Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Innledning

Nedenfor gis en omtale av arbeids- og velferdspolitikken. Politikkområdet arbeid og velferd omhandler også pensjonspolitikken som omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Resultatområdet Arbeid og velferd omfatter politikken knyttet til arbeidsmarked og velferd. Sentrale lover som departementet forvalter på dette området er arbeidsmarkedsloven, arbeids- og velferdsforvaltningsloven, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Departementet har videre koordineringsansvar for innsatsen mot fattigdom som omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder. Departementet har på arbeids- og velferdsområdet etatsstyringsansvaret for Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.

De samfunnsmessige utviklingstrekkene i arbeids- og velferdspolitikken framstilles i Del I, avsnitt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Etter omtalen av resultatområdet, følger omtale av de enkelte budsjettkapitlene under følgende programkategorier:

  • Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

  • Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

  • Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

  • Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

  • Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

  • Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

  • Programkategori 29.90 Diverse utgifter

  • Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken

For å få en mer sammenhengende og lesevennlig framstilling av resultatområdet, er strukturen i denne proposisjonen noe endret sammenliknet med tidligere år. Den tidligere delmålsstrukturen med ni delmål er nå omarbeidet til temaer som omtales under fem hovedmål. Disse justeringene innebærer ingen innholdsmessig endring av arbeids- og velferdspolitikken.

Hovedmålene i arbeids- og velferdspolitikken er som følger:

  1. Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

  2. Sikre økonomisk trygghet

  3. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  4. Et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte

  5. En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv . Høy sysselsetting og god utnyttelse av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping, og for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet. Høy sysselsetting er også viktig for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og forhindre fattigdom. Tilknytning til arbeidslivet er videre viktig for den enkelte for å sikre inntekt, og for å føle seg verdsatt og inkludert i samfunnet.

Arbeids- og velferdspolitikken skal sikre økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med bl.a. sykdom, arbeidsledighet, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet, alderdom og ved aleneomsorg for barn. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår gjennom livsløpet for den enkelte, mellom grupper, og stimulere til selvforsørgelse. Det legges derfor vekt på at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis og samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under og gir insentiver til deltakelse i arbeidslivet.

Pensjonsreformen har som mål å trygge framtidens pensjoner og bidra til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Innsatsen for å sikre et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem omtales under resultatområde 3 Pensjon.

Et arbeidsmarked med høy sysselsetting og lav ledighet samt velferdsordninger som sikrer den enkelte inntekt ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og i alderdommen, bidrar til et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte . Arbeids- og velferdspolitikken inngår sammen med andre politikkområder, som bl.a. utdanningspolitikken, integreringspolitikken, oppvekst- og familiepolitikken, boligpolitikken og helse- og rusmiddelpolitikken, i den samlede innsatsen mot fattigdom.

En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte menneske med respekt, service, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet.

Hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv

Lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er overordnede mål for Regjeringen. En aktiv arbeids- og velferdspolitikk skal bidra til å nå disse målene og samtidig forebygge langvarig ledighet og utstøting fra arbeidslivet. I tillegg skal et velfungerende arbeidsmarked legge til rette for en effektiv utnyttelse av arbeidskraftressursene.

Å forebygge og redusere sykefraværet vil bidra til at flere står i arbeid, og at tilgangen av nye mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. God oppfølging av sykmeldte, bruk av gradert sykmelding og gjennomføring av arbeidsrettede tiltak er viktige virkemidler for å nå disse målene. For å nå Regjeringens mål for sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken legges det til rette for et inkluderende arbeidsliv som er tilgjengelig for alle som kan arbeide.

Aktiv oppfølging av personer med behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen er et sentralt mål for Regjeringen. Dette gjelder både for personer som har behov for bistand til å komme i arbeid, og for personer med nedsatt arbeidsevne som står i fare for falle ut av arbeidsmarkedet.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Et godt arbeidsmarked med høy sysselsetting

Arbeidsmarkedet i Norge er godt og sysselsettingen er høy, både i et historisk og internasjonalt perspektiv. Norge har klart seg svært godt etter finanskrisen i 2008. Oppgangen i norsk økonomi de siste årene gjenspeiles i god vekst i antall sysselsatte og lav og stabil arbeidsledighet.

Det har vært et fall i sysselsettingsandelen sammenliknet med toppnivået før finanskrisen i 2008. Andelen er nå på om lag samme nivå som i 2005. Fallet i sysselsettingsandelen gir seg utslag i en større andel arbeidsledige, samt en større andel utenfor arbeidsstyrken.

De store etterkrigskullene har det siste tiåret gradvis nærmet seg pensjonsalder. Dette fører isolert sett til lavere sysselsettingsandel og en høyere andel mottakere av helserelaterte ytelser. Nå som de store årskullene fra 1946 går over på alderspensjon, vil denne utviklingen snu.

Etter utvidelsen av EU i 2004 har det vært høy arbeidsrelatert innvandring til Norge. Dette har medført en rekordhøy vekst i befolkningen, som også har fortsatt etter 2008. Arbeidsinnvandrerne er i stor grad unge voksne og bidrar dermed til å motvirke aldringen av arbeidsstyrken.

Arbeids- og velferdsdirektoratet undersøker regelmessig næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft, og hvilke forventninger virksomhetene har til sysselsettingen framover. Årets undersøkelse viser at virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft har vært noe avdempet i 2013. I følge undersøkelsen våren 2013 var det en beregnet mangel på arbeidskraft på 32 000 personer, 4 500 færre enn på samme tid i 2012. Årets undersøkelse viste også at sysselsettingsforventningene for 2013 var moderate med en estimert sysselsettingsvekst på 0,9 pst. En slik vekst er lavere enn den faktiske sysselsettingsveksten i de to foregående årene. *

Den lave arbeidsledigheten bidrar til at de fleste som mister arbeidet relativt raskt finner en ny jobb. Enkelte grupper har imidlertid særlige utfordringer med å opprettholde en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet.

Potensial for redusert sykefravær

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2005, med unntak av en midlertidig økning i 2009. Årstall for sykefravær viser en moderat nedgang i det totale sykefraværet i perioden 2009–2012. Sesongjusterte tall viser at fraværet avtok de to første kvartalene i 2012, fulgt av vekst de to neste kvartalene.

Fra høsten 2009 og fram til sommeren 2012 økte bruken av graderte sykemeldinger, målt med indikatoren gjennomsnittlig sykmeldingsgrad pr. tapte arbeidsdag. Ved utgangen av 2. kvartal 2012 var gjennomsnittlig sykmeldingsgrad pr. tapte arbeidsdag 82,2 pst. Indikatoren viser lavere bruk av graderte sykemeldinger de to siste kvartalene i 2012, men omfanget av gradering var fortsatt høyere ved utgangen av 2012 enn i perioden 2001–2009.

IA-avtalen har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. fra nivået i 2. kvartal 2001. Ved utgangen av 2. kvartal 2013 var det totale sesongjusterte sykefraværet 6,5 pst. Sykefraværet er redusert med om lag 9,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2013. Det betyr at IA-avtalens målsetting om 20 pst. reduksjon i det totale sykefraværet så langt ikke er nådd.

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker. Flere næringer og fylker har redusert sykefraværet med mer enn 20 pst. siden 2001. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, og den relative forskjellen mellom menn og kvinner har økt i løpet av de siste ti år. Utviklingen i sykefraværet er ikke bare betinget av den objektive sykdommen som ligger til grunn for fraværet, men påvirkes i stor grad av hvordan arbeidstaker og arbeidsgiver tilrettelegger på arbeidsplassen, og om arbeidsoppgavene kan løses til tross for helseproblemer hos den enkelte.

Store forskjeller i sykefraværet mellom næringer og fylker og økte kjønnsforskjeller er en utfordring, men viser samtidig at det er potensial for å redusere sykefraværet i Norge.

Det er stor variasjon i bruken av graderte sykmeldinger. Økt bruk av graderte sykmeldinger (i stedet for ugradert sykmelding) reduserer ifølge en rapport fra Frisch-senteret lengden på sykefraværet og omfanget av langtidssykmeldte og øker sannsynligheten for at den sykmeldte er sysselsatt i de etterfølgende år. *

Arbeids- og velferdsdirektoratet har undersøkt variasjonen i varigheten på sykmeldinger med samme diagnose. * Undersøkelsen viser store fylkesvise forskjeller, og disse blir ikke mindre når man ser på den enkelte næring. Tvert imot er det eksempler på at de fylkesvise forskjellene i varighet gjennomgående er større innen de enkelte næringene enn mellom fylkene på landsbasis.

Utfordringene framover er å bidra til reduksjon i sykefraværet gjennom å legge til rette for god oppfølging av sykmeldte, gjennomføre hensiktsmessige og arbeidsrettede tiltak for å opprettholde arbeidstilknytningen og å ha en god og åpen kommunikasjon mellom aktørene (sykmeldt arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten).

Situasjonen for utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Unge er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og ledighetsraten blant ungdom er nær tre ganger høyere enn den samlede ledigheten. Sysselsettingen blant unge har falt mye etter 2008, men nedgangen stoppet i 2012. I løpet av det siste tiåret har det vært en moderat vekst i andelen unge som mottar helserelaterte ytelser, og i dag mottar nær fem pst. av unge under 30 år uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger. Det har vært en liten nedgang i andelen unge som mottar uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra 2010 til 2012. Unge er overrepresentert blant sosialhjelpsmottakere, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk.

Høyere ledighet blant unge må ses i sammenheng med at unge oftere bytter jobb og i større grad veksler mellom arbeid og utdanning enn eldre i arbeidsstyrken. De fleste unge i overgang mellom utdanning og jobb får en god og varig arbeidsmarkedstilknytning, men lange perioder med passivitet øker risikoen for at noen senere blir stående varig utenfor arbeid. En viktig utfordring er derfor å sikre at utsatte unge sikres utdanning, opplæring eller arbeidstrening i en tidlig fase. Fullføring av videregående opplæring har stor betydning for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Det er derfor særlig viktig med innsats for å forhindre at unge faller ut av videregående opplæring.

Om lag 210 500 personer var ved utgangen av juni 2013 registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten. * Av gruppen personer med nedsatt arbeidsevne mottar 3 av 4 arbeidsavklaringspenger. I tillegg er det en del som mottar uførepensjon (12 pst.) og om lag 10 pst. mottar andre ytelser som bl.a. sykepenger, kvalifiseringsstønad, sosialstønad og individstønad. På samme tidspunkt mottok om lag 307 100 personer uførepensjon. En viktig utfordring er å styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet for disse gruppene. Om lag 590 000 personer mottok en helserelatert ytelse i 2012, tilsvarende 533 000 årsverk når en bl.a. tar hensyn til gradering, jf. omtale i Del I, punkt 3, Sentrale utviklingstrekk. Flertallet av disse har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Kun 18 pst. av uførepensjonistene mottar gradert uførepensjon, og om lag 25 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er registrert med et aktivt arbeidsforhold. Personer med funksjonshemminger har en langt lavere sysselsettingsandel enn den øvrige befolkningen, og forskjellen har vært relativt stabil det siste tiåret. Det har imidlertid vært en signifikant økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede menn under 40 år fra 2012 til 2013 (SSB). Det har også vært en ikke signifikant økning i aldersgruppen 15–66 år, fra 41 pst. til 43 pst.

Stadig flere innvandrere i det norske arbeidsmarkedet

Ved årsskiftet 2012/2013 utgjorde innvandrerbefolkningen om lag 12 pst. av den samlede befolkningen, og 13 pst. av de sysselsatte. Innvandrere har stått for om lag 2/3 av veksten i antall sysselsatte siden 2004, og nær hele veksten i 2012, i følge registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Arbeidsinnvandringen har vært positiv for den samlede sysselsettingen og verdiskapingen i Norge. Samtidig kan økt innvandring gi utfordringer knyttet til sosial dumping. Videre kan høy innvandring gi økt konkurranse om ledige stillinger og fortrenging av enkelte grupper av innenlands arbeidskraft. Departementet følger med på utviklingen i arbeidsinnvandringen og hvordan den påvirker det norske arbeidsmarkedet.

Vi vet at høy sysselsettingsandel blant innvandrere i årene etter ankomst ikke nødvendigvis vil vedvare. Erfaringer med arbeidsinnvandring fra tidligere perioder viser at sysselsettingsraten blant arbeidsinnvandrere kan falle på lengre sikt. Økte arbeidskraftsressurser på ett tidspunkt kan dermed i noen grad gi økt press på offentlige velferdsordninger senere. Dersom innvandrerne deltar i arbeidsmarkedet i samme omfang som befolkningen ellers, og i liten grad fortrenger andre deler av arbeidsstyrken, vil økt innvandring gi et positivt bidrag over tid til sysselsettingsandelen i befolkningen, verdiskapingen pr. innbygger og offentlige finanser. Regjeringens integrerings- og arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til at dette realiseres.

Strategier og tiltak

Arbeids- og velferdspolitikken er innrettet mot å tilby personer som har problemer med å få eller beholde arbeid, arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og som kan bidra til raskere overgang til arbeid.

Et inkluderende arbeidsliv tar sikte på å skape et arbeidsliv som forebygger helseskader og utstøting, og legger forholdene til rette for personer som midlertidig eller varig har fått nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne. Regjeringen vil videreføre sitt arbeid med å bidra til å forebygge sykefravær og fokusere på at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Bidra til et velfungerende arbeidsmarked hvor ledige jobber besettes raskt og arbeidssøkere raskt kommer i arbeid

Et velfungerende arbeidsmarked med lav ledighet og høy sysselsetting er viktig for å fremme målet om arbeid til alle. Effektiv rekruttering og formidling av arbeidskraft bidrar til å skape et velfungerende arbeidsmarked.

Det er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å tilrettelegge for rask kobling mellom arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov og aktuelle arbeidssøkere. Rask bemanning av ledige stillinger bidrar til god utnyttelse av arbeidsstyrken og til å opprettholde produktiviteten i virksomheten. Andelen ledige stillinger meldt til NAV-kontor, som Arbeids- og velferdsetaten tilviste arbeidssøkere til, var 86 pst. i 2012. Dette er om lag uendret sammenlignet med 2011. I 1. tertial 2013 var andelen 83 pst. Dette er ett prosentpoeng lavere enn samme periode i 2012. Arbeids- og velferdsetaten har god beredskap slik at den kan bistå bedrifter som melder om permitteringer eller nedbemanning.

Arbeids- og velferdsdirektoratets stillingsdatabase, www.nav.no, samler og gjør tilgjengelig informasjon om utlyste stillinger. Andelen av utlyste stillinger som registreres av etaten, er imidlertid lavere nå enn tidligere. En årsak til dette er at det blir stadig mer vanlig, særlig for store virksomheter, å informere om ledige stillinger på virksomhetens hjemmesider. Videre får andre stillingsdatabaser stadig større utbredelse. Mange ledige stillinger besettes også via uformelle nettverk og bekjentskaper. Det legges ut mellom 150 og 200 stillinger på www.nav.no daglig, og mellom 60 og 70 ledige stillinger meldes daglig direkte til NAV-kontorene.

Departementet har gitt Arbeidsforskningsinstituttet i oppdrag å evaluere formidlingsbistand til arbeidssøkere og rekrutteringsbistand til arbeidsgivere ved de lokale NAV- kontorene, og hvordan utsatte grupper av arbeidssøkere kommer i ordinært arbeid.

Arbeids- og velferdsetaten skal ha god kunnskap om og innsikt i det lokale arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten vil legge vekt på å styrke sin arbeidsmarkedskompetanse de nærmeste årene. Arbeids- og velferdsetatens utviklingsarbeid er nærmere omtalt under hovedmål 5.

Mange, særlig innvandrere med kort botid i Norge, har i mindre grad nettverk som kan gi inngang til arbeidslivet. Som en del av Regjeringens handlingsplan «Vi trenger innvandrernes kompetanse» (2013–2016) arbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet med å legge til rette for at det inngås forpliktende samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommuner om formidling.

Regjeringens hovedstrategi for å møte etterspørselen etter arbeidskraft i 2014 er å mobilisere innenlandske arbeidskraftsressurser. Rekruttering av kompetanse fra utlandet er imidlertid også viktig for å dekke behovene i det norske arbeidsmarkedet.

EØS-borgere har fri adgang til det norske arbeidsmarkedet. Dersom EØS-borgere ønsker å oppholde seg eller arbeide i Norge i mer enn tre måneder, må de registrere seg hos politiet. Etter fem år med lovlig opphold vil EØS-borgere få varig oppholdsrett. Dagens regler innebærer at det er enkelt å rekruttere arbeidskraft fra EØS-området. Høy arbeidsinnvandring til Norge de senere årene har gitt utfordringer knyttet til sosial dumping. Enkelte bransjer med mange sysselsatte innvandrere er særlig utsatt. Regjeringen la frem sin tredje handlingsplan mot sosial dumping i revidert nasjonalbudsjett 2013. Innsatsen for et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv er nærmere omtalt under Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet. Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter for det meste faglært arbeidskraft, spesialister eller sesongarbeidere. Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til arbeidstakere som minst er faglærte, har så langt ikke vært noen reell begrensning.

Det stilles krav om fire ukers saksbehandlingstid for minst 80 pst. av sakene i utlendingsforvaltningen. I 1. tertial 2013 var 65 pst. av sakene behandlet innen fire uker, mot 73 pst. i samme periode året før. I løpet av 1. halvår 2013 utstedte UDI i gjennomsnitt 788 nye arbeidsrelaterte tillatelser pr. måned, en reduksjon på 6 pst. fra samme periode året før.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med arbeidsmarkedsetatene i EØS/EFTA-området og EU-kommisjonen gjennom EURES (EURopean Employment Services). NAV EURES tilbyr tjenester i alle fylker, og bistår arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft fra EØS/EFTA-området og personer som søker arbeid i dette området. Etterspørselen etter rekrutteringsbistand fra EURES er økende. Dette skyldes økt etterspørsel etter spesifikk kompetanse hos norske arbeidsgivere.

I 2013 er det etablert en nettbasert veiviser med råd og informasjon for personer som ønsker å arbeide i Norge, og for norske arbeidsgivere som ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge; www.workinnorway.no. Mot slutten av 2013 vil den utvides med informasjon for utenlandske firmaer som ønsker å selge sine tjenester i Norge. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet etablert et pilotprosjekt knyttet til arbeidsinnvandring fra tredjeland ved utenriksstasjonene i Murmansk og New Dehli. Prosjektet skal bl.a. bidra med informasjon til personer som ønsker å arbeide i Norge.

Mange arbeidsinnvandrere har behov for å styrke sine norskkunnskaper. NTNU tilbyr i dag et gratis nettbasert kurs i norsk. Kurset er utviklet for studenter, men er tilgjengelig for alle. Regjeringen foreslår å tildele NTNU midler over kap. 601, post 21 for å videreutvikle den nettbaserte norskundervisningen, slik at denne blir bedre tilpasset arbeidsinnvandreres behov.

Bidra til et inkluderende arbeidsliv som forebygger utstøting og fremmer inkludering

Regjeringen vil videreføre sitt arbeid med å bidra til å forebygge sykefravær og legge til rette for at alle som kan, skal ha mulighet til å bruke sine ressurser i arbeidslivet. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001, og er nå i sin tredje avtaleperiode. IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. En evaluering av SINTEF Helse * av IA-avtalen konkluderer med at begrepet «inkluderende arbeidsliv» er etablert som et sentralt begrep i norsk arbeidsliv. Partssammenarbeidet på overordnet nivå vurderes å fungere bra, men at det kan bli bedre på regionalt nivå, og at det fortsatt er stort potensial for videre IA-arbeid i den enkelte virksomhet. Regjeringen vil videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, og har tatt initiativ til forhandlinger med sikte på at en ny IA-avtale kan foreligge når dagens avtale går ut 31. desember i år.

Et sentralt element i IA-arbeidet er tidlig og tett oppfølging av sykmeldte. Tydelige krav til aktørene i sykefraværsarbeidet og gode systemer og rutiner for oppfølging av sykmeldte bidrar til at sykmeldte blir tatt godt vare på, og til at arbeidsgivere er trygge på hva de skal gjøre når ansatte blir syke. For å fremme forebygging og tidlig innsats har Arbeids- og velferdsetaten en aktiv rolle som støttespiller for arbeidsgivere ved avklaring og oppfølging av sykmeldte. Arbeids- og velferdsetatens oppdrag i innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv innenfor IA-avtalens tre delmål vil bli videreført i 2014.

Arbeidsgivernes oppfølgingsaktiviteter i 1. tertial 2013 er på om lag samme nivå som i samme periode i 2012. Antall oppfølgingsplaner som er sendt inn har økt, og flere arbeidsgivere rapporterer om sine oppfølgingsaktiviteter ved 9 uker. Samtidig er antall gjennomførte dialogmøter ved uke 7 noe lavere. Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsaktiviteter er også på om lag samme nivå i 2013 som i 2012. Noen færre dialogmøter ved 26 uker gjennomføres, samtidig som antall dialogmøte 3 (innen utløpet av sykepengeperioden) har økt noe fra 2012 til 2013. I sum er omfanget av oppfølgingsaktiviteter noe lavere i 2013 enn i 2012.

SINTEF Helse har, som en del av IA-evalueringen, også gjennomgått oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere * . SINTEF vurderer at det omfattende systemet som er innført for oppfølging av alle sykmeldte, med krav om oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner, er ressurskrevende både for arbeidsgivere, Arbeids- og velferdsetaten og leger.

Som grunnlag for forhandlingene om ny IA-avtale har en partssammensatt arbeidsgruppe lagt frem sine vurderinger og anbefalinger. * Arbeidsgruppen mener at forenklinger av systemet for sykefraværsoppfølging, rapporteringsrutiner mv. bør vurderes nærmere i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for å gjennomføre dialogmøte 2 og 3. God gjennomføring av dialogmøtene skal bidra til avklaring av behov for arbeidsrettede tiltak. I forbindelse med gjennomføring av dialogmøtene og i forbindelse med oppfølging av sykmeldte må etaten ha god og tett dialog både med arbeidsgiver og sykmelder.

Gradert sykmelding er et sentralt aktiviseringstiltak overfor sykmeldte. Statistikk over gjennomsnittlig sykmeldingsgrad pr. tapte arbeidsdag indikerer at bruken av gradert sykmelding økte fra høsten 2009 til sommeren 2012. Fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 har gjennomsnittlig sykmeldingsgrad ligget stabilt på 82 pst.

Arbeids- og velferdsetaten skal bistå arbeidsgivere i deres tilretteleggingsaktiviteter for å bidra til økt bruk av graderte sykmeldinger.

Det er utviklet en rekke verktøy for å støtte opp under sykmelders rolle for å øke bruken av graderte sykmeldinger. Arbeids- og velferdsetaten skal i sin dialog med sykmeldergrupper støtte opp under tiltak som kan bidra til økt bruk av gradert sykmelding.

Det er dokumentert at det er variasjon i bruken av gradert sykmelding, og at fastlegene kan påvirke sin pasientgruppes sykefraværsadferd. I IA-avtalen og protokollen fra februar 2010 var det enighet om at det var viktig å bidra til en god og ensartet sykmeldingspraksis. Arbeidsdepartementet vil fortsette arbeidet med helsemyndighetene og Legeforeningen for å bidra til en mer enhetlig sykemeldingspraksis.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for forvaltning av tiltak og virkemidler som kan understøtte og bidra til fortsatt arbeidstilknytning ved sykdom (Raskere tilbake og tilskudd til tilretteleggingstiltak). Tiltakene vil bli videreført i 2014.

NAV Arbeidslivssentrene skal bistå virksomhetene i deres arbeid med å arbeide målrettet og resultatorientert med utvikling av mer inkluderende arbeidsplasser. NAV arbeidslivssenter skal bistå virksomheter med IA-avtale. I løpet av 1. tertial 2013 har NAV arbeidslivssenter levert nærmere 22 800 tjenester til IA-virksomhetene. I tilsvarende periode i 2012 ble det levert nærmere 27 700 tjenester. Nedgangen har sammenheng med endringer i etatens saksbehandlingssystem (ARENA) og endringer i tjenesteporteføljen for NAV arbeidslivssenter.

Arbeids- og velferdsetaten skal bidra med avklaring av bistandsbehov og bruk av arbeidsrettede tiltak i sykepengefasen. Dette vil kunne bidra til å redusere sykefraværet og hindre at stønadsmottakere mister tilknytning til arbeidslivet. Etaten skal gjennomføre arbeidsevnevurderinger når det vurderes nødvendig.

Regjeringen har som mål å få flere eldre til å stå lenger i arbeid og legger vekt på et bærekraftig pensjonssystem som et sentralt grunnlag for seniorpolitikken. Seniorarbeidet på arbeidsplassene, livslang læring og innsats for å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet er tiltak for å få gode resultater i seniorpolitikken. Det vises til omtale under resultatområde 3 Pensjon og kap. 601, post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.

Aktiv og bred innsats for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet

En aktiv og målrettet arbeidsmarkedspolitikk skal bidra til at flest mulig deltar aktivt i arbeidslivet. Personer som har problemer med å få eller beholde arbeid skal gis tilbud om arbeidsrettet bistand som er tilpasset deres behov, og som kan bidra til raskere overgang til arbeid.

Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert sitt behov for bistand for å få eller beholde arbeid. Behovsvurderingen skal kartlegge den enkeltes ressurser og barrierer for å komme inn i arbeidslivet, avklare bistandsbehov og rett til livsoppholdsytelse. Personer som har behov for en mer omfattende vurdering har rett til en arbeidsevnevurdering. Behovsvurderingen ender i et oppfølgingsvedtak fra Arbeids- og velferdsetaten om hvilket bistandsbehov den enkelte vurderes å ha for å kunne komme i arbeid. Personer med bistandsbehov skal delta i utformingen av en konkret aktivitetsplan med arbeid som mål.

Behovs- og arbeidsevnevurderinger er viktige redskap som grunnlag for å gi god arbeidsrettet bistand. Vurderingene blir stadig bedre innarbeidet som metodikk ved NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Standarden vil kunne bidra til å øke kvaliteten på den arbeidsrettede oppfølgingen, bl.a. når det gjelder behovs- og arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner, og vil kunne gi en mer helhetlig bistand til brukere.

Det skal legges til rette for en best mulig tilpasning av de arbeidsrettede tiltakene til behovene for den enkelte og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Mange av de som henvender seg til NAV-kontoret har sammensatte behov. For å lykkes i oppfølgingen av personer som har behov for bistand fra flere hold, er det viktig at arbeids- og velferdsforvaltningen har et godt samarbeid med andre sektorer og etater lokalt, for eksempel innen helse og utdanning.

Arbeidssøkere

Regjeringen er opptatt av at personer som blir arbeidsledige raskt skal finne arbeid, slik at færrest mulig opplever lange ledighetsperioder. Derfor skal Arbeids- og velferdsetaten tilby god arbeidsrettet oppfølging til sine brukere. Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at etaten i stor grad følger opp arbeidssøkere tidlig i ledighetsperioden. Andelen arbeidssøkere som hadde fått oppfølging i løpet av de siste tre månedene var 81 pst. i 2012. Dette var en økning på fem prosentpoeng sammenlignet med 2011. Tallene viser også at etaten yter en ekstra innsats for unge. Blant ungdom i alderen 20-24 år hadde 90 pst. fått oppfølging i løpet av de siste tre månedene.

Oppfølgingen fra Arbeids- og velferdsetaten har som mål å bidra til overgang til arbeid for så mange som mulig. Arbeids- og velferdsdirektoratet produserer månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Tallene inkluderer både personer som har deltatt på tiltak, og personer som ikke har det. I løpet av 2012 var gjennomsnittlig 56 pst. av de tidligere arbeidssøkerne i Arbeids- og velferdsetaten i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert som arbeidssøkere. I 1. halvår 2013 var andelen i arbeid gjennomsnittlig om lag 54 pst. Dette er ett prosentpoeng lavere enn i 1. halvår 2012.

Arbeidsrettede tiltak benyttes for å styrke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet, og forebygge utstøting fra arbeidslivet. Det legges opp til et samlet tiltaksnivå på om lag 71 100 plasser i 2014, hvorav 14 000 plasser for helt ledige. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EU/EØS, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er grupper som er særlig utsatte på arbeidsmarkedet, og flere av disse vil ha behov for bistand for å komme i arbeid. Disse gruppene skal prioriteres ved tildeling av arbeidsrettede tiltak.

Regjeringen er opptatt av å øke sysselsettingen blant innvandrergrupper som i dag har lav sysselsetting. Satsing og tilpasning av arbeidsmarkedspolitiske virkemidler vil skje innenfor rammen av oppfølging knyttet til NOU 2011:7 Velferd og migrasjon, NOU 2011: 14 Bedre integrering og Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. I møte med brukere med bakgrunn fra ulike land, og med ulike forutsetninger for det norske arbeidsmarkedet, er det nødvendig at veiledere har kompetanse som kan bidra til god oppfølging og individuell veiledning. Arbeids- og velferdsetatens kompetansestrategi (2013–2020) skal bidra til å utvikle veiledernes ferdigheter i å identifisere og møte brukerens individuelle behov.

Fullført utdanning er viktig for å sikre en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet. Samtidig erfarer arbeids- og velferdsforvaltningen at mange unge som henvender seg til NAV-kontoret ikke har fullført videregående opplæring. Det er utdanningsmyndighetenes ansvar å tilby dette til ungdom og voksne som har rett til videregående opplæring. Unge kan imidlertid ha behov for tilleggstjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å kunne bli værende i skolen og fullføre opplæringen, som økonomisk rådgiving eller bistand knyttet til boligsituasjon. Som en del av Ny GIV er det etablert et forsøk med NAV-veiledere på videregående skoler i enkelte fylker. Videre kan kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak og opplæring bidra til å motivere til å fullføre videregående opplæring, eller være introduksjon til en læreplass.

Innsatsen for ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv har blitt styrket gjennom Ny GIV. Den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten har fått langt bedre oversikt over målgruppen, og langt flere i målgruppen har kommet i aktivitet. Arbeids- og velferdsforvaltningen rapporterer om godt samarbeid og samhandlingsrutiner mellom NAV-kontor og oppfølgingstjenesten/videregående skole om å fange opp og gi tilbud til ungdom som står i fare for å falle fra, eller har falt fra videregående opplæring. Om lag 900 ansatte i oppfølgingstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen har gjennomført etter- og videreutdanning gjennom prosjektet Ny GIV. Arbeidsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil fortsette samarbeidet om unge utenfor opplæring og arbeidsliv også etter at prosjektperioden for Ny GIV er over ved utgangen av 2013.

Tidlig innsats er viktig for å hindre at unge blir stående lenge utenfor opplæring og arbeid. Garantiordningene for ungdom skal sikre at unge som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen raskt får bistand for å komme i arbeid, eller tilbake i utdanning. Garantien for ungdom under 20 år skal sikre at ungdom som ikke har skoleplass eller arbeid får tilbud om arbeidsrettede tiltak. Denne gruppen har ofte ikke fullført videregående opplæring, og følges opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Garantiordningene for ungdom i alderen 20-24 år skal sikre at ungdom som ikke har nedsatt arbeidsevne, men har behov for bistand for å komme i arbeid, raskt får utarbeidet en aktivitetsplan. Garantiordninger for ungdom er nærmere omtalt under Programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Personer med nedsatt arbeidsevne

Regjeringen vil legge til rette for at flere med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid, og opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet. Alle personer med behov for arbeidsrettet bistand skal få tilbud om dette så raskt som mulig. Dette gjelder særlig personer med nedsatt arbeidsevne som står i fare for utstøting og overgang til uføretrygd.

Det er en viktig oppgave for Arbeids- og velferdsetaten å bidra til at virksomhetene tilpasser arbeidsplassene for personer med nedsatt arbeids- og funksjonsevne, og øke yrkesdeltakelsen blant personer som mottar helserelaterte ytelser, slik at flere blir i stand til å utnytte sin arbeidsevne og bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk over personer med nedsatt arbeidsevne som slutter å melde seg hos Arbeids- og velferdsetaten, viste for 2012 at om lag 43 pst. var i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. I 1. halvår 2013 var tilsvarende andel 45 pst. Dette er to prosentpoeng høyere enn i 1. halvår 2012.

Mange med nedsatt arbeidsevne har behov for arbeidsrettede tiltak. Denne gruppen skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten at det oppstår unødig ventetid. I 2014 skal om lag 57 100 av det samlede nivået på om lag 71 100 tiltaksplasser rettes inn mot personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer en styrket innsats for denne gruppen sammenlignet med 2013.

Andelen personer med nedsatt arbeidsevne som har fått oppfølging har økt. I 1. tertial 2013 har 78 pst. av personene med nedsatt arbeidsevne fått oppfølging de siste seks månedene. Dette er 3 prosentpoeng mer enn i tilsvarende periode i 2012. De fleste får individuell oppfølging gjennom en arbeidsevnevurdering og utarbeiding av en aktivitetsplan. Arbeidsevnevurderingen skal ligge til grunn for vurderinger knyttet til arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og kvalifiseringsprogrammet.

Det store antallet brukere med nedsatt arbeidsevne og stor variasjon i brukerbehov stiller krav til arbeids- og velferdsforvaltningens oppfølging. Godt samarbeid med behandlingsapparatet og felles forståelse av behovet for å starte tidlig med arbeidsrettede tiltak er avgjørende for å bidra til at flere kan bruke sine ressurser i arbeidslivet.

Foreliggende statistikk gir ikke oppdatert informasjon om ventetider for å komme inn i et arbeidsrettet tiltak. Denne statistikken er under utvikling. Det er imidlertid indikasjoner på at ventetiden har blitt lengre, og at flere venter på tiltaksplass nå enn før. Regjeringens forslag om å øke antallet tiltaksplasser i 2014 for personer med nedsatt arbeidsevne kan bidra til kortere ventetid.

Regjeringen er opptatt av å sikre god kvalitet i de arbeidsrettede tiltakene. Det arbeides med å utvikle et system i Arbeids- og velferdsetaten for tettere oppfølging og kontroll av innholdet i tiltakene. Det er også satt i gang et arbeid med å utvikle virkemidler som kan bidra til at resultatene av den arbeidsrettede innsatsen blir bedre. Bl.a. videreføres forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Hensikten er å prøve ut om økonomiske insentiver stimulerer tiltaksarrangører til å få flere over i arbeid. Regjeringen ønsker samtidig å satse på økt bruk av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette gjennom bl.a. forsøk med tidlig utplassering og tett individuell oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal fremme ansettelse og jobbfastholdelse i ordinært arbeidsliv.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger ble i 2013 iverksatt i fire fylker. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket sammen med Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne skal bidra til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet. Forsøket blir evaluert. En sentral problemstilling er i hvilken grad lønnstilskudd kombinert med utvidet adgang til midlertidig ansettelse og utvidet oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver fører til økt sjanse for å få og bli i jobb for personer med nedsatt arbeidsevne. Forsøket skal gå over fem år. Det vises til nærmere omtale under kap. 2651, post 70 Arbeidsavklaringspenger, kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og kap. 605, post 01 Driftsutgifter.

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er innført som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2010 en rettighet i alle kommuner. Tiltak for å legge til rette for at alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse i programmet, og at alle deltakere får et individuelt tilpasset arbeidsrettet program som bidrar til å styrke deltakerens tilknytning til arbeidsmarkedet, skal prioriteres også i 2014. For nærmere omtale vises det til hovedmål 4.

Unge personer med nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår derfor å utvide aldersgruppen for garantien for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra 20-24 år til 20-29 år fra 1. januar 2014, jf. forslag i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble lansert i 2012, og videreføres i 2014. Hovedmålgruppen er unge under 30 år. Sysselsettingsandelen for personer som selv oppgir at de har en funksjonshemming økte noe i 2013 sammenlignet med 2012. For nærmere omtale av jobbstrategien og styrket innsats for utsatte unge vises det til punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer i del I.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har gjort en betydelig innsats for personer med psykiske lidelser, bl.a. gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). En oppsummering av erfaringene med strategiplanen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser bl.a. at tilrettelagte tilbud med integrert behandling, arbeidsrettede tiltak tilpasset den enkeltes behov og tett oppfølging av brukerne er suksessfaktorer i dette arbeidet. Gjennom Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) vil Regjeringen forsterke innsatsen for at sykmeldere, arbeidsgivere og arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge økt vekt på at personer med psykiske lidelser opprettholder tilknytningen til arbeid. Oppfølgingsplanen innebærer også tiltak for å forebygge psykiske helseproblemer og rusproblemer i skolen og tilrettelegge for at elever med psykiske helseproblemer og rusproblemer skal kunne gjennomføre videregående opplæring.

Regjeringen ser behov for å knytte virkemidler på hjelpemiddelområdet tettere til de øvrige virkemidlene som er innrettet mot å få flere i arbeid. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse ble etablert i 2011. Kompetansesenteret skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir inkludert i aktivitet, utdanning og arbeidsliv. I kompetansesenterets fremtidige oppdrag vil stimulering til økt tverrfaglig samarbeid med andre enheter i Arbeids- og velferdsetaten (NAV-kontor, arbeidslivssentrene, arbeidsrådgivningskontorene og hjelpemiddelsentralene) stå sentralt.

Videre innsats for flere i arbeid

I Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid drøftes strategier og tiltak som ytterligere kan støtte opp under målet om arbeid til alle. I meldingen skisseres en politikk hvor målet er å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt arbeidsevne. Meldingen drøfter en rekke tiltak som skal gjøre det lettere for personer med nedsatt arbeidsevne å utnytte den resterende arbeidsevnen sin, og få brukt sin kompetanse i arbeidslivet. Dette er en videreutvikling av arbeidslinja med det siktemål at arbeid i det ordinære arbeidslivet skal være et naturlig og reelt førstevalg for flere enn i dag. I meldingen foreslås det videreføring og styrking av en rekke tiltak, jf. omtalen i Del I i denne proposisjonen.

Hovedmål 2 Sikre økonomisk trygghet

Under dette hovedmålet gis en nærmere omtale av viktige utviklingstrekk og utfordringer, strategier og tiltak i utformingen av sentrale inntektssikringsordninger i folketrygden og hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer med varig nedsatt funksjonsevne. En nærmere omtale av regelverket for stønadsordningene gis i omtalen under de enkelte budsjettkapitlene.

Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt og kompensere for særlige utgifter ved bl.a. arbeidsløshet, aleneomsorg for barn, sykdom og uførhet. Samtidig skal inntektssikringsordningene bidra til hjelp til selvhjelp slik at den enkelte skal kunne forsørge seg selv ved inntektsgivende arbeid.

Samtidig skal det legges til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne sikres likeverdige levekår, livskvalitet og aktive, selvstendige liv på linje med den øvrige befolkningen. Folketrygden dekker en rekke hjelpemidler til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Færre mottakere av dagpenger

Utviklingen i antall mottakere av dagpenger er nært knyttet til utviklingen i antall arbeidsledige og permitterte. Siden 2010 har antall mottakere av dagpenger gradvis avtatt. Det skyldes en gunstig utvikling på arbeidsmarkedet og lavere arbeidsledighet. I gjennomsnitt mottok om lag 53 100 personer dagpenger i 2012, noe som er en nedgang på 11 pst. sammenliknet med 2011. I 1. halvår 2013 var det gjennomsnittlig om lag 54 800 dagpengemottakere. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på om lag 4 pst.

Mange står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser

Andelen av befolkningen som mottar uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger har endret seg lite de siste ti årene. Likevel er andelen som mottar helserelaterte ytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon) høy i Norge. Antallet mottakere av helserelaterte trygdeytelser har økt markant de siste 15-20 årene, og nesten hver femte person i alderen 18-66 år mottar i dag en helserelatert ytelse. Antall mottakere av helserelaterte ytelser har økt fra i underkant av 500 000 personer ved utgangen av 2001 til om lag 590 000 personer ved utgangen av 2012. Antallet har økt i hele perioden med unntak av en nedgang fra 2003 til 2004 og fra 2010 til 2011. Målt som andel av befolkningen har det vært en svak nedadgående tendens de siste to årene.

Antall uførepensjonister som andel av befolkningen i alderen 18–67 år har falt fra 10 pst. ved utgangen av 2001 til 9,5 pst. ved utgangen av 2012. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med innføringen av tidsbegrenset uførestønad og senere arbeidsavklaringspenger. Andelen i befolkningen 18–67 år som mottar enten uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger, har i perioden 2003–2012 vært stabil mellom 14,2 og 14,8 pst. Høy innvandring påvirker både alderssammensetning i befolkningen og sysselsettingsandelen innen hver aldersgruppe. Det har vært spesielt høy innvandring siden 2004. Aldersfordelingen og lavere trygdetilbøyelighet på kort sikt blant innvandrere gjør at andelen mottakere av helserelaterte ytelser i befolkningen er lavere sammenliknet med om en ikke hadde hatt høy arbeidsinnvandring de siste årene.

Den høye andelen stønadsmottakere innebærer at unødvendig mange står utenfor arbeidslivet. Noe av fraværet fra arbeidslivet er imidlertid av kortere varighet. Av de helserelaterte ytelsene er gjennomstrømmingen størst for sykepenger. Bak hvert tapte årsverk i 2012 på grunn av sykefravær sto det 8,1 personer. De fleste som mottar sykepenger, kommer tilbake i arbeid, men av de som bruker opp sykepengeretten, mottar godt over halvparten arbeidsavklaringspenger seks måneder senere. Utviklingen i antall uførepensjonister henger også tett sammen med utviklingen i antall mottakere av andre helserelaterte ytelser. Eksempelvis mottar vel 40 pst. uførepensjon tre måneder etter avgang fra arbeidsavklaringspenger. Det er derfor viktig å se trygdeytelsene i sammenheng.

Det er sammenheng mellom lengden på fraværet og varig utstøting fra arbeidslivet. Dette kan skyldes langvarige og alvorlige skade- og sykdomstilstander, men det er også grunn til å anta at lange perioder utenfor arbeidslivet fører til redusert motivasjon og mestringsevne, og som følge av dette også redusert arbeidsevne. Personer som får innvilget uførepensjon, har en varig nedsatt arbeidsevne, og det er svært få som kommer tilbake i arbeid etter å ha fått innvilget uførepensjon.

Mange er i ferd med å gå ut maksimal stønadsperiode på arbeidsavklaringspenger

Om lag 160 000 personer ble 1. mars 2010 overført til arbeidsavklaringspenger fra de tre tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av august i år er 63 900 av disse fortsatt mottakere av arbeidsavklaringspenger. Ved utgangen av februar 2014 vil de første mottakerne av arbeidsavklaringspenger ha gått ut den maksimale fireårsperioden på arbeidsavklaringspenger. Mange av disse har tidligere gjennomgått lange stønadsløp, og det er grunn til å vente at mange vil ha rett til uførepensjon. Det må derfor forventes et økt antall mottakere av uførepensjon i 2. halvår 2013 og utover i 2014. I tillegg vil det kunne være personer som avslutter perioden med arbeidsavklaringspenger, og som verken kommer i arbeid eller fyller vilkårene for å få uførepensjon eller får unntak fra regelverket om maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger.

Hjelpemiddelområdet

Personer som mottar hjelpemidler har forskjellige behov, avhengig av type og grad av funksjonsnedsettelse, alder, levekår og oppfølgingsbehov. Hjelpemidler omfatter alt fra relativt enkle produkter til avanserte teknologiske produkter. I tillegg kommer stønad til dekning av utgifter til rene tjenester som tolking, tolke- og ledsagerhjelp og lese- og sekretærhjelp. Mellom 130 000 og 150 000 brukere mottar årlig hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. Det er generelt korte saksbehandlingstider på hjelpemiddelområdet sett under ett, selv om det er utfordringer bl.a. på bilområdet.

Hva som til enhver tid defineres som hjelpemidler etter folketrygdloven, endrer seg over tid. Det gjøres løpende vurderinger av hvilke produkter som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke gis stønad til. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2012 å fjerne en del rimelig og universelt utformet utstyr i husholdningen til å lage mat, spise og drikke, samt utstyr til renhold og personlig hygiene fra hjelpemiddelsortimentet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012). Dette medførte at antall utleverte hjelpemidler på bestillingsordningen ble redusert fra 177 000 til 114 000 fra 2011 til 2012.

Retten til tolk for døve og døvblinde er hjemlet i folketrygdloven. Tolketjenesten yter tolking for om lag 3 500 tolkebrukere, hvorav om lag 85 pst. er døve og 15 pst. er døvblinde. Drøye 50 000 tolkeoppdrag ble dekket i 2011. Grunnet innføring av ny IKT-løsning på tolkeområdet i 2012 foreligger det ikke statistikk over bestilte oppdrag og dekningsgrad for 2012. Slik statistikk vil imidlertid være tilgjengelig igjen for årene fra og med 2013. Dekningsgraden har de senere årene økt fra 80 pst. til 90 pst. Det er samtidig et økende behov for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse. På denne bakgrunn ble tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten styrket gjennom revidert nasjonalbudsjett med 8,3 mill. kroner fra 1. juli 2013.

Riksrevisjonen påpekte mangler ved Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen i Dokument 3:6 (2006–2007). På bakgrunn av dette og utfordringer med saksbehandlingstidene de siste årene, følges bilområdet særskilt. Dette er nå i bedring, selv om behandlingstidene fortsatt ligger i overkant av kravene til normert saksbehandlingstid. Det har også vært rettet en del kritikk fra brukerorganisasjonene mot ordningens innretning. Kritikken gjelder særlig grensesnittet mellom gruppe 1-biler (ordinær bil) og gruppe 2-biler (spesielt tilpasset kassebil).

Strategier og tiltak

Regjeringen fører en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk for å møte utfordringene knyttet til at mange står utenfor arbeidslivet. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken og innsatsen for å fremme et inkluderende arbeidsliv er nærmere omtalt under hovedmål 1.

Sikre god balanse mellom sentrale velferdshensyn og samtidig gi insentiver til arbeid

Noen mennesker er ikke i stand til å ta inntektsgivende arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene skal gi inntekt dersom arbeidsinntekten faller bort, både ved midlertidig inntektsbortfall som for eksempel ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut at arbeidslivet på grunn av varig svikt i arbeidsevnen eller alder.

En høy andel stønadsmottakere er dels et uttrykk for et romslig velferdssamfunn med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til stønad. Den høye andelen som mottar stønad kan være et uttrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. Det er samtidig en nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Det legges derfor vekt på å utforme virkemidler og velferdsordninger slik at det lønner seg å arbeide.

Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. Det gjelder særlig hvor høy utbetalingen blir, da ytelsene beregnes som en prosentsats av den inntekten som helt eller delvis har falt bort. For flere ytelser (herunder dagpenger og sykepenger) er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Deltakelse i arbeidslivet gir dermed god inntektssikring ved ledighet, sykdom og eventuell uførhet siden retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt.

Kompensasjonsgraden, dvs. hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Den gode dekningen i sykepengeperioden er begrunnet med at man ikke skal måtte forholde seg til en ny og vanskeligere økonomisk situasjon allerede i starten av et sykdomsforløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Livsoppholdsytelser som skal gi midlertidig inntektssikring, legger vanligvis til grunn en sammenheng mellom den enkeltes plikter og rettigheter. Kravene til aktivitet og arbeid er klarest formulert i dagpengeordningen. Det stilles bl.a. krav om at dagepengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. Dette er bl.a. begrunnet med at oppfølging og krav til å være aktiv arbeidssøker synes å være viktig for overgangen til arbeid.

Overgangsstønaden sikrer inntekt i en overgangsperiode for enslig mor eller far som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn. Stønaden skal stimulere til arbeid og utdanning. I statsbudsjettene for 2012 og 2013 ble det gjort endringer for å understøtte målet med ordningen gjennom tidligere krav om yrkesrettet aktivitet og begrenset varighet på gjentatte stønadsperioder. Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattelegges som lønnsinntekt for nye mottakere fra 1. april 2014. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre stønader skattelegges, jf. nærmere omtale under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far.

Bruk av aktivitetskrav kan bidra til å motvirke passivitet, bedre insentivene for overgang til arbeid og gi legitimitet til velferdsordningene. Det legges derfor vekt på at for å motta en ytelse skal det stilles krav til ulike former for medvirkning og aktivitet, og eventuelt sanksjoner dersom pliktene ikke overholdes. I de helserelaterte ytelsene skal det likevel utvises skjønn ved fastsettelsen av aktivitetskrav til den enkelte mottakeren og ved bruk av sanksjoner, og disse må i det enkelte tilfellet avveies mot det som er hensiktmessig av helsemessige grunner. Samtidig viser erfaring at jo senere en kommer i arbeidsrettet aktivitet, jo lavere er sannsynligheten for at en lykkes med å komme i arbeid. Nyere forskning viser også at arbeid og aktivitet i mange tilfeller er helsebringende. Opplegget for oppfølging av sykmeldte har bl.a. på denne bakgrunn vært endret og tilpasset flere ganger det siste tiåret. Det er videre innarbeidet en rekke vilkår i ordningen med arbeidsavklaringspenger slik at insentivene i ordningen skal bidra til å sikre en aktiv prosess mot arbeid.

Som et nedre sikkerhetsnett kan det gis økonomisk sosialhjelp, også som et supplement til ytelser fra folketrygden. Ved tildeling av økonomisk sosialhjelp kan det stilles vilkår. Vilkårene stilles etter en særskilt vurdering, og skal bidra til at stønadsmottakeren blir selvhjulpen.

Det legges vekt på at flere enn i dag får tatt i bruk sin gjenværende arbeidsevne. Krav til aktivitet sammen med økt bruk av graderte ytelser, kan også bidra til å øke arbeidstilbudet. Alle helserelaterte ytelser skal derfor graderes hvis mottakeren har noe gjenværende arbeidsevne, jf. også omtalen under hovedmål 1. Samtidig mottar mange av de som mottar arbeidsavklaringspenger og uførepensjon fulle ytelser. Eksempelvis har 4 av 5 uføre full uførepensjon. Om lag 23 pst. av disse har likevel en arbeidsinntekt i tillegg til full uførepensjon. Dette indikerer at det er et potensial for at flere med varig nedsatt arbeidsevne kan arbeide noe. Dagens regler for uførepensjon motiverer imidlertid ikke til å øke arbeidsinntekten ut over friinntekten. Ny uføretrygd, som skal innføres fra 2015, gir bedre muligheter for å kombinere arbeid og trygd, særlig for de med varierende arbeidsevne. I den nye ordningen er avkortingsreglene utformet slik at det stort sett alltid vil lønne seg å arbeide mer, jf. Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).

I Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid presenteres hovedtrekkene i en supplerende og helhetlig strategi der formålet er å bidra til at flere enn i dag får utnyttet sin gjenværende arbeidsevne. Siden arbeidsgivere har en nøkkelrolle for å virkeliggjøre målet om et arbeidsliv der alle kan delta, må insentivene rettet mot arbeidstakere og arbeidsgivere ses i sammenheng. I stortingsmeldingen drøftes derfor en rekke tiltak rettet både mot arbeidsgivere og arbeidstakere som skal gjøre det lettere for personer med nedsatt arbeidsevne å utnytte den resterende arbeidsevnen sin gjennom å kombinere arbeid og trygd, jf. også omtalen under hovedmål 1 og i Del 1 av denne proposisjonen.

Begrense antallet som går ut maksimal stønadsperiode på arbeidsavklaringspenger

Utviklingen for de som er i ferd med å gå ut den maksimale stønadsperioden på fire år for arbeidsavklaringspenger følges nøye. Det legges stor vekt på at så mange som mulig får god avklaring og oppfølging med sikte på overgang til arbeid. For personer som har behov for særlig langvarig utredning, oppfølging eller behandling og det samtidig anses som mulig å komme i arbeid på sikt, kan perioden med arbeidsavklaringspenger forlenges utover maksimalperioden på fire år, slik at disse vil kunne fortsette på arbeidsavklaringspenger etter 1. mars 2014.

Arbeidsdepartementet legger for øvrig opp til å klargjøre i forskrift om arbeidsavklaringspenger hvilke perioder som skal inngå i den maksimale stønadsperioden på arbeidsavklaringspenger. Det vil likevel kunne være enkelte som ikke fyller vilkårene for uførepensjon, og som heller ikke kommer i arbeid etter endt periode på arbeidsavklaringspenger. Noen av disse vil for eksempel gå over i utdanning eller ha rett til økonomisk sosialhjelp.

Hjelpemiddelområdet

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 vedtok Stortinget å fjerne en del enkle og rimelige hjelpemidler fra hjelpemiddelsortimentet, jf. Prop. 1 S (2011–2012) og Innst. 15 S (2011–2012). Det har i etterkant av dette kommet tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene om uheldige konsekvenser for brukere som har fått økte utgifter til hjelpemidler de selv må anskaffe. Departementet er i dialog med brukerorganisasjonene og følger med på konsekvensene av vedtaket.

Tilbud om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Personer under 26 år kan i dag få dekket aktivitetshjelpemidler. For å gi personer med funksjonsnedsettelser muligheter til å delta i sportsaktiviteter uavhengig av alder, foreslås det å innføre en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fra 1. juli 2014. Departementet vil komme nærmere tilbake til utformingen av regelverket knyttet til denne ordningen.

Styrking av tolketjenesten

Tolketjenesten forslås styrket i 2014, jf. også omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten. Dette er en videreføring av styrkingen i revidert nasjonalbudsjett 2013. Midlene skal nyttes til å ansette flere tolker, dekke oppdragsrelaterte kostnader, samt å utvide åpningstiden for bildetolking. Samlet vil dette bidra til å øke tolkekapasiteten.

Videre vil det i 2014 settes i gang et ettårig pilotprosjekt i tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten hvor oppdragsrelaterte kostnader som reise, overtid, mv. for fast ansatte tolker i tre fylker vil bli belastet stønadsbudsjettet istedenfor Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Formålet med pilotprosjektet er å undersøke om dette vil kunne gi en mer hensiktsmessig fordeling av tolkeoppdrag mellom fast ansatte tolker og frilanstolker, og således gi en mer effektiv utnyttelse av de samlede tolkeressursene.

Gjennomgang av regelverket for stønad til bil

Bilstønadsordningen ble evaluert høsten 2012, jf. rapporten «Evaluering av bilstønadsordningen». I lys av evalueringen har departementet hentet inn innspill fra brukerorganisasjonene. Organisasjonenes innspill gjelder særlig grensesnittet mellom de som har behov for en ordinær bil (såkalt gruppe 1-bil), og de som har behov for spesielt tilpasset kassebil (såkalt gruppe 2-bil). Saken er fortsatt til vurdering i departementet.

Hovedmål 3 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Status og strategier knyttet til målet om et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er omtalt under resultatområde 3 Pensjon.

Hovedmål 4 Et inkluderende samfunn og bedre levekår for de vanskeligst stilte

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller, like muligheter og uten fattigdom. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom.

Arbeids- og velferdspolitikken skal bidra til et inkluderende samfunn som sikrer alle muligheter til deltakelse. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får muligheter til å oppnå gode levekår .

Tilstandsvurdering og utfordringer

Stabil andel med lavinntekt

Flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Til tross for god inntektsutvikling generelt i samfunnet er det noen som har så lav inntekt og levestandard at dette begrenser deres muligheter for fullverdig deltakelse i samfunnet.

Andelen med lavinntekt har holdt seg noenlunde stabil de senere årene, til tross for økonomisk vekst og økt sysselsetting. En av forklaringene på dette er at det har vært en betydelig økning i medianinntekten * , som har veid opp for det positive bidraget av at flere har kommet i arbeid. Mange i lavinntektsgruppen står utenfor eller har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og mottar offentlige stønader. Selv om realinntektsveksten i gjennomsnitt har vært betydelig også for disse, har den vært svakere enn veksten i medianinntekten. Et økt innslag av personer med innvandrerbakgrunn er med på å forklare utviklingen.

I treårsperioden 2009–2011 hadde 3,3 pst. av befolkningen, eller 149 000 personer (studenter holdt utenfor), en inntekt under 50 pst. av medianinntekten (OECD-ekvivalensskala). Målt ut fra inntekt under 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) hadde 7,7 pst. av befolkningen, eller om lag 351 000 personer, lavinntekt i treårsperioden 2009–2011.

Færre pensjonister med lavinntekt

Sammensetningen av lavinntektsgruppen har endret seg over tid. Endrede familiemønstre med flere enslige forsørgere og aleneboende har isolert sett bidratt til økt forekomst av lavinntekt. Andelen barn og barnefamilier med lavinntekt har økt, og dette må ses i sammenheng med økningen i innvandrerbefolkningen. Samtidig har forekomsten av lavinntekt i andre grupper, bl.a. blant pensjonister, falt. Opptrapping av minstepensjonen, økt yrkesaktivitet blant eldre og høyere pensjonsgrunnlag blant nye pensjonistkull har bidratt til denne utviklingen. Videre har omleggingen av pensjonistbeskatningen bidratt til lavere skatt for pensjonister med lave inntekter.

Det er stor mobilitet ut av og inn i lavinntektsgruppen. Det er likevel en utfordring at noen grupper er mer utsatt for fattigdom og lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid.

Flere barn i familier med lavinntekt

Fra en begynte å måle vedvarende lavinntekt på slutten av 1990–tallet og fram til midten av 2000–tallet fant det sted en kraftig økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Veksten har imidlertid flatet ut og andelen har holdt seg stabil de senere årene. Antallet barn i lavinntektshusholdninger har likevel jevnt over økt, fordi befolkningen øker.

I perioden 2009–2011 levde 4,9 pst. av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt målt ved 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala). Dette tilsvarer 47 100 barn. Andelen målt med 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) var 7,6 pst., eller 73 900 barn.

Økningen av barn i lavinntektsfamilier har vært spesielt stor blant familier med ikke-vestlig landbakgrunn. Dette dreier seg til dels om nyankomne familier med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I denne gruppen er det mobilitet ut av lavinntekt, etter hvert som en del av disse får en mer etablert tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er en del familier med innvandrerbakgrunn med lang botid i landet som fortsatt befinner seg i lavinntektsgruppen. Dette er ofte barnerike familier og der kun én eller ingen av foreldrene er i arbeid. Det er spesielt høy forekomst av lavinntekt blant familier med landbakgrunn fra Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan.

Forskning viser at barn i lavinntektsfamilier i mindre grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og de har dårligere tilgang til enkelte forbruksgoder, som fritidsutstyr, enn andre barn. Barn i lavinntektshushold reiser sjeldnere på ferie, og oppgir savn av ferie og opplevelser. Barn i lavinntektshushold bor ofte dårligere og trangere enn andre og bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier.

Andelen innvandrere med lavinntekt har falt

Forekomsten av lavinntekt blant innvandrerbefolkningen har gått ned i de senere årene. Denne utviklingen har funnet sted samtidig som andelen av totalbefolkningen med vedvarende lavinntekt har holdt seg noenlunde stabil. Forekomsten av lavinntekt blant innvandrerbefolkningen ligger fortsatt på et høyt nivå. Målt ut fra 50 pst. av medianinntekten (OECD-skala), hadde 15 pst. av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2009–2011. Tilsvarende andel målt ved 60 pst. av medianinntekten (EU-skala) var 25 pst. Mange nyankomne innvandrere har behov for kvalifiseringstiltak og annen bistand for å få innpass i arbeidsmarkedet. For mange innvandrere tar det tid å få fotfeste i arbeidslivet. Forekomsten av lavinntekt blant innvandrere varierer ut fra landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid. Det er et mål at andelen av innvandrere med vedvarende lavinntekt skal minke ned mot nivået for befolkningen generelt.

Lavinntektshusholdninger har ofte svak tilknytning til arbeidslivet

Lavinntekt fanger opp noen vesentlige dimensjoner knyttet til fattigdom, mens andre levekårsforhold ikke fanges opp.

For personer i yrkesaktiv alder er det en nær sammenheng mellom svak tilknytning til arbeidslivet og lavinntekt. Mange lavinntektshushold har en vesentlig del av inntekten i form av offentlige overføringer. Mange lavinntektshusholdninger har en viss tilknytning til arbeidslivet, men omfanget av arbeidsdeltakelsen er ikke tilstrekkelig til å løfte dem over lavinntektsgrensene. Dette er tilfellet bl.a. for en del barnerike innvandrerfamilier der kun én av foreldrene er i lønnet arbeid, og for en del enslige forsørgere som arbeider deltid. Det er en sterk sammenheng mellom formell utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet. Lav utdanning, manglende gjennomføring av videregående opplæring og ledighet i ung alder medfører økt risiko for å stå langvarig utenfor arbeidslivet. Personer uten fullført videregående opplæring er særlig utsatt. En del har helseproblemer, rusproblemer eller psykiske problemer, og nedsatt arbeidsevne. Det er en utfordring å få personer som står langt fra arbeidsmarkedet inn i arbeid. Samtidig skal personer som ikke kan arbeide, ha trygghet for inntekt gjennom inntektssikringsordningene.

Enkelte har sammensatte og langvarige levekårsproblemer. Dette gjelder bostedsløse, tungt belastede rusavhengige, innsatte i fengsler, langtidsmottakere av sosialhjelp og enkelte andre.

Strategier og tiltak

Bred innsats for bedre fordeling og mot fattigdom

Regjeringen la som en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling fram Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010–2011)) høsten 2011. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Regjeringens politikk for å bekjempe fattigdom bygger på langsiktige tiltak og en forebyggende innsats.

En viktig forutsetning for å skape et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller er å gi alle barn og unge samme muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske bakgrunn og sosiale situasjon. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en aktiv fordelingspolitikk med et bredt forebyggende perspektiv. Målsettingen er å endre forhold som skaper og opprettholder sosial og økonomisk ulikhet. Dette innebærer forebyggende innsats overfor barnefamilier, i barn og unges oppvekstmiljø, i barnehagene, i skole og utdanning, i arbeidslivet og innenfor velferdsordningene.

Den norske velferdsmodellen kjennetegnes av forholdsvis store omfordelinger gjennom skattesystemet, universelle velferdsordninger, et godt utbygd offentlig finansiert utdanningssystem, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk mv. Velferdsmodellen har bidratt til færre fattige og jevnere inntektsfordeling i Norge sammenliknet med andre land. Regjeringen bygger videre på denne velferdsmodellen, og vil fornye og videreutvikle velferdsordningene.

Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringen vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet slik at flest mulig kan leve av egen inntekt. Regjeringen viderefører innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv og for å øke overgangen til arbeid for utsatte grupper på arbeidsmarkedet. En samlet arbeids- og velferdsforvaltning skal bidra til å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Det legges vekt på målrettede tiltak overfor grupper i arbeidsmarkedet med svake kvalifikasjoner. Regjeringen følger opp jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Oppfølgingen av unge utenfor utdanning og arbeid styrkes. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid og Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016), jf. omtale under hovedmål 1. Samlet vil dette bidra til inngang i arbeidslivet og begrense perioder med lavinntekt.

Regjeringen vil gjennom velferdsordningene sikre økonomisk trygghet for personer som på grunn av sykdom eller andre forhold ikke kan arbeide. Inntektssikringsordningene og skattesystemet påvirker inntektsfordelingen og gir viktige bidrag til fattigdomsbekjempelse og omfordeling både på kort og lang sikt.

Arbeids- og velferdspolitikken står sentralt i arbeidet for å redusere ulikheter i levekår, utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Tiltak på andre sektorområder inngår også i den samlede innsatsen for å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom: oppvekstpolitikken, utdanningspolitikken, helsepolitikken, den sosiale boligpolitikken, integreringspolitikken mv. For å bedre levekårene for de vanskeligst stilte er det nødvendig med en bred innsats og tiltak på flere sektorer.

Offentlige tjenester, som utdanning, helse- og omsorgstjenester, barnehage mv. har stor betydning for fordelingen av inntekt og levekår i befolkningen.

Regjeringen styrker barnehage og skole for å gi barn likeverdige oppvekst- og læringsvilkår. Regjeringen vil videreføre tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.

Sosiale helseforskjeller henger nært sammen med forskjeller i levekår og ulikheter i inntekt. Regjeringen har lagt fram en folkehelsemelding til Stortinget (Meld. St. 34 (2012–2013)).

Tiltak for personer med rusproblemer og tiltak for mennesker med psykiske lidelser er viktige innsatsområder for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken (Meld. St. 30 (2011–2012)). Forebygging, tidlig innsats, samhandling og bruker- og pårørendeperspektiv vektlegges.

En egnet bolig i et godt bomiljø er viktig for barns oppvekst og for foreldrenes mulighet til arbeidsdeltakelse. Regjeringen har lagt fram en boligmelding til Stortinget (Meld. St. 17 (2012–2013)). Vanskeligstilte på boligmarkedet er et sentralt tema. Regjeringen vil i 2013 utarbeide en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid som skal gjelde fra 2014.

Å øke sysselsettingen blant innvandrere og sikre en god integrering av innvandrerbefolkningen er sentralt for å forebygge og redusere fattigdom. Regjeringen har lagt fram en melding om en helhetlig integreringspolitikk (Meld. St. 6 (2012–2013)). Tiltaket Jobbsjansen har som formål å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke er målgruppe for andre ordninger. Tiltaket retter seg særlig mot kvinner. Tiltaket er en del av den styrkede arbeidslinjen i integreringspolitikken. Se Prop. 1 S (2013–2014) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Dette, sammen med en omorganisering av velferdstjenestene gjennom NAV-reformen, er viktige ledd i innsatsen for bedre fordeling og mot fattigdom. Gjennom økte inntektsrammer også i 2014, legger Regjeringen forholdene til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet.

Enkelte områder i større byer har særskilte utfordringer av et slikt omfang at det er behov for en særlig innsats. Områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i avgrensede geografiske områder. Staten vil bidra med 25 mill. kroner til en områdesatsing i indre Oslo øst. Som et ledd i områdesatsingen foreslås det satt av 4 mill. kroner på Arbeidsdepartementets budsjett over kap. 621, post 63 til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Det er på Miljøverndepartementets budsjett også satt av 15 mill. kroner til områdesatsing på Fjell i Drammen. Flere departementer, bl.a. Arbeidsdepartementet, deltar i samarbeidet. Dette er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet.

Frivillige organisasjoner, egenorganiserte grupper og andre frivillige aktører er viktige medspillere i innsatsen mot fattigdom og sosial eksklusjon. Regjeringen viderefører dialogen med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte gjennom Kontaktutvalget, og vil legge til rette for sosialt entreprenørskap.

Handlingsplan mot fattigdom

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp med tiltak og styrkinger i de årlige statsbudsjettene, og omfatter tiltak under flere sektordepartementer. Tiltakene mot fattigdom videreføres i 2014. Tiltakene er rettet inn mot handlingsplanens mål om at alle skal gis muligheter til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. I del III, punkt 7, gis en samlet rapportering på tiltak mot fattigdom som er iverksatt eller styrket i årene 2006–2013 knyttet til handlingsplan mot fattigdom. Se også fagproposisjonene for gjeldende departement. Mange av tiltakene, bl.a. kvalifiseringsprogrammet, reduserer fattigdom direkte gjennom å bidra til at personer kommer i arbeid. Også andre tiltak har bidratt til bedre levekår, økt livskvalitet og bedre muligheter for enkeltpersoner og familier.

Forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

På enkelte områder er det behov for en forsterket innsats og mer målrettede tiltak overfor personer med økt risiko for fattigdom og sosial eksklusjon, spesielt overfor barn og unge. Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier. Det foreslås å etablere og styrke ordninger for å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse. Formålet er å fremme sosial inkludering og mestringskompetanse for å ivareta barns velferd, og forebygge fattigdom og sosial eksklusjon senere i livet. Det foreslås også tiltak rettet mot å bedre økonomien til barnefamilier med lave inntekter. Satsingene omfatter tiltak under Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet.

Økt tilskudd for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret

For å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse vil Regjeringen øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret med 20 mill. kroner til samlet 45 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og etablering av utstyrsbanker, jf. nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Regjeringen vil i 2014 etablere en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Den nasjonale ordningen mot barnefattigdom skal bidra til å sikre barn og unge berørt av fattigdomsproblematikk deltakelse i fritidsaktiviteter og familiene tilgang til ferieopplevelser. Søknader fra kommuner med store levekårsproblemer, tiltaksutvikling i samarbeid med frivillig sektor og forebyggende tjenester prioriteres. Innsatsen mot barnefattigdom som har vært en del av tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn , vil bli lagt inn i den nye nasjonale ordningen. Det foreslås en samlet bevilgning på 96 mill. kroner til den nye ordningen, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Den nye nasjonale tilskuddsordningen inngår i Regjeringens samlede satsing mot barnefattigdom. Tilskuddsordningen blir sett i sammenheng med andre statlige tilskuddsordninger og satsinger, bl.a. ordningen med tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Det er et mål at det skal bli enklere for søkerne å få en helhetlig oversikt over ordningene.

Tilskuddsordning for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier

Kulturdepartementet vil etablere en ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge. Målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter i frivillige organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Disse organisasjonene er viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse. Det skal legges til rette for økt deltakelse i hovedsak innen eksisterende tilbud og ordninger og samarbeid mellom aktører fra det offentlige, det frivillige feltet og andre relevante aktører. Det foreslås satt av 5 mill. kroner i 2014 til å etablere en tilskuddsordning for å øke kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge fra lavinntektsfamilier, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kulturdepartementet.

Endringer i bidragsforskotteringsordningen

Bidragsforskott ytes fra staten til enslige forsørgere når barnebidrag fra den bidragspliktige forelderen ikke betales. Det foreslås å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kroner. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen). Forslaget vil gi et økonomisk løft for de eldste barna med foreldre som har de laveste inntektene. For enslige forsørgere som ikke kan dele forsørgerkostnadene med den andre forelderen, er det rimelig at staten yter litt mer til dem med store barn og med lavest inntekt, slik at det å kun ha en forelder som forsørger seg, ikke hindrer barnet i å delta i like stor grad som andre barn. Forslaget vil gi en netto utgift i 2014 på 14 mill. kroner ved innføring fra 1. juli 2014, jf. nærmere omtale under kap. 2620, post 76.

Styrking av bostøtten

Bostøtten skal bidra til å sikre vanskeligstilte husstander en egnet bolig. For å hjelpe dem som har lave inntekter og høye boutgifter, foreslår Regjeringen å heve boutgiftstakene for alle mottakere i 2014. Regjeringen foreslår at bostøtten styrkes med 50 mill. kroner for at ordningen skal bli bedre for barnefamilier med lave inntekter, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet.

Utvikling av sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering

Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Staten har de senere årene etablert en rekke kommunerettede tilskudd som har som mål å styrke kompetanse og kvalitet og bidra til videreutvikling av sosiale tjenester og tiltak som et ledd i innsatsen mot fattigdom og sosial eksklusjon. Det ble i 2003 etablert et tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig (boligsosialt arbeid), i 2004 tilskudd til økonomi- og gjeldsrådgivning, i 2005 tilskudd til tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier og i 2008 tilskudd til utviklingsarbeid overfor unge i risikosoner.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er innført som et ledd i arbeidet med å få flere i arbeid og bedre oppfølgingen av personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Kvalifiseringsprogrammet er fra 2010 en rettighet i alle kommuner.

Hovedinntrykket er at det arbeides godt med kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontorene. Det har vært en positiv utvikling i andelen deltakere som går til ordinært arbeid eller et arbeidsrettet løp etter gjennomført eller planmessig avsluttet program, fra 41 pst. i 2010 til 50 pst. i 2012.

Det framkommer samtidig i rapporter fra fylkesmannsembetene at enkelte NAV-kontor og kommuner prioriterer programmet lavt. Tiltak for å legge til rette for at alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse i programmet, og at alle deltakere får et individuelt tilpasset arbeidsrettet program som bidrar til å styrke deltakerens tilknytning til arbeidsmarkedet, vil derfor bli prioritert også i 2014.

Vilkårsbruk

Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse i en overgangsfase, ikke en inntektskilde over tid. Tildeling av stønad må ses i sammenheng med andre tiltak og virkemidler som kan bidra til at mottakeren blir selvforsørget gjennom arbeid.

Regjeringen vil at sosialhjelp kombineres med krav til aktivitet der dette er hensiktsmessig. Arbeidsdepartementet har gjennomført en ekstern undersøkelse om bruken av vilkår knyttet til sosialhjelp. Undersøkelsen viste at omfanget av vilkårsetting varierer mye mellom kommunene. Ved ett av fem NAV-kontor anslås det at det stilles vilkår i de aller fleste sakene, over 80 pst. Samtidig oppgir om lag ett av fem kontor at de stiller vilkår i mindre enn én av fem saker. Andelen av sakene der det stilles arbeidsrettede vilkår er omtrent den samme. Større kontor stiller oftere vilkår enn mindre kontor, og en del små kontor opplyser at de kjenner brukerne godt og har andre former for oppfølging enn bruk av vilkår. Arbeidsrettede og økonomiske vilkår er mest brukt. Det stilles langt oftere vilkår overfor unge i aldersgruppen 18 til 30 år enn for andre grupper.

På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger fra kommunene er det etter Arbeidsdepartementets vurdering ikke behov for å foreslå lovendringer. Dagens regelverk gir nødvendig rom for å bruke aktivitetskrav, og rapporten viser at kommunene i stor grad bruker aktivitetskrav og andre vilkår når dette er hensiktsmessig. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene, har imidlertid Arbeidsdepartementet sørget for at det er utarbeidet mer presise retningslinjer for bruk av sanksjoner i de tilfeller der vilkårene brytes.

Oppfølging av tilsyn med stønad til livsopphold til barnefamilier

Det landsomfattende tilsynet med NAV-kontorenes behandling av søknader fra barnefamilier om stønad til livsopphold i 2012 viste at mange kommuner ikke sikret at barnas livssituasjon og behov ble systematisk vurdert. Fylkesmennene har fulgt opp de kommunene dette gjaldt og har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomgått regelverk og retningslinjer for saksbehandlingen i opplæringsprogram for samtlige NAV-kontor.

Kvalifiseringsprogrammet er tema for landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014.

Styrking av fylkesmannsembetenes rådgivnings- og veiledningsfunksjon

For å bedre rettssikkerhet og service for personer med behov for sosiale tjenester, har Arbeidsdepartementet igangsatt et toårig prøveprosjekt ved fylkesmannsembetene i Oslo og Akershus, Rogaland og Østfold. Fylkesmennene er tilført ekstra ressurser for å styrke informasjons- og veiledningsrollen overfor brukerne og legge til rette for økt kommunikasjon med NAV-kontorene. Prosjektet vil gi mer systematisert kunnskap om tilgjenglighet til tjenestene og om brukergruppers informasjonsbehov.

Tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen i fengsler

I St.meld. nr. 37 (2007–2008) lanserte Regjeringen tilbakeføringsgarantien. Som del av oppfyllelse av garantien ble det bl.a. gjennomført et forsøk «Fra fengsel til kvalifiseringsprogram» i perioden 2009–2012. Formålet var å finne gode modeller som kunne sikre innsatte integrerte tjenesteforløp, kontinuitet, og tettere individuell oppfølging i overgangen fra fengsel til frihet.

Med utgangspunkt i erfaringene som ble gjort i forsøket arbeider Arbeidsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med å videreutvikle samarbeidsformer og permanente ordninger for å sikre at alle insatte tilbys tjenester som bidrar til en best mulig overgang fra soning til aktiv deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, herunder å vurdere overføring av ressurser fra kriminalomsorgen til Arbeids- og velferdsetaten. Status og ev. konklusjoner av arbeidet vil bli omtalt i revidert nasjonalbudsjett 2014.

Samarbeid med frivillig sektor

Frivillige organisasjoner og sammenslutninger bidrar på ulike måter til et mer inkluderende samfunn. Noen fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte, utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid, og/eller tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Utvikling av et levende og godt lokalsamfunn forutsetter at organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte deltar. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dialogen med representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte gjennom Kontaktutvalget for disse gruppene. Staten bidrar på ulike måter, herunder med tilskuddsmidler, til å stimulere til utvikling av tiltak for sosial inkludering i regi av frivillige aktører, jf. nærmere omtale under kap. 621, post 70.

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap har de siste årene vært gjenstand for økende oppmerksomhet både i Norge og de andre nordiske landene. Som ledd i det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd (NMR) ble det høsten 2012 arrangert et nordisk seminar om sosialt entreprenørskap. Seminaret vil bli fulgt av en nordisk arbeidsgruppe som skal kartlegge innsatser i Norden for å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i arbeidet med å inkludere flere i arbeid og samfunnsliv. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i 2014. Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon videreføres i 2014.

Hovedmål 5 En helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og velferdsforvaltning

Arbeids- og velferdsforvaltningen er Regjeringens viktigste verktøy i gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de tjenestene som kommunene har lagt til NAV-kontorene. Det er 456 NAV-kontorer som drives i partnerskap mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten har egne enheter som utfører mer spesialiserte oppgaver, for eksempel knyttet til ytelsesforvaltningen og hjelpemiddelforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og har også et faglig veilederansvar for de kommunale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

En samlet arbeids- og velferdsforvaltning har gitt mulighet for helhetlig bistand og oppfølging uavhengig av om behovet er arbeid, trygd, sosialfaglig oppfølging eller pensjon. Virkemidler og ytelser innen arbeids- og velferdsforvaltningen er endret for å styrke arbeidslinja.

Regjeringen viderefører det langsiktige og systematiske forbedringsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen for å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken. I Prop. 1 S (2012–2013) ble oppfølgingen av brukerne, ytelsesforvaltningen og IKT-modernisering satt som de tre viktigste innsatsområdene for Arbeids- og velferdsetaten. Disse videreføres i 2014.

Det endrings- og moderniseringsarbeidet som skjer i forvaltningen må hele tiden balanseres mot hensynet til løpende driftsoppgaver. Ambisjonsnivået for utviklingsarbeid i tiden framover må derfor ses i sammenheng med de drifts- og utviklingsoppgavene som etaten allerede er i gang med, spesielt med tanke på det omfattende IKT-moderniseringsarbeidet som er igangsatt.

Tilstandsvurdering og utfordringer

For å lykkes med målene i arbeids- og velferdspolitikken er det vesentlig at virkemidler og tiltak, herunder oppfølging av brukerne er tilpasset brukernes behov.

Brukerne er nå mer tilfreds enn før

Gjennom årlige brukerundersøkelser fanger Arbeids- og velferdsdirektoratet opp brukernes erfaringer og vurderinger med etatens tjenesteyting. Undersøkelsene fra 2012 og 2013 viser en bedring i brukertilfredsheten sammenlignet med årene 2009–2011. I 2009 var det en betydelig nedgang i brukertilfredshet blant etatens brukere sammenlignet med 2008. Resultatene i 2010 og 2011 var om lag på samme nivå som i 2009, mens tilfredsheten økte på de fleste områder i 2012. Resultatene fra undersøkelsen i 2013 viser en ytterligere framgang på mange områder. På en skala fra 1-6, svarte 75 pst. av brukerne i 2013 positivt (4, 5 eller 6) på spørsmål om hvor fornøyde de er med NAVs service helhetlig sett * . I 2012 var andelen 68 pst. Videre svarte 78 pst. av brukerne positivt (4, 5 eller 6) på spørsmål om de opplever å bli møtt med respekt i årets undersøkelse. Det er 4 prosentpoeng høyere enn i 2012.

Direktoratet rapporterer at økningen i brukertilfredshet er i tråd med utviklingen i resultatene fra de lokale brukerundersøkelsen ved NAV-kontorene. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen i 2013 viser også en positiv utvikling i brukertilfredshet blant NAVs brukere, men fortsatt er NAV blant de offentlige virksomhetene med dårligst brukertilfredshet.

Årets brukerundersøkelser blant arbeidsgivere viser også en bedring på flere områder. På spørsmål om hvor fornøyd virksomhetene er med NAVs service totalt sett, svarer 70 pst. positivt, dvs. enten 4, 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6. Dette er en bedring på 6 prosentpoeng sammenliknet med resultatet i 2012. Undersøkelsen viser en forbedring i resultatene både når det gjelder NAVs tilgjengelighet og informasjon overfor arbeidsgiverne.

Antall serviceklager på forvaltningen er også uttrykk for brukernes tilfredshet. I 2012 ble ordningen med felles mottak av serviceklager opprettet. Alle innkomne serviceklager går nå gjennom NAV klageinstans. Formålet med ordningen er bedre klagesaksbehandling og bedre publikumskontakt. I 2012 mottok NAV klageinstans 5 114 serviceklager. Den hyppigste klageårsaken var lang saksbehandlingstid og gjaldt først og fremst korttidsytelsene til livsopphold. Klagene følges opp der de oppsto, samtidig som de analyseres i klageenheten som grunnlag for å forbedre forvaltningen.

For å bedre rettssikkerhet og service overfor brukere av de lovpålagte kommunale oppgavene i arbeids- og velferdsforvaltningen ble det i 2013 etablert et to-årig forsøk ved fylkesmannsembetene i Rogaland, Østfold og Akershus, jf. omtale under hovedmål 4.

Flere får oppfølging, men overgangen til arbeid er en utfordring

I NAV-kontorene skal brukerne møte et helhetlig tjenestetilbud hvor både kommunale og statlige virkemidler ses i sammenheng. Forvaltningen er i en god utvikling. Flere brukere får oppfølging, og viktige brukergrupper får hyppigere oppfølging. Antallet som har gjennomgått en arbeidsevnevurdering har økt, samtidig som direktoratet har satt fokus på å forbedre kvaliteten i den brukerrettede oppfølgingen, jf. omtale under hovedmål 1 og 4.

Resultatene knyttet til overgang til arbeid, både for ordinære arbeidssøkere og for personer med nedsatt arbeidsevne viser små endringer det siste året, jf. omtale under hovedmål 1. Det er en klar ambisjon i det videre arbeidet å forsterke den planmessige forbedringen av brukeroppfølgingen for å øke overgangen til arbeid. Arbeids- og velferdsforvaltningen arbeider målrettet for at så mange som mulig skal kunne delta i arbeidslivet, både gjennom den generelle arbeidsrettede brukeroppfølgingen, og gjennom egne satsinger og systematiske utprøvinger for enkelte grupper som er særlig utsatt. Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd og garantiordninger for ungdom er noen eksempler på tiltak som er satt i verk i de senere år.

God utvikling i partnerskapet

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å understøtte samarbeidet og å videreutvikle NAV-kontorene ble det i 2012 inngått en utviklingsavtale mellom KS og Arbeidsdepartementet. Partene i avtalen er enige om at det er behov for å styrke kunnskapen om partnerskapet generelt og hvordan dette praktiseres lokalt. Som et ledd i denne kunnskapsutviklingen, arrangerte KS og departementet i november 2012 en dagskonferanse om partnerskapet. Tilbakemeldingene fra Arbeids- og velferdsetaten og kommunesektoren er at samarbeidet i NAV-kontorene gjennomgående utvikler seg i positiv retning.

Raskere saksbehandling av ytelser

Ytelsesforvaltningen har blitt bedre de siste årene. En økende andel av sakene blir behandlet innen normert tid * . I tillegg er antall saker til behandling og antall saker over ytre grense * redusert. Samlet sett er andel vedtak fattet innen normert tid nå over etatens interne krav på 75 pst. Arbeids- og velferdsetaten innfører systematiske kvalitetsmålinger på stadig flere områder. Resultater fra stikkprøvemålingene viser en forbedring i dokumentasjon av vurderingene og en økende andel riktige vedtak. Det er imidlertid geografiske variasjoner i saksbehandlingstid og kvalitet, og det er fortsatt manglende måloppnåelse på enkelte ytelsesområder.

Riksrevisjonen har over flere år i den årlige revisjonen påpekt svakheter ved kvaliteten i saksbehandlingen på utenlandsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte ved behandlingen av Dokument 1 (2012–2013) at den ser med bekymring på at iverksatte tiltak ikke har ført til bedre kvalitet, jf. Innst. 2335 (2012–2013). Kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekte at økt mobilitet og høy arbeidsinnvandring vil gi utfordringer framover både hva angår kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet.

Det er fortsatt utfordringer på utenlandsområdet, men i 2012 har måloppnåelsen blitt betraktelig bedre i NAV Internasjonalt, som behandler saker for personer bosatt i utlandet med norske trygderettigheter. I 2012 ble det innført tiltak som har gitt vesentlig kortere saksbehandlingstid. Det er også etablert et eget kontaktsenter for NAV Internasjonalt som har forbedret tilgjengeligheten og kvaliteten i svarene til brukerne. Etaten vil i tiden framover vurdere flere tiltak for å forbedre arbeidet med utenlandssaker * .

Arbeids- og velferdsetaten har et stort fokus på arbeidet med å bedre forvaltningen av ytelser til revurdering. Det er fortsatt stor inngang av saker til revurdering som følge av at etatens kontrollregime stadig avdekker feilutbetalingssaker. Produksjonen av revurderingssaker øker jevnt, og restansene er på vei ned.

Økt avdekning av trygdemisbruk

Arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk har blitt styrket de siste årene. Dette har bidratt til at etaten aldri har avdekket så mye misbruk som i 2012. I 2012 ble det levert anmeldelser for om lag 210 mill. kroner. Tendensen er også at Arbeids- og velferdsetaten avdekker stadig flere grove tilfeller.

Strategier og tiltak

Det systematiske arbeidet med å utvikle en brukervennlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning fortsetter i tråd med de strategier som har vist seg å gi god resultatforbedring på vesentlige områder. Det innebærer en styrking av den arbeidsrettede oppfølgingen av brukere for å bidra til økt overgang til arbeid, sikre rask og riktig saksbehandling, heve kvaliteten på tjenestene, forenkle og profesjonalisere kontakten med brukerne i alle kanaler og øke kunnskapen om effekten av virkemidlene i arbeids- og velferdspolitikken.

Arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi for perioden 2011–2020 identifiserer fem viktige innsatsområder med tilhørende hovedgrep. Innsatsområdene er knyttet til: Arbeid først, pålitelig forvaltning, aktive brukere, kunnskapsrik samfunnsaktør og løsningsdyktig organisasjon. De strategier og langsiktige planer som inngår her vil stå sentralt i forbedringsarbeidet framover for å nå målene i arbeids- og velferdspolitikken på en best mulig måte.

Langsiktig plan for oppfølging av brukerne i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det pågår eller planlegges en rekke satsinger som er viktige for å heve kvaliteten i det brukerrettede oppfølgingsarbeidet. I oppfølgingen av Arbeids- og velferdsetatens virksomhetsstrategi for 2011–2020 prioriteres arbeidet med å styrke arbeidsmarkedskompetansen, styrke samarbeidet med arbeidslivet, ha en treffsikker bruk av tiltak, styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren, og forsterke den systemrettede brukermedvirkningen. Det iverksettes både lokale og nasjonale tiltak på disse områdene. Dette innebærer bl.a. utvikling av felles prinsipper og metoder for veiledning, innføring av felles standarder for arbeidsrettet oppfølging, ulike kompetansehevende tiltak, utprøving av nye modeller for oppfølging, samt kvalitetsmålinger, ressursundersøkelser og analyser for å få bedre oversikt over utviklingen og effektene av oppfølgingen.

Arbeidsdepartementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikle en helhetlig plan for å styrke oppfølgingsarbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er et mål at den helhetlige planen skal være en plattform og et utgangspunkt for en dialog mellom departementet og direktoratet om prioriteringer og veivalg.

Fokus på bedre brukerorientering

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å bedre brukernes kontakt med og kanaler inn mot forvaltningen, både via internett, telefon og personlig oppmøte på NAV-kontoret. Målet er både å yte god service til brukerne, og å frigjøre ressurser til å bistå brukere som trenger mest oppfølging ved NAV-kontorene.

Det legges til rette for at nav.no skal være brukernes førstevalg for å innhente informasjon. I takt med den teknologiske utviklingen, bl.a. gjennom økt bruk av mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett, arbeides det fortløpende med å tilpasse innhold og tjenester på nett til brukernes endrede ønsker. IKT-moderniseringen vil gi muligheter til økt brukerdialog på nett, gjennom flere selvbetjeningsløsninger og mulighet for innsyn i egen sak.

De som tar kontakt via telefon, betjenes nå av en felles kø og ett telefonnummer. Etaten jobber videre med spesialisering av kontaktsentrene. Dette innebærer bl.a. at henvendelsene sorteres etter tjeneste- og ytelsesområder for å øke kvaliteten på svarene til brukeren, sikre større grad av likebehandling og sørge for at henvendelsene i størst mulig grad blir besvart og avsluttet ved første kontakt. Leveranser fra IKT-moderniseringen vil også ha innvirkning på tjenesteinnhold og belastningen på kontaktsentrene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et aktivt og systematisk samarbeid og dialog med brukerorganisasjonene for å drøfte utviklingsområder i forvaltningen og å ta imot innspill. Dette skjer gjennom møter i sentralt brukerutvalg, samt dialogarenaer og bilaterale møter med brukerorganisasjonene.

Kompetanseutvikling

Riktig kompetanse er en forutsetning for å løse arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver på en kvalitativt god og effektiv måte. Det er stor bredde og variasjon i kompetansebehovet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det stiller krav til en systematisk tilnærming for å sikre rekruttering og utvikling av kompetanse i dagens organisasjon, samt en langsiktig tilnærming for å sikre utdanning av god kompetanse innen velferdsfeltet i årene fremover.

Arbeids- og velferdsetaten har siden etableringen brukt betydelige ressurser til kompetanseheving. Arbeids- og velferdsetaten ferdigstilte en kompetansestrategi høsten 2012. Tiltak innenfor kompetanseheving fremgår også som sentralt i etatens virksomhetsstrategi for 2011–2020. De første fem-seks årene i arbeids- og velferdsforvaltningen har vært preget av etableringsprosesser og reformer som særlig har dreid seg om prosesskompetanse, IKT og oppgavespesifikke ferdigheter. I etatens kompetansestrategi pekes det nå særlig på behovet for å styrke kompetansen knyttet til de direkte brukerrettede tjenestene framover. Sentrale temaer er oppfølging og veiledning av brukerne, arbeidsmarkedskunnskap, samfunnsforståelse, forvaltning og ledelse. Styrking av veiledningskompetansen og arbeidsmarkedskompetansen er viktig for å nå målsettingen om flere i arbeid og større bruk av ordinært arbeidsliv som arena for tiltak. Dette vil fortsatt være viktige satsingsområder for etaten framover.

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene, Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis, inneholder en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens helse- og sosialfaglige utdanninger. Meldingen tar utgangspunkt i kompetansebehovene for helse- og velferdstjenestene. Målet er at utdanningene bedre skal kvalifisere medarbeidere i tjenestene til å utøve yrket basert på helhetlig kunnskap fra forskning og praktisk erfaring. Arbeidsdepartementet deltar i oppfølgingen av meldingen på ulike områder.

Kunnskapsutvikling

Tjenesteutvikling og praksis i arbeids- og velferdsforvaltningen skal være forankret i pålitelig kunnskap. En god forståelse av hva som påvirker forvaltningens resultater er nødvendig for å utvikle tjenestene. Det handler både om å få mer kunnskap om hva som bidrar til effektiv tjenesteutøvelse, og hvordan kvaliteten er i tjenestene til brukerne. Departement og direktorat vil arbeide videre med å utvikle en kunnskapsfunksjon for å sikre en god koordinering av kunnskapsutviklingen, herunder hvilke krav som skal stilles til direktoratets statistikk- og kunnskapsproduksjon og hvordan de samlede ressursene som brukes på forskning og kunnskapsutvikling best kan benyttes i årene framover.

Utvikling av partnerskapet, herunder samordning med andre aktører

NAV-kontorene forvalter både statlige og kommunale virkemidler. Et fortsatt godt samarbeid mellom stat og kommune i NAV-kontorene og mellom arbeids- og velferdsforvaltningen lokalt og relevante kommunale og statlige tjenester utenfor NAV-kontorene, er viktig for å styrke tjenestene til personer med særlig behov for bistand for å komme i arbeid. Partnerskapet utøves lokalt i NAV-kontorene. Erfaringene viser at det er stor variasjon i hvordan dette skjer. I den videre utviklingen av partnerskapet vil det ved igangsetting av sentrale initiativ og aktiviteter legges vekt på at det skal være et godt lokalt handlingsrom. Samtidig må gode lokale erfaringer systematiseres og formidles slik at det gir grunnlag for en løpende utvikling av det enkelte NAV-kontor. Avtalen mellom KS og departementet danner et overordnet grunnlag for den videre utviklingen av partnerskapet. Følgende temaer er i avtalen angitt som sentrale for videreutvikling av NAV-kontoret: Styrke kompetanseutvikling på tvers av ansvarsområder og tjenester i NAV-kontorene, bedre styringsdialogen mellom eierne av NAV-kontorene, IKT-tjenester som forenkler og bygger helhetlige tjenester i NAV-kontorene, videreutvikle systemer for brukermedvirkning, og videreutvikle modeller for samhandling mellom NAV-kontoret og andre relevante tjenester.

Kvalitet og intern kontroll

Arbeids- og velferdsetaten skal videreføre det systematiske arbeidet med å forbedre kvaliteten i ytelsesforvaltning og tjenester til brukerne. Kontrollstrategien legger rammene for etatens årlige handlingsplaner for god intern kontroll, og kvalitetssystemet bidrar til økt kvalitet i etatens arbeidsprosesser. Kvalitetssystemet er forankret i etatens virksomhetsstrategi og standardiserer arbeidsprosesser for å sikre god, effektiv og trygg gjennomføring av forvaltningsoppgavene og den arbeidsrettede bistanden. Etaten skal fortsette arbeidet med å utvikle og innføre arbeidsprosesser basert på god praksis. For å skape gode læringssløyfer innføres også systematiske kvalitetsmålinger på sentrale stønadsområder. Det vil gjøre det mulig å følge kvalitetsutviklingen over tid etter hvert som planlagte tiltak gjennomføres og gir effekt. Dette er et vesentlig element i etatens kontinuerlige forbedringsarbeid.

IKT-modernisering

IKT-moderniseringen er en stor satsing i etaten framover, og vil ha stor betydning for etatens videreutvikling. Moderniseringen innebærer nye og bedre muligheter for kontakten mellom brukere og Arbeids- og velferdsetaten, endringer og effektivisering av saksbehandling og betydelig organisatorisk utvikling. Nye IKT-løsninger skal gi mulighet for økt bruk av selvbetjening, automatisering av saksbehandlingen og elektronisk datautveksling. Moderniseringsarbeidet skal i sum bidra til en langsiktig endringsprosess som skal gi redusert ressursbruk til registrering, enklere saksbehandlingsrutiner, bedre informasjon og økt kontroll. Målsettingen er at mer ressurser skal kunne dreies mot oppfølging av brukere med sikte på å få flere i arbeid og aktivitet. IKT-moderniseringsprogrammet er planlagt som tre prosjekter, hvert på ca. to år med en separat beslutningsprosess for hvert av prosjektene. Prosjekt 1 ble startet høsten 2012.

Gjennomføringen av IKT-moderniseringsprogrammet er nærmere omtalt under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Ny organisering av ytelsesforvaltningen

God oppgaveløsning i arbeids- og velferdsforvaltningen krever også hensiktsmessig organisering og spesialisering for å sikre tilstrekkelig kompetanse på alle ytelsesområdene. En betydelig omorganiseringsprosess i etaten er igangsatt, både gjennom nye styringslinjer og økt spesialisering av forvaltningsenhetene. Spesialisering av ytelsesforvaltningen etter saksområder skal bidra til effektiv behandling av saker, sikre likebehandling og rett ytelse til rett tid, samt oppbygging av robuste kompetansemiljøer. Spesialisering er også nødvendig for å redusere risiko ved innføring av nye IKT-løsninger gjennom moderniseringsprogrammet og styrke mulighetene for framtidig uttak av gevinster. Det legges opp til en gjennomføring av spesialiseringen i tre puljer frem mot 2018.

Innsats mot trygdemisbruk

En aktiv innsats mot trygdemisbruk er viktig for å sikre velferdsordningenes legitimitet. Arbeids- og velferdsetaten jobber målrettet for å forebygge og avdekke trygdemisbruk. I lys av Proba-rapporten «Trygdesvindel i Norge» har direktoratet utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak for i større grad å avdekke og redusere risiko for trygdemisbruk. Tiltakene omfatter bl.a. informasjon, mer samhandling med andre aktører, vurdering av regelverksendringer og økte kontrolltiltak.

Stortinget vedtok i april 2013 lovforslag fra Regjeringen som gir flere verktøy for å avdekke og forebygge misbruk av velferdsordninger. Endringene innebærer en presisering og klargjøring av adgangen til å samkjøre offentlige registre, legitimasjonsplikt ved krav om ytelser, opplysninger fra regnskapsfører og rapportering fra utlendingsmyndighetene.

Medarbeidernes sikkerhet – vold og trusler

Det legges vekt på at de ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen skal ha en trygg arbeidsplass. Alle NAV-kontor er pålagt å ha en plan for håndtering av situasjoner med vold og trusler. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også utarbeidet en veileder om forebygging og oppfølging av vold og trusler mot forvaltningens ansatte. Arbeids- og velferdsdirektoratet foretar nå en gjennomgang for ytterligere å styrke de ansattes sikkerhet. Det er bl.a. satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse fra Oslo kommune, KS og representanter for de ansatte. Arbeidsgruppen vil ha en bred gjennomgang av risiko og mulige tiltak.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

234 760

743 040

701 440

-5,6

605

Arbeids- og velferdsetaten

11 148 576

10 954 365

11 336 260

3,5

606

Trygderetten

66 630

65 278

66 100

1,3

Sum kategori 09.10

11 449 966

11 762 683

12 103 800

2,9

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

10 959 957

10 584 018

10 946 340

3,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

275 671

976 930

948 660

-2,9

70-89

Andre overføringer

214 338

201 735

208 800

3,5

Sum kategori 09.10

11 449 966

11 762 683

12 103 800

2,9

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 45

211 775

7 540

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres, kan nyttes under post 21

22 985

735 500

701 440

Sum kap. 0604

234 760

743 040

701 440

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 45: 51 458 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. I 2013 dekket bevilgningen evaluering av NAV-reformen og utgifter knyttet til IKT-modernisering i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2014 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

NAV-evalueringen blir sluttført i 2013. NAV-evalueringen trekker i begrenset grad konklusjoner med klare og entydige anbefalinger om endringsbehov eller konkrete løsningsforslag knyttet til de problemstillinger som analyseres. Likevel belyser rapportene problemstillinger og utfordringer som, sammen med andre kilder, danner et samlet kunnskapsgrunnlag med relevant betydning for departementets prioriteringer og styringssignaler.

Stortinget ga i 2012 sin tilslutning til at Arbeidsdepartementet kunne starte opp Prosjekt 1 i IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner (2012-kroner), jf. Prop. 111 S (2011–2012) og Innst. 375 S (2011–2012).

Sentralt styringsdokument for programmet og for Prosjekt 1 med vedlegg og tilleggsdokumenter, som er kvalitetssikret i henhold til Finansdepartementets retningslinjer (KS2), har ligget til grunn for programmet. Prosjekt 1 ble planlagt med en varighet fra august 2012 til april 2015, dvs. ca. 2 ½ år oppdelt i 4 leveranser.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et stort og komplekst program og det er derfor en betydelig risiko i gjennomføringen av programmet. Prosjektet følges derfor nøye med hensyn til gjennomføring, risiko og ikke minst nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet. Etter hver av leveransene i Prosjekt 1 skal det gjennomføres grundig evaluering av kvalitet, kostnader og produktivitet.

Leveranse 1 er planlagt satt i drift i oktober 2013, noen uker forsinket i forhold til opprinnelig plan. Prosjekt 1 har hatt enkelte forsinkelser i oppstartfasen, som bl.a. har ført til noe lavere produktivitet og dermed også justeringer av innhold i leveranseplanene. Ved produksjonssetting av leveranse 1 er derfor enkelte tiltak utsatt til senere leveranser. Dette gjelder særlig «innsyn i egen sak». På denne bakgrunn er det stipulert et mindreforbruk på kap. 604, post 45 i 2013.

Prosjekt 1 skal etter planen bl.a. etablere en ny plattform for brukervennlige og effektive løsninger på ytelsesområdene, med høy grad av selvbetjening og økt automatisering av saksbehandlingen. Systemløsningen skal også tilfredsstille krav i økonomireglementet og krav til personvern. Den skal bygge videre på gjenbrukbare deler av pensjonssystemet (PESYS), og etablere en løsning som kan benyttes for alle de gjenværende ytelsesområdene.

Et viktig mål med Prosjekt 1 er leveranse av systemstøtte for uførereformen med oppstart 1. januar 2015. Analyser gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist at realiseringen av vedtaksmodul for uføre med ny modernisert systemløsning er svært komplisert. Ikke minst er tilpasningene i IKT-løsningene i det eksisterende pensjonssystemet vesentlig mer omfattende enn opprinnelig antatt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert departementet om at de legger til grunn økt gjenbruk i Prosjekt 1 gjennom å bruke PESYS som vedtaksmodul for uføre. Selvbetjeningsrutinene for uføre skal fortsatt realiseres med modernisert systemløsning. Ifølge direktoratet vil denne endringen i gjennomføringsstrategi gi lavere risiko i systemutviklingen og gi bedre kontroll over etatens samlede arbeid med å iverksette uførereformen 1. januar 2015. Direktoratet anbefaler videre at Prosjekt 1 videreføres, men med 6–12 måneders utvidelse av prosjektperioden og med et redusert omfang i forhold til opprinnelig planlagt. Det vil i løpet av høsten 2013 bli utarbeidet detaljerte planer for den videre gjennomføringen av Prosjekt 1, herunder en detaljert gjennomgang av omfang og eventuelle budsjettmessige implikasjoner. Departementet har nå Arbeids- og velferdsdirektoratets anbefalinger til vurdering, og vil orientere Stortinget på egnet måte om det videre arbeidet med Prosjekt 1.

Budsjettforslag 2014

Basert på estimater og usikkerhetsanalyser foretatt som del av KS2-vurderingen, er prosjektkostnadene for Prosjekt 1 beregnet som følger (tall i tusen 2012-kroner):

Total

2012

2013

2014

2015

Forventet (P50)

1 510 000

183 488

620 398

566 092

140 022

Øvre ramme (P85)

1 750 000

200 000

719 003

668 719

162 278

Justert til 2014–priser foreslås en bevilgning for 2014 på 701,44 mill. kroner, hvorav 124,8 mill. kroner er departementets usikkerhetsavsetning. Arbeidsdepartementet vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 komme tilbake til eventuelle budsjettkonsekvenser av den replanlegging som det er redegjort for over.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

NAV-evalueringen blir sluttført i 2013.

Det foreslås ingen bevilgning i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Arbeidet med IKT-modernisering i arbeids- og velferdsforvaltningen fortsetter i 2014.

Det foreslås bevilget 701,44 mill. i 2014.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

10 655 999

10 482 400

10 850 430

21

Spesielle driftsutgifter

25 553

28 800

29 810

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

252 686

241 430

247 220

70

Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte , kan overføres

214 338

201 735

208 800

Sum kap. 0605

11 148 576

10 954 365

11 336 260

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 276 254 000 kroner

  • Post 21: 1 394 000 kroner

  • Post 45: 7 109 000 kroner

  • Post 70: 79 152 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken på statlig side. Arbeids- og velferdsetaten ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ivaretar også oppgaver som direktorat for kommunale sosiale tjenester og på levekårsområdet.

Rapportering om Arbeids- og velferdspolitikken er gitt under de aktuelle hovedmålene under resultatområde 2 Arbeid og velferd, jf. også resultatområde 3 Pensjon. For omtale av utfordringer, strategier og tiltak vises det også til omtalen under resultatområde 2.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

Driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten har de senere årene blitt betydelig styrket for å bidra til en god gjennomføring av arbeids- og velferdspolitikken. I 2014 foreslås ytterligere styrking av driftsbudsjettet. Bevilgningsforslaget innebærer samlet sett en økning på 368 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013, inkludert lønns- og prisjustering for 2014.

Nedenfor følger omtale av de viktigste endringene i Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning.

En vesentlig del av styrkingen er knyttet til kompensasjon for økte drifts- og forvaltningsutgifter som følge av IKT-moderniseringen. IKT-moderniseringen skal over tid gi grunnlag for å redusere antall årsverk som benyttes i ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten. Denne gevinsten vil imidlertid først komme når de nye systemene er tatt i bruk og de eksisterende systemene er faset ut. Når nye systemer tas i bruk parallelt med at en må drifte eksisterende systemer, vil det i en overgangsperiode føre til økte årlige drifts- og forvaltningsutgifter. For 2014 foreslås det derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 100 mill. kroner.

Tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten styrkes. Styrkingen bidrar til å møte et økende behov for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse. Styrkingen av tolkeområdet vil innebære at flere får tolkehjelp, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013).

Driftsbevilgningen foreslås også økt som følge av forslag om utvidet aldersgruppe for garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne, jf. omtale av satsing på oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning i del I under pkt. 2.2.1 og under del II, programkategori 09.30.

Personellressursene i etaten foreslås økt som følge av endret tiltakssammensetning og flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Det vises til omtale under kap. 634, post 76.

Forsøk med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, trappes opp. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 605, post 01 for økt oppfølging fra etatens side. Det vises til nærmere omtale under kap. 634, post 76 og kap. 2651, post 70.

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet gjøres om til en permanent rammestyrt ordning under kap. 634, ny post 79. I den forbindelsen økes driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten. Det vises til nærmere omtale under kap. 634, postene 21 og 79.

Ifølge en EU-forordning skal all utveksling av trygdeinformasjon mellom EU/EØS-land skje ved bruk av elektroniske dokumenter. Prosjektet EESSI skal innfri de kravene som følger av EU-forordningen. EESSI ble midlertidig stanset i 2012, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013). Det er satt av midler på Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning til gjenoppstart av prosjektet sommeren 2014.

Driftsbevilgningen økes slik at innbetaling av arbeidsgiveravgift på pensjonspremie til Statens pensjonskasse er i samsvar med regelverket. Det vises til tilsvarende økning for budsjettåret 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) og Innst. 470 S (2012–2013).

Forvaltningsansvaret for helserefusjoner ble overført fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009, og det har skjedd en gradvis overføring av oppgaver. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende økning på Helse- og omsorgsdepartements område, kap. 720, post 01.

Det foreslås bevilget 10 850,4 mill. kroner i 2014.

Som følge av bevilgninger under kap. 3605, post 04 og post 05 øker kap. 605, post 01 tilsvarende.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 418, 19. mars 2013

I forbindelse med behandlingen av Prop. 7 L (2012–2013) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak, jf. Romertallsvedtak II i Innst. 245 L (2012–2013):

«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom masseinnhenting.»

Masseinnhenting er regulert i en ny § 21-4 d i folketrygdloven, der det i første ledd bokstav b er regnet opp hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting. Ifølge paragrafen andre ledd kan det ved forskrift bestemmes at masseinnhenting skal kunne omfatte også andre opplysninger enn de som er regnet opp i første ledd bokstav b, forutsatt at de nye opplysningene er av samme art som de som er nevnt i loven. Selv om det etter dette vil gå fram av lov eller forskrift hvilke opplysninger som kan gjøres til gjenstand for masseinnhenting, vil det kunne oppstå tvil om tolkingen av bestemmelsene. Departementet vil sørge for at dette blir fulgt opp i rundskriv og retningslinjer slik at opplysninger kun innhentes i samsvar med bestemmelser i lov eller forskrift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggingsgaranti og ulike tiltak i tilknytning til ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2014 arbeide med å utvikle en ny løsning for elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og sykmelder, som tilrettelegger for at oppfølgingsplan fra arbeidsgiver kan sendes sykmelder elektronisk.

Det foreslås bevilget 29,81 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten, bl.a. til utskifting og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet, samt til utskifting av programvare.

Det foreslås bevilget 247,22 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

Formålet med ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, også kalt Raskere tilbake, er å bidra til redusert sykefravær ved at personer som mottar sykepenger blir raskere tilbakeført til arbeidslivet. Ordningen skal stimulere spesialisthelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet mot sykemeldte arbeidstakere og legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan tilby arbeidsavklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering samt behandlingstilbud for personer med lettere psykiske lidelser og/eller sammensatte lidelser. Ordningen er rettet mot brukere med ulike bistandsbehov, fra mindre tilretteleggingsbehov til mer omfattende og sammensatt problematikk. Det utvikles tverrfaglige prosjekter lokalt som bidrar til å styrke samspillet mellom aktører på helsesiden og Arbeids- og velferdsetaten.

I 1. halvår 2013 ble det gjennomført om lag 1 700 plasser i gjennomsnitt innenfor Arbeids- og velferdsetatens tilbud. Ordningen har bidratt til å utvide og videreutvikle tilbudet for sykemeldte. Tjenestene i spesialisthelsetjenesten og i Arbeids- og velferdsetaten gir til sammen stor variasjon i tilbudet. International Research Institute of Stavanger (IRIS) har evaluert ordningen, der det foreligger to delrapporter. Den ene delrapporten er en tjenestestudie som omhandler kartlegging av tilbudene og organisering. Den andre delrapporten omhandler aktørers erfaringer og synspunkter om oppfølging av sykemeldte og ordningen raskere tilbake (aktørstudien). Funn er bl.a. at et flertall av respondentene gir uttrykk for at kompetanse om inkluderende arbeidsliv bør spres til helsepersonell, det bør utvikles modeller for tettere samarbeid mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten, og raskere tilbake-tilbudene trenger bedre tilgang til forskningsbasert kunnskap om hva som er effektivt for tilbakeføring. Det er ikke gjennomført noen effektundersøkelse i denne evalueringen.

Metodeutviklingsprosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering avsluttes ved årsskiftet 2013/2014. Prosjektet evalueres av ECON. Sluttrapport fra evalueringen vil etter planen foreligge i etterkant av prosjektet, jf. omtale under kap. 634 post 76.

Ordningen Raskere tilbake vil bli vurdert nærmere i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale.

Det foreslås bevilget 208,8 mill. kroner i 2014.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Administrasjonsvederlag

21 726

22 365

22 110

02

Refusjoner m.m.

24

04

Tolketjenester

3 309

2 300

05

Oppdragsinntekter mv.

68 145

52 300

06

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

21 478

22 000

23 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

17 464

16

Refusjon fødselspenger

92 369

17

Refusjon lærlinger

136

18

Refusjon sykepenger

241 246

Sum kap. 3605

465 897

44 365

99 710

Post 01 Administrasjonsvederlag

Post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

  • Fellesordningen for Tariffestet Pensjon

  • Kommunale tilleggsytelser

  • Statens pensjonskasse

  • Refusjon fra EU

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Pensjonstrygden for sjømenn har sagt opp avtale om kjøp av tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Bevilgningen på kap. 3605, post 01 foreslås redusert med 1 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 605, post 01 foreslås redusert tilsvarende.

Det foreslås bevilget 22,11 mill. kroner i 2014.

Post 02 Refusjoner mm.

Under post 02 inntektsføres refusjoner fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten mv. Kap. 605, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolkeoppdrag som skal dekkes av andre instanser enn folketrygden. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det ble ikke bevilget på denne posten i 2013. Kap. 605, post 01 oppjusteres i tråd med bevilgningen på kap. 3605, post 04 for 2014.

Det foreslås bevilget 2,3 mill. kroner i 2014.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. oppdrag, fremleie og kantinesalg i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det ble ikke bevilget på denne posten i 2013. Kap. 605, post 01 oppjusteres i tråd med bevilgningen på kap. 3605, post 05 for 2014.

Det foreslås bevilget 52,3 mill. kroner i 2014.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Ved søknad om offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag skal hver av partene i bidragssaker, dersom begge foreldrene er bosatt i Norge, betale gebyr. Gebyr ilegges bare dersom inntekten deres overstiger en fastsatt grense, som pr. 1. juli 2013 er 235 100 kroner. Gebyrets størrelse er fastsatt til ett rettsgebyr.

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det foreslås bevilget 23 mill. kroner i 2014.

Kap. 606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

66 630

65 278

66 100

Sum kap. 0606

66 630

65 278

66 100

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 3 270 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl., jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderetten er formelt sett ingen domstol, men har mange trekk til felles med de alminnelige domstolene. Trygderetten kan ikke instrueres av noe annet organ om avgjørelsene, og Trygderettens leder kan ikke instruere retten i den enkelte sak. Trygderettens kjennelser kan bringes inn for de alminnelige domstolene med lagmannsretten som første instans.

Rapport

Sakstilgangen til Trygderetten ble halvert i perioden 2004–2009. I 2009 var saksinngangen på 2 329 saker. Saksinngangen i 2010 og 2011 var noe høyere enn i 2009. I 2011 var saksinngangen på 2 738 saker. I 2012 falt saksinngangen noe, til 2565 saker.

Saksbeholdningen pr. 1. januar 2012 var på 762 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var på 4,1 måneder, en økning fra 2011 på 0,3 måneder. Målsettingen er en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på mindre enn 4 måneder. Saksbehandlingstiden varierer noe fra område til område. Om lag 83 pst. av sakene i 2012 ble behandlet innen seks måneder.

76 pst. av alle kjennelser fra Trygderetten var med full grunngiving i 2012, mot 75 pst. i 2011. I alle andre saker ble det gitt en forenklet grunngiving der det går fram hva retten særlig har lagt vekt på i sin avgjørelse. Alle saker avgjort i Trygderetten har dermed en selvstendig begrunnelse.

Trygderetten omgjorde 13,7 pst. av sakene som ble behandlet i 2012. 10,5 pst. av sakene ble opphevet og returnert til ny behandling, i hovedsak fordi sakene var for dårlig opplyst. I de resterende sakene ble tidligere vedtak stadfestet.

Trygderettens kjennelser kan bringes inn for domstolene med lagmannsretten som første instans. I 2012 er det avsagt 38 dommer. Staten ble frifunnet i 26 saker, mens Trygderettens kjennelser ble opphevet eller kjent ugyldige i 12 saker.

Sakstilgang, avgang og restanser 2004–2012

2004

2009

2010

2011

2012

Innkomne saker

5 280

2 329

2 637

2 738

2 565

Avgjorte saker

5 730

2 419

2 612

2 563

2 753

Restanser

1 902

739

764

946

762

Strategier og utfordringer for 2014

Trygderetten skal avsi kjennelser i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder. Trygderetten skal behandle og avgjøre sakene slik at vilkårene som er stilt til behandlingen i lov om anke til Trygderetten er oppfylt.

Trygderetten skal avgjøre sakene med en forsvarlig saksbehandlingstid, og behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit både hos den ankende part og ankemotparten.

Saksinngangen til Trygderetten forventes å ligge på om lag 2 700 saker i 2013. For 2014 forventes saksinngangen å øke noe, til anslagsvis 2 800 saker. Et sentralt mål for Trygderetten er å avgjøre sakene i takt med økningen i saksinngangen.

Det er viktig at Trygderetten avsier prinsipielle kjennelser, som er retningsgivende for forvaltningen, og at Trygderetten koordinerer egen praksis.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Det foreslås bevilget 66,1 mill. kroner i 2014.

Kap. 3606 Trygderetten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

16

Refusjons fødselspenger, Trygderetten

539

18

Refusjon sykepenger

1 221

Sum kap. 3606

1 760

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

272 837

290 670

324 510

11,6

Sum kategori 09.20

272 837

290 670

324 510

11,6

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

38 602

60 620

63 740

5,1

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

170 576

163 330

191 720

17,4

70-89

Andre overføringer

63 659

66 720

69 050

3,5

Sum kategori 09.20

272 837

290 670

324 510

11,6

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter

38 602

60 620

63 740

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte , kan overføres

170 576

163 330

191 720

70

Frivillig arbeid , kan overføres

53 462

56 190

58 160

74

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.v.

10 197

10 530

10 890

Sum kap. 0621

272 837

290 670

324 510

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 834 000 kroner

  • Post 63: 17 024 000 kroner

  • Post 70: 2 371 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til utvikling av sosiale tjenester i kommunene og tiltak for sosial inkludering i regi av frivillige organisasjoner på Arbeidsdepartementets område. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Fylkesmannens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak i kommuner og NAV-kontor knyttet til kvalifiseringsprogrammet, sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte på kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et særlig ansvar for kompetanseutvikling i de sosiale tjenestene i kommuner og NAV-kontor, og skal bidra til at tjenestene blir forvaltet på en forsvarlig måte. Fylkesmannen er hovedkontakt for kvalifiseringsprogrammet i fylkene og samarbeider med NAV fylke om oppfølgingen av programmet.

I 2012 og 2013 er det gjennomført en rekke tiltak for at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet skal bli vurdert for deltakelse, og at de som fyller lovens vilkår skal få tilbud om et individuelt tilrettelagt arbeidsrettet program. Det er bl.a. arrangert fagmøter mellom aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt opplæring i sosialtjenesteloven med forskrift og rundskriv. Fylkesmannsembetene rapporterer at hovedinntrykket er at det arbeides godt med programmet i NAV-kontorene. Opplæringen ser ut til å ha økt forståelsen av programmet som en rettighet, og kvaliteten på programmene har blitt bedre. Det framkommer samtidig at enkelte NAV-kontor og kommuner prioriterer programmet lavt. Tiltak for at alle i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet skal bli vurdert for deltakelse og at de som fyller vilkårene i loven skal få tilbud om program, skal derfor også prioriteres i 2014. Kvalifiseringsprogrammet vil være tema for landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 (se omtale nedenfor).

Andre viktige innsatsområder i 2012 og 2013 har vært boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning, tiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier og innsats overfor unge i risikosoner. Kompetanse- og utviklingstiltak knyttet til disse områdene videreføres i 2014. For nærmere omtale av innsatsen se kap. 621, post 63.

Da lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft 2010, ble det etablert tilsyn med tjenestene. Fylkesmennene og Statens helsetilsyn har gjennom tilsyn avdekket regelbrudd og svakheter ved styringen av de sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Resultatene har ført til oppfølging av enkeltkommuner og har blitt benyttet som grunnlag for landsomfattende opplærings- og kvalitetsutviklingsprogram i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og fylkesmennene. Dette gjelder også resultatene fra tilsynet i 2012, som gjaldt kommunenes og NAV-kontorenes rutiner for å sikre at barns behov blir kartlagt og individuelt vurdert ved behandling av søknader om økonomisk stønad til familier. I 2013 gjennomføres landsomfattende tilsyn med kommunens forvaltning av kvalifiseringsprogrammet. Det kontrolleres at programmet gjøres tilgjengelig for de brukerne som trenger det. Helsetilsynet oppfordrer kommuner og NAV-kontor om fortløpende å bruke tilsynsrapportene som grunnlag for læring og systematisk gjennomgang av om praksis er i samsvar med lovens krav.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i juni 2013 revidert deler av rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Opplæring i loven med utgangspunkt i dette rundskrivet vil fortsette inn i 2014. Fylkesmannen har det lokale ansvaret for opplæringen.

Deler av bevilgningen går til å dekke driftsutgifter til enkelte landsdekkende nasjonale tiltak på sosialtjenesteområdet.

Den landsdekkende økonomirådstelefonen, 800GJELD, som ble opprettet i 2009, gjør økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidrar til at personer med økonomiske problemer kommer raskere i gang med å finne en løsning. Tjenesten gir enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Tjenesten omfatter nå også oppfølgingssamtaler. En brukerundersøkelse viser at brukerne opplever god tilgjengelighet og god service hos 800GJELD. Tjenesten har økt folks bevissthet og er et viktig bidrag i arbeidet med økonomisk rådgivning. Tjenesten styrkes i 2014 gjennom også å la publikum ta skriftlig kontakt med servicesenteret.

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer Handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014). Innsatsen har som mål å gi bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel og bidra til selvhjulpenhet gjennom bl.a. aktivisering og arbeidstrening. NAV Grünerløkka har hatt et særskilt ansvar for ofre for menneskehandel med innvilget refleksjonsperiode siden 2006. Også i Bergen kommune er det tverretatlig innsats overfor mennesker i prostitusjon og ofre for menneskehandel. NAV Grünerløkka og Bergen kommunes arbeid med ofre for menneskehandel er evaluert i 2012. Innsatsen videreføres i 2014.

Budsjettforslag 2014

Posten styrkes med 1 mill. kroner som et ledd i at tilskudd for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, styrkes.

Det foreslås bevilget 63,74 mill. kroner i 2014.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter i kommunene rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår. Bevilgningen har de senere årene blitt styrket som ledd i innsatsen mot fattigdom.

Som et ledd i en forsterket innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier, foreslås tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret styrket med 20 mill. kroner i 2014. Se omtale nedenfor.

Som et ledd i en områdesatsing i indre Oslo øst, foreslås det satt av 4 mill. kroner på Arbeidsdepartementets budsjett til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet.

Tiltak for å inkludere flere vanskeligstilte i arbeid

I 2009 ble det i et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning igangsatt et treårig nasjonalt forsøk med formål å finne fram til modeller som sikrer innsatte integrerte tjenesteforløp, kontinuitet og tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Sju lokale fengsler og NAV-kontor har deltatt i forsøket som i all hovedsak ble avsluttet i 2012. Fire delprosjekter som i 2013 har testet ut større bruk av videokonferanseutstyr som ledd i samarbeidet med hjemkommunene til innsatte, avsluttes i løpet av 2013. Det leveres en tilleggsrapport om disse erfaringene i desember 2013. Forsøket evalueres. Det forelå en rapport fra prosjektperioden i august 2013, og det skal avgis en tilleggsrapport i 2014 med utgangspunkt i intervju og oppfølging av innsatte etter prosjektslutt. Med utgangspunkt i erfaringene fra forsøket skal det i 2014 arbeides videre med nasjonal implementering av modeller og rutiner for samarbeid.

Høsten 2010 ble det igangsatt et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt hvor formålet er å utvikle kunnskapsbaserte metoder for oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Et viktig mål for prosjektet er å samle kunnskap som kan bidra til å videreutvikle metoder for oppfølging av andre vanskeligstilte grupper på arbeidsmarkedet. Modellen som anvendes har betegnelsen «Helhetlig, prinsippstyrt, metodisk tilnærming (HPMT)» og bygger bl.a. på erfaringer fra tidligere forsøk med tett individuell oppfølging av personer med sammensatte behov. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med utvalgte fylkesmannsembeter og NAV-kontor, og er innrettet mot veiledere som jobber med oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Statusrapporter fra prosjektperioden viser at programmet har en klar positiv effekt på utøvelsen av oppfølgingsarbeidet og veiledernes opplevelse av egen profesjonalitet.

Foreløpige data fra en evaluering av prosjektet indikerer også positiv, signifikant effekt på brukernes overgang til arbeid. Utprøvingsfasen i prosjektet ble avsluttet 30. juni 2013 og sluttrapporten ventes å være klar i løpet av 2013. I 2014 vil det bli arbeidet videre med integrasjon og tilpasning av de metodiske komponentene i arbeidet med kompetanseutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen. Metodikken anses relevant både for arbeidet med kvalifiseringsprogrammet og i tilpasset, avgrenset form, for andre brukergrupper avhengig av bistandsbehov.

Boligsosialt arbeid

I 2003 ble det opprettet en tilskuddsordning til oppfølgingstjenester i bolig i kommunene. Formålet med ordningen er å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene for å bedre ivareta den enkeltes behov for oppfølging i bolig. Målgruppen er bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddsordningen har siden 2010 hatt benevnelsen tilskudd til boligsosialt arbeid.

Ved utgangen av 2012 mottok 103 kommuner/bydeler tilskudd til 111 tiltak gjennom ordningen. Rapporteringen fra kommunene viser at midlene har bidratt til at nærmere 3 800 personer har mottatt oppfølgingstjenester. Det ytes et bredt spekter av tjenester, herunder råd og veiledning, bistand til å skaffe bolig og etablering i boligen, praktisk bistand/miljøtiltak i hjemmet, økonomisk rådgivning, helsefremmende tiltak og arbeids-, aktivitets- og fritidstiltak. Om lag 30 pst. av tjenestemottakerne var unge i alderen 18-25 år. Mange har behov for bistand til å finne egnet bolig, og tett oppfølging for å gjennomføre videregående opplæring, delta i arbeidsrettede tiltak eller ordinært arbeid.

Oppfølgingstjenester i bolig er et viktig virkemiddel for å forebygge begjæringer og utkastelser fra bolig. Kommunene oppgir at oppfølgingstjenester i bolig har hindret utkastelser av bolig for om lag 500 personer.

Høsten 2012 ble det i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole startet en videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid. Formålet er økt kompetanse for å sikre brukerne et mest mulig helhetlig tjenestetilbud. Videreutdanningstilbudet skal evalueres.

Det meldes i rapporteringen fra kommunene både om utfordringer knyttet til mangel på midlertidige og egnede varige boliger, samt utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet til oppfølging i bolig.

Tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres i 2014. Regjeringen varslet i Meld. St. 17 (2012–2013) en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien skal utarbeides i 2013 og gjelde fra 2014.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Siden 2004 har det vært gjennomført en rekke tiltak for å utvikle kvaliteten på kommunenes tilbud til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Formålet er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Økonomisk rådgivning er en obligatorisk tjeneste i NAV-kontorene. Den har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et viktig virkemiddel for å unngå eller redusere bruk av økonomisk sosialhjelp.

I 2013 er det gitt tilskudd til 21 interkommunale nettverk, som involverer 107 kommuner, for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner og til utvikling av tjenestene. Ett av nettverkene omfatter alle kommuner i Nord-Trøndelag. Erfaringene fra nettverkene og en evaluering fra 2010 viser at det gir god effekt å samordne ressursene på området gjennom interkommunale nettverk. Kunnskapsoverføring, redusert sårbarhet og økt forebygging trekkes fram som suksesskriterier. Det er derfor et mål å øke antall interkommunale prosjekter. Tilskudd til interkommunale nettverk har resultert i gode rådgivningsprosjekter og bidrar til å styrke tjenestetilbudet regionalt. For de minste kommunene er det trolig eneste mulighet til å opprettholde et adekvat tilbud til befolkningen. Tilskuddsmidlene videreføres i 2014.

Økonomisk rådgivning inngår som en sentral del av NAV-kontorets kommunale tjenester. Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse, noe som krever et tilpasset og differensiert opplæringsopplegg. Fortsatt økt fokus på økonomisk rådgivning i NAV-kontoret vil også kunne føre til økt etterspørsel etter økonomirådgivningstjenester i kommunene. For å møte dette behovet, vil økonomiske rådgivere også i 2014 tilbys kurs, samlinger og faglige fora. Se omtale av økonomirådstelefon, 800GJELD, under kap. 621, post 21.

Innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier

I 2005 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Målgruppen for tiltak er barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Formålet med ordningen er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, utvikle tiltak og virkemidler som styrker det helhetlige oppfølgings- og veiledningsarbeidet overfor lavinntektsfamilier, og å bedre koordinering av tiltak og samarbeid og samhandling med andre tjenesteområder.

Tilskuddsordningen ble styrket i 2007 og 2008. I 2013 er det fordelt midler til 85 kommuner og bydeler. De fleste tiltakene er rettet inn mot sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier. Ferie- og fritidsaktiviteter er prioritert. Det er også gitt støtte til leksehjelp, utstyrsbanker i kommunen og til å utarbeide handlingsplaner. Tiltak for barn og unge med foreldre som deltar i kvalifiseringsprogram er prioritert. Flere kommuner/NAV-kontor har også mottatt midler til utvikling av helhetlig oppfølgingsprogram med sikte på å få foreldrene ut i arbeid samtidig som barna får nødvendig oppfølging. Som en følge av Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2012, som viste at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt ved behandling av søknader om økonomisk stønad, er tiltak som bidrar til å sikre barneperspektivet tydeligere prioritert i søknader om og ved fordeling av tilskudd for 2013.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fylkesmannen gitt støtte til større satsinger som Sjumilssteget i Troms og Talenter for framtida i Telemark.

En evaluering av tilskuddsordningen fra 2009 viser at ordningen har bidratt til inkludering av barn og unge i ulike aktiviteter og på sosiale arenaer. Det er blitt økt bevissthet i kommunene om fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge. Tiltakene har gitt rom for å arbeide forebyggende og utvikle nye tiltak. Evalueringen pekte på utfordringer knyttet til forankring av tiltakene i kommunene, og behov for en mer helhetlig innsats for å bedre situasjonen for barn og unge i disse familiene.

I 2013 har Arbeids- og velferdsdirektoratet satt i gang et forarbeid med en pilot for oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier. Det vil bli gjennomført en kunnskapsoppsummering som vil foreligge i 2014. På bakgrunn av denne vil direktoratet eventuelt sette i gang en pilot som vil bli systematisk fulgt opp og evaluert.

Direktoratet styrker innsatsen for å formidle kunnskap og spre erfaringer om fattigdom blant barn og unge, og tiltak og virkemidler. Det legges vekt på å øke kunnskapen om sosiale tjenester og hvordan bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kan anvendes og bidra til å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge.

Regjeringen er opptatt av at også barn i familier som mottar sosialhjelp skal kunne være aktive og delta i fritidsaktiviteter. Det er bakgrunnen for at hensynet til barn er løftet tydeligere fram i det nye rundskrivet om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det framgår av rundskrivet at kostnader til alminnelige fritidsaktiviteter skal inngå i livsoppholdet. Fordi kunnskapen om regelverket ikke har vært god nok alle steder, har Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatt opplæring i hvordan det nye rundskrivet skal forstås og hva det vil si at man skal ta hensyn til barna. Helsetilsynet gjennomfører landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene i NAV-kontorene, herunder fokuseres det på NAV-kontorenes oppfølging av barnefamilier.

For å understøtte barns muligheter til aktivitet og deltakelse vil Regjeringen øke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret med 20 mill. kroner til samlet 45 mill. kroner. Det skal legges vekt på tiltak som bidrar til aktivitet og deltakelse blant utsatte barn og unge, herunder individuelle aktivitetstilskudd og etablering av utstyrsbanker.

Innsats overfor utsatte unge

Som et ledd i innsatsen mot fattigdom ble det i 2008 igangsatt et utviklingsarbeid overfor barn og unge i risikosoner. Målgruppen for satsingen er ungdom 15-25 år. Innsatsen konsentreres om ungdom som står i fare for eller har falt ut av videregående opplæring, utvikler kriminell adferd eller tester ut rusmidler, og minoritetsungdom. Innsatsen tar utgangspunkt i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og skal bidra til å iverksette modellforsøk og utviklings- og kompetansetiltak. I tiltaksporteføljen inngår 13 kommuner, samt tre interkommunale prosjekter. Utviklingsarbeidet videreføres i 2014.

Satsingen er under evaluering. Den første evalueringsrapporten fra 2012 viser at 29 pst. av deltakerne ser ut til å fortsette på skole etter prosjektslutt, 28 pst. deltar på tiltak i regi av NAV-kontoret (mot 7 pst. før prosjektdeltakelse), mens 19 pst. er i hel- eller deltidsarbeid (mot 3 pst. før prosjektdeltakelse). Kun 4 pst. er helt ledige etter prosjektdeltakelse, mot 30 pst. forut for prosjektdeltakelse.

Evalueringen viser at tett og tidlig oppfølging, kombinert med skreddersydde tiltak og samarbeid med skole- og helsesektoren, fører til at færre faller fra. Det er særlig seks innsatsområder som er sentrale: klar prioritering og god forankring av arbeidet lokalt, regelmessig samarbeid på system- og ledernivå, tverrfaglig samarbeid på saksbehandlernivå, tett oppfølging av ungdommene, oppfølging av skole og arbeidsplass og trygge og lite stigmatiserende møtepunkter mellom ungdom og NAV-kontoret. Evalueringsfunnene legges til grunn for det videre arbeidet. Sluttrapport fra evalueringen vil foreligge i 2015.

Et viktig utviklingsområde er samordning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor, videregående opplæring, Oppfølgingstjenesten og andre kommunale tjenester. Erfaringene fra Ny GIV Oppfølgingsprosjektet viser behov for tett oppfølging av ungdom som ofte har sammensatte behov. Arbeids- og velferdsdirektoratet har med bakgrunn i disse erfaringene etablert forsøk med NAV-veiledere i videregående skoler i Stavanger, Tromsø og Jessheim. Forsøket er tverrsektorielt forankret. Forsøket evalueres.

En hovedutfordring i arbeidet med utsatt ungdom er at mange har sammensatte livsutfordringer og har behov for helhetlig og koordinert bistand. For å møte denne utfordringen fikk fylkesmennene i 2013 i oppdrag å bedre koordineringen av tjenester rettet mot barn og unge med sammensatte problemer. Tverrsektorielt samarbeid skal understøttes ved bruk av eksisterende arenaer eller ved å etablere nye, tverrsektorielle arenaer for kompetanse- og erfaringsutveksling på fylkesnivå. I 2013 fikk fylkesmennene og NAV fylke i oppdrag å iverksette kompetansehevende tiltak og legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av ungdom.

Nordlandsprosjektet, Ungdom i svevet, ble avsluttet som prosjekt i 2010. Prosjektet høstet gode erfaringer. Fylkesmennene skal i samarbeid med NAV fylke formidle og videreføre erfaringene ut til de lokale NAV-kontorene, kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen i Nordland og Universitetet i Nordland har en særlig pådriver- og veilederrolle.

Samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere

I perioden 2006–2011 ble det i et samarbeid mellom Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført et forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis i sosialtjenesten (HUSK). I tilknytning til forsøket ble det også gjennomført et samarbeid om fag- og kompetanseutvikling i fem kommuner som opprettet NAV-kontor i 2009 med formål å styrke utviklingen av en helhetlig, felles arbeidsmetodikk i NAV-kontorene og tilrettelegge for utvikling av en mer kunnskapsbasert praksis. Evalueringen av forsøkene viste at det er gjort verdifulle erfaringer og fremskaffet kunnskap som bør følges opp videre. Dette gjelder ikke minst erfaringer med nye former for brukermedvirkning.

Programmet «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene» ble igangsatt første tertial 2013. Programmet er fireårig og skal baseres på et samarbeid mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Hovedformålet er å bidra til god kompetanse og kvalitet i det samlede tjenestetilbudet i NAV-kontorene, herunder både kommunale og statlige ansvarsområder og oppgaver. NAV-kontorenes oppfølging av personer med sammensatte behov skal ha et særskilt fokus, og satsingen skal bidra til at disse mottar helhetlig bistand med inkludering i arbeid og samfunnsliv som mål. Programmet er forankret på fylkesnivå i et samarbeid mellom Fylkesmannen og NAV fylke. Tre fylkesprosjekter er etter søknad valgt ut til å delta: Østfold/Buskerud, Sør-Trøndelag og Rogaland. Programmet videreføres i 2014.

Regjeringen viser i Meld. St. 13 (2011–2012) til at man tar sikte på å etablere et program i regi av Norges Forskningsråd (NFR) for praksisrettet forskning for helse- og velferdstjenestene. NFR har i 2013 tildelt midler til fire prosjekter innenfor den nye satsingen Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene (PraksisVel) . Jf. omtale under kap. 601, post 50. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet.

Budsjettforslag 2014

Posten foreslås styrket med 19 mill. kroner i 2014 for å styrke tilskuddet for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

Posten foreslås styrket med 4 mill. kroner som et ledd i en områdesatsing i indre Oslo øst.

Det foreslås bevilget 191,72 mill. kroner i 2014.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen. Utviklingen av et levende og godt samfunn forutsetter at organisasjoner for sosialt og økonomisk vanskeligstilte deltar. Egenorganisering bidrar til bredere deltakelse i samfunnet og legger bedre grunnlag for fellesskap.

Som et ledd i å styrke og videreutvikle dialogen og samarbeidet med frivillige organisasjoner ble det i 2008 etablert et kontaktutvalg mellom Regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kontaktutvalget hadde tre møter i 2012 og ett møte i første halvår 2013. Det er etablert et samarbeidsforum for organisasjonene som deltar i Kontaktutvalget. Samarbeidsforum er sekretariat for organisasjonene i Kontaktutvalget. Forumet er en arena for erfaringsutveksling og dyktiggjøring i samfunnsdebatt og deltakelse, og stimulerer til samarbeid mellom organisasjonene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter i regi av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, er sekretariat for Samarbeidsforum. Det er etablert Batterier i Bergen, Trondheim, Bodø og Kristiansand. Batteriene driver hjelpe- og støttearbeid for organisasjoner og til etablering av nye organisasjoner, og er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Det ble i 2008 etablert en ordning for tilskudd til drift av organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial eksklusjon, og til prosjekter/aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom og står i fare for sosial eksklusjon. Formålet er å styrke mulighetene for egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid. I tillegg til driftsstøtte til Samarbeidsforum med Kontaktutvalget og Batteriene, er det i 2013 gitt driftsstøtte til 17 organisasjoner og tilskudd til 21 prosjekter. Gjennom driftsstøtten til ulike organisasjoner er mulighetene for egenorganisering og selvhjelpsaktiviteter for mange sosialt og økonomisk vanskeligstilte styrket. I 2012 ble det foretatt en gjennomgang av tilskuddsregelverket for støtte til frivillige organisasjoner. Revidert regelverk er gjort gjeldende fra 2013. Batteriene og Samarbeidsforum med Kontaktutvalget og organisasjoner som tidligere har fått tilskudd gjennom Stortingets budsjettvedtak eller gjennom tildelingsbrev skal, etter en vurdering av om de fortsatt oppfyller vilkårene for støtte, prioriteres ved fordeling av tilskudd. Prosjekter som er rettet inn mot kjerneområdet for tilskuddsordningen, dvs. egenorganisering, selvhjelpsaktiviteter, brukerinnflytelse og interessepolitisk arbeid, og prosjekter i regi av brukerorganisasjoner og egenorganiserte, er gitt en klarere prioritering.

I 2011 ble det etablert en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Et viktig formål med ordningen er å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial og økonomisk eksklusjon, stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap, der kompetanse og erfaringsbasert kunnskap er relevant. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. I alt sju virksomheter som jobber mot fattigdom og sosial eksklusjon har mottatt tilskudd i perioden 2011–2013. Tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører videreføres i 2014. Det skal innenfor rammen for denne ordningen gis mulighet for å søke om utviklingstilskudd. Formålet med utviklingstilskudd er å stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører knyttet til fattigdomsfeltet.

I 2005 ble det etablert en tilskuddsordning med formål å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening av personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner. Tiltakene skal gi lavterskeltilbud om aktivisering og arbeidstrening som et ledd i målet om å gi alle muligheter til å komme i arbeid, samt bidra til å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange henseender er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på integrering i arbeidslivet. En evaluering av tilskuddsordningen i 2008 viser at tiltakene bidrar til at personer som ønsker seg aktivisering og arbeidstrening, men som ikke mestrer terskelen i vanlige arbeidsmarkedstiltak, får et tilbud. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak fra sosial trening og hverdagsmestring til mer arbeidsrettede tiltak. Tilskuddsordningen ble styrket i 2009. I 2013 er det tildelt tilskudd til 40 prosjekter. Det er gitt tilskudd til tiltak bl.a. i regi av Kirkens Sosialtjeneste, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeens Rusomsorg og Røde Kors. Tilskuddsmidlene videreføres i 2014.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 58,16 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Det har vært gitt tilskudd til pensjonistenes organisasjoner i en årrekke. For å etablere et klarere regelverk for ordningen, ble det utarbeidet et utkast til forskrift for tilskudd til pensjonistenes organisasjoner. Saken har vært på offentlig høring med frist 10. juli 2012. Forskrift om tilskudd til pensjonistenes organisasjoner trådte i kraft 31. oktober 2012 med virkning fra og med 2013.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitiske arbeid. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet.

Forskriften angir enkelte nærmere vilkår for tilskudd.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner for 2013 ble lyst ut med søknadsfrist 10. desember 2012. Det kom inn ni søknader fra landsdekkende pensjonistorganisasjoner: Forsvarets seniorforbund, Jernbanepensjonistenes forbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Pensjonistforbundet, Politiets pensjonistforbund, Postens pensjonistforbund, Seniorsaken, Statens vegvesens pensjonistforbund og Telepensjonistenes pensjonistforbund.

Alle organisasjonene ble innvilget tilskudd fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer.

Direktoratet skal føre kontroll med at tilskuddsmidlene benyttes etter forutsetningene, jf. Stortingets bevilgningsreglement § 10 andre ledd.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 10,90 mill. kroner i 2014.

Kap. 3621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Inntekter sosiale tjenester og inkludering

262

Sum kap. 3621

262

Bevilgningen under kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3621, post 02, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

634

Arbeidsmarkedstiltak

7 064 484

7 449 600

7 679 740

3,1

635

Ventelønn

140 890

125 000

85 000

-32,0

Sum kategori 09.30

7 205 374

7 574 600

7 764 740

2,5

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

222 203

213 600

145 400

-31,9

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

23 800

70-89

Andre overføringer

6 983 171

7 361 000

7 595 540

3,2

Sum kategori 09.30

7 205 374

7 574 600

7 764 740

2,5

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Forsøk, utviklingstiltak m.v. , kan overføres

81 313

88 600

60 400

60

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune

23 800

76

Tiltak for arbeidssøkere , kan overføres

6 983 171

6 244 470

6 310 330

77

Varig tilrettelagt arbeid , kan overføres

1 053 530

1 207 800

78

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

63 000

41 410

79

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

36 000

Sum kap. 0634

7 064 484

7 449 600

7 679 740

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 35 490 000 kroner

  • Post 76: 152 570 000 kroner

Allmenn omtale

De arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Samlet gir departementets forslag til satsing på arbeidsrettede virkemidler en ramme på 7 679,74 mill. kroner for 2014 under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, jf. omtale under de enkelte postene nedenfor. I tillegg kommer behovet for tilsagnsfullmaktene på 3 286,29 mill. kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres

Rapport

Midlene under kap. 634, post 21 disponeres av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Midlene ble i 2012 og 2013 benyttet til forsøk med funksjonsassistenter i arbeidslivet, arbeids- og utdanningsreiser, tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, servicehund, TV av og med psykisk utviklingshemmede (Empo TV) og ulike utrednings- og forsøksprosjekter, herunder Arbeids- og velferdsdirektoratets program FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd. Fra 2013 er arbeids- og utdanningsreiser postert på kap. 634, post 78.

Det ble i 2012 iverksatt et landsomfattende forsøk med tiltretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Målgruppen for forsøket er personer med nedsatt arbeidsevne som står utenfor arbeidslivet. Gjennom tilretteleggingstilskuddet vil arbeidsgiver kunne få dekket eventuelle kostnader forbundet med ulike tilpasninger i arbeidssituasjonen. Det kan også ytes tilskudd til kurs og kortere opplæringstiltak. Det vil videre kunne dekke utgifter til kjøp av gjenstander og arbeidshjelpemidler, slik det er innenfor den eksisterende ordningen for sykmeldte arbeidstakere.

Formålet med forsøksordningen funksjonsassistanse i arbeidslivet er å gjøre det lettere for personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse å være i arbeid. Ordningen innebærer at en assistent bistår den enkelte med hjelp til praktiske gjøremål i arbeidssituasjonen. Pr. juli 2013 var det om lag 120 brukere i forsøksordningen. Ordningen foreslås gjort permanent fra 1. januar 2014, og utvidet til også å omfatte ledsaging av blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen, jf. omtale under post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Det ble i 2011 satt av 5 mill. kroner til prøveordning med servicehund. Formålet med forsøksprosjektet er å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv, herunder om dette skal være et offentlig ansvar. Forarbeidet med å inkludere deltakere i prosjektet er nå avsluttet for seks brukere. Totalt er det ønskelig med 8 deltakere. Gjennomføring av prosjektet inndeles i to puljer. Første pulje med fire deltakere starter opp i oktober 2013. Hundeskolen forbereder opptrening av ytterligere fire hunder som blir klare til overtakelse av brukere våren 2014. Prosjektperioden skal være av to års varighet fra hunden er utlevert til brukeren. Det innebærer at siste pulje avslutter prosjektperioden våren 2016. Evaluering av prosjektet gjennomføres umiddelbart etter at prosjektet er gjennomført.

Bevilgningen til programmet FARVE – Forsøksmidler ARbeid og VElferd – fordeles av Arbeids- og velferdsdirektoratet til innhentede tilbud og forslag til prosjekter. I løpet av 2012 ble det publisert 22 rapporter under dette programmet. Blant prosjektene som er blitt avsluttet siden 4. kvartal 2012, kan nevnes:

  • En oppfølgingsundersøkelse av kvaliteten i arbeidsevnevurdering. Denne rapporten viste at kvalitetsarbeidet mot slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 var noe bedre enn den første tiden etter innføringen av metoden, men at det fremdeles vil være et stykke å gå før gjennomføringen av arbeidsevnevurderinger er tilfredsstillende. Proba gjennomførte undersøkelsen.

  • Et forsøk har utviklet arbeidsplasser for unge med aspergers syndrom. Det skjedde i samarbeid mellom Statped Vest, NAV Arbeidsrådgiving og arbeidsmarkedsbedriften A2G, m.fl.

  • En analyse av opplæringstiltak for innvandrere viste at overgangen til arbeid økte noe, og mest for kvinner. Effektene var små og det var en tendens til at ledighetsperiodene ble forlenget når man inkluderte tiden opplæringen tok (ISF og Frisch). En evaluering av oppfølging av sykemeldte konkluderer med at det sannsynligvis ikke kan påvises noen effekt på sykefraværet av dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner (SINTEF).

Budsjettforslag 2014

Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler via FARVE-programmet midler til forsøk og ekstern forsknings- og utredningsvirksomhet. Det skal legges særlig vekt på evaluering av forsøk og utviklingsarbeid i etaten. Hensikten med bevilgningen er å bidra til politikk- og kunnskapsutvikling på prioriterte deler av arbeids- og velferdsområdet. Ny kunnskap skal formidles slik at den kan bidra til kompetanseutvikling i etaten. Bevilgningen til FARVE skal i 2014 bl.a. brukes til evaluering av et randomisert kontrollert forsøk med individuell jobbstøtte (IPS).

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 25 mill. kroner fra 2013 til forsøksprosjektet med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.

For omtale av bevilgningen til ordningen med funksjonsassistanse vises det til post 79 nedenfor.

Det foreslås bevilget 60,4 mill. kroner i 2014.

Post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune

Oslo kommune fortsetter sin kommunale ordning fram til implementering av nytt landsdekkende regelverk 1. september 2014. Oslo kommune vil fram til dette tidspunktet kompenseres for ressursbehovet knyttet til arbeids- og utdanningsreiser som dekkes innenfor regelverket for den statlige ordningen, samt administrasjonsutgifter knyttet til dette, jf. omtale under kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser. Disse kostnadene er beregnet til om lag 23,8 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 23,8 mill. kroner i 2014.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes individuelle behov for arbeidsrettet bistand, uavhengig av hvilken målgruppe personen tilhører eller hvilke ytelser personen mottar. Arbeids- og velferdsetaten har en stor portefølje av arbeidsrettede tiltak som kan tildeles personer med behov for bistand for å komme i arbeid.

Noen tiltaksformer av lengre varighet og med tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. For nærmere beskrivelse av de ulike arbeidsrettede tiltakene vises det til omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen Flere i arbeid, Meld. St. 46 (2012–2013), vil Regjeringen se nærmere på bruken og innretningen av arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne.I et pågående utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten i de arbeidsrettede tiltakene vil det bli utviklet et system for å følge opp og kontrollere innholdet i tiltakene og resultatene av tiltakene. For å få flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid, vil det bli lagt til rette for å opprette flere tiltaksplasser innenfor ordinært arbeidsliv. Regjeringen ønsker også at flere ideelle organisasjoner kan bli leverandører av arbeidsrettede tiltak. Det vil bli satt i gang et arbeid med å forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene slik at tiltakene kan bli lettere å ta i bruk.

Rapport

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det var en gjennomsnittlig samlet tiltaksgjennomføring på om lag 72 250 plasser i 2012. Dette er gjennomsnittlig om lag 1 000 flere tiltaksplasser enn planlagt nivå. Tabellen under viser antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne de siste tre årene, samt planlagt tiltaksnivå for 2013.

Antall gjennomførte tiltaksplasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Gjennomsnitt for året. 2010 – 2012. Plantall for 2013.

2010

2011

2012

2013 1

Ledige

18 500

15 900

16 850

16 000

Personer med nedsatt arbeidsevne

49 800

48 400

46 400

45 800

Varig tilrettelagt arbeid (post 77 fra 2013)

8 500

8 800

9 000

9 200

Sum

76 800

73 100

72 250

71 000

1 Planlagt tiltaksnivå etter revidert nasjonalbudsjett 2013

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det bevilget midler som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring av om lag 70 700 plasser for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77. I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler for ytterlige 300 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, noe som gir et planlagt tiltaksnivå på totalt 71 000 tiltaksplasser i 2013. I tillegg gir et forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd ytterligere 150 tiltaksplasser.

For å sikre fleksibilitet ble det i 2013 lagt til grunn et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomføringen i departementets styringsdialog med Arbeids- og velferdsetaten. Ordningen videreføres i 2014.

Fra 2013 budsjetteres tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted på egen post under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid, jf. kap. 634, post 77.

Arbeidsdepartementet har en løpende avtale med Frisch-senteret for å få forskningsbasert analyse av effektene av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Avtalen har varighet frem til august 2014, med mulighet for forlengelse i to år.

En bred evaluering av tiltakseffekter er under publisering. For personer med nedsatt arbeidsevne kan det være en utfordring å bli værende i arbeid over tid. Resultater fra evalueringen bekrefter funn fra tidligere evalueringer om at tiltak som medfører rask formidling til ordinært arbeidsliv også bidrar til at personer med nedsatt arbeidsevne blir i jobb over tid.

Ordinær utdanning kan ha god effekt på overgang til arbeid. Siden utdanning ofte går over lang tid, vil effekten komme først på relativt lang sikt. En mer omfattende evaluering av utdanningstiltaket er under arbeid.

Frisch-senteret bidrar også i et randomisert forsøk i regi av Arbeids- og velferdsetaten, hvor målet er rask formidling til ordinært arbeid og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne. Forsøket iverksettes i 1. halvår 2014.

Arbeids- og velferdsetaten har igangsatt et utviklingsarbeid for å styrke kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne. Arbeidet innebærer bl.a. en gjennomgang av rutiner for gjennomføring og oppfølging av arbeidsrettede tiltak og utvikling av statistikk for bedre måling av resultatoppnåelse for de ulike tiltakene.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne ble iverksatt i 2012 og forsterket og videreført med nye tiltak i 2013. Hovedmålgruppen omfatter aldersgruppen under 30 år. SINTEF har fått i oppdrag å evaluere iverksettingen av jobbstrategien. Rapporten vil foreligge ved utgangen av året.

I alt 900 tiltaksplasser ble avsatt til jobbstrategiens målgruppe i 2012 og 2013. I tillegg prioriteres gruppen under 30 år innenfor etatens totale tiltaksinnsats. 40 øremerkede stillinger er tilført Arbeids- og velferdsetaten til gjennomføring av jobbstrategien. Det er utviklet informasjonsmateriell og kompetanseprogram for arbeidsgivere og NAV-ansatte. Et forsøk med tilretteleggingstilskudd til arbeidssøkere ble startet opp 1. januar 2012 og er videreført i 2013. Ordningene med funksjonsassistanse i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser, ble tilført nye midler gjennom jobbstrategien både i 2012 og 2013, jf. nærmere omtale under kap. 634, post 78 og 79.

Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører prosjektet JussRessurs i regi av Arbeidslivsenteret i Oslo og Akershus i 2013 for å synliggjøre unge med nedsatt funksjonsevne som en ressurs i jurist- og advokatbransjen.

Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at i underkant av 50 pst. av jobbstrategiens målgruppe deltar til enhver tid i arbeidsrettede tiltak. 54 pst. av strategiens målgruppe var i arbeid seks måneder etter at de ikke lenger var registrert hos Arbeids- og velferdsetaten. Dette er 12 prosentpoeng høyere enn for gruppen med nedsatt arbeidsevne. Ifølge Statistisk sentralbyrå har det vært en positiv utvikling i sysselsettingen blant funksjonshemmede menn under 40 år, hvor sysselsettingen har økt signifikant fra 2012 til 2013. Undersøkelsen viser også en økning i sysselsettingen blant funksjonshemmede i aldersgruppen 15-66 år fra 41 pst. til 43 pst., men denne økningen er ikke statistisk signifikant.

For å øke jobbmulighetene i offentlig sektor for unge med nedsatt funksjonsevne har Arbeidsdepartementet i 2013 igangsatt et samarbeidsprosjekt med to statlige etater, Arbeidstilsynet og Statens Pensjonskasse, samt kommunene Sandnes, Bergen, Sarpsborg og Lindesnes. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det tas sikte på kompetansespredning til andre offentlige virksomheter. Prosjektet vurderes videreført i 2014. Se Del I for mer omtale av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.

I 2013 ble det innført ny garanti for helt ledig ungdom i alderen 20-24 år, med behov for bistand for å komme i arbeid. Garantien innebærer godkjent aktivitetsplan innen en måned etter at personen hadde fått et oppfølgingsvedtak fra NAV-kontoret. Garantien ble iverksatt fra 2. halvår 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Arbeids- og velferdsdirektoratet har utfordringer knyttet til å utarbeide statistikk over ventetider fra oppfølgingsvedtak til godkjent aktivitetsplan. Arbeidsdepartementet har derfor ikke statistikk som kan belyse etatens måloppnåelse knyttet til den nye garantiordningen for helt ledige unge. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med rapportering på måloppnåelse.

I 2013 ble det også innført ny garanti for ungdom 20-24 år med nedsatt arbeidsevne. Denne garantien innebar et mål om at 90 pst. i gruppen til en hver tid skulle ha en godkjent aktivitetsplan. Denne garantien ble iverksatt fra 1. januar 2013. Statistikken for måling av måloppnåelse for denne garantien er også forsinket. Departementet vil også her komme tilbake til Stortinget med rapportering på måloppnåelse.

Stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker, den såkalte individstønaden, finansieres over kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Stønaden gir en inntekt i tiltaksperioden for personer som ikke mottar andre livsoppholdsytelser. Individstønaden tildeles for de dagene vedkommende deltar i et arbeidsrettet tiltak, og kan stimulere til aktivitet eller arbeidserfaring for unge som ellers ville vært passive. På den andre siden kan stønaden føre til at det blir mindre attraktivt å fullføre videregående skole. Det er behov for økt kunnskap om individstønadens insentiveffekter for unge. Derfor vil departementet sette i gang et forskningsprosjekt om hvordan individstønaden påvirker unges tilpasning til utdanning og arbeidsliv.

For å synliggjøre Arbeids- og velferdsetatens fordeling av tiltaksressursene og oppfølgingen av særskilte arbeidssøkergrupper, rapporteres det i det følgende separat om gjennomføringen av tiltak for henholdsvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne for 2012 og 1. halvår 2013.

Gjennomføring av tiltak for ledige

I 2012 gjennomførte Arbeids- og velferdsetaten om lag 16 900 tiltaksplasser i gjennomsnitt for ledige. I 1. halvår 2013 ble det gjennomført om lag 17 800 tiltaksplasser i snitt. Dette er 1 400 færre plasser enn i samme periode året før.

Den arbeidsrettede bistanden skal tilpasses den enkelte arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og langtidsledige prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2012 utgjorde personer under 20 år om lag 3,4 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig var om lag 12,3 pst. av deltakerne i tiltak for ledige under 20 år. Dette indikerer at de yngste arbeidssøkerne er prioritert i tråd med ungdomsgarantien som skal gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak til ungdom under 20 år som står uten arbeid eller skoleplass.

I 2012 utgjorde 20-24-åringer 14,7 pst. av alle registrerte ledige. Samtidig utgjorde 20-24-åringene 19,5 pst. av deltakerne i arbeidsmarkedstiltak for ledige.

Arbeidsdepartementet har samarbeidet med Kunnskapsdepartementet om forsøk med utvikling av opplæringsmodeller for voksne arbeidssøkere uten fullført videregående opplæring. Forsøksperioden varte i tre år med avslutning i 2013.

Erfaringer så langt viser positive resultater med hensyn til samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV-fylke om målgruppen og om etablering av gode opplæringsmodeller. Prosjektet evalueres av Proba Samfunnsanalyse. Utdanningsdirektoratet har hatt ansvar for oppfølgingen av utprøvingene. Utdanningsdirektoratet vil følge opp resultatene av forsøkene med en plan for erfaringsspredning høsten 2013.

Innvandrere er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og utgjorde 36 pst. av de registrerte ledige i 2. kvartal 2013. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har innvandrere fra Afrika høyest ledighet med 12,4 pst. I samme periode utgjorde innvandrerne 44 pst. av alle deltakere i tiltak for ledige. Det var flere innvandrerkvinner enn -menn som deltok på arbeidsmarkedstiltak.

Det er etablert en langtidsledighetsgaranti som skal sikre personer med langvarige ledighetsperioder tilbud om arbeidsrettet tiltak i Arbeids- og velferdsetaten. Garantien omfatter personer med minst toårig arbeidssøkerperiode og seks måneders sammenhengende ledighet. Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist svakere måloppnåelse for langtidsledighetsgarantien enn forutsatt. Tall for april 2013 viser at garantien er oppfylt for bare 15 pst. av målgruppen. Det ble gjennomført en undersøkelse av Arbeids- og velferdsdirektoratet i april 2013, som viste at 57 pst. hadde deltatt på tiltak i løpet av den siste toårsperioden.

Gjennomføring av tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne

I 2012 ble det gjennomført i gjennomsnitt om lag 55 400 tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. I 1. halvår 2013 var tilsvarende tall om lag 55 900 hvorav 46 700 tiltaksplasser på post 76 og 9 200 tiltaksplasser på post 77, jf kap. 634, post 77 for øvrig omtale av tiltakene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted. Det vises for øvrig til omtale av personer med nedsatt arbeidsevne under del I, punkt 3 Sentrale utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført en betydelig innsats overfor personer med psykiske lidelser, bl.a. som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplan for psykisk helse, og gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) videreutvikler innsatsen i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012). Målet er at personer med psykiske lidelser skal leve verdige liv, gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Programmet skal bidra til at flere kommer i arbeid, og er en lovpålagt oppgave for kommunene. Den som fyller vilkårene i loven har rett til et individuelt tilpasset program og en tilhørende kvalifiseringsstønad. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Antall deltakere i programmet ved utgangen av 1. tertial 2013 var om lag 6 100.

I perioden fra 2008 til 1. kvartal 2013 var det i overkant av 13 900 personer som gjennomførte eller planmessig avsluttet programmet. Av disse gikk 47 pst. til ordinært arbeid eller et løp med arbeid som mål. For nærmere omtale, se hovedmål 4 og del I, 3 Sentrale utviklingstrekk.

Forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger ble i 2013 igangsatt i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold. Forsøket skal gå over fem år, og det er avsatt 150 plasser til forsøket i 2013. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger prioriteres, og både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten. Regjeringen forventer at dette forsøket, sammen med Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, skal bidra til at flere unge får en varig forankring i arbeidslivet. Forsøket blir evaluert når det gjelder gjennomføring og effekter. En sentral problemstilling er i hvilken grad lønnstilskudd, kombinert med utvidet adgang til midlertidig ansettelse og utvidet oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver, fører til økt sjanse for å få jobb og bli i jobb for personer med nedsatt arbeidsevne.

Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble igangsatt i fem fylker i 2007. Fra 2008 er tiltaket gjort landsdekkende. Målgruppen for tiltaket er personer i og utenfor arbeidslivet som har vesentlig og varig nedsatt arbeidsevne, hvor alternativet kan være uførepensjonering. Dette gjelder personer med varig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og sosiale årsaker. Deltakelse på tiltaket krever at NAV-kontoret har gjennomført en arbeidsevnevurdering og at andre tidsavgrensede tiltak har vært prøvd eller vurdert. Tiltaket hadde i gjennomsnitt om lag 2 300 deltakere i 2012.

Målet med tidsubestemt lønnstilskudd er å redusere tilgangen til uførepensjon og andre langvarige stønadsløp. Regjeringen har i Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid lagt fram en strategi for å sikre at flere med varig nedsatt arbeidsevne skal kunne være i inntektsgivende arbeid. Tiltak rettet mot arbeidsgiver vil her være et viktig virkemiddel. Andre nordiske land som Sverige og Danmark har et betydelig høyere omfang av varige/langvarige lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen har innhentet erfaringer fra andre land og vil vurdere disse nøye, bl.a. hvordan man skal unngå at lønnstilskudd fører til fortrengningseffekter i arbeidsmarkedet. Avgrensing av målgruppen til bare å omfatte personer som ikke har tilknytning til arbeidslivet vil være et mulig tiltak. Regjeringen vil også vurdere å innføre et opplegg med jevnlig revurdering av deltakerne på tiltaket med sikte på overgang til ordinær jobb uten tilskudd. Etter en slik gjennomgang tar Regjeringen sikte på å gjøre tidsubegrenset lønnstilskudd til en permanent ordning.

Forsøk med metodeutvikling innen tiltaket arbeidsrettet rehabilitering, med sikte på inkludering av flere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet, avsluttes i 2013. Det vil komme noe regnskapsmessig etterslep i 2014. Forsøket vil bli evaluert.

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket ble iverksatt i 1. halvår 2013.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 6 310,33 mill. kroner i 2014. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Gitt visse forutsetninger om arbeidsmarkedstiltakenes sammensetning og priser, foreslår Regjeringen et tiltaksnivå på om lag 14 000 plasser for ledige, og om lag 56 700 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne i 2014. Dette gir et nivå på 70 700 tiltaksplasser, som er en videreføring av tiltaksnivået fra saldert budsjett 2013. Av tiltaksplassene for personer med nedsatt arbeidsevne finansieres 9 200 plasser under kap. 634, post 77.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 økte Regjeringen tiltaksnivået med 600 plasser i snitt for 2. halvår 2013. Det store antallet personer med nedsatt arbeidsevne tilsier at det vil være et stort behov for arbeidsrettet bistand for denne gruppen også i 2014. Det er viktig å unngå lang ventetid på tiltaksplass. Regjeringen foreslår at innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne styrkes med om lag 2 000 flere plasser i 2014 sammenlignet med saldert budsjett 2013. Økningen gir også ytterligere rom for å ta i bruk ordinært arbeidsliv som tiltaksarena for denne gruppen. Tiltaksnivået for ledige reduseres samtidig med om lag 2 000 plasser sammenliknet med saldert budsjett 2013. Reduksjonen har sammenheng med forventninger om en stabil arbeidsmarkedssituasjon framover.

Regjeringen foreslår å trappe opp antall deltakere i forsøket med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som har rett til arbeidsavklaringspenger, fra et gjennomsnittsnivå på 150 plasser i 2013 til 400 plasser i 2014. Disse tiltaksplassene kommer i tillegg til den øvrige satsingen på arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er omdisponert 33,5 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 som fordeler seg med 20,1 mill. kroner på bevilgning og 13,4 mill. kroner på tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep for aktiviteten i 2014 med utbetaling i 2015, jf. omtale under kap. 2651, post 70.

Samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på post 76 og post 77, inkludert tiltaksplasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger, er på 71 100 i 2014.

I tillegg til bevilgningen i 2014 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 590,68 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2014, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2015, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2014/2015. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og tilsagnsfullmaktene det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 76 i 2014

Kap. 634, post 76 (i mill. kroner)

Totalt ressursbehov i 2014 (behovet for midler knyttet til all tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014, uavhengig av utbetalingstidspunkt)

6 331,25

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

837,44

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2013 og utbetales i 2014

816,52

=

Totalt bevilgningsbehov i 2014

6 310,33

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2014

Kap. 634, post 76 (i mill. kroner)

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2014/2015

1 753,24

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

837,44

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2014

2 590,68

Nærmere om enkelte satsinger knyttet til arbeidsmarkedstiltakene

Det vises til omtale av arbeidsmarkedspolitikkens innretting under Hovedmål 1 Et arbeidsmarked med høy sysselsetting, lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv.

Som en del av oppfølgingen av Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid, vil det bli igangsatt ulike utviklingsprosjekter og forsøk. Det er særlig behov for å se på hvordan kvaliteten i attføringsarbeidet og resultatene av innsatsen kan forbedres. Det vil bl.a. skje gjennom å utvikle bedre rutiner for oppfølging og kontroll av kvaliteten og innholdet i tiltakene, og gjennom forsøk med resultatbasert finansiering som gjør at det lønner seg for leverandørene av arbeidsmarkedstiltak å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb.

Det er iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering knyttet til oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne fra 2. halvår 2013. Hensikten med forsøket vil være å prøve ut om økonomiske insentiver har effekt når det gjelder å stimulere tiltaksarrangører til innsats som bidrar til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer over i arbeid. Det vil også iverksettes et forsøk med en særskilt oppfølgingsmetodikk kalt supported employment fra 1. halvår 2014. Målet er tidlig utplassering og tett oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne, som skal sikre ordinært arbeid og jobbfastholdelse.

Å stimulere til deltakelse i arbeidslivet er viktig for å nå regjeringens ambisjoner knyttet til målene om et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse og et inkluderende samfunn. Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, iverksatt 1. januar 2012, skal understøtte disse målene ved å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Arbeidet bygger bl.a. på avtalen om et inkluderende arbeidsliv og avtalens delmål 2 om å øke yrkesdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne. Jobbstrategien videreføres i 2014. For en nærmere beskrivelse av jobbstrategien vises det til omtale under Del I.

Regjeringens Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013–2016) skal bidra til at erfaringene med arbeidsmarkedstiltakene som ble iverksatt gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012) skal videreføres og spres, slik at målgruppen får et godt tilpasset tilbud for avklaring av arbeidsevnen og deltakelse i ordinært arbeid.

Arbeidsmarkedstiltakene inngår som sentrale elementer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, i satsingen på kvalifiseringsprogrammet og i innsatsen overfor personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Den arbeidsmarkedspolitiske innsatsen på disse områdene videreføres i 2014. Det er, som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk- mangfold og fellesskap, nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om deltakere på introduksjonsprogram, samt gjennomgå bruken av arbeidsmarkedstiltak for innvandrere.

Ungdom er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet, og regjeringen er opptatt av å hindre at ungdom blir stående utenfor arbeid og utdanning. Det er viktig å avklare den enkeltes behov for bistand på et tidlig tidspunkt og dermed motvirke at ungdommen blir stående utenfor skole og arbeidsliv.

Arbeidsdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om regjeringens satsing for økt fullføring i videregående opplæring, Ny GIV. Her samarbeider departementene om å intensivere oppfølgingen av ungdom i alderen 15-21 år, for å hindre at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Samarbeid om kombinasjoner av arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten og opplæring fra fylkeskommunen skal også bidra til å hindre at ungdom faller helt ut av utdanning og arbeidsliv, og hjelpe flere til å fullføre videregående opplæring. Prosjektperioden for Ny GIV varer ut 2013. Regjeringen vil videreføre innsatsen for økt fullføring i videregående opplæring i 2014. Innsatsen innenfor Ny GIV er også omtalt under Hovedmål 1 i Resultatområde 2 Arbeid og velferd.

Ungdomsgarantien for unge under 20 år skal sikre tilbud om arbeidsrettede tiltak for ungdom som står uten arbeid eller skoleplass. Ungdom under 20 år som henvender seg til Arbeids- og velferdsetaten har ofte ikke fullført videregående opplæring, og følges opp i samarbeid med utdanningsmyndighetene. Denne gruppen inngår også i målgruppen for Ny GIV. Garantien for ungdom under 20 år videreføres i 2014.

Unge voksne som står utenfor utdanning og arbeidsliv kan oppleve mange av de samme utfordringer som yngre aldersgrupper. Ungdom som har nedsatt arbeidsevne kan være særlig utsatt. Derfor foreslår Regjeringen å utvide målgruppen for garantien for ungdom med nedsatt arbeidsevne fra 1. januar 2014, fra ungdom i alderen 20-24 år til ungdom i alderen 20-29 år.

Arbeidsdepartementet vil videreføre samarbeidet med Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet (Kriminalomsorgen) og Kommunal- og regionaldepartementet om forsøksprosjektet Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), rettet mot personer som har sonet ferdig en fengselsstraff. TAFU har vært evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som vurderer prosjektet som vellykket. Det tas sikte på å gjøre prosjektene i Troms og Rogaland permanente fra 2015.

Jobbskapingsprosjekter

Jobbskapingsprosjekter er en tilskuddsordning som gir støtte til prosjekter som gir opplæring og veiledning til personer som ønsker å etablere egen virksomhet.

Regjeringen vil at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne fortsette å tilby etablererkurs, men at etablererkurs fra og med 2014 skal defineres som AMO-kurs og anskaffes ved anbud. Det foreslås videre at aldersgruppen 20-24 år ikke lenger skal være en prioritert målgruppe ved inntak til tiltaket. Arbeidsdepartementet har evaluert kursene og finner at de har få deltakere i aldersgruppen 20 – 24 år. Det har vist seg vanskelig å finne egnede kandidater i gruppen bl.a. fordi aldersgruppen har lite egenkapital, mangler arbeidserfaring og nødvendig nettverk for å lykkes med å etablere egen bedrift.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 605, post 01

I forsøk med kjerneoppgaver i NAV legges det opp til at Arbeids- og velferdsetaten i større grad gjennomfører avklarings- og oppfølgingstjenester i egen regi, som alternativ til kjøp av slike tjenester i form av tiltak fra eksterne leverandører. Forsøket finansieres innenfor en fullmakt på omdisponering av inntil 40 mill. kroner fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605, post 01 Driftsutgifter, som knyttes til avklarings- og oppfølgingsressurser internt i Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at etaten gjennom omdisponeringen gir avklarings- og oppfølgingstjenester til minst like mange personer som det omdisponerte beløpet ville gitt av tiltaksplasser. Omdisponeringsfullmakten foreslås videreført i 2014.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid er et tiltak for personer som mottar uførepensjon eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon. Tiltaket kan gjennomføres hos forhåndsgodkjente tiltaksarrangører eller i ordinært arbeidsliv. Det er ikke mål om overgang til ordinært arbeid, men mulighetene for å komme over i ordinært arbeid skal vurderes jevnlig. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Rapport

Fra 2013 er varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted budsjettert under kap. 634, post 77. Tidligere var tiltaksplassene varig tilrettelagt arbeid og produksjonsverksted en del av arbeidsmarkedstiltakene for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne under kap. 634, post 76. Målet med omleggingen har vært å skille tiltak av varig eller langvarig karakter fra arbeidsmarkedstiltak der målet er overgang til ordinært arbeid.

I 2012 ble det i gjennomsnitt gjennomført 8 000 tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet og 1 000 plasser i ordinær virksomhet. I Prop. 1 S (2012–2013) ble det bevilget midler som, gitt visse forutsetninger om tiltakenes sammensetning og priser, i utgangspunktet skulle gi rom for en gjennomsnittlig gjennomføring av om lag 9 200 tiltaksplasser i 2013 på kap. 634, post 77. Antall tiltaksplasser er økt fra 8 500 i 2010.

Forsøksprosjektet med TV for og med mennesker med utviklingshemming, Empo TV, hadde oppstart i første halvår 2009. Det ble da gitt tilsagn om investeringsmidler for fem år. Forsøksprosjektet av sluttes ved utgangen av 2013, men Arbeidsdepartementet er kjent med at det er gitt tilskudd som sikrer videre drift i 2014.

Prosjektet Arbeidsplasstilrettelegging for sterkt fysisk funksjonshemmede, kalt Marensprosjektet, ble startet i 2002. Marensprosjektet ble fra 1. januar 2013 en del av Kompetanseutvikling Grenland AS (GREP) og heter nå GREP Marensro.

Budsjettforslag 2014

Det planlegges et tiltaksnivå i 2014 med om lag 9 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt.

Det foreslås bevilget 1 207,80 mill. kroner i 2014. Det er tatt hensyn til tilsagnsfullmakter som gir tillatelse til å inngå forpliktende avtaler om utbetaling av midler i foregående og påfølgende budsjettår.

Det foreslås avsatt midler i 2014 over kap. 634, post 77 til fortsatt drift av varig tilrettelagt arbeid i GREP Marensro.

I tillegg til bevilgningen i 2014 kommer behovet for tilsagnsfullmaktene på 695,61 mill. kroner. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2014, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2015, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2014/2015. Tabellene nedenfor oppsummerer ressursbehov, bevilgning og de tilsagnsfullmakter det er redegjort for over.

Behovet for bevilgning og tilsagnsfullmakter under kap. 634, post 77 i 2014

Kap. 634, post 77 (i mill. kroner)

Totalt ressursbehov i 2014 (behovet for midler knyttet til all tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014, uavhengig av utbetalingstidspunkt)

1 207,81

-

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

117,39

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2013 og utbetales i 2014

117,38

=

Totalt bevilgningsbehov i 2014

1 207,80

Nærmere om behovet for tilsagnsfullmakter i 2014

Kap. 634, post 77 (i mill. kroner)

Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde tiltaksnivået over årsskiftet 2014/2015

578,22

+

Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig etterslep) til tiltaksaktivitet som gjennomføres i 2014 og utbetales i 2015

117,39

=

Totalt behov for tilsagnsfullmakt 2014

695,61

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeidsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgede midler under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser ble etablert som forsøksordning i 2001. Ordningen skulle hindre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan ta arbeid eller utdanning på grunn av manglende transporttilbud. Forsøket skulle tilpasses etablerte ordninger for transport og støtte, og fange opp funksjonshemmede som har falt utenom disse ordningene.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2013 å gjøre forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser om til en landsdekkende, permanent ordning. Vedtaket om en permanent landsdekkende ordning innebærer at den statlige ordningen utvides til også å omfatte brukere i Oslo. Det legges opp til at nytt regelverk for den statlige ordningen som inkluderer Oslo, iverksettes 1. september 2014. I den forbindelse etableres også en reisekortordning som erstatter dagens bruk av kjørekontorer ved regionale helseforetak ved bestilling av arbeids- og utdanningsreiser. Den statlige ordningen skal ikke være til hinder for at kommunene kan ha egenfinansierte ordninger som et supplement. Det arbeides videre med hvordan brukere i Oslo kan fases inn i den landsdekkende ordningen. Fram til implementering av nytt landsdekkende regelverk for arbeids- og utdanningsreiser 1. september 2014 finansierer staten den delen av Oslos ordning som tilsvarer statlig regelverk, jf. omtale under post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune. Det foretas en begrenset økning i egenandelen ved arbeids- og utdanningsreiser og det gis fortsatt mulighet for å kombinere støtte til arbeids- og utdanningsreiser med stønad til bil i særlige tilfeller. Fram til iverksetting av nytt regelverk baseres ordningen på de samme inngangskriteriene og vilkår for øvrig som i den tidligere forsøksordningen.

Bevilgningen på kap. 634, post 78 ble ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013), redusert med 28 mill. kroner mot at det ble bevilget 22 mill. kroner på kap. 634, post 60, jf. omtale under kap. 634, post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune. I 2014 anslås ressursbehovet å øke med 5,7 mill. kroner til 41,4 mill. kroner i Arbeids- og velferdsetaten grunnet økning på om lag 70 brukere. Samlet ressursbehov for arbeids- og utdanningsreiser anslås til 65,205 mill. kroner, derav 23,8 mill. kroner under post 60.

Det foreslås bevilget 41,4 mill. kroner i 2014.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet ble opprettet som en prøveordning i 1997 i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Fra 2005 er ordningen overført til trygdeetaten og senere til Arbeids- og velferdsetaten. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser dersom det er påkrevet for å kunne være i arbeid.

Forsøksordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte funksjonshemmede med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver. En evaluering av ordningen utført av Econ Poyry viser at den bidrar til at personer med sterke funksjonsnedsettelser kommer i, og blir værende i jobb.

Med bakgrunn i de positive erfaringene med forsøket foreslås ordningen etablert som en permanent rammefinansiert ordning hjemlet i arbeidsmarkedsloven og tiltaksforskriften . En permanent ordning vil sikre forutsigbarhet hos arbeidsgivere og brukere for nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen.

I Innst. 15 S (2012–2013) viser arbeids- og sosialkomiteen til at det bør vurderes hvordan man kan sikre ledsaging i arbeidssituasjonen, samt hvorvidt lese- og sekretærhjelpsordningen bør ses i sammenheng med andre ordninger, som for eksempel funksjonsassistanse. Komiteen påpeker også at det er viktig å sikre nødvendig ledsagelse i en arbeidssituasjon.

Regjeringen mener at for enkelte blinde, svaksynte og døvblinde vil det være behov for ledsaging på arbeidsstedet ved forflytning til og fra møter, kantine, og på arbeidsreiser m.m. Etter dagens regelverk gis det ikke slik støtte innenfor forsøksordningen. Slik ledsaging er heller ikke en del av dagens ordning med lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen.

Det foreslås derfor at funksjonsassistanse som en permanent ordning også utvides til å omfatte ledsaging for blinde og svaksynte (inkludert ledsaging for døvblinde) i arbeidssituasjonen. Forslaget er et konkret tiltak for oppfølging av tilråding i NOU 2010: 5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud, og flertallsmerknad fra Arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2012–2013). Forslaget er også i tråd med målsettingene for jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og Meld. St. 46 (2012–2013) Flere i arbeid.

Å innlemme et slikt formål i ordningen med funksjonsassistanse vil være en vesentlig styrking av virkemiddelapparatet for å inkludere denne gruppen i ordinært arbeidsliv.

Departementet har også vurdert å slå sammen funksjonsassistanse og lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen i en ny utvidet ordning for funksjonsassistanse i arbeidslivet. Samlet sett mener departementet at brukere som er avhengige av lese- og sekretærhjelp på arbeidsplassen sikres et best tilbud gjennom dagens folketrygdfinansierte ordning.

Budsjettforslag 2014

En permanent utvidet ordning inkludert ledsaging i arbeidssituasjonen for blinde og svaksynte vil medføre et økt bevilgningsbehov på 6 mill. kroner i 2014.

Det foreslås at kap. 634, post 21 reduseres med 31,3 mill. kroner samt at rammen under kap. 605, post 01 økes med 1,3 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 36 mill. kroner i 2014.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

85

Innfordring av feilutbetalinger, Arbeidsmarkedstiltak

150

200

200

Sum kap. 3634

150

200

200

Budsjettforslag 2014

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 har sammenheng med innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

Det foreslås bevilget 0,2 mill. kroner i 2014.

Kap. 635 Ventelønn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

140 890

125 000

85 000

Sum kap. 0635

140 890

125 000

85 000

Allmenn omtale

Ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn på bestemte vilkår, og fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). I tillegg er oppsagte arbeidstakere fra utskilte, tidligere statlige, virksomheter gitt midlertidige rettigheter til den statlige fortrinnsretts- og ventelønnsordningen. Disse rettighetene er gitt i særlover som normalt varer tre år etter omdanningstidspunktet. Rettigheter som er utløst i denne perioden består imidlertid etter særlovens opphør. Eventuelle ventelønnskostnader som er hjemlet i særlov skal dekkes av virksomhetene/selskapene selv gjennom refusjonsplikt. Ordinære forvaltningsorganer er også pålagt refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Rapport

Det har de seneste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Det gjennomsnittlige antallet ventelønnsmottakere gikk ned fra om lag 2 320 i 2006 til 640 i 2012. Dette utgjør en nedgang på 72 pst. Utbetalingene ble redusert fra 395 mill. kroner i 2006 til 141 mill. kroner i 2012. Reduksjonen har sammenheng med svært lav tilgang til ordningen, samtidig med en høy avgang. De aller fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon, mens noen få går over til nytt arbeid. Det forventes en fortsatt lav nytilgang av ventelønnsmottakere i årene fremover.

Pr. august 2013 var det om lag 460 personer som hadde ventelønnsrettigheter. Av disse var det om lag 400 personer som mottok løpende utbetaling av ventelønn, mens om lag 60 personer hadde midlertidig stans i ytelsen pga. midlertidig arbeid eller sykdom. 93 pst. av ventelønnsmottakerne med løpende utbetaling av ventelønn er 60 år eller over.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 85 mill. kroner i 2014.

Kap. 3635 Ventelønn m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Refusjon statlig virksomhet m.v.

49 246

45 000

34 050

85

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

1 126

1 500

800

Sum kap. 3635

50 372

46 500

34 850

Budsjettforslag 2014

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter.

Det foreslås bevilget 34,1 mill. kroner i 2014.

Post 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Innfordring av feilutbetaling av ventelønn har sammenheng med størrelsen på utbetalingene av ventelønn.

Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2620

Stønad til enslig mor eller far

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Sum kategori 29.20

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Sum kategori 29.20

3 794 309

3 638 300

3 614 300

-0,7

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Overgangsstønad , overslagsbevilgning

2 573 023

2 428 000

2 380 000

72

Stønad til barnetilsyn , overslagsbevilgning

362 532

370 000

390 000

73

Utdanningsstønad

53 309

55 000

60 000

75

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

327

300

300

76

Forskuttering av underholdsbidrag

805 118

785 000

784 000

Sum kap. 2620

3 794 309

3 638 300

3 614 300

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med stønadene er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Full overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den er inntektsprøvd og reduseres med 40 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og stønad til flytting for å komme i arbeid kan også gis på bestemte vilkår. Overgangsstønaden gis som hovedregel i inntil tre år, fram til yngste barn fyller åtte år.

I 2012 og 2013 ble det gjort endringer i regelverket for overgangsstønad. Hensikten med endringene var å gjøre stønaden mer arbeidsrettet. Fra 1. januar 2012 ble det stilt krav om yrkesrettet aktivitet fra yngste barn fyller ett år for nye tilfeller. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker. Fra 1. januar 2013 ble varigheten på nye perioder med overgangsstønad begrenset til å gjelde frem til barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12a. Dette innebærer at enslige forsørgere som tidligere har mottatt en full periode med overgangsstønad, dvs. tre hele år, får begrenset varigheten på nye stønadsperioder. Det ble også innført krav om uforskyldt ledighet for rett til overgangsstønad.

Bidragsforskott ytes til barn under 18 år som ikke bor sammen med begge foreldrene, også i saker der farskap ikke er fastsatt. Forskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig eller gift/samboende. Fra 1. mai 2011 ble grensen for høyeste forskottssats hevet betydelig, og inntektsprøvingen ble gjort fullt ut gjeldende også for barn uten oppgitt far mv. Det tas refusjon i eventuelt bidrag fra bidragspliktige, og mulighetene for bidrag må være utnyttet dersom forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra bidragspliktige og med hvilket beløp. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2011–2012

År

2011

2012

Endring 2011–2012 pst.

Overgangsstønad

2 553 131

2 573 023

0,8

Stønad til barnetilsyn

365 359

362 532

-0,8

Utdanningsstønad

53 902

53 309

-1,1

Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

255

327

28,2

Sum totalt

2 972 647

2 989 191

-0,6

Fra 2011 til 2012 økte utgiftene til stønader til enslig mor eller far med 0,6 pst, målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad økte med 0,8 pst. Målt i fast G gikk utgiftene ned med 3,1 pst. Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenliknbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i antall mottakere av overgangsstønad.

Det var en nedgang i utgiftene til stønad til barnetilsyn på 0,8 pst. fra 2011 til 2012 målt i løpende kroner. Antall mottakere av stønad til barnetilsyn i gjennomsnitt pr. måned gikk ned fra 15 700 i 2011 til 15 400 i 2012.

Utgiftene til utdanningsstønad gikk ned med 1,1 pst. fra 2011 til 2012. Dette skyldes en nedgang i både antall mottakere og i gjennomsnittlig ytelse.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2012 var det om lag 21 300 mottakere av overgangsstønad og til sammen om lag 28 800 som mottok overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Det har vært en nedgang i antallet mottakere av overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn med om lag 1 100 personer fra 2011 til 2012. Det har også vært en nedgang i antall mottakere på 4,4 pst. ved utgangen av 1. halvår 2013 sammenlignet med tilsvarende periode i 2012.

Andelen mottakere med full overgangsstønad har vært avtakende over flere år. Dette skyldes at en større andel av mottakerne har en arbeidsinntekt som overstiger et halvt grunnbeløp i folketrygden, og dermed får overgangsstønaden avkortet. Reduksjonen i andelen mottakere med full overgangsstønad fortsatte i 1. halvår 2013.

Av mottakere av overgangsstønad med yngste barn på ett år eller eldre var 78 pst. i aktivitet i form av utdanning eller arbeid ved utgangen av 1. halvår 2013. Andelen aktive har gått opp sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2012, da andelen aktive var på 75 pst. Av de aktive var 68 pst. i arbeid og 32 pst. under utdanning ved utgangen av første halvår 2013. Andel av de aktive under utdanning økte sammenlignet med utgangen av første halvår 2012, hvor dette gjaldt 30 pst. Andelen aktive har vært økende over flere år. Går vi tilbake til juni 2008, var 73 pst. av overgangsstønadsmottakere med yngste barn på ett år eller eldre i aktivitet. Den langsiktige utviklingen med økt andel aktive kan ses i sammenheng med utviklingen i sysselsetting og utdanningsnivå blant kvinner generelt. Økningen i andelen aktive har tiltatt etter innføringen av aktivitetskrav fra yngste barn fyller ett år. Denne endringen gjaldt nye tilfeller fra 1. januar 2012.

Mottakere av stønad til enslig mor eller far er også omtalt i Del I 3 Sentrale utviklingstrekk.

Utgiftsutviklingen i 2013

I 1. halvår 2013 ble det regnskapsført 1 251 mill. kroner i overgangsstønad til enslige forsørgere under kap. 2620, post 70. For 1. halvår 2012 var utgiftene på samme post 1 261 mill. kroner. Dette tilsvarer en nedgang i utgiftene til overgangsstønad på 0,8 pst.

Statens utgifter til bidragsforskott

Statens utgifter til forskott var i 2012 på 805 mill. kroner, og refusjon i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 331 mill. kroner jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 474 mill. kroner. For 2011 var utgiftene på 837 mill. kroner, mens refusjonene i betalt bidrag fra bidragspliktige var på 379,2 mill. kroner, dvs. en nettoutgift på 457,8 mill. kroner.

Budsjettforslag 2014

For overgangsstønaden bidrar reguleringen av stønaden pr. 1. mai 2013 til å øke inneværende års utgifter med 62 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av overgangsstønaden i anslaget for 2014, jf. omtale under del I pkt. 2.1.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Anslag for mottakere av overgangsstønad, 2013–2014

2013

2014

Mottakere av overgangsstønad, gjennomsnitt

20 900

20 700

I 2013 anslås det et gjennomsnitt på om lag 20 900 mottakere av overgangsstønad. På bakgrunn av utviklingen i 2013 ventes det en fortsatt nedgang i antall mottakere i 2014, og om lag 20 700 mottakere i gjennomsnitt. Det ventes en tilnærmet uendret gjennomsnittlig ytelse på om lag 123 000 kroner.

Overgangsstønaden blir i dag skattlagt som pensjonsinntekt, dvs. med lav trygdeavgift og lavt minstefradrag. Mottakere av overgangsstønad blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn etter ordinære regler.

Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattlegges som lønnsinntekt for nye mottakere. Dette er i tråd med hvordan en rekke andre stønader skattlegges. Se forøvrig omtale i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Den foreslåtte skatteendringen vil gi høyere skatt for mottakere av overgangsstønad, og dermed en lavere stønad etter skatt. Regjeringen foreslår derfor å øke den maksimale bruttostønaden fra 2 G til 2,36 G for nye mottakere. Samtidig økes avkortingen av stønaden mot inntekt over et halvt grunnbeløp fra 40 pst. til 47,2 pst. Dette gir noe høyere stønad etter skatt enn med dagens regler for mottakere som ikke har inntekt ved siden av overgangsstønaden. Stønaden vil være fullt avkortet ved samme inntektsnivå som tidligere.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft fra 1. april 2014, og at de blir gjort gjeldene for nye tilfeller. Fra 2017 vil de nye reglene gjelde alle mottakere. Økt overgangsstønad kombinert med økt avkorting mot inntekt som kompensasjon for endrede skatteregler fra 1. april 2014, gir behov for en økning i bevilgningen til overgangsstønad på 60 mill. kroner i 2014. Når tiltaket er fullt innført i 2017 vil effekten på post 70 tilsvare om lag 400 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 380 mill. kroner i 2014.

Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Det har vært en nedgang i antall mottakere av stønad til barnetilsyn i 1. halvår 2013, og det ventes et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 15 000 i 2013. Det ventes om lag uendret antall mottakere i 2014, og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 24 600 kr.

Det foreslås bevilget 390 mill. kroner i 2014.

Post 73 Utdanningsstønad

Det var en svak økning i antallet mottakere av utdanningsstønad i 1. halvår 2013 på om lag 1,5 pst. Det ventes et uendret antall mottakere av utdanningsstønad i 2013 sammenlignet med 2012 på om lag 1 450 mottakere. I tråd med utviklingen i første halvår 2012 anslås det en nedgang i gjennomsnittlig ytelse i 2013. Det anslås en gjennomsnittlig ytelse på om lag 40 000 kr.

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner i 2014.

Post 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid

Tilskudd til flytting kan gis til enslig mor eller far dersom det er nødvendig for at han eller hun skal komme i arbeid.

Det foreslås bevilget 0,3 mill. kroner i 2014.

Post 76 Forskottering av underholdsbidrag

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring i antall barn i saker med bidragsforskott og i utbetaling pr. barn.

Antall barn i saker med bidragsforskott er ventet å gå ned med 4 pst. fra 2012 til 2013 og med ytterligere 4 pst. i 2014. Det er ikke ventet vesentlig endring i utbetaling i det beløp som kan utbetales pr. barn. Nær to tredeler av tilstått forskudd kommer til utbetaling. Av utbetalt forskudd blir nær 40 pst refundert, gjennom barnebidrag fra bidragspliktige jf. kap. 5701 Diverse inntekter, post 73 Refusjon fra bidragspliktige.

Forslag om styrking av bidragsforskotteringsordningen

Det foreslås å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kroner. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen).

Forslaget innebærer forbedringer for enslige forsørgere med lavest inntekt. Bakgrunnen for forslaget er at barn koster mer å forsørge etter hvert som de blir eldre. Dette tas det hensyn til ved fastsettelse av underholdsbidrag ved at underholdskostnaden som legges til grunn øker med barnets alder. Bidragsforskottet utgjør imidlertid samme beløp uansett alderstrinn.

Beregnede bruttokostnader for forsørgelse på et rimelig nivå er høyere for de eldste barna. Statens institutt for forbruksforskning anslår at det koster 7 488 kroner pr. måned å forsørge et barn mellom 11 og 15 år og 8 338 kroner pr. måned når barnet har fylt 15 år.

For enslige forsørgere som ikke kan dele forsørgerkostnadene med den andre forelderen, er det rimelig at staten yter litt mer til dem med store barn og med lavest inntekt, slik at det å ha kun en forelder som forsørger seg, ikke hindrer barnet i å delta i like stor grad som andre barn. Om lag 16 500 barn over 11 år vil kunne få økt forskott etter endringen.

Departementet foreslår at lovendringene skal gjelde fra 1. juli 2014. Merutgiftene på kap. 2620 post 76 knyttet til forslaget er beregnet til 24 mill. kroner, mens refusjonsinntektene på kap. 5701 post 73 er beregnet til 10 mill. kroner, dvs. at forslaget anslås å gi en netto utgift på 14 mill. kroner.

Helårsvirkningen knyttet til forslaget er beregnet til 48 mill. kroner på kap. 2620 post 76, og 20 mill. kroner på kap. 5701 post 73, dvs. at forslaget anslås å gi en netto utgift på 28 mill. kroner på helårsbasis.

Det foreslås bevilget 784 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2650

Sykepenger

34 823 625

37 660 208

38 520 720

2,3

2651

Arbeidsavklaringpenger

36 239 244

36 979 800

34 110 000

-7,8

2655

Uførhet

60 132 183

61 369 000

64 158 000

4,5

Sum kategori 29.50

131 195 052

136 009 008

136 788 720

0,6

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

131 195 052

136 009 008

136 788 720

0,6

Sum kategori 29.50

131 195 052

136 009 008

136 788 720

0,6

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Under sykepenger inngår sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, tilskudd til tilretteleggingstiltak, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og legeerklæringer. Under ytelser til uføre inngår uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

Kap. 2650 Sykepenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v. , overslagsbevilgning

30 661 556

33 280 000

34 010 000

71

Sykepenger for selvstendige , overslagsbevilgning

1 582 931

1 720 000

1 730 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. , overslagsbevilgning

508 984

550 000

550 000

73

Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. , kan overføres

312 208

300 208

310 720

75

Feriepenger av sykepenger , overslagsbevilgning

1 757 946

1 810 000

1 920 000

Sum kap. 2650

34 823 625

37 660 208

38 520 720

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 73: 74 848 000 kroner

Innledning

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 65 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget.

Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte selv en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom og pleie av nærstående i livets sluttfase. Ytelsene beregnes som sykepenger.

Pleiepenger kan gis til foreldre som har omsorg for barn under institusjonsopphold og hvis barnet lider av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Pleiepenger kan også tilstås til den som pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase i opptil 60 dager.

Omsorgspenger tilstås til en arbeidstaker som må være borte fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn under 12 år. Ytelsen gis i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har ansvar for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk sykt eller funksjonshemmede barn kan det gis 10 stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første 10 stønadsdagene, mens trygden dekker omsorgspenger utover 10 stønadsdager.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 34 511 mill. kroner i 2012. Det tilsvarer en nedgang på 0,7 pst. sammenlignet med 2011.

Figur 6.1 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Figur 6.1 Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt lønnstaker

Folketrygden utbetaler som hovedregel sykepenger for fravær ut over 16 dager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger for de første 16 dagene (arbeidsgiverperioden). I 2012 ble det utbetalt sykepenger for 11,2 dager pr. sysselsatt lønnstaker totalt, se figur 6.1. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,9 dager i 2012. Dette er en reduksjon fra 2011 hvor det ble utbetalt sykepenger for 9,5 dager. Dette tilsvarer en nedgang på 6,3 pst.

Det totale sykefraværet * , i henhold til sykefraværsstatistikken, ble redusert med 3,0 pst. fra 2011 til 2012. Likevel var utgiftene til sykepenger til arbeidstakere om lag uendret fra 2011 til 2012. Dette skyldes økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen. Det har i 2012 vært en nedgang både i antall sykepengetilfeller, gjennomsnittlig varighet og gjennomsnittlig sykepengegrad.

95 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (29 146 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Fra 2011 til 2012 er utgiftene til sykepenger til arbeidsledige økt med 1,1 pst. til 570 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke var 557 mill. kroner i 2012, som tilsvarer en økning på 11,2 pst. fra 2011. Utgiftene for personer som mottok pleiepenger ved pleie av nær pårørende i terminalfasen økte fra 14,3 mill. kroner i 2011 til 17,6 mill. kroner i 2012. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide økte med 19,1 pst. til 130 mill. kroner i 2012.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

2011

2012

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

29 245,2

29 145,5

-0,3

Forsikringsordning for frilansere

0,8

0,5

-38,3

Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid

137,9

158,1

14,6

Sykepenger til arbeidsledige

561,6

569,6

1,1

Refusjon til ordningene for

– Små bedrifter

18,5

16,5

-10,9

– Kronisk syke

500,6

556,8

11,2

– Tilskudd ved arbeidsreiser

8,9

9,9

15,0

– Gravide

109,2

130,1

19,1

– Opplæringspenger ved omsorg for funksjonshemmet barn

56,8

57,1

2,9

– Pleiepenger ved pleie av nær pårørende i livets sluttfase

14,3

17,6

22,8

Sum

30 653,8

30 661,6

0,03

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 583 mill. kroner i 2012. Dette tilsvarer en nedgang på 2,0 pst. fra 2011 til 2012.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger økte med 0,3 pst. til 509 mill. kroner i 2012. Av dette utgjorde utgiftene til omsorgspenger nær 26 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 12,9 pst. fra 2011. Utgiftene til pleiepenger var 483 mill. kroner i 2012, som innebærer en nedgang på 0,3 pst. fra 2011. Utgiftsreduksjonen har sammenheng med en nedgang i antall pleiepengedager fra 2011 til 2012.

For å bidra til å nå målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble Tilretteleggingstilskuddet og Refusjon av bedriftshelsetjenester igangsatt i 2002. De totale utgiftene til tilretteleggingstiltakene var 249 mill. kroner i 2011 og 312 mill. kroner i 2012.

I løpet av 1. halvår 2013 er det regnskapsført 15 539 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell vekst i utgiftene på 7,1 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2012. Utgiftsveksten har sammenheng med at sykefraværet hittil i 2013 har vært noe høyere enn i 2012. Samtidig har det vært økning i sykepengegrunnlaget og i sysselsettingen.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført 820 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Dette er en vekst på 4,8 pst. sammenlignet med utgiftene etter 1. halvår 2012.

Utgiftene til omsorgs- og pleiepenger var på 248 mill. kroner etter 1. halvår 2013, hvilket tilsvarer en økning på 6,2 pst. i forhold til samme periode i 2012.

Utviklingen i sykefraværet

Utviklingen i sykefraværet måles som antall tapte dagsverk pga. sykdom i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Sykefraværsstatistikken publiseres kvartalsvis av SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Statistikken oppgir totalt sykefravær, som består av legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Figur 6.2 Utviklingen i sykefraværsprosenten. Årstall 2001–2012.

Figur 6.2 Utviklingen i sykefraværsprosenten. Årstall 2001–2012.

Det totale sykefraværet økte kraftig fra midten av 1990–tallet og frem til 2003. Fra 2001 til 2003 økte det totale sykefraværet, målt med årstall fra 7,4 pst. til 8,2 pst. Fra 2003 til 2005 fant det sted en brå og markant nedgang, og i 2005 var det totale fraværet nesten 20 pst. lavere enn i 2003. Det er flere forhold som kan ha påvirket utviklingen i sykefraværet i denne perioden. Endret regelverk knyttet til bedre oppfølging av de sykmeldte og strengere krav for å bli langtidssykmeldt i mer enn åtte uker, samt økt bruk av gradert sykemelding, kan være blant de viktigste årsakene til nedgangen i sykefraværet i perioden. Siden 2005 har sykefraværsprosenten vært noenlunde stabil med unntak av 2009 som var et spesielt år med kraftig økning i sykefraværet.

Fra 2010 til 2011 er det totale sykefraværet (årsgjennomsnittet) redusert fra 6,8 til 6,7 pst., som tilsvarer en reduksjon på 1,5 pst. I 2012 er det totale sykefraværet ytterligere redusert til 6,5 pst. Dette innebærer en nedgang på 3,0 pst. Sykefraværet endte i 2012 på det laveste nivået siden den første IA-avtalen ble signert i 2001.

Sykefraværet i 2012 var på 8,4 pst. for kvinner og 5,0 pst. for menn. Nedgangen i sykefraværet fra 2011 til 2012 var størst blant menn, med en nedgang på 5,7 pst. Kvinnenes fravær ble redusert med 2,3 pst. fra 2011 til 2012. Den relative forskjellen i sykefraværet mellom kjønnene har følgelig økt fra 2011 til 2012.

Siden 2001 har det vært en økning i det egenmeldte fraværet. I 2001 var det egenmeldte sykefraværet 0,8 pst., mens det i 2012 var 1,0 pst. Det er særlig i næringer dominert av offentlig sektor at veksten har vært tydelig. Dette kan være en indikasjon på at økt egenmeldingsperiode som følge av IA-avtalen har hatt betydning.

Sykefraværsutviklingen hittil i 2013

Sykefraværet hittil i 2013 ligger på om lag samme nivå som etter 2. kvartal 2012. I 2. kvartal 2013 var det sesongkorrigerte sykefraværet 6,5 pst. mot 6,4 pst. i 2. kvartal 2012. Dette tilsvarer en økning på 2,6 pst. Blant menn har sykefraværet økt med 2,9 pst, mens sykefraværet blant kvinner har blitt redusert 2,2 pst. Fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013 har sykefraværet økt noe i bygg- og anleggsvirksomhet samt i forretningsmessig tjenesteyting. Undervisning samt eiendomsdrift, teknisk tjenesteryting har hatt noe nedgang. Andelen med gradert sykefravær i 2. kvartal 2013 ligger på samme nivå som i 2. kvartal 2012. Andelen graderte sykefraværstilfeller var litt under 26 pst. i 2. kvartal 2013.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er en reduksjon i sykefraværet med 20 pst. fra 2001–nivået. Sykefraværet er redusert med 9,5 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2013. Nedgangen er større blant menn (-15,2 pst.) og noe mindre blant kvinner (-5,2 pst.).

Budsjettforslag 2014

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 1 pst. på årsbasis i 2013, sammenlignet med 2012 * . For 2014 legges det til grunn nullvekst i sykefraværet i forhold til det gjennomsnittlige nivået i 2013. I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2013 og 1,0 pst. i 2014. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) på 3,9 pst. i 2013 og 3,5 pst. i 2014.

Det foreslås bevilget 34 010 mill. kroner i 2014.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet hittil i år, legges det til grunn en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på årsbasis i 2013, sammenlignet med 2012. For 2014 legges det også til grunn en nullvekst i sykefraværet sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2013. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 1,1 pst. i 2013 og på 1,0 pst. i 2014 og en økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant selvstendige) på 3,5 pst. både i 2013 og 2014.

Det foreslås bevilget 1 730 mill. kroner i 2014.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn nullvekst i antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger og en økning i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget på 3,5 pst.

Det foreslås bevilget 550 mill. kroner i 2014.

Post 73 Tilskudd til tilretteleggingstiltak mv., kan overføres

Det foreslås bevilget 310,72 mill. kroner i 2014.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 5,9 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2013.

Det foreslås bevilget 1 920 mill. kroner i 2014.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Arbeidsavklaringspenger , overslagsbevilgning

35 470 296

36 164 800

33 380 000

71

Tilleggsstønad , overslagsbevilgning

447 232

465 000

385 000

72

Legeerklæringer

321 716

350 000

345 000

Sum kap. 2651

36 239 244

36 979 800

34 110 000

Innledning

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å komme inn på ordningen skal arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før inntektsevnen ble satt ned. Alle er sikret en minste årlig ytelse på 2 G. Den som får sin arbeidsevne nedsatt før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert (ung ufør) er sikret en minste årlig ytelse på 2,44 G. Ytelsen innvilges for inntil ett år ad gangen og kan som hovedregel tilstås i inntil fire år.

Tilleggsstønader skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Posten legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I 2012 ble det utbetalt 35 470 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en reduksjon på 0,2 pst. sammenlignet med 2011. Selv om det gjennomsnittlige grunnbeløpet er større i 2012 enn i 2011, er utgiftene til arbeidsavklaringspenger redusert.

I 2012 ble det utbetalt 447 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en reduksjon på 54 mill. kroner eller 10,8 pst. sammenlignet med 2011.

Utgifter til legeerklæringer var 321,7 mill. kroner i 2012. Dette innebærer en økning på 9,8 pst. fra 2011. Økningen i utgifter til legeerklæringer har i hovedsak sammenheng med økte takster for legeerklæringer og en økning i antall dialogmøter der lege deltar.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 174 373 i 2011 og 168 148 i 2012, som tilsvarer en reduksjon på 3,6 pst. Etter innføringen av arbeidsavklaringspenger 1. mars 2010 var det en økning i antall mottakere fram mot sommeren 2011, primært som følge av lav avgang fra ytelsen. Siden juni 2011 har antallet mottakere avtatt noe. Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har vært om lag stabilt siden utgangen av 3. kvartal 2012.

Nedgangen i antall mottakere gjennom 2012 skyldes en reduksjon i antall nye mottakere. Dette skyldes bl.a. nedgang i sykefraværet og i antallet som bruker opp sykepengeretten sin. Det er også nedgang i andre nye mottakere, som for eksempel kan ha vært arbeidssøkere eller mottakere av kvalifiseringsstønad.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i gjennomsnitt for 2012. Etter alder og kjønn

Under 30 år

30–49 år

50 år og over

Totalt

Kvinner

15 417

54 880

28 686

98 983

Menn

12 730

34 525

21 911

69 166

Sum

28 147

89 405

50 597

168 148

53 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppa 30–49 år. 30 pst. er 50 år og eldre, mens andelen i aldersgruppa under 30 år er om lag 17 pst. Andelen kvinner er 59 pst.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak 1 . Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt 2010 2 – 2012.

2010

2011

2012

Arbeidspraksis

27,1

29,3

32,2

Arbeidsrettet rehabilitering

0,4

0,7

0,8

Avklaringstiltak

4,4

4,9

5,5

Helsemessig utredning/ behandling

0,2

0,1

0,1

Jobbskaping og egenetablering

0,4

0,3

0,3

Lønnstilskudd

2,4

2,1

2,1

Oppfølging

16,6

17,5

18,9

Opplæring

47,5

44,4

39,5

Sysselsettingstiltak, permisjoner og vikariater

0,0

0,0

0,0

Tilrettelagt arbeid

0,8

0,6

0,5

Tilrettelegging

0,1

0,0

0,1

Totalt antall på tiltak

37 766

37 631

36 176

1 Mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak er her definert etter rettighet til ytelsen ved utgangen av måneden.

2 Siden arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010, omfatter årsgjennomsnittet i 2010 mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak i mars-desember 2010.

Om lag 21 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger var på tiltak i 2012 * . De fleste av disse var under opplæring (39,5 pst.). 32,2 pst. var i arbeidspraksis og 18,9 pst. var på tiltaket oppfølging, et tiltak som i stor utstrekning foregår i det ordinære arbeidslivet. Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger 1 i desember 2011 og desember 2012 fordelt etter nivået på årlig ytelse 2 . G = 79 216 kroner i desember 2011 og G = 82 122 kroner i desember 2012.

Ytelse i G

Desember 2011

Desember 2012

Desember 2011

Desember 2012

Antall

Antall

Andel i pst.

Andel i pst.

Mindre eller lik 2G

35 493

38 430

20,9

23,1

2G–3G

67 605

63 462

39,4

38,2

Over 3G

68 075

64 414

39,7

38,7

Sum

171 623

166 306

100,0

100,0

1 Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var 171 760 i desember 2011 og 166 396 i desember 2012. Enkelte typer av etterbetalinger er ikke medregnet i tabellen.

2 Ytelsene i tabellen er før gradering pga. meldekortopplysninger.

Om lag 23 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger hadde i desember 2012 en ytelse som var lik minsteytelsen på to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) eller lavere * . 38,2 pst. av mottakerne mottok en ytelse mellom to og tre G, og en om lag like stor andel (38,7 pst.) mottok en ytelse som var høyere enn tre G. Sammenlignet med desember 2011 har andelen med en ytelse på to G eller lavere økt, mens andelen med ytelse i de øvrige intervallene er redusert. Økningen i andelen med en ytelse på mindre eller lik to G kan ha sammenheng med en reduksjon i antall mottakere som kom inn i ordningen fra tidsbegrenset uførestønad, og som hadde kompensasjon for bortfall av skattemessig særfradrag for alder og uførhet * . I desember 2011 var det om lag 14 400 overgangssaker fra tidsbegrenset uførestønad og i desember 2012 om lag 2 600.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger * viser at 42,3 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2012, mottok uførepensjon tre måneder etter at stønadsmottaket ble avsluttet. Dette er 4,6 prosentpoeng lavere enn i 2011.

Andelen med overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon i 2011 og 2012 var preget av en administrativ ekstrainnsats i Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med behandling av uføresaker og i oppfølgingen/avklaringen av tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Det var forventet at mange av de tidligere mottakerne av tidsbegrenset uførestønad skulle ha overgang til uførepensjon siden mange hadde mottatt helserelaterte ytelser relativt lenge. Overgang til uførepensjon på slutten av 2011 og begynnelsen av 2012 var derfor noe høyere enn tidligere i 2011.

Om lag 24 pst. av de som har avsluttet mottak av arbeidsavklaringspenger i 2012, var i arbeid tre måneder etter at stønadsperioden var avsluttet samtidig som de ikke kombinerte arbeid med noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette er som i 2011.

33,8 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2012 er verken gjenfunnet på uførepensjon eller i arbeid uten noen trygdeytelse fra Arbeids- og velferdsetaten. Dette kan eksempelvis være personer som mottok sosialhjelp, var privat forsørget eller ordinære arbeidssøkere. Tilsvarende andel i 2011 var 29,3 pst.

Utviklingen hittil i 2013

I juli 2013 var det om lag 163 800 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er om lag 4 800 færre enn på samme tid i 2012. Gjennomsnittlig antall mottakere for 2013 er anslått til 164 800 personer. Dette tilsvarer en nedgang på 2,0 pst. i forhold til gjennomsnittlig antall mottakere i 2012.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført om lag 17 400 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger, som innebærer en nedgang i utgiftene på 0,9 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2012. Utgiftsutviklingen har sammenheng med reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført 209 mill. kroner i tilleggsstønader, som innebærer en nedgang i utgiftene på 12,7 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2012.

I 1. halvår 2013 er det regnskapsført 174 mill. kroner til legeerklæringer, hvilket innebærer en nedgang i utgiftene på 5,0 pst. i forhold til utgangen av 1. halvår 2012.

Budsjettforslag 2014

For arbeidsavklaringspenger bidrar reguleringen av folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2013 til å øke inneværende års utgifter med 881 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2013, og det er ikke tatt hensyn til reguleringen av pensjonene i 2014 i anslaget for 2014.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 153 900 og en gjennomsnittlig utbetaling pr. mottaker på om lag 216 820 kroner.

Regjeringen satte i 2013 i gang et forsøk i Hordaland, Oslo, Vest-Agder og Østfold med lønnstilskudd for arbeidsgivere som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger jf. omtale under kap. 634, post 76 og kap. 605, post 01. I forbindelse med videreføringen av prosjektet omdisponeres det 44,3 mill. kroner fra kap. 2651, post 70 til kap. 605, post 01 og kap. 634, post 76.

Det foreslås bevilget 33 380 mill. kroner i 2014.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn en reduksjon i antall mottakere av tilleggsstønader på 3,1 pst. Det er lagt til grunn vekst i satsene til stønad til barnetilsyn, til bøker og undervisningsmateriell og til boutgifter på 3,5 pst. Øvrige satser er regulert i henhold til utviklingen i Konsumprisindeksen.

Det foreslås bevilget 385 mill. kroner i 2014.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Det foreslås bevilget 345 mill. kroner i 2014.

Kap. 2655 Uførhet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

22 670 117

23 110 000

24 215 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

35 073 950

35 830 000

37 470 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

2 220 036

2 249 000

2 295 000

73

Foreløpig uførepensjon , overslagsbevilgning

-7 424

75

Menerstatning ved yrkesskade , overslagsbevilgning

113 719

114 000

117 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning , overslagsbevilgning

61 785

66 000

61 000

Sum kap. 2655

60 132 183

61 369 000

64 158 000

Innledning

Uførepensjon skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uførepensjon består av grunnpensjon fastsatt på grunnlag av trygdetid og tilleggspensjon beregnet på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt. Uførepensjon er fullt opptjent etter 40 år. Det medregnes framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng fra uføretidspunktet fram til og med det året vedkommende fyller 66 år. Særtillegg ytes til den som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon mindre enn særtillegget. Den som blir ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, får medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,50 for hvert år (ung ufør).

Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn uførepensjonisten forsørger med 40 pst. av grunnbeløpet i folketrygden før en eventuell reduksjon på grunn av inntekt.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uførepensjon økte med 6,5 pst. eller 3 666 mill. kroner fra 2011 til 2012. Totalt var utgiftene til uførepensjon i 2012 på 60 132 mill. kroner mot 56 466 mill. kroner i 2011. Utgiftsveksten har i hovedsak sammenheng med økningen i grunnbeløpet i folketrygden i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2012. Videre kan utgiftsveksten forklares med en økning i antall uførepensjonister. Spesielt i 1. kvartal 2012 var det høy tilgang til uførepensjon fra arbeidsavklaringspenger. Dette var i stor grad tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Mottakere av uførepensjon

Ved utgangen av 2012 mottok 309 890 personer uførepensjon. Dette er en økning på 1,1 pst. sammenlignet med utgangen av 2011, eller 3 240 flere personer enn ved utgangen av 2011. Ved utgangen av 2012 var 9,5 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottakere av uførepensjon. Andelen har vært uendret i perioden 2009–2012.

Figur 6.3 viser utviklingen i antall personer som mottok uføreytelser fra 2000 til 2012. I perioden fra 2001 til 2009 økte antall mottakere av uføreytelser med 60 800, fra om lag 285 400 til nær 346 200. Dette tilsvarer en vekst på rundt 21 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–66 år, økte andelen mottakere av uføreytelser fra 10,0 til 11,1 pst. i samme periode.

Fra 1. mars 2010 ble tidsbegrenset uførestønad sammen med attførings- og rehabiliteringspenger erstattet av arbeidsavklaringspenger. Dette førte til en reduksjon i antall mottakere av uføreytelser med om lag 50 000 personer. Dette innebar at antall mottakere av uføreytelser som andel av befolkningen ble redusert fra 11,1 til 9,5 pst i 2010.

I perioden fra 2000 til 2012 har antall mottakere av uførepensjon (ved utgangen av året) økt med om lag 30 300 personer, som tilsvarer en økning på 10,8 pst. Målt i forhold til befolkningen i alderen 18–66 år, avtok andelen mottakere av varig uførepensjon fra 9,9 til 9,5 pst. i samme periode.

Figur 6.3 Mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Antall ved utgangen av året (venstre akse) og som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse). Antall i tusen. Andel i pst.

Figur 6.3 Mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Antall ved utgangen av året (venstre akse) og som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse). Antall i tusen. Andel i pst.

Antall nye mottakere av uførepensjon i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 2008–2012

År

Antall nye mottakere av uførepensjon

Prosentvis endring fra året før

 

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

22 082

10 372

11 710

10,5

8,8

12,1

2009

25 502

11 658

13 844

15,5

12,4

18,2

2010

28 252

12 846

15 406

10,8

10,2

11,3

2011

30 934

13 233

17 701

9,5

3,0

14,9

2012

29 306

12 171

17 135

-5,3

-8,0

-3,2

I 2012 ble det 29 306 nye uførepensjonister. Dette er en nedgang på 1 628 personer sammenlignet med 2011, tilsvarende en nedgang på 5,3 pst. Det var en nedgang i antall nye mottakere både for menn og for kvinner.

Nedgangen i antall nye uførepensjonister fra 2011 til 2012 må ses i sammenheng med at det har vært en nedgang i antall personer som avsluttet en stønadsperioden med arbeidsavklaringspenger. Om lag 80 pst. av de nye uførepensjonistene kommer fra arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder i stor grad personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad og som nå har fått innvilget uførepensjon. Dette er av stor betydning for at tilgangen i perioden 2010–2012 har vært høyere enn i perioden 2008–2009, særlig for kvinner.

Det er flere kvinner enn menn som mottar uførepensjon. Ved utgangen av 2012 var 57 pst. av uførepensjonistene kvinner. Som andel av befolkningen i alderen 18–66 år, mottok 11,2 pst. av kvinnene uførepensjon, mens tilsvarende andel for menn var 7,9 pst. Med unntak av aldersgruppene under 34 år, er uføreandelen blant kvinner høyere enn blant menn i alle aldersgrupper. Det er særlig i aldersgruppene fra 50 år og over at kvinners uføreandel er høy sammenlignet med menn.

Nær 254 000 av 309 890 uførepensjonister mottok 100 pst. uførepensjon ved utgangen av 2012. Dette tilsvarer om lag 82 pst. av alle uførepensjonistene. 18 pst. av uførepensjonistene mottok en gradert ytelse. Andelen med gradert ytelse er uendret fra 2011 til 2012.

Sett i forhold til det totale antallet uførepensjonister er det en svært liten andel av uførepensjonistene som får redusert sin uføregrad i løpet av et år. I 2012 gjaldt dette 1 255 personer. Mange av de som prøver seg i arbeid har inntekt innenfor friinntekten på et grunnbeløp i folketrygden, og får dermed ikke endret uføregrad ved økt arbeidsinnsats.

23,2 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon i 2011 hadde arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Andelen har vært om lag uendret de siste årene. Det er relativt sett flere menn enn kvinner som har arbeidsinntekt, og menn har i tillegg en høyere inntekt enn kvinner.

Mottakere av uførepensjonister under 30 år

Siden 2002 har antall uførepensjonister under 30 år økt med 2 050 personer. Økningen har vært størst i aldersgruppen 18–24 år, men det har også vært en mindre økning i aldersgruppen 25-29 år. Uføre under 30 år som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har økt fra 1,15 til 1,25 pst. fra 2002 til 2012.

Figur 6.4 Antall mottakere av uførepensjon under 30 år ved utgangen av året.

Figur 6.4 Antall mottakere av uførepensjon under 30 år ved utgangen av året.

Utviklingen i mottakere av uførepensjon under 30 år må ses i sammenheng med utviklingen av mottakere med tidsbegrenset uførestønad. Ved utgangen av 2009 var det om lag 3 000 mottakere av tidsbegrenset uførestønad under 30 år. Mange unge uføre som tidligere ville fått innvilget uførepensjon fikk i perioden fra 2004 til februar 2010 i stedet innvilget tidsbegrenset uførestønad. Fra 2007 har antallet uførepensjonister under 30 år økt, og økningen var spesielt høy i perioden 2010 til 2012. Veksten har sammenheng med at flere unge som fikk innvilget tidsbegrenset uførestønad og senere fikk ytelsen konvertert til arbeidsavklaringspenger nå har fått innvilget uførepensjon.

Utviklingen i 2013

Ved utgangen av juni 2013 mottok om lag 307 100 personer uførepensjon, mot 310 400 personer ved utgangen av juni 2011, en nedgang på 1,1 pst. I løpet av 1. halvår 2013 fikk 11 800 nye personer uførepensjon. Det ble 5 500 færre nye uførepensjonister i løpet av 1. halvår 2013 sammenlignet med 1. halvår 2012. Ved utgangen av 1. halvår 2013 var 9,4 pst. av befolkningen mellom 18 og 66 år mottakere av uførepensjon.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning, fordi den bare omfatter skader inntruffet før 1971. I 2012 utgjorde utgiftene 62 mill. kroner, mot 73 mill. kroner i 2011. En nedgang på 15,1 pst. i forhold til året før.

Reform av yrkesskadeområdet

I dag er det to ordninger som til sammen sikrer arbeidstaker rett til full erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer: Folketrygdlovens særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer administrert av Arbeids- og velferdsetaten, og en lovpålagt yrkesskadeforsikringsordning administrert av arbeidsgivers skadeforsikringsselskap. Arbeidstakere og arbeidsgivere må dermed forholde seg både til to ulike regelsett og til to administrative systemer.

Som en oppfølging av NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring har Arbeidsdepartementet arbeidet med et forslag om å slå sammen de to yrkesskadeordningene lovmessig og organisatorisk. Departementet hørte i 2007 et nytt forslag som innebærer bl.a. at det opprettes en uavhengig enhet i offentlig regi som skal avgjøre krav om erstatning ved yrkesskade etter ny lov. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill ble forslaget utdypet og konkretisert, og sendt på ny høring i 2008. I NOU 2008: 11 Yrkessykdommer har et medisinsk ekspertutvalg foreslått endringer i dagens liste over sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Denne innstillingen ble hørt parallelt med departementets utdypede forslag til ny organisering av yrkesskadeområdet. Hovedtrekkene i en ny ordning ble omtalt i Prop. 111 S (2011–2012) -Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. Ved behandlingen sluttet et flertall i Stortinget seg til opplegget.

Arbeidsdepartementet har i Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, lagt fram forslag til materielle regler for rett til erstatning etter en ny arbeidsskadeforsikringslov. Forslaget, som med få unntak innebærer en kodifisering og konsolidering av det nåværende rettslige rammeverket, utgjør første del av en større reform av arbeidsskadeområdet. Proposisjonen som nå er lagt fram skal i neste omgang følges opp med lovforslag om de gjenstående elementene i reformen, herunder den framtidige organiseringen av arbeidsskadeområdet.

Budsjettforslag 2014

Følgende prognoser er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2014.

2012

2013

2014

Antall uførepensjonister med grunnpensjon (middelbestand)

310 121

307 970

315 400

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon (middelbestand)

301 805

299 960

307 515

Antall uførepensjonister med særtillegg (middelbestand)

58 100

56 665

57 400

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet., kroner

73 098

75 845

76 780

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet., kroner

116 210

120 355

121 845

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet., kroner

38 215

39 540

40 015

Beløpene i tabellen er basert på gjennomsnittlig beløp for grunnbeløpet i folketrygden for det enkelte år.

Samlet for uførhet bidrar reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 til å øke utgiftene i 2013 med 1 530 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2013, og det er ikke tatt hensyn til reguleringen av pensjonene i 2014 i anslaget for 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon på 315 400 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 76 780 kroner.

Det foreslås bevilget 24 215 mill. kroner i 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon på 307 515 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 121 845 kroner.

Det foreslås bevilget 37 470 mill. kroner i 2014.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av særtillegg på 57 400 og en gjennomsnittlig årlig utbetaling pr. mottaker på 40 015 kroner.

Det foreslås bevilget 2 295 mill. kroner i 2014.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten har de senere år vært relativt stabile. I 2012 var utgiftene på 113,7 mill. kroner, som er en økning på 1,8 mill. kroner eller 2,4 pst. fra året før, mens vedtatt budsjett for 2013 er 114 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 117 mill. kroner i 2014

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971 og har en nedadgående trend i antall mottakere og utgifter over tid.

Det foreslås bevilget 61 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Sum kategori 29.60

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Sum kategori 29.60

8 630 700

9 031 600

8 958 800

-0,8

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnstønad , overslagsbevilgning

1 726 948

1 770 000

1 790 000

71

Hjelpestønad , overslagsbevilgning

1 705 066

1 740 000

1 690 000

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

123 770

145 000

154 700

74

Tilskudd til biler

762 144

740 000

795 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 653 482

2 731 600

2 559 100

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

209 543

245 000

235 000

77

Ortopediske hjelpemidler

1 066 292

1 160 000

1 220 000

78

Høreapparater

383 455

500 000

490 000

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

25 000

Sum kap. 2661

8 630 700

9 031 600

8 958 800

Innledning

Kapitlet omfatter grunnstønad, hjelpestønad og hjelpemidler, dvs. stønad til alle typer hjelpemidler for personer med varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, arbeidslivet og i tilknytning til utdanning etter reglene i folketrygdloven kapittel 6 og 10.

Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har visse ekstrautgifter eller som trenger særskilt tilsyn og pleie.

Grunnstønad gis til bestemte formål, bl.a. til drift av tekniske hjelpemidler, transport og fordyret kosthold ved diett. Den laveste satsen utgjør 7 716 kroner i året pr. 1. januar 2013 og høyeste sats utgjør 38 580 kroner.

Hjelpestønad kan gis til den som har særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade. Stønaden gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Ordinær hjelpestønad utgjør 13 836 kroner i året pr. 1. januar 2013. Forhøyet hjelpestønad som kan tilstås til barn og unge under 18 år med særskilt behov for tilsyn og pleie, utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad. Høyeste sats utgjør 83 016 kroner i året pr. 1. januar 2013.

Gis hjelpestønad til barn, er det er vanligvis foreldrene som mottar stønaden som verge for barnet. Hjelpestønad er en skattefri kontant ytelse som kan benyttes til å kjøpe hjelp.

Stortinget vedtar satsene for grunn- og hjelpestønad i eget romertallsvedtak. Forslag til satser for 2014 framgår av budsjettforslaget for 2014.

Folketrygden kompenserer for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har varig sykdom, skade eller lyte. Det gis stønad til tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid eller for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Denne stønaden gis i form av utlån, tilskudd eller lån til bl.a. hjelpemidler, høreapparat, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede, tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde og motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Det kan også gis stønad til ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen.

Rapport

Grunn- og hjelpestønad

Tabellene under viser antall grunn- og hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2012. Ved utgangen av 2012 mottok til sammen 125 100 personer grunnstønad og 81 100 hjelpestønad. Antall mottakere er litt lavere enn i 2011.

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2012.

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

125 113

13 849

79 165

32 099

Sats 1

57 786

6 045

33 514

18 227

Sats 2

10 477

1 238

6 556

2 683

Sats 3

22 320

873

15 168

6 279

Sats 4

30 521

5 330

20 853

4 338

Sats 5

2 718

260

2 022

436

Sats 6

1 291

103

1 052

136

Om lag 46 pst. av grunnstønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2012.

Ved utgangen av 2012 var i alt 4 040 nye personer tilkjent grunnstønad, mens 5 656 nye personer var tilkjent hjelpestønad.

Antall hjelpestønadsmottakere etter alder og sats pr. 31. desember 2012.

Alder

I alt

0-17 år

18-66 år

67 år og eldre

Antall i alt

81 104

34 463

28 605

18 036

Sats 0

15 633

-

5 796

9 837

Sats 1

42 491

11 608

22 698

8 185

Sats 2

16 113

16 010

89

14

Sats 3

5 173

5 158

15

-

Sats 4

1 694

1 687

7

-

Om lag 52 pst. av hjelpestønadsmottakerne mottok sats 1 ved utgangen av 2012. Det er i hovedsak barn og ungdom i alderen 0–17 år som mottar hjelpestønad etter sats 2–4.

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på denne posten var 123,8 mill. kroner i 2012, mot 124,6 mill. kroner i 2011. Utgifter til tolkehjelp for hørselshemmede i arbeid og i utdanning har hatt en betydelig årlig økning fra 2008 til 2012. Dette skyldes bl.a. økt behov for tolking i forbindelse med at flere unge hørselshemmede tar høyere utdanning. Det har også vært økt satsing på tolking i arbeidslivet gjennom prøveordningen «Tolk på arbeidsplass» i regi av hjelpemiddelsentralene i fire fylker.

Antall innkomne saker til Arbeids- og velferdsetaten som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplass har gått ned fra 2011 til 2012. Nedgangen kan tyde på at arbeidsgivere i noe større grad enn tidligere dekker utgifter til tilpasninger på arbeidsplass i stedet for å søke om stønad. Utstyr som tidligere ble ansett som spesialutstyr er nå i større grad blitt standard vare. Kostnadene pr. sak har økt noe, slik at utgiftene til dette formålet har stabilisert seg.

Utgiftsutvikling for de enkelte stønadene i perioden 2010–2012 (mill. kroner)

2010

2011

2012

I alt

110,1

124,6

123,8

Lån og tilskudd til tilrettelegging til arbeid

31,6

32,3

29,1

Tolkehjelp døve

61,3

70,7

75,0

Tolkehjelp døvblinde

4,8

4,6

4,9

Lese- og sekretærhjelp

12,5

12,5

13,8

Avgifter

4,5

1,0

Tilskudd til biler

Utgiftene til stønad til bil var på ca. 757 mill. kroner i 2012 mot 662 mill. kroner i 2011. Økningen var på 14,3 pst. Denne økningen har bl.a. sammenheng med at det i 2010 og 2011 har vært reduserte utgifter, etter omorganisering av dette området i Arbeids- og velferdsetaten.

Ved utgangen av 2012 var det etablert fem fullverdige bilsentra. Omorganiseringen har gitt mer stabile og robuste fagmiljøer. Antall søknader og behandlingstid for gruppe 1-bil har vært ganske stabil fra 1. tertial 2012 til 1. tertial 2013 med ca. 1 150 saker og rundt 4 måneders gjennomsnittlig behandlingstid. Andelen saker som behandles innen normert tid har økt fra 41,5 til 47,1 pst., mens andelen saker over ytre grense har sunket fra 16 til 14 pst.

For gruppe 2-bil har antall søknader økt fra 959 til 1 021, men gjennomsnittlig behandlingstid og antall saker over ytre grense har gått noe ned. Andel saker som behandles innen normert tid har økt (til 69,5 pst.) og ligger ikke så langt unna målet på 75 pst.

Om lag 70 pst. av sakene om gruppe 1-bil avslås i dag. For å begrense antall urealistiske søknader og dermed få en raskere saksbehandling for dem som har rett til stønad til bil, prioriterer etaten å gi best mulig veiledning og informasjon både på nett og i egne veiledningssamtaler.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en kvalitetsundersøkelse av vedtakene på bilområdet, som ble ferdigstilt i april 2013. Gjennomgangen viser at kvaliteten på vedtakene i all hovedsak er god, med korrekt stønadsutmåling, samordnet skjønnsutøvelse, riktig begrunnelse og resultat.

Bilstønadsordningen ble evaluert høsten 2012, jf. rapporten «Evaluering av bilstønadsordningen» av Deloitte. I lys av evalueringen har departementet hentet inn innspill fra brukerorganisasjonene. Organisasjonenes innspill gjelder særlig grensesnittet mellom de som har behov for en ordinær bil (såkalt gruppe 1-bil), og de som har behov for spesielt tilpasset kassebil (såkalt gruppe 2-bil). Saken er fortsatt til vurdering i departementet.

Kostnadsutvikling på de enkelte stønadene på bilområdet, hele året i perioden 2010–2012 (mill. kroner)

2010

2011

2012

I alt

703,3

662,2

757,1

Kjøp av bil gruppe 1

137,4

157,1

145,4

Kjøp av bil gruppe 2

297,2

273,2

358,8

Utstyr, ombygging, kjøreopplæring

307,7

274,1

299,9

Innbetaling gjeldsoppgjør, mv.

-39,0

-42,2

-47,0

Over 90 pst. av de samlede utgiftene til utstyr, ombygging og kjøreopplæring gjelder biler i gruppe 2.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgifter på denne posten var på 2 659 mill. kroner i 2012. I 2011 var utgiftene 2 633 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon i utgiftene på 26 mill. kroner, som tilsvarer en reduksjon på 1,0 pst. De største utgiftspostene i 2012 var hjelpemidler til husholdning og bolig (698 mill. kroner) og elektrisk rullestol (482 mill. kroner).

Det blir fortløpende vurdert hvilke hjelpemidler som er vanlige også for personer som ikke har nedsatt funksjonsevne, og som det derfor ikke skal gis stønad til. Grensen mellom hva som defineres som et hjelpemiddel og hva som er en vanlig forbruksvare vil endre seg over tid.

Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig om lag 500 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene og andre samarbeidspartnere for å øke kunnskapen om hjelpemidler og for å sikre gode løsninger for brukerne.

I 2012 var det 129 890 brukere som mottok et eller flere utlån gjennom hjelpemiddelsentralene. Dette er en nedgang på 5,2 pst. fra 2011. Nedgangen har bl.a. sammenheng med at en del enkle og rimelige hjelpemidler er tatt ut av sortimentet, og at stønad til utstyr til trening og stimulering er begrenset til bare å gjelde utstyr som er spesielt utviklet for personer med funksjonsnedsettelse. I tillegg var det om lag 23 200 brukere som fikk service på hjelpemidler, og 14 800 som fikk råd, veiledning mv. Om lag 10 pst. av alle registrerte hjelpemiddelbrukere er barn og unge under 18 år. Andelen i yrkesaktiv alder er om lag 37 pst. Rundt 53 pst. av brukerne er personer over 67 år. Kommunene satser i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner, noe som bidrar til økt behov for utlån av hjelpemidler. Aldringen i befolkningen vil, spesielt på litt sikt, øke etterspørselen etter hjelpemidler.

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på denne posten var 209,6 mill. kroner i 2012. Det var en økning på 9,1 pst. fra 2011. Det meste av utgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpasningskurs. Utgiftene til reise og opphold er også store, og har økt betydelig de siste årene. De samlede utgifter til tolkehjelp for døve og døvblinde, i arbeid og i dagliglivet, økte fra om lag 133 mill. kroner i 2011, til om lag 141 mill. kroner i 2012.

Tolketjenesten er en del av hjelpemiddelsentralens tjenestetilbud og yter tolking for om lag 3 500 tolkebrukere, hvorav om lag 85 pst. er døve og 15 pst. døvblinde eller døvblindblitte. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk tolketjenesten i 2011 inn 63 612 bestillinger på tolking * . Dette tilsvarer en økning på 8,8 pst. fra 2010. Av disse ble 7 828 oppdrag avbestilt av bruker. Av de gjenstående bestillingene ble 50 254 oppdrag dekket. Dette utgjør en dekningsgrad på 90 pst. I 2010 var dekningsgraden på 88 pst.

Det arbeides med utvikling av et mer fleksibelt tolketilbud, bl.a. gjennom bildetolking. Behovet for tolking er økende. Den begrensede tilgangen på offentlig ansatte tolker gir utfordringer med å møte det økende behovet. Det er særlig utfordringer knyttet til å fylle behovet for tolkning innen utdanning, arbeid og tolking for barn på ulike arenaer.

Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler var 1 066 mill. kroner i 2012. Det var en økning på 8,3 pst. fra 2011. De største produktgruppene det ble gitt støtte til i 2012 var ortoser og fotsenger (409 mill. kroner), proteser (298 mill. kroner) og fottøy (277 mill. kroner). Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med antall produserte hjelpemidler og økte materialkostnader.

Høreapparater og tinnitusmaskerere

Utgiftene til høreapparater var i 2012 på 383,5 mill. kroner. Det var en nedgang på 19,6 pst. fra 2011. Nedgangen skyldes en større omlegging av innkjøpsordningen for høreapparater og tinnitusmaskerere. Arbeids- og velferdsetaten betaler nå når bruker får apparatet endelig utlevert etter utprøving og tilpasning. Dette medførte en betydelig tidsforskyvning av utbetalingene, og utgiftene i 2012 ble derfor redusert. I 2012 ble det kjøpt inn 48 120 høreapparater og 2 097 tinnitusmaskerere gjennom folketrygden, mot 73 723 høreapparater og 2 768 tinnitusmaskerere i 2011. Antall stønadssaker til behandling er likevel uendret.

Reparasjonskostnader økte med 0,7 pst. i 2012. Tinnitusmaskerere representerte en totalkostnad på om lag 5 mill. kroner i 2012.

Reparasjon av hjelpemidler

Det vurderes fortløpende om det vil lønne seg å reparere hjelpemiddelet ute hos bruker, og gjenbruke innleverte hjelpemidler, kontra å kjøpe nytt. I 2010 ble kravene til reparasjon av hjelpemidler skjerpet. Reparasjon av hjelpemidler prioriteres utfra hvor viktige de er for brukeren. I løpet av 2012 ble det utført 50 050 reparasjoner. 88 pst. av akuttreparasjonene er utført innen kravet på 24 timer. 80 pst. av reparasjonsoppdragene i prioritet 2 (innen 7 dager) er utført innen normtiden (kravet er 75 pst.). De resterende oppdragene er utført etter avtale med bruker.

Prøveordninger som videreføres

Under posten Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning gjennomføres følgende prøveordninger:

Arbeids- og velferdsetaten igangsatte høsten 2007 et forsøk med hjelpemidler til personer som stammer. Forsøksordningen er avgrenset til personer over 18 år som er i arbeid eller utdanning og hvor hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for at de fortsatt skal kunne være i slik aktivitet. Prøveordningen videreføres i 2014.

Prøveordningen med administrativ organisering av «Tolk på arbeidsplass» i regi av hjelpemiddelsentralene og prøveordningen med tilpasningskurs under Resonaremodellen videreføres i 2014.

Under posten Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, samarbeider Arbeidsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet om prøveordningen med tilskudd til tilrettelegging av bolig i stedet for trappeheis og /eller løfteplattform.

Pilotprosjekt

Under posten Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester igangsettes et ettårig pilotprosjekt i tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten. I pilotprosjektet vil oppdragsrelaterte kostnader som reise, overtid mv. for fast ansatte tolker i tre fylker (tolketjenester) bli belastet stønadsbudsjettet (kap. 2661) istedenfor hjelpemiddelsentralenes driftsbudsjett (kap. 605). Pilotprosjektet skal evalueres av ekstern evaluator.

Budsjettforslag 2014

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 727 mill. kroner. Utgifter til grunnstønad var 880 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 17 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 2,0 pst.

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall grunnstønadsmottakere på 124 010 i 2013 og 123 110 i 2014.

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2014, justeres med 1,5 pst. og økes til:

  • Sats 1: 7 836 kroner

  • Sats 2: 11 976 kroner

  • Sats 3: 15 708 kroner

  • Sats 4: 23 136 kroner

  • Sats 5: 31 356 kroner

  • Sats 6: 39 168 kroner

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner i 2014.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 705 mill. kroner. Utgifter til hjelpestønad var 850 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 0,6 pst.

Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall hjelpestønadsmottakere på 79 880 i 2013 og 78 920 i 2014.

Det foreslås at satsene, fra 1. januar 2014, justeres med 1,5 pst. og økes til:

  • Sats 0: 13 068 kroner

  • Sats 1: 14 052 kroner

  • Sats 2: 28 104 kroner

  • Sats 3: 56 208 kroner

  • Sats 4: 84 312 kroner

Det foreslås bevilget 1 690 mill. kroner i 2014.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Utgiftene på posten i 2012 var på 124 mill. kroner. Utgifter til hjelpemidler under arbeid og utdanning var 67,9 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 11,4 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 20,1 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 10 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

Det er behov for å heve lønnsnivået til frilanstolkene. Det foreslås at basis for timesatsen heves fra lønnstrinn 26 til lønnstrinn 29. Merutgiftene er beregnet til 1,9 mill. kroner, som blir fordelt på kap. 2661, post 73 og post 76. Endringen foreslås med virkning fra 1. januar 2014. Videre foreslås det å innføre minstetid på 1 time for oppdrag for frilanstolkene. Dette gir en beregnet merutgift på 0,8 mill. kroner på kap. 2661, post 73.

Det foreslås bevilget 154,7 mill. kroner i 2014.

Post 74 Tilskudd til biler

Fra 1. januar 2013 ble tildelingskriteriene for gruppe 2-bil utvidet slik at også personer over 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon som har behov for egen bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning, kan tildeles gruppe 2-bil. Utvidelsen er anslått å gi årlige merutgifter på 11 mill. kroner. Det er lagt til grunn at effekten av utvidelse vil fordele seg med 60 pst. i 2013 og 40 pst. i 2014. Det er lagt til grunn en budsjetteffekt av tiltaket i 2014 på om lag 4 mill. kroner.

Utgiftene på posten i 2012 var på 757 mill. kroner. Utgiftene var 358,5 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 9 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 2,6 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en nullvekst i antall mottakere og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 795 mill. kroner i 2014.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utgiftene på posten i 2012 var på 2 659 mill. kroner. Utgiftene var 1 194 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en nedgang på 82,3 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 6,5 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 5 pst. og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på 2 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 2 559,1 mill. kroner i 2014.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Utgiftene på posten i 2012 var på 210 mill. kroner. Utgiftene var 100,8 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 1,3 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 1,3 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 2 pst. og en prisøkning på 3,1 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 3 pst. og en prisøkning på 3,1 pst.

Det foreslås bevilget 235 mill. kroner for 2014.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Utgiftene på posten i 2012 var på 1 066 mill. kroner. Utgiftene var 526,4 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en økning på 31,2 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en økning på 6,3 pst.

For 2013 er det lagt til grunn volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,7 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 5 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 1 220 mill. kroner i 2014.

Post 78 Høreapparater

Utgiftene på posten i 2012 var på 384 mill. kroner. Utgiftene var 154,6 mill. kroner etter 1. halvår 2013. Dette er en nedgang på 87,5 mill. kroner i forhold til utgiftene etter 1. halvår 2012, som tilsvarer en reduksjon på 36,1 pst.

For 2013 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 1,9 pst. For 2014 er det lagt til grunn en volumvekst på 4 pst. og en prisøkning på 1,5 pst.

Det foreslås bevilget 490 mill. kroner i 2014.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Personer under 26 år kan i dag få dekket aktivitetshjelpemidler. Det foreslås å innføre en rammestyrt ordning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Ordningen er tenkt innført fra 1. juli 2014. Departementet vil komme nærmere tilbake til den konkrete utformingen av regelverket knyttet til denne ordningen. Kriterier for ordningen vil bli drøftet med organisasjonene før de blir fastsatt.

Det foreslås bevilget 25 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.90 Diverse utgifter

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2690

Diverse utgifter

478 182

460 000

-100,0

Sum kategori 29.90

478 182

460 000

-100,0

Utgifter under programkategori 29.90 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

478 182

460 000

-100,0

Sum kategori 29.90

478 182

460 000

-100,0

Kap. 2690 Diverse utgifter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Sykestønadsutgifter i utlandet

325 379

330 000

77

Pasienter fra gjensidighetsland mv.

152 803

130 000

Sum kap. 2690

478 182

460 000

Budsjettkapitlet er fra 1. januar 2014 overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Kap. 5701 Diverse inntekter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Diverse inntekter

677 543

570 000

570 000

03

Hjelpemiddelsentraler m.m.

33 021

35 805

36 590

71

Refusjon ved yrkesskade

820 884

960 150

844 000

73

Refusjon fra bidragspliktige

331 164

340 000

305 000

74

Refusjon medisinsk behandling

63 514

20 000

80

Renter

1 455

1 700

1 700

Sum kap. 5701

1 927 581

1 927 655

1 757 290

Post 02 Diverse inntekter

Post 02 består i det vesentligste av følgende inntekter:

  • Renter og avdrag på attføringslån

  • Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til leger

  • Tilbakebetaling på grunn av for mye utbetalt til stønadsmottakere

  • Avdrag bidragslån

  • Prosjektinntekter

  • Andre refusjoner og inntekter

Det foreslås bevilget 570 mill. kroner i 2014.

Post 03 Hjelpemiddelsentraler m.m.

Posten omfatter bl.a. salg av hjelpemidler og biler.

Det foreslås bevilget 36,59 mill. kroner i 2014.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bakgrunn

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65.

Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats/refusjonssats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne. Refusjonssatsen skal således avspeile forholdet mellom trygdens utgifter og erstatningsutbetalingene, men tar ikke sikte på å få dekket de faktiske trygdeutgifter i de enkelte yrkesskadetilfeller.

Av praktiske grunner følger oppgjørsåret kalenderåret, men forsikringsselskapene kan først ha oppgjøret ferdig beregnet og utbetalt 1. mars i det etterfølgende året. Fra 1. januar, fram til forfall 1. mars, blir selskapene belastet renter i henhold til dagslånsrenten i Norges Bank.

Nærmere om folketrygdens utgifter og refusjonsinntekter ved yrkesskade

Folketrygdens faktiske utgifter ved yrkesskade er langt større enn beløpet som blir refundert. Dette skyldes at stønadsarter, i hovedsak korttidsytelser som sykepenger og utgifter til helsetjenester, er holdt utenfor refusjonsordningen. Refusjonsordningen omfatter heller ikke enkelte persongrupper som hører inn under det offentliges ansvar, som for eksempel skoleelever og innsatte i fengsler.

I tabellen nedenfor framgår de faktiske refusjonsinnbetalinger som folketrygden har fått fra forsikringsselskapene fra og med 2008 og til og med juli 2013 (nominelt og i mill. kroner).

Refusjonsinnbetalinger fra forsikringsselskapene

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Inntekt

910

970

972

932

821

835

Refusjonssatsen har vært fastsatt til 120 pst. av erstatningsutbetalingene siden 1991, da ordningen ble innført. Departementet vil bemerke at refusjonsordningen bygger på en forenklet modell basert på at man medregner de kapitaliserte uføreytelser fullt ut i beregningsgrunnlaget, mens andre trygdeytelser ikke medregnes. Refusjonssatsen beholdes uendret på 120 pst. av erstatningsutbetalingene også i 2014

Det foreslås bevilget 844 mill. kroner i 2014.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Det tas refusjon for utbetalt bidragsforskott (se kap. 2620, post 70) i innbetalt bidrag fra bidragspliktige for samme periode, maksimalt tilsvarende det beløp som er utbetalt i forskott.

I 2012 ble det innbetalt 331 mill. kroner fra bidragspliktige.Dette utgjør om lag 41,1 pst av utbetalt forskott på kapittel 2620 post 26.

Anslagene som legges til grunn på denne posten utgjør en andel av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskott i samme periode Det anslås at inntektene i 2014 vil utgjøre 39 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76.

Forslag om styrking av bidragsforskotteringsordningen

Under kapittel 2620 foreslås det å øke bidragsforskottet til enslige med barn over 11 år begrenset til de som mottar høyeste forskottssats, det vil si personer med inntekt under 235 101 kr. Satsen foreslås økt med 1/3 av ordinær sats (den tidligere 75-prosentsatsen).

Endringsforslaget er rettet mot forskottsmottagere med lav inntekt. Endringen er forventet å gi 48 mill. kroner mer i utbetalt forskott pr. år, og 20 mill. kroner mer i refusjon i innbetalt bidrag fra bidragspliktige, også på årsbasis. Ettersom endringen foreslås iverksatt fra 1. juli 2014, ventes merutgiftene for 2014 å være 24 mill. kroner og refusjonen fra bidragspliktige 10 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kapittel 2620 post 76.

Det foreslås bevilget 305 mill. kroner i 2014.

Post 74 Refusjon medisinsk behandling

Budsjettposten er fra 1.januar 2014 overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 80 Renter

Posten gjelder vesentlig renteinntekter av bankinnskudd og av lån og innskudd for kontorlokaler.

Det foreslås bevilget 1,7 mill. kroner i 2014.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2541

Dagpenger

10 064 585

11 300 000

10 800 000

-4,4

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

814 791

705 000

690 000

-2,1

Sum kategori 33.30

10 879 376

12 005 000

11 490 000

-4,3

Utgifter under programkategori 33.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

10 879 376

12 005 000

11 490 000

-4,3

Sum kategori 33.30

10 879 376

12 005 000

11 490 000

-4,3

Kap. 2541 Dagpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Dagpenger , overslagsbevilgning

10 064 585

11 300 000

10 800 000

Sum kap. 2541

10 064 585

11 300 000

10 800 000

Allmenn omtale

Dagpenger under arbeidsledighet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Personer som har tapt arbeidsinntekt og fått arbeidstiden redusert, kan ha rett til dagpenger under arbeidsledighet dersom de oppfyller kravet om tidligere arbeidsinntekt av en viss størrelse. Utformingen og praktiseringen av dagpengeregelverket er en del av den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om å være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Oppfylles ikke lovens krav, kan dagpengene falle bort for en periode. Arbeidstakere som permitteres, kan på bestemte vilkår og i en avgrenset periode motta dagpenger. Det legges vekt på en rask behandling av dagpengesøknader og rask utbetaling av dagpenger.

Rapport

Nedgang i antall dagpengemottakere

Gjennomsnittlig var veksten i antall dagpengemottakere i 2010 og 2011 avtakende sammenliknet med året før. I 2012 mottok gjennomsnittlig tilnærmet 53 100 personer dagpenger, noe som er en nedgang på 11 pst. sammenliknet med 2011. Det var gjennomsnittlig om lag 54 800 dagpengemottakere i 1. halvår 2013. Sammenliknet med samme periode i 2012 er dette en nedgang på om lag 4 pst., tilsvarende 2 100 dagpengemottakere.

Utgiftene til dagpenger var i 2012 tilnærmet 10,065 mrd. kroner. I 1. halvår 2013 summerte utgiftene over dagpengekapitlet seg til om lag 5,5 mrd. kroner. Dette er en nedgang i utgiftene på 5 pst. sammenliknet med 1. halvår 2012.

Tabellen under viser omfang og sammensetning av dagpengemottakere for 2011, 2012 og 1. halvår 2013.

Gjennomsnittlig antall dagpengemottakere 2011 – 1. halvår 2013

2011

2012

1. halvår 2012

1. halvår 2013

Helt ledige ikke permitterte

33 990

31 152

31 977

32 674

Helt ledige permitterte

4 445

2 858

3 799

2 693

Delvis ledige ikke permitterte

11 618

10 755

11 439

11 452

Delvis ledige permitterte

3 635

2 403

3 233

2 149

Andre (inkl. tiltaksdeltakere)

6 077

5 952

6 522

5 867

Sum

59 765

53 120

56 969

54 836

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regelverket for dagpenger under permittering ble i løpet av 1. halvår 2009 tilpasset et svekket arbeidsmarked ved flere endringer, bl.a for å sette bedriftene i stand til å holde på viktig kompetanse i en midlertidig nedgangskonjunktur. Etter at en bedret situasjon i arbeidsmarkedet ikke lengre tilsa at det var samme behov som før for å beholde utvidelsene, ble regelendringene reversert med virkning fra 1. januar 2012.

Gjennomsnittlig mottok dagpengemottakere dagpenger i 21 uker i 2012 mot 20 uker i 2011. Flertallet av dagpengemottakerne er helt ledige arbeidssøkere. I 2012 var det gjennomsnittlig om lag 34 000 personer i denne gruppen (inkl. helt permitterte). I 1. halvår 2013 var det i gjennomsnitt om lag 35 400 helt ledige dagpengemottakere. Dette utgjør om lag halvparten av alle registrerte helt ledige. Antallet delvis ledige dagpengemottakere (inkl. delvis permitterte) har også avtatt fra 1. halvår 2012 til 1. halvår 2013, jf. tabell ovenfor om gjennomsnittlig antall dagpengemottakere.

Færre permitterte

Permitteringer finner først og fremst sted i industrien og i bygg og anlegg. Antall permitterte dagpengemottakere avtok med gjennomsnittlig 2 800 personer (35 pst.) fra 2011 til 2012, fra 8 100 til 5 300 personer i gjennomsnitt. Fra 1. halvår 2012 til 1. halvår 2013 avtok antall permitterte gjennomsnittlig med om lag 2 200 personer, til om lag 4 800 personer i snitt i 1. halvår 2013.

Figur 6.5 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), 2007–2013, trend

Figur 6.5 Utvikling i antall permitterte (helt og delvis), 2007–2013, trend

Helt og delvis. Sesongkorrigerte tall, januar 2007 - august 2013.

Kilde: Arbeidsdepartementet basert på Arbeids- og velferdsdirektoratet

Gjennomgang av klagesaker om dagpenger og permittering – Revisjon av rundskriv

For å få dagpenger under permitteringer, er det i tillegg til de generelle vilkårene for rett til dagpenger, et vilkår at permitteringen i det enkelte tilfellet skyldes mangel på arbeid som følge av forhold som arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke eller regnet med. På bakgrunn av en rekke henvendelser om at Arbeids- og velferdsetaten praktiserte regelverket for dagpenger under permittering mer restriktivt enn tidligere, ble etaten i november 2012 bedt om å gjennomgå klagesaker om dagpenger og permittering fra 1. januar 2012. Om lag 770 klagesaker er gjennomgått. I om lag 220 saker ble avslagsvedtak omgjort som følge av feil eller for restriktiv tolkning av regelverket.

Etatens rundskriv om dagpenger og permittering ble også revidert. Arbeidsdepartementet ledet denne prosessen, et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, LO og NHO. Det reviderte rundskrivet uttrykker tydeligere enn før at det skal legges vekt på partenes vurdering av permitteringsårsaken i det enkelte tilfellet, når denne er dokumentert. Rundskrivet ble implementert i Arbeids- og velferdsetaten 1. februar 2013.

Saksgjennomgangen og rundskrivet vil bidra til å sikre en mer forutsigbar og enhetlig praktisering i tråd med intensjonene i regelverket.

Forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger

I 2012 innvilget Arbeids- og velferdsetaten totalt om lag 78 700 nye søknader om dagpenger. I tillegg ble det fattet om lag 9 900 vedtak om forlenget ventetid . Forlenget ventetid fastsettes dersom stønadssaker innenfor de siste seks månedene før vedtakspunktet har sagt opp eller sluttet i arbeidsforhold uten rimelig grunn, er avskjediget på grunn av forhold som vedkommende selv har vært årsaken til eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om arbeid. Antall vedtak med forlenget ventetid gikk ned med om lag 100 fra 2011 til 2012.

Det ble fattet om lag 6 500 vedtak om tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger i 2012, mot om lag 6 700 i 2011. I 2012 mistet om lag 3 600 personer midlertidig retten til dagpenger fordi de nektet å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten, og 1 600 personer mistet dagpengene fordi de nektet å delta på tilbudt tiltak. Av de 1 300 øvrige vedtakene gjaldt om lag 100 bortfall som følge av å takke nei til tilbud om arbeid.

Budsjettforslag 2014

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Dagpengebevilgningen ble redusert til 10 000 mill. kroner i forbindelse med behandlingen i revidert nasjonalbudsjett 2013.

Det foreslås bevilget 10 800 mill. kroner i 2014. Den anslåtte utgiftsøkningen på 800 mill. kroner fra 2013 til 2014 skyldes i hovedsak økte ledighetsanslag og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2013.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

60 091

55 000

65 000

03

Refusjon for dagpenger fra EØS-land

2 812

4 000

04

Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

5 000

Sum kap. 5705

62 903

59 000

70 000

Budsjettforslag 2014

Post 01 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten kan forskuttere lønnsgarantimidler i form av dagpenger dersom vilkårene for dekning gjennom lønnsgarantiordningen er tilstede. Arbeids- og velferdsetaten fremmer krav i konkursboet for utbetalte dagpenger når det blir klart at det vil bli utbetalt lønnsgarantimidler til arbeidstaker. Refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgarantikrav ved konkurs inntektsføres under kapitlet.

Det foreslås bevilget 65 mill. kroner i 2014.

Post 03 Refusjon av dagpenger fra EØS-land

Arbeids- og velferdsetaten utbetalte tidligere dagpenger til EØS-borgere med dagpengerettigheter fra andre EØS-land mens de søkte arbeid i Norge. Arbeids- og velferdsetaten søkte i etterkant refundert sitt utlegg fra den enkeltes hjemland. Denne ordningen opphørte 1. juni 2012. Fortsatt er det noe etterslep av disse sakene. En ny refusjonsordning ble innført fra 1. juni 2012. Etter dette regelverket kan det kreves refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 04.

Post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Fra 1. juni 2012 ble det innført en ny refusjonsordning for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land, jf. omtale under post 03. Arbeids- og velferdsetaten kan søke refusjon for utbetalte dagpenger til personer som er bosatt i Norge, og som har blitt helt arbeidsledige fra arbeid i et annet EØS-land. I forbindelse med endringer i statsbudsjettet for 2012 høsten 2012 (jf. Prop. 26 S (2011–2012)), ble det opprettet en ny post 04 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge til dette formålet. På et usikkert grunnlag anslås inntektene til om lag 5 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner i 2014.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. , overslagsbevilgning

814 791

705 000

690 000

Sum kap. 2542

814 791

705 000

690 000

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

Posten dekker utgifter for staten i henhold til lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Målet er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Selvstendige næringsdrivende og oppdragsmottakere er ikke dekket av ordningen. I tillegg til skriftlig søknadsbehandling innebærer også lønnsgarantiarbeidet muntlig informasjon og veiledning om garantiordningen til bl.a. arbeidstakere, bobestyrere og tingretter.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Antall konkurser på landsbasis, antall ansatte, ansiennitet og lønnsnivå i de bedrifter som rammes av konkurs påvirker utbetalingenes samlede størrelse. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innbetaling av dividende. Utover dette vil svingninger i restansesituasjonen i NAV Lønnsgaranti påvirke utgiftene i de enkelte år.

Utbetalingene ett år refererer seg i hovedsak til innkomne saker i utbetalingsåret, samt innkomne saker foregående år. Bobestyrere vil ofte måtte bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet. Det vil derfor kunne ta litt tid før kravene sendes inn. Nivået på utbetalingene i det enkelte bo vil også avhenge av andre underliggende forhold som næringssammensetningen av konkurser, varierende lønnsforhold i de enkelte bransjene, ulikt antall ansatte i de enkelte bransjer etc.

Antall åpnede konkurser og konkurser med utbetaling fra lønnsgarantien

År

2009

2010

2011

2012

Antall konkurser

5 013

4 435

4 355

3 814

Herav med lønnsgaranti

2 669

2 061

2 044

1 850

Veksten i antall konkurser i 2009 og 2010 var svakt avtagende. Den samme utviklingen ble registrert i antall nye saker/bo innrapportert til lønnsgarantienheten. Utviklingen i antall konkurser fra 2010 til 2011 var om lag stabil. Fra 2011 til 2012 var antallet konkurser igjen avtagnede, med en nedgang på 12,4 pst., og nedgangen i antall nye saker var på 9,5 pst.

Det var dertil en betydelig restanseoppbygging i NAV Lønnsgaranti i 2010, mens det i 2011 var en betydelig nedbygging av restanser. Restansenedbyggingen fortsatte også i begynnelsen av 2012.

Budsjettforslag 2014

Etter en nedgang i antall konkurser i 2012 viser utviklingen nå en viss økning i antall konkurser i 2013. Utviklingen i antall konkurser og nye saker under lønnsgarantiordningen er usikker, og vil bl.a. avhenge av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi fremover. På bakgrunn av en usikker utvikling samt noe etterslep før saker etter nye konkurser kommer inn til behandling, forventer NAV Lønnsgaranti at antall saker inn til lønnsgarantiordningen fortsatt vil kunne gå ned en periode.

Det foreslås bevilget 690 mill. kroner i 2014.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Dividende

204 521

150 000

170 000

Sum kap. 5704

204 521

150 000

170 000

Post 02 Dividende

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til inneværende og tidligere års utbetalinger. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende. Dette kan igjen ha sammenheng med sammensetningen av hvilke bransjer/næringer som har økonomiske problemer. En annen årsak kan være bobestyrers muligheter og ressurser i forbindelse med inndriving av midler til boet. Det er slik et betydelig etterslep i dividenden i forhold til utbetalingene.

I 2009, 2010 og 2011 ble det innbetalt dividende tilsvarende 133, 155 og 175 mill. kroner. Innbetalingen i 2012 var på 204,5 mill. kroner. Hovedtyngden av dividenden etter de mange konkursene i 2009 er trolig innbetalt. Utbetalingene i garantiordningen er likevel økende, bl.a. på grunn av restansenedbygging, som igjen fører til økte innbetalinger, samt enkelte bo/saker med store innbetlinger i tillegg til at dekningsgraden i konkursboene også har vist en noe økende tendens de siste årene.

Anslag for 2014

Det er forventet noe nedgang i utbetalinger i garantiordningen i 2013 og 2014, og innbetalingene av dividenden forventes også over tid å gå ned som følge av dette. Det vil likevel være et etterslep i innkrevingen av dividenden i forhold til utbetalingene.

Det foreslås bevilget 170 mill. kroner i 2014.