Justis- og politidepartementet (JD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Arbeidet med miljøvern innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeidet, kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og koordinering av Regjeringens politikk i polarområdene.

3.1 Politi- og lensmannsetaten

Omfanget av miljøkriminalitet forventes å øke i tiden fremover ettersom presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden. Flere områder har blitt vernet de senere år og forvaltningskontrollen øker. Dette vil kunne føre til økt antall straffesaker.

Politiets anmeldelsesstatistikk (Strasak) viste for perioden 2010 til 2012 at antall forbrytelsessaker har økt fra 60 til 95 innenfor kategorien miljø. For anmeldte forseelser var antallet for 2012 i overkant av 3 000. Miljøkriminalitet er en del av den kriminalitetsbekjempelsen som politiet skal ivareta. Politi- og lensmannsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å redusere miljøkriminalitet. Dette skjer gjennom forebyggende tiltak, samordning av oppsynsvirksomhet som utføres både med og uten politimyndighet og ved målrettet etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen. Politidistriktenes miljøkoordinatorer er av stor betydning i dette arbeidet.

Økokrim har et særskilt ansvar for miljøkriminaliteten, og er politiets og påtalemyndighetenes kompetansesenter på området. Økokrim har en viktig funksjon både gjennom etterforskning og iretteføring i særlige alvorlige og prinsipielle saker, og som veileder og bistandsorgan for politidistriktene.

I Økokrims trusselvurdering av bl.a. miljøkriminaliteten for 2013–2014 vurderes arbeidsmiljø- og forurensningskriminalitet som den største risikoen mot miljøet. Det dreier seg om manglende ivaretakelse av sikkerhet, sosial dumping, samt utslipp eller nedgravd avfall fra næring. I tillegg er natur- og fiskerikriminalitet ansett som store utfordringer.

Samarbeid mellom politiet og miljøforvaltningens forskjellige kontrollorgan er et kjerneelement i en effektiv og god bekjempelse av miljøkriminalitet. Sentralt miljøforum og fylkesmiljøforum, som begge ledes av politiet, legger til rette for dette.

Tverrfaglig samarbeid med bl.a. kontrollorganene er sentralt for bekjempelsen av miljøkriminalitet. Viktige lovendringer som er vedtatt i 2013 (Lov om statens naturoppsyn og Lov om fritids- og småbåter) vil føre til enda mer samarbeid mellom Statens naturoppsyn (SNO) og politiet.

Det enkelte politidistrikt og særorgan er pålagt, som en integrert del av de ordinære planprosesser, å følge opp de retningslinjer som er gitt for miljøledelse i statlige virksomheter (grønn stat). Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har ansvar for rådgivning overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg- og anlegg. I de anskaffelser hvor PDMT støtter virksomhetene, vektlegges energieffektivitet i bygg.

Politidistriktene og særorganene kan foreta innkjøp fra rammeavtaler inngått av PDMT på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i gamle avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så fremt dette er forenlig med de tekniske krav som stilles til de produktene som skal benyttes av politiet.

3.2 Svalbard

Regjeringens mål om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 med tilhørende forskrifter ivaretar denne målsettingen. Målet fremkommer også i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, jf. Innst. S. nr. 336 (2008–2009).

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette gir gode muligheter for en effektiv etterforskning av miljøkriminalitet og til et godt faglig informasjonsarbeid. Både Sysselmannens politiavdeling og miljøvernavdeling foreslås styrket i 2014 med henholdsvis 3 og 1 ½ årsverk.

Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med, og avdekke eventuelle overtredelser av bestemmelsene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Miljøvernarbeidet vil i 2014 bl.a. ha fokus på å beskytte villmarksområdene på Svalbard, og det vil bli lagt særlig vekt på å begrense belastningen på Svalbards natur og kulturminner. Videre er det viktig å sikre viktige leveområder for sårbare arter samt sikre verneområdenes kvalitet som referanseområde for forskning.

Klimaendringer i Arktis kan skape nye omfattende miljøutfordringer på Svalbard både som følge av at arter får problemer med å tilpasse seg endringene, og som følge av at nye hav- og kystområder blir isfrie. Nye isfrie områder vil føre til økt tilgjengelighet for ferdsel og annen aktivitet, som for eksempel økt internasjonal skipstrafikk og en flytting av fiskeriaktiviteten lenger nordover.

Forvaltningen må bidra til å sikre at lokal virksomhet skjer innenfor rammer som sikrer at den samlede belastningen på arter og økosystemer ikke blir for stor.

Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av økt aktivitet grunnet klimaendringer få større betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap. Sysselmannen har ansvaret for oljevernberedskapen i området. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Med en endring i svalbardmiljøloven fra 1. juli 2012 er det nå innført forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i verneområdene på Svalbard. Lovendringen gjør at bruk av tungolje på hele Svalbard kan forbys.

Stortinget har etter forslag fra Regjeringen vedtatt at Sysselmannen fra 2014 skal ha to store likeverdige helikoptre. Dette vil bidra til å styrke redningsberedskapen ved at disse gir større rekkevidde, større lasteevne, mer moderne søkeutstyr og bedre kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr. Videre er det inngått kontrakt om leie av nytt tjenestefartøy for Sysselmannen. Det nye tjenestefartøyet har stort nok helikopterdekk for Sysselmannens nye helikoptre. De nye båt- og helikopterkontraktene gjør at helikopter og båt kan samvirke under redningsoperasjoner på en optimal måte.

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har pålagt Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen fra 1. juli 2012, som er forlenget til 2014. I svalbardbudsjettet for 2012 og 2013 ble det bevilget 43,8 mill. kroner til oppstart av byggingen. Etter anbudsrunden viste det seg at renseanlegget ble en del dyrere enn først beregnet og det foreslås derfor å bevilge ytterligere 41 mill. kroner til investeringer og 1,0 mill. kroner til drift av renseanlegget i 2014-budsjettet. Renseanlegget er beregnet å kunne stå ferdig i 2015 og vil innfri rensekravene fra Klif.