Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Innledning

Arbeidsdepartementet har ansvar for folketrygdens pensjoner, og for store deler av den øvrige lovgivningen på pensjonsområdet, herunder offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP.

Omtalen av pensjonspolitikken er delt inn i to hovedmål

  • Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

  • God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Regjeringen har gjennomført en omfattende pensjonsreform, og viktige deler trådte i kraft fra 2011 med bl.a. fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 til 75 år. Hovedtrekk i pensjonsreformen er nærmere omtalt i avsnitt 2.2.2.

Departementet har tre underliggende virksomheter som administrerer pensjonsordninger, Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn.

Arbeids- og velferdsetaten administrer folketrygdens alderspensjon. Etatens arbeid med pensjoner er i hovedsak omtalt under Resultatomtråde 2 Arbeid og velferd, sammen med etatens arbeid på de øvrige stønadsområdene. Statens pensjonskasse administrerer tjenestepensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren med flere. Pensjonstrygden for sjømenn yter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60–67 år. Ordningen finansieres ved avgifter fra sjømenn og rederier, samt ved tilskudd fra staten.

Etter resultatområdeomtalen følger omtale av relevante budsjettkapitler under programkategoriene 09.50 Statens pensjonskasse, 09.60 Kontantytelser 29.70 Alderdom og 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn mv.

Mål for pensjonspolitikken

Hovedmål 1 Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem

Tilstandsvurdering og utfordringer

Hovedutfordringen i pensjonspolitikken er å sikre at pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig. Pensjonssystemet skal sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig av den enkelte og ha god oppslutning i befolkningen. Videre må pensjonssystemet være fleksibelt slik at den enkelte selv kan tilpasse seg sine egne behov og ønsker, og være mest mulig oversiktlig og forutsigbart for den enkelte.

Levealderen i befolkningen øker stadig. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år, og for kvinner 79 år. I 2011 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til henholdsvis 79 år og 83 år. Forventet levealder anslås å øke videre til 85 år for menn og 88 år for kvinner i 2050. Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer dessuten mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive pr. pensjonist har sunket fra nær 4 da folketrygden ble etablert i 1967 til om lag 2,6 i dag, og forventes å reduseres ytterligere fram til 2050. Aldringen av befolkningen vil føre til en sterk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden, og det er bl.a. på denne bakgrunn at pensjonssystemet er lagt om.

Sysselsetting blant eldre

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. Et sentralt mål med pensjonsreformen har vært å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. En høy arbeidsstyrke bidrar til å møte utfordringene med en aldrende befolkning, og til at våre velferdsordninger kan videreføres og videreutvikles. Gjennom pensjonsreformen er det laget et regleverk som gir den enkelte mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år, samt å kombinere arbeid og alderspensjon uten avkorting. Samtidig er regelverket utformet slik at det stimulerer til å stå lenge i arbeid. AFP i privat sektor er lagt om slik at den støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon, mens AFP i offentlig sektor er beholdt som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen 62 – 66 år.

Selv om mange har tatt ut fleksibel alderspensjon i 2011 og i 2012, har en hittil ikke observert noen nedgang i yrkesaktiviteten i eldre aldersgrupper. Tvert i mot viser tall for sysselsettingen at andelen sysselsatte har gått opp for de i alderen 60–66 år de to siste årene. Denne aldersgruppen har hatt en økende sysselsetting over flere år, og pensjonsreformen ser ut til å ha forsterket denne trenden. Blant de over 66 år har sysselsettingen også økt klart de to siste årene.

Sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) som andel av befolkningen i 4. kvartal 2008–2012.

Aldersgruppe

Sysselsatte (lønnstakere og selvstendige) som andel av befolkningen. Pst.

Endring i prosentpoeng fra 2010 til 2011

Endring i prosentpoeng fra 2011 til 2012

2008

2009

2010

2011

2012

60

73,6

73,7

73,7

74,9

75,0

1,2

0,1

61

71,2

71,1

71,8

72,1

73,4

0,3

1,3

62

61,0

60,7

61,1

64,5

64,7

3,4

0,2

63

54,1

54,3

54,1

55,3

59,7

1,2

4,4

64

48,4

48,4

48,6

49,1

51,0

0,5

1,9

65

41,7

41,8

41,6

42,2

43,0

0,6

0,8

66

36,2

36,9

37,1

36,9

38,3

-0,2

1,4

67–74

19,6

20,1

20,4

20,6

21,3

0,2

0,7

Kilde:  Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk

Sysselsettingsutviklingen fordelt etter sektortilhørighet, viser at det er i virksomheter med privat AFP at andelen som fortsetter i arbeid har økt mest blant 61- og 62-åringene. Av 61-åringene som var i arbeid i 2011 var 85 pst. i arbeid ett år senere. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn andelen som fortsatte i jobb i samme aldersgruppe to år tidligere. Også i privat sektor uten AFP og i offentlig sektor er det nå flere som står lenger i arbeid enn tidligere. Økningen i andelen som fortsetter i arbeid er imidlertid klart høyest i privat sektor med AFP. Dette tyder på at omleggingen av privat AFP har ført til økt sysselsetting.

Det er fortsatt tidlig å evaluere virkninger av pensjonsreformen, men utviklingen i eldres sysselsetting har vært positiv i de senere årene, og særlig i de aldersgruppene og sektorene som har vært mest berørt av pensjonsreformen. Resultatene så langt tyder derfor på at pensjonsreformen har hatt en positiv effekt på eldres sysselsetting.

En stor andel som tar ut alderspensjon fortsetter i arbeid. Av nær 65 000 pensjonsmottakere under 67 år ved utgangen av juni 2013 er 64 pst. registrert som arbeidstakere. Dersom selvstendige sysselsatte også hadde blitt inkludert, ville denne andelen vært enda høyere. Ikke alle var i arbeid før de mottok alderspensjon. Av alle alderspensjonister i alderen 62-66 år var 78 pst. i arbeid kvartalet før de tok ut alderspensjon. Dette betyr at vel åtte av ti fortsetter i arbeid etter uttak av pensjon.

For å få mer innsikt i hvorfor så mange i aldersgruppen 62–66 år velger å kombinere arbeid og alderspensjon, har Arbeidsdepartementet tatt initiativ til at Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører en spørreundersøkelse. Undersøkelsen omfatter både personer som kombinerer arbeid og alderspensjon, og personer som venter med å ta ut alderspensjon. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at denne aldersgruppens kjennskap til pensjonssystemet er relativt god, og at mange har fått med seg hovedtrekkene i pensjonsreformen. Viktige grunner som folk oppgir for å ta ut alderspensjon før de slutter å arbeide er bl.a. å «Nyte godt av pensjonen mens jeg ennå har god helse» og «Disponere pengene selv».

Forventet yrkesaktivitet

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år måler hvor mange årsverk en 50-åring kan bidra med i arbeidslivet, dersom sysselsettingsmønsteret og dødeligheten holder seg konstant i årene framover. I IA-avtalen er et delmål å øke forventet yrkesaktivitet ved 50 år med seks måneder fra 2009 til 2013. Forventet yrkesaktivitet ved fylte 50 år var 10,9 år i 2009 og 2010, og har deretter økt til 11,0 år i 2011 og 11,2 år i 2012. Dersom veksten fra 2012 til 2013 blir den samme som fra 2011 til 2012 vil delmålet i IA-avtalen være oppfylt.

Forventet yrkesaktivitet ved 50 år

I alt

Menn

Kvinner

2009

10,9

12,5

9,3

2010

10,9

12,5

9,3

2011

11,0

12,5

9,5

2012

11,2

12,6

9,7

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i pensjonsutgiftene

Tabellen nedenfor viser at folketrygdens utgifter til alderspensjon har økt over tid, og veksten har vært sterkere i årene 2011 og 2012 enn i årene 2008–2010 målt i fast G. Veksten skyldes både at det har blitt flere alderspensjonister, og at gjennomsnittlig alderspensjon har økt i fast G. Opptrappingen av minstepensjonen i årene 2008–2010 bidro til en økning i gjennomsnittlig pensjon. I 2011 og 2012 var veksten i utgiftene til alderspensjon særlig sterk som følge av den sterke økningen i antall alderspensjonister.

I desember 2012 hadde nær 57 000 personer i alderen 62–66 år tatt ut fleksibel alderspensjon. I tillegg økte antall alderspensjonister over 67 år med om lag 39 000 personer fra utgangen av 2010 til utgangen av 2012, slik at totalt antall alderspensjonister i folketrygden økte med hele 96 000 fra utgangen av 2010 til utgangen av 2012.

Antall alderspensjonister, utgiftsutvikling, og utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon. Tall i fast G er regnet med G fra 1. mai 2012 (82 122 kroner)

Antall alderspensjonister pr. 31.12

Antall alderspensjonister 62–66 år pr. 31.12

Løpende utgifter, mill. kroner

Utgifter regnet i fast G

Gjennom-snittlig alderspensjon i fast G

Vekst i pst.

Utgifter regnet i fast G

Gjennom-snittlig antall pensjonister

Gjennomsnittlig pensjon regnet i fast G

2008

642 815

105 384

125 229

195 355

2,6

0,7

2,0

2009

650 855

112 845

128 698

198 966

2,8

0,9

1,8

2010

663 800

121 088

133 082

202 459

3,4

1,6

1,8

2011

718 670

35 845

135 496

142 613

204 327

7,2

6,2

0,9

2012

760 025

56 943

150 525

152 322

205 040

6,8

6,4

0,3

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Pensjonsreformen har som forventet bidratt til økte utgifter til alderspensjon på kort sikt, som følge av at 5 nye årskull fikk tilgang til pensjon. Utgiftene til alderspensjon fra folketrygden for pensjonister i alderen 62–66 år er i 2012 anslått til om lag 10,4 mrd. kroner. Som følge av innsparinger knyttet til ny regulering av alderspensjon under utbetaling er økningen likevel noe lavere enn 10,4 mrd. kroner. Pensjoner under utbetaling reguleres fra 2011 med lønnsveksten, og fratrekkes deretter 0,75 pst. Det er også innsparinger knyttet til levealdersjusteringen som er innført fra 2011, og til at enkelte anslås å utsette uttak av alderspensjon til etter 67 år som følge av pensjonsreformen. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at pensjonsreformen samlet sett har bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 8,4 mrd. kroner i 2012.

Over tid ventes pensjonsreformen å bidra til lavere utgifter til alderspensjon enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. Dette er en følge av at levealdersjusteringen og reglene for endret regulering får økt effekt. Videre forventes antall alderspensjonister under 67 år etter hvert å stabilisere seg. På lang sikt påvirkes folketrygdens utgifter i mindre grad av når pensjonen tas ut, fordi reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet slik at tidlig uttak gir lavere årlig pensjon. Pensjonsreformen er ventet å bidra til å øke sysselsettingen blant eldre over tid, og de foreløpige resultatene for utviklingen etter 2011 er positive, jf. omtalen over. Økt sysselsetting vil ha en positiv effekt på offentlige finanser ved at skatteinntektene øker.

Sammensetning av inntekt blant alderspensjonister

Pensjonistenes inntekter har økt sterkt i realverdi i perioden 2006–2011, som er det siste året det foreligger inntektsopplysninger for. 65 pst. av alderspensjonistenes samlede inntekter kom i 2011 fra alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt 17 pst. av samlet inntekt. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i 2006, bidrar isolert sett til at den andelen av inntekten som kommer fra tjenestepensjon kan øke i årene framover. Alderspensjon fra folketrygden har en omfordelende effekt, og alderspensjonens dekningsgrad er synkende med stigende inntekter. Eldres inntektsutvikling er nærmere omtalt i SSB rapport 27/2013 «Inntektsstatistikk for den eldre befolkningen 2011».

Sammensetning gjennomsnittlig inntekt blant alderspensjonister over 67 år. 2007–2011. Samlet inntekt i faste 2011–kroner 1 og andeler i pst. av samlet inntekt.

2007

2008

2009

2010

2011

I alt

Samlet inntekt 2

263 000

273 000

271 000

282 000

298 000

Alderspensjon

64

64

67

66

65

Tjenestepensjon

17

17

18

17

17

Annen inntekt 3

19

19

16

17

18

Menn

Samlet inntekt 2

330 000

338 000

333 000

348 000

369 000

Alderspensjon

61

61

64

63

62

Tjenestepensjon

17

17

18

17

17

Annen inntekt 3

22

22

18

20

21

Kvinner

Samlet inntekt 2

215 000

226 000

225 000

232 000

244 000

Alderspensjon

68

67

69

69

68

Tjenestepensjon

17

17

18

18

18

Annen inntekt 3

15

16

13

13

14

1 Beløpene er omregnet til 2011–kroner med utviklingen i konsumprisindeksen.

2 Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, alderspensjon, tjenestepensjon og annen inntekt.

3 Annen inntekt er kapitalinntekt, yrkesinntekt, AFP og andre overføringer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for personer og familier.

Strategier og tiltak

Regjeringen har gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som bygger på to brede forlik i Stortinget i 2005 og i 2007. Pensjonsreformen trygger framtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Reformen er en avveiing mellom ulike hensyn, som å sikre gode pensjoner og en god minstesikring, å stimulere til høy yrkesdeltakelse og en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, samt å sikre at systemet kan finansieres på lang sikt. Reformen vil bidra til at flere ressurser blir tilgjengelig til fellesoppgaver som helse, omsorg og utdanning.

En aldrende befolkning stiller offentlige finanser overfor store utfordringer på flere områder. Et viktig svar på utfordringene er å stimulere til høy yrkesdeltakelse både gjennom utformingen av pensjonssystemet, men også gjennom den generelle velferdspolitikken og en aktiv seniorpolitikk.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har derfor gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtalt nedenfor.

Ny uføretrygd i folketrygden

Ved lov 16. desember 2011 nr. 59 er det vedtatt at dagens uførepensjon skal erstattes med ny uføretrygd. Det tas sikte på at de nye reglene skal tre i kraft fra 2015. Den nye uføretrygden skal tilsvare 66 pst. av den inntekten som har falt bort på grunn av uførhet og skal skattlegges som lønn. Den nye uføretrygden blir enklere å kombinere med arbeid. Uføre skal fortsatt få godskrevet opptjening til alderspensjon som om de var i arbeid, og slik opptjening gis til fylte 62 år for pensjon opptjent etter nye regler. Uføre skal fortsatt overføres til alderspensjon ved 67 år. Fordi uføre ikke kan motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, skal uføre født i 1944–1951 skjermes for 0,25 prosentpoeng av den årlige virkningen av levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. I 2018 skal det vurderes om og eventuelt hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjusteringen, ut fra en helhetlig vurdering der utviklingen av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges.

Nye regler for uføreytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene

Regjeringen har høsten 2013 lagt fram forslag til nye regler for uføreytelsen i de offentlige tjenestepensjonsordningene, tilpasset den nye uføretrygden i folketrygden. Forslaget er basert på en forutgående høring, og innebærer at uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden.

Tilpasning av reglene for alderspensjon i offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor er videreført med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Tilpasningene i samordningsreglene gjelder de gamle opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon, som gjelder fullt ut for årskull født til og med 1953. Nye opptjeningsregler i folketrygden alderspensjon innføres gradvis fra årskullet født i 1954, og gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Det arbeides med tilpasninger for årskull født i 1954 og senere.

Utredning av aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Som ledd i regjeringens mål om å heve avgangsalderen fra arbeidslivet, er det iverksatt en utredning om aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter lovens 70-årsregel, samt den eksisterende adgang til å avtale lavere bedriftsinterne aldersgrenser. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. at det etter pensjonsreformen er gitt adgang til pensjonsopptjening opp til fylte 75 år i folketrygden. Sentrale spørsmål er hvorvidt de forskjellige grensene bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Partene i arbeidslivet, Statens seniorråd, Senter for seniorpolitikk og Pensjonistforbundet er involvert i arbeidet gjennom en referansegruppe. Arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av 2014.

Endringer i lovverket for privat tjenestepensjon

Ved lov 17. desember 2010 nr. 83 er lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasset nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen overleverte 28. juni 2012 en utredning til Finansdepartementet med forslag om etablering av et system for forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger, som er tilpasset alleårsopptjening og levealdersjustering av folketrygdens alderspensjon. Den 8. januar 2013 overleverte kommisjonen en utredning om sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger, og hvilke overgangsregler og overgangsperioder som er nødvendig i denne sammenheng. Finansdepartementet har med utgangspunkt i forslagene fra Banklovkommisjonen lagt fram en lovproposisjon om kollektiv tjenestepensjonsforsikring for Stortinget høsten 2013.

Utvalg skal utrede tilpasninger av Pensjonstrygden for sjømenn

Med virkning fra 1. januar 2011 ble det innført samme regulering av sjømannspensjon og fiskerpensjon som alderspensjon i folketrygden, jf. lov 17. desember 2010 nr. 77 og Prop. 18 L (2010–2011). Endringen skulle bidra til at nødvendige tilpasninger i pensjonsordningen for sjømenn og pensjonsordningen for fiskere var på plass når endringene i reglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft fra 1. januar 2011.

Ved kgl. res. 19. april 2013 ble det oppnevnt et utvalg som skal utrede varig løsning for tilpasninger av pensjonstrygden for sjømenn til prinsippene i pensjonsreformen, herunder alleårsopptjening, levealdersjustering og nøytralt fleksibelt uttak. Utvalget består av representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, berørte departementer og uavhengige eksperter. Utvalget skal etter planen levere sin innstilling til departementet 1. juli 2014.

Tilpasning av regelverket for korttidsytelsene i folketrygden

Det har vært nødvendig å vurdere hvordan regelverket for korttidsytelser som dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger skal tilpasses ny alderspensjon. Arbeidsdepartementet har tidligere varslet at det skal sendes ut et høringsnotat om hvordan forholdet mellom alderspensjon og folketrygdens øvrige ytelser for personer over 62 år bør være. Arbeidet med høringsnotatet er forsinket.

Evaluering av pensjonsreformen

Arbeidsdepartementet har også satt i gang en evaluering av pensjonsreformen i perioden 2011 – 2018. I tillegg til å vurdere om reformen virker etter hensikten, skal evalueringen bidra til å bygge opp forskningsbasert kompetanse på temaer knyttet til pensjon og pensjonsreform. Evalueringen er organisert under Forskningsrådet, slik at faglig kvalitet og uavhengighet sikres på en best mulig måte. En viktig del av evalueringen vil være en fortløpende formidling av resultatene, bl.a. gjennom brukerseminarer. Det er så langt gjennomført to utlysninger som del av evalueringen, og totalt fem prosjekter har fått tildelt midler.

Hovedmål 2 God forvaltning av pensjoner og korrekte vedtak om pensjon

Arbeidsdepartementet har tre underliggende virksomheter som forvalter pensjonsordninger: Arbeids- og velferdsetaten forvalter folketrygdens alderspensjon. Statens pensjonskasse forvalter offentlig tjenestepensjon for bl.a. statsansatte, lærere, store deler av forskningssektoren og for enkelte ideelle organisasjoner. Pensjonstrygden for sjømenn forvalter alderspensjon til sjømenn, i hovedsak i alderen 60-67 år. Virksomhetene samarbeider på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjoner både for Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn. For mer informasjon om Arbeids- og velferdsetaten, se resultatområde 2.

Tilstandsvurdering og utfordringer

Som følge av pensjonsreformen har Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse gjennomført omfattende IKT-prosjekter. Prosjektene er gjennomført i tråd med vedtatte planer. Pensjonstrygden for sjømenn er i sluttfasen med å utvikle IKT-løsninger på sitt område.

Både Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn har som målsetting at minimum 96 pst. av nye pensjoner skal være korrekte ved første gangs utbetaling. Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn har oppnådd disse målene i 2012.

Viktige utfordringer for virksomhetene er å opprettholde høy kvalitet på premieinnbetalinger og pensjonsutbetalinger, herunder utbetale korrekte pensjoner. Videre er det også en utfordring å behandle innkomne saker effektivt og til rett tid, samt gi god service og lettfattelig informasjon til brukerne om pensjon. For Pensjonstrygden for sjømenn er en særlig viktig utfordring å opprettholde god daglig drift samtidig som nytt IKT-system skal utvikles og implementeres.

Som ledd i arbeidet med nytt regelverk for uføretrygd, vil det bli utviklet nye IKT-løsninger og gjennomført nødvendige forberedelser i etatene.

Strategier og tiltak

Brukerne skal ha trygghet for at opptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling av pensjoner er korrekte, og at pensjonene utbetales til rett tid. Virksomhetene skal benytte effektive løsninger for behandling av pensjonssaker, og skal kommunisere godt med alle berørte brukere. Virksomhetene skal legge til rette for at brukerne på en enkel måte kan få tilgang til informasjon om opparbeidelse av rettigheter og beregning av løpende pensjoner. Virksomhetene skal også legge til rette for at brukerne kan foreta begrunnede valg av pensjoneringsalternativer, bl.a ved hjelp av egne pensjonsportaler, selvbetjeningsløsninger og pensjonskalkulatorer. Det skal være en effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Høy kompetanse og nye IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten, Statens pensjonskasse og Pensjonstrygden for sjømenn er grunnlag for å sikre god forvaltning av pensjoner. En viktig strategi for Statens pensjonskasse har vært å konsolidere og stabilisere IKT-systemene med tilfredsstillende ytelse. Virksomhetene arbeider fortsatt kontinuerlig og målrettet med å forbedre sine arbeidsprosesser, rutiner, intern kontroll og kompetanse på pensjonsområdet for å sikre god forvaltning og korrekte vedtak.

Det vil bli satt i gang et arbeid med å gjennomgå premiestrukturen i Statens pensjonskasse. Arbeidsdepartementet vil komme tilbake til dette.

Det skal gjennomføres en evaluering av Statens pensjonskasse. Bakgrunnen for evalueringen er at Statens pensjonskasse ble omdannet til en statlig forvaltningsbedrift i 2001. Hensikten med evalueringen er å undersøke om formålet med omdanningen er oppfylt, og om forvaltningsbedriftsmodellen fungerer som forutsatt. Evalueringen skal også vurdere behov for eventuelle justeringer eller endringer i tilknytningsform. Evalueringen skal sluttføres innen første halvår 2014.

Det pågår et arbeid med Pensjonstrygden for sjømenn, jf. omtale under strategier og tiltak under hovedmål 1. For Pensjonstrygden for sjømenn vil det bli etablert tiltak som skal bidra til at IKT-løsningene kan ferdigstilles, og at løsningene har tilstrekkelig god kvalitet. Som følge av prosjektets risiko følger departementet utviklingen nøye.

Pensjonsreformen har medført en betydelig økning i henvendelser fra medlemsvirksomheter og enkeltmedlemmer. Statens pensjonskasse etablerte ved utgangen av 2012 en ny og mer effektiv betjeningsmodell og et kundesenter for pensjon. Tiltak for å imøtekomme brukernes informasjonsbehov vil fortsatt være viktig. En strategi i dette arbeidet er å øke graden av selvbetjening og automatisering. Samtidig skal virksomhetene ivareta behovet for individuell veiledning og personlig service. Tiltak rettet mot sikker drift er viktig i dette arbeidet. Statens pensjonskasse vil informere aktivt om viktige regelendringer på pensjonsområdet, og gjennomføre ytterligere tiltak rettet mot klarspråk. Virksomhetene skal fortsette arbeidet med å gi medlemmer og kunder trygghet når de skal ta pensjonsvalg.

Programkategori 09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

611

Pensjoner av statskassen

9 304

18 800

18 500

-1,6

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

9 427 777

8 674 000

8 759 000

1,0

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

947 000

988 000

1 027 000

3,9

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

23 212 778

21 066 000

26 589 000

26,2

615

Yrkesskadeforsikring

84 623

81 000

83 000

2,5

616

Gruppelivsforsikring

157 843

182 000

174 000

-4,4

2470

Statens pensjonskasse

70 302

45 587

30 476

-33,1

Sum kategori 09.50

33 909 627

31 055 387

36 680 976

18,1

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

10 591 719

9 917 634

10 041 500

1,2

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

56 135

29 753

30 476

2,4

70-89

Andre overføringer

113 428

108 000

109 000

0,9

90-99

Utlån, statsgjeld m.v.

23 148 345

21 000 000

26 500 000

26,2

Sum kategori 09.50

33 909 627

31 055 387

36 680 976

18,1

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

3614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

7 696 570

9 045 000

10 261 000

13,4

3615

Yrkesskadeforsikring

153 805

154 000

154 000

0,0

3616

Gruppelivsforsikring

85 450

87 000

97 000

11,5

5470

Statens pensjonskasse

14 781

18 070

18 070

0,0

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1 188 768

1 145 000

2 182 000

90,6

Sum kategori 09.50

9 139 374

10 449 070

12 712 070

21,7

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-29

Salg av varer og tjenester

285 624

286 000

312 000

9,1

30-49

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.

14 781

18 070

18 070

0,0

50-89

Overføringer fra andre

1 188 768

1 145 000

2 182 000

90,6

90-99

Tilbakebetalinger mv.

7 650 201

9 000 000

10 200 000

13,3

Sum kategori 09.50

9 139 374

10 449 070

12 712 070

21,7

Allmenn omtale

Programkategorien 09.50 Pensjoner m.v. under Statens pensjonskasse omhandler både den administrative driften av Statens pensjonskasse og de ytelsene som ordningene til Statens pensjonskasse gir rett til.

Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

  • Alderspensjon

  • Uførepensjon

  • Enke- og enkemannspensjon

  • Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også egne pensjonsordninger for bl.a. apotekvirksomhet, statsråder, stortingsrepresentanter, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

  • Gruppelivsforsikring

  • Erstatning ved yrkesskade

  • Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler

  • Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.)

  • Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.)

  • Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

  • Vartpenger

  • Pensjoner av statskassen

  • Førtidspensjon

  • Avtalefestet pensjon (AFP)

  • Boliglån

Statens pensjonskasse dekker, gjennom premieinnkreving eller bevilgning over statsbudsjettet, de ytelser som etter lov om Statens pensjonskasse eller andre lover/avtaler skal utbetales til medlemmene.

Verdien av opptjente rettigheter ble ved utgangen av 2012 estimert til om lag 416 mrd. kroner, hvorav 282 mrd. kroner er forpliktelser knyttet til alderspensjon. Videre utgjør ektefellepensjon 64 mrd. kroner, uførepensjon 40 mrd. kroner, AFP 28 mrd. kroner og barnepensjon 2 mrd. kroner.

Medlemmer

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Pr. 31. desember 2012 var om lag 1 005 000 medlemmer knyttet til pensjonsordningene som Statens pensjonskasse administrerer. Av disse er det om lag 236 000 pensjonister, 291 000 yrkesaktive medlemmer og 17 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. 461 000 har rett til såkalt oppsatt pensjon, dvs. at de tidligere har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men at de for tiden ikke er ansatt i en medlemsvirksomhet.

Medlemskap er obligatorisk for statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet), som utgjør om lag halvparten av de 291 000 yrkesaktive medlemmene. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

  • Statsforvaltningen, Stortinget og domstolene (57 pst.).

  • Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (36 pst.).

  • Selskap/foretak (6 pst.).

  • Stiftelser/organisasjoner mv. (1 pst.).

Regelverk

Tjenestepensjonsordningen i staten er utformet som en bruttoordning. Fram til pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011, ble alderspensjonen fastsatt i henhold til følgende hovedregel:

Det blir først beregnet brutto alderspensjon, som ved full opptjeningstid (som hovedregel 30 år) utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn), opp til en inntekt på 12 G. Når tjenestetiden er kortere enn 30 år og gjennomsnittlig deltidsprosent er lavere enn 100 pst., reduseres pensjonen forholdsmessig. Bruttopensjonen samordnes deretter med alderspensjon fra folketrygden. Regelverket innebærer at pensjonisten er garantert en samlet pensjon på minst 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien) ved full opptjeningstid i full stilling. De detaljerte samordningsreglene er utformet slik at alderspensjonistene i praksis gjennomgående får utbetalt mer enn bruttogarantien på 66 pst. i samlet pensjon ved full opptjeningstid.

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått avtale om AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor. Denne avtalen innebar at eksisterende regler for offentlig tjenestepensjon (bruttopensjon) og AFP i offentlig sektor skulle videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005.

Reglene for lovfestede tjenestepensjonsordninger og AFP i offentlig sektor ble endret ved lover 25. juni 2010 nr. 28 og 29. Endringene gjelder fra 1. januar 2011 og gjelder fullt ut for årskull til og med 1953. Disse årskullene får folketrygdens alderspensjon i sin helhet opptjent og beregnet etter gammelt regelverk, men med fleksibelt uttak, levealdersjustering og nye regler om regulering av pensjonene fra 2011.

Det følger av avtalen fra 2009 at det skal gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i de offentlige tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer årskullene til og med 1958–kullet en samlet pensjon (tjenestepensjon og folketrygd) på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved 67 år og 30 års opptjening.

De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon er:

  • Alle som er født i 1943 eller senere vil få alderspensjonen sin levealdersjustert. Det betyr at den opptjente pensjonen fordeles på antatt forventet levetid. Dette gjelder både for folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

  • Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter fylte 67 år.

  • Det gjelder en individuell garanti for årskull til og med 1958–kullet.

  • Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Tidligere ble alderspensjonene regulert i samsvar med folketrygdens grunnbeløp.

Regelverket for hvordan alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler er foreløpig ikke fastsatt.

Uføreordningen i de offentlige tjenestepensjonsordningene er også utformet som en bruttoordning. Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon for Stortinget om ny uføreordning for offentlig ansatte. Bakgrunnen for lovendringene i proposisjonen er at Stortinget har vedtatt en ny uføretrygd i folketrygden og at det er vedtatt at skattereglene for uføreytelser skal legges om. Disse endringene skal gjelde fra 2015. For at offentlig ansatte ikke skal tape kjøpekraft, er det nødvendig å tilpasse uførepensjonsordningen i tjenestepensjonsordningene. Hovedpunktene i proposisjonen er:

  • Uføreordningen blir en nettoordning slik at uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger beregnes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden.

  • Den nye uførepensjonen skal utgjøre tre pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 6 G og i tillegg et inntektsuavhengig beløp på 0,25 G. Dette kommer i tillegg til uføretrygden fra folketrygden, som utgjør 66 pst. av lønn opp til 6 G. For inntekt i intervallet 6-12 G, der folketrygden ikke gir noen utbetaling, settes prosentsatsen i tjenestepensjonsordningen til 69. Det inntektsuavhengige beløpet på 0,25 G skal ikke kunne utgjøre mer enn 6 pst. av pensjonsgrunnlaget.

  • For uføre som forsørger barn gis det et barnbarnetillegg på fire pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn. Samlet barnetillegg begrenses til 12 pst. av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

  • Reglene for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt legges tett opp til de reglene som skal gjelde for den nye uføretrygden i folketrygden. Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden skal kunne ha en arbeidsinntekt på 0,4 G (fribeløp) uten at uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen reduseres.

  • Personer med aldergrense 70 år skal gå over på alderspensjon ved fylte 67 år, altså ved samme alder som i folketrygden, og få medregnet tjenestetid fram til fylte 67 år når alderspensjonen beregnes.

  • Det innføres en nedre grense for uførhet på 20 pst.

  • Tjenestetid videreføres som en beregningsfaktor for uførepensjonen. Dvs. at uførepensjonsordningen ikke utformes som en ren forsikringsordning i denne omgang, men det varsles i proposisjonen at departementet vil jobbe videre med dette i lys av hva som blir løsningen i privat sektor.

  • De som mottar uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning når nye regler trer i kraft, skal beholde den samme uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen før skatt som de hadde etter de gamle reglene.

Overføringsavtalen

Det er inngått en avtale (Overføringsavtalen) mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger, som skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket når de skifter arbeidsgiver innen offentlig sektor.

Statens pensjonskasse er koordinerende organ for Overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Premiebetaling i Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Hovedprinsippet for bruttobudsjetterte * statlige virksomheter er at de ikke betaler arbeidsgiverpremie. Statlige nettobudsjetterte * virksomheter betaler arbeidsgiverpremie til Statens pensjonskasse. Blant de ikke-statlige medlemsvirksomhetene er premiebetaling et hovedprinsipp. En rekke ideelle organisasjoner, religiøse organisasjoner og arbeidslivorganisasjoner utgjør et unntak fra hovedregelen, da de kun betaler medlemsinnskudd og AFP-premie.

Det blir ikke betalt premie (verken arbeidsgiverpremie eller medlemsinnskudd), for om lag 30 pst. av den yrkesaktive medlemsmassen. Selv om det ikke betales premie til Statens pensjonskasse blir imidlertid medlemmene trukket 2 pst. medlemsavgift.

De resterende 70 pst. som det blir betalt premie for, kan deles inn i fire hovedkategorier:

  • Bare medlemsavgift (2 pst.).

  • Bare medlemsavgift og AFP-ordning (1 pst.).

  • Full premiebetaling uten bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (57 pst.). Gruppebasert oppfølging som hovedprinsipp.

  • Full premiebetaling med bruk av fiktive fond/forsikringstekniske oppgjør (10 pst.). Individuell oppfølging.

Oppfølging med bruk av fiktive fond innebærer at en simulerer avsetning av pensjonsmidler. Bakgrunnen for denne ordningen er ønsket om å kunne få en mest mulig korrekt aktuariell premieoppfølging av medlemsvirksomhetene. Disse medlemsvirksomhetene betaler det pensjonsordningen til enhver tid koster, og en unngår at virksomhetene enten får overdekning eller blir subsidierte. En slik målsetting er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 33 (1993–1994) Om medlemskap i Statens pensjonskasse , jf. Innst. S. nr. 159 (1993–1994). Det betales ikke reguleringspremie for tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister), med unntak av pensjonister på avtaler med full premiebetaling med bruk av fiktive fond og forsikringsteknisk oppgjør. Tidligere yrkesaktive medlemmer (oppsatte og pensjonister) utgjør i underkant av 70 pst. av den totale medlemsmassen i Statens pensjonskasse.

Nytt regelverk om ektefellepensjoner

EFTA-domstolen krevde i dom av 30. oktober 2007 at det ble gjennomført likestilling for kvinner og menn i lov om Statens pensjonskasse. Alle saker vedrørende etterbetaling av løpende pensjoner og etterbetaling til arvinger i henhold til det nye regelverket er ferdigbehandlet i 2012.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

9 304

18 800

18 500

Sum kap. 0611

9 304

18 800

18 500

Regnskapstallet på kap. 611 er noe mindre enn det faktiske forbruket, samtidig er regnskapstallet på kap. 612 tilsvarende større. Årsaken er av teknisk karakter siden pensjonssystemet i SPK pr. i dag ikke håndterer å splitte pensjon av statskassen og tjenestepensjon til samme mottaker på to ulike budsjettkapitler. Det arbeides med å finne en løsning på dette, og det tas sikte på at det vil foreligge korrekte regnskapstall for 2013.

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Følgende hovedgrupper er omfattet av ordningen:

  • Stedlig tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner kan få billighetspensjon ut fra forholdene på stedet. Denne ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen blir utbetalt gjennom utenrikstjenesten.

  • Arbeidstakere som har hatt statlige tjenesteforhold uten mulighet til å bli medlem av Statens pensjonskasse, kan få tilleggspensjon når de senere har blitt medlem med rett til pensjon. Det finnes særlige retningslinjer om pensjon for krigstjeneste. I tillegg omfattes tilfeller hvor det er rimelig å tilstå pensjon av statskassen.

Det tilstås stadig færre pensjoner av statskassen. En alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene er vurdert, jf. Prop. 136 S (2011–2012). I vurderingen framgår at det i dag er svært få som får pensjon fra statskassen. Ut fra en samlet vurdering mener departementet at det ikke er tungtveiende grunner for å endre denne praksisen. Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, og representerer en viktig sikringsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Etter departementets vurdering bør Stortinget også i fremtiden kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte tilfeller.

Rapport

Arbeidsdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Det ble gitt tilsagn om ni nye pensjoner i 2012. Tilsvarende ble det gitt tilsagn om åtte nye pensjoner i 2011 * .

Budsjettforslag 2014

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke utgiftene i 2014 på kap. 611 Pensjoner av statskassen med 0,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner av statskassen. Eksklusive effekten av reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 forventes det en reduksjon i utbetalingene på 4 pst. i 2014.

Det foreslås en bevilgning på 18,5 mill. kroner for 2014.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

9 324 071

8 579 000

8 663 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse , overslagsbevilgning

103 706

95 000

96 000

Sum kap. 0612

9 427 777

8 674 000

8 759 000

Allmenn omtale

Kapittelet er nettobudsjettert. De årlige pensjonsutbetalingene blir delvis finansiert av innbetalingene fra premiebetalende virksomheter. Dette er regulert i lov om Statens pensjonskasse § 41, der det også går frem at den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av pensjonsinnskudd og fondsavkastning, skal dekkes av staten ved årlige tilskudd. Inntektssiden er bl.a. regulert i § 16, som sier at alle medlemmer skal betale innskudd med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. I tillegg er en rekke virksomheter pålagt å yte en del fra arbeidsgiver. Det blir betalt arbeidsgiverdel for om lag 70 pst. av alle yrkesaktive medlemmer, bl.a. for nesten alle som ikke er statsansatte.

Inntektssiden utgjør i første rekke medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie fra de av medlemsvirksomhetene som er premiebetalende. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til de som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Arbeidsgiverdelen blir i de fleste tilfeller regnet ut som en fellessats for grupper av virksomheter. En del virksomheter får likevel premien regnet ut individuelt, bl.a. aksjeselskapene. Arbeidsgiverdelen varierer derfor fra virksomhet til virksomhet, eller for ulike grupper av virksomheter, avhengig av f.eks. lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder. I tillegg inntektsføres refusjon for bl.a. yrkesskadeutbetalinger og førtidspensjoner.

Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og refusjonspensjoner. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Rapport

Økning i antall pensjoner 2011–2012

Pensjonsart

2011

2012

Endring 11/12

Pst. endring 11/12

Alderspensjon

139 040

148 125

9 085

6,53

Avtalefestet pensjon

13 457

12 601

-856

-6,36

Førtidspensjon

279

61

-218

-78,14

Uførepensjon 1

61 283

61 103

-180

-0,29

Ektefellepensjon (etterlattepensjon)

46 583

46 959

376

0,81

Barnepensjon (etterlattepensjon)

2 099

2 162

63

3,00

Alle pensjonsarter

262 741

271 011

8 270

3,15

1 Spesielt for uføre er det et etterslep i vedtakene (vedtak tilbake i tid) som vil påvirke tallene de ulike årene.

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 270 i 2012 eller 3,15 pst., fra 262 741 pr. 31. desember 2011 til 271 011 pr. 31. desember 2012.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås bevilget 8 759 mill. kroner i 2014, fordelt med 8 663 mill. kroner på post 01 og 96 mill. kroner på post 70. Dette er 669 mill. kroner lavere enn regnskap 2012, og 85 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013.

Pensjonsutbetalinger

Kategorien «pensjonsutbetalinger» i tabellen nedenfor inkluderer alderspensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon, uførepensjon og vartpenger. Utbetalingene er ventet å utgjøre 20 340 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 1 754 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2012, og en økning på 1 338 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Av denne differansen utgjør trygdeoppgjøret i 2013 624 mill. kroner. Eksklusive effekten av trygdeoppgjøret i 2013 er det lagt til grunn en vekst på 2,2 pst. i utbetalingene i 2014.

Effekten av pensjonsreformen på pensjonsutbetalinger er relatert til levealdersjustering og lavere regulering av pensjoner, og er beregnet til ca 250 mill. kroner i 2014.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 2 984 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2014. Dette er en økning på 54 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2012, og en økning på 32 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Effekten av trygdeoppgjøret i 2013 utgjør 88 mill. kroner. Eksklusive effekten av trygdeoppgjøret i 2013 er det lagt til grunn en nedgang på 2,1 pst. i utbetalingene i 2014.

Førtidspensjoner

Utbetalingene til førtidspensjoner er beregnet å utgjøre 1 mill. kroner i 2014. Dette er en nedgang på 54 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2012 og en nedgang på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2013. Alle førtidspensjonsordninger i Statens pensjonskasse er lukkede ordninger (en lukket ordning består av de som er medlemmer på det tidspunkt ordningen lukkes og tar ikke opp nye medlemmer). Følgelig forventes det ingen tilgang av nye førtidspensjoner i budsjettperioden.

Fordi utgiftene til førtidspensjoner blir refundert fra virksomhetene, er nettoeffekten på kap. 612 budsjettnøytral.

Premieinntekter – medlemsinnskudd

Anslaget for medlemsinnskudd er på 1 903 mill. kroner. Dette er 107 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 45 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Lønnsoppgjøret i 2013 og anslag for 2014 medfører en økning i innskuddet med 68 mill. kroner.

Premieinntekter – arbeidsgiverandel

Anslaget for innbetaling av arbeidsgiverandel er 12 883 mill. kroner. Dette er 2 340 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 1 238 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2013. Økningen i premieinntektene sammenlignet med saldert budsjett 2013 skyldes flere forhold:

  • Effekten av lønnsoppgjøret i 2013 er ventet å øke premieinntektene i 2014 med 214 mill. kroner.

  • Anslag for lønnsveksten i 2014 er ventet å øke premieinntektene i 2014 med 244 mill. kroner.

  • Endrede premiesatser og oppdatert premiegrunnlag utgjør 780 mill. kroner.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse (i 1 000 kroner)

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Sluttoppgjør

0

0

0

Pensjonsutbetalinger

18 586 437

19 002 000

20 340 000

AFP-pensjoner

2 930 338

2 952 000

2 984 000

Førtidspensjoner

55 425

6 000

1 000

Yrkesskadeforsikring

3 899

4 000

4 000

Renter pensjonsutbetalinger

14 374

7 000

10 000

Renter refusjonspensjoner

1 163

2 000

2 000

Avskrivninger

56 640

36 000

39 000

Administrasjonsutgifter

465 381

450 000

485 000

Utgifter i alt

22 113 657

22 459 000

23 865 000

Medlemsinnskudd

1 796 197

1 858 000

1 903 000

Arbeidsgiverinnskudd inkl. AFP

10 542 504

11 645 000

12 883 000

Refusjon yrkesskade

3 996

4 000

4 000

Refusjon førtidspensjoner

55 768

6 000

1 000

Refusjonspensjoner andre pensjonsordninger

286 795

270 000

313 000

Renteinntekter refusjonspensjoner andre ordninger

620

2 000

2 000

Inntekter i alt

12 685 880

13 785 000

15 106 000

Samlet tilskudd (utgifter-inntekter)

9 427 777

8 674 000

8 759 000

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 8 663 mill. kroner for 2014.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse i 2014. Det foreligger søknad fra en mindre virksomhet om utmelding fra Statens pensjonskasse med mulig virkning i 2014. Det er imidlertid ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for ansatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner for 2014.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

937 000

977 000

1 016 000

70

For andre medlemmer av Statens pensjonskasse , overslagsbevilgning

10 000

11 000

11 000

Sum kap. 0613

947 000

988 000

1 027 000

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Avgiften omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler premie til pensjonskassen.

Endringen i beregnet tilskudd i forhold til foregående år kommer av oppdatert beregnet premiegrunnlag for de ikke-premiebetalende medlemsvirksomhetene i Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for statsforvaltningen for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsinnskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2014 er beregnet til 1 016 mill. kroner. Dette er 79 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 39 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Økningen i 2014 i forhold til saldert budsjett 2013 skyldes en generell økning i det beregnede premiegrunnlaget for disse virksomhetene.

Det foreslås en bevilgning på 1 016 mill. kroner for 2014.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet og for medlemsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse.

Det foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner på denne posten for 2014.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

64 711

64 000

87 000

70

Tap/avskrivinger

-278

2 000

2 000

90

Utlån , overslagsbevilgning

23 148 345

21 000 000

26 500 000

Sum kap. 0614

23 212 778

21 066 000

26 589 000

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 1,7 mill. kroner etter instruks med regler fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. For søknader mottatt fra og med offentliggjøringen av statsbudsjettet for 2014 (14. oktober 2013) har Regjeringen besluttet at det ikke lenger gis lån til pensjonister med pensjon basert på oppsatte pensjonsrettigheter. Som følge av dette kan det for lånesøknader mottatt fra og med 14. oktober 2013 gis lån til følgende medlemmer i Statens pensjonskasse:

  • Yrkesaktive medlemmer.

  • Dersom det foreligger særskilte grunner, kan Statens pensjonskasse også gi lån til barn som grunnet begge foreldrenes død må flytte fra tjenestebolig.

  • Pensjonister, med unntak av pensjonister med pensjon basert på oppsatte rettigheter.

  • Statsråder og stortingsrepresentanter.

Lån blir gitt for å skaffe bolig eller for å refinansiere boliglån. Lån blir gitt mot sikkerhet innenfor 80 pst. av markedsverdien til boligen. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, der fem år kan være avdragsfrie.

Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold. Regjeringen har besluttet å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Det antas at renten på lån i Statens pensjonskasse fremdeles vil være noe lavere enn de beste markedsrentene for boliglån. Det vises til nærmere omtale under kap. 5607, post 80.

Rentesatsen kan endres inntil seks ganger pr. år. Det blir ikke tilbudt faste renter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Metode for beregning av flytende rente blir presentert på Statens pensjonskasses internettnettsider sammen med kvalitetssikrede renteobservasjoner av flytende rente. Med utgangpunkt i renteobservasjonene, blir det beregnet en årlig effektiv rente og aktuelle nominelle renter etter betalingsfrekvens.

Rapport

Utviklingen i Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Antall

Mill. kroner

År

Nye lån

Lån totalt

Total utlånsportef. 31.12.

Brutto utlån

Avdrag

Kapitalbehov

2003

4 296

33 640

13 108

2 710

3 895

-1 185

2004

2 320

30 467

11 935

1 447

2 620

-1 173

2005

3 947

29 985

12 205

2 529

2 259

270

2006

4 620

29 368

13 100

3 859

2 964

895

2007

6 564

30 206

16 100

6 395

3 395

3 000

2008

7 552

33 442

21 100

8 184

3 134

5 050

2009

9 176

36 776

27 000

10 550

4 650

5 900

2010

9 898

41 172

33 700

12 150

5 450

6 700

2011

12 354

46 766

42 700

16 350

7 350

9 000

2012

17 013

57 343

58 200

23 100

7 600

15 500

I 2012 utbetalte Statens pensjonskasse 17 013 nye lån. Den totale porteføljen av utlån var ved utgangen av 2012 på 58,2 mrd. kroner, noe som utgjør en økning på 36,3 pst. fra 2011. Antall lån totalt var 57 343 i 2012, og utgjør en økning på 22,6 pst. fra 2011.

Resultatkravet for 2012 var en saksbehandlingstid på én måned for søknader om lån til kjøp av bolig og for søknader om refinansiering. På grunn av stor pågang ble kravet om en måneds behandlingsfrist for søknader om lån til refinansiering endret til 5 måneder i løpet av året. Ved utgangen av 2012 var Statens pensjonskasses saksbehandlingstid under en måned for søknader om lån til kjøp av bolig, og fire måneder for søknader om lån til refinansiering. Statens pensjonskasse iverksatte tiltak for å øke kapasiteten, og det ble behandlet 50 pst. flere søknader i 2012 enn i 2011. Til tross for dette var det en restanse på om lag 6 700 ubehandlede søknader ved utgangen av 2012.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder kostnadene til Statens pensjonskasse for å administrere boliglånsordningen. Hoveddelen av disse kostnadene blir dekket av lånekundene gjennom betaling av ulike former for gebyr, jf. gebyrinntekter under kap. 3614, post 01.

Det foreslås bevilget 87 mill. kroner for 2014.

Post 70 Tap/avskrivninger

Bevilgningen på posten gjelder forventet tap på utlån i 2014. Tap på hovedstol antas til 1,5 mill. kroner og opparbeidet rentegjeld 0,5 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner for 2014.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614, post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 26 500 mill. kroner i 2014. Dette er 5 500 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013, og 3 352 mill. kroner høyere enn regnskap 2012. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2014, med 169 mill. kroner. Forventet hovedstol pr. 31. desember 2014 utgjør 99 300 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2014 er forventet å utgjøre 86 700 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp til 1,415 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 357 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden.

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. fra 1. januar 2014 til 28. februar 2014, og 2,5 pst. fra 1. mars 2014 til 31. desember 2014, jf. nærmere omtale under kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Videre er det i budsjettforslaget for 2014 gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd pr. lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

Det foreslås bevilget 26 500 mill. kroner for 2014.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Gebyrinntekter, lån

46 369

45 000

61 000

90

Tilbakebetaling av lån

7 650 201

9 000 000

10 200 000

Sum kap. 3614

7 696 570

9 045 000

10 261 000

Budsjettforslag 2014

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Anslaget på posten gjelder innbetaling av gebyrer fra låntagerne i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse i form av termingebyr, etableringsgebyr, purregebyr og lignende. Gebyrprisene blir godkjent av Arbeidsdepartementet.

Det foreslås bevilget 61 mill. kroner for 2014.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614, post 90 Utlån.

For budsjettåret 2014 er det lagt til grunn innbetalinger på 10 200 mill. kroner. Dette er 1 200 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013, og 2 550 mill. kroner høyere enn regnskap 2012. Anslaget inkluderer 117 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter pr. 1. januar 2014, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en økning i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, samt en økning i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2013. Forutsetningen om 600 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en reduksjon på 50 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2013.

Det foreslås bevilget 10 200 mill. kroner for 2014.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

80

Renter

1 188 768

1 145 000

2 182 000

Sum kap. 5607

1 188 768

1 145 000

2 182 000

Allmenn omtale

Kapitlet gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Renten på boliglån i Statens pensjonskasse følger normrenten for skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold. Det er Finansdepartementet som fastsetter normrenten. Renten kan justeres inntil seks ganger i året.

Regjeringen har besluttet å øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014. Det vises til nærmere omtale i Finansdepartementets Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Budsjettforslag 2014

Post 80 Renter

Anslaget på posten gjelder renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, jf. kap. 614 og 3614. Anslaget på renteinntekter er på 2 182 mill. kroner i 2014. Dette er 993 mill. kroner høyere enn regnskap 2012, og 1 037 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Det er i anslaget for 2014 lagt til grunn en videre vekst i utlånsporteføljen, jf. kap. 614 og 3614. Det er videre lagt til grunn en effektiv rente eksklusiv gebyrer på 2,0 pst. fra 1. januar 2014 til 28. februar 2014, og 2,5 pst. fra 1. mars 2014 til 31. desember 2014. Anslaget på post 80 inkluderer endring i beregnede opptjente renter i 2014 med 52 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 2 182 mill. kroner for 2014.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

84 623

81 000

83 000

Sum kap. 0615

84 623

81 000

83 000

Allmenn omtale

Alle som arbeider i tjeneste for arbeidsgiver, er omfattet av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettighetene etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalen om ytelser ved yrkesskader. Utbetalinger fra disse to regelverkene blir samordnet, slik at arbeidstaker får erstatning etter det regelverket som gir høyest sum. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som følge av arbeidsulykker, og sykdommer som følge av påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Erstatning skal ytes uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdommen skjer i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at det blir krevd en premie av arbeidsgivere hvert år, som skal dekke kostnadene for de skadene som blir konstatert dette året. Det gjelder også om skaden blir meldt og gjort opp flere år senere. Når Statens pensjonskasse behandler saker der skaden ble konstatert før 1. januar 1996, utbetaler Statens pensjonskasse erstatningen for deretter å kreve summen refundert fra den aktuelle arbeidsgiveren med tillegg av et administrasjonsgebyr. Skader konstaterte etter 1. januar 1996 blir dekket av innbetalt premie.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er staten som selvassurandør ansvarlig for en rekke andre grupper som er definerte som arbeidstakere. Dette er grupper som er sysselsatt av staten, men som likevel faller utenfor tjenestemannsloven og hovedtariffavtalen.

For noen grupper av personer som ikke er arbeidstakere, men som er i arbeidsliknende forhold, har krav om yrkesskadeerstatning blitt behandlet av de ulike fagdepartementene. Fra 1. januar 2004 skal alle krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven behandles av Statens pensjonskasse.

Finansieringen av disse sakene håndteres på samme måte som for ordinære yrkesskader konstatert før 1. januar 1996 (Statens pensjonskasse forskutterer erstatningsbeløp og får dette refundert fra ansvarlig departement, med tillegg av administrasjonsgebyr).

Fra 1. januar 2012 har Statens pensjonskasse også overtatt administrasjon av alle tariff- og avtalefestede krav om erstatning for personskade (særavtaler for reiser for statens regning m.m.). Også for disse utbetalingene blir beløpene forskuttert av Statens pensjonskasse og deretter refundert av arbeidsgiver, med tillegg av administrasjonsgebyr.

Rapport

I 2012 hadde Statens pensjonskasse 113 utbetalinger i yrkesskadesaker, mot 97 utbetalinger i 2011.

I om lag 88 pst. av sakene ble erstatningene utbetalt innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon forelå. Resultatkravet for 2012 var at minst 85 pst. av erstatningene skulle utbetales innen fire uker, etter at alle opplysningene var mottatt.

Budsjettforslag 2014

Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013. Reguleringen av grunnbeløpet pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke utgiftene på kap. 615 Yrkesskadeforsikring med 2 mill. kroner i 2014, sammenliknet med saldert budsjett 2013.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger i 2014. Bevilgningen skal også dekke kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere yrkesskadeordningen, jf. omtale under kap. 2470.

Det foreslås en bevilgning på 83 mill. kroner for 2014.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Premieinntekter

153 805

154 000

154 000

Sum kap. 3615

153 805

154 000

154 000

Budsjettforslag 2014

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgiverne som er omfattet av ordningen.

Beregnet innbetalt premie er høyere enn forventet utbetalt erstatning i 2014. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert, og utbetalingene kommer dermed ofte flere år etter at premien er innbetalt.

Det foreslås en bevilgning på 154 mill. kroner for 2014.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

157 843

182 000

174 000

Sum kap. 0616

157 843

182 000

174 000

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder § 23 i hovedtariffavtalen i staten.

Rapport

Resultatkravet for 2012 var at engangsbeløpene etter gruppelivsordningen skulle utbetales innen sju virkedager etter at alle opplysningene var mottatt. I 2012 ble det utbetalt erstatning til 195 personer med til sammen 157,8 mill. kroner, mot 259 personer med til sammen 173,6 mill. kroner i 2011. I fire av 195 saker ble engangsbeløpene etter gruppelivsordningen utbetalt mer enn sju virkedager etter at alle opplysninger var mottatt.

Budsjettforslag 2014

Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013. Reguleringen av grunnbeløpet pr. 1. mai 2013 innebærer en økning av utgiftene i 2014 på kap. 616 Gruppelivsforsikring med 6 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder erstatningsutbetalinger og kostnadene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift for å administrere gruppelivsordningen, jf. omtale under kap. 2470. Anslaget for 2014 er på 174 mill. kroner. Dette er 16 mill. kroner høyere enn regnskap 2012, og 8 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2013. Reduksjonen i 2014 i forhold til saldert budsjett 2013 er basert på de faktiske erstatningsutbetalingene i 2012, som indikerer et lavere nivå enn saldert budsjett 2013.

Det foreslås en bevilgning på 174 mill. kroner for 2014.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Premieinntekter

85 450

87 000

97 000

Sum kap. 3616

85 450

87 000

97 000

Post 01 Premieinntekter

Anslaget på posten skal dekke innbetaling av gruppelivspremie for de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens pensjonskasse. Budsjetterte premieinntekter i 2014 er 97 mill. kroner. Dette er 12 mill. kroner høyere enn regnskap 2012 og 10 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013.

Det foreslås en bevilgning på 97 mill. kroner for 2014.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

24

Driftsresultat

14 167

15 834

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

56 135

29 753

30 476

Sum kap. 2470

70 302

45 587

30 476

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 45: 52 797 000

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene, og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene (Statens pensjonskasse forsikring), og en annen enhet for administrasjonsapparatet (Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift). Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene under kapitlene 611–616. Tjenesteprisene fastsettes av Arbeidsdepartementet.

Rapport

I 2012 hadde Statens pensjonskasse fokus på følgende områder:

  • Sørge for å opprettholde daglig drift og oppfylle de resultatkrav som Arbeidsdepartementet hadde fastsatt i tildelingsbrevet for 2012.

  • Overføre forvaltningen av nytt saksbehandlingssystem til linjeorganisasjonen på en god og effektiv måte.

  • Forbedret betjeningsløsninger, serviceapparat og arbeidsprosesser for å håndtere et økende antall henvendelser fra kunder og medlemmer, samt en sterk økning i etterspørselen etter boliglån.

  • Håndtert nye arbeidsoppgaver og stor oppmerksomhet som følge av endringer i kompensasjonsordningen for forsvarspersonell med psykiske senskader etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner.

  • Avsluttet arbeidet med etterbetaling til enkemenn og deres arvinger, som fikk rett til etterlattepensjon etter en dom i EFTA-domstolen.

Videre ble det lagt ned mye arbeid for å styrke sikkerhet og beredskap i hele organisasjonen. Den årlige risikovurderingen har vist at sikkerhetstilstanden og beredskapen er akseptabel. Statens pensjonskasse har gjennomført beredskapsøvelse og en omfattende sikkerhetskampanje. Sikkerhetskampanjen videreføres i 2013.

I tillegg har investeringen i ny teknologi, og utvikling av ny kunnskap gitt gode resultater på flere områder. Jevnlige stikkprøvekontroller viser bl.a. at kvaliteten på utbetalingene er høyere enn noen gang.

Måloppnåelse

100 pst. av alle nye pensjoner skal utbetales første måned etter lønnsopphør, dersom medlemmet har søkt om pensjon tre måneder før lønnen stanser. Det ble registrert atten brudd på utbetalingsgarantien i 2012, dette utgjør en rettprosent på 99,9 pst. Bruddene skyldes bl.a. overgang til nytt oppfølgingssystem, samt mangler/feil i systemet i en kort periode som medførte at Statens pensjonskasse i noen enkeltsaker ikke fikk informasjon maskinelt fra NAV.

Minst 96 pst. av nye pensjoner skal utbetales rett ved første gangs utbetaling. Resultatet ble 97,9 pst. For endrede pensjoner var kravet at minst 94 pst. av pensjonene skulle bli riktig beregnet ved endringstidspunktet. Resultatet ble 96,5 pst.

Renteutbetalinger på grunn av for sen utbetaling av pensjon skal ikke overstige 1,6 promille av pensjonsutbetalingene. I 2012 ble det utbetalt renter for til sammen 14,4 mill. kroner – som tilsvarer 0,7 promille.

Videre har Statens pensjonskasse oppnådd følgende resultatmål for 2012:

  • Statens pensjonskasse gjennomførte det forsikringstekniske oppgjøret innen fristen 1. juni 2012.

  • Statens pensjonskasse har gode rutiner for innrapportering av medlemsdata fra medlemsbedriftene. Ved utgangen av 2012 var 99,1 pst. av arbeidsgiverne àjour med sin innrapportering innenfor et 2-måneders intervall.

  • Alle medlemmer med oppsatte rettigheter har i løpet av perioden 2010–2012 mottatt brev fra Statens pensjonskasse med informasjon om sine oppsatte rettigheter.

Pensjonsreformen

IKT-programmet Perform ble avsluttet i 2012. Dette innebærer at nye og eksisterende systemløsninger er lagt over på en ny og moderne teknisk plattform. Perform skal bidra til å sikre at utbetalinger av pensjoner fra Statens pensjonskasse er korrekte. Perform har vært en av de største IKT-satsinger i offentlig sektor de siste årene. Prosjektet har vært vellykket. IKT-løsningene er levert innen fristen, innenfor avtalt kostnadsramme og med planlagt kvalitet og funksjonalitet.

Informasjon og kunnskapsformidling

Det ligger til Statens pensjonskasses samfunnsansvar å informere om regler og muligheter knyttet til pensjonsfaglige spørsmål. I en reformperiode blir dette informasjonsansvaret ekstra stort. Brev er en viktig kanal for Statens pensjonskasses i kommunikasjonen ut mot medlemmene. I 2010 ble det etablert et tverrfaglig brevprosjekt for å sikre at brevene er tydelige og informative. Brevprosjektet ble forlenget til 2011 og 2012, og har fått positiv omtale og tilbakemeldinger både fra medlemmer og i media.

For å nå målet om tydelig informasjon har Statens pensjonskasse, i tillegg til løpende oppdatering av spk.no og elektroniske kundebrev, bl.a. levert pensjonsartikler til ulike eksterne fagblader, magasiner og nettsider samt bidratt i utviklingen av sju korte filmer om pensjon. Statens pensjonskasse har også deltatt i God morgen Norge i TV2 med Pensjonsskolen. I tillegg har Statens pensjonskasse avholdt en rekke kurs og seminar rettet mot både kunder og medlemmer.

Flere henvendelser fra kunder og medlemmer

I 2012 fikk Statens pensjonskasse nesten 1,4 millioner henvendelser, mot om lag 1,2 millioner i 2011. 94 pst. av alle telefoner knyttet til pensjonsspørsmål ble besvart, mens det for lånespørsmål ble besvart 97 pst. I henhold til gjeldende resultatkrav skal Statens pensjonskasse svare på skriftlige henvendelser innen fire uker. Alle henvendelser som ble adressert til kundesenteret ble i 2012 besvart eller gitt et foreløpig svar innen fire uker.

Fortsatt fokus på kostnadseffektiv betjening, gjør at det jobbes med å videreutvikle og forbedre Statens pensjonskasses selvbetjeningsløsninger mot både kunder og medlemmer, slik at selvbetjeningsgraden kan økes ytterligere. Økningen i selvbetjeningsgraden fra 81 pst. i 2011 til 83 pst. i 2012 er et resultat av flere års målrettet satsing på bedre selvbetjeningsløsninger.

Statens pensjonskasses årlige kunde- og medlemsundersøkelse utført av TNS Gallup viser at kunde- og medlemstilfredsheten fortsatt er høy sammenlignet med andre norske og europeiske pensjonsleverandører. 70 pst. av kundene er i 2012 meget godt eller svært godt fornøyd med servicen de får. Dette er på samme nivå som i 2011. Blant medlemmene sier 64 pst. at de er meget godt eller svært godt fornøyd med servicen de får.

Driftsstabilitet

Hovedfokuset innen IT-drift i 2012 var konsolidering og stabilisering av IT-systemene, og spesielt Statens pensjonskasses nye saksbehandlingssystem for pensjon, etter avslutningen av PERFORM-prosjektet. Saksbehandlingssystemet har i dag en god driftsstabilitet og tilfredsstillende ytelse. Noe konsolideringsarbeid og effektiviseringsarbeid vil fortsette i 2013.

Mål 2014

Arbeidsdepartementet har fastsatt følgende mål for Statens pensjonskasse for 2014:

  • Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov.

  • Statens pensjonskasse skal sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Den underliggende målstruktur, styringsparametere og resultatkrav, fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeidsdepartementet og Statens pensjonskasse i forbindelse med utforming av departementets tildelingsbrev til Statens pensjonskasse.

Budsjettforslag 2014

Post 24 Driftsresultat

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

24.1

Driftsinntekter , overslagsbevilgning

-603 522

-573 690

-635 822

24.2

Driftsutgifter , overslagsbevilgning

447 337

432 330

484 993

24.3

Avskrivninger

124 193

117 732

116 544

24.4

Renter av statens kapital

24 337

21 392

16 215

24.5

Til investeringsformål

14 781

18 070

18 070

24.6

Til reguleringsfondet

7 041

Sum post 24

14 167

15 834

Det foreslås ingen bevilgning på post 24 Driftsresultat for 2014.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 75 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektsøkningen skyldes i hovedsak økte administrative priser som følge av kostnadsutviklingen, samt økt volum.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 2012 hadde Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift ca. 396 årsverk. Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av virksomhetens driftskostnader.

De økte driftsutgiftene i 2014 sammenlignet med saldert budsjett 2013, skyldes i hovedsak forventet pris- og lønnsvekst, samt økt volum, jf. omtale under underpost 24.1 Driftsinntekter. Inkludert i driftsutgiftene er også kostnader knyttet til investeringsprosjekter som ikke kan aktiveres.

Underpost 24.3 Avskrivinger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivingene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivinger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet med satser på 15 pst. for inventar og 25 pst. for kontormaskiner (inkludert IKT-utstyr og programvare). Prosjektet Perform blir avskrevet med en sats på 10 pst. Dette fordi prosjektet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Nedgangen i rentekostnadene skyldes lavere investeringsnivå.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år, og til å dekke effektene av lønnsoppgjør og uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 10 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. I 2014 skal posten bl.a. dekke investeringer knyttet til innføring av nye regelverk for offentlig uførepensjon, som forventes innført fra 1. januar 2015, og nye samordningsregler for personer født i 1954 eller senere, som forventes innført fra 1. januar 2016. Bevilgningen er prisjustert fra 2013.

Det foreslås bevilget 30,476 mill. kroner for 2014.

Balanse Statens pensjonskasse

kroner

Regnskap 2011

Regnskap 2012

Eiendeler

Anleggsmidler

Driftsmidler, eiendommer

915 365 918

847 307 340

Sum anleggsmidler

915 365 918

847 307 340

Omløpsmidler

Varebeholdning, varer i arbeid

0

0

Kortsiktige fordringer

1 798 214

193 657

Kortsiktige plasseringer

0

0

Mellomværende med statskassen

47 169 078

55 438 908

Sum omløpsmidler

48 967 292

55 632 565

Sum eiendeler

964 333 210

902 939 905

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Egenkapital uten reguleringsfond

190 413 223

203 459 113

Reguleringsfond

36 276 714

43 317 810

Sum egenkapital

226 689 937

246 776 923

Langsiktig gjeld

Statens rentebærende kapital

726 687 805

643 848 227

Annen langsiktig gjeld

0

0

Sum langsiktig gjeld

726 687 805

643 848 227

Kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

10 955 468

12 314 755

Sum kortsiktig gjeld

10 955 468

12 314 755

Sum egenkapital og gjeld

964 333 210

902 939 905

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

30

Avsetning til investeringsformål

14 781

18 070

18 070

Sum kap. 5470

14 781

18 070

18 070

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapen, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

Det foreslås bevilget 18,070 mill. kroner på posten for 2014.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

660

Krigspensjon

548 743

513 000

421 000

-17,9

664

Pensjonstrygden for sjømenn

315 000

212 586

80 000

-62,4

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

2 021 619

1 880 000

1 660 000

-11,7

667

Supplerende stønad til personer over 67 år

390 303

410 000

425 000

3,7

Sum kategori 09.60

3 275 665

3 015 586

2 586 000

-14,2

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

3 275 665

3 015 586

2 586 000

-14,2

Sum kategori 09.60

3 275 665

3 015 586

2 586 000

-14,2

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd, militære , overslagsbevilgning

160 526

146 000

121 000

71

Tilskudd, sivile , overslagsbevilgning

388 217

367 000

300 000

Sum kap. 0660

548 743

513 000

421 000

Allmenn omtale

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. I tillegg dekkes utgifter til skadekur. Skadekur omfatter utgifter til fri medisinsk behandling og tannbehandling, samt tre ukers opphold pr. år på Bæreiasenteret eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

  • Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

  • Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

  • Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

  • Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. Pensjonene reguleres årlig med virkning fra 1. mai, og reguleringen er fra 2011 tilpasset de nye prinsippene for regulering av alderspensjon fra folketrygden. Det innebærer at reguleringen skjer i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Fra fylte 67 år reguleres pensjonen som alderspensjon, det vil si i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 pst. Årspensjonen pr. 1. mai 2013 har derfor økt noe mer for personer under 67 år. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen henholdsvis 377 916 kroner og 210 432 kroner. For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene henholdsvis 369 468 kroner og 205 740 kroner pr. 1. mai 2013.

Skadekur forvaltes av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) under Helse- og omsorgsdepartementet. Disse utgiftene regnskapsføres av Arbeids- og velferdsetaten, og framkommer særskilt i etatens virksomhetsregnskap.

Rapport

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2012 fordelte seg med 46,9 mill. kroner til invalidepensjon og 113,0 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang på 15 pst. for invalidepensjonistene, og en nedgang på 7 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2011. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 0,5 mill. kroner.

Pr. 31. desember 2012 var det 261 militære invalidepensjonister, og 1 106 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 17 pst. fra samme periode i 2011, mens antall enkepensjonister gikk ned med 8 pst. I 2012 var avgangen 67 invalidepensjonister og 122 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 2 invalidepensjonister og 25 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2012 var 90,2 år for invalidepensjonistene og 86,4 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2012 fordelte seg med 140,6 mill. kroner til invalidepensjon og 244,7 mill. kroner til enkepensjon. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang på 20 pst. for invalidepensjonistene, og en nedgang på 7 pst. for enkepensjonistene i forhold til utgiftene i 2011. I tillegg kommer 2,8 mill. kroner til skadekur. Pr. 31. desember 2012 var det 1 134 sivile invalidepensjonister og 2 505 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 10 pst. fra samme periode i 2011, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 8 pst. i samme periode. I 2012 var det en avgang på 176 invalidepensjonister og 311 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 24 invalidepensjonister og 64 enkepensjonister.

Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2012 var 84,3 år for invalidepensjonistene og 86,1 år for enkepensjonistene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister synker. Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag 2014

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2013, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd.

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter under kap. 660 Krigspensjon med 10 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Det foreslås bevilget 421 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Utgiftene i 2014 anslås til 121 mill. kroner. Det legges til grunn en middelbestand på 180 mottagere av invalidepensjoner og 930 mottagere av enkepensjoner.

Gjennomsnittlig ytelse for disse gruppene anslås til hhv. 153 000 kroner og 92 000 kroner. Utgifter til skadekur anslås til 0,4 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 121 mill. kroner for 2014.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Utgiftene i 2014 anslås til 300 mill. kroner. Det legges til grunn en middelbestand på 900 mottagere av invalidepensjoner og 2 080 mottagere av enkepensjoner. Gjennomsnittlig ytelse for disse gruppene anslås til hhv. 115 000 kroner og 90 000 kroner. Utgifter til skadekur anslås til 2,2 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 300 mill. kroner for 2014.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd

315 000

212 586

80 000

Sum kap. 0664

315 000

212 586

80 000

Post 70 Tilskudd

Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 2014 1

Pensjonsart

Antall

Årlige normalpensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

4 700

940 000

200 000

Alderspensjon etter 67 år

2 700

40 000

14 815

Enkepensjon m.m.

3 600

60 000

16 667

Samlet

11 000

1 040 000

94 546

1 Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år gis etter overgangsregler

Allmenn omtale

Formålet med pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip mv. førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år. Ordningen forvaltes av Pensjonstrygden for sjømenn.

Hovedtrekk ved regelverket

Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov 3. desember 1948 nr. 7. Pensjonstrygden gir alderspensjon fra 60 til 67 år. Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger i sjøen som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst 100 brutto tonn. Pr. 31. desember 2011 omfattet pensjonsordningen ca. 29.000 yrkesaktive medlemmer.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 2013

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

199 476

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

233 233

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

279 263

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

55 853

For rett til alderspensjon kreves det 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år), og 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G pr. fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden.

Det ytes et pensjonstillegg til personer som har minst 3 års fartstid de siste 5 årene før pensjonering. Det gis ikke tillegg dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende inntekt over 2 G. Størrelsen på tillegget trappes ned for årskull tom. 1964, ettersom det bygges opp tariffestede pensjoner i størstedelen av næringen. Pensjonsalderen er mellom 60 og 65 år for arbeidstakere som begynte i tjeneste etter 31. desember 1968 og som har en opptjeningstid (pensjonsgivende fartstid) på mindre enn 120 fartsmåneder etter fylte 40 år. Pensjonsalderen blir satt opp en måned for hver andre måned disse personene mangler på 120 fartsmåneder etter fylte 40 år (glidende pensjonsalder).

Alderspensjonen faller bort når pensjonisten har uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder når pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år. Fra 65 år skal AFP til arbeidstakere i offentlig sektor samordnes etter reglene for offentlige tjenestepensjoner.

Etter en overgangsordning gis det livsvarig alderspensjon for dem som fylte 67 år før 1. januar 2001, og enkepensjoner når dødsfallet inntraff før 1. januar 2001. Ytelsene gis etter fastlåste satser for fartstid før 1. januar 1967. Overgangsordningen omfatter også krigsfartstillegg og et overgangstillegg som skal hindre at pensjonen blir lavere ved overgang til folketrygden.

Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon.

Finansiering

De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonstrygd for sjømenn § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten. Det betyr at dersom de ordinære finansieringskildene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsforpliktelsene, plikter staten å dekke underskuddet.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

  • tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

  • enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

  • utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten dekke underskuddet i trygden på grunn av sitt garantiansvar. Trygden har gått med underskudd siden 1994. Statens garantiansvar ble aktivert i 2003 fordi det ikke lenger var tilstrekkelig midler i trygdens reguleringsfond til å dekke årlige underskudd. I perioden 2003–2012 har staten gitt om lag 3,9 mrd. kroner (nominelt) i tilskudd for å dekke de årlige underskuddene. Staten bidro i alt med om lag 315 mill. kroner i statstilskudd i 2012, hvorav 214,7 mill. kroner i tilskudd for å dekke underskuddet i 2012.

Rapport

Pr. 31. desember 2012 var det i alt 12 625 pensjonister. Dette er en nedgang på 1 419 i forhold til 31. desember 2011.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2012 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. I 2011 påbegynte etaten et fornyingsprosjekt på IKT-området (PTS 2013), som i henhold til revidert plan skal avsluttes i 2014. Prosjektet ble igangsatt fordi virksomheten hadde foreldede IKT-systemer. De nye systemløsningene vil innebære modernisering og effektivisering av Pensjonstrygden for sjømenn. IKT- systemet tilrettelegges også slik at det kan videreutvikles for et justert pensjonsregelverk i forbindelse med den langsiktige tilpasningen til pensjonsreformen. De viktigste tiltakene i prosjektet er å utvikle internettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer, samt nye støttesystemer for både premie- og pensjonsprosessen.

En viktig milepæl i prosjektet i 2012 var lansering av Arbeidsgiverportalen, der arbeidsgiverne kan innrapportere avgiftsoppgaver automatisk. Den nye løsningen omfatter også automatisk innkreving av pensjonspremien. Den nye løsningen fungerer godt i produksjon, og Pensjonstrygden for sjømenn har fått positive tilbakemeldinger fra brukerne.

Pensjonstrygden for sjømenn har prioritert å opprettholde en god daglig drift parallelt med gjennomføringen av prosjektet. Etaten har hatt fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Videre har Pensjonstrygden for sjømenn videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utbetaling av pensjoner og utveksling av meldinger. Hovedbildet er at samhandlingen er ytterligere forbedret.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, dvs. at årets pensjonsutgifter i hovedsak skal dekkes av årets inntekter.

Pensjonstrygden har hatt underskudd siden 1994. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 kan overskuddet i reguleringsfondet benyttes til å dekke underskuddet i ordningen. Dette fondet ble brukt opp i 2003, og staten har siden dekket pensjonstrygdens underskudd med et garantitilskudd til ordningen. Den viktigste årsaken til underbalansen har vært færre aktive sjøfolk enn i store deler av etterkrigstiden, og at antall pensjonister ikke er tilsvarende redusert. Det forventes at trygden vil gå med overskudd i 2014 og etter hvert kunne bygge opp til dels betydelige midler i reguleringsfondet.

Hovedoppgaven er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid. Det er videre prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden for sjømenn å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen. Tidspunktet for sluttføringen av PTS 2013 er forskjøvet fra 2013 til senere i 2014. Dette skyldes i hovedsak at utviklingen av nytt premiesystem og nytt pensjonsprosessystem har tatt noe lengre tid enn forutsatt pga. prosjektets kompleksitet. Det legges i midlertid til grunn at dette ikke vil påvirke den samlede bevilgningen til IKT-prosjektet. Pensjonstrygden for sjømenn har fokus på å opprettholde god daglig drift parallelt med gjennomføringen av prosjektet.

Fra 2011 ble det innført fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon fra folketrygden. Det er vedtatt midlertidige tilpasninger i tidligpensjonsordningen for sjømenn til fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2011. Det innebærer at pensjon under utbetaling skal reguleres som folketrygdens alderspensjon. For øvrig kan sjømannspensjon ytes fullt ut ved siden av alderspensjon fra folketrygden, og det er ikke innført levealdersjustering av sjømannspensjonen.

Det ble i Statsråd 19. april 2013 oppnevnt et offentlig utvalg som har i oppdrag å utrede tidligpensjonsordningen for sjømenn og foreslå en varig pensjonsløsning tilpasset de grunnleggende prinsippene i pensjonsreformen. Utvalget skal legge frem sin rapport for Arbeidsdepartementet innen 1. juli 2014.

Budsjettforslag 2014

Anslag for statstilskudd etter lovens § 15 er anslått til 80 mill. kroner.

Pensjonstrygden for sjømenn vil i 2014 ikke ha behov for ytterligere midler som følger av statens garantiansvar. Det antas således at Pensjonstrygden for sjømenn vil gå med overskudd i løpet av 2014. Overskuddet skal etter loven legges til trygdens reguleringsfond.

Det vil imidlertid være en viss usikkerhet knyttet til Pensjonstrygdens likviditetssituasjon gjennom året. Pensjonsutbetalingene skjer månedlig, mens premieterminene innbetales hver andre måned. Spesielt dersom premieinnbetalingene blir forsinket, kan dette medføre et midlertidig likviditetsunderskudd. Det kan derfor være behov for å kunne forskuttere utgifter til pensjonsutbetalinger ved midlertidig likviditetsmangel i 2014. Det forutsettes at Pensjonstrygden for sjømenn i løpet av 2014 tilbakefører forskutteringen, jf. romertallsvedtak VI.

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2014.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd , overslagsbevilgning

2 021 619

1 880 000

1 660 000

Sum kap. 0666

2 021 619

1 880 000

1 660 000

Post 70 Tilskudd

Allmenn omtale

Den første ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO (daværende NAF) i 1988. AFP var utformet som en tidsbegrenset tidligpensjonsordning fram til fylte 67 år, og formålet med ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. Ordningen ble innført fra 1. januar 1989 med en aldersgrense på 66 år. Laveste pensjonsalder i AFP-ordningen er i dag 62 år. Det ble etablert AFP i finansnæringen fra 1. januar 1995, mens ordningen i Spekter (daværende NAVO) ble innført fra 1. juli 1997.

I offentlig sektor ble det inngått avtaler om AFP fra 1. januar 1989. Utgifter til AFP for statsansatte er budsjettert under kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse.

Fra 1. januar 2011 ble AFP-ordningene i privat sektor slått sammen til en felles ordning (Fellesordningen for AFP), og pensjonen er nå utformet som et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden.

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottloven). Tilskudd til AFP som er tatt ut før 1. januar 2011 følger av lovens kapittel 4. Tilskuddet skal utgjøre 40 pst. av de årlige utgiftene, eksklusive AFP-tillegget, for pensjonister i alderen 64 til 67 år. For AFP tilstått fra og med 2011 skal statens tilskudd utgjøre 1/3 av pensjonen etter reglene i AFP-tilskottsloven kapittel 2. Staten dekker også kompensasjonstillegget etter AFP-tilskottsloven kapittel 3. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne, herunder fullt ut pensjonsutgiftene til 62- og 63-åringer som mottar AFP etter gamle regler. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, ved godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av gammel AFP, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid.

I privat sektor er 42 pst. av arbeidstakerne i alderen 13 til 70 år ansatt i virksomheter med AFP ved utgangen av 2012. Andelen stiger til 52 pst. for 61-åringer. I offentlig og privat sektor sett under ett, er 73 pst. av 61-årige arbeidstakere ansatt i virksomheter med AFP.

Hovedtrekk ved regelverket

Avtalefestet pensjon etter reglene fram til 2011

AFP som er tatt ut senest i desember 2010 beregnes i hovedsak som folketrygdens uførepensjon. I tillegg ytes et AFP-tillegg. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal AFP-pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av beregnet tidligere arbeidsinntekt. AFP reduseres bare dersom inntekten overstiger 15 000 kroner (toleransebeløpet).

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, arbeidsavklaringspenger eller foreløpig uførepensjon fra folketrygden.

Avtalefestet pensjon fra 2011

I 2011 ble det innført ny AFP-ordning i privat sektor. Endringene gjelder for arbeidstakere som har tatt ut AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden, og beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Laveste pensjonsalder er 62 år. De første årskullene med ny AFP mottar i tillegg et kompensasjonstillegg, som utgjør et angitt kronetillegg for hvert årskull til og med årskullet født i 1962. Ny AFP blir beregnet slik at summen av de årlige utbetalingene skal være lik, uavhengig av når pensjonen tas ut, det vil si samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. Ny AFP kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.

Det er en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon. Det stilles krav til at vedkommende er yrkesaktiv på uttakstidspunktet, og har vært omfattet av en avtale om AFP i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. For årskull til og med 1954–kullet er dette kravet noe lempeligere.

I offentlig sektor er AFP-ordningene fortsatt tidsbegrensede tidligpensjonsordninger, se nærmere omtale under programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse.

Utviklingen i antall og andel nye AFP-pensjonister

Ved utgangen av 2012 mottok 36 369 pensjonister AFP i privat sektor, hvorav 32 474 under 67 år (inklusiv den første måneden ved fylte 67). I 2012 økte antall mottakere i privat sektor med 3 216. Dette er litt lavere økning enn i 2010 og 2011, hvor antallet økte med om lag 4 000 personer hvert år. Tallene inkluderer mottakerne av både AFP etter den gamle ordningen og etter den nye ordningen som ble innført i 2011.

Økningen i antall AFP-pensjonister de siste årene skyldes vekst i befolkningen i den aktuelle alderen, men også at en høyere andel av de som har muligheten til det har tatt ut AFP. AFP-pensjonister som andel av befolkningen i alderen 62–66 år var nokså stabilt i perioden 2000–2009. Andelen økte fra 8,6 pst. til 9,4 pst. i løpet av denne perioden. Andelen har deretter økt gradvis, og ved utgangen av 2012 mottok 11,9 pst. av befolkningen i alderen 62–66 år privat AFP. Økningen de siste årene skyldes muligheten til å kombinere arbeid og ny AFP uten at pensjonen blir redusert. I tillegg var det svært mange som tok ut AFP etter gamle regler i desember 2010, som var siste mulighet for dette.

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

I 2012 var gjennomsnittlig årlig pensjon til AFP-pensjonister i privat sektor 228 667 kroner for mottakere av gammel AFP, og 60 480 kroner for mottakere av ny AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon. Pr. 31. desember 2008–2012, nominelle beløp

År

Gammel AFP

Ny AFP

Alle

Kvinner

Menn

Alle

Kvinner

Menn

2008

197 228

156 396

215 592

2009

205 755

164 207

224 108

2010

210 742

168 902

229 843

2011

221 101

178 184

240 998

56 524

49 475

58 148

2012

228 667

184 417

249 337

60 480

53 594

62 354

I 2008 var det i alt 6 344 personer som tok ut AFP-pensjon i privat sektor for første gang. Det har deretter vært en betydelig økning år for år, og i 2011 og 2012 kom det til henholdsvis 10 128 og 9 831 nye AFP-pensjonister. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62 til 66 år økte med 17 pst.i årene 2008–2012. I 2011 og 2012 har mange tatt ut AFP mens de fortsatt er i fullt arbeid, og dette har bidratt til det høye antall nye mottakere.

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2012 gjaldt dette nesten 67 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år har variert mellom 55 og 70 pst. de siste ti årene.

Beregninger viser at om lag 56 pst. av de som har mulighet til å ta ut AFP i privat sektor, gjør det i løpet av året de fyller 62 år. Ved utgangen av 2012 har 88 pst. av 66-åringene som tilfredsstiller kravene for AFP i privat sektor valgt å ta ut AFP.

Utviklingen i andelen AFP-pensjonister i privat sektor som kombinerer pensjon med arbeid

Andelen av mottakerne av gammel AFP i privat sektor som hadde gradert pensjon, økte betydelig i perioden 2001–2010 og nådde 17 pst. ved utgangen av 2010. I 2011 og 2012 falt andelen noe til henholdsvis 16 og 13 pst. Det skyldes en seleksjonseffekt, ved at de som i særlig grad ønsker å arbeide ved siden av pensjonen har tatt ut ny AFP i stedet for AFP etter den gamle ordningen. Mottakerne av gradert AFP hadde en gjennomsnittlig pensjonsgrad på 46 pst. Det innebærer at disse i gjennomsnitt hadde en arbeidsinntekt tilsvarende 54 pst. av inntekten før uttak av AFP.

Blant mottakerne av ny AFP var det 72 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2012. Andelen er så å si den samme for begge kjønn. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og ny AFP ved siden av arbeid. De som kombinerte ny AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33 timer pr. uke, noe som tyder på at de fleste arbeider opp mot heltid.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 var i 2012 på 2 022 mill. kroner, mot 1 821 mill. kroner i 2011. Målt i løpende priser var dette en økning på 201 mill. kroner, eller 11,0 pst. Til sammenligning økte utgiftene med 19,4 pst. fra 2010 til 2011.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall AFP-pensjonister med statstilskudd under kap. 666, post 70 (gammel privat AFP 64–67 år og ny AFP alle aldre), tall ved utgangen av året 2008, 2011 og 2012

År

Antall

Endring i pst. fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

15 085

10 462

4 623

12,7

12,3

13,5

2011

29 075

21 298

7 777

49,5

58,2

29,9

2011 – gammel AFP

18 987

13 100

5 887

-2,4

-2,7

-1,7

2011 – ny AFP

10 088

8 198

1 890

-

-

-

2012

36 369

26 859

9 510

25,1

26,1

22,3

I 2011 økte antall mottakere med statstilskudd med nesten 50 pst. Det skyldes innføringen av ny AFP, og at mange tok ut ny AFP i 2011 siden slik AFP kan kombineres fritt med arbeid. Videre får mottakere av ny AFP statstilskudd uavhengig av alder, mens dette tidligere var forbeholdt mottakere over 64 år. Om vi kun ser på mottakere av statstilskudd over 64 år, økte antallet med 16,3 pst. fra 2010 til 2011.

I 2012 økte antall mottakere med statstilskudd med 25 pst. Den store økningen skyldes at ny AFP fortsatt er under innfasing. Vi vil få sterk økning i antall mottakere av ny AFP mange år fremover.

Antall mottakere av gammel AFP med statstilskudd har gått ned fra 2010 til 2012, ettersom ordningen ble stengt for nye mottakere ved utgangen av 2010. Ettersom statstilskudd til gammel AFP gis først fra 64 år, er det slik at personer som tok ut gammel AFP ved 62 og 63 år i 2009 og 2010, kom til som nye mottakere av statstilskudd i løpet av 2011 og 2012. De siste mottakerne av gammel AFP vil gå ut av ordningen og over på alderspensjon i løpet av 2015.

Antall nye AFP-pensjonister med statstilskudd under kap. 666, post 70 (gammel privat AFP 64–67 år og ny AFP alle aldre), tall ved utgangen av året 2008, 2011og 2012

År

Antall

Endring i pst. fra året før

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

5 932

4 096

1 836

14,7

14,0

16,3

2011

15 984

12 273

3 711

98,4

117,5

53,7

2012

13 978

10 176

3 802

-12,6

-17,1

2,5

Utfordringer og hovedprioriteringer

Avtalefestet pensjon i privat sektor er gjort om til et livsvarig påslag til folketrygdens alderspensjon. Det er en forutsetning for å ta ut ny AFP at man også samtidig tar ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden. Dette krever et nært og tett samarbeid mellom Fellesordningen for AFP og Arbeids- og velferdsetaten. Partene har i dag et velfungerende samarbeid.

Det fleksible pensjonssystemet åpner opp for nye muligheter for å kunne kombinere arbeid og pensjon. Det er viktig at den enkelte gis god informasjon om mulighetene og konsekvensene av pensjonsreformen for å kunne gjøre godt begrunnede valg mellom arbeid og pensjon.

Departementets tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor

Arbeidsdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningene er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og bestemmelsene i vedtektene for ordningene. Det skal særlig påses at bestemmelsene om finansiering og fondsopplegg overholdes.

Det er et vilkår for rett til AFP at arbeidstaker arbeider i en AFP-bedrift på pensjonseringstidspunktet, og at han eller hun har vært ansatt i en slik virksomhet i et visst antall år. Det opparbeides derfor ingen individuelle pensjonsrettigheter som i en ordinær tjenestepensjonsordning.

Arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter, og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser. Tilskottsloven stiller altså ikke krav om at pensjonsfond eller andre reserver skal motsvare opptjente pensjonsforpliktelser.

Departementet viser til at AFP- ordningene er regulert i tariffavtale og at tilskottsloven regulerer vilkårene for statens bidrag til ordningen. I henhold til tilskottsloven er det styret for AFP-ordningene som avgjør plasseringen av fondets midler. Det er også bestemt at styret har ansvar for at det etableres en tilstrekkelig intern kontroll med ordningen, herunder fondsoppbygging og kapitalforvaltning.

Beregninger viser at forpliktelsene for ny og gammel AFP-ordning ved utgangen av 2012 var på 16 mrd. kroner, og at det var 6,2 mrd. kroner i omløpsmidler som skal brukes til å dekke løpende pensjoner og fondsoppbygging.

Departementet viser til at arbeidsgiverne skal finansiere både gammel og ny AFP-ordning til og med 2015. I forbindelse med at gammel AFP-ordning vil være faset ut fra og med 2016, vil departementet vurdere om det kan være aktuelt å stille krav til et bestemt nivå eller intervall for dekning av den nye AFP-ordningens framtidige forpliktelser.

Budsjettforslag 2014

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til avtalefestet pensjon med 31 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2013, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

I anslagene er det skilt mellom AFP innvilget til og med 2010, og ny AFP som trådte i kraft 1. januar 2011.

For 2014 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på 238 856 kroner (ekskl. AFP-tillegget) for mottakere av AFP innvilget til og med 2010. Statlig tilskudd til denne AFP-ordningen utgjør 40 pst. av pensjonen. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 29 000 kroner for mottakere av AFP etter ny ordning fra og med 1. januar 2011. Gjennomsnittlig antall pensjonister er beregnet til hhv. 6 740 og 35 100 personer.

Det foreslås bevilget 1 660 mill. kroner for 2014.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd , overslagsbevilgning

390 303

410 000

425 000

Sum kap. 0667

390 303

410 000

425 000

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

En ordning med supplerende stønad for personer med kort botid i Norge ble innført fra 2006. Formålet er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden reguleres av lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, og er ikke en folketrygdytelse.

Stønaden skal prøves mot alle typer inntekt hos stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/registrert partner. Det er uten betydning om inntekten er fra Norge eller utlandet. Dersom det foreligger formue utover det vanlige, kan dette føre til avslag på supplerende stønad. Stønadsretten bortfaller ved opphold i utlandet i mer enn 90 dager, enten i sammenheng eller til sammen i løpet av en stønadsperiode. Det kreves personlig frammøte for å sette fram krav om stønaden. Supplerende stønad gis for inntil 12 måneder av gangen.

Reglene for supplerende stønad ble tilpasset pensjonsreformen fra 2011 etter lovendringer høsten 2010.

Resultatrapport 2012

Ordningen ble innført fra 2006. Antall stønadsmottakere har økt fra 2 699 ved utgangen av 2007 til 3 098 ved utgangen av 2012. Ved utgangen av 2012 var 65 pst. av stønadsmottakerne kvinner. Andelen mottakere med redusert ytelse har økt hvert år, og var i 2011 75 pst.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse, og gjennomsnittlig ytelse

Antall stønadsmottakere

Andel med redusert ytelse, pst.

Gjennomsnittlig ytelse

2008

2 699

69

99 077

2011

3 013

74

121 810

2012

3 098

75

123 605

Utgiftsutvikling 2008, 2011–2012

År

Mill. kroner i løpende priser

Endring i mill. kroner

Endring i pst.

Gjennomsnittlig grunnbeløp

Mill. kroner i 2012–priser

Endring i mill. kroner

Endring i pst.

2008

267

20

8,1

69 108

314

8

2,5

2011

371

24

6,9

78 024

386

9

2,4

2012

390

19

5,1

81 153

390

4

1,1

Utfordringer og hovedprioriteringer

Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en inntekt på nivå med minste pensjonsnivå. Arbeidet med evaluering av ordningen er igangsatt.

Budsjettforslag for 2014

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til supplerende stønad med 9 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Utgiftene i 2014 anslås til 425 mill. kroner. Det legges til grunn en middelbestand på 3 306 mottagere, med en gjennomsnittlig ytelse på kroner 127 920.

Det foreslås bevilget 425 mill. kroner for 2014.

Programkategori 29.70 Alderdom

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2670

Alderdom

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Sum kategori 29.70

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Sum kategori 29.70

150 525 020

162 208 000

176 039 000

8,5

Kap. 2670 Alderdom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

52 264 380

55 295 000

59 140 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

92 269 274

101 130 000

111 080 000

72

Ventetillegg , overslagsbevilgning

18 617

13 000

9 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv. , overslagsbevilgning

5 972 749

5 770 000

5 810 000

Sum kap. 2670

150 525 020

162 208 000

176 039 000

Allmenn omtale

Formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt for personer i alderdommen, og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Folketrygden gir både en minstesikring for de som har hatt lav arbeidsinntekt, og en standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt.

Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Alderspensjonen reguleres årlig med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst.

Det er innført nye opptjeningsregler for personer født fra og med 1954. Årskullene 1954–1962 vil få en forholdsmessig andel av sin alderspensjon beregnet etter disse reglene. Det første året hvor alderspensjon delvis vil bli utbetalt etter nye opptjeningsregler blir i 2016, når 1954–kullet fyller 62 år. Utgiftene til alderspensjon de nærmeste årene påvirkes derfor ikke av nye opptjeningsregler.

Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. For å kompensere for økt skatt for personer som forsørger ektefelle over 60 år og som har rett til ektefelletillegg, foreslås det å øke satsen for minste pensjonsnivå for denne gruppen med 20 000 kroner. Tiltaket anslås å medføre en merutgift til alderspensjon på 11 mill. kroner, og foreslås innført fra 1. januar 2014. Første utbetaling etter ny sats vil skje fra april og med etterbetaling for de foregående månedene.

Hovedtrekk ved regelverket

Alderspensjonen kan ifølge opptjeningsreglene, som gjelder fullt ut for de som er født i 1953 og tidligere, bestå av følgende komponenter:

  • grunnpensjon

  • tilleggspensjon

  • særtillegg/pensjonstillegg

  • forsørgingstillegg for ektefelle og barn

  • ventetillegg

  • skjermingstillegg

Alderspensjonister kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten inntektsprøving.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av tidligere inntekt. For å få rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Full grunnpensjon oppnås når en person har bodd 40 år i Norge.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen beregnes på bakgrunn av den pensjonsgivende inntekten vedkommende har hatt som yrkesaktiv. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 40 år. Gjenlevende ektefelle er berettiget til det høyeste beløpet av egenopptjent tilleggspensjon og et beløp som tilsvarer 55 pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon.

Særtillegg/pensjonstillegg

Til og med 2010 ble det gitt særtillegg til personer som ikke hadde rett til tilleggspensjon, eller som hadde tilleggspensjon som var mindre enn særtillegget. Formålet med særtillegg var å sikre alle et minimumsnivå på sin alderspensjon, uavhengig av tidligere opptjening. Særtillegget ble erstattet av et pensjonstillegg til nye alderspensjonister fra 1. januar 2011.

Minste pensjonsnivå skal sikre et akseptabelt inntektsnivå for personer uten eller med lav tidligere inntekt. For å få rett til et minste pensjonsnivå, kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid (vanligvis botid i Norge). Fullt minste pensjonsnivå oppnås når en person har bodd 40 år i Norge.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

Til alderspensjonist som forsørger ektefelle, kan det ytes ektefelletillegg. Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år, kan det ytes barnetillegg. Tilleggene inntektsprøves.

Forsørgingstilleggene er knyttet til minste pensjonsnivå, slik at tilleggene utvikler seg i takt med det generelle minstenivået for alderspensjonister.

Ventetillegg

Fra 1. januar 1973 til ordningen opphørte 1. april 1984, ble det opptjent et ventetillegg for personer som ikke tok ut hel alderspensjon mellom 67 og 70 år.

Fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering

Fra 1. januar 2011 ble det innført fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon. Den enkelte kan starte uttak av pensjonen i alderen mellom 62 og 75 år. For å kunne ta ut pensjonen før 67 år, er det et vilkår at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan graderes med 20, 40, 50, 60, 80 og 100 pst. Alderspensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Fortsatt arbeidsinntekt til og med fylte 75 år gir pensjonsopptjening, også når pensjonen er tatt ut.

Pensjonen beregnes ved at grunn- og tilleggspensjonen (basispensjon) divideres med et forholdstall, som gjenspeiler forventet gjenstående levetid. Gjennom forholdstallet justeres pensjonen for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at summen av alderspensjon som den enkelte kan forvente å motta i perioden som pensjonist, vil være uavhengig av uttakstidspunkt.

Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Satsene for minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjustering for 67-åringer. Pensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten. Med virkning fra 1. mai 2013 ble alderspensjon under utbetaling økt med 3,02 pst., mens satsene for minste pensjonsnivå økte med 3,29 pst. Grunnbeløpet økte med 3,80 pst.

Skjermingstillegg

Uføre født i 1944–1951 mottar fra 67 år et tillegg i alderspensjonen som gir en delvis skjerming for effekten av levealdersjusteringen.

Rapport

Utviklingen i utgifter til alderspensjon

Fra 1. januar 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år. Antall alderspensjonister under 67 år utgjorde om lag 36 000 ved utgangen av 2011, og 57 000 ved utgangen av 2012. Økningen i antall alderspensjonister under 67 år har bidratt til en stor økning i folketrygdens utgifter til alderspensjon i 2011 og 2012. De nøytrale uttaksreglene gjør imidlertid at utgiftene på lang sikt i mindre grad påvirkes av hvor mange som tar ut alderspensjon tidlig.

Utviklingen i utgifter til alderspensjon

År

Løpende kroner (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.)

2012–kroner 1 (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst.)

2008

105 383

8 072

8,3

123 750

3 194

2,6

2011

135 496

14 408

11,9

140 930

9 419

7,2

2012

150 525

15 029

11,1

150 525

9 595

6,8

1 Utgifter i 2012– kroner er deflatert med gjennomsnittlig grunnbeløp 2012 = 81 153 kroner

Fra 2011 til 2012 økte utgiftene til alderspensjon med 11,1 pst. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 4,0 pst, og regnet i fast grunnbeløp var veksten 6,8 pst. Veksten har sammenheng med at nye alderspensjonister har høyere opptjening, og at det ble flere alderspensjonister over 67 år. 35 pst. av økningen skyldes likevel at det i 2011 ble åpnet opp for å ta ut alderspensjon fra 62 år.

Utviklingen i antall alderspensjonister og minstepensjonister

Antall alderspensjonister har økt de siste årene. Fra 2008 til 2012 var økningen på om lag 117 000, dvs. en økning på 18,2 pst. I 2012 mottok om lag 760 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Minstepensjonen kan først tas ut fra 67 år, og ingen av de som mottar alderspensjon før 67 år er derfor minstepensjonister.

Andelen minstepensjonister utgjorde 30 pst. av alle alderspensjonister i 2008, og 22 pst. i 2012. Nedgangen henger sammen med at nye pensjonister har opptjent rett til høyere tilleggspensjon i folketrygden, og at mange har tatt ut alderspensjon før 67 år. I perioden 2008–2010 økte den ordinære særtilleggssatsen fra 79,33 pst. til 100 pst. av folketrygdens grunnbeløp. Økningen av særtillegget bidro isolert sett til at det ble flere minstepensjonister, fordi flere med tilleggspensjon fikk tilleggspensjonen supplert med særtillegg.

Alderspensjonister og minstepensjonister, og andel minstepensjonister. Pr. 31. desember.

År

Antall alderspensjonister i alt

Antall minstepensjonister

Andel minstepensjonister 1

 

I alt

Menn

Kvinner

2008

642 815

191 887

29,9

8,9

45,3

2012

760 025

164 801

21,7

5,8

35,6

1 Andelen mannlige og kvinnelige minstepensjonister er sett i forhold til henholdsvis antall mannlige og kvinnelige alderspensjonister.

Det er fortsatt en langt høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekt enn menn. Blant kvinner som nå blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å gå ned i årene framover.

Antall nye alderspensjonister med tidligere uførepensjon og yrkesaktivitet

Antall nye alderspensjonister, andel nye alderspensjonister med forutgående uførepensjon, og andel som var yrkesaktive året før pensjonering. Pr. 31. desember

År

Antall nye alderspensjonister 1

Andel med forutgående uførepensjon, pst.

Andel som var yrkesaktive året før pensjonering 2

2008

38 500

40,7

21,8

2011

88 750

23,8

52,6

2012

76 880

27,4

47,6

1 Antall alderspensjonister 70 år eller yngre pr. 31. desember som ikke var pensjonert et år tidligere.

2 Personer som var både yrkesaktive og hadde uførepensjon er ikke medregnet. Med yrkesaktiv menes her personer med inntekt over 1G.

Blant nye alderspensjonister falt andelen som mottok uførepensjon året før pensjonering sterkt fra 2008 til 2011, mens andelen som var yrkesaktive året før pensjonering økte sterkt. Dette har sammenheng med pensjonsreformen, som medførte mange nye alderspensjonister mellom 62 og 66 år. Disse var stort sett i arbeid før uttak av pensjon, slik at også andelen uføre året før pensjonering gikk kraftig ned, og andelen yrkesaktive kraftig opp. Fra 2011 til 2012 økte andelen med forutgående uførepensjon noe, og andelen yrkesaktive året før pensjonering ble noe lavere. Dette kommer av at antall nye alderspensjonister i alder 62-66 år var lavere enn i 2011.

Utvikling i gjennomsnittlig alderspensjon og minstepensjon

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og minstepensjon, 2012–kroner 1

Alderspensjon

Minstepensjon

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

179 000

212 000

154 700

122 400

107 100

124 600

2011

199 700

233 300

171 600

2012

204 800

237 500

176 100

132 600

110 300

135 800

1 Beløpene er omregnet til 2012–kroner med utviklingen konsumprisindeksen. Det finnes ikke tall for minstepensjon for 2011.

Gjennomsnittlig alderspensjon økte med 14,4 pst. i realverdi fra 2008 til 2012. Økningen skyldes både at den enkeltes pensjon har økt reelt, dvs. med mer enn prisveksten, og at nye alderspensjonister har hatt høyere opptjening. Økningen var større for kvinner enn for menn, henholdsvis 13,8 pst. og 12,0 pst. Utviklingen har sammenheng med økte særtilleggssatser i perioden 2009–2010, men det antas at kvinner også i framtiden vil få en høyere prosentvis økning enn menn. Dette skyldes først og fremst en økende yrkesdeltakelse blant kvinner, men også at ordningen med omsorgspoeng som trådte i kraft i 1992 etter hvert vil begynne å få virkning for nye alderspensjonister.

Gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister og minstepensjonister

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister, 2012–kroner 1 , og andel minstepensjonister

Gjennomsnittlig alderspensjon for nye alderspensjonister, 2012–kroner 1

Andel minstepensjonister av nye alderspensjonister, pst.

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

2008

198 000

234 900

162 800

19,7

5,4

33,3

2011

209 400

228 800

176 500

2012

209 700

232 300

180 300

11,2

3,0

21,7

1 Beløpene er omregnet til 2012–kroner med utviklingen i konsumprisindeksen. Det finnes ikke tall for minstepensjon for 2011.

Kvinners økte yrkesdeltakelse har gitt seg utslag i at kvinnenes opptjening av tilleggspensjon er blitt høyere, og at den også øker noe raskere enn menns opptjening. Kvinner har lenge hatt høyere prosentvis vekst i gjennomsnittlig pensjon for nye alderspensjonister. Denne utviklingen forventes å fortsette ettersom flere kvinner med høyere yrkesdeltakelse når pensjonsalderen. Fra 2008 til 2012 økte gjennomsnittlig pensjon for nye pensjonister med 10,7 pst. for kvinner, og den gikk ned med 1,1 pst. for menn. Veksten er lavere enn for tidligere år. Lavere vekst skyldes at en betydelig andel av de nye pensjonistene, særlig menn, var under 67 år, og derfor fikk lavere årlig pensjon enn om de hadde tatt ut pensjon ved 67 år.

Andelen minstepensjonister blant nye pensjonister i 2012 var 3,0 pst. for menn og 21,7 pst. for kvinner. Det er en betydelig nedgang for begge kjønn. Man må ha pensjon over minste pensjonsnivå for å ta ut hel alderspensjon før 67 år. At mange valgte å ta ut alderspensjon før 67 år i 2012, bidro derfor til en nedgang i andelen minstepensjonister blant nye alderspensjonister. Blant de som tok ut alderspensjon fra 67 år var det 5,7 pst. menn og 27,7 pst. kvinner som var minstepensjonister. Dette er en liten økning for menn fra 2011, for kvinner om lag uendret.

Utviklingen i grunnbeløpet, minste pensjonsnivå og alderspensjon

Inntektsutviklingen for alderspensjonister og lønnstakere i alt, prosentvis økning

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Endring pr. år 2004–2012

Grunnbeløp

3,3

3,5

5,4

5,5

4,2

3,8

4,4

4,0

4,3

– Minstepensjon for enslige

3,3

3,5

5,4

11,3

7,9

5,4

4,6

3,5

5,6

– Minstepensjon for ektepar

4,9

4,0

5,4

11,9

8,2

5,5

4,6

3,5

6,0

Alderspensjon i gjennomsnitt

4,8

4,8

6,5

7,6

6,1

5,6

5,4

4,4

5,6

Lønnstakere i alt

3,3

4,1

5,4

6,3

4,5

3,7

4,2

4,0

4,4

Kilde: Prop. 166 S (2012–2013) – Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 20123

Grunnbeløpet i folketrygden økte i perioden 2004–2012 med gjennomsnittlig 4,3 pst. pr. år. Årslønnsveksten for alle grupper var på 4,4 pst. pr. år i samme periode. I denne perioden har både minstepensjonene og alderspensjon i gjennomsnitt økt mer enn lønnsveksten. Utviklingen har sammenheng med økningen i minstepensjonen i årene 2008 – 2010. For alderspensjon i gjennomsnitt, er utviklingen påvirket av at nye alderspensjonister gjennomgående har høyere opptjening enn alderspensjonister totalt.

Fra 2011 er det innført nye regler for regulering av alderspensjon som gir noe lavere regulering enn lønnsveksten, jf. nærmere omtale over.

Nye alderspensjonister i første halvår 2013

Tabellen nedenfor viser nye alderspensjonister i alderen 62–66 år i første halvår 2013 etter alder og kjønn, samt gjennomsnittlig uttaksgrad og gjennomsnittlig pensjon for de ulike årskullene. De fleste som har tatt ut alderspensjon tidlig har valgt 100 pst. uttaksgrad, og gjennomsnittlig uttaksgrad er over 90 pst. Langt flere menn enn kvinner har valgt å ta ut alderspensjon tidlig, og gjennomsnittlig pensjonsnivå er høyest blant menn som følge av at de har høyest opptjening.

Årlig pensjon øker jo senere den tas ut som følge av at pensjonen da utbetales over færre år. Når en korrigerer for uttaksgrad øker gjennomsnittlig pensjon gjennomgående mellom de ulike årskullene, men det kan være enkelte variasjoner mellom årskull som følge av tilfeldigheter knyttet til opptjening når det gjelder hvem som tar ut alderspensjon på ulike alderstrinn.

Nye alderspensjonister 62-66 år første halvår 2013. Gjennomsnittlig pensjon etter alder ved første uttak av pensjon.

Alder ved første uttak av pensjon

Antall 1

Gjennomsnittlig uttaksgrad

Gjennomsnittlig pensjon 2

Gjennomsnittlig pensjon korrigert for uttaksgrad

Kvinner

62

1 870

88,0

162 270

184 310

63

605

84,5

157 110

185 950

64

510

86,5

168 750

195 090

65

575

87,5

172 700

197 400

66

410

93,8

189 650

202 280

I alt

3 970

87,8

166 650

189 780

Menn

62

6 155

96,1

205 510

213 830

63

1 115

93,1

206 560

221 850

64

1 005

93,3

222 790

238 710

65

1 030

94,3

221 040

234 480

66

655

96,8

241 580

249 590

I alt

9 955

95,3

211 340

221 660

Totalt

62

8 030

94,2

195 430

207 400

63

1 715

90,1

189 160

210 010

64

1 510

91,0

204 600

224 760

65

1 605

91,8

203 770

221 860

66

1 065

95,6

221 570

231 720

I alt

13 925

93,2

198 610

213 100

1 Antall pensjonister er avrundet til nærmeste fem.

2 Gjennomsnittsbeløp er avrundet til nærmeste ti. Gjennomsnittlig pensjon er regnet av pensjon i juni.

I budsjettet for 2013 ble det på usikkert grunnlag anslått at det ved utgangen av 2013 ville være om lag 73 000 alderspensjonister under 67 år. På bakgrunn av tall til og med juni 2013, er dette anslaget nå nedjustert til 69 000. Mens det i 2011 og 2012 var flere enn anslått som tok ut alderspensjon under 67 år, ser det dermed ikke ut til å være situasjonen i 2013.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Fleksibel alderspensjon, med mulighet for uttak av alderspensjon fra 62 år, innebærer at valg av pensjoneringstidspunkt får stor betydning for inntekten resten av livet. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Folketrygdens utgifter over tid påvirkes i liten grad av om pensjonen tas ut før eller etter 67 år, siden reglene for uttak av alderspensjon er nøytralt utformet. Imidlertid har folketrygdens årlige utgifter til alderspensjon blitt mindre forutsigbare enn tidligere, siden uttak av alderspensjon nå er et selvstendig valg for den enkelte.

Det er viktig at den enkelte får god informasjon om konsekvensene av de valg man tar når det gjelder uttak av pensjon og fortsatt yrkesaktivitet. Arbeids- og velferdsetaten har et hovedansvar for å gi informasjon og veiledning til brukere om regelverket. Etaten har utviklet en pensjonsportal med en pensjonskalkulator som gir den enkelte mulighet til å beregne nivået på pensjonen ved ulike tidspunkt for uttak. Personer som ikke nås på denne måten, skal kunne få like god informasjon ved henvendelse på telefon eller ved personlig oppmøte på sitt lokale NAV-kontor.

Budsjettforslag 2014

Følgende plantall er lagt til grunn for budsjettforslaget for 2014

2012

2013 1

2014

Gjennomsnittlig antall med grunnpensjon

742 800

781 800

819 225

Gjennomsnittlig antall med tilleggspensjon

703 630

743 980

782 675

Gjennomsnittlig antall med ventetillegg

1 340

880

570

Gjennomsnittlig antall med særtillegg

201 655

213 330

223 485

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inklusive etterbetalinger, kroner

202 645

210 685

214 885

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

70 360

71 910

72 195

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

131 135

137 810

141 925

Gjennomsnittlig ventetillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

14 105

13 795

13 795

Gjennomsnittlig særtillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

33 513

34 275

34 220

1 Tallene er de siste oppdaterte plantallene for 2013 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Det er gjort endringer i poststrukturen som gjelder fra 1. januar 2012. Betegnelsen på post 73 er endret til Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning. Ytelseskomponentene pensjonstillegg, minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg ektepar føres under post 73. Videre er en del behovsprøvde tillegg som barnetillegg flyttet fra post 70 til den nye post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv.

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til alderspensjon med 3 334 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2014, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Det foreslås bevilget 176 039 mill. kroner i 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med grunnpensjon vil utgjøre 819 225 i 2014, og at gjennomsnittlig grunnpensjon vil utgjøre 72 195 kroner.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med grunnpensjon anslås til 74 435 for 2014, og utgiftene til denne gruppen anslås til å utgjøre 4 161 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten i 2014.

Det foreslås bevilget 59 140 mill. kroner for 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med tilleggspensjon vil utgjøre 782 675 i 2014. Videre at gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2014 vil utgjøre 141 925 kroner.

Gjennomsnittlig antall alderspensjonister under 67 år med tilleggspensjon anslås til 74 435 for 2014. Utgiftene til tilleggspensjon for alderspensjonister under 67 år anslås til å utgjøre 11 156 mill. kroner av den totale bevilgningen på posten i 2014.

Det foreslås bevilget 111 080 mill. kroner for 2014.

Post 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall personer med ventetillegg vil utgjøre 570 i 2014, og videre at gjennomsnittlig ventetillegg i 2014 vil utgjøre 13 795 kroner.

Det forelås bevilget 9 mill. kroner i 2014.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Det er lagt til grunn at gjennomsnittlig antall med særtillegg, pensjonstillegg mv. vil utgjøre 223 485 i 2014, og videre at gjennomsnittlig særtillegg, pensjonstillegg mm. i 2014 vil utgjøre 34 220 kroner.

Det foreslås bevilget 5 810 mill. kroner i 2014.

Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

2680

Etterlatte

2 401 321

2 279 500

2 332 500

2,3

2686

Gravferdsstønad

173 378

200 000

194 000

-3,0

Sum kategori 29.80

2 574 699

2 479 500

2 526 500

1,9

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

70-89

Andre overføringer

2 574 699

2 479 500

2 526 500

1,9

Sum kategori 29.80

2 574 699

2 479 500

2 526 500

1,9

Programkategori 29.80 omfatter kapitlene 2680 Etterlatte og 2686 Gravferdsstønad.

Kap. 2680 Etterlatte omfatter i hovedsak pensjon til gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere, og barn som har mistet en eller begge foreldrene. Gjenlevende ektefeller som er uføre er tatt med under kap. 2655 Uførhet, og gjenlevende over 67 år under kap. 2670 Alderdom.

Kap. 2680 Etterlatte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

1 263 454

1 210 000

1 240 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

1 033 014

970 000

985 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

98 006

93 000

101 000

74

Utdanningsstønad

724

500

500

75

Stønad til barnetilsyn , overslagsbevilgning

6 123

6 000

6 000

Sum kap. 2680

2 401 321

2 279 500

2 332 500

Allmenn omtale

Formålet med folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller under 67 år, tidligere familiepleiere, og barn som har mistet en eller begge foreldrene, er å sikre inntekt når forsørgeren dør eller pleieforholdet for en familiepleier er slutt. I tillegg skal ytelsene bidra til hjelp til selvhjelp.

Pensjon og overgangsstønad er inntektsprøvd, og blir redusert på grunnlag av faktisk og forventet inntekt.

Hovedtrekk ved regelverket

Gjenlevende ektefelle

Ytelser til gjenlevende ektefelle gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17. Ytelsene gis også til registrerte partnere og samboere som har vært gift med hverandre, eller som har eller har hatt felles barn.

Retten til ytelser faller bort når den gjenlevende fyller 67 år. Pensjon til gjenlevende ektefelle kan ikke kombineres med egen alderspensjon eller uførepensjon, men eventuelle rettigheter etter avdøde beregnes inn i alders- eller uførepensjonen. Før fylte 67 år faller retten til ytelser bort dersom den gjenlevende får AFP fra offentlig pensjonsordning. Personer som mottar privat AFP fra før 2011 (gammel ordning) har heller ikke rett til ytelser.

En skilt ektefelle, som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefellens død, har på nærmere vilkår rett til ytelser som gjenlevende skilt ektefelle.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. En eventuell tilleggspensjon skal, dersom avdøde var under 67 år, utgjøre 55 pst. av den tilleggspensjon den avdøde hadde eller ville ha hatt som uførepensjonist. Dersom avdøde var 67 år eller eldre, fastsettes tilleggspensjonen på grunnlag av opptjeningen før dødsfallet. Det ytes særtillegg når tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget. Fullt særtillegg tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av trygdetid, blir også særtillegget redusert tilsvarende.

Dersom den gjenlevende har, eller kan forventes å få, en årlig arbeidsinntekt som er større enn 50 pst. av grunnbeløpet, skal pensjonen reduseres med et beløp som svarer til 40 pst. av den overskytende inntekten. Det skal som hovedregel legges til grunn at en gjenlevende ektefelle under 55 år kan forventes å få en årlig arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

Overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle som ikke har pensjonsrett, og som enten er i en omstillingsfase etter dødsfallet, er under nødvendig utdanning eller har omsorg for små barn. Overgangsstønaden er en midlertidig ytelse som beregnes på samme måte som pensjon til gjenlevende ektefelle.

Andre ytelser til gjenlevende

Det kan gis stønad til nødvendig utdanning, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting for å komme i arbeid etter de samme regler som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620.

Tidligere familiepleiere

En ugift person under 67 år som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, kan gis pensjon eller overgangsstønad når pleieforholdet er opphørt. Full årlig pensjon svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige (grunnbeløpet og særtillegget). Pensjonen reduseres på grunnlag av den inntekt familiepleieren har, eller kan forventes å få, på tilsvarende måte som for gjenlevende ektefelle. Overgangsstønad er en midlertidig ytelse, og beregnes på samme måte som pensjon.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre. Barnepensjon ytes med 40 pst. av grunnbeløpet for første barn, og 25 pst. av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna.

Når begge foreldrene er døde, får det eldste barnet like stor pensjon som den av foreldrene som ville fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Det nest eldste barnet får 40 pst. av grunnbeløpet og de øvrige barna 25 pst. av grunnbeløpet. Den samlede pensjonen deles likt mellom barna.

Barnepensjon gis som hovedregel til barnet fyller 18 år. Dersom begge foreldrene er døde, og barnet er under utdanning, gis pensjon inntil barnet fyller 20 år. Ved dødsfall som skyldes yrkesskade kan pensjon gis til barnet fyller 21 år.

Endringer i regelverket fra 1. januar 2011

Innføring av fleksibel alderspensjon fra folketrygden har gjort det nødvendig med tilpasninger i reglene om pensjon til gjenlevende ektefelle. Tilpasningene er midlertidige i påvente av en utredning av en langsiktig løsning for etterlatteytelsen. Ved uttak av alderspensjon skal opptjente rettigheter justeres med et forholdstall (levealdersjustering). Utbetalt pensjon kan derfor bli lavere eller høyere enn den opptjente pensjonen, avhengig av uttaksalder. Tidligere ble både opptjente pensjonsrettigheter og pensjon under utbetaling oppregulert med endringer i grunnbeløpet. Pensjon under utbetaling reguleres nå i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Det er derfor ikke lenger samsvar mellom en opptjent og en utbetalt alderspensjon.

I de tilfellene der avdøde hadde tatt ut alderspensjon, har det derfor vært et spørsmål om pensjonen til gjenlevende skal være avledet av avdødes opptjente rettigheter, eller avdødes løpende alderspensjon. For å gjøre minst mulig endringer i ordningen inntil en varig løsning er vurdert, beregnes ytelsene fortsatt på grunnlag av avdødes opptjening. Dette innebærer at pensjonsnivået ikke påvirkes av om avdøde hadde tatt ut fleksibel alderspensjon. Den avdødes pensjoneringsatferd vil dermed ikke påvirke pensjonsnivået til den gjenlevende ektefellen. Pensjonen skal fortsatt reguleres med grunnbeløpet, og gis fram til fylte 67 år. Gjenlevende som tar ut egen alderspensjon, får eventuelle rettigheter etter avdøde beregnet inn i sin egen alderspensjon.

Rapport

Utgiftsutviklingen

I nominelle beløp har utgiftene over kap. 2680 hatt en samlet reduksjon på 4 pst. i perioden 2008–2012. I fast grunnbeløp har det vært en nedgang i utgiftene på 18 pst. i løpet av samme periode. Nedgangen skyldes at antall gjenlevende ektefeller med pensjon har gått ned de siste årene. Dødeligheten i aldersgruppene under 67 år er redusert, særlig blant menn, og det har dermed blitt færre enker. Den økende yrkesaktiviteten blant kvinner påvirker også utviklingen i antall gjenlevende ektefeller som får utbetalt ektefellepensjon, da pensjonen avkortes mot inntekt og dermed faller helt bort over visse inntektsnivåer.

Siden den ordinære særtilleggssatsen ble økt fra 79,33 pst. til 100 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2008 til 1. mai 2010, økte antall mottakere av særtillegg fra 2007 til 2008.

Gjenlevende ektefeller med pensjon pr. 31.12. og endring fra foregående år. 2008, 2011 og 2012

År

Med grunnpensjon

Med særtillegg

Med tilleggspensjon

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

Antall personer

Endring fra året før

2008

22 904

-404

5 681

2 052

22 394

-362

2011

20 578

-882

5 795

-343

20 136

-855

2012

19 478

-1 100

5 446

-349

19 066

-1 070

De aller fleste gjenlevende ektefeller med pensjon er kvinner, 90 pst. i 2012. Rundt 55 pst. av enkene og 20 pst. av enkemennene under 67 år mottar pensjon eller overgangsstønad.

Andelen gjenlevende ektefeller i arbeid eller under utdanning har økt de siste årene. I 2012 var i overkant av tre av fire av alle gjenlevende ektefeller med pensjon/stønad i arbeid eller under utdanning.

Antall personer med avgang fra gjenlevendepensjon og tilstand etter avgang. 2012

Kjønn

Totalt antall

Alderspensjon

Uførepensjon

AFP

Gift

I arbeid 1

Død

Annet

Totalt

3 037

1 778

451

226

69

403

38

72

Kvinner

2 617

1 561

389

193

49

330

34

61

Menn

420

217

62

33

20

73

4

11

1 Registrert i AA-registeret

59 pst. av gjenlevende ektefeller med avgang fra gjenlevendepensjon har overgang til alderspensjon, mens 15 pst. har blitt uførepensjonister. 7 pst. har gått over til AFP, mens om lag 2 pst. har mistet pensjonen på grunn av ekteskapsinngåelse. 1 pst. er døde. Av de gjenværende 15 pst. er 13 pst. i arbeid. Dette er i stor grad personer som også har vært i arbeid samtidig som de har mottatt gjenlevendepensjon. De som slutter å motta gjenlevendepensjon har i gjennomsnitt mottatt pensjon i åtte år.

Barnepensjonister pr. 31. desember. 2008, 2011 og 2012

2008

2011

2012

Endring 2008–2012 i pst.

Antall i alt

13 377

13 510

13 157

-1,6

Begge foreldre døde

266

230

216

-18,8

Antall barnepensjonister utgjør 1 pst. av alle unge mellom 0 og 20 år. Det er omlag 1,4 barn pr. barnekull som fortsatt har én forelder i live, og rundt 1,2 barn pr. barnekull blant foreldreløse.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Gjenlevende ektefelle

Personer som mister ektefelle i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en relativt kort periode, står i fare for å bli varig avhengig av stønad. Arbeids- og velferdsetaten har derfor et ansvar for å følge opp unge gjenlevende for å motivere til selvforsørgelse på samme måte som overfor enslige forsørgere.

Tilpasningene i regelverket for pensjon til gjenlevende ektefelle til fleksibel alderspensjon er midlertidige. Den langsiktige tilpasningen av folketrygdens ytelser til etterlatte er foreløpig ikke utredet. Folketrygdens ytelser til etterlatte bør også ses i sammenheng med reglene for ytelser til uføre.

Budsjettforslag 2014

Følgende plantall er lagt til grunn ved fastsetting av budsjettforslaget for 2014

2012

2013 1

2014

Antall gjenlevende med grunnpensjon pr. 31.12

19 478

18 490

17 590

Antall gjenlevende med tilleggspensjon pr. 31.12

19 066

18 090

17 220

Antall gjenlevende med særtillegg pr. 31.12

5 446

5 130

4 840

Antall gjenlevende med stønad til barnetilsyn pr. 31.12

236

224

213

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

95 760

100 650

102 300

Gjennomsnittlig grunnpensjon i alt, kroner

41 885

43 850

44 390

Gjennomsnittlig tilleggspensjon i alt, kroner

50 688

52 800

53 240

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

15 069

16 620

17 550

Gjennomsnittlig stønad til barnetilsyn, kroner

25 944

27 270

27 720

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2013 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Plantall tidligere familiepleiere

2012

2013 1

2014

Antall pensjonister pr. 31.12.

82

66

50

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

153 743

163 670

170 490

Gjennomsnittlig grunnpensjon, kroner

76 757

80 360

81 350

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

76 842

84 200

85 250

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2013og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Plantall barnepensjon

2012

2013 1

2014

Antall barnepensjonister pr. 31.12

13 157

12 980

12 820

Gjennomsnittlig pensjon

29 823

31 350

31 860

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2013 og kan derfor avvike fra plantallene i Prop. 1 S (2012–2013).

Reguleringen av pensjonene pr. 1. mai 2013 bidrar til å øke inneværende års utgifter til etterlattepensjon med 58 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2013. Utgiftene for 2014 er beregnet med G pr. 1. mai 2013, og det tas ikke hensyn til neste års regulering av pensjonene i anslaget for 2013, jf. omtale under del 1 punkt 2.1.

Det foreslås bevilget 2 332,5 mill. kroner i 2014.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 anslås det en middelbestand på 31 000, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 40 065.

Det foreslås bevilget 1 240 mill. kroner for 2014.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 er det lagt til grunn en middelbestand på 17 900, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 55 409.

Det foreslås bevilget 985 mill. kroner for 2014.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

I budsjettforslaget for 2014 anslås det en middelbestand på 5 100, med en gjennomsnittlig ytelse på kr 19 606.

Det foreslås bevilget 101 mill. kroner for 2014.

Post 74 Utdanningsstønad

Utdanningsstønad gis til gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere etter samme bestemmelser som for enslig mor eller far, jf. kap. 2620. Utgiftene til utdanningsstønad vil være avhengig av det totale antall gjenlevende, arbeidsmarkedet, det generelle utdanningsnivået, valg av utdanningstype mv. Dette er forhold som til dels er vanskelige å forutsi.

Det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner for 2014.

Post 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn gis til gjenlevende ektefeller etter samme bestemmelser som for enslig far eller mor, jf. kap. 2620.

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner for 2014.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Gravferdsstønad , overslagsbevilgning

173 378

200 000

194 000

Sum kap. 2686

173 378

200 000

194 000

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Allmenn omtale

Formålet med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter til gravferd. Gravferdsstønad kan gis når et medlem i folketrygden dør, jf. folketrygdloven kapittel 7. Det ytes også stønad til et medlems ektefelle og barn under 18 år, som ikke selv er medlemmer i folketrygden, dersom disse oppholder seg i Norge og blir forsørget av medlemmet.

Hovedtrekk ved regelverket

De fleste dødsbo har tilstrekkelig med midler til å besørge en verdig begravelse. Gravferdsstønaden er behovsprøvd (med unntak for barn under 18 år), og utgjør maksimalt 21 336 kroner. Størrelsen på stønaden fastsettes av Stortinget. Når avdøde etterlater seg ektefelle, gis det et fribeløp for finansformue tilsvarende maksimal stønad. I tillegg kan det gis stønad til dekning av nødvendige utgifter til transport av båre ut over 10 pst. av gravferdsstønaden (2 134 kroner), dersom båren med den avdøde må transporteres lengre enn 20 km. Nødvendige utgifter til gravlegging av dødfødte barn dekkes med opptil 21 336 kroner.

Ved dødsfall under opphold utenfor landet, kan det i visse tilfeller ytes gravferdsstønad etter særskilte regler.

Formue skal dokumenteres ved sist innsendte selvangivelse eller siste likningsutskrift.

Rapport

Utgiftene til gravferdsstønad i 2012 var på 173,4 mill. kroner. Av dette ble det utbetalt 74,4 mill. kroner til behovsprøvd gravferdsstønad, 88,4 mill. kroner til båretransport og 10,5 mill. kroner til andre formål, hovedsaklig til gravferdsstønad for dødfødte barn.

Behovsprøvd gravferdshjelp 2008, 2011–2012

År

Utgifter, mill. kroner

Antall mottakere

Mottakere i pst. av antall døde

Gjennomsnittlig beløp, kroner

Maksimal sats, kroner

2008

64,9

4 315

10,3

15 048

17 212

2011

75,6

4 428

10,7

17 062

19 944

2012

74,5

4 255

10,2

17 053

20 652

I 2012 mottok 4 255 personer behovsprøvd gravferdsstønad, mot 4 428 i 2011. Andelen dødsfall hvor det ble gitt behovsprøvd gravferdsstønad var 10,2 pst. I tillegg ble det i 2012 utbetalt stønad til båretransport for 14 137 personer, og gravferdsstønad for 854 dødfødte barn.

Budsjettforslag 2014

Det foreslås at satsen for den behovsprøvde gravferdsstønaden økes fra maksimalt 21 336 kroner til maksimalt 22 083 kroner. I anslagene er gjennomsnittlig antall mottakere av behovsprøvd gravferdsstønad anslått til 4 210, og gjennomsnittlig beløp pr. mottaker på 18 210 kroner. For stønad til båretransport anslås det at antall mottakere vil bli 14 710, med et gjennomsnittlig beløp pr. mottaker på 7 210 kroner.

Øvrige utgifter på posten, hovedsaklig utgifter til gravlegging av dødfødte barn, forventes å utgjøre 11,6 mill. kroner i 2014.

Det foreslås bevilget 194 mill. kroner for 2014.