Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Innledning

Regjeringen vil at alle skal bo godt og trygt. En god bolig er en forutsetning for et godt liv og for å skape et stabilt hjem for barn og voksne. Boligen er et grunnleggende velferdsgode og en viktig forutsetning for å kunne delta fullverdig i samfunnet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Det offentlige har et ansvar for at alle har tilgang til god informasjon om boligmarkedet, en balansert lovregulering og tilgang til boligfinansiering i hele landet.

Personer eller husstander som ikke på egen hånd kan skaffe seg eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, skal få bistand av det offentlige. Flest mulig av de som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig.

Med et økende antall eldre skal det legges til rette for at de som ønsker det kan bo lengst mulig i egen bolig. Når behovet for økt bistand oppstår, skal kommunene kunne tilby heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger eller sykehjem.

Regjeringen ønsker en bygningspolitikk som fremmer bygg og bygde omgivelser med varige kvaliteter. Byggeprosessen skal være effektiv og brukervennlig. Den skal bidra til kvalitet og få byggfeil. Energibruken i nybygg skal reduseres betydelig. De bygde omgivelsene bør planlegges og utformes slik at bygninger og uteområder i størst mulig grad kan brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Det er et mål å bidra til en mer tilgjengelig og energieffektiv eksisterende bygningsmasse. Regjeringen ønsker også å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk.

Ansvar og arbeidsoppgaver

De bolig- og bygningspolitiske målene skal nås ved hjelp av økonomiske og juridiske virkemidler, gjennom støtte til forskning og utredning, samt veiledning og informasjon.

Kommunal- og regionaldepartementet har tre underliggende virksomheter på dette området: Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Husleietvistutvalget.

Husbanken

Husbanken forvalter økonomiske virkemidler som bostøtte, tilskudd og lån. Husbanken bidrar også med kunnskapsutvikling, forskning, rådgiving og kompetanseoverføring til kommuner, frivillig sektor og andre aktører.

Husbanken skal bistå kommunene i deres arbeid med å skaffe vanskeligstilte gode og trygge boliger og å skaffe mer egnede boliger til de som har spesielle boligbehov. Husbanken skal bidra til at kommunene kan møte utfordringene som følger av demografiske endringer, og samarbeider med andre statlige velferdsaktører, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører.

Husbanken skal også stimulere til bærekraftig kvalitet i boliger og bygg gjennom grunnlån og kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Viktige temaer er miljø og energi, universell utforming, god byggeskikk og områdeutvikling. Husbanken skal samarbeide med bygge- og eiendomsnæringen, med kommunene og med andre statlige aktører som har oppgaver og ansvar innenfor de aktuelle temaene.

Husbanken forvalter også investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger (Helse- og omsorgsdepartementet), ordningene med rentekompensasjon for investeringer i skole- og svømmeanlegg (Kunnskapsdepartementet) og kirkebygg (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet), lån til barnehager og tilskudd til studentboliger (Kunnskapsdepartementet).

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for byggkvalitet er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral bygningsmyndighet innenfor plan- og bygningslovens virkeområde (bygningsdelen). Direktoratets arbeid er rettet mot kommunene og aktørene i byggeprosessen og byggevaremarkedet, og stiller krav til det ferdige byggverket og prosessene som fører fram til det.

Direktoratet gir Kommunal- og regionaldepartementet råd og bistår faglig innen bygningsteknikk, miljø, energi, helse, sikkerhet, universell utforming og byggeforskriftene generelt. Direktoratet skal ha oversikt over hvordan regelverket virker og være faglig bindeledd mellom statlig virksomhet, næringen og kommunene, samt mellom relevante fagmyndigheter. Direktoratet har som oppgave å øke kunnskapen om byggeregler og byggesaksprosess i næringen og kommunene.

Direktoratet har ansvar for ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i byggesaker, samt ByggSøk; det nasjonale systemet for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Direktoratet er tilsynsmyndighet for produkter som skal inngå i byggverk og deltar i internasjonalt myndighetsarbeid i byggsektoren. Direktoratet er engasjert i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggområdet.

Direktoratet for byggkvalitet har to kontorsteder. Virksomheten knyttet til sentral godkjenning holder til i Gjøvik, mens resten av virksomheten er i Oslo.

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget er et tvisteløsningsorgan som kan behandle alle typer tvister om leie av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag etter husleielovene av 1939 og 1999. Ordningen er obligatorisk i områdene der det er opprettet husleietvistutvalg. Forliksrådet behandler dermed ikke saker som kan avgjøres av Husleietvistutvalget. Utvalget er et lavterskeltilbud for utleiere og leiere om tvisteløsning med kort saksbehandlingstid og lave kostnader. Tvisteløserne har spesialkompetanse innen husleierett og konfliktmekling. Det skal være enkelt å fremme saker og advokat er ikke nødvendig for å bringe inn en sak for Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget bistår også med informasjon og veiledning, og besvarer spørsmål fra utleiere og leiere i hele landet.

Utfordringer

Høye boligpriser

Boligprisene i Norge bestemmes i all hovedsak av tilbud og etterspørsel på boligmarkedet. På kort sikt bestemmes boligprisene av forhold på etterspørselssiden, blant annet husholdningenes inntekter og boligpreferanser, rentenivå og kredittilgang, mens boligtilbudet er gitt.

På lengre sikt er mer underliggende forhold som befolkningsvekst, husholdningssammensetning og sentralisering viktige faktorer på etterspørselssiden, mens boligbyggingen er den mest sentrale på tilbudssiden. Utover dette påvirker forhold som skattesystemet for bolig og regelverket om bygging og regulering av boliger både etterspørsels- og tilbudssiden i boligmarkedet.

I pressområder er det i stor grad prisene på brukte boliger som bestemmer prisene på nye boliger.

I noen distriktsområder er det mangel på egnede boliger. Enkelte steder kan private kredittinstitusjoner også være tilbakeholdne med å gi boliglån. Dette skyldes blant annet at boligens omsetningsverdi kan være lavere enn boligens tekniske verdi.

Vanskeligstilte trenger hjelp til å skaffe og beholde gode boliger

I et boligmarked med høye og stigende priser kan vanskeligstilte og unge i etableringsfasen få problemer med å etablere seg i egen bolig.

Vanskeligstilte på boligmarkedet kan få hjelp til å kjøpe bolig med startlån. Startlån kan etter en særskilt forsvarlighetsvurdering gis som topplån med grunnfinansiering fra privat bank, og skal være en mulighet for å finansiere nøkterne boligkjøp. Kommunen kan også innvilge startlån som finansierer hele boligkjøpet, eventuelt i kombinasjon med tilskudd til etablering.

Husholdninger med lave inntekter får større vansker med å beholde egen bolig ved uforutsette økninger i boutgiftene eller reduksjon av inntekt. Forebygging av at husholdninger mister boligen sin skal fortsette. Bostøtten er en sikringsordning som bidrar til at uføre, alderspensjonister, husstander med midlertidig trygdeytelser og husstander med sosialhjelp som hovedinntektskilde kan bli boende i egen bolig. Kommunenes evne til å gi god gjeldsrådgivning er viktig for å oppnå en stabil bosituasjon for vanskeligstilte.

Kommunale utleieboliger er et viktig virkemiddel i arbeidet med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Mange kommuner arbeider for en videre boligkarriere for beboeren allerede ved inngåelse av en husleiekontrakt. Det skjer enten ved å hjelpe personer til å kjøpe egen bolig eller å finne en egnet bolig i det private leiemarkedet. Når livssituasjon og inntektsforhold har stabilisert seg, kan etablering i eid bolig være et alternativ. Egne leie-til-eie-avtaler der beboer etter en tid overtar boligen har blitt tatt i bruk i flere kommuner.

For få boliger med god tilgjengelighet

For at flest mulig skal kunne benytte boliger og bygninger uavhengig av funksjonsevne, må tilgjengeligheten i boligmassen økes. Økt tilgjengelighet vil gjøre det mulig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne å bo hjemme lengre og klare seg med hjemmebaserte tjenester. Tilgjengelige bygninger, boliger og uteområder letter hverdagen for de fleste. For noen er dette en viktig forutsetning for å kunne delta i arbeidsliv og annen samfunnsaktivitet. Tilskudd til tilpasning og til prosjektering skal gjøre det enklere for husstander å tilrettelegge uten for stor kostnad.

Velferds- og omsorgsteknologi, som for eksempel kommunikasjons- og varslingssystemer, gir økt trygghet og sikkerhet, og bidrar til økt selvstendighet i hverdagen. Slik teknologi må sees i sammenheng med fysisk tilrettelegging av boliger. Dette kan bidra til at flere med tjenestebehov kan bo lenger i egen bolig.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en innovasjonsstrategi for kommunesektoren, som skal være ferdig våren 2013. Innovasjon og nytenking i kommunesektoren vil være avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til blant annet demografiske endringer, arbeidskraft og økonomisk bærekraft.

En samordnet innsats for økt kompetanse og kvalitet i byggsektoren

Regjeringen la våren 2012 fram Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk (bygningsmeldingen) og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen).

I bygningsmeldingen drøftes en rekke temaer, blant annet energieffektivitet, byggsektorens miljøpåvirkning, tilgjengelighet og universell uforming, arkitektur og byggeskikk. Forenklinger i byggesak, mer effektiv byggesaksprosess, blant annet ved bruk av IKT og økt forutsigbarhet i byggesaksbehandlingen, er også sentrale temaer i meldingen.

For å nå de bygningspolitiske målene er det nødvendig med et kunnskapsløft i hele byggsektoren. Økt kunnskap må i sin tur påvirke byggevirksomheten. Kunnskapsløftet forutsetter et systematisk samarbeid mellom statlige aktører som legger føringer for norsk byggevirksomhet og aktørene i byggsektoren.

Mål og rapportering

Regjeringens overordnede mål er at alle skal bo godt og trygt. Tabell 3.20 viser hovedmål og arbeidsmål for programkategori 13.80.

Tabell 3.20 Mål for programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Hovedmål

Arbeidsmål

  • 1 Et velfungerende boligmarked

  • 1.1 God informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren

  • 1.2 God finansiering av boliger i hele landet

  • 2 Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet

  • 2.1 Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet

  • 2.2 Økt boligsosial kompetanse i kommunene

  • 2.3 Økt boligsosial aktivitet i kommunene

  • 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv

  • 3.1 Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling

  • 3.2 Økt seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringen

  • 3.3 Styrket kompetanse og tilsyn i kommunene

  • 4 Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder

  • 4.1 Økt antall miljøvennlige boliger og bygg

  • 4.2 Økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder

  • 4.3 Flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø

Hovedmål 1 Et velfungerende boligmarked

For at alle skal bo godt og trygt må boligmarkedet fungere best mulig. Kommunal- og regionaldepartementets virkemidler for et velfungerende boligmarked er lover og forskrifter, kunnskap og informasjon, samt tilbud om boligfinansiering.

Det er to arbeidsmål under hovedmålet:

  1. god informasjon om og balansert lovregulering av boligsektoren

  2. god finansiering av boliger i hele landet

For å kunne gjennomføre en målrettet og god boligpolitikk, er informasjon om situasjonen i boligmarkedet viktig. God informasjon om lovgivningen på boligområdet er viktig for aktørene på boligmarkedet og kan forebygge konflikter. En balansert lovregulering av rettigheter og plikter for andelseiere i borettslag og eiere av såkalte selveierleiligheter skal bidra til botrygghet. Husleielovens regler om oppsigelsesvern og vern mot urimelige leiekrav skal bidra til trygghet for leiere. En god balanse mellom rettigheter og plikter for utleiere og leiere skal bidra til at private ser seg tjent med å leie ut boligen.

Regjeringen ønsker stabil boligbygging i alle deler av landet. Staten skal sikre gode rammebetingelser og legge til rette for at bolig- og byggemarkedet fungerer best mulig. Dette oppnås ved lovgivning, forskrifter, organisering og tilgang til boligfinansiering, herunder grunnlån. Husbanken skal supplere det private kredittmarkedet der det er behov for det. Kommunene har ansvaret for å drive en aktiv tomtepolitikk.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

  • kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

  • kap. 581, post 70 Boligetablering i distriktene, forvaltes av Husbanken og kommunene

  • kap. 585, post 1 Driftsutgifter til Husleietvistutvalget

  • kap. 587, post 1 Driftsutgifter til Direktoratet for byggkvalitet

  • kap. 2412, post 1 Driftsutgifter til Husbanken

  • kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

  • kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken

Rapport og status

Andelen av befolkningen i Norge som leier bolig utgjør rundt 20 pst. Økt kunnskap og informasjon om leiemarkedet er viktig for å kunne sikre gode vilkår på leiemarkedet. Departementet har i 2011 fått gjennomført to utredninger for å få økt kunnskap om leiemarkedet. Utredningen Langtidsleietakere i det norske boligmarkedet – En empirisk analyse basert på Levekårsundersøkelsen 2007 (NIBR-rapport 2011: 27) gir mer kunnskap om langtidsleietakere på boligmarkedet. Utredningen Leieboerorganisering i Norge (NIBR-rapport 2011: 29) belyser årsaker til lav grad av organisering i den norske leiesektoren.

Det har de siste årene vært svært lave tapstall knyttet til Husbankens låneordninger, jf. omtale under kap. 2412, post 71 Tap på utlånsvirksomhet.

Det er vedtatt en lovendring i boligbyggelagsloven som gjør det enklere for boligbyggelag å fusjonere med heleide datterselskap. Endringen bidrar til at boligaksjeselskap kan omorganisere seg slik de mener er mest tjenelig.

I 2010 opprettet Husleietvistutvalget nye kontorer i Bergen og Trondheim. De to kontorene mottar henvendelser også fra nærliggende kommuner. Fra og med 2012 ble de geografiske områdene derfor utvidet til Hordaland og begge Trøndelagsfylkene. Det ble foretatt en brukerundersøkelse av Husleietvistutvalget på slutten av 2011. Undersøkelsen viste at publikum gjennomgående er positive til Husleietvistutvalgets tvisteløsningstilbud og at særlig meklingstilbudet får svært god tilbakemelding.

Det er i 2012 etablert en tilskuddsordning som skal bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom å stimulere til økt tilbud av ulike boliger i kommuner med små og usikre boligmarkeder og/eller mangel på boliger. Mange av landets distriktskommuner har små og usikre boligmarkeder hvor boligtilbudet kan være lite variert. Ledige boliger blir sjelden lagt ut for salg, og det er også lite nybygging blant annet fordi boligen kan falle i verdi. I tillegg kan tilbudet av leieboliger være lite. Et dårlig boligtilbud kan begrense bedrifters vekstmuligheter, eller rekruttering av nøkkelkompetanse i privat og offentlig sektor. Tilskuddsordningen er en del av en treårig forsøksordning for utvalgte kommuner. Hensikten er å fremskaffe flere boliger i distriktskommuner, samle erfaringer fra kommunenes arbeid og øke kompetansen på området. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 581, post 70 Boligetablering i distriktene.

Status for boligmarkedet

Boligbyggingen har tatt seg klart opp igjen etter nedgangen som startet i 2008. I 2011 ble det registrert igangsatt 27 735 boliger, en økning på i overkant av 30 pst. fra 2010. Igangsettingen gikk opp i 15 av landets 19 fylker, og størst var økningen i Oslo med 189 pst. Beregninger gjort av Prognosesenteret viser videre at det siden 2000 årlig har kommet til om lag 3000 boliger som følge av ombygging av eksisterende næringsbygg. I 1. halvår 2012 har det blitt igangsatt 14 230 boliger, en nedgang på 1,6 pst. fra 1. halvår 2011.

Boligprisene falt i deler av perioden 2007–2008 etter kraftig stigning i de foregående årene. Prisfallet var midlertidig, og allerede ved slutten av 2009 hadde veksten i boligprisene kommet opp i over 10 pst. på årsbasis. Fra 2010 til 2011 steg boligprisene med i gjennomsnitt 8 pst.

Fra 2010 til 2011 var økningen i leieprisene på om lag 6 pst. Både utviklingen i leieprisene og utviklingen i boligprisene må ses i sammenheng med befolkningsvekst, særlig i de store byene, og nivået på byggingen av nye boliger.

I den senere tid har det vært stor oppmerksomhet på boligbygging. På oppdrag fra departementet utarbeidet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) rapporten Boligbyggingens prisrespons (NIBR-rapport 2011: 31). I rapporten vurderes det nærmere hvordan boligtilbudet reagerer på endringer i boligprisene. Det vises til rapporten for en nærmere forklaring av endringene.

Strategier og tiltak

I mange områder i landet er det høy etterspørsel etter boliger. Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk som legger til rette for at byggingen holdes oppe. Det arbeides med forenkling av plan- og bygningsregelverk for å sørge for en smidigere og mer effektiv byggeprosess. I 2013 vil regjeringen også bidra til økt boligtilbud gjennom tilskudd til flere kommunale utleieboliger, bygging av flere studentboliger og aktiv bruk av Husbankens låneordninger.

I sammenheng med høy etterspørsel etter boliger foreslår regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2013. Høsten 2012 vil regjeringen legge fram en egen proposisjon med forslag om å øke lånerammen i Husbanken i 2012 med 5 mrd. kroner, til 20 mrd. kroner. Dette vil legge til rette for god aktivitet, bidra til økt tilbud av boliger og kan gi lavere prisvekst.

I distrikter der private kredittinstitusjoner er tilbakeholdne, blant annet på grunn av lavere omsetningsverdi enn teknisk verdi, kan Husbankens grunnlån brukes til boliginvesteringer. Lånet skal bidra til god tilgang til boligfinansiering i hele landet.

Før sommeren la regjeringen fram en melding til Stortinget om bygningspolitikk. I begynnelsen av 2013 vil en melding om boligpolitikken legges fram.

Økt kunnskap og informasjon om leiemarkedet er viktig for en helhetlig oversikt over det norske boligmarkedet. Statistisk sentralbyrå utreder, på oppdrag fra Husbanken, mulighetene for å forbedre dagens leiemarkedsundersøkelse. Dette innebærer å utvikle en mer detaljert og presis statistikk over leiemarkedet, både for leieprisnivå i ulike områder og i ulike boligtyper. Rapporten vil foreligge i løpet av 2012.

Departementet vil kartlegge kommunenes praksis med seksjonering av bolig, det vil si etablering av eierseksjoner. Dette vil gi kunnskap om kommunenes erfaringer og danne et godt grunnlag for å sikre en balansert lovregulering av eierseksjonssameier.

Boks 3.2 Stortingsmelding om boligpolitikken

Våren 2013 legges det fram en melding om boligpolitikken. Sentrale temaer er vanskeligstilte på boligmarkedet og boligbyggingen.

Stortingsmeldingen vil følge opp NOU 2011: 15 Rom for alle – en sosial boligpolitikk for fremtiden , men vil også ha et bredere perspektiv. Det er behov for en helhetlig boligpolitisk gjennomgang, og regjeringen vil følge opp problemstillinger som ble løftet fram i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn og som knytter seg til boligbygging. I meldingen drøftes virkemidler som skal bidra til at flere vanskeligstilte skal få muligheten til å eie egen bolig.

Det private leiemarkedet er utsatt for press og i hovedsak går dette ut over utsatte grupper. Mulige grep for å få leiemarkedet til å fungere bedre vil drøftes i meldingen.

Utfordringer med boliger i distriktene blir også drøftet. For mange kommuner er det vanskelig å tiltrekke seg arbeidskraft på grunn av boligmangel.

Hovedmål 2 Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet

Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som selv ikke har mulighet til å skaffe seg en bolig eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt i en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Trygge boforhold legger til rette for integrering, forebygger kriminalitet og gir gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Det er også en forutsetning for god helse, tilknytning til arbeidslivet og for å ta utdanning. Det boligsosiale arbeidet er sentralt for å bedre levekårene for vanskeligstilte.

Under hovedmålet om økt bosetting av vanskeligstilte er det tre arbeidsmål:

  1. økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet

  2. økt boligsosial kompetanse i kommunene

  3. økt boligsosial aktivitet i kommunene

Regjeringens boligpolitikk berører mange ansvars- og fagområder. Kommunene har ansvaret for utformingen og gjennomføringen av den lokale boligpolitikken, og skal hjelpe vanskeligstilte til en trygg bosituasjon. Staten skal legge til rette for kommunenes boligsosiale arbeid ved å tilby økonomiske ordninger til prioriterte formål, kompetanseoppbygging og veiledning. Dette fordrer et nært samarbeid mellom Husbanken, andre statlige etater og kommunene. Husbanken skal bidra til en tverrfaglig tilnærming for å utvikle tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

  • kap. 580, post 70 Bostøtte, forvaltes av Husbanken

  • kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

  • kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig, forvaltes av Husbanken

  • kap. 581, post 76 Tilskudd til utleieboliger, forvaltes av Husbanken

  • kap. 581. post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, forvaltes av Husbanken

  • kap. 581, (ny) post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig, forvaltes av Husbanken

  • kap. 2412, post 1 Driftsutgifter til Husbanken

  • kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

  • kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken og kommunene

Politikkområdet som omfattes av hovedmål 2 har også betydning for en rekke andre satsingsområder underlagt andre departementer. Det vises blant annet til Handlingsplan mot fattigdom, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet og Mål for inkludering, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet . I mål for inkludering av innvandrerbefolkningen er et av målene at innvandrere skal sikres botrygghet og forhindres fra utstøting i boligmarkedet.

Rapport og status

For å øke effekten av de boligpolitiske virkemidlene samarbeider Husbanken med ulike velferdsaktører både regionalt og nasjonalt. Samarbeidet er viktig for å skaffe kunnskap om behov og gode løsninger, informere om Husbankens virkemidler og implementering av boligpolitikken. Husbanken samarbeider med statlige direktorater for å få til gode helhetlige løsninger der bolig inngår som et viktig element og for å øke effekten av ulike tiltak ved felles innsats.

Det er opprettet en tverretatlig arbeidsgruppe for å samordne innsatsen overfor barn og unge i sårbare overgangsfaser. Arbeidsgruppen består av deltakere fra Husbanken, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

Husbanken deltar i en arbeidsgruppe initiert av Helsedirektoratet rettet mot psykisk helse, rus og oppvekstvilkår som har utviklet strategien Sammen om psykisk helse for barn og unge. Strategien skal fremme psykisk helse samt forebygge og behandle psykiske vansker og lidelser hos barn og unge. Kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere skal samordne sin innsats bygd på lokalbaserte tiltak.

Boks 3.3 Husbankens kommunesatsing

Husbanken har de siste årene inngått langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer for å oppnå et mer helhetlig og samordnet boligsosialt arbeid. Husbanken tilbyr faglig og finansiell støtte til utvikling. Gjennom Husbankens kommunesatsing blir boligpolitikk forankret i kommunens politiske og administrative ledelse. Målet er at kommunene skal oppnå et mer helhetlig og samordnet boligsosialt arbeid. Det er et mål å skape varige endringer.

Husbanken har hittil inngått avtale med 51 kommuner og 4 bydeler i Oslo. Erfaringene viser at bolig og boligsosiale spørsmål er prioritert i kommunene som deltar. Satsingen har synliggjort utfordringer og bidrar til løsninger. Satsingen har ført til økt kompetanse og kunnskap om de økonomiske virkemidlene er styrket. Flere av Husbankens satsingskommuner har påtatt seg et regionalt ansvar for boligsosial utvikling gjennom forpliktelse til samarbeidsavtalen, slik at det skjer en regional kunnskapsdeling.

Det har vært lagt vekt på kunnskapsutvikling, organisering og forankring, i tillegg til helhetlig bruk av ressurser og virkemidler. Fremover vil det bli sentralt å måle effekter på disse områdene. Husbanken vil legge til rette for at kommunesatsingen skal evalueres.

I 2011 var kommunene direkte mottakere av om lag 78 pst. av det boligsosiale kompetansetilskuddet som Husbanken forvalter. Andre aktører som har mottatt kompetansetilskudd er for eksempel Kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner.

Kommunalt disponerte boliger

Ved utgangen av 2011 var det totalt 101 670 kommunalt disponerte boliger i Norge ifølge KOSTRA-tall. Dette innebærer en økning på om lag 750 boliger fra 2010.

I 2011 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 401,6 mill. kroner til 1001 utleieboliger. I 2012 er tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 430 mill. kroner. Totalt i første halvår 2012 ble det gitt tilsagn til 423 utleieboliger for vanskeligstilte.

Det har vært en jevn økning i antall boliger fra år til år. I 2011 var 82 pst. av de kommunalt disponerte boligene eid av kommunene selv, 8,8 pst. av boligene var kommunalt innleide boliger og 9,6 pst. var privat innleide boliger med kommunal disposisjonsrett. * 1281 boliger ble kjøpt eller bygget av kommunene i 2011.

Tabell 3.21 Kommunalt disponerte boliger

Antall kommunalt disponerte boliger

Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere

2007

96 403

20,0

2008

97 374

19,5

2009

99 915

20,6

2010

100 929

20,5

2011

101 670

20,4

Utviklingen av antall kommunalt disponerte boliger i KOSTRA kan ikke sammenliknes direkte med antall boliger som får tilskudd til utleieboliger. Dette skyldes blant annet at tilskudd også kan gå til oppgradering av eksisterende boliger og fordi en del av boligene som bygges ikke blir registrert i KOSTRA før etter en tid.

I 2011 ble det tildelt 17 082 kommunale boliger. 12 948 av disse gikk til husstander som ikke tidligere hadde bodd i kommunal bolig. 34 pst. av søkerne fikk avslag på søknad om kommunal bolig. 39 pst. av de nyinnflyttede husstandene var husstander med behov for tilrettelagte boliger. Dette er en nedgang på 1 pst. fra året før. Videre var 17 pst. av de nyinnflyttede flyktninger, mens 21 pst. av de nyinnflyttede var rusmiddelmisbrukere og/eller personer med psykiske lidelser. Dette er en økning på 1 pst. fra året før. I 2011 ble det registrert 5753 nye husstander på venteliste for kommunale boliger, en økning på om lag 2 pst. sammenliknet med 2010. Om lag 40 pst. av disse har behov for tilrettelagt bolig.

Tilskuddsordningen til utleieboliger ble i 2011 evaluert av NIBR. NIBR konkluderer med at målgruppen for tilskuddet samsvarer godt med kommunenes boligsosiale utfordringer. Evalueringen viser at Husbankens forvaltning av tilskuddsordningen er tilfredsstillende. Husbankens desentraliserte forvaltning er gunstig for dialogen med kommunene, men fordrer tiltak for å sikre mer likeartet praksis på regionkontorene.

I det videre arbeidet med kommunesatsingen skal det jobbes for høyere gjennomstrømning i kommunale boliger.

Bosetting av flyktninger

For å bidra til økt og raskere bosetting av flyktninger, særlig av enslige mindreårige, ble tilskudd til utleieboliger styrket med 69,6 mill kroner fra og med 2011. I alt ble det gitt 129,4 mill. kroner i tilsagn til denne gruppen, til 292 boliger i 63 kommuner. Tiltaket er viktig for å redusere ventetiden i mottak. Første halvår 2012 har Husbanken gitt tilsagn om tilskudd til 130 boliger til flyktninger, med et samlet tilsagnsbeløp på om lag 50 mill. kroner. Tilskuddene fordeler seg på kommuner i hele landet. Det kan gis inntil 40 pst. tilskudd til boliger for enslige mindreårige asylsøkere med behov for tjenester og oppfølging.

NTNU har laget en rapport om kommuners fremskaffelse av boliger til flyktninger. Studien viser at det er behov for mer helhetlig forankring av arbeidet og mer oppmerksomhet på gjennomstrømming i de kommunale boligene. I rapporten gis det anbefalinger om tilpasning til lokale forhold, mer langsiktig planlegging, mer aktiv bruk av startlånet og det private leiemarkedet.

Husbanken og IMDi inngikk i 2010 en treårig avtale for å samarbeide om bedre levekår for flyktninger og øke mulighetene for at innvandrere inkluderes i boligmarkedet. IMDIs regionale enheter og Husbankens regionkontorer utarbeider årlige arbeidsplaner om informasjonstiltak og opplæring overfor kommunene.

Arbeid for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet

For å lykkes med å bosette vanskeligstilte er det avgjørende at det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet fungerer godt. Husbanken skal fortsette et samarbeid med interesse- og brukerorganisasjoner som jobber for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Arbeidet med å hindre at personer mister boligen og å følge opp personer uten egen bolig er sentralt. Tiltak som retter seg mot ungdom og barnefamilier, samt personer som utskrives eller løslates fra institusjon eller fengsel skal vektlegges. Mange innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. Husbanken skal bidra til at målene for tilbakeføringsgarantien nås og samarbeider med Kriminalomsorgen om dette.

Husbanken skal fortsatt legge til rette for at det blir etablert flere boliger med individuelt tilpassede tjenester for personer uten egen bolig med tilleggsproblemer som rusmisbruk og/eller psykiske lidelser. Husbanken skal dessuten samordne arbeidet med andre statlige aktører som støtter opp om kommunale tjenester.

Husbanken har initiert og finansiert flere relevante FoU-prosjekter innenfor temaer som inkludering, integrering og marginalisering av vanskeligstilte grupper.

Tall fra KOSTRA for 2011 viser at det på landsbasis var 3885 husstander i midlertidig botilbud. Det er en økning på 10 pst. siden 2010. Andelen husholdninger med barn som oppholdt seg i midlertidig bolig har økt fra 4,2 pst. til 5,3 pst. Kartleggingen av personer uten bolig i 2008 viste at 400 barn er i en situasjon uten egen bolig, sammen med en eller begge foreldrene sine. Få barn er imidlertid i situasjonen over tid, og de fleste er i situasjonen grunnet samlivsbrudd.

De boligsosiale virkemidlene – bostøtte, tilskudd til etablering i egen bolig og startlån

Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemidlet for å gi vanskeligstilte mulighet til å bosette seg og beholde en egnet bolig. Fra 1. juli 2009 ble bostøtteordningen forenklet og styrket. For juni måned 2012 ble det utbetalt bostøtte til 127 100 mottakere, som er 17 pst. flere enn samme måned før omleggingen (juni 2009). Fra 1. januar 2013 trer en ny lov om bostøtte i verk. Den nye loven bidrar til et enklere og mer oversiktlig regelverk, og rettsvernet til mottakerne styrkes. Med loven iverksettes nye tiltak for å sikre at bostøtten bare går til de som har rett på ytelsen. Se ytterligere omtale under kap. 580, post 70 Bostøtte.

Startlånet skal hjelpe unge og vanskeligstilte til å etablere seg på boligmarkedet. Etterspørselen etter startlån har vært høy de siste årene. I 2011 var de samlede utbetalingene av startlån fra kommunene i overkant av 6,1 mrd. kroner, og det er i overkant av 13 pst. høyere enn året før. Kommunene ga i alt 10 802 startlån i 2011, mot 9529 i 2010, en økning på 13,4 pst.

Om lag 60 pst. av mottakerne av startlån i 2011 var førstegangsetablerere, og om lag halvparten av de som mottok startlån var i aldersgruppen 35 år eller yngre. Det er hovedsakelig husholdninger som tidligere har leid privat bolig som har søkt og fått innvilget startlån. Over halvparten av mottakerne har en inntekt over kr 400 000, og noe under halvparten av husholdningene har barn. Halvparten av lånene ble i 2011 gitt som topplån i kombinasjon med grunnfinansiering i en privat bank.

Avslagsandelen på søknader om startlån var i 2011 på 36 pst. Totalt antall søknader på startlån var 16 957, hvorav 6155 søknader har fått avslag. 57 pst. av avslagene er gitt på grunn av manglende betjeningsevne.

Siden startlånet ofte gis i tilknytning til lån fra private kredittinstitusjoner, samarbeider Husbanken med Finansnæringens fellesorganisasjon. Det er utarbeidet et felles informasjonsskriv om startlån og samfinansiering med private banker. Skrivet er lagt ut på Husbankens nettsider.

Tilskudd til etablering er økonomisk behovsprøvd. Kommunene viderefordeler tilskudd til etablering gjerne i kombinasjon med startlån og bostøtte. Det ble gitt 1410 tilskudd i 2011, mot 1512 i 2010. Om lag 1000 av husstandene som mottok tilskudd fordeler seg på førstegangsetablerere og gruppen vanskeligstilte, mens i underkant av 200 tilskudd gikk til husstander med personer med nedsatt funksjonsevne. De resterende tilskuddene fordeler seg på reetablering, flyktninger og personer uten egen bolig.

I 2011 ble 10 pst. av tilskudd til etablering gitt sammen med startlån, og 8 pst. sammen med bostøtte. Antall husstander med tilskudd i tillegg til startlån er noe høyere i 2011 enn i 2010, selv om andelen har gått ned med ett prosentpoeng. Andelen av startlånmottakerne som regnet med å få bostøtte er doblet i 2011 sammenliknet med 2010.

Kommunal- og regionaldepartementet har fått gjennomført en juridisk utredning om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på boligområdet for romfolket. Rapporten konkluderer med at folkeretten har beveget seg i retning av at romfolket har rett til positiv særbehandling innen boligpolitikken. Departementet mener imidlertid at internasjonale regler fortsatt ikke går lengre enn til å anbefale at statene forholder seg aktivt til romfolkets nomadiske eller seminomadiske livsstil.

Strategier og tiltak

Regjeringen foreslår å styrke tilskudd til etablering i egen bolig med 30 mill. kroner i 2013. Dette vil muliggjøre etablering i egen bolig for flere vanskeligstilte enn i dag. Blant annet vil flere barnefamilier som leier privat eller kommunalt kunne eie egen bolig. Dette kan også bidra til økt gjennomstrømming i kommunale boliger. Etableringstilskuddet har en særlig viktig rolle i pressområdene. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under kap. 581, post 75 Tilskudd til etablering.

Regjeringen foreslår å styrke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 44,4 mill. kroner i 2013 med en tilhørende bevilgning på 20 mill. kroner. Dette vil gi rom for om lag 110 boliger. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under kap. 581 post 76 Tilskudd til utleieboliger. Det er blant annet behov for flere kommunalt disponerte utleieboliger til personer med rusavhengighet, psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. Kartlegging har vist at denne gruppen utgjør en betydelig andel av de som ikke har et eget sted å bo. I NOU 2011: 15 Rom for alle pekte utvalget på behovet for et forsterket boligtilbud for denne gruppen. Departementet viser for øvrig til at regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om boligpolitikken våren 2013.

Arbeidet med personer uten egen bolig har vært sentralt innenfor Husbankens arbeid med vanskeligstilte i flere år og dette skal fortsatt prioriteres. Spesielt skal det vektlegges tiltak som retter seg mot ungdom uten egen bolig og barnefamilier, samt personer som utskrives eller løslates fra institusjon og fengsel. Mange innsatte i norske fengsler løslates uten å ha et eget sted å bo. For å medvirke til at tilbakeføringsgarantien nås, samarbeider Husbanken med Kriminalomsorgen regionalt.

For å møte utfordringer forbundet med flere eldre og høyere levealder foreslår regjeringen å styrke tilskudd til tilpasning av bolig med 30 mill. kroner i 2013. Dette vil legge til rette for at eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan bo lenger hjemme i egen bolig. Det vises videre til omtale i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter. Midler som frigjøres ved utfasingen brukes til å styrke eksisterende ordninger. Tilskudd til tilpasning av bolig styrkes derfor med ytterligere 17,5 mill. kroner i 2013. Se nærmere omtale av tilskuddsordningen under kap. 581, post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) skal i løpet av høsten 2012 kartlegge antall personer uten egen bolig. Resultatene vil foreligge i 2013.

Som en del av prosjektet NY GIV har Husbanken utviklet et digitalt læringsverktøy som skal lære ungdom om boligmarkedet. Husbanken skal i 2013 videreutvikle bruksområdet for dette verktøyet.

For å se boligspørsmål i sammenheng med andre velferdsområder støtter departementet Forskningsrådets program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) med 5 mill. kroner også i 2013. Dette er et sentralt tiltak for å øke den langsiktige kunnskapsoppbyggingen på feltet.

Som en del av Husbankens kommunesatsing (se boks 3.3), skal det i 2013 for første gang tildeles pris til den kommunen eller frivillige organisasjon som har bemerket seg positivt i dette arbeidet.

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet med IKT-utvikling i Husbanken. Løsninger som bidrar til gjennomføringen av regjeringens boligpolitiske mål skal prioriteres. For å bedre måloppnåelsen og samhandlingen med sentrale brukere og samarbeidspartnere skal saksbehandling, rapportering og kommunikasjon moderniseres. Husbanken har i 2012 utarbeidet en moderniseringsplan for strategisk utvikling av IKT (SIKT).

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Husbanken med 6,5 mill. kroner for å tilpasse saksbehandlingssystemene slik at nytt regelverk for bostøtten kan følges opp på en god måte. Se ytterligere omtale av ny lov om bostøtte under kap. 580, post 70 Bostøtte.

Hovedmål 3 Byggeprosessen skal være god og effektiv

Byggesaksreglene skal bidra til gode prosesser som ivaretar hensynet til allmenne interesser og til at byggverk oppføres med god kvalitet. Prosessene skal gjøres så enkle og effektive som mulig for å gi god økonomisk effekt for den enkelte beboer, utbygger og samfunnet. Byggeprosessen skal forbedres ved videreutvikling og god praktisering av regelverket.

Det er tre arbeidsmål under hovedmålet:

  1. mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling

  2. økt seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringen

  3. styrket kompetanse og tilsyn i kommunene

Bygningsregelverket stiller tekniske krav til byggverk og krav til byggeprosesser, dokumentasjon og søknadsbehandling. Forutsigbar, brukervennlig og effektiv byggesaksbehandling i kommunene er viktig for næringen og innbyggerne. Økt bruk av elektronisk plan- og byggesaksbehandling vil gi tidsmessige og økonomiske besparelser for kommunene og næringen.

Kommunenes tilsyn i byggesaker er et sentralt virkemiddel for å redusere omfanget av byggfeil i Norge. Saksbehandling, kontroll og tilsyn skal bidra til at bygg får tilfredsstillende kvalitet og at tiltak gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser. God kvalitet i byggingen forutsetter god kompetanse hos alle aktører i byggsektoren, både om regelverk og om byggemetoder.

Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

  • kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

  • kap. 587, post 1 Driftsutgifter til Direktoratet for byggkvalitet

  • kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet

Rapport og status

Implementering av ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov med nye forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. Hovedprioritet i 2011 har derfor vært å bidra til god implementering av nytt bygningsregelverk i kommunene og byggenæringen. Informasjon og veiledning har vært en sentral oppgave. Direktoratet for byggkvalitet har lagt stor vekt på å nå ut til så mange som mulig med god veiledning. En nettbasert veileder for bygningsdelen av plan- og bygningsloven ble ferdigstilt tidlig i 2011 og oppdateres løpende for å være et godt verktøy for kommunene og byggenæringen. Veilederen har fått god mottakelse og besøkes ukentlig av 8–10 000 brukere.

Det er i 2011 gjort forenklinger i regelverket for våtromsarbeider. I tillegg er det gjort mindre endringer når det gjelder kvalifikasjoner og godkjenningsområde for foretak, nabovarsling, bruksendring til driftsbygg og flere regler om universell utforming er tydeliggjort. Endringene vil gjøre det lettere for kommunene og de som bygger.

Uavhengig kontroll og kommunalt tilsyn

Ny plan- og bygningslov gir anvisning om obligatorisk uavhengig kontroll for prosjektering og utførelse innenfor utvalgte områder fra 2011. Etter loven skal kontrollen utføres av sentralt godkjente kontrollforetak. Ordningen med obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrollforetak er i 2012 gitt utsatt iverksettelse. Krav om obligatorisk uavhengig kontroll av kritiske områder som fuktsikring, brannsikkerhet og konstruksjoner er utsatt til 1. januar 2013 for å sikre at det finnes tilstrekkelig antall kontrollforetak.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mener plan- og bygningslovens krav om obligatorisk lokal godkjenning for ansvarlige foretak er i strid med direktiv 2006/123/EC (tjenestedirektivet). ESA åpnet på denne bakgrunn formell sak mot Norge i juli 2011 gjennom Letter of formal notice . ESA er i juli 2012 varslet om at Norge vil avvikle ordningen med obligatorisk lokal godkjenning av foretak og at arbeidet med å utrede alternativ er startet. Det er på samme grunnlag besluttet å ikke iverksette lovens krav om obligatorisk sentral godkjenning av kontrollforetak som etter planen skulle tre i kraft 1. juli 2012.

Kommunenes tilsynsrolle er skjerpet i ny lov. Sammen med uavhengig kontroll skal dette bidra til bedre kvalitet i byggevirksomheten. Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet veileder og presentasjonsmateriell som stilles til disposisjon for aktørene. Direktoratet har bidratt til at kommunene bygger opp kompetanse ved tilsyn. Statistikk for kommunenes tilsynsvirksomhet, reaksjoner og oppfølging skal innhentes gjennom kommunenes KOSTRA-rapportering.

Kommunenes tilsynsvirksomhet har økt de siste årene, og tall fra KOSTRA viser at det på landsbasis i 2011 er gjennomført ulike former for tilsyn i vel 20 pst. av byggesakene. Det er likevel i overkant av 100 kommuner som ikke har gjennomført tilsyn med byggvirksomheten i 2011. For å klargjøre roller og ansvar og for å stimulere til høyere tilsynsaktivitet, samarbeider Direktoratet for byggkvalitet nært med flere av de kommunene som har etablert felles tilsynsenheter og med storbykommunene.

IKT i byggesaksbehandlingen

ByggSøk er det nasjonale systemet for elektronisk plan- og byggesaksbehandling, utviklet og driftet av Direktoratet for byggkvalitet. Systemet ble oppdatert etter regelverksendringene og bruken har økt betydelig de siste årene. Tabell 3.22 viser målt og forventet utvikling i bruk av ByggSøk. Driften av ByggSøk bygning er nå satt ut i påvente av en mer permanent utviklings- og driftsløsning. Dokumentasjon av ByggSøk plan er utarbeidet i samsvar med krav til åpen programvare og åpen kildekode. Materialet er gjort gratis tilgjengelig for alle på direktoratets nettsider. Direktoratet arbeider med å legge til rette for at andre skal kunne overta denne del av Bygg Søk-systemet og eventuelt videreutvikle og drive det videre.

Direktoratet for byggkvalitet arbeider med en ny utviklingsstrategi for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Det langsiktige målet er å få på plass en felles elektronisk plattform for å sikre et mangfold av tilbydere av ulike løsninger. Direktoratet vil utarbeide nødvendige standarder og datamodeller som sikrer at løsningene er i samsvar med plan- og bygningsloven.

Direktoratet for byggkvalitet har fortsatt sitt arbeid med å fremme økt elektronisk samhandling innen bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen gjennom deltakelse i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Tabell 3.22 Tall for bruk av ByggSøk bygning

Oppfølgingskriterium

2010

2011

2012 (mål)

2013 (mål)

Søknader laget i ByggSøk bygning

48 758

62 493

75 000

75 000

Herav innsendt elektronisk

7000

12 636

30 000

30 000

Andel av byggesøknader totalt

47 pst.

62 pst.

>60 pst.

>60 pst.

Antall kommuner som tar imot byggesøknader elektronisk

286

289

325

325

Den sentrale godkjenningsordningen

Ordningen for sentral godkjenning av foretak er en frivillig, selvfinansierende ordning for foretakene. Ordningen bidrar til å forenkle saksbehandlingen i kommunene og for det enkelte foretak. Direktoratet for byggkvalitet har ansvaret for ordningen. Tabell 3.23 gir noen nøkkeltall om ordningen. Per 31. desember 2011 var det 15 000 godkjente foretak. Det er forventet en økning med om lag 700 foretak i løpet av 2012 og en ytterligere økning i 2013.

Regjeringen vedtok i november 2010 å flytte avdeling for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet til Gjøvik. Enheten, med vel 20 medarbeidere, har vært operativ i nye lokaler på Gjøvik siden 1. januar 2012. Etter en etableringsperiode med reduserte ressurser, som har gått ut over servicenivå og saksbehandlingstid, fungerer ordningen nå godt på alle områder.

Tabell 3.23 Sentral godkjenning av foretak

2010

2011

1. halvår 2012

2012 (mål)

2013 (mål)

Antall foretak totalt

15 283

15 200

14 800

15 500

16 700

Førstegangssaker

1990

2 598

1 177

2 800

3 000

Endringer

510

826

250

700

750

Fornyelser

3500

2 323

1 491

3 400

5 000

Kommunale meldinger

800

1 232

515

1 200

1 200

Dokumentoppfølging

500

0

125

400

500

Stedlig tilsyn

108

1

77

150

170

Klagesaker

50

173

55

120

100

Tilsyn med produkter og anlegg

Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet. God dokumentasjon av byggevarers egenskaper er avgjørende for at byggverk kan prosjekteres og utføres i samsvar med byggereglene. Produktdokumentasjon er også nødvendig for å sikre økonomisk og miljøriktig drift av byggverket. Direktoratet har utviklet en ny tilsynsstrategi, blant annet i samarbeid med bygningsmyndighetene i de andre nordiske landene. Strategien implementeres i 2012. Det gjennomføres to tilsynskampanjer; en nasjonal med vinduer og en felleseuropeisk med isolasjon basert på ekspandert polystyren (EPS).

Kommunal- og regionaldepartementet forvalter lov og forskrift om innretninger i tivoli og fornøyelsesparker. Tilsynsansvaret som tidligere var delegert til Det Norske Veritas, ble fra 1. januar 2012 overtatt av Statens jernbanetilsyn.

Kommunal- og regionaldepartementet har det sentrale myndighetsansvaret for sikkerhetskontroll med heisanlegg i drift. Markedet for sikkerhetskontroll med heisanlegg er fra 1. juli 2010 delvis åpnet for konkurranse ved at landsdekkende kontroll også kan utføres av foretak fra EØS-området som på midlertidig basis ønsker å tilby tjenester innen sikkerhetskontroll. Sikkerhetskontroll utføres i dag av kommunal heiskontroll i Oslo kommune, og av stiftelsen Norsk Heiskontroll i landet for øvrig. Det skal etableres et nytt nasjonalt installasjonsregister, som Direktoratet for byggkvalitet er ansvarlig for.

Det har ikke vært alvorlige hendelser på heis- og tivoliområdet i 2011.

Strategier og tiltak

Hovedprioriteringen i 2013 vil være å følge opp at regelverket fungerer etter sin hensikt og samtidig følge opp de forslag til forbedringer og særlig forenklinger som er presentert i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk. Departementet og Direktoratet for byggkvalitet vil i denne sammenheng samarbeide nært med kommunene og byggenæringen. Et bedre opplegg for evalueringer og konsekvensanalyser av regelverksendringer skal utvikles.

I Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk foreslås det at Bygg21 opprettes som et bredt samarbeid om kompetanseutvikling mellom myndigheter og byggenæring. Direktoratet skal ha den daglige ledelsen og sekretariatsfunksjon for Bygg21. I 2013 skal det utvikles forslag til strategi og handlingsplan. Regjeringen foreslår at bevilgningen til Direktoratet for byggkvalitet styrkes med 2 mill. kroner for å sikre at sekretariatsoppgavene for Bygg21 kan gjennomføres på en god måte.

Departementet vil i 2013 iverksette lovarbeid med sikte på forenkling og bedre samordning av plan- og byggeprosesser. Det er mulig å redusere ressursbruken både hos tiltakshavere og hos myndighetene uten at rettsikkerheten eller viktige samfunnsinteresser blir skadelidende. Enkle tiltak på egen eiendom bør først og fremst være eierens eget ansvar. Færre søknadspliktige tiltak vil sette kommunene i stand til å effektivisere saksbehandlingen av de større tiltakene. Departementet vil arbeide for smidigere prosesser gjennom bedre samordning av ulike regelverk, detaljplan og byggesak. I tillegg skal det rettes økt oppmerksomhet på statlige myndigheters bruk av innsigelser. Dette vil bidra til mindre offentlig byråkrati og raskere realisering av ønsket utvikling. Direktoratet for byggkvalitet vil ha en viktig rolle i identifisering av områder for forenkling og gjennomføring av effektiviseringstiltak, et arbeid som allerede er startet i 2012. Obligatorisk uavhengig kontroll iverksettes 1. januar 2013. Departementet skal jobbe for god samhandling med byggenæringen og kommunene, samt effektiv behandling av søknader om sentral godkjenning. Alternativ til obligatoriske godkjenningsordninger skal, som varslet til EFTAs kontrollorgan (ESA), utredes. Det er viktig med god veiledning og kontinuerlig overvåking av at den sentrale godkjenningsordningen fungerer effektivt i alle deler av landet. Tilsynet med sentralt godkjente foretak skal økes.

Departementet skal arbeide for å sikre kvalitet og like konkurransevilkår på byggevaremarkedet og vil følge opp Norges forpliktelser til EUs varepakke som trådte i kraft i 2011. Direktoratet for byggkvalitet er nasjonal tilsynsmyndighet for byggevaremarkedet. Regjeringen foreslår at bevilgningen til direktoratet styrkes med 3 mill. kroner for å legge til rette for en velfungerende markedskontroll med byggevarer. Erfaringene fra ny organisering i direktoratet og ny tilsynsstrategi vil også følges opp for å bidra til godt markedstilsyn med riktig omfang.

Effektive og brukervennlige byggesaksprosesser er viktig for å oppnå ønsket kvalitet i bygg. Direktoratet for byggkvalitet har i gang et arbeid for videreutvikling av det nasjonale systemet for byggesøknad på nett, ByggSøk. Som en oppfølging av bygningsmeldingen skal det utvikles en strategi for full elektronisk samhandling i byggesaker. Direktoratet skal ha ansvaret for dette arbeidet med mål om å få dette på plass i 2015. Det foreslås en økt bevilgning på 6 mill. kroner til direktoratets midler til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kap. 587, post 22, for utredning av ByggNett.

Ny kunnskap om klimapåkjenninger skal vektlegges ved utvikling av regelverk og lokal planlegging og ved gjennomføring av byggevirksomhet. Direktoratet for byggkvalitet skal bidra til at informasjon og ny kunnskap på dette området når ut til kommunene og næringen.

Direktoratet for byggkvalitet skal bidra til standardiseringen på viktige områder for byggevirksomheten gjennom finansiering til Standard Norge og delta i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid på byggområdet.

Direktoratet for byggkvalitet skal stimulere til økt tilsynsaktivitet og samarbeid mellom kommuner i tilsynsvirksomheten. Dette gjøres for å bidra til god ressursutnytting og å redusere omfanget av feil og mangler i bygg. Kommunene skal nå ha etablert en strategi for sitt tilsyn. I toårsperioden 2013–2014 skal kommunene prioritere tilsyn med at krav til energibruk og universell utforming er oppfylt i tiltakene. Direktoratet skal følge opp tilsyns- og kontrollordningene for heisanlegg.

Boks 3.4 Stortingsmelding om bygningspolitikken

I juni 2012 ble Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk lagt fram for Stortinget. Meldingen gir en kortfattet oversikt over byggsektoren. Den beskriver noen hovedutfordringer knyttet til bygging, bruk og drift av bygg for framtida. Meldingen drøfter virkemidler:

  • som sikrer bedre kompetanse, utvikling og innovasjon i byggenæringen og i andre deler av byggsektoren

  • som fører til mer energieffektive bygg og som støtter opp under god arkitektur og mer bærekraftige kvaliteter i det bygde miljøet

  • som gjør byggesaksprosessen enklere og mer effektiv

  • som gjør at det offentlige i større grad kan være en pådriver for positive endringer i byggenæringen

Hovedmål 4 Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder

Bolig- og bygningspolitikken skal stimulere til god og bærekraftig kvalitet i boliger, bygg og bygde omgivelser. Departementet arbeider for lavere energibruk i og reduserte klimagassutslipp fra bygg, bruk av flere miljøvennlige byggløsninger, samt bedre tilgjengelighet og universell utforming i boliger og bygg. God byggeskikk og økt kunnskap om stedsutvikling skal bidra til attraktive bygde omgivelser der folk trives. Områdeutvikling skal fremme gode bomiljøer og levekår i storbyene.

Det er tre arbeidsmål under hovedmålet:

  1. økt antall miljøvennlige boliger og bygg

  2. økt antall universelt utformede boliger, bygg og uteområder

  3. flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø

Bolig- og byggsektoren står ansvarlig for 40 pst. av materialbruken i samfunnet. Mange stoffer, materialer og produkter som brukes i bygg inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og en del byggevarer er produsert av ikke-fornybare materialer. Energibruk til drift av boliger og andre bygg er beregnet til 83 TWh per år. Det tilsvarer 37 pst. av innenlandsk energibruk. Av dette er om lag 55 pst. knyttet til boliger og fritidsbygg og 45 pst. til næringsbygg. Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg tilsvarer 3–4 pst. av nasjonale utslipp, men det er store variasjoner fra år til år. Skjerpede krav til energieffektivisering og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer kan gi konsekvenser for inneklimaet i bygg. Klimaendringer kan føre til endringer i framtidige krav til bygg. For nærmere omtale vises det til Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk .

Nye bygninger og uteområder skal være tilgjengelige. Tilgjengelighet skal sikre god brukbarhet og innebærer krav til blant annet heis, romstørrelse og trinnfrihet. Krav til universell utforming er noe mer omfattende enn tilgjengelighetskravene og gjelder i hovedsak publikumsbygg og arbeidsbygg. Universell utforming innebærer at bygninger og uteområder i størst mulig grad skal kunne brukes uten spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Manglende tilrettelegging av byggverk hindrer selvstendig livsutfoldelse for mange mennesker. Norge universelt utformet 2025 – Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 legger føringer for arbeidet med universell utforming av bygg og uteområder. Kravene til universell utforming og tilgjengelighet i byggteknisk forskrift er minimumskrav. Husbankens grunnlån skal blant annet fremme universell utforming i ny bebyggelse. Derfor stilles det krav ut over minimumskravene for å få grunnlån i Husbanken.

God byggeskikk er definert som en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk og energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedstilpasset helhet. I tillegg er god arkitektonisk utforming, stedskvalitet og godt bymiljø sentrale elementer. Et godt bymiljø handler både om bygg, bygningsmiljøer, utearealer og offentlige rom. Attraktive, velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn der det er lagt vekt på god visuell utforming er viktig for folks trivsel og for utviklingen av et godt velferdssamfunn.

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling skal bidra til bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting og bedre levekår i boligområder med særlige utfordringer.

Tiltak for å fremme delmålene under hovedmål 4 gjennomføres ved lovgivning, økonomiske virkemidler, informasjon og kunnskapsoppbygging. Tiltak under dette hovedmålet finansieres i hovedsak over følgende budsjettposter:

  • kap. 581, post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling, forvaltes av departementet

  • kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, forvaltes av Husbanken

  • kap. 581, post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, forvaltes av Husbanken

  • kap. 587, post 1 Driftsutgifter til Direktoratet for byggkvalitet

  • kap. 587, post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet

  • kap. 587, post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet (ny), forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet

  • kap. 2412, post 1 Driftsutgifter til Husbanken

  • kap. 2412, post 21 Spesielle driftsutgifter, forvaltes av Husbanken

  • kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken, forvaltes av Husbanken

Rapport og status

Husbanken finansierer miljøvennlige boliger gjennom grunnlånet. Av 12,6 mrd. kroner som ble satt av til grunnlån til oppføring, utbedring og kjøp av utleieboliger gikk i 2011 totalt 8,2 mrd. kroner til prosjekter som har kvaliteter innenfor miljø og energi. Av de 5698 boligene godkjent for grunnlån til oppføring i 2011, tilfredsstiller 70 pst. kvalitetskravene knyttet til miljø og energi, som er miljøkvaliteter ut over kravene i byggteknisk forskrift. Grunnlån til utbedring ble i 2011 gitt til 1396 boliger der miljø og energi var viktige kvaliteter. I første halvår 2012 ble 3475 boliger med kvaliteter innen miljø og energi godkjent for grunnlån.

De siste 10–15 årene er de byggtekniske kravene til blant annet energieffektivitet og universell utforming i nye bygg skjerpet kraftig. Eldre bygg kan derfor ha betydelig lavere kvalitet enn nybygg. Samtidig viser undersøkelser at rehabiliteringsaktiviteten i den eksisterende bygningsmassen er høy. Det fornyes for nærmere 60 mrd. kroner årlig. Dette er bakgrunnen for at plan- og bygningsloven § 31-2 om tiltak på eksisterende byggverk er endret. Det er nå gitt hjemmel som åpner for å utforme egne forskriftskrav til arbeider på eksisterende bebyggelse.

Fra 1. april 2012 har Kommunal- og regionaldepartementet lempet på enkelte tilgjengelighetskrav i TEK 10 for 80 pst. av nye studentboliger. Unntaket gjelder bygninger som oppføres som studentbolig av studentsamskipnader og studentboligstiftelser og som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger. I hovedsak er det lempet på krav om trinnfri atkomst og snuarealer for rullestol.

Det er igangsatt et arbeid for mer kunnskap om tilgjengelighetstilstanden i bygninger og uteområder ved å innlemme universell utforming i datainnhenting for kommunale bygg gjennom KOSTRA. Det foreligger data om tilgjengelighetskvaliteter for boliger finansiert gjennom Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Av de nye boligene som fikk godkjenning om grunnlån til oppføring i 2011, tilfredsstilte 87 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. Ved utbedring er det mer krevende å få til universell utforming. Av det samlede antall boliger med grunnlån til utbedring tilfredsstilte 23 pst. kravene til kvaliteter innen universell utforming. Samlet hadde i overkant av 41 pst. av boligene med grunnlån livsløpsstandard, som blant annet innebærer tilrettelagt atkomst og tilrettelagte hovedfunksjoner. I første halvår 2012 ble det gitt godkjenning om grunnlån til 3203 boliger som har kvaliteter innenfor universell utforming.

Departementet, Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har i 2011 og 2012 fulgt opp aktuelle tiltak i Bygg for framtida – Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009–2012. Samarbeidet på energi- og miljøområdet blant annet gjennom støtte til ulike programmer som Framtidens byer, FutureBuilt, Lavenergiprogrammet (et tiårig samarbeidsprogram mellom statlige myndigheter og byggenæringen for å øke næringens kompetanse om å bygge energieffektivt), FoU-programmet Zero Emission Buildings og ulike FoU-prosjekter er videreført. Dette har bidratt til bedre energistatistikk, måling av energibruk i bygninger og utvikling av enkle vannbårne varmesystemer.

På oppdrag fra Husbanken har SINTEF Byggforsk laget en rapport som gir en systematisk oversikt over erfaringer med passivhusboliger, både i Norge og i andre land. I Norge er det nå ferdigstilte og planlagte prosjekter med mer enn 1000 boliger på passivhusnivå. Dette blir boliger med et betydelig lavere energibehov enn hus bygd etter dagens krav. Rapporten konkluderer med at passivhus i hovedsak har de samme kvalitetsutfordringene som andre nyere boliger etter byggteknisk forskrift, men at passivhusene medfører større behov for kvalitetssikring ved prosjektering og bygging for å sikre at blant annet tetthet er ivaretatt.

Departementet, Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har bidratt i samarbeidsprogrammet Framtidens byer med faglig rådgivning og finansiering. Gjennom bygge- og rehabiliteringsprosjekter i de 13 involverte byene innhentes og formidles nyttige erfaringer om lavenergiløsninger og passivhus.

Direktoratet for byggkvalitet har overtatt innholdet i nettstedet byggemiljø.no og innarbeidet dette i direktoratets egne nettsider. Nettstedet, som ble etablert av Byggemiljø (samarbeidsprogrammet mellom næringen og statlige myndigheter), ble avsluttet i 2011. Direktoratet har tatt initiativ til et samarbeid mellom myndigheter og byggenæringen om å erstatte miljøgifter i byggeprodukt. Dette er en videreføring av Byggemiljøs arbeid og en oppfølging av NOU 2010: 9 Eit Noreg utan miljøgifter.

Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet har deltatt i arbeidet med en ny Norsk standard for universell utforming av uteområder. Standarden ble ferdig høsten 2011.

Statens Kartverk samarbeider med Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet og Statsbygg om å utarbeide indikatorer for kartlegging av utviklingen innenfor universell utforming av bygg.

Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende etater har sammen med flere departementer deltatt i planlegging og gjennomføring av den internasjonale konferansen Universal Design 2012 Oslo sommeren 2012. Konferansens hovedtema var Universal Design in Public Space, herunder universell utforming knyttet til politikkutforming, lovgivning, planlegging, bygninger og uteområder. Konferansen samlet vel 470 deltakere fra 45 nasjoner.

Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter deltar i gjennomføringen av regjeringens handlingsplan for universell utforming (2009–2013), blant annet i Informasjonsprogrammet universell utforming i byggsektoren . Viktige målgrupper i 2010 og 2011 har vært rådgivende ingeniører, arkitekter, utdanningene i byggfagene og byggeiere. Det er lansert et internettbasert opplæringsprogram og utdannet 45 kursholdere fra hele landet, som skal tilby opplæring lokalt. Det er også opprettet et kompetanseprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Programmet gjennomføres i samarbeid med flere andre statlige instanser og KS. Det er lært opp 30 kursinstruktører lokalt og startet lokale kurs.

Husbanken arrangerer kurs og fagdager om byggeskikk. I 2012 videreutvikles Byggeskikknøkkelen, et samordningsverktøy for estetikk og byggeskikk, til en digitalisert utgave. Verktøyet inneholder også en vurderingsnøkkel til hjelp for saksbehandlere når saksfremlegg eller avslag krever en særlig estetisk fagargumentasjon.

Husbanken er sekretariat for juryen for Statens byggeskikkpris. Det er en årlig hederspris til byggverk og bygde omgivelser, som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø, bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. I 2012 gikk prisen til Vennesla bibliotek.

Bygningskvalitet i et livsløp

Det er behov for tilpasning til hardere klimaforhold og mer ekstremvær som følge av global oppvarming. Bygningsregelverket ivaretar dette på et overordnet nivå. Direktoratet for byggkvalitet arbeider med å kartlegge klimaendringenes konsekvenser for byggverk. Arbeidet skjer i nært samarbeid med andre statlige etater. Det arbeides med å sikre mer og bedre kunnskap på dette området, blant annet knyttet til fukt og råte. Direktoratet bidrar til at informasjon når ut til kommunene og næringen.

Satsingen på kunnskap om eiendomsforvaltning gjennom KoBE-arbeidet (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning) i regi av Direktoratet for byggkvalitet har resultert i en rekke kurs, konferanser, publikasjoner og verktøy for bedre eiendomsforvaltning. Programmet ble avviklet i 2011. Oppgavene er nå integrert i direktoratets ordinære virksomhet.

Områdesatsing

Regjeringen og Oslo kommune har en felles satsing i Groruddalen. For nærmere omtale av satsingen vises det til Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet har det statlige ansvaret for programområde 3A Bolig-, by- og stedsutvikling . I perioden 2007–2011 har det årlig blitt bevilget 43 mill. kroner til områdesatsingen i Groruddalen, mens det i 2012 er bevilget 40 mill. kroner. Målet med tiltakene er at de skal forbedre miljøet og de lokale forholdene i boligområder med særlige utfordringer. I 2011 ble det igangsatt en områdesatsing i Bergen (bydel Årstad) og i 2012 en satsing i Trondheim (bydel Saupstad-Kolstad), jf. nærmere omtale under kap. 581, post 74. I 2012 er bevilgningen til disse satsingene på henholdsvis 6 og 1,5 mill. kroner.

Strategier og tiltak

I Norge er gjennomsnittlig levealder og antall eldre ventet å stige framover. Dette vil stille større krav til tilgjengelighet i boligmassen. Regjeringen vil derfor at det skal bygges boliger med gode kvaliteter for framtiden, slik at alle skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig.

Kommunal- og regionaldepartementet skal stimulere til kvalitet i nybygg og i eksisterende bygningsmasse. Dette gjør departementet og underliggende virksomheter gjennom videreutvikling av regelverket, FoU-virksomhet, informasjon og kompetansespredning. Oppfølging av tiltak i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk inngår i dette arbeidet. Forslagene om å skjerpe energikravene til passivhusnivå fra 2015 og nesten nullenerginivå fra 2020, gir behov for en rekke utredninger og konsekvensberegninger før framtidige kravsnivå i byggteknisk forskrift kan fastsettes. Tilsvarende vil det bli gjennomført utredninger og vurderinger av forslaget om å innføre komponentkrav for eksisterende bygg, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader. Aktuelle komponentkrav kan for eksempel omfatte vinduer og dører som settes inn i forbindelse med rehabilitering. Det tas sikte på å gi nye forskrifter etter plan- og bygningsloven § 31-2 om hvilke krav som skal gjelde ved tiltak på eksisterende bebyggelse. Tekniske krav skal bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke er urimelige.

Regjeringen ønsker videre å følge opp bygningsmeldingen med en styrking av Direktoratet for byggkvalitets midler til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kap. 587, post 22, med 9 mill. kroner. Disse midlene skal gå til utredninger i forkant av Bygg21s strategifremlegging i 2013, konsekvensutredninger av forskriftsendringer (blant annet knyttet til klimaendringer) og utgivelse av flere byggdetaljanvisninger (veiledningsmateriale).

Nye byggtekniske krav stiller aktørene i byggsektoren overfor økt behov for kunnskapsinnhenting og kompetansebygging. Kommunal- og regionaldepartementet og tilknyttede virksomheter vil styrke arbeidet med informasjon og kompetansespredning om blant annet energi- og miljøkvaliteter, samt tilgjengelighet og universell utforming. Samarbeidet med Lavenergiprogrammet for å spre kompetanse om energikrav og passivhus styrkes. Fra og med 2013 vil Kommunal- og regionaldepartementet ha det statlige finansieringsansvaret for Lavenergiprogrammet. Det foreslås at alle statlige midler som tildeles programmet samles på en post under Kommunal- og regionaldepartementet. Se kap. 587, post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet for ytterligere informasjon.

Kommunal- og regionaldepartementet skal følge opp de byggrelaterte tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. Dette omfatter blant annet et informasjonsprogram for næringen og et kompetanseprogram rettet mot kommunesektoren. Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken skal fortsatt bidra i Statens kartverks arbeid med utvikling av indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen (eiendomsregisteret til Statens kartverk).

Behovet for økt tilgjengelighet i flerbolighus er stort. Etterinstallering av heis kan bidra til å øke tilgjengeligheten i eksisterende bebyggelse og redusere kommunale helse- og omsorgsutgifter. Derfor vil regjeringen stimulere til etterinstallasjon av heis gjennom støttetiltak og informasjon.

Husbanken er nasjonalt kompetansesenter for god byggeskikk, godt bomiljø og stedsutvikling. Viktige innsatsområder innen byggeskikk og stedsutvikling i 2013 vil være arbeid med Statens byggeskikkpris, utvikling av informasjonsmateriell, byggeskikkurs, rådgiving og prosjektstøtte.