Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

221 154

245 120

278 318

13,5

314

Kultur og samfunn

42 636

61 586

29 740

-51,7

315

Frivillighetsformål

877 124

1 231 692

1 578 830

28,2

Sum kategori 08.15

1 140 914

1 538 398

1 886 888

22,7

Utgifter under programkategori 08.15 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

18 299

21-23

Spesielle driftsutgifter

9 449

11 980

26,8

60-69

Overføringer til kommuner

10 000

10 330

3,3

70-89

Overføringer til private

1 122 564

1 518 949

1 864 578

22,8

90-99

Utlån, avdrag m.v.

51

Sum kategori 08.15

1 140 914

1 538 398

1 886 888

22,7

Programkategorien omfatter tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til kultur og samfunn og tilskudd til frivillighetsformål.

Tro og livssyn

Tilstandsvurdering

Det har blitt et større religiøst og livssynsmessig mangfold i det norske samfunnet. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilhører 77 pst. av befolkningen Den norske kirke, mens om lag 10 pst. av befolkningen tilhører andre tros- og livssynssamfunn. Antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt de siste årene. Antallet som ikke tilhører noe tros- eller livssynssamfunn øker også.

Det økende mangfoldet kan i stor grad knyttes til innvandring. Den romersk-katolske kirke representerer nå den største kristne trosretningen utenfor Den norske kirke. Islam er den nest største religionen i Norge, målt i medlemstall. Human-Etisk Forbund er det største livssynssamfunnet.

Utviklingen av et flerreligiøst samfunn øker behovet for dialog. Det er etablert flere kontakt- og dialogfora om tros- og livssynsspørsmål, og Kulturdepartementet har bl.a. faste møter med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Utfordringer og strategier

Kulturdepartementet har et særskilt ansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og for dialog på tros- og livssynsfeltet. De øvrige departementene har sektoransvar for tros- og livssynspolitiske saker på sine områder.

Det er et mål å legge til rette for tros- og livssynsmangfoldet i samfunnet. Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskudd fra staten og fra kommuner hvor det bor medlemmer i samfunnet. Tilskuddsordningen skal sikre stor grad av økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Dialog og samarbeid fremmer gjensidig forståelse og respekt for både felles verdier og ulikheter i samfunnet. Kulturdepartementet gir derfor statstilskudd til tre råd for tro og livssyn: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge.

Kulturdepartementet vil følge opp kirkeforliket ved å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Mange steder i landet finnes det ikke tilbud om egnede livssynsnøytrale seremonirom. Det er viktig å øke tilgangen på lokaler som gir en verdig ramme, spesielt ved gravferd. Arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom videreføres i 2014.

I tråd med Soria Moria II og som oppfølging av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke , jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008), ble det i 2010 nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg som skulle gjennomgå tros- og livssynspolitikken og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. Tros- og livssynspolitisk utvalg avga sin rapport, NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn , i januar 2013. Rapporten ble sendt på høring i februar 2013. Høringsfristen var 30. august 2013. Kulturdepartementet gjennomgår høringsuttalelsene og vil arbeide videre med oppfølging av NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn .

Kultur og samfunn

Tilstandsvurdering

Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur betydning for andre samfunnsområder.

Kultur og næring

Gjennom Kulturløftet har norsk kulturliv fått bedre rammevilkår. Dette gir grunnlag for lønnsom utvikling i kulturnæringene. På ti år har antall sysselsatte i kulturnæringene vokst med 50 pst. Omtrent 4 pst. av landets sysselsatte er ansatt i kulturnæringene, totalt 75 000 personer fordelt på 27 000 bedrifter.

Kulturnæringene har mange av de egenskapene som trengs for at norsk næringsliv skal lykkes med å være innovativt og omstille seg. Kulturnæringene kan også bidra til lokal og regional utvikling. De er med på å utvikle steders særpreg og identitet. Kulturbaserte opplevelser i reiselivet kan være et viktig bidrag for å øke antall tilreisende til et sted.

Nordområdene

Kultursamarbeidet over grensene i nord inngår i oppfølgingen av Regjeringens nordområdestrategi. Departementets arbeid framgår av Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultur i Nordområdene fra 2009. Kultursamarbeidet over grensene skjer gjennom etablerte nettverk og møteplasser for kulturaktørene i regionen og gjennom nasjonal og regional kulturadministrasjon. Kulturdepartementet samarbeider med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner og Utenriksdepartementet. Disse aktørene bidrar sammen til norsk-russiske samarbeidsprosjekter gjennom årlige avsetninger til kulturprogrammet Barentskult.

Kulturaktørene i Nord-Norge møter utfordringer knyttet til store avstander og ulike faglige og administrative utfordringer i møter og samarbeid over landegrenser. Internasjonalt kultursamarbeid forutsetter gode nettverk og møteplasser. Slike strukturer må bygges opp, vedlikeholdes og videreutvikles over tid. Dette forutsetter kontinuerlig innsats.

Utfordringer og strategier

Kultur og næring

Kulturgründerne møter utfordringer knyttet til forretningskompetanse, finansiering, nettverksbygging og innpass på internasjonale markeder. Det kan være krevende å utvikle egne idéer til produkter og tjenester for salg i et kommersielt marked. Stadig mer produksjon, distribusjon og forbruk av kultur flytter over på digitale plattformer, utvikling og endringer skjer raskt. Det er derfor viktig for virkemiddelapparatet og aktørene å ha relevant og oppdatert kunnskap om kulturnæringene.

I handlingsplanen for kulturnæringene Fra gründer til kulturbedrift har Regjeringen trukket opp strategien for den videre utviklingen av kulturnæringene. Hovedtiltaket i planen er en kulturnæringssatsing i regi av Norsk kulturråd og Innovasjon Norge der det legges til rette for kompetanseutvikling, mentortjenester, støtte til bedriftsnettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører. Regjeringen vil også etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene.

Nordområdene

Kulturdepartementets tiltak omfatter tilskudd til kulturliv og kultursamarbeid i de tre nordligste fylkene, til finansiering av norsk-russiske kultursamarbeidsprosjekter og til annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Det norsk-russiske kultursamarbeidet følger treårige samarbeidsprogrammer. I 2013–2015 fokuserer programmet bl.a. på visuell kunst, dans og kulturbasert reiseliv. Programmet følges opp med tilskudd til prosjekter for utvikling av samarbeidet på disse områdene.

Det gjennomføres årlige norsk-russiske kulturdager med tilskudd fra Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har etablert en norsk-russisk informasjonstjeneste og gir årlig driftstilskudd til aktørene Pikene på broen og Samovarteateret. Gjennom tilskudd til Barentskult finansieres norsk-russiske kulturprosjekter.

Departementet arbeider også for et styrket kultursamarbeid i nordområdene gjennom deltakelse i Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC) og Barentsrådet.

Frivillighetsformål

Tilstandsvurdering

Omfanget av frivillig organisering og frivillig innsats i Norge er svært høyt i internasjonal sammenheng. Det er rundt 80 000 lokale og regionale lag og foreninger i Norge, med den største andelen innenfor idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger. Andelen av befolkningen som utfører frivillig arbeid er i underkant av 50 pst. og nærmere 70 pst. av befolkningen er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Verdiskapingen av frivillig (ulønnet) arbeid i ideelle og frivillige organisasjoner er beregnet til 60 mrd. kroner og utgjør til sammen rundt 115 000 årsverk. Den samlede verdiskapingen (lønnet og ulønnet arbeid) i ideelle og frivillige organisasjoner er beregnet til 101 mrd. kroner.

Den norske frivilligheten har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Andelen av befolkningen som gjør en frivillig innsats og antallet lokale og regionale lag og foreninger, har gått noe ned. Samtidig er den samlede frivillige innsatsen opprettholdt i form av antall timer og frivillige årsverk. Holdninger og motiver for deltakelse er oftere knyttet til selvutvikling, kompetanse og aktivitet, mens tilhørighet til organisasjonene betyr mindre. Klassisk sivil organisering er under press. Brede sosiale bevegelser er i tilbakegang, mens organisasjoner med lokalsamfunnsorientering er i framgang.

Flere står utenfor organisasjonsfellesskapet enn tidligere, og det er større sosiale forskjeller i deltakelse.

Blant innvandrere som behersker norsk og som har bodd i Norge i mer enn fem år, er det en relativt høy andel frivillige, men i hovedsak innenfor andre organisasjonstyper enn befolkningen for øvrig.

Særlig unges samfunnsengasjement er i endring. Unge er aktive og deltar på nye måter, bruker andre kanaler og uttrykker meninger og engasjement på konkrete formål. Ikke-medlemsbasert og virtuell frivillig innsats øker.

Utfordringer og strategier

Fellesskap, forenkling og forskning er Regjeringens strategi for økt frivillighet, jf. kap. 2.1. (hovedinnledningen). Frivillige organisasjoner er selvstendige aktører i det sivile samfunn. Samtidig er det i Norge en lang tradisjon for et nært samspill mellom frivilligheten og det offentlige på en rekke områder. Regjeringen vil følge opp arbeidet med en prinsipperklæring for dialog og samspill med frivillige organisasjoner. Regjeringen understreker betydningen av at sektoren har en stor grad av egenfinansiering, slik at frivilligheten kan opprettholdes som en selvstendig sektor i samfunnet.

Frivillig deltakelse og oppslutning om frivillige organisasjoner er bærebjelken i et levende sivilsamfunn. Det er en utfordring for det sivile samfunn å gi alle like muligheter til å delta, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Regjeringens strategi for å støtte opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn er å bedre de økonomiske og administrative rammebetingelsene til frivillige organisasjoner. Regjeringens satsing på merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillig sektor over statsbudsjettet noensinne. I tillegg har Regjeringen innført grasrotandelen og styrket Frifond ordningen. Disse ordningene tilfører lag og foreninger frie midler til lokal aktivitet. Departementet vil følge opp evalueringen av Frifond som ble gjennomført i 2013, der ansvarsfordelingen mellom paraplyorganisasjonene er ett av flere evalueringspunkter.

Regjeringen har som mål at organisasjonene skal bruke minst mulig tid på søknad og rapportering og mest mulig tid på aktivitet. Arbeidet med å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor vil fortsette. Krav til søknad og rapportering knyttet til ulike statlige tilskuddsordninger skal bli enklere der det er hensiktsmessig, og informasjon om statlige tilskuddsordninger skal være lett tilgjengelig. Innrapportering av data til Frivillighetsregisteret skal være enklest mulig for organisasjonene. Data fra registeret skal i større grad bli benyttet av forvaltningen og andre. Registrering i Frivillighetsregisteret er bl.a. et krav for deltakelse i grasrotandelsordningen og ordningen for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. På sikt vil flere støtteordninger bli knyttet til Frivillighetsregisteret.

Å styrke kunnskap og forskning om frivillig sektor er en av Regjeringens hovedstrategier i frivillighetspolitikken. Økt kunnskap og forskning kan bidra til å speile utviklingen og øke bevisstheten om egnede strategier for å nå ønskede mål. Forskningen skal dekke temaene: perspektiver på deltakelse, endringsprosesser i frivillig sektor, finansieringsordninger og andre rammevilkår samt ivareta nye kunnskapsbehov og forskningstemaer.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

60

Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

10 330

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn , overslagsbevilgning

206 052

230 100

252 443

75

Tilskudd til private kirkebygg , kan overføres

9 810

9 297

9 622

76

Tilskudd til råd for tro og livssyn

5 292

78

Ymse faste tiltak

5 723

5 923

Sum kap. 0310

221 154

245 120

278 318

Kapitlet omfatter tilskudd til trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og tilskudd til livssynssamfunn etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn samt ulike faste tiltak. Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom er flyttet til dette kapitlet fra kap. 314 Kultur og samfunn.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

  2. fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

  3. legge til rette for flere livssynsnøytrale seremonirom

Budsjettforslag 2014

Post 60 Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

Formålet med bevilgningen er å legge til rette for at det etableres flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene.

Det foreslås 10,3 mill. kroner til dette formålet i 2014.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Satsen for statstilskudd per medlem til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fastsettes på grunnlag av statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, etter fradrag for inntekter og utgifter som gjelder alle innbyggere i Norge. Dette beløpet deles på antall medlemmer i Den norske kirke. Den statlige tilskuddsordningen forvaltes av fylkesmennene. Kulturdepartementet er klageorgan.

Tros- og livssynssamfunn må oppgi fødselsnummer for medlemmene det kreves tilskudd for. Krav om innsending av fødselsnummer er lovhjemlet. Brønnøysundregistrenes kontroll av fødselsnummer gir grunnlag for korrekt beregning av tilskuddene.

Bevilgningsbehovet på posten påvirkes av tre faktorer: Statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, antall medlemmer i Den norske kirke og antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Bevilgningen foreslås økt til 252,4 mill. kroner i 2014 fordi statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke, bl.a. til trosopplæring, foreslås økt og antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke forventes å stige.

Post 75 Tilskudd til privateide kirkebygg, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Det er regler for største og minste tilskuddsareal.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2013.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten, framgår av vedlegg 2.

Rapport 2012

Mål 1:

Føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet

Rapport

I 2012 ble det utbetalt 206 mill. kroner i statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Satsen som ble brukt for beregning av statstilskuddet var 404 kroner per medlem. Den samlede utbetalingen av statstilskudd i 2012 omfattet rundt 660 tros- og livssynssamfunn og om lag 510 000 medlemmer. I 2011 ble det til sammenligning utbetalt statstilskudd for ca. 480 000 medlemmer.

Tabell 7.1  Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke fordelt på religion/livssyn: 1

2006

2009

2012

Medlemstall

Pst.

Medlemstall

Pst.

Medlemstall

Pst.

Buddhisme

9 934

2,6

12 252

2,8

15 426

3,0

Islam

72 023

18,8

92 744

21,5

112 236

22,0

Kristendom

216 141

56,4

234 772

54,4

289 018

56,6

Andre religioner

8 141

2,1

10 395

2,4

9 282

1,8

Livssynssamfunn

77 271

20,1

81 124

18,8

84 772

16,6

Totalt

383 510

100,0

431 287

100,0

510 684

100,0

1 Tabellen omfatter kun medlemmer tros- og livssynssamfunnene får statstilskudd for.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kulturdepartementet mottok 24 søknader om tilskudd til private kirkebygg, hvorav 19 oppfylte tilskuddskravene. Det ble til sammen utbetalt 10,6 mill. kroner til trossamfunn som fikk innvilget arealtilskudd i 2012.

For å bidra til nye livssynsnøytrale seremonirom ga Kulturdepartementet i 2012 tilskudd til fylkeskommunene Akershus, Rogaland og Troms, til viderefordeling etter søknad og i tråd med retningslinjer fra departementet. Midlene skal gå til nybygg, ombygging, modernisering eller utsmykning av livssynsnøytrale seremonirom. Det samlede tilskuddet til de tre fylkeskommunene var på 7 mill. kroner og ble tildelt under kap. 314, post 79.

Kulturdepartementet utarbeidet i 2012 forslag til musikk og tekster som kan benyttes ved livssynsåpne gravferdsseremonier. Informasjonsmateriellet er lagt ut på Kulturdepartementets nettside. Departementet ga et tilskudd på 50 000 kroner hver til kommunene Drammen, Lillehammer og Lørenskog, som skulle bidra til å gjøre livssynsåpne seremonier kjent og samle erfaringer med denne type seremonier.

Oslo universitetssykehus mottok et tilskudd på 500 000 kroner til videreføring av et prosjekt om tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende ved sykehuset. Tilskuddet ble tildelt under kap. 315, post 79.

Mål 2:

Fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt

Rapport

Det ble i 2012 utbetalt tilskudd til Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge. De tre rådene for tro og livssyn bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Kulturdepartementet ga i tillegg tilskudd til ni dialogprosjekter og -tiltak på tros- og livssynsområdet. Tilskuddene utgjorde til sammen 1 mill. kroner og ble tildelt under kap. 315, post 79.

Kap. 314 Kultur og samfunn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

18 299

21

Spesielle driftsutgifter

2 200

60

Tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom

10 000

71

Kultur og næringsprosjekter

7 459

8 798

6 906

72

Kultursamarbeid i nordområdene

9 409

3 433

3 553

78

Ymse faste tiltak

35 932

14 938

79

Til disposisjon

7 469

3 423

2 143

Sum kap. 0314

42 636

61 586

29 740

Kapitlet omfatter midler til kultur- og næringsprosjekter, videreutvikling av det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene.

Tilskuddet til livssynsnøytrale seremonirom er flyttet til kap. 310.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

  2. styrke og videreutvikle kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt

Budsjettforslag 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlene på denne posten dekker utgifter knyttet til oppfølging av kulturnæringsplanen Fra gründer til kulturbedrift .

Post 71 Kultur- og næringsprosjekter

Denne posten dekker utgifter knyttet til oppfølging av kulturnæringsplanen Fra gründer til kulturbedrift . Hoveddelen av midlene går til kulturnæringssatsingen i Norsk kulturråd for å styrke samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører, hvorav samiske kulturnæringer inngår. Denne satsingen videreføres i 2014.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Posten dekker følgende tiltak:

  • oppfølging av treårig program for norsk-russisk kultursamarbeid i nordområdene: 2,6 mill. kroner

  • avsetning til Barentssekretariatet til bistand med tilretteleggelse og gjennomføring av norsk-russiske kulturdager og utvikling av norsk-russisk informasjonstjeneste: 0,5 mill. kroner

  • nasjonalt bidrag til Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap (NDPC): 0,3 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd er f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314, post 78 til kap. 315, post 78.

Tiltaket ”Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen” videreføres ikke. Midlene er overført til kap. 326, post 80 og vil gå til bibliotektjeneste i fengsel.

Det foreslås midler til et nytt kunnskapssenter for kulturnæringene med oppstart våren 2014.

Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Samovarteatret.

Post 79 Til disposisjon

Under denne posten disponerer departementet midler til å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter.

Rapport 2012

Mål 1:

Styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling og bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet

Rapport

Den totale bevilgningen til kultur- og næringsprosjekt i 2012 var på omlag 8 mill. kroner.

Gjennom tilskuddet til Arts & Business Norway ble det gitt bidrag til deres arbeid for å styrke kunnskapen på kultur- og næringsfeltet og spre informasjon om aktører og aktiviteter på området.

Det ble avsatt 4,8 mill. kroner til en prøveordning for å styrke kompetanseutvikling i kulturnæringshager og andre samlokaliseringer for å utvikle virksomhetene til økonomisk bærekraftige kulturnæringer. Midlene ble fordelt til 10 samlokaliseringer etter utlysning.

Mål 2:

Styrke og videreutvikle kultursamarbeidet med Russland og kultursamarbeid over grensene i nordområdene generelt

Rapport

Den totale bevilgningen til kultursamarbeid i nordområdene under Kulturdepartementet var på 9,6 mill. kroner i 2012.

Som en del av den norsk-russiske handlingsplanen for kultursamarbeid i nordområdene er det utarbeidet et treårig norsk-russisk samarbeidsprogram der fokusområder er samarbeid innen biblioteksektoren, musikk, film, barne- og ungdomskultur og urfolkskultur. Fra 2010 er det gjennomført årlige kulturdager vekselvis i de to land.

Handlingsplanen Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene fra 2009 ble fulgt opp i 2012. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak for fortsatt utvikling av kulturfeltet i Nord-Norge, det norsk-russiske kultursamarbeidet og annet internasjonalt kultursamarbeid i Nordområdene.

Kulturdepartementet bidro til kulturprogrammet Barentskult, sammen med Utenriksdepartementet og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Kulturdepartementet ga tilskudd til Pikene på broen, Samovarteateret samt prosjekter under det treårige norsk-russiske samarbeidsprogrammet og andre samarbeidsprosjekter, hovedsaklig i de tre nordnorske fylkene.

Mål 3:

Styrke arbeidet med å bruke kultur for å nå målene i IA-avtalen

Rapport

Det ble bevilget 5,5 mill. kroner til kultur i inkluderende arbeidsliv i 2012 under kap. 314, post 75. I forbindelse med oppfølging av Meld. St. 10 (2011 2012) Kultur, inkludering og deltaking ble ansvaret for forvaltning av den nye ordningen Den kulturelle nistepakka lagt til Rikskonsertene og Nasjonalbiblioteket. Som følge av dette ble bevilgningen til kultur i inkluderende arbeidsliv flyttet til kap. 323, post 01 og kap. 326, post 01, jf. Innst. 375 S (2011 2012) og rapport under kap. 323 og kap. 326.

Kap. 315 Frivillighetsformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Forskning og utredning

9 449

9 780

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

627 162

948 208

1 200 000

71

Tilskudd til frivilligsentraler

110 485

114 468

118 474

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

50 952

51 933

53 751

73

Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet

4 400

74

Frivillighetsregister , kan overføres

2 637

3 104

3 213

77

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

7 074

78

Ymse faste tiltak

5 039

32 832

79

Ymse frivillighetsformål

3 913

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

61 850

63 891

55 777

84

Ungdoms-OL

8 600

25 600

40 003

85

Sjakk-OL

10 000

65 000

96

Aksjer

51

Sum kap. 0315

877 124

1 231 692

1 578 830

Kapitlet omfatter midler til forskning og utredning, merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge (Frifond), Frivillighetsregisteret, merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, midler til ungdoms-OL, sjakk-OL og ymse faste tiltak.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. bedre rammebetingelser for frivillig sektor

  2. økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet

  3. økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

  4. styrket kunnskap og forskning

Budsjettforslag 2014

Post 21 Forskning og utredning

Posten omfatter midler til et flerårig forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor, satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner samt midler til utredninger m.m.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt med 251,8 mill. kroner i 2014. Den samlede bevilgningen til ordningen vil med denne økningen være 1,2 mrd. kroner. Målet om opptrapping fra 2010 er dermed oppfylt.

Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Dette er frie midler og det kreves ingen rapportering om bruken av midlene.

Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Nærmere bestemmelser om ordningen fastsettes av Kulturdepartementet. Lotterinemnda er klageorgan for ordningen.

Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til:

  1. demokratiske ikke-økonomiske foreninger

  2. tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a.

  3. stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet.

Målgruppen må i tillegg fylle øvrige vilkår for å kunne søke, jf. forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen for det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader.

Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til oppfølging av klager fra 2012, administrasjon av ordningen mv.

Post 71 Tilskudd til frivilligsentraler

Formålet med bevilgningen er å støtte opp under etablering og drift av frivilligsentraler. Målgruppen for ordningen er frivilligsentraler som har som formål å være en lokalt forankret møteplass som stimulerer til økt frivillig deltakelse og legger til rette for samarbeid og samhandling for å fremme lokal frivillig virksomhet.

Innenfor foreslått bevilgning på 118,5 mill. kroner vil det bli avsatt midler til driftstilskudd for etablerte sentraler, etableringstilskudd til nye sentraler, kompetansebygging og samarbeid mellom sentraler samt andre prosjekter.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Tilskuddet fordeles til støtteordningene Frifond og LNU Kultur.

Midlene til Frifond fordeles til de tre paraplyorganisasjonene Norsk teaterråd, Norsk musikkråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Formålet med ordningen er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt og bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Bevilgningen skal bidra til å sikre alle barn og unge like muligheter til deltakelse, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn, eller funksjonsevne. Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager, samt rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå.

Det foreslås bevilget 53,8 mill. kroner. Av dette foreslås 51 mill. kroner fordelt til Frifond og 2,7 mill. kroner til kulturaktiviteter i regi av landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom ordningen med navnet LNU Kultur.

I tillegg til midlene over statsbudsjettet, vil Frifond tilføres midler fra spilleoverskuddet. Spillemidlene vil bli fordelt mellom paraplyorganisasjonene i samme forhold som midler til ordningen over statsbudsjettet. Det vises til omtale under pkt. 5.1 i hovedinnledningen.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Formålet med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter, blant annet som inngang til offentlige tilskuddsordninger. Videreutvikling av Frivillighetsregisteret skjer i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor representert ved Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Ansvar for drift av Frivillighetsregisteret er lagt til Brønnøysundregistrene, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006–2007) Om lov om register av frivillig virksomhet . Nødvendig bevilgning til drift av registeret er innarbeidet i Nærings- og handelsdepartementets budsjettforslag for 2014 og dekkes av tilsvarende gebyrinntekter. Gebyr for førstegangsinnmelding er 250 kroner per enhet, deretter 135 kroner i årsavgift per enhet.

Foreslått bevilgning på 3,2 mill. kroner er på om lag på samme nivå som i 2013. Bevilgningen skal dekke kostnader til videreutvikling av Frivillighetsregisteret og andre registre på frivillighetsfeltet, deriblant forenklingstiltak knyttet til bl.a. merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Tilskuddene til Noregs Ungdomslag, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd er f.o.m. 2014 flyttet fra kap. 314, post 78 til kap. 315, post 78.

Det foreslås 5 mill. kroner til en ny ordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge. Målgruppen er barn og unge i familier med lav inntekt. Aktiviteter som foregår i frivillig organisasjoner innen idrett, kunst og kultur er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Slike organisasjoner tilbyr viktige arenaer for fysisk, kulturell og sosial utfoldelse. Midlene vil bli lyst ut og aktuelle søkere vil bl.a. være frivillige organisasjoner.

Departementet foreslår 0,3 mill. kroner til Skeive Dager, et årlig arrangement, som gjennomføres hovedsakelig på frivillig basis og som bidrar til inkludering og deltakelse.

Det foreslås 0,3 mill. kroner til MOT, en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom blant annet ved å benytte personligheter innen idrett og kultur som rollemodeller.

Det foreslås en økning på 0,3 mill. kroner til Innsamlingsregisteret blant annet for å bidra til mer informasjon om registeret blant frivillige organisasjoner og publikum.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

I 2010 ble det opprettet en rammestyrt tilskuddsordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans. Bestemmelser om ordningen fastsettes av Kulturdepartementet.

Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle innvilgede søknader.

For 2014 foreslås det en bevilgning på 55,8 mill. kroner til denne ordningen. Innenfor foreslått bevilgning vil det bli avsatt midler til administrasjon av ordningen, oppfølging av ev. klager mv.

Post 84 Ungdoms-OL

Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd på 232 mill. kroner til ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Samlet tilskuddsbeløp for perioden 2012–2016 er 232 mill. kroner i 2010-kroner. Styret for arrangementsselskapet for ungdoms-OL i 2016, Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC), har meldt inn et tilskuddsbehov på 37,8 mill. kroner i 2014 (2010-kroner).

Justert for endringen i konsumprisindeksen for perioden 2010–2012 og Statistisk sentralbyrås anslag for endringen i indeksen fra 2013 til 2014, kan beløpet for 2014 fastsettes til 40 mill. kroner (2014–kroner).

I tråd med Prop. 153 S (2010–2011) er det stiftet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs Organisasjonskomité AS (LYOGOC) med staten (51 pst.), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) (24,5 pst.) og Lillehammer kommune (24,5 pst.) som eiere. Dette selskapet har ansvar for planlegging og gjennomføring av ungdoms-OL. Kulturdepartementet har i eget oppdragsbrev til selskapet gitt nærmere krav til økonomistyring, rapportering, pålegg om å følge offentlig regelverk mv. På denne måten ivaretar Regjeringen en forsvarlig styring og kontroll med det statlige tilskuddet samtidig som IOC og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités (NIF) interesser i arrangementet ivaretas.

Det foreslås en bevilgning på 40 mill. kroner i 2014.

Post 85 Sjakk-OL

Stortinget har vedtatt et statstilskudd på til sammen 70 mill. kroner til sjakk-OL i Tromsø som arrangeres i 2014. Mottaker av tilskuddet er Chess Olympiad Tromsø 2014 AS (COT 2014). Dette selskapet er opprettet av Tromsø kommune (90 pst.) og Norges sjakkforbund (10 pst.) og har ansvar for planlegging og gjennomføring av arrangementet. Det ble bevilget 10 mill. kroner til sjakk-OL i 2013.

Ut over det vedtatte statstilskuddet er det for 2014 foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner til åpnings- og avslutningsseremonier og andre kulturtiltak.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner i 2014.

Rapport 2012

Mål 1:

Bedre rammebetingelser for frivillig sektor

Rapport

Som en oppfølging av tiltakene fra forenklingsprosjektet for barne- og ungdomsorganisasjoner er det opprettet en nettside med oversikt over 50 ulike statlige tilskuddsordninger som frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke på. Det er tatt initiativ til et årlig treffpunkt mellom forvalterne og organisasjonene for å sikre et vedvarende fokus på at tilskuddsordninger legges opp på en måte som er mest mulig hensiktsmessig både for organisasjonene og forvaltningen. Det ble i 2012 igangsatt et arbeid med en veileder for forvaltere av statlige tilskudd til medlemsbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner og en kartlegging av alle statlige tilskuddsordninger som frivillig sektor kan søke på.

Frifond har bidratt til å bedre rammebetingelsene for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå, jf. rapportering under mål 2.

Rundt 16 000 lag og organisasjoner mottok kompensasjon for merverdiavgift på varer og tjenester i 2012. Mer enn 14 000 av disse var lokale lag. Den største andelen tildelte midler gikk til kategorien idrett med 38,9 pst., mens internasjonale organisasjoner mottok 12,5 pst., tros- og livssynsorganisasjoner 11,7 pst., interesseorganisasjoner 8,8 pst. og kultur og kunst 7,8 pst.

Organisasjonene mottok totalt 619,5 mill. kroner i kompensasjon i 2012. Tildelingen i 2012 gjaldt kompensasjon basert på regnskapsåret 2011. Totalt ble 796 søknader om momskompensasjon på til sammen 1,2 mrd. kroner godkjent.

Momskompensasjonsordningen ble evaluert høsten 2012. En sentral del av grunnlaget for evalueringen var en spørreundersøkelse blant frivillige organisasjoner. Et stort flertall av organisasjonene (67 pst.) gir uttrykk for at de finner kompensasjonsordningen ubyråkratisk. Ordningen når ut til hele frivilligheten. Det er ingen krav til rapportering om bruk av midlene.

Frivillighetsregisteret er et register i vekst. Per 31. desember 2012 var ca. 28 000 enheter registrert i Frivillighetsregisteret og rundt 70 nye enheter registrerer seg ukentlig. Frivillighetsregisteret ga frivillig sektor tilgang på nærmere 1 mrd. kroner i 2012 (340 mill. kroner i grasrotandel og 619,5 mill. kroner i momskompensasjon).

I 2012 igangsatte Kulturdepartementet et prosjekt på registerfeltet med det formål å sikre at innrapportering av data skal være enklest mulig for organisasjonene, og at data fra registrene på en best mulig måte kan bli benyttet av forvaltningen og andre. Arbeidet skjer i samarbeid med frivillig sektor. Kulturdepartementet har opprettet en referansegruppe for Frivillighetsregisteret med deltakelse fra Frivillighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Kulturdepartementet ga etter søknad et tilskudd på 1,5 mill. kroner til NIF og 400 000 kroner til Frivillighet Norge til dette arbeidet i 2012, jf. Prop. 35 S (2012–2013) Endringer i statsbudsjettet 2012 under Kulturdepartementet.

I 2012 mottok 175 idrettslag og foreninger 60,4 mill. kroner fra tilskuddsordningen merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Samlet godkjent søknadssum var 67,6 mill. kroner. Dette ga en innvilgelse på 89,4 pst.

Mål 2:

Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og lavterskelaktivitet

Rapport

Statstilskuddet til frivillig virksomhet for barn og unge utgjorde nærmere 51 mill. kroner i 2012. Av dette utgjorde bevilgningen til Frifond 48 mill. kroner. I tillegg til midlene over statsbudsjettet ble Frifond tilført 125 mill. kroner fra spilleoverskuddet. Midlene er fordelt til de tre paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter forslag til prosentvis fordeling fra organisasjonene. LNU og Norsk musikkråd har fordelt midler til lokal aktivitet gjennom sentralleddet i landsdekkende organisasjoner gjennom ordningene Frifond organisasjon . I tillegg har LNU fordelt midler direkte til lokal aktivitet i regi av frittstående grupper gjennom ordningen Frifond barn og unge. Norsk musikkråd har fordelt midler direkte til frittstående musikkgrupper gjennom ordningen Frifond musikk, og Norsk teaterråd har fordelt midler til lokale teater- og dansegrupper gjennom ordningen Frifond teater . Ordningen har bidratt til å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå, og stimulert til barn og unges aktivitet og deltakelse gjennom frivillige organisasjoner samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon.

Tabell 7.2 Fordeling av tilskudd til Frifond i 2012:

(i 1 000 kr)

Paraplyorganisasjoner

Tilskudd

Viderefordelt til organisasjoner

Viderefordelt til frittstående grupper

Pst.

Statstilskudd

Spillemidler

Antall org.

Antall lokallag

Beløp

Antall

Beløp

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorg.

71,9

34 693

89 875

96

8 232

105 317

901

13 100

Norsk musikkråd

21,4

10 326

26 750

16

2 855

28 069

1 538

6 261

Norsk teaterråd

6,7

3 233

8 375

447

9 665

Sum

100,0

48 252

125 000

112

11 087

133 386

2 886

29 026

LNU og Norsk musikkråd har benyttet 1 pst. til administrasjon av tilskuddet som er viderefordeles til organisasjoner gjennom sentralleddet ( Frifond organisasjon ) og 10 pst. til administrasjon av tilskuddet som er viderefordelt direkte til frittstående grupper ( Frifond barn og unge/Frifond musikk). Ifølge paraplyorganisasjonenes rapporter har sentralleddene, i tråd med føringene i tilskuddsbrev, benyttet maksimalt 5 pst. i administrasjon for fordeling av tilskudd til lokallag. Norsk teaterråd har benyttet 10 pst. av tilskuddet til administrasjon av ordningen som er viderefordelt direkte til frittstående grupper ( Frifond teater ) .

Kulturdepartementet har forvaltningsansvar for det statlige tilskuddet til eksisterende frivilligsentraler og til etablering av nye sentraler. I 2012 ble det gitt tilskudd til etablering av 17 nye sentraler, fordelt på 10 fylker. Ved utgangen av året var det 383 frivilligsentraler fordelt på 317 kommuner i Norge samt en frivilligsentral i Spania. Maksimalt tilskudd til sentralene var i 2012 på 300 000 kroner, under forutsetning av at sentralen hadde en daglig leder ansatt i 100 pst. stilling og minimum 40 pst. lokal finansiering utover statstilskuddet. I tillegg til drifts- og etableringstilskudd ble det gitt tilskudd til kompetanseutvikling gjennom nettverksbygging på lokalt og regionalt nivå og til planlegging og gjennomføring av fire regionskonferanser i ulike deler av landet.

Mål 3:

Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering

Rapport

Frivillighet Norge er frivillig sektors interessepolitiske organ og har om lag 280 medlemsorganisasjoner. Dette er ulike organisasjonstyper som helseorganisasjoner, interesseorganisasjoner, kultur- og fritidsorganisasjoner, tros- og livssynsorganisasjoner m.fl.. Om lag 10 pst. av medlemsmassen er innvandrerorganisasjoner.

Kulturdepartementet øremerker ikke lenger midler til inkluderingsarbeid i regi av Frivillighet Norge. Dette er inkludert i det generelle driftstilskuddet til samarbeidsorganet. Slik kan arbeidet med informasjon, kurs og hospiteringsordninger ivaretas innenfor den ordinære driften. Målet med inkluderingsarbeidet er å bidra til større etnisk mangfold blant medlemmer og aktive i de frivillige organisasjonene, og å bidra til at flere minoritetsorganisasjoner inkluderes i organisasjonsfelleskapet.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd har gjennom Frifond fulgt opp arbeidet med integrering og inkludering i tråd med de generelle føringene i tilskuddsbrevene. De bruker bl.a. mye tid på veiledning for søkere og organisasjoner gjennom møter og direkte kontakt. Dette har ført til at flere prosjekt med et bredt mangfold av deltakere og nye minoritetsorganisasjoner har mottatt støtte.

Frivilligsentralene har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har med jevne mellomrom evaluert ordningen med tilskudd til frivilligsentraler på oppdrag fra departementet. I 2012 ble rapporten Frivilligsentraler i nærmiljøet: Konkurrent eller katalysator publisert. Denne viser bl.a. at frivilligsentralene i stor grad samarbeider med andre om aktiviteter, særlig gjelder dette sentralene med kommunalt eierskap.

For å bidra til at flere barn og unge får muligheten til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter, ble det overført 5 mill. kroner til tilskuddsordningen for barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, jf. Prop. 111 S (2011–2012).

Mål 4:

Styrket kunnskap og forskning

Rapport

Forskningsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor leverte sju nye forskningsrapporter i 2012, bl.a. Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner , Deltakelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter og Pengestrømmer i frivillig sektor om fordeling av inntekter fra offentlige overføringer, gaver, egne aktiviteter, sponsing og tilskudd fra hovedorganisasjon m.m. Alle programmets rapporter er tilgjengelige på nettsiden www.sivilsamfunn.no. Senteret arrangerte i tillegg seminarer og brukerkonferanser. Programmet er et spleiselag mellom flere departementer og hadde en økonomisk ramme på om lag 9 mill. kroner i 2012.

Statistisk sentralbyrå (SSB) videreførte arbeidet med satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner i 2012. Satellittregnskapet bidrar til en tallfesting av verdiskapingen og sysselsettingen i ideelle og frivillige organisasjoner.