Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

6.1 Vedtak nr. 529 (2012–2013), 10. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling mellom akademia og næringsliv.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, jf. Innst. 372 S (2012–2013).

Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, slått fast at den vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten skal bl.a. stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.

Regjeringen har i løpet av de to siste stortingsperiodene sørget for en vesentlig budsjettøkning for å bidra til økt forskning i og for næringslivet, samt økt samarbeid mellom forskning og næringsliv. Effekten av investeringer som gjøres i forskning og utvikling, ser vi først over tid. Det er derfor viktig at vi i dag finner et nivå og en innretning på de offentlige investeringene som imøtekommer også de mer langsiktige behovene for omstilling i norsk næringsliv. Bl.a. derfor har Regjeringen bestemt at det skal utvikles en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Tiltak for forskning i næringslivet vil være en del av denne planen. Planen skal videre være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke framtidige behov for kunnskap på viktige områder. Langtidsplanen planlegges lagt fram som en meldingsdel i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2015.

I Meld. St. 18 (2012–2013) vurderer Regjeringen at de næringsrelevante virkemidlene for FoU i stor grad er godt utbygde og rimelig tilpasset de behovene som næringslivet har, og slår fast at virkemidlene fortsatt vil innrettes med sikte på tilrettelegging for nødvendig omstilling og dermed framtidig verdiskaping i norsk næringsliv. Samtidig varsler Regjeringen at den vil utrede behovet for og innretningen av et virkemiddel i Forskningsrådet for tidsavgrenset støtte til oppbygging av ny kunnskapsbase og nytt samarbeid mellom aktører på framvoksende områder eller områder med spesielle behov for omstilling. Det tas sikte på at en slik utredning foreligger sommeren 2014.

Regjeringen har tidligere lansert egne nasjonale FoU-strategier for nanoteknologi og bioteknologi, som begge har som målsetting å bidra til norsk næringsutvikling og samfunnsnytte innenfor disse områdene. Regjeringen har nylig lagt fram en tilsvarende FoU-strategi for IKT. I Meld. St. 39 (2012–2013) Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020, er også IKT trukket fram som et viktig område i Regjeringens næringspolitikk i årene som kommer.

Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013) også varslet at den vil utarbeide en strategi for forskningssamarbeidet med Europa. Hensikten med strategien er å utmeisle overordede mål og prioriteringer, samt angi retning og ambisjonsnivå for norsk samarbeid med EU bl.a. om næringsrelevant forskning og innovasjon.

Regjeringen har også varslet at Norge ønsker å gå inn som fullt medlem av EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020, som vil vektlegge innovasjonsdimensjonen sterkere enn dagens 7. rammeprogram. Ovennevnte strategi planlegges ferdigstilt tidlig i 2014.

Videre har Regjeringen som en del av Vekstpakken i Revidert nasjonalbudsjett 2013, jf. Meld. St. 2 (2012–2013) Revidert nasjonalbudsjett 2013 (avsnitt 3.10.2), varslet en styrking av Skattefunn-ordningen. Utvidelser i foretakenes fradragsmuligheter gjennom Skattefunn tar sikte på å utløse mer innovasjon som foretakene drar nytte av. Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter og avgifter 2014, bl.a. å øke beløpsgrensen for innkjøpt FoU som et virkemiddel for å stimulere til økt FoU-samarbeid mellom foretak og forskningsinstitusjoner og for å bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme FoU-prosjekter blir gjennomført.

Etableringen av ulike virkemidler for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner har både bidratt til at flere bedrifter investerer i forskning, og at bedrifter med etablert forskningsvirksomhet i økende grad samarbeider med offentlig finansierte forskningsinstitusjoner i større forskningsprosjekter. Flere virkemidler i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, samt etablering av de såkalte senterordningene, sikrer slike koplinger mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv. Flere av disse virkemidlene og sentrene er relativt nyetablerte, og endelige effekter vil først være synlig om noen år.

Instituttsektoren spiller en avgjørende rolle i det norske innovasjonssystemet når det gjelder å tilby anvendt forskning for både næringslivet og offentlig forvaltning. Sektoren er særlig sentral når det gjelder utvikling av kunnskap på nasjonalt prioriterte områder. Regjeringen har nylig revidert Retningslinjene for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter.

Regjeringen har stimulert til utarbeidelse av strategier for håndtering av immaterielle rettigheter (IPR-strategier) ved alle landets universiteter og høyskoler, og etter endringene av Universitets- og høgskoleloven og loven om arbeidstakeres rettigheter i 2003 har de fleste universitetene etablert egne teknologioverføringskontorer (TTO) som skal bistå institusjonene i deres kommersialiseringsarbeid. Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013) varslet at den vil vurdere hvordan kommersialiseringsapparatet på et overordnet plan nå er organisert og finansiert i universitets- og høyskolesektoren, og om intensjonene i lovverket er oppfylt. Spesielt ønsker Regjeringen å se nærmere på samarbeidet institusjonene imellom, og mellom utdanningsinstitusjonene, forskningsinstituttene og nærings- og arbeidsliv.

Videre skal kommersialiseringsprogrammet FORNY 2020 i Norges forskningsråd midtveisevalueres i 2014. Regjeringen vil følge opp funn fra evalueringen for bl.a. å sikre at resultater fra offentlige forskningsinstitusjoner nyttegjøres i størst mulig grad.

I Meld. St. 39 (2012–2013) slår Regjeringen fast at den vil styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgsektoren og næringslivet og peker på at helse- og omsorgssektoren representerer et stort og voksende marked både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen har i den forbindelse etablert initiativet HelseOmsorg21 hvor målet er å styrke samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet. I Meld. St. 18 (2012–2013) sier Regjeringen at den vil utrede virkemidler som kan bidra til økt samarbeid mellom offentlig finansierte forskningsmiljøer på helseområdet og privat næringsliv. Arbeidet med denne utredningen er i oppstartsfasen og vil ses i sammenheng med arbeidet som gjøres under HelseOmsorg21. Regjeringen har også varslet at den vil utrede en ph.d.-ordning for offentlige virksomheter etter modell fra nærings-ph.d.