Finansdepartementet

Meld. St. 1

(2013 – 2014)

Nasjonalbudsjettet 2014

Sterk vekst i etterspørselen etter olje fra Kina og andre framvoksende økonomier etter tusenårsskiftet har gitt kraftig oppgang i oljeprisen, jf. figur 2.17A. De siste årene har også uro i flere oljeproduserende land i Midtøsten og Nord-Afrika samt økt usikkerhet om situasjonen mellom vestlige land og Iran bidratt til å trekke prisen opp. For fjoråret sett under ett var oljeprisen 112 dollar per fat, om lag det samme som året før.

Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten

2012

2013

2014

2015

Virkning av en endring i oljeprisen på 10 kroner i 2014 på kontantstrøm i 2014

Forutsetninger:

Råoljepris, kroner pr. fat

649

623

600

546

Råoljepris, 2014-kroner pr. fat

672

635

600

535

Produksjon, mill. Sm 3 o.e

– Råolje og NGL

111

106

111

114

– Naturgass

114

107

110

111

Mrd. kroner:

Betalte skatter og avgifter

233

207

187

164

2,5

Netto inntekt SDØE

149

123

113

103

2,0

Statens netto kontantstrøm

395

344

314

282

4,5

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Hittil i år har oljeprisen svingt mye. Økt usikkerhet om framtidig utvikling i internasjonal økonomi og en tilspissing av konflikten mellom Nord-Korea og Sør-Korea bidro til at oljeprisen falt markert fra februar til april. Etter dette bidro først konflikten i Egypt og deretter tiltakende uro om situasjonen i Syria til at oljeprisen tok seg opp igjen. I begynnelsen av oktober var oljeprisen rundt 110 dollar per fat, tilsvarende rundt 650 kroner. Dette er om lag på linje med gjennomsnittlig oljepris hittil i år.

Det er stor usikkerhet om utviklingen i oljemarkedet framover, både på etterspørsels- og tilbudssiden. Den økonomiske veksten i Kina og andre framvoksende økonomier har avtatt, og utsiktene framover er svakere. Et tilbakeslag i framvoksende økonomier vil kunne ha betydelige konsekvenser for oljeprisen. På tilbudssiden er det særlig stor usikkerhet om situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Det er også betydelig oppmerksomhet om hva produksjon av ukonvensjonell olje og gass vil bety for oljemarkedet på lengre sikt. Fram til nå har produksjonen av skifergass og skiferolje hatt vesentlige følger for energiforsyningen først og fremst i USA, men det er påvist store forekomster av ressurser også i mange andre land. Det er foreløpig usikkerhet om hvor mye av disse som det ut fra miljømessige og økonomiske hensyn vil være forsvarlig å utvinne.

Prisingen i terminmarkedet tyder på forventninger om en viss nedgang i oljeprisen framover. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 635 kroner i år og 600 kroner neste år (faste 2014-priser). For årene fra og med 2015 er oljeprisforutsetningen fra Perspektivmeldingen 2013 beholdt, jf. figur 2.17B.

Figur 2.17 Etterspørsel og pris

Figur 2.17 Etterspørsel og pris

Kilde: BP, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Gassprisene har de siste årene økt klart langsommere enn oljeprisen, jf. figur 2.17C. Det siste året har spotprisen på gass i Europa stort sett holdt seg rundt 2¼ kroner per standard kubikkmeter (Sm3). Lav økonomisk vekst og lave priser på kull har isolert sett bidratt til å trekke ned gassprisen i Europa. Knapphet på LNG globalt har trukket i motsatt retning. Prisen på den delen av norsk gasseksport som selges på langsiktige kontrakter der prisen er knyttet opp mot prisen på olje, har vært noe høyere enn spotprisen på gass. Omfanget av indeksering mot oljeprodukter i kontrakter for levering av gass har falt de siste årene, og det ventes at den vil fortsette å falle framover. I denne meldingen anslås gjennomsnittlig pris på norsk gasseksport til 2,3 kroner per Sm3 i år, og 2,15 kroner per Sm3 til neste år (faste 2014-priser). For årene fra og med 2015 er anslagene i tråd med Perspektivmeldingen 2013, dvs. en pris på 2 kroner per Sm3 (faste 2014-priser). Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i gassmarkedene framover. De lave prisene på ukonvensjonell gass i USA kan etter hvert få større konsekvenser også for gassprisene i andre markeder, og produksjonen av skifergass kan øke også i andre områder enn i USA.

Etter å ha avtatt gradvis siden toppen i 2004, økte produksjonen av petroleum på norsk sokkel noe i fjor, jf. figur 2.18A. Ifølge tall fra Oljedirektoratet utgjorde produksjonen 225 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) i fjor, drøyt 40 mill. Sm3 o.e. mindre enn toppnivået i 2004. Produksjonen av olje var på sitt høyeste i år 2000 og er siden mer enn halvert. Fortsatt vekst i produksjonen av gass har bidratt til å dempe nedgangen i den samlede produksjonen av petroleum. I framskrivingene er det antatt at petroleumsproduksjonen vil avta i inneværende år. Petroleumsproduksjonen anslås deretter å gå gradvis opp fram mot 2021 for så å falle.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2013 anslås til 344 mrd. kroner. Av dette utgjør betalte skatter og avgifter 60 pst., mens nettoinntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) utgjør vel 35 pst. Anslaget for statens netto kontantstrøm er noe nedjustert siden Revidert nasjonalbudsjett 2013. Statens netto kontantstrøm anslås å avta noe fra i år til neste år, jf. figur 2.18B. Den anslåtte nedgangen må ses i sammenheng med at det legges til grunn noe lavere petroleumspriser.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av framtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 2014, kan anslås til i underkant av 4 300 mrd. 2014-kroner. I tråd med tidligere praksis legges det til grunn en realrente på 4 pst. ved beregningene av formuen. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til drøyt 4 000 mrd. 2014-kroner. Beregningen er basert på forutsetningene om petroleumspriser fra Perspektivmeldingen 2013 og produksjonsutvikling i denne meldingen. Avkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond utland inngår ikke i disse beregningene.

Petroleumsinvesteringene steg med 14 pst. i fjor, etter en tilsvarende vekst i 2011, jf. figur 2.18C. De ti siste årene under ett har det vært sterk vekst i petroleumsinvesteringene som har bidratt til betydelig økt etterspørsel etter varer og tjenester fra fastlandsbedriftene. Statens andel av investeringene har gjennomgående falt siden begynnelsen av 2000-tallet. Rapporteringer fra selskapene viser at de venter videre vekst i investeringene i år og til neste år. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i petroleumsinvesteringene på 9 pst. i år og 7,5 pst. til neste år.

Figur 2.18 Petroleumsvirksomheten

Figur 2.18 Petroleumsvirksomheten

Kilde: Macrobond, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.