Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Grunnbeløpet er ein faktor som vert nytta til å fastsetje og berekne retten til og storleiken på mange ytingar etter folketrygdlova. Grunnbeløpet vert mellom anna nytta til å fastsetje opptening av alderspensjon, til opptening og berekning av pensjonsytingane frå folketrygda, til fastsetjing av inntektsgrenser for inntektsprøvde ytingar og til fastsetjing av det maksimale sjukepengegrunnlaget ein kan nytte ved berekning av sjukepengar. Grunnbeløpet vert regulert kvart år frå 1. mai. Frå 1. mai 2013 auka grunnbeløpet frå 82 122 kroner til 85 245 kroner. Dette er ein auke på 3,8 pst. Det gjennomsnittlege grunnbeløpet auka med 3,76 pst. frå 2012 til 2013.

Grunnbeløpet vert fastsett på grunnlag av venta lønnsauke i inneverande år, justert for eventuelle avvik mellom venta og faktisk lønnsauke dei siste to åra. I tråd med anslaget til Regjeringa som går fram av Revidert nasjonalbudsjett for 2013 vart det lagt til grunn ein lønnsauke på 3,5 pst. I trygdeoppgjeret for 2012 vart det lagt til grunn ein venta lønnsauke på 3,75 pst. Faktisk lønnsauke for 2012 vart i rapporten frå Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslått til 4,0 pst. Det er eit avvik på 0,25 prosentpoeng for 2012. I trygdeoppgjeret for 2012 vart det lagt til grunn ein faktisk lønnsauke på 4,2 pst for 2011. Faktisk lønnsauke for 2011 er i rapporten frå Det tekniske berekningsutvalet berekna til 4,2 pst. Det er såleis ikkje avvik for 2011.

Den ordinære satsen for særtillegget er 100 pst. av grunnbeløpet. Frå 2011 er særtillegget til alderspensjonen erstatta av eit pensjonstillegg, sjå under.

a. Grunnbeløpet

Følgjande pensjonsytingar vert fastsette i høve til grunnbeløpet:

Stønadsform

Utgjør i pst. av grunnbeløpet

1.

Full grunnpensjon til einsleg pensjonist, og til pensjonist med ektemake som ikkje har rett til pensjon

100

2.

Full grunnpensjon til pensjonist med ektemake/sambuar som og har rett til pensjon, eller som forsørgjer seg sjølv 1

85

3.

Tillegg for ektemake til pensjonist med full grunnpensjon før inntektsprøving

50

4.

Barnetillegg for kvart barn før inntektsprøving

40

5.

Barnepensjon

a) for 1. barn når ein av foreldra er død

40

b) for kvart av dei andre barna når ein av foreldra er død

25

c) for 1. barn når begge foreldra er døde: Samme beløp som etterlattepensjon til den av foreldra som ville ha fått størst slik pensjon

d) for 2. barn når begge foreldra er døde

40

e) for kvart av dei andre barna når begge foreldra er døde

25

6.

Full overgangsstønad til etterlatt, ugift, skilt eller separert forsørgjar

200

7.

Særtillegg til ytingar i folketrygda

a) for einsleg pensjonist, pensjonist som forsørgjer ektemake under 60 år (ordinær sats)

100

b) for ektepar der begge har minstepensjon (100 pst. for kvar), og for pensjonist som forsørgjer ektemake over 60 år

200

c) for pensjonist som har ektemake med tilleggspensjon som er høgare enn særtillegget etter ordinær sats

74

1 Ektefelle/sambuar som har årlig inntekt to ganger større enn grunnbeløpet vert rekna som sjølvforsørgjande.

Frå 1. januar 2011 vart det innført fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering av alderspensjon. Nivået på alderspensjonen avheng difor av når pensjonen vert tatt ut. For alderspensjonistar tilsvarer fullt tillegg for ektemake og barnetillegg 25 pst. og 20 pst. av minste pensjonsnivå med høg sats, kr 167 963 frå 1. mai 2013.

b. Særtillegget

Særtillegg vert gitt til personar som får:

  • uførepensjon etter kapittel 12,

  • overgangsstønad og pensjon til attlevande ektefelle etter kapittel 17,

  • overgangsstønad eller pensjon til tidlegare familiepleiar etter kapittel 16 og

  • pensjon til foreldrelaust barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst meint for dei som pga. alder eller av andre årsaker ikkje har tent opp tilleggspensjon. Særtillegget vert redusert eller fell bort i den utstrekning det vert gitt tilleggspensjon . Frå 2011 vart særtillegget for nye alderspensjonistar erstatta av eit pensjonstillegg.

c. Pensjonstillegget

Pensjonstillegget vert gitt til personar som får:

  • alderspensjon etter kapittel 19

Pensjonstillegget vert fastsett med eit kronebeløp, medan særtillegget vert fastsett i pst. av grunnbeløpet. Dette er ei teknisk omlegging som ikkje har innverknad på storleiken på alderspensjonen. Pensjonstillegget vert utbetala dersom summen av grunnpensjonen og tilleggspensjonen er lågare enn minste pensjonsnivå etter § 19-8. Minste pensjonsnivå vert fastsett etter ulike satsar. Satsane avheng av sivilstatus og storleiken på ektemakens inntekt og pensjon.

Andre stønader som vert fastsette av Stortinget 1 :

Type stønad

2013

2014

1a.

Grunnstønad for ekstrautgifter ved uføreleik etter folketrygdlova § 6-3 (lågaste sats)

7 716

7 836

1b.

Ved ekstrautgifter utover lågaste sats, kan grunnstønad bli forhøya til

11 796

11 976

1c.

eller til

15 468

15 708

1d.

eller til

22 788

23 136

1e.

eller til

30 888

31 356

1f.

eller til

38 580

39 168

2a-1.

Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2 3

12 864

13 068

2a-2.

Hjelpestønad etter folketrygdlova § 6-4 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3

13 836

14 052

2b.

Forhøya hjelpestønad etter folketrygdlova § 6-5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 4

27 672

28 104

2c.

eller til

55 344

56 208

2d.

eller til

83 016

84 312

1 Satsane under punkt 1, 2 og 4 er årlege beløp for ytingane.

2 Stønad til hjelp i huset gjeld tilfelle før 1. januar 1992.

3 Frå 1. januar 1997 er det skilt mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

4 Gjeld også uføreleik på grunn av yrkesskade, jf. folketrygdlova § 12-18.