Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

320

Allmenne kulturformål

822 246

857 355

910 062

6,1

321

Kunstnerformål

406 578

431 082

451 745

4,8

322

Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

405 238

435 415

422 068

-3,1

323

Musikkformål

1 027 027

1 016 682

1 074 433

5,7

324

Scenekunstformål

1 716 224

1 872 151

1 969 237

5,2

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

862 505

873 301

918 743

5,2

328

Museums- og andre kulturvernformål

949 015

1 003 900

1 089 175

8,5

329

Arkivformål

349 645

359 302

371 106

3,3

Sum kategori 08.20

6 538 478

6 849 188

7 206 569

5,2

Utgifter under programkategori 08.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

1 223 545

1 229 341

1 271 454

3,4

21-23

Spesielle driftsutgifter

79 497

83 721

88 369

5,6

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

34 037

34 812

35 647

2,4

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

665 033

713 936

773 825

8,4

60-69

Overføringer til kommuner

17 760

3 900

3 900

0,0

70-89

Overføringer til private

4 518 606

4 783 478

5 033 374

5,2

Sum kategori 08.20

6 538 478

6 849 188

7 206 569

5,2

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museums- og andre kulturvernformål, arkivformål, kulturbygg og allmenne kulturformål.

Norsk kulturråd og Norsk kulturfond

Tilstandsvurdering

Norsk kulturråd har siden 2010 gjennomgått store endringer. Fra 2011 ble oppgaver og kompetanse på arkiv- og museumsområdet fra tidligere ABM-utvikling overført til Norsk kulturråd. Det er i ettertid gjennomført interne omorganiseringer og flytting til nye lokaler.

Planene for utvikling av et elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem for Norsk kulturråd ble påbegynt i 2008 og senere tilpasset Norsk kulturråds nye oppaver. Systemet implementeres gradvis f.o.m. 2013.

Lov om Norsk kulturråd trådte i kraft 7. juni 2013. Loven stadfester at rådet forvalter Norsk kulturfond på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn og at rådet er faglig uavhengig i sitt arbeid. Ny forskrift for Norsk kulturfond er under utarbeidelse. Det øvrige regelverket for Norsk kulturråd vil bli oppdatert og endret i tråd med loven og forskriften.

Utfordringer og strategier

Bevilgningene til Norsk kulturfond er mer enn doblet siden 2005. For Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde utgjør økningen hhv. 36 pst. og 62 pst. i perioden. Samlet antall søknader har også økt betraktelig, fra 13 000 i 2005 til vel 17 000 i 2012.

Den store økningen i antall søknader har gjort tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd mer sårbar. Det nye elektroniske søknads- og saksbehandlingssystemet vil forenkle søknadsprosessen for brukerne og sikre bedre kontroll, dokumentasjon og oppfølging av søknadsbehandlingen. Arbeidet med å innhente informasjon om forvaltning av tilskuddsmidlene og graden av måloppnåelse ved bruk av midlene vil også bli styrket og systematisert.

Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens stipend- og garantiinntekter for kunstnere har hver sine ansvarsområder og målgrupper. Målgruppene er ikke jevnt fordelt over landet. De fleste profesjonelle kunstnerne bor og arbeider i de store byene og i Oslo, selv om prosjektutvikling, produksjon og formidling ofte foregår i andre fylker enn der kunstneren har sin adresse. Det gir seg utslag i fylkesvise forskjeller i antall søknader til og antall tilskudd fra Norsk kulturråd. I fylker med lavt antall søknader er andelen innvilgede søknader ofte høyere enn i Oslo og andre fylker med høye søknadstall.

Norsk kulturråd har hele landet som virkeområde, og det er ønskelig med god geografisk fordeling av tilskuddsmidlene. Det er derfor nødvendig å kartlegge forhold som har betydning for den geografiske fordelingen og iverksette tiltak som kan utjevne forskjeller. Det er allerede satt i gang arbeid med utvikling av nettsider, regionale møter og oppsøkende virksomhet mot fylkeskommuner hvor det er få søknader og tilskudd. Innføringen av elektronisk søknadssystem vil også gi økt kunnskap om distribusjon av formidlingstiltak til ulike deler av landet.

Statlige og nasjonale kulturbygg

Tilstandsvurdering

De siste årene har det vært bevilget midler eller gitt tilskudd til en rekke kulturbygg. Eksempler på slike bygg er magasiner for Arkivverket, digitaliseringsbygg for Nasjonalbiblioteket, teater, konserthus og museumsbygninger. Det foreligger likevel store udekkede behov og mange urealiserte planer om kulturbygg.

Utfordringer og strategier

Det er en utfordring å sørge for gode fysiske rammevilkår for all kulturaktivitet. For statlige etater, store nasjonale institusjoner samt samiske prosjekter vil hovedregelen være å oppføre bygg i regi av Statsbygg. Nasjonale kulturbygg som oppføres av kommunale eller private byggherrer, kan delfinansieres med statlige investeringstilskudd eller tilskudd til økte husleiekostnader.

Målt i antall søknader, har museene flest urealiserte byggeplaner. Med unntak av nybygget for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanetomta i Oslo, er museumsprosjektene små, men viktige for de respektive museene. Nasjonalbiblioteket har behov for økt kapasitet for pliktavlevert materiale og utlånslitteratur.

Det er udekkede behov for oppgradering av eksisterende teater- og konsertlokaler i tillegg til oppføring av nye bygg. Det foretas nå en analyse av alternative løsninger av Nationaltheatrets behov for lokaler. For Den Nationale Scene skal det også utredes alternative løsninger.

I FADs budsjettproposisjon foreslås bevilget 75 mill. kroner til Statsbygg over kap. 2445, post 31, som startbevilgning til nybygg for Arkivverkets nye avdeling på Tynset. Avdelingen skal omfatte Norsk helsearkiv og et sentraldepot for hele Arkivverket. Norsk helsearkiv skal sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv vil være en stor satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Sentraldepotet skal gi plass til håndtering av tilveksten av papirbasert arkivmateriale de nærmeste årene; analyser har vist at dette vil være den samfunnsøkonomisk beste løsningen for disse funksjonene.

I forprosjektet er det utredet en kostnadsramme for prosjektet på 808 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2), slik at forslag om kostnadsramme legges fram for Stortinget og prosjektet startes opp våren 2014.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det vises også til omtale av Norsk helsearkiv i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet.

Kunstnerformål

Tilstandsvurdering

Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er å legge til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Å være kunstner kan være økonomisk utrygt, men oppleves likevel som attraktivt for mange. Stadig flere ønsker å satse på et kreativt yrke, og antall kunstnere i Norge øker. Det visuelle kunstområdet omfatter ikke faste institusjoner med ansatte kunstnere. Kunstnerpolitikken er derfor særlig viktig for dette kunstfeltet.

I Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst videreføres den kunstnerpolitiske linjen som ble introdusert i St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 . De politiske målene er bl.a. å ivareta behovet for en fri og mangfoldig kunstproduksjon, at staten tilbyr kunstnere trygge arbeids- og levekår og muligheter for fordypning og utvikling.

Fra 2014 innføres nye stipendordninger for etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Ordningen med garantiinntekt utfases. Omleggingen skal sikre ordninger som når flere, og som er økonomisk gunstigere for kunstnerne enn dagens ordninger.

Utfordringer og strategier

Med henvisning til den siste levekårsundersøkelsen fra 2006, fastslår Enger-utvalget i Kulturutredningen 2014 at kunstneres levekår ikke har blitt bedre i tiden etter 2005. Telemarksforskings rapport fra 2011 viser at blant kunststudenter som ble uteksaminert fra norske kunstutdanningsinstitusjoner i 2005, arbeider 20 pst. som kunstnere på heltid, mens 56 pst. har kunstnerisk eller kunstnerisk relatert arbeid som sin hovedgeskjeft. Departementet vil videreføre arbeidet med å innhente informasjon og styrke kunnskapsgrunnlaget, for i neste omgang å kunne vurdere eventuelle nye tiltak innenfor kunstnerpolitikken.

Enger-utvalgets gjennomgang av kunstnerpolitikken setter fokus på prinsipielt viktige spørsmål knyttet til sammenhengen mellom kunstnerpolitiske mål om bedre levekår for kunstnerne og kulturpolitiske mål om bedre kvalitet. Videre foreslår utvalget en todelt strategi hvor man hever kvalitetskravene i de eksisterende stipend- og prosjektstøtteordningene for kunstnere, slik at det gis mer til færre, samtidig som man styrker virkemiddelbruken som bidrar til at flere kunstnere kan leve av egne kommersielle inntekter. Det påpekes at alle fortsatt skal ha like muligheter til å kunne prøve ut sine talenter som kunstnere, men kunstnerpolitikken vil måtte bygge på en erkjennelse av at bare noen kan lykkes i en slik karriere. Departementet vil se nærmere på hvordan disse forslagene kan følges opp, i dialog med organisasjonene.

Den raske teknologiske utviklingen har muliggjort en sterkt økende sekundærbruk av kunstverk og presentasjoner av kunst. Dette kan medføre både økonomiske og opphavsrettighetsmessige uheldige konsekvenser for kunstnere, og bidra til å svekke kunstnernes inntektsmuligheter. Departementet vil vurdere muligheten for å videreutvikle de politisk begrunnede vederlagsordningene slik at kunstnernes opphavsrettigheter ivaretas, også når det er snakk om digital presentasjon av kunstverk.

Visuell kunst

Tilstandsvurdering

Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store endringer de siste 10–20 årene. Disse forandringene gjelder både utviklingen av ny kunstnerisk praksis, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre formidlingsformer, nye arenaer og en noe annen organisering av det kunstneriske arbeidet. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formidlingsarenaer spredt over hele landet. Dette byr på mange ulike innfallsvinkler, både når det gjelder opplevelse og verdsetting av kunst.

Til tross for stor aktivitet og høy kvalitet, er det visuelle kunstfeltet preget av en svært stram økonomi med manglende ressurser til produksjon og formidling. I Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst ble det påpekt at de samlede statlige tilskudd til det visuelle feltet ligger langt lavere enn de andre kunstfeltene. Dette ble også påpekt i Kulturutredningen 2014 . I tillegg rapporterer Norsk kulturråd at de registrerer en økende pågang av søknader på det visuelle feltet.

Videre konstaterer meldingen at feltet preges av mangel på synlighet i offentligheten.

Utfordringer og strategier

I Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst foreslår departementet en viss omlegging og utbygging av eksisterende tilskuddsstruktur for det visuelle kunstfeltet. Det foreslås bl.a. en ny ordning med arrangørstøtte og styrking og utvidelse av enkelte andre ordninger innenfor Kulturrådets forvaltning. Det foreslås videre en styrking av feltet gjennom økte tilskudd til institusjoner og tiltak innenfor Kulturdepartementets budsjett.

Den største enkeltsatsingen innenfor dette kunstfeltet er nybygget på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Stortinget sluttet seg 6. juni 2013 til Regjeringens forslag i Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen , og fastla med det kostnadsrammen for prosjektet.

Som det også varsles i stortingsmeldingen, er det nødvendig å foreta en gjennomgang av dagens avtale om utstillingsvederlag parallelt med en prøveordning med utstillingshonorar, med formål å styrke kunstnernes arbeids- og inntektsvilkår.

Evalueringer og analyser av enkeltspørsmål knyttet til institusjoner/tiltak innenfor feltet vil bli iverksatt i løpet av kort tid.

Musikk

Tilstandsvurdering

Musikkfeltet omfatter Rikskonsertene, symfoniorkestrene, festivaler/festspill med knutepunktstatus, en rekke faste musikktiltak og det frie musikkfeltet.

Kulturutredningen 2014 påpeker at det har vært en kvalitetsheving etter 2005 på orkesterfeltet. Hovedtendensen i aktivitets- og publikumstallene for orkestrene viser også en stabil positiv utvikling. Faste kostnader utgjør imidlertid store deler av budsjettene til orkestrene, og flere institusjoner har betydelige utfordringer knyttet til pensjonskostnader og -premier.

Totalt antall billetterte publikummere på festivaler/festspill med knutepunktstatus viser en økning de siste årene. Evalueringer som departementet har gjennomført av festivaler/festspill med knutepunktstatus, viser til dels stor grad av måloppnåelse. Det er imidlertid på det rene at andre aktører på festivalfeltet i noen grad oppfatter knutepunktordningen som problematisk og konkurransevridende. Evalueringene er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget .

Antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler har økt kraftig de siste tiårene. Arrangørkompetansen i regionene er styrket. Etter omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet er skolekonserter og arbeidsplasskonserter Rikskonsertenes kjerneoppgaver. Ansvaret for å tilby offentlige konserter er som følge av dette i større grad overlatt til lokale aktører.

Musikkbransjen har opplevd store endringer de siste årene gjennom framveksten av strømmetjenester. Digitalisering og ny teknologiutvikling utfordrer bredden i produksjon, distribusjon og salg av innspilt musikk i Norge og i utlandet.

Utfordringer og strategier

Det vil bli igangsatt et arbeid med periodiske evalueringer av orkestrene høsten 2013, hvor kvalitativ utvikling står sentralt, jf. omtale i avsnittet under om scenekunst. Arbeidet med evaluering av knutepunktinstitusjonene vil også videreføres.

Departementet vil sikre et godt konserttilbud i hele landet bl.a. gjennom å videreføre og videreutvikle tilskuddsordninger til arrangører, ensembler og musikere og tilskudd til øvingslokaler, teknisk infrastruktur og formidlingsvirksomhet.

Skolekonsertordningen som forvaltes av Rikskonsertene, er et sentralt virkemiddel for å nå målet om å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for barn og unge. Det er behov for å videreutvikle ordningen bl.a. med sikte på å oppnå økt kvalitet på tilbudet.

Nordgård-utvalget ble satt ned i februar 2013 for å se på utfordringer ved nye former for salg og distribusjon på musikkfeltet og vurdere hvordan politikken på området bør utvikles. Utvalget foreslår en rekke tiltak, bl.a. at det bevilges omstillingsmidler til musikknæringen, at eksisterende virkemiddelapparat evalueres og at det tilrettelegges for økt forskning på musikknæringen. Som umiddelbare tiltak foreslår utvalget å øke publiseringsstøtten for musikkinnspillinger under Norsk kulturfond, øke eksportsatsingen hos Music Norway og øke markedsføringsmidlene gjennom Fond for lyd og bilde.

Scenekunst

Tilstandsvurdering

Scenekunsttilbudet i Norge i dag omfatter et bredt spekter av uttrykk innen kategoriene teater, dans og opera samt arrangementer med lesninger, musikk, debatter mv. Hovedtendensen er at produksjonsaktivitet og publikumsbesøk blant institusjonene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet, har økt siden 2005.

Infrastrukturen på scenekunstfeltet er siden 2005 styrket gjennom opprustning, utvikling og styrking av nasjonale og regionale institusjoner. Institusjonene har samtidig opplevd en kraftig økning i faste utgifter til bl.a. drift, vedlikehold, lønn og ikke minst pensjon.

Scenekunstfeltet er mangfoldig og i stadig utvikling. Innen det frie scenekunstfeltet er det siden 2005 lagt bedre til rette for visning og formidling av produksjoner, og det er etablert en basisfinansieringsordning for frie grupper.

Den profesjonelle dansens historie i Norge er relativt kort og feltet har få institusjoner. Dansekunsten i Norge preges likevel av stort mangfold, holder høy kvalitet og høster stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.

Utfordringer og strategier

Ordningene for det frie scenekunstfeltet må reflektere utviklingen feltet står overfor. Bl.a. er skillelinjene mellom kunstartene dans og teater ikke lenger like klare. Det er derfor nødvendig å slå sammen enkelte ordninger slik at de blir mer helhetlige og fleksible. Dette vil også kunne åpne for nye former for kunstnerisk utforskning knyttet til utviklingsprosjekter innen scenekunsten.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere danseforestillinger kan tilbys et bredt og mangfoldig publikum, og at flere steder og publikumsgrupper i Norge kan få tilgang til et profesjonelt tilbud av danseforestillinger. Kulturdepartementet la i februar 2013 fram strategien Dans i hele landet – status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge .

Dansere og skuespillere er særlig utsatte yrkesgrupper når det gjelder arbeidsvilkår og levekår. I 2012 ble Skuespiller- og danseralliansen AS etablert som et treårig prøveprosjekt. Formålet er å sikre inntekt og opparbeidelse av trygderettigheter for høyt kvalifiserte frilansskuespillere og -dansere. Alliansen skal også gi de ansatte mulighet til å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse utenfor oppdrag. Ti skuespillere og ti dansere ble ansatt i 2012.

Et av hovedmålene for politikken på scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet gjennom objektive indikatorer. Kulturdepartementet utviklet høsten 2012 et pilotprosjekt for evaluering av scenekunstinstitusjoner. Formålet var å lage en modell som kunne belyse hvordan institusjonene bidrar til at målene på scenekunstfeltet nås, særlig hva gjelder målene om høy kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Det har også vært et mål å utvikle en modell som kan brukes på flere kunstfelt. Arbeidet med periodiske evalueringer på scenekunstfeltet vil fortsette med bakgrunn i erfaringene fra pilotprosjektet, og vil også bli tatt i bruk på musikkfeltet. Dette er i tråd med vurderingene i Kulturutredningen 2014 som tar til orde for styrket fokus på innhold og kvalitet i styringen av institusjonene.

Språk

Tilstandsvurdering

Språksituasjonen i Norge preges av at engelsk fortrenger norsk som bruksspråk på viktige samfunnsområder, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk . Som norsk er presset av engelsk, er nynorsk presset av bokmål. Det er bekymringsfullt at nesten halvparten av nynorskelevene skifter til bokmål før de går ut av videregående skole. Det er et stort pluss at et vitenskapelig ordboksverk for nynorsk standardspråk og norske dialekter er i ferd med å bli fullført. Det arbeides med et tilsvarende verk for bokmål. Gamle stedsnavn er en verdifull språklig kulturarv som nå står i fare for å gå tapt etter hvert som de siste tradisjonsbærerne faller fra. Språksituasjonen preges ellers av et økende flerspråklig mangfold. De minoritetsspråk som Norge har et folkerettslig og nasjonalt ansvar for å ta vare på, står imidlertid i en utsatt stilling.

Utfordringer og strategier

Hovedutfordringen er å sikre at norsk skal fungere som et mest mulig fullverdig språk. Utvikling av norsk terminologi er et strategisk nøkkeltiltak, likeså å innarbeide en parallellspråklig praksis med preferanse for norsk på områder som er preget av internasjonalisering. Hovedutfordringen for nynorsk er at bokmål så sterkt dominerer den norskspråklige tekstproduksjonen, og at markedsmekanismer gir et mindre brukt språk vanskeligere rammevilkår. For å øke nynorskandelen i statlige dokumenter skal Språkrådet følge en strategi som kombinerer tilsyn med språkfaglig veiledning og støtte. For å stimulere til et godt og velfungerende språk må det offentlige gå foran med et godt eksempel. For å ivareta nasjonale oppgaver i språklig dokumentasjons- og samlingsarbeid er sentrale støtte- og stimuleringsmidler et viktig strategisk virkemiddel. Språkrådet har fått utvidet sitt ansvar til å omfatte minoritetsspråklig rådgivnings- og informasjonsvirksomhet, særlig for å fremme de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk. Utfordringene på språkområdet handler om språk og språkbruk innenfor hele samfunnet, og det må derfor anlegges en sektorovergripende strategi. Språkrådet har i oppdrag å koordinere innsatsen.

Bibliotek

Tilstandsvurdering

Våren 2013 ble det gjort endringer i folkebibliotekloven som vil bidra til å styrke folkebibliotekenes rolle som formidler og uavhengig møteplass. Lovendringene vil videre kunne bidra til økt kompetanse i folkebibliotekene og gi kommunene mer fleksibilitet med tanke på organisering av bibliotektjenestene.

Utfordringer og strategier

Den teknologiske utviklingen gjør det nødvendig å styrke kompetanseutviklingen og heve kvaliteten i sektoren. Nasjonalbiblioteket bidrar til dette gjennom systematisk og målrettet bruk av utviklingsmidler. I 2014 vil arbeidet med utviklingsprosjekter i biblioteksektoren styrkes. Samarbeid, mangfold, inkludering, formidling og leselyst skal vektlegges i vurderingen av hvilke prosjekter det skal satses på.

Digitalisering av samlinger og gode løsninger for teknologisk samarbeid er en nødvendig utvikling av sektoren. Nasjonalbiblioteket startet i 2006 et betydelig digitaliseringsarbeid. Målet er å digitalisere hele samlingen.

Språkbanken i Nasjonalbiblioteket er en unik språkressurs og vil bli utviklet videre.

Litteratur

Tilstandsvurdering

Det norske litteraturtilbudet preges av høy kvalitet, bredde og mangfold samt et godt utbygget bokhandlernett.

Utfordringer og strategier

Det er en utfordring å sikre vilkårene for kvalitet, bredde og mangfold i litteraturtilbudet samt innovasjon i formidling og distribusjon. Ikke minst er utfordringene knyttet til digitalisering og internasjonalisering både på produksjons- og distribusjonssiden. Gjeldende politiske rammebetingelser for bokomsetningen er forskrift om unntak fra konkurranseloven som tillater faste priser på nye bøker og bestemte former for bransjesamarbeid. Unntaksforskriften utløper 31.12.2014. Våren 2013 fremmet Regjeringen forslag til boklov som vil erstatte dagens unntaksforskrift. Bokloven ble vedtatt og sanksjonert i juni 2013, men er foreløpig ikke trådt i kraft. Loven skiller seg fra gjeldende regulering blant annet ved at den vil være obligatorisk for alle leverandører. Bokloven vil videre regulere avansen mellom leverandør og forhandler. Bokloven forventes å gi bedre forutsigbarhet om rammevilkårene.

Museum

Tilstandsvurdering

Museene har et årlig besøkstall på om lag 6 millioner og er således en viktig møteplass for kunnskapsopplevelser. Basis for formidlingsarbeidet er store gjenstandssamlinger, herunder vel 5 000 kulturhistoriske bygninger. Samlet har museene et bredt spekter av faglig kompetanse, noe som er nødvendig for å sikre kvalitativt gode løsninger og resultater. Gjennom museumsreformen er antallet selvstendige institusjoner redusert betydelig. Vi har på den måten fått mer robuste og faglig sterkere museer. For øvrig pågår det et utstrakt samarbeid på tvers av institusjonsgrenser gjennom et tjuetalls faglige nettverk.

Utfordringer og strategier

God formidling forutsetter institusjoner som har en kvalifisert tilnærming til både bevaringsfunksjonene, kunnskapsoppbyggingen og formidlingsoppgavene. De fleste museene har store utfordringer knyttet til forvaltning av samlingene. Gode magasiner, tilgang til konserveringstjenester og håndverkere som mestrer gamle teknikker og ferdigheter, er knapphetsfaktorer. I enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Det pågår viktige prosesser i flere fylker, og fra statlig hold føres det en løpende dialog med involverte parter for å sikre framdrift og vurdere mulige løsninger. Departementets prioriteringer på kap. 328, post 70 tar utgangspunkt i disse utfordringene.

Arkiv

Tilstandsvurdering

Meld. St. 7 (20012–2013) Arkiv gir en samlet framstilling av tilstanden på arkivfeltet i statlig, kommunal og privat sektor. Materialet som bevaringsinstitusjonene har ansvaret for, er i all hovedsak papirbasert. Dette skyldes at materialet avleveres når det er 25–30 år gammelt. Sikker oppbevaring krever nok magasinkapasitet. Dagens arkivdanning skjer i elektroniske systemer. Arkivverket har i flere år utviklet kompetanse, metodikk og tekniske løsninger for å sikre at elektroniske arkiver blir bevart. Bevaring av elektronisk materiale krever ikke store lokaler, men stor lagringskapasitet. For å vedlikeholde digitalt materiale over tid må dette kopieres over til nye medier og konverteres til nye løsninger i samsvar med den teknologiske utviklingen.

Arkivverket har innhentet rapporter fra kommunal sektor som viser mangler i kvaliteten på arkivlokaler. Arkivverket har videre utarbeidet nytt regelverk for bevaring og kassasjon.

Bevarte arkiver fra privat sektor er underrepresentert sammenliknet med arkiver fra offentlig sektor.

Utfordringer og strategier

Den største utfordringen er håndteringen av digitalt skapt materiale. Det må utvikles metoder og regelverk som sikrer at digitalt skapte dokumenter blir fanget opp og lagret i arkivsystemene. Det må videreutvikles metoder, systemer og tekniske løsninger som bevarer digitalt materiale over lang tid i autentiske og tilgjengelige versjoner. En annen utfordring er å utnytte vilkårene for digital formidling og tilgjengeliggjøring. Arkivene kan på denne måten bli en ressurs som i større grad kan utnyttes til dokumentasjon av rettigheter, og til kunnskap og opplevelser. Arkivene må både utvikle virksomheten i samsvar med den teknologiske utviklingen og i større grad etablere samarbeidsløsninger.

Arkivverket har behov for økt magasinkapasitet i de nærmeste årene. Regjeringen foreslår derfor at det bygges et nytt sentraldepot på Tynset med planlagt byggestart våren 2014, jf. omtale under Statlige og nasjonale kulturbygg , side 51–52.

Det er videre behov for en bred revisjon av arkivloven med tilhørende forskrifter. Denne må ta hensyn til den teknologiske utviklingen, endringer i andre lover og endringer i organiseringen av offentlig virksomhet. Målet er å bedre arkivdanningen og andre arkivprosesser. Riksarkivaren skal konkretisere nivået for bevaring av privatarkiv. Dette må gjøres i samspill med andre aktører på arkivområdet, både organisasjoner og institusjoner. På dette grunnlaget skal Riksarkivaren i samarbeid med disse aktørene utarbeide en ny strategi for privatarkivarbeidet. Utgangspunktet er at staten skal være pådriver og koordinator i arbeidet med privatarkiv.

Digitalisering

Tilstandsvurdering

Regjeringens digitaliseringspolitikk er beskrevet i Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping .

Institusjonenes arbeid med digital formidling gir mange gode tjenester og tilbud for brukerne, f.eks. direkte formidling til kinoer av scenekunstforestillinger og konserter.

En rekke institusjoner har også publisert samlingsdata på data.norge.no for viderebruk. Norvegiana er en nasjonal infrastruktur for tilgjengeliggjøring av innhold fra sentrale institusjoner. Datamaterialet fra Norvegiana er også tilgjengelig gjennom Europeana.

Utfordringer og strategier

Hovedperspektivet på kulturfeltet er bevaring, formidling og tilgjengeliggjøring. Sikring og bevaring ved digitalisering har pågått en del år, og gir ulike utfordringer på de enkelte områder. Det skal legges til rette for at kulturinstitusjonene tar i bruk moderne IKT i sine kjerneaktiviteter for å sikre samlinger, dokumentere aktivitet og formidle kunst- og kulturopplevelser til befolkningen. Delingskulturen som utvikles over Internett, gir nye muligheter på kulturfeltet. Derfor skal det legges til rette for allmenn viderebruk, slik at kulturfeltets offentlige data kan gjøres tilgjengelige i nye sammenhenger. For å sikre nyskaping av kunst og kultur må strategier og tiltak for tilgjengeliggjøring opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser.

Grunnlovsjubileet

Tilstandsvurdering

Stortinget har det overordnede ansvaret for feiringen av Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Kulturdepartementet har en viktig rolle i forberedelsene, først og fremst i arbeidet med å sette i stand Eidsvollsbygningen, slik at denne i størst mulig grad skal framstå slik den var i 1814. De bygningsmessige arbeidene gjennomføres i regi av Statsbygg, og framdriften følger tidsplanen. Norsk Folkemuseum har det museumsfaglige ansvaret for innredningen og formidlingen av dette historiske minnesmerket.

For øvrig er flere museer og andre kulturinstitusjoner i budsjettet for 2013 og i proposisjonen for 2014 tilgodesett med særskilte tilskudd for å bidra i feiringen av grunnlovsjubileet.

Utfordringer og strategier

Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen skal stå ferdig til 16. februar 2014, som er 200-årsdagen for det såkalte notabelmøtet. Bygningen vil da framstå med både løst og fast inventar som i langt større grad har 1814-autentisitet. Modellen for gjennomføring av restaureringen av Eidsvollsbygningen forutsetter at Statsbygg overtar eieransvaret, og at eiendommen løftes inn i den statlige husleieordningen. Tilskuddet til Norsk Folkemuseum er foreslått økt i 2014 for å ta høyde for dette.

For øvrig viser søknader og rapporter fra kulturinstitusjoner landet rundt at det vil bli et betydelig antall utstillinger, arrangementer og andre tiltak som på ulik måte knytter an til de målsettingene som Stortingets hovedkomité for grunnlovsjubileet har formulert.

Forskning og utvikling (FoU)

Tilstandsvurdering

Kulturdepartementet ivaretar sitt brede sektoransvar bl.a. gjennom bevilgninger til forskningsprogrammer i Norges forskningsråd. FoU-aktivitet ved museer, arkiver og andre kulturverninstitusjoner finansieres med bevilgninger og tilskudd. Departementet bidrar til politikkrelevant forskning på kunst- og kulturvernområdet gjennom Norsk kulturråd, bevilgninger til Statistisk sentralbyrå og gjennom direkte finansiering av forskningsprosjekter.

Utfordringer og strategier

Et eksternt FoU-utvalg har påpekt at Kulturdepartementet har store muligheter til å utvikle sitt FoU-engasjement. Utvalget mener det er et særlig behov for å øke volumet og kvaliteten på forskningen på kunst- og kulturvernområdet og foreslår at det opprettes et senter for kultursektorforskning. Forslaget støttes i NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 . Kulturdepartementet følger opp dette i en FoU-strategi. Som et ledd i oppfølgingen av FoU-strategien vil departementet opprette et senter for kultursektorforskning i 2014 i samarbeid med Norges forskningsråd. Norsk kulturråd vil få et utvidet ansvar som kunnskapssenter for kultursektoren.

Pensjon

Tilstandsvurdering

De senere års lave rentenivå og høye lønnsvekst har medført en sterk økning i institusjonenes pensjonskostnader og pensjonspremier. Dette påvirker både institusjonenes likviditet og regnskapsmessige resultater i negativ retning. Bl.a. har egenkapitalsituasjonen i en del institusjoner gradvis blitt vanskeligere.

Utfordringer og strategier

Departementet merker seg at de stadig stigende pensjonsutgiftene i økende grad utgjør en belastning på institusjonenes økonomi og kunstneriske virksomhet. I 2013 ble tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett styrket for å sikre selskapets likviditet etter en sterk økning i pensjonskostnadene. Tilskuddet videreføres for å sikre tilstrekkelig likviditet også i 2014.

Kap. 320 Allmenne kulturformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan nyttes under post 77

122 217

129 412

135 195

21

Forskning og utredning , kan overføres

4 147

5 682

8 682

51

Fond for lyd og bilde

30 530

31 537

32 641

52

Norges forskningsråd

4 910

5 072

5 250

53

Sametinget

70 379

72 702

77 202

55

Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd , kan nyttes under post 56

45 906

46 375

52 998

56

Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd , kan nyttes under post 55

22 854

23 087

23 895

60

Kulturkort for ungdom

17 760

3 900

3 900

73

Nasjonale kulturbygg , kan overføres

171 634

195 500

215 000

74

Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd , kan overføres

220 502

228 716

240 616

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m. , kan overføres

10 351

11 339

11 136

77

Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet , kan nyttes under post 01

35 360

36 027

37 288

78

Ymse faste tiltak

29 621

27 444

32 505

79

Til disposisjon , kan nyttes under post 01

3 812

6 534

4 217

82

Nobels Fredssenter

26 949

28 538

29 537

84

Pilegrimssatsing

5 314

5 490

Sum kap. 0320

822 246

857 355

910 062

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Norsk kulturråd, Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde. Videre omfatter kapitlet bevilgninger til kulturbygg, Nobels Fredssenter, EUs program for kultur og audiovisuell sektor, prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd, samiske kulturformål, kulturkort for ungdom, prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet og ulike faste tiltak.

Bevilgningen under post 84 er fra 2014 rammeoverført til Miljøverndepartementet.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

  2. bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

  3. verne om kulturarven, herunder å styrke arkiv og museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling, fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester og sikring av samlinger

  4. bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Det foreslås bevilget 631,5 mill. kroner til Norsk kulturfond, fordelt slik:

(i 1 000 kr)

2012

2013

2014

Kap. 320 Allmenne kulturformål

68 760

69 462

76 893

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

29 220

33 852

41 037

Kap. 323 Musikkformål

164 751

186 796

203 896

Kap. 324 Scenekunstformål

106 430

112 593

129 034

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

160 672

164 316

170 067

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

10 121

10 224

10 582

Sum

539 954

577 243

631 509

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte fondet legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold. Viktige forsøks- og utviklingsprosjekter skal evalueres.

Institusjoner og virksomheter med fast årlig tilskudd skal som hovedregel ikke søke Norsk kulturfond om tilskudd.

Nytt elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem for Norsk kulturråd er under innføring. Systemet vil komme kunst- og kulturlivet til gode gjennom bl.a. en raskere og kvalitativt bedre søknadsprosess. I 2013 ble utgifter til det nye systemet dekket gjennom en belastning av Norsk kulturfond, jf. Prop.1 S (2012–2013). Denne ordningen foreslås videreført i 2014 for å dekke utgifter til arbeidet med innføring av systemet på gjenstående områder, videre utvikling, samt bedret rapportering for bruk av tilskudd.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Norsk kulturråd, inkludert sekretariatsfunksjoner, samt en del kostnader knyttet til utredninger, kulturstatistikk og andre oppgaver i departementets regi.

Bevilgningen foreslås økt for å styrke tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Norsk kulturråd får i merinntekter under kap. 3320, post 01 og regnskapsførte inntekter under kap. 3320, post 03, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Forskning og utredning, kan overføres

Posten omfatter i hovedsak midler til utredninger, statistikk og forskning. Posten foreslås økt med 3 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til et virtuelt senter for kultursektorforskning som skal etableres i 2014.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Fondsmidlene fordeles til rettighetshavere innenfor musikk, scene og film og er en kollektiv kompensasjon for den lovlige kopieringen av deres verker til privat bruk.

Det er også avsatt midler til en kompensasjonsordning med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. omtale under kap. 337, post 70.

Post 52 Norges forskningsråd

Posten omfatter bevilgninger til prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd. I 2014 gjelder dette bevilgningen til et tiårig program (SAMKUL) som startet opp i 2011.

Målet med programmet er å få grunnleggende kunnskap om kulturelle forutsetninger for samfunnsutviklingen. Det er også et mål at humanvitenskapelig forskning tas mer i bruk på samfunnsområder med store utfordringer. Programmet inviterer bl.a. til å studere flerkulturelle omgivelser, medieutvikling, digitalisering og religiøse og språklige omgivelser.

Post 53 Sametinget

Bevilgningen på posten overføres til og blir disponert av Sametinget. Bevilgningen vil gi rom for tilskudd til følgende formål: samiske museer og musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sami Našunálateáhter, stedsnavntjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobilbibliotektjeneste og tidsskriftet Nuorttanaste.

Departementet foreslår å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Midlene skal nyttes til tverrfaglige satsinger og til prosjekter innenfor avsetningene til kulturbygg/rom for kunst, forskning og utvikling, barne- og ungdomskultur og andre formål.

Det er foreslått en styrking av avsetningen til rom for kunst med 5 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om flerårig tilskudd.

Post 60 Kulturkort for ungdom

Bevilgningen dekker tilskudd til fylkeskommuner som har ordning med kulturkort for ungdom.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Under denne posten gis det tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Prosjektene kan være ombygging av eksisterende bygninger og/eller nybygg. Byggeprosjektene skal dekke behov for forsvarlig areal og funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet.

Bevilgningsforslag 2014

Kulturdepartementet foreslår for 2014 en bevilgning på 215 mill. kroner. I tillegg foreslår departementet en tilsagnsfullmakt på 419,5 mill. kroner utover bevilgningen for 2014, jf. forslag til vedtak III.

(i mill. kroner)

Prosjekter

Vedtaks- år

Samlet tilskudd

Tidligere bevilget

Forslag 2014

Gjenstår til senere år

Kilden Teater- og Konserthus

2005

408,0

283,0

64,0

61,0

Stavanger konserthus

2005

250,0

176,0

39,0

35,0

Kulturkvartalet i Bodø

2009

161,0

95,0

50,0

16,0

Aust-Agder kulturhistoriske senter

2010

86,8

50,0

28,0

8,8

Notodden Bok & Blueshus

2012

25,0

4,0

4,0

17,0

Romsdalsmuseet

2012

48,5

4,0

4,0

40,5

Østfoldmuseene

2012

15,0

3,0

3,0

9,0

Jærmuseet – Vitenfabrikken

2012

22,0

4,0

4,0

14,0

Mjøsmuseet

2012

3,0

1,0

1,0

1,0

Norsk Folkemuseum

2012

80,0

4,0

4,0

72,0

Lillehammer Kunstmuseum

2,6

1,0

1,6

Sør-Troms museum – Trondenes Historiske Senter

2,5

1,0

1,5

Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret

1,5

1,5

Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet

5,0

1,0

4,0

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark – Nordkappmuseet

7,6

4,5

3,1

Hurtigrutemuseet – vernebygg

40,0

4,0

36,0

Fylkesscene Østfold

100,0

1,0

99,0

Sum

1 258,5

624,0

215,0

419,5

For 2014 foreslås følgende nye prosjekter:

Lillehammer Kunstmuseum

Oppland fylkeskommune er byggherre for et tilbygg til museumsbygget. Prosjektet inneholder kino og museumsfunksjoner og omfatter en permanent utstillingssal til den testamentariske gaven av kunstverk etter Jacob Weidemann. Den delen av prosjektet som inngår i beregningsgrunnlaget for statstilskudd, er på 250 kvm og har en kostnadsramme på 10 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 2,6 mill. kroner. Byggestart er planlagt i 2014 og bygget skal stå ferdig i 2015.

Sør-Troms museum –Trondenes Historiske Senter i Harstad

Sør-Troms museum er byggherre for prosjektet ”Allmenningr”. Det skal bygges et middelaldertun med årestue, kirke, smie og andre gårdsbygg på Trondenes Historiske Senter, basert på arkeologiske funn på stedet. Kostnadsrammen er på 9,4 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 2,5 mill. kroner. Byggestart er planlagt i 2014, med ferdigstillelse i 2017.

Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret

Nynorsk kultursentrum har planleggings- og gjennomføringsansvaret for basisutstilling med tilhørende digitale tjenester i Olav H. Hauge-senteret i Ulvik. Kommunen har stilt til disposisjon og tilpasset det gamle heradshuset til formålet. Prosjektrammen er på 4,5 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 1,5 mill. kroner. Byggestart er planlagt i januar 2014, med åpning 10. mai 2014.

Vestfoldmuseene – Hvalfangstmuseet

Sandefjord kommune er byggherre for utbygging av Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Arbeidet omfatter ombygging av kulturhistorisk avdeling med filmrom, nye utstillinger og nybygg med butikk, kafé, møterom og heis, samt oppgradering av klima og ventilasjon. Den samlede kostnadsrammen er på 23,4 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 5 mill. kroner. Prosjektet skal etter planen stå ferdig til Hvalfangstmuseets 100-årsjubileum i 2017.

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark – Nordkappmuseet

Nordkapp kommune er byggherre for ombygging og innredning av nye lokaler for Nordkappmuseet sentralt i Honningsvåg. Prosjektet inneholder areal til utstilling, magasin, verksted og administrasjon, til sammen 530 kvm. Kostnadsrammen er på 22,7 mill. kroner og inkluderer kjøp av bygg. Rammen for det statlige tilskuddet er på 7,6 mill. kroner.

Hurtigrutemuseet – vernebygg

Hadsel kommune er byggherre for et vernebygg over MS Finnmarken i tilslutning til Hurtigrutemuseet i Stokmarknes. Kostnadsrammen er på 120 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet er på 40 mill. kroner. Vernebygget kan stå ferdig etter en toårig byggeperiode.

Fylkesscene Østfold

Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har planleggings- og gjennomføringsansvaret for et nybygg på 4 955 kvm brutto for Fylkesscene i Østfold. Bygget skal etableres på området til tidligere Fredrikstad mekaniske verksted, eksteriørmessig som kopi av den opprinnelige maskinhallen. Bygget vil inneholde scene for teater, opera, dans, musikk og nysirkus. Den store flerbrukssalen vil få 725 seter i mobilt og permanent amfi. Med flatt gulv er det plass til 1 300 personer i salen. Planen er at bygget skal stå ferdig høsten 2016. Kostnadsrammen er på 328,4 mill. kroner. Rammen for det statlige tilskuddet settes til 100 mill. kroner. Det forutsettes at prosjektkostnader i 2014 i all hovedsak dekkes av de regionale tilskuddspartene. Fra statlig side foreslås det 1 mill. kroner i bevilgning i 2014 og en tilsagnsfullmakt på 99 mill. kroner.

Andre kulturlokaler

Forslag om tilskudd knyttet til utgifter til husleie for kulturlokaler hvor investeringskostnaden har blitt finansiert av private eller gjennom bevilgninger til Statsbygg, omtales under det enkelte fagkapittel. Tilskudd fra spilleoverskudd til kulturbygg er omtalt under kapittel 5.1 i denne proposisjonen.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til allmenne kulturformål, visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern, herunder tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale strukturer og mindre institusjoner, dessuten tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner.

Oversikt over tiltak som fikk midler under denne posten i 2013 følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 1.

Mottakere av tilskudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kulturfond om tilskudd til særskilte prosjekter.

Tilskuddet til Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, som tidligere ble bevilget under denne posten, er for 2014 foreslått bevilget under kap. 324, post 78.

Tilskuddet til Norsk visearkiv og Norsk Jazzarkiv, som tidligere ble bevilget under denne posten, er fra 2014 overført til kap. 326, post 01.

Tilskuddsordningen til kompetansenettverk for musikkområdet videreføres i 2014. Norsk kulturråd har kommet med innspill til Kulturdepartementet om enkelte justeringer og presiseringer i ordningen. Departementet vil be Norsk kulturråd utarbeide nye retningslinjer for ordningen i samsvar med dette.

Fra 2014 står Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo uten tilstrekkelig økonomisk driftsgrunnlag. På den bakgrunn foreslås det et tilskudd på 3 mill. kroner. Det vil bli lagt opp til at tilskuddet gis for en kortere periode, slik at Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo kan finne en mer langsiktig løsning der den ikke er avhengig av fast statlig driftstilskudd. Det er en forutsetning for tilskuddet at Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo etablerer et samarbeid med folkebiblioteksektoren. Samarbeidet kan være i form av gjensidig erfaringsutveksling, kompetansehevende seminarer, temakvelder e.l.

Det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner til Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen som bidrag til at Litteraturhuset kan etablere seg. Som for tilskuddet til Stiftelsen Litteraturhuset i Oslo, vil det bli lagt opp til at tilskuddet gis for en kortere periode. Det er lagt vekt på at litteraturhusene i Oslo og Bergen skal være nasjonale debattarenaer.

Det er videre foreslått en styrking av tilskuddene til følgende tiltak:

  • Seanse, 500 000 kroner

  • Rom for Dans, 350 000 kroner til å dekke økte husleieutgifter

  • tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre, 3 mill. kroner

Det er foreslått tilskudd til følgende nye tiltak:

  • Kunstnerforbundet, 400 000 kroner

  • Tromsø kunstforening, 550 000 kroner

  • Folkemusikk Nord, 0,8 mill. kroner

  • Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans/Stiftinga Hilmar Alexandersen, 0,8 mill. kroner

Det er i tillegg foreslått en generell styrking av bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Denne posten dekker utgifter knyttet til norsk deltakelse i kulturdelen av EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Creative Europe 2014 – 2020 m.m. Det vises til kap. 334, post 75, hvor det foreslås satt av midler til samme program. Posten dekker også Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Bidraget fra de enkelte bidragslandene utgjør 1 pst. av deres alminnelige årlige bidrag til UNESCO. Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet, kan nyttes under post 01

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingsprosjekter innenfor museums- og arkivfeltet, sikringstiltak ved museer og tilskudd til privatarkiv. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd og skal først og fremst brukes til å støtte tiltak i regi av andre aktører, f.eks. museer i Det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråd kan også disponere midler fra posten til egeninitierte prosjekter.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner, priser og andre særskilte tiltak.

Oversikt over tiltak det foreslås tilskudd til for 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Utviklingen av digital teknologi og IKT-løsninger gir mulighet for formidling av musikk og scenekunst til befolkningen på nye måter. Det foreslås en egen avsetning på 2 mill. kroner til digital formidling i 2014.

Det foreslås et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Fondet for dansk-norsk samarbeid i 2014. Tilskuddet skal inngå i et samarbeidsprosjekt med Utenriksdepartementet om en gave i anledning grunnlovsjubileet i 2014.

Tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring foreslås økt med 300 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Det foreslås økt tilskudd til følgende tiltak:

  • Scene Finnmark, 372 000 kroner

  • Norsk publikumsutvikling, 1 mill. kroner

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger. Det er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler for å dekke nye behov som oppstår i budsjettåret. Posten skal også dekke enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Søknader om enkelttilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.

Post 82 Nobels Fredssenter

Posten omfatter tilskudd til drift av Nobels Fredssenter. Hoveddelen av driftsutgiftene, utstillinger og fornyelse av disse, særskilte arrangementer og andre aktiviteter forutsettes dekket ved andre inntekter.

Rapport 2012

Mål 1:

Bidra til igangsetting av nyskapende og eksperimentelle prosjekter

Rapport

Norsk kulturfond - generelt

Norsk kulturfond har som formål å stimulere skapende virksomhet innenfor litteratur og kunst, verne om kulturarven og formidle kulturgodene til så mange som mulig. I arbeidet med å forvalte Norsk kulturfond legger Norsk kulturråd vekt på å støtte nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

Tabell 7.3  Totalt antall søknader og tildelinger i Norsk kulturfond 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall tildelinger

2 830

2 950

3 290

Prosentvis tildeling av antall søknader

38

37

38

Prosentvis tildeling eksl. innkjøpsordningen for litteratur

25

29

35

Kilde: Norsk kulturråd

Tabell 7.4  Norsk kulturfond – avsetning til de ulike kunstområdene 2012–2013:

( i 1 000 kr)

2012

2013

Kap. 320 Allmenne kulturformål

68 760

69 462

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom

29 220

33 852

Kap. 323 Musikkformål

164 751

186 796

Kap. 324 Scenekunstformål

106 430

112 593

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

160 672

164 316

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

10 121

10 224

Sum

539 954

577 243

Allmenne kulturformål

Under kap. 320 gis det tilskudd til tverrfaglige satsinger, herunder rom for kunst, barne- og ungdomskultur, forskning og utvikling og andre formål. For 2012 og 2013 er fordelingen til de ulike formålene slik:

Tabell 7.5  Norsk kulturråds fordeling av midler i 2012 og 2013 til ulike formål:

( i 1 000 kr)

2012

2013

Kulturbygg, rom for kunst

19 373

19 590

Forskning og utvikling, egne initiativer samt formidling

2 433

2 460

Barne- og ungdomskultur

16 756

16 945

Andre formål

7 344

7 380

Diverse nye post 56-tiltak

22 854

23 087

Sum

68 760

69 462

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.6  Prosjekter knyttet til videreutvikling av kulturelt mangfold 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall tildelinger

204

187

190

Sum tildelinger ( i 1000 kroner)

21 194

26 829

27 624

Kilde:  Norsk kulturråd

Rom for kunst

I 2012 har Norsk kulturråd fortsatt prioritert å støtte kunstens behov for produksjons- og formidlingsarenaer på kunstområdet. Det er bl.a. gitt tilskudd til produksjonslokaler for billedkunst, produksjonsverksteder for store materialbaserte kunstverk og til etablering av prøvelokaler for profesjonelle dansegrupper. Det er også gitt tilskudd til teknisk formidlingsutstyr på scenekunstområdet og til litteraturhus.

Tabell 7.7  Søknader og tildelinger under avsetningen Rom for kunst i 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

88

90

72

Antall tildelinger

51

39

29

Prosentvis tildeling av søknadssum

26

17

26

Kilde:  Norsk kulturråd

Forskning, utredning og evaluering

Hovedmålet for virksomheten er å produsere og formidle forskningsbasert kunnskap for Norsk kulturråd og for kunst- og kulturfeltet i vid forstand. Kulturrådet legger vekt på å fange opp, undersøke og analysere større saksforhold, tendenser og endringsprosesser i kulturlivet. Iverksetting av større flerårige forskningsprosjekter er et ledd i dette arbeidet.

I 2012 er det bl.a. arbeidet med forskningsprosjektene ”Litteratur i digitale omgivelser”, ”Rom for og innramming av kunst – kunstens transformative kraft”, ”Kunst og makt” og ”Scenekunstens nye veier”. I tillegg har Kulturrådet evaluert regionale kompetansenettverk for rytmisk musikk og iverksatt en evaluering av ”Pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer”, en evaluering av satsingen ”Forskning om museer og arkiv” og en evaluering om museenes organisasjonsformer i kjølvannet av museumsreformen.

Barne- og ungdomskultur

Kulturrådets mål er å bidra til at barn og unge over hele landet skal få oppleve nyskapende og engasjerende kunst og kultur av høy kvalitet. I 2012 har en viktig del av rådets arbeid vært å videreføre den flerårige satsingen Kunstløftet, som ble startet opp i 2008. Avsetningen til barne- og ungdomskultur har i hovedsak vært fordelt til profesjonelle og nyskapende kunstproduksjoner for barn og unge under Kunstløftet, og til tiltak der barn og unge er sentrale utøvere under prosjektstøtten til barne- og ungdomskultur.

Tabell 7.8  Søknader og tildelinger under avsetningen Barne- og ungdomskultur 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

421

439

467

Antall tildelinger

139

144

166

Prosentvis tildeling av søknadssum

21

15

22

Kilde:  Norsk kulturråd

Andre formål

Avsetningen nyttes i hovedsak til tverrfaglige prosjekter, festivaler og kulturarrangement og til nyetablerte kunst- og kulturuttrykk, eller seminarer, publikasjoner, fotoutstillinger og dokumentarfilmer som har et klart kulturfaglig innhold.

Tabell 7.9  Søknader og tildelinger under avsetningen Andre formål 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

90

84

85

Antall tildelinger

38

33

36

Prosentvis tildeling av søknadssum

36

46

36

Kilde: Norsk kulturråd

Mål 2:

Bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og bilde

Rapport

Fond for lyd og bilde

Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2012 var 31,5 mill. kroner, mens faktiske midler til fordeling var 32,9 mill. kroner. Differansen skyldes tilbakeføring av midler fra ikke fullførte prosjekter tidligere år.

Midlene til Fond for lyd og bilde er de siste tre årene fordelt slik:

Tabell 7.10  Fond for lyd og bilde – fordeling av midler 2010–2012:

2010

2011

2012

Fonogramproduksjon

7 312

7 520

7 558

Video/film

8 237

8 709

8 813

Musikk

4 680

4 973

5 078

Tekst

2 048

2 141

2 117

Scene

3 500

3 694

3 800

Billedkunst

856

841

900

Til disposisjon for styret

3 888

4 387

4 714

Sum

30 521

32 265

32 980

Tabell 7.11  Fond for lyd og bilde – antall søknader og tildelinger 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

3 393

3 515

3 219

Antall tildelinger

511

523

517

Prosentvis tildeling

11

11

12

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.12  Fond for lyd og bilde – tilskudd til produksjon og formidling til barn og unge:

2010

2011

2012

Samlet tildeling ( i 1000 kr)

5 130

3 364

2 287

Prosentvis tildeling

17

10

9

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.13  Fond for lyd og bilde – tilskudd til produksjon og formidling av kulturelt mangfold:

2010

2011

2012

Samlet tildeling ( i 1000 kr)

3 159

1 571

1 425

Prosentvis tildeling

10

5

4

Kilde:  Norsk kulturråd

I 2012 ble det iverksatt en prøveordning med det formål å få mer norsk musikk i norske audiovisuelle produksjoner (film, dataspill osv.), stimulere til lansering av norske artister og audiovisuelle produksjoner i inn- og utland, og styrke samarbeidet mellom musikkbransjen og filmbransjen. Det ble mottatt i alt 42 søknader med en samlet søknadssum på 5,6 mill. kroner, hvorav sju søknader ble innvilget med til sammen 0,8 mill. kroner.

Mål 3:

Verne om kulturarven, herunder styrke arkiv og museum, fremme kunnskaps- og kulturformidling, fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester og sikring av samlinger

Rapport

Prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet

Målet gjaldt for midler til prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet. Midlene ble gitt fra følgende støtteordninger:

Tabell 7.14  Fordeling av midler til prosjekt- og utviklingstiltak på museums- og arkivfeltet 2011–2012:

(i 1000 kroner)

2011

2012

Utviklingsprosjekter innenfor museums- og arkivfeltet

20 794

21 301

Sikringstiltak ved museer

9 400

9 694

Tilskudd til privatarkiv

4 100

4 365

Det ble i 2012 gitt tilskudd til kompetanseheving innen museene, og til forvaltning og tilgjengeliggjøring av museums- og arkivsamlinger. Flere samarbeidsprosjekter ble igangsatt eller videreført. Kystkultursamarbeidet har resultert i bl.a. hefter med fortellinger fra kyst-Norge. Prosjekter for utvikling av digital tilgjengelighet og formidling ble videreført. Prosjektet ”Kultur- og naturreise” tilpasser innholdet i digitale databaser, slik at dette kan formidles i mobile løsninger. Prosjektet gir publikum lettere tilgang til arkivenes og museenes samlinger. Utviklingsmidler er bl.a. gitt til prosjekter som dokumenterer og formidler minoritetskulturer og multikulturelle samfunn.

Sikringsmidlene ble fordelt til 29 tiltak på 23 museer. Fra tilskuddsordningen for privatarkiver ble det gitt tilskudd til 31 prosjekter.

Rapport

Nobels Fredssenter

Nobels Fredssenter skal presentere fredsprisvinnerne og deres arbeid, bakgrunnen for fredsprisen, samt arbeide for å skape debatt, engasjement, refleksjon og innsikt om problemstillinger knyttet til krig, fred og konfliktløsning. Formidling for ulike skoletrinn er særlig vektlagt.

I løpet av 2012 har senteret gjennomført mange ulike former for arrangementer, inkludert åtte forskjellige utstillinger, en rekke gratis formidlingstilbud til skoleklasser, og tilrettelagte omvisninger for spesielle grupper fra skoler og asylmottak. Årets fredsprisvinner-utstilling var ”Europa fra krig til fred”. Styret for Nobels Fredssenter karakteriserer 2012 som et meget godt år for virksomheten.

Tabell 7.15  Nøkkeltall – Nobels Fredssenter 2012:

2010

2011

2012

Årsverk

29,4

29,4

29,4

Publikumstall

200 003

178 473

201 616

Herav besøk barn og unge (inkl. elever/studenter)

32 680

30 996

34 658

Antall skoleklassebesøk

844

868

873

Mål 4:

Bidra til oppføring av kulturbygg som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon

Rapport

Nasjonale kulturbygg

Tabell 7.16  Status i byggeprosjekter som i 2012 fikk tilskudd fra posten Nasjonale kulturbygg:

Byggeprosjekt

Status

INSPIRIA science senter

Åpnet i august 2011

Kilden Teater- og Konserthus

Åpnet i januar 2012

Stavanger konserthus

Åpnet i september 2012

Kulturkvartalet i Bodø

Byggestart i september 2011

Aust-Agder kulturhistoriske senter

Byggestart i 2011

Norsk Bergverksmuseum

Forprosjektering i 2012

Bergen Kunsthall

Åpnet i februar 2013

Vestfoldmuseene

Åpnet i juni 2012

Tabell 7.17  Status 2012 i prosjekter som utføres av Statsbygg på vegne av Kulturdepartementet gjennom husleieordningen i staten:

Prosjekt i regi av Statsbygg

Status 2012

Nytt tilbygg og ombygging av lokaler for Statsarkivet i Bergen

Åpnet i desember 2012

Nytt automatlager for Nasjonalbiblioteket i Rana

Oppdrag om detaljprosjektering gitt i juni 2012

Nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana

Oppdrag om forprosjektering gitt i juni 2012

Forprosjekt for nytt sentraldepot for Arkivverket, Tynset

Oppdrag om forprosjektering gitt i 2012

Nye lokaler for Saemien Sijte

Forprosjekt ferdigstilt 2011

Nytt bygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

I 2012 var forprosjektet ferdigstilt og sendt til ekstern kvalitetssikring (KS2). Prosjektet ble fremmet for Stortinget i mars 2013, med forslag til bindende kostnadsramme, behandlet av Stortinget juni 2013

Detaljprosjekt for rehabilitering av Eidsvollsbygningen

Ferdigstilles til grunnlovsjubileet i 2014

Bygg for Musea i Sogn og Fjordane, avdeling Norsk Reiselivsmuseum

Detaljprosjektering og bygging ble satt i gang i 2012. Planlagt ferdigstillelse 2014

Andre byggrelaterte planer

Status 2012

Konseptvalgsutredning for oppgradering og utvikling av Nasjonalteatret

Arbeidet med utredningen ble lagt ut på anbud av Kulturdepartementet i oktober 2012. Konsulent ble engasjert i januar 2013

Kap. 3320 Allmenne kulturformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

1 525

1 416

1 466

03

Refusjon

6 180

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

47

16

Refusjon av foreldrepenger

117

18

Refusjon av sykepenger

745

Sum kap. 3320

8 614

1 416

1 466

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Norsk kulturråd, jf. kap. 320, post 01.

Post 03 Refusjon

Posten gjelder refusjon fra EU knyttet til nasjonalt kontaktpunkt for EUs program for kultur- og audiovisuell sektor, jf. kap. 320, post 01.

Kap. 321 Kunstnerformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag

2014

01

Driftsutgifter

14 454

15 385

15 551

72

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning , overslagsbevilgning

12 049

13 374

1 000

73

Kunstnerstipend m.m. , kan overføres

121 137

137 145

164 223

74

Garantiinntekter , overslagsbevilgning

114 217

109 946

107 263

75

Vederlagsordninger

144 721

155 232

163 708

Sum kap. 0321

406 578

431 082

451 745

Kapitlet omfatter statsstipend, stipend basert på gjennomført kunstutdanning, stipend og garantiinntekter til kunstnere og vederlag til stipendkomiteene. I tillegg omfatter kapitlet bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Fra 24. juni 2013 er det innført en ny forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv

  2. sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgiftene til statsstipendiater samt enkelte andre driftsutgifter. Departementet fremmer forslag om nytt statsstipend til Karoline Frogner og Erling Borgen.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

Som varslet i Prop. 1 S (2011–2012) vedtok departementet i april 2012 en endring av forskrift 11. oktober 2002 nr. 1 148 om stipend basert på gjennomført kunstutdanning som innebærer en gradvis utfasing av denne ordningen. Studenter som har påbegynt sin utdanning i 2011 eller senere har ikke krav på stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Forskriften oppheves i sin helhet fra 1. januar 2015. For 2014 foreslås en avsetning på 1 mill. kroner til ordningen.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, diversestipend, diversestipend for nyutdannede kunstnere, æresstipend/-lønn, stipend for etablerte kunstnere og seniorkunstnere, samt fire stipend til nordiske forfattere. Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling om fordeling av midlene til utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for diversestipend.

For 2014 foreslås det å øke vederlaget til stipendkomiteene med 0,5 mill. kroner.

Det er frigjort 22 mill. kroner til fordeling under stipendordningene i 2014.

12,8 mill. kroner er midler som overføres fra kap. 321, post 72. Midlene foreslås fordelt til diversestipend for nyutdannede kunstnere og 23 ettårige arbeidsstipend.

Til de to nye stipendordningene for hhv. etablerte kunstnere og seniorkunstnere foreslås avsatt i alt 13,8 mill. kroner i 2014, hvorav 9,3 mill. kroner er ledige midler som omdisponeres, mens 4,5 mill. kroner foreslås lagt inn som en styrking av ordningene. Til sammen gir dette grunnlag for å dele ut 53 stipender til etablerte kunstnere og seniorkunstnere. Beløpsmessig er de to nye stipendene på samme nivå som garantiinntekten.

Arbeidsstipendets størrelse foreslås satt til 205 000 kroner.

For 2014 er det lagt opp til 304 ordinære arbeidsstipend, en økning på 18 stipender fra 2013. 167 arbeidstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres fra 2013.

To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner utbetales i 2014.

Post 74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning

Det vil bli videreført garantiinntekt til 450 kunstnere. Det vil ikke bli tildelt nye garantiinntekter i 2014, som følge av utfasingen av garantiinntektsordningen som ble varslet i Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst . Frigjorte midler i 2014 vil bli omdisponert til nye ordninger.

Post 75 Vederlagsordninger

Posten omfatter bibliotekvederlag, visningsvederlag, utstillingsstipend, utstillingshonorar og vederlag for framføring av musikk i gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

Vederlaget til Norsk filmvederlagsfond utbetales over kap. 334, post 78.

Bibliotekvederlag

Staten betaler et årlig kollektivt vederlag for utnyttelse av verk som er utgitt her i landet, og som disponeres til utlån i offentlige bibliotek. Ordningen er regulert i lov 29. mai 1987 nr. 23 om bibliotekvederlag. Gjeldende avtale mellom staten og 23 kunstorganisasjoner om bibliotekvederlag gjelder ut 2015. Avtalen innebærer en årlig økning av vederlaget på 4 pst.

Visningsvederlag

Staten betaler årlig et kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Ordningen er regulert i lov 28. mai 1993 nr. 52 om vederlag for visning av billedkunst og kunsthåndverk mv.

Vederlaget fordeles til godkjente fond som forvaltes av organisasjoner for opphavspersoner innenfor de områder loven gjelder. Avtalen om visningsvederlag ble inngått for perioden 2008–2010 og fornyes deretter automatisk for ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. Avtalen er foreløpig fornyet t.o.m. 2014.

Utstillingsstipend

Norsk kulturråd administrerer ordningen som skal gi billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer bedre betingelser i deres arbeid med utstillinger og heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i utstillingsvirksomheten i kommuner og fylkeskommuner.

Statens utstillingstipend foreslås styrket med 1 mill. kroner for 2014.

Utstillingshonorar

I tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og Innst. 126 S (2012–2013) foreslås det avsatt 2 mill. kroner til en prøveordning med utstillingshonorar til kunstnere i statsstøttede institusjoner. Dette ses i sammenheng med en gjennomgang og mulig revisjon og utvidelse av dagens utstillingsvederlagsavtale. Hensikten er å synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger.

Vederlag for musikk brukt i gudstjenester m.m.

Vederlaget omfatter framføring ved alle gudstjenester og seremonier. De årlige avtalene framforhandles i løpet av høsten samme år og tar hensyn til siste års prisomregning og lønnsvekst.

Rapport 2012

Mål 1:

Legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv

Rapport

Statsstipendiater

Stipendiatene avgir årlig rapport om sitt arbeid til departementet.

Tabell 7.18  Antall statsstipend i perioden 2010–2012:

Antall

2010

2011

2012

Aktive

36

30

39

Avsluttet

7

1

3

Permisjon

1

1

1

Over 67 år

9

7

7

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning tildeles uteksaminerte kunststudenter fra en rekke høyere norske kunstutdanningsinstitusjoner. Totalt antall tildelinger i 2012 var 192. I 2012 utgjorde stipendbeløpet for fullført bachelor 72 459 kroner, og for fullført master 48 306 kroner.

Kunststipend og garantiinntekter

286 ordinære arbeidsstipend, hvorav 10 nye arbeidsstipend, og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført i 2012. Stipendbeløpet for begge stipendtyper ble i 2012 økt til 196 000 kroner. I 2012 ble det bevilget 14,7 mill. kroner til diversestipend. To æresstipend og én æreslønn à 200 000 kroner ble utbetalt i 2012.

Maksimumsbeløpet for garantiinntekter økte fra 214 000 kroner per 1. mai 2011 til 224 678 kroner per 1. mai 2012. Antallet hjemler i 2012 var 489, som er 10 færre enn i 2011.

Tabell 7.19  Fordeling av stipend- og garantiinntekter i 2011 og 2012 på de ulike kunstnergruppene:

Antall

Antall

(i 1000 kr)

Garantiinntekter 2011

Garantiinntekter 2012

Arbeids-stipend 1

2011

Arbeids-

stipend 1

2012

Diverse- stipend

2011

Diverse- stipend

2012

Billedkunstnere

265

264

114

117

3 517

3 552

Kunsthåndverkere

95

94

56

59

1 620

1 620

Skjønnlitterære forfattere

37

36

56

57

1 451

1 451

Barne- og ungdomsbokforfattere

10

10

10

10

528

528

Dramatikere

2

2

11

11

399

423

Oversettere

2

2

6

6

381

381

Faglitterære forfattere

3

2

2

3

158

178

Musikere/sangere/dirigenter

20

18

32

35

1 529

1 529

Komponister

12

11

14

15

383

383

Populærkomponister

1

1

17

17

611

611

Skuespillere og dukkespillere

9

7

22

25

994

970

Sceneinstruktører

2

2

6

6

235

235

Scenografer og kostymetegnere

2

2

5

5

166

166

Teatermedarbeidere

51

51

Dansekunstnere

21

20

28

31

731

731

Kritikerlagene

2

3

97

97

Journalister

58

58

Fotografer

9

9

18

18

518

518

Filmkunstnere

2

2

17

17

527

527

Arkitekter

65

65

Interiørarkitekter

60

60

Diverse andre

7

7

12

12

294

317

Folkekunstnere

6

6

204

204

Sum

499

489

434

453

14 577

14 655

1 Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.

Kilde: Statens kunstnerstipend

Mål 2:

Sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk gjennom de kollektive kulturpolitisk baserte vederlagsordningene

Rapport

Vederlag

I 2012 ble det utbetalt 93,8 mill. kroner i bibliotekvederlag.

I 2012 ble det fordelt 45,3 mill. kroner som visningsvederlag til Norske billedkunstneres vederlagsfond (84,3 pst.), Norske kunsthåndverkeres vederlagsfond (12,5 pst.), Norsk fotografisk fond (2,2 pst.) og Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond (1 pst.).

Det ble overført 1,9 mill. kroner i vederlag til TONO i 2012 for framføring av musikk ved gudstjenester og seremonier i Den norske kirke og øvrige trossamfunn.

I 2012 ble det også utbetalt i overkant av 5 mill. kroner over kap. 334, post 78 til Norsk filmvederlagsfond for bruk av norske audiovisuelle verk til bibliotekutlån mv.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

17 747

15 253

17 053

50

Kunst i offentlige rom

19 260

27 382

27 223

55

Norsk kulturfond

29 220

33 852

41 037

72

Knutepunktinstitusjoner

5 525

6 125

6 839

73

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

260 239

272 827

279 478

75

Offentlig rom, arkitektur og design

33 139

36 485

4 195

78

Ymse faste tiltak

40 108

43 491

46 243

Sum kap. 0322

405 238

435 415

422 068

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Kunst i offentlige rom (KORO), stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter. Videre omfatter kapitlet avsetning til billedkunst og kunsthåndverk under Norsk kulturfond og en rekke mindre institusjoner og tiltak som formidler billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. I tillegg bevilges det midler til visuell kunst over kap. 320, post 74.

Bevilgningen til Norsk Form under post 75 foreslås overført til Nærings- og handelsdepartementets budsjett fra 2014.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

  2. sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

  3. styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

  4. bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Budsjettforslag 2014

Under kap. 328, post 70 foreslås en økning på 250 000 kroner til Henie Onstad Kunstsenter for å styrke bruken av digital teknologi i kunstformidlingen til barn og unge. Driftstilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum og Punkt Ø styrkes med hhv. 500 000 kroner og 200 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i offentlige rom (KORO) samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som KORO får i merinntekt under kap. 3322, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Bevilgningen skal benyttes til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg. Midler til kunstproduksjon i statlige bygg tildeles hovedsakelig av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennom Statsbygg, og kommer i tillegg til rammen under post 50. I tillegg kommer bl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementets budsjett under kap. 320, post 73, der midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del av kostnadsrammen.

Departementet fremmer forslag om at KORO får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstproduksjon for inntil 16,2 mill. kroner ut over bevilgningen i 2014.

To permanente nasjonale minnesteder og et midlertidig minnested skal reises etter 22. juli 2011, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013). Kostnadsrammen for de tre kunstprosjektene anslås til 27 mill. kroner (ekskl. kostnader for tilrettelegging og tomteervervelser i Hole kommune). Etter planen skal ett av de to permanente minnestedene og det midlertidige minnestedet ferdigstilles innen 22. juli 2015. Siste permanente minnested skal ses i sammenheng med ombyggingen av Regjeringskvartalet.

KORO har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de tre kunstprosjektene i samarbeid med Statsbygg. Det foreslås 5,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2014. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 16,3 mill. kroner, slik at KORO kan inngå nødvendige kontrakter i 2014.

Stortinget sluttet seg i revidert nasjonalbudsjett 2012 til regjeringens forslag om å reise et monument over kong Christian Frederik i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Etter prekvalifisering og konkurranse om oppdraget kåret juryen Kristian Blystad som vinner. Prosjektet har en samlet kostnad på 5 mill. kroner. Kunst i offentlige rom (KORO) har det overordnede ansvaret for prosjektgjennomføringen. Det foreslås 1,9 mill. kroner i restbevilgning til formålet i 2014.

Samlet foreslås det en tilsagnsfullmakt for 2014 på 32,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

For å sikre en god gjennomføring av kunstprosjektene foreslås det å omdisponere 0,6 mill. kroner fra kap. 322, post 50 til kap. 322, post 01 for 2014.

Post 55 Norsk kulturfond

Posten omfatter midler til ulike tiltak innenfor feltet, bl.a. prosjektstøtte innenfor billedkunst og kunsthåndverk, midler til kunst og ny teknologi, midler til kunstneriske og kulturelle endringsprosesser og samtidskunst, utstyrsstøtte i fellesverksteder, kunstfestivaler og utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen.

I tråd med Meld. St. 23 (2011–2012) Visuell kunst og Innst. 126 S (2012–2013) foreslås en samlet økning på 6 mill. kroner til styrking av arrangører i det visuelle kunstfeltet, slik at det i 2014 vil være vel 10 mill. kroner til rådighet for formålet. Arrangørstøtten vil i første omgang ha to prioriterte målgrupper; kunstner- og kuratorstyrte visningssteder (både etablerte og de som er i etableringsfasen) og kunstfestivaler.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen skal dekke tilskudd til knutepunktinstitusjonen Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) og Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF). LIAF er organisert med egen kunstfaglig virksomhet under NNKS. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Tilskuddet til Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival foreslås økt med 0,7 mill. kroner til styrking av virksomheten.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Bevilgningen skal dekke tilskudd til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Av økningen til Nasjonalmuseet foreslås 1 mill. kroner til bevaring og flytting av samlingene i forbindelse med flytting til Vestbanen og 1,1 mill. kroner i forbindelse med at Nasjonalmuseet overtar det faglige ansvaret for Villa Stenersen, jf. omtale under post 75. En ny bruksmodell er under vurdering.

Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen

Stortinget godkjente 6. juni 2013 en kostnadsramme for nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen på 5 327 mill. kroner, jf. Prop. 108 S (2012–2013) og Innst. 337 S (2012–2013). I revidert nasjonalbudsjett for 2013 fikk prosjektet 60 mill. kroner i startbevilgning. Statsbygg legger opp til å lyse ut de første kontraktene i løpet av høsten 2013 med igangsetting av det konkrete arbeidet tidlig i 2014.

I Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter avsatt 270 mill. kroner til arbeidene i 2014.

Når det gjelder løst brukerutstyr, skal dette bevilges på et senere stadium i byggeprosjektet. Departementet har satt i gang en prosess for å få kartlagt behovene. For 2014 er det foreslått 6 mill. kroner over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til forprosjektering av brukerutstyr. Statsbygg vil få oppdraget med å gjennomføre forprosjektet i nært samarbeid med Nasjonalmuseet. Så snart det foreligger et kvalitetssikret forprosjekt, vil man ha grunnlag for å fatte beslutninger i regjering og Storting om kostnadsramme for brukerutstyret.

Post 75 Offentlig rom, arkitektur og design

Under denne posten er det ført opp midler til ulike tiltak innenfor arkitektur og design. Midler som skal dekke oppfølging av den norske arkitekturpolitikken, jf. Regjeringens plandokument arkitektur.nå , ligger også under denne posten.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det varslet at Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å opprette en ny design- og arkitekturorganisasjon, stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter, som skal være operativ fra 1. januar 2014. Dette innebærer en sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form, og det tas sikte på at stiftelsene Norsk Designråd og Norsk Form og aksjeselskapet DogA avvikles. Formålet til den nye stiftelsen vil i hovedsak innebære en videreføring av formålene til Norsk Designråd og Norsk Form, slik de er definert i dag. En ny stiftelse vil i større grad kunne se formålene i sammenheng, kunne operere mer helhetlig overfor målgruppene og arbeide mer effektivt.

Det statlige tilskuddet til stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter DogA foreslås bevilget over Nærings- og handelsdepartementets budsjett f.o.m. 2014. Tilskuddet til Norsk Form er som følge av dette overført fra kap. 322, post 75 under Kulturdepartementets budsjett med 32,5 mill. kroner til kap. 930, post 70 Norsk design- og arkitektursenter under Nærings- og handelsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det overført et engangsbeløp på 1,7 mill. kroner fra Kulturdepartementets til Nærings- og handelsdepartementets budsjett, til dekning av ekstraordinære utgifter i 2014 til omstilling i forbindelse med etableringen av den nye stiftelsen.

I perioden 2000–2013 har Norsk Form ivaretatt den faglige virksomheten i Villa Stenersen rettet mot formidling av arkitektur og design til allmennheten. Fra 1. januar 2014 flyttes denne oppgaven til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, i første omgang for en periode på tre år.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Norsk Form

31 367

Videreutvikling av DogA

1 065

Europan Norge

746

772

Wildcard-ordning

746

772

Oslo Arkitekturtriennale

800

829

Designtreff BeyondRisør

238

246

ROM for kunst og arkitektur

1 523

1 576

Sum

36 485

4 195

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak innenfor feltet formidling av billedkunst og kunsthåndverk. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det foreslås følgende økninger i bevilgningsforslaget for 2014:

  • Kunstnernes Hus: 1 mill. kroner til styrking av virksomhetens faglige aktivitet.

  • Bomuldsfabriken Kunsthall: 0,6 mill. kroner til styrking av virksomhetens faglige aktivitet

Inngåelse av avtale om forsikringsansvar

I forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge kan Kongen i statsråd inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme for nye og gamle garantier som årlig fastsettes av Stortinget. Ordningen med statlig forsikringsansvar har stor kulturpolitisk betydning. Visningsinstitusjoner sparer utgifter til forsikringspremie, noe som gir norske museer og gallerier mulighet til å vise utenlandske utstillinger av høy kvalitet. Kulturdepartementet foreslår at rammen for det samlede statlige forsikringsansvaret i 2014 settes til 4 000 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV.

Norsk kulturråd har ansvar for administrasjon av ordningen. Det er utarbeidet et eget regelverk som angir forsikringsvilkårene.

Rapport 2012

Mål 1:

Sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

KOROs kunstprosjekter gjennomføres normalt i rom og områder der mange ferdes. Denne lavterskeltilnærmingen til publikum bidrar til at kunst når ut til folk i by og bygd over hele landet. Valget av de offentlige rom som arena for kunsten, ivaretar og oppfyller statens og Regjeringens politikk og satsinger på området.

Formidling, kommunikasjon og publikumsdeltakelse har vært et særskilt satsingsområde for KORO i 2012. KOROs nye kunstverkdatabase ble lansert via DigitaltMuseum, og kommunikasjonsflater mot ulike publikumsgrupper ble utredet og utviklet.

KORO satte i 2012 i gang arbeidet med å utarbeide en ny strategiplan for virksomheten.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Regjeringen besluttet i 2010 at regjeringens gave til Kongeparet i forbindelse med deres 75-årsdager i 2012 skulle være temporære utstillinger basert på de kongelige samlingene. Kulturdepartementet ga Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i oppdrag å utarbeide utstillingene. Nasjonalmuseets prosjektorganisasjon har samarbeidet tett med Det kongelige hoff og involverte museer.

Tabell 7.20  Utstillinger basert på de kongelige samlingene:

Utstilling

Tema

Sted

Visningsperiode

Kongelige reiser 1905–2005

Gjenstander knyttet til de kongeliges reiser

Kunstindustrimuseet, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo

16. februar– 26. august 2012

Gavebordet. Folkegaver til kong Haakon og dronning Maud 1905–06

Kunsthåndverk og billedkunst

Permanenten, Kunstmuseene i Bergen

24. mai– 2. september 2012

Den lengste reisen 1940–45

Kongefamiliens flukt og eksiltilværelse gjennom krigsårene

Vandreutstilling, gallerinettverket

21. september 2012– 19. august 2014

Konge uten krone

Fotografier

Vandreutstilling, skolenettverket

17. september 2012– 6. mai 2014

Sølvbryllupsgaven 1882

Kunstverk

Nordnorsk Kunstmuseum,Tromsø

4. februar– 1. september 2013

Fra Berliner til Buick. Kongelige kjøretøy 1905–45

Kongelige kjøretøy

Museene i Sør-Trøndelag, Trondheim

3. juni– 29. september 2013

Norsk kulturfond

På området for visuell kunst er de overordnede målene for Norsk kulturråd å bidra til høy kvalitet og mangfold i samtidskunsten, og styrke formidlingen slik at den profesjonelle kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i samfunnet.

Tabell 7.21  Norsk kulturfond – fordeling av midler til visuell kunst i 2012 og 2013:

(i 1 000 kr)

2012

2013

Ymse tiltak

22 211

26 680

Kunst og ny teknologi

2 680

2 680

Utstyrsstøtte fellesverksteder

1 340

1 340

Utstillingsstøtte – kunstnere i etableringsfasen

1 443

1 502

Kunstfestivaler

1 546

1 650

Sum

29 220

33 852

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.22  Antall søknader og tildelinger i perioden 2010–2012 til visuell kunst:

2010

2011

2012

Antall søknader

1 044

1 152

1 178

Antall tildelinger

304

332

327

Prosentvis tildeling av søknadssum

14

17

16

Kilde:  Norsk kulturråd

I 2012 ble det gitt støtte til utstillinger innenfor et bredt mangfold av uttrykk ved ulike visningssteder over hele landet. Det ble gitt tilskudd til kunstfaglig litteratur, kunstnerstyrte visningssteder og fellesverksteder, kunstfestivaler, biennaler og landsdelsutstillinger.

I løpet av de siste seks årene har antallet søknader økt fra 677 til 1 178. I samme periode er søknadssummen økt med i overkant av 100 mill. kroner.

Billedkunstinstitusjoner

Tabell 7.23  Samlet publikumstall for virksomheten ved billedkunstinstitusjoner 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

688 685

699 607

625 455

Nordnorsk Kunstnersenter

13 228

18 029

18 556

I tillegg til Nasjonalmuseets faste samlingsutstillinger ble det i 2012 vist til sammen 16 skiftende utstillinger i museets lokaler i Oslo. Utstillingene omfattet fagfeltene eldre og moderne kunst, samtidskunst, design og kunsthåndverk og arkitektur. Nærmere 50 000 publikummere så utstillingen «Kongelige reiser 1905–2005» i Kunstindustrimuseet i 2012.

Tabell 7.24  Publikumstall for Nasjonalmuseets visningssteder i Oslo 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

Museet for samtidskunst

52 598

43 764

41 466

Nasjonalgalleriet

429 370

418 136

370 612

Kunstindustrimuseet

36 734

29 651

59 741

Nasjonalmuseet – Arkitektur

54 799

52 819

41 271

Totalt

573 501

544 370

513 090

Nasjonalmuseets visningssteder i Oslo hadde en samlet nedgang i publikumsbesøket på 31 280, tilsvarende ca. 6 pst., fra 2011. I publikumsgruppen barn og unge var det derimot en økning på nærmere 30 pst., fra 23 210 i 2011 til 30 028 i 2012.

Tabell 7.25  Publikumstall for Nasjonalmuseet – Landsdekkende formidlingsprogram 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

Det nasjonale skolenettverket

52 857

56 027

64 392

Det nasjonale gallerinettverket 1

62 313

99 210

47 973

Totalt

115 170

155 237

112 365

1 Det nasjonale gallerinettverket består bl.a. av kunstforeninger, fylkesgallerier, kunstnersentre, kulturhus og høgskoler.

I Det nasjonale skolenettverket var 20 utstillinger på vandring til 497 skoler. I gallerinettverket var 15 utstillinger på vandring med 40 turnéstopp. Det ble gitt 2 814 omvisninger totalt i det landsdekkende programmet.

Til sammen ble Nasjonalmuseets utstillinger i utlandet sett av 203 377 personer i 2012. To utstillinger innen arkitekturfeltet, begge i samarbeid med og med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet, hadde et samlet besøkstall på 43 177. Den fellesnordiske utstillingen ved Arkitekturbiennalen i Venezia i 2012 ble sett av 160 200 besøkende.

Det ble lånt ut 154 verk fra samlingene, hvorav 72 verk til 15 utstillinger i Norge og 82 verk til 20 utstillinger i utlandet.

Nasjonalmuseet gjennomførte ved årsskiftet 2011/2012 en omfattende publikumsundersøkelse. Undersøkelsen danner grunnlag for en videreutvikling av museet når det gjelder utstillingsprogram, formidling og kommunikasjon.

Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) har hatt en økning i besøkstallet hvert år siden 2009. Økningen skyldes i første rekke flyttingen til Svolvær sentrum og kveldsåpent i forbindelse med hurtigruteanløpene. 18 556 publikummere besøkte NNKS’ galleri i Svolvær i 2012, en økning på 4 pst. fra 2011. 6 917 barn (mot ca. 6 000 i 2011) har deltatt på ulike arrangementer i forbindelse med Den kulturelle skolesekken.

NNKS’ totale publikums- og deltakerantall for 2012 var i overkant av 28 500, som tilsvarer en liten økning fra 2011.

NNKS viste 13 egenproduserte utstillinger i 2012. I tillegg ble det vist to utstillinger produsert av andre institusjoner for vandring. NNKS har hatt én egenprodusert utstilling på vandring til ni ulike steder i Nord-Norge. Fire større kunstprosjekter er initiert utenfor eget galleri.

Fra 1. desember 2012 overtok NNKS driftsansvaret for Kunstnerhuset i Lofoten. Stiftelsen Kunstnerhuset er avviklet, og selskapets eiendeler og forpliktelser er overdratt til NNKS.

Digitalisering

I 2012 var ca. 20 000 av Nasjonalmuseets kunstverk, gjenstander og tegninger gjort tilgjengelige gjennom nettportalen DigitaltMuseum.

Ny teknologi har vært tatt i bruk i formidlingsprosjekter rettet spesielt mot ungdomsskoler og videregående skoler, og i forbindelse med utstillingene.

Museet har videreført satsningen på sosiale medier, som Facebook, Twitter og YouTube, i sin kommunikasjon med publikum. Strukturelle og designmessige endringer av museets nettsted er gjennomført i 2012.

Nasjonalmuseet har inngått samarbeid med Google for publisering av hovedverk fra museet i The Google Art Project. Forarbeidet ble utført i 2012. Nasjonalmuseets verk i prosjektet ble lansert i 2013.

Tabell 7.26  Økonomiske nøkkeltall for billedkunstinstitusjoner i 2012:

(i 1 000 kr)

Statstilskudd (KUD)

Andre inntekter

Driftskostnader

Driftsresultat

Årsresultat

Egenkapital

Antall

årsverk

Nasjonalmuseet

260 239

31 533

297 205

-5 433

-1 941

74 945

160

NNKS

6 125

4 235

10 294

66

71

983

8,5

Kilde: Institusjonens årsrapport/årsmelding og årsregnskap

Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) har i 2012 overtatt eiendeler og gjeld fra stiftelsen Kunstnerhuset i Svolvær.

Norsk Form

Norsk Form hadde fire satsingsområder i 2012:

  • Design for et bedre samfunn

  • Arkitektur for et bedre samfunn

  • Program, utstilling og undervisning

  • Internasjonalt profileringsarbeid

Blant de viktigste satsingene under området Design og samfunn er programmet Design uten grenser i samarbeid med Norad og Fredskorpset. Programmet har i løpet av 12 år fullført 22 ulike designprosjekter med mål om å løse samfunnsutfordringer i utviklingsland.

Norsk Form utviklet i 2005–2006 programmet Barnetråkk, som er et digitalt verktøy for innsamling av data om barns bruk av og opplevelse av byrommet. I 2012 er det gjennomført en forstudie av en ny versjon av programmet som grunnlag for et uviklingssamarbeid mellom Norsk Form, Universitetet i Bergen og Naturfagsenteret. Norsk Form etablerte også et faglig samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om prosjektet Designlab for samfunnsinnovasjon .

Under området Arkitektur og samfunn sto oppfølging av regjeringens plandokument arkitektur.nå sentralt. I prosjektet Bylab (Bylaboratorium) ble det lagt vekt på temaområdene barn i sentrum, uterom for en billig penge og kjøpesenter som har særlig relevans for små og mellomstore norske byer. I 2012 bidro Norsk Form med prosjektledelse og sekretariat for Oslo Arkitekturtriennale 2013.

Under området Program, formidling og undervisning er det i 2012 lagt vekt på å gi økt kunnskap om arkitektur og design til fagfolk, skoleelever og øvrig publikum. Det ble bl.a. arrangert tre utstillinger, verksted for barn og unge og lærerkurs i arkitektur og design.

Under satsingsområdet Internasjonalt profileringsarbeid ble bl.a. utstillingen ”Detour” vist i Seoul i Sør-Korea. Den internasjonale designkonferansen Design without Borders Creating Change ble arrangert med bistand fra Utenriksdepartementet. Stiftelsen administrerte Utenriksdepartementets tilskuddsordning for presentasjon av norsk design og arkitektur i utlandet.

Norsk Form arbeider for at kulturelt mangfold skal ivaretas i alle aktiviteter.

Tabell 7.27  Norsk Form – publikumstall for 2010–2012:

Antall besøkende

2010

2011

2012

DogA/Norsk Form

40 200

60 182

49 073

Tabell 7.28  Økonomiske nøkkeltall for Norsk Form i 2012:

(i 1 000 kr)

Stats-tilskudd (KUD)

Andre inntekter

Drifts-kost- nader

Drifts-resultat

Års-resultat

Egen-kapital

Antall årsverk

Norsk Form

32 432

9 489

40 273

465

679

1 413

27

Office for Contemporary Art Norway – OCA

Det foretas i 2013 en gjennomgang av OCAs virksomhet. Institusjonen står overfor store utfordringer, og siktemålet med gjennomgangen er å styrke det framtidige grunnlaget for virksomheten.

Mål 2:

Sikre at det samles inn, forskes på og bevares et kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur

Rapport

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Tabell 7.29  Nasjonalmuseet – innkjøp av kunst 2010-2012:

( i 1 000 kr)

2010

2011

2012

Innkjøpsmidler

9 167

10 067

9 008

Antall verk

107

385

163

Nasjonalmuseets FoU-virksomhet ble i 2012 formidlet gjennom utstillinger, publikasjoner og konferanseinnlegg innen museets fire samlingsområder. Flere langsiktige prosjekter, både kunsthistoriske og konserveringsfaglige, ble igangsatt i samarbeid med eksterne aktører. Bl.a. inngikk museet en avtale med Munchmuseet og Universitetet i Oslo om et langsiktig forskningssamarbeid om Edvard Munch og hans kunstnerskap. Nasjonalmuseet deltar videre i et konserveringsfaglig forskningsprosjekt sammen med Art Access Research i London.

Mål 3:

Styrke produksjon, kunstnerisk bredde og nyskapning av kunst i offentlige rom

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre kunstprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer kunstprosjekter hvor kommuner eller fylkeskommuner er tilskuddsparter.

Tabell 7.30  Antall prosjekter i arbeid i perioden 2010–2012:

2010

2011

2012

Statlige bygg

70

61

68

Leiebygg/eldre statsbygg

10

16

13

Kommunale og fylkeskommunale bygg

140

125

122

Offentlige uterom

44

44

48

Sum

264

246

251

Kilde:  KORO

I løpet av 2012 fikk KORO 20 nye statlige oppdrag og avsluttet syv statlige prosjekter.

Samlet budsjett for statlige prosjekter utgjør 125 mill. kroner per 31. desember 2012.

KORO ga i 2012 tilsagn om 9,4 mill. kroner til kunstprosjekter i 25 nye bygg i kommuner og fylkeskommuner. Tilsagnsmottakernes egenandel til kunst var på 30 mill. kroner. 18 av byggene var barne- og ungdomsskoler.

KORO ga i 2012 tilsagn om 5,6 mill. kroner til kunst i offentlige uterom, fordelt på 24 kunstprosjekter i ni fylker.

Størrelse og omfang på de enkelte prosjektene er økende. De fleste kunstprosjektene omfatter mer enn ett kunstverk, og antallet varierer mellom 1 og 50 verk per prosjekt. Utbetalinger til kunstprosjektene kan variere fra år til år, avhengig av fasen det konkrete prosjekt befinner seg i.

Tabell 7.31  Antall avsluttede prosjekter i perioden 2010–2012:

2010

2011

2012

Statlige bygg

20

13

7

Statlige leiebygg og eldre statsbygg

4

4

6

Kommunale og fylkeskommunale bygg

27

30

39

Offentlige uterom

22

19

20

Sum

73

66

72

Kilde:  KORO

Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS)

NNKS bidro med en utendørs installasjon til Barents Spektakel 2012 i Kirkenes. Under Festspillene i Harstad bidro NNKS med et kunstprosjekt på havnepromenaden i Harstad. I Vardø gjennomførte NNKS et gatekunstprosjekt med ledende streetart kunstnere.

Mål 4:

Bedre sikrings- og bevaringsforholdene av kunstsamlingene i henhold til nødvendige oppdaterte sikrings- og bevaringsplaner

Rapport

Kunst i offentlige rom (KORO)

I 2012 har KORO hatt et pågående registreringsprosjekt for å få oversikt over tilstand, plassering og eierskap for den kunsten KORO har produsert i statlig sammenheng gjennom årene. Prosjektet varer ut 2013 og vil munne ut i en rapport med forslag til tiltak for bedre ivaretakelse av kunsten fra KORO.

KORO bidro i arbeidet med uttaking og sikring av kunsten etter terrorhendelsen i Regjeringskvartalet. Arbeidet ble oppsummert i en rapport våren 2012.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Det er foretatt sikkerhets- og klimatiseringstiltak i forbindelse med Munch 150 i 2013. Videre arbeidet museet tett med Statsbygg for å planlegge sikkerhetstiltakene for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta.

Samlingsforvaltning omfatter alle aktiviteter og tiltak som sikrer at samlingene blir tatt vare på, dokumentert og tilgjengeliggjort for allmennheten, også digitalt. Nasjonalmuseet fortsatte arbeidet med revisjon av samlingene som ble startet opp i 2008, og som er en forutsetning for en vellykket flytting av samlingene til nybygget på Vestbanen.

Ferdig forprosjekt for Nasjonalmuseets nybygg ble levert til ekstern kvalitetssikring i mai 2012, og dette arbeidet pågikk hele 2012. Parallelt med dette hadde Oslo kommune forslag til reguleringsplan til behandling. Begge prosessene ble avsluttet tidlig i 2013.

Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

336

113

117

16

Refusjon av foreldrepenger

258

18

Refusjon av sykepenger

189

Sum kap. 3322

783

113

117

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlige rom (KORO), jf. kap. 322, post 01.

Kap. 323 Musikkformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

166 525

159 965

165 898

55

Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd , kan nyttes under post 56

144 490

155 367

171 367

56

Norsk kulturfond-flerårig prosjekttilskudd , kan nyttes under post 55

20 261

31 429

32 529

70

Nasjonale institusjoner

242 304

253 675

265 154

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

257 203

216 684

227 668

72

Knutepunktinstitusjoner

72 344

76 917

80 909

74

Landsdelsmusikere i Nord-Norge

18 244

18 846

19 606

78

Ymse faste tiltak

105 656

103 799

111 302

Sum kap. 0323

1 027 027

1 016 682

1 074 433

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Rikskonsertene, avsetning til musikk under Norsk kulturfond, tilskudd til to nasjonale symfoniorkestre, fire region-/landsdelsorkestre og tolv festspill/festivaler med status som knutepunktinstitusjoner. Kapitlet omfatter også tilskudd til andre faste tiltak på musikkområdet. I tillegg bevilges det midler til musikkformål over kap. 320, post 74.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

  2. fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse

For tilskudd til norsk rytmisk musikk er det i tillegg et særskilt mål å legge til rette for og utvikle et mangfold som er anerkjent for høy kvalitet, preget av musikalsk bredde, mangfold og nyskaping og som når et stort publikum i Norge og internasjonalt.

Mål og resultatmål for kap. 323 vil bli vurdert i forbindelse med en gjennomgang av mål og resultatmål for kulturfeltet som helhet, jf. omtale under programkategori 08.20.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Rikskonsertene, samt visse fellestiltak.

Driftsbevilgningen til Rikskonsertene er foreslått økt med 5,4 mill. kroner til bl.a. styrking av skolekonsertordningen.

Skolekonserter og konsertformidling til barn og unge er Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Rikskonsertene har ansvar for skolekonsertordningen i samarbeid med fylkeskommunene. Alle kommuner får tilbud om to skolekonserter årlig for sine grunnskoleelever. Rikskonsertene utfører også internasjonale representasjons-, rådgivnings- og operative oppgaver innen musikkfeltet i samarbeid med Utenriksdepartementet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Rikskonsertene får i merinntekter under kap. 3323, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Bevilgningen gjelder ulike tilskuddsordninger og avsetninger til musikk under Norsk kulturfond, herunder tilskuddsordning for arrangører, musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte for musikkinnspillinger, andre formål (omfatter prosjektstøtte til musikktiltak, herunder bl.a. musikkdramatikk og bestillingsverk) og enkelttiltak.

Det foreslås en samlet avsetning til musikkformål under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 203,9 mill. kroner, en økning på 17,1 mill. kroner.

Regjeringen vil videreføre satsingen på vokalfeltet og foreslår å styrke avsetningen til formålet med 3 mill. kroner, hvorav minimum 2 mill. kroner til etablering av en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle kor. Ordningen skal omfatte kor på et høyt kunstnerisk nivå hvor deltakerne ikke må ha korvirksomhet som sitt hovedvirke og hvor tilknytningen til koret kan variere. Målet er å sikre et bedre finansielt grunnlag for flere kor. Nærmere kriterier for ordningen utarbeides av Norsk kulturråd.

13 mill. kroner foreslås fordelt på følgende tilskuddsordninger: tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger, tilskuddsordningen for arrangører, tilskuddsordningen for musikere og tilskuddsordningen for ensembler, men med særlig vekt på tilskuddsordningen for publisering av musikkinnspillinger og tilskuddsordningen for arrangører.

Avsetningen til likestillingstiltak på musikkområdet foreslås videreført med 1 mill. kroner.

Det vises til samlet omtale av Norsk kulturfond under kap. 320.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Jf. omtale under post 55. Under denne posten gis det tilsagn om flerårig prosjekttilskudd.

Tilskuddene til Det Norske Solistkor, Kor Vest, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vokal Nord bevilges under denne posten.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse to orkestrene.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Oslo-Filharmonien

137 831

143 855

Stiftelsen Harmonien

115 844

121 299

Sum

253 675

265 154

Tilskuddet til Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester er økt med hhv. 6 mill. kroner og 5,5 mill. kroner til bl.a. styrking av den kunstneriske aktiviteten.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Trondheim Symfoniorkester

73 479

77 951

Stavanger Symfoniorkester

74 081

76 674

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

46 726

49 861

Det Norske Blåseensemble anno 1734

22 398

23 182

Sum

216 684

227 668

Tilskuddet til Trondheim Symfoniorkester foreslås økt med 4,5 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til styrking av musikkteatervirksomheten.

Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester foreslås økt med 3,1 mill. kroner til styrking av virksomheten.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten omfatter tilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 2 og 3.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Festspillene i Bergen

19 297

19 973

Festspillene i Nord-Norge

12 845

13 295

Olavsfestdagene i Trondheim

9 470

9 801

Molde International Jazz Festival

6 588

6 819

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival

5 465

6 556

Ultima - Oslo Contemporary Music Festival

5 258

5 442

Festspillene i Elverum

2 266

2 645

Notodden Blues Festival

2 542

2 631

Øyafestivalen

1 926

2 093

Stiftelsen Horisont/Mela

7 475

7 737

Riddu Riddu Festivála

2 145

2 220

Norsk Country Treff

1 640

1 697

Sum

76 917

80 909

Tilskuddet til Førde Internasjonale Folkemusikkfestival foreslås økt med nær 1,1 mill kroner, hvorav 150 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Festspillene i Elverum foreslås økt med 379 000 kroner.

Tilskuddet til Øyafestivalen foreslås økt med 167 000 kroner til bl.a. videreføring av prosjektet Øya under 18.

Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt vil departementet gjennomføre en evaluering av Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Melafestivalen høsten 2013 og våren 2014. Gjennomførte evalueringer av Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum er omtalt nedenfor under Rapport 2012.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter. Staten dekker 75 pst. og regionen 25 pst. av det offentlige tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge.

Tilskuddet til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge er foreslått økt med nær 0,8 mill. kroner, hvorav 100 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Post 78 Ymse faste tiltak

Under denne posten er det ført opp midler til ulike faste tiltak på musikkområdet.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Music Norway skal legge til rette for en mer helhetlig ramme for eksporttiltak og internasjonal profilering av norsk musikk. Music Norway har i 2013 etablert en ny reisestøtteordning som omfatter 4 mill. kroner bevilget over Kulturdepartementets budsjett, og 3,2 mill. kroner bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.

Tilskuddet til Music Norway i 2013 vil bli redusert med nær 2 mill. kroner som legges inn i rammen til Nasjonalbiblioteket, kap. 326, post 01. Beløpet skal kompensere for kostnader relatert til arbeidsoppgaver overført til Nasjonalbiblioteket i 2013, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Tilskuddet til Music Norway foreslås økt med vel 1,7 mill. kroner i 2014 til videre utvikling av virkemiddelapparatet.

Det er foreslått avsatt 350 000 kroner til Arne Nordheims komponistpris og forvaltning av denne i regi av Ultima Oslo Contemporary Music Festival. Prisen er på 200 000 kroner og deles ut annenhvert år.

Det er foreslått 2,3 mill. kroner til Grieghallen IKS. Beløpet skal dekke økt husleie i 2014 for Bergen Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen og Bergen Nasjonale Opera i forbindelse med utbedring av Grieghallen. Økt husleie i 2014 er basert på antatt finansieringskostnad i 2014 og uten avdrag dette året.

Det er foreslått en økning av tilskuddet til Oslo World Music Festival med 359 000 kroner, hvorav 200 000 kroner tilknyttet grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Riksscenen for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans er foreslått økt med nær 1 mill. kroner, hvorav 150 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Det er videre foreslått økt tilskudd til:

  • Ole Bull Akademiet: 1,1 mill. kroner

  • Det Norske Kammerorkester: 0,8 mill. kroner

  • Nasjonal jazzscene: 0,6 mill. kroner

  • TrondheimSolistene: 453 000 kroner.

Rapport 2012

Mål 1:

Gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig

Rapport

Rikskonsertene

I 2012 gjennomførte Rikskonsertene i alt 9 635 konserter, fordelt på skolekonserter, offentlige konserter, konserter for førskolebarn, arbeidsplasskonserter, flerbruksarrangementer og Barnas Verdensdager. Rikskonsertene hadde i 2012 et publikum på i alt 1 297 201, tilnærmet likt nivået for 2011.

Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet ble avviklet fra 1. juli 2012. Etter dette er skolekonsertene Rikskonsertenes kjernevirksomhet. Dette er en landsomfattende ordning som involverer om lag 800 musikere på turné hvert år. På grunnlag av avtaler mellom Rikskonsertene og den enkelte fylkeskommune produseres rundt 60 pst. av konsertene regionalt.

Rikskonsertene ble i 2012 tildelt rollen som nasjonal aktør for musikkfeltet i Den kulturelle nistepakken, med oppgave å legge til rette for at flere får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud gjennom arbeidsplassen. Prosjektet ”Konsert på jobben” er i løpet av året definert som en egen ordning for IA-bedrifter over hele landet.

Tabell 7.32  Antall konserter per fylke fordelt etter type konserter:

2010

2011

2012

Fylke

Skole-kons.

Barne-hage-kons.

Off. kons.

Skole-kons.

Barne-hage-kons.

Off. kons.

Skole-kons.

Barne-hage-kons.

Off. kons.

Arb. plass kons.

Østfold

473

20

13

456

20

20

459

20

4

19

Akershus

895

26

888

23

902

12

8

Oslo

748

32

698

39

734

2

31

Hedmark

342

20

4

382

20

3

352

20

4

Oppland

310

160

12

302

170

12

266

155

3

7

Buskerud

499

66

9

513

60

8

502

60

5

7

Vestfold

422

20

414

22

402

12

1

Telemark

327

100

10

103

42

15

328

150

7

6

Aust-Agder

181

70

12

213

97

13

214

68

8

Vest-Agder

374

20

3

219

3

155

20

3

Rogaland

902

72

21

780

97

20

756

87

4

Hordaland

1 016

9

1 006

14

907

6

7

Sogn og Fjordane

301

60

4

295

60

13

223

60

8

Møre og Romsdal

550

9

567

15

516

10

10

Sør-Trøndelag

450

26

492

20

440

7

Nord-Trøndelag

306

60

9

264

60

2

267

60

3

11

Nordland

579

13

575

28

626

12

8

Troms

371

7

345

10

331

7

6

Finnmark

190

3

190

6

215

8

4

Svalbard

5

4

1

4

1

Sum

9 241

648

242

8 706

626

287

8 599

700

126

125

Kilde:  Rikskonsertene.

Av 143 skolekonsertturneer i 2012 var 38 definert som verdensmusikk (27 pst.). Om lag 18 pst. ble utført av musikere med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge, mens om lag 9 pst. ble utført av musikere fra samarbeidsland i Afrika, Midt-Østen, Asia og Sør-Amerika. Det ble gjennomført 199 konsertdager om våren og 226 konsertdager om høsten, med 22 forskjellige program fra mange deler av verden for om lag 160 000 ungdommer.

Tilskuddsinstitusjonene

Alle institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Denne inngår i en samlet vurdering av institusjonens måloppnåelse.

I 2012 spilte orkestrene 847 konserter for et publikum på totalt 418 720, jf. tabell 7.33.

Oslo-Filharmonien spilte 163 konserter for et samlet publikum på 113 484 og kan vise til vesentlig økning i publikumsoppslutningen i 2011 og 2012. Antallet konserter i 2012 var lavere enn i 2011.

Stiftelsen Harmonien spilte 109 konserter for et publikum på 83 770, som er en nedgang sammenlignet med publikumsoppslutningen i 2011.

Kristiansand Symfoniorkester flyttet høsten 2011 inn i Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet sammen med Agder Teater og Opera Sør. Flytteprosessen i 2011 vanskeliggjorde et ordinært symfonisk tilbud. Antall konserter og publikum for Kilden Teater og konserthus økte vesentlig i 2012, jf. omtale under kap. 324.

Antallet konserter og publikum har økt vesentlig for Nordnorsk Opera og Symfoniorkester i perioden 2010–2012.

Tabell 7.33  Antall konserter og publikum i orkesterselskapene 2010–2012 1 :

Totalt antall konserter

Totalt antall publikum

2010

2011

2012

2010

2011

2012

Oslo-Filharmonien

197

194

163

82 000

102 206

113 484

Stiftelsen Harmonien

96

108

109

78 018

112 428

83 770

Trondheim Symfoniorkester

121

98

110

64 118

65 103

68 114

Stavanger Symfoniorkester

128

157

145

66 277

75 358

68 478

Kilden - Kristiansand Symfoniorkester

247

161

74

50 841

50 309

36 213

Det Norske Blåseensemble

95

113

100

13 074

27 360

15 185

Tromsø Symfoniorkester

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

108

137

146

20 433

26 927

33 476

Totalt

992

968

847

374 761

459 691

418 720

1 Totalt antall publikum inkluderer også publikum på gratisarrangement m.v. Antall publikum på billetterte arrangement utgjorde 307 415 i 2012, hvorav 52 572 var fri- og sponsorbilletter. Publikum med fri- og sponsorbilletter utgjorde 12,5 pst. av antall publikum på billetterte arrangement i 2012.

Kilde:  Norsk teater- og orkesterforening.

Festivaler og festspill har i større grad enn orkestrene åpne arrangementer der det bare kan gis anslag over publikumsbesøk. For å gi et mest mulig korrekt bilde av publikumstallet har departementet i tabell 7.34 for knutepunktinstitusjonene valgt å oppgi samlet publikumstall for arrangementer der det utstedes billetter. Totalt antall publikum på 253 166 for 2012 inkluderer publikum med fribilletter og sponsorbilletter, dvs. billetter som inngår i markedsføring eller er betalt på annet vis.

Festivalene og festspillene hadde til sammen 1 575 arrangementer i 2012. Arrangementene kan omfatte andre sjangre enn musikk, bl.a. teater og dans.

Tabell 7.34  Antall arrangementer og publikum i knutepunktinstitusjonene 2010–2012 1 :

Totalt antall arrangement 1

Antall publikum på

billetterte arrangementer

2010

2011

2012

2010

2011

2012

Festspillene i Bergen

130

166

148

35 559

32 770

32 153

Festspillene i Nord-Norge

311

232

316

24 999

19 299

23 268

Olavsfestdagene i Trondheim

189

258

237

42 400

36 818

40 760

Molde Int. Jazz Festival

75

66

77

27 812

29 743

25 653

Førde Int. Folkemusikk-festival

86

81

101

14 000

13 980

14 600

Ultima – Oslo Contemp. Music Festival

78

62

65

5 268

3 999

6 407

Festspillene i Elverum

48

43

38

8 500

7 500

7 324

Notodden Blues Festival

95

93

89

15 300

17 500

22 592

Øyafestivalen

292

268

272

69 926

68 524

68 409

Melafestivalen/Stiftelsen Horisont 2

132

17

133

Riddu Riddu Festivála

97

73

65

1 478

1 246

2 100

Norsk Country Treff

31

9 900

Totalt

1 533

1359

1 572

245 242

231 379

253 166

1 For enkelte institusjoner kan tallene inkludere formidling i samarbeid med andre.

2 Alle arrangementene under Melafestivalen er gratis for publikum. Totalt antall publikum i 2012 er stipulert til om lag 330 000. I 2011 var antallet om lag 80 000, grunnet særskilte omstendigheter. Totalt antall publikum i 2010 ble stipulert til om lag 300 000.

Kilde:  Norsk teater - og orkesterforening.

Music Norway

MIC Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway AS har fram t.o.m. 2012 hatt et særskilt ansvar for norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering. I 2012 etablerte departementet stiftelsen Music Norway, der deler av begge virksomhetene inngår. Formålet er å legge bedre til rette for en mer helhetlig ramme for eksporttiltak og internasjonal profilering av norsk musikk.

Rock City

Namsos kommune overtok selskapet Rock City i Namsos i juni 2013 for å gjenoppbygge tapt egenkapital og sikre grunnlaget for videre drift.

Mål 2:

Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse

Rapport

Tilskuddsinstitusjonene

De ulike institusjonene på musikkfeltet arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videreutvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette, og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar.

Som ledd i oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt har departementet videreført arbeidet med periodiske evalueringer av knutepunktinstitusjoner. Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum ble evaluert høsten 2012 og våren 2013. For Festspillene i Elverum viser evalueringen at institusjonen samlet sett har god måloppnåelse siste fireåresperiode i forhold til kriteriene for knutepunkt. Evalueringen viser samtidig at Festspillene i Elverum har et potensial for videreutvikling, bl.a. når det gjelder samarbeidsrelasjoner. For Festspillene i Bergen viser evalueringen at festspillene i siste fireårsperiode har høy grad av måloppnåelse i forhold til knutepunktkriteriene.

Norsk kulturfond

Midlene skal nyttes til tilskuddsordningene for arrangører, musikere, musikkfestivaler, musikkensembler, kirkemusikk, publiseringsstøtte for musikkinnspillinger og andre musikkformål.

Tabell 7.35  Norsk kulturråds fordeling av midler til musikkformål i 2012 og 2013:

(i 1000 kr)

2012

2013

Tilskuddsordning for musikkfestivaler

42 340

45 340

Publiseringsstøtte for musikkinnspillinger

20 100

22 100

Tilskuddsordning for musikkensembler

31 160

40 284

Tilskuddsordning for kirkemusikk

6 970

6 970

Tilskuddsordning for arrangører

21 700

26 700

Tilskuddsordning for musikere 1

15 670

16 420

Andre formål musikk 2

26 811

29 732

Sum

164 751

187 546

1 Musikerordningen ble i revidert statsbudsjett 2013 styrket med 750 000 kroner øremerket vokalfeltet.

2 Det ble i 2013 iverksatt et likestillingsprosjekt med fokus på kjønnsbalansen i musikkfeltet med 1 mill. kroner.

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.36  Norsk kulturfond – søknader og tildelinger på musikkområdet 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

3 162

3 130

3 931

Antall tildelinger

1 010

1 143

1 393

Prosentvis tildeling av søknadssum

27

30

26

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.37  Innvilgede søknader fra tilskuddsordninger under Norsk kulturfond 2010–2012:

2010

2011

2012

Tilskuddsordning for musikkfestivaler

103

99

98

Tilskuddsordning for musikkensembler

84

89

76

Innkjøpte fonogram/publiseringsstøtte

204

154

265

Tilskuddsordning for kirkemusikk

73

77

71

Tilskuddsordning for musikere

221

221

290

Tilskuddsordning for arrangører

184

216

320

Andre formål musikk

187

287

273

Forsøksordningen for arrangører – klassisk musikk og samtidsmusikk 1

50

1 Forsøksordningen for arrangører innen klassisk musikk og samtidsmusikk er videreført ved at arrangørordningen for rytmisk musikk f.o.m. 2011 er åpnet for alle musikksjangre.

Kilde:  Norsk kulturråd

Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene

13 institusjoner fikk positivt årsresultat i 2012. 18 institusjoner hadde ved utgangen av 2012 positiv egenkapital, jf. tabell 7.38. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapitalen er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet. Som følge av pensjonsreformen har flere institusjoner inntektsført tidligere balanseførte AFP-forpliktelser, noe som gir seg utslag i uvanlig høy egenkapital for bl.a. Oslo-Filharmonien og Harmonien.Det vises til programkategorien for nærmere omtale av pensjoner.

Notodden Blues Festival fikk i 2012 et overskudd på 0,3 mill. kroner. Festivalen hadde per 31.12. 2012 negativ egenkapital på 2,3 mill. kroner. Notodden Blues Festival har utarbeidet en strategi for gjenoppbygging av egenkapitalen etter at festivalen fram t.o.m. 2010 hadde flere år med store underskudd. Departementet følger situasjonen nøye.

Tabell 7.38  Økonomiske nøkkeltall for tilskuddsinstitusjonene i 2012:

Institusjon

Statligdrifts- tilskudd

Reg. drifts- tilskudd

Andre inn- tekter

Drifts-kostnader

Drifts-res.

Års-resultat

Egen-kap. per 31.12.12

Antall årsverk

Oslo-Filharmonien

132 460

19 196

155 091

-3 435

-2 837

21 439

129

Stiftelsen Harmonien

109 844

16 088

130 328

-4 396

-3 580

17 344

119

Trondheim Symfoniorkester 1

70 358

30 153

9 854

110 973

-608

32

9 679

98

Stavanger Symfoniorkester

67 081

28 749

15 466

108 319

2 978

3 725

13 692

99

Kristiansand Symfoniorkester

54 356

23 346

16 203

91 827

359

519

3 537

102

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

43 726

18 740

2 842

63 360

1 947

2 151

5 472

50

Det Norske Blåseensemble

21 682

9 292

1 604

33 543

-964

-741

4 199

30

Festspillene i Bergen

18 682

12 444

22 533

53 767

-108

102

4 260

13

Festspillene i Nord-Norge

12 435

5 329

5 013

21 573

1 205

1 780

6 754

7

Molde Int. Jazz Festival

6 048

4 032

18 054

31 431

-3 297

-3 275

224

6

Førde Int. Folkemusikkfestival

4 903

3 275

5 337

13 635

-120

10

2 009

6

Olavsfestdagene i Trondheim

9 167

6 112

18 716

33 629

365

548

3 379

8

Ultima – Oslo Contemporary Music Festival

5 090

3 393

3 587

12 034

36

91

586

6

Festspillene i Elverum

2 194

1 521

2 827

6 311

297

320

513

7

Norsk Country Treff

1 200

800

4 355

7 154

-799

-805

807

1

Notodden Blues Festival

2 461

1 690

20 004

23 504

651

565

-1 974

4

Øyafestivalen

1 864

1 243

52 838

52 462

3 483

2 587

5 884

29

Melafestivalen/-

Stiftelsen Horisont

6 655

4 437

2 479

13 486

85

115

432

4

Riddu Riððu Festivála

1 645

705

4 718

6 934

134

121

1 481

3

Sum

571 851

155 260

241 714

969 361

-2 187

1 428

99 717

721

1 Musikkteater i Trondheim inngår som en del av Trondheim Symfoniorkesters virksomhet.

Kilde:  Institusjonenes årsregnskap 2012 og budsjettsøknader for 2014.

Kap. 3323 Musikkformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett

2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

29 697

28 678

31 367

16

Refusjon av foreldrepenger

646

18

Refusjon av sykepenger

885

Sum kap. 3323

31 228

28 678

31 367

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder Rikskonsertenes inntekter fra skolekonserter, barnehagekonserter og prosjektvirksomhet m.m., jf. kap. 323, post 01.

Rikskonsertene vil få økte inntekter som følge av at kommunenes egenandel for skolekonserter fra høsten 2013 ble økt, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Kap. 324 Scenekunstformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

74 756

73 687

75 127

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

58 322

60 446

58 687

55

Norsk kulturfond-ettårig prosjekttilskudd , kan nyttes under post 56

90 417

96 417

112 292

56

Norsk kulturråd-flerårig prosjekttilskudd , kan nyttes under post 55

16 013

16 176

16 742

70

Nasjonale institusjoner

927 653

997 270

1 031 912

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

349 655

433 489

467 949

72

Knutepunktinstitusjoner

3 733

3 856

3 991

73

Region- og distriktsopera

50 858

48 862

52 022

78

Ymse faste tiltak

144 817

141 948

150 515

Sum kap. 0324

1 716 224

1 872 151

1 969 237

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Riksteatret, avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, én knutepunktinstitusjon, syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak. I tillegg bevilges det midler til scenekunstformål over kap. 320, post 74.

Tilskudd til operavirksomheten i Nord-Norge og Trondheim gis gjennom hhv. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, jf. kap. 323, post 71.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

  2. høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

  3. nå hele befolkningen

  4. større mangfold

  5. effektiv ressursutnyttelse

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter for Riksteatret utenom turnévirksomheten, samt visse fellestiltak.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet, jf. omtale under post 01.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Riksteatret får i merinntekter under kap. 3324, post 02. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 2.

Post 55 Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56

Det foreslås en samlet avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond under postene 55 og 56 på 129 mill. kroner. Avsetningen er økt med 16,4 mill. kroner.

Avsetningen skal nyttes til ordningen for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte og andre scenekunsttiltak m.m.

Ordningene for utvikling av ny scenetekst og ny koreografi foreslås samlet i en felles forprosjektordning for scenekunst og styrket med 2 mill. kroner.

Arrangørstøtteordningen for dans foreslås utvidet til å gjelde hele scenekunstfeltet og styrket med 2 mill. kroner.

Ordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper foreslås styrket med 3,5 mill. kroner.

Tilskuddsordningen for fri scenekunst – teater og dans foreslås styrket med 4 mill. kroner.

Ordningen for utvikling av regionale dansemiljøer foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Post 56 Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 55

Under denne posten gis det tilsagn om tilskudd til prosjekter over flere år.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de fire institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Staten dekker hele det offentlige driftstilskuddet til disse institusjonene.

Lokalene til Den Nationale Scene er lite hensiktsmessige og trenger betydelig oppgradering. Det er derfor behov for å iverksette en konseptvalgutredning (KVU) for oppgradering og eventuell utvidelse av eksisterende bygg. Tilskuddet til Den Nationale Scene foreslås økt med 6,7 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner til å dekke kostnadene ved en konseptvalgutredning og 1 mill. kroner til å bidra til å dekke vedlikeholdsbehov som må løses før utredningen er ferdigstilt.

Tilskuddet til Nationaltheatret foreslås økt med 8 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til å dekke økte kostnader i arbeidet med konseptvalgutredningen for oppgradering av teatrets hovedbygning. Den kunstneriske virksomheten foreslås styrket med 0,9 mill. kroner.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Den Nationale Scene

106 095

112 808

Den Norske Opera & Ballett

557 458

576 969

Det Norske Teatret

154 796

160 214

Nationaltheatret

173 921

181 921

Til senere fordeling

5 000

Sum

997 270

1 031 912

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de institusjonene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Fra 2014 får Brageteatret, som til nå har fått støtte over post 78, status som region-/landsdelsinstitusjon. Tilskuddet foreslås styrket med 1 mill. kroner, under forutsetning av at tilskuddet fra Buskerud fylkeskommune blir videreført på minst samme nivå som for 2013.

Tilskuddet til Carte Blanche foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til aspirantordningen.

Tilskuddet til Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet foreslås økt med 4,6 mill. kroner, bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Tilskuddet til Nord-Trøndelag Teater foreslås økt med 3,3 mill. kroner. Departementet legger med dette til grunn at staten fra 2014 dekker 70 pst. av det ordinære offentlige tilskuddet til teatret.

Rogaland Teater trenger ny scenerigg for å ivareta de kunstneriske, tekniske og sikkerhetsmessige behovene på hovedscenen. Tilskuddet foreslås økt med 2,9 mill. kroner, hvorav 1,1 mill. kroner utgjør statens andel av forventet delårsvirkning av finansieringskostnadene for ny scenerigg.

Tilskuddet til Teater Innlandet foreslås økt med 1,7 mill. kroner, bl.a. til økt turnévirksomhet i Hedmark og Oppland. Av økningen er 0,5 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Tilskuddet til Teatret Vårt foreslås økt med 1,3 mill. kroner, bl.a. til styrking av den kunstneriske virksomheten.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Brageteatret

12 722

Carte Blanche

23 000

24 000

Haugesund Teater

10 330

10 692

Hordaland Teater

10 862

11 242

Hålogaland Teater

45 828

47 432

Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet

104 121

108 721

Nordland Teater

24 604

25 465

Nord-Trøndelag Teater

10 663

13 936

Rogaland Teater

52 489

55 426

Sogn og Fjordane Teater

17 307

17 913

Teater Ibsen

23 910

24 747

Teater Innlandet

20 520

22 238

Teatret Vårt

25 294

26 594

Trøndelag Teater

64 561

66 821

Sum

433 489

467 949

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet. Finansieringen av knutepunktinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Post 73 Region- og distriktsopera

Bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til de operatiltakene som er ført opp i tabellen nedenfor. Finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 4.

Tilskuddet til følgende tiltak foreslås økt:

  • Opera Nordfjord: 319 000 kroner

  • Opera Trøndelag: 428 000 kroner, herunder 300 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20

  • Opera Østfold: 507 000 kroner

  • OscarsborgOperaen: 368 000 kroner

  • Ringsakeroperaen: 375 000 kroner

Fordeling av bevilgningen:

(i 1 000 kr)

2013

2014

Bergen Nasjonale Opera

19 095

19 763

Opera Nordfjord

3 389

3 708

Opera Trøndelag 1

3 668

4 096

Opera Østfold

3 060

3 567

Operaen i Kristiansund

14 152

14 647

OscarsborgOperaen

1 931

2 299

Ringsakeroperaen

3 567

3 942

Sum

48 862

52 022

1 Steinvikholm Musikkteater har fra 2013 endret navn til Opera Trøndelag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Tilskuddet til BIT Teatergarasjen foreslås økt med 0,6 mill. kroner.

Tilskuddet til Dansens Hus foreslås økt med 3,4 mill. kroner, bl.a. til gjennomføring av den nordiske dansefestivalen ICE HOT 2014 og til utvikling av nettverkssamarbeid for dans i Norge. Av økningen er det lagt inn 226 000 kroner til PRODA profesjonell dansetrening, bl.a. til å dekke økte husleieutgifter.

Tilskudddet til Danseinformasjonen foreslås økt med 491 000 kroner.

Tilskuddet til Danse- og teatersentrum foreslås økt med 452 000 kroner.

Det er stort behov for vedlikehold og modernisering av lokalene til Dramatikkens hus. Tilskuddet foreslås økt med 1,5 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til å dekke kostnadene ved finansieringen av bygningsmessige utbedringer.

Tilskuddet til Grenland Friteater/Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival foreslås overført fra kap. 320, post 74.

For bl.a. å styrke formidlingen av danseforestillinger til barn og unge foreslås tilskuddet til Norsk scenekunstbruk økt med 0,9 mill. kroner.

Tilskuddet til Skuespiller- og danseralliansen foreslås økt med 0,7 mill. kroner, tilsvarende helårsvirkning som forutsatt.

Teater Innlandet flytter inn i nye lokaler i Hamar kulturhus 1. november 2013. Det foreslås 4,5 mill. kroner til dekning av økte husleieutgifter for teatret.

Tilskuddet til Teater Manu foreslås økt med 0,9 mill. kroner, herunder 400 000 kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014, jf. omtale under programkategori 08.20.

Rapport 2012

Rapporten omfatter aktivitets-, publikums- og økonomiresultater for Riksteatret, de nasjonale institusjonene, region-/landsdelsinstitusjonene og Peer Gynt-stemnet. I tillegg rapporteres resultatene for Beaivváš Sámi Našunálateáhter, som mottar offentlig tilskudd gjennom Sametinget fra bevilgningen under kap. 320, post 53.

For den enkelte institusjon kan aktiviteten, publikumsoppslutningen og det økonomiske resultatet variere betydelig fra et år til et annet. Institusjonene avgir en utvidet rapport om sin virksomhet til departementet. Rapporten inngår i en samlet vurdering av institusjonenes måloppnåelse.

Mål 1:

Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet

Rapport

Riksteatret

I 2012 spilte Riksteatret 512 forestillinger på 69 faste spillesteder over hele landet for totalt 133 860 publikummere. Teatret spilte noen færre forestillinger, men hadde høyere publikumsbesøk i 2012 enn i 2011. Publikumsbesøket og antall forestillinger var imidlertid lavere i 2012 enn gjennomsnittet for de fire foregående årene. I 2012 var Kilden Teater- og Konserthus hovedsamarbeidspartner.

Tabell 7.39  Antall forestillinger per fylke:

Fylke

2010

2011

2012

Østfold

10

15

11

Akershus

16

10

12

Hedmark

24

26

21

Oppland

28

23

24

Buskerud

28

26

30

Vestfold

36

31

33

Telemark

26

24

25

Aust-Agder

21

20

21

Vest-Agder

23

19

46

Rogaland

31

25

24

Hordaland

18

9

13

Sogn og Fjordane

17

26

30

Møre og Romsdal

31

31

37

Sør-Trøndelag

34

41

29

Nord-Trøndelag

34

29

25

Nordland

46

36

30

Troms

23

26

24

Finnmark

19

20

15

Sum

465

437

450

Kilde:  Riksteatret.

Scenekunstinstitusjonene

Det totale publikumsbesøket for scenekunstinstitusjonene har økt fra 2011 til 2012. Antall produksjoner har økt, mens antall forestillinger har gått noe ned. Sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene, har både den samlede produksjonsaktiviteten og publikumsbesøket økt, jf. tabell 7.40.

Tabell 7.40  Hovedtall for virksomheten ved scenekunstinstitusjonene 2012 og gjennomsnitt for årene 2008–2011:

Totalt antall produksjoner

Totalt antall forestillinger

Totalt antall publikum

Snitt 4 år

2012

Snitt 4 år

2012

Snitt 4 år

2012

Agder Teater

40

16

219

224

32 466

65 144

Beaivváš Sámi Našunálateáhter

8

10

82

111

8 903

7 383

Carte Blanche

13

8

87

75

19 329

25 693

Den Nationale Scene

35

42

732

824

137 536

138 286

Den Norske Opera & Ballett

39

117

360

528

256 070

314 206

Det Norske Teatret

38

36

988

1 111

175 775

220 791

Haugesund Teater

35

41

151

176

23 733

17 212

Hordaland Teater

13

6

232

156

30 187

12 955

Hålogaland Teater

18

30

477

410

60 747

64 245

Nationaltheatret

52

54

762

853

193 245

216 492

Nord-Trøndelag Teater

9

17

105

156

13 968

18 232

Nordland Teater

25

44

235

251

26 135

36 207

Peer Gynt-stemnet 1

Riksteatret 2

12

15

651

493

136 374

124 113

Rogaland Teater

18

26

699

661

123 720

125 550

Sogn og Fjordane Teater

10

9

193

172

17 775

12 113

Teater Ibsen

17

25

205

300

26 591

35 225

Teater Innlandet

19

12

261

348

21 336

25 040

Teatret Vårt

12

27

311

284

32 328

23 928

Trøndelag Teater

25

19

496

421

103 001

97 978

Sum 3

438

554

7 246

7 554

1 439 219

1 580 793

Sum justert for gjestespill 4

424

529

7 126

7 416

1 416 638

1 545 085

1 Knutepunktinstitusjonen Peer Gynt-stemnet hadde 71 arrangementer i 2012 for et samlet publikum på 20 500. Tilsvarende tall for 2011 var 87 arrangementer for et samlet publikum på 22 000.

2 Tallene for Riksteatret inkluderer prøvevisninger samt ordinære forestillinger i Oslo og produksjoner som ble formidlet fra andre teatre/frie grupper. Det er etablert et nytt rapporteringssystem i 2012 som gir en samordnet statistikk for hele scenekunstfeltet. For Riksteatret har dette i et overgangsår medført små avvik i de rapporterte tallene.

3 Alle institusjonene utsteder både fri- og sponsorbilletter. I 2012 var antall publikum på billetterte arrangement 1 507 820 og antall publikummere med fri- og sponsorbilletter var 173 715. I tillegg kommer publikum på åpne arrangementer hvor det bare gis anslag over publikumsbesøk. I 2011 var antall publikum på billetterte arrangement 1 373 497 og antall publikummere med fri- og sponsorbilletter var 168 299.

4 Når teatrene gjestespiller hos hverandre, rapporterer begge institusjoner om tilknyttede resultater. I 2012 dreide dette seg om til sammen 25 produksjoner med 138 forestillinger og et publikumstall på 35 708. I 2011 var tilsvarende tall til sammen 27 oppsetninger med 211 forestillinger og et publikumstall på 37 401.

Kilde:  Norsk teater- og orkesterforening.

Mål 2:

Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

Rapport

Scenekunstinstitusjonene

Scenekunstinstitusjonene arbeider kontinuerlig med å utvikle sin kunstneriske egenart og har ulike strategier for videre utvikling og fornyelse. Institusjonene rapporterer årlig om dette og om hvordan de arbeider for å utvikle et allsidig repertoar, som bl.a. omfatter uroppføringer, norsk og utenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater, samt norsk og utenlandsk koreografi.

Våren 2013 ble det på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført en evaluering av Sogn og Fjordane Teater, Rogaland Teater og Nationaltheatret. Evalueringsperioden var årene 2008 – 2012. Evalueringen tok utgangspunkt i hvert teaters egenart og forutsetninger, og la særlig vekt på kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse, jf. omtale under mål 5. Resultatene er presentert i rapporten Kvalitet for alle penga? En evaluering av Nationaltheatret, Rogaland Teater og Sogn og Fjordane Teater (2013).

Sogn og Fjordane Teater er et lite regionteater som i all hovedsak møter sitt publikum på turné i eget fylke. Teatret får i evalueringsrapporten honnør for å utvikle nye dramatiske tekster, men det etterlyses noe større vilje til utforsking av andre scenekunstneriske elementer og en større vilje til å utfordre publikum.

Rogaland Teater er et mellomstort regionteater hvor hovedvekten av publikum kommer fra Stavanger og nabokommunene. Evalueringsrapporten gir teatret ros for deres bidrag til utvikling av scenekunsten som kunstuttrykk, og trekker særlig fram satsingen på unge talenter og arbeidet med Barne- og ungdomsteatret.

Nationaltheatret er landets største teater, med størst tilgang på ressurser og med ambisjon om å være kunstnerisk ledende både når det gjelder ny dramatikk og klassikerne. Evalueringen konkluderer med at teatret stort sett oppfyller de forventningene dette innebærer, men etterlyser nyskaping når det gjelder scenekunst for barn og unge.

Departementet vil følge opp evalueringen i dialog med teatrene.

Norsk kulturfond

Avsetningen under Norsk kulturfond skal nyttes til produksjon og formidling av scenekunst utenfor de faste institusjonene.

Målene for 2012 var økt produksjon og formidling, styrket scenekunst for og blant barn og unge og kulturelt mangfold. I tildelingene ble det også lagt vekt på flerårige prosjekter, sjangerspredning, nyrekruttering og geografisk spredning.

Tabell 7.41  Antall søknader og tildelinger til scenekunst 2010–2012:

2010

2011

2012

Totalt antall søknader

1 060

1 133

1 135

Totalt antall innvilgede søknader

305

317

324

Prosentvis tildeling av søknadssum

18

23

22

Kilde:  Norsk kulturråd

Avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond omfatter flere tilskuddsordninger:

Tilskuddsordningen for fri scenekunst – teater og dans har som formål å stimulere og styrke utviklingen av scenekunst utenfor de offentlige institusjonene gjennom støtte til enkeltproduksjoner.

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper er en ordning der etablerte scenekunstgrupper kan få flerårig tilsagn om støtte. I 2012 hadde åtte grupper slikt tilsagn, hvorav fem innen dans.

Støtteordningene for koreografiutvikling og scenetekst skal bidra til å stimulere til eksperimentering og utforskning i scenekunstfeltet gjennom støtte til forprosjekter.

Det gis også tilskudd til formidling/gjestespill og andre scenekunsttiltak. Et pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer ble etablert i 2010.

Tabell 7.42  Innvilgede søknader fra tilskuddsordninger under Norsk kulturfond 2010–2012:

2010

2011

2012

Tilskuddsordning for koreografi – forprosjekter

45

48

45

Tilskuddsordning for scenetekst – forprosjekter

34

34

32

Tilskuddsordning for fri scenekunst – dans 1

37

46

45

Tilskuddsordning for fri scenekunst – teater 1

56

61

44

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper

1

3

8

Tilskuddsordning for formidling av scenekunst/gjestespill

85

73

91

Pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer

4

6

8

Arrangørstøtte dans

3

Andre scenekunsttiltak

25

21

51

1 Gjelder også tildelinger fra avsetningen til scenekunst og ny teknologi.

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.43  Norsk kulturråds fordeling av midler i 2012 og 2013 til ulike formål:

( i 1000 kr)

2012

2013

Tilskuddsordning for koreografi – forprosjekter

1 700

1 700

Tilskuddsordning for scenetekst – forprosjekter

1 700

1 700

Tilskuddsordning for fri scenekunst – dans

21 917

21 917

Tilskuddsordning for fri scenekunst – teater

24 000

25 163

Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper

25 000

28 000

Tilskuddsordning for formidling av scenekunst/gjestespill 1

7 100

7 100

Pilotprosjekt for profesjonelle dansemiljøer

3 100

4 100

Arrangørstøtte dans

2 000

3 000

Andre scenekunsttiltak

3 900

3 900

Delegerte tiltak post 56

16 013

16 013

Sum

106 430

112 593

1 For 2012 inkluderer beløpet 1 mill. kroner øremerket formidling av dans.

Kilde:  Norsk kulturråd

Tabell 7.44  Antall forestillinger innen scenekunst med tilskudd fra Norsk kulturfond 2011–2012:

2011 1

2012 2

Totalt antall forestillinger

2 745

2 035

Hvorav danseforestillinger

1 210

996

Totalt antall forestillinger for barn og unge

1 898

1 258

1 Forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturfond i 2011 og tidligere år.

2 Forestillingene fikk produksjonstilskudd fra Norsk kulturfond i 2012 og tidligere år. Med forbehold om at det kan være scenekunstgrupper som ikke har rapportert innen fristen.

Kilde:  Norsk kulturråd

Mål 3:

Nå hele befolkningen

Rapport

Institusjonene arbeider kontinuerlig for å formidle scenekunst til et bredt publikum, jf. tabell 7.40. Institusjonene rapporterer årlig om produksjon og formidling av scenekunsttilbudet til særskilte grupper, herunder barn og unge.

Videre rapporterer institusjonene om sin turnévirksomhet, jf. tabell 7.45. Riksteatrets andel av turnévirksomheten i Norge har økt fra 2011 til 2012. Totalt viser publikumsbesøket og turnéaktiviteten i Norge en nedgang sammenlignet med 2011.

I 2012 ble det gitt tilskudd fra Norsk kulturfond til 65 prosjekter med barn og unge som målgruppe. Tilsvarende tall for 2011 var 66 prosjekter. Flere tiltak som mottar støtte fra Norsk kulturfond over post 56 har også aktiviteter rettet mot barn og unge.

Tabell 7.45  Scenekunstinstitusjonenes turnévirksomhet i Norge i 2012 og gjennomsnitt for årene 2008–2011:

Antall forestillinger

Publikumsbesøk

Snitt 4 år

2012

Snitt 4 år

2012

Agder Teater

56

4

5 229

411

Beaivváš Sámi Našunálateáhter

49

55

4 071

4 358

Carte Blanche

31

21

8 669

5 893

Den Nationale Scene

27

21

2 175

3 565

Den Norske Opera & Ballett

20

24

9 324

6 915

Det Norske Teatret

57

77

9 342

27 801

Haugesund Teater

7

71

5 424

5 302

Hordaland Teater

89

65

14 952

5 744

Hålogaland Teater

124

69

16 467

5 881

Nationaltheatret

45

73

8 963

12 265

Nord-Trøndelag Teater

77

101

11 103

11 914

Nordland Teater

131

120

13 930

21 399

Riksteatret 1

513

410

107 950

107 224

Rogaland Teater

152

41

11 710

6 395

Sogn og Fjordane Teater

172

119

15 750

5 969

Teater Ibsen

127

179

15 384

18 805

Teater Innlandet

196

211

15 448

11 632

Teatret Vårt

145

87

19 597

5 120

Trøndelag Teater

22

1 747

Sum

2 040

1 748

297 235

266 593

1 Det er etablert et nytt rapporteringssystem i 2012 som gir en samordnet statistikk for hele scenekunstfeltet. For Riksteatret har dette i et overgangsår medført små avvik i de rapporterte tallene.

Kilde:  Norsk teater- og orkesterforening.

Mål 4:

Større mangfold

Rapport

Kulturelt mangfold

Institusjonene skal utarbeide langsiktige strategier for å ivareta det kulturelle mangfoldet gjennom sin ordinære virksomhet. Denne dimensjonen skal være forankret i personalprofil, programprofil og publikumsarbeid. Departementet vil fortsatt følge opp dette arbeidet i den videre kontakten med institusjonene.

Det vises i denne sammenheng også til arbeidet med å følge opp Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking . Det sentrale tiltaket i meldingen knytter seg til en styrket styringsdialog med offentlig finansierte kulturinstitusjoner og aktører, jf. omtale i proposisjonens hovedinnledning.

Tilskuddet til Det Norske Teatret ble økt i 2012, bl.a. til videreføring av prosjektet Det Multi Norske. Prosjektet omfatter en midlertidig skuespillerutdanning på bachelornivå for studenter med minoritetsbakgrunn i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og videreføring av prosjektet Den mangfaldige scenen. Fire studenter ble tatt opp med studiestart høsten 2012.

I 2012 ble det gitt tilskudd fra Norsk kulturfond til 26 mangfoldsprosjekter. I 2011 ble det gitt tilskudd til 23 mangfoldsprosjekter, mens det ble gitt tilskudd til 26 mangfoldsprosjekter i 2010. Også tiltak som mottar støtte fra Norsk kulturfond over post 56 har aktiviteter som ivaretar kulturelt mangfold.

Likestilling

Institusjonene rapporterer om strategier og planer for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner. Det vises for øvrig til omtale av likestilling i scenekunstinstitusjonene under proposisjonens Del III.

Mål 5:

Effektiv ressursutnyttelse

Rapport

Samlet sett er scenekunstinstitusjonenes økonomistyring god. For noen er utfordringene knyttet til pensjonsforpliktelsene krevende. Den bokførte egenkapitalen kan være sammensatt av flere elementer; som aksjekapital, fri egenkapital, ikke-likvid kapital i form av bygningsmasse, pensjonsavsetning o.a. Den oppførte egenkapitalen er derfor ikke et uttrykk for institusjonenes likviditet

Evalueringen av Sogn og Fjordane Teater, Rogaland Teater og Nationaltheatret, som ble gjennomført våren 2013, så bl.a. på teatrenes ressursutnyttelse, jf. omtale under mål 2.

For Sogn og Fjordane Teater konstaterer evalueringen at teatret har hatt fokus på effektiv ressursbruk, men at økonomisk styring må knyttes opp mot en overordnet strategiplan, noe som mangler i dag. Rogaland Teaters strategi- og tiltaksplaner framheves som viktige for en helhetlig og god ressursforvaltning. Nationaltheatret får anerkjennelse for god og kompetent styring og planmessig arbeid for effektiv ressursutnyttelse.

Tabell 7.46  Økonomiske nøkkeltall for scenekunstinstitusjonene i 2012:

(i 1 000 kr)

Institusjon

Statlig driftstilskudd

Reg. drifts- tilskudd

Andre inntekter

Drifts- kost- nader

Drifts-res.

Års-resultat

Egen-kap. per 31.12.11

Antall årsverk

                 

Kilden – Agder Teater

35 642

15 398

17 972

67 108

1 904

2 002

3 130

53

Beaivváš Sámi Našunálateáhter 1

18 383

1 928

19 394

917

1 097

3 712

21

Carte Blanche

21 600

9 258

3 609

34 958

-491

-163

4 938

35

Den Nationale Scene 2

101 706

26 617

126 722

1 601

2 424

11 630

151

Den Norske Opera & Ballett

508 959

156 862

696 642

-30 821

-31 664

2 028

640

Det Norske Teatret

149 076

52 596

198 544

3 128

2 550

38 598

203

Haugesund Teater

10 000

4 283

1 985

15 904

364

480

1 655

17

Hordaland Teater

10 515

4 531

1 141

16 340

-153

-149

1 110

9

Hålogaland Teater

43 686

18 723

15 554

76 059

1 904

2 445

25 371

77

Nationaltheatret

166 913

59 445

227 266

-908

-969

27 068

251

Nord-Trøndelag Teater

10 322

5 630

1 745

17 465

232

409

2 853

18

Nordland Teater

23 818

10 208

6 994

38 986

2 034

1 590

10 285

31

Peer Gynt-stemnet 3

3 733

2 206

9 022

15 654

-693

-965

929

9

Rogaland Teater

49 845

22 633

28 257

99 780

955

1 356

37 175

116

Sogn og Fjordane Teater

16 754

7 178

1 502

27 733

-2 299

-2 204

1 420

26

Teater Ibsen

23 146

9 920

2 330

35 249

147

344

3 290

29

Teater Innlandet

19 864

8 513

2 032

30 475

-66

375

7 475

27

Teatret Vårt

23 082

9 893

9 099

40 909

1 165

1 305

5 385

42

Trøndelag Teater

61 561

26 384

21 920

110 114

-249

-38

19 779

156

Sum

1 280 222

173 141

420 610

1 895 302

-21 329

-19 775

207 831

1 911

1 Beaivváš Sámi Našunálateáhter får fast årlig driftstilskudd fra Sametinget og Kautokeino kommune som i 2012 utgjorde hhv. 17,6 mill. kroner og 0,8 mill. kroner.

2 Den Nationale Scene fikk i 2012 et ordinært driftstilskudd på 102,7 mill. kroner. Av dette er 1 mill. kroner ikke inntektsført i regnskapet for 2012, men avsatt som kortsiktig gjeld til dekning av framtidige kostnader til lånefinansiering av utbedringer.

3 For Peer Gynt-stemnet er oppførte tall hentet fra prosjektregnskapet for stemnet, bortsett fra egenkapital, som gjelder Peer Gynt AS.

Kilde:  Institusjonenes årsregnskap for 2012 og budsjettsøknader for 2014.

Kap. 3324 Scenekunstformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

273

113

500

02

Billett- og salgsinntekter m.m.

24 703

24 100

22 100

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

41

16

Refusjon av foreldrepenger

862

17

Refusjon lærlinger

32

18

Refusjon av sykepenger

1 315

Sum kap. 3324

27 226

24 213

22 600

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter ymse inntekter, jf. kap. 324, post 01.

Post 02 Billett- og salgsinntekter

Inntektene gjelder salg av billetter og program m.m., jf. kap. 324, post 21.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan nyttes under post 77

515 894

513 614

532 785

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

21 873

24 710

25 303

55

Norsk kulturfond

160 672

164 316

170 067

72

Knutepunktinstitusjoner

2 628

2 715

2 810

73

Noregs Mållag

3 738

3 861

3 996

74

Det Norske Samlaget

14 360

12 914

14 116

75

Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademis Store Ordbok

19 819

20 473

22 390

76

Ibsenpris m.m.

5 230

5 403

5 592

77

Prosjekt- og utviklingstiltak , kan nyttes under post 01

18 154

16 902

25 632

78

Ymse faste tiltak

100 137

58 555

63 435

80

Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

49 838

52 617

Sum kap. 0326

862 505

873 301

918 743

Kapitlet omfatter de statlige virksomhetene Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Kapitlet omfatter også avsetning til litteraturformål under Norsk kulturfond og tilskudd til Det Norske Samlaget, Noregs Mållag, Norsk Ordbok 2014, Det Norske Akademis Store Ordbok og ymse andre tiltak.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. å styrke norsk som fullverdig hovedspråk og sikre det norskspråklige og flerspråklige mangfoldet

  2. å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige

  3. å styrke bibliotekene som møtesteder og arenaer for kulturformidling

  4. å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift

  5. å fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester

  6. å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 77

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3326, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1000 kr)

2013

2014

Endring

Nasjonalbiblioteket

430 106

444 941

14 835

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

52 076

54 467

2 391

Språkrådet

31 432

33 377

1 945

Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalbiblioteket i 2014 med 14,8 mill. kroner. Digital formidling er avgjørende for biblioteksektorens utvikling. I forslaget ligger derfor 2 mill. kroner til å styrke Nasjonalbibliotekets digitaliseringsarbeid og bidra til utvikling og drift av felles digitale løsninger for sektoren. Videre foreslås det at virksomhetene Norsk visearkiv og Norsk Jazzarkiv samordnes med Nasjonalbibliotekets virksomhet fra 2014 og at virksomhetenes tilskudd overføres fra kap. 320, post 74 til kap. 326, post 01. Virksomhetsoverdragelsen skal styrke arkivenes virksomhet og deres rolle overfor sjangermiljøene.

Kulturdepartementet foreslår å styrke bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) med 0,8 mill. kroner i 2014. NLB forvalter tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift. Kulturdepartementet foreslår å flytte tilskuddet til utvalget fra kap. 326, post 78 til kap. 326, post 01. Bevilgningen på post 01 øker således med 0,8 mill. kroner.

Språkrådet har en nøkkelrolle i arbeidet med å gjennomføre en sektorovergripende språkpolitikk og har over flere år blitt tilført nye og mer utfordrende oppgaver. Det foreslås å øke bevilgningen med omlag 1,9 mill. kroner for å styrke organisasjonen og ledelsesfunksjonene, slik at Språkrådet blir bedre i stand til å drive en målrettet og resultatorientert virksomhet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Bevilgningen skal i hovedsak dekke oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin.

Post 55 Norsk kulturfond

Tilskuddet går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur og sakprosa. Midlene går til innkjøpsordningene for litteratur, til festivaler, produksjonsstøtte og til andre litteraturtiltak. Kulturrådet viderefører prøveprosjekt under innkjøpsordningene, for distribusjon av e-bøker til folkebibliotekene, jf. rapport 2012. Det er ønskelig å inkludere barne- og ungdomsbøker i prosjektet.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Bevilgningen skal dekke tilskudd til knutepunktinstitusjonen Norsk litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene. Finansieringen av knutepunktinstitusjonen er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 3.

Post 73 Noregs Mållag

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Noregs Mållag. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.

Post 74 Det Norske Samlaget

Bevilgningen under denne posten gjelder tilskudd til Det Norske Samlaget. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk.

Kulturdepartementet foreslår å styrke tilskuddet til Det Norske Samlaget med 750 000 kroner. Styrkingen vil gi rom for utgivelse av flere lettlestbøker på nynorsk for barn og unge. Tiltaket ses i sammenheng med regjeringens leselyststrategi.

Post 75 Norsk Ordbok 2014 og Det Norske Akademis Store Ordbok

Størstedelen av bevilgningsforslaget under denne posten gjelder ordboksprosjektet Norsk Ordbok 2014. Arbeidet er organisert i en egen prosjektorganisasjon under Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Også Universitetet bidrar i finansieringen. Det foreslås et tilskudd fra departementet på vel 16,7 mill. kroner i 2014.

Posten dekker også tilskudd til arbeidet med dokumentasjonsprosjektet Det Norske Akademis Store Ordbok, som er en revisjon og oppdatering av Norsk Riksmålsordbok. I tråd med forutsetningene i en revidert kostnads- og finansieringsplan foreslås det å styrke tilskuddet for 2014 med 1,2 mill. kroner til i alt 5,7 mill. kroner.

Post 76 Ibsenpris m.m.

Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner og vil bli delt ut for femte gang i 2014. Prisen skal gå til en person, institusjon eller organisasjon som har tilført verdensdramatikken eller teatret nye kunstneriske dimensjoner. Bevilgningen på posten omfatter også midler til stipender til Ibsenprosjekter verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse og utgifter til administrasjon av prisen mv.

Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak, kan nyttes under post 01

Denne posten skal dekke et variert spekter av samarbeids- og prosjekttiltak innenfor bibliotekområdet. Midlene disponeres av Nasjonalbiblioteket, som kan bruke dem til egeninitierte prosjekter eller til å støtte tiltak i regi av andre aktører. Midlene blir i hovedsak tildelt på bakgrunn av utlysning. Det foreslås å styrke bevilgningen til utviklingstiltak i biblioteksektoren med 6 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Avsetningen til oppfølging av språkmeldingen foreslås styrket med 0,8 mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning til innsamling og registrering av gamle stedsnavn. Stedsnavn er en muntlig overlevert kulturarv som står i fare for å gå tapt etter hvert som de siste tradisjonsbærerne faller fra. Det er behov for sentrale midler til et forsert innsamlingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddsordningen foreslås forvaltet av Språkrådet.

Tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift er foreslått flyttet fra kap. 326, post 78 til kap. 326, post 01 f.o.m. 2014.

Kulturdepartementet foreslår en økning på 1,7 mill. kroner til Norsk barnebokinstitutt i 2014. Økningen vil blant annet skape rom for å etablere et videreutdanningstilbud innen barnelitteratur og formidling for lærere, bibliotekarer, kritikere og andre. Tiltaket ses i sammenheng med regjeringens leselyststrategi og arbeid med folkebibliotekutvikling.

Det foreslås at tilskuddet til Norsk Forfattersentrum økes med 1,9 mill. kroner. Dette skal styrke virksomheten og Norsk Forfattersentrum/Litteraturbrukets kapasitet som nasjonal aktør for litteratur i Den kulturelle skolesekken.

Videre foreslår departementet å styrke leselysttiltak med 1,2 mill. kroner.

Departementet foreslår en økning på 1,2 mill. kroner til NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet. Dette skal styrke den langsiktige satsingen på litteratureksport i tråd med signalene i Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats .

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Under denne posten gis det tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Tilskudd til tiltak under denne posten forvaltes av Nasjonalbiblioteket. Tilskuddene skal ikke være tidsavgrensede, og de skal ha ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 3.

Rapport 2012

Mål 1:

Å sikre det norske språkets posisjon som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge

Rapport

Dette er det viktigste og overordnede målet for den helhetlige språkpolitikken som er skissert i språkmeldingen og som departementet har gitt Språkrådet i oppdrag å følge opp, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008) og Innst. S. nr. 184 (2008–2009). Overfor Språkrådet er det spesifisert fire hovedmål og flere delmål. Målene er langsiktige og forutsetter i stor grad at det tas språkpolitiske hensyn på en rekke samfunnsområder. Dette krever bl.a. at Språkrådet lykkes med å påvirke andre samfunnsaktører til større språklig og språkpolitisk bevissthet.

I 2012 har Språkrådet hatt tre prioriterte oppdrag.

Språkrådet har ledet arbeidet med å forberede og gjennomføre iverksettelsen av den nye rettskrivningsnormalen for nynorsk som formelt trådte i kraft 1. august 2012. Bl.a. ble nettversjonen av den offisielle rettskrivningsordboka oppdatert. Samtidig ble det gjort tekniske oppgraderinger med nye funksjoner som gjør innholdet bedre tilgjengelig. Det er sendt ut en informasjonsbrosjyre om den nye rettskrivningen, og det er utarbeidet to nettkurs i nynorsk tilpasset hhv. skoleelever og offentlig ansatte.

Et prioritert oppdrag for Språkrådet har vært å følge opp en rekke tiltak for et bedre offentlig språk. I samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT har Språkrådet dessuten drevet prosjektet Klart språk i staten. Det kvantitative målet har vært å øke nynorskandelen i statlige dokumenter, mens det kvalitative målet har vært et klarere og mer brukertilpasset språk i statlige dokumenter uavhengig av målform. Det rapporteres at arbeidet synes å ha ført til større språklig bevissthet både på avsender- og mottakersiden, og at klarspråksarbeid både fremmer samfunnsdeltakelsen og publikumsarbeidet i staten.

Språkrådet har også hatt i oppdrag å prioritere oppbyggingen av en egen informasjons- og rådgivningstjeneste som skal spre kunnskap om norsk tegnspråk og yte hjelp og støtte til tegnspråkbrukere. Dette følger opp språkmeldingens anerkjennelse av norsk tegnspråk som et fullverdig språk, og er viktig for å heve tegnspråkets status og bruk i samfunnet. En første versjon av grunnleggende informasjonstekster om norsk tegnspråk er lagt ut på Språkrådets hjemmesider, og det rapporteres at publikum begynner å bli oppmerksom på at de kan henvende seg til Språkrådet for å få mer informasjon.

Mål 2:

Å sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og gjøre samlingene og informasjonen om disse tilgjengelige

Rapport

Avlevering av de fleste materialtypene viser små variasjoner sett i forhold til tidligere år. De viktigste endringene er innenfor materialtypene e-bøker og kringkasting avlevert på fysiske bærere. I tillegg har Nasjonalbiblioteket økt nedlastingen av Internettfiler.

Tabell 7.47  Pliktavlevert materiale:

Enheter

2011

2012

Endring i pst.

Antall e-bøker

48

313

552

Kringkasting (fysiske enheter)

2 080

99

-95

Norske nettdokumenter

49 millioner

3 272 millioner

6 578

Digitale avissider

136 220

350 000

157

Alt fysisk pliktavlevert materiale blir registrert, bevart og gjort tilgjengelig for brukerne innen seks uker etter avlevering. Økningen for e-bøker gjenspeiler at det gis ut flere e-bøker. Innsamlingen av utvalgte norske Internettfiler ble intensivert i 2012.

Nasjonalbiblioteket arrangerte i 2012 utstillinger, konferanser og deltok med digitaliseringsbidrag i flere forskningsprosjekter.

Nasjonalbiblioteket har i 2012 tildelt 21,7 mill. kroner i prosjekt- og utviklingstilskudd til i alt 90 søknader. Innsatsområder er bl.a. mangfold og inkludering, Den kulturelle nistepakken og Leseløftet 2010–2014.

Utlånet fra Depotbiblioteket i 2012 økte med 11 pst. til 164 000 enheter sammenlignet med 2011.

Mål 3:

Å produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift

Rapport

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut allmenn litteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift. Målgruppen er syns- og lesehemmede.

Tabell 7.48  Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek – bestand, tilvekst og antall lånere:

2011

2012

Endring i pst.

Bestand, folkebibliotek 1

19 402

20 811

7

Produksjon og innkjøp, folkebibliotek 2

1 734

1 954

13

Utlån, folkebibliotek

472 933

521 626

10

Bestand, studielitteratur 3

3 070

3 519

15

Produksjon, studielitteratur 4

460

539

17

Utlån, studielitteratur

17 370

24 507

41

Samlet antall lånere

15 419

17 052

11

1 Bøker og tidsskrift i digitalt lydbokformat (66 pst. i 2012) og punktskrift (34 pst.)

2 Bøker og tidsskrift i digitalt lydbokformat og punktskrift. I tillegg produseres to dagsaviser og ukentlig tv- og radioguide

3 Bøker i digitalt lydbokformat (95 pst. i 2012) og e-bøker/punktskrift (5 pst.)

4 Digitale lydbøker og e-bøker/punktskrift

NLB har de siste årene brukt betydelige ressurser på utviklingsprosjekter, herunder ny produksjonsteknologi og nye distribusjonsmåter. Utviklingstiltakene har resultert i et bedre tilbud til brukerne, både i omfang og kvalitet. De viktigste tiltakene i 2012 har vært:

  • utvikling av en lydbokapplikasjon som lar brukerne søke i NLBs bokbase og laste ned/strømme lydbøker til egen smarttelefon eller nettbrett

  • utvikling av nettbasert avspillingsutstyr som i framtida kan erstatte cd-plater

  • utvikling av nytt produksjonsverktøy for innleste lydbøker

I 2012 etablerte NLB aksjonen Rett til å lese . Aksjonen skal informere om NLBs tilbud og skape bevissthet om hvor viktig det er å sikre tilgang til litteratur og bidra til leseglede for alle. Aksjonen blir en sentral del av NLBs informasjonsarbeid i årene som kommer.

I samarbeid med Opinion Perduco AS har NLB i 2012 gjennomført en brukerundersøkelse. Resultatene viser at brukerne er godt fornøyd med tilbudet og kvaliteten på lydbøkene i NLB, at det er enkelt å komme i kontakt med NLB og at de ansatte yter god service.

Mål 4:

Å fremme utvikling av digitalt innhold og tjenester

Rapport

Videreutvikling av det digitale nasjonalbiblioteket har vært et viktig satsningsområde også i 2012. Tilbudet av digitale tjenester har økt og Bokhylla.no har blitt en permanent tjeneste. I 2012 ble det nye digitaliseringsbygget i Rana tatt i bruk. I 2012 ble bl.a. følgende materiale digitalisert:

Tabell 7.49  Digitalisert materiale:

Materiale

Antall

Bøker

7,9 millioner sider

Aviser

4,6 millioner sider

Foto

52 000

Håndskrifter og notemanus

93 000 sider

Historisk radiomateriale

190 000 timer

Stortingsforhandlinger

2,4 millioner sider

Publikums bruk av de digitale tjenstene viser betydelig økning fra 2011:

Tabell 7.50  Publikums bruk av digitalt materiale:

2011

2012

Endring i pst.

Sidevisninger fra Nasjonalbibliotekets nettsider

86 millioner

217 millioner

150

Sidevisninger på Bokhylla.no

34 millioner

51 millioner

50

Nedlastede pdf-versjoner av bøker

18 400

31 000

70

Det er lansert et nytt grensesnitt for digitalt bibliotek som gir både flere innganger til tjenesten og åpner for større grad av interaksjon med brukeren. En digital avistjeneste som er tatt i bruk i mer enn 330 norske bibliotek er også etablert.

NLB skal være aktiv i utviklingen av tjenester og bruk av ny teknologi. All produksjon og utlån er digitalt basert. Se rapport på hovedmål 3 for omtale av utviklingsprosjekter.

Mål 5:

Å sikre nyskaping, bredde og spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur

Norsk kulturfond

Norsk kulturråd forvalter en mangfoldig portefølje av skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og periodiske publikasjoner, et vesentlig bidrag til norskspråklig identitet. I statsbudsjettet 2012 ble avsetningen til litteraturområdet foreslått økt med 5,8 mill. kroner.

Tabell 7.51  Innkjøpsordningene for litteratur – antall innkjøpte titler i 2010-2012:

2010

2011

2012

Endring i pst. 2011–2012

Skjønnlitteratur – voksne (automatisk)

219

231

233

1

Skjønnlitteratur – barn/unge (automatisk)

138

136

141

4

Oversatt skjønnlitteratur (selektiv)

118

123

133

8

Faglitteratur barn/unge (selektiv)

25

27

24

-11

Sakprosa (selektiv)

69

78

84

8

Tegneserier (selektiv)

14

Samlet antall innkjøpte titler

569

595

629

6

Innkjøpsordningene for litteratur utgjør vel 75 pst. av samlet avsetning på litteraturområdet. Ordningen for innkjøp av tegneserier startet i 2012, har et budsjett på 2 mill. kroner årlig og omfatter utgivelser for alle aldersgrupper.

Antall bøker forlag melder på og antall bøker Kulturrådet kjøper inn til de automatiske ordningene har økt de siste årene. Avsetningene på Kulturfondet har ikke dekket pris per innkjøp som avtalt med Den norske Forleggerforeningen. Innkjøp i 2012 ble således foretatt med avkortinger; 15 pst. på voksenordningen og 25 pst. på barn og unge-ordningen. Mulige nye betalingsmodeller vurderes. Avsetningene til hver av de selektive innkjøpsordningene bestemmer hvor mange titler som kan kjøpes inn.

Et prøveprosjekt med parallelt innkjøp av papir- og e-bøker er i gang under ordningen skjønnlitteratur for voksne. De 1 000 eksemplarene Norsk kulturråd kjøper inn til bibliotekene, ble i 2012 fordelt på 970 papirbøker og 30 e-bøker. E-boklisensene ble fordelt til utvalgte folkebibliotek. Betalingen til forlag og forfatter er lik for papir- og e-bøker.

Støtteordningen for litteraturfestivaler styrker litteraturformidlingen. Litteraturfestivalene sikrer møte med god litteratur over hele landet, og er blitt en viktig inntektskilde for forfattere.

Kulturrådet fullførte i 2012 den landsomfattende sakprosa- og tidsskriftturneen «Ikke bare skjønt», i samarbeid fra 2009 med Nasjonalbiblioteket, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Produksjonsstøtteordningene er ment å dekke sjangre som trenger særlig støtte eller som ikke hører naturlig hjemme under innkjøpsordningene.

Tabell 7.52  Norsk kulturråds fordeling av midler i 2010–2012 til litteraturformål:

(i 1 000 kr)

2010

2011

2012

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, voksne

44 860

46 800

46 800

Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, barn og unge

28 554

30 000

30 000

Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur, inkl. oversetterbonus

13 157

13 200

13 200

Innkjøpsordningen for ny norsk faglitteratur, barn og unge

7 921

7 500

7 500

Produksjonsstøtte til bildebøker for barn

1 461

1 500

1 500

Produksjonsstøtte til klassikere

899

1 000

1 000

Produksjonsstøtte til nynorsk litteratur

3 030

3 100

3 100

Produksjonsstøtte til tegneserier

2 365

2 400

2 400

Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa

16 430

18 000

20 000

Støtte til litteraturfestivaler

1 884

2 284

3 585

Innkjøpsordning for nye norske tegneserier

2 000

E-bøker, prosjekter

1 000

500

Andre formål litteratur (bl.a. for barn)

4 609

4 987

5 487

Støtte til periodiske publikasjoner

23 656

23 600

24 100

I alt

149 826

154 871

160 672

Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

11 600

8 630

8 932

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

82

16

Refusjon av foreldrepenger

2 230

17

Refusjon lærlinger

12

18

Refusjon av sykepenger

5 280

Sum kap. 3326

19 204

8 630

8 932

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Språkrådet og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, jf. kap. 326, post 01.

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

55

Norsk kulturfond

10 121

10 224

10 582

70

Det nasjonale museumsnettverket

908 021

959 294

1 035 469

78

Ymse faste tiltak

30 873

34 382

43 124

Sum kap. 0328

949 015

1 003 900

1 089 175

Kapitlet omfatter tilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket, ymse faste tiltak på museums- og kulturvernområdet, samt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern.

Departementet foreslår også midler til museumstiltak og andre kulturvernformål under kap. 320, postene 74 og 77.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. Fornying

    • museene skal være profesjonelle og aktuelle institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle, med planer og strategier for faglig utvikling og nytenking innen forvaltning, forskning og formidling

  2. Forvaltning

    • museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelige gjennom god sikring og bevaring, dokumentasjon, prioritering og koordinering

  3. Forskning

    • forskning og kunnskapsutvikling er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling, og skal utvikles ved økt forskningssamarbeid mellom museene og mellom museer og forskningsmiljøer

  4. Formidling

    • museene skal nå alle med kunnskap og opplevelse, gjennom målrettet tilrettelegging og aktuell, kritisk og nyskapende formidling som fremmer innsikt og refleksjon

Budsjettforslag 2014

Post 55 Norsk kulturfond

Under denne posten er det avsatt midler til prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen under denne posten gjelder ordinært driftstilskudd til museer i Det nasjonale museumsnettverket. Fra 2014 vil det være 65 enheter i Det nasjonale museumsnettverket, da konsolideringsprosessene i Aust-Agder og Buskerud er kommet så langt at to nykonsoliderte museeumsenheter vil være etablert i løpet av 2014.

Fylkeskommunene, vertskommuner og kommuner som nyter godt av museenes kompetanse, formidling og andre tjenester, har et delansvar for finansieringen av museene. Forutsetningen vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige driftstilskuddet.

Budsjettøkning 2014

Budsjettforslaget for 2014 innebærer en samlet økning på 76,2 mill. kroner. Det foreslås å styrke tilskuddet til 20 av museene i Det nasjonale museumsnettverket. Tilskuddsøkningne går fram av tabellen under.

Flere av påplussingene i budsjettforslaget er knyttet til konsolideringsprosesser. Det gjelder tilskuddet til en ny museumsenhet med foreløpig navn Aust-Agder museum og arkiv der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet vil inngå. Det foreslås også styrket tilskudd til den nye museumsenheten med foreløpig navn BuskerudMuseene, som vil omfatte Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki, Kunstnerdalen Kulturmuseum og Stiftelsen Portåsen. Også Museum Nord styrkes for å fullføre konsolideringsprosesser. Telemark museum, Vest-Agder-museet og Haugalandmuseene gis økte driftsmidler for å skape nødvendig handlingsrom i disse institusjonene, bl.a. til styrking av samlingsforvaltningen.

Musea i Sogn og Fjordane, Nordmøre museum og den nye museumsenheten i Aust-Agder får styrket driftsbudsjettene for å gi rom for økte driftskostnader når nye bygg skal tas i bruk. Forvaltning av samlinger og bygninger er begrunnelse for å øke tilskuddene til hhv. Preus Museum og Østfoldmuseene. Hardanger og Voss museum har stor satsing på immateriell kulturarv, bl.a. maritime fag og folkemusikk, og tilskuddet økes for å styrke forskning og kunnskapsutvikling på dette feltet. Driftstilskuddene til Bymuseet i Bergen og Nordlandsmuseet gis også en generell økning til forvaltning og videreutvikling. Tilskuddet til Henie Onstad Kunstsenter økes for å videreutvikle bruken av digital teknologi i kunstformidlingen til barn og unge. Det foreslås videre at tilskuddet til flere av museene styrkes med til sammen 2,6 mill. kroner knyttet til grunnlovsjubileet i 2014. Midlene fordeles til Haugalandmuseene, Nordnorsk Kunstmuseum, Punkt Ø, Randsfjordmuseene, Norsk Teknisk Museum og Vestfoldmuseene.

Staten ved Kulturdepartementet har ansvaret for Eidsvollsbygningen. Hovedbygningen og de to paviljongene skal bevares og restaureres slik at publikum får inntrykk av hvordan bygningene framsto i 1814. Statsbygg har nært samarbeid med Riksantikvaren om prosjektet. I budsjettproposisjonen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kap. 2445 Statsbygg er det foreslått 80,2 mill. kroner til sluttføring av prosjektet i 2014. Prosjektet har en kostnadsramme på 384,2 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014. Prosjektet gjennomføres innenfor husleieordningen i staten, og når prosjektet er ferdigstilt skal Norsk Folkemuseum betale årlig husleie til Statsbygg. Det foreslås en økning på 20,0 mill. kroner i tilskuddet til Norsk Folkemuseum fra 2014 for å dekke de økte kostnadene knyttet til rehabiliteringen, driften og formidlingen av anlegget. Museets ansvar for formidlingen av bygningen innebærer også å bringe inventaret i Eidsvollsbygningen opp til samme standard som den bygningsmessige tilbakeføringen. Dette er en sentral del av forberedelsene til grunnlovsjubileet i 2014, og tilskuddet til inventarprosjektet sluttføres i 2014 under kap. 328, post 78.

Fordeling av bevilgningen, årsverk og besøkstall: 1

(1000 kr)

Museum

Årsverk 2012

Besøk 2012

Bevilget 2013

Forslag 2014

Punkt Ø

11,3

29 600

10 198

10 755

Østfoldmuseene

66,4

91 510

24 688

26 052

Akershusmuseet

119,2

197 972

24 069

24 911

Henie Onstad Kunstsenter

18,5

64 594

11 123

11 762

Norsk Folkemuseum

173,6

293 213

104 647

128 310

Norsk Maritimt Museum

41,2

73 706

3 454

3 575

Norsk Teknisk Museum

53,5

257 209

28 411

30 405

Oslo Museum

37,4

82 143

11 693

12 102

Hedmark fylkesmuseum

140,5

216 773

56 029

57 990

Gudbrandsdalsmusea

13,3

48 205

4 156

4 301

Lillehammer Kunstmuseum

10,7

27 554

8 027

8 308

Lillehammer Museum

74,7

161 508

45 527

47 120

Mjøsmuseet

23,3

60 002

8 071

8 353

Randsfjordmuseene

21,9

22 407

6 753

7 089

Valdresmusea

21,9

37 889

9 300

9 626

Blaafarveværket

40,4

152 028

8 075

8 358

Drammens museum for kunst og kulturhistorie

15,5

31 930

7 049

7 296

Norsk Bergverksmuseum

23,9

60 117

15 023

15 135

BuskerudMuseene

53,2

120 177

14 223

19 536

Preus museum

11,0

9 492

10 378

11 241

Vestfoldmuseene

70,7

132 249

26 418

27 843

Norsk Industriarbeidermuseum

17,9

33 321

13 317

13 783

Telemark Museum

37,9

88 609

11 374

13 022

Vest-Telemark Museum

19,4

50 318

5 750

5 951

Aust-Agder museum og arkiv

48,2

29 508

15 378

19 417

Næs Jernverksmuseum

5,4

13 950

2 393

2 477

Agder naturmuseum og botaniske hage

14,6

84 066

3 595

3 721

Sørlandets Kunstmuseum

12,0

17 494

8 828

9 137

Vest-Agder-museet

47,9

76 806

14 523

16 031

Dalane Folkemuseum

12,7

22 238

3 291

3 406

Haugalandmuseene

15,6

36 684

4 106

5 050

Jærmuseet

67,6

222 878

16 801

17 389

Museum Stavanger

60,2

174 108

17 365

17 973

Ryfylkemuseet

14,4

20 867

5 392

5 581

Baroniet Rosendal

17,5

56 425

1 280

1 325

Bergens Sjøfartsmuseum

12,5

28 123

2 367

2 450

Bymuseet i Bergen

63,8

154 543

15 143

16 673

Hardanger og Voss museum

68,7

37 794

9 076

9 894

KODE Kunstmuseene i Bergen

49,8

186 579

18 936

19 599

Museum Vest

31,7

108 671

6 810

7 048

Museumssenteret i Hordaland

41,5

33 930

10 623

10 995

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

17,1

15 206

3 338

3 455

Sunnhordland Museum

11,3

23 801

2 831

2 930

Musea i Sogn og Fjordane

45,9

63 325

26 286

30 506

Kulturkvartalet

8,0

22 741

6 612

6 843

Nordmøre museum

35,1

73 314

7 062

8 109

Nynorsk kultursentrum

16,3

21 854

16 865

17 455

Romsdalsmuseet

18,5

67 418

6 181

6 397

Sunnmøre Museum

42,5

80 980

13 939

14 427

Museene i Sør-Trøndelag

189,2

560 414

107 247

111 002

Museet Midt

36,7

70 220

9 666

10 004

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

53,5

160 094

22 368

23 151

Helgeland museum

54,7

74 432

15 342

15 879

Museum Nord

42,5

120 749

16 038

18 099

Norsk Luftfartsmuseum

27,6

40 762

11 985

12 404

Nordlandsmuseet

46,3

79 622

13 541

15 015

Midt-Troms Museum

14,2

18 964

4 031

4 172

Nordnorsk Kunstmuseum

8,1

21 907

17 725

18 845

Nord-Troms Museum

9,0

3 522

3 669

3 797

Perspektivet Museum

7,6

30 464

3 206

3 318

Sør-Troms Museum

22,1

43 077

8 486

8 783

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark

18,2

30 833

5 155

5 335

Varanger museum

23,2

31 228

9 122

9 441

Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum

17,0

39 487

3 279

3 394

Svalbard museum

7,0

32 643

1 660

1 718

Sum

2 473

5 374 247

959 294

1 035 469

1 Tall for enheter som i løpet av budsjettåret vil gå inn i en konsolidert enhet, er i tabellen oppført samlet for den konsoliderte enheten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Bevilgningen under denne posten omfatter ymse tiltak på museums- og kulturvernområdet. Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, følger som trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Det foreslås en økning på til sammen 3,0 mill. kroner til vedlikehold av skværriggerne i 2014. Tilskuddet til vedlikehold av skværriggerne er fordelt likt på de tre skipene Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet. F.o.m. 2014 er vedlikeholdsmidlene lagt inn i de ordinære driftstilskuddene.

Det foreslås en avsetning på 2,0 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet om et nytt tilbud innen håndverksutdanning i bygningsvern og restaurering ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Departementet har gitt Norsk Folkemuseum i oppdrag å forvalte Eidsvollsbygningen og formidle den til publikum. Dette inkluderer ansvaret for inventaret i bygningen, og museet skal legge til rette for mest mulig tidsriktig møblering slik at inventaret framstår i like god stand som den nyrehabiliterte bygningen til grunnlovsjubileet. For å sikre at museet har tilstrekkelige ressurser til å ivareta disse oppgavene på en tilfredsstillende måte, foreslås det et tilskudd på 7,4 mill. kroner til dette tiltaket i 2014, jf. tilsagnsfullmakt i statsbudsjettet for 2013. Det forventes også at Norsk Folkemuseum arbeider med prosjektet innenfor ordinær ramme, og at museet vil være en sentral aktør ved feiringen av grunnlovsjubileet i 2014.

Det foreslås et tilskudd på 5,0 mill. kroner til prosjektet Prøysen 2014, jf. tilsagnsfullmakt i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2013 . Midlene skal bidra til finansieringen av innhold i det nye Prøysenhuset og til forberedelse av aktiviteter og arrangementer ved 100-årsjubileet for Alf Prøysens fødsel i 2014.

Det foreslås et tilskudd på 0,5 mill. kroner til Kistefos-museet i 2014. Midlene skal bidra til å utvikle formidlingskonseptet ved anlegget.

Rapport 2012

Norsk kulturfond

I 2012 har Norsk kulturråd hatt som mål å stimulere prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om historie, kunst, kultur og samfunnsliv i Norge. Aktuelle målgrupper har vært kommuner, fylkeskommuner, arkiv, bibliotek, lag, organisasjoner og forlag som arbeider med kulturhistorie og kulturvern, samt museum og samlinger som står utenfor det nasjonale museumsnettverket. Kulturådet har også i 2012 lagt vekt på å støtte dokumentasjon og formidling knyttet til emner som framstår som forsømte, blant andre kultur og levesett langs kysten, vekselspillet mellom mennesker og natur og handlingsbåren kunnskap.

Tabell 7.53  Søknader og tildelinger under Norsk kulturfond – kulturvern i 2010–2012:

2010

2011

2012

Antall søknader

203

220

229

Antall tildelinger

83

73

82

Prosentvis tildeling av søknadssum

18

21

18

Kilde:  Norsk kulturråd

Det nasjonale museumsnettverket

I mars 2010 ble St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum behandlet i Stortinget. Meldingens overordnede mål er å styrke museenes faglige profil og samfunnsrolle. På denne bakgrunnen er museene bedt om å rapportere på fire overordnede målsettinger.

Rapporten baserer seg på innsendt statistikk og rapporter fra 80 institusjoner på Kulturdepartementets budsjett som har levert museumsstatistikk for 2012. Tall for hele museumssektoren i Norge blir publisert av Statistisk sentralbyrå og Norsk kulturråd.

Mål 1:

Forvaltning

Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning, bl.a. gjennom gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene

Rapport

Museene ble bedt om å rapportere på status og strategier for samlingsforvaltning (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og sikring), prioritering av samlingene, håndtering av restanser og fellesløsninger med andre museer.

Rapporteringen gir inntrykk av økende grad av bevissthet om en gjennomtenkt og prioritert forvaltning. Dette reflekteres bl.a. i rapporter om kontrollert innsamlingsvirksomhet, prioritering av restanser innen bevaring og dokumentasjon og stadig mer positive tall for planer. Mange museer arbeider med fellesløsninger i samlingsforvaltningen. Det rapporteres om både magasinprosjekter og andre former for samarbeid.

Kulturrådet har i 2012 styrket arbeidet med å utvikle museenes samlingsforvaltning. Med målsettingene om å utvikle en koordinert og effektiv forvaltning av samlingene har det foregått arbeid dels med Kulturrådets egne ressurser, dels i samarbeid med Det nasjonale museumsnettverket og dels i form av prosjekter i museene. Det er igangsatt større samarbeidsprosjekter innen samlingsforvaltning med utvalgte museer.

Museenes årsrapporter for 2012 er svært varierende når det gjelder bygningsmessig vedlikehold. Enkelte museer rapporterer fyldig, og det går fram at museet har god oversikt over teknisk tilstand og at bygningsvern er et prioritert felt. Andre museer har svært knappe omtaler på dette feltet. Et generelt inntrykk er at vedlikehold av bygninger og anlegg, herunder også fartøy, er en betydelig utfordring for museene og at det er store etterslep.

Av museene oppgir 87 pst. at de har vedtatte planer for sikring. Det var i 2012 en sterk oppgang av antall søknader til den statlige ordningen for sikringsmidler til museene. Ordningen forvaltes av Norsk kulturråd.

Det var 73 pst. av museene som rapporterte om tiltaksplaner for å komme à jour med registrering og fotografering av samlingene. En stor del av samlingene er ikke tilfredsstillende registrert og fotografert, noe som viser at det gjenstår mye arbeid med å bedre oversikten over samlingene.

Digitalt Museum (DM) er museenes felles publiseringskanal og et naturlig orienteringspunkt for en koordinert innsamlingspraksis. DM er samtidig viktig som grunnleggende formidlingskanal. Nytteverdien av å digitalisere og publisere samlingene oppleves som stor. Ved utgangen av 2012 inneholdt DM nærmere 1,2 millioner objekter og hadde hatt over 800 000 besøk på nettstedet.

Mål 2:

Forskning

Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling og skal sikres gjennom økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museenes forskningsmiljøer i kunnskapssektoren

Rapport

Museene rapporterer om økende satsing på forskning og publisering. Mange samarbeider med institusjoner i UH-sektoren og deltar i forskningsprosjekter sammen med andre forskningsmiljøer, de faglige museumsnettverkene eller museer i inn- og utland. Flere ansatte er tilknyttet doktorgradsprogrammer eller har oppnådd doktorgrad, og mange av disse benyttes aktivt i utvikling av forskerkompetansen i institusjonene.

Ifølge rapportene for 2012 har 49 museer forskningsplan. En rekke museer har vært med i prosjektet Forskning om museer og arkiv.

Mål 3:

Formidling

Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, bl.a. gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt

Rapport

Besøk og formidling

De 80 museene som får tilskudd over Kulturdepartementets budsjett og som inngår i museumsstatistikken, hadde et samlet besøk på 6,3 millioner. Dette er en liten tilbakegang i forhold til 2011, mens utviklingen totalt sett den siste femårsperioden viser en framgang på 5,6 pst. Enkeltbesøk av barn økte med 7 pst., ellers er det ikke store endringer sammenlignet med 2012.

Det er 76 pst. av museene som oppgir å ha vedtatt en generell formidlingsplan.

Formidling til barn og unge samt samarbeid med skolen er en sentral utfordring. Det var 67 pst. av museene som rapporterte om vedtatte planer for formidlingstiltak for barn og unge. Det nasjonale tiltaket Den kulturelle skolesekken (DKS) har gitt en rekke museer muligheten til å utvikle undervisningstilbud i samarbeid med grunnskolen. I rapporteringen om hvor mange som har deltatt i organisert undervisning ved museene, er antall besøk i kategorien ”barn og unge” gått ned med 6 pst. sammenliknet med 2011. Tilsvarende tall for tiltak knyttet til DKS viser en nedgang på 1 pst. fra året før.

Tilgjengelighet

På museumsfeltet er bevaringshensyn og fredningsbestemmelser en utfordring for fysisk tilrettelegging. Mange av museene benytter og forvalter kulturhistoriske bygninger som i liten grad kan endres. Når det gjelder nye bygg og utbedring av eksisterende, tar alle institusjoner kriterier for god universell utforming med i prosjekteringen.

Mål 4:

Fornying

Museene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling

Rapport

Målet med museumsreformen var å styrke de museumsfaglige miljøene. Prosesser for regional sammenslåing av museer over hele landet har grepet inn i eierstrukturer, eiendomsforhold, organisasjonsform og organisering. Kulturrådet har i 2012 iverksatt en evaluering som særlig fokuserer på museumsreformens organisatoriske aspekter. Hensikten er bl.a. å bidra med kunnskap til museenes eget utviklingsarbeid. Evalueringen ferdigstilles i 2013.

Arbeidet med strukturendringer i museumssektoren er videreført også gjennom tilskudd til flere av konsolideringsprosessene som har pågått i 2012, og arbeidet vil fortsette i inneværende og kommende år.

Museene er bedt om å rapportere på strategier for en aktiv samfunnsrolle. Rapporteringen viser at museene i sine målformuleringer jevnt over er seg bevisst forventningene om fornying av samfunnsrollen, men hvordan strategiene nedfelles i praksis kommer mindre tydelig fram.

Faglige museumsnettverk

De faglige museumsnettverkene er plattformer for faglig utvikling i museene, gjennom samarbeid og gjensidig inspirasjon. Nettverkene tar utgangspunkt i sentrale temaer og funksjoner. Norsk kulturråd utarbeidet i 2011 en rapport der de faglige museumsnettverkene ble vurdert. Den viste at det i 2011 var i alt 24 museumsnettverk i virksomhet. Rapporten var et ledd i oppfølgingen av museumsmeldingen og videreutvikling av de faglige museumsnettverkene. Arbeidet og dialogen med nettverkene ble fulgt opp i 2012. Ifølge rapporteringen for 2012 deltar så godt som alle museene under budsjettkapitlet i ett eller flere av museumsnettverkene.

Immateriell kultur 2012

I 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Norge har dermed forpliktet seg til å verne, synliggjøre og sikre respekt og anerkjennelse for samfunns, gruppers og enkeltpersoners immaterielle kultur.

Rapporteringene fra museene viser at museene arbeider med immateriell kulturarv på de områdene UNESCO definerer i konvensjonen:

  1. muntlige tradisjoner og uttrykk

  2. utøvende kunst

  3. sosiale skikker, ritualer og høytidsfester

  4. kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet

  5. tradisjonelt håndverk

Av disse er det tradisjonelt håndverk som dominerer aktiviteten i museene når det gjelder immateriell kulturarv.

Minoriteter og kulturelt mangfold

Rapporteringene for 2012 viser at aktiviteten er relativt stabil sammenliknet med året før. Det er naturlig nok en markant forskjell på museer som kontinuerlig arbeider med minoriteter og kulturelt mangfold, og de som i mindre grad eller ikke arbeider med dette feltet.

Imidlertid viser museene jevnt over stor bevissthet om forventninger til programprofil, personalprofil og publikumsarbeid.

Samisk museumsnettverk og nettverket for minoriteter og kulturelt mangfold gir viktige bidrag på feltet. I samisk museumsnettverk deltar museene under Sametinget og andre museer som har samisk kultur og historie som sentralt arbeidsfelt. RiddoDuottarMuseat er ansvarlig for nettverket, som rapporterer til Sametinget.

I museumsnettverket for minoriteter og kulturelt mangfold deltar godt over 20 museer som arbeider med samisk kultur, nasjonale minoriteter og nyere minoriteter.

Inkludering

Regjeringen la i 2011 fram en melding om kultur, inkludering og deltaking (Meld. St. 10 (2011–2012)). Det legges til grunn at institusjonene selv utvikler nye måter å arbeide på for å ivareta hensynet til inkludering gjennom den vanlige virksomheten. Rapporteringen viser at de fleste museer i arbeidet med å nå ulike målgrupper henvender seg til barn og unge gjennom utdanningssektoren. Flere når nye målgrupper gjennom samarbeid med voksenopplæring og asylmottak, og flere museer har opplegg for demente.

Styrking av digitalt innhold og digital formidling

Museene har styrket aktiviteten på Digitalt Museum, som er museenes felles publiseringskanal på Internett. Digitalt Museum har i samme periode vært gjenstand for kontinuerlige forbedringer.

Utvikling av informasjonsteknologien gir utfordringer både med hensyn til formidling til publikum som besøker museet, og til publikum som bruker museenes tilbud på Internett. 44 pst. av museene rapporterte at de hadde Internettbaserte pedagogiske opplegg for barn og unge.

Digitalt fortalt er en interaktiv formidlingstjeneste for fortellinger knyttet til kulturarv fra hele landet. Det er et mål å knytte sammen historier fra abm-institusjonene med private personers fortellinger og relatert informasjon om et objekt, et sted eller en hendelse i andre offentlige portaler og databaser. Ved utgangen av 2012 inneholdt Digitalt fortalt ca. 2 900 fortellinger, og det var registrert 125 000 besøk på nettstedet.

Økonomi

Tabell 7.54  Fordeling av museenes totale driftsinntekter i 2012 på 2,7 mrd. kroner:

Inntektstype

Pst. av totale driftsinntekter 2011

Pst. av totale driftsinntekter 2012

Egeninntekter

25,5

25,2

Samlet statlig tilskudd

50,5

50,8

Samlet regionalt tilskudd

24,0

24,0

Tilskudd fra Kulturdepartementet utgjør 45 pst. av totale driftsinntekter, dvs. samme andel som i 2011.

Tabell 7.55  Fordeling av museenes totale driftskostnader i 2012 på 2,7 mrd. kroner:

Kostnadstype

Pst. av totale driftskostnader 2011

Pst. av totale driftskostnader 2012

Lønns- og pensjonskostnader

51,9

53,5

Drift av lokaler, husleie og vedlikehold

17,0

17,8

Varer og tjenester, andre driftskostnader

28,5

26,5

Avskrivninger

2,6

2,2

Andelen lønns- og pensjonskostnader økte fra 51,9 pst. til 53,5 pst., mens utgifter knyttet til drift av lokaler var temmelig stabil. Museene mottok også i 2012 om lag 25 mill. kroner i form av offentlige refusjoner, bl.a. sykepenger.

Organisering, personale, likestilling

Av de 80 institusjonene som inngår i museumsstatistikken, var 58 stiftelser, 12 aksjeselskap, 9 interkommunale selskap (IKS) og 1 BA-selskap. Dette gir et bilde av en sektor som oppfyller målsettingen om selvstendige institusjoner med lovregulert organisasjonsform.

Totalt var det 2 007 årsverk i faste stillinger ved museene, med en fordeling på 54 pst. kvinner og 46 pst. menn. Totalt antall lønnede årsverk var 2 554. I tillegg var det 172 frivillige årsverk.

På ledernivå utgjør andelen kvinner 45 pst. Av de 1 033 som sitter i museenes styrer, inklusive varamedlemmer, var andelen kvinner 46 pst. For styrelederne er derimot andelen kvinner kun 25 pst.

Kap. 329 Arkivformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

311 952

322 025

329 845

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

17 028

17 593

21 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

12 164

10 102

10 344

78

Ymse faste tiltak

8 501

9 582

9 917

Sum kap. 0329

349 645

359 302

371 106

Kapitlet omfatter bevilgninger til de statlige virksomhetene Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, og tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, stiftelsen Asta og Misjonsarkivet.

Departementet foreslår også midler til arkivformål under kap. 320, postene 74 og 77.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. sikre helhetlig dokumentasjonsbehov

  2. øke bruken av arkivene

  3. utvikle fellesløsninger for arkivsektoren

  4. fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i hele landet

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt får i merinntekter under kap. 3329, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Fordeling av bevilgningen:

(i 1000 kr)

2013

2014

Endring

Arkivverket

315 693

323 255

7 562

Norsk lokalhistorisk institutt

6 332

6 590

258

Økningen til Arkivverket vil sette etaten bedre i stand til oppfølging av oppgaver som ble varslet i Meld. St. 7 (2012–2013).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Arkivverket får i merinntekter under kap. 3329, post 02. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.

Post 78 Ymse faste tiltak

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten, framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Rapport 2012

Mål 1:

Sørge for at arkiver som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som ivaretar administrative, rettslige eller velferdsmessige dokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengelig

Rapport

Tabell 7.56  Arkivverkets magasiner for papirbasert materiale:

(i hyllemeter)

2011

Tilvekst 2012

Sum 2012

Magasinkapasitet

316 000

2 700

318 700

Arkivbestand

235 000

10 000

245 000

Av den samlede arkivbestanden i Arkivverket var 88 pst. statlige arkiv og 12 pst. privatarkiv. Tilveksten er mindre enn i 2011. Det har sammenheng med ekstraordinære avleveringer i 2011 fra regjeringskvartalet etter skadene den 22. juli 2011. Avleveringen i 2012 var likevel høyere enn i 2010. Årsaken til dette var omfattende avlevering til det nye magasinet for Statsarkivet i Bergen.

Tabell 7.57  Elektronisk arkivmateriale i Arkivverket:

Tilvekst i 2012

Totalt

Antall uttrekk fra elektroniske journaler og fagsystemer

110

922

Antall avleverte statlige elektroniske arkiver

0

180

Antall deponerte statlige elektroniske arkiver

30

190

Antall bevarte elektroniske private arkiver

3

113

Digitalt materiale bevares i form av avleverte eller deponerte uttrekk fra elektroniske arkiver.

Tabell 7.58  Besøk i Arkivverkets lesesaler og i Arkivportalen:

2011

2012

Endring i pst.

Antall besøk i Arkivverkets lesesaler

18 100

15 100

-17

Antall benyttede arkivstykker i lesesaler

44 000

49 000

11

Besøk i Arkivportalen

65 000

142 000

118

Arkivportalen inneholder informasjon om arkivmateriale fra statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner. Arkivportalen har overtatt funksjonen som den nasjonale Samkatalogen for privatarkiver tidligere hadde. Arkivverkets papirbaserte materiale kan bestilles enten gjennom Arkivportalen eller besøk i etatens lesesaler.

Doblingen i bruken av Arkivportalen skyldes trolig at Arkivportalen er blitt mer kjent som framfinningssystem.

Tabell 7.59  Arkivverkets utstillinger, undervisning og andre arrangementer:

Utstillinger/arrangementer/undervisning

Antall

Utstillinger i etatens lokaler

20

Utstillinger og tematiske presentasjoner på etatens nettsteder

75

Arrangementer

46

Omvisninger

132

Undervisningsopplegg

39

De største arrangementene var Slektsforskerdagen og Arkivdagen. Arrangementene og omvisningene hadde til sammen over 4 000 deltakere. Til sammen 2 500 skoleelever og studenter deltok i undervisningsoppleggene.

Mål 2:

Bedre tilgangen til arkivmateriale gjennom digitalisering

Rapport

Digitaliseringen skjer enten ved skanning eller transkribering. Arkivverket digitaliserte tre millioner dokumentsider i 2012. Etaten har i alt digitalisert 43 millioner sider. Dette utgjør ca. to pst. av arkivbestanden. Det meste er tilgjengelig på kildenettstedet digitalarkivet.no. Noen digitaliserte sider er ikke tilgjengelige pga. taushetsplikt.

Tabell 7.60  Rapporterte tall om bruk av Arkivverkets nettsteder i 2010, 2011 og 2012:

I millioner

Endring i pst.

2010

2011

2012

2011–2012

2010–2012

Besøk

2,3

5,7

5,1

-11

122

Åpnede sider

171

227

192

-15

12

Det forholdsvis høye besøket i 2011 har trolig sammenheng med økt slektshistorisk interesse under og etter TV-serien ”Hvem tror du at du er?”. Denne ble ikke sendt i 2012.

Mål 3:

Bevare og gjøre tilgjengelig elektronisk arkivmateriale

Rapport

Riksarkivet har i 2012 intensivert arbeidet med å inngå avtaler med departementer, direktorater og andre statlige organer om deponering eller avlevering av elektroniske arkiver, journaler og fagsystemer. Det er inngått 52 slike avtaler i 2012.

Arkivverket har videreført arbeidet med oversikt over prosessene hos skapere av elektroniske arkiver. Oversikten omfatter systemer som brukes, bevarings- og kassasjonsvedtak, avtaler om avlevering, innhenting, mottak og testing av slikt materiale.

Riksarkivaren har samarbeidet med kommunale aktører om felles rammeverk for digitale depoter i staten og kommunene. Prosjektet, som ble avsluttet i 2012, har definert en struktur for å bevare digitale dokumenter slik at integriteten opprettholdes og innholdet blir lesbart og forståelig. Gjennom dette prosjektet er det også utarbeidet kravspesifikasjoner til systemer for å vedlikeholde arkivdokumentene.

Mål 4:

Fremme lokal- og regionalhistorisk arbeid i hele landet

Rapport

Virksomheten til Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) omfattet veiledning, kurs og seminarer, forskning og publisering. Rådgivingen har bl.a. omfattet bruk av kilder til innsamling og formidling av kulturminner om migrasjon til Norge.

Tabell 7.61  Norsk lokalhistorisk institutts nettsted:

2011

2012

Økning i pst.

Antall artikler

11 000

13 900

26

Antall bilder og lydfiler

15 000

22 700

51

Antall besøk

530 000

603 000

14

Antall unike gjester

326 000

360 000

10

NLI har i 2012 forbedret nettstedet lokalhistoriewiki.no og veiledet i bruk av dette.

Kap. 3329 Arkivformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

10 651

5 545

5 889

02

Inntekter ved oppdrag

37 545

17 593

21 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1 837

16

Refusjon av foreldrepenger

560

18

Refusjon av sykepenger

2 512

Sum kap. 3329

53 105

23 138

26 889

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, jf. kap. 329, post 01.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder oppdragsinntekter i Arkivverket, jf. kap. 329, post 21. Størsteparten av oppdragsinntektene gjelder overføringer for å finansiere driften av interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv. Se nærmere omtale av Norsk helsearkiv i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon.