Finansdepartementet

Meld. St. 1

(2013 – 2014)

Nasjonalbudsjettet 2014

Omslaget i konjunkturene i norsk økonomi etter finanskrisen gjenspeiles i en klar oppgang i sysselsettingen og lav arbeidsledighet. Etter relativt sterk vekst i både produksjon og sysselsetting i 2012, har det de siste kvartalene vært tegn til litt svakere utvikling i fastlandsøkonomien, og sysselsettingsveksten har avtatt noe siden i fjor sommer. Slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), har det bare vært mindre endringer i arbeidsledigheten hittil i år, mens den registrerte ledigheten har tatt seg forsiktig opp.

Ifølge nasjonalregnskapet steg antall sysselsatte med 57 000 personer i fjor, etter en økning på 35 000 personer året før. Næringslivet sto for om lag to tredeler av oppgangen når vi ser de to årene under ett, jf. figur 2.14A. Oppgangen i sysselsettingen har fortsatt i inneværende år. Ser vi første halvår under ett, var det sysselsatt 24 000 flere personer enn gjennomsnittet for fjoråret, justert for normale sesongvariasjoner. Sysselsettingsveksten har siden bunnen i 2010 vært konsentrert til enkelte næringer. Særlig har det vært oppgang i bygge- og anleggsnæringen, i de delene av industrien som leverer til petroleumssektoren, samt innenfor enkelte tjenesteytende næringer, jf. figur 2.14C. Veksten i sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting må ses i sammenheng med at ansatte i bemanningsbyråer inngår her, uavhengig av i hvilken næring arbeidet reelt sett utføres. Industrisysselsettingen har økt moderat siden begynnelsen av fjoråret, etter nedgang de foregående årene.

Figur 2.14 Sysselsetting

Figur 2.14 Sysselsetting

1 Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Sysselsetting i privat sektor (næringslivet) mv. er differansen mellom samlet sysselsetting og sysselsettingen i offentlig forvaltning som målt i KNR. Offentlig eide foretak inngår dermed i privat sektor. Tall for AKU 3. kvartal 2013 tilsvarer juli (tremånedersperioden juni-august).

2 Verfts- og verkstedindustrien omfatter produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri, samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Eksportrettet industri består av produksjon av metaller, papir og papirvarer, samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Annen industri består av de resterende industrinæringene.

Kilde: NAV, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Innvandrere har stått for en stor del av oppgangen i sysselsettingen de siste årene. Ifølge registerbasert sysselsettingsstatistikk steg antall sysselsatte innvandrere med om lag 39 000 personer fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012, jf. figur 2.14B. Økt innvandring fra EU-landene i Øst-Europa forklarer om lag halvparten av oppgangen i fjor, omtrent som i året før. Ser vi på enkeltland, er Polen og Sverige de to største avsenderne. Om lag 30 pst. av økningen i sysselsatte innvandrere i fjor var personer på korttidsopphold, en klart større andel enn i de foregående årene. De øvrige var bosatte innvandrere, jf. nærmere omtale i boks 2.6.

Den markerte veksten i sysselsatte på korttidsopphold i fjor er den viktigste forklaringen på at sysselsettingen slik den måles i kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) steg mer enn det som framkommer i AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Alt i alt kan innvandrere, både bosatte og på korttidsopphold, ha stått for om lag to tredeler av den samlede oppgangen i sysselsettingen fra 2004 og tre firedeler av veksten det siste året slik denne er anslått i KNR. Andelen kan være enda noe høyere siden selvstendige næringsdrivende ikke inngår i statistikken for sysselsatte på korttidsopphold.

Boks 2.6 Måling av innvandring i statistikken

Sysselsettingen i Norge måles i flere statistikker. Nasjonalregnskapet (årlig (NR) og kvartalsvis (KNR)) gir det mest omfattende bildet. Det dekker all sysselsetting i innenlandske bedrifter, dvs. bedrifter som har drevet virksomhet i Norge i minst 12 måneder. Innvandrere som er tilknyttet en innenlandsk bedrift, både arbeidstakere og tjenesteytere, er dermed med i nasjonalregnskapet.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en sentral kilde for NR, men er mindre omfattende fordi den kun dekker personer bosatt i Norge ifølge folkeregisteret. Personer som forventer å oppholde seg i Norge i seks måneder eller lenger, må melde seg til folkeregisteret og bli registrert som bosatt i landet. AKU dekker dermed ikke personer på korttidsopphold, jf. nedenfor. På den annen side er personer bosatt i Norge, men som arbeider i bedrifter hjemmehørende i utlandet med i AKU. Statistikk fra AKU publiseres hver måned, og den er derfor en viktig indikator for den løpende utviklingen i sysselsettingen.

SSB publiserer i tillegg en årlig registerbasert sysselsettingsstatistikk . Også denne dekker kun sysselsatte personer som er bosatt i Norge, men inkluderer personer som arbeider i utenlandske bedrifter. Totalantallet er avstemt mot totalnivået i AKU. Statistikken gir mer informasjon om ulike undergrupper enn AKU, herunder innvandrere, og er dermed en særlig nyttig kilde for analyser av arbeidsinnvandring.

Det foreligger også en egen årlig registerbasert statistikk over sysselsatte på korttidsopphold , dvs. personer som arbeider i Norge uten å være registrert bosatt fordi de forventer å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet. Dette omfatter midlertidige ansatte, grensependlere, utstasjonerte arbeidstakere og innleide i innenlandske og utenlandske bedrifter. I motsetning til de andre statistikkene inngår ikke selvstendige næringsdrivende i tallene for personer på korttidsopphold.

Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraft etter EØS-utvidelsen har avhjulpet flaskehalser i norsk økonomi. Samtidig har den medfølgende befolkningsveksten bidratt til at sysselsettingen det siste tiåret har vært mer stabil målt som andel av befolkningen enn målt i antall personer. I juli (tremånedersperioden juni-august) var 68,8 pst. av den yrkesaktive befolkningen (15 – 74 år) i arbeid, når det justeres for normale sesongvariasjoner. Dette er 0,2 prosentenheter høyere enn i 3. kvartal 2005. Få andre land har høyere sysselsettingsandeler enn Norge, og særlig er flere kvinner og eldre yrkesaktive i Norge enn i mange andre land.

Ifølge KNR har oppgangen i sysselsettingen fortsatt i første halvår i år, men i et noe lavere tempo enn samme periode i fjor. Bildet understøttes av bedriftsundersøkelser fra Norges Bank og NAV. Videre har andelen bedrifter som rapporterer om mangel på arbeidskraft, avtatt de siste månedene ifølge Norges Banks Regionalt nettverk. Knappheten på arbeidskraft er likevel fortsatt høy i bygge- og anleggsnæringen og på sørvest-landet. Tall fra AKU som dekker perioden fram t.o.m. august, viser at sysselsettingen har holdt seg høy utover første halvår.

Samlet sett anslås det en oppgang i sysselsettingen på 28 000 personer, eller 1,1 pst., fra 2012 til 2013 og ytterligere 28 000 personer, eller 1,0 pst., fra 2013 til 2014, jf. tabell 2.3.

Tabell 2.3 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

Nivå 2012

Årlig gj.snitt 2003 – 2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk, mill 1 .

3 804

2,1

-2,0

0,1

1,8

2,0

0,8

1,2

Gjennomsnittlig arbeidstid, timer per år 1

1 418

0,2

-1,6

0,6

0,4

-0,2

-0,3

0,1

Sysselsetting, 1000 personer 2

2 682

1,9

-0,4

-0,5

1,3

2,2

1,1

1,0

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15 – 74 år, 1000 personer 3

3 743

1,1

1,5

1,7

1,7

1,7

Arbeidsstyrken, 1000 personer 3,4

2 677

1,4

0,0

0,5

1,0

1,8

0,7

0,8

Nivå:

Yrkesandel (15 – 74 år) 3,5

72,4

72,8

71,9

71,4

71,5

70,9

70,5

Yrkesandel (15 – 64 år) 3,5

...

80,2

79,1

77,9

78,3

AKU-ledige 3

3,6

3,2

3,6

3,3

3,2

3,4

3,5

Registrerte arbeidsledige

2,9

2,7

2,9

2,7

2,5

2,5

2,6

1 Justert for ulikt antall virkedager blir tallene for utførte timeverk 2,3 pst. i 2012, 1,4 pst. i 2013 og 0,9 pst. i 2014. For den gjennomsnittlige arbeidstiden blir de virkedagsjusterte anslagene 0,2 pst i 2012, 0,3 pst. i 2013 og -0,2 pst. i 2014.

2 Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet. Tilsvarer bosatte og personer på korttidsopphold som er sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet.

3 Målt ved AKU. Årlig gjennomsnitt for 2003 – 2008 er justert for brudd i serien i 2006.

4 Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge.

5 Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen. Enkelte forhold som påvirker yrkesandelen er omtalt i den løpende teksten.

Kilde: NAV, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Antall utførte timeverk økte mer enn antall sysselsatte personer i fjor, når det justeres for at det var en arbeidsdag mindre enn året før. Dette kan bl.a. ses i sammenheng med at det samlede sykefraværet avtok med om lag 4 pst. fra 2011 til 2012 og med en nedgang i antall permitteringer i fjor. Fordi permitterte regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet, vil en nedgang i antallet bidra til å øke sysselsatte timeverk, men ikke sysselsatte personer. Nedgangen i sykefraværet ser ut til å ha stoppet noe opp, og i første halvår i år lå sykefraværet om lag 1 pst. høyere enn gjennomsnittet for 2012.

Det har vært relativt små endringer i den gjennomsnittlige arbeidstiden per sysselsatt det siste tiåret, bl.a. fordi andelen av de sysselsatte som jobber deltid har stabilisert seg. Fortsatt høy arbeidsinnvandring til Norge i næringer der heltids- og overtidsandelen er høy, trekker isolert sett den gjennomsnittlige arbeidstiden opp. Vridninger i alderssammensetningen i arbeidsstyrken med flere eldre trekker i motsatt retning, siden eldre arbeidstakere jobber noe mindre enn yngre.

Samlet sett anslås antall utførte timeverk å øke noe mer enn sysselsatte personer i 2013, og litt mindre i 2014, når det justeres for ulikt antall virkedager.

Også arbeidsstyrken har tatt seg klart opp de siste årene i takt med økt etterspørsel etter arbeidskraft. Arbeidsstyrken økte med 48 000 personer fra 2011 til 2012. Dette var omtrent som veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder (15 – 74 år), slik at arbeidsstyrken målt i prosent av befolkningen endret seg lite. Den samlede yrkesandelen tilsvarte 71,5 pst. i fjor. Aldersgruppen 15 – 24 år økte sin yrkesdeltakelse ytterligere etter sterk nedgang fra 2008 til 2010. Samtidig fortsatte den underliggende oppgangen i yrkesandelen for personer over 60 år som startet ved århundreskiftet, jf. boks 2.7. For øvrige aldersgrupper var det kun mindre endringer i yrkesdeltakelsen i fjor. I inneværende år har arbeidsstyrken fortsatt å øke, om lag i takt med oppgangen i befolkningen.

Utviklingen i arbeidsstyrken framover vil bl.a. avhenge av omfanget av arbeidsinnvandringen. Den har i stor grad vært drevet av etterspørselen etter arbeidskraft og svingt med konjunkturene i økonomien. Med en gunstig utvikling i norsk økonomi, kombinert med lav vekst og høy arbeidsledighet i store deler av Europa, vil Norge trolig fortsatt være attraktivt for arbeidsinnvandrere de nærmeste årene. Statistisk sentralbyrå har på usikkert grunnlag anslått at nettoinnvandringen i år og neste år vil holde seg på om lag samme nivå som i de to foregående årene, for deretter å avta noe.

Endringer i befolkningens sammensetning har samlet sett bidratt til å trekke ned den samlede yrkesandelen i Norge med om lag ¼ prosentenhet per år fra 2008 til 2012. Det skyldes i stor grad at andelen eldre har økt. Vel 40 pst. av den totale veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder i denne perioden har vært i aldersgruppen 55 – 74 år. Også i de nærmeste årene vil aldringen bidra til at den samlede yrkesandelen avtar selv om yrkesdeltakelsen for ulike aldersgrupper holdes konstant. Økt yrkesaktivitet blant eldre, bl.a. som følge av pensjonsreformen, kan motvirke noe av denne nedgangen.

Boks 2.7 Utviklingen i sysselsettingen blant eldre

Det siste tiåret har sysselsettingen økt blant personer over 60 år. I 2012 var i underkant av 47 pst. av befolkningen i aldersgruppen 62 – 66 år sysselsatt ifølge AKU. Dette er om lag 10 prosentenheter høyere enn for ti år siden. En liknende utvikling er også registrert i andre land. OECD peker i Employment Outlook 2013 på at et gradvis høyere utdanningsnivå og en bedre helse har bidratt til at eldre i større grad blir stående i arbeid. Konjunkturtilbakeslaget i etterkant av finanskrisen rammet i relativ liten grad de eldste. I flere land har dessuten pensjonsreformer og andre tiltak styrket de økonomiske insentivene til å stå lenger i arbeid. Dette er faktorer som også bidrar til å forklare utviklingen i Norge. I tillegg bidrar en kohorteffekt der yngre kvinner med større arbeidsmarkedtilnytning erstatter eldre med lavere yrkesdeltakelse, til å trekke opp yrkesandelen for de eldre.

Fra 2011 ble sentrale elementer i pensjonsreformen iverksatt. Det ble mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, noe som isolert sett bidro til at flere kunne ta ut pensjon tidligere enn før. Samtidig ble det åpnet for å kombinere arbeid og uttak av pensjon uten avkortning av alderspensjon.

Det er flere forhold ved pensjonsreformen som kan bidra til å øke sysselsettingen framover. Muligheten til å ta ut pensjon uten avkortning av arbeidsinntekten fra fylte 62 år, øker insentivene til å arbeide. Nye skatteregler for alderspensjonister fra 2011 gjør det også mer gunstig enn før å kombinere arbeid og alderspensjon. Videre gir nøytrale uttaksregler høyere alderspensjon ved utsatt pensjonering. Flere elementer vil få større effekt over tid. Det er vanskelig å anslå virkningene av pensjonsreformen på sysselsettingen. Siden 2010 har det imidlertid vært en markert økning i sysselsettingen i de aldersklassene som særlig har blitt berørt av pensjonsreformen:

  • Så langt er det mange som har benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon tidligere enn før. Tall fra NAV for 1. kvartal 2013 viser at mer enn 80 pst. av de som var i arbeid da de startet mottak av alderspensjon, har fortsatt å jobbe.

  • Oppgangen i andelen arbeidstakere i aldersgruppen 62 – 63 år har særlig vært sterk de to siste årene, jf. figur 2.15.

  • Sysselsettingsandelen avtar relativt mye år for år blant de eldste i arbeidsstyrken. Endringer i alderssammensetningen i aldersgruppen 62 – 66 år påvirker derfor den samlede andelen sysselsatte i denne aldersgruppen. Når en ser bort fra denne demografiske effekten, har NAV anslått at sysselsettingsandelen i aldersgruppen 62 – 66 år økte med hele 5½ prosentenheter fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2013.

  • NAV har sammenliknet utviklingen i sysselsettingen i sektorer som påvirkes forskjellig av reformen og finner at andelen som fortsetter i arbeid i aldersgruppen 62 – 66 år har økt spesielt mye blant de med rett til AFP i privat sektor. Dette underbygger at insentivene i pensjonsreformen har bidratt til økt sysselsetting.

  • Ifølge en analyse fra SSB har yrkesinntekten økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år fra 2001 til 2011. Dette underbygger også at yrkesaktiviteten har økt for eldre.

Figur 2.15 Sysselsetting for utvalgte aldersgrupper. Prosent av aldersgruppen

Figur 2.15 Sysselsetting for utvalgte aldersgrupper. Prosent av aldersgruppen

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Arbeidsstyrken anslås å vokse med 20 000 personer, eller 0,7 pst, fra 2012 til 2013 og med 22 000 personer, eller 0,8 pst., fra 2013 til 2014.

Arbeidsledigheten er lav både historisk og i et internasjonalt perspektiv. Målt ved AKU var ledigheten 3,2 pst. i 2012. Mot slutten av fjoråret økte AKU-ledigheten moderat, mens det hittil i år har vært mindre variasjoner, jf. figur 2.16A. I juli var det 97 000 arbeidsledige personer, tilsvarende 3,6 pst. av arbeidsstyrken, når det justeres for normale sesongvariasjoner. Antallet registrerte ledige har økt noe i inneværende år, og var om lag 6 500 personer høyere ved utgangen av september enn i fjor på samme tidspunkt. Målt som andel av arbeidsstyrken, er den registrerte ledigheten i gjennomsnitt 2½ pst. hittil i år. Utviklingen siden i fjor har vært relativ lik for menn og kvinner i alle aldersgrupper og i bortimot alle fylker, jf. figur 2.16B. Fordelt på yrker har ledigheten blant bygg- og anleggsarbeidere økt mest det siste året.

Figur 2.16 Arbeidsledighet

Figur 2.16 Arbeidsledighet

Kilde: NAV, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Antall permitteringer avtok klart fra 2011 til 2012 og nedgangen har fortsatt i år. Permitteringer benyttes i hovedsak av bedrifter i bygg og anlegg og i industrien, og tallene bekrefter inntrykket av høy aktivitet i deler av næringslivet. I september var det registrert 2 700 helt og delvis permitterte, 500 færre enn på samme tid i fjor.

Det legges til grunn i denne meldingen at arbeidsledigheten vil holde seg stabil framover. AKU-ledigheten anslås til 3,4 pst i 2013 og 3,5 pst. i 2014, mens den registrerte ledigheten anslås til henholdsvis 2,5 pst. og 2,6 pst.