Budsjettforslag under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

580

Bostøtte

3 549 821

3 250 000

2 970 000

-8,6

581

Bolig- og bomiljøtiltak

845 080

1 031 300

1 112 100

7,8

582

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

564 709

833 725

488 900

-41,4

585

Husleietvistutvalget

19 894

21 400

22 300

4,2

586

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

1 983 548

2 325 600

1 861 700

-19,9

587

Direktoratet for byggkvalitet

82 242

84 100

105 500

25,4

2412

Husbanken

14 764 394

16 578 300

19 944 000

20,3

Sum kategori 13.80

21 809 688

24 124 425

26 504 500

9,9

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

3585

Husleietvistutvalget

1 641

900

900

0,0

3587

Direktoratet for byggkvalitet

30 003

30 500

31 800

4,3

5312

Husbanken

9 157 972

9 728 900

10 020 000

3,0

5615

Husbanken

3 861 881

4 349 000

3 601 000

-17,2

Sum kategori 13.80

13 051 497

14 109 300

13 653 700

-3,2

Boks 3.5 Budsjetteringssystemet for poster med tilsagnsfullmakt

Følgende poster budsjetteres etter systemet med tilsagnsfullmakter:

  • kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling

  • kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger

  • kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

  • kap. 581, post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd

  • kap. 586, post 64 Investeringstilskudd

Postene budsjetteres med tilsagnsfullmakt fordi det kan ta flere år å gjennomføre prosjektene det gis tilsagn til.

Det opereres med tre begreper: tilsagnsramme (aktivitetsnivå), bevilgning og tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen, eller aktivitetsnivået, er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret. Det er tilsagnsrammen som sier noe om hvor stor aktivitet det kan legges opp til i budsjettåret, ikke bevilgningen.

Bevilgningen på posten er beregnet ut fra en utbetalingsprofil, som sier noe om hvor stor prosentandel av aktivitetsnivået som antas å komme til utbetaling de enkelte budsjettårene. Bevilgningen skal med andre ord dekke den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år, samt tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling i dette budsjettåret.

For den delen av aktivitetsnivået som kommer til utbetaling i senere budsjettår, må det gis en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser på posten ved utgangen av budsjettåret, det vil si den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt. Det er et eget romertallsvedtak for tilsagnsfullmaktene.

Kap. 580 Bostøtte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Bostøtte , overslagsbevilgning

3 549 821

3 250 000

2 970 000

Sum kap. 580

3 549 821

3 250 000

2 970 000

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Husbanken forvalter ordningen i samarbeid med kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter forskrift for ordningen.

Mål og tildelingskriterier

Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Støtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å etablere seg og til å beholde den boligen de har. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemidlet på det boligsosiale området.

Alle som er over 18 år kan få bostøtte. Unntaket er studenter uten barn, samt militært og sivilt tjenestepliktige, som får annen offentlig boligstøtte. Tildelingskriterier og beregningsregler er gitt i lov og forskrift om bostøtte.

Oppfølging og kontroll

Søknadene blir først gjennomgått og kontrollert av kommunen der søker bor. Deretter kontrollerer Husbanken at data i søknaden stemmer overens med opplysninger i offentlige registre. Vedtak om bostøtte gjøres maskinelt i Husbanken. Fra 2013 vil klager på vedtak om bostøtte bli behandlet av en uavhengig klageinstans, jf. boks 3.6.

Kontroll og oppfølging av bostøtteordningen er viktig for å sikre at midlene bare går til de som har krav på ytelsen. I 2011 ble opplysninger om inntekt og formue for de som fikk bostøtte i 2010 kontrollert mot likningen for 2010 da den forelå. I saker med særlig høy vekst i inntekten eller der det forelå bevisst svindel, ble bostøtten krevd tilbake. Husbanken fikk 1,2 mill. kroner tilbake i 2011. Ved utgangen av året var det registrert krav om tilbakebetaling av ytterligere 7,9 mill. kroner. Ny lov om bostøtte åpner for en mer systematisk etterkontroll av bostøttemottakernes inntekt og formue fra 2013, se boks 3.6. Av budsjettforslaget for 2013 framgår ytterligere forslag til nye rutiner for å forebygge at bostøtte blir utbetalt urettmessig.

Boks 3.6 Ny lov om bostøtte

Ny lov om bostøtte trer i kraft 1. januar 2013. Loven samler lovbestemmelsene om bostøtte i én egen lov, jf. Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte.

Overordnede bestemmelser om bostøtte er nå samlet og regulert i lov om bostøtte, mens detaljerte bestemmelser er samlet i forskriften. Dette gir et langt mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.

De fleste bestemmelsene i lov om bostøtte viderefører eksisterende rett. På flere punkter blir likevel personvernet og rettstryggheten til søkerne styrket. Mens Husbanken hittil både har fattet vedtak om bostøtte og behandlet klager, vil nå en uavhengig klagenemnd behandle klagene. Videre blir det lovfestet at Husbanken og kommunene bare kan behandle personopplysninger når det er gitt samtykke til det fra både søker og de andre i husstanden.

Kommunene kan i dag overta krav, som mottaker har på bostøtte, såkalt transport av bostøtte. I de fleste tilfeller gir mottaker samtykke. I særlige tilfeller kan kommunene overta krav uten samtykke. For å bedre rettstryggheten, blir det nå stilt krav om samtykke i alle saker om transport. Det blir også stilt strengere formelle krav til samtykket.

Det er viktig å sikre at bostøtte bare går til de som har rett på ytelsen. Husbanken kan derfor kreve bostøtte tilbake ved urettmessig utbetaling. For å styrke kontrollen vil det innføres systematisk etterkontroll av oppgitt inntekt og formue. Husstander som har hatt en vesentlig økning sammenlignet med oppgitte beløp, må betale tilbake urettmessig utbetalt støtte. Statens innkrevingssentral får fullmakt til å drive inn krav om tilbakebetaling av bostøtte.

Rapport

I 2011 ble det utbetalt 3 550 mill. kroner i bostøtte, hvor 321 mill. kroner gjaldt en ekstraordinær utbetaling i februar 2011, som hjelp til å dekke høye strømutgifter etter den kalde vinteren. Hver måned mottok i gjennomsnitt 123 700 husstander bostøtte. Utenom den ekstraordinære utbetalingen mottok i gjennomsnitt hver husstand kr 25 680 i bostøtte i 2011. I juni 2011 mottok 129 500 husstander bostøtte, som var 4400 flere enn samme måned året før. I alt mottok 155 500 husstander bostøtte for én eller flere måneder i 2011.

I 2012 er bevilgningen til bostøtte 3 250 mill. kroner. Budsjettet er basert på forventninger om at gjennomsnittlig 128 000 mottakere i gjennomsnitt vil motta kr 25 200 i bostøtte. For juni 2012 mottok 127 100 husstander bostøtte, som er 2400 færre enn i samme måned året før, jf. tabell 1.3. Sammensetningen av mottakere etter husstandens hovedinntektskilde endres gradvis. Færre trygdede og pensjonister mottar bostøtte, mens flere uten trygdeytelser mottar. De uten trygdeytelser har ofte sosialhjelp som hovedinntektskilde.

Tabell 3.24 Hovedtall for vedtak om bostøtte for juni måned 2010–2012

2010

2011

2012

Endring 2011–2012

Antall husstander som mottok bostøtte

125 100

129 500

127 100

-2%

Av disse:

Unge uføre

17 100

16 400

15 800

-4%

Uføre for øvrig

18 300

20 100

20 400

1%

Alderspensjonister

32 600

30 600

27 600

-10%

Husstander med midlertidig trygdeytelser

24 300

26 700

25 200

-6%

Husstander uten trygdeytelser

32 900

35 700

38 000

6%

Gjennomsnittsinntekt per år (i kr)

125 600

130 700

134 300

3%

for enslige

126 100

130 200

133 300

2%

for husstander med flere personer

124 000

132 300

137 100

4%

Gjennomsnittlig boutgift per måned (i kr)

5 857

5 897

6 152

4%

for enslige

5 399

5 447

5 671

4%

for husstander med flere personer

7 124

7 207

7 527

4%

Gjennomsnittlig bostøtte per måned (i kr)

2 194

2 167

2 174

0%

for enslige

1 993

1 984

1 958

-1%

for husstander med flere personer

2 749

2 701

2 791

3%

Budsjettforslag

For å redusere avkortingen i bostøtten som følge av veksten i trygder og pensjoner, foreslås det at innslagspunktene for progressiv opptrapping av egenandelen også i 2013 blir oppjustert i takt med veksten i minstepensjonene. Innslagspunktet for unge uføre foreslås satt til kr 201 000 og til kr 161 000 for andre. Tillegget til boutgiftstaket for dem som kan dokumentere økte boutgifter som følge av nedsatt funksjonsevne foreslås økt med kr 1 500 til kr 4 500 i året. Samtidig foreslås minste egenandel oppjustert med kr 1 100 til kr 18 900 i året. Det vil redusere bostøtten med om lag kr 800 for alle mottakere.

Det foreslås at de nye satsene gjøres gjeldende fra 1. juli 2013, samtidig som nye likningsdata for husstandene blir lagt til grunn for beregningen av bostøtte.

Ved beregning av bostøtte benyttes som hovedregel siste tilgjengelige likning. Denne inntekten kan ligge fra et halvt til halvannet år tilbake i tid fra den perioden det søkes bostøtte for. Inntekten kan både ha økt og blitt redusert siden den tid. Faktisk inntekt i perioden det søkes bostøtte for kan i dag bli lagt til grunn for beregningen av bostøtte når inntekten er redusert med mer enn 10 pst. Denne regelen foreslås videreført. I dag er det disponibel inntekt som benyttes for å fastsette faktisk inntekt, mens det er skattbar inntekt som benyttes ved beregning av bostøtte. Det foreslås at skattbar inntekt også skal benyttes når faktisk inntekt blir lagt til grunn for beregningen ved inntektsreduksjon. Det vil særlig være enslige forsørgere som mottar barnebidrag som vil tjene på endringen. Det er antatt at om lag 2500 husstander årlig vil få økt utbetalingen av bostøtte med til sammen 8 mill. kroner.

For å hindre at bostøtte blir utbetalt til husstander som ikke har rett på ytelsen som følge av for høy inntekt, foreslås det at søker fra 2013 må oppgi et anslag for faktisk inntekt i perioden det søkes bostøtte for. Bostøtte skal ikke utbetales når anslaget for faktisk inntekt er kr 50 000 over øvre inntektsgrense for å få bostøtte. Grensen tilsvarer inntekter på kr 240 000–290 000 for aleneboende. Større husstander får høyere grenser. Det er antatt at 6250 husstander med høye faktiske inntekter vil trekke søknaden eller få avvist sine søknader om bostøtte som følge av regelendringen. Det vil redusere utbetalingene av bostøtte med til sammen 75 mill. kroner i 2013.

Fra 2013 vil inntekten og formuen til dem som fikk bostøtte i 2012 bli etterkontrollert, jf. ny lov om bostøtte. Grensen for hvor høy faktisk inntekt kan ha vært i 2012 før bostøtten må tilbakebetales foreslås satt til kr 100 000 over øvre inntektsgrense for å få bostøtte. Dette tilsvarer årlige inntekter på kr 290 000–340 000 for aleneboende. Større husstander får høyere grenser. Slike inntektsgrenser sikrer at husstander med lav inntekt eller med vanlig vekst i inntekten ikke må tilbakebetale bostøtten. Samtidig foreslås det bare å fremme krav på beløp over kr 10 000 for samme kalenderår.

Bevilgningen til bostøtte i 2013 foreslås satt til 2 970 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at i gjennomsnitt 120 000 husstander vil motta kr 25 000 i bostøtte i 2013.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

21

Kunnskapsutvikling og -formidling

5 362

4 600

4 500

61

Husleietilskudd

2 465

3 400

2 500

70

Boligetablering i distriktene

20 000

20 600

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling , kan overføres

34 859

47 500

29 400

75

Tilskudd til etablering i egen bolig

416 279

435 000

354 300

76

Tilskudd til utleieboliger , kan overføres

315 429

425 600

433 800

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet , kan overføres

10 944

26 700

23 800

78

Boligsosialt kompetansetilskudd , kan overføres

59 742

68 500

70 700

79

Tilskudd til tilpasning av bolig

172 500

Sum kap. 581

845 080

1 031 300

1 112 100

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 61 redusert med 1 mill. kr til 2,4 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Mål

Bevilgningen benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap for å utvikle bolig- og bygningspolitikken. Det er også et mål å øke fagkunnskapen blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Rapport

I 2011 og 2012 har en god del av midlene blitt benyttet til utredninger som skal understøtte arbeidet med boligmeldingen og bygningsmeldingen. Det gjelder blant annet to utredninger om leiemarkedet, en større utredning om boligbyggingen i Norge og en utredning om mulige framtidige energikrav i eksisterende bygg. Det er også gjennomført noen juridiske utredninger. Videre er midlene benyttet til ulike informasjonstiltak om plan- og bygningsloven.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner, som departementet blant annet vil benytte til innhenting av FoU for å følge opp regjeringens forslag i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn . Noen sentrale temaer vil være evaluering av skjerpede krav til energi og tilgjengelighet og kostnader knyttet til nye krav.

Post 61 Husleietilskudd

Husleietilskuddet er en behovsprøvd overgangsordning som skal gjelde fram til 31. desember 2014. Husbanken forvalter ordningen. Midlene gis til Oslo kommune som behandler søknader, utbetaler tilskudd og rapporterer til Husbanken. Kostnadene fordeles likt mellom staten og kommunen.

Mål

Tilskuddet skal bidra til at leietakere med svak økonomi i tidligere husleieregulerte boliger i Oslo kan beholde boligen også etter at den offentlige husleiereguleringen ble avviklet 1. januar 2010.

Tildelingskriterier

Leietakeren må ha fylt 67 år før 1. januar 2010 eller har bodd i den regulerte boligen siden 1. januar 1990. Tilskuddet skal sikre en sum til livsopphold på om lag kr 7 000 per måned for leietakere som bor alene og om lag kr 11 000 for par. For husstander med tre eller flere personer legges det til kr 2 500 per person. Det gis en kompensasjon for oppvarming på kr 500 i måneden.

Det blir ikke gitt tilskudd til husstander med en netto likningsformue over kr 250 000. Inntekter ved utleie av hybel vil gi avkorting i tilskuddet på 50 pst. av leieinntekten. Det gis ikke tilskudd for den delen av husleien som overstiger kr 14 500 i måneden. Etter hvert som husstandenes egne inntekter øker, vil tilskuddet bli redusert.

Rapport

Det ble utbetalt om lag 4,8 mill. kroner i husleietilskudd til husstander i Oslo i 2011. Av dette dekket staten i henhold til avtale med kommunen om lag 2,4 mill. kroner. Det var ved utgangen av året 93 husstander som mottok tilskudd i Oslo. I løpet av første halvår 2012 sank antall mottakere til 72.

Tidligere husleieregulerte boliger i Trondheim kommune ble inkludert i ordningen med husleietilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det kom likevel ingen søknader om tilskudd i Trondheim i 2010 eller 2011, og ordningen er derfor avviklet av Trondheim kommune.

Etterspørselen etter husleietilskuddet har hittil vært lavere enn det som har vært forutsatt i budsjetteringen av posten, og utbetalt tilskudd ventes å bli lavere for hvert år.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner, som skal dekke statens del av utgiftene til husleietilskuddet i Oslo kommune.

Post 70 Boligetablering i distriktene

Tilskuddet tildeles til 12 kommuner som deltar i den treårige forsøksordningen Boligetablering i distriktene . Husbanken forvalter ordningen og tildeler tilskudd basert på søknad fra kommunene. Kommunene rapporterer til Husbanken.

Mål

Tilskuddet skal bidra til utviklingen av attraktive lokalsamfunn gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike typer boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Formålet med tilskuddet til privatpersoner er å redusere risikoen for tap ved investering i egen bolig i satsingskommunene.

Tildelingskriterier

Kommunen kan bruke tilskuddet til selv å oppføre og rehabilitere/ombygge boliger for utleie til personer som ønsker å prøvebo i kommunen. Kommunen kan også gi tilskudd videre til selskaper, stiftelser og lignende for etablering av utleieboliger til samme formål. I tillegg kan kommunen gi tilskudd videre til privatpersoner til investering i egen bolig. Tilskuddet skal primært benyttes til oppføring av bolig, men kan i særlige tilfeller gis til rehabilitering/ombygging av brukt bolig.

Tilskudd til utleieboliger kan utgjøre inntil 15 pst. av de prosjekteringskostnadene som Husbanken godkjenner. Tilskudd til privatpersoner kan utgjøre inntil 20 pst. av godkjente prosjekteringskostnader, men kan ikke overstige kr 600 000. Tilskuddet avskrives med 5 pst. årlig.

Tilskuddet kan ikke kombineres med andre offentlige tilskuddsordninger.

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal rapportere om bruken av tildelte midler. Husbanken foretar en etterkontroll for å sikre at midlene er brukt i tråd med tildelingskriteriene.

Rapport

Alle kommuner innenfor sone tre og fire i det distriktspolitiske virkeområdet ble i 2012 invitert til å søke om å delta i forsøksordningen Boligetablering i distriktene . Kriteriene for utvelgelse er kommuner hvor boligmarkedet er til hinder for næringsutvikling eller rekruttering av nøkkelkompetanse i privat og offentlig sektor, og hvor kommunene samtidig har utvist engasjement for å løse disse problemene.

Av 82 søknader ble følgende 12 kommuner valgt ut til å delta i satsingen: Tolga, Hitra, Grong, Flatanger, Hasvik, Balestrand, Herøy, Gildeskål, Sørfold, Seljord, Ullensvang og Granvin. Kommunene er valgt på grunn av at tiltakene de har igangsatt eller planlegger å igangsette har nasjonal overføringsverdi. De utvalgte kommunene har forskjellige ideer og tilnærminger til hvordan boligutfordringene i distriktene kan løses. Tilskuddsmidlene vil være forbeholdt disse kommunene i hele prøveperioden.

Det er igangsatt en følgeevaluering av ordningen. Evalueringen skal bidra til å samle og formidle erfaringer om arbeidet, og vurdere effekten av tilskuddsmidlene.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 20,6 mill. kroner i 2013.

Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Tilskuddsordningen skal bedre de fysiske omgivelsene, stimulere til økt deltakelse i nærmiljøet og motvirke negativ utvikling i et område. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer i boligområder.

Tildelingskriterier

Tilskuddet skal gå til tiltak i områder i Oslo, Bergen og Trondheim der det er dokumentert dårlige levekår. Tilskudd til fysiske tiltak skal bidra til miljøvennlige og universelt utformede boligområder gjennom å øke kvaliteten i både bygninger og uteområder. Tilskuddet kan også gis til informasjons- og kompetansetiltak.

Oppfølging og kontroll

Det skal rapporteres på hvert enkelt tiltak. Videre er det utviklet et felles statlig–kommunalt rapporteringssystem for hele Groruddalssatsingen, hvor dette tilskuddet inngår.

Rapport

Groruddalen i Oslo

Husbankens satsing i Groruddalen gjennomføres innenfor to hovedstrategier:

  1. områdeløft som er en helhetlig, ekstraordinær satsing innenfor geografisk avgrensede områder med spesielle utfordringer

  2. utvikling av gode boliger og boområder ved tildeling av bomiljøtilskudd

I perioden 2007–2011 ble det årlig bevilget 43 mill. kroner til denne satsingen, mens det i 2012 er bevilget 40 mill. kroner.

Femte fase i satsingen ble gjennomført i 2011 med områdeløft på Furuset i bydel Alna, Veitvet-Sletteløkka i bydel Bjerke, Romsås i bydel Grorud og Haugenstua i bydel Stovner. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom Oslo kommune og Husbanken, og mellom hver av bydelene og Husbanken om videreføring av disse områdeløftene ut 2013. Det ble i 2011 igangsatt fire nye områdeløft i Groruddalen: på Lindeberg i bydel Alna, Linderud i bydel Bjerke, Ammerud i bydel Grorud og i Stovner senterområde i bydel Stovner. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom Oslo kommune og Husbanken, og mellom hver av bydelene og Husbanken om videreføring av disse nye områdeløftene ut 2016.

I mars 2011 avholdt Husbanken, i samarbeid med Oslo kommune og IMDi, en nasjonal erfaringskonferanse om områdeløft i Oslo. Det ble i 2011 utarbeidet en plan for læring og kompetanseheving rettet mot aktører som arbeider med områdeløft.

Husbanken har tildelt 13,6 mill. kroner i bomiljøtilskudd til 32 prosjekter i 2011.

Årstad i Bergen

Bergen kommune mottok 3 mill. kroner i 2011 til områdeløft i Årstad bydel. Områdeløftet i Årstad bydel må ses i sammenheng med Bergen kommunes handlingsprogram Ny energi rundt Damsgårdssundet . Dette handlingsprogrammet er Bergen kommunes egen satsing for å ruste opp området rundt Damsgårdssundet i Årstad bydel.

Midlene til Årstad bydel ble i 2011 benyttet til å ruste opp den fysiske infrastrukturen i de to mest utsatte områdene i bydelen og til andre områdetiltak.

Saupstad-Kolstad i Trondheim

Trondheim kommune er i 2012 tildelt 1,5 mill. kroner til å starte opp en langsiktig satsing på et områdeløft i bydelen Saupstad-Kolstad.

Budsjettforslag

Tilskuddet gis til prosjekter som kan vare over flere år. Fra og med 2013 budsjetteres posten med et system med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Denne omleggingen innebærer at bevilgningsbehovet for 2013 er lavere enn tidligere år selv om aktivitetsnivået på posten øker noe.

Det foreslås en tilsagnsramme på 49 mill. kroner i 2013. Av dette skal 40 mill. kroner gå til satsingen innenfor programområde 3A i Groruddalen i Oslo, 6,5 mill. kroner til styrking av arbeidet med områder i Bergen med dårlige levekår og 2,5 mill. kroner til styrking av arbeid rettet mot områder i Trondheim med dårlige levekår. Det foreslås en bevilgning på 29,4 mill. kroner. Denne skal dekke tilsagn som gis i 2013 og som kommer til utbetaling samme år. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 19,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Fra 2013 skilles tilskudd til tilpasning av bolig ut i egen post 79. Post 75 endrer navn til Tilskudd til etablering i egen bolig.

Husbanken forvalter ordningen. Tilskuddet fordeles i hovedsak via kommunene, men også av Husbanken i enkelte tilfeller.

Mål

Tilskuddet skal bidra til etablering i egen bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskuddet tildeles fra Husbanken til kommuner etter kriterier knyttet til demografi og bruk av startlån. Kommuner med store boligsosiale utfordringer blir prioritert. Tilskuddet tildeles normalt fra kommunene til enkeltpersoner etter streng økonomisk behovsprøving for oppføring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskuddsutmålingen avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger som for eksempel bostøtte. Det er fastsatt egen forskrift og retningslinjer for ordningen.

Etter samtykke fra Husbanken kan midler tildelt en kommune avsettes i tapsfond for å sikre kommunen mot økonomiske tap i forbindelse med utlån av startlån.

Oppfølging og kontroll

Kommunene rapporterer elektronisk til Husbanken om vedtak og avslag på søknader om tilskudd til etablering i egen bolig. Husbanken kan hente inn og kontrollere opplysninger som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering.

Rapport

I 2011 var bevilgningen til tilskudd til etablering og tilpasning på 399,6 mill. kroner. Av dette ble 389,6 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, hvorav 333,4 mill. kroner til tilskudd til etablering og 56,2 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger. Husbanken ga i tillegg tilskudd til utredning og prosjektering for 4,4 mill. kroner, tilskudd til tilstandsvurdering for 5,2 mill. kroner og til prosjektering av heis for 0,4 mill. kroner.

I 2012 er bevilgningen på til sammen 435 mill. kroner. Per første halvår 2012 var 385 mill. kroner fordelt til kommunene for videretildeling til enkeltpersoner, hvorav 286 mill. kroner til tilskudd til etablering og 99 mill. kroner til tilskudd til tilpasning av boliger. Kommunene har anledning til å overføre tilskuddsmidler mellom formålene tilpasning og etablering, men rammen som er fastsatt til tilpasning kan ikke benyttes til annet formål uten at dette er avklart med Husbanken. Fordelingen av midlene ovenfor er foreløpige og tallene for den endelige fordelingen kan dermed avvike noe.

Antall tilskudd til etablering har gått noe ned i forhold til i 2010. Det ble gitt 1410 tilskudd i 2011, mot 1522 året før. Omlag 1000 av husstandene som mottok tilskudd fordeler seg på førstegangsetablerere og gruppen vanskeligstilte, mens i underkant av 200 tilskudd gikk til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tilskuddene fordeler seg på reetablering, flyktninger og bostedsløse.

Kommunene gir ofte tilskudd til etablering i kombinasjon med startlån og bostøtte. Andelen som fikk tilskudd sammen med startlånet var på 10 pst., mens 3 pst. av husstandene som ble tildelt startlån og tilskudd også var mottakere av statlig bostøtte.

Så langt i 2012 har 303 kommuner søkt og 240 kommuner fått midler til tilpasningstilskudd. Enkelte søknader er fortsatt til behandling. 47 kommuner har fått avslag, i hovedsak fordi de har ledige midler igjen fra tidligere år. Med bakgrunn i avviklingen av særfradraget for særlig høye sykdomsutgifter og departementets føringer om økt bruk av tilskudd til tilpasning, har Husbanken holdt tilbake 5 pst. av årets bevilgning for å dekke eventuelle behov i kommuner som ennå ikke har søkt.

Husbanken har ikke data på individnivå om tidligere mottakere av særfradraget, slik at det ikke er mulig å dokumentere forholdet mellom tidligere mottakere av skattefradrag og nåværende mottakere av tilpasningstilskudd. I den grad tilskuddsmidlene når en noe annen gruppe enn de tidligere mottakerne av skattefradraget, legges det til grunn at dette innebærer en bedre målretting av midlene mot det reelle behovet.

Det er forutsatt et økt nivå på tilskudd til tilpasning i 2012, jf. omtale i Prop. 1 S (2011–2012) om økning av tilpasningstilskuddet som følge av utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter (herunder utgifter til ombygging av bolig). Kommunene rapporterer på bruk av midlene innen første kvartal 2013.

Husbanken ga i tillegg tilskudd til utredning og prosjektering for 7,5 mill. kroner, tilskudd til tilstandsvurdering for 7,4 mill. kroner og til prosjektering av heis for 10 mill. kroner per første halvår 2012. Tabell 3.25 viser kommunenes tildeling av tilskudd etter formål i perioden 2009–2011.

Tabell 3.25 Kommunenes tildeling av tilskudd til etablering, tilpasning og prosjektering 2009–2011

Innvilgede tilskudd, antall og beløp

2009

2010

2011

Antall

Beløp (mill. kr)

Antall

Beløp (mill. kr)

Antall

Beløp (mill. kr)

Tilskudd til etablering

1822

365

1512

348

1410

339

Tilpasningstilskudd

2799

106

1851

86

1429

69

Prosjekteringstilskudd

549

11

412

8

357

4

Tall på tilskudd til etablering og tilpasning er basert på kommunenes innrapportering. Tallene viser kommunenes forbruk av de tildelte midlene. Beløpene som kommunene har innrapportert kan avvike fra de beløpene som kommunene har fått tildelt fra Husbanken.

Kommunene har siden 1996 hatt anledning til å sette av midler til å dekke tap på startlån fra de personrettede tilskuddsmidlene de får tildelt. Muligheten for slike fondsavsetninger har vært strammet inn noe de senere årene, siden mange kommuner har opparbeidet tilstrekkelig store fond. Det ble satt av om lag 4,9 mill. kroner til dette i 2011, mot 4,2 mill. kroner i 2010. Fondene utgjorde 319 mill. kroner ved utgangen av 2011, mot 331 mill. kroner i 2010. Det ble i 2011 trukket 15,7 mill. kroner av fondene til dekning av kommunale tap. Tilsvarende tall for 2010 var 16,8 mill. kroner.

Tabell 3.26 Tilskudd til etablering 2009–2011

Antall innvilgede tilskudd til etablering, fordelt etter brukergruppe

2009

2010

2011

Flyktninger

45

48

48

Personer med nedsatt funksjonsevne 1

204

194

192

Bostedsløse

7

17

10

Personer med svak økonomi

1514

1230

1116

Annet (flere brukergrupper)

52

23

44

Totalt

1822

1512

1410

1 Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en styrking av tilskudd til etablering i egen bolig med 30 mill. kroner i 2013. Det foreslås en samlet bevilgning på 354,3 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tildelingskriterier

Tilskudd til utleieboliger skal gis til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Utmålingen av tilskuddet er basert på økonomien i det enkelte prosjekt. Det gis inntil 20 pst. tilskudd. Det kan i særlige tilfeller, og etter gitte kriterier, gis inntil 40 pst. tilskuddsutmåling dersom det foreligger plan for helhetlige oppfølgingstjenester. Dette gjelder kun for et mindre antall boliger for særlig vanskeligstilte, for eksempel bostedsløse og rusmisbrukere.

For mer om kriteriene, se www.husbanken.no.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal rapportere årlig på bruk av utleieboliger. For utleieboliger som ikke eies av kommunen, foretas det fra høsten 2012 stikkprøvekontroller. I tillegg sikrer kommunen seg en juridisk rett til å tildele disse boligene til bestemte grupper. Dersom det avdekkes at boligene brukes i strid med vilkårene for tilskuddet, vil Husbanken vurdere å kreve hel eller delvis tilbakebetaling.

Rapport

I 2011 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 401,6 mill. kroner til 1001 utleieboliger. 69,9 mill. kroner av rammen var øremerket boliger til flyktninger og i alt 129,4 mill. kroner av de gitte tilsagnene gjaldt boliger til denne gruppen.

Tabell 3.27 Tilskudd til utleieboliger 2009–2011

Antall utleieboliger som er omfattet av innvilgede tilskudd, fordelt etter brukergruppe

2009

2010

2011

Flyktninger

442

264

292

Personer med nedsatt funksjonsevne 1

277

23

31

Bostedsløse

233

52

85

Personer med svak økonomi

1489

766

593

Totalt

2441

1105

1001

1 Inkluderer funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser

I 2012 er tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 430 mill. kroner. I første halvår 2012 er det gitt tilsagn om tilskudd for 174 mill. kroner til 423 utleieboliger.

Budsjettforslag

Tilskudd gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Regjeringen foreslår å styrke tilsagnsrammen på posten med 44,4 mill. kroner til 488,6 mill. kroner. Bevilgningen vil gå til å dekke tilsagn gitt i 2009–2012, samt tilsagn som gis i 2013 som kommer til utbetaling i 2013. Det foreslås en bevilgning på 433,8 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 366,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen om miljø- og energivennlige boliger, universell utforming og god byggeskikk hos de sentrale aktørene i bolig- og byggsektoren.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal gå til prosjekter som bidrar til følgende utviklingsområder:

  • kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg

  • kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder

  • kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig byggeskikk

Oppfølging og kontroll

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

I 2011 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet til 87 prosjekter for i alt 25,3 mill. kroner. Av disse ble det gitt tilsagn om 11,1 mill. kroner til 38 prosjekter til universell utforming. 19 av disse prosjektene gjaldt informasjons- og konferansevirksomhet og 14 prosjekter hadde som mål å heve den generelle kompetansen om universell utforming. Det ble også igangsatt et FoU-prosjekt innenfor universell utforming som samlet har mottatt 0,5 mill. kroner.

34 prosjekter til energi og miljø fikk samlet tilsagn om kompetansetilskudd på 10,1 mill. kroner. Prosjektene varierer fra konkrete bygge- eller rehabiliteringsprosjekter, til kompetanseutviklingsprosjekter hos utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Lavenergiprogrammet og FutureBuilt ble hver tildelt 1 mill. kroner i støtte. 12 prosjekter tilknyttet Framtidens byer fikk støtte på omtrent 4 mill. kroner. Norske arkitekters landsforening (NAL|Ecobox) ble tildelt kr 300 000 blant annet til å videreutvikle prosjektdatabasen, som formidler gode eksempler på bærekraftige bygg.

Det vises til nærmere omtale av resultater fra enkelte av prosjektene under hovedmål 4. Mer informasjon om prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

I første halvår 2012 er det gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 26,7 mill. kroner til 85 prosjekter.

Budsjettforslag

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Det foreslås en tilsagnsramme på 16,6 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i tidligere år og tilsagn som gis og kommer til utbetaling i 2013 foreslås det en bevilgning på 23,8 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 25,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Husbanken skal videreføre støtten til FutureBuilt og til prosjektdatabasen som Norske arkitekters landsforening (NAL|Ecobox) er ansvarlig for. Støtten til Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner skal trappes opp. Det foreslås også at inntil 5 mill. kroner kan benyttes til prosjekter innenfor samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Husbanken forvalter ordningen.

Mål

Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, samt til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt.

Tildelingskriterier

Kompetansetilskuddet rettes mot kommuner med store boligsosiale utfordringer. Tilskuddet er viktig for at kommunene skal kunne utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for sitt boligsosiale arbeid, en hensiktsmessig organisering og sikre god forankring. Tilskudd skal gå til prosjekter som bidrar til følgende utviklingsområder:

  • kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom blant annet forsøksprosjekter

  • boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene

  • formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet

  • kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk

Fra 2013 kan leietakerorganisasjoner, som jobber med å etablere et landsdekkende tilbud for leietakere, søke om driftsstøtte.

Oppfølging og kontroll

Det skal rapporteres på hvert tiltak. Med mindre prosjektene inneholder sensitiv personinformasjon er det en forutsetning at resultatene er offentlige og kan presenteres og videreformidles. Rapporter publiseres på Husbankens nettsider.

Rapport

I 2011 ga Husbanken tilsagn om kompetansetilskudd til 106 boligsosiale prosjekter på totalt 67,3 mill. kroner. Av disse ble det gitt tilsagn om 40,2 mill. kroner til 51 prosjekter som skal bidra til å heve den boligsosiale kompetansen i kommunene. 6 mill. kroner av kompetansemidlene gikk til 15 boligsosiale handlingsplaner. Videre ble det gitt tilsagn om 2,5 mill. kroner til 6 pilot- og forsøksprosjekter og 0,8 mill. kroner til FoU og evaluering. De resterende 17,8 mill. kroner av kompetansemidlene gikk til prosjekter som skal bidra til å øke den generelle kompetansen innenfor boligsosialt arbeid. Til sammen fikk kommunene tilsagn på 78 pst. av det totale beløpet.

Husbanken støttet Leieboerforeningen i Oslo med et driftstilskudd på kr 890 000 og Leieboerforeningen i Bergen med et driftstilskudd på kr 223 000 i 2011.

Tabell 3.28 Fordeling av prosjekter med tilsagn i 2011 etter tema/målgrupper

Målgruppe

Antall

Boligsosialt arbeid generelt

85

Bostedsløshet

13

Boligsosialt miljø

4

Flyktninger

1

Løslatelse

18

Utkastelser

1

Barn/unge

1

Psykiatri

2

Et prosjekt kan være rettet mot flere målgrupper.

Mer informasjon om prosjektene er tilgjengelig på Husbankens nettsider.

I første halvår 2012 er det gitt tilsagn om kompetansetilskudd for 72,7 mill. kroner til 107 prosjekter.

Budsjettforslag

Tilskudd gis til prosjekter som kan vare over flere år, og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Det foreslås en tilsagnsramme på 79,5 mill. kroner. Til dekning av tilsagn gitt i tidligere år og tilsagn som gis og kommer til utbetaling i 2013 foreslås det en bevilgning på 70,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 98,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig (ny)

Fram til og med 2012 var tilskuddet en del av post 75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig.

Husbanken forvalter ordningen. Tilskudd til tilpasning av bolig tildeles fra Husbanken til kommunen for videretildeling til privatpersoner. Tilskudd til øvrige formål på posten gis fra Husbanken direkte til mottaker.

Mål

Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddsordningen går til følgende formål:

  • tilpasning av bolig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

  • utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov

  • tilstandsvurdering av borettslag, sameier og lignende

  • prosjektering av og installering av heis i eksisterende boligbygg

Tildelingskriterier

Alle kommuner kan søke om midler til tilpasningstilskudd. Tilskuddet tildeles til enkeltpersoner etter streng økonomisk behovsprøving. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader.

Husbanken gir også tilskudd til enkeltpersoner til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov, blant annet for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg gir Husbanken tilskudd til tilstandsvurdering av borettslag, sameier og liknende, samt til prosjektering av og investering i heis i eksisterende boligbygg og til drift av kriseboliger for personer som trues med tvangsekteskap.

Oppfølging og kontroll

Kommunene rapporterer elektronisk til Husbanken om vedtak og avslag på søknader om tilskudd til tilpasning av bolig. Ved behov innhentes og kontrolleres opplysningene som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering av Husbanken.

Rapport

Se omtale under kap. 581, post 75 for rapportering for 2011 og 2012.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en styrking av tilskudd til tilpasning av bolig med 47,5 mill. kroner i 2013. I dette inngår 17,5 mill. kroner som frigjøres i forbindelse med utfasingen av særfradraget for store sykdomsutgifter. Fradrag for blant annet utgifter til ombygging av bolig er tatt ut av ordningen. Det vises videre til omtale i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll .

Det foreslås en samlet bevilgning på 172,5 mill. kroner.

Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

60

Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg , kan overføres

527 868

764 500

439 700

61

Rentekompensasjon – kirkebygg , kan overføres

36 841

69 225

49 200

Sum kap. 582

564 709

833 725

488 900

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 60 redusert med 218,5 mill. kroner til 546 mill. kroner og post 61 redusert med 20,4 mill. kroner til 48,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Kunnskapsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken.

Mål

Målet med ordningen er å sikre at alle elever i grunnskolen og videregående skole får gode læringsforhold. Ordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg, samt rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Ordningen omfatter offentlige svømmeanlegg som skolen bruker i sin undervisning.

Tildelingskriterier

Renteutgiftene beregnes med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Kommunene står fritt til å velge om finansiering skal skje med eller uten opptak av lån og de velger fritt hvilken låneinstitusjon som skal benyttes. Ordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene. Rentekostnadene for hele 20-årsperioden blir dekket med utgangspunkt i et tilsvarende lån med flytende rente i Husbanken. Rentekompensasjonen blir i hovedsak utbetalt én gang per år, i desember.

Kommuner og fylkeskommuner kan innenfor sin tildelte ramme søke om rentekompensasjon på vegne av private grunnskoler og private videregående skoler med rett til statstilskudd.

Rapport

Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for ordningen etter at den ble innført i 2002. Opprinnelig hadde ordningen en investeringsramme på 15 mrd. kroner. Hele rammen ble faset inn i løpet av ordningens seks første år. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet med sikte på en investeringsramme på nye 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. I 2009 ble 3 mrd. kroner av rammen faset inn, 2 mrd. kroner i 2010 og 2 mrd. kroner i 2011, og disse rammene ble benyttet i sin helhet. Investeringsrammen for 2012 er på 2 mrd. kroner.

Fra innføringen av ordningen og til og med første halvår 2012 har Husbanken registrert 2083 prosjekter fordelt på 1278 skoler. Husbanken har ikke mottatt søknader på vegne av private grunnskoler eller videregående skoler fram til og med første halvår 2012. Bredbånd inngår i 691 prosjekter og funksjonshemmedes behov er ivaretatt i 1064 prosjekter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med videre.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1 mrd. kroner for 2013, jf. forslag til romertallsvedtak V. Forslaget anslås å medføre et bevilgningsbehov på 20 mill. kroner i 2013. Til sammen foreslås det en bevilgning på 439,7 mill. kroner til kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer innenfor rammene på 25 mrd. kroner som det er gitt tilsagn om i perioden 2002–2013.

Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har fagansvaret for ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken.

Mål

Målet er at ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirker, kirkenes utsmykning og inventar.

Tildelingskriterier

Ordningen omfatter alle menighetskirker i Den norske kirke. Fredede og verneverdige kirker har høy prioritet. Søknad kan fremmes av kirkeeier eller kommune på vegne av kirkeeier.

Kompensasjonen beregnes med basis i et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, likt som ordningen for skole- og svømmeanlegg. Ordningen forvaltes av Husbanken, men Husbanken gir ikke lån til disse tiltakene.

Rapport

For årene 2005 og 2006 ble en investeringsramme på 1 mrd. kroner vedtatt. I 2007 ble investeringsrammen økt med 300 mill. kroner til en total ramme på 1,3 mrd. kroner. I saldert budsjett 2009 ble investeringsrammen økt med 800 mill. kroner og i regjeringens tiltakspakke for arbeid i 2009 med ytterligere 400 mill. kroner til en total ramme på 2 500 mill. kroner. I saldert budsjett 2010 ble det ikke gitt noen ny investeringsramme, men i en egen proposisjon til Stortinget ble det vedtatt en investeringsramme på 500 mill. kroner for 2010, som tilsvarte den udisponerte delen avinvesteringsrammen i 2009, jf. Prop. 93 S (2009–2010). I saldert budsjett 2011 ble investeringsrammen økt med 400 mill. kroner. Investeringsrammen for 2012 er 450 mill. kroner, jf. Prop. 111 S (2011–2012).

Ved utløpet av første halvår 2012 var det gitt tilsagn for i alt 2 702 mill. kroner. Av 1117 registrerte kirkeprosjekter med tilsagn gjaldt 782 prosjekter fredede og verneverdige kirker, 333 prosjekter ordinære kirker og to prosjekter nybygg og til-/påbygg i totalt 279 kommuner. I alt 820 kirkeprosjekter er ferdigstilt per første halvår 2012 for i alt 1 557 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 49,2 mill. kroner som vil gå til å dekke renteutgifter for investeringsrammene det er gitt tilsagn om i perioden 2005–2012.

Kap. 585 Husleietvistutvalget

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

19 894

21 400

22 300

Sum kap. 585

19 894

21 400

22 300

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan mekle og avgjøre alle typer tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelagsfylkene. Husleietvistutvalget skal tilby rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister i disse områdene. Se omtale under Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg for mer informasjon om Husleietvistutvalget.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn, husleie og andre faste driftsutgifter for Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

Rapport

I 2011 mottok Husleietvistutvalget 1124 nye saker. 757 av sakene kom fra Oslo og Akershus, 203 fra Bergen og 164 fra Trondheim. Sakstallet for Oslo og Akershus ligger på samme nivå som i 2010. For kontorene i Bergen og Trondheim var 2011 første hele driftsår. Husleietvistutvalget fattet vedtak i 638 saker i 2011, mens det ble meklet fram forlik i 215 saker. 141 saker ble avvist eller trukket, enkelte etter at partene hadde inngått utenrettslig forlik.

I første halvår 2012 ble 664 saker mottatt, mot 542 på samme tid i 2011, en økning på 22 pst. Av de mottatte sakene kom 314 fra Oslo, 96 fra Akershus, 114 fra Hordaland og 140 fra Trøndelagsfylkene. Det ble ferdigbehandlet 680 saker i første halvår, hvorav 436 ble avgjort (med vedtak), 148 ble forlikt og 96 ble trukket eller avvist.

Husleietvistutvalget legger vekt på rask saksbehandling og prioriterer å holde saksbehandlingstiden nede for de sakene der partene ønsker mekling. Partene får tilbud om mekling så snart innklagde har gitt tilsvar. I første halvår 2012 var gjennomsnittlig behandlingstid 12,6 uker når saken endte med forlik. Saker hvor det ikke inngås forlik, blir avgjort av Husleietvistutvalget. For disse sakene var behandlingstiden i gjennomsnitt 16,7 uker. Mesteparten av denne tiden går med til forkynning av klagen, og partenes utveksling av prosesskriv mv. Fra det tidspunkt Husleietvistutvalget har mottatt siste prosesskriv og til avgjørelsen foreligger (Husleieutvalgets egen behandlingstid), gikk det i gjennomsnitt 4,5 uker.

Budsjettforslag

Etter at det geografiske området i 2012 ble utvidet til å omfatte hele Hordaland og begge Trøndelagsfylkene, forventes saksmengden å øke til om lag 1300 saker i 2012. I 2013 antas det at veksten vil flate ut og ligge på omtrent samme nivå som i 2012.

Det foreslås en bevilgning på 22,3 mill kr for 2013. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3585, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 3585 Husleietvistutvalget

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Gebyrer

873

900

900

16

Refusjon av fødselspenger/sykepenger

425

18

Refusjon av sykepenger

343

Sum kap. 3585

1 641

900

900

Post 1 Gebyrer

Gebyret for behandling av en sak for Husleietvistutvalget følger rettsgebyret, som nå er kr 860. Det budsjetteres med gebyrinntekter på kr 900 000 i 2013, noe som tilsvarer gebyr i 1070 saker. Det betales ikke gebyr i saker som trekkes.

Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

63

Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

1 161 719

1 253 700

1 013 900

64

Investeringstilskudd , kan overføres

821 829

1 071 900

847 800

Sum kap. 586

1 983 548

2 325 600

1 861 700

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 63 redusert med 150,2 mill. kroner til 1 103,5 mill. kroner og post 64 redusert med 151 mill. kroner til 920,9 mill. koner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Helse- og omsorgsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Ordningen forvaltes av Husbanken. Tilskuddene som gis over posten er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk oppstartingstilskudd (post 60) under Handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004.

For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

Rapport

I 2011 ble det utbetalt om lag 1 162 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2012 er på 1 103,5 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1 013,9 mill. kroner.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Helse- og omsorgsdepartementet har fagansvaret for ordningen. Tilskuddsordningen forvaltes av Husbanken. Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen. Tilskuddet kan kun gis til kommuner.

Mål

Regjeringen har et mål om å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for alle med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Dette omfatter eldre, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, psykiske og sosiale problemer, rusproblemer og langvarige somatiske sykdommer.

For perioden 2008–2015 er målsettingen å gi tilskudd til bygging og rehabilitering av 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester.

Tildelingskriterier

Tilskuddet kan gis til å framskaffe heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem, samt fellesarealer som er nødvendig for å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av korttidsplasser i sykehjem.

I 2012 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,29 mill. kroner for en sykehjemsplass eller omsorgsbolig. En sykehjemsplass kan få tildelt maksimalt kr 916 000 per plass (40 pst. av anleggskostnadene) og en omsorgsbolig med fellesareal kan få tildelt maksimalt kr 687 000 per boenhet (30 pst. av anleggskostnadene), jf. Prop 65 S (2010–2011) Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar . Det gis lavere tilskudd til utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Fellesareal som er nødvendig for å yte heldøgnstjenester i eksisterende boliger kan finansieres med inntil 40 pst. av godkjente anleggskostnader.

Det er et krav i ordningen at omsorgsboligene og sykehjemsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Oppfølging og kontroll

Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen for å sikre kvaliteten på prosjektene. Blant annet vurderer fylkesmannen spørsmål som gjelder krav om at omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgns omsorg. Det skal også vurderes om omsorgsplassene er tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt.

Rapport

I 2011 ga Husbanken nye tilsagn om investeringstilskudd for 800,8 mill. kroner. Tilsagnene omfattet 1230 boenheter, hvorav 665 omsorgsboliger og 565 sykehjemsplasser. Det ble også gitt tilsagn til bygging av om lag 13 500 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger slik at det kan ytes heldøgnstjenester i boligene. I første halvår av 2012 ble det gitt tilsagn til i alt 606 boenheter, fordelt på 274 omsorgsboliger og 332 sykehjemsplasser.

Det ble i 2011 etterbetalt 377 mill. kroner til kommuner som hadde fått tilsagn i 2008–2010. Dette fulgte av at satsene som ble vedtatt oppjustert i forbindelse med Prop. 65 S (2010–2011) ble gitt tilbakevirkende kraft. Tilsagnsrammen for 2012 er satt til 1 202,25 mill. kroner. Rammen gir rom for at det kan gis tilsagn til 1500 omsorgsplasser i 2012.

Tabell 3.29 Investeringstilskudd – gitte tilsagn fra 2008 til 1. halvår 2012

Boenheter i alt

Omsorgsboliger

Sykehjemsplasser

Fellesareal (kvm.)

2008

1128

469

659

12 502

2009

1971

734

1237

11 438

2010

948

647

301

3113

2011

1230

665

565

13 541

1. halvår 2012

606

274

332

3279

I alt

5883

2789

3094

43 873

Aktiviteten på investeringstilskuddsordningen var stor i 2008 og 2009 før den falt markert i 2010. Etter at tilskuddssatsene ble hevet i forbindelse med Prop. 65 S (2010–2011) har aktiviteten økt. Totalt har Husbanken i perioden 2008–2011 mottatt søknader om tilskudd til 5390 boenheter og det er gitt tilsagn til totalt 5241 boenheter og utbetalt til 2418 enheter. Regjeringen fastholder målet om tilskudd til 12 000 omsorgsplasser innen 2015.

Kommunene bestemmer selv hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette kan være både ideelle organisasjoner, boligbyggelag og kommersielle aktører. Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten uavhengig av om kommunen selv bygger plassene, eller om kommunen helt eller delvis framskaffer plassene i samarbeid med andre aktører. Når kommunene samarbeider med andre aktører, forutsettes det at regelverket for offentlige anskaffelser følges. Kommunene har ikke anledning til å videretildele tilskuddet.

Budsjettforslag

Tilskuddene gis til prosjekter som kan vare over flere år og posten har et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 3.5. Det foreslås en tilsagnsramme på 1 715 mill. kroner i 2013 til 1750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Til dekning av tilsagn gitt i tidligere år og tilsagn som vil bli gitt i 2013, og som kommer til utbetaling i 2013, foreslås det en bevilgning på 847,8 mill. kroner. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 2 671,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Regjeringen foreslår å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kr 840 000 og for sykehjemsplasser til kr 1 120 000.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

64 588

66 500

67 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

17 654

17 600

32 500

70

Tilskudd til Lavenergiprogrammet

6 000

Sum kap. 587

82 242

84 100

105 500

Direktoratet for byggkvalitet er rådgivende organ for Kommunal- og regionaldepartementet og sentral myndighet på det byggtekniske området. Se omtale under Ansvar og arbeidsoppgaver under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg for mer informasjon om direktoratet.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet har kontor i Oslo og Gjøvik. På posten bevilges videre utgiftene knyttet til ordningen med sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett. Ordningen med sentral godkjenning skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak. Posten dekker også kostnader knyttet til utvikling og drift av ByggSøk.

Budsjettforslag

For å sikre en velfungerende markedskontroll og at Direktoratet for byggkvalitet kan følge opp sekretariatsfunksjoner for Bygg21 på en tilfredsstillende måte foreslår regjeringen å styrke posten med 5 mill. kroner i 2013. Det foreslås en samlet bevilgning på 67 mill. kroner i 2013. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3587, post 4, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Posten skal ivareta kunnskapsutvikling og informasjonsformidling innenfor bygningspolitiske temaer.

Rapport

Bevilgningen på posten var 17,5 mill. kroner i 2011. Hele bevilgningen ble benyttet.

Av dette gikk blant annet 2,1 mill. kroner til utvikling av veiledningsmateriell og lignende for uavhengig kontroll, 2,3 mill. kroner til området energi og miljø, 1,7 mill. kroner til sikkerhet og brukbarhet og 1,7 mill. kroner til produkter og byggevarer. 3,6 mill. kroner er benyttet til kunnskapsutvikling innen området eksisterende byggverk. Dette omfatter avslutning av KoBE-programmet (Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning). Til utvikling og forbedring av IKT innen bygg og byggesak ble det brukt 3,8 mill. kroner.

Arbeidet innenfor disse fagområdene omfatter blant annet nasjonal og internasjonal standardisering og bidrag til informasjonstiltak hos ulike samarbeidspartnere til konkrete utviklingstiltak og enkelte utredningsprosjekter. De største prosjektene er nasjonal klima- og sårbarhetsanalyse, miljøgift i inneluft og metode for risikovurderinger ved produkttilsyn.

For 2012 er bevilgningen på posten 17,6 mill. kroner.

Budsjettforslag

For å følge opp Meld. St. 28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre samfunn foreslås det å styrke posten med 15 mill. kroner. Av dette skal 6 mill. kroner gå til utredning av Byggnett (en samhandlingsplattform for bygging og byggesak). Videre skal 9 mill. kroner gå til utredninger i forkant av Bygg21s strategiframlegging i 2013, konsekvensutredninger av forskriftsendringer (blant annet knyttet til klimaendringer) og utgivelse av flere byggdetaljanvisninger (veiledningsmateriale).

Bevilgningen skal videre gå til informasjonsarbeid knyttet til implementering av bygningslovgivning, kompetanseutvikling om bedre eiendomsforvaltning og utvikling av kunnskap som grunnlag for utvikling av regelverk og virkemidler på prioriterte områder. Resultater og kompetanse fra samarbeidsprogrammene med byggenæringen (Byggekostnadsprogrammet og Byggemiljø) skal følges opp videre i 2013.

Det foreslås en samlet bevilgning på 32,5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet (ny)

Fra og med 2013 er alle statlige midler som tildeles Lavenergiprogrammet samlet på denne posten. Lavenergiprogrammet ble opprettet høsten 2007 og er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen. Programmet ledes av en styringsgruppe som består av representanter fra Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene i Norge og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Mål

Programmet har som overordnet mål å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i hele bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet skal arrangere kurs, utvikle veiledningsmateriale og formidle kunnskap fra forbildeprosjekter ut i byggenæringen. Se ytterligere omtale på Lavenergiprogrammets nettsider (lavenergiprogrammet.no).

Tildelingskriterier

Tilskuddet skal tildeles Lavenergiprogrammet ved Byggenæringens Landsforening. Midlene skal benyttes som driftsmidler til programmet, til kompetanseheving i byggenæringen og forbildeprosjekter.

Oppfølging og kontroll

Byggenæringens Landsforening står som formell eier av Lavenergiprogrammet. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) tildeler midlene fra posten til Lavenergiprogrammet. Lavenergiprogrammet skal rapportere på bruken av midlene til DiBK.

Rapport

Rapportering på aktivitet fra og med 2013 vil omtales på denne posten.

I 2011 ble Lavenergiprogrammet tildelt 3 mill. kroner fra kap. 1825, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Olje- og energidepartementet. Disse midlene var øremerket til drift av Lavenergiprogrammet. Videre ble Lavenergiprogrammet tildelt 1 mill. kroner fra kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet og kr 500 000 fra kap. 587, post 22. Disse midlene ble benyttet til kunnskapsutvikling og kompetansespredning i byggenæringen.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner i 2013.

Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

04

Gebyrer, sentral godkjenning foretak

29 184

30 500

31 800

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

11

18

Refusjon av sykepenger

808

Sum kap. 3587

30 003

30 500

31 800

Post 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak

Gebyret er på kr 1 900 per foretak og dekker alle utgiftene til drift av ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvar for oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompenseres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inntektssiden, slik at utgifter og inntekter i ordningen balanserer best mulig, jf. omtale under kap. 587, post 1 Driftsutgifter.

Budsjettforslag

I 2013 er det budsjettert med 31,8 mill. kroner i gebyrinntekter.

Kap. 2412 Husbanken

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

338 141

324 500

331 000

21

Spesielle driftsutgifter

12 734

12 400

12 800

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

16 440

16 400

23 200

71

Tap på utlånsvirksomhet

13 892

19 000

21 000

72

Rentestøtte

16 095

14 000

13 000

90

Lån fra Husbanken , overslagsbevilgning

14 367 092

16 192 000

19 543 000

Sum kap. 2412

14 764 394

16 578 300

19 944 000

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 90 redusert med 60 mill. kroner til 16 132 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Husbanken er viktig for gjennomføringen av boligpolitikken og forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. Se omtale under Ansvar og arbeidsoppgaver under Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg for mer informasjon om Husbanken.

Post 1 Driftsutgifter

Posten dekker lønn, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Husbanken har hovedkontor i Drammen og regionkontor i Hammerfest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 331 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 5312, post 1, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal benyttes til forskning, utvikling og kunnskapsformidling innenfor boligsosiale temaer og områder som miljø, energi og universell utforming. Midlene på posten skal benyttes til videreutvikling av kunnskap innenfor boligrelatert utviklingsarbeid, boligpolitiske beslutninger og langsiktig kunnskapsoppbygging.

Rapport

I 2011 ble det igangsatt 19 nye forskningsoppdrag. Mange er knyttet til det boligsosiale feltet. Blant disse er en utredning av hvilke virkemidler offentlige myndigheter har til å gripe inn i tilfeller hvor leieforhold oppleves som graverende, og om offentlig sektors ansvar for boliger til barnevernsbarn er tilstrekkelig lovregulert. Andre oppdrag som ble gjennomført i 2011 var en vurdering av kommunal utbyggingspolitikk, en vurdering av effekter av boligsosiale virkemidler på individnivå og en evaluering av forsøksordningen med endret tapsfordeling mellom stat og kommune knyttet til startlånet. Flere av oppdragene vil være grunnlag for departementets arbeid med stortingsmeldingen om boligpolitikk. På kvalitetsområdet er det gitt midler til et 8-årig forskningsprogram (ZEB) om nullutslippsbygg og til et utredningsprosjekt om passivhus.

I 2012 er det bevilget 12,4 mill. kroner på posten. Per første halvår 2012 er det igangsatt 12 nye prosjekter for til sammen 7 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 12,8 mill. kroner. Det skal blant annet startes et utviklingsarbeid for å bedre statistikken og utvikle indikatorer for ulike kvaliteter i bygg, jf. Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn .

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, blant annet på utstyrs- og systemsiden på IT-området.

Rapport

Av bevilgningen på 16,0 mill. kroner i 2011 har 11,1 mill. kroner gått til forvaltning og utvikling av Husbankens systemportefølje. Videre er 4,9 mill. kroner benyttet til forbedring av IKT-infrastruktur. Per første halvår 2012 er om lag 65 pst. av rammen på 16,4 mill. kroner benyttet til tilsvarende formål.

Husbanken har i 2012 gjennomgått sin IKT-portefølje. Høsten 2011 og våren 2012 ble det gjennomført behovsanalyser for å identifisere forbedringsområder internt og avklare hvilke behov Husbankens viktigste brukere og samarbeidspartnere har. På bakgrunn av disse er det utarbeidet en moderniseringsplan for strategisk utvikling av IKT (SIKT).

Budsjettforslag

Fra og med 2013 skal det innføres etterkontroll av inntekten som legges til grunn ved beregning av bostøtte. Det foreslås at posten styrkes med 6,5 mill. kroner i 2013 for å dekke utvikling av bostøttesystemet og tilgrensende systemer.

Det foreslås en samlet bevilgning på 23,2 mill. kroner. Bevilgningen skal blant annet benyttes til å følge opp Husbankens IKT-moderniseringsprogram SIKT.

Post 71 Tap på utlånsvirksomhet

Posten omfatter tap på hovedstol, tap på opptjente, ikke betalte renter og årets renter fra tap, se tabell 3.30.

I 2011 registrerte Husbanken et samlet netto tap på om lag 14 mill. kroner, om lag 1 mill. kroner lavere enn i 2010. I første halvår 2012 var det registrert et netto tap på om lag 4,3 mill. kroner. Misligholdet er fortsatt lavt og derfor holdes foreløpig tapsanslag for 2013 på et moderat nivå. Behov for bevilgning på denne posten i 2013 anslås til 21 mill. kroner. Samlet utlånsportefølje vil i gjennomsnitt utgjøre rundt 122,5 mrd. kroner i 2013 og tapet er dermed anslått til 0,17 promille.

Tapene på utleielån til aksjeselskaper og stiftelser er avtakende, blant annet som følge av inngåtte fastrenteavtaler og mindre utlånsmasse. Samtidig har tendensen med økt etterspørsel etter utleieboliger fortsatt i 2011, slik at det er få stiftelser/utleieselskaper som nå har økonomiske problemer.

For lån til barnehager uten kommunal garanti er det usikkerhet knyttet til tapsrisikoen i årene som kommer. Husbanken registrerte ingen økning i antall misligholdte lån til barnehager i 2011.

En økende andel av Husbankens tap på utlån gjelder tap på startlån, som økte fra 4 mill. kroner i 2010 til 6,7 mill. kroner i 2011. Denne tendensen ser ut til å holde seg også så langt i 2012. Ved tap på startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 pst. av restgjelden på tapstidspunktet, mens staten ved Husbanken har tapsrisikoen for de siste 75 pst. Det er gjennomført et prøveprosjekt med en 50-50 tapsdeling mellom stat og kommune fra første tapte krone. Prøveprosjektet er evaluert av NOVA. Departementet vurderer risikofordelingen.

Tabell 3.30 Kap. 2412, post 71 Tap på utlånsvirksomhet

(mill. kr i 2013)

Tap på hovedstol

16

+ Tap på opptjente, ikke betalte renter

2

+ Rentefritak på lån i forbindelse med gjeldssanering, årets renter

2

+ Årets renter fra tap knyttet til hovedstol og tidligere opptjente, ikke betalte renter

1

= 2412.71 Tap på utlånsvirksomhet

21

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfatter eldre særvilkårslån som har én pst. lavere rente enn ordinære lån. Rentestøtten beregnes og bokføres parallelt med opptjente renteinntekter. Restgjelden var per 31.12.2011 på 1 528 mill. kroner og rentestøtten blir budsjettert til 14 mill. kroner i 2012. Rentestøtten beregnes ved å multiplisere restgjelden med én pst. og ta hensyn til nedbetalingen. Det er mange låneopptak på særvilkår med ulike nedbetalingsprofiler, men for tiden nedbetales låneporteføljen i gjennomsnitt med om lag 180 mill. kroner pr. år.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner til rentestøtte.

Post 90 Lån fra Husbanken

Husbankens låneramme

Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Husbanken gir lån til barnehager, startlån til vanskeligstilte på boligmarkedet, samt grunnlån til oppføring av nye boliger eller utbedring av eksisterende boliger. Boliger som får grunnlån må ha miljøkvaliteter og være universelt utformet, være til sosiale formål eller sikre boligbygging i distriktene. Lånene i Husbanken er viktige for å sikre en god boligfordeling i hele landet og for å fremme kvaliteter som miljø og universell utforming. Husbanken skal føre en god praksis for låneforvaltningen med sikte på lav kredittrisiko i sin utlånsvirksomhet.

Husbankens låneramme var 15 mrd. kroner i 2010 og 20 mrd. kroner i 2011. I 2012 er lånerammen 15 mrd. kroner. Høsten 2012 vil regjeringen også legge frem en egen proposisjon med forslag om å øke lånerammen i Husbanken i 2012 med 5 mrd. kroner, til 20 mrd. kroner. Anslagene for 2013 under lånepostene er beregnet med utgangspunkt i dette.

Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig boligfinansiering trådte i kraft 1. desember 2011. Etter retningslinjene må boliglån normalt ikke overstige 85 pst. av boligens markedsverdi. Regjeringen har lagt til grunn at de nye retningslinjene ikke vil være til hinder for at samlet lån fortsatt kan gå ut over 85 pst. av boligens verdi i noen tilfeller, som ved del- og fullfinansiering med startlån. Dette forutsetter at både banker og kommuner gjør en forsvarlig kredittvurdering.

Rapport

Startlån skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg på boligmarkedet. I 2011 lånte kommunene 6,2 mrd. kroner i startlån av Husbanken, en økning på 700 mill. kroner sammenliknet med 2010. Kommunene ga i alt 10 803 startlån i 2011, mot 9529 i 2010. Av mottakerne av startlån i 2011 var om lag 60 pst førstegangsetablerere. Om lag halvparten av de som mottok startlån var i aldersgruppen 35 år eller yngre. Det er hovedsakelig husholdninger som tidligere har leid privat bolig som har fått startlån. Noe over 50 pst. av startlånene ble i 2011 gitt som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank.

Avslagsandelen på søknader om startlån var i 2011 på 36 pst. Det var totalt 16 977 søknader på startlån hvorav 6174 fikk avslag. Om lag 60 pst. av avslagene er gitt på grunn av manglende betjeningsevne, mens om lag 15 pst. skyldes for høy inntekt og/eller formue. Siden startlånet ofte gis i tilknytning til lån fra private kredittinstitusjoner, samarbeider Husbanken med Finansnæringens fellesorganisasjon om informasjon om startlånet.

Det ble i 2011 gitt tilsagn om grunnlån for 11,5 mrd. kroner og lån til barnehager for om lag 1,1 mrd. kroner.

I første halvår 2012 har Husbanken lånt ut startlån til kommunene for 4,1 mrd. kroner, gitt tilsagn om grunnlån for 6,8 mrd. kroner og lån til barnehager for 669 mill. kroner.

Regnskap for 2011 var 14 367 mill. kroner mot 12 896 mill. kroner i 2010. I 2011 ble hele tilsagnsrammen på 20 mrd. kroner disponert.

Posten består i tillegg til utbetalinger av lån også av lån til opptjente, men ikke betalte renter fra kundene. Bevilgningen i 2012 er på 16 132 mill. kroner. I første halvår 2012 ble det utbetalt 7 955 mill. kroner.

Tabell 3.31 Kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken

(mill. kr i 2013)

Utbetaling av nye lån

18 892

+ Lån til opptjente, men ikke betalte renter

651

= 2412.90 Lån fra Husbanken

19 543

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår at Husbankens låneramme settes til 20 mrd. kroner i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Det foreslås en bevilgning på 19 543 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetaling av nye lån og lån til opptjente, ikke betalte renter.

Renter i Husbanken

Husbanken tilbyr, i tillegg til flytende rente, faste renter med henholdsvis tre, fem, ti eller tjue års løpetid. Fra 1. juli 2011 ble det innført en egen forskrift om Husbankens rente- og avdragsvilkår. Fra denne dato blir blant annet de årlige nominelle renter avrundet med tre desimaler ut fra terminstrukturen i Husbanken. Rentene i Husbanken viste i 2011 en høy grad av stabilitet, og den flytende renten lå på mellom 2,7 og 2,8 pst. gjennom hele året. Den flytende renten har gått noe ned så langt i 2012 og renten for juli og august var 2,1 pst. Fastrentene var i august 1,9 pst. for tre års fastrente, 2,1 pst. for fem års fastrente, 2,5 pst. for ti års fastrente og 2,5 pst. for 20 års fastrente (før omregning med tre desimaler).

Kap. 5312 Husbanken

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Gebyrer m.m.

12 647

14 400

13 000

11

Tilfeldige inntekter

8 699

500

8 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

125

16

Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

1 237

17

Refusjon lærlinger

31

18

Refusjon av sykepenger

5 073

90

Avdrag

9 130 160

9 714 000

9 999 000

Sum kap. 5312

9 157 972

9 728 900

10 020 000

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 11 økt med 2,3 mill. kroner til 2,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 1 Gebyrer m.m.

Etableringsgebyr til dekning av kostnader for etablering av lån, samt dekning av kostnader i forbindelse med stikkprøvekontroller, er kr 600. Forvaltningsgebyr for terminvarsler er satt til kr 30 per betalingstermin. Kundene kan velge mellom to, fire eller tolv forfall i året. Ved inngangen til 2012 forvaltes om lag 59 400 lån. Det var en nedgang på 3900 lån i løpet av 2011.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner.

Post 11 Tilfeldige inntekter

På denne posten blir det inntektsført tilfeldige inntekter, som tilbakebetalte tilskudd og andre tilfeldige inntekter. Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap, se tabell 3.32.

Tabell 3.32 Kap. 5312, post 90 Avdrag

(mill. kr i 2013)

Ordinære avdrag, hovedstol

5 333

+ Ekstraordinære avdrag, hovedstol

4 000

+ Tilbakebetaling av tap (tap på hovedstol og tap på opptjente renter)

18

+ Tilbakebetaling av opptjente renter fra forrige budsjettermin

648

= 5312.90 Avdrag

9 999

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 9 999 mill. kroner.

Kap. 5615 Husbanken

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

80

Renter

3 861 881

4 349 000

3 601 000

Sum kap. 5615

3 861 881

4 349 000

3 601 000

Vedrørende 2012: Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble post 80 redusert med 487 mill. kroner til 3 862 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst. 375 S (2011–2012).

Post 80 Renter

Posten omfatter mottatte renter fra kunder, beregnet rentestøtte og opptjente ikke betalte renteinntekter, se detaljert oversikt i tabell 3.33.

Tabell 3.33 Kap. 5615, post 80 Renter

(mill. kr i 2013)

Opptjente og betalte renter

2 916

+ Opptjente og betalte forsinkelsesrenter

18

+ Opptjente ikke betalte renter

651

+ Rentestøtte

13

+ Rentefritak på lån i forbindelse med gjeldssanering, årets renter

2

+ Årets renter fra tap knyttet til hovedstol og tidligere opptjente, ikke betalte renter

1

= 5615.80 Renter

3 601

Andel fastrentekontrakter i pst.

68

Andel flytende rente i pst.

32

Gjennomsnittlig utlånsvolum

125 864

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 3 601 mill. kroner.