Arbeidsdepartementet (AD)

Orientering om likestilling i verksemdene

Likestillingslova § 1 a, Diskrimineringslova § 3 a og Diskriminerings- og tilgjengelighetslova § 3 pålegg statlege verksemder å arbeide, aktivt, målretta og planmessig for å betre likestilling og hindre diskriminering, både som offentleg myndigheit og som arbeidsgjevar. I tillegg til aktivitetsplikta, har statlege verksemder ei plikt til å greie ut om likestillingsarbeidet. Statlege verksemder som ikkje er pålagd å utarbeide årsmelding skal gi utgreiinga i årsbudsjettet. Det skal gjerast greie for planlagde og gjennomførte tiltak når det gjeld kjønn, funksjonsnedsetting, etnisitet, religion o.a. Når det gjeld kjønn, skal det i tillegg gjerast greie for den faktiske tilstanden.

Arbeidsdepartementet

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kr)

M %

K%

Total (N)

M

K

Totalt i verksemda

2012

36,0

64,0

199

599

534

2011

39,0

61,0

191

587

519

Toppleiarar

2012

63,0

37,0

8

1 094

1 231

2011

60,0

40,0

10

1 035

1 064

Mellomleiarar

2012

46,0

54,0

35

755

755

2011

57,0

43,0

30

675

700

Ev. alternativ karrierevegs stillingar (t.d. fagdirektørar)

2012

37,0

63,0

97

600

556

2011

41,0

59,0

94

767

500

Saksbehandlarar (t.d. rårgjevarar, førstekonsulentar)

2012

30,0

70,0

66

452

413

2011

25,0

75,0

65

415

427

Konsulentar/Sekretærar/Lærling

2012

100,0

0,0

1

2011

100,0

0,0

1

Slutta (tal pr. 31.12.)

2012

61,0

39,0

18

2011

58,0

42,0

26

Nyrekruttert

2012

27,0

73,0

22

2011

41,0

59,0

17

Deltidstilsette

2012

10,0

90,0

21

2011

12,0

88,0

24

Midlertidig tilsette

2012

42,0

58,0

12

2011

33,0

67,0

9

Foreldrepermisjon

2012

0,0

100,0

2

2011

25,0

75,0

8

Legemeldt sjukefråvær (%)

2012

1,0

5,0

2011

0,8

4,3

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

1. oktober 2012 var det 207 tilsette (inkl. toppleiarane) i Arbeidsdepartementet. Omlag 63 pst. av dei tilsette var kvinner. Som tilstandsrapporteringa viser, er det ingen store endringar i kvinne-andelen eller i fordelinga av kjønn samanlikna med 2011. Både tilstandsrapporten og tidligare interne analysar og kartlegging av likestilling i departementet frå 2008, 2010 og 2012 viser ein stabil overrepresentasjon av kvinner i departementet. Å få ein betre kjønnsbalanse er noko departementet har fokus på. Departementet sin nye rekrutteringsstrategi vil bli ferdigstilt innan utgangen av 2013. Departementet har òg i 2012 utarbeidd ein eigen handlingsplan knytt til profilering av departementet som ein attraktiv arbeidsgjevar.

Lønnspolitikken er under revisjon, og kjønnsperspektivet vil vere ein del av departementets lokale lønnspolitikk. Funna i årlege interne lønnsanalysar på likestillingsområdet vert alltid fokusert på i lokale forhandlingar. Departementet nyttar heimelen som skal sikre at kvinner i fødsels- og omsorgspermisjon ikkje kjem på etterskot i lønnsutviklinga. Tilstandsrapporteringa viser at på mellomleiarnivå var lønna i gjennomsnitt den same for kvinner og menn i 2012. På saksbehandlarnivå, har kvinner i gjennomsnitt lågare lønn enn menn, men kvinner sin andel i denne stillingsgruppa er stor. I stillingsgruppa for alternativ karriereveg, har lønna til kvinnene auka frå 2011 til 2012. Nedgangen i lønn hos menn i same gruppe skuldast spesialrådgjevarar som har slutta.

Kvinner har generelt eit høgre sjukefråvær enn menn. Sett under eitt har utviklinga likevel gått i retning av ein jamn nedgang i det totale sjukefråværet. Departementet sin leiargruppe, avdelingar og arbeidsmiljøutval følgjer nøye opp sjukefråværet kvart kvartal, og vert satt i gang særlege tiltak på ev. identifiserte fokusområde ved behov.

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av etnisitet, religion o.a., og nedsett funksjonsevne

Departementet har i gjennomsnitt hatt 1-4 pst. tilsette med bakgrunn frå landgruppe 2(Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand, og Europa utanfor EU). Rekruttering er derfor definert som ein barriere. Departementet deltek i den nye toårige forsøksperioden (2012–2013) for moderat kvotering, og har sett som mål å rekruttere ein til tre personar frå målgruppa i løpet av to-års perioden. I 2012 blei det rekruttert to personar frå landgruppe 2 (moderat kvotering blei ikkje nytta). Departementet har etablert samarbeid med to nettstader som vender seg særleg til personar med innvandrarbakgrunn.

Søkjarar med nedsett funksjonsevne vert innkalla til intervju dersom dei er kvalifisert. Tidligare kartleggingar viser at det er få (gjennomsnitt ca. 1-2 pst. av dei som søkjer pr. år) som oppgjer at dei har nedsett funksjonsevne. Tal for 2012 viser at departementet hadde 2 søkjarar som oppga at dei hadde nedsett funksjonsevne. Å nå dei kvalifiserte søkjarane er ein barriere. Departementet nyttar blant anna jobbportalen «Jobbressurs» for å nå målgruppa betre. Departementet er framleis med i prosjektet som er sett i gang av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og hovedsamanslutningane for å sjå på kva som kan gjerast for å rekruttere fleire med redusert funksjonsevne. Departementet er òg med i Statens sitt traineeprogram for personar med høgare utdanning og nedsett funksjonsevne, og har rekruttert ein trainee. Departementet har i eigne IA-planar satt mål for rekruttering frå målgruppa, og har som mål å ta imot IA-kandidatar. Det gjerast i samarbeid med NAV sitt Arbeidslivssenter.

Arbeids- og velferdsetaten

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kroner)

M %

K%

Total

M

K

Totalt i Verksemda

2012

30,0

70,0

13 893,0

458

426

2011

30,5

69,5

13 597,0

441

408

Toppleiarar

2012

51,4

48,6

35,0

896

949

2011

56,8

43,2

37,0

872

889

Mellomleiarar

2012

40,6

59,4

1 291,0

581

557

2011

40,6

59,4

1 262,0

557

534

Ev. alternativ karrierevegsstillingar

2012

2011

Rådgivarar o.a.

2012

35,0

65,0

5 822,0

475

444

2011

36,0

64,0

5 541,0

459

428

Saksbehandlarar/kons.

2012

24,0

76,0

6 492,0

393

394

2011

24,3

75,7

6 467,0

376

376

Kontorstillingar o.a.

2012

17,0

83,0

179,0

346

350

2011

16,4

83,6

214,0

329

335

Slutta

2012

30,0

70,0

1 185,0

2011

30,0

70,0

1 225,0

Nyrekrutterte

2012

30,0

70,0

1 260,0

2011

31,0

69,0

755,0

Deltids tilsette

2012

16,0

84,0

2 521,0

2011

16,9

83,1

2 585,0

Midlertidig tilsette

2012

25,0

75,0

1 076,0

2011

26,0

74,0

865,0

Ev. timelønna

2012

2011

Foreldrepermisjon (fødsels- /omsorg-/fedrepermisjon

2012

15,0

85,0

247,0

2011

12,3

87,7

301,0

Legemeldt sjukefråvær

2012

4,0

6,8

6,0

2011

4,5

7,1

6,3

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

Arbeids- og velferdsetaten er ein kvinnedominert arbeidsplass der kvinneandelen har vore stabil på om lag 70 pst.

Likestillingsprinsippa (likelønn) i Arbeids- og velferdsetaten er fastslått i lokal lønnspolitikk. I toppleiargruppa er kvinner sin gjennomsnittlege lønn pr. år høgare enn for menn. Det same gjeld òg i kategorien kontorstillingar. For saksbehandlarstillingar er det tilnærma lik gjennomsnittleg lønn pr. år. Gjennomsnittleg lønnstrinn for kvinner i etaten under eitt, er lågare enn for menn. Etaten har derfor ved dei lokale lønnsforhandlingane følgt Hovudtariffavtalen sine føringar om å jamne ut forskjellar på kjønn i nokre stillingskodar. Avstanden mellom gjennomsnittleg lønnstrinn mellom kjønna er redusert frå 4,4 lønnstrinn i 2008 til 3,3 trinn i 2013. I perioden juli 2012 til juli 2013 er forskjellen redusert med 0,2 trinn.

I samsvar med tilpassingsavtalen for Arbeids- og velferdsetaten skal arbeidsoppgåver som gir utvikling, økt kompetanse eller som på anna vis bidrar til å kvalifisere til avansement, fordelast slik at kvinner og menn får same grunnlag for karriereutvikling. Deltaking på kurs og opplæringstiltak er ikkje knytt til kjønn, men til stilling og funksjon.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegg årleg kjønnsbalansen innan stillingsgruppene, og følgjer dette opp ovafor driftseiningane gjennom krav til tiltak og rapportering. Ytterlegare analyser av situasjonen i ulike einingar i etaten er naudsynt for at direktoratet skal ha grunnlag for å vurdere om det er behov for å sette inn særskilte tiltak retta mot auka rekruttering av menn. Det blir òg sett på korleis ein kan få betre rapporter på blant anna kjønnsfordelinga blant søkjarane til stillingar i etaten. Arbeids- og velferdsetaten har ikkje funne grunn til å vurdere særskilte tiltak retta mot menn for å hindre avgang. Tal for 2012 viser at det i etaten ikkje er større avgang av menn enn kvinner.

Hausten 2012 starta etaten eit prosjekt grunna vedvarande høgt sjukefråvær siste åra. Prosjektet skal i tillegg til å arbeide med etatens sjukefråvær òg arbeide med førebyggjande nærvær.

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av etnisitet, religion o.a., og nedsett funksjonsevne

Rekruttering er eit virkemiddel for å nå etatens mål om mangfald, noko som er presisert i etatens personalpolitiske føringar. Det er i etatens rekrutteringsrutinar eit eige punkt om kunngjering i et mangfaldsperspektiv. Etaten følgjer opp kravet om at det skal innkallas minimum ein søkjar frå kvar av dei underrepresenterte gruppene (her definert som innvandrarbakgrunn eller med nedsett funksjonsevne) til intervju pr. stilling, dersom det finns kvalifiserte søkjarar. Det er pr. i dag uvisst i kor stor grad søkjarane nyttar dette, og etaten ser på korleis ein kan få ein betre oversikt. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltek i forsøk med moderat kvotering og rekruttering. Moderat kvotering er nytta ved minst tre tilsettingar i 2012. Endeleg evaluering vil skje i etterkant av forsøksperioden.

I overordna handlingsplan for Arbeids- og velferdsetaten sitt interne IA-arbeid i perioden 2011–2013 er det eit mål å rekruttere og behalde fleire arbeidstakarar med redusert funksjonsevne og med minoritetsbakgrunn. 5 pst. Av dei nyrekrutterte skal være frå underrepresenterte grupper. For å få oversikt over status og utvikling på dei tilsette med innvandrarbakgrunn har etaten i 2012 kjøpt statistikk frå SSB. Talmaterialet frå SSB er nytta til å analysere tilstanden, fordelinga på ulike einingar og linjer, og det er gjort intervju med nokre einingar som har ein høg del tilsette med innvandrarbakgrunn for å få meir kjennskap til kva som kan verke positivt i høve til auka rekruttering av denne gruppa. Tilsette med innvandrarbakgrunn utgjorde til saman 7,4 pst. av alle tilsette i etaten pr. 4. kvartal 2011. Kvinner med innvandrarbakgrunn utgjer 7,8 pst. av dei kvinnelige tilsette, mens menn med innvandrarbakgrunn utgjer 8,7 pst.

Når det gjeld dei med nedsett funksjonsevne, kan det sjå ut til at det er større utfordringar knytt til å rekruttere frå denne gruppa enn for personar med innvandrarbakgrunn. Tala er basert på manuell rapportering og er noko mangelfulle, men viser at tilsettingar av personar med nedsett funksjonsevne utgjer omlag 2,5 pst. av tilsettingane i 2012. Ei utfordring kan vere at det er få søkjarar som vel å opplyse om at dei har redusert funksjonsevne, men her manglar etaten tal for å sjå i kor stor grad søkjarar opplyser om dette. For å få meir kunnskap om tiltak som kan bidra til økt rekruttering frå denne gruppa, deltar Arbeids- og velferdsdirektoratet i statens traineeprogram for personar med høgare utdanning og nedsett funksjonsevne.

Einingane i etaten stiller òg IA-plasser til disposisjon for personar som treng arbeidstrening, jf. Jobbstrategiens formål.

Trygderetten

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kr)

M %

K %

Total (N)

M

K

Totalt i verksemda

2012

41,0

59,0

68

711

533

2011

42,0

58,0

69

706

507

Toppleiarar

2012

100,0

0,0

1

1 071

2011

100,0

0,0

1

1 023

Mellomleiarar

2012

40,0

60,0

5

919

841

2011

40,0

60,0

5

872

802

Dommarar

2012

68,0

32,0

22

821

821

2011

72,0

28,0

25

779

779

Jur. seniorrådgivarar

2012

50,0

50,0

4

591

533

2011

50,0

50,0

4

575

514

Rettsfullmektigar

2012

40,0

60,0

15

427

430

2011

28,5

71,5

14

410

421

Saksbehandlarar

2012

22,0

78,0

9

470

455

2011

28,5

71,5

7

454

446

Kontorstill. o.a.

2012

0,0

100,0

12

409

2011

0,0

100,0

13

388

Slutta

2012

66,5

33,5

9

2011

43,0

57,0

7

Nyrekruttert

2012

37,5

62,5

8

2011

44,5

55,5

9

Deltidstilsette

2012

37,5

62,5

8

2011

50,0

50,0

12

Mellombels tilsette – leiarar

2012

33,5

66,5

3

2011

33,5

66,5

3

Mellombels tilsette – andre

2012

37,5

62,5

16

2011

28,5

71,5

14

Ev. timeløna

2012

100,0

0,0

3

2011

100,0

0,0

2

Foreldreperm. (fødsels-/omsorgs-/fedreperm.

2012

0,0

100,0

2

2011

0,0

100,0

1

Legemeldt sjukefråvær (%)

2012

2011

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

Trygderetten skil seg frå dei fleste statlege verksemdene ved at dei to største stillingsgruppene, dommarane og rettsfullmektigane, har høvesvis lik lønn og ein lønnsstige med ansiennitet som kriterium for lønnsplassering. For dei andre stillingsgruppene er det heller ikkje avdekka lønnsmessige forskjellar basert på kjønn. Blant saksbehandlarar og kontortilsette er det ein stor kvinneandel. Desse stillingsgruppene har hatt ei jamn lønnsutvikling dei seinare åra. I verksemda si tilpassingsavtale er det nedfelt at «uansett kjønn skal arbeidsoppgåver fordelast slik at alle ansatte får like moglegheiter til å kvalifisere seg for avansement til leiande stillingar». Uavhengig av kjønn er moglegheitene for å delta på kurs/faglege seminar til stades.

Trygderetten er ei IA-verksemd. Sjukefråværet har normalt vore forholdsvis lågt, 6,3 pst. i 2010 og 4,9 pst. i 2011, men var i 2012 høgare enn vanleg, 8,1 pst. Verksemda har som mål å redusere sjukefråværet med eit halvt prosentpoeng samanlikna med 2010 innan utgangen av 2013. Trygderetten har sett aktivitetsmål på sjukefråværsområdet.

Pensjonstrygden for sjømenn

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kr)

M %

K %

Total (N)

M

K

Totalt i verksemda

2012

38,0

62,0

35,00

468

457

2011

39,0

61,0

36,00

453

444

Mellomleiarar

2012

50,0

50,0

4,00

647

620

2011

50,0

50,0

4,00

604

586

Saksbehandlarar

2012

42,0

58,0

26,00

445

468

2011

42,0

58,0

26,00

428

428

Konsulentar/Sekretærar

2012

100,0

3,00

368

2011

100,0

3,00

355

Slutta

2012

100,0

2,00

2011

67,0

33,0

3,00

Nyrekruttert

2012

100,0

1,00

2011

100,0

3,00

Deltidstilsette

2012

50,0

50,0

2,00

2011

50,0

50,0

2,00

Mellombels tilsette

2012

2011

1,0

1,00

Mogleg timelønna

2012

100,0

1,00

2011

100,0

1,00

Foreldrepermisjon (fødsels-/omsorg-/velferdspermisjon)

2012

2011

100,0

1,00

Legemeldt sjukefråvær (%)

2012

1,6

1,00

2011

1,9

10,4

6,85

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

I Pensjonstrygda for sjømenn er kvinner i fleirtal og utgjer 62 pst. av dei tilsette. Det er ikkje avdekka systematiske eller vesentlige kjønnsbaserte forskjellar i verksemda når det gjelder lønn eller andre forhold. Jamlege analysar av lønnsforholda i verksemda synar at det er svært små forskjellar mellom kvinner si og menn si lønn både totalt sett og i de ulike stillingsgruppene i verksemda. Kvinner er òg godt representerte i forbindelse med opplæringstiltak, i fag- og arbeidsgrupper og nyttar seniorpolitiske tiltak på lik linje med menn. Pensjonstrygda for sjømenn legg i sin personal- og lønnspolitikk vekt på at kvinner og menn skal likebehandlast og ha like moglegheiter for utvikling av kompetanse, karriere og lønn. Ulike tiltak er knytt til stilling og funksjon, ikkje til kjønn.

I 2011 økte sjukefråværet og var betydelig høgare blant kvinner enn blant menn. Sjukefråværet har derfor vore eit innsatsområde i 2012, og det har vore eit forsterka fokus på arbeidet med å redusere og hindre sjukefråvær gjennom tilpassing og tilrettelegging.

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av etnisitet, religion o.a., og nedsett funksjonsevne

Verksemda har låg turnover og liten grad av rekruttering. Gjennomsnittsalderen er 55 år og ein stor del av dei tilsette har lang fartstid i verksemda. Pensjonstrygda for sjømenn legg for tida om til nye IT-system og løysingar for å modernisere og effektivisere drifta. Sjølv om mange av dei tilsette vil gå av med pensjon det neste året, vil det likevel ikkje være naudsynt å rekruttere i same takt som fråfallet. I IA-handlingsplanen er det derfor ikkje sett eit konkret mål for å skaffe tilsette med annen etnisk/religiøs bakgrunn og nedsett funksjonsevne.

Statens pensjonskasse

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kr)

M %

K%

Total (N)

M

K

Totalt i verksemda

2012

42,0

58,0

398,0

551

494

2011

41,0

59,0

409,0

525

450

Toppleiarar

2012

50,0

50,0

8,0

1 018

968

2011

50,0

50,0

8,0

968

958

Mellomleiarar

2012

58,0

42,0

36,0

722

716

2011

44,0

56,0

32,0

715

656

Ev. alternativ karrierevegs stillingar (prosjektleiarar)

2012

34,0

66,0

3,0

734

777

2011

47,0

53,0

36,0

589

536

Saksbehandlarar

2012

42,0

58,0

346,0

516

461

2011

40,0

60,0

332,0

489

434

Konsulentar/Sekretærar

2012

0,0

0,0

0,0

0

0

2011

0,0

0,0

0,0

0

0

Slutta

2012

50,0

50,0

42,0

2011

44,0

56,0

34,0

Nyrekruttert

2012

52,0

48,0

42,0

2011

52,0

48,0

42,0

Deltidstilsette

2012

20,0

80,0

26,0

2011

22,0

78,0

27,0

Midlertidig tilsette

2012

40,0

60,0

23,0

2011

34,0

66,0

61,0

Ev. timelønna

2012

0,0

0,0

0,0

2011

0,0

0,0

0,0

Foreldrepermisjon (fødsels-/omsorgs-/fedrepermisjon)

2012

4,0

15,0

19,0

2011

13,0

22,0

35,0

Legemeldt sjukefråvær (%)

2012

4,5

4,0

4,3

2011

3,8

5,1

4,6

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

Statens Pensjonskasse har eit balansert samansett personale med 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Verksemda har også ein god balanse mellom kvinner og menn i leiande stillingar.

I lokale lønnsforhandlingar har verksemda dei siste åra hatt føringar som skal bidra til å jamne ut skilnader i lønn mellom kjønna. Dette ser verksemda har ført gjennomsnittlønna til kvinner og menn nærare kvarandre det siste året. Statens pensjonskasse analyserer lønnsforholda jamleg. Desse viser at innanfor kvar stillingskode er menn og kvinner relativt likt lønna. Men når verksemda i tabellen set saman større grupper, til dømes saksbehandlarar som kan vere både rådgjevarar, seniorrådgjevarar, førstekonsulentar og seniorkonsulentar, så vil tabellen vise at menn jamt over tener meir enn kvinner.

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av etnisitet, religion o.a., og nedsett funksjonsevne

Statens Pensjonskasse har vore ei IA-verksemd sidan 2002. Verksemda skal halde fram med eksisterande praksis for tilrettelegging av arbeidsplassar, og ta imot personar som har behov for utprøving av arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Statens Pensjonskasse skal tilby minst sju praksisplassar/tiltaksplassar for personar som har behov for arbeidstrening. I 2012 hadde verksemda 16 personar med nedsett funksjonsevne på praksisplass. I 2012 hadde verksemda 51 tilsette med innvandrarbakgrunn. Dette er 16 fleir enn i 2011.

Arbeidstilsynet

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kr)

M %

K %

Total (N)

M

K

Totalt i verksemda

2012

41,0

59,0

593,0

523

488

2011

42,0

58,0

579,0

505

470

Toppleiarar

2012

58,0

42,0

12,0

932

877

2011

50,0

50,0

12,0

834

850

Mellomleiarar

2012

60,0

40,0

35,0

643

615

2011

62,0

38,0

34,0

622

610

Alternativ karriereveg:

Avdelingsdirektørar pt ikkje i denne funksjonen

2012

100,0

2,0

2011

100,0

2,0

Prosjektleiarar

2012

100,0

1,0

2011

Seniorrådgivarar

2012

41,0

59,0

81,0

533

533

2011

44,0

56,0

80,0

525

515

Rådgivarar

2012

40,0

60,0

83,0

476

480

2011

42,0

58,0

77,0

466

466

Overlegar

2012

50,0

50,0

6,0

619

666

2011

60,0

40,0

5,0

Inspektørar

2012

32,0

68,0

38,0

462

464

2011

30,0

70,0

23,0

449

445

Seniorinspektørar

2012

46,0

54,0

182,0

487

476

2011

46,0

54,0

190,0

473

463

Sjefsingeniørar/senioringeniørar

2012

56,0

44,0

36,0

543

550

2011

58,0

42,0

36,0

504

540

Overingeniørar/avdelingsingeniørar

2012

58,0

42,0

31,0

494

490

2011

56,0

44,0

32,0

476

470

Saksbehandlarar

2012

11,0

89,0

81,0

408

406

2011

12,0

88,0

84,0

389

386

Reinhandlarar

2012

100,0

4,0

2011

100,0

4,0

Slutta

2012

47,0

53,0

47,0

2011

55,0

45,0

33,0

Nyrekrutterte

2012

35,0

65,0

71,0

2011

49,0

51,0

55,0

Deltidstilsette

2012

16,0

84,0

67,0

2011

20,0

80,0

60,

Midlertidig tilsette

2012

23,0

77,0

13,0

2011

39,0

61,0

18,0

Ev. timelønna

2012

100,0

3,0

2011

50,0

50,0

2,0

Foreldrepermisjon (fødsels-/omsorg-/fedrepermisjon)

2012

18,0

82,0

22,0

2011

14,0

86,0

21,0

Legemeldt sjukefråvær (%)

2012

3,4

4,2

3,9

2011

3,3

6,0

4,8

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

Arbeidstilsynet har fokus på å betre kjønnbalansen, og har jobba mykje for å rekruttere fleire kvinner i leiarstillingar. For toppleiarane våre, 12 personar totalt, var kjønnsbalansen heilt jamn i 2011. I 2012 er han endra til 58 pst. menn og 42 pst. kvinner. Årsaka til endringa her er at ein kvinneleg regiondirektør slutta og vart erstatta av ein mannleg. Når det totale talet er så lite, gjer ei lita endring stort utslag. For mellomleiarane har utviklinga gått eit lite steg i riktig retning samanlikna med 2011. I 2012 var 60 pst. av mellomleiarane menn medan 40 pst. var kvinner. Når Arbeidstilsynet rekrutterer mellomleiarar, oppmodar verksemda kvinner til å søkje.

Arbeidstilsynet har ein god lønnsbalanse mellom kvinner og menn i samanliknbare stillingar. Verksemda tar regelmessig ut statistikk for å følgje utviklinga i kvar enkelt eining i etaten. Lønnspolitisk dokument blei revidert i mai 2012, i samarbeid med primærorganisasjonane i etaten. I dokumentet er det slått fast at fråvær grunna omsorgsoppgåver ikkje skal ha innverknad på mogelegheita for ei positiv lønnsutvikling. I dei lokale lønnsforhandlingane har likelønn mellom kjønn høg prioritet. I kompetansestrategien til Arbeidstilsynet går det fram at verksemda skal arbeide på ein systematisk måte for å dekkje dei kompetansebehova etaten har. Verksemda har ikkje eigne kurs eller aktivitetar retta mot særskilde grupper ut frå eit likestillingsperspektiv. Avgrensinga er berre ut frå kva type oppgåver deltakarane har.

Arbeidstilsynet er ei IA-verksemd, og sjukefråværet følgjast tett opp gjennom jamleg uttak av statistikkar som blir behandla i Arbeidsmiljøutvalet.

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av etnisitet, religion o.a, og nedsett funksjonsevne

Av dei totalt 71 nye tilsette i 2012 har to av dei ikkje-vestleg bakgrunn. Totalt i heile etaten hadde verksemda 13 medarbeidarar med ikkje-vestleg bakgrunn i 2012. Direktoratet for Arbeidstilsynet deltar òg i den statlege satsinga om moderat kvotering av personar med ikkje-vestleg bakgrunn.

Når Arbeidstilsynet kunngjer ledige stillingar, oppmodar verksemda alltid personar med nedsett funksjonsevne til å søkje. Erfaring viser at det ikkje er mange som oppgir eller gir til kjenne at dei har ei funksjonsnedsetting. Sidan 2008 har Direktoratet for arbeidstilsynet deltatt i Direktorata sitt traineeprogram. Verksemda har hatt to traineear i Direktoratet sidan 2008. Verksemda er no inne i sin tredje traineeperiode, og tilsette i april ein jurist.

Frå og med 1. januar 2013 er Arbeidstilsynet peika ut til å vere ein føregangsetat for rekruttering av personar under 30 år med nedsett funksjonsevne. Dette er ei ordning som gjeld for heile etaten, og ikkje berre for direktoratet. Det går fram av kunngjeringa for alle stillingar at etaten er med i ordninga, og søkjarar kan klikke på ei lenke for å få meir informasjon. Verksemda kunngjer òg stillingar på jobbportalen «Jobbressurs«. Erfaringar så langt viser at det ikkje er så lett å finne kvalifiserte kandidatar innanfor dei definerte rammene.

Petroleumstilsynet

Tabell for tilstandsrapportering (kjønn)

Kjønnsbalanse

Lønn (Gjennomsnitt pr. år i 1 000 kr)

M %

K %

Total (N)

M

K

Totalt i verksemda

2012

53,0

47,0

163,0

859

667

2011

54,0

46,0

166,0

783

618

Toppleiarar

2012

50,0

50,0

6,0

1 226

1 137

2011

40,0

60,0

5,0

1 105

1 057

Mellomleiarar

2012

67,0

33,0

15,0

1 044

969

2011

53,0

47,0

15,0

972

928

Ev. alternativ karrierevegs stillingar

2012

0,0

0,0

0,0

2011

0,0

0,0

0,0

Saksbehandlarar

2012

55,0

45,0

132,0

829

655

2011

58,0

42,0

135,0

763

599

Konsulentar/ Sekretærar

2012

20,0

80,0

10,0

471

393

2011

18,0

82,0

11,0

441

346

Slutta

2012

47,0

53,0

19,0

2011

57,0

43,0

7,0

Nyrekruttert

2012

29,0

71,0

14,0

2011

50,0

50,0

8,0

Deltidstilsette

2012

47,0

53,0

15,0

2011

53,0

47,0

15,0

Midlertidig tilsette

2012

0,0

100,0

6,0

2011

0,0

100,0

5,0

Ev. timelønna

2011

0,0

0,0

0,0

2010

0,0

0,0

0,0

Foreldrepermisjon (fødsels-/omsorg-/ fedrepermisjon)

2012

50,0

50,0

2,0

2011

67,0

33,0

7,0

Legemeldt sjukefråvær (%)

2012

2,7

2,7

2,7

2011

2,2

4,9

3,5

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av kjønn

Ifølgje Petroleumstilsynet sin personalpolitikk skal verksemda fremme likestilling mellom kjønna. Arbeidet for likestilling skal vere ein integrert del av verksemda. I verksemda si avtale om tilpassing med organisasjonane vert likestilling òg fokusert på i samsvar med punkta i avtalen. I vurderinga av behov for nye medarbeidarar inngår ei analyse av samansetting av kjønn og alder. Ifølgje ei intern undersøking om arbeidstilhøva og arbeidsmiljøet i etaten som ble gjennomført i januar 2012, blei det konkludert med at kjønn har lite å seie for opplevinga av arbeidstilhøva og arbeidsmiljøet i verksemda.

Petroleumstilsynet rekrutterer i stor grad ingeniørar, og det er stor konkurranse om denne type arbeidskraft i petroleumsnæringa. Det er i stor grad etterspurnaden etter kompetanse og kapasitet som styrer lønnsnivået i petroleumsnæringa. Innanfor ingeniørfaga gjer marknaden at det primære for fastsetting av lønn ved tilsetting blir kvalifikasjonane søkjaren har. Seinare i lønnsutviklinga bidrar sentrale og lokale føringar for dei lokale forhandlingane til å betre den kvinnelege lønnsprofilen samanlikna med den mannlege. I møte før dei lokale forhandlingane om lønn, ber verksemda leiarar med personalansvar og organisasjonane vurdere om nokre av skilnadene i lønn mellom kvinner og menn kan skyldast kjønn. Når det gjeld skilnadene i lønn for kvinner og menn m.o.t. «totalt i verksemda» og «saksbehandlarar» i tabellen for tilstandsrapportering (kjønn), så gjer Petroleumstilsynet merksam på at verksemda er delt inn i ei fagavdeling med fleire fagområde og ei administrativ avdeling. Skilnadene i lønn mellom dei to grupperingane kjem av at kompetansekrava og etterspurnaden etter nye medarbeidarar i snitt er vesentleg høgare når det gjeld medarbeidarar i fagavdelinga enn i administrativ samanhang. Fleirtalet av medarbeidarar i den administrative avdelinga er kvinner. Petroleumstilsynet gjer også merksam på at mannlege medarbeidarar i snitt for etaten har høgare alder og lengre røynsle frå arbeidslivet. Skilnadene i lønn mellom kvinner og menn m.o.t. toppleiarar og mellomleiarar er relativt liten. Skilnaden som går fram av tabellen skuldast at ein del av dei kvinnelege leiarane er fleire år yngre en dei mannlege leiarane og har mindre røynsle som leiarar. Einskilde ansatte har òg spisskompetanse innan sitt fagområde som er høgt etterspurd i næringa.

Iverksette og planlagde likestillingstiltak på grunnlag av etnisitet, religion o.a, og nedsett funksjonsevne

Verksemda si strategi for rekruttering er å vere inkluderande med omsyn til søkjarar med annan etnisk bakgrunn enn norsk og søkjarar med nedsett funksjonsevne. Alle kvalifiserte søkjarar med annan etnisk bakgrunn enn norsk vert kalla inn til intervju. Det er ikkje gjort nokon tilsetting av medarbeidarar med slik bakgrunn i 2012. Det er ei målsetting å tilby minst ein praksisplass pr. år. Denne praksisplassen ønskjer verksemda primært å tilby personar med annan etnisk bakgrunn enn norsk.

For medarbeidarar som skal arbeide på innretningar offshore og på petroleumsanlegg på land, er det krav om helseattest og tryggleikskurs. I slike stillingar er det derfor vanskeleg å tilsette søkjarar med nedsett funksjonsevne. I administrative stillingar kan verksemda leggje til rette for søkjarar med nedsett funksjonsevne. Lokala er renovert og utbygt til universell utforming. Det var ingen søkjarar med redusert funksjonsevne til dei utlyste stillingane i 2012.