Kulturdepartementet (KUD)

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger likestillingsvurdering for de enkelte områdene under Kulturdepartementets ansvarsområde.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Omtalen under dette punktet gir en oversikt over likestilling i kulturinstitusjoner og ved fordeling av stipend og andre støtteordninger. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

De underliggende virksomhetene på kulturområdet rapporterte følgende tall for 2012 (tall i parentes gjelder 2011):

(i pst.)

Totalt

Lederstillinger

Øvrige stillinger

Virksomhet

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Norsk kulturråd

63 (62)

37 (38)

55 (64)

45 (36)

64 (62)

36 (38)

Rikskonsertene

47 (51)

53 (49)

45 (36)

55 (64)

47 (54)

53 (46)

Riksteatret

48 (49)

52 (51)

45 (50)

55 (50)

49 (48)

51 (52)

Kunst i offentlige rom – KORO

73 (76)

27 (24)

100 (67)

0 (33)

69 (78)

31 (22)

Nasjonalbiblioteket

54 (56)

46 (44)

57 (63)

43 (37)

54 (55)

46 (45)

Norsk lokalhistorisk institutt

43 (50)

57 (50)

100 (100)

46 (44)

54 (56)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

56 (61)

44 (39)

40 (40)

60 (60)

58 (64)

42 (36)

Språkrådet

61 (56)

39 (44)

25 (25)

75 (75)

66 (60)

34 (40)

Arkivverket

49 (50)

51 (50)

36 (32)

64 (68)

51 (52)

49 (48)

Kilde:  Virksomhetenes årsrapporter for 2012

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Det ble i juli 2007 gjort endringer i forskriften om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. De tidligere stipendene reise-/studiestipend, vikarstipend, etableringsstipend og materialstipend ble slått sammen til et diversestipend med et videre formål. Diversestipend kan bl.a. omfatte støtte til etablering, reiser, studier, fordypning, materialer, utstyr, markedsføring, konsulentbistand osv.

Iht. forskrift om statens stipend- og garantiinntekter skal det ved tildeling bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner eller religiøs eller politisk oppfatning. For alle typer stipend og tildelt garantiinntekt utenom utdanningsstipend og stipend for eldre fortjente kunstnere, er det en relativt lik fordeling mellom menn og kvinner.

Fordelingen av stipend og garantiinntekter som er tildelt for 2012 under kap. 321, viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2011):

Stipend

Antall tildelte

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Arbeidsstipend

143

48 (55)

52 (45)

Arbeidsstipend yngre kunstnere

92

51 (61)

49 (39)

Diversestipend

466

53 (54)

47 (46)

Utdanningsstipend

192

71 (65)

29 (35)

Stipend eldre fortjente kunstnere

7

43 (38)

57 (62)

Garantiinntekt

43

60 (58)

40 (42)

Totalt

943

56 (57)

44 (43)

Kilde:  Statens kunstnerstipend

Fordelingen av nye stipend og garantiinntekter i 2012 viser følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2011):

Stipend

Beløp (i kroner)

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Arbeidsstipend

28 028 000

48 (54)

52 (46)

Arbeidsstipend yngre kunstnere

18 032 000

51 (61)

49 (39)

Diversestipend

14 655 000

53 (58)

47 (42)

Utdanningsstipend

12 048 515

71 (65)

29 (35)

Stipend eldre fortjente kunstnere

140 000

43 (35)

57 (65)

Garantiinntekt

5 449 788

63 (52)

37 (48)

Totalt

78 353 303

54 (58)

46 (42)

Kilde:  Statens kunstnerstipend

Innkjøpsordningene i Norsk kulturråd

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur omtales i et likestillingsperspektiv. Opplysningene under viser prosentandel kvinnelige og mannlige forfattere representert i innkjøpte titler i Kulturrådets innkjøpsordninger for skjønnlitteratur og sakprosa i perioden 2010–2012:

(i pst.)

Skjønnlitteratur for voksne

Skjønnlitteratur for barn/unge

Fagbøker for barn/unge

Sakprosa for voksne

År

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

2010

31

69

52

48

40

60

31

69

2011

36

64

56

44

56

44

37

63

2012

39

61

61

39

42

58

35

65

Kilde:  Norsk kulturråd

Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde er en kollektiv kompensasjon til rettighetshavere for lovlig kopiering av deres verker som skjer til privat bruk. Styremedlemmene utenom styreleder oppnevnes etter innstilling fra opphavsrettsorganisasjonene. Utvalgsmedlemmer oppnevnes av fondets styre etter forslag fra organisasjonene.

Kjønnsfordeling i fagutvalgene for 2012 (tall i parentes gjelder 2011):

Antall

( i pst.)

I alt

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Fonogramproduksjon

8

4

4

50 (50)

50 (50)

Musikk

8

5

3

63 (50)

37 (50)

Scene

8

5

3

63 (75)

37 (25)

Tekst

6

4

2

67 (67)

33 (33)

Video/film

6

4

2

67 (67)

33 (33)

Billedkunst

6

3

3

50 (67)

50 (33)

Sum

42

25

17

60 ( 62)

40 (38)

Kilde:  Fond for lyd og bilde

Kunst i offentlige rom – KORO

Kjernen i KOROs virksomhet er å skape kunst ved å gjennomføre kunstprosjekter i statlige bygg og virksomheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitetssikrer kunstprosjekter hvor kommune eller fylkeskommune er tilskuddspart.

I KOROs virksomhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å se på kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter og kunstnere. KORO hadde i 2012 i alt 251 aktive prosjekter. Kjønnsfordelingen blant kunstneriske konsulenter i perioden 2010–2012 var:

År

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

2010

147

69

31

2011

134

68

32

2012

129

74

26

Kilde:  KOROs årsrapport for 2012

Tabellen viser at det er en klar overvekt av kvinnelige kunstneriske konsulenter som brukes i KOROs kunstprosjekter. KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinner og menn. KORO arbeider aktivt med faglig skolering av sine kunstkonsulenter.

Blant de kunstnerne som i 2010–2012 mottok utbetaling i statlige prosjekter, var fordelingen på antall kunstnere og utbetalt beløp slik:

År

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Beløp (i 1000 kr)

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

2010

113

56

44

13 900

54

46

2011

112

58

42

21 100

62

38

2012

75

59

41

16 340

52

48

Kilde:  KOROs årsrapport for 2012

Når det gjelder utbetaling av beløp, viser tabellen at fordelingen mellom kvinner og menn varierer. De kunstneriske utsmykkingsprosjektene KORO gjennomfører, varierer i omfang og størrelse, og dette kan gi utslag på fordelingen av utbetalte beløp.

Scenekunstinstitusjonene

Likestilling mellom kvinner og menn og like muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål innenfor scenekunsten. Som oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene skal scenekunstinstitusjonene fra 2010 bl.a. utvikle og rapportere om strategier og gjennomførte tiltak for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2012 viser 2 141 rapporterte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2011):

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Samlede årsverk

2 141

50 (50)

50 (50)

Teatersjef/operasjef/ballettsjef

20

50 (33)

50 (67)

Adm. leder

17

59 (65)

41 (35)

Kunstnerisk personale

819

46 (46)

54 (54)

Administrativt og teknisk personale

1 285

53 (52)

47 ( 48)

Kilde:  Institusjonenes rapportering til KUD for 2012

Andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er fra 2011 til 2012 økt fra 33 pst. til 50 pst. Fordi det her er snakk om bare 20 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen lett kunne variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige rapporteringskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Styresammensetningen for de samme scenekunstinstitusjonene samt Peer Gynt-stemnet, som har status som knutepunktinstitusjon på scenekunstkapitlet, viser følgende kjønnsfordeling i 2012 (tall i parentes gjelder 2011):

Kvinner

Menn

Styreleder

47 (63)

53 (37)

Styremedlemmer

50 (42)

50 (58)

Varamedlemmer

49 (56)

51 (44)

Kilde:  Institusjonenes rapportering til KUD for 2012

Orkestrene m.m.

Når det gjelder orkestrene og Det Norske Blåseensemble under kap. 323, post 70 og 71, er det for 2012 rapportert inn i alt 527 årsverk som viser følgende kjønnsprofil (tall iparentes gjelder 2011):

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Samlede årsverk

527

41 (41)

59 (59)

Daglig leder

6

17 (14)

83 (86)

Sjefsdirigent

7

100 (100)

Musikere

433

42 (42)

58 (58)

Kunstnerisk administrativt personale

11

55 (50)

45 (50)

Administrativt personale

70

40 (43)

60 (57)

Kilde:  Institusjonenes rapportering til KUD for 2011

Menn er i flertall i de fleste posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter og daglig ledere. Departementet har bidratt finansielt til et forsøksprogram for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV. Programmet er nå gjennomført i to omganger, først i 2008–2009 og så i 2012–2013. Det siste programmet ble avsluttet i februar 2013. Videre oppfølging vil bli vurdert når evalueringsrapporten og styringsgruppens vurdering foreligger.

Styresammensetningen i 2012 for de samme institusjonene samt knutepunktinstitusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 72, viser følgende tall i pst. (tall i parentes gjelder 2011):

Kvinner

Menn

Styreleder

44 (60)

56 (40)

Styremedlemmer

46 (49)

54 (51)

Varamedlemmer

51 (45)

49 (55)

Kilde:  Institusjonenes rapportering til KUD for 2011

Museene

De museer som får tilskudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design rapporterer om kjønnsfordelingen blant årsverk fordelt på ulike stillingskategorier. For 2012 viser 2 421 fordelte årsverk følgende mønster (tall i parentes gjelder 2011):

Stillingskategori

Antall

Kvinner (i pst.)

Menn (i pst.)

Samlede årsverk 2012

2 421

55 (55)

45 (45)

Daglig leder 1

94

45 (46)

55 (54)

Vitenskaplig/faglig personale

1 282

63 (62)

37 (38)

Administrativt personale

467

75 (77)

25 (23)

Teknisk personale

578

23 (23)

77 (77)

1 Noen museer fører opp flere daglige ledere. Derfor er antallet større enn antallet institusjoner i det nasjonale nettverket.

Kilde: Institusjonenes rapportering til KUD for 2012

Tabellen viser at kjønnsfordelingen er ganske god samlet sett, med en liten overvekt av kvinner. Stillingene som daglig leder er også relativt jevnt fordelt mellomkjønnene. Kategoriene ”vitenskaplig/faglig personale og ”administrativt personale” domineres imidlertid av kvinner, mens kategorien ”teknisk personale” domineres av menn. Den samlede kjønnsfordelingen har vært stabil siden departementet innførte rapporteringen i 2006. Prosentandelen årsverk utført av kvinner i kategorien daglig leder har økt fra 37 til 47 pst. i perioden 2006–2010, og nivået har holdt seg ganske stabilt siden.

De samme museenes styrer viser for 2012 følgende kjønnsprofil (tall i parentes gjelder 2011):

(i pst.)

Kvinner

Menn

Styreleder

25 (20)

75 (80)

Styremedlemmer

48 (48)

52 (52)

Varamedlemmer

47 (50)

53 (50)

Kilde:  Institusjonenes rapportering til KUD for 2012

Tabellen viser stor overvekt av menn i styreledervervene på museumsfeltet, men andelen kvinnelige styreledere har gått opp fra 2011. Styremedlemmer og varamedlemmer har en relativt jevn fordeling, selv om menn er i flertall som styremedlemmer. Antallet styrer og styremedlemmer i sektoren som helhet har gått ned de siste årene pga. museumsreformen.

Blant de museene som stiller ut og erverver kunst, får departementet oversikt over hvordan kvinnelige og mannlige kunstnere er representert i utstillinger og nyervervelse. Tall i parentes gjelder 2011:

(i pst.)

Kunstnere representert i:

Kvinner

Menn

Faste utstillinger

21 (23)

79 (77)

Temporære utstillinger

36 (33)

64 (67)

Innkjøp/gaver

28 (30)

72 (70)

Kilde:  Institusjonenes rapportering til KUD for 2012

Tabellen viser at mannlige kunstnere er vesentlig mer representert i faste utstillinger enn kvinnelige kunstnere, og overvekten har økt noe fra 2011. Andel kvinnelige kunstnere representert i temporære utstillinger er gått litt opp i 2012 i forhold til 2011. Innkjøp og gaver domineres fortsatt av mannlige kunstnere.

Medieformål m.m.

I de underliggende virksomhetene under programkategori 08.30 Medieformål m.m. var kjønnsfordelingen slik blant ansatte i 2012:

(i pst.)

Totalt

Lederstillinger

Øvrige stillinger

Virksomhet

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Norsk filminstitutt

51

49

77

23

48

52

Medietilsynet

53

47

40

60

54

46

Lotteri- og stiftelsestilsynet

54

46

67

33

53

47

Totaltallene for virksomhetene viser at minst halvparten av de ansatte er kvinner. I Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet dominerer kvinnene på ledernivå.

På filmområdet er det et politisk mål at kvinneandelen i nøkkelposisjoner (manuskript, regi og produsent) skal være minst 40 pst., jf. omtale under kap. 334 Film- og medieformål.

Idrettsområdet

Kulturdepartementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2-4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges personer fra begge kjønn.”

Likestilling i idretten omfattes også av punkt 2.4 Inkludering i ”Idrettsglede for alle, Idrettspolitisk dokument 2011–2015”.

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. En rekke særforbund arbeider aktivt for å aktivisere jenter og kvinner innenfor sine idretter.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av innvandrerjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Begge kjønn benytter alle typer idrettsanlegg. Det er anleggseier, i første rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid.

Frivillighetsområdet

Kjønnsforskjellene i norsk frivillig organisasjonsliv synes å ha blitt mindre. Den siste forskningen på dette området er fra 2009. Hovedmønsteret er at yngre kvinner deltar mer enn yngre menn, mens eldre menn deltar mer enn eldre kvinner. Det har særlig vært en nedgang i andelen menn som gjør mye frivillig arbeid, dvs. mer enn en time i uka. Dermed har forskjellen i menns og kvinners totale bidrag blitt redusert. Data om kjønnsfordeling på ulike nivåer i lokalforeninger viser at kjønnsfordelingen i styrene har utjevnet seg noe i perioden 1999–2009. Antallet rene manns- og kvinnestyrer er betydelig redusert. Datamaterialet viser allikevel i sum at kvinnene er svakere representert på ledersiden enn blant styremedlemmene. Dette gjelder for samtlige organisasjonstyper.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kulturdepartementet å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Kulturdepartementet legger også vekt på å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling lønn

Tabellen nedenfor viser stillinger og brutto månedslønn fordelt på kjønn per 1. august 2012:

Kjønnsfordeling (i pst.)

Lønn (i kroner)

Fast tilsatte

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Totalt i virksomheten

137

39

61

52 464

45 905

Toppledelse

(dep.råd, assisterende dep.råd, eksp.sjef og kommunikasjonssjef)

8

37

63

90 791

85 894

Mellomleder (avd.direktør)

18

61

39

60 137

57 367

Underdirektør

10

30

70

49 678

50 508

Seniorrådgiver

56

45

55

45 870

43 204

Rådgiver

23

39

61

40 688

37 503

Seniorkonsulent

5

100

37 425

Førstekonsulent

10

100

36 170

Konsulent

1

100

33 608

Andre

(byråsjef, spesialrådgiver, direktør, utredn.leder m.m)

6

50

50

79 069

47 100

Det var per 1. august 2012 137 fast tilsatte i departementet, og kvinneandelen var på 61 pst.

Fordelingen av mannlige og kvinnelige ansatte varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene og stillingskategoriene.

Flere kvinner er de siste årene rekruttert inn i topplederstillinger, og kjønnsfordelingen på dette nivå er nå relativt jevn. Departementet har åtte toppledere, hvorav fire kvinner - en departementsråd, to ekspedisjonssjefer og en kommunikasjonssjef. Det er to mannlige ekspedisjonssjefer og en mannlig assisterende departementsråd. Kvinneandelen blant mellomlederne var på 39 pst.

De to største gruppene av medarbeidere er seniorrådgivere og rådgivere. Blant seniorrådgivere var andelen kvinner i 2012 55 pst. Mange kvinnelige rådgivere har den senere tiden fått opprykk til seniorrådgivere. Blant rådgiverne var kvinneandelen på 61 pst.

Stillingsgruppene seniorkonsulent, førstekonsulent og konsulent er kvinnedominerte.

Det er i hovedsak i stillingsgruppene toppledelse, mellomleder, seniorrådgiver og rådgiver det finnes forskjeller i den gjennomsnittlige månedsfortjenesten mellom kvinner og menn.

Deltid

Det var i 2012 tilsatt to kvinner i deltidsstillinger. En hadde 90 pst. stilling og én hadde 50 pst. stilling. Syv kvinner, opprinnelig tilsatt i 100 pst. stilling, arbeidet i redusert stilling (35-80 pst.) for en periode. En mann arbeidet i redusert stilling (80 pst.) for en periode.

Midlertidig tilsetting

Det var tilsatt ti kvinner i midlertidige stillinger (fem vikariater og fem engasjementer). Dette utgjordeen andel på 12 pst. av de kvinnelige tilsatte.

Det var tilsatt fire menn i midlertidige stillinger (ett vikariat og tre engasjementer). Dette utgjorde en andel på 7,5 pst. av de mannlige tilsatte .

Legemeldt sykefravær

I 2012 fordelte det legemeldte sykefraværet seg med i overkant av 7 pst. for kvinner og 3 pst. for menn.

Tiltak for å fremme likestilling

Departementet har satt i gang tre sentrale tiltak for å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene.

Det har tidligere år vært påvist lønnsforskjeller mellom mannlige og kvinnelige tilsatte i to stillingsgrupper. Det lokale forhandlingssystemet blir brukt bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Et annet tiltak for bedre likestilling i departementet vil være målrettet rekruttering. I ledergruppene er kvinneandelen relativt høy. Dette vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet.

Et tredje tiltak vil være å skape bedre interne avansementsmuligheter for å jevne ut lønnsforskjellene mellom kjønnene. Viktige virkemidler vil være å gi kvinnelige tilsatte kvalifiserende arbeidsoppgaver og tilbud om etterutdanning.

Departementet arbeider med følgende tiltak:

Tiltak

Status

Bakgrunn

Målsetning

Mål-gruppe

Forankring

Ansvarlig for gjennom-føring

Resultater

Kartlegge likelønnssituasjonen

Under arbeid

Første kartlegging viste lønnsforskjell på 11 pst. i menns favør totalt i departementet

Finne årsaker til lønnsforskjeller

Kvinner

Adm.- og økonomiavdelingen

Personal- og org.seksjonen

Gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn er de senere årene redusert i enkelte grupper og økt i andre.

Kartlegge kjønnsbalansen ved rekruttering

Under arbeid

Enkelte stillingsgrupper og avdelinger har skjev fordeling i antallet kvinner og menn.

Tilsette personer fra underrepresentert kjønn i den enkelte stillingsgruppe og/eller avdeling

Kvinner og menn

Toppledelsen

Avdelings-ledelsen

Langsiktig målsetting. Har ført til jevnere kjønnsbalanse i toppledelse og blant mellomledere

Avansementsmuligheter

Under arbeid

Det er overrepresentasjon av kvinner i de laveste stillingskategoriene

Øke kvinners muligheter for å avansere i stillingskategori via etterutdanning og nye oppgaver

Kvinner

Toppledelsen

Personal- og org.seksjonen

Langsiktig målsetning Har ført til flere avansement i stillingskategori og oppgaver for kvinner.

Rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne

Under arbeid

Det er mulig å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne

Tilsette flere personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne

Langsiktig målsetting

Rekruttere personer med ikke- vestlig bakgrunn

Under arbeid

Det er mulig å rekruttere flere personer med ikke-vestlig bakgrunn

Tilsette flere personer med ikke-vestlig bakgrunn

Personer med ikke-vestlig bakgrunn

Langsiktig målsetting. Andelen tilsatte med ikke-vestlig bakgrunn har økt noe