Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Innledning

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett og arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv; på land og på norsk kontinentalsokkel. Dette innebærer arbeid med strategisk utvikling av regelverk, forvaltning, tilsyn og kunnskapsutvikling knyttet til et bredt spekter av tema som berører arbeidslivet.

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivingen. Videre inkluderer dette også ansvaret for bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven, lønnsgarantiloven, lov om lønnsnemnd i arbeidstvister, samt allmenngjøringsloven. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648) og sekretærfunksjonen for Bedriftsdemokratinemnda, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda (kap. 648).

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter også de deler av programkategori 33.30 Arbeidsliv som omhandler lønnsgaranti. Nærmere bestemt gjelder dette kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. og kap. 5704, post 02 Dividende.

Hovedmål og strategier

Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes medvirkning, medbestemmelse og behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

Dette innebærer at arbeidstakere i Norge ikke skal bli syke eller skadet som følge av forhold ved arbeidet og arbeidsplassen. De skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet, sikkerheten og arbeidsforholdene for øvrig er tilfredsstillende og forsvarlig slik at arbeidstakernes helse og arbeidsevne ivaretas også i et langsiktig perspektiv. Arbeidsgiverne skal også legge til rette for at arbeidstakere med midlertidige eller varige nedsatte funksjonsevner skal kunne være i arbeid så langt det er mulig. Arbeidstakerne har både rett og plikt til å medvirke til dette. I petroleumsvirksomheten er det i tillegg nødvendig med sterkt fokus på forebygging av storulykker.

Det er formulert følgende hovedmål:

  • Hovedmål 1: Et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv

  • Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

  • Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

Hovedstrategi

Myndighetenes hovedstrategi er å bidra til at virksomhetene driver et systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og hovedvirkemidlene er tilsyn, veiledning, regelverk, kunnskapsutvikling og samarbeid. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen med bl.a. et utstrakt partssamarbeid blir ofte sett på som en forutsetning for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltagelse. Regjeringen ønsker å bygge videre på det gode partssamarbeidet i arbeidslivet. Ansvarlige virksomheter og aktive tillitsvalgte er de viktigste aktørene for å sikre et seriøst arbeidsliv. Derfor er det en sentral del av Regjeringens arbeidslivspolitikk å legge til rette for et styrket organisert arbeidsliv, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Viktige arenaer for partssamarbeid er treparts bransjeprogrammer, Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, Sikkerhetsforum i petroleumsvirksomheten, Rådet for Arbeidstilsynet, Regelverksforum m.fl.

Tilsyn

Myndighetenes tilsynstilnærming må tilpasses forholdene i ulike næringer og virksomhetstyper. Mest mulig effektiv ressursbruk innebærer at tilsynsinnsatsen må rettes mot de områder der risiko for ulykker, skader eller sykdom er størst og/eller hvor evne eller vilje til å etterleve regelverket er minst. Tilsynet er derfor risikobasert. Utvelgelse av virksomheter som får tilsyn gjøres lokalt, basert på nasjonale satsinger og prioriteringer og lokal kunnskap. Også tips fra publikum vurderes for oppfølging og er et moment i utvelgelsen.

Målsetting ved tilsynsgjennomføring er å få til en forbedring i virksomhetene. Hvorvidt myndighetene velger å forhåndsvarsle tilsyn eller gjennomføre en uanmeldt kontroll baseres på kunnskap om hvilke metode som er mest effektive i forhold til å oppnå målsettingen om forbedring. Uanmeldte tilsyn er effektivt for å avdekke negative arbeidsmiljøforhold ved mistanke om at det er fare for liv og helse, og når det ellers er behov for å komme raskt ut i en virksomhet eller bransje. Erfaringene viser at forhåndsvarslede tilsyn er effektive i forhold til å bidra til varig bedring av arbeidsmiljøet, bl.a. ved at varsel ofte i seg selv fører til at virksomheten setter i gang aktivitet som er positiv for arbeidsmiljøet og de ansatte, allerede før tilsynet.

Tilsynene benytter ulike reaksjoner når de avdekker brudd på regelverket, avhengig av hvor alvorlig saken er. Disse omfatter pålegg om utbedringen innen en fastsatt frist, tvangsmulkt, stansing av virksomheten dersom det er fare for liv og helse eller politianmeldelse. I juni 2013 vedtok Stortinget at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet også skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøregelverket. De nye reglene gjelder fra 1. januar 2014. Tilsynene vil på denne måten kunne gi virksomheter som gjør seg skyldig i brudd på regelverket, en merkbar økonomisk reaksjon.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsrett-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, både på land og på norsk sokkel, er det sentrale virkemidlet for regulering av rettigheter, plikter og atferd hos partene i arbeidslivet. Regelverket skal bidra til å sikre en god HMS-tilstand i norske virksomheter, samtidig som det avspeiler den generelle velferdsutviklingen i samfunnet. Regelverket skal også være brukervennlig og tilgjengelig. Det er en målsetting å ha et stabilt og forutsigbart regelverk. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets utfordringer. Med den omstillingstakt og de hyppige endringer næringslivet er gjenstand for, må også regelverket utvikles. Det er derfor naturlig at regelverk på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet er i kontinuerlig utvikling, og endres i tråd med uviklingen i samfunnet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre bl.a. EUs minimumsdirektiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU kan påvirke behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskap og kompetanse

Forvaltning og politikkutvikling av arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhetsområdet er avhengig av godt kunnskapsgrunnlag på en lang rekke tematiske områder, jf. risikobasert tilsyn, storulykkesrisiko, fysiske, psykiske og organisatoriske risikoforhold, arbeidsrett (kollektiv og individuell), arbeidstid, arbeidsorganisering, medbestemmelse og medvirkning samt forhold og tiltak som påvirker trivsel og arbeidstilknytning.

Det iverksettes og pågår derfor en rekke kunnskapsprosjekter/FoU-aktiviteter på forskjellige nivå og arenaer som skal bidra til å gi bedre kvalitativt grunnlag for veivalg og beslutninger.

Hovedmål 1: Et seriøst, trygt og inkluderende arbeidsliv

Tilstandsvurdering og utfordringer

De fleste arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold i Norge. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land, og de senere årene har mange opplevd en ytterligere forbedring av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Dette fremgår bl.a. av tilstandsbeskrivelsen i Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv – Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit.

Likevel mener Regjeringen at vi står overfor utfordringer for å sikre gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø for alle. Noen av de viktigste utfordringene er:

  • Enkelte bransjer, f.eks. renholdsbransjen og overnattings- og serveringsvirksomhetene, er preget av mange useriøse virksomheter og sosial dumping. Det er fare for at useriøsitet og sosial dumping fortsatt skal bre om seg i norsk arbeidsliv.

  • Deler av arbeidslivet er preget av høyt sykefravær, frafall og utstøting.

  • Manglende etterlevelse av regelverket.

  • Generelt behov for økt vektlegging av arbeidet med systematisk HMS arbeid, både for å forhindre skader og ulykker, og ikke minst som en sentral del av arbeidet for lavere sykefravær og utstøting.

Useriøsitet og sosial dumping

Regjeringen er opptatt av at alle arbeidstakere i Norge skal ha gode og trygge arbeidsplasser og skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Det kreves en fortsatt aktiv innsats for et anstendig og seriøst arbeidsliv og for å unngå sosial dumping i Norge.

Arbeidstilsynets innsats viser tydelig at dette arbeidet må fortsette. Tilsynet har gjennomført 2774 tilsyn rettet mot sosial dumping i 2012. I 53 pst. av tilsynene ble det avdekket brudd på regelverket. De fleste bruddene gjelder arbeidsmiljøregelverket, men det er også brudd mot forskrift om allmenngjorte tariffavtaler, forskrift om påseplikt og utlendingsloven. Tilsynet avdekker bl.a. at deler av arbeidslivet er todelt, hvor utenlandske arbeidstakere har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Utenlandske arbeidstakerne er en utsatt gruppe av arbeidstakere. Arbeidstilsynet har vist at flest skader blant utenlandske arbeidstakere varsles i bygg og anlegg (33 pst.). En internasjonal studie har estimert at arbeidstakere født utenlands har klart høyere risiko for skade enn andre arbeidstakere.

Erfaringene med arbeidet mot sosial dumping viser imidlertid at dårlige arbeidsforhold ikke bare gjelder arbeidsinnvandrere. Enkelte bransjer preges av mange useriøse virksomheter hvor det ikke er forsvarlige arbeidsforhold og hvor arbeidstakerne opplever en vesentlig høyere arbeidsmiljøbelastning enn den yrkesaktive befolkningen for øvrig. I denne sammenheng kan særlig nevnes renholdsbransjen, overnattings- og servingsvirksomhet, deler av transportnæringen, fiskeforedling og deler av servicenæringene.

Innsatsen for anstendige arbeidsforhold og mot useriøse virksomheter må derfor være bred. Det er et mål at det skal bli vanskeligere å opptre som useriøse aktører i det norske arbeidsmarkedet.

Useriøsitet og uakseptable forhold er alvorlig for dem det gjelder og alvorlig for samfunnet. Bransjer og virksomheter som ikke prioriterer HMS-arbeidet kan utsette arbeidstakerne for store arbeidsmiljøbelastninger, som kan føre til helseskader, sykefravær og lavere produktivitet. Det kan også undergrave konkurransevilkårene til seriøse virksomheter som etterlever den etablerte norske arbeidslivsstandarden, og således bidra til en nedadgående spiral. På sikt kan dette svekke Norges omdømme som et attraktivt arbeidsmarked for utenlandsk arbeidskraft. Anstendige arbeidsvilkår, et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser er en forutsetning for å realisere målet om et trygt, godt og inkluderende arbeidsliv.

Unge i arbeidslivet

Det er viktig å ha oppmerksomhet på unge som begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett fra utdanning. De har ofte lite kunnskap om HMS, rettigheter og plikter i arbeidslivet, og blir ofte møtt med dårlig opplæring og får dårligere arbeidsbetingelser enn andre. De utgjør således en utsatt gruppe som lettere blir utnyttet og utsatt for risiko.

Arbeidstakere under 25 år står for 13 pst. av alle meldte yrkesskader i årene 2003–2007. Unge i bransjene overnatting og servering, varehandel, industri og bygg og anlegg er mest utsatt for ulykker. Det er en direkte sammenheng mellom ulykker og arbeidserfaring.

Nye måter å organisere arbeidsforhold på

Fast ansettelse skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig organiserer stadig flere virksomheter seg slik at en mindre andel av arbeidstokken ansettes direkte og fast i egen virksomhet. Midlertidig ansettelse, innleie, konkurranseutsetting og underentreprise er eksempler på slik organisering. Dette har ulike årsaker, og kan være et viktig bidrag til omstillingsevne og fleksibilitet, men innebærer samtidig av mange arbeidstakere har et ansettelsesforhold til en arbeidsgiver, men samtidig har hele eller deler av sin daglige virksomhet hos en tredje part (kunde, innleiebedrift). Veksten innebærer et større innslag av slike trepartsrelasjoner i norsk arbeidsliv. Departementet vil ha et kritisk søkelys på disse problemstillingene og bidra til at det utvikles kunnskap og erfaring om utbredelse og virkninger av de forskjellige formene for organisering. Et sentralt perspektiv vil være hvorvidt man i enkelte sammenhenger kan stå overfor en fragmentering av oppdragsgivers virksomhet som kan utfordre arbeidsmiljølovens formål om å sikre trygge ansettelsesforhold.

Sykdom og sykefravær – arbeidsrelatert sykdom

Enkelte yrkesgrupper er preget av høyt sykefravær og uførepensjonering. Det totale sykefraværet etter næring var i 2012 høyest innen helse- og sosialtjenester, transport og lagring, overnattings- og servingsvirksomhet og undervisning.

Statistikk over legemeldte sykefraværsdagsverk viser at muskel-/skjelettlidelser fremdeles er den største diagnosegruppen, med nær 38,8 pst. av totalen i 2012. Deretter følger psykiske lidelser og sykdommer i luftveien med henholdsvis 18,8 og 7,4 pst.

Undersøkelser tyder på at det arbeidsrelaterte sykefraværet utgjør mellom 15 og 40 pst. av sykefraværet. Tallene blir svært usikre fordi dette er svært komplekse og sammensatte årsaksforhold. Ca. 10 pst. av arbeidstokken har til enhver tid et arbeidsmiljø som oppleves som belastende, fordelt på flere forskjellige påvirkninger og helseutfall. I bransjer hvor det er kjent at arbeidsmiljøbelastninger kan være store er også sykefraværet og utstøting/frafall fra arbeidslivet betydelig. Et viktig mål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget og spre informasjon om hva som skal til for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader mv. Uavhengig av hvilke årsaker som ligger bak sykefraværet er arbeidsplassen en viktig arena for forebygging av sykdom og tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte, med sikte på å unngå uførepensjonering og utstøting fra arbeidslivet.

Eldre i arbeidslivet

Regjeringen er opptatt av å få folk til å stå lengre i arbeid. Dette er viktig for samfunnet og virksomhetene som har behov for arbeidskraft og for at flere bidrar til å finansiere vår felles velferd og framtidige pensjonskostnader. Samtidig er arbeid i seg selv viktig for den enkelte arbeidstaker. Å få folk til å stå lenger i arbeid var et viktig mål med pensjonsreformen, og er et av de tre målene i IA-avtalen. Nye tall fra SSB (Rapporter 12/2013) viser imidlertid en viss økning i andelen som er i arbeid etter fylte 60 år, og Regjeringen arbeider videre med tiltak som kan bidra til vekst i yrkesaktiviteten blant eldre. Gode og meningsfylte arbeidsplasser står helt sentralt for å oppnå dette.

Kjemisk helsefare

Kjemisk helsefare er fortsatt et betydelig problem i norsk arbeidsliv, og helsekonsekvensene kan være svært alvorlige med død som ytterste konsekvens. Et stort antall nye kjemikalier har kommet /vil komme til, eksempelvis knyttet til nanoteknologi. Det er fortsatt en for liten andel av alle eksisterende kjemikalier som er risikovurdert på en tilstrekkelig måte.

En betydelig andel norske arbeidstakere rapporterer at de er utsatt for kjemikalier/støv mesteparten av sin arbeidstid (7%, SSB LKU 2009). Undersøkelser fra Bilbaoinstituttet anslår at det i Norge er ca. 1.700 arbeidsrelaterte dødsfall årlig, og at dødsfall knyttet til kjemiske eksponeringer utgjør den betydeligste andelen av disse.

Mange bransjer med velkjent kjemisk risiko (bygg- og anleggsbransjen, renhold, samt deler av mekanisk industri og demoleringsindustrien (riving/fjerning)) er i dag bemannet med en betydelig og økende andel utenlandske arbeidstakere. Flere av disse bransjene kan knyttes til sosial dumping-problematikk. Unge i arbeidslivet er også en viktig målgruppe i dette arbeidet fordi disse arbeidstakerne ofte har lite kunnskap om HMS generelt. De potensielt alvorlige helseskadene knyttet til slike eksponeringer gjør dette feltet ekstra viktig både i et etisk og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Arbeidsskader

Skader som følge av ulykker er et alvorlig problem særlig innen enkelte deler av arbeidslivet. Ifølge tall for 2010 fra Nasjonal overvåkning av arbeid og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er risikoen for arbeidsskader størst innen yrkesgruppene bønder/fiskere o.l., sykepleiere, operatører/sjåfører og håndverkere. Alvorlige hendelser med bl.a. dødsfall eller alvorlige personskader som utfall, er ofte relatert til mangelfull organisering og planlegging av arbeidet i tillegg til mangelfull ledelsesoppfølging og forståelse for risiko.

Når det gjelder tallfesting av arbeidsskader er det viktig å være oppmerksom på at dagens statistikk ikke er tilfredsstillende, og at Arbeidstilsynet av den grunn har besluttet ikke å offentliggjøre den. Det pågår et arbeid med å forbedre både innmeldingssystemet og systemet for behandling og statistikkløsning. Arbeidet ledes av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og arbeidsmiljømyndighetene. Arbeidet er også ledd i gjennomføringen av en EU-forordning om statistikk for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Det pågår et arbeid både med en midlertidig løsning og en mer langsiktig permanent løsning.

Frekvensen av alvorlige personskader i petroleumsvirksomheten har vist en positiv utvikling de senere årene. Skadefrekvensen for 2012 er signifikant lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode.

Strategier og tiltak

Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping

Både erfaring og forskning viser at tiltakene i de tidligere handlingsplanene har hatt god effekt, og derfor må antas å ha bidratt til at det har blitt mindre sosial dumping enn om tiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Samtidig er utfordringene større enn tidligere antatt. Fortsatt blir arbeidstakere underbetalt og utnyttet. Utenlandske arbeidstakere er i større grad utsatt for arbeidsulykker enn norske arbeidstakere. Vi har også sett tegn på omgåelse av regelverket som skal motvirke sosial dumping.

Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett 2013 (Meld. St. 2 (2012–2013, kapittel 3.7.). Denne handlingsplanen bygger på de tidligere handlingsplanene, men inneholder også nye tiltak, særlig rettet mot å styrke kontrollen og sikre bedre etterlevelse av regelverket i hele arbeidslivet.

Et styrket organisert arbeidsliv

Regjeringen ønsker å bygge på det gode partssamarbeidet i arbeidslivet. Ansvarlige virksomheter og aktive tillitsvalgte er de viktigste aktørene for å sikre et anstendig arbeidsliv. Regjeringen vil legge til rette for økt organisasjonsgrad og mer medbestemmelse i arbeidslivet. I tråd med regjeringserklæringen vil Regjeringen også øke fagforeningsfradraget.

Samarbeid om innsats mot utsatte bransjer

Det er et sentralt ledd i trepartssamarbeidet at Regjeringen og partene i arbeidslivet samarbeider om særskilte innsatser overfor utsatte bransjer. Arbeidet er godt i gang i renholdsbransjen. Flere virkemidler for å fremme seriøse arbeidsforhold er innført, bl.a. allmenngjøring av enkelte tariffavtaler. Høsten 2012 ble det innført en godkjenningsordning for alle renholdsvirksomheter og krav til id-kort for alle ansatte. Ordningen innebærer at det er forbudt å tilby og kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjent. I tillegg følges det opp med informasjonstiltak overfor private kjøpere av renholdstjenester.

Sammen med partene i arbeidslivet er det satt i gang kartlegging av arbeidsforholdene innen uteliv/servering og deler av vegsektoren. Målet er å samarbeide om nye bransjeprogram der hvor det er behov for tiltak for å fremme seriøsitet og gode arbeidsforhold.

En mer velfungerende allmenngjøringsordning

Regjeringen vil vurdere flere endringer for å gjøre allmenngjøringsordningen mer robust. Regjeringen vil bl.a. se på mulige endringer knyttet til kravet til dokumentasjon med sikte på å gjøre det enklere å behandle et krav om allmenngjøring, herunder vurdere om dokumentasjonsplikten skal legges til Tariffnemnda. Regjeringen vil se på om det i enkelte bransjer kan være aktuelt å forsterke oppdragsgiveransvaret ved å utvide solidaransvar for lønn og feriepenger til også å gjelde bestillere. Regjeringen ønsker å få vurdert tiltak mot sosial dumping, herunder allmenngjøring, for den delen av norsk skipsfart som ikke allerede er omfattet av allmenngjøringsloven.

Styrket tilsyn

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er styrket, både ressursmessig og gjennom innføring av flere virkemidler. Tilsynsaktiviteten er blitt mer omfattende. Arbeidstilsynet skal bl.a. ha flere uanmeldte tilsyn. Kontrollen med innkvartering av arbeidstakere er et prioritert område. Tilsynsorganene har fått nye virkemidler, særlig viktig er adgang til å ilegge overtredelsesgebyr og utvidet kompetanse for Arbeidstilsynet på innleieområdet. Virksomhetene skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at de er bundet av tariffavtale, og at det er inngått avtale med tillitsvalgte.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger offentlige organer å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren når de setter ut oppdrag på anbud. Arbeidstilsynet fører nå tilsyn med at offentlige organer etterlever dette regelverket.

Regjeringen iverksetter informasjons- og veiledningstiltak for å styrke kjennskapen til regelverket. Det skal kartlegges hva som er «beste praksis» når det gjelder kontroll med underleverandører i store prosjekter. Regjeringen vil utvikle samarbeidet mellom offentlige etater om innsatsen mot ulovligheter og sosial dumping, særlig det lokale samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og andre offentlige etater. Formålet er å samordne innsatsen, herunder tilsyn, og rette innsatsen mot der hvor det er størst behov.

Etterlevelse av regelverket

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å sikre at virksomheten driver i samsvar med loven. Myndighetene skal håndheve regelverket. Dette blir særlig viktig overfor virksomheter som driver useriøst. Regjeringen styrker håndhevingen av regelverket ved å gi tilsynsmyndighetene hjemmel til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøloven eller allmenngjøringsloven. Regjeringen vil også vurdere forslag om å heve strafferammene for slike lovbrudd. For å styrke etterlevelsen av regelverket om innleie og utleie av arbeidskraft er fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, gitt rett til å reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie.

Offentlig sektor skal gå foran

Regjeringen vil at offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping. Erfaring har vist at sosial dumping oftere forekommer der det er mange kontraktsledd, og da nederst i kjeden der kontrollen er mest krevende. Regjeringen vil se på erfaringene statlige etater har med å begrense antallet kontraktsledd under oppdragsgiver med sikte på at dette kan benyttes også innenfor andre offentlige etater.

Rett start i arbeidslivet

Regjeringen vil øke innsatsen for å bedre sikkerhet og HMS-kompetanse blant alle som er nye i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet skal derfor gjennomføre en særlig innsats overfor unge som begynner i arbeid i forbindelse med utdanning eller kommer rett fra utdanning, og overfor utenlandske arbeidstakere uten arbeidserfaring fra Norge. Innsatsen vil også omfatte nye virksomheter i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynets oppfølging vil bestå av flere målrettede tilsyn, samt utarbeidelse og spredning av målgruppetilpasset informasjon. Valg av virkemidler og behov for samarbeid med andre myndigheter og partene i arbeidslivet vil variere for de ulike målgruppene

HMS-opplæring

God kompetanse og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet er avgjørende for å få til et godt systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene. Det er bl.a. behov for å styrke kompetansen om arbeidsmiljø og HMS blant elever, studenter og lærere i utdanningssystemet. Kunnskap om reglene i arbeidslivet og sentrale vilkår for et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for å få en god start i arbeidslivet, for å forebygge helseskader og utstøting og å forbedre arbeidslivsstandarden på lengre sikt. Det er tatt initiativ til et tettere og mer aktivt samarbeid mellom arbeidsmiljømyndighetene og utdanningsmyndighetene for å bedre HMS-kompetansen i skolen og i overgangen jobb – skole. Dette inngår også som et ledd i satsingen «Rett start i arbeidslivet» som er omtalt foran under Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Arbeidstakeres pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting av offentlige tjenester

Regjeringen er opptatt av om dagens praksis med konkurranseutsetting av offentlige tjenester ivaretar de ansattes rettigheter på en god nok måte. Dette gjelder særlig arbeidstakernes tjenestepensjonsordning, som normalt vil endre seg ved overgang fra ansettelse i offentlig til privat virksomhet. Et viktig spørsmål er om det konkurreres på bekostning av de ansattes pensjonsvilkår. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å utrede spørsmålet. Utredningen vil bli sluttført første halvår 2014.

Regjeringens strategi for et anstendig arbeidsliv globalt

Regjeringens 7-punktsstrategi for et anstendig arbeidsliv ble presentert høsten 2008 i forbindelse med en konferanse om rettferdig globalisering, som ble holdt i Oslo i samarbeid med ILO.

Hensikten med strategien er å styrke og samordne innsatsen for å fremme arbeidstakerrettigheter i andre land, og slik komplettere innsatsen mot sosial dumping i Norge. Strategien har bidratt til å løfte og samle innsatsen på dette feltet. Den har skapt oppmerksomhet og bidratt til systematisering og bredere forankring. Utenriksdepartementet har vært aktiv for å gjøre strategien kjent også utenfor Norge gjennom bl.a. oversettelse til flere språk. Den er møtt med stor interesse.

Utenriksdepartementet/Norad, Nærings- og handelsdepartementet og Arbeidsdepartementet arbeider aktivt med å integrere anstendig arbeidsliv i sine respektive fagområder. Dette er et krevende og langsiktig arbeid.

Som ledd i arbeidet med å fremme anstendige arbeidsvilkår internasjonalt, og ILOs arbeid med dette, var den norske regjering vert for ILOs europeiske regionale arbeidskonferanse 8.-11. april 2013. Tema for konferansen var hvordan skape flere arbeidsplasser, vekst og sosial rettferdighet. Regjeringer, arbeidstakere og arbeidsgivere fra 41 europeiske og sentralasiatiske land vedtok «The Oslo Declaration» under ILO-toppmøtet i Oslo. Erklæringen skal fremme vekst og arbeidsplasser i regionen. Oslo-erklæringen styrker ILOs rolle i å hjelpe de rammede landene til å overvinne de negative økonomiske, sosiale og politiske konsekvensene i kjølvannet av finanskrisen og ikke minst gjenopprette tillit. For nærmere redegjørelse for møtets konklusjoner vises til del III bak.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv

Å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er et viktig virkemiddel i regjeringens strategi for et inkluderende arbeidsliv. Et godt arbeidsliv er viktig for å sikre at folk ikke blir syke av jobben og faller ut av arbeidslivet. Det er også en forutsetning for at folk med nedsatt arbeidsevne skal kunne delta og møte kravene i arbeidslivet.

IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. For å oppnå disse målene vektlegges nå i større grad det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene, og arbeidsmiljømyndighetene har fått en tydeligere rolle i IA-samarbeidet enn tidligere. Bl.a. er det etablert et forpliktende samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten om utveksling av data som grunnlag for tilsyn, og veiledning/informasjon til virksomhetene til hjelp i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I forbindelse med forberedelser til ny IA-avtale fra 2014, er det likevel satt på dagsorden at vektleggingen av det forebyggende HMS-arbeidet kanskje ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet i praksis. Dette vurderes nærmere i det videre arbeidet med avtalen.

Utredning av aldersgrenser i arbeidsmiljøloven

Som ledd i regjeringens mål om å heve avgangsalderen fra arbeidslivet er det iverksatt en utredning om aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter lovens 70-årsregel samt den eksisterende adgang til å avtale lavere bedriftsinterne aldersgrenser. Sentrale spørsmål er hvorvidt de forskjellige grensene bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Partene i arbeidslivet, Statens seniorråd, Senter for seniorpolitikk og Pensjonistforbundet er involvert i arbeidet gjennom en referansegruppe. Arbeidet planlegges ferdigstilt i løpet av 2014.

Oppfølging av kjemikalieområdet

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har over en periode hatt økt fokus på kjemiske arbeidsmiljøutfordringer. Resultater fra prosjekter/kampanjer i regi av tilsynsetatene har avdekket at det fortsatt foreligger et stort forbedringspotensial knyttet til kjemiske arbeidsmiljøforhold i norske virksomheter.

Det er behov for tiltak for å bedre oversikten over kjemikaliebruken i arbeidslivet. Regjeringen har derfor hatt på høring et forslag om at resultatene av eksponeringsmålinger i virksomhetene skal meldes inn til en nasjonal eksponeringsdatabase ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det er også behov for å styrke myndighetenes oppfølging med kjemisk arbeidsmiljø generelt, og spesielt mot bransjer hvor kombinasjonen av kjemiske eksponeringer og sosial dumping er utbredt.

Risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten

Grupper av arbeidstakere som er særlig risikoutsatt har vært en av Petroleumstilsynets prioriteringer også i 2012/2013. Innsatsen så langt viser at entreprenøransatte og innleide arbeidstakere er mer risikoutsatt samtidig som de i mindre grad tilbys oppfølging og tilrettelegging. Også fremover vil arbeidet på dette området være høyt prioritert, men oppmerksomheten vil dreies mer mot gjennomføring av tiltak for disse gruppene. Reduksjon av støyskaderisiko og reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare vil være blant de mest aktuelle tema for oppfølging overfor aktørene.

Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Tilstandsvurdering og utfordringer

Sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet i dag anses som god. HMS-regimet i næringen legger sterk vekt på kontinuerlig forbedring, virksomhetenes eget ansvar, et helhetlig regelverk, en aktiv og kompetent tilsynsmyndighet og et godt partssamarbeid.

Det har gjennomgående vært en jevn forbedring i sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2012 viser god utvikling på mange områder, men det er også indikasjoner på at den vedvarende forbedringen ikke er like stabil på alle områder. Dette gjelder bl.a. indikator for storulykker.

Det inntraff ingen storulykke i norsk petroleumsvirksomhet i 2012, men flere alvorlige hendelser og nesten-ulykker viser det store risikopotensialet som er knyttet til petroleumsvirksomheten. Det vises bl.a. til gasslekkasjen på Heimdal, olje- og gasslekkasjen på Ula og konstruksjonsskadene på Yme.

Noen av de viktigste utfordringene i arbeidet med å redusere risikoen for storulykker i tiden fremover er knyttet til barrierestyring, teknisk og operasjonell sikkerhet, herunder brønnsikkerhet, teknisk tilstand på eldre innretninger, ledelsesinvolvering og roller og ansvar mellom aktørene i virksomheten.

Boks 6.1 Storulykke – definisjon:

Med storulykke menes en akutt hendelse som f.eks. et større utslipp, brann eller en eksplosjon som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Strategier og tiltak

Regjeringen har som ambisjon at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS). En overordnet strategi for myndighetene er å ansvarliggjøre aktørene. Målsetningen er at næringen selv skal være i stand til å sikre at virksomheten til enhver tid er forsvarlig og i samsvar med regelverket.

Petroleumsvirksomhet er en kompleks industriell virksomhet i kontinuerlig endring og med risiko for storulykker som kan ha særlige negative konsekvenser og kostnader både for mennesker, miljø og materielle verdier. For å forstå årsaker til storulykker, og dermed kunne iverksette effektive tiltak, må regelverk og risikoforhold knyttet til teknologi, styringssystemer, organisering, mennesker og kultur ses i sammenheng.

I arbeidet med oppfølging av næringen legger tilsynsmyndighetene vekt på kunnskaps- og kompetanseutvikling hos alle involverte, kontinuerlig regelverksutvikling og et godt partssamarbeid.

Petroleumstilsynet legger videre stor vekt på å formidle kunnskap om risiko, og å følge opp at virksomheten foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk. Tilsynet er risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker og skader vurderes å være størst.

Det er en viktig forutsetning at myndighetene er på høyde med, og helst i forkant av, utviklingen i næringen for aktivt å kunne følge opp at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Erfaringsoverføring i forbindelse med ulykker og hendelser er også en viktig kilde til kunnskap, og det vil bli lagt betydelig vekt på å trekke lærdom fra slike. Hendelsen med Montara (2009) og Macondo (2010) er eksempel på slike. Også internasjonalt er det bl.a. som følge av de alvorlige hendelsene, tatt initiativ til diskusjon og oppfølging av sikkerhet i petroleumsvirksomheten. EU-kommisjonen har våren 2013 vedtatt et eget direktiv om offshore sikkerhet. Dette direktivet anses av norske myndigheter ikke som EØS-relevant.

Nasjonalt har Regjeringen tilsvarende satt i gang et arbeid for å se nærmere på om dagens regelverk og tilsynsstrategi overfor petroleumsvirksomheten i Norge er fullt ut hensiktsmessig, eller om det kan være behov for justeringer. En faglig ekspertgruppe har gjennomført en bred og uavhengig gjenomgang av tilsynsstrategi og regelverk i petroleumsvirksomheten, for å vurdere om disse er tilpasset dagens og fremtidens utfordringer. Ekspertgruppens rapport Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet ble overlevert departementet 27. august i år. Gruppen peker på at HMS-regelverket i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres, men peker også på noen utfordringer og gir anbefalinger om hvordan regimet kan forbedres. Rapporten er sendt på høring med høringsfrist 1. desember 2014.

Prioriterte tiltaksområder for myndighetenes arbeid med HMS i petroleumsnæringen er bl.a. virksomhetens ledelse og deres rolle i forebyggingen, barrierestyring, teknisk og operasjonell sikkerhet, levetidsforlengelse og ytre miljø. Disse områdene er nærmere omtalt under kap. 642 Petroleumstilsynet.

Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

Tilstandsvurdering og utfordringer

Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsforhold, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet. Myndighetenes sektoransvar på området innebærer et overordnet ansvar både for den langsiktige grunn/basalforskningen, den anvendte/handlingsrettede forskningen og for nødvendig FoU som grunnlag for politikkutvikling og forvaltningsutøvelse, herunder evalueringer.

De senere årene har vi fått ny og bedre kunnskap om en rekke sammenhenger mellom påvirkninger i arbeidsmiljøet og helseutfall som f.eks. kreft, hjerte- og karsykdommer, depresjon, KOLS, allergier og muskel- og skjelettlidelser. Likevel mangler vi fremdeles slik forskningsbasert kunnskap på mange områder, samtidig som arbeidslivet og arbeidsplassene også er i stadig endring. Mangel på sikker kunnskap om årsakssammenhenger og mekanismer bak helseeffekter og endringer i arbeidsevne påvirker aktørenes evne, inklusiv virksomhetene og myndighetene, til effektiv forebygging og forbedring.

Det er videre behov for mer kunnskap ikke bare om potensielle helseskadelige forhold i norsk arbeidsliv, men også om hvilke faktorer i arbeidssituasjonen som positivt kan føre til god helse, trivsel og inkludering, redusert sykefravær og redusert frafall fra arbeidslivet.

Det er også behov for særskilt forskning om risikoforholdene knyttet til storulykker i petroleumsnæringen. Tema som barrierer og fysiske tiltak og samhandlingen mellom menneske, organisasjon og teknologi står bl.a. sentralt.

Strategier og tiltak

Arbeidsdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt, relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Statens arbeidsmiljøinstitutt, som det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og -helse, skal skape kunnskap om sammenhenger mellom arbeid, sykdom og helse ved å avdekke risiko og utrede årsaksforhold angående arbeid og helse. Instituttet har som visjon at norsk arbeidsliv skal være i stand til å forebygge sykdom og fremme god helse. STAMI bygger sin virksomhet på flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. Vekselvirkningen mellom aktivitetene forskning, utredning, overvåking og tjenester/ rådgivning er grunnleggende for STAMIs virksomhet. STAMI er organisert som et nettobudsjettert forvaltningsorgan bl.a. for å understreke instituttets faglige uavhengighet fra departementet.

Sentral forskningsprogram

Se også omtale under kap. 601, post 50.

Program for Sykefravær, arbeid og helse

Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for et godt arbeidsmiljø og helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om:

  • Sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet

  • Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse

  • Effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og helse.

Målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet, og programmet skal også bidra til å styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning. Programmet er handlingsrettet, og det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og forvaltning. I 2013 har programmet bl.a. tatt initiativ til en gjennomgang av omfang og kvalitet av arbeidshelseforskningsfeltet i Norge.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten – PETROMAKS

Hovedmålet med den nye HMS-satsingen i Petromaks for perioden 2012–2016 er å fremme ny kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Sentrale sektorutfordringer som adresseres er bl.a. knyttet til nytt aktørbilde, internasjonalisering av næringen, ny teknologi, nye driftsformer, aldring og forlenget levetid for innretninger og felt. Departementet viser også til at bl.a. forskning som gjelder dykkeaktiviteter på norsk sokkel også framover bør være et prioritert område innenfor HMS-satsingen. For å nå målsettingen med HMS-forskningssatsingen forutsettes et flerfaglig og tett samarbeid mellom forskningsaktører og næringsliv.

FoU knyttet til politikkutforming og forvaltningsutøvelse

Det er et stort behov for FoU også knyttet til den løpende politikk- og forvaltningsutvikling, herunder evaluering av reguleringer og tiltak på forvaltningsområdet. Blant aktuelle FoU-tema framover kan nevnes som eksempler:

  • Hvordan konkurranseutsetting påvirker lønns- og arbeidsvilkår

  • Utviklingen i bruk av innleie og etterlevelse av likebehandlingsprinsippet

  • Status med hensyn til elektronisk overvåking av arbeidstakere

  • Bedre oversikt over hvordan bestemmelsene med hensyn til «særlig uavhengig arbeidstakere» fungerer i praksis

  • Utarbeidelsen av en jubileumsbok i forbindelse med at Arbeidsretten er 100 år i 2016

Arbeidsrettslig utvikling

For å sikre at arbeidsrettslig kompetanse både vedrørende individuell- og kollektiv arbeidsrett blir ivaretatt og utviklet er det etablert et utviklingsprosjekt ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo i perioden 2008–2017. Dette er viktig for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner.

I perioden 2007–2011 har det videre pågått en strategisk satsing for å bidra til å utvikle grunnleggende kunnskap om det kollektive arbeidslivet, parts- og organisasjonsforholdene, forhandlingssystemet, avtaleverket, samarbeid og konflikt mv. Denne satsingen vil fortsette i perioden 2012–2017.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

640

Arbeidstilsynet

505 241

505 000

525 700

4,1

642

Petroleumstilsynet

215 730

236 830

240 700

1,6

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

101 500

104 850

111 600

6,4

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

3 842

3 150

3 200

1,6

648

Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

21 134

22 213

22 690

2,1

649

Treparts bransjeprogrammer

13 290

10 600

10 900

2,8

Sum kategori 09.40

860 737

882 643

914 790

3,6

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-24

Statens egne driftsutgifter

746 340

764 613

789 560

3,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

5 055

6 030

6 300

4,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

101 500

104 850

111 600

6,4

70-89

Andre overføringer

7 842

7 150

7 330

2,5

Sum kategori 09.40

860 737

882 643

914 790

3,6

Etater på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet

I tillegg til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt er følgende etater/nemnder administrativt tilknyttet arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet: Riksmekleren, Arbeidsretten, Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda, jf. omtale under kap. 648, samt Bedriftsdemokratinemnda og Tvisteløsningsnemnda.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

500 667

490 400

510 600

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

307

10 300

10 600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 267

4 300

4 500

Sum kap. 0640

505 241

505 000

525 700

Mål og hovedoppgaver

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene, bl.a. ved å føre tilsyn og gi veiledning basert på grundige vurderinger av hvilke virksomheter som har størst risiko for helseskader og ulykker. Gjennom dette arbeidet skal etaten nå sitt hovedmål om å forebygge arbeidsrelaterte helseskader og fremme et inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Hovedstrategien er å sørge for at virksomhetene, gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, selv forebygger ulykker og helseskader.

Arbeidstilsynet vil i ny strategiperiode 2013–2016 prioritere innsats mot utsatte deler av norsk arbeidsliv, slik at arbeidstakerne får en trygg, sikker, helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. Etaten skal fremme inkludering og bekjempe useriøsitet og sosial dumping. I perioden skal Arbeidstilsynet bidra til å bedre arbeidsmiljøtilstanden i de næringer og virksomheter hvor risikoen for arbeidsrelaterte helseskader er størst. De vil også rette innsatsen mot de som er nye i arbeidslivet, både unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og nyetablerte virksomheter, for å bidra til å øke kunnskapen om HMS.

Hovedmål 1: Et anstendig, trygt og inkluderende arbeidsliv

Arbeidstilsynet har i 2012 gjennomført 15 168 tilsyn, en økning fra 2011. Etaten driver også et målrettet veilednings- og informasjonsarbeid overfor virksomhetene og samfunnet ellers, og har gjennomført om lag 400 selvstendige veiledningsaktiviteter i 2012 som har nådd ut til mer enn 8 200 deltakere. På etatens nettsted har det vært 2,1 mill. besøkende, og det har vært 12 500 medieoppslag hvor Arbeidstilsynet har vært involvert. I tillegg bidrar etaten med viktig premissgivning og et aktivt samarbeid med andre aktører. Gjennom dette arbeidet setter Arbeidstilsynet arbeidsmiljøforhold på dagsorden og legger premisser for hvilken standard arbeidsmiljøet i norske virksomheter skal ha.

Samarbeidet med partene i arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å fremme gode og trygge arbeidsforhold i praksis. Arbeidstilsynet har i 2012 arbeidet med å styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet, både sentralt og regionalt, for å stimulere til varige arbeidsmiljøforbedringer i virksomhetene.

De nye arbeidsmiljøforskriftene, hvor 47 forskrifter ble erstattet med seks, trådte i kraft 1. januar 2013. Med den nye forskriftsstrukturen oppnås et bedre og mer helhetlig regelverk for arbeidslivet. Dette vil gi bedre grunnlag for et forebyggende og systematisk arbeidsmiljøarbeid. Arbeidstilsynet utarbeidet våren 2012 en felles kommunikasjons- og opplæringsstrategi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Strategien omfattet både tiltak knyttet til kommunikasjon om de nye forskriftene og kommunikasjonstiltak for å motivere målgruppene til å arbeide systematisk med arbeidsmiljø.

2012 var det siste året i Arbeidstilsynets strategiperiode 2008–2012. I denne perioden har etaten gjennomført over 73 000 tilsyn, og hatt fokus på satsinger innen områdene muskel- og skjelettplager, psykiske belastninger, tilrettelegging og oppfølging (IA), støy, kjemiske og biologiske stoffer, arbeidsulykker og skade, sosial dumping og unge arbeidstakere.

Strategier og tiltak

Useriøsitet og sosial dumping

Arbeidstilsynet er i de senere år styrket både når det gjelder ressurser og kompetanse, og innsatsen for å sikre at utenlandske arbeidstakere har lovlig arbeidsmiljø, lønns- og arbeidsvilkår har økt.

Arbeidstilsynet har i 2012 gjennomført tiltak mot sosial dumping, i form av tilsyn, informasjons- og veiledningstiltak, samarbeid med eksterne aktører og internasjonalt samarbeid. Forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester trådte i kraft 1. desember 2012. Arbeidstilsynet har etablert en godkjenningsordning som omfatter behandling av søknader om godkjenning av renholdsvirksomheter, ID-kort og oppfølgingstilsyn. I 2012 har Arbeidstilsynet også etablert den nye ordningen med regionale verneombud i renhold og overnattings- og serveringsnæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Informasjons- og veiledningstiltakene rettet mot arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere er videreført. Fortsatt er pågangen av brukere til servicesentrene for arbeidsinnvandrere i Oslo, Stavanger og Kirkenes stor.

Samarbeidet med andre etater er også videreført, og Arbeidstilsynet har bl.a. inngått en ny samarbeidsavtale med Skatteetaten om informasjon og kontrollarbeid.

Innsatsen bidrar til å avdekke utviklingen mot et todelt arbeidsliv, hvor noen utenlandske arbeidstakere har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Også fremover vil arbeidet med å kontrollere at arbeidstakere ikke utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler være høyt prioritert. Dette gjelder særskilt utenlandske arbeidstakere, der det blir særlig viktig å kontrollere i forhold til regler om arbeidstid og krav til bostandard og at arbeidstakere ikke tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt har eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

I Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping har regjeringen lagt frem nye tiltak som har som mål å styrke kontrollen og bedre etterlevelsen av regelverket i hele arbeidslivet. Arbeidstilsynet har blitt styrket med nye virkemidler og skal bl.a. gjennomføre flere uanmeldte tilsyn. Styrking av det lokale samarbeidet mellom offentlige etater mot ulovligheter og sosial dumping i arbeidslivet er også et prioritert område.

Nye i arbeidslivet

Arbeidstilsynet har arbeidet for at unge arbeidstakere og deres arbeidsgivere skal ha kunnskap om arbeidslivets regler og sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø, slik at de unge har best mulig forutsetning for å få en god start i arbeidslivet.

Etaten har i 2012 gjennomført tilsyn bl.a. mot maskinparken i videregående skoler. Basert på tilsynserfaringene er det igangsatt en kartlegging av utstyr i samtlige videregående skoler i landet, og sørget for at det lages en nasjonal plan for nødvendig sikkerhetsoppgradering av arbeidsutstyret.

Arbeidstilsynet skal fortsatt prioritere arbeidet med å spre kunnskap til unge arbeidstakere om rettigheter, plikter og hva som skaper et godt arbeidsmiljø. I 2013 skal det gjennomføres en særskilt tilsynssatsing overfor unge under opplæring, unge arbeidstakere og nye virksomheter, og ikke minst utenlandske arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstilsynet skal i denne forbindelse også kontrollere og håndheve krav om språkferdigheter/informasjon på fremmedspråk slik at sikkerheten ivaretas.

Sykdom og sykefravær – arbeidsrelatert sykdom

Arbeidstilsynet bidrar til arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv gjennom tilsyn med virksomhetenes forebyggende HMS-arbeid og systemer for oppfølging av sykmeldte. Det har vært gjennomført egne tilsynssatsinger rettet mot å forebygge muskel- og skjelettplager og helseskadelige psykiske belastninger.

Også fremover vil arbeidet på disse områdene være høyt prioritert. I forbindelse med etatens nye strategi for perioden 2013–2016, vil dette arbeidet inngå i Arbeidstilsynets næringssatsinger (jf. under).

Satsinger i utsatte næringer

Arbeidstilsynet skal prioritere aktivitet mot spesielt utsatte næringer i arbeidslivet. Hovednæringene Arbeidstilsynet skal satse på i perioden 2013–2016, er valgt ut fra en helhetsvurdering av konkret risiko for skade, sykdom og utstøting, samt dokumenterte arbeidsmiljøutfordringer. Næringene er også valgt ut basert på funn fra etatens tidligere innsats og tilsynserfaringer i næringene. Arbeidstilsynet vil i 2014 ha nasjonale satsinger rettet mot følgende næringer:

Renhold

Deler av renholdsnæringen har flere utfordringer som det er viktig å følge opp. Næringen har bl.a. mange useriøse virksomheter der utenlandsk arbeidskraft arbeider under ulovlige og uverdige lønns- og arbeidsvilkår. Det er også en av de næringene hvor det rapporteres om høyest forekomst av arbeidsrelaterte helseplager, og er en av næringene med høyest sykefravær.

Arbeidstilsynet skal i 2014 ha et særskilt fokus på å sikre at arbeidstakere har lovlige arbeidsbetingelser og at arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseskader i næringen, reduseres.

Helse- og sosialnæringen

Helse- og sosialnæringen har sammensatte arbeidsmiljøutfordringer som Arbeidstilsynet vil ha et særskilt fokus på i 2014. Deler av næringen er preget av risikofaktorer som høyt arbeidspress, tunge løft, vold og trusler. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er utbredt, og næringen er den i landet som har høyest sykefraværsprosent.

Arbeidstilsynet skal i 2014 prioritere arbeidet med å bidra til at lovlige arbeidsbetingelser og arbeidsrelaterte belastninger som fører til helseplager i næringen, reduseres.

Bygg og anlegg

Det er Arbeidstilsynets erfaring at bygge- og anleggsbransjen fortsatt er risikoutsatt, og at deler av næringen er preget av sosial dumping. Næringen har høy risiko for arbeidsulykker, forekomsten av muskel- og skjelettplager er høy, og flere yrkesgrupper har samlet høyt eksponeringsnivå av både kjemiske og fysiske belastende arbeidsbetingelser.

Arbeidstilsynet skal i 2014 bidra til å sikre at arbeidstakere har lovlige arbeidsbetingelser og at arbeidsrelaterte belastninger i næringen som fører til helseskader reduseres.

Kjemisk helsefare

Arbeidstilsynet har i 2012 videreført tilsynssatsingen rettet mot kjemisk- og biologisk helsefare, inneklima og støy. Tilsynene har vært rettet mot virksomheter, men også med at produkter kontrolleres for merking, deklarering, bruksanvisninger eller sikkerhetsdatablad. I tillegg har Arbeidstilsynet gjennomført en særskilt tilsynssatsing rettet mot inneklima i offentlige bygg.

I 2014 skal Arbeidstilsynet prioritere oppfølging av EXPO-prosjektet. Det er bevilget midler til opprettelse og drift av en eksponeringsdatabase ved STAMI. Resultatene fra kartleggingen skal benyttes til bedre målretting av tilsyn med kjemisk helsefare. Det er også bevilget 1 mill. kroner i 2014 til styrket informasjon og tilsyn på området.

Arbeidsskader

Arbeidstilsynet har prioritert tilsynsvirksomhet med fokus på forebygging av arbeidsulykker og reduksjon av skadeomfang. I tillegg har det i en stor andel tilsyn vært fokusert på å kontrollere etterlevelsen av byggherreforskriften og ytterligere styrke kunnskapen i virksomhetene om hvilket ansvar og plikter forskriften medfører.

Arbeidstilsynet vil i 2014 ha ulik aktivitet rettet mot de mest ulykkesutsatte næringene (bygg og anlegg, transport og lagring, industri og landbruk) for å forebygge arbeidsulykker og skader. De mest utsatte næringene er bygg og anlegg, transport og lagring, industri og landbruk. I 2014 skal Arbeidstilsynet prioritere tilsyn mot bygg og anlegg siden det er her det er flest ulykker, og samarbeid med partene er et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Gjennomføre tilsynsaktivitet basert på årlige prioriteringer

Arbeidstilsynet skal prioritere å gjennomføre tilsynsaktivitet basert på årlige risikovurderinger tilknyttet arbeidsmiljøfaktorene regulert i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Aktiv oppfølging av tips og meldinger er viktig for en risikobasert utvelgelse av tilsynsobjekter.

Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

For Arbeidstilsynet er det sentralt å etablere en systembasert kunnskapsplattform basert på egne erfaringer og FoU. Kunnskapen skal gjøre Arbeidstilsynet i stand til å fylle sine oppgaver innen utvikling av regelverket og i kontrollør-, veiviser og premissleverandørrollen. Arbeidstilsynet gjennomfører bl.a. ulykkesgransking for å kunne trekke nyttig lærdom til det forebyggende arbeidet.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidstilsynet hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2013 på 595 ansatte, tilsvarende 572 årsverk.

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til direktoratet, sju regionkontorer og Svartjenesten. Dette skal finansiere tilsyn, informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner til styrking av Arbeidstilsynet – 12 mill. kroner til bedret sikkerhet og HMS-kompetanse blant nye i arbeidslivet og 1 mill. kroner til styrking av tilsyn og informasjon med kjemisk helsefare. Styrkingen vil også understøtte regjeringens satsinger rettet mot sosial dumping og et mer inkluderende arbeidsliv.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, postene 01, 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet totalt 7,248 mill. kroner i pris- og lønnsjustering.

Det foreslås bevilget 510,6 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen skal dekke kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen. Utgiftene vil bli refundert fra Stiftelsen for regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud.

Det foreslås bevilget 10,6 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke vedlikehold av bygninger samt større utstyrsanskaffelser.

Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner i 2014.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Diverse inntekter

1 244

1 200

1 240

04

Kjemikaliekontroll, gebyrer

4 774

5 900

6 110

05

Tvangsmulkt

1 473

2 125

2 200

06

Refusjoner

5 696

07

Byggesaksbehandling, gebyrer

16 520

19 117

19 791

08

Refusjon utgifter regionale verneombud

185

10 300

10 660

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

3 359

18

Refusjon sykepenger

9 288

Sum kap. 3640

42 539

38 642

40 001

Post 01 Diverse inntekter

Posten omfatter i hovedsak abonnements- og annonseinntekter knyttet til tidsskriftet Arbeidervern. Det foreslås bevilget 1,2 mill. kroner i 2014.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

Det foreslås bevilget 6,1 mill. kroner i 2014.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under denne posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

Det foreslås bevilget 2,2 mill. kroner i 2014.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, samt innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De konkrete tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling etter arbeidsmiljølovens § 18-9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Det foreslås bevilget 19,8 mill. kroner i 2014.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under denne posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Det foreslås bevilget 10,7 mill. kroner i 2014.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 09 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trer i kraft 1. januar 2014, og vil innebære noe større inntekter for staten. Ettersom hovedvirkemiddelet i tilsynsarbeidet fremdeles vil være «fremoverrettede» vedtak som pålegg og tvangsmulkt, antas etatens inntekter fra ordningen å bli av moderat betydning. En nærmere konkret bevilgning vil være vanskelig å anslå, posten opprettes derfor uten bevilgning

Kap. 642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

198 065

212 100

215 100

21

Spesielle driftsutgifter

16 877

23 000

23 800

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

788

1 730

1 800

Sum kap. 0642

215 730

236 830

240 700

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 2 100 000 kroner

  • Post 21: 1 120 000 kroner

  • Post 45: 1 667 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet slik at risikoen for storulykker, uønskede hendelser og arbeidsrelaterte skader og sykdommer reduseres. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også gasskraftverk.

Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen reflekterer og forsterker et langvarig og systematisk arbeid for å styrke HMS-arbeidet på området.

Hovedmål 1: Et anstendig, trygt og inkluderende arbeidsliv

Det var ingen dødsulykker innenfor Petroleumstilsynets myndighetsområde til havs og på land i 2012. De siste ti årene har tre mennesker mistet livet i arbeidsulykker i petroleumsvirksomheten, en på landanlegg og to til havs. Alvorlige personskader på norsk sokkel har vist en positiv utvikling de senere årene, samtidig som aktivitetsnivået i virksomheten har økt. I 2013 var det 23 ulykker med alvorlige personskader. I 2012 har arbeidstakergrupper innenfor isolasjon, stillas og overflatebehandling blitt prioritert, og viktige tema har vært støy, kjemisk eksponering, tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning og risiko for innleide arbeidstakere.

Strategier og tiltak

Oppfølging av arbeidstakere i petroleumsvirksomheten

Oppfølging av risikoutsatte grupper er en hovedprioritering for Petroleumstilsynet. Innsatsen de siste årene har vist at entreprenøransatte og innleide arbeidstakere er mer risikoutsatt samtidig som de i mindre grad tilbys oppfølging og tilrettelegging. Også fremover vil arbeidet på dette området være høyt prioritert. Oppmerksomheten vil dreies mot gjennomføring av tiltak for disse gruppene.

Reduksjon av støyskaderisiko

Petroleumstilsynet vil fortsatt prioritere tilsyn med aktørenes eget arbeid for å forebygge støyskader og har utviklet en langsiktig strategi for oppfølging av støy overfor næringen. Området har også blitt betydelig profesjonalisert i næringen, bl.a. gjennom økt bruk av spisskompetanse og økt kvalitet på støyreduserende tiltak som gjennomføres.

Reduksjon av kjemisk og biologisk helsefare

Erfaringer fra tilsyn viser at selskapenes ressursbruk både på kompetansesiden og når det gjelder gjennomføring av tiltak på kjemikalieområdet er økende. Styring av kjemisk helserisiko og evne til å gjennomføre kvalifiserte risikovurderinger og følge disse opp med tiltak, er blitt mer fokusert og forbedret. Petroleumsnæringens kjemikaliesatsing og en del av anbefalingene fra dette prosjektet, bl.a. spesifikke retningslinjer, er implementert eller vurderes for implementering i flere selskaper.

Petroleumstilsynet vil følge opp at kunnskapen opparbeidet gjennom næringens kjemikalieprosjekt tas i bruk i selskapenes arbeid med risikoreduksjon.

I 2014 skal Petroleumstilsynet også arbeide med oppfølging av EXPO-prosjektet. Det er bevilget midler til opprettelse og drift av en eksponeringsdatabase ved STAMI. Resultatene fra kartleggingen skal benyttes til bedre målretting av tilsyn med kjemisk helsefare i norsk arbeidsliv.

Sosial dumping

Petroleumstilsynet vil overvåke utviklingen og vurdere særskilt oppfølging av risikoforhold knyttet til useriøsitet og sosial dumping, spesielt ved utstrakt bygge- og anleggsaktivitet eller omfattende bruk av innleid arbeidskraft.

Eventuelle problemstillinger og risiko knyttet til temaet sosial dumping blir løpende vurdert av Petroleumstilsynet og bygges inn i ulike andre tilsynsaktiviteter der det kan ha aktualitet.

Økt aktivitet i næringen fører til at Petroleumstilsynet vil ha mer oppmerksomhet rettet mot dette saksområdet.

Hovedmål 2: Lav risiko for storulykker og skader på ytre miljø i petroleumssektoren

Det inntraff ingen store ulykker med betydelige skader på mennesker, miljø og materielle verdier i 2012. Antall hydrokarbonlekkasjer ble redusert til 6 i 2012. Dette er det laveste antallet som er registrert. Det var likevel slik at to av lekkasjene var alvorlige, og med potensial for storulykke. Antall konstruksjonsrelaterte skader økte til 12 i 2012, tre av disse hendelsene var spesielt alvorlige. Samlet sett har de to store hydrokarbonlekkasjene og de tre konstruksjonsrelaterte skadene bidratt vesentlig til en økning i totalindikatoren for storulykke.

Strategier og tiltak

Styring av storulykkesrisiko skal være en integrert del av virksomhetenes aktivitet. Petroleumstilsynet bruker resultater fra den årlige rapporten som omtaler risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) som et grunnlag for prioritering av egen oppfølging av aktørene og næringen generelt.

En viktig del av Petroleumstilsynets ansvar er å være på høyde med og helst i forkant av utviklingen i næringen og dermed kunne bidra til at næringen selv iverksetter nødvendige forebyggende og risikoreduserende tiltak. Erfaringer fra alvorlige hendelser i petroleumsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt er en viktig kunnskapskilde.

Petroleumstilsynet har i 2013 fått ansvar for å føre tilsyn med operatørenes arbeid med sikkerhet og beredskap, herunder temaer knyttet til bevisste anslag og terror. Den enkelte operatør/anleggseier har ansvaret for beredskap og sikring av petroleumsanleggene.

Ledelsens rolle

Petroleumstilsynet har som en av sine hovedprioriteringer å følge opp at selskapenes ledelse arbeider målrettet med å redusere storulykkesrisiko. Det er også viktig at selskapenes egne tilsyns- og oppfølgingsaktiviteter fungerer, slik at mangler i selskapenes egne styringssystemer blir avdekket og korrigert.

Barrierer

Barrierer er tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, som skal redusere sannsynligheten for uønskede hendelser og eliminere eller begrense konsekvensene hvis en hendelse likevel skulle oppstå. Erfaringene fra oppfølging av ulykken i Mexicogulfen, viser betydningen av at barrierer er tilstrekkelig robuste.

Næringens oppfølging i 2012 av sikkerhetskritiske barrierer har vist at det er utfordringer både på bransjenivå og på enkelte innretninger. Et relativt stort antall innretninger når ikke bransjemålet for flere av de sikkerhetskritiske barriereelementene.

Petroleumstilsynet vil prioritere å følge opp at de ansvarlige selskapene etablerer og videreutvikler systemer for barrierestyring som er i tråd med regelverkskravene på dette området.

Hydrokarbonlekkasjer (HC-lekkasjer)

Petroleumstilsynet har kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot å kunne redusere omfanget av gasslekkasjer og vil fortsette å følge opp tematikken ovenfor næringen i årene som kommer. Næringens hydrokarbonlekkasjeprosjekt er et eksempel på at forbedringsprosesser i regi av næringen og partssammensatte fora kan ha en positiv effekt på risikonivået i petroleumsvirksomheten. Men resultatene fra prosjektet, og ikke minst den negative utviklingen i perioden etter at prosjektet ble avsluttet, viser også hvor viktig det er at det hele tiden blir lagt vekt på forbedring for å holde oppe og videreutvikle gode resultater. Selv som RNNP-resultater for 2012 viser en nedgang i antall lekkasjer, viser alvorligheten for noen av hendelsene at det fortsatt er behov for å følge opp spørsmålet om HC-lekkasjer kontinuerlig. Petroleumstilsynet vil rette særlig oppmerksomhet mot næringens tiltak på dette område.

Brønnkontrollhendelser

Petroleumstilsynet vil fortsatt ha en tett oppfølging av brønnkontrollhendelser ved å utfordre næringen og følge opp at det igangsettes nødvendige målrettede og konkrete tiltak Det er gjennomført en kvalitativ studie i regi av RNNP for å avdekke årsaksforhold og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten peker på behov for sterkere satsing på tekniske tiltak for å bedre sikkerheten, økt satsing på planlegging, barrierestyring og mer tilpassede risikoanalyser. Petroleumstilsynet vil benytte rapporten i sin oppfølging av næringen.

Levetidsforlengelse

Petroleumstilsynet følger opp at virksomhetene opprettholder et forsvarlig sikkerhetsnivå på innretninger og anlegg som planlegges brukt og brukes utover opprinnelig levetid. I løpet av det neste tiåret kommer om lag 25 innretninger til å nå opprinnelig planlagt levetid. Eventuell videre bruk av disse innretninger vil bli fulgt opp gjennom behandling av søknader om samtykke til levetidsforlengelse.

Ytre miljø

Det har vært en av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer å følge opp at næringen vektlegger forebygging av hendelser som kan føre til akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten.

Petroleumstilsynet vil fremover rette større oppmerksomheten mot virksomhet i nordområdene ved å gjøre dette til et prioritert område. Viktige forhold knyttet til ytre miljø vil inngå som en del av dette arbeidet.

Aktivitetsnivået

Aktørbildet vil også i årene framover bli preget av Statoils dominerende stilling. Mangfoldet i sammensetningen av en stor nasjonal aktør, noen store internasjonale aktører og noen nye og mindre aktører kan representere muligheter for forbedring av sikkerhetsnivået. Samtidig representerer dette mangfoldet i seg selv en utfordring.

Aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten har vært vedvarende høyt de senere årene og forventes å være høyt også i kommende år. Blant aktørene skjer det stadig endringer ved at nye aktører kommer til samtidig som det skjer fusjoner og oppkjøp blant etablerte aktører.

Petroleumstilsynet vil følge utviklingen i aktørbildet nøye og ha særlig oppmerksomhet på selskapenes evne og vilje til å tilpasse seg rammebetingelsene for helse, miljø og sikkerhet i den norske petroleumsvirksomheten. Samtidig vil det være viktig å følge opp hvordan selskapene sikrer tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i forhold til den høye aktiviteten innenfor leting og utbygging. Selskaper som går inn i nye faser, vil bli særlig fulgt opp.

Hovedmål 3: Utvikling av ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

Strategier og tiltak

Petroleumstilsynet vil i dialog med partene i næringen, videreutvikle RNNP-arbeidet slik at det til en hver tid danner et best mulig grunnlag for å identifisere forbedringstiltak i tråd med regelverkets krav om kontinuerlig forbedring. Petroleumstilsynets granskning etter kritiske hendelser bidrar også til å øke kunnskapen om storulykkesrisiko.

Petroleumstilsynet skal bidra til økt omfang og kvalitet på kunnskap om arbeidsmiljøforhold og storulykkesrisiko både internt i egen etat, mellom statlige etater og ut i næringen gjennom utøvelsen av tilsynet, faglige kompetanseaktiviteter, medvirkning til videreutvikling av mastergradsstudium ved Universitetet i Stavanger og en rekke relevante FoU-aktiviteter.

Erfaringer og kunnskap fra tilsynsaktiviteten gjøres tilgjengelig for næringen og allmennheten gjennom publisering av rapporter og resultater fra tilsynet på nettsidene.

Når det gjelder storulykkesrisiko, vil Petroleumstilsynet i tiden fremover spesielt føre tilsyn med hvordan de ansvarlige aktørene iverksetter tiltak identifisert gjennom oppfølging av Macondo-ulykken og andre eventuelle ulykker.

Gjennom faglige seminarer og fellesmøter som Petroleumstilsynet arrangerer med de ansvarlige aktørene i næringen, spres kunnskap til disse, samtidig som etaten på denne måten gir signaler om spesielle problemområder som det forventes at næringen følger opp selv eller som tilsynsmyndigheten vil følge opp mot enkeltaktører.

En faglig ekspertgruppe under ledelse av Ole Andreas Engen overleverte rapporten «Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet» til departementet 27. august i år. Gruppen peker på at HMS-regelverket i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres, men peker også på noen utfordringer og gir anbefalinger om hvordan regimet kan forbedres. Rapporten er sendt på høring med høringsfrist 1. desember 2014.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Petroleumstilsynet hadde en bemanning pr. 1. mars 2013 på 158 ansatte tilsvarende 148 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, postene 06 og 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det er innarbeidet 2,97 mill. kroner i pris- og lønnsjustering.

Det foreslås bevilget 215,1 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslaget omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift til operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Det foreslås bevilget 23,8 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til IKT-relatert utstyr.

Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner i 2014.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

2 625

850

880

03

Gebyr tilsyn

74 824

46 850

48 490

06

Refusjoner/ymse inntekter

467

07

Leieinntekter bedriftshytte

38

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

326

17

Refusjon lærlinger

35

18

Refusjon sykepenger

1 253

Sum kap. 3642

79 568

47 700

49 370

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte vil utføre og reisekostnader etc. knyttet til NORADs virksomhet.

Det foreslås bevilget 0,88 mill. kroner i 2014.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

Det foreslås bevilget 48,49 mill. kroner i 2014.

Post 06 Refusjoner/ymse inntekter

Petroleumstilsynet har fra mars 2012 avviklet egen kantinedrift. Det foreslås ingen bevilgning på denne posten i 2014.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 07 Leieinntekter bedriftshytte

Posten omfatter inntekter for fremleie av bedriftshytte blant ansatte i Petroleumstilsynet, samt inntekter i forbindelse med konferanser og seminarer rettet mot petroleumsnæringen.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeidsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Petroleumstilsynet – sektoravgift

74 000

86 870

Sum kap. 5571

74 000

86 870

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer over kap. 3642, post 03.

Det foreslås bevilget 86,87 mill. kroner i 2014.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

50

Statstilskudd

101 500

104 850

111 600

Sum kap. 0643

101 500

104 850

111 600

Mål og hovedoppgaver

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstitutt for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet har som overordnet mål å skape, bruke og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Sidestilt med, og integrert i forsknings- og utredningsvirksomheten er service, utdanning og formidling.

STAMI har følgende hovedmål for sin virksomhet:

  • Skape kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse.

  • Kartlegge arbeidsmiljø- og helseforhold, vurdere risiko og bidra til forebyggende tiltak.

  • Gjøre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse kjent.

STAMI bistår med viktig fagkunnskap til Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. I 2012 ble STAMIs fagråd reetablert med økt representasjon fra arbeidslivets parter.

Hovedmål 3: Utvikle ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet

De senere årene har vi fått ny og bedre kunnskap om hvordan eksponering i arbeidsmiljøet påvirker helsen. Likevel trengs det fortsatt forskningsbasert kunnskap på mange områder, bl.a. fordi arbeidslivet og arbeidsplassene stadig forandrer seg. Sikker kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid på den ene siden og helse og arbeidsevne på den andre er viktig for å drive god forebygging og forbedring.

Strategier og tiltak

Samtlige av STAMIs strategier og tiltak knyttes til hovedmål 3: Utvikle ny kunnskap om arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. STAMIs forskning skal ha relevans for arbeid og helse, og skal bidra til å danne en kunnskapsbase som kan benyttes til forebyggende virksomhet. Forskningen skal være av høy vitenskapelig kvalitet, og skal i størst mulig grad søkes publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming.

Prioriterte forskningsfelt

STAMI skal i tråd med strategisk plan 2006–2015 også i 2014 fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder:

  • kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi

  • psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, utstøting og inkluderende arbeidsliv og Den nye arbeidsplassen

  • arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser

Kartlegging av arbeidsmiljøforhold

NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og –helse) er en avdeling under STAMI. Det ble etablert etter at STAMI i 2006 ble gitt i oppgave av daværende Arbeids- og sosialdepartementet å etablere en enhet som skulle samtolke og formidle etterspurt og anvendbar faktakunnskap om arbeidsmiljø og helse, som et supplement til STAMIs forskningsaktiviteter.

NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for aktørene på arbeidsmiljøområdet som grunnlag for utforming av politikk, strategier og prioriteringer på nasjonalt nivå, bransje- og virksomhetsnivå. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. NOA skal gjøre data og informasjon tilgjengelig for aktører på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig.

EXPO

STAMI ble i samarbeid med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i perioden 2008–2012 tildelt prosjektmidler fra Arbeidsdepartementet for å videreutvikle databasen for kjemisk eksponering i arbeidslivet (EXPO), for å øke innrapporteringen av måledata i virksomhetene til EXPO. EXPO-databasen skal således kunne gi en bedre oversikt over eksponeringsforhold i arbeidslivet for å bidra til å forebygge kjemikalierelatert sykdom og helseskade. Som ledd i dette ble det i første omgang utviklet dataløsninger og iverksatt pilotprosjekter i utvalgte bransjer, med formål å evaluere potensialet for å kunne etablere et permanent register med innrapporteringsplikt.

Pilot- og utviklingsperioden for EXPO-prosjektet ble avsluttet høsten 2012, og saken vil bli fulgt videre opp i departementet. Databasen vil bli utformet slik at hver enkelt virksomhet får tilgang til egne data og mulighet til å kunne hente fram rapporter om egne eksponeringsnivåer. Databasen vil også utgjøre en viktig kilde for overvåkingssystemet NOA.

STAMIs bevilgning er styrket med 3 mill. kroner fra 2014 til etablering og drift av en ny, permanent database over kjemisk eksponering i norsk arbeidsliv. Resultatene fra kartleggingsarbeidet skal formidles til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og vil bidra til å gi et bedre grunnlag for mer målrettet tilsynsinnsats og informasjon rettet mot kjemisk helsefare.

Formidling av kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse, og samarbeid med viktige aktører

STAMI skal kontinuerlig videreutvikle kanalene for informasjon for å styrke tilbudet til alle målgrupper.

STAMI skal videreutvikle samarbeid og kunnskapsdeling med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Andre viktige målgrupper/partnere er arbeidslivets parter, helsevesenet inkludert BHT og de arbeidsmedisinske avdelingene, samt FoU-miljøsenteret.

Budsjettforslag 2014

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt hadde ifølge Statens sentrale tjenestemannsregister, en bemanning pr. 1. mars 2013 tilsvarende 106 årsverk.

Instituttet ble omdannet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2005. Bevilgningen er netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen utgjør om lag 14 pst. av instituttets totale budsjett. Inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsaklig Norges forskningsråd og andre forskningsfond.

Bevilgningen er økt med 3 mill. kroner til opprettelse og drift av database over resultater for kjemiske eksponeringsmålinger i virksomhetene.

Det er innarbeidet 3,67 mill. kroner i lønns- og prisjustering.

Det foreslås bevilget 111,6 mill. kroner i 2014.

Kap. 645 Regional verneombudsordning i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen

I lys av erfaringene fra ordningen i bygge- og anleggsbransjen besluttet Regjeringen å innføre regionale verneombud i overnattings- og servicevirksomhetene og renholdsbransjen, jf. handlingsplan 2 mot sosial dumping som ble presentert i statsbudsjettet for 2009.

Ordning med regionale verneombud i overnattings- og servicevirksomhetene og renholdsbransjen finansieres ved en avgift som tas inn fra virksomhetene i de to bransjene. Ordningen er etablert som en stiftelse som administreres av et fondsstyre. De regionale verneombudene har sitt ansettelsesforhold i Arbeidstilsynet, men er faglig sett underlagt fondsstyrets instruksjonsmyndighet.

Det ble bevilget til sammen 12 mill. kroner for 2010 og 2011 som startkapital til dekning av driften, inntil ordningen blir selvfinansiert gjennom avgiftsinnkrevingen. Startkapitalen ble bevilget i form av lån som skal tilbakebetales innen 2015.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd til pionerdykkere , overslagsbevilgning

792

72

Tilskudd , kan overføres

3 050

3 150

3 200

Sum kap. 0646

3 842

3 150

3 200

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 01: 100 000 kroner

  • Post 72: 70 000 kroner

Bakgrunn

Stortinget ba i 2004 Regjeringen etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004). Kompensasjon skulle også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår. Regjeringen ble videre bedt om å etablere en oppreisningsordning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt etterlatte, på 200 000 kroner. Oppreisning skulle gis til de som fylte vilkårene i flertallets retningslinjer for kompensasjonsordning, jf. Innst. S. nr. 137 (2003–2004). Finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen ble lagt fram i revidert budsjett 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). Kongen i Statsråd oppnevnte i 2004 en nemnd som behandler søknader om kompensasjon.

Rapport

Fristen for å søke om kompensasjon og oppreisning utløp 1. juli 2006. Totalt har det kommet inn 340 søknader fra dykkere og etterlatte. I alt 260 dykkere og etterlatte har fått tildeling, i en del tilfeller deler flere etterlatte summen, mens 80 dykkere og etterlatte har fått avslag. Samlet er det utbetalt i overkant av 598 mill. kroner fra 2004 til 31. desember 2012. Utbetalingen på 792 180 kroner i 2012 er tilleggskompensasjon til to dykkere ifm. økning av uføregraden til 100 pst.

Kontakttelefonen for pionerdykker (Dykkerkontakten) er en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere. Dykkerkontakten bidrar utenom svartelefontjenesten med bl.a. seminarer, samtalegrupper og informasjon på nett. Dykkerkontakten har i 2012 hatt daglig leder i 30 pst. stilling samt 2 stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom.

Budsjettforslag 2014

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon. Dykkekontakten har et meget godt omdømme og yter god og viktig bistand til dykkerne.

Det foreslås bevilget 3,2 mill. kroner i 2014.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

17 134

16 315

16 600

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 01

1 898

1 960

70

Tilskudd til faglig utvikling

4 000

4 000

4 130

Sum kap. 0648

21 134

22 213

22 690

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 2 522 000 kroner

Mål og hovedoppgaver

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Rikslønnsnemnda står i utgangspunktet til disposisjon for parter som ønsker hjelp til å løse en tvist, men behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd.

Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og norske arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtalen som sådan.

Rapport

Arbeidsretten

Arbeidsretten hadde 58 saker til behandling i 2012, hvorav 36 nye og 22 overført fra 2011. Tallet på nye saker gikk noe ned i forhold til 2011 (39), men var omtrent på nivå med 2009 (35). Det ble avgjort 41 saker i 2012, det samme som i 2011.

Riksmekleren

Saksmengden ved institusjonen kan variere sterkt mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I 2012, som var et år med hovedoppgjør, var det mekling i 91 rikssaker. 17 riksmeklinger endte i konflikt. I forrige hovedoppgjørsår, 2010, var det mekling i 97 rikssaker, mens det i forrige mellomår, 2011, var mekling i 28 rikssaker. I 2012 ble 31 kretssaker ferdigbehandlet, mot 47 i 2011. Utviklingen i antall kretsmeklinger har vist en nedgang siden 2004. I 2012 endte 3 kretsmeklinger i konflikt.

Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda

Rikslønnsnemnda hadde 6 saker til behandling i 2012, en etter anmodning fra partene og de øvrige på grunnlag av tvungen lønnsnemnd.

Tariffnemnda mottok begjæringer om videreføring av de fire gjeldende allmenngjøringsforskriftene i 2012 (bygg, renhold, landbruk, skips- og verftsindustrien). Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene ble vedtatt 27. november 2012. Behandlingen av de øvrige begjæringene ble utsatt til etter Høyesteretts behandling av «verftssaken» hvor 9 verft, med støtte av NHO og Norsk Industri, gikk til sak for å få kjent forskriften om allmenngjøring i skips- og verftsindustrien ugyldig. Staten vant saken, dom 5. mars 2013, og Tariffnemnda fattet vedtak om videreføring av forskriften om allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien 22. mars 2013, forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge 24. april 2013 og forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter 23. mai 2013.

Strategier og utfordringer for 2014

Markering av 100-årsjubileum for Arbeidsretten og Riksmekleren i 2016

Arbeidsretten og Riksmekleren feirer begge 100 år i 2016. Det er nedsatt en styringsgruppe og referansegruppe med deltakelse fra partene i arbeidslivet for planlegging av markeringen av disse samfunnsinstitusjonenes 100-årsjubileum. Det er ønskelig å synliggjøre institusjonene og deres samfunnsmessige betydning på ulike måter. Det planlegges utarbeidelse av et bokverk om Arbeidsrettens historie og en artikkelsamling om Riksmeklerens arbeid i både et historisk og et fremtidsrettet perspektiv, i tillegg til faglige seminardager og annen markering i tilknytning til selve jubileet.

Arbeidsretten og Riksmekleren fortsetter arbeidet med sikte på å bedre institusjonenes effektivitet, med støtte i ny arbeidstvistlov som trådte i kraft 1. mars 2012.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Arbeidsretten og Riksmekleren hadde pr. 1. mars 2013 en bemanning på hhv 4 og 3 ansatte. Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten, Riksmekleren, Rikslønnsnemnda og Tariffnemnda.

Det foreslås bevilget 16,6 mill. kroner i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer, særlig i forhold til hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke økte utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

Det foreslås bevilget 1,96 mill. kroner i 2014.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål å sikre den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Se omtale under resultatområde 4 – hovedmål 3.

Det foreslås bevilget 4,13 mill. kroner i 2014.

Kap. 3648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

18

Refusjon sykepenger

97

Sum kap. 3648

97

Bevilgningen under kap. 648, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3648, post 15-18, jf. generell fullmakt til å overskride driftsposter knyttet til enkelte refusjoner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

13 290

10 600

10 900

Sum kap. 0649

13 290

10 600

10 900

  • Overført fra 2012 til 2013:

  • Post 21: 515 000 kroner

Myndighetene og partene i arbeidslivet ble i 2010 enige om å sette i gang treparts bransjeprogrammer som en langsiktig satsing for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer. Renholdsbransjen var første bransje, og bransjesamarbeidet i renholdsbransjen ble i mars 2012 formalisert med en arbeidsgruppe under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Myndighetene har iverksatt flere tiltak for å bidra til bedre arbeidsforhold i bransjen. I tillegg til ordningen fra 2009 om regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen og renholdsbransjen er det innført en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter som også innebærer id-kort. Forskrift om godkjenningsordningen ble fastsatt 8. mai 2012 og ordningen trådte i kraft 1. september 2012. Tariffnemnda har dertil i 2013 vedtatt videre allmenngjøring av tariffavtalen for renholdsbedrifter.

I revidert nasjonalbudsjett 2013 la Regjeringen frem forslag til handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping, med bl.a. to nye bransjeprogrammer i deler av utelivsbransjen og vegsektoren. Regjeringen og partene i arbeidslivet vil iverksette en kartlegging av arbeidsforholdene innen deler av uteliv/servering og vegsektoren/transportnæringen. Målet er bl.a. å samarbeide om de to nye bransjeprogrammene, hvor det er behov for tiltak for å fremme seriøsitet og gode arbeidsforhold. Se også omtale under hovedmål 1 foran.

Budsjettforslag 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Posten dekker utgifter knyttet til etablering og gjennomføring av tiltak for å bidra til et seriøst arbeidsliv med anstendig lønns- og arbeidsvilkår samt bekjempe sosial dumping og svart arbeid i særlig utsatte bransjer. Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, videreutvikle bransjeprogrammer som virkemiddel, og herunder vurdere hvilke nye bransjer som er aktuelle for en slik satsing. Posten vil også dekke kostnader til lønn og drift for en prosjektkoordinatorstilling knyttet til utvikling og drift av treparts bransjeprogrammer.

Det foreslås bevilget 10,9 mill. kroner i 2014.