10 Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med en felles avrapportering om status for departementenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. Regjeringen la i november 2011 fram Meld. St. 7 (2011-2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler . Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk, og redegjør for visjoner, mål og virkemidler og ligger derfor til grunn for denne oversikten over status og videre planer for regjeringens nordområdetiltak. Dette er ikke en uttømmende gjennomgang, men gir en oversikt over utviklingen i satsingen over tid.

Regjeringen foreslår for 2013 å bevilge nærmere 2 mrd. kroner til nordområdetiltak. Forslaget innebærer en økning på om lag 290 mill. kroner sammenlignet med 2012.

Regjeringens forslag for 2013 innebærer en styrking på flere områder. Blant forslag til nye satsinger i 2013 er startbevilgning til bygging av et nytt isgående forskningsfartøy (75 mill. kroner), grunnbevilgning til nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland (10 mill. kroner), nødvarslingssystemet COSPAS/SARSAT (6 mill. kroner), jordobservasjonsprogrammet GMES (22 mill. kroner) og værradar på Helgelandskysten (13 mill. kroner). Det tas i tillegg høyde for bygging av ny helikopterhangar på Svalbard i forslaget til budsjett for 2013.

I tillegg vil regjeringen øke nivået på bevilgningene til videreutvikling av det helhetlige overvåkings- og informasjonssystemet BarentsWatch (47 mill. kroner), nye studieplasser ved institusjoner i Nord-Norge og Svalbard (160 mill. kr), slepebåtberedskapen i Nord-Norge (197 mill. kroner) og satellittnavigasjonsprogrammet Galileo (174 mill. kroner). Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til bygging av nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger (112 mill. kroner) og et nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (190 mill. kroner).

Regjeringen vil videreføre bevilgningene til Framsenteret (37 mill. kroner), Polarforskningsprogrammet gjennom Norges forskningsråd (40 mill. kroner), MAREANO-programmet (90 mill. kroner), kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge (40 mill. kroner), oppfølging av nasjonal strategi for marin bioprospektering (25 mill. kroner) og utvikling av reiselivsvirksomhet (17 mill. kroner) for å nevne noen av de sentrale tiltakene.

Tabell 10.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing

i 1000 kroner

Dep

Tiltak

Budsjett 2012

Forslag 2013

FKD

Forskning på klimaeffekter på fiskebestander, økosystemer og akvakultur, herunder forsuring av havet

8 000

8000

Kunnskapsbygging knyttet til forvaltningen av viltlevende marine ressurser

9 000

9 000

Overvåking miljøgifter, fôr og helseeffekter av sjømat

4 500

4 500

Slepebåtberedskap i Nord-Norge

169 000

197 000

Helhetlig overvåkings- og informasjonssystem – BarentsWatch

30 000

46 700

Nasjonalt kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking knyttet til Kystverkets virksomhet i Vardø

5 000

5 000

Kartlegging av havbunnens mangfold (MAREANO) – FKDs andel

35 500

36 300

Nasjonal satsing på marin bioprospektering

25 000

25 000

Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske)

45 000

45 000

Forskning på bruk av marine alger i bioenergi

2 000

2 000

Isgående forskningsfartøy

75 000

Sum FKD

333 000

453 500

KRD

Viderføring av Forskningsløft i nord

35 000

40 000

Ungt entreprenørskap

1 000

1 000

Entreprenørskap, vekst og nyskapning i Nord-Norge

5 000

0

Sum KRD

41 000

41 000

KD

Fem nordområderelaterte rekrutteringsstillinger gjennom Norges Forskningsråd avsluttes i 2012/2013 og midlene videreføres, i tråd med rådets nordområdestrategi, gjennom program for romforskning

4 250

0

Øremerking av 5 pst. av avkastningen fra de regionale forskningsfondene til fondsregionen Nord-Norge

10 515

10 515

Midler til forskningssamarbeid mellom Norge og Russland på Svalbard (POLRES)

3 000

3 000

Midler til studieplasser opprettet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

15 117

19 126

Midler til studieplasser ved institusjoner i Nord-Norge 1

89 750

111 557

Viderføring av studieplasser i den nyetablerte trafikkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø

28 300

29 200

Barentsinstituttet

5 000

5 000

Særskilt bevilgning til Arktisk universitet

1 000

1 000

Etablere et arktisk jordobservasjonssenter på Svalbard (SIOS), forberedende fase

1 400

1 400

Værradar i Øst-Finnmark

10 000

0

Værradar på Helgelandskysten

0

12 500

Svalbard Science Forum

8 000

8 000

Nytt polarforskningsprogram gjennom Norges forskningsråd fra 2011

40 000

40 000

Nordområdesenteret i Bodø

10 000

Sum KD

216 332

241 298

MD

Miljøtiltak på Svalbard, herunder flyfotografering og nye kart samt miljøovervåking på Svalbard og i Barentshavet

6 600

0

Framsenteret (Fram – High North Research Centre on Climate and the Environment)

37 099

37 099

ICE (Centre for Ice, Climate & Ecosystems)

24 000

24 000

Kartlegge havbunnens mangfold (MAREANO), jf. FKD og NHD

26 470

27 070

Sum MD

94 169

88 169

JD

Storskog grensestasjon

5 100

6 960

Styrking grensekommisæren

5 632

6 182

Øvelse Barents Rescue 2013

0

9 200

COSPAS/SARSAT

0

6000

SUM JD

10 732

28 342

NHD

Marin bioprospektering – oppfølging av nasjonal strategi

25 000

25 000

Satellittnavigasjonsprogrammet Galileo

103 500

173 700

Jordobservasjonsprogrammet GMES

0

22 000

Opprusting av Andøya Rakettskytefelt

6 000

6 000

Videreutvikling av AIS-satellittkonseptet (skipsovervåkingssatellitt)

6 000

2 000

Kartlegge havbunnens mangfold (MAREANO), jf. FKD og MD

26 470

27 100

Utvikle kompetanse om maritim aktivitet i arktiske områder

1 500

1 500

Utvikle reiselivsvirksomhet

17 100

17 100

Kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge

40 000

40 000

Kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskaping i Nordland og Troms

30 000

0

Sum NHD

255 570

314 400

OED

Geologisk kartlegging – øst i Barentshavet, ved Jan Mayen og i det nordøstlige Norskehavet 1

290 000

130 000

Kunnskapsinnhenting og konsekvensutredninger

34 000

3 000

Sum OED

324 000

133 000

FD

Bygging av nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger

37 000

112 000

Sum FD

37 000

112 000

KUD

Kultursamarbeid i nordområdene

9 567

9 883

Sum KUD

9 567

9 883

FAD

Nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø

30 000

190 000

Sum FAD

30 000

190 000

UD

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

Prosjektsamarbeid med Russland 2

135 000

145 300

Atomsikkerhetssamarbeid med Russland

83 624

53 624

Arktisk samarbeid

45 000

42 000

Barents 2020

80 000

81 700

Nordområderelaterte driftsmidler

10 000

30 115

Sum UD

353 624

352 919

Sum nordområdesatsingen

1 674 994

1 964 511

1 Økning ifm. Revidert Nasjonalbudsjett 2012

2 Inkludert støtte til Det internajonale Barentssekretariatet

Strategiske satsinger – resultater og prioriteringer

For å gjennomføre hovedmålsettingene i nordområdepolitikken har regjeringen formulert en rekke overordnede strategiske prioriteringer. Disse kan sammenfattes i 15 punkter. I det følgende gis en oversikt over status og prioriteringene for 2013 relatert til hver av de 15 overordnede prioriteringene.

1. Norge skal være ledende på kunnskap om, for og i nordområdene

  • Regjeringen går inn for å anskaffe et nytt isgående forskningsfartøy og foreslår en startbevilgning på 75 mill. kroner for 2013. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og vil være svært viktig for polar- og miljøforskningen og ressurskartlegging i nordområdene. Samlet kostnadsramme for fartøyprosjektet er 1,4 mrd. kroner.

  • Ved Framsenteret i Tromsø er forskingen på alle fem flaggskipsområder godt i gang. Norsk Institutt for Skog og Landskap har i 2012 blitt det tjuende sentermedlemmet.

  • Utenriksdepartementet tildelte 3 mill. kroner over Barents 2020 til Framsenteret for polarforskningssamarbeid med Kina for perioden 2011-2012. Videre er 2 mill. kroner tildelt til internasjonaliseringsaktiviteter for 2010-2011 og ytterligere 2 mill. kroner for 2012-2013.

  • Forskningsrådets polarprogram vil prioritere svalbardforskning og vektlegge deling av data. Programmet har utlyst midler til klimasystemet og oppfølging av det internasjonale polaråret og til effekter av klimaendringer på miljø og samfunn i polare strøk.

  • Svalbard Science Forum videreutvikles i tråd med nytt mandat, og er et viktig redskap for informasjon, forskningssamarbeid og koordinering.

  • Forprosjektfasen for SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) avsluttes i 2013. SIOS vil bli et viktig tiltak for internasjonalt samarbeid og deling av forskningsinfrastruktur og forskningsdata på Svalbard.

  • I desember 2011 besluttet regjeringen at et nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund skal bygges.

  • I 2011 tildelte Kunnskapsdepartementet 1 mill. kroner til SAK – samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – mellom UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) og de norske samarbeidspartnerne. En ny samarbeidsavtale mellom UNIS og alle de åtte fastlandsuniversitetene ble signert i 2012.

  • Kunnskapsdepartementet tildelte midler til 20 nye studieplasser ved UNIS fra høsten 2011. Plassene foreslås videreført med midler til opptak av nye kull i 2013

  • I 2012 er det tildelt midler til 70 nye studieplasser ved Universitetet i Tromsø. I 2011 ble det bevilget midler til 80 og 65 nye studieplasser ved hhv. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland. I 2009 ble Universitet i Tromsø også tildelt 300 studieplasser, mens den daværende Høgskolen i Bodø fikk tildelt 80 studieplasser, hvorav ti plasser særskilt knyttet til Nordområdesatsingen. Alle disse plassene foreslås videreført i 2013.

  • Universitetet i Tromsø etablerte høsten 2008 en bachelorgrad i luftfartsfag, og det ble tatt opp 12 studenter. Det treårige studiet er tverrfaglig, og har som mål å utdanne trafikkflygere.

  • Barentsinstituttet er fra 2010 formelt lagt under Universitetet i Tromsø. I 2012 tildelte Kunnskapsdepartementet 5 mill. kroner til Barentsinstituttet, og foreslår videreføring på samme nivå i 2013.

  • Regjeringen foreslår 190 mill. kroner i 2013 for å videreføre bygging av et nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø. Det planlagte bygget er på om lag 9 000 kvm., og har en total kostnadsramme på om lag 440 mill. kroner. Forventet ferdigstillelse er våren 2014.

  • Arktisk universitet ble i 2012 tildelt ekstra midler særlig rettet mot urfolksnettverket, arbeidet med felles mastergrad i nordlige studier mellom russiske og norske miljø og en styrking av lærerutvekslingen i north2north-programmet. Bevilgningen foreslås videreført i 2013.

  • I 2012 har eCampus-prosjektet særlig prioritert å samarbeide med institusjonene i Nord-Norge om utbygging og oppgradering av IKT-infrastrukturen i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet foreslår å øke den samlede støtten i 2013.

  • Det foreslås å videreføre at fem prosent av avkastningen fra de regionale forskningsfondene øremerkes fondsregionen Nord-Norge.

  • Mer enn 50 prosent av prosjektene fra tilskuddsordningen Barents 2020 involverer ett eller flere nordnorske kunnskapsmiljøer.

  • Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø som ble etablert i 2007, har bidratt til å samordne og videreutvikle kompetanse og samarbeid med Russland innenfor energi, handel, fiskeri, reiseliv og andre næringer. Regjeringen foreslår en grunnbevilgning til Universitetet i Nordland på 10 mill. kroner for å sikre langsiktig og stabil drift ved Nordområdesenteret.

2. Regjeringen vil hevde suverenitet og utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte

  • Det første NH 90 maritime helikopteret var på plass på Bardufoss høsten 2011 og innføringsprogrammet «NH 90 Operational Test and Evaluation» samt opptrening av mannskaper har funnet sted i 2012. Alternativer til NH 90 har vært vurdert i tilfelle leveranse av NH 90-helikoptre skulle bli ytterligere vesentlig forsinket, eller uteblir.

  • I 2012 er arbeidet med bygging av den første av de to nye stasjonene til grensevakten i Sør-Varanger, i sør i Svanvik, og detaljprosjektering av den nye stasjonen til grensevakten i nord på Storskog igangsatt. I 2013 forberedes byggestart for stasjonen på Storskog.

  • Forsvarets betydelige aktivitet i nordområdene foreslås videreført i 2013.

3. Regjeringen vil at Norge skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene

  • Norge har i Arktisk råd tatt initiativ til å gjennomføre en helhetlig vurdering av de samlede effektene av klimaendringer og andre endringer i Arktis. Det er besluttet i Arktisk råd å gjennomføre et nytt prosjekt om klimatilpasningsstrategier «Adaptation Actions for a Changing Arctic».

  • Arktisk råds oppdatering av den vitenskapelige kunnskapen om klimaendringene i Arktis ble en viktig del av Klimakonvensjonens partsmøte i Durban i desember 2011.

  • Et utkast til forvaltningsplan for verneområdene på Øst-Svalbard er utarbeidet i samråd med brukerinteressene og sendt på høring med frist i oktober 2012. Forvaltningsplanen skal være myndighetenes verktøy for å sikre en forvaltning i tråd med verneformålet.

  • Endringer i Svalbardmiljøloven trådte i kraft 1. juli 2012. Endringene innebærer blant annet at det nå er hjemmel for å forby bruk av tungolje som drivstoff for skip på hele Svalbard.

  • Klimatilpasning i nordområdene er et viktig tema i NOU 2010:10 Tilpassing til et klima i endringer, og følges opp i den kommende klimatilpasningsmeldingen.

  • Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har satt i gang et prosjekt for å redusere utslipp av svart karbon fra vedovner i Arktis.

  • Det er etablert et tett samarbeid med Russland for å styrke havmiljøsamarbeidet gjennom ulike prosjekter, herunder et miljøovervåkningsprogram for Barentshavet.

  • MAREANO-programmet kartlegger i 2012 havbunnen i deler av det tidligere omstridte området i Barentshavet vest for avgrensningslinjen mot Russland og i det kystnære Norskehavet. Resultatene vil bl.a. inngå i en kommende oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Det gjennomføres en evaluering av MAREANO-programmet i 2012.

  • Norsk innsats for atomsikkerhet og beredskap i nordområdene er konsentrert om prosjekter om miljø, helse og sikkerhet. Satsingsprosjektene omfatter sikring av kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta, miljøovervåkning, varsling og beredskap. De norske satsingsområdene inngår i prioriteringene i G8-landenes Globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materiale, i tillegg til i prioriteringene i Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap.

  • I 2012 ble det tildelt midler til et prosjekt for å oppnå en mer grunnleggende forståelse av det marine miljøet i det sentrale og nordlige Barentshavet. Målet er å utarbeide en samlet forskningsplan.

  • Universiteter og kompetansemiljøer fra hele landet deltar i et prosjekt som skal utarbeide en samlet forskningsplan for en mer grunnleggende forståelse av det marine miljøet i det sentrale og nordlige Barentshavet. Universitetet i Tromsø vil være koordinator for prosjektet som vil legges til Framsenteret.

  • I 2012 ble det startet opp forhandlinger med Finland om bærekraftig fiske i Tanavassdraget i juni 2012, samt iverksatt midlertidige fiskebesparende tiltak i vassdraget.

4. Regjeringen vil styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder

  • Første versjon av den åpne delen av helhetlig overvåkings- og informasjonssystem BarentsWatch ble lansert 30. mai 2012. Det er startet arbeid med to tjenester i lukket del, «fartøy av interesse» og «forenklet informasjonsutveksling mellom Kystverket og Hovedredningssentralene». I 2013 skal det blant annet utvikles et sikkert nettverk mellom etatene som er tilknyttet BarentsWatch lukket del, og det skal startes opp utvikling av et helhetlig anløpsregime for skipsfarten i norske farvann. Det foreslås å øke bevilgningen til BarentsWatch med 16 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

  • I 2012 sluttet Norge seg til den innledende driftsfasen i det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Driftsfasen varer fra 2011 til 2013. Formålet med GMES er å skaffe til veie jordobservasjonsdata fra satellitter, hav- og luftbårne sensorer og bakkebaserte målestasjoner og å drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere.

  • Det er etablert helårlig statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge. Det er gjennomført en konseptvalgutredning om samlet statlig slepeberedskap, som nå er under kvalitetssikring (KS1) som grunnlag for framtidig dimensjonering.

  • Det pågår et arbeid for å framforhandle en internasjonal samarbeidsavtale om oljevernberedskap mellom de arktiske statene. En arbeidsgruppe skal legge fram forslag til avtale på neste ministermøte i Arktisk råd våren 2013.

  • Meteorologisk institutt startet i 2011 utbyggingen av en værradar på Gednje i Finnmark. Værradaren ferdigstilles i 2012. Det forslås at Meteorologisk institutt starter utbyggingen av værradar på Helgelandskysten. Værradaren planlegges å settes i drift i løpet av 2014.

  • Forskrift om lostjeneste på Svalbard trådte i kraft 1. juli 2012.

  • Det skal inngås en ny tjenestekjøpsavtale med to store helikoptre for Sysselmannen på Svalbard fra april 2014 som del av prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre. I Regjeringens forslag til budsjett 2013 er det også tatt høyde for bygging av ny hangar til de nye helikoptrene.

  • Norge skal i 2013 være vertskap for øvelsen Barents Rescue som gjennomføres annethvert år, som et samarbeid mellom Finland, Russland, Sverige og Norge i regi av Barentsrådet. Øvelsene skal forenkle og bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i regionen.

  • COSPAS/SARSAT er et nødvarslingssystem som gir global dekning og er av stor betydning for Norge med et redningsansvarsområde, som omfatter bl.a. deler av Polhavet og Arktis. Norge har en aktiv rolle i systemet med ansvar for videreformidling av nødmeldinger til Grønland, Island, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen. For at Norge skal kunne videreføre sin rolle som vertsnasjon må det foretas investeringer på Svalbard og ved Hovedredningssentralen i Bodø. EU skal finansiere nedlesestasjonen på Svalbard, mens Norge finansierer oppgraderingen av Hovedredningssentralen. Oppgraderingen har en kostnad i 2013 på tilsammen 6 mill. kroner.

5. Regjeringen vil styrke og videreutvikle samarbeidet med Russland

  • Det er iverksatt strakstiltak for utbedring av grensekontrollstasjonen Storskog for å bedre trafikkflyten på kort sikt. Tiltakene omfatter utvidelse av kontrollkapasiteten med flere inngående og utgående filer og kontrolluker og språkopplæring. I løpet av 2013 vil det bli foretatt utplassering av utstyr for elektronisk kontroll av pass.

  • Det foreslås å styrke Grensekommissærens budsjett for å kunne løse oppgavene på en forsvarlig måte, delta i ulike fora og skifte ut materiell.

  • Norske visumprosedyrer skal harmoniseres med finske i Murmansk. Dette vil medføre ytterligere forenklinger for russiske visumsøkere til Norge og forskjellene mellom norske og finske visumprosedyrer lokalt i Schengen-samarbeidet i Murmansk fjernes. Samlokalisering av norsk og finsk visumsøknadsmottak i Murmansk prioriteres.

  • Avtalen om grenseboertrafikk trådte i kraft 29. mai 2012. Mulighetene for en utvidet grenseboersone med en mer naturlig geografisk/demografisk avgrensning av grenseboersonen utredes.

  • I felleserklæringen fra president Medvedjevs besøk i 2010, heter det at utslippene fra nikkelproduksjonen på Kola skal begrenses til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdet. Dette blir fulgt opp gjennom den norsk-russiske miljøvernkommisjonen og den norsk-russiske kommisjonen for økonomisk, industrielt og teknisk-vitenskapelig samarbeid. I juli 2012 ble det avholdt et arbeidsmøte med representanter for norske og russiske myndigheter, samt Norilsk Nikel i Oslo.

  • I oktober 2011 ble arbeidsplanen for den norsk-russiske arbeidsgruppen for regionalt og grensenært samarbeid gjennomgått. Utkast til avtale om landgrenseovergangssteder mellom Norge og Russland er sluttforhandlet og utkast til avtale om informasjonsutveksling foreligger.

  • En nasjonal strategi for næringssamarbeid med Russland vil bli lansert i løpet av høsten 2012.

  • Utenriksdepartementet er i dialog med Arbeidsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og næringslivet om behov for en bilateral avtale om faglært arbeidskraft. Erfaringer med nylig innførte lettelser i Russland trekkes inn. Muligheter for en smidigere ordning for ufaglært arbeidskraft fra Russland for å møte behov i Nord-Norge utredes.

  • I 2010 ble det inngått en avtale om høyere utdanning mellom Kunnskapsdepartementet og Utdannings- og vitenskapsdepartementet i Russland, og en gjensidig stipendutvekslingsordning ble etablert i 2012.

  • En ny stilling som spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi er under etablering ved Norges ambassade i Moskva. Stillingen forventes besatt første halvår 2013.

6. Regjeringen vil styrke og videreutvikle samarbeidet med øvrige arktiske land og intensivere dialogen med andre partnere vi har felles interesser med i Arktis

  • De åtte medlemslandene i Arktisk råd undertegnet i mai 2011 en avtale om samarbeid om søk og redning i Arktis, og Norges ansvarsområde for søk og redning ble utvidet både lenger øst og lenger nord enn tidligere.

  • Medlemslandene i Arktisk råd arbeider med fremforhandling av et arktisk oljeverninstrument.

  • I 2012 ble det inngått samarbeidsavtale med Storbritannia om forskning i polarområdene og kulturminnevern i Antarktis.

  • I 2011 ble det inngått en samarbeidsavtale med Island om polarforskning og studentutveksling.

  • Den første nordområdedialogen med Sør-Korea ble gjennomført i 2012.

7. Regjeringen vil styrke samarbeidet i Arktisk råd og i regionale fora som Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon

  • Arktisk råd har blitt styrket i retning av et mer forpliktende samarbeid. Det er et mål å styrke den parlamentariske dimensjonen i det arktiske samarbeidet. Det arbeides også for opptak av flere land som observatører i Arktisk råd.

  • Den norske formannskapsperioden i Barentsrådet har revitalisert arbeidsgruppene for økonomi og transport/logistikk. Det norske formannskapet i Barentsrådet fokuserer på transportområdet og ønsker å utarbeide en felles plan for utviklingen av transportsystemet i nordområdene. Det planlegges i tillegg et transportministermøte og en konferanse om transport og logistikk våren 2013.

  • Det norske formannskapet fokuserer på Barentsregionen som en ressursregion for og i Europa. Et seminar om mineralutvinning og urfolk ble avholdt i Tromsø i september 2012. Arbeidet med en Barents klimahandlingsplan og en Barents samferdselsplan er igangsatt.

  • Arbeidet med en ny Kirkeneserklæring er igangsatt under det norske formannskapet. Det tas sikte på at statsministrene undertegner erklæringen på 20-årsjubileet i juni 2013.

  • Det norske Barentssekretariatet er sikret en mer langsiktig og stabil finansiering.

  • 19. januar 2012 ble det avholdt et statssekretærmøte i de fire regionale samarbeidsrådene Nordisk ministerråd, Barentsrådet, Arktisk råd, Østersjørådet, samt Den nordlige dimensjon i Oslo. Det er et mål å øke koordineringen mellom Barentssamarbeidet og Nordlig dimensjon innen transport og logistikk.

  • Mer enn 30 norsk-russiske samarbeidsprosjekter om smittsomme sykdommer, fremme av sunn livsstil og koordinering av primær- og spesialisthelsetjenesten mottok støtte i 2012.

  • Fellesmøte for styringsgruppene for Barents HIV/AIDS-programmet og Barents tuberkuloseprogrammet ble avholdt i Oslo i mai 2012.

8. Regjeringen vil fortsette arbeidet for gjennomføringen av havretten, og videreutvikle standarder og regelverk på relevante områder

  • Det er gjort en innsats i relevante fora og sammenhenger for generelt å styrke implementeringen av havretten, herunder bidra til samarbeid mellom kyststatene i Polhavet med sikte på å dokumentere kontinentalsoklenes yttergrense for sokkelkommisjonen, utviklingen av en bindende polarkode i IMO (International maritime organisasjon), samt utvikling av et instrument for oljevernberedskap i Arktis.

  • Regjeringen har som mål å være pådriver for utvikling av en polarkode med et innhold og anvendelsesområde som bidrar til sikker og miljøvennlig skipsfart og -sikkerhet i nordområdene.

9. Regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring i nord

  • Det norsk-russiske samarbeidet om forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet følges opp som del av fiskerisamarbeidet med Russland og de øvrige landene i Nordøst-Atlanteren.

  • Marint verdiskapningsprogram er et viktig virkemiddel for å stimulere til omstilling og nyskaping i sjømatnæringen.

  • For å styrke kompetanse og rekruttering til sjømatnæringen er prosjektet «Sett Sjøbein» etablert.

  • Nasjonal strategi for marin bioprospektering følges bl.a. opp gjennom Forskningsrådets program BIOTEK 2021, hvor målet er å legge til rette for forskningsbasert næringsutvikling. MABIT-programmet og den nasjonale marine biobanken Marbank er også en del av satsingen.

  • Nærings- og handelsdepartementets budsjettmidler til marin bioteknologi for 2011 og 2012 har primært gått til næringsrettede prosjekter igangsatt i 2010 og det femårige forskningsprosjektet MARZymes som ble igangsatt i 2009 i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, NTNU, SINTEF og Universitet i Umeå. Satsingen foreslås videreført.

  • Overvåking av fremmedstoffer i fisk følges opp som del av den løpende virksomheten til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning.

  • Torskeavlsprogrammet i regi av Nofima har fått økt betydning som et stabilt kompetansemiljø og en kunnskapsleverandør i en vanskelig tid for torskeoppdrettsnæringen. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå.

10. Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av petroleumsressursene i nord

  • Arbeidet med konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst pågår. Det er lagt opp til at konsekvensutredningen sendes ut på offentlig høring høsten 2012. Gitt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, tas det sikte på å legge frem saken for Stortinget våren 2013.

  • Kunnskapsinnhentingen om virkninger av petroleumsvirksomhet pågår. En sammenstillingsrapport av ulike fagutredninger planlegges framlagt høsten 2012. Det ble samlet inn seismikk i Nordland IV og V sommeren 2012.

  • Tilrettelegging for at lønnsom aktivitet til havs også kan gi grunnlag for ringvirkninger på fastlandet, er tatt høyde for i regjeringens tiltakspunkter i Meld. St. 28 (2010-2011), kapittel 8.4.4.

  • Vurdering av potensialet for bruk av gass på land/ny infrastruktur er gjort ved Gasscos analyse som ble overlevert Olje- og energidepartementet 9. januar 2012.

  • Utvikling av bransjestandarder for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for petroleumsvirksomhet i Arktis er et mål ved utvidelsen av DNV/Gazproms prosjekt om harmonisering av HMS-standarder for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

  • I 2012 ble Standard Norge tildelt midler fra tilskuddsordningen Barents 2020 for å bidra til å utvikle gode og funksjonelle tekniske internasjonale standarder for petroleumsvirksomhet i arktiske områder innenfor International Organization for Standardization (ISO).

  • ISO-prosjektet er en videreføring av det felles norsk-russiske prosjektet med tilskudd fra Barents 2020 for harmonisering av standarder for HMS for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det norsk-russiske prosjektet blir nå utvidet med et sirkumpolart fokus.

11. Regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord

  • I regjeringens maritime strategi, «Stø kurs», er kompetanseutvikling om maritim aktivitet prioritert. I 2013 forelår Nærings- og handelsdepartementet å avsette 1,5 mill. kroner til kompetanseutvikling om maritim aktivitet i arktiske områder. Videre skal MAROFF-programmet (Maritim virksomhet og Offshore operasjoner) under Norges Forskningsråd og de finansielle tjenestene under Innovasjon Norge bidra til innovasjon og miljøvennlig verdiskapning i maritime næringer.

  • Kunnskapsdepartementet foreslår gjennom «Stø kurs» å videreføre midler til kompetansehevingstiltak i maritim utdanning. Beløpet for 2013 er foreslått tildelt prosjektet «Markom2020». Deler av beløpet skal gå til kompetanseutvikling innenfor maritim aktivitet i nordområdene. Universitetet i Tromsø er en av fire høyere maritime utdanningsinstitusjoner som er initiativtaker og leder en del av prosjektet.

  • Et femårig professorat om bærekraftig skipsfart i nordområdene ble i 2011 etablert ved NTNU og finansieres over Nærings- og handelsdepartementet gjennom «Stø kurs».

  • Utenriksministeren har opprettet en faggruppe som ser på norske interesser i lys av nordlige havområders økende tilgjengelighet. Gruppen skal etter planen legge fram sin rapport våren 2013.

12. Regjeringen vil fremme landbasert næringsutvikling i nord

  • Som en oppfølging av eierskapsmeldingen i 2011 og meldingen Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, har Regjeringen presentert rammeverket for en ny, landsdekkende såkornfondordning. I 2012 ble det bevilget midler til å opprette to av inntil seks nye landsdekkende fond. Ett av de seks fondene vil bli etablert i Nord-Norge.

  • En nasjonal strategi for mineralnæringen planlegges framlagt mot slutten av 2012.

  • Regjeringen vil videreføre kartlegging av mineralressursene i nord. Geofysiske målinger fra fly og helikopter, jordprøver og geologisk feltarbeid er gjennomført. Måleprogrammet foreslås videreført som planlagt med varighet ut 2014.

  • Satsing rettet mot entreprenørskap blant unge er videreført bl.a. gjennom GründerCamp og Barents Innovation Week i 2011.

  • I regjeringens nye reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» videreføres satsingen på reiselivsnæringen som en av grunnpilarene for samfunnsutviklingen på Svalbard. Tilskuddet til Svalbard Reiseliv AS foreslås videreført i 2013. Av Nærings- og handelsdepartementets tildeling til Innovasjon Norges reiselivsarbeid skal minst 15 mill. kroner benyttes til særskilt markedsføring av Nord-Norge. Satsingen fastsettes i samarbeid med Nordnorsk Reiseliv AS.

  • Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennomføres en kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Nord-Norge. I april 2012 ble det gjennomført en innspillskonferanse i Lofoten og i 2013 gjennomføres sektorutredninger. Arbeidet skal ferdigstilles i første halvår av 2014.

  • I tillegg til den generelle satsingen på landbruket i Nord-Norge ble det i jordbruksoppgjøret 2012 avsatt 3 mill. kroner pr. år i tre år til arktisk landbruk for utvikling og økt utnyttelse av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene. Som en del av satsingen på arktisk landbruk, ble Sametingets midler til næringsformål styrket med 2 mill. kroner til 4 mill. kroner i 2013.

  • Regjeringen vil styrke arbeidet med å sikre ei livskraftig reindriftsnæring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon i balanse med beiteressursene, og derigjennom medvirke til å holde oppe samisk egenart.

13. Regjeringen vil, også i samarbeid med våre naboland, videreutvikle infrastrukturen i nord for å støtte opp om næringsutvikling

  • For å få en mest mulig rasjonell framdrift er det satt av midler på en egen post på vegbudsjettet til prosjektet E6 vest for Alta.

  • E105 Storskog – Hesseng i Finnmark er den eneste vegforbindelsen mellom Norge og Russland og har blitt viktigere i takt med økt samhandel med Russland. Utbedringsarbeidet ble startet opp i juni 2011 og første del er ventet åpnet for trafikk sommeren 2013.

  • Det er også satt av midler til E6 Hålogalandsbrua som vil korte ned distansen mellom Narvik og Bjerkvik med 18 km når den åpner i 2016. Det er en forutsetning at Narvik lufthavn legges ned og den regionale lufttrafikken samles på Evenes lufthavn.

  • På Ofotbanen pågår det tilrettelegging for at Northland Resources AB (NRAB) fra årsskiftet 2013/2014 kan begynne å transportere malm over Ofotbanen med utskiping fra Narvik containerterminal. I første omgang oppgraderes infrastrukturen fra Narvik stasjon til Narvik containerterminal. Jernbaneverket arbeider også med å oppgradere strømforsyningen for tog på Ofotbanen.

  • På Nordlandsbanen pågår det i 2013 ombygging av godsterminalen i Bodø for å kunne doble kapasiteten for godstransport innen 2020. Arbeidene planlegges ferdigstilt i 2014.

  • I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023, har transportetatene og Avinor AS utredet en rekke lokale initiativ knyttet til lufthavnstrukturen. Flere av initiativene gjelder tiltak i nordområdene. Det er utarbeidet en egen nordområdeutredning som innspill til arbeidet med NTP for 2014-2023 som legges fram våren 2013.

  • Transportetatene har også gjennomført dialog med svenske og finske transportmyndigheter i utarbeidelsen av sitt innspill om ny infrastruktur i nordområdene til neste nasjonale transportplan.

  • For å utvikle el-infrastrukturen i nord har Statnett søkt om å få bygge en kraftledning fra Ofoten til Balsfjord og en fra Balsfjord til Hammerfest. Søknadene er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat.

  • For å videreføre satsing på romvirksomhet i nord er skipsovervåkingssatellitten AISSat-2 under bygging og skal skytes opp i 2013. Det er satt av 6 mill. kroner i statsbudsjettet for 2012 til dette formålet. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til videreutvikling av AIS-satellittkonseptet i 2013. Infrastrukturen ved Andøya rakettskytefelt vil rustes opp. Det er avsatt 6 mill. kroner til opprusting for 2012 og foreslått samme beløp for 2013.

  • Norge har inngått avtale med EU om deltakelse i satellittnavigasjonsprogrammet Galileo for perioden 2009-2013. Det er ikke besluttet om Norge skal delta videre i Galileo etter 2013.

14. Regjeringen vil at nordområdepolitikken fortsatt skal bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag

  • Utenriksdepartementet gjennomfører halvårige konsultasjoner med Sametinget. Departementet finansierer nettbasert informasjonsarbeid i Nordvest-Russland og Barents urfolkskontor og bidrar til politisk deltagelse på russisk side.

  • For å sikre nødvendig deltakelse av urfolk i beslutningsprosesser vil den økonomiske støtten til Barents arbeidsgruppe for urfolk (WGIP) videreføres. Arbeidsgruppen deltar og gir råd til Barentsrådet og Barents regionråd.

  • Et eget handlingsprogram for urfolk i Barentsregionen for 2013-2016 ble vedtatt av den andre Barents urfolkskongressen i februar 2012. Barentssekretariatet har en egen urfolksmedarbeider og en urfolksmedarbeider som er sekondert til det internasjonale Barentssekretariatet, finansiert av Utenriksdepartementet og Sametinget.

  • Arbeidet med et program for ungt entreprenørskap for urfolk i regionen vil bli videreført og man vil styrke arbeidet for at urfolksorganisasjoner fra alle land i regionen fortsatt skal delta aktivt i Barentssamarbeidet.

  • Arbeidet med å utvikle etiske retningslinjer for økonomisk virksomhet i nord er under planlegging. Árran har søkt om Barents 2020-midler til prosjektet.

  • En konferanse om urfolk, næring og miljø ble avholdt i Kirkenes i februar 2012. Et seminar om mineralnæringen og urfolks rettigheter skal etter planen avholdes i Tromsø i september 2012.

  • Árbediehtu-prosjektet om samisk tradisjonell kunnskap i Norge vil bli videreført. Den første nordiske konferansen om tradisjonell kunnskap ble arrangert av Sametinget og Samisk høgskole i Kautokeino våren 2011.

  • Klimaendringers virkninger på urfolk er tema i Framsenterets flaggskip «Effekter av klimaendringer på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk». Barentsrådets klimahandlingsplan vil også reflektere urfolks utfordringer.

  • I juni 2012 avga et utvalg nedsatt for å utrede utviklingstrekk, behov og målsettinger for samisk forskning og høyere utdanning, sin innstilling. Utvalget la i innstillingen vekt på rekruttering, språkrøkt og styrking av det institusjonelle samarbeidet mellom samiske institusjoner.

15. Regjeringen vil videreutvikle kultursamarbeidet og folk-til-folk-samarbeidet i nord

  • Barentssekretariatets prioritering av støtte til folk-til-folk-prosjekter vil bli videreført. Barn og unge, frivillige organisasjoner, demokratiutvikling og sivilt samfunn prioriteres. Det legges vekt på at ungdommer tas med og lyttes til i de ulike organene under Barentsrådet og at ungdom bidrar i utarbeidelsen av en ny Kirkeneserklæring i forbindelse med barentsjubileet i 2013.

  • En rekke tiltak har de senere år bidratt til økt økonomisk samhandling og gitt grunnlag for sysselsetting og bosetting: Barentssekretariatets arbeid med grenseoverskridende næringslivsspørsmål, etablering av High North Logistics Information Center, innføring av grenseboerbevis og næringssamarbeid som mineraler og transport/logistikk som er prioritert i det norske formannskapet i Barentsrådet.

  • Utenriksdepartementet forvalter 15 mill. kroner årlig til tiltak i nord. Blant disse er Barentskult, Barentsspektakel, Riddu Riđđu, Nordlysfestivalen og Tromsø filmfestival. Det arbeides med rundt 20 større prosjekter for å øke kontaktflaten mellom nordnorsk og nordvestrussisk kulturliv.

  • Kulturdepartementet følger opp nordområdesatsingen gjennom «Mulighetenes landsdel», handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene og handlingsplanen for norsk-russisk kultursamarbeid fra 2009.