Finansdepartementet

Prop. 1 LS

(2013–2014)

Skatter, avgifter og toll 2014

5.1 Skattlegging av aksjeselskap

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.) fra gjeldende sats på 28 til 27 pst. Forslaget er en del av regjeringens tiltak for å stimulere investeringer og gi vekst i næringslivet i Fastlands-Norge, som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Regjeringen tar med dette et første skritt i en større omlegging av bedriftsbeskatningen, med sikte på reduserte satser og mer robuste grunnlag. Det vises til at regjeringen har nedsatt et offentlig skatteutvalg (Scheel-utvalget) som skal vurdere selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklingen og skattesystemet for øvrig.

Redusert skattesats vil føre til at flere investeringer blir lønnsomme og dermed stimulere til økte investeringer. Tiltaket vil også redusere gevinsten av skattemessige tilpasninger over landegrensene.

Departementet anslår den isolerte skattelettelsen av redusert skattesats på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere til om lag 2,6 mrd. kroner påløpt i 2014.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-3.

5.2 Skattlegging av deltakere i deltakerlignede selskap

5.2.1 Innledning og sammendrag

For deltakerlignede selskap legges det opp til en tilsvarende skattereduksjon som for aksjeselskap. Deltakerlignede selskap er i hovedsak ansvarlige selskap (ANS), ansvarlige selskap med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS) og indre selskap (IS).

Deltakerlignede selskap er ikke egne skattesubjekter. Deltakerne lignes hver for seg for sin andel av selskapets formue og inntekt. Både selskap og personer kan være deltakere i deltakerlignet selskap.

For deltakere i deltakerlignet selskap som er aksjeselskap eller annet selskap som er selvstendig skattesubjekt , vil den foreslåtte satsreduksjonen til 27 pst. også omfatte andel av inntekt fra deltakerlignet selskap. For slike deltakere vil det derfor ikke være nødvendig med særregler for å oppnå skattereduksjon for inntekt fra deltakerlignet selskap.

Nøytralitetshensyn tilsier at personlige deltakere i deltakerlignet selskap får en tilsvarende skattereduksjon når de skattlegges for selskapets resultat. For personer vil skattesatsen fortsatt være 28 pst. (24,5 pst. i Nord-Troms og Finnmark). For å oppnå en tilsvarende skattereduksjon for personlige deltakere foreslås at inntekt fra deltakerlignet selskap nedjusteres med faktoren 27/28 for slike deltakere. Både andel av overskudd og underskudd nedjusteres. Nedjusteringen vil gi samme effekt som en satsreduksjon, uten at det blir nødvendig å fastsette en egen skattesats. Løsningen vil være enkel å forholde seg til for både skattyterne og Skatteetaten.

For personlige deltakere gjelder også regler om beregning av tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-42. For slikt tillegg i inntekten skal skatten fastsettes på uendret måte. Heller ikke ved salg av selskapsandel skal skatten endres. Dette kan sees som en parallell til at personlige aksjonærer i aksjeselskap ikke skal ha lavere nominell skattesats på utbytte som utdeles fra et aksjeselskap eller gevinst ved realisasjon av aksje.

De foreslåtte endringene vil ha små administrative konsekvenser. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 120 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.

Det foreslås endringer i skatteloven §§ 10-41 første ledd annet punktum, 10-42 tredje ledd bokstav a, 10-42 syvende ledd annet punktum, 10-43 første ledd og 10-43 fjerde ledd. Det foreslås også en endring i svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd for å klargjøre at tilsvarende endringer ikke skal gjennomføres for Svalbard.

Endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.2.2 Vurderinger og forslag

Utgangspunkt

Departementet foreslår at personlig deltakers andel av overskudd eller underskudd fra deltakerlignet selskap nedjusteres med faktoren 27/28 ved fastsettelsen av deltakerens alminnelige inntekt.

Reglene om deltakerligning bygger på nettometoden. Det vil si at det fastsettes et overskudd eller underskudd for selskapet som om selskapet selv var skattyter, etter reglene i skatteloven. Dette overskuddet eller underskuddet fordeles deretter på deltakerne etter deres resultatandel. Den foreslåtte nedjusteringen skal skje når personlig deltaker fører sin resultatandel inn i selvangivelsen. Selvangivelsen vil endres slik at det legges til rette for nedjustering. Nedjusteringen vil gi samme effekt som satsreduksjonen for aksjeselskap.

Deltakerligning innebærer at deltakers inntekt fra selskapet regnes med i samme beregningsgrunnlag som deltakerens øvrige inntekt (alminnelig inntekt). Underskudd på selskapsandelen kan trekkes fra i skattyters inntekt fra andre kilder, og underskudd i annen inntekt kan samordnes med overskudd fra selskapet. Denne adgangen til samordning av deltakerens inntekt fra ulike kilder berøres ikke av forslaget.

Det kan forekomme at deltakeren har underskudd fra selskapet som er større enn inntekt fra andre kilder. I slike tilfeller vil det udekkede underskuddet kunne framføres etter vanlige regler.

Personer bosatt i Nord-Troms og Finnmark har en skattesats på alminnelig inntekt på 24,5 pst. Departementet foreslår at inntekten skal nedjusteres på samme måte for disse deltakerne, med faktoren 27/28. Det innebærer at den effektive skattesatsen blir 23,6 pst.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-41 første ledd annet punktum.

Fradragsrammen for kommandittister

I et kommandittselskap er det både deltakere med begrenset ansvar (kommandittister) og med ubegrenset ansvar (komplementarer). Fordi kommandittister har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, er det gitt regler om at de bare kan fradra underskudd innenfor en viss ramme. Reglene skal sikre at kommandittister ikke får fradrag for mer enn de risikerer å tape. Reglene gjelder tilsvarende for stille deltakere. En stille deltaker er etter selskapsloven § 1-2 første ledd d «deltaker i et selskap der det er avtalt at deltakelsen ikke skal framtre utad, og at deltakeren bare har begrenset ansvar med en fastsatt sum». Regler om fradragsbegrensning for kommandittister og stille deltakere er gitt i skatteloven § 10-43.

For at fradragsbegrensningen for kommandittister skal fungere som forutsatt, må beregningen av fradragsrammen skje på grunnlag av verdier før nedjustering. Det foreslås derfor et nytt annet punktum i skatteloven § 10-43 første ledd hvor det framgår at bestemmelsen om nedjustering av inntekt ikke får anvendelse ved fastsettelse eller bruk av fradragsrammen. Den delen av underskuddet som ligger innenfor fradragsrammen, nedjusteres og kommer til fradrag på vanlig måte.

Underskudd som ikke kommer til fradrag på grunn av fradragsrammen, framføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet, i annen alminnelig inntekt ved forhøyelse av innskuddsforpliktelsen eller i gevinst ved realisasjon av andel (skatteloven § 10-43 fjerde ledd). I de tilfellene underskuddet framføres til fradrag i senere års andel av overskudd fra selskapet, vil hele underskuddet kunne framføres og avregnes mot overskuddet uten nedjustering. Skatteetaten har systemer for å skille mellom slikt underskudd og annet underskudd, og det ligger derfor teknisk til rette for å framføre hele underskuddet. Dersom underskuddet skal avregnes mot annen alminnelig inntekt eller realisasjonsgevinst på andelen, må underskuddet da nedjusteres med faktoren 27/28 for å hensynta at selskapsskatten er lavere enn skatten på annen alminnelig inntekt/gevinster. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 10-43 fjerde ledd.

Utdelingsbeskatning etter deltakermodellen

Personlige deltakere i deltakerlignede selskap skattlegges ikke bare løpende for deres andel av selskapets overskudd eller underskudd. Det skal også beregnes tillegg i alminnelig inntekt når deltakeren mottar utdelinger fra selskapet (deltakermodellen), jf. skatteloven § 10-42.

Skattlegging av personlige deltakere ved utdeling etter deltakermodellen skal som utgangspunkt gjennomføres på samme måte som i dag. Ved beregning av utdelingsskatt etter deltakermodellen vil imidlertid deltakerens skattesats ved den løpende inntektsbeskatningen ha betydning i noen sammenhenger. Det er behov for enkelte presiseringer i bestemmelsen om utdelingsskatt i skatteloven § 10-42 for å få klart fram at det er den effektive skattesatsen etter nedjustering som skal legges til grunn.

Dette gjelder skatteloven § 10-42 tredje ledd og skatteloven § 10-42 syvende ledd annet punktum. Det vises til forslag til endringer i disse bestemmelsene.

Særskilt godtgjørelse etter selskapsloven § 2-26

Etter selskapsloven § 2-26 første ledd har en deltaker som tar del i forvaltningen av selskapet eller på annen måte yter en arbeidsinnsats i selskapets virksomhet, krav på å få utbetalt særskilt godtgjørelse for dette.

Særskilt godtgjørelse etter selskapsloven § 2-26 skattlegges som enten virksomhetsinntekt eller lønn, etter de vanlige reglene som gjelder for slik inntekt. Som hovedregel skal godtgjørelsen anses som virksomhetsinntekt. For godtgjørelse til deltaker med begrenset ansvar (kommandittist eller stille deltaker) kan likevel selskapet velge om godtgjørelsen skal behandles som lønn eller virksomhetsinntekt. Godtgjørelsen vil bli ilagt redusert trygdeavgift når den skattlegges som virksomhetsinntekt, jf. punkt 5.3.

Forholdet til svalbardskatteloven

Reglene i skatteloven § 10-40 flg. om skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. er gitt tilsvarende anvendelse på Svalbard, jf. lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven) § 3-1. På Svalbard skal selskapsskattesatsen på 16 pst. videreføres uendret, og det er derfor ikke grunnlag for å nedjustere personlig deltakers inntekt fra deltakerlignet selskap. Det foreslås en endring i svalbardskatteloven for å klargjøre dette.

Det vises til forslag til endring i svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd.

5.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene vil ha små administrative konsekvenser. For Skatteetaten vil endringene innebære at selvangivelsen med veiledning må endres slik at det legges til rette for å nedjustere inntekten for personlige deltakere. Endringen vil innebære en viss økning i kontrollbehovet for å påse at nedjusteringen er gjennomført på riktig måte. De administrative kostnadene vil være beskjedne.

For personlige deltakere i deltakerlignet selskap vil endringen innebære at inntekten må nedjusteres i selvangivelsen som omtalt. For skattyterne vil ikke endringene ha administrative konsekvenser ut over dette.

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 120 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.

5.2.4 Ikrafttredelse

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.3 Skattlegging av enkeltpersonforetak

5.3.1 Innledning og oppsummering

I Revidert nasjonalbudsjett 2013 varslet regjeringen at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap skal settes ned fra 28 pst. til 27 pst. med virkning fra inntektsåret 2014. Det ble også varslet at personlig næringsdrivende skal få lettelser i skatten på næringsinntekten tilsvarende det selskapene får.

Departementet foreslår at skattelettelsen for enkeltpersonforetak gjennomføres ved å redusere trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt med 0,72 prosentenhet. Skattelettelsen for selvstendig næringsdrivende vil da om lag tilsvare skattelettelsen for personlig aksjonær som mottar utbytte. Løsningen er enkel og praktikabel både for skattyterne og ligningsmyndighetene.

Reduksjonen i trygdeavgiftssatsen vil ha små administrative kostnader. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 540 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.

Departementet viser til forslag til Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (folketrygdavgiftsvedtaket) §§ 7 og 8. Trygdeavgiften på næringsinntekt for personer under 17 år og over 69 år reduseres tilsvarende i folketrygdavgiftsvedtaket § 6.

5.3.2 Vurderinger og forslag

Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én selvstendig næringsdrivende driver virksomhet for egen regning og risiko. Enkeltpersonforetak skattlegges etter foretaksmodellen. Det innebærer at inntekt fra virksomheten skattlegges fortløpende ved at den inngår i eierens øvrige alminnelig inntekt, som ilegges 28 pst. skatt (24,5 pst. for personer bosatt i Nord-Troms og Finnmark). Dette gjelder uavhengig av om overskuddet tas ut av virksomheten eller ikke. I tillegg skattlegges en beregnet personinntekt med toppskatt og trygdeavgift. I den beregnede personinntekten er det trukket fra et skjermingsfradrag som tilsvarer virksomhetens risikofrie avkastning på investert kapital. Trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt utgjør 11 pst. (7,8 pst. for fiske/fangst og barnepass og 4,7 pst. for personer under 17 år og over 69 år).

For aksjeselskaper er det foreslått at satsen på alminnelig inntekt reduseres med én prosentenhet, jf. punkt 5.1. En tilsvarende reduksjon av skatt på alminnelig inntekt i enkeltpersonforetak vil kreve omfattende omlegginger og åpner for uønskede tilpasninger så lenge satsreduksjonen ikke gjelder all alminnelig inntekt for personer. Dette har sammenheng med at alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak inngår i den næringsdrivendes øvrige alminnelige inntekt, mens aksjeselskap og aksjonær beskattes hver for seg. Redusert skatt på alminnelig inntekt fra enkeltpersonforetak vil derfor forutsette at det etableres et system som gjør det praktisk mulig å skille ut den delen av skattyters alminnelige inntekt som stammer fra virksomheten. En slik løsning vil påføre både skattyter og Skatteetaten økte administrative byrder. For en del skattytere kan en slik framgangsmåte være relativt ressurskrevende sammenholdt med den skattebesparelse som oppnås. Som nevnt åpner løsningen også for uønskede tilpasningsmuligheter. For eksempel kan den næringsdrivende redusere skatten ved å tilordne renteinntekter til enkeltpersonforetaket og rentekostnader til den øvrige delen av sin økonomi.

Etter en samlet vurdering foreslår departementet at skattelettelsen for enkeltpersonforetak gis ved å redusere trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt. Denne løsningen er enkel å gjennomføre og vil gi stor grad av likebehandling av selvstendig næringsdrivende og aksjonærer. Sammenlignet med reduksjon av skatt på næringsinntekt vil en redusert trygdeavgift være en fordel for selvstendig næringsdrivende med virksomhetsinntekt lavere enn innslagspunktet for skatt på alminnelig inntekt. *

I motsetning til aksjeselskap er ikke enkeltpersonforetak et eget skattesubjekt. Overskudd fra enkeltpersonforetaket skattlegges som alminnelig inntekt sammen med eiers øvrige inntekter. Når eier tar ut midler fra virksomheten, skattlegges ikke disse ytterligere slik tilfellet er ved utdeling av utbytte fra aksjeselskap til personlig aksjonær.

Departementet foreslår derfor at trygdeavgiftssatsen settes slik at skattereduksjonen for den selvstendig næringsdrivende blir tilsvarende som for overskudd som deles ut fra aksjeselskap til personlig aksjonær. Det tilsier en reduksjon i trygdeavgiften med 0,72 prosentenhet. Redusert skatt på alminnelig inntekt i aksjeselskap med 1 prosentenhet innebærer at skatt på utdelt utbytte som overstiger skjerming reduseres med 0,72 prosentenhet, når man ser skattlegging av personlig aksjonær og selskap under ett. Utbytte som ligger innenfor skjerming, er skattefritt for aksjonæren.

Reduksjon av trygdeavgiftssatsen gir ikke nøyaktig samme skattelettelse som om virksomheten hadde vært drevet i et aksjeselskap. Blant annet vil den delen av inntekten som ligger innenfor skjermingsfradraget, ikke gi opphav til noen skattelettelse. Næringsdrivende med relativt stort skjermingsgrunnlag kan således ha mindre nytte av redusert trygdeavgift enn redusert skatt på alminnelig inntekt. Det er imidlertid relativt få enkeltpersonforetak som har skjermingsfradrag av en vesentlig størrelse. I 2011 hadde om lag halvparten ikke skjermingsfradrag i det hele tatt, mens nær 80 pst. av enkeltpersonforetakene hadde et skjermingsfradrag under 5 000 kroner. Kun 4 pst. hadde et skjermingsfradrag over 25 000 kroner.

Departementet har lagt vekt på at skattelettelsen for enkelpersonforetak bør gjennomføres på en treffsikker og forutsigbar måte. Samtidig bør gjennomføringen være enkel og håndterbar og ikke medføre uforholdsmessig store administrative byrder for verken skattyter eller skattemyndighetene. Departementet har lagt vekt på at skattelettelsen som nå innføres, vil være begrenset for svært mange skattytere. Særlig for mindre virksomheter vil innføring av en komplisert modell være byrdefull. Det er viktig at de tilsiktede fordelene med vekstpakken ikke kommer i skyggen av nye administrative byrder for skattyter. Departementet viser også til at Scheel-utvalget skal vurdere hvordan en endret selskapsskattesats påvirker forholdet mellom person- og selskapsbeskatningen. Det er derfor ikke hensiktsmessig å innføre en komplisert modell som eventuelt blir endret om få år.

På bakgrunn av dette foreslår departementet at skattelettelsen for enkeltpersonforetak gjennomføres ved å redusere satsen i trygdeavgiften for næringsinntekt med 0,72 prosentenhet. Det vil si at satsen reduseres fra 7,8 pst. til 7,08 pst. for fiske/fangst og barnepass og fra 11 pst. til 10,28 pst. for andre enkeltpersonforetak. For personer under 17 år og over 69 år reduseres satsen i trygdeavgiften for næringsinntekt med 0,72 prosentenhet, fra 4,7 pst. til 3,98 pst. Dette vil gi samme reduksjon i marginalskatten på næringsinntekt for enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt som for utbytte for personlige aksjonærer. Reduksjon av trygdeavgiftssatsen er administrativt og lovteknisk enkelt å gjennomføre ved at eksisterende skjemaer og skatteregler kan brukes.

Departementet viser til forslag til Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 § 6 til § 8.

5.3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endring i trygdeavgiftssatsen vil medføre små administrative kostnader. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 540 mill. kroner påløpt og bokført i 2014.

5.3.4 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.4 Skattlegging av deltakere i NOKUS

I denne proposisjonen foreslås en reduksjon av skattesatsen for aksjeselskap mv. og tilsvarende skattereduksjon for personlig næringsdrivende, jf. punktene 5.1 til 5.3. Departementet foreslår at slik reduksjon også gis ved skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskap mv. hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS).

For norske deltakere i NOKUS-selskap som er aksjeselskap eller annet selskap som er selvstendig skattesubjekt , vil den foreslåtte satsreduksjonen til 27 pst. også omfatte andel av inntekt fra NOKUS-selskapet. For slike deltakere vil det derfor ikke være nødvendig med særlige regler for å oppnå skattereduksjon.

Likebehandlingshensyn tilsier at personlige deltakere i NOKUS-selskap får en tilsvarende skattereduksjon når de skattlegges for selskapets resultat. For personer vil skattesatsen fortsatt være 28 pst. (24,5 pst. i Nord-Troms og Finnmark). For å oppnå en tilsvarende skattereduksjon for personlige deltakere foreslås at inntekt fra NOKUS-selskap nedjusteres med faktoren 27/28 for slike deltakere. Både andel av overskudd og underskudd nedjusteres. Nedjusteringen vil gi samme virkning som en satsreduksjon, uten at det blir nødvendig å fastsette en egen skattesats. Nedjusteringen gjennomføres på samme måte som foreslås for personlige deltakere i deltakerlignet selskap, jf. punkt 5.2.

Det vises til forslag til nytt annet punktum i skatteloven § 10-65 første ledd.

Etter skatteloven § 10-67 annet ledd er 72 pst. av utdelt utbytte skattepliktig for personlig deltaker. At ikke hele utbyttet er skattepliktig, må ses i sammenheng med at deltakeren har betalt skatt av inntekten etter § 10-65. Prosentsatsen er fastsatt til 72 fordi den ordinære skattesatsen på alminnelig inntekt er 28. Nedjusteringen av personlig deltakers inntekt som foreslås, innebærer at deltakerens effektive skattesats reduseres fra 28 til 27 pst. Dette tilsier at den korresponderende andelen av utbytte som tas til beskatning, økes fra 72 til 73 pst.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 10-67 annet ledd.

Endringene vil ha små administrative konsekvenser for skattyterne og Skatteetaten.

Forslaget har begrenset proveny. Lettelsen inngår i det anslåtte provenytapet som følge av nedjustering av inntekt for deltagerlignede selskap, jf. punkt 5.2.

De foreslåtte lovendringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.5 Startavskrivninger

5.5.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre 10 pst. startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Forslaget er en del av regjeringens tiltak for å stimulere investeringer og gi vekst i næringslivet i Fastlands-Norge, som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Startavskrivninger for saldogruppe d med 10 pst. innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes levetid økes fra 20 pst. til 30 pst.

Provenytapet ved å innføre startavskrivning på 10 pst. fra 2014 anslås til om lag 960 mill. kroner påløpt og 300 mill. kroner bokført. Økte avskrivninger i 2014 vil redusere avskrivningsgrunnlaget senere år.

Det vises til forslag til skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd.

5.5.2 Vurderinger og forslag

Etter gjeldende rett avskrives personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. i saldogruppe d med en avskrivningssats på 20 pst.

For å stimulere til investeringer i fastlandsindustrien foreslår regjeringen å innføre 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d. Det vises til nærmere omtale i punkt 3.10.2 i Meld. St. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2013. Forslaget innebærer at den skattemessige avskrivningen blir 30 pst. av kostprisen i det inntektsåret driftsmidlet erverves. I etterfølgende år skal den ordinære avskrivningssatsen på 20 pst. benyttes. De samlede avskrivningene for ervervsåret vil på vanlig måte komme til fradrag på saldo for driftsmiddelet og redusere grunnlaget for framtidige avskrivninger tilsvarende.

Forslaget gjelder tilsvarende for påkostning på eldre driftsmidler i saldogruppe d, som etter de alminnelige regler skal føres på saldo (skattemessig påkostning).

5.5.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Provenytapet ved å innføre startavskrivning på 10 pst. fra 2014 anslås til om lag 960 mill. kroner påløpt og 300 mill. kroner bokført. Økte avskrivninger i 2014 vil redusere avskrivningsgrunnlaget senere år. Den reelle skattefordelen tilsvarer derfor skattekreditten som skyldes at man får utsatt skatt til senere år. Denne skattefordelen anslås til om lag 400 mill. kroner. Dette er det varige, årlige inntektsbortfallet for staten, som uttrykker endringen i skatte- og avgiftsnivået.

Departementet antar at forslaget vil medføre et begrenset merarbeid.

5.5.4 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.6 Utvidede fradragsmuligheter i Skattefunn

5.6.1 Innledning og sammendrag

Gjennom Skattefunn får næringslivet et ekstra skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000–2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 – lovendringer.

Fra 1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget per foretak maksimalt 5,5 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill. kroner for summen av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner.

Bare prosjekter godkjent av Norges forskningsråd gir grunnlag for skattefradrag. Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjektet kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og samlet offentlig støtte til foretaket etter statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten i forbindelse med skatteoppgjøret.

Regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen i Skattefunn for kostnader knyttet til innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner, fra 11 til 22 mill. kroner. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU kan med dette ikke overstige 22 mill. kroner. Økningen i beløpsgrensen foreslås som et virkemiddel for å stimulere til økt FoU-samarbeid mellom foretak og forskningsinstitusjoner og for å bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme FoU-prosjekter blir gjennomført. Samtidig legges det opp til å øke timelønnssatsen fra dagens 530 kroner til 600 kroner. Forslagene antas å øke det totale provenytapet i forbindelse med Skattefunn med om lag 90 mill. kroner påløpt i 2014.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-40 annet ledd.

5.6.2 Gjeldende rett

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) er regulert i skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift. Skattefunn er notifisert og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority (ESA).

Det er foretakene selv som velger ut prosjekter og søker Norges forskningsråd om å få disse godkjent som støtteberettigede. Ordningen er rettighetsbasert. Dette innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, har rett til skattefradrag. Fradraget beregnes og gjennomføres av ligningsmyndighetene i forbindelse med ligningsbehandlingen. I tilfeller hvor det beregnede skattefradraget overstiger den utlignede skatten, skal det overskytende beløpet utbetales ved skatteoppgjøret.

Det følger av skatteloven § 16-40 første ledd at det beregnede skattefradraget er begrenset til 20 pst. av de berettigede kostnadene til FoU for små og mellomstore foretak (SMB) og 18 pst. for øvrige foretak. Videre følger det av § 16-40 annet ledd at skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt er begrenset til 5,5 mill. kroner per inntektsår, mens skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt som er utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd, er begrenset til 11 mill. kroner. I tilfeller hvor skattyter både bidrar med egenutført FoU og kjøper inn FoU fra godkjent forskningsinstitusjon, er det totale fradragsgrunnlaget begrenset til 11 mill. kroner, hvorav egenutført FoU maksimalt kan utgjøre 5,5 mill. kroner.

Fradragsgrunnlaget mv. er nærmere regulert i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Det følger av forskriftens § 16-40-6 tredje ledd at ved beregningen av kostnader er antall timer for egne ansatte begrenset til maksimalt 1 850 timer per år, og timesatsen er begrenset til maksimum 530 kroner per time.

5.6.3 Vurderinger og forslag

Statistisk sentralbyrå (SSB) la i 2008 fram en bred evaluering av Skattefunn, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Evalueringen omfatter virksomheten i Skattefunn fra etableringen i 2002 til og med inntektsåret 2006. I rapporten ble det blant annet anbefalt å heve grensene for maksimalt fradragsgrunnlag. I tillegg gjennomførte Senter for statlig økonomistyring (SSØ) en mer avgrenset evaluering av økonomistyring og administrering i 2006. Forslagene fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte, avgifts- og tollvedtak, punkt 2.3.10. Som oppfølging av SSØs rapport ble fradragsgrunnlaget for eget FoU-personell (lønn og indirekte kostnader) fra 1. januar 2007 begrenset til 500 kroner per time og maksimalt 1 850 timer årlig per person. Før dette var det ingen beløps- eller timegrense per person. Taket på timelønn inkludert indirekte kostnader ble gjennomført for å bedre økonomistyringen i Skattefunn. Fra 2011 ble den maksimale timesatsen hevet til 530 kroner per time. Som del av regjeringens tiltak for å dempe virkningen av den internasjonale finansuroen på norsk økonomi ble beløpsgrensene i 2009 hevet til dagens nivå, jf. St.prp. nr. 37 (2008 – 2009).

Økte fradragsmuligheter for samarbeidsprosjekter

Evalueringen av Skattefunn fra 2008 konkluderer med at Skattefunn i hovedsak virker etter hensikten. Ordningen utløser mer FoU i foretakene, og avkastningen av denne er positiv og ikke klart mindre enn for FoU utført utenfor ordningen. I evalueringen påpekes det blant annet at foretak som har samarbeid med andre, har større mulighet for å lykkes med sine innovasjoner. I 2010 samarbeidet om lag 19 pst. av foretakene i Skattefunn med godkjente forskningsinstitusjoner.

Offentlig finansiert bedriftsrettet FoU skal bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme FoU-prosjekter blir gjennomført. Utvidelser i foretakenes fradragsmuligheter gjennom Skattefunn bør derfor stimulere til samarbeid med forskningsinstitusjoner med sikte på å utløse mer innovasjon i foretakene. Departementet foreslår derfor å øke beløpsgrensen for kostnader til innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner fra 11 mill. kroner til 22 mill. kroner fra og med inntektsåret 2014. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 22 mill. kroner. Grensen på 5,5 mill. kroner for egenutført FoU videreføres uendret. Høyere beløpsgrense for innkjøpt FoU kan bidra til at noen flere prosjekter blir gjennomført, og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere enn ellers planlagt.

Økt tak for lønn og indirekte kostnader

SSB-evalueringen fra 2008 ga støtte til innføringen av et tak for lønn og indirekte kostnader for egne FoU-ansatte, men det ble påpekt at det daværende taket på 500 kroner per time var for lavt. Timelønnstaket ble økt til 530 kroner fra 2011.

Departementet vil understreke at timelønnstaket bare gjelder egne ansatte, mens det ikke er fastsatt noen maksimalsats for timelønnen i innkjøpte FoU-tjenester eller for innleid personell. Timelønnstaket er derfor i liten grad begrensende for samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner og kan i noen grad stimulere slikt samarbeid ved at det begrenser støttenivået for egne ansatte.

Timelønnstaket for egne ansatte bidrar til bedre økonomistyring i Skattefunn. Departementet mener likevel det er grunnlag for å øke timelønnssatsen noe. Det legges opp til at timelønnstaket økes fra dagens 530 kroner til 600 kroner per time med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Timelønnstaket for egne ansatte er regulert i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Kompetansen til å endre forskriften tilligger Finansdepartementet.

5.6.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene antas å øke det totale provenytapet i forbindelse med Skattefunn med om lag 90 mill. kroner påløpt i 2014. Ettersom de fleste som benytter seg av Skattefunn er etterskuddspliktige, bokføres hele beløpet i 2015.

Forslaget ventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for Norges Forskningsråd eller Skatteetaten.

5.6.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.7 Særskattesatsene

I Revidert nasjonalbudsjett 2013 varslet regjeringen at lavere skattesats på alminnelig inntekt skal motsvares av en økning på 1 prosentenhet i særskatten for petroleumsvirksomhet og i grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. Disse satsene økes dermed til henholdsvis 51 og 31 pst. Samlet marginalskatt i særskattesystemene videreføres da uendret.

For grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås endringen å redusere ordinær skatt med 200 mill. kroner påløpt, mens økt grunnrenteskatt anslås å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt i 2014. Nettoendringen for grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås dermed til en lettelse på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2014, bokført i 2015.

I petroleumsvirksomheten anslås endringene i skattesats å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats anslås å øke provenyet med 2 050 mill. kroner påløpt. Endringen av skattesatser gir dermed et netto provenytap, for 2014 anslått til om lag 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført. Siden begge skatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, reduseres overføringen til Statens pensjonsfond utland tilsvarende.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-4 og § 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets skattevedtak kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2014.

5.8 Gevinstfritak ved reinvestering av vederlag ved ekspropriasjon av landbrukseiendom

5.8.1 Innledning

Gevinst ved ufrivillig realisasjon kan i dag fritas for beskatning dersom vederlaget reinvesteres i et nytt objekt av samme art som det realiserte. Ufrivillig realisasjon av fast eiendom kan for eksempel skyldes ekspropriasjon, brann eller ulykke.

Ved ekspropriasjon av landbrukseiendom kan det være vanskelig i en del tilfeller å skaffe erstatningseiendom i rimelig nærhet til virksomheten. I disse tilfellene framstår vilkåret for å få skattefritak strengt. Regjeringen foreslår derfor å utvide reinvesteringsadgangen ved ekspropriasjon av landbrukseiendom. Vederlaget kan skattefritt nyttes til erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.

De administrative konsekvensene av forslaget antas å være moderate. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med 1 mill. kroner påløpt i 2014 og bokført i 2015.

Det vises til forslag til skatteloven ny § 14-73. Bestemmelsen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.

5.8.2 Gjeldende rett

Hovedregelen i skatteloven er at gevinst både ved frivillig realisasjon og ufrivillig realisasjon er skattepliktig. Ufrivillig realisasjon kan skyldes at formuesobjektet er gått tapt ved brann, ulykke eller er ekspropriert. Skatteplikten følger av de alminnelige reglene for beskatning av næringsinntekter, som gjelder for alle som driver virksomhet.

Før 2005 kunne alminnelig jord- og skogbrukseiendom eller en del av en slik eiendom selges skattefritt etter 10 års eiertid. Det gjaldt også gevinst ved ekspropriasjon. I 2005 opphevet Stortinget det generelle gevinstskattefritaket, men videreførte skattefritak ved overdragelser innen familien til redusert pris, dvs. inntil tre firedeler av antatt salgspris.

Som ledd i skattereformen 2006 ble også skattepliktige eiendomsgevinster inkludert i grunnlaget for beregnet personinntekt for personlig næringsdrivende. Gevinster kan derfor ha en skattesats på opptil 51 pst.

Skatteloven § 14-70 har en unntaksbestemmelse som åpner for at erstatningen ved ufrivillig realisasjon av fast eiendom likevel kan fritas for beskatning. Bakgrunnen for dette betingede skattefritaket er at skattyter som ufrivillig har realisert formuesobjekter, skal få slippe skatt av erstatningen når den brukes til å gjenopprette situasjonen før den ufrivillige realisasjonen.

Gevinsten skal fradras i det nye objektets kostpris uten å komme til fradrag ved inntektsligningen. Det vil si at gevinsten kommer til beskatning i den grad den opprettholdes ved senere realisasjon av erstatningsobjektet.

Forutsetningen for fritaket for gevinstskatt etter skatteloven § 14-70 er at vederlaget (ikke bare gevinsten) innen tre år benyttes til erverv av nytt objekt av «samme art» som det som er avstått. Der avståelsen består i grunnarealer, må det altså reinvesteres i grunnarealer. Investering kan ikke da foretas i bygninger på gjenværende eiendom.

Ved innløsning av festetomter (både frivillig og ufrivillig) er det åpnet for betinget skattefritak med en noe utvidet reinvesteringsadgang. I slike tilfeller kan det investeres ikke bare i objekt av samme art, dvs. ny tomt som bortfestes, men også i påkostning på areal, bygg eller anlegg i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet, jf. skatteloven § 14-72. Dette er særskilt begrunnet i at det uten en slik utvidelse i realiteten ikke vil bli noen særlig skattelempning for mange ved innløsning av festetomter, se nærmere om dette i Ot.prp. nr. 1 (2005 – 2006) punkt 21.2.

5.8.3 Vurderinger og forslag

Det har i en del tilfeller der landbrukseiendommer helt eller delvis er ekspropriert, vist seg vanskelig å oppdrive i rimelig nærhet «nytt objekt av samme art» som det som er avstått.

Det kan anføres grunner både for en videreføring av gjeldende rett og for at reinvesteringsadgangen utvides i ekspropriasjonstilfellene.

På den ene side kan det vises til at bakgrunnen for det betingede skattefritaket er at skattyter som ufrivillig har realisert formuesobjekter, skal få slippe skatt av erstatningen når han bruker den til å gjenopprette situasjonen før den ufrivillige realisasjonen. Det er ikke et formål med det betingede skattefritaket at skattyter skal slippe skattlegging ved annen anvendelse av erstatning.

På den annen side, dersom det ved ekspropriasjon ikke er praktisk mulig å erstatte objektet med et objekt av samme art, kan dette tale for at ekspropriasjonen ikke bør utløse umiddelbar beskatning. Å frata skattyter muligheten til å påvirke tidspunktet for når realisasjonsbeskatning skal inntre, kan være en ekstra belastning i tillegg til selve ekspropriasjonsinngrepet.

Departementet foreslår at det i skatteloven gis en ny bestemmelse etter mønster av nevnte tomtefestebestemmelse. Bestemmelsen medfører at det gis betinget skattefritak ved ekspropriasjon av hele eller deler av en jordbruks- eller skogbrukseiendom når vederlaget nyttes til erverv av nytt objekt av samme art eller ved erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det er ikke noe krav om at det kan sannsynliggjøres at det ikke har vært mulig skaffe tilsvarende objekt som det avståtte. Heller ikke stilles det krav om at reinvesteringen foretas innen jordbruk eller skogbruk.

Det gjøres imidlertid et unntak for bolig og fritidsbolig, da gevinsten ellers kan gjøres endelig skattefri gjennom de generelle gevinstfritaksreglene for slike eiendeler. Reinvesteringsadgangen avgrenses også mot løsøreinvesteringer og løpende driftsutgifter i næringen.

Skattelovens bestemmelse om betinget skattefritak ved ekspropriasjon i § 14-70 første ledd bokstav b, omfatter også tilfeller der objektet er «solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert.» For å unngå unødige konflikter ved at skattyter må motsette seg en frivillig ordning for å oppnå det betingede skattefritaket, mener departementet den nye bestemmelsen om ekspropriasjon av landbrukseiendom bør gjelde på tilsvarende måte. Odelsløsning og makeskifte i tilfeller der erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon, bør likestilles med ekspropriasjon.

En lovtekst om det foreslåtte reinvesteringsområdet vil kunne trenge avklarende presiseringer og avgrensninger, og departementet foreslår derfor en forskriftsfullmakt til dette formålet. Det vises til forslag til ny skatteloven § 14-73.

5.8.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte omleggingene vil innebære et visst merarbeid for ligningsmyndighetene fordi det betingete skattefritaket vil gjelde flere tilfeller av ekspropriasjon enn i dag. Det må likevel antas at tallet på skattytere som vil benytte seg av ordningen, normalt vil være relativt beskjedent. Regelverket antas heller ikke spesielt vanskelig å håndtere verken for skattytere eller likningsmyndigheter. Det antas derfor at de administrative konsekvensene av forslaget vil være moderate. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med 1 mill. kroner påløpt i 2014 og bokført i 2015.

5.8.5 Ikrafttredelse

Det foreslås at den nye bestemmelsen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014. Det framgår av § 14-70 tredje ledd at fristen for reinvestering løper fra realisasjonstidspunktet, det vil si da eiendomsretten opphører. Departementet legger til grunn at den nye bestemmelsen vil komme til anvendelse ikke bare der realisasjon finner sted etter ikrafttredelsestidspunktet, men også der eiendommen er realisert tidligere, forutsatt at reinvestering skjer før utløpet av treårsfristen.

5.9 Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk (kap. 5700, post 71)

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen foreslås økt fra 3 pst. til 3,6 pst. fra 2014.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11 pst. Fiskere betaler en trygdeavgift på 7,8 pst. Satsene foreslås redusert til 7,08 pst. for fiske, fangst og barnepass og til 10,28 pst. for andre næringer fra 2014, jf. punkt 5.3. Produktavgiften i fiskerinæringen skal foruten å dekke mellomlegget mellom 7,8 pst. og 11 pst. i trygdeavgiften også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 pst. i første halvdel av 2013, men ble oppjustert til 3 pst. fra 1. juli 2013.

I brev av 2. august 2013 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet at produktavgiften økes til 3,6 pst. for 2014. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger i 2014. Økningen skyldes forventninger om lavere verdi på førstehåndsomsetningen til neste år, samt at utbetalinger til dagpenger og sykepenger er forventet å øke forholdsvis mye. I tabell 5.1 angis prognosene som ligger til grunn for fastsetting av nivået på produktavgiften for 2014.

Tabell 5.1 Anslag som ligger til grunn for forslag om produktavgift for 2014. Mill. kroner

2013

2014

Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av

12 262,0

11 200,0

Dette gir følgende pensjonsgivende inntekt

4 725,0

4 316,0

Differanse trygdeavgift (3,2 pst. av inntekt)

151,2

138,1

Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt)

9,4

8,6

Dagpenger ved arbeidsløshet

77,7

100,0

Kollektiv tilleggstrygd for sykepenger

136,8

156,0

Sum utgifter

375,1

402,7

Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, NAV og Garantikassen for fiskere.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskere og hval- og selfangstnæringen for 2014.

5.10 Differensiert arbeidsgiveravgift

Departementet legger i denne proposisjonen fram forslag til bestemmelser om arbeidsgiveravgift for 2014. De foreslåtte bestemmelsene tilsvarer i hovedsak bestemmelsene om arbeidsgiveravgift i gjeldende stortingsvedtak for 2013.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med 2013. Gjeldende EØS-regler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye regler fra 1. januar 2014. På grunn av forsinkelser i arbeidet med å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende regler vil gjelde fram til 1. juli 2014. Videreføring av gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014 forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.

Framleggelsen av forslaget her skjer derfor med forbehold om at ESA godkjenner at ordningen videreføres etter 31. desember 2013.

1. juli 2014 trer et nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte i kraft, og Norge må innen den tid notifisere og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket i EØS. Se nærmere om dette i Prop. 1 S (2013 – 2014) for Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at bestemmelsene om arbeidsgiveravgift i forslaget til vedtak som nå fremmes, vil bli endret i løpet av første halvår 2014, med virkning fra 1. juli 2014.

Departementet viser til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1 til 5.