Arbeidsdepartementet (AD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Erklæring frå International Labour Organisation (ILO) sitt niande europeiske regionale møte i Oslo 8.–11. april 2013:

«Bakgrunn

  • Da vi avholdt vårt siste møte, i Lisboa i februar 2009, stod vi midt oppe i en alvorlig økonomisk krise, med stigende arbeidsledighet, usikkerhet og negative konsekvenser for et stort antall arbeidstakere og bedrifter. Dette førte til vedtaket i juni 2009 av Den globale sysselsettingspakten (the Global Jobs Pact), som G20 deretter ga sin tilslutning til og tok opp som en del av sin politikk for å møte krisen.

  • Fire år senere er det fortsatt store forskjeller fra land til land. Noen land i Europa og den sentralasiatiske regionen (ECA) er i ferd med å komme seg ut av krisen, med arbeidsmarkeder som er stabile eller på bedringens vei. Men i betydelige deler av vår region har krisen forverret seg, med en arbeidsledighet som har steget til alarmerende nivåer, særlig blant unge mennesker, tiltakende usikkerhet i arbeidslivet, økende forskjeller, et svekket sosialt sikkerhetsnett og forverrede og usikre betingelser for bedrifter og investeringer, samtidig som mange regjeringer har satt i verk smertefulle reformer og kjemper med gjeld og valutaproblemer.

  • Det er nødvendig å finne positive veier ut av uføret i disse landene, for å overvinne de negative økonomiske, sosiale og politiske konsekvensene og gjenopprette tilliten. Sosial dialog og kollektive forhandlinger er effektive virkemidler som kan dempe virkningene av krisen, men i mange land har disse virkemidlene blitt svekket.

  • Finansiell konsolidering, strukturelle reformer og konkurranseevne på den ene siden, og tiltakspakker, investeringer i realøkonomien, anstendige arbeidsplasser og økt tilgang på kreditt for næringslivet på den andre, bør ikke være konkurrerende paradigmer. Det er i vår felles interesse å utvikle bærekraftige tilnærminger for å skape arbeidsplasser og fremme vekst og sosial rettferdighet.

  • Vi er av den oppfatning at tiltakene i Den globale sysselsettingspakten fra 2009 er relevante og bør settes ut i livet på en effektiv måte.

  • Tilliten kan gjenopprettes.

Forventninger

  • På grunn av organisasjonens trepartsstruktur og dens mandat er ILO i en ideell posisjon til å bistå medlemslandene med å takle sosiale og økonomiske kriser og hjelpe dem med å utforme en sunn og rettferdig reformpolitikk.

ILO bør:

  • fremme en politikk som bidrar til anstendige arbeidsplasser og jobbskaping gjennom:

    • en sysselsettingsvennlig makroøkonomisk politikk og investeringer i realøkonomien,

    • gunstige rammebetingelser for næringslivet,

    • hensiktsmessige strategier for å styrke konkurranseevnen og skape en bærekraftig utvikling, samtidig som grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet respekteres,

  • fremme strategier som bedrer kvaliteten på arbeidsplassene og bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom kjønnene,

  • fremme en politikk som skaper og opprettholder tillit i næringslivet og skaper bærekraftige bedrifter, særlig små og mellomstore bedrifter, i samsvar med ILCs resolusjon om bærekraftige bedrifter fra 2007,

  • fremme en politikk som hjelper arbeidssøkere gjennom effektive og aktive arbeidsmarkedstiltak, som særlig retter seg mot behovene til unge og eldre arbeidstakere, og som fremmer kvinners deltakelse i arbeidslivet,

  • sette fokus på misforhold mellom arbeidstakernes ferdigheter og behovene i arbeidsmarkedet,

  • fremme gjennomføringen av ILCs resolusjon fra 2012: Ungdomsledighetskrisen: En oppfordring til handling (The youth employment crisis: A call for action),

  • fremme strategier for å øke investeringene i forskning og utvikling, herunder innovativ teknologi og grønn økonomi,

  • fremme etableringen av dekkende og bærekraftige sosiale sikkerhetsnett,

  • fremme et sterkt og ansvarlig sosialt partnerskap med sosial dialog på alle nivåer, som kan bidra til rettferdig fordeling, sosial utvikling og stabilitet, basert på en produktivitetsorientert lønnspolitikk,

  • arbeide for at ILOs erklæring om sosial rettferdighet fra 2008 blir satt ut i livet i sin helhet, med særlig fokus på grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

ILOs virkemidler

  • Den aktuelle situasjonen krever en ekstraordinær respons fra ILO. Reformprosessen i ILO må styrke organisasjonens evne til å handle.

  • Vi oppfordrer Det internasjonale arbeidsbyrået til å:

    • sørge for kunnskapsbasert forskning, analyse og teknisk veiledning av høy kvalitet,

    • gi medlemmene hjelp til å løse spesifikke utfordringer som er identifisert i de respektive landene i regionen,

    • hjelpe medlemmene med å implementere grunnleggende arbeidsstandarder og andre relevante internasjonale arbeidsstandarder,

    • legge til rette for utveksling av erfaring, herunder via plattformer for utveksling av god praksis og gjennom organisering av seminarer for gjensidig læring med fokus på konkrete problemer,

    • styrke regjeringers og sosiale partneres kapasitet til å ta ansvar for å bidra til bedring og reformer, gjennom en styrket sosial dialog, kollektive forhandlinger og effektivt sosialt partnerskap,

    • fremme synergier og samkjøring med internasjonale og regionale organisasjoner og institusjoner – særlig med IMF, OECD, Verdensbanken, EU og Den euroasiatiske økonomiske kommisjonen – og gjennom fora som G20-landenes felles arbeids- og finansministermøte med Den russiske føderasjonen som vertskap i juli 2013, i makroøkonomiske spørsmål, arbeidsmarkedsspørsmål, sysselsettingsspørsmål og spørsmål som gjelder sosial sikkerhet.»