Programområde 01 Fellesadministrasjon

Programkategori 01.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

275 453

230 917

241 949

4,8

1502

Tilskudd til kompetanseutvikling

22 783

15 500

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

144 693

144 693

149 934

3,6

1504

Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond

235 000

Sum kategori 01.00

677 929

375 610

407 383

8,5

Innledning

Programkategorien omfatter driftsbevilgningen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, tidsavgrensede fornyingsprosjekter og departementets utgifter til forskning. I tillegg omfatter programkategorien tilskudd til kompetanseutvikling og midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

188 823

179 441

188 174

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

65 109

32 750

33 831

22

Forskning , kan overføres

21 521

18 726

19 944

Sum kap. 1500

275 453

230 917

241 949

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet definerer i samråd med politiet og andre fagmiljøer kravene til grunnsikring i departementsfellesskapet, herunder også beredskapstiltak. Som objekteier, har departementet ansvaret for sikkerheten i bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet, med unntak av Forsvarsdepartementets lokaler ogog midlertidige lokaler for Statsministerens kontor. Departementet har også ansvaret for IKT-sikkerheten i departementsfellesskapet. Statsbygg og Departementenes servicesenter utfører sikkerhetsarbeidet og leverer tjenester i henhold til sikkerhetskravene. Som etatsstyrer, har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ansvaret for at sikkerhetstiltakene blir gjennomført. Hvert departement har ansvar for sikkerheten i egne arealer og for sikkerhet og beredskap i egen sektor.

Departementet er part i det statlige tariffområdet og har ansvaret for utviklingen av den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiveransvaret ligger i virksomhetene. Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelse av arbeidsgiveransvaret lokalt. Arbeidsgiverpolitikken skal legge til rette for at virksomhetene oppnår gode resultater, og at de bidrar til fornying og en effektiv offentlig sektor. Dette setter krav til lederne i virksomhetene om å klargjøre ansvar, fastsette mål og utforme tiltak, for å oppnå de ønskede resultater, jf. 22. juli-kommisjonens konklusjon.

Resultatet fra lønnsoppgjøret i staten legger føringer for etterfølgende oppgjør, særlig i offentlig sektor. Departementet vil bidra til at lønnsoppgjøret gjennomføres innenfor forsvarlige økonomiske rammer og slik medvirke til høy sysselsetting og lav arbeidsledighet på nasjonalt nivå.

Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken må videreutvikles og styrkes. Lov- og avtaleverk innenfor det statlige tariffområdet skal gi formålstjenelige rammer for virksomhetene, medarbeiderne og deres organisasjoner. Departementet vil derfor bidra til at lov- og avtaleverket videreutvikles innenfor rammen av partssamarbeidet og i takt med endrede krav og prioriteringer.

I årene framover skal den statlige arbeidsgiverpolitikken særlig legge vekt på å utvikle rammer og strategier slik at virksomhetene kan føre en aktiv lokal personal- og lønnspolitikk. Den lokale personal- og lønnspolitikken skal tilpasses virksomhetenes særpreg og fremme deres mulighet for å nå sine mål. For å oppnå dette skal lønns- og arbeidsvilkårene i staten utgjøre en konkurransekraftig helhet, slik at virksomhetene kan sikre seg riktig og relevant kompetanse.

Arbeidsgiverpolitikken skal legge til rette for at virksomhetene kan drive aktiv kompetanseforvaltning, utvikle godt lederskap og skape et fremtidsrettet mangfold. Virksomhetenes arbeid med inkludering og systematisk HMS- og nærværsarbeid skal støttes.

Medarbeiderne i staten skal sikres gode utviklingsmuligheter og opplæringstilbud slik at de har kompetanse som er tilpasset oppgavene. Det skal legges til rette for at medarbeiderne gjennom involvering, medbestemmelse og medarbeiderskap kan ta ansvar for egen utvikling og medansvar for måloppnåelsen i virksomhetene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til karriere og andre tiltak for likelønn skal gjennomføres.

Arbeidsgiverpolitikken skal videre fremme godt lederskap, kultur og holdninger. Den skal bevisstgjøre lederne i arbeidsgiverrollen. Lederne skal gi retning, legge til rette for medbestemmelse og motivere til innsats.

Lover og regelverk skal videreutvikles slik at disse er oppdatert og tilpasset statens behov, og de skal formidles effektivt gjennom relevante kommunikasjonskanaler.

Departementet skal bidra til at Fylkesmannen er et viktig redskap for å iverksette statlig sektorpolitikk på områder der nasjonale hensyn veier tungt, men hvor det samtidig er viktig å ta hensyn til lokal variasjon. Departementet skal, som administrativt overordnet, legge til rette for god og effektiv styring av embetene i samarbeid med fagdepartementene. Departementet har ansvar for å drifte og videreutvikle styringssystemer som sikrer samsvar mellom oppgaver og ressurser. Styringssystemene skal understøtte fylkesmennenes arbeid, og gjøre dem i stand til å sørge for samordnet og helhetlig ressursutnyttelse og god virksomhetsstyring. Departementet har gjennom ansvaret for etatsstyring og utvikling en viktig rolle i å understøtte Fylkesmannens sentrale funksjoner som rettssikkerhets- og kontrollinstans, myndighetsutøver, samordner og informasjonsknutepunkt.

Departementet har ansvar for fellestjenestene til departementsfellesskapet. Fellestjenestene leveres av Departementenes servicesenter. Som etatsstyrer, har departementet overordnet ansvar for at fellestjenestene holder sikkerhetsmessige mål og leveres med avtalt kvalitet og kostnad. Departementet har også ansvar for sikkerheten ved de midlertidige lokalene til departementene, med unntak av lokalene for Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor.

Departementet ivaretar utforming og samordning av statens politikk overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur og språk. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk.

Departementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer bl.a. ansvar for utforming, forvaltning og håndhevelse av den norske konkurranseloven, pristiltaksloven og EØS-konkurranseloven med forskrifter, samt lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m. Videre har departementet ansvar for etatsstyring av Konkurransetilsynet, herunder også sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Departementet samordner regjeringens fornyingsarbeid i offentlig sektor og har ansvaret for den overordnede forvaltningspolitikken.

Departementet har ansvar for strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet, et arbeid som omfatter samordning av regjeringens IKT-politikk. Departementet utfører også samfunnsøkonomiske og andre faktabaserte analyser av offentlig forvaltning og offentlig ressursbruk. Departementet har ansvaret for etatsstyringen av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Departementet ivaretar det overordnede personvernarbeidet og har etatsstyringsansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Departementet har også ansvaret for personopplysningsforskriften. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet har ansvar for deler av den statlige bygge- og eiendomspolitikken og har etatsstyringsansvaret for Statsbygg. Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, bidra til teknologiutvikling i byggebransjen, og realisere samfunnspolitiske mål innenfor områdene energi og miljø, universell utforming, arkitektur og kulturminnevern.

Departementet har videre ansvar for den sentrale forvaltning av Den norske kirke, med et særlig ansvar for det kirkelige lovverk, blant annet kirkeloven og gravferdsloven. Departementet har også etatsstyringsansvar for sentrale og regionale kirkelige organer, prestetjenesten, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og Opplysningsvesenets fond.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget skal blant annet dekke departementets lønns- og driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget skal finansiere departementets tidsavgrensede prosjekter, blant annet ulike fornyingstiltak.

Etter angrepene 22. juli 2011 har departementet hatt betydelig merarbeid knyttet til utredning og koordinering av felles sikringstiltak, både i det eksisterende regjeringskvartalet og ved de nye midlertidige lokasjonene til departementene. Det er avsatt bevilgning for å tilrettelegge for en god sikkerhetsstyring, planlegging og vurdering av balanserte sikkerhetstiltak.

Mål og prioriteringer 2013

Gjenoppbygging av regjeringskvartalet – sikkerhet

Sikkerhetsarbeidet i departementsfellesskapet har vært meget omfattende etter angrepet 22. juli 2011. Gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet er og vil være en krevende oppgave. Oppgavene må gjennomføres med riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Samtidig må disse, og tilgrensende oppgaver, sees i sammenheng. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har opprettet en ny avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester. Avdelingen styrker bemanningen, med særlig vekt på personell med kompetanse på systematisk sikkerhetsarbeid. Avdelingen var operativ 1. august 2012 og har i hovedsak ansvar for gjenoppbygging av regjeringsbyggene og departementets sikkerhetsarbeid.

Arbeidet med en konseptvalgsutredning for framtidige kontorer til departementene er startet. Utredningen skal inneholde en løsning der departementene plasseres i det nåværende regjeringskvartalet med tilgrensende områder. Løsningen må tilfredsstille nødvendige krav til funksjonalitet, og ivareta balansen mellom sikkerhet og åpenhet, tilgjengelighet og trygghet. Utredningen skal skissere alternativer med og uten riving av de skadde byggene (Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4). Arbeidet forventes ferdig sommeren 2013, og skal da kvalitetssikres gjennom Finansdepartementets rammeavtale for ekstern kvalitetssikring av statlige prosjekter (KS 1). Konseptvalgsutredningen og kvalitetssikringen vil være beslutningsunderlag for regjeringen i det videre arbeidet med gjenoppbyggingen.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har også ansvar for sikkerheten ved de midlertidige lokalene til departementene, med unntak av lokalene for Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor. Behovet for sikkerhetsmessige tiltak er utredet av en rådgivningsgruppe for sikkerhet bestående av representanter fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste, Oslo politidistrikt, Forsvarsbygg, Statsbygg og Departementenes servicesenter. Arbeidet med utforming og implementering av tiltakene er igangsatt og i påvente av permanente tiltak er det innført midlertidige kompenserende tiltak som for eksempel økt vakthold og kontrollpunkter.

Arbeidsgiverpolitikk

Medarbeidernes kompetanse er avgjørende for at virksomhetene kan nå sine mål. Kompetansen i virksomhetene videreutvikles gjennom løpende oppgaveløsning, samarbeid mellom kolleger, deltakelse i opplæringstilbud og rekruttering.

Virksomhetene skal gi utviklingsmuligheter og tilbud om kompetanseutvikling. Direktoratet for forvaltning og IKT er statens sentrale fagmiljø for kompetanse- og lederutvikling og skal tilrettelegge sentrale tilbud på generelle og tverrgående tema. Digitaliseringsprogrammet varsler en videre satsing på sentral utvikling av elektroniske opplæringsprogrammer. Direktoratet for forvaltning og IKTs kurs- og opplæringsportefølje skal videreutvikles gjennom bruk av digitale opplæringsprogrammer og sammensatte læringsformer. Nye opplæringsprogrammer skal tilbys og opplæringstilbudet på de mest sentrale arbeidsrettslige områdene skal vurderes.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal videreføre arbeidet med å utvikle et sentralt fagmiljø for ledelse og medarbeiderskap i staten. En viktig oppgave vil være å bidra til at ledere på alle nivåer i staten systematisk arbeider med å styrke egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap, jf. 22. juli-kommisjonens rapport.

Statlige virksomheter skal rekruttere bredt og ikke overse kompetanse. Departementet skal være pådriver for at virksomhetene utvikler egne mangfoldsstrategier. Departementet skal i samarbeid med statlige virksomheter og Direktoratet for forvaltning og IKT utvikle egnede virkemidler for å styrke mangfoldsarbeidet.

Teknologien gir mulighet for å arbeide på nye og mer effektive måter og for økt samhandling og kompetansedeling mellom medarbeidere i statlige virksomheter. Departementet vil sørge for å få bedre kunnskap om muligheter og konsekvenser dette gir for utforming av arbeidsgiverpolitikken framover.

I Meld. St. 29 (2010–2011 ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv viser regjeringen til at det er avgjørende at partene i arbeidslivet viderefører og forsterker innsatsen mot ufrivillig deltid og for heltid, både i privat og offentlig sektor. I forbindelse med revisjon av hovedtariffavtalen i staten for perioden 1. mai 2012 og 30. april 2014 ble Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å kartlegge omfanget av deltid. Arbeidsgruppen skal identifisere bruken av uønsket deltid og foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltidstilsetting.

Aktivt og systematisk IA-arbeid og høyt engasjement i virksomhetene er en forutsetning for å oppnå redusert sykefravær, økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne og at seniorene står lengre i jobb. Departementet vil videreføre samarbeidet med hovedsammenslutningene og vil støtte virksomhetene i IA-arbeidet gjennom oppfølging av igangsatte prosjekter, informasjon, læringsoverføring og gjennomføre IA-konferanser i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT. Som et ledd i dette vil departementet gjennomgå erfaringene i staten og arbeidslivet for øvrig, med sikte på å finne forklaringsfaktorer på utviklingen i sykefraværet. Basert på dette arbeidet vil departementet søke å finne fram til tiltak som kan redusere sykefraværet i staten.

Det er først og fremst delmål 2 i IA-avtalen som har utilstrekkelig måloppnåelse. Oppfølging av regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, er nødvendig. Det må jobbes målrettet med tiltak for å bedre rekruttering av arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, blant annet gjennom traineeprogram og økt bruk av praksisplasser.

Samfunnskontrakt for flere læreplasser er en avtale inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. I avtalen forplikter partene seg til en målsetting om å øke antall lærekontrakter med 20 pst. innen 2015 sammenlignet med utgangen av 2011. Målsettingen gjelder for alle sektorer i arbeidslivet samlet og for statlige virksomheter samlet. For å intensivere arbeidet med å øke antallet lærlinger ytterligere, har Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utredet muligheten for å opprette ett eller flere opplæringskontor for å støtte statlige virksomheter. Utredningen er ferdigstilt. Denne vil bli fulgt opp i 2013 slik at staten kan bidra til å øke antall lærlinger i tråd med samfunnskontakten mellom partene i arbeidslivet.

Departementet skal videreutvikle formidlingen av lover og regelverk i et språk og en form som eksterne og interne brukere oppfatter som lett tilgjengelige. Det må vurderes å ta i bruk ulike tekniske løsninger. Dette arbeidet må ses i sammenheng med det generelle digitaliseringsarbeidet som regjeringen har iverksatt.

Hovedtariffavtalen ivaretar det overordnede hensynet om like arbeidsvilkår for alle statsansatte. Sentrale særavtaler utfyller hovedtariffavtalen og sikrer behovet for egne lønns- og arbeidsvilkår for spesielle grupper og situasjoner. Lokale særavtaler ivaretar spesielle behov i den enkelte statlige virksomhet, og departementet vil ha fokus på omfanget av og behovet for lokale særavtaler.

En aktiv personal- og lønnspolitikk skal gi kvinner og menn like muligheter til karriere. En viktig side ved dette er å fortsette arbeidet for likelønn på alle nivåer. Den lokale lønnspolitikken i virksomhetene skal ivareta likelønn. De lokale partene skal avklare hvilke statistikker og lønnsopplysninger som skal legges frem under de lokale forhandlingene for å belyse eventuelle lønnsforskjeller. Departementet vil videreføre arbeidet med å øke andelen kvinner i høyere stillinger.

De forskjellige reglene og retningslinjene om karantene og saksforbud dekker mange sider av integritetsfeltet for statlige ansatte, men ikke alle. De er ikke vurdert i sammenheng, de viser bare i begrenset utstrekning til hverandre, og de er ikke utarbeidet med en helhet for øyet. Mange land setter regelverk angående karantene og saksforbud inn i et bredere perspektiv i arbeidet med å forhindre eller håndtere faktiske situasjoner med interessekonflikt. Dette kommer tydelig frem gjennom den kartleggingen Karanteneevalueringsutvalget har gjennomført. Departementet vil ta initiativ til å avklare behovet for et helhetlig integritetsregelverk i staten.

Samer og nasjonale minoriteter

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal kartlegge de faktiske forholdene når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet og frem til i dag. Utvalget skal dokumentere hvilke konsekvenser politikken har hatt, både for enkeltindivider og for romanifolket i Norge som helhet, og vurdere funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelsene som Norge var og er bundet av. Utvalget har et eget sekretariat, lokalisert hos Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er ansvarlig for driften av sekretariatet.

Det arbeides med utvikling og innhenting av kunnskap som berører samepolitikken og politikken overfor de nasjonale minoritetene. Enkelte kostnader knyttet til dialogen mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter dekkes over post 21.

Kunnskap for effektivisering og fornying

Fornying og effektivisering av offentlig sektor må ta utgangspunkt i kunnskap om eksisterende offentlige tjenester. På dette grunnlaget bør aktuelle tiltak vurderes for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet på tjenestene.

StatRes utvikler og formidler statistikk om statsforvaltningen. Statistisk sentralbyrå har utviklet StatRes på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Utviklingsfasen avsluttes i 2012 og går over i drift fra 2013. Arbeidet med å utvikle nye ressurs- og kvalitetsindikatorer vil bli tatt et skritt videre i 2013. Som ledd i etatsstyringen vil fagdepartementene ha ansvaret for utviklingen av statistikk og styringsindikatorer på eget område.

Investeringer i IKT i offentlig sektor gir potensielt store økonomiske besparelser og andre gevinster for samfunnet. Likevel viser erfaringer fra Norge og andre land at slike investeringer ofte ikke gir de gevinstene som ble lovet da de ble besluttet igangsatt. Det er trolig mange og komplekse årsaker til at nytten av offentlige IKT-investeringer ikke alltid blir som forespeilet. En hypotese er imidlertid at det ofte skyldes at prosjektene er for dårlig analysert og planlagt i forkant. En annen er at virksomhetene ikke arbeider systematisk nok for å ta ut gevinstene etter gjennomføringen av prosjektet og etter at prosjektet er overlevert til linjeorganisasjonen. I 2013 vil Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet utrede alternative tiltak for bedre planlegging og gevinstrealisering av IKT-prosjekter.

Rapport 2011

Kunnskap for effektivisering og fornying

Departementenes fagpanel for økonomiske konsekvensanalyser er et samarbeid mellom departementene og Direktoratet for økonomistyring under ledelse av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fagpanelets formål er å heve kunnskapen om samfunnsøkonomiske analyser i departementsfellesskapet gjennom rådgivning, seminarer og egne analyser, og med dette bidra til å øke kvaliteten på beslutningsgrunnlaget.

I 2011 ble StatRes utvidet til å omfatte områdene innvandringsregulering og Mattilsynet. Kystverket var planlagt omfattet i 2011, men dette ble utsatt til 2012.

De områdene som nå er representert i StatRes, er: Statsforvaltningen (breddepublisering), Universiteter og høgskoler, Spesialisthelsetjenesten, Statlig barnevern, Toll- og avgiftsetaten, Politi og påtale, Jernbaneverket, Kriminalomsorgen, Energibruk, Avfall, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Statens vegvesen, Forsvaret, Domstolene og andre konfliktløsningsorganer, Skatteetaten, Innvandringsregulering og Mattilsynet.

Se også: http://www.ssb.no/statres/.

Godt møte med det offentlige

Innbyggerundersøkelsen er todelt, og ble gjennomført første gang i 2009–2010. Undersøkelsen skal gjentas annethvert år. Innbyggerundersøkelsen følges opp av departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT og ble evaluert i 2011. Undersøkelsen er også videreutviklet i 2011 i samarbeid med berørte virksomheter slik at ny undersøkelse settes i gang i 2012 med publisering av resultater i 2013.

Prosjektet «Klart språk i staten» (se blant annet egen nettside: www.klarspråk.no) skal bidra til at statlige virksomheter skal skrive og kommunisere klarere og bedre med sine brukere. I 2011 ble prosjektet gjennomført som planlagt. I tillegg til de generelle tiltakene for å øke bevisstheten og kompetansen om klar kommunikasjon mot brukere (kurs, økonomisk støtte til lokale tiltak osv.), har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet v/Lovavdelingen inngått et samarbeid om å gjøre relevant regelverk mer tilgjengelig for innbyggerne.

Legge til rette for felles satsing på kompetanseutvikling

Departementet har i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT arbeidet for å tilrettelegge for økt bruk av digitale læringsverktøy. Departementet har i forlengelsen av dette opprettet en arbeidsgruppe for å vurdere muligheten for å etablere en digital læringsplattform for statlige virksomheter.

Videreutvikle og følge opp tilbudene om kompetanseutvikling for statlige ledere på ulike stadier i lederkarrieren.

Departementet har lagt til rette for en satsning på mer e-læring, og Direktoratet for forvaltning og IKT har utarbeidet digitale lederutviklingstilbud for ledere på ulike nivåer. Tilbudene kombineres med tradisjonelle læringsformer som samlinger. Direktoratet for forvaltning og IKT tilbyr også nettverkstøtte, foruten mer tradisjonelle kurs i ulike emner. Departementet gjennomførte i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT og Direktoratet for økonomistyring en større konferanse for toppledere i departementene og i ytre etater. Hensikten med konferansen var å presentere ny kunnskap og nye politiske signaler og drøfte felles utfordringer innen områdende statlig styring og ledelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arrangerte også en konferanse for personalledere i større statlige virksomheter for å fremme felles utvikling på det personalpolitiske området for statlige ledere. Direktoratet for forvaltning og IKTs mentorprogram skal motivere og kvalifisere kvinner til å søke topplederposisjoner.

Legge til rette for kvalitativt bedre og mer effektive rekrutteringsprosesser for statlige virksomheter

Direktoratet for forvaltning og IKT er gitt i oppdrag å utrede behovet for en eventuell felles stillings- og rekrutteringsportal for statlige virksomheter. Departementet har støttet utvikling av en felles elektronisk CV-standard. Denne er nå implementert og gjør det lettere å gjenbruke opplysninger for jobbsøkerne.

Legge til rette for at statlige virksomheter kan lære av hverandres erfaringer, blant annet gjennom internett og IA- og mangfoldskonferanser

Departementet har gitt ut en veileder for IA-arbeid, og det er arrangert IA-konferanser og frokostseminar om mangfoldsrekruttering.

Innhente og videreformidle statistisk materiale om utvikling av sykefravær og resultater på øvrige delmål

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet informerer departementene om sykefraværsutviklingen innenfor de ulike departementsområdene hvert kvartal.

I 4. kvartal 2011 var sykefraværet i staten på 5,6 pst., omtrent på samme nivå som i 2001. Det er ingen nedgang samlet sett i statlig sektor, selv om resultatene varierer mellom virksomhetene og mellom departementsområdene.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse tyder på at 6,5 pst. av de tilsatte i staten har nedsatt funksjonsevne. Dette er på nivå med tallene fra siste 5-års periode. Tall fra Statens pensjonskasse viser at pensjoneringsalderen i staten øker og at den i 2011 var gjennomsnittlig 62,4 år.

Videreføre arbeidet med traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning

Et nytt traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne ble startet opp våren 2011. Det legges opp til å videreføre traineeprogramet som en fast ordning.

Arbeide for at statlige virksomheter øker inntaket av lærlinger

For å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre det fremtidige behovet for faglært arbeidskraft, vedtok regjeringen i 2011 å øke antallet lærlinger i statsforvaltningen med 10 pst. innen utgangen av 2012.

Deltakelse i internasjonal kartlegging av voksnes kvalifikasjoner

Norge har vært med i utviklingen og gjennomføringen av The Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) som er den mest omfattende internasjonale undersøkelsen av voksnes ferdigheter og kompetanse som er gjennomført. Undersøkelsen er et samarbeid mellom myndigheter, en internasjonal sammenslutning av ulike organisasjoner og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Hensikten har vært å måle hvilke ferdigheter og kompetanse som kreves av oss for å ta del i arbeids- og samfunnslivet. Undersøkelsen har blitt gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Hoveddelen av undersøkelsen ble gjennomført i 2011/2012. Når resultatene foreligger i oktober 2013 kan Norge sammenligne seg med over 20 land i verden.

Samer og nasjonale minoriteter

Utvalget som skal kartlegge de faktiske forholdene når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter ble nedsatt i januar 2011. Sekretariatet ble etablert ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Utvalget og sekretariatet har i den første fasen brukt ressurser på å opparbeide tillit hos ulike deler av romanifolket og finne egnede metoder for arbeidet. For øvrig vises det til omtale av kunnskapsutvikling under programkategoriene 01.33 Samiske formål og 01.40 Nasjonale minoriteter.

Den norske kirke

I 2011 er det gitt støtte til et prosjekt i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA med formål å styrke den generelle kompetansen for endring og organisasjonsutvikling i kirken, sammenstille den kunnskapen som finnes på feltet, stimulere og veilede lokale prosjekter mv. Det er i 2011 også gitt prosjektstøtte til Kirkerådets arbeid med kirkeordningsspørsmål og til arbeidet med felles IKT-løsninger i kirken.

Post 22 Forskning, kan overføres

Mål og prioriteringer 2013

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets forskningsarbeid skal legge stor vekt på formidling av forskningsresultater slik at disse bidrar til læring, kunnskapsoppbygging og forbedring av egen sektor og på tvers av forvaltningen.

IKT

Utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir nye muligheter for næringsvirksomhet og verdiskaping i offentlig og privat sektor.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kanaliserer forskningsmidlene til IKT til programmet «Kjernekompetanse og verdiskaping» (VERDIKT) i Norges forskingsråd. Programmet har et samlet årlig budsjett på om lag 160 mill. kroner og varer fra 2005 til 2014.

Departementet vil videreføre støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kompetanse, kunnskap, innovasjon og verdiskaping innenfor sentrale områder som:

  • informasjonssikkerhet, sårbarhet, personvern og eID

  • eInkludering, herunder universell utforming i IKT

  • eForvaltning.

Prosjektene vil være innenfor VERDIKTs fire fagsøyler; «Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi», «Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur», «Sikkerhet, personvern og sårbarhet» og «Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter». Prosjektene skal også bidra til VERDIKTs prioriterte satsing på Framtidens internett og de tre temaene «Sosiale nettverk», «Tingenes internett» og «Mobilt internett».

Samisk forskning/forskning om nasjonale minoriteter:

Norges forskningsråds samiske program II (2007–2016) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, samt videreutvikling av samisk språk som vitenskapsspråk. I tillegg vektlegges internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og forskningsformidling på samisk og andre språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tildeler årlig ca. 3,7 mill. kroner til Norges forskningsråds samiske program II. Tildelingen videreføres i 2013. I tillegg vil det bli satt av midler til programmet over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Det vil i 2013 bli avsatt midler til valgforskning på sametingsvalget, jf. omtale under programkategori 01.33 Samiske formål.

Det tildeles videre midler til forskning på nasjonale minoriteter. De neste årene tas det sikte på å benytte midlene til å styrke rekrutteringen til forskning om de nasjonale minoritetene.

Rapport for 2011

Rapporteringen av forskningsmålene for 2011 på eForvaltning og Fri programvare ivaretas gjennom rapporteringen av aktivitetene på VERDIKT-programmet.

VERDIKT (2005–2014)

(www.forskningsradet.no/verdikt)

Siden 2009 har programmets satsing vært rettet mot Fremtidens internett og de tre temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett.

I offentlig forvaltning øker også avhengigheten av nye IKT-produkter og -tjenester. For å øke innsatsen på dette området har VERDKT som det første programmet tatt i bruk søknadstypen Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, og to prosjekter med offentlige virksomheter som kontraktspartner startet opp i 2011. 35 mill. kroner av prosjektporteføljen er rettet mot offentlig sektor i 2011, hvorav ca. 19 mill. kroner av disse var rettet mot mer effektive tjenester ved bruk av IKT i helsesektoren og nærmere 16 mill. kroner til eForvaltning, eTjenester og personvern/sikkerhet. Det er bl.a. sett på krav til tilgjengelighet på nettverk og sikkerhet knyttet til elektronisk stemmegiving.

Samisk forskning (2007–2016)

Norges forskningsråds samiske program II (2007–2016) ser på sentrale utfordringer for samisk forskning, blant annet rekruttering og styrking av samisk som vitenskapsspråk. Programmet legger vekt på den kulturelle og språklige variasjonen i det samiske samfunnet og arbeider for å bidra til oppbygging av forskerkompetanse i sør- og lulesamisk språk. Dette feltet, og forskning om barn og ungdom, ble spesielt fremhevet i utlysningen i 2010, og som et resultat av dette er det i 2011 igangsatt tre prosjekter med en total ramme på 12,4 mill. kroner: Samisk ornamentikk som grunnlag for matematikkundervisning på ungdomstrinnet (2011–2013), utvikling av estetisk terminologi på nord- og sørsamisk (2011–2013) og et prosjekt som omhandler lulesamisk talespråk (2011–2014) (www.forskningsradet.no/samisk). De tre prosjektene finansieres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Kap. 4500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

16

Refusjon foreldrepenger

1 658

18

Refusjon sykepenger

2 857

Sum kap. 4500

4 515

Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

793

3 000

70

Tilskudd , kan overføres

21 990

12 500

Sum kap. 1502

22 783

15 500

Innledning

Staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger avsatte ved lønnsoppgjøret i 2012 totalt 31 mill. kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling og samarbeidskompetanse og medbestemmelse i staten for tariffperioden 1. mai 2012–30. april 2014, jf. Hovedtariffavtalen i staten 2012–2014, og Prop. 128 S (2011–2012 ) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2012 mv.

Budsjett 2013

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det ble totalt avsatt 6 mill. kroner på posten fordelt med 3 mill. kroner i 2012 og 3 mill. kroner i 2013. Bevilgningsforslaget skal bl.a. dekke departementets og hovedsammenslutningenes driftskostnader i forbindelse med de aktuelle opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medbestemmelse for ledere og tillitsvalgte.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det ble totalt avsatt 25 mill. kroner på posten fordelt med 12,5 mill. kroner i 2012 og 12,5 mill. kroner i 2013. Bevilgningsforslaget skal i hovedsak fordeles til prosjekter i statlige virksomheter etter søknad.

Mål og prioriteringer 2013

Kompetanse er viktig for den videre utvikling av velferdssamfunnet. Gjennom avsetningen av midler vil partene legge til rette for en styrket kompetanseutvikling som skal bidra til å utvikle, fornye og digitalisere statlige virksomheter. Virksomhetene skal settes bedre i stand til å møte økte krav til tjenesteyting. Partene vil bidra til en forsterket innsats for et mer inkluderende arbeidsliv.

Midlene skal stimulere til tiltak for å utvikle ny kompetanse som blant annet fremmer mangfold og oppfølgning av et inkluderende arbeidsliv, organisasjons- og ledelsesutvikling hvor personal- og lønnspolitikk inngår og utvikling av lærende organisasjoner. Tiltak for erfaringsspredning og utviklingstiltak for alle de statlige virksomhetene kan også finansieres av midlene. Departementet og hovedsammenslutningene fastsetter retningslinjer for avsetningen.

Av bevilgningen går 3 mill. kroner til videreføring av partenes felles opplærings- og utviklingstiltak i samarbeidskompetanse og medbestemmelse for ledere og tillitsvalgte. Utgangspunkt for tiltakene er statens lov- og avtaleverk om lønns- og arbeidsvilkår. Departementet og hovedsammenslutningene skal i felleskap sørge for at tiltakene fortsatt kan gjennomføres i samarbeid med regionale nettverk.

Rapport 2011

De avsatte midlene er fordelt etter utlysning til en rekke prosjekter i ulike statlige virksomheter og til felles utviklings- og opplæringstiltak. Utvikling av felles verktøy har også mottatt støtte. Ordningen har bidratt til økt oppmerksomhet omkring og stimulert til målrettede kompetansetiltak i statlige virksomheter. Den har også økt kunnskapen omkring det statlige regel- og avtaleverket som regulerer medbestemmelse, lønns- og arbeidsvilkår i staten. For å få til bedre forankring, deling og spredning av erfaringer fra prosjekter som mottar støtte, har departementet og hovedsammenslutningene tatt initiativ til et prosjekt for mer planmessig spredning av erfaringer og resultater.

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

70

Tilskudd

144 693

144 693

149 934

Sum kap. 1503

144 693

144 693

149 934

Innledning

Staten ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene har med hjemmel i Hovedtariffavtalen i staten 2012–2014 inngått avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO, og videreført i senere oppgjør. Ordningen er også etablert i andre tariffområder i privat sektor og i kommunesektoren. Etter gjeldende hovedtariffavtale 2012–2014 skal midlene brukes på samme måte som i forrige tariffperiode. Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med Avtalen om OU-midler. Etter gjeldende hovedtariffavtale er prosentsatsen for avsetningen fastsatt til totalt 0,24 pst. av årlig utbetalt regulativlønn (A-tabell). Beløpet blir regnet ut når lønns- og sysselsettingsstatistikken per 1. oktober 2012 foreligger våren 2013. Forslag til justering av bevilgningen blir lagt fram i egen proposisjon.

Mål og prioriteringer 2013

Målet med denne ordningen er å gi tillitsvalgte likeverdig informasjons- og opplæringstilbud som staten gir sine representanter på arbeidsgiversiden. Staten dekker sine utgifter over den enkelte virksomhets budsjett. Formålet er gjennomføring eller støtte til opplærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte i staten i blant annet organisasjonsutvikling, miljø- og vernearbeid, sykefraværsproblematikk, medbestemmelse, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi, dvs. at ved hjelp av denne ordningen kan partene i arbeidslivet hindre/redusere/løse saker raskere eller unngå eventuelle langvarige konflikter.

Budsjett 2013

Post 70 Tilskudd

Avsetning av midlene til opplærings- og utviklingstiltak er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 300 kroner per arbeidstaker per år. Av bevilgningen er statens andel beregnet til 105,624 mill. kroner og arbeidstakernes andel til 44,310 mill. kroner.

Rapport 2011

Midlene er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1510

Fylkesmannsembetene

1 573 996

1 513 337

1 596 571

5,5

Sum kategori 01.10

1 573 996

1 513 337

1 596 571

5,5

Inntekter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4510

Fylkesmannsembetene

257 351

164 504

169 933

3,3

Sum kategori 01.10

257 351

164 504

169 933

3,3

Innledning

Regjeringen ønsker en sterk offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et samordnings- og koordineringsansvar i arbeidet med å forbedre og utvikle offentlig sektor. I dette ligger også et ansvar for å sørge for at innretningen av regional stat og styringssystemet knyttet til denne delen av statlig forvaltning er tilpasset Stortingets behov for gjennomføring av nasjonal politikk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for Fylkesmannen i denne sammenheng.

Fylkesmannsembetene er regionale statlige forvaltningsorganer som skal gjennomføre nasjonal politikk vedtatt av Stortinget. Embetene utgjør et viktig bindeledd mellom den sentrale statsforvaltningen og kommunene. Et særtrekk ved embetene er at de utfører fagoppgaver for flere departementer (12) og direktorater/tilsyn (9), samtidig som de har et ansvar for samordning av statlig aktivitet i fylket.

Hvert departement er faglig overordnet embetene på det aktuelle fagområdet. Ansvaret for Fylkesmannens virksomhet er dermed delt mellom flere statsråder. Finansieringen av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 1510, i tråd med finansieringsordningen for Fylkesmannen.

Som administrativt overordnet Fylkesmannen har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet et særlig ansvar for å legge til rette for god og helhetlig styring av embetene. Departementet er spesielt opptatt av at fornyingsperspektivet inngår i alle deler av Fylkesmannens virksomhet, i samsvar med regjeringens politikk for utvikling av en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning.

Figur 5.1 Ressursfordeling i kroner per departementsområde.

Figur 5.1 Ressursfordeling i kroner per departementsområde.

Roller og funksjoner for fylkesmannen

Sektorrollen

Det er det enkelte departement, direktorat eller tilsyn som legger sektorfaglige arbeidsoppgaver til fylkesmennene, og disse fagmyndighetene har direkte instruksjonsmyndighet overfor embetene på sitt ansvarsområde. Fylkesmannens handlingsgrunnlag kommer til uttrykk i særlovgivning, tildelingsbrev, embetsoppdrag, og gjennom øvrige politiske signaler. Fylkesmannen utøver i dag sektormyndighet innenfor helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester, barnevern, barnehager, utdanning, landbruk, miljøvern, samfunnssikkerhet og beredskap. Som sektormyndighet skal Fylkesmannen gjennom tilsyn, veiledning og dialog med kommunene og fylkeskommunen medvirke til å iverksette nasjonal politikk.

Boks 5.1 Fylkesmannsembetene

  • utfører oppgaver for 12 departementer og 9 direktorater/tilsyn

  • har 2 410 ansatte (per 1. mars 2012, kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister)

  • 10 av 18 fylkesmenn er kvinner, mens 44 pst. av annen ledelse i fylkesmannsembetene er kvinner (per 1. mars 2012)

Samordning

Fylkesmannen skal etter fylkesmannsinstruksen bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomhet i fylket.

Det generelle ansvaret for samordning og samspill i offentlig sektor omfatter både oppgaver som ligger innenfor og utenfor fylkesmannsembetet. I kommunelovens kap. 10 A har Fylkesmannen fått en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet som retter seg mot kommunene. Fylkesmannen må også se til at den fagbaserte styringen av kommunene ikke blir sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller i vedtak og retningslinjer gitt av Storting og regjering.

Rettssikkerhet

Rollen som rettssikkerhetsinstans er grunnleggende for ivaretakelse av Fylkesmannens oppgaver og står sentralt i håndteringen av kommunikasjonen med omverdenen. Det er viktig at tilstrekkelige rettssikkerhetshensyn bygges inn i alle forvaltningsoppgaver Fylkesmannen utfører.

Informasjonsknutepunkt mellom sentral stat og kommunene

Fylkesmannen ivaretar rollen som veileder overfor kommunene, og representerer et informasjonsknutepunkt mellom sentral stat og kommunene. I dette ligger også det å være et talerør for sitt fylke overfor staten.

Rapportering tilbake til sentralt nivå om kommunenes og sektorenes oppfølging av statlige mål og interesser, samt hvordan statlig styring virker, er en viktig oppgave for Fylkesmannen.

Gjennom oppfølging, veiledning og kompetanseheving bidrar Fylkesmannen til at kommunene opprettholder god forvaltningspraksis i sin saksbehandling. Gjennom kommunedialogen og nettverkssamarbeid skal Fylkesmannen bidra til at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og kvalitet til å gjennomføre nasjonal politikk.

Utfordringer og utviklingstrekk

Regjeringen mener det er viktig å holde fast ved Fylkesmannen som et sentralt bindeledd mellom stat og kommune. Dette for å samordne og formidle nasjonal politikk overfor kommunene, og for å bidra til å sikre grunnleggende rettssikkerhetshensyn for innbyggerne og næringslivet. Fylkesmannen har gjennom sin brede sektorkompetanse og kunnskap om regionale og lokale forhold en viktig funksjon knyttet til å formidle hvordan nasjonal politikk virker lokalt og regionalt. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional fremtid , St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap og Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel .

Fylkesmannens organisering og rolleutøvelse skal sikre gode offentlige tjenester, effektiv nasjonal styring der dette er nødvendig og samtidig understøtte prinsippene om lokalt og regionalt folkestyre. Styringsrelasjonene mellom stat og kommune preges i større grad av partnerskap og samhandling. Så vel konsultasjonsordningen og avtalesystemet med KS, den felles NAV-forvaltningen og viktige elementer i samhandlingsreformen bærer preg av denne tenkningen. Fagdirektoratene får i økende grad en mer sentral rolle i styringen av Fylkesmannen, en utvikling som særlig kan utfordre Fylkesmannen som en horisontal samordner i forvaltningen.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sammen med berørte sektordepartementer følge opp tilpasningen av fylkesmannsrollen i lys av de utviklingstrekk som er skissert ovenfor.

Mål, strategier og prioriteringer

I det følgende presenteres sentrale mål, strategier og prioriteringer som fylkesmannsembetene står overfor i 2013. Omtalen er av overordnet karakter. For ytterligere omtale og presiseringer av oppdrag til embetene vises det til de enkelte fagproposisjonene. Det forutsettes at sektorovergripende oppgaver løses gjennom samarbeid mellom berørte fagavdelinger i embetene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er videre opptatt av at læring og erfaringsutveksling vektlegges i oppgaveløsningen. Dette gjelder både mellom fagavdelingene internt i embetet og mellom embetene.

Fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor

Regjeringen er opptatt av fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor. Gjennom å stimulere kommunene til fornyings- og utviklingsvirksomhet, bidrar Fylkesmannen til økt kompetanse og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2013 gjennomgå bruk og innretning av fylkesmennenes skjønnsmidler til fornyings- og utviklingsprosjekter. Dette vil skje i forbindelse med arbeidet med en innovasjonsstrategi for kommunal sektor.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, planlegging og rapportering til kommunene. Kommuner i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) og kommuner med store innsparingskrav skal følges opp spesielt.

I Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det orientert om at regjeringen har foreslått at det skal gjennomføres endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften. Forslaget innebærer at den sentrale forvaltningen, tidligere Reindriftsforvaltningen, blir videreført med lokalisering i Alta og får navnet Statens reindriftsforvaltning. Reindriftstyret er foreslått videreført som i dag, og områdestyrene blir avviklet, noe som innebærer lovendringer. Etter forslaget blir det videre gjennomført en administrativ virksomhetsoverføring fra Landbruks- og matdepartementet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning i Alta overføres til Fylkesmannen. Det faglige ansvaret for reindriftsforvaltningen vil fortsatt ligge under Landbruks- og matdepartementet. Landbruks- og matdepartementet innledet konsultasjoner med Sametinget om saken, i tråd med Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget . Prosessen med endring av organisering av reindriftsforvaltningen har tatt lenger tid enn forventet. Det vises til Prop. 1 S (2012–2013) Landbruks- og matdepartementet for mer informasjon.

Ved gjennomføring av vergemålsreformen sørger regjeringen for en betydelig fornying av vergemålsforvaltningen. Dette er nødvendige tiltak for å realisere regjeringens mål om økt rettssikkerhet og rettslikhet for personer som ikke kan ivareta egne interesser. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos fylkesmennene.

Regjeringen tar sikte på at den nye vergemålsloven skal tre i kraft 1. juli 2013. I 2011 ble det igangsatt et omfattende forberedelsesprosjekt ved Justis- og beredskapsdepartementet for å sikre at vergemålsreformen kan iverksettes på en best mulig måte. Samtlige embeter er representert i det sentrale prosjektet. Forberedelsesarbeidet fortsetter frem til ikrafttredelse av den nye vergemålsloven. Arbeidet betinger utstrakt samarbeid mellom Fylkesmannen og kommunene. En stor oppgave i 2013 er å sikre overføring av dagens vergemålssaker med tilhørende verger fra kommunene til Fylkesmannen.

I budsjettet for 2013 tildeles midler for en gradvis oppbemanning av Fylkesmannen frem mot 1. juli. Hovedvekten på bemanningsøkningen vil skje i 2. kvartal i 2013. Den sentrale vergemålsmyndigheten vil ivareta opplæring av fylkesmannsembetene. Embetene vil videre ha opplæringsansvaret overfor vergene.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Regjeringens velferdspolitikk skal forebygge sosiale problemer, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet for alle, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med de kommunale sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Tilsyn med tjenestene er et viktig ledd i arbeidet med å styrke brukernes rettssikkerhet og bedre kvaliteten på tjenestene. I 2013 skal det føres landsomfattende tilsyn med kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram.

Regjeringens helse- og omsorgspolitikk skal bidra til god helse og forebygge sykdom i befolkningen. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Fylkesmannen skal bidra til å gjennomføre nasjonal politikk i helse-, omsorgs- og sosialsektoren regionalt, samt bidra til å iverksette sektorpolitikken gjennom kommunene. Fylkesmannen skal drive rådgivning mot sentrale myndigheter, kommunene, fylkeskommunene, frivillige organisasjoner og befolkningen. Fylkesmannen har videre oppgaver knyttet til kompetanseutvikling i de kommunale sosiale tjenestene, kvalitetsutvikling og prioritering i helse-, sosial- og omsorgssektoren. Ved bruk av tilsyn, klagesaksbehandling og veiledning bidrar Fylkesmannen til at innbyggerne får de tjenestene som de i henhold til lov og forskrifter har krav på.

Gjennomføringen av samhandlingsreformen startet 1. januar 2012. Reformens hovedmål er å fremme helse og forebygge sykdom slik at færre trenger helsetjenester. Samtidig skal den enkelte pasient og bruker få bedre tjenester der de bor og tjenestene skal være bedre koordinert. Fylkesmannen har en sentral rolle i å bistå kommuner og spesialisthelsetjeneste i gjennomføring av samhandlingsreformen gjennom informasjon om nytt lovverk, råd og veiledning. Som tidligere vil en viktig oppgave for Fylkesmannen være å bidra til samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

Fylkesmannen viderefører i 2013 den fireårige satsingen på tilsyn med tjenester til eldre. Innsatsen i 2013 vil bli rettet mot oppsummering og spredning av funn fra tilsynet med kommune- og spesialisthelsetjenestene i 2010–2011, videreføring av tiltak støttet av tilskuddsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet og lokale/regionale gjennomgåelser av klage- og tilsynssaker vedrørende eldre.

Fylkemannen skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med kreftbehandling i 2013, med særlig vekt på håndtering og vurdering av henvisninger. Innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten tas det sikte på å gjennomføre landsomfattende tilsyn med kommunal legevakt.

Utfordringene for omsorgstjenesten er først og fremst knyttet til nye brukergrupper og sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne, behovsvekst som følge av et økende antall eldre og knapphet på omsorgsytere. Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er rustet til å møte disse utfordringene. Fylkesmannen skal bidra til at alle tiltakene og delplanene i Omsorgsplanen blir fulgt opp som en helhetlig plan, og samarbeide med blant annet KS og Husbanken der dette er nødvendig.

Gjennom dialog og formidling av kunnskap til kommunene skal Fylkesmannen følge opp regjeringens satsing på å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Fylkesmannen skal medvirke til å bygge opp systemer som kan gi nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunene, tiltak som sikrer at det forebyggende helsearbeidet forankres i ordinære plan- og styringssystem samt i arbeidet for å motvirke sosiale forskjeller i befolkningen. Fylkesmannen skal både som myndighetsorgan, herunder tilsynsmyndighet og planmyndighet, som fagorgan, og som iverksetterorgan bidra til at ny folkehelselov implementeres. Fylkesmannen skal ivareta folkehelsehensyn innenfor alle områder Fylkesmannen har myndighet, herunder i sin rolle med å samordne de statlige styringssignalene ovenfor kommuner.

Regjeringen la 15. juni 2012 frem en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken – Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg ! Stortingsmeldingen angir de politiske målene for en helhetlig rusmiddelpolitikk. Fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til de som har omfattende rusproblemer, til en politikk som ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Fylkesmannen har en sentral pådriverrolle overfor regionale aktører både innen rusfeltet og psykisk helse. Ved å følge opp intensjoner, tiltak og arbeidsmåter skissert i meldingen og fra tidligere opptrappingsplaner på fagområdene, bidrar embetene til å forbedre kvalitet og kompetanse i kommunenes arbeid mot målgruppene. Det er et mål at Fylkesmannens arbeid innen psykisk helse, rus og NAV ses i sammenheng.

Fylkesmennene har de senere år hatt en betydelig vekst i antall søknader om dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav, samt meldinger om helsesvikt i henhold til forskriften. Fylkesmennene har fortsatt krav om å behandle slike saker innen seks uker. Økningen i antall saker gjør at embetene selv må skjønnsmessig prioritere innenfor oppgaveporteføljen på helseområdet for å oppnå resultatkravet.

Oppvekst, barnehager, utdanning og likestilling

Fylkesmannen skal følge opp nasjonale målsettinger innen oppvekst-, samlivs-, inkluderings- og likestillingspolitikken. Fylkesmannen utfører lovpålagte oppgaver, herunder individ- og systemrettet tilsyn med barn i barneverninstitusjoner, tilsyn med sentere for foreldre og barn, familievernkontorene og med at kommunene oppfyller pliktene som de er pålagt etter lov om kommunale krisesentertilbud og klagesaksbehandling, etter sentrale lover som ekteskapsloven, barnevernloven, krisesenterloven, statsborgerloven og introduksjonsloven.

Fylkesmannen skal gi råd til og motivere kommunene til samarbeid mellom tjenester og ulike institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Dette gjelder blant annet helsestasjoner, skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, NAV-kontor og ulike frivillige organisasjoner.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven. Fylkesmannen skal rettlede og følge opp kommunene og bidra til nytenkning, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling i barnevernet. Det individ- og systemrettede tilsynet med barn i institusjoner etter barnevernloven skal gjennomføres på et tidspunkt der det er sannsynlig at barna er til stede på institusjonen. Oppgaven med å føre tilsyn med omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere skal videreføres i de aktuelle fylkesmannsembetene i 2013.

Gjennom kontakt med kommunene skal Fylkesmannen bidra til rask bosetting av flyktninger. Fylkesmannen skal føre tilsyn med ordningene i introduksjonsloven. Det er et mål at det skal gjennomføres tilsyn i alle fylker i 2013. Fylkesmannen skal også gjennomføre statsborgerseremonier og bidra til at andelen nye statsborgere som deltar på seremoniene øker. Fra 1. januar 2013 overføres forvaltningen av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fra Fylkesmannen til Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De frigjorte ressursene som resultat av overføringen, skal benyttes til tilsyn.

Regjeringen har som en av sine viktigste prioriteringer å satse på utdanning og kunnskap og å styrke evnen utdanningssystemet har til å motvirke sosiale forskjeller gjennom å legge vekt på tidlig innsats og livslang læring.

Barnehagetilbudet skal være av høy kvalitet og tilgjengelig for alle. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging av barnehageloven med rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold og igangsetting av tiltak for økt kvalitet i barnehagesektoren, som kompetanseutvikling, rekruttering og likestilling. Fylkesmannen skal forvalte statlige tilskudd etter gjeldende retningslinjer og gi informasjon og veiledning om aktuelle saker til kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere.

Fylkesmannen skal i 2013 innenfor barnehageområdet prioritere tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. I 2013 skal fylkesmannsembetene samlet gjennomføre tilsyn med minimum 20 pst. av kommunene på landsbasis, noe som innebærer samme aktivitetskrav som i 2012.

Grunnopplæringen skal gi elever og lærlinger grunnleggende ferdigheter. Regjeringen har som målsetting at alle elever inkluderes og opplever mestring, og at flest mulig gjennomfører videregående utdanning og får kompetansebevis. På grunnopplæringsområdet har Fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver, som tilsyn, tilskuddsforvaltning, klagesaksbehandling og gjennomføring av eksamen. I tillegg har Fylkesmannen oppgaver som skal bidra til økt kvalitet i grunnopplæringen.

Tilsyn og veiledning er Fylkesmannens hovedoppgave på grunnopplæringsområdet. Det er et overordnet mål at Fylkesmannens arbeid med tilsyn, informasjon og veiledning skal øke graden av regelverksetterlevelse i sektoren og bidra til å realisere nasjonale mål for grunnopplæringen. I 2013 skal fylkesmannsembetene totalt sett gjennomføre tilsyn med minst halvparten av kommunene på landsbasis, noe som vil innebære om lag samme aktivitetsnivå som i 2012. Fylkesmannen skal gjennomføre felles nasjonalt tilsyn, tilsyn med regionalt prioriterte områder samt lokalt initierte tilsyn, herunder hendelsesbaserte tilsyn. Prioriterte områder og tema for felles nasjonalt tilsyn blir fastsatt av Utdanningsdirektoratet, høsten 2012.

Fylkesmannen skal fremme likestilling internt i egen organisasjon og være pådriver for at kommunene aktivt arbeider for å fremme likestilling på samtlige politikkområder.

Arealdisponering, byggesaker og universell utforming

Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig redskap for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og areal- og ressursforvaltning. Nasjonale forventninger til den regionale og kommunale planleggingen, jf. kgl.res. av 24. juni 2011, gir viktige føringer for planleggingen etter plan- og bygningsloven. Forventningene er ment å gi økt forutsigbarhet for Fylkesmannens medvirkning i planleggingen, og må sees i sammenheng med stortingsmeldinger, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og andre forskrifter.

Fylkesmannen skal bidra til å sikre at nasjonale og regionale mål for arealplanleggingen blir ivaretatt, og skal være en pådriver for at planarbeid innenfor prioriterte tema settes i gang. Fylkesmannen skal se til at fylkeskommunen gjennomfører planlegging i henhold til vedtatt regional planstrategi. Fylkesmannen sørger i den forbindelse aktivt for at statlige mål formidles tidlig og tydelig inn på overordnet nivå i planprosessene, og bidrar til at alle statlige organer på regionalt nivå gir innspill i regionale planprosesser.

Fylkesmannen skal synliggjøre kommunenes handlingsrom innen plan- og miljøområdet. I den løpende dialogen med og veiledningen av kommunene har Fylkesmannen spesiell oppmerksomhet på om kommunene har oppdaterte kommuneplaner med både samfunnsdel og arealdel.

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal ivareta hensynet til samfunnssikkerhet og gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, viktig infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Blant annet må klimatilpasningstiltak vurderes i planleggingen på alle forvaltningsnivåer. I dette arbeidet er Fylkesmannens viktigste oppgave å medvirke til at kommuner og fylkeskommuner får oversikt og kunnskap for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet.

Et sentralt bidrag for å nå regjeringens klimamål er Fylkesmannens oppfølging av vedtatte klima- og energiplaner gjennom den ordinære planleggingen etter plan- og bygningsloven. Samordnet areal- og transportplanlegging skal følges opp med vekt på at offentlige virksomheter, bedrifter og boligbebyggelse lokaliseres ut i fra et helhetlig bærekraftig perspektiv. Fylkesmannen følger opp behandlingen av saker vedrørende senterstruktur og lokalisering av handel slik at den er i henhold til forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Fylkesmannen skal arbeide for god kvalitet i bygninger og uteareal ut fra hensynet til klimautfordringer og nye energikrav, samt prinsippet om universell utforming.

Fra 1. juli 2012 er det i forskrift om byggesak innført en tidsfrist på 12 uker for Fylkesmannens behandling av klage i byggesak. I forskrift om byggesak kapittel 7 er det i tillegg fastsatt regler om fristberegning og om klageinstansens adgang til ensidig fristforlengelse.

Sikring av jordbruksarealer og landbrukets kulturlandskap er høyt prioritert i den nasjonale miljø- og landbrukspolitikken. Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrket mark for fremtidig matproduksjon. Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere hvordan virkemidlene best kan tas i bruk. Fylkesmannen skal følge opp vektleggingen av jordvernhensyn i plan- og bygningsloven overfor fylkeskommunen og kommunene. Dersom veiledningen ikke fører fram, skal Fylkesmannen bruke sin innsigelsesmyndighet overfor kommunale planer og sin klagerett i dispensasjonssaker.

Fylkesmannen skal gjennom veiledning og kommunikasjon medvirke til at kommunene har en styrket og samlet strategi for å ivareta viktige kulturlandskap og sikre vern om dyrket og dyrkbar jord. I forvaltningen av de 22 utvalgte kulturlandskapene i jordbruket skal Fylkesmannen bidra til å styrke lokal næringsutvikling knyttet til disse områdene.

Fylkesmannen skal bidra til at natur- og kulturressursene danner grunnlag for friluftsliv og næringsmessig utvikling uten at miljø- og kulturverdiene påvirkes negativt. Som det eneste landet i Europa har Norge fjellområder med villrein. Det utarbeides nå regionale planer for en helhetlig og langsiktig forvaltning av fjellområdene som er spesielt viktig for villreinens framtid i Norge. Fylkesmannen deltar aktivt i planprosessene og skal påse at planene ivaretar disse hensynene og at både handlingsdelen og arealdelen følges opp.

Strandsonen er i deler av landet utsatt for et sterkt utbyggingspress. Alle skal ha tilgang til sjøen, og allmenne interesser skal gis fortrinn i 100-metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Regjeringen har vedtatt statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Fylkesmannen har en viktig rolle i å bistå kommunene slik at de fortsetter med en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og i fjellområdene.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet gjelder for perioden 2009–2013. Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i egen virksomhet og rettlede kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern

For å øke produksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes, gjennom et landbruk over hele landet. Innen jordbruk, skogbruk, reindrift og bygdenæringer finnes det i dag et stort antall verdikjeder, som må være konkurransedyktige for å bidra til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det store muligheter for økt verdiskaping og utvikling av attraktive og konkurransedyktige virksomheter basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Økt verdiskaping er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor og et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.

Fylkesmannen skal bidra til å synliggjøre regionale og lokale fortrinn og potensial for å sikre det økonomiske grunnlaget i ulike produksjoner, bidra til at forbrukerdimensjonen ivaretas og finne synergi mellom verdikjeder i landbruket og andre sektorer. Regjeringen vil styrke det regionale handlingsrommet gjennom at en større del av næringsutviklingsmidlene forvaltes regionalt fra 2013. Det skal opprettes regionale bygdeutviklingsprogram, som vil bestå av regionale næringsprogram, regionale miljøprogram og regionalt skog- og klimaprogram. Fylkesmannen har det strategiske ansvaret for å utvikle og gjennomføre programmene, sammen med øvrig regionalt partnerskap.

Landbruksavhengige kommuner skal gis særskilt oppmerksomhet i framtidig prioritering av virkemidler og innsats. I første omgang skjer dette ved at Fylkesmannen i de tre nordligste fylkene tildeles midler til arktisk landbruk. Midlene skal bygge opp under prosesser som allerede er initiert regionalt, og bidra til utvikling og økt utnyttelse av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene.

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler rettet mot primærprodusenter, og for kontrolltiltak knyttet til tilskuddsforvaltning. Fylkesmannen skal videreføre kontroll med kommunenes forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket.

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Fylkesmannen skal bidra til denne satsingen blant annet ved å styrke produsentnettverk, utvikle og følge opp tiltak i de fylkesvise handlingsplanene. Fylkesmennene i økologiske foregangsfylker er gitt særskilt ansvar innenfor et utviklingsområde for økologisk produksjon og forbruk, og skal legge vekt på å fremskaffe og formidle kunnskap om sine innsatsområder.

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til skole-, helse- og sosialsektoren. Fylkesmannen skal bidra til at kommunene forankrer Inn på tunet-tilbudet i sitt plan- og strategiarbeid, og å finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorgrenser. Fylkesmannen har en sentral rolle innenfor mange av tjenesteområdene for Inn på tunet, både som veileder, klageinstans, tilsynsmyndighet og tilrettelegger for tjeneste- og næringsutvikling. Det er viktig at aktører innen både helse, omsorg, skole og landbruk involveres. Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel legger til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd ved å initiere samarbeid mellom skogeiere, frivillige organisasjoner og myndigheter, herunder blant annet økt vekt på skog i Inn på tunet-prosjektet. Nasjonal strategi for Inn på tunet ble ferdigstilt i 2012 og gir signaler om samarbeid og rolledeling mellom aktørene, forskning, kvalitetssikring og lønnsomhet for disse tjenestene.

Fylkesmannen skal samordne landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler og koordinere samarbeid med berørte etater for å redusere konflikt mellom beiteinteresser og vern av rovvilt. Fylkesmannen skal følge opp vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i regionen og føringer vedtatt i rovviltnemndene. I tråd med rovviltforliket vil Fylkesmannen bistå aktuelle kommuner med oppbygging av kompetanse for håndheving av rovviltspørsmål.

For å nå regjeringens mål om bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping og miljø- og energigevinster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene, skal Fylkesmannen være en pådriver for styrket aktivitet i skogbruket, økt bruk av trevirke og treprodukter og biomasse til bioenergi. Fylkesmannen skal arbeide for å styrke langsiktige investeringer knyttet til oppbygging og skjøtsel av ny skog, med hensyn til skogproduksjon og framtidig verdiskaping.

En stor del av den statlige miljøforvaltningen er lagt til Fylkesmannen, og embetenes arbeid på miljøområdet er en forutsetning for å gjennomføre regjeringens miljøpolitikk og bidra til å følge opp de globale målene for sikring av jordas naturmangfold. De prioriterte oppgavene for Fylkesmannen på miljøområdet i 2013 er arbeidet for å sikre og forvalte truede og verdifulle naturtyper i og utenfor verneområder, ta vare på truede og sårbare arter, herunder villaks, villrein og rovvilt, og bekjempe fremmede organismer. Embetene har det miljøfaglige ansvaret for forvaltning av vannmiljøet. På forurensningsområdet er konsesjonsbehandling og tilsyn med ulike virksomheter, og opprydding i gammel forurensning de viktigste oppgavene. Fylkesmannen har også en sentral rolle i klimaarbeidet.

Det er regjeringens mål at arter som finnes naturlig skal sikres i levedyktige bestander, og at variasjonen av naturtyper skal ivaretas innenfor sitt naturlige utbredelsesområde og med det mangfoldet av arter og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Det arbeidet som Fylkesmannen utfører er sentralt for gjennomføring av skogvernet og marin verneplan. Etter at det meste av de fylkesvise verneplanene og nasjonalparkplanen nå er gjennomført, vil Fylkesmannens fokus i 2013 dreies mot å ta vare på verneverdiene i de vernede områdene. Dette skal blant annet skje gjennom bedre forvaltning og skjøtsel i de verneområdene hvor Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet. Målet er at alle verneområder, der det er nødvendig, skal ha skjøtsels- og forvaltningsplaner. I tillegg har Fylkesmannen en rolle i å følge med på at forvaltningen i verneområder som nå forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer skjer i tråd med forutsetningene.

Mange fylkesmannsembeter har oppgaver knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper og prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Dette vil bli prioritert også i 2013, og flere embeter skal utføre arbeid med å utvikle faglig grunnlag for forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, samt følge opp handlingsplaner for prioriterte arter og andre truede arter.

Det er et nasjonalt mål å sikre god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene innen 2021. Fylkesmannen har flere roller i arbeidet med vannforvaltningsplanlegging. Fylkesmannen er sektormyndighet etter de lover som Fylkesmannen har myndighet etter. Fylkesmannen er videre Miljøverndepartementets representant på regionalt nivå, med særlig kompetanse på naturmangfold og forurensning. Fylkesmannen har ellers en rolle som miljøfaglig rådgiver overfor alle berørte aktører og skal, på vegne av staten, gjennomføre miljøfaglige kontroll- og tilsynsoppgaver. Fylkesmannen har også en generell samordningsrolle for statlig virksomhet i fylket, som også gjelder arbeidet med vannforvaltningsplanene.

Det er regjeringens mål at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Fylkesmannen har en sentral rolle i dette arbeidet, blant annet gjennom tilsyn, sanksjoner og oppfølging av industrivirksomheter og avfallsanlegg. Fylkesmannens arbeid med opprydding i forurensede sediment og arbeidet med grunnforurensning og nedlagte avfallsdeponi utgjør en sentral oppgave.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Det er viktig med et bredt forankret og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid, der både forebygging og planlegging er sentrale elementer. Fylkesmannen har i dette arbeidet sentrale roller både på regionalt og lokalt nivå.

Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. I mange kriser, som involverer hele samfunnet og hvor en rekke aktører må spille sammen, vil Fylkesmannen ha en svært viktig rolle. Dette ble illustrert ved ekstremværet Dagmar som rammet Vestlandet i desember 2011.

For å sikre god håndtering ved hendelser i fred, krise og krig skal Fylkesmannen legge til rette for samordning av regionale og kommunale beredskapsplaner og bidra til at de ulike aktørene er kjent med planverket og hverandre. I den forbindelse skal Fylkesmannen arbeide for sivilt-militært samarbeid lokalt og regionalt og ta initiativ til samordnede planer og øvelser innen totalforsvaret.

Dersom en krisesituasjon skulle oppstå, skal Fylkesmannen kunne samordne krisehåndteringen regionalt om nødvendig. Det er viktig at Fylkesmannen er godt forberedt på denne oppgaven.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap planlegger og legger til rette for øvelser med fylkesmannsembetene. Øvelsene er et virkemiddel for å styrke embetenes evne til krisehåndtering og bidra til å styrke Fylkesmannens rolle som regional samordner. Øvelsene vil bidra til å rette oppmerksomhet på regionale og nasjonale utfordringer, og må sees i sammenheng med direktoratets nasjonale risikobilde.

I tråd med Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Fylkesmannen skal se hen til det nasjonale risikobildet i utarbeidelse av regionale ROS-analyser. Videre skal Fylkesmannen prioritere planlegging for kontinuitet i egne leveranser, herunder vurdere relevante tiltak som ledd i oppfølgingen av 22. juli kommisjonens rapport.

Etter innføring av kommunal beredskapsplikt 1. januar 2010, jf. lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven), er fylkesmennenes tilsyn med kommunene innen samfunnssikkerhet og beredskap lovhjemlet. Beredskapsplikten utdypes gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt og en veileder. Fylkesmannen skal påse at kommunene har gjennomført og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og utarbeidet overordnede beredskapsplaner på bakgrunn av analysene. Fylkesmannen skal videre påse at analysene og planene er oppdaterte. I 2013 vil det være en viktig oppgave for fylkesmennene å føre tilsyn med og veilede kommunene.

Rapport 2011

Arbeidsdepartementet

Fylkesmannsembetene har i 2011 vært aktive og vist gjennomføringsvilje på sine sentrale oppgaver innenfor Arbeidsdepartementets områder. Det er nedlagt verdifullt arbeid knyttet til tilsyn, klagebehandling og veiledning. Enkelte embeter må likevel søke å bedre måloppnåelsen for saksbehandlingstid i klagesaker.

Fylkesmannen har i 2011:

  • gitt veiledning og informasjon til sosialtjenesten i kommunene og NAV-kontorene

  • gjennomført 98 tilsyn (systemrevisjoner) med de kommunale tjenestene i NAV-kontorene

  • behandlet 3712 klager etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

  • bidratt til videreutvikling av Kvalifiseringsprogrammet i kommunene

  • bistått Arbeids- og velferdsdirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesmannen har i 2011:

  • ført tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene (Det er i dag store variasjoner mellom fylkesmannsembetene når det gjelder oppfyllelse av barnevernlovens krav til gjennomføring av tilsyn. Årsrapporten fra Statens helsetilsyn for 2011 viser blant annet at flere fylkesmannsembeter i for liten grad oppfyller lovkravene til individrettet tilsyn i barneverninstitusjonene)

  • fulgt opp enkeltkommuner som følge av fristoversittelser og utført kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet etter behov

  • ført tilsyn med tiltak for enslige mindreårige asylsøkere

  • i ulik grad fulgt opp aktivitets- og rapporteringspliktene etter likestillings-, tilgjenglighets- og diskrimineringslovgivningen. Flere embeter har forbedret sin måloppnåelse sammenliknet med 2010

  • i ulik grad ført tilsyn med kommunenes oppfølging av pliktene til krisesentertilbud

  • i ulik grad integrert universell utforming som strategi i egen virksomhet og veiledet kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder. Enkelte embeter har utarbeidet meget gode planer og rapporter

  • behandlet søknader om separasjon og skilsmisse. Det ble innvilget 11 200 separasjoner og 10 200 skilsmisser

  • ført tilsyn med familievernkontor

  • informert om de økonomiske og juridiske rammevilkårene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og introduksjonsordningen

  • behandlet 76 klager på kommunale vedtak etter lov om norskopplæring og introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

  • gjennomført 26 statsborgerseremonier med i alt 2314 deltagere. 24,7 pst. av de som ble invitert til seremoni deltok. Dette er en økning med 2,9 pst. fra 2010

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fylkesmennene har i 2011:

  • forsterket innsatsen for å videreutvikle egen virksomhetsstyring, herunder risikostyring

  • jobbet videre med tiltak knyttet til intern organisasjons- og kompetanseutvikling

  • styrket arbeidet med erfaringsutveksling gjennom fylkesmannsmøter og andre fora

  • deltatt i departementets prosjekt for økt brukerretting av Fylkesmannens digitale tjenester

  • iverksatt ny felles IKT-strategi for samtlige embeter

  • arbeidet med implementering av ny IKT sikkerhetssoneløsning for alle embeter i samråd med Datatilsynet

  • tilrettelagt for en mer effektiv økonomirapportering gjennom innføring av standard kontoplan fra 1. januar 2012.

Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkesmennene har i 2011:

  • bistått kommunene i implementeringen av Samhandlingsreformen

  • medvirket i arbeidet med Omsorgsplan 2015

  • medvirket til styrking av folkehelsearbeidet i fylker og kommuner gjennom bedre samordning mellom flere politikkområder, og bidratt med faglig rådgiving og veiledning på ulike nasjonale tematiske satsingsområder

  • drevet rådgivning og veiledning om alkoholloven til kommunene, og behandlet klagesaker etter samme lov

  • medvirket med oppgaver knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet

  • medvirket i arbeidet med det psykiske helsefeltet gjennom veiledning til kommunene, og medvirket til god samhandling på individ- og systemnivå

  • medvirket i oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 overfor kommunene

  • behandlet 1325 klagesaker etter sosialtjenesteloven, mot 1070 i 2010

  • behandlet ca. 40 pst. flere førerkortsaker i 2011 i forhold til 2010. Det er en betydelig større økning enn tidligere år. Det er store forskjeller i antall saker mellom fylkene. I samarbeid med fylkesmennene vil Helsedirektoratet undersøke nærmere hva som ligger bak de påviste forskjellene

  • gjennomført 143 tilsyn som systemrevisjoner etter sosialtjenesteloven

  • gjennomført 374 systemrevisjoner med helsetjenestene

Justis- og beredskapsdepartementet

Fylkesmennene har i 2011:

  • 16 av 18 har en oppdatert systematisk analyse over risiko og sårbarhet i fylket

  • bistått kommunene i deres arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser etter plan- og bygningsloven pgf. 4–3

  • bistått kommunene i deres arbeid med oppfølging av kommunal beredskapsplikt

  • behandlet nær 3000 reguleringsplaner, blant annet for å sikre at samfunnssikkerhet ivaretas i kommuneplanleggingen

  • fremmet innsigelse til nær 150 areal- og reguleringsplaner på bakgrunn av manglende ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planene

  • behandlet om lag 300 klagesaker innenfor vergemålsområdet og ført tilsyn med de kommunale overformynderiene

  • behandlet om lag 25 000 søknader om fritt rettsråd og om lag 320 søknader om fri sakførsel etter rettshjelpsloven

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmennene har i 2011:

  • behandlet 4486 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en liten økning fra 2010 da det ble behandlet 4314 klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2011 var 3,7 måneder, det samme som i 2010

  • stimulert kommunene i omstillings- og fornyingsarbeidet. Fylkesmannen har i 2011 gitt om lag 148 mill. kroner i skjønnsmidler til 527 utviklingsprosjekter. Prosjektene har vært gjennomført i enkeltkommuner og interkommunale samarbeid, og noen har omfattet utvalgte sektorer, mens andre har omfattet hele kommunen. Over halvparten av prosjektene hadde kvalitets- og tjenesteutvikling som endelig mål for prosjektet

  • veiledet kommunene i økonomiforvaltning og regelverk. Fylkesmennene kontrollerte og godkjente 63 budsjett. De fleste tilfellene var kommuner i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK)

  • godkjent 133 av 142 kommunale garantier

  • veiledet kommunene om rapportering, frister og bruk av KOSTRA-data

Kunnskapsdepartementet

Fylkesmennene har i 2011:

  • medvirket i oppfølgingen av Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (2007–2011) gjennom å forvalte statlige midler til lokale kompetansetiltak, og rettet innsatsen mot at aktørene i sektoren, både kommunale og ikke-kommunale, følger opp aktuelle satsinger for kvalitet i barnehagene. Det er utstrakt samarbeid med høyskoler og kompetansemiljøer i fylkene, hvor fylkesmannen er en viktig samarbeidspart

  • vært pådriver for igangsetting av ulike tiltak og etablering av samarbeidsfora med lokale og regionale aktører med fokus på rekruttering til førskolelærerutdanningen, i henhold til Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen (2007–2011)

  • informert og veiledet kommunen som barnehagemyndighet og kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere i forståelsen av barnehageloven, forskriftene og rundskrivene, inkludert informasjon om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager

  • gjennomført tilsyn etter barnehagelovens pgf. 9 med systemrevisjon som metode. Det er særskilt fokusert på kommunenes tilsyn med barnehagene, kommunene som godkjenningsmyndighet og kommunenes håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning. Det er variasjoner mellom embetene i omfanget av tilsynet, men alle embetene har arbeidet målrettet med tilsyn. Avvik blir fulgt opp

  • utført faste oppgaver tilknyttet klagebehandling og tilskuddsforvaltning på barnehageområdet. Det ble behandlet 172 klager knyttet til barnehageloven. 143 av disse, altså 83 pst., var knyttet til forskrift om økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager

  • ført tilsyn med at skoleeierne følger lover og tilhørende regelverk på grunnopplæringsområdet

  • gjennomført felles nasjonalt tilsyn på grunnopplæringsområdet. Det nasjonale tilsynet i 2011 kontrollerte arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Det operative tilsynet ble gjennomført på skolene, mens påleggene ble rettet mot skoleeier. Det ble gjennomført tilsyn med ca. 16 skoler per embete

  • gjennomført tilsyn regionvis på prioriterte områder, nasjonale prøver, samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, lokalt læreplanarbeid og voksnes rett til grunnopplæring

  • gjennomført egeninitierte og hendelsesbaserte tilsyn på forskjellige tema

  • informert og veiledet skoleeiere og andre aktuelle målgrupper om lov, regelverk og om innhold, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken

  • medvirket i oppfølgingen av statlige kompetanseutviklingstiltak, blant annet Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanninga av lærere og fordelt midler til etter- og videreutdanning

  • utført faste oppgaver tilknyttet nasjonale prøver, eksamen, klagebehandling og tilskuddsforvaltning. Det ble behandlet 3723 klager knyttet til opplæringsloven og privatskoleloven, noe som er en nedgang på 78 saker fra 2010

Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmennene har i 2011 fulgt opp ansvaret for oppfølging av nasjonal landbruks- og matpolitikk regionalt og lokalt. Embetene har blant annet ivaretatt utviklings- og forvaltningsoppgaver, bidratt til arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping i landbrukets verdikjeder og bistått kommunene som kompetansesenter innenfor landbruksforvaltningen.

Fylkesmennene har i 2011:

  • gitt råd og veiledning på landbruks- og matområdet generelt, og særlig overfor kommunene gjennom kompetansetiltak og møtevirksomhet

  • gjennomført dialog med rådmenn og ordførere, slik at landbrukspolitikken blir satt på dagsordenen i kommunene

  • påsett at kommunene følger opp nasjonale mål og retningslinjer fastsatt av Stortinget og regjeringen ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven

  • gjennomført forvaltningskontroll i 79 kommuner og 386 kontroller knyttet til jordbruksforetak. Noen av foretakskontrollene er gjennomført ved at data fra ulike fagsystemer er sammenholdt. Fylkesmannsembetenes kontrollaktiviteter har vært på samme nivå som i 2010

  • fulgt opp de regionale strategiene for landbruksbasert næringsutvikling. Næringsorganisasjonene og de regionale partnerskapene har deltatt i arbeidet

  • stimulert til samarbeid, innovasjon og verdiskaping gjennom de fire programmene for matproduksjon, reiseliv, trebasert innovasjon og bioenergi

  • fulgt opp regjeringens satsing på bærekraftig skogbruk og økt bruk av bioenergi ved å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og økt verdiskaping i samarbeid med næringen, kommunene og de regionale partnerskapene, og bidratt i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner

  • iverksatt regjeringens satsning på økologisk landbruk gjennom revidering av fylkesvise handlingsplaner og videreføring av foregangsfylker innenfor ulike produksjoner

  • fulgt opp regionale miljøprogram i jordbruket

  • utarbeidet og gjennomført tiltak for å redusere forurensningen i landbruket

  • medvirket til økt samordning av landbruks- og miljøpolitiske virkemidler i områder med beiting og rovvilt, blant annet ved oppfølging av rovviltnemndene

  • samarbeidet med fylkeskommuner, kommuner og annen statlig forvaltning om utviklingsprosjekter, regionale planstrategier, fylkesplaner, kommuneplaner og andre strategiske næringsplaner

  • arbeidet for å hindre gjengroing av kulturlandskap og nedbygging av dyrket jord gjennom dialog med kommunene og deltakelse i planprosesser

  • fulgt opp vektleggingen av jordvernhensyn i plan- og bygningsloven overfor fylkeskommunen og kommunene

  • samarbeidet med fylkeskommunene om deres rolle og oppgaver som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet

  • bidratt i fellesprosjektet for å styrke kommunene som førstelinje innen næringsutvikling

  • innvilget bygdeutviklingsmidler til 647 utrednings- og tilretteleggingstiltak, som næringsutviklings- og mobiliseringsprosjekter på matområdet, reiseliv og opplevelsesproduksjon, Inn på tunet, kunnskapsbasert næringsutvikling, økologisk landbruk, skogbruk, bioenergi, praktikantordningen mv.

Miljøverndepartementet

Fylkesmannen har i all hovedsak forvaltet og iverksatt nasjonal politikk innenfor områdene: naturmangfold, forurensning, klima, naturressurser og plan på en god måte. Fylkesmannen har også bidratt godt til samordning på tvers av sektorer.

Fylkesmennene har i 2011:

  • arbeidet med gjennomføring av verneplaner i tilknytning til utvidet skogvern og hatt en viktig rolle i forvaltning av verneområder, herunder utarbeidelse av forvaltningsplaner og oppfølging av ny forvaltningsordning for verneområder

  • bidratt i arbeidet med opplæring og veiledning av kommunene knyttet til naturmangfoldloven

  • bidratt i arbeidet med å gjennomføre statlig rovviltpolitikk og -forvaltning, blant annet gjennom å sikre bestander av bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn i tråd med etablerte bestandsmål i regionen, og ved å bidra til å minimere skader av rovvilt på husdyr og tamrein. Arbeidet er utført i tråd med føringer fra rovviltnemnda i den enkelte region og i tråd med føringer fra rovviltforliket fra 2011

  • bidratt i arbeidet med å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris med tilhørende bevarings- og reetableringstiltak i aktuelle fylker

  • utarbeidet faggrunnlag for og bidratt til å gjennomføre handlingsplaner for truede arter og utvalgte naturtyper, og bidratt i arbeidet med å bekjempe skadelige fremmede organismer

  • hatt en viktig rolle i å tilrettelegge kunnskapsgrunnlag for naturmangfold, blant annet ved å bidra i arbeidet med kartlegging av naturmangfold i kommunene. Fylkesmannen har fordelt tilskudd og gitt faglig veiledning med fokus på kvalitetssikring og nasjonale standarder. Fylkesmannen har oppdatert og kvalitetssikret databaser som Naturbase, Rovbase, INON, Vanninfo og Hjorteviltregisteret

  • formidlet nasjonal miljøpolitikk til sektormyndigheter og kommuner, og bidratt til samordning av statlige interesser i behandling av kommunale og fylkeskommunale planer

  • i tråd med regjeringens politikk ført en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og fjellområder

  • hatt fokus på universell utforming i tilknytning til planlegging, og veiledet kommunene om dette i arbeidet med kommuneplaner og reguleringsplaner

  • ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet, både mot næringsliv og kommunale virksomheter

  • under vannforskriften koordinert det miljøfaglige arbeidet med karakterisering og vurdering av påvirkninger, tilstand og risiko, samt deltatt i det tverrsektorielle arbeidet i vannregion- og vannområdeutvalgene

  • fortsatt arbeidet med å gjennomføre tiltaksplaner for forurensede sedimenter i de prioriterte fjordområdene og gjennomføre opprydding ved hundre utvalgte skipsverftlokaliteter

  • hentet inn og kvalitetssikret miljødata, og formidlet miljøtilstand og utvikling på blant annet nettstedet miljøstatus.no i eget fylke og nettstedet norskeutslipp.no

  • styrket arbeidet med klimaspørsmål i eget fylke og formidlet statlige forventninger til kommunene, formidlet klimainformasjon på eget nettsted og samordnet de regionale aktørenes arbeid på området

  • gjennomført nasjonale og regionale tilsynsaksjoner for blant annet biloppsamlingsplasser, asfaltverk, næringsmiddelindustri og avfall i havner og risikobasert tilsyn hos andre virksomheter

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

1 385 628

1 348 790

1 426 594

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

188 368

164 547

169 977

Sum kap. 1510

1 573 996

1 513 337

1 596 571

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har som administrativt overordnet departement et særlig ansvar for å bidra til at fylkesmennene sørger for en samordnet og helhetlig ressursutnyttelse og god virksomhetsstyring. Departementet vil i 2013 følge opp embetenes integrering av risikostyring i virksomhetsstyringen.

Departementet vil også i 2013 prioritere helhetlig og strategisk ledelse i embetene der rolleforståelse, læring og erfaringsutveksling mellom embetene inngår. Dokumentet Fylkesmannsrollen – utvikling og utfordring utgitt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 legger viktige premisser for embetenes arbeid i 2013 med videreutvikling av fylkesmannsinstitusjonen som organisasjonsform.

På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Direktoratet for forvaltning og IKT foretatt en kartlegging av erfaringer med styringen av Fylkesmannen, jf. rapport 2012:9. Rapporten følges opp, blant annet ved å legge til rette for økt erfaringsutveksling mellom styringsetatene om styring av Fylkesmannen og om potensialet for eventuelle forbedringer og harmoniseringer i styringsregimene. Rapport om styring av Fylkesmannen vil inngå som naturlig bakteppe i departementets arbeid med direktoratenes rolle i den statlige styringen av kommunesektoren. Embetene og departementet ferdigstiller arbeidet med å tilrettelegge for fremtidens digitale forvaltning i fylkesmannsembetene. Ny teknisk plattform for internettsidene «fylkesmannen.no» skal bidra til mer effektive og brukerrettede publikumstjenester. Det skal arbeides videre med utvikling og vedlikehold av felles løsninger for sikkerhetsinfrastruktur slik at IKT-sikkerheten for samtlige embeter forbedres ytterligere.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. I 2013 videreføres arbeidet hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om arbeidet med samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet skal i første omgang avgrenses til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud, reindrift og arealpolitikk.

Departementet samarbeider med de øvrige oppdragsdepartementene med å sikre at det er samsvar mellom de oppgaver og ressurser som legges til fylkesmannsembetene. I tråd med retningslinjene for finansiering av Fylkesmannen har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet initiert en ekstern evaluering av finansieringsordningen. Det tas sikte på at evalueringen skal ferdigstilles sommeren 2013.

Et element i finansieringsordningen for Fylkesmannen er å sørge for at faste oppgaver embetene utfører for sine oppdragsgiverdepartementer, finansieres over kap. 1510. Forslagene nedenfor til rammeoverføringer mellom kap. 1510 og fagdepartementenes kapitler er ledd i oppfølgingen av prinsippet om at Fylkesmannens faste oppgaver finansieres over kap. 1510.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene.

Fylkesmannen i Hordaland har i en årrekke utført nasjonale oppgaver på opplæringsområdet i kriminalomsorgen. Arbeidet er å følge opp mål og tiltak skissert i St.meld. nr. 27 (2004–2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen , stimulere til samarbeid mellom relevante aktører og å forvalte tilskuddsordningen på området. Fylkesmannen i Hordaland skal videreføre arbeidet på området. I 2012 ble det overført 1,488 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementets budsjett til kap. 1510 post 01. Det foreslås å overføre ytterligere 500 000 kroner i 2013.

Forvaltningen av meldeordningen etter spesialisthelsetjenestelovens pgf. 3–3 ble flyttet fra Fylkesmannen til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fra 1. juli 2012. Det ble overført 2,3 mill. kroner fra kap. 1510 Fylkesmannsembetene til kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter i statsbudsjettet for 2012. Ytterligere 2,3 mill. kroner foreslås overført i 2013 på grunn av helårsvirkning.

Helse- og omsorgsdepartementet har gjort en gjennomgang av oppgaver hos Fylkesmannen som i dag er finansiert over ulike kapitler på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Gjennomgangen viste at flere av disse oppgavene var å anse som faste. Det foreslås derfor at bevilgningene på til sammen 44,24 mill. kroner blir overført fra kapitlene 718, 761, 762 og 763 til kap. 1510 Fylkesmannsembetene.

Det foreslås å overføre 16,11 mill. kroner fra kap. 761 Omsorgstjeneste til kap. 1510 Fylkesmannsembetene. Bevilgningen skal finansiere Fylkesmannens arbeid på området rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning jf. helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (tidl. sosialtjenesteloven kap 4A).

Det foreslås å overføre 7,44 mill. kroner fra kap. 761 Omsorgstjeneste til kap. 1510 Fylkesmannsembetene. Midlene skal finansiere Fylkesmannens oppgaver på området rettssikkerhet ved ytelse av helsehjelp med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen.

Det foreslås å overføre 4,34 mill. kroner fra kap. 718 Rusmiddelforebygging til kap. 1510 Fylkesmannsembetene. Midlene skal finansiere Fylkesmannens klagesaksbehandling knyttet til skjenkebevillingssaker, behandling av statlige salgs- og skjenkebevillinger og rådgivning til kommunene om forvaltning av alkoholloven.

Det foreslås å overføre 15,11 mill. kroner fra kap. 763 Rustiltak til kap. 1510 Fylkesmannsembetene. Bevilgningen skal finansiere rusrådgivere hos Fylkesmannen.

Det foreslås å oveføre 1,24 mill. kroner fra kap. 762 Primærhelse til kap. 1510 Fylkesmannsembetene. Bevilgningen skal finansiere Fylkesmannen i Rogalands arbeid med å bistå Helsedirektoratet i fortolkning, forvaltning og regelverksutvikling når det gjelder lover og forskrifter knyttet til helse på petroleumsfeltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I løpet av budsjettåret pålegges Fylkesmannen å gjennomføre oppgaver av departementer og direktorater/tilsyn som det ikke er avsatt ressurser til innenfor post 01. Oppdragene skal som hovedregel ha varighet på under 4 år. Oppdragene dreier seg dels om handlingsplaner og dels om prosjekter, eller midlertidig styrking av et fagområde gjennom overføring av midler fra bevilgningen til det ansvarlige departementet. Tilleggsfinansieringen blir ført på kap. 4510 Fylkesmannsembetene, post 01 Inntekter ved oppdrag.

Kap. 4510 Fylkesmannsembetene

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Inntekter ved oppdrag

197 378

164 504

169 933

02

Ymse inntekter

13 604

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

743

16

Refusjon foreldrepenger

17 189

17

Refusjon lærlinger

682

18

Refusjon sykepenger

27 755

Sum kap. 4510

257 351

164 504

169 933

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Det vises til omtale under kap. 1510, post 21.

Programkategori 01.20 Fellestjenester i regjeringskvartalet m.m.

Utgifter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1520

Departementenes servicesenter

622 382

624 442

792 369

26,9

Sum kategori 01.20

622 382

624 442

792 369

26,9

Inntekter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4520

Departementenes servicesenter

148 517

93 453

94 766

1,4

Sum kategori 01.20

148 517

93 453

94 766

1,4

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for fellestjenestene i departementsfellesskapet. Felles administrative støttefunksjoner har stordriftsfordeler, blant annet ved bruk av standardiserte løsninger. Dette bidrar til kostnadseffektive tjenester for departementene og avlaster departementene slik at de kan konsentrere seg om primæroppgavene. I tillegg understøtter fellestjenestene samhandlingen på tvers av departementsområdene.

Departementenes servicesenter er leverandør av tjenestene og sikkerheten forbundet med tjenestene.

Utfordringer og utviklingstrekk

Flere av bygningene i regjeringskvartalet ble sterkt skadet i angrepet 22. juli 2011. Som følge av skadene i regjeringskvartalet har flere av departementene flyttet til nye midlertidige lokaler. Dette gir endrede premisser for driften av fellestjenester og for sikkerhetsarbeidet. Det er behov for mer moderne sikkerhetssystemer og økt bemanning innen vakthold og sikringstjenester. Lov om vaktvirksomhet er endret med strengere krav til tjenestene.

Det er gjennomført en rekke tekniske tiltak for å bedre IKT-sikkerheten og et styringssystem for informasjonssikkerhet skal settes i verk i løpet av 2012. Utfordringen er å videreføre og videreutvikle sikre IKT-løsninger i takt med behovene. IKT-løsningene må både tilfredsstille kravene til sikkerhet og funksjonalitet.

Offentligheten skal ha tilgang til oppdatert informasjon. Departementenes hjemmeside regjeringen.no skal være hovedkanalen for nettbasert kommunikasjon mellom regjeringen, departementene og Statsministerens kontor og befolkningen.

Mål og strategier

Hovedmålene er:

  • kostnadseffektive fellestjenester med god kvalitet og sikkerhet

  • godt vakthold og sikring for departementene og ansatte i Departementenes servicesenter

  • god IKT-sikkerhet i departementsfellesskapet

  • IKT-løsninger i departementene og Statsministerens kontor som understøtter effektiv samhandling

  • oppdatert informasjon fra regjeringen til befolkningen på nettstedet regjeringen.no

  • miljøvennlig drift av departementene og Statsministerens kontor

Strategiene for å oppnå målene er:

  • stordrift og standardiserte løsninger

  • prosjektering av ny sikker IKT-løsning for departementene og Statsministerens kontor

  • utnytte ny teknologi i utvikling av tjenester

  • legge til rette for effektiv oppgaveløsning og samhandling mellom departementene

  • god kommunikasjon mellom Departementenes servicesenter og departementene og Statsministerens kontor

Kap. 1520 Departementenes servicesenter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

509 423

469 119

579 406

22

Fellesutgifter i regjeringskvartalet

80 646

83 467

124 993

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

32 313

71 856

87 970

Sum kap. 1520

622 382

624 442

792 369

Innledning

Departementenes servicesenter er et ordinært forvaltningsorgan som leverer fellestjenester til Statsministerens kontor og departementene. Det overordnede målet for Departementenes servicesenter er å levere tjenester etter departementenes behov, til avtalt kvalitet og iht sikkerhetsmessige krav. I tillegg skal virksomheten tilby verktøy for effektive arbeidsrutiner og samhandling for departementene. Driften skal være kostnadseffektiv og bygge på god miljøstyring. Fellestjenestene som Departementenes servicesenter leverer, omfatter tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon, digitale tjenester, sikkerhet og servicetjenester.

Departementenes servicesenter er i hovedsak bevilgningsfinansiert med noe innslag av brukerbetaling for tilleggstjenester. Tilleggstjenester gir departementene mulighet for individuelle løsninger.

Mål og prioriteringer 2013

Det er et mål å styrke Departementenes servicesenter som sikkerhets- og tjenesteleverandør. Vakttjenester og utvikling og drift av andre fellestjenester er av grunnleggende betydning for sikkerheten. Departementenes servicesenter skal bidra til effektivisering i departementsfellesskapet ved å samordne og standardisere fellestjenester. Det er avgjørende at Departementenes servicesenter utvikler og finner den riktige balansen mellom sikkerhet og effektivitet.

Mål for Departementenes servicesenter i 2013:

  • levere vakt- og sikringstjenester som samsvarer med departementenes behov

  • levere IKT-løsninger som sikrer god funksjonalitet, tilfredsstillende sikkerhet og kostnadseffektiv drift

  • levere sikre og effektive fellestjenester med god kundetilfredshet

  • tilby fellestjenester som gir synergier og stordriftsfordeler i departementsfellesskapet

  • effektivisere administrative funksjoner for departementene gjennom utvikling av tjenestetilbudet

  • videreutvikle kanaler for informasjon og kommunikasjon mellom regjeringen, departementene og innbyggerne

  • tilrettelegge for miljøvennlig drift av departementene og Statsministerens kontor

Budsjett 2013

Tjenestene til Departementenes servicesenter er delt inn i standardytelser og tilleggsytelser. Utgifter til tilleggsytelser dekkes av brukerne.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift av virksomheten. Bevilgningen dekker også utgifter virksomheten har til drift av tjenestene med unntak av drift- og utviklingskostnader til nettstedet regjeringen.no.

Det foreslås en styrking på posten med 20 mill. kroner til planlegging og prosjektering av ny IKT løsning for departementene og Statsministerens kontor.

Videre foreslås en styrking på posten med 72,7 mill. kroner. Bevilgningen skal i hovedsak dekke økte driftsutgifter som følge av flere departementsbygg og et generelt høyere sikkerhetsnivå for departementene, med varig virkning.

Post 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet

Bevilgningen dekker fellesutgifter for regjeringskvartalet, og omfatter husleie for fellesareal og statsforvaltningens avtale med Kopinor. Posten dekker også drifts- og utviklingskostnader for nettstedet regjeringen.no.

Det foreslås en styrking på posten med om lag 38,8 mill. kroner for å dekke utgifter til husleie for fellesarealer i R6.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en styrking på posten med 8,5 mill. kroner til sikringstiltak som følge av angrepet 22. juli 2011. Videre foreslås det at posten styrkes med 4,3 mill. kroner til ny vaktsentral i regjeringskvartalet, 3,3 mill. kroner til anskaffelser av teknisk utstyr som ble ødelagt 22. juli 2011 og 1,2 mill. kroner i garantibeløp for sikringsprosjektet som ble avsluttet i 2011.

I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner som følge av at prosjektet som opprinnelig var planlagt med utskifting av dørlåser i flere av departementsbygningene ikke blir iverksatt siden bygningene ble skadet i angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Rapport 2011

Konsekvenser av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011

Angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 hadde store konsekvenser for Departementenes servicesenters drift og tjenesteproduksjon. De fleste grunnleggende tjenester måtte raskt reetableres og leveres til departementene som nå var geografisk spredd i ulike midlertidige bygninger. Infrastrukturen var ødelagt etter de fysiske skadene og måtte reetableres. Departementenes servicesenter måtte i tillegg flytte store deler av virksomheten til nye lokaler. Departementenes servicesenters operative evne har vært god og virksomheten har klart å håndtere de akutte utfordringene slik at departementene har kunnet opprettholde driften.

Departementenes servicesenter fikk tilleggsbevilgninger i 2011 som følge av angrepet 22. juli, jf. Prop. 154 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet 2011 i forbindelse med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya . Bevilgningen skulle i hovedsak dekke utgifter til vakt og sikkerhet i departementsbygningene, drift i nye kontorlokaler og innkjøp av nytt utstyr for å kunne tilby fellestjenester og opprettholde ordinær drift og tjenesteproduksjon. Hverken Departementenes servicesenter eller departementene hadde tilstrekkelig oversikt over omfanget av angrepet da behovene for ekstrabevilgningene ble fremmet. Etter hvert som kunnskapen økte, ble flere tiltak definert om og fremdriftsplaner endret.

Vakthold og sikring av departementsfellesskapet

Departementenes servicesenter iverksatte flere tiltak umiddelbart etter angrepet 22. juli. Ressurser ble omfordelt internt for å dekke behovene for vektere i departementenes ulike lokaler. Det ble raskt satt opp midlertidige fysiske sperringer ved flere departementsbygg. Igangsettelse av anskaffelsesprosesser for innkjøp av teknisk utstyr og ansettelsesprosesser for å oppbemanne vaktstyrken, var blant de viktigste langsiktige tiltakene. Departementenes servicesenter deltok i rådgivningsgruppen for sikkerhet sammen med representanter fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, PST, Oslo politidistrikt, Forsvarsbygg og Statsbygg. Sikkerhetstiltakene til Departementenes servicesenter ble definert og planlagt parallelt med at gruppen leverte sine anbefalinger.

IKT-sikkerhet

Riksrevisjonen påpekte i Dokument 1 (2010–2011) alvorlige svakheter ved IKT-sikkerheten. Rapporten til Nasjonale sikkerhetsmyndigheter (NSM), desember 2010, understøttet Riksrevisjonens funn. Departementenes servicesenter iverksatte i 2010 en rekke tiltak for å styrke sikkerheten. Sentralt i arbeidet var etablering av et prosjekt for å løse de tekniske sikkerhetsproblemene og etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet. De fleste av sikkerhetsproblemene er nå løst. Gjenstående tiltak skal gjennomføres i løpet av 2012. Arbeidet med tiltakene har gitt et betydelig bedre nivå for teknisk sikkerhet.

Felles system for lønn- og personalsystem for departementene.

Departementenes servicesenter har i 2011 satt i drift et nytt lønns- og personalsystem. Systemet følger en såkalt konsernmodell med stordriftsfordeler for departementsfellesskapet. Departementenes servicesenter tok systemet i bruk 1. januar 2011 og har nå ansvaret både for regelverkskontroll av reiseregninger og sluttbrukerstøtte til alle ansatte. Dette er tjenester som tidligere lå i hvert departement. Innføringen av systemet skjer trinnvis og avsluttes høsten 2013. Innføringen ble ett år forsinket som følge av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Dokumentforvaltningssystemet Depsak II

Depsak II skal legge til rette for mer elektronisk saksbehandling mellom departementene. Innføringen var planlagt fullført 1. april 2012, men ble forsinket på grunn av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Depsak II vil etter planen bli satt i drift i de siste departementene i løpet av høsten 2012, og prosjektet avsluttes første halvår 2013.

Nye elektroniske løsninger for samhandling i og mellom departementene.

Angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 fikk konsekvenser for løsningene for elektronisk samhandling. Departementenes servicesenter implementerte en ny løsning for fjernaksess som ivaretok økte krav til både sikkerhet og kapasitet. Løsning for eMøter (Lync) skulle opprinnelig implementeres fra august 2011, men ble utsatt. Departementenes servicesenter leverte en begrenset utgave i slutten av 2011, og vil tilby en fullverdig tjeneste i løpet av 2012. I løpet av første halvår i 2011 ledet Departementenes servicesenter et prosjekt med departementene om Sharepoint som verktøy for nye arbeidsformer. Som resultat av prosjektet ble SharePoint gjort tilgjengelig på felles IKT-plattform med anbefalinger både om bruk av verktøyet og samspillet med andre verktøy på plattformen, for eksempel Depsak II og Lync. Det var planlagt reinvesteringer i felles IKT-plattform som måtte utsettes på grunn av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Tjenesten elektronisk skrivebord har i all hovedsak vært tilgjengelig for departementene etter 22. juli 2011.

Videreutvikling av departementenes hjemmeside (regjeringen.no)

Nettstedet regjeringen.no skal være den viktigste elektroniske kanalen for informasjon og kommunikasjon mellom regjeringen, departementene og innbyggerne. Ny strategi og organisering av brukermedvirkningen fra departementene/Statsministerens kontor ble iverksatt i 2011. Portalen og departementale forsider er endret og en ny versjon av publiseringsløsningen er implementert. Departementenes servicesenter har tatt i bruk en ny og mer fleksibel plattform som innholdsmessig og visuelt er koblet til den opprinnelige plattformen. Den nye plattformen blir hyppig brukt, blant annet til blogging, og gir viktige erfaringer for utvikling av regjeringen.no som digital møteplass.

Miljø

Departementenes servicesenter tilrettelegger for miljøvennlig drift og tilbyr miljøvennlige tjenester til regjeringsfellesskapet. Tjenestene omfatter videokonferanse, inngåelse av rammeavtaler, og IKT-systemer for elektronisk saksbehandling og publisering, og gode rutiner for avhending av avfall. Som del av prosjektet Grønne departementer , var Departementenes servicesenter og departementsfellesskapet i 2011 i gang med å sertifisere seg gjennom EMAS miljøledelsessystem (Environmental Management and Audit Scheme).

Statens servicesenter i Engerdal

Statens servicesenter i Engerdal har fått flere kunder. Større kundegrunnlag gjør at antall ansatte må økes og kontorlokalene må utvides. Med denne økningen vil senteret fra 2013 være selvfinansiert. Kvaliteten og påliteligheten for tjenesten er høy.

Kap. 4520 Departementenes servicesenter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

02

Ymse inntekter

19 583

21 231

21 932

03

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

116 596

70 507

72 834

07

Parkeringsinntekter

1 075

1 715

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

138

16

Refusjon foreldrepenger

3 422

18

Refusjon sykepenger

7 703

Sum kap. 4520

148 517

93 453

94 766

Post 02 Ymse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggsytelser til Regjeringsadvokaten og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til Statsministerens kontor og departementene. Tilleggstjenestene gir departementene mulighet for tilpassede løsninger.

Post 07 Parkeringsinntekter

På posten føres inntekter fra avgift på parkeringsplasser i Regjeringskvartalet.

Angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 medførte at det ikke er parkeringsplasser til leie i garasjeanlegget og inntektene har opphørt.

Programkategori 01.30 Partistøtte

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

1 277

2 918

2 985

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

234 186

237 573

245 413

71

Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

26 448

31 129

32 156

73

Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

69 886

67 992

70 236

75

Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

18 478

19 327

19 965

76

Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

7 031

7 221

7 459

Sum kap. 1530

357 306

366 160

378 214

Allmenn omtale

De administrative oppgavene i tilknytning til partiloven forvaltes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og fylkesmannsembetene. Statistisk sentralbyrå skal hente inn, behandle og offentliggjøre informasjon om partienes inntekter.

Oppfølging av Europarådets evaluering av partifinansiering i Norge

Partifinansieringen i Norge ble evaluert av Europarådet v/GRECO (Group of States against Corruption) i november 2008, jf. Prop. 1 S (2009–2010) Fornyings- og administrasjonsdepartementet . GRECO har gitt Norge frist til utgangen av oktober 2012 med å gjennomføre de forslagene som krever endringer i partiloven. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har lagt fram en lovproposisjon om saken.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker blant annet utgifter til drift av Partilovnemnda, den elektroniske søknadsordningen (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane), Statistisk sentralbyrå (innrapporteringssystem) og Partiregisteret (Brønnøysund). Økningen på posten skyldes at kostnadene til informasjonsinnhenting, behandling og offentliggjøring av partienes inntekter dekkes under kap. 1530.

Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Bevilgningen ytes til registrerte politiske partier på nasjonalt nivå og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/ 10).

Stemmestøtte

Stemmestøtte fordeles som en fast sats per stemme beregnet på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående stortingsvalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte utbetales til partiets hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vant minst ett mandat ved siste stortingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

Bevilgningen er øremerket partilag under registrerte politiske partier og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et krav om at kommunepartiet må ha en organisasjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalgperiode.

Stemmestøtte

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående kommunestyrevalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte bevilges til partienes kommuneorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 pst. oppslutning i kommunen eller vant minst ett mandat ved siste kommunestyrevalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

Bevilgningen er øremerket fylkeslag under registrerte politiske parti og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Stemmestøtte

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående fylkestingsvalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 pst. oppslutning i fylket eller vant minst ett mandat ved siste fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med sentral ungdomsorganisasjon. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode.

Rapport 2011

Partilovnemnda har for 2010 videreført en streng håndheving av partienes plikt til å innrapportere inntektsregnskaper etter kap. 4 i partiloven. Nemnda har i omlag 110 tilfeller holdt tilbake statlig partistøtte for ett år der rapporteringen ikke har vært i samsvar med loven.

Programkategori 01.33 Samiske formål

Utgifter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1533

Sametinget

229 241

236 185

261 995

10,9

1534

Tilskudd til samiske formål

18 719

19 302

16 549

-14,3

1535

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

6 319

3 214

3 319

3,3

1536

Internasjonalt reindriftssenter

6 756

3 613

4 378

21,2

Sum kategori 01.33

261 035

262 314

286 241

9,1

Inntekter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4533

Sametinget

3 586

2 535

2 535

0,0

4535

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

3 204

4536

Internasjonalt reindriftssenter

2 662

Sum kategori 01.33

9 452

2 535

2 535

0,0

Innledning

Regjeringens mål er å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og begge folk har den samme retten til å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Grunnloven pgf. 110a og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. Det politiske grunnlaget for samepolitikken framgår av St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken . Det følger av ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater at regjeringen har en plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for dem. Det er statens ansvar å sikre at samiske hensyn blir ivaretatt, og Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunnet.

Sameloven fastsetter at Sametinget skal arbeide for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge. Staten har også, gjennom Grunnloven pgf. 110a, et overordnet ansvar for å verne og styrke de samiske språkene. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp de aktuelle nasjonale rettsreglene og de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som Norge har overfor samene som urfolk. Alle offentlige virksomheter har blant annet et ansvar for å ta hensyn til samiske språkbrukere innenfor sitt arbeidsområde.

Utfordringer og utviklingstrekk

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har lenge stått sentralt i samepolitikken. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Samepolitikken vil bygges videre på de institusjonelle og rettslige rammene som er lagt. I den videre politikkutformingen vil det likevel bli rettet mer oppmerksomhet mot «hverdagspolitikken», altså hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i velferdsstaten. Det er fortsatt en utfordring å få til et likeverdig tjenestetilbud til samiske brukere innenfor flere ordninger.

Samisk identitet og diskriminering

Forskning viser at mange samer har opplevd mobbing og diskriminering, og at det for noen har ført til negative helseeffekter. Det har også vært et negativt debattklima omkring samiske saker i Nord-Norge i 2011. Et eksempel på dette er debatten som pågikk om innlemming av Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk. I kjølvannet av denne debatten har det blitt rapportert om flere tilfeller av mobbing og hets av samiske barn. Flere internasjonale overvåkningsorganer, som Rasediskrimineringskomiteen og FNs menneskerettighetskomité, har også uttrykt bekymring over fiendtlige ytringer mot samer i norske medier.

Samtidig ser vi at flere og flere barn vokser opp med en selvfølgelig samisk identitet, og at det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge. Satsing på synliggjøring av samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse. Samiske kulturhus og språksentre kan være betydningsfulle både for samiske områder og enkeltindivider.

Myndighetene ser tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot både samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper i sammenheng. Diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven er viktige instrumenter for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av samer. Diskriminering av samer omfattes av Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvarsområde.

Samiske språk

Situasjonen for samiske språk er kritisk i mange områder. På UNESCOs røde liste over truede språk er nordsamisk klassifisert som et truet språk, mens sør- og lulesamisk er klassifisert som alvorlig truede språk. Stadig flere offentlige virksomheter har nå tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Undersøkelser viser likevel at samisk språk- og kulturkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Dette må fortsatt vies oppmerksomhet.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk legger hvert år fram rapporten Samiske tall forteller. Samiske tall forteller 4 – Kommentert samisk statistikk 2011 orienterer blant annet om utviklingen på skole-, barnehage- og språkområdet. Det vises til at antallet elever med nordsamisk som andrespråk har gått ned med 40 pst. siden 2006. Antallet elever med samisk i fagkretsen er samlet sett ikke stort. I skoleåret 2011–2012 var antallet 2153 elever. Av disse hadde 1987 elever opplæring i nordsamisk, 94 elever opplæring i sørsamisk og 72 elever opplæring i lulesamisk. Faglig analysegruppe framhever den kraftige nedgangen i antall elever i grunnskolen som velger samisk som andrespråk som en tydelig og alvorlig tendens i 2011.

I en språkundersøkelse framlagt av Nordlandsforskning i juni 2012 kommer det fram at 2 av 5 nordsamer mener de kan språket sitt «veldig godt». Dette gjelder særlig de eldre og de yngre aldersgruppene. Når det gjelder lulesamisk og sørsamisk viser undersøkelsen at flere unge forstår disse språkene bedre enn hva som er tilfellet for foreldregenerasjonen. Undersøkelsen viser videre at innsats fra ildsjeler, organisasjoner og foreninger synes å ha hatt en svært stor betydning for arbeidet med samiske språk og språklig revitalisering. Dette gjelder spesielt i områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Den offentlige innsatsen for samiske språk i ulike kommuner varierer mye, også innenfor forvaltningsområdet. Undersøkelsen viser at språkarbeidet har hatt best utviklingsmuligheter der kommunene og et relativt samlet samisk miljø har samarbeidet om et felles mål.

Flyttemønstre

De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Norsk institutt for by- og regionforskning og Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø la i desember 2011 fram rapporten Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting. Ifølge rapporten har nesten fire av ti personer forlatt samiske distrikter og blitt byborgere. Flest kvinner flytter og størstedelen av flyttingen til by har foregått fra kommunene i Vest-Finnmark. Det har vist seg at flere fra de samiske områdene nå flytter til Tromsø enn til Oslo. Nye tall tilsier at det kan bo 65–70 pst. flere samer i Tromsø enn i Oslo. Endringer i flyttemønsteret blant samer vil by på nye utfordringer – for den enkelte som flytter til en stor by og også for bykommunene, som vil få et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningen. I mange bykommuner mangler det arenaer for utøvelse av samisk språk og kultur, og dette kan være utfordrende for samer som både ønsker og kan ha krav på slike tilbud.

Det er samtidig tendenser til at enkeltpersoner flytter tilbake til hjemplassen sin etter endt utdanning og bygger opp arbeidsplasser, ofte i nye næringer. Dette er en utvikling det er verdt å støtte opp om. Det kan være behov for tiltak både for å unngå fraflytting og for å møte eventuelle behov blant samer i byene. I forbindelse med departementets gjennomgang av samelovens språkregler vil det blant annet bli vurdert om språkreglene bør tilpasses samiske språkbrukere i byer og tettsteder. I tradisjonelle samiske områder er det blant annet satt i gang tiltak for næringsutvikling, som verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk og Sametingets næringspolitiske virkemidler.

Mål og strategier

En helhetlig samepolitikk – nasjonalt og internasjonalt

Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål skjer i dag innenfor rammen av målsettingen om en helhetlig samepolitikk. Samene er selv, gjennom Sametinget, samiske institusjoner og organisasjoner, medspillere og premissleverandører.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret for statlig samepolitikk. Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til og gjennomføre samepolitikken innenfor sine sektorer (sektoransvarsprinsippet).

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv, med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene. Ministrene med ansvar for samiske saker i Norge, Finland og Sverige, og sametingspresidentene i de respektive land, har etablert et fast samarbeid for regelmessig drøfting og behandling av samiske spørsmål. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk ministerråd.

Urfolksdimensjonen er ett av syv satsingsområder i Regjeringens nordområdestrategi (2006). Nordområdepolitikken skal trygge urfolkenes livsgrunnlag, kultur og næringer i nordområdene. Det skal legges til rette for urfolks deltakelse i beslutningsprosesser, så de skal kunne nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. Felleserklæring av 2010, om styrking av det grensenære samarbeidet mellom Norge og Russland, prioriterer styrking av urfolkskontakter, revitalisering og bevaring av urfolkenes tradisjonelle kultur og næringsveier, og trygging av urfolks livskvalitet. I 2011 fremmet regjeringen Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene. Visjon og virkemidler. Stortingsmeldingen omhandler sentrale utviklingstrekk i nordområdene og meisler ut 15 overordnede strategiske prioriteringer framover. Nordområdepolitikken skal fortsatt bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag.

Samisk deltakelse i beslutningsprosesser

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fastsatt i mai 2005, forplikter regjeringen, departementer, direktorater og andre statlige virksomheter til å konsultere Sametinget, og eventuelt øvrige samiske interesser, så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med konsultasjonsprosedyrene er å søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget i slike saker.

Erfaringene har de siste årene vist at prosedyrene har virket relasjonsbyggende mellom Sametinget og de ulike statlige myndighetene som konsulterer Sametinget. De fleste konsultasjonene resulterer i enighet mellom partene. Prosedyrene har også lagt et grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget og bidratt til mer kunnskap og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. Det vises til den nylig framlagte stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 2011 for mer utfyllende informasjon om gjennomførte konsultasjonsprosesser, blant annet i hvilke saker det er oppnådd enighet og ikke.

Økt kunnskap om samer og grunnlaget for samepolitikken

Økt kunnskap om samer og samiske forhold er av stor betydning for å motvirke diskriminering, fiendtlige ytringer og negative holdninger overfor samer. Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter arbeider for å øke kunnskapen om urfolks menneskerettigheter. Internasjonalt reindriftssenter og Samiske veivisere utfører også informasjonsarbeid om samiske forhold.

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken framheves også betydningen av å bringe fram kunnskap om samiske forhold som grunnlag for gjennomføring av samepolitikken. Forskning om samiske forhold skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk språk, kultur, nærings- og samfunnsliv, jf. St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning .

Det er utfordrende for samiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, kompetansemiljøer, næringslivet og offentlige myndigheter å framskaffe relevant kunnskap om det samiske samfunnet. Dokumentasjon og integrering av samisk tradisjonskunnskap hører også hjemme i dette kunnskapsgrunnlaget, som viktig kompetanse og et supplement til tradisjonell akademisk forskning. Samisk forskning har lange tradisjoner for kontakt og samarbeid med internasjonale miljøer som driver med urfolks- og/eller minoritetsrelatert forskning. Dette gir fortrinn for denne forskningen i et nordisk- og nordområdeperspektiv.

Kunnskap om velgernes adferd ved sametingsvalg, og hvordan valgordningen virker i praksis, vil være et viktig utgangspunkt når Sametinget og statlige myndigheter skal vurdere framtidige endringer i valgordningen for Sametinget. Departementet og Sametinget tar sikte på å samarbeide om finansiering av valgforskning på sametingsvalget i 2013, jf. omtale under kap. 1500, post 22 Forskning. Et treårig valgforskningsprogram på sametingsvalget i 2009 ble ferdigstilt i 2011. Funnene kan tyde på at endringene i valgordningen fra 2009 førte til nedgang i valgdeltakelsen i kommuner med færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall, altså kommuner der sametingsvelgerne bare kan avgi forhåndsstemme. Departementet vil undersøke utviklingen i valgdeltakelsen i disse kommunene også ved sametingsvalget i 2013.

Styrking av samiske språk og samisk kultur

Regjeringens overordnede mål for arbeidet med samiske språk er at de samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i framtiden. Regjeringen har, gjennom St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken og gjennom Handlingsplan for samiske språk , påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Innsatsen for de samiske språkene styrkes på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. For østsamisk og pitesamisk språk vil innsatsen dreie seg om grenseoverskridende prosjekter, som tar utgangspunkt i språkenes faktiske situasjon.

I Handlingsplan for samiske språk legges grunnlaget for en bred og langsiktig innsats, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Handlingsplanen ble presentert i 2009, og den har en virketid på 5 år. Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen.

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler. Som ledd i gjennomgangen vil departementet blant annet vurdere mulighetene for språkregler som er spesielt tilpasset større tettsteder og byer. Departementet tar sikte på å ferdigstille gjennomgangen av samelovens språkregler høsten 2012. Det vil bli tatt stilling til et eventuelt behov for revisjon av samelovens språkregler etter at gjennomgangen er ferdig.

Departementet arbeider med å legge til rette for samisk i IKT-sammenheng. Målet er at alle offentlige registre skal kunne registrere samiske bokstaver korrekt og at utvekslingen av data mellom registrene skal fungere. Som ledd i dette arbeidet er det vedtatt en rekke nye obligatoriske IKT-standarder for offentlig sektor.

Arbeidet med å styrke de samiske språkene vil kreve langsiktig innsats. Kombinasjonen av regelverk, som gir den enkelte rett til bruk av samisk overfor offentlige myndigheter, økt status for de samiske språkene og målrettede tiltak har bidratt til at vi nå ser en mer positiv utvikling av de samiske språkene på mange samfunnsområder. Interessen for samiskkurs for voksne, og for å ta høyere utdanning i de samiske språkene, har også økt betraktelig.

Erfaring har vist at ett av de viktigste virkemidlene for å få til systematisk språkarbeid i en kommune er innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. «Tospråklighetsmidlene» er det mest sentrale økonomiske virkemidlet for at kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk skal kunne sikre et tospråklig tjenestetilbud. Siden 2006 har Tysfjord, Snåsa og Lavangen kommune blitt innlemmet i forvaltningsområdet. Forvaltningsområdet vil fra 2013 også omfatte Røyrvik kommune.

Regjeringen ønsker, som en del av Kulturløftet, å ha en særskilt satsing på samiske kultur- og språktiltak i perioden 2013 til 2017. Det foreslås derfor satt av en total ramme på 50 mill. kroner til formålet over fem år. I 2013 vil bevilgningen til samiske kultur- og språktiltak utgjøre 10 mill. kroner. Midlene tildeles og forvaltes av Sametinget, jf. omtale under kap. 1533, post 50 Sametinget.

Et godt møte med offentlige tjenester for samiske brukere

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken er det signalisert at oppmerksomheten skal rettes mot den nevnte «hverdagspolitikken».

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil arbeide for å bedre samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting. Hensynet til samiske og samisktalende brukere skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger som berører både samer og befolkningen for øvrig, bør ivaretas av ordinære velferdsordninger og forvaltningsorganer.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til sin veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland igangsatte i 2011 et pilotprosjekt hvor målet bl.a. er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet skal i første omgang avgrenses til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. Prosjektet finansieres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet NORUT Alta våren 2012 rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Ifølge rapporten har et utvalg kommuner blant annet skissert følgende utfordringer: kostnader knyttet til å være tospråklig kommune, mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse, uklarhet angående finansieringsansvar, negative holdninger og liten kunnskap, og mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn. Rapporten vil være et viktig drøftingsgrunnlag i det videre samarbeidet mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

De siste årene har det vært et mål å styrke samiske språk ved å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom og å øke mengden av offentlig informasjon på samisk. Difi-rapporten Samisk informasjon på statlige nettsider – statuskartlegging fra 2012 viser at en del statlige virksomheter har svært gode og omfattende samiske nettsider. Utviklingen går altså i riktig retning, men det trengs fortsatt innsats på dette området.

Et næringsliv og ressursgrunnlag som ivaretar hensynet til samisk kultur og levemåte i samiske områder

Det rettslige vernet av samisk kultur omfatter både ideelle kulturuttrykk, som språk, religion og kunst, og de materielle forutsetningene for den totale samiske kulturutøvelsen (naturgrunnlaget for samisk kultur). Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske er sentrale elementer i dette materielle grunnlaget. Sentralt står også kombinasjoner av primærnæringene og andre tradisjonelle samiske næringer, som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringer. Nye næringer er dessuten en viktig faktor for sysselsetting og bosetting i samiske områder.

Samerettsutvalget II har utredet spørsmål omkring retten til, og disponeringen og bruken av, land og vann i tradisjonelle samiske områder fra Troms i nord til Hedmark i sør (NOU 2007: 13). Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets arbeid med forslagene fra Samerettsutvalget II er i gang, og det legges opp til en bred informasjons- og høringsprosess. Kontakt med KS, berørte fylkeskommuner og kommuner, Sametinget og nærings- og interesseorganisasjoner står sentralt.

Forhandlinger om en nordisk samekonvensjon startet opp i mars 2011, og det skal gjennomføres tre møter i året. Forhandlingene foregår mellom delegasjoner fra Finland, Norge og Sverige.

Tildelinger over andre departementers budsjetter

Det bevilges midler til samiske formål over flere departementers budsjetter. Publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2013 gir en samlet framstilling av samiske formål i budsjettforslaget for 2013. Publikasjonen er blant annet tilgjengelig på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets internettsider, www.regjeringen.no.

Kap. 1533 Sametinget

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

50

Sametinget

225 655

233 650

259 460

54

Avkastning av Samefolkets fond

3 586

2 535

2 535

Sum kap. 1533

229 241

236 185

261 995

Post 50 Sametinget

Innledning

Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven pgf. 110a. Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Sametinget er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ for regjeringen. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Hver enkelt statsråd har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over sitt departements budsjett.

Sametinget får årlige bevilgninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet. For en nærmere omtale av bevilgninger til Sametinget vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2013.

Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet og får sin bevilgning fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster. Med forbehold om budsjettvedtak i Stortinget, fordeler Sametinget bevilgningene fra de ulike departementene i årets siste plenumsmøte. Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer, men i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Rammene for Sametingets økonomiforvaltning fastsettes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Sametinget. Hovedinstruksen gjelder også for bevilgninger over andre departementers budsjetter og for eventuelle inntekter fra annet hold. Instruksen er fastsatt med hjemmel i sameloven pgf. 2–1, tredje ledd. I hovedinstruksen har departementet fastsatt at økonomireglementet for staten og bestemmelser om økonomistyring i staten også gjelder Sametinget. Departementet forutsetter imidlertid at økonomireglementet, og bestemmelsene, må anvendes på en måte som åpner for Sametingets utøvelse av skjønn i egenskap av å være et folkevalgt organ.

Sametinget har selv ansvar for å utøve forebyggende sikkerhetstiltak, jf. Sikkerhetsloven pgf. 5.

Mål og prioriteringer 2013

Sametinget har som folkevalgt organ en selvstendig myndighet, og et selvstendig ansvar, for sin politiske virksomhet. For en nærmere redegjørelse av Sametingets mål vises det derfor til Sametingets egne strategidokumenter og budsjettvedtak.

Budsjett 2013

Grunnbevilgningen over posten skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet, og administrasjonen i Sametinget, samt kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler. Bevilgningen omfatter en økning på 4,1 mill. kroner som følge av at forvaltningsområdet for samisk språk utvides til å omfatte Røyrvik kommune fra 2013.

Til Sametingets arbeid med sørsamisk læremiddel- og terminologiutvikling er det overført 1 mill. kroner fra kap. 1534, post 72 Samisk språk, informasjon mv.

Regjeringen ønsker, som en del av Kulturløftet, å ha en særskilt satsing på samiske kultur- og språktiltak i perioden 2013 til 2017. Det foreslås derfor satt av en total ramme på 50 mill. kroner til formålet over fem år. I 2013 vil bevilgningen til samiske kultur- og språktiltak utgjøre 10 mill. kroner. Midlene tildeles og forvaltes av Sametinget. Sametinget kan benytte deler av bevilgningen i tråd med intensjonene for Språkåret 2013.

Bevilgningsforslaget omfatter også 2,9 mill. kroner i 2013 til Sametingets merkostnader til gjennomføring av sametingsvalget i 2013.

Rapport 2011

Regjeringen legger fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet for Stortinget hvert år. Sametingets egen årsmelding legges ved stortingsmeldingen. Meldingen om Sametingets virksomhet i 2011 rapporterer om Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Innledning

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2000 vedtok Stortinget 16. juni 2000 å bevilge 75 mill. kroner til et «Samefolkets fond». Fondet ble opprettet som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskingspolitikken har påført det samiske folket. Avkastningen av fondet skal gå til ulike tiltak for å styrke samiske språk og samisk kultur. Avkastningen av fondet er ikke en del av rammebevilgningen til Sametinget.

Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006. Sametingets plenum er fondets styre. Prioriteringer for fondsavkastningen fastsettes av Sametinget i de årlige budsjettvedtakene.

Rapport 2011

Bevilgningen i 2011 utgjorde avkastningen av fondet for 2010. Den årlige avkastningen beregnes ut fra en rentesats på 3,38 pst. For nærmere redegjørelse om Sametingets prioriteringer for fondsavkastningen vises det til meldingen om Sametingets virksomhet 2011 som nylig ble lagt fram for Stortinget.

Kap. 4533 Sametinget

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

51

Avkastning av Samefolkets fond

3 586

2 535

2 535

Sum kap. 4533

3 586

2 535

2 535

Post 51 Avkastning av Samefolkets fond

Jf. omtale under kap. 1533, post 54.

Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

50

Samisk høgskole

2 800

4 610

5 800

51

Divvun

4 700

5 246

5 419

72

Samisk språk, informasjon m.m.

9 776

9 446

5 330

74

Dokumentasjon, formidling m.m.

1 443

Sum kap. 1534

18 719

19 302

16 549

Post 50 Samisk høgskole

Innledning

Samisk høgskole utfører flere oppgaver for departementet på det samepolitiske feltet. Høgskolen er sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og ordningen med Samiske veivisere. Videre har høgskolen et flerårig oppdrag innen dokumentasjon og formidling av samisk tradisjonell kunnskap, Árbediehtu-prosjektet. Departementet gir også et årlig tilskudd til høgskolens Senter for samisk i opplæringen. Bevilgningene til høgskolen over departementets budsjett er fra 2013 foreslått samlet på en 50-post.

Mål og prioriteringer 2013

Faglig analysegruppe for samisk statistikk er opprettet for å følge opp prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Formålet med gruppens arbeid er å styrke faktagrunnlaget for budsjettarbeidet og for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Analysegruppen skal legge fram en årlig rapport om situasjon og utviklingstrekk på ulike områder i det samiske samfunnet.

Ordningen med Samiske veivisere skal gi økt kunnskap om samer og samiske forhold, blant unge i Norge. Målgruppen er spesielt ungdom i videregående skole. Det er et mål at tiltaket skal bidra til å motvirke rasisme og etnisk diskriminering og føre til dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer.

Árbediehtu-prosjektet har som mål å innhente, dokumentere og systematisere samisk tradisjonell kunnskap i Norge, særlig når det gjelder naturforståelse og naturbruk. Det skal tas hensyn til samiske tradisjonsbærere og samiske lokalsamfunn. Et langsiktig mål er at tradisjonell kunnskap skal være dokumentert, slik at den kan inngå i grunnlaget for offentlige beslutningsprosesser. Et arbeidsmål i 2013 er å utvikle Samisk høgskoles samarbeid med både lokale aktører i Norge og relevante fagmiljøer.

Senter for samisk i opplæringen er et nasjonalt ressurssenter for å fremme undervisning i og på samisk. Senteret skal samle inn, bearbeide og formidle kunnskap om samisk muntlig og skriftlig språkbruk ut fra utdanningssystemets behov. Videre skal senteret fungere som et fagmiljø for utdanningssystemet hva angår opplæring i og på samisk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet legger vekt på at senteret prioriterer arbeid med lulesamisk og sørsamisk språk, i tillegg til arbeidet som gjelder nordsamisk språk.

Budsjett 2013

Bevilgningen skal benyttes til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk, Samiske veivisere, Árbediehtu-prosjektet og Senter for samisk i opplæringen. Til Senter for samisk i opplæringen er det overført 1 mill. kroner fra kap. 1534, post 72 Samisk språk, informasjon mv. Senter for samisk i opplæringen mottar også finansiering over Kunnskapsdepartementets budsjett. Samisk høgskole har anledning til å bruke deler av bevilgningen til Árbediehtu-prosjektet til kostnader hos lokale samarbeidspartnerne.

Rapport 2011

Rapporten fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk for 2011, Samiske tall forteller 4, tok blant annet for seg situasjonen for samisk i skolen, samisk naturbruk og samisk forskning.

Ordningen «Samiske veivisere» ble gjennomført med en lang rekke skolebesøk i 2011. En evaluering fra 2007 viste at veiviserne ser ut til å bidra til økt kunnskap og til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur. Besøk av veiviserne har vært lærerikt både for lærere og elever.

Pilotfasen til Árbediehtu-prosjektet startet i 2008 og ble avsluttet i 2011. Denne fasen innebar utprøving av en partnerskapsmodell mellom Samisk høgskole og aktuelle samiske institusjoner. Sametinget og Samisk høgskole avholdt den første nordiske konferansen om tradisjonell kunnskap i Kautokeino våren 2011. Resultatene er publisert både i en artikkelsamling, en metodebok og en håndbok om arbeidet med tradisjonell kunnskap.

Senter for samisk i opplæringen veiledet skoler i hele Norge om samiskundervisning i 2011.

Post 51 Divvun

Innledning

Divvun ble igangsatt som et prosjekt i 2004 og har til og med 2010 blitt finansiert av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I 2011 ble Divvun gjort om til faste arbeidsplasser ved Universitetet i Tromsø, finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Divvun har bl.a. utviklet digitale pedagogiske verktøy og stavekontroll og korrekturprogram for nord-, lule- og sørsamisk. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Mål og prioriteringer 2013

Divvun videreutvikles i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Budsjett 2013

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun ved Universitetet i Tromsø.

Rapport 2011

Universitetet i Tromsø overtok det formelle ansvaret for Divvun-gruppen 1. juli 2011. Divvun har i 2011 lansert nye versjoner av rettskrivningsverktøyet, slik at det igjen støtter alle allment brukte operativsystemer og Office-varianter. Videre har Divvun i samarbeid med Giellatekno gitt ut nye versjoner av de samiske elektroniske ordbøkene som Giellatekno tilbyr. I 2011 startet Divvun opp et flerårig prosjekt for å utvikle en nordsamisk stavekontroll. I tillegg har Divvun blant annet arbeidet med å utvikle ny teknologi som skal gjøre Divvun mindre avhengig av underleverandører. Divvun-gruppen har også arbeidet med samisk talesyntese.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Innledning

Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer, jf. St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken . Bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kultur og et viktig satsingsområde for regjeringen.

Mål og prioriteringer 2013

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke bruken av samiske språk ved å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige, øke antallet samiske språkbrukere, øke mengden av informasjon gitt til samer på samisk og å øke informasjonen om samiske forhold overfor befolkningen i Norge.

Budsjett 2013

Tiltak knyttet til handlingsplanen for samiske språk vil bli prioritert. Bevilgningsforslaget er satt noe ned sammenlignet med tidligere år, blant annet fordi noen av midlene er overført til Sametinget, jf. kap. 1533, post 50 Sametinget, kap. 1534, post 50 Samisk høgskole og kap. 1536, post 01 Driftsutgifter. Forvaltningen av en del av tilskuddsmidlene delegeres til Fylkesmannen i Nordland. I 2013 vil departementet selv fordele tilskuddsmidler, etter søknad og nærmere vurdering, til konkrete prosjekter i regi av følgende aktører:

  • Universitetet i Tromsø (språktiltak i regi av Senter for samisk språkteknologi og/eller Divvun)

  • Riddu Riđđu Festivala AS (tilskudd til Riddu Riđđu Festivala AS er knyttet til Språkåret 2013)

  • Østsamisk museum

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (dialogkonferanse, reindrift og grunneiere)

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (innføring av IT-standarder)

  • Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter (likestillingsprosjekt)

Rapport 2011

I fordelingen av midlene for 2011 har tiltak for sør- og lulesamisk språk vært prioritert. Av den totale bevilgningen på 9,776 mill. kroner har i overkant av 4,5 mill. kroner gått til ulike tiltak for styrking og utvikling av sør- og lulesamisk språk. I tillegg er det gitt midler over posten til østsamiske og pitesamiske tiltak.

Ut over dette er diverse nordsamiske språktiltak finansiert over posten, i tillegg til ulike terminologiprosjekter, bokutgivelser, utstillinger og film.

Andre språk- og informasjonstiltak som er finansiert over posten i 2011:

  • språktiltak i Storfjord og Tana kommuner

  • Senter for samisk i opplæringen ved Samisk høgskole

  • Engerdal kommune – utvikling av samfunnsfagsterminologi på sørsamisk

  • tiltak for styrking av sørsamisk språk og kultur i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Kap. 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

6 319

3 214

3 319

Sum kap. 1535

6 319

3 214

3 319

Innledning

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Etableringen av Gáldu var et tiltak i Handlingsplan for menneskerettigheter , jf. St.meld. nr. 21 (1999–2000). Målsettingen med senteret er å øke kunnskapen om, og forståelsen for, samiske rettigheter og urfolksrettigheter. Senteret skal samle inn, systematisere og formidle relevant informasjon om urfolks rettigheter. Ifølge vedtektene skal senteret primært tilrettelegge og formidle informasjon overfor aktuelle målgrupper i Norge. I handlingsplanen for menneskerettigheter framgår det at hensikten med å lokalisere kompetansesenteret i Nord-Norge var å øke kunnskapen om urfolks menneskerettigheter primært i denne landsdelen.

Styret er senterets øverste organ og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressursbruk, prioriteringer og å utarbeide strategier for senterets virksomhet.

Det er nå 10 år siden Gáldu ble etablert. Rambøll Management Consulting gjennomførte på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en evaluering av senteret første halvår 2012. Det framgår av evalueringsrapporten at Gáldu jobber aktivt og bredt ut mot både nasjonale og internasjonale målgrupper. Mest ressurser har blitt brukt til å utvikle nettsiden, til å utgi tidsskriftet Gáldu Čála på flere språk og til å øke arbeidskapasiteten – i tillegg til utstrakt reisevirksomhet. Evalueringen viser imidlertid at det blant et utvalg av nasjonale målgrupper, som videregående skoler, media og samiske institusjoner, er relativt begrenset kjennskap til og bruk av Gáldus nettsider og Gáldu Čála. Gáldu mangler systematisk oversikt over hvem som benytter deres tjenester, hvordan tjenestene benyttes og ulike målgruppers behov, og senteret har inntil nylig i liten grad markedsført seg overfor potensielle målgrupper nasjonalt. I evalueringsrapporten ble det anbefalt å gjennomføre en prosess (Gáldu, Sametinget og departementet) med mål om felles forståelse for hvilke behov Gáldu skal imøtekomme. I rapporten anbefales det også å tydeliggjøre mandat og målgrupper, å avklare organisering og tilknytning, å innføre mål- og resultatstyring i større grad og å utvikle tiltak i tråd med behov og ressurser. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil, i dialog med Utenriksdepartementet, Sametinget og Gáldu, vurdere oppfølging av anbefalingene i rapporten.

Mål og prioriteringer 2013

Gáldu er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som departementet fastsetter.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Gáldu i 2013.

I tillegg til bevilgningen over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett vil det gis tilskudd til senterets virksomhet over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 163, post 72 Menneskerettigheter.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget blitt enige om at Gáldu tildeles midler til en fireårig prosjektstilling for arbeid med likestilling og antidiskriminering. Prosjektet omfatter diskrimineringsgrunnlagene funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering og etnisitet. Prosjektet startet opp i 2010 og vil avsluttes med en evaluering i 2014. På grunn av kapasitetsbegrensninger hos Gáldu i 2011 og 2012 har deler av prosjektet blitt forsinket.

Rapport 2011

Gáldu ble tildelt 3,151 mill. kroner i grunnbevilgning for 2011 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett og 1 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett. I tillegg mottok Gáldu prosjektmidler fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Sametinget og Barentssekretariatet.

Et viktig verktøy i Gáldus informasjonsvirksomhet er nettportalen www.galdu.org, som har informasjon på norsk, samisk og engelsk. Nettstedet hadde i 2011 over 100 000 besøkende og mer enn 500 000 sidevisninger. Gáldu gir ut tidsskriftserien Gáldu Čála – tidsskrift for urfolks rettigheter, som fokuserer på temaer som er relevante både for samer og andre urfolk. I 2011 ble det blant annet fokusert på urfolksbarns rett til språk og selvbestemmelse og autonomi på områdene kultur, språk og utdanning. Skriftserien benyttes blant annet som pensums- og referanselitteratur av studenter og forskere.

Kap. 4535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

02

Diverse inntekter

3 012

18

Refusjon av sykepenger

192

Sum kap. 4535

3 204

Post 02 Diverse inntekter

Regnskap 2011 omfatter bl.a. bevilgningen fra Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 1535.

Inntektsposten omfatter også eventuell ekstern finansiering av prosjekter i regi av Gáldu.

Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

6 756

3 613

4 378

Sum kap. 1536

6 756

3 613

4 378

Innledning

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og koordineringsbehov hos senterets målgrupper. Det er lagt vekt på at reindriftsfolk og deres organisasjoner skal ha et nært forhold til senteret, og det skal drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Senteret skal medvirke til å formidle og utveksle informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske områder. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljø og andre fagmiljø, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer.

Styret er senterets øverste organ, og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressursbruk, prioriteringer og å utarbeide strategier for senterets virksomhet. Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid. Vedtektene ble oppdatert i 2010.

Mål og prioriteringer 2013

Internasjonalt reindriftssenter er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som departementet fastsetter.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Internasjonalt reindriftssenter i 2013. Senteret mottar i tillegg prosjekttilskudd fra andre bidragsytere i inn- og utland.

For å sikre videre drift og videreutvikling av Reindeer Portal er det overført 0,7 mill. kroner fra kap. 1534, post 72 Samisk språk, informasjon mv. til kap. 1536, post 01.

Rapport 2011

Senterets internasjonale samarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk er videreutviklet i 2011 gjennom urfolksprosjekter i nordområdene, initiert av senteret og Verdensforbundet for reindriftsfolk. Urfolkssamarbeidet mellom Russland, Kina, Canada og Norge har stått sentralt, og prosjektene vil ha stor betydning for senterets virksomhet framover. Senteret registrerer dramatiske endringer i urfolkssamfunn i nordområdene på grunn av klimaendringer og industriell utbygging, og ser det som viktig å drive informasjonsarbeid og å bygge lokal kunnskap for en bærekraftig utvikling. UArctic EALÁT Institute, som urfolksarv etter Det internasjonale polaråret (IPY), Arktisk råds prosjekt EALLIN Reindeer Herding Youth, planlegging av den 5. Verdenskongress for reindriftsfolk i Kina i 2013, etablering av 3 lokale reindriftssentre i de russiske nordområdene, UNEP Nomadic Herders-prosjektet for taigareindriften, Birgen-prosjektet for kvinner i reindriften og involvering av arktisk urfolksungdom i IKT og fjernundervisning framheves spesielt.

Kap. 4536 Internasjonalt reindriftssenter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

02

Diverse inntekter

2 662

Sum kap. 4536

2 662

Post 02 Diverse inntekter

Inntektsposten gjelder eksterne finansieringer av prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter.

Prográmmakategoriija 01.33 Sámi ulbmilat

Golut programkategoriijas 01.33 juhkkojuvvon kapihttaliidda

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Kap.

Namma

Rehketdoallu 2011

Sálderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

Proseanta-saš rievdadus 12/13

1533

Sámediggi

229 241

236 185

261 995

10,9

1534

Doarjagat sámi ulbmiliidda

18 719

19 302

16 549

-14,3

1535

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

6 319

3 214

3 319

3,3

1536

Boazodoalu riikkaidgaskasaš guovddáš

6 756

3 613

4 378

21,2

Supmi kategoriija 01.33

261 035

262 314

286 241

9,1

Boađut prográmmakategoriijas 01.33 juhkkojuvvon kapihttaliidda

 

(1 000 ruvnnuid mielde)

Kap.

Namma

Rehketdoallu 2011

Sálderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

Proseanta-saš rievdadus 12/13

4533

Sámediggi

3 586

2 535

2 535

0,0

4535

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

3 204

4536

Boazodoalu riikkaidgaskasaš guovddáš

2 662

Supmi kategoriija 01.33

9 452

2 535

2 535

0,0

Álgosánit

Ráđđehusa ulbmil lea láhčit nu, ahte sámit sáhttet sihkkarastit ja ovddidit gielaset, kultuvrraset ja servodateallimeaset. Norgga riika lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda, namalassii sámiid ja dážaid, ja goappašiid álbmogiin lea vuoigatvuohta ovddidit kultuvrraset ja gielaset.

Vuođđolága paragráfa 110a ja sámeláhka leat sámepolitihka riikkalaš riektevuođut. Sámepolitihka politihkalaš vuođđu boahtá ovdan Stuorradiggedieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka. ILO-konvenšuvnnas nr. 169 Álgoálbmogiid ja čeardaálbmogiid birra iehčanas stáhtain čuovvu ahte ráđđehusas lea geatnegasvuohta ráđđádallat sámiiguin áššiin mat njuolga gusket sámiide. Stáhta ovddasvástádus lea sihkkarastit ahte sámiid beroštumit váldojuvvojit vuhtii, ja Sámedikkis ferte leat duohta vejolašvuohta váikkuhit surggiide mat leat dehálaččat sámi servodahkii.

Sámeláhka mearrida ahte Sámediggi galgá bargat dan badjelii, ahte sámegielat gáhttejuvvojit ja ovddiduvvojit Norggas. Stáhtas lea maid, Vuođđolága paragráfa 110a vuođul, bajimuš ovddasvástádussan gáhttet ja nannet sámegielaid. Seammás stáhta bidjá vuođđunis ahte gielddat ja fylkkagielddat iežaset álggan čuovvolit daid riikkalaš riektenjuolggadusaid ja riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođageatnegasvuođaid mat Norggas leat sámiid ektui sin álgoálbmotdilis. Buot almmolaš doaimmain lea ee. ovddasvástádussan váldit vuhtii sámegielaid geavaheaddjiid iežaset doaibmasurggiin.

Hástalusat ja ovdánanmearkkat

Vuoigatvuođaovddideapmi, ásahushuksen ja sámiid ja eiseválddiid gulahallama formaliseren leat guhká leamaš sámepolitihka guovdilis áššit. Lágat, njuolggadusčoahkit ja ortnegat leat ásahuvvon nannen dihtii sámegielaid, sámi kultuvrra ja sámi ealáhus- ja servodateallima. Sámepolitihkka galgá dás maŋás huksejuvvot dan ásahuslaš ja lágalaš vuđđui mii lea mearriduvvon. Joatkevaš politihka hábmemis dattetge eambbo čalmmustahttojuvvo «beaivválaš politihkka», namalassii mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigatvuođat geavatlaččat bohtet oidnosii buorredillestáhtas. Hástalus lea ain oaččuhit áigái ovttadássásaš bálvalusfálaldagaid sámi geavaheaddjiide máŋgga ortnega siskkobealde.

Sámi identitehta ja vealaheapmi

Dutkan duođašta ahte ollu sámit leat vásihan givssideami ja vealaheami, ja ahte muhtumiid dearvvasvuhtii dat lea bahás čuohcán. Negatiiva divaštallanguottutge leat leamaš sámi áššiide Davvi-Norggas jagi 2011. Dakkár divaštallamis okta ovdamearka lea dat mii dáhpáhuvai go sáhka lei das, galgágo Romssa gávpot searvat oassin sámegiela hálddašanguvlui. Dan divaštallama maŋŋá leat boahtán dieđut das, ahte sámi mánát leat givssiduvvon ja cielahuvvon. Máŋga riikkaidgaskasaš gozihanorgána, nugo Nállevealahuslávdegoddi ja ONa olmmošvuoigatvuođalávdegoddi, leat maid dovddahan vuorjašuvvama go dakkár vaššivuođa dovddaheamit leat leamaš sámiide Norgga mediain.

Seammás mii oaidnit ahte eanet ja eanet mánát bajásšaddet lunddolaš sámi identitehtain, ja ahte sápmelašvuohta lea boahtán eambbo oidnosii Norgga almmolašvuođas. Áŋgiruššamat buktit sámegielaid ja sámi ásahusaid oidnosii leat maid dehálaččat sámi identitehta ja gávdnoma nannemii ja doarjumii. Sámi kulturvisttit ja giellaguovddážat sáhttet leat mávssolaččat sihke sámi guovlluide ja bođu olbmuide.

Eiseválddiid mielas dakkár doaibmabijut gullet oktii mat vuosttildit vealáheami ja rasismma sámiid, riikkalaš unnitloguid ja sisafárrejeaddjiid vuostá. Vealahusláhka ja vealahusáittardeaddjiláhka leat dehálaš neavvut mat galget ovddidit ovttadássásašvuođa ja eastadit ahte sámit vealahuvvojit čeardan. Sámi vealaheapmi gullá Dásseárvo- ja vealahusáittardeaddji ovddasvástádussuorgái.

Sámi gielat

Sámegiella lea bahás dilis máŋgga guovllus. UNESCO rukses listu mas leat áitojuvvon gielat, luohkkáda davvisámegiela áitojuvvon giellan, ja oarjilsámegiella ja julevsámegiella leat luohkkáduvvon erenoamáš áitojuvvon giellan. Dađistaga eanet almmolaš doaimmahusat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielagiidda ja sámi álbmogii oppalohkái. Iskkadeamit čájehit dattetge ahte almmolaš orgánain lea váilevaš máhttu sámegielaid ja sámi kultuvrra birra. Danne lea dárbu ain bargat vai dilli buorrána.

Sámi statistihka guorahallanjoavku almmuha juohke jagi raportta Sámi logut muitalit. Sámi logut muitalit 4 – Čielggaduvvon sámi statistihkka 2011 čuvge ee. mo ovdáneapmi lea skuvla-, mánáidgárde- ja giellasuorggis. Das čájehuvvo ahte daid oahppiid lohku geain davvisámegiella lei nubbegiella, lea njiedjan 40 proseanttain jagi 2006 rájis. Oppalohkái daid oahppiid lohku geain sámegiella lea fágan, ii leat stuoris. Skuvlajagi 2011–2012 daid oahppiid lohku lei 2153. Sis 1987 oahppis lei davvisámegiela oahpahus, 94 oahppis lei oarjilsámegiela oahpahus ja 72 oahppis lei julevsámegiela oahpahus. Fágalaš guorahallanjoavku deattuha dan stuorra maŋásmannama mii lea leamaš vuođđoskuvlla oahppiid logus, geat válljejit sámegiela nubbegiellan, go dat lea čielga ja duođalaš sodju jagi 2011.

Giellaiskkadeamis maid Nordlándadutkan almmuhii geassemánus jagi 2012, boahtá ovdan ahte guovttis viđa davvisápmelaččas oaivvildit iežaset máhttit gielaset «hirbmat bures». Dát guoská erenoamážit boarrásat geardái ja nuoramus geardái. Julevsámegiela ja oarjilsámegiela dáfus oidno iskkadeamis ahte eanet nuorat áddejit dáid gielaid go vánhenbuolva. Iskkadeapmi čájeha vel dange, ahte áŋgiris ovddasmanniin, organisašuvnnain ja servviin lea leamaš stuorra mearkkašupmi dannego leat bargan ovddidit sámegielaid ja ealáskahttit daid. Nu lea dilli leamaš erenoamážit sámegielaid hálddašanguovllu olggobeallásaš guovlluin. Sierranas gielddain almmolaš rahčamušat ovddidit sámegielaid rievddaldit ollu, maiddái hálddašanguovllusge. Iskkadeapmi duođašta ahte giellabargu lea buoremusat lihkostuvvan dain guovlluin main gielddat ja sámit viehka ovttamielalaččat leat bargan ovttasráđiid ollašuhttin dihtii oktasaš ulbmila.

Fárrenminstarat

Maŋimuš jagiid mii leat oaidnán dakkár nuppástuvvama, ahte arvat sámi guovlluin olbmot leat fárren eret ja olmmošlohku lea njiedjan. Norgga gávpot- ja guovlodutkama instituhtta ja Sámi dearvvasvuođadutkama guovddáš Romssa universitehtas almmuhii juovlamánus 2011 raportta man namma lea dárogillii Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting . Raporta muitala ahte measta njealjis lohkásis leat guođđán sámi guovlluid ja ásaiduvvan gávpogiidda. Eanemusat fárrejit nissonolbmot, ja eatnašat sis guđet fárrejit gávpogiidda, fárrejit Oarje-Finnmárkku suohkaniin. Čájehuvvo ahte sámi guovlluin dál eanebut fárrejit Romssa gávpogii go Osloi. Ođđa logut buvttihit ahte sáhttet leat 65–70 proseantta eanet sámit Romssa gávpogis go Oslos. Sámiid nuppástuvvan fárrenminsttar dagaha ođđa hástalusaid – sihke sutnje gii fárre stuorra gávpogii ja gávpotgildiige, mas ovddasvástádus stuorru dannego galgá nagadit bálvalit sámi ássiid. Dattetge váilot ollu gávpotsuohkaniin joregat mat leat sámegiela ja sámi kultuvrra várás, ja dát sáhttá leat hástalussan sámiide geat háliidit dakkár fálaldagaid ja geain sáhttá leat vuoigatvuohta gáibidit dakkáriid.

Seammás orru leamen nu, ahte bođu olbmot fárrejit ruovttoluotta iežaset ruovttubáikái oahpu váldima maŋŋá ja álggahit bargosajiid, dávjá ođđa ealáhusain. Dán ovdáneami gánnáha doarjut. Doaibmabijut dárbbašuvvošedje sihke eretfárrema garvima dihtii ja ollašuhttin dihtii daid sámiid vejolaš dárbbuid guđet ásset gávpogiin. Go departemeanta ođđasis geahčada sámelága giellanjuolggadusaid, de áigu maiddái árvvoštallat berrejitgo giellanjuolggadusat heivehuvvot gávpogiid ja čoahkkebáikkiid sámegielagiidda. Árbevirolaš sámi guovlluin leat ee. álggahuvvon doaibmabijut mat galget ovddidit ealáhusaid, nugo omd. sámi guovlluid lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja Sámedikki ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaoamit.

Ulbmilat ja strategiijat

Ollislaš sámepolitihkka – riikkalaš ja riikkaidgaskasaš

Bargu sámi ja sámiide guoskevaš áššiiguin čađahuvvo odne dan ulbmila rámaid sikkobealde, ahte galgá leat ollislaš sámepolitihkka. Sámit leat ieža, sihke Sámedikkis, sámi ásahusain ja organisašuvnnain, ovttasdoaibmit ja eaktudeaddjit.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea bajimuš ovddasvástádus oktiiheivehit stáhta sámepolitihka. Fágadepartemeanttaid ovddasvástádus lea dahkat álgagiid ja čađahit sámepolitihka iežaset surggiin (suorgeovddasvástádusprinsihppa).

Go ollislaš sámepolitihkka ovddiduvvo, de lea dehálaš geahčadit sámi áššiid oktasaš davviriikkalaš perspektiivvas, masa gullet oktasaš doaibmabijuid álggaheapmi ja čađaheapmi ja ovttasbargu riikkarájáid rastá. Ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas, ja dáid riikkaid sámediggepresideanttat, leat vuođđudan bissovaš ovttasbarggu, mas sii jeavddalaččat divaštallet ja gieđahallet sámi áššiid. Ovttasbargu lea eahpeformála, muhto lahkalagaid Davviriikkaid ministtarráđiin.

Álgoálbmotviidodat lea okta čieža áŋgiruššansuorggis Ráđđehusa davviguovlostrategiijas (2006) . Davviguovlopolitihkka galgá seailluhit álgoálbmogiid eallinvuođu, kultuvrra ja ealáhusaid davviguovlluin. Álgoálbmogiidda galgá dilli láhččojuvvot nu, ahte sii besset searvat mearridanproseassaide, vai sáhttet alcceseaset ávkin geavahit daid vejolašvuođaid maid boahttevaš ovdáneamit davvin sáhttet buktit. Jagi 2010 oktasaš julggaštus, ahte Norgga ja Ruošša gaskasaš rádjaguovlluid ovttasbargu galgá buoriduvvot, vuoruha álgoálbmogiid oktavuođaid nanusmuvvama, álgoálbmogiid árbevirolaš kultuvrra ja ealáhusaid ealáskahttima ja seailluheami, ja álgoálbmogiid buori eallima sihkkarastima. Jagi 2011 ráđđehus ovddidii Dieđ.Sd. 7 (2011–2012) Davviguovllut. Višuvdna ja váikkuhangaskaoamit . Stuorradiggedieđáhusas gieđahallet davviguovlluid guovdilis ovdánanmearkkaid ja ráhkadit 15 bajimuš strategalaš vuoruhusa boahtteáigái. Davviguovlopolitihkka galgá ain veahkkin sihkkarastit álgoálbmogiid kultuvrra ja eallinvuođu.

Sámiid searvan mearridanproseassaide

Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamiid vuogit , mat mearriduvvojedje miessemánus 2005, geatnegahttet ráđđehusa, departemeanttaid, direktoráhtaid ja eará stáhtalaš doaimmahusaid gulaskuddat Sámedikkiin, ja vejolaččat earáge sámi beroštusaiguin, nu árrat go vejolaš go lea sáhka ráhkadit ođđa lágaid dahje álggahit doaibmabijuid mat sáhttet njuolga váikkuhit sámi beroštumiide. Ráđđádallanvugiid ulbmil lea ahte stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi galget soahpat gulaskuddanáššiin.

Maŋimuš jagiid vásáhusat duođaštit ahte ráđđádallanvuogit leat ovddidan Sámedikki ja sierranas stáhtalaš eiseválddiid gaskavuođaid. Eanaš gulaskuddamat loahpahuvvojit ovttamielalašvuođain. Ráđđádallanvuogit leat maid dakkár vuođu dahkan, ahte stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki jeavddalaš oktavuohta lea lassánan, ja váikkuhan dasa ahte stáhtahálddahusas lea buorránan sámi dilálašvuođain máhttu ja áddejupmi. Dás čujuhuvvo stuorradiggedieđáhussii mii ovddiduvvui gieskat Sámedikki doaimma birra jagi 2011, go das leat eanet dieđut čađahuvvon ráđđádallanproseassaid birra, ee. das makkár áššiin lea leamaš ovttamielalašvuohta ja makkár áššiin lea leamaš sierramielalašvuohta.

Buoret máhttu sámiid birra ja sámepolitihka vuođđu

Buoret máhttu sámiid birra ja sámi dilálašvuođaid birra lea dehálaš go áigumuš lea vuostálastit vealaheami, vaššás dovddahemiid ja heajos guottuid sámiid vuostá. Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš viggá bargguinis buoridit olbmuid máhtuid álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra. Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš ja Sámi ofelaččat čađahit maid diehtojuohkinbarggu sámi dilálašvuođaid birra.

Sd.dieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolithkka deattuhuvvo maid dehálažžan háhkat dieđuid sámi dilálašvuođaid birra vuođđun sámepolitihka čađaheapmái. Sámi dilálašvuođaid dutkan galgá maid veahkkin nannet, bisuhit ja ovddidit sámegielaid, sámi kultuvrra, sámi ealáhus- ja servodateallima, gč. Sd.dieđáhusa nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning .

Hástaleaddji bargu lea sámi dutkan- ja oahpahusásahusaide, máhttobirrasiidda, ealáhusaide ja almmolaš eiseválddiide háhkat áššáigullevaš dieđuid sámi servodaga birra. Sámi árbedieđu duođašteapmi ja atnui váldin gullá maid dán máhttovuđđui, go dat lea dehálaš máhttu ja lassediehtu árbevirolaš akademalaš dutkamii. Sámi dutkamis leat guhkes árbevierut maidda gullet oktavuođat ja ovttasbargu riikkaidgaskasaš birrasiiguin mat barget álgoálbmogiidda ja/dahje unnitloguide guoski dutkamiin. Dát šaddá ovdamunnin dutkamii mii čađahuvvo davviriikkaid ja davviguovlluid perspektiivvas.

Dieđut jienasteaddjiid birra guđet servet Sámediggeválgii, ja das mo válgaortnet doaibmá geavadis, šaddet leat dehálaš vuođđu go Sámediggi ja stáhtalaš eiseválddit galget árvvoštallat Sámediggeválgga ortnega boahttevaš nuppástusaid. Departemeanta ja Sámediggi áigot ovttas ruhtadit válgadutkama jagi 2013 Sámediggeválgga birra, gč. válddahallama mii lea kapihttala 1500 poasttas 22 Dutkan. Golmma jahkásaš válgadutkanprográmma jagi 2009 Sámediggeválgga birra válmmastuvvui jagi 2011. Fuomášumit orrot čájeheamen ahte dat nuppástusat mat čađahuvvojedje jagi 2009 válgaortnegis, dagahedje ahte jienasteaddjiid lohku unnui dain gielddain main unnit go 30 olbmo ledje čálihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui, namalassii dain gielddain main Sámediggeválgga jienasteaddjit dušše besse jienastit ovddalgihtii. Departemeanta áigu iskat nuppástuvvágo dáid gielddaid jienasteaddjiid lohku jagi 2013 Sámediggeválggas.

Sámegielaid ja sámi kultuvrra nanusmahttin

Ráđđehusa bajimuš ulbmil dainna bargguin mii dahkkojuvvo, lea ahte sámegielat, namalassii davvisámegiella, julevsámegiella ja oarjilsámegiella, galget ovddiduvvot ja leat ealli gielat boahtteáiggisge. Ráđđehus lea, Sd.dieđáhusain nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka ja Sámegielaid doaibmaplánain , váldán badjelasas ovddasvástádussan sihkkarastit ahte sámegielat ovdánit. Sámegielaid ovddidanbargu nannejuvvo sierranas servodatsurggiin, erenoamážit oahpahusas, almmolaš bálvalus- ja fuollafálaldagain ja sámegielaid geavaheamis ja oinnosmahttimis almmolaš oktavuođain. Nuortalašgiela ja bihtánsámegiela dáfus ovddidanbargu mearkkaša rádjarasttideaddji prošeavttaid, maid vuođđu lea gielaid duohta dilli.

Sámegielaid doaibmaplánas lea vuođđun biddjojuvvon viiddis ja guhkesáigásaš áŋgiruššan, mii rasttida sihke surggiid ja hálddahusdásiid. Doaibmaplána almmuhuvvui jagi 2009, ja dat galgá doaibmat 5 jagi. Sámediggi ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta oktii heivehit doaibmaplána čuovvoleami.

Dannego sámelága jagi 2007 giellanjuolggadusat árvvoštallojuvvojit, ja go sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu lea viiddiduvvon fátmmastit julevsámi ja oarjilsámi giellaguovlluidge, de departemeanta lea álggahan sámelága giellanjuolggadusaid ođđasis geahčadeami. Oassin dan geahčadeapmái departemeanta áigu ee. árvvoštallat mo lea vejolaš nuppástuhttit giellanjuolggadusaid, vai heivejit čoahkkebáikkiide ja gávpogiidda. Departemeantta ulbmil lea válmmastit sámelága giellanjuolggadusaid geahčadeami jagi 2012 čavčča. Dalle mearriduvvo geahčadeami maŋŋá, leago dárbu ođasmahttit sámelága giellanjuolggadusaid.

Departemeanttas lea bargu jođus, mas galget heivehit sámegiela IKT-geavaheapmái. Ulbmil lea ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit registarastit sámegielaid čállinmearkkaid riekta, ja ahte galgá leat vejolaš lonohallat dieđuid registariid gaskka. Oassin dán barggus leat mearriduvvon arvat ođđa bákkolaš IKT-standárddat almmolaš suorggi várás.

Bargu mii galgá nanusmahttit sámegielaid, gáibida guhkesáigásaš rahčama. Njuolggadusčoahkit mat addet bođu olbmuide vuoigatvuođa geavahit sámegiela go lea dahkamuš almmolaš eiseválddiiguin, sámegielaid buorránan árvu ja ulbmálaš doaibmabijut leat ovttas váikkuhan dasa, ahte sámegielaid dilli máŋgga servodatsuorggis orru leamen buorránan. Rávesolbmuid beroštupmi vázzit sámegiel kurssaid ja olbmuid beroštupmi váldit alit oahpu sámegielain lea buorránan mearkkašahtti ollu.

Vásihuvvon lea ahte okta deháleamos váikkuhanneavvuin lihkostuvvamii systemáhtalaš giellabargguin, lea searvat sámegiela hálddašanguvlui. «Guovttegielalašvuođaruđat» leat deháleamos ekonomalaš váikkuhanneavvu go sámegiela hálddašanguovllu gielddat ja fylkkagielddat galget sihkkarastit guovttegielalaš bálvalusfálaldagaid. Jagi 2006 rájis leat Divttasvuona suohkan, Snoasa suohkan ja Loabága suohkan beassan searvat hálddašanguvlui. Jagi 3013 rájis searvá Røyrviikka suohkange hálddašanguvlui.

Ráđđehus háliida, Kulturloktema oassin, ahte galgá leat erenoamáš áŋgiruššan sámi kultur- ja gielladoaibmabijuiguin áigodaga 2013–2017. Danne árvaluvvo várret oktiibuot 50 milj. ruvdnosaš rápma dán ulbmilii viđa jahkái. Jagi 2013 galgá 10 milj. ruvnnu juolluduvvot sámi kultur- ja gielladoaibmabijuide. Sámediggi juohká ja hálddaša ruđaid, gč. válddahallama kapihttala 1533 poasttas 50 Sámediggi.

Sámi geavaheaddjiid buorre deaivvadeapmi almmolaš bálvalusaiguin

Stuorradiggedieđáhusas nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka geažiduvvo ahte áigot eambbo fuomášumi bidjat namahuvvon «árgabeaipolitihkkii».

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu bargat buoridan dihtii sámi geavaheaddjiid deaivvadeami almmolaš hálddahusain ja bálvalusdoaimmaiguin. Sámi ja sámegielalaš geavaheaddjiid vuhtiiváldin galgá eanaš heivehuvvot oassin dábálaš almmolaš bálvalusfálaldagaide. Dát mearkkaša ahte ortnegiid mat gusket sihke sámiide ja álbmogii muđuid, galget dábálaš čálgoortnegat ja hálddašanorgánat fuolahit.

Nordlándda fylkkamánne lea máŋggaid jagiid háhkan alccesis hárjáneami iežas rollas mas lea rávven suohkaniid main leat sámi geavaheaddjit. Nordlándda fylkkamánne álggahii jagi 2011 ovddasmanni prošeavtta, mas ulbmil lea ee. oažžut dieđuid sámi áššiid birra dain suohkaniin main leat sámit. Ovddasmanni prošeakta galgá álgoálggos ráddjejuvvot mánáid ja nuoraid bajásšaddandilálašvuođaide, sámegielaide, dearvvasvuođa ja sosiála fálaldagaide ja boazodollui ja areálapolitihkkii. Prošeavtta ruhtada Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta.

Gielddaid guovddášlihttu, Sámediggi, Gieldda- ja guovlodepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta leat álggahan ovttasbarggu mas ulbmil ee. lea kártet gielddasuorggi hástalusaid go galget addit ovttadássásaš bálvalusaid sámi álbmogii. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta bijai jagi 2012 NORUT Áltái bargun ráhkadit raportta man namma lea dárogillii Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren . Raporta dadjá ahte muhtun gielddat leat ee. árvalan čuovvovaš hástalusaid: golut mat bohtet lassin guovttegielalaš gildii, sámegielalaš ja sámi kulturmáhtolaš bargiid váilivuohta, eahpečielga ruhtadanovddasvástádus, negatiiva miellaguottut ja unnán máhttu ja váilevaš bargovuogit mat galggašedje vuhtii váldit sámiid beroštumiid. Raporta šaddá leat dehálaš ráđđádallanvuođđun Gielddaid guovddášlihtu, Sámedikki, Gieldda- ja guovlodepartemeantta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta joatkevaš ovttasbarggus.

Maŋimuš jagiid ulbmil lea leamaš nannet sámegielaid dainna lágiin, ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit olbmuide beassat eambbo geavahit sámegiela almmolaččat ja lasihit almmolaš diehtojuohkima sámegillii. Difi-raporta Sámegielat dieđut stáhtalaš neahttabáikkiin – stáhtuskárten , ja mii almmuhuvvui jagi 2012, čájeha ahte muhtun oasis stáhtalaš doaimmahusain leat leamaš buorit ja viiddis sámegielalaš neahttasiiddut. Ovdáneapmi lea danne rivttes guvlui mannamin, muhto dán suorggis dárbbašuvvojit ain áŋgiruššamat.

Dakkár ealáhusat ja resursavuođđu mii vuhtii váldá sámi kultuvrra ja eallinvuogi sámi guovlluin

Sámi kultuvrra láhkasuodjalus siskkilda sihke jurddalaš kulturdovddahemiid, nugo gielaid, oskku ja dáidaga, ja ávnnaslaš eavttuid mat leat vuođđun sámiid ollislaš kulturdoaibmamuššii (sámi kultuvrra luondduvuođđu). Dán ávnnaslaš vuođus leat váldoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi guovdilis oasit. Dehálaččat leat maiddái váldoealáhusaid lotnolasvuođat eará árbevirolaš sámi ealáhusaiguin, nugo dujiin ja meahcceealáhusaiguin. Ođđa ealáhusat leat dasto vel dehálaččat bargosajiid ja ássamiid dáfus sámi guovlluin.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea čielggadan ášši mii guoská vuoigatvuhtii eatnamiidda ja čáziide, ja daid hálddašeapmái ja geavaheapmái, dain guovlluin mat leat sámiid árbevirolaš guovllut Romssa rájis gitta máttás Hedmárkui (NOU 2007: 13). Lávdegotti árvalusain muhtumat gusket maiddái Finnmárkui. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bargu árvalusaiguin maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea buktán, lea jođus, ja áigumuš lea čađahit viiddis diehtojuohkin- ja gulaskuddanproseassa. Departementii lea dehálaš doallat oktavuođaid Gielddaid guovddášlihtuin, áššáigullevaš fylkkasuohkaniiguin ja suohkaniiguin, Sámedikkiin ja ealáhusorganisašuvnnaiguin ja berošteaddjiid organisašuvnnaiguin.

Njukčamánus 2011 álggahuvvojedje šiehtadallamat davviriikkalaš sámi konvenšuvnna birra, ja jagis galget leat golbma čoahkkima. Dat geat šiehtadallet, leat Suoma, Norgga ja Ruoŧa sáttatgottit.

Juolludeamit eará departemeanttaid bušeahtain

Sámi ulbmiliidda juolluduvvojit ruđat máŋgga departemeantta bušeahtain. Juolludeamit sámi ulbmiliidda jagi 2013 stáhtabušeahtas nammasaš preanttus govvida ollislaččat sámi ulbmiliid jagi 2013 stáhtabušeahtas. Preanttus lea ee. gávdnamis Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta interneahttasiidduin, www.ráđđehus.no.

Kap. 1533 Sámediggi

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvonbušeahtta 2012

Árvalus 2013

50

Sámediggi

225 655

233 650

259 460

54

Sámeálbmotfoandda vuoitu

3 586

2 535

2 535

Supmi kap. 1533

229 241

236 185

261 995

Poasta 50 Sámediggi

Álgosánit

Sámediggi ásahuvvui sámelágain vai doaibmá Vuođđolága paragráfa 110a mielde. Álbmotválljen orgánan Sámedikkis lea stuorra friddjavuohta. Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána. Danne ráđđehusas ii leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje mearrádusain maid Sámediggi dahká politihkalaš orgánan. Juohke áidna stáhtaráđis lea dattetge vuođđolágalaš ovddasvástádus juolludusain mat juolloduvvojit su departemeantta bušeahtas.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta, Máhttodepartemeanta, Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeanta, Kulturdepartemeanta, Birasgáhttendepartemeanta, Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta ja Olgoriikadepartemeanta juolludit jahkásaččat juolludusaid Sámediggái. Guhte dáhttu eanet dieđuid juolludusaid birra mat juolluduvvojit Sámediggái, gávdná daid prentosis man namma lea Juolludeamit sámi ulbmiliidda jagi 2013 stáhtabušeahtas .

Sámediggi beassá spiehkastit bruttobušehttenvuođđojurdagis ja oažžu juolludusaid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta, Máhttodepartemeantta, Kulturdepartemeantta, Dearvvasvuođa- ja fuolahusdepartemeantta, ja Birasgáhttendepartemeantta 50-poasttain. Várašemiin ahte Stuorradiggi mearrida bušeahta, de Sámediggi juolluda guđege departemeantta juolludan ruđaid iežas jagi maŋimuš dievasčoahkkimis. Sámediggi juolluda ruđaid iežas vuoruhusaid mielde, muhto dan mielde mo Stuorradiggi lea mearridan bušeahta.

Sámedikki ekonomiijahálddašeami rámaid mearrida Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta Sámedikki ekonomiijahálddašeami váldoinstruvssas. Váldoinstruksa gusto maid juolludemiide mat bohtet eará departemeanttaid bušeahtain ja vejolaččat boađuide eará sajiin. Instruksa lea mearriduvvon sámelága paragráfa 2–1 goalmmát lađđasa vuođul. Váldoinstruvssas departemeanta lea mearridan ahte stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja ekonomiijastivrema njuolggadusat stáhtas gustojit Sámediggáige. Departemeanta eaktuda dattetge ahte ekonomiijanjuolggadusat ja mearrádusat galget geavahuvvot nu, ahte dat addet Sámediggái árvvoštallanvejolašvuođaid go dat lea álbmotválljen orgána.

Sámedikki iežas ovddasvástádus lea čađahit eastadeaddji sihkkarvuođadoaibmabiju, gč. Sihkkarvuođalága paragráfa 5.

Jagi 2013 ulbmilat ja vuoruhusat

Sámedikkis lea álbmotválljen orgánan iežas váldi, ja iežas ovddasvástádus, politihkalaš doaimmastis. Guhte sihtá dárkilat čilgehusa Sámedikki ulbmiliid birra, gávdná dieđuid Sámedikki iežas strategiijadokumeanttain ja bušeahttamearrádusain.

Jagi 2013 bušeahtta

Poastta vuođđojuolludus galgá ee. gokčat politihkalaš barggu doaimmaheami, ja Sámedikki hálddahusa, ja vel gielddaid ja fylkkagielddaid lassegoluid mat bohtet go čuovvolit sámelága giellanjuolggadusaid. Juolludus lassána 4,1 milj. ruvnnuin dannego sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvo dan láhkai ahte Røyrviikka suohkan šaddá mielde hálddašanguvlui jagi 2013 rájis.

Sámedikki bargui mii galgá ovddidit oarjilsámi oahpponeavvo- ja terminologiijaráhkadeami, lea sirdojuvvon 1 milj. ruvnnu kapihttala 1534 poasttas 72 Sámegiella, diehtojuohkin jna.

Ráđđehus háliida, Kulturloktema oassin, ahte galgá leat erenoamáš áŋgiruššan sámi kultur- ja gielladoaibmabijuiguin áigodaga 2013–2017. Danne árvaluvvo ahte buohkanassii várrejuvvo dán ulbmila várás 50 milj. ruvnnu viđajahkásaš áigodahkii 2013–2017. Jagi 2013 galgá 10 milj. ruvnnu juolluduvvot sámi kultur- ja gielladoaibmabijuide. Sámediggi galgá ruđaid juohkit ja hálddašit. Sámediggi beassá geavahit osiid juolludeamis áigumušaid mielde mat lea Giellajagi 2013 várás.

Juolludanárvalus maid siskkilda 2,9 milj. ruvnnu Sámediggái lassegoluid geažil mat bohtet go jagi 2013 Sámediggeválga čađahuvvo.

Jagi 2011 raporta

Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái stuorradiggedieđáhusa juohke jagi Sámedikki doaimma birra. Sámedikki iežas jahkedieđáhus biddjojuvvo mielddusin stuorradiggedieđáhussii. Dieđáhus Sámedikki jagi 2011 doaimma birra raporte mo Sámediggi lea geavahan ruđaid mat juolluduvvojedje stáhtabušeahtas.

Poasta 54 Sámeálbmotfoanda

Álgosánit

Go gieđahalai jagi 2000 ođasmahttojuvvon riikabušeahta, de Stuorradiggi mearridii geassemánu 16. b. 2000 juolludit 75 milj. ruvnnu «Sámeálbmotfoandan». Foanda ásahuvvui oktasaš buhtadassan daid vahágiid ovdii ja dan vearrivuođa geažil maid dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi álbmogii. Foandda vuoitu galgá geavahuvvot doaibmabijuide mat nannejit sámegielaid ja sámi kultuvrra. Foandda vuoitu ii leat oassi rápmajuolludusas mii máksojuvvo Sámediggái.

Foandda njuolggadusat mearriduvvojedje gonagaslaš resolušuvnnain čakčamánu 22. b. 2006. Sámedikki dievasčoahkkin lea foandda stivra. Sámediggi mearrida jahkásaš bušeahttamearrádusain mo foandda vuoitu galgá vuoruhuvvot.

Jagi 2011 raporta

Jagi 2011 juolluduvvon vuoitu lei foandda vuoitu jagi 2010. Jahkásaš vuoitu meroštallojuvvo 3,38 proseantasaš reantologu vuođul. Dieđáhus Sámedikki jagi 2011 doaimma birra, mii gieskat biddjojuvvui Stuorradikki ovdii, addá dárkilat dieđuid das mo Sámediggi vuoruhii foandda vuoittu.

Kap. 4533 Sámediggi

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

51

Sámeálbmotfoandda vuoitu

3 586

2 535

2 535

Supmi kap. 4533

3 586

2 535

2 535

Gč. čilgehus kapihttala 1533 poasttas 54.

Kap. 1534 Juolludeamit sámi ulbmiliidda

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

50

Sámi allaskuvla

2 800

4 610

5 800

51

Divvun

4 700

5 246

5 419

72

Sámegiella, diehtojuohkin jna.

9 776

9 446

5 330

74

Dokumentašuvdna, gaskkusteapmi jna.

1 443

Supmi kap. 1534

18 719

19 302

16 549

Poasta 50 Sámi allaskuvla

Álgosánit

Sámi allaskuvla doaimmaha máŋga barggu departemeantta ovddas sámepolitihkalaš suorggis. Allaskuvla lea Sámi statistihkalaš fágalaš guorahallanjoavkku čállingoddi ja Sámi ofelaččaid ortnega čállingoddi. Dasto allaskuvllas lea máŋggajahkásaš doaibmamuš sámi árbedieđu duođašteamis ja gaskkusteamis, mii lea Árbediehtu-prošeakta. Departemeanta maid juolluda jahkásaččat ruđaid allaskuvlla Sámi lohkanguovddážii. Árvaluvvon lea ahte juolludeamit allaskuvlii mat bohtet departemeatta bušeahtas, galget jagi 2013 rájis čohkkejuvvot 50-postii.

Jagi 2013 ulbmilat ja vuoruhusat

Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku lea vuođđuduvvon čuovvolan dihtii stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamiid. Joavkku bargoulbmil lea buoridit diehtovuođu bušeahttabarggu várás ja árvvoštallamiid ja mearrádusaid várás mat dahkkojuvvojit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallamiin. Guorahallanjoavku galgá almmuhit jahkásaš raportta mii čájeha sierranas surggiin dili ja ovdánanmearkkaid sámi servodagas.

Sámi ofelaččaid ortnet galgá buoridit Norgga nuoraid máhtu sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra. Deháleamos ulbmiljoavku leat joatkkaskuvllaid nuorat. Áigumuš lea ahte doaibmabidju lea mielde áiddasteamen nállevealaheami ja čearddalaš vealaheami, ja galgá buktit áigái sámi nuoraid ja eará nuoraid gulahallama.

Árbediehtu-prošeavtta ulbmil lea háhkat, duođaštit ja systemáhtalaččat ordnet sámi árbemáhtu Norggas, erenoamážit dan mii guoská luonddu áddemii ja geavaheapmái. Vuhtii galget váldojuvvot sámi árbemáhtolaččat ja sámi báikkálaš servodagat. Guhkesáigásaš ulbmil lea ahte árbevirolaš máhttu galgá duođaštuvvot, vai dat sáhttet gullat vuđđui mas almmolaš mearridanproseassat doibmet. Jagi 2013 barggu ulbmil lea ovddidit Sámi allaskuvlla ovttasbarggu sihke báikkálaš doaibmaguimmiiguin Norggas ja áššáigullevaš fágabirrasiiguin.

Sámi lohkanguovddáš lea riikkalaš resursaguovddáš mii galgá buoridit sámegiela oahpahusa ja oahpahusa mii lea sámegillii. Guovddáš galgá čohkket, muohkadit ja gaskkustit dieđuid sámegiela njálmmálaš ja čálalaš geavaheami birra gokčan dihtii oahpahusvuogádaga dárbbu. Dasto guovddáš galgá doaibmat fágabirasin oahpahusvuogádaga várás áššiin mat gusket sámegiela oahpahussii ja oahpahussii mii lea sámegillii. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta deattuha dehálažžan ahte guovddáš vuoruha bargat julevsámegielain ja oarjilsámegielain, ja lassin vel ovddida davvisámegiela.

Jagi 2013 bušeahtta

Juolludus galgá geavahuvvot Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavkku doibmii, sámi ofelaččaide, Árbediehtu-prošektii ja Sámi lohkanguovddážii. Sámi lohkanguovddážii lea sirdojuvvon 1 milj. ruvnnu kapihttala 1534 poasttas 72 Sámegiella, diehtojuohkin jna. Sámi lohkanguovddáš oažžu maid ruđaid Máhttodepartemeantta bušeahtas. Sámi allaskuvllas lea vejolašvuohta geavahit juolludusas osiid Árbediehtu-prošeavtta báikkálaš doaibmaguimmiid goluide.

Jagi 2011 raporta

Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavkku jagi 2011 raporta, Sámi logut muitalit 4 , válddii ovdan ee. sámegiela dili skuvllas, sámi luonddu geavaheami ja sámi dutkama.

«Sámi ofelaččaid» ortnet čađahuvvui ollu skuvllaid galledemiin jagi 2011. Árvvoštallan mii dahkkojuvvui jagi 2007 čájehii ahte ofelaččat orrot buorideamen máhtu – ja orrot jávkadeamen ovdagáttuid ja boasttu govahallamiid sámi kultuvrra birra. Ofelaččaid galledeamit leat gilván oahpu sihke oahpaheaddjiide ja oahppiide.

Árbediehtu-prošeavtta álgomuddu álggii jagi 2008 ja loahpahuvvui jagi 2011. Dán muddui gulai geahččalit doaibmaguoibmemálle mii galggai leat Sámi allaskuvlla ja áigeguovdilis sámi ásahusaid gaskkas. Sámediggi ja Sámi allaskuvla lágidedje vuosttamuš davviriikkalaš konferánssa árbedieđu birra Guovdageainnus giđđat 2011. Bohtosat leat almmuhuvvon sihke artihkalčoakkáldahkan, metodagirjin ja giehtagirjin mii muitala árbevirolaš máhtu barggu birra.

Sámi lohkanguovddážis rávvii jagi 2011 skuvllaid miehtá Norgga sámegiela oahpahusa birra.

Poasta 51 Divvun

Álgosánit

Divvun álggahuvvui prošeaktan jagi 2004 ja dan leat jagi 2010 lohppii ruhtadan Sámediggi, Máhttodepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta. Jagi 2011 Divvun várás álggahuvvojedje bissovaš bargosajit Romssa universitehtii, maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada. Divvun lea ee. ráhkadan digitála pedagogalaš neavvuid ja stávendárkkistanprográmmaid ja divvunprográmmaid davvisámegiela, julevsámegiela ja oarjilsámegiela várás. Ođđaáigásaš giellateknologiija geavaheapmi lea eaktun dasa, ahte sámegielat sáhttet seailut geavahangiellan otnáš servodagas.

Jagi 2013 ulbmilat ja vuoruhusat

Ovttasráđiid Romssa universitehtain Divvun buoriduvvo ain eambbo.

Jagi 2013 bušeahtta

Juolludus galgá geavahuvvot Divvuma doibmii Romssa universitehtas.

Jagi 2011 raporta

Romssa universitehta válddii badjelasas formála ovddasvástádusa Divvun-joavkkus suoidnemánu 1. b. 2011. Divvun lea jagi 2011 almmuhaddan riektačállinneavvuid ođđa veršuvnnaid, nu ahte dat fas heivejit operatiivavuogádagaide mat dábálaččat geavahuvvojit, ja Office-variánttaide. Dasto Divvun lea ovttasráđiid Giellateknoin almmuhan sámi elektrovnnalaš sátnegirjjiin ođđa veršuvnnaid, maid Giellatekno fállá. Jagi 2011 Divvun álggahii máŋggajahkásaš prošeavtta mas galget ráhkadit davvisámegiela várás stávendárkkistanprográmma. Dasto Divvun lea ee. bargan ođđa teknologiija ovddidemiin, vai Divvun ii šat leat nu gitta eará veahkkefitnodagain. Divvun-joavku lea maid bargan sámegiela hállansyntesain (hállanáddestallamiin).

Poasta 72 Sámegiella, diehtojuohkin jna.

Álgosánit

Sámegiela galgá šaddat vejolaš geavahit buot servodaga joregiin, gč. Sd.dieđáhusa nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka . Sámegielaid seailluheapmi ja nanusmahttin mearkkašit ollu go áigumuš lea gáhttet ja ovddidit sámi kultuvrra ja eallinvuogi. Sámegiella lea sámi kultuvrras dehálaš caggi ja ráđđehussii dehálaš áŋgiruššansuorgi.

Jagi 2013 ulbmilat ja vuoruhusat

Juolludanortnega ulbmil lea buoridit sámegielaid geavaheami dainna lágiin ahte gielaid galgá šaddat vejolaš eambbo geavahit almmolaččat, ahte galget šaddat eanet sámegielalaččat, ahte eanet dieđut juhkkojuvvojit sámiide sámegillii ja ahte eanet dieđut sámiid dilálašvuođaid birra juhkkojuvvojit Norgga álbmogii muđuid.

Jagi 2013 bušeahtta

Doaibmabijut vuoruhuvvojit mat gullet sámegielaid doaibmaplána čađaheapmái. Árvaluvvon juolludus lea veaháš unniduvvon ovddeš jagiid ektui, ee. go ruđain oassi lea sirdojuvvon Sámediggái, gč. kapihttala 1533, poastta 50 Sámediggi, kapihttala 1534, poastta 50 Sámi allaskuvla ja kapihttala 1536, poastta 01 Doaibmagolut. Hálddašeapmi doarjjaruđaid osiin fápmuduvvo Nordlándda fylkkamánnii. Jagi 2013 departemeanta áigu ieš juogadit doarjjaruđaid ohcamušaid ja dárkilat árvvoštallamiid vuođul, čielga prošeavttaide mat galget jođihuvvot čuovvovaš doaibmiid namas:

  • Romssa universitehta (gielladoaibmabijut Sámi giellateknologiija guovddáža ja/dahje Divvuma namas)

  • Riddu Riđđu Festivála AS (doarjja Riddu Riđđu Festiválii AS čatnasa giellajahkái 2013)

  • Nuortasámi musea

  • Lulli-Trøndelága fylkkamánne (gulahallankonferánsa, boazodoallu ja eanaeaiggádat)

  • Hálddahusa ja IKTa direktoráhta (IT-standárddaid álggaheapmi)

  • Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš (dásseárvoprošeakta)

Jagi 2011 raporta

Jagi 2011 ruhtadoarjagiid juogadeamis leat oarjilsámegiella ja julevsámegiella vuoruhuvvon. Olles juolludusas mii lei 9,776 milj. ruvnnu stuoru, leat badjelaš 4,5 milj. ruvnnu geavahuvvon sierranas doaibmabijuide nannen ja ovddidan dihtii oarjilsámegiela ja julevsámegiela. Lassin leat ruđat juolluduvvon dan poasttas nuortasámi ja bihtánsámi doaibmabijuide.

Lassin leat máŋggalágan davvisámegiela doaibmabijut ruhtaduvvon dán poastta bokte, ja vel sierranas terminologiijaprošeavttat, girjealmmuheamit, čájáhusat ja filmmat.

Eará giella- ja diehtojuohkindoaibmabijut maidda poasttas bohte ruđat jagi 2011:

  • gielladoaibmabijut Omasvuona suohkanis ja Deanu gielddas

  • Sámi allaskuvlla Sámi lohkanguovddáš

  • Engerdála suohkan – oarjilsámegielalaš servodatfágaterminologiija ráhkadeapmi

  • doaibmabijut Davvi-Trøndelága namas mat galget nannet oarjilsámegiela ja oarjilsámi kultuvrra

Kap. 1535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatavuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

01

Doaibmagolut

6 319

3 214

3 319

Supmi kap. 1535

6 319

3 214

3 319

Álgosánit

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš lea hálddašanorgána mas leat sierra fápmudusat.

Gáldu ásaheapmi lei Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána doaibmabidju, gč. Sd.dieđáhusa nr. 21 (1999–2000). Áigumuš guovddážiin lea buoridit olbmuid máhtu sámi vuoigatvuođaid ja álgoálbmotvuoigatvuođaid birra, ja olbmuid áddejumi dain. Guovddáš galgá čohkket, systemáhtalaččat ordnet ja gaskkustit áššáigullevaš dieđuid álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra. Njuolggadusaid mielde guovddáš galgá Norggas ovddimusat lágidit guovdilis ulbmiljoavkkuid várás dieđuid ja daid gaskkustit. Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplánas boahtá ovdan ahte sivva go gelbbolašvuođaguovddáš báikáduvvui Davvi-Norgii, lei áigumuš buoridit olbmuid dieđuid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra erenoamážit dán riikkaoasi álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid birra.

Stivra lea guovddáža bajimuš orgána, ja das lea njuolggadusaid mielde ovddasvástádussan fágalaš ovddideapmi, resursageavaheapmi, vuoruheamit ja strategiijaid ráhkadeapmi guovddáža doaimma várás.

Dál leat 10 jagi gollan dan rájis go Gáldu ásahuvvui. Rambøll Management Consulting čađahii departemeantta ovddas barggu mas Guovddáža vuosttamuš jahkebealli jagi 2012 árvvoštallojuvvui. Dan raporttas boahtá ovdan ahte Gáldu bargá árjjalaččat ja viidát sihke riikkalaš ja riikkaidgaskasaš ulbmiljoavkkuid guovdu. Eanemus resurssat leat geavahuvvon neahttasiiddu ráhkadeapmái, Gáldu Čála nammasaš áigečállaga almmuheapmái máŋgga gillii ja bargonávccaid buorideapmái – ja vel hui ollu mátkkoštemiide. Árvvoštallan čájeha dattetge ahte válljejuvvon riikkalaš ulbmiljoavkkuin, nugo joatkkaskuvllain, mediain ja sámi ásahusain, viehka unnán dihtet Gáldu neahttasiidduid ja Gáldu Čállaga birra, ja unnánge geavahit daid. Gáldus váilu systemáhtalaš visogovva das, geat sin bálvalusaid geavahit, mo daid geavahit ja makkár dárbbut sierranas ulbmiljoavkkuin leat, ja guovddáš lea gitta dálážii unnán diehttevassii addán iežas vejolaš riikkalaš ulbmiljoavkkuide. Árvvoštallanraporttas rávvejuvvo, ahte proseassa galgá čađahuvvot (Gáldu, Sámediggi ja departemeanta) dainna ulbmiliin ahte ovttasráđiid gávnnahit makkár dárbbuid Gáldu galgá duhtadit, čielggadit bargomearrádusa ja ulbmiljoavkkuid, čielggasmahttit organiserema ja oktavuođaid, álggahit ulbmiliid ja bohtosiid buoret stivrema, ja ráhkadit doaibmabijuid dárbbuid ja resurssaid mielde. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu gulahettiinis Olgoriikadepartemeanttain, Sámedikkiin ja Gálduin árvvoštallat raportta rávvagiid ja galgetgo dat čuovvoluvvot.

Jagi 2013 ulbmilat ja vuoruhusat

Gáldu lea fágalaččat iehčanas ásahus mii mearrida iežas ulbmiliid ja makkár gáibádusat galget leat bohtosiidda daid rájáid siskkobealde maid departemeanta mearrida.

Jagi 2013 bušeahtta

Poasta 01 Doaibmagolut

Juolludus galgá gokčat Gáldu jagi 2013 doaimma.

Lassin juolludeapmái Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahtas, galgá doarjja boahtit guovddáža doibmii Olgoriikadepartemeantta bušeahtas, kapihttala 163 poasttas 72 Olmmošvuoigatvuođat.

Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta lea ovttasráđiid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttain ja Sámedikkiin soahpan ahte Gáldu oažžu ruđaid njealjejahkásaš prošeaktavirgái mas virggálaš galgá bargat ovttadássásašvuođain ja vealaheami vuostálastimiin. Prošeakta siskkilda dáid vealahansivaid: doaibmannávccaid, soahkabeali, sohkabeallásaš soju ja čearddalašvuođa. Prošeakta álggahuvvui jagi 2010 ja galgá loahpahuvvot árvvoštallamiin jagi 2014. Gáldu bargonávccaid váilivuođa geažil jagi 2011 ja jagi 2012 prošeavttas leat oasit maŋŋonan.

Jagi 2011 raporta

Gáldu oaččui 3,151 milj. ruvnnu vuođđojuolludussan jahkái 2011 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahtas, ja 1 milj. ruvnnu Olgoriikadepartemeantta bušeahtas. Lassin Gáldu oaččui prošeaktaruđaid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, Olgoriikadepartemeanttas, Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttas, Sámedikkis ja Barentsčállingottis.

Dehálaš neavvu Gáldu diehtojuohkindoaimmas lea neahttauskádat www.galdu.org, mas leat dieđut dárogillii, sámegillii ja eaŋgalasgillii. Neahttabáikkis ledje jagi 2011 badjel 100 000 galledeaddji, ja eanetgo 500 000 siidogeahčadeami. Gáldu almmuha áigečálaráiddu Gáldu Čála – álgoálbmotvuoigatvuođaid áigečála, mii čalmmustahttá fáttáid mat leat áigeguovdilat sihke sámiide ja eará álgoálbmogiidda. Jagi 2011 čalmmustahtte ee. álgoálbmotmánáid vuoigatvuođa gillii ja iešmearrideapmái ja iešstivremii dakkár surggiin go kultuvrras, gielas ja oahpahusas. Čálaráiddu geavahit ee. studeanttat ja dutkit pensum- ja referánsagirjjálašvuohtan.

Kap. 4535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddaš

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

02

Máŋggalágan boađut

3 012

18

Buohcuvuođaruđaid buhtadeapmi

192

Supmi kap. 4535

3 204

Poasta 02 Máŋggalágan boađut

Jagi 2011 rehketdoallu siskkilda ee. juolludeami Olgoriikadepartemeanttas, gč. čilgehusa kapihttalis 1535.

Boahtokapihttal siskkilda maid daid prošeavttaid vejolaš olgguldas ruhtadeami, mat čađahuvvojit Gáldu namas.

Kap. 1536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

01

Doallogolut

6 756

3 613

4 378

Supmi kap. 1536

6 756

3 613

4 378

Álgosánit

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš, mii lea Guovdageainnus, lea hálddašanorgána mas leat sierra fápmudusat. Guovddážis lea buolabiras boazodoalloovttasbarggus dehálaš doaibma, ja dat fuolaha sihke fágalaš dárbbuid ja oktiiheivehallandárbbuid guovddáža ulbmiljoavkkuid várás. Dehálažžan adnojuvvo ahte boazodoalloálbmogiin ja sin organisašuvnnain galgá leat lagaš oktavuohta guovddážii, ja guovddáš galgá doaibmat ovttasráđiid Boazodoalloálbmogiid máilmmeorganisašuvnnain. Guovddáš galgá veahkkin gaskkustit ja lonohallat dieđuid ja oaččuhit áigái árktalaš guovlluid boazodoalloálbmogiid fágalaš ovttasbarggu. Bargu galgá sin várás leat guđet leat ealáhusdoaibmit, almmolaš eiseválddit, dutkanbirrasat ja eará fágabirrasat, ja vel riikkaidgaskasaš organisašuvnnat ja ovttasbargoorgánat.

Stivra lea guovddáža bajimuš orgána, ja das lea njuolggadusaid mielde ovddasvástádus fágalaš ovddideamis, resursageavaheamis, vuoruhusain ja guovddáža várás strategiijaid ráhkadeamis. Stivrra čoahkádus speadjalastá dáláš rádjarasttideaddji boazodoalloovttasbarggu. Njuolggadusat ođasmahttojuvvojedje jagi 2010.

Jagi 2013 ulbmilat ja vuoruhusat

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš lea fágalaččat iešmearrideaddji ásahus mii mearrida iežas ulbmiliid ja bohtosiid gáibádusaid daid rájáid siskkobealde maid departemeanta mearrida.

Jagi 2013 bušeahtta

Poasta 01 Doaibmagolut

Juolludus galgá gokčat Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža doaimma jagi 2013. Guovddáš oažžu lassin prošeaktadoarjagiid eará oasseruhtadeaddjiin sihke Norggas ja olgoriikkas.

Sihkkarastin dihtii Reindeer Portala viidásat doaimma ja ovdáneami lea 0,7 milj. ruvnnu sirdojuvvon kapihttala 1534 poasttas 72 Sámegiella, diehtojuohkin jna. kapihttalii 1536 postii 01.

Jagi 2011 raporta

Guovddáža riikkaidgaskasaš ovttasbargu ásahusaiguin, organisašuvnnaiguin ja boazoálbmogiiguin lea ain eambbo ovddiduvvon jagi 2011álgoálbmotprošeavttaiguin davviguovlluin, maid Guovddáš ja Boazodoalloálbmogiid máilmmeorganisašuvdna álggahedje. Ruošša, Kiinná, Kánada ja Norgga álgoálbmotovttasbargu lea leamaš guovdil, ja prošeavttat šaddet leat dehálaččat guovddáža boahttevaš doibmii. Guovddáš vuohttá duođalaš nuppástusaid davviguovlluid álgoálbmotservodagain dálkkádatnuppástusaid geažil ja industriijahuksemiid geažil, ja atná dehálažžan juohkit dieđuid ja ovddidit báikkálaš máhtuid ceavzilis ovdáneami várás. Erenoamážit gessojuvvojit ovdan UArctic EALÁT Institute, mii lea Riikkaidgaskasaš buollajagi árbi (IPY), álgoálbmotárbi, Árktalaš ráđi prošeakta EALLIN Reindeer Herding Youth, Boazodoalloálbmogiid 5. Máilmmekongreassa plánan Kiinnás jagi 2013, golmma báikkálaš boazodoalloguovddáža ásaheapmi Ruošša davviguovlluide, UNEP Nomadic Herders-prošeakta táigaboazodoalu várás, Birgen-prošeakta boazodoalu nissonolbmuid várás ja árktalaš boazodoalloálbmogiid nuoraid hárjeheami várás IKTii ja gáiddusoahpahussii.

Kap. 4536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

 

(1000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2011

Salderejuvvon bušeahtta 2012

Árvalus 2013

02

Máŋggalágan boađut

2 662

Supmi kap. 4536

2 662

Poasta 02 Máŋggalágan boađut

Boahtopoasta gusto daid prošeavttaid olgguldas ruhtadeapmái mat čađahuvvojit Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža namas.

Programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1540

Nasjonale minoriteter

13 596

15 575

17 101

9,8

Sum kategori 01.40

13 596

15 575

17 101

9,8

Inntekter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4540

Nasjonale minoriteter

3 556

3 550

3 550

0,0

Sum kategori 01.40

3 556

3 550

3 550

0,0

Innledning

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.

Etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i Norge som går langt tilbake i tid, og disse gruppene er derfor anerkjent som nasjonale minoriteter. Når det gjelder spørsmålet om hvem som hører til en minoritet, legger departementet avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering.

Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som blant annet Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle nasjonale rettsregler og de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som Norge har overfor de nasjonale minoritetene.

Utfordringer og utviklingstrekk

Minoritetsgrupper kan være sårbare i et demokrati der avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling er det i noen tilfeller nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på ulike samfunnsområder.

Politikken som omhandler nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering. Likevel er det slik at personer som tilhører en nasjonal minoritet kan oppleve å bli diskriminert både i kontakt med offentlige myndigheter og i privatsfæren. Flere internasjonale overvåkningsorganer, som FNs rasediskrimineringskomité, FNs menneskerettighetskomité og Europarådets overvåkningsorganer, uttrykker nå også bekymring over fiendtlige ytringer mot minoriteter i norske medier.

Myndighetene ser tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot både samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper i sammenheng. Diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven er viktige instrumenter for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av de nasjonale minoritetene.

Det er et stort spenn i de nasjonale minoritetenes språk og kulturuttrykk. Hvilke saker som engasjerer de ulike nasjonale minoritetene er ikke alltid sammenfallende. Det kan også være store individuelle forskjeller innad i de nasjonale minoritetene, blant annet knyttet til hvilke symboler og kulturuttrykk man identifiserer seg med. Statlige myndigheter må ta høyde for disse variasjonene når tiltak overfor nasjonale minoriteter skal utformes.

Mål og strategier

En helhetlig politikk i dialog med de nasjonale minoritetene

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ønsker å fortsette dialogen med de nasjonale minoritetene om prioriteringer og utforming av tiltak. Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter er et viktig virkemiddel for å legge til rette for dialogen mellom minoritetene og myndighetene. Hovedformålet med ordningen er å støtte frivillige organisasjoner, som har basis i en nasjonal minoritet, og at organisasjonene i økende grad skal formulere og fremme egne interesser.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken som berører nasjonale minoriteter, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Fagdepartementene har et selvstendig ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sine sektorer. Dialogen mellom ulike sektorer og mellom ulike nivåer i forvaltningen har vist seg å være viktig for å få en helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale minoriteter. Et eksempel på dette er dialogen om situasjonen for rom mellom departementet, Oslo kommune og representanter for rom selv.

Mange europeiske land har en større andel nasjonale minoriteter enn Norge og også lengre erfaring med utvikling av politikk overfor gruppene. Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nordisk, men også på europeisk nivå. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet representerer Norge i Europarådets ekspertkomité for romspørsmål (CAHROM).

Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter er en arena hvor de nasjonale minoritetene og myndighetene får anledning til å møtes for å diskutere saker av felles interesse. Forumet fungerer også som en møteplass hvor de nasjonale minoritetene gis mulighet til å diskutere saker av felles interesse seg imellom.

På kontaktforum for nasjonale minoriteter i 2011 var hovedtemaene nasjonale minoriteters kultur, forskning og kunnskapsutvikling. Den rådgivende komiteen for Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter deltok på møtet. Deres anbefalinger til Norges oppfølging av konvensjonen ble drøftet. Norge oversendte sin tredje rapport, om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, til Europarådet i juli 2010. Den rådgivende komiteen for rammekonvensjonen avga sin uttalelse om Norges oppfølging av konvensjonens forpliktelser 30. juni 2011. Komiteen anbefaler myndighetene blant annet å iverksette ytterligere tiltak for å fremme toleranse og sosial inkludering, sikre rettighetene for rom og romanifolk/tatere, som har blitt utsatt for tidligere tiders assimileringspolitikk, og fortsette arbeidet med å revitalisere det kvenske språket. Rapportene kan hentes fra departementets internettsider.

Økt kunnskap om nasjonale minoriteter

Det er viktig for all politikkutvikling at relevant kunnskap er tilgjengelig. Dette gjelder også for politikkområdet nasjonale minoriteter. De forskningsetiske utfordringene er imidlertid store på dette området. Tidligere tiders forskning på enkelte av de nasjonale minoritetene gjør det forståelig at mange innenfor minoritetene uttrykker stor skepsis mot ytterligere forskning.

Informasjon og økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk vil imidlertid kunne motvirke diskriminering, fiendtlige ytringer og negative holdninger overfor nasjonale minoriteter. Det er derfor viktig at det støttes opp om prosjekter som bidrar til å gi allmennheten en større innsikt i de nasjonale minoritetenes situasjon.

Utdanningsdirektoratet er i gang med å utvikle en brosjyre om nasjonale minoriteter. Brosjyren er tenkt som et verktøy for skoleledere, lærere og førskolelærere i planleggingen av undervisningen om de nasjonale minoritetene.

Prosjektet « Romanikultur, språk og opprinnelse» , i regi av Norges forskningsråd, videreføres med et dr.gradsprosjekt om taterspråk. Prosjektet «Romani/taterfolket – fra barn til voksen» ble avsluttet i 2009, og det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet: Taterfolket fra barn til voksen. Et skole- og kulturprosjekt.

Kommunal- og regionaldepartementet har fått gjennomført en juridisk utredning om forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett på boligområdet for rom. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil, i samråd med Oslo kommune og representanter for rom, vurdere videre oppfølging av rapporten.

Det har i 2012 blitt lagt fram to rapporter om situasjonen for den jødiske minoriteten i Norge. Det Mosaiske Trossamfunds rapport Fortsatt aktivt jødisk liv i Norge? er laget på bakgrunn av en spørreundersøkelse blant deres medlemmer og intervjuer med jødiske barn og unge. Rapporten viser at om lag halvparten av medlemmene har opplevd antisemittiske holdninger i skole- og undervisningssituasjoner, i jobbsammenheng og på andre arenaer (i det offentlige rom, sosiale lag etc.). 20 av 21 barn og unge som ble intervjuet, oppga at de hadde vært utsatt for antijødisk trakassering, både enkelthendelser og trakassering over år. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har lagt fram rapporten Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter .

Styrking av de nasjonale minoritetenes språk

Kvensk, romanes (roms språk) og romani (romanifolkets/taternes språk) er alle anerkjent som minoritetsspråk i Norge. Ansvaret for samordning av arbeidet med Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er lagt til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining er det samtidig slått fast at Kulturdepartementet har det overordnede språkpolitiske ansvaret, også for nasjonale minoriteters språk. Å verne og styrke disse språkene inngår som en del av den helhetlige språkpolitikken som er skissert i meldingen. Innenfor arbeidet med nasjonale minoriteters språk prioriterer departementet arbeidet med kvensk. Miljøet som arbeider med revitalisering av kvensk har gjennom flere år pekt på behovet for økt satsing og identifisert aktuelle, gjennomførbare tiltak.

I 2011 bidro Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, sammen med Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og Sametinget, til finansieringen av Storfjord språksenter. Språksenteret har aktiviteter for kvensk, finsk og samisk språk. Halti kvenkultursenter i Nordreisa arrangerte kvenske språkkafeer og kurs i kvensk. Kvensk institutt, som er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, holdt flere kurs i kvensk, i hovedsak med voksne deltakere.

I desember 2011 oversendte Norge den femte rapporten om gjennomføringen av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk til Europarådet. Rapporten er tilgjengelig på departementets internettsider.

Et godt møte med offentlige tjenester for nasjonale minoriteter

Med utgangspunkt i sosial- og velferdspolitikken skal alle inkluderes i det norske fellesskapet. Hensynet til de nasjonale minoritetene skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet.

Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er utformet for å bidra til å gjøre allerede etablerte offentlige ordninger, for eksempel innen utdanning, sysselsetting, helse og bolig, mer tilgjengelige for rom. I tråd med handlingsplanen har Oslo kommune etablert en veiledningstjeneste for rom og arrangert seminarer om rom for ansatte i kommunale og statlige etater. Veiledningstjenesten og seminarene finansieres med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se omtale under kap. 1540, post 60.

Tildelinger over ulike departementers budsjett

Bevilgninger til nasjonale minoriteter

(i 1000 kroner)

Dep.

Tiltak

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

FAD

Nasjonale minoriteter 1

13 596

15 575

17 101

FAD

Forskningsmidler

1 200

1 200

1 200

KUD

Avisen Ruijan Kaiku

1 000

1 031

1 065

KUD

Kainun institutti – Kvensk institutt, drift

4 823

4 973

5 137

KUD

Jødisk museum

2 491

2 568

2 888

KUD

Norsk Skogfinsk Museum

2 467

2 543

2 627

KD

Tilskudd til opplæring i finsk i grunnskolen og videregående opplæring

7 420

8 160

7 958

KD

Nasjonale minoriteter 2

3 600

3 600

3 550

1 Avisa Ruijan Kaiku fikk tildelt 400 000 kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett i 2011 og 2012. Tildelingen videreføres i 2013.

2 Midlene bevilges over kap 226, post 21. Tallene er basert på tildelingsbrevene til Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet gir tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Barn som tilhører nasjonale minoriteter er omfattet av tilskuddsordningen. Nærmere omtale av tilskuddsordningen finnes i Prop. 1 S (2012–2013) Kunnskapsdepartementet .

Det gis tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående opplæring, jf. kap. 225, post 67. Målet med tilskuddet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommuner og private skoler i Troms og Finnmark, slik at det blir gitt opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med rettighetene som framgår av pgf. 2–7 i opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærernes kompetanse i finsk. Det er videre et mål å gi opplæring i finsk som andrespråk til elever i videregående opplæring med kvensk-finsk bakgrunn. Det gis tilskudd til fylkeskommuner og private videregående skoler som gir slik opplæring. Læreplan i finsk som andrespråk omtaler både finsk og kvensk språk og kultur. Det bevilges også midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til utvikling av andre tiltak som gjelder nasjonale minoriteter, jf. kap. 226, post 21.

Prosjektet «Romani/Taterfolket – fra barn til voksen» ble avsluttet i 2009, og det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet: Taterfolket fra barn til voksen. Et skole- og kulturprosjekt. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har fått ansvar for videreføring av prosjektet. Dronning Maud Minnes Høgskole viderefører tiltak i barnehage og skole, og Høgskolen i Sør-Trøndelag er ansvarlig for tiltak for informasjonsspredning via nett. Begge høgskolene bidrar videre til informasjonsspredning gjennom NAFOs ulike nettverk. Det er laget et temahefte Om tatere som minoritet i et flerkulturelt samfunn. Kulturformidling i barnehage og skole. Utdanningsdirektoratet og NAFO utvikler temahefte og en brosjyre om alle de fem nasjonale minoritetene i Norge. Materiellet skal benyttes som ressurser for lærere.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet gir faste årlige tilskudd til Kainun institutti – Kvensk institutt og den kvenske avisa Ruijan Kaiku. For 2013 foreslås et tilskudd på 5,137 mill. kroner til Kainun institutti – Kvensk institutt. Tilskuddet går blant annet til arbeid med normering og standardisering av kvensk språk. Kulturdepartementet foreslår et tilskudd på 1,065 mill. kroner til avisa Ruijan Kaiku for 2013.

Flere museer, som får årlig tilskudd fra Kulturdepartementet, arbeider kontinuerlig med dokumentasjon, formidling og forskning knyttet til nasjonale minoriteter. Varanger Museum IKS og Hedmark fylkesmuseum har avdelinger som arbeider med henholdsvis kvensk/norskfinsk og romanifolkets/taternes kultur og historie. Begge disse museene mottar årlig tilskudd fra Kulturdepartementet.

Norsk kulturråd ligger under Kulturdepartementet og forvalter og fordeler midler fra Norsk kulturfond. Fra Norsk kulturfond kan det søkes om midler til prosjekter som omhandler minoriteters språk og kultur. Kulturrådet forvalter også prosjektmidler til museum og arkiv.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har koordinert, på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet, arbeidet med en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Rapporten Antisemittisme i Norge?, utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, er viktig da det tidligere ikke er gjennomført tilsvarende kvantitative undersøkelser om holdninger til jøder i Norge. Undersøkelsen viser at rundt 12 pst. av befolkningen i Norge har negative holdninger til jøder. Undersøkelsen viser også negative holdninger til andre minoritetsgrupper i Norge, blant annet muslimer og rom. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil vurdere anbefalte oppfølgningspunkter fra rapporten i det videre arbeidet på feltet.

Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

60

Tiltak for rom , kan overføres

4 199

5 803

5 800

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

5 841

6 222

7 751

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 556

3 550

3 550

Sum kap. 1540

13 596

15 575

17 101

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Innledning

Norske myndigheter har et særlig ansvar for å påse at rom, som nasjonal minoritet i Norge, får en reell mulighet til å leve i det norske samfunnet på samme vilkår som andre. Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg til å motvirke diskriminering av rom og å legge til rette for opprettholdelse av deres kultur, språk og identitet i dialog med gruppen selv. I henhold til rammekonvensjonen skal roms behov bli møtt gjennom ordinære velferdsordninger og også særlige tilpasninger om nødvendig.

Oslo kommune har etablert et voksenopplæringstiltak for unge voksne rom, med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Målsettingen er å øke lese- og skriveferdighetene, i tillegg til digitale ferdigheter og matematikkunnskaper, hos unge voksne rom. Det langsiktige målet er å bedre basiskunnskapen hos foreldregenerasjonen, slik at foreldrene på sikt skal kunne støtte barna i gjennomføring av obligatorisk grunnskole. Deler av tilskuddet fra departementet blir av Oslo kommune også tildelt grunnskoler med romelever.

Oslo voksenopplæring Skullerud jobber aktivt med å rekruttere deltakere til utdanningstiltaket for rom. Det har vært en viktig målsetting å gi den enkelte bruker av tiltaket en kvalitativt god oppfølging. En satsing på enkeltindividers potensial vil kunne bidra til å utvikle gode rollemodeller innad i gruppen. Det arbeides også for å få rom inn i ordinære yrkesrettede tiltak som på sikt vil gi den enkelte kvalifikasjoner for lønnet sysselsetting. Blant annet benyttes NAVs kvalifiseringsprogram for romassistenter/ mediators.

I tråd med handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo etablerte Oslo kommune en veiledningstjeneste for rom høsten 2009. Veiledningstjenesten er tilknyttet det allerede etablerte voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom ved Oslo voksenopplæring Skullerud. Tjenestens funksjon er å gi rom informasjon og veiledning og å kunne henvise, eventuelt følge, rom til rette offentlige instans når det gjelder spørsmål om for eksempel skole, barnehage, bolig, arbeid, helse og trygdeytelser.

Mål og prioriteringer 2013

Formålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som skal bidra til å forbedre skolesituasjonen for rom, gi rom informasjon og veiledning, samt å stimulere til aktiv samfunnsdeltakelse i gruppen. Tiltakene utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med Oslo kommune.

Budsjett 2013

Bevilgningen skal dekke videreføring av voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom, i regi av Oslo kommune, og andre tiltak i handlingsplanen.

Departementet vil, på bakgrunn av eventuelle søknader fra organisasjoner med tilknytning til rom, også vurdere å støtte andre tiltak som kan bidra til å stimulere til aktiv samfunnsdeltakelse. Slike søknader vil bli vurdert i tråd med regelverket som er utarbeidet for kap. 1540, post 70.

Rapport 2011

Veiledning for rom er opprettet i tilknytning til voksenopplæringstilbudet for å sikre rom særskilt bistand tilpasset de sammensatte utfordringene de kan oppleve i hverdagen, og som kan vanskeliggjøre effektiv deltakelse i undervisning. Samkjøring av veiledningstjenesten og undervisningstilbudet i 2011 har hatt til hensikt å gjøre innsatsen for den enkelte rom mer målrettet og samlet.

Deler av midlene tildeles også grunnskoler med romelever (stimuleringsmidler). Stimuleringsmidlene har blitt brukt til å bedre oppfølgingen av og motvirke frafall blant romelever i Oslo-skolene. Det har blant annet vist seg at det er helt nødvendig med tett og personlig kontakt mellom foresatte og skolen. I 2011 har Romtiltaket ved Oslo voksenopplæring Skullerud samarbeidet tettere med grunnskoler i Oslo, og det er blant annet opprettet et lokalbasert voksenopplæringskurs i en grunnskoles lokaler. Skolene melder om positiv effekt av koblingen, ved at skole–hjem–samarbeidet bedres og barnas kontinuitet i skolen styrkes. Videre har skoleassistenter/ mediators med rombakgrunn fungert som brobyggere mellom rommiljøet og visse skoler. Det er imidlertid ønskelig å øke deltakelsen i tiltakene.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Innledning

Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter skal støtte virksomheter som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, sikrer like muligheter og motvirker diskriminering. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kunngjør hvert år tilskuddsordningen i et rundskriv der målsettinger og kriterier for tildeling av tilskudd utdypes.

Mål 2013

Hovedformålet med tilskuddsordningen er å støtte frivillige organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet. Det kan gis både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og prosjektstøtte etter søknad. Grunnstøtte, prosjekter i regi av nasjonale minoriteter, og prosjekter som har til formål å styrke nasjonale minoriteters språk, vil bli prioritert. Det kan gis prosjektstøtte til tiltak som gjelder nasjonale minoriteter i kommunal eller fylkeskommunal regi.

Budsjett 2013

Arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner vil videreføres i 2013. Ved å gi grunnstøtte vil departementet sikre at de nasjonale minoritetene har mulighet til selv å delta i beslutningsprosesser som angår dem, jf. artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Fra 2013 er bevilgningen på tilskuddsposten foreslått økt for å kunne styrke arbeid for nasjonale minoriteters språk.

Rapport 2011

Av en total ramme på 5,841 mill. kroner ble det i 2011 brukt 4,335 mill. kroner til grunnstøtte til organisasjoner og 1,286 mill. kroner til prosjektstøtte. Avisen Ruijan Kaiku ble i tillegg tildelt 200 000 kroner for utgivelse av kvensk avis over post 70. Det ble også tildelt 200 000 kroner til avisen over kap. 1500, post 21.

Post 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

Innledning

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004 vedtok Stortinget å bevilge 75 mill. kroner til et «Romanifolkets fond». Bakgrunnen går fram av omtalen i St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 , kap. 526, post 90. Vedtekter for bruken av avkastningen av fondet ble fastsatt ved kgl.res. 12. oktober 2007.

Fondets avkastning forvaltes av en egen stiftelse som kom i ordinær drift i 2008. Styret i stiftelsen velges årlig og består i hovedsak av medlemmer fra romanifolkets organisasjoner.

Mål 2013

Fondets stiftelse tildeler midler til prosjekter og tiltak som kan bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Avkastningen skal også benyttes til å drive et sekretariat, til organisert veiledning i forbindelse med individuelle erstatningssaker og eventuelt til annet arbeid eller andre prosjekter i regi av romanifolket selv.

Stiftelsen har vært i ordinær drift i om lag fire år, og det bør nå vurderes om stiftelsens vedtekter og organisering har fungert i samsvar med formålet ved opprettelsen.

Departementet har derfor tatt initiativ til drøftinger med stiftelsens styre, med sikte på å oppnå enighet om et forslag til vedtektsendringer som kan sendes Stiftelsestilsynet for avgjørelse. Departementets utgangspunkt er at administrasjonskostnadene bør bli betraktelig lavere, blant annet ved at antall styremedlemmer reduseres. Stiftelsens styre har nedsatt et arbeidsutvalg som skal se på mulige vedtektsendringer, og departementet har oversendt sine foreløpige synspunkter til stiftelsens styre.

Budsjett 2013

Bevilgningen i 2013 utgjør avkastningen av fondet for 2012.

Rapport 2011

I perioden 2008 til 2011 har totalt ca. 75 forskjellige prosjekter fått tildelt ca. 4,4 mill. kroner av avkastningen av Romanifolkets/taternes kulturfond. Stiftelsens styre deler ut midler til prosjekter to ganger i året etter utlysing. For å sikre realverdien av stiftelsens frie egenkapital, og for å gjøre stiftelsen i stand til i framtiden å sette i gang eller støtte større prosjekter, har stiftelsens styre vedtatt inntil videre å spare en del av den årlige overføringen av fondets avkastning. Ved årsskiftet 2011/2012 hadde stiftelsen en egenkapital på ca. 19 mill. kroner.

Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

71

Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

3 556

3 550

3 550

Sum kap. 4540

3 556

3 550

3 550

Post 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

Det vises til omtale under kap. 1540, post 71.

Programkategori 01.50 Konkurransepolitikk

Utgifter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1550

Konkurransetilsynet

95 088

90 905

95 959

5,6

Sum kategori 01.50

95 088

90 905

95 959

5,6

Inntekter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4550

Konkurransetilsynet

11 521

231

1 980

757,1

Sum kategori 01.50

11 521

231

1 980

757,1

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer blant annet å:

  • utforme, forvalte og håndheve den norske konkurranseloven, pristiltaksloven, EØS-konkurranseloven, lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m.

  • fatte vedtak etter patentlovens bestemmelser om tvangslisens

  • delta i arbeidet med å utvikle nytt EØS-relevant konkurranseregelverk i EU og innlemme nytt EØS-regelverk i norsk rett, samt å delta i overvåkningsorganenes håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler i enkeltsaker

  • behandle klager over Konkurransetilsynets vedtak

  • ha etatsstyringsansvaret for Konkurransetilsynet og sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

  • bidra til at det blir lagt tilstrekkelig vekt på konkurransehensyn innenfor andre politikkområder

Det er i hovedsak Konkurransetilsynet som håndhever konkurransereglene for foretak. Arbeidet til Konkurransetilsynet er omtalt under kap. 1550 Konkurransetilsynet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har en viktig rolle i arbeidet med å heve kompetansen på anskaffelsesområdet. Virksomheten til direktoratet er omtalt under kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT.

Hovedlinjer i konkurransepolitikken

I en markedsøkonomi bidrar konkurranse til at ressursene blir utnyttet bedre, markedsaktørene blir mer effektive og dermed mer konkurransedyktige på internasjonale markeder. Konkurranse gir kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser enn det som ville vært tilfelle med markedsaktører som ikke må konkurrere. Det gjelder i de fleste markeder. Ved utforming og håndheving av konkurransereglene og ved utforming av andre offentlige regler og tiltak som påvirker konkurransen, legger myndighetene rammene for hvor det skal være konkurranse og hvordan konkurransen skal virke på ulike områder. Innenfor viktige områder som helse, omsorg og utdanning vil regjeringen bygge på fellesskapsløsninger.

På en del områder virker ikke markedene som forutsatt eller i samsvar med andre samfunnsmål. For å løse problemer knyttet til svikt i markeder som for eksempel forurensing, naturlig monopol som i kraftnettet og produksjon av kollektive goder som veier, er det påkrevd med annen offentlig styring og kontroll enn tilsyn med markedene. Markedene alene tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til fordeling av velferd.

Offentlige tiltak kan gjennomføres for å korrigere markedssvikt uten stor innvirkning på konkurransen. En avgift på forurensinger er et eksempel på at en svikt i markedet korrigeres uten at det gripes inn i konkurransen. I andre tilfeller blir det iverksatt tiltak som griper inn i markeds- og konkurranseforholdene. Det kan for eksempel være konsesjonsordninger som skal sikre at aktørene i markedet har tilstrekkelige kvalifikasjoner, men som gjør det vanskeligere å etablere seg for nye konkurrenter. Konkurransemyndighetene har som oppgave å peke på konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer og foreslå tiltak som kan avgrense de skadelige virkningene.

I mange konkurransesaker vil ulempene i form av redusert konkurranse være små for den enkelte kunde mens fordelene er store for det foretaket som er part i saken. Konkurransemyndighetene må derfor være særlig oppmerksomme på dette når hensynet til forbrukerne veies opp mot næringshensyn.

Sunne markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene. Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven skal motvirke handlinger som hindrer markedsmekanismene å fungere. Det gjelder handlinger som misbruk av markedsmakt, konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og foretakssammenslutninger som fører til konkurransebegrensende strukturendringer i markedet. Sammen med regelverket for offentlig støtte til næringslivet og regelverket for offentlige anskaffelser skaper dette en helhetlig konkurransepolitikk.

Konkurranseloven

Formålet med konkurranseloven er å fremme konkurranse for effektiv bruk av samfunnets ressurser, med særlig vekt på forbrukernes interesser. Viktige trekk ved konkurranseloven er at:

  • loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen mellom foretak og forbyr foretak å utnytte en dominerende stilling på en utilbørlig måte. Forbudsbestemmelsene i konkurranseloven tilsvarer bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 53 og 54

  • loven pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn mot foretakssammenslutninger som tilsynet finner at vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen. Meldeplikten for foretakssammenslutninger gir Konkurransetilsynet mulighet til å oppdage slike potensielt konkurransebegrensende fusjoner

  • Konkurransetilsynet har som oppgave etter loven å påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak.

Konkurranseloven er nå under revisjon, jf. NOU 2012: 7 Mer effektiv konkurranselov . Se omtale under «Utfordringer og utviklingstrekk» nedenfor.

EØS-konkurransereglene for foretak

EØS-avtalens konkurranseregler forbyr konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Forbudsbestemmelsene kommer til anvendelse dersom forholdet merkbart kan påvirke samhandelen mellom EØS-land, og kan komme til anvendelse parallelt med de tilsvarende bestemmelsene i konkurranseloven. Bestemmelsene håndheves av EU-kommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og Konkurransetilsynet.

EØS-avtalen fastsetter også regler for tilsyn med foretakssammenslutninger. Foretakssammenslutninger som har en EØS-dimensjon (omsetning over visse terskelverdier), behandles enten av EU-kommisjonen eller ESA.

Reglene om offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for bruken av ressurser i offentlig sektor, og er et viktig marked for næringslivet. I 2010 utgjorde samlet innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor ca. 316 mrd. kroner (ekskl. oljesektoren). Reglene om offentlige anskaffelser skal bidra til at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive anskaffelser, samtidig som allmennheten skal ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Regelverket er et prosessuelt rammeverk som blant annet stiller krav til konkurranse, god forretningsskikk, likebehandling av leverandørene og at prosessene er forutsigbare, gjennomsiktige og etterprøvbare.

God etterlevelse av reglene skal gi effektive offentlige anskaffelser. Det offentlige må opptre profesjonelt og sørge for at man får mest mulig igjen for fellesskapets midler. På den måten kan det offentlige frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. Gjennom å være en krevende innkjøper, kan det offentlige gjennom sine innkjøp også bidra til å sikre andre samfunnshensyn, som sosiale og miljømessige hensyn.

Reglene om offentlig støtte

Hovedregelen i EØS-avtalen artikkel 61 er at offentlig støtte til næringslivet er forbudt. Forbudet mot offentlig støtte er imidlertid ikke absolutt, og det er gitt en rekke unntak. Et tiltak som innebærer offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen kan dermed godkjennes, men støttegiver må som utgangspunkt notifisere støtten til ESA. ESA må godkjenne støttetiltaket før det kan iverksettes.

Visse typer støtte er unntatt for notifikasjonsplikt og underlagt en enklere meldingsordning. Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over tiltak som anses som forenlig støtte, så som investeringer i små- og mellomstore bedrifter, kvinnelig entreprenørskap, miljøbeskyttelse og forskning, utvikling og innovasjon. Støtte som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket, er forhåndsgodkjent og kan dermed tildeles uten at ESA (eller Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) foretar en kontroll av om støtten er i tråd med EØS-avtalen. Det skal sendes en melding til ESA 20 dager etter iverksettelse eller tildeling av støtten.

Regelverket åpner også for at det kan gis bagatellmessig støtte (under ca. 1,5 mill. kroner) som heller ikke må notifiseres til ESA.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune eller kommune) som har ansvar for at støtte er gitt i samsvar med regelverket, og for å notifisere støtten eller melde støtten til ESA i etterkant når det er påkrevd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon av ny støtte til ESA og kan gi råd og veiledning om hvordan notifikasjonen/melding om bruk av gruppeunntak bør utformes.

Forsommeren 2012 hadde ESA 7 norske notifikasjoner og 22 norske klagesaker til behandling.

I 2011 ble det totalt tildelt om lag 21,7 mrd. kroner i statsstøtte omfattet av EØS-avtalen. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke.

Statens alminnelige prisreguleringsfond

Ansvaret for tildeling av midler fra Statens alminnelige prisreguleringsfond er tillagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Midlene i fondet skal blant annet benyttes til forskning og utredning på det konkurransepolitiske området. Per 31. desember 2011 var saldoen på fondet 26 335 478 kroner.

Utfordringer og utviklingstrekk

Videreutvikling av lover og forskrifter

Konkurranseloven

Konkurranseloven trådte i kraft i 2004. Erfaringene med loven og utviklingen av konkurransepolitikken nasjonalt og internasjonalt har gjort det nødvendig å foreta en gjennomgang av loven. Konkurranselovutvalget la fram innstillingen NOU 2012: 7 Mer effektiv konkurranselov 16. februar 2012.

Utvalget har blant annet sett på behovet for en ytterligere harmonisering med konkurranselovgivningen i andre jurisdiksjoner, særlig i EU/EØS, og behovet for et eventuelt tettere samarbeid med andre lands konkurransemyndigheter i håndhevingen av konkurransereglene. Utvalget har foreslått flere endringer i konkurranseloven, blant annet endringer i reglene for fusjonskontroll, innføring av en ordning med avhjelpende tiltak i adferdssaker, og tiltak for å effektivisere lempningsinstituttet.

Bokbransjen i Norge har i en årrekke samarbeidet om priser og andre forretningsvilkår gjennom såkalte bokavtaler. Ved forskrifter er det gitt unntak fra konkurranseloven for prissamarbeidet i bokomsetningen. Faste videresalgspriser for skjønnlitteratur og fagprosa og for fagbøker til høyere utdanning er tillatt til hhv. 31. desember 2014 og 31. desember 2012.

Forskrift av 17. desember 2010 nr. 1660 ga et midlertidig unntak fra konkurranseloven pgf. 10 og 11 for avtaler om klinisk veterinærvakt. Forskriften gjaldt til 30. juni 2012.

Regjeringen besluttet ved forskrift av 22. juni 2012 nr. 570 å videreføre et midlertidig unntak fra konkurranseloven for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer.

Reglene om offentlige anskaffelser

Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det muligheter for tilpasninger i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

Regjeringen la høsten 2011 fram Prop. 12 L (2011–2012) Om endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven , med forslag til nye regler om håndhevelse som følge av et nytt EU-direktiv. Endringene ble vedtatt med ikrafttredelse 1. juli 2012.

I desember 2011 la EU-kommisjonen fram forslag til et nytt direktiv om offentlige anskaffelser og et nytt direktiv om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester), som skal erstatte eksisterende anskaffelsesdirektiver. Formålet med forslagene er blant annet å forenkle regelverket og gjøre det mer fleksibelt, fremme bruk av elektronisk handel og å legge bedre til rette for at oppdragsgivere skal kunne vektlegge hensyn til miljø, innovasjon, etc. gjennom sine anskaffelser. Endringene skal etter planen gjelde i EU-landene senest 30. juni 2014. Departementet følger denne prosessen tett.

Departementet skal også ha et særlig fokus på å følge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelse av sosiale tjenester.

Departementet har i 2012 gjennomgått Klagenemnda for offentlige anskaffelsers innretning og rammevilkår for å se om det er behov for endringer. Den første delen av arbeidet bestod i å øke klagegebyret for å bidra til å redusere antall saker og saksbehandlingstiden i nemnda. De nye gebyrene, 8000 kroner for rådgivende saker og 1000 kroner for saker om direkte anskaffelser ble innført sommeren 2012. Den andre delen, som innebærer en gjennomgang av nemndas rolle, sammensetning, instruksjonsmyndighet mv. blir gjennomført innen utgangen av 2012. I den forbindelse er det sendt på høring et forslag til endringer i forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser. Høringsfristen er 19. oktober 2012.

Reglene om offentlig støtte

Departementet har ansvar for å sikre at norske interesser blir ivaretatt ved utforming av nye regler om offentlig støtte i EU/EØS.

I 2012 avsluttet Kommisjonen sin revisjon av regelverket for finansiering av offentlig tjenesteyting og det nye regelverket ble innført i norsk rett. Regelverket kommer blant annet til anvendelse når det offentlige inngår avtaler med virksomheter om å utføre visse offentlige tjenester, som drift av ulønnsomme transportruter, sosial husbygging mv. Revisjonen har ført til et enklere og mer fleksibelt regelverk. Avtaler om kompensasjon for slike tjenester hvor kompensasjonen for oppdraget ikke overstiger 500 000 euro over en treårsperiode («bagatellmessige tiltak») må ikke notifiseres til ESA.

Kommisjonen arbeider med revisjon av retningslinjene for regionalstøtte. Regelverket gir blant annet grunnlaget for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsutviklingstilskudd til bedrifter lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet. Sentralt for Norge står muligheten til fortsatt å kunne gi driftsstøtte i de tynnest befolkede områdene, samt at befolkningstetthet også etter det nye regelverket skal være et kriterium for å kunne gi regionalpolitisk begrunnet investeringsstøtte. Det nye regelverket skal gjelde fra 2014.

Gjennom kvotehandelsdirektivet underlegges kraftprodusentene kvoteplikt for sine CO 2 -utslipp. EU-kommisjonen har vedtatt retningslinjer om kompensasjon for de indirekte kvotekostnadene industrien påføres som følge av dette «karboninnslaget» i kraftprisen, dvs. økte strømpriser etter etableringen av kvotesystemet. Formålet med et regelverk som tillater slik støtte er å unngå at industri flyttes til land uten utslippsregulering. Regjeringen har besluttet at den innenfor rammene av statstøtteretningslinjene vil etablere en slik ordning i Norge. Denne ordningen må notifiseres til EFTAs overvåkingsorgan.

I mai 2012 tok Kommisjonen initiativ til en reform for å modernisere regelverket for offentlig støtte. Kommisjonen ønsker å fokusere på støttereglene som et verktøy for å skape vekst gjennom et dynamisk og konkurransedyktig indre marked. Videre ønsker Kommisjonen å legge til rette for at den kan fokusere sin håndheving på de mest alvorlige sakene som har størst samhandelspåvirkning. Kommisjonen har også signalisert at reformen vil innebære at nasjonale myndigheter i større grad deltar i forvaltningen av regelverket. Som en del av reformen skal blant annet regelverket for støtte til bredbånd, miljøstøtte, risikokapital og det generelle gruppeunntaket revideres. De viktigste elementene i reformen skal være vedtatt i slutten av 2013.

Internasjonalt arbeid

På konkurranseområdet er departementet ansvarlig for å forberede saker og å utforme og framføre norske posisjoner både ved håndheving av regelverket i enkeltsaker og ved utviklingen av nytt regelverk. Konkurransemyndighetene deltar i den forbindelse både i EØS- og EFTA-fora.

Departementet er også ansvarlig for å sikre at nytt regelverk blir innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen og å gjennomføre EØS-avtalens konkurranseregler i norsk rett.

Departementet har også deltatt i forhandlingene om en revidert WTO-avtale om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen), som ble vedtatt 30. mars 2012. Hovedfokuset innen WTO vil i den kommende tiden være forhandlinger med nye land som ønsker å tiltre GPA-avtalen, som for eksempel Kina.

Departementet deltar i arbeidet gjennom EFTA med å forhandle fram handelsavtaler med andre land. Videre er konkurransemyndighetene sentrale i arbeidet med å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte og klagesaker om offentlige anskaffelser.

Konkurransemyndighetene deltar i drøftingen av viktige konkurransepolitiske og konkurransefaglige diskusjoner i OECD. Virksomheten i OECD munner ikke ut i bindende normer eller vedtak, men i anbefalinger og retningslinjer for utforming av konkurransepolitikken. Viktige temaer som har vært behandlet i 2012, er konkurransemyndighetenes utfordringer knyttet til den digitale økonomien, hvordan gjennomføre gode evalueringer av konkurransemyndighetenes håndheving av konkurransepolitikken, nye metoder for markedsavgrensning og om teorier fra adferdsøkonomi (behavioural economics) kan bidra til bedre økonomiske analyser i konkurransesaker.

De nordiske konkurransemyndighetene møtes årlig og drøfter saker av felles interesse. Møtene gir viktige muligheter til erfaringsutveksling og uformelle diskusjoner om utviklingen på områdene for konkurranse, offentlige anskaffelser og offentlig støtte.

Mål og strategier

Konkurransemyndighetene skal føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre gode og rimelige varer og tjenester til forbrukerne og fremme effektiv ressursbruk.

For å oppnå dette, arbeider departementet mot disse hovedmålene:

  • konkurranseloven, EØS-konkurranseloven, regelverket for offentlige anskaffelser og regelverket for offentlig støtte skal utvikles og håndheves i samsvar med internasjonale regler og plikter slik at de blir effektive virkemidler for å fremme konkurranse

  • reglene om offentlige anskaffelser skal sikre at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive anskaffelser, samtidig som allmennheten skal ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte

  • regelverket om offentlig støtte skal hindre tildeling av ulovlig støtte og motvirke skadelig støtte

  • det skal foretas en riktig avveining mellom konkurransehensyn og andre samfunnshensyn som bidrar til å fremme regjeringens politikk på ulike områder

  • det skal tas hensyn til norske interesser når ESA håndterer klager og notifikasjoner etter regelverket om offentlig støtte

  • etatsstyringen av Konkurransetilsynet skal ha klare mål, gi tydelig rollefordeling mellom departement og tilsyn, og en resultatoppfølging som sikrer en effektiv utøving av konkurransepolitikken og håndheving av lovene

Prioriterte områder 2013

Konkurransekriminalitet

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet er en av konkurransemyndighetenes kjerneoppgaver, og avdekking av ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling er en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med å avdekke og forebygge ulovlig samarbeid.

Lempningsordningen er et sentralt virkemiddel for å avsløre slik kriminalitet, ved at den som avslører et ulovlig samarbeid kan få redusert eller eliminert sanksjonen for sin egen deltakelse. Konkurransetilsynet har truffet vedtak i flere saker som følge av at en av partene har avslørt samarbeidet i en lempningssøknad, og har også lempningssaker under behandling.

Konkurransemyndighetene vil fortsatt prioritere forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet i 2013.

Revisjon av konkurranseloven

Som nevnt over vil Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet etter planen legge fram forslag til endringer i konkurranseloven våren 2013.

Oppfølging av Matkjedeutvalgets rapport

I 2010 nedsatte regjeringen Matkjedeutvalget som skulle utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Effektiv ressursbruk var det overordnede formålet for utredningen, og utvalget skulle foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser og mulighetene for tilfredsstillende kontroll. Matkjedeutvalget avla sin rapport, NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt , i april 2011 med etterfølgende høringsbehandling. Regjeringen har besluttet at det skal nedsettes et lovutvalg som skal utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk og hensynet til forbrukeren best kan ivaretas i lovgivningen.

Bonusprogram i innenriks luftfart

Opptjening av bonuspoeng ved flyreiser innenlands er forbudt i henhold til forskrift 20. juni 2007 nr. 684. Konkurransetilsynet har vurdert om det fremdeles skal være et slikt forbud. Tilsynet anbefaler å videreføre bonusforbudet på de aller fleste rutene i Norge, men foreslår å oppheve forbudet på de tre største rutene mellom Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim og Oslo–Stavanger. EFTAs overvåkningsorgan åpnet i juli 2012 traktatbruddssøksmål mot Norge og hevder at den samme bonusforskriften er i strid med direktiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere og at bonusforskriften er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av tjenester og fri etableringsrett. Departementet vil i samarbeid med berørte departementer følge opp disse to sakene.

Reform av EUs regelverk om offentlig støtte

EU-kommisjonen har igangsatt en reform av EUs regelverk om offentlig støtte. Kommisjonen vurderer å utvide medlemsstatenes handlingsrom ved økt terskelverdi for bagatellmessig støtte, samt å utvide det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte. Kommisjonen ønsker også å forenkle de eksisterende reglene for godkjenning av støtte, samt stramme inn noe på klageadgangen. Kommisjonen overveier også å involvere medlemslandene i større grad ved håndhevingen av regelverket. Reformen er varslet gjennomført i løpet av 2012 og 2013 og kan medføre endringer i det nasjonale regelverket.

En offensiv innkjøpspolitikk

Effektive offentlige anskaffelser kan frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. Innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er vesentlig for å hindre regelbrudd og få til vellykkede effektive anskaffelser.

Gjennom etableringen av Direktoratet for forvaltning og IKT, med en egen avdeling for offentlige anskaffelser, la regjeringen i 2008 grunnlaget for et nasjonalt kompetansesenter for offentlige anskaffelser og arbeidet med å sikre bedre, enklere og sikrere anskaffelser ble intensivert.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal arbeide for at offentlige oppdragsgivere gjennomfører kostnadseffektive, miljøvennlige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket. Direktoratet skal også arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget om offentlige anskaffelser.

Bruk av elektroniske løsninger er et viktig effektiviseringstiltak som kan redusere tidsbruken ved offentlige anskaffelser, øke konkurransen og legge til rette for anskaffelser som er mer gjennomsiktige og som lettere kan etterprøves. En rapport fra Senter for statlig økonomistyring (2006) viser at gjennom økt bruk av e-handel i anskaffelsesprosessen vil samfunnet kunne spare opptil 4 mrd. kroner i løpet av en tiårsperiode. Regjeringen gjennomfører derfor en sterkere satsing på elektroniske handelsløsninger, slik som innføring av obligatorisk elektronisk fakturaløsning i staten, økt satsing på støttetjenester og økt sentralfinansiering av e-handelsplattformen. Regjeringen har også stilt krav om standardisert fakturaformat i nye kontrakter, for å bedre samhandling og effektivitet i dokumentbehandlingen.

Staten kjøpte i 2010 varer, tjenester og bygg og anlegg for ca. 160 mrd. kroner. Hvordan innkjøpene foretas kan bety mye for statens kostnader og for markedene innkjøpene gjøres i. Det er i dag stor variasjon med hensyn til hvordan de ulike enhetene i staten organiserer innkjøpene, og samordning skjer stor sett kun innenfor samme sektor. Om statlige innkjøp bør samordnes i større grad, er et viktig spørsmål.

Leveranser av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner

Regjeringen har blitt enig med ideell sektor om innholdet i en samarbeidsavtale om anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Avtalen anerkjenner at ideell sektor er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor i produksjonen av helse- og sosialtjenester til befolkningen, og skal bidra til bedre samarbeid mellom staten og ideell sektor. Mange ideelle aktører besitter høy kompetanse og stort engasjement, og kan bidra til å utvikle alternative og fremtidsrettede tjenestetilbud innen helse- og sosialsektoren. Målsettingen med avtalen er å videreutvikle og forbedre pasientenes og brukernes tjenestetilbud. Avtalen fastsetter de overordnede prinsippene for samarbeidet og nedfeller visjonen for samarbeidet og samarbeidsform. Et viktig tiltak i avtalen er å etablere et dialogforum, der sentrale prinsipielle spørsmål og rammebetingelser knyttet til offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester fra ideelle aktører kan drøftes.

Kap. 1550 Konkurransetilsynet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

87 013

83 179

85 998

23

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

8 075

7 726

9 961

Sum kap. 1550

95 088

90 905

95 959

Innledning

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Det rettslige grunnlaget for tilsynets virksomhet er konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. Kjerneoppgavene til tilsynet er å håndheve konkurransereglenes forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling, samt føre kontroll med foretakssammenslutninger. Konkurransetilsynet skal også iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet, håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak.

Konkurransetilsynet har ansvar for håndheving av loven, men det påligger de næringsdrivende selv å påse at lovens forbud overholdes. Ved overtredelse av forbudet mot ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende stilling kan strenge sanksjoner ilegges.

Konkurransetilsynet har også det administrative ansvaret for virksomheten til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, herunder ansvaret for et sekretariat som utreder og klargjør sakene for behandling i klagenemnda. Saksmengden til Klagenemnda for offentlige anskaffelser har økt jevnt siden tilsynet fikk ansvaret for nemnda i 2005.

Mål og prioriteringer 2013

De to hovedmålene for Konkurransetilsynet sitt arbeid i 2013 vil være:

  • effektiv håndheving av Konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

  • effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Effektiv håndheving av Konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

For å oppnå denne målsettingen vil følgende være hovedprioriteringer for tilsynets virksomhet i 2013:

1 Videreføring av satsingen på kartellsaker.

Avdekking og forebygging av ulovlig samarbeid har hatt høyeste prioritet i Konkurransetilsynet de siste årene. Satsingen har klar sammenheng med at kartellvirksomhet utgjør alvorlig økonomisk kriminalitet, som kan medføre betydelige tap for fellesskapet.

Også i 2013 vil Konkurransetilsynet prioritere å behandle og treffe vedtak i de saker der det er grunnlag for det. Det vil bidra til at lempingsinstituttet virker og vise at det nytter å klage til tilsynet. Vedtak med sanksjoner vil også ha en avskrekkende effekt.

2 Økt innsats for å avdekke brudd på konkurranselovens pgf. 11 om misbruk av dominerende stilling.

Konkurransetilsynet vil i 2013 intensivere arbeidet med saker som involverer misbruk av dominerende stilling. Tilsynet vil i denne sammenheng arbeide med å identifisere markeder med dominerende foretak, og aktivt søke å identifisere mulige overtredelser. Konkurransetilsynet vil innhente erfaring fra andre land som har hatt vellykkede satsinger på misbrukssaker, samt målrettede informasjonstiltak i samarbeid med eksterne aktører som for eksempel NHO og Virke.

I markeder der det er identifisert dominerende foretak vil Konkurransetilsynet vurdere behovet for å påpeke endringer i offentlige tiltak som kan bidra til etablering og innovative forretningsmodeller – uten at målet med det offentlige tiltaket blir svekket.

I 2013 vil det også være et særlig fokus på å bygge opp ytterligere kompetanse på det juridiske og økonomiske faglige fundamentet for pgf. 11 saker.

3 Økt strategisk synlighet.

For å ivareta sitt samfunnsoppdrag og forebygge konkurransekriminalitet på best mulig måte vil Konkurransetilsynet i 2013 arbeide for at tilsynet og resultatene av dets håndheving skal bli mer synlig. Tilsynet vil iverksette nye tiltak for å øke kjennskapen til konkurranseloven, særlig blant næringslivsledere og advokater. Konkurransetilsynet vil også arbeide med veiledning som bidrar til økt forståelse av konkurranseloven samt stimulere til at bedriftene innfører program som sikrer etterlevelse av konkurranseloven.

I tillegg til å bidra til å forebygge konkurransekriminalitet vil økt synlighet og oppmerksomhet om betydningen av konkurransepolitikken også bidra til større gjennomslagskraft for påpekninger av konkurransebegrensende virkninger av offentlige reguleringer etter konkurranselovens pgf. 9e.

Effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser og Konkurransetilsynet samarbeider om å skape et felles fagmiljø for å møte de utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet, og om å spre kunnskap om anskaffelsesregelverket og konkurranselovens regler om ulovlig anbudssamarbeid til offentlige oppdragsgivere. Det er et viktig mål for Konkurransetilsynet i 2013 å sikre effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og driftsutgifter for Konkurransetilsynet.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Posten dekker utgifter til lønn og drift av sekretariatet for klagenemnda. Videre dekker posten honorar og andre utgifter for medlemmene av nemnda. Per 1. juli 2012 ble klagegebyrene i Klagenemnda for offentlige anskaffelser økt, jf. omtale i Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Det forventes at økte klagegebyrer vil føre til en viss reduksjon i antall saker. Det anslås at inntektene fra klagegebyrene vil bli om lag 2,0 mill. kroner i 2013. Det foreslås at inntekten fra klagegebyrene inngår som en del av finansieringen av Klagenemnda for offentlige anskaffelser sin virksomhet. Inntektene budsjetteres under kap. 4550, post 04 Klagegebyr. I tillegg foreslås det at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1550, post 23 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4550, post 04, jf. forslag til vedtak II.

Rapport 2011

Effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og oppfølging av EØS-konkurranseloven

Håndheving av forbudsbestemmelsene

Konkurranseloven pgf. 10 og 11 forbyr henholdsvis konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Forbudene i konkurranseloven pgf. 10 og 11 håndheves av Konkurransetilsynet som kan ilegge overtredelsesgebyr og påby opphør for brudd på bestemmelsene. I tillegg kan tilsynet anmelde brudd på pgf. 10 til politiet.

Et effektivt og handlekraftig tilsyn gjør det mer sannsynlig at bedriftene etterlever forbudene i konkurranseloven. Særlig viktig er dette når det gjelder konkurransebegrensende samarbeid som foregår skjult fra omverdenen. Arbeidet med avdekking av denne typen lovbrudd er svært tids- og ressurskrevende, og stiller blant annet krav til både taktiske og tekniske sider ved etterforskningsfunksjonen i tilsynet.

Erfaringer fra EU, USA og andre land viser at et godt fungerende lempningsprogram er det viktigste virkemiddelet for å avsløre kartellvirksomhet. Konkurransetilsynet har i flere år satset på å formidle informasjon om lempningsordningen, og 2010 og 2011 var et gjennombrudd for lempningsinstituttet. Det ble fremsatt 3 søknader om lempning i 2011, og 6 søknader i 2010.

Konkurransetilsynets arbeid på området har gitt resultater. Tilsynet gjennomførte i 2011 bevissikring på 9 steder i 4 ulike saker, og gjennomførte i underkant av 50 forklaringsopptak. Det ble videre fattet vedtak etter pgf. 10 i 2 saker. I tillegg ble det sendt et varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr. Disse sakene er:

  • overtredelsesgebyr på 350 000 kroner og 1,2 mill. kroner til henholdsvis Fløysand Tak AS og Icopal Tak AS for overtredelse av konkurranseloven pgf. 10. Icopal Tak AS ble innvilget hel lempning

  • overtredelsesgebyr på 2,2 mill. kroner, 400 000 kroner og 250 000 kroner til henholdsvis Ski Follo Taxidrift AS, Follo Taxisentral BA og Ski Taxi BA for overtredelse av konkurranseloven pgf. 10. Saken gjaldt anbudssamarbeid om pasienttransport

  • varsel om overtredelsesgebyr til Veidekke og NCC på henholdsvis 270 mill. kroner og 165 mill. kroner som følge av ulovlig anbudssamarbeid i asfaltbransjen. Veidekke valgte å informere Konkurransetilsynet om saken, og kan bli fritatt for gebyr

Konkurransetilsynet har i 2011 arbeidet parallelt med flere store etterforskningssaker. Konkurransetilsynet mottar også stadig en jevn strøm av tips og henvendelser vedrørende mulig ulovlig samarbeid i ulike markeder. Det betyr at i tillegg til de pågående prioriterte etterforskningssakene, er det flere potensielle saker på forberedelsesstadiet.

Tilsynet har også arbeidet med å øke de forebyggende og preventive virkningene av arbeidet sitt gjennom målrettet informasjons- og rettledningsvirksomhet om konkurranselovgivningen, der lempningsordningen står sentralt.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etter forslag fra Konkurransetilsynet endret reglene for hvordan Konkurransetilsynet kan beregne gebyrer for brudd på forbudene i Konkurranseloven. Tilsynet skal i framtiden anvende samme framgangsmåte som ESA og Kommisjonen ved beregning av disse gebyrene.

Kontroll med foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål.

Tilsynet mottok 460 meldinger om foretakssammenslutninger i 2011 mot 415 meldinger i 2010. Konkurransetilsynet ba om fullstendig melding i 11 saker, og fattet vedtak om inngrep mot 2 foretakssammenslutninger. Disse sakene er:

  • foretakssammenslutningen Lemminkäinen Norge AS («Lemminkäinen») og Mesta Industri AS («Mesta»). Lemminkäinens oppkjøp av Mesta ble tillatt mot at Lemminkäinen solgte sitt asfaltverk i Harstad

  • foretakssammenslutningen mellom Norli Gruppen AS og NorgesGruppen Bok og Papir AS. Foretakssammenslutningen ble tillatt på vilkår, herunder at partene solgte ut syv bokhandlere i Trondheim, Kristiansand, Drammen, Kongsberg, Lillehammer, Haugesund og Levanger

Markedsovervåking

Konkurransetilsynet har hatt flere markeder under særlig overvåking i 2011 med tanke på å avdekke brudd på forbudsreglene.

Dagligvaremarkedet har lenge vært høyt prioritert for Konkurransetilsynet. For å kunne overvåke dagligvaremarkedet, innhenter Konkurransetilsynet hvert år avtaler mellom dagligvarekjedene og markedsledende leverandører. Avtalene gir tilsynet oversikt over ulike betingelser som benyttes i dagligvaresektoren, samt mulighet til å avdekke eventuelle ulovlige forhold.

Overvåkningen av Tines bruttomarginer i meierisektoren ble videreført i 2011. Det ble ikke avdekket konkrete forhold som ga tilsynet grunnlag for nærmere etterforskning knyttet til forbudet mot misbruk av dominerende stilling.

Tilsynet overvåker kontinuerlig engrosmarkedet for kraft i samarbeid med NVE. Formålet er å avdekke eventuelt misbruk av markedsmakt.

EØS-arbeidet

Det er et tett samarbeid mellom Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Dette sikrer riktig behandling av EØS-saker i samsvar med EØS-konkurranselovens bestemmelser. EØS-enkeltsaker er håndtert i samsvar med notifikasjonsreglene for «EFTA Network».

Konkurransetilsynet har også deltatt aktivt i DG Competition/ECN (European Competition Network) sitt arbeid med generelle policyspørsmål.

Tilsynet har kontinuerlig fulgt utviklingen i relevante pågående saker for ESA, og i utvalgte prinsipielle saker for EU.

Påpeke konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer

I henhold til konkurranseloven pgf. 9e har Konkurransetilsynet som oppgave å påpeke konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer. I 2011 avga Konkurransetilsynet 19 høringsuttalelser (mot 18 i 2010).

I tilknytning til at Samferdselsdepartementet skulle tildele kontrakter på 18 regionale flyruter ble kravene for å få lov til å kunne gi anbud på regionale flyruter endret, etter uttalelser fra blant annet Konkurransetilsynet. Samferdselsdepartementet forlenget blant annet anbudsperioden fra tre år til fem år. Dette førte til at de årlige kostnadene på flykontraktene ble redusert fra om lag 430 mill. kroner til 380 mill. kroner.

Høringer og påpekninger er to av flere virkemidler for å oppnå resultater og inngår ofte i et langsiktig arbeid med prioriterte problemstillinger. Selv om det ikke ble sendt noen offentlige påpekninger etter pgf. 9e i 2011, har Konkurransetilsynet hatt kontakt med flere ulike offentlige aktører om tiltak som etter tilsynets vurdering kan ha konkurranseregulerende virkninger.

Etterspørselssiden i markedene skal fungere effektivt

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markedene. Dersom det er nødvendig for å styrke konkurransen, kan tilsynet i henhold til konkurranseloven pgf. 9c sette i verk tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet.

Et viktig tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet er kraftprisoversikten på Konkurransetilsynets hjemmeside. Kraftprisoversikten på nettstedet til Konkurransetilsynet ble opprettet så tidlig som i 1998. Oversikten gjør det enklere for forbrukerne å sammenligne kraftpriser og orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør. Kraftprisoversikten hadde i 2011 650 000 besøk.

Konkurransetilsynet gjennomførte 2010 og 2011 tiltak som har forbedret kraftprisoversikten.

Konkurransetilsynet vedtok i 2010 ny forskrift om takstberegning og maksimalpriser for drosjetransport som trådte i kraft 1. september 2011. Dette er et nytt og lettere forståelig system for beregning av pris på drosjetjenester. I forbindelse med innføringen av det nye takstsystemet opprettet tilsynet en egen informasjonsside på internett med svar på de vanligste spørsmålene om drosjemarkedet.

Styrke innsatsen på energi- og miljømarkedene og øke kunnskapen om sammenhengen mellom miljø- og konkurransepolitikk

Konkurransetilsynet opprettet høsten 2010 en egen seksjon med et særlig ansvar for energi- og miljømarkedene. Tilsynet har prioritert å uttale seg i viktige spørsmål om energi og miljø blant annet gjennom en rekke høringsuttalelser.

Konkurransetilsynet foretok i løpet av 2011 en grundig undersøkelse av foretakssammenslutningen mellom VV Holding og Veidekke Gjenvinning innenfor markedet for næringsavfall. Videre var det dialog og møter med Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) om konkurranserettslige spørsmål i forbindelse med KLIFs revidering av deler av avfallsforskriften knyttet til innsamling av elektrisk og elektronisk avfall.

Sikre effektiv saksbehandling i sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser

I 2011 mottok Klagenemnda for offentlige anskaffelser 331 klager. Av de mottatte sakene var 83 gebyrsaker. I samme periode behandlet nemnda i alt 292 saker.

Oversikt over innkomne saker til KOFA i perioden 2006 til 2011

 

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Innkomne saker

152

153

216

277

406

331

Prioriterte rådgivende saker

38

57

49

59

Rådgivende saker

152

148

146

177

245

189

Prioriterte gebyrsaker

3

2

1

2

Gebyrsaker

5

29

41

111

81

Kilde: www.kofa.no

Innføring av myndighet til å ilegge gebyr har resultert i at Klagenemnda for offentlige anskaffelser har fått mye større oppmerksomhet de siste årene. Gebyrsakene krever betydelig mer ressursbruk både når det gjelder saksforberedelse og utredning av juridiske spørsmål knyttet til gebyrileggelsen. Omtrent en tredjedel av alle sakene blir avvist av sekretariatet. Avviste saker kan kreve like mye ressurser som en sak som blir realitetsbehandlet i klagenemnda.

Saksbehandlingstid for rådgivende saker var på 286 dager i 2011 (203 dager i 2010). Saksbehandlingstid for gebyrsaker var på 158 dager (195 dager i 2010). Det forventes at overgangen til nytt håndhevingsregime og økte klagegebyrer (nevnt ovenfor) i Klagenemnda for offentlige anskaffelser vil ha betydning for antall nye saker og saksbehandlingstiden i Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser ser at det er stort behov for kunnskap om hvordan regelverket om offentlige anskaffelser skal forstås, og hvordan det skal brukes, og opplever stor etterspørsel etter rettledning. Klagenemnda for offentlige anskaffelser og Konkurransetilsynet samarbeider derfor om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlig anbudssamarbeid.

Kap. 4550 Konkurransetilsynet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

02

Ymse inntekter

7 271

231

03

Lovbruddsgebyr

1 300

04

Klagegebyr

1 980

16

Refusjon foreldrepenger

2 012

17

Refusjon lærlinger

160

18

Refusjon sykepenger

778

Sum kap. 4550

11 521

231

1 980

Post 02 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra gebyr som Klagenemnda for offentlige anskaffelser ilegger for ulovlige direkte anskaffelser. Fra 1. juli 2012 er kompetansen til å ilegge gebyr for ulovlige direkte anskaffelser lagt til domstolene. Dette gjelder for saker der kontrakt er inngått etter 1. juli 2012. I saker hvor kontrakt er inngått før 1. juli 2012, har klagenemnda fortsatt kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr. Slike saker har en klagefrist på to år, slik at klagenemnda vil kunne motta saker der de har kompetanse til å ilegge gebyr fram til 30. juni 2014.

Det er uvisst hvor stor summen av gebyr ilagt ved ulovlige direkte anskaffelser kan bli. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten. Inntektsbevilgningen som følge av klagegebyr i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, herunder gebyr den klagende part må betale for å få behandlet saken i nemnda, er flyttet til kap. 4550 post 04 Klagegebyr.

Post 03 Lovbruddsgebyr

Gebyr kan blant annet ilegges ved brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Etter at EØS-konkurranseloven og konkurranseloven av 2004 ble iverksatt, kan Konkurransetilsynet også ilegge gebyr ved brudd på de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge fram etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven, kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er uvisst hvor stor den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt kan bli. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten.

Post 04 Klagegebyr

Det foreslås at det bevilges om lag 2 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 1550, post 23 og kap. 4550, post 02.

Programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

295 302

296 603

350 885

18,3

1561

IKT-politikk

31 657

26 506

27 195

2,6

1562

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

25 656

34 175

38 183

11,7

Sum kategori 01.60

352 615

357 284

416 263

16,5

Inntekter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4560

Direktoratet for forvaltning og IKT

12 538

10 983

10 480

-4,6

Sum kategori 01.60

12 538

10 983

10 480

-4,6

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for samordningen av forvaltningspolitikken og IKT-politikken. IKT-politikken for offentlig sektor er både en del av forvaltningspolitikken og av den generelle IKT-politikken.

Departementet samordner arbeidet med fornying av offentlig sektor.

Direktoratet for forvaltning og IKT er departementets fagorgan innenfor forvaltnings- og IKT-politikken i offentlig sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT har enkelte oppgaver på IKT-området som favner videre enn offentlig sektor. Direktoratet har også oppgaver innenfor andre politikkområder, slik som offentlige anskaffelser, ledelse og kompetanseutvikling i staten. Direktoratet for forvaltning og IKT er nærmere beskrevet under kap. 1560.

IKT-politikk

Utfordringer og utviklingstrekk

IKT er blitt en vesentlig drivkraft i samfunnsutviklingen. Den er samtidig en av de viktigste faktorene for innovasjon, effektivisering og produktivitetsforbedringer som bidrar til at norsk økonomi er konkurransedyktig og robust selv i globale nedgangstider.

Vi opplever en digital revolusjon. Teknologien og samfunnet rundt oss endrer seg raskt. Det er særlig Internett og framveksten av nettbaserte tjenester de siste 10–15 årene som driver den digitale revolusjonen og de påfølgende samfunnsmessige endringene. I stadig større grad er alt koblet opp til Internett, og informasjon utveksles i et omfang som aldri før.

Hvert år vokser trafikken på Internett med 30–35 pst. Veksten kommer dels av at det kommer til nye brukere av nettet, men også av at stadig flere enheter kobles til nettet. I følge prognoser fra nettselskapet Cisco vil det i 2015 være hele 15 milliarder enheter som kommuniserer over Internett. *

Det norske samfunnet gjennomgår en omfattende digitalisering på nesten alle områder – fra industrien til offentlige tjenester. Dette er gjort mulig blant annet på grunn av en godt utbygd digital infrastruktur. Den siste dekningsundersøkelsen (2012) viser at 99,9 pst. av husholdningene har mulighet for å få bredbånd med minimum 0,64 Mbit/s. I tillegg til tradisjonelt fast og mobilt bredbånd omfatter den siste dekningsundersøkelsen også bredbånd via satellitt. Inkludert tilbud om bredbånd via satellitt, har 99,7 pst. av husholdningene tilbud om bredbånd med minimum 4 Mbit/s. Bredbånd via satelitt tilbys nå til priser og med hastigheter som kan sammenliknes med andre tradisjonelle aksessteknologier, men egner seg ikke like godt til alle bredbåndsanvendelser på grunn av tidsforsinkelsen (lengre responstid). Dersom man ikke regner med bredbånd via satelitt, kan 94,5 pst. av husholdningene få bredbånd med minimum 4 Mbit/s.

De fleste kan få bredbånd med langt høyere kapasitet. Syv av ti kan få bredbånd med 25 Mbit/s eller mer. Utviklingen fra 2011 til 2012 viser også at stadig flere kan få bredbånd med høy kapasitet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at så mye som 92 pst. av innbyggerne mellom 16 og 74 år har tilgang til Internett hjemme, og 86 pst. av oss bruker Internett hver dag eller nesten hver dag. Andelen er også stigende blant de eldre, der 2 av 3 mellom 65 og 74 år bruker Internett.

Verdiskapingspotensialet ved den omfattende digitaliseringen avhenger av hvordan alle deler av den norske økonomien, herunder ulike bransjer, tar i bruk IKT til å effektivisere, innovere og sikre fremtidig vekst. Det at 40 pst. av næringslivets FoU-investeringer er relatert til IKT, gir indikasjoner om betydningen. Norges forskningsråd fikk i 2009 gjennomført en undersøkelse blant 2000 norske bedriftsledere. I denne svarer 76 pst. at utvikling av nye IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje. Norsk IKT-bransje er en viktig aktør i denne utviklingen og en betydelig bidragsyter til verdiskapingen i seg selv.

Mål og strategier

IKT-politikken tar utgangspunkt i at IKT og Internett styrker næringslivets konkurransedyktighet gjennom produktivitetsforbedringer og innovasjon. IKT gir en bedre utnyttelse av både kapital og arbeidskraft, noe som bedrer den totale produktiviteten i samfunnet.

Gjennomføring av IKT-politikken vil fokusere på oppfølging av tiltak innen sentrale områder i Digital agenda for Norge, slik som:

  • utbredelse og bruk av bredbånd

  • digital deltagelse og digital kompetanse

  • digitalt innhold og viderebruk av offentlige data

  • digitale forretningsprosesser og e-handel

  • avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning

  • IKT-bruk for energieffektivisering, herunder skytjenester og grønne datasentre

  • digital fornying av offentlig sektor

IKT-politikken skal legge til rette for at alle kan mestre deltakelse i det digitale samfunnet. Departementet vil videreføre arbeidet med universell utforming av IKT-løsninger.

Trygghet og tillit til IKT og elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at digitale løsninger og produkter blir tatt i bruk. Sikring mot identitetstyveri er viktig for at innbyggere og virksomheter kan utnytte potensialet ved å gå over til digital samhandling. Forebyggende IKT-sikkerhet vil være et høyt prioritert område for å bidra til dette.

Det vises til nærmere omtale av mål og prioriteringer under kap. 1561 IKT-politikk.

IKT-politikken er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot arbeidet som skjer i EU og OECD. IKT er et av de mest omfattende samarbeidsområdene innen EU/EØS. Norge deltar i flere programmer. Det vises til nærmere omtale under kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram.

IKT i offentlig sektor

Utfordringer og utviklingstrekk

På mange områder i arbeids- og privatlivet er vi blitt vant til digitale verktøy. Særlig blant de yngste vil det forventes at også offentlige tjenester er tilgjengelige på nett. Den høye tilgangen til Internett, kunnskap om bruk av digitale tjenester i befolkningen og en økende forventning om offentlige tjenester på nett, gjør det både viktig og naturlig å utvikle digitale tjenester fra forvaltningen.

En rekke offentlige funksjoner og tjenester er allerede digitalisert. Norge er langt fremme på å levere digitale tjenester til næringslivet. Men det er fortsatt en vei å gå. En kartlegging gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT i 2011 viser at bare rundt 30 pst. av de 100 mest brukte statlige tjenestene er fulldigitalisert. Blant de 15 statlige tjenestene med høyest bruksvolum er det bare to tjenester (tinglysning av eiendom og sykepenger) som ikke er tilrettelagt for at brukeren kan sende inn utfylte skjemaer digitalt, jf. figur 5.2.

Figur 5.2 Status for digitaliserte tjenester i staten

Figur 5.2 Status for digitaliserte tjenester i staten

Det offentlige håndterer i dag langt mer informasjon enn for bare noen få år siden, og brukernes behov går oftere på tvers av flere sektorer. Innbyggere og næringsliv etterspør i økende grad tjenester og løsninger som forutsetter at informasjon utveksles mellom virksomheter i offentlig sektor. Utviklingen utfordrer dermed etablerte sektor- og ansvarsgrenser. Det er derfor behov for sterkere samordning av IKT-utviklingen, og at løsninger i større grad enn før utvikles og tas i bruk på tvers av virksomhets-, etats- og ansvarsgrenser.

Samordningsutfordringene er betydelige både i staten, i kommunesektoren og mellom staten og kommunene. Undersøkelser gjort av KS viser økende forskjeller i IKT-modenhet mellom kommunene. Også mellom forvaltningsnivåene er det behov for sterkere samarbeid for å legge til rette for effektiv elektronisk samhandling.

Erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan være betydelige. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling for innbyggerne samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene. Altinn har gitt næringslivet betydelige besparelser.

Mål og strategier

Digitalisering vil bidra til merkbare forbedringer på tvers av offentlig sektor i de kommende årene. Digitalisering vil både føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk og måloppnåelse i offentlig sektor. I digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne», som ble lagt frem i april 2012, varslet regjeringen en ambisjon om at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. Målet er at den statlige forvaltningen så langt det er mulig skal være tilgjengelig på nett, at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, at digital forvaltning skal gi bedre tjenester og at digitaliseringen av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort.

Regjeringen arbeider for at tjenestetilbud og kommunikasjon mellom det offentlige som hovedregel skal være digitalt der det egner seg. Regjeringen tar for eksempel sikte på å foreslå endringer i regelverket slik at post fra forvaltningen kan sendes digitalt med mindre mottaker har reservert seg. Det vil kunne gjøres unntak for innbyggere som av særskilte grunner ikke kan forventes å kunne benytte seg av reservasjonsretten, for eksempel av helsemessige grunner.

I de kommende årene må offentlige virksomheter utnytte de teknologiske muligheter i større grad for å yte gode tjenester og for å understøtte formåls- og kostnadseffektiv drift. Behovet for bedre bruk av ressursene krever mer samtidige tilnærminger til utvikling, forvaltning og til drift av eksisterende og nye fellesløsninger på tvers av eksisterende ansvarsgrenser. I takt med utviklingen av digitale løsninger øker også kravet om at slike løsninger er robuste og ivaretar den enkeltes personvern.

I digitaliseringsprogrammet legger regjeringen opp til en satsning på felles IKT-løsninger i forvaltningen, etablering av bedre styringsmekanismer og tilrettelegging av relevant regelverk slik at det understøtter digitalisering.

Det vises til nærmere omtale under kap. 1561 IKT-politikk.

Forvaltningspolitikk

Utfordringer og utviklingstrekk

Om lag en tredel av alle sysselsatte i Norge er ansatt i offentlig forvaltning, jf. figur 5.3. Andelen er om lag den samme som på begynnelsen av 1990-tallet. Offentlig forvaltning sysselsatte i 2011 vel 795 000 personer, fordelt med om lag 510 000 i kommuneforvaltningen og 285 000 i statsforvaltningen. Fra 2005 til 2011 har både total sysselsetting og sysselsetting i offentlig forvaltning vokst med 12 pst. (SSB Nasjonalregnskapet).

Figur 5.3 Offentlig sysselsetting som andel av total

Figur 5.3 Offentlig sysselsetting som andel av total

Fordi en stor andel av den samlede ressursbruken i Norge brukes i offentlig forvaltning, er det også særskilt viktig at forvaltningen er godt organisert og ressursene brukes effektivt. Forvaltningspolitikken skal bidra til dette.

Organisasjonsendringer har over tid vært hyppig brukt som virkemiddel for å sørge for en hensiktsmessig organisering av staten. Omstillingstakten i offentlig forvaltning har vært høy i flere år med både sammenslåinger, endringer mellom statlige nivåer, nyetableringer, endringer innenfor en statlig virksomhet og utskilling av virksomhet fra statsforvaltningen. Sammen med bruk av IKT har arbeidsprosesser blitt endret og nye tjenester blitt utviklet. Figuren viser utviklingen i antall statlige selskaper/etater i perioden 1947 til i dag (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste).

Figur 5.4 Utviklingen i antall statlige etater/selskaper

Figur 5.4 Utviklingen i antall statlige etater/selskaper

* Selskaper: Heleide statsaksjeselskap, særlovsselskap, statsforetak, deleide aksjeselskap (majoritet) og helseforetak

Forvaltningspolitikken vil ha flere utfordringer framover. På overordnet nivå må statens organisering og innretning underbygge høy kvalitet på offentlige tjenester og effektiv ressursbruk.

Innbyggere, næringsliv og frivillig sektor forventer et godt møte med det offentlige, lett tilgjengelighet og høy kvalitet på det offentlige tjenestetilbudet. Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten med det offentlige tjenestetilbudet er gjennomgående nokså høyt, men med betydelige variasjoner mellom ulike virksomheter. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 og oppfølgingen som kommer i 2013, vil gi de enkelte departementer og tjenesteeiere gode faktagrunnlag for å målrette tjenestetilbudet og bedre kvaliteten der undersøkelsen viser det er nødvendig. Vanskelig språk og komplisert regelverk gjør kommunikasjonen til en utfordring for innbyggerne. Tilfredsstillende organisering av møtepunktene mellom offentlig forvaltning og brukerne vil derfor i stigende grad være avhengig av at offentlige virksomheter evner god samordning.

Det er også særskilte organisatoriske utfordringer. Blant annet er forholdet mellom kommune og stat viktig for at offentlig sektor samlet sett skal være effektiv. Det er også et forvaltningspolitisk tema hvordan den uavhengige myndighetsutøvelsen til offentlige virksomheter reguleres best mulig.

Et stadig tydeligere forvaltningspolitisk utviklingstrekk er at stadig mer av samhandlingen mellom offentlige virksomheter, innbyggere og næringsliv er digital. Nye digitale arbeidsprosesser gir nye muligheter og innebærer at vi må revurdere hvordan vi organiserer forvaltningen og løser oppgavene. For eksempel vil nye digitale arbeidsprosesser og informasjonsutveksling kreve mer samordning i offentlig sektor for at etater og virksomheter skal kunne realisere ambisjonene for digitaliseringen av slike tjenester.

22. juli-kommisjonens rapport har en rekke kritiske vurderinger av viktige forvaltningspolitiske tema knyttet til styring, organisering, holdninger, kultur og ledelse. Regjeringen har tatt tak i og vil følge opp kommisjonens påpekninger. Det vil bli viktig å klargjøre ansvar, styrke ledelsens evne til å ta ansvar, etablere mål i samsvar med dette og skape en bedre sikkerhetskultur, slik kommisjonen peker på.

På denne bakgrunn vil regjeringen vurdere tiltak for å sikre bedre lederoppfølging av beredskaps- og sikkerhetsspørsmål i forvaltningen. Regjeringen vil også komme tilbake til mer overordnede forvaltningspolitiske spørsmål knyttet til organisering, styring og ledelse, og hvordan disse skal følges opp i en stortingsmelding om oppfølging av 22.7-kommisjonens rapport.

Mål og strategier

I forvaltningspolitikken skal de sentrale verdiene demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet ligge til grunn. Disse er presentert i St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Verdiene vil ligge til grunn for styrkingen og videreutviklingen av forvaltningen framover. Beslutninger om forvaltningens utvikling skal være basert på kunnskap om organisering, styring og ledelse. Gode konsekvensutredninger skal alltid ligge til grunn for beslutninger.

Offentlige virksomheter må i de kommende år anvende teknologiske muligheter som redskap for egen organisasjons- og tjenesteutvikling. Regjeringen vil legge vekt på at samhandling og informasjonsutveksling på tvers blir ivaretatt mer effektivt og i overensstemmelse med innbyggernes og næringslivets krav og forventninger.

Ledelsen i statlige virksomheter har ansvar for å utvikle beredskap og sikkerhet. Regjeringen vil aktivt følge opp 22. juli-kommisjonens påpekninger av forbedringspunkter i forvaltningen.

Brukernes behov skal tillegges stor vekt, og brukerne skal kunne innvirke på hvordan tjenestene utformes. Brukerundersøkelser, innbyggerundersøkelsen, medarbeiderundersøkelser, StatRes og effektivitetsundersøkelser skal legge grunnlag for effektivisering av staten. De administrative støttefunksjonene skal effektivt støtte opp under de brukerrettede tjenestene. Kommunikasjonen mellom forvaltningen og innbyggerne skal bli klarere og bedre. Et klart og godt språk gjør det enklere for innbyggerne å ivareta sine demokratiske rettigheter.

Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

179 334

156 946

177 969

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

25 274

48 056

53 848

22

Betaling av eID til private leverandører

3 334

11 900

6 737

23

Elektronisk ID og digital postkasse , kan overføres

72 497

79 701

112 331

60

Prosjekttilskudd til digital-fornying i kommunene , kan overføres

14 863

Sum kap. 1560

295 302

296 603

350 885

Innledning

Forvaltningsutvikling på tvers av sektorer krever et godt kunnskapsgrunnlag og et egnet forvaltningspolitisk redskap som kan kartlegge utviklingstrekk, peke på områder der det trengs forbedringer, målrettet virkemiddelbruk og medvirke til effektivisering av offentlig sektor.

Direktoratet for forvaltning og IKT har et særlig ansvar for å utvikle og fornye offentlig sektor. Direktoratets sentrale virksomhetsområder er organisering, ledelse og kompetanse i forvaltningen, digitale tjenester og offentlige anskaffelser.

Direktoratet for forvaltning og IKT bidrar til å utvikle relevant faktabasert kunnskap om effekten av ulike forvaltningspolitiske virkemidler. Videre skal direktoratet systematisere og formidle kunnskap gjennom å veilede og gi råd til forvaltningen. Direktoratets arbeid med å utvikle, systematisere og formidle kunnskap skal skje i kontakt og samarbeid med andre relevante fagmiljøer innenfor og utenfor forvaltningen.

Direktoratet for forvaltning og IKT spiller en sentral rolle i arbeidet med å samordne digitaliseringen i forvaltningen. Dette gjelder både måten forvaltningen løser sine oppgaver på og måten forvaltningen samhandler med innbyggere og næringsliv på. Direktoratet forvalter ID-porten, som er en felles påloggingsløsning for en lang rekke offentlige tjenester på nett. Direktoratet forvalter også andre fellestjenester som Offentlig elektronisk postjournal (OEP) og Doffin. Direktoratet for forvaltning og IKT ivaretar enkelte funksjoner knyttet til IKT-politikken utenfor offentlig sektor, herunder tilsyn med universell utforming av IKT.

Direktoratet for forvaltning og IKTs hovedmål er justert noe sammenliknet med tidligere.

Direktoratet for forvaltning og IKT er lokalisert i Oslo og Leikanger.

Mål og prioriteringer 2013

Forvaltningen skal være godt organisert, ledet og ha riktig kompetanse

Direktoratet for forvaltning og IKT skal være et framtidsrettet, nytenkende og tverrgående kompetansemiljø for organisering, ledelse og kompetanseutvikling i staten.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til formålstjenlige og velbegrunnede endringer i organisering, virkemiddelbruk, arbeidsformer og ledelse i statsforvaltningen. Direktoratet vil få en sentral rolle i arbeidet med å følge opp de ledelsesutfordringer som 22. juli-kommisjonen peker på.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til økt kunnskap om hvordan digitalisering påvirker forvaltningens virkemåte og organisering, blant annet knyttet til samordningsbehov og samlet styring av IKT i staten.

Gode beslutningsgrunnlag kan motvirke dårlige og unødig kostbare beslutninger og bidra til en ressurs- og formålseffektiv forvaltning som møter innbyggernes forventninger. Direktoratet for forvaltning og IKT skal utvikle kunnskap om effekter av og samspillet mellom ulike forvaltningspolitiske virkemidler, slik som organisering, styring, ledelse, kompetanse, finansiering, regulering og bruk av ny teknologi.

Forvaltningen skal være åpen og kommunisere godt med innbyggere og næringsliv. Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til dette blant annet gjennom sitt arbeid med klart språk, formidling av kommunikasjonspolitikken, rådgivning om bruk av sosiale medier, samt forvaltningen av offentlig elektronisk postjournal.

Forvaltningsutviklingen har de siste tiårene pekt i retning av større autonomi fra politisk styring, både faglig, økonomisk og administrativt. Samtidig peker 22. juli-kommisjonen på at forvaltningen har utfordringer ved gjennomføring av mål- og resultatstyring. Det påpekes at overrordnet styring kan være svært detaljert, samtidig som det settes spørsmålstegn ved forvaltningens gjennomføringsevne.

Det er et mål å forbedre forvaltningen, blant annet ved å øke kunnskapen om hvordan utviklingen i retning større autonomi kan ha påvirket rolle- og ansvarsforhold, og hvordan omfanget av rapportering og kontroll påvirker forvaltningens evne til effektiv måloppnåelse.

Det er også viktig å vurdere hvordan økt uavhengighet, blant annet til å treffe vedtak i enkeltsaker, kan skape utfordringer for rettssikkerhet og legitimitet for forvaltningens avgjørelser. I slike vurderinger bør det pekes på mekanismer som kan sikre ivaretakelse av legitimitet og rettsikkerhet.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal kartlegge og identifisere felles kompetansebehov i staten, ha kunnskap om løpende tiltak i forvaltningen og være et knutepunkt og en pådriver som bidrar til økt kompetansedeling og gjenbruk av læringstiltak mellom statlige virksomheter, blant annet ved økt bruk av digitale læringsvirkemidler.

Staten skal være del av et inkluderende arbeidsliv med mangfold i ledelses-, rekrutterings- og personalpolitikken. Direktoratet for forvaltning og IKTs egne opplæringstilbud skal være innrettet mot generelle og tverrgående tema, møte de ansattes kompetansebehov og formidle felles administrative regelverk, forvaltningsverdier og forvaltningskunnskap.

Ledelse og medarbeiderskap er viktig for forvaltningsutviklingen. Direktoratet for forvaltning og IKT er et sentralt fagmiljø for ledelse og medarbeiderskap i staten. Nye ledere i staten og toppledere er viktige målgrupper, og kvinnelige ledere skal motiveres til å søke topplederstillinger.

Offentlig sektor skal utnytte digitalisering til å tilby bedre tjenester og understøtte oppgaveløsningen

Gjennom Digitaliseringsprogrammet har regjeringen pekt ut hovedlinjene for sin politikk for digitalisering av forvaltningen. Digitale tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, og digitale verktøy skal utnyttes mer gjennomgående for å effektivisere måten forvaltningen løser sine oppgaver på. Direktoratet for forvaltning og IKT skal ha en sentral rolle i forbindelse med gjennomføringen av Digitaliseringsprogrammet, og samtidig gi faglige råd i politikkutformingen på området.

Realisering av Digitaliseringsprogrammet krever betydelig innsats både i den enkelte virksomhet, innenfor hver fagsektor, og for forvaltningen under ett. Digitaliseringen skal understøttes av nasjonale felleskomponenter, som er systemer og registre som hele forvaltningen kan benytte for å få tilgang til grunnleggende funksjonalitet og data. Noen slike komponenter er allerede etablert, blant annet gjennom ID-porten med MinID og Altinn. Det planlegges flere slike løsninger, herunder digital postkasse, en løsning for digital kontaktinformasjon og et register for reservasjon mot digital kommunikasjon. Felleskomponentene skal være sikre, robuste og ha tilstrekkelig ytelse og kapasitet og må forvaltes og utvikles i sammenheng. De må organiseres og styres på en hensiktsmessig måte.

God styring på flere nivåer er viktig for å sikre den ønskede utviklingen og fremdriften i digitaliseringen. Dette omfatter regjeringens IKT-styring av offentlig sektor, departementenes IKT-styring av underleggende virksomheter, virksomhetsleders styring av egne IKT-prosjekter, prosjektleders styring, leverandørstyring og styring mellom relevante sektorer.

Direktoratet skal bidra til at statsforvaltningen sett under ett organiserer og styrer sin IKT-utvikling på en hensiktsmessig måte. Direktoratet skal understøtte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i samordningsrollen på departementsnivå og selv forestå samordningsaktiviteter på etatsnivå.

Direktoratet skal understøtte virksomhetenes eget arbeid med digitalisering. Dette omfatter veiledning og rådgivning, eksempelvis om strategisk bruk av IKT for å oppnå virksomhetsmål, om hvordan digitaliseringsprosjekter bør gjennomføres og om hvordan virksomheter kan hente ut gevinster fra slike prosjekter.

Direktoratet skal bidra til at innbyggere og næringsliv får tilgang til relevant og brukerrettet informasjon og tjenester hos offentlige virksomheter.

Direktoratet skal bidra til vekst og innovasjon i næringslivet gjennom tilrettelegging av offentlige data for viderebruk.

Universell utforming av IKT er en viktig forutsetning for digital deltakelse for alle, ikke minst for å kunne ta i bruk digitale tjenester fra forvaltningen. Direktoratet skal ivareta rollen som tilsyn og være det sentrale kompetansemiljøet på området, både for forvaltningen og for næringslivet. Direktoratet skal også bidra til departementets oppfølging av dette feltet. Informasjonssikkerhet er en annen viktig forutsetning for befolkningens tillit til offentlige tjenester. Direktoratet skal ha fokus på samordning og styrking av informasjonssikkerhet på tvers av offentlige virksomheter og i forbindelse med felles plattformer for digitale tjenester.

Direktoratet skal ivareta funksjonen som nasjonal kontakt for CIP-IKT programmet i programmets siste år 2013.

Offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

Direktoratet for forvaltning og IKT har et særlig ansvar for å arbeide for at offentlige oppdragsgivere øker sin kompetanse, utvikler gode prosesser og organiserer sine innkjøp på en formålstjenelig måte og dermed bedrer sin evne til å sikre effektive, miljøvennlige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket, jf. føringene i St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp .

Direktoratet skal oppdatere og videreutvikle anskaffelser.no, som er en portal for å støtte anskaffelsesvirksomheten i offentlig sektor. Det er videre et mål at direktoratet får lagt forholdene til rette for deling av kompetanse gjennom å utvikle og styrke innkjøpsnettverk.

Flere utredninger har pekt på at det fortsatt er en effektiviseringsgevinst å hente ut ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser. Direktoratet skal derfor særlig arbeide for at det offentlige kan ta ut effektiviseringspotensialet når anskaffelser planlegges, gjennomføres og følges opp. Datagrunnlaget om offentlige anskaffelser er mangelfullt, og direktoratet skal derfor arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget om offentlige anskaffelser.

Det er et mål å øke bruken av elektronisk handel. Dette gjøres blant annet gjennom økt satsing på støttetjenester og sentralfinansiering av e-handelsplattformen. Direktoratet skal også legge til rette for innføring av obligatorisk elektronisk fakturahåndtering. Direktoratet har en sentral oppgave med å gjøre det lettere å drive handel med offentlige oppdragsgivere over landegrensene. Direktoratet skal arbeide for at resultatene fra PEPPOL-prosjektet (Pan European Public Procurement OnLine) nyttiggjøres videre i dette arbeidet.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget skal blant annet dekke direktoratets lønns- og driftsutgifter. Posten er økt med 12 mill. kroner til direktoratets arbeid med styrket IKT-sikkerhet i statlig sektor. Posten er videre økt med 3,5 mill. kroner til etablering av direktoratet som tilsyn for universell utforming av IKT-løsninger.

Midler til IKT-sikkerhet skal nyttes til etablering av et kompetansemiljø i direktoratet som skal bli en pådriver for, og bidra til, bedre styring og kvalitetssikring av informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. Dette skal skje blant annet gjennom tydeliggjøring av krav til nivå på informasjonssikkerheten i forvaltningen. Oppgaver knyttet til tilsyn med universell utforming av IKT skal blant annet omfatte kontroll av pliktsubjekter, informasjon og rettledning, utredningsarbeid knyttet til videreutvikling av forskriften, samt arbeid knyttet til videreutvikling av standarder og retningslinjer, indikatorer og statistikk.

Det foreslås at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1560, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4560, post 03 og 04 jf. forslag til vedtak II. Samlede merutgifter på kap. 1560 post 01 og 21 skal ikke overstige samlede merinntekter under kap. 4560 post 03 og 04.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til direktoratets utviklingsoppgaver og IKT-prosjekter, herunder blant annet informasjonssikkerhet i forvaltningen og arkitektur. Bevilgningen dekker i tillegg direktoratets utgifter i EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL). PEPPOL- prosjektet avsluttes i 2012, men det vil påløpe utgifter og inntekter også i 2013. Bevilgningen foreslås nedjustert med 0,6 mill. kroner, jf. også kap. 4560 post 03.

Direktoratet for forvaltning og IKT vil i 2013 følge opp resultatene fra PEPPOL-prosjektet ved å delta i det nye europeiske prosjektet «Basic Cross Sector Services». Prosjektet har som målsetning å videreutvikle og utbre løsninger for en felles europeisk IKT infrastruktur for samarbeid mellom myndigheter, myndigheter og næringsliv og mellom myndigheter og borgere basert på resultatene fra PEPPOL og øvrige Pilot A-prosjekter.

Deltagelsen i prosjektet vil innebære en årlig kostnad over tre år på om lag 6,7 mill. kroner, hvorav EU-refunderer om lag 3,375 mill. kroner.

Det foreslås at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1560, post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4560, post 03, jf. forslag til vedtak II. Samlede merutgifter på kap. 1560 post 01 og 21 skal ikke overstige samlede merinntekter under kap. 4560 post 03 og 04.

Post 22 Betaling av eID til private leverandører

Posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. Høyt sikkerhetsnivå innebærer at personsensitive opplysninger kan inngå i elektroniske tjenester. Høyt sikkerhetsnivå er også nødvendig for å kunne signere elektronisk.

På vegne av offentlige virksomheter har Direktoratet for forvaltning og IKT inngått avtale om leveranse fra to private leverandører av eID på høyt sikkerhetsnivå – Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en eID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav som skal dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten.

I mars 2012 har Direktoratet for forvaltning og IKT utlyst konkurranse med forhandling om tilknytning av eID på høyt sikkerhetsnivå til ID-porten. Det er en målsetting at konkurransen fullføres og at én eller flere kontrakter tildeles innen utgangen av 2012.

I statsbudsjettet for 2011 ble det rammeoverført 8,2 mill. kroner for å dekke utgiftene til virksomhetene. Basert på dagens avtaler er virksomhetenes samlede utgifter estimert til om lag 6,4 mill. kroner i 2013. De største overføringene er forventet å skje fra kap. 605 NAV post 01, fra kap. 1618 Skatteetaten post 01 og kap 2410 Statens Lånekasse for utdanning post 01.

I tilknytning til direktoratets betalinger til de private eID-leverandørene vil det bli foretatt avregninger av transaksjonsvolumene for den enkelte virksomhet. For mye, eventuelt for lite, rammeoverført fra virksomhetenes budsjett blir justert når transaksjonsvolumene for virksomhetene blir avregnet i 2013.

På posten er det også budsjettert 0,3 mill. kroner for å dekke utgifter for kommunenes bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå mot tilsvarende inntekter på kap. 4560 post 05 Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID.

Post 23 Elektronisk ID og digital postkasse, kan overføres

Posten skal dekke utgiftene til det videre arbeidet med å utvikle og drive en felles infrastruktur for elektronisk ID og digital postkasse for offentlig sektor. Posten dekker drift og videreutvikling av ID-porten, direktoratets arbeid med utbredelse av eID på høyt sikkerhetsnivå, utvikling av funksjoner for signering og kryptering av meldinger samt sentrale kostnader til etablering og drift av en felles infrastruktur for digital postkasse.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle ID-porten og den felles infrastrukturen for digital post vil det i noe grad være aktuelt å utføre arbeid mot regning fra andre virksomheter. Dette gjelder følgende oppgaver:

  • utvikling av særskilt funksjonalitet, etterspurt av en tjenesteeier i forbindelse med lansering av en konkret tjeneste

  • tilleggstjenester spesifisert i Samarbeidsavtalen for ID-porten, som tjenesteeierne kan bestille etter behov

Posten ses i sammenheng med kap. 4560 post 06 for inntekter/refusjonskrav fra ulike tjenesteeiere.

Rapport 2011

Forvaltningen skal være velorganisert og brukerrettet

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2011 hatt spesielt fokus på tre tverrgående utviklingstrekk som gir organisasjons- og styringsutfordringer for staten: digitalisering av offentlige tjenester, veksten i tilsyns-, kontroll- og rapporteringsvirksomheten i staten, og en utvikling i retning av at stadig flere forvaltningsorgan blir mer uavhengige av politisk styring. I rapporter, seminarer, konferanser, avisartikler og i møte med forvaltningen har direktoratet satt søkelys på disse utviklingstrekkene, identifisert årsaker og konsekvenser, og foreslått tiltak.

Direktoratet har i 2011 vært involvert i en rekke sentrale reformprosesser, blant annet innenfor samferdsel, justis, utdanning, kommune-stat, regional, energi, utenriks og helse. Gjennom denne bistanden har direktoratet bidratt til at forvaltningspolitiske vurderinger blir lagt til grunn for endringsprosessene og at det skjer erfaringsoverføring mellom statlige virksomheter.

Utviklingstrekk og utviklingsbehov i departementene har vært et sentralt tema for direktoratet i 2011. Rapporten «Hva skjer i departementene? Om utfordringer og utviklingsbehov» ble lagt fram på Forvaltningskonferansen 2011, og har fått stor oppmerksomhet i forvaltningen.

Direktoratets rapport berører en del viktige problemstillinger knyttet til utfordringer i mål- og resultatstyring, samordning og ledelse. Tilsvarende tema behandles i 22.juli-kommisjonens rapport. Blant annet peker direktoratet på utfordringene knyttet til at statsråder presses av media til å «skjære igjennom» og «ordne opp» i enkeltproblemstillinger, noe som kan gjøre det utfordrende for direktoratene å ha fokus på gjennomføring av overordnede mål og resultatkrav. Direktoratet peker på at stadig flere viktige samfunnsutfordringer er av tverrgående karakter, noe som stiller økte krav til forvaltningens evne til å samhandle på tvers av sektorer og virksomheter. Det å bidra til at staten blir mer brukerrettet har vært sentralt i mange av direktoratets aktiviteter i 2011. Virkemidlene og tiltakene i prosjektet «Klart språk i staten» ser ut til å ha god effekt. Både støtteordningen, nettsiden klarspråk.no, kursene, møteplassene, Klarspråkprisen og rådgivningen har samlet sett vært viktige virkemidler for å hjelpe virksomheter i gang med språkarbeidet. Når så mange virksomheter arbeider målrettet og systematisk med klarspråk, vil det på sikt medvirke til en mer brukervennlig og effektiv stat.

Innbyggerundersøkelsen er et sentralt virkemiddel for å få fram kunnskap om hvor fornøyde innbyggerne er med offentlige tjenester. I 2011 har Direktoratet for forvaltning og IKT arbeidet med å videreutvikle undersøkelsen med sikte på å sende ut en ny undersøkelse i 2012.

Forvaltningen skal være åpen og kommunisere godt med innbyggerne

Etter at regjeringen lanserte Statens kommunikasjonspolitikk høsten 2009 har Direktoratet for forvaltning og IKT drevet foredrags- og formidlingsvirksomhet for å gjøre innholdet i politikken kjent. Det statlige kommunikasjonsapparatet har blitt profesjonalisert de siste 10–15 årene. Direktoratet har derfor nå i større grad en veilederrolle med utgangspunkt i kravene i statens kommunikasjonspolitikk, elektronisk kommunikasjon og fremveksten av sosiale medier.

I Offentlig elektronisk postjournal (OEP) publiserte 94 offentlige virksomheter til sammen over 2,3 millioner journalposter i 2011. OEP vant i 2011 en pris for beste praksis i European Public Sector Awards i regi av European Institute for Public Administration. Tjenestene Data.norge.no og datahotell har som siktemål å øke deling og gjenbruk av offentlige data. Arbeidet med Kvalitet på nett, Klart språk i staten, innbyggerundersøkelsen og metoder og virkemiddel for brukermedvirkning har også vært viktige bidrag for å gjøre forvaltningen mer brukerrettet

Forvaltningen skal ha kompetente ledere og medarbeidere

I 2011 har Direktoratet for forvaltning og IKT fortsatt arbeidet for å implementere Plattform for ledelse i staten. Dette har skjedd gjennom egne dialogmøter med ledergrupper og ved at plattformens innhold ligger til grunn i alle Direktoratet for forvaltning og IKTs tilbud til ledere.

For å bidra til å styrke statlige arbeidsgiveres arbeid med et inkluderende arbeidsliv, har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført regionale konferanser for ledere og tillitsvalgte for læring og erfaringsdeling. Det er også laget en veileder for dette arbeidet. Gjennom forvaltningen av de tariffavsatte kompetansemidlene, har inkluderings- og mangfoldsperspektivet blitt ytterligere forsterket gjennom støtte til lokale prosjekter.

Gjennom å ta i bruk nye læringsvirkemidler har Direktoratet for forvaltning og IKT nådd mange flere ledere og medarbeidere i 2011. Programmet for nytilsatte i staten ble tatt i bruk av 1600 nye brukere i 2011. Tilbudet til nye ledere, som blant annet består av e-læringsprogrammet Sats, fikk 500 nye brukere i 2011. I tillegg kommer brukere i virksomheter som tilbyr programmene på egne plattformer.

Direktoratet for forvaltning og IKT har kartlagt og identifisert felles kompetansebehov i staten. For å bidra til en mer målrettet og fleksibel innsats, har Direktoratet for forvaltning og IKT utredet mulighetene for en felles læringsplattform for staten. En slik plattform vil kunne gi mulighet for å tilby felles sentrale kompetansetiltak og kunnskapsdeling ved bruk av digitale læringsvirkemidler. Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennomført en rekke kurs og opplæringstiltak innenfor blant annet felles lov- og avtaleverk, forvaltningskunnskap og relevante tverrgående tema.

Som ledd i arbeidet med å bidra til et sterkt fagmiljø i ledelse og medarbeiderskap i staten, etablerte Direktoratet for forvaltning og IKT et faglig råd. Et utstrakt samarbeid med ledelsesfaglige miljø i og utenfor staten i utvikling og gjennomføring av tilbud og tjenester bidrar også til å bygge opp og synliggjøre Direktoratet for forvaltning og IKT som ledelsesfaglig miljø.

Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennomført den årlige konferansen for toppledere. I det statlige mentorprogrammet har det deltatt 40 toppledere og aktuelle topplederkandidater. Programmet skal også bidra til å stimulere flere kvinner til å søke topplederstillinger.

I 2011 har Direktoratet for forvaltning og IKT fortsatt arbeidet med å stimulere til økt bruk av medarbeiderundersøkelser i staten gjennom foredrag, kurs og rådgivning. Ca. 40 nye virksomheter har tatt verktøyet AVANT i bruk.

IKT-bruken i offentlig sektor skal være sikker og koordinert, og underbygge målet om en effektiv og brukerrettet offentlig sektor

Direktoratet har etablert flere elementer som inngår i et rammeverk for samordnet bruk og utvikling av IKT i offentlig sektor. Dette omfatter veiledning om prosjektarbeid, etablering og bruk av felleskomponenter samt bruk av åpne standarder. Det er behov for videreutvikling og forsterkning av disse virkemidlene for offentlig IKT-samordning. En evaluering i 2011 av prosjektveiviseren.no etter 1,5 år i drift indikerer at dette tiltaket er til god støtte for offentlige virksomheters IKT-arbeid.

Direktoratet for forvaltning og IKT har ansvar for nasjonal eID-infrastruktur. 89 pst. av innbyggerne har kjennskap til MinID, og en stor andel av disse er fornøyd med tjenesten. Det er nå et stort volum og vekst i bruken av ID-porten. Det var i 2011 ca. 24 millioner transaksjoner gjennom ID-porten. Det er to markedsbaserte eID-er på høyt sikkerhetsnivå som er etablert i ID-porten. Utbredelsen av disse eID-ene i befolkningen er lav, og løsningen brukes foreløpig i begrenset grad for innlogging med høyt sikkerhetsnivå. Ved bruk av en av disse eID-ene kan brukeren få tilgang til tjenester som krever høy sikkerhet. Ved utgangen av 2011 var det to slike tjenester som var tilgjengelig gjennom ID-porten, nemlig «Mine resepter» og «Mine vaksiner».

Direktoratet for forvaltning og IKT har medvirket i Politidirektoratets forprosjekt om nasjonalt ID-kort, hvor dette kortet er tenkt å omfatte en elektronisk ID.

Direktoratet for forvaltning og IKT har bidratt til en rekke samordningstiltak. Foruten arbeidet med felleskomponenter har Direktoratet for forvaltning og IKT også bidratt på områdene standardisering, metadata, informasjonssikkerhet og prosjektmetodikk. Så langt har de sentrale tiltakene vært innrettet mot en felles infrastruktur og rammeverk for utvikling av digitale tjenester.

Direktoratet for forvaltning og IKT har foreslått etablering av nasjonale IKT felleskomponenter. Direktoratet for forvaltning og IKT har også kommet med forslag til hvordan disse kan styres, forvaltes og finansieres. Forslaget er til behandling hos departementet.

IKT-politikken skal gi gode rammebetingelser for næringsliv, innbyggere og samfunnsliv

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2011 overtatt ansvaret for drift og videreutvikling av data.norge.no og lansert et tilhørende datahotell for å gjøre det enklere og mer effektivt for forvaltningen legge ut sine datasett for viderebruk. Direktoratet for forvaltning og IKT har også tatt initiativ til og etablert flere møteplasser for arbeidet med åpne data.

I påvente av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har Direktoratet for forvaltning og IKT i 2011 prioritert kompetansebygging på universell utforming av IKT-løsninger, samt deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid som påvirker utviklingen på området. Direktoratet for forvaltning og IKT bidrar gjennom kurs og nettverkssamlinger til at offentlige virksomheter arbeider med forebyggende informasjonssikkerhet. I tillegg har Direktoratet for forvaltning og IKT vurdert internasjonale standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet med tanke på å gjøre disse anbefalte eller obligatoriske for statlig sektor.

I forbindelse med rollen som kontaktpunkt for IKT-delen av EU-programmet Competitiveness and Innovation Programme (CIP) informerer Direktoratet for forvaltning og IKT aktuelle søkere om mulighetene som ligger i programmet, samt om utlysninger, søknadsprosedyrer og krav til prosjekter. Det ble i 2011 gjennomført en ekstern evaluering av blant annet Direktoratet for forvaltning og IKT sin rolle som nasjonalt kontaktpunkt i CIP. Evalueringen indikerer at direktoratet håndterer kontaktpunktfunksjonen på en tilfredsstillende måte, men peker også på noen forbedringspunkter.

Direktoratet for forvaltning og IKT koordinerer også den norske deltakelsen i det europeiske ISA-programmet og bemanner også programmets ekspertgrupper med norske deltakere.

Offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

De viktigste virkemidlene for å nå hovedmålet har vært veiledning av statlige virksomheter gjennom anskaffelser.no, svar på enkeltforespørsler, nettverksarbeid, seminarer, kurs og konferanser, i tillegg til omfattende opplærings- og utviklingstiltak overfor store statlige virksomheter.

Direktoratet har prioritert videreutvikling av veiledninger, maler og annet innhold på www.anskaffelser.no. Dette er materiale som hjelper offentlige innkjøpere å gjøre nyttige, effektive og kvalitetsrettede anskaffelser.

Direktoratets arbeid med miljø- og samfunnsansvar, samt innovasjon, på oppdrag fra hhv. Miljøverndepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er godt integrert i direktoratets virksomhet og betydelige synergier er etablert.

E-handelssatsningen har medført at antall nye virksomheter som knytter seg til e-handelsplattformen øker, men det er fremdeles en utfordring med hensyn til å oppnå vesentlig omfang i volum av kjøp basert på e-handel.

Direktoratets deltakelse og ledelse av PEPPOL-prosjektet gir en god retning for nasjonalt e-handelsarbeid og medvirker til en styrking av Direktoratet for forvaltning og IKT sitt omdømme også internasjonalt. I 2011 har Direktoratet medvirket aktivt til ferdigstillingen av PEPPOL-leveranser internasjonalt og kommet viktige steg videre i arbeidet med å legge til rette for nasjonal e-handel basert på PEPPOL-resultat og internasjonalt standardiseringsarbeid. Direktoratet har bistått alle ledd fra avsender til offentlig mottaker i å ta i bruk EHF-standarden for elektronisk faktura. Direktoratet har etablert retningslinjer og standarder for formidling av handelsdokumenter og webfakturaportaler for enkel innsending av EHF-faktura, og har begynt godkjenning av private tilbydere av disse tjenestene.

Kap. 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

03

Diverse inntekter

4 615

3 721

6 500

04

Internasjonale oppdrag

1 955

2 062

2 130

05

Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID

3 700

300

06

Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID

1 719

1 500

1 550

16

Refusjon foreldrepenger

2 627

18

Refusjon sykepenger

1 622

Sum kap. 4560

12 538

10 983

10 480

Post 03 Diverse inntekter

PEPPOL-prosjektet er forlenget, og avsluttes i 2012, men det vil påløpe utgifter og refusjoner i 2013, jf. omtale under kap. 1560 post 21.

Inntekter til Norsk lysningsblad føres også på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

Direktoratet samarbeider med blant andre Utenriksdepartementet og Norad om forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. I tillegg bistår direktoratet øvrige departementer og direktorater i internasjonalt arbeid. Det er budsjettert med 2 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter til arbeidet. UD og Norad dekker utgiftene og disse inntektsføres på denne posten. Samlede utgifter på post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Post 05 Tilbakebetaling fra kommuner for elektronisk ID

Posten er knyttet til inntekter fra kommunene for utgifter knyttet til bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå. Det vises til omtale under kap. 1560 post 22.

Post 06 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital postkasse

Posten er knyttet til utviklingsoppdrag direktoratet gjør på vegne av virksomhetene som eier tjenester som benytter ID-porten og/eller felles infrastruktur for digital postkasse, og hvor utgiftene skal belastes tjenesteeier.

Kap. 1561 IKT-politikk

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

22

Samordning av IKT-politikken , kan overføres

18 707

13 288

13 027

71

Tilskudd til fri programvare

4 444

4 536

4 500

72

Tilskudd til forebyggende informasjonssikring

6 506

6 641

6 860

73

Tilskudd til digital kompetanse

2 000

2 041

2 108

74

Tilskudd til IKT-standardisering

700

Sum kap. 1561

31 657

26 506

27 195

Innledning

Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet legger til rette for en samordnet gjennomføring av IKT-politikken. Departementet utarbeider også strategier, samfunnsanalyser, oversikter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Norge, samt koordinerer Norges internasjonale deltakelse på IKT-området.

Formålet med IKT-politikken er å legge til rette for en samfunnsnyttig anvendelse av IKT som understøtter omstilling og effektivisering i offentlig sektor, bidrar til å skape grunnlag for et fremtidsrettet næringsliv, samt bidrar til bærekraftig verdiskaping og økonomisk vekst i hele samfunnet. Videre skal IKT-politikken legge til rette for en inkluderende og bærekraftig bruk av IKT, samtidig som den skal bidra til en nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge.

På flere av de prioriterte områdene vil både Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT ha arbeidsoppgaver. Det gjelder særlig arbeid knyttet til samordning av IKT i offentlig sektor, viderebruk av offentlige data, universell utforming av IKT-løsninger og forebyggende IKT-sikkerhet i det offentlige .

Mål og prioriteringer 2013

Departementets prioriterte områder i 2013 vil falle inn under følgende overskrifter:

  • IKT for verdiskaping og digital deltagelse

  • digital fornying av offentlig sektor

  • informasjonssikkerhet og forebyggende IKT-sikkerhet

IKT for verdiskaping og digital deltagelse

Digital agenda for Norge

Digital agenda for Norge har som hovedmål å legge til rette før økt verdiskaping gjennom bruk av IKT i næringslivet og i samfunnet som helhet. EU har tidligere lagt fram sin strategi, kalt Europeisk digital agenda. Denne er ett av flaggskipinitiativene under Europe2020 for å fremme økonomisk vekst og sysselsetting. Digital agenda for Norge er en nasjonal strategi inspirert av den europeiske.

Digital agenda for Norge legger til grunn at smart bruk og utvikling av IKT stimulerer innovasjon, produktivitetsvekst og verdiskaping, og slik bidrar til å opprettholde velferdsnivået og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk vekst. Tiltak i Digital agenda for Norge vil bli prioritert i departementets arbeid på IKT-politikkområdet.

Tiltakene vil omfatte arbeid i flere departementer. Digital agenda vil bli lagt frem som melding til Stortinget.

Bredbånd

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. For 2013 foreslås det å sette av midler til utbygging av bredbånd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551 post 61. For nærmere informasjon om bredbåndsdekningen for landet som helhet og i de ulike fylker, se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/ikt-politikk/bredband

Departementet vil i 2013 fortsatt prioritere tiltak som har som mål å legge til rette for størst mulig grad av markedsbasert utbygging av bredbånd med høyere kapasitet.

Digital deltakelse

Å kunne nå ut til store deler av befolkningen med et digitalt tjenestetilbud, både fra privat og offentlig sektor, er et viktig konkurransefortrinn for norsk økonomi. Å kunne bruke digitale tjenester og verktøy har også en verdi for den enkelte av oss, gitt utbredelsen av digitale løsninger i både offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig av befolkningen er digitale deltakere. Innbyggere må ha forutsetninger og evne til å bruke tjenestene ved å tilegne seg kompetanse. Dette omfatter også digital dømmekraft som sikrer at Internettjenester kan brukes på en sikker og tillitvekkende måte.

Departementet vil følge opp dette gjennom tilskudd til foreningen Seniornett og til andre frivillige organisasjoner eller kommuner. Det vil også være behov for å følge utviklingen når det gjelder befolkningens deltakelse nøye, for å sikre at tiltak rettes inn på en mest mulig formålseffektiv måte.

Departementet vil fortsette arbeidet med forskrift om universell utforming av IKT-løsninger som forventes å tre i kraft i løpet av 2013.

Departementet vil også følge opp utvikling av funksjonelle krav, standarder og indikatorer, samt veiledning og kompetanseutvikling. Fordi området er under kontinuerlig utvikling, vil det være behov for at regelverket vurderes fortløpende.

Digitalt innhold og viderebruk av offentlige data.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal identifisere utfordringer og eventuelle barrierer mot digital tjenesteutvikling, elektroniskhandel og verdiskaping basert på digitalt innhold. Departementet vil følge opp utvalgets innstilling med fokus på utfordringene ved nye forretningsmodeller og verdikjeder som oppstår i forbindelse med omsetning av digitalt innhold. Målet vil være å legge til rette for bærekraftige forretningsmodeller for lovlig bruk av digitalt innhold.

Viderebruk av offentlige data gir muligheter for innovasjon og nye tjenester med potensielt stor verdiskaping som resultat. Utviklingen i mobilmarkedet, den såkalte delekulturen på nettet, og fremveksten av nye internettjenester som sosiale nettverk, lokaliseringstjenester og delingsverktøy har bidratt til å aktualisere denne utviklingen. Det operative arbeidet med å kartlegge offentlige datakilder og veilede offentlig sektor er overført til Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet vil i samarbeid med berørte departementer vurdere tiltak for å legge bedre til rette for viderebruk av offentlige data med særlig høyt verdiskapingspotensial, som for eksempel trafikkdata, geografiske data og eiendomsdata.

Departementet vil hente ut erfaringer og spre kunnskap fra pilotprosjekter som er utviklet innenfor Nettskap 2.0-prosjektstipendordningen. Videre vil departementet vurdere virkemidler for stimulering av utvikling av nye applikasjoner med grunnlag i offentlige data. Departementet vil også undersøke hvordan Norge ligger an når det gjelder viderebruk av offentlige data sammenliknet med andre land.

Digitale forretningsprosesser og e-handel

Gode digitale løsninger i næringslivet gir raskere informasjonsflyt, og tettere og enklere dialog mellom tilbydere og de som etterspør tjenester. Gjenbruk av informasjon om varer og betaling i handelsprosessene, og færre fysiske dokumenter som skal transporteres, bidrar særlig til effektivitet. Tillit til e-handelsløsninger er en viktig forutsetning for vekst i digitaliseringen av forretningsprosesser og e-handel på tvers av landegrensene.

Norske forbrukere vil sannsynligvis handle mer globalt i tiden framover, ikke minst gjelder dette digitale tjenester som lagring av bilder og musikk i nettskyen, strømming av medieinnhold eller kjøp av digitalt innhold som e-bøker eller musikkfiler. Slike tjenester kan utfordre både personvern, immaterielle rettigheter og forbrukerrettigheter. Departementet vil følge opp denne utviklingen med tanke på å identifisere problemstillinger som går på tvers og der samordnet politikk bør utvikles.

Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning

Samfunnet blir stadig mer digitalisert og næringslivet kunnskapsintensivt. Mange virksomheter opplever allerede mangel på kompetent arbeidskraft, særlig innen teknologiske fag. IKT er en teknologi som muliggjør omstilling og effektivisering i alle sektorer. Dette gjør det nødvendig å sikre tilstrekkelig tilgang på kjernekompetanse innen IKT og å sikre at det IKT-faglige perspektivet kommer inn i alle relevante profesjonsutdanninger. Behovet for avansert IKT-kompetanse forventes å øke i årene framover. Derfor blir det å legge til rette for tilstrekkelig tilgang på slik kompetanse i norsk samfunns- og næringsliv en viktig del av regjeringens digitale agenda.

IKT-forskning er utpekt som ett av tre generiske FoU-områder regjeringen ønsker å lage særskilte strategier for. Målet er å sikre fremragende forskningsresultater og nasjonal kompetanse på høyt nivå. God forskning skal bringe frem ny kunnskap og danne grunnlag for nye næringer og innovasjon i eksisterende næringsliv. En evaluering fra 2012 viser at norsk IKT-forskning holder god kvalitet, men at det fortsatt er rom for forbedringer. Departementet forventer å legge fram strategien for IKT-forskning i innværende stortingsperiode.

IKT-bruk for energieffektivisering, herunder skytjenester og grønne datasentre

IKT kan anvendes innen mange sektorer for å effektivisere energibruken og redusere klimautslipp. Departementet vil bidra til bevisstgjøring og kompetansebygging på dette feltet. Overgang til grønne datasentre og skytjenester kan ha gevinster for det offentlige og samfunnet som helhet i form av økt fleksibilitet og stabilitet, bedre leveringsevne og mer effektiv bruk av både fysiske og økonomiske ressurser gjennom bl.a. lavere energiforbruk. IKT-bruk for energieffektivisering vurderes nærmere av departementet i forbindelse med utarbeidelsen av Digital agenda.

Digital fornying av offentlig sektor

Regjeringens digitaliseringsprogram som ble lagt fram i april 2012, peker ut viktige veivalg for fornying og effektivisering av offentlig sektor med IKT. Digitaliseringen omfatter bruk av digitale verktøy for å tilby digitale tjenester til brukerne og for å sette forvaltningen i stand til å løse sine oppgaver mer effektivt.

Departementet vil prioritere det videre arbeidet for digitalt førstevalg, slik at elektronisk kommunikasjon skal bli den foretrukne måten å kommunisere med offentlig sektor på. Felles krav til IKT-utvikling og bruk, samordning av IKT-bruken i kommunene samt bruk av felles løsninger som eID og e-signatur vil være viktige elementer i dette arbeidet.

Departementet har et samordningsansvar for statens arbeid med digitalisering og herunder følgende tre innsatsområder:

Felles tekniske løsninger

Ofte er det de samme tekniske løsningene som må lages for å understøtte de digitale tjenestene i forvaltningen. For å unngå at forskjellige deler av forvaltningen utvikler hver sin løsning for omtrent det samme behovet, er det behov for noen fellesløsninger. Slike fellesløsninger kalles felleskomponenter. Viktige felleskomponenter i dag er registrene med informasjon om personer (Folkeregisteret, under Finansdepartementets ansvarsområde), eiendom (Matrikkelen, under Miljøverndepartementet) og virksomheter (Enhetsregisteret, under Nærings- og handelsdepartementet) og andre fellesløsninger som Altinn (Nærings- og handelsdepartementet) og felles infrastruktur for elektronisk ID. Sistnevnte ligger under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets ansvarsområde, og en rekke oppgaver på dette feltet er tillagt Direktoratet for forvaltning og IKT, jf. kap 1560.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeider for at settet av felleskomponenter skal være tilpasset utfordringer og behov som de ulike delene av offentlig sektor har i sine digitaliseringstiltak. Dette har konsekvenser for hvordan felleskomponenter forvaltes og for hvilke løsninger som gjøres tilgjengelige som felleskomponenter. I 2013 vil departementet arbeide med å etablere en sikker, digital postkasse til bruk for forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne. Departementet vil også arbeide med en felles ordning for digital kontaktinformasjon til brukerne, samt en reservasjonsløsning for innbyggere som ikke ønsker digital kommunikasjon med det offentlige.

Styring, organisering og finansiering av IKT-utviklingen

Departementet har ansvar for å samordne den samlede IKT-utvikling i offentlig sektor. Dette er grunnlaget for at IKT-utviklingen kan skje rasjonelt, at brukerne kan få helhetlige og gode tjenester og at ulike offentlige virksomheter kan samhandle elektronisk på en effektiv måte.

Departementet vil vurdere hvilke krav som skal stilles til forvalterne av IKT-felleskomponenter, slik at disse løsningene ivaretar offentlig sektors samlede behov. Departementet vil også vurdere den fremtidige organiseringen og finansieringen av slike løsninger.

Mye offentlig tjenesteyting skjer i regi av kommunene, og det er utstrakt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåene. Departementet vil arbeide for et tettere samarbeid mellom staten og kommunal sektor.

Tilpasse regelverk til digital forvaltning

Det er en rekke bestemmelser i lover og forskrifter som begrenser offentlige virksomheters videreutvikling av digitale tjenester. Eksempelvis stiller forvaltningsloven krav om uttrykkelig godkjenning for å motta forhåndsvarsel og underretning og enkeltvedtak digitalt. Departementet vil arbeide for å tilpasse aktuelt regelverk for å legge til rette for digitalisering. I tillegg vil departementet bidra til å øke forståelsen for digitale metoder hos ulike regelverksansvarlige, slik at også fremtidig regelverk i større grad er tilpasset digitalisering.

Lover og forskrifter bør legge til rette for at informasjon som er levert til én offentlig virksomhet, i større utstrekning enn i dag kan gjenbrukes av andre offentlige virksomheter. Departementet vil vurdere tiltak for gjenbruk av informasjon innenfor rammer som ivaretar personvernet.

Forebyggende IKT-sikkerhet

Regjeringen skal legge fram Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet i 2012. Regjeringen har i Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet orientert om at man i strategien vil vurdere syv strategiske prioriteringer:

  • ivareta informasjonssikkerheten på en mer helhetlig og systematisk måte

  • styrke IKT-infrastrukturen

  • sørge for en felles tilnærming til informasjonssikkerhet i statlig sektor

  • sikre samfunnets evne til å oppdage, varsle og håndtere alvorlige IKT-hendelser

  • sikre samfunnets evne til å forebygge, avdekke og etterforske datakriminalitet

  • kontinuerlig innsats for bevisstgjøring og kompetanseheving

  • høy kvalitet på nasjonal forskning og utvikling innenfor informasjonssikkerhet

Arbeidet med forebyggende IKT-sikkerhet i samfunnet vil fokusere på å følge opp Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet med tilhørende handlingsplan. Primæransvaret for sikring av informasjonssystemer og nettverk ligger hos eieren. Iverksetting av større nasjonale sikkerhetstiltak skal skje i et tett samspill mellom virksomhetene, fagdepartementene og myndigheter og tilsyn som for eksempel Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Post- og teletilsynet. Den nasjonale sikkerhetstilstanden er summen av alt IKT-sikkerhetsarbeidet som foregår i virksomhetene, i den enkelte sektor og på nasjonalt nivå. En god sikkerhetskultur i virksomhetene reduserer sjansen for at ansatte blir det svakeste ledd i sikkerhetsarbeidet.

Fagdepartementene har et overordnet sektoransvar for å ivareta sikringen av sin sektors IKT-infrastruktur, og at det forebyggende arbeidet med IKT-sikkerheten i sektoren er tilfredsstillende. Fagdepartementene skal i denne sammenheng vurdere hvilke forebyggende tiltak som er nødvendige, og kan på selvstendig grunnlag foreslå tiltak for vern av kritisk IKT-infrastruktur i sin sektor.

Departementet vil være en pådriver overfor fagdepartementene på IKT-sikkerhetsområdet, identifisere og følge opp sektorovergripende spørsmål, samt initiere og koordinere tiltak av tverrsektoriell karakter. Departementet vil prioritere arbeidet med samordning av forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen gjennom opprettelse av et kompetansemiljø i Direktoratet for dorvaltning og IKT.

I departementets arbeid med forebyggende IKT-sikkerhet er tilskudd til foreningen Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) et virkemiddel. I tillegg har Direktoratet for forvaltning og IKT ansvaret for noen utvalgte tiltak rettet mot forvaltningen.

NorSIS og NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team, en del av NSM) ble etablert i 2006 som ledd i et helhetlig konsept for å sikre varsling, rådgivning og bevisstgjøring i tilknytning til informasjonssikkerhet .

Budsjett 2013

Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til politikkutvikling samt tverrsektorielle tiltak på IKT-politikkens område. Utgiftene er knyttet til drift, utvalgsvirksomhet, deltagelse i flere arbeidsgrupper, samt eksterne kjøp av utredninger, konsulenttjenester og analysekapasitet.

Blant annet skal bevilgningen dekke arbeid med digitalt førstevalg, samordning av IKT i kommunene, tiltak for å legge til rette for markedsbasert utbygging av bredbånd. Bevilgningen dekker arbeidet med viderebruk av offentlige data, oppfølging av tiltak rettet mot bedre rammebetingelser for digitalt innhold, utvikling av policy for klimavennlig bruk av IKT, tilrettelegging for digitale forretningsprosesser og forretningsdrift, samt sikring av digital deltakelse og avansert IKT-kompetanse. Bevilgningen skal også dekke arbeidet med samordning av forebyggende IKT-sikkerhet.

Post 71 Tilskudd til fri programvare

Tilskuddet gis som driftstilskudd til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare for å fremme kompetanse og informasjon om fri programvare i offentlig sektor og for å bidra til økt bruk av fri programvare. Senteret skal blant annet veilede og informere offentlige virksomheter om fri programvare. Senteret har i en oppstartperiode primært vært finansiert gjennom statlig tilskudd. I 2013 skal senteret etablere forretningsmodeller og strategier for egenfinansiering av driften.

Post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring

Tilskuddet er en grunnbevilgning som bidrar til å dekke løpende lønns- og driftsutgifter i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

NorSIS er en uavhengig forening for formidling av råd og veiledning vedrørende informasjonssikring. I følge foreningens vedtekter er NorSIS overordnede mål å bevisstgjøre om trusler, opplyse om tiltak og påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. NorSIS er en viktig pådriver på informasjonssikkerhetsområdet.

NorSIS primære målgruppe er norske virksomheter i privat og offentlig sektor, herunder kommunene. NorSIS skal, så langt som mulig, også imøtekomme innbyggernes behov for informasjon. All NorSIS informasjon skal derfor være åpent tilgjengelig slik at alle samfunnsgrupper får anledning til å nyttiggjøre seg foreningens tjenester.

NorSIS skal opptre uhildet og nøytralt. Det er viktig at media samt private og offentlige virksomheter har en nøytral aktør med god kompetanse innen informasjonssikkerhet. NorSIS opplever en stadig økende etterspørsel etter senterets tjenester. Det er derfor viktig at senteret prioriterer sitt arbeid slik at de har tilstrekkelig kompetanse, spillerom og ressurser til å løse oppgavene innenfor sine økonomiske rammer.

Informasjons- og hjelpetjenesten slettmeg.no ble etter endt prosjektperiode i Datatilsynet 31. desember 2011 overført til NorSIS. Departementet vil at slettmeg.no i regi av NorSIS skal videreføres som et lavterskeltilbud til privatpersoner som har behov for hjelp og veiledning for å få slettet informasjon om dem, som er publisert på Internett. Formålet med tjenesten skal være å gi råd, veiledning og konkret bistand til dem som føler seg krenket på nett, eller som av andre grunner ønsker å få slettet, eller rettet opp, personopplysninger som er publisert på Internett. Svake grupper i samfunnet, som for eksempel barn og unge, skal prioriteres.

Finansieringen av NorSIS skjer gjennom et årlig statstilskudd og av egne inntekter i form av prosjektstøtte fra foreningens samarbeidspartnere, kurs, konferanser mv.

Post 73 Tilskudd til digital kompetanse

Midlene på posten skal tildeles Seniornett som driftstilskudd for 2013. Tilskuddet skal bidra til å styrke deltagelse i IKT-samfunnet og fremme digital kompetanse blant personer over 55 år.

Seniornett er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant seniorer gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre aktører.

Post 74 Tilskudd til IKT-standardisering (ny)

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norge i sitt arbeid med IKT-standardisering. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Det fremmes forslag om å bevilge 0,5 mill. kroner over posten i 2013 til Standard Norges arbeid med IKT-standardisering generelt. Videre foreslås det bevilget 0,2 mill kroner til Standard Norges oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering i 2013.

Rapport 2011

Digitalt førstevalg

Digitalt førstevalg innebærer at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen mellom det offentlige og brukerne. En rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT i april 2011. (http://www.difi.no/filearchive/digitalt-forstevalg-status-difi-rapport-2011–2.pdf) viser at det blant de femten mest benyttede statlige tjenestene bare er to som ikke er tilrettelagt for at brukeren kan sende inn utfylte skjemaer digitalt.

Felles krav til IKT-utviklingen i offentlig sektor

IKT-utvikling i staten er gjennom egen forskrift underlagt åpne IKT-standarder. I tillegg forvalter departementet et sett arkitekturprinsipper som gir grunnleggende krav til IKT-løsninger i staten. For alle større, nye IKT-satsninger i staten vurderer departementet om disse kravene er etterlevd.

Samordning av IKT i kommunal sektor

Departementet har i 2011 samarbeidet med blant annet KS for å finne frem til gode modeller for IKT-samarbeid i kommunal sektor og mellom forvaltningsnivåene. I kommunal sektor er det økende forståelse for temaet, og det er skapt et grunnlag for beslutninger om samarbeidsmekanismer i 2012.

Elektronisk ID og e-signatur

MinID er tatt i bruk av 2,7 millioner innbyggere, og med dette har store deler av befolkningen tilgang på en offentlig utstedt elektronisk ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå. e-ID med høyt sikkerhetsnivå i ID-porten har foreløpig relativt lav utbredelse blant brukere. Departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT startet i 2011 forberedelsene til ny konkurranse om å levere eID på høyt sikkerhetsnivå til ID-porten. Departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2011 arbeidet med et konsept for hvordan forvaltningen kan ta i bruk virksomhetssertifikater for å understøtte sikker elektronisk kommunikasjon.

Elektronisk faktura

Statlige virksomheter er med virkning fra 1. juli 2011 pålagt å kunne ta imot elektronisk faktura på standardformatet elektronisk handelsformat (EHF). Gjennom rundskriv av 25. oktober 2011 er statlige virksomheter pålagt å stille krav om elektronisk faktura på EHF-format i forbindelse med alle nye kontrakter etter 1. juli 2012.

Digital inkludering og kompetanse

Departementet tildelte i 2011 foreningen Seniornett 2 mill. kroner for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Departementet har også støttet opp om Medietilsynets arbeid med trygg bruk av Internett. Digital kompetanse er også et tema departementet har satt fokus på gjennom arbeidet med IKT-strategien Digital agenda, hvor en politikk for bredbåndsutvikling i Norge også inngår.

Web 2.0 i tjenesteutvikling og innovasjon.

Departementet har lagt vekt på å følge utviklingen hva gjelder utbredelse og bruk av såkalt web 2.0-teknologi, også knyttet opp til viderebruk av offentlige data. Departementet har også synliggjort aktuelle prosjekter fra Nettskap-ordningen og iverksatt utredninger for å se nærmere på aktuelle problemstillinger, i form av en rapport om stedsbasert innrapportering til det offentlige.

Det offentlige utvalget som skal identifisere muligheter og barrierer for digital, Internettdrevet innovasjon (Digit-utvalget) vil også framskaffe viktig og aktuell kunnskap om dette feltet. Utvalgets innstilling ventes i 2012.

IKT og klima

Departementet har koordinert regjeringens politikk for grønne datasentre, blant annet gjennom arbeid knyttet til rammevilkår for private aktørers anbud til et mulig datasenter for CERN. Departementet deltok i arbeid i EU, blant annet knyttet til målemetodikk og standardutvikling i samarbeid med norsk og europeisk industri for energieffektiv IT. Departementet utførte og koordinerte forarbeider til ny politikk for regjeringen knyttet til Digital agenda.

Universell utforming av IKT-løsninger

Departementet har arbeidet med ytterligere avklaringer knyttet til utkast til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Arbeidet med forskriften er et nybrottsarbeid, også sett i internasjonal sammenheng, og har derfor krevd mer ressurser og tid enn først antatt. Derfor har arbeidet med tilsyn og klageinstans i henholdsvis direktoratet og departementet også blitt forskjøvet i tid.

IKT-forskning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle en overordnet strategi for IKT-forskningen i Norge.

Arbeidet med IKT-forskningsstrategien har tatt utgangspunkt i forskningsmeldingen (St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning ) der det heter at regjeringen vil legge frem forskningsstrategier på de tre generiske områdene, bio-, nano- og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Forskningsstrategier for bio- og nanoteknologi er lagt frem av henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Arbeidet med IKT-strategien har pågått parallelt med disse, men har også blitt koordinert med arbeidet med Digital agenda.

IKT-forskningsstrategien vil ses i sammenheng med de to øvrige forskningsstrategiene.

Viderebruk av offentlige data

Departementet satte i 2010 i gang et prosjekt som har til formål å legge bedre til rette for tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon. I 2011 ble nettstedet data.norge.no etablert med en katalog over offentlige data som kan viderebrukes. Departementet utarbeidet også en standardisert, norsk lisens for offentlige data (NLOD) som skal bidra til å forenkle og klargjøre vilkårene for viderebruk. Departementet har utarbeidet retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, og Direktoratet for forvaltning og IKT har lansert en veileder for offentlige virksomheter som ønsker å tilgjengeliggjøre data.

Digitalt innhold

Internett er i dag en av de største driverne for innovasjon og skaperkraft. Departementet ønsker å fremme kreativitet og verdiskaping basert på digitalt innhold og har derfor nedsatt et utvalg – Digit-utvalget – som skal se nærmere på rammebetingelser og eventuelle barrierer for utvikling, formidling og bruk av ulike typer digitale produkter. Digit-utvalget ble oppnevnt av regjeringen 22. juni 2011 og skal levere sin rapport 15. desember 2012, etter å ha fått utsatt frist fra 1. september 2012.

Bredbånd

Norge har tilnærmet full dekning for grunnleggende bredbånd (regnet som mer enn 0,64 Mbit/s nedstrømshastighet). Kapasitetsbehovet er stadig økende, og de fleste husholdninger og virksomheter som er tilknyttet bredbåndsnett, har i dag langt høyere kapasiteter på sitt bredbånd.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet etablerte i 2011 midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging med en ramme på 15 mill. kroner. Støtteordningen er rettet mot kommuner og fylkeskommuner og ble utlyst av Forskningsrådet under navnet Høykom Infrastruktur 2011. Ordningen skal bidra til utbredelse av bredbånd i områder som i dag ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.

Videre fikk Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2011 utarbeidet en oversikt over bredbåndsdekning i Norge. Oversikten inneholder anslag på bredbåndsdekningen for ulike teknologier og hastighetsklasser. Oversikten omfatter i tillegg oversikt over konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet og indikatorer på status for fiberbasert stamnettutbygging i Norge.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennomførte i 2011 flere samråd med bredbåndsbransjen. Hensikten med samrådene var blant annet å identifisere hindringer for videre markedsbasert utbygging av høyhastighets bredbånd.

Fri programvare og nasjonalt kompetansesenter

Departementet har gjennom arbeidet til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare formidlet kunnskap og bistått initiativer. Senteret har i 2011 blant annet bidratt til realisering av nettstedet fiksgatami, gjennomført konferansen GoOpen 2011, deltatt i referansegruppen for eValgs-prosjektet, arbeidet med en veileder om åpne data og bidratt som studentveiledere ved ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. Departementet har fulgt opp senterets arbeid gjennom rapportering og dialog.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

NorSIS har i perioden gjennomført flere ulike tiltak for å forbedre informasjonssikkerheten i målgruppen. Oppslag og nyheter i norske medier, foredrag på seminarer og internt hos bedrifter samt utvikling av veiledninger og nyheter på nettstedet www.norsis.no er noen av virkemidlene som er benyttet. NorSIS har også arrangert flere konferanser, alene og sammen med ulike samarbeidspartnere, som ledd i å øke norske virksomheters kompetanse om informasjonssikkerhet.

Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

4 335

4 269

4 430

70

Tilskudd til internasjonale program , kan overføres

21 321

29 906

33 753

Sum kap. 1562

25 656

34 175

38 183

Innledning

IKT-politikken er internasjonalt orientert og er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Utfordringene ligger blant annet i å tilpasse regelverk, løsninger og strategier til utviklingstrekk som sammensmelting av teknologier (konvergens), framveksten av nye, brukerskapte tjenester og det at tjenester, næringer og arbeidskraft blir mer grenseoverskridende. Informasjonsteknologien spiller også en viktig rolle for å møte den globale miljøutfordringen.

EU la i mai 2010 fram sin IKT-strategi for de neste ti årene, kalt Europeisk digital agenda. Strategien er en sentral del av EUs nye strategi for Europa 2020. EU legger stor vekt på IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. EU-kommisjonen mener IKT er grunnlag for nesten 50 pst. av produktivitetsveksten i EU. Digital agenda inneholder sju hovedsatsingsområder, herunder blant annet utvikling av et digitalt indre marked, økt utbredelse av bredt bredbånd, økt satsing på interoperabilitet og standarder, sikkerhet og tillit.

Norge deltar aktivt i ulike fora for å iverksette og videreutvikle Europeisk digital agenda.

Forslaget til bevilgning gjelder programmer i regi av EU som Norge tar del i etter EØS-avtalen, og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til følgende EU-program:

  • CIP-IKT (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)

  • ISA (elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere)

  • ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå)

  • Safer Internet Programme (program for trygg bruk av internett for barn og unge).

Norges deltakelse i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området, herunder statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i hovedsak knyttet til disse programmene og oppfølging av Europeisk digital agenda. Bevilgningene dekker også tilskudd til nasjonale oppfølgingsaktiviteter og utgifter til nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. De norske nasjonale ekspertene innen IKT-politikken er knyttet til arbeidet med eGovernment, eInclusion og arbeidet med utforming og samordning av IKT-politikken i EU (Digital agenda).

Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for programmene CIP-IKT og ISA. Direktoratet skal gjennom denne rollen medvirke til at aktuelle norske miljøer kan dra nytte av programmene CIP-IKT og ISA og få uttelling i form av erfaringsutveksling, påvirkningsmuligheter og prosjektbevilgninger.

OECD er et forum for globalt samarbeid om viktige prinsipper i blant annet IKT-politikken. Norge deltar aktivt i OECDs arbeid med å utforme politikk innenfor områder som elektronisk kommunikasjon, sikkerhet, personvern og informasjonsøkonomi.

Mål og prioriteringer 2013

Norge skal bidra i det internasjonale arbeidet på IKT-området. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og at de kan delta i prosjekter og få internasjonal eksponering. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon – IKT-politisk støtteprogram (2007–2013).

CIP-programmet omfatter flere politikkområder og tre selvstendige delprogrammer med egne budsjetter og styringsgrupper:

  • entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (hovedansvar Nærings- og handelsdepartementet)

  • energiprogrammet (hovedansvar Olje- og energidepartementet)

  • IKT-programmet (hovedansvar Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet).

Det er etablert mekanismer for nasjonal samordning av delprogrammene.

IKT-programmet er særlig innrettet mot finansiering av større pilotprosjekter som tar sikte på å utvikle felles europeiske elektroniske løsninger. I tillegg til de større transnasjonale pilotene, blir det etablert en rekke tematiske nettverk. Programmet finansierer også samarbeid om statistikk og analyser av IKT-utviklingen.

Gjennom å delta i programmet får Norge delta i vesentlige deler av det IKT-politiske samarbeidet i EU. For næringslivet gir norsk deltakelse anledning til å vise fram produktene sine i en europeisk sammenheng og å nå nye markeder.

Som del av programdeltakelsen dekker Norge også oppfølgingsaktiviteter nasjonalt og tre nasjonale eksperter i Europakommisjonens generaldirektorat for kommunikasjonsnettverk, innhold og teknologi (DG CONNECT).

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i CIP-IKT og er nasjonal representant i styringskomiteen for IKT-programmet. Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for CIP-IKT.

Norsk deltakelse i CIP-programmet ble i 2011 evaluert på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Evalueringen konkluderer med at Norge gjennom deltakelse i CIP-programmet får tilgang til nettverk og informasjon samt medvirkningsmuligheter mot EU-systemet som Norge ellers ikke ville ha hatt. Innenfor IKT-området er Norge relativt godt representert i prosjekter finansiert av CIP.

CIP-programmet opphører 31. desember 2013. De ulike aktivitetene i CIP vil videreføres delvis i rammeprogrammet for forskning og innovasjon – Horizon 2020 og delvis i den integrerte ordningen for investeringer i transport-, energi- og telekommunikasjons infrastruktur innen EU kalt for Connecting Europe Facilities (CEF).

ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015)

Programmet Interoperability Solutions for European Public Administrations (2010–2015) (ISA) erstattet fra 2010 IDABC (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public Administrations, Businesses and Citizens). ISA-programmet skal bidra til at elektroniske løsninger understøtter samhandling mellom europeiske forvaltningsorganer. Programmet skal legge til rette for utveksling av erfaringer og utvikling og vedlikehold av felles spesifikasjoner, standarder og løsninger. Programmet åpner dessuten for at norske offentlige etater kan benytte felles elektroniske løsninger på lik linje med EUs medlemsland uten merkostnader eller mer administrasjon.

Norsk deltakelse i ISA-programmet ble vedtatt av Stortinget i mai 2009, jf. Prop. 110 S (2009–2010) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av EU-programmet om samverknadsløysingar for europeisk offentleg forvalting ISA (2010–2015) og Innst. 260 S (2009–2010).

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet. Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for ISA og har det operative ansvaret for norsk deltakelse i programmet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet dekker 50 pst. av utgiftene til programmet mens ti andre berørte departementer dekker resterende 50 pst. med like deler.

ENISA

ENISA (European Network and Information Security Agency) er EUs byrå for nettverks- og informasjonssikkerhet. ENISA ble etablert for å bedre EUs, medlemsstatenes og næringslivets evne til å forhindre, avdekke og respondere på problemer innen nettverks- og informasjonssikkerhet.

Kommisjonen fremmet 30. september 2010 nytt forslag til forordning om styrking og modernisering av ENISA og om å etablere et nytt og utvidet mandat for byrået. Kommisjonen har besluttet å forlenge det eksisterende mandatet for ENISA med 18 måneder (til 13. september 2013) for å sikre tilstrekkelig tid til debatt og prosess rundt ENISAS framtidige rolle.

Norge deltar i ENISAs Management Board med representanter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet. De to departementene deler de årlige kostnadene for å delta i ENISA likt mellom seg.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Bevilgningen skal dekke norsk deltakelse i programmene CIP-IKT, ISA, Safer Internet Plus og EU-byrået ENISA. Bevilgningen dekker også noe etterslep fra avsluttede programmer slik som IDABC.

Rapport 2011

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. (IKT-politisk støtteprogram 2007–2013)

CIP-programmet skal legge til rette for nye IKT-satsinger og stimulere til bred bruk av IKT blant innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning. Programmet skal i første rekke gjennomføre pilotprosjekter for å utvikle og iverksette felles europeiske IKT-løsninger. I 2011 var programmet rettet mot blant annet IKT for helse og inkludering, digital innhold, IKT-løsninger for innovativ forvaltning og offentlige tjenester, IKT for lavkarbonøkonomi og smart mobilitet og åpen innovasjon for internettbaserte tjenester.

Som nasjonalt kontaktpunkt for programmet har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført enkelte informasjonstiltak, foredrag og møter med potensielle søkermiljøer for å stimulere til norsk deltakelse. Det har vært dialog med Norges forskningsråd for å skape synergi mellom IKT-delen av CIP og IKT-delen av det syvende rammeprogram for forskning. Resultatet fra utlysingene i CIP har så langt vært positive for Norge, inkludert 2011. Norge er med i flere tematiske nettverk og prosjekter.

ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015)

Direktoratet for forvaltning og IKT er koordinator for den norske deltakelsen i ISA. Videre bemanner Direktoratet for forvaltning og IKT programmets ekspertgrupper med norske deltakere som for eksempel ekspertgruppene for elektronisk signatur, standardisering og semantikk. Deltakerne i ekspertgruppene har felles interesser i å styrke elektronisk kommunikasjon på tvers av landegrensene. Gruppene er viktige arenaer for erfaringsutveksling og påvirkning.

ENISA

ENISA har i 2011 fokusert spesielt på:

  • bedre beskyttelse av kritisk informasjonsinfrastruktur i Europa, blant annet gjennom støtte til implementering av EUs handlingsplan for CIIP (Critical Information Infrastructure Protection)

  • identitet, personvern og tillit, herunder arbeid med eID

  • anvendt sikkerhet

  • metoder og verktøy for sikre tjenester, i første rekke metoder for å avdekke og respondere på sårbarheter på applikasjonsnivå

  • arbeid for å fremme bevissthet rundt informasjonssikkerhet, og kartlegging av økonomiske barrierer for nettverks- og informasjonssikkerhet

En rekke rapporter er utarbeidet og foreligger på ENISAs hjemmeside. Det er avholdt konferanser, kurs og utdanningstilbud. ENISA ajourfører oversikter over myndigheter og aktører og deres ansvar i de enkelte landene.

ENISA har kontaktflater mot EU-kommisjonen, deltakerlandene og internasjonale organisasjoner som arbeider i feltet. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), NorCERT og Post- og teletilsynet har siden oppstarten av ENISA deltatt aktivt i og medvirket til byråets faglige aktiviteter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet har vekslet på å møte som observatør i ENISAs Management Board.

Programkategori 01.70 Personvern

Utgifter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1570

Datatilsynet

34 224

35 014

37 753

7,8

1571

Personvernnemnda

1 092

1 773

1 833

3,4

Sum kategori 01.70

35 316

36 787

39 586

7,6

Inntekter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4570

Datatilsynet

1 525

Sum kategori 01.70

1 525

Innledning

Personvern er et sektorovergripende politikkområde. På alle områder der det behandles personopplysninger vil personvernhensyn og personvernregelverket gjøre seg gjeldende. Personvernreglene skal beskytte enkeltindividets personlige integritet og privatliv. Internasjonalt regelverk gir grunnleggende vern om denne retten og setter grenser for inngrep i den enkeltes personvern. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EUs personverndirektiv gir rammer for vårt nasjonale personvernregelverk. I EMK artikkel 8 er det også oppstilt overordnede vilkår for inngrep i personvernet. Inngrep i personvernet må være nødvendige og forholdsmessige i et demokratisk samfunn. I den konkrete sak må inngrepet i personvernet for den enkelte veies mot behovet for å ivareta andre samfunnsinteresser. Personverninngrep må være nødvendige, formålsmessige og proporsjonale. Alternative og mindre inngripende tiltak som kan føre til måloppnåelse, skal alltid vurderes, og vurderingene må dokumenteres. Gode og tidsriktige avveininger av ulike hensyn gir de beste resultatene, og hindrer at det gjøres unødige inngrep i innbyggernes personvern.

Personvern omfatter både personopplysningsvern, som personopplysningsloven søker å ivareta, og vern om den personlige integriteten. Integritetsvernet oppfattes av mange som noe mer enn personopplysningsvernet, ved at integritetsvernet blant annet også beskytter den enkeltes rett til privatliv og familieliv. Dette er verdier som de fleste opplever som helt grunnleggende og nødvendige i et demokratisk samfunn.

Men personvern er ikke bare en rettighet for enkeltindividet. Som samfunn har vi også behov for et godt personvern. Samfunnet er avhengig av innbyggernes tillit for å fungere godt. Innbyggerne må stole på at informasjon de gir fra seg, behandles i samsvar med lover og regler som bygger på anerkjente personvernprinsipper. Innbyggerne må oppleve trygghet for at opplysninger ikke brukes til andre formål enn innsamlingsformålet uten særskilt hjemmel, og de må ha trygghet for at det ikke samles inn og behandles flere opplysninger enn det faktisk er bruk for i den offentlige myndighetsutøvelsen. Det er et kjennetegn ved et demokratisk samfunn at det har et moderat overvåkingsnivå. Innbyggerne må dessuten oppleve en robust forvaltning. I en tid da innbyggernes kommunikasjon med forvaltningen i stadig økende grad foregår elektronisk, og stadig flere avgjørelser fattes av elektroniske systemer, må innbyggerne ha tillit til at disse systemene er stabile og pålitelige. Uten tillit vil innbyggerne kunne vegre seg mot elektronisk samhandling med forvaltningen og næringslivet.

Personopplysningsloven implementerer EUs personverndirektiv fra 1995, og vår nasjonale lovgivning på området har derfor mange likhetstrekk med personvernlovgivningen i EUs medlemsstater. Et så enhetlig regelverk som mulig er særlig viktig for behandlingsansvarlige som er etablert og driver virksomhet i flere land.

Inngrep i enkeltindividets personlige integritet skal som hovedregel enten være hjemlet i lov eller være basert på samtykke fra den registrerte. Inngrep overfor den enkelte må kunne forsvares ut fra behovet for opplysningene relatert til det konkrete bruksformålet. I valget mellom ulike alternativer, skal det minst personverninngripende tiltaket som kan oppfylle formålet, velges. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

  • det skal være saklige grunner for innsamling og bruk av personopplysninger, opplysningene skal samles inn til klart definerte formål og kan ikke brukes utover dette

  • registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre, der registrering er pliktig, skal ha hjemmel i lov

  • ved innhenting av personopplysninger har alle rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre

  • den som er ansvarlig for å forvalte de registrerte personopplysningene, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra

  • registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes

  • informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll)

  • når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer

Utfordringer og utviklingstrekk

Nødvendighet og forholdsmessighet

I svært mange av våre daglige gjøremål etterlater vi mer eller mindre detaljerte personopplysninger. Det er rimelig og enkelt å ta vare på opplysningene. Ofte koster det mer å gjennomgå, sortere og slette unødvendig informasjon enn å lagre alle data som genereres i forbindelse med ulike aktiviteter. Dette kan føre til at det lagres betydelige mengder overskuddsinformasjon om hver enkelt av oss – informasjon som kan sammenstilles og analyseres for ulike formål. I personvernsammenheng er dataminimalitet et sentralt prinsipp. Dataminimalitet er et uttrykk for prinsippene om nødvendighet og forholdsmessighet, og innebærer at det ikke skal samles inn og behandles flere opplysninger enn nødvendig for innsamlingsformålet. Prinsippet utfordres når svært mye informasjon om oss genereres automatisk fordi vi bruker teknologi i ulike sammenhenger, og det samtidig er lite kostnadskrevende å ta vare på denne informasjonen.

I mange sammenhenger ser man at det ikke foretas analyser av personvernkonsekvenser av tiltak i utredningsfasen. Mangel på analyser gjør at det heller ikke vurderes alternative tiltak for å nå målet – tiltak som kunne redusert omfanget av lagrede personopplysninger. Regjeringen ønsker å rette oppmerksomheten mot behovet for å foreta og dokumentere nødvendighets- og proporsjonalitetsvurderinger på et tidlig stadium i utredningsfasen.

Teknologi og personvern

Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og vi bruker teknologi hyppig i dagliglivet. Våre daglige gjøremål etterlater betydelige mengder elektroniske spor – ofte uten at vi tenker over det. Sporene sier når vi var hvor, og til dels hva vi gjorde. Kombinert med andre opplysninger kan sporene gi grunnlag for å utlede ny informasjon om oss.

Ikke alle slike spor er belagt med tilfredsstillende slette- og tilgangsregulering, og bruken av sporene til nye formål er til dels mangelfullt regulert.

Men teknologiutviklingen representerer ikke bare en utfordring for personvernet, den gir også muligheter for å ivareta personvernet på nye måter. Innebygget personvern og bruk av personvernfremmende teknologi kan bidra til å legge til rette for ivaretakelse av personvernet. Innebygget personvern er likevel mer enn bare teknologi. Det representerer en måte å tenke på og å integrere personvern i prosesser på samme måte som man integrerer ivaretakelse av samfunnsansvar i alle virksomhetens aktiviteter. Personvernhensyn kan også ivaretas gjennom «privacy by default», som innebærer at de personvernvennlige løsningene er bygget inn som fast forvalg i nye løsninger og ny teknologi. Regjeringen vil være en pådriver på dette området, og oppfordrer til aktiv bruk av personvernfremmende teknologi.

Personvernutfordringenes internasjonale karakter

Den internasjonale samhandlingen og informasjonsutvekslingen øker kraftig. Mange av de tjenestene innbyggerne bruker daglig er ikke etablert i Norge, og er ikke underlagt norsk rett. Både private og næringsdrivende benytter i stadig større grad nettskytjenester for lagring av informasjon. Informasjonen kan befinne seg hvor som helst i verden, uten at den behandlingsansvarlige kjenner det nøyaktige lagringsstedet. Fordelen er at informasjonen alltid er tilgjengelig uten at brukeren selv trenger å gjøre store, teknologiske investeringer. Men bruk av nettskyen som lagringssted reiser også mange personvernutfordringer. Som en følge av økende internasjonal samhandling blir personvernspørsmål i stadig større grad internasjonale i sin karakter.

Internasjonaliseringen av personvernet og personvernutfordringer gjør samarbeid mellom landene om personvern viktigere enn noen gang. De grenseoverskridende personvernutfordringene kan ikke løses av det enkelte land. Både i EU, OECD og Europarådet pågår revisjon av de internasjonale personvernregelverkene. Særlig fremveksten av internett og den enorme betydningen denne teknologien etter hvert har fått for oss og våre daglige gjøremål, har medført behov for en viss oppdatering av de internasjonale regelverkene. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til en generell forordning om personvern som skal erstatte det gjeldende EU-direktivet om personvern. Direktivet, som snart er 20 år gammelt, ble til i en tid da internett ennå ikke var en del av folks hverdag. Den teknologiske utviklingen nødvendiggjør en tilpasning av regelverket, slik at det bedre kan anvendes på den virkeligheten det eksisterer i. For å styrke personvernet har EU-kommisjonen også anbefalt at de nye reglene vedtas som forordning. Dette innebærer at de landene som forpliktes av regelverket, må gjennomføre reglene direkte i nasjonal lovgivning. Færre ulike regelverk å forholde seg til kan lette etterlevelsen for behandlingsansvarlige som driver virksomhet i flere land, og dermed gi bedre personvern for de registrerte.

Mål og strategier

Hovedmålet på personvernområdet er at alle skal ha personvernbeskyttelse i tråd med gjeldende personopplysningsregelverk. Regelverket, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretakelse av personvernet. Alle virksomheter, både private og offentlige, har ansvar for at deres virksomhet er i samsvar med gjeldende lovgivning på personvernområdet. Det er derfor viktig at disse har god kjennskap til gjeldende regelverk på området. Datatilsynet har et særskilt ansvar for å følge opp og sikre et helhetlig personvernarbeid. Siden personvern er et tverrsektorielt rettsområde, er Datatilsynets arbeid sektorovergripende og krevende.

EU-kommisjonen har foreslått at nye generelle personvernregler skal vedtas som forordning. Dersom en eventuell forordning vedtas som EØS-relevant, vil den bli bindende for Norge. Regjeringen følger arbeidet med personvernforordningen. Særlig er det viktig å arbeide for at norske personvernmyndigheter framover skal gis anledning til å delta i relevant personvernarbeid i EU-sammenheng, siden arbeidet der vil få betydning også i Norge.

Kap. 1570 Datatilsynet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

34 224

35 014

37 753

Sum kap. 1570

34 224

35 014

37 753

Innledning

Datatilsynets oppgaver følger av personopplysningsloven pgf. 42, og hovedoppgaven er å følge opp etterlevelse av personopplysningsregelverket for å forhindre at personverninteressene til den enkelte krenkes gjennom behandling av personopplysninger.

Datatilsynet skal blant annet føre tilsyn med etterlevelse av personopplysningsloven, helseregisterloven og helseforskningsloven. Det er ventet at både politiregisterloven og ekomlovens bestemmelser om lagringsplikt for data fra elektronisk kommunikasjon vil tre i kraft i 2013. Datatilsynet får tilsyns- og vedtakskompetanse etter begge disse regelverkene.

I tillegg til å behandle enkeltsaker og drive tilsynsarbeid skal Datatilsynet identifisere farer for personvernet og gi råd om hvordan de kan unngås eller begrenses. Tilsynet skal også holde seg orientert og informere om den nasjonale og internasjonale utviklingen i behandlingen av personopplysninger, og om de problemene som knytter seg til slik behandling. Tilsynet har også en viktig ombudsrolle og skal delta aktivt i personverndebatten og bidra med kunnskap til en opplyst debatt om sentrale personvernspørsmål.

Mål og prioriteringer 2013

Formålet med Datatilsynets virksomhet er å bidra til at personvernlovgivningen etterleves. Hovedmålet er at alle skal ha personvernbeskyttelse i tråd med gjeldende personopplysningsregelverk.

Datatilsynet er en relativt liten organisasjon. Det er krevende å holde seg ájour med den teknologiske utviklingen på hele det området tilsynet skal dekke. Datatilsynet må foreta prioriteringer i valg av fokusområder for å utnytte ressursene best mulig. Det er viktig å foreta grundige vurderinger av hvilke virkemidler som benyttes i arbeidet. I noen saker kan rådgivning og dialog være effektivt, mens vedtak og pålegg kan være nødvendig virkemiddelbruk i andre situasjoner.

I 2013 skal Datatilsynet prioritere følgende områder:

  • øke kjennskapen til plikter og rettigheter etter lovgivningen både i befolkningen og i virksomheter

  • stimulere til personvernfremmende bruk av teknologi og til at personvernhensyn blir ivaretatt tidlig ved utvikling av nye løsninger eller regelverk

  • gjennomføre risikobasert tilsyn innen prioriterte områder. Systematisere og kommunisere funn fra tilsynene til aktuelle målgrupper, samt følge opp etterlevelse av pålegg

  • alene og i samarbeid med andre aktører skape oppmerksomhet om personvernet og medvirke til at personvernhensyn blir ivaretatt

  • delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter for Datatilsynet. I forbindelse med at regler i ekomloven om lagringsplikt for data fra elektronisk kommunikasjon trer i kraft, får Datatilsynet nye tilsynsoppgaver. Budsjettforslaget er styrket med 1,5 mill. kroner for å ivareta disse oppgavene.

Rapport 2011

Økt kjennskap til rettigheter og plikter

I 2011 var det et mål at kjennskapen til rettigheter og plikter etter lovgivningen skulle øke både i befolkningen og i virksomheter. Resultatet er vanskelig målbart, men måloppnåelse vurderes ut fra resultater på aktiviteter som har til hensikt å øke kjennskapen til personvern. Eksempler på slik aktivitet er veiledning, utarbeidelse og distribusjon av informasjonsmateriell, foredragsvirksomhet og deltakelse i offentlig debatt. Datatilsynet er generelt aktive i bruk av virkemidler for å øke kjennskapen til lovgivningens rettigheter og plikter. Dette gjaldt også for 2011, og målet vurderes oppnådd. Av aktivitetene i 2011 utmerket tjenesten Slettmeg.no seg særlig ved at 6100 personlige henvendelser ble håndtert.

Personvernfremmende bruk av teknologi

I 2011 skulle Datatilsynet arbeide særlig for å stimulere til bruk av personvernfremmende teknologi. Måloppnåelsen vurderes ut fra aktiviteten i løpet av året. Datatilsynet har i 2011 deltatt på mange arenaer og variert virkemidlene for å stimulere til bruk av personvernfremmende teknologi. Arbeidet har bl.a. foregått i internasjonale fora, nasjonale utviklingsmiljøer, i standardiseringsgrupper og i dialog med Facebook. Sentrale prosjekter i 2011 har vært arbeidet med bransjenorm for elektronisk billettering, prinsipper for utvikling av elektronisk kjernejournal og utviklingen innenfor omsorgsteknologi. Målet vurderes oppnådd.

Tilsyn

Målet for 2011 var å gjennomføre risikobaserte tilsyn innenfor prioriterte områder for å redusere antallet lovbrudd. I 2011 foretok Datatilsynet tilsyn innen ti ulike bransjer, og det ble gjennomført 38 tilsyn. Av disse ble 36 gjennomført som stedlige kontroller. I tillegg ble det sendt vedtaksbrev til 57 kommuner. I 2011 var IKT/telekom/sosiale medier, justis og politi, samferdsel, økonomi og finans, og arbeidsliv prioriterte områder for Datatilsynet. Kontrollvirksomheten medførte 71 varsler om vedtak, hvorav 11 førte til endelig vedtak. Av de forhold som ledet til reaksjon, ble 6 forhold karakterisert som alvorlige. Målet for tilsynsvirksomheten er delvis innfridd. Datatilsynet skal videreutvikle metodikken for utvelgelse av sektorer og tilsynsobjekter. Større grad av risikobaserte tilsyn vil gi bedre treffsikkerhet og effektivitet i tilsynsarbeidet. Tilsynsvirksomheten i 2011 har ikke i tilstrekkelig grad vært basert på risikovurderinger.

Fremme ivaretakelse av personvernhensyn

Datatilsynet skulle i 2011 utvikle gode samarbeidsrelasjoner med andre aktører, skape oppmerksomhet om personvernet og medvirke til at personvernhensyn ble ivaretatt. Måloppnåelsen vurderes ut fra aktiviteten i løpet av året. Resultatene viser at Datatilsynet deltok i 22 ulike råd og utvalg i 2011. Av disse har tilsynet vært særlig aktivt i Artikkel 29-gruppen med undergrupper. Artikkel 29-gruppen er samarbeidsorganet for EU-/EØS-landenes personvernmyndigheter. Datatilsynet mottok i alt 125 høringssaker til uttalelse i 2011, og hadde merknader til ivaretakelse av personvernet i mer enn halvparten av sakene. Målet for 2011 vurderes som oppnådd.

Fullføring av prosjekter

Prosjektene som ble startet opp i 2009 om etablering av Slettmeg.no og Internkontroll, informasjonssikkerhet og personvernombud, ble fullført i 2011.

Kap. 4570 Datatilsynet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsinntekter

670

16

Refusjon foreldrepenger

581

18

Refusjon sykepenger

274

Sum kap. 4570

1 525

Kap. 1571 Personvernnemnda

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

1 092

1 773

1 833

Sum kap. 1571

1 092

1 773

1 833

Innledning

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven og SIS-loven. I 2013 vil nemnda også ha kompetanse til å behandle klager over Datatilsynets vedtak fattet med hjemmel i politiregisterloven. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd. Den sittende Personvernnemndas funksjonstid utløper ved utgangen av 2012. Departementet arbeider med sammensetningen av ny nemnd for perioden 2013–2016. I arbeidet legges det vekt på å sikre nemnda bred kompetanse slik at den er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter til sekretariatet for nemnda, dvs. én stilling og godtgjørelse for medlemmene.

Rapport 2011

Antall klagesaker til behandling i Personvernnemnda de siste årene har vært stabilt. I 2011 har Personvernnemnda mottatt 13 klagesaker fra Datatilsynet. 14 saker er ferdigbehandlet i meldingsåret; seks saker fra 2010, og åtte saker fra 2011. Alle Personvernnemndas vedtak publiseres på Personvernnemndas nettsider, www.personvernnemnda.no. Vedtakene publiseres også på Lovdata. Datatilsynets vedtak ble omgjort i seks av de 14 behandlede sakene. Til tross for at nesten halvparten av klagesakene som oversendes nemnda ender med omgjøring, er omgjøringsandelen meget lav i forhold til de ca. 400 vedtakene Datatilsynet fattet i meldingsåret.

I 2011 behandlet nemnda flere saker om behandling av personopplysninger i samferdselssektoren, samt en rekke saker om behandling av personopplysninger i arbeidslivet. Bruk av elektroniske spor var tema i mange av de sakene nemnda behandlet. Stadig flere av de sakene Personvernnemnda behandler er prinsipielle og sammensatte. Nemnda fatter enkeltvedtak med virkning i den enkelte konkrete saken, men påpeker at den ser behov for en overordnet rettspolitisk debatt på flere områder.

Programkategori 01.80 Bygge- og eiendomspolitikk

Utgifter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

591 105

548 840

477 740

-13,0

1581

Eiendommer til kongelige formål

59 623

84 052

72 879

-13,3

1582

Utvikling av Fornebuområdet

3 754

3 800

5 300

39,5

1584

Eiendommer utenfor husleieordningen

19 972

18 791

34 258

82,3

2445

Statsbygg

2 318 544

2 089 276

1 779 324

-14,8

Sum kategori 01.80

2 992 998

2 744 759

2 369 501

-13,7

Inntekter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

Pst. endr. 12/13

4581

Eiendommer til kongelige formål

118

143

148

3,5

4584

Eiendommer utenfor husleieordningen

4 001

2 938

3 035

3,3

5445

Statsbygg

952 699

924 594

924 594

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

15 272

200

200

0,0

Sum kategori 01.80

972 090

927 875

927 977

0,0

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk.

Departementet koordinerer arbeidet med statens byggeprosjekter og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av disse. Departementet har også det overordnede ansvaret for den eiendomsforvaltning som skjer i regi av Statsbygg.

Departementet har dessuten ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av bygge- og eiendomssaker internt i statsforvaltningen. Departementet leder arbeidet med gjenoppbygging og rehabilitering av regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011.

Statsbygg er en stor og viktig aktør i det norske bygge- og eiendomsmarkedet. I tillegg til å håndtere egne prosjekter og eiendomsportefølje, skal Statsbygg bidra med råd og fagkunnskap til andre statlige virksomheter i saker som omhandler bygg og eiendom.

Utfordringer og utviklingstrekk

Klimautfordringen gjør det nødvendig å fokusere på klimaeffektivitet gjennom hele verdikjeden, fra beslutning om lokalisering av en virksomhet, gjennom hele plan-, prosjekterings- og byggeprosessen, til drift- og forvaltningsfasen og til avhending eller destruering. Det er avgjørende å begrense bruk av byggeprodukter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, samt å øke arealeffektiviteten.

Både nasjonalt og internasjonalt stilles det stadig strengere miljø- og energikrav til bygninger. Statsbygg skal ligge langt framme i dette arbeidet. Ved nybygging stiller departementet krav om 5 pst. lavere energibruk enn det som følger av teknisk forskrift. Det er imidlertid i den eksisterende bygningsmassen at energiutfordringene er størst. Fordi staten i mange år har oppført bygg med energifleksible varmesystemer (i hovedsak radiatoranlegg), kan Statsbygg koble sine bygg til fjernvarmeanlegg der slike bygges ut. Statsbygg benytter derfor i liten grad fossile brenselsstoffer til oppvarming. Olje til oppvarming utgjorde i 2011 kun 3 pst. av energibruken i de eiendommene som Statsbygg forvalter. Det må jobbes kontinuerlig med å holde energibruken i bygningsmassen på et så lavt nivå som mulig. Dette krever nært samarbeid mellom Statsbygg som utleier og de ulike leietakerne som bruker bygningene. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk gir føringer for Statsbyggs videre arbeid på området.

Regjeringen har avgitt Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn . Her understrekes blant annet de offentlige aktørenes rolle som pådriver og forbilde på en rekke områder innen bygningspolitikken. Innovasjon og utvikling, samt dreining av hele byggebransjen i en mer miljøvennlig retning, står sentralt. Meldingen om en framtidsrettet bygningspolitikk gir viktige føringer for Statsbyggs arbeid.

Bygg- og anleggsbransjen blir i økende grad digitalisert. Det er en rask utvikling i retning av nye digitale systemer for blant annet prosjektgjennomføring og eiendomsforvaltning. Statsbygg skal ligge i front av denne utviklingen, og samarbeider også internasjonalt på området. Alle større byggeprosjekter i regi av Statsbygg skjer nå i digitale systemer som innebærer at alle medvirkende kan utveksle standardisert informasjon knyttet til samme bygningsmodell (buildingSMART-teknologien).

Regjeringen har ved kgl.res. av 20. januar 2012 vedtatt instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. Instruksen regulerer departementenes arbeid med slike saker. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er ansvarlig for instruksen, mens det enkelte departement skal påse at denne følges på deres område.

Staten er også en stor leietaker i privatmarkedet. Denne posisjonen må i enda sterkere grad benyttes til å stille krav til private utleiere, ikke minst gjelder dette krav til lokalenes miljøvennlighet og energieffektivitet. Det er et mål at hele statens byggportefølje skal være i tråd med gjeldende krav til miljø og universell utforming, både når det gjelder eide og leide bygg.

Statsbygg skal gi råd til statlige virksomheter om lokalisering, planlegging, bygging og forvaltning av miljøriktige og universelt utformede bygg og utearealer. Statsbygg skal være statens kompetansesenter på miljøkrav i bygg, og fungere som rådgiver for resten av staten på dette feltet, jf. Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sektor.

Angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 stilte Statsbygg overfor store utfordringer. I tillegg til at Statsbyggs ansatte i kvartalet ble direkte berørt, ga ødeleggelsene omfattende merarbeid for Statsbygg og behov for å foreta omprioriteringer internt i virksomheten. Det ble raskt etablert et opprydnings- og sikringsprosjekt. Dette er i all hovedsak sluttført. Arbeidet med utbedringer og reparasjoner i lettere skadede bygg i regjeringskvartalet vil pågå inn i 2013. Statsbygg har også ledet arbeidet med å finne erstatningslokaler for berørte departementer, og står som leietaker på vegne av staten i de fleste av disse leieforholdene. Det gjennomføres egne sikringstiltak i de leide lokalene. Arbeidet med konseptvalgutredning for gjenoppbygging og utvikling av regjeringskvartalet er startet opp og vil pågå i 2013.

Mål og strategier

Statsbygg skal innenfor rammen av sitt samfunnsansvar drive kostnadseffektivt og målrettet. Som byggherre og eiendomsforvalter skal Statsbygg ligge i forkant på en rekke områder. Blant annet gjelder dette miljø og energi, universell utforming, arkitektur, stedsutvikling og kulturminnevern. Gjennom de krav Statsbygg stiller i sine anbud, skal virksomheten bidra til en positiv utvikling i byggenæringen og motvirke sosial dumping.

Statsbygg forvalter store eiendomsverdier. Den statlige husleieordningen danner grunnlaget for at Statsbygg kan gjennomføre et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen.

Under kap. 2445 Statsbygg omtales flere mål. Nedenfor omtales hovedmål for prosjektgjennomføringen og eiendomsforvaltningen. Målformuleringene skal ligge fast over tid, slik at utviklingen kan følges over noen år.

Hovedmål 1

Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

Strategi

For å nå hovedmål 1 er det viktig med gode prosjektstyringssystemer og dyktige prosjektledere. Markedet må utnyttes godt. Det skal være høy kvalitet på anbudsprosessene ved kjøp av både konsulent- og entreprenørtjenester. Gjennomført forprosjekt ligger til grunn for beregning av kostnadsrammene som kvalitetssikres av eksterne. Dette skal sikre at prosjektene er godt gjennomarbeidet når en gjør vedtak om oppstart, slik at risikoen for avvik blir redusert.

Hovedmål 2

Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv.

Strategi

For å nå hovedmål 2 må bygningene sikres et verdibevarende vedlikehold. Dette krever gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Hoveddelen av eiendommene som Statsbygg forvalter, inngår i den statlige husleieordningen. Husleieinntektene danner det økonomiske grunnlaget for et regelmessig vedlikehold. Riktige vedlikeholdstiltak til rett tid krever god oversikt over tilstanden i den samlede eiendomsporteføljen, slik at tiltak gjøres i prioritert rekkefølge og de ulike arbeidene samordnes på en mest mulig optimal måte. Effektivitet og kvalitet i eiendomsforvaltningen skal sikres gjennom en kombinasjon av innkjøpte vedlikeholdstjenester og eget driftspersonell med inngående kjennskap til bygningene.

Hovedmål 3

Lokalanskaffelser i statlig sivil sektor gjennomføres med tydelig styring og god saksforberedelse, og med et særskilt fokus på miljøvennlige anskaffelser.

Strategi

For å nå hovedmål 3 må Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, gitt ved kgl.res. av 20. januar 2012, følges. Statsbygg er statens rådgiver i eiendoms-, bygge- og leiesaker. I følge instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor skal det blant annet utarbeides en funksjonsbeskrivelse for lokalanskaffelsen, der det tas hensyn til det lov- og regelverk og de politiske føringer som til enhver tid foreligger, for eksempel innen miljø, energi og universell utforming.

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

30

Prosjektering av bygg , kan overføres

132 599

57 000

57 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter , kan overføres

32 306

30 000

18 500

33

Videreføring av byggeprosjekter , kan overføres

397 179

395 600

388 400

36

Kunstnerisk utsmykking , kan overføres

16 990

13 840

13 840

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

12 031

52 400

Sum kap. 1580

591 105

548 840

477 740

Innledning

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, men det er oppdragsgiverne som har ansvaret for eiendomsforvaltningen etter at prosjektene er ferdigstilt.

Mål og prioriteringer 2013

Målet er at byggeprosjektene på kap. 1580 blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid. Det foreslås oppstart av restaurering av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, se omtale under post 31 Igangsetting av byggeprosjekter.

Følgende prosjekter på kap. 1580 har tidligere fått startbevilgning og er under arbeid i 2013, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av byggeprosjekter:

Byggeprosjekter som pågår under kap. 1580 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag i mill. kroner)

Oppstart

Avtalt ferdigstillelse

Kostnads- ramme per 1.7.2013

Forslag 2013

Prosjekt under KD:

UiO, Domus Media (sentrumsbygningene) 1 , fase 1

2008

2014

545,3

50,0

UiO, Domus Media (sentrumsbygningene), fase 2

2011

2014

397,4

92,0

UiB, Nytt Odontologibygg

2009

2012

852,9

30,0

UiT, Nytt Teknologibygg

2012

2014

443,9

190,0

Prosjekter i reklamasjonsfase

26,4

Samlet forslag post 33

388,4

1 Tidligere omtalt kun som Domus Media. Prosjektet berører imidlertid alle sentrumsbygningene, ikke bare Domus Media (Aulaen).

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2013.

Fase 1 i restaureringen av Domus Media og de øvrige sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo er i gang. Aulaen var ferdig til 200-årsjubileet og ble gjenåpnet i juni 2011. Avtalt ferdigstillelse av resterende arbeider i fase 1 er første halvår 2014.

Fase 2 i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo omfatter utvendige arbeider, istandsetting av Professorboligen og enkelte arbeider i Gymnastikkbygningen. Fase 2 ble startet opp første halvår 2011. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2014.

Nytt Odontologibygg ved Universitetet i Bergen er et kombinasjonsbygg som skal inneholde universitetsfunksjonene innenfor odontologi og være et vestnorsk kompetansesenter på området. Bygget ble tatt i bruk til semesterstart høsten 2012.

Nytt Teknologibygg ved Universitetet i Tromsø vil samle universitetets realfagmiljø på campus i Breivika. Det innebærer at ingeniørutdanningen flyttes fra dagens leide lokaler. Planlagt byggestart er sent i 2012, og forventet ferdigstillelse er våren 2014.

Budsjett 2013

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til prosjektering av prioriterte byggesaker. I 2013 videreføres prosjekteringen av nytt vitenskapssenter på Kalvskinnet for NTNU i Trondheim og Tromsø Museum sitt magasinbygg ved Universitetet i Tromsø. Bevilgningen skal dessuten dekke prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. Innenfor foreslått bevilgning er det også avsatt midler til oppstart av prosjektering av blant annet midt- og nordfløy for universitetsmuseet i Bergen.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til oppstart av nye byggeprosjekter. Det foreslås 18,5 mill. kroner til oppstart av restaureringen av Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås. Urbygningen er fra 1901. Bygget har behov for omfattende restaurering og oppgradering. Bygningen har høy verneverdi. Planlagt ferdigstillelse er studiestart høsten 2015. Forslag til kostnadsramme er 368,6 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2013, se også omtale av prosjektet i Prop. 1 S (2012–2013) Kunnskapsdepartementet.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår. Prosjektene er listet i egen tabell over.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. Ettersom kostnader til kunstnerisk utsmykking ikke tas inn i grunnlaget for husleieberegningen, gjelder bevilgningen også byggeprosjekter som blir finansiert over kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningene til kunstnerisk utsmykking beregnes i henhold til eget regelverk gitt ved kongelig resolusjon, der avsetningen til formålet varierer mellom 0,5 og 1,5 pst. av kostnadsrammen i det enkelte byggeprosjektet, avhengig av bygningstype. Utsmykkingsprosjektene ledes av statens fagorgan Kunst i offentlige rom (KORO).

Rapport 2011

For 2011 ble det bevilget 145 mill. kroner til prosjektering av nye prosjekter. Statsbygg arbeidet med prosjektering av samtlige prosjekter omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet , med unntak av Life Science senter i Gaustadbekkdalen, rehabilitering av Tunbygningene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og magasin ved Naturhistorisk museum i Oslo. Disse prosjektene ble i 2011 utredet av Kunnskapsdepartementet.

Følgende byggeprosjekter under dette budsjettkapitlet ble ferdigstilt i 2011:

Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk II

Institutt for informatikk II i Gaustadbekkdalen var klart for innflytting for universitetet andre halvår 2010 og ble tatt i bruk ved årsskiftet 2010/2011. Prosjektet var dermed ikke ferdig til avtalt tid som var første halvår 2010. Det forventes at sluttkostnaden vil bli lavere enn den reviderte kostnadsrammen på 1357,5 mill. kroner (kroneverdi 1.7.2009), jf. St.prp. nr. 87 (2008–2009) Om nytt informatikkbygg ved Universitetet i Oslo (IFI2).

Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

23 330

23 484

24 128

30

Større rehabiliteringsprosjekter , kan overføres

24 075

50 000

37 940

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

12 218

10 568

10 811

Sum kap. 1581

59 623

84 052

72 879

Innledning

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og omkringliggende park og Oscarshall slott, alle i Oslo, i tillegg til Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiører og utomhusarealer. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvar for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Ansvarsdelingen er stadfestet i egne forvaltningsavtaler mellom Statsbygg og Det kongelige hoff.

Eiendommene har høy kulturhistorisk verdi og skal uavhengig av vernestatus behandles som om de er fredet. Dette stiller særskilte krav til forvaltningen av dem. Alle bygningsmessige tiltak skjer i nært samarbeid med Riksantikvaren.

Mål og prioriteringer 2013

Statsbygg skal forestå god forvaltning, drift og vedlikehold av de kongelige eiendommene, i henhold til inngåtte avtaler og antikvariske prinsipper. Byggeprosjektene skal gjennomføres i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

I 2013 videreføres rehabiliteringen av taket på Det kongelige slott, se omtale under post 30.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke rehabilitering av taket på Det kongelige slott. Arbeidene startet opp i første halvår 2011. Planlagt ferdigstillelse er andre halvår 2012. Utomhusarbeider ferdigstilles første halvår 2013. Kostnadsrammen er på 120,7 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2013.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter. Tiltak i forvaltningsplanene for eiendommene blir prioritert.

Rapport 2011

Sæterhytten, rehabilitering

Rehabiliteringen av Sæterhytten med tilliggende bygninger og utomhusareal på Dronningberget på Bygdø kongsgård ble ferdigstilt i mai 2011 og offisielt åpnet av H.M. Dronningen. Sluttkostnad for prosjektet ble 27,8 mill. kroner, 2,9 mill. kroner lavere enn kostnadsrammen.

Oscarshall slott, kyststi og utomhusarealer

Utomhusarealene ved Oscarshall slott ble oppgradert. Første etappe av ny kyststi ble etablert langs sjøsiden. Arbeidene ble ferdigstilt første halvår 2011 til en kostnad på 7,7 mill. kroner.

Rehabilitering av taket på Det kongelige slott

Takprosjektet ble startet opp i første halvår 2011.

Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Ymse inntekter

118

143

148

Sum kap. 4581

118

143

148

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter publikumsinntekter fra omvisninger på Gamlehaugen.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

434

300

300

30

Investeringer, Fornebu , kan overføres

3 320

3 500

5 000

Sum kap. 1582

3 754

3 800

5 300

Innledning

Som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune, har staten deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er for det meste gjennomført, og behovet for bevilgninger over kap. 1582 er derfor redusert. Staten ved Statsbygg vil kun ha utgifter til administrasjon og mindre prosjekter i 2013. Utviklingen skjer i samarbeid med Oslo kommune, som var den andre store eiendomsbesitteren på Fornebu. Kostnadene fordeles i tråd med inngått avtale mellom staten og Oslo kommune. Det meste av overordnet teknisk infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu er ferdigstilt, men som følge av endret fremdrift hos andre utbyggere er en del gjenværende arbeider blitt forskjøvet i tid.

Mål og prioriteringer 2013

Målet er å sikre nødvendig oppfølging av eiendomsutviklingsprosjektet på Fornebu, i tråd med føringene som er lagt. I 2013 vil det i hovedsak være arbeid med oppfølging av kjøpekontrakter og fradeling og overskjøting av eiendommer, etter hvert som områdene blir ferdig regulert. I tillegg vil det være arbeider med vann og avløp og grøntområder.

Budsjett 2013

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs administrative utgifter i arbeidet med utviklingen av Fornebu.

Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu, og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering.

Rapport 2011

Statens eiendommer på Fornebu ble i hovedsak solgt i perioden 1997–2005 uten vedtatte reguleringsplaner. I 2011 arbeidet Statsbygg med fradeling av områder som først i senere tid er regulert, samt oppfølging av kjøpekontrakter. Arbeidene med tverrveien ved senterområdet (Dagny Bergers vei) samt grøntområdet langs denne ble ferdigstilt.

Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

01

Driftsutgifter

19 972

18 791

19 258

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

15 000

Sum kap. 1584

19 972

18 791

34 258

Innledning

Budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer.

Dette er kulturhistorisk verdifulle eiendommer som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern Fort (Citadelløya), Sjømennenes minnehall, Bygdø kongsgård (unntatt hovedhuset og Oscarshall som hører inn under kap.1581 Eiendommer til kongelige formål) og fjell- og ødestuer. Det er behov for tiltak utover rent vedlikehold på flere av bygningene.

Statsbygg har ansvar for drift og vedlikehold av eiendommene. Samlet bygningsareal er om lag 27 000 kvm.

Mål og prioriteringer 2013

Statsbygg skal gjennomføre et faglig godt vedlikehold i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Taket på Håkonshallen skal utbedres.

Budsjett 2013

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke løpende drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres (ny)

Bevilgningen skal dekke kostnader til rehabilitering av eiendommene. Det foreslås fullmakt til å omdisponere fra post 01 til post 45, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner til utbedring av taket på Håkonshallen i Bergen. Taket har løse partier og er delvis punktert. Arbeidene omfatter etterisolering og legging av nytt kobbertak.

Kap. 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

02

Ymse inntekter

3 727

2 938

3 035

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

15

18

Refusjon sykepenger

259

Sum kap. 4584

4 001

2 938

3 035

Post 02 Ymse inntekter

Posten omfatter billettinntekter, samt andre mindre inntekter på eiendommer utenfor husleieordningen.

Kap. 2445 Statsbygg

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

24

Driftsresultat

19 001

-433 999

-37 224

30

Prosjektering av bygg , kan overføres

224 876

205 750

138 100

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter , kan overføres

93 515

168 350

178 900

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter , kan overføres

1 227 253

1 356 000

735 100

34

Videreføring av kurantprosjekter , kan overføres

552 005

653 175

624 448

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

102 704

70 000

70 000

49

Kjøp av eiendommer , kan overføres

99 190

70 000

70 000

Sum kap. 2445

2 318 544

2 089 276

1 779 324

Innledning

Statsbygg skal som statens byggherre og eiendomsforvalter sørge for sikre, kostnadseffektive og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Statsbygg skal i tillegg til rollen som byggherre og eiendomsforvalter ha en utviklings- og rådgivningsfunksjon overfor statlige virksomheter i spørsmål om lokalbruk, lokalisering, arealplanlegging og utvikling av eiendommer. Statsbygg skal også tilby bistand til statlige virksomheter som skal inngå leieavtaler i markedet.

Statsbygg skal ha et sterkt miljøfokus både i prosjektgjennomføringen og eiendomsforvaltningen, sørge for tilgjengelighet for alle gjennom universelt utformede lokaler, skape prosjekter med arkitektonisk kvalitet og bidra positivt i by- og stedsutviklingen. Statsbygg forvalter store nasjonale verdier på vegne av staten. De kulturhistoriske verdiene ved flere av eiendommene er uerstattelige og må derfor behandles med høy faglig kompetanse, i nært samarbeid med antikvariske myndigheter.

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,7 millioner kvm bygningsmasse fordelt på 2350 bygninger. Virksomheten har om lag 830 ansatte, hovedkontor i Oslo og fem regionkontorer.

Kap. 2445 Statsbygg omfatter driftsbudsjett, som inkluderer administrasjon, drift og vedlikehold av de eiendommene Statsbygg forvalter. Inntektene, i overkant av 3,7 mrd. kroner, består i hovedsak av leieinntekter fra eiendommene. I tillegg inneholder kapitlet investeringsbudsjett med bevilgninger til byggeprosjekter som skal inngå i den statlige husleieordningen, og bevilgninger til kjøp av eiendommer. Statsbyggs anskaffelser har betydning for byggenæringen i alle deler av landet. De krav Statsbygg stiller gjennom sine anskaffelser er med på å sette standard for næringen. I byggeprosjektene blir mer enn 95 pst. av innsatsfaktorene kjøpt etter konkurranse i markedet. Innen eiendomsforvaltningen blir ca. 70 pst. av de utførte tjenestene kjøpt i markedet. Egenproduksjonen som utgjør ca. 30 pst., omfatter eget driftspersonell med ansvar for den daglige driften på eiendommene.

Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører for tiden om lag 160 større og mindre prosjekter i ulike faser. Byggeprosjektene innenfor husleieordningen blir finansiert etter to ulike modeller; ordinære byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes enkeltvis for Stortinget, med forslag til kostnadsramme per prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren (brukeretaten). Kurantprosjektene er prosjekter der de statlige oppdragsgiverne (leietakerne) selv dekker husleiekostnadene innenfor sin eksisterende budsjettramme. Disse blir derfor behandlet etter forenklede prosedyrer, innenfor rammene av en egen fullmakt fra Stortinget.

Som hovedprinsipp blir kostnadsrammene for alle prosjektene beregnet med basis i et gjennomført forprosjekt. Det nedlegges et grundig prosjekteringsarbeid før sakene fremmes for Stortinget. Kostnadsrammene er fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem. Kostnadsrammene er kvalitetssikret i egne usikkerhetsanalyser og inkluderer en usikkerhetsavsetning som kan utløses ved behov. I styringsdialogen mellom departementet og Statsbygg er det imidlertid et mål at prosjektene samlet sett skal gjennomføres uten å ta i bruk usikkerhetsavsetningene. Det innebærer at bruk av usikkerhetsavsetningen i et prosjekt må oppveies av tilsvarende innsparinger i andre prosjekter for at målet skal nås.

Statsbygg skal bidra positivt til utvikling og innovasjon i bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg setter hvert år av ressurser til FoU-arbeid for å utvikle egen virksomhet og derigjennom også bidra til utviklingen av byggenæringen.

Mål og prioriteringer 2013

Statsbygg skal utvikle kostnadseffektive og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter, der miljøhensyn, sikkerhet, universell utforming, arkitektoniske og tekniske kvaliteter, samt arealeffektivitet står sentralt. Som statlig virksomhet må Statsbygg følge særskilte regler og prosedyrer i sitt arbeid, og en rekke hensyn må ivaretas. Innenfor disse rammene skal Statsbygg være konkurransedyktig og forme bygg som skaper høy kundeverdi med hensyn til funksjonalitet og holdbarhet.

Statsbygg skal være serviceinnstilt, leveransedyktig og kostnadsbevisst. Gode prosesser og avklaringer med oppdragsgivere og leietakere er avgjørende for å få iverksatt riktig prosjekt til avtalt kostnad, tid og kvalitet. Det er vesentlig å se investeringer og etterfølgende drift i sammenheng. Vurdering av levetidskostnader står derfor sentralt. For å levere gode byggeprosjekter er Statsbygg avhengig av samspillet mellom alle prosjektets aktører; arkitekter, prosjektledere, konsulenter innen alle bygningsfag og ulike entreprenører.

I tråd med Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor skal departementene ved utredning av lokalbehov blant annet legge til grunn en funksjonsbeskrivelse der det framgår hvilke krav som må stilles til lokalenes funksjon, størrelse, beliggenhet og kvalitet for at virksomheten skal kunne ivareta sine oppgaver på en god måte. Statsbygg tilbyr rådgivning og bistand til departementer og statlige virksomheter i arbeidet med slike funksjonsbeskrivelser, i tillegg til annen ønsket dokumentasjon i saker om lokalanskaffelser.

Utredning av ulike konsepter for utvikling av regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011 vil pågå inn i 2013 i regi av eksterne konsulenter. Regjeringen har lagt til grunn en konsentrert løsning, der hovedtyngden av departementene skal ha tilhold i det nåværende regjeringskvartalet med tilgrensende områder. Utredningen skal omfatte alternativer med eller uten riving av ett eller flere av de skadede byggene. Det skal også vises alternativer som gjør det mulig å flytte Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet til regjeringskvartalet.

De overordnede målene for Statsbygg gjelder de tre funksjonsområdene byggherre, eiendomsforvaltning og utvikling- og rådgivning. Målene som gjengis i proposisjonen, er i styringsdialogen mellom departementet og Statsbygg gjenstand for ytterligere detaljering og blir supplert med tilhørende resultatkrav.

Mål:

Byggherrefunksjonen:

  • byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid

  • nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov og forskrift

  • nybygg oppfyller kravene til universell utforming i lov og forskrift

  • oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg som byggherre

Eiendomsforvaltningsfunksjonen:

  • eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv og miljøvennlig

  • leietakerne er tilfredse med Statsbyggs forvaltning av eiendommene

  • bygningene som Statsbygg forvalter er universelt utformet innen 2025

Utviklings- og rådgivningsfunksjonen:

  • Statsbygg tilbyr rådgivning til alle statlige virksomheter, slik at blant annet føringer for energibruk og universell utforming ivaretas i hele statens byggportefølje, både eide og leide bygg

Prioriteringer:

Det er ikke foreslått oppstart av nye ordinære byggeprosjekter i 2013 under kap. 2445 Statsbygg. Kurantprosjekter vil bli gjennomført med bakgrunn i bestillinger fra departementer og virksomheter, innenfor de fullmakter og retningslinjer som gjelder.

Stortinget har tidligere gitt startbevilgning til følgende prosjekter på kap. 2445 som vil være under arbeid i 2013, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter:

Byggeprosjekter som pågår under kap. 2445 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag i mill. kroner)

Prosjekt

Oppstart

Avtalt ferdig-stillelse

Kostnads-

ramme per

1.7.2013

Forslag

2013

Bygg under KUD:

Eidsvollsbygningen, restaurering

2011

2014

381,6

109,0

Bygg under KD:

Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen

2009

2012

776,6

48,5

Høgskolen i Bergen, samlokalisering

2009

2014

2 564,9

520,0

Høgskolen i Sogn og Fjordane, sentralbygg i Sogndal

2009

2012

384,0

10,0

Bygg under JD:

Oslo fengsel, aktivitetsbygg

2009

2013

162,5

40,0

Bygg under FAD:

Regjeringskvartalet, R6

2008

2012

1 109,3

3,0

Prosjekter i reklamasjonsfasen

4,6

Samlet forslag post 33

735,1

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2013.

Det gjøres oppmerksom på at prosjektene også kan være omtalt i budsjettproposisjonene til de respektive fagdepartementene.

Restaurering av Eidsvollsbygningen innebærer tilbakeføring til 1814-utseendet av hovedbygningen med kjeller og paviljongene, samt oppgradering av tekniske anlegg. I tillegg skal publikumsfunksjonene i hovedbygningen utbedres, og det skal gjennomføres tiltak for å tilfredsstille krav til universell utforming. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2014.

Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen, omfatter ombygging og rehabilitering av det tidligere Patologibygget ved det gamle Rikshospitalet i Pilestredet Park. Bygget inneholder nye lokaler for sykepleieutdanningen. Lokaler for administrasjonen ble tatt i bruk sommeren 2012. Øvrige deler av prosjektet ferdigstilles ultimo 2012 og tas i bruk til semesterstart i januar 2013.

Høgskolen i Bergen, samlokalisering, omfatter nybygging på Kronstad for å samle høgskolen i ett anlegg. Den nye høgskolen skal tas i bruk til semesterstart 2014.

Ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal, oppføres nytt sentralbygg for å samle høgskolens aktiviteter i Sogndal på Fosshaugane Campus. Bygget ferdigstilles andre halvår 2012.

Det skal oppføres nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel, med skolelokaler, gymsal, undervisningsrom, butikk for innsatte og musikk- og dramarom. Planlagt ferdigstillelse er andre halvår 2013.

Utvidelsen av regjeringskvartalet, R6, inneholder nye lokaler for Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2012.

Budsjett 2013

Post 24 Driftsresultat

 

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

24.1

Driftsinntekter

-3 656 056

-3 686 291

-3 747 018

24.2

Driftsutgifter

1 418 510

1 603 149

2 035 148

24.3

Avskrivninger

1 140 207

691 663

692 000

24.4

Renter av statens kapital

39 769

56 134

81 300

24.5

Til investeringsformål

952 699

924 594

924 594

24.6

Til reguleringsfondet

123 872

-23 248

-23 248

Sum post 24

19 001

-433 999

-37 224

Resultatregnskapet omfatter bare den delen av driften som faller inn under kap. 2445 Statsbygg i statsregnskapet. På samme måte omfatter balansen bare de bygningene som Statsbygg forvalter innenfor statens husleieordning.

I 2013 vil Statsbygg dekke 924,6 mill. kroner av samlede investeringer på 1,8 mrd. kroner over eget driftsbudsjett, jf. post 24.5 Til investeringsformål. Det er budsjettert med et driftsresultat på 37,2 mill. kroner, som føres til inntekt i statskassen.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består av husleie fra leietakerne og salg av eiendom.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av administrasjon og lønn, samt forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen.

I driftsutgiftene er det tatt høyde for leie av lokaler til berørte departementer, der Statsbygg står som leietaker på vegne av staten. Videre er det tatt høyde for dekning av kostnader til sikrings- og utbedringsarbeider i regjeringskvartalet etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Det er avsatt 291,9 mill. kroner til leie av departementslokaler og 152 mill. kroner til sikring av disse. Til sikring av lokalene i regjeringskvartalet er det avsatt 75 mill. kroner. Kostnadene for nødvendige sikkerhetstiltak er beheftet med usikkerhet. Regjeringen vil om nødvendig komme tilbake til saken.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle aktiva blir avskrevet lineært, men med ulik avskrivningstid.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslag til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål, jf. omtale under kap. 5445 post 39 Avsetning til investeringsformål. Avsetningen utgjør den andel av byggebevilgningen som finansieres over kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom blir også ført på denne posten.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

I 2013 er det lagt opp til å bruke 23,2 mill. kroner av reguleringsfondet. Fondet blir brukt til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Videre skal fondet dekke skadetilfeller på de eiendommene som Statsbygg forvalter. Med hjemmel i foreslått fullmakt, som gir departementet anledning til å overskride årlige bevilgninger, kan departementet bruke midler fra fondet til å utvide rammen for investeringsbudsjettet under kap. 2445 Statsbygg.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering av prioriterte byggesaker. Bevilgningen dekker prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt. I større prosjekter kan bevilgninger til forprosjektet fordeles over år.

I 2013 videreføres prosjektering av Ullersmo fengsel, Molde tinghus og Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Innenfor bevilgningen på posten er det avsatt 74 mill. kroner til å videreføre prosjektering av nye lokaler for Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo, som inkluderer både nybygg og rehabilitering. Det er også avsatt 20 mill. kroner til prosjektering av nye lokaler for Brønnøysundregistrene. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet .

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra de ulike departementene. Kurantprosjekter er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å dekke de tilhørende husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. Stortinget gir årlig en egen fullmakt til å gjennomføre disse prosjektene etter forenklede prosedyrer.

Departementet har i rundskriv P5/2009 utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av kurantprosjekter.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke alle utgifter forbundet med å videreføre de prosjektene som Stortinget tidligere har besluttet å starte opp, og som nå er under arbeid. Bevilgningen for 2013 skal dekke behovet for utbetalinger i samtlige prosjekter. Kostnadseffektiv gjennomføring og framdrift i prosjektene er lagt til grunn ved beregning av bevilgningsbehovet på posten, jf. oversikt i tabell ovenfor.

Etter ferdigstillelse skal bygningene forvaltes av Statsbygg og leies ut til de respektive virksomhetene.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen gjelder videreføring av kurantprosjekter som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Prosjektene inkluderer så vel tilpasning og rehabilitering av eksisterende lokaler, som tilbygg og nybygg. Det er for tiden om lag 30 slike byggeprosjekter under arbeid. Blant de største prosjektene er nybygg for Norges Handelshøyskole i Bergen, Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand og utvidelse av Ørje tollstasjon i Marker kommune. Kostnadseffektiv gjennomføring og framdrift i prosjektene er lagt til grunn ved beregning av bevilgningsbehovet på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kostnader til mindre ombygginger, utvidelser, brukertilpasninger og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter i tilknyting til aktuelle byggeprosjekter.

Statsbyggs balanse

Regnskap 2010

Regnskap 2011

Overslag 2012

Overslag 2013

Eiendeler:

Omløpsmidler

539 706

629 622

584 664

607 143

Sum omløpsmidler

539 706

629 622

584 664

607 143

Inntektsgivende eiendommer:

Bygg under arbeid

1 786 755

3 198 736

2 844 699

3 510 197

Ferdigstilte bygg/eiendommer

27 790 994

27 497 571

29 844 470

30 207 292

Sum inntektsgivende eiendommer

29 577 749

30 696 307

32 689 169

33 717 489

Ikke-inntektsgivende eiendommer:

Bygg under arbeid

3 901

0

0

0

Ferdigstilte bygg/eiendommer

77 189

0

0

0

Obligasjoner/leieboerinnskudd

19 184

19 184

19 184

19 184

Sum ikke-inntektsgivende eiendommer

100 274

19 184

19 184

19 184

Inventar og utstyr

81 524

116 313

195 915

251 696

Sum anleggsmidler

29 759 547

30 831 804

32 904 268

33 988 369

Sum eiendeler

30 299 253

31 461 426

33 488 932

34 595 512

Gjeld og egenkapital:

Kortsiktig gjeld

253 300

219 344

236 322

227 833

Rentebærende gjeld staten

1 086 026

1 414 998

2 532 867

2 781 528

Ikke rentebærende gjeld staten

228 599

19 184

19 184

19 184

Sum langsiktig gjeld

1 314 625

1 434 182

2 552 051

2 800 712

Reguleringsfond

286 406

410 278

387 030

363 782

Egenkapital ellers

28 444 922

29 397 621

30 313 529

31 203 185

Sum egenkapital

28 731 328

29 807 899

30 700 559

31 566 967

Sum gjeld og egenkapital

30 299 253

31 461 426

33 488 932

34 595 512

Økningen i eiendeler utgjør 1,1 mrd. kroner fra 2012 til 2013. Av dette utgjør bygg under arbeid 0,7 mrd. kroner, mens resterende er ferdigstilte bygg og kjøp av eiendom. Økningen på 1,1 mrd. kroner blir dekket med egenkapitalfinansiering på 0,9 mrd. kroner og økning av langsiktig gjeld med 0,2 mrd. kroner. Balansen er justert for konsekvenser av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Rapport 2011

Under følger rapportering på de mål og resultatkrav som ble satt for 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet . I tillegg rapporteres det om aktiviteter innenfor byggherrefunksjonen, eiendomsforvaltningsfunksjonen, utviklings- og rådgivningsfunksjonen og om arbeidet innenfor temaene miljø, universell utforming, forskning og utvikling, arkitektur og kulturminnevern.

Mål og resultater for byggherrefunksjonen

Mål:

Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

Resultat 2011:

To ordinære byggeprosjekter ble ferdigstilt; utvidelse av Steinkjer tinghus og nye Gulating lagmannsrett. Sluttkostnad for utvidelse av Steinkjer tinghus ble 86 mill. kroner. Dette er 19 mill. kroner under kostnadsrammen. Prosjektet var ferdig til avtalt tid første halvår 2011.

Sluttkostnad for Gulating lagmannsrett ble 378 mill. kroner, som er 125 mill. kroner under kostnadsrammen. Prosjektet var ferdig til avtalt tid andre halvår 2011.

I tillegg ble 18 kurantprosjekter til en samlet sluttkostnad på 471 mill. kroner ferdigstilt. Samtlige prosjekter ble sluttført innenfor avtalt tid og kostnad.

Mål:

Nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov og forskrift.

Resultat 2011:

I alle nye prosjekter som gikk inn i forprosjektfasen i 2010, ble det satt krav om 5 pst. lavere energibruk enn kravene i gjeldende teknisk forskrift.

Mål:

Nybygg overoppfyller krav til universell utforming i lov og forskrift.

Resultat 2011:

I 2011 fikk alle prosjekter i programfasen egne prosjektspesifikke ambisjoner for universell utforming, i tillegg til de krav som følger av gjeldende teknisk forskrift.

Mål

Oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg som byggherre.

Resultat 2011:

Brukerundersøkelsen i 2010 viste at Statsbygg hadde et forbedringspotensial når det gjaldt brukertilfredshet i prosjektgjennomføringen. Statsbygg oppnådde 59 på en indeks fra 0 til 100. Resultatet ble vurdert som middels god måloppnåelse. Som del av oppfølgingen har Statsbygg blant annet innført hyppigere kunde- og brukermøter. Statsbygg har også arbeidet med å forbedre brukernes opplevelse av reklamasjonsfasen. Statsbygg har gjennomført ny brukerundersøkelse i 2012. Resultatene viser en markant forbedring i kundetilfredshetsindeksen for byggherrevirksomheten fra 59 i 2010 til 70 i 2012. Dette vurderes som en meget positiv utvikling og et godt resultat.

Mål og resultater for eiendomsforvaltningsfunksjonen:

Mål:

Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv og miljøvennlig.

Resultat 2011:

Forvaltet bygningsareal per driftsårsverk var 7590 kvm, en liten økning fra 2010. Det jobbes med å øke forvaltningsareal per driftsårsverk opp mot 8000 kvm. Driftskostnader per kvm var 103 kroner, eksklusiv brukeravhengige driftskostnader, en nedgang fra 109 kroner i 2010. Målet på 110 kroner per kvm ble nådd. Klimakorrigert og driftsnormert energibruk var 207 kWh per kvm, en økning fra 201 kWh per kvm i 2010. Målet på 200 kWh per kvm ble dermed ikke nådd.

Mål:

Leietakerne er tilfredse med Statsbyggs forvaltning av eiendommene.

Resultat 2011:

Statsbygg gjennomfører brukerundersøkelser hvert annet år. Ny undersøkelse er gjennomført inneværende år. Med bakgrunn i resultatene fra 2010 ble det i 2011 gjennomført møter og seminarer med kunder og leietakere for å sikre en strategisk dialog. Det ble gjennomført analyser av leieforhold som utløper de nærmeste årene, for å sikre særskilt oppfølging av disse. Dialogen med kundene har medført forslag om forbedringstiltak som er eller vil bli gjennomført i 2012. Brukerundersøkelsen i 2012 viser økt tilfredshet med Statsbyggs eiendomsforvaltning. Kundetilfredshetsindeksen har økt fra 65 i 2010 til 70 i 2012. Dette vurderes som et godt resultat.

Mål:

Eksisterende bygninger som Statsbygg forvalter er universelt utformet innen 2025.

Resultat 2011:

Målet om at 30 bygninger i eksisterende bygningsmasse skulle bringes opp til UU-standard for nybygg ble ikke nådd i 2011. Resultatet ble at 22 bygg ble tilnærmet ferdigstilt til nybygg-kravene. I 2011 ble det gjennomført særskilte UU-tiltak for 24,5 mill. kroner.

Mål og resultater for utviklings- og rådgivningsfunksjonen:

Mål:

Statsbyggs rådgivning overfor statlige virksomheter er styrket.

Resultat 2011:

Statsbygg har gjennomført rådgivningsoppdrag basert på oppdragsgivernes behov for endrede lokaler, uavhengig om det har vært spørsmål om statlige lokaler og prosjekter, eller leie av lokaler i markedet.

Av ulike oppdrag nevnes rådgivning om energimerking av leide lokaler og rådgivning om universell utforming av lokaler.

Det er etablert egne brukerundersøkelser (kundeevalueringer) etter hvert sluttført rådgivningsoppdrag.

Rapportering på utvalgte områder

Byggherrefunksjonen:

Statsbygg hadde i 2011 et særskilt fokus på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i byggenæringen, og eget ansvar i henhold til Byggherreforskriften og Rent Tørt Bygg (RTB). RTB skal bedre inneklimaet i ferdige bygg gjennom å hindre spredning av støv og fibre i byggeprosessen.

Statsbygg har aktivt fulgt opp Regjeringens satsing for bekjempelse av sosial dumping, og lagt stor vekt på lønns- og arbeidsvilkår og skattemessige forhold i oppfølgingen av sine leverandører.

Fra 1. oktober 2011 benytter Statsbygg beregningsverktøyet www.klimagassregnskap.no og livsløpsberegningene (LCC) som del av beslutningsgrunnlaget i alle sine prosjekter etter programfasen. Miljøaspekter inngår dermed på lik linje med økonomi i de helhetlige vurderingene Statsbygg gjør i sine prosjekter.

Siden 22. juli 2011 har Statsbygg fått økte oppgaver og intensivert sitt arbeid med bestillinger, prosjektering og gjennomføring av sikkerhetstiltak i lys av sikkerhets- og sårbarhetsanalyser. Statsbygg har derfor styrket sin kompetanse på dette området.

Eiendomsforvaltningsfunksjonen

Statsbygg forvaltet i 2011 2,7 millioner kvm bygningsareal, bestående av 2350 bygninger og om lag 600 eiendomskomplekser. Statsbygg kjøpte i 2011 eiendommer for 99,2 mill. kroner og solgte for 156,8 mill. kroner.

Statsbygg overtok forvaltningen av fengselseiendommene i 2009. Disse har fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep. I 2011 ble det bevilget 30 mill. kroner ekstra til vedlikehold av fengslene. Enkelte steder har det vært behov for strakstiltak for å unngå stengning av soningsplasser. Det er gjennomført ENØK-, tilstands- og brannanalyser i fengslene.

Det var også i 2011 en systematisk satsing på miljø- og ENØK-tiltak innenfor eiendomsforvaltningen.

Utviklings- og rådgivningsfunksjonen

Statsbygg leverer rådgivningstjenester til statlig sektor i alle typer bygge- og leiesaker, samt ivaretar statens interesser i plansaker og utvikling av områder der staten har eierinteresser. Alle rådgivningsoppdrag er basert på statlige føringer for miljø og universell utforming.

I 2011 gjennomførte Statsbygg flere utviklings- og rådgivningsoppdrag, blant annet lokaliseringsvurdering for Odontologisk fakultet, UiO, mulighetsstudie for Sogn videregående skole i Oslo, konseptvalgutredning for Brønnøysundregisteret, arbeidet med føringer for utvikling av regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011, krisehåndtering i Statsbygg og vurderinger av mulig framtidig bruk av Nasjonalgalleriet og Tullinløkka.

Utvikling av Fornebuområdet etter nedleggelse av hovedflyplassen har pågått i flere år. Det er satt som mål for utvikling av det nye Fornebu at området skal fremstå som resultat av miljømessig og samfunnsrettet planlegging. Området er nå under omforming til et fremtidsrettet bolig- og næringsområde, med 6000 husstander og ca. 25 000 arbeidsplasser. Et annet eksempel på et utviklingsprosjekt der Statsbygg er involvert, er utvikling av området Brøset i Trondheim, der flere instanser fra stat og kommune samhandler om utvikling av en klimavennlig bydel.

Som grunnlag for videre utredning av reetableringen av regjeringskvartalet, utarbeidet Statsbygg høsten 2011 et underlagsmateriale for regjeringens føringer for det videre arbeidet.

Miljø:

I Statsbyggs mål og hovedstrategier for 2011–2015 fremheves det at Statsbygg skal lede an i arbeidet for redusert energibruk, miljøvennlig materialbruk og lokalisering av bygg, og ha en systematisk og tydelig intern satsing på miljø.

Bak dette ligger det en omfattende utvikling av krav og metoder. Modellen www.klimagassregnskap.no er et åpent tilgjengelig nettbasert verktøy for å beregne utslipp fra bygg i et livsløpsperspektiv. Klimagassregnskap.no er flittig benyttet modell i framtidsrettede byggeprosjekter, som for eksempel forbildeprosjekter i FutureBuilt og Framtidens byer. I 2011 ble det utviklet en ny modul for beregning av utslipp fra uteområder, og en ny database for klimagassutslipp fra materialer ble utviklet.

Statsbygg er engasjert i regjeringens initiativ Framtidens byer 2008–2014. Planlegging av Framsenteret, en utvidelse av Polarmiljøinstituttet i Tromsø, er valgt ut som et pilotprosjekt i Framtidens byer. Dette er et viktig pilotprosjekt for Statsbygg, både når det gjelder miljøambisjoner og klimagassutslipp. Maksimalt netto beregnet energiforbruk skal være 67 kWh/kvm (BTA)/år.

I 2011 ble det etter forslag fra Statsbygg lagt til grunn at det planlagte Nasjonalmuseet skal ha passivhusnivå som minimumsstandard. Standarden innebærer at klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport i driftsfasen skal beregnes, og målet er 50 pst. reduksjon av klimagassutslipp gjennom byggets levetid (CO 2 -fotavtrykk) i forhold til dagens praksis. I prosjekteringen er det lagt til grunn energimerke klasse A (<100 kWh/kvm/år levert energi i henhold til NS 3031). Maksimalt reelt energiforbruk skal ikke overstige 200 kWh/kvm per år (bruttoareal). Prosjektet skal være et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet.

Statsbygg ble i 2011 deltaker i arbeidet med klimanøytral stat. Statsbygg er en av ti utvalgte statlige virksomheter som skal prøve ut prinsipper for ordningen, og danne gode eksempler for resten av staten. Statsbygg vedtok i 2011 en rekke tiltak for mer miljøvennlig drift av organisasjonen.

Statsbyggs miljøstyring er sertifisert i henhold til standarden ISO 14001.

Universell utforming (UU):

Statsbygg gjennomfører hvert år bygningsmessige tiltak med sikte på å nå visjonen om at Norge skal være universelt utformet i 2025. Statsbygg vedtok i 2011 en ny handlingsplan for universell utforming for perioden 2011–2015. Handlingsplanen omfatter prosjektering og nybygg, og legger føringer som skal sikre at Statsbygg som eiendomsforvalter, byggherre og rådgiver jobber systematisk med universell utforming, slik at alle Statsbyggs eksisterende bygninger skal være universelt utformet innen 2025.

I 2011 ble 22 eksisterende bygg tilnærmet ferdigstilt i henhold til gjeldende teknisk forskrift (TEK10). I tillegg er det gjennomført en rekke UU-tiltak på andre eiendommer.

De fleste av Statsbyggs bygninger er nå registrert i Bygg for alle (www.byggforalle.no).

Prosjekter som ble programmert i 2011, har fått utarbeidet prosjektspesifikke UU-ambisjoner som et svar på føringen om å overoppfylle kravene til universell utforming. De prosjektspesifikke UU-ambisjonene kommer i tillegg til gjeldende forskriftskrav.

Forskning og utvikling (FoU):

FoU-virksomheten i Statsbygg skal fungere som bidragsyter i forbedringer av virksomhetens egne arbeidsprosesser, produkter og tjenester. FoU-prosjektene er i hovedsak relatert til utviklingsarbeid innenfor byggherrevirksomheten, eiendomsforvaltningen og utvikling- og rådgivning. Eksempler på dette er arbeidet med Lean, bygningsinformasjonsmodellering (BIM), geografiske informasjonssystemer (GIS), livsløpskostnadsanalyser (LCC), klimagassregnskapet og andre miljøtiltak (energi, byggematerialer og klimaendringer).

Tre offentlige forsknings- og utviklingskontrakter ble avsluttet i 2011 med godt resultat. Det er startet et utviklingsarbeid for et helhetlig system der BIM er standard informasjonsbærer for all fysisk bygningsinformasjon fra prosjektenes tidligfase gjennom prosjekteringsfase, byggefase, forvaltningsfase til avviklingsfase.

Det internasjonale samarbeidet gjennom buildingSMART er intensivert. Spesielt viktig i denne sammenheng har vært samarbeidet med Statsbyggs søsterorganisasjoner Senaatti i Finland og GSA i USA. Å benytte åpne standarder i BIM-satsingen er grunnleggende for å sikre at informasjon mellom ulike aktører og faggrupper i prosjektene kan utveksles på effektivt vis, og bidra til gjensidig læring.

Arkitektur

Statsbygg har flere roller innen arkitekturfeltet. Det enkelte byggeprosjekt foretar en kontinuerlig vurdering av arkitektonisk kvalitet. Arkitektonisk kvalitet blir evaluert og fulgt opp ved fastsatte fasegjennomganger, og i flere tilfeller også utenom disse som ledd i arbeidsprosessene.

I 2011 ble det utlyst 13 anbudskonkurranser for arkitektfaglige rådgivere. To av disse var begrensede, og ytterligere to var totalentreprisekonkurranser med løsningsforslag, som tidligere har vært en lite benyttet konkurranseform i Statsbygg. Plan- og designkonkurransen om utvidelse av Arkeologisk museum i Stavanger ble fullført, og kontrakt ble inngått med forfatterne av vinnerprosjektet.

Som oppfølging av regjeringens handlingsplan arkitektur.nå utarbeider Statsbygg en ny strategi for anskaffelse av arkitekttjenester. I 2011 etablerte Statsbygg en ordning med studentpris for fremragende arkitektur som omfatter alle de tre norske arkitektskolene, samt utdanningene til interiør- og landskapsarkitekter.

Kulturminnevern

Statsbyggs arbeid med kulturminnevern i 2011 gjaldt både strategiarbeid, produksjon av landsverneplaner og forvaltningsplaner, samt bygge-, vedlikeholds- og utviklingsprosjekter på konkrete eiendommer. Som en oppfølging av Statsbyggs miljøstrategi ble det i 2011 startet opp et arbeid med å definere egne miljømål og -tiltak for kulturhistoriske eiendommer. Dette ferdigstilles i 2012.

Landsverneplan for kunnskapssektoren ble ferdigstilt fra Statsbygg og overlevert Kunnskapsdepartementet i 2011. Landsverneplanen for barnevernssektoren ble overlevert Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i juni samme år.

Etablering av forvaltningsplaner for Statsbyggs kulturhistoriske eiendommer ble videreført i 2011, og det ble utarbeidet forvaltningsplaner for tre eiendommer med til sammen 20 bygninger. Det er laget framdriftsplan og budsjett for utarbeidelse av forvaltningsplaner for resterende eiendommer.

Det pågikk i 2011 ulike prosjekter ved flere betydningsfulle kulturhistoriske eiendommer; tilstandsvurdering av Nationaltheatret, tilbakeføring av Eidsvollsbygningen slik den var i 1814, oppgradering og istandsetting av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, Bergen tinghus, gamle Enkepensjonskassen som er del av R6 i regjeringskvartalet, Statsarkivet i Bergen og De naturhistoriske samlinger ved Bergen museum.

Kap. 5445 Statsbygg

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

39

Avsetning til investeringsformål

952 699

924 594

924 594

Sum kap. 5445

952 699

924 594

924 594

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Under posten føres avsetninger fra driftsregnskapet som blir brukt til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 post 24, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2011

Saldert budsjett 2012

Forslag 2013

40

Salgsinntekter, Fornebu

15 272

200

200

Sum kap. 5446

15 272

200

200

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Alle kjøpere av eiendom på Fornebu skal betale for utbyggingen av infrastruktur etter en bestemt fordelingsnøkkel. Inntektene omfatter innbetalinger i forbindelse med infrastrukturbidrag fra tidligere salg av eiendommer.