Kulturdepartementet (KUD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

334

Film- og medieformål

705 124

744 619

771 361

3,6

335

Mediestøtte

326 184

348 195

382 669

9,9

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

42 423

43 823

45 357

3,5

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

74 660

70 304

74 084

5,4

Sum kategori 08.30

1 148 391

1 206 941

1 273 471

5,5

Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-01

Driftsutgifter

211 948

216 219

220 157

1,8

21-23

Spesielle driftsutgifter

18 125

15 671

16 220

3,5

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

423 061

446 834

452 010

1,2

70-89

Overføringer til private

495 257

528 217

585 084

10,8

Sum kategori 08.30

1 148 391

1 206 941

1 273 471

5,5

Programkategorien omfatter statlige virksomheter og tilskuddsordninger mv. innenfor områdene redaksjonelle massemedier, film og dataspill, opphavsrett, pengespill og stiftelser.

Redaksjonelle massemedier

Regjeringens overordnede målsetting på medieområdet er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Dette uttrykkes i følgende mål:

  • mangfold og kvalitet i norske redaksjonelle massemedier

  • redaksjonell uavhengighet

  • en sterk allmennkringkasting

  • mangfold i medieeierskap

Film og dataspill

For filmområdet er hovedmålet et mangfold av film- og tv-produksjoner basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold, som er anerkjent for høy kvalitet, kunstnerisk dristighet og nyskapning, og som utfordrer og når et stort publikum i Norge og internasjonalt.

Statens satsing på dataspill skal sikre gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold.

Opphavsrett

Sikring av inntekter til kunstnere er en del av grunnmuren i kulturpolitikken. Det er viktig å sørge for vern av rettigheter til de som investerer i og utvikler åndsverk. Åndsverkloven sikrer rettighetshaver økonomisk utbytte av sine åndsverk og er vår viktigste kulturlov.

Pengespill

Det overordnede målet for norsk lotteri- og pengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier og pengespill. Samtidig skal det legges til rette for at lotterier og pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Stiftelser

Stiftelsene er samlet sett en betydelig bidragsyter til formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk og annen art. Det overordnede målet for politikken på stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillit til stiftelser som organisasjonsform.

Målene er nærmere utdypet i omtalen under kap. 334–339.

Redaksjonelle massemedier

Tilstandsvurdering

Mediebransjen er preget av raske og omfattende endringer, mange med bakgrunn i teknologisk utvikling. I dag er store deler av medieproduksjonen digitalisert. Tv-sektoren er fullt ut digitalisert, og radiosektoren er på god vei med utbygging av DAB-nettet og digitale mottakere. Også avissektoren er delvis digitalisert, ved at stadig flere lesere tar i bruk digitale plattformer for å lese avisinnhold. Disse endringene preger også utviklingen i bransjens struktur, konkurranseforhold, mediebruk og økonomi.

Digitalisering og nye medietjenester fører til endringer i mediebruk. Mens bruken av radio økte noe det siste året, har både papiravislesning og tradisjonell tv-seing gått ned. For avislesningen er nedgangen markant. Til en viss grad veies dette opp ved at både avislesning og tv-seing på digitale plattformer går opp. Internettbruken ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Bruken av mobilt medieinnhold vokser markant. Dette har sammenheng med at salget av smarttelefoner, nettbrett og mobilt bredbåndsabonnement har vokst kraftig de siste årene.

Digitalisering og nye medietjenester gir publikum mer informasjon, større muligheter til å ytre seg, delta i samfunnsdebatten og produsere og formidle eget innhold. I den forstand har mediemangfoldet aldri vært større. I mediepolitisk sammenheng er det likevel naturlig å ta utgangspunkt i de nasjonale, redaksjonelle og journalistiske mediene. Det er disse som produserer og utgir profesjonell journalistikk om norsk politikk og norske samfunnsspørsmål. Det er også denne delen av medienes virksomhet som har særlig demokratisk betydning, og som begrunner mediepolitiske virkemidler.

Mediebransjen har vært preget av økonomiske svingninger de siste årene. Dette skyldes både konjunktursvingninger og strukturelle endringer knyttet til overgangen til digitale medieplattformer. I tillegg har de tradisjonelle mediene fått økt konkurranse fra nye medier. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike mediesektorer. Mens den kommersielle tv- og radiobransjen har relativt god lønnsomhet, er den økonomiske utviklingen for mange papiraviser mer alvorlig.

Som nyhetsprodusenter og -kilder har de tradisjonelle avishusene fortsatt en sterk posisjon, selv om det redaksjonelle materialet i stadig større grad blir distribuert gjennom ulike elektroniske kanaler. Avisstrukturen har også vært stabil i mange år. De viktigste strukturelle forandringene har skjedd på eiersiden, der sammenslåingen av A-pressen og Edda Media har styrket eierkonsentrasjonen i avismarkedet. Teknologiskiftet gir bransjen nye utfordringer, bl.a. knyttet til utvikling av forretningsmodeller for elektroniske plattformer. Det er derfor sannsynlig at ulike former for kostnadsbesparende samarbeid blir mer utbredt. Selv om redaksjonelt samarbeid kan ha positive sider, kan det også føre til en reduksjon av mangfoldet ved at antallet uavhengige journalistiske miljøer reduseres.

Den tradisjonelle tv-sektoren er relativt stabil. Digitalisering av kringkasting og integrering av tradisjonelt kringkastingsinnhold i nye medieplattformer innebærer imidlertid at flere aktører tilbyr audiovisuelt innhold til publikum direkte og på forespørsel. Økt medietilbud og tilgjengelighet innebærer ingen garanti for mediemangfold. Kommersielle aktører tilbyr primært programmer som baserer seg på lønnsomhet.

Tilbudet av tradisjonell radio er også relativt stabilt. Forlengelsen av de analoge FM-konsesjonene til P4 og Radio Norge sikrer riksdekkende kommersiell allmennkringkastingsradio også fram til det analoge FM-nettet avvikles.

Utfordringer og strategier

Det er etablert en rekke ulike virkemidler som sammen skal ivareta de overordnede målene på medieområdet. De ulike mediestøtteordningene, sammen med lisensfinansieringen av NRK, bidrar til å gi økonomisk grunnlag for et mangfold av medier i Norge. Medieeierskapsloven, kringkastingsloven og lov om redaksjonell fridom i media legger til rette for at dette mangfoldet av medier også kan fungere som reelt uavhengige informasjonskilder og stemmer i offentligheten.

Mediestøtte

Det er viktig at nyhetsmediene kan opprettholde sin demokratiske rolle som produsenter og formidlere av kvalitetsjournalistikk og som arena for samfunnsdebatt. Regjeringen ønsker derfor å videreføre et betydelig bidrag til mediemangfoldet.

Vilkårene for nyhetsproduksjon forandres imidlertid som følge av de pågående teknologiskiftene i bransjen. Særlig har dette store konsekvenser for papiravisene. Lesere og annonsører beveger seg over på elektroniske plattformer, der betalingsviljen til både publikum og annonsører er gjennomgående lavere enn på papir. En hovedutfordring for avisbransjen er å etablere bærekraftige forretningsmodeller for digitale plattformer.

Pressestøtten har i mange år vært et effektivt og målrettet virkemiddel for å fremme mediemangfold. Samtidig har all offentlig støtte til bransjen hittil vært avgrenset til publisering på papir. I praksis betyr dette at aviser som lykkes med å bringe sine papirlesere over til digitale plattformer, mister offentlig støtte i tillegg til at leserinntekter og annonseinntekter reduseres.

Regjeringen mener derfor at produksjonstilskuddsordningen må gjøres mer uavhengig av hvilken medieplattform innholdet distribueres til og konsumeres på. Dette er i tråd med rådet fra Mediestøtteutvalget (NOU 2010: 14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte ).

En skisse til en plattformnøytral produksjonstilskuddsordning ble presentert i statsbudsjettet for 2013. Hovedformålet med omleggingen har vært å fjerne barrierene mot digital publisering og innovasjon i avisbransjen som ligger i dagens ordning. Dette innebærer bl.a. en omlegging av kvalifikasjons- og fordelingskriteriene. I tillegg innføres et fast tak for hvor mye støtte en enkelt tilskuddsmottaker kan motta. Innføringen av et støttetak vil sikre at enkeltaktører i ordningen ikke overkompenseres eller mottar en uforholdmessig stor andel av tilskuddet.

Det er behov for å gjennomføre enkelte endringer i tillegg til det som ble skissert i 2013-budsjettet. For det første vil det bli åpnet for at tilskuddsmottakere skal kunne utbetale moderat utbytte. Det er vanskelig for små aktører å hente inn risikokapital, og utbytteforbudet er dermed til hinder for nødvendig utvikling og innovasjon. En åpning for utbytte er ment å bidra til å øke investeringsviljen i lokale medier. For det andre bør regelverket suppleres med nye bestemmelser om vilkår for bruk av støtte. Dette skal sikre at tilskuddsmidlene faktisk brukes på støtteberettigede aktiviteter og ikke kanaliseres ut av selskapet. Regjeringen har i tillegg vurdert om også løssalgsaviser burde være inkludert i den nye ordningen og sendte dette spørsmålet på høring høsten 2012. Selv om et stort flertall av høringsinstansene støttet forslaget på prinsipielt grunnlag, pekte mange på praktiske utfordringer og uavklarte konsekvenser. Foreløpige analyser viser dessuten at forslaget trolig ikke vil ha noen praktisk betydning før tidligst i 2016. Siden konsekvensene er uavklarte og endringen trolig ikke berører noen aktører på nåværende tidspunkt, legges det ikke opp til å inkludere løssalgsaviser i ordningen i denne omgang.

Nye regler for produksjonstilskudd fastsettes i forskrift av Kulturdepartementet og må notifiseres til ESA. En samlet beskrivelse av den nye ordningen ble sendt ESA for notifisering i 2013. Dersom ESA godkjenner den nye ordningen vil den tre i kraft f.o.m. 2014.

Det har vært realnedgang i produksjonstilskuddet i flere år. Samtidig er bransjen inne i en svært krevende omstilling til digital formidling og endrede forretningsvilkår. Både bransjen som helhet og avisene som mottar produksjonstilskudd viste vesentlig svakere økonomiske resultater i 2012 enn året før. Regjeringen økte derfor produksjonstilskuddet i 2013, og foreslår en ytterligere økning i produksjonstilskuddet i 2014, jf. omtale under kap. 335, post 71.

Departementet har også vurdert Mediestøtteutvalgets forslag om en ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader inspirert av SkatteFUNN-ordningen, men finner det ikke hensiktsmessig å gjennomføre dette. En slik ordning ville innebære store omlegginger i dagens mediestøtteordninger, i en tid der selv små forandringer kan få store konsekvenser. En støtteordning basert på redaksjonelle kostnader kan dessuten gi insentiver til å øke kostnadene, noe som ikke vil være gunstig i dagens mediemarked.

Departementet foreslår å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk, i tråd med Mediestøtteutvalgets anbefaling om å etablere nye støtteordninger og stipendordninger. Formålet er å sikre kritisk journalistikk og nyhets- og aktualitetsstoff av høy kvalitet i en tid der tradisjonelle forretningsmodeller er under press. Et forslag til en slik ny ordning er sendt på høring.

Departementet har også satt i gang en vurdering av dagens tilskuddsordning for lokalkringkasting. Dette er i tråd med Mediestøtteutvalgets anbefaling om å gjøre ordningen bedre tilpasset en digital tid. Ordningen skal fortsatt være innrettet mot lokal lyd- og billedproduksjon, men være plattformnøytral i sin innretning. Departementet vil samtidig vurdere å slå sammen tilskuddet til minoritetsspråklig lokalkringkasting og tilskuddsordningen for minoritetsspråklige publikasjoner til en ny plattformnøytral tilskuddsordning. Forslag til nye tilskuddsordninger er sendt på høring.

Medieansvar

Klare ansvarsforhold for medieinnhold er en forutsetning for en åpen og opplyst offentlig samtale. I dag er det en utfordring at reglene er kompliserte og fragmenterte. Til dels er det også uavklart i hvilken grad bestemmelsene gjelder for nye medieformer. Medieansvarsutvalget foretok i NOU 2011: 12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag en samlet gjennomgang av reglene om plassering av ansvar for ytringer. På bakgrunn av høringen av utvalgets utredning har Regjeringen konkludert med at det fremdeles er behov for særregler om plassering av ansvar i redaksjonelle massemedier, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013). På bakgrunn av dette vil Kulturdepartementet utrede innholdet i slike særregler nærmere.

Medieeierskap

Eiermangfold er en viktig del av målet om mediemangfold. Hovedutfordringen på dette området er at reguleringen ikke har vært tilpasset de teknologiske og markedsmessige endringene i sektoren. Særlig har det vært problematisk at loven i praksis ikke har omfattet elektroniske medier og elektronisk mediebruk, til tross for at nyhetskonsum og demokratisk debatt i dag i stor grad skjer i slike medier.

Stortinget fattet i 2013 vedtak om endringer i medieeierskapsloven. Vedtaket utvider loven med regler om eierskap i elektroniske medier. I tillegg innebærer endringene omlegging til en mer fleksibel reguleringsmodell ved at mer av regelutformingen gis i forskrift. Utkast til forskriftsregler må høres før lovendringene kan settes i kraft. Forskriftene vil bli fastsatt av Medietilsynet, og departementet legger til grunn at lov- og forskriftsendringene trer i kraft fra 1. juli 2014.

Digitalisering av radio

En overgang fra analog til digital radio vil bidra til et bedre og bredere radiotilbud. I Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av radiomediet ble premissene for digitalisering av radiomediet lagt. Meldingen fastsatte bl.a. vilkår for at FM-sendingene kan avvikles i 2017. Stortinget sluttet seg med bredt flertall til konklusjonene i meldingen og fastsatte fem forutsetninger som må være på plass for at myndighetene skal kunne akseptere at FM-radio avvikles. Følgende tre forutsetninger er absolutte og må uansett være oppfylt:

  1. NRKs digitale sendinger må ha en befolkningsdekning som tilsvarer dagens FM-dekning for P1 (99,5 pst.).

  2. De kommersielle kanalene i DAB-nettet må ha minst 90 pst. befolkningsdekning.

  3. Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne.

Dersom følgende to forutsetninger ikke er oppfylt i 2015, utsettes FM-avvikling til 2019:

  1. Minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte til en digital radioplattform.

  2. Det må foreligge teknisk tilfredsstillende og rimelige adapterløsninger for radio i bil.

Utbyggingen av DAB-nettet er godt i gang. I løpet av 2014 vil NRKs del av nettet dekke minst 99,5 pst. av husstandene. Den kommersielle delen av nettet vil i løpet av 2013 dekke minst 90 pst. av husstandene. Lokalradioenes interesser er ivaretatt ved at små lokalradioer vil få anledning til å fortsette på FM som i dag etter 2017. Forholdene er også lagt til rette for at de som ønsker å starte digitaliseringen kan gjøre det, og flere lokalradioer har satt i gang sendinger i DAB.

Vesentlige begivenheter

I løpet av de siste årene har det vært tilfeller der deler av befolkningen ikke har kunnet følge større sportsarrangementer på tv fordi de ikke abonnerer på betalingskanaler. Regjeringen ønsker å legge til rette for at sendinger fra store idrettsarrangement og andre viktige begivenheter også i framtiden kan bli vist på vederlagsfrie tv-kanaler som når en betydelig andel av befolkningen. Regjeringen har vedtatt en liste over begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning. Listen omfatter begivenheter som er særlig viktige for norsk identitet og kultur, og som spiller en sentral rolle for opplevelsen av fellesskap i samfunnet. Listen er godkjent av ESA og trer i kraft 1. juli 2014.

Forskning og utvikling på medieområdet

For å styrke forskning og utvikling på medieområdet ble det i statsbudsjettet for 2013 satt av midler til et medieforskningssenter. Midlene vil bli lyst ut, og senteret skal opprettes i tilknytning til ett eller flere etablerte forskningsmiljø. Senteret skal drive empirisk og teoretisk forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor mediepolitikk. Videre skal senteret bidra med forskning som styrker den allmenne forståelsen av medienes betydning for samfunnsutviklingen, og bidra med forskning som kan skape et godt beslutningsgrunnlag for politikkutformingen. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til senteret i 2014, jf. kap. 335, post 73.

Film og dataspill

Tilstandsvurdering

Filmfeltet preges av den digitale utviklingen, utbredelsen av Internett og nye dele- og publiseringsverktøy. Dette påvirker hele verdikjeden fra produksjon og distribusjon til visning av innhold. Flere store internasjonale aktører har etablert norske eller nordiske tjenester for strømming av film og tv-serier mv. Nye plattformer for audiovisuelt innhold byr på nye former for historiefortelling og måter å engasjere publikum direkte på, uten å gå gjennom de tradisjonelle ”portvaktene” i næringskjeden. Nettdistribusjon bidrar til nyskaping også på innholdssiden. Utviklingen har åpnet for større valgfrihet for publikum, som selv kan velge hva, når og hvor de ønsker å konsumere audiovisuelle produksjoner.

For å nå ut til publikum er kinoen fortsatt viktig for den store filmen. Slik vil det være i overskuelig framtid, samtidig som stadig mer film blir sett på andre plattformer. I framtida er det ikke en selvfølge at film skal vises først på kino.

I St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren ble det lagt opp til en offensiv satsing på norsk film i tråd med Kulturløftet. De fleste av tiltakene i meldingen er gjennomført og målene er i stor grad nådd. En langsiktig filmpolitikk og stor økning i bevilgningene har gitt gode resultater. Kino er et av de mest brukte kulturtilbudene, og de siste årene har stadig større del av kinopublikummet valgt norske filmer. Det lages flere norske filmer enn før, og bredden er større. De siste årene har norske filmer markert seg internasjonalt gjennom mange festivaldeltakelser, nominasjoner og priser.

Parallelt med økte statlige bevilgninger, viser private aktører større vilje til å satse på norsk film enn tidligere. Andelen egenkapital har økt fra en tredjedel av samlet produksjonsbudsjett i 2002 til om lag halvparten de senere årene. Det lages flere filmer uten forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt. Disse filmene baserer seg på markedsinntekter og etterhåndstilskudd.

Regjeringen har satset på tv-drama de siste årene. Tv-kanaler, Norsk filminstitutt og faglige organisasjoner samarbeider godt om felles utvikling av dramaproduksjon. Dette bidrar til et sterkere audiovisuelt miljø som er viktig både for kinofilm og tv-drama.

Markedet for dataspill har endret seg betydelig de siste årene. Offentlig støtte har vært viktig for veksten i den norske dataspillbransjen. De fleste spill utvikles og selges digitalt. Det utvikles færre av de store, kostbare dataspillene, og få spill for fysisk distribusjon. Den norske dataspillbransjen består i stor grad av små selskap med få ansatte. Det norske markedet domineres av internasjonale titler, hovedsakelig fra USA, Japan og enkelte europeiske land. Trendene går imidlertid i retning av flere mindre spill fra uavhengige spillprodusenter. De siste årene har flere mindre selskaper hatt store suksesser. Nye distribusjonskanaler og -former har gjort det enklere for selskaper å distribuere sine spill. Samtidig er konkurransen på markedet tilsvarende høyere.

Utfordringer og strategier

Filmmelding

Mye har endret seg på filmfeltet, både med hensyn til bransje, distribusjon og publikumsvaner. For å sikre at virkemidlene er tilpasset dagens virkelighet og kan møte framtidens utfordringer, er det nødvendig med en ny gjennomgang av filmpolitikken. Regjeringen vil derfor fremme en ny filmmelding i tråd med det nye Kulturløftet. Meldingen vil bl.a. vektlegge kvalitetsutvikling, formidling, talentutvikling og styrking av regional filmsatsing og film for barn og unge.

Endring i distribusjon og publikumsvaner gjør det nødvendig med økt satsing på formidling av film. Regjeringen foreslår å styrke viktige oppgaver innenfor filmformidling, som filmfestivaler og cinematek – jf. omtale nedenfor og under kap. 334, post 71.

Filmparken

Staten ved Kulturdepartementet eier 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS. * Selskapet tilbyr fasiliteter for innspilling av film og etterarbeid (studioer, lyd-/klipperom, kontorbygg mv.) på sin eiendom på Jar i Bærum. Grunnlaget for dagens statlige eierskap i Filmparken AS ble lagt i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren :

”Departementet ønsker å opprettholde det statlige eierskapet i selskapet for å sikre de delene av virksomheten som ikke markedet alene vil kunne ta seg av. Dette gjelder særlig studiodriften. (…) Departementet legger til grunn at selskapene skal drives på forretningsmessige vilkår, og at det ikke skal gis statlig tilskudd til selskapet”.

Studioutleien ved Filmparken AS har tidligere gått med overskudd, men de senere årene har studioinntektene sviktet og bidratt til at Filmparken AS har gått med underskudd. Dersom formålet om å tilby studiotjenester skal innfris, må det i praksis gjøres ved at andre deler av virksomheten subsidierer drift av studio, ettersom studiovirksomheten ikke er lønnsom. Siden de øvrige delene av virksomheten ikke lenger går med tilstrekkelig overskudd til å dekke underskuddet fra studiodriften, kan forutsetningen som ble lagt i Veiviseren ikke lenger oppfylles.

Markedet ser dessuten ut til å kunne tilby tilfredsstillende fasiliteter til spillefilmproduksjon utenfor Filmparken. Inntektssvikten ved Filmparken AS skyldes i hovedsak at spillefilmprodusenter ikke lenger benytter anlegget. 95 pst. av studiotiden benyttes til innspilling av reklamefilm. Det er tre år siden en spillefilm benyttet betydelig studiokapasitet. Utviklingen skyldes teknologiendringer (bedre tilgang til rimelig utstyr for opptak og etterarbeid), flere lavbudsjettfilmer samt at norske spillefilmer oftere spilles inn utenlands. Det er ikke tegn til at disse tendensene er i ferd med å avta.

Det er neppe grunnlag for drift av anlegget etter dagens modell, siden inntektene på sikt verken kan ivareta eiendommen eller dekke Filmparken AS sine låneforpliktelser. En revitalisering av selskapet med sikte på å tiltrekke seg flere spillefilmproduksjoner forutsetter trolig at selskapet tilføres kapital til nødvendige investeringer og tilskudd til drift. Departementet har i Veiviseren forutsatt at det ikke skal gis statlige tilskudd til selskapet. Selv om denne forutsetningen skulle bli opphevet, er det lite sannsynlig at ESA vil gi unntak fra EØS-avtalens forbud mot statsstøtte i dette tilfellet. Departementet anser derfor dette alternativet som lite realistisk.

Kulturdepartementet legger til grunn at staten ikke lenger skal være bundet av forpliktelsen til å sikre studiodrift for spillefilmproduksjon, ettersom anleggene på Jar ikke benyttes til produksjon av spillefilm, og dermed ikke lenger ivaretar kulturpolitiske hensyn. Staten bør derfor på sikt kunne avvikle sitt eierskap til Filmparken.

Norsk kino- og filmfond

Norsk kino- og filmfond (NKFF) består av inntekter fra en avgift på dvd-salg og kinobilletter. Midlene forvaltes av organisasjonen Film & Kino. Forskrift om film og videogram slår fast at avgiftsmidlene skal brukes til ulike tiltak i film- og videosektoren. Inntektene til fondet økte sterkt i en periode som følge av økt dvd-salg. Disse inntektene bidro bl.a. til at Norge var det første landet som gjennomførte digitalisering av alle kinoer, delvis finansiert fra fondet. Videre har fondets økte inntekter finansiert cinematek utenfor Oslo, filmfestivaler, filmtiltak for barn og unge m.m.

Tilgangen på film via nye plattformer fører til at elektronisk omsetning av film øker på bekostning av omsetningen av fysisk film (dvd m.m.). Inntektene til fondet har derfor sunket betraktelig de siste årene. Nedgangen ventes å fortsette. Flere av filmtiltakene står dermed overfor en usikker finansiering. Film & Kino har satt i gang et arbeid med å vurdere organisasjonens framtidige oppgaver og organisering i lys av dette.

Kulturdepartementet har vurdert ulike løsninger for å sikre de filmkulturelle tiltakene som fondet har finansiert. Bl.a. har departementet vurdert muligheten for å øke fondets inntekter ved å tilpasse regelverket slik at avgiften omfatter elektronisk omsetning av film. Dette er imidlertid komplisert, bl.a. fordi en slik avgift eventuelt må gjøres gjeldende for utenlandske tilbydere så vel som for norske tilbydere. Departementet går ikke videre med dette på nåværende tidspunkt. Det er derfor nødvendig å gjøre endringer i ansvarsdelingen mellom staten og Film & Kino. I dag har Film & Kino ansvar for regionale filmtiltak for barn og unge i regionene, og dette finansieres fra NKFF. Departementet foreslår at dette f.o.m. 2014 finansieres over statsbudsjettet, og at Norsk filminstitutt overtar ansvaret for regionale filmtiltak for barn og unge. Videre foreslås at hele statens del av finansieringen til Kortfilmfestivalen i Grimstad f.o.m. 2014 dekkes over statsbudsjettet. I 2013 var finansieringen av festivalen delt mellom departementet og Film & Kino. Disse forslagene omtales nærmere under kap. 334, post 78.

I påvente av ovennevnte gjennomgang er det, i tillegg til endringene foreslått ovenfor, nødvendig med enkelte midlertidige tiltak. NKFF ble i forbindelse med behandlingen av Prop. 149 S (2012–2013) gitt et øremerket tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge. Fondet fikk også et tilskudd til filmfestivaler i 2013. Departementet foreslår at det i 2014 gis et engangstilskudd til NKFF øremerket filmfestivaler og cinematek utenfor Oslo. Dette omtales nærmere under kap. 334, post 71.

Insentivordninger og filmkommisjon

Kulturdepartementet har tidligere vurdert å innføre en insentivordning for utenlandske filmproduksjoner som spilles inn i Norge. Departementet igangsetter i 2013 en kartlegging av resultater av liknende ordninger i andre land. Samfunnsøkonomiske effekter av en insentivordning vil bli vurdert i sammenheng med øvrige filmpolitiske virkemidler.

De nasjonale filmkommisjonsoppgavene lå tidligere hos stiftelsen Norsk filmkommisjon. Dette ligger i dag i Norsk filminstitutt. Departementet anser ikke denne løsningen som optimal, og vil se nærmere på hvordan oppgavene med å markedsføre Norge som opptaksland skal håndteres framover.

Spørsmålene om insentivordning og filmkommisjon vil bli drøftet i den kommende filmmeldingen.

Dataspill

Det norske hjemmemarkedet for dataspill er lite. Dette fører til at det tar tid for produsenter av dataspill å skape lønnsom virksomhet. Det er dyrt å utvikle tradisjonelle spill med internasjonalt potensial, og risikoen er høy. I det nye Kulturløftet vil Regjeringen legge til rette for utvikling av dataspillteknologi til underholdning, læring og kulturformidling. For å sikre produksjon av gode norske dataspill for barn og unge styrkes denne satsingen ytterligere i 2014, jf. omtale under kap. 334, post 50.

Beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold

Den teknologiske utviklingen har gjort det nødvendig med en gjennomgang og tilpasning av regelverket for beskyttelse av barn mot skadelig medieinnhold. Departementet har derfor satt i gang en revisjon av film- og videogramloven, som i dag bl.a. regulerer filmsensuren og kontrollsystemet for omsetning av videogram. Utviklingen gjør det i større grad enn før nødvendig å se de ulike reglene på det audiovisuelle området i sammenheng. I den forbindelse er det foreslått at deler av kringkastingslovens regelverk om beskyttelse av barn innarbeides i en ny lov om beskyttelse av barn og unge mot skadelige bildeprogram. Lovforslaget har vært på høring, og det legges fram en proposisjon for Stortinget høsten 2013.

Opphavsrett

Tilstandsvurdering

Som følge av den teknologiske utviklingen kan opphavsrettslig beskyttet innhold formidles i et helt annet omfang enn tidligere. Digitalisering og distribusjon på Internett har gitt nye muligheter for produksjon og konsum av åndsverk, f.eks. nye strømmetjenester. Utviklingen innebærer at det har blitt vanskelig for rettighetshaverne å kontrollere bruken av opphavsrettsbeskyttet innhold og håndheve sine rettigheter.

Åndsverkloven skal balansere ulike sett av hensyn. På den ene siden skal den verne rettighetshavernes grunnleggende behov for å kunne leve av sitt arbeid. På den andre siden skal loven fremme samfunnets interesse for tilgang til kultur bl.a. ved privat bruk, i undervisning og på bibliotek. Det er samtidig i samfunnets interesse at skapende innsats vernes. Det er viktig å finne en god balanse mellom de ulike interessene loven skal ivareta.

Åndsverkloven er teknologinøytral og gjelder også på Internett. I 2013 vedtok Stortinget endringer i åndsverkloven som skal bidra til å styrke håndheving av opphavsrett på Internett. De nye reglene klargjør at rettighetshaverne skal kunne registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser. Datatilsynet kan føre tilsyn med de som benytter seg av adgangen. Det er også innført forenklede regler i åndsverkloven om hvordan rettighetshaverne, gjennom domstolene, kan få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til den ulovlige virksomheten. Videre er det vedtatt nye regler om at domstolene skal kunne pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til nettsteder der det i stort omfang finnes materiale som åpenbart krenker opphavsretten. Lovendringene styrker muligheten for håndheving overfor dem som krenker opphavsretten i stor utstrekning og de som legger til rette for dette. Samtidig tas det hensyn til personvern, rettssikkerhet, informasjons- og ytringsfrihet.

Utfordringer og strategier

Den teknologiske utviklingen har gitt opphavsretten nye utfordringer. Kultur- og mediekonsumet flyttes til nye digitale plattformer. Dette innebærer nye former for distribusjon av innhold. Endrede bruksmønstre medfører at etablerte forretningsmodeller og verdikjeder i kulturnæringene opplever sviktende inntekter. Samtidig er ulovlig distribusjon av opphavsrettsbeskyttet material stadig et problem.

Regjeringen gjennomgår hvordan opphavsretten og kunstnernes inntekter og rettigheter best kan sikres i møte med økende digital spredning av kunst og kultur.

Pengespill

Tilstandsvurdering

De senere år har det vært store endringer på pengespillområdet. Den teknologiske utviklingen har medført at spill tilbys på en rekke plattformer og har en helt annen utforming enn tradisjonelle lotterier. Ett utviklingstrekk er det økende omfanget av markedsføring av uregulerte pengespill på tv-kanaler som sender fra andre land, men som henvender seg til et norsk publikum. Slik reklame reguleres av avsenderlandets regler og kan derfor ikke stanses av norske myndigheter. Det er også eksempler på nettspillselskaper etablert i andre land som skreddersyr sine spilltilbud for norske kunder, bl.a. ved å tilby spill i norsk valuta og med norskspråklige støttefunksjoner.

Omsetningen i det regulerte markedet har de senere årene hatt en moderat vekst. I hovedsak er det de statlige spillene som er i vekst. Etter at bingoautomater ble forbudt i 2010 og databingo strammet inn i 2011 og 2012, har omsetningen for bingo og databingo gått noe ned. Omsetningen for lotterier og spill ombord på skip viser også en synkende trend.

Det regulerte markedet består av både statlige og private aktører. De statlige aktørene Rikstoto og Norsk Tipping står for over 75 pst. av omsetningen. Den private spillsektoren bestående av bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip, utgjør resten. Det uregulerte markedet består i hovedsak av private aktører på Internett som tilbyr spilltjenester fra utlandet rettet mot norske spillere.

I det uregulerte markedet har både omsetning og antall spillere flatet ut og gått noe ned de siste årene. * Dette har skjedd på tross av utbredelsen av nye plattformer for spill og stadig mer pengespillreklame på tv. Dette kan indikere at forbudet mot markedsføring av forbudte spill, betalingsformidlingsforbudet og revitaliseringen av Norsk Tippings spill har stanset økningen i spill på utenlandske nettsteder.

Antall spillavhengige er redusert kraftig i årene etter at de private gevinstautomatene ble regulert og senere forbudt. * Økningen totalt sett har vært moderat. I perioden 2007 til 2012 har denne økningen i all hovedsak bestått av poker og kasinospill på Internett. Dette er spill uten norsk tillatelse.

Det er ulike fordelingsmekanismer for overskuddet fra det regulerte pengespillmarkedet. Norsk Tippings overskudd fordeles i hovedsak til idrettsformål, kulturformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I tillegg fordeles en andel av selskapets overskudd gjennom grasrotordningen. Overskuddet fra Norsk Rikstoto går til å styrke hestesporten og norsk hesteavl. Overskuddet fra bingo- og lotterivirksomhet samt spill på skip går til lotteriverdige organisasjoner godkjent av Lotteritilsynet.

Utfordringer og strategier

Spillansvar

Den primære utfordringen på pengespillområdet er å begrense problematisk spillatferd. En av de viktigste strategiene er å kanalisere spilleaktiviteten i Norge inn mot sikre og forsvarlige spilltilbud underlagt offentlig kontroll.

Spill og lotterimarkeder blir stadig mer globalisert, og det norske markedet utfordres av utenlandske tilbydere av nettspill. En av de store utfordringene framover er balansegangen mellom å sikre spilleansvarlighet og samtidig sikre at det norske markedet tilbyr attraktive spill. Moderniseringen av spillporteføljen til Norsk Tipping er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Norsk Tipping fikk i 2012 tillatelse til å tilby nye nettbaserte interaktive spill. Disse vil komme på markedet i løpet av 2013.

For å oppnå en god balanse mellom spilleansvar og attraktive spill er det behov for å øke kunnskapsgrunnlaget. Kulturdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede den teknologiske utviklingen på pengespillmarkedet samt vurdere om det er hensiktsmessig å utvide rammene i pengespillovgivningen. Gruppen skal legge fram sin rapport innen utgangen av 2014.

Departementet har bedt Lotteri- og stiftelsestilsynet utarbeide en årlig rapport om spillansvar hos Norsk Tipping. Rapporten skal utgjøre en integrert del av departementets eierstyring av selskapet og behandles av Norsk Tippings generalforsamling. Rapporten omtales i de årlige budsjettproposisjonene, første gang i 2014.

Den norske enerettsmodellen sikrer statlig kontroll og styring av pengespillmarkedet. Den gir mulighet til å forebygge negative konsekvenser av pengespillvirksomhet. Et sentralt element i enerettsmodellen er at det kun unntaksvis gis tillatelse til store landsomfattende lotterier utenfor Norsk Tipping. I den senere tid har Lotteritilsynet mottatt flere søknader om lotterivirksomhet utenfor Norsk Tipping. Både private aktører med kommersielle mål og frivillige organisasjoner med ønske om nye inntektskilder står bak søknadene. Hvis det åpnes for å gi tillatelse til flere slike lotterier, kan det svekke den umiddelbare og direkte kontrollen staten har med slike spill i dag, og undergrave enerettsmodellen på sikt. Kulturdepartementet mener derfor det er nødvendig å styrke enerettsmodellen ytterligere ved å legge opp til at alle store pengespill og lotterier skal avholdes av Norsk Tipping etter pengespillovens regler.

Evaluering av automatreformen

Automatreformen trådte i kraft 1. juli 2007. Reformen innebar at private gevinstautomater ble forbudt i Norge og kom som en reaksjon på stadig økende omfang av problematisk spillatferd knyttet til disse automatene. Flertallet i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité ba i Innst. O. nr. 124 (2002–2003) om ”en evaluering innen fem år etter at loven er vedtatt, for å se om Stortingets forutsetninger med Norsk Tipping AS’ automatmonopol virker etter hensikten”. Spesielt gjaldt dette kontroll, oppsetting og forskningsresultater i forbindelse med spillavhengighet. Flertallet mente også at det var ”viktig å få svar på virkningene av den prosentvise fordeling til de ti humanitære organisasjonene og om lokale lag og foreninger mottar sin andel som forutsatt.” Flertallet la opp til at en slik evaluering kunne resultere i endringer i fordelingen til organisasjoner både innenfor og utenfor den nye ordningen.

Kulturdepartementet har gjennomført en todelt evaluering i tråd med dette. Lotteri- og stiftelsestilsynet har evaluert automatreformen med henblikk på kontroll, oppsettingsvilkår og spillavhengighet. I tillegg har departementet fått gjennomført en ekstern utredning om fordeling av midler som er øremerket samfunnsnyttige og humanitære formål fra Norsk Tippings overskudd.

Evalueringen fra tilsynet viser at automatreformen umiddelbart førte til en kraftig reduksjon i det norske regulerte spillmarkedets totale omsetning. Bruttoomsetningen ligger fremdeles godt under nivået fra før automatforbudet begynte å virke. Norsk Tippings omsetning økte imidlertid som en konsekvens av at Norsk Tipping fikk enerett til å utplassere gevinstautomater.

Det har ikke vært registrert problemer knyttet til oppstillingsvilkår eller mindreårige spillere på automater etter at reformen trådte i kraft. Videre viser statistikken en klar sammenheng mellom reguleringene i automatmarkedet og reduksjon i anmeldte tyveri fra automater. Omfanget av problematisk spillatferd har gått ned etter at automatreformen trådte i kraft. På bakgrunn av Lotteri- og stiftelsestilsynets evaluering av kontroll, oppsettingsvilkår og spillavhengighet, legger Kulturdepartementet til grunn at automatreformen har virket i tråd med intensjonen.

Den eksterne evalueringen har omhandlet fordelingen av den delen av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS (18 pst.) som er øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Denne andelen har hittil blitt fordelt på grunnlag av størrelsen på inntekter organisasjonene hadde fra spilleautomater i 2001. Det er ikke rimelig at tidligere automatinntekter skal fungere som et permanent kriterium for fordeling av disse midlene. Departementet har derfor vurdert og sendt på høring ulike alternative modeller for hvilke organisasjoner som skal ha tilgang til overskuddsmidler. På grunnlag av høringen har departementet fastsatt nye kriterier for hvilke organisasjoner som kan søke om disse midlene. Organisasjonene må være godkjent som lotteriverdige og registrert i Frivillighetsregisteret under visse angitte kategorier. Videre må organisasjonene være landsdekkende, ikke-fortjenestebaserte og ha frivillig innsats som en viktig del av virksomheten. Bare organisasjoner som produserer goder eller tjenester for utenforstående kan motta midler. Barne- og ungdomsorganisasjoner, politiske partier og lukkede organisasjoner vil falle utenfor ordningen.

Kriterier for hvordan overskuddsmidlene skal fordeles innbyrdes mellom de ulike samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene var ikke en del av høringen. Forslag til slike fordelingskriterier sendes på høring høsten 2013. Regjeringen legger imidlertid opp til at tre organisasjoner som har særskilte beredskapsoppgaver sikres en fast andel etter overgangsperioden for å unngå at beredskap- og redningstjenester svekkes i framtiden. Dette gjelder Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Folkehjelp.

For at de organisasjonene som har mottatt midler fra Norsk Tippings overskudd skal få tid til å tilpasse seg ny fordelingsmodell er det vedtatt en overgangsordning som vil gjelde for utbetalinger i perioden 2014–2017.

Styrking av arbeidet mot kriminalitet og mislighold i pengespillmarkedet

Departementet ønsker å styrke Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid mot kriminalitet og mislighold i pengespillmarkedet. Oppgavene vil bl.a. innebære analyse av lotteri- og pengespillmarkedet med tanke på ulike former for økonomisk kriminalitet, tilrettelegging for rask reaksjon ved lovbrudd gjennom anmeldelser og bistand til politiet, samarbeid med andre offentlige myndigheter samt informasjon.

Stiftelser

Tilstandsvurdering

Ved utgangen av 2012 var det 7640 stiftelser registrert i Stiftelsesregisteret. 88,5 pst. av stiftelsene var alminnelige stiftelser og 11,5 pst. var næringsdrivende stiftelser. Generelt sett er det en sunn økonomisk utvikling i norske stiftelser. Bokført egenkapital og omløpsmidler øker, mens gjelden minker. Undersøkelse av utdelinger i årene 2009–2011 viste at det ble delt ut om lag 3 mrd. kroner per år fra stiftelsene. Forskningssektoren har fått mest penger, mens utdanning, kultur og sosiale formål også mottar betydelige beløp fra stiftelsene.

Utfordringer og strategier

Stiftelser har, til forskjell fra andre selskaps- og organisasjonsformer, verken eiere eller medlemmer som kan kontrollere stiftelsen og bruken av dens midler. Det er derfor nødvendig å føre tilsyn med stiftelser, særlig med at formålet etterleves og at kapitalen fordeles i samsvar med lovgivning, formål og vedtekter. Fra Stiftelsestilsynet startet opp sin virksomhet i 2005 har tilsynsansvaret økt betydelig, og den kapital stiftelsene forvalter er blitt vesentlig større. Fra 2005 til 2011 har den bokførte egenkapitalen i stiftelsene økt fra 43 mrd. kroner til 90 mrd. kroner.

Stiftelsestilsynet har utarbeidet en strategi for styrking av tilsynsarbeidet for 2013–2015. Strategien omfatter avklaring og utvikling av regelverk, risikovurdering av områder med tanke på mislighet, styrking av områdekunnskap, etablering av treffpunkt med nasjonale og internasjonale aktører og formidling av resultater.

Siden etableringen av Stiftelsestilsynet i 2005 har omfanget av stiftelser i Norge økt betydelig, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene har blitt nær fordoblet. Dette innebærer at tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks. Stiftelsestilsynets tilsyn og kontroll omfatter til dels komplekse problemstillinger som kan angå store økonomiske verdier. Effektivt tilsyn med stiftelser bidrar til å styrke legitimiteten til stiftelsesformen, noe som på sikt kan påvirke kapitaltilførselen til norske stiftelser og deres formål. Forsvarlig saksbehandling kan i enkelte tilfeller være svært ressurskrevende. Tilsynet må derfor henlegge mange tilsynssaker pga. manglende ressurser. Departementet ser behov for å styrke arbeidet med tilsyn og kontroll, og foreslår derfor å øke årsavgiften til stiftelser, jf. omtale under kap. 5568, post 71.

Klagesakene etter stiftelsesloven har blitt flere og mer omfattende. Et forslag om å opprette en stiftelsesklagenemnd har vært på høring. Stiftelsesklagenemnda skal avløse Justis- og beredskapsdepartementet som klageinstans for vedtak gjort av Stiftelsestilsynet.

Kap. 334 Film- og medieformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

147 363

153 304

153 721

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

8 050

8 282

8 572

50

Filmfondet , kan nyttes under post 71

412 931

436 501

441 501

51

Audiovisuelle produksjoner

10 130

10 333

10 509

71

Filmtiltak m.m. , kan overføres, kan nyttes under post 50

26 416

27 900

39 277

73

Regional filmsatsing

51 743

53 451

56 948

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor , kan overføres

22 371

25 427

24 917

78

Ymse faste tiltak

25 916

28 421

35 916

79

Til disposisjon

204

1 000

Sum kap. 0334

705 124

744 619

771 361

Kapitlet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Kapitlet omfatter også tilskudd til filmproduksjon, regional filmsatsing, kontingent for å delta i internasjonale programmer og andre tiltak på film- og medieområdet.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål på filmområdet:

  1. styrket produksjon

    • gjennomsnittlig minst 25 langfilmer i året, av dette 5 dokumentarer og 5 barne- og ungdomsfilmer

    • et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling, profesjonalitet og kontinuitet i alle deler av produksjonen

    • en økonomisk solid bransje gjennom effektive og målrettede tilskuddsordninger, økte private investeringer og økte markedsinntekter

  2. solid publikumsoppslutning

    • minst 3 millioner besøkende på norske filmer, tilsvarende 25 pst. av kinomarkedet

    • 15 pst. norsk andel av dvd-markedet og klikkefilmmarkedet

    • økt eksport av norske audiovisuelle produksjoner

  3. kvalitet og mangfold

    • et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnad og målgrupper, basert på sterke filmmiljøer i alle landsdeler

    • minst 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjonene i norsk film

    • norske kort- og langfilmer, dokumentarer og tv-drama skal konkurrere om viktige internasjonale priser

  4. filmkultur for alle

    • sikre den norske filmarven og gjøre den tilgjengelig på alle plattformer

    • et bredt filmtilbud i hele landet og på alle relevante plattformer

    • en sterk posisjon blant barn og unge som filmpublikum og filmskapere, både i skole og fritid

Det legges til grunn følgende mål for statens satsing på dataspill:

  • gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold

  • en livskraftig norsk spillprodusentbransje

  • kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling

  • trygg bruk av dataspill

Målene er ikke tidsavgrensede og må således ses på som langsiktige mål. For flere av målene vurderes resultatene som gjennomsnitt over flere år.

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt. Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til EU-programmene, jf. post 75. Enkelte utredningsoppgaver mv. innenfor programkategori 08.30 kan også dekkes over denne posten.

Posten er pris- og lønnsjustert.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 01, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes oppdragsinntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som virksomhetene får i merinntekter under kap. 3334, post 02. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.

Post 50 Filmfondet, kan nyttes under post 71

Norsk filminstitutt forvalter de statlige tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner i henhold til gjeldende forskrifter.

Det foreslås en bevilgning på 441,5 mill. kroner, en økning på 5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2013. Økningen på posten skal nyttes til en ytterligere satsing på dataspill.

I tråd med forslagene i St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren skal departementet fastsette hovedfordelingen av midler mellom de ulike ordningene etter forslag fra styret i Norsk filminstitutt.

Post 51 Audiovisuelle produksjoner

I avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS er det fastsatt at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordningene for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt, jf. nærmere omtale under kap. 5568, post 72. Midlene forvaltes av Norsk filminstitutt og skal nyttes på samme måte som midlene under post 50, jf. omtalen ovenfor.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Bevilgningsforslaget under posten omfatter bl.a. tilskudd til:

  • manuskriptutvikling – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt

  • lokalkringkastingsformål – midlene forvaltes av Medietilsynet

  • innkjøpsordning for dataspill til bibliotek – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt

  • innkjøpsordning for norsk film til bibliotek – midlene forvaltes av Norsk filminstitutt

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med om lag 11,4 mill. kroner. Av dette er det satt av 7,5 mill. kroner til filmfestivaler og 3,7 mill. kroner til cinematek utenfor Oslo. Midlene gis som et engangstilskudd til Norsk kino- og filmfond.

Post 73 Regional filmsatsing

Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken.

De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal og regional politisk oppslutning.

Tilskuddet på posten til regionale filmsentre foreslås økt med 3 mill. kroner. Midlene til filmsentrene er tildelt etter kriterier som ble fastsatt av Kulturdepartementet i 2012. I en overgangsfase er det tatt hensyn til at ingen filmsentre skulle motta mindre i tilskudd enn før kriteriene ble innført. Denne innfasingen avsluttes etter 2014, og fordelingen vil i det videre foretas etter den nye kriteriemodellen.

Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) har nasjonal status. Tildelingen til senteret blir derfor foretatt på særskilt grunnlag, og ikke ut fra de kriteriene som midler til de andre filmsentrene fordeles etter. Tilskuddet til ISF opprettholdes på samme nivå som i 2013. I det nye Kulturløftet legges det opp til å styrke samisk kultur og språk gjennom et samisk filmsenter. ISFs rolle vil bli drøftet i den kommende filmmeldingen.

De regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm og tv-serier og til utvikling av dataspill. Det er en forutsetning for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler. Tilskudd til regionale filmfond er en prøveordning og ordningen har vært evaluert. Departementet foreslår å utvide prøveperioden for tilskudd til regionale filmfond med ytterligere to år t.o.m. 2015, i påvente av den kommende stortingsmeldingen om film.

Tilskuddet på posten til regionale filmfond opprettholdes på samme nivå som i 2013.

Det åpnes for at regionale filmfond f.o.m. 2014 kan tildele tilskudd til prosjekter som har mottatt støtte fra Norsk filminstitutt.

Tilskuddet til regionale filmsentre og filmfond kan ikke nyttes til drift.

F.o.m. 2014 vil utbetaling, kontroll og oppfølging m.m. av tilskudd til regionale filmsentre og regionale filmfond delegeres til Norsk filminstitutt. Departementet arbeider med å etablere felles regelverk for statlig tilskudd til regionale filmtiltak.

Regjeringen foreslår at bevilgningen på posten fordeles slik det framgår av tabellen.

Tabell 7.62  Fordeling av midlene til regional filmsatsing i 2014:

(i 1000 kr)

2013

2014

Filmsentre

Nordnorsk filmsenter

8 200

8 200

Vestnorsk filmsenter

8 200

8 596

Midtnorsk filmsenter

5 000

5 000

Østnorsk filmsenter

4 000

4 000

Filmkraft Rogaland filmsenter

4 700

4 700

Sørnorsk filmsenter

4 500

4 500

Viken filmsenter

5 300

7 927

Internasjonalt samisk filmsenter (ISF)

3 051

3 158

Sum

42 951

46 081

Filmfond

Film3

2 500

2 588

FUZZ

2 500

2 588

Midtnorsk Invest

1 000

1 035

Filmkraft Invest

2 000

2 068

FilmCamp

2 500

2 588

Sum

10 500

10 867

Totalt

53 451

56 948

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor, kan overføres

Bevilgningen dekker mediedelen av utgiftene til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Creative Europe 2014–2020.

Bevilgningen dekker også Norges deltakelse i programmet Safer Internet 2009–2013, som skal legge til rette for tryggere bruk av Internett, spesielt for barn. Programmet skal også bidra til å motvirke ulovlig og skadelig innhold. Inneværende periode avvikles fra årsskiftet. Det er ennå ikke avklart om, og ev. på hvilke premisser, Norge deltar i det påfølgende programmet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget når det gjelder dette.

Det tas forbehold om EUs endelige budsjettvedtak og endringer i utgiftene som følge av valutasvingninger.

Post 78 Ymse faste tiltak

Denne posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, bl.a. medlemskap i internasjonale programmer. I tillegg dekker posten diverse utviklings- og forsøkstiltak innenfor området.

Posten foreslås økt med om lag 7,5 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til regionale filmtiltak for barn og unge. Forslaget innebærer at ansvaret for regionale filmtiltak for barn og unge flyttes fra Film & Kino til Norsk filminstitutt.

Videre foreslås at tilskuddet til knutepunktinstitusjonen Kortfilmfestivalen styrkes med 1,5 mill. kroner, slik at statens del av finansieringen av festivalen f.o.m. 2014 i sin helhet finansieres over statsbudsjettet. I 2013 var finansieringen av festivalen delt mellom departementet og Film & Kino. Siden knutepunktstatus er en avtale mellom Kulturdepartementet og de regionale eierne, er det mer hensiktsmessig at dette dekkes over statsbudsjettet.

Gjennom Europarådet er Norge medlem av Det Audiovisuelle Observatoriet og filmstøtteordningen EURIMAGES, som gir tilskudd til europeiske samproduksjoner. Norge har også tiltrådt Europarådets konvensjon om samproduksjon av film. Norske samproduksjoner under konvensjonen godkjennes av Norsk filminstitutt.

Nordisk Film- og TV-fond ligger under Nordisk Ministerråd og gir tilskudd til film og tv-produksjoner. Norge gir tilskudd til fondet via Kulturdepartementet, NRK og TV 2.

Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i 2014 under denne posten framgår av trykt vedlegg, jf. vedlegg 2.

Post 79 Til disposisjon

De økonomiske virkemidlene på film- og medieområdet er forskriftsregulert og forvaltes av departementets underliggende virksomheter. Det er derfor ikke lenger behov for disponible midler i løpet av budsjettåret.

Rapport 2012

I det følgende rapporteres det på måloppnåelse på filmområdet.

Mål 1:

Styrket produksjon

Rapport

Som det framgår av figur 7.1, har norsk film hatt en positiv utvikling det siste tiår. I 2012 hadde 25 norske langfilmer premiere med ordinær kinodistribusjon. Av disse var 7 dokumentarfilmer, men kun 2 barne- og ungdomsfilmer. I tillegg hadde 5 norske langfilmer premiere med begrenset distribusjon. Målet om 25 langfilmer i året ble dermed nådd. Målet om 5 kinodokumentarer ble også nådd. Målet om 5 barne- og ungdomsfilmer ble ikke nådd i 2012. Forklaringen er bl.a. at enkelte filmer som skulle ha premiere i 2012 ble utsatt, samt lang produksjonstid og problemer med finansiering. Målene er gjennomsnittsmål over flere år, og måloppnåelsen følges over tid. For de siste fem årene har i gjennomsnitt 6 barne- og ungdomsfilmer hatt premiere på kino per år.

Det er gjennom tv-drama at størstedelen av det norske publikummet får kontakt med ny norsk dramatikk. Tilskuddene til tv-drama ble fordoblet i perioden 2009–2012. NFI har lagt særlig vekt på å tilrettelegge for produksjon av flere gode, norske drama og utvikling av gode, norske dataspill til barn og unge.

De 18 spillefilmene som fikk forhåndstilskudd i 2012 produseres av 12 selskap. 4 selskap produserer to eller flere filmer. Dette kan sees som et uttrykk for sterkere produksjonsmiljøer og økt kontinuitet i produksjonen. Den private kapitalen i norske kinofilmer har økt de siste årene, til 61,5 pst. i 2012.

Figur 7.1  Antall norske filmer og markedsandel i pst. 2001–2012

Figur 7.1 Antall norske filmer og markedsandel i pst. 2001–2012

Kilde:  Film & Kino

Mål 2:

Solid publikumsoppslutning

Rapport

Om lag sju av ti går på kino i løpet av et år (SSB). Antall kinobesøk per kinogjenger har gått ned de siste årene. Dette gjelder særlig for ungdom – som tradisjonelt har utgjort en stor del av kinopublikummet. Dette må ses i sammenheng med at film tilbys på stadig flere plattformer, og at ungdom generelt er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi.

Norske filmer ble i 2012 sett av om lag 2,2 millioner tilskuere på kino. Dette er nesten 700 000 færre enn året før. Etter seks år med oppgang i norske filmers andel av kinopublikummet var det en nedgang fra 24,5 pst. i 2011 til 17,9 pst. i 2012. Dette må også ses i sammenheng med at det var færre norske premierefilmer i 2012 enn året før. Publikumsoppslutningen er dermed ikke like nær målet om 3 millioner tilskuere og 25 pst. markedsandel som de siste årene. Utviklingen de neste årene vil vise om dette er en trend.

I 2012 ble det solgt om lag 860 000 eksemplarer av norske kinofilmer på dvd. Norskandelen på dvd-markedet anslås til 7,7 pst. Dette er en reduksjon fra 2011, og fortsatt langt fra målet om 15 pst. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til tallene for dvd-omsetning. Seertall for norske filmer som ses som klikkefilm kommer i tillegg.

Når det gjelder målet om at eksport av norsk film skulle dobles innen 2010, tok St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren utgangspunkt i samlet eksportverdi av kinofilm i 2005. Eksportverdien for 2005 utgjorde om lag 16 mill. kroner. Verdien av utenlandssalg av norske filmer var hele 53,3 mill. kroner i 2010, og målet er dermed nådd.

Mål 3:

Kvalitet og mangfold

Rapport

Målet om variasjon i uttrykksform og målgrupper defineres dels som variasjon i sjanger, og dels som variasjon i produksjonsbudsjett og tilskudd.

Blant filmene som hadde premiere i 2012 var flest kategorisert som drama og dokumentar. Øvrige filmer var fordelt mellom kategoriene skrekk, thriller, grøsser, krim, action og komedie.

Den gjennomsnittlige produksjonskostnaden per film har økt og er nå tilbake på linje med utviklingstrenden de siste årene. For premierefilmer i 2012 (som mottok støtte fra NFI) har det gjennomsnittlige produksjonsbudsjettet økt med 4 mill. kroner til om lag 19 mill. kroner. Noe av forklaringen er at produksjonsbudsjettet til spillefilmen ”Kon-Tiki” tilsvarte budsjettene til fire gjennomsnittlige spillefilmer.

Det er et mål å ha sterke filmmiljøer i hele landet. Tilskuddene til regionale filmtiltak har stimulert til økt aktivitet i mange regioner, både når det gjelder kinofilm, dokumentarfilm, kortfilm og dataspill. De fleste kinofilmer er fortsatt produsert av produksjonsselskap i Oslo og Akershus, men flere spilles inn utenfor Oslo og Akershus, jf. tabellen nedenfor. Av de 24 innspillingsstedene som ble brukt i filmer som fikk støtte fra NFI var 18 utenfor Oslo.

Tabell 7.63  Antall kinofilmer etter innspillingssted med støtte fra Norsk filminstitutt i 2011 og 2012:

Innspillingssteder

2011

2012

Oslo og Akershus

11

6

Vestlandet

4

6

Østlandet

8

3

Sørlandet

0

1

Midt-Norge

0

0

Nord-Norge

1

2

Utlandet

7

2

Annet 1

1

4

1 Filmer med mange ulike innspillingssteder.

Det er videre et mål å ha minimum 40 pst. kvinner i nøkkelposisjonene manus, regi og produsent i filmer som får tilskudd fra Norsk filminstitutt. Målet er i gjennomsnitt nådd for dokumentarfilm og kortfilm i perioden 2009–2012. Variasjoner fra år til år forekommer, jf. tabellen nedenfor.

Tabell 7.64  Kvinneandel i filmprosjekt etter tilskuddstype med støtte fra Norsk filminstitutt 2009–2012 (i pst.):

Tilskuddstype

2009

2010

2011

2012

Kinofilm

32

27

31

33

Kortfilm

48

42

42

36

Dokumentarfilm

43

45

32

41

For tilskudd til kinofilm er kvinneandelen fremdeles for lav. Dette gjelder særlig filmer som får tilskudd etter markedsvurdering. I denne ordningen er kvinneandelen bare 25 pst. Blant tildelingene etter kunstnerisk vurdering har kvinneandelen falt med 13 prosentpoeng til 29 pst.

En arbeidsgruppe nedsatt av departementet leverte sitt innspillsnotat Av Om For i 2012. Notatet foreslo elleve tiltak for mer mangfold innenfor kinofilm og tv-drama. Forslagene gjelder mangfold i bred forstand (alder, kjønn, geografi og minoritetstilhørighet) knyttet til ”skapermangfold”, ”innholdsmangfold” og ”brukermangfold”.

Internasjonale priser og festivaldeltakelse er en indikasjon på kvalitet. I 2012 fikk norske filmer 32 priser, og deltok på 157 store og små festivaler verden over. Norske filmer ble nominert til prestisjefylte priser som Golden Globe, Oscar, BAFTA og César.

Mål 4:

Filmkultur for alle

Rapport

Som følge av at alle kinoer i Norge har digitalisert kinoutstyret, har små og mellomstore kinoer fått tilgang til et langt større utvalg av filmer og på et tidligere tidspunkt. Målsettingen om å bevare den norske kinostrukturen og utbredelsen av distriktskinoer er innfridd. Nedgangen i antall kinoer ser ut til å være snudd, og flere kinoer planlegger nybygg.

Norsk filminstitutt (NFI) har et ansvar for formidling av den norske filmarven. I 2012 solgte NFI i overkant av 10 000 dvd-eksemplarer, en oppgang fra 2011. I tillegg var om lag 1 000 filmer, i hovedsak norske, tilgjengelige som klikkefilm via filmarkivet.no og filmrommet.no. Disse tjenestene har omtrent doblet sitt besøk fra 2011 til 2012, men er fortsatt relativt små.

Cinemateket ved Norsk filminstitutt arrangerer åpne publikumsvisninger av klassisk film og samarbeider med eksterne partnere. NFI koordinerte i 2012 nettverkssamarbeidet Det digitale cinemateket med cinematekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer og Tromsø.

Ansvaret for filmtiltak rettet mot barn og unge er delt mellom NFI og Film & Kino, som sammen reviderte handlingsplanen for filmsatsing for barn og unge i 2012. Handlingsplanen følges opp i samarbeid med involverte parter, herunder de regionale filmsentrene.

Dataspill

I det følgende rapporteres det på måloppnåelse på dataspillområdet.

Rapport

Gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold, og en livskraftig norsk produsentbransje, er blant målene for statens satsing på dataspill. Totalt fikk 25 interaktive produksjoner tilskudd fra Norsk filminstitutt i 2012. Av disse fikk 23 utviklingsstøtte og 5 lanseringsstøtte. Spillbransjen er fremdeles en relativt ny bransje. I tillegg til enkelte store aktører, er det mange små selskap. I 2012 besto bransjen av anslagsvis 75 selskaper med nærmere 300 ansatte.

Lanseringstilskuddet, som ble innført fra 2010, har vært positivt for produsentenes lanseringsarbeid. Dette har trolig bidratt til å styrke salget av norske dataspill. Økte salgstall for norskutviklede spill viser at det er etterspørsel etter disse.

Kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling er også mål for den statlige satsingen på dataspill. NFI gir reisestøtte til spillbransjen i forbindelse med ulike konferanser og salgsmesser. Dette bidrar til å heve bransjens kompetanse og bygge nettverk, både i Norge og i utlandet. Flere læresteder satser på utdanning innen spillutvikling, bl.a. Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo, Noroff, Høgskolen i Hedmark og Høgskolene i Gjøvik og Narvik.

Trygg bruk av dataspill er et viktig mål med dataspillsatsingen. Medietilsynet skal bevisstgjøre barn, unge og foreldre om bruk av dataspill. Tilsynet gir råd og gjennomfører informasjonskampanjer for å gjøre foreldre oppmerksomme på alders- og innholdsmerking av dataspill.

Kap. 3334 Film- og medieformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

10 699

10 116

10 470

02

Inntekter ved oppdrag

9 557

8 282

8 572

16

Refusjon av foreldrepenger

1 218

18

Refusjon av sykepenger

1 727

70

Gebyr

9 347

10 000

10 000

Sum kap. 3334

32 548

28 398

29 042

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og dvd, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Creative Europe. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt samt Medietilsynets inntekter knyttet til Trygg bruk-prosjektet.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt, jf. kap. 334, post 21.

Post 70 Gebyr

Inntektene under denne posten omfatter gebyr for registrering og merking av videogram, som fastsettes årlig av Stortinget, jf. § 10 i lov om film og videogram.

Det foreslås at gebyret for merking og registrering av videogram settes til 60 øre per videogram i 2014, jf. forslag til vedtak VI, nr. 1.

Avgift til Norsk kino- og filmfond

Norsk kino- og filmfond mottar avgifter fra kino- og videobransjen, jf. lov om film og videogram § 3. Stortinget fastsetter satsene for registrering av video som skal omsettes i næring.

I 2012 utgjorde inntektene fra avgiften 71,9 mill. kroner, hvorav 24,1 mill. kroner kom fra kinoene og 47,7 mill. kroner fra video- og dvd-omsetning.

Avgiften foreslås videreført på samme nivå som i 2013, med 3 kroner og 50 øre per videogram, jf. forslag til vedtak VI, nr. 2.

Kap. 335 Mediestøtte

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

71

Produksjonstilskudd

288 008

307 946

331 759

72

Tilskudd til kvalitetsjournalistikk

6 000

73

Medieforskning og etterutdanning

12 136

13 350

17 069

75

Tilskudd til samiske aviser

23 367

24 138

24 983

76

Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

818

845

875

77

Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

1 855

1 916

1 983

Sum kap. 0335

326 184

348 195

382 669

Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til dagsaviser, medieforskning og etterutdanning, støtte til samiske aviser, støtte til minoritetsspråklige publikasjoner og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål:

  1. Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder

  2. Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for avisutgivelser på samisk og dermed for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet

  3. Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter, og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene

  4. Tilskuddet til forskning og utvikling på medieområdet skal legge til rette for økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen, og til et godt beslutningsgrunnlag for politikkutformingen

  5. Distribusjonstilskuddet skal bidra til formidling av aviser i hele landet ved å dekke ekstrakostnader knyttet til avisdistribusjon i Finnmark

Av hensyn til pressens redaksjonelle frihet bør staten i minst mulig grad gripe aktivt inn i pressemønsteret. Det er derfor ikke fastsatt resultatmål på disse områdene.

Budsjettforslag 2014

Post 71 Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd til avisene er, i tillegg til fritaket for merverdiavgift, det viktigste virkemiddelet for å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både geografisk og når det gjelder innhold og verdiforankring.

Produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet. Tildeling skjer etter forskrift om produksjonstilskudd til dagsaviser, som er fastsatt av Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet foreslår en samlet økning i produksjonstilskuddet på 23,8 mill. kroner sammenliknet med 2013.

Post 72 Tilskudd til kvalitetsjournalistikk

Det foreslås å opprette en ny prosjektstøtteordning for kvalitetsjournalistikk. Alternative modeller til en slik ordning er sendt på høring høsten 2013, jf. omtale under programkategori 08.30.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Bevilgningen på posten går til nytt medieforskningssenter, Rådet for anvendt medieforskning og tilskudd til etterutdanning i mediebransjen via Institutt for journalistikk (IJ) og Landslaget for lokalaviser. Bevilgningen foreslås økt med 3,7 mill. kroner.

Det ble satt av 3,4 mill. kroner til et nytt medieforskningssenter i 2013. Midlene til senteret vil bli lyst ut og tildelt i løpet av høsten 2013. For å få god og relevant forskning mener departementet at tilskuddet bør økes, og foreslår derfor en økning til 8 mill. kroner i 2014.

Av bevilgningen på posten går 3,5 mill. kroner til Rådet for anvendt medieforskning. Departementet vil i løpet av høsten 2013 gjennomgå rådets formål for å vurdere om det er behov for tilpasning til dagens kompetansebehov. Også rutinene for rapportering av forskningsfunn vil bli gjennomgått, for å sikre best mulig formidling og bruk av forskningen.

Tilskuddet til Institutt for journalistikk ble redusert til 6 mill. kroner i 2013. For 2014 foreslås en videre nedtrapping til 5 mill. kroner. Departementet mener at IJs etterutdanningstilbud ikke bør finansieres over statsbudsjettet. Tilskuddet bør derfor trappes ytterligere ned framover, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013).

Bevilgningen dekker også 550 000 kroner til Landslaget for lokalaviser til etterutdanning og kompetansetiltak.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet.

Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner

Bevilgningen omfatter tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner, regulert i forskrift fastsatt av Kulturdepartementet. Midlene fordeles av Medietilsynet. Forslag til nye tilskuddsordninger er sendt på høring, jf. omtale under programkategori 08.30.

Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark. Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Rapport 2012

Mål 1:

Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av avisutgivelser i hele landet og stimulere til lokal aviskonkurranse

Rapport

Ved utgangen av 2012 ble det utgitt 227 aviser i Norge, én mindre enn i 2010. Avisene ble utgitt på 185 forskjellige steder. I internasjonal sammenheng ligger antall aviser stabilt på et svært høyt nivå. Over tid er mangfoldet av avisutgivelser styrket. Mens det i 1990 ble gitt ut 202 aviser på 154 utgiversteder, ble det i 2012 utgitt 227 aviser på 185 forskjellige steder. I tillegg kommer nye distribusjonskanaler for redaksjonelt innhold og enkelte nyhetstilbud som bare publiseres på Internett. Tilskuddsordningen har særlig bidratt til vekst i antallet små lokalaviser. Videre er tilskuddordningen helt nødvendig for å sikre videre drift i nr. 2-avisene.

Målet om lokal aviskonkurranse er i mindre grad oppfylt. Antall aviser med dagsaviskonkurranse er redusert fra 15 i 1990 til 5 i 2012. Antallet steder med andre former for aviskonkurranse (f.eks. én dagsavis og én fådagersavis) har imidlertid økt fra 10 til 15 i samme periode. *

2012 er det trettende året på rad med opplagsfall, og samlet nedgang siden 1998 er 23 pst. Lesertallene viser også langsiktig nedgang. I 2012 leste 55 pst. av befolkningen papiravis en gjennomsnittsdag, mot 84 pst. i 1997.

Medietilsynet gjennomfører årlige undersøkelser av den økonomiske situasjonen i dagspressen. Den økonomiske situasjonen i avisene viser både hvor store ressurser som er tilgjengelig for redaksjonell virksomhet (og dermed redaksjonell kvalitet), og ev. fare for nedleggelser og dermed redusert mediemangfold. Bransjen hadde et samlet driftsoverskudd på om lag 607 mill. kroner i 2012, en nedgang på hele 44 pst. fra 2011. I alt 138 aviser mottok produksjonstilskudd i 2012. Disse avisene hadde et samlet underskudd før støtte på 242 mill. kroner i 2012, en svekkelse på om lag 24 mill. kroner fra 2011. Etter støtte utgjorde overskuddet 46 mill. kroner, en svekkelse på 15 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes økte driftskostnader.

Mål 2:

Tilskuddet til samiske aviser og samiskspråklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet

Rapport

Tilskuddet bidrar til utgivelse av to samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat. Målet om språkutvikling ivaretas ved at det i tillegg ble gitt tilskudd til Lokalavisa Nord-Salten og Snåsningen til produksjon av avissider på hhv. lulesamisk og sørsamisk.

Mål 3:

Tilskuddet til minoritetsspråklige publikasjoner skal bidra til framvekst av publikasjoner for språklige minoriteter, og til utvikling av redaksjonell kvalitet i disse publikasjonene

Rapport

To publikasjoner på bosnisk og én publikasjon på kinesisk mottok tilskudd i 2012.

Mål 4:

Tilskuddet til anvendt medieforskning og etterutdanning skal legge til rette for økt kunnskap om og kvalitet i norske medier

Rapport

I 2012 ble 2,9 mill. kroner fordelt til 19 forskningsprosjekt og 4 masterstipend. Forskning om barn og unges mediebruk ble prioritert. Det samme gjaldt søknader om i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn bruker det tilgjengelige medietilbudet i Norge. Rådet for anvendt medieforskning ønsket å styrke formidlingen av forskningsprosjekt som har mottatt støtte og har lagt til rette for at tilskuddsmottakere kan redegjøre for sine prosjekt på etablerte arenaer, f.eks. konferanser, årsmøter og fagmøter ved ulike medieinstitusjoner. Institutt for journalistikk, Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes landsforening mottok til sammen 9,3 mill. kroner i tilskudd til etterutdanningsformål.

Kringkasting

Mål for 2014

Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastertilbud. NRK må derfor sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.

Forslag til kringkastingsavgift for 2014

Kringkastingsavgiften foreslås økt med 60 kroner til 2 542 kroner ekskl. merverdiavgift, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Forslaget innebærer en økning på 2,4 pst. fra 2013. Kringkastingsavgiften inkludert 8 pst. merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 2 745 kroner i 2014.

Siden 1998 er det lagt til grunn at kringkastingsavgiften bør økes tilsvarende forventet pris- og lønnsvekst. Eventuelle økninger utover dette må vurderes og begrunnes særskilt. NRKs forslag til kringkastingsavgift legger til grunn at det er behov for å øke avgiften med 90 kroner i 2014. Anslått pris- og lønnsvekst i 2014 vil innebære at NRKs utgifter øker med om lag 144 mill. kroner. Utover dette innebærer NRKs forslag et behov for å dekke økte kostnader til samtidig analog og digital distribusjon av radio og investeringer som skal øke sikkerhet og beredskap. I tillegg vil det påløpe ekstra kostnader i forbindelse med særlige økninger av prisene for kjøp av rettigheter. Dette vil til sammen føre til et merbehov på om lag 130 mill. kroner. Behovet for økte inntekter dekkes delvis inn gjennom anslagsvis 15 000 flere lisensbetalere.

Departementets forslag innebærer at NRK må finne inndekning for deler av lønns- og prisveksten, særskilte kostnadsøkninger til samtidig analog og digital distribusjon av radio samt sikkerhets- og beredskapstiltak gjennom effektivisering og innsparing. De senere års sterke vekst i NRKs inntekter og utviklingen i markedet peker i retning av at NRKs rammer bør kunne reduseres noe. Forslaget innebærer følgelig ikke at departementet forlater hovedregelen om at lønns- og prisvekst skal kompenseres.

Det er et grunnleggende prinsipp at kringkastingsavgiften ikke skal finansiere aktiviteter som faller utenfor NRKs samfunnsoppdrag. Den første linjen i tabellen nedenfor viser NRKs bruttokostnader ved å produsere allmennkringkastingstilbudet. Nettokostnadene framkommer ved at eventuelle andre inntekter enn kringkastingsavgiften trekkes fra bruttokostnadene. Inntekter fra kringkastingsavgiften skal tilsvare NRKs nettokostnader. Eventuelle avvik vil forekomme dersom NRKs kostnader over- eller undervurderes, eller hvis antall avgiftsbetalere varierer fra år til år.

Tabell 7.65  Tall for NRK AS. 2007–2014: 1

(i mill. kr)

År

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Brutto kostnader allmennkringkasting

4 092

4 341

4 497

4 713

4 840

4 800

4 962

5 173

Andre inntekter fra allmennkringkastingsoppdrag

-66

-60

-53

-42

-81

-42

-29

-29

Kommersielle inntekter

-127

-122

-103

-138

-89

-110

-57

-58

Utbytte fra datterselskaper

Netto kostnader allmennkringkasting

3 899

4 158

4 340

4 533

4 670

4 648

4 876

5 086

Kringkastingsavgift 2

3 739

4 078

4 325

4 573

4 714

4 690

4 897

5 107

Overskudd / underskudd

-160

-80

-15

40

44

41

21

21

Resultat i pst. av brutto kostnader

(3,9)

(1,8)

0,1

0,8

0,9

0,8

0,4

0,4

1 Tallene for 2013 og 2014 er budsjetterte tall

2 Inntekter fra kringkastingsavgiften og tilleggsavgifter, inkasso mv.

Rapport 2012

For 2012 var Regjeringens mål, jf. Prop. 1 S (2011–2012), å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud og sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for NRK.

NRK AS hadde i 2012 totalt om lag 5,2 mrd. kroner i inntekter fra kringkastingsavgiften. Fordelingen framgår av tabellen.

Tabell 7.66  NRKs inntekter i 2012:

(i mill. kr)

NRK AS

Konsern

Inntekter fra kringkastingsavgiften

4 950

4 950

Annen driftsinntekt

173

217

Totalt

5 123

5 167

Antall betalere av kringkastingsavgiften økte med 16 000 i løpet av 2012, til 1 964 000.

Regnskapet for NRK AS (morselskapet) viser et overskudd i 2012 på 41,5 mill. kroner. Konsernet fikk et overskudd på 48,7 mill. kroner.

Medietilsynet konkluderte i allmennkringkastingsrapporten for 2012 med at NRK ivaretar samfunnsoppdraget sitt på en god måte. Medietilsynet framhever at NRK forener stabilitet og nyskapning i innholdstilbudet på en god måte, og er til stede i hele landet med sine distrikts- og lokalkontor. Videre oppfyller NRK gjennom bred og fordypende dekning kravet til nyhets- og aktualitetstilbudet på radio, tv og Internett. NRK ivaretar et bredt spekter av kulturuttrykk, både fra norsk og internasjonalt kulturliv. Medietilsynet bemerker imidlertid at norskspråklig og norskkomponert musikk ikke blir vektlagt i tilfredsstillende grad, selv om NRK spiller mye norsk musikk. Tilsynet merker seg også at NRK øker nynorskdelen vesentlig, men at vilkåret i vedtektene om at minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk på alle plattformer ikke ble oppfylt i 2012.

Allmennkringkastingsrapporten for 2012 ble behandlet på NRKs generalforsamling for 2013. Som NRKs generalforsamling ga kulturministeren uttrykk for generell tilfredshet med NRKs etterlevelse av allmennkringkastingsforpliktelsene. Statsråden noterte segimidlertid merknaden som gjelder bruk av nynorsk og forutsatte at dette blir fulgt opp av NRK på en tilfredsstillende måte.

Allmennkringkastingsrapporten for 2012 viser at NRK bidrar til å oppfylle Regjeringenes mål om å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud.

NRK har videreført og styrket sin posisjon som allmennkringkaster. I 2012 oppga 69 pst. av befolkningen at de får god valuta for kringkastingsavgiften, og nesten 9 av 10 gir uttrykk for at NRK oppfyller rollen som allmennkringkaster. 88 pst. av befolkningen brukte minst ett av NRKs tilbud daglig. NRKs radiokanaler økte sin totale markedsandel i 2012 sammenlignet med foregående år. NRKs tre tv-kanaler hadde en andel på totalt 41 pst. av tv-seingen, mens radiokanalenes samlede andel av total lytting i 2012 var 66 pst.

Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Kompensasjon

42 423

43 823

45 357

Sum kap. 0337

42 423

43 823

45 357

Mål for 2014

Målet med tilskuddet er å sikre kompensasjon til rettighetshavere for privat kopiering av lydopptak og film. Åndsverkloven gir adgang til å kopiere åndsverk til privat bruk. Etter loven § 12 skal rettighetshaverne gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Budsjettforslag 2014

Post 70 Kompensasjon

Posten gjelder kompensasjonsordning for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen skal gi individuell kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering til privat bruk. Ordningen må ses i sammenheng med kompensasjonsordningen til kollektive formål gjennom Fond for lyd og bilde, kap. 320, post 51. Disse to bevilgningene samlet utgjør kompensasjon til rettighetshaverne for den privatbrukskopieringen som er tillatt etter åndsverkloven.

Posten videreføres på samme nivå som i 2013.

Rapport 2012

Fordelingen av kompensasjonen skjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco, som representerer 34 norske organisasjoner for rettighetshavere. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området i henhold til utvekslingsavtaler.

Norwaco innhenter statistikk og opplysninger som er relevante for fordelingen mellom rettighetshavergrupper. Det gjøres en årlig undersøkelse over omfanget av kopiering av åndsverk til privat bruk. Denne undersøkelsen legges til grunn for fordelingen av privatkopieringsvederlaget.

Kap. 339 Lotteri- og stiftelsestilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

64 585

62 915

66 436

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

10 075

7 389

7 648

Sum kap. 0339

74 660

70 304

74 084

Kapitlet omfatter den statlige virksomheten Lotteri- og stiftelsestilsynet, jf. omtalen under programkategoriinnledningen.

Mål for 2014

Det legges til grunn følgende mål for Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet:

  1. Forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge

  2. Forsvarlig fordeling av inntekter fra lotterier og pengespill

  3. Lovlig forvaltning av stiftelser

  4. Forsvarlig forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg

Budsjettforslag 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Lotteri- og stiftelsestilsynet. Bevilgningen skal også dekke tilsynets utgifter til kjøp av tjenester hos Brønnøysundregistrene, drift av Hjelpelinjen, Lotterinemnda og utredningstjenester i regi av departementet m.m.

Utgiftene til lotterirelaterte oppgaver skal i sin helhet dekkes ved refusjon og gebyrer som pålegges driftsleddet i spill- og lotterimarkedet, jf. kap. 3339, post 02 og kap. 5568, post 73. Arbeidsoppgaver etter stiftelsesloven, herunder en forholdsmessig andel av Lotteri- og stiftelsestilsynets felleskostnader, skal dekkes fullt ut av avgifter og gebyrer etter stiftelsesloven, jf. kap. 3339, post 04 og kap. 5568, post 71.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 5568, post 73, jf. forslag til vedtak II, nr. 1.

Posten er økt med 3,5 mill. kroner, hvorav om lag 2,6 mill. kroner skal dekke drift av ny klagenemnd for stiftelser og en styrking av Stiftelsestilsynets kontroll- og tilsynsvirksomhet. Økningen dekkes av økte inntekter som følge av endringer i årsavgiften for stiftelser, jf. omtale under kap. 5568 post 71. Posten er videre pris- og lønnsjustert.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen under denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets oppdragsvirksomhet, herunder tilsynets administrasjon av merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner, jf. omtale under kap. 315, post 70, og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, jf. omtale under kap. 315, post 82. Bevilgningen kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Posten kan overskrides med inntil samme beløp som Lotteri- og stiftelsestilsynet får i merinntekter under kap. 3339, post 07. Videre kan ubrukte merinntekter regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.

Rapport 2012

Mål 1:

Forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge

Rapport

Lotteritilsynet fører løpende tilsyn med både private og statlige pengespill og lotterier. I 2012 ble det gjennomført fire tilsyn og kontroller av Norsk Tipping og ni av Norsk Rikstoto. Tilsvarende tall for 2011 var hhv. 3 969 og 16 098. Årsaken til at tallene er svært forskjellige er at Lotteritilsynet har tatt i bruk en revisjonsbasert kontroll- og tilsynsmetodikk.

Lotteritilsynet utførte 35 kontroller i bingolokaler, mot 37 i 2011. Tilsynet har også fulgt opp saker knyttet til norske og utenlandske aktører som tilbyr pengespill ulovlig i Norge.

Færre ringer til Hjelpelinjen for å få hjelp med spillproblemer. I 2012 var det 1 174 seriøse samtaler, mot 1 771 * året før. Fra 2011 til 2012 gikk antall pasienter til poliklinisk behandling for spilleavhengighet ned fra 460 til 450. *

Total omsetning i det regulerte lotteri- og pengespillmarkedet i Norge var om lag 28,6 mrd. kroner i 2012, en økning fra 26,8 mrd. kroner i 2011. Omsetningen for det regulerte markedet hadde en historisk topp i 2005 med 42,4 mrd. kroner. Omsetningen gikk kraftig ned fra 2005 til 2008 pga. utfasing av private gevinstautomater. Omsetningen har økt gradvis fra 2008 til 2012. Dette skyldes en revitalisering av Norsk Tippings spill og en kraftig vekst i bingoomsetningen i perioden.

Nordmenn spiller også via Internett hos utenlandske tilbydere som ikke har tillatelse i Norge. Slik spilling utgjorde anslagsvis 5 mrd. kroner i 2012. Nivået har vært stabilt de siste årene. Om lag 150 000 nordmenn spiller på utenlandske nettsteder. * Dette er en nedgang fra 160 000 i 2011.

Lotteritilsynet følger aktivt opp forbudet mot markedsføring av ulovlige spill. Omfanget av reklame for andre spillselskaper enn Norsk Tipping og Norsk Rikstoto i norske medier er beskjedent, med unntak av sendinger fra tv-kanaler som ikke ligger under norsk jurisdiksjon.

Norsk fotball fikk sin første kampfiksingssak i 2012. Kulturdepartementet tok initiativ til en nasjonal handlingsplan mot kampfiksing. Arbeidet med handlingsplanen var et samarbeid mellom sentrale aktører i idretten, Lotteritilsynet, Norsk Tipping og Kulturdepartementet.

Mål 2:

Forsvarlig fordeling av inntekter fra lotteri og pengespill

Rapport

Lotteritilsynet har ført tilsyn med at lag og foreninger får sin rettmessige andel av lotteriinntektene. Videre har tilsynet fordelt deler av overskuddet fra Norsk Tippings spillvirksomhet etter gjeldende regler. I 2012 ble det behandlet 350 tilskuddsaker, mot 373 i 2011. I tillegg ble det gitt 6 480 tillatelser til lotterivirksomhet. * Tilsvarende tall for 2011 var 6 351.

Bingo er det største private lotteriet i Norge. Foreløpige anslag viser at om lag 307 mill. kroner av overskuddet går til overskuddsformålene i bingo i 2012. Dette er en nedgang fra 397 mill. kroner i 2011. Målsettingen har vært at formålsandelen bør ligge på 2006-nivå, dvs. 127 mill. kroner.

Mål 3:

Lovlig forvaltning av stiftelser

Rapport

Regjeringen har med virkning f.o.m. 2013 overført ansvaret for stiftelsesområdet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet. Ansvaret for lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser ligger fortsatt hos Justis- og beredskapsdepartementet.

For å optimalisere tilsynsarbeidet på grunnlag av vesentlighets- og risikovurderinger ble det i 2011 innført ny tilsynsmetodikk i Stiftelsestilsynet. De siste fire årene har om lag 450 mill. kroner blitt tilbakebetalt til stiftelsene fra ulike kilder, fordi tilsyn og kontroll avdekket at midlene ble disponert i strid med vedtekter eller lov. Tilsynet vedtok i 2012 en ny strategi for utvikling av tilsynsarbeidet for 2013–2015, med vekt på risikovurdering og effektiv kontroll.

Tilsynet ferdigbehandlet i 2012 alle forvaltningssaker eldre enn 2011. Stiftelsesregisteret samler vedtekter og annen informasjon, og er åpent for publikum. Kvaliteten på registeret er forbedret, både med hensyn til informasjon som er tilgjengelig for publikum og samhandlingen internt i tilsynet. I 2012 ble stiftelsenes vedtekter tilgjengelige i søkbar form.

Mål 4:

Forvaltning av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon som gjelder for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg

Rapport

Jf. omtale under rapporten for mål 1 under kap. 315.

Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

815 704

604 500

371 850

02

Gebyr-lotterier

8 231

6 821

6 918

04

Gebyr-stiftelser

300

264

267

07

Inntekter ved oppdrag

10 862

7 389

7 648

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1

16

Refusjon av foreldrepenger

1 063

17

Refusjon lærlinger

63

18

Refusjon av sykepenger

554

Sum kap. 3339

836 778

618 974

386 683

Post 01 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS

Posten gjelder den delen av Norsk Tippings spilleoverskudd som inntektsføres til kulturformål i statsbudsjettet. Forslaget er i samsvar med Regjeringens forslag til ny tippenøkkel, jf. omtale under kapittel 5.

Midler til de ulike formålene fastsettes i henhold til tippenøkkelen etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt av Norsk Tippings generalforsamling. Midler til kulturformål utenfor statsbudsjettet og til idrettsformål fordeles ved kongelig resolusjon. Midler til samfunnsnyttig og humanitære organisasjoner fordeles av Lotteritilsynet, etter forskrift om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Den resterende delen av spilleoverskuddet til kulturformål blir inntektsført i statsbudsjettet etter at Norsk Tipping AS’ regnskap for foregående spilleår er godkjent av generalforsamlingen. Utgifter til kulturformål blir på samme måte som andre statsutgifter, bevilget over statsbudsjettet. Det er ikke direkte sammenheng mellom utgiftene til kulturformål over statsbudsjettet og størrelsen på de årlige spilleoverskuddene fra Norsk Tipping AS.

Basert på prognosen fra Norsk Tipping AS per juni 2013, vil samlet overskudd til fordeling i 2014 bli om lag 3 350 mill. kroner. Forslaget til ny tippenøkkel for 2014 vil gi en fordeling på 1 876 mill. kroner til idrettsformål og 871 mill. kroner til kulturformål. Av midlene til kulturformål fordeles om lag 499 mill. kroner av Kongen i statsråd. Lotteri- og stiftelsestilsynet fordeler 603 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Departementet anslår at lokale lag og foreninger vil motta om lag 350 mill. kroner i støtte gjennom grasrotordningen i 2014.

Det vil bli satt av inntil 0,5 pst. av spilleoverskuddet fra 2013 til fordeling i 2014 til forskning, informasjon, forebygging og behandling av spilleavhengighet. Fordeling av de avsatte midlene mellom ulike tiltak vil bli fastsatt av Kongen, jf. pengespilloven § 10 annet ledd.

Post 02 Gebyr – lotterier

Posten gjelder inntekter fra gebyrer for bl.a. behandling av søknader om godkjenning og autorisasjon av aktører i lotterimarkedet, jf. kap. 339, post 01. Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2013.

Post 04 Gebyr – stiftelser

Posten gjelder registreringsgebyret som stiftelser må innbetale ved første gangs registrering i stiftelsesregisteret, jf. § 3 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 til stiftelsesloven. Årsavgiften for stiftelser blir inntektsført under kap. 5568, post 71. Gebyrinntektene skal, sammen med årsavgiften for stiftelser, dekke kostnader ved drift av Stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, herunder driften av stiftelsesregisteret. Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2013.

Post 07 Inntekter ved oppdrag

Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til oppdragsvirksomheten til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Posten foreslås videreført på samme nivå som for 2013, jf. omtale under kap. 339, post 21.

Kap. 5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

71

Årsavgift-stiftelser

19 593

19 784

22 364

72

Vederlag TV2

10 150

10 333

10 509

73

Refusjon-Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS

36 701

36 046

36 887

74

Avgift-forhåndskontroll av kinofilm

5 500

5 500

Sum kap. 5568

66 444

71 663

75 260

Kapitlet omfatter årsavgift fra stiftelser, vederlag fra TV 2, refusjoner etter kontroll av pengespill og avgift fra forhåndskontroll av film.

Budsjettforslag 2014

Post 71 Årsavgift – stiftelser

Posten gjelder den årlige avgiften som alle stiftelser registrert i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 om stiftelsesloven.

Departementet vil endre forskriften slik at avgiftsgrunnlaget for 2014 vil gi en antatt økning av inntektene på om lag 2,6 mill. kroner, til totalt 22,3 mill. kroner. Økningen gir rom for etablering av ny stiftelsesklagenemd og en nødvendig styrking av ressursene til kontroll av stiftelser.

Siden Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005 har omfanget av stiftelser i Norge økt betydelig, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene har blitt nær fordoblet. Dette innebærer at tilsynsansvaret har blitt større og hver tilsynssak mer kompleks. Det foreslås derfor en omlegging av årsavgiften. Forslaget innebærer at antallet avgiftsklasser øker, og at de nye klassene blir mer progressive slik at de store stiftelsene betaler en større avgift enn tidligere. Dette vil bedre gjenspeile det faktiske ressursbehovet knyttet til kontroll og tilsyn.

Post 72 Vederlag TV 2

Det er inngått en avtale mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS som fastsetter at TV 2 AS skal betale et årlig vederlag til de tilskuddsordninger for audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filminstitutt. For 2014 anslås vederlaget fra TV 2 til om lag 10,5 mill. kroner.

Post 73 Refusjoner – pengespill

Posten gjelder refusjoner for utgiftene ved kontroll av spillene til Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS. Bevilgningen er videreført på samme nivå som i 2013.

Post 74 Avgift – forhåndskontroll av film for visning

Gebyret for forhåndskontroll av film er erstattet med en ny avgift med samme formål. Avgiften finansierer Medietilsynets utgifter knyttet til forhåndskontroll av film.