Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

     

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

428,0

414,3

-3,2

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

11 762,7

12 103,8

2,9

09.20 Tiltak for bedrede levekår m.v.

290,7

324,5

11,6

09.30 Arbeidsmarked

7 574,6

7 764,7

2,5

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

882,6

914,8

3,6

09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse

10 055,4

10 181,0

1,2

09.60 Kontantytelser

3 015,6

2 586,0

-14,2

Sum før lånetransaksjoner

34 009,6

34 289,1

0,8

Lånetransaksjoner

21 000,0

26 500,0

26,2

Sum Arbeid og sosiale formål

55 009,6

60 789,1

10,5

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

3 638,3

3 614,3

-0,7

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

136 009,0

136 788,7

0,6

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v.

9 031,6

8 958,8

-0,8

29.70 Alderdom

162 208,0

176 039,0

8,5

29.80 Forsørgertap m.v.

2 479,5

2 526,5

1,9

29.90 Diverse utgifter 1

460,0

0,0

-100,0

Sum Sosiale formål, folketrygden

313 826,4

327 927,3

4,5

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

12 005,0

11 490,0

-4,3

Sum Arbeidsliv, folketrygden

12 005,0

11 490,0

-4,3

Sum Arbeidsdepartementet

380 841,0

400 206,4

5,1

1 Ansvarsområdet for sykestønader i utlandet, jf. kap. 2690, er overført til Helse- og omsorgsdepartementet fra 2014.

Arbeidsdepartementets samlede budsjettforslag for 2014 er på 400,2 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på om lag 19,4 mrd. kroner, eller 5,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2013. Budsjettforslag for 2014 for de G-regulerte ytelsene beregnes med gjeldende regulering fra 1. mai 2013. Det betyr at neste års trygdeoppgjør ikke hensyntas i anslagene. 2014–effekten av inneværende års trygdeoppgjør fra 1. mai 2013 utgjør om lag 9,9 mrd. kroner, og antatt lønns- og prisvekst for 2014 utgjør om lag 2,1 mrd. kroner av økningen fra Saldert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014. Til sammen utgjør dette om lag 12 mrd. kroner. Dette innebærer en økning i bevilgningene ekslusiv G-regulering, lønns- og prisvekst på om lag 7,4 mrd. kroner eller 1 pst. Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon og økte lånetransaksjoner.

Folketrygdens ytelser

Folketrygdens utgifter under Arbeidsdepartementet utgjør 339,4 mrd. kroner, eller om lag 85 pst. av de samlede utgiftene i 2014. Dette er 13,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2013.

En oversikt over realveksten for sentrale ytelser i folketrygden under Arbeidsdepartementet er gitt i tabellen Utviklingen i viktige ytelser under folketrygden – realvekst i 2014– kroner på side 34.

2.2 Satsinger og hovedprioriteringer

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeidsdepartementet for 2014 er:

  • En aktiv arbeidsmarkedspolitikk

  • En arbeids- og velferdsforvaltning som skal bygge opp om målene til arbeids- og velferdspolitikken

  • Tiltak for et mer inkluderende og anstendig arbeidsliv

  • En forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene og prioriteringene på Arbeidsdepartementets ansvarsområde.

2.2.1 Arbeidsmarkedspolitikken

Arbeid er grunnlag for velferd, både for individer og samfunn. Det gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk livsgrunnlag og muligheter til selvrealisering og sosial inkludering.

I Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid gjennomgås en rekke utfordringer på arbeids- og velferdsområdet. Regjeringen fører en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for å møte utfordringene. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken legger til rette for at flere kommer i arbeid, og motvirker utstøting fra arbeidslivet. I dette ligger også tilrettelegging for dem som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet på ordinære vilkår. Regjeringen arbeider målrettet med sikte på at flere skal komme i arbeid, hindre utstøting av arbeidstakere og legge til rette for at eldre arbeidstakere motiveres til å være lenger i arbeidslivet. De arbeidsrettede virkemidlene skal bidra til at arbeidsledige lettere kan fylle de ledige jobbene. Personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand, skal få tilbud om nødvendig individuell veiledning, kvalifisering og tilrettelegging, slik at de raskere kan komme tilbake til arbeidslivet.

For å dekke etterspørselen etter arbeidskraft, er Regjeringens hovedstrategi å mobilisere ubenyttede arbeidskraftsressurser som finnes blant ledige, personer med nedsatt arbeidsevne og personer som står utenfor arbeidsstyrken. Arbeidsinnvandring er et supplement for å dekke behovet for arbeidskraft.

Flere i arbeid

Regjeringen vil legge økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Langvarig sykefravær gir en betydelig økning i sannsynligheten for å bli ufør. Tiltak som bidrar til redusert omfang av langvarige sykefravær og økt bruk av graderte sykmeldinger er viktig for å styrke arbeidslinja, og vil bidra til å forhindre uførepensjonering.

Det skal lønne seg å arbeide, og flere nye virkemidler og endringer de senere årene har hatt som mål at flere skal ta del i arbeidslivet ut fra sine forutsetninger. Det gjelder bl.a. IA- avtalen, innføring av arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan, arbeidsavklaringspenger, forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd og kvalifiseringsprogrammet. De nye beregningsreglene for uføretrygd, som etter planen skal tre i kraft i 2015, vil gi et mer fleksibelt system enn i dag og vil motivere til arbeid for uføre som har mulighet til å forsøke seg i arbeid eller øke stillingsandelen.

Et viktig mål er at en større andel av de som ikke kan yte 100 pst., men som likevel er i stand til å jobbe noe, kan delta i arbeidslivet kombinert med for eksempel en gradert ytelse. Dette er et viktig budskap i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid. Med denne stortingsmeldingen ønsker Regjeringen å skissere en politikk der målet er å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt arbeidsevne. Meldingen drøfter både tiltak som kan gjøre det lettere for personer med nedsatt arbeidsevne å beholde tilknytningen til arbeidslivet, og tiltak som kan gi bedre jobbmuligheter for denne gruppen.

Meldingen legger opp til videreføring og styrking av en rekke tiltak, herunder:

  • Opprette flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

  • Bruke ordinært arbeidsliv i større grad enn i dag som tiltaksarena. Det er ønskelig å trekke inn flere ideelle organisasjoner som tiltaksarrangører.

  • Utvikle en strategi for å bedre arbeidsmulighetene for personer med nedsatt arbeidsevne og økt bruk av gradering i de helserelaterte ytelsene. Siktemålet med en slik strategi er å legge til rette for at flere enn i dag vil kombinere en gradert trygdeytelse med arbeid framfor å motta 100 pst. trygd.

  • Øke innsatsen for unge som har falt, eller står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv. Regjeringen vil utvide garantien for unge med nedsatt arbeidsevne fra gruppen 20-24 år til 20-29 år.

  • En økende andel av sykefraværet og uførepensjoneringen i befolkningen skyldes psykiske helseproblemer. Regjeringen la derfor fram en oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse for perioden 2013–2016 sammen med stortingsmeldingen.

Arbeidsmarkedstiltak

Innenfor bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak har Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å benytte et bredt spekter av tiltak tilpasset den enkeltes behov. De arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

I 2014 legges det opp til et tiltaksnivå på om lag 14 000 plasser for ledige og om lag 56 700 for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette gir et nivå på 70 700 tiltaksplasser. Dette er en videreføring av tiltaksnivået fra saldert budsjett 2013. Regjeringens forslag innebærer å styrke innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med 2000 plasser sammenlignet med saldert budsjett 2013. Tiltaksnivået for ledige reduseres samtidig med om lag 2 000 plasser. Reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon framover. I tillegg fortsetter forsøket med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger. Antall tiltaksplasser avsatt til forsøket foreslås økt med 250 plasser, til 400 plasser i 2014. Samlet gir dette et tiltaksnivå, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger, på 71 100 plasser i 2014.

Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak.

Styrket innsats for utsatte unge

Innsats for utsatte unge er en viktig del av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid. Unge med nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt for å havne varig utenfor utdanning og arbeidsliv. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen for unge med nedsatt arbeidsevne, og foreslår å utvide garantiordningen for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra 20–24 år til 20–29 år. Samtidig videreføres garantiordningene for ungdom under 20 år og ungdom 20–24 år. Garantien for ungdom under 20 år skal sikre tilbud om arbeidsrettede tiltak for unge som står uten arbeid eller skoleplass. Dette for å sikre at unge raskt kommer i yrkesrettet aktivitet, og ikke blir stående utenfor utdanning og arbeidsliv over tid. I 2013 opprettet Regjeringen stillinger for egne kontaktpersoner for arbeidet med oppfølging av ungdom ved de største NAV-kontorene.

Ungdom under 20 år som henvender seg på NAV-kontoret har ofte ikke fullført videregående opplæring. Denne gruppen følges ofte opp i samarbeid med fylkeskommunen, og inngår i målgruppen for Regjeringens satsing for økt fullføring i videregående opplæring, Ny GIV. Regjeringen vil videreføre tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring i 2014.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen viderefører innsatsen for å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne i 2014. Regjeringen foreslår å gjøre funksjonsassistanseordningen permanent fra 2014 og utvide den med ledsaging av blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen. Regjeringen foreslår en videreføring i 2014 av 900 tiltaksplasser som ble avsatt til jobbstrategiens målgruppe i 2012 og 2013. Personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne vil også bli prioritert innenfor etatens totale tiltaksinnsats i 2014. Samtidig foreslås antall tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne økt med ytterligere 2 000 plasser i 2014.

Administrativ styrking av Arbeids- og velferdsetaten knyttet til strategien videreføres. Informasjons- og kompetansetiltak rettet mot arbeidsgivere, brukere og NAV-ansatte videreføres. Samtidig vil Regjeringen fortsette det forsterkede samarbeidet med funksjonshemmedes organisasjoner. Virkemidler som er knyttet til strategien, som bl.a. bruk av tilretteleggingsgarantier, oppfølgingsordninger og tilretteleggingstilskudd videreføres. Se Programkategori 09.30 for rapportering om gjennomført aktivitet innenfor jobbstrategien i 2013.

Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016)

Regjeringen vil fortsette innsatsen for å gi et bedre og mer koordinert tjenestetilbud til personer med psykiske helseproblemer som har behov for samordnet bistand for å kunne gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse for perioden 2013–2016. Planen er også omtalt i Meld. St. 46 (2012–2013 ) Flere i arbeid.

Gjennom planen videreføres og videreutvikles innsatsen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Oppfølgingsplanen inneholder en rekke tiltak som omhandler tjenestetilbudet til personer med psykiske helseproblemer som har behov for samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgssektoren.

Innsatsen omfatter også tiltak på Kunnskapsdepartementets område, bl.a. tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og rusproblemer i skolen. Planen inneholder også tiltak som skal legge til rette for at elever med psykiske helseproblemer og rusproblemer skal kunne gjennomføre videregående opplæring. Partnerskapet i Ny GIV danner et godt utgangspunkt for samarbeid om felles målgrupper på tvers av sektorer, og vil være viktig i denne sammenhengen.

Endret skattlegging av overgangsstønad til enslig mor eller far

Overgangsstønaden skattlegges i dag etter skattebegrensningsregelen. Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt for nye mottakere fra 1. april 2014. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre stønader skattlegges.

Skattlegging av overgangsstønaden som lønn vil gi nye mottakere av overgangsstønad en lavere stønad etter skatt enn dagens mottakere. Regjeringen foreslår derfor å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,36 G for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt over et halvt grunnbeløp fra 40 pst. til 47,2 pst. Avkortningsreglene økes slik at stønaden vil være fullt ut avkortet ved samme inntekt som i dag. I 2013 vil stønaden være fult ut avkortet for stønadsmottakere som har en årsinntekt på over 463 122 kr.

Endringene gir noe høyere stønad etter skatt enn med dagens regler for mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden. Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft for nye tilfeller fra 1. april 2014. Fra 2017 vil de nye reglene gjelde alle mottakere.

2.2.2 Pensjonsreformen

Folketrygdens alderspensjon er reformert for å trygge framtidens pensjoner. Den beste garantien for framtidens pensjoner er at det samlede pensjonssystem er sosialt og økonomisk bærekraftig. Det nye pensjonssystemet er basert på enkle hovedprinsipper, gir god motivasjon til arbeid, og legger til rette for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Samtidig har det en god fordelingsprofil.

Fra 1. januar 2011 ble det åpnet for å kunne ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år i folketrygden. Årlig pensjon øker jo senere den tas ut, som følge av at pensjonen da utbetales over færre år.

Alderspensjon og arbeidsinntekt kan kombineres fritt uten avkorting av pensjonen.

Samtidig ble det innført levealdersjustering av folketrygdens alderspensjon. Levealdersjustering innebærer at nye pensjonister må arbeide noe lenger for å oppnå samme alderspensjon som andel av inntekten hvis levealderen i befolkningen fortsetter å øke. Med virkning fra 1. mai 2011 er det også innført nye prinsipper for regulering av alderspensjon. Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten, og fratrekkes deretter 0,75 pst. Levealdersjusteringen bidrar sammen med ny regulering til å trygge den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet.

Nye opptjeningsregler fases gradvis inn for personer født i 1954 eller senere, og gjelder fullt ut for personer født i 1963 eller senere. I den nye opptjeningsmodellen er alle år med inntekt opptjent mellom 13 og 75 år pensjonsgivende. Samtidig sikres alle en minsteinntekt i alderdommen gjennom garantipensjonen.

For å sikre at det samlede pensjonssystemet bygger opp under prinsippene i den nye alderspensjonen er reglene i en rekke andre ordninger endret, bl.a. i folketrygdens ytelser til uføre, tjenestepensjonsordningene i offentlig og privat sektor og avtalefestet pensjon. Fra 1. januar 2011 trådte den nye AFP-ordningen i privat sektor i kraft. Ny AFP er utformet etter de samme prinsipper som den nye alderspensjonen og stimulerer til arbeid. Fra 1. januar 2012 er det innført en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Stortinget har vedtatt at dagens uførepensjon skal erstattes av en ny uføretrygd. Det tas sikte på at de nye reglene skal tre i kraft fra 2015. Den nye uføretrygden skal utgjøre 66 pst. av inntekten før uførhet, skal skattlegges som lønn og blir enklere å kombinere med arbeid. Uføre skal fortsatt få en god alderspensjon. Regjeringen har høsten 2013 foreslått nye regler for uføreytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene, tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden.

Innføring av fleksible uttaksregler i folketrygdens alderspensjon fra 1. januar 2011 gjorde det nødvendig med enkelte tilpasninger i folketrygdens ytelser til etterlatte, de private tjenestepensjonsordningene og tidligpensjonsordningene for sjømenn og fiskere. Regjeringen vil arbeide med ytterligere tilpasninger i disse ordningene, slik at de fullt ut tilpasses den nye alderspensjonen i folketrygden.

Det er også gjort nødvendige tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor, som følge av innføring fleksible uttaksregler, ny regulering og levealdersjustering fra 2011. Regjeringen vil foreslå ytterligere tilpasninger for personer som helt eller delvis vil motta alderspensjon i folketrygden opptjent etter nye regler. Reglene vil da være fullt tilpasset den nye alderspensjonen, men offentlige ansatte vil ikke ha like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i privat sektor. Dette skyldes bl.a. at AFP er beholdt som en tidligpensjonsordning i offentlig sektor, og at de offentlige tjenestepensjonsordningene er videreført som bruttoordninger med en tjenestetid på 30 år for full opptjening. Offentlig ansatte kan ikke kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting. Tidligpensjonister i offentlig sektor har heller ikke reelle muligheter til å motvirke effekten av levealdersjusteringen og får som følge av dette lavere årlig pensjon fra 67 år og livet ut. Regjeringen er åpen for å diskutere offentlig tjenestepensjon videre med partene i arbeidslivet hvis de ønsker det.

For å følge virkninger av pensjonsreformen har Arbeidsdepartementet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet satt i gang et arbeid med å følge sysselsettingsutviklingen blant eldre, når folk tar ut alderspensjon, eldres inntektsforhold og inntektsutvikling samt folketrygdens utgifter. Dette materialet brukes bl.a. i de årlige budsjettene.

Arbeidsdepartementet har satt i gang en evaluering av pensjonsreformen fra 2011. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på en best mulig måte. En viktig del av evalueringen vil være en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er så langt gjennomført to utlysninger som del av evalueringen og totalt fem prosjekter har fått tildelt midler.

2.2.3 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Regjeringen har besluttet å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014. Det vises til nærmere omtale i Finansdepartementets Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Videre har Regjeringen besluttet at det for søknader om boliglån mottatt fra og med offentliggjøringen av statsbudsjettet for 2014 (14. oktober 2013) ikke lenger gis lån til pensjonister med pensjon basert på oppsatte pensjonsrettigheter.

2.2.4 Arbeids- og velferdsforvaltningen og IKT-modernisering

Arbeids- og velferdsforvaltningen

Arbeids- og velferdsforvaltningen er Regjeringens viktigste verktøy i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. NAV-reformen har gitt mulighet for helhetlig bistand og oppfølging uavhengig av om behovet er arbeid, trygd, sosialfaglig oppfølging eller pensjon. Virkemidler og ytelser er blitt endret for å styrke arbeidslinja, og for å tilpasse dem til formålet med arbeids- og velferdsforvaltningen.

Regjeringen viderefører det langsiktige og systematiske forbedringsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen for å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. I Prop. 1 S (2012–2013) ble oppfølgingen av brukere, ytelsesforvaltningen og IKT-modernisering satt som de tre viktigste innsatsområdene for Arbeids- og velferdsetaten. Disse videreføres i 2014.

NAV-kontorene forvalter både statlige og kommunale virkemidler. For å bedre yrkesdeltakelsen for personer med særlig behov for bistand for å komme i arbeid, vil samarbeidet mellom stat og kommune i NAV-kontoret og mellom NAV-kontoret og relevante kommunale og statlige tjenester utenfor NAV-kontoret videreutvikles.

Oppfølgingen av brukere for å sikre overgang til arbeid utgjør kjernen i NAV-reformen. For å bedre brukeroppfølgingen kreves en systematisk og helhetlig innsats over tid hvor politikkutforming, virksomhetsutvikling og konkrete tiltak og satsinger ses i sammenheng. Arbeids- og velferdsetaten har de siste årene arbeidet målrettet med å bedre kapasiteten og kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Ytelsesforvaltningen er nå mer robust, saksbehandlingstidene er redusert, men det er fortsatt behov for forbedringer. Derfor omorganiseres spesialenhetene for at saksbehandlingen skal bli mer effektiv og pålitelig, og for å frigjøre ressurser i forvaltningen til brukeroppfølgingen.

Endrings- og moderniseringsarbeidet som skjer i forvaltningen må imidlertid hele tiden balanseres mot hensynet til den løpende driften. Ambisjonsnivået for utviklingsarbeid i tiden framover må derfor ses i sammenheng med summen av de drifts- og utviklingsoppgavene som etaten allerede er i gang med, og da spesielt med tanke på det omfattende IKT-moderniseringsarbeidet som er igangsatt.

IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten

IKT-moderniseringen skal gi brukerne bedre service og tilgjengelighet til tjenester bl.a. gjennom større innsyn i egen sak og tilgang til nye selvbetjeningsløsninger. Moderniseringen skal også bidra til en bedre forvaltning gjennom å effektivisere saksbehandlingen og å øke kontrollnivået.

IKT-moderniseringsprogrammet er planlagt som tre prosjekter, hvert på ca. to år med en separat beslutningsprosess for hvert av prosjektene. Prosjekt 1 er vedtatt med en ramme på 1 750 mill. kroner (2012 kroner). Det startet høsten 2012 og er planlagt med fire leveranser.

Et viktig mål med Prosjekt 1 er leveranse av systemstøtte for uførereformen med oppstart 1. januar 2015. Analyser gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist at realiseringen av vedtaksmodul for uføre med ny modernisert systemløsning er svært komplisert. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert departementet om at de legger til grunn økt gjenbruk i Prosjekt 1 gjennom å bruke PESYS som vedtaksmodul for uføre. Direktoratet anbefaler videre at Prosjekt 1 videreføres, men med 6–12 måneders utvidelse av prosjektperioden og med et redusert omfang i forhold til opprinnelig planlagt. Det vil i løpet av høsten 2013 bli utarbeidet detaljerte planer for den videre gjennomføringen av Prosjekt 1, herunder en detaljert gjennomgang av omfang og eventuelle budsjettmessige implikasjoner. Departementet har nå Arbeids- og velferdsdirektoratets anbefalinger til vurdering, og vil orientere Stortinget på egnet måte om det videre arbeidet med Prosjekt 1.

Arbeids- og velferdsetaten

IKT-moderniseringen skal over tid gi grunnlag for å redusere antall årsverk som benyttes i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten. Denne gevinsten vil imidlertid først komme når de nye systemene er tatt i bruk og de eksisterende systemene er faset ut. Når nye systemer tas i bruk parallelt med at en må drifte eksisterende systemer, vil det i en overgangsperiode føre til økte årlige drifts- og forvaltningsutgifter. For 2014 foreslås det på denne bakgrunn å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 100 mill. kroner.

Som følge av endringer i tiltakssammensetningen der det blir flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidevne, tilføres Arbeids- og velferdsetaten også noe administrative ressurser.

2.2.5 Styrking av tolkeområdet

Retten til tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde er hjemlet i folketrygdloven. En person har rett til tolk dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å kunne fungere i dagliglivet, eller for å bli i stand til å utføre arbeid eller ta utdanning. Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten formidles av hjelpemiddelsentralene. Det har stadig vært en utfordring for etaten å ha et tilstrekkelig antall tolker til å dekke oppdragene, men dekningsgraden har de senere årene blitt bedret. Fra 2008 har dekningsgraden økt fra ca. 80 til 90 pst. For å kunne tilby døve, hørselshemmede og døvblinde en mer forutsigbar tjeneste er det behov for å ansette flere tolker. Flere tolker vil kunne gi døve, hørselshemmede og døvblinde bedre muligheter for å følge utdanningsopplegg og yrkesdeltakelse, samt bedre livskvaliteten.

Regjeringen foreslår å styrke tolketjenesten med 20 mill. kroner i 2014. Tolketjenesten ble styrket med 8,3 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2013. Disse midlene ble, etter samråd med organisasjonene både for brukere og tolker, benyttet til å ansette flere tolker, dekke oppdragsrelaterte kostnader og å utvide åpningstiden for bildetolking. Økt bevilgning til tolketjenesten i 2014 innebærer en videreføring av styrkingen fra revidert nasjonalbudsjett 2013. Videre foreslår regjeringen å heve lønnsnivået for frilanstolkene med tre lønnstrinn.

Departementet vil se nærmere på dagens finansieringssystem for å sikre at tolkeressursene blir utnyttet mest mulig effektivt. På denne bakgrunn vil det gjennomføres et ettårig pilotprosjekt i tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten. I pilotprosjektet vil oppdragsrelaterte kostnader som reise, overtid m.m. for fast ansatte tolker i tre fylker (tolketjenester) bli belastet stønadsbudsjettet (kap. 2661) istedenfor Arbeids- og velferdsetaten driftsbudsjett (kap. 605). Formålet med pilotprosjektet er å undersøke om dette vil kunne gi en mer hensiktsmessig fordeling av tolkeoppdrag mellom fast ansatte tolker og frilanstolker, og således medføre en mer effektiv utnyttelse av de samlede tolkeressursene. Pilotprosjektet skal evalueres av ekstern evaluator.

2.2.6 Tilbud om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i sportsaktiviteter. Mange av disse hjelpemidlene er kostnadskrevende sammenlignet med det befolkningen ellers betaler for denne typen utstyr. Dette gjør at mange personer med funksjonsnedsettelser ikke har mulighet til å skaffe seg slike hjelpemidler.

Personer under 26 år kan i dag få dekket aktivitetshjelpemidler. Regjeringen mener det er viktig å gi personer med funksjonsnedsettelser muligheter til å delta i sportsaktiviteter uavhengig av alder. Det foreslås derfor å innføre en ordning med støtte til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Rammen for ordningen i 2014 er 25 mill. kroner, og ordningen vil gjelde fra 1. juli 2014. Helårseffekten av dette tiltaket vil være 50 mill. kroner. Departementet vil komme nærmere tilbake til den konkrete utformingen av regelverket knyttet til denne ordningen. Kriterier for ordningen vil bli drøftet med organisasjonene før de blir fastsatt. Ved at Regjeringen foreslår å sette av midler til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, vil flere med funksjonsnedsettelser få mulighet til å delta i sportsaktiviteter. Dette vil igjen kunne bidra til økt fysisk aktivitet og bedre helse for denne brukergruppen.

2.2.7 Et mer inkluderende arbeidsliv

Trepartssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv startet i 2001 ut fra en felles erkjennelse mellom partene og myndighetene om behovet for å redusere de viktigste utstøtingsmekanismene og utvikle og fremme nærværsfaktorer i arbeidslivet. Den første Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), ble inngått mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet i oktober 2001. Hovedprinsippet bak IA-avtalen er at det er arbeidsplassen som er arena for å tilrettelegge og forebygge utstøting og følge opp utsatte arbeidstakere, med støtte fra myndighetene. Det ble i 2001 fastsatt tre operative delmål: 1: redusert sykefravær, 2: tilsetting av flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og 3: økning av den reelle pensjoneringssalder. Det var videre enighet om en tiltakspakke rettet mot arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. IA-virksomheter inngår en samarbeidsavtale med Arbeids- og velferdsetaten og forplikter seg da mht. målene i avtalen, samtidig som det utløser enkelte rettigheter i form av tilskudd og faglig bistand. IA-avtalen er senere reforhandlet to ganger, i 2005 og 2010. Det har vært endringer underveis i virkemiddelbruken og i organiseringen av IA-samarbeidet, men de tre delmålene har ligget fast. Virkemidlene er gradvis blitt forsterket, særlig i 2010–2011. Det er nedlagt et betydelig arbeid fra myndighetene, organisasjonene og virksomhetene i samarbeidet rundt og oppfølgingen av avtalen. Pr. i dag er 26 pst. av virksomhetene i Norge IA-virksomheter. IA-virksomhetene dekker nærmere 60 pst. av alle arbeidstakere i Norge. Det er i hovedsak store virksomheter og virksomheter innen offentlig sektor som har tegnet IA-avtale.

Sykefraværet er redusert i den siste avtaleperioden. Selv om det gikk noe opp gjennom annet halvår 2012, er det likevel nær det laveste nivået i IA-avtalens levetid. Det sesongkorrigerte sykefraværet er redusert med 9,5 pst. fra andre kvartal 2001 til andre kvartal 2013. Det er ikke grunnlag for å vurdere om dette har sammenheng med tiltak i IA-avtalen. Forventet yrkesaktivitet blant personer over 50 år har også økt i avtaleperioden. Når det gjelder sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne, har denne gått noe ned.

Siden inngåelsen av den nye og forsterkede IA-avtalen i 2010 er det lagt mye arbeid i å følge opp enigheten mellom avtalepartene. Vi vet at måloppnåelsen påvirkes av mange faktorer, også faktorer som ligger utenfor avtalepartenes kontroll. IA-arbeidet er et langsiktig arbeid og resultatene vil vise seg over tid. Regjeringen vil derfor fortsatt prioritere IA-arbeidet og sørge for at alle aktører fortsetter å jobbe systematisk for å nå målene i avtalen.

Regjeringen ønsker at samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv videreføres. Som et viktig grunnlag for forhandlinger om en ny IA-avtale la en partssammensatt arbeidsgruppe under ledelse av Arbeidsdepartementet fram sine vurderinger og anbefalinger i juni 2013. Arbeidsgruppen er enig om at et forpliktende trepartssamarbeid og arbeidsplassen som den viktigste arena for inkluderingsarbeidet fortsatt bør ligge til grunn for samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv. Gruppen anbefaler bl.a. at hensiktsmessige forenklinger av oppfølgings- og sanksjonssystemet, samt innretningen og bruken av virkemidler i IA-arbeidet, bør vurderes nærmere. Det foreslås også at tiltak for å bedre tillitsvalgtes og verneombudets rolle og engasjement og økt vekt på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet settes på dagsorden.

IA-arbeidet har i den siste avtaleperioden hatt en positiv utvikling, og samarbeidet mellom partene har på mange måter fungert godt. IA-avtalen er en politisk avtale som i tillegg til forskning bygger på partenes og myndighetenes egen dokumentasjon, erfaring og gode eksempler om hva som virker og ikke virker.

Flere av IA-tiltakene har imidlertid vist seg å være omfattende og ressurskrevende å følge opp i praksis for alle parter, og har stilt særlig store krav til arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. Dette er påpekt fra flere hold, bl.a. i SINTEF Helses evaluering av IA-avtalen. Engasjementet og samarbeidet både sentralt og lokalt har vært avgjørende for å løse disse utfordringene og for å få det nye systemet for oppfølging av sykmeldte på plass, men fortsatt gjenstår det utfordringer.

Oppfølging av tiltakene i ny IA-avtale og protokoll av 24. februar 2010 ble tildelt 153 mill. kroner i 2011. Regjeringen foreslo en viss omfordeling av midler til IA-arbeidet i 2012, og denne ble viderefør i 2013. Regjeringen foreslår en videreføring av denne fordelingen også i 2014.

Det vises for øvrig til nærmere omtale under resultatområde 2 Arbeid og velferd og resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

2.2.8 Styrket oppfølging av sikkerheten og HMS-kompetansen blant nye i arbeidslivet

Det er et sterkt behov for bedre sikkerhet og HMS-kompetanse blant nye i norsk arbeidsliv. Dette omfatter både unge som begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett fra utdanning, og utenlandske arbeidstakere uten arbeidserfaring fra Norge. Disse har ofte lite kunnskap om HMS, rettigheter og plikter i arbeidslivet, blir ofte møtt med mye dårlig opplæring og får dårligere arbeidsbetingelser enn andre. Regjeringen mener at det er behov for en særskilt innsats rettet mot nye i arbeidslivet. Satsingen gjelder også nye virksomheter, herunder utenlandske virksomheter i Norge. Innsatsen vil understøtte regjeringens satsinger mot sosial dumping og for et mer inkluderende arbeidsliv.

Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet styrkes med 12 mill. kroner til mer oppfølging av sikkerheten og HMS-kompetansen blant nye i arbeidslivet. Økt bevilgning til sikkerhet og HMS-kompetanse i 2014 innebærer en videreføring av styrkingen i Revidert nasjonalbudsjett 2013 på 6 mill. kroner.

2.2.9 Styrket forebygging av helseskader som følge av kjemisk eksponering

Kjemisk helsefare er fortsatt et betydelig problem i norsk arbeidsliv, og helsekonsekvensene kan være svært alvorlige med død som ytterste konsekvens. Et stort antall nye kjemikalier har kommet/vil komme til, eksempelvis knyttet til nanoteknologi, og det er fortsatt bare en liten andel av alle eksisterende kjemikalier som er risikovurdert på en god nok måte. Regjeringen ønsker å styrke Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet for forbedret innsats rettet mot forebygging av helseskader som følge av kjemisk eksponering i arbeidet.

Tiltaket skal gjennomføres i samarbeid med relevante bransjer og partene i arbeidslivet, for å sikre at tiltaket skal føre til holdningsskapende arbeid og forebygging med varige resultater på arbeidsplassen.

Regjeringen foreslår at Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet stykes med hhv. 3 mill. kroner og 1 mill. kroner til styrket forebygging av helseskader som følge av kjemisk eksponering i arbeidslivet.

2.2.10 Innsats for bedre fordeling og mot fattigdom

Regjeringen la som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling (NOU 2009: 10) fram Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)) høsten 2011. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom bygger på langsiktige tiltak og en forebyggende innsats. Målet er at strukturelle og samfunnsmessige forhold skal bidra til å hindre lavinntekt og fattigdom. Regjeringen prioriterer samtidig ordninger for å bedre situasjonen og motvirke konsekvensene av lavinntekt her og nå, spesielt overfor barn og unge.

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller, like muligheter og uten fattigdom. Regjeringen vil utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet. Bekjempelse av fattigdomsproblemer krever også gode inntektssikringsordninger i de tilfellene der lønnet arbeid ikke er mulig. Arbeids- og velferdspolitikken står, i samspill med andre politikkområder, sentralt i Regjeringens arbeid for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. For å bedre levekårene for de vanskeligst stilte er det nødvendig med en bred innsats og tiltak på flere sektorer.

Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene, og inneholder tiltak på flere departementers sektorområder. Tiltakene mot fattigdom videreføres i 2014. Tiltak mot fattigdom er nærmere omtalt i del III, punkt 7.

På enkelte områder er det behov for en forsterket innsats og mer målrettede tiltak overfor personer med økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon, spesielt overfor barn og unge. Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen foreslår for 2014 en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier. Det foreslås å etablere og styrke ordninger for å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse. Det foreslås også tiltak rettet mot å bedre økonomien til barnefamilier med lave inntekter.

For å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse vil Regjeringen øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoretmed 20 mill. kroner til samlet 45 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og etablering av utstyrsbanker. Dette er nærmere omtalt under kap. 621, post 63.

Regjeringen vil i 2014 etablere en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Den nasjonale ordningen mot barnefattigdom skal bidra til å sikre barn og unge berørt av fattigdomsproblematikk deltakelse i fritidsaktiviteter og familiene tilgang til ferieopplevelser. Søknader fra kommuner med store levekårsproblemer, tiltaksutvikling i samarbeid med frivillig sektor og forebyggende tjenester prioriteres. Innsatsen mot barnefattigdom som har vært en del av tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, vil bli lagt inn i den nye nasjonale ordningen. Det foreslås en samlet bevilgning på 96 mill. kroner til den nye ordningen. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Kulturdepartementet foreslår at det settes av 5 mill. kroner i 2014 til å etablere en tilskuddsordning for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Kulturdepartementet.

Bidragsforskott ytes fra staten til enslige forsørgere når barnebidrag fra den bidragspliktige forelderen ikke betales. Regjeringen foreslår å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år og med inntekt under 235 101 kroner. Forslaget vil gi et økonomisk løft for de eldste barna med foreldre som har de laveste inntektene. Forslaget vil gi en netto utgift i 2014 på 14 mill. kroner ved innføring fra 1. juli 2014. Dette er nærmere omtalt under kap. 2620, post 76.

Bostøtten skal bidra til å sikre vanskeligstilte husstander en egnet bolig. For å hjelpe dem som har lave inntekter og høye boutgifter, foreslår Regjeringen å heve boutgiftstakene for alle mottakere i 2014. Regjeringen foreslår at bostøtten styrkes med 50 mill. kroner for at ordningen skal bli bedre for barnefamilier med lave inntekter. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Staten vil bidra med 25 mill. kroner til en områdesatsing i indre Oslo øst. Som et ledd i områdesatsingen foreslås det satt av 4 mill. kroner over kap. 621, post 63 på Arbeidsdepartementets budsjett til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Det er også satt av 15 mill. kroner på Miljøverndepartementets budsjett til områdesatsing på Fjell i Drammen. Flere departementer, bl.a. Arbeidsdepartementet, deltar i samarbeidet. Dette er nærmere omtalt under områdesatsingen i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet.

Innsatsen mot fattigdom er også omtalt i del II, resultatområde 2, hovedmål 4 Et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte.

2.2.11 Forskningsprosjekt PraksisVel.

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene etablert i 2012. Målet med programmet er å styrke forskning for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningen innenfor disse områdene. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen. Regjeringen foreslår å styrke dette programmet med 4 mill. kroner i 2014.

2.2.12 Stans i ytelser ved barnebortføring

Regjeringen har lagt fram en proposisjon med forslag til en ny lov om stans i utbetalingen av offentlige ytelser og barnebidrag når et barn blir bortført fra Norge til utlandet. Lovforslaget tar sikte på at ytelser som ikke kan utbetales under utenlandsopphold, skal bli stanset så snart som mulig etter bortføringen. Forslaget åpner også for å holde tilbake ytelser og bidrag for å fremme tilbakeføring av barnet i slike saker. Ytelser og bidrag skal da settes på sperret konto og utbetales når saken er løst. Lovforslaget er en tilpasning av et forslag som ble sendt på høring i 2009, og er utarbeidet i samråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og andre berørte departementer. Tilpasningene gjelder blant annet forholdet til menneskerettskonvensjonene som Norge er bundet av.