Vedlegg 1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen viser statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger som presenteres er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som kun gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten.

For 2013 foreslår regjeringen at det bevilges 2 680,1 mill. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2013 beløper seg til omlag 38 233 mill. kroner. Det er en økning på 4,6 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2012. Innenfor denne rammen utgjør provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak for økt arbeidsgiveravgift mer enn 37 pst. og tiltak innenfor næringspolitikken 33 pst. Regjeringen foreslår, som i de foregående år, at den største prosentvise veksten skal komme innenfor infrastruktur. Andelen til infrastruktur har økt fra 5 pst. i 2006 til nærmere 10 pst. i forslaget for 2013.

Figur 1.1 Tiltak som er viktige for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål 2003–2013

Figur 1.1 Tiltak som er viktige for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål 2003–2013

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

  • Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

  • Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2. To andre store ordninger er ettergivelse av utdanningslån og særskilt tillegg i barnetrygden.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt særskilt prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 1.1 Særskilte tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr)

Politikkområde

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

Økonomisk politikk

Lavere skatt på alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

458 000

492 000

522 000

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt

FIN

A

inntektstap

243 000

249 000

259 000

Lav sats og fritak for el-avgift i tiltakssonen

FIN

A

inntektstap

160 000

170 000

180 000

Lavere toppskatt for Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

31 000

33 000

35 000

Fradrag i positiv næringsinntekt for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

inntektstap

1 000

1 000

1 000

Næringspolitikk

Omstillingstiltak i indre Finnmark

LMD

B

1147/71

6 723

8 904

9 198

Utdanning og forskning

Ettergivelse av utdanningslån

KD

A

2410/73

92 817

132 250

114 650

Oppvekst og omsorg

Særskilt tillegg til barnetrygden

BLD

A

0845/70

79 500

78 900

76 500

Levekår, miljøvern og offentlige tjenester

Rettshjelpskontor i indre Finnmark 1

JD

A

470/72

1 400

1 350

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

KUD

A

335/77

1 855

1 855

1 916

1 Beløpet vil bli tildelt etter søknad.

Økonomisk politikk

Tabell 1.2 Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak for økt arbeidsgiveravgift

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

Differensiert arbeidsgiveravgift i privat sektor

FIN

A

inntektstap

6 700 000

7 100 000

7 500 000

Differensiert arbeidsgiveravgift i offentlig sektor

FIN

A

inntektstap

4 900 000

5 200 000

5 500 000

Kompensasjon i kommunesektoren der differensiert arbeidsgiveravgift ikke er gjeninnført

KRD

A

571/64

368 837

381 746

381 746

572/64

65 845

68 149

68 149

Næringsrettede midler til regional utvikling

KRD

A

551/61

696 632

628 600

557 700

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. For nærmere beskrivelse av postene under kap. 571 og kap. 572, se omtale under programkategori 13.70.

Tabell 1.3 Fritak for merverdiavgift på strøm i Nord-Norge, småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norgetilskuddet

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

0-sats for merverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi fra andre fornybare energikilder i Nord-Norge

FIN

A

inntektstap

815 000

730 000

820 000

Rammetilskudd til kommunene, småkommunetilskuddet (tidligere regionaltilskudd)

KRD

A

571/63

877 362

895 028

929 742

Rammetilskudd til kommunene, distriktstilskudd Sør-Norge

KRD

A

571/61

334 646

360 789

373 080

Rammetilskudd til kommunene i Nord-Norge og Namdal og fylkeskommunene i Nord-Norge

KRD

A

571/62

1 340 040

1 392 318

1 446 422

572/62

535 067

555 759

577 270

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Tabell 1.4 Næringspolitikk

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

Pristilskudd melk

LMD

A

1150/73

536 973

554 000

576 700

Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter

LMD

A

1150/73

62 480

81 700

87 700

Pristilskudd kjøtt

LMD

A

1150/73

652 127

668 000

658 900

Distriktstilskudd egg

LMD

A

1150/73

8 891

5 700

6 400

Driftstilskudd melkeproduksjon og kjøttfeproduksjon

LMD

B

1150/74

1 182 971

1 365 600

1 359 400

Tilskudd til husdyr

LMD

B

1150/74

2 238 802

2 389 200

2 427 400

Tilskudd til norsk ull

LMD

B

1150/73

128 023

140 000

130 000

Tilskudd til avløsing for ferie/fritid

LMD

B

1150/78

1 135 628

1 155 669

1 168 319

Tilskudd til areal og kulturlandskap

LMD

B

1150/74

3 122 267

3 281 119

3 247 000

Frakttilskudd

LMD

B

1150/73

289 524

318 000

342 700

Reindriftsavtalen

LMD

B

1151

103 236

102 000

104 500

Fradrag i positiv næringsinntekt for reindrift

FIN

B

inntektstap

7 000

7 000

8 000

Miljøtiltak

LMD

B

1150/50

125 000

136 000

238 000

Tilskudd til dyreavl m.m.

LMD

B

1150/77

87 192

87 970

90 670

Tilskudd til pelsdyrfôrlag

LMD

B

1150/77

23 200

23 200

23 200

Tilskudd til regionale miljøprogram

LMD

B

1150/74

405 367

428 500

428 500

Bygdeutvikling

LMD

B

1150/50

474 500

503 000

568 000

Avskriving av BU-støtte ved investeringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområdet

FIN

B

inntektstap

140 000

165 000

Skogbruk og bioenergi

LMD

B

1150/50

229 000

244 000

226 000

Geologisk kartleggingsprogram i Nordland, Troms og Finnmark

NHD

B

905/01

25 900

25 000

25 000

Oppgradering av Andøya Rakettskytefelt

NHD

B

922/72

6 000

6 000

6 000

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

NHD

B

2421/78

3 800

3 800

4 000

Egenkapital SIVA

NHD

B

2426/95

0

0

250 000

Føringstilskudd 1

FKD

A

1050/75

39 553

33 000

Garantilott

FKD

B

1050/75

4 000

3 750

Fiskerihavner og farleier

FKD

B

1062/30

270 590

431 131

442 070

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

FKD

B

1062/60

55 811

37 320

60 000

Marint verdiskapingsprogram

FKD

B

2415/75

99 822

40 000

40 000

1 Fordeling av bevilgning på kap. 1050, post 75 blir gjort av Fiskeri- og kystdepartementet etter at Stortinget har vedtatt bevilgning.

Infrastruktur

Tabell 1.5 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Tabell 1.5 Infrastruktur

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

Kjøp av innenlandske flyruter

SD

B

1310/70

679 895

705 600

673 000

Særskilte tilskudd til transporttiltak (kollektivtransport i distriktene)

SD

B

1330/60

19 200

22 000

25 000

Særskilte tilskudd til transporttiltak (kollektivtransport i distriktene)

SD

B

1320/31 1

640 897

536 900

966 400

1320/62

403 837

538 500

550 800

E6 vest for Alta

SD

B

1320/37 1

125 667

420 000

202 900

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (sikrer daglig helårig transporttilbud)

SD

B

1330/70

289 301

738 500

773 900

Kjøp av post- og banktjenester

SD

B

1370/70

345 000

89 000

353 000

Tilskudd til utjevning av overføringstariff

OED

B

1820/73

60 000

120 000

120 000

1 Merverdiavgiftsfritaket for leveranser til vei og bane avvikles fra 2013. Bevilgningsforslaget for kap. 1320, postene 31 Rassikring og 37 E6 vest for Alta, er inkludert i denne endringen.

Helse, oppvekst og omsorg

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Tabell 1.6 Helse, oppvekst og omsorg

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

Tilskudd til apotek 1

HOD

B

0751/70

8 030

800

Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten

HOD

B

0762/21

6 550

6 600

6 600

0762/70

Forsøks- og utviklingstiltak innen tannhelsetjenesten

HOD

B

0770/21

29 503

34 500

40 000

0770/70

Fraktrefusjonsordning for legemiddel 1

HOD

B

0751/70

16 608

18 500

Sykestuefinansiering, Finnmark

HOD

A

0732/70

8 200

8 300

8 600

Nordfjord – fremtidens lokalsykehus

HOD

A

0732/70

25 000

25 800

26 600

1 Beløpet for 2013 avklares i tildelingsbrev.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Tabell 1.7 viser ordninger som i hovedsak er knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Tabell 1.7 Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2011

Budsjett 2012

Forslag 2013

Landsdelsmusikere i Nord-Norge

KUD

A

323/74

17 695

18 244

18 846

Det nasjonale museumsnettverket

KUD

B

328/70

859 277

908 021

959 294

Rikskonsertene

KUD

B

323/01

163 450

158 315

160 067

Riksteatret

KUD

B

324/01

72 858

63 634

73 734

KUD

B

324/21

56 459

70 350

60 446

Musikk- og scenekunstformål: region-, landsdels- og knutepunktinstitusjoner

KUD

B

323/71

231 311

257 203

216 684

KUD

B

323/72

66 906

72 344

76 917

KUD

B

324/71

327 002

349 655

433 489

KUD

B

324/72

3 621

3 733

3 856

Billedkunst og museumsformål: knutepunktinstitusjoner

KUD

B

322/72

5 359

5 525

6 125

Boligetablering i distriktene

KRD

B

335/73

20 000

20 600

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt

MD

B

148 484

150 755

150 755

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

MD

B

1427/73

72 065

68 100

64 600

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

MD

B

1427/22

81 000

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

MD

B

1427/70

88 405

88 000

7 000

Verdiskaping på kulturminneområdet

MD

B

1429/77

244

8 000

Midler til desentralisert utdanning

KD

A/B

260/50

68 902

71 038

73 382

KD

A/B

260/70

2 645

2 726

2 816

KD

A/B

280/21 og 51

23 094

23 807

24 593

KD

A/B

281/70 1

12 000

15 000

KD

A/B

281/01

3 800

300

300

1 Det ble for 2011 bevilget 3,5 mill. kroner på kap. 281, post 01 til et pilotprosjekt for eCampus , et program for å bygge ut og oppgradere IKT-infrastrukturen i universitets- og høyskolesektoren, som tar sikte på å sikre tilgang på fleksibel og desentralisert utdanning i hele landet. Stortinget vedtok å videreføre prosjektet med en bevilgning på 12 mill. kroner på kap. 281, post 70 i 2012. Det foreslås en økning til 15 mill. kroner for 2013.

1.2 Regional utvikling og nyskapning

Tiltak finansiert på kap. 551, postene 60 og 61 og rapportering for 2011

I dette vedlegget gis en alfabetisk oversikt over utvalgte tiltak som finansieres over kap. 551, postene 60 og 61. Tiltakene finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene. For fylkesrapporter, se departementets nettsider. Flere av tiltakene er finansiert av flere departementer og andre offentlige og/eller private aktører. Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp over kap. 551, postene 60 og 61, og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. Aktiviteter og resultater skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder. Omtale av nedslagsfelt er spesifikk for midler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner dette lønnsomt. Hovedvekten av midlene kommer fra et øremerket tilskudd til bredbåndsutbygging, fordelt til fylkeskommunene etter de samme kriteriene som tilskuddet til regional utvikling, men kan kun brukes til prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Finansiering:

Det ble gitt 173,8 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.2.

Aktiviteter:

Det ble gitt tilskudd for tilretteleggende aktiviteter (for eksempel nedgraving av trekkrør for bredbånd ved oppgradering av veier), tilskudd til utbygging av aksessnett i områder uten dekning, utbygging av stamnett for å gi tilstrekkelig kapasitet, og tilskudd for å realisere spleiselag i områder som kommersielle aktører ikke finner lønnsomme.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

  • Dekningsgrad med høy kapasitet (25/1 Mbit/s): 73 pst. (2011: 55 pst.)

  • Dekningsgrad med grunnleggende bredbåndskapasitet (640/128 kbit/s): 99,9 pst. (2011: 99,7 pst.)

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å motivere bedrifter til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Det legges vekt på at tilskuddene skal bidra til entreprenørskap, innovasjon og omstilling. Innovative prosjekter med gode nasjonale og/eller internasjonale vekstmuligheter blir prioriterert.

Distriktsutviklingstilskudd kan gis til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilskudd gis til utviklingsprosjekter (bedriftsutviklingstilskudd) og fysiske investeringer (investeringstilskudd).

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan innvilges både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Finansiering:

Det ble gitt totalt 492, 5 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (358,8 mill. kroner) og 1.3 (133,7 mill. kroner). Tilsagnene fordelte seg mellom investeringstilskudd (148,4 mill. kroner) og bedriftsutviklingstilskudd (344,1 mill. kroner).

Aktiviteter:

Det ble gitt 977 tilsagn.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 46 pst. av tilskuddene ble definert som kvinnerettet.

Geografi: 84,6 pst. (416,7 mill. kroner) har gått til prosjekter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, 3,6 pst. (18,1 mill. kroner) har gått til prosjekter utenfor virkeområdet og 11,7 pst. (58 mill. kroner) har gått til prosjekter som involverer flere kommuner/fylker.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse fra 2012, som undersøkte tilskudd gitt i 2008, svarte 78 pst. at tilskuddet har vært svært viktig for konkurranseevnen. 65 pst. svarte at tilskuddet var viktig for bedriftens overlevelse.

Distriktsrettede risikolån (Innovasjon Norge)

Målet er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Risikolån kan benyttes til de fleste prosjekter og investeringer som har med nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling å gjøre.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Finansiering:

Tapsfondsavsetninger for 2011 var kalkulert til 76,7 mill. kroner under arbeidsmål 1.2 og 1.3. Etter en totalvurdering av porteføljen ble det satt av 49 mill. kroner til tapsfondet under arbeidsmål 1.2 og 1.3. Ved utgangen av 2011 utgjorde tapsfondet 44 pst. av utlånsporteføljen. Kalkulert risiko i denne porteføljen var 28 pst.

Aktiviteter:

Det ble gitt 105 lånetilsagn. Ved utgangen av 2011 var løpende lån og tilsagn på til sammen 1 220 mill. kroner. Det ble gitt nye tilsagn på 251 mill. kroner i distriktsrettede risikolån.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 27 pst. av totalt tilsagnsbeløp ble definert som kvinnerettet.

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse fra 2012, som undersøkte tilskudd gitt i 2008, svarte 75 pst. av bedriftene at lånet var svært viktig for lønnsomhetsutviklingen. 65 pst. svarte at lånet var viktig for evnen til å overleve.

Etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og handelsdepartementet finansierer en tilsvarende landsdekkende ordning.

Finansiering:

Det ble gitt 127,5 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (6,2 mill. kroner) og 1.3 (121,3 mill. kroner).

Totalt ble det gitt 161,3 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen.

Aktiviteter:

Det ble gitt 474 tilskudd. Gjennomsnittlig tilsagnsbeløp var på kr 270 000.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 46 pst. av tilsagnsbeløpet og 48 pst. av alle prosjekter ble definert som kvinnerettet. 36 pst. av tilsagnsbeløpet ble definert som rettet mot unge.

Geografi: Om lag 45 pst. av tilsagnsbeløpet gikk til bedrifter og personer i det distriktspolitiske virkeområdet, om lag 50 pst. gikk til bedrifter og personer utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, mens om lag 5 pst. var geografisk uspesifisert.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse fra 2012, som undersøkte tilskudd gitt i 2008, svarte 65 pst. av bedriftene at tilskuddet var svært viktig for lønnsomhetsutviklingen. 73 pst. svarte at tilskuddet var svært viktig for konkurranseevnen.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996. Programmet er godt innarbeidet i det norske regionale utviklingsarbeidet. Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 er på om lag 730 mill. kroner, og finansieres innenfor de årlige bevilgningene på kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72.

Norges deltakelse i Interreg skal:

  • fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer, og ved læring og kompetanseutvikling gjennom nettverk og erfaringsutveksling over landegrensene

  • fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

  • fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

Norge deltar i elleve Interreg-programmer innenfor tre ulike kategorier:

  • fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

  • tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi)

  • fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI). Alle programmene gjennomfører evalueringer. For mer informasjon, se www.interreg.no.

Finansiering:

Utbetalingsprofilen for norsk deltakelse for det enkelte program varierer fra år til år.

Fylkeskommunene og programsekretariatene som forvalter midlene kan disponere bevilgningen fra departementet over flere år. Beløpene under angir tildelte midler for 2011, fordelt på alle arbeidsmål:

Grenseregionale programmer inkl. ENPI: Det ble gitt 71,3 mill. kroner på kap. 551, post 60.

Transnasjonale programmer: Det ble gitt 31 mill. kroner på kap. 552, post 72.

Interregionale programmer: Det ble gitt 1,6 mill. kroner på kap. 552, post 72.

Informasjonstiltak og forvaltning av Norges deltagelse: Det ble gitt 0,8 mill. kroner på kap. 552, post 72.

Aktiviteter (antall prosjekter med norsk partner):

331 prosjekter (Grenseregionale programmer)

90 prosjekter (Transnasjonale programmer)

23 prosjekter (Interregionale programmer)

www.interreg.no, seminar om ESPON og Østersjøkonferansen.

Nedslagsfelt:

Midlene bevilges fra departementet til fylkeskommunene og de ulike europeiske programsekretariatene. Disse følger rapporteringskravene og -systemene i det respektive program. Det finnes derfor ikke sammenliknbar informasjon om disse programmene.

Resultater:

Vurderinger av Interreg viser bl.a. at prosjektene har bidratt til nytenking, nye måter å løse problemer på og å overkomme barrierer som hindrer samarbeid over landegrensene. Aktivitet som starter som utviklingstiltak endrer seg over tid til kunnskapsbasert strategisk innsats. Programmer og prosjekter er ofte knyttet opp mot politiske prosesser, for eksempel nordområdene og Trans European Networks (TEN-T). God kontakt med EU-kommisjonen og medlemsland bidrar til tidlig informasjon i prosessene.

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet med tiltaket er å bidra til utvikling av lokalt næringsliv. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting basert på lokale fortrinn og potensial. Fondsmidlene benyttes til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter, både nye og eksisterende virksomheter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, fremming av utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet. Målgruppen er næringssvake kommuner.

Finansiering:

Fylkeskommunene fordelte totalt 369,5 mill. kroner fra kap. 551, postene 60 og 61 til 185 kommuner og 41 regionråd.

Det ble gitt 394,6 mill. kroner i tilsagn under alle arbeidsmål fra kommuner og regionråd. Dette inkluderer midler til omstillingsarbeid som kommuner og regionråd forvalter.

Aktiviteter:

Det ble gitt tilsagn til 6998 prosjekter i 295 kommuner. Midlene går hovedsakelig til direkte bedriftsstøtte (27 pst.), stedsutvikling og profileringstiltak (26 pst.) og fysisk kommunal næringsrettet infrastruktur (12,5 pst.).

Nedslagsfelt:

Geografi: Om lag 98 pst. av totalt tilsagnsbeløp ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Ordningen ble evaluert av Rambøll Management Consulting i samarbeid med Telemarksforsking og Agderforskning i 2011/2012. Evalueringen viser bl.a. at midlene har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører. Dette gjøres ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter. Midlene er særlig viktig for mindre kommuner og mindre sentrale kommuner. For mer informasjon, se departementets nettsider.

NyVekst (Innovasjon Norge)

Ordningen er avsluttet, og fra 2011 tilbyr ikke Innovasjon Norge NyVekst til nye kunder, men følger opp forpliktelser overfor eksisterende kunder. Målet med ordningen var å utløse og realisere potensialet i nyetablerte eller unge bedrifter med vekstpotensial i nasjonale og internasjonale markeder.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt tilsagn om 7,3 mill. kroner under arbeidsmål 1.2 (5,7 mill. kroner) og arbeidsmål 1.3 (1,6 mill. kroner).

Aktiviteter og resultater:

Midlende ble benyttet til oppfølging av forpliktelser overfor eksisterende kunder.

1.3 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Omtale av tiltak finansiert på kap. 552, postene 62 og 72 og rapportering for 2011

Nedenfor gis en alfabetisk oversikt over tiltak som finansieres på kap. 552, postene 62 og 72. Tiltakene forvaltes i hovedsak av Kommunal- og regionaldepartementet og virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Flere av tiltakene finansieres av flere departementer. Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp over kap. 552, postene 62 og 72, og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. I tillegg er flere tiltak finansiert av fylkeskommunene på kap. 551, postene 60 og 61, og andre offentlige og/eller private aktører. Aktiviteter og resultater skiller ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre aktører. Omtale av nedslagsfelt er spesifikk for midler fra departementet.

Tiltak med en årlig tildeling på 0,5 mill. kroner eller mindre er ikke omtalt. Dette gjelder Grensetjänsten Morokulien, BIT, SAMPLAN, OECD-LEED, Europapolitisk forum, Komité for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB) og Interreg på internett (www.interreg.no).

Fra 2013 flyttes Interreg på internett til kap. 552, post 21. Tiltaket Grensetjänsten Morokulien overføres til Arbeidsdepartementets budsjett fra 2013.

Arena-programmet (Innovasjon Norge)

I programmet samarbeider bedrifter og kunnskapsmiljø for å forsterke og videreutvikle relasjonene seg i mellom. Dette skal bidra til å øke innovasjonsevnen i enkeltbedriftene og i næringsklyngene de er en del av. Arena-programmet tilbyr opplæring til ledelsen eller ansatte i blant annet infrastrukturtiltak, utviklingsprosesser, analyser og kartlegging.

Programmet har felles sekretariat med Norwegian Centres of Expertise og eies av Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Programmet er landsdekkende, men departementets finansieringsandel skal dekke aktiviteter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Målgruppen er klynger av bedrifter innenfor et avgrenset geografisk område som har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 23,6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 36,1 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Per 31. desember 2011 var det 23 Arenaprosjekter, hvorav seks nye fikk Arena-status i 2011. Fire prosjekter ble videreført i et fjerde driftsår.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 92,8 pst. av tilsagnsbeløpet ble definert som kvinnerettet. Kvinneandelen i styringsgruppene har økt fra 32 pst. i 2010 til 37 pst. i 2011.

Geografi: 15 av 23 klynger ligger i eller har en betydelig andel av sine medlemmer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Om lag 60 pst. av totalt tilsagnsbeløp ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Målgruppe: 76 pst. av midlene ble definert som miljørettet. En økende andel av prosjektene har en miljøprofil.

Resultater:

Klyngene har til sammen fått 118 mill. kroner i FoU- og innovasjonsmidler fra virkemiddelapparatet. Det er en økning fra 61 mill. kroner i 2010. I samme periode har antall innovasjonsprosjekter også økt fra 86 til 142 prosjekter.

Klyngene øker innsatsen for å styrke utdanning og kompetanseheving, og har satt i gang totalt 79 prosjekter, mot 34 prosjekter i 2010.

En evaluering fra Menon Business Partner fra oktober 2011 viser at programmet når sine hovedmål, men har forbedringspunkter på utvikling av administrative rutiner og rådgivingskompetanse ved Innovasjon Norges distriktskontorer.

Barentssekretariatet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Formålet er å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme samarbeidsprosjekter på tvers av grensene mellom Norge og Russland. Prioriterte områder er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetansen og næringssamarbeidet basert på de betydelige naturressursene i området. Det skal være et kompetansesenter for norsk-russiske relasjoner og for grenseregionalt samarbeid. Sekretariatet driver også utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, www.barentsobserver.com.

Prosjektstøtte gis i hovedsak over Utenriksdepartementets budsjett. I 2011 ble det inngått et treårig samarbeid mellom Barentssekretariatet og Utenriksdepartementet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 2,8 mill. kroner i tilsagn.

Totalt ble det gitt 33,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer sekretariatet.

Aktiviteter og resultater:

Midlene fra Kommunal- og regionaldepartementet er i hovedsak driftsmidler og bidrar til å sikre aktivitet. Over de ordinære midlene har Barentssekretariatet i 2011 bevilget økonomisk støtte til 161 prosjekter med om lag 27 mill. kroner. Barentssekretariatet har vært koordinator for prosjektet StratMoS, gjennomført 150 foredrag, publisert oppdatert informasjon om samfunnsforhold i Russland og grenseforhold som benyttes av presse og i utrednings- og analysearbeid, håndtert visumsøknader, bistått norske delegasjoner i gjennomføringen av reiser til russisk del av Barentsregionen med mer.

Det største satsingsområdet i 2011 var kompetanse. Kompetansetiltak mottok 40,7 pst., kulturtiltak har mottatt 27,3 pst. og næringsutvikling 21,7 pst. Aktiviteten innen miljøprosjekter har gått ned fra 7,5 pst. til under én pst. Dette skyldes få søknader.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter.

Støtten baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner samt konkrete prosjekter. Tjenesten skal utfylle de eksisterende nettverksprogrammene NCE (Norwegian Centres of Expertise) og Arena, og stiller ikke krav om samlokalisering.

Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 9,9 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 17,9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

Finansiering av kostnader knyttet til tilretteleggelse og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. I 2011 deltar 175 små og mellomstore bedrifter som til sammen har utviklet 47 prosjekter. 9 av 23 (39 pst.) hovedprosjekter ligger i det distriktspolitiske virkeområdet.

Programmet bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 16,2 pst. av tilsagnsbeløpet ble definert som kvinnerettet og 4,7 pst. rettet mot unge.

Geografi: Om lag 78 pst. av tilsagnsbeløpet ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

I 2011 ble det gitt støtte til 47 prosjekter. En bransjefordeling av deltakerne viser et tyngdepunkt innen reiseliv, olje og gass, energi og miljø og IKT. Geografisk er det en hovedvekt av prosjekter i Sogn og Fjordane, Troms, Oslo, Akershus og Agder-fylkene.

Det har vært en nedgang i prosjekttilgangen fra det distriktspolitiske virkeområdet, slik at 3,6 mill. kroner av rammen ikke ble benyttet.

Andelen av kvinnerettede midler har gått ned fra 29,5 pst. i 2010 til 23,7 pst. i 2011.

Bolyst (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn. I tillegg skal departementet, sammen med Distriktssenteret, samle og formidle kunnskap fra pilotprosjektene om hva som påvirker valg av bosted.

Finansiering:

Det ble gitt 50 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1 (1,9 mill. kroner), arbeidsmål 2.1 (0,6 mill. kroner), arbeidsmål 2.2 (1,5 mill. kroner), arbeidsmål 3.2 (45,7 mill. kroner) og annet (0,3 mill. kroner).

Aktiviteter:

Prosjektene har ulik karakter fra små lokale, større regionale og nasjonale prosjekt. Tematisk fordeler de seg på ungdom, omdømme, kultur og næring, stedsutvikling og boligprosjekt m.m.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 10,5 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet, 23,7 pst. (10 av 44 prosjekter) ble definert som rettet mot unge og 16,9 pst. (8 av 44 prosjekter) ble definert som rettet mot innvandrere.

Geografi: 89 pst. av tilsagnsbeløpet ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Distriktssenteret formidler faktainformasjon om alle prosjektene på www.distriktssenteret.no. I tillegg gjennomfører senteret en grundigere kartlegging av om lag 1/3 av prosjektene og tilbyr veiledning til prosjektledere og prosjekteiere. De mest konkrete resultatene ser ut til å komme i de prosjektene som har gode planer, god forankring og aktiv involvering fra eiere, god dialog med og medvirkning fra målgruppene, og prosjektledere med allsidig gjennomføringskompetanse.

På bakgrunn av denne informasjonen utvikles arbeidsmetoder som fungerer godt i utviklingsarbeid. Prosjektene utløser et stort engasjement og medvirkning i arbeidet med lokal samfunnsutvikling.

Designprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign og produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign.

Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 9,8 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2.

Totalt ble det gitt 11,1 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Designrådgiving ved Innovasjon Norges distriktskontorer til bedrifter uten tidligere erfaring med bruk av design.

Forprosjekter i bedrifter for å kartlegge konkrete behov for produktforbedringer og nyskaping før designprosjektene settes i gang.

I Sommerdesignkontor har bedrifter med designutfordringer fått hjelp fra designstudenter.

Kurs i merkevarebygging og strategisk bruk av design for bedrifter.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 35 pst. av deltakende bedrifter var eid eller ledet av kvinner.

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til bedrifter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

I 2011 ble det satt i gang 118 nye designrådgivingsoppdrag, som er en nedgang fra 150 i 2010. Av disse har 20 bedrifter vært gjennom designformidling og er i gang med designprosjekt, dette er en nedgang fra 44 i 2010.

I 2011 ble det også gjennomført 40 kurs i strategisk bruk av design for bedrifter innen alle bransjer i hele landet. Programmet gjennomførte også Sommerdesignkontor, hvor 13 bedrifter i Agder-fylkene fikk bistand fra industridesignstudenter.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på kunnskapsinfrastruktur i regi av Forskningsrådet. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programperioden er fra 2009–2013 med mulighet for videreføring i ytterligere tre år. Årlig budsjett er 35 mill. kroner. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer. Programmet er en del av regjeringens nordområdestrategi.

Finansiering:

Det ble gitt 35 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Aktiviteter:

Det gjennomføres fem prosjekter: opplevelser i nord, jordobservasjon, avfallshåndtering, kaldt klima- og sensorteknologi.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 42 pst. av doktorgradstipendiater og postdoktorstipendiater i programmet var kvinner.

Geografi: Alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Forskerutdanning og rekruttering er et vesentlig suksesskriterium for satsingen. Totalt antall doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater er så langt 43, mot 46 budsjetterte. I første rapport i følgeevalueringen fra Oxford Research (mars 2012) vurderes koblingsaspektet og nettverksvirksomheten som vellykket.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og regionaldepartementet)

Det pågår et forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorsneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Forsøket varer fra 2010 til 2013. Målet er å bedre kunnskapen om betydningen gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for blant annet bosetting og næringsliv.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 2,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Geografi: Begge strekningene er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Det gis tilskudd til inntektsbortfall for forsøket med gratis ferjereiser.

Daløy–Haldorsneset: Passasjertall ekskl. biler har gått ned med 2 pst. til 18 050 fra 2010 til 2011. Antall kjøretøy økte i samme periode med 10 pst.

Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy: Passasjertall ekskl. kjøretøy økte med 10,4 pst. til 71 703 fra 2010 til 2011. Antall kjøretøy økte i samme periode med 17,5 pst.

Forsøket skal evalueres i 2013.

FoU-inkubatorprogrammet (SIVA)

Målet med programmet er å bidra til utvikling av nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Typiske vertsmiljøer for inkubatorene er forskningsparkene ved universitetene og kunnskapsparkene ved de regionale høyskolene. SIVA har også utviklet en distriktsrettet ordning der inkubatorbedriftene kan være lokalisert i næringshager, men ellers ha samme tilgang på faglig rådgiving og kompetansenettverk som andre inkubatorbedrifter.

Målgruppen for programmet er nye forsknings- og kunnskapsbaserte bedrifter med vekstpotensial. Programmet gjennomføres i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.

Siste år for FoU-inkubatorprogrammet i tidligere form var 2011. Fra 2012 er innsatsen rettet mot FoU-inkubatorene lagt inn i SIVAs nye inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Inkubasjon omfatter alle de tidligere inkubatorprogrammene under SIVA.

Finansiering:

Det ble gitt 19,2 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 27 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Ved utgangen av programmet (2011) var det totalt 19 inkubatorer. I løpet av programperioden har totalt 1 221 virksomheter blitt tatt inn i programmet. 96 av disse ble tatt inn i 2011 (KRD: 62, NHD: 43). 351 virksomheter har mottatt innovasjonsstøtte i 2011 (KRD: 201, NHD: 151), og ved årsskiftet var 227 virksomheter i inkubasjon (KRD: 129, NHD: 98).

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 44 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet. I bedrifter tatt opp i programmet i 2011 var andelen kvinner i ledende stilling 27 pst. Andelen kvinner i ledende stilling i målbedrifter var 28 pst., mens andelen kvinner i ledende stilling i programbedrifter var 24 pst.

Geografi: 7 av 16 inkubatorer var lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

De nye bedriftene i FoU-inkubatorene har i perioden 2004–2010 gitt en samlet verdiskaping på 3,2 mrd. kroner, og betalt 1,6 mrd. kroner i skatter og avgifter.

FUNK – Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet har vært å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved at kommunene skal bli mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i næringsutviklingsarbeidet. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Arbeidet ble omorganisert i 2011, og er nå en integrert del av innsatsen til Innovasjon Norges distriktskontorer. FUNK bidrar til å styrke kommunenes kompetanse innen entreprenørskap og småskala næringsutvikling. Videre stimulerer tiltakene til interkommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Aktiviteter og resultater:

E-læringskonsept i to deler ble klart til utprøving. Målet er implementering av kurset i fylkene slik at distriktskontorene kan anvende dette etter behov i lang tid. Det har vært avholdt kontordager i form av møter med kommunen og næringsaktører. Det har blitt utviklet et nytt kurskonsept for kommunale næringskonsulenter.

Aktiviteten har vært særlig stor i Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Hordaland og Telemark.

Føreropplæring i tilknytning til videregående skole, prøveprosjekt (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å gjøre trafikkopplæring mer tilgjengelig, effektiv og billigere for elever i distriktene med lang avstand til kjøreskole, gjennom reduserte tids- og transportkostnader. Midlene skal ikke benyttes til å dekke undervisningskostnader. Opplæringen skal gjennomføres utenfor ordinær skoletid.

Skolene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og skolen må ha så stor avstand til nærmeste føreropplæringstilbud at gjennomføringen av opplæringen er en utfordring.

Finansiering:

Det ble gitt 1,6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Aktiviteter:

18 videregående skoler fordelt på ni fylker fikk tildelt midler i 2011. Dette er ett fylke og seks skoler flere enn i 2010.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle midlene ble definert som rettet mot unge.

Geografi: Alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Rapporter fra fylkeskommunene viser at 14 av 18 skoler har gjennomført tilbudet etter planen. Hovedsakelig er midlene benyttet til opplegg for teoriundervisning og til å dekke transportkostnader for elever eller kjøreskolelærere. Fire skoler rapporterer om redusert fravær i forbindelse med føreropplæringen. I gjennomsnitt har 39 elever per skole deltatt i opplegget.

Det er vist mindre interesse for ordningen enn forventet.

HøyVekst (Innovasjon Norge)

Målet er at flere bedrifter basert på forretningsideer med høyt kunnskapsnivå og stort potensial skal lykkes utover den første etableringsfasen. Programmet skal bidra til å realisere vekstpotensialet og styrke gjennomføringsevnen til bedrifter med stort potensial for internasjonal vekst. Programmet er landsdekkende. Bedriftene som deltar følges opp over en periode på om lag to år. Rådgiverne skal bidra til framdrift og minimere risiko, og sørge for at gründeren får tilgang på kompetanse. Det legges opp til individuelle utviklingsløp med høy grad av fleksibilitet og skreddersøm. Hele Innovasjon Norges tjenestetilbud, inkludert utekontorene, tas i bruk, og bedriftene kobles opp mot interne og eksterne ressursmiljøer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 5,1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Totalt ble det gitt 11,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet, hvorav 6,2 mill. kroner ble gitt i direkte prosjektstøtte.

Aktiviteter:

Rådgiverne på utekontorene og distriktskontorene har arbeidet med 62 gründere i regi av dette programmet. 25 bedrifter deltok på Global Entrepreneurship Training (GET) i Boston.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 9,9 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet. 36 pst. av deltakerne i Global Entrepreneurship Training (GET) var kvinner.

Geografi: 3 av 25 bedrifter som deltok i GET var lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Målgruppe: 17 av 62 bedrifter i programmet ble definert som miljørettede.

Resultater:

Deltakerevalueringer og anbefalinger fra Vekstgründere bekrefter at de har hatt svært god effekt av kompetansetilførselen for å realisere sitt vekstpotensial i internasjonale markeder. Deltakerne bekrefter videre at leveransene både fra eksterne kompetanseleverandører og Innovasjon Norges utekontorer holder svært høy kvalitet. Kunderådgiverne på distriktskontorene doblet sin innsats som sparringspartnere og pådrivere for vekstbedriftene i 2011.

Industriinkubatorprogrammet (SIVA)

Målet er å stimulere til knoppskyting og nyskaping med utgangspunkt i en stor mor-bedrift eller en dominerende næring på et sted. Målgruppen for programmet er vekstbedrifter i sfæren rundt større industribedrifter. Mor-bedriften etablerer sammen med SIVA og andre aktører (kommuner, næringsliv, forskningsinstitusjoner) et selskap med formål om å tilby lokaliteter og bistand i oppstart av ny virksomhet. Inkubatoren har tilgang på relevant kompetanse i oppstartsledelse og kommersialisering. SIVA bidrar med midler til etablering og drift av inkubatorene samt tilgang på nasjonale og internasjonale nettverk.

Fra 2012 er innsatsen rettet mot industriinkubatorene lagt inn i SIVAs nye inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Inkubasjon omfatter alle de tidligere inkubatorprogrammene under SIVA.

Finansiering:

Det ble gitt 11,4 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Aktiviteter:

I 2011 ble to nye inkubatorselskaper etablert: 10 nye AS i Kongsvingerregionen og Industriutvikling Vest AS på Mongstad. Totalt er 273 bedrifter tatt inn i programmet. Antall nye inntak i programmet i 2011 var 35. Antall virksomheter som i 2011 fikk fordel (statsstøtte) gjennom SIVAs inkubatorprogram i tilknytning til innovasjonsrådgiving og kontorstøtte var innrapportert til 80. Per 31. desember 2011 var 57 bedrifter i inkubasjon.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 6,7 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet. I nye bedrifter i 2011 var andelen kvinner i ledende stilling 29 pst. Andelen kvinner i ledende stilling i målbedrifter var 30 pst., mens andelen kvinner i ledende stillinger i programbedrifter var 29 pst.

Geografi: 89 pst. av totalt tilsagnsbeløp ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

De nye bedriftene utviklet i industriinkubatorprogrammet har i perioden 2004-2010 gitt en samlet verdiskaping på 4,5 mrd. kroner og betalt 1,3 mrd. kroner i skatter og avgifter.

Inkubasjon (SIVA)

Fra og med 2012 er SIVAs tre inkubatorprogram slått sammen til en ny og mer fleksibel inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Målet med programmet er å få til økt verdiskaping gjennom å utnytte gode ideer fra FoU-, nyskapings- og industrimiljø på en bedre måte. Hovedelementene i de tidligere inkubatorprogrammene vil bli beholdt, men det legges opp til økt profesjonalisering av de inkubatortjenestene som tilbys. Det gis større grad av fleksibilitet for SIVA til å kanalisere midler til bransjer og faser i etableringsprosessen der de gir størst effekt i forhold til SIVAs overordnete mål. Målgruppen er bedrifter i en tidlig etablerings- og utviklingsfase.

Inkubatorprogram for mat- og naturbaserte næringer (SIVA)

Målet er å bidra til flere vekstbedrifter innenfor mat- og naturbaserte næringer. Programmet tilbyr inkubatortjenester, herunder faglig støtte, nettverk og rådgiving om finansiering. Målgruppen er bedrifter med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer til kommersiell næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial. Programmet mottar også midler fra Landbruks- og matdepartementet.

Programmet startet i 2009. Fra 2012 er programmet lagt inn i SIVAs nye inkubatorsatsing, kalt Inkubasjon. Inkubasjon omfatter alle de tidligere inkubatorprogrammene under SIVA.

Finansiering:

Det ble gitt 2,1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 4,2 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Seks ulike miljøer deltar i programmet. Det har vært gjennomført diverse nettverkstiltak og fellessamlinger for idéutveksling og kompetansebygging for deltakerne i programmet.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 38 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet. For bedrifter tatt opp i programmet i 2011 var andelen kvinner i ledende stilling 43 pst. Andelen kvinner i ledende stilling i målbedrifter var 51 pst., mens andelen kvinner i ledende stilling i programbedrifter var 50 pst.

Geografi: 66 pst. av alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Antall nye inntak i programmet i 2011 var 21. Antall virksomheter som i 2011 mottok innovasjonsstøtte var 41. Per desember 2011 var 29 bedrifter i inkubasjon.

Inn på tunet-løftet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Inn på tunet-løftet er en treårig satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i perioden 2010–2012. Formålet er å forankre og styrke Inn på tunet i kommunenes plan- og strategiarbeid, finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorer og gi økt verdiskaping for landbruket.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Totalt ble det gitt 6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter og resultater:

Prosjektmidlene for 2010 og 2011 ble fordelt til 46 prosjekter som 64 kommuner står bak, og har gått til tilrettelegging av Inn på tunet-tilbud til ulike brukergrupper.

Satsingen har gitt flere eksempler på nye tjenestetilbud til ulike brukergrupper, og bidratt til større oppmerksomhet om gården som arena for velferdsproduksjon i kommunene.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

For omtale av Interreg, se vedlegg 1.2.

Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Mentor AS)

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Investeringsstøtteordningen for utkantbutikker ble etablert i 2010. Dette er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte. Investeringsstøtten går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningen styrker og bygger opp om MERKUR-programmet.

Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 13,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Geografi: 95 pst. av alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Det ble gitt investerings- og utviklingstilskudd til de minste og mest perifere dagligvarebutikkene.

133 butikker fikk investeringstilskudd til kjøl og frys, nye dataløsninger eller til bygningsmessige investeringer. Utviklingstilskudd ble gitt til 77 butikker.

Gjennomsnittlig støttebeløp til de 133 butikkene er kr 103 200.

Investeringsstøtteordning for å styrke drivstofftilgangen i distriktene (Mentor AS)

Ordningen startet i 2012. Målet er å styrke drivstofftilgangen i distriktene. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Styrkingen av drivstofftilbudet kan gjøres gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker, eller gjennom å etablere nye drivstoffanlegg.

Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Kompetanseprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet med programmet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i bedriftsutvikling, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering.

Kompetanseprogrammet består hovedsakelig av kompetansetjenestene FRAM og NAVIGATOR. FRAM skal øke bedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og innovasjonsevne. NAVIGATOR fokuserer på internasjonalisering.

Målgruppen for programmet er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Det legges vekt på bedrifter med internasjonalt potensial, etablerere, kvinner og unge. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 3,1 mill i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Totalt ble det gitt om lag 30,9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet. Dette inkluderer midler på kap. 551, post 60.

Aktiviteter:

Det var 21 FRAM- og 2 NAVIGATOR-prosjekter med totalt 251 deltakende bedrifter og 442 deltakere som fikk støtte i 2011. I tillegg var det 22 prosjekter med oppstart i 2010 som fortsatt er i gjennomføringsfasen. Med totalt 45 pågående prosjekter med om lag 500 bedrifter og omtrent 1000 deltakere er aktiviteten god.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 67,8 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet og 32,2 pst. av midlene ble definert som rettet mot unge. 7 av 20 (35 pst.) eksterne prosjektledere var kvinner. Andelen kvinnelige deltakere var litt under 40 pst.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse fra 2012, som undersøkte kurstilbud gitt i 2008, svarte 58 pst. av deltakerne i FRAM-programmet at deltakelsen hadde vært svært viktig for bedriftenes lønnsomhetsutvikling.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Satsingen skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene og kulturbasert næringsliv (herunder samarbeid mellom kulturnæringer og tradisjonelle næringer).

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 0,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2.

Totalt ble det gitt 1,9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som rettet mot kvinner og unge.

Geografi: 19 av Norwegian Fashion Institute (NFI) sine 171 medlemmer var lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Norwegian Fashion Institute (NFI) fikk støtte i 2011, og arrangerte bl.a. arbeidsmøter for å utarbeide et grunnlag for samarbeid rundt den norske moteuken.

Seminarplattformen Fashion Forward ble etablert. Det første seminaret hadde nærmere 200 deltagere fra hele landet.

Kunnskapsinnhenting (markedsdata) i ulike eksportmarkeder som Russland, Italia, Baltikum, USA og Benelux.

NFI fikk avslag på søknad om Arena-status, men vil jobbe videre for nye opptaksrunder.

Kultur og næringssatsing (SIVA)

Tiltaket er en ekstrainnsats for å styrke kulturbasert næringsutvikling gjennom utvikling av verktøy og metoder for kulturbasert næringsutvikling utenfor de store byene. Hoveddelen av aktiviteten er knyttet til bransjerettede nettverk på tvers av næringshagene. Målgruppen er kulturnæringsbedrifter i næringshageprogrammet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 1,6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Geografi: Alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

Syv ulike miljøer (næringshage) har rettet engasjementet inn mot verdiskaping i kulturnæringene. Aktivitetene spenner fra kursing om immaterielle rettigheter, forretningsutvikling og markedsføring, til utvikling av et faglig nettverk for de som arbeider med etablerere innenfor denne sektoren.

Erfaringene viser at samlokalisering og rådgiving er sentrale virkemidler for gründere og småbedrifter innen kulturnæringene.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er å øke verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, i ledelse og i styrer.

Programmet omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing), og noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Innovasjon Norge jobber for å øke kvinneandelen og andelen ressurser som når kvinner. Midlene er benyttet til et utviklingsprogram for kvinnelige ledere, Ledermentor, som består av både fellessamlinger og personlig oppfølging. Midlene ble også brukt til kunnskapsprosjekter og delfinansiering av prosjekter innenfor reiseliv og NCE (Norwegian Centres of Expertise).

Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 5,4 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (0,2 mill. kroner) og 1.3 (5,2 mill. kroner).

Totalt ble det gitt 7,8 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

I 2011 har det vært lagt særlig vekt på å integrere kvinneperspektivet innen reiseliv, marint, mentortjenesten for gründere, FRAM og Arena/NCE. Ledermentor hadde 128 deltakere. Prisen årets gründerkvinne ble delt ut.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet.

Geografi: Om lag 60 pst. av Ledermentors deltakere var lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Mentortjenesten for gründere oppnådde 46,4 pst. kvinneandel. FRAM har økt kvinneandelen blant sine prosjektledere fra 5 til 35 pst. Samlet for Innovasjon Norges tilsagn var andelen kvinnerettede bedrifter og prosjekter på 35 pst.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet med programmet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøene, FoU-inkubatorene og industriinkubatorene.

Tilbud og tiltak innen mobilisering, samhandling, nettverk, mentorordning, profilering og kompetansebygging prioriteres. Arbeidet gjennomføres av de enkelte miljøene som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner. Midlene skal ikke brukes til direkte bedriftsstøtte.

Finansiering:

Det ble gitt 11,5 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Aktiviteter:

I 2011 har 15 regionale samarbeidsprosjekter og 67 ulike verdiskapingsmiljø deltatt i programmet. Det ble arrangert en nasjonal kvinnovasjonssamling der alle de regionale samarbeidsprosjektene var representert.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet.

Geografi: 67 pst. av alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Det var 134 nyetableringer med 194 ansatte og en økning på 133 ansatte i eksisterende bedrifter. Til sammen deltok 674 bedrifter i programmet. Devoteam daVinci sin følgeevaluering for 2011 konkluderer med at kvinnovasjonsprogrammet har vært et vellykket tiltak. Rapporten peker også på at framover bør SIVA definere tydeligere mål for Kvinnovasjonsprogrammet, og vekstmålene bør tydeliggjøres.

LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med satsingen er å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekt for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Satsingen skal bedre kompetansen og kapasiteten til å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunene. Dette skal skje gjennom å utvikle et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010 og varer til 2014. Resultatevaluering gjennomføres av Telemarksforskning og Arbeidsforskningsinstituttet med avslutning i 2014.

Finansiering:

Det ble gitt tilsagn om 25,8 mill. kroner under arbeidsmål 1.1 (1,3 mill. kroner), 1.3 (0,8 mill. kroner), 2.1 (1 mill. kroner), 2.2 (0,9 mill. kroner), 3.1 (2,6 mill. kroner), 3.2 (13 mill. kroner) og annet (6,3 mill. kroner).

Aktiviteter:

Fylkeskommunene styrker kommunenes utviklingskompetanse knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i kommunene gjennom kurs og videreutdanning. Dette skjer i samarbeid med høyskoler, universitet og andre aktører.

Mange fylkeskommuner og kommuner utvikler planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel som viktige utviklingsverktøy for å utvikle attraktive regioner og kommuner.

Nedslagsfelt:

Geografi: 71 pst. av totalt tilsagnsbeløp ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Kommunenes utviklingskompetanse knyttet til gjennomføring av konkrete utviklingstiltak i kommunene styrkes.

Mange fylkeskommuner utvikler varige arbeidsformer og klart definerte arenaer for samhandling internt i fylkeskommunen og i samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommunen og andre regionale utviklingsaktører.

Telemarksforskning viser i en tilleggsrapport fra 2012 at de fylkeskommunene der den strategiske ledelsen har vilje til og får til en god samhandling, og organiserer virksomheten etter dette, er de som i best grad lykkes i arbeidet.

MERKUR – Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Mentor AS)

MERKUR-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene, og forvaltes av Mentor AS. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av MERKUR-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. MERKUR samarbeider for eksempel med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

Finansiering:

Det ble gitt 9 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Aktiviteter:

Det ble gjennomført en nærbutikk-kampanje under slagordet Husk å handle hjemme . MERKUR-Bok ble videreført. Midlene går til ordinær drift av MERKUR-programmet, kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

700 butikker har vært med i MERKUR. 20 nye butikker kom med i 2011.

Nedslagsfelt:

Geografi: En hovedvekt av MERKUR-butikkene er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Omsetningsutviklingen for MERKUR-butikker er bedre enn for distriktsbutikker generelt, jf. analyse utarbeidet av Institutt for bransjeanalyse, utgitt september 2011.

NCE – Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet er å øke verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i tolv utvalgte internasjonalt orienterte næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal stimulere til samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngene. Programmet er utviklet i fellesskap med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Programmets primære målgruppe er bedrifter i godt utviklede næringsklynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngene, blant annet FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 31,4 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 63,1 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Det er etablert totalt 12 NCE-miljøer. I 2011 ble det satt i gang 220 innovasjonsprosjekter, som var en økning fra 187 i 2010. Generelt var det også en økning i antall bedrifter og FoU-aktører som deltok aktivt i klyngene og i innovasjonsprosjektene.

Klyngene økte også innsatsen for utdanning og kompetanseheving, og har nå i gang 193 prosjekter mot 160 i 2010.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet. Kvinneandelen i ledelsesposisjoner er 40 pst. Kvinneandelen i styrene er 30 pst.

Geografi: Programmet er landsdekkende. 55 pst. av alle tilsagn ble gitt i det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

En evaluering fra Econ Pöyry ble ferdigstilt høsten 2011. Den peker på at målrealiseringen innenfor økt/bedre samarbeid, kompetansemobilisering og infrastruktur og synliggjøring er god. Programmet underbygger også høy innovasjonsaktivitet i klyngene.

Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) (Kommunal- og regionaldepartementet)

NORA er et grenseregionalt samarbeidsorgan under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram. NORA finansieres av Nordisk Ministerråd supplert med et nasjonalt bidrag fra samarbeidets fire deltakere: Færøyene, Grønland, Island og Norge med kystfylkene fra Finnmark til Rogaland og Svalbard.

NORA skal bidra til å styrke samarbeidet mellom aktører i alle deler av NORA-regionen. NORA støtter samarbeidsprosjekt innenfor områdene fiskeri og marine ressurser, IKT, turisme, transport, sjøsikkerhet og annet regionalt samarbeid. Målgruppen er organisasjoner og bedrifter i Nord-Atlanteren, med vekt på små og mellomstore bedrifter.

Finansiering:

Det ble gitt 0,5 mill. kroner i tilsagn.

Totalt ble det gitt 8,6 mill. danske kroner i tilsagn.

Aktiviteter:

Det ble i 2011 innvilget støtte til 22 prosjekter. Ved utgangen av året var det 60 prosjekter i NORAs portefølje. Midlene er også benyttet til seminarer og konferanser i regi av NORA, samt aktiviteter for å utvikle et tettere samarbeid med nabolandene i vest, Skottland og Canada.

Det største satsingsområdet var marine ressurser der fire prosjekter mottok 30 pst. av prosjektmidlene. Turisme (fire prosjekter) mottok 21 pst. og transport (to prosjekter) mottok 13 pst. av midlene.

Nedslagsfelt:

Geografi: 86 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

OECD-rapporten Territorial Review of the NORA region: Faroe Islands, Greenland, Iceland and coastal Norway ble lagt fram april 2011. Rapporten diskuterer utviklingstrekk, utfordringer og muligheter i regionen. Som en oppfølging av rapporten er det bl.a. etablert en Nordatlantisk tankesmie og gjennomført en «fact-finding mission» til Skottland og Orknøyene. OECD-rapporten har vært et viktig dokument for å posisjonere NORA i politiske og strategiske drøftinger i regionen. Rapporten inngår i strategiarbeidet for planleggingen av neste periode i Interreg Nordlig Periferi-programmet.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er økt verdiskaping gjennom å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene: profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene.

Programmet skulle etter planen avsluttes 31. desember 2010, men ble forlenget til 30. juni 2011. Fra 1. juli 2011 er det startet opp en ny tiårig programperiode.

Finansiering:

Det ble gitt 30,2 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Aktiviteter:

2011 var et overgangsår mellom to programperioder i Næringshageprogrammet. Det løpende programmet ble avsluttet med nullstilling av alle kontrakter med eksisterende næringshagemiljøer. Gjennom to nasjonale utlysningsrunder ble det tatt opp 44 miljøer for deltakelse i det nye programmet, eller til videre utredning for eventuelt opptak.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 27,7 pst. av tilsagnsbeløpet ble definert som kvinnerettet. I bedrifter tatt opp i programmet i 2011 var andelen kvinner i ledende stilling 34 pst. Andelen kvinner i ledende stilling i målbedrifter var 29 pst., mens andelen kvinner i ledende stilling i programbedrifter var 49 pst.

Geografi: 89 pst. av tilsagnene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

I 2011 har 802 målbedrifter i næringshagene mottatt en fordel gjennom programmet. Internasjonaliseringsarbeidet har i 2011 bl.a. omfattet forretningskontaktturer for næringshagebedrifter til Tyrkia og Polen. Bedrifter innenfor biopeiser, tekstil, avfallshåndtering, biogassanlegg, miljøteknologi og tømmerbygg har blitt koblet sammen med kontakter i Polen, Estland og Russland.

Høsten 2011 startet SIVA, sammen med det nasjonale næringshagenettverket, å kartlegge kompetansebehov i næringshagene. Som en følge av dette er det satt i gang en utforming av en kompetanseplattform som skal tilbys det nasjonale næringshagenettverket, sannsynligvis fra høsten 2012.

Pris for attraktiv stad (Kommunal- og regionaldepartementet)

Kommunal- og regionaldepartementet etablerte i 2012 Statens pris for attraktiv stad som en årlig kåring. Mottakere av prisen kan være kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, virksomheter eller andre som har bidratt vesentlig til å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Formålet med prisen er å bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre til innsats. Kåringen skjer via en jury, og prisen på kr 250 000 skal gå til videreutvikling av stedet. Distriktssenteret er hovedansvarlig for arbeidet med kåringen.

Ulstein kommune ble kåret til vinner av prisen i 2012.

Regionalt senter for likestilling og mangfold (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet for prosjektet er at sentrene skal omsette nasjonalt likestillingsarbeid til lokal og regional praksis, og bidra til at likestilling blir et virkemiddel i det regionale utviklingsarbeidet. Stiftelsene KUN og Likestillingssenteret gjennomfører prosjektet. I løpet av prosjektperioden 2006–2011 er det etablert to sentre, i Hamar og Steigen, som dekker henholdsvis Hedmark og Oppland og de fem nordligste fylkene. Senterene har lokale og regionale myndigheter, organisasjoner, arbeids- og næringsliv som målgruppe. 2011 var siste år med finansiering fra departementet. Sentrene mottar også midler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 0,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Totalt ble det gitt tilsagn på 2,1 mill. kroner fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

Sentrene har prioritert oppfølging av fylkeskommunenes og kommunenes strategiske planlegging, og aktivitets- og rapporteringsplikten (ARP). Sentrene har drevet med formidling av kunnskap og erfaringer, informasjon om ARP-lovverket og analyser og kartlegging av likestillings- og mangfoldssituasjonen. I 2011 har sentrene også rettet innsatsen mot likestilling i kommunenes tjenesteproduksjon.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet.

Geografi: 90 pst. av tilsagnene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Kontroll av kommunenes likestillingsredegjørelser samt informasjons- og pådriverarbeid over flere år har ført til at flere kommuner rapporterer tilfredsstillende.

Regionalisering og nettverk (SIVA)

Målet med bevilgningen er å utvikle samarbeidet mellom de ulike innovasjonsselskapene i SIVAs portefølje samt å styrke samarbeidet mellom SIVA og fylkeskommunene. Departementet har lagt vekt på at SIVAs nettverk og kompetanse også kan være et virkemiddel for fylkeskommunene i deres rolle som regional utviklingsaktør.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 4,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Geografi: Om lag 76 pst. av tilsagnene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

SIVA er oppfordret til å ta del i fylkeskommunenes partnerskap, og opplever at de i større og større grad etterspørres både i fylkeskommunale fora og i innovasjonsnettverk ellers. SIVA har i løpet av 2011 fornyet partnerskapsavtalene med fylkeskommunene.

Reiseliv i Nord (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet for reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Utvikling og profilering innen reiseliv i nordområdene skal gis et felles løft i regi av Innovasjon Norge.

Finansiering:

Det ble gitt 6,4 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2.

Aktiviteter:

Kursene og kompetansetiltakene til Innovasjon Norge har blitt fullført i 2011 og i begynnelsen av 2012 for reiselivsbedriftene i Nord-Norge. Samtidig har det vært foretatt nettverksbygging og etablering av samarbeidsprosjekter mellom reiselivsbedriftene og festival- og kulturarrangører.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet.

Geografi: Alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

I samarbeid med NordNorsk Reiseliv AS og destinasjonsselskapene i landsdelen har det vært gjennomført en markedskartlegging av de viktigste turistmarkedene for Nord-Norge. Kontakter er blitt etablert med samarbeidspartnere og turoperatører i de aktuelle landene. En kartlegging av mulige kontaktpunkter mellom arrangementer i Nord-Norge og reiselivsnæringen, for å belyse verdiskapingsmulighetene i dette skjæringspunktet, ble også gjennomført.

I produktutviklingsarbeidet har de tematiske satsingene hos Innovasjon Norge blitt vektlagt. I fortsettelsen vil produktutviklingsprosjekter skje i tråd med Innovasjon Norges temasatsinger.

Storbyprosjektet (Innovasjon Norge)

Prosjektperioden for Storbyprosjektet gikk ut 2009, men noen aktiviteter og fellesprosjekter fortsatte også i 2010 og 2011. Målet med prosjektet var å styrke storbyregionenes innovasjonsevne og samspillet mellom storbyer og omland. Prosjektet ble ledet av Innovasjon Norge i samarbeid med Forskningsrådet, SIVA og KS.

Finansiering:

Det ble gitt 0,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Aktiviteter:

Prosjektet Storby Marin fikk støtte i 2011.

Ung gründer (Innovasjon Norge)

Målet er å gi unge mennesker kunnskap, erfaring og nettverk om entreprenørskap. Ung gründer skal også bidra til at bedrifter som startes av unge utløser sitt vekstpotensial. Målet med programmet er todelt; bygge kultur og kunnskap om entreprenørskap blant unge, og redusere unge gründeres usikkerhet i etableringsprosessen. Målgruppen er etablerere i aldersgruppen 18 til 35 år. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 20,4 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Totalt ble det gitt 23,4 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

I 2010 lyste Innovasjon Norge ut midler til universiteter og høyskoler i distriktene. Det har vært stor aktivitet i alle prosjektene i 2011. Mentortjenesten for unge ble startet opp i 2010, og målet er at den i løpet av 2012 skal dekke det distriktspolitiske virkeområdet. 2011 var første ordinære driftsår.

Høsten 2011 ble det arrangert en samling for prosjektlederne i forbindelse med INOVUS i Bodø for å dele erfaringer, og få en oppdatering på situasjonen for de ulike prosjektene og institusjonene.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 93,6 pst. av midlene ble definert som rettet mot unge, mens 12,8 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet. Gjennomsnittlig kvinneandel i styringsgruppene og blant studentene var 50 pst. I mentortjenesten var kvinneandelen 46 pst.

Geografi: Hovedsakelig innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 4,9 pst. av midlene er gitt utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Hovedtyngden av midlene har gått til mentortjenesten, og i 2011 fikk 151 gründere tilbud om å være med i denne.

Ung gründer har bidratt i arrangeringen av NM i studentbedrift med utdeling av Innovasjonsprisen og nasjonal finale i Venture Cup.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom.

Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, fylkeskommuner og privat næringsliv.

Målgruppen er elever og studenter.

Finansiering:

Det ble gitt 12 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3. Dette inkluderer 1 mill. kroner til en ekstrainnsats i Nord-Norge og 1 mill. kroner til arrangementet EM for ungdomsbedrifter.

Totalt ble det gitt 24,4 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

Ungt Entreprenørskaps viktigste og mest ressurskrevende aktiviteter i 2011 var de tre bedriftsprogrammene: elevbedrift (grunnskolen), ungdomsbedrift (videregående skole) og studentbedrift (høyere utdanning). Det ble også arrangert NM for ungdomsbedrifter og studentbedrifter.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som rettet mot unge. De tre bedriftsprogrammene hadde i gjennomsnitt 47 pst. kvinnelige deltakere.

Geografi: 1 mill. kroner var øremerket til Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge. Fylkesorganisasjonene brukte 46,8 pst. av midlene i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette inkluderer midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Resultater:

Totalt hadde Ung Entreprenørskap 158 307 elev- og studentaktiviteter i 2011. Dette er en økning på over 5 pst. fra 2010. Totalt sett var Ungt Entreprenørskap til stede i flere kommuner (349) og flere skoler (1242) enn noen gang. Det var i 2011 en liten nedgang for ungdomsbedrift, (fra 11 017 i 2010 til 10 475 i 2011). De to andre bedriftsprogrammene hadde en økning.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (Kommunal- og regionaldepartementet)

Programmet ble opprettet i 2012. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Programmet er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Parkene skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling, samt levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder med slike verdier. Dette skal gjøres gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdiene som ressurs.

Tilskudd kan kun gis til prosjekter som har hovedaktiviteten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ordningen vil bli evaluert.

Verdiskapingsprogram for naturarven (Direktoratet for naturforvaltning)

Målet med Verdiskapingsprogram for naturarven er å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. Målet er at verneområdene skal bli bedre ivaretatt, og lokal bevissthet og engasjement for naturområdene stimuleres. For mange av prosjektene er reiseliv viktig. I tillegg er det en rekke tiltak rettet inn mot merkevarebygging og omdømmeprosjekter, med naturverdiene som en sentral del. Målgrupper er innbyggere, grunneiere, næringsliv, tilreisende og lokale myndigheter i tilknytning til verneområdene.

Programmet samfinansieres av Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 10 mill. kroner i tilsagn.

Totalt ble det gitt 25 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

15 lokale og regionale utviklingsprosjekter er nå med i programmet som skal gå fram til og med 2013. Midlene blir fordelt på bakgrunn av prosjektplaner og søknader.

Prosjektene arbeider med en lang rekke tiltak innen profilering, omdømmebygging, konkret tilrettelegging, reiselivstilrettelegging og informasjon.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

En samlet oppstartsanalyse (første del av følgeevaluering) fra 2011 i regi av Telemarksforskning viser til at programmets fokus på «bruk og vern» og «bred verdiskaping» representerer en ny tilnærming til naturforvaltning. Der vektlegges bl.a. at tidlig involvering av næringslivsaktører og samarbeid med Innovasjon Norge er viktige aspekter ved prosjektoppstarter, samt at fokus på strategiske målsetninger er jevn og langsiktig, med en horisont utover den konkrete prosjekttiden. Den brede verdiskapingsstrategien krever likevel samhandling mellom flere aktører, virkemidler og tiltak, og ressurser til bl.a. prosjektledelse, koordinering og oppfølging kan med fordel prioriteres høyere.

VRI – Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

VRI er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

I arbeidet med regionale forskningsfond har VRI bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. VRI har en viktig rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling. VRI mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 39 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 66,2 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

VRI mottar i tillegg midler fra kap. 551, postene 60 og 61 til de regionale VRI-satsingene.

I tillegg ble det gitt 1,2 mill. kroner i tilsagn til regionale representanter under arbeidsmål 1.1.

Aktiviteter:

Det er startet opp 15 regionale VRI-satsinger med 15 samhandlingsprosjekter og 15 innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningsprosjekter. I tillegg er det tverrgående aktiviteter som læringsarenaer og arbeidet med oppstart av forskerskolen. Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er fra 2013 lagt inn i bevilgningen til VRI.

Nedslagsfelt:

Prioriterte grupper: 40 pst. kvinner både i samhandlingsprosjektene og forskerprosjektene.

Geografi: 42 pst. av involverte enkeltbedrifter er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 58 pst. av alle tilsagn ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Målgruppe: 767 enkeltbedrifter og 74 bedriftsnettverk er involvert i VRI. Det totale antall bedrifter er 2157.

Resultater:

VRI har i 2011 bidratt til økt kunnskap på sentrale områder, for eksempel hvordan forskningsresultater kan nyttiggjøres, hva FoU-miljø kan bidra med, innovasjon og utvikling av nettverk. Prosjektene har bidratt til økt samarbeid med både bedrifter og FoU-miljø i fylkene, nasjonalt og internasjonalt. Programmet har gitt opphav til 4 nye foretak, ny teknologi i 30 deltakende bedrifter og ny organisering og arbeidsprosesser i 15 bedrifter.

1.4 Oversikt over utredninger finansiert på kap. 552, post 21

Nedenfor gis det en oversikt over de største utredningene som ble finansiert over posten i 2011 og 2012. Oversikten er ikke uttømmende.

Utredninger 2011:

  • evaluering av kommunale næringsfond, hovedprosjekt

  • følgeevaluering inkludert utredning av LUK

  • samfunnsøkonomisk lønnsomhet av høyhastighetsbredbånd i distriktene

  • to regionale studier (Østfold og Sogn og Fjordane) knyttet til BI-studien Et kunnskapsbasert Norge

  • eksportnæringenes regionale betydning, i dag og i morgen

  • følgeevaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen

  • midtveisevaluering av handlingsplanen for mer entreprenørskap blant kvinner

  • studie av innovasjonskrav for bedrifter i det geografiske virkeområdet

  • langsiktige resultater av Tettstedsprogrammet og Utkantprogrammet

  • oversikt over regionalpolitikk i Norge og Europa i regi av University of Strathclyde

  • muligheter for framtidig regionforstørrelse i Norge

Utredninger 2012:

  • bosetting og flyttemønstre for innvandrere

  • universitet- og høyskolesektorens virkninger på regionale arbeidsmarkeder

  • arbeidsmarkedsvirkninger av statlige arbeidsplasser

  • effekter av bredbåndstilskudd

  • statistikkgrunnlag for nye virkeområder

  • teori og praksis for støtte til prosjekter om attraktive steder

En rekke av studiene fra 2011 løper inn i 2012 og skal benyttes som faggrunnlag for meldingsarbeid.

I tillegg blir midlene på posten brukt til utvikling av et nytt analyse- og rapporteringsverktøy, administrasjons- og gjennomføringskostnader for MERKUR-programmet og tiltak for forsknings- og kunnskapsformidling.

Fra 2013 finansieres kostnader ved informasjon om Interreg på Internett (www.interreg.no) på kap. 552, post 21. Tidligere ble dette finansiert på kap. 552, post 72.

1.5 Rapport på de distrikts- og regionalpolitiske midlene i 2011 etter mål, sentralitet og andel innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV)

Tabell 1.8 Bruk av midler etter mål, kapittel/post, sentralitet, aktører, samt andel innenfor DPV (mill. kroner)

 

Post

Sentralitet

Aktør

 
 

Kap. 551.60

Kap. 551.61

Kap. 552.62

Kap. 552.72 1

Storby-regioner

Mellomstore byregioner

Småby-regioner

Periferi

Ufordelt

FK/ KNF/FO

NVMA

KRD

Andel innenfor DPV

Totalt

Hovedmål 1 Verdiskaping

1 044,4

280,7

2,0

264,9

251,3

202,4

307,2

693,7

137,5

518,8

1 059,3

13,9

78,8 %

1 592,0

Arbeidsmål 1.1 Næringsmiljø

207,7

85,2

1,2

181,1

89,7

69,5

85,3

200,3

30,3

291,3

181,9

1,9

75,2 %

475,1

Arbeidsmål 1.2 Etablerte bedrifter

475,5

137,9

-

18,1

82,4

65,8

139,1

320,8

23,4

89,7

541,8

-

91,5 %

631,5

Arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap

361,2

57,6

0,8

65,8

79,1

67,0

82,9

172,6

83,8

137,8

335,7

12,0

65,8 %

485,4

Hovedmål 2 Rammebetingelser

203,8

415,3

0,3

56,3

72,8

186,2

135,2

266,5

15,0

619,5

51,3

4,8

94,5 %

675,6

Arbeidsmål 2.1 Kompetanse

78,9

25,9

0,3

53,9

16,9

18,3

33,3

75,6

15,0

104,4

51,3

3,3

81,6 %

159,0

Arbeidsmål 2.2 Infrastruktur

124,9

389,3

-

2,4

56,0

167,8

101,9

190,9

-

515,1

-

1,5

98,4 %

516,6

Hovedmål 3 Attraktivitet

307,0

261,4

10,0

78,0

61,7

216,8

114,9

250,1

12,9

584,0

-

72,4

90,5 %

656,4

Arbeidsmål 3.1 Tjenester

56,5

13,9

0,2

29,0

10,5

10,7

13,9

55,4

9,0

72,9

-

26,6

78,9 %

99,6

Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling og profilering

250,5

247,5

9,8

49,0

51,2

206,1

101,0

194,7

3,9

511,1

-

45,7

92,6 %

556,8

Andre tiltak

78,7

22,4

5,4

48,4

17,2

14,0

18,6

75,8

29,1

107,3

-

47,5

71,9 %

154,9

Totalt

1 633,9

979,8

17,7

447,6

403,0

619,4

576,0

1 286,1

194,5

1 829,7

1 110,7

138,6

84,4 %

3 078,9

Prosentandel av totalbeløp

53,1 %

31,8 %

0,6 %

14,5 %

13,1 %

20,1 %

18,7 %

41,8 %

6,3 %

59,4 %

36,1 %

4,5 %

1 Dette inkluderer 5,4 mill. kroner på kap. 551, post 71 under arbeidsmål 1.2. Posten opphørte fra og med 2011 og bevilgningen er overført til kap. 552, post 72. Innovasjon Norge har rapportert inn midler for 2011 på kap. 551, post 71.

Forkortelser: FK = fylkeskommuner; KNF = kommunale- og regionale næringsfond; FO = fylkesovergripende organ; NVMA = nasjonale virkemiddelaktører