Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

1. Innledning

Det overordnede målet for politikken på Arbeidsdepartementets ansvarsområde er å bidra til arbeid, velferd og et inkluderende samfunn gjennom å ta i bruk og å utvikle de virkemidler en samlet sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk gir.

For å kunne utføre departementets oppgaver på en god måte er det behov for forskningsbasert kunnskap på departementets ansvarsområder. Forskningsvirksomheten på departementets ansvarsområde er omtalt under kap. 601.

Det er gitt en nærmere redegjørelse for utfordringer, mål og strategier på politikkområdene Arbeidsdepartementet forvalter under resultatområdene:

  • 2 Arbeid og velferd

  • 3 Pensjon

  • 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

I tillegg gis en rapport og en redegjørelse for status innenfor det aktuelle politikkområdet.

I del III gis nærmere redegjørelser om følgende tema:

  • Handlingsplan mot fattigdom. Rapport og status

  • Likestilling

  • Miljøprofil – sektorovergripende tiltak

  • Samfunnssikkerhet og beredskap

  • Oslo-erklæringen: Erklæring fra International Labour Organization (ILO) sitt niende europeiske regionale møte i Oslo 8.-11. april 2013

I tillegg redegjøres det for grunnbeløp, særtillegg og stønader som Stortinget fastsetter. Del III inneholder også nøkkeltall fra regnskapet til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), i tråd med prosedyrer fastsatt av Finansdepartementet. Budsjettforslaget for STAMI (kap. 643) omtales under resultatområde 4 i del II.

Programkategori 09.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

600

Arbeidsdepartementet

178 537

177 830

180 370

1,4

601

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

239 351

250 190

233 890

-6,5

Sum kategori 09.00

417 888

428 020

414 260

-3,2

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

260 290

265 220

242 770

-8,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

121 410

125 720

134 120

6,7

70-89

Andre overføringer

36 188

37 080

37 370

0,8

Sum kategori 09.00

417 888

428 020

414 260

-3,2

Kap. 600 Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

178 537

177 830

180 370

Sum kap. 0600

178 537

177 830

180 370

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 8 693 000 kroner

Arbeidsdepartementet har ansvaret for følgende virksomheter:

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Arbeidsretten

  • Arbeidstilsynet

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Petroleumstilsynet

  • Riksmekleren

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Statens pensjonskasse

  • Trygderetten

Proposisjoner og meldinger fra Arbeidsdepartementet i sesjonen 2012–2013:

  • Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring

  • Prop. 166 S (2012–2013) Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2013

  • Prop. 163 L (2012–2013) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Atea AS våren 2013

  • Prop. 151 S (2012–2013) Pensjonar frå statskassa

  • Prop. 102 L (2012–2013) Endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon)

  • Prop. 83 L (2012–2013) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid)

  • Prop. 13 L (2012–2013) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2012)

  • Prop. 7 L (2012–2013) Endringer i folketrygdloven (tiltak mot misbruk av velferdsordninger)

  • Prop. 5 L (2012–2013) Endringer i lov om offentlige anskaffelser m.m. (offentlig tilsyn med forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter)

  • Prop. 2 L (2012–2013) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom LO/Fagforbundet og NHO/MHO Service (private sykehjem) ved tariffoppgjøret 2012

  • Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid

  • Meld. St. 43 (2012–2013) Årsmelding 2012 for pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

De faste budsjettproposisjonene kommer i tillegg til dette.

Kjønnssammensetningen i departementet

Pr. 1. oktober 2012 var det 207 ansatte. Kvinneandelen var på 63 pst.

4 av 9 personer i departementets administrative toppledergruppe er kvinner. Blant avdelingsdirektørene og underdirektørene var andelen kvinner 54 pst. I saksbehandlergruppene var kvinneandelen 70 pst. Blant seniorrådgivere, spesialrådgivere og fagdirektører var kvinneandelen 63 pst.

Rapport 2012

Regnskapet for 2012 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 178,5 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 135,5 mill. kroner nyttet til å dekke lønnsutgifter og 43,0 mill. kroner til å dekke øvrige driftsutgifter.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er rettet mot alle resultatområdene under departementet.

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. Om lag 126 mill. kroner gjelder lønn til ansatte (inkl. arbeidsgiveravgift) i departementet og om lag 54 mill. kroner går til å dekke utgifter til husleie, utskifting av materiell, inventar og utstyr og løpende drift. De største driftsutgiftene er knyttet til husleie, tjenesteavtaler med Departementenes servicesenter, konsulenttjenester og reiseutgifter.

Det foreslås bevilget 180,37 mill. kroner i 2014.

Kap. 3600 Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Diverse inntekter

331

16

Refusjon fødselspenger

1 264

18

Refusjon sykepenger

1 360

96

Aksjer

509

Sum kap. 3600

3 464

Bevilgningen under kap. 600 Arbeidsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3600, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter

53 600

60 770

62 400

22

Tiltak mot ufrivillig deltid , kan overføres

28 153

26 620

50

Norges forskningsråd

121 410

125 720

134 120

70

Tilskudd

24 488

24 990

22 860

72

Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

11 700

12 090

14 510

Sum kap. 0601

239 351

250 190

233 890

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 2 859 000 kroner

  • Post 22: 771 000 kroner

Mål og virkemidler

Langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse er avgjørende for å kunne utvikle og fornye arbeids- og velferdspolitikken, og for å kunne yte gode tjenester til befolkningen.

Arbeidsdepartementet har følgende mål for forskning og utredning (FoU) og annen kunnskapsutvikling som departementet finansierer:

  1. Å bidra til langsiktig og målrettet kunnskapsoppbygging innenfor Arbeidsdepartementets sektorområder.

  2. Å sørge for at det eksisterer nødvendig kunnskap for politikkutforming og forvaltning, herunder kunnskap om måloppnåelse og effekter av iverksatte tiltak.

  3. Det skal være kompetente forskningsmiljøer på alle områder som departementet har ansvaret for.

Kunnskapsdepartementet la i 2013 fram Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Et av målene i meldingener at norsk forskning skal bidra til forskningsbasert velferdspolitikk og til forskningsbasert profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker. Departementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet i oppfølgingen av meldingen.

Arbeidsdepartementets forskningsstrategi legger sammen med relevante meldinger og proposisjoner til Stortinget et strategisk grunnlag for departementets arbeid med forsknings- og utviklingsarbeid innenfor departementets ansvarsområde og sektoransvar.

Arbeidsdepartementet bidrar til utvikling av forskningsbasert kunnskap og kompetanse bl.a. gjennom støtte til langsiktig forskning i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning bestilt av departementet, og gjennom forskning og kunnskapsinnhenting i regi av underliggende virksomheter. De ulike virkemidlene skal i størst mulig grad supplere hverandre.

Samlet foreslås det at 233,890 mill. kroner bevilges over kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. Bevilgningen omfatter i tillegg til postene 21 Spesielle driftsutgifter og 50 Norges forskningsråd, også post 70 Tilskudd og post 72 Tilskudd til Senter for Seniorpolitikk, hvor deler av tilskuddet skal brukes til FoU. Det foregår imidlertid også betydelig kunnskapsutvikling innenfor kapitlene 605 Arbeids- og velferdsetaten, 621 Tilskudd til sosiale tjenester og inkludering samt 634 Arbeidsmarkedstiltak. Midler bevilget over disse kapitlene skal også bidra til kunnskapsutvikling for politikkutvikling og tjenesteyting. Departementet bevilger penger til Statens forskningsinstitutt (STAMI) over kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Departementet ser, spesielt i det langsiktige perspektivet, stort behov for sektorovergripende forskning. Det gjelder for eksempel på kunnskapsområder som arbeidsinnvandring og integrering og grenseflater mellom arbeid og utdanning og arbeid og helse. Departementet har derfor i mange tilfeller søkt tverrsektorielle og samfinansierende løsninger i kunnskapsutviklingen.

Formidling av forskningsresultater er viktig for at ny kunnskap skal tas i bruk. Kunnskapsoppsummeringer benyttes både for å fremme kunnskapsbasert praksis og synliggjøre områder der det er behov for mer forskning og utviklingsarbeid. Departementets oppsummeringer av kunnskap i offentlige utredninger og i meldinger til Stortinget bidrar også til formidling av forskningsresultater.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Bevilgningen til Norges forskningsråd skal i hovedsak ivareta det brede sektoransvaret med særlig vekt på anvendt forskning samt langsiktig kompetanse- og kunnskapsoppbygging. I tillegg har Arbeidsdepartementet lagt evalueringen av pensjonsreformen til Norges forskningsråd, jf. omtale under post 50 nedenfor.

I samarbeid med Norges forskningsråd startet Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 en evaluering av NAV-reformen som avsluttes i 2013. For nærmere omtale vises det til kap. 604.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Innhenting av kunnskap gjennom enkeltoppdrag og rammeavtaler er viktig for utvikling og oppfølging av politikken på departementets ansvars- og fagområder, jf. omtale under post 21 nedenfor. Denne posten finansierer i tillegg til FoU, ny statistikk og evalueringer og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder.

Forskning i regi av underliggende etater

STAMI er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Det overordnede målet for STAMI er å skape og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. For nærmere omtale vises det til kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Arbeids- og velferdsetatens midler til forsøks- og utviklingsvirksomhet omtales under kap. 634.

Utfordringer og tiltak

Departementets kunnskapsbehov og prioriteringer på FoU-området de kommende årene må ses i sammenheng med de utviklingstrekk og utfordringer som finnes på departementets ansvarsområder. Eksempler på viktige utfordringer er konsekvenser av den demografiske utviklingen med aldrende arbeidsstyrke og økende levealder i befolkningen, høy innvandring, høyt antall med nedsatt arbeidsevne hvorav mange mottar helserelaterte trygdeytelser, høyt sykefravær og utstøting i deler av arbeidslivet, samt mange useriøse virksomheter og sosial dumping i enkelte bransjer. Det er behov for mer kunnskap om effektene av departementets tiltak og ordninger, herunder effektene av det nye pensjonssystemet.

Det er de senere årene blitt lagt fram for Stortinget ulike meldinger mv. som beskriver utviklingstrekk og utfordringer på departementets politikkområder. Disse legger viktige føringer for departementets kunnskapsbehov og prioriteringer i årene framover. Blant disse er Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv og Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Departementet viderefører finansieringen av en bredt sammensatt portefølje av programmer og satsinger i Norges forskningsråd, jf. omtale under post 50. Dette er et viktig tiltak sett i lys av at Arbeidsdepartementet har et bredt og sammensatt arbeidsfelt som tilsier at det er behov for å innhente kunnskap på mange samfunnsområder.

Det er behov for praksisnær forskning som kan danne grunnlag for økt kvalitet i tjenestene som Arbeids- og velferdsetaten yter. Departementet styrker dette området gjennom økte bevilgninger til programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) i Norges forskningsråd, jf. omtale av programmet under post 50.

Det er også behov for flere evalueringer av høy kvalitet som kan danne grunnlag for videreutviklingen av en kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk. Departementet ønsker at dette området skal gis økt oppmerksomhet innenfor departementets og Arbeids- og velferdsetatens utrednings- og forskningsbevilgninger. En ser for seg en langsiktig evalueringsinnsats som i tillegg til evalueringer også omfatter igangsetting av forsøk i NAV og metodeutvikling for gjennomføring av bedre evalueringer.

Budsjettforslag 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner i 2014 i forbindelse med midler til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til videreutvikling av plattform for norskopplæring. Midlene er omdisponert fra kap. 601, post 70. Det er også satt av midler til dette formålet under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 822, post 21. Se videre omtale i Prop. 1 S for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det foreslås bevilget 62,4 mill. kroner i 2014.

Allmenn omtale

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet finansieres over kap. 601, post 21. Formålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag. Posten skal dekke hele bredden av Arbeidsdepartementets fagområde, men fokus vil variere over tid avhengig av særlige kunnskapsbehov innenfor de enkelte politikkområdene. Evalueringer av virkemidler og tiltak innen departementets ansvarsområder er en nødvendig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Posten brukes til forskning og utredning om levekår og tiltak mot fattigdom, inntektssikring, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet, arbeidsmarked og arbeidsliv og pensjonsforskning. Utvikling av statistikk og innhenting av beskrivende statistikk, forskningsformidling og deltakelse i OECD-prosjekter, EU-samarbeid og Andre internasjonale prosjekter finansieres også over denne posten.

Satsinger

En rekke av departementets prosjekter løper over flere år og binder opp en stor andel av bevilgningen. I 2014 finansierer departementet prosjekter som bl.a. omfatter kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak og effekter av arbeidsmarkedstiltak, konsekvenser av arbeidsinnvandring, framskrivinger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, arbeidsmiljø, kollektiv arbeidsrett, virkninger av pensjonsreformen, økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper, sykefravær og uførepensjon, Arbeids- og velferdsetatens formidlingsarbeid mv.

Innen arbeidsmiljøområdet pågår det blant annet en evaluering av endringene i arbeidsmiljølovens varslingsregler, en undersøkelse av hvordan konkurranseutsetting av offentlige tjenester påvirker lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakerne, studier av omfanget av bruken av særskilt uavhengig stilling, analyse av praksis mht. etablering av alternative arbeidstidsordninger, samt en undersøkelse av innleie av arbeidskraft og konsekvenser av dette for HMS.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø utføres i regi av SSB hvert tredje år. Siden 2006 har undersøkelsen, med finansiering fra Arbeidsdepartementet, blitt utvidet til et utvalg på rundt 19 000 personer for å gi økte muligheter til detaljerte analyser av arbeidsmiljøet i ulike yrkesgrupper og næringer. Undersøkelsen gir viktig informasjon om den generelle tilstanden på arbeidsmiljøområdet i Norge og er en mye brukt kilde til kunnskap, blant annet av NOA, STAMIs nasjonale overvåkingsverktøy av arbeidsmiljø og helse.

Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid vil departementet initiere forskning som kan gi mer forskningsbasert kunnskap om virkninger av tiltaksbruk overfor personer med nedsatt arbeidsevne og kunnskap om hvordan tiltakene bedre kan tilpasses ulike målgrupper for å øke overgangen til jobb mv. Kunnskapen som kommer ut av en slik forskningsinnsats skal bidra til å øke kompetansen om tiltaksbruk i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet ser for seg en langsiktig evalueringsinnsats som i tillegg til evalueringer også omfatter igangsetting av forsøk i Arbeids- og velferdsetaten og metodeutvikling for gjennomføring av bedre evalueringer.

Med utgangspunkt i departementets FoU-plan for 2014–2016 vil det bli aktuelt å starte opp flere nye prosjekter i 2014.

Rapportering

7 mill. kroner er i 2013 blitt fordelt til informasjonsformål i IA-samarbeidet, hvorav 1 mill. kroner til en årlig IA-konferanse og 1 mill. kroner til evalueringen av IA-arbeidet. Konferansen for 2012 ble arrangert i sammenheng med det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. Alle de tre delmålene for IA-arbeidet sto på programmet, og det var også et fokus på å få fram kunnskap om ulike nordiske løsninger på felles utfordringer. Evalueringen av IA-avtalen ble utført av SINTEF Helse. Prosjektet startet i 2011 og ble sluttført juni 2013. Evalueringen konkluderer bl.a. med at begrepet «inkluderende arbeidsliv» har etablert seg som et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Partssamarbeidet på overordnet nivå vurderes å fungere bra, men kan forbedres på regionalt nivå. Evalueringen mener det fortsatt er et stort potensial for videre IA-arbeid i den enkelte virksomhet.

En større evaluering av dagens HMS-regime på petroleumsområdet ble gjennomført i 2013. En faglig ekspertgruppe gjennomførte en bred og uavhengig gjenomgang av tilsynsstrategi og regelverk i petroleumsvirksomheten, for å vurdere om disse er tilpasset dagens og fremtidens utfordringer. Formålet er å bidra til at HMS-regimet skal være innrettet slik at vi kan møte fremtidige utfordringer på sikkerhetsområdet på en god måte. Gruppens rapport er et viktig innspill til det videre arbeidet med dette. Rapporten er sendt på høring med svarfrist 1. desember 2013.

En fireårig kontrakt med Fafo om det kollektive arbeidslivet utløp i 2012. Målet med dette oppdraget var å videreutvikle kunnskapen om det kollektive arbeidslivet, dels gjennom enkeltprosjekter og dels gjennom løpende «overvåking» og kartlegging av konkrete faktorer som organiseringsgrad, tariffavtaledekning, konfliktomfang i norsk arbeidsliv og oppbygging og vedlikehold av et tariffavtalearkiv. Etter en ny utlysning fikk Fafo kontrakt for fire nye år fra 2013. Fafo vil i denne perioden blant annet gjennomføre analyser knyttet til de nordiske frontfagsmodellene og se på lov- og avtaleregulering i et komparativt perspektiv.

I april 2013 gjennomførte Arbeidsdepartementet det niende europeiske regionale ILO-møtet i samarbeid med Utenriksdepartementet i Oslo. Sentrale tema var arbeid, vekst og sosial rettferdighet i et kriserammet Europa. Konferansen samlet representanter for myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere fra 42 land i Europa og den sentral-asiatiske region.

Det er satt i gang et arbeid som skal se på kvaliteten i arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor som en oppfølging av Brofoss-utvalgets anbefaling. Evalueringen utføres av Nordlandsforskning, og rapporten planlegges ferdigstilt i slutten av 2014. Frischsenteret og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) evaluerer kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapporten fra prosessevalueringen ble publisert i 2011. Resultater fra effektstudien vil foreligge i 2013. Proba, i samarbeid med AFI, evaluerer et forsøk med utvidet egenmeldingsperiode for sykmeldte.

Videre har Arbeidsdepartementet en flerårig avtale med Frischsenteret om evaluering av arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten med avtalen er å skape et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å forbedre innhold i, organisering av og prioritering mellom tiltak. Under denne avtalen arbeider Frischsenteret med en bred analyse av effekter av ulike attføringstiltak, jf. omtale under kap. 634 post 76. Et forsøk med en strukturert tilnærming til arbeid med bistand (supported employment) blir startet av Arbeids- og velferdsetaten i løpet av 2013. Forsøkene gjennomføres i samarbeid med Frischsenteret som også evaluerer dem som en del av denne avtalen.

Departementet har bestilt en gjennomgang av arbeidsinnvandringspolitikken fra OECD. Videre har departementet en flerårig avtale om forskning om konsekvensene av arbeidsinnvandring med Fafo i samarbeid med Frischsenteret. Forskningsavtalen omhandler faktorer som påvirker tilgangen av arbeidsmigranter til Norge, hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av arbeidsmigrasjon. Forskningen viser at arbeidsinnvandringen har lønnsdempende effekter og at innvandrerne bidrar til økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet gjennom høy geografisk mobilitet. Det er påvist at svensk ungdom i jobb til en viss grad fortrenger norsk (skole-) ungdom fra arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandrere har ulike tilknytningsformer på arbeidsmarkedet. Mange har kommet til Norge gjennom tjenestemobilitet og arbeidsinnleie. Flere studier ser på betydningen av bedriftenes strategiske tilpasning i valget mellom ansettelse, innleie og bruk av underleverandører og finner at rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft er nært knyttet både til bemanningsbyråenes virksomhet og til endrede arbeidskraftsstrategier i norske bedrifter.

Frischsenteret har fått i oppdrag å beskrive og analysere innvandrergruppers langsiktige tilpasninger i arbeidsmarkedet og i velferdssystemet relativt til andre sammenliknbare grupper i befolkningen, med henblikk på å avdekke årsaksforklaringer til forskjeller i sysselsettingsrater. Bakgrunnen for prosjektet er tidligere studier som viser at det er en tendens til at sysselsettingen faller og at trygdetilbøyeligheten øker etter en periode på rundt 10-15 års botid for enkelte innvandrergrupper.

Statistisk sentralbyrå arbeider med å videreutvikle en framskrivingsmodell for tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike fagretninger og utdanningsnivå. Prosjektet finansieres av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeidsdepartementet og vil bidra med kunnskap om hvor det kan forventes mangler eller overskudd av arbeidskraft hvis utdanningsvalgene fortsetter som nå og under bestemte forutsetninger om økonomisk utvikling.

Norge deltar i OECDs undersøkelse av voksnes ferdigheter, Programme for International Assessment of Adult Competencies (PIAAC). Norges deltakelse er et samarbeid mellom utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene. Hensikten med undersøkelsen er å måle ferdigheter og bruk av kompetanse i befolkningen i ulike land. OECD vil publisere resultater og analyser høsten 2013 med grunnlag i de internasjonale dataene, og SSB vil publisere en rapport med norske resultater. Databasen med de nordiske landundersøkelsene blir etter planen gjort tilgjengelig for forskere i løpet av 2013. Arbeidsdepartementet bidrar dessuten økonomisk sammen med andre departementer til en analyse av norsk kompetansepolitikk under OECD-prosjektet Skills Strategy , bl.a. med bakgrunn i PIAAC-resultatene.

OECD leverte i 2013 rapporten «Mental Health and Work, Norway» som gir en vurdering av arbeidsmarkedspolitikken i Norge overfor personer med psykiske problemer. OECD understreker at det er viktig å skape løsninger på arbeidsplassen slik at psykisk syke kan jobbe i stedet for å være på stønad. For personer med vanlige psykiske lidelser er anbefalingen å bruke kortest mulig sykmelding, men i kombinasjon med opplæring i mestring av problemer i jobbsituasjonen. Rapporten peker også på at det bør arbeides videre med arbeidsgiverstøtte gjennom arbeidslivssentrene. I attføringsarbeidet anbefaler OECD mer vekt på ordinært arbeid og mindre vekt på langsiktige opplæringstiltak og tiltakskjeder. Et unntak er utdanning og opplæring for personer med svært mangelfull utdanning. Rapporten understreker at det er viktig å fange opp barn med psykiske problemer i barnehage og barneskole for å motvirke at unge faller ut av skolen og/eller får problemer senere i livet. OECD ser et behov i Norge for et bedre samarbeid mellom NAV, helsevesenet og utdanningssektoren.

Viktige deler av pensjonsreformen med fleksibel pensjon fra 62 år, levealdersjustering og ny regulering av pensjoner, trådte i kraft fra 2011. Departementet har satt i gang prosjekter i Statistisk sentralbyrå for å kunne følge utviklingen over tid, bl.a. i eldres yrkesaktivitet og i inntektsutvikling og inntektsfordeling blant eldre. Videre har departementet en langsiktig kontrakt med Statistisk sentralbyrå om bruk av mikrosimuleringsmodellen MOSART, til å gjennomføre beregninger av utviklingen i pensjonsutgiftene på lang sikt.

Statistisk sentralbyrå publiserte sommeren 2013 Rapporter 27/2013 «Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011». Rapporten viser blant annet at andelen personer med yrkesinntekt har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 2001–2011. Videre har den eldre befolkningen hatt en høy realinntektsvekst i perioden 2001–2011. For eksempel var medianinntekten for 68-åringene 53 pst. høyere i 2011 enn i 2001, målt i faste kroner. Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og å kombinere alderspensjon og arbeidsinntekt uten avkorting av pensjonen. Om lag 35 000 personer mellom 62 og 66 år tok ut alderspensjon i 2011, og de som kombinerte alderspensjon og arbeidsinntekt hadde en langt høyere samlet inntekt enn de som ikke tok ut alderspensjon.

OECD-rapporten «Ageing and Employment Policies Norway – Working better with Age», som ble offentliggjort sommeren 2013, omhandler arbeidsmarkedssituasjonen blant seniorer i Norge og politikken overfor denne gruppen. Rapporten dokumenterer at sysselsettingen blant eldre er høy og arbeidsledigheten lav i Norge sammenlignet med de aller fleste OECD-land. Samtidig er Norge blant de landene som har høyest forekomst og tilgang til uførepensjon. Ca. 20 % av befolkningen i aldersgruppen 55-59 år og ca. 30 % av aldersgruppen 60-64 år mottar uførepensjon. Den samlede, effektive avgangsalderen fra arbeid er derfor bare så vidt litt høyere i Norge enn for OECD-gjennomsnittet. OECDs konklusjoner viser at mye bra er gjort i Norge, men at det likevel er mer å gå på for å få flere seniorer til å stå lengre i arbeid. Rapporten peker især på at det bare er ca. 40 % av nye alderspensjonister (62 år eller eldre) som i realiteten omfattes fullt ut av pensjonsreformene. De øvrige er ansatt i offentlig sektor, eller de kommer fra uførepensjon. I tillegg er det lange overgangsordninger. OECD påpeker at insentivene til å fortsette lengre i arbeid er lave for offentlig ansatte i Norge.

Trygdesvindel er alvorlig økonomisk kriminalitet, og en aktiv innsats mot trygdesvindel er viktig bl.a. for å sikre velferdsordningenes legitimitet i befolkningen. Omfanget av svindel for uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, dagpenger og stønad til enslig far eller mor er kartlagt og prosjektet avsluttet i 2013. Som oppfølging av undersøkelsene vil departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere hvordan fremkomne funn kan brukes til å styrke arbeidet med å oppdage og forebygge trygdesvindel.

Gjennom flere prosjekter i Statistisk sentralbyrå fremmer departementet utviklingen av bedre statistikk innenfor Arbeidsdepartementets område. Dette bidrar til bedre kunnskap bl.a. om sosiale forhold, midlertidig og mer varig arbeidsinnvandring, pensjoneringsatferd og arbeidsmarkedstilpasningen for personer med funksjonshemninger mv. Departementet har en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå om årlig rapportering og analyser av økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper.

Post 22 Tiltak mot ufrivillig deltid

Regjeringen har i en treårsperiode fra 2011 gitt midler til forsøk med mål om å redusere antallet arbeidstakere med ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er særlig fremtredende i visse bransjer og yrkesgrupper. Samtidig finnes det flere eksempler på at arbeidsgivere i samarbeid med arbeidstakere har funnet fram til arbeidstidsordninger og bemanningsløsninger som reduserer uønsket og unødvendig deltid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har hatt ansvaret for å forvalte midlene. Etatene har innhentet råd fra en partssammensatt referansegruppe før prosjektene ble valgt ut. 32 prosjekter fikk tilsagn om midler i 2011 og 15 nye prosjekter fikk tilsagn i 2012. Midler for 2013 ble gitt til de allerede igangsatte prosjektene, forskning og administrasjon.

Det er gitt støtte til prosjekter som tar for seg endret organisering av arbeidet i enkeltvirksomheter, for eksempel endrede turnusordninger, vikarpooler og endrede arbeidsoppgaver. Det er også gitt midler til spredning av kunnskap om gode eksempler og utvikling av lokal kompetanse, og til forsøk og piloter rettet mot etter- og videreutdanning av enkeltarbeidstakere. Nesten 80 pst. av prosjektene foregår innenfor kommunal sektor. Resten er innenfor helseforetak, fylkeskommune og privat sektor (2 prosjekter). De fleste forsøkene er i helse- og omsorgssektoren.

Det var i Prop. 1 S (2010–2011) lagt til grunn at satsingen skulle vare i tre år (2011–2013). De fleste prosjektene ble startet høsten 2011, men en del fikk først tildelt midler i 2012 og vil bli avsluttet i 2014.

Foreløpige resultater tyder på at de fleste forsøkene har fått redusert omfanget av ufrivillig deltid hvorav noen mer enn andre. En forskningsmessig evaluering av forsøkene planlegges ferdig høsten 2014. For Arbeidsdepartementet og Kommunal og regionaldepartementet har Fafo gjennomført en kunnskapsstatus over tidligere forsøk på ufrivillig deltid. Et av hovedbudskapene i rapporten er at omtrent alle ordninger som skiller seg ut fra tradisjonell turnus med jobbing hver tredje helg, kan gi økte stillingsprosenter eller heltid. En forutsetning her er at forsøkene har vært godt forankret lokalt og at økt stillingsprosent har vært et eget mål i forsøket.

Det foreslås ingen bevilgning for 2014, men ev. overførte midler fra 2013 vil bli brukt til å ferdigstille forsøk og til evalueringen.

Post 50 Norges forskningsråd

Det foreslås bevilget 134,12 mill. kroner i 2014.

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (NFR) er Regjeringens viktigste verktøy for gjennomføring av forskningspolitikken. Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det er utviklet et felles mål- og resultatstyringssystem (MRS) for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. Systemet ble tatt i bruk fra og med budsjettåret 2010. Målstrukturen består av et overordnet mål, som er operasjonalisert i tre mål med tilhørende delmål. Basert på disse målene er det utviklet et sett med styringsparametre som vil være grunnlaget for Forskningsrådets rapportering til departementene. Departementene vil i samarbeid med Forskningsrådet utvikle det nye MRS-systemet videre.

Målene for departementenes tildelinger er som følger:

  • Mål 1 : Økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning i hele landet

  • Mål 2 : God ressursutnytting og formålstjenlig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet

  • Mål 3 : Forskningens resultater tas i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet

Forskingsrådet skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og å ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse.

For nærmere omtale av systemet og målene, se kap. 5, Forsking og utvikling i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Arbeidsdepartementet legger denne målstrukturen til grunn for samarbeidet med Norges forskningsråd. For Arbeidsdepartementet innebærer dette at støtte til forskning i regi av Norges forskningsråd i hovedsak skal bidra til anvendt forskning og langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor departementets sektorområder.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-10 år, og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Interessene til departementet og virksomheter i sektoren er representert i de aktuelle programstyrene.

Satsinger og rapportering

Det foreslås at posten økes med 4 mill. kroner for å styrke programmet PraksisVel.

Bevilgningen fra Arbeidsdepartementet over post 50 går til følgende programmer og satsinger:

Forskningsprogrammer

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Program for velfred, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er den største og viktigste forskningssatsingen på velferdsområdet og skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene. Programmet har gjennom programplanen etablert gode rammer for kunnskapsutvikling på tvers av fag og tilnærminger.

En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. Utfordringene må møtes med kunnskap om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. VAM etterstreber ny kunnskap av høy vitenskaplig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. I 2013 ble programmet styrket for å ivareta forskning som kan understøtte Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne.

Programstyret har i 2013 utarbeidet en midtveisrapport for programmet og justert programplanen. I 2012 besto programmet av 39 forskerprosjekter og 2 Instituttforankrede prosjekter i temaet Trygd i porteføljen. Temaene arbeidsmarked og yrkesliv, arbeidsliv og verdiskaping, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv er i følge midtveisrapporten godt dekket i prosjektporteføljen.

VAMs midtveisrapport oppsummerer enkelte hovedfunn fra VAMs prosjekter. Ulike studier tar for seg holdninger til og «smitteeffekter» av trygdebruk. Forskningen viser at risikoen for selv å motta en trygdeytelse påvirkes av trygdebruken i ens omgangskrets. Disse «smitteeffektene» er sterkere jo nærere relasjoner de berørte personene kan antas å ha. Mens i en annen studie, som undersøker om den sosiale interaksjonen mellom kollegaer på arbeidsplassen påvirker folks tilbøyelighet til å bli uføretrygdet, finner forskerne ingen positiv sosial interaksjonseffekt. Videre er det forsket på fordelingsvirkninger av offentlige tjenester. Forskernes konklusjon er at kontantinntekter ikke gir et fullgodt bilde av inntektsfordelingen i et samfunn og at verdien av velferdstjenester også bør inkluderes for å kunne gi en mest mulig riktig beskrivelse av inntektsfordelingen. Inntektsulikheten i Norge synker og andelen fattige synker når verdien av offentlige tjenester inkluderes i inntektsbegrepet. Data fra et utvalg av OECD-land for perioden 1990–2000 viser at holdningene til innvandring blir mer negative i lavkonjunkturperioder, men forskerne finner ikke støtte for påstanden om at innvandring svekker omfordelingsviljen og den generelle oppslutningen om velferdsstaten blant borgerne. Forskerne har også studert sammenhengen mellom lønnsfordeling og sysselsetting i ulike land. Mønsteret synes å være at land med sammenpresset lønnsstruktur har høyere sysselsettingsprosent, mens land med større lønnsulikhet har lavere sysselsetting. Forskerne konkluderer med at koordinering i lønnsdannelsen bidrar både til høyere sysselsettingsprosent og til en mer sammenpresset lønnsstruktur.

Gjennom VAM-programmet ble det i 2013 publisert tre temanotater på områdene velferd, arbeidsinnvandring og ungdom. Notatene oppsummerer og formidler tilgjengelig forskning og kunnskap på de nevnte områdene.

Tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet er en sentral formidlingskanal for forskning bl.a. relatert til VAM. Arbeidsdepartementet bidrar til finansieringen av tidsskriftet gjennom bevilgningene til Norges forskningsråd.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Det tidligere programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (2007–2011) er fra 2011 videreført under navnet Sykefravær, arbeid og helse med revidert programplan. Satsingen på sykefravær og utstøting fortsetter, mens forskning om arbeidsmiljø, arbeidshelse og forebyggende virksomhet i arbeidslivet er styrket. Det overordnede målet for det handlingsrettede programmet er å framskaffe forskningsbasert kunnskap om:

  • Sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet

  • Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse

  • Effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og -helse.

Målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet som også vil styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning.

Programmet har fra oppstart i 2007 bevilget midler til totalt 34 forskerprosjekter, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt. Flere av prosjektene fra første programfase er ferdigstilt eller i sluttfasen. I den siste programfasen har prosjektene så langt vært rettet mot sykefravær og frafall fra arbeidslivet samt i noen grad samspillet arbeid, arbeidsmiljø og helse. Eldre og arbeidsliv og kvinner og sykefravær er tema i flere prosjekter.

Programstyret har i 2013 tatt initiativ til at det skal foretas en samlet gjennomgang av forskningen i begge programmets faser. Dette skal gi en vurdering både av om prosjektene dekker de problemstillingene som programplanene har angitt som sentrale og om prosjektene tar opp viktige problemstillinger. Denne gjennomgangen vil gi et grunnlag for hvordan programmet skal utlyse sine forskningsmidler i siste fase.

På anmodning fra departementet har programstyret også igangsatt en gjennomgang av fagområdet arbeidshelseforskning i Norge. Formålet er å gi grunnlag for en vurdering av om kapasiteten og kompetansen på arbeidshelseforskningsfeltet er tilstrekkelig.

Som eksempler på interessante funn og kunnskapsutvikling gjennom prosjekter i programmet, kan nevnes:

Dine kollegers sykefravær påvirker deg, delvis naturlig nok gjennom «bakteriell» smitte, men også gjennom deres atferd. Økonomiske insentiver kan ha betydning for sykefraværets varighet, men dette avhenger av insentivenes utforming og målgruppe. Økte lønnsforskjeller innen bedriften øker sykefraværet, spesielt når lønnsforskjellene øker blant dem som ligger lavest i lønnsfordelingen. Innføring av resultatlønn for menn reduserer sykefraværet, spesielt ved svake gruppebaserte insentivordninger (Institutt for samfunnsforskning).

Det har vært en tendens til trendmessig vekst i langtidssykefraværet blant norske arbeidstakere. Veksten har ikke vært spesielt knyttet til bestemte aldersgrupper eller fødselskohorter. Det kan være dyrt for arbeidstakerne å være mye borte fra jobben, fordi høyt fravær ofte demper den påfølgende lønnsutviklingen. Sykmeldinger benyttes ikke bare ved sykdom, men også i forbindelse med alvorlige «livskriser» knyttet til for eksempel skilsmisser og dødsfall i nær familie. Det er lite misbruk av egenmeldingsordningen, og svært mange arbeidstakere har ikke noe egenmeldt fravær i det hele tatt. Det er få som bruker opp «kvotene» sine. Det er stor variasjon mellom fastleger i deres «sykmeldingspraksis», både med hensyn til utskriving av sykmeldinger som sådan, og med hensyn til bruken av gradert sykmelding. Dagens ordning med 16 dagers betalingsplikt for arbeidsgiver etterfulgt av full dekning av folketrygden medfører at arbeidsgivere anstrenger seg vesentlig mer for å forebygge korttidsfravær enn langtidsfravær. Gradert sykmelding (som alternativ til full sykmelding) bidrar til å redusere lengden på sykefraværene, og reduserer både risikoen for påfølgende tilbakefall og for at en arbeidstaker faller ut av arbeidsmarkedet (Frischsenteret).

Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær. Studien undersøker flere mulige årsaker til økt sykefravær under svangerskap, og finner at økningen i sykefraværet ikke henger sammen med naturlige forklaringer som økt alder ved fødsel. Sykefraværet øker fra unnfangelsesmåneden og fortsetter å øke gjennom svangerskapet. I tråd med hypoteser om yrkesaktive kvinners «doble byrde» finner studien at observert sykefravær i årene etter fødselen øker. Men ved høyt sykefravær som følge av et nytt svangerskap, finner studien ikke lenger høyere sykefravær i årene etter fødselen. Studien gir ikke støtte til hypoteser om kvinners «doble byrde», men kan forklare at kvinner har mye høyere sykefravær enn menn (Universitetet i Bergen/Institutt for økonomi).

Et prosjekt har studert hvordan ulike veier ut av arbeidslivet påvirker arbeidstakerens selvbilde gjennom sammenligning av tre ulike typer pensjonering: uføretrygd, AFP og alderspensjon. Resultatene viser at, sammenlignet med dem som fortsetter i jobb, så gir uføretrygd signifikant svekkelse av selvbildet. Tilsvarende ble ikke funnet hos dem som gikk av med AFP eller alderspensjon (Universitetet i Stavanger/Norsk hotellhøgskole).

Et prosjekt om ulikheter i arbeidsdeltakelse og arbeidsrelatert helse finner at eget evnenivå (hos menn) og sosiale oppvekstforhold er sterkt assosiert med senere sykefravær, og at disse sammenhengene opererer tildels uavhengig av egen utdanning og status senere i livet (Statens arbeidsmiljøinstitutt).

Helse, skole og familiesituasjon i ungdomstida påvirker både skolefrafall og langvarig trygdemottak i ung voksen alder. Selvrapporterte lese- og skrivevansker i ungdommen er sterkt assosiert med langvarig trygdemottak i ung voksen alder. Ungdommer som ikke fullførte videregående skole er svært utsatt for bruk av langvarige medisinske og ikke-medisinske trygdeytelser. Det er en klar opphoping av arbeidsuførhet hos par (ektepar/samboende). Denne sammenhengen kan i liten grad forklares med helse og utdanning målt før oppfølgingen startet. Etter at partner fikk innvilget uføretrygd var det forhøyet risiko for uføretrygd for den andre partneren også, både for kvinner og menn (NTNU/Institutt for samfunnsmedisin).

Evaluering av pensjonsreformen

Viktige elementer i ny alderspensjon i folketrygden er fleksibel alderspensjon, levealdersjustering av alderspensjonen og ny regulering av alderspensjon under utbetaling som er innført fra 2011. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon innføres gradvis for personer født i 1954 og senere, og vil først få effekt på utbetalinger av alderspensjon fra 2016.

Sentrale mål for pensjonsreformen er:

  • et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • å legge til rette for en fleksibel individuelt tilpasset overgang fra arbeid til pensjon

  • å motivere til arbeid

  • god fordelings- og likestillingsprofil

  • enkle hovedprinsipper og god informasjon

Arbeidsdepartementet satte i gang en evaluering av pensjonsreformen i 2010. Departementet legger opp til at evalueringen får en samlet ramme på om lag 56 mill. kroner for perioden 2011–2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse om temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet, slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på best mulig måte. Formidling av resultater skal skje fortløpende, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er så langt gjennomført to utlysninger og totalt fem prosjekter har fått tildelt midler.

Forskning om Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – delsatsing under PETROMAKS 2-programmet (2012–2016)

Forskning om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren har helt fra 2002 vært organisert som en integrert del av Forskningsrådets PETROMAKS-program finansiert av Arbeidsdepartementet. PETROMAKS 2 har erstattet PETROMAKS som utløp i 2013. Departementet mener at denne organiseringen er hensiktsmessig bl.a. fordi det på flere områder er viktige grenseflater og overlapp mellom sentrale HMS-utfordringer og problemstillinger knyttet til teknologi- og prosessutvikling som PETROMAKS 2-programmet har et hovedfokus på. Eksempler kan være:

  • Utvikling av teknisk utstyr eller organisatoriske løsninger og metoder som styrker beslutningsgrunnlag, tidlig varsling og intervensjonsmuligheter under unntakssituasjoner.

  • Forskning på tekniske og organisatoriske systemer relatert til forebygging av storulykker, herunder utblåsinger.

Hovedmålet med HMS-satsingen for perioden 2012–2016 er å fremme ny kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Overordnede fokusområder er:

  • Strukturelle endringer i petroleumsnæringen

  • Storulykkerisiko

  • Arbeidsmiljørisiko

Sentrale utfordringer som krever ny kunnskap er bl.a. nytt aktørbilde, internasjonalisering av næringen, ny teknologi, nye driftsformer, aldring og forlenget levetid for innretninger og felt. Forskning knyttet til dykkeraktiviteter på norsk sokkel bør også fremover være et prioritert område innenfor HMS-satsingen. Den nye satsingen forutsetter et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og arbeidsliv. Målgruppen er aktørene som er aktive i petroleumsvirksomheten offshore og ved petroleumsrelatert landbasert virksomhet, herunder operatørene, leverandørbedrifter, myndigheter og forskningsmiljøer. Det skal satses aktivt på å få større engasjement fra både flere oljeselskaper og selskaper knyttet til leverandørindustrien enn i foregående satsinger.

Forskning på karbonfangst, -transport, -lagring og fornybar energi

HMS-utfordringene skal også være en integrert del av forskningsprogrammer der hvor det er relevant, f.eks. i forhold til karbonfangst, -transport og -lagring og fornybar energi. Departementet vil arbeide for et tettere framtidig samarbeid mellom HMS-PETROMAKS og bl.a. HMS-forskningen knyttet til programmer som CLIMIT og RENERGI.

Praksisrettet FoU for utvikling av helse- og velferdstjenestene

Som en oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd ble programmet Praksisrettet forskning og utvikling for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) etablert i 2012. Målet med satsingen er å styrke forskningen for helse- og velferdstjenestene, i tillegg til å utvikle utdanningene innenfor dette fagfeltet. PraksisVel skal bidra til samarbeid mellom forskning, utdanning, yrkesutøvere og brukere og styrke praksisrettet forskning og kunnskapsbasert praksis. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- og velferdsforvaltningen er en del av praksisfeltet i denne satsingen.

Det er så langt gjennomført en utlysning med tildeling av midler til fire prosjekter. Generelt hadde søknadsmassen stort innslag av helsefaglige problemstillinger.

Programmet finansieres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2012

Av en bevilgning på 24,84 mill. kroner ble det regnskapsført 24,49 mill. kroner i 2012.

Nær 65 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder PROGRESS og Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2012 er:

Mottaker/formål

Beløp

Rapportering

Sum internasjonale forpliktelser

16 295 712

Midlene er benyttet til å dekke utgifter til EU-kontingenter, driftsstøtte til internasjonale organisasjoner mv.

Magasinet Velferd – driftstilskudd

1 100 000

Midlene er benyttet til å dekke driftsutgifter til tidsskriftet.

Samarbeidsforum for Kontaktutvalget mellom sosialt og økonomisk vanskeligstilte og regjeringen – Batteriet

250 000

Tilskuddet er benyttet til organisering av en landsdekkende konferanse mellom brukere, ansatte i velferdstjenestene og lokalpolitikere i Trondheim oktober 2012 og til studietur til den internasjonale sosialarbeiderkonferansen i Stockholm juli 2012 for deltakerne i Samarbeidsforum for Kontaktutvalget.

Rehabilitation International Norge (RI Norge) – driftstilskudd

700 000

Tilskuddet er benyttet til ferdigstilling av hjemmeside for organisasjonen og til styrking av det internasjonale arbeidet i forbindelse med at RI Norge innehar presidentvervet i RI Global.

Fylkesmannen i Telemark – kartlegging av kompetansebehov i Notodden

350 000

Tilskuddet har delfinansiert en rapport fra Telemarksforskning som kartlegger kompetansebehov og kompetansetilbud i Notoddenområdet. Fylkesmannen i Telemark var oppdragsgiver for prosjektet.

Senter for seniorpolitikk – seniorforskning (SSP)

2 500 000

Tilskuddet er benyttet til informasjonsvirksomhet og forskningsprosjekter, statistikk og utredninger som grunnlag for å dokumentere og utvikle seniorpolitikken, herunder oppdatert kunnskap om aldring og arbeid. Kunnskapen brukes aktivt overfor departementet og partene i arbeidslivet i oppfølging av IA-avtalen. Det vises til omtale av SSP under kap. 601, post 72.

Mental helse – drift av arbeidslivstelefonen

1 350 000

Tilskuddet går til drift av arbeidslivstelefonen. Arbeidslivstelefonen er et lavterskeltilbud med hovedvekt på svartjeneste og veiledning innen psykososiale problemstillinger og mellommenneskelig rådgivning for enkeltpersoner som har utfordringer i arbeidslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon – IA-midler

1 850 000

Tilskuddet er benyttet til informasjonsaktiviteter for å øke kjennskapen til og bruken av hovedorganisasjonenes opplæringsverktøy «Inkluderende.no». Verktøyet er utviklet som en del av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Verktøyet ble lansert høsten 2011, og antall brukere av verktøyet har i følge prosjektets sluttrapport økt i etterkant av informasjonsaktivitetene.

Norsk Arbeidslivsforum – driftstilskudd

80 000

Tilskuddet er benyttet til å styrke aktivitetene i forumet.

Rehabiliteringssenteret AiR

12 500

I forbindelse med markeringen av 25-årsjubileet for Attføringssenteret i Rauland 26. august 2011, ble det besluttet å gi en gave på 25 000 kroner til senteret. Dette ble fordelt på 12 500 kroner fra Arbeidsdepartementet og 12 500 kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Totalt regnskapsført

24 488 212

Budsjettforslag 2014

Deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser, bl.a. deltakelse i EU-programmer, jf. St.prp. nr. 51 (2006–2007). Norge deltar pr. i dag i programmet for sysselsetting og sosial solidaritet (PROGRESS) som støtter opp om EUs politikk og fremmer tiltak på de arbeidsliv- og sosialpolitiske områdene. Videre gis det bl.a. tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene. Under PROGRESS-programmet har Norge bl.a. nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. Programmet løper ut 2013, og budsjettforslaget for 2014 er bl.a. knyttet til betalingsforpliktelser for aktivitetene som omfattes av programmet.

Arbeidsdepartementets deler av programmet skal i perioden 2014–2020 fortsette under et nytt EU-program for sysselsetting og sosial innovasjon EaSI (Programme for Employment and Social Innovation). EaSI viderefører bl.a. aktivitetene til PROGRESS, samt EURES som er arbeidsmarkedsetatenes europeiske arbeidsformidlingstjeneste. Forslaget til finansiering og eventuell deltakelse i EaSI programmet er til vurdering i departementet.

Andre større tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

  • Eiro Dublin (kontingent)

  • Fafo (ivaretagelse av oppgaven som nasjonalt rapporteringssenter for Eiro)

  • Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao (kontingent)

  • Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

  • Grensetjenesten, Morokulien

  • FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2014 foreslås å gi følgende tilskudd:

  • Magasinet Velferd (driftstilskudd)

  • Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

  • Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

  • Rehabilitation International Norge (tilskudd til presidentverv i Rehabilitation International Global)

  • Høgskolen i Bergen (tilskudd til pilotprosjekt knyttet til ett-årig kurs i skrivetolkutdanning)

Det foreslås å gi et ekstraordinært tilskudd til magasinet Velferd i 2014 på kr 300 000 for å dekke deler av utgiftene knyttet til utvikling av digital betalingsløsning.

1 mill. kroner av bevilgningen er foreslått omdisponert til kap. 601, post 21 i 2014 i forbindelse med tilskudd til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) knyttet til videreutvikling av plattform for norskopplæring.

Bevilgningen er foreslått redusert med 2 mill. kroner som følge av at tilskuddet til Senter for seniorpolitikk er foreslått overført til kap. 601, post 72.

Det foreslås bevilget 22,86 mill. kroner i 2014.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider med å stimulere til og utvikle en god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. De skal synliggjøre seniorenes ressurser og utviklingsmuligheter, inspirere til et inkluderende arbeidsmiljø, bevisstgjøre arbeidsgivere og ledere på seniorutfordringer og arbeide for at arbeidstakere skal velge å stå lenger i arbeidslivet. SSP koordinerer og samarbeider om seniorspørsmål med offentlige myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter, personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. I tillegg initierer og støtter SSP forskning innen fagområdet og gir råd og veiledning til partene i arbeidslivet, enkeltvirksomheter og enkeltpersoner.

Tilskuddet går til drift av senteret, utadrettet virksomhet og til forskning for å styrke kunnskapsutvikling om seniorer og arbeid. I SSPs strategiplan 2012–2015 legges det opp til videre arbeid med en lang rekke tiltak og prosjekter innen områdene:

  • Samfunnskommunikasjon, herunder bl.a. hjemmeside, tidsskrift og Norsk Seniorpolitisk barometer

  • IA-avtalens delmål tre om forlenget yrkesaktivitet

  • Kompetanseutvikling i arbeidslivet om praktisk seniorpolitikk

  • Forsknings- og utviklingsarbeid

  • Samarbeidsavtalen med Arbeids- og velferdsetaten

  • Andre innsatsområder som likestillings- og diskrimineringsspørsmål, IKT etc.

Samfunnskontakt og -påvirkning

SSP rapporterer om stabile opplagstall og nettbesøk for sin løpende sammfunnsinformasjon gjennom «seniorpolitikk.no» og nyhetsbrev. Det satses mest på nett-kommunikasjon. Temaer som aldersgrenser, aldersdiskriminering og pensjonering er mest lest. Det europeiske året for aktiv aldring fikk betydelig oppmerksomhet i 2012. Prisen for Årets seniorinitiativ 2012 gikk til Oslo Lufthavn AS for en helhetlig og god seniorpolitikk med gode resultater. SSP er også mye omtalt og henvist til i andre media. SSP utgir en god del brosjyrer og informasjonsmateriell, bl.a. en ny publikasjon i 2012: «De 20 anbefalingene», der det gis praktiske råd om seniorpolitikk i en virksomhet. SSP har også deltatt på mange arrangementer med stand og innlegg.

IA-avtalen (delmål 3)

Arbeidet med IA-avtalen har høy prioritet, og målet om seks måneder lengre yrkesaktivitet blant personer 50 år og eldre kan være innen rekkevidde ved utgangen av 2013. SSP gjennomfører en fornyet offensiv om hvordan lykkes med at flere seniorer fortsetter lengre i arbeid. Offensiven er bredt anlagt med bl.a. nye argumentsamlinger for arbeidsgivere og arbeidstakere, frokostmøter og samfunnsdebatt. Samarbeidet med Arbeids- og velferdsetaten er utviklet videre, og det legges mer vekt på samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet og arbeidslivssentrene i fylkene.

Kunnskaps- og kompetanseutvikling

SSP legger vekt på kunnskapsbasert informasjon og påvirkning. Norsk seniorpolitisk barometers 10. undersøkelse er gjennomført og publisert. Den viser stabil og positiv utvikling i holdninger til seniorer i arbeid. Gjennom avgrensede FoU-prosjekter og forskningsnettverk har man bl.a. fått belyst hvordan seniorers tilpasninger avhenger av politikk, arbeidsliv og holdninger. Gjennom internasjonal kunnskapsformidling (Norden og Europa) har en bl.a. fått belyst konsekvenser av demografiske endringer og betydningen av høy arbeidsdeltagelse blant eldre i Europa.

SSP rapporterer til Arbeidsdepartementet om sin virksomhet, framdrift og bruk av midlene i mai og oktober.

SSP har i flere år fått et supplement på 2 mill. kroner til FoU-aktivitet over kap 601 Utredningsvirksomhet, forskning med mer, post 70 Tilskudd. Med utgangspunkt i SSPs strategiplan for seniorpolitikk i arbeidslivet (2012–2015) foreslås det at bevilgningen over kap. 601, post 72 økes med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 601, post 70.

Det foreslås bevilget 14,51 mill. kroner i 2014. Tilskuddet går til å dekke utgifter til SSPs faste stab og aktiviteter slik det framgår over.

Kap. 3601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det er ikke ført inntekter på dette kapitlet i 2012.

Bevilgningen under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3601, post 02, jf. romertallsvedtak II.