3 Oversikt over budsjettforslaget

Programkategori 13.10 Administrasjon m.m.

Innledning

Kommunal- og regionaldepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for den politiske ledelsen og bistå med utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk. Dette skal skje gjennom kunnskapsutvikling og faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling og samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater, samt målrettet formidling av politikk og regelverk. Departementet skal være en profesjonell forvalter av lover, regler og tilskuddsordninger.

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av departementet på kap. 500, post 1 Driftsutgifter og kap. 500, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Videre dekkes utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder under kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag og kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer under Forskningsrådet.

Mål og oppgaver

Hovedmålet for administrasjonen er effektiv ressursforvaltning for å nå målsettingene på departementets forvaltningsområde. Gjennomføring av politikken er nærmere omtalt under programkategoriene 13.50 til 13.80.

De viktigste utfordringene for administrasjonen er fortløpende forbedring av styringssystemene, vedlikehold og utvikling av kompetanse og kunnskap, samt effektiv bruk av de økonomiske ressursene. Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, god internkontroll og bruk av ny teknologi. Det er et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Departementets kompetansestrategi 2008–2012 skal bidra til å vedlikeholde, utnytte og utvikle den enkeltes kompetanse i et langsiktig og helhetlig perspektiv.

Departementet har samordningsansvar på flere områder, særlig innen kommunesektoren og distrikts- og regionalpolitikken. Det er nødvendig med bredt samarbeid med andre departementer og statlige virksomheter for å sikre helhetlig tilnærming og best mulig måloppnåelse.

Kommunikasjon er viktig for å formidle de politiske målene og resultatene. Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for departementet.

Sektoransvar og etatsstyring

Departementet har etatsstyringsansvar for Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Husleietvistutvalget og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Departementet forvalter statens eierinteresser i Kommunalbanken AS.

Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle styringssystemene, inkludert bruk av risikoanalyser og evalueringer, for bedre måloppnåelse og resultatorientering. Arbeid med god økonomistyring og internkontroll skal sikre effektiv drift både av departementet og virksomhetene.

Sektoransvar og ansvar som øverste forvaltningsmyndighet krever langsiktig og framtidsrettet planlegging som tar hensyn til forandringer i sektorpolitikken, samt god innsikt i samspilleffekter med andre sektorers virkemidler. Forvaltningen må innhente og benytte ny kunnskap som kan bidra til politikkutviklingen på ansvarsområdet.

Sikkerhet og beredskap

Departementet har ikke ansvar for kritisk infrastruktur eller områder av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. Departementet har likevel beredskapsfokus på enkelte fagområder:

Innen bygningspolitikken blir beredskapshensyn ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov. Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer scenariobaserte kriseøvelser i forkant, samt monitorering gjennom valgnettene. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig, på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, etter konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn. Krisehåndteringsevne og planverk ble evaluert etter hendelsene 22. juli 2011, og deler av planverket er revidert som følge av dette. Departementet vurderer løpende deltakelse ved de større, sentrale nasjonale øvelsene.

Departementet arbeider videre med etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) i samarbeid med 12 andre departementer og Departementenes servicesenter.

Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i departementets tildelingsbrev til etatene, og er gjenstand for rapportering. Området tas opp på departementets styringsmøter med etatene.

Internasjonalt arbeid

Departementet følger løpende opp internasjonale forpliktelser og deltar på internasjonale samarbeidsarenaer for å ivareta Norges interesser på ansvarsområdet, for eksempel i FN-organisasjonen UN Habitat, det nordiske samarbeidet, Barentssamarbeidet og EUs Interregprogrammer for perioden 2007–2013. Departementet er med i sju EØS-spesialutvalg og representerer Norge i Europarådets komité for lokalt og regionalt demokrati.

Meldinger og proposisjoner 2011–2012

I stortingsperioden 2011–2012 har departementet, utover de faste budsjettproposisjonene, utarbeidet følgende proposisjoner og meldinger:

  • Prop. 49 L (2011–2012) Endringar i kommunelova m.m. (samkommune mv.)

  • Prop. 66 L (2011–2012) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom boligbyggelag og heleide datteraksjeselskaper)

  • Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte (bustøttelova)

  • Prop. 91 L (2011–2012) Endringer i plan- og bygningsloven

  • Prop. 110 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen 2013

  • Prop. 119 L (2011–2012) Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.)

  • Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel

  • Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn

Nærmere omtale av departementets arbeid på fagområdene inngår under programkategoriene 13.50 til 13.80.