Opplysningsvesenets fond

Allmenn omtale

Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov i 1821 med hjemmel i Grunnloven pgf. 106.

Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra middelalderen som tjente til prestenes underhold. Store deler av kirkegodset er avhendet, men fondet har fortsatt et stort antall eiendommer fordelt på alle fylker, hvorav flest i Hedmark, Oppland og Nordland.

Eiendommene er preste- og bispeboliger, skog- og jordbrukseiendommer og festetomter. Fondet har en betydelig finanskapital som er tilkommet ved salg av eiendom og aktiv forvaltning av salgssummer. Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondet skal komme Den norske kirke til gode.

Grunnloven pgf. 106 og lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond setter rammer for anvendelsen av fondets midler. Avkastningen skal dekke fondets utgifter og kan ellers legges til kapitalen, til disposisjonsfond eller gis til kirkelige formål. Sentrale retningslinjer for forvaltningen er nedfelt i ulike stortingsdokumenter, jf. særlig St.meld. nr. 64 (1984–1985) og Ot.prp. nr. 68 (1995–1996).

Verdien av fondets eiendommer var ved siste årsskifte vurdert til 5,1 mrd. kroner, mens verdien av finanskapitalen var ca. 2 mrd. kroner. Samlet gir dette en verdi på fondets eiendeler på 7,1 mrd. kroner. Fondet har tjenestekjøpsavtaler med Advokatfirmaet Harris og NORSKOG (kontrakts- og skogforvaltning) og benytter tjenesteleverandører også innen IKT, eiendomsutvikling og småkraft. Fondet kjøper tjenester fra nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner og meglerhus for finansforvaltningen.

I 2001 ble den løpende forvaltningen av fondet skilt ut fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og lagt til et nytt forvaltningsorgan, med eget styre oppnevnt av departementet. Forvaltningsorganets utgifter dekkes i sin helhet av fondet, men er ellers å regne som et vanlig forvaltningsorgan i staten. Med bakgrunn i den utviklingen som fondet har gjennomgått siden forvaltningsorganet ble opprettet, med forretningsmessig virksomhet som dominerende aktivitet, har styret reist spørsmål om denne formen å organisere forvaltningen på, er den mest hensiktsmessige. Departementet har spørsmålet til vurdering.

Rapport 2011

Årsresultatet i 2011 var på 234 mill. kroner, mot et resultat i 2010 på 430 mill. kroner, jf. tabell 5.8. I årsresultatene for 2010 og 2011 inngår erstatningsutbetalinger fra staten på henholdsvis 319 mill. kroner og 235 mill. kroner, etter dom i Høyesterett 12. mai 2010 vedrørende tomtefesteinstruksen og Opplysningsvesenets fond. Korrigert for erstatningsutbetalingene i 2010 og 2011 er resultatet i 2011 rundt 125 mill. kroner svakere enn i 2010. Det er nedgangen i finansmarkedene i 2011 som er viktigste forklaring til det svake resultatet.

Eiendom

Netto inntekter fra salg av eiendom var på 154 mill. kroner i 2011, hvorav inntekter fra innløsning av festetomter utgjorde 93 mill. kroner. Driftsresultatet for eiendomsforvaltningen inklusive salg av eiendom var på 272 mill. kroner. Driftsresultat eksklusive salg av eiendom var på 119 mill. kroner i 2011, mot en tilsvarende negativ størrelse i 2010 på 84 mill. kroner. Differansen skyldes erstatningsutbetalingene fra staten, jf. ovenfor om tomtefesteinstruksen, som ble utbetalt i to omganger, dvs. i 2010 og 2011, og som dels skulle kompensere for tapte salgsinntekter, dels tapte leieinntekter. I 2010 utgjorde det meste av erstatningen tapte salgsinntekter, mens i 2011 var erstatningen i hovedsak kompensasjon for tapte leieinntekter.

Driftsinntektene var 367 mill. kroner i 2011, inklusive erstatningsutbetaling fra staten på 227 mill. kroner. Inntektene fra drift kommer fra festetomter (festeavgift), forpaktning, jordleie, husleie og utmarksnæring.

I 2011 ble det anvendt 92 mill. kroner på oppgradering/rehabilitering (investeringer), drift og vedlikehold av fondets presteboliger. Av dette utgjorde drift og vedlikehold 50 mill. kroner og oppgradering/rehabilitering 42 mill. kroner. Det ble solgt fem boliger i 2011 for til sammen 18 mill. kroner og kjøpt åtte boliger for til sammen 21 mill. kroner.

Skog- og utmarksforvaltningen ga driftsinntekter på 33 mill. kroner, som er en økning fra 2010 på 5 mill. kroner. Dette som en følge av at det ble avvirket 70 000 kubikkmeter tømmer i 2011, mot 58 000 kubikkmeter i 2010. Det ble ikke solgt vesentlig skogarealer i 2011. Fondet har som ledd i ulike verneprosesser avstått 33 000 dekar som følge av barskogvernet.

Ca. 140 000 dekar skog og utmark i fondets eie er berørt av ulike vernetiltak.

Ved utgangen av 2011 hadde fondet investert brutto ca. 50 mill kroner i utvikling av småkraftverk på fondets eiendommer. Det er hittil søkt om 35 konsesjoner og mottatt 6 konsesjoner eller konsesjonsfritak. Det første småkraftverket (Hynna) er under bygging og planlegges ferdigstilt mot slutten av 2012.

Forpaktnings- og jordleiebrukene har hatt driftsinntekter i størrelsesorden 11 mill. kroner i året de siste årene. Det ble solgt landbrukseiendommer for 9,1 mill. kroner i 2011, mot 6,4 mill. kroner året før. Driftsresultatet eksklusive inntekter ved salg av eiendommer var negativt med 14,4 mill. kroner. I 2010 var resultatet negativt med 4,4 mill. kroner.

Finansforvaltningen

Den årlige avkastningen på fondets verdipapirer er av avgjørende betydning for at fondet skal kunne ivareta drifts- og utgiftsoppgavene overfor egne eiendommer og for de økonomiske bidragene til Den norske kirke. Verdi på og årlig avkastning av fondets finansielle aktiva kan variere betydelig, etter svingninger i finansmarkedene. Avkastningen fra finansforvaltningen har noen år vært betydelig, særlig i årene 2005–2007. Fondet hadde negative resultater i 2001, 2002 og 2008 på grunn av fall i finansmarkedene.

Fondets langsiktige mål for avkastningen på finansporteføljen er tre prosentpoeng over risikofri rente, som i 2011 ga et avkastningsmål på 5,1 pst. Markedsavkastningen på porteføljen var i 2011 negativ med 2,6 pst., mot positiv avkastning på 6,3 pst. i 2010 og 5,5 pst. i 2009. Gjennomsnittlig årlig avkastning for perioden 1991–2011 har vært på 7,4 pst. (geometrisk snitt).

Bokført verdi av finansielle anleggsmidler og investeringer var 2,2 mrd. kroner ved årsskiftet 2011/2012. Urealisert tap på verdipapirer utgjorde 112 mill. kroner per 31. desember 2011.

Fordelingen i aktivaklasser ved årsskiftet var 45 pst. på rentepapirer (obligasjoner), 17,3 pst. finansielle eiendomsandeler, 21 pst. aksjer, 7,2 pst. i private equity, 4,4 pst. i hedgefond, 1,5 pst. i infrastruktur, jord og skogbruk, 2,4 pst. i råvarer og 2 pst. var likviditet. Aktivaklassene som bidro med best avkastning var renter og råvarer. Eiendom og hedgefond er de aktivaklassene som ut fra sin relative vekt i porteføljen har bidratt mest til negativ gjennomsnittsavkastning de siste fem årene.

Fondet søker gjennom finansielle investeringer å bidra til utvikling i noen av verdens fattige områder og var i 2011 engasjert i prosjekter i det sørlige Afrika og i Mellom-Amerika.

Forvaltningskostnader

Administrasjons- og forvaltningskostnadene for fondet var på 109 mill. kroner i 2011, mot 105 mill. kroner i 2010. Beløpet omfatter forvaltningsorganets utgifter på 45,3 mill. kroner og betaling til eksterne tjenesteleverandører som blant andre Advokatfirmaet Harris, NORSKOG og finansforvaltere på 63,7 mill. kroner.

Resultatregnskapet – disponering av årsresultatet

Tabellen nedenfor viser resultatregnskapet for Opplysningsvesenets fond i 2010 og 2011.

Resultat for Opplysningsvesenets fond 2010 og 2011

(i 1 000 kr)

2010

2011

Salgsinntekt eiendom

395 976

153 529

Driftsinntekt

132 822

132 633

Annen driftsinntekt

11 472

234 756

Av- og nedskrivning varige driftsmidler

-13 935

-13 718

Refusjon forvaltningsorganet

Tilskudd kirkelige formål

-41 348

-47 002

-45 251

-47 621

Annen driftskostnad

-126 354

-141 853

Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer

311 632

272 476

Renteinntekter og aksjeutbytte

45 196

37 328

Gevinster og tap verdipapirer

49 091

-2 792

Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler

26 726

-71 775

Annen finanskostnad

-3 065

-966

Netto finansinntekter

117 947

-38 205

Årsresultat

429 579

234 271

Disponering av årsresultatet:

Avsetning av netto salgsinntekter til kapitalfondet

395 976

153 529

Til/fra disposisjonsfondet

33 603

80 742

Sum disponert

429 579

234 271

Ved disponeringen av resultatet for 2011 er 80,7 mill. kroner overført til disposisjonsfondet, som ved inngangen til 2012 var på i alt 137,3 mill. kroner.

I overensstemmelse med pgf. 5 i loven om fondet, er inntektene ved salg av eiendom på 153,5 mill. kroner lagt til kapitalfondet. Kapitalfondet, som er fondets grunnkapital, økte ved det fra 2,5 mrd. kroner ved utgangen av 2010 til 2,65 mrd. kroner ved utgangen av 2011.

Finansielt tilskudd til kirkelige formål utgjorde 47,6 mill. kroner i 2011 og fordelte seg med 25,9 mill. kroner som tilskudd til felleskirkelige tiltak, 20,5 mill. kroner i netto utgiftsrefusjon til kommunene for å holde presteboliger og 1,2 mill. kroner som tilskudd til istandsetting av middelalderkirker. Det samlede bidraget fra fondet til Den norske kirke var i 2011 beregnet til 139,1 mill. kroner.

Fondets regnskap revideres av Riksrevisjonen.

Mål og utfordringer

Fondets overordnede mål er å bevare og forvalte verdiene til beste for Den norske kirke. Forvaltningen skal skje på en forretningsmessig og etisk forsvarlig måte.

En viktig oppgave for fondet er å holde presteboliger. Vedlikehold og istandsetting av presteboligene skal utføres innenfor rammen av en forsvarlig forvaltning av fondets samlede avkastning og øvrige utgiftsbehov.

Fondet er en av landets største eiere av kulturhistoriske eiendommer. Under fondet hører rundt 1 500 bygninger, hvorav 315 er fredet. Eiendommene medfører betydelige investeringsforpliktelser. Fondets innsats for bevaring av bygninger med kulturhistorisk verdi vil fortsette. Fondet arbeider i henhold til en særskilt kulturminnestrategi som trekker opp rammer og mål på området.

Det er et mål for forvaltningen av skog- og utmarksområder å oppnå stabil avkastning og langsiktig verdioppbygging innenfor en bærekraftig forvaltning. Salg av grus og mineraler, pyntegrønt og juletrær er blitt et viktig forretningsområde. Fondet skal bidra til vern av skog. Betydelige deler av fondets skoger er underlagt verneprosesser initiert av Direktoratet for naturforvaltning.

Prestegårdene i fondets eie er gårdsbruk som drives uavhengig av eventuell prestebolig på eiendommen. Fondet har beholdt 35 forpaktningsbruk, primært av kirke- og kulturhistoriske grunner. For de 123 jordleiebrukene leies dyrkbar jord ut som tilleggsjord til nabobruk. Økt salg av jordleiebruk er sannsynlig i årene framover.

I Fredrikstad, Hamar og Tromsø eier fondet de kontorbyggene som benyttes av bispedømmerådene. Fondet er den største eier av Kirkens Hus i Oslo, der Kirkerådet og flere andre kirkelige virksomheter er lokalisert. Investeringer i eiendommer som kan tjene administrative behov i kirken, inngår i fondets forretningsstrategi.

Fondets økonomiske bæreevne og årlige avkastning er i stor grad avhengig av finansinntektene. Oppbygging av fri egenkapital gjennom avsetninger til disposisjonsfond er et mål i årene framover. For finansforvaltningen skal fondet ha en aktiv porteføljestyring for å redusere risiko og oppnå positiv avkastning. Finanskapitalen er plassert i ulike markeder og ulike finansielle instrumenter, blant annet for å redusere risiko.

Fondet har i senere år økt sitt engasjement for å identifisere de verdier som fondets eiendommer representerer og å utvikle disse. Formålet med en aktiv og økt forretningsmessig orientering er å styrke fondets økonomiske bæreevne og øke fondets samlede verdier og avkastning.

Innen eiendomsutvikling, som er et eget forretningsområde, er det identifisert 50–60 utviklingsprosjekter,der mulig alternativ utnyttelse av arealer (skog-, jordbruks- eller andre tomtearealer) antas å ha et vesentlig inntjeningspotensial. Fondet har anslått samlet verdi av prosjektene til å være i størrelsesorden 700 mill. kroner. Eiendomsutviklingen skjer i regi av et heleid datterselskap.

Tilsvarende har fondet et økende engasjement for å øke eiendommenes verdier gjennom småkraftutbygging. Etter en kartlegging av potensialet for slik utbygging på fondets eiendommer, er det søkt om konsesjon for 35 småkraftprosjekter. Fondet er til nå tildelt seks konsesjoner/konsesjonsfritak. Ytterligere konsesjonssøknader er under forberedelse. Småkraftutbyggingen skjer i regi av Clemens Kraft, et heleid datterselskap under fondet. Investeringsbehovet ved småkraftutbygging vil ofte være betydelig, og fondet søker samarbeid med andre investorer. Gjennom kjøp av småkraftselskapet Elvekraft nylig, har fondet en relativt stor portefølje av igangsatte og potensielle prosjekter innen småkraft. Småkraftutbygging har ellers en lang tidshorisont før det genereres inntekter.

I løpet av det siste tiåret har fondets virksomhet endret karakter. De forretningsmessige sidene er blitt stadig mer dominerende. Denne utviklingen, med betydelige investeringer i blant annet eiendomsutvikling og småkraft og dannelse av datterselskaper, stiller økte krav om helhetlig styring, oppfølging og kontroll av fondets samlede virksomhet. Med bakgrunn i dette har departementet nylig revidert hovedinstruksen for fondet. Hovedinstruksen trekker opp rammer for forvaltningen av fondet og styrets ansvar og myndighet i denne forbindelse. I den reviderte instruksen er det blant annet. gitt bestemmelser om datterselskaper, risikostyring, avkastningsmåling mv. Det er i instruksen også åpnet for at fondet kan ta opp lån for å finansiere forretningsmessige satsinger. I lys av den utviklingen som har funnet sted, har departementet til vurdering spørsmålet om dagens organisering av forvaltningen av fondet er den mest hensiktsmessige, jf. innledningen foran.

Tilskudd til felleskirkelige tiltak

Kirkerådet disponerer et årlig tilskudd fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak. Disponeringen skjer i henhold til retningslinjer vedtatt av Kirkemøtet. Den norske kirkes kontingenter til økumeniske organisasjoner dekkes av tilskuddet og utgjorde 4 mill. kroner i 2011. Vel 14 mill. kroner ble disponert av Kirkerådet og bispedømmerådene til egne prosjekter, inklusive administrasjon. Tilskuddet til felleskirkelige tiltak er budsjettert med 25,5 mill. kroner for 2013, dvs. samme beløp som i 2012.

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er en nettobudsjettert virksomhet, da utgiftene i sin helhet dekkes av fondet. Finansdepartementet har i samråd med berørte departementer etablert prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning per 31. desember med virkning fra statsregnskapet for 2009. Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for 2013 utarbeidet to standardtabeller med følgende nøkkeltall for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond:

Formålet med tabellen er å vise virksomhetens brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

Utgifter og inntekter fordelt på art:

(i 1 000 kr)

Utgifter/inntekter

Regnskap

Regnskap

2010

2011

1. Utgifter

Driftsutgifter

Lønnsutgifter

31 260

36 265

Varer og tjenester

13 233

17 153

Sum driftsutgifter

44 493

53 418

Investeringsutgifter

Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold

Sum investeringsutgifter

Overføringer fra virksomheten

Utbetalinger til andre statlige regnskaper

Andre utbetalinger

Sum overføringsutgifter

Finansielle aktiviteter

Kjøp og salg av aksjer og andeler

Andre finansielle utgifter

Sum finansielle utgifter

Sum utgifter

44 493

53 418

2. Inntekter

Driftsinntekter

Inntekter fra salg av varer og tjenester

Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser

Refusjoner

Andre driftsinntekter

Sum driftsinntekter

Investeringsinntekter

Salg av varige driftsmidler

Sum investeringsinntekter

Overføringer til virksomheten

Inntekter fra statlige bevilgninger

Andre innbetalinger

Sum overføringsinntekter

Finansielle aktiviteter

Innbetalinger ved salg av aksjer

Andre finansielle innbetalinger

Sum finansielle inntekter

Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2010–2011 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til:

(i 1 000 kr)

Regnskapspost

Regnskap

Regnskap

2010

2011

Kontantbeholdning

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank

5 550

6021

Beholding på andre bankkonti, andre kontant-beholdninger og kontantekvivalenter

Sum kontantbeholdning

5 550

6 021

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

Feriepenger m.v.

-2 683

-5 897

Skattetrekk og offentlige avgifter

-3 386

-3 055

Gjeld til leverandører

-44

- 234

Gjeld til oppdragsgivere

Annen netto gjeld/ fordring som forfaller i neste budsjettår

563

3 164

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

5 550

6 021

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd

Større påbegynte flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgn. fra andre departementer

Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår

Andre avsetninger

Avsetn. til andre formål/ ikke spesifiserte formål

Fri virksomhetskapital

Sum andre avsetninger

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler

Annen langsiktig gjeld

Sum langsiktig gjeld (netto)

Sum netto gjeld og forpliktelser

5 550

6 021