Utenriksdepartementet (UD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Programområdet 02 Utenriksforvaltningen

Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

Utgifter under programkategori 02.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

100

Utenriksdepartementet

1 874 752

2 015 081

1 873 770

-7,0

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

48 913

47 503

47 524

0,0

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1 783

8 981

9 179

2,2

Sum kategori 02.00

1 925 448

2 071 565

1 930 473

-6,8

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementet er ansvarlig for den samlede utenrikspolitikk og utviklingspolitikk hjemme og ute, samt en rekke forvaltningsoppgaver. Forventningene til utenrikstjenesten er store, og tjenesten yter i stadig økende grad tjenester til hele statsforvaltningen, norsk næringsliv og norske borgere. Departementet vektlegger at virksomheten skal være åpen, tilgjengelig og publikumsvennlig.

I en verden i rask endring er fleksibilitet og evne til omstilling av økende betydning for at de ressurser utenrikstjenesten disponerer anvendes på en best mulig måte. Departementet vurderer løpende utenriksrepresentasjonen for å sikre et ressurseffektivt nærvær ute som er tilpasset behov, interesser og politiske prioriteringer i en omskiftelig verden. Det arbeides med å forenkle arbeidsprosessene ved utenriksstasjonene og å sikre en mest mulig hensiktsmessig fordeling av ressursene mellom hjemmeapparat og uteapparat. Dette innebærer bl.a. utlegging av faglige oppgaver til stasjonene, samtidig som enkelte administrative oppgaver i større grad sentraliseres til departementet.

Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og Financial Mechanism Office i Brussel, i henhold til gjeldende retningslinjer, og i tråd med politiske prioriteringer og føringer. Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen er nærmere omtalt i kap. 2.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres. Det er viktig å styrke både kompetanse og kapasitet på dette feltet.

Utenriks-, Justis- og beredskaps-, og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid som felles mål. Et sentralt element i denne sammenheng er å organisere kundekontakten mest mulig effektivt og brukervennlig. Utenrikstjenesten er den største saksbehandleren på utlendingsfeltet dersom en ser på antall saker; i 2014 vil utenriksstasjonene håndtere i overkant av 200 000 søknader. For å håndtere flere og mer komplekse saker på utlendingsfeltet, og samtidig opprettholde et godt servicenivå og omdømme, vil departementet arbeide videre med ulike utviklingstiltak. Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider også om oppfølging av regjeringens politikk når det gjelder returavtaler.

Det nordiske og europeiske samarbeidet om representasjonsavtaler på utlendingsfeltet videreføres. Schengen-landene representerer hverandre gjensidig i utvalgte land for å sikre høy brukerservice, mer effektiv saksbehandling og mer profesjonelle fagmiljøer.

Utenriksdepartementet vil videreføre arbeidet med å tjenesteutsette mottak av visum og oppholdssøknader der det er økonomisk og praktisk hensiktsmessig.

Et stadig økende antall norske borgere reiser eller bosetter seg i utlandet. Dette stiller stadig større krav til norske myndigheters evne til konsulær bistand og krisehåndtering. Forventninger til responstid, jevnt nivå på bistanden og åpenhet om arbeidet preger håndteringen av konsulære saker i større grad enn tidligere. Utenriksdepartementet har tatt flere grep for å håndtere dette, blant annet ved etableringen av Operativt Senter.

Utenriksdepartementet er ansvarlig for håndtering av kriser i utlandet som berører utenrikstjenestemenn, nordmenn generelt og norske interesser. Til å løse disse oppdragene har departementet en robust beredskapsorganisasjon. Stasjonenes beredskapsplaner revideres årlig og utenriksstasjonene er pålagt å gjennomføre minst en øvelse i året. I tillegg øves departementets organisasjon i Oslo. Departementet har spesielt lagt vekt på arbeidet med å øke sikkerheten på utenriksstasjonene. Det gjennomføres årlig kartlegging av risiko ved alle utenriksstasjoner. På bakgrunn av risikobildet iverksettes nødvendige tiltak.

Utenriksdepartementet arbeider aktivt for å rekruttere flere medarbeidere fra minoritetsgrupper, herunder nordmenn med innvandrerbakgrunn. Det legges også vekt på å rekruttere kvinnelige ledere både i departementet og ved utenriksstasjonene, og å tilstrebe en god kjønnsfordeling på alle nivåer.

Arbeidet med et godt og inkluderende arbeidsmiljø gis høy prioritet. Departementet vil også i 2014 vektlegge HMS-arbeidet samt videreutvikling av arbeidsmiljørettede tiltak hjemme og ute.

Mål

  • Ivaretakelse av norske interesser gjennom bilaterale forbindelser med andre stater og medlemskap i multilaterale organisasjoner.

  • Effektiv forvaltning med nulltoleranse for økonomiske misligheter.

  • Effektiv bistand til norske borgere, næringsliv og andre samfunnsaktører i deres kontakt med og i forhold til utenlandske myndigheter, institusjoner og personer.

  • Bidra til en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning med kort saksbehandlingstid.

  • Videreutvikle det administrative og faglige samarbeidet mellom de nordiske lands utenrikstjenester.

  • Styrking og videreutvikling av sikkerhetsarbeidet ute og hjemme, herunder ivareta egne ansatte og norske borgere som blir rammet av hendelser i utlandet.

  • Tiltrekke og beholde godt kvalifisert arbeidskraft gjennom god rekruttering, personalforvaltning og kompetanseutvikling.

Rapport 2012

I takt med endrede politiske prioriteringer og eksterne rammebetingelser har det også i 2012 vært foretatt tilpasninger i uteapparatet. Konkret gjelder endringene avvikling av tre utenriksstasjoner i 2012 (Alicante, Hamburg og Skopje). I løpet av andre halvår 2013 iverksettes ytterligere strukturendringer. Ambassaden i Asmara avvikles, ambassaden i Caracas flyttes til Bogotá, og Norge trapper opp sitt engasjement i Myanmar gjennom oppgradering av ambassadekontoret i Yangon til fullverdig ambassade. Det arbeides videre med å vurdere ytterligere strukturendringer.

Regjeringen fikk bred tilslutning i Stortinget til omfanget og innretningen på den konsulære bistanden, jf. Meld. St. 12 (2010 – 2011) Bistand til nordmenn i utlandet, Innst. 396 S (2010–2011). Dette har blant annet bidratt til å balansere forventningene nordmenn har til konsulær bistand.

Den lovpålagte opprettelsen av den felleseuropeiske fingeravtrykksdatabasen VIS, som følge av våre Schengen-forpliktelser, ble iverksatt i 2011, og utrullingen fortsatte i 2012.

En mer helhetlig tilnærming til sikkerhetsarbeidet har vært vektlagt. I tillegg til en videreføring av økt sikkerhet ved utenriksstasjonene, er arbeidet med informasjonssikkerhet styrket. Dette innebærer blant annet et autorisasjonsregime med autorisasjonssamtaler for alle ansatte ved stillingsskifter samt innføring av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Kriseorganisasjonen og eksisterende planverk er videreutviklet. Kompetanseheving gjennom kurs og øvelser har fortsatt hatt høy prioritet.

Satsingsområder 2014

Videreutvikling av utenrikstjenesten fortsetter. Målet er også i 2014 å gjennomføre nødvendige omprioriteringer hjemme og ute slik at ressursene settes inn der det er størst behov.

Basert på departementets strategidokument 2010–2013 er det allerede gjennomført en rekke viktige tiltak og satt i gang flere endrings- og forbedringsprosesser for å gjøre utenrikstjenesten bedre, tydeligere og mer effektiv. Arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenester videreføres. Prioriterte administrative områder er bl.a. samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise- og sikkerhetshåndtering, felles honorære konsulater og inngåelse av representasjonsavtaler på utlendingsfeltet. Den lovpålagte opprettelse av den felleseuropeiske fingeravtrykksdatabasen VIS, som følge av våre Schengen-forpliktelser, vil i henhold til revidert utrullingsplan bli ferdigstilt i 2014. Dette innebærer en betydelig kvalitetshevning av Schengen-landenes kontrollarbeid, men vil medføre betydelig merarbeid som følge av at det fysiske oppmøtet på stasjonene vil øke fra om lag 50 pst. til nærmere 60 pst.

Satsing på tjenesteutsetting av de administrative deler av visumsaksbehandlingen videreføres med sikte på innføring på flere stasjoner. Det skal legges til rette for at tjenesteyter også skal kunne ta opp biometriske kjennetegn på vegne av utenriksstasjonen. Videre vil departementet videreutvikle det igangsatte arbeidet med å fatte vedtak i flere sakstyper ved enkelte utenriksstasjoner, slik at dagens saksbehandlingstid i Utlendingsdirektoratet kan reduseres.

Informasjonssikkerhet, krisehåndtering og sikkerhet for egne ansatte

Departementet har arbeidet målrettet med utvikling av robuste og gode systemer og rutiner for å ivareta tjenestens sikkerhetsmål slik disse er definert i lovverk, instrukser og stortingsmelding (sikkerhetsloven, arbeidsmiljøloven, utenriksinstruksen, St.meld. nr. 37 (2004–2005)). Innføringen av et overordnet system for informasjonssikkerhet har klargjort roller og synliggjort behovet for å integrere sikkerhetshensyn i alle virksomhetsområder. Revisjon av planverk og Håndbok for sikkerhet og krisehåndtering i utenrikstjenesten vil, i lys av de seneste erfaringer fra øvelser og håndtering av reelle hendelser som f. eks. terrorangrepet på Statoils anlegg i in Amenas, bli gitt høy prioritet. Sikkerhetsbildet for våre stasjoner vil fortsatt være meget varierende, og preventive tiltak av organisatorisk og materiell art basert på risikoanalyser, er sentralt i departementets sikkerhetstenkning. Norges og utenrikstjenestens omdømme er avhengig av at utenrikstjenesten evner å verdivurdere og håndtere informasjonen den mottar, produserer og videreformidler korrekt. Dette innebærer skjerpet bevissthet omkring behandling av sensitiv og gradert informasjon, samt en generell økt årvåkenhet med hensyn til etterretningstrusselen, særlig i lys av nye informasjonskanaler og ny teknologi.

I lys av endret og utvidet trusselbilde, samt utenrikstjenestens økte avhengighet av sikre og trygge kommunikasjonskanaler, vil arbeidet med informasjonssikkerhet intensiveres.

Arbeidet med medarbeidernes og virksomhetens overordnede evne til å håndtere uønskede og truende hendelser, samt Utenriksdepartementets rolle som lederdepartement ved sivile kriser i utlandet skal intensiveres gjennom utvidet satsing på kompetansegivende tiltak som øvelser, kurs og evalueringer.

Arbeidet for å styrke sikkerheten for egne ansatte og deres medfølgende, både ved utestasjonering, på tjenestereise og ved tjeneste i departementet må ses i sammenheng med departementets HMS-arbeid.

Sikkerhetsarbeidet vil være en hovedprioritering i 2014. Arbeidet med en helhetlig tilnærming til alle områdene innenfor sikkerhetsarbeidet videreføres. Man tar sikte på å videreføre utviklingen av den sentrale kriseorganisasjonen i nye og mer hensiktsmessige lokaler.

Kap. 100 Utenriksdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 820 230

1 820 686

1 817 566

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

17 503

12 222

12 650

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

14 672

156 492

16 987

70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

56

907

939

71

Diverse tilskudd

18 275

24 260

25 109

72

Hjelp til norske borgere i utlandet

165

154

159

89

Agio/disagio

3 753

90

Lån til norske borgere i utlandet

98

360

360

Sum kap. 0100

1 874 752

2 015 081

1 873 770

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i innledningen under programkategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene. Størstedelen av utgiftene under posten er bundet opp i lønnsutgifter og husleieutgifter ved utenriksstasjonene.

Posten dekker også utgifter under Særavtale i utenrikstjenesten. Avtalen omfatter de økonomiske betingelser som utsendt personal ved utenriksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. De forskjellige ytelsene i avtalen er fastlagt i forhandlinger mellom Utenriksdepartementet og de lokale arbeidstakerorganisasjonene. Ytelsene er ment å kompensere for merutgifter som følger av tjenestegjøring i utlandet.

Under henvisning til omtalen under kap. 3100 Utenriksstasjonene, post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene og post 05 Refusjon spesialutsendinger mv., foreslås merinntektsfullmakt under kapitlet til dekning av hhv. volumøkning av gebyrpliktige handlinger innenfor utlendingsfeltet og utgifter for andre institusjoners andel av utgiftene ved utenriksstasjon.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1 817,566 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget dekker midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av EØS-rettsakter m.v. Det kan også omfatte utgifter til internasjonal tvisteløsning hvor Norge er part.

Videre omfatter posten utgifter til OECDs kontaktpunkt. OECDs medlemsland er forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt som er det sentrale organet for en effektiv gjennomføring av retningslinjene for flernasjonale selskapers virksomhet. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper som opererer i eller fra tilsluttede land, klages inn for brudd på retningslinjene.

Videre omfatter bevilgningsforslaget midler til ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige og Finland samt til grenseoppgang av riksgrensene med Russland.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 12,650 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i departementet og ved utenriksstasjonene.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 16,987 mill. kroner.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte påføres utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 939 000 kroner.

Post 71 Diverse tilskudd

       

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

71.15

Nordisk samarbeid

120

120

120

71.20

Informasjon m.v. – europeisk samarbeid

5 499

5 500

5 500

71.25

Fremme av transatlantisk samarbeid

490

490

490

71.35

Utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU)

4 699

5 715

5 715

71.40

Tilskudd til europapolitisk dialog

433

460

575

71.55

Norsk senter for menneskerettigheter

6 300

6 300

7 034

71.60

Sosial dialog i Sentral-Europa

230

500

500

71.65

Informasjon og debatt om globalisering

504

71.80

Opplysningsvirksomhet om folkerett og folkerettstiltak i FN regi

175

175

71.90

Tilskudd til EU-opplysning

5 000

5 000

Sum post 71

18 275

24 260

25 109

Nordisk samarbeid

Midlene er i hovedsak øremerket den norske avdelingen av Det nordiske administrative forbund.

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2014.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle og ikke-offentlige aktørers informasjonstiltak om europeisk samarbeid overfor norske målgrupper, samt støtte til slike aktørers nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper, samt geografisk og tematisk spredning. I 2013 er det gitt tilskudd til 58 prosjekter i regi av 37 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i 2014.

Tilskudd til EU-opplysning

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2014 foreslås det bevilget 5 mill. kroner.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2014.

Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i 2014.

Tilskudd til europapolitisk forskning

Målet med tilskuddsordningen er å bidra til økt kunnskap og samfunnsdebatt om europapolitiske spørsmål med relevans for Norge, i tråd med målsetningene i St.meld. nr. 23 (2005–2006) Om gjennomføring av europapolitikken. I 2013 er det gitt støtte til 6 forskningsprosjekter.

Tilskudd gis til forskning på og formidling av forskningsbasert kunnskap og det forventes at forskningen gjøres offentlig tilgjengelig. Norsk forskning om europeisk integrasjon og dens virkninger har siden 90-tallet vært omfattende og internasjonalt anerkjent. Norsk europaforskning har bidratt til norsk samfunnsdebatt, til utdanning på ulike nivåer og til å styrke europapolitikkens kunnskapsgrunnlag.

Det foreslås avsatt 5,715 mill. kroner til formålet i 2014.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Det er viktig for regjeringen at arbeidslivets organisasjoner deltar i den europapolitiske dialog og bidrar til å bygge den sosiale dialog i EØS. Det er derfor opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgiftene til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Dette er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Virke og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2012 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs konsultative komité og EØS´ konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 575 000 kroner til formålet i 2014.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter.

Ved kongelig resolusjon av 21. september 2001 ble Nasjonal institusjon etablert ved SMR. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt i retningslinjer vedtatt i FN (de såkalte Paris-prinsippene). For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon (NI) har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet, og overføres til Utenriksdepartementet.

Den internasjonale komiteen for nasjonale institusjoner vedtok i sin gjennomgang av Norges nasjonale institusjon ved oktober/november 2011 at den ikke fullt ut er i samsvar med Paris-prinsippene. En tverrdepartemental arbeidsgruppe avsluttet våren 2013 et arbeid med å vurdere om det bør etableres en ny nasjonal institusjon med en annen organisasjonsform og struktur og saken er sendt på alminnelig høring. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilken organisasjonsform en eventuell slik ny institusjon skal ha og regjeringen vil komme tilbake til dette når endelig avklaring foreligger. Det er foreløpig avsatt 7,034 mill. kroner til SMR for utføring av oppgaven som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i 2014.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nyeste medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa.

Det er opprettet et Fond for anstendig arbeid og trepartssamarbeid under Den norske finansieringsordningen 2009–2014. Fondet er øremerket samarbeid mellom sosiale parter i mottakerlandene i Sentral-Europa og i Norge. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kroner under denne post for 2014 som tilskudd til arbeidet med sosial dialog i Sentral-Europa, herunder fondet for anstendig arbeid.

Informasjon om debatt og globalisering

Refleksprosjektets tilskuddsordning har i 2012 gitt støtte til 13 prosjekter i regi av 12 ulike organisasjoner/aktører.

Internasjonale folkerettsinstitusjoner

Midlene er i hovedsak øremerket opplysningsvirksomhet knyttet til folkerett og folkerettstiltak i FN-regi.

Det foreslås avsatt 175 000 kroner til formålet i 2014.

Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet

Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 159 000 kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

13 301

14 899

15 420

02

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

103 180

102 433

110 021

05

Refusjon spesialutsendinger mv.

58 716

7 068

7 068

16

Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger

7 045

17

Refusjon lærlinger

19

18

Refusjon av sykepenger

5 989

19

Tilskudd bedriftshelsetiltak

9

89

Agio/disagio

646

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

75

318

318

Sum kap. 3100

188 980

124 718

132 827

Post 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester i utlandet.

Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av slike tillatelser.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv.

Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene der rammeoverføring av forskjellige grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstjenestens utlegg for huseiers regning, avregning av utgifter med Innovasjon Norge for de steder Innovasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjonene og leieinntekter fra andre statlige institusjoner.

Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

48 913

47 503

47 524

Sum kap. 0103

48 913

47 503

47 524

Utenriksdepartementet har ansvaret for budsjett og retningslinjer for Regjeringens fellesrepresentasjon. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i regjeringens representasjonsutvalg.

Utenriksdepartementet har en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av stats- og offisielle besøk til Norge, og har budsjettansvar for deler av utgiftene ved statsbesøk (de utgiftene som ikke faller på Slottet), samt for besøk på stats- og regjeringssjefsnivå. Bevilgningen dekker også driften av regjeringens representasjonsanlegg (RRA) i Oslo, i Parkveien 45, Riddervoldsgate 2 og Inkognitogata 18 i Oslo. Eiendommene er inkludert i husleieordningen for statlige bygg.

Rapport 2012

I 2012 ble det gjennomført statsbesøk til Norge fra Finland, samt et offisielt besøk av det britiske tronfølgeparet. I tillegg ble det avviklet en rekke offisielle besøk.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 47,524 mill. kroner.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 783

8 981

9 179

Sum kap. 0104

1 783

8 981

9 179

Utenriksdepartementet har ansvaret for budsjett, planlegging og gjennomføring av kongehuset offisielle reiser i utlandet. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Samordningsutvalget.

Kapitlet dekker utgifter for DDMM Kongen og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til utlandet, samt DDKKHH Kronprinsparet og Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser til utlandet.

For 2014 planlegges det for flere statsbesøk og offisielle besøk til utlandet for Kongeparet og Kronprinsparet, samt at de hver for seg vil gjennomføre flere offisielle utenlandsreiser. Regjeringen setter stor på det arbeidet Kongefamilien utfører for landet.

Rapport 2012

I 2012 gjennomførte DDMM Kongen og Dronningen statsbesøk til Polen. Kronprinsen avla offisielle besøk til Sør-Korea, Jordan, og Storbritannia samt Italia og Haiti (UNDP).

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 9,179 mill. kroner.

Programkategori 02.10 Utenriksformål

Utgifter under programkategori 02.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

115

Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

109 496

96 694

99 712

3,1

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

966 735

1 249 041

1 195 697

-4,3

117

EØS- finansieringsordningene

713 521

1 897 000

3 310 000

74,5

118

Nordområdetiltak mv.

461 684

444 472

467 744

5,2

119

Globale sikkerhetstiltak mv.

7 000

Sum kategori 02.10

2 251 436

3 687 207

5 080 153

37,8

Denne programkategorien omfatter tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, EØS-finansieringsordningene, nordområdetiltak og globale sikkerhetstiltak. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan nyttes under post 70

26 361

27 363

27 954

70

Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål , kan overføres, kan nyttes under post 01

83 135

69 331

71 758

Sum kap. 0115

109 496

96 694

99 712

Situasjonsbeskrivelse

Å øke kunnskapen om Norge og styrke norske næringspolitiske interesser og norsk kulturlivs internasjonale muligheter er en integrert del av utenrikspolitikken. Arbeidet utgjør en vesentlig del av et åpent diplomati og er viktig for å ivareta norske interesser og styrke Norges internasjonale samarbeid.

Utenriksstasjonenes arbeid med å gi Norge, norsk næringsliv og norsk kultur en synlig profil skjer i nært samarbeid med norske og utenlandske partnere.

Mål

Målet er å skape og delta på arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid med partnere i andre land. Arbeidet skal ha verdi for norsk samfunns-, nærings- og kulturliv gjennom økte internasjonale impulser, og for norske utenrikspolitiske interesser. Dette innebærer at arbeidet skal:

  • styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og kontaktflate og styrke kulturdimensjonen i Norges profil i utlandet,

  • fremme norsk verdiskapning, økonomiske interesser og næringslivets samfunnsansvar,

  • fremme norske politiske og økonomiske interesser i utlandet ved å bygge opp under politiske prioriteringer og bilaterale forbindelser med viktige samarbeidsland,

  • bidra til et tydelig og positivt norgesbilde i utlandet for å støtte opp under norske interesser,

  • bidra til åpenhet, engasjement og debatt om utenrikspolitiske spørsmål, herunder sentrale spørsmål innen miljø, klima og energi og samfunnsansvar.

Satsingsområder 2014

Norgesprofilering

Regjeringen viderefører et langsiktig arbeid med å styrke bildet av Norge i utlandet. Gjennom bruk av kommunikasjonsverktøy og samarbeid med relevante aktører vil utenriksstasjonene målrette innsatsen, i tråd med planer og prioriteringer i de enkelte land. Prioriterte land er: Sverige, Danmark, Finland, Island, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Polen, Tyskland, Spania, Italia, Tyrkia, USA, Canada, Japan, Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

De digitale plattformene for kommunikasjon og profilering blir stadig viktigere. Utenriksdepartementet vil legge vekt på kontinuerlig oppdatering og modernisering av nettbaserte kanaler som ambassadenes hjemmesider (Norgesportalen) og sosiale medier.

Regjeringen mener at grunnlovsjubileet i 2014 er en viktig anledning for å løfte fram sentrale prioriteringer i norsk utenrikspolitikk som godt styresett, demokrati og menneskerettigheter.

Refleksprosjektet, som har hatt som målsetning å stimulere til debatt og gjennomtenkning av sentrale veivalg i utenrikspolitikken, ble fullført i 2013. Det vil vurderes hvordan arbeidet med utenrikspolitisk debatt og analyse kan videreføres, og da i sammenheng med forskning og det langsiktige kommunikasjonsarbeidet.

Internasjonalt kultursamarbeid

I tråd med Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats skal arbeidet med å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter sikre at kunstnere får internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende norsk kulturliv og bidra til at norsk kultur er en del av den globale kultursamtalen. Både kulturpolitiske mål og arbeidet for de samlede norske interesser i utlandet så vel som kulturarbeidet i utviklingspolitikken ligger til grunn. Ordningen med delegering av budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte videreføres. Det internasjonale kulturarbeidet er en integrert del av arbeidet for norske interesser. Regjeringens arbeid bygger på nær kontakt mellom norsk kulturliv, kunstfaglige organisasjoner, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet med utenriksstasjonene. Det er et selvstendig mål å øke norsk kulturlivs synlighet gjennom omtale av norsk kunst og kultur og samfunnsliv i internasjonale media. Presse- og ekspertreiser prioriteres. I utviklingspolitikken er målet å styrke kultursektoren i samarbeidslandene.

Kulturdimensjonen i nordområdesatsingen

Samarbeidsnettverket for kulturlivet i nord er styrket i de siste årene og skal utvikles videre. Samarbeidet mellom fylkeskommunene i nord, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet innen rammen av kulturfondet Barentskult fortsetter. Dette arbeidet vekker interesse også i land utenfor Barentsregionen. Det er et mål å styrke denne interessen.

Det norsk-russiske samarbeidet er hjørnesteinen i arbeidet. Retningslinjene for Barentskult er i 2012 modernisert, og fondet skal spille en enda mer aktiv rolle. Folk-til-folk- dimensjonen skal utvikles parallelt med kultursamarbeidet. Grasrot-samarbeidet, urfolksprosjekter og arbeidet for likestilling skal fortsatt stå sentralt.

Næringsfremme og samfunnsansvar

Regjeringen vil prioritere arbeidet med å bistå norsk næringsliv i utlandet for å sikre videre vekst og verdiskaping i Norge. Gjennom Team Norway, som ble lansert i august 2013, har utenrikstjenesten fått en nøkkelrolle i dette arbeidet. I samarbeid med andre næringsdepartement og det øvrige virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og Forskningsrådet, skal det utvikles en serviceplattform som kan gjøre utenrikstjenesten til en bedre samarbeidspartner for norske bedrifter, kompetansemiljøer og næringsorganisasjoner. Informasjon om bedrifters samfunnsansvar vil være en del av dette arbeidet. Utenrikstjenestens rolle som dialogpartner for bedriftene om rammebetingelser og sikkerhet vil bli styrket.

Utenrikstjenestens faglige kompetanse skal styrkes når det gjelder globale økonomiske utviklingstrekk og Norges situasjon i ulike markeder, sentrale omstillingsprosesser i norsk næringsliv, herunder spørsmål knyttet til kompetanse av betydning for framtidas verdiskaping.

Utenrikstjenestens arbeid med næringsfremme vil videre styrkes også i et utviklingsperspektiv. Der mottakerlandet har en særlig interesse av norske investeringer eller der norsk næringsliv har særlige fortrinn for å bidra til utvikling, skal dette prioriteres.

Regjeringen vil styrke arbeidet med næringslivets samfunnsansvar. Norges pådriverrolle i utviklingen av normer og standarder internasjonalt vil bli videreført. FNs rammeverk for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskap skal gjøres bedre kjent i norsk næringsliv. Det tas sikte på å lage en nasjonal handlingsplan for oppfølging av FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter.

Norge er ett av få OECD-land som i 2011 opprettet et uavhengig Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Kontaktpunktets rolle er å megle i saker hvor norske bedrifter klages inn for ikke å ha fulgt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap. Ordningen med et uavhengig Kontaktpunkt vil bli evaluert i 2014.

Rapport 2012

Norgesprofilering

Utenriksdepartementet har vektlagt kompetanseheving og bruk av ulike verktøy i tjenesten for å profesjonalisere og systematisere det langsiktige kommunikasjonsarbeidet om Norge. Utenriksstasjonenes hjemmesider, Norgesportalen, ble brukt til informasjon og profilering av Norge på mer enn 100 nettsteder. Portalen hadde i gjennomsnitt om lag 500 000 unike brukere per måned.

Om lag 300 utenlandske journalister fra 30 land besøkte Norge som følge av direkte kontakt med ambassadene eller etter spesiell invitasjon fra Utenriksdepartementet. Interessen for kultur, energi, klima og miljø og nordområdene er særlig stor. Besøkene resulterte i en lang rekke større medieoppslag og TV- og radioprogrammer. Et tilsvarende antall eksperter på ulike områder besøkte Norge etter invitasjon fra utenrikstjenesten for å gjøre seg kjent med norsk kompetanse og norske standpunkt. 15 utenlandske korrespondenter har sin faste base på Norges Internasjonale Pressesenter (NIPS), som også fungerer som servicesenter for tilreisende journalister.

Refleks: debatt om norsk utenrikspolitikk

I 2012 gjennomførte Refleksprosjektet 12 debattmøter i Oslo og resten av landet, og arrangerte en todagers sikkerhetspolitisk konferanse i Bodø. En publikasjon med tittelen «Norge og det nye verdenskartet» ble i tillegg påbegynt. Denne ble utgitt i forbindelse med Refleksprosjektets avslutning våren 2013. Refleks har også hatt en satsning på debatt i digitale medier gjennom egen blogg og sosiale medier (Twitter og Facebook).

I tråd med St.meld. nr. 15 (2008–2009) Interesser, ansvar og muligheter (Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk) har Refleks prioritert sentrale områder i norsk utenrikspolitikk: Sikkerhet, globalisering, engasjement, energi/klima. Innenfor disse er svært mange temaer dekket, f.eks. NATO, EU, FN, Nordområdene, næringsfremme, humanitære spørsmål og bistandspolitikk. Debattene har også dekket overgripende spørsmål som norsk alliansepolitikk, norske utenrikspolitiske interesser, og maktforskyvningen fra vest til øst. Gjennom tilskuddsordningen «Utenrikspolitisk ordskifte» har Refleks i tillegg gitt tilskudd til 12 eksterne prosjekter i regi av 12 ulike aktører/organisasjoner.

Internasjonalt kultursamarbeid

Utenriksdepartementets arbeid på feltet er betydelig styrket siden 2005. Regjeringen iverksatte arbeid med Meld. St.19 (2012–2013) om Regjeringens internasjonale kulturinnsats i 2012, og meldingen ble fremlagt våren 2013. Denne gir en bred framstilling av arbeidet for å styrke norske kulturinteresser og kulturaktører i utlandet. Norske profesjonelle kunstneres deltakelse internasjonalt ble støttet bl.a. gjennom reisestøtteordningen som forvaltes av de syv kunstfaglige organisasjonene Utenriksdepartementet har samarbeidsavtale med.

Utenriksdepartementet har siden 2003 delegert budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte til norske kulturutøvere med oppdrag i utlandet gjennom Music Norway (t.o.m. 2012 gjennom Stiftelsen Norsk Musikkinformasjon) – musikk, Danse- og Teatersentrum – scenekunst, Office for Contemporary Art Norway – billedkunst, NORLA – litteratur, Norsk Form – arkitektur og design, Norsk Filminstitutt – film, og Norske Kunsthåndverkere (Norwegian Crafts) – kunsthåndverk. Bakgrunnen for å legge reisestøtten til de ulike organisasjonene var å profesjonalisere tildelingsarbeidet. Reisestøtteordningen skal bidra til at norske kunstnere som oppnår å bli engasjert ved utenlandske scener og arenaer, er i stand til å gjennomføre engasjementet. Ordningen ble evaluert i 2012. En vesentlig del av alle journalistbesøk under presse- og ekspertprogrammet var i 2012 knyttet til kulturarrangementer og kunstneres arbeid og en rekke festivaler mottok støtte til internasjonale programmer. Dette bidro til å øke synligheten av norske kunstnere, festivaler og den øvrige norske kunstscene i utlandet og styrket etterspørselen etter norske kunstnere ute. Det ble lagt spesielt vekt på å øke norsk litteraturs gjennomslag i engelsktalende områder. Vandreutstillingen Detour ,som presenterer prosjektet » Nasjonale Turistveger», er til nå sett av mer enn 1 million mennesker i Europa, Asia og USA. Utstillinger om norsk arkitektur ble vist i en rekke land og deltagelsen under arkitekturbiennalen i Venezia ble styrket. Utstillingen 100% Norway ble vist under den årlige London Design Festival. Utstillingen har fokus på både nye og etablerte norske designere og produsenter og har bidratt til å øke interessen for – og kunnskapen om norsk design internasjonalt. Documenta 13 i Kassel hadde en større norsk deltagelse enn noen gang tidligere.

Oppfølging av Nordområdestrategien

Utviklingen av kulturnettverket og folk-til-folk-kontaktene i Barentsregionen fortsatte i 2012. Den menneskelige dimensjonen i samarbeidet i nord er et av hovedsporene under det norske formannskapet i Barentsrådet (2011–2013).

Samarbeidet med Russland i Barentsregionen har utviklet seg i tråd med samarbeidserklæringen fra de to lands kulturministere i 2009. Det ble i 2012 avviklet møte i norsk- russisk kulturforum i Petrozavodsk.

Større regionale festivaler som Barents Spektakel i Kirkenes, Nordlysfestivalen og Tromsø Internasjonale Filmfestival i Tromsø og den samiske kulturfestivalen Riddu Riddu har utviklet sin internasjonale kontaktflate og etablert seg som vinduer mot verden for kulturuttrykk som setter Barentsregionen på kartet.

Næringsfremme og samfunnsansvar

Utenriksdepartementet økte fokuset på utenriksstasjonenes arbeid med næringslivssaker. En lang rekke profileringstiltak og konkrete samarbeidsarrangement med næringslivet ble gjennomført. Gjennom oppfølging av St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi, har departementet aktivt bidratt i FN og OECD til videreutvikling og styrking av det internasjonale rammeverket for næringslivets samfunnsansvar. Gjennom kurs og seminarer har departementet bidratt til en heving av utenrikstjenestens kompetanse på dette feltet. En stor internasjonal konferanse om næringslivets samfunnsansvar, med mer enn 500 deltagere fra over 60 land, ble arrangert i Oslo i november 2012.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 99,712 mill. kroner, fordelt med 27,954 mill. kroner under post 01 og 71,758 mill. kroner under post 70.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten dekker utgifter til departementets egen virksomhet i inn- og utland innen feltene utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon. Posten dekker utenrikstjenestens egne tiltak ute for å styrke den internasjonale dimensjonen ved regjeringens kulturløft, iht. Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats. Dette omfatter Norge som en moderne kultur- og kunnskapsnasjon, engasjement i departementets regi innen nordområdesatsingen, samt drift og videreutvikling av nettbasert informasjon og kommunikasjon, inkludert utenriksstasjonenes nettsteder.

Post 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten dekker tilskudd til utenrikskulturell virksomhet, norgesfremme og informasjon, herunder reisestøtteordningene og presse- og besøksprogrammene, samt profileringstiltak for norsk næringsliv ute.

Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet

Det foreslås fullmakt for Stortinget om at Kongen i 2014 kan inngå avtaler om forsikringsansvar innenfor en totalramme på inntil 2,5 mrd. kroner for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet knyttet til statsbesøk til utlandet og større norske kulturmarkeringer, jf. forslag til romertallsvedtak. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport og lagring i visningsperioden.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

966 735

1 249 041

1 195 697

Sum kap. 0116

966 735

1 249 041

1 195 697

Kapitlet omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

De forente nasjoner

303 693

501 324

478 308

FNs særorganisasjoner

26 333

26 531

27 021

Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO)

31 600

50 500

64 605

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

11 122

11 615

11 120

Europarådet

34 199

35 090

35 455

Internasjonale råvareavtaler

173

227

227

Ymse organisasjoner

24 635

29 765

28 924

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

6 446

6 100

6 100

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

186 973

209 000

208 700

Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet

286 115

321 458

279 716

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

24 436

25 200

26 000

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

11 000

11 231

10 257

Internasjonalt energisamarbeid

18 958

19 880

18 145

Multilaterale eksportkontrollfora

141

160

180

Marine ressurser

911

960

939

Sum post 70

966 738

1 249 041

1 195 697

Internasjonale organisasjoner/institusjoner som forvalter norske midler, forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må organisasjonene/institusjonene kunne dokumentere. Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstillende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, inkludert i styrende organer. Ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, skal avklares i avtaler.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som grunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen og arbeidet med nye mål for den globale utviklingsagendaen etter 2015 er viktig. Regjeringen vil aktivt støtte opp under de videre reformprosessene i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtene i 2005 og 2010.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 478,308 mill. kroner, fordelt med 121,1 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 357,2 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

Det regulære budsjettet for 2014–2016 skal diskuteres og vedtas under den 68. generalforsamlingen høsten 2013. Generalforsamlingen har foreløpig bedt sekretariatet om å legge fram et budsjett på USD 5,392 mrd. Til tross for at dette er over 200 mill. USD mer enn det opprinnelige budsjettet for forrige biennium (2012–2013), innebærer justeringer for inflasjon og valutasvingninger at dette i realiteten betyr kutt på ca. 100 mill. USD mer enn det som opprinnelig var planlagt av sekretariatet. Det regulære budsjettet omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstillelse i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2012

Det historiske vedtaket om å oppgradere Palestinas status i FN var en av de mest fremtredende sakene under høstens Generalforsamling. Dette vedtaket innebærer at Palestina fortsatt har observatørstatus i FN, men nå som stat. Norge stemte for vedtaket.

Forholdet mellom ytringsfrihet og respekt for religiøse verdier har stått sentralt.

Oppfølgingen av Rio +20 konferansen om bærekraftig utvikling var en gjenganger, ikke minst fordi prosessen med å få utpekt en mellomstatlig arbeidsgruppe som skal definere nye bærekraftsmål tok uforholdsmessig lang tid. Arbeidsgruppen er nå nedsatt og vi forventer at den vil være i gang med utarbeidelsen av konkrete bærekraftsmål når den 68. generalforsamling innledes i september i år. Generalforsamlingen har også blitt preget av at fristen for å nå tusenårsmålene nærmer seg og at diskusjonen om framtidige utviklingsmål har begynt. Regjeringen mener prosessene med å utarbeide bærekraftsmål og framtidige utviklingsmål må koordineres og føre til ett sett mål.

De nordiske kandidatene Finland og Sverige tapte kampen om å komme inn i henholdsvis Sikkerhetsrådet og Menneskerettighetsrådet. Dette viser med all tydelighet at det er hard kamp om å få innflytelsesrike verv i FN-systemet, og at land som ønsker å vinne frem må planlegge i god tid og stille nødvendige ressurser til rådighet. For regjeringen er nordisk samarbeid viktig og vi vil fortsette å videreutvikle det nordiske samarbeidet, ikke bare i forbindelse med valg til organer som Sikkerhetsrådet, Menneskerettighetsrådet, ECOSOC osv., men også i fredsoperasjoner og samarbeid i styrene i FNs fond og programmer. Norge fikk godt gjennomslag for sine prioriterte saker; slik som kampen mot dødsstraff, FNs utviklingsaktiviteter, oppfølging av vedtak fra Rio +20 konferansen, fiskeri og matsikkerhet, kvinner og likestilling, konsensusresolusjon om Myanmar og nye veier for å fremme kjernefysisk nedrustning.

Dette viser at det er mulig å samle flertall eller enighet om gode, nye og fremtidsrettede løsninger. En forutsetning er samarbeid på tvers av de tradisjonelle gruppene, fastlåste gruppesystemer er svært ofte en hindring for å finne frem til gode løsninger i forhandlingsprosesser. Land med ytterpunktposisjoner får sette dagsorden og gjemmer seg bak sine respektive grupper.

Regjeringen vil fortsette denne linjen med strategisk samarbeid på tvers av de tradisjonelle gruppeinndelinger på et utvalgt antall for oss viktige områder. Menneskerettigheter, global helse, fredsoperasjoner og da særlig kvinner, fred og sikkerhet, konfliktløsning, og fred og forsoning vil være blant de prioriterte områdene.

Det er stor motstand mot dyptgripende reformer i Sikkerhetsrådet og debatten om endringer i sammensetningen er fastlåst. I påvente av mer reformvilje har Norge sammen med likesinnede land engasjert seg for å skape økt åpenhet omkring Sikkerhetsrådets løpende arbeid. Regjeringen mener at Norge bør arbeide for å sikre åpenhet og effektive arbeidsmetoder, og styrke samarbeidet mellom Sikkerhetsrådet og andre deler av FN.

FN-sekretariatets handlingsrom er under press fra både sparelystne vestlige land og utviklingsland som vil detaljstyre sekretariatet. Nettopp budsjettkrisen har ført til at gapet mellom vestlige land og utviklingslandene om både budsjett og administrative spørsmål har økt. Denne polariseringen har blant annet påvirket arbeidet i Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner.

Årets tematiske høynivåmøte under Generaldebatten var om rettsstatsprinsipper. Man lyktes å komme frem til en felles erklæring fra møtet, men utfordringen blir å sikre at rettsstatsprinsipper blir fulgt opp av medlemslandene og integrert i FNs arbeid.

Budsjett 2014

FNs bidragsskala ble reforhandlet i 2012. Europa har fått sine bidrag redusert, og fremvoksende økonomier som Brasil og Kina har fått betydelig økte kontingenter. I henhold til bidragsskalaen som ble vedtatt av FNs 67. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett 0,851 pst., ned fra 0,871 pst. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2014 foreslås avsatt 121,1 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02.

2 FNs fredsbevarende operasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsbevarende operasjoner en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved starten av 2013 deltok rundt 112 000 personell (80 600 militære, 12 300 politi og 18 900 annet sivilt personell) i 14 FN-ledede operasjoner. Etter hvert som operasjonene har fått flere fredsbyggingsoppgaver, har den sivile virksomheten blitt mer sentral. Afrika er det klart tyngste innsatsområdet. Personelltallet ventes å øke i 2013 grunnet etablering av en FN-ledet operasjon i Mali.

Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Norsk politiinnsats er konsentrert om operasjonene i Sør-Sudan, Liberia og Haiti, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og Midtøsten. Målsettingen om et felles nordisk bidrag står fast. Tematiske hovedprioriteringer er beskyttelse av sivile, inkludert beskyttelse mot seksualisert vold, oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, reform av sikkerhetssektoren, samt styrking av sivil innsats og operativ evne, bl.a. gjennom utvikling av standarder for militære bidrag.

Mål

FNs fredsbevarende operasjoner skal bistå land i konflikt med å legge til rette for bærekraftig fred. Dette søkes oppnådd ved å kombinere militær-, politi- og justissektorinnsats, støtte til en konstruktiv politisk prosess, humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2012

Borgerkrigen i Syria, samt betydelige utfordringer knyttet til opprørsgruppers aktivitet i deler av DR Kongo, Sudan og Sør-Sudan har bidratt til å opprettholde oppmerksomheten om beskyttelse av sivile som fortsatt er en hovedmålsetting med FNs fredsoperative innsats. Utviklingen var positiv i Elfenbenskysten, Haiti og Liberia, samt i Øst-Timor, der FNs operasjon ble avviklet. Forbedringer av sikkerhetssituasjonen i Haiti og Liberia har ført til at Sikkerhetsrådet har vedtatt å redusere antall militært personell i operasjonene i de to landene. Norges personellbidrag til FNs fredsbevarende operasjoner utgjorde ved utgangen av 2012 32 militære, 24 sivilt politi, samt et mindre antall annet sivilt personell. De største personellbidragene var i Sør-Sudan, Midtøsten og Liberia.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 357,2 mill. kroner til Norges pliktige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner under programområde 02. ODA-godkjent andel er tatt med i bevilgningsforslag under 03-området under kap. 170, post 78.

FNs særorganisasjoner

Det vises også til profilark for forskjellige FN-organisasjonene på regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt over og en vurdering av Norges samarbeid med de forskjellige organisasjonene

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle, og å være det ledende samordningsorganet for internasjonalt helsesamarbeid. WHO er som normativ aktør i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepolitiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er, som FNs særorganisasjon innen helse, forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling. WHOs arbeid kan beskrives på to hovedområder:

Normativt, i egenskap av organisasjonens helsefaglige rolle sette globale normer og standarder og støtte medlemslandene i utformingen av nasjonal helsepolitikk.

Utviklingsrettet, å yte faglig støtte til utviklingsland for å gjøre landene i stand til å iverksette anbefalinger og standarder, styrke helsesystemene og å utvikle og gjennomføre helhetlige nasjonale helseplaner og standarder.

Siden 2010 har WHO gjennomgått en omfattende reformprosess. Målet er å gjøre WHO bedre i stand til å svare på framtidige utfordringer som et mangfoldig aktørbilde, helse som globalt fellesgode, utviklingen i sykdomsbyrde, ny teknologi, helsepersonellkrise, epidemier, klima og finanskrise. Generaldirektør Margaret Chans reformagenda legger opp til en sterkere fokusering på kjerneoppgaver, styrket resultatbasert budsjettering og styring, klargjøring av roller og ansvar mellom de tre organisasjonsnivåene, bedre effektivitet på landnivå og styrking av WHOs rolle ift. bredden av aktører innen global helse. Vedtatt totalt budsjett for programperioden 2013–2014er på nær USD 4,0 mrd. WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Frivillige bidrag for perioden 2012–2013 forventes å utgjøre 76 pst. av totalbudsjettet. For å tilrettelegge for en økning i ikke-øremerkede midler og sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs styrende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette («Core Volountary Contribution Account»). Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til dette fondet, jf. omtale under kap. 170, post 76.

Det er inngått en toårig programavtale mellom Norge og WHO for 2012–2013.

Norge har i perioden 2010–2013 sittet i WHOs globale styre. I styreperioden har Norge bidratt til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse og vært en aktiv pådriver for reform av WHO. En hovedprioritering for Norge har vært å få gjennomslag for en ny finansieringsmodell. Formålet med modellen er å sikre større åpenhet og forutsigbarhet, samt bedre samsvar mellom prioriteringer som er vedtatt av WHOs styrende organer og finansielle bidrag. Det er viktig å sikre at reformprosessen blir gjennomført og iverksatt. Andre prioriteringer for styreperioden har vært å fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk, styrke helsesystemer, herunder tilgang på helsepersonell, styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, og styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet. Overordnede mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet har vært fastlagt i en norsk strategi som har gitt grunnlag for en tydelig og enhetlig norsk WHO-politikk i styreperioden. For utdypende informasjon vises til denne strategien samt profilark for WHO.

Mål

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver:

  • Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse.

  • Sette retning for og finansiere forskning og kunnskapsutvikling.

  • Fastsette normer og standarder.

  • Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltaksveiledning.

  • Gi faglig støtte gjennom opplæring og faglig samarbeid.

  • Systematisk følge med på utviklingen i global helse og helseutfordringer og foreslå tiltak.

Som del av den pågående reformprosessen og herunder vedtak av en ny arbeidsplan for perioden 2014 – 2019, er det utledet seks strategiske og to administrative prioriteringer for kommende seksårsperiode: 1) Helsetusenårsmålene og post 2015-agendaen, 2) Universell helsedekning, 3) Ikke – smittsomme sykdommer inkludert mental helse, 4) Gjennomføring av bestemmelsene vedtatt i International Health Regulations, 5) Økt tilgang til livsviktige, effektive medisiner og utstyr, 6) Sosiale, økonomiske og miljømessige helsedeterminanter, 7) Styrke WHOs styrende rolle internt og eksternt, og 8) Reform av ledelsens retningslinjer, systemer og praksis.

WHO har også et humanitært mandat og innehar det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser.

Norge skal bidra til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse og aktivt bidra til reform av WHO. Norge skal gjennom sin støtte til WHO bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmede livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Norge vil arbeide for å sikre at reformprosessen blir gjennomført med tydelige resultater i tråd med organisasjonens nye langtidsplan for 2014 – 2019 og programbudsjett for 2014 – 2015.

Rapport 2012

WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av helse som forutsetning for økonomisk utvikling og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

WHO samarbeider tett med bl.a. GAVI i å bidra til globalvaksinedekning, hvor det rapporteres av GAVI at man i 2011 har nådd en global vaksinasjonsdekning på 81 prosent, samt at 5,5 millioner dødsfall er blitt avverget pga. vaksinasjon siden 1999. WHO er en sentral partner i et globalt polioutryddelsesinitiativ. I 2012 ble 181 poliotilfeller rapportert, som er det laveste antallet noensinne. India har ikke registrert utbrudd av polio på to år. Afghanistan, Nigeria og Pakistan er i dag de gjenværende endemiske landene. Antall tilfeller er synkende i Afghanistan og Pakistan, men økende i Nigeria. WHO har koordinert utarbeidelsen av en strategisk plan for polioutrydding for perioden 2013 – 2018, med fokus på de tre gjenværende landene: Afghanistan, Nigeria og Pakistan. Planen ble lansert i 2012 på helseforsamlingen og inkluderer en felles styringsmekanisme, ansettelse av flere vaksineringsarbeidere og bekreftelse av landenes forpliktelser.

På det humanitære området innehar WHO det globale koordineringsansvaret for helse og har også i 2012 foretatt reformer for å forbedre dette arbeidet.

Styrking av helsesystemer er en av grunnpilarene i WHOs arbeid. Dette omfatter arbeid med nasjonale helseplaner, utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Universell helsedekning blir i økende grad sett på som avgjørende for å levere bedre helse og som et samlende mål for helsesystemstyrkning. I 2012 ble fire høynivåmøter avholdt, med fokus på viktigheten av å arbeide for universell helsedekning. WHO har bistått 80 land med å videreutvikle sine helsefinansieringsordninger for å sikre universell tilgang til helsetjenester. Dette illustrerer bred forpliktelse til universell helsesystemstyrking. Det har vært jevn fremgang globalt innen universell helsesystemdekning, og da særlig av helsetjenester relatert til tusenårsmålene. Dette er en av årsakene til at det siden 2000 har vært en betydelig nedgang av barne- og mødredødelighet i de fleste deler av verden. Generell forbedring av sosiale og økonomiske forhold har også bidratt til dette, som igjen i følge «The Human Development Index» særlig skyldes tre faktorer: helse, utdanning og inntekt. Indeksen viser i perioden 2005 – 2011 forbedring i alle deler av verden med raskest fremgang i utviklingsland. Et delmål for WHO er å bidra til at utviklingslandene har tilstrekkelig helsepersonell til å ivareta behovet for helsetjenester. Retningslinjene for internasjonal rekruttering av helsepersonell vedtatt på helseforsamlingen i 2010 er med til å bidra til dette.

WHO har i samarbeid med Norge utarbeidet et omfattende program innen konfliktrelatert seksualisert vold. Gjennom dette arbeidet vil WHO i 2013 og årene framover gjennomføre forskning, bedre koordinering og opplæring innen seksualisert vold, samt styrke helsesystemene for å støtte ofre for seksualisert vold.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs helserelaterte tusenårsmål nås, med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt andre smittsomme tropiske sykdommer, og utryddelse av polio nevnt over. For å stimulere til og sikre en helhetlig innsats på helsetusenårsmålene fra FNs side, har man opprettet H4+, som er et felles program for å styrke nasjonale helsesystemer med fokus på kvinners og barns helse, bestående av et partnerskap med flere FN organisasjoner (UNICEF, WHO, UNAIDS, Verdensbanken, UNFPA). WHO har bistått 63 land med å utvikle politikk for å sikre universal tilgang til seksuell og reproduktiv helse, med fokus på de mest sårbare gruppene, der i blant ungdom. Kapasitetsbygging for helsepersonell innen reproduktiv helse og nyfødthelse viser fremgang i en rekke land. Innenfor dette feltet rapporterer likevel WHO om at redusert finansiering gjør at svært mange delmål står i fare for ikke å bli oppnådd. WHOs spesialprogram for tropiske sykdommer (TDR) bidrar med forskning og kapasitetsbygging innen forebygging og kontroll av tropiske sykdommer. En stor global sykdomsbyrde relatert til neglisjerte smittsomme sykdommer skaper et stort behov for forskning og utvikling på dette feltet fremover. WHO arbeider også for å forebygge kroniske sykdommer som hjerte/karsykdommer, kreft, diabetes, psykiske lidelser og kroniske luftveissykdommer med fokus på tiltak knyttet til tobakk, alkohol og ernæring. Disse utgjør størstedelen av global dødelighet og har utviklet seg til å bli et stadig større problem i lavinntektsland, og blir en dobbel sykdomsbyrde for land som fra før har store utfordringer knyttet til smittsomme sykdommer og komplikasjoner i forbindelse med fødsel og underernæring. På bakgrunn av dette er det gjennom WHO oppnådd enighet om et globalt rammeverk for forebygging og kontroll av ikke- smittsomme sykdommer for perioden 2013 – 2020, med 9 frivillige mål og 25 indikatorer for å monitorere framgang i arbeidet med å redusere sykdomsbyrden av ikke-smittsomme sykdommer.

Budsjett 2014

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2014–2015 er fastsatt til 0,871 pst. av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 76 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås avsatt 5,8 mill. kroner under programområde 02.

2 Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygdeordninger osv. ILO skiller seg fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet. Dette gjør at organisasjonen spiller en unik rolle i det internasjonale normative arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

ILO spiller en stadig mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både folkerettslig, som politisk arena, som aktør på landnivå og som pådriver overfor andre internasjonale organisasjoner. Den økonomiske krisen som har kommet i kjølvannet av finanskrisen, fører til økt arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse.

Denne situasjonen har aktualisert ILOs betydning og rolle. ILO er ansvarlig for å utvikle og håndheve internasjonale arbeidsstandarder, og et anstendig arbeidsliv er svært viktig for å unngå et globalt « race to the bottom » og sikre rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. I tillegg driver ILO et omfattende utviklingssamarbeid for å hjelpe medlemsland å slutte seg til, gjennomføre og håndheve konvensjoner og anbefalinger.

Mål

ILOs overordnede målsetting er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold. Dette sammenfattes og følges opp gjennom fire strategiske målsettinger som samlet utgjør agendaen for anstendig arbeid:

  • Arbeidstakerrettigheter

  • Sysselsetting

  • Sosial beskyttelse

  • Sosial dialog

Rapport 2012

I 2012 hadde ILO særskilt fokus på en økende arbeidsledighet, særlig blant ungdom. ILO fremhevet at en vekst uten arbeid ikke er bærekraftig og at strategier i kjølvannet av den økonomiske krisen også må inkludere at det skapes gode arbeidsplasser. Behovet for ytterligere å øke samstemtheten i det internasjonale systemet ble fremhevet. ILO har lyktes med å sette arbeidstakerrettigheter, sysselsetting, sosial beskyttelse og sosial dialog på agendaen, også i forhold til kriserammede land i Europa. ILO viste tidlig sin relevans i håndteringen av konsekvensene av finanskrisen, og har lagt stor vekt på å være en sentral aktør i de etterfølgende gjelds- og sysselsettingskriser. Fokuset på et anstendig arbeidsliv, blant annet gjennom Global Jobs Pact som ble vedtatt av ILO under arbeidskonferansen i juni 2009, er støttet av hele FN-systemet, og ILOs anstendig arbeid agenda sto svært sentralt under ECOSOC-møtet i juli 2012.

Arbeidet med å følge opp « ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization » som ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2008 ble videreført også i 2012. Erklæringen er en formalisering av agendaen for et anstendig arbeidsliv og en styrking av ILOs rolle i den globale økonomien og for en integrert tilnærming i FN-systemet. ILO har styrket sitt partnerskap globalt og på landnivå med FNs fond, programmer og organisasjoner, Bretton Woods-institusjonene, regionale utviklingsbanker, og økonomiske og sosiale kommisjoner. ILOs agenda har fått gjennomslag i G20-sammenheng, og ILO har fortsatt det tette samarbeidet med Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) også i 2012. Norge er en pådriver for dette arbeidet, politisk gjennom fokus på samstemthet og finansielt gjennom vår programavtale.

For Norge er det viktig at likestilling er et hovedtema i arbeidet for et anstendig arbeidsliv. Arbeidet fremmes gjennom ILOs Gender Equality Action Plan 2010–15 . ILO og UN Women signerte en samarbeidsavtale i 2011 på sentrale felter som likestilling, kjønnsdiskriminering, beskyttelse av de som arbeider i private hjem ( domestic workers ), bekjempe kjønnsbasert vold på arbeidsplassene og fremme sosial beskyttelse. ILOs arbeidskonferanse i 2011 vedtok en banebrytende konvensjon om anstendig arbeid for nettopp de som arbeider i private hjem.

På arbeidskonferansen i 212 vedtok ILO en anbefaling om nasjonale sosiale sikkerhetsnett ved tap av arbeid eller inntekt. Dette definerer en grunnleggende sosial sikkerhetsgaranti for personer uten tilstrekkelig inntekt med utgangspunkt i at de skaper stabilitet og kan stimulere til en mer vital økonomi. Arbeidskonferansen videreførte dessuten det sterke fokuset på ungdom og utfordringer knyttet til sysselsetting for denne gruppen.

Det er stor etterspørsel etter ILOs tjenester, og organisasjonen har utviklet sine landprogram for anstendig arbeidsliv (DWCP) ytterligere for å sikre at disse integreres i FNs rammeverk for utviklingshjelp (UNDAFs). Ved utgangen av 2012 hadde ILO aktive landprogrammer eller programmer under utvikling i 116 land. ILO legger stor vekt på å involvere de sosiale partene i dette arbeidet.

Ratifiseringen av ILOs åtte kjernekonvensjoner er på over 90 pst., og ILO vurderer det som bra i forhold til målsettingen om universell ratifikasjon innen 2015.

ILOs reformprosess for å effektivisere og forbedre styring, rapportering og aktiviteter, fortsatte med blant annet nytt format for styremøtene.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 9, 046 mill. kroner. Av det regulære bidraget klassifiseres 60 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03. Det bevilges også tilleggsmidler til ILOs arbeid gjennom Norges programavtale med ILO over kap. 170, post 76, kap. 163, post 72, samt kap. 166, post 72 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

FAO er den normativ FN-organisasjon for matsikkerhet, ernæring, jordbruk, skogforvaltning og fiskeri. FAO samler inn, analyserer og sprer informasjon; bistår medlemsland med veiledning og kapasitetsutvikling; utarbeider konvensjoner, normer og retningslinjer; samt bidrar med faglige råd i lands utviklingsprogrammer. FAO hjelper også til med gjenoppbygging av landbruk i katastrofe- og konfliktområder i samarbeid med humanitære organisasjoner.

FAOs arbeid er direkte relevant for å oppnå FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. FAO er som kunnskapsorganisasjon viktig for global matproduksjon og en bærekraftig utvikling i fiskeriene og i landbrukssektoren, særlig i lys av klimaendringer, befolkningsvekst og økt ressursknapphet. Gjennom økt vektlegging av sosiale reformer for bedret tilgang til mat for å bekjempe sult og underernæring, og gjennom støtte til samvirke og andre fisker- og bondeorganisasjoner, fremmer FAO sosial dialog og bidrar til rettferdig fordeling.

Sammen med IFAD og WFP er FAO vertskap for FNs komité for global matsikkerhet (CFS), som er den sentrale politiske plattformen for global matsikkerhet, retten til mat og ernæring. FAO er en sentral arena for flere norske departementer for å forhandle fram normative retningslinjer innen sine fagområder. Ut fra nasjonale interesser er FAOs arbeid for global, bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene av særlig viktighet for Norge. FAO arbeider blant annet gjennom Codex Alimentarius-kommisjonen som utarbeider globale matvarestandarder, og mht. pandemier som fugleinfluensa, begge deler i samarbeid med WHO. Globale standarder er sentralt for en global handel med matvarer som er helsemessig trygg. FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN-systemet. Sammen med UNDP og UNEP har FAO etablert et felles FN-program for bekjempelse av avskogning (UN-REDD), som er en viktig faglig samarbeidspartner og kanal for norske midler under klima- og skoginitiativet. FAO har ansvar for det globale arbeidet for å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk og matproduksjon. Norge deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og i FAOs kommisjon for genetiske ressurser.

Mål

FAO har følgende strategiske mål:

  • Bidra til å utrydde sult, matusikkerhet, samt feil- og underernæring.

  • Øke og forbedre forsyningen av varer og tjenester fra landbruk, skogbruk og fiskeri på en bærekraftig måte.

  • Minske fattigdom på landsbygda.

  • Tilrettelegge for mer inkluderende og effektive landbruks- og matsystemer.

  • Øke motstandsdyktigheten mot kriser.

  • Likestilling skal være et kryssgående mål i forhold til de fem strategiske mål.

Rapport 2012

José Graziano da Silva ble valgt til ny generaldirektør på konferansen i 2011 og overtok 1. januar 2012. Det regulære budsjett for 2012–13 fikk en økning på 5,7 pst. i forhold til 2010–11. Norge var i henhold til en nordisk rotasjonsordning ikke medlem av FAOs råd i 2012, men deltok i styrearbeidet gjennom det nordiske samarbeidet, og som observatør med talerett.

I den årlige publikasjonen fra FAO, WFP og IFAD om matusikkerhet (SOFI) ble antall sultende og underernærte i 2012 nedjustert fra en milliard til 870 millioner. Nedgangen skyldes hovedsakelig forbedret metodegrunnlag, reell nedgang i antall sultende er beregnet å være 132 millioner over de siste 10 år. I 2012 var investeringer i landbrukssektoren hovedtema i den årlige statusrapporten om mat og landbruk. Den viser at det er bøndene selv som samlet er de største investorene. Det gis anbefalinger om hvordan myndighetene kan legge til rette for økte investeringer. I 2012 ble det i CFS forhandlet fram regelverk for hvordan en tar hensyn til lokalbefolkningens rettigheter; de frivillige retningslinjene for forsvarlig forvaltning av eierrettigheter til land, fiskeri og skog i sammenheng med matsikkerhet.

FAOs statistikkdivisjon har ansvaret for utarbeidelse av sentral global statistikk innen primærnæringene og oversikter over global prisutvikling for matvarer. Dette var grunnleggende for å forebygge negative konsekvenser av store prissvingningene i 2012. FAO utarbeidet i 2012 en strategi på likestilling og styrking av kvinners rolle. Gjennom arbeidet med genetiske ressurser og husdyr, kunne FAO i 2012 dokumentere at de har bidratt til å snu trenden med tap av genetiske ressurser gjennom utryddelse av lokale husdyrraser . Brasil og FAO inngikk i 2012 et samarbeid om støtte til overføring av erfaringer fra bomullsdyrking til Haiti, dette er et eksempel på støtte til sør-sør samarbeid.FAO er fremdeles en av de få organisasjoner som hadde tilgang i Sør-Somalia, og får gode skussmål for arbeidet som der gjøres under vanskelige forhold. FAO vil utarbeide en gjenoppbyggingsplan for landbruket i landet. FAO leder koordineringen av den det humanitære arbeidet med matsikkerhet (matsikkerhetsklyngen) i samarbeid med WFP.

Etter mange års forhandlinger har verdenssamfunnet tatt et stort skritt fremover når det gjelder arbeidet mot ulovlig fiske. Det har blitt enighet om retningslinjer for registrering av fiskefartøy og flagglandets plikter. Retningslinjene som en har brukt over fem år på å bli enige om skal godkjennes i FAOs fiskerikomite i juni 2014. FAO framforhandler nå internasjonale retningslinjer på sikring av bærekraftig småskala fiske. Norge er en pådriver i dette arbeidet og overtok i 2012 formannskapet i FAOs fiskerikomité. Gjennom Nansen-programmet støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning . Forskningsfartøyet som har vært brukt i programmet er nå nær 20 år gammelt og tilfredsstiller ikke lenger kravene til moderne havforskning. Det har fra norsk side nå blitt besluttet å bygge en ny moderne båt.

FAO er i ferd med å sluttføre en svært omfattende reformprosess. Dette inkluderer bl.a. innføring av et nytt strategisk rammeverk og økt fokus på resultatoppnåelse, forbedring av evaluerings- og kontrollmekanismer, økt delegering til landkontorer og endringer i styringsstrukturen. Statusrapportene for gjennomføring av reformene viser betydelige fremskritt, men utfordringer gjenstår særlig knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid på tvers av avdelinger. Det har blitt et betydelig bedre samarbeid mellom de Roma-baserte organisasjonene FAO, WFP og IFAD. De tre organisasjonene har f.eks. blitt enige om å samordne enkelte administrative tjenester og innkjøpsordninger for å bedre effektiviteten og redusere kostnader. Det er økende forståelse for å delta koordinert med andre multilaterale organisasjoner på landnivå, men det er klart at FAO ennå har et stort forbedringspotensial. I enkelte land deltar FAO aktivt i Ett FN, men ønsker å beholde muligheten til å mobilisere ressurser til å fortsette tiltak utenom et felles FN-program.

Budsjett 2014

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,856 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås avsatt 12,2 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen gjelder Norges bidrag til NATOs sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerforsamling.

NATO har en nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg aktuelle og fremtidige utfordringer. Denne utviklingen vil fortsette også de neste årene. For Norge er det viktig at omformingen videreføres og sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. NATO må fortsatt være det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold.

Mål

  • Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges sikkerhetspolitiske engasjement.

  • Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

  • Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i alliansens operasjoner.

  • Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre operasjoner på FN-mandat.

  • Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetspolitiske spørsmål.

  • Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i alliansen som med Russland og andre partnerland, og med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2012

NATO avholdt toppmøte i Chicago i mai 2012, mot et bakteppe av økonomiske nedgangstider og reduserte forsvarsbudsjetter. For å sikre at alliansen opprettholder sin forsvarsevne og har de riktige kapasiteter til å møte fremtidens utfordringer vedtok toppmøtet den såkalte forsvarspakken. Pakken har tre hovedelementer. Det første gjelder en forbedring av forsvarsplanleggingsprosessene. I Chicago ble det satt et klart mål for hvilke militære kapasiteter NATO vil trenge i årene fremover og den bedrede forsvarsplanprosessen skal bidra til å fordele ansvaret for ulike kapasiteter mellom de allierte landene. Det andre elementet er «smart forsvar», det vil si mer samarbeid og spesialisering. Ved at medlemslandene bistår og utfyller hverandre kan alliansen utnytte sine samlede ressurser på en bedre måte. Forsvarspakkens tredje element skal ivareta den evnen til god samhandling som NATO-landenes styrker har opparbeidet seg i Afghanistan. Det innebærer at det vil bli økt fokus på trening og øvelser.

Regjeringen legger stor vekt på beslutningene i Chicago. Over flere år har man fra norsk side, blant annet gjennom vårt nærområdeinitiativ, særskilt vektlagt at NATO må styrke kompetansen om sine nærområder. Som en del av dette har Norge også informert NATO om utviklingen i våre nærområder. I 2012 holdt utenriksministeren en orientering i NATOs råd om nordområdene, som en oppfølging av liknende orienteringer tidligere. Utenriksministeren inviterte samtidig generalsekretæren og NATOs råd til Nord-Norge, et besøk som fant sted våren 2013.

Chicago-toppmøtet vedtok også en ny strategisk plan for Afghanistan. Når ISAF-operasjonen avvikles ved utgangen av 2014, vil NATOs engasjement i Afghanistan bli begrenset. Engasjementet vil ikke ha et kampmandat, men fokusere på trening, rådgivning og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. Prosessen med overføring av ansvaret for sikkerheten i Afghanistan til afghanske myndigheter gikk som planlagt i 2012. Ved utgangen av året bodde mer enn 75 prosent av Afghanistans befolkning i områder hvor sikkerhetsansvaret var overført til afghanske styrker. Norge avsluttet etter anmodning fra NATO sitt oppdrag i Faryab-provinsen i september 2012. Ansvaret for leiren i provinshovedstaden Meymaneh ble samtidig overlatt til afghanske sikkerhetsstyrker.

Toppmøtet i Chicago avsluttet NATOs gjennomgang av forsvars- og avskrekkingspolitikken ( Defence and Deterrence Posture Review ). I rapporten fremholdes betydningen av både konvensjonelle kapasiteter, missilforsvar og kjernefysisk avskrekking. Samtidig understrekes det at nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning bidrar til alliansens sikkerhet. Kjernefysisk avskrekking er gitt en redusert rolle i forhold til tidligere strategidokumenter, noe som har vært et mål for Norge. Det er blant annet et viktig signal at NATO nå viser til allierte lands negative sikkerhetsgarantier (forsikringer om at kjernevåpen ikke vil bli brukt mot land som selv ikke har dem og som overholder sine ikkespredningsforpliktelser). Toppmøtet vedtok også å opprette en egen komité for nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning. Komiteen skal tjene som konsultasjonsforum og har fått et særlig oppdrag om å utvikle forslag til tillitsskapende åpenhetstiltak overfor Russland knyttet til kortrekkende kjernevåpen. Dette spørsmålet har ikke minst vært fremmet gjennom det norsk-polske initiativet om kortrekkende kjernevåpen, som har fått stor oppslutning og som også er fulgt opp utenfor NATOs organisatoriske rammer.

NATOs missilforsvar ble erklært operativt i Chicago i mai 2012 på basis av eksisterende amerikanske kapasiteter. Siden er missilforsvaret ytterligere utviklet gjennom europeiske bidrag. Den videre utviklingen av systemet vil finne sted i flere faser frem mot 2020. Regjeringen har støttet NATOs missilforsvar og lagt vekt på at utviklingen skjer i samarbeid med Russland.

I tråd med den økte betydning samarbeidet med partnere ble gitt i NATOs nye strategiske konsept, ble det i 2011 vedtatt en ny partnerskapspolitikk. Oppfølgingen av partnerskapspolitikken var en viktig sak i NATO i 2012. Blant annet med bakgrunn i det vanskelige bilaterale forholdet mellom Tyrkia og Israel har det så langt vært vanskelig å følge opp den nye partnersakspolitikken. Det har også vært utfordringer innenfor NATO-Russlandrådet, hvor spesielt missilforsvar har vært en vanskelig sak. Dette har imidlertid ikke medført at samarbeid på andre områder har stanset opp, og blant annet er det etablert et tettere samarbeid om terrorisme og Afghanistan.

Norge har vært en pådriver for NATOs oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og tok i 2012 initiativ til at det ble opprettet en stilling som spesialrepresentant for dette arbeidet i alliansen.

Under 50-årsmarkeringen for NATO i 1999 besluttet NATOs stats- og regjeringssjefer å bygge et nytt NATO hovedkvarter. Det nåværende hovedkvarteret har vært i bruk siden 1967 og kapasiteten er sprengt. Byggestart for det nye hovedkvarteret var i desember 2010 og i 2012 skred byggingen frem etter planen. Hovedkvarteret er planlagt ferdigstilt i 2016. Norges andel av totalkostnadene er 1,7622 %.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 24,7 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og til NATOs parlamentarikerforsamling, og 39,9 mill. kroner til bygging av nytt NATO-hovedkvarter, totalt 64,6 mill. kroner.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Underposten dekker pliktige bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder møter innenfor Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen (CTBT), og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi.

Tilsynskonferansen i 2010 for Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) vedtok et offensivt arbeidsprogram på nedrustning og ikke-spredning, samt konkrete tiltak for å få fremdrift i arbeidet med å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten. Utviklingen i og adferden til Iran og Nord-Korea utgjør en usikkerhetsfaktor for det globale ikke-spredningsregimet.

Den nye START-avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene trådte i kraft i februar 2011 og er et viktig skritt på veien mot dypere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Samtidig er det nødvendig å få engasjert alle atomvåpenstatene i nedrustningsprosesser, inkludert stater som står utenfor NPT, som India, Israel, Pakistan og Nord-Korea.

Det knytter seg dessuten utfordringer til hvordan man får inkludert spørsmålet om kutt i ikke-utplasserte langtrekkende kjernevåpen og i kortrekkende kjernevåpen, som ikke omfattes av START-avtalen i dag. Veien videre for konvensjonell rustningskontroll i Europa, herunder Konvensjonen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE), er også preget av usikkerhet. Likevel har i 2013 flere land enn tidligere engasjert seg i en bred diskusjon om politisk-militære spørsmål i OSSE-sammenheng. Russland synes å knytte sin motstand mot utviklingen av et missilforsvar for Europa i NATO-regi til flere av disse prosessene.

Etter seksten års stillstand har Nedrustningskonferansen i Genève ikke kommet til enighet om et arbeidsprogram, og Prøvestansavtalen (CTBTO) har ikke trådt i kraft, til tross for at den ble fremforhandlet i 1996. Dette illustrerer behovet for dyptgripende reformer av det internasjonale nedrustningsmaskineriet. De senere års nedrustningsavtaler, herunder konvensjonene om landminer og klasevåpen er fremforhandlet i selvstendige prosesser som har vært åpne for alle relevante aktører.

Den tredje tilsynskonferansen for kjemivåpenkonvensjonen som ble holdt i april 2013 viste bred oppslutning om 15 års nøye regulert praksis fra de 188 statspartene. 8 land, inkl. Syria og flere andre land i Midt-Østen, står fortsatt utenfor konvensjonen. Tilsynskonferansen tok enstemmig klar avstand fra enhver bruk av kjemiske våpen i Syria. Norge er innvalgt i Eksekutivrådet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) fra mai 2012 til mai 2014. Ulikt syn på prioriteringen av ikke-spredning versus fredelig bruk gjør seg gjeldende blant partene både til Kjemivåpenkonvensjonen og til Biologivåpenkonvensjonen.

Mål

Norske mål ligger nedfelt i St.meld. nr. 27 (2007–2008) Nedrustning og ikke-spredning , som Stortinget sluttet seg til høsten 2008. De viktigste er:

  • Oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

  • Være pådriver for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime.

  • Mindre vekt på atomvåpen i NATOs sikkerhetspolitikk med sikte på nye nedrustningstiltak og en styrket NPT-prosess.

  • Et fornyet regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa som opprettholder stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Rapport 2012

Norge videreførte sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og CWC. Norge har vært en sterk pådriver i NATOs forsvars- og avskrekkingsgjennomgang for å styrke nedrustningspilaren i alliansen og å legge til rette for fremtidige reduksjoner.

I nedrustningsarbeidet har Norge særlig vektlagt å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger med sikte på å bygge bro over motsetninger og motvirke polarisering, men samtidig presset for fremdrift. Norge har videreført sitt engasjement for tillitskapende mekanismer under Biologivåpenkonvensjonen og har bla. støttet et prosjekt for å knytte nærmere forbindelser til industrien, særlig i utviklingsland. Innenfor CWC har Norge lagt vekt på at destruksjonen av eksisterende kjemiske våpen på skje på en rask og transparent måte som tar de nødvendige hensyn til miljø og sikkerhet. Norge har fortsatt sin støtte til OPCWs handlingsprogram for nasjonal gjennomføring av konvensjonens forpliktelser, bla gjennom økonomisk bistand til organisasjonens Afrikaprogram. Norge har støttet opp om FN-sekretariatets arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland. Norge har i perioden støttet aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå frem til politiske forhandlingsløsninger på striden omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran og Nord-Korea.

Norge har deltatt aktivt i bilaterale konsultasjoner om et mandat for videre forhandlinger om et modernisert regime for konvensjonell rustningskontroll i Europa. Samtidig har Norge arbeidet for å oppdatere Wien-dokumentet om tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak. Norge har samarbeidet med internasjonale forskningsorganisasjoner og FN om gjennomføring av opplæringsprogrammer innenfor nedrustning og ikke-spredning. Norge har målrettet lagt vekt på å styrke det sivile samfunnsengasjement i internasjonalt nedrustnings- og ikkespredningsarbeid. Her har det vært en positiv utvikling. Særlig har oppmerksomheten om konsekvensene ved bruk av kjernevåpen virket mobiliserende.

Budsjett 2014

Det foreslås avsatt 11,1 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet skal bidra til å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa. Europarådet er det fremste forum for regelverks- og standardutvikling på disse områdene, som utgjør organisasjonens kjerneområder. Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme medlemsstatenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer, hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstol. Organisasjonens samarbeidsområder er vidtspennende og omfatter ulike spørsmål som støtter opp under de tre kjerneområdene, bl.a. samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og regioner, likestilling, interkulturell dialog, utdanning, lokaldemokrati, utvikling av internasjonale standarder innen kultur, media, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål og idrett. For å sikre en mer strømlinjeformet organisasjon, har generalsekretæren iverksatt en omfattende reformprosess som fortsatt er under gjennomføring. Til tross for en reduksjon i antallet restanser i 2012, står menneskerettsdomstolen fortsatt overfor betydelige utfordringer. Viktig i denne sammenheng er også arbeidet med EUs tilslutning til Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Den bilaterale rammeavtalen som Norge inngikk med Europarådet i 2011, utgjør et sentralt virkemiddel i form av frivillige økonomiske bidrag til å gjennomføre Europarådets handlingsplaner i de nye demokratiene.

Mål

De overordnede prioriteringene for Norges innsats i Europarådet er å bidra til et handlekraftig Europaråd for å styrke menneskerettigheter, demokrati og rettsstat.

Regjeringens viktigste mål for samarbeidet i 2014 er å:

  • fortsette arbeidet for å sikre menneskerettsdomstolens fremtid og effektivitet, bl.a. ved å fokusere på bedre etterlevelse av dommer som avdekker strukturelle problemer i medlemsstatene,

  • aktivt støtte opp om Europarådets innsats for å bekjempe diskriminering og å fremme økt toleranse, for dermed å motvirke hatytringer, radikalisering og populisme.

  • medvirke til at stater i organisasjonens naboregioner utvikler seg i retning av Europarådets verdier.

  • videreføre reformprosessen og konsolidere gjennomførte reformtiltak for ytterligere å modernisere organisasjonen.

  • videreutvikle samarbeidet og koordineringen mellom Europarådet og andre internasjonale organisasjoner, særlig EU og OSSE.

Rapport 2012

Reformprosessen som generalsekretær Jagland iverksatte, pågår fortsatt, og arbeidet har så langt gjort Europarådet mer målrettet og konsentrert om kjerneområdene, samtidig som organisasjonen er i stand til å reagere raskere på nye utfordringer. Organisasjonen tar aktivt del i politisk utfordrende spørsmål som preger det interkulturelle Europa. Generalsekretærens initiativ har satt tverrkulturell dialog og minoritetsbeskyttelse på dagsorden, med særlig fokus på rombefolkningen. I tillegg har hatytringer vært et sentralt tema. Norge yter et bidrag til dette arbeidet blant annet ved å støtte opp under prosjekter hvor Det europeiske Wergelandsenteret er involvert.

Europarådet utfører et omfattende arbeid for å påse at medlemsstatene følger opp sine forpliktelser. Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har preget arbeidet også i 2012. Det gjelder særlig den fastlåste konflikten mellom Georgia og Russland om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia, situasjonen i Kosovo og situasjonen i Bosnia-Hercegovina. Norge bidro også i 2012 med støtte til handlingsplaner som Europarådet har utviklet for enkelte land. Støtten kanaliseres over rammeavtalen mellom Europarådet og Norge fra 2011. Tilsvarende brukes rammeavtalen for norsk støtte til Europarådets naboskapspolitikk. Som ledd i gjennomføringen av naboskapspolitikken i sør ble det i 2012 undertegnet handlingsplaner mellom Europarådet og henholdsvis Tunisia, Marokko og Jordan. Norge støtter aktivt opp under dette arbeidet.

Europarådet og sekretariatet for EØS-midlene fulgte i 2012 opp samarbeidsavtalen fra året før som innebærer at Europarådet vil bidra med sin kompetanse innenfor kjerneområder som justisreform, domstoler, minoriteter, rasisme og diskriminering inkludert rom befolkning, innen programmer som er relevante under EØS-midlene.

Det norsk-initierte menneskerettsfondet, opprettet i 2008, støtter prosjekter for å forbedre den nasjonale gjennomføringen av Menneskerettskonvensjonen og å bidra til å redusere antall klager til domstolen. Norge og andre givere har så langt bidratt med ca. 9,2 mill. euro til fondet.

Etter en lengre dialog om Nord-Sør-senterets profil og prioriteringer valgte Norge i 2012 å tre ut av senteret. Til grunn for beslutningen lå en manglende oppfyllelse av senterets mandat.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 34,454 mill. kroner.

Internasjonale råvareavtaler

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen (ICO). Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand.

Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland. Det er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold og bærekraftighet innenfor denne sektoren. Norge arbeider for at ICO skal fremme bærekraftighet i bred forstand – økonomisk, sosial og miljømessig.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 227 000 kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Østersjørådet er et råd av utenriksministre og utgjør det sentrale koordinerende organet for det brede samarbeidet i Østersjøregionen. Norges deltakelse i rådet utgjør en del av norsk nærområdepolitikk. Alle 11 land i regionen samt Europakommisjonen er medlemmer. Finland har formannskapet i Østersjørådet for ett år, fra juli 2013 til juli 2014; deretter fortsetter Estland.

Mål

  • Norge benytter Østersjørådet til politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i regionen.

  • Norge slutter opp om Østersjørådets fem hovedprioriteringsområder og legger særlig vekt på bekjempelse av menneskehandel, maritim politikk, bærekraftighet og energi.

  • Norge legger vekt på å se Østersjørådets arbeid i sammenheng med andre råd og organisasjoners mandater og oppgaver i regionen herunder Den nordlige dimensjon med sine partnerskap.

Rapport 2012

Tyskland hadde formannskapet frem til juli 2012 og ble avløst av Russland. Tyskland la særlig vekt på energisamarbeid. Russland har hatt fokus på økonomisk utvikling herunder innovasjon. Arbeidet med hovedprioriteringene fra det norske formannskapet i 2010/11, maritim politikk og bekjempelse av menneskehandel, er ført videre.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 1,67 mill. kroner til å dekke Norge pliktige bidrag.

Dette er tilnærmet likt bidraget for 2013. Beløpet vil i likhet med tidligere år gå med til å drifte Østersjørådets sekretariat i Stockholm inkludert noe prosjektarbeid. Den norske andelen av budsjettet er 12 pst.

2 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen inkludert den internasjonale havbunnsmyndigheten nedenfor.

Rapport 2012

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2012, og har for øyeblikket tre saker til behandling. I saken mellom Saint Vincent and the Grenadines og Spania om arrest av fartøyet M/V «Louisa», ventes det på endelig dom etter at det ble gjennomført muntlige høringer høsten 2012. Den andre saken gjelder en tvist mellom Panama og Guinea-Bissau om arrest av fartøyet «Virginia G», og den tredje saken gjelder forespørsel om en rådgivende uttalelse fra den vest-afrikanske fiskeriforvaltningsorganisasjonen SRFC. I 2012 ble det avsagt en dom i saken mellom Bangladesh og Myanmar om maritim avgrensning i Bengalbukta, og en beslutning om frigivelse av fartøyet «ARA Libertad» i saken mellom Argentina og Ghana.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 0,912 mill. kroner til dekning av Norges pliktige bidrag.

3 Havbunnsmyndigheten

Mål

Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av verdens havområder.

En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge.

Bakgrunn

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes.

Rapport 2012

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte mineralkoden, med regler for undersøkelse etter og kartlegging av mangannoduler. Mineralkoden er senere blitt utvidet med regler for undersøkelse etter og kartlegging av flermetalliske sulfider i 2010 og tilsvarende regler for koboltrike ferromanganesiske jordskorper i 2012. Havbunnsmyndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer, samt enkelte andre land og selskaper hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. De to første lete- og utvinningstillatelsene for flermetalliske sulfider ble tildelt Russland og Kina under havbunnsmyndighetens 17. sesjon i 2011. Under havbunnsmyndighetens 18. sesjon i 2012 tildelte man ytterligere to lete- og utvinningstillatelser for flermetalliske sulfider, og tre tillatelser for mangannoduler. Det ble også vedtatt en miljøforvaltningsplan for Clarion Clipperton Sonen i Stillehavet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 0,455 mill. kroner til dekning av Norges andel.

4 Internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia.

Rapport 2012

Domstolen arbeider med å gjennomføre sin avslutningsstrategi. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler. Etter de siste pågripelsene av Goran Hadzic og Ratko Mladic i henholdsvis mai og juli 2011, har domstolen ingen utestående arrestordrer. Til sammen har domstolen tiltalt 161 personer. 136 av de tiltalte har (per mai 2013) fått sin sak endelig avgjort, hvorav 18 er frifunnet. Det pågår fortsatt rettssaker mot 25 tiltalte, hvorav 12 førsteinstanssaker og 13 ankesaker. Domstolen anslår at de fleste av de gjenstående sakene vil være ferdigbehandlet i 2013, med unntak for sakene mot de siste pågrepne, Radovan Karadzic, Ratko Mladic og Goran Hadzic. Disse sakene antar domstolen at den ikke vil klare å avslutte innen 31. desember 2014, som FNs sikkerhetsråd har angitt som sluttdato for domstolens virksomhet i resolusjon 1966 (2010). Domstolen fortsetter å slite med personellflukt i siste fase av sin virksomhet, noe som påvirker domstolens effektivitet.

Som ledd i domstolens avslutningsstrategi har domstolen overført saker mot 13 tiltalte til nasjonale domstoler. Disse sakene involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå. En forutsetning for overføring har vært oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer og støtte til dette inngår i domstolens avslutningsstrategi.

Norge har aktivt støttet arbeidet i ICTY. Tribunalet spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har gjennomført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med folkemordet i Rwanda i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994.

Mål

Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konflikten i Rwanda.

Rapport 2012

Domstolen arbeider med å gjennomføre sin sluttføringsstrategi. Per mai 2013 var sakene mot alle domstolens 93 tiltalte avsluttet i første instans. Herunder var det avsagt 55 førsteinstansedommer mot 75 tiltalte, ti saker var blitt overført til Rwandas nasjonale domstoler (mot fire pågrepne og mot seks tiltalte som fortsatt er på flukt) og saker mot tre topp-prioriterte tiltalte var blitt overført til Mekanismen for internasjonale straffedomstoler («MICT»), jf. nedenfor om denne. I tillegg var to tiltaler blitt trukket tilbake og tre tiltalte hadde avgått ved døden før eller under rettsaken mot dem. Domstolen avsa sin aller siste dom i første instans i desember 2012.

Videre har ankesaker blitt avsluttet mht. 46 tiltalte. Målet er at alle ankesakene skal være avsluttet innen utgangen av 2014, med unntak for én sak ( Butare- saken) som først forventes å være avsluttet innen juli 2015. Også ICTR sliter med personellflukt under avslutningen av sitt mandat, noe som kan påvirke domstolens effektivitet.

Ni av domstolens tiltalte er fortsatt på flukt. Ansvaret for å oppspore og pågripe disse, samt stille disse for retten, ligger imidlertid nå for seks av sakene hos Rwanda og for tre av sakene hos Mekanismen for internasjonale straffedomstoler.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle i det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, har forutsatt utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunn har arbeidet aktivt for å bidra til slike forbedringer, noe som har gitt resultater og tillatt at saker nå har blitt overført til det rwandiske rettsvesenet, som forutsatt i domstolens avslutningsstrategi.

Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT)

Mål

Sikre sluttføringen av rettferdige rettsoppgjør etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia og Rwanda.

Bakgrunn/Situasjonsbeskrivelse

Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT) ble besluttet etablert av FNs sikkerhetsråd 22. desember 2010 (resolusjon nr. 1966). Mekanismen har som funksjon å fullføre de gjenværende oppgavene i Jugoslaviadomstolen (ICTY) og Rwandadomstolen (ICTR) etter at disse domstolene har avsluttet sin virksomhet. Mekanismen vil videreføre ICTYs og ICTRs jurisdiksjon, rettigheter, forpliktelser og vesentlige oppgaver, herunder behandle evt. straffesaker mot personer som det er utstedt arrestordre mot, men som fortsatt ikke er pågrepet og overlevert domstolen, samt evt. utestående ankesaker. I tillegg vil mekanismen håndtere den løpende administrasjon knyttet til pådømte saker, slik som forvaltning av arkiver, søknader om prøveløslatelse, vitnebeskyttelse etc. I vedtaket konkluderte rådet med at mekanismen bør være en liten, midlertidig og effektiv struktur, med funksjoner og størrelse som avtar over tid, med et lite antall ansatte som står i forhold til de reduserte arbeidsoppgavene.

Rapport 2012

Mekanismens avdeling for Rwanda-domstolen, som ligger i Arusha, Tanzania, åpnet 1. juli 2012, mens avdelingen for Jugoslaviadomstolen vil åpne i Haag 1. juli 2013. Mekanismen har allerede overtatt flesteparten av de gjenstående rettslige funksjonene ved Rwanda-tribunalet, og Jugoslavia-domstolen har begynt forberedelser til tilsvarende overføring til mekanismen. Det vil være overlappende virksomhet ved domstolene og mekanismen i en overgangsfase.

Budsjett 2014

Det foreslås avsatt 11,65 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til FNs internasjonale straffedomstoler, herunder 6,1 mill. kroner til Jugoslaviadomstolen, 4,3 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen og 1,2 mill. for å dekke Norges pliktige bidrag til Mekanismen for internasjonale straffedomstoler.

5 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Sikre straffeansvar for de alvorligste internasjonale forbrytelser og dermed bidra til forsoning og langsiktig fred og stabilitet.

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og FNs sikkerhetsråd kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til å bekjempe straffrihet for de alvorligste forbryterne av internasjonal karakter Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2012

ICC behandler for tiden atten saker i åtte ulike situasjoner hvor det har skjedd internasjonale forbrytelser: (Den demokratiske republikken) Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Uganda, Mali, Kenya, Elfenbenskysten, Sudan/Darfur og Libya. Når det gjelder de fire førstnevnte situasjonene, er ICCs kompetansegrunnlag at de berørte statene har henvist saken til domstolen. For situasjonen i Kenya og Elfenbenskysten har hovedanklager fått tillatelse fra domstolen til å igangsette formell etterforskning. Når det gjelder situasjonene i Sudan/Darfur og i Libya, har ICC kompetanse som følge av at FNs sikkerhetsråd har henvist saken til domstolen.

Anklage er tatt ut, eller formell etterforskning er besluttet iverksatt, i de nevnte åtte situasjonene, og pågår fortsatt per mai 2013. Hovedanklagerens kontor har også offentliggjort iverksettelse av innledende undersøkelser i enkelte andre områder med tanke på eventuell formell etterforskning, hvorav etterforskningen i tre situasjoner nå er innstilt (Irak, Venezuela og Palestina), mens det fortsatt er pågående innledende undersøkelser i Afghanistan, Colombia, Georgia, Guinea, Honduras, Komorene, Korea og Nigeria.

Norge har hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent straffedomstol. Norge ser ICC som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og fredsbygging etter væpnede konflikter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 11,7 mill. kroner.

6 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal styrke og legge til rette for samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet syv land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957–58 la grunnlaget for at Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Miljøprotokollen setter strenge rammer for all tilstedeværelse og virksomhet på kontinentet. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens gyldighetstid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har skjermet Antarktis for konsekvenser av endringer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid for helhetlig forvaltning og vern av miljøet.

Rapport 2012

Sekretariatet har for tiden ni ansatte. Sentrale oppgaver i 2012 var forberedelse og gjennomføring av det 35. konsultative møtet under Antarktistraktaten (ATCM XXXV) i Hobart, Australia, og forberedelse av ATCM XXXVI i Brussel, Belgia. Arbeidet med utvikling av en arkivdatabase for alle dokumenter og vedtak fra traktatmøtene, informasjonsspredning og teknisk støtte til intersesjonelt arbeid er videreført.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 354 000 kroner.

7. Det internasjonale Barentssekretariatet

Mål

Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) ble opprettet i Kirkenes i 2007/08. Det har til oppgave å bistå formannskapene i Barents euro-arktiske råd og Barents regionråd teknisk og administrativt, og skal representere en institusjonell hukommelse for Barentssamarbeidet, samt bistå med spredning av informasjon om Barentsspørsmål. Det skal også bistå med prosjektgjennomføring.

Rapport 2012

Sekretariatet har tre faste stillinger. Det har også en midlertidig medarbeider for urfolksspørsmål, og hadde i deler av 2012 en midlertidig medarbeider for prosjektfinansiering. Det var gjennom hele året nær kontakt mellom IBS og det norske formannskapet i Barentsrådet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås avsatt 2,29 mill.kroner.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Mål

Det overordnede målet for Norges innsats i OSSE er å fremme stabilitet og sikkerhet i vår del av verden, hvor OSSE for Norges del utfyller den rolle NATO og andre internasjonale organisasjoner spiller. Norske interesser er videre knyttet til særskilte områder, hvor menneskerettigheter, demokrati og godt styresett har en sentral plass. Likestilling og beskyttelse av minoriteter har også høy prioritet. For øvrig vil Norge bidra til å fremme følgende av organisasjonens mål:

  • forebygging av konflikter,

  • håndtering av transnasjonale sikkerhetstrusler, som organisert kriminalitet, menneskehandel, terrorisme og smugling av narkotika,

  • nedrustning og tillitsskapende tiltak,

  • stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene

  • oppfyllelse av det enkelte lands medlemskapsforpliktelser.

Situasjonsbeskrivelse

OSSE er et viktig forum for dialog og samarbeid om sikkerhet i hele det euroasiatiske området, der landene i Europa og Eurasia, USA og Canada, samt Russland deltar. En rekke av utfordringene i regionen kan kun møtes gjennom et bredt samarbeid. OSSE arbeider innenfor tre dimensjoner, den politisk-militære dimensjon, den økonomiske-miljømessige dimensjon og den såkalte menneskelige dimensjon, som fokuserer på demokrati, godt styresett og menneskerettigheter i deltakerlandene. Sentralt i dette arbeidet er de tre uavhengige institusjonene: Kontoret for demokratiske institusjoner (ODIHR), høykommissæren for nasjonale minoriteter og representanten for mediefrihet. I tillegg kommer OSSEs omfattende feltnærvær med 15 kontorer på Vest-Balkan, i Sør-Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Asia. Regjeringen legger vekt på å opprettholde disse kontorene inntil mandatene er oppfylt.

Rapport 2012

Samarbeidet i OSSE i 2012 var preget av betydelige ulikheter i tilnærmingen til sentrale spørsmål og av mange uløste konflikter. Det var ingen fremgang i konflikten om utbryterområdene i Georgia, og forhandlingene om Nagorno-Karabakh var fortsatt fastlåst. Derimot var det tilløp til positiv dynamikk i forholdet mellom partene i Transnistria-konflikten, og det ukrainske formannskapet (2013) gir dette arbeidet høy prioritet.

Det irske OSSE-formannskapet satte seg tidlig som mål å få landene til å enes om et «Helsinki+40» dokument som skulle utgjøre et veikart for de neste tre formannskapene (Ukraina, Sveits og Serbia). Det viste seg imidlertid vanskelig å komme til enighet, og under ministermøtet i Dublin endte det kun med et vedtak om en skisse for det videre arbeidet. Utover dette var det ikke enighet om noen resultater fra ministermøtet, og for andre år på rad ble det sammenbrudd i forhandlingene om alle tekster innen menneskerettigheter og demokratiutvikling. Arbeidet med videreutvikling av konvensjonell rustningskontroll i Europa har også vært preget av svak framdrift. Norge er tilfreds med at Mongolia ble tatt opp som den 57. deltakerstaten i OSSE i november 2012 og deltok på sitt første ministermøte i Dublin.

Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland er ikke blitt bedre det siste året, og Norge har i egne innlegg i OSSEs råd rettet hard kritikk mot myndighetenes overgrep mot egne borgere. Regjeringen beklager at Hviterussland har avviklet OSSE-kontoret i Minsk, noe som ytterligere har redusert organisasjonens informasjonstilgang. Det er også beklagelig at det ikke har vist seg mulig å oppnå enighet om å gjenopprette et OSSE-nærvær i Georgia.

Norge har også i 2012 gitt sterk støtte til uavhengigheten til OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskelige rettigheter (ODIHR), OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter, og representanten for mediefrihet.

Budsjett 2014

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst. Dette utgjør samlet 23 mill. kroner. Av dette bidraget klassifiserer 74 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås bevilget totalt 6,1 mill. kroner under programområde 02.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser både i en EØS-sammenheng og overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS), men også Europaparlamentet og EU-rådet. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk, herunder EFTA-statenes deltakelse i EUs byråer og institusjoner. I EFTAs arbeid overfor tredjeland bistår sekretariatet medlemslandene med nødvendig ekspertise og tilretteleggelse i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2012

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste om utestående saker. Det ble innlemmet 486 rettsakter i EØS-avtalen, herunder viktige rettsakter om forbrukerrettigheter, gjesting i mobilnett, handel med utslippskvoter, bompenger (Eurovignette), varepakken, audiovisuelle medietjenester og maritim sikkerhet. Det ble også arbeidet for å redusere antallet EØS-relevante rettsakter som er trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2012 hadde EFTA iverksatt 23 frihandelsavtaler med i alt 27 partnerland utenfor EU. I løpet av 2012 trådte frihandelsavtalene med Hong Kong SAR , Montenegro og Ukraina i kraft. Forhandlingene med tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan (RuBeKa), Bosnia og Herzegovina og Sentral-Amerika, India, Indonesia og Vietnam ble videreført.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EØS/EFTA-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlige innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2012

Hovedoppgaven til ESA er knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de EU-rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2012 var det innlemmet om lag 9300 slike rettsakter i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2012 hadde ESA 543 pågående saker med EØS/EFTA-landene. Dette er betydelig lavere enn toppåret 2007 (662 saker), og er resultatet av et bevisst arbeid for å redusere saksbehandlingstiden. I 2012 åpnet ESA 209 saker mot Norge, mens et tilsvarende antall saker ble avsluttet. I følge ESAs resultattavle, hadde Norge pr. februar 2013 gjennomført 99,3 prosent av direktivene for det indre marked.

ESAs arbeid var i 2012 preget av arbeidet med saker som skyldtes manglende gjennomføring av nytt EØS-regelverk. Tre hundre saker ble åpnet. To tredjedeler av disse gjaldt Island. Statsstøttekontroll er en annen viktig side av virksomheten. I 2012 godkjente ESA miljøstøtte fra Norge til energisektoren og energikrevende industri (Mongstad, Södra Cell Tofte, Akershus Energi og Eidsiva Energi) på til sammen 3,14 mrd. kroner.

3 EFTA-domstolen

Mål

EFTA-domstolen oppgave er å behandle de saker som ligger under domstolens kompetanse etter avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Dette er, for det første, saker som er anlagt mot en EFTA-stat med påstand om at staten har brutt EØS-avtalen (traktatbruddssaker). Videre behandler domstolen klager over vedtak truffet av ESA, enten fremsatt av private rettssubjekter eller av en EFTA-stat. For det tredje, avgir domstolen rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler.

Rapport 2012

Domstolen avgjorde femten saker i 2011. Fem av disse var traktatbruddssaker, herav tre mot Norge. I én sak kom ESA til at Hurtigruten hadde mottatt ulovlig statsstøtte. I en annen sak kom ESA til at norske begrensninger på eierskap i verdipapirsentraler var i strid med EØS-avtalen. Videre behandlet domstolen åtte prejudisielle foreleggelser, hvorav to var forelagt av norske domstoler, én om skatt i forbindelse med flytting av virksomheten til et annet land, og én om arbeids- og ansettelsesvilkår for arbeidstakere utsendt fra en annen EØS-stat. I konkurransesaken vedrørende Posten Norge fikk ESA medhold i at Posten Norge hadde misbrukt sin dominerende posisjon i markedet for utlevering over disk av pakker fra bedrifter til forbrukere.

Budsjett 2014

EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Det forventes ingen vesentlige endringer i EFTA-organenes budsjetter for 2014. I 2013 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 55,85pst. For EØS-organene ESA og EFTA-domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89 pst.

For 2014 foreslås bevilget totalt 208,7 mill. kroner, fordelt med:

  • 86,5 mill. kroner til EFTA-sekretariatet

  • 92 mill. kroner til ESA

  • 30,2 mill. kroner til EFTA-domstolen

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Mål

Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå gjennom nordisk samarbeid, få gjennomslag for nordisk politikk internasjonalt og forenkle folks hverdag i Norden. For å oppnå dette er det også viktig å sikre fornying, aktualisering og effektivisering av samarbeidet.

Situasjonsbeskrivelse

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet er et mellomstatlig samarbeid, forvaltet av Nordisk ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet, mens samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. Norge har et bredt engasjement innenfor Nordisk ministerråd og arbeider for å effektivisere og aktualisere samarbeidet og det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2013 vil legge opp til at samarbeidsministerne diskuterer visjoner for samarbeidet på sine møter. .

Rapport 2012

Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012. Hovedtema var en bærekraftig utvikling av velferdsstaten i et nordisk perspektiv. Det norske formannskapet satte søkelyset på hvordan en kan møte de ulike utfordringer som de nordiske velferdsstater står overfor, og skape oppmerksomhet om disse. Arbeidet med grensehindre, kultur og språk, utdanning og forskning, klima og miljø er andre viktige oppgaver under formannskapet. Samarbeidsministrene vedtok i 2012 rammene for et nytt prioriteringsbudsjett som vil åpne for dette. Prioriteringsbudsjettet skal brukes til spesielt prioriterte områder og engasjere formannskapet i mer langsiktige satsinger, samtidig som formannskapslandet får en større sum til sine prioriterte prosjekter. Sverige er dermed det første landet som benytter det nye prioriteringsbudsjettet. De andre landene har spilt inn forslag til bruk av øvrige midler innenfor prioriteringsbudsjettet. Statsministerne vedtok i juni 2012 at det nordiske helsesamarbeidet skulle utvides. I april 2012 ble det i alle nordiske parlamenter avholdt debatter om grensehindre i Norden og hvordan få bukt med disse. En arbeidsgruppe som ble nedsatt under det norske formannskapet har arbeidet frem en ny handlingsplan for arbeidet med grensehindre. Denne skal legges frem under Nordisk Råds sesjon i Oslo i november 2013. Fagdepartementene vart aktive innenfor sine respektive ministerråds- og embetsmannskomiteer i 2012.

Budsjett 2014

Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel.

Det foreslås avsatt 279,7 mill. kroner i 2014.

Norge har formannskapet i Nordisk Råd i 2013 og regjeringen vil være vert for mottagelsen etter Nordisk Råds prisutdeling.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Mål

Regjeringen vil bidra gjennom aktiv norsk medvirkning i OECDs råd, komiteer og arbeidsgrupper til at:

  • OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre;

  • OECD bidrar gjennom analyser og anbefalinger til å utvikle balansert og bærekraftig vekst for sine medlemmer;

  • OECDs ekspertise på miljøområdet opprettholdes som en viktig premissleverandør i den globale klimadebatten;

  • OECD bruker sin tverrfaglige styrke til å bidra til globale løsninger, som også inkluderer utviklingsland;

  • Russlands tiltredelse som medlem i OECD gjennomføres på en ryddig og grundig måte.

Situasjonsbeskrivelse

OECD har 34 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien som for eksempel G7-landene og sentrale G20-aktører. OECD har de senere år innledet samarbeid med viktige ikke-vestlige medlemsland som Kina, India, Sør-Afrika, Brasil og Indonesia som innehar en stadig viktigere rolle i verdensøkonomien.

OECD håndterer felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet.

Rapport 2012

OECD er en sentral bidragsyter til G-20 landenes reformarbeid, og organisasjonen spiller en viktig rolle på områder som klima, antikorrupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. Det har vært fokusert på å styrke OECDs utadrettede virksomhet og relevans i en verden preget av en ny økonomisk maktbalanse. Som ledd i arbeidet for å finne nye og bærekraftige områder for økonomisk vekst, har organisasjonen særlig jobbet med grønn vekst og sysselsetting. Regjeringen har arbeidet for å utnytte bedre OECDs tverrfaglige styrke ved å fremme mer horisontalt samarbeid innenfor organisasjonen og inkludering av utviklingsaspektet for å sikre globale løsninger. OECD fortsetter forhandlingene med Russland om medlemskap der målsettingen er å avslutte forhandlingene om tiltredelse i løpet av 2014.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 26 mill. kroner.

Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Mål

Regjeringen vil bidra, gjennom Norges aktive deltakelse i WTO, til:

  • å videreutvikle WTOs regelverk;

  • å sikre implementeringen av WTOs regelverk som et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet;

  • konstruktivt å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen legger i den forbindelse stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene.

Regjeringen prioriterer også arbeidet med den norske tvistesak i WTO om EUs restriksjoner mot handel med selprodukter.

Situasjonsbeskrivelse

WTO hadde i mars 2013 159 medlemmer. Russland og Vanuatu ble medlemmer i august 2012, mens medlemskapet for Tadsjikistan og Laos trådte hhv. i kraft februar og mars 2013. Ytterligere 24 land forhandler om medlemskap. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene. WTOs regelverk omfatter mange avtaler, herunder en avtale om juridisk bindende tvisteløsning. Siden WTO ble dannet i 1995, er det initiert over 450 tvistesaker under denne tvisteløsningsmekanismen, og Norge prioriterer arbeidet med tvistesaker i lys av den stadig viktigere rollen tvisteløsningssystemet har. Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå fram til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden. Det forhandles om en mindre pakke som inkluderer handelsfasilitering, utviklingsspørsmål og landbruk opp mot 9. ministerkonferanse, som skal holdes i desember 2013. I tillegg deltar Norge i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Omkring 48 WTO-medlemmer (både u-land og i-land) deltar, men målsettingen er bredest mulig tilslutning fra WTOs medlemmer.

Rapport 2012

Doha-runden var preget av fortsatt manglende fremgang i 2012. Under WTOs 8. ministerkonferanse i desember 2011 erkjente medlemslandene at det ikke er mulig å sluttføre forhandlingene ved å fortsette som før, og det var enighet om å forsøke andre tilnærminger for å skape fremdrift. Dette ga støtet til at en gruppe land, inklusiv Norge, startet drøftingen av muligheten for å forhandle fram en ny avtale om handel med tjenester. I desember 2012 ble det enighet om en ramme for forhandlingene. Norge videreførte også sin aktive deltakelse, både i det tekniske arbeidet og i prosessen for å revitalisere forhandlingene, på andre områder som handelsfasilitering og landbruk. Norge hadde formannskapet for WTOs hovedråd dette året, hvor en viktig oppgave på slutten ble forberedelsene for utvelgelse av ny generaldirektør for WTO. Ut over dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Ikke minst har WTO en viktig rolle i overvåkingen av medlemslandenes handelspolitikk og mulig proteksjonisme som følge av den økonomiske krisen. Norge har videreført sin deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land. I tillegg til arbeidet med tvistesaken om EUs restriksjoner mot handel med selprodukter, deltok Norge som tredjepart i flere andre tvistesaker.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 10,3 mill. kroner.

Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet). Russland ble medlem av NEA fra 1.1.2013.

Mål

Sentrale mål for NEA er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2012

Arbeidet for å sluttføre spørsmålet om russisk medlemskap i NEA har vært en prioritert sak. Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden. Et annet viktig tema i 2012 har vært oppfølging av Fukushima-reaktoren i Japan etter jordskjelvet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1,3 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Organisasjonen legger også til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. Den har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. IAEA arbeider aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. Organisasjonen bistår utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall. Toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet i Seoul i 2012 viste at det nå er større oppmerksomhet om kjernefysisk trygghet og sikkerhet. IAEA har en sentral rolle i dette som standardsetter, som rådgiver og som ressurs for kvalitetssikring av rutiner, regelverk og anlegg.

Mål

  • Aktivt å ivareta det norske styrevervet i IAEAs fra høsten 2012 til 2014.

  • Samle bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sammen med andre medlemsland sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

  • Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran, Syria og Nord-Korea.

  • Følge opp relevante avtaler om beredskap, sikkerhet og trygghet, herunder konvensjonen om kjernefysisk sikkerhet og konvensjonen om tidlig varsling.

  • Understøtte IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselsproduksjon.

  • Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk sikkerhet, trygghet og bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

  • Videreføre det norsk-britiske verifikasjonssamarbeidet og gi IAEA en tydeligere rolle i verifikasjon av nedrustning.

  • Integrere likestillingsperspektivet i de ulike deler av organisasjonens arbeid og øke kvinneandelen på saksbehandler- og ledernivå.

Rapport 2012

Norge ble under generalforsamlingen i 2012 valgt inn i IAEAs styre for en to–års periode. Norge markerte sin støtte til IAEA ved å bidra med 5 millioner kroner til IAEAs nye laboratorier i Seibersdorf for analyse av kjernefysiske prøver.

Den politisk sett viktigste rollen til IAEA har vært å følge spørsmålene knyttet til Iran, Syria og Nord-Koreas atomprogram. Fra norsk side har vi lagt stor vekt på IAEAs vaktfunksjon som kontrollmekanisme for NPT, for oppfølging av resolusjoner fra Sikkerhetsrådet i FN og for å framskaffe nøytral og troverdig informasjon om atomprogram i enkeltland.

Norge har i 2012 støttet IAEA i arbeidet for kjernefysisk trygghet på anlegg, i brenselsproduksjon, under transport og avfallshåndtering, og i håndteringen av radioaktive kilder til bruk i industri, ved sykehus og i forsking. Norge har også bidratt til å styrke kjernefysisk trygghet i utviklingsland. IAEAs rolle i beredskapssituasjoner fikk stor oppmerksomhet i kjølvannet av atomulykken i Fukushima, et arbeid som er høyt prioritert fra norsk side.

Styrking av kjernefysisk sikkerhet har vært en annen norsk prioritet i 2012. For å minske spredningsrisikoen har Norge støttet opprettelsen av en multilateral brenselbank, og Norge har fortsatt sitt arbeid for å redusere bruk og lagre av høyanriket uran. I januar 2012 arrangerte Norge samme med Østerrike og Nuclear Threat Initative (NTI) et IAEA-støttet symposium i Wien om temaet. Norge bidrar også til å styrke kjernefysisk sikkerhet i utviklingsland gjennom IAEAs frivillige fond for kjernefysisk sikkerhet.

Norge ble under Generalkonferansen bedt om å lede en arbeidsgruppe som skal utvikle frivillige retningslinjer for stat-til-stat kommunikasjon i forbindelse med transport av radioaktivt materiale til sjøs, et arbeid som sluttføres i år.

Norge bidrar hvert år til IAEAs tekniske samarbeidsfond som er satt opp for å gi bistand til utnytting av kjernekraft i utviklingsland.

Norge og Storbritannia har et forskingssamarbeid om hvordan en ikke-kjernevåpenstat og en kjernevåpenstat kan samarbeide innen verifikasjon av kjernefysisk nedrusting. Norge støtter også et prosjekt som søker å utvikle IAEAs rolle og kapasitet innen verifikasjon av nedrustning.

Budsjett 2014

Av det regulære bidraget forutsettes 33 pst. bevilget som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2014 foreslås bevilget 13 mill. kroner under programområde 02.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen. IEA er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, og organisasjonens bidrag til energiforsyningssikkerhet er fortsatt av stor betydning. IEA spiller en stadig viktigere rolle når det gjelder analyse av globale energitrender og betydningen for fremtidens klima. IEAs analyser og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig vekt. IEA spiller f.eks. en sentral rolle når det gjelder å fremme karbonfangst og lagring som nødvendig klimateknologi. Det er etablert dialoger med flere ikke-medlemsland, og det er startet en prosess hvor målet er tettere samarbeid (assosiering) med syv viktige partnerland (Russland, Kina India, Brasil, Indonesia, Sør-Afrika og Mexico). IEA er en helt sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for medlemslandene og fremme en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør både internasjonalt og i Norge til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk er en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen, og en utvikling som Norge støtter. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter og IEA har som mål å utvide samarbeidet med ikke-medlemsland. Dette skyldes et stadig mer globalt energimarked, økende gjensidig økonomisk avhengighet land imellom og de globale miljø- og klimautfordringer.

Rapport 2012

Forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn, har stått sentralt på agendaen til IEA. IEA fokuserte i 2012 på endringene i det globale energilandskapet som følge av den raske fremveksten av ukonvensjonell (skifer)gass og olje i USA og de geopolitiske konsekvensene dette vil få, bl.a. for Midtøsten og Asia. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen sto sentralt også i 2012, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarioer. IEA bygde videre på fjorårets analyse av gassens sentrale plass i den fremtidige globale energimiks gjennom sitt arbeid for å fremme utbredelsen av ukonvensjonell gass på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Andre sentrale tema som har vært i fokus er energieffektivisering, Iraks potensiale for økt oljeproduksjon, og behovet for å fremme satsingen på fornybar energi i både IEA-land og utviklingsland. IEA utvidet i 2012 sitt samarbeid med ikke-medlemsland, og startet en prosess med tanke på tettere samarbeid og tilknytning med viktige partnerland som bl.a. Kina, India, Brasil og Russland.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2,154 mill. kroner.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

På EUs toppmøte i 1990 tok Nederlands statsminister initiativ til et all-europeisk energicharter for å tilrettelegge for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Basert på en politisk erklæring i 1991, ble traktaten om Det europeiske energicharter (ECT) inngått i 1994. Norge undertegnet traktaten, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 52 signaturstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Traktaten inneholder bestemmelser om langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2012

ECT har avholdt flere arbeidsgruppemøter og konferanser i 2012, i tillegg til den årlige ECT-konferansen som fant sted i Warszawa. En av hovedsakene var det videre arbeid med et veikart for modernisering av ECT. Bakgrunnen er Russlands initiativ til en konvensjon om internasjonal energisikkerhet og utviklingen av ECT som organisasjon. En permanent strategigruppe ledet av Norge møtes regelmessig og ser på mulige måter å modernisere energicharterprosessen på.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 0,5 mill. kroner.

5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av Det nye byrået for fornybar energi (International Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009 og ratifiserte 4. september 2009. IRENA har nesten 120 medlemsland og er åpen for alle land som er medlem av FN. Abu Dhabi ble valgt til permanent hovedsete på den første generalforsamlingen i april 2011. IRENA fikk observatørstatus i FN i 2011.

Mål

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraftige, fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksisterende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges har ambisjoner om å være en aktiv utenrikspolitisk aktør på energi- og klimaområdet og ønsker å bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisasjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig fornybar energi globalt.

Rapport 2012

IRENA har gått fra en oppbyggingsfase inn i en mer operativ fase og har startet å levere produkter og tjenester som f.eks. arbeidsdokumenter om arbeidsplasser innen fornybar energi samt landstudier om tilrettelegging for fornybar energi i Afrika. IRENAs tjeneste «Renewable Readiness Assessment» (RRA) er av mange utviklingsland blitt beskrevet som et meget viktig verktøy som allerede kan vise til gode resultater. RRA er en landprosess der man utarbeider oversikt over muligheter og utfordringer på fornybar energi i det enkelte land. Resultatene fra RRA blir deretter brukt som plattform for videre dialog mellom myndigheter, IRENA og andre utviklingsaktører om hvordan fornybarpotensialet skal realiseres. Et ti-talls RRAs er så langt blitt gjennomført. Norge er et av medlemmene i Global Renewable Energy Atlas, hvis formål er å innhente og gjøre tilgjengelig online informasjon, data og kartlegging av fornybarmuligheter. Fokuset har så langt vært på vind- og solenergi, men fremover vil innsatsen innen vannkraft, jordvarme og bioenergi styrkes. Norske bidrag i form av data og erfaringer er ønsket og blir verdsatt. IRENA har inngått flere samarbeidsavtaler med andre internasjonale organisasjoner, bl.a. med Det internasjonale energibyrået (IEA) for å unngå duplisering av arbeid.

Budsjett 2014

Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres på FNs bidragsskala. Det norske bidraget til IRENAs driftsbudsjett i 2014 anslås til om lag 1,2 mill. kroner.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Norge deltar i alle de multilaterale eksportkontrollregimene, hvor varelister og retningslinjer for kontroll med strategiske varer fastsettes. Australia-gruppen retter seg mot spredning av kjemiske og biologiske våpen, Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen, og regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Medlemslandene gjennomfører kontrollen i nasjonal rett og praksis.

Mål

Norge arbeider aktivt innenfor Wassenaar med sikte på drive frem enighet om høye eksportkontrollstandarder og informasjonsutveksling for å sikre en ansvarlig eksportkontroll når det gjelder konvensjonelt forsvarsmateriell. Norge vil videre arbeide aktivt for å sikre etterlevelse av internasjonale ikke-spredningsforpliktelser. I den sammenheng har Norge påtatt seg formannskapet i MTCR i 2014–2015. Fra norsk side vil det legges stor vekt på å videreutvikle årvåkenhetsdialogen med ikke-medlemmer og relevante organisasjoner om spredning av missilteknologi og MØV, og vil som innkommende formannskap delta i disse dialogaktivitetene allerede fra 2013.

Rapport 2012

Det arbeides fortløpende for å sikre at norsk eksportkontroll holder høye internasjonale standarder. Et norsk forslag om å styrke Wassenaar-listen når det gjelder undervannsteknologi ble vedtatt i 2012. Som følge av at Norge har sluttet seg til et EØS-relevant direktiv om forenklet lisensiering innenfor EØS, er det fastsatt en ny eksportkontrollforskrift.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 180 000 kroner til å dekke Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet.

Marine ressurser

Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Norsk fiskeriaktivitet i Antarktis er regulert gjennom gjeldende internasjonale avtaler under Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål, hvor Norge er en sentral aktør. CCAMLR ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (UUU-fiske) gjennom blant annet svartelisting av UUU-fiskefartøy, sentralisert satellittovervåking av lisensierte fiskefartøy og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Norge er en betydelig krillfiskenasjon, og er en pådriver i arbeidet for en vitenskapelig basert forvaltning.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2012

Norske fartøy har deltatt i fisket etter både krill og tannfisk. Norske forpliktelser under CCAMLR er fulgt opp med overvåkings- og forskningstokt. Norge har fortsatt å støtte aktivt opp under Vitenskapskomiteens arbeid for å legge til rette for vitenskapelig basert forvaltning.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 940 000 kroner.

Kap. 117 EØS- finansieringsordningene

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

72

EØS-finansieringsordningen 2004–2009 , kan overføres

227 055

73

Den norske finansieringsordningen 2004–2009 , kan overføres

174 394

74

Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania 2007–2009 , kan overføres

400

75

EØS-finansieringsordningen 2009–2014 , kan overføres

173 855

1 028 000

1 790 000

76

Den norske finansieringsordningen 2009–2014 , kan overføres

137 817

869 000

1 520 000

Sum kap. 0117

713 521

1 897 000

3 310 000

Norge har siden etableringen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Støtten til EUs mindre velstående land gjennom ulike finansieringsordninger er siden 1994 på til sammen 3 272,5 mill. euro, hvorav 1 788,5 mill. euro utgjør forpliktelsen for perioden 2009–2014. Fra og med EU-utvidelsen i 2004 er EØS-midlene delt i to: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning hvor også Island og Liechtenstein bidrar.

EØS-midlene er et viktig virkemiddel i norsk utenrikspolitikk. Utgangspunktet for EØS-midlene har fra starten vært at de skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS og bidra til å gjøre mottakerlandene bedre i stand til å nyttiggjøre seg det indre marked. Norge og mottakerlandene har gjensidig interesse av dette. Nytt for perioden 2009–2014 var at det bilaterale målet ble nedfelt som et selvstendig mål sammen med sosial og økonomisk utjevning. Styrkede bilaterale relasjoner mellom giver- og mottakerland er også reflektert i rammeavtalene med landene, og integrert på alle nivå for 2009–2014 ordningene. Videre er det også lagt vekt på at EØS-midlene skal styrke felles europeiske verdier og fundamentale rettigheter. Flere av mottakerlandene er preget av økonomisk krise. EØS-midlene er et solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS og viser at Norge er en stabil partner som bidrar til overordnede europeiske mål.

Overgangen til en programmodell, blant annet for å ivareta det nye bilaterale målet i perioden 2009–2014, er nybrottsarbeid. Det har medført tidkrevende planlegging og utviklingen av programmene har tatt lengre tid enn planlagt.

Miljø- og klimautfordringer har i lengre tid stått høyt på den politiske agendaen i EU. Utfordringene er grenseoverskridende og krever derfor samarbeid mellom landene. Over 30 prosent av EØS-midlene for perioden 2009–2014 bidrar til å løse klima- og miljøutfordringer, inkludert programmer for grønn innovasjon og biologisk mangfold. Gode miljøstandarder er viktig for sosial utvikling og helse.

EUs nye vekst og sysselsettingsstrategi, Europa 2020, settes nå ut i livet. EUs samhørighetspolitikk ses i større grad enn tidligere som en del av denne strategien. Strategien legger vekt på sysselsetting, forskning, klima og energitiltak, utdanning og fattigdomsbekjempelse. Dette er også viktige innsatsområder under EØS-midlene.

Det legges også vekt på å fremme felles europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. EØS-midlene prioriterer derfor støtte til å styrke det sivile samfunn, justissektoren, utdanning og forskning. Det er også lagt vekt på å støtte særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter, som romfolket.

Det vises for øvrig til Rapport 2012 under postene 75 og 76.

Post 72 EØS-finansieringsordningen (2004–2009), kan overføres

Post 73 Den norske finansieringsordningen (2004–2009), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under post 72 og post 73 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 forpliktet EØS/EFTA landene seg til å stille til rådighet totalt 600 mill. euro for perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansieringsordningen. I forbindelse med Bulgaria og Romanias inntreden i EØS-avtalen, ble EØS-finansieringsordningen utvidet til også å omfatte disse landene. Ytterligere 72 mill. euro ble stilt til rådighet for perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009. Totalt bidrag under EØS-finansieringsordningen ble etter dette 672 mill. euro. Mottakerland under EØS-finansieringsordningen etter utvidelsen i 2007 har vært Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt avtale mellom Norge og EU om å opprette en norsk finansieringsordning. Gjennom denne ordningen stilte Norge til rådighet 567 mill. euro i perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009. Mottakerlandene under denne ordningen var de ti landene som ble medlemmer av EU i 2004; Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. For Bulgaria og Romania har det vært opprettet egne bilaterale samarbeidsprogram, se post 74. Ordningene avsluttes i løpet av 2013 og siste bevilgning over kap. 117, postene 72 og 73 var i 2012.

Mål

Formålet med ordningene har vært å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området for å styrke det indre marked. Det har også vært et ønske om å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene. Dette var imidlertid ikke nedfelt som et mål i avtalen med EU da denne ble inngått. Støtte har blitt gitt til prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor miljø, kultur, helse, forskning, Schengen og justissektoren, regionalpolitikk, sivilt samfunn, grenseoverskridende samarbeid og gjennomføring av EU-regelverk.

Rammeavtaler med de enkelte mottakerlandene har fastlagt nærmere mål og prioriteringer for hvert av landene. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som er blitt ivaretatt i alle prosjekter som støttes.

Figur 9.1 Fordeling av EØS-midlene 2004–09 per land, støtte i millioner EUR

Figur 9.1 Fordeling av EØS-midlene 2004–09 per land, støtte i millioner EUR

Rapport 2012

For ordningene under hhv. post 72 og 73 ble det i 2012 utbetalt 227,1 mill. og 174,4 mill. kroner. 2012 var siste året ordningene ble tilført midler via statsbudsjettet. I 2012 ble 443 prosjekter formelt ferdigstilt, og bragte dermed antall ferdigstilte prosjekter opp i totalt 1 032. Frem til utgangen av 2012 var 1,09 milliard Euro utbetalt. Dette gir en foreløpig fullføringsprosent på 87,4. Ordningene ferdigstilles i løpet av 2013 og alle utbetalinger skal da være gjennomført.

Det er blitt lagt stor vekt på kontroll og risikostyring av prosjektene, spesielt med tanke på å avdekke eventuell misbruk av midler. I følge den siste rapporten fra EØS-midlenes sekretariat i Brussel er det konstatert svært få saker relatert til misbruk av midler blant de i alt 1 197 oppstartede prosjektene.

I avtalen med EU om EØS-midlene 2004–2009 var bilateralt samarbeid ikke et avtalefestet mål. Ved behandling av avtalen i Stortinget var det et ønske at midlene også skulle bidra til å styrke de bilaterale relasjoner mellom Norge og mottakerlandene. Flere tiltak ble iverksatt for å sikre dette. Om lag 25 prosent av prosjektene under EØS-midlene 2004–2009 har hatt en partner fra giverlandene, i hovedsak fra Norge. I tillegg kommer samarbeid i mindre prosjekter som er finansiert gjennom fond og programmer. De norske ambassadene i mottakerlandene har arbeidet aktivt for å gjøre Norges bidrag kjent og for å legge til rette for at norske aktører kan delta i relevante prosjekter. Alle sektorer i ordningene har vært gjenstand for eksterne gjennomganger, og det er gjort en sluttevaluering av hele ordningen. Sluttevalueringen viser at prosjektene har vært vellykkede, og at de har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå. Sluttevalueringen bekrefter også at de norske partnerne har vært viktige for de resultatene som er oppnådd. EØS-midlene har bidratt på områder hvor det har vært lite midler tilgjengelig fra EU, så som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv. EØS-midlene har på denne måten vært et viktig supplement til EUs støtte for å utvikle samfunnsstrukturene i mottakerlandene. Siden EØS-midlene er små sammenliknet med mottakerlandenes egne budsjetter og overføringene internt i EU, er det tidvis vanskelig å dokumentere EØS-midlenes direkte betydning for utviklingen i landene.

Det har vært lagt stor vekt på informasjon om finansieringsordningene både i Norge og i mottakerlandene. For utenriksstasjonene i mottakerlandene er EØS-midlene blitt et viktig virkemiddel som gir gode synergier med ambassadenes øvrige virke. EØS-midlene bidrar som døråpner, lager møteplasser og skaper kontaktflater i et omfang som ellers ikke hadde vært mulig.

Figur 9.2 Fordeling av midler per sektor, EØS midlene 2004–2009

Figur 9.2 Fordeling av midler per sektor, EØS midlene 2004–2009

Rapportering på enkelte sektorer

Miljø

274,6 millioner euro er gått til miljøtiltak. Mye av støtten gikk til energieffektivisering for å redusere klimagassutslipp. Eksempel på andre satsingsområder er; reduksjon av forurensning av vann, bedre avfallshåndtering og bevaring av biologisk mangfold. Ytterligere 40 mill. euro gikk til miljøprosjekter under forskingsfond og fond for det sivile samfunn.

Kulturarv

Det ble gitt EØS-midler til bevaring av europeiske kulturminner i alle mottakerlandene. Støtten på 243,8 mill. euro ble fordelt på 221 prosjekter og tre fond som dekket et bredt spekter av aktiviteter. Det har vært få andre finansieringskilder for denne sektoren, og midlene har derfor blitt særlig verdsatt. I alt ble nesten 150 kulturminner restaurert og gjort tilgjengelig for lokalsamfunn og turister. En evaluering av støtten til kulturarv i perioden 2004–2009 * viste at prosjektene var relevante for sosial og økonomisk utjevning og har skapt nye arbeidsplasser.

Helsevesen og barn

Gjennom EØS-midlene 2004–2009 mottok prosjekter innen helse og barneomsorg 169,3 mill. euro i støtte. I tillegg ble 15,5 mill. euro gitt til helseforskning. Oppussing av sykehus, opplæring av helsepersonell samt innkjøp av moderne utstyr har gitt bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på helsetjenester i flere land. Mange prosjekter ble rettet mot utsatte grupper og fattige områder. EØS-midlene har også blitt brukt til å bedre forvaltningen innen helsesektoren i flere land.

Schengen og justisfeltet

Støtten til Schengen- og justisområdet utgjorde 126,2 mill. euro fordelt på 59 prosjekter. En stor del av støtten hjalp landene å oppfylle kravene til å bli tatt opp som medlemmer i Schengen-samarbeidet. EØS-midler ble videre brukt til å forbedre kriminalomsorgen, bekjempe organisert og grenseoverskridende kriminalitet, ulovlig innvandring, generelt politiarbeid, samt innkjøp og installasjon av moderne utstyr ved grenseoverganger. Støtten var mest omfattende i Polen og Latvia. Men det ble også gitt midler til Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Estland, Litauen, Malta, Slovakia og Slovenia.

Samarbeid mellom landene er avgjørende for at Schengen-området skal fungere på en tilfredsstillende måte. Det ble etablert verdifullt samarbeid mellom politiet i mottakerlandene og norsk politi og norske justismyndigheter. Politidirektoratet samarbeidet med polsk politi i fem prosjekter og bidro til å styrke kriminaltekniske etterforskningsgrupper og operative politiovervåkingsenheter.

Sivilt samfunn

Mellom 2004 og 2009 kanaliserte EØS-midlene 85 mill. euro til det sivile samfunn gjennom 19 fond for frivillige organisasjoner i 12 av landene. Ifølge en omfattende ekstern evaluering ga midlene et «godt forvaltet, tilgjengelig og synlig tilskudd» til det sivile samfunn i Sentral- og Sør-Europa * . Fondene har gitt viktig økonomisk støtte til organisasjonene, men har også bidratt til anerkjennelse av frivillig sektors rolle og styrket sektorens påvirkningskraft. Det er også oppnådd viktige resultater i enkeltprosjekter.

Forskning

Det ble bevilget 80,3 mill. euro til forskning, primært gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. Midlene gikk i all hovedsak til offentlige forskningsinstitusjoner og universiteter, men enkelte private institusjoner mottok også støtte. Forskning er en langsiktig investering. EØS-midlene har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid, inkludert innenfor EUs forskningsprogrammer. En evaluering av forskningsstøtten i Polen, Ungarn og Tsjekkia viste at støtten bidro til forbedret kvalitet på forskningen * . Evalueringen av forskningsstøtten framhevet fordelene ved økt samarbeid og understreket at muligheten for å styrke de bilaterale forbindelsene er spesielt relevant for forskningssektoren.

Regionalpolitikk og grensesamarbeid

EØS-midlene 2004–2009 bevilget 51,8 mill. euro til 53 prosjekter, programmer og fond rettet mot regionalpolitisk og grensekryssende samarbeid i ti mottakerland (Bulgaria, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Spania). Støtte til regional utvikling ble også gitt innenfor andre sektorer. Samlet sett ble nesten 40 prosent av alle prosjekter gjennomført av lokale og regionale myndigheter. I de prosjektene som ble evaluert, var det et ekte og aktivt engasjement fra en stor gruppe mennesker på begge sider av grensen.

Utdanning og stipender

Det ble satt av 24 mill. euro til stipendfond, fordelt på 11 mottakerland. Dette bidro til å støtte 371 institusjoner og flere tusen studenter og lærere. Mobiliteten og utvekslingen mellom utdanningsinstitusjoner i mottaker- og giverland økte. Det ble stimulert til gjensidig læring. Institusjonell kapasitet og kompetanse ble styrket. 2650 studenter dro nytte av EØS-midlene.

Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen som trådte i kraft 1. august 2007 etablerte Norge to bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania. EUR 68 mill. ble stilt til rådighet i perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009.

Norge støttet i tillegg de to landene gjennom EØS-finansieringsordningen, se post 72. Ordningene ble avsluttet i løpet av 2012, og siste bevilgning over kap. 117, post 74 var i 2011.

Mål

Formålet har vært å fremme sosial og økonomisk utvikling i Bulgaria og Romania gjennom bilaterale samarbeidsprosjekter med Norge innenfor følgende områder; effektiv energibruk og fornybar energi, reduksjon av utslipp av drivhusgasser og andre utslipp til vann og luft, fremme av bærekraftig produksjon, støtte til Schengen-relaterte tiltak i Bulgaria og helsesektoren i Romania.

Innenfor disse områdene er det gitt støtte til kompetanse- og kapasitetsbygging, innovasjon, forskning og utvikling, teknologioverføring, utveksling av eksperter og nettverksbygging. Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styresett har vært tverrgående hensyn som er blitt ivaretatt i alle prosjekter som har fått støtte.

Rapport 2012

De fleste av de 55 prosjektene ble avsluttet innenfor fristen april 2011, men noen fikk forlengelse til 2012. Flertallet av prosjektene er gjennomført etter planen og har oppnådd forventede resultater. Samtlige prosjekter i porteføljen er gjennomført i partnerskap mellom minst en bulgarsk/rumensk og en norsk aktør. Partnerskapene har generelt sett hatt en positiv virkning på prosjektgjennomføringen og bidratt til verdifull erfarings- og kompetanseutveksling, samt teknologioverføring. Det vises for øvrig til Prop. 1 S 2012–2013 for en mer utførlig rapportering.

Post 75 EØS-finansieringsordningen (2009–2014), kan overføres

Post 76 Den norske finansieringsordningen (2009–2014), kan overføres

De to EØS-finansieringsordningene under post 75 og post 76 omtales nedenfor under ett på grunn av store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter er presisert i teksten.

Situasjonsbeskrivelse

Etter avtale mellom EØS/EFTA statene og EU har EØS/EFTA statene stilt til disposisjon 988,5 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 30. april 2014. Støtten ytes i form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør om lag 95 prosent. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er de samme som for EØS-finansieringsordningen 2004–2009: Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs fordelingsnøkkel for samhørighetsfondene, men har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en særskilt overgangsstønad på 45,85 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013.

I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 har Norge forpliktet seg også til å stille til rådighet ytterligere 800 mill. euro. Støtten ytes i form av tilskudd. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Mottakerlandene er de samme som for den norske finansieringsordningen 2004–2009: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Bulgaria og Romania.

Erfaringer fra perioden 2004–2009 har lagt grunnlaget for noen viktige endringer i perioden 2009–2014. Fra å finansiere enkeltprosjekter finansierer EØS-midlene programmer i perioden 2009–2014. Alle programmene vedtas av giverlandene. Programmene består igjen av en rekke enkeltprosjekter som vedtas i mottakerlandene i tråd med giverlandenes programvedtak. Norske partnere deltar både i programmer og prosjekter. Omleggingen til programmer gir bedre målstyring. Endringen er i tråd med EUs egne administrative prosesser for strukturfondene og ønsker fra mottakerlandene. Det legges stor vekt på risikohåndtering i perioden, og opplegg for risikostyring vil ta hensyn til ulikheter mellom land og programområder. Forvaltningsoppgaver håndteres av giverlandenes felles sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO).

Mål og satsingsområder

Formålet med finansieringsordningene er å bidra til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor de avtalte innsatsområdene støttes tiltak som er i tråd med EUs mål og mottakerlandenes nasjonale planer og strategier for økonomisk og sosial utvikling. EØS-midlene er små sammenlignet med mottakernes økonomi og overføringer internt i EU. Det vil derfor ikke alltid være mulig å påvise en direkte sammenheng mellom støtten og utviklingen på nasjonalt nivå i mottakerlandene.

De bilaterale forbindelsene styrkes gjennom bilaterale fond på nasjonalt nivå og samarbeid i programmer og prosjekter. Norske fagmyndigheter bidrar med kunnskaps- og policyutveksling i planleggingen og gjennomføringen av programmene. Samtidig er det lagt til rette for at norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre deltar i enkeltprosjekter der dette er naturlig. Gjennom etableringen av relasjoner både på program- og prosjektnivå innen et bredt spekter av områder, vil ventelig samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene bli styrket også utover det konkrete program og prosjekt. Det er imidlertid mange forhold som påvirker kontaktene mellom Norge og landene i Europa. Det kan derfor være vanskelig å vise at EØS-midlene er en direkte årsak til et slikt utvidet samarbeid. Det legges likevel til grunn at det er en slik sammenheng. Det antas at kontakter, kunnskap og tillit som opparbeides gjennom konkrete tidsavgrensede programmer og prosjekter har betydning for senere samarbeid.

Alle tiltak som får støtte gjennom EØS-midlene, skal ivareta hensynet til godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling. I avtalene med mottakerlandene legges det også særskilte føringer for enkelte program eller støtteordningen som helhet. Gjennom EØS-midlene 2009–2014 er det et særlig fokus på tverrgående hensyn for å fremme fundamentale verdier som demokrati, rettstat og toleranse.

Rapport 2012

I Europa har konsekvensene av det som startet som en finansiell krise rammet land i ulike grad politisk, økonomisk og sosialt. Ti millioner flere arbeidsløse i Europa var vanskelig å forestille seg i 2008. Enkelte av våre mottakerland har særskilte utfordringer. I tillegg til den vedvarende krisen i Hellas sliter Kypros, Romania og Bulgaria på en rekke områder. De er fortsatt under særskilt overvåkning fra EU knyttet til nødvendige reformer innen justissektoren og for å sikre tilstrekkelig administrativ kapasitet til å forvalte EUs støttemidler.

I mange av mottakerlandene pågår det store reformer i offentlig sektor. Det er blitt bygget opp og utviklet kompetanse for håndtering av de store beløpene landene får overført via blant annet strukturfondene i EU. For EØS-midlene er risikostyringen styrket i programperioden 2009–2014 og brukes i større grad enn tidligere som et verktøy for å sikre kvalitet og gode resultater, i tillegg til å redusere risikoen for korrupsjon og annet misbruk. Det ble utarbeidet en egen strategi for risikostyring for EØS-midlene i 2012. I henhold til strategien er risikostyringen trappet opp i land og programmer hvor risikoen vurderes spesielt høyt.

Norske programpartnere

Introduksjonen av norske programpartnere (DPP) har vært et nybrottsarbeid. Fagetatene bidrar med kunnskap og politikkutveksling i planleggingen og gjennomføringen av programmene i samarbeid med programoperatører i mottakerlandene. Nyvinningen begynner nå å gi resultater. Over tjue norske fagmyndigheter deltar og har styrket sine forbindelser til liknende institusjoner i mottakerlandene gjennom arbeidet med programmene. De norske programpartnerne bidrar til at norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre inngår prosjektpartnerskap der dette er naturlig. De norske fagmyndighetene som deltar, signaliserer at arbeidet med programpartnere i mottakerlandene har vært givende for deres institusjoner så langt.

I løpet av 2012 var samtlige forhandlinger om rammeavtaler med mottakerlandene gjennomført. Samlet er det avtalt å fordele støtten på 147 programmer. I 89 av disse programmene er det utpekt en eller flere norske programpartnere. I løpet av 2012 har styringssystemer for administrasjon av programmene og fondene blitt utviklet og i enkelte land ferdigstilt.

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Det er inngått samarbeid med internasjonale organisasjoner for å styrke det faglige innholdet i programmer på politisk viktige områder for Norge. Samarbeidet med Europarådet ble innledet i 2010. De er nå programpartner i 18 programmer i 9 mottakerland, hovedsakelig innen justissektoren og sosial inkludering av utsatte barn/unge og rom-prosjekter, samt et samarbeid om deres kampanje mot hatefulle ytringer – «Hate Speech», (se avsnittet nedenfor om tverrgående hensyn og fundamentale verdier). Av andre internasjonale organisasjoner bidrar Open Society Foundation (OSF) med kunnskap og erfaringer fra og kunnskap om beste praksis innen tiltak rettet mot rom-folket. I tillegg kommer EUs kontor for fundamentale rettigheter (FRA), og WHO innen helsesektoren i Bulgaria. Transperancy International (TI) bistår på ant-korrupsjon i programmene og bidrar også på konferanser om EØS-midlene. Det foretas også jevnlig dialog og konsultasjoner med EU-kommisjonen for å samordne og utveksle erfaringer innen ulike land og sektorer.

Nedenfor følger rapportering på noen utvalgte sektorer, deretter følger en rapportering per land.

Figur 9.3 Fordelingen av EØS-midler per sektor. Sammenlignet med fordelingen for perioden 2004 – 2009 har støtten til klima og miljø økt betydelig, og er nå det største innsatsområdet1. Støtten til kulturarv er redusert.

Figur 9.3 Fordelingen av EØS-midler per sektor. Sammenlignet med fordelingen for perioden 2004 – 2009 har støtten til klima og miljø økt betydelig, og er nå det største innsatsområdet 1 . Støtten til kulturarv er redusert.

1 I Norge og Polen ble det enighet i 2013 om å gå bort fra karbonfangst og lagring som et programområde. Midlene er nå blitt omfordelt til andre programområder blant annet grønn innovasjon, endringen er tatt med i figur 3. og figur 4.

Miljø og klima

Over 30 prosent av EØS-midlene går til tiltak for miljø og klima. De viktigste miljøutfordringene i EØS er klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Dette forringer menneskers livskvalitet, hindrer bærekraftig utvikling, og påvirker også sosial utvikling og helse. Norge og mottakerlandene har sterke felles interesser i å verne om miljøet. Særlig gjelder dette landene i våre nærområder, slik som de baltiske landene og Polen. Mange europeiske miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever derfor samarbeid på tvers av landene. EØS-ordningen gir støtte til forvaltning av hav- og vannressurser, biodiversitet, miljøovervåkning, -tilsyn og -planlegging og håndtering av kjemikalier og farlig avfall. I tillegg kommer støtte til å finansiere økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi, forskning og utvikling av ny miljøteknologi og grønn innovasjon.

Figur 9.4 Andel av støtten til miljø- og klimatiltak per land1

Figur 9.4 Andel av støtten til miljø- og klimatiltak per land 1

1 I Norge og Polen ble det enighet i 2013 om å gå bort fra karbonfangst og lagring som et programområde. Midlene er nå blitt omfordelt til andre programområder blant annet grønn innovasjon, dette er reflektert i figur 3. og figur 4.

Fremme av anstendig arbeid og trepartssamarbeid

Arbeidsledigheten er svært høy i Europa. Utfordringer i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet har fått økt oppmerksomhet. Etablering av et eget fond for anstendig arbeidsliv var høyt prioritert av Norge i forhandlingene med EU om EØS-midlene 2009–2014. Én prosent av den norske ordningen er satt av til et slikt fond, noe som tilsvarer 8 millioner euro. Fondet er utformet i nært samarbeid med arbeidslivets parter i Norge og forvaltes av Innovasjon Norge. 48 prosjekter har hittil fått støtte, og over halvparten av prosjektene har norsk partner. Dette inkluderer prosjekter for å etablere strukturer for sosial dialog, «helse, miljø og sikkerhet» – HMS, anti-diskriminering og likestilling på arbeidsplassen. Programmet bygger på erfaringene fra tilskuddet til styrking av sosial dialog i sentraleuropeiske land som er blitt gjort tilgjengelige for arbeidslivets parter i Norge fra 2008. Alle land som mottar EØS-midler fra den norske finansieringsordningen, er med i dette fondet.

Sivilt samfunn

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for et levedyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i å skape engasjement, delta i politikkutvikling og øke bevisstheten rundt viktige spørsmål i samfunnet. Om lag 146 millioner euro av EØS-midlene for 2009–2014 går til programmer for sivilt samfunn. Programmene styrker det sivile samfunn og deres rolle i samfunnet, bidrar til fattigdomsbekjempelse, levende demokratier og fremmer respekt for fundamentale rettigheter og rettsstatens prinsipper. Det legges også vekt på rollen frivillige organisasjoner kan spille for å bekjempe diskriminering og fremme toleranse og inkludering av utsatte grupper. Det gis derfor særskilt støtte til tiltak for å bekjempe rasisme og hatefulle ytringer. Tiltak for barn og unge samt miljøvern er også en del av kjerneaktivitetene som støttes gjennom programmene. Det blir opprettet NGO-programmer i alle mottakerlandene.

Tverrgående hensyn og fundamentale verdier

EØS-midlene i perioden 2009–2014 har økt fokus på overordnede hensyn til gode styringsstandarder, åpenhet og kamp mot korrupsjon samt å styrke fundamentale verdier. Der det er relevant vil demokrati og menneskerettigheter, rettstatens prinsipper og toleranse være integrerte elementer i programmene. For å bistå i dette arbeidet samarbeider UD nært med Europarådet. Samarbeidet styrker Europarådets innsats for menneskerettigheter, demokrati og rettsvesenet i flere av EUs medlemsland

Sårbare og sosialt utsatte grupper har fått et særskilt fokus i denne perioden. Romfolket er Europas største minoritet og en utsatt gruppe sosialt, økonomisk og kulturelt. De er i mange land utsatt for intoleranse, diskriminering og utestengelse fra samfunnet. Dette er både en felles europeiske utfordring, som krever samordnet innsats og et ansvar for land der rom lever. Alle EU land er pålagt å utarbeide en nasjonal rom strategi. Gjennom EØS-midlene har Norge satt av om lag 300 millioner kroner til tiltak og prosjekter i 10 av mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. Hovedfokus for innsatsen på rom er rettet inn mot tiltak for utsatte barn og unge, på utdanning og helse, justis, sivilt samfunn, kultur og likestilling og vold i nære relasjoner. Programmene utvikles i nært samarbeid mellom fagmyndighetene i mottakerlandene og norske offentlige institusjoner, internasjonale organisasjoner som Europarådet og Verdens helseorganisasjon (WHO) samt sivilt samfunnsaktører.

Innsatsen i det enkelte mottakerland

Figur 9.5 Fordeling av midler per mottakerland 2009–2014, brutto fordeling i mill. EUR

Figur 9.5 Fordeling av midler per mottakerland 2009–2014, brutto fordeling i mill. EUR

Estland

Estland mottar 48,6 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009-14. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • utvikling og økt bruk av miljøvennlig teknologi

  • bedre miljøstandard i hav og ferskvann

  • bedre kvalitet og tilgang til helsetjenester med vekt på mental helse for barn og smittsomme

  • sykdommer i fengsler

  • styrking av barnevernsystemet

  • likestilling og vold i nære relasjoner

  • støtte til det sivile samfunn inkludert flerkulturell dialog og støtte til integrering av den russiskspråklige minoriteten

Det er utstrakt og godt samarbeid mellom estiske og norske aktører innenfor programområdene. Mange gode partnerskap er allerede etablert.

Miljø er et sentralt innsatsområde i Estland. Det er etablert både et program for grønn innovasjon og næringsutvikling og et program for å bedre miljøet langs kysten i Østersjøen og i ferskvann.

Barn står i senter for mange av programmene i Estland, herunder barnevern, mental helse for barn, herregårdskoler, likestilling og vold i nære relasjoner. På helseområdet rettes innsatsen i tillegg mot reproduktiv helse, livsstilsykdommer og smittsomme sykdommer. Likestillingstiltak finansieres gjennom flere programmer. Tema vil være likestilt arbeidsliv, kamp mot vold i nære relasjoner og menneskehandel.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er for eksempel partner i et program som bidrar til å redusere lønnsgapet mellom menn og kvinner, samt bedre balansen mellom arbeid og familieliv.

Estland har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger er 67 pst. av gjennomsnittet i EU i 2011. Landet var rangert som nummer 33 på FNs levekårsindeks i 2012.

Latvia

I perioden 2009-14 får Latvia 73 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • støtte reformer innen fengselsvesenet og rehabilitering

  • styrke samarbeidet mellom lokale og regionale myndigheter i Latvia og Norge

  • fremme grønn innovasjon og næringsutvikling

  • styrke det sivile samfunn

  • bedre miljøovervåkning

  • flerkulturell dialog og støtte til integrering av den russiskspråklige minoriteten

  • midler til forsking og samarbeid innenfor kultursektoren

Ingen land i EU har flere innsatte i fengslene i forhold til antall innbyggere enn Latvia. Norge og Latvia har samarbeidet om fengselsreformer i mange år. I perioden 2009–2014 prioriteres økt bruk av alternativ soning og rehabilitering. Infrastrukturen oppgraderes og personell gjennomgår opplæring. Støtten til frivillige organisasjoner er nesten fordoblet sammenliknet med forrige periode. Etter den økonomiske krisen, som rammet Latvia ekstra hardt, har mange mennesker opplevd kutt i velferdsordninger. Halvparten av programmet for frivillige organisasjoner er derfor rettet inn mot velferd og grunnleggende tjenester, særlig for utsatte barn og unge. Latvia har en stor russiskspråklig minoritet. Fondet gir også støtte til flerkulturell dialog og integrering.

Et annet program bistår Latvia med å utvikle et faglig grunnlag for landets klimapolitikk, inkludert klimatilpasning. Program for grønn næringsutvikling har lagt til rette for samarbeid mellom norsk og latvisk næringsliv. Latvia forvalter en viktig del av Europas kulturarv innen jugendarkitektur. Det gis støtte til dokumentasjon og formidling av denne arven og til bevaring av verneverdig trehusbebyggelse.

Latvia har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. BNP per innbygger var i 2011 bare 58 prosent av gjennomsnittet i EU. Latvia er rangert som nummer 44 på FNs levekårsindeks for 2012.

Litauen

I perioden 2009-14 er det avsatt 84 mill. euro i EØS-midler til Litauen; til bl.a.:

  • reformer innen justisvesen og kriminalomsorg

  • bekjempelse av organisert kriminalitet over landegrensene

  • helse og barn og ungdom i risikogrupper

  • fremme grønn industri og entreprenørskap

  • vern av biologisk mangfold

  • fremme samarbeid mellom regionale myndigheter i Norge og Litauen

  • bevaring av kulturarven

  • støtte til prosjekter i regi av frivillige organisasjoner (NGO fond)

Bekjempelse av kriminalitet er en felles utfordring for Norge og Litauen. EØS-midler brukes derfor på reformer av fengsels- og rettsvesenet. Støtten brukes blant annet på å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet og på kapasitetsbygging og samarbeid innen rettsvesenet. Kriminalomsorg er også prioritert. Den norske Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning er programpartnere.

Innenfor miljøområdet er det satt av penger til vern av biologisk mangfold og forvaltning av vannressurser. Miljødirektoratet er norsk samarbeidspartner. Norsk næringsliv viser stor interesse for Litauen. Det er lagt til rette for mer samarbeid gjennom programmet for grønn innovasjon og næringsutvikling. Innovasjon Norge er programpartner.

Selv om helseindikatorene i Litauen viser bedring, er forventet levealder fortsatt lavere enn gjennomsnittet i EU. Litauens helsevesen har behov for reformer. Det nye helseprogrammet har blant annet som mål å bedre styring og overvåkning i helsesektoren og gi bedre helsetilbud til ungdom.

Litauen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 34 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Litauen er rangert som nummer 41 på FNs levekårsindeks for 2012.

Polen

I perioden 2009-14 får Polen 578,1 mill. euro i EØS-midler. Det gjør landet til største mottaker. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • Miljø og klima, fornybar energi og grønn innovasjon

  • økt forsknings- og kultursamarbeid mellom Polen og Norge

  • bedre offentlige helsetjenester og folkehelsearbeid

  • miljøovervåkning og vern av biologisk mangfold

  • politisamarbeid, effektivisering av rettsvesenet og bedring av forholdene i fengslene

  • demokratibygging og fremme av felles-europeiske verdier gjennom styrking av det sivile samfunn/NGOer

Miljø og klima er et prioritert område. EØS-midler brukes til å redusere CO 2 -uslipp gjennom å bedre energieffektiviteten i offentlige bygninger og i industrien. I tillegg gis det støtte til miljøovervåking og tilsyn i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens kartverk. I januar 2013 ble det klart at CCS-programmet i Polen ikke kunne realiseres i inneværende periode. Midlene avsatt til CCS ble etter forhandlinger med Polen i hovedsak re-allokert til miljø- og klimatiltak.

Tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester skal forbedres i et stort helseprogram. I tillegg kommer et helseprogram rettet mot sosiale ulikheter i samarbeid med det norske helsedirektoratet. Det er særlig fokus på barn, reproduktiv helse, eldre og livsstilssykdommer. Forskningssamarbeidet med Polen under EØS-midlene 2004-09 viste gode resultater, og dette er utvidet i inneværende periode. I den første utlysningsrunden for det polsk-norske forskningsprogrammet var det rekordmange søkere, og flere tunge norske forskningsmiljøer er nå med i forskningsprosjekter med polske miljøer. Polen har den lengste yttergrensen av alle Schengen-land. Derfor er internasjonalt politisamarbeid og bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet, som for eksempel smugling og menneskehandel, viktig. Støtte til justisfeltet vil bidra til å styrke det polske rettsvesenet, øke bruken av alternativer til soning i fengsel, forbedre opplæringen av ansatte i fengslene og styrke undervisningstilbudet til innsatte. Det gis også støtte rettet mot vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Stipendprogrammet for utveksling rettet mot elever, studenter, lærere og administrativt ansatte fortsetter. Flere kjente kulturinstitusjoner i Norge vil de neste årene samarbeide med polske kulturinstitusjoner i det nye kulturutvekslingsprogrammet. NGO-programmet utgjør 37 mill. euro. Dette betyr at EØS-midlene også i denne perioden vil være en av de viktigste finansieringskildene for det sivile samfunn i Polen. Polen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 36 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Polen er rangert som nummer 39 på FNs levekårsindeks for 2012.

Tsjekkia

I perioden 2009-14 får Tsjekkia 131,8 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • bedring av tjenestetilbudet innen psykisk helse og adgangen til helsetjenester

  • styrking av forskningssamarbeidet mellom Norge og Tsjekkia

  • beskyttelse av biomangfold og redusert sårbarhet overfor klimaendringer

  • bekjempelse av organisert kriminalitet og styrking av justissektoren

  • forbedring av situasjonen for sårbare grupper inkludert romfolk

  • restaurering av kulturminner for å bevare disse og gjøre dem tilgjengelig (for allmenheten)

Ifølge undersøkelser gjort i EU lider en av fire europeere av psykiske lidelser minst én gang i løpet av deres livstid. Mennesker med psykiske problemer er mer utsatt for fattigdom og sosial ekskludering enn resten av befolkningen. En stor andel av innsatsen i Tsjekkia går til helsesektoren. Det er etablert et eget program i samarbeid med Folkehelseinstituttet med fokus på mental helse. EØS-midlene bidrar også til å forbedre omsorgen for utsatte barn og unge, inkludert minoritetsgrupper. Det gis også støtte til lokal og regional utvikling med vekt på sosial inkludering. Et eget program skal fremme et likestilt arbeidsliv og bidra til å redusere vold i nære relasjoner.

Forskningssamarbeidet mellom Tsjekkia og Norge har lange tradisjoner og styrkes gjennom det bilaterale forskningsprogrammet. Norges forskningsråd hjelper til med å knytte norske og tsjekkiske forskningsmiljøer sammen. Utveksling av studenter og forskere mellom norske og tsjekkiske utdanningsinstitusjoner fortsetter.

Restaurering av kulturminner skaper økt aktivitet i lokalsamfunn blant annet gjennom å tiltrekke seg flere besøkende. Tsjekkia har mange kulturminner og historiske bygninger med et stort behov for restaurering. EØS-midlene bidrar til bevaring av viktig europeisk kulturarv i Tsjekkia, og Riksantikvaren deltar i enkelte prosjekter.

Tsjekkia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 20 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Tsjekkia er rangert som nummer 28 på FNs levekårsindeks for 2012.

Slovakia

I perioden 2009-14 får Slovakia 80,8 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • styrke grønn innovasjon innen energiproduksjon i samarbeid med norske bedrifter

  • forebygge og håndtere vold i nære relasjoner

  • bedre beredskapen mot flom

  • styrke grenseoverskridende samarbeid med Ukraina

  • støtte til kulturarv

  • styrke lokal deltakelse og fremme sosial inkludering, herunder av romfolket

Det største programmet er Grønn innovasjon og næringsutvikling med vekt på energiproduksjon basert på biomasse. Innovasjon Norge er samarbeidspartner og bidrar til å knytte kontakter mellom norske og slovakiske bedrifter. Klimaendringer gjør Slovakia mer sårbart for flom. Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bistår Slovakia med å håndtere denne utfordringen. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem også i Slovakia, og bidrar til å undergrave menneskeverdet og hindre likestilling. Helsedirektoratet og Europarådet deltar i et program som forebygger vold mot kvinner og bedrer hjelpetilbudet til ofre og deres familier. Grenseområder mellom land har mange felles utfordringer og muligheter. EØS-midlene gir støtte til økt kontakt og samarbeid over grensen med Ukraina. Det norske Barentssekretariatet er samarbeidspartner, og bidrar med sin kunnskap og erfaring fra liknende samarbeidsprosjekter både her hjemme og fra andre land. Bevaring av nasjonal kulturarv er viktig for sosial identitet og fremtidige generasjoner. Støtten på dette området går til restaurering av verneverdige historiske bygg og jødiske minnesmerker. Slovakia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 27 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Slovakia er rangert som nummer 35 på FNs levekårsindeks for 2012.

Ungarn

I perioden 2009–14 får Ungarn 153,3 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • øke bruken og utviklingen av miljøteknologi

  • øke forskningssamarbeidet med Norge

  • styrke det sivile samfunn

  • bedre forholdene for utsatte barn og unge, inkludert støtte til romfolket

  • redusere forskjellene innen helse og bedre tilgang til helsetjenester

  • tilpasning til klimaendringer

  • økt mobilitet blant studenter fra Ungarn og Norge

Økonomiske og sosiale forskjeller er store i Ungarn. Sårbare grupper slik som romfolket har mindre adgang til utdanning, arbeid og helsetjenester. Utdanning er nøkkelen til integrering. EØS-midlene støtter tiltak for utsatte barn og unge. Dette inkluderer å hindre frafall i skolen og bidra til at rombarn fullfører skolegang, integrere barn gjennom sport mv. Støtten til sivilt samfunn i Ungarn er økt betydelig fra forrige periode. En del av støtten er forbeholdt prosjekter for romfolket og organisasjoner eller aktiviteter drevet for eller av barn og unge.

Det ble etablert norsk-ungarsk forskningssamarbeid under EØS-midlene 2004-09. Denne satsingen er mer enn fordoblet under EØS-midlene 2009-14. Det gis støtte til prosjekter innenfor miljø, helse og humaniora, inkludert likestillingsforskning. Forskningsrådet er programpartner.

Innovasjon Norge deltar i programmet for grønn næringsutvikling og skal legge til rette for samarbeid mellom norske og ungarske bedrifter. EØS-midlene bidrar også til energieffektivisering, økt bruk av fornybar energi og tilpasning til klimaendringer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i klimatilpasningsprogrammet.

Ungarn har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 34 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Ungarn er rangert som nummer 37 på FNs levekårsindeks for 2012.

Slovenia

I perioden 2009–14 får Slovenia 26,9 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • reduksjon av helseforskjeller

  • forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilbudet innen mental helse

  • vern av biologisk mangfold, bedre miljøovervåkning

  • økt mobilitet blant studenter mellom Slovenia og Norge

  • styrke det sivile samfunn

  • fremme likestilling

Forventet levealder og andre helseindikatorer viser at folkehelsen i Slovenia har bedret seg de siste tiår. Men tallene skjuler store ulikheter i tilgang på helsetjenester mellom ulike grupper i samfunnet. Det er et prioritert område for Slovenia at EØS-midlene skal bidra til å redusere helseforskjeller, forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilbudet innen mental helse. Sårbare grupper slik som romfolket vies særskilt oppmerksomhet. Folkehelseinstituttet er norsk partner i dette programmet. Slovenia har en usedvanlig rik flora og fauna og over 35 prosent av landets territorium er beskyttet under Natura 2000 – et EU-nettverk av naturparker. EØS-midler går til vern av biologisk mangfold. Kartverkene i Norge, Island og Slovenia samarbeider også om et miljøovervåkningsprosjekt.

Fondet for frivillige organisasjoner imøtekommer blant annet behovene til barn og ungdom, samt sårbare grupper som romfolket.

Slovenia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 16 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Slovenia er rangert som nummer 21 på FNs levekårsindeks, høyest av de land som mottar EØS-midler.

Romania

I perioden 2009-14 får Romania 306 mill. euro i EØS-midler og er dermed nest største mottaker. Minst ti prosent av støtten til relevante programmer skal øremerkes tiltak for romfolket. Innsatsen fra midlene omfatter et bredt spekter av programmer, bl.a. innen:

  • justissektoren og bekjemping av organisert kriminalitet

  • styrking av det sivile samfunn for å sikre bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet

  • tiltak for barn og unge

  • miljø

  • Kultursamarbeid

  • forskning og stipend

  • grønn innovasjon og entreprenørskap

EØS-midlene kommer til å støtte tiltak for romfolket gjennom programmer for utsatte barn og unge, sivilt samfunn, justis, utdanning, kultur og likestilling. Som eksempel på innsatsen overfor barn kan nevnes økt tilgang til utdanning.

Romania har store utfordringer innen justissektoren. Det er derfor enighet om en bred innsats innen dette feltet. Bekjempelse av vold i nære relasjoner, tiltak mot organisert kriminalitet, styrking av domstolene, forbedringer av fengselsvesenet og kriminalomsorgen er prioritert. Politidirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Europarådet deltar i arbeidet. Basert på positive erfaringer fra forrige periode og for å bidra til økonomisk utvikling, skal Innovasjon Norge forvalte et program for grønn innovasjon. Det forventes samarbeid med norsk næringsliv og andre partnere. Romania har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. Landets BNP per innbygger var 51 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Romania er rangert som nummer 56 på FNs levekårsindeks for 2012.

Bulgaria

Med 126,6 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009-14 er Bulgaria nå femte største mottaker. Minst 10 prosent av midlene skal komme romfolket til gode. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • yrke justissektoren gjennom reformer

  • bidra i kampen mot organisert kriminalitet inkludert menneskehandel

  • bekjempe vold mot kvinner

  • forbedre situasjonen for sårbare grupper inkludert romfolket

  • fremme grønn innovasjon og næringsutvikling

  • forbedre kvaliteten på og tilgangen til offentlige helsetjenester

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at Bulgaria må gjennomføre reformer for å overholde Europakonvensjonen for menneskerettigheter. EØS-midlene gjør Europarådet i stand til å bistå bulgarske myndigheter i å gjennomføre slike reformer. Bulgaria bruker også støtten til å gjøre domstolene mer effektive og øke kompetansen på menneskerettigheter. Det legges også vekt på reformer i fengselsvesenet og bekjempelse av vold i nære relasjoner. I tillegg deltar Politidirektoratet med støtte fra Europarådet i samarbeid for å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet, inkludert menneskehandel.

Bulgaria ligger lavere enn gjennomsnittet i EU på grønn innovasjon, i tillegg til at økonomien er en av de mest energiintensive i EU. På bakgrunn av dette har Bulgaria lansert en ny nasjonal strategi for å fremme grønn innovasjon, og Innovasjon Norge er ansvarlig for et program innen dette området. Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning vil delta i programmer som bidrar til energieffektivisering, forvaltning av vannressurser, samt biologisk mangfold.

Bulgaria har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. Landets BNP per innbygger var 79,4 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Bulgaria er med det EUs fattigste land. Bulgaria er rangert som nummer 57 på FNs levekårsindeks for 2012.

Portugal

I perioden 2009-14 får Portugal 58 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • forbedre forvaltningen og overvåkningen av kyst- og havområder

  • redusere sårbarheten mot klimaendringer

  • øke bruken og utviklingen av fornybar energi

  • forbedre tilgangen til og kvaliteten på offentlige helsetjenester

  • styrking av sivilt samfunn

Som Norge, har Portugal en lang kystlinje. Det er derfor naturlig å samarbeide om god forvaltning av havområder. Kartverkene i Norge og Island deltar i prosjekter, og Direktoratet for sivilt beredskap er med i et program for klimatilpasning. Ulik tilgang til helsetjenester er et problem i Portugal, spesielt for grupper med lav inntekt. EØS-midlene støtter program som skal forbedre tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester, inkludert utvikling av helsepolitiske planer. Folkehelseinstituttet er samarbeidspartner. Portugal har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var 23 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Portugal er rangert som nummer 43 på FNs levekårsindeks for 2012.

Spania

Spania har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en særskilt overgangsstønad på 45,85 mill. euro for perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • miljøforskning og utvikling av miljøvennlig teknologi

  • likestilling og balanse mellom familieliv og arbeid

  • studentutveksling

Miljø er det største satsingsområdet i Spania i denne perioden. Et eget program skal bidra til forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette inkluderer fornybare energikilder som vann, sol og vind. Innovasjon Norge er samarbeidspartner i programmet. Utveksling av kunnskap og erfaringer mellom Spania og Norge om likestillingsspørsmål står også sentralt. Likestillings- og diskrimineringsombudet deltar i programmet hvor temaene blant annet er likestilling i arbeidslivet, kvinnelig entreprenørskap og inkludering av minoritetskvinner i arbeidslivet. Dette er det største likestillingsprogrammet i denne programperioden.

Spania har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var 2 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Spania er rangert som nummer 23 på FNs levekårsindeks for 2012.

Hellas

I perioden 2009-14 får Hellas 63,4 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter

  • styrking av gresk asylforvaltning

  • programmer for forskning, miljø og fornybar energi

  • kapasitetsbygging blant greske frivillige organisasjoner

Den økonomiske krisen i Hellas rammer store deler av befolkningen hardt. Landets BNP per innbygger var 21 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011, som er en nedgang på 14 prosent fra 2010. Hellas er rangert som nummer 29 på FNs levekårsindeks. Nedgangen fortsatte i 2012 og det er fortsatt ikke klare tegn til bedring i den økonomiske situasjonen.

Hellas har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Miljø har vært et viktig samarbeidsområde. Tilstrømningen av asylsøkere og illegale innvandrere er en stor utfordring for Hellas, og om lag en tredel av den totale støtten til Hellas går til å forbedre mottakssentre og håndteringen av sårbare grupper, særlig enslige mindreårige asylsøkere, samt styrke den greske asylforvaltningen for å sikre at asylsøkere behandles i tråd med internasjonale regler. Utlendingsdirektoratet er partner i programmet. Støtten til frivillige organisasjoner gjennom EØS-midlene skal bidra til å styrke sivilt samfunn i Hellas og bistå utsatte grupper i befolkningen.

Kypros

I perioden 2009-14 får Kypros 7,9 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen omfatter:

  • styrking av sivilt samfunn

  • styrking av dialog og samarbeid mellom gresk- og tyrkisk-kypriotere (bi-kommunalt samarbeid)

  • forbedring av tjenester for – og beskyttelse av ofre for vold i nære relasjoner

  • styrking av helsesektoren, bla via program for bedret diagnostiseringskapasitet

  • styrking av myndighetenes kapasitet til å etterforske ulovlige pengestrømmer og terrorfinansiering

Kypros har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var kun 6 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Kypros er rangert som nummer 31 på FNs levekårsindeks. Landet er inne i en alvorlig økonomisk krise.

Konflikten på Kypros preger landet sosialt, politisk og økonomisk. EØS-midlene finansierer blant annet samarbeidsprosjekter mellom frivillige organisasjoner i nord og sør. Støtten til det bi-kommunale prosjektet «Home for Cooperation» (H4C) i den FN-kontrollerte buffersonen videreføres. Det norske Krisesentersekretariatet samarbeider med kypriotisk partner om innsats mot vold i nære relasjoner.

Malta

I perioden 2009-14 får Malta 4,5 mill. euro i EØS-midler. Hovedområdene for innsatsen fra midlene omfatter

  • oljevernberedskap

  • produksjon av biobrensel

  • bedre rehabiliteringen av unge lovbrytere

  • bevaring av kulturarv

  • utvikling av sivilt samfunn

Malta ligger ved en av hovedfartsårene for skipstrafikken i Middelhavet og en fjerdedel av verdens tankbåter passerer forbi øya hvert år. Dette gjør Malta sårbar for ulykker som kan innebære oljeutslipp, og landet mangler en god beredskapsplan for å håndtere en større ulykke. Det norske Kystverket samarbeider med maltesiske myndigheter om å utvikle et nasjonalt system for beredskap mot oljeutslipp.

Integrering av ungdomskriminelle er en utfordring på Malta. Mange ender opp i arbeidsledighet og rusmisbruk etter endt soning. Gjennom EØS-midlene finansieres et prosjekt for å bedre rehabiliteringen av unge lovbrytere på øya.

Malta har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 15 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2011. Malta er rangert som nummer 32 på FNs levekårsindeks for 2012.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 1 790 mill. kroner under kap. 117, post 75 og 1 520 mill. kroner under kap. 117, post 76.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak VII, på 3 738,5 mill. kroner under kap. 117, post 75 og 3 209,2 mill. kroner under kap. 117, post 76.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan nyttes under post 70

34 011

30 295

30 841

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland , kan overføres, kan nyttes under post 01

325 786

320 324

341 905

71

Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. , kan overføres

59 977

58 831

58 750

76

Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak , kan overføres

41 910

35 022

36 248

Sum kap. 0118

461 684

444 472

467 744

Kap. 118 favner en rekke tilskuddsordninger og enkelttilskudd som støtter opp om sentrale utenriksformål, med posten Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland som den klart største. Kapittelet omfatter bidrag til samarbeid og utvikling på flere viktige felt, både geografisk og tematisk, herunder utviklingsinnsats som kjennetegnes ved at den ikke skal rapporteres som offisiell bistand iht. OECDs regelverk. De enkelte tilskuddsordninger omtales nærmere under kapitlets respektive poster.

Som ledd i arbeidet med å styrke kvalitetssikring og resultatoppfølging av tilskudd til Nordområdetiltakene og andre utenriksformål er det fra 2012 opprettet en egen driftspost under kap. 118. Posten skal legge til rette for eksterne evalueringer og andre oppfølgings- og kvalitetssikringstiltak, i tråd med utenriks- og forsvarskomiteens innstilling 7 S (2010–2011).

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten ble opprettet i statsbudsjettet for 2012 som ledd i oppfølging av utenriks- og forsvarskomiteens innstilling 7 S (2010–2011), hvor komiteen understreket at alle tiltak som støttes må være gjenstand for grundig evaluering og resultatmåling. Posten skal dekke kvalitetssikringstiltak og evalueringer av tilskuddsordningene under kap. 118, post Nordområdetiltak, prosjektsamarbeid med Russland. Posten skal videre dekke driftsutgifter relatert til forvaltning av tilskuddsordningene under kap. 118 utført av andre departementer eller statlige etater etter avtale med Utenriksdepartementet.

Posten skal også dekke direkte kostnader til profilering av nordområdesatsingen og utgifter til større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, når arrangementets formål er knyttet til formålene innenfor kap. 118. Posten skal dekke utgifter til lønn og relaterte utgifter for norsk hospitant i Arktisk råds sekretariat i Tromsø og kan videre dekke driftsutgifter knyttet til sekonderinger i de tilfeller sekondert tjenestemann mottar lønn og godtgjørelser fra Utenriksdepartementet, så fremt sekonderingen er relatert til formål innenfor kapittel 118.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 30,841mill. kroner.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01

Regjeringen foreslår å øke nivået på tilskuddsordningene Prosjektsamarbeid med Russland , Arktisk samarbeid og Barents 2020 til 290 mill. kroner. Tilskuddsordningen Atomsikkerhet har i takt med gjennomføring av de mål man har hatt for samarbeidet med Russland blitt gradvis redusert i løpet av de siste par årene, og Regjeringen foreslår for 2014 at det settes av 52 mill. kroner til dette arbeidet. Regjeringen la høsten 2011 frem Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler med 15 strategiske prioriteringer som gir mål og retning for bruk av midler fra disse tilskuddspostene.

Blant prioriteringene i 2014 er tiltak for å styrke oljevernberedskapen og søk- og redningsarbeidet i Arktis bl.a. gjennom oppfølging av den nylig inngåtte oljevernavtalen mellom medlemslandene i Arktisk råd og oppfølging av faggrupperapporten «økt skipsfart i Polhavet – muligheter og utfordringer for Norge». Dette er tiltak som Utenriksdepartementet vil følge opp i nært samarbeid med berørte departementer. En viktig prioritering vil også være å følge Nordområdeutvalgets sluttrapport som ble fremlagt høsten 2013.

Andre prioriteringer er grenseoverskridende samarbeid med Russland og partnerskap med forskningsmiljøer og næringsliv. Gjennom satsingen på tiltak i nordområdene skal Norge også fremme norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet, samt i Antarktis. Norge hadde fram til oktober 2013 formannskapet i Barentsrådet (BEAC).

Nordområdesatsing i andre departementer

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med en felles rapportering om status for departementenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. På basis av prioriteringene i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler er dette en oversikt over status og videre planer for regjeringens nordområdetiltak. Oversikten er ikke uttømmende, men gir et bilde av status og utviklingen i satsingen over tid.

Regjeringen foreslår for 2014 å bevilge nærmere 2,5 mrd. kroner til nordområdetiltak. Forslaget innebærer en økning på omlag 287 mill. kroner sammenlignet med 2013.

For nærmere omtale av regjeringens samlede nordområdesatsing, se Del III Spesielle tema.

Prosjektsamarbeidet med Russland

Mål og satsingsområder

Ordningens mål er å utvikle et bredt samarbeid med Russland der især erfaringsutveksling og kompetanseoverføring fremmes. Følgende sektorer prioriteres:

  • Næringsliv

  • Energi

  • Menneskerettigheter og sivilt samfunn

  • Utdanning

  • Forskning

  • Helse

  • Miljø

  • Bred folkelig kontakt og samarbeid over grensen i Barentsregionen

Regjeringen ønsker å styrke næringslivssamarbeidet med Russland. Økt kunnskap og kompetanse om markedsmulighetene i Russland er viktig for å få dette til.

Regjeringen vil videreføre myndighetssamarbeidet med Russland innen petroleumsforvaltning. Støtte til samarbeid innen energieffektivisering vil bli prioritert.

Regjeringen vil videreføre støtten til arbeidet for et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Prioritet vil bli gitt til samarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme respekt for menneskerettighetene.

Regjeringen har etablert femårige rammeavtaler med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Forskningsrådet for å fremme økt samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter i Norge og Russland, og øke kunnskapen om Russland i Norge.

Regjeringen vil videreføre helsesamarbeidet innenfor Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet under Den nordlige dimensjon (NDPHS), samt den norsk-russiske helsesamarbeidsavtalen.

Miljøvernsamarbeidet med Russland skal bidra til bevaring av det sårbare naturmiljøet i Barentsregionen og miljømessig forsvarlig forvaltning av Barentshavet. Regjeringen vil videreføre støtten til Den nordiske miljøfinansieringsinstitusjonen NEFCO og Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap (NDEP). Det vil også gis støtte til frivillige miljøorganisasjoner.

Regjeringen vil fortsatt fremme lokalt samarbeid mellom organisasjoner på tvers av landegrensene i Barentsregionen gjennom støtte til Barentssekretariatet.

Rapport 2012

Bevilgningen har i 2012 bidratt til å videreutvikle samarbeidet med Russland innen næringsliv, energi, fiskeri, menneskerettigheter og sivilt samfunn, forskning, utdanning, helse, miljø og folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen.

Utenriksdepartementet har i 2012 støttet et nytt program som skal gi norske og russiske bedrifter bedre kunnskap og kompetanse om hverandres rammevilkår og kultur, og dermed bedre forutsetninger for å lykkes med næringssamarbeid. Departementet har også støttet et program for ungt entreprenørskap som skal gi unge entrepenører fra begge land mulighet til å lære om hvordan man kan etablere en bedrift i fellesskap.

Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet og Kystverket har samarbeidet med relevante myndigheter på russisk side om henholdsvis HMS, oljeforvaltning og –beredskap. Fiskarlaget har videreført sitt samarbeid med bransjeorganisasjonene innen fiskeri i Murmansk.

I lys av det økte presset på det sivile samfunn og media i Russland er det gitt økt prioritet til samarbeid mellom norsk og russisk frivillig sektor. Sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og Russland har samarbeidet om hvordan man sikrer innsyn i offentlig forvaltning og om undervisning i menneskerettighetene. Norsk journalistlags samarbeid med det russiske journalistforbundet har bidratt til organisasjonsutvikling og fremme av kritisk journalistikk. JD og Kriminalomsorgen har samarbeidet med russiske myndigheter om fengselsreform og soningsforhold.

Utenriksdepartementet inngikk i 2011 en flerårig avtale med Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) på 45 mill. kr. Avtalen skal fremme samarbeid mellom norske og russiske institusjoner for høyere utdanning. Stor interesse fra utdanningsinstitusjoner i Norge førte i 2012 til at avtalen ble utvidet med ytterligere 20 mill. kr. Åtte norske utdanningsinstitusjoner fra hele Norge har så langt fått støtte til langsiktig samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Moskva, Murmansk og St. Petersburg innenfor disipliner som radiologi, fiskeri og miljø.

En flerårig avtale med Forskningsrådet ble inngått i 2011. Avtalen skal bidra til å fremme samfunnsfaglig russlandsforskning og videreutvikle et høyt kompetent forskningsmiljø og stimulere til kunnskapsutvikling om Russland. Første utlysningsrunde ble gjennomført i juni 2012. Det ble blant annet gitt støtte til prosjekter som skal se på russisk identitet og nasjonalisme, samt reformer innen russisk forvaltning.

Helse- og sosialprosjektene i Nordvest-Russland har i 2012 bidratt til forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, livsstilsrelaterte problemer, fremme av sunn livsstil samt utvikling og integrasjon av primærhelsetjeneste og sosiale tjenester.

Miljøprosjektene i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet har bidratt til å legge grunnlaget for en økosystembasert forvaltning av Barentshavet og til god forvaltning av miljøet og naturmangfoldet i Barentsregionen, spesielt i grenseområdene. Miljøovervåkningen relatert til utslipp fra Nikel er videreført. Regjeringens arbeid for at russiske myndigheter skal stille strengere utslippskrav til smelteverket i Nikel, har bidratt til at saken har fått økt oppmerksomhet på politisk nivå i Russland.

Barentssekretariatet har lagt til rette for bred kontakt og samarbeid over grensene i nord innen kultur, kompetanse og utdanning, næringsutvikling, urfolk, miljø og helse.

Atomsikkerhet

Situasjonsbeskrivelse

Den norske og internasjonale innsatsen for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning fra atominstallasjoner og avfallslagre i Nordvest-Russland har de siste årene gitt betydelige resultater. Brukt kjernebrensel og radioaktivt materiale fra utrangerte ubåter og fra radioaktive kilder i russiske fyrlykter er nå under kontroll. Konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland representerer likevel fremdeles en mulig fare for radioaktiv forurensning også i Norge. Det er fortsatt behov for betydelig innsats for å sikre og transportere ut det brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta på Kola-halvøya. Det er behov for å videreføre miljøovervåkning av dumpede radioaktive kilder i Barents- og Karahavet. G8-landenes «Globale partnerskapsprogram mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og –materiale» har utvidet sitt eksisterende program (2002-2012) med ti nye år, ut 2022.

Selv om den internasjonale innsatsen vil fortsette, forventes den å bli redusert noe i tiden fremover. Mye arbeid gjenstår, og gitt nærheten til Norge er det i norsk interesse at det internasjonale engasjementet fortsetter så lenge det er utfordringer i Nordvest-Russland. Det er blant annet fortsatt behov for å gjennomføre tiltak for å styrke sikkerheten ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk. Russland må ha hovedansvaret for dette arbeidet, og vi ser at Russland også tar en stadig større del av ansvaret for den videre opprydningen. Økt russisk egeninnsats innebærer at det norske bidraget har blitt redusert de siste årene. Dette er i tråd med Meld. St. 11 (2009-2010) Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene . Samtidig er den norske innsatsen viktig for at Russland skal fortsette å prioritere tiltak som reduserer risikoen for radioaktiv forurensning og hindrer at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Dette arbeidet er viktig for å beskytte befolkning, miljø og viktige samfunnsinteresser mot radioaktiv forurensning.

Mål

Den norske innsatsen er konsentrert om følgende hovedmålsettinger:

  • redusere risikoen for ulykker og forurensing fra russiske kjernefysiske installasjoner i Nordvest-Russland,

  • hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie,

  • styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndigheter.

Rapport 2012

I 2012 bidro Norge til å etablere sentral infrastruktur i Andrejevbukta, slik at man nå er nærmere målet om å få fjernet brukt kjernebrensel. Havne- og kaiområdet er utbedret og klargjort. Grunnlagsinvesteringer i vann- og strømnett i den forurensede delen av bukta er gjennomført. Resterende deler av dette arbeidet er noe forsinket, men planlagt ferdigstilt i løpet av 2013.

I 2012 ble arbeidet med fjerning av høyradioaktive strontiumbatterier, som har vært strømkilde i fyrlykter i den russiske delen av Østersjøen, sluttført i samarbeid med Finland, Sverige og Russland. I løpet av perioden fra 2009-2011er 71 strontiumbatterier (RTG-er) samlet inn. Der dette er nødvendig, vil disse i løpet av 2013 være erstattet med alternative strømkilder (solcellepaneler). I tillegg har Frankrike og Russland samlet inn 16 batterier og erstattet dem med miljøvennlig solcelleanlegg.

Norge og Russland gjennomførte i september 2012 et fellestokt til dumpingsteder av radioaktivt avfall ved østkysten av Novaja Zemlja i Karahavet. Foreløpige funn viser en nedgang i forurensningsnivået, sammenlignet med resultater fra 90-tallet. Videre ble den dumpede ubåten K-27 med kjernebrensel om bord undersøkt. Ingen lekkasjer fra ubåten ble oppdaget, men kjernebrenselet representerer en risiko for forurensning i fremtiden.

Arbeidet for sikkerhet, miljø og beredskap, samt miljøovervåking ble videreført i 2012.

Satsingsområder 2014

Norge bidrar til atomsikkerhet i en internasjonal ramme. I 2003 sluttet Norge seg til G8-landenes «Globale partnerskapsprogram mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og –materiale». Landene har besluttet å utvide partnerskapet både i tid og innsatsområder. Norge vil videreføre innsatsen i Nordvest- Russland gjennom partnerskapet, og gjøre økt bruk av Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP).

I samsvar med Regjeringens atomhandlingsplan og Meld. St. 11 (2009-2010) legges det opp til at Norges innsats innen atomsikkerhet i 2014 i hovedsak konsentreres om tre områder:

  1. Andrejevbukta . Arbeidet med å sikre og fjerne brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra lageranlegget vil bli videreført. De tekniske utfordringene er store, og tidsperspektivet strekker seg mot 2025.

  2. Tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap . Samarbeidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder videreføres, med fokus på tiltak som bidrar til økt kompetanse knyttet til sikker avstenging av gamle reaktorer. Samtidig videreføres arbeidet for å få stengt de eldste reaktorene ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. Russland planlegger fremtidig nedstengning av de to eldste reaktorene ved disse to kraftverkene, og vil i løpet av året legge frem oppdaterte planer for dette og for sikkerheten ved anlegget.

  3. Miljøovervåking . Oppfølging av gjennomført felles norsk-russisk tokt i Karahavet 2012. Det arbeides med å legge til rette for en konsekvensanalyse for området rundt ubåt K-27 i Stepovogobukta i Karahavet.

Statens strålevern forvalter tilskuddsmidlene under Regjeringens atomhandlingsplan (2013–2017). Fylkesmannen i Finnmark er prosjektleder for norsk innsats i Andrejevbukta 2013–2017. Institutt for energiteknikk (IFE), Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP) og flere frivillige organisasjoner er sentrale aktører.

Arktisk samarbeid

Situasjonsbeskrivelse

De globale klimaendringene er særlig merkbare i Arktis. Forsuring av havet og trusselen mot det biologiske mangfoldet i Arktis er et resultat av menneskeskapte utslipp av CO 2 . Havforsuringen kan komme til å påvirke marine ressurser, som er viktige for lokal- og urbefolkningen langs kysten. For å bremse denne utviklingen er viktig å redusere CO 2 -utslippene fra menneskelig aktivitet. Videre vet vi at kortlivede klimadrivere, som sot og metan, står for 30-40 prosent av oppvarmingen i Arktis. Tiltak for å redusere slike utslipp vil gi positiv klimaeffekt også på kort sikt. Utviklingen fører også med seg muligheter og utfordringer for næringsliv, sosioøkonomiske forhold og miljø- og ressursgrunnlaget i nord. Med det juridiske og politiske rammeverket på plass, legges det nå større vekt på næringsutvikling, velferd og arbeidsplasser i nord. Særlig på energiområdet trekker aktiviteten nordover. Delelinjeavtalen med Russland legger til rette for et utvidet samarbeid om forvaltningen av olje- og gassressursene i nord. Regjeringen ønsker også å satse på landbasertnæringsutvikling i nord (mineraler, reiseliv, arktisk landbruk). Det er et økende internasjonalt fokus på Arktis, med mulighetene og utfordringene som følger av klimaendringene. Arktisk råd har økt sin betydning i takt med den økende internasjonale interessen for Arktis. Arktisk råd er i dag det eneste mellomstatlige forum som samler samtlige statlige aktører i Arktis og som samtidig har permanent urfolksdeltakelse.

Mål

Ordningen skal brukes til prosjekter som kan gi oss mer viten om klima- og miljøforandringene i Arktis og om hvordan man kan møte utfordringene ved den økte aktiviteten og interessen som følger av at havisen trekker seg tilbake. Videre skal ordningen støtte tiltak som sikrer at utviklingen i nord er bærekraftig og at de store miljøverdiene i området tas vare på, og tiltak som for øvrig opprettholder Arktis som en fredelig og politisk stabil region. Ordningen skal støtte opp om rollen Norge har som polarnasjon og til norske prioriteringer innenfor samarbeidet mellom de arktiske statene. Det meste av dette samarbeidet skjer innenfor rammen av Arktisk råd. Ordningen skal også støtte opp under norsk engasjement og rolle i Antarktis.

Rapport 2012

2012 var siste året av det norsk-dansk-svenske samarbeidet om polarskipet Gjøa. Prioriteringer Arktisk råd: klimaendring, helhetlig ressursforvaltning og effektivisering. Flere mål er nådd: Kunnskap om klimaendringene i Arktis har økt, herunder også effekten av kortlivede klimadrivere, forsuring av havet og det biologiske mangfoldet i Arktis. Kunnskap om helhetlig ressursforvaltning og bevaring av det marine miljøet har også økt. Miljøovervåkning og analyse av forurensning transportert over lengre avstander er bedret. Arktisk råd er styrket gjennom beslutningen om å etablere et permanent sekretariat i Tromsø. Vi ser økt kunnskapsutvikling og samarbeid om oljevernberedskap i Arktis. Støtten har gjort det mulig å gjennomføre tiltak for vern og bevaring av bl.a. Carsten Borchgrevinks hytter i Antarktis, noe som har fremmet Norge som polarnasjon. Gjennom midler til Havforskningsinstituttets forskningstokt i Sørishavet har Norge bidratt til økt kunnskap om krillbestanden og de marine økosystemene i Antarktis.

Satsingsområder 2014

Regjeringen vil fortsette å styrke Norges rolle som pådriver for kunnskapsutvikling og politikkutforming innenfor det arktiske samarbeidet. Følgende hovedsatsingsområder planlegges prioritert i 2014:

Miljø- og klimasamarbeid, arktisk klimaendring (herunder oppfølging av havforsuringsrapporten og rapporten om biologisk mangfold, utviklet av Arktisk råd), tiltak mot utslipp fra kortlivede klimadrivere som sot og metan og CO 2 , samt overvåkning av status og effekter av forurensing i Arktis.

Styrket polarsamarbeid med utvalgte land, herunder følge opp samarbeidsavtaler inngått i 2011 med Storbritannia og Island om polarforskning, studentutveksling og felles kulturminner i begge polområder.

Vertslandsforpliktelser for det permanente sekretariat for Arktisk råd i Tromsø som ble operativt da Canada overtok formannskapet ved ministermøtet i Kiruna i mai 2013.

Bærekraftig utvikling, herunder helhetlig ressursforvaltning og næringsutvikling i Arktis.

Oppfølgning av oljevernavtalen mellom medlemslandene i Arktisk råd. Det vil fortsatt være et mål å bedre situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord.

Regjeringen vil satse på utvalgte prosjekter i Antarktis som støtter opp under og fremmer Norges rolle, forpliktelser og ansvar som polarnasjon i sør.

Barents 2020

Situasjonsbeskrivelse

Kunnskap er navet i Regjeringens nordområdesatsing og Norge skal ha som ambisjon å bli ledende på kunnskap om, for og i nord. Barents 2020-ordningen ble opprettet i 2006 primært for å tette kunnskapshull og utvirke samarbeid på tvers av sektorer i nord. Rundt 90 prosjekter har blitt støttet over Barents 2020 som har vist seg som et fleksibelt verktøy for å kunne gå inn tidlig med støtte til initiativer der private aktører deltar for å utfylle det offentlige bidrag. Eksempler på større, flerårige Barents 2020-prosjekter er et norsk-russisk prosjekt for harmonisering av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder i Barentshavet, det sivile overvåknings- og informasjonssystemet BarentsWatch og det samfunnsvitenskapelige prosjektet Geopolitikk i nordområdene – norske interesser. Deler av ordningen er delegert til Forskningsrådet og Senter for internasjonalisering av utdanning.

Mål

Ordningen skal stimulere til økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord og øke kunnskap i, om og for nordområdene. Den skal skape arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kunnskaps- og kompetansemiljøer om nordområdene. Barents 2020 skal være et supplement til den omfattende forsknings- og utredningsvirksomheten som hvert år kommer nordområdene til gode. Den skal først og fremst fungere som en såkornordning for å kunne sette i gang større prosjekter, som etter hvert skal kunne overtas og gjennomføres av andre.

Rapport 2012

I 2012 ble det brukt 63 mill. kroner fra Barents 2020-ordningen til prosjekter som er viktige for å gjennomføre de 15 strategiske prioriteringene i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler . Målettingen om at minst 50 prosent av tilskuddsmidlene går til prosjekter hvor nordnorske kunnskapsmiljøer deltar ble nådd. Noen av prosjektene som mottok støtte i 2012 var de følgende:

  • Prosjektet Geopolitics in the High North, Norwegian Interests ble avsluttet i 2013. Dette har vært et større, flerårig samfunnsvitenskapelig prosjekt som har studert samspillet mellom ulike aktører i Arktis og nordområdene. Hovedkonklusjonen i prosjektet er at Arktis er en stabil region hvor havretten respekteres, og at det ikke er noe kappløp om ressurser. Det flernasjonale prosjektet har vært ledet av Institutt for forsvarsstudier og har resultert i en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter og en bok, i tillegg til større internasjonale konferanser.

  • På basis av det omfattende russisk-norske Barents 2020-prosjektet for harmonisering av helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder innen petroleumsindustrien i Barentshavet, har Standard Norge fått støtte til å samordne den norske innsatsen for å gjøre de russisk-norske resultatene internasjonale i ISO.

  • Universitet i Tromsø i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge skal etablere regionale og nasjonale retningslinjer for gjenoppvarming av pasienter etter ufrivillig nedkjøling. Det skal også etableres internasjonalt samarbeid om søk, redning og behandling av ufrivillig nedkjølte pasienter ved masseulykker i Barentsregionen.

  • Prosjektet «Regulating Arctic Shipping» er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Akvaplan-niva AS og MARINTEK som studerer forutsetninger for og konsekvensene av en videreutvikling av skipsfart i nord. I tillegg ser prosjektet på hvordan miljøet best kan beskyttes når trafikken øker. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom fagfeltene teknologi, naturvitenskap, juss og statsvitenskap og er en videreutvikling av Framsenterets flaggskip «Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk».

  • Innenfor tematikken transport og logistikk er det gitt støtte til Den nordlige dimensjons transport- og logistikkpartnerskap for å utarbeide en oversikt over finansieringskilder innen Den nordlige dimensjon og utvikle retningslinjer for finansiering av infrastrukturprosjekter. Målsettingen er at større grensekryssende infrastrukturprosjekter i nord blir finansiert og gjennomført. Videre har Norut Narvik fått støtte til et forprosjekt for å etablere et jernbaneteknisk senter i Narvik. Målet er å utvikle sikker og kostnadseffektiv jernbanetransport særlig med tanke på tungtransport og virksomhet i kaldt klima. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har fått midler fra Barents 2020 til å utvikle kart og databaser over metall- og mineralforekomster i Arktis. Målet er å gjøre allerede eksisterende materiale mer tilgjengelig i tillegg til å få et sammenlignbart datagrunnlag for de ulike områdene i Arktis.

En oversikt over samtlige Barents 2020-prosjekter er publisert på www.regjeringen.no.

Satsingsområder 2014

Målet er å fortsette gjennomføringen av de femten strategiske satsingsområdene i Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler gjennom prioritering av kompetanse- og kunnskapsprosjekter. Det vil være viktig å følge opp de prosjekter og tiltak som allerede er satt i gang, i tillegg til å videreutvikle nye strategiske prosjekter innenfor de samme tematiske prioriteringene klima, ressurser, transport/logistikk, sikkerhet og beredskap og policy-relatert forskning. Kunnskaps- og forskningssamarbeid med vekt på asiatiske lands økte interesser i nordområdene vil fortsatt stå sentralt. Samarbeid med Forskningsrådet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og etter hvert også Innovasjon Norge vil bli videreført. Større, flerårige og strategisk viktige prosjekter vil bli prioritert. I tillegg er prosjekter med samarbeid mellom offentlige, private og internasjonale partnere av særlig betydning. Grenseoverskridende prosjekter vil fortsatt være sentrale. Prosjekter hvor støtte fra Barents 2020 vil være viktig i startfasen, men hvor andre aktører blir viktigere i videreføringen, vil gis forrang. Det er en målsetting av minst 50 prosent av prosjektene skal ha med en nord-norsk aktør, samtidig vil det være viktig å trekke på kunnskapsmiljøer fra hele landet. Løpende prosjekter vil fortsatt bli støttet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 341,9 mill. kroner over kap. 118, post 70, med anslagsvis fordeling innenfor på de fire innsatsområdene som følger:

  • Prosjektsamarbeidet med Russland 144,8 mill. kroner.

  • Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland 52 mill. kroner.

  • Arktisk samarbeid 61 mill. kroner.

  • Barents 2020 84,1 mill. kroner.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. kan overføres

Bevilgningen omfatter støtte til en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter i Nord-Kaukasus, forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros.

Bevilgningen omfatter videre frivillige bidrag til reformarbeidet av Europarådet samt til styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) og støtte til menneskerettighetsfondet.

Videre omfatter posten tilskudd til nedrustning og antiterror.

Posten dekker også driftstilskudd til NORSAR på Kjeller. NORSAR har ansvaret for driften av de norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet, samt for nasjonale funksjoner og bistand til norske myndigheter i tekniske spørsmål relatert til Prøvestansavtalen.

ODA-godkjente tiltak til demokrati- og menneskerettighetstiltak dekkes over 03-området.

Nord-Kaukasus

Situasjonsbeskrivelse

Den sosioøkonomiske utviklingen i Nord-Kaukasus er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig i store deler av området. Flyktninger og internt fordrevne er de mest sårbare gruppene. Konflikten mellom myndigheter og ulike opprørsgrupper har spredd seg fra Tsjetsjenia, Dagestan og Ingusjetia til de tidligere rolige republikkene Kabardino-Balkaria, Karatsjaeva-Tsjerkessia, Nord-Ossetia og Stavropol-området. Ofrene for trefninger og terrorhandlinger er hovedsakelig opprørere, politi- og sikkerhetsstyrker og andre offentlige tjenestemenn, men også et høyt antall sivile blir drept og skadet.

Menneskerettighetssituasjonen i regionen forverres i takt med den økende voldsbruken. Det rapporteres om overgrep begått av alle sider i det komplekse konfliktbildet. Menneskerettsforsvarere og kritikere av lokale makthavere er spesielt utsatt for trusler og overgrep. Overgrep, drap og brudd på menneskerettighetene straffeforfølges i liten grad. Straffefrihet er utbredt. I deler av Nord-Kaukasus, fremfor alt Tsjetsjenia, er kvinners stilling forverret. Æresdrap og vold mot kvinner straffeforfølges i liten grad.

Mål

Målet for innsatsen er større respekt for menneskerettighetene, bedre levevilkår for utsatte grupper, samt et styrket sivilt samfunn.

Støtten gis til følgende hovedområder:

  • Det sivile samfunn, herunder menneskerettsorganisasjoner og uavhengig presse,

  • Juridisk og annen bistand til ofre for alvorlige overgrep,

  • Styrket rettsikkerhet for og integrering av hjemvendte flyktninger og internt fordrevne,

  • Styrking av kvinners juridiske rettigheter og deltakelse i samfunnsliv, arbeidsliv og politikk gjennom rådgivning, opplæring og opplysningsarbeid, samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Rapport 2012

Bevilgningen har i 2012 bidratt til kompetanseoverføring innen menneskerettigheter og demokratiutvikling. Helsingforskomiteen har drevet undervisning i menneskerettigheter i regionen, og Stiftelsen MR-huset har dokumentert menneskerettighetssituasjonen og drevet opplæring av regionale journalister. Midlene har videre bidratt til å styrke rettssikkerheten til sårbare grupper i regionen gjennom tilbud om gratis rettshjelp. Bevilgningen har også bidratt til bedrede forhold for internt fordrevne og annen sårbar befolkning gjennom Flyktninghjelpens og Røde Kors bredt anlagte, langsiktige tiltak som omfatter etablering av permanente boliger, mikrofinans, medisinsk bistand, samt arbeid overfor russiske myndigheter for å fremme respekt for prinsippene i internasjonal humanitær rett.

Reformarbeid i Europarådet

Mål

Bevilgningen skal også bidra til reformarbeid i Europarådet og styrking av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Støtten til prosjekter innenfor rammen av det norsk-initierte menneskerettighetsfondet (HRTF) vil også bli prioritert.

Rapport 2012

Regjeringen anser det som viktig å sikre effektiviteten og fremtiden for EMD. Bevilgningen ble derfor i 2012 i all hovedsak benyttet til å bidra til en spesialkonto som ble opprettet etter initiativ av generalsekretær Jagland for særlig å finansiere behandling av EMDs restanser.

Kypros

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros, PRIO Cyprus Centre (PCC), samt dets forsoningsprosjekter. Målet er å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, gjennom forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten og om finanskrisen.

Rapport 2012

Blant temaene i 2012 var politiske, økonomiske og juridiske konsekvenser av olje- og gassforekomster, implementering av FNs resolusjon 1325, eiendomsspørsmålet, religiøs dialog, tyrkisk-kypriotisk politisk kultur, kulturarv og identitetskonstruksjon. PCC er den eneste organisasjonen av sitt slag på Kypros. Senteret har både gresk- og tyrkiskkypriotiske forskere og er en møteplass for personer fra begge sider i konflikten.

Opplysningsarbeid for fred

Støtten til norske frivillige organisasjoners arbeid for å fremme forståelsen i Norge for betydningen av fred, nedrustning og konflikthåndtering er delt mellom kap. 118, post 71 (ikke ODA-rapporterbart) og kap. 164 post 72 (ODA-rapporterbart), og det vises til generell omtale under sistnevnte.

Mål

Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonal samarbeid for fred, med særlig vekt på arbeidet for en verden fri for atomvåpen.

Rapport 2012

I 2012 ble bevilgningen brukt til å støtte sivilt samfunns arbeid for en verden fri for atomvåpen gjennom støtte til Nei til atomvåpen og Leger mot atomvåpen.

Nedrustning og anti-terror – og NORSAR

Posten benyttes til å støtte opp om nedrustningstiltak som ikke er ODA-rapporterbare, men som svarer på de komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til nedrustning og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Det viktigste tiltaket som mottar støtte fra denne posten er norske tekniske fagmiljøers samarbeid om kjernefysisk verifikasjon (Norned-samarbeidet, som omfatter Statens strålevern, FFI, IFE og NORSAR), som blant annet inngår i det norsk-britiske verifikasjonsinitiativet for kjernefysiske stridshoder.

Norges internasjonale forpliktelser som følge av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen) ivaretas av NORSAR (Norwegian Seismic Array).

NORSAR gis årlige tilskudd til drift av målestasjoner i Norge og til ivaretakelse av nasjonale funksjoner under Prøvestansavtalen. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) tilbakebetaler til NORSAR deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Norge arbeider aktivt innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene, hvor rammeverket for lands nasjonal eksportkontroll for å hindre spredning av strategiske varer og teknologi forhandles. Norge skal lede Regimet for kontroll med missilteknologi (MTCR) i 2014-2015. Målsetningen under formannskapet er arbeidet for å sikre at regimet holder tritt med teknologisk utvikling og spredningsbildet, blant annet gjennom en aktiv dialog med ikke-medlemmer og relevante internasjonale organisasjoner om betydningen av å kontrollere missilrelatert teknologi for å hindre spredning av leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen.

Terrorisme utgjør fremdeles en trussel mot internasjonal fred og stabilitet. Samarbeid mellom land er avgjørende for å hindre terrorister i å planlegge og gjennomføre terroraksjoner. Norge støtter opp om anti-terrorarbeidet i FN og NATO, herunder tiltak som bidrar til å sikre sivil luftfart.

Arbeidet mot terrorisme er også en del av regjeringens nye satsing på globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer, jf omtale under nytt kap. 119 Globale sikkerhetstiltak.

Mål:

  • Arbeide for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning, herunder støtte til Norned-samarbeidet.

  • Overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av Prøvestansavtalen gjennom tilskudd til NORSAR.

  • Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet mot terrorisme.

Rapport 2012

Innen rammen av Norned-samarbeidet har Statens strålevern, FFI, IFE og NORSAR gjennom tekniske løsninger bidratt til å fremheve ikke-kjernevåpenstaters relevans i verifikasjon av kjernefysisk nedrustning.

I 2012 fikk NORSAR et tilskudd på 12 mill. kroner. Dette gikk til drift av målestasjoner i Norge, overvåkning av seismiske hendelser og faglig oppfølgning av norske forpliktelser i CTBTO.

Norge støttet i 2012 gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi gjennom støtte til Counter-Terrorism Implementation Task Force’s (CTITF) arbeid i Afrika og Sentral-Asia samt støtte til sivilt samfunn. Bevilgningen blir brukt til å støtte kapasitetsbygging i, og fremme av samarbeid mellom afrikanske land gjennom støtte til Institute of Security Studies i Sør-Afrika. Norge legger særlig vekt på at menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene må ivaretas ved bekjempelse av terrorisme.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 58,75 mill. kroner på posten.

Bevilgingen foreslås gitt til tiltak i Nord-Kaukasus, drift og prosjekter i regi av Prios Kypros-senter, bidrag til Europarådet og til EMD, opplysningsarbeid for fred og nedrustningsformål, og MTCR-høynivåmøte i Oslo.

12 mill. kroner er satt av til driftstilskudd til NORSAR.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs Klimakonferanse i Doha i 2012 kan komme til å bli stående som et møte som markerer overgangen til et nytt internasjonalt klimaregime. Beslutningene som ble fattet i Doha var svært viktige for å avslutte forhandlinger som har gått over lang tid, inkludert om nye utslippsforpliktelser for en del industriland under Kyotoprotokollen. Beslutningspakken bereder grunnen for forhandlingene om en ny klimaavtale i 2015 som omfatter alle land.

Møtet var samtidig preget av mistillit mellom industriland og utviklingsland og underliggende uenighet om det fremtidige internasjonale klimasamarbeidet. Doha-pakken omfatter imidlertid beslutninger på de spørsmålene partene hadde tatt mål av seg å få konkludert på: nye utslippsforpliktelser for en del industriland under Kyotoprotokollen, veien videre i forhandlingsprosessen rettet mot en ny klimaavtale i 2015 og tiltak for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet, herunder klimafinansiering og operasjonalisering av Det grønne klimafondet. I tillegg var spørsmålet om etablering av en mekanisme for tap og skader ved klimaendringer et viktig tema i drøftingene om tilpasning til klimaendringer. En løsning her var særlig viktig for utviklingslandene, og dette ble en del av sluttpakken. Det vil være nødvendig med betydelige oppfølgingsaktiviteter. Gjennomføring av disse er avhengig av frivillige bidrag fra industrilandene. Bidrag over denne posten må ses i sammenheng med innsatsen på klima i utviklingssamarbeidet.

Det er nå store utbetalinger til Verdensbankens karbonfond, i og med at leveranser av kvoter (også til Norge) for første Kyoto-periode er inne i sluttfasen. For de fleste prosjekter betales det når kvotene leveres.

Klimagassutslippene i verden øker raskere enn tidligere forutsett av FNs klimapanel. Det er igangsatt ulike frivillige initiativer og partnerskap for å begrense utslippene utenfor Klimakonvensjonen. En koalisjon for å redusere utslipp fra kortlevde klimaforurensere ( Climate and Clean Air Coalition to Reduce Emissions of Short Lived Climate Pollutants – CCAC) ble etablert i 2012. Tretti land, inkludert Norge, og like mange organisasjoner har så langt sluttet seg til. Formålet er å redusere utslipp av kortlevde klimaforurensere, som svart karbon (sot), metan, troposfærisk ozon og hydrofluorkarboner. Disse komponentene har kort levetid i atmosfæren, og tiltakene har dermed en mer kortsiktig effekt enn CO 2 . Ifølge UNEP vil det være mulig å begrense oppvarmingen med inntil 0,5 grader mot 2050 ved gjennomføring av identifiserte tiltak for å redusere slike utslipp.

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at det på verdensbasis ble brukt ca. 3000 milliarder kroner til å subsidiere konsum av fossilt brensel i 2011. En norsk strategi for internasjonalt samarbeid for å fremme reform av subsidier til fossile brensler vil bli utarbeidet i 2013 ( tekst bør oppdateres i august) .

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å støtte

  • Gjennomføring av forhandlingene under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen med målsetting om at det fører til en ambisiøs klimaavtale.

  • Tiltak og initiativer for reduksjon av kortlevde klimaforurensere, med vekt på tiltak som reduserer luftforurensning

  • Tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, inkludert tilpasning, ved støtte til forskning og utredninger, samt styrket formidling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og informasjon.

  • Innsats for å videreutvikle et globalt kvotemarked.

  • Bidra til utfasing av subsidier til fossile brensler som er skadelige for miljø og klima, som motvirker rettferdig fordeling og som undergraver bærekraftig utvikling.

Rapport 2012

I 2012 ble det utbetalt totalt 44 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak over programområde 02. Det ble utbetalt 12 mill. kroner til Climate and Clean Air Coalition (CCAC) til tiltak for reduksjon av kortlevde klimaforurensere.

Flere initiativ er igangsatt, herunder innen olje og gass, transport, avfall, landbruk og kjølemedier/air condition. Norge har satt fokus på helsesiden av koalisjonens arbeid, da det er behov for bevisstgjøring om helsekonsekvensene av utslippene. WHO har anslått at det hvert år dør over 6 millioner mennesker på grunn av luftforurensning som i stor grad skyldes disse forbindelsene, spesielt sot.

Til Verdensbankens karbonfond ble det utbetalt 5,5 mill. kroner, som foruten å levere internasjonalt godkjente kvoter til Norge også har bidratt til videreutvikling av internasjonale kvotemarkeder. Øvrige bidrag gikk blant annet til ulike tiltak for å øke kunnskap på miljø- og klimaområdet, herunder støtte til prosjektsamarbeid mellom Cicero senter for klimaforskning og Brookings Institution (0,8 mill. kroner), og studier og seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe (0,8 mill. kroner). Støtte til sekretariat for Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) globale rammeverk for klimatjenester (2 mill. kroner) var et viktig bidrag i styrking av informasjon av betydning for mer effektiv klimatilpasning. WMOs globale rammeverk støttes også over kap.166, post 72, og omtales nærmere der.

Fra norsk side legges det stor vekt på den multilaterale prosessen under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. Det ble utbetalt 16 mill. kroner til FNs Klimakonvensjon for å støtte sekretariatets oppfølging og gjennomføring av beslutninger under Konvensjonen, inkludert gjennomføring av møter for å forberede FNs Klimakonferanse i Doha i desember 2012. Norge er med dette en betydelig bidragsyter og støttespiller til den multilaterale prosessen, både hva gjelder oppfølging og gjennomføring av beslutninger og forhandlinger om et mer ambisiøst og globalt klimaregime.

Norge inngikk avtale om støtte til fase III av Global Subsidies Initiative for 2012–14 med totalt 9 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner ble utbetalt i 2012. Initiativet støtter lands arbeid med å redusere, reformere eller eliminere subsidier til fossilt brensel som er ineffektive, handelsvridende og lite klima- og miljøvennlige. Tiltaket har blant annet som mål å få minst ti land til å bruke forskningsinstituttet IISD sitt forskningsarbeid til progresjon på arbeidet med reform av fossile subsidier frem mot 2015.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 36,248 mill. kroner.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter , kan nyttes under post 70

2 000

70

Globale sikkerhetstiltak mv. , kan overføres, kan nyttes under post 01

5 000

Sum kap. 0119

7 000

Regjeringen foreslår for budsjettåret 2014 opprettet et nytt kapittel 119, knyttet til innsatsen for å møte globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer. Enkelte tiltak som tidligere har vært budsjettert under kap. 118 foreslås overført til nytt kapittel 119.

Globale og transnasjonale sikkerhetsutfordringer er et omfattende begrep som blant annet viser til digitale angrep, terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og sjørøvervirksomhet.

Endringene i globale maktforhold, teknologisk utvikling, konkurranse om ressurser, økt internasjonalt samkvem, økonomisk integrasjon og andre utviklingstrekk gjør at disse truslene har større potensial til å ramme samfunn, skape konflikter mellom stater og være en kilde til intern politisk ustabilitet.

For et stadig voksende antall land i verden er disse grenseoverskridende sikkerhetsutfordringene de mest akutte truslene de står overfor. Internasjonale og regionale organisasjoner har tatt konsekvensen av denne utviklingen. Blant annet har NATO opprettet en egen avdeling som arbeider med nye sikkerhetspolitiske trusler, mens UNODC er den viktigste organisasjonen i FN på dette området. I tillegg er en rekke spesialorganer blitt opprettet, i og utenfor de internasjonale organisasjonene som arbeider med de nyere, grenseoverskridende sikkerhetsutfordringene.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten skal dekke driftsutgifter i tilknytning til tiltak som styrker den norske kompetansen og innsatsen under nytt kapittel 119 Globale sikkerhetsutfordringer.

Kompetansebygging og styrking gjennom analyser/bestillinger, arrangementer/møter/ konferanser og øvelser i samarbeid med/utført av andre departementer eller statlige etater, fagmiljøer som nasjonale og internasjonale organisasjoner og tenketanker, etter avtale med Utenriksdepartementet.

Post 70 Globale sikkerhetstrusler, kan overføres, kan nyttes under post 01

Posten vil benyttes i arbeidet med globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer.

Terrorisme er alvorlig kriminalitet som ofte har forgreninger på tvers av landegrenser og koblinger til annen organisert kriminalitet. Arbeidet mot terrorisme krever en helhetlig og langsiktig tilnærming der utviklings- og sikkerhetsaspekter ses i sammenheng, med respekt for menneskerettigheter og rettsstatsprinsippene som utgangspunkt. Styrking av FNs rolle er viktig for å sikre at den internasjonale innsatsen er forankret i og følges opp av alle verdens land. Norge støtter gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi, bl.a. gjennom støtte til Counter Terrorism Implementation Task Force (CTITF).

Utviklingsland, særlig såkalte svake statsdannelser, har behov for bistand for at de skal være i stand til å håndtere egen terrortrussel og etterleve sine internasjonale forpliktelser. Gjennom slik støtte bidrar vi ikke bare til sikkerhet og sosial utvikling i disse landene, men også til beskyttelse av Norge og norske interesser.

Utviklingen i det digitale rom er blitt et sentralt tema i internasjonal politikk og sikkerhetsutfordringene innenfor dette området utgjør en av vår tids mest alvorlige og særegne trusler. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser knyttet til trusler i det digitale rom, blant annet gjennom tettere nasjonalt samarbeid mellom relevante aktører og økt innsats internasjonalt.

Norge som skipsfarts- og handelsnasjon er avhengig av god maritim sikkerhet. Sjørøveri er et globalt sikkerhetsproblem med smitteeffekt mellom regioner. Konsekvensene av de somaliske sjørøvernes angrep på skipsfarten i det indiske hav har vært store. Regjeringen har derfor i samarbeid med andre land satt inn et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe denne kriminaliteten. Effekten har vært god. Derimot har sjørøvervirksomheten i senere tid økt i Guineabukta, og sjørøveri forblir en utfordring også i Sørøst-Asia.

Faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen (eller materialer som kan brukes i en slik sammenheng) til ikke-statlige aktører har fått stor oppmerksomhet i senere år. Disse utfordringene blir også fulgt opp i fora som Nuclear Security Summit -prosessen, som skal ha et avsluttende toppmøte i 2014, i Proliferation Security Initiative (som tar sikte på å forhindre smugling av kjernefysisk materiale sjøveien) og i ulike sammenhenger innen Global Partnership -initiativet. Regjeringen legger generelt stor vekt på ikke-spredningsarbeidet, som også er nært knyttet til arbeidet med globale sikkerhetsutfordringer og nedrustning.

Globale og transnasjonale sikkerhetsutfordringer får også større betydning, indirekte og direkte, for Norge og våre interesser. Arbeidet med temaer som organisert kriminalitet, digital sikkerhet, sjørøveri og terrorisme krever samarbeid mellom mange aktører på norsk side. Trusselbildet er dessuten under kontinuerlig utvikling og blir stadig mer komplekst og sammensatt. De nye utfordringene må ses i sammenheng med hverandre, men også med det større sikkerhetspolitiske bildet og de mer tradisjonelle truslene.

Samlet sett er det behov for å se norske innsatser på disse områdene i enda større sammenheng. Utenriksdepartementet opprettet derfor i 2013 et toårig prosjekt, med dette som formål. For å lykkes, kreves et betydelig styrket samarbeid mellom ulike aktører på nasjonalt nivå. Dette vil underbygge Norges deltakelse i internasjonale prosesser, både bilateralt og i multilaterale forum.

Mål

  • Styrke den norske kompetansen om globale og grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer og hvordan de virker inn på norske sikkerhetspolitiske interesser, inkludert gjennom støtte til relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

  • Styrke den norske innsatsen i sentrale internasjonale prosesser på disse områdene, både bilateralt og multilateralt, som ledd i arbeidet for å fremme internasjonal fred og stabilitet og norske interesser.

  • Bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet mot terrorisme, med særlig vekt på styrking av FNs overordnede og koordinerende rolle, og støtte til gjennomføringen av FNs globale anti-terrorstrategi.

  • Videreføre regjeringens arbeid med utarbeidelsen av en global strategi mot internasjonal organisert kriminalitet.

  • Bidra til å bygge motstandsdyktige samfunn som kan håndtere egen trussel gjennom kapasitetsbygging, særlig i såkalte svake statsdannelser og land med store terrorutfordringer.

  • Bidra til økt maritim sikkerhet gjennom internasjonalt samarbeid og støtte tiltak mot sjørøvervirksomhet og kriminell virksomhet til sjøs.

  • Styrke innsatsen for å ivareta norske sikkerhetspolitiske interesser knyttet til trusler i det digitale rom, gjennom tettere nasjonalt samarbeid mellom relevante aktører og økt innsats internasjonalt.

  • Øke innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materialer som kan anvendes i en slik sammenheng, i internasjonale organer som FN og IAEA og i andre sammenhenger. Styrke den norske innsatsen mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen gjennom aktivt og målrettet arbeid innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene.

  • Markere Norge som relevant aktør i diskusjoner knyttet til sentrale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, herunder gjennom å arrangere internasjonale møter.

Rapport 2012

For rapport 2011 vises det til omtale under Nedrustning og anti-terror, jf. kap. 118 post 71.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 7 mill. kroner samlet på 01 og 70-posten.