Budsjettforslag under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

551

Regional utvikling og nyskaping

2 283 482

2 129 550

2 083 650

-2,2

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

457 336

529 600

564 400

6,6

554

Kompetansesenter for distrikts- utvikling

27 889

27 200

32 000

17,6

Sum kategori 13.50

2 768 707

2 686 350

2 680 050

-0,2

I 2013 reduseres bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk med 6,3 mill. kroner.

Se Mål og rapportering under programkategori 13.50 for nærmere beskrivelse av målene, rapportering på virkemiddelbruken for 2011 og prioriteringer for 2013.

For detaljert beskrivelse av enkeltprogrammer og tilskuddsordninger, se vedlegg 1.2 og 1.3.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

60

Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

1 586 850

1 500 950

1 525 950

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift , kan overføres

696 632

628 600

557 700

Sum kap. 551

2 283 482

2 129 550

2 083 650

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 60 økt med 50 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Felles for kap. 551, postene 60 og 61

Det er felles retningslinjer for bruken av midlene på kap. 551, postene 60 og 61. Midlene overføres i sin helhet til fylkeskommunene som tilskudd uten tilbakebetaling. Det vil si at ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet, uavhengig av hvilket år basisbevilgningen er gitt. Fylkeskommunene prioriterer bruken av midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer. Fylkeskommunene har fullmakt til å fastsette hvilket år et tilsagn skal gis, hvor lenge tilsagnet skal gjelde og til å behandle søknader om forlengelse av tilsagn.

Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere. Videre oppfordres fylkeskommunene til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak. For nærmere beskrivelse av fylkeskommunenes arbeid med prioriterte grupper vises det til omtale under programkategori 13.50. Det vises videre til departementets nettside for omtale av fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling.

Forvaltning

Departementet har desentralisert forvaltningen av midlene til fylkeskommunene. Departementet forventer at fylkeskommunene forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelle andre aktører der dette er hensiktsmessig.

Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene kan i begrenset omfang delegere forvaltningsansvaret til ikke-heleide offentlige selskaper. Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Kommuner og regionråd kan også tildele direkte bedriftsstøtte innenfor EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte.

Fylkeskommunene kan benytte inntil fem pst. av midlene de selv forvalter over kap. 551, postene 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. Det samme gjelder andre som har fått delegert midler fra fylkeskommunen, som for eksempel kommunale og regionale fond, og selskap som ikke er offentlig heleide. Fylkeskommunene skal innenfor fastlagte rammer også dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag som de gir til Innovasjon Norge.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal sikre at midlene forvaltes i tråd med retningslinjene for postene, også i de tilfeller hvor hele eller deler av forvaltningen er delegert til andre aktører. Forvalter skal følge felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert med distrikts- og regionalpolitiske midler. I forbindelse med evalueringen av kommunale og regionale næringsfond (Rambøll 2012), har departementet fått innspill på endringer eller tydeliggjøring av rapporteringskoder. Departementet vil vurdere dette i tilknytning til rapporteringen for 2013.

Fylkeskommunene skal ha system, rutiner og tiltak som skal forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler ved tilskuddsforvaltningen. Dette gjelder også der forvaltningsansvaret er lagt til andre aktører. Fylkeskommunene skal årlig rapportere til departementet om eventuelle merknader fra fylkesrevisjonen til forvaltningen av midlene og om hvordan fylkeskommunene følger opp disse.

PricewaterhouseCoopers AS gikk i 2010 gjennom tilskuddsforvaltningen av midler over kap. 551, postene 60 og 61. * Oppdraget var et ledd i utøvelsen av departementets ansvar for å føre kontroll med at fylkeskommunene forvalter tilskudd på en forsvarlig måte. Et hovedfunn var at svært få fylkeskommuner gjennomfører regelmessige risikovurderinger av forvaltningen. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, vil departementet støtte et nettverk for fylkeskommuner som en del av KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll . Tema er utvikling av veiledningsmateriale og gjennomføring av nettverk for internkontroll på rådmannsnivå.

Rapporteringen fra fylkeskommunene er i stor grad aktivitetsorientert. For 2010 ble det innført et nytt system for resultatrapportering for avsluttede prosjekter. Det er kun prosjekter som har fått tilskudd fra fylkeskommuner som er med i tallgrunnlaget. Måloppnåelse rapporteres som graderte svar på ni indikatorer knyttet til hva prosjektet har bidratt eller vil bidra til. Svarene baseres på prosjekteiers skjønn. En slik brukervurdering kan være nyttig for å sammenlikne ulike prosjekter eller vurdere måloppnåelse over tid. Det kan også være et nyttig verktøy for fylkeskommunene for å vurdere i hvilken grad ulike typer prosjekter bidrar til å nå ønskede mål. Dette kan gi viktig læring og fungere som et grunnlag for fylkeskommunenes prioriteringer. På sikt vil dette også danne grunnlag for en forbedret resultatrapportering.

Det er i alt 582 prosjekter som ble startet og avsluttet i 2010 eller 2011 som har levert rapport. Disse beløper seg til i alt 236 mill. kroner eller 9,8 pst. av alle innrapporterte midler over kap. 551, postene 60 og 61 som er forvaltet av fylkeskommunene. Både antall prosjekter og beløpet disse prosjektene har mottatt forventes å øke de kommende årene, fordi kravet til resultatrapportering ble innført for midler tildelt i 2010 og senere, og fordi prosjekter går over flere år.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Mål

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger, jf. tabell 3.1 Mål for programkategori 13.50.

Tildelingskriterier

Rammene til fylkeskommunene blir fastsatt etter objektive kriterier og skjønnsmessige forhold. Den objektive fordelingen skal ivareta både distriktspolitiske og regionalpolitiske mål. Samlet sett gir fordelingen av midlene en klar distriktsprofil.

Størstedelen av midlene fordeles etter vektet folketall innenfor ulike soner i det distriktspolitiske virkeområdet. I tillegg får fylkeskommuner med få eller ingen kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet midler for å styrke deres muligheter til å drive regionalt utviklingsarbeid. En regionalpolitisk komponent gir alle fylkeskommunene 9 mill. kroner i minstetildeling i 2013.

Fordelingen av de kommunale næringsfondene skjer etter vektet folketall innenfor ulike soner i det distriktspolitiske virkeområdet. Rammen for Interreg IVA, inkludert Program for grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI), for perioden 2007–2013, er fastlagt i samråd med fylkeskommunene og fordelt til deltakerfylkene i de ulike programmene.

Rammene til omstilling fastsettes etter skjønnsmessige forhold, basert på innspill fra fylkeskommunene.

I særskilte situasjoner er omstillingsbehovet så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunene og kommunene gjennom ordinære budsjetter ikke har nødvendige ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. En ekstrainnsats fra staten kan da være nødvendig.

Følgende kriterier skal legges til grunn for når det kan være aktuelt med en statlig ekstrainnsats, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006–2007 ) Kommunal- og regionaldepartementet:

«Reduksjonen i den direkte sysselsettingen i hjørnesteinsbedriften/næringen bør være meget betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 pst. av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller bør det imidlertid vurderes om en kan gå noe lavere på små og isolerte steder.»

Rapport

For 2011 ble det bevilget 1 552,4 mill. kroner på posten. Av totalbeløpet har departementet fordelt 225 mill. kroner til kommunale næringsfond, 71 mill. kroner til Interreg og 61 mill. kroner til omstilling i kommuner og regioner, som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter/næringer. Endelig størrelse og fordeling av midler på tiltak og forvaltere er avhengig av fylkeskommunenes prioritering.

I saldert budsjett 2012 ble bevilgningen redusert til 1 501 mill. kroner. Departementets tildeling til kommunale næringsfond ble videreført med 225 mill. kroner og omstillingsmidler ble økt til 65,5 mill. kroner. Tildelingen til Interreg IVA til grenseregionalt samarbeid ble videreført med 71 mill. kroner. I Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ble det bevilget 50 mill. kroner til omstilling i Meløy kommune. Midlene er lagt til rammen som er tildelt Nordland fylkeskommune. Tabell 3.6 viser fordelingen av bevilgningen på posten i perioden 2010–2012.

Tabell 3.6 Fordelingen av bevilgningen (saldert budsjett og tilleggsbevilgninger) på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene i perioden 2010–2012

(i 1 000 kr)

2010

2011

2012

Østfold

20 820

21 050

21 050

Akershus

17 440

17 440

17 440

Oslo

11 500

11 500

11 500

Hedmark

81 270

84 160

79 330

Oppland

75 560

78 140

73 470

Buskerud

31 080

33 970

32 370

Vestfold

11 500

11 500

11 500

Telemark

61 520

63 490

59 460

Aust-Agder

32 590

34 500

32 960

Vest-Agder

35 180

36 530

34 600

Rogaland

34 220

34 660

32 110

Hordaland

79 140

80 520

73 950

Sogn og Fjordane

98 360

102 160

96 770

Møre og Romsdal

131 250

133 270

125 740

Sør-Trøndelag

85 440

88 500

85 100

Nord-Trøndelag 1

117 940

122 840

106 400

Nordland 2

261 560

267 710

304 440

Troms

178 170

183 970

173 150

Finnmark

134 260

135 940

130 610

Innovasjon Norge 3

44 500

49 000

Totalt

1 498 800

1 586 350

1 550 950

1 I Prop. 29 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjett 2010 under Kommunal- og regionaldepartementet ble det bevilget 10 mill. kroner til oppryddingsarbeid etter statlig gruvedrift i Verran kommune. Ved en inkurie ble ikke midlene utbetalt innen årets slutt og midlene ble dermed trukket tilbake. I Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble det gitt 10 mill. kroner øremerket Verran kommune. Midlene er lagt til rammen som er tildelt Nord-Trøndelag. Midlene erstatter de midlene som ikke ble utbetalt i 2010.

2 I Prop. 111 S (2011–212) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ble det gitt 50 mill. kroner til omstillingsarbeid i Meløy kommune.

3 Midler til å dekke gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge som finansieres over kap. 551, post 60 overføres direkte til Innovasjon Norge. I Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble tildelingen økt fra 20 mill. kroner til 44,5 mill. kroner.

Figur 3.6 Fordeling av fylkeskommunenes midler1 på kap. 551, post 60 etter forvalter i 2007–2012

Figur 3.6 Fordeling av fylkeskommunenes midler 1 på kap. 551, post 60 etter forvalter i 2007–2012

1 Beløpene avviker fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2007–2011 viser fylkeskommunenes endelige årlige fordeling på forvaltere, inkludert Opplands andel av kap. 551, post 60 som inngikk i forsøket Fritt fram på kap. 551, post 64. Tallene for 2012 er den planlagte fordeling og kan avvike fra endelig fordeling. For 2012 er administrasjons- og gjennomføringskostnader til Innovasjon Norge ikke inkludert. Omstillingsmidler for 2012 er foreløpig plassert på fylkeskommunene.

Figur 3.6 viser en oversikt over midler fylkeskommunene forvalter selv og midler der fylkeskommunene har delegert forvaltningen til ulike forvaltere, under Regjeringen Stoltenberg II.

Fylkeskommunene forvaltet i 2011 til sammen 709 mill. kroner, inklusiv 76 mill. kroner til Interreg. Andelen av total ramme som er delegert til kommuner og regionråd gjennom kommunale og regionale næringsfond har økt siden 2007. I 2011 tildelte fylkeskommunene 235 mill. kroner til kommunale og regionale næringsfond, 10 mill. kroner mer enn departementet satte av til ordningen.

Andelen midler delegert til Innovasjon Norge er gradvis redusert siden 2007. Innovasjon Norge bruker midlene primært til distriktsutviklingstilskudd, etablererstipend og distriktsrettede risikolån.

I 2011 ble det gitt tilsagn om 1 633,9 mill. kroner. Beløpet avviker fra den rammen som ble tildelt fylkeskommunene fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene i 2011 vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Departementet har vurdert rapporteringen for 2011 for kommunale og regionale næringsfond som på nivå med fjorårets, og den er fremdeles ikke tilfredsstillende. Departementet mangler rapportering for om lag 7 pst. av tildelte midler til kommunale og regionale næringsfond. Kommuner og regionråd som forvalter midler på vegne av fylkeskommunene, vil ikke få utbetalt nye midler av fylkeskommunene i 2012 før rapporteringen for 2011 er kontrollert og gjennomgått.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 526 mill. kroner. Dette er en økning på 25 mill. kroner (1,7 pst.) fra 2012. Bevilgningen inkluderer en tildeling som skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innovasjon Norge som finansieres på kap. 551, post 60, på linje med finansieringen av gjennomføringskostnader ved programmer på kap. 552, post 72. Midler til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader på kap. 551, post 60 overføres direkte fra departementet til Innovasjon Norge etter fullmakt fra fylkeskommunene. For å kunne fordele rammen på kap. 551, post 60 til fylkeskommunene har departementet, inntil endelig beløp er avklart, benyttet beløpet 49 mill. kroner.

Tildelingen til kommunale næringsfond foreslås videreført på samme nivå som i 2012 med 225 mill. kroner. Midlene skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting. Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at midlene i sin helhet tildeles kommuner og regionråd. Bevilgningen må ses i sammenheng med satsingene Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) og Innovasjon Norges arbeid med å styrke kommunenes veiledning rettet mot etablerere.

Bevilgningen inkluderer også en tildeling på 71 mill. kroner til Interreg IVA.

Departementet fastsetter rammene til omstilling etter skjønnsmessige forhold, basert på innspill fra fylkeskommunene.

Det foreslås en ordning for styrking av utviklingskapasitet og kompetanse for lokalt utviklingsarbeid i kommunene. Målgruppen er kommuner med mindre enn 2000 innbyggere som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone III og IV. Det gjennomføres et femårig utviklingsprogram i utvalgte kommuner innenfor en årlig ramme på 15 mill. kroner. Fylkeskommunene forvalter ordningen i samarbeid med Distriktssenteret.

Videre foreslås det 10 mill. kroner for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene og bidra til nettverksbygging, økt kompetanse og innovasjon i fjellområdene. Innretningen på ordningen avklares nærmere i dialog med berørte fylkeskommuner og nasjonale aktører. Det legges opp til en satsing over fem år.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift , kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til å nå de samme målene som for kap. 551, post 60. Det legges vekt på utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004.

Tildelingskriterier

Den fylkesvise fordelingen av kompensasjonsmidlene tar utgangspunkt i avgiftsøkningen for privat sektor. Beregningsgrunnlaget for differensiert arbeidsgiveravgift ble i 2007 endret fra å følge arbeidstakers bostedsadresse til å følge virksomhetens adresse. Dette gir et restbeløp som fordeles til fylkeskommunene med kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet etter de samme objektive kriteriene som for kap. 551, post 60. Restbeløpet skal benyttes til bredbåndsutbygging i områder uten full bredbåndsdekning, eller uten tilstrekkelig kapasitet, og som ellers ikke vil bli utbygd av kommersielle aktører. Etter avtale med departementet kan det også gis støtte til andre infrastruktur- og næringstiltak, herunder mobildekning.

Rapport

Totalrammen til nye tiltak i 2011 var på 696,3 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kom til utbetaling i 2012. Restbeløpet i 2011 var 128,8 mill. kroner. Tabell 3.7 viser fordelingen mellom kompensasjonsmidler og restbeløpet.

Bevilgningen til nye tiltak i 2012 var på 628,6 mill. kroner, inkludert en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner som først kommer til utbetaling i 2013. Av disse utgjorde restbeløpet 123,6 mill. kroner.

Tabell 3.7 Fordelingen av bevilgningen på kap. 551, post 61 til fylkeskommunene i perioden 2010–2012

           

(i 1 000 kr)

2010

2011

2012

Kompensasjon

Restbeløp

Kompensasjon

Restbeløp

Kompensasjon

Restbeløp

Østfold

400

400

420

Hedmark

11 300

5 800

9 500

6 900

10 280

6 580

Oppland

3 900

5 800

3 700

6 900

4 540

6 590

Buskerud

2 600

2 200

1 800

2 600

2 040

2 530

Telemark

3 500

5 000

3 200

5 900

3 070

5 680

Aust-Agder

2 500

2 000

2 200

2 400

2 320

2 310

Vest-Agder

3 300

2 400

3 300

2 900

3 400

2 750

Rogaland

11 700

2 200

13 400

2 600

16 270

2 470

Hordaland

48 300

5 900

49 400

7 000

46 920

6 730

Sogn og Fjordane

36 100

7 100

38 300

8 400

38 130

8 090

Møre og Romsdal

77 400

10 000

81 600

11 900

83 370

11 380

Sør-Trøndelag

13 200

6 300

11 800

7 500

12 320

7 220

Nord-Trøndelag

1 300

8 000

700

9 400

880

9 010

Nordland

147 600

21 900

145 900

25 900

114 360

24 910

Troms

203 100

13 900

202 900

16 600

167 150

15 860

Finnmark

9 700

11 500

11 020

Kommunal- og regionaldepartementet

693

Totalt

565 800

109 293

567 700

128 800

505 050

123 550

Kompensasjonsbeløpet til Nordland og Troms ble redusert i 2012 og medførte en reduksjon i bevilgningen på 67,7 mill. kroner i forhold til 2011. I Nordland og Troms er det kun kommunene Bodø og Tromsø som har fått gjeninnført ordningen med en høyere sats enn før 2004. Departementet har lagt som føring at Nordland og Troms fylkeskommuner i større grad bruker midler på tiltak utenfor byene Bodø og Tromsø. I 2010 brukte Nordland og Troms henholdsvis 75 og 30 pst. av rammen på tiltak utenfor kommunene Bodø og Tromsø. Tilsvarende tall for 2011 var 33 pst. for Nordland og 56 pst. for Troms. Den store økningen i 2011 på bruk av midlene i Bodø i forhold til 2010, skyldes store tilskudd til prosjektene Byen og havna og nytt kulturhus. Bodø og Tromsøs andel av det respektive fylkets befolkning er henholdsvis 20 og 44 pst. per 1. januar 2012.

Restbeløpet har fra 2007 blitt prioritert til økt bredbåndsdekning. Andre infrastruktur- og næringstiltak har også blitt støttet etter godkjenning fra departementet. Agder-fylkene, Sogn og Fjordane, Hordaland og Nord-Trøndelag har fått godkjenning til å bruke av restbeløpet til å utbedre mobildekningen i fylkene. Nord-Trøndelag har også fått godkjenning til å bruke av restbeløpet for å legge trekkrør for fiber i forbindelse med pågående veiprosjekter.

Figur 3.7 Fordeling av fylkenes midler1 på kap. 551, post 61 etter forvalter i 2007–2012

Figur 3.7 Fordeling av fylkenes midler 1 på kap. 551, post 61 etter forvalter i 2007–2012

1 Beløpene kan avvike fra bevilgningstallene fordi fylkeskommunene kan disponere bevilgningen over flere år. Tallene for 2007–2011 viser fylkenes endelige fordeling til forvalterne. Tallene for 2012 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling.

Figur 3.7 gir en oversikt over fylkeskommunenes delegering av midler til ulike forvaltere på kap. 551, post 61. I 2011 forvaltet fylkeskommunene og andre forvaltere henholdsvis 489 mill. kroner og 230 mill. kroner, totalt 719 mill. kroner.

Det ble i 2011 gitt tilsagn om 979,8 mill. kroner. Beløpet avviker fra fylkeskommunenes fordeling av midler i 2011 da forvalterne kan disponere midlene over flere år. Det ble brukt 160,2 mill. kroner av dette til bredbåndsutbygging, mobil og IKT. For nærmere omtale av og rapportering på bruken av midlene vises det til vedlegg 1.2 og fylkesrapporteringen på departementets hjemmeside.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 557,7 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 70,9 mill. kroner (11,3 pst.) fra 2012. Bevilgningen inkluderer midler til å dekke tilsagnsfullmakter på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2012, men som først kommer til utbetaling i 2013. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Disse midlene kommer først til utbetaling i 2014. Departementet disponerer derfor 557,7 mill. kroner til nye tilsagn i 2013. Posten er underlagt et system med tilsagnsfullmakter. For forklaring av budsjetteringssystemet, se boks 3.5 under programkategori 13.80.

I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift, reduseres bevilgningen til Nordland og Troms fylkeskommuner i 2013. Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet, basert på lønns- og trekkoppgaver og opplysninger fra bedrifts- og foretaksregisteret.

Departementet legger til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i stor grad bruker midlene på tiltak i distriktene i Bodø og Tromsø samt i andre kommuner i fylkene.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

21

Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. , kan overføres

13 264

15 500

14 200

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling , kan overføres

415

30 000

30 000

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling , kan overføres

443 657

484 100

520 200

Sum kap. 552

457 336

529 600

564 400

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 72 redusert med kr 500 000, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Mål

Målet med bevilgningen er å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Det er også et mål å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Rapport

For 2011 ble det bevilget 13 mill. kroner. I tillegg ble det i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 gitt en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner grunnet større behov for evalueringer og utvikling av ny kunnskap i forbindelse med ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Det ble gjennomført utredninger til bruk i NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet . Det ble også gjennomført flere utredninger om virkemiddelforvaltningen, blant annet med sikte på å forbedre resultatrapporteringen.

For 2012 ble det bevilget 15,5 mill. kroner. Deler av midlene har blitt brukt til administrasjonskostnader til MERKUR-programmet og investeringsstøtten rettet mot utkantbutikker (4 mill. kroner), samt forbedring og videreutvikling av forvaltningssystemet for virkemidlene på 13.50 (om lag 2 mill. kroner). Midlene har også gått til oppdatering av befolknings- og flyttestatistikk og temautredninger som regional analyse av vare- og tjenesteeksport, innovasjonskrav i virkemiddelbruken og analyse av innvandrernes bosettings- og flyttemønster. Andre utredninger har vært oppfølging av NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet , blant annet knyttet til regionale arbeidsmarkeder og regionforstørring, resultater av bredbåndtilskuddene, universitetenes og høyskolenes betydning for regionale arbeidsmarkeder og statlige virksomheters rekruttering av arbeidskraft fra regionale arbeidsmarkeder. Aktiviteter innenfor Gründerrådet har også vært finansiert over posten.

For oversikt over prosjekter som ble finansiert i 2011 og 2012, se vedlegg 1.4.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 14,2 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 1,3 mill. kroner (8,4 pst.). Reduksjonen er i hovedsak grunnet et mindre behov for utredninger etter den kommende framleggelsen av stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken i 2013. Posten er videre redusert med kr 250 000 for å øke rammen til DEMOSREG på kap. 500, post 50 fra 2013.

Fra 2013 finansieres kostnader ved informasjon om Interreg på internett (interreg.no) på kap. 552, post 21. Tidligere ble dette finansiert på kap. 552, post 72.

For 2013 vurderes oppstart av utredninger knyttet til følgende tema:

  • revisjon av de geografiske virkeområdene for differensiert arbeidsgiveravgift og bedriftsstøtte

  • statistikkproduksjon knyttet til de kommende forhandlingene med ESA om regionalstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift

  • mulige utredninger i forbindelse med ferdigstillelsen og behandlingen av den kommende stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk

  • forarbeider i forbindelse med ny programperiode for 10–12 Interreg-programmer med norsk deltakelse

  • nettverk for fylkeskommuner under KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll (se nærmere omtale under kap. 551, post 60)

  • utnytte nye datakilder til å fornye analysen av regional utvikling

  • evaluering av forsøk med gratisferjer

  • vurdering knyttet til Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker

I tillegg skal posten dekke kjøp av tjenester fra Mentor AS for forvaltning av MERKUR-programmet, rapporteringssystemet for midlene på programkategori 13.50 overført til fylkeskommuner og kommuner, statistiske analyser av regionale utviklingstrekk og kjøp av informasjonstjenester. Videre kan bevilgningen nyttes til kjøp av forvaltningstjenester som sekretariatsbistand, forvaltning av tilskuddsordninger, medlemskapsutgifter og utgifter til nasjonal ekspert i EU-kommisjonen.

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Mål

Målet med ordningen er å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Dette skal oppnås gjennom følgende resultatmål:

  • Flere kommuner skal bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn.

  • Initiativ fra innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner skal være godt integrert i lokalt utviklingsarbeid.

  • Fylkeskommunene skal få bedre kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling.

  • Fylkeskommunene skal ha oversikt over aktuelle utviklingsprogram, og samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold slik at bruken av virkemidler til lokale utviklingstiltak blir mer effektiv.

Forvaltning

Midler tildeles fylkeskommunene etter søknad til departementet. Fylkeskommunene er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene og utarbeider langsiktige strategier og årlige budsjetter for bruk av midlene. Planlegging, konkretisering og iverksetting av tiltak skjer i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Innsatsen tar utgangspunkt i utfordringene i det enkelte fylke, og skal bygge videre på etablerte strategier i de enkelte regioner og kommuner.

Tildelingskriterier

I tildeling av midler vil tiltak innen følgende områder bli vektlagt:

  • utvikling av samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner for å utvikle felles plangrunnlag, kommuneplanens samfunnsdel i kommunene eller annen regional/lokal utviklingsplanlegging

  • utvikling av arbeidsformer for mobilisering av innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunene

  • utvikling av arbeidsformer og metodikk for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner

  • utvikling av arbeidsformer og metodikk mellom kommuner (partnerskapsavtaler, regionråd, interkommunalt samarbeid osv.)

  • utvikling og bruk av konkrete verktøy for å drive prosesser og gjennomføre utviklingstiltak i kommunene

Midlene kan brukes til frikjøp av stillingsressurser både i fylkeskommuner og kommuner, til samlinger, utviklingsverksteder og nettverksarbeid med fylkeskommunene og kommuner eller regionråd. Midlene skal ikke brukes til fysiske investeringer eller til faste driftskostnader i andre virksomheter eller organisasjoner.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal rapportere årlig gjennom rapporteringssystemet for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Det er igangsatt en følgeevaluering som gjennomføres av Telemarksforskning og Arbeidsforskningsinstituttet. Evalueringen avsluttes i 2014.

Rapport

For 2012 er det etter søknad fra fylkeskommunene tildelt 30,5 mill. kroner til utviklingstiltak i fylker og kommuner. Utviklingsmidlene for 2012 er brukt til å styrke fylkeskommunenes og kommunenes samarbeid om tiltak. Et eksempel er Hordaland fylkeskommune, der en styrker kommunenes kompetanse i samfunnsentreprenørskap, etablererveiledning i næringsutvikling og samordner virkemidler til kommunene enda bedre. Et annet eksempel er Møre og Romsdal fylkeskommune, som skal videreutvikle Molde og Kristiansund sine roller som motor for det regionale og lokale utviklingsarbeidet til omliggende kommuner, og der en følger opp utviklingsprosjekt i kommunene faglig. Gjennom en ordning skal kommunene kunne søke om tilskudd til eget arbeid med å utvikle attraktive lokalsamfunn. Et utviklingstiltak har også vært å utvikle mer langsiktige og systematiske arbeidsformer for å utvikle attraktive kommuner og regioner, for eksempel gjennom å bygge opp plankompetanse og videreutvikle kommuneplanen som utviklingsverktøy i elleve av landets fylkeskommuner. Midlene er også brukt til å styrke kommunenes utviklingskompetanse gjennom samlinger, kurs og videreutdanning i samarbeid med høyskoler, universitet og andre aktører i de fleste av landets fylkeskommuner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner i 2013.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Mål

Bevilgningen benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling.

Tildelingskriterier og forvaltning

Bevilgningen omfatter mange ulike tilskuddsordninger, programmer og enkelttilskudd. Disse blir forvaltet av ulike aktører. Det er utarbeidet egne overordnede retningslinjer for posten, men for en del tilskuddsordninger og programmer er det i tillegg utarbeidet nærmere retningslinjer. Nærmere tildelingskriterier inngår i disse. Nedenfor gis en omtale av generelle føringer for tildelingen av tilskudd og forvaltning for noen utvalgte programmer. Utvidet omtale av tiltak finansiert på posten finnes i vedlegg 1.3.

Generelle føringer

Midlene benyttes på områder der det er hensiktsmessig og kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger for regional utvikling. Det skal legges vekt på tiltakenes regionale forankring og forventede betydning for lokal og regional næringsutvikling. Bevilgningen skal i hovedsak benyttes til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak. Midler til departementets tiltak innenfor regjeringens nordområdestrategi finansieres over denne posten. Ved tildeling av midler fra kap. 552, post 72 skal kvinner, unge og innvandrere prioriteres.

Forvaltning

Departementet har delegert forvaltningen av hoveddelen av midlene til de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Virkemiddelaktørene forvalter ulike programmer og tilskuddsordninger, og har ansvar for at midlene forvaltes i tråd med retningslinjene for posten. Virkemiddelaktørene skal gi nærmere tildelingskriterier og retningslinjer for de ulike programmene og tilskuddsordningene som virkemiddelaktørene forvalter. Virkemiddelaktørene skal sette måltall for kvinneandelen ved gjennomføring av sine programmer og tiltak. For Innovasjon Norge innebærer dette et mål om at 40 pst. av de direkte bedriftsrettede midlene skal gå til kvinner innen 2013. SIVA og Forskningsrådet har egne måltall for kvinneandel innenfor sine programmer. Administrasjons- og gjennomføringskostnader som påløper ved selve forvaltningen av en ordning (tjenester/tiltak/program) dekkes innenfor ordningens rammer. Virkemiddelaktørene skal årlig rapportere hvor stor andel av bevilgningen som er brukt til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader. For nærmere omtale av aktørenes roller, se omtale av Ansvar og arbeidsoppgaver under programkategori 13.50. Midlene til virkemiddelaktørene overføres i sin helhet, og ubenyttet ramme kan omdisponeres til andre tiltak innenfor det samme formålet uavhengig av hvilket år rammen er gitt.

Departementet har delegert forvaltningen av MERKUR-programmet til Mentor AS. Dette omfatter investerings- og utviklingsstøtten for utkantbutikkene og investeringsstøtte for å styrke drivstofftilgangen i distriktene.

Forvaltningen av Verdiskapingsprogram for naturarven er delegert til Direktoratet for naturforvaltning. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet finansierer programmet.

Bolyst er en søknadsbasert tilskuddsordning som departementet forvalter i samarbeid med fylkeskommunene. Se nærmere omtale av mål og målgrupper for ordningen i vedlegg 1.3. Det viktigste tildelingskriteriet er distriktspolitisk relevans, kvalitet på prosjektet, herunder god forankring og gjennomføringsevne. I tillegg blir det vurdert hvorvidt prosjektet er nytenkende og har overføringsverdi. I vurderingen av de innkomne søknadene skal det også tas hensyn til kommuner med særlige distriktspolitiske utfordringer. Fylkeskommunene har en viktig rolle i oppfølgingen av prosjektene, mens Distriktssenteret har en sentral rolle i kompetansebygging og erfaringsformidling. Innenfor Bolyst kan departementet tildele direkte bedriftsstøtte innenfor EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte. Nærmere prioriteringer og krav for tilskuddsordningen Bolyst framgår i kunngjøringsteksten. Departementet foreslår å videreføre Bolyst i 2013.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker forvaltes av departementet. Programmet var nytt i 2012. Se nærmere omtale av mål og målgrupper for ordningen i vedlegg 1.3. Lokale og regionale parker er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Departementet har utarbeidet egne retningslinjer for tilskuddsordningen. Midlene ble lyst ut i september 2012. I budsjettet for 2012 ble det lagt til grunn at kun parker med godkjent parkstatus kan få støtte. For å få med også dem som har planer om å etablere park kreves det likevel ikke godkjent parkstatus. Departementet skiller mellom tilskuddsordningen som departementet har ansvar for og et system for godkjenning av parker som organisasjonen Norske Parker har ansvar for. Det legges ikke opp til å notifisere ordningen. Ordningen foreslås videreført i 2013.

Bevilgningen inkluderer også midler til Interregs transnasjonale og interregionale programmer Interreg IVB og IVC.

Oppfølging og kontroll

Departementet og virkemiddelaktørene skal følge felles rapporteringskrav som gjelder for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske midlene. For alle avsluttede prosjekter under tilskuddsordninger i regi av departementet skal det på sikt også rapporteres på de samme indikatorene for resultater som på kap. 551, postene 60 og 61.

Departementet følger opp SIVA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Mentor AS og Distriktssenteret gjennom egne oppdragsbrev ved tildeling av midler, rapportering og styringsmøter. En del resultater vil først kunne måles flere år etter at programmet eller tiltaket er gjennomført. Virkemiddelaktørene vurderer derfor resultater av midlene i enkeltprogrammer gjennom egne undersøkelser eller evalueringer. Departementet gjennomfører evalueringer av egne tilskuddsordninger. For omtale av evalueringer og undersøkelser som er gjort i 2011, se omtale under Mål og rapportering under programkategori 13.50.

Distriktssenteret har en viktig rolle i oppfølgingen av både tilskuddsordningen Bolyst og Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Distriktssenteret innhenter erfaringer og resultater og formidler disse gjennom sin kunnskapsbase. Sammen med midtveis- og sluttrapportering fra pilotene vil dette utgjøre evalueringen av Bolyst. Det gjennomføres en egen evaluering av Verdiskapingsprogram for naturarven.

Rapport

For 2011 ble det bevilget 459,8 mill. kroner på posten. Virkemiddelaktørene forvalter den største andelen av midlene på posten. Bevilgningen ble blant annet benyttet til en styrking av Næringshageprogrammet og Bolyst. I tillegg ble Næringshageprogrammet ytterligere styrket med 10 mill. kroner gjennom omdisponeringer innenfor posten, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 . Videre økte bevilgningen til Bedriftsnettverk, Ung gründer og Ungt Entreprenørskap. Midler til nordområdetiltak (50 mill. kroner) i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap som tidligere ble finansiert på kap. 551, post 71, ble fra 2011 finansiert på kap. 552, post 72.

I saldert budsjett 2012 ble bevilgningen på posten økt til 484 mill. kroner. Økningen bidro blant annet til ytterligere styrking av Næringshageprogrammet og det ble opprettet en ny investeringsstøtte til drivstoffanlegg. Videre ble Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker etablert. Bevilgningene til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord, samt Ungt Entreprenørskap ble økt. Statens pris for attraktiv stad på kr 250 000 ble etablert i 2012, og prisen ble i dette året tildelt Ulstein kommune. Nasjonalt program for leverandørutvikling ble tildelt kr 250 000.

Figur 3.8 viser fordelingen av bevilgningen på kap. 552, post 72 siden 2007, fordelt på forvalter.

Figur 3.8 Fordeling av midler1 på kap. 552, post 72 etter forvalter 2007–2012

Figur 3.8 Fordeling av midler 1 på kap. 552, post 72 etter forvalter 2007–2012

1 Rammene inkluderer ubenyttede midler overført mellom år. Det ble overført 3,5 mill. kroner fra 2009 til 2010, og 9,5 mill. kroner fra 2010 til 2011. Kr 500 000 ble omdisponert fra posten til kap. 554, post 1 i St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 . Fra 2011 til 2012 ble det overført 1,8 mill. kroner. Tallene for 2012 er planlagt fordeling og kan avvike fra endelig fordeling.

Det ble i 2011 gitt tilsagn om 442,2 mill. kroner på posten. Nedenfor er en oversikt over tiltak i 2011 og 2012 fordelt på forvalter etter rapporterte gitte tilsagn i 2011 og tildelt ramme i 2012 (inklusive ubenyttede midler overført fra 2011). Størrelsen på gitte tilsagn kan avvike fra bevilgningstallene for 2011, da midlene kan disponeres over flere år. En kort beskrivelse av de ulike tiltakene finnes i vedlegg 1.3.

  • Innovasjon Norge (137,5 mill. kroner i 2011, 157,8 mill. kroner i 2012): NCE, Arena, Ung gründer (inkl. mentorordning for unge), Regional omstilling, Kvinner i næringslivet, Bedriftsnettverk, Reiseliv i Nord, Designprogrammet, HøyVekst, økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), Kultur og opplevelser, Kompetanseprogrammet, NyVekst, samt analyse, evaluering og profilering

  • Forskningsrådet (75,2 mill. kroner i 2011, 75,2 mill. kroner i 2012): VRI, Forskningsløft i nord og regionale representanter

  • SIVA (82,8 mill. kroner i 2011, 83,3 mill. kroner i 2012): Næringshageprogrammet, FoU-inkubatorprogrammet, Industri-inkubatorprogrammet, Kvinnovasjon, Regionalisering og nettverk, Kultur og næring og Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer

  • Kommunal- og regionaldepartementet (56,6 mill. kroner i 2011, 59,5 mill. kroner i 2012): Bolyst, Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker, prøveprosjekt med gratisferjer, prøveprosjekt med førerkortopplæring, Inn på tunet-løftet, Regionale senter for likestilling og mangfold, Grensetjänsten Morokulien, Statens pris for attraktiv stad, Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO, videre-/ etterutdanningstilbudet Samplan og nettverksarbeid og seminarer (tilskudd til Dyrøyseminaret og Vågåseminaret)

  • Direktoratet for naturforvaltning (10 mill. kroner i 2011, 10 mill. kroner i 2012): Verdiskapingsprogram for naturarven

  • Interreg, tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og samarbeid i nærområdene (37,2 mill. kroner i 2011, 39,4 mill. kroner i 2012): Interreg-programmene (Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi, Interreg IVC, ESPON, URBACT II, Interact), Østersjøkonferansen, nasjonal Interreg-konferanse, interreg.no, driftstilskudd til Barentssekretariatet (herunder arbeid i sekretariatet med videreføring av resultater oppnådd gjennom Nordlige Maritime Korridor/StratMoS), Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), Komiteen for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) og bidrag til OECD Leed

  • Mentor AS (22,7 mill. kroner i 2011, 43,2 mill. kroner i 2012): Utviklings- og investeringsstøtte til distriktsbutikker, MERKUR-programmet (inkludert utvidet tilbud vedrørende drivstofftilgang)

  • Andre (12 mill. kroner i 2011, 13 mill. kroner i 2012): Ungt Entreprenørskap og Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 520,2 mill. kroner. Dette er en økning på 36,1 mill. kroner (7,5 pst.) fra 2012. Midler til Grensetjänsten Morokulien på kr 250 000 foreslås flyttet til Arbeidsdepartementets budsjett fra 2013. Under gis en omtale av større endringer i 2013. Departementet understreker at det kan gjøres mindre justeringer av rammer til enkelttiltak innenfor bevilgningene til virkemiddelaktørene ved utsendelse av oppdragsbrevene.

Det forslås 5 mill. kroner til utvikling, og mulig oppstart av programmet Norsk næringsliv i bioøkonomien, i regi av Innovasjon Norge. I tillegg kan Innovasjon Norge styrke satsingen ved å benytte overførte midler fra tidligere år. Satsingen omfatter utvikling av ny teknologi, ny kunnskap, kommersiell kompetanse og nettverk samt noe risikoavlastning. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri.

Flere av Gründerrådets forslag under informasjon og rådgiving vil bli fulgt opp overfor virkemiddelaktørene, deriblant forslagene knyttet til saksbehandlingstid, kompetansebygging, holdninger m.v. Departementet foreslår i tillegg at det settes av 10 mill. kroner til forbedring av informasjon og økt servicenivå til gründere på internett. Innovasjon Norge får i oppdrag å utvikle en ny nettbasert interaktiv tjeneste, i nært samarbeid med målgruppen. Tjenesten skal omfatte både Innovasjon Norges egne ordninger og annen informasjon som er nyttig for en gründer både før, under og etter etableringen av en ny virksomhet. Målet er at det skal bli lettere å finne fram, og at gründere skal få raskere svar på spørsmål. Innovasjon Norge får ansvaret for å sikre en egnet rolledeling med Altinn.no, kommunenes førstelinjetjeneste og andre relevante aktører.

Departementet foreslår 20 mill. kroner til å styrke den langsiktige innsatsen rettet mot utvikling av næringsrelevant utdanning. Det vil styrke kunnskapsinstitusjonenes evne til å levere kompetent arbeidskraft tilpasset det regionale næringslivets behov. Det blir stilt krav om dialog og samarbeid med næringslivet og relevante fagmiljø. Innsatsen vil blant annet være et supplement til innsats gjennom samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og offentlig støttede næringsklynger. Innovasjon Norge skal ha hovedansvaret for tiltaket, i nært samarbeid med Forskningsrådet, SIVA, fylkeskommunene og andre relevante aktører.

Det foreslås 7,5 mill. kroner til et utviklingsprogram for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft. Gjennom programmet skal byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial identifiseres, som grunnlag for å peke ut strategier og tiltak tilpasset den enkelte region. Programmet skal utvikles i samarbeid med de aktuelle byene, omegnskommunene, fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

En konkretisering av de nye tiltakene vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen.

Departementet foreslår følgende fordeling etter forvalter og tiltak. Endringer er gitt i forhold til saldert budsjett 2012:

  • Innovasjon Norge (183,8 mill. kroner): Midlene går til en videreføring av NCE, Arena, Ung gründer (inkl. mentorordning for unge), Regional omstilling, Bedriftsnettverk, Designprogrammet, HøyVekst, Kultur og opplevelser, Førstelinje for utvikling av næringslivet i kommunene (FUNK), pilotprosjekter rettet mot innvandrere, analyser, evalueringer og profilering og Kompetanseprogrammet. Tildelingen til Kvinner i næringslivet reduseres med 4 mill. kroner til 6 mill. kroner. Tiltaket økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord avsluttes som eget tiltak. Innovasjon Norge skal innenfor sine rammer fortsatt arbeide særskilt for unge entreprenører i nord og rapportere på dette. I tillegg tildeles 5 mill. kroner til det nye tiltaket Norsk næringsliv i bioøkonomien, og 10 mill. kroner gis til utviklingen av en ny nettbasert interaktiv gründertjeneste. Det foreslås 20 mill. kroner til innsatsen rettet mot utvikling av næringsrelevant utdanning.

  • Forskningsrådet (84,2 mill. kroner): VRI økes med 5,2 mill. kroner til 44,2 mill. kroner. I dette forslaget inngår også midlene til regionale representanter. Tiltaket Forskningsløft i nord økes med 5 mill. kroner til 40 mill. kroner.

  • SIVA (87 mill. kroner): Inkubasjon økes med 5,7 mill. kroner til 35 mill. kroner. Næringshageprogrammet økes med 3 mill. kroner til 43 mill kroner. Tiltaket Regionalisering og nettverk videreføres. Tiltaket Kvinnovasjon reduseres med 5 mill. kroner til 6 mill. kroner.

  • Kommunal- og regionaldepartementet (53,9 mill. kroner): Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker videreføres med 10 mill. kroner. Statens pris for attraktiv stad på kr 250 000 er etablert, og skal også deles ut i 2013. Departementet gir tilskudd på kr 250 000 til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO). Nettverk for fylkeskommunene under KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll gis støtte på kr 680 000. Øvrige midler går til en videreføring av prøveprosjekt med førerkortopplæring, videre-/etterutdanningstilbudet Samplan (KS) på kr 350 000 og tilskudd til Vågåseminaret (Vågå kommune) på inntil kr 500 000. Prøveprosjekt med gratisferjer for ferjesambandene Daløy–Haldorsneset (Sogn og Fjordane fylkeskommune) og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy (Troms fylkeskommune) reduseres til kr 700 000, og avsluttes i april 2013. Bevilgningen til Bolyst reduseres med 7 mill. kroner til 35 mill. kroner i 2013. Det gis ikke tilskudd til Inn på tunet-løftet i 2013, ettersom 2012 var siste året i satsingen.

  • Mentor AS (41,7 mill. kroner): MERKUR-programmet og investerings- og utviklingsstøtten til dagligvarebutikker videreføres. Bevilgningen til støtte til drivstoffanlegg reduseres med 1,5 mill. kroner til 17,7 mill. kroner.

  • Direktoratet for naturforvaltning (10 mill. kroner): Verdiskapingsprogram for naturarven videreføres.

  • Interreg og tilrettelegging for internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og samarbeid i nærområdene (39,1 mill. kroner): Hoveddelen av midlene går til en videreføring av Interreg-programmene Østersjøen, Nordsjøen, Nordlig Periferi, Interreg IVC, ESPON, URBACT II og Interact, inkludert nasjonale kontaktpunkter for disse. Kontingenten til Komiteen for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) på 30 000 EUR, driftstilskuddet på kr 550 000 til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED Programme på kr 250 000, videreføres. Videre økes driftstilskuddet til Barentssekretariatet fra 2,8 mill. kroner til 3 mill. kroner, tilskuddet inkluderer arbeid i sekretariatet med videreføring av resultater oppnådd gjennom Nordlige Maritime Korridor /StratMoS. Fra 2013 finansieres kostnader ved informasjon om Interreg på internett (interreg.no) på kap. 552, post 21.

  • Andre (20,5 mill. kroner): Tilskuddet til Ungt Entreprenørskap videreføres med 12 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge videreføres med 1 mill. kroner. 7,5 mill. kroner foreslås til utviklingen av et program for små og mellomstore byer som regional utviklingskraft.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

27 889

27 200

32 000

Sum kap. 554

27 889

27 200

32 000

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er en støttespiller og kunnskapsbase for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Distriktssenteret bidrar aktivt til kompetansebygging om distriktsutfordringer og er et landsdekkende kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor myndigheter og ildsjeler. Distriktssenteret skal:

  • innhente og formidle kunnskap fra prosjekter for utvikling av attraktive lokalsamfunn

  • inspirere lokale utviklingsaktører gjennom å innhente, sammenstille og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap

  • være en premissleverandør for utvikling av distrikts- og regionalpolitikken

  • samhandle med aktører innenfor distrikts- og regional utvikling

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn og øvrige driftsutgifter. Deler av bevilgningen skal bidra til å utvikle ny kunnskap, kompetanseoppbygging og til å gjennomføre informasjonstiltak.

Rapport

I saldert budsjett for 2011 ble det bevilget 26,7 mill. kroner til drift av senteret.

Distriktssenteret gjennomførte Omdømmeskolen høsten 2011 og vinteren 2012. Langsiktige effekter av Omdømmeskolens kull for 2008 og 2010 blir evaluert i 2012 og sluttrapporten skal leveres våren 2013.

Distriktssenterets nettside er det sentrale verktøyet for faktaopplysninger, resultater fra prosjekter i lokalsamfunnene og relevante utredninger. Som et ledd i kunnskapsutviklingen fikk Distriktssenteret gjennomført en rekke utredninger i 2011. Noen eksempler er:

  • langtidseffekter av nasjonale utviklingsprogram

  • regionale aktører sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet

  • hva avgjør om innvandrere blir boende i norske distriktskommuner?

  • kjennetegn ved suksessrike distriktskommuner

  • bosettingsvirkninger av regionale traineeordninger

  • kommunenes rolle i reisemålsutvikling og Kartlegging av interkommunalt plansamarbeid i Norge

Fullstendig oversikt over bestilte utredninger ligger på senterets hjemmeside (distriktssenteret.no). Noen av utredningene er gjennomført i samarbeid med aktører som Innovasjon Norge, Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Distriktssenteret formidler faktaopplysninger om alle bolystprosjektene som ble iverksatt i 2010 og 2011. Noen av prosjektene følges tett opp og utviklingen kartlegges. Samarbeidet med fylkeskommunene fortsatte i 2011.

Som en del av arbeidet med formidling av erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid, var Distriktssenteret i 2011 medarrangør på noen sentrale møteplasser. Noen eksempler er Arendalskonferansen, Vågåseminaret og Vestlandsk vidsyn. Dette vil fortsatt være en viktig del av virksomheten.

Distriktssenteret gjennomførte en brukerundersøkelse høsten 2011 blant landets kommuner og fikk svært gode karakterer på engasjement, service og kompetanse. Det kom også fram at det fortsatt er rom for å gjøre Distriktssenteret enda bedre kjent blant kommunene for å få flere til å bruke tjenestene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner. Dette er en økning på 4,8 mill. kroner (18 pst.) fra 2012. Bevilgningen på posten skal dekke alle driftsoppgaver, herunder også videreutvikling av kunnskapsbasen og innkjøp av nødvendige tjenester innen forskning og utredning. Distriktssenteret skal også videreføre sitt arbeid med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK), Bolyst og Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Distriktssenteret skal ha hovedansvar for administreringen av Statens pris for attraktiv stad 2013.

På kap. 551, post 60 foreslås det å etablere en ordning for å styrke utviklingsevnen i et utvalg av kommuner med mindre enn 2000 innbyggere som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdets sone III og IV. Distriktssenteret har i sitt analysearbeid identifisert kompetanse og kapasitet som flaskehalser for lokal samfunnsutvikling. Distriktssenteret gis i oppgave å arbeide mer aktivt med de kommunene som blir valgt til å være med, det vil si å utarbeide et faglig program og stå for en del av opplæringen, oppfølgingen og den samlede rapporteringen. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til dette arbeidet.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 3554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

18

Refusjon av sykepenger

3

Sum kap. 3554

3