Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.


F

FN

I Regjeringens budsjettforslag går til sammen om lag 7 milliarder kroner til FN og til utvikling gjennom FN-systemet.

Regjeringen legger vekt på at FN-organisasjonenes effektivitet og resultatoppnåelse får konsekvenser for budsjettet. Det er derfor i år foretatt en mer systematisk gjennomgang av resultatoppnåelse, effektivitet, kontrollmekanismer og reformvilje. Det er også tatt hensyn til organisasjonenes relevans og allerede inngåtte avtaler. Vurderingene har ført til en foreslått omfordeling av 135 millioner kroner. Tildelinger til organisasjoner som skårer høyt i vurderingene foreslås økt, mens organisasjoner som skårer lavere foreslås redusert. Forslagene om økning omfatter Verdens matvareprogram, FNs høykommissær for flyktninger, FNs befolkningsfond, Globalt partnerskap for utdanning og Det internasjonale fond for landbruksutvikling, mens blant annet FNs utviklingsfond, UN Habitat og Unicef foreslås noe redusert.

Regjeringen fremmet i september 2012 en melding til Stortinget om norsk FN-politikk. Melding til Stortinget nr. 33 (2011-2012): Norge og FN. Felles framtid, felles løsninger. Meldingen gir en bred oversikt over norsk FN-politikk og prioriteringer.

Norge er en sterk støttespiller for FN. Norge er tjent med et forutsigbart, regelstyrt system for samarbeid og løsning av interessekonflikter mellom land.

Regjeringen er opptatt av å styrke FNs arbeid innen en rekke områder som bærekraftig utvikling, humanitær bistand, likestilling, menneskerettigheter, miljø og fredsbygging. Regjeringen vektlegger reformarbeidet i FN og vil bidra til størst mulig koordinering, bedre effektivitet og resultater. Anbefalingene fra høynivåpanelet for reform av FNs virksomhet som statsminister Jens Stoltenberg ledet, er fortsatt retningsgivende for videre støtte. En hovedutfordring er å få FN til å opptre samordnet i hvert enkelt land. Norge er en pådriver for å få til dette.

Se også FNs tusenårsmål.