Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Innledning

Kommunene har, som tjenesteyter, myndighetsutøver, lokaldemokratisk arena og samfunnsutvikler, stor betydning for folks hverdag. Kommunesektoren er derfor et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Siden 2005 har kommunesektorens inntekter reelt økt med om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. For 2013 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 6,8 mrd. kroner, hvorav 5 mrd. kroner er frie inntekter.

Kommunesektoren forvalter, på vegne av innbyggerne, en stor del av fellesskapets ressurser. Den samlede inntektsrammen er om lag 400,7 mrd. kroner i 2013, tilsvarende 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. En av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunene står overfor viktige utfordringer de neste tiårene. Den demografiske utviklingen vil medføre til dels store endringer i innbyggertall og befolkningssammensetning i kommunene. Mange kommuner vil oppleve knapphet på arbeidskraft. For å møte innbyggernes behov for velferdstjenester også i framtiden vil det være nødvendig med krevende endringer. Regjeringen vil våren 2013 legge frem en strategi for fornying og innovasjon i kommunesektoren. Strategien skal understøtte kommunenes arbeid på dette feltet og utvikles i samarbeid med blant annet kommunesektoren ved KS og aktuelle kommuner, med arbeidstakerorganisasjonene, næringslivet og forskningsmiljøene.

For å sikre innbyggerne høy grad av velferd og fortsatt oppslutning om det kommunale selvstyret, må kommunesektoren yte tjenester av god kvalitet. Til tross for de siste års styrking av kommuneøkonomien, kan mange kommuner fortsatt oppleve inntektsrammene som knappe.

Kommunesektoren må løse sine oppgaver innenfor gjeldende økonomiske rammer og regelverk. Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren.

Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen. Kommunens utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjørelser, og budsjettdisiplinen må forankres på alle nivåer i kommunen. De lokale folkevalgte har et overordnet ansvar for kommunens økonomi og de økonomiske konsekvensene av vedtak. Administrasjonen har det operative ansvaret for å utrede og iverksette de politiske vedtakene. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tidspunkt, både på administrativt og politisk nivå.

Regjeringen la i februar i år fram Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel der den på nytt slo fast at den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog. Kommunesektoren er i hovedsak rammefinansiert. I overkant av ¾ av kommunesektorens inntekter er skatt og rammetilskudd som fordeles gjennom inntektssystemet. Andelen øremerkede tilskudd er nå vel 4 pst. av samlede inntekter. Dette er et historisk lavt nivå og bidrar til økt handlingsrom for kommunene.

Prinsippet om rammefinansiering sikrer at kommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenester til innbyggerne. Rammefinansiering muliggjør at utfordringene på ulike områder ses i sammenheng og at det utformes et tjenestetilbud som er tilpasset innbyggernes behov. Rammefinansieringen gir kommunene insentiv til effektiv ressursbruk ved at innsparinger på et tjenesteområde kan benyttes til å styrke et annet.

Nærhet til beslutningsprosessen gir innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er derfor et viktig bidrag til å bygge opp under lokaldemokratiet. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringen har i perioden 2006–2012 gitt kommunene et betydelig økonomisk løft. Inntektsveksten har vært en forutsetning for utbyggingen av det kommunale tjenestetilbudet. Den gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommunesektoren i perioden 2005–2011 var 2,8 pst. per år. Det ble 64 000 flere sysselsatte i sektoren i perioden, tilsvarende 55 000 årsverk.

Regjeringens budsjettopplegg for 2013 legger til rette for vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, vil enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg og samferdsel bli særskilt styrket. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene.

Ansvar og arbeidsoppgaver

Ansvaret for velferdstjenestene er langt på vei lagt til kommunene og fylkeskommunene. Virksomheten finansieres av skatteinntekter, gebyrer og egenbetaling fra innbyggerne, samt rammetilskudd og øremerkede tilskudd fra staten. Rammetilskuddet bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571 og kap. 572), mens øremerkede tilskudd bevilges på de ulike departementenes budsjetter. Kommunesektorens frie inntekter, som består av skatteinntekter og rammetilskudd, utgjør i overkant av ¾ pst. av de samlede inntektene.

De enkelte fagdepartementer har sektoransvar for sine områder av kommunesektorens tjenestetilbud, mens Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å bidra til en samordnet statlig styring.

Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Valgordningen og gjennomføring av valg skal baseres på prinsipper om frie, direkte og hemmelige valg.

Mål og rapportering

Hovedmål og arbeidsmål under programkategori 13.70 er gjengitt i tabell under.

I Prop. 110 S (2011–2012) Kommuneproposisjonen 2013 er regjeringens politikk for kommunesektoren presentert, samt hvilke utfordringer kommunesektoren har og hvilke forventninger regjeringen har til kommunesektoren. I kommuneproposisjonen er det også gitt en fyldig rapportering av resultater i kommunal sektor, blant annet om økonomi og tjenesteyting. Videre er det rapportert om disponering av tilskudd fra departementet til utviklingsprosjekter i kommunesektoren i 2011 (prosjektskjønnsmidler bevilget over kap. 571, post 64), samt om utredningsprosjekter innen fornying og omstilling i kommunesektoren hvor departementet har bidratt med finansiering. Av den grunn er omtalen av mål, strategier, tiltak og rapportering kortfattet i denne proposisjonen.

Tabell 3.8 Mål for programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Hovedmål

Arbeidsmål

  • 1 Et styringsdyktig lokalt folkestyre med aktiv deltakelse fra innbyggerne

  • 1.1 Bidra til å utvikle og styrke lokaldemokratiet

  • 1.2 Forvalte og videreutvikle kommuneloven

  • 1.3 Bidra til en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene

  • 1.4 Aktiv oppfølging av lokalt initierte inndelingssaker

  • 2 En åpen, effektiv og tillitskapende kommunal forvaltning

  • 2.1 Legge til rette for gjennomsiktighet og styring gjennom informasjonen i KOSTRA

  • 2.2 Bidra til høy effektivitet og god kvalitet i tjenestetilbudet i kommunesektoren

  • 2.3 Bidra til styrket egenkontroll og en tillitskapende forvaltning i kommunesektoren

  • 3 Statlig rammestyring som gir lokalt handlingsrom

  • 3.1 Samordne statens styringsvirkemidler for å sikre lokalt handlingsrom

  • 3.2 Drifte og utvikle inntektssystemet for å oppnå rettferdig inntektsfordeling og regionalpolitiske mål

  • 3.3 Sørge for forutsigbare økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren

  • 4 Frie, direkte og hemmelige valg

  • 4.1 Sørge for en valgordning som har tillit i befolkningen

  • 4.2 Sørge for en valggjennomføring i samsvar med lovgivningen

  • 4.3 Sørge for god tilgjengelighet for velgerne

  • 4.4 Sørge for at velgerne gis nødvendig informasjon om valg

Hovedmål 1 Et styringsdyktig lokalt folkestyre med aktiv deltakelse fra innbyggerne

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer. Departementet har et ansvar for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, og kommuneloven står her i en særstilling. Kommuner og fylkeskommuner er viktige demokratiske arenaer. Nærhet til kommunale beslutninger gir innbyggerne mulighet til å påvirke prioriteringene, både gjennom valg og mellom valg. En hensiktsmessig oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og staten danner grunnlaget for et godt tjenestetilbud i hele landet. Stortinget vedtok i 1995 at endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne, har gått imot kommunesammenslåing. Regjeringspartiene har videreført dette i Soria Moria I- og II-erklæringene.

Rapport og status

Departementet ønsker å gi gode og stabile rammevilkår til kommuner som på frivillig basis ønsker å slå seg sammen. I Soria Moria II-erklæringen slo regjeringen fast at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet, og der det er lokal tilslutning til endring dekkes de faktiske kostnadene knyttet til sammenslåingsprosessen av staten. Stortinget gav sin tilslutning til dette ved behandlingen av Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011 .

Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd og eventuell reduksjon i samlede regionalpolitiske tilskudd, i tillegg til eventuelle merkostnader som følge av økt arbeidsgiveravgift. Den nye kommunen får fullt inndelingstilskudd i 15 år, før det trappes ned de påfølgende fem årene.

Mosvik og Inderøy kommuner i Nord-Trøndelag slo seg sammen 1. januar 2012. Navnet på den nye kommunen er Inderøy kommune. I tillegg er det vedtatt av Kongen i statsråd at kommunene Harstad og Bjarkøy i Troms skal slå seg sammen fra 1. januar 2013. Navnet på den nye kommunen blir Harstad kommune. Departementet har også behandlet saker hvor innbyggere har benyttet seg av muligheten som ligger i inndelingsloven til å komme med initiativ om å endre gjeldende kommunegrense.

Kommunene og fylkeskommunene fikk fra 1. juli 2012 anledning til å opprette samkommuner. Samtidig ble nye regler om delegeringsreglement og innstillingsrett satt i kraft.

Departementets satsing Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken har hatt som mål å oppnå en jevn fordeling av kvinner og menn i kommunestyrene, spesielt i ledende verv. 22 kommuner har i valgperioden 2007–2011 prøvd ut ulike tiltak. Evalueringen av prosjektet, som er utført av Uni Rokkansenteret, viser en viss økning av antallet kvinner i ledende posisjoner. Ettersom mange kommuner har gjennomført flere ulike tiltak er det vanskelig å analysere virkning av det enkelte tiltak isolert. Tiltakene kan også ha langtidsvirkninger som ikke lar seg spore etter kun en valgperiode. For at nye kvinner skal komme inn må noen tre til side.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene er avhengig av en rekke faktorer, og mange av disse kan ikke påvirkes i løpet av et relativt kortvarig prosjektarbeid. Arbeidet som er gjort, blant annet med rekruttering i partiene, kan gi resultat ved neste valg. Departementet vil formidle erfaringer fra prosjektet til alle landets kommuner, slik at de kan lære av prosjektkommunenes arbeid.

Strategier og tiltak

Prinsippet om frivillighet er utgangspunktet for endring i kommune- og fylkesstrukturen. Ved lokalt initierte prosesser om sammenslåing og grensejustering på kommune- og fylkesnivå vil departementet bistå kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn ved å besvare henvendelser, gi støtte til utredning, samt veilede om lovverk, praksis og retningslinjer i inndelingssaker. I saker om sammenslåing av kommuner vil departementet legge til rette for avgjørelse av Kongen i statsråd. Fylkesmannen er førstelinje i alle saker knyttet til sammenslåing og grensejustering.

Gjeldende inndelingslov trådte i kraft 1. januar 2002. Departementet har sendt på høring forslag til enkelte endringer i inndelingsloven, spesielt knyttet til økonomiske oppgjør etter grensejustering. Det vil også bli gjennomført en ajourføring av gjeldende rundskriv for inndelingsloven (H-01/07). Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i 2013.

Hovedmål 2 En åpen, effektiv og tillitskapende kommunal forvaltning

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og en riktig bruk av ressursene. Effektivitet i oppgaveløsningen, god økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt tilbud til innbyggerne.

Rapport og status

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt rapporteringssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. På bakgrunn av informasjon om ressursinnsats, tjenester og demografi publiserer Statistisk sentralbyrå årlig nøkkeltall om enkeltkommuner, kommunegrupper og sektoren samlet.

Departementet deltar aktivt i utviklingen av KOSTRA. Utviklingen skjer i et samarbeid mellom statlige myndigheter, Statistisk sentralbyrå og kommunesektoren selv. Målsettingen er at KOSTRA skal gi relevant og pålitelig styringsinformasjon om kommunesektorens virksomhet, samtidig som det tas hensyn til kommunesektorens rapporteringsplikt overfor staten.

Kommunesektoren står overfor utfordringer knyttet til demografiske endringer, rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og økte forventninger til kvalitet og dekningsgrader i tjenestene. For å kunne møte utfordringene er det i tillegg til gode rammebetingelser behov for kontinuerlig utviklingsarbeid for å forbedre og effektivisere tjenestene.

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførte Senter for økonomisk forskning ved NTNU (SØF) i 2010 et prosjekt for å øke kunnskapen om effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesektoren. Analysene ble i 2011 oppdatert med sist tilgjengelige tall. Analysene indikerer en samlet effektivisering innenfor grunnskole-, barnehage- og pleie- og omsorgssektoren på 0,3 pst. fra 2009 til 2010.

Departementet har lagt fram forslag til lovendringer om den kommunale egenkontrollen for Stortinget i Prop. 119 L (2011–2012) Endringer i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) . Proposisjonen er et ledd i oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen som kom med 85 ulike tilrådninger for å styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. Departementet har støttet KS’ to nettverk hvor 24 rådmannsgrupper arbeider med å styrke den administrative internkontrollen i sine kommuner.

For å bidra til åpenhet og rolleklarhet i kommunal sektor har departementet laget en veileder om habilitet i kommuner og fylkeskommuner.

Departementet har i samarbeid med KS og hovedsammenslutningene i arbeidslivet igangsatt utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune . Sekretariatet er etablert i departementet og samarbeider med KS og hovedsammenslutningene om aktivitetene i programmet. 52 kommuner, fordelt på 48 prosjekter, har deltatt på nettverkssamlinger, prosjektledersamlinger og rapportert på oppstartsaktivitet til departementet. Det er hittil opprettet 8 nettverk med ulike tema. Nettverkene skal bidra til erfaringsutveksling og være en arena for læring og faglig bistand.

Strategier og tiltak

Verdier som åpenhet, rolleklarhet og etisk bevissthet er viktige for å opprettholde høy tillit til kommunal sektor. Departementet vil fortsette å arrangere regelmessige etikksamlinger med et stort innslag av folkevalgte, hvor aktuelle etikkspørsmål vil bli diskutert. Etikkportalen på KS’ nettsider videreføres som et samarbeidsprosjekt for å gi kommunene nyttig, relevant og oppdatert informasjon om etikk, egenkontroll, habilitet, åpenhet mv.

Departementet tar sikte på å gi støtte til oppsummering og erfaringsdeling fra de to KS-nettverkene for å styrke internkontrollen i kommunene. Det legges til grunn at eventuelle nye nettverk er selvfinansierende.

Departementet har sendt ut ny invitasjon til alle kommuner om å bli med i programmet Saman om ein betre kommune . Hovedtemaene for samarbeidet vil fortsatt være sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltid/deltid og omdømme. I tillegg vil innovasjon og fornying bli ytterligere vektlagt. Programmet skal støtte opp om det gode utviklingsarbeidet lokalt, og programmets hovedaktivitet vil bestå av lokale prosjekter. Kommunene vil få støtte til sitt utviklingsarbeid gjennom deltakelse i nettverk, faglig veiledning og tilskudd. Det tas sikte på å ta opp om lag 50 nye kommuner i programmet, med virkning fra januar 2013.

Innovasjon i offentlig sektor vil være nødvendig for å møte samfunnets framtidige utfordringer. Regjeringen vil derfor våren 2013 legge frem en strategi for innovasjon i kommunesektoren. I arbeidet med strategien samarbeider departementet med blant annet kommunesektoren ved KS og aktuelle kommuner, med arbeidstakerorganisasjonene, næringslivet og forskningsmiljøene. Strategien skal vise hvordan ny teknologi og nye arbeidsmetoder kan utvikles og tas i bruk og hvordan dette kan sette kommunene i stand til å møte etterspørselen etter tjenester.

Hovedmål 3 Statlig rammestyring som gir lokalt handlingsrom

Kommunal- og regionaldepartementet har som samordningsdepartement et ansvar for å bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Prinsippene for statlig styring legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn til et likeverdig tjenestetilbud og rettssikkerhet og hensynet til kommunal handlefrihet. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer.

Rammefinansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer som sikrer en effektiv ressursbruk. Departementet arbeider for at kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til de oppgaver sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er videre en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Rapport og status

Fra 2005 har kommunesektoren hatt en reell vekst i samlede inntekter på om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av veksten har vært frie inntekter. I perioden 2005 til 2011 økte den kommunale sysselsettingen med om lag 64 000 personer, tilsvarende vel 14 pst. Økningen har vært en forutsetning for utbyggingen av det kommunale tjenestetilbudet i perioden.

Regjeringen la i februar i år fram Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel, der en på nytt slo fast at den statlige styringen av kommuner og fylkeskommuner skal baseres på juridisk og økonomisk rammestyring, veiledning og dialog.

I 2011 ble øremerkede tilskudd til barnehager, tilsvarende om lag 28 mrd. kroner, innlemmet i kommunesektorens rammetilskudd. Andelen øremerkede tilskudd av kommunesektorens samlede inntekter ble da redusert fra om lag 12 pst. til vel 4 pst. Hoveddelen av kommunesektorens finansiering kommer nå fra skatteinntekter og rammetilskudd. Dette gir rom for kommunene til å foreta lokale prioriteringer.

Gjennom drift og utvikling av inntektssystemet skal departementet sørge for en effektiv og rettferdig fordeling av rammetilskuddet til kommunesektoren, samtidig som regionalpolitiske målsetninger ivaretas. Departementet har fortløpende gjennom året foretatt beregning og utbetaling av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

Departementet holder hvert år igjen skjønnsmidler på kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kommuner som får uforutsette utgifter gjennom budsjettåret. Kommunene kan, via fylkesmannen, blant annet søke om skjønnsmidler til delvis kompensasjon av utgifter etter naturskade.

Flom og ekstremvær har medført økte utbetalinger av skjønnsmidler i 2011 og 2012. I statsbudsjettet for 2011 var det satt av 74 mill. kroner til slike uforutsette hendelser. Etter flomhendelser flere steder i landet i løpet av 2011, ble det bevilget 100 mill. kroner ekstra i nysaldert budsjett for 2011. Til sammen ble det utbetalt om lag 180 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner som ble rammet av naturskade i 2011. Resterende midler fra prosjektskjønnet ble omdisponert for å dekke opp for behovet for skjønnsmidler etter naturskade.

I statsbudsjettet for 2012 er det satt av 70 mill. kroner til uforutsette hendelser. Ekstremværet Dagmar gjorde stor skade på Vestlandet i desember 2011 og medførte et større behov for skjønnsmidler enn fastsatt i statsbudsjettet. Det ble derfor bevilget 145 mill. kroner ekstra i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, til kommuner og fylkeskommuner som ble rammet av ekstremværet Dagmar. Så langt i 2012 har det blitt utbetalt nær 137 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner etter naturskade.

Fra og med 2012 ble samhandlingsreformen iverksatt, og det ble innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Begge endringene ble finansiert ved at det i 2012 ble overført 5,6 mrd. kroner fra statstilskuddene til de regionale helseforetakene til rammetilskuddet til kommunene. Kommunal medfinansiering og betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter ble samtidig inkludert i utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og regjeringen la i 2011 fram forslag til ny delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter.

En stabil finansiell situasjon er en forutsetning for god kommunal tjenesteyting over tid. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Det er bred faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren samlet sett. I perioden 2006–2011 var netto driftsresultat for kommunesektoren i gjennomsnitt 2,8 pst.

Samlet for kommuner og fylkeskommuner i 2011 ble netto driftsresultat 2,5 pst. av inntektene. Dette er en nedgang på om lag ½ prosentpoeng i forhold til 2009 og 2010.

Netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo ble redusert fra 2,2 pst. i 2010 til 1,8 pst. i 2011. Veksten i driftsinntekter i 2011 var noe større enn veksten i driftsutgifter, noe som bidro til en styrking av brutto driftsresultat. Økning i netto renteutgifter og netto avdrag, samt tap på finansielle plasseringer, bidro på den andre siden til økte netto finansutgifter. Den samlede effekten av disse forholdene er at netto driftsresultat for 2011 ble litt lavere enn i 2010. Det ser likevel ut til at den underliggende økonomiske balansen er noe forbedret. Det har sammenheng med at kommunene i 2010 hadde betydelige gevinster på finansielle plasseringer, som isolert sett trakk driftsresultatet opp, mens de i 2011 kom ut med netto tap, som isolert sett trakk driftsresultatet ned. Korrigeres det for denne effekten, blir det underliggende resultatet i 2011 noe bedre enn i 2010.

Netto driftsresultat i fylkeskommunene ble redusert fra 8,3 pst. i 2010 til 5,5 pst. i 2011. Det må understrekes at tallene for netto driftsresultat skjuler variasjoner mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Noen kommuner har en krevende økonomisk situasjon og har behov for å bedre den økonomiske balansen. Per 5. september 2012 er det registrert 48 kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll). Antall registrerte kommuner i registeret har vært stabilt lavt de senere årene.

Strategier og tiltak

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2013. Det vil legge til rette for fortsatt vekst i det kommunale tjenestetilbudet.

Regjeringen legger opp til vekst i samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner, hvorav 5 mrd. kroner er frie inntekter. Gjennom konsultasjonsordningen vil staten drøfte med kommunesektoren tiltak som kommuner og fylkeskommuner kan realisere innenfor den foreslåtte inntektsrammen. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2013 er nærmere beskrevet i kapittel 2.

Kommunesektoren skal kompenseres for nye statlige pålegg og reformer. Departementet har et nært samarbeid med fagdepartementene for å vurdere statlige tiltak med konsekvenser for kommunesektoren. Målet er å sikre at statlige tiltak overfor kommunesektoren er i overensstemmelse med generelle retningslinjer for arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene og med prinsippene for statlig styring av kommunesektoren slik de blir trukket opp i Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel . Som oppfølging av denne meldingen, vil departementet arbeide videre med utviklingen av prosesser og prosedyrer i staten som bidrar til god etterleving av rammestyringsprinsippene. Blant annet vil departementet revidere Veileder for arbeid med tiltak og reformer rettet mot kommuner og fylkeskommuner og Retningslinjer for framtidig regelverk rettet mot kommunesektoren.

Behovet for kommunale tjenester, og kostnadene ved å tilby disse tjenestene, varierer betydelig mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet kompenseres fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er den mekanismen i inntektssystemet som i praksis sørger for dette, og som omfordeler tilskudd etter kommunenes og fylkeskommunenes varierende behov. Departementet vurderer kontinuerlig om ny informasjon, nye oppgaver eller innlemming av midler i inntektssystemet bør medføre endringer i kostnadsnøkkelen og utgiftsutjevningen.

Ny kostnadsnøkkel for kommunene ble tatt i bruk i 2011, og det tas sikte på en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2014.

2011 og 2012 var preget av flere hendelser med flom og ekstremvær, som gjorde store skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Departementet har i disse to budsjettårene utbetalt mer i skjønnsmidler til kommuner og fylkeskommuner som har blitt rammet av naturskade, enn det som opprinnelig var avsatt til dette formålet.

For å ta høyde for at det kan bli mer flom og ekstremvær i framtida, vil departementet øke potten med skjønnsmidler avsatt til uforutsette hendelser i kommunene på kap. 571, post 64 fra 70 mill. kroner i 2012 til 125 mill. kroner i 2013. Det settes også av 100 mill. kroner i skjønnsmidler til uforutsette hendelser i fylkeskommunene på kap. 572, post 64.

Hovedmål 4 Frie, direkte og hemmelige valg

Valgordningen og gjennomføring av valg skal legge til rette for frie, direkte og hemmelige valg. Departementet har det overordnede ansvaret for å sikre en korrekt gjennomføring av valg. Departementet forvalter og utvikler regelverket på valgområdet.

Det er besluttet å etablere et nytt statlig eid, forvaltet og driftet elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA), til bruk ved den administrative gjennomføringen av valg i kommuner og fylkeskommuner. Departementets oppgaver ved valggjennomføring økes betydelig som følge av etablering av et slikt system.

Det er et mål at tilliten til valgordningen og valggjennomføringen opprettholdes. Nasjonale og internasjonale krav forutsetter et ensartet regelverk og rutiner rundt valgavviklingen.

Rapport og status

Departementet har etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 gjennomført en bred evaluering av valggjennomføringen. Dette er gjort blant annet gjennom innsamling av data og opplysninger fra den enkelte kommune og fylkeskommune om gjennomføringen av valget. Departementets hovedinntrykk er at kommunene og fylkeskommunene jevnt over har gode prosedyrer for valggjennomføring. Departementet har startet arbeidet med å sikre god informasjon til kommunene forut for valget i 2013. Målet er at kvaliteten på valggjennomføringen kan forbedres ytterligere.

Ved valget i 2011 ble det gjennomført flere ulike forsøk. Hensikten med forsøk er å prøve ut i mindre skala andre løsninger for gjennomføring av valg enn den som fremgår av valgloven, med tanke på forbedringer. Alle forsøk er evaluert.

Departementet har, ved hjelp av eksterne forskningsmiljø, foretatt en bred evaluering av forsøket med elektronisk stemmegivning som ble gjennomført i 10 kommuner ved valget i 2011. Evalueringen tar for seg flere aspekter ved e-valget og delrapportene ble offentliggjort på departementets nettsider 12. juni 2012. En samlet sluttrapport fra evalueringen ble lagt frem på et åpent seminar 12. september 2012. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble invitert til å følge forsøket. I sin rapport, som ble lagt frem i mars 2012, konkluderer de med at forsøkene ble gjennomført på en åpen og inkluderende måte. Samtidig har OSSE innspill til enkelte forbedringer.

EVA ble utprøvd i 10 forsøkskommuner og Møre og Romsdal fylkeskommune ved valget i 2011. Evalueringen viser at kommunene som deltok i forsøket i det vesentlige var fornøyd med EVA. På enkelte områder er det behov for forbedringer, og disse tilbakemeldingene vil inngå i grunnlaget for videreutviklingen av systemet. EVA ble lansert på en nasjonal valgkonferanse våren 2012 og departementet har invitert alle landets kommuner og fylkeskommuner til å ta EVA i bruk ved stortings- og sametingsvalget i 2013. Et opplæringsprogram for alle kommuner og fylkeskommuner er under utarbeidelse.

Tilbakemeldingene fra kommunene som deltok i forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet valgdagen ved valget i 2011, er entydig positive. Det oppstod ikke problemer med avkryssingen. Tilbakemeldingene fra kommunene som benyttet nytt universelt utformet valgutstyr ved valget 2011 viser at brukerne og kommunene jevnt over er fornøyde med den nye løsningen. Departementet vil sørge for enkelte forbedringer forut for valget i 2013.

Forsøket med stemmerett for 16- og 17-åringer ved kommunestyrevalget er under evaluering. Resultatene av evalueringen vil foreligge i 2013.

Departementet har i samarbeid med Skattedirektoratet videreført arbeidet med omleggingen av prosedyrene for etablering og oppdatering av manntallet. Evalueringen fra valget i 2011 viste at det ikke oppstod feilsituasjoner som fikk betydning for manntallets innhold. Det er etablert nytt samarbeid med sikte på overføring av manntallsdata til EVA.

Strategier og tiltak

Departementet vil også ved stortings- og sametingsvalget i 2013 invitere internasjonale valgobservatører. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen vil bidra til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med stadig å forbedre valgordning og valggjennomføring. Departementet vil også selv evaluere valget i 2013 for å se om det er noen elementer som kan gjøres bedre eller om det er behov for endringer i lovverket.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere endringer i personvalgordningen ved stortingsvalg. Departementet vil igangsette et utredningsarbeid der endringer i regelverket blir vurdert.

Departementet vil høsten 2012 legge frem en proposisjon med resultatene av evalueringen fra valget i 2011 og forslag til lovendringer. Det tas sikte på å foreslå en forenklet prosedyre ved forhåndsstemmegivningen for personer som avgir stemme i egen kommune, og det vil bli vurdert å foreslå en bestemmelse om at det minimum skal være to valgfunksjonærer tilstede i lokalet der forhåndsstemmegivningen pågår. Regelverket for tilrettelegging av valglokaler foreslås presisert. I proposisjonen vil departementet vurdere å foreslå enkelte endringer i bestemmelsene om manntallsføringen. Funn fra evalueringen av forsøk med elektronisk stemmegivning vil gjennomgås.

Det tas sikte på at alle kommuner og fylkeskommuner skal implementere EVA før valget i 2013. Departementet vil vurdere om alle bør tilbys alle delene av systemet ved dette valget. For å redusere risikoen for feil vil departementet vurdere om antall kommuner som kan benytte maskinell opptelling av stemmesedler bør begrenses ut fra hvor behovet er størst.

Det vil bli utarbeidet et felles opplæringsprogram for hele landet for å sikre kvalitet, likhet og effektivitet i opplæringen i EVA. Det planlegges en opplæringsmodell der departementet ivaretar organisering og innhold i opplæringsprogrammet, mens kommuner og fylkeskommuner gjennomfører opplæringen tilpasset lokale forhold og kompetanse. Programmet vil omfatte opplæring i valgloven med tilhørende forskrift og valgfaglige rutiner. Departementet vil i tillegg sørge for at det etableres en god ordning for brukerstøtte, slik at kommunene og fylkeskommunene får nødvendig bistand i bruk av EVA under og etter valget.

Valgmyndighetene skal sikre god tilgjengelighet for alle, både til og inne i valglokalene, uavhengig av funksjonsevne. En presisering av kravene til tilrettelegging foreslås lovfestet. Departementet jobber med å videreutvikle design- og utstyrsløsningen for valglokaler som tilbys alle kommuner, slik at målsettingen om universell utforming i størst mulig grad oppfylles. Som en del av dette arbeidet jobber departementet med endret utforming og større grad av standardisering av stemmesedler. Målet med endringene er at stemmesedlene skal bli lettere å forstå for velgerne og at stemmesedler ved ulike valg skal bli mer gjenkjennelige.

Informasjonsbehovet er stort både hos velgere og valgmedarbeidere i kommunene og fylkeskommunene foran hvert valg. For å informere alle velgerne vil det som ved tidligere valg bli gjennomført en rekke informasjonstiltak, blant annet en landsomfattende informasjonskampanje. Implementeringen av EVA innebærer at departementet vil vurdere nye måter å spre informasjon ut til ansvarlige valgmedarbeidere i kommunene og fylkeskommunene.