Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Innledning

Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde et spredt bosettingsmønster, sikre verdiskaping i hele landet og ta vare på viktige kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru – Om distrikts- og regionalpolitikken presenterer regjeringen hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vil styrke lokal og regional vekstkraft i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet. Regjeringen vil fremme en balansert utvikling mellom by og land. Regjeringen vil legge til rette for å fremme verdiskaping i byene og distriktene ved å bidra til å styrke innovasjons- og kompetansemiljøene i hele landet. I 2013 legger departementet fram en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken.

Figur 3.1 Utvikling i bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk 2003–2013 i mill. kroner. Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (kap. 551, post 61) inngår ikke i oversikten.

Figur 3.1 Utvikling i bevilgningen under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk 2003–2013 i mill. kroner. Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (kap. 551, post 61) inngår ikke i oversikten.

I 2013 foreslås 2 122,4 mill. kroner til de ordinære distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene (eksklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift), en økning på 783 mill. kroner siden 2005, jf. figur 3.1. Dette tilsvarer en nominell vekst på 58,5 pst. Totalt (inklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift) foreslås 2 680,1 mill. kroner under programkategori 13.50 i 2013, en reduksjon på 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Nedgangen skyldes reduksjon i kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift for Nordland og Troms. Figur 3.1 viser en økning i forhold til 2012 som skyldes at kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ikke er inkludert i figuren.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for utvikling og oppfølging av regjeringens distrikts- og regionalpolitiske mål. Det er betydelige regionalpolitiske innsatser innen en rekke politikkområder, herunder kommuneøkonomien, samferdselssektoren, høyere utdanning, forskning, helse og landbruk. Virkemidlene under programkategori 13.50 er spesielt rettet mot næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling, og kommer i tillegg til innsatsen på andre budsjettkapitler.

Innenfor flere sektorer er det etablert virkemidler som er begrunnet i distrikts- og regionalpolitiske mål. Sentrale virkemidler er blant annet differensiert arbeidsgiveravgift, virkemidler innenfor tiltakssonen * for Finnmark og Nord-Troms, regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, ulike typer næringsstøtte og tiltak for å sikre likeverdige tjenestetilbud. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder. I tillegg til disse virkemidlene er lokaliseringspolitikken viktig, det vil si hvor statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon er eller blir lokalisert. Nye statlige virksomheter skal i hovedsak lokaliseres utenfor Oslo.

Hoveddelen av de distrikts- og regionalpolitiske midlene under programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene, som har ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker. Ut fra regionale utfordringer, mål og strategier fordeler fylkeskommunene en del av midlene videre til tjenester, programmer og tiltak som forvaltes av blant andre Innovasjon Norge (IN), Selskapet for industrivekst (SIVA), Forskningsrådet (FR), kommuner og regionråd. Prioriteringer skjer i samråd med regionale partnerskap innenfor rammen av nasjonale mål og føringer for bevilgningen. Fylkeskommunene skal se innsatsen i sammenheng med andre virkemidler for regional utvikling.

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med å utvikle attraktive arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det er derfor viktig at kommunene har et tydelig engasjement for lokal samfunnsutvikling og tilrettelegging for næringsutvikling. Viktige virkemidler for kommunene er kommunale og regionale næringsfond. I tillegg har fylkeskommunene et ansvar for å bygge opp under arbeidet i kommunene. I februar 2012 ble evalueringen av kommunale og regionale næringsfond lagt fram av Rambøll. Evalueringen viser at kommunene har et stort og viktig engasjement for tilrettelegging for lokal samfunnsutvikling generelt og for næringsutvikling spesielt.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget i distrikts- og regionalpolitikken med vekt på lokalt utviklingsarbeid. Distriktssenteret innhenter og systematiserer erfaringer fra prosjekter og formidler disse tilbake til fylkeskommuner, kommuner og prosjektledere.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet har viktige oppgaver i utvikling og drift av tjenester og programmer for å fremme entreprenørskap, innovasjon og næringsutvikling. Forskningsrådet skal bidra til at det regionale næringslivet tar i bruk forskning for å stå best mulig rustet i konkurransen om utvikling av nye prosesser, produkter og markeder. SIVA skal arbeide med å utvikle nettverk og å skape annen infrastruktur som kan støtte bedrifter i en etableringsfase. Innovasjon Norge skal blant annet bistå med veiledning og finansiering i utvikling og etablering av nye virksomheter, og støtte eksisterende bedrifter samt nettverk. Virkemiddelaktørene samarbeider også på tvers av enkelte innsatsområder. Departementet mener at tiltak målrettes best ved at virkemiddelaktørene selv kan prioritere bruken av virkemidlene innenfor de fastlagte rammene.

I 2011 utgjorde departementets midler under programkategori 13.50 om lag 35 pst. av Innovasjon Norges samlede tilskuddsmidler. Det tilsvarende tallet for SIVA var om lag 63 pst.

Nærings- og handelsdepartementet la i 2012 fram en stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA, Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF , der blant annet ny målstruktur for selskapene ble foreslått. Nærings- og handelsdepartementet arbeider med å følge opp meldingen i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere.

Utfordringer

Utviklingstrekk i demografi, inntektsnivå og næringsstruktur

Den positive befolkningsutviklingen i hele Norge har fortsatt i 2011 og første halvår 2012. I 2011 hadde 311 kommuner vekst i folketallet. Ikke i noen av de øvrige årene i perioden 1951–2011 har flere kommuner hatt vekst, korrigert for antallet kommuner i perioden. Høy innvandring forklarer mye av veksten, særlig i de mer spredtbygde strøkene i landet. Også disse områdene hadde samlet sett befolkningsvekst i 2009–2011. Den innenlandske nettoflyttingen går likevel i en sentraliserende retning. En årsak til dette er at de store utdanningsinstitusjonene først og fremst finnes i de større byene. En annen årsak er at kompetansearbeidsplasser som er aktuelle for svært mange unge oftere finnes i sentrale områder.

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger har lenge vist at Norge får en gradvis aldrende befolkning. Trenden er den samme i hele landet, men det vil fremdeles være i de minst sentrale delene av landet at befolkningen er eldst, selv om overgangen blir større i de sentrale områdene. Befolkningens alderssammensetning har stor betydning for hvilke offentlige tjenester det er behov for i lokalsamfunnene, som barnehager, skoler, primærhelsetjeneste eller sykehjem. Også næringslivet vil merke endringene, da endringer i aldersammensetningen kan påvirke forutsetningene for rekruttering av arbeidskraft med relevant kompetanse.

Vi har en geografisk arbeidsdeling i landet, der byene og distriktene er gjensidig avhengige av hverandre. Hovedkontorer og tjenesteytende bedrifter med nasjonale og internasjonale markeder er ofte lokalisert i de store byene. Mindre sentrale regioner er rikere på naturgitte ressurser, og er svært viktige for landets råvareproduksjon, produksjon av industriprodukter, vareeksport samt for etterspørsel etter private og offentlige tjenester. Samspillet mellom storbyenes tjenestebaserte næringer, og primær- og sekundærnæringene for øvrig, er svært tydelig i Norge.

Lønnsnivået er i gjennomsnitt høyere i byene og medvirker til at verdiskapingen er høyere i sentrale strøk. Hovedårsaken til dette er forskjellene i næringsstrukturen som gjenspeiles i den regionale arbeidsdelingen. Det er også flere mindre arbeidsmarkedsregioner hvor lønnsnivået er høyt, særlig langs kystområdene på Vestlandet. Forskjeller i yrkesdeltakelse medvirker også til forskjeller i inntektsnivået.

Departementets årlige publikasjon Regionale utviklingstrekk gir en nærmere gjennomgang av regionale og nasjonale utfordringer. Neste utgave vil komme samtidig med distrikts- og regionalmeldingen som legges fram i 2013.

Basert på en gjennomgang av utviklingstrekkene ser departementet følgende områder som spesielt utfordrende:

Boks 3.1 Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

I 2013 legges det fram en melding om distrikts- og regionalpolitikken. Stortingsmeldingen skal være en prinsippmelding med gjennomgang av status, ambisjoner, nye mål og rammer for et videre offensivt arbeid på politikkområdet. Viktige temaer vil være arbeidsmarkeder, sysselsetting og framtidig verdiskaping.

Stortingsmeldingen vil bygge på analysen i NOU 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet . Utvalget slår fast at geografisk spredning av verdiskapende aktivitet er en forutsetning for full ressursutnyttelse og høyest mulig nasjonalinntekt. Årsaken til dette er at en god spredning av verdiskapende aktivitet vil medvirke til å ta de menneskelige ressursene i hele landet i bruk, og slik trygge den grunnleggende velferden.

Dette forutsetter at vi har en balansert regional utvikling, og at vi har en politikk og virkemidler tilpasset lokale fortrinn og utfordringer. Sentrale stikkord i meldingen vil være kompetansearbeidsplasser, regionforstørring, digital infrastruktur, regionalt differensiert næringspolitikk, entreprenørskap, attraktive lokalsamfunn, bred kompetanseutvikling samt fleksibel og desentralisert utdanning.

Arbeidsmarkedets betydning for bosettingsmønsteret

Et variert arbeidsmarked i alle deler av landet er nødvendig for å kunne opprettholde bosettingsmønsteret. Dette er en utfordring i områder med små og ensidige arbeidsmarkeder dominert av næringer med sysselsettingsnedgang og med få muligheter for pendling. Samtidig har mange arbeidsmarkeder utenfor de største byregionene en utfordring knyttet til tilgangen på spesialisert arbeidskraft.

Bruk av kunnskap og FoU i regionale næringsmiljøer

Bruk av forskningsbasert kunnskap og kompetanse i næringsmiljøer og bedrifter i alle deler av landet er sentralt for økonomisk og sosial utvikling. For å møte internasjonal konkurranse er norsk økonomi avhengig av at de sterke næringsmiljøene utvikles kontinuerlig. På steder med små næringsmiljøer og lange avstander til større sentra, er det en utfordring å utvikle langvarige og strategiske samarbeid mellom bedrifter og kunnskaps- og FoU-miljøer. Slike samarbeidsallianser er viktige for å styrke innovasjonsevnen og dermed øke verdiskapingen.

Utvikling av attraktive lokalsamfunn

Et steds attraktivitet påvirkes av tilgang på arbeid, bolig, tjenester, kulturopplevelser, friluftsliv samt fysisk og sosialt nærmiljø. Det er blant annet en utfordring å påvirke bostedsvalget til innvandrere og unge i etableringsfasen. Disse gruppene er mest mobile, og hvor de velger å bosette seg mer permanent har stor betydning for balansen i befolkningsutviklingen. Tilgang på kompetent arbeidskraft er avgjørende for lokalisering og utvikling av bedrifter.

Mål og rapportering

Her gjennomgås de konkrete mål for midlene under programkategori 13.50, rapportering fra 2011 og deler av 2012 og omtale av strategier og tiltak for 2013.

Tabell 3.1 viser målene for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Tabell 3.1 Mål for programkategori 13.50

Hovedmål

Arbeidsmål

  • 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

  • 1.1 Styrke næringsmiljøer: utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping

  • 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: øke innovasjonsevnen og innovasjonstakten i etablerte bedrifter

  • 1.3 Entreprenørskap: øke omfanget av lønnsomme etableringer

  • 2 Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

  • 2.1 Kompetanse: styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet

  • 2.2 Infrastruktur: styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder

  • 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

  • 3.1 Tjenester: god tilgang til grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

  • 3.2 Stedsutvikling og profilering: gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted, og som lokaliseringssted for bedrifter

Bruk av midler innenfor alle målene skal være geografisk differensiert og i hovedsak skje innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. * Noen av midlene kan likevel benyttes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet, og utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv i alle deler av landet. Det må være konsensus i regionale partnerskap dersom midlene skal ha et annet geografisk nedslagsfelt. Bruk av distriktspolitiske virkemidler utenfor virkeområdet er blant annet knyttet til:

  • utvikling av nettverk og samarbeid mellom bedrifter og regionale FoU- og kompetansemiljøer for å fremme innovasjon, fornyelse og entreprenørskap innenfor virkeområdet

  • etablerertilskudd og inkubatorstipend, som er landsdekkende ordninger, hvor målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet

  • regional omstilling

  • grenseregionalt samarbeid – Interreg

Programkategori 13. 50 etter sentralitet og hovedmål i 2011

Det ble i 2011 gitt tilsagn om 3 078,9 mill. kroner under programkategori 13.50. Rapporteringen viser at 84,4 pst. av midlene ble benyttet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, 9,3 pst. ble benyttet utenfor og 6,3 pst. av midlene var ikke fordelt geografisk. Departementet mener dette er en rimelig fordeling av midlene.

Ser vi på fordelingen av midlene etter geografisk sentralitet, viser rapporteringen at 41,8 pst. av midlene ble benyttet i de mest perifere områdene i landet. 13,1 pst. av midlene ble benyttet i storbyregioner, som inkluderer Tromsø-Karlsøy som er en del av det distriktspolitiske virkeområdet. En relativt stor andel av midlene, 38,8 pst., ble brukt i små og mellomstore byregioner. Se vedlegg 1.5 for definisjoner og oversikt over fordelingen av midler etter geografisk sentralitet, arbeidsmål, post og aktør.

Figur 3.2 viser at hovedmål 1 har vært det prioriterte hovedmålet de siste seks årene. Fordelingen mellom hovedmålene er relativt stabil over tid. Den store økningen på hovedmål 2 fra 2007 til 2008 skyldes i vesentlig grad at kap. 551, post 61 inkluderes i oversikten fra og med 2008.

Figur 3.2 Gitte tilsagn under programkategori 13.50 i perioden 2006–2011 fordelt på hovedmålene

Figur 3.2 Gitte tilsagn under programkategori 13.50 i perioden 2006–2011 fordelt på hovedmålene

Rapportering på bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene

Departementet har felles rapporteringskrav for aktiviteter finansiert med de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Rapporteringen følger målstrukturen og gjør at pengebruken kan sammenstilles på tvers av aktører og poster. Fylkeskommunene rapporterer i tillegg på resultat. Arbeidet med å forbedre resultatrapporteringen videreføres.

De regionale midlene forvaltes av fylkeskommunene (midlene på kap. 551, postene 60 og 61). Aktivitetsrapporteringen på disse postene baseres på fylkeskommunenes, kommunenes og de nasjonale virkemiddelaktørenes innrapporteringer til departementet på tilsagn gitt i 2011. For omtale av eksempler på tiltak som finansieres via regionale midler, se vedlegg 1.2. En utfyllende oversikt over bruken av midlene i det enkelte fylke finnes på departementets nettside.

Resultatrapporteringen fra fylkeskommunene baserer seg på prosjekter som er startet og avsluttet. For perioden 2010–2011 er det hittil innrapportert 582 prosjekter for totalt 236 mill. kroner. Disse prosjektene utgjør en svært lav andel av den totale porteføljen, både i antall prosjekter og beløp. Departementet forventer en vesentlig økning i antall rapporter de kommende årene når gjennomføringen av antall prosjekter øker. Dette vil gi grunnlag for en bedre rapportering av resultatene som oppnås gjennom fylkeskommunenes utviklingsprosjekter. En samlet gjennomgang av resultatrapporteringen for 2010 og 2011 viser at prosjekteierne vurderer at prosjekter under arbeidsmålene 2.2 Infrastruktur og 3.1 Tjenester har høy resultatoppnåelse. Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling representerer det høyeste totale tilsagnsbeløpet (nær 60 mill. kroner i 2011), etterfulgt av arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer (48 mill. kroner). Se budsjettforslag under programkategori 13.50 for nærmere omtale av resultatrapporteringen.

De nasjonale midlene forvaltes av departementet (midlene på kap. 552, postene 62 og 72 * ). Aktivitetsrapporteringen baseres på de nasjonale virkemiddelaktørenes rapportering på tilsagn gitt i 2011, i tillegg til departementets egne tilsagn. For omtale av tiltak som finansieres på kap. 552, postene 62 og 72, se vedlegg 1.3.

Tallene i aktivitetsrapporteringen avviker som regel fra bevilgningsbeløpene for samme budsjettår. Dette skyldes at forvalterne kan disponere midlene over flere år.

Mange tiltak omtalt under kap. 552, post 72 er medfinansiert av fylkeskommunenes regionale midler (kap. 551, postene 60 og 61). Flere av tiltakene er i tillegg delfinansiert av andre departementer og andre offentlige eller private aktører. Aktivitets- og resultatrapporteringen skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre aktører.

Hovedmål 1 Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

Den næringsrettede innsatsen skal fremme vekst, omstilling og utvikling med utgangspunkt i lokale og regionale behov og muligheter. Vekstregioner kjennetegnes ved sterke næringsklynger og innovative miljøer der bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører samarbeider i nettverk og utgjør et utviklingsmiljø. En god kunnskaps- og innovasjonsinfrastruktur er en avgjørende faktor for økt verdiskaping.

Tiltak under arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljøer skal fremme utvikling av infrastruktur innenfor innovasjonsvirksomhet og nettverk mellom bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører. Virkemidlene bidrar til å styrke utdannings- og forskningsmiljøer på områder som er viktige for næringslivet, koble utdannings- og forskningsmiljøer med næringslivet og styrke utvikling av klynger og nettverk.

Tiltak under arbeidsmål 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter omfatter distriktsrettede risikolån, investeringstilskudd og annen bedriftsstøtte der det offentlige overtar noe av risikoen fra de private aktørene. Innsats for å fremme omstilling og nyskaping i etablerte bedrifter er sentralt for å legge til rette for arbeidsplasser der folk bor. Offentlige virkemidler skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer, men legge til rette for økt verdiskaping i norsk næringsliv, ved å stimulere til flere nyetableringer og videreutvikling i eksisterende bedrifter.

Tiltak under arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap skal skape attraktive arbeidsplasser i hele landet og bedre mulighetene for å skape egne arbeidsplasser nær hjemstedet. Midlene skal stimulere til flere lønnsomme bedriftsetableringer, og til å utnytte ideene og kompetansen i eksisterende næringer til etablering av nye foretak. Tiltakene omfatter etablerertilskudd, utviklingstilskudd, kommersialisering av kunnskapsbaserte ideer, tiltak for å fremme kultur for entreprenørskap gjennom utdanningsløpet, etablererkurs, mentortjenester og kvinnerettede tiltak med videre.

Fylkeskommunene gir støtte til ulike regionale innovasjonstiltak gjennom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, samt til regionale og lokale tiltak, slik som kommunale næringsfond. Fylkeskommunene finansierer blant annet tilskudd til direkte bedriftsstøtte via Innovasjon Norge under dette hovedmålet. Fylkeskommunene finansierer også prosjekter gjennom Interreg under dette hovedmålet. I tillegg finansierer departementet programmer i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene.

Rapport og status

Det ble i 2011 totalt gitt tilsagn om 1 592 mill. kroner til tiltak under hovedmål 1. Dette er 107,6 mill. kroner mer enn i 2010.

Figur 3.3 Gitte tilsagn på kap. 551, postene 60 og 61 (regionale midler) og kap. 551, post 71 og kap. 552, postene 62 og 72 (nasjonale midler) i 2011 fordelt på sentralitet og arbeidsmålene 1.1, 1.2 og 1.3

Figur 3.3 Gitte tilsagn på kap. 551, postene 60 og 61 (regionale midler) og kap. 551, post 71 og kap. 552, postene 62 og 72 (nasjonale midler) i 2011 fordelt på sentralitet og arbeidsmålene 1.1, 1.2 og 1.3

Figur 3.3 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 1 for nasjonale og regionale midler. I 2011 ble 29,8 pst. av tilsagnene gitt til tiltak under arbeidsmål 1.1, 39,7 pst. under arbeidsmål 1.2 og 30,5 pst. under arbeidsmål 1.3. Dette er om lag samme fordeling som i 2010. De regionale midlene utgjorde 83,2 pst. av tilsagnene under hovedmål 1 i 2011.

Tabell 3.2 viser volum, aktør, type tiltak og fordelingen mellom arbeidsmålene for hovedmål 1. Midlene som fylkeskommunene forvalter selv er først og fremst av tilretteleggende karakter. Videre delegerer fylkeskommunene forvaltningen av midler som i stor grad går til direkte bedriftsstøtte til kommuner, regionråd og Innovasjon Norge. Under hovedmål 1 gis 58 pst. av midlene som direkte bedriftsstøtte, i hovedsak gjennom Innovasjon Norge.

I 2011 ble det gitt tilsagn om distriktsrettede risikolån på 251 mill. kroner, noe som er 91 mill. kroner mindre enn i 2010. Nedgangen skyldes normalisering i finansmarkeder i 2010 og at mange bedrifter var mindre risikovillige. Tapsfondsavsetninger for 2011 var kalkulert til 76,7 mill. kroner. Etter en totalvurdering av porteføljen ble det satt av 49 mill. kroner. Dette inngår i tabellen under arbeidsmål 1.2. Tapsfondet utgjorde ved utgangen av 2011 44 pst. av utlånsporteføljen. Kalkulert risiko i denne porteføljen er 28 pst.

Om lag 22 pst. av midlene under hovedmålet går til utvikling av strategiske nettverk og klynger av bedrifter, offentlige myndigheter og kunnskapsmiljøer. Fylkeskommunene står for om lag 57 pst. av innsatsen til nettverk. Godt utviklede samarbeid bidrar til kompetanseoverføring mellom deltakerne som er viktig for videreutvikling av nyskapingsevnen. Se omtale av Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena-programmet i vedlegg 1.3.

Tabell 3.2 Gitte tilsagn under programkategori 13.50 i 2011 fordelt på forvalter, type tiltak og arbeidsmål under hovedmål 1

(i mill. kr)

Fylkeskommuner

Kommuner og regionråd

IN

FR

SIVA

KRD

Totalt

Totalt (pst.)

Direkte bedriftsstøtte

9,8

107,0

807,1

0,0

0,0

0,0

923,9

58,0

Entreprenørskap

63,9

10,9

47,4

0,0

22,9

12,0

157,1

9,9

Inkubatorer

13,3

1,7

0,0

0,0

23,4

0,0

38,4

2,4

Kunnskapsparker

44,9

2,3

0,0

0,0

0,0

0,0

47,2

3,0

Nettverk

190,8

21,9

81,8

40,2

6,3

1,9

342,9

21,5

Næringshager

10,4

6,0

0,0

0,0

30,2

0,0

46,6

2,9

Næringsrettede kompetansehevingstiltak

9,2

4,6

0,0

0,0

0,0

0,0

13,8

0,9

Transportstøtte

21,9

0,2

0,0

0,0

0,0

0,0

22,1

1,4

Arbeidsmål 1.1

259,5

31,9

81,8

40,2

59,9

1,9

475,1

29,8

Arbeidsmål 1.2

34,4

55,3

541,8

0,0

0,0

0,0

631,5

39,7

Arbeidsmål 1.3

70,3

67,5

312,7

0,0

22,9

12,0

485,4

30,5

Totalt

364,2

154,6

936,3

40,2

82,8

13,9

1 592,0

100,0

Totalt (pst.)

22,9

9,7

58,8

2,5

5,2

0,9

100,0

Transportstøtte rapporteres på arbeidsmål 1.2. Støtten skal redusere de konkurransemessige ulemper som følger av lange transportavstander, vanskelige transportforhold og spredt bosetting i enkelte distrikter.

Evalueringer og større endringer

Arena-programmet og Norwegian Centres of Expertise (NCE): Begge programmene ble evaluert i 2011. Arena-programmet når sine hovedmål, men har forbedringspunkter når det gjelder utvikling av administrative rutiner og rådgivingskompetanse ved Innovasjon Norges distriktskontorer. Arena ble evaluert av Menon Business Partner.

Econ Pöyry har evaluert NCE-programmet og mener programmet når hovedmålene om bedre samarbeid i klyngene på en god måte, samt underbygger høy innovasjonsaktivitet i klyngene. Programrådet for Arena og NCE vil foreslå konkrete forslag for oppfølging til oppdragsgiverne Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Kommunale næringsfond (kommuner og regionråd): Evalueringen av kommunale og regionale næringsfond ble levert av Rambøll i februar 2012. Målet var å vurdere fondenes bidrag til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Hovedfunn var blant annet at fondene har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser – ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Fondene har også særlig verdi for å styrke kommunens eller regionrådets rolle som pådriver for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Evalueringen bekrefter at kommunene har en viktig rolle for å utvikle arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn, og at bruken av midlene bidrar til å nå de nasjonale målene for distrikts- og regionalpolitikken. For nærmere omtale av kommunale og regionale næringsfond, se rapport under budsjettforslaget for kap. 551, post 60 samt vedlegg 1.2.

Distriktsrettede garantier (Innovasjon Norge): Fra 1. januar 2012 harInnovasjon Norge mulighet til å tilby distriktsrettede garantier på oppdrag fra fylkeskommunene. Målet er å gi Innovasjon Norge større fleksibilitet når de lager finansieringsløsninger for bedriftene. Den distriktsrettede garantiordningen finansieres innenfor eksisterende rammer og innenfor EØS-reglene om bagatellmessig støtte.

Gründerrådet: Departementet satte høsten 2011 ned et utvalg, Gründerrådet, som skulle drøfte hvilke rammebetingelser som er de viktigste for nyetableringer, spesielt i Distrikts-Norge. Rådet ble også bedt om å drøfte hvilke rammebetingelser som er de viktigste for å kunne skape flere vekstbedrifter. Gründerrådet leverte sin rapport i juni 2012. I budsjettet for 2013 foreslår departementet å følge opp ett av forslagene (se under), og vil i tiden framover vurdere de øvrige forslagene i rapporten.

Næringshageprogrammet (SIVA): SIVA startet opp en ny programperiode for næringshagesatsingen 1. juli 2011. Det ble definert nye kriterier for opptak i programmet, og alle gamle næringshager måtte søke på nytt på linje med nye miljøer. Det ble gjennomført to utlysningsrunder. I første utlysningsrunde mottok SIVA 41 søknader fordelt på 15 fylker. Av disse var 20 kvalifisert for opptak. I andre utlysningsrunde var det 34 søkere. Etter de to søknadsrundene er det fra 1. januar 2012 tatt opp 44 miljøer for deltakelse i programmet, eller til videre utredning for eventuelt opptak.

VRI – Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet): VRI-programmet er over tiårsperioden 2007–2016 delt i tre perioder; 2007–2010, 2011–2013 og 2014–2016. Programmet er nå inne i sin andre periode. Ifølge en spørreundersøkelse blant 40 bedrifter er resultatene av deltakelse i programmet blant annet forbedret konkurranseevne (56 pst.). 100 pst. er fornøyd med å ha vært med i VRI, og 82 pst. har blitt mer positive til FoU-samarbeid. 47 pst. av prosjektene hadde ikke blitt gjennomført uten VRI. Programmet midtveisevalueres i 2012.

Se vedlegg 1.2 for omtale av eksempler på regionale tiltak, og vedlegg 1.3 for utfyllende omtale av nasjonale programmer og tiltak under hovedmål 1.

Strategier og tiltak

Fylkeskommunene har hovedansvaret for prioriteringen av midlene innenfor hovedmål 1. Innenfor fylkeskommunenes rammer viderefører departementet tildelingen til kommunale næringsfond. Tiltaket skal bidra til lokal næringsutvikling. Fondsmidlene brukes til bedriftsrettet støtte til små bedrifter og entreprenører, kompetanseutviklingstiltak for nye og eksisterende virksomheter og tilrettelegging for næringsutvikling og stedsutvikling. Departementet forutsetter at midlene til kommunale næringsfond tas i bruk ved at fylkeskommunene tildeler midlene i sin helhet til kommuner eller regionråd.

Fjellområdene inngår i det distriktspolitiske virkeområdet. Områdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til at det skal utvikles en spesiell innsats for å bidra til kompetanse og nettverk, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i fjellområdene, gjennom samarbeid på tvers av fylkeskommunene og berørte nasjonale aktører.

Innenfor de nasjonale rammene vil tilbudene av tjenester, programmer og andre satsinger i store trekk bli videreført. Det er lagt vekt på å styrke og videreføre satsinger av stor strategisk betydning, stor etterspørsel og gode resultater. For å styrke arbeidet med å skape flere levedyktige bedrifter i distriktene foreslår departementet å øke bevilgningen i 2013 til Næringshageprogrammet og til den reorganiserte satsingen på inkubatorer, kalt Inkubasjon. Inkubasjon er en felles innsats finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. For å styrke den nasjonale overbygningen av de regionale innovasjonsfaglige forskningsprosjektene og forskerskolen for innovasjonsforskning i VRI-programmet, foreslås det en styrking av VRI i 2013.

Ifølge Gründerrådet er det vanskelig å finne relevant informasjon om etablering av egen bedrift. Rådet foreslår en rekke tiltak, blant annet å samle all gründerrelevant informasjon på ett sted. Departementet foreslår derfor at Innovasjon Norge utvikler en ny nettbasert tjeneste for gründere.

Det langsiktige arbeidet med å finne fornybare alternativer til petroleum som innsatsvare i en rekke produkter, åpner store forretningsmessige muligheter. Norge har gode forutsetninger for å kunne hevde seg internasjonalt innen avansert raffinering av fornybare råvarer. Norsk næringslivs styrke er blant annet høy relevant kompetanse og god tilgang til restråstoff og biprodukter fra landbruks-, skogbruks-, og fiskerinæringene. Departementet ønsker derfor å bidra til et tverrsektorielt tiltak , Norsk næringsliv i bioøkonomien i regi av Innovasjon Norge, som skal bygge opp og styrke de delene av næringslivet som satser på avansert raffinering av fornybare råvarer.

Hovedmål 2 Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

Utvikling av infrastruktur og kompetanseheving er viktig både for næringslivet og for befolkningen. I områder med utfordringer knyttet til befolkningsnedgang og sårbare næringsmiljøer kan det være behov for infrastruktur- og kompetanseutviklingsprosjekter.

Tiltak under arbeidsmål 2.1 Kompetanse skal styrke grunnlaget for kompetanseheving i befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet. Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lavere i perifere områder enn i sentrale strøk. Spredt lokalisering av utdanningsinstitusjoner har virket positivt for tilførselen av kompetanse til offentlige og private virksomheter i alle deler av landet. Det er også behov for utvikling av annen kompetanse enn formalkompetanse. Bevilgningene kan benyttes til utvikling av kompetansetiltak og utdanningstilbud utenfor større byområder tilpasset lokale behov og regionale utfordringer.

Tiltak under arbeidsmål 2.2 Infrastruktur skal styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder, hvor det er vanskelig å få finansiert lokale infrastrukturtiltak gjennom brukerbetaling eller gjennom markedet på andre måter. Bevilgningen kan benyttes til grunnlagsinvesteringer for næringsutvikling, for eksempel til vannforsyning, kommunale veier, kaianlegg, bredbåndsutbygging og andre lokale infrastrukturtiltak som kan fremme regional utvikling.

Midler til tiltak under dette hovedmålet forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene. Fylkeskommunene benytter midler til transportinfrastruktur og annen kommunal næringsrettet infrastruktur. Støtte gis også til utvikling og markedsføring av nye og eksisterende kompetansetilbud og kompetansehevingstiltak. Fylkeskommunene finansierer prosjekter innenfor Interreg-samarbeidet under dette hovedmålet.

Rapport og status

Det ble i 2011 totalt gitt tilsagn om 675,6 mill. kroner til tiltak under hovedmål 2. Dette er 181 mill. kroner mer enn i 2010. Økningen skyldes blant annet et tilsagn fra Nordland fylkeskommune til havn i Bodø på 115 mill. kroner.

Figur 3.4 Gitte tilsagn på kap. 551, postene 60 og 61 (regionale midler) og kap. 552, postene 62 og 72 (nasjonale midler) fordelt på sentralitet og arbeidsmålene 2.1 og 2.2 i 2011

Figur 3.4 Gitte tilsagn på kap. 551, postene 60 og 61 (regionale midler) og kap. 552, postene 62 og 72 (nasjonale midler) fordelt på sentralitet og arbeidsmålene 2.1 og 2.2 i 2011

Figur 3.4 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 2 for nasjonale og regionale midler. I 2011ble 23,5 pst. av tilsagnene gitt under arbeidsmål 2.1 og 76,5 pst. under arbeidsmål 2.2. Dette er om lag samme fordeling som i 2010. De regionale midlene utgjorde 91,6 pst. av tilsagnene under hovedmål 2 i 2011.

Tabell 3.3 Gitte tilsagn under programkategori 13.50 i 2011 fordelt på forvalter, type tiltak og arbeidsmål under hovedmål 2

(i mill. kr)

Fylkeskommuner

Kommuner og regionråd

IN

FR

KRD

Totalt

Totalt (pst.)

Bredbånd, mobil og IKT

168,7

5,1

0,0

0,0

1,5

175,3

25,9

Fysisk kommunal næringsrettet infrastruktur

200,3

49,2

0,0

0,0

0,0

249,5

36,9

Infrastrukturtiltak for persontransport

61,5

14,2

0,0

0,0

0,0

75,6

11,2

Kompetansehevingstiltak

85,1

19,3

16,3

35,0

3,3

159,0

23,5

Vannforsyning

15,4

0,8

0,0

0,0

0,0

16,2

2,4

Arbeidsmål 2.1

85,1

19,3

16,3

35,0

3,3

159,0

23,5

Arbeidsmål 2.2

445,8

69,3

0,0

0,0

1,5

516,6

76,5

Totalt

530,9

88,6

16,3

35,0

4,8

675,6

100,0

Totalt (pst.)

78,6

13,1

2,4

5,2

0,7

100,0

Tabell 3.3 viser volum, aktør, type tiltak og fordelingen mellom arbeidsmålene for hovedmål 2. Fylkeskommunene forvalter om lag 78,6 pst. av midlene under hovedmål 2. Disse benyttes i hovedsak til bredbånd og andre infrastrukturtiltak. I 2011 gikk 23,5 pst. av midlene under hovedmål 2 til kompetansehevingstiltak, hvorav blant annet 35 mill. kroner til Forskningsløft i nord.

Fylkeskommunenes resultatrapportering viser at prosjekter under arbeidsmål 2.2 Infrastruktur vurderes å ha god måloppnåelse på flere resultatindikatorer. Prosjektene anses i særlig grad å bidra til økt attraktivitet som bosted/lokaliseringsvalg; å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser; å opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer; og til å stabilisere eller øke befolkningen.

Status for bredbåndsutbygging: Tilstrekkelig kapasitet i forhold til behov har stor betydning for tilgangen til offentlige og private tjenester, og er viktig for å nå målet om den digitale allemannsretten. Kapasitetsbehovene har vært i sterk vekst de siste årene, og en rapport som Nexia har utført på oppdrag fra Post- og teletilsynet i 2012 indikerer at økningen i kapasitetsbehovene vil fortsette.

Den årlige kartleggingen av bredbåndsdekningen viser god vekst i både lave og høye kapasiteter, men fortsatt store geografiske forskjeller i tilgangen på høyere kapasiteter. 99,9 pst. av alle husholdninger har grunnleggende bredbåndsdekning (640/128 kbit/s) og 99,7 pst. har tilgang på bredbånd med 4 Mbit/s nedstrømskapasitet. Dette er en sterk vekst sammenliknet med dekningsundersøkelsen i 2011. En hovedgrunn er at bredbåndsaksesser over satellitt har blitt kvalitativt bedre og regnes inn i dekningsgrunnlaget på lavere kapasiteter. Nasjonale tall viser at 85 pst. er bosatt i områder med kapasitet over 12/0,8 Mbit/s, 73 pst. i kapasitet over 25/1 Mbit/s og 63 pst. i kapasitet over 50/10 Mbit/s.

Regjeringen har siden 2006 bevilget mer enn 1 mrd. kroner til utbygging av bredbånd over hele landet, hvorav 756,6 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Se vedlegg 1.2 for omtale av eksempler på regionale tiltak. Se vedlegg 1.3 for utfyllende omtale av nasjonale programmer og tiltak under hovedmål 2.

Evalueringer og større endringer

Forskningsløft i nord: Programmet ble startet i 2009. Målet er å styrke og videreutvikle forskningskompetansen i Nord-Norge innenfor arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen følgeevalueres av Oxford Research. Evalueringen startet i januar 2011 og skal gå over to år. Første rapport ble levert i mars 2012, og viser at Forskningsløft i nord er i ferd med å nå sine mål. Kunnskapsmiljøene er styrket ved at det er etablert nye stillinger og nye studietilbud. Det nasjonale og internasjonale nettverket er utvidet med attraktive samarbeidspartnere. Evaluator peker imidlertid på at det er noe varierende næringslivsorientering, begrenset synergi mellom de ulike prosjektene og begrensede ressurser til prosjektledelse.

Strategier og tiltak

Tiltak under dette hovedmålet er hovedsakelig finansiert av midler som fylkeskommuner og kommuner forvalter. Tiltak i 2013 vil derfor avhenge av fylkeskommunale prioriteringer. Departementet vil i samarbeid med fylkeskommunene fortsatt stimulere til utbygging av bredbånd i områder uten full bredbåndsdekning eller uten tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov. Det vises ellers til arbeidet på feltet under Samferdselsdepartementet (se Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet ).

Det er stor aktivitet i prosjektene i Forskningsløft i nord. For å gjennomføre satsingen etter intensjonene foreslår departementet å øke rammen til Forskningsløft i nord i 2013.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring som påvirker utviklingsmulighetene til mange bedrifter og næringsmiljøer. Valg av studieretning og studiested har stor betydning for første jobb og dermed også for framtidig bosted. Departementet vil derfor bidra til at utdanningsinstitusjoner utenfor de største universitetsbyene kan tilby næringslivet i sin region god og relevant kompetanse.

Små og mellomstore byer i hele landet er sentrale for verdiskapingen i Norge, og eksporterer mye til utlandet. Departementet vil etablere et utviklingsprogram som skal identifisere potensialet for å styrke små og mellomstore byer som regional utviklingskraft.

Hovedmål 3 Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

Tiltak under hovedmål 3 skal bidra til å styrke attraktiviteten for bosetting og for lokalisering av bedrifter i små byer og tettsteder. Det er en utfordring for småsamfunn, bygdesentra og småbyer å være attraktive for tilflytting og lokalisering av virksomheter. Attraktivitet bygges gjennom videreutvikling av lokalt tjenestetilbud, fysisk stedsutvikling og profilering. Gode offentlige og private tjenester er sentrale for at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker.

Tiltak under arbeidsmål 3.1 Tjenester er i hovedsak rettet mot å opprettholde et godt tilbud av dagligvarebutikker i områder med små markeder, og å støtte utvalgte utviklingsprosjekter for å bedre andre typer private eller offentlige tjenestetilbud i utsatte områder. Dette skjer blant annet gjennom MERKUR-programmet.

Tiltak under arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling omfatter utviklingsprosjekt på mindre steder, som opprusting av kommunesentra, møtesteder for befolkningen, og profilering overfor utflyttet ungdom, potensielle tilflyttere og turister. For å motvirke skjev geografisk alders- og kjønnsfordeling blir det lagt vekt på tiltak rettet mot unge i etableringsfasen.

Fylkeskommunene og staten støtter utviklingsarbeid i kommunene for å styrke steders attraktivitet. Den nye plan- og bygningsloven inneholder verktøy for å utvikle attraktive kommuner. Departementet legger vekt på at regionalt og lokalt utviklingsarbeid blir sett i sammenheng med planprosessen for å utvikle lokalsamfunn, kommuner og regioner. Fylkeskommunene, kommunene og andre regionale aktører skal samarbeide for å målrette utviklingstiltak.

Hoveddelen av tiltakene under hovedmålet finansieres gjennom midler forvaltet av fylkeskommunene. Fylkeskommunene finansierer Interreg-prosjekter under dette hovedmålet.

Rapport og status

Det ble i 2011 totalt gitt tilsagn om 656,4 mill. kroner til tiltak under hovedmål 3. Dette er 164,3 mill. kroner mer enn i 2010. Økningen skyldes blant annet et tilsagn fra Nordland fylkeskommune til kulturhus i Bodø på om lag 150 mill. kroner.

Figur 3.5 Gitte tilsagn på kap. 551, postene 60 og 61 (regionale midler) og kap. 552, postene 62 og 72 (nasjonale midler) fordelt på sentralitet og arbeidsmålene 3.1 og 3.2 i 2011

Figur 3.5 Gitte tilsagn på kap. 551, postene 60 og 61 (regionale midler) og kap. 552, postene 62 og 72 (nasjonale midler) fordelt på sentralitet og arbeidsmålene 3.1 og 3.2 i 2011

Figur 3.5 viser volum, geografisk nedslagsfelt og størrelsesforholdet mellom arbeidsmålene under hovedmål 3. I 2011 ble 15 pst. av tilsagnene gitt under arbeidsmål 3.1 og 85 pst. under arbeidsmål 3.2. De regionale midlene utgjorde 86,6 pst. av tilsagnene under hovedmål 3 i 2011. Dette er en økning på 12,9 prosentpoeng fra 2010.

Tabell 3.4 Gitte tilsagn under programkategori 13.50 i 2011 fordelt på forvalter, type tiltak og arbeidsmål under hovedmål 3

(i mill. kr)

Fylkeskommuner

Kommuner og regionråd

KRD

Totalt

Totalt (pst.)

Tjenesteutvikling

49,9

23,0

26,6

99,6

15,2

Stedsutvikling

257,3

50,6

0,0

307,9

46,9

Profilering- og markedsføringstiltak 1

151,3

51,9

45,7

248,9

37,9

Arbeidsmål 3.1

49,9

23,0

26,6

99,6

15,2

Arbeidsmål 3.2

408,6

102,5

45,7

556,8

84,8

Totalt

458,5

125,5

72,4

656,4

100,0

Totalt (pst.)

69,9

19,1

11,0

100,0

1 Profilerings- og markedsføringstiltak er prosjekter som gjør et sted mer attraktivt for befolkning, næringsliv og turister. Dette kan være kulturbaserte stedsutviklingstiltak, festivaler, markedsføring overfor turister og bedrifter, «Flytt hit»-kampanjer, tilrettelegging for friluftsaktiviteter, turistkontorer og liknende.

Tabell 3.4 viser volum, aktør, type tiltak og fordelingen mellom arbeidsmålene for hovedmål 3.

Hoveddelen av tilsagnene ble gitt av fylkeskommunene. Fylkeskommunen benyttet om lag 56 pst. av midlene under hovedmål 3 til stedsutviklingstiltak. Fylkeskommunenes resultatrapportering viser at prosjekter under arbeidsmål 3.1 Tjenester vurderes å ha god måloppnåelse på flere resultatindikatorer: stabilisere eller øke befolkningen; styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser; opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer; styrke regionale sentra; og bidra til økt attraktivitet som bosted/ lokaliseringsvalg og som reisemål.

Evalueringer og større endringer

MERKUR-programmet: MERKUR er departementets program for butikker i utkantstrøk. For å sikre tjenestetilbudet i distriktene er det behov for å ruste opp de mest marginale dagligvarebutikkene. I 2010 etablerte departementet en ny tilskuddsordning for utviklings- og investeringstøtte til utkantbutikker. I 2012 ble det også etablert en egen investeringsstøtte for drivstoffanlegg. Første halvår 2012 ble det gitt tilsagn om tilskudd til tanker, pumper og kortautomater på 26 anlegg, og interessen for ordningen er økende. I tillegg igangsettes et prøveprosjekt i 2012 der noen butikker skal prøves ut som sosial arena i lokalsamfunnet.

Statens pris for attraktiv stad: Prisen ble etablert i 2012. Kåringen skal bidra til å løfte fram kommuner og ildsjeler, som kan inspirere andre til innsats for å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Ulstein kommune ble kåret til vinner av prisen i 2012.

Se vedlegg 1.2 for omtale av eksempler på regionale tiltak, og vedlegg 1.3 for utfyllende omtale av nasjonale programmer og tiltak under hovedmål 3.

Strategier og tiltak

Departementet ser behov for å etablere en ordning for å styrke kapasiteten og kompetansen for arbeid med lokal samfunnsutvikling i kommuner med særlig behov for dette. Målet er å styrke utviklingsevnen i de aktuelle kommunene gjennom strukturert innsats.

Departementet legger opp til en videreføring av Bolyst-satsingen i 2013. I St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru ble det lagt vekt på at satsingen på Bolyst bør være langsiktig for å kunne oppnå resultater.

Departementet legger også opp til en videreføring av MERKUR-programmet, utviklings- og investeringsstøtteordningene for dagligvarebutikker og arbeidet med å sikre tilgangen til drivstoffanlegg i Distrikts-Norge.

Tverrgående tiltak

Enkelte satsinger, programmer eller tiltak har et innslag av alle hovedmålene og er derfor ikke naturlig å plassere under et konkret hoved- eller arbeidsmål.

Rapport og status

Tabell 3.5 viser at det i 2011 er gitt tilsagn om 154,9 mill. kroner til tverrgående tiltak. Eksempler på slike tiltak er prosjektene som er med i Verdiskapingsprogram for naturarven og deler av midlene som går til kommuner og regioner med omstillingsbehov, Interreg og andre internasjonale tiltak, samt administrasjons- og gjennomføringskostnader. Se vedlegg 1.2 og 1.3 for utfyllende omtale.

Tabell 3.5 Gitte tilsagn til tverrgående tiltak under programkategori 13.50 i 2011 fordelt på forvalter

(i mill. kr)

Fylkeskommunen

Kommuner og regionråd

KRD

Totalt

Tverrgående tiltak

81,4

25,9

47,5

154,9

Totalt (pst.)

52,6

16,7

30,7

100,0

Interreg – EUs territorielle samarbeid

I 2013 går Interreg inn i sitt siste år i innværende periode (2007–2013). Departementet vurderer nå resultater fra denne perioden og forbereder neste periode (2014–2020). Fylkeskommunene er oppfordret til å delta aktivt i dette arbeidet, med utgangspunkt i egne utfordringer og mål. Samarbeidet mellom departementet og fylkeskommunene vil være tett i programforberedelsene.

Omstilling

Departementet setter årlig av en ramme på kap. 551, post 60 som fylkeskommunene kan bruke til omstillingstiltak i kommuner eller regioner, som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte ved hjørnesteinsbedrifter eller næringer. Beløpet som settes av til fylkeskommunene er basert på innspill fra fylkeskommunene. I 2011 var rammen som ble satt av til omstilling 61 mill. kroner og om lag 35 kommuner og regioner mottok slike midler.

Evalueringer og større endringer

Interreg – EUs territorielle samarbeid: Gjennom et spørreskjema fra departementet har fylkeskommunene spilt inn erfaringer fra og synspunkter på Interreg, som et ledd i forberedelsene av neste programperiode i Interreg-samarbeidet (2014–2020). Fylkeskommunene peker blant annet på at Interreg er viktig for å nå regionale mål og at deltakelsen bidrar til mer samarbeid mellom norske fylker, i tillegg til samarbeid over landegrensene. En viktig sak for norske fylkeskommuner er at norske aktører fortsatt får muligheten til å være prosjektledere i enkeltprosjektene, en rolle som i den nye perioden er foreslått forbeholdt medlemslandene. Norges deltakelse på lik linje med partnere fra medlemslandene, vil sikre forankringen og interessen for prosjektene på norsk side og dermed også bidra til en bedre oppfølging av prosjektene i ettertid. Fylkeskommunene har fremmet ønske om at programmene blir bedre tilrettelagt for deltakelse fra privat sektor .

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker: Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker ble etablert i 2012. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Programmet skal fremme lokale og regionale parker som samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av slike områder. Det skal skje gjennom å etablere og videreutvikle lokale og regionale parker som strategi for lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Det skal også videreutvikles samarbeidsmodeller for lokal mobilisering og langsiktig og forpliktende samarbeid mellom regionale myndigheter, næringsliv, interessegrupper og mennesker som lever i et landskapsområde. Tilskudd kan kun gis til prosjekter som har hovedaktiviteten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Nord-Norge

Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms er analysert av Norut Alta og Menon i rapporten Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms – utviklingstrekk og gjennomgang av virkemidlene , som ble levert Kommunal- og regionaldepartementet i mars 2012. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre innretning på tiltakssonen i den planlagte stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk 2013.

Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Meld. St. 10 (2010–2011)) gjennomføres det en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping, som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Nord-Norge. I 2012 ble det avsatt 30 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til et toårig prosjekt. Kunnskapen som samles inn skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen. Kunnskapsinnhentingen ledes av Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Kvinner, unge og innvandrere

Kvinner, unge og innvandrere er prioriterte grupper i distrikts- og regionalpolitikken. Levedyktige lokalsamfunn er avhengige av en variert befolkningssammensetning, med en rimelig kjønnsbalanse og alderssammensetning. Departementet har derfor satt i verk målrettede tiltak for å stimulere til en bærekraftig befolkningssammensetning i distriktene. Departementet legger særlig vekt på tiltak som kan påvirke bostedsvalg og bidra til entreprenørskap.

Kvinner har generelt vært underrepresentert blant etablerere. I regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner er målet at kvinner skal utgjøre minst 40 pst. av nye entreprenører. Regjeringens innsats skal legge til rette for mer entreprenørskap blant kvinner, noe som også kan påvirke kvinners bostedsvalg.

Støtte til unge gründere kan også påvirke bosettingsvalget til unge i etableringsfasen. Målet er å bidra til at de unge, som skal ut i arbeidslivet, får flere valgmuligheter enn å flytte for å skaffe seg arbeid. Ved å gjøre det enklere å skape sin egen arbeidsplass, vil flere kunne velge bosted ut fra andre kriterier enn tilgjengelighet til relevant arbeid.

Innvandrere er svært viktige for tilgangen på arbeidskraft i mange områder i landet. Distriktskommunene har derfor en viktig rolle knyttet til inkludering av innvandrere. Tiltak som gjør det mulig for innvandrere å utnytte sine ressurser ved å skape sin egen arbeidsplass er også viktige.

Departementet legger til grunn at fylkeskommunene i sine prioriteringer gjør særskilte vurderinger av innsats rettet mot de ulike målgruppene.

Rapport og status

Nasjonalt arbeid med prioriterte grupper (kap. 552, post 72)

Departementet satte som mål at innen 2013 skal 40 pst. av de næringsrettede midlene gå til kvinner. Næringsrettede midler omfatter i denne sammenheng direkte bedriftsrettede midler og tiltak.

Rapportering fra Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet viser at arbeidet med å prioritere tiltak for kvinner i næringslivet har kommet langt og oppnådd gode resultater. I 2011 gikk 57 pst. av Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler til kvinner. Målene for andelen kvinnelige ledere i nye bedrifter er nådd for næringshagene, industriinkubatorene og mat- og naturinkubatorene i SIVA. FoU-inkubatorer lå per 1. januar 2011 litt under måltallet. Forskningsrådets VRI-program har på nasjonalt nivå nådd målsettingen om minst 40 pst. deltakelse fra kvinner på styringsnivå.

En evaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner, gjennomført av NIFU i 2011, peker på at særskilte tiltak for kvinner har begrenset betydning for å nå det overordnede målet om at 40 pst. av nye entreprenører skal være kvinner. Dette er fordi de færreste entreprenørene er i kontakt med virkemiddelapparatet. Likevel viser rapporten at handlingsplanen har hatt en viktig rolle for å styrke arbeidet med likestilling i næringslivet.

For økt entreprenørskap blant unge er innsatsen rettet mot veiledning av unge gründere som vil starte egen bedrift, og mot entreprenørskap i skolen. I 2011 ga Innovasjon Norge tilsagn om 20,4 mill. kroner til Ung gründer, inkludert mentorordningen. Departementet ga tilsagn om 12 mill. kroner til organisasjonen Ungt Entreprenørskap, som arbeider for å styrke entreprenørskapsopplæringen i utdanningen.

Innenfor Bolystsatsingen i 2011 og 2012 ble prosjekter som omfattet inkludering av innvandrere i distriktsområder, og utviklingsprosjekter rettet mot ungdom, prioritert. Siden innvandrere står for en stor del av folketilveksten i distriktene er det et mål å tilrettelegge for at innvandrere integreres i lokalsamfunnene, at de trives og blir boende. Mange distriktsområder har en skjev aldersfordeling, med en høy andel eldre. For å øke tilbakeflytting av ungdom og unge voksne er vektlegging av ungdomsperspektivet i lokale utviklingsprosjekter viktig. Det er stor interesse for å arbeide med disse perspektivene blant søkerne på bolystmidler.

Innovasjon Norge har i 2012 satt i gang pilotprosjekter rettet mot innvandrere.

Regionalt arbeid med prioriterte grupper (kap. 551, postene 60 og 61)

Fylkeskommunene prioriterer selv bruken av virkemidlene, herunder innsats rettet mot prioriterte grupper. Prioriteringen av målgrupper er ofte knyttet til entreprenørskap, kompetanse, kultur og omstilling. Eksempler på tiltak er etablerertilskudd (måltall for kvinneandel), Ungt Entreprenørskap, trainee-satsinger, Global Future, Female Future, Kvinnovasjon og ulike informasjons- og veiledningstiltak. *

For de distriktsrettede risikolånene og for etablerertilskuddene som Innovasjon Norge forvalter, har kvinneandelen økt med mellom 6 og 11 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Etablerertilskuddene har en høy andel unge mottakere (etablerere under 35 år), med en økning på 25 pst. fra 2010 til 2011.

Strategier og tiltak

Oppfølgingen av prioriterte grupper fortsetter i 2013.

Departementet mener de særskilte ordningene for å øke entreprenørskap blant kvinner og andelen kvinner som mottar næringsrettede midler har gitt gode resultater. Ikke minst har ordningene i seg selv bidratt til holdningsendringer og en ny bevissthet i virkemiddelapparatet om betydningen av entreprenørskap blant kvinner. Departementet mener derfor at tiltak rettet mot kvinner hos Innovasjon Norge og SIVA i økende grad skal integreres i virkemiddelaktørenes ordinære programvirksomhet.

Rammene til Ung gründer og Ungt Entreprenørskap videreføres på samme nivå som tidligere. Den særskilte rammen til økt entreprenørskap og nyskaping blant unge i nord avsluttes, men Innovasjon Norge skal fortsatt arbeide særskilt for unge entreprenører i nord.

Fylkeskommunene oppfordres til å fortsatt prioritere kvinner, unge og innvandrere, og å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak.