Forsvarsdepartementet (FD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. Et forsvar tilpasset sin tids utfordringer. Langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende omstilling og modernisering, tydelig styring og ansvarlig forvaltning av tildelte ressurser, har resultert i at Forsvaret i dag er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret kan levere bidrag av høy kvalitet hjemme så vel som ute. Det skyldes ikke minst en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret og gi forutsigbare og stabile rammevilkår, kombinert med en vilje til stadig fornyelse. I tillegg har omfattende effektivisering og rasjonalisering internt i sektoren vært avgjørende suksessfaktorer i dette arbeidet.

Regjeringen har gjennom mange år jobbet målrettet for å oppnå en mer bærekraftig balanse mellom ressurser, ambisjonsnivå og operativ evne, for å ivareta dagens forsvarsoppgaver og samtidig investere i moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Å sikre en høy investeringsandel er et sentralt element i dette. Omstillingen til en moderne og effektiv forsvarsstruktur er i ferd med å bli ferdigstilt. Dette har krevd beslutningsvilje, også der vedtak har vært omstridte og vanskelige. Regjeringen har konsekvent fulgt opp vedtatte planer med nødvendige forslag til bevilgninger og har økt forsvarsbudsjettene i en tid hvor de fleste allierte reduserer. Samlet sett er derfor det norske Forsvaret i en privilegert situasjon sammenlignet med mange andre land. En vedvarende satsing på Forsvaret har gitt en svært kapabel hær med mer enn ti års erfaring fra Afghanistan. Norge har fått en av Europas mest moderne mariner, hvor leveransen av et nytt logistikk- og støttefartøy vil være den siste brikken. Regjeringen har igangsatt tidenes forsvarsinvestering i nye kampfly som vil gi et historisk kapasitetsløft for hele Forsvaret. Heimevernet har blitt betydelig styrket med reelle budsjettøkninger over de senere år. Samtidig drives forsvarssektoren mer effektivt, og betydelige midler er frigjort til investeringer og styrking av operativ virksomhet.

Den vellykkede gjennomføringen av den forrige langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008), har skapt et solid utgangpunkt for den videre utviklingen. Dette ble fulgt opp i fjorårets budsjett, jf. Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013). Bevilgningsmessig oppfølging, interneffektivisering, stram styring og klare prioriteringer legger således til rette for realisering av de målene som Stortinget sluttet seg til under behandlingen av den nye langtidsplanen.

Forsvarsdepartementet har evaluert forsvarssektorens gjennomføring av langtidsperioden 2009–2012, og sektoren kan vise til høy grad av måloppnåelse. En sammenstilling av resultatene fra gjennomføringen av langtidsperioden 2009–2012 er å finne avslutningsvis i denne proposisjonens del I, 3 Rapport for verksemda 2012.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre denne gode utviklingen og sikre effektiv ressursutnyttelse og god kostnadskontroll gjennom tydelig styring og forsvarlig forvaltning. Fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet, forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig.

Den nye langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Langtidsplanen hviler på en nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige forutsetninger. Målet er å opprettholde en langsiktig bærekraftig balanse og videreutvikle kvaliteten på de leveranser som forsvarssektoren skal frembringe. At denne utviklingen skal skje i et alliert byrdefordelingsperspektiv og i en bredere internasjonal ramme er avgjørende, men også krevende, og fordrer fortløpende avveininger og justeringer etter behov. Regjeringen viderefører en tydelig satsing på forsvarssektoren også i 2014.

Nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde. Regjeringen viderefører i 2014 denne satsingen også innenfor forsvarssektoren, både hva gjelder operativ aktivitet, vedtatte struktur- og organisasjonsendringer og investeringer i fremtidsrettet infrastruktur.

Regjeringens forsvarspolitiske hovedprioritering i 2014 er å følge opp gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak. Forslaget til forsvarsbudsjett for 2014 viderefører arbeidet med å realisere langtidsplanens mål gjennom en reell styrking av operativ virksomhet og øvrige prioriterte områder. I 2014 vil regjeringen særlig prioritere å:

  • Styrke den operative evnen i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

  • styrke investeringene i forsvarssektoren og videreføre arbeidet med hovedleveransen av nye kampfly,

  • styrke og videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten,

  • styrke evnen til å bidra til IKT-sikkerheten på tvers av samfunnssektorene,

  • følge opp veteransatsingen med full kraft,

  • starte realiseringen av målsettingene i kompetansereformen og forberede innføring av kjønnsnøytral verneplikt, og

  • sluttføre omleggingen av Norges militære bidrag i Afghanistan.

Disse prioriteringene utdypes nærmere i det følgende og i proposisjonens del II, Budsjettforslag.

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

1.1.1 Gjeldende langtidsplan

Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viste at det er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette er av stor betydning i en tid der rammebetingelsene for Forsvarets virksomhet endrer seg raskt og den internasjonale utviklingen gjør det krevende å forutse hvilke utfordringer Norge vil stå overfor i tiden fremover. Bred enighet om langtidsplanens mål og virkemidler er også viktig siden vi står overfor store investeringer i årene som kommer, ikke minst anskaffelsen av nye kampfly med tilhørende baseløsning. Kampflyanskaffelsen vil innebære et betydelig kapasitetsmessig løft for Norges evne til å møte fremtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer.

Regjeringen legger vekt på at den videre utviklingen av forsvarssektoren skal baseres på et helhetlig og langsiktig perspektiv for å ivareta en bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. Siden det sikkerhetspolitiske bildet er i kontinuerlig utvikling, må forsvarssektoren kontinuerlig fornyes og tilpasses aktuelle utfordringer.

Hovedformålet med forsvarssektoren er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep, i tett samarbeid med allierte land. Med moderne kapasiteter og høy reaksjonsevne skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet, tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen. Stående militære avdelinger med høy beredskap utgjør kjernen i den nasjonale beredskapen. Denne kjernekapasiteten kan kobles raskt til allierte styrker under NATO-kommando og styrkes ved innkalling av militært utdannet reservepersonell ved behov – eksempelvis hvis en krisesituasjon skulle bli langvarig.

Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer er preget av globalisering, fremvekst av nye stormakter og økonomisk maktforskyving som åpner for flere ulike utviklingsretninger i årene som kommer.

Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter der det er naturlig, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

  • Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

  • gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

  • sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet, og

  • bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Forsvarets oppgaver er en operasjonalisering av de forsvarspolitiske målsettingene. I behandlingen av inneværende langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), ga Stortinget sin tilslutning til et revidert og oppdatert sett av oppgaver for Forsvaret. Disse oppgavene kan sammenfattes i følgende overskrifter:

  1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet.

  2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

  3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement om nødvendig.

  4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning.

  5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

  6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

  7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner.

  8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.

  9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

For å løse disse oppgavene trenger Norge et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar som kan møte ulike utfordringer både hjemme og ute. Et slikt forsvar må ha høy kvalitet og kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og evne til styrkeoppbygging.Forsvaret må ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere relevante bidrag til internasjonale operasjoner. I utgangspunktet vil hovedelementene i Forsvarets struktur bli dimensjonert og videreutviklet for å løse oppgavene 1–7 beskrevet ovenfor. Samtidig skal støtten til det sivile samfunn tas med i vurderingene av innretning og dimensjonering av de enkelte kapasitetene i Forsvaret. Forsvaret av Norge vil alltid være Forsvarets viktigste oppgave, og nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde. Samtidig vil evnen til å kunne delta i internasjonale operasjoner være av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen, som en del av det kollektive allianseforsvaret og for å kunne bidra til internasjonal fred og stabilitet i videre sammenheng.

1.1.2 Revisjon av forsvars- og beredskapsplaner

Det er avgjørende for forsvarssektorens evne til å ivareta sine oppgaver i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt at relevante forsvars- og beredskapsplaner er etablert og oppdatert. Regjeringen har de senere år gitt prioritet til et omfattende arbeid med gjennomgang og oppdatering av hovedelementene i det operative planverket knyttet til forsvar av norsk territorium samt oppdatering av beredskapsplaner for styrkeoppbygging av de enkelte avdelingene i Forsvaret. En gjennomgang av ordninger og mekanismer som sikrer at Forsvaret har nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser inngår som en del av dette arbeidet. I tillegg arbeider Forsvarsdepartementet aktivt for at NATO skal videreutvikle generiske forsvarsplaner for våre nærområder. Forsvars- og beredskapsplanarbeidet vil bli gitt prioritet også i 2014. Som en del av dette arbeidet vil en oppdatert analyse av behov for logistikk- og beredskapsbeholdninger få en sentral plass. Formålet med dette arbeidet er å bidra til at Forsvaret sikres nødvendig evne til styrkeoppbygging og utholdenhet i operasjoner.

1.1.3 Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges suverenitet, suverene rettigheter og bidra til å forsvare landet mot ytre angrep. Forsvaret er dermed først og fremst et redskap for militær beredskap og forsvar. For å løse sin hovedoppgave er Forsvaret avhengig av ordninger og mekanismer som sikrer nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet på en slik måte at politiet eller andre sivile myndigheter alene ikke er i stand til å håndtere situasjonen, kan disse myndigheter anmode Forsvaret om bistand. Dette er i samsvar med gjeldende totalforsvarskonsept.

Forsvarssektoren har en rekke kapasiteter som på anmodning kan bistå i sivile krisesituasjoner, både ved ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet bistå for å ivareta den sivile samfunnssikkerheten. Terrorhandlingene 22. juli 2011 aktualiserte behovet for at både sivile og militære ressurser kan settes inn hurtig og effektivt ved alvorlige kriser. Regjeringen har derfor i oppfølgingen særlig vektlagt videreutvikling og styrking av Forsvarets evne til å bistå politiet i terrorsituasjoner.

Flere av kapasitetene i Forsvaret har sivilt rettede oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje, særlig innenfor myndighetsutøvelse og overvåking. Eksempler er Kystvaktens ressurskontroll, grensevaktens overvåking av den norsk-russiske grensen, Hans Majestet Kongens Gardes vakthold av kongehuset og Etterretningstjenestens tjenester til en rekke offentlige instanser. Disse oppgavene ivaretas rutinemessig innenfor rammen av forsvarsbudsjettet.

Stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og beredskap mot terror

I 2014 vil regjeringen særlig prioritere å videreutvikle Forsvarets bistand til sivile myndigheters krisehåndtering gjennom oppfølging av Innst. 426 S (2012–2013) til Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet» og Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013) «Terrorberedskap».

Meld. St. 29 (2011–2012) og Meld. St. 21 (2012–2013) beskriver regjeringens politikk for å forbedre den nasjonale beredskapen for samfunnssikkerhet. Sistnevnte melding er regjeringens oppfølging av NOU 2012: 14 «Rapport fra 22. juli-kommisjonen», men omhandler også tiltak ved terror mot norske interesser og nordmenn i utlandet i lys av terrorangrepet i Algerie i januar 2013. Den sivile beredskapen er hovedtema i begge disse meldingene, men de omtaler også en rekke tiltak for å forbedre sivil-militær samhandling og forsvarssektorens bidrag til sivil samfunnssikkerhet og sivil krisehåndtering. Oppfølgingen av tiltakene vil ha høy prioritet i 2014.

De to stortingsmeldingene omtaler videre behovet for at Forsvarets ressurser kan settes inn hurtig og effektivt dersom politiet eller andre sivile myndigheter anmoder om slik støtte. Det legges opp til at den reviderte bistandsinstruksen fra 2012, som vektlegger forbedret samhandling mellom Forsvaret og politiet gjennom en rekke ulike tiltak, i løpet av 2014 skal forankres i en ny lov om Forsvarets bistand til politiet. Denne omfatter også Forsvarets selvstendige ansvar for å håndtere luftbårne terroranslag.

Forsvaret kan ved ulykker, kriser og katastrofer gi bistand også til andre sivile myndigheter enn politiet. Det legges opp til at en egen instruks for dette fastsettes i løpet av 2013. Forsvarets evne til slik bistand skal videreutvikles i 2014, bl.a. gjennom dialog, planlegging og øvelser med relevante sivile myndigheter.

Spesialstyrkenes bistandsrolle i den nasjonale kontraterrorberedskapen

Meld. St. 29 (2011–2012) og Meld. St. 21 (2012–2013) omtaler også spesialstyrkenes bistandsrolle i den nasjonale kontraterrorberedskapen. Disse styrkenes evne til å bistå politiet i kontraterroroperasjoner er styrket ved at også Marinejegerkommandoen er satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013. Begge styrkene kan innenfor en nærmere definert klartid nå bistå politiet ved kontraterroroperasjoner innenfor sine definerte oppgaveporteføljer. Spesialstyrkenes oppfølging av oppdragene i nært samarbeid med politiet vil ha høy prioritet i 2014.

Gjennomgang av Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven

Et regjeringsoppnevnt utvalg som gjennomgikk Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven leverte sin anbefaling i april 2013. Gjennomgangen hadde som formål å vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige forsterkningsressursene er hensiktsmessig for å ivareta samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag. Dette er i tråd med 22. juli-kommisjonens vektlegging av Heimevernet som en nøkkelressurs for å støtte politiets sikring av viktige objekter. Regjeringen har i Prop. 73 S (2011–2012) allerede lagt til grunn at Heimevernet skal videreutvikles med et sterkere og tydeligere fokus på vakthold og sikring. Anbefalingen fra utvalget vil derfor følges opp som del av øvrige tiltak for å øke den operative evnen til Heimevernet, bl.a. knyttet til bistand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar for objektsikring.

Forsvarets helikopterressurser ved sivile kriser

Det ble i 2011 reetablert militær helikopterberedskap på Rygge. I 2013 er det også etablert helikopterberedskap på Bardufoss. Helikoptrene på Rygge kan fra 1. januar 2013 også støtte politiet med håndhevelsesbistand, mens det fra Bardufoss kan ytes transport knyttet til alminnelig bistand. Også Forsvarets øvrige tilgjengelige fly- og helikopterressurser vil på anmodning kunne støtte sivile myndigheter i sivile krisesituasjoner.

Samarbeid mellom etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene

Meld. St. 21 (2012–2013) omtaler etablering av et felles kontraterrorsenter i lokalene til Politiets sikkerhetstjeneste, med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten. Et slikt senter er besluttet etablert i 2013. Samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten vil bli videreutviklet i 2014. De tre tjenestene la frem sin første samordnede risiko- og trusselvurdering i 2013. Dette vil bli videreført i 2014.

Det digitale rom

Den teknologiske utviklingen er en viktig faktor i moderniseringen og fornyingen av Forsvaret. Moderne krigføring krever god evne til å operere integrert på tvers av forsvarsgrener, og sammen med allierte og partnere. Utviklingen av et nettverksbasert forsvar innebærer bruk av informasjonsteknologi for å knytte kapasiteter og aktører sammen i nettverk. Samtidig som avansert teknologi bidrar til å styrke Forsvarets operative evne, kan den også medføre økt sårbarhet. Svikt i informasjons- og kommunikasjonssystemene kan oppstå som følge av teknisk og menneskelig feil, men også som følge av målrettede angrep. Trusselen mot samfunnets IKT- systemer som følge av slike angrep, er stor og økende, og metodene blir stadig mer avanserte.

Regjeringen vil i 2014 styrke forsvarssektorens arbeid med å redusere sårbarhetene i det digitale rom gjennom oppfølging av nødvendige sikkerhetstiltak. Forsvaret skal være forberedt på å håndtere digitale angrep som rammer egne systemer.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal videreutvikles. Helt sentralt vil være å styrke og videreutvikle NSM som et nasjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet, styrke informasjons- og objektsikkerhetsarbeidet, tilsynskapasiteten samt interne og eksterne kompetansemiljøer.

Håndtering av kriminelle handlinger i det digitale rom er et politiansvar. Forsvaret kan yte bistand til sivile myndigheter ved cyberangrep. Bistanden følger de samme prinsipper som for annen militær bistand til sivil samfunnssikkerhet. Forsvarets rolle kan bl.a. være faglig rådgivning og støtte fra enheter med særskilt kompetanse og materiell.

Samhandling og informasjonsutveksling med sivile myndigheter

Det fremgår av Meld. St. 29 (2011–2012) og Meld. St. 21 (2012–2013) at regjeringen vil sørge for at sivil-militær samhandling skal gis økt prioritet gjennom målrettet øvings-, kurs-, og treningsvirksomhet. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil i 2014 videreføre oppfølgingen av dette gjennom øvingsarenaer som involverer strategisk, operasjonelt og taktisk nivå samt informasjonsutveksling mellom Forsvaret og sivile myndigheter. Dette vil bidra til økt og gjensidig innsikt i virksomhet, kompetanse og ressurser. De etablerte liaisonordningene er viktige bindeledd mellom Forsvaret og politiet, både i det daglige og ved kriser. Kontaktfora og nettverk skal følges opp, bl.a. gjennom aktiv deltakelse i Sentralt totalforsvarsforum, fylkesberedskapsrådene og møter på ulike nivå mellom Forsvaret, politiet og andre sivile myndigheter. Forsvaret deltar i et arbeid under ledelse av Fiskeri- og kystdepartementet, som etablerer det nasjonale maritime overvåkingssystemet BarentsWatch. Kystvakten vil gjennom avtaler og utveksling av informasjon videreutvikle myndighetsutøvelse og samhandling med andre relevante offentlige aktører. Forsvaret vil legge til rette for å kunne kommunisere med politiet på nødnett der dette er påkrevd og hensiktsmessig. Forsvaret har unike kapasiteter for eksplosivsrydding, og bidrar årlig med vesentlig støtte til sivile myndigheter på dette området. Etablerte ansvarsforhold og roller legges til grunn for denne bistanden. Forsvarets bidrag til den omfattende eksplosivryddingen i Harstad havn er et aktuelt eksempel. En arbeidsgruppe har lagt frem en rapport om ansvarsforhold knyttet til eksplosivrydding, og Forsvarsdepartementet vil bidra i Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging av denne.

Gradert samband mellom departementene

Det vil være behov for å dele gradert informasjon mellom samfunnssektorer, ikke minst under kriser og i beredskapssammenheng. Regjeringen har besluttet å etablere høygradert samband mellom departementene samt mellom departementene og relevante underliggende virksomheter. Forsvarssektoren er allerede i gang med å oppgradere sin plattform for høygradert informasjon og vil støtte etableringen av tilsvarende kommunikasjonsløsninger mellom departementene og hos andre brukere. Implementeringen av Forsvarets system er vurdert som en god løsning ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til robusthet ved ev. bortfall av kritisk infrastruktur i sivil sektor.

En ny felles løsning for elektronisk lavgradert informasjon for og mellom departementene utredes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Løsningen skal kunne benyttes av Statsministerens kontor og alle departementene. I mellomtiden skal Forsvarsdepartementets løsning for lavgradert datakommunikasjon benyttes i departementene, og dette er i ferd med å tas i bruk. For å ivareta behovet for lavgradert talesamband er regjeringen i ferd med å iverksette en løsning for kryptert mobiltelefoni.

1.1.4 Personell og kompetanse

Kompetansereformen

Arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2014 med full tyngde, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Hovedmålsettingen for forsvarssektorens personellpolitikk er å styrke evnen til å rekruttere, beholde og videreutvikle både militær og sivil kompetanse, tilpasset sektorens behov og oppgaver. Dette er samtidig en av sektorens viktigste strategiske utfordringer.

Den betydelige vektleggingen av personell- og kompetanseområdet har flere viktige grunner. For det første er videreutvikling av dette området en avgjørende faktor for at innsatsforsvaret fortsatt skal lykkes i en verden i endring. For det andre har personell- og kompetanseområdet i begrenset grad gjennomgått en helhetlig og systematisk analyse og utvikling som del av omstillingen til innsatsforsvaret. For det tredje tilsier arbeidsmarkedet at sektoren vil møte økt konkurranse om kompetanse i fremtiden.

Noe av det viktigste blir å finne gode mekanismer for å rekruttere medarbeidere fra et bredere segment i samfunnet. Organisasjonen skal preges av større mangfold, økt fleksibilitet i anvendelse av personellet og kompetanseflyten mellom forsvarssektoren og resten av samfunnet skal styrkes. Det skal legges til rette for utvikling av nødvendig dybdekompetanse og spesialisering. Spesialisering krever også styrket kompetanse på flere områder. Dette innebærer bl.a. at sivil kompetanse skal rekrutteres og benyttes der slik kompetanse kan være avgjørende for å sikre effektiv og forsvarlig forvaltning, eksempelvis på områdene budsjett og økonomistyring.

Bredere rekruttering, en toveis kompetanseflyt med samfunnet for øvrig, mer fleksible karriereløp, og et bedre samsvar mellom individets kompetanseutvikling og organisasjonens kompetansebehov vil være sentrale komponenter i reformen.

Overordnet mål for reformen er å utvikle forsvarssektoren til en moderne kompetanseorganisasjon. For å sikre en helhetlig tilnærming og gjennomføring av reformen skal en felles HR-strategi for sektoren implementeres i 2014. HR-strategien skal understøtte sektorens overordnede mål, og bidra til at personell- og kompetanseområdet inngår i sektorens kontinuerlige langtidsplanlegging og årlige styringsprosesser.

En annet sentral prosess som skal videreføres i regi av Forsvarsdepartementet, er arbeidet med å utrede og fremme forslag til alternative rammeverk for fremtidige personellordninger, herunder befalsordningen, med sikte på å ferdigstille en anbefaling i 2014. Målsettingen med dette arbeidet er å få en mer helhetlig sammenheng mellom personellordningene for å bl.a. understøtte behovet for effektiv bevegelse av kompetanse, innad og på tvers av personellkategoriene. Sektorens behov for spesialistkompetanse og fleksibilitet må også ivaretas.

Forsvarsdepartementet skal også i 2014 fortsette arbeidet med å gå gjennom Forsvarets lønns- og incentivordning. Arbeidet planlegges avsluttet ultimo 2014.

Andre sentrale virkemidler for reformen, og som vil ha fokus i 2014, er bl.a. innføring av verktøy og metodikk for strategisk kompetansestyring, mer systematisert leder- og medarbeiderutvikling samt strategiske allianser og samarbeid med sivil sektor. Utvikling og anvendelse av kompetanse skal styres av organisasjonens behov.

Alle etater vil fortsatt ha et særskilt fokus på kort- og langsiktige tiltak for å rekruttere og beholde konkurranseutsatt sivil og militær kompetanse.

Forsvaret vil i 2014 videreføre arbeidet med karriere- og tjenestegjøringsplaner for alle ansatte og vil videreutvikle et karriereskiftsystem, som vil sikre en verdig og god overgang til annen virksomhet ved fullført tjeneste eller kontrakt i Forsvaret. Egne prosjekter for tidligere ansatte og re-rekruttering til sektoren ble igangsatt i 2013.

Forsvaret vil legge til rette for å videreføre og, om mulig, øke andelen sivile og militære lærlinger. Det skal vurderes ordninger og tiltak som gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta, utvikle og benytte den kompetansen som lærlingene representerer. Lærlinger kan også være en nyttig kilde til rekruttering av teknisk kompetanse og annen etterspurt kompetanse Forsvaret har behov for.

Forsking innenfor HR og oppfølging av veteraner videreføres, og det er satt av egne midler til ny forskning ifm. kompetansereformen. En oppdatert forskningsstrategi som øker fokuset på å fremskaffe bedre kvantitative og kvalitative data på personellområdet legges til grunn for den videre forskningen. Hensikten er med bl.a. å skape større grad av faktabasert beslutningsstøtte for strategiske HR-aktiviteter i forsvarssektoren.

Kompetansereformen skal også styrke Forsvarets operative evne på det beredskapsmessige området. Som en følge av ordningen med et styrkeoppbyggingsbasert innsatsforsvar har ikke alt personell med daglig virke i Forsvaret tjeneste i såkalt stridende stillinger. Et utvalg av disse vil, som ledd i ev. styrkeoppbygging, sikres kompetanse til å bekle øremerkende stillinger i styrkestrukturen. I tillegg er det behov for ordninger som sikrer tilgang på personell som ikke tjenestegjør daglig i Forsvaret, herunder kompetent befal og ferdigutdannede soldater, for å bekle stillinger i styrkestrukturen. Personellgruppene forvaltes av Vernepliktsverket, som også besørger systemer for innkalling av slikt personell.

Kjønnsnøytral verneplikt

Fredag 14. juni 2013 behandlet Stortinget innføring av kjønnsnøytral verneplikt i Norge. 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, vedtok Stortinget å innføre militær verneplikt også for kvinner. Det var en historisk dag for likestillingen og for Forsvaret.

Flere kvinner vil gi Forsvaret større bredde, flere gode hoder og økt operativ evne. Kvinner gjør kort og godt Forsvaret bedre. Innføring av kjønnsnøytral verneplikt er derfor en seier for likestilling generelt og for Forsvaret spesielt. Det bringer oss et langt skritt videre i arbeidet med å sikre et forsvar for en ny tid.

Lovarbeidet og øvrig arbeid med å forberede innføring av kjønnsnøytral verneplikt skal videreføres. Målsettingen er å fremme en lovproposisjon til Stortinget i 2014 om nødvendige lovendringer ved innføring av kjønnsnøytral verneplikt, og at lovendringen iverksettes i 2015.

Veteraner

Arbeidet med oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner videreføres med full kraft i 2014. Implementering av tiltakene i handlingsplanen «I tjeneste for Norge» fortsetter utover planperioden. De implementerte tiltakene vil fra 2014 være en del av ordinær virksomhet. Handlingsplanen evalueres første halvdel av 2014. Erfaringene, sammen med funn fra gjennomførte undersøkelser, herunder Levekårsundersøkelsen (SSB), skal danne grunnlag for utviklingen av et nytt politisk dokument. Regjeringen legger opp til å videreføre, og å styrke, det tverrsektorielle og interdepartementale samarbeidet utover 2013. Som et ledd i fortsatt fokus på ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner, vil regjeringen spesielt vektlegge tiltak knyttet til helse, familie, arbeid og bolig.

Pilotprosjekt Østerdalen, som er et samarbeid mellom Forsvaret, NAV og kommunene Åmot og Elverum vil bli ferdigstilt i 2014. Prosjektets mål er å utprøve modeller for samarbeid i kommunenes førstelinjetjeneste innenfor fagområdene NAV, helse og omsorg, barn og familier. Erfaringene fra prosjektet skal bidra til kompetanseheving i landets kommuner.

Kompetanse- og erfaringsutveksling med andre nasjoner vil videreføres, spesielt innenfor rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).

Regjeringen vil videreutvikle behandlingstilbudet til veteraner med psykososiale lidelser. Det skal sikres et godt tilbud i alle landsdeler. Arbeidet vil bli fulgt opp gjennom et nært samarbeid mellom berørte myndigheter og iht. etablerte ansvarslinjer.

Det interdepartementale arbeidet skal videreføres og videreutvikles.

Verneplikten

Ved behandlingen av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» vedtok Stortinget å innføre kjønnsnøytral verneplikt, og har bedt regjeringen legge frem forslag til nødvendige lovendringer. Målsettingen er å fremme en lovproposisjon om kjønnsnøytral verneplikt til Stortinget i 2014, og lovendringen planlegges iverksatt fra 2015.

Verneplikten er en viktig rekrutteringskilde, og skal sikre Forsvaret stabil tilførsel av godt egnet personell og bidra til Forsvarets operative evne. Verneplikten er en grunnpilar for Forsvaret, og antallet vernepliktige til førstegangstjeneste videreføres i 2014 på om lag samme nivå som i 2013. Omleggingen av Luftforsvaret til færre baser kan på sikt medføre et noe redusert behov for mannskaper. Prøveprosjektet med 18 måneders førstegangstjeneste i Hæren videreføres.

Ny sesjonsordning, med todeling av klassifikasjonsprosessen og sesjonsplikt for både kvinner og menn, er iverksatt. Det forventes at trenden med redusert frafall før og under førstegangstjenesten fortsetter. Evaluering av ny sesjonsordning planlegges gjennomført i 2014, parallelt med at Forsvaret forbereder innføring av kjønnsnøytral verneplikt fra 2015. Som en viktig del av det helhetlige arbeidet med å forberede den praktiske gjennomføringen av Stortingets vedtak om kjønnsnøytral verneplikt er det nødvendig med økt innsats for å sørge for at personlig bekledning og utstyr til soldatene, samt forlegninger, er tilpasset en endret sammensetning av vernepliktsmassen. Dette vil bli ivaretatt som en integrert del av prosessen for å sikre fremtidsrettede materiell- og EBA-løsninger.

I tråd med den fortsatte satsingen på å øke antallet kvinner i Forsvaret legger tiltakene skissert i St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» grunnlaget for det videre arbeidet. Samtidig vurderes nye tiltak.

1.2 Den videre utviklingen av Forsvaret 2013–2016, samt perioden for kampflyanskaffelsen

1.2.1 Økonomiske rammer og forutsetninger for perioden 2013–2016, samt perioden for kampflyanskaffelsen

Med grunnlag i Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) legger regjeringen opp til en betydelig satsing på forsvarssektoren de kommende årene. Den desidert største satsingen gjelder fornying av kampflyvåpenet og etablering av tilhørende baseløsning. Imidlertid er det også lagt opp til andre ambisjonsøkninger, særlig innenfor Hæren, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. For å nå disse ambisjonene vil det være avgjørende at de økonomiske effektene av de tiltakene som langtidsplanen bygger på, og som Stortinget har sluttet seg til, realiseres fullt ut. Tiltakene omfatter:

  • En reell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012 for perioden 2013–2016,

  • en midlertidig bevilgningsøkning til kampflyanskaffelsen med baseløsning på 4,5 mrd. 2012-kroner fordelt med 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og 3,0 mrd. 2012-kroner i 2016,

  • en gradvis reduksjon i merutgiftene til norske styrker i Afghanistan, som forutsettes å kunne frigjøre til sammen 634 mill. 2012-kroner årlig fra og med 2016,

  • innsparinger gjennom varige effektiviseringstiltak internt i sektoren, som forutsettes å kunne frigjøre mer enn 160 mill. 2012-kroner i årlige driftsutgifter. I 2016 forutsettes det at dette akkumulert utgjør 640 mill. 2012-kroner innenfor Forsvaret og 52 mill. 2012-kroner fra øvrige virksomheter i sektoren,

  • innsparinger gjennom struktur- og reformtiltak som i løpet av perioden 2013–2016 forutsettes å kunne frigjøre 60 mill. 2012-kroner i årlige driftsutgifter, og ytterligere 100 mill. kroner frem mot 2020, og

  • gjennom å omprioriterere og utsette enkelte planlagte investeringsprosjekter i Forsvaret å frigjøre i overkant av 11,7 mrd. 2012-kroner innenfor den samlede prosjektporteføljen i perioden frem til 2021, for å skape økt økonomisk handlingsrom for kampflyanskaffelsen med baseløsning.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

Regjeringen har lagt til grunn en leveranseplan for hovedanskaffelsen av kampfly som innebærer at det vil anskaffes seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly. Med anskaffelsen av fire fly til treningsformål som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), vil Norge anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. Endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks av disse kampflyene tas etter at de første 42 kampflyene er bestilt.

Regjeringen legger opp til en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over anskaffelsesperioden til nye kampfly med baseløsning. I tillegg skal en betydelig del av utgiftene til kampflyanskaffelsen dekkes innenfor den eksisterende forsvarsrammen gjennom omprioriteringer og utsettelser av enkelte planlagte investeringsprosjekter i Forsvaret. Utover en reell videreføring av bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012 for perioden 2013–2016, legges det til grunn en samlet midlertidig økning i planperioden 2013–2016 knyttet til kampflyanskaffelsen på 4,5 mrd. 2012-kroner, fordelt med 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og 3 mrd. 2012-kroner i 2016.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning har avgjørende betydning for Norges sikkerhet og forsvar, og vil ha store konsekvenser for forsvarsstrukturen og forsvarsøkonomien i mange tiår fremover. Det blir derfor avgjørende for den videre utviklingen av en bærekraftig forsvarsstruktur at den midlertidige styrkingen av forsvarsrammen som denne anskaffelsen krever, blir gjennomført fullt ut. Dette er viktig for å unngå uakseptable konsekvenser for den samlede forsvarsstrukturen og for en fortsatt bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne.

Nordområdesatsing

Nordområdene er regjeringens fremste strategiske satsingsområde. Regjeringen viderefører i 2014 denne satsingen også innenfor forsvarssektoren, både hva gjelder operativ aktivitet, vedtatte struktur- og organisasjonsendringer og investeringer i fremtidsrettet materiell og infrastruktur.

Kontinuerlig langtidsplanlegging

De politisk vedtatte ambisjonsøkningene i langtidsplanen for Hæren, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet forutsetter en styrking av disse områdene gjennom frigjøring av ressurser ifm. endringen av innretningen på de norske styrkebidragene i Afghanistan. Økte utgifter ifm. innfasing og driftsetting av de nye fregattene, korvettene og transportflyene samt mottak og innfasing av maritime helikoptre dekkes inn gjennom planlagte effektiviseringstiltak og struktur- og reformtiltak i forsvarssektoren. Disse ambisjonsøkningene er dermed forutsatt inndekket innenfor en reell videreføring av bevilgningsnivået forsvarssektoren hadde i 2012.

Operasjoner i utlandet

Når det gjelder merutgifter knyttet til militære operasjoner i utlandet, har regjeringen lagt opp til at det årlige bevilgningsnivået på budsjettkapittel 1792 skal være på 600 mill. 2012-kroner ved utgangen av planperioden. Inndekning av merutgifter til ev. nye styrkebidrag til operasjoner i utlandet utover planforutsetningen tas det stilling til i hvert enkelt tilfelle, og inndekningen av merutgifter vil inngå som en del av beslutningen om slik deltakelse.

Helhet og bærekraft er avgjørende

Stortinget og regjeringen har gjennom behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren – der ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne er prioritert i en helhetlig sammenheng – lagt rammene for sektorens utvikling i planperioden. I langtidsplanen er hensynet til å sikre fortsatt bærekraft i et langsiktig perspektiv avgjørende, og det er derfor helt sentralt at de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen følges opp. Ev. ytterligere satsinger eller ambisjonsøkninger utover langtidsplanen må ledsages enten av bevilgningsøkninger eller omprioritering av ressurser gjennom en eksplisitt reduksjon i ambisjonsnivået på andre områder slik at den samlede balansen i langtidsplanen ikke undergraves.

Både Hæren og Sjøforsvaret er nå konsentrert til to steder i landet, ett i nord og ett i sør. Det er bred enighet i Stortinget om hovedbasen for Luftforsvaret og forutsetningen for en god gjennomføring er nå lagt.

1.2.2 Status etter første år i planperioden (prognose for 2013)

Innenfor landforsvaret er både Heimevernet og Hæren blitt styrket i 2013. Hæren ble ressursmessig styrket for å kunne videreføre det gode trenings- og øvingsnivået samt fortsette innfasingen av nytt og moderne materiell. Heimevernet ble i forrige langtidsperiode systematisk bygget opp med mer trening, øving og utrustning. Den positive utviklingen er forsterket i budsjettet for 2013, og Heimevernet er ytterligere styrket med 60 mill. kroner ifm. Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2013. Denne styrkingen legger til rette for mer trening, utrustning og kompetanseheving. Dermed vil totalt 145 heimevernsområder (60 pst.) gjennomføre årlig trening. Samlet sett øker Heimevernets operative evne også i 2013.

Luftforsvaret skal i de kommende årene gjennomføre store strukturendringer, og 2013 benyttes hovedsakelig til å forberede disse endringene. I 2013 ble den permanente helikopterberedskapen på Rygge utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand og ble gjort permanent. I tillegg er helikopterberedskap i Nord-Norge etablert. Denne består av to Bell 412 som på anmodning kan bistå politiet innenfor alminnelig bistand iht. Bistandsinstruksen. Dette gir bedre beredskap til landsdelen og bidrar til å utnytte samfunnets felles ressurser på best mulig måte.

I Sjøforsvaret fortsetter innfasingen av fregatter og korvetter, med tilhørende oppnåelse av økt operativ kapasitet. En fornying av Kystvaktens struktur og fartøysoppdateringer er videreført i 2013. Som planlagt er Reine-klassen overført fra Heimevernet til Sjøforsvaret, hvorav ett fartøy disponeres av Kystvakten.

Stortinget har ved behandlingen av Innst. S 490 (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) sluttet seg til regjeringens forslag om å opprette en felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker og å overføre spesialstyrkeenhetene i Hæren og Sjøforsvaret til det nye virksomhetsområdet. Dette innebærer etablering av en driftsenhet i Forsvaret der sjefen for Forsvarets spesialstyrker ivaretar virksomhetsstyringen, den særskilte styrkeproduksjonen og den støttevirksomheten som allerede i dag ivaretas av spesialstyrkene. Dette muliggjør en helhetlig utvikling av spesialstyrkene og bedret ressursutnyttelse. Personellet i spesialstyrkene vil fortsatt bli rekruttert fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrensmessige tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal ligge til respektive generalinspektører for forsvarsgrenene. Marinejegerkommandoen ble satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013 for på anmodning å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppdrag innenfor rammene av dagens oppgaveportefølje.

Langtidsplanen legger opp til at forsvarssektorens kapasitet innenfor cyberområdet styrkes. For at Forsvarets kapabiliteter skal kunne operere koordinert og integrert er sikre kommunikasjonsløsninger med stor båndbredde en forutsetning. Modernisering, effektiv drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur er dermed et viktig satsingsområde. Dette inkluderer økt kapasitet og sikker tilgang på satellittbasert kommunikasjon, utvidet evne til å bygge helhetlig situasjonsbilde, og økt integrasjon av kommando og kontroll, og ildledningssystemer.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet fikk et betydelig budsjettløft i 2013. Dette hever den nasjonale evnen til effektivt å håndtere angrep mot samfunnskritisk infrastruktur. Samtidig bidrar styrkingen til økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet.

ISAF-operasjonen ( International Security Assistance Force ) i Afghanistan skal avsluttes ved utgangen av 2014, og alle ISAF-nasjoner er i ferd med å redusere sine styrkebidrag og tilpasse bidragene til afghansk overtakelse av sikkerhetsansvaret. Den norske innsatsen i Faryab ble avsluttet i september 2012 og medførte en betydelig reduksjon av antallet norsk personell i Afghanistan. Det norske bidraget er ytterligere redusert gjennom 2013. Det er også gjennomført reduksjoner i bemanningen ved våre øvrige styrkebidrag i Afghanistan. Ved årsskiftet 2013/2014 er det samlede norske bidraget planlagt til om lag 200 personer. Norge vil i 2014 fortsette med militære opplærings- og rådgivningsbidrag i Afghanistan, samtidig som nedtrappingen av omfanget på det samlede norske styrkebidraget skal ferdigstilles frem mot utgangen av 2014.

1.3 Økonomiske rammer for 2014

Regjeringens budsjettforslag for 2014 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 43 008,6 mill. kroner og inntektsramme på 5 449,8 mill. kroner.

Tabell 1.1 Forsvarsrammen 2014 ift. 2013

(i 1000 kr)

Saldert budsjett 2013 (2013-kroner)

Forslag 2014 (2014-kroner)

Total forsvarsramme

42 224 299

43 008 582

Drift

31 373 435

32 075 734

EBA-investeringer

2 071 505

2 058 566

Materiellinvesteringer

8 779 359

8 874 282

De budsjettmessige endringene er utdypet i det følgende.

1.4 Hovedprioriteringer i 2014

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2014 legger til rette for å videreføre arbeidet med å realisere målsettingene i langtidsplanen for forsvarssektoren i tråd med Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). I langtidsplanen prioriteres tiltak for å styrke den operative evnen og sikre en fortsatt bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. De bevilgningsmessige forutsetningene som langtidsplanen bygger på, følges opp i budsjettforslaget for 2014. Regjeringen foreslår at merutgiftene knyttet til å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap (8,5 mill. kroner årlig) dekkes ved en tilsvarende reduksjon av kap. 1719, post 43, Til disposisjon for Forsvarsdepartementet . Denne posten er til dekning av uforutsette utgifter som krever rask avklaring, og en reduksjon vil derfor ikke berøre det finansieringsmessige grunnlaget for langtidsplanen. Samtidig fortsetter forsvarssektoren arbeidet med viktige struktur- og organisasjonstiltak samt realisering av planlagte effektiviseringstiltak. Dette vil sammen med frigjorte midler som følger av reduksjonen i merutgiftene til utenlandsoperasjoner, sikre realiseringen av målsettingene i langtidsplanen.

Forslaget til forsvarsbudsjett for 2014 innebærer en nominell økning på 784,3 mill. kroner. I løpet av 2014 vil det i tillegg bli gitt kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2014. Utenom pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer utgjør forslaget til bevilgningsramme en reduksjon på forsvarsbudsjettet i 2014 på 166 mill. kroner (0,39 pst.). Reduksjonen skyldes bortfall av engangsbevilgninger til særskilt sikring av lokalene til Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, engangsbevilgning knyttet til tiltak hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NorCERT) og netto reduksjon i inntekter.

I samsvar med forutsetningene i langtidsplanen frigjøres ytterligere ressurser i 2014 til oppfølging av langtidsplanen gjennom nedtrapping av våre styrkebidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan og effektiviseringstiltak. Sammenlignet med 2013-nivået budsjetteres det med at ytterligere 519 mill. kroner kan omfordeles til oppfølging av prioriterte områder i langtidsplanen, til norsk deltakelse i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) og til en midlertidig styrking av Etterretningstjenesten utover styrkingen som er forutsatt i langtidsplanen.

Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til forsvarsbudsjett for 2014 skal bidra til å realisere målsettingene i langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom å:

  • Styrke den operative evnen i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Driftsbudsjettene til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet økes i 2014. Dette muliggjør en fortsatt styrking av Hærens tilgjengelighet, innsatsevne og kvalitet for nasjonal og internasjonal oppdragsløsning med flere årsverk og økte bevilgninger til materielldrift i brigadestrukturen i Nord-Norge. Videre styrkes materielldriften i Sjøforsvaret og Luftforsvaret i takt med innfasingen av nye materiellsystemer som fregatter, korvetter, transportfly og maritime helikoptre. Heimevernet styrkes med vekt på økt trening og øving, flere kompetansegivende kurs og bedre utrustning av befal og mannskaper. Styrkingen legger til rette for at trening og øving i Heimevernet allerede i 2014 kommer opp på det nivået som var planlagt nådd først i 2016 iht. til inneværende langtidsplan.

  • Styrke investeringene i forsvarssektoren og videreføre arbeidet med hovedleveransen av nye F-35 kampfly. Regjeringen legger vekt på å opprettholde et høyt investeringsnivå for å sikre fortsatt fornying og modernisering av Forsvaret. Dette er avgjørende for å sikre bærekraft og opprettholde et tidsriktig forsvar med evne til å løse pålagte oppgaver. Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil også i 2014 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. I tråd med Stortingets vedtak vil det anskaffes inntil 52 nye kampfly. Av de 10 flyene som Stortinget så langt har gitt fullmakt til å bestille (fire fly til treningsformål og de seks første flyene i hovedleveransen), er fire allerede satt i bestilling. I denne proposisjonen ber regjeringen om Stortingets fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks fly i hovedleveransen og dermed videreføre arbeidet med å realisere en helt avgjørende del av Forsvarets fremtidige struktur.

  • Styrke og videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten . I 2014 vil regjeringen prioritere å videreutvikle Forsvarets evne til på anmodning å kunne yte bistand til sivile myndigheters krisehåndtering gjennom oppfølging av Innst. 426 S (2012–2013) til Meld. St. 29 (2011–2012) og Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013). I 2013 etablerte regjeringen helikopterberedskap for håndhevelsesbistand på Rygge. I tillegg besluttet regjeringen å etablere helikopterberedskap for alminnelig bistand på Bardufoss og å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap innenfor dagens oppgaveportefølje. Regjeringen foreslår å videreføre disse beredskapstiltakene i 2014. Den reviderte bistandsinstruksen fra 2012 skal i løpet av 2014 forankres i en ny lov. Samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten vil bli ytterligere videreutviklet i 2014.

  • Styrke evnen til å bidra til IKT-sikkerheten på tvers av samfunnssektorene. Regjeringen foreslår også i 2014 en betydelig bevilgningsøkning til NSM. Sentrale prioriteringer er å styrke og videreutvikle NSM som et nasjonalt fagmiljø for IKT-sikkerhet, styrke IKT-sikkerhetsarbeidet samt NSMs kontroll- og tilsynsaktivitet, herunder etatens tverrsektorielle ansvar for håndtering av alvorlige IKT-hendelser.

  • Starte realiseringen av målsettingene i kompetansereformen og forberede innføring av kjønnsnøytral verneplikt . Arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren vil videreføres med full tyngde i 2014 i samsvar med Stortingets behandling av Innst. 382 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013). Det er lagt en helhetlig plan for gjennomføring av reformen som følges opp av Forsvarsdepartementet. Arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om innføring av kjønnsnøytral verneplikt vil bli høyt prioritert i 2014. Målsettingen er å fremme en lovproposisjon til Stortinget i 2014, slik at lovendringen kan iverksettes fra 2015. Forsvaret vil parallelt med lovarbeidet forberede den praktiske innføringen av kjønnsnøytral verneplikt.

  • Sluttføre omleggingen av Norges militære bidrag i Afghanistan . Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker skal være fullført innen utgangen av 2014. Det samlede norske styrkebidraget er de siste to årene mer enn halvert. Fra norsk side planlegges det med styrt avvikling av engasjementet i Nord-Afghanistan. Som ledd i dette planlegges flytting av et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelement til Kabul-området i løpet av 2014. Nedtrappingen av omfanget på det samlede norske styrkebidraget skal ferdigstilles innen utgangen av 2014. Et begrenset bidrag til NATOs nye operasjon planlegges konsentrert til Kabul-området. Det norske styrkebidraget vil være å bistå afghanske myndigheter med rådgivning og opplæring i tråd med NATOs konsept for den nye operasjonen.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett innebærer 32 075,7 mill. kroner til drift som utgjør en nominell økning på 702,3 mill. kroner. Utenom lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås bevilgningen redusert med om lag 14 mill. kroner. Denne nettoreduksjonen skyldes et redusert inntektsanslag på 31 mill. kroner. Imidlertid frigjøres 181 mill. kroner gjennom effektivisering internt i forsvarssektoren til oppfølging av langtidsplanen. I tillegg økes bevilgningene til forsvarssektoren for å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge, for å styrke evnen til å bidra til IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene og til økte driftsutgifter ifm. iverksetting av særskilte sikringstiltak i lokalene til Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet.

Tabell 1.2 Oversikt over reelle bevilgningsendringer samlet for perioden 2010–2013 sammenlignet med 2009-nivå og over forslag til budsjett for 2014 sammenlignet med 2013-nivå for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Hæren, Sjøforsvaret (utenom Kystvakten), Luftforsvaret, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Kystvakten (mill. kroner)

2009–2013

2013–2014

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

54,2

20,2

Kap. 1731 Hæren

292,7

-6,3

Kap. 1732 Sjøforsvaret

203,4

15,0

Kap. 1733 Luftforsvaret

70,4

33,9

Kap. 1734 Heimevernet

39,6

75,1

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

88,8

16,8

Kap. 1790 Kystvakten

-2,7

-5,0

Kolonne 2 viser reelle endringer hvert år i perioden. Kolonne 3 viser reell endring fra 2013 til 2014.

I tillegg til bevilgningsendringene som er vist over, må også interneffektivisering som er gjennomført i løpet av samme periode medregnes for å kunne måle økonomisk effekt omsatt til prioritert operativ virksomhet. Tabellen nedenfor viser derfor de faktiske endringene hvor effekten av både bevilgningsendringer og effektivisering er medregnet for perioden 2010–2013 og for 2013 for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, forsvarsgrenene, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Kystvakten.

Tabell 1.3 Oversikt over faktiske endringer samlet for planperioden 2010–2013 sammenlignet med 2009-nivå og over forslag til budsjett for 2014 sammenlignet med 2013-nivå for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Hæren, Sjøforsvaret (utenom Kystvakten), Luftforsvaret, Heimevernet, Etterretningstjenesten og Kystvakten (mill. kroner).

2009–2013

2013–2014

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

57,7

20,9

Kap. 1731 Hæren

498,0

35,8

Kap. 1732 Sjøforsvaret

339,6

42,2

Kap. 1733 Luftforsvaret

236,5

66,3

Kap. 1734 Heimevernet

87,4

83,2

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

114,6

22,4

Kap. 1790 Kystvakten

90,7

0

Kolonne 2 viser faktiske endringer hvert år i perioden. Kolonne 3 viser faktisk endring fra 2013 til 2014.

Norske styrker i utlandet

Forsvaret vil gjennomføre pålagte utenlandsoperasjoner med fortsatt hovedvekt på Afghanistan. Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter skal være fullført innen utgangen av 2014. Det samlede norske styrkebidraget er de siste to årene mer enn halvert. Målsettingen frem mot utgangen av 2014 er at styrkebidraget reduseres ytterligere og tilpasses fortløpende endringer i ISAFs kommando- og styrkestruktur. Nedtrappingen av omfanget på det samlede norske styrkebidraget skal ferdigstilles frem mot utgangen av 2014. Samtidig planlegger NATO å videreføre støtten til Afghanistan i form av rådgivning og videre opplæring av de afghanske sikkerhetsstyrkene også etter 2014, men under et nytt navn og med et annet mandat. På norsk side planlegges det med å flytte et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelement fra Mazar-e Sharif til Kabul-området i løpet av 2014. Et begrenset bidrag til NATOs nye operasjon planlegges konsentrert til dette området.

Fokus i Afghanistan vil også i 2014 rettes mot rådgivning og opplæring i tråd med ISAFs operasjonskonsept. Dette betyr at det norske spesialstyrkebidraget for rådgivning av det afghanske spesialpolitiet i Kabul videreføres i 2014. Den norske rådgivningsenheten til det afghanske politiet i Mazar-e Sharif, som er en del av den nordisk-baltiske Transition Support Unit (TSU), planlegges videreført til sommeren 2014. Støtten til den afghanske hæren (ANA) og instruktører til ANAs utdanningsinstitusjoner videreføres hele året. Bidraget til hovedkvarterene i Mazar-e Sharif og Kabul tilpasses etter hvert som ISAFs kommandostruktur endres. Enhetene under nasjonal styrkesjef og støtteelement reduseres i takt med nedtrekket og flyttes i løpet av 2014 til Kabul-området. Samtidig vil man frem mot slutten av 2014 beholde noe kapasitet i Mazar-e Sharif for å sikre en god og ryddig hjemsendelse av norsk militært materiell derfra. Støtte til ANA Trust Fund planlegges videreført i 2014 med 10 mill. USD.

Norsk deltakelse i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) planlegges videreført frem til medio 2014. Norge vil i tillegg videreføre tilpassede bidrag til en rekke andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, FN og EU. Regjeringen vurderer fortløpende behov for å stille relevante bidrag primært til FN-ledede operasjoner, ev. til operasjoner ledet av andre under FN-mandat.

Hæren

Aktivitetsnivået i Hæren i 2014 videreføres på 2013-nivå, i tråd med langtidsplanen. Hæren forventes å få økt operativ evne i 2014, bl.a. gjennom bedret materielltilgjengelighet og logistikkstøtte.

Frigjorte midler fra ISAF-operasjonen bidrar i vesentlig grad til styrkingen av Hærens budsjett i 2014. Dette legger til rette for at Hæren vil kunne bygge opp et robust logistikk- og støtteapparat for understøttelse av Brigade Nord. Dette vil være et vesentlig bidrag til videre styrking av den operative evnen i Hæren.

Hæren har allerede omfattende tilstedeværelse i nord og vil i 2014 ytterligere prioritere en videre utvikling av panserbataljonsystemet i brigadestrukturen i Nord-Norge. Hæren øker i 2014 andel vervede ytterligere og moderniserer sitt materiell betydelig. Nåværende utdannings, trenings- og øvingsnivå videreføres.

Hæren vil i 2014 redusere styrkeproduksjonen til operasjoner i Afghanistan ytterligere, og dreie aktiviteten bl.a. mot opptrening og forberedelser til deltakelse i NATO Response Force (NRF) i 2015.

Sjøforsvaret utenom Kystvakten

Sjøforsvaret ivaretar suverenitetshevdelse, beredskap, nasjonale operasjoner og forpliktelser til NATOs stående maritime styrker. Aktivitetsnivået i Sjøforsvaret i 2014 videreføres på 2013-nivå, i tråd med langtidsplanen. Innfasing og driftsetting av en modernisert struktur i Sjøforsvaret legger samtidig grunnlaget for en fortsatt styrking av Sjøforsvarets operative evne. Frigjorte midler fra effektiviseringsarbeidet i forsvarssektoren bidrar i vesentlig grad til økningen av Sjøforsvarets budsjett i 2014. Den økte bevilgningen går i all hovedsak til drift og vedlikehold av nye fartøyer.

Om lag 27 pst. av nasjonal seilingsaktivitet i 2014 planlegges gjennomført i Nord-Norge. Dessuten gjennomfører Kystjegerkommandoen i hovedsak all sin trenings- og øvingsaktivitet i Nord-Norge.

Kystvakten

Kystvaktens operative aktivitet videreføres på om lag samme nivå som i 2013, med prioritet til patruljedøgn i nord. Om lag 62 pst. av nasjonal patruljeaktivitet i 2014 planlegges gjennomført i Nord-Norge.

Kystvaktens struktur består av ni fartøy i ytre kystvakt og seks fartøy i indre kystvakt.

Luftforsvaret

Aktivitetsnivået i Luftforsvaret i 2014 videreføres i stort på det nivå som langtidsplanen forutsetter. Innfasing og driftsetting av de nye transportflyene og maritime helikoptrene gir grunnlaget for en fortsatt styrket operativ evne. Frigjorte midler fra effektiviseringsarbeidet i forsvarssektoren bidrar i vesentlig grad til økningen av Luftforsvarets budsjett i 2014. Denne økningen går i stor grad til drift og vedlikehold av de nye systemene i tillegg til økt helikopterberedskap.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 på beredskap vil bli ivaretatt iht. fastlagt operativ ambisjon for 2014. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres. Regjeringen legger økt vekt på samfunnssikkerhet og har etablert styrket helikopterberedskap både på Rygge og Bardufoss. Denne videreføres i 2014.

Innen utgangen av 2014 planlegges generalinspektøren for Luftforsvaret med tilpasset stab å være etablert på Reitan. Samtidig planlegges DA-20 EK- og kalibreringsfly å være etablert på Gardermoen. NASAMS luftvern fra Bodø og baseforsvarskapasitet fra Bodø og Rygge planlegges å være flyttet til Ørland. Det planlegges med at inntil seks NH-90 maritime helikoptre med Initial Operational Capability (IOC) vil være overtatt av Forsvaret innen utgangen av 2014.

Det pågående nordiske samarbeidet om taktiske lufttransportkapasiteter er prioritert og skal bidra til bedre samordning av operativ utnyttelse, drift og vedlikehold – herunder kostnadsbesparelser for de deltakende land.

Redningshelikoptertjenesten

Aktiviteten for Redningshelikoptertjenesten vil videreføres på om lag samme nivå som i 2013. Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til samtlige utgifter knyttet til utdanning av personellet.

Heimevernet

Aktivitetsnivået i Heimevernet i 2014 øker sammenlignet med nivået fra saldert budsjett for 2013. Frigjorte midler fra ISAF-operasjonen bidrar i vesentlig grad til styrkingen av Heimevernets budsjett. Heimevernet vil i 2014 være i stand til å øke trening og øving av områdestrukturen samt styrke annen kompetanseutvikling og befalstreningen ytterligere.

Regjeringen legger med dette til rette for at Heimevernets operative evne styrkes ytterligere. Heimevernets distriktsstaber og innsatsstyrker vil ved utgangen av 2014 være beredskapsklare iht. fastlagt operativ ambisjon. Store deler av Heimevernets områdestruktur vil også tilfredsstille operativ ambisjon. Det pågående arbeidet med å identifisere og dekke materiellbehov for den justerte områdestrukturen, sammen med økt trening og øving, vil ytterligere styrke Heimevernets operative evne i perioden 2014–2016.

Heimevernets justerte struktur planlegges å være på plass i 2014:

  • Innsatsstyrkene planlegges å være justert fra 5 000 stillinger til 3 000 stillinger, og materiell- og personelldekningsgraden planlegges å være tilfredsstillende for innsatsområdene.

  • Økning av områdestrukturen til 42 000 stillinger vil være påbegynt, og Heimevernet vil være godt i gang med å forbedre materiell- og personelldekningsgraden.

Forsvarets spesialstyrker

Også spesialstyrkene vil kunne stille beredskapsklare styrker iht. fastlagt operativ ambisjon. Forsvarets spesialstyrker vil fra 1. januar 2014 bli organisert som et eget virksomhetsområde under en felles ledelse. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) fra Hæren og Marinejegerkommandoen (MJK) fra Sjøforsvaret legges under den nye ledelsen til Forsvarets spesialstyrker, jf. Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). FSK/HJK og MJK vil bli videreført som to separate avdelinger og med dagens lokalisering. Ifm. at MJK er satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013 foreslås bevilgningen til Forsvarets spesialstyrker økt i 2014. Dette foreslås dekket inn over Forsvarsdepartementets budsjett gjennom å redusere bevilgningen på kap. 1719, post 43.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1988 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Det stadig økende behovet for etterretningsinformasjon og -vurderinger gjør det nødvendig med en ytterligere styrking av tjenestens tekniske, operative og personellmessige kapasitet. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask etterretningsstøtte på stadig nye felt. Dette ble bl.a. synliggjort under terrorangrepet i Algerie i januar 2013 og ifm. utviklingen i Sahel-området generelt. Etterretningstjenesten skal også støtte Forsvarets operasjoner utenlands. Dette innebærer bl.a. å opprettholde kompetanse om utviklingen i norske nærområder. Utenfor landets grenser innebærer det kompetanse om internasjonale islamistiske nettverk, ulike ekstremistiske miljøer i Europa, osv. I budsjettforslaget for 2014 foreslås en bevilgningsøkning til midlertidige tiltak i Etterretningstjenesten, i tillegg til den styrkingen som er forutsatt i langtidsplanen.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er planlagt i hovedsak å videreføre leveranser og aktivitet på 2013-nivå. I budsjettforslaget for 2014 legges det opp til å styrke verkstedkapasiteten i FLO for å legge til rette for en økning av produserte timer til Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet og Forsvarets operative hovedkvarter. Videre foreslås det i budsjettforslaget å øke bevilgningene på investeringskapitlene bl.a. for å styrke evnen til prosjektgjennomføring. FLO vil også bli styrket for å gi Heimevernet en bedret logistikkunderstøttelse. Et felles nasjonalt ledelseselement for logistikk planlegges å være etablert i 2014.

Felleskapasiteter

Forsvarets sanitet vil i stort videreføre sine leveranser og aktivitet på samme nivå som i 2013. Når alt planlagt nytt materiell er på plass, forventes taktisk luftevakueringskapasitet og mobil sanitet (ROLE 2) å være operative i hhv. 2015 og 2016. Troms militære sykehus vil i perioden avvikles, og frigjorte midler planlegges brukt til å styrke tilgjengeligheten og utholdenheten til prioriterte sanitetskapasiteter.

Arbeidet med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester i Indre Troms videreføres i 2014. Dette gjøres i sammenheng med det pågående samarbeidet i regi av Bardu kommune mellom berørte aktører tilknyttet etableringen av et nytt medisinsk senter i regionen etter at Troms militære sykehus er nedlagt, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Cyberforsvaret er en viktig satsing og skal videreføre leveranser og aktivitet i hovedsak på 2013-nivå, herunder ved å ivareta pålagte operative leveranser. Cyberforsvaret styrkes budsjettmessig i 2014. I 2014 og perioden fremover vil flere IKT-relaterte investeringsprosjekter gå over i driftsfasen. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse samt økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, først og fremst med allierte styrker og partnere. Cyberforsvaret skal kontinuerlig fornyes. Cyberforsvaret skal prioritere styrkeproduksjon samt drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Det skal også vurderes hvordan Cyberforsvaret skal understøtte forsvarsgrenene mht. prosjektplanlegging og gjennomføring av investeringer. Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon skal utvikle, drifte og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur på en mer kostnadseffektiv måte. Dette inkluderer organisatoriske, økonomiske og kapasitetsmessige forhold. Den nye informasjonsinfrastrukturen vil gi drifts- og vedlikeholdsmessige gevinster for Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon. Utrangering av utdatert informasjonsinfrastruktur skal være høyt prioritert i 2014 og ved hjelp av dette vil Cyberforsvaret fornyes. Cyberforsvaret har en svært viktig funksjon i å møte økende trusler mot Forsvarets informasjonsinfrastruktur.

Forsvarets høgskole vil videreføre sine leveranser og aktivitet i hovedsak på samme nivå som i 2013 og i tråd med føringene i Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Forsvarets operative hovedkvarter vil innenfor den foreslåtte bevilgningsrammen kunne stille et fullt ut operativt hovedkvarter og løse pålagte oppdrag.

Trening og øving

Av fellesøvelsene prioriteres gjennomføringen av øvelse Cold Response i 2014. For å ivareta dette vil enkelte andre fellesøvelser bli gjennomført med et noe lavere ambisjonsnivå enn i 2013. Av øvrige øvelser vil Gram og Gemini prioriteres. Den forsvarsgrenvise øvingsaktiviteten vil også i 2014 koordineres i fellesoperativt miljø.

Målrettet gjennomføring av nasjonal og alliert øvingsaktivitet er en vesentlig del av Forsvarets virksomhet og en forutsetning for å kunne vedlikeholde og styrke Forsvarets operative evne. Økt militær tilstedeværelse og aktivitet er en sentral del av regjeringens satsing i nord og prioriteres høyt. Det legges til rette for trening og øving i Norge for og med allierte og viktige partnerland. Interessen blant allierte og partnere for å trene og øve i Norge er stor.

Øvingssamarbeidet innenfor rammen av NATO og etablert bi- og multilateralt samarbeid vil bli prioritert også i 2014. NATOs prioriteringer med basis i det strategisk konseptet utgjør en sentral del av grunnlaget for trenings- og øvingsaktiviteten. Dette innebærer bl.a. økt fokus på kollektivt forsvar, beredskaps- og forsterkningsplaner og krisehåndtering. Regionale utfordringer står sentralt, og regjeringen legger vekt på mulighetene for et tettere samarbeid mellom NATOs nye kommandostruktur og nasjonale hovedkvarter, slik som Forsvarets operative hovedkvarter. I lys av redusert alliert operativt samvirke i det daglige som følge av nedtrappingen i Afghanistan, ønsker NATO gjennom Connected Forces Initiative å styrke øvingsvirksomheten i allianserammen. Regjeringen vektlegger å bidra til denne utviklingen, og Forsvarets øvingsvirksomhet er innrettet mot en styrking av allierte øvelser og andre flernasjonale øvelser i Norge og utlandet. Nasjonalt er det lagt til rette for en styrking av fellesoperativ øving gjennom etablering av såkalte fellesoperative arenaer, der større forsvarsgrenvise øvelser samkjøres. Det legges også til rette for en bred flernasjonal deltakelse i hovedøvelsen Cold Response i Nord-Norge.

Norge tilbyr i 2014 vertslandsstøtte for NATO-øvelsen Noble Ledger , som er en sertifiseringsøvelse for landkomponenten i NATO Response Force for 2015. Styrken er satt sammen av Det tysk-nederlandske korps. Norge bidrar tungt til denne NRF-kontingenten, med Telemark bataljon som kjerne. Øvelsen er planlagt gjennomført i Sør-Norge høsten 2014.

Nordic Defence Cooperation legger til rette for et tettere nordisk trenings- og øvingssamarbeid. Øvingssamarbeidet med Russland baserer seg på Forsvarsdepartementets overordnede strategi og gjennomføres med utgangspunkt i en årlig tiltaksplan. Forsvaret deltar i etablerte internasjonale øvelser for søk og redning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning i nordområdene. For å støtte opp om øvingsvirksomheten i NATO, og for å legge til rette for alliert aktivitet i nærområdene, legges det opp til at Forsvaret jevnlig påtar seg vertskapet for NATO-øvelser.

Sivil-militære samvirkeøvelser på alle nivå blir stadig viktigere for å kunne møte utfordringer av sektorovergripende karakter. Målrettede øvelser med sivile myndigheter om krisehåndtering og bistand prioriteres, både sentralt og regionalt. Regjeringen vektlegger særlig at Forsvaret øver for på anmodning å kunne bistå politiet, basert på tydelige ansvarsforhold og roller. Slik styrkes politiets evne til å motta støtte og Forsvarets evne til å stille med relevante og tilgjengelige ressurser. Mulige trusler mot samfunnskritisk IKT-infrastruktur skal inngå i øvingsvirksomheten.

Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader

Statens pensjonskasse forvalter særskilte kompensasjonsordninger for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Bevilgningsnivået i 2014 videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2013. Det er knyttet usikkerhet til hva den særskilte kompensasjonsordningen vil generere av utgifter i 2014.

Kulturvirksomhet i Forsvaret

Satsingen på kulturvirksomheten i Forsvaret videreføres i tråd med ambisjonene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St.meld. nr. 33 (2008–2009). Bevilgningen til kulturelle og allmenn-nyttige formål i forsvarssektoren foreslås økt knyttet til bidrag til grunnlovsjubileet samt Norsk Militær Tattoo i 2014. De minste korpsene i Forsvarets musikk skal økes med til sammen fire stillinger i tråd med ambisjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009). Aktiviteten knyttet til forsvarsmuseene videreføres på 2013-nivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Samfunnet er blitt mer sårbart bl.a. som følge av den økte avhengigheten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene.

Regjeringen foreslår også i 2014 en betydelig bevilgningsøkning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Regjeringen har i langtidsplanen for forsvarssektoren lagt opp til at NSM skal videreutvikles som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. NSM har utviklet seg til å bli det ledende nasjonale fagmiljøet innenfor IKT-sikkerhet i Norge. Regjeringen ønsker ytterligere å styrke og videreutvikle dette fagmiljøet og foreslår derfor å øke bevilgningen særskilt også til dette formål (jf. også Prop. 1 S (2013–2014) til Justis- og beredskapsdepartementet). Budsjettforslaget legger dessuten til rette for en videreutvikling av bl.a. informasjons- og objektsikkerhetsarbeidet, tilsynskapasiteten og interne og eksterne kompetansemiljøer.

Øvrige virksomheter

Aktiviteten knyttet til Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt videreføres på om lag samme nivå som i 2013. Regjeringen legger samtidig opp til en varig styrking av verdibevaringen av forsvarssektorens bygningsmasse.

Den eksisterende pensjonsordningen i Forsvarsbygg gir ikke den ønskede budsjett- og styringsmessige forutsigbarhet verken for Forsvarsbygg eller sektoren for øvrig. Regjeringen vil bl.a. av denne grunn igangsette et arbeid for å vurdere Forsvarsbyggs fremtidige pensjonsordning som del av en bredere prosess som berører flere departementer med tilsvarende virksomheter, jf. omtale i proposisjonens del II, kap. 1710, post 01.

Bevilgningen til drift av Forsvarsdepartementet foreslås økt for å dekke inn økte driftsutgifter som følge av sikringstiltakene som er iverksatt ved Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet.

Investeringer

Regjeringen fortsetter i 2014 å satse på moderniseringen av Forsvaret og foreslår en samlet investeringsramme på 10 932,8 mill. kroner. Investeringsrammen fordeler seg med 8 874,3 mill. kroner til materiellinvesteringer og 2 058,6 mill. kroner til eiendom, bygg og anlegg (EBA).

Materiellinvesteringer

Innenfor programområde landsystemer er det i 2014 planlagt at hoveddelen av utbetalingene vil finne sted innenfor ulike prosjekter for anskaffelse av pansrede kjøretøykapasiteter, med oppgraderingen av Hærens CV-90-kjøretøy som det klart største prosjektet. Utover dette er det planlagt med større utbetalinger knyttet til anskaffelsene av fjernstyrte våpenstasjoner og automatiske granatkastere. For øvrig fortsetter aktiviteter knyttet til å forbedre sikkerheten for personellet i operasjoner og landstyrkenes evne til å operere under ulike forhold.

Programområde sjøsystemer vil også i 2014 kreve betydelige midler, særlig i tilknytning til leveransen av korvetter, nye maritime helikoptre til Kystvakten og fregattene samt videre oppdatering av ubåtene. Det er dessuten planlagt vesentlige utbetalinger til sjømålsmissiler og fregatter.

Innenfor programområde luftsystemer vil oppgraderingen av F-16 kampfly og P-3 overvåkingsfly dominere i 2014, sammen med oppdatering av utskytningsplattformene til NASAMS II.

Innenfor programområde logistikksystemer er det i 2014 planlagt med vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy. Videre vil det anskaffes materiell knyttet til mottiltak mot improviserte sprengladninger samt ulike typer sanitetsmateriell som skal inngå i Forsvarets ROLE 2 sanitetssystemer. For øvrig sluttføres oppgraderingen av ABC søke- og påvisningspanservogner, som skal bedre vognenes kapasitet og beskyttelse.

Innenfor programområde spesialstyrker og soldatsystemer utgjør anskaffelse av våpen, bekledning og utrustning de klart største investeringene.

Innenfor programområde informasjonsinfrastruktur (tidligere nettverksbaserte forsvarssystemer) utgjør anskaffelse av fiberinfrastruktur, nytt operativsystem til Forsvarets sikre plattformer og modernisering av taktisk radio de største investeringene.

Innenfor LOS-programmet planlegges innføringen av et nytt personellsystem sluttført. Prosjektet HRM i FIF har levert en løsning som erstatter de fleste eldre personelldatasystemer og som fra 2014 innfører nye løsninger i tråd med kompetansereformen i Forsvaret. Logistikkprosjektet viderefører arbeidet med å ta frem nye løsninger innenfor bl.a. konfigurasjonsstyring og avanserte vedlikeholds- og forsyningssystemer.

Tre materiellinvesteringsprosjekter legges frem for godkjenning i Prop. 1 S (2013–2014):

  • Et prosjekt for anskaffelse av nytt helikopterbærende og isforsterket ytre kystvaktfartøy,

  • et prosjekt for anskaffelse av bekledning og beskyttelse til soldatene, og

  • et prosjekt for å oppdatere fregattens integrerte våpensystem, AEGIS.

Kampfly med baseløsning

Hoveddelen av midlene til nye kampfly med baseløsning vil i 2014 gå med til:

  • Gjennomføring av kampflykjøpet og flernasjonalt partnerskap,

  • kampflyanskaffelsen – delutbetalinger på bestilte F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester,

  • nasjonal våpenutvikling ( Joint Strike Missile (JSM) og 25 mm flyammunisjon (APEX)),

  • våpenanskaffelser, og

  • eiendom, bygg og anlegg (EBA).

I tråd med Stortingets tidligere vedtak vil det anskaffes inntil 52 F-35 kampfly, hvorav fire fly til treningsformål er satt i bestilling. Under behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til den planlagte leveringsprofilen for hovedanskaffelsen med levering av seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly. Etter bestillingsprosedyrene i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes bestilling fire år før leveranse. Det planlegges å gjennomføre kampflyanskaffelsen som fortløpende anskaffelsesbeslutninger i det enkelte bestillingsår. Dette innebærer at regjeringen legger opp til å legge frem beslutningsgrunnlag for Stortinget i forkant av hver bestilling av fly, og regjeringen ber i denne proposisjonen om fullmakt til anskaffelse av seks fly med planlagt leveranse i 2018.

Bl.a. som følge av endret leveringsplan, ble det i Prop. 1 S (2012–2013) presentert et oppdatert kostnadsbilde for investeringene i det totale F-35-programmet. Arbeidet med planlegging og prosjektering knyttet til investeringer i EBA for ny kampflybase på Ørland og fremskutt QRA-base på Evenes er igangsatt. De første EBA-prosjektene forventes fremmet Stortinget for godkjennelse i 2014, og vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. den tidsplanen som er lagt.

Utviklingen av JSM trinn 2 pågår i sluttfasen. Arbeidet med et beslutningsgrunnlag for avsluttende trinn (trinn 3) av utviklingen av JSM pågår, og saken planlegges lagt frem for Stortinget så snart grunnlaget foreligger. En del av arbeidet innebærer forhandlinger med Kongsberg Defence Systems (KDS). For å sikre kompetanse og moment i overgangen mellom JSM trinn 2 og trinn 3 kan det være aktuelt å inngå en brofasekontrakt med KDS. Nøyaktig beløpsmessig størrelse på en slik brofasekontrakt vil foreligge når forhandlingene med KDS er ferdigstilt.

Eiendom, bygg og anlegg

Bevilgningen til nasjonalfinansiert eiendom, bygg og anlegg (EBA) vil i 2014 i stor grad bli benyttet til å videreføre store investeringsprosjekter i EBA som Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å igangsette. Flere av prosjektene som i 2014 vil være i produksjon, er relatert til omstillingsprosessen i Forsvaret vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette omfatter bl.a. etablering av helikopterbase på Bardufoss med et detasjement på Haakonsvern og prosjekt for administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen på Haakonsvern. Disse prosjektene ble igangsatt etter Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Videre er prosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), bl.a. etablering av hovedbase og fremskutt base for de nye kampflyene, under forberedelse og oppstart.

For å understøtte regjeringens omfattende nordområdesatsing gjennomføres det betydelige investeringer, med hovedvekt på Indre Troms. I Indre Troms er det igangsatt fire prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner. Disse omfatter bl.a. fornyelse av eksisterende bygningsmasse i Rusta leir på Bardufoss og investeringer knyttet til helikopterbasen på Bardufoss.

Videre vil den foreslåtte bevilgningen i 2014 bli benyttet til investeringer som følger av anskaffelse av nytt materiell og tiltak for å sikre verdibevaring av Forsvarets EBA. Som en følge av dette gjennomføres prosjekter knyttet til basisanlegg som rullebaner, flyplassdekker og øvrig infrastruktur i Forsvarets leirer, herunder utbedring av rullebaner på Andøya og Bodø samt infrastrukturtiltak i Bardufoss leir.

Den betydelig satsingen på Hæren, herunder gjennom en personellmessig styrking, har medført et stort behov for nye boliger og forlegninger i Indre Troms og i Østerdalen. Tilfredsstillende og hensiktsmessige boforhold for Forsvarets personell utgjør dessuten en vesentlig del av familie-, kompetanse- og rekrutteringspolitikken i Forsvaret. Regjeringen arbeider derfor målrettet for å møte de utfordringer som gjør seg gjeldende på både kort og lang sikt for å sørge for at den personellmessige oppbemanningen ledsages av nødvendige og tidsmessige investeringer i boliger og forlegninger.

Regjeringen har lagt stor vekt på å styrke de profesjonelle korpsene i Forsvaret som sentrale kulturbyggere og viktige tradisjonsbærere. Det er en prioritering for regjeringen at alle korpsene har funksjonelle fasiliteter for utøvelse av sin virksomhet. Korpsene i Oslo, Trondheim og Harstad har gode øvings- og konsertlokaler. Det er behov for betydelige forbedringer også i Horten og Bergen, og målrettede tiltak vil bli iverksatt så snart som mulig. Regjeringen ser i denne forbindelse rehabilitering av Hangar B ved Karljohansvern som et aktuelt alternativ, som et ledd i et bredere arbeid for å sikre bevaring og hensiktsmessig bruk av dette bygget. Regjeringen vil også se på ulike alternativer for mulig rehabilitering av øvingslokalene i Bergen.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen.

Bevilgningen til investeringer i NATO-infrastruktur i 2014 reduseres og vil i hovedsak omfatte prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa. Videre er det planlagt inngåelse av kontrakt for prosjektet Broadcast and Ship-Shore (BRASS). I tillegg vil to mindre investeringprosjekter for NATO Naval Forces Sensor and Weapon Accuracy Check Sites (FORACS) være under implementering i 2014.

De fellesfinansierte og multinasjonale kapasitetene NATO har sammen gjør NATO unikt. Dette er kapasiteter som de færreste NATO-land vil kunne ha hver for seg. Alle allierte nyter godt av NATOs kapasiteter. Mange allierte har imidlertid betydelig utfordringer med sine budsjetter. Dette rammer også NATO. Fra norsk side vurderes derfor løpende hvordan vi best mulig kan bidra til å styrke NATO-fellesskapet.

Miljøtiltak

Forsvaret legger vekt på å rydde opp i tidligere tiders forurensning i grunn og sjø, og vil i 2014 videreføre eksplosivrydding og miljøsanering i utrangerte skyte- og øvingsfelt. Det skal utarbeides tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn ved Forsvarets havner. Det foreslås benyttet 99,4 mill. kroner til rydding av skyte- og øvingsfelt og 5 mill. kroner til tiltaksplaner for miljøsanering av havner.

1.5 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 546, 10. juni 2013,

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som er direkte involvert i arbeid for selskap som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, sikkerhetsklareres.»

Oppfølgingen av dette vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens Del III, 5 Informasjonssaker.