Finansdepartementet

Meld. St. 1

(2013 – 2014)

Nasjonalbudsjettet 2014

Etter tilbakeslaget i 2009 tok aktiviteten i Norges fastlandsøkonomi seg raskt opp igjen. Også sysselsettingen er nå vesentlig høyere enn før finanskrisen, og arbeidsledigheten er lav. I fjor økte BNP for Fastlands-Norge med 3,4 pst., klart over resultatet for de fire foregående årene. Veksten avtok imidlertid mot slutten av fjoråret og i første halvår i år. Undersøkelser av bedriftenes forventninger, som Norges Banks regionale nettverk, peker i retning av moderat vekst også den nærmeste tiden framover. Det er særlig utviklingen i innenlandsk etterspørsel som har dempet veksten de tre siste kvartalene, men også utviklingen i den tradisjonelle vareeksporten har vært svak.

Aktiviteten i flere eksportrettede næringer ligger klart lavere nå enn før finanskrisen høsten 2008. Samtidig har høye priser på olje og gass bidratt til oppgang i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og i verdiskapingen i næringer som leverer til denne virksomheten, som verft- og verkstedindustrien, jf. figur 2.6A og 2.6B. Dette utviklingstrekket ventes å gjøre seg gjeldende også neste år. Ifølge Norges Banks regionale nettverk hadde om lag 40 pst. av bedriftene i nettverket petroleumsrelatert omsetning i 2012. Et flertall av disse bedriftene oppga samtidig at leveranser til petroleumsvirksomheten utgjorde under 25 pst. av omsetningen. Tallene illustrerer at etterspørselen fra petroleumsvirksomheten har vært viktig for veksten i norsk økonomi de siste årene, men også at betydningen ikke er like stor for alle næringer.

Veksten i aktiviteten i norsk økonomi anslås å fortsette i tiden framover. På årsbasis ventes veksttakten å avta noe fra 2012 til 2013, for deretter å ta seg litt opp igjen i 2014. Lave renter og vekst i husholdningenes inntekter tilsier fortsatt oppgang i privat forbruk. Avdempet vekst i sysselsettingen og husholdningenes høye gjeld kan likevel trekke forbruksveksten noe ned sammenliknet med i fjor. Også veksten i boliginvesteringene ventes å avta noe i tiden framover. Samtidig ventes veksten i fastlandsbedriftenes investeringer å avta litt fra i fjor til i år, for så å stige litt igjen til neste år. Utsikter til litt høyere vekst hos våre handelspartnere trekker i retning av at også eksporten av tradisjonelle varer kan ta seg noe opp neste år. Rapporteringer fra oljeselskapene tilsier fortsatt høy vekst i petroleumsinvesteringene. Petroleumsproduksjonen ventes imidlertid å falle noe i 2013 for deretter å ta seg opp igjen i 2014. Veksten i BNP for Fastlands-Norge ventes dermed å være høyere enn veksten i samlet BNP i inneværende år, men på samme nivå til neste år.

Figur 2.6 Eksportrettet virksomhet og leverandører til petroleumsnæringen

Figur 2.6 Eksportrettet virksomhet og leverandører til petroleumsnæringen

¹ Produksjon av metaller, papir og papirvarer samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri.

² Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,2 pst. i år og 2,7 pst. neste år, jf. tabell 2.2. Til sammenlikning har BNP for Fastlands-Norge i gjennomsnitt vokst med 2,6 pst. per år over de siste 40 årene. Anslagene innebærer en nedjustering sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Tabell 2.2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før

Mrd kroner 1

2012

2012

2013

2014

Privat konsum

1 175,0

3,0

2,3

2,7

Offentlig konsum

619,5

1,8

2,6

2,2

Bruttoinvesteringer i fast kapital

598,0

8,0

5,1

5,1

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

171,8

14,5

9,0

7,5

Bedrifter i Fastlands-Norge

180,9

3,2

1,6

5,5

Boliger

139,8

7,4

5,0

3,0

Offentlig forvaltning

89,2

-0,6

5,9

3,6

Etterspørsel fra Fastlands-Norge 2

2 204,4

2,8

2,6

2,8

Eksport

1 183,0

1,8

-1,6

3,2

Herav: Råolje og naturgass

604,4

0,9

-5,5

4,2

Tradisjonelle varer

310,3

2,6

0,1

2,6

Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart

143,5

1,3

3,0

2,1

Import

798,8

2,4

3,3

4,3

Herav: Tradisjonelle varer

486,0

2,7

3,2

3,5

Bruttonasjonalprodukt

2 906,8

3,1

0,9

2,7

Herav: Fastlands-Norge

2 200,3

3,4

2,2

2,7

Fastlands-Norge ekskl. el-forsyning

2 148,9

3,1

2,5

2,7

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

2,2

1,1

1,0

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

3,2

3,4

3,5

Årslønnsvekst

4,0

Konsumprisindeksen (KPI)

0,8

1,9

1,6

KPI-JAE

1,2

1,5

1,8

Råoljepris, kroner pr. fat 3

649

623

600

Driftsbalansen (pst. av BNP)

14,2

11,1

10,5

Bruttonasjonalinntekt, mrd. kroner

2964

3028

3166

Tremåneders pengemarkedsrente, pst. 4

2,2

1,8

1,9

Konkurransekursindeksen, årlig vekst i pst. 5

-1,6

2,1

3,1

Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt

8,5

8,4

8,6

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

2 Utenom lagerendring.

3 Løpende priser.

4 Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september.

5 Postivt tall angir svakere krone.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.7 Renter og kronekurs

Figur 2.7 Renter og kronekurs

Kilde: Thomson Reuters og Norges Bank.

Figur 2.8 Bankenes utlånsmarginer

Figur 2.8 Bankenes utlånsmarginer

1 Utlånsrenten på rammelån med pant i bolig gitt av alle banker og kredittforetak i Norge.

2 Estimert av Norges Bank ut fra vektet rente på beholdning av OMF-lån og vektet innskuddsrente.

Kilde: Norges Bank.

Avdempingen av den økonomiske veksten gjenspeiles i arbeidsmarkedet , der oppgangen i sysselsettingen siden i fjor sommer har vært noe mer moderat enn gjennom 2011 og første halvdel av 2012. Det ligger an til en vekst i sysselsettingen på om lag 1 pst. både i år og neste år, dvs. litt i underkant av gjennomsnittet for de siste 40 årene. Målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) økte arbeidsledigheten moderat mot slutten av fjoråret mens det hittil i år har vært mindre variasjoner. Framover anslås ledigheten å holde seg noenlunde stabil rundt 3½ pst. Ledigheten er lav både historisk sett og i et internasjonalt perspektiv. Arbeidsmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

Som på internasjonale børser har aksjekursene på Oslo Børs tatt seg opp det siste året, trolig som følge av forventninger om sterkere internasjonal vekst. Hovedindeksen på Oslo Børs var i begynnelsen av oktober nesten 15 pst. høyere enn ved starten av året. Det har vært store svingninger i oljeprisen det siste året. I begynnelsen av oktober var oljeprisen om lag 110 USD per fat (650 kroner), og dermed om lag på nivå med både gjennomsnittet hittil i år og for i fjor.

Boks 2.2 Rente- og valutakursframskrivinger

I denne meldingen er det teknisk lagt til grunn at rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i midten av september. Framskrivingene innebærer en tremåneders pengemarkedsrente på i gjennomsnitt 1¾ pst. i år og i underkant av 2 pst. neste år. Anslagene er noe oppjustert siden Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Tremåneders pengemarkedsrente i Norge er nå om lag 1,2 – 1,3 prosentenheter høyere enn gjennomsnittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene tilsier at differansen vil holde seg rundt dette nivået de nærmeste årene.

Videre er det teknisk lagt til grunn at utviklingen i kronekursen vil følge terminvalutakursene. I framskrivingene svekker kronen seg, målt ved konkurransekursindeksen (KKI), med om lag 2 pst. i 2013 og 3 pst. i 2014.

I Norges Banks rentebane i den pengepolitiske rapporten fra september anslås styringsrenten å holde seg på 1,5 pst. fram mot sommeren 2014, for deretter å bli satt gradvis opp til rundt 2¾ pst. mot slutten av 2016. Selv om styringsrenten har ligget på 1,5 pst. siden mars i fjor, har tremåneders pengemarkedsrente på lån i norske kroner (NIBOR) gjennomgående falt siden i fjor sommer, og de siste månedene stabilisert seg rundt 1,7 pst. Nedgangen i NIBOR skyldes i hovedsak lavere risikopåslag i pengemarkedene, og den har bidratt til lavere innlånskostnader for bankene. Bankenes utlånsrenter til husholdninger og foretak er imidlertid ikke redusert tilsvarende. De økte rentemarginene har bidratt til større inntjening i bankene, jf. boks 2.3. Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 og finansiell stabilitet i avsnitt 3.5.

Boks 2.3 Virkning på økonomien av økte kapitalkrav i banker og forsikringsselskaper

Nye kapitalkrav for banker betyr at kapitaldekningen må økes gradvis fram til sommeren 2016. Reglene innebærer en kapitaldekning på 9 pst. fra 1. juli 2013, som øker til 10 pst. fra 1. juli 2014. For såkalte systemviktige banker vil kravet øke til henholdsvis 11 pst. fra 1. juli 2015 og 12 pst. fra 1. juli 2016. Et rammeverk for en motsyklisk kapitalbuffer er også etablert. Avhengig av situasjonen i økonomien kan dette innebære ytterligere økning i kapitalkravene med virkning tidligst fra rundt årsskiftet 2014/2015. Mer solide banker gir en samfunnsmessig gevinst. Bankenes buffere øker, og de får større evne til å stå i mot i nedgangstider.

Bankene kan hente inn kapital ved å utstede nye aksjer og andre egenkapitalinstrumenter, eller ved å sette av overskudd fra driften. Kapitaldekningen kan også økes ved å holde igjen på veksten i utlån for å redusere veksten i grunnlaget kapitalen skal regnes mot. Fra utgangen av 2011 til utgangen av 2012 økte bankene i gjennomsnitt den risikoveide kjernekapitaldekningen fra om lag 10 pst. til over 11 pst., eller med rundt 20 mrd. kroner. Høyere marginer mellom bankenes utlånsrenter og innlånskostnader har bidratt til økt inntjening i bankene i denne perioden, jf. figur 2.8B. Marginene har økt videre i 2013 og bidratt til ytterligere økt inntjening. Gjenstående behov for kapitaloppbygging kan tentativt anslås til i størrelsesorden 20 – 30 mrd. kroner per år fram til 2016. Med de tilpasninger som allerede er gjort, står bankene trolig godt rustet til å oppfylle kravene slik de er vedtatt for 2016, uten store endringer i marginer og utlånspraksis. Størrelsen på bankenes overskudd for første halvår i år understøtter dette.

Finanstilsynet har innført nytt minstekrav til dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser med virkning fra 2014. Det nye minstekravet skal sikre at livsforsikringsselskapene og pensjonskassene setter av nok kapital til å møte økningen i levealderen i befolkningen. Det nye dødelighetsgrunnlaget innebærer at kundene må betale kostnadene ved økende levealder i form av økte premier. Det nye dødelighetsgrunnlaget viser imidlertid at selskapene også har satt av for små reserver for ytelser det allerede er betalt premier for. Selskapene har i fem år fram i tid anledning til å benytte et eventuelt overskudd ved forvaltningen av kundemidlene til å finansiere opp til 80 pst. av denne økningen i avsetningene. Dette overskuddet ville ellers kommet kundene til gode. Selskapene må selv dekke minst 20 pst. av avsetningen med egne midler. Behovet for økte reserver i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke eksisterende forpliktelser kan anslås til om lag 47 mrd. kroner, eller med i underkant av 10 mrd. kroner per år i fem år fra 2014.

Samlet innebærer dette at banker og forsikringsselskaper i noen år framover kan ha behov for å øke kapitalen med til sammen i størrelsesorden 30 – 40 mrd. kroner per år eller med 1–2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Høyere rentemarginer og økte forsikringspremier vil i tilfelle redusere husholdningers og bedrifters disponible midler. Dette er midler som ellers delvis ville gått til forbruk og investeringer, men som også i noen grad ville blitt spart. Når banker utsteder aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter, trekker de på sparing i andre deler av økonomien vår eller i utlandet. Norges Bank har uttalt at de tar hensyn til utviklingen i utlånsmarginene når de setter styringsrenten. Det vil begrense virkningen på renten til låntaker av økte rentemarginer i bankene og dermed virkningen på produksjon og sysselsetting.

Det kan dempe veksten i gjeld i husholdninger og foretak når bankene må stille mer egenkapital bak sine utlån. Selve oppbyggingen av egenkapital og avsetninger i finansnæringen kan også ha en viss virkning på samlet etterspørsel etter varer og tjenester, men størstedelen av en slik virkning har vi trolig bak oss, i lys av at bankene har økt sine utlånsmarginer og inntjening. På lang sikt er det viktig for en stabil økonomisk utvikling med trygge banker og forsikringsselskaper. Sett i lys av at aktiviteten i norsk økonomi er høy, at bolig- og eiendomsprisene har steget i flere år, og at gjelden er på et høyt nivå, er tidspunktet for å styrke kapitalen i bankene riktig også i et kortsiktig perspektiv.

Nye kapitalkrav og motsyklisk kapitalbuffer er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i denne meldingen.

Den norske kronen har gjennomgående svekket seg siden februar i år, da den var på et historisk sterkt nivå. Målt ved konkurransekursindeksen (KKI) var kronen i begynnelsen av oktober rundt 9 pst. svakere enn ved årsskiftet, 6½ pst. svakere enn gjennomsnittet i fjor, og litt svakere enn gjennomsnittet for den perioden inflasjonsmålet har vært virksomt, jf. figur 2.7B. Utsikter til en mindre ekspansiv pengepolitikk og høyere renter i USA kan ha bidratt til økt etterspørsel etter dollar de siste månedene, på bekostning av mindre sentrale valutaer, herunder norske kroner, jf. omtale i avsnitt 2.1. Også flere framvoksende økonomier har fått svekket sine valutaer den siste tiden. Kronen er på årsbasis anslått å svekke seg noe både i år og neste år, jf. boks 2.2.

Etter svak utvikling under finanskrisen har det private forbruket de siste tre årene vokst om lag på linje med gjennomsnittet for de siste 40 årene, på 3 pst. Samtidig har høy inntektsvekst gitt grunnlag for oppgang i sparingen. Målt som andel av disponibel inntekt var husholdningenes sparing i fjor mer enn dobbelt så høy som sitt historiske gjennomsnitt. Sparingen har økt ytterligere i inneværende år. Mye av sparingen har sitt motstykke i investeringer i bolig, men også den finansielle sparingen har økt etter de lave nivåene før den internasjonale finanskrisen.

Utviklingen i første halvår trekker i retning av litt lavere vekst i det private forbruket i år enn i fjor. TNS Gallups trendindikator viser imidlertid at husholdningenes tro på framtiden er høy, jf. figur 2.9A. Sammen med utsikter til fortsatt lave renter og oppgang i lønnsinntektene trekker dette i retning av en vekst i husholdningenes forbruk i 2014 nær det normale.

I kjølvannet av den internasjonale finanskrisen falt prisene på boliger i mange land, jf. figur 2.9B. I Norge falt boligprisene moderat fra høsten 2007 til desember 2008, men har deretter steget markert. Siden starten av 2009 har boligprisene økt over 30 pst. mer enn konsumprisene. Også korrigert for veksten i inntekt per innbygger har oppgangen i boligprisene vært sterk. Den siste tiden har det imidlertid vært klare tegn til at oppgangen har stoppet opp. For første gang på fem år var kvartalsveksten negativ i 3. kvartal i år. Den langvarige oppgangen i boligprisene har gått sammen med et markert høyere nivå på husholdningenes gjeld, jf. omtale i boks 2.4.

Figur 2.9 Husholdningene og bedriftene

Figur 2.9 Husholdningene og bedriftene

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Federal Reserve Bank of Dallas og TNS-Gallup.

Boligbyggingen er fortsatt høy, men siden midten av fjoråret har veksten falt noe tilbake. Bildet av en noe svakere utvikling underbygges av Statistisk sentralbyrås ordrestatistikk som viser at entreprenørenes tilgang på nye boligprosjekter ikke har økt det siste året, og at ordrereserven bare har vokst svakt. I Norges Banks regionale nettverk for 3. kvartal meldte kontaktene innen bygg og anlegg om noe svakere vekst det neste halve året. Fortsatt høy arbeidsinnvandring bidrar imidlertid til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Igangsettingen anslås i denne meldingen til 28 000 nye boliger i inneværende år, ned fra om lag 30 000 boliger i fjor. Neste år er igangsettingen anslått til 30 000 boliger. Boliginvesteringene, som også omfatter fritidseiendommer, garasjer og rehabilitering anslås å øke med 5 pst. i inneværende år og 3 pst. neste år.

Boks 2.4 Husholdningenes gjeld og sparing

Siden 1993 har husholdningenes gjeld økt fra 130 pst. til over 200 pst. av disponibel inntekt, jf. figur 2.10 A. Nivået er høyt både historisk og sammenliknet med andre land. Gjelden fordeler seg ujevnt mellom husholdninger. I 2010 hadde om lag 11 pst. av husholdningene en bruttogjeld på mer enn fem ganger sin disponible inntekt. Oppgangen i gjelden har gått sammen med en markert økning i boligprisene. Lave utlånsrenter og lett tilgang til lån i bankene har bidratt til denne utviklingen, og kan ha gjort oss mindre oppmerksomme på følgene dersom konjunkturene snur. Det lave rentenivået betyr at det er en forholdsvis liten andel av husholdningenes inntekter som går til å betale renter, selv om gjelden er høy.

Husholdningenes sparing har økt markert de siste årene, jf. figur 2.10B. Sparingen består både av sparing i bankinnskudd og andre finansielle instrumenter, og i realkapital, først og fremst investeringer i bolig. Ser vi bort fra et par år med store uttak av aksjeutbytte før innføringen av utbytteskatt i 2006, er husholdningenes samlede sparing målt som andel av disponibel inntekt nå på et rekordhøyt nivå.

Både investeringene i bolig og husholdningenes finansielle sparing er høyere nå enn i årene i forkant av den internasjonale finanskrisen. Flere forhold kan ha bidratt til å trekke den finansielle sparingen noe opp. Den høye gjelden kan ha gitt flere husholdninger et behov for å bygge opp finansielle buffere, både for å kunne møte en høyere rentebelastning etter hvert som renta øker og fordi de er usikre på den økonomiske utviklingen framover. I tillegg kan husholdningene ha tilpasset seg enkelte tilfeller der bankene ifølge egen rapportering til Norges Bank har strammet til i sin kredittgiving. Tilstrammingen i bankenes kredittpraksis overfor husholdningene fra høsten 2011 til vinteren 2012 kan ha sammenheng med Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål.

Økt finansiell sparing kan videre skyldes endret alderssammensetning. Siden begynnelsen av 1990-tallet har andelen personer i aldersgruppen 50–66 år, med relativt størst tilbøyelighet til å spare økt. Ifølge beregninger i Norges Bank kan denne utviklingen isolert sett ha bidratt til å trekke opp spareraten med 2 prosentenheter siden årtusenskiftet. Også endringer i det norske pensjonssystemet kan ha bidratt til en økning i sparingen fordi det nå er mulig å ta ut pensjon fra 62 år og samtidig fortsette i arbeid.

Samtidig er det usikkerhet om størrelsen på husholdningenes sparing. Nettofinansinvesteringene beregnes i nasjonalregnskapet som forskjellen mellom husholdningenes disponible inntekt og dere utgifter til forbruk og realinvesteringer. Det kan tenkes at husholdningenes kjøp i utlandet bl.a. gjennom internetthandel ikke fullt ut blir fanget opp i disse beregningene. Også størrelsen på overføringer av inntekter til utlandet fra en raskt voksende innvandrerbefolkning kan være undervurdert. Denne usikkerheten illustreres ved at sparingen i 2012 var om lag 30 mrd. kroner lavere målt fra finansmarkedsstatistikken enn i nasjonalregnskapet.

Med høy gjeld og store deler av sparingen bundet opp i bolig er det nå mange husholdninger som er sårbare for økte renter, fall i boligpriser og bortfall av inntekt. Ettersom de fleste husholdninger har flytende rente på lånene sine, vil selv små renteøkninger slå ut i lavere kjøpekraft.

Figur 2.10 Husholdningenes gjeld og sparing

Figur 2.10 Husholdningenes gjeld og sparing

1 Renteutgifter i prosent av disponibel inntekt pluss renteutgifter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Etterspørselen fra offentlig forvaltning ble økt betydelig i 2009 for å stabilisere den økonomiske utviklingen i kjølvannet av finanskrisen. Ettersom den økonomiske veksten har tatt seg opp, har offentlig etterspørsel økt noe langsommere igjen. Det finanspolitiske opplegget i denne meldingen innebærer en litt sterkere vekst i offentlig konsum og investeringer i år og neste år enn i perioden 2010 – 2012.

Etter betydelig fall under finanskrisen, tok investeringene i fastlandsbedriftene seg litt opp igjen i 2011 og 2012. Den moderate oppgangen fortsatte i første halvår i år, men i et noe lavere tempo enn i fjor. Investeringene i elektrisitetsforsyning trakk mest opp, mens utviklingen innen bygg og anlegg og industrien trakk i motsatt retning. I industrien var det særlig tradisjonelt utekonkurrerende næringer som papir- og papirvareindustri og metallindustri som trakk ned. Utviklingen i fastlandsbedriftenes investeringer har vært nokså svak siden finanskrisen, jf. nærmere omtale i boks 2.5. Det har et motstykke i en utflating i bedriftenes gjeld målt som andel av BNP for Fastlands-Norge, jf. figur 2.9C. Utflatingen kommer etter kraftig vekst i forkant av finanskrisen, da både investeringer og aktivitet økte raskt. Kredittveksten til de ikke-finansielle foretakene fra innenlandske kilder (K2) har gjennomgående falt siden i fjor sommer. Den samlede kredittveksten til fastlandsforetakene (K3) har variert noe mer og økt de siste månedene. Både Norges Banks regionale nettverk og Statistisk sentralbyrås siste investeringsstelling for industrien tilsier moderat vekst i investeringene også framover. I denne meldingen anslås litt lavere vekst i fastlandsbedriftenes investeringer i år enn i fjor, og litt høyere vekst igjen neste år.

Petroleumsinvesteringene økte med vel 14 pst. i fjor etter tilsvarende vekst også i 2011, og disse investeringene har vært en viktig drivkraft bak oppgangen i fastlandsøkonomien de siste årene. SSBs investeringstelling for oljeutvinning og rørtransport tilsier at oppgangen i petroleumsinvesteringene fortsetter i år og neste år, selv om veksten ventes å bli noe mer moderat i 2014 enn gjennom de foregående årene. I Norges Banks regionale nettverk melder også næringer som leverer til oljevirksomheten om utsikter til vekst i sin produksjon framover. Petroleumsvirksomheten og statens inntekter fra sektoren er nærmere omtalt i avsnitt 2.4.

Boks 2.5 Investeringer i bedriftene over konjunkturene

Over tid må en voksende økonomi også ha vekst i beholdningen av realkapital. Det krever at bruttorealinvesteringene er større enn slitasjen på kapital. Erfaringsmessig kan bedriftsinvesteringene svinge kraftig med konjunkturene. Perioder med sterk økonomisk vekst har gjerne gått sammen med markert oppgang i investeringene. Tilsvarende har nedgangskonjunkturer gått sammen med kraftige fall. Svingningene i investeringene har tradisjonelt vært langt større enn svingningene i andre etterspørselskomponenter og større enn svingningene i bruttonasjonalproduktet. Til tross for at fastlandsbedriftenes investeringer er relativt små, har de derfor vært en viktig driver for konjunkturutviklingen. Et lignende mønster finner vi også igjen i andre land, jf. figur 2.11B.

Norsk økonomi passerte trolig en konjunkturbunn i 2010. Sammenliknet med utviklingen etter tidligere konjunkturbunner har bedriftsinvesteringene utviklet seg svakt etter dette omslaget, jf. figur 2.11A. Mens investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien i gjennomsnitt har steget markert fra nivået to år før konjunkturbunnen til nivået fire år etter i de foregående tre konjunktursyklene i norsk økonomi, anslås nivået i 2014 klart under nivået to år før bunnpunktet i 2010. Forløpet må imidlertid også ses i lys av at oppgangen fram til 2007 var uvanlig sterk.

Det kan være flere grunner til den lave veksten i bedriftsinvesteringene etter omslaget i 2010. I tidligere oppgangsperioder har vi hatt større drahjelp fra utlandet. Nå er veksten i de tradisjonelle eksportmarkedene svak. Dette begrenser investeringsbehovet i kapitalintensive eksportnæringer. De siste årene er det særlig vekst i etterspørselen fra petroleumssektoren og privat forbruk som har trukket aktiviteten i fastlandsøkonomien opp.

Tidligere har økte investeringer kommet samtidig med økt lønnsomhet. Dette var tilfellet under konjunkturoppgangene fra bl.a. 1991 og 2003, der lønnsomheten, målt ved driftsresultat som andel av bruttoprodukt, økte. Fra siste konjunkturbunn i 2010 har ikke lønnsomheten tatt seg opp, men falt svakt. Samtidig har usikkerheten om den videre utviklingen i internasjonal økonomi vært stor. Begge disse forholdene kan ha bidratt til at investeringsprosjekter har blitt utsatt eller avlyst. Det høye kostnadsnivået i Norge bidrar til å trekke lønnsomheten i norsk næringsliv ned, og kan føre til at bedrifter velger å gjøre nye tunge investeringer i andre land der lønnsnivået er lavere.

Lav vekst i bedriftsinvesteringene i perioden etter finanskrisen er ikke et særnorsk fenomen. Figur 2.11B viser at bedriftsinvesteringene også har utviklet seg relativt svakt i Danmark og Frankrike i årene etter finanskrisen. Også i utlandet kan trolig svak utvikling i investeringene i betydelig grad knyttes til at bedriftene er usikre på den videre økonomiske utviklingen. I noen land kan strengere kredittpraksis i banker ha bidratt til å begrense investeringene. Dette har særlig vært tilfelle i land i Sør-Europa, der mange banker har for lite kapital til å yte ny kreditt. I Norge indikerer spørreundersøkelser at tilgangen på kreditt i liten grad har begrenset bedriftenes investeringer. Vi har imidlertid sett at bedriftene i noen grad har vendt seg mot obligasjonsmarkedet for finansiering.

Figur 2.11 Bedriftsinvesteringer

Figur 2.11 Bedriftsinvesteringer

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Danmarks statistik, Macrobond og Finansdepartementet.

Etter å ha falt markert i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen har eksporten av tradisjonelle varer svingt noe de tre siste årene, jf. figur 2.12A. Nivået er fremdeles lavere enn forut for finanskrisen, og med unntak for fisk og foredlede fiskeprodukter har de fleste store varegruppene utviklet seg svakt. Siden starten av 2012 har imidlertid eksporten av verkstedprodukter tatt seg markert opp, etter nedgang de tre foregående årene. I første halvår i år bidro denne varegruppen til moderat oppgang i den samlede eksporten av tradisjonelle varer. Etter hvert som veksten hos våre handelspartnere tar seg opp, ventes også veksten i den tradisjonelle vareeksporten å stige.

Eksporten av tjenester utenom olje og utenriks sjøfart har utviklet seg sterkere enn eksporten av tradisjonelle varer de siste årene og var i 2. kvartal 2013 nesten 8 pst. høyere enn ved toppunktet i 2008, jf. figur 2.12A. Eksporten av disse tjenestene er ventet å øke ytterligere i år og neste år. Også eksporten av tjenester tilknyttet olje og utenriks sjøfart er ventet å stige i 2013 og 2014. Forventet fall i eksporten av olje og gass i inneværende år bidrar til at den samlede eksporten likevel er ventet å avta noe fra 2012 til 2013 for deretter å stige i 2014.

Veksten i volumet av importen av tradisjonelle varer har vært moderat de siste årene, og framover ventes veksten å ta seg gradvis opp igjen. Anslagene innebærer likevel at veksten i importen av tradisjonelle varer holder seg noe under det historiske gjennomsnittet ut 2014.

Figur 2.12 Norges handel med utlandet

Figur 2.12 Norges handel med utlandet

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Økte priser på norske eksportprodukter har siden årtusenskiftet bidratt til en markert bedring i Norges bytteforhold mot utlandet , målt ved forholdet mellom eksport- og importpriser, jf. figur 2.12B. Bedringen i bytteforholdet er blitt forsterket av fallende priser på importerte konsumvarer i perioden. Sterk vekst i oljeprisen har vært den klart viktigste faktoren bak utviklingen, men også utenom olje var prisutviklingen gunstig i forkant av finanskrisen. Siden 2008 har prisene på eksport av tradisjonelle varer svingt. Det har særlig vært store bevegelser i prisene på fisk og metaller. Prisene på oppdrettsfisk tok seg markert opp mot slutten av fjoråret og inn i 2013, og utviklingen har bidratt til at samlede eksportpriser har steget de tre siste kvartalene. I 2. kvartal i år var bytteforholdet for tradisjonelle varer 2¾ pst. svakere enn i 2007, men 8½ pst. sterkere enn i 2000. Det anslås i denne meldingen at både bytteforholdet for tradisjonelle varer og alle varer og tjenester samlet vil avta noe i 2013 og 2014 sett under ett.

Olje- og gassinntektene bidrar til store overskudd i Norges driftsregnskap overfor utlandet. De siste ti årene har overskuddet på driftsbalansen svingt rundt et nivå tilsvarende 13,7 pst. av BNP. Lavere verdi av petroleumsproduksjonen, samt lavere vekst i eksporten av tradisjonelle varer enn i importen av slike varer, anslås å bidra til at dette overskuddet vil falle noe tilbake fra 2012 til 2014. Nivået ventes imidlertid fortsatt å utgjøre over 10 pst. av BNP.

Gjennom de siste 20 årene har veksten i produktiviteten vært høyere i vår fastlandsøkonomi enn for handelspartnere som USA og Tyskland, jf. omtale i avsnitt 6.2. Produktiviteten er høy i Norge sammenliknet med mange andre land. Fra midten av forrige tiår falt imidlertid veksten i produktiviteten noe tilbake, både i norsk fastlandsøkonomi og blant de fleste av våre handelspartnere. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at bedrifter i flere land under og etter finanskrisen holdt på arbeidskraft i påvente av bedre tider. I tillegg har utviklingen i bedriftenes investeringer vært svak, jf. boks 2.5. Produktivitetsveksten tok seg noe opp i 2012. Anslagene i denne meldingen innebærer at produktiviteten i fastlandsøkonomien vil vokse noe langsommere i 2013 enn i 2012, for deretter å ta seg litt opp igjen i 2014. Avdempingen i 2013 må ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsproduksjonen.

Kjøpekraften til norske arbeidstakere har over flere år steget mer enn arbeidstakernes produktivitet og klart mer enn kjøpekraften til arbeidstakere i mange andre land, jf. figur 2.13A. De store bytteforholdsgevinstene i Norges handel med utlandet har bidratt til at lønnstakernes andel av verdiskapingen likevel har holdt seg relativt stabil for fastlandsnæringene sett under ett. Høye kostnader i Norge presser imidlertid lønnsomheten i mange norske eksportbedrifter. I perioder med lav etterspørsel fra utlandet er et høyt kostnadsnivå ekstra tungt å bære. Det er nå tegn til at også bedrifter som leverer til oljevirksomheten møter kostnadsutfordringer. Svekkelsen av kronen siden årsskiftet kan hjelpe noe på situasjonen for norsk konkurranseutsatt næringsliv, men kostnadene er fortsatt svært høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Det er alltid vanskelig å fastslå årsaker til endringene i kronekursen. Som omtalt foran, kan det se ut til at også forhold utenfor norsk økonomi har betydd mye for utviklingen den siste tiden.

Figur 2.13 Produktivitet, lønninger og priser

Figur 2.13 Produktivitet, lønninger og priser

1 Årslønnsvekst for hele økonomien deflatert med konsumdeflatoren, beregnet av OECD.

2 Tallene for Norge viser produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien basert på nasjonalregnskapstall fra SSB

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD og Finansdepartementet.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår at gjennomsnittlig årslønn steg med 4,0 pst. i 2012. Resultatene fra lønnsoppgjørene som er gjennomført så langt i år tyder på noe lavere lønnsvekst i år enn i fjor. På bakgrunn av årets forhandlinger og vurderinger av den økonomiske utviklingen framover anslås årslønnsveksten til 3½ pst. i 2013 og i 2014. Anslagene innebærer fortsatt høyere vekst i lønnskostnadene i Norge enn hos våre handelspartnere. Som følge av den svakere kronen kan den kostnadsmessige konkurranseevnen likevel bedres noe i 2013 og 2014 sett under ett, målt ved relative lønnskostnader per ansatt i felles valuta. Lavere vekst i årslønnen og høyere prisvekst innebærer også noe mer moderat vekst i reallønningene i år og neste år enn gjennomsnittet for de siste 10 årene. Inntektspolitikken omtales i kapittel 3.7.

Etter tre år der den den underliggende konsumprisveksten, målt ved konsumprisene justert for avgifter og utenom energivarer (KPI-JAE), har ligget under 1½ pst., har prisveksten tatt seg opp de siste månedene, jf. figur 2.13B. Det var særlig utviklingen i prisene på flyreiser og mat samt på importerte konsumvarer som klær og skotøy som bidro til høyere prisvekst i disse månedene. Svekkelsen av kronen tilsier at oppgangen i prisene på importerte konsumvarer vil fortsette i tiden framover. Samlet ventes det at årsveksten i KPI-JAE vil bli høyere i 2013 enn i 2012, og tilta ytterligere til neste år. Utviklingen i elektrisitetsprisene har bidratt til at tolvmånedersveksten i den samlede konsumprisindeksen har vært høyere enn tilsvarende vekst i KPI-JAE hittil i år. Forventninger om en svakere utvikling i elektrisitetsprisene til neste år bidrar til at veksten i den samlede prisindeksen ventes å avta noe fra 2013 til 2014.