Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å oppnå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

Selv om Norge på flere områder ligger langt fremme i miljøpolitikken, har også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon miljømessige konsekvenser som naturinngrep, tap av naturmangfold, forsurning av luft og jord og bidrag til global temperaturøkning. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å begrense miljøkonsekvensene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling hvor også hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas.

Riktigere prising av miljø- og klimakostnader gjør det dyrere for virksomheter å forurense, gir insentiv til investeringer i miljøvennlig produksjon og bidrar til en bedre ressursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virkemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger bl.a. av miljøskadens art, kostnadene og nytten av det enkelte tiltaket.

Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlige produkter. Ny teknologi er en nødvendig del av løsningen på miljø- og klimautfordringene. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Den mest miljøvennlige teknologien er ikke nødvendigvis den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til gitt miljøeffekt bør vi ta i bruk de rimeligste tiltakene. Teknologi som skal redusere miljøskadelige utslipp bør også utvikles med tanke på kommersialisering og spredning. Formålet med teknologiutvikling er ikke teknologien i seg selv, men de positive effektene den gir når teknologien tas i bruk.

Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en oppgave for næringslivet. Myndighetenes oppgave er først og fremst å utforme riktige rammebetingelser som skaper insentiver og etterspørsel etter miljøteknologi.

Klimaendringer er et globalt fellesproblem. I fraværet av en ambisiøs global klimaavtale har flere land satset på nasjonale og regionale tiltak for å redusere klimagassutslippene. En stram klimapolitikk kan imidlertid føre til at virksomheter nedskalerer sin aktivitet, legger ned eller lokaliserer seg i land med svake eller ingen klimareguleringer. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder.

Mål for Nærings- og handelsdepartementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Samtidig kan ivaretakelse av miljøet være en viktig forutsetning for å opprettholde en høy verdiskapingsevne.

Flere næringer i Norge har basis i et rent miljø, f.eks. innenfor reiseliv, fiskeri og skogbruk. Videre består kraftforsyningen i Norge hovedsakelig av utslippsfri vannkraft. I tillegg har Norge en rekke virksomheter som ligger langt fremme i arbeid med miljøteknologi i dag, og som bør kunne ha gode forutsetninger for å ta sterkere markedsposisjoner på dette feltet i årene som kommer.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøteknologi og miljøtjenester. Det er videre et mål for departementet å bidra til at reguleringer og andre tiltak på miljøområdet innrettes ut fra hensyn til en effektiv og bærekraftig ressursbruk.

Sentrale mål for miljøarbeidet i Nærings- og handelsdepartementet:

  • Bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljø-, nærings- og handelspolitiske hensyn

  • Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

  • Arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

  • Å være en miljøbevisst virksomhet som kontinuerlig arbeider for miljømessig forbedring av egen drift og de ansattes arbeidsmiljø

Resultater fra aktiviteten i 2012 og aktuelle tiltak framover

Tiltakene er knyttet til Nærings- og handelsdepartementets (NHD) fire mål og Miljøverndepartementets (MD) resultatområder.

Mål 1: Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljø-, nærings- og handelspolitiske hensyn

NHD deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Regjeringen la i april 2012 fram den nasjonale reiselivsstrategien Destinasjon Norge. Her framgår det at bærekraftig utvikling av Norge som reisemål er en premiss for satsingen på reiselivsnæringen. Derfor vil regjeringen satse på økt omfang av merke- og sertifiseringsordninger som stimulerer bedriftene til en bærekraftig utvikling som synliggjør at Norge er et reisemål som tar bærekraft på alvor.

Regjeringen la i mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen. I strategien fastslår regjeringen at det er et mål for mineralpolitikken å legge til rette for en vekstkraftig og verdiskapende mineralnæring, og at mineralnæringen skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke framtidsrettede løsninger. I strategien er det konkrete tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling av næringen. Etablering av en møteplass om miljøutfordringer ved mineralvirksomhet, bedre kunnskap om sjødeponi og mer systematisk vurdering av etterbruk og tilbakeføring av områder etter at mineralvirksomhet er avsluttet er blant de viktigste tiltakene på miljøområdet. Dette er tiltak som det vil arbeides med i årene framover som ledd i oppfølgingen av mineralstrategien.

Regjeringen la i august 2013 fram en oppdatert og fornyet maritim strategi, «Stø kurs 2020», med mål om at de norske maritime næringer skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utviklingen av nye løsninger. Regjeringen vil bl.a. lage en handlingsplan for grønn skipsfart.

Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Sveits) har Norge utarbeidet en utgangsposisjon om bærekraftig utvikling som legges fram i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. I forhandlinger med land hvor avskoging er en problemstilling legges det i tillegg fram en bestemmelse om bærekraftig skogforvaltning. De framforhandlede frihandelsavtalene med Costa Rica og Panama, Bosnia-Hercegovina og Montenegro inneholder alle kapitler om bærekraftig utvikling med bindende bestemmelser om arbeidstakerrettigheter og miljø. Avtalen med Hongkong SAR inneholder et kapittel om miljø med bestemmelser om klima, miljøbeskyttelse og fremme av miljøvennlig handel og teknologi, samt en sideavtale om arbeidstakerrettigheter.

Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg i betydelig grad om å bidra til hjemlig gjennomføring av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med Miljødirektoratet, Kystvakten og Kystverket. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling og oljesøl og miljøkriminalitet.

I 2012 ble revisjonene av OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og avtalen som regulerer betingelsene (som rente, betalingsprofil og tilbakebetalingstid) for offentlige eksportkreditter til fornybar energi, avsluttet. I Norge gjelder retningslinjene for de to statlige eksportkredittaktørene, Eksportkreditt Norge AS og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Eksportkreditt Norge AS gir lån til kjøpere av norske eksportartikler, mens GIEK utsteder garantier til långiverne. OECDs miljøretningslinjer stiller nå høyere krav til oppfølging av sosiale spørsmål, herunder menneskerettigheter, noe som Norge har vært en pådriver for. Avtalen om fornybar energi er utvidet til å omfatte prosjekter som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp, eksempelvis karbonfangst- og lagringsprosjekter. GIEK og Eksportkreditt Norge AS vurderer miljøforhold ved alle sakene de finansierer og plasserer sakene i bestemte miljøkategorier i henhold til OECDs retningslinjer.

Bevaring og bruk av kulturminner

NHD følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer for gamle nedlagte gruver. Departementet har i den forbindelse igangsatt prosjektet «Kulturminner ved bergverk» i samarbeid med Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektet har gjennomgått bergverk og kartlagt anlegg som kan være kulturhistorisk verdifulle. Prosjektet ble ferdigstilt i 2012. Norsk Bergverksmuseum har på bakgrunn av prosjektet utarbeidet et utkast til verneplan som er oversendt til NHD.

Miljøgifter

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink har blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Sulitjelma: I Sulitjelma viser målingene at utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt er for høye sammenlignet med kravene fra Miljødirektoratet. Vannmengdene fra gruveområdet har de siste årene vært betydelig høyere enn i tidligere år, og dette har ført til økt metallbelastning på Langvatnet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet fortsetter DMF i 2013 overvåkingen av vannkvaliteten som også inkluderer biologiske undersøkelser. I løpet av høsten 2013 skal det vurderes behov for gjennomføring av nye tiltak.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt NHD pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Høsten 2012 startet arbeidet med å utrede alternative forurensningsbegrensende tiltak. DMF har vurdert og sammenlignet alternative rensetekniske løsninger, og gitt en anbefaling om hvilke løsninger som best vil oppfylle miljøkravene i pålegget fra Miljødirektoratet. NHD mottok forslag til tiltaksplan 1. mai 2013. Forslag til tiltaksplan er sendt på høring med høringsfrist 15. august 2013. NHD vil etter dette legge fram forslag til forurensningsbegrensende tiltak.

Folldal: MD har pålagt NHD å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser ingen endring i metallavrenningen fra gruvemassene, og metallavrenningen ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. I løpet av sommeren og høsten 2013 vil det bli gjennomført laboratorieforsøk på vann fra Folldal samt gjennomføring av et pilotforsøk i et mobilt feltlaboratorium.

Søve: Staten ved NHD har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydning etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark. Opprydningen er nå i en forberedende fase. Institutt for energiteknikk (IFE) utførte i 2012 på oppdrag for departementet prøvetaking for å få et bedre informasjonsgrunnlag om omfanget av forurensede masser, og en kartlegging av aktuelle tiltaksløsninger. NHD har etter pålegg fra Statens strålevern oversendt tiltaksplan for opprydningen, og Statens strålevern har sendt denne på offentlig høring. Departementet forventes å motta et pålegg om opprydning fra Statens strålevern etter at innspillene fra høringsrunden er vurdert. NHD tar sikte på å få gjennomført opprydningstiltakene i 2014.

Raufoss: Med statlig støtte er det gjennomført miljøtiltak i Raufoss Industripark siden 2004. Tiltakene har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen i elva fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle gitte pålegg fra Miljødirektoratet og de miljømålene som er satt. Prosjektet er nå gått over i en overvåkingsfase. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva og oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken.

Avfall og gjenvinning

Avfall er en ressurs som kan anvendes som råstoff for nye produkter og tjenester gjennom gjenbruk og materialgjenvinning. Ved å stimulere til økt gjenbruk kan avfallshåndtering være et viktig bidrag til å redusere miljøutslipp fra deponering og avfalsforbrenning. Gjenvinning medfører dessuten normalt mindre energibruk og lavere klimagassutslipp enn uttak og bearbeiding av nye råvarer.

Norge har et nasjonalt mål om at mengden avfall til gjenvinning (materialgjenvinning og energiutnyttelse) skal være om lag 75 pst. i 2010 med en videre opptrapping til 80 pst. på lengre sikt. I 2011 lå gjenvinningsgraden på 87 pst. og dagens gjenvinningsmål for avfall er dermed nådd. Tallene omfatter ikke farlig avfall, lett forurensede masser og avfall med ukjent behandlingsmåte.

Hva som er hensiktsmessige avfallsforebyggende tiltak og hvordan disse kan utløses, vil variere med ulike typer avfall og de ulike sektorene som genererer avfallet. I valget mellom ulike tiltak og behandlingsformer på avfallsområdet legger NHD særlig til grunn samfunnsøkonomiske vurderinger og «føre-var»-prinsippet.

Klimaendringer

Regjeringen la i april 2012 fram Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som inneholder tiltak for å redusere klimagassutslippene og fremme teknologiutvikling. NHD deltok i utformingen av tiltakene og vil bidra i arbeidet med å følge opp klimameldingen.

NHD ledet i 2012 arbeidet med å vurdere utformingen av en ny norsk ordning for karbonpriskompensasjon. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje som følge av at norsk industri, i likhet med industrien i resten av Europa, står overfor et karboninnslag i kraftprisen som konkurrerende virksomheter i land utenfor Europa i stor grad ikke har. Hovedutformingen av en norsk kompensasjonsordning ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013). Stortinget ga ved budsjettbehandlingen for 2013 sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en slik ordning. Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet.

Skipsfarten vil som andre næringer møte krav om mindre utslipp av klimagasser. Det legges derfor stor vekt på å utvikle teknologi som reduserer utslippene enten ved å benytte lav-utslipp drivstoff (f.eks. LNG), fornybar energi, redusere forbruket av drivstoff eller ved rensing av avgasser. Satsing innenfor disse områdene gjennom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd videreføres. Norges forskningsråd vil i MAROFF-programmet prioritere forskningsprosjekter med temaene miljø, avansert transport og logistikk og krevende miljøvennlige maritime operasjoner.

Norske myndigheter arbeider for å øke bevisstheten om verdensrommets rolle innenfor klimaovervåkning og deltar aktivt i den europeiske romorganisasjonen ESAs arbeid med å utvikle nye satellitter for klima- og miljøforskning. Norge deltar også i det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Fra 2014 vil det under dette programmet bli skutt opp en rekke miljø- og klimaovervåkingssatellitter, som vil ha god dekning i nordområdene. Copernicus er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et verdensomfattende samarbeid om jordobservasjon. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer. Nytten av satellittbasert teknologi i klima- og miljøpolitikken er omtalt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Oljeforurensning

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging i ESA, vil få en sentral rolle i framtidens oljesølovervåking.

Mål 2: Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan virksomheter innenfor disse sektorene kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer også miljøkonsekvenser ved hvert enkelt prosjekt.

NHDs bevilgning er i hovedsak rettet mot bærekraftig energi og miljøteknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), NANO2021, EnergiX som er ny programsatsing innenfor miljøvennlig energi etter Renergi-programmet, og MAROFF.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, er prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller miljøtjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge bidrar med nettverksaktiviteter inn i flere prosjekter som har miljø som hovedfokus, og selskapet har samarbeidet med flere bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innenfor sektorene fornybar energi og miljø, slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Innovasjon Norge har benyttet virkemidler innenfor nettverk, profilering, kompetanse, rådgivning og finansiering. Energi- og miljøsatsingen i Innovasjon Norge omfatter områdene energisystemer, energieffektivisering, klimavennlig energi og transport, rent vann, ren luft og fangst og lagring av CO 2 .

Innovasjon Norge har i perioden 2011–13 hatt sekretariatet for «Program for miljøteknologi». Videre har selskapet fungert som et kompetansesenter for miljøteknologi og har veiledet søkere i det samlede tilbudet av virkemidler med relevans for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi.

Nasjonal strategi for miljøteknologi

Nærings- og handelsministeren og miljø- og utviklingsministeren lanserte våren 2011 Regjeringens strategi for miljøteknologi, «Næringsutvikling og grønn vekst». Strategien har to hovedformål: Å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling og å bidra til at vi når våre miljømål. Tiltakene i strategien inngår som sentrale deler av både nærings- og miljøpolitikken. Det største enkelttiltaket i strategien var et «Program for miljøteknologi» på 500 mill. kroner over perioden 2011–13. Programmet fremmer private investeringer i kommersialisering av miljøteknologi og stimulerer til nettverksbygging og samarbeid mellom leverandører av sammensatte systemer og løsninger.

Relevante forskningsprogrammer i EU

Norge deltar i EUs Competitiveness and Innovation Programme (CIP). CIP består av tre ulike delprogrammer som alle skal fremme bærekraftig innovasjon. NHD har koordineringsansvaret for CIP i Norge og ansvaret for å ivareta innovasjons- og entreprenørskapsdelen av programmet.

Tiltaket «Eco-Innovation» inngår som en del av innovasjons- og entreprenørskapsdelen i CIP, og støtter utvikling av nye miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller. Norske bedrifter kan søke om delfinansiering til miljøprosjekter i «Eco-Innovation». Målet er at innovative løsninger skal nå ut til et større marked og være med på å løse felles europeiske miljøproblemer samtidig som konkurranseevne og økonomisk vekst blir ivaretatt. I 2012 fikk en norsk bedrift delfinansiering gjennom «Eco-Innovation».

Friluftsliv

I 2013 er det startet opp et nytt forskningsprosjekt REISEPOL. Høyskolen i Buskerud har fått tildelt støtte fra Norges forskningsråd til et fireårig forskningsprosjekt der bærekraft er et av forskningsområdene.

Innovasjon Norge har utviklet en merkeordning for bærekraftige reiselivsdestinasjoner, og lanserte sammen med nærings- og handelsministeren den nye ordningen i mars 2013. Merkeordningen høster stor internasjonal oppmerksomhet og bidrar til å heve bærekraftsarbeidet fra bedriftsnivå til destinasjonsnivå, noe som er å betrakte som en positiv utvikling i betydningen av bærekraft i reiselivsarbeidet.

Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip har mulighet til å transportere store godsmengder med relativt høy energieffektivitet og lave utslipp per produkt. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer ved skipsfart. Den økte etterspørselen etter transporttjenester kan med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. Dette skyldes bl.a. at driften medfører utslipp av CO 2 , NO x , svovel og partikler. Videre kan skip frakte organismer i ballastvann og på skrog over store avstander, noe som kan innebære en trussel mot marine ressurser. I tillegg arbeides det for mer miljøvennlige løsninger som innebærer at skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. I Regjeringens maritime strategi er målsetningen at de norske maritime næringer skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utviklingen av nye løsninger.

Langtransporterte luftforurensninger

Miljøavtalen om begrensning av NO x -utslipp mellom 14 næringsorganisasjoner og MD ble inngått i 2008. Avtalen skal bidra til at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser i Gøteborg-protokollen, som regulerer utslipp som fører til sur nedbør. Miljøavtalen ble videreført i 2010.

NO x -fondet har ført til utvikling av nye og bedre miljøteknologiske løsninger for gassdrift og LNG. Støtte fra fondet har bl.a. ført til en betydelig økning av skip med LNG som drivstoff i Norge.

Mål 3: Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

FNs maritime organisasjon (IMO) utvikler internasjonalt regelverk for sjøsikkerhet og miljø. NHD representer Norge bl.a. på IMOs generalforsamling og IMOs Råd. IMO har utviklet et omfattende regelverk for å redusere miljøutslipp fra skip, herunder avverge akutt miljøforurensning fra skip. Norge bidrar aktivt i dette arbeidet.

Klimaendringer

Skipsfarten er viktig for verdenshandelen, og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. Norge arbeider aktivt i IMO for å etablere ytterligere krav til klimagassreduksjon fra skipsfartsnæringen. NHD medvirker til dette arbeidet.

Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip på over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, som sender informasjon om bl.a. skipets posisjon, fart, kurs, last og identitet. Den norske AIS-satellitten, som ble skutt opp sommeren 2010, gir et langt større dekningsområde enn det landbaserte AIS-stasjoner kan gjøre alene. AIS-satellitten er blitt et virkemiddel for sjøredning og i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet til sjøs, særlig i nordområdene. En oppfølgersatellitt planlegges skutt opp i 2013. Videre er det installert en norskprodusert AIS-mottaker ombord på den internasjonale romstasjonen.

Mål 4: Nærings- og handelsdepartementet skal være en miljøbevisst virksomhet som kontinuerlig arbeider for miljømessig forbedring av egen drift og de ansattes arbeidsmiljø

Departementet har innført miljøledelse og skal høsten 2013 sammen med det øvrige departementsfellesskapet sertifiseres etter en felles europeisk miljøstandard, Eco-Management and Audit Scheme (EMAS).

For å sikre at departementet ivaretar miljøledelse på en god måte er det vedtatt en miljøhandlingsplan hvor departementet har valgt å sette fokus på enkelte miljøaspekter med klare mål og tiltak. NHDs miljøhåndbok inneholder departementets interne miljøpolitikk knyttet til bygg, energibruk, innkjøp, avfall, IKT, transport og samarbeid på miljøledelse.