Forsvarsdepartementet (FD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslaget for 2014 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2014 av soldatoppgjøret i 2013. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjør i 2014 vil først bli innarbeidet i budsjettet i løpet av 2014.

På utgiftssiden er det inkl. budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1700

Forsvarsdepartementet

401 534

403 856

404 657

0,2

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

4 734 959

4 903 763

4 787 571

-2,4

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

168 872

174 445

180 600

3,5

1719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

516 734

562 366

606 016

7,8

1720

Felles ledelse og kommandoapparat

2 750 009

3 112 185

3 872 711

24,4

1721

Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

32 363

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

155 070

176 772

198 466

12,3

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

2 201 876

2 161 390

2 162 156

0,0

1731

Hæren

5 930 034

5 607 269

5 240 804

-6,5

1732

Sjøforsvaret

3 546 427

3 610 045

3 427 384

-5,1

1733

Luftforsvaret

4 413 458

4 298 998

4 403 498

2,4

1734

Heimevernet

1 146 203

1 093 503

1 183 838

8,3

1735

Etterretningstjenesten

1 019 677

1 115 214

1 145 733

2,7

1740

Forsvarets logistikkorganisasjon

2 851 050

2 044 686

2 087 765

2,1

1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

7 875 559

8 066 955

9 078 555

12,5

1761

Nye kampfly med baseløsning

683 385

1 892 000

1 202 341

-36,5

1790

Kystvakten

977 349

1 001 965

1 014 339

1,2

1791

Redningshelikoptertjenesten

567 216

573 382

857 541

49,6

1792

Norske styrker i utlandet

1 273 078

1 162 524

851 525

-26,8

1795

Kulturelle og allmennyttige formål

277 060

262 981

270 719

2,9

Sum kategori 04.10

41 489 550

42 224 299

43 008 582

1,9

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4700

Forsvarsdepartementet

4 983

238

2 246

843,7

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

3 987 831

4 073 026

4 049 754

-0,6

4719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

1 419

750

4720

Felles ledelse og kommandoapparat

135 275

54 343

67 925

25,0

4723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

15 967

2 771

4 868

75,7

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

69 631

60 192

55 134

-8,4

4731

Hæren

139 005

61 642

62 998

2,2

4732

Sjøforsvaret

80 311

50 787

51 904

2,2

4733

Luftforsvaret

270 050

171 363

175 133

2,2

4734

Heimevernet

13 917

5 623

5 747

2,2

4740

Forsvarets logistikkorganisasjon

520 564

127 577

130 384

2,2

4760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

150 274

68 000

27 535

-59,5

4790

Kystvakten

11 894

1 009

1 031

2,2

4791

Redningshelikoptertjenesten

514 713

511 148

794 292

55,4

4792

Norske styrker i utlandet

86 645

10 368

10 368

0,0

4795

Kulturelle og allmennyttige formål

23 337

9 057

9 256

2,2

4799

Militære bøter

919

500

500

0,0

Sum kategori 04.10

6 026 735

5 207 644

5 449 825

4,7

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

376 647

378 016

373 483

73

Forskning og utvikling , kan overføres

24 887

25 840

31 174

Sum kap. 1700

401 534

403 856

404 657

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 4,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle styrkingen av posten med 8,3 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være på 10,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reell økning skal dekke økte driftsutgifter som følger av særskilte sikringstiltak av Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet. I tillegg knytter den reelle økningen seg til økte utgifter til etablering av gradert samband mellom departementene.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.1 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

-4,6

Lønns- og priskompensasjon

-5,5

Endringer justert for kompensasjoner

-10,1

Overføring av budsjettansvar for internrevisjon til kap. 1719

5,7

Overføring av budsjettansvar for Forsvarsdepartementets kampflyutgifter til kap. 1761

8,0

Teknisk omdisponering av midler til kap. 1700, post 73, knyttet til FoU-prosjekter

4,7

Reell endring

8,3

Effektivisering

1,7

Faktisk endring av posten

10,0

Tildelingen på post 01 dekker videre Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetansebygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Videre gjennomfører Forsvarsdepartementet en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, og utgifter til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er også innarbeidet. Under Forsvarsdepartementets driftsutgifter er det også avsatt midler til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for Forsvarsdepartementet. I 2014 er det satt av 20,9 mill. kroner for å finansiere slike oppdrag over Forsvarsdepartementets driftsbudsjett, og midlene skal dekke bl.a. representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Posten er foreslått videreført på om lag samme reelle nivå i 2014 som i saldert budsjett for 2013.

Forsvarsdepartementets støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og utvikling for 2014 planlegges videreført på om lag samme nivå som i 2013. Intensjonen om å bidra til relevant forskning om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge videreføres. Det er en målsetting å bidra til et allment godt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om temaer av interesse for forsvarssektoren. Det legges opp til å tildele forskningsstøtte både til oppdrags- og bidragsforskning. Støtten baseres på faglige kriterier som oppdateres årlig for å gjenspeile aktuelle temaer. Også i 2014 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter over ett år samt langsiktig kompetansebygging, bl.a. gjennom støtte til flerårige forskningsprogrammer og gjennom tildeling av doktorgrads- og postdoktorgradsstipend. Informasjon om Forsvarsdepartementets støtteordning til forskning og utvikling ligger på Forsvarsdepartementets hjemmesider under rubrikken «tilskudd».

Forsknings- og utviklingsaktiviteter som følger opp St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» og St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran: Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner», videreføres på 2013-nivå. Forskningsprosjektene som følger opp stortingsmeldingene, er samlet i et felles forskningsprogram.

Forskningen skal bidra til kunnskap og et best mulig beslutningsgrunnlag for implementering av politikk og tiltak.

På bakgrunn av sentrale målsettinger definert i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» og målbildet for Kompetansereformen skissert i Prop. 73 S (2011–2012), initierte Forsvarsdepartementet i 2013 et forskningsprosjekt med fokus på kompetanse. Hensikten med prosjektet er bl.a. å skape større grad av faktabasert beslutningsstøtte for strategiske HR-aktiviteter i forsvarssektoren. Prosjektet fortsetter i 2014.

Resultatet fra arbeidet med en omfattende levekårsundersøkelse blant veteraner forelå i 2013. Resultatene bidrar til å gi verdifull innsikt om veteranenes livssituasjon, og gir således et viktig grunnlag for arbeidet i 2014, både for å vurdere ytterligere tiltak og for videre forskning for bedre ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

1

238

2 246

16

Refusjon av foreldrepenger

2 536

18

Refusjon av sykepenger

2 446

Sum kap. 4700

4 983

238

2 246

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes reelt med 2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013 grunnet brukerbetaling fra øvrige departementer for bruk av Forsvarsdepartementets løsning for gradert samband mellom departementene. Øvrige inntekter gjelder utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan overføres

3 064 000

3 060 316

3 034 794

46

Ekstraordinært vedlikehold og komponentutskifting , kan overføres

76 534

62 980

164 366

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres

1 594 425

1 780 467

1 588 411

Sum kap. 1710

4 734 959

4 903 763

4 787 571

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Forsvarsbygg skal i 2014 produsere gode og kostnadseffektive leveranser innenfor tildelte ressurser samtidig som effektiviseringsarbeidet av virksomheten skal fortsette og tildelte ressurser forvaltes forsvarlig.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkl. de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.2 Budsjettekniske endringer

Nominell endring 2013–2014

-25,5

Lønns- og priskompensasjon

-57,7

Endringer justert for kompensasjoner

-83,2

Tekniske mindreinntekter kap. 4710, post 01

78,3

Teknisk justering knyttet til eierstyrt planlegging m.m.

-5,4

Reell endring

-10,3

Effektivisering

11,9

Faktisk endring av posten

1,6

Posten foreslås reelt redusert med 10,3 mill. kroner. Hensyntatt effektivisering får posten en faktisk styrking på 1,6 mill. kroner.

Energiledelse

Forsvarssektoren forbruker om lag 600 GWh energi i form av elektrisitet og olje til drift av EBA. I samarbeid med Enova SF gjennomfører Forsvarsbygg fase 2 (2012–2015) av energiledelsesprogrammet med mål om å redusere energiforbruket med 15 pst., eller 93 GWh, i 2016. Aktiviteten foreslås videreført på om lag samme nivå som for 2013.

Enøk-investeringsprosjekter for konvertering av varmesentraler basert på olje og elektrisitet til fornybar energi finansieres over kapittel 1710, post 47.

Miljøoppdrag

Utgifter til miljøtiltak er reelt redusert med 26,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Endringen skyldes reduserte utgifter til miljøopprydding i forurenset sjøbunn og energiledelse.

Tilbakeføring og miljøsanering av skyte- og øvingsfelt

Et større antall utrangerte skyte- og øvingsfelt må klareres for mulige blindgjengere før de kan miljøsaneres og avhendes til sivilt bruk. Miljøsaneringen gjennomføres i dialog med miljøvernmyndighetene. Ti felt skal ryddes for eksplosiver og til sammen 24 felt skal miljøsaneres i perioden frem til 2020, før de kan klargjøres for avhending til sivile formål. Aktiviteten foreslås økt med 30,0 mill. kroner ift. saldert budsjett 2013, og vil bidra til forsert fremdrift.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Nedleggelsen av skytefeltet ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (1998–99) «Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet», jf. Innst. S. nr. 129 (1998–1999). Tiltaket er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Tiltaket ble påbegynt i 2006, har en anslått varighet frem til 2020 og er planlagt gjennomført i to faser. Fase 2 (2013–2020) omfatter videreføring av eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres i perioden 2013–2020 innenfor en kostnadsramme på 332,0 mill. kroner. Aktiviteten foreslås redusert med 9,8 mill. kroner i 2014, i tråd med planlagt fremdrift.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Arbeidet med rydding av sjøbunnen i Ramsund avsluttes i 2013, og vil deretter bli fulgt opp i en overvåkingsperiode på ti år. Det skal utarbeides tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn i Horten indre havn i samarbeid med Horten kommune og lokale parter. Totalt sett foreslås miljøsanering av forurenset sjøbunn redusert med om lag 46,6 mill. kroner ift. 2013, som følge av at arbeidene i Ramsund avsluttes.

Øvrige endringer

For 2014 foreslås tilskuddet til ivaretakelse av festningsverkene videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2013. Den brukerbetalte husleien videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Det foreslås en samlet økning til vernede bygg i aktive leirer, forbedring av tilstandsgraden til strategisk EBA, infrastruktur Bergenhus samt eierstyrt planlegging på totalt 16,1 mill. kroner.

Kompetanse

Forsvarsbygg vil i sitt videre arbeid med personell- og kompetansespørsmål ha fokus på målsettingene i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», og vil bidra til løpende og nye prosjekter som etableres som ledd i arbeidet med å realisere kompetansereformen.

Pensjonsforpliktelser

Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» (FIK) for beregning av pensjon. Det avviker fra prinsippet om å behandle likeartede virksomheter i staten og sektorene likt mht. pensjonsberegning. Dagens ordning innebærer at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko, og at pensjonsutgiftene dermed bl.a. svinger med utviklingen i finansmarkedene. Fordi saken har budsjettmessige aspekter, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om saken så snart som mulig.

Post 46 Ekstraordinært vedlikehold og komponentutskifting

Tilstandsvurderinger av samtlige nasjonale festningsverk har avdekket betydelige forbedringer ved den ekstraordinære innsatsen som er nedlagt over de senere år. Samtidig er det fortsatt et betydelig vedlikeholdsbehov på festningene. Posten omfatter utgifter til ekstraordinært vedlikehold som kommer i tillegg til den ordinære bevilgningen over kapittel 1710, post 01. Prioriterte oppgaver vil også i 2014 være å gjennomføre sikkerhetstiltak på murer og bygg for å forhindre mulig verdiforringelse og risiko for tap av kulturminneverdier. For å opprettholde fremdriften i arbeidet og dermed kunne oppnå målsettingen om en akseptabel tilstandsgrad innen 2020, foreslås denne aktiviteten videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2013.

Posten omfatter videre en foreslått bevilgning på 100 mill. kroner til planmessige komponentutskiftinger i den ordinære eiendomsporteføljen. Dette vil bidra til en reell styrking av verdibevaringen av den samlede eiendomsporteføljen.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen vil i 2014 i stor grad bli benyttet til å videreføre investeringsprosjekter som Stortinget tidligere har besluttet igangsatt. Flere av de pågående prosjektene er knyttet til omstillingsprosessen i Forsvaret som følger av vedtak som ble fattet ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Videre er prosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) under oppstart.

For å understøtte regjeringens omfattende nordområdesatsing gjennomføres det betydelige investeringer i EBA i Nord-Norge. Det prioriteres også å gjennomføre EBA-prosjekter som følger som konsekvens av anskaffelse av nytt materiell, samt for å oppgradere og fornye eksisterende EBA. For øvrig vises det til omtale under hovedmål og prioriteringer i denne proposisjonen.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjekt Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke.

Etableringen av Regionfelt Østlandet er nå i sluttfasen. I 2014 vil det bli fullført noen mindre arbeider og gjennomført nødvendige prosesser for å ferdigstille grunnervervet.

Til informasjon – andre prosjekter

Sikringstiltak ved Forsvarets operative hovedkvarter

I Prop. 93 S (2011–2012) ble det orientert om at Stortinget, i brev til Stortingets president av 14. september 2009, ble informert om en samlet planramme på 129 mill. kroner for å dekke det totale behovet for sikringstiltak ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. Denne planrammen var basert på behov identifisert i en risiko- og sårbarhetsanalyse (såkalt ROS-analyse) av anlegget på Reitan fra 2008. I forsvarsministerens innlegg ved Stortingets behandling av Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013), ble det informert om at det er sannsynlig at den samlede planrammen for prosjektene må oppjusteres etter at Forsvarsbygg har gjennomført anbudskonkurranser. Videre ble det sagt at det er nødvendig med en nærmere kvalitetssikring av øvrige planlagte tiltak og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende denne saken.

De høyest prioriterte sikringstiltakene ved FOH vil bli gjennomført innenfor planrammen Stortinget tidligere er informert om, justert for prisstigning. Ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), vedtok Stortinget å lokalisere Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat til Reitan, å flytte Luftforsvarets programmeringssenter til Reitan og å etablere et Luftoperasjonssenter på Reitan. Som en følge av disse vedtakene gjennomføres en ny ROS-analyse av anlegget. Basert på denne ROS-analysen vil behov for gjennomføring av ytterligere sikringstiltak av anlegget på Reitan bli konkretisert.

Tabell 4.3 Prosjekter over 100 mill. kroner

(i mill. kroner)

Sted

Prosjektnavn

Ramme 2014

Utbetaling 2014

Til utbetaling senere

Akershus

Bygning 39

137

9

0

Akershus

Sikringstiltak

333

52

0

Andøya

Utbedring av hovedrullebane og flyplassdekker

272

180

27

Bardufoss

Fornyelse og økt kapasitet infrastruktur Rusta leir

178

70

70

Bardufoss

Helikopterbase

529

40

404

Bardufoss

Mannskapsforlegninger

167

66

29

Bardufoss

Kjøkken- og messebygg

205

95

48

Bodø

Utbedring av hovedrullebanen

168

76

54

Gråfjell

Regionfelt Østlandet

2 113

19

0

Jørstadmoen

Nye befalsforlegninger og fritidsmesse

156

1

0

Hele landet

Bygg for bakke-til-luft-radioer

185

1

0

Haakonsvern

Administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen

306

8

225

Haakonsvern

Etablering av helikopterdetasjement

284

71

147

Haakonsvern

Nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon

115

28

56

Haakonsvern

Nytt militært treningsanlegg

363

1

0

Mauken-Blåtind

Sammenslåing av skytefelt

458

7

0

Namdalseid

Etablering av ny kai

136

39

5

Rena

Bygg for dropp- og fallskjermmateriell

112

55

41

Sør-Varanger

Nye stasjoner til grensevakten

294

35

101

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

3 809 740

3 909 425

3 882 404

16

Refusjon av foreldrepenger

3 536

18

Refusjon av sykepenger

20 317

47

Salg av eiendom

154 238

163 601

167 350

Sum kap. 4710

3 987 831

4 073 026

4 049 754

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsbygg foreslås budsjettert med driftsinntekter på 3 882,4 mill. kroner for 2014. Korrigert for budsjettekniske endringer er posten videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2014 foreslås et inntektskrav på 167,4 mill. kroner. Dette er en reell videreføring sammenlignet med saldert budsjett for 2013.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

168 872

174 445

180 600

Sum kap. 1716

168 872

174 445

180 600

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 7,3 pst. av FFIs aktivitet i 2012 var oppdrag fra kunder utenom forsvarssektoren.

FFIs rolle som rådgiver for forsvarssektorens øverste ledelse er fortsatt sentral. Trekk ved den militærteknologiske utviklingen som kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken og forsvarsplanleggingen, skal fortsatt vies særlig oppmerksomhet. Rådgivning og støtte knyttet til implementering og utvikling av Forsvarets kapasiteter og struktur er instituttets primære funksjon. FFI skal også vektlegge støtte til den pågående omstillingen i forsvarssektoren. FFI vil i sitt videre arbeid med personell- og kompetansespørsmål ha fokus på målsettingene i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid», og bidra til løpende og nye prosjekter som etableres som ledd i arbeidet med å realisere kompetansereformen.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2014 på 180,6 mill. kroner. Korrigert for priskompensasjon er tildelingen videreført på samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2013. Utover den reelle videreføringen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 0,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

FFIs åtte virksomhetsområder er:

  • Forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

  • samfunnssikkerhet,

  • nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

  • etterretning, overvåking og oppklaring,

  • kampsystemer,

  • sensorsystemer og signaturtilpasning,

  • våpensystemer, -virkninger og beskyttelse, og

  • menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

I overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetansebygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2010, 2011 og 2012, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

225 741

237 931

254 421

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

3 022

15 000

6 330

71

Overføringer til andre , kan overføres

68 173

69 435

71 865

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter , kan overføres

219 798

240 000

273 400

Sum kap. 1719

516 734

562 366

606 016

Kapitlet dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd og overføringer til frivillige organisasjoner, og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 16,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle styrkingen av posten med 1,4 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være på 2,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reell økning gjelder i all hovedsak økte utgifter knyttet til utenlandsstillinger.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.4 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

16,5

Lønns- og priskompensasjon

4,5

Endringer justert for kompensasjoner

12,0

Overføring av budsjettansvar for internrevisjon fra kap. 1700, kap. 1710, kap. 1716 og kap. 1723

-10,6

Reell endring

1,4

Effektivisering

1,2

Faktisk endring av posten

2,6

Posten omfatter bl.a. nedenstående områder.

Internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har en egen internrevisjonsenhet. Internrevisjonen skal bidra til at målene for forsvarssektoren blir realisert ved evaluering av og rådgivning i virksomhetsstyring, risikostyring og intern kontroll. En overordnet oppgave er å vurdere om disse elementene er hensiktsmessige, tilstrekkelige og fungerer som forutsatt.

Forsvarsdepartementet har i sin Instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i forsvarssektoren av 1. februar 2012 stilt krav om at alle etatene skal ha en internrevisjonsfunksjon. Den praktiske løsningen har blitt at Forsvarsdepartementets internrevisjon, i tillegg til å revidere hele sektoren, også leverer internrevisjonstjenester til etatssjefene i Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, etter egne instrukser fra disse tre etatssjefene.

Utgifter til Forsvarsdepartementets internrevisjonsenhets samlede virksomhet fremgår av tabellen over som beskriver budsjettekniske endringer på kap. 1719, post 01. Forsvaret har egen internrevisjon, Forsvarssjefens internrevisjon, og utgiftene til denne internrevisjonsenheten inngår i bevilgningen til Forsvaret.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Det er høsten 2013 opprettet attachéstillinger ved ambassadene i New Dehli og Tel Aviv.

Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under.

Tabell 4.5 Forsvarsattacheer ved norske utenriksstasjoner i 2014

Land

Sideakkreditering

Attaché

Ass. attaché

Afghanistan (Kabul)

1

Finland (Helsingfors)

1

Frankrike (Paris)

Spania

1

Etiopia (Addis Abeba)

Den afrikanske union (AU)

1

India (New Dehli)

1

Israel (Tel Aviv)

Egypt, Jordan

1

Italia (Roma)

Albania, Slovenia, Kroatia

1

Kina (Beijing)

1

Latvia (Riga) 1

Estland, Litauen

1

Nederland (Haag)

Belgia, Danmark, Luxemburg

1

Polen (Warszawa)

Tsjekkia, Slovakia, Ungarn

1

Russland (Moskva)

Hviterussland

1

1

Serbia (Beograd)

Montenegro, Makedonia

1

Storbritannia (London)

Irland

1

Tyrkia (Ankara)

Aserbajdsjan, Georgia

1

Tyskland (Berlin)

Sveits, Østerrike

1

Ukraina (Kiev)

1

USA (Washington)

Canada

1

3

1 Er fullt akkreditert til alle de tre baltiske landene.

Tabell 4.6 Militærrådgivere i 2014

Delegasjon/Sted

Militærrådgivere

FN, New York

2

OSSE, Wien

1

EASFCOM 1 , Nairobi

1

1 Eastern Africa Standby Force Coordination Mechanism

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel (MMB) er Norges militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret og ivaretar norske militære interesser både i NATO og EU, i tett samarbeid med de respektive norske sivile delegasjonene begge steder. MMB spiller en sentral rolle ifm. Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål. MMB har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning i MMB videreføres på om lag samme nivå som i 2013.

Opplærings- og treningstiltak i Afghanistan, Balkan, m.m.

Støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene er fortsatt NATOs høyest prioriterte operasjon, noe som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer for 2014. Dette er også i tråd med den pågående transisjonsprosessen for ISAF med fortsatt vekt på kompetanse- og kapasitetsbygging. Det er også aktuelt å støtte opplærings- og treningstiltak i andre og tidligere konfliktområder, som f.eks. på Balkan.

Styrket FN-innsats

Det er en ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Slike operasjoner er et av FNs mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats, som videreføres.

Forsvarsdepartementet vil også i 2014 bidra i arbeidet med å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Dette gjøres bl.a. gjennom Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, gjennom støtte til FNs arbeid med å bedre opplæringen av det uniformerte personellet og gjennom deltakelse i utarbeidelsen av enhetlige standarder for oppgaveløsing. Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifiserte nordmenn til ledende stillinger i FN, både til hovedkvarteret og operasjonene.

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er et viktig virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge demokratier og for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Norsk FSSR-støtte er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støtten er koordinert med Utenriksdepartementet.

Norske bidrag til FSSR er bl.a. rettet mot NATOs partnerland og potensielle fremtidige allierte. De bidrar til å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter Forsvarsdepartementet Den afrikanske union (AU) i arbeidet med å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent. Norge vil også i 2014 delta i det nordiske samarbeidsprosjektet African Capacity Building (ACB). Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norges innsats retter seg i hovedsak mot å styrke kyststaters evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, herunder ressursforvaltning, miljøvern, sikkerhet til sjøs og bekjempelse av piratvirksomhet. Norge har en militærrådgiver fast stasjonert i Nairobi, som samarbeider tett med offiserer fra landene i området om konseptutvikling og kompetansebygging.

Forsvarsdepartementet gjennomførte et FSSR-pilotprosjekt i Sør-Sudan i 2012 for å forberede et prosjekt med målsetting om å bidra til å bygge kompetanse i deres forsvarsdepartement. En videreføring av prosjektet blir vurdert.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører for Forsvarsdepartementet en rekke oppgaver som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg (EBA). Disse oppgavene omfatter bl.a. juridiske tjenester, tiltak for beskyttelse og sikring, helhetlig gjennomføringsplanlegging for forsvarssektorens EBA samt forskning og utvikling. Helhetlige gjennomføringsplaner har på etablissementsnivå til hensikt å gi gode oversikter over behov og status for EBA-kapasiteter innenfor et nærmere definert geografisk område. Planleggingen gir oversikt over mulige overdekninger og tilhørende avhendingspotensial og/eller underdekninger og tilhørende investeringsbehov. I tillegg synliggjøres teknisk tilstand og bygnings- og anleggsmessige begrensninger og muligheter.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2014 videreføre driften og videreutviklingen av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet vil delta i et forsknings- og utviklingsprosjekt for tiltak mot metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Forsvarsdepartementet vil også delta i det interdepartementale samarbeidsprogrammet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet opprettet i 2012 Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS). Senteret ble fullt operativt fra januar 2013. Formålet er styrket kompetanse og kapasitet innenfor fagområdene integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak sett som et helhetlig system, der forebygging, regelverk, organisering, organisasjonskultur, ledelse, etikk og holdninger ses i sammenheng. I sum dreier det seg om godt styresett, basert på praktisk gjennomføring av etablerte og høye standarder. SIFS er underlagt Forsvarsdepartementet, men samlokalisert med Institutt for forsvarsstudier som er en del av Forsvarets høgskole.

SIFS skal være et kompetansesenter for hele forsvarssektoren og bidra aktivt til høy integritet i beslutningsprosesser så vel som forvaltning og annen virksomhet. Nært samarbeid med T ransparency International i London og andre aktører på feltet, både i Norge og i utlandet, står sentralt. SIFS er rettet mot å operere som «nav» i et større kompetansenettverk der den samlede kompetansen i nettverket skal kunne bidra til å opprettholde høye standarder i den norske forsvarssektoren samt følge opp med tiltak der det foreligger et forbedringspotensial.

I tillegg skal SIFS, i nært samarbeid med Forsvarsdepartementet, bidra til å styrke NATOs Building Integrity Programme der Norge spiller en sentral rolle. Norge har påtatt seg en lederrolle i programmets fokus på integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak i Sørøst-Europa. Dette er en videreføring av Norges langvarige støtte til demokratibygging, reformtiltak og godt styresett i en rekke land i regionen. NATO har anmodet om at SIFS påtar seg rollen som fagorgan for Building Integrity -programmets opplegg for utdanning og trening. Forsvarsdepartementet har svart positivt på denne henvendelsen, og SIFS vil fra slutten av 2013 bli « Department Head » for gjennomføringen av NATOs utdannings- og treningsplan innenfor Building Integrity . Dette vil skje i nært samarbeid med bl.a. NATOs internasjonale sekretariat og NATOs strategiske kommandoer. Fokus vil rettes mot individuell utdanning og trening samt institusjonsbygging.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten reduseres med 8,5 mill. kroner som foreslås bevilget over kap. 1720 for å dekke årlige merutgifter knyttet til å sette Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap, jf. omtale under kap. 1720.

Post 71 Overføring til andre

Posten er foreslått videreført på samme reelle nivå i 2014 som i saldert budsjett for 2013.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter en fiendtlighets åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har fra 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom en avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta i øvelser på dette området.

Støtte til frivillige organisasjoner

Forsvaret er avhengig av at samfunnet har kunnskap om forsvarssektorens oppgaver og målsettinger, og av støtte og engasjement rundt Forsvaret og forsvarspolitikken. Forsvarsdepartementet forvalter derfor en tilskuddsordning som har som mål å stimulere det sivile samfunnet til aktivitet som fremmer kunnskap og bevissthet om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i den norske befolkningen, eller aktivitet som støtter opp om sektorens oppgaver.

Forsvarsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner i form av drifts- og prosjektstøtte. En forutsetning for tilskudd er at organisasjonene utvikler seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen og forsvarssektorens endrede struktur og oppgaver. Virksomhet med gode forsvarsrelevante prosjekter mottar også tilskudd i form av prosjektstøtte. Ved tildeling vektlegges bl.a. prosjekter knyttet til dagsaktuelle eller prioriterte områder, prosjekter som fremmer rekruttering og prosjekter med stor informasjonseffekt. Det legges spesielt vekt på aktivitet som bidrar til synliggjøring og ivaretakelse av samt tilrettelegging for veteraner, i tråd med regjeringens politikk nedfelt i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge».

Retningslinjer og kriterier for tildeling av økonomisk støtte er tilgjengelig for potensielle søkere og andre på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Oversikt over hvem som har mottatt støtte de seneste årene, samt tildelingssum, er også tilgjengelig her.

Tilskuddsordningen har bidratt til at organisasjonene gir viktige bidrag til kunnskap om og forståelsen for forsvarssektoren og sektorens rolle i samfunnet. På veteranområdet supplerer de frivillige organisasjonene Forsvarets egen virksomhet, ved å ta på seg oppgaver som må tilligge sivilsamfunnet, som f.eks. kameratstøtteordninger.

Forsvarsdepartementet vil for 2014 videreføre det økte fokuset på måloppnåelse og relevans ved tildeling av midler. Arbeidet med å utvikle tilskuddforvaltningen og oppfølgingen av bruken av de tildelte midlene i tråd med departementets eget internkontrollsystem for tilskuddsordninger, vil fortsette.

Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal se nærmere på Det frivillige skyttervesens (DFS’) rolle og tilknytning til Forsvaret og samfunnet for øvrig. Arbeidsgruppen skal videre utrede mulige alternative støtteordninger, og gi en anbefaling om hvordan offentlige økonomiske bidrag til DFS kan organiseres og finansieres i fremtiden. Arbeidsgruppen ledes av tidligere forsvarssjef Arne Solli og er for øvrig sammensatt av representanter fra DFS, Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet. Andre relevante aktører vil ved behov delta på arbeidsgruppens møter. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid høsten 2013 og skal avlegge rapport med anbefalinger sommeren 2014.

Støtte til saker vedrørende andre verdenskrig og kulturhistoriske saker.

Forsvarsdepartementet gir tilskudd etter søknad til saker og mindre prosjekter tilknyttet andre verdenskrig. Formålet er å gi anerkjennelse til krigsveteraner og andre som ble spesielt berørt av krigen samt å formidle kunnskap om andre verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske formål med tilknytning til forsvarssektorens virksomhet. Ordningen er presentert på Forsvarsdepartementets hjemmeside om departementets tilskuddsordninger.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten økes nominelt med 25 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO inkl. drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control (NAEW&C) og NATO Alliance Ground Surveillance (AGS), NATO Communications and Information Organization (NCIO) og NATO Support Organization (NSPO) med tilhørende programmer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land samt Finland og Sverige, Strategic Airlift Capability (SAC).

Årsakene til økningen på posten er i hovedsak pensjonsforpliktelser, implementeringen av NATO AGS, vedlikeholdsutgifter knyttet til SAC og valuta- og periodiseringsendringer.

Ved budsjetteringstidspunktet er det knyttet usikkerhet til denne posten ettersom budsjettene i NATO ikke er ferdigbehandlet, og det vil derfor kunne bli behov for å justere posten i løpet av 2014 basert på de endelige budsjettene i NATO.

Kap. 4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

903

750

16

Refusjon av foreldrepenger

392

18

Refusjon av sykepenger

124

Sum kap. 4719

1 419

750

Bevilgningen i 2014 gjelder brukerbetaling for internrevisjonsfunksjonen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

2 750 009

3 112 185

3 872 711

Sum kap. 1720

2 750 009

3 112 185

3 872 711

Kapitlet omfatter ulike driftsenheter i Forsvaret.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 760,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Den reelle styrkingen i 2014 går i hovedsak til øvelse Cold Response 2014, Marinejegerkommandoen på nasjonal beredskap, FoU-prosjekter ved Forsvarets høgskole og innføring av nye systemer knyttet til nettverksbasert forsvar. I tillegg reduseres posten som følge av innsparinger knyttet til konvertering fra vikarstillinger til fast ansatte.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.7 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

760,5

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-61,2

Endringer justert for kompensasjoner

699,3

Tekniske endringer

-650,7

Reell endring

48,6

Effektivisering

18,7

Faktisk endring av posten

67,3

Posten økes reelt med 48,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle styrkingen av posten kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 67,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Forsvarets operative hovedkvarter

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2014 videreutvikle evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve den tildelte operative kommandomyndigheten. En hovedleveranse for FOH er å gjennomføre en planmessig og ryddig nedtrapping av våre militære bidrag i Afghanistan. Arbeidet med å knytte FOH nærmere opp til NATOs nye kommandostruktur vil bli videreført. Dette vil bidra til å gi alliansen en mer synlig rolle i nord samt bidra til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte.

FOH er tillagt ansvar for å planlegge og lede gjennomføringen av fellesoperative øvelser og tilrettelegge for utenlandsk trening og øving i Norge. Regjeringen foreslår å styrke øvingsbudsjettet i 2014 med 30,0 mill. kroner for gjennomføring av den omfattende flernasjonale vinterøvelsen Cold Response i Nord-Norge. Alliert treningssenter tilrettelegger for utenlandske enheter som trener og øver i Norge. Senteret er underlagt FOH med hovedsete og infrastruktur på Porsangmoen samt med infrastruktur også i Åsegarden og på Evenes.

FOH arbeider aktivt for å informere allierte og partnere om egnede og tilrettelagte treningsmuligheter i Norge. Centre of Excellence/Cold Weather Operations (COE/CWO) er akkreditert til NATO og ledes fra FOH.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute med å etablere, drifte, videreutvikle og beskytte samband. I tillegg har Cyberforsvaret en viktig funksjon innenfor videreutviklingen av nettverksbasert forsvar. I 2014 og perioden fremover tiltar denne utviklingen da flere IKT-relaterte investeringsprosjekter går over i driftsfasen. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og til økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere.

For å muliggjøre denne utviklingen foreslås formålet styrket med 36,9 mill. kroner i 2014. Samtidig vil det være et sterkt fokus på kostnadseffektiviteten i IKT-løsningene. Når nye og tidsriktige tjenester innføres, vil mindre fremtidsrettede og dupliserende tjenester utfases for å redusere den totale tjenesteporteføljen.

Cyberforsvaret har en forholdsvis stor andel midlertidig ansatte og vikarer. Regjeringen vektlegger at hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, og i 2014 vil mange vikarer derfor få tilbud om overgang til fast stilling i Cyberforsvaret.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger. FSAN skal sikre at berørt personell har betryggende sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner nasjonalt og i utlandet. I 2014 skal flernasjonalt samarbeid og samarbeid med det sivile helsevesenet fortsatt prioriteres for å styrke kompetansen og bedre tilgjengeligheten til FSANs kapasiteter. Forsvarets helseregister videreutvikles og skal sikre god ivaretakelse og oppfølging av personellets helse. Satsingen på FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter militære operasjoner videreføres.

Arbeidet med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester i Indre Troms videreføres i 2014. Dette gjøres i sammenheng med det pågående samarbeidet i regi av Bardu kommune mellom berørte aktører tilknyttet etableringen av et nytt medisinsk senter i regionen etter at Troms militære sykehus er nedlagt, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Sett i sammenheng med tilbudet i regionen for øvrig ivaretar Helse Nord RHF ansvaret for spesialisthelsetjenester ved Troms militære sykehus i nødvendig utstrekning, frem til endelig avklaring på spørsmålet om etablering av nytt medisinsk senter i Bardu. Troms militære sykehus nedlegges som militær avdeling i 2014 og den militære driften av sykehuset opphører således. Det er viktig fortsatt å ha et godt tilbud til innbyggerne i denne delen av Troms også etter at Troms militære sykehus er nedlagt. Det skal i 2014 etableres en overgangsordning hvor roller, ansvar og kostnader er klargjort og fordelt på en måte som konstruktivt og fremtidsrettet tilrettelegger for etableringen av et nytt medisinsk senter.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren, med hovedfokus på utvikling og formidling av militærfaglig kjernekompetanse. FHS gjennomfører bl.a. stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs. FHS har dessuten ansvaret for koordinering av all utdanningsvirksomhet i Forsvaret.

FoU-virksomheten ved FHS skal understøtte og styrke kvaliteten på utdanningen samt bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål. I 2014 øker omfanget av FoU-prosjekter med ekstern finansiering over inntektskapitlet. Utgiftsrammen til forskningsrelaterte formål styrkes derfor tilsvarende de forventede inntektene. Institutt for forsvarsstudier iverksetter i 2014 et flerårig prosjekt med fokus på erfaringer fra og kunnskap om forsvarsomstilling, i tilknytning til et allerede pågående bokprosjekt om de senere års forsvarsomstilling i Norge.

Forsvarets spesialstyrker

Regjeringen etablerer fra 1. januar 2014 Forsvarets spesialstyrker som en egen driftsenhet i Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), på kapittel 1720. Samtidig opprettes en felles ledelse av driftsenheten på kapittel 1721.

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) viderefører sin aktivitet i Rena leir samt på Vealøs i Horten. Marinejegerkommandoen (MJK) videreføres på Haakonsvern orlogsstasjon og med en enhet for styrkeproduksjon, trening og øving av maritime spesialstyrker ved Ramsund. Ramneset skyte- og øvingsområde skal videreføres som treningsområde for spesialstyrkene og deres allierte samarbeidspartnere samt for andre avdelinger med relevante treningsbehov. Spesialstyrkenes infrastruktur vil videreutvikles i 2014. Nytt administrasjonsbygg og flerbrukshaller for MJK etableres på Haakonsvern. På Rena etableres det et nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell.

Personellet består hovedsakelig av befal og vervede mannskaper som rekrutteres fra hele Forsvaret. En mindre andel vernepliktige mannskaper vil tjenestegjøre ved spesialstyrkeenhetene, primært for å utgjøre et rekrutteringsgrunnlag for den vervede andelen. FSK/HJK planlegger i 2014 tiltak for å rekruttere kvinner også i operative stillinger.

Som en del av satsingen på å styrke den nasjonale beredskapen foreslår regjeringen å øke posten med 8,5 mill. kroner i 2014. Denne styrkingen går til å sette MJK på nasjonal beredskap for å kunne bistå politiet i løsningen av kontraterroroppgaver.

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

103 269

54 343

67 925

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

2

16

Refusjon av foreldrepenger

11 624

17

Refusjon lærlinger

2 562

18

Refusjon av sykepenger

17 818

Sum kap. 4720

135 275

54 343

67 925

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes nominelt med 13,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Økningen skyldes i hovedsak økte inntekter til eksternfinansierte FOU-prosjekter ved Forsvarets høgskole.

Kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

32 363

Sum kap. 1721

32 363

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker driftsutgifter for ledelsen av det nye virksomhetsområdet. Posten foreslås tilført 32,4 mill. kroner i 2014. Driftsutgifter for de taktiske avdelingene i Forsvarets spesialstyrker posteres under kapittel 1720. Dette for å ivareta helt nødvendig skjerming av gradert informasjon om Forsvarets spesialstyrker, i overensstemmelse med gjeldende lov- og regelverk.

Overordnede oppgaver

Den nyopprettede felles virksomhetsledelse for Forsvarets spesialstyrker legger til rette for en enhetlig utvikling av spesialstyrkene og styrker evnen til helhetlig prioritering og ressursbruk innenfor virksomhetsområdet. Driftsenheten vil samordne virksomheten og ha ansvaret for styrkeproduksjon og støttevirksomhet i de to avdelingene. Sjefen for enheten vil ha fagmyndighet innenfor området spesialoperasjoner, og forsvarsgrenene vil være representert i staben. Kapitlet er budsjettert med 32 årsverk i virksomhetsledelsen. Dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben vil bli avviklet.

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) og Marinejegerkommandoen (MJK) skal ivareta beredskap for nasjonale militære oppgaver og internasjonale oppdrag samt på anmodning og med tilgjengelige ressurser kunne støtte justissektoren ifm. kontraterroroperasjoner. MJK er med virkning fra 1. august 2013 satt på nasjonal kontraterrorberedskap.

Organisasjon og styrkestruktur

Med bakgrunn bl.a. i den strategiske funksjonen spesialstyrkene har, lokaliseres ledelsen for driftsenheten til eksisterende infrastruktur på Akershus festning.

Sjef Forsvarets spesialstyrker skal ha ansvar for at investering i og drift av eiendom, bygg og anlegg vurderes helhetlig innenfor hele spesialstyrkedomenet. Dette arbeidet vil koordineres med generalinspektøren for Hæren og generalinspektøren for Sjøforsvaret.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets spesialstyrker vil videreføre øving og trening med allierte og partnere, både i Norge og utlandet. Dette vil styrke den nasjonale evnen til å respondere på krisesituasjoner i nordområdene samtidig som alliert trening oppfyller ønsket om å forberede allierte styrker på operasjoner i dette området. Interoperabilitet og samtrening med allierte vil prioriteres.

Personellet i spesialstyrkene vil fortsatt rekrutteres fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal fortsatt ligge til de respektive generalinspektørene for forsvarsgrenene.

Sjefen for spesialstyrkene vil koordinere og samhandle nært med generalinspektørene.

Øvelser og trening vil favne de oppgaver spesialstyrkene skal løse, inkl. støtte til justissektoren, bl.a. gjennom årlige kontraterrorøvelser. Det er vesentlig at øvelser ivaretar tverrsektorielt samvirke innenfor overordnet ledelse, kommando og kontroll og operativ utøvelse, i den hensikt å bidra til styrket beredskap for ivaretakelse av sivil og militær samfunnssikkerhet.

Samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret samt politiet forventes videreført på samme nivå som i 2013.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

155 070

176 772

198 466

Sum kap. 1723

155 070

176 772

198 466

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 21,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Utover den reelle økningen av posten med 20,2 mill. kroner kommer effekten av effektivisering slik at den faktiske økningen av posten vil være på 20,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

I tråd med den nye langtidsplanen for Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), foreslår regjeringen en fortsatt styrking av det forebyggende sikkerhetsarbeidet i 2014. Dette innebærer en styrking av NorCERT-funksjonen og objektsikkerhetsarbeidet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). I tillegg skal tilsynskapasiteten og kapasiteten for inntrengingstesting og tekniske sikkerhetsundersøkelser økes. Kompetansemiljøene innenfor forebyggende sikkerhet skal styrkes både internt i NSM og i samfunnet for øvrig. Regjeringen legger stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digitale rom og vil videreutvikle NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner.

Regjeringen foreslår å styrke NSMs budsjett for 2014 i tråd med langtidsplanen.

NSM har utviklet seg til å bli det ledende fagmiljø innenfor IKT-sikkerhet i Norge. Regjeringen ønsker derfor i tillegg å styrke og videreutvikle NSM som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet og foreslår å bevilge 16 mill. kroner på kapittel 1723 som bidrag til dette (jf. også Prop. 1 S (2013–2014) til Justis- og beredskapsdepartementet).

Overordnede oppgaver

NSM utgjør sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste de tre nasjonale sikkerhetstjenestene. NSM skal utøve funksjonen som nasjonal sikkerhetsmyndighet iht. lov om forebyggende sikkerhetstjeneste og være pådriver for bedring av den nasjonale sikkerhetstilstanden. NSM har gjennom Norwegian Computer Emercency Response Team (NorCERT) ansvar for å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep mot offentlige og private virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner. NorCERT bidrar gjennom løpende operativ virksomhet med effektive tiltak.

Endret trusselbilde krever en mer helhetlig tilnærming til sikkerhetsutfordringene, ut fra hva samfunnet samlet sett har behov for og på tvers av ulike sektorer. Endringer i sikkerhetstilstanden generelt gir økt behov for sterkere fokus på bl.a. informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Med bakgrunn i dette ble prosjektet «Evaluering og videreutvikling av Nasjonal sikkerhetsmyndighet» etablert i mars 2012. Prosjektet la frem sin anbefaling våren 2013. Prosjektets anbefalinger vil bli vurdert i den videre utviklingen av NSM.

NSM vil i sitt videre arbeid med personell- og kompetansespørsmål ha fokus på målsettingene i Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» , og vil bidra til løpende og nye prosjekter som etableres som ledd i arbeidet med å realisere kompetansereformen.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

14 443

2 771

4 868

16

Refusjon av foreldrepenger

719

18

Refusjon av sykepenger

805

Sum kap. 4723

15 967

2 771

4 868

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets tilskudd til drift av NorCERT, konferanseavgifter og refusjon av utgifter som dekkes av andre etater.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 998 523

2 022 720

2 020 488

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

165 195

133 000

135 875

50

Overføring Statens pensjonskasse , kan overføres

31 086

70

Renter låneordning , kan overføres

7 072

5 670

5 793

Sum kap. 1725

2 201 876

2 161 390

2 162 156

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 2,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.8 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

-2,2

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-40,4

Endringer justert for kompensasjoner

-42,6

Tekniske endringer

20,2

Reell endring

-22,5

Effektivisering

5,3

Faktisk endring av posten

-17,2

Utover den reelle reduksjonen av posten med 22,5 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 5,3 mill. kroner, slik at den faktiske reduksjonen vil være 17,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben har også operative funksjoner for å kunne bidra til å ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av operativ virksomhet. I 2014 vil Forsvarsstaben vektlegge tiltak for å realisere målsettingene gjeldende langtidsplan har satt for Forsvaret, i tråd med Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for planperioden. Det høye aktivitetsnivået i Forsvaret søkes opprettholdt, og den operative evnen skal styrkes. Bevilgninger til avgangsstimulerende tiltak reduseres i 2014. Øvrige sentrale områder vil være videre effektivisering, forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning samt videreutvikling av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF).

Forsvarsstabens spesialoperasjonsavdeling nedlegges, og ressursene overføres til ledelsen av Forsvarets spesialstyrker. Utgiftene til Felles ledelseselement for Forsvarets spesialstyrker bevilges på kapittel 1721, post 01, jf. Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013).

Veteranavdelingen ble etablert 1. august 2013 for å ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner. Tiltakene i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», jf. Innst. 298 S (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009), videreføres. En oppfølgingsplan for perioden fra 2014 er under utvikling.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets personellområde skal moderniseres og omstilles i perioden 2013–2019. Det vises i denne forbindelse til omtale i del III, 5. Informasjonssaker, pkt. 5.5.

Den todelte sesjonsordningen skal videreføres og evalueres med hensikt å oppnå målene om økt rekruttering av kvinner og betydelig redusert frafall fra førstegangstjenesten. Prosedyrene for re-rekruttering av etterspurt kompetanse blant personell som tidligere har tjenestegjort i Forsvaret skal styrkes og videreutvikles også i 2014. Videre vil forberedelsene til innføringen av kjønnsnøytral verneplikt fortsette i 2014.

Feltprestkorpset vil i 2014, som et ledd i arbeidet med oppfølgingen av endringene i Grl. § 16, initiere et prøveprosjekt med tros- og livssynsrådgivere med spesialkunnskap innenfor islam og livssynshumanisme. Prosjektet vil ytterligere styrke Feltprestkorpsets evne til å betjene Forsvarets personell, uavhengig av livssynstilhørighet. Rådgiverne får ansvar for tilrettelegging og rådgivning i hele Forsvaret, uavhengig av tjenestested. Prosjektet vil avsluttes og evalueres etter tre år.

Forsvaret etablerte i 2013 et alternativ til militære profesjonsstudier gjennom etterretningsstudier for etterretningsprofesjonen. Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste skal tilby unik bachelorutdanning innenfor etterretning for både nyrekrutterte og andre tjenestegjørende i Forsvaret. Senter for etteretningsstudier er tilknyttet Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og legger til rette for FoU-basert utdanning.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2013-nivå.

NATO-stillinger

NATOs kommandostruktur og støtteorganisasjon har gjennomgått betydelige endringer, samtidig som alliansens operative ambisjonsnivå er høyt og under utvikling.

En rekke endringer vil fortsatt finne sted også på utsiden av NATOs kommandostruktur, herunder i NATO Communication and Information Agency, Science and Technology Organization og ifm. innføringen av den nye kapabiliteten Alliance Ground Surveillance (AGS).

Norge bidrar i den nye kommandostrukturen med godt kvalifisert personell, på et nivå som er tilpasset de forventninger som stilles til Norge. Dette medfører noe redusert behov for bevilgninger til formålet i 2014.

Post 21 Særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastninger

Forsvarsdepartementet etablerte i 2012 en todelt kompensasjonsordning for psykiske belastningskader som følge av deltakelse i operasjoner i utlandet i perioden fra 1978 til 1. januar 2010. Todelingen innebærer at skadelidte kan få utbetalt 65G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet ved psykiske belastningsskader, dersom de samme beviskravene og bevistema som gjelder etter det lovfestede objektive ansvaret i forsvarspersonelloven § 12b, er oppfylt. I tillegg videreføres den opprinnelige kompensasjonsordningen med 35G ved 100 pst. ervervsmessig uførhet med de lempeligere vilkår som gjelder i dag. Det er pr. 31. juli 2013 mottatt 447 krav etter 35G-ordningen og 168 krav etter 65G-ordningen. Til sammen 283 krav er ferdigbehandlet.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås videreført på 2013-nivå.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

51 959

60 192

55 134

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

3

16

Refusjon av foreldrepenger

4 817

17

Refusjon lærlinger

2 225

18

Refusjon av sykepenger

10 569

70

Renter låneordning

3

90

Lån til boligformål

55

Sum kap. 4725

69 631

60 192

55 134

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon er posten reelt redusert med 6,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013 grunnet reviderte inntektsforventinger tilknyttet AIM Norway SF.

Post 70 Renter låneordning

Det forventes ingen inntekter på posten i 2014.

Post 90 Lån til bolig

Det forventes ingen inntekter på posten i 2014.

Kap. 1731 Hæren

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

5 930 034

5 607 269

5 240 804

Sum kap. 1731

5 930 034

5 607 269

5 240 804

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 366,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reduksjonen skyldes vesentlige tekniske endringer mellom kapitlene i forsvarsbudsjettet, herunder bl.a. overføring av Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando til eget virksomhetsområde. Rent faktisk styrkes budsjettposten vesentlig.

Hæren skal videreføre det gode trenings- og øvingsnivået fra 2013. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til en videre utvikling av brigadestrukturen i Nord-Norge. Med den foreslåtte faktiske styrkingen av Hærens budsjett fortsetter videreutviklingen av panserbataljonsystemet, økningen i antall vervede og moderniseringen av materiell, med målsetting om økt reaksjonsevne og tilgjengelighet. Styrkingen skaper også grunnlag for en raskere oppbygging av en robust logistikk- og støtteorganisasjon for understøttelse av Brigade Nord. Hæren vil på bakgrunn av styrkingen innenfor personell, materiell og logistikk kunne øke sin operative evne i 2014.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett 2013:

Tabell 4.9 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring

-366,5

Lønns-, soldat- og priskompensasjon

-88,4

Endringer justert for kompensasjoner

-454,8

Tekniske endringer

448,5

Reell endring

-6,3

Effektivisering

42,1

Faktisk endring av posten

35,8

Utover den reelle reduksjon av kapitlet med 6,3 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 42,1 mill kroner, slik at faktisk økning av kapitlet vil være på 35,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Hæren skal styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Hærens innretning, organisering og trening skal i årene som kommer tilpasses for ytterligere å øke operativ evne og tilgjengelighet. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag. Hæren skal i sterkere grad utnytte sammenhengen mellom operativ struktur, styrkeproduksjonsstruktur og kompetansestruktur for å bedre evnen til å levere stridsklare enheter. Hæren skal videreutvikle brigadens evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme og gjennom tilførsel av nytt materiell få økt egenbeskyttelse og større ildkraft.

I 2014 vil Hæren være engasjert i løpende oppdrag nasjonalt, bl.a. gjennom grensevakten samt vakthold og sikring av kongehuset, og samtidig stille bidrag til pågående operasjoner i utlandet. Operasjonen i Afghanistan er betydelig redusert, og Hærens styrkebidrag er stabsoffiserer, logistikk, mentorer og instruktører til opplæring.

Organisasjon og styrkestruktur

Hærens struktur og organisasjon videreføres, med unntak av Forsvarets spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/HJK) som organisatorisk overføres fra Hæren til en ny driftsenhet i Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2013–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013). Det vises til omtale av spesialstyrkene under kapittel 1720 og kapittel 1721.

Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens to tyngdepunkter, i Indre Troms og Østerdal garnison. Brigade Nord er Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret med to mekaniserte manøverbataljoner og én lett infanteribataljon med tilhørende logistikk og taktisk støtte.

Fredsstrukturen baseres på fast ansatte, vervede spesialister, avdelingsbefal og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste og som vil være godt samtrente. Ved krise og konflikt vil strukturen bli forsterket, bl.a. med reserver og kontraktspersonell. Panserbataljonen fortsetter videreutviklingen mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe.

Hæren vil fortsette videreutviklingen av Hærstaben og brigadestaben for å samordne funksjoner og effektivisere ledelses- og styringsfunksjoner.

HM Kongens Garde (HMKG) videreføres for å ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. HMKG skal ved behov og på anmodning kunne støtte politiet, basert på tilgjengelige ressurser. Dette innebærer bl.a. å kunne bistå politiet innenfor rammer satt av Bistandsinstruksen. HMKG vil trene på dette sammen med relevante avdelinger i Forsvaret og politiet.

Grensevakten videreutvikles som en moderne og effektiv lett infanteribataljon organisert for grenseovervåking og for å bidra til håndheving iht. krav som stilles til Schengenområdets yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen fra 1949.

For å sikre best mulig logistikk- og støttefunksjoner til Hæren og Forsvaret for øvrig, vil videreutviklingen av logistikk- og støtteorganisasjonene fortsette, basert på en helhetlig vurdering og gjennomgang som er iverksatt. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL), som er et felles kompetanse- og operasjonsstøttesenter for hele Forsvaret, videreføres på Sessvollmoen og videreutvikles i lys av den helhetlige gjennomgangen av Hærens logistikk- og støtteorganisasjon.

Krigsskolen videreføres i Oslo, med Hærens befalsskole som underlagt avdeling lokalisert til Østerdal garnison.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren vil gradvis øke antall avdelingsbefal og grenaderer. Dreiningen av personellstrukturen vil gi større kontinuitet og heve kompetansen. Revidering og utvikling av nye karriere- og tjenestegjøringsplaner vil stå sentralt i 2014. Antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste, skal fortsatt være tilpasset Hærens behov. Differensiert førstegangstjeneste som en prøveordning med 18 måneders tjeneste for utvalgte kategorier ved grensevakten, startet sommeren 2013 og fortsetter i 2014.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet, også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Hæren vil fortsette arbeidet med implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner.

Kap. 4731 Hæren

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

85 357

61 642

62 998

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

366

16

Refusjon av foreldrepenger

24 452

17

Refusjon lærlinger

3 252

18

Refusjon av sykepenger

25 578

Sum kap. 4731

139 005

61 642

62 998

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

3 546 427

3 610 045

3 427 384

Sum kap. 1732

3 546 427

3 610 045

3 427 384

Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvakten som er budsjettert over kapittel 1790.

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 182,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reduksjonen skyldes vesentlige tekniske endringer mellom kapitlene i forsvarsbudsjettet, herunder bl.a. overføring av Marinejegerkommandoen (MJK) til et eget virksomhetsområde. Rent faktisk styrkes budsjettposten vesentlig. Gjenstående del av innfasingen av nye fregatter og korvetter prioriteres i 2014. Sjøforsvaret vil i 2014 delta med en fregatt i øvelsen Rim of the Pacific (RIMPAC) i det sentrale Stillehavet. RIMPAC er verdens største marineøvelse og samler over 200 fartøyer fra mer enn 20 land.

Innfasingen av Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.10 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

-182,6

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-56,3

Endringer justert for kompensasjoner

-238,9

Tekniske endringer

253,9

Reell endring

15,0

Effektivisering

27,2

Faktisk endring av posten

42,2

Utover den reelle budsjettmessige styrkingen av posten med 15,0 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 42,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til å hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerhet i norske havområder. Aktiviteten i Sjøforsvaret vil også i 2014 understøtte regjeringens nordområdesatsing.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Sjøforsvaret vil stille med en fregatt og påta seg rollen som styrkesjef i Standing NATO Maritime Group (SNMG) i første halvår 2014. Sjøforsvaret skal også stille et mineryddingsfartøy på beredskap i hele 2014 for NATOs hurtige reaksjonsstyrke NATO Response Force (NRF), og være en del av Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 (SNMCMG1) med ett fartøy i to perioder à fire måneder. Den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret planlegges videreført ift. 2013.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret har de siste årene gjennomgått en betydelig fornyelse og er i dag moderne og fremtidsrettet. De ulike avdelingene i Sjøforsvaret utfyller hverandre godt.

Sjøforsvarets struktur og organisasjon videreføres, med unntak av MJK som organisatorisk overføres fra Sjøforsvaret til en ny driftsenhet i Forsvaret, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2013–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Det vises til omtale av spesialstyrkene under kapittel 1720 og kapittel 1721.

Commander Norwegian Task Group (COMNORTG) videreføres som et sjømilitært ledelseselement på taktisk nivå. Fregattenes kapasitet vil øke ytterligere etter hvert som maritime helikoptre og nye sjømålsmissiler innfases. Fregattene kan allerede løse de fleste forutsatte oppdrag. KNM Skjold, som var den første korvetten som ble levert, kom i 2013 tilbake i operativ tjeneste etter å ha blitt oppdatert til samme status som de øvrige korvettene. Oppdatering av mineryddefartøyer og undervannsbåter fortsetter i 2014.

Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen videreføres. Et nytt logistikkfartøy planlegges levert innen utgangen av 2016, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Når det nye fartøyet er på plass vil fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur øke ytterligere.

Personell, utdanning og kompetanse

For å kunne bemanne Marinens fartøyer nå og i fremtiden vektlegger Sjøforsvaret å opprettholde kompetanseproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler. I tillegg vektlegges aktive tiltak for å beholde nødvendig kompetanse samt tiltak for re-rekruttering. Sjøforsvarets evne til sjømilitær styrkeproduksjon skal bedres gjennom økt robusthet i besetningene innenfor kritiske kompetanseområder. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak for å beholde konkurranseutsatt kompetanse. Oppdatering av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Sjøforsvaret er et viktig element for å gi ytterligere forutsigbarhet og trygghet for personell og deres familier.

Sjøforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til Sjøforsvaret, inkl. Kystvakten. Sjøforsvaret vil kontinuerlig arbeide for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet, for å bidra til å sikre en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Sjøforsvaret vil på noen områder, i større grad enn tidligere, trekke på sivil kompetanse der dette er mest hensiktsmessig, eksempelvis innenfor forvaltningsområdet.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Sjøforsvaret har implementert alle pålagte tiltak i regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner. Videre fokus vil rettes mot å implementere veterantiltak i Sjøforsvarets utdanningsplaner og kurs, videreutvikle interne systemer for ivaretakelse av personellet samt å forbedre utnyttelsen av Sjøforsvarets egne erfaringer med ivaretakelse av personell.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

56 704

50 787

51 904

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

7

16

Refusjon av foreldrepenger

10 507

17

Refusjon lærlinger

3 589

18

Refusjon av sykepenger

9 504

Sum kap. 4732

80 311

50 787

51 904

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Kap. 1733 Luftforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

4 413 458

4 298 998

4 403 498

Sum kap. 1733

4 413 458

4 298 998

4 403 498

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 104,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Budsjettet foreslås vesentlig styrket for å videreføre helikopterberedskapen i Nord-Norge samt innfase og driftsette nye transportfly og maritime helikoptre. Budsjettforslaget legger til rette for et aktivitetsnivå som forutsatt i langtidsplanen. Levetidsforlenget Lynx vil gi helikopterstøtte til Kystvakten i 2014 parallelt med at nye maritime helikoptre fases inn. Etter foreliggende plan vil Luftforsvaret kunne operere seks NH90 ved utgangen av 2014. Disse vil på dette tidspunkt ha varierende grad av operativ status. Oppgraderingen av kampfly og maritime overvåkingsfly fortsetter. Nye transportfly og maritime helikoptre legger grunnlaget for en positiv utvikling av den operative evnen i Luftforsvaret.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.11 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

104,5

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-77,8

Endringer justert for kompensasjoner

26,7

Handlingsplan for veteraner

-0,6

Overføring av budsjettansvar for vernepliktig akademiske befal (VAB) fra kap. 1720 og kap. 1725

-1,8

Overføring av budsjettansvar for militær idrett fra kap. 1732

-0,1

Teknisk justering husleie

0,3

Teknisk justering husleie – eierstyrt planlegging

1,1

Teknisk justering husleie – redusert kapitalelement

5,4

Justert fordeling av effektivisering

2,9

Reell endring

33,9

Effektivisering

32,4

Faktisk endring av posten

66,3

Utover den reelle budsjettmessige styrkingen av posten med 33,9 mill. kroner kommer effekten av effektivisering, slik at den faktiske økningen vil være 66,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Virksomheten i Luftforsvaret vil både i 2014 og årene fremover være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av ny langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige endringer i både struktur og organisasjon, kompetanse og kapasiteter. Dette vil også i perioder ha konsekvenser for Luftforsvarets leveranser, bl.a. i takt med flytting av virksomhet, oppbygging av ny kompetanse og innfasing av en rekke nye og forbedrede kapasiteter, spesielt nye F-35 kampfly. I omstillingsperioden vil det så langt det er mulig bli prioritert å minimere effektene på Luftforsvarets leveranser, der operative hensyn vil vektlegges i den konkrete tidsfasingen av ulike tiltak, i tråd med Stortingets føringer.

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, og i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute. C-130J vil bidra med transport av gods og personell i inn- og utland. I 2013 ble permanent helikopterberedskap på Rygge utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand. I tillegg ble helikopterberedskap for administrativ bistand etablert på Bardufoss.

Luftforsvaret viderefører oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søke- og redningsoperasjoner. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2014 vil videreføre evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av ev. krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjoner i utlandet har høy prioritet. Regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkingsfly på tilsvarende nivå som i saldert budsjett for 2013.

Organisasjon og styrkestruktur

Bredden av dagens kapasiteter i Luftforsvaret videreføres i 2014 om lag på samme nivå som i 2013. F-16-strukturen videreføres som kampflysystem gjennom nødvendige oppgraderinger frem til de nye kampflyene F-35 innfases.

Innfasingen av nye maritime helikoptre, som skal understøtte Kystvakten og fregattene, fortsetter i 2014 iht. oppdatert fremdriftsplan. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til bruk på de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Operativ testing og evaluering av maritime helikoptre gjennomføres på Bardufoss.

Oppgraderingen av maritime patruljefly fortsetter i 2014. Alle fire transportfly vil i 2014 være fullt operative.

Luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet, Air Command and Control System (ACCS).

Styrkeproduksjonen i Nasjonalt luftoperasjonssenter for å sikre tilstrekkelig seighet og redundans for kontroll- og varsling, skal begrenses til et minimum.

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) skal Luftforsvaret i 2014 fortsette arbeidet med de vedtatte struktur- og organisasjonsendringene, herunder bidrag til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning på Ørland og etableringen av en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Luftforsvarets deployerbare logistikkbase vil bli videreutviklet.

Innen utløpet av 2014 skal generalinspektøren for Luftforsvaret med tilpasset stab være etablert på Reitan. Parallelt planlegges 717-skvadron med elektronisk krigførings- og kalibreringsfly (DA-20) etablert på Gardermoen. NASAMS luftvern fra Bodø og baseforsvarskapasitet fra Bodø og Rygge planlegges flyttet til Ørland i løpet av 2015.

Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre. Rygge legges i 2014 ned som selvstendig flystasjon og underlegges Bardufoss flystasjon. 720-skvadronen legges ned i 2014 og det skal opprettes et detasjement på Rygge med Bell 412-helikoptre underlagt 339 skvadron på Bardufoss. De maritime helikoptrene NH90 er organisatorisk underlagt Bardufoss flystasjon. Et detasjement med maritime helikoptre vil bli etablert på Haakonsvern for å understøtte fregatter og Kystvakten i Sør-Norge. 330-skvadronens ledelse vil i 2014 organisatorisk underlegges Bardufoss flystasjon, men skal fortsatt være lokalisert på Sola, og de enkelte redningshelikoptrene vil være lokalisert som i dag. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om utviklingen av støtte- og basefunksjonene ved samtlige helikopterdetasjement underlagt Bardufoss flystasjon, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013).

Baseforsvarstaktisk skole og operativt baseforsvar på Rygge flystasjon flytter i 2014 til Ørland. I en overgangsfase vil det være noe reduserte leveranser fra baseforsvarsorganisasjonen. Militær flyplassdrift på Rygge flystasjon opphører i 2014.

Luftvernbataljonen ved Bodø hovedflystasjon og Luftverntaktisk skole flytter i 2014 til Ørland og all luftvernvirksomhet i Luftforsvaret samles dermed på Ørland. I en overgangsfase vil produksjonsnivået til luftvernstridsgruppene midlertidig nedjusteres.

Verkstedkapasiteten for faseettersyn av F-16, vedlikehold av avionikkomponenter og EK-utrustning for F-16 planlegges videreført i Bodø frem til 31. desember 2019. QRA-beredskapen med F-16 overføres fra Bodø til Evenes så snart det er operativt forsvarlig, men senest 31. desember 2019. Dette vil gi kvalitative og økonomiske synergier samt redusert risiko for svekket operativ leveranse og tap av teknisk kompetanse.

Det vil i 2015 igangsettes investeringer på Evenes for bedre å tilrettelegge for økt aktivitetsnivå der og for å sikre at QRA-beredskapen kan ivaretas permanent, senest fra 31. desember 2019.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringene knyttet til Luftforsvarets personell, utdanning og kompetanse vil være å tilrettelegge for en vellykket omstilling av forsvarsgrenen. Det vil i 2014 være tilnærmet full bemanning på alle systemer, bortsett fra luftvern og baseforsvar. Aktiviteten, herunder en styrt og midlertidig redusert aktivitet innenfor utvalgte områder, vil tilpasses forutsetningene for omstillingen. Kompetanserisikoen og nødvendige tiltak skal vurderes kontinuerlig av Luftforsvaret. I den sammenheng vektlegges det at eksisterende og ny kompetanse skal styres mot vedtatte baseløsninger.

For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Luftforsvaret tiltak for å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på kunnskapsbaserte tiltak for å beholde konkurranseutsatt kompetanse. I tillegg skal Luftforsvaret fortsette å utvikle sitt samarbeid med sivile utdanningsetater for å bedre rekrutteringen til teknisk grunnutdanning. Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Luftforsvaret er et viktig element for å gi økt forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier. Luftforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Luftforsvaret, inkl. Redningshelikoptertjenesten.

Luftforsvaret vil kontinuerlig modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bidra til å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur. Luftforsvaret vil på noen områder, i større grad enn tidligere, trekke på sivil kompetanse, eksempelvis innenfor styrings- og forvaltningsområdet.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Luftforsvaret vil fortsette arbeidet med implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

Kap. 4733 Luftforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

237 544

171 363

175 133

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

347

16

Refusjon av foreldrepenger

9 961

17

Refusjon lærlinger

5 242

18

Refusjon av sykepenger

16 956

Sum kap. 4733

270 050

171 363

175 133

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Kap. 1734 Heimevernet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 146 203

1 093 503

1 183 838

Sum kap. 1734

1 146 203

1 093 503

1 183 838

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 90,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2013. Aktivitetsnivået i Heimevernet (HV) øker i 2014 sammenlignet med 2013. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til økt trening av områdestrukturen samt ytterligere styrking av kompetansegivende kurs og befalstrening i 2014. Det høye øvingsnivået på 90 pst. i innsatstyrkene videreføres. Heimevernet vil i 2014 øke den operativ evnen ytterligere.

Nedenfor følger endringer som gir faktisk endring ift. saldert budsjett 2013.

Tabell 4.12 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2012–2013

90,3

Lønns-, soldat- og priskompensasjon

-18,3

Endringer justert for kompensasjoner

72,0

Overføring av budsjettansvar for militær idrett

-0,1

Teknisk justering husleie

0,1

Teknisk justering husleie – eierstyrt planlegging

0,3

Teknisk justering husleie – redusert kapitalelement

1,2

Justert fordeling av effektivisering

1,7

Reell endring av posten

75,1

Effektivisering

8,1

Faktisk endring av posten

83,2

Utover den reelle styrkingen av kapitlet på 75,1 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 8,1 mill kroner, slik at den faktiske økningen av kapitlet vil være 83,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, som bidrag til nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter, herunder sivilt-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå. Videre skal Heimevernet ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og bidrag til mottak av allierte forsterkninger.

Heimevernet utgjør en betydelig ressurs også for det sivile samfunnet, med bl.a. lokalkunnskap og desentralisert struktur, og kan etter anmodning og basert på tydelige ansvarsforhold og roller, yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. Heimevernet skal kunne bistå politiet og ha en hurtig og utholdende evne til å kunne støtte det sivile samfunnet lokalt, basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Organisasjon og styrkestruktur

Heimevernet videreføres med en ramme på totalt 45 000 personell i innsats- og områdestrukturen. Heimevernet skal fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i 11 distrikter med tilhørende staber. Innsatsstyrkene tilpasses et nivå på inntil 3 000 personell. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. Områdestrukturen bygges opp mot inntil 42 000 personell innen utgangen av 2016. Dette er i tråd med en tydeligere vektlegging av lokal og regional samfunnskontakt i den nye langtidsplanen.

Generalinspektøren for Heimevernet er lokalisert til Terningmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås. Befalsutdanningen på seks måneder videreføres på Porsangmoen.

Utdannings- og kompetansesenterelementet for Sjøheimevernet videreføres i Bergen. Videreutviklingen av Sjøheimevernet, tilpasset Heimevernets operative konsept, fortsetter. Den maritime kompetansen og styrkestrukturen videreføres ved utvalgte landheimevernsdistrikter.

Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også nyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i Landheimevernet.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal og menige i forsvarsgrenene skal tilfredsstille Heimevernets behov for personell i den operative strukturen. Kompetanseutvikling for styrkestrukturen i Heimevernet videreføres ved egne utdanningsinstitusjoner og gjennom kurs, trening og øvelser. Den høye trenings- og øvingsaktiviteten som ble etablert i forrige planperiode, styrkes ytterligere i 2014 og vil bidra til økt utholdenhet og bedre tilgang på trent personell.

Allerede i 2014 vil Heimevernet nå målsettingen i langtidsplanen om å gjennomføre årlig trening for 62 pst. av områdestrukturen. Resterende del av HV-områdene gjennomfører befalstrening.

Ordningen med at soldater som står i Heimevernets styrkestruktur kan delta i forsvarsgrenenes styrkebidrag til operasjoner i utlandet, enkeltvis eller oppsatt i egne enheter og på frivillig basis, videreføres.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Heimevernet. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet, også fullt ut skal prege forvaltningsområdet i Heimevernet.

Heimevernet vil fortsette arbeidet med implementering av tiltak iht. regjeringens handlingsplan for personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

Kap. 4734 Heimevernet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

7 435

5 623

5 747

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

528

16

Refusjon av foreldrepenger

2 024

17

Refusjon lærlinger

406

18

Refusjon av sykepenger

3 524

Sum kap. 4734

13 917

5 623

5 747

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter

1 019 677

1 115 214

1 145 733

Sum kap. 1735

1 019 677

1 115 214

1 145 733

Regjeringens budsjettforslag legger, i tråd med langtidsplanen, opp til prioritering av Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative og personellmessige kapasitet bl.a. for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. I tillegg til i større grad å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk, vil E-tjenesten i større grad også følge utviklingen av andre ekstremistiske miljøer i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro.

Post 21 Driftsutgifter

Posten er nominelt økt med 30,5 mill. kroner. Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt styrket med 16,8 mill. kroner ift. saldert budsjett 2013. Korrigert for effektivisering er den faktiske styrkingen av posten 22,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om Etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. For å kunne løse disse oppgavene, i tillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner, er E-tjenesten blitt vesentlig styrket de senere årene. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norske interesseområder. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør sentrale deler av Etterretningstjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten, vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon bl.a. fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for fortsatt å modernisere tjenesten.

Radarsystemet Globus i Vardø er et samarbeidsprosjekt mellom USA og Norge. Det skal gjennomføres et prosjekt for forlengelse av radarsystemets levetid. Dette skal skje med støtte fra, og i samarbeid med, amerikanske styresmakter. Arbeidene vil bli gjennomført i tidsrommet 2014–2018. Levetidsforlengelsen medfører ingen endringer i radarsystemets oppgaver.

I lys av behovet for økt operativt samarbeid og bedret informasjonsutveksling mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) innenfor grenseoverskridende terrorisme, og som ledd i oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, skal det etableres et felles kontraterrorsenter mellom de to tjenestene. Senteret vil bli fast bemannet med personell fra begge tjenestene, med leder fra PST og nestleder fra E-tjenesten. Etableringen starter høsten 2013, med en gradvis oppbemanning i løpet av 2014. Senteret vil erstatte den felles analyseenheten som ble opprettet i 2007–2008 og vil medføre et bedre strukturert samarbeid på dette området.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

2 851 050

2 044 686

2 087 765

Sum kap. 1740

2 851 050

2 044 686

2 087 765

Kapitlet omfatter den bevilgningsfinansierte delen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og dekker utgifter til FLO stab, drift av eiendom, bygg og anlegg, oppdrag knyttet til forvaltning av Forsvarets materiell (fagmyndighet), Forsvarets uniformsutsalg samt strategisk transportvirksomhet inkl. rettighetsreiser for samtlige soldater og befal i sektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 43,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Satsingen på avhending av langtidslagret kystartilleristruktur avsluttes og tas følgelig ut av FLOs budsjett, mens FLOs bevilgning til logistikkunderstøttelsen av Heimevernet styrkes i tråd med langtidsplanen. Budsjettrammen for 2014 legger til rette for et videreført aktivitetsnivå fra 2013.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.13 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

43,1

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

35,0

Endringer justert for kompensasjoner

8,1

Overføring av budsjettansvar for Vernepliktig akademisk befal (VAB) fra kap. 1720

0,2

Sentralisering av HR-oppgaver til kap. 1725

-2,5

Teknisk justering husleie

0,2

Teknisk justering husleie – eierstyrt planlegging

-0,8

Teknisk justering husleie – redusert kapitalelement

-4,0

Justert fordeling av effektivisering 2012

32,9

Reell endring

-17,3

Effektivisering

14,8

Faktisk endring av posten

-2,6

Utover den reelle reduksjonen av posten med 17,3 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 14,8 mill. kroner, slik at den faktiske reduksjonen vil være 2,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kapittel 1760. Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen fagmyndighetsrollen for logistikk og har ansvar for forvaltning av Forsvarets materiell. FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. For 2014 er omfanget av avtalene på om lag 3,1 mrd. kroner. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, som dekkes gjennom horisontal samhandel mellom FLO og ansvarlige for andre kapitler. FLO skal også forvalte og ivareta logistikkberedskap iht. forsvarssjefens operative krav og har ansvar for avhending av materiell. FLO er premissleverandør i logistikkprosessene og har en viktig rolle i det videre effektiviseringsarbeidet i Forsvaret.

Organisasjon og styrkestruktur

FLO er organisert i syv divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. Sjef FLO støttes av FLO stab og en egen investeringsstab.

FLO skal i 2014 fortsette arbeidet med forbedringer innenfor egen forvaltning samt produktivitetsforbedringer, slik at organisasjonens kvalitet og leveringsevne forbedres ytterligere. Et fokusområde fremover vil være å ivareta Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester gjennom samarbeid med næringslivet, andre offentlige aktører og med andre land når dette et totaløkonomisk lønnsomt.

Organisasjonen skal tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret. FLO skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner. Det foreslås i 2014 en styrking av FLO for å gi en bedret logistikkunderstøttelse av Heimevernet. Gjennom intern omorganisering legges det opp til å etablere en permanent kadre for et nasjonalt ledelseselement som skal utøve taktisk kommando over logistikkressurser under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, i tråd med Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Oppsettingsansvaret for Vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres.

Personell, utdanning og kompetanse

FLO vil i 2014 fortsatt arbeide for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse. Spesielt viktig blir det å beholde virksomhetskritisk kompetanse på logistikkområdet. Aktiv bruk av re-rekruttering og yrkestilsetting av avdelingsbefal og befal på engasjementskontrakt vil bidra til å bedre situasjonen på militær side. Alle tilgjengelige virkemidler vil bli videreført i 2014 for å sikre rekruttering av sivil kompetanse til kritisk viktige fagområder. Spesiell oppmerksomhet rettes mot å sikre tilfredsstillende kompetanse knyttet til ledelse og gjennomføring av godkjente investeringsprosjekter. Det planlegges dessuten med fortsatt økt bemanning på investeringssiden, først og fremst som en konsekvens av behovene knyttet til kampflyprogrammet.

Det vil i 2014 rettes et fortsatt fokus på å ivareta personellet før, under og etter internasjonale operasjoner. Videre vil arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i FLO, rettet mot å sikre en profesjonell og forsvarlig ivaretakelse av organisasjonens aktivitet og leveranser.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

481 539

127 577

130 384

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

357

16

Refusjon av foreldrepenger

7 087

17

Refusjon lærlinger

2 439

18

Refusjon av sykepenger

29 142

Sum kap. 4740

520 564

127 577

130 384

Post 01 Driftsinntekter

Posten er etter tekniske justeringer og kompensasjoner reelt videreført ift. saldert budsjett for 2013.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan nyttes under kap. 1760, post 45

940 206

881 538

1 017 568

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel , kan overføres

33 800

31 923

38 302

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45

6 761 883

6 998 359

7 908 100

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel , kan overføres

70 655

67 000

26 500

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet , kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44

69 015

88 135

88 085

Sum kap. 1760

7 875 559

8 066 955

9 078 555

Regjeringen vektlegger også i 2014 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. I tråd med langtidsplanen styrkes investeringsaktivitene vesentlig også neste år. For bedre å synliggjøre alle utgifter til nye kampfly med baseløsning ble opprettelsen av kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning vedtatt ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012). Se for øvrig omtale under kapittel 1761.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er godkjent og under gjennomføring. Posten økes nominelt med 136,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013, i all hovedsak for å styrke investeringsvirksomheten i Forsvarets logistikkorganisasjon. Justert for tekniske endringer er posten reelt økt med 117,6 mill. kroner. Utover den reelle økningen av posten kommer effekten av effektivisering på 4,4 mill. kroner, slik at den faktiske økningen av posten vil være på 122,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og til prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt økt med 5,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Økningen skyldes i hovedsak justeringer i prosjektporteføljen. Det forventes ikke startet opp vesentlige, nye prosjekter i Norge i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly med baseløsning, og til flernasjonale programmer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter og Concept, Development and Experimentation -aktiviteter. I tillegg omfatter posten utgifter til bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. For å kunne opprettholde og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen er det viktig at Forsvaret har et kontinuerlig fokus på gevinstrealisering i virksomheten. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftskostnader, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten er reelt økt med 755,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringsaktiviteten i 2014 vil bli rettet inn mot investeringer som understøtter den strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Hoveddelen av materiellinvesteringsmidlene vil i 2014 gå med til å videreføre prosjekter der leveransene allerede er påbegynt. For en overordnet beskrivelse av aktiviteter vises det til proposisjonens del I, 1 Hovedmål og prioriteringer.

For en ytterligere gjennomgang av de største investeringene (kategori 1) henvises det til omtale i påfølgende tekst.

Totalporteføljen (kapittel 1760 post 45)

Prosjektene er organisert i ulike programområder. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at prosjekter avsluttes og nye igangsettes. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging av fremtidige investeringer. Dette omfatter bl.a. aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling. En oversikt er gitt i tabell 4.14 Formålstabell.

Som et ledd i å innpasse de store utbetalingene for nye kampfly holdt regjeringen tilbake 3 177 mill. kroner i 2012 som et engangstiltak til kampflyinvesteringer etterfølgende år i samsvar med Prop. 28 S (2012–2013), jf. Innst. 157 S (2012–2013). Den planlagte disponeringen i 2014 vises i formålstabellen nedenfor.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen. Anslåtte utbetalinger i 2014 er basert på estimater og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig iht. den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1760, post 45. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere i denne proposisjonen.

Tabell 4.14 Formålstabell

(i mill. kr)

Område:

Økonomisk omfang

Anslått utbetaling 2014

Anslått behov for bestillings-fullmakter

Landsystemer

25 362

2 015

3 447

Sjøsystemer

44 150

2 270

3 213

Luftsystemer

21 779

547

878

Nettverksbasert forsvar

12 712

1 103

1 585

Logistikksystemer

7 164

832

1 027

Spesialoperasjoner og soldatsystemer

8 925

961

2 090

LOS-programmet i Forsvaret

1 767

180

94

Totalt

121 859

7 908

12 334

Avsetning til nye kampfly med baseløsning fra 2012 (2012-kroner)

3177

1527

Tabell 4.15 Kategori 1-prosjekter

(i mill. kr)

Evt. endring

Formål/prosjektbetegnelse

Kostnads-ramme (post 45)

Forventet gjenstående 1. januar 2014

Anslått utbetaling 2014 (post 45)

0007 Forskningsfartøy

1 473

250

190

2513 Logistikk- og støttefartøy

1 733

1 387

310

2765 Taktisk datalink

1 145

393

5

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

840

459

149

4019 Bekledning og beskyttelse

700

700

3

5026 Pansrede spesialkjøretøyer – brukt materiell

1 156

13

0

5060 Brukte Leopard 2 stridsvogner

1 645

141

2

5436 Kampvogner til Hæren

9 770

8 190

0

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

2 035

1 332

255

6027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

3 917

473

235

6086 AEGIS COTS Baseline updat e

691

691

60

6088 Nye fregatter

18 267

914

331

6300 Skjold-klasse MTB

5 783

273

184

6345 Videre oppdatering av ULA-klassen undervannsbåter

1 428

918

278

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

1 888

651

29

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

2 601

2 601

200

7017 Strategisk lufttransportkapasitet – anskaffelse

1 101

71

0

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

1 645

680

46

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

1 058

202

59

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

1 126

22

7

7611 NASAMS II

1 220

51

0

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

6 704

3 830

580

7806 Nye transportfly – anskaffelse

5 019

1 563

0

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

4019 Bekledning og beskyttelse

Dagens soldatutrustning er i stor grad anskaffet fra slutten av 1970-tallet og frem til rundt 2000. Den teknologiske utviklingen på området og de erfaringer som er gjort gjennom daglig tjeneste, øvelser og ikke minst gjennom deltakelse i operasjoner, tilsier at det er behov for å foreta nyanskaffelse av en rekke materiellkategorier knyttet til soldatutrustning.

Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell på alle nivå for bruk under relevante trenings- og operasjonsmiljø i inn- og utland. Følgende materiell skal anskaffes i dette prosjektet:

  • Bekledning med forbedret kamuflasje og beskyttelse.

  • Fottøy for generell bruk og for bruk under spesielle forhold (eksempelvis ørken- og tropiske forhold).

  • Hørselvern og beskyttelsesbriller med laserbeskyttelse.

  • Taktisk merking (aktiv og passiv infrarød (IR) og termisk merking).

Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelse, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet økt beskyttelse av syn og hørsel.

Det nye materiellet er tiltenkt personell i alle forsvarsgrenene og Heimevernets innsatsstyrker. Totalt utgjør dette om lag 25 000 soldater. Behovene til Heimevernets områdestyrker vil bli ivaretatt gjennom arv av materiell, noe som er økonomisk fordelaktig og funksjonelt forsvarlig hensett til områdestyrkenes behov. Det foreligger imidlertid planer om å gjennomføre en gradvis innføring av ny helårsstøvel også til områdestyrkene. Nye beskyttelsesbriller anskaffes til hele Forsvaret, inkl. områdestyrkene i Heimevernet. Materiellet er planlagt levert i perioden 2014 til 2020.

Prosjektets anbefalte kostnadsramme (post 45), inkl. avsetning for usikkerhet, er på 700 mill. kroner. I tillegg kommer gjennomføringskostnader (post 01) på 16 mill. kroner.

6086 «AEGIS COTS Baseline Update»

Forsvarets fregatter bidrar til å ivareta Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. Fregattene har et vidt spekter av sensorer og våpen, og er anvendelige i bredden av maritime operasjoner, nasjonalt og internasjonalt. Fartøyenes våpensystem må være moderne og effektive for å kunne anvendes til å løse et slikt bredt spekter av oppgaver. Det integrerte våpensystemet som ble valgt ved anskaffelsen av fregattene, var velkjent og hentet fra eksisterende design brukt i den amerikanske marinens AEGIS-fartøyer. Dette medførte begrenset grad av utvikling og svært lav risiko for prosjektgjennomføringen, noe som var avgjørende ved valg av våpensystem på fregattene.

For å sikre teknisk tilgjengelighet til fregattene er tilgang på reservedeler og mulighet til å reparere komponenter avgjørende. Denne problemstillingen gjelder for alle delsystemene i det integrerte våpensystemet AEGIS, herunder stridsledelse, sonar, brosystem og kommunikasjonssystemet. Det er tekniske utfordringer knyttet til understøttelse av maskinvare og programvare til delsystemene.

Prosjektet har til hensikt å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Det skal gjenanskaffes komponenter som hyllevareanskaffelse (COTS) fremfor nyutvikling.

Stridsledelsessystemet styrer fartøyets sensorer og våpen innenfor luft-, overflate og undervannskrigføring. Flere kretskort og komponenter i disse systemene har gått ut av produksjon og kan ikke gjenanskaffes. Delsystemene må derfor tilpasses tekniske komponenter som er tilgjengelige i markedet. Fregattene er utstyrt med to forskjellige sonarsystemer. Sonarene består av sender og mottaker. Ukuransutfordringene gjør at det er behov for å bytte ut kretskort som også vil kreve ny programvare. Brosystemet skal sørge for sikker navigasjon. Systemet er basert på sivile produkter tilpasset fartøyenes våpensystem. Det er behov for å oppdatere programvare og prosessorkraft for å ivareta gjeldende standard innenfor elektroniske navigasjonssystemer. Kommunikasjonssystemet gjør det mulig å samhandle internt i fartøyet og eksternt mellom fartøy og andre enheter. Disse systemene må være interoperable med nasjonale samarbeidspartnere og med alliansepartneres kommunikasjonssystemer. Det er nødvendig med oppdatering for å sikre teknisk tilgjengelighet.

Prosjektets anbefalte kostnadsramme (post 45), inkl. avsetning for usikkerhet, er på 691 mill. kroner. I tillegg kommer gjennomføringskostnader (post 01) på 46 mill. kroner.

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

Nordkapp-klassen fartøyer ble tatt i bruk av Kystvakten i 1982 og var Forsvarets første spesialbygde fartøyklasse med helikopter om bord og godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyene er nå 31 år gamle og er planlagt erstattet rundt 2020 når de når sin tekniske levealder. Tekniske undersøkelser av fartøyene viser at tilstanden er dårligere enn først antatt og at det er behov for å erstatte ett av fartøyene så snart som mulig. Ett fartøy vil bli anskaffet i prosjekt 6615, og de resterende fartøyene er planlagt erstattet som en del av et fremtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen.

Prosjekt 6615 vil anskaffe ett helikopterbærende kystvaktfartøy. Fartøyets operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyet må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyet må ha evne til å operere under isforhold.

NH90 helikopter vil være en integrert del av fartøyet, og det skal derfor ha et stabiliserende system slik at helikopteret kan ta av og lande på en sikker måte i bølgehøyder opp til 4 meter. Helikopteret skal kunne brukes til transport av personell og gods.

Fartøyet vil bli utrustet med system for kommunikasjon med Forsvarets avdelinger og andre etater, sivile myndigheter og andre fartøy. Kystvaktfartøyet vil videre bli utstyrt med sensorer for overvåking og bygging av situasjonsbilde i operasjonsområdet, utstyr for å bidra i søk- og redningsaksjoner og for å redusere ev. forurensing. Det vil i tillegg ha utrusting for å kunne utøve makt ved bl.a. suverenitetshevdelse.

Anskaffelsen skal lyses ut i åpen, internasjonal konkurranse og vil følge lov om offentlige anskaffelser og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (LOA/FOSA). Det vil i utgangspunktet ikke bli krevd gjenkjøp fra leverandører i EØS-området, men fra leverandører i tredjeland. Regjeringen vil imidlertid søke å ivareta norske næringsinteresser i tråd med det som er praksis i andre europeiske land og som regelverket gir rom for.

Regjeringen planlegger med kontraktsinngåelse i 2014. Fartøyet planlegges levert i 2016.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinjene fra Finansdepartementet, og konklusjonen er at beslutningsdokumentet er av tilfredsstillende kvalitet for å starte prosjektet.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 2 601 mill. kroner (post 45), inkl. usikkerhetsavsetning. I tillegg kommer Forsvarets gjennomføringskostnader på 62 mill. kroner (post 01).

Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger ikke frem noen kategori 1-prosjekter med endring av omfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011), sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012), og omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene.

Det nye fartøyet skal erstatte dagens forskningsfartøy F/S Marjata satt i operasjon i 1995 og som opererer i Barentshavet mesteparten av året.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er på 1 473 mill. kroner.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) «Om investeringar i Forsvaret». Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter slik at disse kan oppnå betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret samt samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet er et viktig ledd i omstillingsprosessen og et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det er gjennomført en konkurranse med et antall tilbydere, hvorav seks leverandører leverte tilbud. Etter en grundig evaluering av tilbudene besluttet Forsvaret å starte forhandlinger med sørkoreanske Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME). DSME hadde det beste tilbudet både med tanke på ytelse og pris. Kontrakt med DSME om levering av logistikk- og støttefartøyet ble inngått 28. juni 2013. Kontrakten er en fastpriskontrakt på 234 mill. USD (ca. 1,4 mrd. kroner med en dollarkurs på 6 kroner).

Samtidig med kontraktssigneringen ble det signert en industriell samarbeidsavtale mellom Forsvarsdepartementet og DSME. Med denne avtalen forplikter DSME seg til å etablere kontrakter med industrien i Norge for 100 pst. av kontraktens verdi. Ved inngåelsen av avtalen var det allerede etablert industriavtaler for om lag 75 pst. av forpliktelsen.

Leveranse av nytt logistikk- og støttefartøy er planlagt i slutten av 2016. Deretter skal fartøyet gjennom omfattende tester i garantiperioden, og det er planlagt at fartøyet vil være operativt i slutten av 2017. Med innfasing av nytt logistikk- og støttefartøy vil dagens to logistikkfartøyer fases ut. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 733 mill. kroner.

2765 Taktisk Data-Link 16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004) til St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk Data-Link 16 (Link 16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter.

Anskaffelsen er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, og omhandler bl.a. Link 16-terminaler til F-16 kampfly og NASAMS luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med Link 16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i operasjoner i utlandet. Det etableres i tillegg et fast Link 16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte.

Hovedleveransen av Link 16-terminaler ble avsluttet i 2010. Kontrakt for etablering av Link 16 bakkeinfrastruktur (bakkenettverk) ble inngått i april 2006 med THALES Norway. Link 16 bakkenettverk ble tatt i bruk i april 2012. Kontrakt for integrasjon av Link 16 til Hæren, samt andre beslutningsstøttesystemer, ble inngått primo 2009 med Kongsberg Defence Systems. Denne kontrakten hadde leveranse siste kvartal 2011. Link 16 til Hæren er levert og satt i prøvedrift fra april 2012. Siste fase i prosjektet er å etablere integrasjon mot Link 16 i NATO- prosjektet Air Command and Control System (ACCS) for optimal utnyttelse av den samlede Link 16-infrastrukturen. Prosjektet er planlagt avsluttet mot slutten av 2014.

Prosjektets prisjusterte totale kostnadsramme (post 45) er 1 145 mill. kroner.

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

LOS-programmet i Forsvaret inneholder flere prosjekt for å etablere et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret (FIF). Logistikkprosjektet, som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning for prosesser innenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehold og avansert forsyning. Med denne logistikkløsningen vil forvaltningssystemet bli kalt FIF 3.0. For øvrig vises det til Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013).

For å redusere risiko i gjennomføringen og sikre kontroll med kostnadsutviklingen er de resterende fasene i prosjektet delt opp i tre deler, hvorav den første og største delen ble påbegynt i april 2013, og planlegges levert og klar for implementering ultimo 2015. Utrulling i Forsvaret vil pågå frem mot sommeren 2016 for denne delen av prosjektet. De to resterende delene vil eventuelt bli påbegynt hhv. primo 2015 og primo 2016 og ferdigstilles primo 2018.

Regjeringen vil fortsatt videreføre Logistikkprosjektet innenfor den vedtatte kostnadsrammen, men vil først ta stilling til det endelige omfanget når de viktigste elementene er på plass.

I tillegg til Logistikkprosjektet er det startet et omstillingsprosjekt for å etablere ett felles forvaltningssystem innenfor personellområdet, basert på SAP.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 840 mill. kroner.

5026 Brukte pansrede spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996) til St.prp. nr. 1 (1995–1996), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) til St.prp. nr. 1 (2006–2007). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøy av typen M-113 innen 2007. Leveransene ble forsinket pga. tekniske utfordringer og lang leveringstid på hovedkomponenter. Vognleveransene er planlagt avsluttet i 2013. Det er så langt produsert og levert 284 vogner i prosjektet, mens 4 vogner gjenstår. Vognleveransene bidrar til å heve kvaliteten på Hærens avdelinger og samtidig til effektivisering av forsvarsgrenen.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 156 mill. kroner.

5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren fra Nederland. Vognene har bedre ytelse mht. beskyttelse og ildkraft enn de gamle Leopard 1-stridsvognene som Hæren tidligere har disponert, og erstatter et tilsvarende antall eldre vogner av denne typen. Avtale ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert og har vært under innfasing fra 2003. Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer og reservedeler, og verkstedkapasitet er blitt prioritert til klargjøring og vedlikehold av materiell til bruk i pågående operasjoner.

Prosjektet er planlagt avsluttet i 2014, men enkelte tekniske utfordringer der det avventes svar fra leverandøren gjør at avslutningen kan bli forskjøvet til 2015.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 645 mill. kroner.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av eksisterende 103 stormpanservogner av typen CV-90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Prosjektets omfang inkluderer anskaffelsene som var planlagt gjennomført i prosjektet «Pansret stridsoppklaringssystem». Vognene vil tilføre Hæren økte kapasiteter og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 146 CV-90 i ulike versjoner, dvs. stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes bl.a. fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster.

Leveransene i prosjektet er planlagt avsluttet i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 9 770 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av inntil 24 hjulgående, selvdrevne artilleriskyts, ammunisjonshåndteringssystemer, logistikk og en viss mengde moderne ammunisjon til Hæren. De nye skytsene skal erstatte eldre artilleriskyts av typen M-109G. Anskaffelsen gjennomføres i samarbeid med Sverige som hovedaktør. Det har oppstått betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, bl.a. kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystemet. Forsinkelsene tilsier så langt, og gitt at de nevnte problemene løses uten at det oppstår betydelige langsiktige driftskostnadskonsekvenser for Hæren, at leveransen tidligst kan ferdigstilles i 2016. På denne bakgrunn er prosjektet til fornyet vurdering fra norsk side. Regjeringen vil i løpet av inneværende høstsesjon komme tilbake til Stortinget på egnet måte om denne saken.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 2 035 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Missilene er under produksjon, og det utføres tester av missilets kapasiteter og egenskaper. Det etableres et testfelt i Norge for å utføre nødvendige operative og tekniske tester av missilet før endelig leveranse. Missilene er planlagt levert i perioden 2011–2015, og fra 2012 installeres og integreres de fortløpende på fartøyene.

Integrasjon av NSM går som planlagt, og Sjøforsvaret har som målsetting å foreta en ny skarpskyting med NSM ifm. en større marineøvelse utenfor Hawaii i 2014 for å teste missilenes ytelser ift. de krav som er stilt (teknisk evaluering).

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 3 917 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–1999) til St.prp. nr. 65 (1998–1999) «Om Forsvarets investeringer». Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med spanske Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nå Navantia) i 2000. Alle fartøyer er levert og satt i operativ drift.

Fregattprosjektet jobber nå med klargjøring av fartøyene for å kunne ta i bruk nye sjømålsmissiler (NSM), NH90 og satelittkommunikasjon. Det er også gjort ytterligere tilpasninger i kommandosentralen på KNM Fridtjof Nansen for at dette fartøyet skulle kunne ta på seg oppgaven som kommandofartøy for den stående NATO-styrkens operasjon i Aden-bukta ( Ocean Shield ).

Iht. gjeldende driftskonsept vil ett fartøy være inne til hovedoverhaling og klargjøring hvert år. Det er inngått en rammeavtale med Bergen Group om å støtte Forsvaret i det skipstekniske vedlikeholdet.

Det gjenstår enkelte aktiviteter for å rette opp mindre feil og mangler. Dette er forhandlet inn i en ny treårig serviceavtale med Navantia hvor leverandøren også skal bistå Forsvaret med nødvendig kompetanse og industriell kapasitet i forbindelse med overgangen til drift.

I Prop. 1 S (2012–2013) informerte regjeringen om at hovedkontrakten med leverandøren ville bli avsluttet i 2013. Hovedkontrakten med Navantia ble avsluttet 26. juni 2013 etter at partene kom til enighet om sluttoppgjøret. Dette var en meget viktig milepæl i prosjektets historie og satte på mange måter sluttstrek for det mest omfattende og komplekse materiellprosjekt Forsvaret noensinne har gjennomført. Det er også et prosjekt som er gjennomført uten overskridelser.

Fregattprosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er nå 18 267 mill. kroner, og prosjektet ligger an til å bli ferdigstilt godt under kostnadsrammen. Prosjektets gjennomføringskostnader (post 01) er på 895 mill. kroner. Regjeringen legger opp til at fregattprosjektet vil bli avsluttet i 2015.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003) «Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter». Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold samt anskaffelse av våpensystemer, løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble om lag to og et halvt år forsinket pga. utfordringer med bl.a. fremdriftsmaskinen. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret får kompensasjon for forsinket levering ved bl.a. å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det er levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og ett i mars 2012. Det siste serieproduserte fartøyet ble levert i november 2012, og oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i mars 2013.

Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er under gjennomføring og forventes sluttført i løpet av vinteren 2013/2014.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 5 783 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klassen undervannsbåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at gjeldende krav i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 428 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008) og omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90 og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems tidlig i 2009, og en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene er under utarbeidelse. Nær halvparten av torpedoene ble levert i 2010 og 2011, mens de resterende er blitt levert i perioden etter. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. I tillegg kommer integrasjon mot NH90. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 888 mill. kroner.

7017 Strategisk lufttransportkapasitet – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008). Prosjektet innebærer norsk deltakelse i et multinasjonalt program for strategisk lufttransportkapasitet som har anskaffet tre Boeing C-17 transportfly. Alle tre fly ble levert i 2009, men enkelte andre relaterte anskaffelser gjenstår. Flyene opererer ut fra flybasen Papa i Ungarn, og luftvingen er bemannet med personell fra de 12 deltakernasjonene. Luftvingen nådde full operativ kapasitet i november 2012. Prosjektet gir Norge tilgang på strategisk lufttransportkapasitet for frakt av personell og stor/tung last over store avstander, bl.a. for støtte til internasjonale operasjoner og humanitære oppdrag.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 101 mill. kroner.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing av IRIS-T er gjennomført, og våpenet inngår nå som en del av bestykningen på våre F-16 kampfly. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2014.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 645 mill. kroner.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006), og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på de seks maritime overvåkingsflyene av typen P-3C/N. Kontrakt ble inngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflater på det første flyet startet opp i 2009. Iht. planen vil siste fly være ferdig oppdatert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 058 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–98), og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og missilvarslingssystem er under levering. Prosjektet planlegges avsluttet i 2015.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 126 mill. kroner.

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000) til St.prp. nr. 1 (1999–2000) og omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System). Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader, for å bli bedre tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). Nødvendige kontrakter er inngått. Både levering og kostnader er iht. plan, og materiellet er overført til bruker. Prosjektet planlegges avsluttet i løpet av vinteren 2013/2014.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 1 220 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90 helikoptre til Kystvakten og fregattene. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram – Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har så langt mottatt tre helikoptre – ett i 2011, ett i 2012 og ett i mai 2013.

Forsvaret skal ta imot seks helikoptre i en såkalt Initial Operational Capability- (IOC-) konfigurasjon. Disse helikoptrene oppfyller ikke alle kontraktuelle krav, men tilfredsstiller krav knyttet til trening, oppstart av initiell operativ og teknisk evaluering og en initiell operativ kapasitet til kystvakt. De resterende åtte helikoptrene blir levert i en såkalt Full Operational Capability- (FOC-) konfigurasjon. Deretter vil de seks første helikoptrene bli rekonfigurert til FOC-konfigurasjon slik at alle 14 er fullt operative, etter foreliggende plan, i 2017.

Den kraftige forsinkelsen i leveransene av NH90 har gjort det nødvendig å vurdere alternativer til NH90. Vurderingen konkluderte med en beslutning om inntil videre å videreføre NH90-prosjektet. NH90 er pr. i dag fremdeles å anse som den beste løsningen for Forsvaret, men fremdriften vil fortsatt bli vurdert fortløpende. Forsvarsdepartementet legger til grunn at leverandøren av NH90 nå møter sine kontraktuelle forpliktelser.

Kontrakten på helikoptrene kom i stand som et nordisk samarbeidsprosjekt. Sverige og Norge har inngått en avtale om logistikkstøtte som for Norges del dekker de første fem årene etter levering av første norske helikopter. Det pågår et arbeid for å vurdere videre understøttelse av helikoptrene i levetiden.

En tidligere forstudie av et mulig nasjonalt kompetansesenter for helikopter sannsynliggjør et marked for å etablere en helikoptersimulator i Norge for trening av militære og sivile piloter og besetning. Etablering og drift av helikoptersimulator i Norge er forutsatt utført av kommersielle aktører, med både sivile og militære helikopteroperatører som kunder, også i et mulig nordisk samarbeid.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 6 704 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales- anskaffelse. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et Hercules fly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Takket være velvilje fra amerikanske myndigheter og det amerikanske luftforsvaret har Forsvaret kjøpt et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Det nye flyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført til 2014 for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45), inkl. tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, er 5 019 mill. kroner.

Prosjekter som avsluttes

5036 Panserbekjempelse – middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse – middels rekkevidde er et supplement til eksisterende panserbekjempende våpensystemer med kort og lang rekkevidde. Som Stortinget ble orientert om i Prop. 1 S (2011–2012) er prosjektet forsinket ift. opprinnelig fremdriftsplan. Forsinkelsen skyldes forhold hos leverandøren. Dialog med leverandør er avsluttet, og Forsvaret mottar materiell som tilfredsstiller justerte krav. Leveranser i 2013 har vært batterier, batteriladere og utdanningsmateriell. Prosjektets målsettinger vil oppnås godt innenfor prosjektets kostnadsramme. Prosjektets sluttkostnad er på om lag 683,0 mill. kroner. Differansen skyldes i hovedsak at prosjektets ramme ble fastsatt basert på daværende kurs på USD, mens utbetalingene er blitt gjennomført til en vesentlig lavere dollarkurs.

Prosjektets kostnadsramme (post 45) er 1 130 mill. kroner.

Forskning og utvikling

Ugiftene til de fleste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kapasiteter dekkes over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes. Den øvrige forskning og utvikling styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet i faglig dialog med kompetansemiljøer i de underliggende etater.

Fremtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg utløpet av sin levetid. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2012–2013) om et fremtidig prosjekt Sensorer for militær luftromsovervåking. Hensikten med prosjektet er å fremskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Konseptstudiene av ulike alternativer for å møte behovet er ferdigstilt, og ekstern kvalitetssikring av resultatet pågår. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.

2559 Landbasert transportstøtte

Forsvarets Scania lastevogner ble i hovedsak anskaffet i perioden 1988–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. I tillegg medfører dagens krav et økt behov for beskyttelse og lasteevne. Gjennom dette prosjektet planlegges det å anskaffe nye lastevogner som erstatning for hoveddelen av Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som omfatter et begrenset antall lastevognvarianter. Disse lastevognvariantene planlegges anskaffet over en rammeavtale med én leverandør for å sikre systemlikhet i Forsvarets lastevognflåte samt enhetlige og mest mulig effektive logistikkløsninger. Den samme rammeavtalen planlegges også lagt til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Etableringen av rammeavtalen skjer i samarbeid med svenske myndigheter, og den vil kunne legge til rette for en reduksjon av driftskostnadene i løpet av materiellets levetid gjennom samarbeid knyttet til bl.a. utdanning, vedlikehold og reservedeler. Videre vil anskaffelsen av samme type materiell i Norge og Sverige legge til rette for et samarbeid ifm. gjennomføring av operasjoner. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt Landbasert transportstøtte pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Hærens hovedkampsystem består av kampvogner av typen CV-90 og stridsvogner av typen Leopard 2. Førstnevnte ble vedtatt oppgradert og modernisert ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012), jf. Prop. 93 S (2011–2012).

De eksisterende stridsvognene, som ble anskaffet brukt fra Nederland fra 2003, er produsert på 1980-tallet og vil om få år nå sin tekniske levealder. En oppgradering er derfor påkrevet for å holde vognene i drift og sikre at de har tilstrekkelig kampkraft frem mot 2030. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3049 Erstatning Nordkappklassen

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. Fartøyene er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Dessuten vil leiekontrakten for KV Ålesund utløpe i 2016. Utredningsarbeidet for å vurdere hvordan fartøyene kan erstattes, pågår. Regjeringen vil komme tilbake til saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet er opprettet for å ivareta behovet for beskyttelse mot lufttrusler for Fridtjof Nansen-klasse fregatter. Kravene til Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM), som selvforsvarsmissil, ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Regjeringen planlegger å fremme prosjektet for godkjenning i 2014.

6346 Undervannsbåtkapasitet etter 2020

Det er, som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2012–2013), igangsatt konseptuelle studier vedrørende undervannskapasitet etter 2020. Første fase av studiene er ferdigstilt. Andre fase av studiene er nå under sluttføring etter at det er gjennomført omfattende utredninger. Formålet er å finne det beste alternativet for en videreføring av undervannsbåter i Forsvarets struktur. Alternativene som vurderes er levetidsforlengelse av eksisterende ULA-klasse undervannsbåter og anskaffelse av nye undervannsbåter. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av utredningene. Resultatet vil etter planen tidligst kunne foreligge i 2014. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.

7628 Kampluftvern

Hærens luftvernsystem NALLADS ( Norwegian Army Low Level Air Defence System ) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet vurderer ulike systemløsninger bestående av SHORAD-enheter ( Short Range Air Defence ) og eksisterende komponenter fra NASAMS II ( Norwegian Advanced Surface to Air Missile System ). Regjeringen planlegger å fremme prosjektet for godkjenning i 2014.

8711 Satellittkommunikasjon

Regjeringen informerte i Prop. 1 S (2012–2013) om at prosjekt 8007 Sikker tilgang til romsegment ville bli avsluttet, og at Forsvarets behov for sikker og robust satellittkapasitet inntil videre vil dekkes gjennom fortsatt leie. Forsvarsdepartementet har etablert prosjekt 8711 Satellittkommunikasjon for å vurdere langsiktige løsninger som ev. kan være mer kostnadseffektive enn langsiktig leie av satellittkapasitet. Regjeringen vil ev. komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

Saker til informasjon

Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapningen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer Forsvaret årlig for om lag åtte mrd. kroner i materiell og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra det norske næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet.

Regjeringens strategi for næringspolitiske sider ved Forsvarets anskaffelser, jf. Innst. S. nr. 117 (2007–2008) til St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere», lanserte en rekke tiltak som nøye er blitt fulgt opp. Dette har bidratt til å styrke samarbeidet mellom industrien og Forsvaret i de senere år. Et sentralt element i dette arbeidet er økt oppmerksomhet rundt industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser. Dette samvirket skal også bidra til at oppdrag kommer norsk forsvarsindustri til gode ved materiellanskaffelser fra utlandet.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester og baseres på kostnadseffektive løsninger. Samarbeidet skal bl.a. ivareta nødvendig forsynings- og informasjonssikkerhet samt bidra til at norsk industri gis adgang til å levere materiell og tjenester i utenlandske markeder. Krav om gjenkjøp overfor utenlandske leverandører er i denne sammenheng et viktig virkemiddel i de sammenhenger det er relevant.

Iverksettelse av EUs forsvarsdirektiv for anskaffelser på forsvars- og sikkerhetsområdet medfører justeringer i praktiseringen av dagens krav om industrielt samarbeid ved anskaffelser fra utenlandske leverandører. For de anskaffelser som faller inn under direktivet, vil det ikke lenger bli stilt krav om gjenkjøp overfor leverandører i EØS-området. Det forventes derfor noe nedgang i omfanget av industrisamarbeid. EU har samtidig som målsetting at forsvarsdirektivet skal åpne det europeiske forsvarsmarkedet, noe som kan bidra til å skape et bedre marked også for norsk forsvarsindustri i Europa. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad og hvor raskt det europeiske forsvarsmarkedet reelt vil åpne seg.

Industrisamarbeidet innrettes i utgangspunktet mot Forsvarets syv teknologiske samarbeidsområder, for i størst mulig grad å bidra til at samarbeidet kommer Forsvaret til gode både på kort og lang sikt. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av F-35, jf. omtale under kapittel 1761, ble det i 2011 godskrevet samarbeidsprosjekter for 2,2 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 57 norske bedrifter fra 15 fylker. De fleste av bedriftene er små- og mellomstore bedrifter.

Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

Regjeringen orienterte i Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2012–2013) om EUs nye direktiv for handel på forsvars- og sikkerhetsområdet. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 14. juni 2013. Direktivet vil bli implementert i norsk rett gjennom en egen forskrift underlagt lov om offentlige anskaffelser. Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft innen utgangen av 2013.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten er reelt redusert med 40,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak behov som varierer fra år til år samt forsinkelser i NATOs felles anskaffelse av IKT-systemet Air Command and Control System (ACCS) til bl.a. ARS Sørreisa. Leveransen av ACCS til ARS Sørreisa startet i 2013 og vil være den største utgiften på posten frem til ferdigstillelse i 2016.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten er reelt redusert med 3,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet er blitt gradvis redusert de senere år som følge av økningen i antall medlemsland og en gradvis innføring av ny utgiftsfordelingsnøkkel. Samtidig har det samlede forbruket i NATO vært tilnærmet uendret de siste år. Utbetalingene er avhengig av den totale fremdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

2 122

1 000

1 035

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

2

16

Refusjon av foreldrepenger

2 801

18

Refusjon av sykepenger

2 988

45

Store nyanskaffelser

71 460

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

70 901

67 000

26 500

Sum kap. 4760

150 274

68 000

27 535

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten er reelt redusert med 40,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Reduksjonen på posten skyldes i hovedsak behov som varierer fra år til år samt forsinkelser i NATO-anskaffelsen Air Command and Control System (ACCS).

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

47 125

70 000

83 257

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

619 547

1 781 000

966 182

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres

16 713

41 000

152 902

Sum kap. 1761

683 385

1 892 000

1 202 341

Regjeringen viderefører i 2014 arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S. (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Stortinget har så langt gitt fullmakt til anskaffelse av ti F-35 med tilhørende tilleggsutstyr og tjenester. I tråd med den leveranseplanen som regjeringen informerte om i Prop. 136 S (2012–2013), fremmer regjeringen i denne proposisjonen anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med planlagt leveranse i 2018. I tillegg er det behov for bestillingsfullmakter forøvrig innenfor det totale kampflyprogrammet.

Det vil i 2014 være utbetalinger knyttet til allerede bestilte fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Det vil også være oppstart av bygg- og anleggsarbeid knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland og den fremskutte basen på Evenes. Dette vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. til den tidsplan som er lagt.

Det samlede kostnadsbildet

Tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt for Stortinget senest i Prop. 1 S (2012–2013), er fortsatt gyldige. En usikkerhetsanalyse gjennomført våren 2013 identifiserer enkelte usikkerheter knyttet til våpenanskaffelsene i programmet, herunder siste del av utviklingen av Joint Strike Missile (JSM). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om den videre utviklingen av JSM. Oppdaterte tall fra det flernasjonale F-35-programmet viser en positiv utviklingstrend i produksjonskostnaden for flyene og understøtter antakelsen om at prisen vil bli lavere etter hvert som produksjonsantallet øker. Som varslet i Prop. 136 S (2012–2013) legger regjeringen til grunn en leveranseplan for hovedleveransen som innebærer at det vil leveres seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt inntil 48 fly.

Tabellen under beskriver forventede kostnader for kampfly med baseløsning, fordelt på postene 01, 45 og 47. I tillegg synliggjøres forventet fordeling mellom ordinær tildeling på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Tabell 4.16 Kostnadsbilde for kampfly med baseløsning

        (i mill. kr)

2012–2013

2014

Gjenstående

Totalt

Gjennomføringskostnader (post 01)

119

83

1 425

1 627

Samlet kostnadsbilde for kampfly med utrustning (post 45)

2 390

2 493

59 125

64 008

Kostnadsbildet for baseløsning (post 47)

164

153

4 754

5 071

Tabell 4.17 Finansiering for kampfly med baseløsning

        (i mill. kr)

2013

2014

Gjenstående

Totalt

Ordinær bevilgning på kap. 1761, post 45

1 718

966

Midlertidig styrking av kap. 1761, post 45

0

0

24 674

24 674

Planlagt disponering av avsetning til kampfly 1761 post 45 1

0

1 527

1 650

3 177

Ordinær bevilgning på kap. 1761, post 47

144

153

Midlertidig styrking av kap. 1761, post 47

0

0

4 600

4 600

1 Som et ledd i å innpasse de store utbetalingene for nye kampfly holdt regjeringen tilbake 3 177 mill. 2012-kroner i 2012 som et engangstiltak til kampflyinvesteringer etterfølgende år i samsvar med Prop. 28 S (2012–2013), jf. Innst. 157 S (2012–2013).

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet som skal anskaffe nye kampfly med baseløsning, og er knyttet til den daglige driften av programmet, nasjonal våpenutvikling (APEX-ammunisjon og JSM) og deltakelse i det flernasjonale programmet. Posten foreslås bevilget med 83 mill. kroner i 2014.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) til at det skal anskaffes inntil 52 F-35 kampfly. Posten foreslås bevilget med 966 mill. kroner i 2014.

Det påløper programrelaterte utgifter utover de direkte utgifter til anskaffelsen av F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette er utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen (PSFD-MoU) for F-35 som i 2014 vil beløpe seg til i underkant av 150 mill. kroner.

Kampflyporteføljen (post 45)

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2014 er derfor basert på estimat, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen eller kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig ift. den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere.

Tabell 4.18 Formålstabell

      (i mill. kr)

Område

Økonomisk omfang

Antatt utbetaling 2014

Anslått behov for bestillingsfullmakter

Nye kampfly med utrustning

64 008

2 493

22 500

Kampflyanskaffelsen – Gjennomføring av hovedleveransen

I tråd med den leveranseplanen som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), ber regjeringen i denne proposisjonen om fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2018. Disse flyene vil komme i tillegg til de ti F-35 kampflyene med nødvendig tilleggsutrustning og tjenester som Stortinget allerede har gitt fullmakt til bestilling av.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til denne anskaffelsen er 5,9 mrd. kroner. Av denne kostnaden er om lag 4 mrd. kroner forventet kostnad for de seks flyene. De resterende kostnader fordeler seg mellom anskaffelse av ytterligere fire simulatorer, APEX kanonammunisjon, AIM 9X- ( Sidewinder -) missiler samt den første reservedelspakken beregnet på deployering. Usikkerhetsavsetningen totalt for programmet øker fra 3,0 mrd. kroner til 3,8 mrd. kroner som følge av den foreslåtte fullmakten til å bestille ytterligere seks F-35 med tilleggsutstyr og tjenester. Bestilling i 2014 av seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, og med levering i 2018, ligger innenfor de estimatene som ligger til grunn for den forventede kostnaden som det ble orientert om i Prop. 1 S (2012–2013).

For leveranser av fly er det iht. bestillingsprosedyrene som er nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2019, må bestilling foretas i 2015. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget med anmodning om fullmakt til bestilling av ytterligere seks F-35 kampfly for leveranse i 2019, i budsjettproposisjonen for 2015.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

Den endelige kampflyanskaffelsen skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly, i tillegg til de fire flyene til treningsformål. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at de første 42 kampflyene i hovedleveransen er bestilt.

Kampflyanskaffelsen – Status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt fullmakt til anskaffelse av ti F-35 Lightning II med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette ble gjort gjennom behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011) og Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). De fire første flyene, som er til treningsformål i USA, forventes levert med to fly i 2015 og to fly i 2016. Av de seks første flyene i hovedanskaffelsen vil fire fly komme til Norge i 2017, mens to fly vil bli benyttet som treningsfly i USA så lenge konverteringsutdannelsen av norsk personell pågår.

Ti fly er satt i bestilling, og de første kontraktene for de fire første flyene er inngått. Iht. til den flernasjonale produksjons- og oppfølgingsavtalen skal de første kontraktene for deler med lang leveringstid inngås tre år før forventet leveringsdato, mens hovedkontrakten for de enkelte fly inngås to år før forventet leveringsdato for flyene.

Alle de norske flyene vil anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Dette innebærer at produsenten Lockheed Martin, basert på det totale antall årlig innmeldte bestillinger, gir Joint Programme Office (JPO) en enhetspris pr. fly. Enhetsprisen forventes å bli redusert etter hvert som produksjonsantallet øker til optimalt produksjonsvolum. Den forventede kostnadsutviklingen og anskaffelsesplanen Norge har lagt til grunn, reflekterer dette og innebærer at enhetsprisen pr. fly Norge anskaffer vil være synkende gjennom de første bestillingene, før den sannsynligvis stabiliserer seg.

Utvikling og integrasjon av bremseskjerm for bruk på F-35 er en del av kontrakten for anskaffelsen av de to første norske flyene. Dette medfører at bremseskjerm skal være tilgjengelig for bruk på alle fly som anskaffes av Norge.

Anskaffelsens prisjusterte omfang (post 45) er totalt 64 008 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning eller endring av omfang

Forsvarsdepartementet legger ikke frem nye kategori 1-prosjekter under kapittel 1761 for godkjenning eller endring av omfang i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

Joint Strike Missile – utvikling trinn 2

Joint Strike Missile (JSM) trinn 2 avsluttes høsten 2013. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om en ev. videreføring av utviklingen av JSM gjennom oppstart av JSM trinn 3.

Tabell 4.19 Kategori 1-prosjekter

      (i mill. kr)

Ev. endring

Formål/ prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Forventet gjenstående 1. januar 2014

Anslått utbetaling 2014 (post 45)

7707 Joint Strike Missile (JSM) – Utvikling trinn 2

1 100

171

20

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten ble opprettet ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013) for å synliggjøre utgifter til eiendom, bygg og anlegg for etablering av hovedbase for de nye kampflyene på Ørlandet og fremskutt operasjonsbase på Evenes. Bevilgningen i 2014 vil i hovedsak bli benyttet til å starte grunnerverv, planlegging og forberedelse av oppstart av enkeltprosjekter.

Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredninger for etablering av kampflybasen på Ørlandet. Reguleringsplan med konsekvensutredninger planlegges oversendt til Ørland kommune i januar 2014. Det er planlagt at reguleringsplanen vedtas av Ørland kommune høsten 2014. Etableringen av kampflybasen på Ørlandet og fremskutt operasjonsbase på Evenes vil også berøre andre samfunnssektorer, og det vil være nødvendig å holde god kontakt og utveksle informasjon med berørte samfunnssektorer for å bidra til god fremdrift i utbyggingen.

Saker til informasjon

Levetidskostnader i kampflyprogrammet

Det norske kampflyprogrammet har, basert på gjeldende leveranseplan og oppdaterte kostnadsanslag, gjennomført en oppdatering av levetidskostnaden som tidligere ble presentert i Prop. 73 S (2010–2011). Levetidskostnadene (LCC-kostnadene) beskriver kampflyprogrammets totale kostnader fra og med 2009 og ut levetiden i 2054. Kostnadene inkl. både materiell- og EBA-anskaffelsene samt tilhørende driftskostnader for hele perioden.

Perioden levetidskostnaden er beregnet for er, siden den første beregningen ble presentert gjennom St.prp. nr. 36 (2008–2009), satt til 30 år etter at siste fly er levert. Med leveranseplanen som ble behandlet i Innst. 489 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013), leveres siste fly i 2024. Ift. de tidligere presenterte levetidskostnadene, omfatter derfor denne beregningen tre ekstra år med drift, fra 2051 til 2054. Andre forhold som i vesentlig grad påvirker levetidskostnadene, er forventet vekslingskurs mot USD, drivstoffpriser samt planlagt logistikkløsning.

Levetidskostnadene for perioden fra 2009 til 2054 er i den oppdaterte beregningen vurdert til å være 248 mrd. kroner. Til sammenligning var beregningen fra 2008, som lå til grunn for valget av F-35 som nytt kampfly i St.prp. nr. 36 (2008–2009), oppjustert til 2013-kroneverdi, 266 mrd. kroner.

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på etableringen av et omfattende samarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til anskaffelsen av nye F-35 kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskapning i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad. Denne kostnaden utgjør om lag halvparten av rammen for hele F-35-programmet.

I samarbeid med norsk industri har regjeringen over tid arbeidet for å få etablert et langsiktig industrisamarbeid med USA. Det er samtidig krevende for industrien å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet. Dette gjelder også i tilknytning til F-35-programmet, bl.a. fordi industrien i de øvrige partnernasjonene kun får anledning til konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer som i stor grad bestemmes av de amerikanske leverandørene Lockheed Martin og Pratt & Whitney.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen basert seg på prinsippet om « best value », der industrien må konkurrere om oppdrag. Dette er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har til nå resultert i kontrakter til en verdi av om lag 2,2 mrd. kroner (368 mill. USD). Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av flere kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker. Sommeren 2013 inngikk også Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF) kontrakt med Lockheed Martin om leveranser til F-35.

Forsvarsdepartementet har, som orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), etablert et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet har en varighet på fire år (2012–2015) og en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Pr. 1. august 2013 var det gitt tilsagn om ca. 10,3 mill. kroner fordelt på seks bedrifter.

Norges posisjon som troverdig partner i det flernasjonale programmet er befestet gjennom fremskyndelse av anskaffelsen, bl.a. med levering av to fly til treningsformål både i 2015 og 2016, samt den første delen av hovedleveransen med seks fly i 2017. Amerikanske myndigheter har gitt klart uttrykk for støtte til integrasjonen av Joint Strike Missile (JSM) fra Kongsberg Defence Systems (KDS). Også 25 mm kanonammunisjon (APEX) fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35.

Regjeringen har siden Stortinget sluttet seg til valget av F-35, arbeidet for å øke den norske industrideltakelsen i programmet. Både JSM og APEX er sentrale kapasiteter for Norge. Gitt at utvikling og integrering av disse systemene er vellykket, vil de anskaffes til norske fly, innenfor kostnadsrammen til F-35-programmet. KDS engasjerer i dag et tyvetalls norske underleverandører i utviklingen av JSM og antas å ville øke dette antallet etter hvert som missilet utvikles. Samlet sett er nå mer enn 30 norske bedrifter engasjert i industrisamarbeidet knyttet til F-35-programmet.

Det er således etablert et grunnlag for at kampflyanskaffelsen skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskapning. Totalt anslås det å foreligge et potensial for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over hele levetiden til F-35. Lockheed Martin og Pratt & Whitney har presentert industrielle muligheter for produksjon til F-35 for om lag 36 mrd. kroner over flyets levetid. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. I tillegg anslår KDS et salgspotensial for JSM på 20–25 mrd. kroner, mens Nammo vurderer et salgspotensial for APEX på 10 mrd. kroner. Den meget skarpe og omfattende konkurransen med andre lands forsvarsindustri, langsiktigheten i en så stor anskaffelse, forsterket av fokuset på kostnader, gjør at det hefter usikkerhet ved dette anslaget.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Sammen med de europeiske partnerne arbeider Forsvarsdepartementet med å få på plass samarbeidsløsninger for understøttelse i Europa. Det er en målsetting at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag. Oppstart av hovedanskaffelsen allerede i 2017 vil kunne bidra til å posisjonere norske bedrifter tidlig innenfor noen områder overfor Lockheed Martin og Pratt & Whitney og på den måten styrke mulighetene for å få innpass i understøttelsen. AIM Norway SF arbeider aktivt med å posisjonere seg for å kunne konkurrere om kontrakt for vedlikehold av motoren til F-35. Lykkes dette arbeidet, vil det bidra betydelig til å posisjonere AIM Norway SF i den fremtidige understøttelsen av F-35 og samtidig sikre en videreutvikling av kompetansen som er blitt bygd opp i foretaket.

Før videre juridisk forpliktende avtaler om kjøp av fly inngås, vil Forsvarsdepartementet i tillegg til å følge opp status for flyets modenhet og kostnadsutvikling fortsette å prioritere leverandørenes oppfølging og realisering av sine industriplaner. I tillegg vil Forsvarsdepartementet legge stor vekt på, og bidra til, at både JSM og APEX blir integrert på F-35 i tilknytning til Norges hovedleveranse av fly.

Status i det flernasjonale F-35-programmet

Statusen i det flernasjonale F-35-programmet har ikke endret seg vesentlig siden fremleggelse og behandling av Prop. 136 S (2012–2013). Av budsjettmessige årsaker har flere partnernasjoner justert tidspunktene for sine planlagte anskaffelser, og noen anskaffer et noe lavere antall fly enn opprinnelig planlagt. Samtidig er det flere nye land som planlegger å anskaffe F-35. Samlet planlegges det fortsatt med en total produksjon av mer enn 3 000 fly i tre versjoner.

Kap. 1790 Kystvakten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

977 349

1 001 965

1 014 339

Sum kap. 1790

977 349

1 001 965

1 014 339

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås nominelt økt med 12,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013. Som ledd i regjeringens nordområdesatsing og vektleggingen av evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er bevilgningene til Kystvakten økt betydelig siden 2005.

Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen de senere årene, bl.a. ved at de nye fartøyene kan løse hele spennet av Kystvaktens oppgaver. Ivaretakelsen av disse oppgavene må også ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen er modernisert og består i dag av ni fartøyer i ytre kystvakt og seks fartøyer i indre kystvakt. Kystvakten vil i 2014 disponere 15 fartøyer. Kystvaktens operative aktivitet videreføres på om lag samme nivå som i 2013.

Nedenfor følger tekniske endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.20 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

12,4

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-18,1

Endringer justert for kompensasjoner

-5,7

Justert fordeling av effektivisering 2012

0,7

Reell endring

-5,0

Effektivisering

5,0

Faktisk endring av posten

0,0

Utover den reelle reduksjonen av posten med 5,0 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 5,0 mill. kroner, slik at faktisk budsjett videreføres på samme nivå som saldert budsjett for 2013.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene. Gjennom flere år er bevilgningene vesentlig styrket for å kunne gjennomføre en betydelig modernisering av strukturen. Moderniseringen har forbedret Kystvaktens kapasitet og yteevne. Dette muliggjør en styrket ivaretakelse av Kystvaktens primæroppgaver.

For fiskeriene innebærer Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og mer målrettete inspeksjoner i områder der det foregår fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, mot dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.

Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL).

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens moderniserte struktur, med felles kystvaktledelse på Sortland, videreføres i 2014. Fire av de ni havgående fartøyene er helikopterbærende og har derfor potensial for et meget betydelig dekningsområde. Potensialet vil imidlertid først kunne utnyttes fullt ut når de nye maritime helikoptrene er innfaset og operative. Fartøy som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Når det gjelder videre modernisering av ytre kystvakt, vises det til kap. 1760, der bl.a. prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy omtales. Fornyelsen av kystvaktfartøyene gir en flåte av multi-rolle fartøy som har betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes. Dette gjelder særlig økt overvåkingskapasitet, kommunikasjonsmuligheter og mobilitet, en evne som vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Moderniseringen gjør at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon kan ivaretas på en god måte også i fremtiden.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret, slik at Kystvakten innenfor utdanning, trening og øving må ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Kystvakten opplever ikke i samme grad som resten av Sjøforsvaret utfordringer forbundet med personellavgang. Utdanning, trening og øving i Kystvakten vil også i 2014 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Kystvakten gjennomfører jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i løsning av oppdrag i fredstid og for beredskap for kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar og bidrar Kystvakten også i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Kystvakten. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Kap. 4790 Kystvakten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

2 243

1 009

1 031

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

2

16

Refusjon av foreldrepenger

2 637

17

Refusjon lærlinger

4 980

18

Refusjon av sykepenger

2 032

Sum kap. 4790

11 894

1 009

1 031

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

567 216

573 382

857 541

Sum kap. 1791

567 216

573 382

857 541

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt i forhold til 2013 ifm. prosjektet SeaKing 2020 med hensikt å sikre fortsatt god og forutsigbar tilgjengelighet av dagens redningshelikoptre frem til nye redningshelikoptre tas i bruk. Utgifter til drift av Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2014 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. Dessuten kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2014 inngå i statens luftambulansetjeneste samt inngå i den norske totalberedskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Forsvaret støtter Justis- og beredskapsdepartementets fremskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre, med 17 prosjektmedarbeidere. Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og beredskapsdepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og beredskapsdepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er igangsatt et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-redningshelikoptre som skal pågå frem til 2020. Dette skal sikre forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre er innfaset.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

512 179

511 148

794 292

16

Refusjon av foreldrepenger

875

17

Refusjon lærlinger

72

18

Refusjon av sykepenger

1 587

Sum kap. 4791

514 713

511 148

794 292

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis- og beredskapsdepartementet.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 268 582

1 162 524

851 525

47

Nybygg og nyanlegg , kan overføres

4 496

Sum kap. 1792

1 273 078

1 162 524

851 525

Post 01 Driftsutgifter

Posten reduseres nominelt med 311,0 mill. kroner i hovedsak grunnet endret behov ifm. tilbaketrekning av norske styrker fra Afghanistan. Styrkene vil i 2014 prioritere å gjøre de afghanske styrkene i stand til selv å stå for sikkerheten i løpet av året samt å fortsette en sikker tilbaketrekning av ISAF-styrkene. Omleggingen av Norges militære bidrag i Afghanistan skal sluttføres i 2014.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.21 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2012–2013

-311,0

Lønns- og priskompensasjon

-13

Endringer justert for kompensasjoner

-324,0

Justert fordeling av effektivisering 2012

1,4

Reell endring

-322,6

Faktisk endring av posten

-322,6

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i internasjonale operasjoner er et sentralt element i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vilje til å ta medansvar for stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det norsk sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og utvikler seg til trusler i våre nærområder. Det bidrar dessuten til å støtte opp om FN, til å opprettholde et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og nærstående partnerland, og til å styrke viktige internasjonale institusjoner.

Slik deltakelse bidrar videre til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evnen til samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men ofte sårbare kapasiteter. Fokuset på å sikre gode vilkår for personell i operasjoner i utlandet videreføres, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Også fokuset på arbeidet innenfor etikk, holdninger og ledelse i internasjonale operasjoner videreføres.

Afghanistan

I samsvar med endrede operative behov og prioriteringer er Norge, sammen med de øvrige ISAF-deltakerland, i gang med å redusere styrkebidrag og tilpasse disse til afghansk ledelse av sikkerhetsansvaret i hele Afghanistan i løpet av 2013. ISAF-operasjonen avsluttes innen utgangen av 2014.

Etter avviklingen av den norske stabiliseringsstyrken i Faryab-provins i 2012 er det norske bidraget blitt kraftsamlet i Mazar-e Sharif og Kabul-området. I løpet av 2014 planlegges det med at et tilpasset nasjonalt ledelses- og støtteelementet flyttes til Kabul-området.

Det norske spesialstyrkebidraget for rådgivning av det afghanske spesialpolitiet Crisis Response Unit (CRU) i Kabul videreføres i 2014. I tillegg vil politirådgivningslaget i Mazar-e Sharif videreføres innenfor rammen av den nordisk-baltiske Transition Support Unit (TSU) frem til medio 2014. Hovedoppgaven for rådgivningslaget vil være rådgivning ved det afghanske politiets hovedkvarter i Balkh provins og ved politistasjonene i Mazar-e Sharif. Det planlegges også med videreføring av det norske personellbidraget til Kabul International Airport (KAIA) fram til medio 2014, med mulighet for forlengelse. Øvrige bidrag til ISAFs kommandostruktur i form av stabsoffiserer, mentorer til den afghanske hæren (ANA) på korpsnivå og instruktører til ANAs utdanningsinstitusjoner videreføres, men tilpasses fortløpende endringer i kommando- og styrkestrukturen. Etter avviklingen av stabiliseringsstyrken i Faryab og frem til inngangen av 2014 er det norske styrkebidraget redusert med om lag 65 pst.

NATO planlegger å videreføre støtten til Afghanistan også etter avslutningen av ISAF-operasjonen. Den nye NATO-ledede operasjonen fra 2015 – Resolute Support – innebærer en videreføring av rådgivnings- og opplæringsvirksomheten for de afghanske sikkerhetsstyrkene, men under et nytt mandat. Norge planlegger å bidra til den nye misjonen med en tilpasset styrke av begrenset størrelse.

Bidrag til FN-operasjoner

Det er en ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner. Regjeringens budsjettforslag legger opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen i Mali ( United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali , MINUSMA) frem til midten av 2014 på tilsvarende nivå som i 2013. Bidraget er vedtatt for 12 måneder fra tidspunkt for innsetting i 2013 og støtter opp under operasjonens evne til å beskytte sivile, eget personell og ivareta stabiliserings- og fredsbevarende oppgaver. En ev. forlengelse av oppdraget utover 12 måneder vil bli gjenstand for ny behandling, inkl. spørsmålet om inndekning av merutgiftene. Regjeringens budsjettforslag legger videre opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen i Sør-Sudan ( United Nations Mission in South Sudan , UNMISS) på tilsvarende nivå som i 2013. Denne operasjonen har en viktig rolle i å bidra til stabilitet, fred og en bærekraftig utvikling samt å hjelpe lokale myndigheter med å bygge den nye staten.

Regjeringen legger også opp til at Norge deltar på tilsvarende nivå som i 2013 i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midt-Østen og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). Norge vil dessuten videreføre bidraget med stabsoffiserer til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and Observers (MFO) på Sinai. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å stille med ytterligere militære bidrag i fredsoperasjoner.

Balkan

Norges begrensede bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2013-nivå, men med åpning for tilpasninger ved endrede behov og prioriteringer. I tillegg til stabspersonell til NATOs operasjon i Kosovo bidrar Norge med personell til NATO HQ Sarajevo (Bosnia-Hercegovina). Det kan også være aktuelt å bidra med personell til andre NATO-strukturer på Balkan, særlig innenfor forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR).

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker ( NATO Response Force/Nordic Battle Group ) dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En ev. innsetting av norske styrker forutsetter politisk beslutning. Det vil i den forbindelse også tas stilling til inndekning av merutgifter.

NATOs hurtigreaksjonsstyrke (NRF)

Norge vil i 2014 delta i NATOs Response Forces Pool (RFP) med et Roll-on Roll-off -fartøy, seks F-16 jagerfly, ett minerydderfartøy samt et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS) på beredskap hele året.

Norge vil melde inn kapasiteter til NATOs Immediate Reaction Force (IRF). Det planlegges med en fregatt til NATOs stående maritime styrke (SNMG) for en seksmåneders periode. Den norske fregatten skal også fungere som kommandofartøy og lede styrken i denne perioden. Det planlegges også å delta med et minerydderfartøy i NATOs stående minerydderstyrke for to firemåneders perioder i 2014.

I tillegg planlegges det med deployering av kampfly til Island våren 2014 for å støtte NATOs luftovervåking ( Air Surveillance and Intercept Capability ) av Island. Styrken inkluderer også kampfly fra Finland og Sverige, som skal delta i trenings- og øvingsvirksomhet under norsk ledelse.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2014 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter ifm. hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet, videreføres i 2014. Medaljeseremonier og program for individuell oppfølging videreføres også.

Kjønnsperspektiv i utenlandsoperasjoner

Kvinner rammes hardt i dagens konflikter og blir ofte utsatt for målrettede angrep. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 (2000) «Om kvinner, fred og sikkerhet», har man fra norsk side arbeidet for å fremme kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsspørsmål. Siden regjeringen i 2006 vedtok en handlingsplan for resolusjon 1325, videre omtalt i den strategiske planen for kvinner, fred og sikkerhet for 2011–2013, skal et genderperspektiv inngå i alle Forsvarets operasjoner. Arbeidet med å omsette dette kravet til handling videreføres i 2014. Forsvaret skal også legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008).

Også i 2014 vil Norge bidra med en genderrådgiver i ISAFs hovedkvarter. Vektlegging av genderperspektivet i alle typer oppdrag og operasjoner betyr at dette perspektivet skal innarbeides i utdanning, trening, øving og operasjonsplanlegging. Det er vesentlig å styrke kompetansen på dette området i Forsvaret.

NATO har de siste årene i økende grad vektlagt genderperspektivet i sine operasjoner. Utnevnelsen av en spesialrepresentant i NATO for kvinner, fred og sikkerhet gir et sterkt signal om hvilken prioritet dette har i alliansen. Spesialrepresentanten vil spille en viktig rolle for å sikre at kvinners rettigheter, rolle og deltakelse i konfliktløsning blir en integrert del av alliansens arbeid. Regjeringen vektlegger at Norge bidrar aktivt i dette arbeidet.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

85 317

10 368

10 368

16

Refusjon av foreldrepenger

22

18

Refusjon av sykepenger

1 306

Sum kap. 4792

86 645

10 368

10 368

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2013.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

273 441

260 651

268 307

60

Tilskudd til kommuner , kan overføres

1 500

72

Overføringer til andre

2 119

2 330

2 412

Sum kap. 1795

277 060

262 981

270 719

Post 01 Driftsutgifter

Kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Posten økes nominelt med 7,7 mill. kroner i 2014. I 2014 foreslås bevilgningen styrket på grunn av bidrag til markeringen av grunnlovsjubileet og gjennomføring av Norsk Militær Tattoo. De minste korpsene i Forsvarets musikk skal økes med til sammen fire stillinger i tråd med ambisjonene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St. meld. nr. 33 (2008–2009) «Kultur og Forsvaret – Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020». Det legges for øvrig opp til en videreført satsing på kulturvirksomheten i Forsvaret. De seremonielle aktivitetene i Forsvaret skal fortsatt prioriteres.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2013:

Tabell 4.22 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2013–2014

7,7

Lønns-, soldat- og priskompensasjon

-4,3

Endringer justert for kompensasjoner

3,4

Tekniske endringer

1,0

Reell endring av posten

4,4

Interneffektivisering

1,4

Faktisk endring av posten

5,7

Utover den reelle økningen av posten med 4,4 mill. kroner kommer effekten av effektivisering på 1,4 mill. kroner, slik at den faktiske økningen er 5,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2013.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT)

FAKT skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen. FAKT skal, gjennom kommandantskapene, museene og musikken, tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter. Planlegging og gjennomføring av 8. mai-arrangementer skal vektlegges også i 2014. Videre vil FAKT ha en viktig rolle i gjennomføringen av Forsvarets bidrag til grunnlovsjubileet i 2014. FAKT vil videreutvikle et nært samarbeid med forsvarsgrenene, for å oppnå optimal effekt av kultur og tradisjonsfeltets utvikling og innsats for Forsvaret.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er forsvarssjefens stedlige representant og vil, i samarbeid med Forsvarsbygg, bidra til å sikre festningenes militære egenart og karakter. Festningene på Fredriksten og Kongsvinger vil ha en særskilt rolle i grunnlovsjubileet med oppgradering av utstillinger og militærhistoriske spill. Kommandantskapene og de militære festningskommandantene videreføres.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps som er viktige kulturbyggere gjennom sine opptredener. De minste korpsene i Forsvarets musikk skal økes til sammen med fire stillinger i tråd med ambisjonene i Innst. S. nr. 295 (2008–2009) til St.meld. nr. 33 (2008–2009). De forsvarsinterne seremonielle oppgavene skal fortsatt prioriteres. Seremonier ifm. fullført førstegangstjeneste, markeringer for personell som skal tjenestegjøre, tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, Forsvarets minnedag og merkedager skal prioriteres.

I 2014 arrangeres Norsk Militær Tattoo med deltakere fra en rekke allierte og andre land. Norsk Militær Tattoo planlegges også som et viktig bidrag i markeringen av grunnlovsjubileet.

Et materiellinvesteringsprosjektet for anskaffelse av nye instrumenter vil bli gjennomført i 2013/2014. Prosjektet sikrer at militærmusikerne har instrumenter av meget god kvalitet for alle type anledninger.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien, Museene har dessuten en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. I 2014 vil arbeidet med å modernisere og utvikle formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer fortsette. Utstillingen om personell i internasjonale operasjoner, som åpnet i 2012, videreføres, og utvikles i tråd med Norges deltakelse i internasjonale operasjoner, herunder også med web-basert presentasjon.

I anledning Sjøforsvarets 200-årsjubileum våren 2014 vil Marinemuseet åpne en ny permanent utstilling om «Det nye sjøforsvaret». Forsvarets museer vil fortsette å forberede etablering av en permanent utstilling om krigskors, som planlegges åpnet i 2015. Krigskorset, som Norges høyeste utmerkelse, planlegges å bli etablert som egen institusjon på Akershus festning.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning. Samarbeid med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse. Støtten til SAKK videreføres i 2014 på samme nivå som i 2013. I tillegg vil regjeringen i 2014 finansiere oppsetningen av prosjektet «Kongeblod». For 2014 viderefører Forsvarsdepartementet støtten på samme nivå som i 2013.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Støtten økes med 0,45 mill. kroner ift. 2013.

Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

19 061

9 057

9 256

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

37

16

Refusjon av foreldrepenger

2 063

17

Refusjon lærlinger

55

18

Refusjon av sykepenger

2 121

Sum kap. 4795

23 337

9 057

9 256

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2013.

Kap. 4799 Militære bøter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

86

Militære bøter

919

500

500

Sum kap. 4799

919

500

500

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.