Samferdselsdepartementet (SD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjoner

Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1370

Posttjenester

179 000

353 000

320 000

-9,3

1380

Post- og teletilsynet

192 602

202 300

281 600

39,2

Sum kategori 22.10

371 602

555 300

601 600

8,3

Inntekter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4380

Post- og teletilsynet

161 193

164 400

162 700

-1,0

5618

Aksjer i Posten Norge AS

276 000

217 000

188 000

-13,4

Sum kategori 22.10

437 193

381 400

350 700

-8,0

Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig tilbud av grunnleggende posttjenester og elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet.

Samferdselsdepartementets virkemidler på post- og teleområdet omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Post- og teletilsynet, eierstyring av Posten Norge AS og kjøp av post- og banktjenester.

Til post og telekommunikasjoner samlet er det foreslått bevilget 601,6 mill. kr, en økning på 46,3 mill. kr eller 8,3 pst. fra saldert budsjett 2013.

Til kjøp av post- og banktjenester foreslås 320 mill. kr.

For Post- og teletilsynet foreslås det bevilget i alt 281,6 mill.kr, en økning på 79,3 mill. kr eller 39,2 pst. fra saldert budsjett 2013. Endringen gjelder en ny tilskuddsordning til bredbåndutbygging som foreslås bevilget med 50 mill. kr, og at bevilgningen til tilskuddsordningen for telesikkerhet og beredskap økes med 31 mill. kr.

Det er foreslått å budsjettere med et utbytte fra Posten Norge AS på 188 mill. kr i 2014.

Hovedutfordringer og tilstandsvurdering

Det legges til rette for et likeverdig tilbud av grunnleggende og trygge posttjenester og elektroniske kommunikasjonstjenester over hele landet, bl.a. gjennom lover, forskrifter, en konsesjon for Posten Norge AS’ samfunnspålagte oppgaver og en avtale med Telenor ASA om å levere grunnleggende elektroniske kommunikasjonstjenester. Posten Norge AS har enerett til å formidle lukkede brev under 50 g. Post- og teletilsynet ivaretar viktige tilsynsfunksjoner i markedene for post og elektronisk kommunikasjon. Tilsynsoppgavene omfatter bl.a. å kontrollere kvaliteten på tjenestene, sikkerheten i nett og tjenester og å sikre konkurranse i de delene av markedet der det er åpnet for dette. Konkurransen sikres bl.a. ved å stille krav til tilbydere av elektronisk kommunikasjon som har sterk markedsstilling.

Posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen for å sikre bosetting og næringsliv over hele landet. Det overordnede målet på postområdet er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av leveringspliktige posttjenester til rimelig pris og med høy kvalitet. Målet blir i dag i all hovedsak fulgt opp gjennom egen regulering av sektoren, krav i konsesjonen til Posten, bruk av enerettsoverskuddet til å dekke ulønnsomme leveringspliktige tjenester og statlig kjøp av slike tjenester. Gjennom Postens konsesjon fastsettes de samfunnspålagte oppgavene Posten har. Det stilles i dag krav til 6-dagers omdeling av post, at Posten Norge er til stede i alle landets kommuner og til kvaliteten på posttjenestene. Tilbudet fungerer i all hovedsak tilfredsstillende, men det er enkelte regionale variasjoner.

Det primære målet med statens eierskap i Posten er knyttet til selskapets samfunnsoppdrag. Samtidig skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette innebærer at det i tillegg til sektorpolitiske mål også ligger forretningsmessige mål til grunn for statens eierskap. Posten skal drive lønnsomt og må derfor søke effektive løsninger.

Markedene som Posten opererer i, er i kraftig endring. Posten står derfor stadig overfor nye utfordringer og behov for omstilling. Overgang fra brev til elektroniske kommunikasjonsløsninger fører til at brevmengden stadig reduseres. Det ventes fortsatt volumnedgang og prispress innenfor tradisjonell post, samtidig som det blir vanskeligere å finne nye områder for kostnadseffektivisering. Etterspørselen etter pakkeforsendelser og annen logistikkvirksomhet ventes derimot å stabilisere seg framover. Konkurransen innenfor post og logistikk i det norske og nordiske markedet tiltar. Den økonomiske krisen i Europa har påvirket Postens virksomhetsområder negativt de siste årene. Sektoren er preget av ledig kapasitet og sterk konkurranse.

Norden utvikler seg til ett marked på postområdet. Posten har gjennom ekspansjon og oppkjøp av logistikk- og transportselskaper posisjonert seg i det nordiske markedet. Selskapets investeringer i andre selskaper er langsiktige og forutsettes å gi synergieffekter og positiv avkastning over tid. Departementet vil i sin eierstyring av selskapet fortsatt følge utviklingen i den utenlandske delen av virksomheten. Satsingen i Norden skal støtte opp under selskapets samfunnspålagte oppgaver.

En hovedutfordring for departementet som regulatør og som forvalter av statens eierskap i Posten er å legge til rette for å opprettholde og videreutvikle rimelige, effektive og framtidsrettede posttjenester av høy kvalitet og å sikre et likeverdig tilbud av leveringspliktige tjenester over hele landet.

EUs tredje postdirektiv trådte i kraft 1. januar 2011 og innebærer at eneretten på postområdet ble opphevet i alle 27 medlemsland senest fra 1. januar 2013. For å sikre postsektoren og kundenes stilling i Norge vedtok regjeringen i 2011 å reservere seg mot innlemmingen av dette direktivet i EØS-avtalen. Regjeringen mener at direktivet ikke er egnet til å styrke tilbudet av posttjenester i Norge på grunn av norske geografiske og demografiske forhold. Regjeringen ønsker å opprettholde den nasjonale eneretten for omdeling av brev under 50 g. Regjeringen har meddelt EU-kommisjonen at Norge ikke vil innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Markedet for elektronisk kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling og sterkt preget av teknologiske, markedsmessige og bruksmessige endringer. Sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet er nødvendige og forventes i dagens samfunn. Totalomsetningen for det norske ekommarkedet var 31,5 mrd. kr i 2012. I store deler av markedet er det fortsatt behov for regulering for å legge til rette for bærekraftig konkurranse og for sikre, gode, rimelige og framtidsrettede tjenester. Post- og teletilsynet følger opp markedsreguleringen gjennom analyser og vedtak i de relevante markedene og gjennom en effektiv og hensiktsmessig forvaltning av frekvensressursene. Hovedutfordringen er å legge forholdene til rette for videre nettutbygging og tilbud av ekomtjenester over hele landet. Dette er krevende, bl.a. fordi kostnadene for å bygge ut et tilbud til områder med få brukere er svært mye høyere pr. bruker enn utbyggingskostnaden i områder med flere brukere.

Den digitale allemannsretten er viktig for å redusere avstandsulemper og gjøre det mulig for alle innbyggere å bruke elektroniske tjenester. Med en dekningsgrad for husstandene på om lag 99,9 pst. for mobiltelefoni (GSM) og fast og trådløst bredbånd har Norge ett av de best utbygde ekomnettene i verden. Regjeringen vil likevel fortsette arbeidet med å legge til rette for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov innenfor skole, helse, næringsliv og husholdninger over hele landet. Det foreslås derfor etablert en ny tilskuddsordning for bredbåndsutbygging.

Samfunnet blir stadig mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og IKT-systemer. Endring i teknologi og brukermønstre skaper et behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til nett og tjenester. Bortfall og feil i ekomnett og -tjenester, bl.a. som følge av ekstremvær, har påvist en sårbarhet i samfunnet som det vurderes ytterligere tiltak for å redusere.

Utviklingen i teknologi og tjenester i ekomsektoren kan by på utfordringer knyttet til personvern, integritet og konfidensialitet. Det er viktig å håndtere disse utfordringene på en god måte for brukerne, bl.a. i forbindelse med implementeringen av datalagringsdirektivet. Elektronisk kommunikasjon rutes og lagres i større grad internasjonalt. For å gi brukerne mulighet til å ta mer informerte valg knyttet til personvern, setter ekomloven nå krav til at tilbyderne skal opplyse brukerne dersom norsk intern kommunikasjon sendes via utlandet.

Utviklingen fører også til teknologimessige endringer/tilpasninger i nettene. Telenor ASA har varslet behov for å endre teknologi i fastnettet og erstatte dagens analoge telefoni med løsninger basert på IP-teknologi. Den analoge teknologien er i ferd med å fases ut, og det vil etter hvert være vanskelig å sikre videre drift. Den skal derfor erstattes med IP-teknologi som kan levere flere tjenester og er rimeligere å drifte. Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet følger prosessen tett for å sikre at brukerne får et tilbud som er minst like bra og sikkert som dagens analoge telefonnett.

Resultatrapportering 2012

Posten Norge AS har i løpet av de siste årene gjennomført flere tiltak av forretningsmessig karakter som er i tråd med de eierpolitiske rammene for selskapets virksomhet, jf. Meld. St. 18 (2011–2012) Virksomheten til Posten Norge AS. Et svært viktig tiltak er Postens satsing på lønnsomhetsforbedrende aktiviteter, som de siste årene har gitt en betydelig effektiviseringsgevinst. I tråd med eiermeldingen kan Posten omdanne inntil 149 postkontor til Post i Butikk og opprette utsalgssteder med et forenklet tjenestetilbud (PiB Enkel). Kravet om å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett ble 1. juli 2012 redusert til kun å gjelde landpostnettet, jf. Prop. 100 L/Innst. 339 L (2011–2012).

Samferdselsdepartementet fastsatte i 2012 en ny konsesjon for Posten Norge AS for perioden 2013–2016. I konsesjonen er det stilt krav om at minst 85 pst. av prioritert brevpost innenlands skal være framme dagen etter innlevering, og 97 pst. skal være framme etter tre dager. Resultatene for 2012 viser at 85,3 pst. av slik brevpost kom fram over natten, mens 99,3 pst. kom fram etter tre dager.

Som et ledd i oppfølgingen av kravene i konsesjonen om framsendingskvalitet offentliggjøres også regionale tall for dette. Utviklingen i 2012 viser at Posten særlig har utfordringer med å oppnå tilfredsstillende kvalitet i Nord-Norge. Dette skyldes bl.a. vanskelige værforhold som påvirker rutegående flytransport.

Mobilteknologi blir en stadig viktigere del av elektronisk kommunikasjon. Antall mobilabonnement var mer enn 5,8 mill. i 2012. Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd var om lag 787 000. Antall dedikerte abonnement for mobilt bredbånd og antall mobilabonnement med datapakke økte samlet til 1,38 mill. i 2012 fra 1,2 mill. i 2011. Antall ordinære mobilabonnement som aktivt benyttes til mobildatatrafikk økte i 2012 til 58 pst. av totalt antall mobiltelefonabonnement som er en økning på mer enn fire prosentpoeng fra 2011. Det er også sterk vekst i markedet for mobilt bredbånd.

I 2012 var om lag 73 pst. av den totale taletrafikken i norske nett fra mobiltelefon. Mobilnettene brukes også i svært stor grad til oppkobling mot Internett. Den totale datatrafikken i mobilnett økte med 64 pst. fra 2011. I Norge er det gitt tillatelser for etablering og drift av flere systemer for offentlig mobilkommunikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste teknologiene er GSM, UMTS og CDMA. I tillegg bygges det ut nett basert på den nye bredbåndsteknologien LTE i frekvensbånd som kan tilby stor kapasitet, og et nett for digital-TV er bygd ut. Dekningsgraden for de ulike nettene vises i tabell 3.33.

Tabell 3.33 Dekningsgrad etter type nett

Nett

Dekning der folk bor i pst. av husstandene

Flatedekning i pst. av landarealet

Mobil (GSM) 1

99,9

84,7

3G (UMTS) 1

94,2

34,0

3G (CDMA) 1

91,0

75,0

Bredbånd over 640 kbit/s/ 4 Mbit/s / 25 Mbit/s / 50 Mbit/s

99,7 /94 /67 /24

Digital-TV / digitalt mottak av NRK

98,0 2 / 100

1 Tallene er basert på datasimuleringer. De er derfor usikre, og resultatene er avhengige av hvilke forutsetninger som legges inn i beregningsmodellene. Den reelle flatedekningen for GSM er uendret, men beregnet verdi er lavere enn tidligere angitt pga. endringer i datagrunnlag og beregningsverktøy.

2 Målinger og beregninger viser at basisnettet gir en faktisk dekning på nær 98 pst. av husstandene og om lag 87 pst. av fritidsboligene. I tillegg skal alle husstander kunne motta NRKs tilbud digitalt.

Telenor ASA, NetCom AS og Mobile Norway AS har tillatelser for drift av GSM-nett i Norge. Disse tilbyderne har på kommersiell basis etablert egne GSM-nett. Konkurransen i markedet og etterspørselen etter mobiltjenester har bidratt til en utbygging som ligger langt over de konsesjonskravene som ble fastsatt da nettene skulle etableres.

I dag har Telenor ASA, TeliaSonera Norge AS, ICE Norge AS og Mobile Norway AS tillatelser til å bygge ut 3G-nett, og det tilbys mobile bredbåndstjenester basert på disse selskapenes nett. Disse oppgraderes stadig for å tilby høyere dataoverføringshastigheter.

Det er lagt til rette for teknologinøytral bruk av GSM-frekvensbåndene omkring 900 og 1800 MHz. Innehaverne av rettigheter i båndet har mulighet til å benytte annen teknologi enn GSM for å tilby mobile bredbåndstjenester. Bruk av annen teknologi enn GSM i disse frekvensbåndene vil kunne gi forbedret dekning for mobile bredbåndstjenester. Spesielt vil båndet rundt 900 MHz gjøre det billigere for tilbyderne å utvide sin dekning for mobilt bredbånd.

Både TeliaSonera og Telenor tilbyr mobile bredbåndstjenester i frekvensbåndet omkring 2,6 GHz, basert på teknologien LTE. I Norge blir LTE brukt som teknologi i fjerdegenerasjonsmobilnettet (4G). Tilretteleggingen for teknologinøytral bruk av GSM-båndet omkring 1800 MHz har også gjort at interessen for å benytte LTE-teknologien i dette båndet har økt, og båndet er allerede tatt i bruk til dette formålet. Teknologiutviklingen har resultert i overskuddsetterspørsel etter disse frekvensene, og forberedelser til auksjon av ledige frekvenser i båndet pågår.

Ved utgangen av 2012 var det mer enn 1,8 mill. faste bredbåndsabonnement for bedrifter og i privatmarkedet, en samlet økning på om lag 68 000 fra 2011. Privatmarkedet står for 93 pst. av abonnementene. Antall bredbåndsaksesser over optisk fiber og kabelnett i privatmarkedet er nå større enn antall bredbåndsaksesser over telefonlinjer. Ved utgangen av 2012 fordelte abonnementene i privatmarkedet seg med om lag 43 pst. på telefonlinjer (xDSL), 33 pst. på kabel-TV-tilknytninger og i underkant av 22 pst. på fibertilknytninger.

Den digitale dividenden er ressurser som har blitt frigjort fra frekvensbåndene for kringkasting som følge av overgang til digital formidling. Regjeringen har besluttet at den øvre del av den digitale dividenden (frekvensbåndet 790–862 MHz) skal avsettes til bruk for moderne mobilkommunikasjonstjenester og mobilt bredbånd.

Post- og teletilsynet arbeider med sikkerhet og beredskap i de norske ekomnettene gjennom tilsyn, systematisk kartlegging av infrastruktur, risiko- og sårbarhetsanalyser, hendelsesrapportering og øvelser. Formålet med disse aktivitetene er at myndighetene skal være oppdatert på sikkerhetstilstanden i nettene, gjøre nødvendige tiltak og foreslå kostnadseffektive tiltak dersom det er nødvendig.

Forskrift om klassifisering og sikring av anlegg i elektroniske kommunikasjonsnett (klassifiseringsforskriften) trådte i kraft 1. januar 2013. Den setter krav til fysisk sikring av anlegg på bakgrunn av en dokumentert og helhetlig risiko- og sårbarhetsvurdering. Forskriften vil være et viktig verktøy for Post- og teletilsynet i kartlegging og oppfølging av kritisk ekominfrastruktur.

Post- og teletilsynet har i 2012 og 2013 arbeidet videre med tiltak som følge av ulike hendelser som uvær, flom, tekniske utfall m.m. og foretatt en sårbarhetsanalyse av mobilnettene. Tiltakene rettet mot mobilnett og -tjenester gjelder bl.a. forskrift om prioritet i mobilnett, vedtak om å styrke reservestrømskapasiteten i mobilnettene og krav om konfidensialitetsbeskyttelse i GSM-nettene. I 2012 innhentet og behandlet Post- og teletilsynet seks hendelsesrapporter som følge av utfall hos ekomtilbyderne.

For å styrke den generelle sambandsinfrastrukturen ga Post- og teletilsynet i 2012 tilskudd til innkjøp av reservemateriell i tilbydernes beredskapslagre. I 2012 ble det også gjennomført en kost-/nyttevurdering av tiltak for å styrke IP- og sambandsinfrastruktur.

For å styrke krisehåndteringen i sektoren og for å bedre samhandlingen med øvrige beredskapsaktører plikter ekomtilbyderne etter regelverket å delta på beredskapsøvelser som arrangeres av myndigheten. I 2012 deltok en rekke tilbydere på to regionale og en nasjonal samøvelse. Post- og teletilsynet har i tillegg utviklet en pilot på et kartbasert system for felles situasjonsoversikt over hendelser i ekomnett og –tjenester, som skal testes og evalueres i 2013/2014.

Mål og prioriteringer

I Meld. St. 18/Innst. 362 S (2011–2012) er rammene for statens eierskap til Posten Norge AS lagt. I meldingen åpnes det for at Posten skal kunne omdanne inntil 149 postkontorer til Post i Butikk og at det skal opprettes utsalgssteder med et forenklet tjenestetilbud (PiB Enkel). Antall ekspedisjonssteder med et fullstendig tjenestetilbud (postkontor og Post i Butikk) skal opprettholdes på 2011-nivå. Samferdselsdepartementet vil følge opp Postens gjennomføring av disse omdanningene, som ventes å være ferdig i løpet av 2014. For øvrig legges det særlig vekt på å følge opp konsernets lønnsomhet knyttet til økonomisk satsing utenfor dets kjernevirksomhet.

Samferdselsdepartementet har gjennom konsesjonskravene pålagt Posten Norge AS å sørge for effektiv formidling av leveringspliktige posttjenester i hele Norge til rimelige priser og av god kvalitet. I konsesjonen for perioden 2013–2016 opprettholdes strenge krav til tjenestekvalitet. Videre er konsesjonen endret for å ta hensyn til den reduserte plikten til grunnleggende banktjenester som fra 1. juli 2012 kun gjelder for landpostnettet. Post- og teletilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av Postens konsesjon.

Postens leveringspliktige tjenester skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett. Disse tjenestene omfatter formidling av brevpost (prioritert og uprioritert) inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, og grunnleggende banktjenester i landpostnettet. Posten har enerett på å tilby formidling av adressert brevpost innenlands med vekt inntil 50 g og med pris inntil to og en halv gang grunntaksten for et brev i første vektklasse, og tilsvarende for brev som mottas fra utlandet. Regjeringen ønsker å opprettholde eneretten fordi den genererer et overskudd som er med på å finansiere deler av ulønnsomheten knyttet til tilbudet av leveringspliktige post- og banktjenester.

For å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, er det en løpende oppgave å legge til rette for videre utvikling av tjenester og konkurranse i markedet for elektronisk kommunikasjon. Post- og teletilsynet skal i 2014 følge opp markedsreguleringen gjennom analyser og vedtak i de ulike markedene. Post- og teletilsynet vil i sitt arbeid med frekvensforvaltningen, bl.a. ved tildeling av frekvensressurser til tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester, legge vekt på en enda mer teknologinøytral og fleksibel forvaltning for å imøtekomme markedsaktørenes behov for ressurser, og gjennom det legge til rette for å utvikle nye, framtidsrettede tjenester til nytte for befolkningen i hele landet. Særlig viktig blir tildelingen av frekvenser i 800 MHz-, 900 MHz- og 1800 MHz-båndene, og oppfølging av disse. Etter den foreløpige tidsplanen vil frekvensressursene tildeles ved auksjon i desember 2013.

Post- og teletilsynet vil fortsette arbeidet med å tydeliggjøre og skjerpe kravene til robusthet i ekomnettene. Tilbyderne er pålagt å innfri kravene i klassifiseringsforskriften i 2014. Dette vil bli fulgt opp gjennom tilsyn. Funnene fra sårbarhetsanalyse av mobilnettene og kost-/nyttevurdering av tiltak i sambandsinfrastrukturen, vil bli fulgt opp gjennom tiltak for å bidra til å forebygge utfall. Ekomtilbydernes evne til å samarbeide seg imellom og med myndighetene i å håndtere kritiske situasjoner vil bli bedret gjennom øvelser. Gjennom å etablere et beredskapsforum for ekomtilbydere, tar Post- og teletilsynet sikte på både å kunne gi ekomtilbydernes representantene i fylkesberedskapsrådene bedre støtte, og å kunne arbeide med felles beredskapsutfordringer for sektoren.

Prioritet i mobilnettene skal innføres fra 2014. Post- og teletilsynet vil i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap arbeide for å gjøre ordningen kjent og tatt i bruk av virksomheter med beredskapsfunksjon. Erfaring med ordningen vil gjøre det mulig å tilpasse framtidige funksjonelle krav til endrede behov. Tilsynet vil også arbeide for å finne effektive løsninger for forvalting av register for virksomheter med prioritetsabonnement.

Det er behov for stadig mer internasjonal koordinering for å sikre internettsikkerhet og -stabilitet, herunder sikring av domenenavnshierarkiet og tildeling av IP-adresser. Post- og teletilsynet arbeider videre med dette i 2014.

Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet skal i forbindelse med implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett utarbeide en lovproposisjon som bl.a. foreslår endringer i ekomloven som fastsetter kostnadsfordeling mellom lagringspliktige tilbydere og staten. Det tas sikte på at regelverket for å innføre datalagringsdirektivet i norsk rett vil kunne ferdigstilles og fastsettes fra årsskiftet 2013/2014. Tilbyderne vil få om lag ett år til å etablere ordningen. Dette medfører at lagringsplikten for tilbyderne kan tre i kraft 1. januar 2015. Post- og teletilsynet vil i 2014 prioritere tett oppfølging og tilrettelegging for å etablere datalagringsbasene og tilhørende systemer, samt prosedyren for politiets og Finanstilsynets uthenting av data. Det ventes at EU-kommisjonen vil legge fram et forslag til revisjon av datalagringsdirektivet i 2014/2015. Samferdselsdepartementet følger utviklingen i EUs arbeid med å revidere direktivet.

EU reviderte lovgrunnlaget på området for elektronisk kommunikasjon høsten 2009. Dette ble delvis gjennomført i norsk rett med virkning fra 1. juli 2013, jf. Prop. 69 L (2012–2013). EFTA/EØS-landene arbeider fortsatt med å oppnå nødvendig tilpasningstekst for deltakelse i det nye EU-organet BEREC som ble opprettet etter revisjonen i 2009.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om endringer i ekomloven som gjennomfører resterende endringer fra 2009 så snart forholdet til BEREC er avgjort. EU-kommisjonen har varslet utkast til ny forordning i september 2013 om virkemidler for å fullføre det europeiske felles markedet for elektronisk kommunikasjon. Forordningen kan få stor betydning for ekomreguleringen. Både Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet vil i 2014 prioritere arbeidet med å kartlegge konsekvenser av EUs forslag og å ivareta norske interesser.

Post- og teletilsynet vil fra 2014 få ansvaret for å forvalte en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Søknader om tilskudd vurderes i samarbeid med fylkeskommunene.

Nærmere om budsjettforslaget

Kap. 1370 Posttjenester

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Kjøp av post- og banktjenester

179 000

353 000

320 000

Sum kap. 1370

179 000

353 000

320 000

Post 70 Kjøp av post- og banktjenester

Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Stortinget la ved behandlingen av Meld. St. 18/Innst. 362 S (2011–2012) til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp, forutsatt at en etterregningsordning ble etablert.

Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2014 bygger på beregninger fra Posten Norge AS og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning. Kravet om å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens nett gjelder nå kun landpostnettet. Samtidig kan Posten omdanne inntil 149 postkontorer til Post i butikk. Dette vil isolert sett innebære en gradvis nedgang i behovet for å dekke merkostnader til postkontornett/grunnleggende banktjenester.

For 2014 foreslås det å bevilge 320 mill. kr til statlig kjøp. Endelig behov for 2014 vil bli avklart i tråd med etterregningsordningen for statlig kjøp av post- og banktjenester. Tabell 3.34 viser fordelingen av beregningen.

Tabell 3.34 Beregning av behovet for statlig kjøp

(i mill. kr)

Merkostnader posttjenester

516

Merkostnader postkontornett

35

Grunnleggende banktjenester i landpostnettet

37

Sum merkostnader ulønnsomme tjenester

588

– Enerettsoverskudd

268

Statlig kjøp

320

Volumet i brevtrafikken har falt sterkt de siste årene. Dette skyldes generelt lavere aktivitetsnivå, og fordi kundene går over til rimeligere alternativer som elektronisk post, eFaktura o.l. Samtidig har Posten gjennom flere år gjennomført en betydelig effektivisering, som for 2014 ventes å gi et enerettsoverskudd som er med på å finansiere ulønnsomheten ved de leveringspliktige tjenestene. Tabell 3.35 viser de ulønnsomme tjenester som Posten har lagt til grunn inngår i beregningen.

Tabell 3.35 Ulønnsomme tjenester som inngår i de leveringspliktige tjenestene

(i mill. kr)

Lørdagsomdeling for 100 pst. av husstandene

366

3 omdelingsdager for 5 pst. av husstandene

140

Beholde dagens ekspedisjonsnett i landposttjenesten

Posttjenester på Svalbard til samme pris som på fastlandet

Gratis framsending av blindeskriftsendinger

10

Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester

516

Merkostnader postkontornett

35

Grunnleggende banktjenester i landpostnettet

37

Sum merkostnader ulønnsomme tjenester

588

Kap. 4370 Posttjenester

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilbakebetaling post- og banktjenester

164 800

Sum kap. 4370

164 800

Post 70 Tilbakebetaling post- og banktjenester

I samsvar med opplegget med en etterregningsmodell for kjøpsordningen ble det i 2012 foretatt en etterregning av det reelle behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2011, jf. Prop. 36 S/Innst. 105 S (2012–2013). Posten tilbakebetalte 164,8 mill. kr.

Departementet vil komme tilbake til etterregningen for 2012 i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2013.

Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

85

Utbytte

276 000

217 000

188 000

Sum kap. 5618

276 000

217 000

188 000

Post 85 Utbytte

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret 2012 ble det i 2013 tatt ut et utbytte på 253,5 mill. kr fra Posten, jf. Prop. 149 S/Innst. 470 S (2012–2013). Dette tilsvarer om lag 63,7 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt.

I tråd med gjeldende utbyttepolitikk foreslås det budsjettert med et utbytte fra Posten på 188 mill. kr i 2014. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling.

Kap. 1380 Post- og teletilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

160 092

163 900

160 400

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

10 648

10 500

12 300

70

Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap , kan overføres

21 862

27 900

58 900

71

Tilskudd til bredbåndsutbygging

50 000

Sum kap. 1380

192 602

202 300

281 600

Post 01 Driftsutgifter

Post- og teletilsynets hovedoppgaver er å føre tilsyn med markedene for post og elektronisk kommunikasjon og føre kontroll med at regelverket etterleves. Tilsynet bistår Samferdselsdepartementet med å utarbeide lov- og forskriftsutkast på post- og ekomområdet. Det treffer enkeltvedtak om markedsregulering og forvalter radiofrekvens-, navn- og nummerressurser. Videre forestår tilsynet markedskontroll av radio- og terminalutstyr og utfører løpende oppgaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap på ekommarkedet. Tilsynet representerer også norske interesser internasjonalt på post- og ekomområdet.

Det foreslås bevilget 160,4 mill. kr, noe som er 3,5 mill. kr lavere enn i saldert budsjett 2013. Dette skyldes i hovedsak at lønnsutgiftene blir lavere enn det som tidligere er lagt til grunn.

Pr. 1. mars 2013 hadde Post- og teletilsynet 141 tilsatte.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 12,3 mill. kr, en økning på 1,8 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Bevilgningen skal gå til å oppgradere IT-utstyr og revidert kostnadsmodell (LRIC), garasjetilbygg ved Post- og teletilsynets bygg i Ski og utstyr til frekvenskontroll. Utstyr til frekvenskontroll omfatter bl.a. instrumenter som skal benyttes til tilsynet med frekvensbruken og systemer for å spore opp ulovlige GSM/UMTS-forsterkere. Sistnevnte er et viktig ledd i arbeidet for å unngå forstyrrelser i mobiltelefonnettet.

Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Det foreslås bevilget 58,9 mill. kr i tilskudd til telesikkerhet og beredskap for 2014 som er en økning med 31 mill. kr fra saldert budsjett 2013. Økningen vil styrke robustheten og beredskapsevnen i ekomnettene.

Post- og teletilsynet inngår avtaler om sikkerhet og beredskap med tilbydere av ekomnett og -tjenester om tiltak utover hva som kan pålegges tilbyderne med hjemmel i ekomloven uten kompensasjon fra staten.

I henhold til avtalene skal tildelte midler benyttes til administrative og organisatoriske beredskapstiltak til lagring og vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr samt til investeringer i ekominfrastruktur og beredskapsmateriell. Tiltakene skal bidra til en mer robust infrastruktur, alternative framføringsveger og bedre håndtering av ev. bortfall av elektronisk kommunikasjon. I tillegg dekkes tilbydernes merkostnader til særskilte lovpålagte oppgaver.

Mer ekstremvær og ikke minst folks økte avhengighet til elektronisk kommunikasjon gjør at det er behov for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene ytterligere. Forslaget om å øke bevilgningen vil gjøre Post- og teletilsynet i stand til å inngå avtaler med ekomtilbyderne om dette. Midlene skal bl.a. brukes til å sikre viktige elementer i det nasjonale transportnettet for elektronisk kommunikasjon, forsterke enkelte utsatte basestasjoner for mobiltelefoni (reservestrømforsyning og transmisjon) og utplassere beredskapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr og ekstra fiberkabler på beredskapslagre i alle landets fylker.

Bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap inngår ikke i Post- og teletilsynets ordning for selvfinansiering.

Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging

Det foreslås å bevilge 50 mill. kr til en ny tilskuddsordning om bredbåndsutbygging.

I 2008 ble det etablert en ordning over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som kan brukes til å støtte bredbåndsutbygging i områder som ikke dekkes av kommersiell utbygging. I områder som har tilfredsstillende bredbåndsdekning kan midlene benyttes til annen infrastruktur, herunder mobilutbygging. Regjeringen har som mål å øke den årlige støtten til minimum 150 mill. kr, jf. Prop. 149 S (2012–2013). I 2013 er det over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett derfor bevilget totalt 150 mill. kr til å bygge ut bredbånd. Fra 2014 vil midler til dette formålet bevilges både over Kommunal- og regionaldepartementets og Samferdselsdepartementets budsjett. Det er lagt opp til å videreføre det samlede bevilgningsnivået fra 2013 til 2014. Tilskuddsordningen vil administreres av Post- og teletilsynet i samarbeid med fylkeskommunene.

Hensikten med den foreslåtte omleggingen er å gjøre fordelingen og bruken av de statlige midlene mer målrettet mot områder uten bredbåndsdekning, over hele landet.

Formålet med ordningen er å sikre alle husstander et tilbud om bredbånd med grunnleggende god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten og bedre mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer tilfredsstillende. Tilskuddet er tenkt videreført fram til alle husstander har tilbud om bredbånd med grunnleggende god kvalitet.

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til bredbåndsprosjekter. Kommunene må søke gjennom fylkeskommunene. Post- og teletilsynet vil i samarbeid med fylkeskommunene vurdere søknadene og tildele midler til det enkelte prosjekt etter nærmere fastsatte kriterier.

Bevilgningen til bredbåndsutbygging inngår ikke i Post- og teletilsynets ordning for selvfinansiering.

Kap. 4380 Post- og teletilsynet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Diverse gebyrer

148 399

154 400

152 700

15

Refusjon av arbeidsmarkedstiltak

4

16

Refusjon av foreldrepenger

2 272

18

Refusjon av sykepenger

1 745

51

Fra reguleringsfondet

8 773

10 000

10 000

Sum kap. 4380

161 193

164 400

162 700

Post 01 Diverse gebyr

Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forutsatt dekt ved tilsvarende gebyrinntekter. Refusjon til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør 10 mill. kr, bevilges over kap. 1380 uten tilsvarende inntektsdekning over kap. 4380. Kap. 1380, post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, og kap. 1380, post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, er også forutsatt holdt utenfor selvfinansieringen. For å oppfylle kravet om selvfinansiering forutsettes det å budsjettere med midler over post 51 Fra reguleringsfondet, noe som er i tråd med opplegget for en gradvis nedtrapping av reguleringsfondet.

Det er budsjettert med 152,7 mill. kr i gebyrinntekter.

Post- og teletilsynet administrerer ordningen med 5-sifret nummerforvaltning. For 2014 antas inntektene fra ordningen å være 30 mill. kr. Av dette budsjetteres 27 mill. kr på Finansdepartementets kap. 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Gebyr som gjelder de administrative kostnadene ved ordningen, og som er budsjettert til 3 mill. kr i 2014, inntektsføres på samme måte som de øvrige gebyrene på kap. 4380, post 01.

Post 51 Fra reguleringsfondet

Reguleringsfondet består av gebyrinntekter fra tidligere år som ikke har vært nødvendige for å finansiere de årlige utgiftene. Fondet er et hjelpemiddel for å kompensere for tilfeldige utgifts- og inntektsvariasjoner, slik at kravet til selvfinansiering av tilsynets kostnader kan dekkes uten store gebyrendringer fra år til år. Det ble overført nesten 8,8 mill. kr fra fondet pr. 31. desember 2012, slik at saldoen pr. 1. januar 2013 var om lag 45,6 mill. kr.

Størrelsen på fondet skal gradvis trappes ned til om lag 8–10 mill. kr, jf. omtale i St.prp. nr. 24 (2008–2009). For 2014 budsjetteres det med 10 mill. kr i inntekter/overføring fra reguleringsfondet.

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Den varslede framleggelsen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2014 er utsatt ett år, og presenteres i kommuneproposisjonen for 2015. En del arbeid er gjennomført, men fremdeles gjenstår det arbeid med delkostnadsnøkkelen bl.a. for lokale ruter. Det har vist seg vanskelig å finne gode, objektive kriterier som fanger opp forskjellene i utgiftene til fylkeskommunene på en god måte. Kommunal- og regionaldepartementet vil i samarbeid med fagmyndighetene sette i gang et prosjekt som særskilt ser på løsninger for båt- og ferjesektoren. For å sikre forutsigbare og stabile inntektsrammer for fylkeskommunene over tid, vil regjeringen derfor vente med å legge fram nytt inntektssystem for fylkeskommunene til det kan foretas en helhetlig omlegging.

Regjeringen foreslår å øke i CO 2 -avgiften på mineralolje og gass fra om lag 230 til om lag 330 kr pr. tonn fra 1. januar 2014, jf. Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Autodiesel er holdt utenfor denne økningen. Fylkeskommunene foreslås kompensert med 42 mill. kr over rammetilskuddet. Fordelingen av kompensasjonen til fylkeskommunene for økningen i CO 2 -avgift vil skje etter en særskilt fordeling, og ikke etter fordelingsnøkkelen for fylkeskommunene. Det vises til Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2013–2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte).

Flere tilskuddsordninger over Samferdselsdepartementets budsjett er rettet mot fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 500 mill. kr, som kan nyttes til å fornye og ruste opp fylkesvegnettet. Midlene foreslås fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. Det vises til Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2013–2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet, (Grønt hefte). Som følge av forslaget om å styrke rammetilskuddet vil rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene avvikles, jf. Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Staten vil oppfylle forpliktelsene for investeringsrammene i perioden 2010–2013, men det vil ikke bli lagt inn kompensasjon for nye investeringsrammer etter 2013. For omtale av tilskudd til skredsikring på fylkesveger vises det til programkategori 21.30 Vegformål.

Investeringsmidlene og styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kr i 2010 (forvaltningsreformen) ble fordelt på grunnlag av vegstandard, veglengde, innbyggertall og bindinger knyttet til investeringsprosjekter som var igangsatt da ansvaret for store deler av det øvrige riksvegnettet ble overført fylkeskommunene. I tillegg er om lag 200 mill. kr av rammen til investeringer fordelt skjønnsmessig. Siden bindingene på investeringsprosjektene utløper i 2013, vil midlene i 2014 bli fordelt etter veglengde vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Det vises til Prop. 146 S/Innst. 500 S (2012–2013) Kommuneproposisjonen 2014.

For omtale av tilskudd til tilgjengelighetstiltak i kommuner og fylkeskommuner, samt ulike tilskuddsordninger for lokal kollektivtransport, vises det til programkategori 21.40 Særskilt tilskudd til kollektivtransport.

Riksvegferjesambandet Volda-Folkestad i Møre og Romsdal ble omklassifisert til fylkesvegferjesamband i 2013. Ventet tilskuddsbehov i sambandet er 28,8 mill. kr. Regjeringen foreslår at rammetilskuddet til fylkeskommunene blir økt med tilsvarende beløp i 2014. Kompensasjonen vil bli fordelt særskilt, og ikke etter fordelingsnøkkelen for fylkeskommunene. Det vises til Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2013–2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet, (Grønt hefte).

Lokal kollektivtransport og fylkesveger

Tabell 3.36 gir en oversikt over fylkeskommunenes netto driftsutgifter for rutedrift og fylkesveger i 2012. Disse driftsutgiftene inngår i Kommunal- og regionaldepartementets beregninger av fylkeskommunenes utgiftsbehov. I tillegg gis det en oversikt over fylkeskommunenes brutto investeringsutgifter til fylkesveger. Brutto investeringsutgifter inkluderer som regel bruk av bompenger.

Fylkeskommunene har ansvaret for drift av lokal kollektivtransport utenom jernbane. De fylkeskommunale utgiftene til rutedrift utgjorde om lag 10,8 mrd. kr i 2012. Utgiftene til fylkesveger var om lag 13,8 mrd. kr.

Opplysningene bygger på regnskapstall fra rapporteringssystemet KOSTRA.

Tabell 3.36 Fylkeskommunenes utgifter i 2012 innen samferdselsformål

(i 1000 kr)

Fylkeskommune

Rutedrift 1

Fylkesveg driftsutgifter 2

Fylkesveg investeringsutgifter 3

Sum

Østfold

272 401

215 214

138 583

626 198

Akershus

813 159

435 295

374 388

1 622 842

Oslo

1 776 990

53 090

1 830 080

Hedmark

284 217

305 082

230 625

819 924

Oppland

321 456

289 318

208 956

818 730

Buskerud

255 685

341 903

302 545

900 133

Vestfold

214 554

234 600

78 824

527 978

Telemark

233 290

201 518

126 335

561 143

Aust-Agder

161 000

140 757

103 525

405 282

Vest-Agder

275 191

190 112

565 481

1 030 784

Rogaland

793 175

447 549

909 134

2 149 858

Hordaland

1 342 789

511 618

1 406 711

3 261 118

Sogn og Fjordane

476 357

421 968

689 227

1 587 552

Møre og Romsdal

746 802

525 096

484 759

1 756 657

Sør-Trøndelag

651 361

367 435

521 580

1 540 376

Nord-Trøndelag

324 862

298 817

315 416

939 095

Nordland

977 289

426 297

756 398

2 159 984

Troms

623 086

384 894

459 831

1 467 811

Finnmark

266 548

184 231

202 570

653 349

Sum

10 810 212

5 974 794

7 874 888

24 659 894

1 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonene 730 Bilruter, 731 Fylkesvegferjer, 732 Båtruter, 733 Transport for funksjonshemmede og 734 Sporveger og forstadsbaner.

2 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonene 720 Fylkesveger – nyanlegg, drift og vedlikehold og 721 Fylkesveger – miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

3 Omfatter brutto investeringsutgifter for funksjonene 720 Fylkesveger – nyanlegg, drift og vedlikehold og 721 Fylkesveger – miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

Ifølge KOSTRA var det i 2012 om lag 112 000 brukere av den fylkeskommunalt administrerte transportordningen for funksjonshemmede. Samferdselsdepartementet yter tilskudd til forsøk med forbedret TT-tilbud (tilrettelagt transport) til brukere med særlige behov, jf. omtale under programkategori 21.40.

Tabell 3.37 viser at fylkesvegnettet økte fra om lag 27 000 km til om lag 44 000 km i 2010 som følge av forvaltningsreformen. Dette innebærer at andelen av det offentlige vegnettet som fylkeskommunene har ansvaret for, har økt fra 29 pst. til 47 pst.

Tabell 3.37 Sentrale data på fylkesvegnettet

Fylkesveger km

Andel av det off. vegnett i pst.

Andel fast dekke i pst.

Andel tillatt 10 t aksellast i pst.

Fylkeskommune

31.12.09

1.1.13

31.12.09

1.1.13

31.12.09

1.1.13

31.12.09

1.1.13

Østfold

1 003

1 673

27

45

78

87

57

78

Akershus

1 127

1 816

24

39

91

96

65

77

Oslo 1

0

0

Hedmark

2 534

3 844

38

58

64

77

51

69

Oppland

2 074

3 020

37

54

83

88

59

72

Buskerud

1 182

1 786

29

43

98

98

79

88

Vestfold

699

1 213

26

45

100

100

74

81

Telemark

1 099

1 877

27

45

89

94

44

65

Aust-Agder

990

1 522

33

51

85

91

80

85

Vest-Agder

1 311

2 066

33

52

66

79

62

74

Rogaland

1 823

2 454

30

40

97

99

76

83

Hordaland

1 750

2 904

26

43

100

100

68

80

Sogn og Fjordane

1 443

2 594

27

49

100

100

74

86

Møre og Romsdal

1 762

3 087

28

48

93

97

41

73

Sør-Trøndelag

1 784

2 944

34

56

68

82

57

72

Nord-Trøndelag

1 769

3 004

33

56

47

74

59

80

Nordland

2 569

4 114

29

46

79

88

71

81

Troms

1 728

2 912

32

54

78

87

41

59

Finnmark

626

1 483

15

35

100

99

93

97

Sum

27 273

44 313

29

47

82

89

62

76

1 Oslo har ikke fylkesveger. Ved tilskuddsberegningen i inntektssystemet legges det for 2014 til grunn et normert fylkesvegnett på 313 km. Av dette inngår 278 km i fordelingsnøkkelen for rammetilskuddet, mens statlige midler for de resterende km legges inn i rammetilskuddet etter en særskilt fordeling.

Tabell 3.37 viser videre andelen fast dekke i prosent av det samlede vegnettet som fylkene har ansvaret for, samt andelen veg med 10 tonn tillatt aksellast. De fleste fylkeskommunene hadde alt før forvaltningsreformen fast dekke på hele eller store deler av vegnettet. For enkelte fylkeskommuner har andelen fast dekke likevel økt betydelig etter forvaltningsreformen. Også andelen av fylkesvegnettet med tillatt 10 tonn aksellast har økt betydelig. Det har gått for kort tid fra forvaltningsreformen til å kunne se virkningene av fylkeskommunale prioriteringer på fylkesvegnettet.

Statlige midler til fylkeskommunene og Oslo kommune i tilknytning til det nye ansvaret i forbindelse med forvaltningsreformen legges inn i rammetilskuddet etter særskilte fordelinger og ikke etter fordelingsnøkler. Fordelingen går fram av Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) til Prop. 1 S (2013–2014) fra Kommunal- og regionaldepartementet. Finansiering av det fylkeskommunene hadde ansvar for før 2010, fordeles etter kostnadsnøkler i inntektssystemet.