Utenriksdepartementet (UD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Utgifter fordelt på programkategorier

         

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2014

02.00

Administrasjon av utenrikstjenesten

1 925 448

2 071 565

2 070 115

1 935 473

02.10

Utenriksformål

2 251 436

3 687 207

3 686 507

5 080 153

Sum programområde 02

4 176 884

5 758 772

5 756 622

7 015 626

For 2014 foreslås det bevilget 7 015,6 mill. kroner til utenriksforvaltning. Dette er nominelt 1 256,8 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2013. Endringen skyldes i hovedsak økte forpliktelser under under EØS-finansieringsordningene.

7.1 Satsing i nordområdene

Raske klimaendringer, bedre tilgang til naturressurser og økende menneskelig aktivitet har forsterket nordområdenes betydning internasjonalt. For regjeringen er det viktig å forvalte mulighetene i Arktis på en bærekraftig måte. Regjeringen vil gjennom internasjonalt samarbeid arbeide for forutsigbarhet og åpenhet for å sikre Arktis som en fredelig og stabil region. Som kyststat har Norge et ansvar for å ivareta rettigheter og forpliktelser etter havretten, og forvalte fornybare og ikke-fornybare ressurser. Norge skal kjennetegnes som en aktør med konsekvent og forutsigbar suverenitetshevdelse og som en pådriver for et samarbeid med andre land preget av tillit og åpenhet.

En viktig målsetting for regjeringen er at Norge skal være ledende på kunnskap om Arktis og nordområdene. Norge skal sikre tilstedeværelse både med sivile kapasiteter og gjennom forsvarets nærvær, på alle deler av norsk territorium og i norske havområder i nord gjennom en politikk for bosetting, verdiskaping, forvaltning, arbeid og kultur i det nordlige Norge.

Nordområdene er i de to regjeringserklæringene Soria Moria I og Soria Moria II utpekt som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler inneholder visjoner, mål og virkemidler og en rekke strategiske prioriteringer for regjeringens satsing på nordområdene. Regjeringen legger vekt på Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling i oppfølgingen av nordområdemeldingen.

I 2014 foreslår regjeringen å bevilge nærmere 2,5 mrd. kroner til nordområdesatsingen, hvorav 375 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett. Dette innebærer en samlet økning på totalt om lag 287 mill. kroner i forhold til 2013.

Regjeringen vil styrke og videreutvikle det regionale samarbeidet i nord gjennom Barentsrådet. Norge leder arbeidet i Barentsrådet frem til oktober 2013.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med å utvikle Arktisk råd som den sentrale arena for politisk samarbeid i Arktis. I 2012 ble en avtale om søk og redning i Arktis vedtatt av medlemslandene i Arktisk råd, og på ministermøtet i mai i 2013 ble en internasjonal avtale om beredskap og respons for håndtering av oljeforurensning i arktiske farvann undertegnet.

Forholdet til Russland er godt, og samarbeidet bredt. Det er tidvis utfordrende og flere utviklingstrekk i Russland gir grunn til bekymring. Bevisst satsing på tillitsbygging og samarbeid med Russland over lang tid har gitt resultater. Avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland er et viktig eksempel. Regjeringen ønsker å videreutvikle forholdet til Russland, og bl.a. utnytte samarbeidsmulighetene som åpnes som følge av avtalen. Regjeringen prioriterer det grensenære samarbeidet med Russland høyt. Regjeringen vil fortsette arbeidet for forenkling i visum- og grensepasseringsregimet for å støtte opp om utviklingen av folk-til-folk- og næringssamarbeidet mellom Norge og Russland i nord.

Fiskerisamarbeidet med Russland kan de siste årene vise til svært gode resultater. Ulovlig fiske i våre havområder er i nesten eliminert, etter å ha vært anslått til rundt 100 000 tonn pr år for bare få år siden. Som resultat er de berørte fiskebestandene gjennomgående i god forfatning.

Energisamarbeidet mellom Norge og Russland er viktig, herunder energieffektivisering og fornybar energi. Videre er atomsikkerhet, miljø og helse et sentralt samarbeidsområde. Regjeringens prioriteringer for dette arbeidet fremkommer i Meld. St. 11 (2009–2010) Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, og vil ligge til grunn for regjeringens arbeid i 2014.

7.2 Fremme norsk sikkerhet

Norges sikkerhetspolitiske målsettinger er nedfelt i St.prp. nr. 48 (2007–2008) og i Prop. 73 S (2011–2012):

  • Å forebygge krig og fremveksten av trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.

  • Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden.

  • Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press.

  • Sammen med våre allierte å forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep.

  • Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Norge står i dag ikke overfor eksistensielle trusler, men det kan ikke utelukkes at situasjonen kan endre seg. Norge må derfor ha beredskap mot ulike typer trusler som kan sette vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet i fare.

Sikkerhetspolitikken er i endring. Nye stormakter som Kina, India og Brasil vokser frem, og nye allianseforhold dannes. Dette utfordrer normer og verdier i de multilaterale styringssystemene. Samtidig preges Europa og USA av økonomiske problemer og betydelig statsgjeld, som reduserer handlefriheten. Dette påvirker rammene for vår sikkerhetspolitikk. Regjeringen har over flere år arbeidet aktivt for å styrke vår sikkerhetspolitiske dialog og samarbeid med land i Asia. Regjeringen vil fortsette dette arbeidet i 2014.

Norges geografiske beliggenhet og utstrekning, befolkningsstørrelse og rike naturressurser gjør at norske sikkerhetsinteresser er tett knyttet til utviklingen av en internasjonal rettsorden som fremmer fred, stabilitet og rettsstatens prinsipper og sentrale verdier som menneskerettigheter og demokrati. Norge er en sterk støttespiller til FN og FNs sikkerhetsråds rolle og mandat for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Det er i Norges langsiktige sikkerhetsinteresse å arbeide for en multilateral FN-ledet verdensorden, der folkeretten og menneskerettighetene legges til grunn. Regjeringen prioriterer derfor militære og sivile bidrag, herunder politi, til fredsoperasjoner under FN-ledelse eller FN-mandat.

NATO er Norges grunnleggende sikkerhetsforankring. Regjeringen støtter opp under alliansens strategiske konsepts tre hovedprioriteter; kollektivt forsvar, internasjonal krisehåndtering og sikkerhet gjennom partnerskap.

Den økonomiske situasjonen i Europa og USA har de siste årene innvirket på NATO-samarbeidet.

Et sentralt spørsmål er hvordan NATO skal videreutvikle sin forsvarsevne i tiårene fremover. Knappere ressurser må utnyttes best mulig. Et nært forsvarssamarbeid, bedrede forsvarsplanprosesser, flere øvelser i NATO-regi og fornyet oppmerksomhet om NATOs regioner vil bidra til NATOs forsvarsevne og reduserte kostnader.

Regjeringen legger også stor vekt på samarbeidet mellom NATO og Russland, på NATO som sentralt forum for sikkerhetspolitisk samarbeid og dialog med våre allierte og NATOs partnerland. NATOs partnere gir viktige bidrag til økt stabilitet og sikkerhet både i og utenfor Europa. I våre nærområder er samarbeidet med Sverige og Finland stadig viktigere, også gjennom Sverige og Finlands sterke støtte til NATOs operasjoner.

Den NATO-ledede operasjonen ISAF i Afghanistan er fortsatt NATOs største og viktigste operasjon. Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret fra ISAF til afghanske sikkerhetsstyrker går som planlagt, og ISAF-operasjonen vil avsluttes ved utgangen av 2014. Regjeringen støtter NATOs strategi for tilbaketrekning fra Afghanistan, men legger samtidig vekt på at det internasjonale samfunn må stå ved sine langsiktige forpliktelser overfor Afghanistan. Dette er viktig for å hindre at Afghanistan igjen blir et arnested for internasjonal terrorisme. Den norske sivile innsatsen til Afghanistan vil de neste årene opprettholdes på dagens nivå. Samtidig er den sterke norske og internasjonale støtten betinget av at afghanske myndigheter i større grad oppfyller de forpliktelser de har påtatt seg.

Under NATO-toppmøtet i Chicago i mai 2012 ble det enighet om en mer moderne alliert forsvars- og avskrekkingspolitikk, tilpasset globale politiske utviklingstrekk og dagens sikkerhetsutfordringer. Regjeringen har blant annet arbeidet for å redusere kjernevåpnenes betydning i alliansens doktriner og strategier. Et uttrykk for dette er at alliansen nå viser til de negative sikkerhetsgarantiene utstedt av de allierte kjernevåpenstatene om ikke å bruke kjernevåpen mot land som selv ikke har dem, som har sluttet seg til Ikkespredningsavtalen for kjernevåpen (NPT) og som overholder sine ikke-spredningsforpliktelser. Norge har sammen med andre allierte dessuten tatt til orde for åpenhets- og tillitsskapende tiltak som kan legge til rette for gjensidige reduksjoner av kortrekkende kjernevåpen, med mål om å fjerne slike våpen fra Europa.

Regjeringen vil arbeide aktivt for å fremme kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning på grunnlag av NPT og avtalens handlingsplan fra tilsynskonferansen i 2010. Vårt mål er en verden uten atomvåpen. Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte denne tilnærmingen på den internasjonale dagsordenen. Regjeringen vil videreføre denne innsatsen, i samarbeid med andre land, sentrale FN-organisasjoner, Røde Kors/ICRC og frivillige organisasjoner.

Regjeringen vil arbeide for at avtalen mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT) trer i kraft. Norge har lenge vært engasjert i arbeidet for styrket kjernefysisk sikkerhet.

Norge gikk i mai 2012 inn i Kjemivåpenkonvensjonsorganisasjonens styre (OPCW). Regjeringen vil arbeide for å fremme etterlevelsen av Biologivåpenkonvensjonen.

Regjeringen vil engasjere seg aktivt i arbeidet for videreutvikling av konvensjonell rustningskontroll i Europa, både gjennom bilaterale konsultasjoner og i NATO- og OSSE-sammenheng.

Det er viktig at også utviklingsland deltar i arbeidet for rustningskontroll, nedrustning og ikke-spredning der dette har global rekkevidde. Regjeringen gir derfor økonomisk støtte til utviklingslands deltakelse i sentrale fora. Samarbeidet med og støtten til internasjonale organisasjoner, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner er også et viktig bidrag til å bygge brede allianser i det internasjonale nedrustningsarbeidet. Regjeringen vil videreføre dette arbeidet i 2014.

Regjeringen prioriterer samarbeidet med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk høyt og Norge har gjennom mange år bidratt til EUs operasjoner, blant annet i kampen mot sjørøveri.

Det politiske og praktiske samarbeidet i Norden er prioritert stadig høyere. Et styrket nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid har bidratt til et økt felles nordisk engasjement både i våre nærområder og i internasjonale operasjoner. Samarbeidet bidrar også til et mer moderne og balansert forsvar.

Teknologisk innovasjon endrer trusselbildet. Beskyttelse mot angrep i det digitale rom er et nasjonalt ansvar, og regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt. NATO er en viktig samarbeidsarena for Norge. Det samme er det nordiske samarbeidet, hvor det nå etableres et sikkert kommunikasjonsnettverk mellom de nasjonale myndighetsorganene som varsler og analyserer digitale angrep.

Internasjonal kriminalitet relatert til narkotika, våpentrafikk og menneskehandel må bekjempes globalt. Norge prioriterer derfor dette arbeidet blant annet innenfor FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) og i FNs fredsbevarende operasjoner.

Det langsiktige arbeidet for å forebygge terrorisme er viktig. Regjeringen støtter aktivt gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi (CTITF). I tillegg støtter regjeringen tiltak i justissektoren som skal spesielt gjøre land i Afrika bedre i stand til selv å håndtere terrorisme.

Erfaringer fra krisehåndteringen under terrorangrepet i In Amenas i Algerie i januar 2013 har også ført til et styrket samarbeid om anti-terrortiltak med Storbritannia.

Norge er som skipsfarts- og handelsnasjon avhengig av god maritim sikkerhet og av at havretten etterleves. Piratvirksomhet er et globalt sikkerhetsproblem med smitteeffekt mellom regioner. Kampen mot piratvirksomhet i flere regioner prioriteres høyt av regjeringen.

Utover deltakelse i internasjonale operasjoner arbeider Norge bl.a. for å styrke Somalias og nabolandenes evne til å straffeforfølge arresterte sjørøvere nærmest mulig hjemstavnen, for å avskjære hvitvasking av løsepengene som utbetales for å få frigitt kaprede skip, og for at lederne av sjørøvervirksomheten blir stilt til rettslig ansvar. Skipsfartens egne preventive tiltak er svært viktige og støttes av tiltak fra regjeringen.

Eksportkontrollen av strategiske varer er en integrert del av norsk sikkerhetspolitikk. Strategiske varer omfatter våpen og forsvarsrelaterte varer og flerbruksvarer, som er sivile varer med et betydelig militært anvendelsesområde. I tillegg gjelder kontrollen også tilhørende teknologi og tjenester. Gjennomføring av en effektiv eksportkontroll er et viktig bidrag for å sikre etterlevelse av våre internasjonale ikke-spredningsforpliktelser.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre at eksportkontrollregimene holder tritt med teknologisk utvikling og relevans i forhold til det gjeldende spredningsbildet. Regjeringen vil videreføre et strengt eksportkontrollregime.

7.3 Sikre økonomi og samfunnsinteresser i en globalisert verden

Regjeringen vil styrke arbeidet med næringsfremme i utlandet. Gjennom Team Norway skal utenrikstjenesten være en serviceplattform for norske bedrifter, kompetansemiljøer og næringsorganisasjoner.

Regjeringen fører en åpen og aktiv europapolitikk, der norske interesser overfor EU blir ivaretatt på en offensiv måte.

En hovedoppgave er å fremme norsk næringslivs interesser og virksomhet i utlandet som grunnlag for økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. Utenrikstjenesten skal være en koordinert, synlig og strømlinjeformet samarbeidspartner for norske bedrifter, kompetansemiljøer og næringsorganisasjoner. Utenrikstjenesten vil spille denne rollen i nært samarbeid med andre næringsdepartement og bl.a. Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og Norges Forskningsråd. Utenriksstasjonene stiller i første rekke når det gjelder å yte tjenester til bedriftene i utlandet. Viktige funksjoner er også å være dialogpartner for bedriftene om bl.a. rammebetingelser, samfunnsansvar og sikkerhet.

Som en mellomstor og åpen økonomi, er Norge særlig avhengig av sterke internasjonale normer, institusjoner og kjøreregler. Å arbeide for en bedre organisert verden er i norsk egeninteresse.

Vi lever i en tid preget av forandringer i tradisjonelle maktstrukturer. Et nytt geopolitisk landskap påvirker Norges situasjon . Ett viktig mål er å knytte oss nærmere til de bredere prosesser som foregår i Asia, i Latin-Amerika og i Afrika. Samtidig forblir tradisjonelle maktpoler og allianser både relevante og viktige.

Europa gjennomlever en brytningstid. EU har fattet en rekke konkrete vedtak som innebærer sterkere fellesskapsbeslutninger, men det er store utfordringer med en sterk økning av arbeidsledigheten, og særlig dramatisk er situasjonen for ungdom i de mest berørte landene. Mange steder øker også inntektsforskjellene. Økende ulikhet bidrar til politisk ustabilitet og er dårlig samfunnsøkonomi.

Store deler av de nye markedene finner vi i dag i Asia. Norsk verdiskaping påvirkes direkte av utviklingen i denne verdensdelen. At Norge har kommet bedre ut enn mange andre europeiske land i dagens økonomiske situasjon, henger sammen med at asiatiske land etterspør varer og tjenester Norge eksporterer, samtidig som norsk næringsliv holder stand i tradisjonelle markeder og utvikler nye i Sentral- og Øst-Europa.

I kjølvannet av finanskrisen har arbeidet mot skatteunndragelser fått ny vind i seilene. Både i EU og i OECD-sammenheng gjøres det nå nye anstrengelser for å sikre statenes skattegrunnlag. Konkrete tiltak mot unndragelser og aggressiv skatteplanlegging blir drøftet. Regjeringen ser positivt på denne utviklingen.

For Norge er utviklingen i Europa av meget stor betydning. Svikter etterspørselen etter våre varer, får dette konsekvenser for økonomi og sysselsetting. Det er derfor nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på vårt forhold til Europa.

Som en mellomstor og åpen økonomi er Norge tjent med internasjonale avtaler som regulerer handel. Verdens handelsorganisasjon (WTO) er den viktigste organisasjonen for dette. Vi deltar også jevnlig som tredjepart i tvister mellom andre medlemmer. Regjeringen legger derfor vekt på å bidra til å videreutvikle det regelbaserte multilaterale handelssystemet i WTO, slik at det blir et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet. Fremtiden til den såkalte Doha-runden som ble påbegynt i 2001 er i dag meget usikker.

Selv om det er uklart hvordan forhandlingene i WTO vil utvikle seg, er de grunnleggende norske interessene uendret. Vår velstand er i stor grad tuftet på det utbyttet vi har hatt av å delta i internasjonal handel. Dette må vi bygge videre på gjennom å arbeide for tilfredsstillende rammevilkår for norsk næringsliv. Samtidig er det norske landbruket i en spesiell situasjon. På denne bakgrunn vil regjeringen fortsette sitt aktive arbeid for å videreutvikle det globale handelsregimet på en måte som både ivaretar utviklingslandenes særlige behov og som ivaretar norske interesser, herunder behovet for å bevare et handlingsrom som gjør det mulig å føre en landbrukspolitikk som sikrer et levedyktig norsk landbruk.

Regjeringen har besluttet at Norge skal delta i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester (TISA). Det er enighet om at en flernasjonal avtale skal knyttes tett opp til GATS og være et skritt på veien mot en multilateral avtale. En slik avtale vil derfor være i tråd med regjeringens hovedprinsipp om at et globalt handelsregime forankret i WTO er fundamentet for regjeringens handelspolitikk.

EU og USA er blitt enig om å starte forhandlinger om en bilateral handels- og investeringsavtale (TTIP). Intensjonene er at avtalen skal føre til omfattende liberalisering av handel med varer og tjenester, harmonisering av regelverk og gjensidig godkjenning av standarder. Regjeringen følger nøye med i forberedelsene til forhandlingene og vil løpende vurdere hvordan norske interesser berøres, samt hvordan norske interesser best kan ivaretas.

Regjeringen arbeider for å styrke utviklingslandenes mulighet til å bli bedre integrert i den globale økonomien, og til å skape økonomisk vekst og velferd gjennom økt eksport. Det er gjennomført flere endringer i ordningen for tollpreferanser for utviklingsland (GSP-ordningen).

7.4 Sikre norsk innflytelse i våre nærområder

Norges samarbeid med EU er nært og omfattende. Regjeringen legger vekt på gode bilaterale forbindelser med EU-landene i tillegg til tett samarbeid med EUs institusjoner. EU deler dette synet. Rådskonklusjonene fra desember 2012 viser til bredden og dybden av samarbeidet mellom Norge og EU, og til de gode erfaringene i samarbeidet. Med utgangspunkt i EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU, skal vi utnytte alle muligheter for samarbeid og påvirkning med sikte på å få gjennomslag for norske synspunkter og interesser.

EØS-avtalen utgjør hovedgrunnlaget i norsk europapolitikk. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter likebehandling med EU-bedrifter i det indre marked og den gir nordmenn mulighet til å arbeide, studere og etablere seg i alle 30 EØS-land.

EØS-avtalen har vært i kraft i nesten 20 år og har virket i en periode som har vært preget av stabilitet og økonomisk vekst for Norge. Den har vist seg å være robust i møtet med de store endringer i EU-samarbeidet som har funnet sted siden avtalen ble inngått.

Regjeringen la høsten 2012 frem Meld. St. 5 (2012–2013) om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. I meldingen slår regjeringen fast at den vil bruke de muligheter og handlingsrom avtaleverket med EU gir oss til å sikre norske interesser.

Regjeringen vil arbeide for å ivareta norske interesser i hele bredden av Norges forbindelser med EU. Samtidig er det viktig å konsentrere den politiske innsatsen for å oppnå resultater. Regjeringen vil videreutvikle det årlige EU/EØS- arbeidsprogrammet til et mer strategisk verktøy. Det legges opp til en årlig syklus med og tidlig identifisere nye initiativer i EU hvor berørte aktører trekkes inn i prosessen.

Regjeringen vil arbeide for å styrke EU/EØS-kompetansen i forvaltningen gjennom opplæringstiltak og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse. Hensikten er å øke forståelsen og kunnskapen for å kunne bruke handlingsrommet bedre. Regjeringen ønsker også å trekke berørte parter mer systematisk og tidligere inn i arbeidet med EU/EØS. Gjennom sine nettverk, besitter disse aktørene informasjon og kan gjøre vurderinger som vil kunne styrke norske innspill i Brussel.

Regjeringens mål er også styrket kunnskap i befolkningen om vårt samarbeid og våre avtaler med EU. Dette gjelder ikke minst blant de unge. Regjeringen vil derfor at det i skolen legges til rette for bred og faktabasert kunnskap om EU/EØS.

Norge har valgt å utvikle samarbeidet med EU også på områder utenfor EØS-rammen. Samarbeidet med EU på justisområdet bygger på en erkjennelse av at grenseoverskridende utfordringer bare kan møtes med internasjonalt samarbeid. Samarbeidet med EU på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området er nært. Dette skyldes at det svært ofte er sammenfall av syn og interesser mellom Norge og EU i utenrikspolitiske spørsmål og at begge parter har gjensidig interesse av samarbeidet.

Dynamikken i det nordiske samarbeidet i utenriks- og sikkerhetspolitikken, og utforming av felles nordisk politikk, vil kunne bidra til at omforente nordiske synspunkter i økende grad tas med inn i den samlede EU-kretsen og derved øke den nordiske innflytelsen. Slik innflytelse kan ytterligere styrkes ved at de baltiske land slutter seg til nordiske holdninger og posisjoner innenfor rammen av det nordisk-baltiske samarbeidet. De nordiske og baltiske land samarbeider nært om spørsmål knyttet til Det østlige partnerskapet, og Sverige har dette som et av sine prioriterte felter i 2013 som koordinator for det nordisk-baltiske samarbeidet på utenriksministrenes område. Det østlige partnerskapet var også et sentralt tema da de nordisk-baltiske land og Visegrad-landene møttes på utenriksministernivå i februar 2013. Det var første gang disse kretsene møttes på utenriksministernivå, og dette kan være kimen til et nærmere samarbeid mellom dem om utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, av betydning også for politikkutformingen i et samlet EU.

EØS-midlene er et solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede indre marked. EØS-midlene 2009–2014 utgjør om lag 14 mrd. kroner. Midlene skal bidra til å gjøre mottakerlandene bedre i stand til å nyttiggjøre seg det indre marked. Norge og mottakerlandene har gjensidig interesse av dette. Mottakerlandene er femten land i Sentral- og Sør-Europa. EØS-midlene er et viktig virkemiddel i norsk utenrikspolitikk. Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner som bidrar til overordnede europeiske mål og tettere samarbeid. Det er nedfelt i avtaleteksten for EØS-midlene 2009–2014 at et overordnet mål også er å styrke de bilaterale forholdene til mottakerlandene. I valget av innsatsområder for perioden 2009–2014 er det lagt til grunn at de skal være relevante for sosial og økonomisk utvikling.

De svakeste gruppene i våre mottakerland er rammet av offentlige innstramninger og stor arbeidsløshet. EØS-midlene har et særskilt fokus på sosialt ekskluderte og sårbare grupper. Romfolket er Europas mest utsatte minoritet. Regjeringen trapper opp støtten til tiltak og prosjekter for romfolket i årene fremover. Innenfor nåværende programperiode skal Norge bruke om lag 300 mill. kroner på ulike tiltak rettet mot romfolket i land som mottar EØS-midler.

Fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse er under press. EØS-midlene prioriterer derfor støtte til å fremme grunnleggende demokratiske verdier, toleranse og det sivile samfunn. Det gis også støtte til justisreformer og opplæring og bevisstgjøring om menneskerettighetsspørsmål. Tiltak for å motvirke ekstreme strømninger er et av hovedfokusene for programmene for sivilt samfunn. Det er etablert et strategisk samarbeid med Europarådet gjennom EØS-midlene. Avtalen bidrar til å sette fornyet fokus på disse utfordringene i mottakerlandene.

7.5 Rettferdig global styring

Med sitt universelle medlemskap og helhetlige mandat er FN den viktigste organisasjon for internasjonalt samarbeid. Alle land har fordeler av et forutsigbart, regelstyrt system for samkvem og løsning av interessekonflikter mellom land. FN bidrar til å løse felles problemer ved utvikling av normer og regler, ved å være et forum for fredelig løsning av interessekonflikter, ved å forebygge og løse voldelige konflikter, ved å bistå i humanitære kriser og ved å bidra til økonomisk og sosial utvikling.

Norges FN-politikk er basert på verdier så vel som interesser. FNs rolle som global normgiver og garantist for folkeretten, herunder havrett, fred og sikkerhet, er av fundamental betydning for norsk suverenitet, ressursforvaltning og interesser i et rettsbasert internasjonalt system. FN står, som universell organisasjon, helt sentralt i Norges internasjonale engasjement for verdier og menneskerettigheter, humanitær nødhjelp og bærekraftig utvikling, for fattige og sårbare mennesker så vel som globale fellesgoder, natur, miljø og klima. Norsk støtte til FN, som institusjon, møteplass, normgiver og operasjonell aktør, er derfor en hjørnestein i utenriks- og utviklingspolitikken. Norge har betydelig innflytelse i FN i kraft av vårt aktive engasjement, med finansiering, personell, diplomatisk støtte og arbeid for effektivisering og FN-reform.

Regjeringen har i FN en solid plattform for videre fremme av norske verdier og interesser på prioriterte områder som fredsbevaring og forsoning, nødhjelp, rettigheter og likestilling, rettferdig fordeling, fattigdomsreduksjon, helse, energi og klima. Disse områdene vil stå sentralt i vårt FN-arbeid, for å oppnå Tusenårsmålene, og for å utforme et «post-2015» målsett og rammeverk for bærekraftig utvikling som er enhetlig, lettfattelig, og integrerer de sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter sammen med godt styresett og demokrati, innen en rettighetsbasert tilnærming. Universell helsetilgang, barne- og mødrehelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, klimavennlig energi og bærekraftig energi for alle, og arbeidet for rettigheter og beskyttelse for kvinner, vil gis spesiell oppmerksomhet. Regjeringen vil prioritere støtte til sårbare folk og land som er rammet av kriser og konflikt, og bidra til å styrke samordning og sammenhenger i FNs arbeid for konfliktforebygging og fred, humanitær bistand og utvikling, demokrati, godt styresett og menneskerettigheter.

Finanskrisen har tydeliggjort behovet for en mer rettferdig global styring. Regjeringen vil arbeide for å styrke globale styringsinstrumenter – økonomiske, rettslige og politiske – som kan fremme mer rettferdig fordeling, ikke bare mellom land, men også mellom ulike sosiale grupper, uavhengig av landegrenser. Det norske påvirkningsarbeidet skjer i mange fora og arenaer på det økonomiske området; gjennom FN og dens særorganisasjoner, gjennom IMF, Verdensbanken og de regionale banker, gjennom WTO og OECD. Flere steder er reformer viktige for å nå dette målet. Reformene må understøtte ideen om representativitet og legitimitet. Gjennom norske initiativ og i strategisk samarbeid med andre, går regjeringen inn for å utvikle politiske svar på de globale utfordringene. Vi vil utrede nye samarbeidsformer og nye finansieringsordninger som kan styrke det globale styringssystemet.

Det er etablert en rekke organisasjoner og prosesser for å fremme internasjonalt økonomisk samarbeid gjennom utvikling av felles regelverk i global skala. Som ledd i arbeidet for rettferdig global styring, vil regjeringen gi høy prioritet til arbeidet i FNs særorganisasjoner. Det er økt fokus på sysselsetting som selvstendig mål, og dets betydning for bærekraftig utvikling og mer rettferdig fordeling. Regjeringen vil i 2014 fortsatt legge vekt på oppfølging av Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) «Decent Work-agenda», blant annet gjennom en styrket programavtale med ILO, og gjennom regjeringens strategi for anstendig arbeid. Målet for dette arbeidet er å fremme anstendig arbeid i norsk utenriks-, utviklings- og handelspolitikk, og å jobbe med likesinnede land for større samstemthet og fokus, globalt og nasjonalt, hva angår anstendig arbeid. Arbeidet skjer i nær dialog med partene i arbeidslivet, sivilt samfunn og relevante kunnskapsmiljøer.

Det vises forøvrig til omtale under programområde 03 Internasjonal bistand.

7.6 Fremme menneskerettigheter

I norsk utenriks- og utviklingspolitikk står arbeidet for å styrke vilkårene for en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene helt sentralt. Sentrale prioriteringer i dette arbeidet er videre innsats for menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet og uavhengige medier. OSSE, Europarådet og FN er viktige arenaer for dette arbeidet. Regjeringen støtter også oppbyggingen av nasjonale institusjoner som kan styrke beskyttelsen av menneskerettighetene.

Et uavhengig rettsvesen, offentlige forvaltingsorgan, ombudsordninger og nasjonale menneskerettighetskommisjoner er viktige for å sikre at stater utøver sitt ansvar for å oppfylle menneskerettighetene. Norge vil fortsatt legge stor vekt på arbeidet mot dødsstraff i oppfølgingen av verdenskongressen mot dødsstraff, som ble avholdt i Madrid i juni 2013. Menneskerettskonvensjonene skal brukes metodisk for å identifisere staters plikter overfor sin befolkning. FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) vil fortsatt være en sentral partner for Norge i arbeidet med å sikre en sterkere gjennomføring av menneskerettighetene på landnivå.

Norge skal fortsette sin pådriverrolle i arbeidet for beskyttelse av seksuelle minoriteter og oppfølging av OHCR-resolusjon 17/19 fra 2011 om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Regjeringen skal arbeide for at temaet følges opp både i FN og på landnivå. Vi skal følge opp vårt strategiske samarbeid med landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – LLH – og støtte deres tiltak for rettighetsarbeid for seksuelle minoriteter i sør. Som del av regjeringens arbeid for menneskerettighetsforsvarere, vil Utenriksdepartementet lansere en ny ordning for forfulgte studentaktivister. De som er blitt utestengt fra sine universiteter vil kunne bli tilbudt studieplass ved norske læresteder, slik at de får videreført sine studier. Initiativet til ordninger kommer fra SAIH.

I norsk russlandspolitikk står arbeidet for demokrati og menneskerettigheter sentralt. Slike spørsmål diskuteres med russiske myndigheter på alle nivåer. Det gjennomføres også årlige bilaterale menneskerettighetskonsultasjoner med Russland. Innenfor rammen av prosjektsamarbeidet med Russland gis det prioritet til prosjekter som støtter opp om uavhengige media og samarbeid mellom frivillige organisasjoner. Disse prioriteringene gjelder ikke minst for Nord-Kaukasus. Det gis særskilt støtte til prosjekter som bidrar til styrket rettssikkerhet, bedre juridiske rettigheter for kvinner og støtte til menneskerettighetsforsvarere.

Krisen i Europa rammer regioner og befolkningsgrupper ulikt. Rettigheter innbyggerne i Europa er vant til å ta for gitt settes på prøve. Utenriksdepartementet har lansert en strategi for utenrikstjenestens arbeid med menneskerettigheter i Europa. Denne bidrar til et styrket fokus på å motarbeide hatefulle ytringer, rasisme og høyreekstreme holdninger.

Det vises forøvrig til omtale under programområde 03 Internasjonal bistand.

7.7 Kultur, norgesfremme og informasjon

Et godt internasjonalt omdømme er viktig for å ivareta norske politiske, økonomiske og kulturelle interesser. Regjeringen vil samarbeide med sentrale aktører for å bidra til et tydelig og positivt norgesbilde blant målgrupper i utlandet. Norsk næringsliv og vår rolle i internasjonal økonomi samt vårt internasjonale kultursamarbeid representerer sentrale deler av det fotavtrykket Norge setter globalt.

Arbeidet med å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter er den internasjonale dimensjonen i regjeringens kulturløft. Regjeringen la i 2013 fram Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats. I meldingen legges det vekt på den betydning internasjonal kultursatsing har både for enkeltkunstnere og for kulturlivet som helhet. Regjeringens tilrettelegging for sterkere internasjonal satsing vil fortsatt bli utført i nært samarbeid med kulturlivet generelt og de særlige kunstfaglige organisasjonene med internasjonale sektoroppgaver spesielt. Formålet med regjeringens tilrettelegging for norsk kulturliv internasjonalt er å sikre at norske kunstnere får internasjonale muligheter, å bidra til et aktivt og levende norsk kulturliv og at norsk kultur er en del av den globale kultursamtalen. Både kulturpolitiske mål og arbeidet for de samlede norske interesser i utlandet ligger til grunn. Regjeringens internasjonale kultursatsing er en integrert del av arbeidet for norske interesser. Et kvalitativt godt kultursamarbeid bygger opp under et godt omdømme for Norge og støtter opp om forbindelsene med viktige samarbeidsland.

7.8 Konsulær bistand og utlendingsfeltet

Konsulær bistand

Utenrikstjenesten tilbyr norske statsborgere råd og hjelp i utlandet. Årlig håndteres over 100 000 store og små konsulære saker; de fleste av disse får sin løsning ved ambassader, generalkonsulater og de honorære konsulatene. Utenriksdepartementets operative senter mottar omlag 100 henvendelser om konsulær bistand i døgnet.

Et økende antall norske borgere reiser eller bosetter seg i utlandet, og dette stiller stadig større krav til norske myndigheters evne til konsulær bistand. Forventninger til responstid, jevnt nivå på bistanden og åpenhet om arbeidet preger håndteringen av konsulære saker i større grad enn tidligere. Arbeidet medfører ofte en utfordrende balansegang mellom ønsket om bistand og nødvendige avgrensninger med hensyn til både tilgjengelige ressurser og rettslig handlingsrom utenfor Norges grenser i en kompleks og lite ensartet verden. Arbeidet med bistand til nordmenn i utlandet videreføres langs de linjer som fastlegges i Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet .

Arbeidet med å videreutvikle Utenriksdepartementets operative senters rolle, funksjoner og tjenestetilbud i utenrikstjenesten har høy prioritet og videreføres i 2014. Det legges vekt på god service og profesjonell hjelp til publikum og tydelig kommunikasjon. Innføring av elektroniske verktøy for føring av konsulærstatistikk, forbedring av registreringsordninger for reisende publikum, og mobile informasjonsløsninger for reisende vil komme på plass i 2013. Sosiale medier vil være et nyttig supplement til de informasjonskanalene som allerede er tatt i bruk. En Face-bookside for konsulære spørsmål som vil legge til rette for dialog mellom brukere som er på reise vil bli opprettet.

For å sikre at utenrikstjenestens medarbeidere har den nødvendige kompetansen vil departementet tilby ulike kurs i det konsulære saksfeltet både til egne ansatte og til ansatte ved de norske honorære konsulatene. Dette for å sikre et enhetlig servicenivå og størst mulig grad av likebehandling for sammenliknbare konsulære tjenester på forskjellige steder i verden. Innføring av beste praksis- reiser på konsulærfeltet ved våre utenriksstasjoner fra 2013 vil også bidra til harmonisering og likebehandling av bistand til nordmenn i utlandet.

Det nordiske samarbeidet vil bli videreført og det legges vekt på å bygge nettverk for å finne frem til gode konkrete tiltak innenfor de rammer som settes av de respektive lands lovgiving.

Utlendingsfeltet

Norske utenriksstasjoner er en viktig del av førstelinjetjenesten for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. Utenriksstasjonene fatter førsteinstansvedtak i visumsaker, og er saksforberedende instans for alle utlendingssaker fremmet utenfor Norge. Stasjonene forbereder slike saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet og i Politiet ved å innhente og verifisere opplysninger, og å intervjue søkere. Stasjonene bistår også i arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold. Utenrikstjenesten er den største saksbehandleren på utlendingsfeltet målt i antall saker; i 2014 vil utenriksstasjonene håndtere i overkant av 200 000 søknader.

Utenriks-, Justis- og beredskaps-, og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har en enhetlig, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid som felles mål. Dette skal legge til rette for bedre samordning av styring og resultatoppfølging.

I henhold til felles utrullingsplan vil Norge i fellesskap med øvrige Schengen-land sluttføre utrullingsløpet for innføringen av krav om opptak av biometriske data i visumsaker, og lagring av disse i en felles Schengen-database.

Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider videre om oppfølging av regjeringens politikk når det gjelder returavtaler med opprinnelsesland.

Samarbeidet om Schengen-representasjonsavtaler videreføres. I et Europa med store budsjettnedskjæringer, blir representasjonsavtaler enda viktigere. Det nordiske samarbeidet vil bli tillagt særlig vekt og det vil bli tilstrebet balanse i representasjonssamarbeidet.

Utenriksdepartementet vil videreføre arbeidet med å tjenesteutsette mottak av visum og oppholdssøknader der det er økonomisk og praktisk hensiktsmessig. Departementet utreder også hvorvidt det er andre oppgaver som kan tjenesteutsettes.

Utenriksdepartementet vil videreføre det særskilte fokus på id-kontroll i visum og oppholdssøknader i førstelinjen. Dette omfatter samarbeid med Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter om opplæring på alle kurs Utenriksdepartementet arrangerer på utlendingsfeltet

Utenriksdepartementet vil også videreføre samarbeidet med Utlendingsdirektoratet om beste praksis-reiser til flere utenriksstasjoner hvert år. Formålet med reisene er å gjennomgå alle ledd i stasjonens arbeid med visum- og oppholdssøknader. Erfaringsmessig bidrar reisene til kompetanseheving ved stasjonene, bedre arbeidsflyt og mer ressurseffektivt arbeid med utlendingssaker.