Finansdepartementet

Meld. St. 1

(2013 – 2014)

Nasjonalbudsjettet 2014

Figur 8.1 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisient med inntektstall fra 2010 eller siste tilgjengelige år. Inntektsnivå i 2011 målt ved BNP per innbygger i 1 000 USD, løpende priser og kjøpekraftskorrigert. OECD-land utenom Chile, Mexico og Luxembourg

Figur 8.1 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisient med inntektstall fra 2010 eller siste tilgjengelige år. Inntektsnivå i 2011 målt ved BNP per innbygger i 1 000 USD, løpende priser og kjøpekraftskorrigert. OECD-land utenom Chile, Mexico og Luxembourg

Figur 8.1 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisient med inntektstall fra 2010 eller siste tilgjengelige år. Inntektsnivå i 2011 målt ved BNP per innbygger i 1 000 USD, løpende priser og kjøpekraftskorrigert. OECD-land utenom Chile, Mexico og Luxembourg

1 Gini-koeffisienten er et mye benyttet mål på graden av inntektsulikhet i et land. Dersom alle har samme inntekt, vil Gini-koeffisienten være lik 0, mens den vil være 1 dersom én person eller husholdning har all inntekt i samfunnet.

Kilde: OECD.

Figur 8.2 Verdiskaping og ledighet.

Figur 8.2 Verdiskaping og ledighet.

Figur 8.2 Verdiskaping og ledighet.

Kilde: Macrobond.

8.1 Arbeid til alle

Den gode utviklingen i økonomien det siste tiåret gjenspeiles i en klar bedring i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt betydelig, og arbeidsledigheten er lav. Ifølge tall fra nasjonalregnskapet økte antallet sysselsatte med 355 000 personer eller 15 pst. fra 3. kvartal 2005 til 2. kvartal 2013. Sterk vekst i etterspørselen etter arbeidskraft i høykonjunkturen fram til 2008 bidro betydelig til denne oppgangen. Sysselsettingen falt noe etter konjunkturtoppen i 2008, men har siden 2010 igjen økt kraftig, jf. figur 8.3. Mens en rekke OECD-land fortsatt sliter med lav sysselsetting og høy ledighet, var det 85 000 flere sysselsatte i Norge i 2. kvartal i år enn ved konjunkturtoppen i 2008. Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå.

Figur 8.3 Sysselsetting. Sesongjusterte tall. Endring i 1000 personer 1. kvartal 2000 = 0

Figur 8.3 Sysselsetting. Sesongjusterte tall. Endring i 1000 personer 1. kvartal 2000 = 0

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Etter EØS-utvidelsen i 2004 har økt arbeidsinnvandring avhjulpet flaskehalser i norsk økonomi. Samtidig har innvandringen bidratt til rask vekst i Norges befolkning. Det har bidratt til at sysselsettingen det siste tiåret har vært mer stabil målt som andel av befolkningen enn målt i antall personer. I 2. kvartal 2013 var 68,8 pst. av den yrkesaktive befolkningen (15 – 74 år) i arbeid. Dette er 0,2 prosentenheter høyere enn nivået i 3. kvartal 2005. Få andre land har høyere sysselsettingsandeler enn Norge. Særlig er flere kvinner og eldre yrkesaktive i Norge enn det som er vanlig andre steder.

Om lag 70 pst. av sysselsettingsoppgangen siden 2005 har kommet i privat sektor. Sysselsettingen i noen av de tradisjonelt mest konjunkturfølsomme næringene som bygg og anlegg og deler av industrien, avtok gjennom lavkonjunkturen etter finanskrisen, men har vist god vekst igjen de siste årene.

Arbeidsledigheten er lav i et historisk perspektiv. Mens AKU-ledigheten har ligget på noe over 4 pst. i gjennomsnitt de siste 25 årene, anslås den til 3½ pst. av arbeidsstyrken i 2014. Det er om lag 1 prosentenhet lavere enn høsten 2005. Av OECD-landene er det bare Sør-Korea som har lavere ledighet enn Norge. Også i Norge bidro det økonomiske tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen til at ledigheten gikk noe opp. Oppgangen ble imidlertid klart mindre og mer kortvarig enn i de fleste andre land. Regjeringen satte i verk en rekke tiltak for å holde sysselsettingen oppe og ledigheten nede. Viktigst var bytteordningen der staten og bankene byttet statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i oktober 2008 og tiltakspakken for arbeid i januar 2009. Arbeidsmarkedstiltakene ble betydelig styrket fra 2009, og permitteringsregelverket ble midlertidig utvidet.

Norge har lang tradisjon for at et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Regjeringen har fornyet og utvidet avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i to omganger. Svekkelser i arbeidstakernes vern som ble foreslått av Bondevik II-regjeringen, er reversert. Regjeringen har lagt særlig vekt på at midlertidige ansettelser kun skal kunne brukes der det foreligger et midlertidig behov for arbeidskraft. Regjeringen har også reversert Bondevik II-regjeringens forslag til endringer i arbeidstidsbestemmelsene som ble vedtatt våren 2005. Fortrinnsrett for deltidsansatte til å få utvidet sin stilling ble innført fra 1. januar 2006. Regjeringen har arbeidet offensivt mot ufrivillig deltid og for mer heltid.

Regjeringen har også lagt fram tre handlingsplaner mot sosial dumping, i 2006, 2008 og 2013. Hensikten er å opprettholde et anstendig og seriøst arbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold for alle arbeidstakere i Norge. Arbeidstilsynets rolle og virkemidler er styrket, det er satt i gang treparts bransjeprogram i bransjer som er særlig utsatt for useriøsitet og sosial dumping, og det er innført en godkjenningsordning med id-kort i renholdsbransjen og en ordning med regionale verneombud i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen. Allmenngjøringsordningen er styrket etter 2005.

8.2 Rettferdig fordeling

I Norge er inntektene jevnere fordelt enn i de aller fleste andre land. Høy sysselsetting, lav ledighet og små lønnsforskjeller gir viktige bidrag til dette. Forskjellene er også små når vi ser på utdanning, helse, bolig og andre velferdsgoder. Inntektsforskjeller går dessuten i mindre grad i arv i Norge enn i andre land.

En rettferdig fordeling og utjevning av inntekter er grunnleggende verdier for Regjeringen. Inntektsulikheten i Norge har vært relativt stabil de siste 25 årene, men med en svak tendens til økende ulikhet. Denne tendensen ser ut til å ha stoppet opp eller snudd i perioden etter 2005. Omfordelingen gjennom skatter og overføringsordninger er betydelig, jf. figur 8.4A. Viktige offentlige overføringsordninger forsikrer mot bortfall av inntekt ved sykdom, uførhet, høy alder og tap av arbeid. I tillegg bidrar offentlige tjenester som skole og helse til utjevning, siden fri tilgang til disse tjenestene betyr mest for de med lave og middels inntekter. Skattesystemets viktigste bidrag til omfordeling er å finansiere disse ordningene og det omfattende tilbudet av velferdstjenester fra stat og kommuner. I tillegg bidrar skattesystemet til at finansieringsbyrden fordeles rettferdig. Figur 8.4B viser gjennomsnittlig utliknet skatt som andel av bruttoinntekt for ulike inntektsgrupper. Progressiviteten i skattesystemet kommer tydelig fram ved at gjennomsnittlig skatt i prosent av inntekten stiger med inntektsnivået. De med aller høyest inntekt betalte i 2000 og 2005 prosentvis mindre skatt enn andre høy- og mellominntektsgrupper. Dette har blitt endret, særlig etter innføringen av utbytteskatt i skattereformen i 2006. Samtidig har gjennomsnittlig skatteprosent blitt noe redusert for de ti prosentene av befolkningen med lavest inntekt.

Figur 8.4 Skatt og overføringer

Figur 8.4 Skatt og overføringer

1 Beregningene ser bort fra at ordningene også påvirker arbeidstilbud, lønninger, sparing og priser.

2 Den store endringen rundt 2005 har sammenheng med at skattytere tok ut ekstra mye utbytte før innføringen av utbytteskatt i 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Statistisk sentralbyrå bekrefter i en rapport om skattesystemets virkning på inntektsfordelingen fra 2013 at dagens skatteregler er mer omfordelende enn 2005-reglene. Den viktigste endringen har vært innføringen av skatt på utbytte i forbindelse med skattereformen i 2006, men også endringer i formuesskatten har bidratt til økt omfordeling. Personer med de største formuene betaler en større andel av formueskatten enn før. Formuesskatten er blitt mer målrettet ved at grunnlaget er utvidet og bunnfradraget økt. Andelen av skattyterne som betaler formuesskatt, er om lag halvert siden 2005. Bunnfradraget, som var 151 000 kroner i 2005, er økt til 870 000 kroner i 2013 og foreslås økt til 1 mill. kroner i 2014. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 mill. kroner.

Regjeringen har også redusert arveavgiften og gjort den mer målrettet og rettferdig. Fribeløpet er økt til 470 000 kroner, og i 2014-budsjettet foreslår Regjeringen å øke fribeløpet ytterligere til 1 mill. kroner. Samtidig foreslås forenklinger i avgiften. Forslaget vil redusere antallet som betaler arveavgift, med om lag 65 pst. Målt i løpende kroner vil den samlede lettelsen i arveavgiften fra 2005 til 2014 utgjøre om lag 2,1 mrd. kroner.

Den sterke inntektsveksten i Norge de siste årene har kommet de fleste grupper til gode, også de med lave inntekter. Andelen personer i befolkningen som tilhører en lavinntektshusholdning, har gått noe ned. Lavinntekt er definert som inntekt under 60 pst. av medianinntekten i tre påfølgende år. Trenden med en økende andel barn med vedvarende lavinntekt har stoppet opp, og andelen har vært stabil siden perioden 2006 – 2008. Også blant innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har det vært en nedgang i andelen med vedvarende lavinntekt, selv om barn med innvandrerbakgrunn fortsatt er overrepresentert i lavinntektsgruppen.

Eldre over 65 år har hatt en særlig gunstig inntektsutvikling. Denne gruppen har fått økt sin realinntekt med om lag 30 pst. fra 2005 til 2011, mens medianen blant alle husholdninger har vært 17 pst. Opptrappingen av minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet i folketrygden har bidratt til dette. Også pensjonsreformen som gjorde det mer lønnsomt å kombinere arbeid med pensjon, har ført til høy inntektsvekst blant eldre. Endret skattlegging av pensjonsinntekter har gjort det mer lønnsomt å arbeide og å kombinere arbeid og pensjon. Samtidig bidro denne omleggingen til en omfordeling fra dem med høye pensjoner til dem med lavere pensjoner.

8.3 En offensiv kunnskapspolitikk

Regjeringen har styrket skolen, både gjennom en god kommuneøkonomi og gjennom målrettet innsats fra statens side. Siden grunnskole og videregående skole i all hovedsak blir finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene, er en sterk kommuneøkonomi en forutsetning for et godt skoletilbud. Kommunenes inntekter har økt reelt med om lag 70 mrd. kroner fra 2005 til 2013, og om lag halvparten av dette har kommet som frie inntekter. På toppen av dette kommer 7,7 mrd. kroner i neste års budsjett.

Regjeringen har gjennomført reformen Kunnskapsløftet og lagt vekt på bedre læringsutbytte og tidlig innsats for å følge opp de som trenger hjelp og støtte. Vi har innført seks flere undervisningstimer i grunnskolen. Undervisningen på 1.-4. trinn er styrket med økt timetall i norsk, matematikk og engelsk, økt lærertetthet og rett til leksehjelp. På 5.-7. trinn er undervisningen styrket med to timer fysisk aktivitet. For å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, variert og utfordrende er det innført valgfag. Samtidig er det startet forsøk med økt lærertetthet.

Lærerutdanningen er styrket. Siden 2008 har antall kvalifiserte førstevalgsøkere til lærerutdanningene økt med 62 pst., mot en økning på 35 pst. for høyere utdanning totalt sett. Det er innført et nytt og bedre system for etter- og videreutdanning av lærere.

Gjennom rentekompensasjonsordningen for skolebygg er det i perioden 2006 – 2013 gitt støtte til over 800 bygge- og opprustningsprosjekter.

Internasjonale undersøkelser (PISA, TIMSS og PIRLS) dokumenterer tydelig bedring i elevenes prestasjoner i perioden 2006 – 2011, etter at norske elever i 2006 presterte klart under OECD-gjennomsnittet både i lesing, matematikk og naturfag. Ingen andre land kan vise til så sterk framgang i matematikk i den siste TIMSS-undersøkelsen som norske 4.-klassinger. Norske 5.-klassinger får sammen med Finland høyest score i matematikk og nest høyest i naturfag når vi sammenlikner med jevnaldrende i Norden. Samtidig har det vært en reduksjon i avstanden mellom faglig sterke og svake elever.

Fullført videregående utdanning er et viktig grunnlag for videre utdanning eller jobb. Regjeringen er i gang med å endre den videregående opplæringen i tråd med forslagene i Meld. St. 20 (2012 – 2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen. Fag- og yrkesopplæringen er styrket, og det er innført praksisbrev som et kortere opplæringstilbud for elever som ikke har forutsetninger for å gjennomføre et ordinært løp. Alle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har for første gang inngått en samfunnskontrakt med en konkret målsetting for flere læreplasser. Regjeringen foreslår å innføre rett til påbyggingsår etter fagbrev fra 2014, for å bidra til at flere fullfører fagutdanning. Høsten 2010 startet Regjeringen opp prosjektet Ny Giv for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Innsatsen retter seg mot elever både i ungdomsskolen og videregående skole, samt unge under 25 år uten videregående utdanning. Det har aldri vært registrert færre ungdommer utenfor opplæring og arbeid enn i dag.

Regjeringen har økt kapasiteten i høyere utdanning gjennom opprettelse av flere studieplasser. Medregnet den opptrappingen av studieplasser som følger av forslagene i budsjettet for 2014, vil det være lagt til rette for om lag 24 800 nye studieplasser for perioden 2006 – 2019 sett under ett. Samtidig er det fra 2006 til 2013 gjennomført eller satt i gang 13 nybygg og rehabiliteringsprosjekter innenfor universitets- og høgskolesektoren. For at flere studenter skal kunne studere på heltid, legger Regjeringen opp til å innføre elleve måneders utdanningsstøtte fra og med studieåret 2014 – 15. Foreldrestipendperioden foreslås økt fra 44 til 49 uker for studenter med barn født etter 15. august 2014. Fra 2006 til 2013 er det bevilget midler til 7 800 nye studentboliger, og i 2014-budsjettet foreslås en bevilgning til ytterligere 1 300 nye studentboliger.

8.4 Høy kvalitet i helse- og omsorgssektoren

Aktiviteten i norske sykehus har økt betydelig siden 2005. Flere får behandling, og kvaliteten på behandlingen er forbedret. Ifølge beregninger fra Helsedirektoratet har det vært en økning på mellom 1,6 og 1,7 millioner polikliniske konsultasjoner fra 2005 til 2012. I tillegg har det vært økning i dag- og døgnbehandling. Samtidig er egenandelene holdt lave. Andelen av kostnadene til helsetjenester som er privatfinansiert, har ifølge SSB gått ned, mens den offentlige andelen har økt.

Sykehusøkonomien er snudd fra store underskudd til balanse. Alle helseregioner går nå i økonomisk balanse og har bedre mulighet til investeringer. I perioden 2006 – 2013 har det vært investert for 60 mrd. kroner ved norske sykehus. Viktige prosjekter er bl.a. Akershus universitetssykehus, akuttposter ved Sykehuset Innlandet, nytt sykehus i Østfold, akuttbygg ved Oslo universitetssykehus, nybygg ved Radiumhospitalet, barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs Hospital, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge og nye lokalsykehus i Stokmarknes og Kirkenes. Det er bygget nye distriktspsykiatriske sentre flere steder i landet.

Arbeidsdeling og spesialisering mellom sykehusene er styrket, og kvaliteten har økt innen mange fagfelt. På områder som akuttbehandling av hjerteinfarkt og hjerneslag og fem års overlevelse etter livmorhalskreft, brystkreft og tarmkreft, ligger nå Norge godt an på OECD sine målinger. Norge er blant de beste landene i verden når det gjelder overlevelse etter livmorhalskreft.

Regjeringen har særlig prioritert arbeidet med psykisk helse og rus. Det polikliniske tilbudet innen psykisk helse er styrket, og det er etablert 150 ambulante (oppsøkende) team. Polikliniske konsultasjoner for voksne i spesialisthelsetjenesten har økt med nesten 50 pst. fra 2005 til 2012, og antall barn som får hjelp har økt med 33 pst. Innenfor rusbehandling har ventetidene gått ned. Styrket kommuneøkonomi har gitt økt rom for å prioritere psykisk helse og rus også i kommunal sektor.

Samhandlingsreformen ble innført i 2012. Målet er flere tjenester nær der folk bor, satsing på forebygging, tidlig innsats og koordinerte pasientforløp. Erfaringer så langt viser at pasienten i betydelig mindre grad enn tidligere blir liggende på sykehus. Det er blitt flere og bedre tilbud i kommunene som for eksempel øyeblikkelig hjelp og frisklivssentraler. Kommunene har gjennom samhandlingsreformen en tydelig økonomisk egeninteresse i å drive forebyggende folkehelsearbeid.

Regjeringen har satset på å ta i bruk bedre IKT-løsninger innenfor helsesektoren. Norsk helsenett SF ble etablert i 2009, og i 2010 ble det innført automatisk frikort. Helsenorge.no ble etablert i 2011 og gir informasjon og tjenester til innbyggerne. Nasjonal utbredelse av e-resept ble ferdigstilt i 2013, og pilot for kjernejournal kom i 2013. Regjeringens mål er «én innbygger – én journal», og Helsedirektoratet leder arbeidet fram mot denne målsettingen.

Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Regjeringen har satt ambisiøse mål for arbeidet med folkehelse, med særlig vekt på forebygging for barn. Eksempler på tiltak er frukt og grønt og økt fysisk aktivitet i skolen, lovendringer for å hindre barns tilgang til tobakk, aldersgrense på 18 år for bruk av solarium og dialog med matvarebransjen om å begrense markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Barnevaksinasjonsprogrammet er utvidet gjennom innføring av pneumokokkvaksine, HPV-vaksine og fra 2014 rotavirusvaksine. I budsjettforslaget for 2014 er 180 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter rettet inn mot å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Pleie- og omsorgstilbudet i kommunene har blitt løftet siden 2005. Det har blitt over 24 000 flere årsverk siden 2005, hvorav 87 pst. med helse- og sosialfaglig utdanning. Kompetanseløftet 2015 skal sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning til omsorgssektoren. Regjeringen er i rute med å innvilge støtte til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008 – 2015. Per 31. august 2013 er det gitt tilsagn om tilskudd til 7 313 enheter, og rammen for 2014 foreslås satt til 2000 enheter. Norge fikk som første land i verden i 2007 en egen plan for å bedre demensomsorgen. Per 1. august 2013 har over 15 000 ansatte startet demensopplæring, og det er etablert en egen tilskuddsordning for dagaktivitetstilbud for personer med demens.

8.5 Kraftig satsing på samferdsel

Innenfor samferdsel har vi fått et taktskifte i utbyggingen siden 2005. Bevilgningene til jernbane og riksveier er reelt økt med 15,3 mrd. 2014-kroner fra 2005 til 2013. Det tilsvarer en vekst på over 66 pst., som er mer enn tre ganger sterkere enn realveksten i statens samlede utgifter. Inkludert forslaget til bevilgning i statsbudsjettet for 2014 blir realveksten 20,3 mrd. kroner eller nær 90 pst., mot en vekst på 22 pst. i statsbudsjettets samlede utgifter. I beregningene av bevilgningsøkningene er det korrigert for forvaltningsreformen i 2010 samt for kompensasjon for opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven f.o.m. 1. januar 2013.

Med de årlige budsjettene for 2010 – 2013 har Regjeringen mer enn oppfylt planrammen for første fireårsperiode i Nasjonal transportplan 2010 – 2019, jf. figur 8.5. Også for Nasjonal transportplan 2006 – 2015 ble den økonomiske planrammen for de første fire årene overoppfylt. Regjeringen la våren 2013 fram Meld. St. 26 (2012 – 2013) Nasjonal transportplan 2014 – 2023 . Den samlede planrammen for perioden 2014 – 2023 er om lag 167 mrd. 2013-kroner høyere enn det en videreføring av nivået i Saldert budsjett 2013 ville tilsi.

Figur 8.5 Bevilgninger til samferdsel

Figur 8.5 Bevilgninger til samferdsel

1 For veianlegg er det sjablonmessig korrigert for forvaltningsreformen før 2010 og fjerningen av momsfritaket for veianlegg fra 2013.

Kilde: Samferdselsdepartementet.

Satsingen på samferdsel har gitt resultater. Nesten 1 000 km riksvei vil være åpnet, under bygging eller igangsatt i løpet av perioden 2005 – 2013. Inkludert de prosjektene som settes i gang i 2013, vil antallet kilometer firefelts vei nær være doblet siden 2005. Innen utgangen av 2013 vil om lag halvparten av all møtefri vei i Norge være åpnet etter 2006.

Antallet trafikkdrepte er siden 2005 redusert med 35 pst. I 2012 omkom 145 personer på norske veier, det laveste tallet siden 1950. Regnet per innbygger, er antall drepte i veitrafikken lavest i Norden.

De totale bevilgningene til Jernbaneverket er reelt doblet fra 2005 til 2013. Jernbaneinvesteringene er mer enn tredoblet. Siden 2005 vil om lag 100 km jernbane være åpnet eller under bygging, og det aller meste er dobbeltspor. Antall kilometer dobbeltspor vil ha økt med over 40 pst. siden 2005. Jernbanen har flere avganger og flere passasjerer enn i 2005.

I tillegg til en stor satsing på jernbanen, har Regjeringen lagt vekt på å støtte opp under en miljøvennlig og sikker transport i de store byområdene. Bevilgningene til belønningsordningen er reelt om lag fire ganger høyere i 2013 enn de var i 2005. I tråd med Stortingets behandling av Klimameldingen er de totale midlene til belønningsordningen økt ytterligere i forslaget til statsbudsjett for 2014.

8.6 En aktiv nærings- og energipolitkk

Norge har lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og en god vekst i antall foretak. I 2012 var det om lag 75 000 flere foretak utenom offentlig sektor og primærnæringene enn i 2005, og antall nyetablerte foretak var på et rekordhøyt nivå.

Regjeringens viktigste bidrag til norsk næringsliv har vært en ansvarlig økonomisk politikk som gir stabile og forutsigbare rammebetingelser. Videre har løftet innen samferdsel stor betydning for mange norske bedrifter.

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av offentlige midler til forskning og utvikling. Målt per innbygger er Island det eneste OECD-landet som ligger høyere. Med Regjeringens budsjettforslag for 2014, anslås realveksten i forskningsbevilgningene til 34 pst. fra 2005. I statsbudsjettet for 2014 foreslår Regjeringen å innføre en ny ordning for å stimulere til flere private gaver til forskning.

Regjeringen har lagt vekt på å være en aktiv og forutsigbar eier i de statlig eide selskapene. Samlet utbytte til staten fra selskaper med statlig eierandel har vært om lag 224 mrd. kroner for regnskapsårene 2005 – 2012. Arbeidet med selskapenes samfunnsansvar er styrket. Statens retningslinjer for lederlønn er strammet inn, opsjonsordninger er avskaffet og det er satt rammer for bonusordninger, sluttavtaler og pensjonsordninger.

I 2011 lanserte Regjeringen et historisk mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til rapportering til myndighetene med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Om lag halvparten skulle oppnås i stortingsperioden. Hittil er det iverksatt 35 tiltak, og besluttet å gjennomføre ytterligere 22. Når full effekt av disse tiltakene er oppnådd, vil de utgjøre en årlig besparelse for næringslivet på over 5 mrd. kroner.

Vi har sikret en god eksportfinansieringsordning ved å opprette en statlig enhet for offentlig støttede eksportkreditter.

Arbeidet med frihandelsavtaler har vært viktig for Regjeringen. Gjennom EFTA har Norge etter oktober 2005 framforhandlet og undertegnet ti nye frihandelsavtaler. I tillegg er det undertegnet tre avtaler der forhandlingene startet tidligere. Per i dag pågår det forhandlinger om ytterligere åtte avtaler.

Maritim næring er fulgt opp gjennom to strategier, satsing på forskning og innovasjon, samt stabile og konkurransedyktige rammebetingelser som videreføring av nettolønnsordningen. Regjeringen går også inn for å lovfeste nettolønnsordningen, noe som er viktig for stabile rammevilkår i næringen.

Bøndene har fått et betydelig inntektsløft. I perioden 2006 til 2013 er det anslått en inntektsvekst på 81 pst., eller om lag 137 000 kroner, per årsverk. Årets jordbruksavtale legger til rette for en ytterligere inntektsvekst i 2014 på 6,5 pst., eller om lag 20 000 kroner per årsverk. Dette er betydelig høyere enn den generelle lønnsveksten, og vi må tilbake til 1970-tallet for å finne en liknende inntektsøkning i jordbruket.

Regjeringen har lagt til rette for vekst i oppdrettsnæringen, bl.a. gjennom å tildele nye oppdrettstillatelser. Produksjonen av oppdrettslaks er nesten doblet siden 2006.

Norges petroleumsressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Forvaltningen må være basert på kunnskap, og skje innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet. Ormen Lange, Snøhvit, Gjøa, Skarv og Alvheim har blitt satt i produksjon i perioden 2005 – 2013. De siste årene har utbygging startet for viktige funn som Gudrun, Valemon, Goliat, Martin Linge, Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog og Aasta Hansteen/Polarled. Investeringer i videreutvikling av Ekofisk/Eldfisk er et godt eksempel på satsing innen økt utvinning og forlenget levetid. Det har også blitt gjort nye store funn på norsk sokkel, slik som Johan Sverdrup og Johan Castberg. I 2011 la Regjeringen fram en stortingsmelding om petroleumsvirksomheten, og i 2013 ble områdene i Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet. Regjeringen har lagt fram forvaltningsplaner for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, for Norskehavet, og for Nordsjøen og Skagerrak.

Norge har allerede Europas høyeste andel av fornybar energi. Siden 2005 er produksjonen av fornybar kraft økt med 6,6 TWh, hvorav 5,5 TWh innenfor vannkraft og 1,1 TWh innenfor vindkraft. Siden 2005 har Regjeringen gitt konsesjon til 16,7 TWh fornybar kraft, hvorav 7,4 TWh vannkraft og 9,3 TWh vindkraft. Vi har styrket hjemfallsordningen for å sikre offentlig eierskap til landets vannkraftressurser på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

1. januar 2012 var oppstart for det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh innen 2020. Nettkapasiteten er utbedret, med store prosjekter som Ørskog-Sogndal og Sima-Samnanger. I tillegg har Ofoten-Balsfjord nylig fått konsesjon. Utvekslingskapasiteten med utlandet er også økt.

8.7 Moderne familiepolitikk og bedre barneomsorg

Barn skal vokse opp i trygge omgivelser og ha tilgang til gode velferdstilbud.

Barnehageløftet er en svært viktig velferdsreform. Regjeringen har nådd målet om full barnehagedekning. Det er opprettet over 79 000 plasser siden 2005, og mer enn 62 000 flere barn har fått plass i barnehage, jf. figur 8.6. Dermed har nå 97,6 pst. av alle femåringer barnehageerfaring før skolestart. Prisen på en barnehageplass er reelt redusert med 35 pst. fra 2005. Fra 2005 til 2012 har antallet ansatte i barnehagene økt fra 64 700 til 91 200. Samtidig har andelen ansatte med barne- og barnehagefaglig kompetanse i barnehagene økt. Ikke-kommunale barnehager er gitt gode driftsvilkår ved at minimumstilskuddet er økt fra 85 pst. til 96 pst. i perioden 2010 – 2013. En individuell rett til barnehageplass ble innført i 2009. Regjeringen vil fortsette satsingen på barnehager og foreslår å starte opptrappingen mot to barnehageopptak i året i 2014.

Figur 8.6 Maksimal månedlig foreldrebetaling, i 2014-kroner, og antall barn i barnehage, i 1 000

Figur 8.6 Maksimal månedlig foreldrebetaling, i 2014-kroner, og antall barn i barnehage, i 1 000

1 Reell prisreduksjon som følge av nominell videreføring av maksimal foreldrebetaling er beregnet ut fra anslag på prisveksten i kommunesektoren.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Regjeringen har sørget for en kraftig utvidelse av foreldrepermisjonen. Den totale stønadsperioden med full lønn er økt fra 43 uker til 49 uker. Fedrekvoten er økt fra 5 til 14 uker. Utvidelsen av fedrekvoten har gitt resultater. Mens bare 2 – 3 pst. av fedre tok ut permisjon før fedrekvoten ble innført, tar over 90 pst. av fedre med rett til fedrekvote i dag ut hele eller deler av denne. Mens fedre tok ut 9 pst. av alle foreldrepengedagene i 2005, tok de ut 20 pst. i 2012. Kontantstøtten er lagt om, slik at den avgrenses til ettåringer, samtidig som støtten til denne gruppen er økt.

Regjeringen har sørget for at barnevernet er kraftig styrket på både kommunalt og statlig nivå. I tidsrommet 2010 – 2014 er det kommunale barnevernet tilført midler til om lag 1 000 nye stillinger. Regjeringen har opprettet åtte barnehus for å hjelpe barn utsatt for vold og overgrep, og to nye er under oppføring høsten 2013. I tillegg er barns rett til medvirkning styrket i barnevernloven. Regjeringen har utarbeidet en strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.

8.8 Et løft for kultur og frivillighet

Regjeringen har gjennomført Kulturløftet I og II. I forslaget til budsjett for 2014 er målet om at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål nådd. I 2005 var denne andelen 0,8 pst. Dette har gitt mulighet til å trappe opp bevilgningene på en rekke områder – som musikk, teater-, danse- og operainstitusjoner, visuell kunst og film. Kulturløftet III ble lagt fram av Regjeringen i august 2013, og legger særlig vekt på den lokale kulturen.

Det er gjennomført og påbegynt flere viktige kulturbygg i perioden. Blant annet sto ny opera og ballett i Bjørvika ferdig i 2008, teater- og konserthuset Kilden i Kristiansand sto ferdig i 2011, og Teateret Vårt i Molde flyttet inn i nye lokaler i 2012. Eidsvollsbygningen gjennomgår omfattende restaurering til grunnlovsjubileet i 2014. Stortinget har vedtatt et nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, og arbeidet er i gang.

For å støtte opp om arbeidet som gjøres i frivillige organisasjoner innførte Regjeringen en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner for kostnader knyttet til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. I budsjettforslaget for 2010 ble det varslet at rammen for ordningen skulle økes med 1 mrd. kroner innen 2014. Med bevilgningen som er foreslått i budsjettet for 2014, oppfyller Regjeringen denne målsettingen.

Regjeringen la i 2013 fram et forslag om endring av tippenøkkelen slik at en større andel av overskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles direkte til kultur- og idrettsformål. Forslaget ble vedtatt av Stortinget og innebærer at 64 pst. av spilleoverskuddet fra og med 2015 skal fordeles til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I budsjettforslaget for 2014 følges dette opp ved at idrettens andel økes fra 47,9 pst. til 56 pst. Det er innført en grasrotandel hos Norsk Tipping AS som innebærer at mer enn 20 000 lokale lag og foreninger mottar direkte støtte fra spillemidlene.

8.9 Et mangfoldig og inkluderende samfunn

Det har vært et viktig mål for Regjeringen å bidra til et mer mangfoldig og inkluderende samfunn. Målinger viser at befolkningene i de nordiske landene synes å ha høyere tillit både til hverandre og til myndigheter og institusjoner enn hva tilfellet er i andre land. Ikke i noe land i verden er det flere som svarer at folk flest er til å stole på, enn i Norge. Det bidrar til et godt samfunn, og i tillegg er tillit viktig for effektiviteten i samfunnet.

Innvandring har bidratt til at Norge har fått en mer mangfoldig befolkning. Utgangspunktet for Regjeringens integreringspolitikk er at alle skal kunne benytte sine ressurser. Sysselsettingsandelen blant innvandrere økte med nesten 6 prosentenheter fra 2005 til 2012. Gode norskferdigheter og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er en forutsetning for å kunne skaffe seg arbeid og utdanning og for å kunne delta fullt ut i samfunnet. Regjeringen har gjeninnført norskopplæring for asylsøkere, og økt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer.

Integreringstilskuddet til kommunene er økt med om lag 600 mill. kroner i perioden 2005 – 2014. Økningen innebærer bl.a. at tilskuddet er utvidet til å omfatte nye grupper, herunder familiegjenforente. Regjeringen har økt innsatsen for kvinner og barn. «Jobbsjansen» er etablert for å hjelpe flere innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, i arbeid. Gratis kjernetid i barnehager i visse geografiske områder og årskull ble innført i 2006 og har senere blitt utvidet til flere områder og årskull. Regjeringen har gjort det lettere for barn å få norsk statsborgerskap.

Meld. St. 6 (2012 – 2013) En helhetlig integreringspolitikk peker på at det på relativt kort tid har vært en svært positiv utvikling i antall personer med innvandrerbakgrunn som studerer ved universiteter og høyskoler. I 2011 studerte norskfødte med innvandrerforeldre i høyere grad enn andre grupper. Dette gjelder både for kvinner og menn. Blant dem som selv har innvandret, var det færre som studerte. Kvinner deltar i høyere grad enn menn i høyere utdanning, og noen innvandrergrupper er betydelig høyere representert enn andre. Ungdom med innvandrerbakgrunn er særlig godt representert i studier som medisin, odontologi, juss og ingeniørutdanning.

I juni 2008 ga en felles ekteskapslov lesbiske og homofile par samme juridiske rettigheter som heterofile par. I tillegg fikk lesbiske og homofile samme rett til å bli vurdert som adoptivforeldre, og lik mulighet til assistert befruktning.

I forrige stortingsperiode ble det vedtatt nye bånd mellom stat og kirke i samsvar med kirkeforliket fra 2008. Den norske kirke har fått mer selvstendighet. Kongen er ikke lenger en del av kirkestyret, og biskoper og proster tilsettes nå av kirkelig valgte organer. Det er samtidig gjennomført en demokratireform med sikte på å gi de kirkelige organene styrket demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Gravferdslovgivningen er endret for bedre å ivareta religiøse og livssynsmessige minoriteter.

8.10 Et trygt samfunn

Regjeringen har i hele perioden gjennomført en omfattende satsing på trygghet og beredskap i samfunnet. Det er i 2013 nesten 2 200 flere årsverk i politi- og påtalemyndigheten enn da Regjeringen tiltrådte i 2005. Opptaket til Politihøgskolen er doblet. Erfaringsmessig får om lag 95 pst. av de som uteksamineres jobb i politietaten innen ett år etter avlagt eksamen.

Etter angrepene 22. juli 2011 har Regjeringen satt i verk en rekke tiltak for bedre beredskap, herunder endringer i straffeloven og straffeprosessloven for å øke mulighetene for å bekjempe terror. Et nytt beredskapssenter prosjekteres på Alna i Groruddalen.

Politiet trener mer på å gå inn i skarpe oppdrag og har bedre utstyr og kommunikasjonsløsninger. Et nytt system for riksalarm er i bruk i alle politidistrikter. Politiets sikkerhetstjeneste har fått økte ressurser for å avdekke trusler og forebygge potensielle terrorangrep. Politihelikopter, redningshelikoptre og flere av Forsvarets helikoptre er nå tilgjengelig for politiet.

Nødnett – nytt digitalt radiosamband – bygges ut over hele landet. Investeringen er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Nødnett skal tas i bruk i politidistriktene Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdalen mot slutten av 2013 og i politidistriktene Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder i 2014. Nødnett skal være landsdekkende innen utgangen av 2015.

Stortinget har vedtatt å skaffe inntil 16 nye, moderne redningshelikoptre. Dette er en milliardinvestering i redning og beredskap og vil forbedre redningshelikoptertjenestens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver. De nye helikoptrene skal kunne redde 20 mennesker helt ute ved 150 nautiske mil fra grunnlinjen. Retningslinjene for bruk av redningshelikoptrene er endret for å sikre politiet høy prioritet og transportstøtte ved akutte hendelser.

Soningskøen er redusert kraftig siden 2005, og det er etablert ny kapasitet for straffegjennomføring i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 890 fengselsplasser. Regjeringen foreslår ytterligere tiltak som vil gi 155 nye soningsplasser neste år, bl.a. ved å gjøre fotlenkesoning til en landsdekkende ordning. Regjeringen har styrket arbeidet med soningsoverføring av innsatte til deres respektive hjemland. I tillegg blir flere kriminelle uten rett til opphold sendt ut av Norge. Per august har Politiets utlendingsenhet uttransportert 1 338 personer med straffereaksjon i 2013.

I perioden 2005 – 2013 er det gjennomført en omfattende omstilling og modernisering av Forsvaret. Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. En vedvarende satsing på Forsvaret har gitt en moderne marine og en svært kapabel hær. Nye kampfly vil gi et historisk kapasitetsløft for hele Forsvaret. Hovedmålene i langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009 – 2012 er nådd, og Stortinget og Regjeringen har fulgt opp langtidsplanens bevilgningsforutsetninger i de årlige budsjettene.

Det er gjennomført en gjennomgripende modernisering av Forsvarets materiellpark, med nye fregatter, korvetter, transportfly og pansrede kjøretøy. Prosessen for anskaffelse av nye kampfly er i rute. Samtidig driver Forsvaret mer effektivt, og gjennom interne omprioriteringer og struktur-, effektiviserings- og organisasjonstiltak er det i perioden 2009 – 2012 frigjort om lag 1,5 mrd. kroner til høyere prioritert virksomhet på forsvarsbudsjettet.

8.11 Klimatiltak hjemme og ute

Regjeringen har tatt i bruk et bredt sett av virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser både hjemme og ute, forankret gjennom brede forlik i Stortinget. Regjeringens visjon er at Norge skal være karbonnøytralt innen 2050. Det innebærer at Norge skal finansiere utslippsreduksjoner utenlands som tilsvarer resterende innenlandske utslipp av klimagasser. Dersom en global og ambisiøs klimaavtale kommer på plass, der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge være karbonnøytralt i 2030.

Klimapolitikken har gitt resultater. Utslippsintensiteten i den norske økonomien har falt gjennom flere år, jf. figur 8.7. Også utslippene av klimagasser per innbygger har falt med om lag ett tonn per år siden 2005. Det tilsvarer en reduksjon på rundt 10 pst. De siste årene har også de samlede utslippene fra Norge falt. Med unntak for kriseåret 2009 var utslippene i 2012 de laveste siden 1995.

Figur 8.7 Utslipp CO2-ekvivalenter per enhet BNP. 1990=1

Figur 8.7 Utslipp CO 2 -ekvivalenter per enhet BNP. 1990=1

1 Utslipp per enhet BNP.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

Regjeringen har i klimapolitikken lagt stor vekt på prinsippet om at forurenser skal betale. I dag er om lag 80 pst. av de norske utslippene av klimagasser underlagt en pris, enten i form av avgifter eller kvoteplikt.

En offensiv nasjonal klimapolitikk må utformes slik at den blir god næringspolitikk, samtidig som den også bør bidra til å videreutvikle og omstille vårt næringsliv i klimavennlig retning. I den siste klimameldingen foreslo Regjeringen å opprette Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med en fondskapital som over tid skal økes til 50 mrd. kroner.

Bilavgiftene er lagt kraftig om for å stimulere til kjøp av biler med lave utslipp av gasser som skader miljøet lokalt eller globalt. Siden 2006 har utslippene fra nye personbiler falt med nesten 30 pst. Norge er i dag blant de landene i verden der det selges flest elbiler og hybridbiler.

Teknologisenteret på Mongstad gir oss viktige resultater gjennom testing av ulike CO 2 -fangstteknologier. Teknologisenteret er verdens største og mest fleksible anlegg for uttesting av teknologier for CO 2 -fangst. Erfaringene som høstes er viktige både for å utvikle fangstteknologier videre og for å redusere kostnadene ved CO 2 -rensing. Regjeringens mål er at arbeidet ved teknologisenteret skal gjøre en forskjell i den globale utviklingen av teknologier for CO 2 -fangst, og dermed kunne bidra til at de samlede utslippene i verden går ned.

Klimaproblemet kan bare løses gjennom bredt internasjonalt samarbeid. Derfor har Norge gjennom hele perioden vært en pådriver for en bred og omfattende internasjonal klimaavtale. Vi har vært førende i flere FN-ledede prosesser for å få på plass et internasjonalt rammeverk for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Vi er også en pådriver i det internasjonale arbeidet for å redusere utslippene av kortlivede klimaforurensere.

For perioden 2008 – 2012 oppfyller Norge sin utslippsforpliktelse under Kyotoprotokollen uten behov for statlig kvotekjøp. På frivillig basis overoppfyller vi vår forpliktelse med 10 pst. I tillegg har vi valgt å avstå fra å benytte kvoter knyttet til tilvekst av skog.

Under klimamøtet i Doha desember 2012 tok Norge på seg nye forpliktelser for Kyotoavtalens andre forpliktelsesperiode (2013 – 2020). Forpliktelsen er i tråd med målet om at vi skal redusere utslippene med 30 pst. i 2020.

Regjeringen startet regnskogssatsingen i 2008, og bevilgningene til arbeid for å redusere avskoging i utviklingsland er i 2013 på 3 mrd. kroner. Det er inngått partnerskap med nøkkelland som Brasil og Indonesia, som til sammen står for mer enn 50 pst. av verdens årlige utslipp fra avskoging. Nedgangen i avskoging i Brasil de siste årene er det største enkeltstående klimatiltaket verden har sett.

I 2009 ble naturmangfoldloven vedtatt og satt i verk, med nye virkemidler for å ta vare på norsk natur. Bærebjelken i naturmangfoldloven er at Norge skal ha en kunnskapsbasert forvaltning av naturen.

Siden 2005 er det vernet et areal på om lag 15 000 km 2 . Det tilsvarer størrelsen på Buskerud fylke. Det er opprettet tolv nye nasjonalparker og to eksisterende nasjonalparker er utvidet. I tillegg er det opprettet sju store landskapsvernområder og en rekke mindre naturreservater og landskapsvernområder i tilknytning til nasjonalparkene.

8.12 En forskjell i verden

Regjeringen har satt seg høye mål i utenrikspolitikken. I 2005 ble nordområdene erklært som vår strategiske hovedsatsning. I 2011 ble delelinjeavtalen med Russland avklart, og som første arktiske kystnasjon har Norge nå avklart alle sine grenselinjer til havs. Arktisk Råd er utviklet til en viktig mellomstatlig arena for politikkutvikling, med sekretariat lagt til Tromsø. Aktiviteten i Barentsregionen har økt markant de siste åtte årene, og vi har styrket det nordiske samarbeidet på nordkalotten.

Norge har spilt en sentral rolle i arbeidet for fred, forsoning og demokrati fra Midt-Østen og Afrika til Myanmar og Colombia. Vi har stilt opp når det har vært nødvendig med militær deltakelse, som i Libya, Aden, Afghanistan og Mali. Vi har bidratt sterkt til forbudet mot klaseammunisjon, til den internasjonale våpenhandelsavtalen og til å befeste forbudet mot landminer. Vi har også vektlagt at verdenssamfunnet må respektere normene i praksis og at all maktbruk må forankres i FN.

Regjeringen har ført en tydelig Europapolitikk, og forsterket samarbeidet i EØS og Schengen. Vi har vist at det finnes et betydelig handlingsrom innenfor EØS-avtalen.

Regjeringen har siden 2005 trappet opp satsingen på utviklingsarbeid og fattigdomsbekjempelse. De senere årene har bevilgningene til bistand tilsvart 1 pst. av årlig anslått bruttonasjonalinntekt. Vi har bl.a. økt støtten til fornybar energi, bevaring av regnskog og klimatilpasning av matproduksjon. Innsatsen for oppbygging av gode skattesystemer og forvaltning av naturressurser i utviklingsland er også økt. Norge har nulltoleranse mot korrupsjon. En sentral kontrollenhet er opprettet for å etterforske mistanker om økonomisk mislighold i bistanden.

Norge har vært førende i arbeidet med å bygge opp Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Ifølge Verdens helseorganisasjon har GAVI siden 2000 reddet 5,5 millioner barn fra sykdommer som hepatitt B, meslinger og rotavirus. Vi bidrar nå til å utrydde polio. Norge er også i front internasjonalt for å sikre at kvinner i utviklingsland får tilgang til prevensjon og for å fremme retten til trygge aborter. Vi har styrket innsatsen for mødrehelse. Mødredødeligheten er ifølge FN nesten halvert siden 1990.

Norge har arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og skatteparadiser gjennom arbeid for internasjonale regler for åpenhet, utvikling av en åpenhetsgaranti og innføring av land-for-land-rapportering. Siden 2005 har Norge ettergitt fordringer til fattige land på til sammen 6,6 mrd. kroner.