Finansdepartementet har ansvaret for å forvalta skatte- og avgiftssystema. Det omfattar arbeidet med skatte- og avgiftslovgjevinga og styringa av den statlege delen av skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen (Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten). Skatteoppkrevjarane høyrer administrativt til kommunane, men dei er underlagde fagleg instruksjon frå Finansdepartementet og Skatteetaten når det gjeld kontrollfunksjonar overfor arbeidsgjevarane og innkrevjing av skatt og folketrygdavgifter. Staten har ansvaret for kontroll og revisjon av skatteoppkrevjarfunksjonen ved høvesvis Skatteetaten og Riksrevisjonen.
Finansdepartementet og skatte- og avgiftsadministrasjonen elles skal mellom anna arbeida for at regelverket for skattar, avgifter og toll blir følgt. Etatane har som hovudoppgåver å fastsetja, krevja inn og kontrollera. Ved sida av regelverksutvikling, informasjon og rettleiing er verdikjeda i skatte- og avgiftsadministrasjonen slik det er vist i figur 5.1.
Målet for etatane er å leggja til rette for inntekter til fellesskapet og ei rettferdig fordeling gjennom rett fastsetjing og rettidig innbetaling av skattar, avgifter og toll. I tillegg skal Toll- og avgiftsetaten motverka ulovleg inn- og utførsel av varer. Skatteetaten skal dessutan arbeida for eit korrekt og oppdatert folkeregister. Ei nærare omtale av hovudmåla og resultata til etatane m.m. finst under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten og kap. 1618 Skatteetaten.
For åra 2010–2012 fordelte skatte- og avgiftsinntektene seg slik det er vist i tabell 5.4.
Innbetalingsprosenten har dei siste åra vore jamn og høg for dei viktigaste skattane og avgiftene. Dette vert omtalt nærare under kap. 1610
Toll- og avgiftsetaten
og kap. 1618
Skatteetaten
.
Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
|
|
|
|
(i 1 000 kr)
|
Post
|
Nemning
|
Rekneskap 2012
|
Saldert budsjett 2013
|
Forslag 2014
|
01
|
Driftsutgifter
|
1 444 830
|
1 479 100
|
1 507 500
|
45
|
Større utstyrskjøp og vedlikehald
, kan overførast
|
81 206
|
54 700
|
64 900
|
|
Sum kap. 1610
|
1 526 036
|
1 533 800
|
1 572 400
|
Føremål, hovudoppgåver og organisering
Toll- og avgiftsetaten har som mål å motverka ulovleg inn- og utførsel av varer, å leggja til rette for rett fastsetjing og rettidig innbetaling av toll og avgifter og å yta god service. Hovudoppgåvene er å
-
leggja til rette for effektiv inn- og utførsel av varer
-
kontrollera gods, reisande og transportmiddel på grensa
-
forvalta deklarerings-, fastsetjings- og innkrevjingssystema som syter for toll- og avgiftsinntekter til staten
-
kontrollera grunnlaget for avgifter og toll for å avdekkja unndraging
-
forvalta regelverket, mellom anna ved å informera og rettleia brukarane
Etaten består av eit sentralt direktorat og seks underliggjande tollregionar. Regiontollstaden er det administrative senteret i kvar tollregion. Regiontollstadene er i Fredrikstad, Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Toll- og avgiftsetaten er òg lokalisert 32 andre stader i landet. I tillegg utfører svenske og finske tollstader på grensa oppgåver for norske tollstyresmakter. Per 1. mars 2013 hadde etaten ei bemanning på 1 841 årsverk.
Mål og resultat 2012
Driftsresultata til Toll- og avgiftsetaten vert vurderte ut frå fire fastsette hovudmål for verksemda, jf. nedanfor. Måla er dels skrivne som visjonar for arbeidet. I den praktiske oppfølginga av etaten tek ein høgd for at det er operasjonelle risikoar som det kan vera for dyrt å gardera seg fullt ut imot. Ein må likevel vera medviten om kor store feil og manglar ein kan tola.
Hovudmål 1: Hindra ulovleg inn- og utførsel av varer
Etaten baserer i stor grad grensekontrollen på risikoanalysar og etterretning for å avdekkja alvorlege lovbrot og profittmotivert smugling. Beslaga varierer frå år til år, og einskildbeslag kan gjera store utslag på årsresultatet.
Tabell 5.5 Toll- og avgiftsetaten – statistikk frå grensekontrollen
År
|
2010
|
2011
|
2012
|
Kontrollerte objekt
|
206 482
|
215 837
|
216 947
|
Tal på treff
|
23 950
|
25 229
|
26 187
|
Treffprosent
|
11,6
|
11,7
|
12,1
|
Treffprosent i kontroll av reisande
|
13,2
|
13,1
|
13,4
|
Treffprosent i godskontrollen
|
5,0
|
5,8
|
6,7
|
Tal på beslag (eitt treff kan omfatta fleire beslag)
|
33 607
|
35 519
|
35 879
|
Tal på lovbrot melde til politiet
|
6 254
|
6 568
|
6 889
|
Tal på alvorlige lovbrot melde til politiet
|
818
|
762
|
750
|
Tal på skanna objekt
|
9 745
|
8 891
|
9 445
|
Tal på treff på skanna objekt
|
656
|
669
|
667
|
Toll- og avgiftsetaten har dei siste åra auka kontrollaktiviteten gradvis. Talet på kontrollerte objekt i 2012 var om lag 217 000, med ein treffprosent på 12,1 pst. Treffprosenten er høgast i kontrollen av reisande og i kontrollen av transportmiddel. Fleire av beslaga i godskontrollen er store.
Dei 750 alvorlege lovbrota som vart melde til politiet, utgjorde ein stor del av beslaga. Dette er beslag som er knytte til profittmotivert smugling, og aktørane er ofte profesjonelle i organiserte nettverk. Det vart òg skrive ut 18 900 forenkla førelegg i 2012. Det er ein auke på om lag 2 pst. frå 2011.
Frå 2011 til 2012 var det ein markant auke på heile 17,8 pst. i talet på beslag av narkotika. Det vart gjort 200 beslag av syntetiske narkotika. Mykje av stoffet vart i stor grad kjøpt på internett. Dei siste åra er det òg gjort fleire beslag enn før av narkotika som har vore smugla inni kroppen. Talet er nokså stabilt frå 2011 (60) til 2012 (64). Innvendig smugling er ei utfordring for Toll- og avgiftsetaten fordi slik smugling er så vanskeleg og ressurskrevjande å avdekkja.
Beslaget av øl og vin har gått noko ned frå 2011 til 2012. Beslaget av brennevin har derimot auka i 2012. Mykje av varene vart beslaglagde ved grensa til Sverige og var meint for vidaresal.
Tabell 5.6 Toll- og avgiftsetaten – grensekontroll – beslagsstatistikk
År
|
2010
|
2011
|
2012
|
Antall narkotikabeslag
|
2 513
|
2 511
|
2 959
|
Cannabis (i kg)
|
449,0
|
1 636,3
1
|
1 253,0
|
Heroin (i kg)
|
83,0
|
11,3
|
35,8
|
Amfetamin (i kg)
|
123,3
|
54,2
|
110,3
|
Kokain (i kg)
|
74,4
|
47,4
|
20,7
|
Ecstasy (i stk. tabl.)
|
2 794
|
180
|
4 031
|
Dopingmidler (enheter)
|
106 752
|
130 034
|
205 842
|
Brennevin
2
(i liter)
|
52 230
|
41 973
|
50 027
|
Sprit
3
(i liter)
|
14 250
|
437
|
5 869
|
Vin (i liter)
|
54 863
|
71 729
|
49 435
|
Øl (i liter)
|
388 938
|
414 844
|
401 288
|
Sigaretter (stk.)
|
7 227 188
|
9 061 907
|
10 149 568
|
Skytevåpen (stk.)
|
17
|
22
|
4
|
Valuta NOK
4
|
18 991 630
|
16 810 000
|
8 804 142
|
1
Ved en feil stod det her 1 480,1 i Prop. 1 S (2012–2013)
2
Alkoholvarer med alkoholprosent over 22 pst. t.o.m. 60 pst.
3
Brennevin med mer enn 60 pst. alkohol
4
Valuta som er beslaglagd pga. mistanke om straffbare tilhøve
Etaten disponerte i 2012 fire skannarar, tre mobile og ein som er fast plassert på Svinesund. Den fjerde skannaren fekk tollregion Oslo og Akershus i juni 2012. Etaten vil i 2013 kjøpa ein ny mobil skannar for å erstatta den ti år gamle mobile skannaren i Tollregion Aust-Noreg. Skannaren skal leverast i 2014. Med skannarane kan ein undersøkja om det er andre varer på lasta enn det som er opplyst, og dei er difor eit effektivt verktøy for å velja ut kontrollobjekt. Næringslivet har òg stor nytte av desse skannarane, sidan kontrollane kan gjennomførast raskare og smidigare.
Talet på skanna objekt auka med 6,2 pst. frå 2011, og det vart beslaglagt ulike typar narkotika, sprit, vin, øl og sigarettar. Treffprosenten gjekk ned frå 17,1 pst. i 2011 til 15,5 pst. i 2012.
I 2012 avdekte etaten brot på deklarasjonsplikta for betalingsmiddel som tilsvarte 46 mill. kroner, fordelt på om lag 800 tilhøve. Tala for 2011 var 56 mill. kroner og om lag 900 tilhøve. Det vart skrive ut gebyr for manglande deklarering av betalingsmiddel i 663 saker, og det vart kravd inn slike gebyr for 7,8 mill. kroner i 2012. Dei alvorlegaste sakene, der Toll- og avgiftsetaten har mistanke om at betalingsmidla er knytte til straffbare tilhøve, vart melde til politiet. I 2012 vart 91 tilhøve melde til politiet og om lag 8,8 mill. kroner beslaglagde etter mistanke om straffbare tilhøve.
Hovudmål 2: Rett fastsetjing av avgifter og toll
Skal Noreg halda lovnadene som er gjevne i internasjonale avtalar, er etaten nøydd til å behandla og kontrollera inn- og utførselsdeklarasjonane. Det er dessutan grunnlaget for det meste av dei statsinntektene som kjem inn gjennom Toll- og avgiftsetaten. Deklarasjonane vert dessutan brukte i statistikken for norsk utanrikshandel, og dei utgjer behandlings- og avgjerdsgrunnlag for andre etatar som Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning, Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå.
I 2012 tok Toll- og avgiftsetaten imot om lag 6,4 mill. inn- og utførselsdeklarasjonar, mot 6,3 mill. i 2011. I 2010 var talet 6 mill. deklarasjonar, jf. tabell 5.7.
Alle deklarasjonane vert behandla i TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet). 177 100 deklarasjonar vart tekne ut til dokumentkontroll, mot 175 000 i 2011 og 183 000 i 2010.
Fysisk kontroll av dei deklarerte varene vart utført i 10 500 tilfelle, mot 9 800 i 2011 og 10 000 i 2010. Ved kontrollane vart informasjonen i deklarasjonane halden opp mot underliggjande dokumentasjon eller den fysiske vara. Kontrollane i 2012 medførte at deklarasjonane vart korrigerte med 327 mill. kroner til føremon for statskassa, mot 203 mill. kroner i 2011. Auken i korrigert beløp i deklarasjonskontrollen til føremon for staten har truleg si årsak i meir treffsikre kontrollmaskar i TVINN, godt etterretnings- og analysearbeid og målretta kontrollar mot særavgiftspliktige varer.
Etaten gjennomførte 1 317 kontrollar i toll- og avgiftsrekneskapane til verksemder og kontrollar retta mot ulovleg disponering av motorkøyretøy og innførsel av kapitalvarer. Dette førte til at det vart etterrekna 745 mill. kroner i toll, særavgifter og meirverdiavgift, mot 467 mill. kroner i 2011 og 465 mill. kroner i 2010.
Frå 2010 til 2012 auka talet på særavgiftsoppgåver med om lag 10 pst. I 2012 vart det behandla rundt 11 100 særavgiftsoppgåver, og om lag 5 pst. av oppgåvene vart kontrollerte. Som ei følgje av dette vart det korrigert 10,5 mill. kroner til føremon for staten i 2012, mot 3,1 mill. kroner i 2011. Eit nytt system for elektronisk innrapportering av særavgiftsoppgåver vart innført hausten 2011. Ved utgangen av 2012 nytta 1 203 av totalt 1 731 særavgiftspliktige verksemder dette systemet. Målet er at alle registrerte særavgiftspliktige skal nytta det elektroniske innrapporteringssystemet. Særavgiftsoppgåvene som kjem elektronisk, held høgare kvalitet enn dei papirbaserte. Det gjer at etaten kan nytta meir ressursar på målretta økonomiske kontrollar.
Kontrollane av deklarasjonar og særavgiftsoppgåver gav, saman med kontrollar av toll- og avgiftsrekneskapane til verksemder, 1 082 mill. kroner i korreksjonar til føremon for staten. Det tilsvarande talet var 672 mill. kroner for 2011 og 730 mill. kroner for 2010. Den økonomiske kontrollen som Toll- og avgiftsetaten utøver, er viktig for å motverka økonomisk kriminalitet i samfunnet og for å sikra rett betaling av toll- og avgifter til staten.
Dei økonomiske kontrollane til etaten avdekte 183 alvorlege lovbrot i 2012, mot 192 i 2011 og 159 i 2010. 30 av sakene vart melde til politiet, mot 36 i 2011 og 34 i 2010.
Satsinga på kontroll med forfalska merkevarer og andre krenkingar av immaterielle rettar (IPR-varer) førte til at 281 varesendingar vart haldne att i 2012, mot 533 i 2011 og 318 i 2010. Om lag 279 000 einingar vart haldne att i 2012, mot 159 500 i 2011 og 220 000 i 2010.
Nivåendringane kan truleg forklarast med ei dreiing mot meir privat import, og at aktørane finn vegar inn som etaten til no i mindre grad har klart å avdekkja.
Etaten arbeider jamt for at dei immaterielle rettane vert følgde, til dømes ved å gjera rettshavarar og potensielle kjøparar meir kjende med regelverket
Til saman avdekte dei økonomiske kontrollane vel 1,3 mrd. kroner i 2012.
Tabell 5.7 Toll- og avgiftsetaten – økonomisk kontroll – kontrollstatistikk
År
|
2010
|
2011
|
2012
|
Tal på innførselsdeklarasjonar
|
4 774 306
|
5 028 580
|
5 231 002
|
Tal på dokumentkontrollar ved innførsel
|
160 070
|
151 550
|
154 707
|
Treffprosent i innførselskontrollen
|
32,1
|
29,1
|
32,7
|
Tal på utførselsdeklarasjonar
|
1 234 808
|
1 249 633
|
1 177 232
|
Tal på dokumentkontrollar ved utførsel
|
23 260
|
23 327
|
22 379
|
Treffprosent i utførselskontrollen
|
45,5
|
41,9
|
36,9
|
Tal på oppgåvekontrollar av registrerte særavgiftspliktige
|
585
|
558
|
557
|
Tal på kontrollar av verksemder
1
|
1 335
|
1 419
|
1 319
|
Tal på avdekte alvorlege lovbrot
|
159
|
192
|
183
|
1
I tillegg utfører etaten årleg om lag 150–200 kontrollar for tollstyresmakter i andre land.
Hovudmål 3: Rettidig innbetaling av avgifter og toll
Toll- og avgiftsetaten er ansvarleg for innkrevjinga av om lag 16 pst. av alle staten sine inntekter. Etaten har arbeidd målretta med å utvikla si innkrevjing og kan dei seinare åra visa til gode resultat på dette området.
I 2012 vart det innbetalt 210 mrd. kroner til etaten, jf. tabell 5.8. Dette er ein auke på 5,8 mrd. kroner (2,8 pst.) meir enn i 2011. Hovudgrunnen er ein auke i inntektene frå meirverdiavgifta ved innførsel på 4,7 mrd. kroner (4,1 pst.) i same periode som følgje av meir import og litt høgare importprisar.
Utviklinga i etaten sine inntekter er nærare omtalt i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014.
Etaten har stabilt låge restansar, sjølv om dei i 2012 var litt høgare enn i 2011. 99,86 pst. av alle beløp med forfall i 2012 vart betalt, medan tilsvarande tal for 2011 og 2010 var høvesvis 99,90 pst. og 99,89 pst.
Tabell 5.8 Toll- og avgiftsetaten – inntekter og restansar
|
|
|
(mill. kroner)
|
År
|
2010
|
2011
|
2012
|
Inntekter:
1
|
191 846
|
204 256
|
210 077
|
– tollinntekter
2
|
2 416
|
2 537
|
2 877
|
– meirverdiavgift ved innførsel
3
|
105 086
|
115 374
|
120 071
|
– avgift på motorvogner
4
|
46 948
|
31 912
|
33 213
|
– andre særavgifter
4
|
37 396
|
54 433
|
53 916
|
Akkumulerte restansar
5
|
597
|
572
|
661
|
Nye restansar i året
5
|
316
|
288
|
345
|
1
Eit meir detaljert oversyn finst i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014.
2
Unnateke sal av tollkvotar.
3
For meirverdiavgiftspliktige næringsdrivande gjev den meirverdiavgifta som vert kravd inn ved innførsel, rett til frådrag i meirverdiavgiftsoppgjeret mellom dei og skattekontora, jf. fotnote til tabell 5.9 og, under kap. 1618
Skatteetaten
.
4
Motorvognavgifter omfattar kapittel/post: 5536/71
Eingongsavgift
, 5536/72
Årsavgift
, 5536/73
Vektårsavgift
, 5536/75
Omregistreringsavgift
. Frå 2011 vart bensinavgifta og autodieselavgifta overført til kapittelet for vegbruksavgift, og vert difor no førte under andre særavgifter. Talet for 2011 er korrigert i samsvar med ny føring.
5
Medrekna kontrollkrav.
Hovudmål 4: Yta god service til brukarane
Toll- og avgiftsetaten arbeider jamt og trutt med å yta betre service til brukarane. Etaten har som mål at nettsidene toll.no skal vera den informasjonskanalen brukarane går til fyrst. I 2012 hadde nettsidene litt over 1,7 mill. treff. Det er om lag 13 pst. meir enn i 2011. Særleg populære tenester er kalkulatoren for innførsel av køyretøy og ordninga for at køyretøyeigarar sjølve kan hente KID-nummeret dei treng for å betala årsavgifta.
Dei regionale informasjonssentera tok imot om lag 116 000 spørsmål i 2012, mot 115 000 i 2011 og 122 000 i 2010. Om lag 80 pst. av spørsmåla kjem telefonisk, resten hovudsakleg per e-post.
Etaten har som mål at saksbehandlingstida skal vera kort, samtidig som kvaliteten skal betrast. Nokre søknadstypar frå næringslivet er høgt prioriterte, til dømes søknader om tollkreditt. Behandlingstida per søknad var kortare enn to veker i 98,6 pst. av tilfella, medan talet for 2011 var 98,7 pst.
Toll- og avgiftsetaten skal ha høg kvalitet på behandlinga av klagesaker, og saksbehandlingstida skal vera kort. For 2012 var målet at minst 60 pst. av alle særavgiftsklagene skulle vera behandla innan seks månader. Toll- og avgiftsdirektoratet behandla i 2012 68,7 pst. innan fristen. Tilsvarande tal for 2011 var 61,4 pst. Direktoratet har lenge arbeidd målretta for å betre kvaliteten på saksbehandlinga i tollregionane. Dette arbeidet held fram i 2014
Samla resultatvurdering
Ut ifrå hovudmåla som er sette for Toll- og avgiftsetaten vurderer Finansdepartementet driftsresultata i 2012 jamt over som gode, med ei god resultatutvikling dei siste åra. Etaten kan visa til gode resultat i grensekontrollen samanlikna med tidlegare år. Beslaget av øl og vin har gått noko ned, medan talet på narkotikabeslag har auka. Finansdepartementet er nøgd med resultata på fastsetjingsområdet, der dei aller fleste resultatmåla vart nådde. På innkrevjingsområdet har det vore auke frå 2011 i alle inntektsgrupper, og restansane held seg låge. Departementet vurderer servicen overfor brukarane som gjennomgåande god, og etaten når dei fastsette servicemåla for saksbehandlingstid.
Sentrale utfordringar og tiltak
Tiltak mot toll- og avgiftsunndraging
Den økonomiske kontrollen til Toll- og avgiftsetaten skal avdekkja og førebyggja toll- og avgiftsunndraging. Spennet i kontrollobjekt er stort. Den jamlege kontrollen av dei store avgiftsbetalarane og kontrollane for å avdekkja alvorlege og medvitne lovbrot er viktige for innbetaling avgifter til staten.
Kontrollane skal i størst mogleg grad siktas inn mot aktørar som ikkje rettar seg etter regelverket. Internasjonale tollstrategiar, fastsette av EU og WCO, legg òg auka vekt på bruk av risikovurderingar av varesendingar og aktørar. Dei siste åra har etaten styrkt arbeidet med risikovurderingar og analyse ved hjelp av betre arbeidsmetodar og betre grunnlagsmateriale. Dette arbeidet skal halda fram i 2014.
Den økonomiske kriminaliteten vert meir samansett og innfløkt, og stadig fleire varer kryssar grensene. Overføringa av informasjon er i stor grad elektronisk, og informasjonen om varestraumen aukar i omfang og vert meir og meir detaljert. Dei siste åra har det vore ein kraftig auke i handelen på Internett. Mange freistar å unndra avgifter ved å setja verdien på varen lågare enn den reelle verdien. I tillegg vert også varer som det er knytt restriksjonar og forbod til, smugla inn via postsendingar. Desse utfordringane set store krav til analysekompetansen i Toll- og avgiftsetaten og til etaten sin bruk av ny teknologi i kontrollverksemda.
Den økonomiske kontrollen skal utviklast vidare i 2014 ved at etaten utviklar og betrar metodane for kontroll på utvalde risikoområde innanfor deklarasjonskontrollen. Røynsler frå kontrollresultat skal brukast systematisk, og informasjon frå eigne og eksterne kjelder skal utnyttast betre.
I kampen mot skatte- og avgiftsunndraging skal etaten samarbeida med andre etatar, som Skatteetaten, politiet, ØKOKRIM og Fiskeridirektoratet. Samarbeidet omfattar utveksling av informasjon og sams kontrollar. Etaten skal framleis vera ein aktiv deltakar i Fiskeriforvaltningas analysenettverk (FFA), som arbeider mot ulovleg, ikkje rapportert og uregulert fiske.
Grensekontrollen
Gjennom kontrollen på grensa gjer Toll- og avgiftsetaten ein viktig del av arbeidet med å redusera den risikoen som straumen av varer, transportmiddel og personar inneber. Det internasjonale rammeverket legg viktige føringar på grensekontrollen. Ein vernar samfunnet mest effektivt ved å møta potensielle trugsmål allereie på grensa.
For å kunne lukkast med grensekontrollen må ein velja dei rette kontrollobjekta i ein stadig aukande straum av varer, køyretøy og personar. Difor er kontrollen innretta etter vesentlegheit og risiko, mellom anna ved hjelp av internasjonale kontaktverk, etterretningsinformasjon, risikoanalysar og annan relevant informasjon.
For å betra utnyttinga av kontrollressursane i Toll- og avgiftsetaten, vert Måløy ekspedisjons- og kontrolleining og Vadsø kontrolleining lagde ned. Nedleggingane skal ikkje medføra oppseiingar, og stillingane vert flytte til nærliggjande einingar.
Etaten har i 2012 satt ut elektronisk utstyr med kamera og skiltattkjenning på grenseovergangar. Systemet varslar og overfører bilete når aktuelle køyretøy passerer ein grenseovergang. I ein prøveperiode i 2011 fungerte systemet effektivt og medverka til fleire store narkotikabeslag. Ved revidert budsjett våren 2012 fekk etaten ein auke i løyvinga på 20 mill. kroner, mellom anna for å auka bruken av elektronisk utstyr ved grensa. Etaten vil arbeida vidare med det nye systemet i 2014.
For å styrkja grensekontrollen vil departementet setja av til saman 23 mill. kroner. Dette skal nyttast til meir bruk av elektronisk verktøy i grensekontrollen, mellom anna ei utviding av det elektroniske nærværet til etaten med bruk av kamera og skiltavlesingutstyr til einskilde ubemanna grenseovergangar i Tollregion Midt-Noreg og Tollregion Nord-Noreg og til ferjekaiane i Kristiansand og Sandefjord. Styrkinga vil òg gå til ei betre tilrettelegging for bruk av naudnett i etaten og til utskifting av ein av dei mobile skannarane. Toll- og avgiftsetaten skal i 2014 gjennomføra eit pilotprosjekt med bruk av elektroniske apparat («sniffarar») i grensekontrollen. Dette er utstyr for å kunne avdekkja ulovlege eller farlege stoff med analysar av prøver frå bagasje, klede m.m.
Etaten skal halda fram arbeidet mot innførsel av forfalska varer (IPR-varer). Denne handelen har sterke band til svart økonomi. Mange IPR-varer er utrygge eller farlege. Innsatsen mot slike varer tener både forbrukarane og fremjar like konkurransevilkår i næringslivet. Etaten skal vera særleg merksam på forfalska kopiar som trugar helse, miljø og tryggleik.
Etaten arbeidar kontinuerleg for å gjera kontrollane mot valutasmugling meir treffsikre. Brot på plikta til å deklarera valuta og andre betalingsmiddel er i dag eit internasjonalt problem. Etaten vil styrkja innsamling av relevant informasjon, etterretningar og samarbeidet med andre instansar, mellom anna Skatteetaten, politiet og Nav. Etaten har hundar som er spesialtrena til å lukta seg fram til pengesetlar. Dei har synt seg å vera eit nyttig hjelpemiddel for å finna valuta som er forsøkt smugla.
Toll- og avgiftsetaten har registert ein auke i beslaga av dopingmiddel. I 2012 vart det gjort over 205 000 beslag. Etaten inngjekk difor hausten 2012 ein samarbeidsavtale med Antidoping Norge, og vil arbeida vidare med å utvikla arbeidet mot dopingmiddel i 2014.
Prøveprosjekt utrykkingsstatus
Toll- og avgiftsetaten har dei siste åra sett ei klår profesjonalisering av smuglarverksemda. Det vert meir og meir vanleg at smuglarar er organiserte i nettverk og bruker kontraspaning, følgjebilar og sambandsutstyr for ikkje å verta stansa. Beslagsstatistikken til etaten syner at det stadig oftare vert smugla over ubemanna grenseovergangar. I 2012 passerte drygt 8,5 mill. køyretøy over landegrensene inn til Noreg, over dei til saman 11 bemanna eller ein av dei 58 ubemanna grenseovergangane.
Toll- og avgiftsetaten gjennomfører eit prøveprosjekt med bruk av utrykkingskøyretøy og blålys, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for
Finansdepartementet.
Prøveprosjektet starta sommaren 2013.
Prøveprosjektet vert gjennomført i Tollregion Aust-Noreg. Toll- og avgiftsdirektoratet skal evaluera prøveprosjektet etter to år. Det vil gje eit godt grunnlag for å vurdera permanent utrykkingsstatus for Toll- og avgiftsetaten
TVIST
Toll- og avgiftsetaten sine system for fastsetjing, innkrevjing og kontroll av særavgifter (TVIST-systema) er utvikla i ein teknologi som nærmar seg slutten av si levetid. På oppdrag frå Finansdepartementet har Toll- og avgiftsdirektoratet laga ei utgreiing om alternative framtidige løysingar. Det er i 2012 og 2013 gjennomført ei ekstern kvalitetssikring (KS1) etter Finansdepartementet sine krav til kvalitetssikring av store statlege prosjekt. På bakgrunn av tilrådingane frå kvalitetssikrar skal det hausten 2013 mellom anna gjennomførast ein ekstern gjennomgang av IKT-området i etaten. Toll- og avgiftsetaten skal i 2014 arbeida vidare med utgreiing og planlegging av framtidige løysingar.
Utvikling av inn- og utførselsprosessar
I prosjektet Nye Tvinn identifiserte Toll- og avgiftsetaten ei rekkje prosessforbetringstiltak ved inn- og utførsel av varer med ulike transportformer, jf. Prop. 1 S (2011–2012).
Etaten har difor arbeidd med eit prosjekt for «Forbedring av tollvesenets inn- og utførselsprosesser». Etter at forbetringsframlegga er vurderte, vil etaten arbeida vidare med å utvikla prosedyrar, regelverk og teknologiske løysingar.
Toll- og avgiftsetatens tilpassingar til nytt Autosys
Nytt Autosys er eit prosjekt i regi av Vegdirektoratet, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for
Samferdselsdepartementet
.
Dagens Autosys er kjelderegister for motorvognavgiftene, og det er avgjerande for rett fastsetjing av avgiftene at data frå registeret er korrekte. Den framtidige utforminga av motorvognavgiftene er òg avhengig av at registeret inneheld tilstrekkelege opplysningar om køyretøy og eigar.
Eit nytt Autosys skal vera fleksibelt med tanke på tilpassingar til endringar i lovverk og andre formelle tilhøve, halda den generelle IKT-tryggleiken ved lag, opna for utvikling av gode sjølvbetenings- og brukartenester og halde høg datakvalitet.
Det må gjerast tilpassingar i Toll- og avgiftsetatens IT-system som følgje av nytt Autosys.
Toll- og avgiftsetaten vil tilpassa si deltaking i Autosys-prosjektet etter at det er teke avgjerd om vidare plan for framdrifta av prosjektet.
Auka sjølvbetening og publikumsservice på toll.no
Brukarane ventar å finna informasjon og tenester på Internett enkelt og raskt. Særleg no når det er vorte vanleg med Internett på mobiltelefonar og nettbrett. Nettstaden toll.no er Toll- og avgiftsetaten sin viktigaste kommunikasjonskanal. Ein ventar at bruken vil auke sterkt i åra som kjem, så det er avgjerande at nettstaden dekkjer brukarane sitt informasjonsbehov på ein god måte.
For å møta desse utfordringane skal Toll- og avgiftsetaten i 2014 lansera ein ny nettstad. Nettsidene får betre utforming slik at brukarane lett finn fram. Alt innhaldet vil vera tilgjengeleg på mobiltelefonar og nettbrett, det gjeld òg kalkulatorar og nettskjema. Nettstaden skal byggjast på ein moderne plattform, der alt ligg klart for utvikling av nye tenester, kalkulatorar og funksjonar.
Internasjonalt samarbeid
Oppgåvene til Toll- og avgiftsetaten vert meir og meir prega av den internasjonale utviklinga. Etaten må difor prioritera oppgåvene sine etter det.
Størstedelen av norsk handel med utlandet er med andre europeiske land. Difor er det viktig at regelverk, prosedyrar og kontrollmetodar er godt avstemde med dei europeiske handelspartnarane våre. Etaten følgjer med på og freistar å påverka standardane og regelverket som vert utvikla gjennom Verdas handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), Verdas tollorganisasjon (World Customs Organization,WCO) og frihandels- og samarbeidsavtalar som Noreg forhandlar om. Toll- og avgiftsetaten hjelper òg WCO med tollfagleg ekspertise i ein del utviklingsland, med sikte på innføring av internasjonalt godkjende standardar for tollbehandling, handelsforenkling og god forvaltningsskikk.
Noreg deltek aktivt i frihandelsforhandlingane som vert førte i regi av EFTA. Toll- og avgiftsetaten skal støtta Finansdepartementet og andre departement, særleg Nærings- og handelsdepartementet og Utanriksdepartementet, i dette arbeidet. Tiltak for letting av varepassering over grensene er òg eit viktig tema i multilaterale forhandlingar om frihandelsavtalar. Toll- og avgiftsdirektoratet skal saman med Finansdepartementet og Utanriksdepartementet ta del i forhandlingane om handelsforenkling i Doha-runden i WTO.
Noreg har inngått ei rekkje bilaterale tollsamarbeidsavtalar om gjensidig administrativ støtte. Det er viktig at Toll- og avgiftsdirektoratet kontinuerleg vurderer behovet for nye avtalar og gjev tilråding til Finansdepartementet der ein av tollfaglege grunnar bør få innleidd forhandlingar eller endra inngåtte avtalar.
Mål og budsjett 2014
Finansdepartementet har fastsett desse hovudmåla for Toll- og avgiftsetaten for 2014:
-
motverking av ulovleg inn- og utførsel av varer
-
rett fastsetjing av avgifter og toll
-
innbetaling av avgifter og toll til rett tid
-
god service overfor brukarane
Måla er dels skrivne som visjonar for arbeidet. I den praktiske oppfølginga av etaten tek ein høgd for at det er operasjonelle risikoar som det kan vera for dyrt å gardera seg fullt ut imot. Ein må likevel vera medviten om kor store feil og manglar ein kan tola.
Den underliggjande målstrukturen vert fastsett i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Toll- og avgiftsetaten i samband med utforminga av tildelingsbrevet frå departementet til etaten. Resultata i 2014 skal jamt over vera minst like gode som resultata i 2012. Resultata må ikkje gå på kostnad av sentrale utviklingsoppgåver og fornying av etatens IKT-infrastruktur.
Toll- og avgiftsetaten arbeider jamt og trutt med å løysa oppgåvene sine betre. Heilt feilfri saksbehandling er likevel eit urealistisk mål. I praksis må etaten vega kvalitet mot effektivitet.
Departementet føreslår å setja utgiftsramma til Toll- og avgiftsetaten til 1 572,4 mill. kroner. Reelt er dette litt høgare enn saldert budsjett 2013.
Post 01 Driftsutgifter
Posten omfattar lønsutgifter og andre driftsutgifter og er budsjettert til 1 507,5 mill. kroner. Det er ein auke på 1,9 pst. frå saldert budsjett 2013. Det meste av auken kjem av løns- og prisjustering.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskrida løyvinga under kap. 1610, post 01
Driftsutgifter
, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4610, postane 01
Særskilt vederlag for tolltenester
og 04
Ymse refusjonar
, jf. nærare omtale under.
Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast
Posten omfattar større vedlikehald, utskiftingar og kjøp til IT-føremål. Posten er budsjettert med 64,9 mill. kroner. Løyvinga skal mellom anna nyttast til å skifta ut ein mobil skannar, rekna til om lag 15 mill. kroner.
I samband med visse kjøp og prosjekt kan det vera behov for å tinga for meir enn det som er løyvt. Departementet ber difor om ei tingingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. framlegg til romartalsvedtak IV.
Kap. 1618 Skatteetaten
|
|
|
|
(i 1 000 kr)
|
Post
|
Nemning
|
Rekneskap 2012
|
Saldert budsjett 2013
|
Forslag 2014
|
01
|
Driftsutgifter
|
4 601 842
|
4 487 300
|
4 554 000
|
21
|
Spesielle driftsutgifter
|
157 701
|
150 000
|
167 200
|
22
|
Større IT-prosjekt
, kan overførast
|
129 100
|
275 200
|
298 800
|
45
|
Større utstyrskjøp og vedlikehald
, kan overførast
|
82 987
|
96 500
|
104 400
|
70
|
Tilskot
|
|
|
3 000
|
|
Sum kap. 1618
|
4 971 630
|
5 009 000
|
5 127 400
|
Føremål, hovudoppgåver og organisering
Skatteetaten skal leggja til rette for rett fastsetjing og innbetaling av skattar og avgifter, syta for eit oppdatert folkeregister og yta god service. Hovudoppgåvene til etaten er å:
-
skriva ut forskotsskatt
-
sikra skatte- og avgiftsprovenyet, mellom anna ved å kontrollera grunnlaget for oppgåvene frå skatte- og avgiftspliktige og tredjepart
-
fastsetja og kontrollera folketrygdavgifter og skatt på formue og inntekt
-
fastsetja, kontrollera og krevja inn meirverdi- og arveavgift
-
kontrollera og føra tilsyn med korleis dei kommunale skatteoppkrevjarane krev inn direkte skattar og arbeidsgjevaravgift
-
forvalta folkeregisteret
-
forvalta regelverk, som òg inneber å informera og rettleia publikum
Skatteetaten består av eit sentralt direktorat, fem skatteregionar (Skatt nord, Skatt Midt-Noreg, Skatt vest, Skatt sør og Skatt aust), Oljeskattekontoret og Skatteopplysninga. Skatteregionane har per 1. juni 2013 til saman 117 skattekontoreiningar. I tillegg har Skatteetaten 50 serviceavtalar med andre offentlege kontor. Etaten hadde per 1. mars 2013 ei bemanning tilsvarande 5 926 årsverk.
Mål og resultat 2012
Driftsresultatet til Skatteetaten vert vurdert ut frå fire fastsette hovudmål, jf. nedanfor. Måla er dels skrivne som visjonar for arbeidet. I den praktiske oppfølginga av etaten tek ein høgde for at det er operasjonelle risikoar som det kan vera for dyrt å gardera seg fullt ut imot. Ein må likevel vera medviten om kor store feil og manglar ein kan tola.
Hovudmål 1: Skattane skal fastsetjast rett og til rett tid
I 2012 vart det fastsett 917,1 mrd. kroner i direkte og indirekte skattar på ansvarsområdet til etaten. Det utgjorde til saman 82,7 mrd. kroner meir enn i 2011, jf. tabell 5.9 og fotnote 1. Auken kjem for det meste av at petroleumsskatten vart 51,8 mrd. kroner høgare enn året før. Trygdeavgifta og arbeidsgjevaravgifta auka med høvesvis 10,1 og 7,1 mrd. kroner. Meirverdiavgifta auka med til saman 11,7 mrd. kroner frå 2011. Meirverdiavgifta på import, fastsett av Toll- og avgiftsetaten, auka med 3,6 mrd. kroner, og meirverdiavgifta fastsett av Skatteetaten auka med 8,1 mrd. kroner. Det vart utlikna 1,7 mrd. kroner i arveavgift i 2012, same beløp som i 2011.
Nærare omtale finst i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014.
Tabell 5.9 Fastsette skatter og avgifter – oversyn
|
|
|
(mill. kroner)
|
|
2010
|
2011
|
2012
|
Skatt på inntekt og formue
|
324 600
|
347 900
|
353 500
|
Trygdeavgift
|
89 600
|
93 400
|
103 500
|
Petroleumsskatt
|
145 100
|
174 400
|
226 200
|
Sum fastsett ved likningsbehandlinga
|
559 300
|
615 700
|
683 200
|
Arbeidsgjevaravgift, unnateke sentralt utrekna arbeidsgjevaravgift
|
119 800
|
123 800
|
130 900
|
Meirverdiavgift
1
|
198 500
|
209 200
|
220 900
|
Arveavgift
|
2 000
|
1 700
|
1 700
|
Sum fastsette skattar og avgifter
|
879 600
|
950 400
|
1 036 700
|
Sum fastsette skattar og avgifter unnateke meirverdiavgift fastsett av Toll- og avgiftsetaten
|
773 200
|
834 400
|
917 100
|
1
Beløpet omfattar meirverdiavgift som Toll- og avgiftsetaten krev inn ved innførsel. Det utgjer 119,6 mrd. kroner for 2012 og 116,0 mrd. kroner for 2011. For meirverdiavgiftspliktige næringsdrivande gjev meirverdiavgifta som vert kravd inn ved innførsel, rett til frådrag i meirverdiavgiftsoppgjeret mellom dei og skattekontora, jf. fotnote 3 i tabell 5.8 under kap. 1610
Toll- og avgiftsetaten
.
Arbeidet med likninga kan delast inn i fire hovudbolkar; utskriving og endring av skattekort (grunnlaget for skattetrekk), innhenting av grunnlagsdata, produksjon og behandling av sjølvmeldingar og utsending av skattoppgjer.
Utskriving og endring av skattekort for inntektsåret 2012
For inntektsåret 2012 vart det i desember 2011 skrive ut vel 3,6 mill. skattekort. Av desse vart 8,1 pst. endra i løpet av desember 2011 og januar 2012. Dette er ein nedgang på 0,6 pst. frå eitt år tidlegare. Nedgangen heng truleg saman med at fleire pensjonistar fekk feil skattekort for 2011 som følgje av pensjonsreforma. I løpet av 2012 vart 23,7 pst. av skattekorta endra. Tilsvarande tal var 24,4 pst. i 2011 og 21,8 pst. i 2010.
Likning for inntektsåret 2011
I 2012 behandla Skatteetaten sjølvmeldingar for inntektsåret 2011 frå om lag 3,6 mill. lønstakarar og pensjonistar, 373 000 personleg næringsdrivande og 241 000 selskap, jf. tabell 5.10.
Innhenting av omfattande grunnlagsdata, som vert førehandsutfylte i sjølvmeldinga, gjev høgare kvalitet på sjølvmeldinga enn om skattytaren sjølv skulle ha fylt ut. Grunnlagsdata er tredjepartsopplysningar som Skatteetaten får frå til dømes bankar, arbeidsgjevarar og frå offentleg forvaltning. Betre og fleire grunnlagsdata gjer det lettare å fastsetja skattane rett. Skatteetaten fekk inn 57,9 mill. oppgåver med grunnlagsdata i samband med likningsarbeidet i 2012. Det er 3,7 mill. fleire oppgåver enn i 2011. I alt 98,9 pst. av oppgåvene med grunnlagsdata kom inn med fastsett kvalitet innan produksjonsstarten for sjølvmeldinga. Det er ein nedgang på 0,7 prosentpoeng frå 2011 som stort sett kjem av for seint leverte løns- og trekkoppgåver. Kvaliteten på grunnlagsdata vert mellom anna målt ved andelen uidentifiserte grunnlagsdataoppgåver. Målet for 2012 var at den skulle vera mindre enn 1,5 pst. Resultatet vart 0,29 pst.
Tabell 5.10 Tal på behandla sjølvmeldingar m.m.
|
2010
|
2011
|
2012
|
Sjølvmelding lønstakarar og pensjonistar
|
3 483 600
|
3 551 500
|
3 556 000
|
Sjølvmelding personleg næringsdrivande
|
305 000
|
324 000
|
373 000
|
Sjølvmelding etterskotspliktige selskap
|
234 000
|
240 000
|
241 000
|
Grunnlagsdata (løns- og trekkoppgåver, bankoppgåver m.m.)
|
52 500 000
|
54 150 000
|
57 885 000
|
Produksjonen og kvaliteten på likninga for inntektsåret 2011 var stort sett god, men med nokre fleire feil enn tidligare år i samband med produksjon av sjølvmeldinga, førebels skatteutrekning og skatteoppgjeret. Hovudårsaka til dei fleste feila var krevjande tilpassingar hos oppgåvegjevarar og Skatteetaten som følgje av pensjonsreforma. Skatteetaten har i 2012 gjort et stort arbeid for å unngå liknande feil. Per september 2013 er det rapportert om få feil på dei nemnde områda for inntektsåret 2012.
Ordninga med leveringsfritak for sjølvmeldinga vart innført frå inntektsåret 2007. I 2009 valde 58,3 pst. av lønstakarane og pensjonistane å gjera seg nytte av leveringsfritaket. Talet auka til 67,1 pst. i 2012. Av dei som leverte sjølvmelding, leverte 63,5 pst. elektronisk i 2012, mot 62,2 pst. i 2011.
90,6 pst. av upersonlege skattytarar og personlege skattytarar som driv næring leverte sjølvmeldinga til rett tid i 2012. I 2011 var andelen 92,3 pst. Målet er at minst 95 pst. skal levera i tide. Fleire tiltak vert vurderte for å betra situasjonen. Av dei som leverte sjølvmelding, leverte 83,1 pst. elektronisk i 2012, mot 81,4 pst. i 2011.
Likning ved Sentralskattekontora
Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS), som er underlagt Skatt aust, er oppretta for å behandla skattlegging og kontroll av verksemder med omsetnad over ei viss grense. Kontoret likna i 2012 om lag 4 500 selskap, og det vart fastsett skatt for om lag 26,5 mrd. kroner. Det er ein nedgang på 7 mrd. kroner frå 2011. Talet på likna selskap har auka med om lag 260. Sentralskattekontoret liknar i tillegg alle kraftverk med yting over 5 500 kVA, til saman 132 kraftproduserande selskap. Frå 1. januar 2014 vil SFS òg behandla meirverdiavgift og arbeidsgjevaravgift for verksemdene i manntalet til SFS. SFS skal leggjast inn under Skattedirektoratet, med tre kontoreiningar. Dette er ei følgje av at Skatteetaten satsar på arbeidet med storbedrifter.
Sentralskattekontoret for utanlandssaker, som er underlagt Skatt vest, er oppretta for å ta seg av visse område innanfor skattlegging av utanlandske selskap og arbeidstakarar med mellombels tilknyting til landet. Kontoret likna 61 000 lønstakarar og sjømenn i 2012. Det er ein auke på 8 pst. frå 2011. Ved den ordinære likninga for 2011 vart det fastsett 2,9 mrd. kroner i skatt for forskotspliktige. Det var 500 mill. kroner meir enn ved likninga for 2010. Kontoret likna til saman 644 selskap og nærare 2 500 forskotspliktige næringsdrivande ved ordinær likning i 2012. Fastsett skatt for etterskotspliktige ved ordinær likning for inntektsåret 2011 var 572 mill. kroner. Det er ein nedgang på 432 mill. kroner frå 2011.
Oljeskattekontoret, som er underlagt Skattedirektoratet, skattlegg petroleumsverksemda. Kontoret likna 69 selskap i 2012 og fastsett skatt var 226,2 mrd. kroner. Det er ein auke på 51,8 mrd. frå 2011, jf. tabell 5.9. Den samla produksjonen av olje og gass på norsk sokkel var om lag 2 pst. høgare i 2012 enn i 2011.
Skatteoppgjeret for inntektsåret 2011
I 2011 vart det innført ei ordning med å produsera skatteoppgjer i juli og september for delar av gruppene lønstakarar og pensjonistar. Denne ordninga vart vidareført i 2012 og utvida med at skatteoppgjer vart produsert kvar veke frå august og fram til medio oktober. Skattytarar fekk då skatteoppgjeret etter kvart som dei og/eller ektefellen vart ferdig likna. Skatteoppgjeret for inntektsåret 2011 vart klårt i juni 2012 for om lag 83,5 pst. av lønstakarane og pensjonistane. Året før var talet 81 pst. Ordninga vart utvida slik at òg personleg næringsdrivande kunne få tidlegare skatteoppgjer frå august og utover. I 2012 fekk 79 pst. personleg næringsdrivande skatteoppgjeret før oktober. Etterskotspliktige skattytarar (selskap m.m.) får alltid skatteoppgjeret i oktober.
Forskotspliktige skattytarar med restskatt auka frå 18,9 pst. til 19,6 pst. (770 000 skattytarar) frå 2011 til 2012. Det gjennomsnittlege restskattebeløpet var om lag 21 000 kroner, det same som i 2011. Talet på skattytarar med beløp til gode var om lag som i 2011. Om lag 2,9 mill. (73,5 pst) skattytarar hadde beløp til gode i 2012. Gjennomsnittleg beløp til gode var om lag 12 400 kroner eller til saman 36 mrd. kroner. Det er ein liten auke frå 2011.
Fastsetjing av meirverdiavgift og arveavgift
Ved utgangen av 2012 var det registrert om lag 344 400 verksemder i meirverdiavgiftsmanntalet, og det vart behandla knapt 1,6 mill. omsetnadsoppgåver i løpet av 2012. 90,4 pst av oppgåvene vart leverte til rett tid. Det er tilnærma same resultat som i 2011. Om lag 87 pst. av skjønsfastsetjingane skjedde innan to månader. Det er ei betring på om lag 2 prosentpoeng frå 2011. Målet er 90 pst. Dei siste åra har resultata i arbeidet med fastsetjing av meirverdiavgift vorte betre.
I 2012 vart det innført pliktig elektronisk levering av meirverdioppgåva, med dispensasjonsordning for dei som ikkje kan levere elektronisk. 1 2012 vart 98,4 pst. av meirverdioppgåvene levert elektronisk, mot 92,2 pst. 2011.
I 2012 fekk Skatteetaten om lag 46 000 arve- og gåvemeldingar. Det er ein auke på 3 000 meldingar. For 2012 vart etaten målt etter behandlingstid frå melding var motteken, og ikkje som tidlegare etter kor stor del av restansane som er yngre enn 6 månader. Resultata i 2011 og 2012 kan difor ikkje samanliknast direkte. Dei sakene som vert behandla innan seks månader, utgjorde 67,6 pst. ved utgangen av 2012. Resultatmålet er 90 pst. Resultatet er ikkje tilfredsstillande, og tiltak er iverksett.
For å styrkja fagmiljøet er arbeidet med arve- og gåvemeldingar samla ved tre skattekontor.
Kontroll av skattytarar og næringsdrivande
Ein stor del av Skatteetatens kontroll med næringslivet vert utført i samband med den årlege likningsbehandlinga og ved behandlinga av omsetnadsoppgåver. I tillegg gjennomfører Skatteetaten og dei kommunale skatteoppkrevjarane ei rekkje kontrollaktivitetar, mellom anna etterkontrollar (avdekkingskontrollar m.m.).
Skatteetaten har innført målretta kontrollstrategiar der ulike kontrolltypar og andre verkemiddel vert vurderte i samanheng med sikte på eit best mogleg resultat. For etaten er det dessutan viktig å arbeida førebyggjande, mellom anna gjennom målretta informasjon og rettleiing, for å oppnå mest mogleg korrekt skatte- og avgiftsberekning. Det må informerast om resultata av kontrollane, slik at opplevd risiko for oppdaging aukar. Frå 2013 har departementet gått bort frå å styra på talet på etterkontrollar og oppgåvekontrollar av meirverdiavgift. Det er meininga å styra meir etter effektmål. Som eit ledd i utviklinga på dette området skal Skatteetaten vurdera nye parametrar og forklaringsvariablar som kan måle effektar av etaten sitt arbeide.
Det har vore krevjande for Skatteetaten å omdisponera ressursar frå likningsarbeid til tyngre kontrollar av næringsdrivande og selskap. Særleg dei utvida kontrollane av næringsdrivande under likninga har det vorte færre av dei siste åra. I 2012 har utviklinga snudd, og etaten har klart å flytta ressursar. Departementet er nøgd med utviklinga.
Til saman vart det i 2012 gjennomført drygt 16 000 etterkontrollar og formal- og informasjonskontrollar. Det er om lag 1 200 meir enn i 2011. Om lag 7 100 av kontrollane vart gjennomførte av skattekontora, noko som er ein auke på drygt 900 frå 2011. Dei kommunale skatteoppkrevjarane gjennomførte litt over 9 000 kontrollar, som òg er litt meir enn året før (8 700 i 2011). Skatteoppkrevjarane vert oppmoda til å skapa større kontrollmiljø, og mange kommunar har skipa interkommunale kontrollordningar.
Skatteetaten gjennomførte i 2012 fleire etterkontrollar enn i 2011, og resultatmålet vart nådd. Kontrollane har avdekt om lag same beløp som i 2011. Resultatmåla for gjennomsnittleg avdekt beløp per kontroll for inntekt og meirverdiavgift vart nådde. I gjennomsnitt vart det avdekt 153 000 kroner ved kontroll av inntekt og 63 500 kroner ved kontroll av meirverdiavgift. Dei store sakene er viktige både for provenyet, for den opplevde oppdagingsrisikoen og for etterlevinga.
I 2012 vart om lag 20 800 omsetnadsoppgåver for meirverdiavgift kontrollerte og resultatmålet nådd. Dette er om lag som i 2011, men monaleg meir enn åra før. I gjennomsnitt vart det avdekt 20 300 kroner. Dette er om lag som i 2011, men noko under målet for 2012.
Ei god samansetjing av kontrollane etaten gjennomfører, skal dekkja både dei store, tunge sakene og dei meir typiske kontrollaksjonane der synleggjering av kontrollinnsatsen er eit av måla. Skatteetaten har mellom anna valt å måla kontrollarbeidet opp mot opplevd oppdagingsrisiko. I 2011 viste KRISINO-undersøkinga (Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Noreg) at 29 pst. av dei næringsdrivande opplevde låg eller svært låg risiko for å verta oppdaga ved unndraging av skattar og avgifter. Ei anna ikkje heilt tilsvarande undersøking, gjort av Skatteetaten i 2012, viste at 20 pst. av dei næringsdrivande meinte at det var låg risiko for å verta oppdaga ved unndraging av skattar og avgifter. Dei to undersøkingane kan ikkje samanliknast direkte.
Sjå elles omtalen nedanfor av arbeidet etaten gjer for å motverka skattekriminalitet.
Hovudmål 2: Skattane skal betalast til rett tid
Innkrevjing av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygda (trygdeavgift og arbeidsgjevaravgift) er lagt til dei kommunale skatteoppkrevjarane, med Skatteetaten som fagleg overordna styresmakt. Skatteetaten er eineansvarleg for innkrevjing av innanlands meirverdiavgift, petroleumsskatt og arveavgift.
Innkrevjing av skatt og arbeidsgjevaravgift
Per 31. desember 2012 utgjorde samla innbetalingar i forskotsordninga 99,9 pst. av dei fastsette krava for inntektsåret 2011 (forskotsordninga er summen av forskotstrekk og forskotsskatt personar), jf. tabell 5.11. Innbetalinga av restskatt frå personar for inntektsåret 2010 var heile 1 prosentpoeng høgare enn for inntektsåret 2009. Av arbeidsgjevaravgift fastsett i 2011, vart heile 99,8 pst. innbetalt. Innkrevjingsresultatet til skatteoppkrevjarane har utvikla seg godt for alle skatteartar som dei har ansvar for å krevja inn. Departementet vurderer resultata samla sett som gode.
Tabell 5.11 Skatt og arbeidsgjevaravgift for inntektsåra 2009–2011
|
|
|
|
(mill. kroner)
|
Inntektsår
1
|
|
2009
|
2010
|
2011
|
Forskotstrekk
2
|
Sum krav
|
319 651
|
336 991
|
358 556
|
|
Innbetalt
|
99,9 pst.
|
99,9 pst.
|
99,9 pst.
|
|
Aktiv restanse
|
212
|
175
|
82
|
Forskotsskatt (personar)
2
|
Sum krav
|
26 649
|
28 242
|
29 331
|
|
Innbetalt
|
98,6 pst.
|
98,9 pst.
|
99,2 pst.
|
|
Aktiv restanse
|
365
|
315
|
223
|
Forskotsskatt (upersonlege skattytarar)
2
|
Sum krav
|
46 366
|
54 373
|
54 863
|
|
Innbetalt
|
99,8 pst.
|
99,9 pst.
|
99,9 pst.
|
|
Aktiv restanse
|
109
|
55
|
32
|
Restskatt (upersonlege skattytarar)
3
|
Sum krav
|
17 782
|
22 941
|
|
|
Innbetalt
|
98,2 pst.
|
98,8 pst.
|
|
|
Aktiv restanse
|
211
|
90
|
|
Restskatt (personar)
3
|
Sum krav
|
14 011
|
15 467
|
|
|
Innbetalt
|
93,0 pst.
|
94,0 pst.
|
|
|
Aktiv restanse
|
971
|
861
|
|
Arbeidsgjevaravgift
2
|
Sum krav
|
119 856
|
123 629
|
130 876
|
|
Innbetalt
|
99,8 pst.
|
99,8 pst.
|
99,8 pst.
|
|
Aktiv restanse
|
224
|
192
|
76
|
1
Inntektsåret kjem eitt år før likningsåret.
2
Målt per 31. desember – 1 år etter inntektsåret.
3
Målt per 31. desember – 2 år etter inntektsåret.
Heile talgrunnlaget i tabellen er endra frå rapporteringstidspunkt per 30.6 til 31.12 for alle år og kan difor ikkje samanliknast direkte med tidlegare rapporteringar i proposisjonar til Stortinget. Med aktiv restanse er meint restanse unnateke krav i konkursbu, utsette krav, krav knytte til gjeldsforhandlingar og utgiftsførte krav.
Innkrevjing av meirverdiavgift
Per 31. desember 2012 var 99,4 pst. av meirverdiavgifta som var fastsett for avgiftsåret 2011, innbetalt, medan 73,2 pst. av krav til tvangsinnkrevjing vart tvangsinnkravde. Resultatet er litt betre enn for åra før. Etaten har nådd resultatmåla, og departementet er nøgd med resultata.
Tabell 5.12 Meirverdiavgift for avgiftsåra 2009–2011
|
|
|
(mill. kroner)
|
Avgiftsår
|
2009
|
2010
|
2011
|
Sum krav
1
|
190 488
|
199 680
|
208 462
|
Innbetalt
1
|
99,2 pst.
|
99,3 pst.
|
99,4 pst.
|
Aktiv restanse
2
|
485
|
533
|
453
|
1
Målt per 31. desember – 1 år etter avgiftsåret.
2
Unnateke konkursbo, restkrav, avskrivingar og ettergjevingar. Restansen gjeld berre avgiftsåret.
Samla aktiv restanse – skatt og meirverdiavgift
Samla aktiv restanse var 27,4 mrd. kroner per 31. desember 2012, om lag 2,0 mrd. kroner mindre enn året før, jf. tabell 5.13.
Tabell 5.13 Skatteetaten – samla aktiv restanse
1
|
|
|
(mill. kroner)
|
|
2010
|
2011
|
2012
|
Skatt og arbeidsgjevaravgift
|
25 553
|
23 543
|
20 974
|
Meirverdiavgift
2
|
5 416
|
5 420
|
5 945
|
Arveavgift
|
322
|
533
|
517
|
Samla aktiv restanse
|
31 290
|
29 496
|
27 435
|
1
Med aktiv restanse er meint restanse medrekna krav i konkursbu, men unnateke utsette krav.
2
Omfattar ikkje innførselsmeirverdiavgift som er fastsett av Toll- og avgiftsetaten, eller krav på tilbakebetaling av meirverdiavgift.
Skatteoppkrevjarfunksjonen for kommune 2312 – Skatteoppkrevjar utland
Sentralskattekontoret for utanlandssaker er likningsstyresmakt for sokkelkommunen (kommune 2312), medan skatteinnkrevjinga vert utført at Skatteoppkrevjar utland. Båe kontora er underlagde Skatt vest. Arbeidstakarar og oppdragsgjevarar som har mellombels opphald eller oppdrag på land eller sokkel i Noreg, og som ikkje har tilknyting til andre kommunar, vert knytte til kommune 2312.
Arbeidsoppgåvene til Skatteoppkrevjar utland er særleg krevjande fordi debitorane er så kort tid i Noreg. Stort sett når kontoret resultatmåla for innkrevjing, og resultata er betre enn i 2011. Likevel syner totalrestansen ved Skatteoppkrevjar utland ein auke på om lag 244 mill. kroner i løpet av 2012. Av den samla restansen gjeld om lag 283 mill. kroner nokre få verksemder som er under tett oppfølging.
Samla sett er departementet nøgd med resultatutviklinga ved Skatteoppkrevjar utland, men ventar at direktoratet framleis følgjer opp dette området særskilt.
Kontrollen av skatterekneskapen og den faglege oppfølginga av skatteoppkrevjarane
Kontroll av skatterekneskapen vert utført av regionale kontrolleiningar ved skattekontora. I 2012 vart alle rekneskapane kontrollerte, og det vart gjennomført stadleg kontroll av skatterekneskapen i alle kommunar med meir enn 25 000 innbyggjarar. I tillegg kjem stadleg kontroll ved minst eitt av verksemdsområda til skatteoppkrevjarane (skatterekneskap, innkrevjing eller arbeidsgjevarkontroll). Andelen skatteoppkrevjarkontor der Skatteetaten har hatt stadleg kontroll, var i 2012 på 78 pst. Resultatet er over målet på 75 pst., men likevel lågare enn i 2011 (82,6 pst.).
Hovudmål 3: Folkeregisteret skal ha høg kvalitet
I 2012 vart det registrert om lag 220 000 nye personar i Folkeregisteret. Av desse er 60 000 fødde i Noreg, 80 000 er innvandra og 80 000 fekk d-nummer.
Eit oppdatert folkeregister er avgjerande for ei rekkje sentrale samfunnsfunksjonar. Eit godt folkeregister føreset at Skatteetaten får inn korrekte opplysningar frå andre instansar, og at endringar vert melde raskt. I 2012 vart resultatmåla for saksbehandlinga nådde for fem av i alt sju styringsparametrar.
Tabell 5.14 Behandla meldingar i Skatteetaten – resultat
|
2010
|
2011
|
2012
|
Innflytting og flytting innanfor kommunen – innan 4 dagar
|
72,0 pst.
|
72,8 pst
|
70,3 pst.
|
Inn- og utvandring – innan 9 dagar
|
56,0 pst.
|
53,4 pst.
|
51,6 pst.
|
Skilsmål, separasjon, vigsel og dødsmelding – innan 9 dagar
|
68,4 pst.
|
68,6 pst.
|
69,3 pst.
|
Fødsel – innan 20 dagar
|
98,4 pst.
|
97,7 pst.
|
97,9 pst.
|
Fyrstegongs namnesaker – innan 4 dagar
|
92,2 pst.
|
92,2 pst.
|
93,2 pst.
|
Prøving av ekteskapsvilkår – 14 dagar
|
89,4 pst.
|
80,6 pst.
|
87,5 pst.
|
Skatteetaten har samarbeidd med mellom anna Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå for at fleire personar i fleirbustadhus skal få eintydig bustadadresse. Det har medført at målet om 95 pst. bustadnummerdekning på landsnivå vert nådd alt i 2010. Resultatet er halde ved lag i seinare år.
Det er andre krav til innhald og registerkvalitet no enn då Folkeregisteret vart skipa. Dette viser seg mellom anna i møtet med fri rørsle av arbeidskraft innanfor EØS og i dei tilfella der personar som kjem til Noreg for å arbeida eller busetja seg, nyttar falske identitetspapir. Ein må ha fødselsnummer eller d-nummer for å kunna samhandla med norske styresmakter og verksemder. Registrering i det norske folkeregisteret er attraktivt for mange, og det er ein fare for at nokon skal tileigna seg fødsels- eller d-nummer på feil grunnlag. Ein god ID-kontroll ved søknad om fødsels- eller d-nummer er difor viktig. Skatteetaten omorganiserte og styrkte i 2012 ID-kontrollen for å minka risikoen for dette. ID-kontrollen er no samla på 42 skattekontor over heile landet. I 2012 avdekte Skattetaten 66 falske ID-dokument, ein auke på 38 frå 2011.
Hovudmål 4: Brukarane skal få god service
Skatteetaten legg stor vekt på å yta god service og gje god informasjon til dei skattepliktige, mellom anna for å sikre høg tillit til skattesystemet og etaten. Etaten har dei siste åra styrkt rettleiinga og servicen overfor skattytarane. I 2012 har Skatteetaten prioritert å rusta opp etatens hovudkanal for service, skatteetaten.no.
Brukargranskingar
Skatteetaten gjennomfører jamleg brukargranskingar mellom lønstakarar og pensjonistar og hos næringslivet. Brukargranskingane syner at publikum stort sett er nøgde med servicen frå Skatteopplysninga. 74 pst. av skattytarane som har hatt kontakt med Skatteetaten, synest etatens service er god.
Skatteopplysninga
Den landsdekkjande Skatteopplysninga har vore i drift frå 2008 og fekk nesten 2,2 mill. telefonoppringingar i 2012. Det er om lag 500 000 færre enn i 2011. Resultatmålet til etaten om at oppringingane til Skatteopplysninga (unnateke tilbakeringing) minst 70 pst. av tilfella skal svarast innan 2 minutt, vart ikkje nådd i 2012. Resultatet i 2012 var 62 pst., ein nedgang på 12 prosentpoeng frå 2011. Den gjennomsnittlege ventetida på telefon auka òg noko frå 2011 til 2012. Skatteetaten har i 2012 gjennomført fleire tiltak for å heva kvaliteten på svara. For 2013 er styringsparameteren endra frå måling av svartid til måling av kor nøgde brukarane er med servicen.
Servicesenter for utanlandske arbeidstakarar (SUA)
SUA i Oslo, Stavanger og Kirkenes hadde nesten 120 000 brukarar i 2012, mot 110 000 i 2011 og 102 000 i 2010. Her kan både arbeidsgjevarar og utanlandske arbeidstakarar få rettleiing og behandling av søknader.
Skattehjelpa
Arbeidet retta mot vanskelegstilte skattytarar er vidareført i 2012. I alle regionar er det oppretta særskilde einingar, Skattehjelpa, som særleg arbeider med denne målgruppa. Skattehjelpa har ansvaret for å samordna innsatsen i regionen overfor skattytarar som av ulike årsaker ikkje er i stand til å oppfylla skyldnadene sine og/eller gjera seg nytte av rettane sine overfor skattestyresmaktene.
Skattehjelpa arbeider førebyggjande og vurderer saker som inneber endring av tidlegare fastsetjing eller gjeld heil eller delvis ettergjeving av skatte- eller avgiftskrav. Saker med skjønsfastsette krav (manglande sjølvdeklarering) vert prioriterte. Skattehjelpa kan vurdera alle slags saker innanfor gjeldande lover og retningsliner, men har ikkje fullmakt til å gjera vedtak.
Skattehjelpa har i 2012 teke 1 234 saker opp til vurdering. I 484 saker (39 pst.) har resultatet vorte endra fastsetjing eller at krav er ettergjevne. 85 pst. av sakene er behandla innan 6 månadar.
Behandling av klager på skatte- og arveavgiftsvedtak
Tabell 5.15 syner talet på klagesaker som er vortne behandla ved skattekontora og i nemndene.
Talet på klager som vart behandla ved skattekontora i 2012, auka med nesten 5 000 frå 2011. I 2012 vart om lag 87 pst. av klagane på likningsbehandlinga behandla innan 3 månader etter at klaga vart motteken. Dette er noko under resultatmålet på 90 pst. og ein nedgang på 5 prosentpoeng frå 2011.
Saksbehandlinga i Klagenemnda for meirverdiavgift har hatt ei positiv utvikling i fleire år. Ved utgangen av 2012 var 85,1 pst. av sakene til Klagenemnda for meirverdiavgift behandla innan 6 månader. Det er ei betring frå 2011 (80,3 pst.), men framleis under målet på 90 pst. Talet på saker som vart behandla i skatteklagenemndene er om lag som i 2011. Saksbehandlingstidene ved skatteklagenemndene må ned. Skatteetaten følgjer opp klagenemndene nøye med sikte på dette.
Tabell 5.15 Tal på behandla klager på skattevedtak
|
2010
|
2011
|
2012
|
Behandla av skattekontoret sjølv i 1. instans
1
|
89 711
|
87 568
|
92 408
|
Behandla i dei regionale skatteklagenemndene
|
3 852
|
3 848
|
3 941
|
Behandla i Riksskattenemnda
|
6
|
118
|
4
|
Behandla i Klagenemnda for petroleumsskatt
|
36
|
45
|
23
|
Behandla i Klagenemnda for meirverdiavgift
|
237
|
304
|
281
|
1
Tallet omfattar både saker som er omgjorde etter klage og etter eige initiativ.
Skatteetaten har ikkje nådd resultatmålet for saksbehandlingstid for klager på arveavgiftsvedtak, men det går framover. I 2011 og 2012 vart høvesvis 63,7 pst. og 77,0 pst. av klagene i arvesaker behandla innan 3 månader, medan målet var 80 pst. Departementet ventar at resultata for 2014 vert endå betre.
Samla resultatvurdering
Finansdepartementet vurderer resultata i 2012 på fastsetjingsområdet som stort sett tilfredsstillande. Kvaliteten på opplysningane som etaten får inn som grunnlag for likninga, vert betre, og grunnlagsdata vert i stort mon rapporterte elektronisk. Dei store produksjonane er gjennomførte til rett tid og med tilfredsstillande kvalitet, men det var nokre fleire feil i produksjonen av sjølvmeldinga og skatteoppgjeret for inntektsåret 2011 enn tidlegare år.
Skatteetaten har i 2012 gjennomført fleire etterkontrollar. Det er utfordrande å finna den rette balansen mellom kontrolltypane, men departementet er nøgd med at etaten har dreia ressursbruken mot større kontrollar og meir komplekse saker, og at det vert avdekt større beløp enn før.
Resultata på innkrevjingsområdet er stort sett gode, men etaten må arbeida for å snu den negative utviklinga i restansar innafor meirverdiavgift. Utviklinga i resultata til Skatteoppkrevjar utland har i hovudsak vore god i 2012, men restansane auka likevel. Arbeidet med innkrevjing frå Skatteoppkrevjar utland skal framleis følgjast opp særskilt.
Dei fleste resultata på folkeregisterområdet i 2012 oppfyller måla, men saksbehandlingstida for nokre av meldingstypane kan framleis kortas ned.
Brukargranskingar syner at publikum er godt nøgd med rettleiinga frå Skatteopplysninga, og at skattytarane er nøgde med servicen til etaten. På nokre område må ein likevel få saksbehandlingstida ned, særleg ved klagenemndene og ved behandling av arve- og gåvemeldingar.
Departementet vurderer resultata til Skatteetaten for 2012 som gode sett under eitt.
Sentrale utfordringar og tiltak
Tiltak mot skatte- og avgiftsunndraging
Skatte- og avgiftsunndraging råkar fellesskapen og svekkjer grunnlaget for velferdsstaten. Det er dessutan grunn til å tru at omfattande skatte- og avgiftsunndraging i eit samfunn er med på å svekkja den allmenne lojaliteten til skattesystemet. Arbeidet med å redusera omfanget av skatteunndraging er difor eit av Skatteetatens viktigaste tiltaksområde.
Regjeringa har i mange år prioritert arbeidet mot skatte- og avgiftskriminalitet høgt. Skatteetaten har difor i perioden 2009–2012 fått auka løyvingar mellom anna til arbeidet innanfor meirverdiavgiftsområdet og med skatteparadis, kontroll av utanlandsk arbeidskraft, bransjekontrollar og kontroll av mindre aksjeselskap Regjeringa sin handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2011–2014) legg viktige premissar for arbeidet til Skatteetaten på dette området.
Unndragingar på Skatteetatens forvaltingsområde skjer stadig oftare gjennom organiserte nettverk. Samfunnstilhøva har endra seg, og teknologien har utvikla seg mykje dei seinare åra. Auka aktivitet over landegrensene, konsern med verksemder i fleire land, nettenester m.m. gjer sakene som Skatteetaten arbeider med, større og meir innfløkte. Det gjer òg skatte- og avgiftsunndragingane vanskelegare å avdekkja. Mykje av unndraginga krev omfattande organisering eller skjer i store, samansveisa nettverk, ofte kombinert med annan kriminalitet. Det er viktig at dei kriminelle ikkje får økonomisk vinst av handlingane sine. Skatteetaten prioriterer difor å sikra og krevja inn skatte- og avgiftskrav. Skatteetaten vil òg ha merksemda retta mot bakmenn og medhjelparar som har medverka til skatte- og avgiftskriminalitet, mellom anna ved å melda dei til politiet. Stortinget vedtok våren 2013 å endra og utvida kontrollheimlane til Skatteetaten slik at dei svarer betre til dei utfordringane etaten står overfor. Lovendringa gjeld frå 1. juli 2013. Det vart òg vedteke å innføra ei ordning med personalliste i utvalde bransjar. Denne lovendringa gjeld frå 1. januar 2014.
Skatteetaten har dei seinare åra lagt vekt på å skaffa seg betre kunnskap om skatte- og avgiftsunndraging slik at verkemidla kan gjerast meir varierte og målretta. For etaten er det viktig å vera tidleg ute med målretta informasjon og rettleiing for å oppnå mest mogleg korrekt skatte- og avgiftsutrekning. Der vert arbeidd med å utvikla betre risiko- og trugselvurderingar av alvorleg skattekriminalitet. På område der det er avdekt store unndragingar, vert det arbeidd med å analysera omfang, årsaker og kjenneteikn.
Mange unndragingar skjer gjennom bruk av skatteparadis og flytting av skattefundament ut av landet. For å førebyggja og avdekkja skatte-, avgifts- og tollunndraging følgjer Skatteetaten, saman med Toll- og avgiftsetaten, med på straumen av pengar, varer og tenester inn og ut av landet. Det er etablert gode informasjonsutvekslingsavtalar med dei fleste såkalla skatteparadisland, og det vil snart ligge føre eit komplett nettverk av slike avtalar. Arbeidet med internprising og i Skatteetatens e-handelsprosjektet er viktige delar av satsinga på dette området, jf. òg avsnittet nedanfor om internasjonalt arbeid.
Meirverdiavgiftssystemet er bygt på tillit mellom styresmaktene og næringslivet. Den næringsdrivande deklarerer sjølve den avgifta som skal betalast eller refunderast. Både i utlandet og i Noreg vert det kvart år avdekt omfattande meirverdiavgiftssvindel. Det ser ut til at avgiftsunndraginga stadig oftare skjer gjennom transaksjonar i organiserte kriminelle miljø. Den målretta kontrollen som går føre seg i Skatteetaten, og i samarbeid med Toll- og avgiftsetaten, er difor viktig. I tillegg til det internasjonale samarbeidet må Skatteetaten òg kontinuerleg vurdera kor godt meirverdiavgiftsregelverket fungerer i møte med svindel gjennom profesjonelle nettverk. Eit viktig tiltak i denne samanhengen er at Skatteetaten arbeider med å følgja og kartleggja utviklinga i desse miljøa.
Bransje- og temakontrollar er effektive og får ofte stor merksemd. Dei verkar allmennpreventivt. Skatteetaten skal difor halda fram med desse kontrollane og auka omfanget av dei førebyggjande tiltaka.
I bygg- og anleggsbransjen er det avdekt mykje økonomisk kriminalitet. Undersøkingar syner at aktørane her ikkje er redde for å verta oppdaga av skattestyresmaktene. Seriøse verksemder innanfor bygg og anlegg er svært utsette for konkurransevriding fordi konkurrentar bruker svart arbeidskraft og ikkje betaler skatt og avgift. Dessutan viser kontrollar at det er mykje svindel med meirverdiavgift der ein nyttar falske fakturaer til å skjula unndragingar. Mange av desse problema har ein òg avdekt i reinhaldsbransjen. Skatteetaten vil følgja opp desse bransjane særskilt, særleg med tanke på svindel med meirverdiavgift.
Skatteetaten samarbeider med ei rekkje arbeidslivs- og bransjeorganisasjonar, mellom anna gjennom «Samarbeidsforum mot svart økonomi» og «Seriøsitet i byggenæringen». Dette fremjar seriøsiteten i næringslivet og får fleire til å følgja reglane. Samarbeidet held fram i 2014 og skal utviklast vidare. Det same gjeld samarbeidet med Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Revisorforeininga.
Analysar viser at det er feil- og underrapportering av omsetnaden i kontantintensive bransjar. Skatteetaten vil framover målretta tiltak som kan avdekkja skatte- og avgiftsunndraging i slike bransjar. Utviklinga dei siste åra syner at metodane som vert brukte for å halda omsetnaden utanfor rekneskapen, er vortne meir avanserte og omfattar bruk av spesialtilpassa teknologi. Ein arbeidsgrupperapport frå Skattedirektoratet med framlegg til regelverk om kassasystem var på høyring i 2012, og framlegget vart i august 2013 i samsvar med krava i EØS-høyringslova send på høyring i EØS-området. Føremålet med framlegget er å hindra unndraging av skattar som skjer ved manipulasjon og annan urett bruk av kassasystem.
Kvaliteten på rekneskapane til dei verksemdene som har fått høve til å velja bort revisjon, må følgjast opp særskilt. Det er inngått avtale med Handelshøgskolen BI om å evaluera utfallet av ordninga med unntak frå revisjonsplikt for små aksjeselskap. Sluttrapport skal liggje føre i desember 2014.
For å medverka til effektiv etterforsking i melde skatte- og avgiftssaker vert den landsdekkjande ordninga med bistandsrevisorar vidareført. Ordninga inneber at skatterevisorar ytar politiet bistand i behandlinga av slike saker. Det operative samarbeidet med politiet bør utviklast vidare.
Kvalitet på register og grunnlagsdata
Betre og fleire grunnlagsdata gjer det lettare å fastsetja skattane rett. Skatteprovenyet vert rettare, og rettstryggleiken til skattytarar aukar. Gode register, både etaten sine eigne og dei som andre forvaltar, er òg heilt avgjerande for å få gode resultat på både skatte- og avgiftsområdet og folkeregisterområdet. Skatteetaten vil halda fram med å heva kvaliteten på grunnlagsdata og eigne register.
Utviklinga i finansmarknaden med stadig nye produkt og nye handelsplassar skapar stort rom for unndraging. Finansdepartementet ynskjer å få rapportert inn fleire finansielle produkt til Skatteetaten. Ei slik rapportering frå aktørar som forvaltar og omset finansielle produkt, vil gjera det lettare for skattytarar å oppfylla pliktene sine. Dette føreset at opplysningane kan utfyllast på førehand i sjølvmeldinga og krev utvikling av regelverk, prosessar og system. Skatteetaten har i påvente av betre løysingar for rapportering, sett i gang eit nasjonalt prosjekt som rettar merksemda mot etterleving på finansområdet.
I 2013 underteikna Norge ein avtale med USA om standardisert utveksling av informasjon på det finansielle området (FATCA). Avtalen vil i løpet av nokre år gje Skatteetaten fleire opplysningar om nordmenn med investeringar i utlandet. Noreg ynskjer å inngå tilsvarande avtalar med andre land. Noreg er òg i samtalar med EU om å knyte Noreg til EUs sparedirektiv.
Våren 2013 vart framlegg om lovheimlar som etablerer grunnlag for gjennomføring av FATCA i norsk rett, sendt på høyring. Samtidig vart det føreslått å gjera reglane generelle slik at finansinstitusjonane får ei utvida opplysningsplikt om finansielle aktiva for alle sine kundar. Nærare omtale står i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014.
Internprising
Internprising er framleis eit av dei viktigaste tema innanfor internasjonal skattlegging. Mange internasjonale konsern driv skatteplanlegging slik at dei kan betala minst mogleg skatt globalt. Norsk lovgjeving og våre internasjonale skatteavtalar krev at internprising skal skje i samsvar med prisar og vilkår som uavhengige partar ville ha avtalt under liknande omstende. Finansdepartementet innførde frå 2008 ei særskild oppgåve- og dokumentasjonsplikt for transaksjonar i interessefellesskap. Dette er ein reiskap for både utveljing til og gjennomføring av bokettersyn på området.
Internasjonalt arbeid
Skatteetaten legg stor vekt på samarbeid med andre skatteadministrasjonar. Dei nordiske skatteadministrasjonane samarbeider godt. Skatteetaten samarbeider òg med skattestyresmaktene i andre land, mellom anna om innkrevjing og utveksling av kontrollopplysningar om formue og inntekt. Etaten tek òg aktivt del i OECD og Samarbeidsorganisasjon for europeiske skatteadministrasjonar (IOTA).
Dei seinare åra er det gjort eit omfattande arbeid med skatteavtalar og avtalar om informasjonsutveksling for at Skatteetaten skal få innsyn i internasjonale transaksjonar og disposisjonar som er viktige for norsk skattlegging. Noreg har per i dag skatteavtalar med 86 land og 40 avtalar om informasjonsutveksling med såkalla skatteparadis. I tillegg har vi administrativt skattesamarbeid med fleire land gjennom den multilaterale nordiske bistandsavtalen og den multilaterale avtalen om gjensidig administrativ bistand i skattesaker som er utarbeidd av OECD og Europarådet. Målet er å gjera slike avtalar med alle land der ein kan gøyma midlar utan å skatta av dei. Avtalane har både preventiv verknad og vert nytta for å henta inn relevante opplysningar i einskildsaker som Skatteetaten behandlar.
Riksprosjekt
På utvalde område der det krevst langvarig og systematisk innsats for å auka etterlevinga, har Skatteetaten organisert arbeidet i såkalla riksprosjekt. Prosjekta er nasjonale, men vert leidd og samordna av ein einskild region. I 2013 er det sett i gang riksprosjekt mellom anna på områda fisk, elektronisk handel, internprising og kontanthandel. I 2014 vert det sett i gang riksprosjekt om finans og transaksjonar mellom nærståande.
Kunnskap basert på forsking
Forskingsbasert kunnskap om skatt og etterleving av skatteregelverk er viktig for samfunnet og for det arbeidet Skatteetaten gjer med å halda ved lag den høge etterlevinga i Noreg. Skatteetaten skal vera ein profesjonell samarbeidspartnar for forskingsmiljøa og integrera relevant forsking i utviklinga av tenestene sine.
I 2012 skipa Noregs handelshøgskole (NHH) eit senter for skatteforsking (Norwegian Center for Taxation) med finansiering frå mellom anna Skatteetaten og det skatteøkonomiske forskingsprogrammet til Noregs forskingsråd. Skatteetaten samarbeider òg med skatteadministrasjonane i dei nordiske landa for å utveksla røynsler.
Modernisering av folkeregisteret
Skattedirektoratet vil modernisera folkeregisteret slik at det betre kan møta behova i samfunnet, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Viktige område i denne samanhengen er aukande migrasjon, ID-kriminalitet, overgang til digital kommunikasjon og ein meir effektiv samhandling i og mellom offentleg sektor og private verksemder. Skattedirektoratet har gjennomført ei konseptutgreiing for å kunna avgjera kva for konsept for folkeregisteret det skal arbeid vidare med. I 2014 skal det utviklast eit forprosjekt med meir detaljerte planar og kostnadsoverslag for moderniseringa.
Skattedirektoratet har òg sendt departementet eit framlegg til ny personidentifikator.
For 2014 er det sett av 10,5 mill. kroner til vidareføring av eit forprosjekt for moderniseringa.
Bruk av formuesskattegrunnlag i den kommunale eigedomsskatten
Frå og med 2014 kan kommunane velja å bruka Skatteetatens formuesgrunnlag for bustad som utgangspunkt ved taksering for eigedomsskatteføremål. Ordninga inneber ei meir effektiv utnytting av tilgjengeleg offentleg informasjon og reduserer kostnadene med taksering av bustader. Særleg vil opphevinga av kravet om særskild synfaring av bustadeigedommane og tilrettelegginga for bruk og uthenting av data kunna gje innsparingar for kommunane. Dette er omtalt nærare i Prop. 1 LS (2012–2013).
Skatteetaten utviklar ein nettportal der kommunane kan henta ut grunnlaget for formue, relevante eigedomsdata o.a. til bruk i eiga fastsetjing av eigedomsskatt. Det vert òg utvikla ei løysing der kommunane kan henta denne informasjonen frå sine eigne saksbehandlingssystem.
Modernisering av grunnlagsdata (MAG)
Dagens mange grunnlagsdatasystem i Skatteetaten skal bytast ut med eitt sams grunnlagsdatasystem, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Grunnlagsdata er tredjepartsopplysningar som Skatteetaten får inn frå næringslivet, til dømes bankar og arbeidsgjevarar, og frå offentleg forvaltning. For Skatteetaten vert det ei stadig større og viktigare oppgåve å leggja til rette for at informasjonen som vert henta inn, er fullstendig og er god nok.
Betre og fleire grunnlagsdata gjer det lettare å fastsetja skattane rett. Skatteprovenyet vert rettare, og rettstryggleiken til skattytarane aukar. Over tid vil det styrkja legitimiteten til skattesystemet og omdømet til etaten. I tillegg kjem samfunnsmessige gevinstar ved at meir førehandsutfylling av sjølvmeldinga lettar arbeidet for skattytarane, og ved at fleire kan nytta leveringsfritak.
MAG vert grunnstammen i etatens løysingar for elektronisk innhenting av informasjon frå næringslivet. Den nye systemløysinga vert mellom anna eit viktig fundament for nye fellestenester for arbeidsgjevarane ved realiseringa av EDAG – sjå omtale nedanfor. På grunn av det nære sambandet mellom MAG og EDAG og for å redusera gjennomføringsrisikoen i båe prosjekta, er det vedteke å forlengja MAG-prosjektet med eitt år, ut 2016. Det medfører at det i 2014 kan setjas av større ressursar til leveransar som er avgjerande for gjennomføringa av EDAG, ved at nokre ordningar vert flytta frå inntektsåret 2014 til 2015. Grunnlagsdataordningar som er viktige for provenyet og der det ikkje er rapporteringsordningar i dag, vert ikkje forskuva som følgje av forseinkinga. Forlenginga medfører lågare kostnader for MAG-prosjektet i 2014, men ikkje endringar i den totale kostnadsramma.
Den fyrste ordninga i MAG vart sett i drift vinteren 2013. Ordninga omfattar mottak av saldo- og renteopplysningar frå bankar og finansinstitusjonar. I 2014 er det planlagt å innføra rapportering av mellom anna taxi, gåver, tilskott og pass og stell av barn.
For 2014 er det sett av 36,6 mill. kroner til utviklinga av eit nytt sams grunnlagsdatasystem. Den prisjusterte kostnadsramma for prosjektet er 231,3 mill. kroner for perioden 2012–2016. I tillegg kjem 29 mill. kroner som er den berekna ressursbruken til Skattedirektoratet sin linjeorganisasjon i samband med prosjektet. MAG-prosjektet skal utvikla funksjonalitet for innrapportering etter lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningslova). Det arbeidet kjem i tillegg og vert finansiert gjennom løyvinga til EDAG-prosjektet.
Ny sams ordning for rapportering frå arbeidsgjevarane av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. (EDAG)
I 2012 vart det vedteke å innføra ei ny sams ordning for rapportering frå arbeidsgjevarane av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB), jf. Prop. 111 S (2011–2012) og lovframlegg i Prop. 112 L (2011–2012). Ordninga er omtalt som EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgjevarane). Målet med ordninga er å samkøyra informasjonskrava frå styresmaktene til arbeidsgjevaren i éi sams ordning og gjera det lettare for arbeidsgjevaren å oppfylla opplysningsplikta si. Det er planlagt å setja ordninga i verk i januar 2015. Sjå tidlegare omtalar av EDAG i Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2012–2013).
Ordninga vedkjem regelverka og ansvarsområda til ulike etatar, og ho er difor forankra i ei særskild lov (a-opplysningslova) som gjer regelverket lett tilgjengeleg for arbeidstakarar og mottakarar av løn, pensjon m.m. Lova vil regulera opplysningsplikta til arbeidsgjevaren, forvaltinga av ordninga og måten etatane hentar inn opplysningar på. Skattedirektoratet har hatt eit framlegg om forskrift om rapportering frå arbeidsgjevarar av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. (a-opplysningsforskrifta) på høyring. Framlegget er fremma på vegne av dei tre etatane som deltar i EDAG-prosjektet. Det vert samtidig gjort framlegg om endringar i skattelova, skattebetalingslova, folketrygdlova, likningslova, bokføringslova og a-opplysningslova.
Hausten 2012 sette Skatteetaten, Nav og SSB i gang EDAG hovudprosjekt. Føremålet med prosjektet er å utforma og gjennomføra den nye ordninga. Skattedirektoratet har det overordna ansvaret for at EDAG hovudprosjekt vert gjennomført på ein god måte. Hovudprosjektet omfattar utviklingsarbeid og tilrettelegging av innføringa, etatsvise mottaksprosjekt, skiping av eit sams forvaltningsapparat og det fyrste året med drift i 2015. Den prisjusterte kostnadsramma for prosjektet er på 611,9 mill. kroner for perioden 2012–2015, medrekna ei uvissavsetning på 140,7 mill. kroner. Uvisseavsetninga må mellom anna sjåast på bakgrunn av at prosjektet er innfløkt, involverer fleire etatar, krev at leverandørane av lønssystema tilpassar dei til den nye ordninga og at regelverket er på plass. Det meste av utviklingsarbeidet skal gjerast i Skattedirektoratet. For å sikra at EDAG kan gjennomførast som planlagt frå 1. januar 2015 vil det i 2014 vere noko høgare utviklingsaktivitet i EDAG-prosjektet – sjå omtale under MAG ovanfor. Dei auka kostnadene i 2014 vert dekte av eit tilsvarande mindreforbruk i MAG-prosjektet. Endringa påverkar ikkje den totale kostnadsramma til prosjekta. For 2014 er det sett av 219,6 mill. kroner. Av dette beløpet er 191,8 mill. kroner satt av til Skatteetaten.
Modernisering av systema for forskotsutskriving og skatteutrekning
Skatteetaten skal i 2014 starta arbeidet med å modernisera systema for forskotsutskriving og skatteutrekning. Desse systema er gamle, og det er auka risiko for feil i utrekningane. Dessutan er det ressurs- og kostnadskrevjande å forvalta systema og teknologiplattforma er utdatert. Blant måla er raskare oppgjer, færre feil og meir riktig proveny.
Moderniseringa vil gjera desse systema mindre sårbare og meir brukarvenlege og informative for skattytarane. Forskotsutskrivinga vert dessutan meir presis. Moderniseringa legg det tekniske grunnlaget for å gje skattytarane eit raskare skatteoppgjer. Moderniseringa vil i tillegg gje meir brukarvenlege tenestar ved at forskotstrekk vert justert automatisk og færre skattytarar vil dermed få restskatt. Moderniseringa vil òg gje raskare behandling av skattytarar med skatteforhold i fleire land og sikra meir riktig proveny. Kostnadsramma til prosjektet er 283,5 mill. kroner i perioden 2014–2017. Det er i 2014 sett av 47,5 mill. kroner til arbeidet.
Elektronisk skattekort (eSkattekort)
Frå inntektsåret 2014 vert det innført elektroniske skattekort, jf. Prop. 1 S (2012–2013). Elektronisk skattekort inneber at arbeidsgjevaren mottek opplysningar om skattekort elektronisk. Det gjer det enklare for både arbeidsgjevar og arbeidstakar. Arbeidsgjevaren vil få opplysningane beint inn i løns- og personalsystemet sitt. For arbeidstakaren fell plikta til å levera skattekort bort. Arbeidstakaren vil i staden få ei melding med informasjon om mellom anna skattetrekk og grunnlaget for utrekning. Kommunikasjonen vil vera heildigital for dei som ynskjer det. Ordninga vil med tida letta arbeidet for Skatteetaten.
Forenkla sjølvmelding for næringsdrivande med enkle skattemessige forhold
Sjølvmeldinga for næringsdrivande er bygd opp etter ein skjemastruktur som er lik for alle næringsdrivande. Rapporteringsplikta inneber utfylling av ei sjølvmelding med næringsoppgåve og eitt eller fleire av om lag 40 ulike vedleggsskjema. Det er arbeidskrevjande å setja seg inn i korleis skjemaverket er bygd opp, og det er vanskeleg å fylla ut alle skjema korrekt. Det vert difor gjort mange feil ved utfyllinga. Skatteetaten skal utvikla ei ny, forenkla sjølvmelding for næringsdrivande med enkle skattemessige forhold. Det er rekna med at om lag 200 000, eller ein tredel av alle næringsdrivande, kan nytta ei slik sjølvmelding. Den forenkla sjølvmeldinga skal tilpassast dei digitale prosessane for rekneskap og årsoppgjer. Det vert òg vesentleg enklare for næringsdrivande som skriv inn informasjonen manuelt og sender inn elektronisk. Med digital behandling og omgåande tilbakemeldingar frå Skatteetaten til skattytar vil den forenkla sjølvmeldinga gje gevinst både for dei næringsdrivande som kan nytta den, og for etaten. Det er grunn til å tru at verksemder som kan nytta den forenkla sjølvmeldinga, kan få monaleg lågare administrative kostnader. Ei forenkla sjølvmelding vil gje færre feil, raskare behandling og på sikt truleg redusert ressursbehov i likningsbehandlinga. Den alternative sjølvmeldinga er eit fyrste skritt i arbeidet med ei fullstendig fornying av sjølvmeldinga for alle grupper næringsdrivande. Kostnadsramme for prosjektet er 25 mill. kroner. Det er i 2014 sett av 15 mill. kroner til arbeidet.
Elektronisk løysing for berekning av vinst/tap ved sal av eigedom
Skatteetaten skal i 2014 utvikla ei elektronisk løysing for berekning av vinst/tap ved sal av eigedom. Løysinga byggjer på at etaten tek kontakt med skattytar med ein gong eit sal av bustad eller fritidseigedom er gjennomført, og at dialogen med skattytar vert ført elektronisk. Når eit eigedomssal er registrert, får skattytar brev frå Skatteetaten med rettleiing om reglane og får eit skjema med førebels oppsett over vinstberekninga. Skattytar kan då føra inn frådragsgodkjende kostnader ved sal av eigedomen, og Skatteetaten kan førehandsutfylla vinsten eller tapet i sjølvmeldinga. Løysinga vil gje eit meir riktig proveny. Det er sett av 14,5 mill. kroner i budsjettet for 2014 til utvikling av løysinga.
Nye sjølvbeteningsløysingar
Skatteetaten vil òg utvikla elektroniske sjølvbeteningsløysingar for tinging av likningsverdiar til salsoppgåver o.a. og for tinging av ein ny, sams skatteattest for meirverdiavgift og skatt. Skatteattestane må i dag tingast ved førespurnad til Skatteopplysninga, eit skattekontor eller til skatteoppkrevjaren. Skattytaren får så tilsendt ein attest for meirverdiavgift og ein for skatt, båe på papir. Dette er lite brukarvenleg.
Dei nye sjølvbeteningsløysingane vil gjera det enklare for skattytarar og næringsdrivande og er i tråd med regjeringas ambisjonar om digitalt fyrsteval. Løysingane vil òg redusera kostnadene til næringslivet. Det er i 2014 sett av 8 mill. kroner til arbeidet.
Tilpassing av eksisterande og nye tenester i Altinn
I regjeringa sitt program for å digitalisere offentleg sektor er Altinn-løysinga framheva som eit viktig grunnlag og ei sams teknisk plattform for digitale tenester. Med løysinga kan ein få betre ressursbruk og samordning i både offentleg og privat sektor. Brønnøysundregistra eig og forvaltar Altinn-løysinga, jf. Prop. 1 S (2013–2014) for
Nærings- og handelsdepartementet.
Altinn er ein integrert del av produksjonssystema til Skatteetaten. Etaten tek sikte på å vidareutvikla dei elektroniske tenestene retta mot publikum og næringslivet. I 2013 vart sjølvmeldinga flytta til Altinn II-plattforma. Skatteetaten skal gjera sitt til at plattforma kan oppnå den ytinga, fleksibiliteten og brukskvaliteten som trengst.
I 2014-budsjettet er det sett av 10,9 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med tilpassing av eksisterande og nye tenester i Altinn.
Metadataløysing for elektronisk samhandling
I regjeringa sitt arbeid med å fornya den offentlege sektoren og gjera han enklare overfor næringslivet og innbyggjarane står ombruk og elektronisk samhandling sentralt. For å få til endå meir samhandling i åra framover må offentlege verksemder ha eins data- og omgrepsdefinisjonar (metadata). Utviklinga av sams metadataløysing for elektronisk samhandling (SERES) i Altinn vert leidd av Brønnøysundregistra. Sjå elles omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for
Nærings- og handelsdepartementet
.
Skatteetaten skal òg i 2014 byggja opp strategisk og operativ kompetanse på fagfeltet for metadataløysingar og hjelpa Brønnøysundregistra i utgreiinga av sams metadataløysing for elektronisk samhandling i Altinn.
For 2014 er det sett av 3,7 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med sams metadataløysing for elektronisk samhandling.
Utvikling av elektronisk ID (eID) og signatur (e-signatur)
Skattedirektoratet stør Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i utviklinga av offentleg eID på tryggingsnivå tre og fire. Skattedirektoratet vil saman med Difi testa ut nye løysingselement, til dømes for elektronisk signatur i samsvar med utviklingsplaner i Difi.
Sjå omtale i Prop. 1 S (2013–2014) for
Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet
.
Nytt analysesystem for gassalsavtalane til oljeselskapa
Ved behandlinga av Prop. 126 LS (2009–2010)
Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv
., vart det innført ei føresegn i petroleumsskattelova som pålegg oljeselskapa å gjeva Oljeskattekontoret opplysningar om sal av gass frå norsk sokkel.
Lovendringa med forskrifter tok til å gjelda 1. juli 2012. Utviklinga av databasen skjer i to fasar. Løysinga for å rapportera inn tilhøyrande analysegrunnlag (fase ein) vart sett i produksjon i 2012. Fase to vil etter planen ta til ved årsskiftet 2013–2014, etter at ein har fått røynsle med å henta inn og analysera denne typen data. I fase to vil ein mellom anna vurdera om det er behov for å endra dataformatet, mellom anna med sikte på forbetring av datakvalitet og forenkla rapporteringa for selskapa. Ein vil òg vurdera moglege forbetringar av analysane. Prosjektet skal vera ferdig i 2014.
Sjå òg Prop. 1 S (2012–2013), der det vart gjort greie for behovet for eit nytt analysesystem for oljeselskapa sine gassalsavtalar.
Mål og budsjett 2014
Finansdepartementet har fastsett desse hovudmåla for Skatteetaten for 2014:
-
Skattane skal fastsetjast rett og til rett tid.
-
Skattane skal betalast til rett tid.
-
Folkeregisteret skal ha høg kvalitet.
-
Brukarane skal få god service.
Måla er dels skrivne som visjonar for arbeidet. I den praktiske oppfølginga av etaten tek ein høgde for at det er operasjonelle risikoar som det kan vera for dyrt å gardera seg fullt ut imot. Ein må likevel vera medviten om kor store feil og manglar ein kan tola.
Den underliggjande målstrukturen vert fastsett i styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skatteetaten i samband med utforminga av tildelingsbrev til etaten for 2014. Resultata i 2014 skal jamt over vera minst like gode som resultata i 2012, jf. elles omtalen ovanfor, der det mellom anna går fram kva som er satsingsområde og område som kan betrast.
Skatteetaten arbeidar jamt og trutt med å løyse oppgåvene sine betre. Heilt feilfri saksbehandling er likevel eit urealistisk mål. I praksis må etaten vega kvalitet mot effektivitet.
Budsjettramma for Skatteetaten er sett til 5 127,4 mill. kroner i 2014. Det er ein auke på i underkant 2,4 pst. frå saldert budsjett 2013.
Post 01 Driftsutgifter
Posten omfattar mellom anna lønsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leige og drift av kontorlokale, reiser, kontorutstyr m.m. Posten omfattar òg utgifter til rekneskapsføring, innkrevjing og kontroll av skatt frå oppdrags- og arbeidstakarar som er skattepliktige i Noreg, men som ikkje har tilknyting til nokon kommune. Posten dekkjer mellom anna drift og forvalting av IT-systema til etaten, tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet og arbeid med utanlandske arbeidstakarar. For 2014 er det gjort framlegg om å løyva 4 554 mill. kroner under post 01. Det er ein auke på 1,5 pst., det meste kjem av løns- og prisjustering.
Skatteetaten har nokre inntekter frå sal av tenester til andre statsinstitusjonar og kommunar, og nokre andre inntekter. Fordi det er uvisst kor store inntektene vert, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskrida løyvinga under kap. 1618, post 01
Driftsutgifter
, med eit beløp tilsvarande meirinntekter under kap. 4618, post 02
Andre inntekter
, jf. framlegg til romartalsvedtak II.1.
Post 21 Særlege driftsutgifter
Posten omfattar Skatteetatens utgifter til innkrevjing av meirverdiavgift m.m., Skatteetatens del av dei kommunale skatteoppkrevjarane sine utgifter til innkrevjing av arbeidsgjevaravgift, skatt og trygdeavgift, og kostnader med tvangsforretning, tinglysing og garantistilling. For 2014 er det gjort framlegg om å løyva 167,2 mill. kroner under post 21.
Post 22 Større IT-prosjekt, kan overførast
Posten omfattar mellom anna løyving til etaten sitt eige arbeid med forvaltinga av Altinn, utvikling av sams grunnlagsdatasystem (MAG), EDAG hovudprosjekt og modernisering av systema for forskotsutskriving og skatteutrekning. Prosjekta er nærare omtalte ovanfor. For 2014 er det gjort framlegg om å løyva 298,8 mill. kroner under post 22.
For desse investeringsprosjekta kan det trengast avtalar som går utover budsjettåret. Departementet ber difor om at Skatteetaten får fullmakt til å inngå slike avtalar innanfor dei kostnadsrammene som er gjevne ovanfor, jf. framlegg til romartalsvedtak VI.2.
Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast
Posten omfattar ei avsetning til IT-føremål, medrekna utgifter til større IT-utskiftingar i etaten. Posten kan òg brukast til vedlikehald av programvara til etaten. For 2014 er det gjort framlegg om å løyva 104,4 mill. kroner under post 45.
I samband med visse kjøp og prosjekt kan det vera behov for å tinga for meir enn det som er løyvt. Difor ber departementet om ei tingingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. framlegg til romartalsvedtak IV.
Posten 70 Tilskot
Posten omfattar tilskot til Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Noregs handelshøgskole i Bergen, jf. omtale ovanfor. For 2014 er det gjort framlegg om å løyva 3 mill. kroner under post 70.