Utenriksdepartementet (UD)

Prop. 1 S

(2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014

Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter under programkategori 03.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1 109 402

1 194 200

1 280 796

7,3

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

212 057

216 500

233 550

7,9

144

Fredskorpset

54 676

44 200

44 950

1,7

Sum kategori 03.00

1 376 135

1 454 900

1 559 296

7,2

Denne programkategorien omfatter bevilgninger til administrasjon av offisiell utviklingsbistand (ODA). Utgiftene forvaltes i samsvar med OECDs regelverk som gir direktiver for hvilke administrative utgifter som kan rapporteres som ODA.

Mål

  • Utenrikstjenesten, Norad og Fredskorpset skal gjennomføre bistandsforvaltningen effektivt og med riktig kvalitet.

  • Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter.

Det legges opp til økt åpenhet og styrket forvaltning av bistandsmidlene i 2014.

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementets administrative ansvar og oppgaver er nærmere omtalt under programkategori 02.00. Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i tilskuddsforvaltningen er nærmere omtalt i eget avsnitt i denne proposisjonen.

Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Utenriksdepartementet, herunder utenriksstasjonene, Norad og Fredskorpset. Videre kan enkelte ordninger bli delegerte til andre etater.

Det vil være risiko knyttet til forvaltningen av bistandsmidler, og nye bistandsformer krever stadig utvikling av forvaltningen.

Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter i alle Norges programmer og alt vi gir støtte til. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres. Det legges vekt på å styrke både kompetanse og kapasitet på dette feltet.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 093 110

1 172 700

1 257 596

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

13 457

21 500

23 200

89

Agio

2 835

Sum kap. 0140

1 109 402

1 194 200

1 280 796

Kapitlet dekker bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, jf. omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker bistandsforvaltningens andel av driftskostnader for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1 257,596 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

For 2014 foreslås bevilget 23,2 mill. kroner.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

212 057

216 500

233 550

Sum kap. 0141

212 057

216 500

233 550

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning på det utviklingspolitiske området, bistå i arbeidet med kvalitetssikring av norsk utviklingssamarbeid, initiere og gjennomføre evalueringer av utviklingssamarbeidet, samt forvalte tilskudd i henhold til årlig tildeling fra Utenriksdepartementet, med de føringer som ligger i Prop. 1 S. og beslutninger i Stortinget.

Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Rådgivningen vil omfatte både forvaltningsmessige og sektorfaglige aspekter ved alle bistandsformer. Rådgivningen skal bidra til god forvaltningspraksis og forbedret resultat- og risikostyring og resultatrapportering i alle deler av bistandsforvaltningen.

Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Tverrgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbekjempelse og miljø- og klimahensyn, skal ivaretas i alle relevante sammenhenger.

Bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 233,55 mill. kroner.

Kap. 144 Fredskorpset

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

54 676

44 200

44 950

Sum kap. 0144

54 676

44 200

44 950

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Fredskorpset. Innenfor tilgjengelige ressurser skal Fredskorpset sikre hensiktsmessig organisering og effektiv drift, samt god forvaltning av tilskuddsordningene.

I tillegg til ordinære driftsutgifter som lønns- og personalutgifter, administrasjon og kommunikasjonsvirksomhet, omfatter posten også programrelaterte aktiviteter som monitorering, risikostyring, partner- og nettverkssamlinger, samt andre interne og eksterne arrangement. Oppfølging av Fredskorpsets Sør-Sør program som utføres av eksterne konsulenter i Uganda og Thailand, dekkes også over denne posten. Fredskorpsets kjernevirksomhet er å tilrettelegge for internasjonal utveksling av unge og yrkesaktive mennesker mellom virksomheter i Norge og i sør, samt mellom land i sør, jf. omtale under kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset. Fredskorpset skal stimulere og legge til rette for erfaringsutveksling og læring og bidra til tilbakeføring av kunnskap og erfaring til eget samfunn, samt bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland. All virksomhet er forankret i fem prioriterte innsatsområder som samlet bidrar til Fredskorpsets måloppnåelse; Forvaltning og effektivitet; partnerskap og utveksling; kunnskap og læring; nettverk og samfunn; og organisasjon og samhandling.

Som følge av revisjonsarbeidet i 2011 av kurs- og nettverksarbeidet avholdes det nå felles kurs i sør for sør-sør og nord-sør deltakerne hvor både de som reiser hjem og ut, samt alle partnerrepresentanter samles. Kursdeltakerne har rapportert om at dette har styrket partnerskapene og deres fokus på måloppnåelse i sine organisasjoner.

I budsjettet for 2013 ble det gjort en budsjetteknisk justering av fordelingen mellom kap. 144, post 01 Fredskorpset og kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, slik at kostnader for Fredskorpsets kursvirksomhet som er rettet direkte mot deltakere i utvekslingsprogrammene, dekkes over tilskuddsbevilgningen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 44,95 mill. kroner.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

150

Bistand til Afrika

2 558 711

2 158 300

2 220 900

2,9

151

Bistand til Asia

930 800

939 500

934 500

-0,5

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

508 666

540 000

540 000

0,0

153

Bistand til Latin-Amerika

186 703

200 500

225 500

12,5

Sum kategori 03.10

4 184 880

3 838 300

3 920 900

2,2

Norge gir langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Flere av landene vil også få midler fra andre budsjettposter.

Utviklingssamarbeidet skal bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling, som beskrevet under Programområde 03 Internasjonal bistand. I 2013 er det tatt initiativ til å styrke innsatsen for rettferdig fordeling. Bilateral bistand kjennetegnes først og fremst ved at støtten gis direkte fra Norge til ulike aktører i samarbeidslandene.

Midlene styrker samarbeidslandenes mulighet til å gjennomføre sine nasjonale utviklingsplaner, og skal benyttes fleksibelt for å utvikle velfungerende offentlige institusjoner, et aktivt sivilt samfunn og en levedyktig privat sektor. Samarbeid med myndighetene, frivillige organisasjoner, næringsliv og multilaterale organisasjoner på landnivå inngår gjerne i det bilaterale partnerskapet. Ved omfattende og akutte krisesituasjoner kan bevilgningen også benyttes til humanitære formål. Vurdering av tverrgående tema som antikorrupsjon, kvinner og likestilling, miljø og sårbarhet for klimaendringer er obligatorisk i tilskuddsforvaltningen under denne ordningen.

Landenes egne strategier og vilje til fattigdomsbekjempelse samt en vurdering av områder hvor Norge kan ha særskilt merverdi legger rammene for det langsiktige utviklingssamarbeidet. Dette er også utgangspunktet for å konsentrere innsatsen og tydeliggjøre arbeidsdelingen mellom giverne.

Landenes ansvar for egen utvikling, betydningen av godt styresett og demokratisk utvikling, bekjempelse av korrupsjon, fremme av kvinner og likestilling og miljø- og klimahensyn, er viktige elementer i det landvise samarbeidet. Norge arbeider for at norsk støtte gjengis i landenes statsbudsjett og statsregnskap. Det styrker den demokratiske kontrollen og gjør korrupsjon vanskeligere. Landenes evne og egen vilje til en demokratisk utvikling og etterlevelse av menneskerettigheter skal ha betydning for omfang og innretning av bistanden.

I tråd med regjeringens klimasatsing øker innsatsen for fornybar energi og klimatilpasning også i 2014. Dette inkluderer matsikkerhet, i tett samarbeid med landenes myndigheter. Bevilgninger til fornybar energi er fra 2013 samlet under kap. 166, post 74 Fornybar energi, under Programkategori 03.20 Globale ordninger.

Mange utfordringer krever løsninger i fellesskap med andre land. Det kan for eksempel være forvaltning av felles naturressurser, energiutvikling, klimatilpasning, handel, kapitalflukt, hiv og aids og regionale konflikter. Dessuten kan land i sør ofte ha vel så stort utbytte av å dele erfaringer seg imellom som med land i nord. Støtte til regionalt samarbeid, gjennom regionale organisasjoner og gjennom samarbeid mellom to eller flere land utgjør derfor en viktig del av utviklingssamarbeidet under 03.10 Bilateral bistand.

Gjennom tusenårsmålene og landenes fattigdomsstrategier er det etablert et grunnlag for sterkere resultatorientering i utviklingssamarbeidet. Det legges stor vekt på å dokumentere resultater. Der behovene for bistand er store, vil ofte også risikoen for ikke å oppnå målene være høy. For å redusere risikoen for mangelfull måloppnåelse eller økonomiske misligheter, benyttes omfattende systemer og metoder for kvalitetssikring og evaluering av utviklingssamarbeidet. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

For en samlet oversikt over norsk bilateral bistand i 2012 fordelt på land og budsjettpost vises det til vedlegg og til norsk bistand i tall på www.Norad.no .

Kap. 150 Bistand til Afrika

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

78

Regionbevilgning for Afrika , kan overføres

2 558 711

2 158 300

2 220 900

Sum kap. 0150

2 558 711

2 158 300

2 220 900

Afrika, sett under ett, har hatt den nest raskest voksende økonomien i verden de siste 10 årene. Av de 20 hurtigst voksende økonomiene er 11 afrikanske (IMF, 2012). Økt mangfold i økonomisk samarbeid og handel med flere deler av verden – ikke minst asiatiske land – har gjort flere afrikanske land mer robuste overfor svingninger i verdensøkonomien. Likevel lever fortsatt en stor del av befolkningen i denne verdensdelen i ekstrem fattigdom. Fra 1990 til 2012 har andelen fattige i Afrika sør for Sahara gått ned fra 32 pst. til 27 pst. Denne fremgangen er svært lav sammenlignet med andre regioner og ulikhetene har økt i mange land. Afrika vil heller ikke nå målet om halvert fattigdom innen 2015, dvs. andelen av befolkningen som lever på mindre enn 1 USD om dagen. Norge vil derfor styrke innsatsen for rettferdig fordeling, samt menneskerettigheter og demokrati, i utviklingssamarbeidet i Afrika sør for Sahara i årene fremover.

Tabell 9.1 Indikatorer på situasjonen i utvalgte land i Afrika

BNI pr. innbygger i USD 1

Forventet levealder 2

Barnedødelighet pr. 1000 fødte 3

Likestillingsindeks 4

Pst.andel barn innskrevet på skole 2

Korrupsjonsindeks 5

Pst.andel av befolkningen med tilgang til elektrisitet 2

Pst.andel av befolkningen med tilgang til trygt/ forbedret drikkevann 2

År

2011

2011

2011

2012

2011

2012

2009

2010

Angola

3830

51

158

.

86*

22

26

51

Burundi

250

50

139

0,48

90****

19

.

72

Etiopia

370

59

77

.

86

33

17

44

Kenya

820

57

73

0,61

83**

27

16

59

Liberia

330

57

78

0,66

41

41

.

73

Madagaskar

430

67

62

.

79 (2003)

32

19

46

Malawi

360

54

83

0,57

97**

37

9

83

Mali

610

51

176

0,65

63

34

.

64

Mosambik

470

50

103

0,58

90

31

12

47

Somalia

.

51

180

.

.

8

.

29

Sudan

1310

61

86

0,47

43 (2001)

13

36

58

Sør-Afrika

6960

52*

47

0,46

85**

43

75

91

Sør-Sudan

.

62***

121

.

.

.

.

.

Tanzania

540

58

68

0,36

98***

35

14

53

Uganda

510

54

90

0,34

94

29

9

72

Zambia

1160

49

83

0,54

91*

37

19

61

1 BNI pr. innbygger etter Atlas-metoden. Kilde: World Bank

2 Kilde: World Bank

3 Dødelighet pr. 1000 barn under 5 år. Kilde: World Bank

4 Gender Inequality Index. Verdi 0 er ingen forskjeller mellom kvinner og menn, 1 er maks. Kilde: International Human Development Indicators. UNDP

5 Indeks fra 0 til 100, hvor 100 viser lavest korrupsjon og 0 høyest korrupsjon. Kilde: Transparency International. Corruption Perception Index 2012.

. Tall ikke tilgjengelig

* Tall fra 2010

** Tall fra 2009

*** Tall fra 2008

**** Tall fra 2007

Etter en langvarig trend med færre voldelige konflikter og styrking av demokratiet har det de siste årene vært økende uro og politisk ustabilitet i flere land. Levealderen har økt svakt i de aller fleste samarbeidsland, men sykdommer som malaria og hiv og aids gjør at levealderen fortsatt er lav sammenlignet med andre verdensdeler. Barnedødeligheten er fremdeles høy, men har sunket i de fleste samarbeidsland. Andelen av befolkningen som sulter i Afrika sør for Sahara er så høy som 27 pst.

Afrikanske land legger økende vekt på regionalt samarbeid for bedre å kunne møte kontinentets utfordringer. Den afrikanske union (AU) og sub-regionale organisasjoner har en sentral rolle i konfliktløsning, fredsbevaring og gjenoppbygging, og viser økt handlekraft når det gjelder å hegne om demokratiske framskritt og å reagere på ikke-konstitusjonelle maktovertakelser. Konfliktløsning og fredsbygging, miljø og klima, landbruk og matsikkerhet og utvikling av infrastruktur står høyt på dagsorden for Afrikas dialog og samarbeid med det internasjonale samfunnet. Norge er en sentral samarbeidspartner for AUs arbeid for fred og sikkerhet, samt godt styresett. Denne innsatsen vil øke fremover.

I Afrika spiller bistand fortsatt en større rolle i finansiering av utvikling enn på øvrige kontinenter, men innenlandske ressurser utgjør en voksende andel av finansieringen, hvilket er svært positivt. Illegale pengestrømmer ut av afrikanske land til hovedsakelig vestlige økonomier tilsvarer flere ganger samlet bistand til Afrika. Regjeringen vil arbeide for en internasjonal avtale om åpenhet i finansielle transaksjoner for å bekjempe illegale pengestrømmer, for eksempel i form av en åpenhetskonvensjon.

Krig og konflikt er det største hinderet for utvikling i Afrika. Støtte til konfliktløsning og fredsbygging har derfor høy prioritet for Norge, med aktivt engasjement i Sudan, Sør-Sudan, Somalia og Mali. Sikker og stabil finansiering av AUs fredsoperasjoner og bedre samordning med FN om disse operasjonene, er en utfordring. Gjennom programmet «Training for Peace» søker Norge å styrke afrikansk politikapasitet og sivil innsats i fredsoperasjoner.

Korrupsjon er fortsatt et stort hinder for utvikling og et svakt rettsvesen bidrar til å gjøre kampen mot korrupsjon krevende, men flere afrikanske land har tatt tak i disse utfordringene. Ordningen med nasjonale gjennomganger av styresett, African Peer Review Mechanism, er et svar på denne utfordringen hvor Afrika selv styrer prosessen. 33 land har hittil sluttet seg til ordningen. Innsats mot korrupsjon og for godt styresett står sentralt i Norges samarbeid med afrikanske land, både i dialogen med myndighetene, gjennom støtte til AUs arbeid med implementering av sentrale konvensjoner i landene og gjennom støtte til særskilte tiltak.

Det gis støtte til afrikanske land i deres gjennomføring av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), som har som formål å sikre åpenhet og kontroll med inntektsstrømmene fra utvinningsindustrien. Tiltak for å øke statens inntekter, ikke minst utvikling og styrking av skattesystemer, tilbys gjennom det norske initiativet Skatt for utvikling.

Norge vil fortsatt gi afrikanske land støtte til forsvarlig forvaltning av deres petroleumsressurser gjennom programmet Olje for utvikling hvor ressurs-, miljø-, sikkerhets- og finanskomponenter ses som en helhet og kombineres med støtte til sivilt samfunn, parlament og media. Gjennom programmet Ren energi for utvikling bistår Norge afrikanske land med å utnytte fornybare energiressurser effektivt og bærekraftig. Norge fortsetter den kraftige innsatsen for å gi flere fattige tilgang til energi. Dette skjer gjennom å styrke kapasitet for distribusjon av elektrisitet og bidra til kraftproduksjon fra vannkraft, vind-, bio- og solenergi.

Fornybar energi er en del av klimasatsingen. Norges energi- og klimainitiativ, Energy+, er et internasjonalt partnerskap som skal fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Innsatsen for energi omfatter også bedre rammebetingelser for investeringer i energisektoren.

Klima- og skoginnsatsen vil også gi utviklingseffekter gjennom styrket naturressursforvaltning. I Kongobassenget lever 60 millioner mennesker av det skogen gir og det er stort potensiale for styrket bærekraftig utvikling gjennom forsvarlig utnyttelse av skogressursene. Klima- og skoginnsatsen omtales under kap. 166, post 73.

Klimaendringer, miljøforringelse og dårligere matsikkerhet vil være blant Afrikas største utfordringer de neste tiår. Norge vil styrke satsingen på matsikkerhet og landbruk i Afrika betydelig. Det legges også opp til fortsatt innsats for fiskeriressursforvaltning. Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge sju vestafrikanske land med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å opprette økonomiske soner. Hovedmålsettingen med matsikkerhetssatsingen er økt produktivitet i afrikansk landbruk og fiske, med særlig vekt på småskala matprodusenter generelt og kvinnelige småskala matprodusenter spesielt.

Norge vil fortsatt bidra til å styrke gratis og godt helse- og utdanningstilbud gjennom både multilaterale institusjoner og bilaterale kanaler, herunder budsjettstøtte til land som Malawi og Tanzania. Samtidig legges det vekt på øke landenes egen ressursmobilisering til disse formålene. Hiv og aids-epidemien er fortsatt en stor utfordring. I tillegg til støtten gjennom globale initiativ og noen nasjonale tiltak, bidrar Norge gjennom et svensk-norsk team med særskilt kompetanse på hiv og aids.

I enkelte land gir Norge støtte til vaksinekampanjer og andre tiltak rettet mot barne- og mødredødelighet, noe som har gitt nedgang i barne- og mødredødelighet i blant annet Somalia.Støtte til kvinner og likestilling vil fortsatt ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak. Bekjempelse av kjønnslemlestelse skjer gjennom landspesifikke og multilaterale tiltak via FNs befolkningsfond og UNICEF. Innsatsen har vært et bidrag til nedgang i forekomsten blant annet i Etiopia, Eritrea, Kenya og Tanzania.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Burundi

Burundi har vært preget av redusert politisk frihet etter valget i 2010, som var boikottet av store deler av opposisjonen. Opposisjonsgrupper har blitt utsatt for vold, ofte utført av ungdomsgruppen til regjeringspartiet CNDD-FDD. Både regjeringen og opposisjonen har imidlertid signalisert ønske om dialog fram mot neste valg i 2015 og flere opposisjonsledere har nylig returnert fra eksil. Menneskerettighetssituasjonen er alvorlig og opposisjonen, frivillige organisasjoner og journalister rammes. En ny restriktiv medielov er vedtatt. Kvinner utsettes for omfattende diskriminering og har noe begrensede rettigheter når det gjelder arv. Kvinner er godt representert i det politiske liv. Rettssystemet er svakt og straffefrihet er utbredt. Etableringen av en sannhets- og forsoningskommisjon i kjølvannet av borgerkrigen, som ble avsluttet i 2006, er forsinket. Korrupsjon er utbredt på alle nivåer. Burundi lå i 2012 på 178. plass på FNs Human Development Index av totalt 187 land. 58 pst. av barna er kronisk underernærte. Etter innføring av gratis offentlige tjenester i 2006 har det vært noe nedgang i barnedødeligheten og nesten alle barn er innskrevet i skolen.

Hovedtyngden av norsk bistand går til et flergiverfond for utdanning der også Belgia, Frankrike og UNICEF er givere. Norge har også støttet forberedelsene til sannhets- og forsoningskommisjonen. Omfang og innretting av norsk bistand framover vil bli vurdert nøye i lys av demokrati- og menneskerettighetsutviklingen i landet.

Etiopia

Den politiske situasjonen var i 2012 preget av statsminister Meles Zenawis bortgang. Meles var omstridt men forbindes også med den betydelige økonomiske og sosiale utviklingen landet opplevde under hans 21 år lange styre. Overgangen til nytt lederskap foregikk fredelig, og det var ingen synlige endringer i hovedlinjene i etiopisk politikk i 2012. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt bekymring over ytringsfrihet og pressefrihet, handlingsrom for sivilt samfunn og anvendelsen av anti-terrorloven. Flere land, inkludert Norge, har uttrykt håp om at landets nye lederskap skal sikre menneskerettighetene og styrke den demokratiske utviklingen. Opposisjonen er fremdeles svak. Med et mektig regjeringsparti er det vanskelig for opposisjonen å få politisk rom til å mobilisere støtte. Demokratisk utvikling i Etiopia er nært knyttet til større plass for sivilt samfunn og opposisjonen. Parlamentsvalget i 2015 blir viktig i denne sammenheng.

Etiopia er et av verdens fattigste land og lå på 173. plass på FNs Human Development Index for 2012. Landet opplever samtidig økonomisk vekst for niende år på rad og ligger godt an til å nå flere av tusenårsmålene. Etiopia legger vekt på fordelingspolitikk og opprettholder satsingen på sosiale tjenester. Barnedødelighet og mødredødelighet reduseres, en stadig mindre andel av befolkningen lider av underernæring, tilgang til rent drikkevann forbedres, levealderen øker og antallet barn innskrevet på skole øker. Store offentlige investeringer og sterk statlig kontroll gjør at privat sektor har begrenset armslag.

Økonomisk vekst skal i henhold til landets strategi for grønn vekst realiseres uten økte utslipp av klimagasser. Norge støtter denne strategien og har et særlig fokus på energi (over kap 166, post 74), klimatilpasset landbruk og matsikkerhet, samt skog (over kap 166, post 73). Under skogsatsningen er det inngått avtale om støtte til arbeidet med å redusere utslipp fra skogsektoren (REDD+). Det er sentralt i den første fasen av dette arbeidet å styrke lokalt eierskap over skogressursene og utvikle mekanismer for fordeling av inntekter fra disse ressursene. Videre er det under skogsatsningen inngått avtale om støtte til Global Green Growth Institute’s landprogram for Etiopia. Dette består hovedsakelig av løpende rådgivning til etiopiske myndigheter av strategisk, teknisk, økonomisk og samfunnsøkonomisk art knyttet til landets strategi for grønn vekst. Dette vil bl.a. inkludere støtte til myndighetenes koordinering og styrking av sivilt samfunn.

I tillegg til klimarelatert bistand er norsk bistand til Etiopia særlig rettet mot kvinners rettigheter, godt styresett og menneskerettigheter. Størstedelen av de norske midlene kanaliseres gjennom sivilt samfunn og multilaterale organisasjoner.

Etiopia har videreført rollen som en aktiv regional aktør. Landet har spilt en viktig og konstruktiv rolle overfor Sudan og Sør-Sudan. Grensetvisten med Eritrea er fortsatt uløst. Landet har militære styrker i Somalia og er sentral i samarbeidet innen IGAD (Intergovernmental Authority on Development) og med AU for å stabilisere landet.

Liberia

Liberia var totalt ødelagt etter borgerkrigens slutt i 2003. FN har siden 2003 hatt en fredsbevarende styrke i landet (UNMIL). UNMILs tilstedeværelse har vært nødvendig for å holde landet stabilt og unngå at borgerkrigen blusset opp igjen, og for å bidra til gjenoppbygging av landet. Nedtrappingen av styrken er nå i gang, samtidig med at Liberia gradvis forventes å ta ansvar for egen sikkerhet.

Utfordringene er fortsatt store og landets samfunnsstrukturer og infrastruktur må bygges. Mange av de underliggende årsakene til borgerkrigen er fortsatt der. Landet rangeres lavt (nr. 174 av 187) på FNs Human Development Index, men fattigdommen er redusert fra 64 % i 2007 til 56 pst. 2010 (Core Welfare Indicator Surveys (CWIQ) og barnedødeligheten viser en jevn nedgang. 78 pst. av arbeidsstyrken jobber i uformell sektor uten sikker lønnsinntekt. Forventet levealder i Liberia er på 57,3 år, og gjennomsnittlig skolegang for voksne er på 3,9 år. Kun to prosent av befolkningen i byene og 10 pst. i hovedstaden Monrovia har tilgang til strøm.

Regjeringen betrakter økonomisk og sosial utvikling som sitt viktigste forsoningstiltak. Liberias økonomi er stabil, med en vekst på 8,8 pst. i 2012. Landbruksproduksjonen, med vekt på gummi og palmeolje, står for 76,9 pst. av BNP. Liberia er et av verdens mest bistandsavhengige land, hele 78 pst. av statsbudsjettet er bistand.

President Ellen Johnson Sirleaf ble gjeninnsatt i 2012 etter et valg som ble betegnet som fredelig, transparent og fritt.

I den ambisiøse utviklingsplanen Vision 2030 har regjeringen som mål at Liberia skal bli et mellominntektsland innen 2030. Infrastruktur, nasjonal forsoning og sikkerhetssektor er prioritert.

Liberia har sluttet seg til de sentrale menneskerettighetskonvensjonene, men med et svakt rettssystem er veien til etterlevelse lang. Liberia gjeninnførte dødsstraff i 2009, men har ikke henrettet noen siden 2000. Kjønnsbasert vold er utbredt. Tross regjeringens grep er korrupsjonen i landet omfattende. De sektorene hvor investeringene er store, som energi, infrastruktur og naturressurser, er mest utsatt.

Norsk bistand har fokus på energi, jf. omtale under kap. 166, post 74.

Noe støtte går til sikkerhetssektoren, bl.a. styrking av Liberias nasjonale politi, samt til FNs fredsbyggingskommisjon.

Madagaskar

Kuppet i 2009 har ført Madagaskar ut i en alvorlig krise. President- og parlamentsvalgene er utsatt til oktober og desember 2013.

Flere bistandsaktører som har holdt en lav profil siden kuppet i 2009, har signalisert gjenopptakelse av utviklingssamarbeid med myndighetene dersom en demokratisk valgt regjering kommer på plass. Ytringsfriheten er begrenset, noe opposisjonen lider under. Madagaskar har store utfordringer knyttet til kvinners rettigheter. En likestillingslov er under utarbeidelse med sikte på vedtak før valgene.

Den økonomiske situasjonen er dyster blant annet grunnet sterkt sviktende skatteinntekter, noe som igjen tilskrives den politiske krisen. Økonomisk bistand er halvert fra 2005. Mellom 2008 og 2012 har antall ekstremt fattige økt med 56 pst. Andelen som lever under fattigdomsgrensen er på 76,5 pst. Underernæring hos barn er et alvorlig problem. Det er blitt kanalisert internasjonal bistand til de mest utsatte sektorene som utdanning og helse utenfor myndighetsapparatet. Svekket lovhåndhevelse og økt korrupsjon fører til betydelig handel med utrydningstruede dyrearter og ulovlig hogst av tropisk tømmer.

Norsk bistand til Madagaskar er hovedsakelig rettet mot utdanningssektoren, samt miljøtiltak og rettigheter for kvinner. Norge har også bidratt til finansiering av valgene i 2013. Bistanden kanaliseres gjennom FN-systemet og det sivile samfunn. Omfang og innretting på framtidig norsk utviklingssamarbeid med Madagaskar vil bli vurdert i lys av valgene i 2013.

Malawi

Joyce Banda overtok som president i april 2012 da daværende president Mutharika døde. Skiftet førte til store endringer, både når det gjelder demokrati og menneskerettigheter og i den økonomiske politikken. Flere medlemmer fra andre partier sluttet seg til presidentens eget «Peoples Party». I løpet av 2012 mistet imidlertid presidenten flertallet i nasjonalforsamlingen da flere av medlemmene valgte å gå tilbake til sine gamle partier. Presidentvalg vil bli avholdt i 2014.

Den nye regjeringen har satt i gang omfattende demokratiske og økonomiske reformer og legger økt vekt på menneskerettigheter, antikorrupsjon og godt styresett. Regjeringen har forpliktet seg til å øke kvinnelig deltakelse i statlige organer og administrasjon, men likestillingsarbeidet går sakte.

Valutakursen ble devaluert med 50 pst., det ble innført flytende valutakurs og reguleringen av valutamarkedet ble myket opp. Subsidier på drivstoff og elektrisitet ble fjernet. Dette førte til en ny dialog med IMF og øvrige givere, og et nytt IMF-program for økonomiske reformer kom raskt på plass. Verdensbanken, Afrikabanken og EU tok opp igjen budsjettstøtten i 2012. Presidentens økonomiske politikk har imidlertid møtt stadig sterkere kritikk innenlands grunnet innstrammingene og devalueringen.

Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,3 pst. i 2007-2010 sank veksten til 4,5 pst. i 2011 og videre til 1,9 pst. i 2012. Maisavlingene i 2012 var dårlige grunnet tørke. Dette resulterte i at antall hjelpetrengende økte til det høyeste tallet siden 2005. Nesten 2 millioner mennesker er avhengig av matvarehjelp. Under- og feilernæring er et voksende problem. Helsesektoren er hardt rammet av den finansielle krisen fordi legemidler må importeres og betales med utenlandsk valuta. Det er stor mangel på kvalifisert helsepersonell. Barnedødeligheten er allikevel nedadgående og forventet levealder har steget fra 46 år i 2000 til 54 år i 2011.

Norsk samarbeid med Malawi er konsentrert om helse, styresett, matsikkerhet, landbruk og klima. Norge har en sentral rolle i bistanden til kvinner og likestilling.

Mali

Som følge av den franske intervensjonen i januar 2013, og etableringen av FN-operasjonen MINUSMA, har maliske myndigheter fått økt kontroll over de nordlige regionene i landet som i ett år var kontrollert av islamistiske opprørere. Situasjonen i Nord-Mali er imidlertid fremdeles vanskelig og det vil ta tid før offentlige myndigheter er på plass i alle funksjoner.

Mali avholdt presidentvalg i to omganger i juli og august 2013 under utfordrende omstendigheter. Valget hadde en rekordhøy deltakelse (51/45 pst.), men valgdeltakelsen var svært lav i nord. Tidligere statsminister Ibrahim Boubacar Keïta vant med stort flertall og motkandidat Soumaila Cissé anerkjente raskt resultatet. Keïta står nå overfor store utfordringer, herunder forsoning med tuaregene i nord, gjenreising av økonomien og gjenetablering av grunnleggende tjenester for befolkningen etter konflikten i Nord-Mali. Valget innebærer retur til et legitimt styresett i Mali etter militærkuppet i mars 2012.

Mali er blant verdens fattigste land og har store utviklingsbehov. Mali ligger på 182. plass av 187 land på UNDPs Human Development Index . En positiv utvikling de siste ti år, med økonomisk vekst på 5,8 pst. i 2010 og fattigdomsreduksjon fra 49,1 pst. i 2001 til 36,2 pst. i 2010, og nedgang i barnedødeligheten i samme periode, har stanset opp pga konflikt og stadig hyppigere matvarekriser. Befolkningen i Nord-Mali ble hardest rammet av konflikten, og de over 500 000 menneskene som flyktet fra sine hjem nøler fremdeles med å vende tilbake til et område der store deler av infrastrukturen er ødelagt.

Norge frøs samarbeidet med maliske myndigheter som følge av militærkuppet i 2012, og omdisponerte midler til humanitære formål gjennom FN og frivillige organisasjoner. I 2013 har Norge gradvis gjenopptatt et begrenset stat-til-stat-samarbeid som følge av en positiv politisk utvikling, og bevilget 40 millioner kroner i støtte til valgprosessen i landet gjennom FNs flergiverfond. Norge vil i sitt videre engasjement fortsette å legge vekt på utvikling av godt styresett og demokrati, kvinners rettigheter og matsikkerhet. Norge vil dessuten delta med militært personell til FN-operasjonen MINUSMA.

Mosambik

Regjeringspartiet Frelimo har sittet ved makten siden første flerpartivalg i 1994, og har ¾ flertall i parlamentet. Skillet mellom Frelimo og stat er utydelig og opposisjonen er fortsatt svak. Presidentvalg skal avholdes i 2014. Mosambik er langt fremme hva gjelder kvinners deltakelse i politikken gjennom ministerposter og i parlamentet (39 pst.), men kvinner er overrepresentert blant de fattige. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og overgrep mot kvinner og jenter er utbredt. Landet ligger nest nederst på UNDPs likestillingsindeks. Mosambik følger opp anbefalingene fra Menneskerettighetsrådets gjennomgang av landet fra 2011 og en handlingsplan foreligger. Den nasjonale menneskerettighetskommisjonen er nå operativ.

Korrupsjon er fortsatt et stort problem og Mosambik ble i 2012 rangert som nr. 123 av 176 land på Transparency Internationals Corruption Perception Index . En omfattende pakke av forslag til revidert lovgivning ble i 2012 presentert for parlamentet. Store deler av den er vedtatt og trådt i kraft.

Mosambik har fortsatt god økonomisk vekst med 7,5 pst. i 2012. Senere års funn av kull og gass har radikalt bedret utsiktene for økonomisk utvikling og gitt økt internasjonal interesse for investeringer.

Landet har hatt en jevn årlig økning av skatteinntektene de siste årene. I forslaget til statsbudsjett for 2013 dekker gavebistand og lån 35 pst. av budsjettet. I 2008 utgjorde dette omtrent halvparten av budsjettet. Til tross for veksten kan ikke Mosambik vise til redusert fattigdom. Få nye arbeidsplasser er skapt og arbeidsløs ungdom utgjør en voksende gruppe. Indikatorer som andel barn innskrevet på skole, tilgang til drikkevann og forventet levealder har endret seg lite de siste årene.

Mosambik er et av verdens mest sårbare land overfor klimaendringer. Dette er knyttet til endringer i temperatur- og nedbørsmønstre, økning av ekstremvær, havstiging og erosjon langs kysten. Dette gir økt risiko for mindre avlinger og reduserte jordbruksarealer.

Norges samarbeid med Mosambik er først og fremst knyttet til energi (se kap 166, post 74), fiskeri, budsjettstøtte og petroleum. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter, vektlegges.

Nigeria

Nigeria er Afrikas mest folkerike land med over 160 millioner innbyggere. Landets utfordringer er mange; svak politisk handlingsevne, korrupsjon, enorme forskjeller mellom fattige og en liten, rik elite. Menneskerettighetssituasjonen er vanskelig for store deler av befolkningen. Mange rammes av organisert kriminalitet og vold. Et svakt rettsvesen forverrer situasjonen. Nigeria har imidlertid stor grad av ytrings- og pressefrihet. Det har vært en negativ utvikling når det gjelder etnisk og religiøst motivert vold, hovedsakelig nord i landet. Gjentatte terroraksjoner utført av den islamistiske gruppen Boko Haram utgjør en stor sikkerhetsutfordring, tar mange liv og jager folk på flukt.

Det politiske landskapet er uoversiktlig, og preges av posisjonering foran presidentvalget i 2015. President Goodluck Jonathan har tatt grep for politiske reformer og strukturelle endringer i økonomien. Myndighetene har igangsatt et langsiktig arbeid for styrket bank- og finanssektor, større åpenhet i budsjettprosesser og lovfestet innsyn i offentlige prioriteringer og pengebruk.

Nigeria er Afrikas største oljeprodusent. Veksten i økonomien har vært gjennomsnittlig 7,5 pst. de siste 10 år og er drevet av sektorer utenfor oljevirksomheten, som utgjør en noe fallende del av den totale økonomien. Statsbudsjettet og landets valutainntekter er likevel fortsatt tilnærmet totalt avhengig av oljen. Veksten er skjevt fordelt og skaper få nye arbeidsplasser. Andelen fattige er over 60 pst. og voksende. Arbeidet med å få bukt med korrupsjon, omfattende oljetyverier og sabotasje av oljeledninger er trappet opp, men resultatene er foreløpig beskjedne.

Det begrensede bilaterale utviklingssamarbeidet med Nigeria omfatter godt styresett, kamp mot korrupsjon, faglig samarbeid på petroleumssektoren, bekjempelse av menneskehandel og fredsbyggende tiltak i nordlige Nigeria. I tillegg gis betydelig støtte til innsats for mødre- og småbarnshelse – Tusenårsmål 4/5 – som omtalt under kap. 169, post 70.

Somalia

Overgangsperioden i Somalia ble avsluttet i august/september 2012 med vedtak av ny midlertidig grunnlov og nedsetting av nytt parlament, ny president og ny regjering. Den nye politiske situasjonen har ført til større internasjonal oppmerksomhet om Somalia. Somalia er preget av over 20 års krig, konflikt og humanitære kriser, og behovet for gjenoppbygging er omfattende og vil ta tid. Landet har få egne ressurser tilgjengelig. Somaliske ledere ønsker at landets myndigheter selv skal ha styringen over retningen på landets utvikling og at internasjonale partnere i større grad enn tidligere må støtte opp om myndighetenes egne prioriteringer. Matsikkerhetssituasjonen i sør og sentral Somalia er forbedret i 2012/2013 etter sultkatastrofen i 2011. Forbedringen skyldes både massiv humanitær støtte – og gode avlinger.

Levekårene for mange er blitt bedre de siste årene selv om landet fortsatt preges av konflikter og underutvikling. Sikkerhetssituasjonen i Somalia varierer sterkt fra region til region. Shebaab utgjør fortsatt en sikkerhetsrisiko. AUs styrker har bistått myndighetene og fått bedre kontroll over deler av sørlige Somalia. Somaliland og Puntland i nord er de mest stabile delene av landet, og engasjerer seg i økende grad i internasjonalt samarbeid, også med Norge. Grunnet press mot Shebaab i sørlige Somalia har områdene i nord opplevd noe økt tilstedeværelse av terrororganisasjonen.

Menneskerettighetssituasjonen i Somalia er vanskelig, spesielt i områder under innflytelse av Shebaab i det sørlige Somalia, og særlig for kvinner, frivillige organisasjoner og uavhengige medier. Det forekommer tvangsrekruttering av barn til Shebaabs militser.

Norsk støtte til Somalia går til en inkluderende politisk prosess, demokrati- og institusjonsbygging, herunder styrking av offentlig finansforvaltning og justissektoren, samt tiltak for økt sysselsetting, helse og utdanning. Et utvidet norsk engasjement er under utvikling, med vekt på støtte til de somaliske finansinstitusjonene gjennom et flergiverfond. Norge er en stor giver av humanitær bistand til Somalia, ref. kap.163.

Sudan

Sør-Sudans stenging av oljeproduksjonen i januar 2012 etter uenighet om vilkårene for eksport av oljen gjennom Sudan, rammet Sudans økonomi hardt. Landene undertegnet i september 2012 avtaler for normalisering av de bilaterale relasjonene, men disse er ennå ikke iverksatt. Dette svekker sikkerhetssituasjonen og oljeproduksjonen.

Stridigheter mellom opprørsgruppen SPLM-N og regjeringen fortsatte. Den humanitære situasjonen i konfliktområdene er svært alvorlig, og forverres av at humanitære organisasjoner ikke har fått tilgang. Konflikten i Darfur forverret seg, med et stort antall fordrevne.

Regjeringspartiet National Congress Party (NCP) dominerer politikken, og opposisjonen er svak og splittet. Svært mange kvinner lider under dårlige helsekår og undertrykking. Sudan er nr. 171 av 186 land på FNs Human Development Index, og den negative utviklingen på sosiale indikatorer fortsetter. Korrupsjon er utbredt, og er i første rekke knyttet til forbindelser mellom næringslivet, kongresspartiet og forsvaret.

Olje er landets viktigste inntektskilde, og gjenoppstart av oljeproduksjonen i Sør-Sudan er avgjørende for å bedre Sudans egen økonomi. Det er behov for omfattende økonomiske reformer og bredere inntektsgrunnlag, herunder i landbruket. Til tross for uttalelser om frigivelse av politiske fanger er det bekreftet at 200 opposisjonelle sitter fengslet. Det reelle tallet antas å være betydelig høyere. Pressefriheten innskrenkes og Sudan er nr. 170 av 179 land i Reportere uten grensers indeks for 2013. Det er omfattende problemer med menneskehandel/kidnappinger knyttet til flyktningleirer og transittruter særlig fra Eritrea.

Utviklingssamarbeidet med Sudan må ses i lys av en balansert tilnærming til fredsprosessen med Sør-Sudan. Målet er redusert fattigdom, økonomisk vekst og fred og stabilitet i konfliktrammete områder.

Hovedkanaler for bistanden er ulike FN-organisasjoner. Bilateralt er Olje for utvikling hovedpilaren i utviklingssamarbeidet, med vekt på kapasitetsbygging for god og åpen forvaltning av ressurser, inntekter og miljø. Det er et langvarig akademisk samarbeid mellom Norge og Sudan. Mer enn halvparten av bistanden til Sudan er nødhjelp, ref. kap. 163.

Sør-Sudan

Den tidligere frigjøringsbevegelsen SPLM dominerer politikken. Opposisjonen er svak og bare ett parti er representert i parlamentet. Arbeidet med ny grunnlov er kraftig forsinket.

Sør-Sudan stengte i januar 2012 oljeproduksjonen som følge av uenighet om vilkårene for eksport av oljen gjennom Sudan. Statsinntektene ble dermed redusert med 98 pst. De to landene undertegnet i september 2012 avtaler for normalisering av de bilaterale relasjonene, men disse er ennå ikke iverksatt. Dette svekker sikkerhetssituasjonen og oljeproduksjonen.

Iverksettelsen av avtalene, inkludert for oljeproduksjonen, kom først i gang i april 2013. Den økonomiske situasjonen er vanskelig, men inflasjon og valutakurs har vært relativt stabile. Sør-Sudan ble medlem av IMF og Verdensbanken i 2012.

Myndighetenes kapasitet er lav. Rundt 80 pst. av befolkningen over 15 år er analfabeter. Det er stor mangel på veier og annen infrastruktur. Det er helt nødvendig å redusere oljeavhengigheten, særlig gjennom å utvikle landbruket. Tilgangen til utdanning og helsetjenester er svært begrenset. Sikkerhetssektoren legger beslag på rundt 60 pst. av statsbudsjettet. Mange områder preges av voldelige etniske konflikter og kamp om naturressurser. Den humanitære situasjonen er alvorlig, med et stort antall flyktninger fra Sudan.

2012 var preget av en generelt forverret menneskerettighetssituasjon, herunder for sivilsamfunnsaktivister og journalister. Pressefriheten er truet. Sør-Sudan sluttet seg til FNs resolusjon om dødsstraffmoratorium. Dette er ikke fulgt opp i lovverket, men foreløpig er ingen nye henrettelser rapportert. Kvinners stilling er gjennomgående svak. Mødredødeligheten er blant den høyeste i verden. Korrupsjon er utbredt og statlige anti-korrupsjonsorganer er svake.

Norsk støtte til Sør-Sudan fokuserer på stabilitet og stats- og kapasitetsbygging i offentlig sektor. Hovedinnsatsområdene er ressursforvaltning, fornybar energi makroøkonomisk planlegging, og høyere utdanning.

Tanzania

Tanzania er i en brytningstid. Demokratiet modnes gradvis. En positiv økonomisk utvikling og betydelige gassfunn gir utsikter til mellominntektslandsstatus innen 2025.

Den pågående grunnlovsrevisjonen preger den politiske situasjonen. Det pågår debatt om sentrale politiske spørsmål, som unionen mellom Tanganyika og Zanzibar og fordeling av inntekter fra naturressurser og landrettigheter. Partene i samlingsregjeringen i Zanzibar har inntatt motstridende posisjoner. Krav om uavhengighet, framsatt av en islamistisk bevegelse, førte til flere opptøyer i 2012, og ledelsen er fengslet anklaget for oppvigleri. Det er tendenser til økt spenning mellom religiøse grupper både på Zanzibar og fastlandet. Korrupsjon debatteres i parlamentet og medier. Sivilt samfunn og opposisjonspartiene har styrket sin stilling. Samtidig legges det begrensninger på deres aktiviteter. Menneskerettighetsforsvarere, medier og opposisjonen rapporterer også om tilfeller av trakassering. Mye gjenstår med hensyn til likestilling, og vold mot kvinner er fremdeles et stort problem. Kvinner er godt representert i parlamentet og krav til inkludering av kvinners rettigheter i den nye grunnloven er sterke.

Tanzania er blant de fem raskest voksende økonomiene i verden. Bistandens relative betydning for statsbudsjettet går ned. Det er stor interesse fra utenlandske investorer, særlig for investeringer i energi og infrastruktur. Utenlandske investeringer er nær doblet, og har økt spesielt innen gassleting. Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til investeringsklimaet. Rammebetingelsene for investeringer i energisektoren er ikke gode da det statlige kraftselskapet opererer med ikke-bærekraftige tariffer og et akkumulert underskudd. Fremdeles lever rundt 70 pst. av befolkningen av landbruk, og uten reformer i denne sektoren står Tanzania overfor store utfordringer med hensyn til sysselsetting og fordeling. Befolkningsvekst og ønsket om å bruke skogområder til landbruksformål bidrar til ytterligere press på verneområdene. Ulovlig uttak av elfenben, tømmer mv. er et stort problem for landets skoger og dyreliv, og bidrar til å finansiere annen kriminell virksomhet. I 2012 ferdigstilte Tanzania sin nasjonale strategi og handlingsplan for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (REDD). Det er økende erkjennelse av at drivkreftene bak avskoging, som behov for mat og ved, må adresseres for at skogene skal sikres reelt vern. Betydningen av lokal deltakelse, godt styresett og rettferdige ordninger for fordeling av inntekter fra skogen er godt reflektert i nasjonal politikk.

Norsk innsats er i hovedsak rettet mot å støtte opp om Tanzanias mål om å bli uavhengig av bistand. Fokus er på energi (støttet over kap. 166, post 74), skatt og kapitalflukt, klima og skog (støttet over kap. 166, post 73), samt matsikkerhet. Godt styresett og arbeid mot korrupsjon prioriteres i all innsats.

Uganda

Politisk stabilitet og økonomisk vekst har preget Uganda de siste 10 årene. Den økonomiske styringen har vært god, og reformer har åpnet for privat næringsvirksomhet. Veksten var på hele 9 pst. pr. år fra årtusenskiftet og frem til 2009/10. Senere har den økonomiske veksten sunket til 3,4 pst. i 2012, men IMF forventer at veksten i 2013-15 vil komme opp i rundt 7 pst. per år.

Uganda har nådd FNs tusenårsmål om å redusere ekstrem fattigdom til under 25 pst. Landet er også i ferd med å oppfylle FNs delmål om å halvere andelen av befolkningen som sulter, dog med store regionale forskjeller. De senere år har det imidlertid vært stagnasjon i fattigdomsbekjempelsen. For en del andre tusenårsmål har utviklingen vært lite tilfredsstillende, blant annet når det gjelder barnedødelighet. Gjennom programmet Olje for utvikling støtter Norge ressurs-, finans- og miljøforvaltningen, herunder gjennom samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner i Uganda. Med norsk spesialiststøtte ble bl.a. det i 2012 gjennomført en omfattende konsekvensutredning i tilknytning til oljeutvinningen i de sårbare områdene ved Lake Albert. Korrupsjon er et av de største hindre for effektiv tjenesteyting og evne til å tiltrekke seg investeringer. Lover og institusjoner er blitt bedre, men mye tyder på at anti-korrupsjonsarbeidet ikke har den nødvendige politiske forankring. Uganda skårer relativt lavt på Transparency International’s Corruption Perception Index, og var plassert som nr 130 av 178 land i 2012. Norge arbeider mot korrupsjon gjennom programmet Financial Management and Accountability Program (FINMAP) og gjennom Olje for utvikling. En korrupsjonssak vedrørende budsjettstøtte til Nord-Uganda førte til at den norske stat-til stat-bistanden ble frosset høsten 2012.

Den politiske situasjonen preges av et sterkt parlament som har gjort alvor av sin rolle som selvstendig statsmakt. Flere ministre er blitt tvunget til å gå av eller tre midlertidig til side som følge av anklager om korrupsjon eller misbruk av sin stilling. Menneskerettighetssituasjonen gir et blandet bilde, og er fortsatt bekymringsfull. Politiet fortsetter med vilkårlige arrestasjoner og trusler overfor medlemmer av ulike bevegelser, samt opposisjonelle og media.

Frivillige organisasjoner og media får arbeide relativt fritt, men det er tegn til at handlingsrommet snevres inn overfor dem som ønsker å ta opp landspørsmål, korrupsjon og andre sensitive spørsmål, eksempelvis rettighetene til seksuelle minoriteter.

Retten til helse, utdanning og andre sosiale tjenester anses å ha blitt svekket de senere år som følge av reduserte ressurser fra myndighetene. Det er fortsatt mange utfordringer for kvinner i Uganda, spesielt når det gjelder kjønnsbasert vold og rett til å eie land.

Det legges opp til et begrenset stat til stat-samarbeid, med vekt på energi og finansforvaltning, og økt vekt på støtte til menneskerettigheter og demokrati.

Zambia

Regjeringsskiftet i 2011 skapte forventninger om en ny politikk, noe som bare delvis er innfridd. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som skal gi folket økt inntekt, men mye gjenstår med hensyn til korrupsjon, arbeidsplasser og fordeling.

I midten av 2012 ble innslagspunktet for inntektsskatten hevet, lønnsnivået i offentlig sektor ble hevet med 15 pst. og minstelønna med 60-70 pst. Dette har gitt uttelling for dem som allerede har lønnet arbeid, særlig i offentlig sektor.

Regjeringen prioriterer bedre helsetjenester, samt utbygging av veinettet, og har begynt en omlegging av landbrukspolitikken og tiltak for å bedre tilgangen til kreditt til en lavere rente.

Zambia har siden 2011 vært et lavere mellominntektsland. Landet har god makroøkonomisk balanse og fortsatt høy økonomisk vekst med 7,3 pst. i 2012. Veksten skyldes spesielt økt volum og gode priser på kopper, men svært gode avlinger i jordbruket og vekst i næringer som bygg og anlegg, finans og turisme har også bidratt. Norsk næringsliv har vist økt interesse for Zambia, spesielt for vannkraftsektoren. Skatteinntektene fra gruvesektoren er fortsatt lave, men økende. Det er imidlertid fortsatt stor fattigdom, spesielt på landsbygda. Barnedødeligheten er fortsatt høy til tross for betydelig nedgang de siste årene, og forventet levealder er kun 49 år.

Menneskerettighetene blir generelt respektert i Zambia. Det gjenstår imidlertid betydelige utfordringer knyttet til forholdene i fengslene, rettsvesenets uavhengighet og kvinners og seksuelle minoriteters stilling. Kvinner står fortsatt svakt i tradisjonelle kulturer og er svakt representert i parlamentet (11 pst.) og i regjeringen, men kvinnebevegelsen viser økende aktivitet og styrke. Et eget likestillings- og barnedepartement ble etablert i 2012.

Norsk støtte til Zambia går til bedre utnyttelse av egne ressurser gjennom styrket finansforvaltning, anti-korrupsjon og skatteforvaltning, klimatilpasset landbruk og matsikkerhet, samt styrking av kvinners situasjon og likestilling.

Andre land

Prioriterte områder for samarbeidet med Angola er faglig bistand innenfor petroleum, miljø og fiskeri, finansiert over kap. 165, post 71 Faglig samarbeid, samt godt styresett, menneskerettigheter og styrking av sivilt samfunn. Utover bistanden prioriteres også fremme av næringslivssamarbeid med vekt på energibasert industriutvikling og bedrifters samfunnsansvar.

Ghana holdt i 2012 fredelige valg og demonstrerte nok en gang styrken og stabiliteten til landets demokratiske system. Ghana nyter fremdeles en høy økonomisk vekst (7,1 pst. i 2012). Norges utviklingssamarbeid med Ghana er konsentrert om Olje for utvikling som beskrevet under kap. 165, post 71 Faglig samarbeid. Norge støtter også Kofi Annan Peacekeeping Training Center i Accra, både med kjernestøtte og gjennom programmet Training for Peace .

Kenya avholdt valg i mars 2013. Valgene ble gjennomført på en fredelig måte og med høy valgdeltakelse, riktignok med en viss tvil om valgene var helt frie og rettferdige. Valgene var også en milepæl i innføringen av ny grunnlov som blant annet innebærer økt likestilling og desentralisering av makt og offentlige midler. Presidentvalgets vinnere Uhuru Kenyatta og William Ruto (visepresident) er begge tiltalt av den internasjonale straffedomstolen for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med det katastrofale valget i 2007. Kenyatta og Rutos håndtering av denne saken vil ha stor betydning for landets internasjonale anseelse. Den begrensede norske bistanden er konsentrert om demokratiutvikling, godt styresett og likestilling og kanaliseres i det vesentlige gjennom FN-organisasjoner og sivilt samfunn.

Niger er verdens minst utviklede land i følge FNs Human Development Index , og har en årlig befolkningsvekst på 3,9 pst. Landet rammes stadig oftere av klimaskapte matvarekriser og ligger midt i en region preget av politisk uro og konflikt. Niger har siden april 2011 hatt en demokratisk regjering som har vist vilje til å ta tak i de mange utfordringene landet står overfor, særlig fattigdom, matvarekriser og korrupsjon. Sikkerhetsutfordringene i regionen bidro til at president Issoufou så behov for å etablere en nasjonal samlingsregjering i august 2013, noe som skapte uventet innenrikspolitisk debatt. Niger hadde i 2012 en vekst i BNP på 11 pst., båret frem av ny oljeutvinning og åpningen av en ny urangruve. Veksten forventes å ligge på rundt 5 pst. i 2013. Norge har i 2013 støttet Nigers program for matvaresikkerhet gjennom Verdens matvareprogram. Et bilateralt bistandssamarbeid er under oppbygging.

Sør-Afrika sliter fortsatt med å komme over arven etter apartheid: dype sosiale, økonomiske og strukturelle ulikheter, og tendensen viser stadig sterkere motsetninger. Norges samarbeid med Sør-Afrika er basert på landets sentrale rolle i den politiske og økonomiske utviklingen i Afrika og internasjonalt. Klima og miljø, menneskerettigheter og styresett, naturressursforvaltning, fred og sikkerhet, samt forskning på disse områdene er sentralt i samarbeidet. Oppfølging av stortingsmeldingen om rettferdig fordeling er også relevant i samarbeidet med Sør-Afrika.

Mål

Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2014 støtte opp om:

  • Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

  • Rettferdig fordeling

  • Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

  • Likestilling og kvinner og barns rettigheter

  • Offentlige velferdstjenester, herunder utdanning og helse

Rapport 2012

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2012 spesielt benyttet til å støtte opp under klima, miljø og bærekraftig utvikling; likestilling og kvinners og barns rettigheter; økonomisk utvikling med vekt på energi; offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte, godt styresett og menneskerettigheter.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Norsk støtte var konsentrert om matsikkerhet og landbruk, hvor Afrika er særlig sårbar overfor klimaendringer. Støtte ble også gitt til andre klima- og miljørelaterte tiltak. Klimarobust landbruk gir økte avlinger og styrket ernæringssikkerhet. Redusert avskoging og økt innhold av organisk materiale i jorda er med på å redusere utslipp av klimagasser.

I Malawi har samarbeidet resultert i økt vektlegging av klimasmarte landbruksteknikker, treplanting, biologisk mangfold, og gjenoppfylling av nasjonale kriselagre. Over 6 000 nye husstander har gått over til mer klimasmarte landbruksteknikker, over 8 millioner trær er plantet og 6 000 nye husstander er gått over til å bruke energieffektive kokeovner som reduserer behovet for trekull og ved. I 2012 ble et matoljekooperativ etablert og 174 nye mikrokredittklubber, hvorav kvinner utgjør 80 pst. av deltakerne. Over 10 000 bønder er engasjert i kontraktproduksjon (bonde og oppkjøper inngår avtale om at bonden skal produsere en viss vare og at oppkjøperen garanterer kjøp av varen) gjennom norskstøttede programmer.

I Zambia har samarbeidet med Conservation Farming Unit resultert i at 120 000 personer, hvorav 45 pst. kvinner, har fått opplæring i klimasmart landbruk. Rundt 75 pst. har tatt i bruk de nye dyrkningsmetodene. 1762 ansatte i frivillige organisasjoner, representanter fra næringslivet og tradisjonelle ledere ble også kurset. Samarbeid med Community Market for Conservation har resultert i at 20 000 nye bønder har deltatt i et program for klimasmart landbruk og markedsføring og salg av lokale landbruksprodukter. Gjennom ytterligere et program fikk 9000 sårbare husholdninger opplæring i klimatilpasset landbruk, samt tilgang til subsidierte innsatsfaktorer som frø og kunstgjødsel. Norge har bidratt til redusert krypskyting og bevaring av naturmiljøet i verneområder i Luangwadalen.

I Tanzania satses det på forskning på Sokoine landbruksuniversitet, hvor det ses på hele verdikjeden fra produksjon til marked, samt på politikkutvikling. Et samarbeid mellom Sokoine, en lokal kommunikasjonsorganisasjon og det norske selskapet Yara er igangsatt for å formidle forskningsresultater og god praksis til småbønder. Støtten til bevaring av store skogområder har ført til at over en halv million mennesker i 230 landsbyer tar ansvar for skogen i sine nærområder. Som motytelse har landsbyene fått midler til velferdstiltak som skolebygninger og forbedrede ovner for matlaging. Kampanjen «Mama Misitu» om lokalbefolkningens rettigheter og deltakende forvaltning av skogområder har fått bred medieomtale, og befolkningens arbeid for landrettigheter anses som svært viktig.

Norges innsats i Mali for klimarobust landbruk gjennom samarbeid mellom Noragric (UMB) og det statlige Institut d’économie rurale (IER) og støtte til utnyttelse av vannressursene i Lac Faguibine utenfor Timbuktu, ble midlertidig stanset som følge av militærkuppet i mars 2012 og den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Samarbeidet Noragric-IER ble gjenopptatt i august 2012. Dette bidro til å effektivisere jordbruket i deler av Mali som ikke var berørt av krisen. Lac Faguibine-programmet ble delvis gjenopptatt i desember 2012 og sikret fordelingen av 268 tonn såfrø, 400 kg soppdrepende midler og landbruksutstyr. Dette har redusert faren for matvarekrise og legger til rette for retur av flyktninger og internt fordrevne fra området.

I Mosambik har den norske støtten resultert i ferdigstillelse av en strategi for å redusere avskoging og en miljøanalyse av hele kysten. Fiskeriovervåkningen er styrket gjennom ombygging av et fiskefartøy til oppsynsskip. Fem tokt ble gjennomført med skipet i 2012. 29 personer fikk gjennom fiskeriprogrammet støtte til studier i 2012, inkludert 15 på masternivå og en på PhD-nivå. Tre av disse fullførte studiene i 2012.

Første fase av støtten til forvaltning av Sør-Sudans skogressurser ble avsluttet i 2012. Dette omfattet utarbeidelse av oversikter over skogressursene og utvikling av retningslinjer og standardavtaler for forsvarlig skogsdrift. Gjennom Olje for utvikling ble det gitt bistand til regelverksutvikling og til kapasitetsbygging i petroleumsdepartementet.

I Sudan støttet Norge opprettelse av en kunnskapsbase for bærekraftig utnyttelse av marine ressurser i Rødehavet. Det ble gjennomført en undersøkelse som et viktig første steg i å etablere fangststatistikk. For å redusere konflikt over knappe naturresurser i tørre områder ble det gjennomført tiltak rettet mot nomadebefolkningen i to delstater for å bedre beiteområder for kveg, identifisering av nye borehull og rotasjonsordninger for bruk av disse.

I Etiopia har Norge gitt forberedende støtte til gjennomføring av Etiopias strategi for grønn vekst (CRGE). Det ble inngått samarbeid med Storbritannia om støtte til «Strategic Climate Institutions Programme» som skal finansiere kapasitetsbygging for frivillige organisasjoner, akademia, privat sektor og myndigheter knyttet til CRGE innenfor landbruk og energi. Likestilling er et tverrgående hensyn. Norge støtter også klimatilpasset landbruk og matsikkerhet gjennom Utviklingsfondet, som jobber mot mer enn 50 000 husholdninger og over 300 000 individer for å øke jordbruksproduksjonen, øke og forbedre irrigasjon og diversifisere avlinger. Husholdninger ledet av kvinner prioriteres.

Norge er den viktigste giveren til Ugandas skogsektor. Stimulering til private investeringer i kommersielt skogbruk har vært et av de mest vellykkete tiltakene, og 40 000 hektar skog er så langt blitt plantet. Det er også gitt støtte til samarbeid mellom NORSKOG og den ugandiske skogeierforeningen for utvikling av foreningen. I Sør-Afrika har Norge medvirket til opprettelse av et senter for karbonfangst og -lagring, både finansielt og gjennom forskning og høyere utdanning. Norge har støttet Sør-Afrikas nasjonale planleggingskommisjon i utarbeidelse av planer for overgang til en lavkarbonøkonomi, noe som er viktig gitt Sør-Afrikas kullbaserte energiforbruk.

I Madagaskar støtter Norge miljøorganisasjoners innsats mot ulovlig fangst og eksport av dyr.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

Norsk støtte gikk hovedsakelig til bekjempelse av vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. Dette er arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

I Zambia har rundt 110 kvinneorganisasjoner fått opplæring og blitt styrket gjennom et koordineringsorgan som Norge støtter. Som et resultat av organets lobbyvirksomhet nedsatte landets justisdepartement i 2012 en egen komité for arbeid mot vold mot kvinner og finansierte flere krisesentre for voldsutsatte kvinner.

I Malawi ble 150 barn reddet fra menneskehandel i 2012 og 113 barn ble gjenforent med familiene sine gjennom et prosjekt ledet av Kirkens Nødhjelp. Norsk støtte til fri rettshjelp resulterte i at 468 varetektsfengslede ble løslatt i 2012, en ny skole ble bygget i Kachere-fengselet, hvor 144 gutter får undervisning, og to fengselsbygninger i Maula fengsel ble rehabilitert. Nasjonal innsats mot kjønnsbasert vold er blitt styrket. En stor andel av målgruppene i landbruksprogrammene som støttes av Norge er kvinner.

Integrering av likestillingsperspektivet i bistanden til energi- og oljesektoren i Mosambik har båret frukter og et treårig program for å bygge kapasitet for likestillingsrettede tiltak ble startet opp i 2012. Norsk støtte har styrket den offentlige debatten rundt menn og maskulinitet. Flere kvinner har fått tilgang til helsetjenester, inkludert tilgang til trygg abort.

I Tanzania bidro Norge til en nasjonal undersøkelse om vold mot barn. Dette har bidratt til å styrke barns rettigheter. En nasjonal komité og fem regionkomitéer for bekjempelse av seksualisert vold er etablert. Støtte gjennom Kirkens Nødhjelp bidro til opprettelse av låne- og sparegrupper for kvinner, noe som styrket kvinnenes stilling i landsbyene i tillegg til å gi dem et levebrød. Videre støttet Norge Haydom Lutheran Hospital (HLH) som kan vise til gode resultater i en fjerntliggende del av landet som mangler offentlige helsetjenester. På fødeavdelingen ble det i 2012 født over 5000 barn og kun 8 av disse døde. Videre sto HLH for 86 000 vaksinasjoner og mer enn 32 000 svangerskapsundersøkelser.

I Liberia støttet Norge opplæring av Liberias nasjonale politi i å håndtere seksualisert vold mot kvinner. Gjennom Flyktninghjelpen bidro Norge til å styrke nettverk mot seksualisert vold mot kvinner i samtlige 15 fylker.

I Somalia støtter Norge tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse gjennom Kirkens Nødhjelp, gi jenter økt tilgang til undervisning gjennom Flyktninghjelpen og UNICEF, og for å styrke kvinners deltagelse i politiske prosesser. I samarbeid med UNDP finansierer Norge byggingen av et kvinnesenter i Puntland.

I Sør-Sudan ble det gitt støtte til arbeidet med en ny nasjonal likestillingsstrategi, som er viktig for å styrke kvinners gjennomgående svake stilling.

I Sudan ble det gitt støtte til arbeid for beskyttelse av kvinner og barn i væpnet konflikt. Etableringen av familie- og barneseksjoner på sudanske politistasjoner var vellykket og omfattet 12 500 barn. Også utviklingen av standardprosedyrer for barnevernsmyndighetene i 17 kommuner var vellykket. Gjennom FN ble det gitt støtte til kapasitetsbygging for kvinnelige parlamentarikere for å fremme likestillingsspørsmål i lovgivnings- og grunnlovsprosessen.

I Mali omstilte UNICEF, med norsk støtte, sitt program for å kunne arbeide med de akutte behovene knyttet til konflikten i Nord-Mali, særlig beskyttelse av barn og kvinner. Norge fortsatte støtten til UNICEFs ernæringsprogram for barn og mødre i det sørlige Mali. 61 500 akutt underernærte barn under 5 år ble behandlet. Kirkens Nødhjelp bidro til beskyttelse og behandling av kvinner og barn som har flyktet fra Nord-Mali.

Gjennom samarbeid med FNs Befolkningsfond mot kjønnsbasert vold i Nord- og Øst- Uganda ble det oppnådd viktige resultater både på individnivå og når det gjelder politikkutforming. I 2012 mottok flere hundre individer støtte til medisinske, psykososiale og juridiske tiltak. I 2012 videreførte Norge også et kontantstøtteprogram for sårbare kvinner og deres hushold.

I Etiopia ble støtte til arbeid mot kjønnslemlestelse gjennom Kirkens Nødhjelp og Redd Barna videreført og i 2012 integrerte 26 skoler utdanning mot kjønnslemlestelse i sine fagplaner. I en sone i Afar ble andelen av jenter utsatt for kjønnslemlestelse redusert fra 42 pst. i 2010 til 23 pst. i 2012. Gjennom norsk støtte fikk 200 000 unge direkte tilgang til tjenester innen reproduktiv helse og rådgivingstjenester for hiv og aids. Av disse var 45 pst. unge menn og 55 pst. unge kvinner.

Økonomisk utvikling med vekt på energi

Støtten hadde spesielt fokus på energisektoren i 2012. Energi er en forutsetning for økonomisk vekst, og er et område hvor norsk kompetanse er etterspurt. Støtte til utvikling av fornybar energi er også et bidrag til klimaarbeidet. I tillegg ble noe petroleumsrelatert støtte gitt over denne posten.

I Mosambik har norsk støtte resultert i at antall husholdninger med tilgang til elektrisitet via det nasjonale nettet har økt jevnt. Myndighetenes mål om å knytte alle landets distrikthovedsteder til det nasjonale strømnettet innen 2014 ser ut til å bli nådd. Likevel er fremdeles kun 22 pst. av befolkningen tilknyttet hovednettet.

I Tanzania har samarbeid mellom Statnett og det statlige kraftselskapet TANESCO bidratt til styrket langsiktig planlegging, bedre risikovurdering av prosjekter, samt mer effektiv drift og vedlikehold av overføringsnettet. Dette vil på sikt bidra til rimeligere og sikrere energiforsyning. Norge har i 2012 inngått nye avtaler om støtte til vedlikehold i kraftselskapet på Zanzibar og om utredning av en kraftlinje mellom Tanzania og Zambia. Et nytt stort tiltak for finansiering av Tanzanias subsidiefond for energitilgang på landsbygda har vært under forberedelse. Gjennom Olje for utvikling har Norge bistått i arbeidet med en ny nasjonal politikk for forvaltning av olje og gassressurser på utvinningssiden.

I Liberia bidro Norge til utbygging av kraftproduksjon og strømnett i hovedstaden, hvor strømproduksjonen har økt fra 9 MW i 2010 til 22 MW i 2012 og antall kunder tilknyttet strømnettet har økt fra 6 000 i 2011 til 12 000 i 2012. De fleste regjeringsbygningene i Monrovia er nå tilknyttet nettet. Norge støtter også gjenoppbygging av vannkraftverket Mt Coffee. Kvaliteten og påliteligheten i strømforsyningen er blitt betydelig styrket. Et omfattende opplæringsprogram er igangsatt for Liberias elektrisitetsverk, og for å styrke kvinners kompetanse og innflytelse i de ulike energiinstitusjonene.

I Sør-Sudan bidro Norge til utvikling av en petroleumsstrategi, lovgivning og mekanismer for sparing. Norsk ekspertise bidro til organisasjonsutvikling i oljedepartementet. Nytt kontorlokale for departementets petroleumsavdeling ble tatt i bruk. Norfund la i 2012 fram planer for utbygging av vannkraftverket Fula Rapids. Kraftverket vil dekke Jubas kraftbehov neste tiår. Anleggsstart planlegges i oktober 2013. NVE forberedte samarbeid med Sør-Sudans elektrisitetsmyndigheter for å bygge kapasitet til å drive kraftverket.

Statistisk sentralbyrås samarbeid med Sør-Sudans statistikkbyrå og landets finansdepartement resulterte i bedret budsjettering og økonomistyring. Norge finansierte den andre av to rådgivere til den sørsudanske sentralbanken. Dette var meget viktig i den vanskelige økonomiske situasjonen landet var i, og er eksempel på hvordan en fleksibelt kunne møte de behovene en sårbar stat har.

I Sudan bidro Norge gjennom Olje for utvikling til bedre forvaltning av oljeressursene og inntektene fra produksjonen gjennom revisjon av petroleumslovgivningen. Det ble også lagt et grunnlag for en bærekraftig ressursforvaltning gjennom datainnsamling.

I Etiopia ble det inngått avtale for første fase av samarbeid gjennom Energy+ for å bidra til gjennomføring av Etiopias strategi for grønn vekst. Målet for første fase er å øke tilgang til bærekraftig energi og å redusere utslipp på landsbygda gjennom programmer for energieffektive kokeovner og elektrifisering.

I Uganda har samarbeid gjennom Olje for utvikling bidratt til utviklingen av nye petroleumslover. På bakgrunn av disse lovene er det opprettet et nasjonalt kommersielt olje- og gass-selskap. Norge har også et omfattende ren energi-engasjement i Uganda. Det største prosjektet er finansiering og bygging av en overføringslinje på 226 km som vil bidra til sosial og økonomisk utvikling i Vest-Uganda.

Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte

Gjennom generell budsjettstøtte bidro Norge til å styrke offentlige velferdstjenester i Mosambik, Tanzania og Zambia. Det ble også gitt støtte til andre tiltak i flere land for å styrke slike tjenester.

I Malawi gjenopptok Norge støtten til helsesektorprogrammet i 2012 etter at støtten ble frosset i 2011 grunnet mistanke om økonomiske misligheter. Malawiske myndigheter har som et resultat innført nye kontrollmekanismer for bistanden. Gjennom UNICEF har Norge støttet nødinnkjøp av medisiner som i 2012 ble distribuert til helseforetak over hele landet. Samarbeidet med College of Medicin har resultert i at antall studieprogrammer har økt fra ett til ni i løpet av elleve år og 39 ansatte har kunnet ta utdanning på master- og PhD-nivå. Dette har resultert i mindre avhengighet av lærere fra utlandet.

Kvinne- og barnehelse er sentralt i norsk støtte til Malawi . Fra juni 2011 til juni 2012 har antall foretak som tilbyr hiv- og aids-behandling økt fra 449 til 641. Om lag 357 000 voksne og 35 000 barn holdes i live ved hjelp av behandling, en økning på 70 000 siden utgangen av 2011. Fra juni 2012 til desember 2012 ble 85 pst. av alle gravide som møtte opp til undersøkelse testet for hiv. 75 pst. av de som testet positivt ble gitt behandling umiddelbart. Det nasjonale vaksineprogrammet har også hatt en positiv virkning på forventet levealder. Barnedødeligheten er halvert siden 1989 og antall mødre som dør under fødsel har gått ned fra 840 til 460 per 100 000 på ti år. Til tross for positiv utvikling er det fortsatt store utfordringer knyttet til hiv og aids-epidemien, den høye fødselsraten og underernæring, særlig blant barn. Helseforetakene er heller ikke godt nok rustet til å fylle sine oppgaver og det er mangel på infrastruktur, utstyr og personell.

En uavhengig evaluering gjennomført i 2012 konkluderte med at budsjettstøtten til Tanzania har hatt en positiv virkning på den økonomiske veksten og bidratt til forbedret helse, utdanning og tilgang til vann, vei og annen infrastruktur. Budsjettstøttedialogen har styrket kampen mot korrupsjon og riksrevisjonens rolle. Norge har gjennom faglig ekspertise innen skatterevisjon bidratt til arbeidet for å øke inntektene fra utvinningsindustrien i landet. Dette arbeidet har ført til at skatteinngangen fra gruvesektoren ble nesten fordoblet i 2012, og utgjorde rundt 2,3 milliarder kroner av en total eksportverdi på rundt 13 milliarder kroner.

Budsjettstøtten til Mosambik har bidratt til å styrke offentlig tjenestelevering innen helse og utdanning. Mosambik ventes å nå flere sentrale tusenårsmål innen 2015; grunnutdanning, mødrehelse, likestilling, reduksjon av barnedødelighet og muligens tilgang til rent vann. Utfordringer gjenstår særlig når det gjelder god fordelingspolitikk og inkluderende vekst.

Norge besluttet i 2011 å avvikle budsjettstøtten til Burundi og å konsentrere det bilaterale samarbeidet om utdanning i samarbeid med Belgia, Frankrike og UNICEF. I 2012 bidro fondet til bygging av både grunnskoler, videregående skoler og et nytt universitet i Gitega. Støtten finansierte også skolebøker, opplæring av lærere og diverse utstyr til undervisningen.

I Madagaskar har Norge gjennom UNICEF bidratt til kvalitetsforbedring i grunnskolen gjennom videreutdanning av lærere, trykking av elevhefter og bygging av skoler, spesielt i utsatte regioner. 232 nye klasserom ble oppført i 2012. 18 000 lærere fikk opplæring. 1 130 skoler har etablert skolekantiner. Midlene har også gått til utvikling og trykking av lærermoduler for undervisning på gassisk språk. Gjennom Det norske misjonsselskap har Norge bidratt til å integrere svaksynte og hørselshemmede barn i ordinære skoleklasser.

I Sør-Sudan muliggjorde norsk bistand sekondering av rundt 200 tjenestemenn fra Kenya, Uganda og Etiopia til Sør-Sudan for kapasitetsbygging innen helse, utdanning, finans og administrasjon. Programmet høster stor anerkjennelse. Gjennom fondet for kapasitetsbygging i offentlig sektor ble det iverksatt systemer for revisjon av offentlige lønningslister og for å få bukt med fiktive arbeidstakere. Videre kom det på plass et helhetlig pensjonssystem som også omfatter hæren. Et viktig gjennombrudd er at kvinner ikke lenger diskrimineres mht. opptjening av pensjon.

I Sudan bidro norsk støtte til FNs humanitære landfond til å finansiere høyt prioriterte humanitære behov på en rask og effektiv måte. En stor andel av fondet gikk til humanitær støtte i Darfur. Innsatsen i Sør-Kordofan, Blånilen og Abyei ble begrenset på grunn av manglende humanitær tilgang.

Godt styresett og menneskerettigheter

Støtten til godt styresett har i stor grad vært rettet mot anti-korrupsjonsarbeid og styrket riksrevisjon samt demokratiutvikling inkludert valg og det sivile samfunn.

I Malawi har Norge videreført støtten til anti-korrupsjonsarbeid og statistikkutvikling. Norsk støtte til Malawis riksrevisjon ble frosset i 2012 som en følge av svakheter i den interne finansforvaltningen. Arbeidet med kompetansestyrking og forbedringer i de interne rutinene i riksrevisjonen er igangsatt, men fraværet av en riksrevisor i perioden juli 2012 til juni 2013 har forsinket arbeidet med fremleggelse av nye revisjonsrapporter.

Norsk innsats i Zambia innen finansielt styresett og anti-korrupsjon har bidratt til styrket offentlig finansforvaltning, bedre kontroll med nasjonale ressurser og større mulighet for Zambia til å dra nytte av egne ressurser for landets utvikling. Støtte til Zambias riksrevisjon har bidratt til at andelen av de totale statsutgiftene og -inntektene som ble revidert økte fra 78 pst. i 2011 til 83 pst. i 2012. Utliknet og innkrevet skatt har steget kraftig, noe som kan skyldes økte bokettersyns- og opplæringsaktiviteter. Samarbeid mellom Bank of Zambia, Norges Bank og IMF har resultert i at et nytt pengepolitisk system har blitt innført og at et rammeverk for oppsyn med betalingssystemet er fullført. Den zambiske antihvitvaskingsenheten Financial Intelligence Center, som Norge bidro til å opprette i 2011, ble operativ i 2012.

I Tanzania støttet Norge opplæring for forberedelse til arbeidet med ny grunnlov. Norge støtter det sivile samfunns deltakelse i grunnlovskonsultasjonene gjennom Foundation for Civil Society (FCS). Gjennom FCS ble det gitt støtte til over 100 sivilsamfunnsorganisasjoner i 2012. Norge bidro gjennom Kirkens Nødhjelp til å dempe konflikter i forbindelse med økt spenning mellom religiøse grupperinger. Gjennom støtte til Tanzanias medieråd bidro Norge til å senke konfliktnivået mellom medier og makthavere og fremme retten til informasjon. I 2012 økte antallet saker som ble brakt frem for megling, og 90 pst. av anbefalingene ble fulgt opp. Medierådet har i samarbeid med Norge gjennomført egne opplæringsprogram for å bedre journalistenes kunnskap om petroleumssektoren.

I Mosambik ble støtten til offentlig finansforvaltning, skattereform, statistikkutvikling og ressursforvaltning knyttet til landets tilslutning til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) videreført. Norge har gjennom samarbeid mellom det norske og det mosambikiske skattedirektoratet støttet praktisk gjennomføring av skatterevisjoner innenfor petroleumssektoren og fiskerisektoren. Norge inngikk i 2012 en ny femårig avtale med menneskerettighetsligaen som er Mosambiks viktigste forsvarer for utsatte gruppers og individers rettigheter. I 2012 rettet ligaen oppmerksomheten særlig mot utvinningsindustriens aktiviteter nord i landet.

Den norske utviklingsinnsatsen i Kenya hadde ett hovedfokus: Gjennomføringen av grunnloven og den politiske reformprosessen. Dette innebar for 2012 støtte til planlegging av valget som fant sted i mars 2013. Norge har i denne sammenheng deltatt i et internasjonalt fond som har bistått valgkommisjonen, støttet kapasitetsbygging av de politiske partiene og velgeropplæring i regi av det sivile samfunn. Til dette hører også støtte til menneskerettighetsorganisasjoner og styrking av kvinners rettigheter. Støtte til konfliktløsningsmekanismer og til Kofi Annan-panelets arbeid med dialog og forsoning har bidratt til fredsbygging og demping av potensielle konflikter rundt valget.

I Somalia støtter Norge ulike FN-programmer som skal bidra til godt styresett. Gjennom National Democratic Institute og Oslosenteret er det igangsatt programmer for å styrke politiske partier/sammenslutninger. I Somaliland og Puntland støttes demokratiseringsprosessen gjennom Interpeace for å sikre åpne og godt forberedte valg.

I Sør-Sudan samarbeidet Norge med Carter-senteret for å normalisere relasjonene og styrke fredsprosessen mellom Sør-Sudan og Sudan. Fredsprosessen i Jonglei ble støttet gjennom Kirkens Nødhjelp. Arbeidet ble lagt opp som et forum for fredsdialog rettet mot de marginaliserte gruppene på begge sider av konflikten og hvor man tar opp de bakenforliggende årsakene til konflikt. Norsk støtte førte til bygging av lokaler for det juridiske fakultet ved Universitet i Juba. Støtten gikk også til revisjon av det juridiske pensum og innkjøp av lærebøker, og var viktig i å legge til rette for overgangen fra sharia-lovgivning.

I Etiopia har Norge støttet kapasitets- og institusjonsbygging i 7 sentrale statsinstitusjoner, deriblant menneskerettighetskommisjonen og antikorrupsjonskommisjonen. Antikorrupsjonskommisjonen har gjennomført etterforskning og rettssaker mot korrupsjonsmistenkte under stor publisitet og videreført registrering og offentliggjøring av inntekts- og eiendomsforhold for politikere og tjenestemenn. Menneskerettighetskommisjonen har sammen med justis- og utenriksdepartementet fremlagt en nasjonal handlingsplan for menneskerettighetene i Etiopia.

I Etiopia innledet Norge samarbeid med Senter for menneskerettigheter ved Addis Ababa-universitetet for å fremme tilgang til fri rettshjelp for fattige mennesker, med særlig fokus på kvinner. Norge støtter også sivilt samfunn med særlig fokus på distriktene og støtte til marginaliserte grupper. Mer en 80 organisasjoner mottok støtte i 2012 for å bekjempe vold mot jenter, fremme kvinners økonomiske uavhengighet, fremme miljø og matsikkerhet og styrke rettssikkerheten.

Norge har i Uganda bidratt til et flergiverfond som støtter demokratisk utvikling, menneskerettigheter, justissektoren, samt tiltak for å styrke sivilt samfunns muligheter for å rette søkelys på økonomisk mislighold og ineffektiv bruk av offentlige ressurser. Norge har videreført fokus på rettighetene til seksuelle minoriteter.

I Sør-Afrika har Norge støttet landets første nasjonale konferanse om lesbiske og homofiles rettigheter og hatkriminalitet, og bidro således til økt fokus på diskriminering og overgrep mot lesbiske og homofile. Samarbeidet med universitetene i Cape Town og Pretoria om kursing av dommere og jurister om menneskerettigheter har bidratt til en kvalitetsheving av rettsakene.

I Nigeria bidro samarbeid med UNDP og African Network for Environment and Economic Justicetil utarbeidelse av lovverk for offentlige innkjøp og verktøy for bekjempelse av korrupsjon. Informasjonstiltak for å stimulere til bedre kompetanse i sivilt samfunn om innsyn i offentlige kontrakter og delstatsbudsjetter ble gjennomført. Samarbeidet med International Organization for Migration om bekjempelse av menneskehandel bidro til å styrke lokale myndigheters kapasitet.

Regionale tiltak

Støtten til regionale tiltak har særlig vært knyttet til fred og sikkerhet og miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling. Det har også blitt utført betydelig innsats vedrørende økonomisk utvikling og energi, samt bekjempelse av hiv og aids.

Fred og sikkerhet

Støtten til Den afrikanske union (AU) har bidratt til at dens avdeling for fred og sikkerhet har bemannet ubesatte stillinger og dermed styrket sin kapasitet og operative evne. Dette gjorde at AU kunne videreutvikle den afrikanske mekanismen for å løse regionale konflikter, utvikle retningslinjer for intervensjon i medlemsland og styrke arbeidet med konfliktforebygging. Støtten til AUs liaisonkontorer i konfliktrammede land ble gjenopptatt etter at AU hadde tilbakebetalt midler det ikke kunne gjøres rede for og styrket sine kontroll- og styringssystemer.

Programmet Training for Peacegir opplæring til sivile eksperter og politi for innsats i internasjonale fredsoperasjoner (FN og AU). Dette har satt den ikke-militære dimensjonen på dagsorden også i Afrika, og AU deler nå det syn at fredsoperasjoner må inkludere sivile og politi. I tillegg til kursing av sivile eksperter og politi, er også eksperter fra programmet rekruttert til nøkkelstillinger i AUs arbeid med fredsoperasjoner.

Støtten til de sørafrikanske tankesmiene African Centre for the Constructive Resolution of Disputes (ACCORD) og Institute for Security Studies (ISS) har bidratt til forebygging og løsning av konflikter gjennom utvikling av konfliktanalyser for AU, Economic Community of West African States (ECOWAS) og Southern African Development Community (SADC) og etablering av mekanismer og arenaer for konflikthåndtering og konfliktløsning.

Norge fortsatte i 2012 støtten til Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i Accra. I 2012 ble 135 vest-afrikansk personell opplært for deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner og 30 opplært i konfliktforebygging, hvorav rundt 50 pst. kvinner. Norge støttet oppbyggingen av et Women, Peace and Security Institute ved KAIPTC. Gjennom samarbeid mellom politiet i Ghana og det norske Politidirektoratet ble det gjennomført vellykket sjåføropplæring av 100 kvinnelige ghanesiske politioffiserer før stasjonering i Darfur.

Norge har støttet forhandlingsprosessen om uløste spørsmål mellom Sudan og Sør-Sudan i regi av AU, og i tillegg bidratt tilopprettelsen av en mekanisme som under ledelse av Intergovernmental Authority on Development (IGAD) sikrer logistisk og finansiell støtte til forhandlingene. Norge har sekondert to av tre kjernepersonell til denne mekanismen. Trepartssamarbeidet med Sør-Afrika innen politiopplæring i Sudan og Sør-Sudan har vært krevende driftsmessig, men selve opplæringen har holdt god kvalitet.

Utfordringene knyttet til somaliske pirater er redusert. Det har vært en nedgang i antall angrep, selv om de fortsatt utgjør en risiko for skipsfarten i Adenbukta og Det indiske hav og har en negativ økonomisk effekt på landene i regionen. Kapasiteten ved nasjonale politistyrker, domstoler og fengsler i Somalia og andre østafrikanske land er fortsatt lav, og Norge støtter derfor FNs bygging av nye fengsler i Somaliland og Puntland, samt opplæring og oppfølging av ansatte i fengselsvesen og andre deler av rettspleien i bl.a. Somalia, Seychellene, Kenya, Mauritius og Tanzania.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling

Norge inngikk i desember 2011 en avtale med Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA), i samarbeid med SADC og East African Community (EAC), om støtte til et omfattende regionalt klimaprogram. Norge bidrar blant annet til oppskalering av klimasmart landbruk i regionen. I løpet av de neste fire årene er målsettingen at minst 120 000 småbønder vil ha lagt om til mer miljøvennlige og produktive landbruksmetoder.

Norsk støtte til Benguela Current Commission har bidratt til økt kunnskap og forskningskapasitet om marine forhold og fiskeriforvaltning i havet utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika . Støtten har lagt til rette for at de tre landene i mars 2013 inngikk en konvensjon om samordnet og bærekraftig forvaltning av ressursene. Det uteksamineres årlig rundt 20 fiskerikandidater og forskere. Gjennom prosjektet Nansclim samarbeider forskere i Norge og regionen. Ved bruk av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskapelige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen.

Norsk støtte har også bidratt til at Det afrikanske klimapolitikksenteret i Addis Abeba har samlet og videreformidlet kunnskap og styrket afrikanske land i forhold til klimaforhandlingene.

Økonomisk utvikling og energi

Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge sju vestafrikanske land; Gambia, Guinea-Bissau, Guinea, Kapp Verde, Mauritania, Senegal og Sierra Leone, med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense utover 200 nautiske mil, samt med å fastsette grunnlinjer og opprette økonomiske soner der dette ikke allerede er gjort.

Norsk støtte til EAC bidrar til styrking av regional integrasjon gjennom EAC-sekretariatets arbeid med gjennomføring av protokollene om tollunion og felles marked, samt forhandlingene om en monetær union.

Gjennom støtte til Macroeconomic and Financial Management Institute of Eastern and Southern Africa bidro Norge i 2012 til tettere samarbeid mellom finansdepartementene og sentralbankene i regionen.

Norsk støtte til regionalt samarbeid i energisektoren mellom SADC-landene ble videreført. Norsk støtte har bidratt til å utvikle Southern African Power Pool til en profesjonell organisasjon med et høyt kompetansenivå. Nytt samarbeid med Eastern African Power Pool ble inngått med Sverige som partner.

Hiv og aids og helse

Det svensk-norske regionale teamet på hiv og aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), og rettighetene til seksuelle minoriteter, støtter regionale organisasjoner, sivilsamfunn, multilaterale organisasjoner, og forskningsinstitusjoner, hovedsakelig i det sørlige Afrika. Arbeidet i 2012 var konsentrert om å forebygge hivsmitte, øke respekten for rettigheter til kvinner og jenter som er rammet av hiv, og økt respekt for rettigheter til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Støtten har blant annet bidratt til at 13 millioner mennesker har testet seg for hiv i sørlige og østlige Afrika i 2011–2012.

Gjennom støtte til Clinton Health Access Initiative får fem land styrket sine prosesser for budsjettering til helse og blir dermed bedre i stand til selv å dekke egne helsekostnader.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2 220,9 mill. kroner.

Kap. 151 Bistand til Asia

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

72

Bistand til Afghanistan og Pakistan , kan overføres

578 448

649 500

599 500

73

Regionale tiltak og strategiske partnerskap – Asia , kan overføres

50 000

78

Regionbevilgning for Asia , kan overføres

352 352

290 000

285 000

Sum kap. 0151

930 800

939 500

934 500

Asia har som region opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene. Veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. Som en følge av denne veksten har mange av landene i regionen gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland. Asiabanken sier i sine analyser at store deler av veksten i det globale BNP over de neste tiårene vil komme i Asia. Den økonomiske veksten har ført til store forbedringer i folks livssituasjon, og til at tusenårsmålet om halvering av fattigdom innen 2015 er oppnådd i Øst-Asia og Stillehavsområdene. Det har også vært høy vekst i de fleste landene i Sør-Asia.

Samtidig har regionen fortsatt noen av verdens fattigste land. Afghanistan, Bangladesh, Kambodsja, Myanmar, Nepal og Nord-Korea er fortsatt lavinntektsland.

Til tross for den økonomiske veksten bor om lag to tredjedeler av verdens fattige i Asia. Vi ser at selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Årsakene til denne skjeve fordelingen ligger i manglende evne og vilje til politisk reform, omfordeling, svake forvaltningsstrukturer og vedvarende befolkningsvekst. I denne situasjonen er det viktig at den økonomiske veksten opprettholdes fordi den voksende skjevheten mellom de rikeste og de fattige lett vil føre til sosial uro; noe man allerede har sett tilfeller av i både Kina og India.

Utviklingen i Asia har fått og vil få konsekvenser for innretningen av norsk bistand. Når et land tar steget opp i mellominntektskategorien, er det i utgangspunktet ønskelig at bistanden over regionbevilgningen fases ut eller endres til mer likeverdige partnerskap hvor vi samarbeider med sentrale aktører om bedrede levekår og stabil utvikling i regionen. Det er derfor opprettet en ny post 73 Regionale tiltak og strategiske partnerskap – Asia. Øvrig bistand til land i mellominntektskategorien rettes inn mot samarbeid som går over andre budsjettposter.

Norsk bistand til Asia har de seneste årene vært dominert av den norske innsatsen i Afghanistan. Afghanistan vil ha behov for betydelig bistand også etter avslutningen av ISAF-operasjonen ved utgangen av 2014. Norge har i likhet med en rekke andre land inngått en avtale om strategisk partnerskap som vil gi bistand til landet ut 2017. Pakistan, Myanmar og Nepal er andre enkeltland som vil motta betydelig bistand over regionbevilgningen for Asia.

Bistanden over regionbevilgningen for Asia må sees i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler, herunder sivilt samfunn og demokratiutvikling (kap. 160), nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter (kap. 163), fred-, forsoning og demokrati (kap. 164), forskning og kompetansehevning (kap. 165), miljø og bærekraftig utvikling (kap. 166), bistand til kvinner og likestilling (kap. 168), bistand til globale helse- og vaksineinitaitiv (kap. 169), og bistand gjennom FN-systemet (kap. 170).

Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan

Det ble i 2012 holdt en rekke viktige internasjonale toppmøter om Afghanistan. I Chicago om sikkerhet, i Kabul om regionalt samarbeid og i Tokyo om bistand og utvikling. Her ble rammene lagt for det internasjonale samfunns samarbeid med og støtte til Afghanistan ut transisjonsperioden og i årene etter 2014.

I Afghanistan skal sikkerhetsansvaret for hele landet være overført fra ISAF til afghanske myndigheter innen utgangen av 2014. Det er svært viktig også for bistandsarbeidet at denne overføringen blir vellykket. Norges ansvar for sikkerheten i provinsen Faryab ble avsluttet da Transition Support Group (TSG) – tidligere Provincial Reconstruction Team (PRT) – ble lagt ned 1. oktober. Norge har fremdeles et militært engasjement i Mazar-e-Sharif og i Kabul med støtte til det afghanske politiets kriseenhet.

Det skal avholdes presidentvalg 5. april 2014, og parlamentsvalg i 2015. Det har vært omfattende uregelmessigheter ved tidligere valg. Sikkerhetssituasjonen vil være hovedutfordringen for gjennomføringen av valget i 2014.

En stabilisering av Afghanistan vil på lengre sikt forutsette at den afghanske regjeringen får på plass en politisk løsning på konflikten med opprørsgruppene i landet. Mange er skeptiske til om Taliban-bevegelsen har en reell interesse av en forhandlingsløsning nå når alternativet kan være å vente på utfasingen av ISAF i 2014. En rekke offentlige uttalelser fra Taliban gir likevel grunnlag for en viss optimisme. Ved en eventuell forhandlingsløsning vil det være viktig å ivareta fundamentale menneskerettigheter, herunder kvinners rettigheter.

Det er flere positive økonomiske indikatorer. Afghanistan har sterk økonomisk vekst, lav inflasjon, robust finansforvaltning, noen effektive nasjonale utviklingsprogram, noe forbedring i sosiale utviklingsindikatorer, men er samtidig svært bistandsavhengig. Givere finansierte i 2012 en meget høy andel av statsbudsjettet. Den store utfordringen er hvordan landet kan utvikle en bærekraftig økonomi.

Lavere fødselstall og lavere spedbarnsdødelighet er resultat av en generell modernisering av Afghanistan. Økonomisk vekst endrer folks dagligliv på mange områder, med bedre tilgang til mat og helsetjenester, flere tilgjengelige varer, bedre boligforhold og større arbeidsmuligheter. Tidligere isolerte områder får kontakt med verden utenfor.

Utdanning er blant de fem oftest nevnte årsaker til at landets innbyggere mener at det går framover i Afghanistan. Tallet på elever under utdanning i 2011/12 var 8,3 millioner hvorav 38 % var jenter. I 2001 var under en million barn i skole. Det høye antallet elever som fullfører grunnskolen, har ført til sterk økning i antall elever på videregående nivå. I 2011/2012 gikk 725 000 elever på dette nivået.

Korrupsjon er en av de største utfordringene både for myndigheter og givere. Afghanistan er blant de to mest korrupte landene i verden, ifølge Transparency International. Giverne har sammen med afghanske myndigheter i 2013 utarbeidet en liste med tiltak som afghanske myndigheter må innfri for fortsatt å kunne motta bistand. Manglende innfrielse kan føre til redusert utbetaling av bistand.

På menneskerettighetsfeltet er det fremdeles store utfordringer. Mange arresteres vilkårlig. Rettsvesenet er korrupt. Bruk av tortur forekommer. Ytrings- og pressefrihet forblir imidlertid et av suksessområdene.

Afghanistan fortsetter å være et av verdens verste land for kvinner. Samtidig deltar stadig flere kvinner i arbeidslivet og i politikken. Det er større oppmerksomhet rundt kvinners rettigheter, bl.a. bruker domstolene loven mot vold mot kvinner i økende grad.

Norge inngikk 5. februar 2013 en strategisk partnerskapsavtale med Afghanistan. I avtalen forplikter Afghanistan seg blant annet til å gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og arbeide mot korrupsjon. Norge forplikter seg til å bidra med sivil bistand på om lag 750 millioner kroner per år ut 2017. Bistanden vil gå til de tre hovedområdene godt styresett med vekt på korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners stilling, utdanning og landsbygdutvikling. Norge bidrar også til finansieringen av afghansk politi og sikkerhetsstyrker. Norge vil videreføre bistanden til provinsen Faryab på et høyt nivå.

Bistanden til Afghanistan er forbundet med en betydelig risiko både når det gjelder måloppnåelse og god forvaltning. Det arbeides kontinuerlig for å håndtere og redusere risikoen både på politisk og administrativt nivå. Når det avdekkes uregelmessigheter i enkeltprosjekter fører dette til umiddelbar stans i alle utbetalinger med påfølgende undersøkelser. Gjenopptaking av utbetalinger skjer kun hvis et prosjekt anses som «friskmeldt». Bistanden til Afghanistan var i 2012 gjenstand for en omfattende evaluering, og denne ligger til grunn for fremtidig bistandsinnsats. Rapporten konkluderte med at Norge har støttet opp under afghanske prioriteringer og at valg av bistandskanaler har vært i samsvar med norske prioriteringer. Samtidig påpekte den en rekke utfordringer med å drive bistand parallelt med en pågående væpnet konflikt og i en politisk uavklart situasjon i Afghanistan.

Pakistan

Pakistan gjennomførte parlamentsvalg våren 2013. Den avgåtte regjeringen var den første i Pakistans historie som fullførte en femårig regjeringsperiode, og som ble etterfulgt av et normalt valg. Den avgåtte regjeringen gjennomførte en rekke positive reformer, inkludert delegering av makt til provinsene.

Pakistan har imidlertid beveget seg nedover på internasjonale indekser for økonomisk og sosial utvikling. Landet har i liten grad grepet mulighetene fulgt av globaliseringen. Landets budsjettunderskudd øker. Den store utenlandsgjelden tar en stadig større andel av statsbudsjettet. Ulikheten i fordeling av inntekt er også økende. Fortsatt lever 21 prosent av befolkningen på under 1,25 USD om dagen. Dårlig styresett påvirker måloppnåelse i alle sektorer, og korrupsjonen er omfattende. Pakistan ligger ikke an til å oppnå tusenårsmålene om utdanning for alle og heller ikke målet om å redusere barnedødeligheten. Pakistan har også svært store utfordringer mht. likestilling.

Pakistan opplever betydelige sikkerhetsutfordringer både fra lokale terroristgrupper og i form av sekterisk vold. Landet har store utfordringer knyttet til menneskerettighetsfeltet. Det er bekymringsfullt at store deler av rettskjeden, som skal ivareta og forhindre brudd på menneskerettigheter og pakistanske lover, ikke fungerer tilfredsstillende. Pakistan har siden 2009 hatt et vedtak om ikke å gjennomføre henrettelser av fanger idømt dødsstraff. Dette ble imidlertid brutt da en soldat, dømt for drap, ble henrettet i 2012.

Norsk bistand til Pakistan over regionbevilgningen er rettet inn mot godt styresett, inkludert kvinner, likestilling og menneskerettigheter, samt utdanning. Arbeidet for å bedre mødre- og barnehelse (FNs tusenårsmål 4 og 5) videreføres gjennom støtte over kap. 169. Støtte til kulturtiltak gjøres over kap. 160.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er utvikling av godt styresett og fattigdomsbekjempelse. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen i hovedsak brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett

  • Utdanning

  • Landsbygdutvikling

  • Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

  • Sikkerhet

Det er et mål å bidra til stabilisering og utvikling i grenseområdene mellom Afghanistan og nabolandene. Noen av midlene vil derfor kanaliseres til grenseoverskridende tiltak.

Rapport 2012

Godt styresett

I Afghanistan har Norge fortsatt en bred tilnærming til å fremme godt styresett. Den viktigste kanal for norsk bistand til godt styresett var tidligere UNDP/LOTFA (Law and Order Trust Fund Afghanistan). De mottok ikke bistand fra Norge i 2012 på grunn av korrupsjonsmistanker. Forholdene er nå avklart, og det vurderes å gjenoppta støtten til programmet. Demokratiutvikling forblir et viktig satsningsområde. Norge støttet den afghanske valgkommisjonen via UNDP/Elect slik at kommisjonen skal bli i stand til å gjennomføre presidentvalget i 2014 og parlamentsvalget i 2015. Prosjektet er primært et institusjonsbyggingsprosjekt, men skal også bidra til økt kunnskap om demokrati samt økt valgoppslutning. Med bidragene til valgkommisjonen er det forventet at afghanerne selv skal kunne gjennomføre valget med minimal assistanse fra internasjonale rådgivere.

Godt styresett inngår også i flere prosjekter under Verdensbankens flergiverprogram (ARTF). Medlemmene i organisasjonene som deltar i Solidaritetsprogrammet (NSP) får opplæring og praktisk trening i organisasjonsarbeid.

Bistand til utvikling av sivilt samfunn bidrar til at folk blir kjent med sine rettigheter og settes i stand til å kreve og praktisere dem. Det er således gitt støtte til styrking av sivilt samfunn.

NGO-ene bidrar til å styrke offentlige forvaltning på distrikts- og provinsnivå. De siste to årene har flere tusen offentlig ansatte fått opplæring på en rekke områder. Den norskstøttede Aga Khan-stiftelsen rapporterte for 2012 at 220 konflikter (alt fra alvorlige forbrytelser til konflikter om vann- eller landrettigheter) var blitt løst i Baghlan-provinsen som følge av opplæring av representanter for lokale grupper.

I forbindelse med valget i Pakistan i 2013 har Norge støttet Election Commission of Pakistan gjennom UNDP. Det er gitt opplæring og utstyr er kjøpt inn. Norske institusjoner har gitt faglig bistand innen kartlegging av fare for fremtidige jordskjelv, kartlegging av rasfare i utsatte områder, samt opplæring innen beregning av fiskeribestanden. Norge var en av initiativtakerne til opprettelsen av givernes Anti Corruption Action Group i Pakistan. Målet er felles og forsterket anti-korrupsjonsinnsats, og å bidra til å skape samfunnsmessig krav om innsyn, åpenhet og ansvarlighet fra myndighetshold.

Utdanning

I Afghanistan rapporteres det om stadig bedre tilgjengelighet og bedre kvalitet i utdanningssektoren. Norsk bistand til utdanning går først og fremst gjennom Verdensbankens flergiverfond (ARTF) som bl.a. finansierer utdanningsministeriets bygging av skoler, etablerer lokale skolekomitéer, utdanner lærere, tilbyr yrkesutdanning og høyere utdanning. I alt 364 skoler ble bygget ferdig i 2012. 1054 nye skolekomitéer ble dannet, og 1252 lokale skoleforbedringsprosjekter ble planlagt og gjennomført.

Det er 185 000 lærere i offentlig sektor Afghanistan. Over halvparten av disse (hvorav 29 000 kvinner) har fått etterutdanning siden ARTF’s utdanningsprosjektet startet. I 2011/12 var mer enn 37 000 elever i yrkesutdanning, hvorav elleve prosent jenter. Gjennom ARTF har Norge bistått innen yrkesutdanning til et nasjonalt Institutt for Ledelse og Administrasjon (NIMA) som i 2011 uteksaminerte 1510 studenter (34 pst. jenter) etter et toårig diplomprogram. Gjennom ARTF bidrar Norge også til utvikling av høyere utdanning og universiteter i Afghanistan. Norge deltar aktivt i komiteer og møter innen utdanningssektoren. I den første felles gjennomgangen av utdannings-sektoren (med fire deltakende departementer) var det en norskfinansiert leder for konsulentgruppen.

Frivillige organisasjoner bidrar i betydelig grad til utdanning, blant annet ved å forbedre og styrke utdanningsministeriets virksomhet. Norge har støttet utdanningssektoren også gjennom denne kanalen, blant annet med støtte via Afghanistankomiteen.

I Pakistan har norsk støtte har gått til rehabilitering av jenteskoler i provinsen Khyber Pakhtunkwa. Norge har videre støttet bygging av to skoler i et av de mest fjerntliggende områdene i Kashmir. Støtte er også gitt til et program som fokuserer på læring gjennom lek og sport. Ekstern evaluering viser at barna som deltar i programmet har bedret selvfølelse, kommunikasjonsevne og evne til samarbeid, noe som igjen har bidratt til en bedre relasjon til lærerne.

Landsbygdutvikling

Landbruket i Afghanistan er grunnlaget for afghansk økonomi og sysselsetter flertallet av befolkningen. Norge støtter landsbygdutvikling (inkludert landbruk) gjennom frivillige organisasjoner, ARTF (primært solidaritetsprogrammet NSP), UNDPs program for støtte av organisasjoner i distriktene og et program i regi av FAO under landbruksministeriet. NSP bygger lokal kompetanse for utvikling av infrastruktur og andre tiltak. NSP dekker alle landets provinser. Totalt 34 660 landsbyråd er etablert, og 32 700 slike råd har fått finansiert prosjekter som de selv har valgt og planlagt.

Gjennom frivillige organisasjoner støttes integrerte landsbyutviklingsprogrammer med komponenter innen jordbruk, helse, infrastruktur, vannforsyning, alfabetisering, grunn- og yrkesopplæring, husdyrhold og fornybar energi. Fire av NGO-ene fokuserer sin virksomhet om Faryab, mens to arbeider i andre provinser. NGO-ene når fram til avsidesliggende lokalsamfunn, utfører vellykket kompetanseutvikling av lokale myndigheter og bidrar til å styrke kvinnenes stilling. Det rapporteres om økt landbruksproduksjon og inntekt for bøndene i prosjektområder i Faryab og andre provinser. Veterinærtjenester og vaksinasjonskampanjer har redusert dødelighet blant husdyr. Flere utbrudd av smittsomme dyresykdommer som munn- og klovsyke er blitt stanset i en tidlig fase som følge av raske mottiltak. Innføring av nye hvetesorter har ført til økt produksjon.

Afghanistan har vært dumpingland for billige og skadelige plantevernmidler gjennom mange år. Et flerårig prosjekt i regi av FAO og landbruksministeriet fikk støtte for å fremme levedyktig, miljøvennlig og økologisk praksis for å bekjempe plantesykdommer.

I Pakistan støtter Norge et landsbyutviklingsprogram i Chitral-distriktet i provinsen Khyber Pakhtunkhwa. Programmet har støttet kapasitetsbygging i lokale organisasjoner. Det har også gitt støtte til planting av trær og frukthaver. Frukthavene gir inntektsmuligheter, i hovedsak til kvinner. Befolkningen har fått bedre helsefasiliteter ved at sykehus er blitt oppgradert. Det er også gitt støtte til tiltak for å hindre flom og jordras.

Kvinner, likestilling og menneskerettigheter

Kvinner og likestilling er et tverrgående tema som generelt blir vektlagt i alle sektorer og prosjekter.

Norge støtter Human Rights Commission (HRCP) i Pakistan som er en aktiv deltaker i den offentlige dialogen om menneskerettighetsspørsmål. Organisasjonen utarbeider også en årlig autoritativ rapport «State of the Human Rights». Norsk støtte har videre gått til organisasjoner som jobber med spesielt sårbare grupper, først og fremst kvinner og barn. Blant annet har lærere fått opplæring i barns rettigheter, og de har blitt skolert for å arbeide mot seksuelt rettede overgrep.

Norsk støtte til kvinner og likestilling i Afghanistan og Pakistan bevilges også over kap. 168.

Regionale tiltak

Norge støttet Free Media Foundation og prosjektet South Asian Free Media Association (SAFMA). Prosjektet skapte kontakt og samarbeidsarenaer mellom journalister og akademikere fra Sør-Asia.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 599,5 mill. kroner på posten.

Post 73 Regionale tiltak og strategiske partnerskap – Asia, kan overføres

Målet for samarbeidet med regionale organisasjoner er å bidra til en stabil regional politisk og økonomisk utvikling samt bedre fordeling av ressursene ved å støtte opp om regionale tiltak. Midlene kan også benyttes til samarbeid med sentrale land om globale og regionale utfordringer innen klima, miljø, sikkerhet, menneskerettigheter og demokrati.

Situasjonsbeskrivelse

Drevet av økonomisk vekst og økende politisk tyngde har det vokst frem nye politiske og økonomisk strukturer og samarbeidsmønstre i Asia. Regionen er et eksempel på hvordan enkelte land fører an og trekker med seg de andre landene mot økt vekst og utvikling.Antallet politiske møteplasser øker og asiatiske land definerer i stadig større grad de regionale spillereglene. Regjeringen vil derfor øke støtten til regionale tiltak, integrasjon og faglig samarbeid innenfor prioriterte sektorer i Asia. Sør-Sør samarbeid for deling av erfaring mellom land i regionen vil prioriteres. Støtte til regionale organisasjoners arbeid, regionale integrasjonsprosesser og regionale programmer innenfor Regjeringens prioriterte områder vil være strategisk viktig i årene framover. Regionale mekanismer (ASEM) og strukturer (ASEAN) får parallelt nye og tyngre roller både regionalt og globalt. ASEAN+3 (Kina, Japan og Sør-Korea) er avgjørende for den regionale multilaterale arkitekturen og representerer et strategisk tyngdepunkt i regionen. Regionen er tjent med en tydelig regional arkitektur som bidrar til stabilitet og utvikling, bedre fordelingspolitikk og utjevning av forskjeller mellom landene i regionen. En slik stabil utvikling vil også sikre norske interesser. Norge har besluttet å tiltre traktaten om vennskapelige relasjoner og samarbeid i Sør-øst Asia. Regjeringen har besluttet å inngå et strategisk partnerskap om faglig samarbeid og institusjonell og kapasitetsbygging med ASEAN, basert på hovedsatsingsområdene i ASEAN. Norge deltar aktivt innenfor ASEM-samarbeidet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 50 mill. kroner

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal er et land som siden borgerkrigen 1996–2006 har sett betydelige omveltninger. De fire største partiene inngikk høsten 2011 en syvpunktsavtale som igjen satte fart i freds- og grunnlovsprosessen. Forhandlingene utover vinteren og våren 2012 løste de fleste utestående spørsmål, men man klarte likevel ikke å bli enige om ny grunnlov innen fristen den 27. mai. Parlamentet ble derfor oppløst og landet har siden blitt styrt av forretningsministerier inntil valget juni 2013.

Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt preget av ustabilitet. Veksten i brutto nasjonalprodukt i 2012 lå i følge Den asiatiske utviklingsbanken på cirka 4,6 prosent. Ventet vekst i 2013 er 3,5 prosent. Nepal er et av de fattigste landene i Asia. Den ustabile politiske situasjonen påvirker økonomien i negativ retning. Nepal har gjort fremskritt langs flere viktige sosiale indikatorer, men fordelingen av inntekt og økonomiske ressurser er fortsatt svært ujevn. Den sviktende forsyningen av elektrisitet, drikkevann, bensin og gass er et problem for økonomisk vekst og for levekår generelt, ikke minst i hovedstaden Kathmandu.

Menneskerettighetssituasjonen er preget av utfordringer som politisk innblanding i politi- og justissektoren, manglende evne og vilje til å straffeforfølge lovbrudd begått av personer i politiske og økonomiske maktposisjoner, samt vold og trusler mot journalister. Korrupsjon er et stort problem. De viktigste satsingsområdene for det norske utviklingssamarbeidet med Nepal forblir støtte til ren energi , først og fremst utvikling av vannkraft og elektrifisering på landsbygda, utdanning med hovedvekt på støtte til Nepals program for reformer i skolen og støtte til utvikling av demokrati og godt styresett.

Den politiske utviklingen i Bangladesh er fortsatt preget av motsetningene mellom regjering og opposisjon. Et nytt parlamentsvalg skal etter planen holdes i slutten av 2013 eller i begynnelsen av 2014. Bangladeshisk politikk er preget av utfordringer i form av korrupsjon, svak parlamentarisk kultur, politisering av byråkratiet og mangelfull kapasitet innen forvaltningen.

Menneskerettighetssituasjonen er preget av landets politiske utfordringer. Internasjonal bistand har gått fra å utgjøre syv prosent av brutto nasjonalprodukt i 1990 til å utgjøre omtrent to prosent i 2012. Norsk bistand til Bangladesh er også redusert, og lå i 2012 på totalt 77 mill. kroner. Bangladesh har med sin dynamiske vekstøkonomi løftet mange ut av fattigdom, redusert barne- og mødredødeligheten, økt skoledeltakelsen med særlig fremgang for jenter, bedret helse og ernæring, samt økt befolkningens levealder. De positive utviklingstrekkene reflekteres i UNDPs Human Development Index 2013, hvor Bangladesh stiger på rangeringen – foreløpig som nummer 146 av 186 land. Verdensbankens tall viser at Bangladesh har maktet å redusere ekstrem fattigdom betraktelig i løpet av de siste 20 år.

Samtidig er ulikheten internt i Bangladesh fortsatt meget stor.

Målet for samarbeidet med Bangladesh er å styrke arbeidet for rettferdig fordeling, bidra til klimatilpasning og katastrofeforebygging, bidra til likestilling og kvinners rettigheter, og bidra til godt styresett og fremme av menneskerettighetene.

Sri Lanka har det ikke vært fremgang i arbeidet for å komme frem til en politisk løsning som er akseptabel for landets minoriteter. Landet har betydelige utfordringer når det gjelder menneskerettighetene. Sivilsamfunn og medier er under press, og demokratiske institusjoner og grunnleggende rettsstatsprinsipper har blitt ytterligere svekket i 2012. I lys av denne utviklingen, og gitt at Sri Lanka er et mellominntektsland, har norsk langsiktig bistand til landet blitt vesentlig redusert. Resterende støtte over regionbevilgningen vil være faset ut i løpet av 2014. Overordnede mål for norsk bistand til Sri Lanka over andre budsjettposter vil fortsatt være å medvirke til politisk løsning, nasjonal forsoning, demokratisering og styrking av menneskerettighetene.

Indonesia med sine 240 millioner innbyggere er verdens fjerde mest folkerike land og har verdens største muslimske befolkning. Landet har utfordringer med korrupsjonsbekjempelse og økende antall angrep mot religiøse minoriteter, men er et stabilt demokrati i økonomisk og sosial fremgang. Presidenten kritiseres for manglende resultater i fattigdomsbekjempelsen. Indonesia er ett av verdens største skogland og står for de tredje største utslippene av klimagasser i verden, hvorav 80 prosent kommer fra avskoging og oppdyrking av torvmyrer. Samarbeidet med Indonesia skjer over flere ulike bevilgninger og innenfor en rekke sektorer. Sekretariatet for ASEAN ligger i Jakarta, og landet spiller en viktig rolle i å fremme regionale prosesser.

Positive utviklingstrekk har fulgt i kjølvannet av valget i 2010 og etablering av ny regjering i april 2011 i Myanmar. Aung San Suu Kyis parti (NLD) er nå det største opposisjonspartiet i en samlet opposisjon som totalt har 23 pst. av setene i nasjonalforsamlingen. Det siste året har vi sett en videreføring og implementering av reformpolitikken til president Thein Sein. Politiske fanger, herunder alle fra NLD, 88-generasjonen, journalister og menneskerettighetsforkjempere er løslatt. Forsamlingsfrihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er vedtatt ved lov. Økonomiske reformer er igangsatt for å skape arbeidsplasser og tiltrekke seg utenlandske investeringer. Det internasjonale samfunnet har svart på den positive utviklingen med å fjerne eller suspendere sanksjonene mot landet, Norge i april 2012. Regjeringen i Myanmar har signert våpenhvileavtaler med 10 av 11 væpnede grupper. Konflikten mellom myndighetene og Kachin Independent Organisation (KIO) ble imidlertid intensivert gjennom høsten 2012, men partene er nå ved forhandlingsbordet. 2012 ble også preget av sammenstøt mellom buddhister og muslimer i Rakhine-staten på grensen til Bangladesh. Norsk humanitær støtte til Myanmar, spesielt i våpenhvileområdene, opprettholdes sammen med videre støtte til prosjekter innen fred, forsoning og demokratisering. Kapasitetsbygging av myndighetene og sivilt samfunn, for å møte de mange utfordringene landet står ovenfor, vil vektlegges i et langsiktig utviklingssamarbeid.Erfaringsdeling og støtte til naturressursforvaltning samt klima- og miljøtiltak vil prioriteres i den innledende fasen. Norge vil også legge vekt på å bistå Myanmar i å overholde internasjonale forpliktelser som følger av ASEAN formannskap i 2014.

Øst-Timor har hatt en positiv utvikling siden frigjøringen i 2002. Landet har en høy økonomisk vekst, 10,6 % i 2011, men er fortsatt ett av verdens fattigste land. Forventet levealder har økt, barnedødeligheten er redusert, og stadig flere barn går på skolen. Opprettelsen av et petroleumsfond etter norsk modell danner et godt grunnlag for fremtidige generasjoner. I 2012 ble det gjennomført fredelige valg av ny president og nytt parlament med 38 pst. kvinneandel; den høyeste andelen i regionen. Både FN-styrkene og den internasjonale stabiliseringsstyrken trakk seg ut i 2012 etter ønske fra Øst-Timor. Det norske utviklingssamarbeidet er konsentrert om naturressursforvaltning og godt styresett, samt kvinners- og barns rettigheter. Programmene innen energisektoren avsluttes i 2013. Et samarbeid innen fiskerisektoren er under planlegging.

Vietnam er en ettpartistat styrt av det vietnamesiske kommunistpartiet. Den politiske situasjonen er stabil og landets ledelse prioriterer videreføring av økonomiske reformer, økonomisk vekst, fattigdomsreduksjon og bevaring av enheten i landet. Menneskerettighetssituasjonen er forbedret på visse områder de siste 15 årene, særlig gjelder dette temaer knyttet til økonomiske og sosiale rettigheter. Bildet er derimot mer utfordrende hva gjelder utviklingen av politiske og sivile rettigheter i senere år. Vietnam oppnådde status som mellominntektsland i 2011, og har hatt en stabil økonomisk vekst. Vekstraten (5 pst. i 2012) var imidlertid den laveste siden 1999, bl.a. fordi nødvendige strukturelle reformer har tatt lengre tid enn forutsatt. Fattigdommen, både i byene, på landsbygda og særlig blant etniske minoriteter, er fortsatt betydelig og den positive trenden i fattigdomsbekjempelse ble svekket i 2012. Norsk bilateral bistand til Vietnam over regionbevilgningen er redusert i de senere år, og er i tråd med Vietnam-strategien, dreid over på faglig og institusjonell bistand, med særlig vekt på områdene naturressursforvaltning, klima- og miljø, og næringslivssamarbeid. Et større samarbeid innen skog er også startet opp gjennom klima- og skogbevilgningen. Norge har vært en sentral bidragsyter til arbeidet med Ett FN på landnivå. Forhandlinger om en EFTA-frihandelsavtale med Vietnam ble formelt lansert i juni 2012.

Kinas lederskifte etter partikongressen i mars 2013 har ført til en noe endret økonomisk kurs. Den gjeldende 5-årsplan endrer fokus fra et rent økonomisk vekstimperativ til å inkludere andre mål for økonomisk utvikling. Dette gjelder primært rettferdig fordeling, økt innenlands forbruk, utvikling av velferdssystemet, samt et sterkere fokus på grønn utvikling. Avstanden mellom Kinas fattige og rike er fortsatt økende. Dette er en sentral utfordring for det nye kinesiske lederskapet. Samarbeidet med Kina skjer hovedsakelig i form av faglig samarbeid innenfor hovedområdene energi, miljø/klima og velferdsmodeller/samfunnsutvikling.

Regionalt samarbeid og regionale integrasjonsprosesser får stadig større betydning i Asia. En sterk drivkraft bak et styrket regionalt samarbeid er behovet for økonomisk samarbeid og frihandelsmekanismer. Økt regional integrasjon er også viktig med tanke på å utjevne økonomiske forskjeller mellom landene for å sikre en stabil politisk og økonomisk utvikling i regionen som helhet. Regjeringen ønsker å bidra til denne utviklingen ved å støtte opp om og knytte oss sterkere opp mot regionale fora og integrasjonsprosesser.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia og støtte til regionale tiltak gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse, rettferdig fordeling, godt styresett og demokrati. Satsning på kvinner og likestilling er et tverrgående tema. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

  • Rettferdig fordeling

  • Godt styresett, menneskerettigheter og demokratibygging

  • Likestilling og kvinner og barns rettigheter

  • Klima, miljø og bærekraftig naturressursforvaltning

  • Utdanning (i hovedsak Nepal)

  • Olje for utvikling (i hovedsak Myanmar)

Rapport 2012

Norges bistand over denne bevilgningen ble i 2012 benyttet til å støtte opp under klima, miljø og fattigdomsbekjempelse samt godt styresett. Dette inkluderte støtte til kvinner og likestilling, demokrati – og menneskerettighetstiltak, olje for utvikling, energitiltak, utdanning, helse samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

Godt styresett

I Nepal inngikk Norge i 2011 en bilateral avtale på NOK 20 millioner for å støtte andre fase av Nepals fredsfond (NPTF). 24 mindre prosjekter er allerede ferdigstilt mens 29 er i implementeringsfasen. Fokusområdene i 2012 var: integrering og rehabilitering av tidligere soldater, bistand til enkeltpersoner og lokalsamfunn som har blitt rammet av konflikten, forbedring av sikkerhet og forsterkning av rettssystemet i overgangsperioden og støtte til fredsbevarende tiltak og grunnlovsprosessen, både på lokalt og nasjonalt plan. 25 295 internt fordrevne familier har mottatt støtte til mat, gjenoppbygging av bolig, utdanning, transport og lignende.

Enighet om en ny grunnlov er avgjørende for fredsprosessen i landet. Norge støtter fortsatt organisasjonen International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) som gir uunnværlig teknisk støtte i grunnlovsprosessen.

Norge støtter også et omfattende arbeid med dokumentasjon og offentliggjøring av menneskerettighetsbrudd på lokalt nivå. Disse rapportene har blant annet vært en viktig kilde til FNs høykommissær for menneskerettigheters rapport om menneskerettighetsbrudd i forbindelse med konflikten fra 1996–2006, som ble offentliggjort i 2012.

I Bangladesh har norske midler gjennom samarbeid med paraplyorganisasjonen Manusher Jonno Foundation blant annet vært med på å finansiere tilgang til helsetjenester for 105 337 kvinner og menn fra marginaliserte grupper, tilgang til jordbruksland for landløse familier, og økt sosial sikkerhet for enslige mødre og enker.

Sri Lanka har Norge gjennom støtte til antikorrupsjonsprosjekter bidratt til økt bevissthet og kunnskap om antikorrupsjon og prinsipper for godt styresett både blant offentlige ansatte, sivilt samfunn og i befolkningen. Gjennom støtte til utdanning av journalister har Norge medvirket til økt profesjonalisering i mediebransjen og forbedret yrkesetikk.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen å bidra til myndighetenes kamp mot korrupsjon generelt og i skogsektoren spesielt. Gjennom norsk støtte til UNODC (FNs program for narkotika og kriminalitet) styrkes de nasjonale institusjonene som bekjemper korrupsjon, og det bygges kompetanse om ulovlig hogst og korrupsjon hos landets skogmyndigheter. Norge støtter også Indonesias «Aid for Development Effectiveness Secretariat». Sekretariatet skal følge opp anbefalingene fra Busanmøtet i Sør-Korea mai 2012 der det slås fast at utvikling dreier seg om mer enn bistand. Indonesia er co-chair i det nyoppnevnte Global Partnership.

I Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til FNs programmer innen kapasitetsbygging av justissektoren, styrking av parlamentet og program for å fremme barns og kvinners rettigheter. Programmene har ført til mer effektivitet innen justissektoren og bedre tilgang til justissektoren for utsatte grupper. Den norske støtten til parlamentet har særlig fokusert på å styrke parlamentarikeres kompetanse innen budsjettarbeid, teknisk innsikt i utarbeidelse av reguleringer og holdningsrettet arbeid for å fremme åpenhet og demokrati.

Et mål for den norske støtten til Vietnam har vært å støtte opp under reform av offentlig administrasjon for å gi befolkningen bedre tilgang til offentlige tjenester og å styrke myndighetenes antikorrupsjonsarbeid. Et program i Ninh Binh-provinsen ble avsluttet og en studie av programmet viste resultater som forenklede administrative systemer, styrking av kvinners kompetanse og deltakelse, samt kompetansebygging hos lokale myndigheter i utviklingen av fattigdomsstrategier. Gjennom norske bilaterale bidrag til Ett FNs andre felles landprogram i Vietnam (2012 – 2016) har Norge også støttet det pågående arbeidet med grunnlovsreform, i tillegg til kompetansebygging og styrking av kunnskapen om FNs sentrale menneskerettighetskonvensjoner hos vietnamesiske myndighetspersoner.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

Bangladesh er blant verdens mest sårbare land for naturkatastrofer og klimaendringer. Gjennom Comprehensive Disaster Management Programme i Bangladeshhar Norge i 2012 blant annet bidratt til at katastrofeforebygging er blitt en del av landets lovverk, at tre millioner mennesker på over 200 kriseutsatte områder har fått redusert sårbarhet for katastrofer og klimaendringer, og at frivillige har blitt trent opp til forebyggingsarbeid på landsbygda. En tredjedel av disse var kvinner.

I Sri Lanka har Norge støttet tiltak som bidrar til anvendelse av renere produksjonsmetoder og mindre forurensing bl.a. gjennom opplæring av bedriftsledere i effektiv energibruk for industriell produksjon, og utdanning av landsbyledere (hovedsakelig kvinner) og ungdommer i bærekraftig utvikling.

I Indonesia blir sivilsamfunnsorganisasjoner og lokalsamfunn som lever av skog satt i bedre stand til å bidra i utarbeidelsen av ny skoglovgivning og REDD+ strategier gjennom fase to av programmet «Forest Governance Program». Lokale frivillige organisasjoner evner nå bedre å kartlegge urbefolknings tradisjonelle landrettigheter i skogprovinser. Fra 2013 blir dette programmet finansiert over klima- og skogbevilgningen. Klima- og skoginnsatsen omtales under kap. 166, post 73 der det rapporteres om at arbeidet med kartlegging av arealbruken har ført til en anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns rettigheter og deltakelse. Den norske støtten til REDD+ arbeidet med reformer i skog- og arealforvaltningen kan bidra til å hindre menneskerettighetsbrudd, løse landkonflikter samt styrke rettstaten og demokratiet.

Målet for den norske støtten til Vietnam innen klima- og miljøspørsmål er å styrke Vietnams evne til å forebygge og håndtere naturkatastrofer, og å øke bevisstheten om miljø- og klimautfordringer i landet. Den andre fasen av det institusjonelle samarbeidet mellom norske fagmiljøer og Vietnam National University har nylig startet opp. Ny kunnskap om landskred i to provinser er frembrakt og en foreløpig rapport er utarbeidet. Lokale institusjoner har fått styrket sin faglige kompetanse og infrastruktur. Videre er datainnsamling gjennomført for utvikling av klimatiske karakteristika og man har påbegynt forskning om monsunendringer i Asia.

Som ledd i arbeidet med en mer bærekraftig og effektiv utnyttelse av fiskerisektoren i Vietnam, er kapasiteten for utdanning og forskning ved Nha Trang-universitetet (NTU) vesentlig styrket, i samarbeid med universitetene i Bergen og Tromsø, samt NTNU. Ca. 60 prosent av det vitenskapelige personalet har nå høyere utdanning og driver et utstrakt internasjonalt samarbeid. Tre personer har så langt fullført sine PhD-programmer i Norge/Vietnam, mens 192 NTU-ansatte har deltatt på syv kurs. Kvinnedeltakelsen er 50 pst.

Miljø/klima-samarbeidet i Kina har pågått siden midten av 90-tallet og mottar størstedelen av de faglige samarbeidsmidlene. Midlene støtter store prosjekter som går over flere år. Det bilaterale miljøsamarbeidet, med vekt på oppfølging av internasjonale konvensjoner ratifisert av begge land, er forankret i Norges og Kinas miljøverndepartementer, og ble i 2012 videreført på samme nivå som tidligere år. Klima har kommet sterkere inn som tema i samarbeidet de senere årene, og to store klima-prosjekter ble startet opp i 2011 med National Development and Reform Commission (NDRC) som partner på kinesisk side. De pågående klimaprosjektene fokuserer på helt sentrale fagområder i arbeidet for å begrense klimagassutslipp, og kommer i tillegg til det allerede etablerte samarbeidet på miljø.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

I Bangladesh har Norge i 2012 gjennom støtte til de frivillige organisasjonene Bangladesh Mahila Parishad og Ain o Salish Kendra medvirket til at offentlige budsjetter i større grad tar hensyn til kvinner i planlegging og allokering av offentlige midler, at kvinners rettigheter i større grad blir ivaretatt og fulgt opp i møte med politi og rettsvesen og til at holdningskampanjer mot vold i hjemmet har blitt gjennomført med over én million deltakere.

I Indonesia var målet for den norske innsatsen å styrke kvinners rettigheter og fremme deres politiske deltakelse. Kvinners deltakelse i det politiske liv er styrket, blant annet gjennom norsk støtte til Asia Foundations arbeid med kvinnelige parlamentarikere. Støtten til den statlige kommisjonen for bekjempelse av vold mot kvinner, Komnas Perempuan, har ført til at en rekke institusjoner, inkludert Constitutional Court, samarbeider med Komnas Perempuan for å se på innholdet i nasjonale lover og lokale forskrifter og konsekvenser de har for kvinners rettigheter. Videre har norsk støtte gjennom UN Women bidratt til at Indonesias Ministry of Women’s Empowerment har utarbeidet en handlingsplan for FNs resolusjon 1325.

I Øst-Timor er 38 pst. av medlemmene i parlamentet kvinner, og likestilling er en egen komponent i parlamentsprogrammet som Norge støtter i samarbeid med UNDP. Norge har støttet UN Womens program for å få kvinner og førstegangsvelgere aktive med i valgprosessen. Et statlig sekretariat for fremme av likestilling er nylig etablert. Den nye loven som kriminaliserer vold i hjemmet er vedtatt, og Norges støtte til lokale organisasjoner gjør dem i stand til å argumentere for reguleringer som implementerer denne. Kvinner og barn er svært utsatt for vold i hjemmet. Norge bidrar til UNICEFs program for å beskytte barn mot vold og utnytting. Barnevennlige avdelinger er bygget på politistasjoner. Den nasjonale kommisjonen for barn har fått styrket sin kompetanse til å ivareta hensynet til barn i utvikling av nye lover og reguleringer. I de to energiprogrammene er kvinner prioritert i opplæringsplanene.

Målet for norsk støtte til Vietnam er bl.a. å styrke barns rettigheter og å styrke etniske minoriteters og marginaliserte gruppers tilgang til kvalitetsutdanning og beskyttelse mot kjønnsbasert vold. I samarbeid med sivile organisasjoner og nettverk har flere hundre barn og unge, samt representanter for seksuelle minoriteter, fått løfte fram aktuelle temaer på film, i diskusjonsfora og i nytt informasjonsmateriell. Det er også utviklet ny kunnskap om kjønnsbasert vold blant marginaliserte grupper, som bl.a. sex-arbeidere og etniske minoriteter, som blir brukt i dialog om politikkutforming og påvirkningsarbeid generelt. En endelig rapport vil ferdigstilles i 2013.

I Kina vektlegges deltakelse av begge kjønn i norskstøttede prosjekter også fra kinesisk side.

Kvinne- og likestillingsperspektivet skal for øvrig være integrert i alle prosjekter. Målområdet finansieres også over kap.168 Kvinner og likestilling.

Utdanning

I Nepal har Norge fortsatt å jobbe med andre givere om gjennomføring av utdanningsreformer innen grunnutdanning (« School Sector Reform Porgramme »). Hovedmålet med programmet er å sikre et godt grunnutdanningstilbud for alle barn. Myndighetenes rapporter viser at 91 prosent av alle femåringer begynte på skolen i 2012, opp fra 81 prosent i 2009 og et halvt prosentpoeng bedre enn i 2011. Jenter og gutter er nær likt representert på alle trinn fra 1.–8. klasse. Andre indikatorer knyttet til tilgang, inkludert antall skoler, klasserom og lærere er også i positiv utvikling. De største utfordringene er knyttet til dårlig undervisning og lite tilrettelegging for barn med spesielle behov, noe som gjør at mange dropper ut av skolen før normert tid. Andelen som fullførte femte klasse ved siste måling var 83 prosent, opp fra 81 prosent året før, mens andelen som fullførte åttende klasse var 67,5 prosent, opp fra 66 prosent.

Innen sektorprogrammet arbeider Norge spesielt for å utvikle et bedre grunnutdanningstilbud for funksjonshemmede og barn fra ekskluderte grupper. Norsk støtte gis også til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider spesielt for dette. Andelen barn fra lavkastefamilier er nær doblet de siste ti årene. Utviklingen når det gjelder barn med funksjonshemming er varierende, men også i forbedring. En nylig gjennomført folketelling gir grunnlag for mer målrettet satsing mot dem som faller utenfor. Norge er medlem i en arbeidsgruppe nedsatt av det nepalske kunnskapsdepartementet for å utvikle en strategi og plan for inkludering av sårbare grupper. Vårt hovedfokus er barn med nedsatt funksjonsevne. Likestilling er også høyt prioritert fra norsk side, med særlig fokus på et bedre skolemiljø for jenter og tiltak for å rekruttere flere kvinnelige lærere.

Norge startet i 2012 opp et tre-årig forskningssamarbeid mellom Øst-Timor og Nordland Universitet der det tas sikte på utdanning av 10 master studenter.

Et langvarig UNICEF-prosjekt i Vietnam om morsmålsbasert tospråklig undervisning for etniske minoritetsbarn har videre gitt gode resultater i form av forbedrede leseferdigheter og mindre frafallsprosent takket være nye undervisningsmodeller, hvilket også har resultert i endrede holdninger hos ansvarlige myndigheter. Utover en generell styrking av utdanningsnivået for målgruppen bidrar undervisning gitt på morsmålet også til å bevare det etniske språket og kulturen.

Fornybar energi og olje for utvikling

Energimangel er en av de store utviklingsutfordringer som Nepal og Sør-Asia står overfor. Samtidig er Nepal et land med et meget stort og utappet potensiale for utbygging av miljøvennlig energi. Norge brukte i 2012 betydelige ressurser på blant annet FN-initiativet «Sustainable Energy for All» (SE4ALL) og det norske initiativet Energi+. Norge inngikk i 2012 som den første av flere givere en samfinansieringsavtale med nepalske myndigheter om samarbeid innen landsbyenergi. Norge har bidratt aktivt til at likestilling nå er en integrert del av programmet. I 2012 fikk 16 000 husholdninger strøm fra mikrokraftverk. Videre fikk 49 000 husholdninger strøm fra solcelleanlegg og 139 000 husholdninger fikk forbedrede vedovner. Cirka 35 prosent av resultatene kan tilskrives norsk finansiering.

Målet for den norske støtten til Øst-Timor i 2012 var å bidra til bærekraftig ressurs- og kapitalforvaltning og bruk av fornybar energi. Den norske støtten til programmet Olje for utvikling har fått meget god omtale i en større evaluering; særlig har finansforvaltningsdelen vært vellykket med opprettelse av et petroleumsfond. Programmet har stor vekt på kapasitetsbygging. 10 masterstudenter (4 kvinner og 6 menn) er utdannet under programmet. Studentene har fått gode jobber i bransjen ved hjemkomst. Den norske støtten har også gått til et institusjonssamarbeid mellom NVE og Infrastrukturministeriet innen vannkraftforvaltning. De to energiprosjektene avsluttes i 2013.

Målet for den norske støtten til Vietnam er å bistå i etableringen av bærekraftige og effektive forvaltningssystemer for helse, miljø og sikkerhet i Vietnams olje- og gassindustri. Prosjektet er sluttført og har resultert i nye regler som nå er innført i det statlige oljeselskapet PetroVietnam. De nye reglene er anvendelige for hele oljeindustrien og er i tillegg overført også til beslektet industrivirksomhet (elektrisitet, kullgruvedrift).

Økonomisk utvikling

I Sri Lanka har Norge medvirket til økt sysselsetting ved at norskstøttede tiltak har bidratt til økt kvalitet og kapasitet innenfor yrkesopplæring, samt til bedret tilgang til kredittordninger og ledelseskompetanse for små og mellomstore bedrifter, noe som har resultert i opprettelsen av flere tusen nye arbeidsplasser.

Regionale tiltak

ASEAN s ressursenter for menneskerettigheter har ferdigstilt to studier om henholdsvis kvinner og menneskerettigheter og næringsliv og menneskerettigheter ved hjelp av norsk støtte. Under utarbeidingen av ASEANs Human Rights Declaration vedtatt i desember 2012 bidro Human Rights Working Group (HRWG), med norsk støtte til å lage teksten så sterk som mulig og mer i ASEAN-landenes MR-forpliktelser. Det sivile samfunn i Myanmar er i gang med å forberede seg for landets formannskap i ASEAN 2014, med opplæring fra HRWG, finansiert med norske midler.

SAWI (South Asia Water Initiative) er en tilleggsmekanisme til de ulike tiltak på nasjonalt nivå innen vann og energi. Organisasjonen arbeider parallelt langs tre spor; en regional mekanisme for politisk dialog (The Abu Dhabi Dialogue); på sub-regionalt/vassdragsnivå for å stimulere samarbeid om vannressursforvaltning i grensekryssende vassdrag, og på lokalt nivå for nasjonale prosjekter med regionale implikasjoner. Arbeidet så langt har bidratt til god framdrift i Abu Dhabi dialogen. En strategisk gjennomgang av Ganges- bassenget er gjennomført. En studie av grunnvannssituasjonen i India er ferdigstilt. Arbeid med en omfattende kunnskapsbase om vannressurser i Nepal er satt i gang. Det arbeides fortsatt med å få til systemer som kan lette investeringer i vannsektoren på nasjonalt nivå.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av ny strategisk kunnskap og mottakernes vilje til å endre tenkesett.

Økt oppmerksomhet omkring klimaendringer har de senere år gitt den regionale organisasjonen ICIMOD en stadig viktigere rolle i Hindu-Kush Himalaya. Det er en økende interesse blant medlemslandene for regionalt klimasamarbeid. Norsk kjernestøtte til ICIMOD bidro i 2012 til økt faglig kunnskap om klimaendringer og institusjonell kompetansebygging på nasjonalt nivå.

Gjennom samarbeidsavtalen med Asian Institute of Technology (AIT) har Norge bidratt til å støtte opp om utdanning og likestilling i regionen. I 2012 ble 22 doktor- og mastergradsstipender tildelt studenter fra blant annet Bangladesh, Myanmar og Nepal, hvorav 13 var kvinner. Støtten til The Coordinating Committee for Geoscience Programmes in East and Southeast Asia (CCOP) har bidratt til å spre norske erfaringer om petroleumsforvaltning i CCOPs medlemsland, i tråd med føringen om å gi bistand til godt styresett og olje for utvikling i regionen. En sluttevaluering av EPPM-prosjektet i 2012 var gjennomgående positiv. Videre har bevilgningen blitt brukt til å støtte FNs Inter-Agency Project on Human Trafficking in the Greater Mekong Sub-region (UNIAP) og Coordinated Mekong Ministerial Initiative against Trafficking (COMMIT). En midtveisevaluering av fase 3 ble gjennomført i 2011. Hovedkonklusjonene er at UNIAP bidrar positivt i å støtte medlemslandenes bestrebelser på å motarbeide menneskehandel og styrke bilateralt samarbeid på området, men at det er et forbedringspotensial når det gjelder samhandlingen mellom de ulike FN-organisasjonene og UNIAPs koordineringsrolle.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 285 mill. kroner.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika , kan overføres

508 666

540 000

540 000

Sum kap. 0152

508 666

540 000

540 000

Bakgrunnen for utviklingssamarbeidet med Midtøsten er ønsket om å bidra til en palestinsk statsdannelse som ledd i en tostatsløsning mellom israelerne og palestinerne. Norge har i egenskap av leder for giverlandsgruppen Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) et særlig ansvar for å bidra til å samordne den internasjonale bistanden til Palestina og knytte giverlandsgruppens arbeid til den politiske prosessen om en fredsløsning mellom Israel og Palestina. Denne rollen forplikter Norge til et aktivt engasjement i politiske spørsmål knyttet til Midtøsten og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.

Midtøsten og Nord-Afrika står overfor store utfordringer. Uro og politiske omveltninger i regionen har tydeliggjort behovet for å stabilisere regionen gjennom overgang til politiske prosesser forankret i demokrati og sivilt folkestyre og økonomisk utvikling. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler. Det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara.

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler, herunder bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og kulturtiltak (kap.160), nødhjelp og humanitær bistand og menneskerettigheter (kap. 163), bistand til særskilte freds- og forsoningstiltak (kap.164), bistand til forskning og kompetansehevning (kap. 165), og bistand gjennom FN-systemet (kap.170).

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Palestina

Det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) fra giverlandsgruppen Ad Hoc Liason Committee (AHLC) har som mål å bygge det institusjonelle fundament og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en selvstendig palestinsk stat. Giverlandsgruppen konkluderte i 2011 at PA har bygget institusjoner som er i stand til å påta seg statsbærende ansvar. Analysene som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet har lagt frem for giverlandsgruppen på de siste møtene, viser imidlertid at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten betydelig lettelser i de israelske restriksjonene, som følger av okkupasjonen.

Forhandlingene mellom Israel og PLO er gjenopptatt etter flere års stillstand i den politiske prosessen. Det er viktig at partene denne gangen kommer til enighet om en fredsavtale om en tostatsløsning, slik at statsbyggingsprosjektet kan fullføres.

PA befinner seg fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon. De stadig tilbakevendende likviditetsproblemene, som følger av pålagte begrensinger på PAs økonomi, har ført til at PA har tatt opp nye lån på kommersielle vilkår for å betale kreditorer og bringe budsjettet i balanse. Den økende gjeldsbyrden vil tynge PAs økonomiske bæreevne fremover og rammer den palestinske befolkningen. Forutsetningene for en nødvendig, bærekraftig palestinsk økonomi er at PA og palestinsk næringsliv gis tilgang til de delene av okkupert område som Israel fortsatt kontrollerer, og at det åpnes for varer og økt handel inn og ut av både Gaza og Vestbredden. Dette er tema på giverlandsgruppens møter hvert halvår.

På tross av PAs økonomiske krise har palestinske selvstyremyndigheter videreført sine reformer, utvist budsjettdisiplin og redusert behovet for budsjettstøtte fra 22 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2008 til 13 prosent i 2012. Dette demonstrerer en positiv utviklingstrend, men PA er fortsatt avhengig av bistand for å kunne dekke sitt budsjettunderskudd inntil den økonomiske veksten i privat sektor tiltar.

Den ulovlige bosettingsekspansjonen på okkupert land fortsetter, Menneskerettighetssituasjonen er bekymringsfull. I det israelskkontrollerte C-området har det vært en økning i rivninger av boliger og infrastruktur. Volden fra bosettere mot palestinerne er økende. Både israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner fortsetter å arbeide under press fra både israelske og palestinske myndigheter. Situasjonen for ytrings- og pressefrihet er forverret.

Midtøsten og Nord-Afrika

Det er skjøre statsdannelser i mange av de arabiske landene i kjølvannet av protestbølgen og omveltningene i 2011. Syria har en pågående borgerkrig. I andre land pågår det krevende omstillingsprosesser for å bygge opp nye og demokratiske institusjoner. Den «arabiske våren» innledet vesentlige forandringsprosesser i regionen som vil vedvare i flere år. En viktig årsak til opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt og ansvarliggjort politisk lederskap. Flere land preges av sosial uro og politisk polarisering, og en vanskelig situasjon både på det økonomiske og sikkerhetsmessige området. En særlig stor utfordring er å innfri befolkningens forventinger til sosiale og økonomiske forbedringer. Dette krever et langsiktig engasjement fra det internasjonale samfunn. Norge prioriterer støtte til demokratiforkjempere i sivilsamfunnet og reformvennlige myndigheter i regionen.

Mål

Målene for Norges samarbeid med land i Midtøsten og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging og til utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land og lokale prioriteringer skal bevilgningen for 2014 brukes til å støtte opp om:

  • Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte til Palestina

  • Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

  • Freds- og forsoningsprosesser

  • Utdanning

  • Energi

  • Inkluderende økonomisk utvikling

En vesentlig del av midlene vil finansiere pågående og nye tiltak i Palestina, mens en andel vil benyttes til å møte behov som følger av den dynamiske utviklingen i regionen.

Rapport 2012

Palestina

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

PAs reformarbeid er videreført og Verdensbanken har gjort en positiv vurdering av fremgangen. Reformarbeidet har blant annet ført til økt åpenhet om inntekts- og utgiftsituasjonen innen offentlig finansforvaltning, begrensninger på offentlige utgifter og ansettelser og et bedret system for offentlige anskaffelser. På grunn av den økonomiske krisen har enkelte reformer ikke blitt fullført. Skattereformen, som ville styrket den finansielle basisen, har ikke blitt gjennomført.

Gjennom givernes budsjettstøtte kanalisert gjennom Verdensbanken har PA betalt lønninger, og opprettholdt tjenestetilbudet innen helse og utdanning, selv om streiker og sosiale uroligheter til tider har ført til stengte skoler og andre offentlige institusjoner. Offentlig sysselsetting har bidratt til å dempe konsekvensene av den vanskelige økonomiske situasjonen, og opprettholdelsen av lønninger til PA-ansatte har hatt positive ringvirkninger på økonomien. Dette har vært viktig når vekstfaktoren i palestinsk økonomi har vært avtagende.

Palestinske vannmyndigheter har besluttet å dele vannmyndighetene i et politikkutformingsorgan, ett regulerende organ og et kommersielt vannforetak. Vannloven har blitt revidert.

Norge støttet palestinske organisasjoner og institusjoner som, i fravær av en fungerende lovgivende forsamling i Palestina, overvåker lover som vedtas ved presidentdekreter, samt en rekke organisasjoner med fokus på menneskerettigheter og antikorrupsjon. PA publiserte sin nasjonale strategi for anti-korrupsjon. Det er også utarbeidet retningslinjer for utforming av lovverk i statsadministrasjonen.

Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati

Gjennom UNRWAs program for menneskerettighetsundervisning i skoler i Gaza har over 200 000 elever i 245 skoler fått undervisning i FNs universelle menneskerettighetserklæring og den historiske bakgrunnen for erklæringen. Undervisningen er enestående i den arabiske verden og en viktig motvekt til radikalisering og intoleranse.

Palestinske flyktningkvinner i Gaza har gjennom UNRWAs kvinneprosjekt fått opplæring i IKT, drevet idrett og fysisk trening, samt fått tilgang til krisesenter, samtalegrupper og kulturelle aktiviteter. I regi av UNWOMEN driver kvinner over 150 skolekantiner på Vestbredden. Dette har hjulpet kvinnene til en høyere status i sine hjemmemiljøer, og barna på skolene har fått tilgang på mer variert kost. Norge støttet i tillegg en rekke palestinske grasrotorganisasjoner som gjennom kompetansebygging arbeider for kvinners politiske deltakelse og beskyttelse mot vold.

Den vedvarende splittelsen mellom Gaza og Vestbredden er viktig for å forklare liten fremgang på menneskerettighetsområdet, hvor spesielt begrensninger i ytringsfrihet, vilkårlige arrestasjoner og trakassering av sikkerhetsstyrkene er et problem. I Gaza er det fortsatt bruk av dødsstraff.

Fred- og forsoningsprosesser

Den sivile observatørstyrken i Hebron (TIPH) har i tråd med sitt mandat rapportert regelmessig om forholdet mellom israelere og palestinere i Hebron til partene (PLO og Israel) samt bidragsladene. Norge har utnevnt observatørstyrkens øverste leder, og har finansiert sivile observatører til styrken.

Utdanning

Samfinansieringsavtalen med Finland, Irland og Tyskland har gitt PA større fleksibilitet og forutsigbarhet i finansieringen av sin virksomhetsplan, og etablert en struktur for bedre og mer koordinert planlegging, gjennomføring og rapportering. PA har ferdigstilt skoler og tilbygg både på Vestbredden og Gaza i henhold til sine planer. Flere skoler og klasserom har resultert i at doble undervisningsskift i skoler på Vestbredden nå er en sjeldenhet. På grunn av utbedringene de siste årene har over halvparten av offentlige palestinske skoler blitt fysisk tilgjengelige for elever med spesielle behov. For å bedre kvaliteten på grunnutdanningen har PA blant annet videreført sitt arbeid med å etablere datalaber, innføre nye tekstbøker og gi spesialutdanning til lærere og rektorer.

Elektrisitet

Energimyndighetene har lyktes i å forsyne størstedelen av den palestinske befolkningen med strøm, selv om det er noen mindre landsbyer i C-området som fortsatt mangler strøm. Det er installert rundt 40 000 forhåndsbetalte strømmålere, som skal bedre elektrisitetsverkenes innkreving fra kundene og PAs økonomi. PA har også kjøpt inn utstyr til å rehabilitere og oppgrader elektrisitetsnettverket. Norge støttet også kapasitetsbygging i energidepartementet.

Tiltak i andre land i regionen

Norge finansierte tiltak knyttet til rettighetsarbeid, demokratifremme og kompetansebygging i regionen. I Irak gikk norske midler til menneskerettighetsopplæring i både videregående skoler og politiskoler, etablering av kvinnenettverk, jentefotball, opplæring av valgkommisjonen, samt etablering av småbedrifter. I Jordan ble det gjennomført kartlegging av palestinske flyktningers levekår og holdninger, og forundersøkelsen av «Sahara Forest Project» knyttet til fornybar energi ble fullført. Norge videreførte sitt bidrag til FNs innsats mot narkotika i Iran. Libya og Egypt gjennomførte valg, og Norge finansierte både valgobservasjon og velgeropplæring. I Egypt gikk hovedvekten av støtten til demokratistøtte med fokus på kvinner og media, samt til tiltak som skal fremme en økonomisk utvikling i landet. Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) og Verdensbanken fikk støtte til sine regionale programmer for å stimulere til demokratisk og økonomisk utvikling, vekst i privat sektor og jobbskaping i Egypt, Tunisia, Marokko og Jordan. UNDP gjennomførte sitt program med fokus på valgassistanse og godt styresett i Egypt, Tunisia og Libya. Europarådet mottok støtte til sitt naboskapsprogram i Marokko og Tunisia med kompetansebygging og assistanse knyttet grunnslovsreform, menneskerettighetslovgivning og godt styresett. Støtten til observasjonsstyrken (MFO) på Sinai i Egypt ble videreført og økt.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 540 mill. kroner.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika , kan overføres

186 703

200 500

225 500

Sum kap. 0153

186 703

200 500

225 500

De latinamerikanske demokratiene står langt sterkere i dag enn for noen tiår siden. Den økonomiske veksten har gjennomgående vært god det siste tiåret til tross for finanskrisene andre steder. De største utfordringene er knyttet til menneskerettigheter, rettferdig fordeling og store ulikheter i inntekter og formue, samt bekjempelse av fattigdom og kriminalitet.

Amerika er fortsatt den regionen i verden som har flest land med stor intern ulikhet (10 av verdens 15 mest ulike land). Men samtidig har mange latinamerikanske land det siste tiåret lykkes med å snu trenden og redusere ulikheten. Dels skyldes dette god økonomisk vekst som også har kommet de fattige til gode, dels er dette et resultat av en aktiv fordelingspolitikk med omfattende sosiale programmer for de fattige. Dette omfatter folketrygdordninger, innføring av progressiv beskatning, tilgang til energi, utdanning, bedrede arbeidstakerrettigheter samt tiltak for ungdom og minoriteter.

Det er blitt større aksept for at tradisjonelt ekskluderte grupper må slippe til, og i flere land har representanter for bl.a. fagbevegelse, urfolk og kvinner fått større innpass i det politiske landskapet. Til tross for positive utviklingstrekk i mange land i regionen er likevel fattigdom og ulikhet en vedvarende utfordring. Urfolk og afrolatinere har spesielt vanskelige kår og kommer dårligst ut på levekårsstatistikkene. Korrupsjon er fortsatt et stort samfunnsproblem. Selv om kvinners situasjon jevnt over er blitt bedre, er det langt igjen til at kvinnene er likestilt politisk og økonomisk. Restriktive abortlover og vold mot kvinner er et stort problem i mange latinamerikanske land.

Sikkerhetssituasjonen og voldsutviklingen som følge av organisert kriminalitet er blitt et alvorlig og økende problem, ikke minst i Mellom-Amerika. Voldsspiralen fører til at menneskerettighetsutfordringene i økende grad knyttes til straffefrihet og manglende rettsoppfølging.

Latin-Amerika har et usedvanlig rikt biologisk mangfold, men store områder ødelegges av uforsvarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift. Regnskogen i Amazonas er verdens største regnskog og absorberer 1,5 milliarder tonn CO 2 i året. Det internasjonale energibyrået estimerer at energiforbruket i Latin-Amerika vil øke med 60 pst. frem mot år 2035. Samtidig har regionen store muligheter for å utnytte fornybare energikilder, herunder vann- og vindkraft, solenergi samt geotermisk energi – jordvarme.

Utviklingen i regionen preges også av Brasils stilling som innflytelsesrik regional og global aktør, både politisk og økonomisk. Til tross for at veksten har avtatt de seneste årene, er Brasil i dag verdens 7. største økonomi.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Brasil er en stadig viktigere samarbeidspartner for Norge og norsk næringsliv. Regjeringens Brasil-strategi fra 2011 har bidratt til styrkede relasjoner mellom Norge og stormakten Brasil. Innen hovedsatsingsområdene næringsliv, energi, forskning/høyere utdanning, klima, miljø og bærekraftig utvikling er samarbeidet i stadig vekst. I kampen mot klimaendringene videreføres det norsk – brasilianske partnerskapet om avskoging, jf. kap.166, post 73 Klima- og skogsatsingen. Foreløpige tall fra i fjor viser at samlet avskoging fra 2004 til 2012 falt med over 84 prosent.

Urfolksrettigheter er imidlertid utsatt i Brasil fordi utviklingen for en stor del er basert på infrastrukturutbygging og utvinning av naturressurser. Interessegruppen for de store jordeiendommene har aldri stått sterkere politisk. Situasjonen for urfolk er således i dag mer tilspisset enn på lenge. Norge opprettholder sitt urfolksengasjement i Brasil for å sikre at urfolks stemme høres i spørsmål knyttet både til næringsutvikling og skogsatsing. I juni 2013 brøt det ut omfattende folkelige demonstrasjoner i en rekke brasilianske byer. Demonstrasjonene var gjennomgående fredelige, uten klar partipolitisk tilknytning og med krav til bedre offentlige tjenester og kamp mot korrupsjon som samlingspunkt.

Det er nå håp om at den over 50 år lange interne konflikten i Colombia vil kunne finne en forhandlet løsning. Landets regjering og FARC-geriljaen har siden begynnelsen av 2012 vært i fredsforhandlinger, og Norge og Cuba spiller helt sentrale roller som tilretteleggere for forhandlingene.

I Mellom-Amerika har demokratiet befestet sin stilling gjennom regelmessig gjennomføring av valg, med unntak av presidentavsettelsen i Honduras i 2009. Samtidig framstår Mellom-Amerika som en av de mest voldelige regionene i verden. Honduras, Guatemala og El Salvador ligger på verdenstoppen når det gjelder drap i forhold til innbyggertall. Selv i de tradisjonelt tryggere landene som Nicaragua og Costa Rica, er volden økende. Den økende strømmen av narkotika og våpen gjennom området, sammen med sosiale konflikter, fattigdom og omfattende migrasjon gjør situasjonen svært vanskelig. Det er blitt økt oppmerksomhet om straffefrihet og korrupsjon. Alle landene i Mellom-Amerika har omsider vedtatt skattereformer, dog i begrenset omfang. Til tross for økonomisk framgang i de fleste av landene, er det fortsatt en stor andel av befolkningen, særlig urfolk, som lever i ekstrem fattigdom og forskjellen mellom fattig og rik er stor. Det sosiale konfliktnivået er også økende i enkelte av landene, blant annet knyttet til utvinning av naturressurser, retten til jord og retten til selvbestemmelse og stor ulikhet.

Norge fortsetter samarbeidet med regionale institusjoner i Mellom-Amerika, og samarbeidet er fokusert på fremme av menneskerettigheter og klima/bærekraftig ressursforvaltning. Landene er blant de aller mest sårbare i verden når det gjelder effekter av klimaendringene og blir stadig utsatt for enorme naturødeleggelser. Norge er en betydelig støttespiller til Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG). Begge disse sentrale institusjonene er avhengig av ekstern støtte i og med at sterke interne krefter ikke gir dem tilstrekkelig prioritet.

I Guatemala må president Perez Molina håndtere en vanskelig offentlig økonomi med minimale skatteinntekter og høy offentlig gjeld. Landet har hatt moderat økonomisk vekst det siste tiåret, og det har vært en viss framgang i tilgang på grunnutdanning og noe reduksjon i barnedødeligheten. Urfolksmajoriteten i landet lever imidlertid fortsatt i fattigdom, og underernæring av barn under fem år er blant de verste i verden. Sikkerhetssituasjonen er svært urovekkende. Den norske ambassaden i Guatemala, som siden august 2011 har dekket alle syv landene i Mellom-Amerika, har hovedfokus på menneskerettigheter, særlig urfolks rettigheter, og på rettferdig fordeling.

I Nicaragua har president Ortegas Sandinistparti FSLN støtte fra flertallet av befolkningen, noe som i stor grad kan forklares med økonomisk vekst de siste årene og en viss bedring i de sosiale indikatorene. FN rapporterer om reduksjoner i underernæring og barne- og mødredødelighet det siste tiåret, og det har vært framgang i å få strøm til hele befolkningen og tilgang på grunnutdanningen. Men mye gjenstår og Nicaragua fortsetter å være det nest fattigste landet i Latin-Amerika etter Haiti. Norges samarbeid med Nicaragua har vekt på bærekraftig bruk av naturressursene, anti-korrupsjon i samarbeid med FN og myndighetene og kvinners rettigheter, spesielt bekjempelse av vold mot kvinner. Norge er også den viktigste støttespilleren for lesbiske, homoseksuelle og transseksuelle grupper som kjemper for sine rettigheter.

Under jordskjelvet i Haiti januar 2010 mistet 300 000 mennesker livet og mer enn 3 millioner ble rammet. Fremdeles lever flere hundre tusen mennesker i leire. En koleraepidemi som brøt ut i oktober 2010, forverret den allerede prekære situasjonen. Gjentatte naturkatastrofer og epidemier, og en dårlig økonomisk utvikling har gjort at det har vært lite framgang når det gjelder tilgang på helsetjenester, sanitære forhold og rent vann, ernæring og utdanning for de fattige. Norge har fullt ut oppfylt våre forpliktelser om å bidra med 800 mill. kroner for perioden 2010–2013. Tre fjerdedeler av støtten er langsiktig og dekkes over flere budsjettposter. Det meste av den norske innsatsen er rettet inn mot et område sør i Haiti.

Regjeringen har i år (2013) etablert et samarbeid med El Salvador og Bolivia med vekt på rettferdig fordeling og kvinners rettigheter. Bolivia har siden 2006 vært styrt av president Morales, landets første president med bakgrunn i urfolksflertallet. Bolivia er et av de fattigste landene i Latin-Amerika, og preges av store sosiale og til dels etniske motsetninger. El Salvador har siden slutten av borgerkrigen i 1992 hatt demokratisk stabilitet og fred, men fattigdom og sikkerhet er fortsatt store utfordringer. Dagens regjering i El Salvador prioriterer rettferdig fordeling.

Landene i Andes-regionen er alle formelle demokratier, men de politiske partiene er svake og med lav oppslutning. Urfolk oppfatter ofte at deres interesser står svakt i forhold til næringsinteresser og at rett til forhåndskonsultasjoner ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Strid om utnyttelse av naturressurser fører ofte til konflikter med innslag av vold. Norge støtter IDEAs (International Institute for Democracy and Electoral Assistance) arbeid for å styrke demokratiene i Andes-regionen og gjennom Olje for Utvikling-programmet søkes det mot en mer sosial og miljømessig bærekraftig bruk av naturressursene (Bolivia).

I 2013 vil det bli inngått et samarbeid med FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (CEPAL) for å styrke organisasjonens evne til å fremme fordelingspolitikk regionalt. Det vil også bli igangsatt et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Oslo og CEPAL om samme tematikk.

Sammenslutningen av latinamerikanske og karibiske stater (CELAC) er et forum for regional integrasjon som det i 2013/2014 kan bli aktuelt å inngå et samarbeid med om fordelingsspørsmål.

Et samarbeid med Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble i år igangsatt for å fremme faglige rettigheter og sosial dialog i Colombia.

Norge vil i 2013 støtte det anerkjente ikke-kommersielle chilenske instituttet Latinobarómetro som med sine årlige meningsmålinger i de latinamerikanske land måler oppfatningen av hvordan landenes demokratiske systemer utvikler seg.

Mål

Regionbevilgningen for 2014 skal gjennom nasjonale og regionale tiltak i hovedsak brukes til:

  • Styrket vern av menneskerettighetene og godt styresett

  • Rettferdig fordeling: fattigdomsbekjempelse, likestilling, styrking av faglige rettigheter og bedre muligheter for ekskluderte grupper som urfolk, afrolatinere og kvinner til å delta i økonomisk aktivitet og å påvirke politiske beslutningsprosesser

  • Bedret forvaltning av naturressursene: vern av biologisk mangfold, økt tilgang på fornybar energi for de fattigste, og bedret tilpassing til klimaendringer og reduserte utslipp av klimagasser.

Rapport 2012

Godt styresett, herunder menneskerettigheter(MR)

Norge har siden 2006 vært en viktig finansiell støttespiller til den Interamerikanske MR-domstolen. Domstolen er en del av det inter-amerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Støtten har gitt økt slagkraft til og bidratt til at MR-domstolen har fått økt anseelse og kapasitet til å behandle saker. Støtten har også ført til at sesjoner i andre land i regionen har blitt avholdt slik at domstolen kan følge opp graden av gjennomføring fra statenes side av domsavsigelsene. Bidrag til å oversette dommer og sesjoner til engelsk har bidratt til å øke de engelsktalende landenes kontakt med og kjennskap til systemet. Et fond etablert med norsk bidrag har støttet fattige ofre for brudd på menneskerettighetene slik at de har kunnet føre sine saker for domstolen.

I 2012 ble det undertegnet en ny samarbeidsavtale med det interamerikanske menneskerettighetsinstituttet. Instituttet vil fortsette å utføre analyser og holde kurs om politisk deltakelse, sikkerhet, rettsstaten og valgprosesser i regionen. Organisasjonen CEJIL har med norsk støtte drevet opplæring til MR-organisasjoner i Mellom-Amerika, bl.a. for at disse kan fremme sine saker for det interamerikanske menneskerettighetssystemet. Fokus har særlig vært på rettigheter til kvinner og lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle grupper. Gjennom støtte til organisasjonen Puntos de Encuentro ble det produsert en TV-serie om prevensjon, seksualitet, seksuell identitet, vold i hjemmet og kvinners rettigheter. Serien ble distribuert til flere land i Mellom-Amerika, og har bidratt til å spre informasjon om disse temaene og spesielt om kvinners rettigheter.

IDEA International har tilrettelagt for politisk dialog, styrkede politiske partier, gitt opplæring til politiske ledere og bidratt til lovarbeid som oppfølging av nye grunnlover i land som Ecuador og Bolivia . Det regionale programmet til IDEA legger særlig vekt på kvinners og urfolks politiske deltakelse og på å skape arenaer for å drøfte ressursbruk og sosial utjevning. I tillegg har Olje for Utvikling programmet (OfU) sørget for overføring av norsk kompetanse i Bolivia slik at petroleumsressursene forvaltes på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom og sikrer forsvarlig hensyntagen til miljø.

Antikorrupsjonsfondet i Nicaragua har i 2012 videreført innsatsen og det har ført til styrket rettssikkerhet, oppdatering av relevant lovverk og gjennomføring av holdningsendringskampanjer i de fem statlige samarbeidsinstitusjonene. Støtten til Universidad Centro Americana ble evaluert i 2012 og konklusjonen var at den har bidratt til en styrking av holdningen mot korrupsjon. Totalt har om lag 600 personer deltatt på opplæringsaktiviteter i undersøkende journalistikk. Samarbeidet med politiet i Nicaragua har bidratt til resultater ved at tilliten til politiet er høyere enn i flere av nabolandene. Politisamarbeidet har fokus på forebygging og oppfølging av vold og overgrep begått mot kvinner og forebyggende arbeid blant ungdom. Gjennom støtten til Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet i Guatemala (CICIG) har en rekke guatemalanske politikere, dommere og andre sentrale personer blitt etterforsket og dømt for kriminelle handlinger. CICIG ble opprettet av FN etter ønske fra Guatemalas regjering og bistår påtalemyndighetene. Ved hjelp av støtte til Advokatkontoret for menneskerettigheter føres flere saker for rettsapparatet i Guatemala, der en forsøker å ta oppgjør med statens overgrep og menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen.

Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner)

Norge støtter egne urfolksprogram i Guatemala og Brasil. Mayaprogrammet er Norges hovedprioritering i Guatemala, og administreres av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCHR), FNs utviklingsfond (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Gjennom programmet har mayaorganisasjoner fått bistand i 20 rettssaker i temaer knyttet til urbefolkningens rett til å bli konsultert, og retten til jord. Det er gitt støtte til to-språklig opplæring av lærere og produksjon av skolemateriell tilpasset Mayakulturen. I tillegg har 24 mayaorganisasjoner fått støtte til å fremme økt politisk deltagelse av Mayabefolkningen, blant annet gjennom opplæringsprogrammer for fremtidige politiske ledere.

Urfolksprogrammet har vært en viktig del av norsk utviklingssamarbeid i Brasil i 30 år. Norge støttet i 2012 totalt 18 prosjekt med 17 ulike partnere, spredt over hele Brasil. Støtten finansieres i samarbeid med andre organisasjoner i Brasil. Gjennom langsiktig innsats er urfolksorganisasjonenes evne til å fremme politiske, sosiale og kulturelle rettigheter styrket. Programmet har gitt konkrete resultater når det gjelder organisasjonenes evne til politisk arbeid og påvirkning av offentlig politikk. Norge støttet i 2012 menneskerettighets-organisasjonen COMISEDH sitt arbeid med å bistå i implementeringen av Perus nye lov om forhåndskonsultasjoner av urfolksgrupper i forbindelse med investeringstiltak i deres tradisjonelle områder.

Et flergiverfond for likestilling og seksuelle og reproduktive rettigheter i Nicaragua har finansiert 71 prosjekter ledet av 53 organisasjoner. De viktigste temaene har vært forebygging og behandling av kjønnsbasert vold, seksuelt mangfold og HIV-forebygging og kunnskap om kvinners situasjon. IDEA mottar norsk støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene. Gjennom FNs utviklingsfond (UNDP) finansierer Norge et program i Ecuador, Colombia og Panama som støtter afrolatineres fulle deltakelse i samfunnet ut fra et rettighetsperspektiv.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og fornybar energi

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap.166, post 73. Prosjektene som finansieres gjennom skogsamarbeidet er konsentrert i de fattigste delstatene i landet, som også har høyest avskoging. 31 prosent av prosjektstøtten har gått til bærekraftig produksjon, 35 prosent til institusjonell utvikling, 10 prosent til planlegging av arealbruk og 24 prosent til forskning og utvikling. Gjennom prosjektene har mer enn 12000 husholdninger mottatt støtte til å utvikle alternative måter for å utnytte skogen økonomisk slik at skaden på skogen reduseres. Det er satt i gang prosjekter på 2200 eiendommer for å kommersialisere produktene fra slik bærekraftig drift. Mer enn 560 000km2 med beskyttede skogområder har fått styrket miljøadministrasjon og kontrollsystemer. Et banebrytende tiltak for å bedre Kayapó indianernes levekår og beskytte deres tradisjonelle områder har hittil hjulpet mer enn 7000 personer.

I tillegg til dette omfattende partnerskapet fortsatte samarbeidet med Regnskogsfondet om en sosial og miljømessig bærekraftig utvikling som ivaretar urfolks rettigheter i Amazonas. To norskstøttede UNDP-prosjekter ble avsluttet i 2012. Gjennom prosjektene er det laget eiendomsregistre og planer for bærekraftig bruk i noen av de mest utsatte avskogingskommunene i Amazonas. Lokaladministrasjonen for forvalting av naturressursene er styrket. Prosjektene har også bidratt positivt til myndighetenes miljøarbeid, noe som videreføres under skogsamarbeidet.

Et regionalt landbruks- og miljøprogram, CATIE, ble evaluert i 2012. CATIE er en forskings- og utdanningsinstitusjon med mandat for hele Latin-Amerika. Evalueringen viste at programmet har bidratt til kapasitets- og kunnskapsutvikling innen miljø og bærekraftig naturressursforvaltning i flere land. Norge støtter også et stipendprogram for 30 fattige kvinnelige studenter ved jordbruksuniversitetet Earth. Den alt overveiende andelen av studentene går tilbake til sine lokalsamfunn og bidrar dermed til økt bærekraftig produksjon i sine hjemområder.

En evaluering fra 2012 viste at norsk støtte til den lokale organisasjonen FADCANIC – ADDAC for bærekraftig jordbruksproduksjon i Nicaragua har ført til 80 prosent gjennomsnittlig inntektsøkning for cirka 650 familier. I fem kommuner rundt Managua-sjøen i Nicaragua har norsk støtte bidratt til å sikre området mot naturforringelse. Et program for små vannkraftverk i områder utenfor det nasjonale strømnettverket ble også evaluert i 2012, og det framgikk at 9279 familier har fått strøm. I Guatemala har seks Mayalandsbyer fått opplæring i bærekraftig bruk av naturressurser.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 225,5 mill. kroner.

Programkategori 03.20 Globale ordninger

Utgifter under programkategori 03.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1 893 721

2 004 000

2 061 000

2,8

161

Næringsutvikling

1 309 016

1 384 000

1 384 000

0,0

162

Overgangsbistand (gap)

365 311

420 000

286 000

-31,9

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3 057 953

3 150 700

3 260 400

3,5

164

Fred, forsoning og demokrati

1 619 653

1 558 200

1 554 400

-0,2

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

837 708

871 000

1 076 900

23,6

166

Miljø og bærekraftig utvikling mv.

2 931 931

4 597 942

4 694 900

2,1

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

1 318 883

1 270 658

1 564 419

23,1

168

Kvinner og likestilling

305 233

307 000

313 500

2,1

169

Globale helse- og vaksineinitiativ

1 835 333

2 435 000

2 765 000

13,6

Sum kategori 03.20

15 474 742

17 998 500

18 960 519

5,3

Fra denne programkategorien bevilges midler til regjeringens temasatsinger. Dette er områder som regjeringen mener er spesielt viktige for å oppnå god utvikling, lokalt og globalt. Dermed er det også den største programkategorien i Utenriksdepartementets budsjett. Pengene brukes i samarbeidsland og til regionale eller globale formål og tiltak. Viktige tema for 2014 vil fortsatt være regjeringens klima- og skogsatsing, energi, humanitær bistand, utdanning, samt kvinners rettigheter og likestilling, hovedsakelig helse, levekår og mulighet for aktiv deltakelse i og utforming av eget samfunn. Med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken ønsker Regjeringen å legge mer vekt på rettferdig fordeling og vekst i fattige land gjennom tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet i hvert enkelt land. Meldingen gir konkrete føringer for Norges engasjement.

FN-organisasjoner er viktige innenfor de fleste av satsningsområdene, som humanitær innsats og forebygging, kvinners rettigheter og helse, miljø og klima. Meld. St. 33 Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger gir norske prioriteringer i samarbeidet.

Multilaterale organisasjoner som mottar norsk støtte er gjenstand for grundige vurderinger. En bredere omtale av disse vurderingene er gitt under programkategori 03.30 Multilateral bistand.

Norges innsats for tusenårsmålene dekkes over disse globale ordningene og multilateral bistand. Mange tiltaksområder har ikke egne poster, men finansieres både over denne programkategorien, i tilskudd til multilaterale organisasjoner under for eksempel FN og i samarbeid på landnivå initiert av den enkelte ambassade. Matsikkerhet er et slikt eksempel. En slik deling sørger for at innsatsen kan skje samtidig på flere nivå.

De internasjonale humanitære prinsippene og kjønnsperspektivet ligger til grunn for nødhjelp, humanitær bistand, tiltak for menneskerettigheter og for fred, forsoning og demokrati. De samme prinsippene ligger til grunn for Regjeringens ønske om større innsats for forebygging av humanitære kriser og klimatilpasning, men denne innsatsen må også utføres i lys av norsk innsats for fattigdomsreduksjon og for miljø, klima og bærekraftig utvikling, kort sagt bidrag til reduksjon av fattige samfunns sårbarhet. Her spiller sivilt samfunn en viktig rolle.

For utviklingssamarbeid i enkeltland søkes tematisk støtte gitt i samsvar med landets egne prioriteringer, i tråd med prinsippene om eierskap, koordinering, bidrag til statsbygging og institusjonsutvikling.

Regjeringens klima- og skogsatsing er et viktig virkemiddel i klimapolitikken, og skal også bidra til andre utviklingsmål. Tverrgående hensyn som likestilling og miljø samt anti-korrupsjon og åpenhet om kapitalstrømmer skal i størst mulig grad ivaretas i alle tiltak. Finansiering er et viktig element for å finne løsninger på klimautfordringen, og vil spille en sentral rolle også for den nye avtalen. Under klimatoppmøtet i København i 2009 forpliktet i-landene seg til kollektivt å mobilisere 100 milliarder USD pr. år innen 2020 fra ulike typer finansieringskilder, både offentlige, private og innovative. Det vil være viktig å bygge videre på det gode arbeidet som allerede er gjort, blant annet med å etablere institusjoner og mekanismer for finansiering under Klimakonvensjonen. Det grønne klimafondet vil kunne spille en nøkkelrolle på dette feltet i årene framover. Norge har spilt en sentral rolle i opprettelsen av fondet, og vil fortsette å arbeide for en rask og god operasjonalisering av fondet slik at det kan bidra til omstillingen til lavutslipp- og klimarobuste samfunn slik de styrende instrumentene til fondet beskriver.

Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats omhandler styrking av kultursektoren i utviklingsland, innenfor satsingen på sivilt samfunn og demokratiutvikling. Kulturelle rettigheter, kunstnerisk ytringsfrihet og profesjonalisering av kultursektoren skal være hovedfokus for denne innsatsen.

Enkelte satsingsområder hjelper et stort antall mennesker direkte, som nødhjelp, utdanning og helse. Disse koster nødvendigvis mange penger. Andre tiltak skal styrke myndigheters mulighet til god styring, som bedre systemer for ressursforvaltning og skatteinnkreving. Slikt faglig samarbeid koster ikke alltid så mye, men har en stort potensial for virkelig å hjelpe fattige land til å hjelpe seg selv.

Bevilgningene kan brukes i alle ODA-godkjente land, med eventuelle forbehold omtalt under hver bevilgning. Det er under denne programkategorien definert ulike tilskuddsordninger med tilhørende ordningsregelverk som beskriver formålet med ordningen og hvordan den skal forvaltes. Disse ordningsregelverkene publiseres på regjeringen.no.

Økonomiske misligheter skal forebygges, avdekkes, rapporteres og håndteres i overensstemmelse med prinsippet om nulltoleranse for slike misligheter.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

33 781

33 500

33 500

70

Sivilt samfunn , kan overføres

1 335 968

1 423 000

1 467 000

71

Tilskudd til opplysningsarbeid , kan overføres

88 301

91 000

101 000

72

Demokratistøtte/partier , kan overføres

2 885

8 000

8 000

73

Kultur , kan overføres

112 135

106 000

109 000

75

Internasjonale organisasjoner og nettverk , kan overføres

181 157

182 500

182 500

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset , kan overføres

139 494

160 000

160 000

Sum kap. 0160

1 893 721

2 004 000

2 061 000

Folkelig engasjement og deltakelse er viktig for demokratiets stilling og mulighet for folkestyre i alle land.

Sivilt samfunn forstås som en mangfoldig arena hvor den alminnelige borger, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov, på egne og andres vegne. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn gir myndigheter mulighet til å forstå, forklare og korrigere sin egen myndighetsutøvelse på sentrale områder. Sivilt samfunn kan skape debatt i det offentlige rom og gi grupper i samfunnet en stemme. Aktører i det sivile samfunn omfatter nettverk, frivillige organisasjoner, fagforeninger, uavhengige media, politiske partier, kirkesamfunn og idretts-, kunst- og kulturmiljøer. Offentlige institusjoner og kommersielle aktører omfattes ikke av begrepet sivilt samfunn.

Manglende fordeling av formell og uformell makt er et hinder for mer rettferdig fordeling av ressurser, og kan bidra til at demokratisk valgte myndigheter ikke blir stilt til ansvar for sin politikk. I land med lite utviklede myndighetsstrukturer, og med få eller ingen trygge møteplasser mellom makthavere og borgere, vil muligheten til å påvirke de politiske prosessene være begrenset.

I land som er preget av autoritære regimer, diskriminering og/eller hemmelighold vil regjeringen legge større vekt på å samarbeide med andre deler av samfunnet, fremfor å gi bistand gjennom myndighetene. Bevilgningen brukes også til å styrke det sivile samfunns kunnskaper, ferdigheter og evne til å levere tjenester, for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur og miljø, samt støtte organisasjoner i deres internasjonale arbeid.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Den norske debatten om utviklingspolitiske spørsmål er viktig for regjeringen. Gjennom debatt framkommer nye synspunkter og kunnskap spres. Behovet for kunnskap om utviklingspolitikk og bistand som virkemiddel for utvikling er stort. Informasjonsarbeid i mange former og gjennom ulike kanaler vil fortsatt støttes. Tiltakene som finansieres over denne posten forvaltes hovedsakelig av Norad.

Mål:

  • Økt kunnskap om Norges rolle i utviklingspolitiske spørsmål og bistandens resultater

  • Økt engasjement og debatt om bistand, utviklingsspørsmål og globale problemstillinger

Rapport 2012

En nettbasert kunnskapskonkurranse om resultatene av norsk bistand ble gjennomført. Kampanjen hadde to søyler: «NM i bistand», en kunnskapskonkurranse for enkeltpersoner og skoleklasser. Konkurransen baserte seg på kunnskap hentet fra norad.no. Konkurransesidene hadde 103 000 besøkende. 20 845 deltok i konkurransen. Norads Facebook-sider ble oppdatert og forbedret og fikk om lag 12 000 nye følgere i kampanjeperioden. Norad hadde ved utgangen av 2012 om lag 20 000 følgere på Facebook. Den andre søylen var «Gjenfødt», en Facebook-liknende tidslinje, som presenterte landinformasjon om hvordan livet kunne vært hvis man var født i et av samarbeidslandene for norsk bistand. Informasjonen i tidslinjen var hentet fra en rekke ulike kilder, blant annet landsidene på norad.no. Gjenfodt.no hadde 105 000 besøkende og over 90 000 registrerte seg og fikk laget nye profiler. «Gjenfødt» vant prisen for beste kampanje i 2012 på «Social Media Awards».

En annonsekampanje om moderne bistand til energi, klima, konflikt og skatt var på trykk i riksavisenes helgemagasiner rundt påske og i desember. Evalueringen viste at 61 prosent av de spurte mente annonsene ga god informasjon om norsk bistand og 77 prosent mente annonsene framsto som troverdige.

Det ble produsert 16 kortfilmer for nett om resultater av norsk bistand knyttet til prioriterte satsinger som helse (Malawi), fiskeri (Vietnam), Olje for utvikling (Vietnam), energi (Nepal) og klima/skog (Brasil). Filmene spres bl.a. via Youtube og Twitter og brukes i informasjonspakker knyttet til ulike arrangement – både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingshuset hadde 10 142 besøkende i 2012. Det var 221 skolegrupper på forskjellige pedagogiske opplegg. Det har også vært alternative pedagogiske opplegg i samarbeid med Redd Barna og Film Fra Sør, samt et nytt opplegg «Human Rights Human Wrongs». Utviklingshuset samarbeidet med en rekke organisasjoner og aktører som bruker huset. Det var 69 små og store arrangementer i 2012.

Ved utgangen av 2012 hadde Bistandsaktuelt et opplag på 18 700, en økning på 200 fra 2011. En leserundersøkelse viste at 87 prosent var helt eller delvis enige i at Bistandsaktuelt er svært nyttig, en nedgang fra 91 prosent i 2008. Bistandsaktuelt ble sitert 64 ganger i riksaviser, regionaviser, radio og TV, en økning fra 34 året før. Det var en økning i sitatsaker i nettaviser fra 108 i 2011 til 286 i 2012.

Midler over denne posten ble benyttet til å starte utviklingen av en offentlig tilskuddsportal som vil gi innsyn i UDs, ambassadenes og Norads inngåtte avtaler inkl. foretatte eller planlagte utbetalinger fra 2013 og fire år frem i tid.

Norad og Utenriksdepartementet delte ut 19 journaliststipender i 2012. Disse stipendene vil fra 2014 bli finansiert over kap. 160, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 33,5 mill. kroner.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen er den viktigste finansieringskilden for det langsiktige utviklingssamarbeidet mellom representanter for det sivile samfunn i Norge og deres partnere i Sør. Ordningen skal støtte opp under både store profesjonelle organisasjoner og det brede engasjementet i befolkningen i Norge. Styrkingen for 2014 skal øke innsatsen for rettferdig fordeling.

Sivilsamfunnsstøtten har i stor grad vært basert på giverorganisasjonenes verdigrunnlag og samfunnsforståelse, men etterspørsel fra mottagerland tillegges økende vekt. Dette er i tråd med at arbeid basert på solidaritet og interessefellesskap skal bidra til at nasjonale og lokale organisasjoner selv kan sette dagsorden og lede an i debatten om aktuelle samfunnsspørsmål.

Et mangfoldig sivilsamfunn er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene. Sivilsamfunnet og uavhengige media fungerer som interesseorganisasjoner, «vaktbikkjer» og pådrivere. Gjennom partnerskap med lokale organisasjoner er norske aktører med på å øke kompetansen og bygge allianser mellom grupper og interesser som kan skape bred, folkelig mobilisering mot fattigdom og undertrykking, og for omfordeling av makt. Dette partnerskapet skal også omfatte lokale organisasjoner og strukturer som arbeider med og for barn og unge.

Analyser av og forståelse for politikk, kultur og samfunn i det enkelte land er en forutsetning for å oppnå resultater og samfunnsmessige endringer. Også forståelse for bistandens rolle, mangfoldet av givere og aktører og erfaring med hva som virker og ikke virker, er vesentlig. Organisasjonene skal velge sine samarbeidspartnere og planlegge sine innsatsområder ut fra slike analyser. Organisasjonene må vise at innsatsen drives kostnadseffektivt. Ulike mellomledd fra bevilgende myndighet fram til mottaker må ha en rolle som svarer til kostnadene og en klar verdi utover overføring av midler. De norske organisasjonene må tydeliggjøre hvordan dette kravet ivaretas både overfor beslutningstakere i Norge og aktører i sør. Det forventes at de norske aktørene gjør kritiske vurderinger av egen rolle når det gjelder kvalitet og resultatoppnåelse

Samarbeidspartnere bør representere aktører og drivkrefter med mulighet til å påvirke samfunnsdebatten og utviklingen i eget land, på sine områder. Gjennomføringsansvaret skal ligge hos partnerne i sør, og støtten baseres på at partnerne har en sentral funksjon i demokratiseringsprosessen.

De norske organisasjonene har et særlig ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos sine partnere, slik at de kan opptre i samsvar med demokratiske prinsipper på vegne av fattige og marginaliserte grupper. Kapasitetsstyrking skal føre til varige resultater. Det sivile samfunnet kan spille en viktig rolle som leverandør av tjenester for helse og utdanning, som et supplement til offentlig innsats på disse områdene.

Det kan være aktuelt å benytte midler fra posten til enkelttilskudd i forbindelse med regjeringens gave til TV-innsamlinger.

Mål

Sterke og demokratiske sivilsamfunn i sør gjennom:

  • Mobilisering av frivillige organisasjoner og folkelige bevegelser i kampen mot fattigdom, undertrykking og diskriminering.

  • Støtte til aktører som arbeider for demokratisering, menneskerettigheter og rettferdig fordeling.

Ordningen skal bidra til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk med særlig vekt på:

  • Likestilling, kvinner og barns rett til deltakelse og påvirkning, klima, miljø og naturressursforvaltning, rettferdig fordeling, åpenhet om kapitalstrømmer, korrupsjon og ulovlig kapitalflukt, offentlige inntekter og forvaltning av disse.

  • Barn og unges rett til utdanning, spesielt i konfliktområder.

Rapport 2012

For 2012 var de prioriterte områdene grunnleggende rettigheter og muligheter til samfunnsdeltakelse, kvinner og barns rett til deltakelse, klima og klimarobust landbruk, miljø, fornybar energi og naturressursforvaltning, åpenhet om kapitalstrømmer, bekjempelse av korrupsjon og ulovlig skatteflukt fra utviklingsland samt økt offentlig inntektsgenerering og bedre forvaltning av offentlige inntekter.

Mesteparten av støtten gikk til ulike tiltak rettet mot generell styrking av sivilt samfunn. Andre store tematiske områder som fikk støtte over denne bevilgningen gikk til tiltak innenfor klima, miljø og naturressurser (ca. 300 mill. kroner), helse (ca. 290 mill. kroner), og utdanning (ca. 275 mill. kroner). De største mottakerlandene over denne bevilgningen ligger alle i Afrika sør for Sahara. Verdens yngste stat Sør-Sudan mottok mest i støtte (ca. 90 mill. kroner). Landet ble tett fulgt av Etiopia (ca. 80 mill. kroner) og Uganda (ca. 75 mill. kroner). Andre store mottakerland er Zambia, Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Mali, Somalia, Tanzania og Zimbabwe. Av land utenfor Afrika mottok Nepal ca. 47, 5 mill. kroner, Palestina ca. 40 mill. kroner og Nicaragua i overkant av 30 mill. kroner.

De fem store sivilsamfunnsorganisasjonene, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, fikk i overkant av 625 mill. kroner i støtte i 2012:

  • Kirkens Nødhjelp: 206,572 mill. kroner

  • Norsk Folkehjelp: 150,583 mill. kroner

  • Redd Barna: 136,3 mill. kroner

  • Flyktninghjelpen: 73 mill. kroner

  • Norges Røde Kors: 60 mill. kroner

Norsk Folkehjelp fikk en betydelig økning, begrunnet i god resultatoppnåelse i samarbeidet med lokale partnere. Norsk Folkehjelp har sitt største landprogram i Sør-Sudan på 10 mill. kroner over to år (2011–2012). Her arbeider blant annet organisasjonen med at landrettigheter og investeringer skal være til det beste for lokalsamfunnet. Arbeidet med landsspørsmål har avdekket at store landområder har blitt solgt uten at lokalsamfunnet har vært involvert og fått kompensasjon, og at offentlige reguleringer av landområder er svært mangelfulle. Landrettighetsprosjektet skal bidra til forbedret lovregulering, at investeringer skal komme lokalbefolkningen til gode gjennom arbeidsplasser og ny infrastruktur samt at økonomisk kompensasjon gis til lokalsamfunn og myndigheter. Så langt har 60 000 deltatt på informasjonsmøter for å styrke lokalsamfunnets kapasitet til å kjempe for rettigheter når det gjelder tilgang til land. Det har også vært arrangert bevisstgjøringskampanjer i 10 stater med bred deltakelse fra lokale myndigheter og det sivile samfunn. Norsk Folkehjelp har rapportert om at store landkjøp og landrettigheter nå er på dagsorden i den offentlige debatten og at det dermed har blitt vanskeligere for investorer å ta seg til rette og kjøpe opp land til spottpris.

Videre fikk Redd Barna en økning til deres arbeid med å sikre barns rett til utdanning i konflikt- og katastrofesituasjoner. Begrunnelsen for økningen er Redd Barnas betydelige kompetanse på feltet, deres lange erfaring med å arbeide med denne tematikken og ikke minst god måloppnåelse. Støtten for 2012 gikk blant annet til tiltak som er rettet mot kvalitet i læringsmiljøet i konfliktområder.

Styrking av det sivile samfunn går som en rød tråd gjennom alle innsatser, og kompetansebygging står sentralt i organisasjonens virksomhet. Redd Barnas aktiviteter spenner fra barneklubber i Nicaragua som kjemper for tilgang til sport og utstyr, arbeid med etablering av bedre rutiner for samhandling mellom aktører som arbeider for barns rettigheter i Uganda, til arbeid med å oppfylle Barnekonvensjonen og FNs andre tusenårsmål om å sikre barns rett til utdanning. Redd Barna kan vise til gode resultater på sistnevnte. Alle samarbeidslandene har rapportert at et økt antall barn får tilgang til grunnleggende utdanning, at det er nedgang i antall barn som dropper ut av skolen og om forbedret kvalitet på læringen og dermed økt læringsutbytte.

Andre organisasjoner som mottok en betydelig del av støtten over denne bevilgningen er Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd) som mottok 159,6 mill. kroner. Organisasjonen fikk støtte til det langsiktige utviklingssamarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn til prosjekter i nærmere 40 land. Atlas-alliansen mottok 79 mill. kroner for å styrke funksjonshemmedes levekår i fattige land. Videre fikk Care tildelt 68,432 mill. kroner til prosjekter rettet mot likestilling og kvinners deltakelse. Regnskogsfondet og WWF fikk henholdsvis 72 mill. kroner og 61,5 mill. kroner i støtte til ulike bistands- og samarbeidsprosjekter rettet mot klima og miljø.

Det ble også gitt støtte til organisasjoner som arbeider med barns rett til utdanning i konflikt- og katastrofesituasjoner. I tillegg til Redd Barna, fikk ADRA, Strømmestiftelsen, Digni, Plan og SOS-Barnebyer økt støtte til denne satsingen.

Det ble i 2012 gitt økte tildelinger til Norges Naturvernforbund og Selskapet for Norges Vel for ren energi-tiltak samt økt støtte til Caritas’ landbruksprosjekter som ledd i å styrke Norges satsing på landbruk

Noen utvalgte resultater:

Adventist Development and Relief Agency (ADRA) får blant annet støtte for å bedre livskvaliteten til lokalbefolkningen i Etiopia gjennom ulike helse- og skoleprosjekter. Prosjektene har blitt planlagt i samarbeid med lokalsamfunnet og lokale myndigheter basert på lokalt definerte behov. De er bærekraftige ved at lokalsamfunnet og lokale myndigheter selv tar ansvaret for å drive skolene, samt vedlikeholde byggene og vannbrønnene etter at de har blitt overlevert av ADRA Etiopia. De syv skolene som er bygget hittil sikrer 5500 barn skolegang. En rekke frivillige driver med opplæring av landsbybeboerne i helse, familieplanlegging og miljøspørsmål. Videre har lokale myndigheter også blitt skolert innen helse inkludert hiv og aids. Den gode måloppnåelsen er et resultat av et partnerskap bygd på likeverd og gjensidighet. Gjennomganger og besøk i felt har vist at ADRA er en kostnadseffektiv organisasjon.

Caritas Norge kan vise til gode resultater i 2012. Organisasjonen har opparbeidet en unik rolle, tilgang og kontaktflate i programlandene og har gjennom sine lokale partnere bidratt til positive endringer på lokalt, nasjonalt og regionalt nivå. Et eksempel på dette er organisasjonens arbeid i Uganda. Caritas Norge har vært viktig som samarbeidspartner i arbeidet med å styrke Caritas Ugandas kompetanse. Organisasjonen har en sterk nasjonal forankring gjennom den katolske kirkens sterke posisjon, som utgjør en betydelig maktfaktor i samfunnet. Dette har vært essensielt for måloppnåelsen til prosjektene. Eksempler på dette er organisasjonens arbeid med å endre kjønnsrollemønstre i Uganda. Her rapporterer organisasjonen om at kvinners posisjon i prosjektområdet har blitt styrket ved at kvinnene har blitt mer aktive og i økende grad deltar på beslutningsmøter i lokalsamfunnet. Stadig flere kvinner har også fått lederposisjoner i kirken. I Uganda melder organisasjonen om både en nedgang i antall og lavere intensitet på lokale konflikter mellom forskjellige stammer.

Dette programmet har blant annet bidratt til å skape bedre relasjoner mellom befolkningsgruppene gjennom ulike fredsfremmende aktiviteter som aktiv bruk av lokale fredsaktivister, informasjons- og holdningskampanjer og opplysningsarbeid gjennom radioprogrammer.

For å styrke innsatsen for økonomisk utvikling og verdiskaping i utviklingsland ble det inngått et samarbeid med Initiative for Development and Entrepreneurship in Africa (IDEA). Formålet med dette prosjektet er bærekraftig utvikling og entreprenørskap gjennom investeringer og økonomiske bidrag til oppstart og utvikling av forretningsideer fra studenter gjennom partnerskap med ulike universiteter og høyskoler. Prosjektet har blitt vurdert å ha stort potensial med relativt begrensede investeringer. I 2012 har prosjektet hatt god framdrift, men muligheten for å vurdere resultater er fortsatt begrenset siden stiftelsen først ble opprettet i 2011.

Det har vært en viktig utviklingspolitisk målsetting å utvide samarbeidet med diasporaorganisasjoner. Nivået på tildelinger økte derfor fra 5 til 6 mill. kroner i 2012. Organisasjoner som har vist gode resultater ble videreført, primært til prosjekter rettet mot kapasitetsbygging og oppfølging av både norske og lokale partnere. Det ble lagt vekt på samarbeid mellom etablerte norske organisasjoner og diasporaorganisasjoner. Blant annet fikk Utviklingsfondet støtte til sitt nye diasporaprogram. Sungi Development Foundation er et ressurssenter som har fått støtte til videreføring av kapasitetsbygging overfor seks diasporaorganisasjoner i Norge og deres partnere i Pakistan. Formålet er at disse organisasjonene en dag skal ha kapasitet til å operere som selvstendige utviklingsorganisasjoner. Sungi har hatt en betydelig merverdi når det kommer til konkret opplæring og kompetansebygging av organisasjonene. Per dags dato er det vurdert at tre av disse organisasjonene viser potensial, men foreløpig ikke er klare til å motta direkte støtte. Likevel vurderer Sungi dette trepartssamarbeidet som svært viktig da det tilrettelegger for at alle organisasjonene både i Norge og Pakistan får lære av hverandre og gjennom dette utvikle egen organisasjon og samarbeidsform. En erfaringsgjennomgang fra 2012 viser at de fleste organisasjonene som har fått kunnskapsoverføring og kurs strever med å omsette sitt arbeid i tråd med ny læring dvs. innrette sitt arbeid mot langsiktig utviklingshjelp heller enn kortsiktige mål og veldedighetsarbeid. På sikt er målsettingen at Sungi skal gå fra å drive ren opplæring til oppfølging av organisasjonene.

I 2011 ble det foretatt analyser av pengestrømmer og kostnader som ble lagt til grunn for vurderingen av de norske organisasjonenes søknader for 2012. Rapporten fra sivilsamfunnspanelet har gitt viktige funn om organisasjonenes resultatoppnåelse og mulighet for bredere effekter. Rapporten skal anvendes i det videre arbeidet med videreutviklingen av bistand til sivilt samfunn. Organisasjonens merverdi og resultater har vært diskusjonstema på årlige møter og har blitt vektlagt i større grad i vurderingen av søknader.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1467 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Grundig informasjon og en kritisk og mangfoldig debatt om utviklingsspørsmål er viktig. Engasjement og kunnskap om globale forhold kan motvirke fordommer og styrke den utviklingspolitiske debatten. Opplysningsstøtten bidrar til at norske frivillige organisasjoner og relevante institusjoner kan drive folkeopplysning om sentrale og aktuelle utviklingsspørsmål til ulike målgrupper. Organisasjonene skal også kunne ivareta rollen som pådrivere, kritikere og «vaktbikkjer» i den offentlige utviklingsdebatten. Opplysningsstøtten er slik sett et virkemiddel for demokratisk deltakelse og politisk talsmannsarbeid/påvirkning i Norge.

Opplysningsstøtten skal bidra til engasjement og deltakelse fra ulike grupper av befolkningen, og ungdom er en særlig viktig gruppe. Tiltak utenfor de store byene, samt å sikre meningsmangfold i utviklingsdebatten, skal støttes. Bevilgningen skal bidra til at representanter fra utviklingsland deltar i den norske offentlige debatten. For organisasjoner som jobber innenfor avgrensende områder skal opplysningsarbeidet knyttes til en større sammenheng og bredere nord/sør debatt.

Mål

Bidra til demokratisk deltakelse og politisk påvirkning, samt fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer gjennom å:

  • Sikre meningsmangfold, bidra til engasjement og spre kunnskap om utviklingspolitikk og globale spørsmål til ulike deler av befolkningen

  • Legge til rette for at også representanter fra utviklingsland deltar i norsk utviklingspolitisk debatt

Rapport 2012

Norad forvalter denne tilskuddsposten, og 55 organisasjoner har fireårige rammeavtaler for perioden 2011–2014. Større avtaler med Plan Norge, Publish What You Pay Norge og Landorganisasjonen (LO) ble inngått, mens 23 andre fikk enkeltavtale i 2012. Tiltak som når nye grupper i ulike deler av landet ble prioritert; Fairtrade-festival på Karmøy, diasporamiljø med fokus på den arabiske våren og artikler til det konservative tidsskriftet Minerva er eksempler på tiltak som ble støttet.

I 2012 ble det for første gang utgitt en samlet resultatrapport for støtteordningen, «Folkeopplysning for ny tid». Den viser økt oppmerksomhet om sentrale og aktuelle temaer til som klima, kapital, konflikt, demokrati og menneskerettigheter, flere perspektiver og synspunkter fra Sør og god oppfølging av rollen som «vaktbikkjer» og pådrivere. Rapporten påpeker at de overordnede samfunnseffektene av støtteordningen vanskelig lar seg vurdere ut fra virksomheten et enkelt år, men at det må ses i et lengre perspektiv. To tunge samfunnseffekter ble framhevet; at støtteordningen har bidratt til økt forståelse i opinionen for at utviklingspolitikk er mer enn bare bistand og at den har bidratt til en omlegging fra en utviklingspolitikk dominert av bistandstenkning til en utviklingspolitikk i retning «samstemt politikk for utvikling».

Av enkelttiltak bør SAIHs musikkvideo «Africa for Norway» framheves: Kampanjen Radi-aid ble lansert for å rette søkelyset på det skjeve nyhetsbildet nordmenn mottar om Afrika. Den handlet om å samle inn radiatorer til frosne nordmenn, men bak det lå et budskap om at det skal gis bedre og mer nyansert informasjon på skoler og medier om hva som foregår i verden. Videoen var en parodi på julesangen «Do they know it’s Christmas?». Den er sett av millioner av mennesker over hele verden og har fått stor internasjonal oppmerksomhet blant annet i BBC, The Guardian og i Le Monde.

Videre har avsløringen fra Fremtiden i Våre Hender om arbeidsforhold i fabrikker som produserer klær for norske og internasjonale selskaper blitt muliggjort med denne støtteordningen. Ungdomsorganisasjoner som Spire, Changemaker, Operasjon Dagsverk, AUF, Norske Unge Katolikker og Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner mottok støtte for å skape internasjonal forståelse og engasjement blant ungdom.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 101 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Politiske partier representert på Stortinget og deres partinære organisasjoner kan søke støtte fra denne tilskuddsordningen. Det kan gis støtte til samarbeid, kapasitetsbygging og langsiktig demokratisk organisasjonsbygging for partier i land som er godkjent for mottak av bistand. Flere partier kan utforme felles prosjekter og søknader.

Søsterparti-samarbeid kan være en ressurs for demokratibygging i utviklingsland. Demokratistøtte gjennom politiske partier representerer et begrenset, men potensielt viktig bidrag i utviklingen av en demokratisk kultur i unge demokratier. Politiske partier er sentrale institusjoner i et demokrati, og kapasitetsbygging gjennom kontakt med partier i andre land kan bidra til at partiene i sør kan utvikle og styrke sin demokratiske virkemåte. Samtidig bidrar samarbeidet positivt i Norge gjennom økt kunnskap og læring om muligheter og utvikling i samarbeidsland. I dette arbeidet kan norske politiske partier spille en rolle gjennom sitt etablerte internasjonale nettverk og engasjement.

Demokratistøtte til politiske partier i unge demokratier kan av konkurrerende politiske krefter i samarbeidslandet oppfattes som uønsket. Innsatsen stiller dermed store krav til at aktørene opptrer med varsomhet og baserer sitt arbeid på inngående kjennskap til politiske, sosiale og økonomiske forhold i prosjektlandet.

Mål

  • Bidra til velfungerende og demokratiske partiorganisasjoner i utviklingsland.

Rapport 2012

Denne tilskuddsordningen forvaltes av Norad. Det er lagt særlig vekt på søkernes kunnskap om lokal kontekst og politisk situasjon, samt resultatplanlegging og risikovurdering.

Arbeiderpartiet fikk blant annet støtte til et samarbeid med det politiske partiet Fateh i Palestina. I 2012 ble aktiviteter rettet mot toppskolering av kvinnelige ledere støttet, samt at det ble innledet et samarbeid om å utvikle en programprosess i Fateh. Målet med dette samarbeidet er å bidra til flere kvinnelige representanter i Fateh og mer åpne politiske prosesser internt i partiet. På sikt er målsettingen at Fateh endres til et politisk parti med demokratisk strukturer og praksis.

Kristelig Folkeparti har blant annet fått støtte til å styrke den administrative kapasiteten til de syv største politiske partiene i Kenya. National Democratic Institute (NDI) fungerer som lokal administrator for prosjektet. Aktivitetene omfatter i hovedsak halvårlige workshops og individuell oppfølging av hvert av partiene. Målsettingen er at partiene, ved å få mer profesjonelle sekretariater og bedre interne rutiner og prosedyrer, skal bli mer transparente og få bedre kontakt med medlemmer og øvrig befolkning gjennom lokale partikontor. I 2012 har arbeidet vært særlig å identifisere de ulike administrative utfordringene partiene har. KrF har delt sine erfaringer knyttet til dette. Et flerpartiforum ble også etablert hvor hensikten er at de politiske partiene skal gå sammen om å finne løsninger for å styrke partienes administrative kapasitet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 8 mill. kroner.

Post 73 Kultur, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Kultursamarbeidet i utviklingspolitikken skal styrke kultursektoren i utviklingsland med utgangspunkt i kultur som en selvstendig verdi og kulturens bidrag til å redusere fattigdom og ulikhet. Politikken skal styrke de universelle menneskerettighetene, som omfatter retten til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er resultat av kunstnerisk virke. Å styrke de kulturelle rettighetene er et viktig mål med virksomheten. Kultur er viktig for identitet, stolthet og nasjonsbygging og for enkeltmenneskers og nasjoners kommunikasjon med omverdenen. En sterkere, fri kultursektor er en kraft for samfunnsendring og stimulerer til debatt, deltakelse, innovasjon og økonomisk utvikling. Kunst og kultur i de kreative næringer bidrar til vekst og sosial inkludering.

Meld. St. 19 (2012–2013), Regjeringens internasjonale kulturinnsats, tydeliggjør retningen og prioriteringene for kultursamarbeidet i utviklingspolitikken. Kunst- og kulturinstitusjoner og sentrale kulturaktører i utviklingsland er målgruppene for kulturstøtten. Kultursamarbeidet skal i hovedsak ha langsiktige perspektiver og den norske innsatsen skal være basert på behov definert av målgruppene i utviklingsland. Kulturutveksling skal gi en merverdi for samarbeidsparten i utviklingsland og i hovedsak være basert på samarbeid mellom institusjoner.

Støtte til kulturinnsats i utviklingspolitikken kanaliseres direkte til aktører i sør, via bilateralt samarbeid med partnere i Norge og gjennom UNESCO.

Mål

Det overordnede mål er å styrke kultursektoren i utviklingsland. Kultursamarbeidet skal:

  • Bidra til fremvekst av frie kulturuttrykk og kulturelt mangfold.

  • Fremme kompetanse, kvalitet og profesjonalitet i kultursektoren.

  • Støtte kulturell infrastruktur, herunder møteplasser som kan gi utviklingsmuligheter for kunstnere og kulturaktører

  • Verne og fremme kulturarv, materiell så vel som immateriell.

  • Styrke kulturelle rettigheter spesielt og ytringsfrihet generelt.

Satsingsområder 2014

  • Økt fokus på kulturrettigheter og mangfold.

  • Kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid.

  • Kulturell infrastruktur.

Rapport 2012

Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats beskriver kulturens betydning for utvikling, definerte mål for kultursamarbeidet i utviklingspolitikken og gir en rekke eksempler på innsatsområder og resultater.

I 2012 fikk den kulturelle rettighetsagendaen økt fokus, bl.a. gjennom støtte til nettverksbygging og samarbeid mellom kunstnere og kulturaktører for å styrke demokratiutvikling og ytringsfrihet i utviklingsland. Gjennom bl.a. Senter for kultur og utvikling, Mimeta, og Arterial Network fikk sentrale kulturnettverk- og organisasjoner i Afrika og i Midtøsten støtte i arbeidet for å styrke kultursektoren og dens rolle som sivilsamfunnsaktør nasjonalt og regionalt. I lys av de politiske omveltningene i den arabiske verden, og lokale kulturaktørers ønske om å utvikle uavhengige, frie og mangfoldige kultursektorer i regionen, har mindre, uavhengige kulturorganisasjoner i flere land fått styrket kapasitet og har samarbeidet regionalt med tanke på utforming av fremtidig kulturpolitikk. Rettighetsagendaen ble gitt et løft, bl.a. gjennom samarbeid med FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter og Freemuse, en medlemsbasert organisasjon som arbeider for å styrke musikeres og komponisters rettigheter og bistår ved forfølgelse og sensur, . Milepæler i 2012 var den internasjonale konferansen ‘All that is banned is desired’ i Oslo, arrangert av Freemuse og Fritt Ord, og lanseringen i Oslo av det globale nettverket for beskyttelse og fremme av kunsterisk ytringsfrihet Arsfex.org. GCOSOMAs arbeid i Malawi og Norcode og WIPOs kapasitetsbygging for utviklingsland A ga økt kompetanse om kunstneres opphavrett, som også er en viktig dimensjon i arbeidet for rettferdig fordeling. Institusjonsbygging og profesjonalisering av kunstnere var fortsatt et prioritert innsatsområde. Musikkskoler ble etablert i tre afrikanske land, samt et akademi for korps- musikere og-ledere i Sør-Afrika. Kunstakademiet i Ramallah har i samarbeid med Kunsthøgkolen i Oslo bidratt til oppbygging av et unikt kunstutdanningstilbud, både i Palestina og regionalt, og gitt samtidskunstnere en viktig plattform. Institusjonssamarbeidsprosjektet Transposition i Vietnam har bidratt til å bygge kapasitet i og styrke profesjonalisering av landets musikkliv. Forleggerakademiet Seagull i India uteksaminerte i 2012 sitt første kull. Satsingen har også bidratt til å fremme urfolkslitteratur ved at et forlag er etablert på santalspråket.

Samarbeidsavtaler med Aga Khan Trust for Culture, African World Heritage Fund og UNESCO bidro til å verne kulturarven i fleire utviklingsland. Dette omfattet bl.a. støtte til kapasitetsbygging for bærekraftig utvikling av verdensarvsteder, som også bidrar til å bedre livssituasjonen for berørte lokalsamfunn i Afrika.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 109 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Internasjonale organisasjoner og nettverk kan gjennom sin arbeidsmåte, kunnskap, nedslagsfelt og nettverk utfylle norske bistandskanaler. De kan jobbe på områder hvor det finnes få eller ingen alternative kanaler og hvor overnasjonal innsats er viktig.

Som talerør for sivilsamfunnet kan internasjonale og regionale organisasjoner og nettverk spille viktige roller i internasjonale forhandlinger og konferanser. De kan tilføye nye perspektiver og synspunkter i debatten, ivareta sårbare gruppers interesser og bringe inn erfaringer fra felt. Organisasjonene kan spille en viktig pådriverrolle slik at statlige myndigheter etterlever internasjonale konvensjoner, og påvirker internasjonale, regionale og nasjonale beslutningsprosesser. For internasjonalt påvirkningsarbeid er representativitet og mangfold av økende betydning. Fremdeles går størstedelen av bevilgningen til nordbaserte organisasjoner. Det arbeides derfor videre med at organisasjoner og nettverk med utspring i sør gis prioritet, for å styrke de krefter som er direkte tilknyttet befolkningen den taler på vegne av. For alle organisasjoner gjelder krav om at innsatsen må drives kostnadseffektivt.

Mål

Påvirke nasjonale, regionale og internasjonale beslutningsprosesser i samsvar med overordnede mål for norsk utviklingspolitikk. For å oppnå dette foreslås internasjonale og regionale organisasjoners kompetanse, kunnskap og påvirkningskraft styrket. Støtte vil i hovedsak gå til internasjonale og regionale organisasjoner som har sitt utspring i sør.

Følgende områder prioriteres:

  • Miljø og klimaspørsmål, klimarobust landbruk samt marin og landbasert naturressursforvaltning.

  • Åpenhet om kapitalstrømmer

  • Tiltak mot ulovlig kapitalflyt, korrupsjon og ulovlig fiske.

  • Tiltak for å øke offentlig inntekter gjennom beskatning.

  • Likestilling, reproduktiv helse, samt hiv og aids.

  • Menneskerettigheter inkludert ytringsfrihet.

Rapport 2012

For 2012 har følgende tematiske områder blitt prioritert: miljø, fornybar energi, klimaspørsmål og naturressursforvaltning, reproduktiv helse, samt hiv og aids, likestilling og kvinners deltakelse i beslutningsprosesser, menneskerettigheter og ytringsfrihet samt åpenhet om kapitalstrømmer, tiltak mot ulovlig kapitalflyt og korrupsjon og økte offentlige inntekter gjennom beskatning.

I 2012 ble 34 internasjonale organisasjoner støttet. En økt andel, 25 prosent, gikk til regionale og internasjonale aktører basert i utviklingsland. De fagområdene som mottok mest støtte var miljø og klima (37 prosent), likestilling, reproduktiv helse og hiv og aids (29 prosent), samt skatt, kapitalflukt og anti-korrupsjon (22 prosent).

African Biodiversity Network (ABN) har fått norsk støtte siden 2009. Organisasjonen arbeider i første rekke for lokalbasert økologisk landbruk og bevaring av lokalt biologisk mangfold. ABN er blant annet kritisk til biodrivstoff og kjøp av klimakvoter, og representerer en alternativ tilnærming til utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling, klimakrise og matvaresikkerhet. De tre siste årene har organisasjonens påvirkningsarbeid vært rettet mot å øke bevisstheten rundt genmodifiserte organismer (GMOs) spesielt, men også mot landran og biodrivstoff. Organisasjonen har bidratt til å etablere nasjonale advocacynettverk i blant annet Ghana, Tanzania, Uganda og Kenya. ABN rapporterer at organisasjonene generelt er svært aktive og om at nettverket i Kenya var sentrale da kenyanske myndigheter i november 2012 innførte et forbud mot import av genmodifisert mat.

Det ble inngått flerårige avtaler med 4 Sør-baserte organisasjoner innenfor klimarobust landbruk. To av disse er regionale bondeorganisasjoner som er direkte tilknyttet bønder gjennom medlemskap.Det ble gitt støtte til Den internasjonale føderasjonen for familieplanlegging(IPPF) som arbeider for trygg abort og prevensjonsmidler, mødre- og barnehelse, seksuelt overførbare sykdommer og hiv-behandling, forebygging og omsorg, i sær blant ungdom. IPPFs 152 medlemsorganisasjoner arbeider nasjonalt i 172 land med å påvirke lovgivning på seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter. I 2011 ble det levert 89 millioner seksuelle og reproduktive helsetjenester fra IPPFs 65 000 helsefasiliteter.

Mot kapitalflukt støttet Norad Tax Justice Network internasjonalt med kampanjen‘Mobilising for Tax Justice’. Norad inngikk avtale med en ny aktør, nettverksorganisasjonen Afrodad. Den avtalen gjelder også støtte til internasjonalt påvirkningsarbeid på ulovlig kapitalflukt og ansvarlig utviklingsfinansiering, i samarbeid med Afrodads søsternettverk i Latin-Amerika og Europa, Latindad og Eurodad. Norad videreførte støtten til African Tax Administration Forum (ATAF) og til Thomson Reuters Foundations opplæringsprogram for journalister, særlig rettet mot skatt og ulovlig kapitalflukt.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 182,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det norske Fredskorpset representerer en internasjonalt unik metode der gjensidig utveksling brukes til å fremme samfunnsendring. Gjennom organisasjoner og virksomheter i Norge og utviklingsland utveksles fysioterapeuter, ingeniører, journalister, jordmødre, designere og andre yrkesgrupper mellom ulike land og kulturer. Målet er å medvirke til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for befolkningen i utviklingsland.

I mange tilfeller har organisasjoner i sør mer utbytte av å utveksle personell med liknende organisasjoner i andre utviklingsland. Derfor tilrettelegger Fredskorpset også for ren sør-sør utveksling, men har i løpet av de siste årene også økt satsingen på triangulære (nord – sør – sør) samarbeidsprosjekter.

Programmene er rettet inn mot deltakere i aldersgruppen 18-35 år. Fredskorpset styrker unge menneskers samfunnsengasjement og gir dem verktøy til å delta i arbeidslivet og i frivillig arbeid på en helt annen måte i etterkant av utvekslingen. Samtidig utvikler institusjoner og organisasjoner kompetanse gjennom langsiktig internasjonalt partnerskap. De involverte partnerne utvikler sin virksomhet, får et utvidet internasjonalt nettverk, økt kulturell og praktisk forståelse og en styrket organisasjon. Programmet sørger således for at både fredskorpsernes og institusjonenes kapasitet til å bidra i det sivile samfunn blir styrket.

Fredskorpset har klima og miljø, næringsliv, helse og ungdomsutveksling som overordnede satsingsområder for de neste årene. Menneskerettigheter, kjønnsperspektiver, integrering av funksjonshemmede og klimavennlighet er gjennomgående prinsipper for alle prosjekter. For å styrke innsatsen i de fattigste landene vil man fortsette arbeidet med å konsentrere virksomheten til færre land innenfor prioriterte sektorer.

Mål

  • Utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

  • Erfaringsutveksling og læring, samt tilbakeføring av kunnskap til eget samfunn gjennom tilrettelagte utvekslingsprogrammer mellom et mangfold av organisasjoner, institusjoner og virksomheter i Norge og i utviklingsland.

Rapport 2012

I 2012 reiste 641 fredskorpsere på utveksling til 45 land. Dette var en økning på 64 personer fra 2011. 386 organisasjoner og virksomheter fra Norge og land i Asia, Afrika og Latin-Amerika var involvert, og 24 pst. av budsjettet gikk til utveksling mellom land i sør. 88 pst. av fredskorpserne var i aldersgruppen 18-35 år, kjønnsfordelingen var 56 pst. kvinner og 44 pst. menn. 79 pst. av tilskuddene gikk til de minst utviklede landene.

Omlag en fjerdedel av porteføljen var ung-prosjekter, der ungdom i alderen 18-25 år reiste på utveksling og tilegnet seg arbeidserfaring, organisasjons- og kulturkunnskap samt globalt perspektiv. De hadde en viktig rolle som endringsagenter, og tilførte nye ideer og innovasjoner både under og etter utvekslingsperioden.

Det ble utført flere eksterne evalueringer i 2012. Disse viste at institusjoner økte sin evne og mulighet til å delta i regionale og nasjonale prosesser, samt fikk styrket sin påvirkningskraft i lokalsamfunnet. Samtidig bedret prosjektene administrasjonskapasiteten til organisasjonene, mens de individuelle ferdigheter hos fredskorpserne økte.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 160 mill. kroner.

Det vises også til omtale av Fredskorpset under kap.144.

Kap. 161 Næringsutvikling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Næringsutvikling , kan overføres

279 016

204 000

204 000

75

NORFUND – tapsavsetting

242 500

282 500

295 000

95

NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

787 500

897 500

885 000

Sum kap. 0161

1 309 016

1 384 000

1 384 000

Det viktigste virkemiddelet for fattigdomsbekjempelse og for å sikre en mer rettferdig fordeling er anstendig arbeid og regelmessig inntekt. Retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger er grunnpilarer og har en naturlig plass i diskusjonen om anstendig arbeid.

Støtteordningene under dette kapitlet går til næringsutvikling og handel som sentrale drivkrefter for økonomisk vekst og lokal sysselsetting. Pengene styrker institusjoner og infrastruktur, utvikler kompetanse og stimulerer til økte investeringer og etisk handel i utviklingsland. Midler til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) kommer herfra.

Formålet med bevilgningen er fattigdomsbekjempelse og rettferdig fordeling, varig økonomisk vekst og lokal sysselsetting og industriutvikling i utviklingsland, ikke fremme av norsk næringsliv. Næringslivet er imidlertid en ressurs, og regjeringen ønsker å stimulere norske bedrifter til å etablere virksomhet i utviklingsland. Tiltak som støttes må fremme utvikling i mottakerland. Det er også en forutsetning at de norske bedriftene lever opp til regjeringens forventninger når det gjelder samfunnsansvar.

Virkemidlene under kapitlet kan anvendes i alle ODA-godkjente land, men prioritet gis til Afrika sør for Sahara, de minst utviklede land (MUL) og norske samarbeidsland for langsiktig bistand. I samsvar med vedtak i OECDs utviklingskomité er postene under dette kapitlet avbundet.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen fremmer næringsutvikling i utviklingsland gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid. Forundersøkelser, opplæring/kompetansebygging, miljøtiltak og Business MatchMaking-programmer er eksempler på tiltak som får støtte. Særlig prioritet får investeringer i fornybar energi, i miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk, marin og maritim virksomhet samt sektorer der Norge har god kompetanse.

Et stort antall utviklingsland kan vise til sterk økonomisk vekst, sosial framgang og gode framtidsutsikter, men mange klarer ikke fordele veksten slik at den kommer også fattige til gode, spesielt i Afrika sør for Sahara. Resultatet er samfunn med økt ulikhet, som er hemmende for tillit, sosial mobilitet, innfrielse av rettferdig fordeling, nyskaping og langtidsvekst. Det er viktig at sentrale vekstnæringer som petroleum og ren energi ikke bare gir økt inntektsgrunnlag og energitilgang, men også gir lokale ringvirkninger gjennom teknologioverføring, lokal industriutvikling og sysselsetting samt offentlig inntekter gjennom skatt.

Rammevilkårene for næringsutvikling er fortsatt vanskelige for mange fattige utviklingsland selv om det har skjedd store forbedringer det siste tiåret. Bedre sikkerhet for kommersielle investeringer i energitilgang og enklere og etisk handel er særlig viktig. Velfungerende arbeidsgiverorganisasjoner kan spille en viktig rolle i styrking av investeringsklima og arbeidsmarked i utviklingsland, og regjeringen støtter arbeidet for å styrke slike organisasjoner og relevante aktører i sør, både gjennom norske arbeidstakerorganisasjoner og internasjonalt gjennom ILO.

Forpliktelsene knyttet til avviklingen av ordningen med ubundne blandede kreditter skal finansieres over bevilgningen.

Bevilgningen på denne posten må sees i sammenheng med bevilgninger på kap. 166, post 74 Fornybar energi.

Mål

Økonomisk utvikling og verdiskapning i fattige land, inkludert sysselsetting, anstendig arbeid og kvinners deltakelse.

Følgende foreslås prioritert i 2014:

  • Utvikle gode rammevilkår for næringsvirksomhet i utviklingsland

  • Vekst i langsiktige, kommersielt bærekraftige, investeringer i prioriterte sektorer og innsatsområder

  • Inkluderende vekst, med spesiell vekt på kvinners deltagelse i økonomisk virksomhet og ungdomssysselsetting

  • Øke utviklingslands handelskompetanse og eksport

  • Styrke utviklingseffektene av Norfunds og private selskapers investeringsprosjekter

Rapport 2012

Bevilgningen ble brukt til rammevilkår for investering og handel, rammevilkår for energi, forstudier, støtte til opplæring ved bedriftsetablering, Business Matchmaking og blandede kreditter.

Støtten til International Finance Cooperation (IFC) har gitt småbedrifter i Bangladesh, Bhutan, Nepal og Nord-Øst India tilgang til kreditt og rådgivningstjenester. Brønnøysundregistrene og Verdensbanken samarbeidet om reformer, formalisering og foretaksregistrering i utviklingsland.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) program ‘Sustaining Competitive and Responsible Enterprise’ (SCORE) omfatter 250 bedrifter i sju land med til sammen 49 000 arbeidstakere. Det rapporteres om færre arbeidsulykker (16 prosent) og betydelige kostnadsbesparelser i form av redusert energiforbruk (49 prosent), ulovlig fravær (3,6 prosent) og svinn (10 prosent).

NHO i samarbeid med søsterorganisasjoner i Angola, Indonesia, Vietnam, Etiopia og Uganda har fått 4000 nye medlemsbedrifter.

FNs organisasjon for industriutvikling (UNIDO) arbeider for å bedre kvalitetssikring av eksportprodukter og viser til lavere transaksjonskostnader for bedriftene, høyere produktivitet, styrket konkurranseevne og forbrukertrygghet. En ny avtale er inngått med World Customs Organization (WCO) for bedre prosedyrer for tollbehandling i sju land samt gjennomføre tiltak mot korrupsjon.

Støtten til Global Organic Market Access Project i samarbeid med FAO-UNCTAD-IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements) har gitt nye retningslinjer og to regionale standarder i Mellom-Amerika og Sør/Sør-øst Asia for handel med økologiske jordbruksprodukter. Dette bidrar til å fremme økonomisk integrasjon og handel med økologiske produkter.

Med støtte til vannkraftverk i Indonesia, et biokraftverk i Kamerun og et vindkraftverk i Nicaragua produseres nå 230 MW ren energi. I Kamerun og Kenya er det utviklet et forretningskonsept for landsbyelektrifisering basert på solenergi, verdikjedetilnærming og bærekraftige kraftpriser. Det er også gitt støtte til landsbyelektrifisering i Laos og India og til energieffektiviseringstiltak i Kina og Vietnam. Det er etablert et formelt samarbeid med UN Capital Development Fund (UNCDF) og UNDP om «CleanStart» for økt tilgang til ren og bærekraftig lavkostnadsenergi for minst 555 000 fattige husholdninger og entreprenører innen 2015.

Det er gitt støtte til utvikling av en moderne klimatilpasset oppdrettsindustri i Asia. I det sør-vestlige Afrika har nasjonale forskningsinstitusjoner fått økt kunnskap om klimaeffekten på marine fiskeressurser. Støtte til Tanzania Agricultural Partnership (TAP) og Malawi Agricultural Partnership (MAP) har nådd ut til over 5500 småskala bønder, en vesentlig andel av disse er kvinner. Over 80 bedrifter mottok støtte gjennom Business Matchmaking Programmet (BMMP) i Bangladesh, India, Sri-Lanka, Sør-Afrika og Vietnam. På tre år har BMMP resultert i 56 bedriftsetableringer eller andre formaliserte samarbeid.

NHOs søsterorganisasjoner i Uganda og Vietnam er blitt nasjonale kontaktpunkt for Global Compact og har en viktig rolle i arbeidet med anstendig arbeid og samfunnsansvar. 12 bedrifter i Uganda har signert Global Compact. NHOs Female Future program i Uganda har uteksaminert tre kull.I det første kullet fikk 11 av 16 kvinner styreverv etterpå. I Uganda har støtten til skoleprogrammet «Entrepreneurship in Education«gitt opplæring innen innovasjon og entreprenørskap for 13 200 studenter på 322 skoler, i hovedsak jenter. Støtten til ILOs Women’s Entrepreneurship Development and Gender Equality (WEDGE) i det sørlige Afrika har skapt 1000 nye jobber og en gjennomsnittlig inntektsøkning på 5,5 prosent for nærmere 700 kvinnelige entreprenører.

Ordningen med ubundne blandede kreditter opphørte i 2008, og det arbeides med å avvikle dagens portefølje samtidig som inngåtte forpliktelser overholdes. Porteføljen består av 12 infrastrukturprosjekter innen vannforsyning, vannrensing, sanitær, avløp, drenering og avfallshåndtering i Vietnam.

I 2012 forvaltet Norfund tilskuddsmidler som ble brukt til prosjektutvikling for å styrke utviklingseffektene av Norfunds prosjekter og til lokalsamfunnsutvikling.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 204 mill. kroner.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

NORFUND

Post 75 Norfund – tapsavsetning og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i nye bedrifter og utvidelse og modernisering av eksisterende, og skal kombinere hensynet til lønnsomhet med det overordnede målet om å fremme bærekraftig utvikling.

Fondet legger ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av sine investeringer. Følgende aspekter skal følges opp i alle investeringer: Arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, likestilling, miljø, opplæring og teknologioverføring, antikorrupsjon og arbeidsstandarder. Norfund vil i 2014 styrke måling og rapportering av utviklingseffekter.

Norfund prioriterer investeringer i Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene (MUL), og fokuserer på områder hvor Norge har særlig kompetanse og interesse, spesielt fornybar energi. Denne prioriteringen betyr at Norfund opererer i regioner med vanskelige og usikre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Det gir betydelig risiko. Samtidig har investeringer i afrikanske selskaper det siste tiåret generelt gitt god avkastning, så utsiktene for å lykkes med godt forberedte nyetableringer er gode. Bedriftsetablerere i disse landene har størst problemer med å tiltrekke seg egenkapital, ettersom den har høyere risiko enn lån. Norfund har bevisst valgt å investere det aller meste som egenkapital, og ved utgangen av 2012 utgjorde lån bare 16 pst. av den avtalefestede porteføljen. Om lag halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi. Det aller meste av energiinvesteringene skjer gjennom SN Power, et samarbeidsselskap der Norfund eier 40 pst. og Statkraft 60 pst. av aksjene.

Norfund er et stadig mer sentralt redskap i regjeringens utviklingspolitikk. Målet om bekjempelse av fattigdom forutsetter kraftig styrking av næringslivet i utviklingslandene. En økt vekt på dette er i tråd med mottakerlandenes prioriteringer. Norfund har de seneste år hatt en sentral rolle i regjeringens satsing på fornybar energi, og regjeringen varslet i klimameldingen, Meld. St. 21 (2012–2013) at Norfund skal bli et enda mer sentralt verktøy på dette området.

Det skal i 2014 utarbeides nye retningslinjer for Norfunds bruk av tredjeland ved investeringer. Prosessen skal lede til en positiv liste med land som det er akseptabelt å investere gjennom. Utviklingspolitiske kriterier vil legges til grunn, og utviklingslandets innsynsmulighet i investeringene samt bekjempelse av skatteunndragelse vil være særskilt viktige hensyn i utarbeidelsen.

Mål

Fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. I 2014 skal bevilgningen brukes til:

  • Investeringer i fornybar energi, blant annet i samarbeid med norske kraftselskaper og andre kommersielle investorer.

  • Andre direkte investeringer og deltakelse i lokale investeringsfond i tråd med Norfunds strategi.

  • Låneordningen for mindre norske bedrifter som ønsker å investere i fattige utviklingsland.

Rapport 2012

Norfunds samlede investeringsportefølje var ved årets slutt på 8,3 mrd. kroner. Fondet inngikk investeringsavtaler for 1,2 mrd. kroner i 2012. Om man ser bort fra investeringene i SN Power Invest, er 82 prosent av nye investeringer gjort i Afrika sør for Sahara, mens 45 prosent er gjort i minst utviklede land (MUL). Inklusive SN Power Invest er Afrikaandelen 52 prosent, og MUL-andelen 54 prosent.

Verdijustert egenkapital ved utgangen av 2012 var 10.854 millioner kroner, mot 10.038 millioner kroner ved utgangen av 2011.

Om lag 0,5 mrd. kroner ble investert i fornybar energiprosjekter, hovedsakelig gjennom SN Power og dets datterselskap Agua Imara. Videre investerte Norfund i et solenergiprosjekt i Sør-Afrika med Scatec Solar som partner. Gjennom investeringene i fornybar energi produseres elektrisitet tilsvarende forbruket til 11,9 millioner mennesker i de aktuelle landene.

Norfund og livsforsikringsselskapet KLP gikk sammen om en investeringsavtale hvor begge parter forpliktet seg til å investere 500 millioner kroner i fornybar energi og finansinstitusjoner. Dette er den første avtalen av sitt slag der Norfund mobiliserer privat kapital til investeringer i utviklingsland.

Om lag 0,4 mrd. kroner ble i 2012 investert i 6 finansinstitusjoner. 56 mill. kroner ble investert i ett nytt aktivt eierfond rettet mot små og mellomstore bedrifter. Omfanget av investeringer i slike fond har også i 2012 vært begrenset av reglene som er satt for Norfunds bruk av oversjøiske finanssentre.

Bedriftene som Norfund har investert i talte ved utgangen av 2012 i alt 294 000 årsverk, mot 265 000 året før. 39 pst. var kvinner. I tillegg skapes det positive ringvirkninger og ytterligere arbeidsplasser ved at underleverandører og andre næringer nyter godt av økte investeringer i området.

Bedriftene betalte til sammen mer enn 4,3 mrd. kroner i selskapsskatt, avgifter, lisenser med mer til myndighetene i investeringslandene.

Norfund reviderte sin strategi i 2012. Hovedlinjene i den etablerte strategien vil videreføres, med geografisk konsentrasjon om det østlige og sørlige Afrika, Sentral-Amerika og utvalgte land i Sørøst-Asia, og sektormessig konsentrasjon om fornybar energi, finansinstitusjoner og landbruk og landbruksrelatert industri. Fondsinvesteringene konsentreres om markeder der behovene er særlig store, særlig de minst utviklede land, og prosjekter hvor Norfund kan ha en særlig tilleggsverdi. Norfund forventer i årene framover økende knapphet på tilgjengelig investeringskapital som følge av at organisasjonen er bygget ut og tilgangen på gode prosjekter er stor. Strategien innebærer derfor en strengere prioritering mellom tilgjengelige prosjekter, som alle har stor utviklingseffekt. Norfund legger videre vekt på investeringer i sårbare stater som Sør-Sudan og Myanmar.

Norfund åpnet høsten 2012 sitt tredje kontor i Afrika, i Maputo i Mosambik. Maputo-kontoret vil primært være et senter for landbruksinvesteringer i regionen.

Norfunds virksomhetsrapport for 2012 redegjør grundig for utviklingseffekter som følge av Norfunds investeringsvirksomhet. Bidraget til utviklingseffekter er viktig og et arbeid det kontinuerlig arbeides med for å bedre.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1180 mill. kroner til Norfund, fordelt med:

  • 295 mill. kroner på post 75 Tapsavsetning og

  • 885 mill. kroner på post 95 Norfund – Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Overgangsbistand (gap) , kan overføres

365 311

420 000

286 000

Sum kap. 0162

365 311

420 000

286 000

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Pengene brukes i situasjoner der den akutte krise- og nødssituasjonen er over, men hvor befolkningen ennå ikke kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Overgangsbistand skal være et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer. Prosjektene skal normalt ha en kortvarig karakter.

Tildelinger samordnes med støtte som gis over kap. 163, post 71 og 72 og kap. 164, post 70, samt ordninger under programkategori 03.10.

Situasjonsbeskrivelse

Land med svak myndighetsstruktur har sjelden mulighet til å møte befolkningens umiddelbare behov etter en krise. Multilaterale organisasjoner, som FN og Verdensbanken, samt norske frivillige organisasjoner er viktige kanaler for overgangsbistanden. Felles forståelse av situasjonen, felles tilnærming og enighet om målene er avgjørende for god koordinering giverne imellom, og mellom giverne og myndighetene. Frivillige organisasjoner med særskilt kunnskap, kompetanse eller nettverk i landet spiller en stor rolle i anvendelsen av overgangsbistanden. Det er likevel landets egne krefter, lokale erfaringer og potensial som skal stå sentralt i utviklingssamarbeidet. Nasjonalt eierskap er et hovedprinsipp i New Deal-rammeverket for bistand til sårbare stater som Norge har sluttet seg til. Der det er mulig skal lokale krefter ha en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Bærekraftig utvikling krever synliggjøring og anerkjennelse av kvinners rolle, innsats, erfaringer og potensial, og deres mulighet til deltakelse skal styrkes også gjennom overgangsbistanden.

Mål

Overgangsbistanden skal gi fleksibilitet i overgangssituasjoner og kunne brukes før langsiktig utviklingssamarbeid kommer i gang for å:

  • støtte tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og regioner etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

  • støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt forebygging av humanitære katastrofer etter en fredsslutning eller naturkatastrofe

  • støtte sårbare stater som søker å ende voldelige konflikter og reformere dårlig styresett

  • bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner

Bevilgningen benyttes også til å styrke det internasjonale samfunnets kapasitet til å støtte land i overgangssituasjoner og tidlig gjenoppbygging, samt til tiltak som gir god giverpraksis og samordning mellom FN og internasjonale finansinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, seminarer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Utenriksdepartementet kan også finansieres over denne posten.

Rapport 2012

Mesteparten av midlene ble kanalisert gjennom multilaterale kanaler som FN og Verdensbanken og norske frivillige organisasjoner. Afrika er største mottakerregion, med Zimbabwe, Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo (DRK), Somalia, Eritrea og Burundi som de viktigste landene. Bidrag til gjenoppbygging etter jordskjelvet på Haiti er fortsatt delvis finansiert over denne posten. Myanmar og Sri Lanka var de to landene i Asia som ble støttet med overgangsbistand i 2012.

Rask gjenoppbygging etter konflikt og naturkatastrofer er blitt prioritert, i tillegg til bistand til ofre for seksualisert vold, samt fremme av kvinners rettigheter og deltakelse på like vilkår i sårbare stater og regioner.

Hovedinnsatsområdet i Zimbabwe var godt styresett med fokus på fred/forsoning, demokratisering, menneskerettigheter og mediestøtte. Den norske støtten bidro bl.a. til utarbeidelsen av det nye grunnlovsforslaget. Selv om det var uenighet mellom partiene om innholdet i grunnloven, bidro støtten til at selve prosessen ble ansett å være demokratisk. Den nye grunnloven ble lagt fram for folkeavstemning i mars 2013, og et stort flertall stemte for. Norge bidro også til større handlingsrom for MR-forsvarere gjennom å støtte oppbygging av organisasjoner. Det ble også gitt støtte til helsesektoren gjennom UNICEF

I Sør-Sudan støttet Norge Carter-senterets prosjekt for å normalisere relasjoner og styrke fredsprosessen mellom Sør-Sudan og Sudan. Arbeidet legger vekt på økonomisk integrasjon og fredelig sameksistens, og bygger opp under Norges mål om å bidra til å sikre regional stabilitet og sikkerhet med vekt på forholdet til Sudan. Det er også gitt støtte til fredsprosessen i Jonglei gjennom Kirkens Nødhjelp. Målsettingen med programmet er å bidra til bærekraftig fred i delstaten gjennom et forum for fredsdialog. Det er også benyttet overgangsbistand til Sør-Sudans felles humanitærfond og til Emergency Medicines Fund.

Innsatsen mot seksualisert vold iDRK og området rundt De store sjøer er videreført. Norsk bistand har gått til medisinsk, psykososial og praktisk oppfølging av overlevende, styrking av rettsapparatet for å håndtere overgrepssaker, samt til forebyggende og holdningsendrende arbeid. Bidragene kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner og FN, og støtter opp om myndighetenes strategi mot seksualisert vold. Støtten går også til å rekruttere sivilt personell til FNs fredsbevarende operasjoner i DRK (MONUSCO).

I Myanmar ga Norge støtte til en rekke kapasitetsbyggingsprosjekter innen sektorer som er prioritert av myndighetene som f.eks: elektrisitet, bærekraftig turisme, forvaltning av naturressurser og telecomsektoren. Viktige partnere har vært ADB, norske post-og teletilsynet og FN. Et miljøsamarbeid ble etablert og vil videreføres i 2014. Norge finansierte videre 40 mastergradstudenter fra Asian Institute of Technology som et ledd i å øke Myanmars egen kapasitet til gjenoppbygging. I Sri Lanka bidrar Norge til gjenoppbygging og gjenbosetting i de tidligere konfliktområdene i nord og øst, gjennom blant annet støtte til minerydding, landbruksproduksjon, kapasitetsbygging hos lokale myndigheter, yrkesopplæring og sysselsettingsprogram. Disse innsatsområdene har også mottatt støtte over Regionbevilgningen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 286 mill. kroner.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Naturkatastrofer , kan overføres

545 166

500 000

517 500

71

Humanitær bistand , kan overføres

2 250 525

2 313 600

2 394 600

72

Menneskerettigheter , kan overføres

262 262

337 100

348 300

Sum kap. 0163

3 057 953

3 150 700

3 260 400

Humanitær hjelp, fredsbygging og menneskerettigheter er sentralt i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk.

Kjernen i humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, lindre nød, fremme og beskytte menneskerettighetene og sikre menneskelig verdighet uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk tilhørighet. Den humanitære innsatsen er basert på de fire prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet. Nøytralitetsprinsippet innebærer ikke at vi skal tie om overgrep eller maktmisbruk. Også i humanitære kriser er forsvar og fremme av menneskerettighetene og bidrag til fred og forsoning sentralt.

Bevilgningen skal bidra til at mennesker i nød får nødvendig og effektiv beskyttelse og assistanse. Kapitlet benyttes også til arbeid med å forebygge humanitære kriser. En egen bevilgning skal benyttes for å beskytte og fremme spørsmål knyttet til menneskerettighetene og øke kunnskapen om disse. Norge vil også bidra til at det internasjonale samfunnet settes bedre i stand til å møte framtidens globale humanitære utfordringer. Innsatsen har som mål å styrke beskyttelse av sårbare grupper, redusere risiko for konflikt, fremme rettsstaten og demokratisk styring og slik bidra til en stabil samfunnsutvikling.

Norges engasjementspolitikk, politiske dialog med berørte land, arbeid for å styrke og beskytte menneskerettighetene og for humanitær nedrustning er alle viktige bidrag for å forebygge humanitære lidelser. St. Meld. nr. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk , St. Meld. nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer og Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger ligger til grunn for regjeringens humanitære innsats og innsatsen for menneskerettighetene. Utenriksdepartementet utgir årlig en offentlig rapport om gjennomføringen av norsk humanitær politikk. Den gir en grundig oversikt over gjennomførte humanitærpolitiske tiltak i året som gikk, statistikk over humanitær bistand samt resultater av norsk humanitær bistand i felt.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål er sentrale i internasjonal politikk og behandles regelmessig i FNs sikkerhetsråd, FNs menneskerettighetsråd og FNs generalforsamling. Norges medlemskap i FNs menneskerettighetsråd (Rådet) i perioden 2009–2012 har gitt verdifull erfaring som vi skal bygge videre på i en aktiv observatørrolle etter at medlemskapsperioden er over. Det kan vises til flere positive utviklingstrekk i Rådet de senere år, både når det gjelder håndteringen av prinsipielle spørsmål og situasjoner i enkeltland. Norge vektlegger Høykommissæren for menneskerettigheters rolle i FN-systemet og er en sentral bidragsyter og støttespiller. Å bevare og styrke det internasjonale systemet for beskyttelse av menneskerettighetene vil fortsatt være et sentralt mål for Norge. Norge vil også videreføre samarbeidet med relevante sivilt samfunnsaktører som del av innsatsen for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

Menneskerettighetene utgjør sammen med humanitærretten det grunnleggende normative rammeverket for humanitært arbeid i væpnet konflikt, i andre voldssituasjoner og etter naturkatastrofer. Rettighetsbasering av norsk utviklingspolitikk fremheves i Meld. St.25 (2012–2013) Dele for å skape . Rettighetsbasering setter offeret i sentrum og innebærer økt vekt på deltakelse, ikke-diskriminering og ansvarliggjøring. Dette er sentralt innen Regjeringens arbeid med humanitær nedrustning, beskyttelsesarbeidet, kjønnsperspektivet samt arbeidet med sårbare grupper, herunder barn og funksjonshemmede. Rettighetsbasering innebærer også økt oppmerksomhet om overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand, særlig i de langvarige humanitære krisene.

De viktigste samarbeidspartnerne i den humanitære bistanden er FNs humanitære organisasjoner, Det internasjonale Røde Kors-systemet samt norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Valg av samarbeidspartner styres i stor grad av hvem som har tilstedeværelse og er effektive i felt i de ulike humanitære krisene. Videre hvilke organisasjoner som er relevante i forhold til Regjeringens tematiske prioriteringer. I samsvar med målsettingen om en profesjonell, effektiv og resultatorientert tilskuddsforvaltning, er det også et viktig hensyn å begrense antall samarbeidspartnere.

Et velfungerende FN og et tett samarbeid mellom FN-organisasjonene, nasjonale myndigheter og ikke-statlige humanitære organisasjoner er nødvendig for å sikre rask og effektiv nødhjelp, humanitær respons og beskyttelse av menneskerettighetene. Norske tilskudd til FNs humanitære innsats er som hovedregel respons på humanitære appeller som koordineres av FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter, OCHA. Norge er en betydelig bidragsyter til FNs sentrale nødhjelpsfond (CERF) som fordeler tilgjengelige midler slik at både akutte og underfinansierte humanitære kriser får tilført nødvendige nødhjelpsressurser. Gjennom NORCAP, som driftes av Flyktninghjelpen, bidrar Norge med personell for å styrke FNs evne til å respondere raskt og adekvat på humanitære kriser.

Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen er en hovedkanal for norsk humanitær innsats i krise- og konfliktsituasjoner. Gjennom sitt folkerettslige mandat for å beskytte og hjelpe mennesker i krig og konflikt, er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) den viktigste enkeltaktøren for å sikre et velfungerende humanitært system basert på internasjonal humanitærrett. ICRC er også en sentral samarbeidspartner for Norge i videreutvikling av humanitærretten, blant annet innenfor humanitær nedrustning. I tillegg spiller Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) nasjonalt en viktig rolle i å hjelpe lokalsamfunn som er utsatte for naturkatastrofer.

Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspektivet i humanitær innsats og arbeider for at jenters og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters og menns. Kvinner må i langt større grad få innflytelse i det humanitære arbeidet. For alle tilskudd som gis under kapitlet skal tilskuddsmottaker gjøre seg kjent med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som slår fast at kvinner skal delta på like vilkår i beslutningsprosesser knyttet til konfliktløsning, fred og sikkerhet, og at barn og kvinner skal beskyttes mot seksualisert vold. Tilskuddsmottaker skal også gjennomføre tiltak på en måte som ivaretar resolusjonens intensjoner på best mulig måte.

Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet for å sikre en bedre beskyttelse av mennesker på flukt. Dette henger nært sammen med arbeidet for å sikre politiske løsninger på ulike konflikter og må også ses i sammenheng med beskyttelsesdimensjonen av internasjonale fredsoperasjoner. Antallet internt fordrevne øker, mens antallet flyktninger som krysser landegrenser relativt sett går ned. Dette aktualiserer problemet med at internt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktningkonvensjonen. Det er et mål for Norge å styrke beskyttelsen av internt fordrevne.

Humanitær bistand gis ofte under tidspress, i en ustabil og uoversiktlig situasjon og til land og regioner med svake eller manglende institusjoner, ofte preget av kriser og konflikt. Det er derfor spesielt stor risiko knyttet til å gi humanitær bistand. Risikoen må minimaliseres ved å identifiseres, overvåkes og ved at relevante mottiltak iverksettes.

Rammebetingelsene for humanitært arbeid og beskyttelse av menneskerettighetene har blitt vanskeligere de siste årene. Humanitære hjelpearbeidere og menneskerettighetsforkjempere utsettes for direkte angrep, og i land som Syria, Somalia, Sudan, Pakistan og Afghanistan hindres humanitære aktører i å gi livreddende hjelp og beskyttelse til sivilbefolkningen. Norge er en pådriver for at humanitærretten respekteres og har sammen med Indonesia, Argentina, Østerrike og Uganda drevet frem en internasjonal prosess for å styrke beskyttelsen av sivile, inkludert journalister og humanitære hjelpearbeidere, i moderne konflikter.

I arbeidet med å styrke respekten for humanitærretten og sikre uinnskrenkete tilgang til befolkningsgrupper i nød, er regjeringen opptatt av klarhet i forholdet mellom humanitær og militær innsats. Det er viktig å ha et best mulig samvirke og tydelig rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre typer sivile bidrag og militære fredsbevarende styrker. FNs retningslinjer for militære bidrag i humanitære operasjoner er styrende for innsatsen.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Naturkatastrofer kan være ødeleggende for folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge av klimaendringer. I tillegg rammes flere av slike katastrofer fordi urbanisering og befolkningsvekst samler flere mennesker i utsatte områder. Mennesker rammes hardest der kapasiteten til å forebygge og håndtere ekstremhendelser er svakest. Avskoging, drenering av våtområder og ineffektivt landbruk forsterker naturlige hendelser og gjør dem til katastrofer. Afrika, små øystater og de store asiatiske deltaene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolkningen oppleve økt vannmangel, dårligere matsikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre regioner, tropiske kystområder, fattige i de store og mellomstore byene, samt allerede sårbare grupper.

Det mest effektive tiltak mot katastrofer er forebygging. God forebygging krever at både lokale og nasjonale myndigheter tar dette på alvor og at de har kunnskap til å gjennomføre viktige tiltak. Evnen til å gjennomføre forebyggende tiltak, og ikke minst til å gi en effektiv respons på en katastrofe, avhenger av godt styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn.

Arbeidet for forebygging og beredskap i fattige land må ses i sammenheng med utviklingspolitikken. Erfaring viser at det er lokale organisasjoner som best og raskest responderer på naturkatastrofer. Styrking av lokal kompetanse og kapasitet er derfor et viktig mål for forebyggingsarbeidet. Den internasjonal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal kapasitet.

Forebygging av naturkatastrofer må sees i sammenheng med arbeidet for klimatilpasning. En global effektiv innsats på dette området krever en aktiv dialog mellom internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter og sivile organisasjoner. I tillegg vil det kreve bedre koordinering mellom humanitær innsats, klimatilpasning og utviklingssamarbeid. Norge deltar aktivt i det internasjonale ordskiftet om klima-utfordringene både i FN og i vårt samarbeid med andre giverland og aktører.

Spørsmålet om beskyttelse av mennesker på flukt fra naturkatastrofer får økt aktualitet med klimaendringene. Disse endringene fører til hyppigere forekomster og sterkere utslag av ekstremvær, som tørke og flom. Dette temaet drøftes nå i mange internasjonale fora, blant annet i de globale klimaforhandlingene.

Mål

  • Lindre nød og redde menneskeliv ved akutte naturkatastrofer.

  • Styrke den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer.

  • Styrke lokalsamfunns og sårbare gruppers motstandsdyktighet for naturkatastrofer.

Satsingsområder 2014

  • Bidra til rask og effektiv humanitær respons på naturkatastrofer.

  • Bidra til sterkere kopling mellom humanitær- og utviklingsbistand.

  • Fremme forebyggingsaspektet i internasjonale fora og på landnivå slik at det investeres i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn i dag.

  • Knytte forebygging tettere til Klimaforhandlingene (COP) og bidra til bedre internasjonal samordning på området.

  • Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Cuba, Vietnam, Bangladesh og Myanmar om forebygging og kriseberedskap med sikte på økt regional erfaringsutveksling.

  • Videreutvikle samarbeidet med regionale nettverk og organisasjoner i Asia og Afrika.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2012

Ekstreme naturkatastrofer som tørke, jordskjelv, tsunamier og flom rammet også i 2012 millioner av mennesker verden over.

Norge bidro gjennom finansiering av FNs humanitære organisasjoner og fond, Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene til å lindre akutt nød og redde menneskeliv etter en rekke naturkatastrofer.

Effektiv forebygging forutsetter kunnskap om ekstremvær og klimaendringer. Praktiske erfaringene med kapasitetsbygging i land som Cuba, Vietnam, Bangladesh, Kenya og Afghanistan har vist oss at styrket beredskap nasjonalt og lokalt redder liv. Dette er erfaring som nå brukes aktiv i klimaforhandlingene.

Sahel ble nok en gang rammet av tørke og matvarekrise i 2012. Krisen rammet ekstra hardt da befolkningen knapt hadde rukket å komme seg etter forrige krise i 2010. Responsen på matvarekrisen i 2012 trekkes frem som en suksesshistorie. Tidlig planlegging samt rask og effektivt respons fra Norge og det øvrige internasjonale samfunn gjorde at Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF), det internasjonale Røde Kors (ICRC) og andre hjelpeorganisasjoner kunne reagere raskt på krisen og en alvorlig krise ble begrenset.

Norge undertegnet i 2012 en flerårig avtale med FNs matvareprogram. Avtalen gjør at matvareprogrammet bedre kan planlegge og gjennomføre utviklingstiltak. Dette styrker matsikkerheten i land som stadig rammes av sult som Niger, Somalia og Etiopia. Matvareprogrammet ble tidligere vurdert som en ren nødhjelpsorganisasjon. Nå arbeider de bredere med matsikkerhet.

Utenriksdepartementet og Norges Røde Kors inngikk i 2012 en flerårig avtale om forebygging. En av intensjonene bak avtalen er å styrke lokale Røde Kors-foreninger slik at de har mer kompetanse og kapasitet til å forebygge og respondere på naturkatastrofer. Ved flere tilfeller, blant annet i Vietnam, har lokale Røde Kors-foreninger håndtert katastrofer som tidligere krevde internasjonal innsats. Dette er i tråd med Hyogo-rammeverket som går ut på å bygge kapasitet lokalt.

FNs klimapanel har etter initiativ fra Norge utarbeidet en samlet rapport om hvilke utfordringer ekstremværhendelser vil kunne utgjøre i tiden fremover. Norge finansierte presentasjon av rapporten i ulike verdensdeler, bl.a. i Havana, Bangkok og Addis Abeba. Disse stedene ble den presentert for sentrale myndighetspersoner, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører og fikk god dekning i media.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70 Naturkatastrofer og 71 Humanitær bistand og kap. 170, post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for 2012.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 517,5 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Udemokratiske regimer og væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt livreddende hjelp til millioner av sårbare medmennesker. Komplekse og langvarige konflikter, som i Afghanistan, Palestina, Pakistan, Syria, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og i Den demokratiske republikken Kongo, krever omfattende, samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, for å få slutt på konfliktene og forebygge nye lidelser.

Grove overgrep og rettighetsbrudd har ført til økt fokus på beskyttelse av sivile og fordrevne i land som Syria og Jemen.Angrep på humanitære hjelpearbeidere og medisinske installasjoner, som sykehus og ambulanser, har økt. Sivilbefolkningen blir skadelidende og får ikke tilgang til livreddende hjelp.

Landminer, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig menneskerettighets- og humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. FN anslår at væpnet vold dreper rundt 2000 mennesker per dag, og mange flere blir lemlestet for livet. De fleste drap og skader som følge av væpnet vold skjer utenfor konfliktområder.

Overgrep mot kvinner, barn og unge er i økende grad en del av krigføringen i moderne konflikter. Sikkerhetsrådsresolusjonene 1820 og 1888 behandler voldtekt på linje med andre voldelige metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan være et våpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten.

Regjeringens engasjement omfatter også et ønske om å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Erfaringer fra både naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitære innsatsen må ses i en bredere sammenheng. Norge legger stor vekt på å fremme respekt for humanitære prinsipper og internasjonal humanitærrett og arbeide for en klar rolledeling mellom humanitære organisasjoner, andre sivile aktører og militære i konfliktsituasjoner . Humanitær bistand må imidlertid aldri bli et alternativ til varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger på de problemene millioner av sårbare mennesker står midt oppe i. Norge vil derfor arbeide for varige løsninger gjennom diplomatiske og utviklingspolitiske initiativer og ikke godta at den humanitære innsatsen blir et alibi for verdenssamfunnets avmakt. Vårt freds- og forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjoner, vår bistand, klimasatsingen, fokus på humanitær nedrustning og arbeidet for å styrke menneskerettighetene bidrar også til å løse konflikter og forebygge humanitære lidelser. Myndigheter, lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som rammes oftest av humanitære kriser står for en stor del av den hjelpen som gis. Ofte er det nasjonal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar til beskyttelse. Denne innsatsen må ikke undervurderes eller glemmes. Men fremdeles legger de nordlige og vestlige organisasjonene og landene premissene for det internasjonale humanitære systemet. Vi har en stor utfordring i å gjøre dette systemet mer representativt og tilpasset lokale forhold og kulturer, samtidig som de universelle humanitære prinsippene opprettholdes.

Mål

  • Gi mennesker i nød nødvendig beskyttelse og assistanse

  • Finansiere humanitær innsats basert på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet

  • Det internasjonale samfunnet er beredt til å møte framtidens globale humanitære utfordringer.

  • Forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser.

Satsingsområder 2014

  • Sikre rask, effektiv og koordinert humanitær respons.

  • Styrke beskyttelsen av sivile, inkludert humanitære hjelpearbeidere.

  • Styrke tilgangen til helsehjelp og beskyttelsen av helsearbeidere i væpnet konflikt og andre voldssituasjoner

  • Styrke arbeidet med universalisering og gjennomføring av Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon.

  • Styrke arbeidet med forebygging og reduksjon av væpnet vold.

  • Styrke arbeidet med kjønnsperspektivet i humanitær innsats, herunder arbeidet mot seksualisert vold.

  • Styrke beskyttelsen av mennesker på flukt i samarbeid med strategiske partnere i FN og sivilt samfunn.

I tillegg brukes midlene til humanitærpolitiske prosesser, inkludert bl.a. ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor Norge.

Rapport 2012

Norsk humanitær bistand har bidratt til å gi mennesker i nød beskyttelse og assistanse i en rekke humanitære kriser i 2012. Norge bidro med solid finansiering av den humanitære innsatsen gjennom store bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond samt til Røde Kors-systemet og de frivillige humanitære organisasjonene. Norsk humanitær bistand gikk til ofre for krig og konflikt i blant annet Afghanistan, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Jordan, Libanon, Myanmar, Pakistan, Palestina, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Sudan og Tyrkia.

Norge deltok aktivt i det internasjonale arbeidet for å gjøre humanitær innsats mer effektiv og koordinert. Norge ledet giverlandsgruppen til FNs kontor for koordinering av humanitær assistanse (OCHA) fra 2011–2012. Gjennom OCHA Donor Support Group (ODSG) har Norge bidratt til å styrke OCHAs feltfokus. Norge og OCHA arrangerte også feltbesøk til Haiti for syv land utenfor ODSG for å bidra til bedre kjennskap til hvordan FNs humanitære arbeid fungerer i felt. Denne typen besøk bidrar til å styrke nye allianser og partnerskap.

Norge var også i 2012 en aktiv partner innen Minekonvensjonen. Ressurser til minerelatert arbeid på verdensbasis øker fortsatt og nye metoder gjør mineryddingsarbeidet stadig mer effektivt. Resultatet er at stadig flere områder blir ryddet og frigitt til bruk for sosial og økonomisk utvikling. 19 tidligere minerammede land har erklært seg minefrie siden Minekonvensjonen trådde i kraft. Om lag 45 land er fremdeles minerammede, hvor av flere antas å bli minefrie i løpet av de neste par årene. Antall mineofre er fremdeles alt for høyt, men tendensen er likevel at det blir færre ofre.

Konvensjonen om klaseammunisjon ble ytterligere styrket i 2012. Norge var vertskap og president for det tredje statspartsmøtet i september 2012. Nær 120 stater deltok på møtet i Oslo sammen med en rekke internasjonale og humanitære organisasjoner. 10 nye land ble statspart til konvensjonen i løpet av 2012. Konvensjonen har effektivt stigmatisert bruk av klaseammunisjon. Kun fire bekreftede eller trolige tilfeller av bruk av klasevåpen siden avtalen ble forhandlet i 2008 bekrefter at normen virker. I 2012 var det kun myndighetene i Syria som brukte klasevåpen, noe som ble bredt fordømt av det internasjonale samfunn.

Siden Oslokonferansen om væpnet vold i 2010 og etableringen av Oslo-forpliktelsene om væpnet vold, har Norge arbeidet for å forebygge og redusere væpnet vold gjennom støtte til dokumentasjon, talsmannsarbeid og tiltak i områder som er hardt rammet. I 2012 støttet Norge arbeidet for at flere stater skal få kapasitet til å utarbeide egne rapporter gjennom generell veiledning om hva rapporter bør inneholde og rådgivning til interesserte stater. Innsatsen i 2012 har utviklet overvåkingsarbeidet og datagrunnlaget om væpnet vold blant annet i Liberia, Sierra Leone og Burundi. Dokumentasjon av ofre er også et viktig ledd i arbeidet for å forebygge og redusere væpnet vold. I 2012 støttet Norge organisasjoner som deltar i Every Casualty Campaign i arbeidet for å sikre at ofre for væpnet vold er raskt registrert, riktig identifisert og offentlig erkjent.

Den ukontrollerte spredningen av konvensjonelle våpen har fått økt oppmerksomhet internasjonalt. Norge var i 2012 aktiv under det forberedende møtet i New York i februar knyttet til forhandlingene om en avtale om handel med konvensjonelle våpen (Arms Trade Treaty/ATT) og under forhandlingskonferansen om denne i FN, New York i juli 2012. Norge bidro til at de humanitære aspektene ved ukontrollert spredning av våpen ble satt på dagsorden.

Som et ledd i arbeidet for å styrke beskyttelsen av sivile i konflikt, arrangerte Norge og Uganda i fellesskap en regional konferanse i Afrika i april 2012 om internasjonal humanitærrett og beskyttelse av sivile. Konferansen samlet representanter for myndigheter, militære, FN, Røde Kors, andre internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet for å belyse nærmere hva som gjør sivile særlig utsatt i dagens konfliktbilde, og hvordan vi kan øke respekten for den internasjonale humanitærretten. Norge og Uganda forpliktet seg til videre innsats og samarbeid for å styrke beskyttelsen av sivile.

Norge startet i 2012 samarbeidet med det internasjonale Røde Kors (ICRC) og Norges Røde Kors om initiativet «helsearbeid i fare». Dette initiativet vil skape større bevissthet om problemene knyttet til angrep på helsepersonell og helseinstallasjoner i væpnet konflikt og andre nødsituasjoner. Norges Røde Kors har engasjert seg aktivt i dette initiativet og var i desember 2012 vertskap for en workshop om de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningenes rolle og ansvar for å levere helsetjenester i situasjoner med væpnet vold og konflikt.

Det er viktig at kjønnsdimensjonen blir vektlagt i arbeidet i felt. Humanitære aktører forventes å integrere kjønnsperspektiv både i sårbarhets- og behovsvurderinger og respons, for at innsatsen skal være mest mulig effektiv samt unngå diskriminering. Norge har støttet den internasjonale beredskapsstyrken for å fremme kjønnsperspektivet i humanitære operasjoner (Gencap). Denne beredskapsstyrken tilbyr eksperter på likestilling og på integrering av kjønnsperspektiv til FNs humanitære operasjoner. Støtte til tiltak for å bekjempe seksualisert vold i konflikt var høyt prioritert også i 2012. Norge støttet UN Action Against Sexual Violence in Conflict, som arbeider med å styrke og koordinere hele FN-systemets innsats mot seksualisert vold i konflikt.

Flyktninger og internt fordrevne var en viktig målgruppe for humanitær hjelp i 2012. Særlig konfliktene i Mali og Syria drev mennesker på flukt, både internt og til nabolandene. Krisen i Syria vokste gjennom året til å overskygge de øvrige krisene, både i kraft av antall rammede personer, men også pga omfattende brutalitet.

De nye krisene kom på toppen av en rekke fastlåste flyktningsituasjoner som fortsatt legger beslag på store ressurser. De største langvarige flyktningsituasjonene finnes i nabolandene til Afghanistan, på Afrikas Horn, i Sudan, Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og i Colombia. Varige løsninger på langvarige flyktningsituasjoner krever gjerne løsninger på politisk nivå. Utviklings-organisasjonene, slik som UNDP, FAO og Verdensbanken, har også en viktig rolle å spille. I 2012 videreførte Norge samarbeidet med UNDP og Verdensbanken om dette temaet og gikk inn med treårig støtte til UNDP til Transitional Solutions Initiative for eritreiske flyktninger i Øst-Sudan. Målet med prosjektet som drives i tospann av UNHCR og UNDP er å integrere flyktningene i lokalsamfunnet i Øst-Sudan, der de allerede bor.

Norge legger stor vekt på å styrke rettsvernet for internt fordrevne, en gruppe som ikke omfattes av Flyktningkonvensjonen. 28,8 millioner mennesker var internt fordrevne i på grunn av konflikter, vold eller MR-brudd ved utgangen av 2012, en økning på 2,4 millioner i forhold til året før. Økningen skyldtes primært konfliktene i Syria og DR Kongo. Den største andelen internt fordrevne var i Afrika. Desto mer positivt var det at Den Afrikanske Unions (AU) konvensjon om beskyttelse og assistanse til internt fordrevne personer i Afrika trådte i kraft i 2012. Den gir et sterkere rettsvern til internt fordrevne enn noe annet internasjonalt eller regionalt avtaleverk. Norge har støttet arbeidet med Kampala-konvensjonen finansielt og politisk.

For mer utfyllende informasjon vises det til Utenriksdepartementets årlige rapport om den humanitære innsatsen finansiert over kap 163, post 70, kap. 163, post 71 og kap. 170, post 74 for 2012.

Det vises også til profilark for OCHA, CERF og UNHCR på www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt og en vurdering av ulike multilaterale organisasjoner og globale fond.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2 394,6 mill. kroner.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Innsats for menneskerettighetene er et viktig satsingsområde for regjeringen og opptar en stadig større plass i internasjonal politikk. En tydelig, langsiktig og strategisk norsk politikk på området er avgjørende for at vi skal kunne bidra til å styrke respekten for menneskerettighetene og virkeliggjøre dem i hverdagen for enkeltmennesket.

Respekten for menneskerettighetene og gjennomføringen av internasjonale anerkjente normer er svak i mange deler av verden. Den største utfordringen forblir kløften mellom forpliktelser statene har påtatt seg og manglende gjennomføring i praksis. Medlemskapet i FNs menneskerettighetsråd (2009-2012) ga verdifull innsikt og erfaring som Norge bygger videre på som aktiv observatør i Rådet og i sin innsats for menneskerettighetene for øvrig.

Konsentrasjon om utvalgte områder øker norsk gjennomslagskraft. Arbeid for å beskytte menneskerettighetsforkjempere står sentralt. Ytringsfrihet, styrking av rettsstaten og demokrati, urfolks rettigheter, arbeid mot all diskriminering og arbeid mot straffrihet, tortur og dødsstraff er også blant de prioriterte områdene.

Menneskerettighetsforkjemperes innsats er viktigere enn noen gang. I mange land arbeider de under ekstreme forhold, men trosser trusler og forfølgelse. De bekjemper diskriminering og arbeider for institusjonell endring og mer rettighetsbaserte samfunn. Norsk innsats retter seg mot å øke sikkerheten til menneskerettighetsforsvarerne og vi støtter en rekke organisasjoner som arbeider innen dette feltet. Norge er også en pådriver i FN i arbeidet for menneskerettighetsforkjemperne. Under norsk forhandlingsledelse vedtok FNs Menneskerettighetsråd våren 2013 en sterk og substansiell resolusjon om temaet.

Ytringsfriheten er truet i en rekke land, ikke minst i konfliktområder og i svake demokratier. Uavhengige medier er viktige for å avdekke undertrykking og overgrep og fremme demokratisk deltakelse. Ekstremisme og hatefulle ytringer er et økende problem som må konfronteres uten å gå på akkord med ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Norge arrangerte 14.-15. mai 2013 en internasjonal konferanse i Oslo om tiltak mot høyreekstremisme og hatefulle ytringer. Norge støtter norske og internasjonale organisasjoner og deres lokale partnere som arbeider for å styrke ytringsfriheten og støtte uavhengige medier

I en rekke land utsettes lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) for kriminalisering og diskriminering, trakassering og voldelige overgrep. Norge er en pådriver både i FN og bilateralt for seksuelle minoriteters rettigheter. Arbeidet inkluderer støtte til lokale organisasjoner, blant annet gjennom paraplyorganisasjoner for å minske risiko og sårbarhet, for lokale krefter. En stor konferanse om LHBT med deltagere fra alle regioner ble avholdt i Oslo i april 2013, med formål å bidra til en styrket innsats på dette feltet i FN.

Minoriteter er spesielt utsatt i perioder med samfunnsmessige omveltinger, økonomiske problemer, svekkelse av statsmakten og økt sosial uro. Gjennom et minoritetsprosjekt i Utenriksdepartementet har Norge derfor satt økt fokus på minoriteters situasjon både på landnivå og i multilaterale fora, med spesiell vekt på religions- og livssynsminoriteter. Sikring av minoritetenes rettigheter gjennom lovgivning vil være et viktig element i arbeidet.

Norge arbeider aktivt mot dødsstraff både multilateralt, regionalt og bilateralt. Den globale trenden går i retning av avskaffelse av dødsstraff, selv om 2012 var et noe skuffende år i forhold til den positive utviklingen vi har sett de siste 10–20 årene. Norge var en sentral støttespiller for den femte verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid i 2013 og innehar ledervervet i støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP) som avholdt sitt møte i Oslo i april 2013. Det gis støtte til strategisk viktige samarbeidspartnere, inkludert internasjonale og lokale organisasjoner.

Norge har også gjennom flere år vært bidragsyter til det internasjonale arbeidet mot tortur, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabilitering og traumebehandling. De siste års tilbakeslag på dette feltet øker behovet for å styrke innsatsen. Videre har Norge de senere år styrket sin innsats mot straffrihet og for å øke staters evne til å håndtere folkemord og andre former for grove og systematiske overgrep. Arbeidet skal bidra til å styrke rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt ansvarlighet fra myndighetenes side.

Norge har en pådriverrolle i FN på området menneskerettigheter og næringsliv og da spesielt oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Vi støtter internasjonale tiltak på dette fagfeltet og nasjonalt arbeider norske myndigheter med en handlingsplan for oppfølging av prinsippene i forhold til norsk næringsliv.

Norge gjennomfører konsultasjoner og dialoger om menneskerettigheter med en rekke land, herunder Indonesia og Vietnam. De sistnevnte har gått over flere år og innebærer årlige møter, samarbeid mellom norske eksperter, myndighetspersoner og representanter for sivilt samfunn og deres motparter i dialoglandene.

Norge er en av de største frivillige giverne til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og er en pådriver for å sikre Høykommissæren sin uavhengighet og tilgang på ressurser. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad er gjenstand for politisering, er Høykommissærens innsats i utsatte land av stadig større betydning. Høykommissærens rolle som pådriver og talsperson for menneskerettighetene, som sekretariat for MR-rådet, konvensjonsorganene og Spesialrapportørene anses også som svært viktig for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan. Norge arbeider også for å integrere menneskerettighetene i øvrige deler av FNs arbeid

Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken vektlegger rettighetsbasering i norsk utviklingspolitikk. Ikke-diskrimineringsprinsippet står sentralt. Arbeid for funksjonshemmedes rettigheter vil prioriteres særlig innen områder som kvinnesatsingen, utdanningsbistanden, helse og humanitær bistand. Som ledd i arbeidet med økt fokus på menneskerettighetene i utviklingspolitikken vil Utenriksdepartementet med støtte fra Norad utarbeide en veileder for rettighetsbasert utviklingsbistand.

Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. Fravær av demokrati underminerer godt styresett og menneskerettigheter. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) en sentral samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform og politisk deltakelse. Dette inkluderer sivilt samfunn og politiske partier, samt kvinners medvirkning i beslutningsprosesser.

Den økonomiske krisen understreker betydningen av sysselsetting, anstendig arbeid, sosial dialog og respekt for arbeidstakerrettigheter. Norge støtter ILOs arbeid i Midtøsten og Nord-Afrika med fokus på ungdomsledighet, arbeidstakerrettigheter likestilling og styrking av arbeidslivets parter for å bygge sosial dialog og trepartssamarbeid. Det er også gitt støtte til ILOs satsing på grønne jobber, og til innsatsen for LHBT-personers situasjon i arbeidslivet. Ulike tiltak knyttet til næringslivets forhold til menneskerettighetene støttes også under posten.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer.

Mål

Mål for den norske innsatsen er å bidra til å fremme og beskytte menneskerettighetene, til å øke kunnskap om og sikre respekt for disse, både gjennom fortsatt utvikling av det internasjonale normverket og styrket gjennomføring.

Målgruppe er mennesker, organisasjoner, institusjoner, organer eller andre som arbeider for å spre kunnskap om og styrke menneskerettighetene og virkeliggjøre dem for individene.

Satsingsområder 2014

  • Videreføre innsatsen for menneskerettighetsforkjempere

  • Bidra til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak.

  • Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og uavhengige medier.

  • Arbeide mot hatefulle ytringer og høyreekstremisme.

  • Arbeide mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn, funksjonshemming, seksuell orientering og kjønnsidentitet, samt religion og livssyn.

  • Støtte arbeid for urfolks rettigheter, inkludert forberedelsesprosessen frem mot FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.

  • Videreføre støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

  • Videreføre innsatsen for barn og unges rettigheter.

  • Følge opp konklusjonene fra Verdenskongressen mot dødsstraff i Madrid. Fortsette ledervervet i Støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP). Opprettholde støtte til sentrale samarbeidspartnere på området.

  • Støtte tiltak mot tortur og til innsats for overgangsrettferdighet, og mot straffrihet

  • Videreføre konsultasjoner og menneskerettighetsdialoger, herunder støtte til samarbeidsprosjekter mellom organisasjoner/institusjoner i Norge og i Vietnam og Indonesia.

  • Støtte tiltak som bygger opp om et anstendig arbeidsliv og næringslivets respekt for menneskerettighetene og ILOs kjernekonvensjoner.

Rapport 2012

Arbeidet for å styrke respekten for menneskerettighetene er langsiktig. Ansvaret for at menneskerettighetene blir respektert ligger hos hvert enkelt land og Norge har også i 2012 søkt å bidra til dette ved multilateralt arbeid, samarbeid og konsultasjoner med andre land, støtte til FN og andre internasjonale aktører, og nasjonale og lokale tiltak i utviklingsland.

Rapporter fra FN og internasjonale organisasjoner viste at menneskerettighetsforkjempere blir forfulgt og presset i stadig økende grad. Norges arbeid med beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og tilskudd til en rekke internasjonale og lokale organisasjoner ga dem et bedre grunnlag for sitt arbeid og bidro bl.a. til sikkerhetstrening, kompetanseheving og kapasitetsbygging. I juni 2012 ble det gjennomført en stor internasjonal konferanse i Oslo om temaet.

Ytringsfrihetsinitiativet ble videreført og en rekke sentrale organisasjoner mottok tilskudd til sitt arbeid, blant annet til arbeid mot sensur, for reformer av medielover og tiltak for å styrke beskyttelsen av journalisters arbeid i konfliktområder.

Det ble igangsatt et eget minoritetsprosjekt. Prosjektet har som målsetning både å sette situasjonen for tros- og livssynsminoriteter høyt på den internasjonale agendaen og identifisere konkrete tiltak på landnivå som vil bedre situasjonen for disse minoritetene. Prosjektet hadde i 2012 et nært samarbeid med norske og internasjonale sivilt samfunnsorganisasjoner. Arbeidet med en veileder for utenriksstasjonenes engasjement på området ble igangsatt. Situasjonen for tros- og livssynsminoriteter er tatt opp av Norge ved flere anledninger i FN.

Norge fortsatte samarbeidet med FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og økte andelen av ikke øremerkede midler til organisasjonen, for å bidra til større fleksibilitet og forutsigbarhet. Norge er en pådriver i arbeidet for å sikre Høykommissærens uavhengighet og ressurstilgang. Norge ga også støtte til arbeid for å styrke og integrere hensynet til menneskerettighetene i FNs øvrige arbeid.

Ved utgangen av året avsluttet Norge sitt medlemskap i FNs menneskerettighetsråd. Som medlem i Rådet har Norge arbeidet aktivt for å fremme norske posisjoner og prioriteringer på menneskerettighetsområdet. Erfaringene fra Norges medlemskap i Rådet (2009–12) er oppsummert i et eget kapittel i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger .

Norge fortsatte sin pådriverrolle i arbeidet for beskyttelse av seksuelle minoriteter og oppfølging av resolusjon fra 2011 om menneskerettigheter, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Norge videreutviklet et samarbeid med bl.a. Sør-Afrika og Brasil om en ny internasjonal prosess med drøftelse av utfordringene i alle regioner. Hensikten er å oppnå en bedre og mer systematisk oppfølging av menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Næringslivet spiller en sentral rolle opp mot menneskerettighetene. Norge spilte en sentral i arbeidet med næringsliv og menneskerettigheter i FN og samarbeidet også med flere internasjonale organisasjoner om operasjonalisering av UN Guiding Principles on Business and Human Rights.

Norge ble valgt som president for støttegruppen til Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff (ICDP). Ifølge FN har nå over 150 land avskaffet dødsstraff enten ved lov eller i praksis. Et stadig minkende antall land gjennomfører dødsstraff. I 2012 trappet Norge ytterligere opp innsatsen mot dødsstraff og ble en hovedstøttespiller i planleggingen av den femte verdenskongressen mot dødsstraff som fant sted i Madrid i juni 2013.

Videre ble tiltak for å fremme demokrati og rettsstatsprinsipper prioritert, inkludert med støtte til sekondering av norske eksperter til valgobservasjoner og menneskerettighetsoppdrag gjennom Norsk Ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) og støtte til IDEA.

Arbeidet med menneskerettighetsdialogene ble videreført og dialogmøter med Vietnam og Indonesia ble gjennomført i Hanoi og Jakarta.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 348,3 mill. kroner.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Fred, forsoning og demokratitiltak , kan overføres

646 589

648 200

655 900

71

ODA-godkjente land på Balkan , kan overføres

499 666

395 000

375 000

72

Utvikling og nedrustning , kan overføres

152 081

175 000

188 000

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land , kan overføres

321 317

340 000

335 500

Sum kap. 0164

1 619 653

1 558 200

1 554 400

Norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet.

Væpnede konflikter er i dag med få unntak interne. Samtidig har de ofte sterke regionale trekk. Konflikter i én stat kan svekke stabiliteten i en hel region. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør alvorlige sikkerhetstrusler globalt. Ukontrollert spredning av håndvåpen bidrar til å forlenge konflikter og undergrave fredsbestrebelser. Det er derfor viktig å støtte tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter, samtidig som man søker å redusere globale sikkerhetstrusler. I forlengelsen av dette er det viktig å styrke demokratiske institusjoner, politiske og økonomiske reformer og respekt for menneskerettighetene.

FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden. Konflikters regionale trekk gjør at også andre organisasjoner, som Den Europeiske Union (EU), Den afrikanske union (AU), Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), samt NATO spiller en viktig rolle i freds-, forsonings- og demokratiarbeidet. Norge samarbeider tett med internasjonale organisasjoner i felles bestrebelser for å løse konfliktsituasjoner.

I en rekke konflikter er imidlertid ikke FN eller andre internasjonale organisasjoner i stand til å mobilisere tilstrekkelige ressurser, eller deres involvering er ikke ønsket. Det er derfor viktig at enkeltland bidrar. Norge har en selvstendig rolle i noen prosesser, og støtter andre aktørers virksomhet i andre.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert i en rekke fred- og forsoningsprosesser, som tilrettelegger og som støttespiller for FN og andre aktører. Norge har i dag fått en sentral rolle internasjonalt i dette arbeidet. Regjeringen viderefører dette arbeidet, samtidig som det legges vekt på å samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser. Dette gjøres blant annet gjennom bruk av forskningsmidler under dette kapitlet.

Nesten alle pågående voldelige konflikter er interne, ført mellom opprørsgrupper og myndigheter. De fleste oppstår i fattige land med store inntektsforskjeller. Konflikter bunner oftest i terrorisme og ekstremisme, korrupsjon og vanstyre, regional innblanding i nasjonale konflikter og sist men ikke minst kamp om naturressurser.

Alle stater har rett til å forsvare seg mot væpnede grupper. Samtidig mener Regjeringen det er viktig å arbeide for at land i konflikt ikke snur ryggen til politiske og fredelige løsninger. Dialog med væpnede grupper kan ofte være mer effektivt enn isolasjon. Etter ønske fra partene i en konflikt kan Norge legge til rette for samtaler om mulige fredsløsninger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres og folkeretten respekteres. Vi kan bistå med råd og ekspertise, eller støtte opp om en politisk prosess gjennom konkrete prosjekter som bygger kapasitet og eierskap hos lokalbefolkningen. Somalia og Myanmar er eksempler på land der Norge har støttet tillitsbyggende tiltak i en tidlig fase, før andre aktører har vært rede til å gå inn.

Norge opptrer sjelden alene. I noen tilfeller, som i Colombia og Filippinene, har vi en offisiell rolle som tilrettelegger. Hovedregelen er imidlertid at vi samarbeider med andre, det være seg FN, ikke-statlige aktører eller enkeltstater. Flere land har de siste årene inntatt en mer aktiv rolle på fred- og forsoningsfeltet, og vi har en tett dialog med land som Brasil, Tyrkia og Sør-Afrika om internasjonal konfliktløsning.

Regjeringen anser det som viktig å ha en bred innfallsvinkel til konfliktløsning. Aktiv deltakelse fra det sivile samfunn er nødvendig for å forebygge og løse konflikter. Det er særlig viktig å engasjere kvinner og unge. Norge støtter det internasjonale arbeidet for kvinner, fred og sikkerhetgjennom lokale, regionale og internasjonale aktører som arbeider med dette formål. Også i 2014 vil det bli rettet spesiell oppmerksomhet mot situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika. Norge støtter en rekke initiativer for å bidra til at bredere lag av befolkningen engasjerer seg i fredsløsninger, og slik skaper et press nedenfra.

Fred- og forsoningsarbeid krever langsiktighet. Dette er en utfordring når vi skal måle resultater av innsatsen. Forskning viser at antall konflikter i verden er sterkt redusert fra det høye nivået rett etter den kalde krigens slutt og fram til i dag. Dette gjelder særlig de mest alvorlige konfliktene. Derfor har antallet drepte i kriger og konflikter gått kraftig ned over tid. En forklaring på dette er det sterke engasjement fra internasjonale samfunn på fred og forsoningsområdet. Det norske arbeidet er en del av dette. Det er imidlertid partene i en konflikt som skaper fred, ikke Norge eller andre tilretteleggere. Resultater må derfor ses i forhold til små og store bidrag underveis i prosessen. Fred- og forsoningstiltak forbindes med grunnleggende risiko. Samtidig arbeides det for å redusere risikoen gjennom oppfølging og kontroll. Utbetalingene kanaliseres gjennom FN-systemet, norske og internasjonale organisasjoner og institusjoner, samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. Tilskuddene gis som engangsbidrag, i hovedsak som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Om lag en tredjedel av midlene er delegert til utenriksstasjonene. Disse kanaliseres i hovedsak til sivilt samfunn og lokal nettverksbygging.

Mål

  • Hindre, dempe og løse væpnet konflikt, for å redde liv og lindre nød.

  • Støtte fredelig samfunnsutvikling og styrke global sikkerhet.

Satsningsområder i 2014

  • Bringe parter sammen og bevege dem mot politiske avtaler. Norge er per i dag engasjert som offisiell tilrettelegger i Filippinene og Colombia.

  • Støtte kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i transisjon (Somalia, Myanmar, Egypt)

  • Videreutvikle spisskompetanse på forsoningsdebatten og spørsmål knyttet til overgangsrettferdighet.

  • Følge opp Sikkerhetsrådsresolusjonene 1325, 1820, 1888, 1889 og 1960 om kvinner, fred og sikkerhet med vekt på på Afghanistan, Midtøsten og Nord-Afrika, samt Colombia og Myanmar.

  • Samle og systematisere erfaringer fra fredsprosesser og kunnskap om trender i internasjonal konfliktløsning. Støtte til institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og institusjoner i Tyrkia, Brasil, Sør Afrika.

  • Støtte FNs kapasitet innen forebygging og megling, i tråd med Meld. St. 33 (2012–2013) Norge og FN blant annet gjennom støtte til enheten for megling i Department of Political Affairs og beredskapsgruppen av eksperter i fredsmegling.

Rapport 2012

Bidrag i fredsprosesser og støtte til sivilt samfunn

I Colombia ble formelle forhandlinger mellom myndighetene og Revolutionary Armed Forces of Colombia—People’s Army, FARC-EP, innledet høsten 2012 i Oslo. Som tilrettelegger har Norge deltatt ved forhandlingene, bidratt til å skape trygge rammer og gitt innspill på prosessuelle og substansielle spørsmål på forespørsel fra partene. Fire områder ble identifisert som førende for det norske engasjementet for fred og forsoning i Colombia – områder der Norge har særlig kompetanse og antas å kunne spille en rolle: oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjonene som omhandler kvinner, fred og sikkerhet , barn i væpnet konflikt, bekjempelse av miner og overgangsrettferdighet. Freds- og forsonings midler kanaliseres til norske, colombianske og internasjonale frivillige organisasjoner med aktiviteter som støtter opp om en fredelig løsning på konflikten og som arbeider for konfliktens ofre og deres rettigheter.

I Afghanistan ga Norge støtte til lokale og nasjonale strukturer som jobber for en fredsprosess mellom den afghanske regjeringen og opprørsgruppen Taliban. En fredsavtale bygges ikke bare fra toppen og ned, men må også forberedes på grunnplanet. Norge ga støtte til å styrke kvinners kapasitet for å tale sin sak i en fremtidig afghansk fredsprosess. Gjennom kursing og kompetansebygging, har de blitt satt i bedre stand til å ivareta sine rettigheter og interesser. Etter anmodning fra afghanske myndigheter fortsatte Norge å tilrettelegge for uformelle dialogmøter mellom sentrale land i regionen om samarbeid og stabilitet i Afghanistan samt fremme av Istanbul-prosessen

I Filippinene lyktes Norge som tilrettelegger i fredsprosessen mellom regjeringen og kommunistbevegelsen ved National Democratic Front of the Philippines (NDFP) i 2011 i å få partene tilbake til forhandlingsbordet, for første gang siden 2004. En ambisiøs tidsplan for oppnåelse av endelig fred på Filippinene ble meislet ut. Utestående spørsmål i randen av forhandlingene har vanskeliggjort arbeidet i 2012, men et aktivt norsk skytteldiplomati pågår og alternative forhandlingskanaler er etablert. Et felles sekretariat i Manila, finansiert av Norge, er etablert for å følge opp en allerede inngått avtale om respekt for menneskerettigheter og internasjonal rett. Sekretariatet sprer kunnskap og informasjon og dokumenterer brudd på avtalen. Norge deltar stadig med to observatører i overvåkningsmekanismen for våpenhvilen mellom den filippinske regjeringen og Moro Islamic Liberation Front (MILF) på Mindanao.

I Myanmar etablerte Norge, etter forespørsel fra myndighetene, en midlertidig mekanisme for støtte til våpenhvileområdene. Konsultasjoner ble gjennomført med lokale myndigheter, etniske grupper, kvinneorganisasjoner og sivilt samfunn. Det ble opprettet liaison-kontorer og igangsatt pilotprosjekter, for å legge til rette for en politisk prosess mellom partene i konflikten. En internasjonal støttegruppe for fredsprosessen ble etablert under norsk ledelse. Som ledd i støtten til demokratiseringsprosessen, støttet Norge Democratic Voice of Burma i deres overgang fra å være eksilmediestasjon til å flytte tilbake til Myanmar og deres dialog med myndighetene om utvikling av en fri mediesektor. Flere representanter for parlament og regjering, inkludert Aung San Suu Kyi, besøkte Norge. Utvekslingen begge veier ga konkrete innspill til reform- og fredsprosessen i landet.

I Sri Lanka støttet Norge opplæring av kvinnelige ledere i politisk deltakelse, skapte økt kunnskap i befolkningen om Sri Lankas handlingsplan for forsoning (LLRC) og støttet gjenintegrering av 400 tidligere Liberation Tigers of Tamil Eelam, LTTE, kadre gjennom International Organization for Migration (IOM).

I Midtøsten og Nord-Afrika har etmangeårig nettverksarbeid inn mot politiske og sivile aktører, inkludert moderate islamistiske grupper, gitt Norge et unikt inntak overfor nye makthavere i flere land i regionen. Dette er nå gått over i en ny fase der ambassadene i stor grad driver dette arbeidet videre. Støtte fra freds- og forsoningsmidler har også bidratt til at religiøse grupper, ungdom og kvinner har kunnet engasjere seg i den politiske prosessen. Norsk støtte har blant annet gått til dialoginitiativ som er viktige bidrag for å redusere politiske, religiøse og sekteriske spenninger i de enkelte land. I Libanon støtter Norge regjeringens libanesisk-palestinske dialogkomité via UNDP i den hensikt å bedre palestinske flyktningers levekår og rettigheter.

I Somalia var Norge en sterk støttespiller for gjennomføring av presidents- og parlamentsvalg. Norge påbegynte arbeidet med opprettelsen av en finansieringsmekanisme for kanalisering av bistand til den nye somaliske regjeringen i en overgangsfase frem til permanente mekanismer for offentlig finansforvaltning er på plass. Det ble også gitt støtte til igangsetting av småskala utviklingstiltak i Mogadishu samt forsoningsarbeid på grasrotnivå, med vekt på å inkludere kvinner. Norge støttet blant annet oppføring av de første gatelysene i Mogadishu, noe som har bidratt til større sikkerhet og trygghet for sivilbefolkningen. Samarbeidet med Tyrkia om Somalia ble videreført og styrket.

I Den demokratiske republikken Kongo,DRK, videreførte Norge innsatsen i øst gjennom norske frivillige organisasjoner og deres arbeid med demobilisering, reintegrering av barnesoldater og retur til Rwanda av hutumilits og sivile flyktninger etter folkemordet i 1994. I Kenya har støtten til nasjonale konfliktløsningsmekanismer og Kofi Annan-sekretariatet bidratt til fredsbygging og demping av potensielle konflikter knyttet til valget. I Sudan og i Sør-Sudan var norsk støtte avgjørende for at AU kunne gjennomføre et viktig forhandlingsarbeid som førte til at partene signerte en avtale om fred og normalisering i september 2012. Støtte til implementering av fredsavtalen og oppbygging av et godt forhold mellom landene ble fortsatt prioritert, i tillegg til tiltak for å fremme intern stabilitet og forsoning.

Styrking av FNs innsats på fred og forsoningsområdet

Støtte er gitt bl.a. til FNs utviklingsprogram, UNDP, sitt tematiske fond for krisehåndtering, og gjenoppbygging, Fredsbyggingsfondet, UN Women og Mediation Support Unit (MSU).

MSU er etablert og blitt operativ med norsk støtte. Beredskapsgruppen som helhet har vært involvert i over 50 prosesser og initiativ over hele verden og blitt brukt av FNs spesialutsendinger, politiske og fredsbevarende operasjoner, FNs stedlige representanter og regionale organisasjoner. Bare i 2012 var beredskapsstyrken involvert i over 30 meklings- og dialogprosesser i 29 land. For omtale av UNDP og Fredsbyggingsfondet vises til kap. 170, post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) og post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv.

Støtte til forskning og utredning på freds og forsoning området

Støtte er gitt til forskning, utredning og seminarvirksomhet med operativ relevans for det norske fredsengasjementet. Hovedmålet er mer langsiktig kunnskapsproduksjon, og å stimulere til økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for freds- og forsoningsprosesser i det norske samfunnet og internasjonalt. Rammeavtaler med ledende internasjonale forskningsinstitusjoner ga kunnskap og nettverk. Utforsking av institusjonssamarbeid med Tyrkia og Brasil åpnet for perspektiver utenfor den tradisjonelle kretsen av europeiske og amerikanske miljøer. Norsk ressurssenter for fredsbygging (Noref) var sentral i kontakten med både norske og internasjonale forskningsmiljøer.

Tiltak for å styrke kjønnsperspektivet i innsats knyttet til fred og sikkerhet

Innsatsen er rettet inn mot styrking av kvinners rolle i og deltakelse i fredsprosesser og i sikkerhetssektoren (Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og 1889) og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt gjennom forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse (Sikkerhetsrådsresolusjon 1820 og 1888). I tillegg ble en rekke prosjekter med samme formål finansiert over de enkelte landbevilgningene.

I forbindelse med tiårsmarkeringen for sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i 2010, ble det utarbeidet en ny strategisk plan som oppdaterer og konkretiserer Regjeringens handlingsplan for gjennomføringen av SR 1325 fra 2006. «Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011–2013» skal sikre at sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet blir integrert i all utforming og gjennomføring av norsk politikk knyttet til fred og sikkerhet.

Den strategiske planen trekker frem fem hovedområder som skal gis særlig prioritet de neste årene:

  • fredsprosesser og fredsforhandlinger,

  • internasjonale operasjoner,

  • postkonflikt og fredsbygging,

  • seksualisert vold i konflikt, og

  • rapportering og ansvarliggjøring.

Strategien omfatter en rekke indikatorer som vil vise om aktivitetene er blitt gjennomført.

Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlige for gjennomføringen av den strategiske planen og vil offentliggjøre årlige fremdriftsrapporter. Den første rapporten ble publisert i 2011.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 655,9 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Landene i regionen fortsetter innsatsen for å bli tettere integrert i de euroatlantiske strukturene. Det er utbredt oppfatning i landene at medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO vil stabilisere den politiske og økonomiske situasjonen i regionen. Avtalen mellom Serbia og Kosovo fra april 2013 legger grunnlaget for en normalisering av forbindelsene mellom de to landene. Den økonomiske krisen i Europa rammer alle landene på Balkan hardt og blant de hardest rammede er regionens to ledende økonomier, Kroatia og Serbia. Nedgang i virksomheten, kutt i investeringer samt nedskjæringer i sosiale ordninger, har skapt ny fattigdom. Det er særlig høy ledighet blant unge. Den økonomiske krisen svekker landenes evne til å gjennomføre reformer.

Kroatia ble tatt opp som EUs 28. medlemsland 1. juli 2013 og er i forhandlinger om EØS-medlemskap .

Montenegro startet medlemskapsforhandlinger i juni 2012 og de mindre kompliserte kapitlene er avsluttet. Fra EUs side fokuseres det særlig på kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet som er godt dokumentert. De sentrale forhandlingskapitlene på justis- og rettighetsområdet er foreløpig ikke åpnet.

Serbia fikk kandidatlandstatus i mars 2012. Avtalen med Kosovo har skapt ny dynamikk som kan bane vei for oppstart av medlemskapsforhandlinger med EU i januar 2014. Stabiliserings- og assosieringsavtalen (SAA) med Serbia ble ratifisert 1. september 2013. Det er gjort viktige fremskritt i reformprosessene, også når det gjelder rettsstats- og domstolsutvikling. Utviklingen beskrives av EU som tilstrekkelig tilfredsstillende for videreføring av integrasjonsprosessen med unionen. Serbia spiller i økende grad en positiv rolle i regionen, og er et nøkkelland når det gjelder utviklingen også i de øvrige landene på Vest-Balkan. Forholdet til Kroatia og Bosnia-Hercegovina er særlig avgjørende. Serbia har et høyt industrielt potensial men rammes av lav økonomisk aktivitet. Serbia er prioritert samarbeidsland.

EU har innledet en assosieringsdialog med Makedonia for å få fremdrift i integreringsprosessen, og særlig på justisfeltet og om antikorrupsjon. Åpning av medlemskapsforhandlinger er fortsatt blokkert av navnestriden med Hellas. Dette hindrer også landets inntreden til NATO. EU Kommisjonen har i flere år anbefalt åpning medlemskapsforhandlinger. Samtidig med manglende progresjon i integrasjonsprosessen er det økte interne spenninger mellom folkegruppene. EU har meklet frem en løsning på striden som lammet samarbeidet mellom regjeringen og opposisjonspartiene i parlamentet.

Etter en relativ positiv bedømming anbefalte EU-kommisjonen kandidatstatus for Albania i 2012 under forutsetning av fortsatt fremdrift i reformarbeidet og bl.a. bedre gjennomføring av valg. Det må gjennomføres en rekke forbedringer også innen menneskerettigheter og i anti-korrupsjonsarbeidet før videre integrasjonsprosess kan finne sted. Albania søkte om EU-medlemskap i 2009. De nasjonale valgene i juni 2013 ble gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Den internasjonale overvåkningen av Kosovos selvstendighet ble avviklet i 2012. Avtalen med Serbia har åpnet for en oppstart av arbeidet med en stabiliserings- og assosieringsavtale (SAA) med EU. Dialog om visumliberalisering med EU er påbegynt. Fem land i EU hvorav fire er medlemmer av NATO, har ikke anerkjent Kosovo. Det er økt mistillit internasjonalt og blant egen befolkning til resultatene av regjeringens politikk og manglende styring av den økonomiske utviklingen. Utviklingen av en rettsstat går ikke like raskt som ønskelig. Korrupsjon og organisert kriminalitet er fortsatt en utfordring. Gjennomføringen av avtalen med Serbia vil bli avgjørende for den videre utviklingen i de nordlige serbiske områdene. Kosovo er prioritert samarbeidsland.

Mangel på enighet mellom de politiske partiene i Bosnia-Hercegovina gjør at landet i lengre tid ikke har hatt en handlekraftig regjering hverken på stats- eller føderasjonsnivå. Den politiske situasjonen er på mange måter fastlåst. Det er ikke tilstrekkelig fremgang i reformarbeidet eller i arbeidet med nødvendige grunnlovsendringer på menneskerettighetsområdet (Sejdic/Finci-dommen i den Europeiske Menneskerettighetsdomstol). Endringer i grunnlov må gjennomføres før landet kan sende en troverdig søknad om EU-medlemskap. De etniske skillelinjene preger fortsatt samfunnet. EU har styrket sin tilstedeværelse gjennom sin spesialrepresentant og mange programmer. Bosnia-Hercegovina er prioritert samarbeidsland.

Kroatia og Albania ble NATO-medlemmer i 2009. De øvrige landene i regionen ønsker medlemskap i NATO, unntatt Serbia og Kosovo. Serbia og Bosnia-Hercegovina er begge med i Partnership for Peace (PfP) samarbeidet. NATO-MAP programmet er blokkert for Bosnia-Hercegovina pga. manglende avklaring i spørsmålet om forsvarseiendommer.

Alle landene, med unntak av Kosovo, har visumfrihet for sine borgere til Schengen-området. Integrasjon i EU og NATO er det viktigste virkemiddelet for politiske reformer i regionen.

Mål

  • Å bidra til stabilitet og en demokratisk utvikling er sentral målsetting. Euroatlantisk integrasjon er et viktig virkemiddel.

Norsk innsats er rettet inn mot å støtte denne prosessen. Utviklingen i regionen tilsier at en viss reduksjon i bistanden også i 2014. Den økonomiske krisen tilsier økt på økonomisk utvikling i den norske bistanden til alle landene.

I 2014 prioriteres følgende:

  • Demokratisk styresett og institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene.

  • Sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter, forsoningstiltak.

  • Økonomisk utvikling og begrense de negative effektene av den økonomiske krisen.

  • Utvikling av en bærekraftig energisektor der miljø- og klimakrav ivaretas.

Miljø- og likestillings hensyn vektlegges i alle prosjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, samt Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen vil arbeide videre for økt konsentrasjon av porteføljen, begrenset til færre prioriterte sektorer i hvert land.

De viktigste samarbeidslandene for Norge vil være Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia. Det vil fortsatt gis noe bistand til Makedonia, Montenegro og Albania. I Meld. St. 17 (2010–11) har Regjeringen lagt frem mer detaljerte føringer for prioriterte områder innen bistanden til de enkelte land.

Rapport 2012

Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform av sikkerhets- og justissektorene

Det er oppnådd konkrete resultater innen domstolutvikling, politisamarbeid og i ombudsmannsfunksjonen i Serbia. Reformer innen offentlig forvaltning og administrasjon har vært et viktig innsatsområde i samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro. Støtte til landenes EU-tilpasning har stått sentralt, og prosjektene som fikk støtte er knyttet til målsettingen om å bringe integrasjonsprosessen fremover. Norge har økt støtten til uavhengige kontrollorganer for å styrke kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i offentlig sektor.

Norge videreførte støtten til reform av justissektor i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. Støtten har hatt som mål å bidra til større grad av uavhengighet og kapasitetsbygging i domstolene og domstolsadministrasjonene.

Norge har spilt en viktig rolle som samarbeidspartner og pådriver for NATO-integrasjon og for omstilling av sikkerhetssektoren. Norge har særlig fokusert på sivil kontroll og åpenhet, inklusive det sivile samfunns rolle. Et norskstøttet kystvakt-prosjekt har styrket det regionale samarbeidet mellom myndighetene rundt Adriaterhavet. Bistand til utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner og gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er gjennomført og har bidratt til å løfte 1325-agendaen i Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. I Bosnia-Hercegovina er mineryddingsprogrammet i regi av Norsk Folkehjelp videreført.

Forsoning og sikring av minoriteters og utsatte gruppers rettigheter

Norsk bistand har gått til å sikre minoriteters rettigheter inkludert rom, returnerte flyktninger og tilrettelegging for økt kontakt mellom folkegrupper og myndigheter.

Det er lagt ned betydelig innsats i å forebygge vold mot kvinner og barn, sikre barn og kvinners rettigheter, samt videreført innsatsen mot menneskehandel. Tiltakene har stor tilslutning hos målgruppene. Menneskerettighetsorganisasjoner har fått støtte til sitt arbeid og kapasitetsutvikling. Demokratiutvikling er støttet gjennom frie media, fagorganisasjonsarbeid, opplæring av unge og til sivilsamfunnsutvikling.

Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom næringsutvikling, forskning, innovasjon og utdanningstiltak

Norge har vært aktiv med å støtte næringsrettede kompetansemiljøer som bistår utvikling av ny virksomhet og bedriftsetableringer. Utvikling av entreprenørskapskompetanse, innovasjon og sikre tilgang til kapital har vært sentrale virkemidler. Gjennom støtte til multilaterale programmer i Verdensbanken/IFC og Investeringsfasiliteten for Vest-Balkan (WBIF) har en rekke nærings-, industri-, energi- og infrastrukturtiltak i regionen fått nødvendig kapitaltilførsel.

Programmet for høyere utdanning og forskning (HERD) har styrket innovasjonssamarbeidet og kompetanseoverføringen mellom forsknings-, universitetsmiljøer og næringsliv på Vest-Balkan og norske institusjoner innen IKT, landbruk, energi og maritimt.

Støtte til utvikling av nytt lovverk har gitt bl.a. Montenegro et forbedret forvaltningsregime i energisektoren på europeisk sammenliknbart nivå. Dette er også gitt støtte til energieffektivisering i regionen. Det er også gitt støtte til samarbeid om miljøforvaltning og vern av nasjonalparker.

Norge har støttet sentrale internasjonale organisasjoners arbeid som Høyrepresentantens kontor (OHR) i Bosnia-Hercegovina, Det internasjonale sivile kontor i Kosovo (ICO) og EUs justissendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også sekondert personell gjennom EULEX og OSSEs sendelag. Norge har støttet og aktivt gitt rådgivning til det regionale samarbeidsrådet (RCC).

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 375 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter arbeid for utvikling og nedrustning og sikkerhetssektorreform.

Faren for bruk og spredning av både masseødeleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen er en alvorlig global sikkerhetsutfordring. Enhver bruk av masseødeleggelsesvåpen ville få katastrofale humanitære og utviklingsmessige konsekvenser. Arbeidet for nedrustning og for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen er viktig for å bidra til sikkerhet, et viktig grunnlag for bærekraftig utvikling. Stabilitet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå kan også bidra til at ressurser frigjøres til utviklingsformål. Ved å styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse på nedrustningsspørsmål, kan de dessuten lettere gjøre sine interesser gjeldende i internasjonal samhandling. En styrking av utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å etterleve ikke-spredningsforpliktelser er også en forutsetning for å motta visse varer, tjenester og teknologi.

I senere år har det humanitære perspektivet vært viktig i flere internasjonale nedrustningsprosesser, som i forbindelse med landminer og klasevåpen. Når det gjelder kjernevåpen, ble det humanitære perspektivet første gang fremholdt i NPT-sammenheng ved tilsynskonferansen i 2010 og deretter reist av den internasjonale Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen ved deres enstemmige resolusjon i 2011. Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte for alvor tilnærmingen på den internasjonale dagsordenen. Dette har representert en viktig fornyelse av det internasjonale arbeidet med kjernevåpen, i samspill mellom stater, sentrale FN-organisasjoner, Røde Kors/ICRC og frivillige organisasjoner.

IAEA spiller en sentral rolle for å sikre trygg kjernefysisk aktivitet i utviklingsland, både når det gjelder forsvarlig drift av kraftverk og fredelig bruk av kjerneteknologi innenfor landbruk, vannforsyning og helse. Internasjonale organisasjoner som FN, frivillige organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning og ikke-spredning. IAEA har også som en av sine mest sentrale funksjoner å verifisere at all bruk av atomteknologi i ikke-kjernevåpenstater har fredelige formål. Spredningsutfordringer knyttet til visse land utgjør en fare for internasjonal fred og sikkerhet, og det er viktig å forstå den rollen kjernevåpen spiller for stabilitet og utvikling.

Bevilgningen kan også brukes til å støtte frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers arbeid med å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred, i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse i fredsarbeid og verdsetter deres kompetanse og sentrale rolle når det gjelder å spre informasjon. Innsatsen til frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering osv. er derfor en viktig del av Norges innsats på dette området. For aktiviteter under opplysningsarbeid for fred som ikke er ODA-godkjente vises det til omtale under kap. 118 post 71.

Demokratisk kontroll, godt styresett og reform av sikkerhets- og justissektorene er viktig for å forebygge konflikter og legge til rette for bærekraftig fred. Dette er derfor et høyt prioritert område for regjeringen. Sikkerhetssektoren omfatter politi, domstoler og kriminalomsorgen, forsvaret, grensestyrker mv. Regjeringen prioriterer tiltak i samarbeid med FN, regionale organisasjoner, herunder AU, og aktuelle samarbeidsland. Sikkerhetssektorreform (SSR) er i økende grad del av mandatet til internasjonale fredsoperasjoner, noe som bidrar til en mer helhetlig tilnærming til fredsbyggende innsats. De norske bidragene har styrket FNs og regionale organisasjoners kapasitet på området. Det er videre et viktig mål for regjeringen å bidra med sivilt politi og andre sivile som kan gjennomføre SSR-innsats i en fredsoperasjonsramme. Norsk politi bidrar i flere utenlandsoperasjoner, først og fremst i Afrika, men også i Midtøsten og på Haiti. Likeledes er det viktig å bidra med kapasitetsutviklende tiltak som kan styrke FNs, AUs og medlemslandenes evne til å gjennomføre SSR og å styrke deres fredsoperative evne. Kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter som støttes.

Utviklingen av digitale tjenester fremmer demokratibygging og enkeltindividets universelle rettigheter og har blitt en av drivkreftene i internasjonal økonomi, global kommunikasjon og sosial utvikling. Samtidig representerer sikkerhetsutfordringene i det digitale rom, gjerne kalt cyber, en av samtidens mest alvorlige og særegne trusler. Beskyttelse av kritisk digital infrastruktur er derfor av avgjørende betydning og er et felt som er viet stor, og økende internasjonal oppmerksomhet.

Kompetansebygging for å sikre at også utviklingsland er i stand til å sikre egen kritisk digital infrastruktur vil være av stor betydning for global cybersikkerhet. Det vil også fremme internasjonalt samarbeid. Kapasitetsbyggende tiltak som å etablere nasjonalt senter for håndtering av alvorlige dataangrep eller kompetansebygging innenfor politi- og justissektoren er områder hvor Norge vil kunne bidra. Gjennom dette vil en også styrke grunnlaget for å fremme norske synspunkter knyttet til det digitale rom, slik som viktigheten av privat eierskap og ivaretakelse av universelle rettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet.

Mål

  • Bidra til styrking og gjennomføring av det internasjonale rammeverket knyttet til kjernevåpen, biologiske våpen, kjemiske våpen.

  • Støtte eksisterende og pågående innsatser for nedrustning og ikke-spredning med vekt på humanitære og utviklingsmessige konsekvenser og bidra til at relevante aktører, herunder utviklingsland, involveres i arbeidet.

  • Styrke utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål slik at de kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og -initiativer.

  • Fremme arbeidet for nedrustning og ikkespredning som bidrag til utvikling og humanitær beskyttelse, ved å styrke kapasiteten til relevante deler av FN-systemet og det sivile samfunn, samt ved å støtte opp om påvirkningsarbeid for nedrustning.

  • Oppfylle målene for arbeidet i IAEA. Støtte IAEAs arbeid med å styrke kjernefysisk trygghet og sikkerhet i utviklingsland gjennom frivillige bidrag.

  • Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred.

  • Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke politi, til fredsoperasjoner i Afrika og andre sårbare stater, for gjennomføring av SSR-innsats.

  • Støtte reform av sikkerhetssektoren i utviklingsland der Norge har et bredere engasjement, støtte opp om sikkerhetssektormandater i fredsoperasjoner, og bidra til at FNs og AUs agenda for sikkerhetssektorreform videreutvikles og konkretiseres, herunder fremme av kvinne- og kjønnsperspektiv i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325.

  • Styrke kapasiteten til FN-systemet, regionale organisasjoner som AU og det internasjonale samfunn til å utvikle sivil fredsbyggingskompetanse, særlig i land i Sør, for å bidra til varig fredsbygging.

  • Støtte anvendt forskning med fokus på reform av sikkerhetssektoren i land i Sør og utvikling av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbevarende operasjoner.

  • Støtte tiltak som bidrar til å styrke utviklingslands evne til å beskytte egen kritisk digital infrastruktur.

Rapport 2012

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning i 2012 bidro til å styrke det humanitære perspektivet på kjernefysisk nedrustning. Særlig viktig i denne sammenheng var arbeidet frem mot konferansen om humanitære konsekvensene av kjernevåpen i Oslo mars 2013. Et viktig budskap var at konsekvensene av kjernefysiske detonasjoner er et globalt anliggende og at de humanitære og utviklingsmessige perspektivene må inkluderes i verdenssamfunnets videre diskusjoner om kjernevåpen og kjernefysisk nedrustning. Det norske initiativet bidro allerede i 2012 til å skape en internasjonal plattform for dette arbeidet.

Arbeidet var i tråd med Norges forpliktelser under NPT om at «enhver detonasjon av kjernevåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser» (NPTs sluttdokument, 2010), oginitiativet var også en del av vår støtte til, og partnerskap med den Internasjonale Røde Kors- bevegelsen og deres arbeid på dette området.

Gjennom støtte til det internasjonale sivilsamfunnets arbeid over tilskuddsordningen «Utvikling og nedrustning» bidro Norge til å skape økt oppmerksomhet og forståelse omkring de globale humanitære konsekvenser ved kjernevåpen. Regjeringen bidro også til økt kapasitet og kompetanse hos relevante FN-organisasjoner, til norske humanitære organisasjoner og til kapasitetsbygging i utviklingsland.

Norge videreførte støtten til UNODAs arbeid for en atomvåpenfri sone i Midt-Østen og støttet også flere andre initiativer til støtte for dette arbeidet. Støtten til frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner som driver analytisk arbeid og påvirkningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk teknologi ble videreført. Samarbeidet med disse organisasjonene har fremmet Norges rolle som pådriver internasjonalt for nedrustning og ikke-spredning, bl.a. gjennom styrking av tverregionale nettverk.

Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning ble i 2012 brukt til å støtte IAEAs arbeid med å styrke utviklingslandenes kompetanse innen kjernefysisk sikkerhet og trygghet. Norge støttet også opp om IAEAs verifikasjonsevne gjennom et bidrag til byråets laboratorier for analyse av kjernefysiske prøver. Norge bidro også med midler til oppfølging av Kjemivåpenkonvensjonens Afrikaprogram.

Gjennom frivillige bidrag til Prøvestansavtalen har Norge bidratt til at ti utviklingsland kunne delta på de tekniske møtene i organisasjonen, for slik å styrke avtalens universalitet, og Norge har bidratt til at deltagere fra utviklingsland har fått opplæring og trening i CTBTO-relevante tema, blant annet gjennom online kurs.

I 2012 fikk en rekke frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktører støtte til å gjennomføre prosjekter for å fremme forståelsen i Norge for betydningen av internasjonal fred, nedrustning og konflikthåndtering. Støtten bidro bl.a. til gjennomføring av konferanser, seminarer og kulturelle arrangementer, samt produksjon og distribusjon av informasjonspublikasjoner. Et særlig viktig tiltak var etableringen av Fredshuset som samlingssted for en rekke fredsorganisasjoner under paraplyorganisasjonen Norges Fredsråd.

Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er benyttet til finansiering av norsk sivilt politi til fredsoperasjoner i blant annet Afghanistan, Sør-Sudan og Liberia.

På Haiti har et norsk polititeam vært engasjert i et prosjekt innrettet mot kjønnsbasert vold.

Norge støtter FNs arbeid med å videreutvikle de sivile dimensjonene i fredsoperasjoner, gjennom utvikling av et strategisk rammeverk for FNs fredsbevarende politiinnsats og gjennom å styrke evnen til toneangivende land i Det globale sør til å bidra med sivil kompetanse i fredsoperasjoner. Norge støtter Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces’ (DCAF) arbeid med å styrke kvinners stilling i sikkerhetssektoren og med driften av et internasjonalt rådgivningsteam innenfor sikkerhetssektorreform med særlig vekt på land i Afrika.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 188 mill. kroner.

Sammenhengen mellom utvikling og nedrustning er forankret i FN-paktens artikkel 26, understreket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stadfestet i årlige konsensusresolusjoner i FNs generalforsamling.

Norge har gjennom bevilgningen til utvikling og nedrustning i mange år vært en pådriver i arbeidet for bl.a. kjernefysisk nedrustning. Når det gjelder masseødeleggelsesvåpen, er imidlertid koblingen mellom utvikling og nedrustning ikke tydelig gjenspeilet i DAC-direktivene, noe som har vist seg å skape usikkerhet om klassifiseringen av en del prosjekter, uavhengig av mottaker og prosjektets art forøvrig. Dette begrenser i praksis hvilke tiltak som kan støttes under denne bevilgningen.

Regjeringen ønsker å bidra til en klargjøring av sammenhengen mellom nedrustning og utvikling i ODA-sammenheng gjennom å arbeide for konsensus for revisjon av DAC-direktivene på dette området. Særlig aktuelt synes det å bruke de muligheter for utvikling av regelverket som fremkommer i forbindelse med gjennomgangen av tusenårsmålene og påfølgende gjennomgang av ODA-reglene på sikkerhetsområdet. Inntil endelig avklaring i ODA-rapporteringen foreligger, vil tilskudd til nedrustningsformål som ikke kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp, bli dekket over kap. 118, post 71 på 02-området.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter bistand til Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan.Flere av landene er rike på naturressurser og har økende betydning for europeisk energisikkerhet. Også for Norge er det viktig å utvikle samarbeidet med regionen innenfor energisektoren, hvor norske aktører kan være med å bidra til bærekraftig ressursutnyttelse.

Hviterussland har et autoritært styresett. Opposisjonen og det sivile samfunn arbeider under stadig vanskeligere forhold. EU har innført et sanksjonsregime som Norge har sluttet seg til. I Ukraina er demokratiet svakt fundert, og flere opposisjonspolitikere sitter fortsatt fengslet under uverdige og medisinsk uforsvarlige forhold. Både Ukraina og Moldova arbeider for å styrke samarbeidet med EU, men den videre utviklingen av forholdet mellom EU og Ukraina bremses imidlertid blant annet av kritikkverdige tilstander i det ukrainske rettsvesenet. Moldova har kommet lengst i reformarbeidet av de seks landene i EUs østlige partnerskap, men har fortsatt betydelige utfordringer.

Sør-Kaukasus preges av den fastlåste konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh, og konflikten om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgia. I Aserbajdsjan opplever menneskerettsforkjempere og medier ytterligere innstramninger. Demokratiet i Georgia er fortsatt under utvikling, og det fredelige regjeringsskiftet etter opposisjonens valgseier i 2012 gir grunn til forsiktig optimisme. Nylige valg i Armenia peker ikke i retning av vesentlige endringer i situasjonen i landet. Nærmere tilknytning til EU er høyt prioritert av Georgia og til dels Armenia.

Situasjonen i Sentral-Asia preges av naboskapet med Afghanistan. Smugling av narkotika, våpen og mennesker utgjør allerede et betydelig problem, og det knytter seg spenning til hvilken innvirkning nedtrekket i Afghanistan fra 2014 vil ha på stabiliteten i regionen. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft som engasjerer seg på den internasjonale arena, men det er et stort behov for demokratiske reformer og styrking av menneskerettighetenes stilling. Kirgisistan har et parlamentarisk styresett, men fattigdom og etniske spenninger gir grunn til uro. Tadsjikistan er svært fattig. Myndighetene har begrenset kontroll i deler av landet, og den lange grensen mot Afghanistan truer stabiliteten. Usbekistan og Turkmenistan har begge svært autoritære styresett, til tross for uttalte ønsker om samarbeid med vestlige land.

Mål

  • Ordningens mål er å bidra til demokratisk samfunnsutvikling og bærekraftig vekst, slik at landene blir i stand til selv å ta ansvar for en slik utvikling.

  • For å sikre effektiv bruk av midlene vektlegges større tiltak og samarbeid med eksterne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner.

Satsingsområder

  • Styrking av menneskerettigheter og sivilt samfunn

  • Bidrag til demokratiske og økonomiske reformer

  • Energi-, klima- og miljøtiltak

  • Utdanning

Innenfor satsingsområdene vektlegges bidrag til godt styresett og institusjonsbygging, bidrag til europeisk og regional integrasjon, fremme av landenes etterlevelse av forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, og bekjempelse av handel med mennesker, våpen, narkotika og kjernefysisk materiale. Samarbeidet med det sivile samfunn står sentralt. To til tre satsingsområder blir i kunngjøringen av midlene definert som prioriterte innen hvert land.

Rapport 2012

Godt styresett gjennom kompetanse- og institusjonsbygging

Norsk fagpersonell fra justissektoren bisto også i 2012 myndighetene med reformarbeid i Georgia og Moldova. I Sentral-Asia ble støtte til styrket grensesikkerhet og grensekontroll videreført. Statistisk Sentralbyrå og Kartverket bisto myndighetene i Armenia, Aserbajdsjan, Moldova og Kirgisistan med å etablere eiendomsregistre og andre systemer som er grunnleggende i en moderne økonomi. Riksantikvaren og UNESCO bidro til kompetanseheving innen kulturminneforvaltning i flere land i regionen. I Ukraina ble det fokusert på korrupsjon, og betydelige bidrag ble kanalisert gjennom fond i EBRD (European Bank for Reconstruction and Development).

Menneskerettigheter, demokratisering og det sivile samfunn

Regjeringens støtte bidro til økt handlingsrom for og oppmerksomhet om arbeidsvilkårene til menneskerettighetsforkjempere og journalister i de aktuelle landene, samt til et større mangfold av lokale medier. Norge støttet valgobservasjon i Armenia, Ukraina, Hviterussland og Georgia. Flyktninger og internt fordrevne i Georgia og Aserbajdsjan mottok støtte gjennom norske og internasjonale organisasjoner. Støtten til Hviterussland gikk i større grad til styrking av menneskerettigheter og det sivile samfunn, samt til eksiluniversitetet European Humanities University. Regjeringen bidro til fremme av menneskerettigheter i regionen gjennom flere fond og samarbeidsinitiativ under Europarådet og OSSE. Også mange lokale menneskerettighets- og miljøorganisasjoner mottok støtte i 2012. Norsk støtte bl.a. gjennom UN Women bidro til styrking av arbeidet med kvinnerelaterte spørsmål. Det ble gitt støtte til IOM bl.a. i Ukraina og Moldova for å hjelpe ofre for menneskehandel. Gjennom Helsingforskomiteens Sentral-Asia-program er norsk støtte blitt kanalisert til en rekke lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Flere frivillige organisasjoner overvåket rettssaker i landene.

Bærekraftig økonomisk utvikling

Norske og utenlandske aktører mottok støtte til sysselsettingstiltak, omskolering og arbeidsformidling. Undervisning i entreprenørskap og etablering av små og mellomstore bedrifter bidro til fattigdomsbekjempelse i regionen. Bygging av småskala-kraftlinjer mellom Tadsjikistan og Afghanistan har skapt muligheter for økonomisk utvikling i grenseområdene.

Energi, klima og miljø

Norge bidro til bevaring av biologisk mangfold og utvikling av bærekraftig forvaltning av naturressurser i flere land i regionen. Norsk støtte til lokale miljøorganisasjoner bidro til økt grasrotengasjement i miljøspørsmål. I Ukraina støttet regjeringen et prosjekt for fremtidig karbonfangst og -lagring, og i Kasakhstan ble det bidratt til arbeidet for å etablere et kvotehandelssystem.

I Sentral-Asia har Strålevernet og Universitetet for miljø- og biovitenskap bistått myndighetene i å kartlegge og håndtere radioaktiv forurensing etter prøvesprengninger og urangruvedrift. I Ukraina ga Norge et betydelig bidrag til arbeidet med energieffektivisering gjennom et internasjonalt fond administrert av EBRD.

Utdanning

Et program forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) bidro til økt samarbeid og utveksling mellom høyere læresteder og universiteter i Norge og i regionen, og til reformer i samarbeidslandene i tråd med Bologna-prosessen. Norge støtter det hviterussiske eksiluniversitetet i Litauen, og et yrkesfaglig opplæringssenter for kompetanseheving innen petroleumssektoren i Kasakhstan. Norsk støtte gjennom NUPI til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek ga ungdom i hele regionen et utdanningstilbud på høyt nivå. Også finansiering av stipender for deltakelse i den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo styrket samarbeidet med regionen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 335,5 mill. kroner.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

111 580

143 000

138 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

45 000

190 000

70

Forskning og høyere utdanning , kan overføres

333 343

333 000

333 000

71

Faglig samarbeid , kan overføres

392 785

350 000

415 900

Sum kap. 0165

837 708

871 000

1 076 900

Kunnskap er kjernen i bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv. Denne bevilgningen retter seg mot tiltak som direkte bygger opp om kunnskap og kapasitetsutvikling i sør.

Under post 70 er det mest sentrale tiltaket NORHED-programmet som kom i gang i 2013. NORHEDs formål er at universiteter og høyskoler i samarbeidsland skal utdanne flere og bedre kandidater, og skape mer og bedre forskning for på den måten å bidra til egen samfunnsutvikling og vekst. Også kunnskapsutvikling i Norge belastes over dette kapitlet: Forskning om utviklingsrelaterte spørsmål i norske og nordiske forskningsmiljøer dekkes av disse midlene. Dette styrker kompetansen i fagmiljøer og bidrar til kunnskap som norske myndigheter og bistandsaktører kan ha nytte av i utformingen av norsk utviklingspolitikk og i den internasjonale dialogen om utviklingsspørsmål. En del av støtten forutsetter samarbeid med partnere i sør. Forskningen skal støtte opp om satsingsområdene i utviklingssamarbeidet: Stortingsmeldingen «Dele for å skape» (2013) skal følges opp med forskning om effekter av fordelingspolitikk for vekst og sosial utvikling.

Faglig samarbeid er en stadig viktigere del av samarbeidet med mange utviklingsland, både som erstatning for tradisjonelt utviklingsarbeid og for å utvikle nye strategiske partnerskap. Norsk kunnskap om naturressursforvaltning er etterspurt internasjonalt, og regjeringen vil øke bistanden til land som ønsker å ta grep for å sikre at naturressurser forvaltes godt og brukes til befolkningens beste. Programmer som Olje for utvikling, fiskeriforvaltning, naturmangfold og miljøforvaltning samt innkreving og forvaltning av statens inntekter, er pilarer i slikt faglig samarbeid. Norske fagmiljøer utgjør kjernen i arbeidet, og samarbeider direkte med kolleger i utviklingsland.

Bevilgningen brukes også til faglig styrking og kvalitetssikring av utviklingssamarbeidet både gjennom løpende faglig rådgivning fra konsulenter og evalueringer av arbeidet som gjøres. I tillegg brukes bevilgningen til spesialrevisjoner ved mistanke om økonomiske misligheter i tiltak støttet med midler fra departementets budsjett.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Faglige rådgivningstjenester hentes til dels fra miljøer utenfor egen bistandsforvaltning. Det kan være evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler med konsulentselskaper som dekker de mest aktuelle temaene i utviklingssamarbeidet. Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester med en rekke offentlige virksomheter.

I en del saker er det nødvendig med spesialrevisjoner for å bekrefte eller avkrefte mistanke om økonomiske misligheter. For noen tilskuddsmottakere kan dette utgjøre en betydelig kostnad. Departementet vil etablere en prøveordning i 2014 – 2015 der Sentral kontrollenhet utvider bruken, deltar i utformingen og påtar seg finansiering av spesialrevisjoner i saker der det er mistanke om økonomiske misligheter i frivillige organisasjoners prosjekter/programmer som støttes med midler fra departementets budsjett. Dette endrer ikke noe på ansvarsforholdet mellom departementet og tilskuddsmottaker. Spesialrevisjoner gjennomføres av revisjonsselskaper. Både enkeltavtaler og en rammeavtale brukes for å kjøpe de tjenestene som trengs.

Evaluering skal bidra til mer resultatorientert bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges det vekt på kontrollsystemer og læring. Det legges økende vekt på å få frem resultatet av utviklingssamarbeidet og formidling av evalueringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i kriterier som vesentlighet, risiko og egenart.

Mål

  • Kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet.

  • Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samarbeid med mottakere og andre givere.

Bevilgningen kan også brukes til opplæring og forberedelser for utestasjonering bl.a. for junioreksperter for FN-organisasjoner og Bretton Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjonen.

Rapport 2012

Faglige tjenester

Posten ble brukt til utenrikstjenestens behov for faglige råd og tjenester, inkludert kjøp av spesialrevisjonstjenester, og til Norads kvalitetssikring av norskstøttede tiltak gjennom program- og prosjektutredninger, studier og gjennomganger. En rekke faglige seminarer og konferanser ble støttet. Gjennom finansielle bidrag til OECDs utviklingskomite (DAC), multilaterale organisasjoner og andre bilaterale givere har Norge et løpende samarbeid på områder av felles interesse, som anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonisering. Sammen med 17 andre givere finansierer Norge nettverket Multilateral Organisations Performance Assessment Network (MOPAN), som hvert år foretar gjennomganger av ulike multilaterale organisasjoners effektivitet. I 2012 gjennomgikk dette nettverket seks multilaterale organisasjoners virksomhet i ni land. Fire av organisasjonene ble også vurdert på bakgrunn av oppnådde resultater sett i forhold til sine egne mandater. Tildelingen ble ellers brukt til kjøp av nødvendige konsulenttjenester knyttet til utviklings- og forvaltningsfaglige oppdrag i hele det utviklingspolitiske feltet. En betydelig andel av midlene ble benyttet til kjøp av konsulenttjenester for ren energi, olje for utvikling og global helse.

Evaluering

Om lag 12 mill. kroner over denne posten ble benyttet til å dekke utgifter til evalueringsvirksomheten, en av Norads hovedoppgaver. Evalueringene ivaretar både en kontrollfunksjon for å vurdere om et tiltak er gjennomført som avtalt og/eller om forventet resultat er oppnådd, samt en læringsfunksjon med sikte på å systematisere kunnskap som kan bidra til å forbedre tilsvarende tiltak i tiden framover. Evalueringer utføres av eksterne fagmiljøer som er objektive og uavhengige av de som planlegger og gjennomfører tiltak.

Det ble gjennomført seks evalueringer og fire studier i 2012. I tillegg medvirket Norad til ti andre evalueringer gjennom Verdensbankens evalueringsgruppe (IEG) og UNDPs evalueringsavdeling.

I årsrapporten om evalueringen for 2012 trekkes det frem fire erfaringer. Den første handler om betydningen av grundige analyser . Dette bygger særlig på evalueringer av bistand til Afghanistan. Solid forarbeid og oppdaterte analyser underveis er spesielt aktuelt for konfliktområder, som er fokus for en stor del av norsk bistand. Den andre erfaringen er å utnytte det som går bra. Lærdommene fra vellykkede prosjekt bør utnyttes bedre og deles med andre bistandsaktører. Den tredje erfaringen gjør det aktuelt å spørre om «kapasitetsbygging» er i ferd med å bli en hvit elefant i bistanden. Kurs og seminarer legger beslag på mye ressurser, men gir de de resultater og den læring vi forventer? Med den fjerde erfaringen retter Norads Evalueringsavdeling søkelyset på seg selv. Det er mange forhold som bestemmer om en evaluering blir god, blant annet at evalueringene kommuniseres bedre. Et skritt på veien er kortere rapporter med gode sammendrag, uten forkortelser og sjargong som er vanskelig å forstå for de som ikke er eksperter på området.

Årsrapporten «Evaluering av norsk utviklingssamarbeid 2012» er tilgjengelig på Norads nettsider, www.norad/evaluering.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 138 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bygging av nytt forskningsskip Dr. Fridtjof Nansen.

Regjeringen har vedtatt å bygge et nytt forskningsskip, kostnadsberegnet til 437 mill. kroner. I budsjettet for 2013 ble det bevilget 45 mill. kroner i startkapital.

Forskningsfartøyet «Dr. Fridjof Nansen» er plattformen i EAFNansen-programmet som bistår kyststater i sør med å gjennomføre en økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima. EAF Nansen-programmet som forvaltes av FAO, er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås 190 mill. kroner.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 287 mill. koner, jf. romertallsvedtak VII.

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En del av bevilgningen går til forskning i Norge for å gi ny kunnskap om regjeringens prioriterte satsningsområder; fattigdomsbekjempelse, utvikling og fordeling. Slik blir utviklingspolitikken mer kunnskapsbasert samtidig som den globale kunnskapsbasen øker. Det bidrar også til en styrking og internasjonalisering av norske forskningsmiljøer. Midlene finansierer langsiktige programmer i regi av Norges Forskningsråd om tema som klima, energi og miljø i utviklingsland; fattigdom, fred og konflikt; kvinner og likestilling; kapitalflukt og skatteparadiser; global helse og vaksinasjonsforskning. Et nytt forskningsprogram om effekten av bistand er under utvikling. Det er etablert programmer om utviklingsøkonomier som Kina, India og Latin-Amerika for å styrke kunnskapen om og å skape grunnlag for utviklingspolitisk dialog og samarbeid i disse områdene.

Det andre hovedfokuset for denne bevilgningen er å styrke høyere utdanning og forskning i samarbeidslandene som grunnlag for økt vekst og bedre fordeling. Dette gjøres først og fremst gjennom Norsk program for kapasitetsutvikling i høyere utdanning og forskning for utvikling (NORHED) som ble opprettet i 2012 og som tildelte midler første gang i 2013. NORHED skal styrke landenes evne og anledning til selv å generere og anvende forskningsbasert kunnskap, og til å utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling. Programmet baseres på samarbeid mellom universiteter og høyskoler i lav- og mellominntektsland og i Norge. NORHED bygger på de tidligere programmene NOMA og NUFU som er under utfasing.

NORHED legger opp til en helhetlig tilnærming til kapasitetsutvikling av høyere utdanningsinstitusjoner. Målet er resultater ut over kompetanseutviklingen for den enkelte student eller forsker gjennom institusjonell eller samfunnsmessig kapasitetsutvikling.

Mål

  • Ny kunnskap om regjeringens tematiske satsningsområder som fattigdomsbekjempelse, fordeling og bærekraftig utvikling. Kunnskapen skal være relevant i Norge, i det internasjonale samfunn og i utviklingslandene selv og skal gi en sterkere kunnskapsbasering av utviklingspolitikken og utviklingssamarbeidet.

  • Styrket evne i høyere utdanningsinstitusjoner i sør til både å utdanne flere kandidater som bidrar til samfunnsmessig, økonomisk og kulturell utvikling i eget land eller region og til å gjennomføre mer forskning av høyere kvalitet.

  • Kjønns- og likestillingsperspektivet skal være integrert i all relevant forskning. Nær halvparten av kandidatene som får støtte til høyere utdanning skal være kvinner. Handlingsplanen Like rettigheter – like muligheter 2013–2015 skal følges opp.

  • Kompetanseutvikling ved at studenter fra sør som avslutter sine studier i Norge og returnerer til hjemlandet får ettergitt studielån i Statens Lånekasse for Utdanning. Posten vil også bidra til å finansiere tiltak for utviste studentaktivister fra utviklingsland slik at de får videreført sine studier i Norge.

Rapport 2012

Hoveddelen av midlene ble i 2012 administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges Forskningsråd (NFR). Det er i dialogen med disse institusjonene lagt vekt på indikatorer og resultater i det løpende arbeidet og i rapporteringen.

Forskning og forskningsformidling

Omlag halvparten av midlene gikk til forskning og forskningsformidling, i hovedsak fordelt av Norges Forskningsråd til norske forskere eller grupper i samarbeid med forskere fra utviklingsland. Av midlene ble omlag 60 mill. kr. tildelt programmene om Kina, India og Latin Amerika. De to siste finansierte henholdsvis 34 og 23 prosjekter i 2012. Programmet Norge som global partner (NORGLOBAL) finansierte 64 prosjekter fordelt på tema som fattigdom og fred, miljø, energi og klima, kvinner og likestilling samt skatt og skatteflukt.

Alle prosjektene formidlet forskning gjennom fagfellevurderte artikler i nasjonale og internasjonale forskningstidsskrifter og antologier. Under NORGLOBAL, Latin-Amerika-programmet og India-programmet ble det til sammen publisert over hundre artikler og ti bøker i 2012. NUFU-programmet har rapportert om omlag 500 publikasjoner i 2012–2013, og er dermed i ferd med å nå måltallet sitt for publikasjoner for perioden 2007-2013.

Forskning og forskningsformidling i utviklingsland er også støttet gjennom organisasjoner som African Centre for Technology Studies (ACTS), African Economic Research Consortium (AERC), Centre for Advanced Studies of African Society (CASAS), Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA), Consejo Latinoamericano de Ciencias Sociales, (CLACSO) og Organization for Social Science Research in Eastern and Southern Africa (OSSREA).

Kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning

Norsk program for kapasitetsutvikling for høyere utdanning og forskning for utvikling (NORHED) ble iverksatt i 2012. NORHED har seks delprogrammer: Utdanning; helse; naturressursforvaltning, klima og miljø; demokratisk og økonomisk styresett; humaniora, kultur, media og kommunikasjon; samt et eget program med fokus på Sør-Sudan. I tillegg er kvinner og likestilling, klima og miljø samt konfliktsensitivitet tverrgående tema.

Norads program for masterstudier (NOMA) og Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) er under utfasing, og det er derfor ikke igangsatt nye prosjekter i 2012. Om lag 2 000 studenter er tatt opp under NOMA i perioden 2006-2012 og mer enn halvparten har allerede fått en mastergrad. NUFU har stipendiert over 300 mastergrads- og 200 doktorgradstudenter i perioden 2007-2012, i tråd med målene for perioden. Rundt 40 prosent av studentene som er blitt finansiert av programmene er kvinner.

Norads Masterprogram for Energi og Petroleum (EnPe) finansierer tretten prosjekter innen fornybar energi og petroleumsfag i Uganda, Nigeria, Etiopia, Nepal, Bolivia, Bangladesh, Angola, Sør-Afrika og Tanzania. Det tas sikte på at EnPe-programmet skal integreres i NORHED.

Norsk Institutt for Genøkologi (GenØk) har bidratt til opplæring av 560 representanter fra 115 land om «Cartagenaprotokollen om biosikkerhet» over en niårsperiode. Deltakelsen for kvinner økte fra 30 pst. i 2008 til 58 pst. i 2012.

Bevilgningen støtter også Tibetnettverket , som omfatter fire norske universiteter, Tibet University og Tibet Academy of Social Sciences. Tibetanske studenter kan gjennom dette prosjektet fullføre mastergrads- og doktorgradsstudier.

Det ble videre gitt støtte til fortsatt samarbeid med African Economic Research Consortium (AERC)som søker å bidra til økt kvalitet på høyere utdanning i økonomi ved afrikanske universiteter. Kunnskap utviklet av AERC blir bruk i politikkutforming i flere afrikanske land.

Regjeringen finansierte også i 2012 stipend til studenter fra utviklingsland som har studert i Norge. Gjennom kvotestipendordningen får omlag 1 000 mastergrads- og doktorgradsstudenter omgjort studielån til stipend når de returnerer til sine hjemland.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mange utviklingsland har store forekomster av naturressurser. God forvaltning av disse kan skape grunnlag for fordeling og bærekraftig vekst. Norges kunnskap og erfaring på viktige områder som oljeforvaltning, fiskeri, styresett, miljø/klima og likestilling er etterspurt. Alene eller sammen med internasjonale aktører kan de norske fagmiljøene bidra til statsbygging, kapasitetsutvikling og økte inntekter i utviklingsland. Bevilgningen skal gjøre denne kompetansen tilgjengelig for utviklingsland som etterspør den.

Faglig samarbeid er sentralt i flere av regjeringens satsingsområder, ikke minst Olje for utvikling (Ofu). Flere departementer står sammen bak Ofu for å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som har olje- og gassressurser. Regjeringen styrker nå kapasiteten i Ofu-sekretariatet i Norad og vurderer tiltak for å styrke den også hos andre partnere. Midler til Ofu-programmet hentes fra mange poster. I 2014 stilles inntil 340 mill. kroner til disposisjon til Ofu. Systemer for å skaffe staten inntekter er viktige i alle land, og regjeringen styrker også «Skatt for utvikling», som har skatteinntekter og skatteadministrasjon som tema.

I mange naturressursrike, men fattige land, er det inngått utvinningskontrakter basert på særlig urettferdig, ulovlig eller korrupt grunnlag som gjør at inntektene ikke kommer befolkningen eller landet til gode. Som en oppfølging av Meld. St. 25 «Dele for å skape» vurderes etablering av et ekspertnettverk eller samarbeid med kompetente institusjoner som kan bistå myndigheter med å vurdere reforhandling av slike kontrakter, samt bistand i en eventuell reforhandlingsprosess. Slike rådgiveres uavhengighet må i så fall være uomtvistelig.

Gjennom EAF Nansenprogrammet, som forvaltes av FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert fiskeriforvaltning i Afrika. Dette er det største enkeltprosjektet Norge støtter på fiskeriområdet. Ved bruk av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskapelige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen.

Som beskrevet i Meld. St. 22 «Verdens fremste sjømatnasjon» økes faglig samarbeid om fiskeriforvaltning og oppdrett samt tiltak for bekjempelse av ulovlig fiske.

I tråd med Meld. St. 11 (2011–2012) «Global helse i utenriks-og utviklingspolitikken» økes støtten til faglig samarbeid tilknyttet styrking av nasjonale helsesystemer, med fokus på helseinformasjonsystem, helsepersonell, og likestilling og retten til helse.

Mål

Bevilgningen skal fremme statsbygging, kapasitetsutvikling, økonomisk vekst og rettferdig fordeling i utviklingsland.

Ordningen skal legge til rette for:

  • Faglig samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer som er etterspurt av utviklingsland, primært innenfor ressursforvaltning, skatt/ressursbeskatning, styresett, helse, miljø/klima, likestilling og rettigheter.

  • Ivaretakelse av regjeringens målsetting om å legge økt vekt på å tilby Olje for utvikling (Ofu) som en helhet, der ressurs-, miljø-, sikkerhets- og finanskomponenter sees som en enhet og kombineres med støtte til sivilsamfunn, parlament og media.

  • Strengere prioritering i valg av samarbeidsland innenfor Ofu-programmet, med en større vekt på demokratisk utvikling og aktiv fordelingspolitikk.

  • Styrking av Ofu-programmet gjennom å øke kapasiteten i sekretariatet og vurdere tiltak for å styrke den også hos andre partnere.

  • Utvidelse av det Ofu-relaterte samarbeidet med relevante internasjonale aktører.

  • Økning av bevilgningene til sivilsamfunn og andre aktører som fremmer åpenhet om petroleumssektoren i land hvor Norge har Ofu-samarbeid.

  • Økt faglig samarbeid mellom norske fagmiljøer og fagmiljøer i framvoksende økonomier.

  • Kunnskap om og opplæring i anti-korrupsjon.

Rapport 2012

Bevilgningen har i hovedsak vært benyttet til Olje for utvikling, helserelatert samarbeid, ren energi og EAF Nansen. Skatt for utvikling og evaluering har også blitt tildelt midler over posten. Ofu-programmet var i 2012 involvert i 19 land. Det ble signert langsiktige institusjonsavtaler om petroleumssamarbeid med Sør-Sudan, Sudan og Tanzania. Ofu-programmet har bistått samarbeidslandene med å utvikle politiske og juridiske rammeverk. I Sør-Sudan er det, med norsk bistand, vedtatt en petroleumslov som stiller store krav til åpenhet og legger til rette for effektiv utnyttelse av naturressursene, og at hensynet til miljøet ivaretas. I Uganda har Ofu-programmet bistått i utviklingen av en petroleumsforvaltningslov, vedtatt i desember, samt bistått Ugandas oljedirektorat i utvikling og etablering av en petroleumsdatabase. I Ghana bisto Ofu-programmet i arbeidet med formuleringen av retningslinjer for miljøvurderinger og -forvaltning av oljesektoren. Programmet har også bistått med kapasitetsutvikling for å sette institusjonene i stand til å implementere og håndheve lovverket. I Bolivia har norske miljømyndigheter gitt opplæring knyttet til jordforurensing og brønnsikkerhet ved forlatte brønner.

Støtten til sivilt samfunn går til sivilsamfunnsorganisasjoner som bidrar til ansvarliggjøring av myndighetene i forvaltningen av petroleumsressursene.

Tre tematiske områder ble gitt prioritet i 2012: Antikorrupsjon, som inkluderer medias pådriver rolle, belastninger på miljøet som følge av petroleumsvirksomhet i landet og samarbeidet med arbeidstakere, næringsorganisasjoner og industri i forbindelse med arbeid for helse, miljø og sikkerhet (HMS). I flere av Ofu-programmets samarbeidsland har et aktivt sivilt samfunn bidratt til økt åpenhet og debatt om petroleumsrelaterte tema. I Uganda var sivilt samfunn aktive i høringsrunder og behandlingen av petroleumslovene. I Mosambik har sivilt samfunn, gjennom etableringen av en felles plattform, gitt uttalelser i forbindelse med revisjon av petroleumsloven.

For å bidra til utvikling av nasjonale helseinformasjonsystemer gir Norad blant annet støtte til Folkehelseinstituttet til etablering av systemer for registrering av fødsler, dødsfall og dødsårsak, mens vi sammen med Universitetet i Oslos (UiO) «Health Information System Program» (HISP) bidrar til utvikling av velfungerende helseinformasjonsystemer som kombinerer data fra helsestasjoner, sykehus og spørreundersøkelser. Overordnet mål er å bidra til bedre kvinne- og barnehelse gjennom bedret datakvalitet, analyse og bruk av informasjon i beslutningsprosesser og styring av helsesektoren. Dette skjer hovedsakelig gjennom etablering av det elektroniske helseinformasjonsystemet District Health Information System 2 (DHIS2) som er en web-basert plattform. DHIS er nå fullt operasjonelt i 13 land, delvis implementert i 16 land, og under implementering i ytterligere 10 land. Mer enn 200 personer fra offentlige institusjoner og fagsentre fra 30 utviklingsland har fått opplæring og støtte til kapasitetsoppbygging av HISP.

Å løse helsepersonellkrisen omtales i Meld. St. 11 om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken som en viktig forutsetning for å kunne levere flere og bedre helsetjenester i utviklingsland, og ikke minst nå tusenårsmålene 4 og 5. I juni 2012 arrangerte Norge, sammen med en rekke andre aktører, en konsultasjon i Nairobi om utfordringene knyttet til helsepersonell og oppskalering av førstelinjetjenesten for å redusere barne- og mødredødelighet. Konsultasjonen kom opp med flere anbefalinger, blant annet at det var behov for bedre koordinering og samordning på landnivå for bedre å utnytte ressursene.

Som et ledd i operasjonaliseringen av anbefalingene fra konsultasjonen ble det inngått en avtale med GHWA (den globale helsepersonellalliansen) som har som overordnet mål å bidra til redusert mødre og barnedødelighet i tre utvalgte land. Avtalen er ledd i en bredere norsk innsats for styrking av helsepersonell, der planlegging knyttet til helsepersonell, både utdanning og mer effektiv bruk, er en viktig del av kapasitetsbygging og statsbygging i fattige land.

I 2012 ble det inngått en rammeavtale mellom Norad og Statnett, som har gitt Norad en bredere tilgang til norsk fagkompetanse som er etterspurt internasjonalt. Videre har avtalen med International Centre for Hydropower (ICH) blitt fulgt opp. ICH har arrangert flere kurs for deltagere fra sør innenfor vannkraft- og energisektorregulering, og konsekvensutredninger rundt miljø.

På energiområdet har Norad gjennom rammeavtalen med NVE gjennomført en rekke mindre oppdrag. Blant annet har tilskuddene bidratt til oppstart av faglig samarbeid med energiministeriet i Sør Sudan, noe som har bidratt til å styrke statsadministrasjonen på energiområdet i en sårbar stat, og å legge til rette for investeringsbeslutning knyttet til utbygging av Fula Rapids vannkraftverk.

Gjennom støtte til EAF Nansen-programmet har Norge bidratt til økosystembasert fiskeriforvaltning. Programmet omfatter blant annet drift av forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», som i 2012 gjennomførte åtte forskningstokt med til sammen 268 toktdøgn.

Via FAO kanaliseres støtte fra EAF Nansen-programmet til 32 land som inngår i Global Environment Facility (GEF)-finansierte prosjekter rundt de fire store marine økosystemene i Afrika. Ved bruk av «Dr. Fridtjof Nansen» samles fiskeri-uavhengige data som brukes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen. Videre bidrar FAO til å styrke kapasitets- og institusjonsoppbygging innen fiskeriforvaltning ved programmets mange landbaserte prosjekter. I 2012 fortsatte arbeidet i 13 av partnerlandene med å utvikle fiskeriforvaltningsplaner for utvalgte fiskerier samt en sub-regional plan i nordvest-Afrika for det viktige sardinfisket. Programmet sonderer aktivt hvordan man kan samarbeide med andre internasjonale organisasjoner innenfor marin ressurs- og miljøforskning, spesielt med sikte på å utnytte de mulighetene for klima- og økosystemforskning som et nytt forskningsfartøy vil gi.

Innenfor det maritime og marine området ble det også:

  • Inngått avtale med IMO med målsetting om ratifisering av konvensjoner på det maritime området, harmonisering og samarbeid mellom land i Sør- og Sørøst-Asia, samt forebygging og kontroll av marin forurensning i noen av de samme landene.

  • Inngått avtale med Malaysia om et treårig samarbeid med formål å etablere et regelverk for fiskeoppdrett i landet.

  • Bidratt til at Mauritius, som oppfølging av den nasjonale planen mot ulovlig fiske, etablerte nye reguleringer

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 415,9 mill. kroner.

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

52 582

51 700

71 900

70

Ymse tilskudd , kan overføres

5 042

5 000

71

Internasjonale prosesser og konvensjoner m.v. , kan overføres

28 143

33 000

33 000

72

Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling , kan overføres

234 602

168 400

208 500

73

Klima- og skogsatsingen , kan overføres

2 616 604

2 932 500

2 912 500

74

Fornybar energi , kan overføres

1 407 300

1 464 000

Sum kap. 0166

2 931 931

4 597 942

4 694 900

Miljø, klima og bærekraftig utvikling er et av satsingsområdene for regjeringens utviklingspolitikk. Bevilgningen under dette kapitlet skal i hovedsak brukes til å nå regjeringens mål på dette feltet slik de er beskrevet i Meld. St. 14 (2010–2011) Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken , St. meld. nr. 13 (2008–2009) Klima, konflikt og kapital og i St. meld. nr. 15 (2008–2009) Interesser, ansvar og muligheter. Regjeringens ønske er å gjøre klimapolitikken og utviklingspolitikken gjensidig forsterkende gjennom en miljø- og klimapolitikk som bidrar til å nå utviklingspolitiske mål, og en utviklingspolitikk som bedrer muligheten for å nå miljø- og klimapolitiske mål. Regjeringens klima- og skogsatsing og energi- og klimainitiativ er viktige virkemidler i klimapolitikken og i utviklingspolitikken. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk tar til orde for å øke vår internasjonale innsats når det gjelder kortlivede klimaforurensere som sot, metan og bakkenært ozon. Som en oppfølging av meldingen ønsker regjeringen å øke bevilgningen til tiltak som reduserer disse utslippene i utviklingsland. I tillegg til klimaeffekten, vil dette bidra til å redusere antall dødsfall fra innendørs og utendørs luftforurensning. Videre er satsingene innenfor klimatilpasning et bidrag til bærekraftig utvikling og er bl.a. i tråd med Meld. St. 11 (2011–2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken og Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken.

Kapitlet omfatter også støtte til utviklingslands deltakelse i internasjonale prosesser og konvensjoner.

Øvrig støtte til klima og miljøtiltak er fordelt på andre kapitler på Utenriksdepartementets budsjett under programkategoriene 02.10, 03.10, 03.20 og 03.30.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsmidlene knyttet til regjeringens klima- og skogprosjekt. Posten dekker alle driftskostnader knyttet til prosjektet, herunder lønn, administrasjon, reiseutgifter mv. i Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Norad.

I tillegg vil bevilgningen dekke behov for spesielle driftsutgifter slik som utredninger, seminarer, internasjonale møter mv.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 71,9 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res.

Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter som følge av valutasvingninger. Det vises også til forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, post 01.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 5 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det er av stor betydning for utviklingssamarbeidet å kunne bidra til oppfølging og videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og toppmøter, utforming av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt å følge opp internasjonale prosesser og konvensjoner.

Åpenhet om pengestrømmer er avgjørende for å få til rettferdig fordeling. Arbeidet med reform av den globale finansstrukturen gjennom bekjempelse av skatteparadis og økt økonomisk åpenhet for å forhindre ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland, vil derfor bli prioritert. Dette innebærer økt støtte til sivilt samfunn og andre aktører som fremmer åpenhet innenfor utvinningsindustrien og som driver påvirkningsarbeid for å bekjempe skatteparadis, herunder etablering av et sørbasert nettverk som skal arbeide mot ulovlig kapitalflyt. Andre tiltak er initiativ til dialog om strengere regler for økonomisk åpenhet for eksempel i form av en konvensjon eller avtale, utvidet land for land-rapportering for flernasjonale selskaper og utvikling av en åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter overfor selskaper i utvinningsindustrien.

Mål

  • Utviklingsperspektivet ivaretas i internasjonale konferanser og toppmøter.

  • Kvinners deltakelse og innflytelse i internasjonale prosesser øker.

  • Støtte til konferanser, seminarer, sekretariatfunksjoner, journaliststipend, informasjonsarbeid og initiativ mv. om spørsmål av spesiell interesse for utviklingsland. Deltakelse i internasjonale fora vil være en viktig støtteordning for utviklingsland. Kvinners deltagelse vektlegges.

  • Oppfølging av internasjonale toppmøter, konferanser og prosesser og gjennomføring av konvensjoner og avtaler, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig bistand og reisestøtte.

  • Handelsrelatert faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av avtaler i WTO, samt frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og aktuelle utviklingsland, ved å støtte prosjekter som har til hensikt å øke u-landenes deltakelse i det globale handelssystemet.

  • Stimulere og bidra til utviklingslandenes deltakelse i arbeidet med kontinentalsokkelavgrensning og videre utvikling av havretten.

  • En mindre andel av posten kan gå til støtte til ikke-statlige nettverk og organisasjoner.

Rapport 2012

Det ble under denne posten gitt støtte til ulike tiltak knyttet til innsatsen for anstendig arbeid. Man dekket forberedelsene til det europeiske ILO-møtet som ble arrangert i Oslo i april 2013, og det ble gitt støtte til Just Jobs-nettverket ved Center for American Progress. Det er også gitt støtte til ILOs arbeid med arbeidstilsyn i Kina.

Det ble gitt støtte til The Oslo Conference on Corporate Social Responsibility; en internasjonal konferanse som tok opp temaer som anstendig arbeidsvilkår, beskyttelse av miljø, menneskerettigheter og anti-korrupsjon. Konferansen var et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi , samt en oppfølging av de forpliktelser som er nedfelt i regelverk utarbeidet av OECD og FN. Det var deltakere og innledere fra utviklingsland til konferansen.

Norge bidro i 2012 med 1,5 mill. kroner til deltakelse fra utviklingsland i de UNDP-ledete konsultasjonene om utviklingsagendaen som skal etterfølge de nåværende tusenårsmåls periode etter 2015. Det ble gitt støtte til AIDS International til deltakelse av representanter fra utviklingsland til verdens største Aids konferanse AIDS 2012. En evaluering viser at deltakerne på konferansen tilegnet seg ny kunnskap om hiv/aids situasjonen i verden, knyttet nye kontakter og fikk økt motivasjon til sitt arbeid for å bekjempe sykdommen og beskytte smittedes rettigheter.

Norge dekket i 2012 noen kostnader knyttet til oppstart av et OECD-administrert 4-ukers fagkurs for etterforskere fra økokrim-enheter, hovedsakelig fra utviklingsland. Det første kullet av «Criminal Tax Investigators» mottok opplæring ved italienske Guardia di Finanza sitt treningssenter utenfor Roma i april 2013, med instruktører fra bl.a. det norske Skattedirektoratet, med svært positiv evaluering fra deltakerne.

Publish What You Pay Norge har i 2012 mottatt støtte til ulike aktiviteter rettet mot åpenhet i utvinningssektoren, herunder konferanse og utarbeidelse av diverse rapporter om denne tematikken.

Det ble fordelt 7,5 mill. kroner til handelsrelatert faglig bistand. Det ble gitt støtte til Det rådgivende senter for WTOs regelverk (ACWL). Sentret bistår utviklingsland i tvisteløsningssaker, med utforming av handelslovgivning og med kurs i WTO-regelverket. Støtten til WTOs fond for handelsfasilitering ble videreført, med det formål å gi reisestøtte til representanter fra afrikanske og de minst utviklede land (MUL) for å delta i forhandlingene om forenkling av handelsprosedyrer. Reisestøtten sikrer at utviklingslandene kan hevde sine interesser best mulig ved at eksperter fra hovedstedene får delta i møtene. Det ble gitt støtte til Standards and Trade Development Facility (STDF), for å øke utviklingslandenes kapasitet til å oppfylle sanitære og veterinære krav ved eksport av landbruksprodukter. Det ble gitt støtte til International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD) med vekt på sammenhengen mellom klimatiltak og handel. De fordelte midler bygger opp under Regjeringens målsetting om å arbeide for utviklingslandenes handelspolitiske interesser.

Det ble ikke foretatt utbetalinger til de faglige bistandsprosjektene i Tunisia og Egypt i tilknytning til EFTAs frihandelsavtaler i 2012.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Globale klimaendringer og miljøutfordringer som tap av biologisk mangfold og luftforurensning, er blant de største truslene menneskeheten står overfor. Klimaendringene og miljøproblemene berører alle, men i særlig grad berører de fattige mennesker i sårbare utviklingsland.

Klimaendringene representerer en trussel mot alle FNs tusenårsmål. Endringene kan undergrave den fremgang vi har sett for flere av målene, ikke minst gjelder det de helserelaterte målene. Blant annet kan barnedødelighet øke som følge av mangel på mat og rent drikkevann, og ved at sykdommer som kolera, diaré og malaria øker i omfang under flom, tørke, sykloner og hetebølger.

I tillegg utgjør innendørs og utendørs luftforurensning et stort helseproblem i utviklingsland og medfører årlig over 6 millioner dødsfall. Av disse er 1-2 millioner barn under fem år. For deler av Asia representerer luftforurensning den største helserisikoen. En viktig årsak til luftforurensningen er utslipp av kortlevde klimaforurensere, spesielt sot (svart karbon).

Det er de aller mest sårbare landene og befolkningsgruppene som rammes hardest, og det er derfor tiltak innen klimatilpasning, katastrofeforebygging og miljø bør innrettes slik at de motvirker økte forskjeller innad i og mellom land, som følge av klimaendringer eller miljøutfordringer.

Norge prioriterer de minst utviklede landene i arbeidet med å takle klima- og miljøutfordringer og legger i vårt arbeid særlig vekt på å nå kvinner, som utgjør en sårbar gruppe på grunn av sin rolle i jordbruket og sitt ansvar for barn og husholdning, men som av de samme årsaker også representerer en ressurs når det gjelder å bygge robuste samfunn. I tillegg innretter vi innsatsen mot barn, særlig når det gjelder å motvirke negative helseeffekter av klimaendringer og luftforurensning.

Forebygging av katastrofer og klimatilpasning innen landbruk, ernæring og helse står sentralt, men Norge søker samtidig å ha en helhetlig tilnærming til klimatilpasning gjennom å jobbe tverrsektorielt. Vær- og klimainformasjon, tidlig varsling av ekstremvær og andre klimatjenester vil være viktig for katastrofeberedskap og helhetlig tilpasning. Et sentralt instrument på dette området er Verdens meteorologiorganisasjons Globale rammeverk for klimatjenester, der Norge er hovedbidragsyter.

Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er svært viktig, ikke minst for å unngå en klimautvikling som overgår naturens og systemers tilpasningsevne. I følge IEA ligger vi med dagens utslippskurs an til en temperaturøkning på seks grader mot slutten av århundret i forhold til førindustrielt nivå. Utslippsreduserende tiltak begrenser den globale oppvarmingen og havnivåstigningen, og reduserer behovet for lokal tilpasning. Det vil være langt mer kostbart å betale for følgene av manglende innsats på utslippssiden, enn å gjennomføre utslippsreduksjoner. Tiltak som reduserer utslipp av kortlivede klimaforurensere som sotpartikler og metan, vil prioriteres høyere i utviklingssamarbeidet, da dette vil kunne begrense temperaturøkningen på kort sikt, samtidig som det vil kunne ha positiv effekt på folks helse og begrense antallet dødsfall i utviklingsland fra luftforurensning. Det legges opp til en økning av støtten til kortlevde klimaforurensere over denne posten.

Den miljørettede delen av utviklingssamarbeidet bygger på sin side på erkjennelsen av at bevaring av naturens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbefolkningens rettigheter til naturressursene, er en forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Samtidig vet vi at økosystemenes rolle i klimatilpasning er viktig, blant annet som førstelinjeforsvar mot ekstremvær. Samarbeid om miljø er videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikkerhet og regional utvikling.

Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger, viser til at Regjeringen vil arbeide for å løfte urbane spørsmål i den internasjonale utviklingsdebatten og vurdere økt norsk multilateral bistand til forebygging og oppgradering av slumområder. Med utgangspunkt i at en større del av befolkningen i utviklingslandene i 2030 vil bo i byer enn på landsbygda, er det viktig med en strategisk byplanlegging som gir muligheter for å fremme grønn politikk og vektlegge klimatilpasning.

Mål

Øke kunnskapen og kompetansen om naturressursforvaltning og økosystemer i utviklingsland

  • Redusere fattige lands og gruppers sårbarhet overfor klimaendringer, spesielt innen, landbruk, mat/ernæringssikkerhet og helse og innen byutvikling.

  • Redusere klimagassutslipp i utviklingsland, inkludert utslipp av kortlevde klimaforurensere

Boks 9.1 Oppfølging av FNs konferanse for bærekraftig utvikling – «Rio+20»: Utvikling av nye bærekraftsmål

Ett av de viktigste vedtakene på Rio+20-konferansen i 2012 var at det skal utvikles nye, globale mål for bærekraftig utvikling, bygd på erfaringene med tusenårsmålene. Disse bærekraftsmålene skal imidlertid være universelle, noe som innebærer at de skal gjelde for alle land. De skal også søke å integrere sosiale, økonomiske og miljømessige sider ved utviklingen.

En egen arbeidsgruppe er opprettet i FN for å lage forslag til bærekraftsmål, og Norge deltar aktivt i denne. Vi ser samtidig arbeidet med bærekraftsmålene som et viktig ledd i den brede prosessen som er satt i gang i FN-regi for å utmeisle nye globale utviklingsmål for perioden etter at tusenårsmålene skal være nådd i 2015. Norges målsetning er at man skal ende opp med ett sett av mål etter 2015. Norge arbeider for at alle disse nye utviklingsmålene bør være tuftet på bærekraftig utvikling, og at de bør gi alle land noe å strekke seg etter. Fattigdomsbekjempelse skal fortsatt stå sentralt, samtidig som man bør ta mer tak i de strukturelle årsakene til fattigdom, og til sammenhengen mellom miljø og utvikling.

I sitt videre arbeid med utviklingsagendaen etter 2015 vil Norge arbeide for:

  • Ett sett mål som er begrenset i antall, enkle å beskrive, mulige å måle, samt realistiske i forhold til den tidsperioden de skal gjelde

  • At målene er globale og universelle, samtidig som nasjonalt eierskap og forskjellige nasjonale forutsetninger legges til grunn

  • At de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling og sammenhengene mellom dem søkes reflektert i hvert enkelt mål. Norge skal i forhandlingene insistere på at miljø prioriteres på lik linje med de andre bærekraftsdimensjonene

  • At rettferdig fordeling, likestilling og kvinners rettigheter, global helse og klimavennlig energi og tilgang til energi gis spesiell oppmerksomhet i prosessen

  • At andre viktige områder som utdanning, matsikkerhet, klima, naturressursforvaltning og rettighetene til sårbare grupper, herunder funksjonshemmede, støttes slik at de inngår i den nye globale utviklingsagendaen på en god måte

  • Felles oppfølgingsmekanisme

  • At fagdepartementene holdes orientert om utviklingen i prosessen og involveres på egnet måte innenfor sine fagområder, og at det i den grad det blir aktuelt å foreslå at Norge skal inngå nye nasjonale konkrete forpliktelser knyttet til agendaen i framtida, tas det opp som egne saker

  • At arbeidet med utviklingsagendaen baseres på vedtatt politikk, at den framtidige innsatsen på området dekkes innenfor den til en hver tid gjeldende bistandsramme, og at eventuelle forslag med bevilgningsmessige konsekvenser behandles i den ordinære budsjettprosessen.

Rapport 2012

Det ble totalt ubetalt 64,4 mill. kroner til klima- og klimatilpasningstiltak inkludert matsikkerhet over denne bevilgningen.

De multilaterale utviklingsbankenes tilpasningsfond (Pilot Program for Climate Resilience – PPCR) som støtter utvikling og gjennomføring av nasjonale tilpasningsstrategier i utvalgte sårbare utviklingsland mottok 20,0 mill. kroner. Fram til nå har ni pilotland og to regioner utviklet nasjonale tilpasningsstrategier og fått støtte til de høyest prioriterte tilpasningsprosjektene.

Samarbeidet med Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om deres Globale rammeverk for klimatjenester, ble videreført med en støtte på 7,2 mill. kroner. Målsetningen er å styrke utviklingslands meteorologiske institusjoner og vær- og klimatjenester for å forebygge klimarelaterte katastrofer og bidra til klimatilpasning i sårbare land. De fire områdene matsikkerhet, helse, vann og katastrofeforebygging er prioritert. De norske midlene går til prosjekter i Afrika med vekt på varsling av ekstremvær og utsending av klimainformasjon ved sms til bønder og fiskere. I Uganda mottar flere tusen fiskere værvarsling på sms hver morgen, og det er etablert flere opplæringssentre for fiskere og bønder. Det arbeides med bedre regionalt samarbeid og koordinering av meteorologitjenester og kompetanseheving med vekt på varsling av ekstremvær.

Programmet «Faith Commitments to Protect the Living Planet» ved «Alliance of Religions and Conservation» der trossamfunn utvikler og gjennomfører planer for klimagassreduksjoner og tilpasning mottok 4 mill. kroner over denne bevilgningen. I tillegg fikk de 1 mill. kroner til kvinnerettede prosjekter over kap/post 168.70. Programmet omfatter rundt 50 trossamfunn fra alle verdensreligionene. De fleste av prosjektene er lokalisert i Afrika og har fokus på treplanting og landbruk. De har blant annet bidratt til økt involvering og synliggjøring av kvinner i trossamfunn som tradisjonelt er svært mannsdominerte.

Programmet Himalaya Climate Change Adaptation Programme, HICAP fokuserer på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Himalaya-regionen. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Cicero, Grid-Arendal og det regionale forskningssenteret ICIMOD, som er basert i Nepal. Støtten har resultert i flere rapporter og publikasjoner som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det legges vekt på oppbygging av kunnskap om lokale klimaendringer og tilpasning, spesielt mht. vannforsyning, matsikkerhet og økosystemtjenester, samt på kvinners rolle innen tilpasning i regionen, inkludert i planlegging og gjennomføring av tiltak. Programmet støttes med 15 mill. kroner årlig, hvorav 5 mill. kroner over kap. 168, post 70 Kvinner og likestilling.

Det ble totalt utbetalt 34,0 mill. kroner til tiltak for naturmangfold og forvaltning av økosystemer. Det ble gitt fortsatt støtte til det tyske initiativet for kapasitetsbygging innen genressursforvaltning, slik at verdier fra bruken av genressurser også kan komme landene genressursen er hentet fra, til gode. UNDP har fått støtte til å integrere erfaringer samlet på lokalt nivå i utviklingsland i nasjonal politikk for biologisk mangfold. Videre har finansieringsmekanismen for FNs forørkningskonvensjon, Global Mechanism, fått støtte til å arbeide med mobilisering av interne ressurser til å arbeide mot jordforringelse i utviklingsland.

Kapasitetsbyggingstiltak for utviklingslandsdeltakelse i det internasjonale naturpanelet (IPBES), som ble etablert etter en langvarig mellomstatlig prosess i 2012, ble støttet med 9,0 mill. kroner

Det ble total utbetalt 89,7 mill. kroner til tiltak for reduserte klimautslipp i 2012. Støtten gikk i hovedsak til tiltak for ren energi, men også til energieffektivisering og karbonfangst og lagring.

Partnerskapet for fornybar energi Renewable Energy Efficiency Parnership (REEEP) og fondet Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF) kombinerer begge private og offentlige ressurser for å fremme fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. REEEP mottok 10,0 mill. kroner og har støttet over 150 prosjekter for å fremme bedre forretnings- og finansieringsmodeller, reguleringer og politikk på området. For eksempel har et av REEEPs prosjekter styrket tilgangen til investeringsmidler for lokale ren energiprosjekter i Sør-Afrika, Mosambik og Uganda. GEEREF mottok 30 mill. kroner og gikk i 2012 inn med EUR 10 millioner i Armstrong Asset Management som investerer i små og mellomstore prosjekter for infrastruktur for levering av ren energi i Sørøst-Asia. I tillegg signerte GEEREF en avtale på EUR 10 millioner med MicroCarbon Development Fund som investerer i prosjekter for energieffektivisering i Karibia og Mellom-Amerika.

Norge støtter energipartnerskapet Energising Development (EnDev)med 64 mill. kroner i perioden 2011–2013, hvorav 10,0 mill. kroner ble utbetalt i 2012 for å gi energitilgang til husholdninger, skoler, helsesentre og sosiale institusjoner i utviklingsland. Målet er bærekraftige tilgang til moderne energitjenester til fattige for gjennomsnittlig ca. 150 kroner pr. person, og det norske bidraget er på god vei til å nå omtrent 400 000 fattige i avtaleperioden. Totalt har EnDev siden etableringen i 2005 til juni 2012 sørget for tilgang til moderne energitjenester for 9 millioner mennesker, 8000 skoler/sosiale institusjoner og 20 000 bedrifter.

Med forankring i Stortingets klimaforlik og Regjeringens handlingsplan for å fremme karbonfangst og – lagring (CCS) som klimatiltak, bidro Norge med 15 mill. kroner gjennom Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CCS i utviklingsland. Blant aktivitetene er kapasitetsbygging i form av bl.a. kartlegging av geologiske lagringsforhold og nasjonalt lovverk. Studier samt opplæring, kurs og kunnskapsdeling forberedes eller gjennomføres allerede i Botswana, Egypt, Indonesia, India, Kina, Kosovo, Jordan, Sør-Afrika og Maghreb-landene.

Det ble totalt utbetalt 28,0 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til urbanisering og klimatilpasning i byer over denne bevilgningen. Organisasjonen Cities Alliance (CA) mottok 10,0 mill. kroner. Norge har samarbeidet med CA for å utvikle en mer strategisk programtilnærming som bl.a. innebærer en forbedring av fattige byer og lokale myndigheters representasjon i alliansen. CA har etter forslag fra Norge satt urban ungdoms utvikling på agendaen. Alliansen har nå fått et resultatrammeverk og 2012 var det første året med en ny arbeidsmodell. I Uganda har en oppskalert arbeidet fra fem småbyer til ni og bidratt til at Makerere universitet nå underviser i urban planlegging. Blant alliansens resultater er miljøoppgradering av slumområder i Sør-Afrika.

Den internasjonale kommunesammenslutningen «United Cities and Local Government» (UCLG) arbeider med utvikling av planleggingskapasitet i mindre byer, og har mer enn 900 kommuner verden over som medlemmer. Dette er samarbeid mellom byer som f.eks. Bergen og Mombasa. UCLG mottok 1,8 mill. kroner. Fra norsk side har en støttet prosjektet «City Future». Prosjektets mål har vært å styrke byplanlegging i mellom- store og mindre byer i utviklingsland slik at de i forkant kan møte problemer knyttet til migrasjon/ befolknings-vekst, klimaforverring og konflikt. Prosjektets hovedprodukt har vært å utvikle en mal for strategisk byplanlegging og en egen manual.

Norge er blant de største samarbeidspartnerne til den internasjonale frivillige organisasjonen «Slum Dwellers International» (SDI) og deres arbeid med å skaffe bolig og bedret sosial infrastruktur til kvinner i slumområder. SDI arbeider i mer enn 200 byer i 35 land, og mottok 10,56 mill. kroner. SDI fokuserer for tiden på å bygge lokale organisasjoner i form av sparegrupper for kvinner i slumområder særlig i Det sørlige Afrika. To bydeler i Blantyre, Malawi, har ved SDIs hjelp fått organisert avfallshåndtering. I Kampala samarbeider de med bydeler for å bedre de sanitære forhold. I større byer kan SDI vise til resultater som levering av boliger, toalettblokker, infrastruktur, samt organisasjonsutvikling og rettighetsarbeid i forhold til lokale og nasjonale myndigheter.

Det har lenge vært samarbeid med Verdensbanken om kunnskapsgenerering om urban klimaendring, sårbarhet for marginaliserte grupper og fattigdomsreduksjon, og det arbeidet ble støttet med 5,6 mill. kroner. Boligfinansiering har kommet til som et sentralt tema. Innen rammen av avtalen er det tilrettelagt for samarbeid med norske institusjoner som Norsk Institutt for kulturutvikling (NIKU) og Christian Michelsens Institutt (CMI).

Det ble totalt utbetalt 7,0 mill. kroner til tiltak innen miljøgiftområdet. Det er gitt støtte til Sekretariatene for Stockholm- og Basel-konvensjonene med vekt på opplærings- og kapasitetsbyggingsprosjekter knyttet til gjennomføring av konvensjonene og kartlegging av ulike miljøgifter. FNs miljøprograms arbeid for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv mottok støtte for utslippsreduserende tiltak, samt kunnskapsutvikling og informasjonsspredning i forbindelse med det pågående arbeidet med en ny kvikksølvkonvensjon. Støtten resulterte i møter, workshops og studier og andre tiltak i utviklingsland.

Bevilgningen ble også brukt til å støtte utviklingslandenes (inkludert myndigheter, sivilt samfunnsorganisasjoner og urfolk) deltakelse i en rekke relevante internasjonale prosesser og konvensjoner med totalt 11,5 mill. kroner. Støtten i 2012 gikk bl.a. til FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20) og FNs klimakonferanse. Slik støtte bidrar til at flere land og organisasjoner får mulighet til å delta i internasjonale prosesser og konvensjoner av betydning for dem, og gir dermed større eierskap og legitimitet til framforhandlete resultat.

Budsjett 2014

Det foreslås bevilget 208,5 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Regjeringens klima- og skogsatsing ble lansert under FNs klimaforhandlinger på Bali i desember 2007, som et bidrag til den internasjonale innsatsen med å redusere utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+). Initiativet var del av det første klimaforliket i Stortinget i 2008.

For en grundig gjennomgang av klima- og skogsatsingen, se Utenriksdepartementets og Miljøverndepartementets budsjettproposisjoner fra og med St.prp. nr. 1 (2008-2009), samt Meld. St. 14 (2010–2011) – Mot en grønnere utvikling og Meld. St. 21. (2011–2012) – Norsk klimapolitikk .

Utviklingen av klimagassutslippene globalt og konsekvensene av disse fordrer rask og målrettet handling. Dersom man skal ha mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader i forhold til før-industrielt nivå innen 2020 må verden handle nå. Situasjonen i FNs klimaforhandlinger tilsier at frivillige initiativer som Norges klima- og skogsatsing vil være avgjørende i denne sammenheng.

FNs klimapanel har i en rapport som ble lagt fram i september 2013 anslått at arealbruksendringer, hovedsakelig avskoging, utgjør om lag 10 pst. av de globale utslippene av CO 2 . Dette er 5 pst-poeng lavere enn tilsvarende anslag i forrige hovedrapport fra 2007. Endringen skyldes dels økte utslipp av CO 2 i andre sektorer, samt nettoeffekten av redusert avskoging og økt skogreising siste tiåret sammenliknet med tiåret før.

Bevaring av tropisk skog er med andre ord svært viktig for å motvirke klimaendringer. Skogen spiller imidlertid også en annen sentral rolle ved å dempe skadevirkningene av klimaendringene, og er av stor betydning for mange lokalsamfunns tilpasning til endrede levekår. Skog forhindrer erosjon og er essensiell for forsvarlig forvaltning av nedbørsfelt og kraftforsyning. Intakt skog har også betydning for lokale klimaforhold.

Ifølge anslag fra Verdensbanken er om lag 1,6 milliarder mennesker helt eller delvis avhengige av skoger for sitt livsopphold. Blant disse inngår mer enn 90 pst. av den milliarden mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Følgelig trues utallige fattige lokalsamfunn direkte og indirekte av avskoging og global oppvarming. Dersom effektene av klimaendringene ikke håndteres, vil innsats for utvikling gjennom mange tiår settes tilbake, noe Verdensbankens rapport « Turn Down the Heat», utgitt høsten 2012, illustrerer. En negativ utvikling vil ramme de minst utviklede landene mest, i tillegg til at nye og større grupper av verdensbefolkningen står i fare for å få sitt livsgrunnlag forringet eller ødelagt. Biologisk mangfold, globale og regionale nedbørsmønstre, lokal vann- og matforsyning, og urfolks sosiale og økonomiske livsgrunnlag avhenger av intakt eller bærekraftig forvaltet skog. Avskoging og skogforringelse truer menneskers sikkerhet og helse for nåværende og fremtidige generasjoner.

REDD+ har brakt med seg betydelige utviklingsgevinster utover bevart skogdekke, som for eksempel investeringer i kapasitetsbygging og tiltak for styrket dialog mellom myndigheter og lokalsamfunn. Økt fokus på styresett og åpenhet i det forberedende REDD-arbeidet har bidratt til å fremme rettsstatsprinsipper og lokalt demokrati. REDD-agendaen har i flere land medvirket til viktige reformer i skog- og arealforvaltningen som kan resultere i mer rettferdig fordeling av verdier fra skog. REDD har også bidratt til å styrke kampen mot illegal handel med tømmer og truede dyrearter som undergraver forvaltningen og økonomien, og i enkelte tilfeller selve det politiske systemet. Videre har REDD lagt til rette for nye investeringsmuligheter og arbeidsplasser i en grønnere økonomi.

Et viktig rammevilkår for satsingen er erkjennelsen av at kampen mot klimagassutslipp fra avskoging er uløselig knyttet til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig økonomisk utvikling. Det vil på lang sikt være umulig å oppnå varige globale reduksjoner i utslipp fra avskoging uten å sørge for bærekraftig utvikling for dem som bor i og rundt skogen. Av stor betydning for langsiktige resultater av skogsatsingen, og for utviklingslandenes eventuelle støtte til å inkludere skog i et nytt klimaregime, er finansieringsmekanismer, mekanismer for fordeling av goder, avklaring av bruks- og eiendomsrettigheter og retten til karbon bundet i skog, samt produktiviteten i omkringliggende landbruk.

Mål

  • Utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) inngår i en ny internasjonal klimaavtale

  • Kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland

  • Bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon

Disse målene skal være styrende for tilnærminger og prioriteringer, samt vedtak om igangsetting, videreføring eller endring av støtte. Å bidra til bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse er et overordnet mål for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Å bidra til å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig regime for reduksjoner av klimagassutslipp er et overordnet mål for norsk klimapolitikk. Disse er derfor naturlige overordnede mål for klima- og skogsatsingen. Langsiktig skogbevaring betinger at resultater oppnås også på andre områder enn reduserte utslipp av klimagasser. Klima- og skogsatsingen skal derfor gjennom sitt arbeid også bidra til bevaring av naturskog, bærekraftig utvikling og styrking av urfolks rettigheter.

I arbeidet for å nå målene skal klimapolitikken og utviklingspolitikken være gjensidig underbyggende. Dette er i tråd med Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Den foretrukne tilnærming for landsatsingene er å etablere mekanismer der Norge betaler for verifiserte utslippsreduksjoner, mens utviklingslandene bruker denne betalingen til å finansiere sine nasjonale planer for bærekraftig utvikling basert på lave klimagassutslipp.

Tiltak som kan finansieres over denne posten omfatter blant annet følgende tiltak i de tre hovedfasene av REDD+ (tiltak kan omfatte flere faser og det kan være glidende overgang mellom fasene ettersom tiltakene utvikles):

  • REDD+ fase 1 (REDD Readiness-fasen: innledende forberedelser og klargjøring – for at partnerlandene i siste fase skal kunne motta betaling for verifiserte utslippsreduksjoner).

    Fasen benyttes hovedsakelig til planleggings- og kartleggingsarbeid samt kompetanse- og institusjonsbygging: Støtte til utforming av nasjonale strategier, kartlegging av kapasitetsbehov, kompetansebygging, utarbeidelse av analyser av drivkrefter for avskoging, kartlegging av skogressurser, etablering av referansebaner for avskoging (baselines), identifisering og utforming av planverktøy for måling/rapportering/verifisering (MRV), identifisering og utprøving av tiltak mot avskoging og gjennomføring av konsultasjoner.

  • REDD+ fase 2 (Testfasen for REDD+).

    Fasen benyttes hovedsakelig til fortsatt kapasitets- og kompetansebygging, gjennomføring av planer og tiltak foreslått i fase 1: Investeringer i nasjonale tiltak mot drivkreftene bak avskogingen, gjennomføring av politiske reformer og i økende grad betaling for resultater (i betydningen «stedfortredende» indikatorer for utslippsreduksjoner) gjennom etablerte finansieringsmekanismer.

  • REDD+ fase 3 (REDD+ fullt operativt).

    Fasen forutsetter at tilstrekkelig nasjonal kapasitet er etablert. Det betales for resultater i form av verifiserte utslippsreduksjoner. Midler som er utbetalt/opptjent for verifiserte resultater kan benyttes til tiltak som fremmer lavutslippsbasert utvikling i henhold til avtalte prosedyrer.

Satsingsområder 2014

Regjeringens klima- og skogsatsing arbeider langs fire akser for å nå sine mål: Forhandlingene under FNs klimakonvensjon, partnerskap med enkeltland, partnerskap med multilaterale programmer og støtte til det sivile samfunn.

For 2014 foreslås bevilgningen med dette utgangspunkt blant annet brukt innen følgende satsingsområder:

  • Innsats for å etablere et mest mulig effektivt klimaregime under FNs klimakonvensjon, inkludert en effektiv REDD+-mekanisme.

  • Styrke innsatsen for å systematisere og synliggjøre arbeidet med å fremme utviklingseffekten ved innsatsen.

  • Økt flernasjonal innsats, primært i form av økt betalingsvilje for verifiserte utslippsreduksjoner fra skog, i perioden før 2020 og før den nye FN-avtalen om globalt klimasamarbeid er operativ.

  • Betaling for uavhengig verifiserte resultater i samarbeidsland, herunder Brasil, Etiopia, Guyana, Indonesia og Ecuador – potensielt også Colombia.

  • Videreføring av støtte til relevante multilaterale programmer: Spesielt viktig vil støtten til FNs REDD-program (samarbeid mellom FNs miljøprogram/UNEP, FNs mat- og landbruksorganisasjon/FAO og FNs utviklingsprogram/UNDP) og Verdensbankens Readiness-fond (FCPF Readiness) være, med fokus på et utvidet engasjement i land som har kommet langt i sin innsats, samt arbeidet i Verdensbankens Karbonfond (FCPF CF).

  • Støtte til forberedende innsats og begrensede investeringsprogrammer i andre land av relevans for klima- og skogsaken, spesielt Den demokratiske republikken Kongo (via multilaterale kanaler), Tanzania, Vietnam og Mexico. Det arbeides også med mulige engasjement i Peru og i Myanmar.

  • Videreføre innsatsen for å sikre sosiale og miljømessige sikringsmekanismer i internasjonal skogsatsing.

  • Videreføring av støtten til det sivile samfunn kanalisert gjennom Norad.

  • Støtte til informasjonstiltak, utredninger, analyser og kampanjer som kan bidra til å øke bevisstheten internasjonalt og nasjonalt om klimautfordringene og avskoging, skogforringelse og rollen til REDD+ i håndteringen av disse.

  • Videreføring av finansieringen av den uavhengige følgeevalueringen som ble initiert av klima- og skogsatsingen for å fremskaffe uavhengig dokumentasjon av resultater og erfaringer.

  • Andre REDD-relevante tiltak som er rettet mot drivkreftene bak avskoging, og som samtidig fremmer grønn vekst, samt tiltak for å utvikle innovative finansieringsinstrumenter som kan mobilisere og håndtere en blanding av ulike finansieringskilder for å hindre avskoging, kan støttes.

Innenfor disse områdene vil det arbeides systematisk for å oppnå overordnede mål, og for å minimere og håndtere risiko knyttet til korrupsjon, styresettutfordringer og sosiale- og miljømessige forhold. Kunnskapsoppbygging, erfaringsutveksling og internasjonal oppslutning om REDD+ er også en del av arbeidet.

Som oppfølging av Innst. 470 S (2012–2013) har Utenriksdepartementet arbeidet med hvordan det skal kunne oppnås større grad av samsvar mellom tidspunktene tilskuddene til Amazonasfondet henholdsvis bevilges og utgiftsføres i statsregnskapet, og rapporteres som bistand til OECD/DAC. Utenriksdepartementet har reforhandlet avtalen med BNDES, slik at bidrag til Amazonasfondet kan utbetales når verifiserte resultater er oppnådd.

Fornyet avtale mellom Norge og Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) om støtte til Amazonasfondet ble inngått 17. september 2013.

I vedtak 696 av juni d.å. ga Stortinget fullmakt til at Utenriksdepartementet i inneværende år kan fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene for utbetaling av tilskudd til Brasils Amazonasfond (Fundo Amazonia). 2 785 535 000 kroner avsatt på gjeldsbrev ble utbetalt i september 2013. Dette er penger satt av på grunnlag av resultatene Brasil har oppnådd mht redusert avskoging i årene 2008–2009, 2009–2010, 2010–2011. En ytterligere utbetaling på opp til én mrd. kroner planlegges gjennomført i 2013. Størrelsen på denne utbetalingen vil avhenge av resultater for skogåret 2012, samt vurderinger i tråd med tidligere beregninger av støtte. Tilskuddene som utbetales skal brukes på gode utviklingsprosjekter administrert av Amazonasfondet. Midlene vil utbetales direkte til BNDES i tråd med stortingsvedtak 696.

Med disse utbetalingene vil man nærme seg innfrielse av tilsagn på opp til USD 1 mrd. til fondet, annonsert av statsminister Stoltenberg i 2008.

Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet har tatt initiativ til å styrke rapporteringen om klima- og skogsatsingen. Stortinget vil bli orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Prosjektorganisasjonen i Miljøverndepartementet vil levere en årlig rapport som oppsummerer og vurderer initiativets fremdrift. Dette gjelder bidrag både til resultater i arbeidet med de tre prosjektspesifikke, samt de overordnede klimapolitiske og utviklingspolitiske målene. Norad og ambassader der vi har særskilte skogsatsinger vil bidra med innspill til den årlige rapporten. I denne sammenheng er det utarbeidet egen instruks til særskilt berørte ambassader, som bl.a. omfatter krav til rapportering på både klima- og utviklingseffekten ved initiativene i de berørte land og regioner.

Regjeringen legger opp til å videreføre klima- og skogsatsingen fram til 2020 på minst dagens bevilgningsnivå basert på føringene i klimameldingen. Det vil gjennomføres evalueringer og en påfølgende politisk prosess fram mot mer detaljerte beslutninger om omfang og innretning i løpet av 2014.

Rapport 2012

Nedenfor følger rapportering på klima- og utviklingseffekten av klima- og skogsatsingens innsats i forhold til mål for 2012:

Mål 1:

Bidra til at utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+) omfattes av en ny internasjonal klimaavtale.

I 2012 ble det oppnådd en viss fremgang når det gjelder utvikling av metoder for etablering av referansenivåer og finansieringskilder for REDD+, som er sentrale områder for Norge. Resultater av arbeidet i Verdensbankens karbonfond (FCPF CF) har spilt en viktig rolle i etablering av prosesser, prosedyrer og standarder for REDD+ i klimaforhandlingene under FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). Gjennom norsk støtte til FCPF CF har Norge bidratt til fondets arbeid med å utvikle regelverk for transaksjoner av utslippsreduksjoner fra skogsektoren. I 2012 ble 900 mill. kroner utbetalt til FCPF CF.

Mål 2:

Bidra til kostnadseffektive, tidlige og målbare reduksjoner i utslipp av klimagasser fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Norge har i 2012, gjennom aktiv deltakelse i programmer under FN, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker, bidratt til å etablere en robust internasjonal arkitektur for å yte støtte til skoglands planlegging og gjennomføring av REDD+. Viktige resultater er oppnådd i sentrale land og det har vært fremdrift i politiske prosesser.

I Etiopia er REDD+ valgt som et sentralt virkemiddel i landets plan for klimarobust grønn vekst, og Norge har valgt å støtte dette arbeidet som del av et større norsk bidrag til grønn økonomisk vekst i landet. Gjennom 2012 har det vært tett dialog mellom norske og etiopiske myndigheter om innretningen av den norske støtten for å sikre ivaretakelsen av sosiale sikringsmekanismer i REDD+ og samsvar med nasjonal klimapolitikk og planverk. Støtten omfatter også fremme av klimasmart landbruk og fornybar energi. Innsatsen er nært knyttet til, og bygger på, flere års arbeid med etablering av systemer for deltakende lokal skogforvaltning. Norge har samtidig støttet arbeidet med å utvikle et veikart for overvåking, rapportering og verifisering av avskoging og skogdegradering, og har deltatt aktivt i arbeidet med etableringen av et nasjonalt klimafond.

FNs REDD-program er en sentral aktør i å bistå land med å etablere nasjonale strategier og tiltak for REDD+. I 2012 bidro Norge med 197 millioner kroner til programmets globale og nasjonale programmer. Med støtte fra FNs REDD-program har Vietnam testet ut retningslinjer for utøvelse av prinsipper for fritt og informert forhåndssamtykke for urfolk og andre skogavhengige samfunn. Arbeidet involverte lokale tilretteleggere i mer enn 80 landsbyer som drev opplæring og informasjonsarbeid rettet mot skogavhengige lokalsamfunn. Dette har bidratt til økt åpenhet og styrket demokratiske prosesser på lokalt nivå, i tillegg til å ha gitt verdifulle erfaringer til den øvrige delen av regionen.

Med støtte fra FNs REDD-program har Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) utviklet et overvåkingsverktøy for å bedre forvaltningen av tropiske skoger. DR Kongos nasjonale skogovervåkingssystem ( National Forest Monitoring System/NFMS ) er en testversjon som tilfredsstiller de nødvendige krav for REDD+-måling og rapportering, og som vil sette regjeringen i stand til å foreta kunnskapsbaserte beslutninger knyttet til overvåking, forvaltning og beskyttelse av skog og naturmangfold. Verktøyet gir mer presis rapportering av klimagassutslipp fra skog og gjør dermed landet i stand til å motta betaling for utslippsreduksjoner fra skog. Med dette verktøyet, som også kan anvendes i andre land, kan DR Kongo betraktes som foregangsland når det gjelder skogovervåking i regionen.

Gjennom norsk bilateral og multilateral støtte til kompetansebygging til målinger og rapportering på utslipp fra skogsektoren i utvalgte land, samt forskning og metodeutvikling gjennom sivilt samfunn, bidro Norge til å styrke forvaltningskapasiteten i skogsektoren og internasjonal forskning på området.

Mål 3:

Bidra til å bevare naturskog i utviklingsland for å sikre denne skogens evne til å lagre karbon.

I alle landpartnerskap og multilaterale programmer er bevaring av naturskog en sentral komponent. I de resultatbaserte partnerskapene med Brasil og Guyana beregnes norske bidrag på bakgrunn av brutto avskoging, hvilket betyr at all avskoging, inkludert den som eventuelt blir kompensert gjennom skogplanting, medfører en reduksjon i utbetalingene. I Indonesia er det, som et sentralt element i samarbeidet med Norge, etablert et moratorium på utstedelse av nye konsesjoner til konvertering av primærskoger og torvmyrer. Norge er også pådriver for etablering av miljømessige sikringsmekanismer for REDD+-mekanismen i klimakonvensjonen, herunder krav om at REDD+ ikke skal bidra til konvertering av naturskog til plantasjer. Det har også vært fokusert på mekanismer for å sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter i de ulike tiltakene. Et av flere eksempler er urfolkrepresentanters deltakelse i arbeidet med den nasjonale REDD-strategien i Tanzania. Dette er av stor betydning for å sikre sosial utvikling og rettferdighet, og for å bidra til en bærekraftig forvaltning av skogressursene og reduserte utslipp over tid.

Brasil

I 2012 reduserte Brasil avskogingen i Amazonas-regionen med 77 % sammenlignet med årlig gjennomsnittlig avskoging i perioden 1996-2005 i følge det brasilianske romforskingsinstituttet (INPE). Anslag utført av Union of Concerned Scientists tilsier at dette tilsvarer en reduksjon på ca. 1 mrd. tonn karbondioksid, i størrelsesorden samlede årlige klimagassutslipp i Tyskland. Den betydelige reduksjonen i avskoging som Brasil har oppnådd er av stor betydning for arbeidet med å redusere effektene av de globale klimaendringene, og den har en positiv utviklingseffekt for de 25 millioner mennesker som bor i Amazonas-regionen, spesielt for urfolk og lokalsamfunn i og nær skogområder. Bolsa Floresta-ordningen med betaling for økosystemtjenester til familier og småsamfunn som lever i området er et eksempel på et vellykket program utviklet innen rammen av nevnte fond.

Prosjekter som finansieres gjennom Amazonasfondet godkjennes som en del av Brasils planer for å redusere avskogingen og fremme bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Sentralt for disse planene er eiendomsregulering, overvåkning og håndheving av miljøregelverk og utvikling av bærekraftige produksjonsaktiviteter.

Forpliktelsesgraden og utbetalingstakten i Amazonas-fondet er stigende.

Indonesia

Norge har i 2012 videreført støtte til Indonesias REDD+ Task Force. Viktige framskritt ble gjort blant annet på oppfølgingen av det toårige moratoriet på utdeling av nye konsesjoner i primærskog og torvmyrer og utviklingen av et felles kart, bedre arealplanlegging, gjennomgang av lovverk, juridisk gjennomgang av utstedte konsesjoner og anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns rettigheter og deltakelse. Urfolksgrupper kartla store landområder de mener de har krav på og leverte inn dokumentasjon for å inkludere disse i det nye kartmaterialet. Gjennom støtten medvirker Norge til reformer i skog- og arealforvaltningen som igjen kan bidra til å hindre menneskerettighetsbrudd, løse landkonflikter samt styrke rettsstaten og demokratiet.

I 2012 ble beslutninger på presidentnivå, som er sentrale for Indonesias oppfølging av første fase i intensjonsavtalen med Norge, ytterligere forsinket. Hverken REDD+ Agency, en uavhengig institusjon for måling, rapportering og verifikasjon av utslipp, eller det nye fondet for REDD+ i Indonesia kom på plass.Forsinkelsene er bekymringsverdige, først og fremst fordi innsatsen for å redusere landets klimagassutslipp forsinkes. En annen konsekvens er at norske utbetalinger til Indonesia har vært svært begrensete, idet størstedelen av det norske tilsagnet om finansiering knyttes til etterskuddsvise utbetalinger for oppnådde utslippsreduksjoner. Samtidig ble det gjort mye godt arbeid, jamfør ovenstående, som ikke var forutsatt igangsatt før i andre fase.

Kongobassenget

Norge har gjennom støtte til utarbeidelsen av DR Kongos nasjonale REDD+-rammestrategi for 2012 bidratt til å styrke mottakerorienteringen og nasjonalt eierskap, som er viktige prinsipper i norsk utviklingspolitikk. DR Kongos nasjonale plan skisserer innsats innenfor syv områder som underbygger bærekraftig naturressursforvaltning og økonomisk utvikling innenfor rammen av REDD+, og sikrer overgangen til investeringsfasen (fase 2) i DR Kongos klima- og skogarbeid. Norsk støtte kanaliseres via multilaterale kanaler – primært UNDP og Verdensbanken.

Norsk støtte til Kongobassengets skogpartnerskap (CBPF) og Kongobassengfondet (CBFF) har også bidratt til økt fokus på REDD+ i regionale afrikanske fora. Stortinget ble i Prop. 1 S (2012–2013) orientert om behovet for betydelige forbedringer i Kongobassengets administrasjon og resultatfokus. Norge følger arbeidet med å styrke forvaltningen av CBFF tett, i nær dialog og samforståelse med Storbritannia. Det er ikke aktuelt med ytterligere bidrag til fondet før nødvendige forbedringer er gjennomført.

Tanzania

Det ble i 2012 utbetalt 69,1 mill. kr. over budsjettposten for klima og skogtiltak (kap.post 166.73) fra ambassaden i Dar es Salaam.

I 2012 ferdigstilte landet sin nasjonale strategi og handlingsplan for REDD etter en omfattende høringsprosess, der både politikere på nasjonalt nivå og lokale, frivillige organisasjoner deltok. Det ble gjennom norskstøttede pilotprosjekter og forskningssamarbeid etablert betydelig kunnskap og erfaring som vil være viktig for landets deltakelse i en internasjonal finansieringsordning for REDD+. Det er bred erkjennelse i den nasjonale, tverrdepartementale gruppen for REDD av at drivkreftene bak avskogingen, så som landbruk og energi, må adresseres for at skogene skal sikres reelt vern. Betydningen av lokal deltakelse, godt styresett og rettferdige ordninger for fordeling av inntekter fra skogen er også godt reflektert i nasjonal politikk. Tanzania har i 2012 fått støtte gjennom FNs REDD-program, og deres prosjekter er nå godt integrert og koordinert i forhold til landets andre REDD-aktiviteter.

Det ble i 2012 avslørt mislighold av kontrakten med ambassaden i to REDD-prosjekter, og utbetalingene til disse ble umiddelbart stoppet. Vurdering av videre oppfølging vil gjøres i 2013 når nye revisjonsrapporter m.m. er mottatt. Sakene fra 2011 om mislighold i to prosjekter, ble avsluttet i 2012 etter at misbrukte midler ble tilbakebetalt i tråd med gjeldende praksis.

FNs REDD-program

FNs REDD-program skal bistå utviklingslandene innenfor følgende prioriterte områder: måling, rapportering og verifisering av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse (MRV), urfolk og lokalsamfunns rettigheter, biologisk mangfold, grønn økonomi, godt styresett og antikorrupsjon. I 2012 bidro norsk støtte til åpenhet og lokal medbestemmelse i skogområder gjennom FNs REDD-programs lansering av retningslinjer for utøvelse og prinsipper for fritt, informert forhåndssamtykke (FPIC) for urfolk og andre skogavhengige samfunn. FPIC er en juridisk norm som pålegger statene forpliktelser og slår fast at urfolk har rett til effektiv deltakelse, blant annet når skoglandene gjennomfører REDD +-aktiviteter. FNs REDD-program spilte også en sentral rolle i arbeidet knyttet til nasjonal koordinering, teknisk bistand og i arbeidet med å bistå DR Kongo med å kartlegge og analysere drivkreftene bak avskogingen i landet.

Forbrukstakten i FNs REDD-program er god og regelmessig.

Sivilt samfunns aktiviteter

Norge har gjennom sin støtte til klima- og skogsatsingens ordning til sivilt samfunn bidratt til å styrke sivilsamfunnsdeltakelse i nasjonale REDD-prosesser og finansiert tiltak på et tidlig stadium. Dette fremgår av følgeevalueringen av støtten gjennom Norad til sivile samfunnsorganisasjoner for perioden 2008-2012.

I 2012 ble støtten til sivilt samfunn videreført med om lag 200 mill. kroner. I tillegg til å bidra til å styrke sivilsamfunnets deltakelse i nasjonale REDD-prosesser, ble innretningen for støtten noe justert for perioden 2013-2015 ved at den også medvirker til å styrke kunnskapen om hvordan man kan redusere avskogingen på en måte som sikrer urfolks og lokalbefolkningens rettigheter, mat – og energisikkerhet, biologisk mangfold og grønn utvikling. Prosjektene kategoriseres på følgende måte: a) bærekraftig arealplanlegging; b) bærekraftig produksjon og handel med eksportvarer som palmeolje, kvegkjøtt, papir, tømmer, sukker og soya; c) ivaretakelse av sentrale aspekter ved REDD+ som vern av urfolks rettigheter og landrettigheter, fremme av likestilling, godt styresett og antikorrupsjon, sikre lokalbefolkningens deltakelse i arbeidet med måling og overvåking av skogen samt bevaring av biologisk mangfold; og d) måter å oppnå finansiering av REDD+ på i perioden frem til 2020, og hvordan redusert avskoging er del av et lands grønne, økonomiske utvikling.

For å sikre at norske og internasjonale miljøer som arbeider med å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland tilegner seg denne forståelsen, igangsatte Norad i 2012 et arbeid for å styrke kunnskapsforvaltningen av porteføljen.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2 912,5 mill. kroner.

Følgende romertallsvedtak foreslås i tillegg:

  • Romertall VII, pkt 1 om tilsagnsfullmakt på 1720 mill. kroner under klima- skoginitiativet.

  • Romertall XV om at klima- og skoginitiativet videreføres på minst dagens bevilgningsnivå fram til 2020 basert på føringene i klimameldingen.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Totalt mangler 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Stabil tilgang til bedre og mer moderne energitjenester gir mulighet for økonomisk vekst og sosial utvikling. Slik tilgang er særlig viktig for kvinners tidsbruk, inntektsmuligheter og helse.

Samtidig er det avgjørende for vår felles framtid at energien i økende grad kommer fra fornybare energikilder for å kunne møte de globale klimautfordringene. Dette er bakgrunnen for regjeringens sterke satsing på ren energi for utvikling og energi- og klimainitiativet Energy+.

Norge har i mange år gitt bilateral og multilateral støtte til økt produksjon av fornybar energi i utviklingsland gjennom programmet Ren energi for utvikling. Denne innsatsen er blitt betydelig styrket de senere årene. Det er særlig land i Afrika, men også utvalgte land i Asia som har mottatt støtte.

Programmet Energy+, lansert i 2011, skal øke tilgangen til energitjenester og redusere utslipp av klimagasser gjennom bruk av fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland. Dette betyr at man ser på alle fornybarkilder og teknologier samlet. Innen Energy+ prøver man ut resultatbasert bistand som innebærer at utbetalingene avhenger av oppnådde resultater i økt tilgang til energitjenester, økt fornybar energiproduksjon og mer klimavennlig utvikling i energisektoren. Energy+ skal mobilisere privat sektor og utløse kommersielle investeringer i energisektoren. Resultatbasering krever at en i den innledende fasen bistår landene gjennom kapasitetsbygging og teknisk assistanse. Slik vises sammenhengen mellom Norges bilaterale innsats for ren energi og den internasjonale fornybarsatsingen Energy+.

Regjeringens satsing på ren energi har vokst betydelig de siste årene og er et viktig virkemiddel for å nå målene i utviklingspolitikken. Dette har forsterket behovet for å beskrive tydeligere sammenhengen mellom pengene og måloppnåelse. I 2013 ble alle tilskudd til fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland samlet i en budsjettpost. Det gjør det lettere å styre midlene i henhold til de politiske prioriteringene på energiområdet og skape større ryddighet og oversikt i valg av finansieringskanaler. Dette skal gi en mer effektiv fordeling av penger til de energiprosjektene som kan vise til best resultater og framdrift.

Afrika er også i 2014 det viktigste satsingsområdet for norsk bistand på energiområdet. Modernisering av energiproduksjonen er av stor betydning for økonomisk og sosial utvikling. Energibistanden vil derfor bli brukt til fornybar energi, strømnett og kapasitetsbygging, energieffektivisering, og til satsningen under energi- og klimainitiativet, Energy+, jfr. regjeringens hovedmål for bevilgninger under programområde 03.

Energy+ har inngått flerårige intensjonsavtaler med Etiopia, Kenya, Liberia og Bhutan. I de to første landene vil et viktig innsatsområde være økt tilgang til moderne energitjenester på landsbygda ved introduksjon av moderne kokeovner som skal erstatte parafinbaserte ovner eller vedfyring som er en viktig årsak til helseskader og miljøskadelige utslipp. Slike ovner vil også gjøre at kvinner bruker mindre tid på sanking av brensel og matlaging og dermed får frigjort tid til annen produktiv virksomhet og evt. utdanning. Økt bruk av solceller er også viktig. I Liberia og Bhutan er det inngått intensjonsavtaler om å støtte landenes arbeid for å fremme utviklingen av energieffektivisering og fornybare kilder. Intensjonsavtalene med disse fire landene skal bidra til utarbeiding av en helhetlig energi- og klimapolitikk.

Mål

Norsk energisatsing i sør har som mål å:

  • Arbeide for tilgang til energi og øke satsingen på fornybar energi og energieffektivisering slik at man får en mer klimavennlig utvikling.

Rapport 2012

I 2012 var innsatsen under Ren energi for utvikling spredd på flere kapitler og poster, mens dette i 2013 ble samlet i ny post 166.74. For å gi en mest mulig samlet framstilling, omtales rapporten for 2012 her.

Det har de siste årene vært en jevn stigning i støtten til ren energi for utvikling. I 2012 utgjorde dette ca. 1 mrd. kroner, hvorav 345 mill. kroner ble gitt via multilaterale organisasjoner. I tillegg investerte Norfund ca. 1,2 mrd. kroner i forskjellige fornybarprosjekter. I perioden 2007–2012 ble det totalt brukt 8.4 mrd. kroner på utviklingssamarbeid innenfor ren energi.

Sektorene det ble gitt mest økonomisk støtte til var kraftproduksjon og fornybare energikilder (35 pst.), energiutvikling og administrasjon (30 pst.) og kraftoverføring og distribusjon (28 pst.). De øvrige 7 pst. utgjorde støtte til bl.a. biomasse, utdanning, opplæring og energiforskning, samt tiltak i samarbeid med det internasjonale atomenergibyrået IAEA til støtte av sikkerhetsarbeid i forbindelse med kjernekraftverk i utviklingsland.

Av den totale støtten mottok land i Afrika 43 pst., Asia 16 pst., Midtøsten 4 pst., Europa 3 pst., Latin-Amerika 2 pst., samt at 32 pst. ble gitt globalt, blant annet multilaterale og regionale organisasjoner og initiativ som arbeider med fornybar energi.

Kjerneland som fikk mest støtte til ren energi for utvikling i 2012 var Liberia, Uganda, Mosambik, Nepal, Etiopia og Tanzania. Beløpene som utbetales kan variere betydelig fra år til år avhengig av framdriften i prosjektene. Eksempler på energisamarbeid: Statnett har samarbeidet med sin ugandiske motpart UETCL der formålet er å bygge opp landets interne energiekspertise. Dette har bidratt til bedre økonomiske analyser av prosjekter, utvikling av en plan for elektrisitetsnettet og forbedring av det regionale kraftsamarbeidet med Kenya og Tanzania. Planlegging av et liknende samarbeid med Electricidade de Mocambique, EDM, i Mosambik ble startet i 2012. I Nepal har Norge deltatt i et flerårig program med andre givere som har gitt befolkningen i avsidesliggende fjellområder tilgang til strøm gjennom fornybar teknologi som ikke er koblet til hovednettet. Mer enn 600 000 husholdninger har til nå fått tilgang til mer moderne kokeovner. På bakgrunn av disse resultatene har Nepals statsminister uttalt at alle husholdninger i Nepal skal ha moderne kokeovner innen 2017. I Liberias hovedstad Monrovia har Norge vært et av flere land som har bidratt til at strømproduksjonen har økt fra 9 MW i 2011 til 22 MW i 2012 og antall kunder tilknyttet strømnettet har økt fra 6 000 til 12 000 i samme periode.

Energy+ ble lansert i oktober 2011. 2012 var det første året som den nye energi- og klimasatsingen var virksom. I 2012 var innsatsen konsentrert om å innlede første fase i de intensjonsavtaler som er inngått med Etiopia, Liberia, Bhutan og Kenya. Videre ble det avholdt en rekke konsultasjoner med privat sektor for å innhente synspunkter på hvilke virkemidler som er mest effektive for å utløse private investeringer.

Om lag 345 mill. kroner ble kanalisert via en rekke multilaterale og regionale institusjoner. Økonomisk støtte til denne type institusjoner er viktig for å nå den overordnede målsettingen om å gi flere fattige tilgang til energi. Norge samarbeider med sentrale deler av FN-systemet som er engasjert i fornybar energi, Verdensbankgruppen, Den afrikanske utviklingsbank, Den asiatiske utviklingsbank, Den interamerikanske utviklingsbank og flere andre internasjonale initiativ som Energizing Development (EnDev), Global Energy Efficiency and Renewable Energy Fund (GEEREF), Global Alliance for Clean Cookstoves, Global Environment Facility (GEF), Renewable Energy and Energy Efficiency Partnership (REEEP) osv.

Norge har deltatt i utviklingen av de store klimafondene, Climate Investment Funds (CIF). Disse er et samarbeid mellom de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken. Norge støttet ren energifondet «Scaling Up Renewable Energy in Low income Countries» over samfinansieringsbudsjettet i 2012, og 390 mill. kroner er lovet over 5 år. Investeringsplaner for å øke tilgang til ren energi fra sol, vind, geotermisk, biobrensel og vannkraft er utarbeidet og godkjent for Kenya, Nepal, Etiopia, Honduras, Mali, Maldivene og Tanzania. Investeringsplan for Liberia er under utvikling. Politisk uro har forsinket prosessen i Mali og Maldivene. Programmet gir grunnlag for å involvere privat sektor. Ren energi investeringsplanene gir mulighet for reduksjon av nåværende og framtidige utslipp ved at mer av energien produseres fra rene kilder i stedet for fossile.

Norge støtter energisektorprogrammet ESMAP som er et globalt rådgivnings-, tenketank- og kapasitetsbyggingsprogram som skal fremme bærekraftige energiløsninger. Programmet vektlegger særlig energisikkerhet, energifattigdom og klimaendringer. En uavhengig evaluering høsten 2011 ga programmet gjennomgående god kritikk. I det nye arbeidsprogrammet legges det bl.a. vekt på kartlegging av potensielle ren energikilder i utvalgte utviklingsland, analyse og utprøving av resultatbasert finansiering innen energisektoren, og støtte til programmet «Lighting Africa», som arbeider for å erstatte forurensende parafinlamper med soldrevne LED-lamper.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 2912,5 mill. kroner.

I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter

1 318 883

1 270 658

1 564 419

Sum kap. 0167

1 318 883

1 270 658

1 564 419

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprinnelsesland, herunder finansiering av omsorgstilbud for enslige mindreårige asylsøkere.

Tiltakene ligger administrativt under hhv. Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, jf omtale under respektive departementers budsjettposter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås det bevilget 1564,419 mill. kroner, relatert til følgende ordninger under andre departementer:

I 1 000 kr

Kunnskapsdepartementet:

Kap. 3225, post 04 – Tiltak i grunnopplæringen

51 929

Justisdepartementet:

Kap. 3400, post 02 – Administrative utgifter/ flyktningutgifter

1 136

Kap. 3469, post 01 – Vergemåls-/representasjonsordning

8 901

Kap. 3490, post 01 – UDI/Retur asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger

126 654

Kap. 3490, post 03 – UDI/Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

20 945

Kap. 3490, post 04 – UDI/Statlige mottak – oppholdsutgifter

929 413

Kap. 3490, post 06 – UDI/Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak

6 977

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:

Kap. 3821, post 01 – Integreringstilskudd for overføringsflyktninger

181 425

Kap. 3821, post 02 – Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger

31 511

Kap. 3822, post 01 – Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

112 288

Kap. 3856, post 04 – Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

93 240

Sum forslag 2014

1 564 419

Kap. 168 Kvinner og likestilling

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Kvinner og likestilling , kan overføres

305 233

307 000

313 500

Sum kap. 0168

305 233

307 000

313 500

Kvinner og likestilling er et satsingsområde i norsk utviklingspolitikk. Dette gjenspeiles i St. Meld. nr. 15 Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk (2008–2009) i Meld. St. 25. (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, samt St. Meld. nr. 11 (2007–2008) På like vilkår: kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken og Stortingets innstillinger til disse.

En toårig handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken ble lansert i august 2013. Planen omfatter hele departementets ansvarsområde. Gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte skal Norge fortsette å være en pådriver for en robust global konsensus om kvinners rettigheter. Bevilgningen støtter opp under handlingsplanens mål.

Kvinners rettigheter og likestilling skal fremmes både gjennom spesifikke målrettede tiltak og integrert i alt utviklingssamarbeid. Kvinners politiske og økonomiske rettigheter, påvirkning og deltakelse i samfunnslivet, fravær av vold mot kvinner og barn og kvinners rett til trygg seksuell og reproduktiv helse er prioriterte områder. Regjeringen vil arbeide for å sikre kvinners deltakelse i fredsprosesser, fredsbygging og bekjempe seksualisert vold i konflikt- og post-konflikt situasjoner. Effektiv integrering av likestillingsperspektivet i øvrige prioriterte områder, både innen miljø og klima, olje, energi og næringsliv, rettferdig fordeling samt matsikkerhet skal gjennomføres.

Bevilgningen på kap. 168, post 70 skal som hovedregel brukes til å støtte målrettede tiltak for kvinner og likestilling som ikke naturlig faller inn under andre bevilgninger.

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

På verdensbasis utgjør kvinner flertallet av de fattigste. I utviklingsland vises det i inntektsfattigdom og undernæring. Kvinner har større samlet arbeidsbyrde enn menn og har som oftest hovedansvaret for familien. Hoveddelen av det ubetalte omsorgsarbeidet i alle land utføres av kvinner. I flere land kan menn med loven i hånd nekte sine koner å ha et yrke eller starte egen virksomhet. Studier viser at dette skjer i 20 pst. av land i Sør Asia, 29 pst. i Sub- Sahara Afrika og 36pst. i Midt-Østen og Nord- Afrika. Kvinners dobbeltarbeid, manglende utdanning, juridiske og sosiale hindre gjør at kvinner utgjør majoriteten av det uformelle, uregulerte arbeidsmarkedet med lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Jenter og kvinner utsettes oftere for menneskehandel enn menn.

Diskriminerende lover og sosiale begrensninger gjør det ofte vanskelig for kvinner å utnytte handelsmuligheter lokalt og nasjonalt. Kvinner er sjelden del av drøftelser om handelspolitikk. Tall fra Verdensbanken viser at dersom kvinner og menn hadde like økonomiske rettigheter, lik tilgang til kreditt og opplæring i jordbruket og arbeidslivet for øvrig, ville produktiviteten øke med 3 pst. til hele 25 pst. i enkelte land.

Kun 20,4 pst. av representantene i verdens parlamenter i 2013 er kvinner. De regionale variasjoner er store fra gjennomsnittlig 42 pst. kvinner i de nordiske parlamentene til 20,5 pst. og 13,8 pst. i henholdsvis Sub Sahara Afrika og arabiske land.

Det er gjort fremskritt for kvinners rettigheter de siste tiårene. Bl.a. har en effektiv rapportering om overholdelse av menneskerettigheter i FNs landgjennomganger har brakt brudd på kvinners rettigheter opp som et hovedtema. På initiativ fra bl.a. Norge har Menneskerettighetsrådet etablert en arbeidsgruppe som skal bidra til avskaffelse av kvinnediskriminerende lover og praksis.

Kvinners aktive deltakelse i politikken er sentralt for at kvinners og jenters behov prioriteres. Dette må gjelde både i fredstid og når konflikt og humanitære kriser rammer samfunnene. I India bidro kvinner i lokalpolitikken til økt tjenestelevering av vann, skole og helsetjenester. Utdanning for både gutter og jenter er en forutsetning for at de skal kunne delta på like fot i utviklingen og styringen av sine samfunn. 66 millioner jenter går ikke på skolen. De blir holdt utenfor fordi de må arbeide, de opplever vold på skoleveien og på skolen, eller de må slutte fordi de blir gravide eller giftes bort.

Vold mot kvinner og jenter er et stort og komplekst problem. I tillegg til vold i nære relasjoner, menneskehandel til seksuell utnyttelse, der jenter og kvinner utgjør 80 pst. av ofrene, voldtekt, seksualisert vold i konflikt, seksuell trakassering og partnerdrap, er anslagsvis 3 millioner jenter i Afrika i fare for å utsettes for kjønnslemlesting. Vold mot kvinner gir fysisk og psykisk skade for den enkelte. Barns oppvekst ødelegges og det koster samfunnet store summer i tapt arbeid og i helsetjenester.

Det legges for lite vekt på å forebygge vold men tiltak som endrer tradisjonelle kjønnsroller, gir kvinner bedre status i samfunnet og mer målrettede tiltak for å dempe risikoen for å bli utsatt for vold. Likeledes er respons fra politi, rettsvesen og helsevesen når volden har skjedd, for svak i de fleste land. En studie fra Bangladesh viser at hele 98 pst. av menn som hadde begått voldtekt rapporterte at det ikke hadde fått juridiske konsekvenser.

Seksuell og reproduktive helse og rettigheter er også forbundet med store utfordringer i mange utviklingsland. Mer enn 200 millioner jenter og kvinner i utviklingsland får ikke dekket sitt behov for prevensjon og mister dermed kontrollen med egen reproduksjon, samtidig som de utsettes for den helsefare som er forbundet med utrygge aborter og fødsler. Mødredødelighet er halvert de siste 20 årene, men manglende helsetjenester i forbindelse med graviditet og fødsler gjør at det fremdeles dør hele 800 kvinner hver dag noe som utgjør om lag 280 000 årlig. Mødredødeligheten går ned, men utviklingsland har fremdeles 15 ganger høyere dødelighet enn utviklede land. Hvert år dør anslagsvis 47000 kvinner på grunn av utrygg abort. Restriktive abortlover er ikke er forbundet med lavere abortrater. De velstående kvinnene kan kjøpe trygge tjenester, mens fattige jenter og kvinner må ty til helsefarlige metoder. Deler av bevilgningen skal gå til å styrke tiltak for trygge aborter.

Barneekteskap er svært utbredt, spesielt i fattige land, hvor så mange som 67 millioner jenter giftes bort årlig. Dette fører til at de mister skolegang og føder barn i svært ung alder, noe som øker risikoen for komplikasjoner og død. Det er også viktig å knytte seksuell og reproduktiv helse og hiv sammen. Flertallet av hiv-infeksjoner er seksuelt overførte, eller knyttet til graviditet, fødsel og amming. I Afrika sør for Sahara utgjør kvinner fortsatt den største andelen av hivsmittede. Homofili er straffbart i over 80 land i verden. Kvinner og menn opplever diskriminering, vold og utelukkelse fra arbeidslivet på grunn av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Åpenhet om seksualitet er helt grunnleggende for endring. Derfor må kjønnsroller, seksuell adferd og seksuelle rettigheter, uavhengig av seksuell orientering, være en del av den politiske diskusjonen.

Mål

  • Trygge levekår for kvinner

  • Lik rett til helsetjenester, utdanning og arbeid

  • Avskaffe all vold mot kvinner og jenter

  • Kvinner leder, deltar og har innflytelse i det politiske og økonomiske samfunnsliv

  • Kvinner deltar i arbeidet for sikkerhet, og i freds- og forsoningsprosesser

  • Globale og regionale prosesser er forpliktende om normer og standarder i likestillingspolitikken.

Satsningsområder

  • Styrke kvinners mulighet til aktiv deltagelse på lik linje med menn i politiske beslutningsprosesser slik at kvinners interesser ivaretas både politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i samfunnet.

  • Påvirke holdninger og handlinger for å bryte ned tradisjonelle barrierer mot likestilling, fremme forståelse for likestilling hos menn og gutter.

  • Fremme av kvinners fysiske og seksuelle integritet, redusere kjønnsbasert vold mot jenter, kvinner og seksuelle minoriteter.

  • Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert trygge aborter.

  • Fokusere på kvinner og jenter som utsettes for dobbel diskriminering, f.eks kvinner og jenter med funksjonshemming.

  • Støtte kunnskapsutvikling, kapasitets- og kompetansebygging på likestillingsspørsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.

  • Utvikle metoder og verktøy for mål- og resultatorientert integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i utviklingssamarbeidet.

  • Samarbeide med lokale, nasjonale, regionale og multilaterale fond, initiativer, nettverk og organisasjoner for kvinner og likestilling.

  • Gjennomføre nasjonale strategier og handlingsplaner for kvinner og likestilling, herunder rapportering på FNs kvinnekonvensjon.

  • Kvalifisere kvinner gjennom høyere utdanning og forskning og støtte til kvinne- og kjønnsforskning på landnivå, regionalt og internasjonalt.

Rapport 2012

Det ble utbetalt 305,2 mill. kroner i tilskudd 2012.

Støtte til kvinner i Afrika omfatter bl.a.:

I Den demokratiske republikken Kongo (DRK) er bekjempelse og forebygging av vold mot kvinner og jenter et område med store utfordringer. Både støtte til tiltak som yter konkrete helsetjenester, psykososial og juridisk bistand til voldtatte og også mobilisering mot seksuell vold i lokal samfunnet er viktig. For å øke kvinners deltakelse og kandidering foran provins- og lokalvalg ble det inngått et samarbeid kvinnenettverk som iverksatte en mobiliseringskampanje i store deler av landet og som ga opplæring til kvinner og kvinneorganisasjoner. Det samarbeides også med aktører som driver påvirkningsarbeid overfor myndighetene i DRK.

I Tanzania ga støtten til Engineers Registration Board gode resultater også i 2012: 231 kvinnelige ingeniørlærlinger fullførte sin praksisperiode, noe som er nødvendig for å bli ferdig utdannet som ingeniør.

Samarbeid med myndighetenes resulterte i styrket integrering av kvinners rettigheter og likestilling i alle sektorer i Zambia. Det nye Likestillingsdepartementet innebærer en ny giv i dette arbeidet og en større andel av statsbudsjettet er satt av til kvinner og likestilling. Kvinners deltakelse i landbrukssektoren ble styrket gjennom samarbeid med Programme Against Malnutrition (PAM). Programmet med PAM gjennomføres i to distrikter med i alt 4500 deltakere fram til 2015. Målet er at deltakerne oppnår kapasitet for økt klimarobust produksjon og markedsdeltakelse for å ivareta lokal matsikkerhet.

I Angola samarbeider Norge med UNDP og fem lokale organisasjoner om et prosjekt som skal styrke kvinners politiske, sosiale og økonomiske menneskerettigheter. Tiltak mot vold i nære relasjoner og styrket politiske deltakelse og representasjon for kvinner er gitt prioritet.

Siden 2010 har lokale aktører på Madagaskar blitt støttet for å øke kvinners andel i det politiske liv. Det er nå flere kvinner i betydningsfulle posisjoner i samfunnet; myndighetens mål er 30 pst., noe som representerer en markant økning fra tidligere valg. Det har vært lagt vekt på kompetanseheving både på lokalt og nasjonalt nivå, nettverksbygging, samt utarbeidelse og spredning av informasjon. Støtten har også bidratt til at det ved universitetet i byen Fianarantsoa ble opprettet et eget likestillingsinstitutt.

FNs befolkningsfond, UNFPA, mottok norsk støtte over bevilgningen til et felles FN-program i Malawi med krisesentre for tenåringsjenter i to distrikter. Jenter er blitt reddet fra tvangsgiftermål, tenåringsjenter har fått direkte hjelp ved krisesenteret, «drop out» jenter har begynt på skolen igjen, mange jenter har mottatt utdanningsstipend. I tillegg har mange jenter som ikke gikk på skole fullførte et lese- og skriveprogram. Under det samme programmet har 11 000 jenter benyttet seg av ungdomsvennlige helsetjenester. Samarbeid med lokale frivillige organisasjoner for å styrke rettighetene for homofile og andre seksuelle minoriteter har hatt positiv innvirkning på situasjonen for seksuelle minoriteter og også påvirket regjeringen som har avskaffet diskriminerende lovverk. Alle saker mot homofile er derved henlagt. Et nært samarbeid med mediene for å økt kunnskap om seksuelle minoriteter har ført til en mer balansert dekning av tema. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet både regionalt og globalt.

Målrettet innsats har gitt gode resultater også i Mosambik . Sterke stemmer i den nasjonale debatten fronter kvinners landrettigheter. Tilgangen til trygg abort er en utfordring i Mosambik, som i så mange andre land. Takket være langsiktig arbeid er muligheten for å jobbe med seksuelle og reproduktive rettigheter relativt åpen og ikke utpreget kontroversiell, f.eks har en progressiv sosial markedsføring av prevensjonsmidler bidratt til at tilbudet har nådd ut i flere regioner i landet og skapt debatt og oppmerksomhet i media rundt menn og maskulinitet.

I Sør-Afrika ble det i 2011 gitt støtte til et prosjekt som engasjerte kvinner innenfor ulike samfunnssektorer til debatt og bidrag til den nasjonale planleggingskommisjonens utarbeidelse av en handlingsplan for utvikling i Sør-Afrika. Den nasjonale utviklingsplanen ble overlevert til president Zuma og parlamentet 15.august 2012. I den ferdige planen er kvinneperspektivet tydelig reflektert i flere av kapitlene.

Eksempler på støtte til kvinner i Asia

Norsk støtte har bidratt til at Pakistan for første gang i historien kunne presentere statistikk for menn og kvinners stemmedeltakelse ved valget i 2013. 5 000 kvinner har blitt hjulpet til å registrere seg som velgere. UNDP og UN Women har vært engasjert i konsultasjoner med 70 parlamentarikere og 7 større partier for å oppfordre til inkludering av likestillingsspørsmål i partienes programmer.

Støtte til et prosjekt for å få på plass lovgivning som sikrer anerkjennelse og rettigheter til kvinner som arbeider utenforhjemmet har gitt resultater. Lovgivning som anerkjenner disse kvinnenes stilling og rettigheter ble vedtatt i tre provinser. Norsk midler har bidratt til å sikre beskyttelse og tilstrekkelig kvalitet på støttetilbudene ved 34 beskyttelsessentre for kvinner. I 2012 har 80 prosent av alle ansatte på distrikts- og provinsnivå fått opplæring i menneskerettighetsprinsipper. Samtidig arbeides det for at sentrene kan utvide brukertilbudet med retts- og legehjelp i samarbeid med universiteter og samarbeidende aktører utenfor myndighetsapparatet.

I India støttes UN Women for å øke andelen kvinner i politiske institusjoner. 354 landsbyråd har vært inkludert, og opp mot 2000 møter er avholdt. Av de 1226 kvinnene som deltok i kapasitetsbyggingen i Odisha, ble 58 prosent valgt. Kvinneandelen var ifølge en gjennomgang på godt over 60 prosent i lokale råd. 6,050 valgte kvinner og 1,828 valgte menn har deltatt i skolering om roller og ansvar for folkevalgte, og manualer om kjønn og deltakelse i politiske beslutningsprosesser og kjønn og levekår er utviklet og så nyttet i arbeidet til lokale myndigheter og sivilt samfunnspartnere.

Bekjempelse av vold mot kvinner har vært et vesentlig satsingsområde i Afghanistan, og Norge samarbeider med UN Women. Selv om lovverket er på plass, følges dette ikke opp i rettssystemet. Det er utbredt praksis å unnlate straffeforfølgelse og det er lite politisk vilje til å bekjempe vold og maktmisbruk rettet mot kvinner. Å drive fram sosial reform, som likestilling, i et samfunn gjennomsyret av konservative, religiøst baserte verdier har vist seg utfordrende.

Norge har støttet et nettverk av kvinnelige politikere fra 15 partier i Nepal, Inter Party Women’s Alliance (IPWA) for økt kvinnerepresentasjon i politiske organer for å styrke kvinners påvirkning i beslutningsprosesser og styrke tverrgående samarbeid. Kvinner, fred og sikkerhet følges opp direkte gjennom et nettverk av elleve kvinneorganisasjoner; Sankalpa. I 2012 var fokus utvikling av selve nettverket på lokalt nivå, for å styrke samarbeidet mellom de ulike organisasjonene f.eks for å påvirke arbeidet med den nye grunnlov. Nettverket tilbyr kapasitetsutvikling av medlemsorganisasjoner. Arbeidet for å styrke seksuelle minoriteters, særlig transvestitters, rettigheter ihht. gjennomføring av Høyesterettsvedtaket i 2007 om ikke-diskriminering går i positiv retning. Den viktigste pådriveren for seksuelle minoriteters rettigheter i Nepal er organisasjonen Blue Diamond Society, som Norge støtter.

«Women in Need» på Sri Lanka underviser dommere, politi og helsevesen om forebygging av vold mot kvinner. Det arbeides med praktisk hjelp og juridisk veiledning for kvinner. 6700 kvinner fikk juridisk rådgivning og organisasjonen bisto med rettshjelp i 1072 saker. 246 kvinner fikk beskyttelse gjennom midlertidig bolig på krisesenter for kvinner og omlag 38 000 kvinner som var utsatt for vold mottok rådgivning gjennom dette programmet. 4 rådgivningsdesker for kvinner er opprettet på politistasjoner.

Budsjett 2014

Bevilgningen skal brukes slik at den støtter opp under aktører, mål og prosesser for kvinner og likestilling i utviklingsland, regionalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbeidet. Det er et mål å øke andelen av støtten som kanaliseres til kapasitets- og kompetansebygging for kvinneorganisasjoner på landnivå og til å styrke likestillingsdepartement og andre endringsagenter i sivilt samfunn og på myndighetsnivå. Bevilgningen skal nyttes i tråd med prinsipper om bistandseffektivitet og eierskap i samarbeidslandene og utbetales som hovedregel ikke til organisasjoner basert i Norge. Det gjøres unntak for oppfølgingstiltak under handlingsplanen initiert av Utenriksdepartementet der aktiviteter i noen tilfeller gjennomføres av norske aktører.

For 2014 foreslås bevilget 313,5 mill. kroner.

Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Vaksine og helse , kan overføres

1 240 438

1 690 000

1 885 000

71

Andre helse- og aidstiltak , kan overføres

144 895

295 000

380 000

72

Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) , kan overføres

450 000

450 000

500 000

Sum kap. 0169

1 835 333

2 435 000

2 765 000

Norge har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse og de helserelaterte tusenårsmålene. Sentralt i arbeidet er statsministerens kampanje for bedre barne- og mødrehelse. Bevilgningene under kapitlet følger og støtter opp om FNs strategi for kvinners og barns helse og innsatser for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

I 2014 er oppfølgingen av FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn viktig. Støtte til mødrehelseinitiativet «Saving Mothers Giving Life» vil også bli gitt. Den foreslåtte økningen følger opp den planlagte opptrappingen av støtten til Den globale vaksinealliansen GAVI, norsk bidrag på 190 mill. kroner til arbeidet for å gjøre verden poliofri, og opptrappingen av støtten til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Samtidig foreslås støtte til legemiddelordningen UNITAID noe redusert.

Støtten gis i hovedsak gjennom multilaterale organisasjoner og gjennom globale fond og ordninger for helseformål. De globale fondene og ordningene involverer en stor bredde av samarbeidspartnere, der også de multilaterale organisasjonene deltar. Disse partnerskapene har opparbeidet seg fremtredende roller på sine områder og kan vise til gode resultater. Sammen med FN bidrar partnerskapene på nye måter til å mobilisere penger og til resultater i arbeidet for de helserelaterte tusenårsmålene. I tillegg til det multilaterale har Norge inngått bilateral samarbeid med 5 land med støtte fra dette budsjettkapitlet.

Norge bidrar også med støtte til helse, hiv og aids gjennom det bilaterale samarbeidet og FN-organisasjoner samt Verdensbanken, jf. programområde 03.10 Bilateral bistand og 03.30 Multilateral bistand.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

Av den foreslåtte økningen på 190 mill. kroner til arbeidet for å gjøre verden poliofri, foreslås 95 millioner dekket fra denne posten, og 95 mill. kroner fra kap 169, post 71, jf. omtale under kap./post 169.71 Andre helse- og aidstiltak.

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

FNs tusenårsmål om helse, spesielt om barne- og mødredødelighet, er blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå, men vi ser nå betydelige framskritt også for disse målene. Nye tall viser at mødredødeligheten har gått ned fra 543 000 i 1990 til 287 000 i 2010, det vil si en reduksjon på 47 pst. Fremgangen er minst i afrikanske land sør for Sahara. Reduksjonen i barnedødelighet har vært på 41 pst., fra 87 dødsfall pr. 1000 fødsler i 1990 til 51 dødsfall pr. 1000 fødsler i 2011. I fire regioner i verden har reduksjonen vært på mer enn 50 pst. Bevilgningen under posten skal bidra til fleksibel støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer resultatoppnåelse.

Den globale kampanjen består av en bilateral og en multilateral komponent. Norsk støtte til gjennomføringen av anbefalingene fra FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn, innsatser etter toppmøtet om familieplanlegging i 2012 (Family Planning 2020), Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria, og dessuten til forskning gjennom Norges forskningsråd, inngår i satsingen(jf. også kap./post 169.71 og 169.72).

Bilateralt er det inngått samarbeid med India, Nigeria, Malawi, og dessuten Palestina og Tanzania som blir faset ut i 2014. Samarbeidet omfatter viktig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten. Nasjonalt eierskap og bærekraft står sentralt.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringskanalene og globale initiativene innen helse. Utgangspunktet for samarbeidet skal være nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene. Kvinner og barn har hatt få organisasjoner som taler deres sak. Norge fremmer organisasjoner og partnerskap som bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Mål

De overordnede målene er

  • tusenårsmål 4: Redusere dødeligheten blant barn

  • tusenårsmål 5: Redusere mødredødelighet og bedre gravide og fødende kvinners helse.

Satsningsområder

  • Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for innsats for kvinner og barns helse.

  • Arbeide for omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

  • Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødre dødelighet.

  • Fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og likestilling i globale helseinnsatser og på landnivå bl.a. gjennom sikker tilgang på familieplanleggingsmetoder, trygg abort og livsviktige medisiner.

  • Støtte opp om bedre samarbeid for helsesystemstyrking, samt myndighetenes helseplaner på landnivå gjennom de globale initiativer der Norge spiller en aktiv rolle og med GAVI, Det globale fondet, og H4+ organisasjonene (UNAIDS, UNFPA, UNICEF, Verdensbanken, UN Women og WHO).

  • Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

I tillegg støttes organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport 2012

Norge bidro til utviklingen av FNs generalsekretærs strategi for kvinners og barns helse (2010). Mange aktører fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner og privat sektor har sluttet seg til strategien både politisk og økonomisk. En viktig del av strategien er innovasjon og teknologi hvor Norge under FNs generalsekretær leder en arbeidsgruppe for å utvikle nye løsninger for å bedre kvinners og barns helse. Det har til nå kommet inn mer enn 250 bidrag til FNs Every Woman Every Child initiativ, inklusiv økonomisk støtte. Generalsekretærens kontor, UN Foundation og Partnerskapet for mødre-, nyfødt- og barnehelse (PMNCH) har ledet initiativet sammen med Health 4+ (WHO, UNICEF, UNFPA, Verdensbanken, UNAIDS og UN Women). Mobilisering av globale ledere, oppfølging av forpliktelser, implementering, innovasjon og offentlig- privat samarbeid har stått sentralt.

I 2012 ledet statsminister Stoltenberg og Nigerias president Jonathan FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn. Kommisjonen har anbefalt tiltak for økt tilgang i utviklingsland til 13 medisiner og prevensjonsmetoder. Gjennomføringen av anbefalingene kan redde seks millioner kvinner og barn de neste fem årene. Finansiering skjer fra denne posten og fra post 169.71 Andre helse og aidstiltak.

I 2011 engasjerte utenriksministeren seg i FN-kommisjonen om økonomiske forpliktelser og resultatoppnåelse. Norge bidrar til oppfølgingen av anbefalingene. I perioden 2011–2013 har vi gitt 86 mill. kroner til WHOs gjennomføringsplan. I tillegg støtter vi oppfølgingsarbeid gjennom Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå og helsesysteminformasjonsprogrammet ved Universitetet i Oslo. Gjennom generalsekretærens Innovation Working Group (IWG) har vi tatt ansvar for anbefalingene fra eHelse og innovasjon. Dette skjer i samarbeid med WHO og International Telecommunication Union.

Resolusjon WHA65.7 krever årlig oppdatering om denne kommisjonen. Den fokuserer på monitorering og ansvarliggjøring av bidragsytere om deres forpliktelser til forbedring av kvinners og barns helse i de 75 landene med høy dødelighet. Implementeringen av kommisjonens anbefalinger er godt i gang.

Norge har fem bilaterale samarbeidsprogrammer der et av hovedmålene er å bidra med innovative kostnadseffektive metoder for å bedre kvinner og barns helse, og nå ut til de mest sårbare gruppene med primærhelsetjenester.

I Nigeria støtter Norge et prosjekt (PRINN MNCH) innen mødre- og barnehelse i fire delstater i det nordlige Nigeria. Programmets hovedtilnærming er videreutvikling av helsesystem ved å bidra til å fjerne flaskehalser. Det delegerte samarbeidet med Storbritannia fungerer godt. Programmet er godt ansett hos myndighetene og er viktig for deres satsning på mødre- og barnehelse. Til tross for de vanskelige sikkerhetsmessige forholdene i Nigeria har programmet gitt gode resultater. En midtveisgjennomgang i 2011 konkluderte med god fremgang, bl.a. halvert spedbarnsdødelighet og fordobling av fødsler som fant sted på helseklinikker. En annen viktig indikator er vaksinering mot meslinger som økte fra 37 prosent i 2000 til 71 prosent i 2011. Prognosene tilsier fortsatt reduksjon frem mot 2015.

I Pakistan støtter Norge Norwegian Pakistan Partnership Initiative (NPPI), et mor-barn helseprosjekt i Sindh provinsen. På grunn av politiske omveltninger og uro, fattigdom og underernæring, manglende utdanning og et dysfunksjonelt helsesystem har det vært lav måloppnåelse for programmet. Ambassaden utbetalte ingen av de tildelte midlene i 2012. Til tross for forsinket måloppnåelse, har programmet bidratt til bedre koordinering og innsats for mødre- og barnehelse i distriktene. Innovative modeller, som utkontraktering av helsetjenester også til private, og voucher-skjema for gratis tilgang til mødre- og barnehelsetjenester, er igangsatt. Det er besluttet å avslutte programmet etter 2013.

I India støtter Norge innovative helsetjenester til kvinner og barn med særlig vekt på å redusere dødelighet blant nyfødte, bedre sykepleie- og jordmorutdanning og etablere samarbeid mellom norske og indiske helseinstitusjoner. Fase én av Norway India Partnership Initiative (NIPI) ble avsluttet i 2012, og en evaluering foreligger. I første fase fokuserte NIPI på å introdusere ny teknologi, kompetanse og personell for å redusere barnedødeligheten i fem delstater, mens man i tretten distrikter testet nye tiltak som enten ble overtatt av myndighetene og oppskalert, eller avsluttet. NIPI har bidratt til etableringen av nyfødt-intensivavdelinger og fødselshjelpere på distriktsykehus, oppfølging av mor og barn i hjemmet, samt styrket vaksinelevering. Norsk støtte har blant annet bidratt til at andelen sykehusfødsler har økt kraftig, og at flere kvinner og barn får nødvendige vaksiner og opplæring i amming og hygiene. Indiske myndigheter har nå inkludert og oppskalert de fleste aktivitetene med egne midler. Det viser seg at NIPIs aktiviteter også har spredd seg til delstater som ikke inngår i programmet.

I Tanzania gir Norge støtte til Norway Tanzania Partnership Initiative (NTPI). Den norske bilaterale støtten har medvirket til styrking av helsetjenester for mor/barn i distriktene. Norge har bidratt til utvikling av et resultatbasert finansieringssystem for bedret fødselsomsorg, samt til forbedringer av helseinformasjonssystemet i Tanzania. Evalueringen av programmet avsluttes i 2013, men foreløpige resultater er svært positive, både for fødselsomsorg, vaksinasjon og andre helsetjenester. Drøftelsene i forbindelse med videreføring av programmet startet i slutten av 2012. Myndighetene i Tanzania vil avgjøre hvorvidt de ønsker å oppskalere programmet og hvordan dette skal gjøres, og Verdensbanken vil i tilfelle bidra til dette.

I Malawi har mødre- og barnehelsesatsingen ført til utviklingen av et pilotprosjekt med resultatbasert finansiering sammen med den tyske utviklingsbanken KfW. Målet med prosjektet er å øke andelen som føder på helseinstitusjon, samt bedre kvaliteten på tjenestene. Implementeringen av prosjektet er godt i gang og går etter planen. Prosjektet er relevant for annen norsk helsestøtte til Malawi, se utfyllende rapportering under Kap. 150 Bistand til Afrika. I 2011 frøs Norge og andre givere støtten til helsesektorprogrammet på grunn av mistanke om økonomiske misligheter knyttet til innkjøp av medisiner. I 2012 gjenopptok giverne sin støtte, med nye og forbedrede kontrollmekanismer på plass. Gjennom Unicef har Norge med andre givere støttet nødinnkjøp av medisiner, og prosjektet lyktes i 2012 i å distribuere medisiner til helseforetak over hele landet. Norge har også etablert et samarbeid med Universitetet i Heidelberg og Malawi College of Medicine om evaluering, og dette går også som planlagt. Et samarbeid med sistnevnte har resultert i en økning av antall legestudenter og -programmer. Videre har Norge støttet familieplanleggingsorganisasjonen BLM. Organisasjonen rapporterer en stor økning i antall klienter som benytter seg av tilbudet.

I juni 2012 annonserte USAs utenriksminister Hillary R. Clinton og utenriksminister Jonas Gahr Støre under et globalt helsearrangement i Oslo at landene sammen øker innsatsen for kvinner og barns helse i fattige afrikanske land gjennom partnerskapet Saving Mothers, Giving Life. Norge vil gi inntil 500 millioner kroner over fem år til partnerskapet.

Norge har siden 2007 støttet et flergiverfond i Verdensbanken med mål om å redusere barne- og mødredødeligheten i de fattigste landene i form av støtte til utvikling og gjennomføring av piloter og programmer for resultatbaserte finansieringsmekanismer (RBF). Det gis også såkornstøtte til utvikling av utarbeiding av mekanismer, kunnskapsprodukter og global læring, inkludert støtte til evaluering av RBF programmer.

Fondet støtter nå til sammen aktiviteter i 50 land. Til sammen er det gjort avtaler for piloter og oppskalering av programmer til en verdi av USD 278 mill., tilsvarende om lag 1,6 mrd. kroner. I tillegg er det foreløpige planer for 142 mill. USD. Samlet disponerer fondet om lag 550 mill. USD. Burundi, Etiopia, Haiti, Kenya, Nigeria, Senegal og Zimbabwe utgjør de største programmene med 20 mill. USD hver. Fondet er knyttet mot IDA-lån og har mobilisert ytterligere 940 mill. USD gjennom dette.

Verdensbanken rapporterer om god fremdrift, i de fleste av programmene, lovende foreløpige resultater, og stor interesse og etterspørsel fra land.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen GAVI ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder bistandseffektivitet og samordning ift nasjonale planer og systemer og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og på å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre for økt likestilling med hensyn til styrerepresentasjon, personell, og integrering av likestillingshensyn i GAVIs programmer og støtteordninger.

Norge følger opp GAVI gjennom arbeid i organisasjonens styre. Norge har vært aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge bidratt til å få på plass GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og en ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge deltar i en styregruppe sammen med Sverige, Nederland og Danmark. Det er Sverige som representerer gruppen i styret. Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen også støtte vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) i regi av Norges forskningsråd med 85 mill. kroner, jf. kap. 165, post 70.

GAVI har etablert to innovative finansieringsmekanismer, Advance Market Commitment (AMC) og Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering (IFFIm). Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves av GAVI på vaksineområdet. Formålet med AMC er å stimulere vaksineprodusenter til å investere i utvikling og produksjon av effektive vaksiner mot sykdommer som er fremtredende i utviklingsland. Ordningen gir kjøpsgaranti til vaksineindustrien mot at industrien leverer vaksiner til en forhåndsavtalt gunstig pris i henhold til kravspesifikasjon. En vaksine mot lungebetennelse ble valgt som pilot for AMC (pneumokokkvaksine).

Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med USD 57 mill., tilsvarende om lag 350 mill. kroner, i perioden 2009-2017, jf. romertallsvedtak. Ordningen administreres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Formålet med IFFIm er å mobilisere og fremskynde finansiering til GAVI gjennom utsteding av obligasjoner i finansmarkedet. Forpliktelsene om fremtidige utbetalinger fra IFFIms givere blir brukt som sikkerhet for obligasjonslånene. Norge har bidratt med finansiering til IFFIm siden ordningen ble etablert i 2006. Norge inngikk i 2010 en avtale om tilskudd til ordningen på 1,5 mrd. kroner for perioden 2010–2020 for å støtte opp under GAVIs arbeid med styrking av integrerte helsesystemer i mottakerlandene. Støtten inngår i de 15 – 25 pst. av GAVIs virksomhet som går til pengebaserte tilskuddsordninger. Ordningen blir forvaltet av Verdensbanken.

En evaluering av IFFIm ble ferdigstilt 2011. Den slo fast at IFFim har bidratt vesentlig til GAVIs finansiering av landprogrammer siden 2006 og at Verdensbanken har forvaltet ordningen på en god måte og har oppnådd gode betingelser i kapitalmarkedene.

Avtalen om IFFIm ble i 2013 endret, slik at IFFIm skal kunne stille penger til disposisjon for GAVI også ved lavere kredittvurdering enn AAA.

Mål

Målet er å forebygge 3,9 millioner dødsfall i perioden (2011–2015) gjennom støtte til GAVI.

Strategien viderefører i hovedsak tidligere prioriteringer, men legger større vekt på GAVIs markedspåvirkning og vaksineprisreduksjon.

Prioriterte innsatser er:

  • Øke bruken av nye og uutnyttede vaksiner (vaksinemålet).

  • Styrke arbeidet for integrerte helsesystemer for økt kapasitet til vaksinering (helsesystemmålet).

  • Øke forutsigbarhet av global finansiering og bærekraft i nasjonal finansiering (finansiering og samfinansieringsmålene).

  • Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser på og sikker tilgang til vaksiner for fattige land (vaksinemarkedsmålet).

Mens GAVI de 10 første årene fokusert på introduksjon av gulfeber, hepatitt B og hib-vaksinen, fokuseres det nå på å introdusere vaksiner mot pneumokokk, meningitt (mot lunge- og hjernehinnebetennelse og rotavirus (mot diare), samt forberede introduksjon av HPV (mot livmorhalskreft), Japansk encefalitt (alvorlig hjernebetennelse), typhoid og rubella (røde hunder). Målsetningen er å introdusere vaksine mot pneumomokk og rotavirus i henholdsvis 45 og 33 land innen 2015. 39 land startet med disse vaksinene mellom 2011 og 2012 (GAVI businessplan 2011–2012).

Innenfor helsesystemer skal GAVIs pengebaserte finansieringsordninger og støtte til teknisk bistand bidra til å øke vaksinedekningen og redusere sosiale og geografiske forskjeller i forhold til dekningsgrad. Alliansen vil rette spesielt fokus mot 14 land som har vaksinedekning på under 70 pst. For å sikre bærekraft og eierskap skal samfinansiering fra land økes over de neste årene. Spesielt fokus vil rettes mot land som i løpet av de neste årene ikke lenger vil kunne motta GAVI støtte fordi de ikke lenger er lavinntektsland.

Likestilling mellom kvinner og menn og deltakelse i sivilt samfunn er tverrgående hensyn. GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Rapport 2012

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2012 var 690,0 mill. kroner, herunder 83,8 mill. kroner til Advance Market Commitment for pneumokokkvaksinen. II tillegg kommer 145,5 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering IFFIm.

Ved utgangen av 2012 har GAVI bidratt til immunisering av totalt 370 millioner barn. Dette er en økning på 45 millioner barn sammenliknet med utgangen av 2010. GAVI har bidratt til å forebygge over 5,5 millioner dødsfall siden oppstarten i 1999.

Øke støtten til og bruk av underutnyttede vaksiner og nye vaksiner og bidra til sikker levering av vaksiner

  • I løpet av 2012 støttet GAVI 30 nye vaksineintroduksjoner og kampanjer. Dette er flere vaksineintroduskjoner enn noe tidligere år. 8 nye land introduserte pneumokokkvaksinen, 7 land introduserte rotavirusvaksinen, 6 land lanserte dose nummer 2 for meslinger, 5 land introduserte en kombinasjonsvaksine som inkluderer vaksine mot HepB og Hib, og 4 land initierte Men A kampanjer for første gang. GAVI har allikevel ikke nådd målet for Rota- og Pneumokokkvaksine introduksjoner i 2012, hovedsakelig fordi det ikke er tilstrekkelig vaksine på markedet.

  • Totalt har GAVI bidratt til å vaksinere 323 millioner barn mot hepatitt B, 151 millioner mot Hib, 64 millioner med Gulfeber, 10 millioner mot pneumokker (som kan gi lungebetennelse) og 4 millioner barn mot rotavirus (diare).

  • GAVI bidro til å vaksinere 48,5 millioner personer mot meningitt i 2012. Tilsammen har GAVI bidratt til at totalt 103 millioner i Afrikas meningittbelte blitt vaksinert med MenA vaksinen. Dette har redusert antall tilfeller av meningitt i området til 0 tilfeller i 2012.

  • 9 millioner ble vaksinert mot gulfeber i 2012. Totalt 64 millioner er vaksinert med støtte fra GAVI.

  • Totalt har GAVI bidratt til å forebygge over 5.5 millioner liv. I løpet av 2012 bidro GAVI til å forebygge 1 million dødsfall.

Bidrag til å styrke helsesystem ved blant annet å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester

  • 52 land får for tiden støtte fra GAVI til styrking av helsesystemer.

Øke forutsigbarhet og bærekraft

  • GAVI videreførte i 2012 arbeidet med å sikre langsiktig bærekraft og diversifisering av finansieringskilder.

  • Arbeid for økt egenfinansiering fra mottakerland er viktig. Av 65 land som etter GAVIs retningslinjer skal bidra med egenfinansiering hadde 56 innfridd forpliktelsene i 2012. Om lag 47 mill. USD kom som egenfinansiering fra disse landene i 2012, tilsvarende 8 pst. av verdien av vaksineinnsatsen.

  • Ved utgangen av 2012 var 91 pst. av finansieringslovnadene fra givere for perioden 2011–2015 formalisert i avtaler.

Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser og sikker tilgang på vaksiner til fattige land

  • Samlet kostnad for fullvaksinering av et barn med pentavalent-, pmeumokokk- og rotavirusvaksine gikk ned fra 32,97 USD i 2011 til 22,63 USD i 2012 (baseline 35,19 USD i 2010).

GAVIs likestillingspolitikk ble vedtatt i 2008 og en plan for gjennomføring ble utviklet og godkjent i 2009. I 2010 ble flere studier om likestillingshensyn og tjenestelevering ferdigstilt for GAVI. Studiene viste at det ikke er signifikant forskjeller i vaksinedekning blant jenter og gutter, med unntak i noen få land. Manglede vaksinering av barn henger sammen med kvinners lave status i fattige hushold. GAVI arbeider aktivt med oppfølging av organisasjonens likestillingspolitikk og -plan både i forbindelse med råd og veiledning og med programdesign, samt intern rekruttering i sekretariat og styringsstruktur. I 2011 hadde GAVI 55 pst. menn og 34 pst. kvinner i styret.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1885 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Tiltakene under posten skal bidra til forskning og produktutvikling for forebygging, diagnostisering og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria. Den skal også sikre økt tilbud og lavere priser for medisiner mot disse sykdommene. I 2013 ble bevilgningen økt med 150 mill. kroner til tiltak knyttet til familieplanlegging som oppfølging av toppmøtet Family Planning 2020 og Kommisjonen for livreddende medisiner for kvinner og barn.

I 2014 forslås det at 95 mill. kroner av den foreslåtte økningen på 190 mill. kroner til arbeidet for å gjøre verden poliofri dekkes fra denne posten, jf. omtale under kap./post 169.70 Vaksine og helse.

Forskning og produktutvikling – Situasjonsbeskrivelse

Medisinsk forskning har de senere år kommet langt i utvikling av medisiner for behandling av hiv. I en årrekke har det også vært forsket på vaksiner og andre former for medisinsk forebygging, som mikrobisider, et vaginalt produkt som skal forhindre seksuell overføring av hiv-viruset. For å styrke forskningsinnsatsen og samle ressursene er det etablert ulike produktutviklingspartnerskap, som Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (International AIDS Vaccine Initiative, IAVI), og Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider (International Partnership for Microbicides, IPM). Disse partnerskapene støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv og private stiftelser. Mange vaksinekandidater har vært utprøvd i ulike kliniske studier, men uten resultat, noe som har gjort det nødvendig med en betydelig vektlegging av mer basal forskning for å identifisere nye vaksinekandidater. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere sannsynligheten for å pådra seg hivsmitte seksuelt. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider kunne bidra til et langt skritt framover i kampen mot aids. Avtaler med farmasøytisk industri gjør at IPM kan videreutvikle enkelte produkter uten lisenskrav.

Nest etter hiv, er tuberkulose den enkelte infeksjonssykdommen som tar flest liv, med 1.4 millioner dødsfall på verdensbasis i 2011. Nærmere 2 milliarder mennesker er smittet med tuberkulosebakterien, og mer enn 8 millioner mennesker har utviklet tuberkulosesykdom. Et utbredt problem er utvikling av resistente bakterier. Et ytterligere problem er pasienter som er smittet både med hiv og tuberkulose. Både den totale sykdomsbyrden og kostandene ved behandling vil øke uten bedre forebyggende tiltak. Den eksisterende BCG-vaksinen beskytter mot alvorlig tuberkulose hos barn, men er mindre effektiv mot lungetuberkulose som rammer ungdom og voksne, og som utgjør hoveddelen av den globale tuberkuloseepidemien. Det er derfor behov for å utvikle nye og bedre vaksiner mot tuberkulose. Siden 2005 har globale investeringer på mer enn 600 mill. USD ført til at mer enn 15 vaksinekandidater har vært testet i mer enn 50 kliniske studier. Nye data tyder på at selv en delvis effektiv vaksine som kun når ut til deler av befolkningen, kan ha en betydelig positiv effekt på folkehelsen. I 2013 støtter Norge tuberkulosevaksineinitiativet Tuberculosis Vaccine Initiative ( TBVI), som er et internasjonalt partnerskap for utvikling av tuberkulosevaksiner.

Mål

Det overordnede målet er tusenårsmål 6: Bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer.

Satsningsområder:

  • Utvikling av ulike nye vaksinekandidater for uttesting/kliniske studier

  • Videreutvikling og uttesting av mikrobisider og sikre at de blir tilgjengelig for kvinner i utviklingsland

  • Styrket forskningskapasitet og kunnskapsnettverk i utviklingsland for å kunne gjennomføre kliniske studier

Norge bidro i 2012 med 8,9 mill. kroner til Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI). IAVI har gjennomgått en omorganisering for å tilpasse seg strammere økonomiske vilkår, men samtidig kunne framstå som en mindre, men styrket og mer bærekraftig organisasjon.

I 2012 har IAVI fortsatt å videreutvikle porteføljen av vaksinekandidater. To kliniske studer av vaksinekandidaten Ad35 (adenovirus) er fullført, og et tredje studium er påbegynt. IAVI har sammen med partnere valgt ut de første immunogene vaksinekandidatene som kan frambringe en bred immunrespons mot hiv, og disse vil videre utprøves i kliniske studier. Ingen vaksinekandidater har tidligere hatt slike egenskaper, noe som gjør dette til en milepæl på hivvaksinefeltet.

I tillegg støtter IAVI mer enn to dusin forskningsprosjekter som blant annet ser på ulike virusvarianter, samt hvordan sykdomsforløp kan variere mellom ulike befolkningsgrupper. IAVI har sammen med sine partnere publisert 58 vitenskapelige artikler i 2012. IAVI har og støttet kapasitetsbygging for at utviklingsland skal kunne gjennomføre kliniske studier av høy internasjonal standard, og har deltatt i et bredere samarbeid om opplæring av 142 forskere fra 17 land, hovedsakelig i Afrika. IAVI har sammen med andre produktutviklingspartnerskap bidratt at forskning og utvikling innen global helse nå er prioritert i EUs rammeprogram «Horizon 2020».

Norge bidro i 2012 med 6 mill. kroner til Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider (IPM). To større kliniske fase III-studier er nå påbegynt i Afrika sør for Sahara for å se på sikkerheten og effekten av den vaginale ringen med virkestoffet dapivirine. Samlet vil mer enn 5000 hiv-negative kvinner delta i disse studiene. Som del av lisensieringsprogrammet har IPM også økt og effektivisert produksjonen av de vaginale ringene. I programmet for å utvikle en ring som skal kunne forebygge både graviditeter og hiv-infeksjon er prototyper med ulike hormoner og ulik utforming av ringen utviklet. IPM har fortsatt å videreutvikle porteføljen av mikrobisidekandidater, blant annet i prekliniske studier. Den første kliniske utprøvingen av en mikrobiside som kombinerer to antiretrovirale virkestoffer, og således kan være mer effektive, er nå avsluttet, og resultater fra studien forventes i 2013. IPM har sammen med sine partnere publisert 14 vitenskapelige artikler i 2012. IPM har videreført arbeidet med kapasitetsbygging for å kunne gjennomføre kliniske studier av høy kvalitet, og har videreført kartleggingen av lisensieringskrav med afrikanske regulatoriske myndigheter.

Den internasjonale ordningen for økt tilgang til legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

UNITAID er en innovativ helsefinansieringsmekanisme for økt tilgang til farmasøytiske produkter til forebygging, diagnostisering og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria. UNITAID finansierer prosjekter som iverksettes av ulike partnere. Prosjektene er tidsbegrensede og det legges stor vekt på at finansieringen på en bærekraftig måte skal kunne overtas av landenes egne helsemyndigheter eller andre givere. UNITAIDs arbeid er direkte knyttet opp til tusenårsmål 6, men er også viktig for å nå tusenårsmål 4 og 5 om redusert barne- og mødredødelighet siden to tredeler av støtten går til prosjekter med barn og kvinner som målgruppe. Verdens helseorganisasjon er vertskap for UNITAID.

UNITAID har 29 medlemmer, 28 land og the Gates Foundation. Av disse bidro 9 land, samt Gates Foundation til UNITAIDs kjernebidrag i 2012, til sammen 276 mill. USD. Land i alle inntektsgrupper er med, også middel- og lavinntektsland. Dette styrker solidaritetsprinsippet og nord-sørsamarbeidet. Flere av giverne, blant dem den største giveren Frankrike, tar bidragene fra en avgift på flybilletter. Til sammen har 65 pst. av bidragene til UNITAID kommet fra en slik flyskatt. Andre givere, som Storbritannia og Norge, bidrar over de ordinære budsjettene.

Gjennom prosjekter der det gis flerårige forpliktelser til den farmasøytiske industrien på innkjøp bidrar UNITAID til å redusere prisene på preventiver, diagnostika og behandling for hiv, tuberkulose og malaria for mennesker i fattige land.

UNITAID støtter lands anvendelse av fleksibilitetene knyttet til patentrettigheter for legemidler i Trade Related Intellecutal Property Rights (TRIPS) avtalen, som vedtatt i Doha i 2001. Det bidrar til økt konkurranse i markedet gjennom produksjon og bruk av generiske medisiner, og reduserer flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

  • Det overordnede målet er tusenårsmål 6: Bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer

  • Økt tilgang til kvalitetsprodukter for å behandle, diagnostisere og forebygge hiv og aids, tuberkulose, og malaria i utviklingsland.

Rapport 2012

UNITAID inngikk i 2012 avtaler om prosjektstøtte for rundt USD 250 mill., tilsvarende om lag 1,45 mrd kroner. Norge bidro i 2012 med 140 mill. kroner og var den tredje største giveren, etter Frankrike og Storbritannia.

UNITAID gjennomførte en omfattende evaluering i 2012. Denne fant at UNITAID i stor grad har oppnådd målet om å bidra til markedsendringer for økt tilgang til legemidler. Sekretariatet har utviklet seg i de fem årene det har eksistert, og evalueringen fant at de organisasjonsmessige endringene som ble gjennomført i 2010–2011, med Norge som pådriver, var påkrevd og har gitt gode resultater. For eksempel har UNITAID etablert en faglig sterk enhet for markedsdynamikk. Den arbeider med å kartlegge og overvåke markedet for dermed å identifisere hvor markedet bør endres.

UNITAID har også i sterkere grad engasjert seg på det diagnostiske området. For alle tre sykdommene er riktig diagnose viktig. På grunn av utfordringene i infrastrukturen i lavinntektsland samt mangel på kvalifisert helsepersonell, er det viktig å utvikle tester som er sikre, enkle i bruk og tilgjengelig der pasienten er (såkalt Point-of-Care eller PoC-diagnostikk). I 2012 ble en stor andel av støtten gitt til arbeid for å forbedre diagnostika for hiv.

Mange medisiner som er aktuelle for sykdommene hiv, tuberkulose og malaria er beskyttet av patenter. UNITAID har derfor tatt initiativ til opprettelse av Medicines Patent Pool (MPP). Formålet er å stimulere til nyutvikling av og prisreduksjoner for hiv-medisiner ved at legemiddelprodusenter gjør patenter tilgjengelige mot kompensasjon fra ordningen. Den første avtalen om lisensiering ble undertegnet i 2011 med legemiddelprodusenten Gilead, og forhandlinger om en avtale med ViiV Healthcare (GlaxoSmithKline, Pfizer, Shionogi) ble gjennomført i 2012.

Før UNITAID ble opprettet fantes det ingen tilpassede hivmedisiner for barn. Eneste tilgjengelige behandling var en alkoholholdig sirup som var vanskelig å gi spedbarn pga. smaken. De store flaskene gjorde det dessuten umulig å holde en hivdiagnose skjult, noe som ofte er ønskelig pga. stigmaet som fortsatt er forbundet med sykdommen. Mangelen på tilpassede og rimelige medisiner førte til at mange hiv-positive barn i utviklingsland døde i løpet av sitt første leveår.

Ved opprettelsen i 2006 gjorde UNITAID hiv-medisiner for barn til en av sine hovedprioriteringer. Sammen med Clinton Health Access Initiative (CHAI) har UNITAID siden bidratt til utvikling av barnevennlige hiv-medisiner i form av piller som inneholder en kombinasjon av ulike medisiner og er lette å ta. Pillene er dessuten små og kan fraktes fra apoteket og hjem i full diskresjon. I dag mottar 350 000 barn hiv-medisiner takket være UNITAID, en økning fra 68 000 før UNITAID startet dette arbeidet.

UNITAID har siden 2010 støttet et pilotprosjekt i afrikanske land der subsidiering av produsentens pris skal gjøre de mest effektive malariamedisinene tilgengelig til lave priser kalt Affordable Medicines Facility for Malaria (AMFm). Det er besluttet at AMFm fra 2014 skal kunne finansieres av Det globale fondet for aids, tuberkulose og malaria. UNITAIDs styre vedtok i 2012 å gi støtte til AMFm i overgangsperioden frem til dette i 2013. En evaluering av prosjektet i 2012 viste at AMFm har ført til at flere har tilgang til kvalitetsbehandling for malaria, men at det var flere utfordringer knyttet til prosjektet. Et problem er overforbruk av malariamedisin for enhver type feber hos barn fordi man ikke har mulighet til å finne ut om barnet har malaria eller lungebetennelse, og at det dessuten ofte kun er malariamedisin tilgjengelig. For å bedre denne situasjonen er det viktig å bedre tilgangen på enkle diagnostiske tester og på antibiotika for å behandle lungebetennelse. UNITAID bidrar til dette ved at styret i 2012 vedtok å støtte utvikling av tester for enkel diagnostisering av malaria.

Riktig diagnose er sentralt for å kunne gi riktig behandling, og til nå har diagnostisering av tuberkulose vært tungvint og tidkrevende. I 2012 vedtok UNITAID derfor å arbeide for økt tilgang til hurtigtesten TB Xpert MTB/RIF, som ikke bare gir raskt svar på smittestatus men også eventuell resistens mot et av de mest brukte legemidlene i behandling av tuberkulose. Gjennom UNITAIDs støtte vil kostnadene ved TB Xpert MTC/RIF reduseres med over 40pst., og nærmere 1,5 million tester utføres i perioden 2013-2015.

Forekomsten av tuberkulose som er resistent mot de mest brukte behandlingsformene øker. Behandling av slik tuberkulose er dyr og medisinene ofte ikke tilgjengelige fordi det ikke produseres tilstrekkelig til å møte behovet. UNITAID har derfor opprettet et beredskapslager for medisiner mot multiresistent tuberkulose, som land kan henvende seg til for å få rask «påfylling» av medisiner ved behov. Dette har redusert tiden fra bestilling gis til medisiner mottas fra over 100 dager i 2007 til rundt 30 dager i 2012, og beredskapslageret har 68pst. benyttelse, noe som er over målsettingen på 60pst. For legemiddelfirmaene betyr beredskapslageret et mer forutsigbart marked for disse legemidlene, noe som oppmuntrer firmaene til å fortsatt produsere disse. UNITAIDs støtte til beredskapslageret skulle egentlig løpe til 2012, men styret har besluttet å utvide dette med ett år for å sikre en god overgang til andre finansieringskilder, i samarbeid med Stopp TB-partnerskapet.

Tiltak for familieplanlegging

Situasjonsbeskrivelse

Tiltak for familieplanlegging er viktig i regjeringens innsats for global helse og seksuell og reproduktiv helse. Slike tiltak gir en bredere sammenheng med kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse, og følger opp norsk politikk for kvinner og likestilling. Et toppmøte om familieplanlegging fant sted i London 11. juli 2012. Toppmøtet ble organisert av Storbritannia, FNs befolkningsorganisasjon (UNFPA) og Bill og Melinda Gates Foundation. Formålet var å mobilisere tilslutning til strategier og pengebidrag for å gi ytterligere 120 millioner mennesker tilgang til familieplanleggingsinformasjon, – tjenester og – utstyr i perioden 2012–2020.

Under toppmøtet annonserte Norge en intensjon om et årlig bidrag på 150 millioner kroner til dette formålet til og med 2020. Det legges opp til at en andel av midlene som det ble gitt tilsagn om vil bli øremerket oppfølging av anbefalingene fra FNs kommisjon for livreddende medisiner for kvinner og barn, som ble ledet av statsminister Stoltenberg sammen med Nigerias president Jonathan, spesielt satsning på økt bruk av prevensjonsimplantater (p-pinner). Det legges også opp til støtte til prevensjonstiltak gjennom ikke-statlige aktører for å oppskalere tilbudet av prevensjonsimplantater.

Vi viser til redegjørelse for regjeringens oppfølging av kommisjonens anbefalinger i Prop. 110 S (2012–2013) Om sletting av Myanmars gjeld til Norge og inngåelse av garantier for helsetiltak i utviklingsland.

Avtaler om volumgarantier for innkjøp av prevensjonsimplantater ble inngått i 2013, tilsvarende et garantiansvar på 140 mill. USD. Utgangspunktet for avtalene har vært at innkjøpsperioden skal være 2013-2018.

Mål

  • Det overordnede målet er tusenårsmål 5: Redusere svangerskapsrelatert dødelighet, med vekt på å sikre universell adgang til reproduktiv helsetjenester

  • Større utvalg av ulike prevensjonsimplantater tilgjengelig for kvinner i verdens fattigste land.

  • Økt tilgjengelighet av prevensjonsimplantater (p-pinner) til kvinner i verdens fattigste land.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 380 mill. kroner.

Post 72 Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria ble etablert i 2002 for å mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områdene i verden hvor behovene er størst.

Tiltakene blir gjennomført av samarbeidspartnere på landnivå. I fondets styre sitter representanter fra giverland, mottakerland, frivillige organisasjoner, næringsliv, og nettverk for personer som lever med sykdommene. Norge deltar i styregruppe sammen med Danmark, Irland, Luxemburg, Nederland og Sverige (Point 7). Styrevervet går på omgang. Sverige tok over vervet etter Irland i juni 2013. Nafsiah Mboi fra Indonesia tok i juni 2013 over som fondet styreleder, mens Mireille Guigaz fra Frankrike tok over som nestleder.

Fondet har etablert seg som den største multilaterale finansieringskilden for oppnåelse av de helserelaterte tusenårsmålene. Det bidrar med 82 pst. av internasjonal finansiering av tiltak mot tuberkulose, 50 pst. av tiltak mot malaria og 21 pst. av tiltak mot hiv og aids. Fondet finansierer også styrking av helsesystemer i utviklingsland, siden dårlig utviklede helsesystemer er blant de viktigste hindringene for opptrapping av tiltak og sikring av tiltakenes effekter.

De fleste av landene som får støtte fra fondet har svakt utviklede styresett. Landene er ofte utfordrende å arbeide i. Økonomiske misligheter er en betydelig risiko. Det krever at fondet sikrer pengene best mulig. Det globale fondet har nulltoleranse for økonomiske misligheter. Fondet har en uavhengig internrevisjon (Office of the Inspector General). Internrevisoren (Inspector General) rapporterer direkte til styret, blir utnevnt av styret og kan avsettes bare av styret. Fondet har ekstern varslingskanal. I 2012 etablerte fondet en stilling som risikodirektør. I løpet av 2012 har fondet arbeidet med utvikling av et risikorammeverk med risikostyring integrert i virksomheten. Fondet har gode rutiner for sikring av investeringer når misligheter avdekkes.

Det globale fondet har vært gjennom en omfattende snuoperasjon i 2012. Fondet synes nå godt rustet til å gjennomføre strategien for 2012–2016. Sekretariatet har gjennomgått en total omstilling og er nå konsentrert om kjerneoppgaver og god pengeforvaltning. Ny finansieringsmodell innebærer at støtte gis på landenes premisser og i samsvar med nasjonale planer og prosedyrer. Helsesystemstyrking ses som en integrert del av arbeidet. Norge følger opp gjennom deltakelse i fondets styre og vi er representert i styrets finanskomite.

Det globale fondet gjennomfører høsten 2013 påfylling for perioden 2014-2016. Fondet har som mål at giverne skal bidra med 15 mrd. USD i perioden. Bidragene for perioden 2011–2013 var på 10,8 mrd. USD. Det globale fondet har i samarbeid med blant annet UNAIDS og WHO beregnet at det samlede finansieringsbehovet for perioden 2014 er på 87 mrd. USD. Det vurderes som realistisk at egenfinansiering fra mottakerland kan utgjøre 37 mrd. USD, mens videreføring av annen giverfinansiering vil utgjøre 24 mrd. USD. Dersom fondet når målet om 15 mrd. USD, vil 87 prosent av samlet behov være dekket.

Det er viktig å opprettholde innsatsen for å bekjempe de tre sykdommene. Forskningsbasert kunnskap og kostnadsreduksjoner på medisiner og utstyr gir oss i dag en enestående mulighet til raskt å redusere forekomsten og få bedre kontroll over de tre sykdommene. Økte investeringer i dag vil redde liv og gi store innsparinger på sikt. Ikke å handle nå vil få konsekvenser i generasjoner fremover. Hiv behandles i dag livet ut, som en kronisk sykdom. Et alvorlig problem knyttet til behandling av tuberkulose er avbrutt behandling. Langsiktig og forutsigbar støtte er avgjørende for å lykkes i å bekjempe disse sykdommene. Avbrutt støtte vil kunne gi alvorlige konsekvenser som resistensutvikling og økt nysmitte.

Bevilgningsforslaget for 2014 og forslag til tilsagnsfullmakt for perioden 2014-2016 på 1 700 mill. kroner bidrar til å dekke finansieringsbehovet til kampen mot de tre sykdommene, og innebærer 26 pst. økning i Norges bidrag fra treårsperioden 2011–2013.

Mål

Fondets mål er en verden fri for hiv og aids, tuberkulose og bedre helse for alle.

Perioden 2012–2016:

  • Redde 10 millioner liv og forhindre 140-180 millioner nye infeksjoner.

  • 7,3 millioner mennesker har fått hivbehandling

  • 21 millioner mennesker har fått tuberkulosebehandling (DOTS). Årlig har 4,6 millioner fått DOTS.

  • 360 millioner malarianett har blitt distribuert. Årlig har 90 millioner malarianett blitt distribuert.

Rapport 2012

Norges støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria var på 450 mill. kroner i 2012.

Fra 2002 til 31. desember 2012 har Det globale fondet bevilget USD 22,9 mrd., tilsvarende om lag 136 mrd. kroner til 151 land. 56 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Per juni 2012 har Fondets finansiering i samarbeid med partnere reddet rundt 8.7 millioner liv.

Ytterligere 900 000 personer fikk tilgang til hivbehandling i 2012. Ved utgangen av 2012 hadde 4,2 millioner tilgang til hivbehandling, en økning fra 1,4 millioner i forhold til i 2007.

1,1 millioner tuberkulosetilfeller ble diagnostisert og behandlet i 2012. Ved utgangen av 2012 hadde 9,7 millioner tuberkulosetilfeller blitt diagnostisert og behandlet, en økning fra 2,9 millioner i forhold til i 2007.

80 millioner myggnettinger ble delt ut i 2012. Ved utgangen av 2012 hadde 310 millioner myggnettinger behandlet med myggmiddel blitt delt ut for å beskytte familier mot malaria, en økning fra 46 millioner i forhold til i 2007.

Fondet kan også vise til gode resultater på forebyggingsområdet, blant annet har 1,7 millioner kvinner i 84 land fått tilgang på tjenester som forebygger hivsmitte fra mor til barn. Nesten 90 prosent av disse kvinnene er fra Afrika Sør for Sahara. Fondets investeringer viser seg å ha en økende effekt på sykdomstrender og helsesystem i de landene som får støtte.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 500 mill. kroner.

Det vises også til forslag til romertallsvedtak om tilsagnsfullmakt på 1700 mill. kroner i støtte til fondet over en treårsperiode (2014–2016).

Programkategori 03.30 Multilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

170

FN-organisasjoner mv.

4 445 196

4 478 500

4 546 800

1,5

171

Multilaterale finansinstitusjoner

2 013 818

2 146 000

2 284 500

6,5

172

Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

264 790

292 000

250 000

-14,4

Sum kategori 03.30

6 723 804

6 916 500

7 081 300

2,4

Programkategori 03.30 Multilateral bistand omfatter støtte til det langsiktige utviklingsarbeidet.

FN og utviklingsbankene gjør, gjennom generelle bidrag og øremerkede midler til tema som Norge spesielt prioriterer. Budsjettet rommer også gjeldslettetiltak.

FN-systemet og de multilaterale finansinstitusjonene er viktige for norsk utviklingssamarbeid og tillegges stor vekt i regjeringens samlede utenrikspolitikk. De har sentrale roller både globalt og på landnivå i den utviklingspolitiske debatten og i utforming av utviklingspolitiske prinsipper og programmer, i utarbeidelse og oppfølging av globale normer og standarder, og ved omfattende rådgivning og faglig bistand.

FN har særlig mulighet til å påvirke nasjonale planer, lovgivning og styresett. Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) er den største finansieringskilde for utviklingsland. I mange av landene er både finansinstitusjonene og FN-organisasjonene viktige bidragsytere for å styrke offentlige institusjoner og deres muligheter til å levere tjenester til egen befolkning. Norske bidrag til FN-systemet er konsentrert om organisasjoner og tematiske satsinger som følger norske politiske prioriteringer og interesser. FN-organisasjonene er derfor viktige for gjennomføringen av norske utenriks- og utviklingspolitiske prioriteringer.

Multilaterale organisasjoner skiller seg fra andre mottakere av norsk bistand ved at Norge deltar i styrende organer og kan påvirke organisasjonenes samlede virksomhet og kontrollere organisasjonenes oppfølging av vedtatte retningslinjer. Norge benytter denne muligheten aktivt. Det utarbeides tydelige norske posisjoner, og referatene viser hvordan disse blir fremmet i innlegg og i hvilken grad man får gjennomslag i de vedtak styrene fatter.

Stortinget har i Innst. 104 S (2011-2012) bedt om en tydeliggjøring av kriterier for vurdering av multilaterale organisasjoner, eventuelt med budsjettmessige konsekvenser. Det er gjort vurderinger av i alt 28 organisasjoner etter kriterier beskrevet i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger . Vurderingene omfatter FNs særorganisasjoner, fond og programmer, multilaterale finansieringsinstitusjoner og globale fond og finansieringsmekanismer.

Multilaterale organisasjoner som mottar norsk støtte er gjenstand for vurdering etter følgende kriterier:

  • Organisasjonenes resultater og evne til å dokumentere disse

  • Relevans i forhold til norske politiske prioriteringer

  • Organisasjonenes systemer for planlegging, budsjettering og resultater

  • Organisasjonens systemer for internkontroll og arbeid mot korrupsjon

  • Bidrag til nasjonal kapasitets- og institusjonsutvikling og fremme av nasjonalt eierskap

  • Norges mulighet for påvirkning av organisasjonen som helhet

  • Vilje til å bidra til reform gjennom konkrete tiltak.

Vurderingene er nærmere omtalt i profilarkene om 28 multilaterale organisasjoner og globale fond som i 2013 er publisert på www.regjeringen.no.

FN og utviklingsbankene forventes å ha gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for økonomiske misligheter. Overordnede retningslinjer vedtas av organisasjonenes styrende organer og organisasjonene rapporterer regelmessig tilbake til styrene om oppfølgingen av retningslinjene. Der det er behov for forbedring i økonomiforvaltning eller kontroll og oppfølging ikke er tilfredsstillende, arbeider Norge for forbedringstiltak i egnede fora. For øremerkede bidrag er det en forutsetning at ansvaret for kontroll med forvaltningen av midler og for at nødvendige oppfølgingsrutiner er på plass, omtales i avtaler.

I kampen mot skatteparadiser og ulovlig kapitalflyt internasjonalt ses Norge på som et foregangsland og pådriver. Gjennom åpenhet i eget system, ikke minst innenfor naturressursforvaltning, går vi foran som et godt eksempel. Norge er også aktiv i en lang rekke initiativer for å fremme åpenhet rundt finanstransaksjoner. Som oppfølging av Meld. St. 25 (2012–13) Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken , vil dette engasjementet styrkes ytterligere gjennom konkrete tiltak. Eksempler som kan nevnes er initiativ til internasjonal dialog om strengere regler for økonomisk åpenhet for eksempel i form av en konvensjon, land for land-rapportering av flernasjonale selskapers virksomhet og betalingsstrømmer til myndigheter, utvikling av åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter overfor utvinningsselskaper og initiativ til etablering av et internasjonalt uavhengig ekspertmiljø for reforhandling av naturressurskontrakter i utviklingsland. Regjeringen vil også, i dialog med relevante partnere, legge grunnlag for strengere regler for økonomisk åpenhet – for eksempel i form av en konvensjon eller avtale. Både utviklingsbankene og FN-systemet er sentrale samarbeidspartnere i arbeidet for økt åpenhet og styrket kapasitet til å bekjempe ulovlig kapitalflyt, og i tillegg samarbeider Norge med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Det internasjonale valutafondet (IMF) og andre multilaterale organisasjoner.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

830 000

760 000

760 000

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

372 000

402 000

431 000

72

FNs barnefond (UNICEF)

1 070 000

1 020 000

1 020 000

73

Verdens matvareprogram (WFP) , kan overføres

145 000

170 000

195 000

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

290 000

300 000

300 000

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

150 000

150 000

150 000

76

Tilleggsmidler via FN-systemet mv. , kan overføres

849 918

860 500

882 800

77

FNs aidsprogram (UNAIDS) , kan overføres

168 493

185 000

175 000

78

Bidrag andre FN-organisasjoner mv. , kan overføres

286 465

311 000

311 000

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps , kan overføres

68 320

75 000

77 000

81

Tilskudd til internasjonal landbruksforskning , kan overføres

130 000

150 000

150 000

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) , kan overføres

85 000

95 000

95 000

Sum kap. 0170

4 445 196

4 478 500

4 546 800

Norske midler blir kanalisert til FN-systemet i form av pliktige bidrag til FNs regulære budsjett og særorganisasjonene, frivillige kjernebidrag og ulike former for øremerkede bidrag. Dette budsjettkapitlet dekker hovedsakelig frivillige kjernebidrag og øremerkede bidrag som støtter opp om prioriteringer i organisasjonenes langtidsplaner. Slik støtte fastsettes i forkant av hvert års statsbudsjett på en helhetlig måte. Budsjettkapitlet dekker også støtte til FN-reform, jf. post 70.

Som bakgrunn for budsjettforslagene for 2014 har det i 2013 blitt gjennomført mer systematiske vurderinger av FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner basert på kriterier definert i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger , jf. nærmere omtale av disse vurderingene i områdeomtalen for 03-området.

I tillegg mottar FN-organisasjonene støtte over andre deler av budsjettet, på bakgrunn av norske tematiske satsinger og ambassadenes vurdering av FN-organisasjonene som egnet kanal innenfor de bilaterale strategiene overfor ulike land samt i form av humanitær bistand. Likevel viser statistikken for det enkelte år at norsk støtte gjennom FN i stor grad er konsentrert om de største fond, programmer og særorganisasjoner.

Norge er blant de største givere av kjernebidrag til flere av FNs fond og programmer. Samtidig viser statistikk fra OECDs utviklingskomité at Norge er blant landene som øremerker den største andelen av bistanden. I tråd med intensjonene i Meld. St. 33 (2011–2012) og Innst. 200 S (2012–2013) ønsker Regjeringen gjennom budsjettforslaget å snu denne trenden for organisasjoner som kom godt ut i organisasjonsvurderingen, jf. omtale under den enkelte post.

Kjernebidrag følges opp gjennom aktiv deltakelse i styrende organer, hvor Norge har mulighet til å være med å påvirke organisasjonenes samlede virksomhet. De fleste FN-organisasjonene får nye langtidsplaner som skal gjelde fra 2014. Norge er aktivt engasjert for å bidra til at langtidsplanene får et tydelig strategisk fokus, basert på den enkelte organisasjons mandat og fortrinn. Det arbeides også aktivt for at organisasjonene skal få på plass bedre resultatrammeverk, som en forutsetning for resultatorientert styring og bedre resultatrapportering om den enkelte organisasjons samlede virksomhet.

Norge har rammeavtaler med en rekke av FNs fond, programmer og særorganisasjoner som danner grunnlaget for oppfølging av ulike typer øremerkede bidrag. De fleste avtalene er fra 2003 og til dels utdaterte i forhold til dagens krav til resultatbasert styring, resultatrapporteringer og finansielle aspekter. Rammeavtalene vil derfor bli reforhandlet, og forberedelsene til dette er i gang.

Som et ledd i arbeidet med å fremme norsk FN-politikk i utviklingslandene og bedre oppfølgingen av FN-organisasjonene på landnivå etableres det i 2013 et nærmere samarbeid mellom Utenriksdepartementet og ambassader i åtte land.

FNs styrke er samspillet mellom FN som mellomstatlig arena, hvor det forhandles fram enighet om internasjonale normer og standarder, og FN som operasjonell aktør. FN er også en viktig arena for å etablere enighet internasjonalt innenfor utviklingspolitikken. Norge bruker FN-arenaene til å jobbe fram internasjonale normer og kjøreregler, til å sette dagsorden og til å arbeide for at norske prioriteringer og tankegods vinner støtte i det internasjonale samfunnet. På denne måten bidrar vi også til utforming, regulering, gjennomføring og finansiering av globale løsninger på globale utfordringer, for eksempel på områder som matsikkerhet, miljø og klima. Vedtak i FN har større global legitimitet enn det som er forhandlet fram i fora med mer begrenset medlemskap.

Norge legger vekt på FN som utviklingsaktør. Et sterkt FN-system er avgjørende for å fremme menneskerettigheter, oppnå tusenårsmålene og få på plass framtidsrettede globale utviklingsmål etter 2015. FN-organisasjonenes legitimitet, deres universelle mandat og tilstedeværelse i over 160 land gir dem viktige roller som talerør for internasjonale normer og standarder overfor myndigheter og sivilt samfunn. I forlengelsen av dette har FN-organisasjonene en viktig oppgave i å bidra til kapasitets- og institusjonsutvikling samt i å bistå medlemslandene i å utvikle nasjonal politikk, lovverk og systemer basert på internasjonale normer og standarder. Slikt arbeid er en forutsetning for at utviklingslandene kan bygge og videreutvikle inkluderende stater. Internasjonale normer er imidlertid under press, noe som representerer store utfordringer for FN-organisasjonene i mange land. Ikke minst gjelder dette kvinners og jenters rettigheter samt seksuelle og reproduktive rettigheter. Norge arbeider derfor i ulike fora for at verdenssamfunnet skal holde fast ved tidligere etablerte normer og for at FN-organisasjonene skal ha en menneskerettighetstilnærming i sitt arbeid.

Legitimitet og bred tilstedeværelse på landnivå innebærer at FN er en viktig aktør i land som er i konflikt eller beveger seg ut av konflikt. I slike land må FN også ofte påta seg å opprettholde vaklende institusjoner og bidra til at grunnleggende tjenester kan nå ut til befolkningen. Det er også viktig at ulike deler av FN-systemet samarbeider slik at humanitær bistand, sikkerhet og utvikling blir sett i sammenheng.

Som også omtalt i Meld. St. 33 (2011–2012), er risikoen for ikke å oppnå planlagte resultater større i sårbare stater enn i land med mer stabile forhold og sterkere institusjoner. Større fare for korrupsjon og at midler ikke alltid blir brukt etter hensikten er en av mange årsaker. Risikonivået i slike land representerer derfor et dilemma for oss som medlemsland og givere når vi samarbeider med FN-organisasjonene og yter finansiell støtte til deres arbeid. Forståelse for utfordringene organisasjonene står overfor er en forutsetning for å unngå risikoaversjon og at organisasjonene trapper ned sin virksomhet i sårbare stater. Norge er derfor nå i ulike fora engasjert i en dialog med flere av de største FN-organisasjonene og andre givere for å søke å finne fram til en felles tilnærming til risiko i sårbare stater. Dette er også et sentralt tema i diskusjonene om de enkelte organisasjonenes nye langtidsplaner. Norge anser risikoanalyser som en sentral del av arbeidet med resultatorientert ledelse, både på organisasjonsnivå og i det enkelte land hvor organisasjonene arbeider.

Det er behov for reform i FNs utviklingssystem. Koordinering av internasjonale bistandsressurser globalt og på landnivå gjennom FN skal gi storskalafordeler, lavere transaksjonskostnader og bedre effektivitet. Derfor er det av avgjørende betydning at FN-organisasjonene samlet og hver for seg er effektive og kompetente organisasjoner som ivaretar sitt kjernemandat og bidrar til koordinert innsats og bedre resultater totalt sett. Her er det fortsatt ulikheter mellom organisasjonene, så vel som variasjoner i hvordan hver organisasjon fungerer i det enkelte land.

Norge var aktiv i forhandlingene om den nye rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter ( Quadrennial Comprehesive Policy Review ) som ble avsluttet i desember 2012 og som er retningsgivende for neste fireårsperiode. Resolusjonen inneholder en rekke konkrete forventninger om fortsatt reform i FNs utviklingssystem og i den enkelte organisasjon. Det er meget stort samsvar mellom norske forventinger til reform som uttrykt i FN-meldingen og de forventningene som FNs medlemsland kom til enighet om i rammeresolusjonen.

Norge har vært en pådriver i oppfølgingen av anbefalingene fra høynivåpanelet om FN-reform fra 2006, hvor statsminister Stoltenberg var en av lederne, der blant annet forslaget om ett FN på landnivå sto sentralt. Det er derfor særlig positivt at rammeresolusjonen slår fast at alle land som ønsker det, skal få støtte fra FN til å etablere Ett FN-modellen i sine land. Ett FN-modellen innebærer at FN på landnivå skal ha én leder (stedlig koordinator), ett felles strategisk innrettet program, ett budsjett og én stemme utad. I tillegg skal utgiftene reduseres gjennom større grad av fellesfunksjoner. FNs utviklingsgruppe har allerede utarbeidet felles prosedyrer for å lette innføringen av Ett FN-modellen ( Standard Operating Procedures for Countries Wishing to Adopt the «Delivering as One» Approach ). Et meget viktig framskritt er at opplegget med separate landprogrammer som godkjennes av den enkelte organisasjons styre vil bli avviklet og erstattes av fremleggelse av felles landprogrammer. I vedlegg vil det framgå hvordan den enkelte organisasjon skal bidra til felles resultater. Fra før har 34 utviklingsland innført modellen, de åtte landene som prøvde ut tilnærmingen i pilotfasen og 24 land som på eget initiativ har bedt FN om å organisere seg etter ett FN-prinsippene (såkalte selvstartere).

Det er imidlertid fortsatt utfordringer som må løses av organisasjonenes hovedkvarterer dersom Ett FN-modellen fullt ut skal fungere etter hensikten, både i fellesskap og, om enn i ulik grad, innenfor den enkelte organisasjon. Dette gjelder særlig forenkling og harmonisering av administrative prosedyrer og rutiner. Som et ledd i arbeidet med standardprosedyrene har FNs utviklingsgruppe definert flaskehalsene og er nå i ferd med å utarbeide en felles handlingsplan.

Det er i dag et gap mellom det som forventes av FN-apparatet og de ressursene som stilles til disposisjon. Kjernemidler er nødvendig for at organisasjonene skal kunne følge opp styrevedtatte prioriteringer for virksomheten og reformbestrebelser og ha fleksibilitet til raskt å tilpasse seg nye situasjoner. Måten FN-organisasjonene finansieres på, er imidlertid en trussel mot deres effektivitet. Kjernemidlenes andel av utviklingsorganisasjonenes samlede inntekter har gått sterkt ned, fra 68 pst. i 1994 til 30 pst. i 2010. Enkelte organisasjoner erfarer nå at også at omfanget av kjernemidler reduseres, særlig som konsekvens av den økonomiske og finansielle krisen i mange tradisjonelle giverland. Samtidig er det en stadig økende fragmentering i måten FN-organisasjonene finansieres. Giverlandene etablerer stadig nye mekanismer og overbelaster FN-systemet med ikke-koordinerte rapporteringskrav, samtidig som de etterlyser reform, koherens og effektivitet. Den nye rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter slår fast at denne trenden må snus og definerer klare forventninger til FNs medlemsland om finansiering i form av kjernebidrag og kvalitativt bedre øremerkede bidrag.

Rammeresolusjonen slår også fast at det må bli slutt på at Den nye rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter er et viktig verktøy for fortsatt reform. Det må imidlertid sikres at resolusjonens krav og forventninger følges opp. På norsk side vil det derfor bli utarbeidet en plan for å sikre konsistent norsk oppfølging i de ulike organisasjonenes styrende organer, i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), i dialogen med FNs utviklingssystem og i forhold til Norges rolle som giver.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNDP og tilleggsmidler til organisasjonens tematiske fond, samt kjernebidrag til FNs kapitalutviklingsfond.

Situasjonsbeskrivelse

UNDP er det største av FNs fond og programmer med et utviklingsmandat og har virksomhet i 166 land. UNDP er en viktig aktør i diskusjonene som definerer den internasjonale utviklingspolitiske agendaen, ikke minst i prosessen med å utvikle nye, globale utviklingsmål som skal erstatte FNs tusenårsmål fra 2015. UNDPs administrator, som er tredje øverste leder i FN, er også leder for FNs utviklingsgruppe (UNDG) som samler alle FN-organisasjonenes ledere. UNDP har et særlig ansvar for koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter på landnivå, og har en viktig støttefunksjon for andre FN-organisasjoner, ikke minst gjennom forvaltning av flergiverfond for felles FN-initiativ.

UNDPs budsjett er hovedsakelig rettet mot mandatområdene fattigdomsreduksjon, demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging etter kriser og konflikter. De siste årene har det blitt lagt økende vekt på sistnevnte. En noe mindre del av budsjettet går til området klima, miljø og energi. Landprogrammet for Afghanistan er UNDPs klart største målt i giverfinansiering, etterfulgt av Den demokratiske republikken Kongo, Sudan og Sør-Sudan.

UNDP utgir årlig den uavhengige rapporten om menneskelig utvikling, Human Development Report . Anbefalinger og funn fra de globale, regionale og nasjonale rapportene blir brukt i politikkutforming og utviklingsstrategier verden over.

Som et ledd i forberedelsene av UNDPs langtidsplan 2014-2017 er det lagt frem en rekke evalueringer av UNDPs virksomhet, inkludert en samlet evaluering av hvordan organisasjonen har lykkes med målsetningene i inneværende langtidsplan. Et hovedfunn er at UNDP har blitt en sterkere organisasjon i perioden 2008-2013. Evalueringene viser til relevante og viktige resultater innenfor hovedområder som fattigdomsorientert politikkutforming, arbeid i sårbare stater og støtte til valggjennomføring. UNDP har gitt vesentlige bidrag i tråd med forventede resultater i de fleste landprogram. Flere sentrale resultatområder har imidlertid vært underfinansiert som en konsekvens av at bidrag har blitt øremerket for andre tiltak. Resultatoppnåelsen har i tillegg blitt svekket av utilstrekkelig kunnskapsforvaltning. Evalueringene fremhever også utfordringer knyttet til effektivitet i administrasjon og prosjektgjennomføring, fragmentering og manglende strategisk innretning av landprogrammene, samt resultatenes langsiktige bærekraft.

Multilateral Organizations Performance Assessment Network (MOPAN) foretok i 2012 en gjennomgang av UNDP. Den konkluderte med at UNDP ansees som en viktig samarbeidspartner for myndighetene og bidrar til å fremme nasjonalt eierskap ved å støtte opp om mottakerlandenes prioriteringer. UNDP vurderes å levere viktige bidrag til politikkdialog og spille en sterk rolle i koordineringen av FN-systemet. Imidlertid påpekes byråkratiske prosedyrer, administrativ ineffektivitet og begrenset bruk av nasjonale systemer som svakheter i måten arbeidet blir drevet på. Det mest kritiske punktet i gjennomgangen var at UNDP har særlige utfordringer knyttet til kvaliteten på sine resultatrapporteringssystemer, hvilket vanskeliggjør dokumentasjon av oppnådde resultater i tråd med målene i langtidsplanen.

MOPAN-gjennomgangen av UNDP i 2012 fremhever UNDPs sterke, uavhengige evalueringskontor, men også at det er fortsatt behov for å styrke kvaliteten på evalueringene som gjennomføres på landnivå.

UNDPs finansforvaltning får sterk score i MOPAN-gjennomgangen. Internrevisjonens uavhengighet sikres gjennom rapportering direkte til styret og budsjett som vedtas av styret. UNDP har retningslinjer for forebygging av og oppfølging av korrupsjonsmistanker. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors. De fleste avdekkede svakheter er knyttet til landkontorene og delvis sen oppfølging av anbefalinger fra intern- og ekstern revisjon. UNDP har fra 2012 tilrettelagt for offentlig innsyn i internrevisjonens rapporter.

Flere gjennomganger de siste årene gir UNDP godt skussmål for arbeid med integrering av kvinne- og likestillingsperspektivet, men UNDPs egne evalueringer viser at det fortsatt er potensiale for forbedringer. Et nytt redskap, «likestillingsmarkør», er tatt i bruk for å styrke integrering av temaet i UNDPs arbeid og rapportering.

UNDPs styre har pålagt organisasjonen å definere et klart fokus og utarbeide et robust resultatrammeverk for neste programperiode samt å styrke effektiviseringen av organisasjonen. Den nye langtidsplanen for 2014-2017 viser at UNDP bestreber seg på å følge opp dette og rette på svakheter som er avdekket i evalueringer. Det er foreslått et begrenset antall overordnede mål- og innsatsområder som skal styrke arbeidet på tvers av organisasjonen. Den nye planen retter særlig oppmerksomhet mot behovet for å konsentrere UNDPs innsats ytterligere på landnivå og styrke landkontorenes strategiske planlegging og sikre mer effektiv, resultatorientert prosjektgjennomføring og -overvåkning. En indikasjon på at UNDP tar dette på alvor, er at antall prosjekter på landnivå er halvert i løpet av inneværende periode. Det nye resultatrammeverket, som skal ferdigstilles innen juni 2014, ligger an til å bli av bedre kvalitet enn det forrige, og vil kunne styrke UNDPs evne til å vise resultater og fremgang i tråd med planens mål.

UNDP gjennomfører sammen med UNFPA, Unicef og UN Women en budsjettreform som skal bidra til å styrke budsjettet som styringsverktøy og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt i tråd med langtidsplanen og dens resultatrammeverk. UNDPs utkast til budsjett for 2014-2017 ga noe mindre innsyn enn forventet, og ble først godkjent av styret etter at UNDP hadde lagt fram spesifikasjon av blant annet hvor mye midler som planlegges til viktige funksjoner som internrevisjon og evaluering. Styret vedtok også en ny modell for finansiering av UNDPs fysiske tilstedeværelse i programland, som innebærer at øvre mellominntektsland må dekke hoveddelen av utgiftene til UNDPs tilstedeværelse i eget land. Videre pågår det en ekstern gjennomgang av organisasjonen, som skal munne ut i en plan for omorganisering med tanke på økt effektivitet. I lys av de ovennevnte prosessene fremstår UNDP som en organisasjon som viser vilje til endring og er inne i en positiv utvikling.

UNDP er en meget viktig partner for norsk FN- og utviklingspolitikk, ettersom UNDPs mål i høy grad samsvarer med norske mål og på grunn av organisasjonens brede tilstedeværelse og koordinerende rolle på landnivå. UNDP har en sentral posisjon for å bidra til målsetningene i Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape: Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklnigspolitikken og Meld. St. 14 (2010–2011) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger . UNDP er en hjørnestein for FNs utviklingsarbeid og er organisasjonen som binder FNs utviklingsarbeid sammen på landnivå. Organisasjonen har en sentral og koordinerende rolle innenfor FN-reform på landnivå, «Ett FN». UNDP har en unik rolle i arbeidet for å fremme bærekraftig og inkluderende menneskelig utvikling, demokratiske styresett samt konfliktforebygging og gjenoppbygging i sårbare stater. UNDP er også en partner for Norge innenfor klima og miljø, spesielt for den norske klima- og skogsatsingen, og i arbeidet med humanitær nedrustning og væpnet vold. Gjennom sin ledende rolle i FNs utviklingssystem kan UNDP også bidra til at de ulike FN-organisasjonene opptrer koordinert og enhetlig i arbeidet med å fremme rettferdig fordeling.

Norge arbeider for at:

  • UNDP styrker sin innsats på områder hvor organisasjonen har en unik rolle og komparative fortrinn: fremme kunnskap, dialog og innsats for bærekraftig menneskelig utvikling, fremme demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt koordinering av FN-systemets utviklingsaktiviteter.

  • UNDP i større grad vektlegger rådgiving og kapasitetsutvikling som setter myndighetene i stand til å utforme en helhetlig politikk og utviklingsplaner som fokuserer på rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling og demokratisk styresett.

  • Resultatrapporteringen må bedres. Et forbedret resultatrammeverk er en forutsetning for god rapportering.

  • UNDP må levere målbare resultater. Dette krever resultatbasert styring så vel som en resultatorientert organisasjonskultur.

  • UNDP må kommunisere tydeligere hva de leverer, hvorfor organisasjonen er viktig og hva som er resultatene av innsatsen.

  • UNDP må konsentrere ytterligere sin innsats i det enkelte land. UNDP må trekke seg ut av aktiviteter der andre FN-organisasjoner eller aktører utenfor FN har bedre forutsetninger for å levere.

  • UNDP må gjøre sitt ytterste for å bidra til at FN leverer som ett på landnivå.

  • UNDP må bli mer effektiv, fleksibel og tilpasningsdyktig ved bl.a. å revurdere dagens organisasjonsmodell og forbedre administrative rutiner og systemer for programplanlegging og -gjennomføring, inkludert personal- og kunnskapsforvaltning.

  • Tilstrekkelige ressurser må avsettes til interne kontrollmekanismer i takt med at organisasjonen i stigende grad engasjerer seg i sårbare stater og land rammet av konflikt.

Med norsk kjernestøtte til UNDP på 770 mill. kroner var Norge største bidragsyter av kjernemidler i 2012. Kjerneressursene er av stor betydning for å sikre forutsigbarhet og effektivitet i programvirksomheten og for å gi organisasjonen fleksibilitet til å komme raskt på banen når nye og utfordrende situasjoner oppstår. Det er en stor utfordring for UNDP at kjerneressursene utgjør en liten andel av organisasjonens samlede ressurser, i underkant av 20 pst. Norge har i styresammenheng påpekt viktigheten at flere land må ta ansvar for å bidra med kjernemidler, og understreket viktigheten av strategisk fokus og dokumentering av resultater for å øke mobiliseringen av kjernemidler. For å støtte opp om de positive endringene UNDP-ledelsen er i ferd med å gjennomføre, vurderes det som viktig å opprettholde et fortsatt betydelig kjernebidrag fra Norge i 2014.

Programsamarbeidsavtalen supplerer kjernebidraget ved å vektlegge områder hvor Norge mener UNDP har komparative fortrinn. Norge vil vurdere hvordan programsamarbeidet med UNDP for 2014-2015 bør innrettes i tråd med målene i den nye langtidsplanen. Prioriterte områder for norsk støtte vil fortsatt være demokratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging samt støtte til organisasjonens mål innen miljø og bærekraftig utvikling.

Mål

I henhold til langtidsplanen for 2014–2017 er UNDPs visjon å bistå land i å utrydde fattigdom og betraktelig redusere ulikheter og ekskludering gjennom å satse på sju hovedmål:

  • Inkluderende og bærekraftig vekst og utvikling, som bidrar til å skape sysselsetting og livsgrunnlag for fattige og ekskluderte

  • Sterkere systemer for demokratisk styresett, som møter folks forventninger om deltakelse, utvikling, rettsstatsprinsipper og ansvarliggjøring

  • Sterkere institusjoner for å bidra til universell tilgang til grunnleggende tjenester

  • Raskere fremskritt for å redusere ulikhet mellom kjønnene og fremme kvinners stilling

  • Styrke lands evne til å redusere sannsynligheten for konflikt og redusere risikoen for naturkatastrofer, inkludert katastrofer forårsaket av klimaendringer

  • Tidlig gjenoppbygging og rask tilbakevending til bærekraftige utviklingsmønstre etter konflikt og katastrofer

  • Bidra til at utviklingsdebatt og -tiltak prioriterer fattigdom, ulikhet og ekskludering

Fremme av likestilling og menneskerettigheter er godt i varetatt både gjennom eksplisitte mål og som tverrgående tilnærminger.

Rapport 2012

I tråd med styrets vedtak la UNDP i år frem en samlet resultatrapport for perioden 2008–2012. Rapporten er i stor grad basert på landkontorenes egenrapportering om fremgang i henhold til forventede resultater i landprogrammene. Landprogrammene viser positiv fremgang på alle målområder. Rapporten viser at ca. 50 pst. av UNDPs innsats er rettet inn mot nasjonal planlegging og politikkutvikling, ca. 25 pst. mot bevisstgjøring og kunnskapsformidling og ca. 25 pst. er knyttet til prosjektgjennomføring.

Den eksterne evalueringen av UNDPs resultater i samme periode er imidlertid mer nyansert, jf. situasjonsbeskrivelsen over. Fortsatt er det en svakhet ved resultatrapporten at den ikke bygger på et resultatrammeverk med forventede mål, grunnlagsdata og måltall for hele organisasjonen, slik at det er vanskelig å foreta en overordnet vurdering av organisasjonens fremgang. Det gis imidlertid et bredt bilde av UNDPs omfattende virksomhet i mange land og gode eksempler på viktige bidrag til utvikling.

Innen programområdet fattigdomsreduksjon rapporterer UNDP om aktiviteter i 146 land. Resultater som fremheves er bl.a. styrket statistikk- og faktagrunnlag for politikkutvikling innen fattigdomsbekjempelse og oppnåelse av tusenårsmålene gjennom utarbeiding av 109 nasjonale rapporter om menneskelig utvikling og 147 rapporter om framskritt mht. tusenårsmålene. UNDP rapporterer om styrket oppnåelse av tusenårsmålene i 44 land gjennom utvikling av «MDG Acceleration Frameworks». 35 land i Afrika fikk bistand til å integrere fattigdomsorientering og tusenårsmål i nasjonale utviklingsstrategier. UNDP overførte forvaltningsansvar for støtte fra Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria til nasjonale myndigheter i 14 av 41 land, hvilket illustrerer UNDPs innsats for nasjonalt eierskap, kapasitetsbygging og styrket bærekraft.

Innen programområdet styrking av demokratisk styresett rapporterer UNDP om aktiviteter i 149 land. UNDP bidro bl.a. til å fremme tilgang til rettsvesen og andre offentlige tjenester for ekskluderte grupper i 76 land. Med assistanse fra UNDP forbedret 53 land statistikk- og informasjonssystemer for å overvåke kvaliteten på og øke tilgangen til offentlige tjenester, og i 21 land ble budsjettene for offentlige tjenester styrket. UNDP bidro til å styrke kapasiteten i 60 nasjonalforsamlinger og 70 menneskerettighetsinstitusjoner. I 50 land styrket UNDP mekanismer for bedre inkludering i rettslige prosesser, bla. gjennom mobile domstoler. UNDP bidro til bedre tilgang til rettsvesenet for kvinner i 14 afrikanske land. Videre støttet UNDP 50 folkeavstemminger og valg bare i Afrika, hvorav 85 pst. ble ansett som rettferdige og troverdige.

Innen programområdet kriseforebygging og tidlig gjenoppbygging rapporterer UNDP om aktiviteter i 106 land. UNDP støttet politikkutvikling i 42 land for å styrke kapasiteten til vurdering og håndtering av katastroferisiko. 20 land ble støttet i utviklingen av nasjonale kontrollmekanismer for håndvåpen og 23 land i å utvikle nasjonale mineryddingsplaner. UNDP bidro til reintegrering i samfunnet av 87 000 demobiliserte soldater, og til forbedret livsgrunnlaget for 2 millioner personer i 15 kriseutsatte land/områder. I 25 kriseutsatte land bidro UNDP til infrastrukturforbedring for 3,1 millioner personer. UNDP bidro til freds- og forsoningsdialog i 15 land og bidro særlig til styrket nasjonal institusjonell kapasitet for forsoning og fredsbygging i Sør-Sudan, Sudan og Libanon.

Innen programområdet miljø- og bærekraftig utvikling rapporterer UNDP om aktiviteter i 153 land. UNDP bisto 116 land i å integrere forvaltning av økosystemtjenester i nasjonal planlegging og produktiv sektor. Forvaltningen av 1800 vernede områder som dekker 252 mill. hektar ble forbedret, og utslipp av 170 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ble unngått. 42 land fikk støtte til utforming av nasjonale «REDD+»-strategier, og 61 land fikk bistand til redusert utsatthet for farlig avfall og kjemikalier. Gjennom Den globale miljøfasiliteten (GEF) støttet UNDP 74 land i gjennomføringen av klimaavbøtingstiltak, og i 40 land bidro UNDP til økt tilgang til ren og fornybar energi for fattige og ekskluderte grupper. UNDP støttet 100 land i å forbedre forvaltningen av grensekryssende vannsystemer. UNDP ga også viktige bidrag til globale prosesser som Rio+20 og Generalsekretær Ban Ki-moons initiativ Sustainable Energy for All .

UNDP administrerer FNs utviklingssystem med Stedlig koordinator på landnivå. Videre bidrar UNDP med operasjonelle og administrative støttetjenester til mange FN-organisasjoner. Gjennom sitt Multi-Partner Trust Fund Office har UNDP forvaltet ca. NOK 30 mrd. på vegne av FN-systemet i 83 land, hvilket har bidratt til reduserte transaksjonskostnader og bedre innsyn i bruken av midlene.

HKH Kronprins Haakon fortsetter som goodwill-ambassadør for UNDP. Målet for engasjementet er fremme av tusenårsmålene og UNDPs arbeid for fattigdomsreduksjon. I rollen som goodwill-ambassadør foretar Kronprinsen årlige landbesøk, samt holder foredrag i Norge og internasjonalt for å løfte tusenårsmålsagendaen. Norsk FN-innsats synliggjøres også gjennom engasjementet.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og bidrar gjennom tilgang på kapital (tilskudd, lån, garantier) og faglig bistand til styrket lokalforvaltning, investeringer i lokal offentlig infrastruktur og tilgang på investeringskapital for de fattige. UNCDF opererer i 30 av verdens 48 minst utviklede land, med to tredeler av virksomheten i Afrika. UNCDF har de siste årene opplevd positiv utvikling og får god omtale i flere internasjonale og nasjonale vurderinger.

Mål

UNCDF har som mål å redusere fattigdom og fremme tusenårsmålene gjennom a) økt tilgang til mikrofinans for fattige mennesker og små bedrifter, og b)bidra til at lokale offentlige investeringer er bærekraftige og responderer på de fattiges behov.

Rapport 2012

I løpet av året bidro fondet til at totalt 8,4 millioner klienter fikk tilgang på investeringskapital, mer enn en dobling sammenliknet med året før. Lokal offentlige administrasjon i over 400 områder ble styrket innenfor deltagende budsjettprosesser, offentlig finansforvaltning og åpenhet i offentlige innkjøp. UNCDFs bidrag til offentlige investeringer hadde en katalytisk effekt ved at deres støtte ofte utløste tre til åtte ganger så mye tilleggsressurser fra andre finansieringskilder. UNCDF har de siste årene fått økt interesse fra en rekke givere, og mobiliserte i 2012 totalt USD 55 mill., i hovedsak øremerkede bidrag utenfor kjernebudsjettet. UNCDF rapporterer at utilstrekkelig volum på kjernebidrag gjør det vanskelig å følge opp den økte etterspørselen etter fondets tjenester.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 760 mill. kroner, herav 730 mill. kroner i kjernebidrag til UNDP, 25 mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 5 mill. kroner i kjernestøtte til UNCDF.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til UNFPA.

Situasjonsbeskrivelse

Etter den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) i Kairo i 1994, fikk UNFPA en ledende oppgave i å bistå medlemslandene i oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen. UNFPAs mandat ble dermed konkretisert på en måte som gjør enkeltindividets rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til bærebjelken i organisasjonens arbeid. UNFPA er eneste FN-organisasjon med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som mandat. Det er allerede besluttet at handlingsplanen skal forlenges i 2014, men konservative krefter i mange land motarbeider nå kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) spesielt. UNFPA fikk i mandat fra FNs generalforsamling å foreta en undersøkelse av gjennomføringen av planen. Svarene fra de 174 landene som besvarte undersøkelsen, skal danne grunnlaget for anbefalinger for det videre arbeidet og skal legges frem for Kommisjonen for befolkning og utvikling og deretter i en spesialsesjon i generalforsamlingen i 2014. Det er derfor viktig å støtte UNFPAs arbeid og bidra til at prosessen med å styrke og forlenge handlingsplanen får et godt utfall. UNFPA arbeider også for at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter skal bli en sentral del av de nye utviklingsmålene etter 2015.

Mangel på likestilling mellom kjønnene representerer en av de største ulikhetene i verden. UNFPA bidrar til en mer rettferdig fordeling ved å styrke kvinners og unges stilling innenfor sitt mandatområde.

UNFPAs langtidsplan for 2014-2017 ble vedtatt av styret i september 2013. Planen innebærer en ytterligere fokusering på universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse og realisering av reproduktive rettigheter, inkludert familieplanlegging, og på ungdom. Norge har støttet en slik fokusering. Planen inneholder en modell for hvordan UNFPA vil tilpasse sin virksomhet i ulike kategorier land, basert på inntektsnivå og behov i forhold til UNFPAs mandat. Tilnærmingen innebærer en konsentrasjon av virksomheten i de land som trenger det mest, mens øvre mellominntektsland og høyinntektsland bare vil få hjelp til politikkutvikling. Norge har støttet opp om den nye tilnærmingen som anses å være fullt i tråd med Meld. St. 33(2011-2012) Norge og FN. Felles framtid, felles løsninger . Den nye tilnærmingen anses også å være en videreføring av omleggingen til større konsentrasjon av UNFPAs innsats som ble gjort etter midtveisgjennomgangen av nåværende langtidsplan, og som Norge arbeidet for.

Langtidsplanen ledsages av et rammeverk med grunnlagsdata og årlige måltall for resultatindikatorene. Langtidsplanen har også et vedlegg som gir en nærmere beskrivelse av hvordan UNFPA skal bidra til de ulike resultatområdene i langtidsplanen. Sammenhengen mellom prioriteringene i langtidsplanen og vedleggene vurderes som god. UNFPA har allerede i inneværende periode et relativt bra opplegg for systematisk resultatrapportering. Vurderingen er at UNFPA gjennom den nye langtidsplanen vil styrke resultatorientert styring og resultatrapporteringen ytterligere.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 vedtak om å innføre harmoniserte budsjetter basert på organisasjonenes strategiske planer og resultatrammeverker for perioden 2014–2017. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å oppnå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt i henhold til langtidsplanen og dens resultatrammeverk. UNFPAs integrerte budsjett for 2014–2017, som ble vedtatt av styret i september 2013, gir langt bedre innsyn enn tidligere i hvordan midlene planlegges brukt. UNFPA foreslo en ny modell for tildeling av kjernemidler til enkeltland hvor øvre mellom inntektsland og høyinntektsland i løpet av planperioden ble pålagt å bidra med 50 pst. i egenfinansiering. Norge støttet forslaget, men det hadde ikke styrets støtte. I stedet ble det forhandlet frem en ordning som inneholder insentiver for denne gruppen land til å bidra med frivillige egenbidrag til UNFPAs programvirksomhet.

Styret vedtok i juni en ny evalueringspolitikk som innebærer at evalueringskontoret får en uavhengig stilling, skilt ut fra internrevisjonen. I tillegg til å foreta tematiske evalueringer, har evalueringskontoret fått en viktig oppgave i å bidra til å øke kvaliteten på evalueringer som foretas av bl.a. landkontorene. I det vedtatte integrerte budsjettet for 2014–2017 har evalueringskontoret fått en egen budsjettlinje og økte ressurser. Norge har gjennom lengre tid arbeidet for en slik fristilling av evalueringskontoret.

Internrevisjonen er uavhengig og har i integrert budsjett 2014–2017 fått økt sin tildeling noe, over en egen budsjettlinje. Kapasiteten vurderes som relativt god. Styret har fattet vedtak om offentliggjøring av internrevisjonens rapporter, og disse er fra 2012 tilgjengelig på UNFPA hjemmeside. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors.

UNFPA spiller en sentral rolle i oppfølgingen av Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse innenfor rammen av helsesamarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNAIDS, UN Women, Verdensbanken). Strategien er en viktig del av norsk satsning på tusenårsmål 4 om barnedødelighet og 5 om mødrehelse og tilgang på reproduktive helsetjenester.

UNFPA har gjennom flere år vært en pådriver for FN-reform på landnivå, inkludert Ett FN.

Et viktig verktøy for befolkningsstatistikk og analyse globalt er UNFPA State of the World Population Report . Rapporten kommer ut årlig og tar for seg ulike temaer. I 2012 omhandlet rapporten familieplanlegging; «Gravid etter eget ønske», og rapporten for 2013 vil handle om barnegraviditeter.

Mål

Visjonen i UNFPAs strategiske plan for 2014-2017 er at universell tilgang til seksuell og reproduktiv helse, realisering av reproduktive rettigheter og redusert mødredødelighet vil føre til at intensjonene i handlingsprogrammet for befolkning og utvikling gjennomføres raskere. Planen har fire hovedmål:

  • universell tilgang til og bruk av integrerte helsetjenester for seksuell og reproduktiv helse som er kjønnssensitive og imøtekommer menneskerettighetsstandarder

  • høyere prioritering av ungdom, spesielt unge jenter, i nasjonal utviklingspolitikk og programmer, med vekt på økt tilgang til seksualundervisning og seksuell og reproduktiv helse,

  • økt likestilling, bedring i kvinners og jenters stilling og realisering av reproduktive rettigheter,

  • styrket nasjonal politikk og styrking av den internasjonale utviklingsagendaen ved å integrere faktabaserte analyser av befolkningsdymanikk og knytte disse til bærekraftig utviklingk seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter, hiv og likestilling.

Rapport 2012

UNFPA har de siste par årene vært en viktig global pådriver og alliansebygger for å skape enighet om seksuell og reproduktiv helse (SRHR) i forhold til befolknings- og utviklings- (ICPD)-agendaen og diskusjonen om utviklingsmål etter 2012. I forbindelse med «Family Planning 2020» og «FN-kommisjonen for livsviktige medisiner for kvinner og barn» har UNFPA også spilt en viktig rolle. Resolusjonen om mødrehelse i Menneskerettighetsrådet og FN resolusjonen for å bekjempe kjønnslemlestelse er begge viktige resultater av UNFPAs globale pådriverarbeid i 2012.

Årsrapporten bygger på hovedmål (utviklingsmål) og delmål (UNFPAs innsats) og tilhørende indikatorer som er definert i strategisk plan 2008-2013. Rapporten viser at UNFPA fulgte egne planer, men at UNFPAs forventninger til globale endringer ofte var for høye.

Mødredødeligheten har gått gradvis nedover siden 1990, men saktere enn nødvendig for å oppnå tusenårsmål 5. Nedgangen har imidlertid vært ujevn, og mødredødeligheten er fortsatt 15 ganger høyere i utviklingsland enn i utviklede land. Afrika sør for Sahara, står for om lag 56 pst. av all mødredødelighet. 128 land UNFPA arbeider med dette i UNFPA. De bidro i 2012 til å implementere omfattende jordmødreprogrammer i 39 pst. av disse landene, opp fra 32 pst. i 2011. 65 pst. av kvinner i disse landene hadde i 2012 tilgang til profesjonell hjelp under fødselen, litt bedre enn i 2011. UNFPA bidro også til at tilgangen til umiddelbar fødselshjelp økte fra 24 pst. til 32 pst. i samme periode.

UNFPAs globale program for reproduktivt helseutstyr og legemidler bistår land med å forbedre sine nasjonale distribusjonssystemer gjennom kapasitetsutvikling og utvikling av strategier og handlingsplaner. Andelen av land med fasiliteter som tilbød moderne prevensjonsmidler økte fra 37 pst i 2010 til 44 pst i 2012. UNFPA bidro videre med forebygging av hiv og aids blant kvinner, ungdom og særlige utsatte grupper gjennom ulike opplysningsprogrammer og behandling av hiv-positive gravide. Studier viser imidlertid at nærmere 50 pst. av befolkningen i land som er hardt rammet har liten kunnskap om hiv og tilsvarende sykdommer. Antall land som har utviklet omfattende seksualundervisning inklusive hiv-forebygging, økte fra 44 i 2010 til 95 i 2012. Seksualundervisning møter imidlertid motstand i mange land, uavhengig av den påviste nytteverdien det har.

På tross av at det er vanskelig å endre kultur og tradisjonsbasert adferd, bidro UNFPA, sammen med Unicef, til at antallet lokalsamfunn som erklærte at de hadde avskaffet kjønnslemlestelse økte fra 1677 i 2011 til 2900 i 2012.

Det var en liten økning i andelen land som hadde lover og regler som fremmer kvinner og likestilling i sin lovgivning, fra 45 pst. i 2011 til 48 pst. i 2012. Andelen kvinner som giftet seg under 18 år, var som i 2011 imidlertid fortsatt på 35 pst og 7 av 10 kvinner globalt rapporterer at de har opplevd fysisk og/eller seksualisert vold.

102 land hadde i 2012 gjennomført husholdningsundersøkelser som legger til rette for oppfølging av måloppnåelse av tusenårsmål 5B om universell adgang til reproduktiv helsetjeneste.

Samlet norsk støtte til UNFPA var 447 mill. kroner i 2012, hvorav 332 mill. kroner i kjernebidrag. Norge var dette året nest største giver av kjernebidrag, etter Sverige.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 431 mill. kroner i kjernebidrag.

Post 72 FNs barnefond (Unicef)

Denne posten omfatter det norske kjernebidraget til Unicef og tematiske bidrag under programsamarbeidsavtalen.

Situasjonsbeskrivelse

Unicefs mandat bygger på FNs barnekonvensjon. Organisasjonen har derfor en bred tilnærming til arbeidet for barn som omfatter barns rett til helse, rent vann, ernæring, utdanning og beskyttelse.

Unicef er en av FNs største utviklings- og humanitære aktører. Organisasjonen har en viktig oppgave i å beskytte barn i krig, konflikter og katastrofesituasjoner. Unicef leverer grunnleggende nødhjelp på nasjonalt og lokalt nivå innen alle sine mandatområder. Unicef leder også koordineringen av nødhjelpsinnsatsen innenfor sentrale sektorer som vann og sanitær, ernæring, utdanning og beskyttelse av barn. Gjennom sin «talerørsrolle» for barn er Unicef også en viktig global aktør for å mobilisere politisk vilje og ressurser til å fremme barns rettigheter. Unicefs forskningsvirksomhet utgjør en del av grunnlaget for dette. Unicef bidrar til en mer rettferdig fordeling ved å bistå utviklingslandene, innenfor sitt mandatområde, i å utvikle nasjonal politikk og systemer som omfatter alle i samsvar med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken .

Norge mener at Unicefs langtidsplan og resultatrammeverk for 2006-2013 ikke har lagt et tilstrekkelig grunnlag for resultatorientert styring og rapportering om resultater. Rapporteringen for 2012 preges av dette. Unicefs langtidsplan for perioden 2014-2017 ble vedtatt av styret i september 2013. Det nye resultatrammeverket, som skal ferdigstilles innen juni 2014, ligger an til å bli av bedre kvalitet enn det forrige, og vil kunne styrke Unicefs evne til å vise resultater og fremgang i tråd med planens mål. I tillegg ba styret Unicef ferdigstille et supplerende dokument som beskriver nærmere hvordan Unicef vil bidra til utviklingsresultater og å gjøre dette offentlig tilgjengelig.

Det forventes at den nye planen vil bedre organisasjonens evne til å nå viktige resultater for barn, og til å kunne synliggjøre oppnådde resultater på en helhetlig og god måte. Årsrapporten for 2014 vil være første test på om forventningene innfris. I konsultasjonene om Unicefs nye langtidsplan har Norge vært særlig opptatt av at vektleggingen av vanskeligstilte barn må bygge på et menneskerettighetsperspektiv. Norge har deltatt aktivt for å bedre resultatrammeverket.

Styrene for UNDP/UNFPA og Unicef fattet i 2009 vedtak om å innføre harmoniserte budsjetter basert på organisasjonenes strategiske planer og resultatrammeverket for perioden 2014-17. Budsjettreformen skal bidra til å styrke budsjettet som virkemiddel til å oppnå prioriterte mål og bedre innsynet i hvordan midler planlegges og faktisk blir brukt i henhold til langtidsplanen og dens resultatrammeverk. Unicefs integrerte budsjett for 2014–17, som ble vedtatt av styret i september 2013, gir langt bedre innsyn enn tidligere i hvordan midlene planlegges brukt.

Unicefs evalueringsfunksjon bidrar til å dokumentere resultater. Globale tematiske evalueringer har etter norsk initiativ kommet på styrets dagsorden. Den sentrale evalueringsfunksjonen har imidlertid hatt liten kapasitet og i hovedsak vært avhengig av øremerket finansiering for å gjennomføre globale tematiske evalueringer. Styret vedtok en ny evalueringspolitikk i juni 2013, i integrert budsjett for 2014-2017 har evalueringskontoret fått et eget budsjett og en betydelig tildeling av kjernemidler. Evalueringskontorets uavhengighet og kapasitet har lenge vært en viktig sak for Norge i styret. Systemet for gjennomføring og oppfølging av evalueringer foretatt av land- og regionskontorer har blitt styrket de senere år. Unicefs bestrebelser på systematisk oppfølging av evalueringene må imidlertid videreføres. Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, Board of Auditors. Styret har fattet vedtak om offentliggjøring av internrevisjonens rapporter, og disse er fra 2012 tilgjengelig på Unicefs hjemmeside. Det har lenge vært en viktig sak for Norge å bidra til at internrevisjonen styrket. I integrert budsjett 2014–2017 er det en økning i tildelingen til internrevisjonen som vil brukes til å styrke granskingsfunksjonen.

Det er styrets forventning at Unicef vil forbedre sin resultatbaserte styring og -budsjettering med utgangspunkt i den nye strategiske planen, resultatrammeverk og integrert budsjett. Hvorvidt forventningene innfris vil måtte vurderes forløpende etter at planen har trådt i kraft fra 2014, og første rapportering er mottatt.

Norge var tredje største giver til Unicef med bidrag på til sammen nesten 1,4 mrd. kroner i 2012. Av dette var 450 mill. kroner kjernestøtte. Kjernestøtten er avgjørende for å sikre organisasjonen forutsigbarhet i sitt arbeid, og ikke minst økt fleksibilitet og effektivitet i programvirksomheten.

FN-systemet er svært viktig for Norges innsats for barns rettigheter, og Unicef er en hovedpartner. Unicefs brede tilstedeværelse i utviklingsland og engasjement gjennom nasjonalkomiteene, til sammen i 190 land, understreker organisasjonens global rolle. I tråd med mandatet som ligger i barnekonvensjonen, støtter Norge Unicefs forslag om å styrke innsatsen for barn og ungdom opp til 18 år. Norge forventer at Unicef fortsetter å være banebrytende og tydelig når det gjelder å sette barns rettigheter høyt på den internasjonale agendaen.

Unicef har et sterkt engasjement i den globale helsepolitikken og deltar aktivt i oppfølgningen av Generalsekretærens globale strategi for kvinners og barns helse innenfor rammen av helsesamarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNAIDS, UN Women, Verdensbanken). Unicef er blant annet sekretariat for gjennomføringen av anbefalingene fra FN-Kommisjonen for livsviktige medisiner for kvinner og barn som kommisjonslederne statsminister Jens Stoltenberg og Nigerias presidentpresenterte for FNs generalsekretær høsten 2012. Unicef, sammen med UNFPA, var også nestleder i kommisjonen.

Programsamarbeidsavtalen mellom Unicef og Norge bidrar til å støtte opp om fokusområdene i Unicefs langtidsplan, og den overveiende delen har gått til fokusområdet grunnutdanning og likestilling.

Mål

Visjonen i Unicefs langtidsplan 2014-2017 er å realisere alle barns rettigheter, spesielt vanskeligstilte barn, og planen definerer sju hovedmål:

  • bedret og mer rettferdig bruk av virkningsfulle tiltak for mødre- og barnehelse

  • bedret og mer rettferdig fordelt bruk av virkningsfulle tiltak for forebygging og behandling av hiv

  • bedret og mer rettferdig fordelt bruk av trygt drikkevann, sanitær- og helseforhold og hygienisk adferd

  • bedret og mer rettferdig fordelt bruk av kosttilskudd og bedret ernæring og omsorg

  • bedret læringsutbytte og inkluderende utdanning

  • bedret og rettferdig tilgang til forebygging og tiltak mot vold, misbruk, utbytting og vanskjøtsel av barn

  • bedret politikk og systemer for vanskeligstilte og ekskluderte barn, basert på bedret kunnskap og data.

Rapport 2012

Innenfor fokusområdet Barns overlevelse og utvikling støttet Unicefi 2012 samfunnsbasert behandling av akutt underernæring i mer enn 65 land, og nådde over 1,9 millioner barn under 5 år med livreddende behandling. Et annet resultat av Unicef-støttede aktiviteter er at mer enn 24 millioner mennesker nå har fått tilgang til toalett, og slipper helsefaren som åpen kloakk innebærer. Gjennom bredt samarbeid fortsatte Unicef i 2012 å støtte meslingvaksinering av over 100 millioner barn. Unicef var også ledende i å nå ytterligere 10 millioner kvinner i reproduktiv alder i høyrisikoland med stivkrampevaksiner.

Som del av innsatsen innenfor fokusområdet Grunnutdanning og likestilling fortsatteUnicef å lede Girls’ Education Initiative . På den første internasjonale Jentedagen 11. oktober 2012 organiserte Unicef et høynivåmøte mot barneekteskap i samarbeid med UNFPA og UN Women. I 2012 ble Unicef engasjert i FNs generalsekretærs initiativ Global Education First . Unicefs eget arbeid ble bl.a. styrket gjennom evalueringen av «livsferdighetsundervisning» i 40 land. Dette har satt Unicef bedre i stand til å møte utfordringene ved tilgang og læringsbehov for vanskeligstilte barn.

Under fokusområdet hiv og aids bidro Unicef i 2012 til å utvikle et verktøysett til hjelp i planlegging for å hindre mor-til-barn-smitte av hiv. Videre introduserte Unicef mekanismer for å styrke nasjonale overvåkings- og evalueringssystemer, og for å måle fremgang i redusert virkning av aids.

Innenfor de to siste fokusområdene Beskyttelse av barn fra vold, utnyttelse og misbruk og Fremme av politikk og partnerskap på vegne av barns rettigheter rapporterte Unicef om en økning fra 2011 til 2012 fra 78 til 87 av programland med juridiske eller politiske rammeverk for å forebygge og reagere på seksuell vold. I 2012 bidro Unicef til at over 30 land er engasjert i utvikling av barnevennlige domstoler og rettshjelpsystemer. Unicef støttet i 2012 aktiviteter for å fremme beskyttelse av barn i 104 land, og med støtte fra Unicef ble cirka 29,5 millioner barn registrert ved fødselen i 80 land. Unicef bidro i 2012 også til at over 6400 barn som hadde vært tilknyttet væpnede styrker/grupper ble satt fri og reintegrert i sine familier og lokalsamfunn i 9 land. Et resultat av fellesprogrammet til UNFPA og Unicef mot kjønnslemlestelse/kutting (FGM/C) av jenter/kvinner, var at 1775 lokalsamfunn i Afrika i 2012 erklærte at de sluttet med det. Inkluderende opplæring for barn med nedsatt funksjonsevne var en prioritert oppgave for Unicef i 2012. Unicef jobbet for barn med nedsatt funksjonsevne i 40 land.

Unicefs Humanitære innsats er omfattende. Organisasjonen bidroi 2012 i 286 kriser av varierende omfang i 79 land. Arbeidet har bl.a. bidratt til at mer enn 18,8 millioner mennesker i krisesituasjoner fikk tilgang til rent vann. Nesten 8 millioner mennesker fikk tilgang til sanitæranlegg som følge av Unicefs direkte innsats i 2012. Videre bidro Unicef til at 3,6 mill. barn i skolealder, inkludert ungdom, fikk tilgang til formell og ikke-formell grunnutdanning, og nesten 20 000 enslige mindreårige ble gjenforent med familiemedlemmer.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 1020 mill. kroner, herav 450 mill. kroner som kjernebidrag og 570 mill. kroner som tematisk støtte under programsamarbeidsavtalen.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Denne posten omfatter kjernebidrag, dvs. bidrag som ikke er øremerket enkeltland. Respons på land dekkes over kap.163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

Situasjonsbeskrivelse

FNs matvareprogram (WFP) er verdens største humanitære organisasjon. WFPs mandat er å bruke matvareassistanse til å støtte økonomisk og sosial utvikling, yte humanitær bistand til flyktninger og andre trengende i nødhjelpssituasjoner og langvarige kriser, samt å fremme global matsikkerhet. I humanitære kriser er WFPs logistikk- og nødhjelpsekspertise avgjørende for også andre humanitære aktører. WFP har også en rolle i gjenoppbygging etter konflikt og katastrofer. WFP bidrar til å nå FNs tusenårsmål 1 om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Gjennom skolematordninger og ernæringsprogrammer bidrar WFP også til tusenårsmålene 2, 3, 4 og 5 om utdanning for alle, fremme likestilling, redusert barnedødeligheten og bedret mødrehelse.

Norge vektlegger at WFP skal prioritere å anskaffe mat lokalt eller i andre utviklingsland og at givere ikke binder sine bidrag til egen produksjon. WFP tar i bruk nye former for assistanse, slik som kontanter og kuponger, der det er mest hensiktsmessig. WFP bidrar aktivt i den reformerte komiteen for global matsikkerhet (CFS) og styrker samarbeidet med resten av FN. Samarbeid er viktig særlig på landnivå både med hensyn til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet. Gjennom sosiale sikkerhetsnett og lokale innkjøp av mat bidrar WFP til økt lokal motstandskraft og mer rettferdig fordeling.

Likestilling og klimatilpasning er godt integrert i WFPs nye strategiske plan og det rapporteres spesifikt på likestillingsmål i årsrapporten. WFP er opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner. WFP har utviklet en egen strategi for beskyttelse av sivile og bidrar i samarbeid med FNs kontor for koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA) for å styrke respekten for humanitærretten. Gjennom å insistere på at samarbeidspartnerne bruker samme standarder og regelverk bidrar WFP til at andre internasjonale men også lokale organisasjoner tar dette i bruk. WFP legger økt vekt på tilpasning til klimaendring og mer ekstreme værforhold, noe som krever et mer langsiktig perspektiv. WFP er slik sentral i oppfølging av den norske strategien for matsikkerhet i et klimaperspektiv.

WFP ser hele spekteret fra krise og gjenoppbygging til forebygging og utvikling i sammenheng. Dette er viktig for å sikre at det humanitære arbeidet tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av årsakene til sult og underernæring og understøtter innsatsen for å sikre langsiktig matsikkerhet, ernæring og utvikling av landbruk og lokal matproduksjon.

Mål

WFP har fem strategiske mål som er nedfelt i den strategiske planen:

  • Redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag i akutte kriser.

  • Forebygge akutt sult og investere i forebygging av katastrofer.

  • Gjenoppbygge livsgrunnlag i post-konflikt situasjoner og etter kriser.

  • Redusere kronisk sult og underernæring.

  • Styrke lands kapasitet for å redusere sult, bl.a. gjennom overleveringsstrategier og lokale innkjøp.

Rapport 2012

FNs generalsekretær og FAOs generaldirektør utnevnte i januar 2012 Ertharin Cousin fra USA som ny eksekutivdirektør for WFP. Hun tiltrådte i april. Cousin besøkte Norge høsten 2012 og undertegnet en fireårig samarbeidsavtale.

Norge var fram til utgangen av 2012 i styret og hadde Vestgruppens plass i byrået, samt var koordinator for OECD-land. Norge er ikke medlem av styret i 2013, men deltar i styremøter som observatør og i uformelle konsultasjoner på lik linje som medlemmer. Norge kommer inn i styret igjen i 2014 for en ny treårsperiode. Det første årlige bilaterale møte ble holdt mellom Norge og WFP i januar 2013. Det ble innen denne avtalen planlagt støtte til Niger, Mali, Sør-Sudan og Afrikas Horn, samt et program på klimatilpasning og ernæring.

I 2011-12 var det god fremgang i arbeidet innen politikkutforming innen ernæring og humanitær beskyttelse. WFP fortsatte overgangen fra å levere matvarehjelp til matsikkerhetsstøtte, dette inkluderer lokalt kjøp av mat, vektlegging av ernæring, samt økt bruk av kontanter og kuponger i stedet for matutdeling. WFP har omfattende lokal tilstedeværelse over tid i alle kriseområder og har tilgang til og omfattende kunnskap om lokale forhold som er av stor betydning for å lykkes med intervensjoner enten de er av humanitær karakter eller knyttet til fredsoperasjoner eller politiske tiltak for å slutte eller konsolidere fredsløsninger. WFP har styrket samarbeidet med andre organisasjoner gjennom en global klynge for matsikkerhet. Samarbeid er viktig på landnivå både med hensyn til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet og ernæring. WFP har nå økt fokus på hvordan programmet kan bidra til å bygge kapasitet og evne lokalt til å forebygge og håndtere kriser.

I løpet av 2012 ga WFP matsikkerhetsstøtte til 97,2 millioner mennesker i 80 land. De leverte 3,5 mill. tonn mat til hushold i akutt nød. Innkjøp av mat i forkant av kriser har over de siste år senket leveringstid med to måneder, det er fleksible givere som Norge som har gjort dette mulig. Det har vært en økning i lokale innkjøp, over de siste fire år har WFP inngått kontrakter for 308 tusen tonn i 20 pilotland, noe som har gitt småbønder en økt inntekt på USD 77 millioner. I 2012 kjøpte WFP mat i 93 land, 75 pst. ble kjøpt i utviklingsland. Kontantbaserte intervensjoner økte med 50 pst. i 2012. Selv om antall mennesker som mottok kontanter og kuponger økte fra 1,1 million i 2009 til 6 millioner i 2012, er det likevel dette ennå en lav andel av totalt antall mottakere.

I samarbeid med lokale partnere ble 1,5 millioner gitt hjelp i Syria både i områder kontrollert av myndigheter og av opprørere, en annen halv million ble gitt støtt i flyktningeleirer utenfor Syria. Mot slutten av 2011 kom den begynnende matkrisen i Sahel. For å respondere økte WFP sin støtte til ernæring og motstandskraft på landsbygda for slik å mildne utslagene av feilslåtte avlinger og tap av husdyr. I april 2012 satte WFP i gang en seks måneders nødhjelpsoperasjon. Etter at den mest akutte nøden var over gikk WFP igjen over til å bygge motstandskraft hos lokalsamfunn. Den politiske krisen i Mali medførte tilstrømming av flyktninger og sikkerhetssituasjonen ble forverret. Til tross for krisen i Mali ble 10 millioner nådd i områder rammet av tørke og konflikt i Sahel i 2012. WFP har en ledende rolle innen logistikk for ulike organisasjoner som arbeider i humanitære kriser, og ledet i 2012 dette arbeidet i Sahel, Somalia, Sør-Sudan og Jemen. Innen telekommunikasjon ble tiltak støttet i Mali, Sør-Sudan og Syria, i tillegg til 21 andre pågående operasjoner. Sammen med FAO koordinerte WFP samarbeidet med humanitær støtte innen matsikkerhet i 20 land i 2012.

I 2012 leverte WFP mat til om lag 125 000 skoler og omlag 20 000 helsesentre. WFP reparerte eller bygde 14 000 kilometer veger, 400 bruer og 1400 brønner. De forbedret 328 000 hektar av jordbruksland, ga opplæring til 65.000 offentlig ansatte og bidro til etablering av 59 tidlig varslingssystemer for matsikkerhet. 4,6 millioner barn ble behandlet for moderat feilernæring i 2012, og WFP bidro til å unngå at 7,4 millioner barn ble akutt feilernært. WFP nådde ut med ernæringstilskudd til 3,9 millioner gravide og ammende kvinner. Det har blitt introdusert en ny indikator for å måle resultater angående likestilling og tiltak rettet inn mot kvinner og jenter.

Den årlige rapporten til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gir et helhetsbilde av WFPs engasjement i FN-systemet. WFP bidro i 2012 til FNs felles koordinerte arbeid for å nå tusenårsmålene. Særlig var Rio +20 viktig for å få en felles forståelse av viktigheten av matsikkerhet og ernæring i en bærekraftig utvikling. Videre samarbeidet WFP med Unicef på ernæringsinitiativet Scale up Nutrition (SUN). WFP deltok aktivt i arbeidet med rammeresolusjonen for FNs utviklingsaktiviteter (QCPR). WFP har deltatt i utarbeidelse av prosedyrer i selvstartere for Ett FN. Det har også vært et nært samarbeid med OCHA, FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Unicef og andre for å implementere «Transformative Agenda» for bedre samhandling innen humanitært arbeid. WFPs rolle i partnerskap og koordinering styrkes både innen utviklingsarenaen og humanitært arbeid. Der situasjonen gjør det mulig samarbeider WFP godt med nasjonale myndigheter, ikke minst mht. å styrke kapasitetsbygging slik at nasjonale institusjoner så snart som mulig er i stand til å ivareta egen befolknings behov og WFP dermed kan avslutte sine operasjoner.

WFP er en veldrevet organisasjon som har kommet langt i å dokumentere resultater og har de seneste årene gjennomført omfattende reformer av sine systemer for programstyring, finans- og personalforvaltning og operasjonelle verktøy. WFPs evalueringsarbeid har blitt forbedret de siste årene. Alle evalueringsrapporter er tilgjengelige for offentligheten på WFPs nettsider. WFPs kontrollorganer består av en ekstern revisor og en internrevisjon, samt en revisjonskomité. Det er vedtatt retningslinjer som innebærer at alle internrevisjonsrapporter skal offentliggjøres på WFPs nettsider. I 2012 offentliggjorde WFP som første FN-organisasjon et «Risk Apetite Statement» som klargjør hvordan WFP forholder seg til ulike typer risiko.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 195 mill. kroner til WFP.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

Prioriteringene under denne posten omtales i St. meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk . Posten ses i nær sammenheng med kap.163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter.

UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjonen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, samt å finne varige løsninger på verdens flyktningproblemer. Høykommissæren er også i økende grad engasjert i innsats for internt fordrevne personer, selv om mandatet her krever beslutninger fra FNs styrende organer og baserer seg på de muligheter UNHCR har gjennom allerede etablerte landkontorer. I tråd med FNs humanitære reform, har UNHCR en ledende rolle når det gjelder beskyttelse, husly og administrasjon av leire for både flyktninger og internt fordrevne i komplekse kriser.

UNHCR har de siste årene gjennomgått omfattende reformer og har i dag et personelloppsett og en målstyring som sikrer mer effektiv utnyttelse av midlene. UNHCRs budsjetter er nå toårige og baserer seg på omfattende analyser av behovene i felt. Budsjettet har på få år blitt fordoblet og ligger i 2013 på rundt 4 mrd. USD. Også medlemslandenes frivillige tilskudd har økt, men ikke på langt nær så mye som behovene, men den følge at budsjettdekningen i snitt nå ligger på mellom 60 og 70 pst. Bare en svært liten del, 3 pst. av UNHCRs midler kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer i form av frivillige bidrag fra givere, i hovedsak fra medlemslandene. Mange medlemsland gir øremerkede bidrag, noe som gjør det vanskelig for UNHCR å bruke midlene der de trengs aller mest.

UNHCR er i dag en effektiv organisasjon, både som samarbeidspartner for Norge og som leverandør av beskyttelse og assistanse i felt. I asylpolitikken oppleves UNHCR som en ryddig og forutsigbar partner som både lever opp til kravene til fleksibilitet og fasthet i prinsipielle spørsmål. Når det gjelder flyktningers situasjon i andre land må UNHCR sies å være et effektivt talerør for beskyttelse, basert på flyktningenes rettigheter så vel som deres konkrete behov i felt. UNHCR har nærmere 7100 ansatte fordelt på 124 land og 434 kontorer med en geografisk fordeling av menneskelige og finansielle ressurser som følger flyktningstrømmen.

UNHCR har et nært samarbeid med frivillige organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom innsatsen i felt, og også gjennom talsmannsarbeidet og sekonderinger til FN. Det er Flyktninghjelpen som driver Internal Displacement Monitoring Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som UNHCR bruker i sin statistikk.

Midler over andre budsjettposter vil også i 2014 bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Mål

  • Trygge rettighetene og velferden til flyktninger

  • Sikre at alle kan nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt tilhold i et annet land

  • Trygg frivillig retur til hjemlandet

Dette kan oppnås ved aktivt samarbeid med asylland, returland, andre internasjonale og FN-organisasjoner og det internasjonale samfunn forøvrig.

Reformer av internasjonalt humanitært arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å sikre beskyttelse av et stadig økende antall internt fordrevne.

UNHCR har også ansvar for beskyttelse av personer som er blitt statsløse, eller der det er tvist om nasjonaliteten.

Som FNs flyktningorganisasjon har UNHCR ansvar for å sikre ledelse og koordinering av internasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i felt i samarbeid med andre aktører.

Rapport 2012

Globalt var det i 2012 i overkant av 45 millioner mennesker på flukt, hvorav nærmere 29 millioner internt fordrevne. Med unntak av de ca 5 millionene palestinske flyktningene som faller inn under FNs organisasjon for palestinske flyktningers (UNRWAs) mandat, er dette mennesker som UNHCR-sammenheng regnes som «populations of concern» (flyktninger, internt fordrevne, returnerte, gjenbosatte, statsløse m.m.).

I 2012 var det særlig konfliktene i Syria, men også Mali, DR Kongo og Sudan som drev nye mennesker på flukt, både internt og til nabolandene. Til sammen ble det registrert 1 million «nye» flyktninger i 2012, det største antallet i løpet av 12 måneder registrert i det 21 århundre. Krisen i Syria vokste gjennom året til å overskygge de øvrige krisene, både når det gjelder antall rammede personer, og på grunn av dens brutalitet. Disse nye krisene kom på toppen av en rekke fastlåste flyktningsituasjoner som fortsatt legger beslag på store ressurser.

De største flyktninggruppene som faller inn under UNHCRs mandat, var i 2012 afghanere (2,6 millioner), somaliere (1,2 millioner), irakere (0,8 millioner) og syrere (0,8 millioner). For internt fordrevne var gruppene enda større: colombianere (over 5 millioner), syrere (3 millioner), kongolesere (2,7 millioner) sudanere (2,2 millioner) og irakere (2,1 millioner). I 2012 var antallet «nye» internt fordrevne 6,5 millioner. Dette antallet er uvanlig høyt og skyldes ikke minst situasjonen i Syria.

De største vertslandene for flyktninger var Jordan, Palestina, Pakistan, Syria og Iran. Regnet i prosent av befolkningen er det særlig Libanon og Jordan som har hatt en stor økning. I begge landene slo de fleste syriske flyktningene seg ned hos vertsfamilier eller i byene. For nabolandene til Syria er tilstrømningen er voldsom belastning. Til tross for dette ble grensene til Syria holdt åpen, noe UNHCR har lagt stor vekt på, og som utvilsomt har bidratt til å redde mange liv.

De største langvarige flyktningsituasjonene (både flyktninger og internt fordrevne) har man i nabolandene til Afghanistan, på Afrikas Horn, i Sudan/Sør-Sudan, DR Kongo og i Colombia. Det er et stadig voksende humanitært problem og fører til passivisering og motløshet blant dem som er på flukt og reduserer sannsynligheten for retur eller andre varige løsninger. Mange er i dag født og oppvokst i flyktningleire. Noen få vertsland har åpnet for lokal integrering av flyktninger, blant annet Zambia (for angolske flyktninger) og Ghana (for flyktninger fra Liberia).

Ca 526 000 flyktninger repatrierte frivillig igjennom 2012, omtrent like mange som i 2011. De største gruppene dro til Afghanistan, Irak, Elfenbenskysten, Syria, DR Kongo og Burundi. Avtaler om retur ble inngått med Sri Lanka, DR Kongo og Chad. Tre flyktningsituasjoner ble avsluttet; Angola, Liberia og Rwanda. I Tanzania ble en stor flyktningleir, Mtabila, nedlagt etter at burundiere som bodde der returnerte etter nesten 20 år. Det skjedde med norsk støtte til UNHCR.

Antall gjenbosettingsplasser økte også i 2012 fra 80 000 i 2011 til 86 000. Australia økte kvoten til 12 000, mens Belgia, Tyskland og Spania startet med regulære gjenbosettingsprogram. Antall saker fremmet av UNHCR sank imidlertid i fjor og gjorde at kun i underkant av 75 000 personer ble gjenbosatt. UNHCRs mål er at minst 10 pst. av disse skal være sårbare kvinner eller jenter. Andelen i 2012 endte på 11 pst.

UNHCR mottok i 2012 ca. 483 millioner kroner i støtte. Med det var Norge i 2012 sjuende største bidragsyter globalt sett. 290 millioner kroner ble gitt som et ikke øremerket bidrag på begynnelsen av året. I 2012 var de største øremerkede bidragene 70 millioner kroner til Afrika, 20 millioner kroner hver til Burundi og til Afghanistan/ Pakistan, 16,5 millioner kroner til Elfenbenskysten, 15 millioner kroner hver til Mali og til Syria, samt 10 millioner kroner hver til Colombia og til Iran.

I tillegg til å være en av UNHCRs fremste givere, la Norge i 2012 stor vekt på å videreføre den gode dialogen med UNHCR om viktige temaer som beskyttelse av internt fordrevne, miljøfordrevne, og mennesker utsatt for seksualisert vold eller forfulgt på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Varige løsninger på langvarige flyktningsituasjoner var også et sentralt tema. Norges kvote for gjenbosetting var i 2012 på 1200 personer og omfattet flere gruppe der gjenbosetting ble brukt strategisk; afghanske flyktninger i Iran, eritreiske flyktninger i Sudan og kongolesiske flyktninger i Uganda.

I 2012 lanserte UNHCR et rammeverk for beskyttelse av barn og en strategi for utdanning. På begge fronter kan man vise til fremgang i enkeltland, bl.a. i Brasil, Jemen, Rwanda og Ecuador. Utdanning er i seg selv et tiltak som beskytter barn. Det er også viktig for å kunne finne varige løsninger at flyktningene har et minimum av lese- og skriveferdigheter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 300 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, har som mandat å ivareta grunnleggende behov for over 5 millioner palestinske flyktninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria og Libanon. UNRWAs mandat har gjentatte ganger blitt fornyet av FNs generalforsamling. Det nåværende mandatet løper fram til 30. juni 2014. UNRWA driver helsestasjoner og skoler. I tillegg har UNRWA sysselsettingstiltak og yter matvarehjelp og sosiale tjenester til særlig utsatte grupper. I deler av virkeområdet, som i Gaza hvor 70 pst. av befolkningen er flyktninger, er UNRWAs rolle som tjenesteleverandør helt sentral. UNRWA er dessuten arbeidsgiver for om lag 30 000 mennesker, hvorav 99 pst. er palestinske flyktninger.

UNRWA opererer innenfor vanskelige rammebetingelser med uro og konflikt i flere av landene. Organisasjonen understøtter bedre levekår for en stor og utsatt befolkningsgruppe og er en viktig bidragsyter til stabilitet. UNRWA står overfor grunnleggende og strukturelle utfordringer. Flyktningebefolkningen vokser med ca. 3 pst. i året, noe som innebærer en jevn vekst i etterspørselen etter UNRWAs tjenester. Budsjettene øker mer enn giverbidragene. Den forverrede politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i deler av mandatområdet har også ført til økt press på tjenesteleveransene. Skoleklasser vokser, helsetilbud reduseres, videreutdanning av personell innstilles og investeringer i bygninger og materiell settes på vent. UNRWA har derfor igangsatt nødvendige reformer for å effektivisere og rasjonalisere organisasjonen. Andre fase av reformprosessen startet i 2011, og innebærer tiltak for å effektivisere programmene for helse og utdanning, bedre målretting av sosiale tjenester og sikre økt kvalitet i leveransen av disse tjenestene. Utdanningsreformen omfatter også en dreining mot mer yrkesrettet utdanning for å øke arbeidsmulighetene. Økt effektivitet i organisasjonen er et viktig tiltak for å opprettholde kvalitet og omfang på de tjenestene som palestinske flyktninger har krav på. UNRWAs lederskap er reformvillige og dette driver reformarbeidet fremover.

UNRWA mottar noe prosjektstøtte fra andre budsjettposter, herunder nødhjelp og humanitær bistand (kap.163) og bistand til Midtøsten og Nord-Afrika (kap. 152).

Mål

UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov.

Innenfor programområdene spesifiseres følgende strategiske mål:

  • Et langt og sunt liv

  • Ervervet kunnskap og ferdigheter

  • En anstendig levestandard

Rapport 2012

UNRWAs budsjett for 2012 var på USD 655 mill., tilsvarende 3,9 mrd. kroner. Norge var sjette største bidragsyter med 150 mill. kroner i kjernestøtte.

UNRWA utførte over 9 millioner helsekonsultasjoner i 2012, et gjennomsnitt på rundt 100 konsultasjoner per lege per dag. UNRWA jobbet aktivt med å forebygge bl.a. diabetes, en sykdom som øker i omfang i Palestina (i løpet av 2012 ble det registrert over 100.000 diabetespasienter). 87 % av alle gravide palestinske flyktninger (totalt ca. 100.000 gravide kvinner) mottok gratis helsesjekk fra UNRWA klinikker fire ganger i løpet av svangerskapet.

Med 703 skoler med nesten 500.000 elever, jevnt fordelt på begge kjønn, er utdanning UNRWAs største satsningsområde. Samtlige elever får også tilbud om gratis helsesjekk, vaksinasjon, hørsel- og synstest, tannlegekonsultasjon, vitamintilskudd og helseutdanning.

UNRWA har et mikrofinansprogram hvor flyktninger kan få lån til å etablere små næringsenheter. UNRWA ga i 2012 over 32.000 lån.

80 pst. av budsjettet dekket lønnskostnader til omlag 30 000 ansatte – de aller fleste selv palestinske flyktninger – som jobber ved 703 skoler, 139 helsestasjoner, 62 kvinnesentre og 36 samfunnssentre. Organisasjonen har vært en viktig arbeidsgiver, i en region preget av uro, økende arbeidsledighet og vanskelig sosioøkonomiske forhold.

En noe lavere måloppnåelse enn planlagt må tillegges at UNRWA jobber innenfor vanskelige rammebetingelser, med uro og konflikt i flere av landene.

Budsjett 2014

I lys av et fortsatt sterkt behov for UNRWAs tjenester og situasjonen i det internasjonale giversamfunnet, foreslås Norges frivillige bidrag for 2014 opprettholdt på 2013-nivå.

For 2014 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN-systemet og til enkelte andre organisasjoner. Bevilgningen er et virkemiddel til å fremme oppfølging av tusenårsmålene, FNs ulike toppmøter og reform i FNs utviklingssystem. FNs særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO, UNESCO, samt enkelte fond og programmer som UNEP inklusiv GRID-Arendal og UN Habitat er avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklingslandene i å oppnå tilfredsstillende standarder innenfor sine mandatområder. De pliktige midlene er ikke store nok til å dekke bistandskomponenten på en tilstrekkelig måte. Over denne posten er det inngått programsamarbeidsavtaler med disse organisasjonene. De norske midlene vil i stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv minst utviklede land, til gode.

Flere mindre enheter i FN-systemet støttes over denne posten, for eksempel FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og FNs kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter (DOCO).

Handelsrelaterte institusjoner som Det styrkede integrerte rammeverket for handelsbistand til de minst utviklede land (EIF), Det internasjonale handelssenteret (ITC), WTOs Doha-fond for handelsrelatert faglig bistand og Verdensbankens flergiverfond for handel og utvikling støttes over denne posten.

Mål

  • Fremme et anstendig arbeidsliv med vekt på yrkesutdanning, sysselsetting, rettigheter, sosial beskyttelse, dialog og trepartssamarbeid

  • Bekjempe barnearbeid, organisert kriminalitet og ulovlig kapitalflyt ut av utviklingsland

  • Likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder i FNs medlemsland, gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner.

  • Utarbeide, samle og spre kunnskap om miljø, miljøforvaltning og betydningen av miljø for bærekraftig utvikling

  • Bidra til en bærekraftig bosettings- og næringsutvikling i utviklingsland

  • Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og i handelsforhandlinger, samt gjennomføringen av disse.

  • Bidra til å nå de helserelaterte tusenårsmålene gjennom relevante partnerskap og allianser.

  • Styrke FNs arbeid for effektivisering, harmonisering og samordning.

  • Støtte opp om FNs fredsbyggende innsats med sikte på styrke FNs operative virksomhet i felt på dette området og bedre FNs arbeid med konfliktforebygging

Rapport 2012

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Norge bidrar aktivt til diskusjonene om fredsbygging i de ulike fora i FN, og er således med på å forme politikken som utvikles.

Gjennom støtten til FNs kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter (Development Coordination Office – DOCO) på 25 mill. kroner har Norge bidratt til å styrke den koordinerende rollen til FNs landkontorer i omlag 20 sårbare stater. Dette gjør at internasjonal støtte til landene blir mer effektiv. FNs fredsbyggingsarkitektur består av Fredsbyggingskommisjonen (PBC), Fredsbyggingskontoret (PBSO) og Fredsbyggingsfondet (PBF), og Norge følger arbeidet i disse organene tett. Kommisjonen har bidratt til å opprettholde fokus på land som er gjenstand for liten internasjonal oppmerksomhet. Men det er samtidig klart kommisjonen har forbedringspunkter. FNs fredsbyggingsfond har forbedret sin forvaltning og kan vise til viktige innsatser i land med lite internasjonal bistand. Norske bidrag til fredsbyggingsfondet (fra kap.164, post 70) på 30 millioner har bidratt til dette. FNs politiske kontor (DPA) har fått en stadig mer prominent rolle i å bedrive forebyggende diplomati, og de har ansvar for en rad FN-oppdrag i konfliktrammede land som Somalia, Sierra Leone og Irak. Norsk støtte via DPA gikk bl.a. avholdelse av valg i Libya og til Lakhdar Brahimis bestrebelser på å skape fred i Syria. Brahimi er Den arabiske ligas og FNs spesialutsending til krigen i Syria. Norsk støtte gikk også til å bedre FNs bruk av sivile eksperter i fredsoperasjoner. Innen fokusområdet kriseforebygging og bærekraftig utvikling har UNDP sammen med WFP på Haiti engasjert 240 000 mennesker i inntektsgivende arbeid hvorav 40 pst. har vært kvinner. I tillegg til at UNDP på denne måten har bidratt til å få i gang den lokale økonomien, noe over 1,2 millioner mennesker har hatt glede av.

Norge støtter Center on International Cooperation (CIC), en forskningsinstitusjon som er premissleverandør for mange prosesser i FN. Støtte til CIC og Security Council Report er også del av oppfølgingen av en mer aktiv norsk politikk for reform av FNs Sikkerhetsråd som ble annonsert i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN: Felles framtid, felles løsninger .

UNFPA og Unicef har et fellesprogram mot kjønnslemlestelse av jenter og unge kvinner. Programmet utgjør verdens største innsats mot kjønnslemlesting. Norge har vært største giver og bidratt med til sammen 120 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner i 2012. Storbritannia trapper nå opp sin innsats og har nylig kommet inn som ny stor giver. En evaluering av programmet 2008-12 viser at programmet har hatt en effekt både globalt og lokalt. Programmet bidro til at FN i 2012 vedtok en resolusjon om å gjøre slutt på kjønnslemlestelse.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

Norge har inngått en styrket, fireårig programavtale med ILO for 2012-2015, og i tråd med rotasjonsordningen mellom de nordiske landene vil Norge fra juni 2014 bli valgt inn i styret i ILO for en periode på tre år. I tråd med avtalen ble det over posten utbetalt 40 mill. kroner til ILO i 2012. I tillegg ble det dessuten over posten utbetalt 6 mill. kroner til ILOs innsats for HIV/Aids-tiltak i arbeidslivet.

Programavtalen støtter opp om ILOs strategiske rammeverk i perioden 2010-2015 for fremme av anstendig arbeid i og knytter an til ILOs toårige program og budsjett for 2012-2013. Avtalen støtter opp om aktiviteter på globalt, regionalt og nasjonalt nivå, det siste med utgangspunkt i landenes egne planer for utviklingen av såkalte Decent Work Country Programmes .

Av bidraget til ILO gitt over kap. 170, post 76 ble halvparten kanalisert til utvalgte mål innenfor ILOs strategiske rammeverk ( Extra Budgetary Technical Cooperation, XBTC). Disse var innsats for å styrke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, likestilling, arbeidslivforvaltning og arbeidstilsyn, og en samstemt politikk knyttet til anstendig arbeid ( policy coherence ).

Den andre halvparten av støtten gikk til ILOs mekanisme for ikke-øremerkede tilleggsmidler ( Regular Budgetary Supplementary Account , RBSA). Ikke-øre merkede midler er viktig for organisasjonens fleksibilitet og evne til å agere raskt der hvor ILOs mandat og ekspertise er særlig relevant. Det har blant annet styrket arbeidet med ILOs strategi for likestilling og organisasjonens mulighet til å bistå land som ble hardt påvirket av den økonomiske krisen.

Miljø

Det ble gitt støtte til miljø- og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 196 mill. kroner. De største mottakerne var UNEP med 100 mill. kroner og UN-Habitat med 79 mill. kroner.

FNs miljøprogram (UNEP) er FNs fremste miljøaktør med et bredt mandat og en viktig strategisk partner i arbeidet for bærekraftig utvikling. Organisasjonen er en viktig premissleverandør på globale policy-felter og prosesser som omhandler miljø og utvikling. UNEPs relevans og rolle ligger blant annet i å holde miljøet under oppsyn og å være partner for løsninger som bidrar til bærekraft i utviklingspolitikken.

FNs konferanse for bærekraftig utvikling (Rio+20) i 2012 bekreftet behovet for å styrke det internasjonale miljøstyresettet, og vedtok at FNs miljøprogram UNEP bør styrkes og oppgraderes. Norge arbeider for at UNEP på lang sikt skal bli en organisasjon, men Rio+20 konferansen viste at en enighet om å oppgradere UNEP til en særorganisasjon for miljø ligger langt fram i tid.

UNEP er styrket på flere områder som et resultat av oppfølgningen av Rio+20. Den institusjonelle reformen av UNEP er det først håndfaste resultatet. Komiteen av Permanente Representanter skal blant annet forberede møter, budsjett/arbeidsprogram og føre tilsyn med at beslutninger blir fulgt opp. UNEPs regionale tilstedeværelse skal styrkes samtidig som hovedkvarterfunksjoner konsolideres i Nairobi.

Gjennomføring av UNEPs Medium Term Strategy (MTS) ble videreført i 2012. Denne strategien har som mål å gjøre organisasjonens arbeid mer strategisk og helhetlig, samtidig som oppgavene på landnivå skal effektiviseres og gi målbare resultater.

MTS består av seks prioriterte satsingsområder – klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. En ny toårig programavtale mellom Norge og UNEP for 2012-2013, hvor midlene fordeles prosentvis mellom disse satsingsområdene, er inngått.

UNEP lanserte i 2012 den femte globale miljøtilstandsrapporten Global Environmental Outlook (GEO 5). Rapporten viser at av de 90 viktigste miljømål vedtatt av det internasjonale samfunn, så har det vært betydelig framgang i bare fire av disse. «Summary for Policymakers» ble lansert i forkant av Rio+20 konferansen. Det er første gang GEO-rapporten følges av et dokument med en felles fortolkning av miljøinformasjonen som øker mulighetene for enighet om felles tiltak.

UNEP ga også ut en rekke andre rapporter i 2012. Blant disse er «Keeping track of our changing Environment: From Rio to Rio+20» som oppsummerer den globale utviklingen, blant annet knyttet til utviklingen i den globale befolkingen; klimaendringer; energi, ressurseffektivitet, skog, matsikkerhet og landbruk og drikkevann og «Global Chemicals Outlook». Rapporten viser imidlertid at til tross for initiativer fra både stater og privat sektor så har fremgangen i reduksjon av miljøgifter vært dårlig.

I desember 2012 lanserte UNEP «African Adaptation Knowledge Network» som skal samle kunnskap, forskning, og erfaringer fra initiativer og partnerskap for å oppnå klimatilpasningsarbeid i Afrika.

UNEP har i samarbeid med UNDP i 2012 hatt positive resultater knyttet til FNs fattigdoms og miljøinitiativ (PEI). PEI har som formål å integrere miljøvurderinger i samarbeidslandenes utviklingsplaner. Den norske støtten til PEI er for perioden 2012-13 doblet til ca. 12 mill. kroner i året. Støtten gis som del av programavtalen med UNEP.

Det ble i 2012 gitt 17 mill. kroner til GRID-Arendal. Støtten ble gitt som del av en toårig programavtale og går til stiftelsens samarbeid med UNEP om miljøvurderinger og miljøinformasjon, med særlig vekt på å bistå utviklingsland med fastsettelse av krav til kontinentalsokkel.

UN-Habitat

I 2050 vil 2/3 av verdens befolkning bo i byer og en av tre innbyggere i verden, samlet 3 milliarder, bo i slumområder. Dette gjør UN-Habitat sentral i forhold til fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. UN-Habitats normative og operasjonelle arbeid med urbanisering gjennom bl.a. utvikling av urbane planverktøy for nasjonale og lokale myndigheter øker tilgangen på offentlige tjenester som utdanning, helse og infrastruktur.

I 2012 hadde organisasjonen om lag 200 programmer i 60 land. UN-Habitats arbeid med rettigheter for slumbeboere er viktig i forhold til å styrke sårbare gruppers rettigheter, og særlig det anerkjente Global Land Tools Network – der likestillingsdimensjonen er prioritert – bærer i seg et potensiale for en mer rettferdig fordeling av eiendom og dermed også økonomiske goder. Nettverket skal nå rulle ut pilotprosjekter på landnivå. Blant de fattige er kvinner i slummen de fattigste. Samtidig har kvinnene her ofte større uavhengighet og mulighet til sosial organisering. For å utnytte dette støtter Norge UN-Habitats arbeid for likestilling. Det er etablert en rådgivende gruppe for likestillingsspørsmål og en likestillingsenhet. UN Women er aktivt involvert for å styrke programmets arbeid med likestilling.

UN-Habitat produserer global kunnskap om urbanisering, dette brukes i utviklingssamarbeidet. Programmet følges også av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Norge støtter utviklingen av programmets flaggskiprapporter, herunder «State of the World Cities Report». UN-Habitat utvikler standarder og retningslinjer i forhold til byplanlegging, disse tas i bruk av nasjonale og lokale myndigheter. Sivilt samfunn bruker standardene for å påvirke myndighetene. Mht. data-aggregering fra land til globalt nivå arbeider UN-Habitat med å styrke kapasiteten til nasjonale og lokale institusjoner. Et økende antall urbane observatorier generer data. Organisasjonen er viktig for flere sivilt samfunnsorganisasjoner og for bilaterale samarbeidspartnere. UN Habitat har et samarbeid med FNs miljøprogram om klima- og miljøforhold i byområder. Andre samarbeidsorganisasjoner er Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU), Kommunenes sentralforbund, Cities Alliance, Slum Dwellers International, Huairou Commission og Homeless International, som er viktige aktører i bosettingsarbeidet.

Norge har framhevet endringspotensialet i urban ungdom og bidratt til at UN-Habitat er blitt en pådriver for økt ungdomsdeltagelse innen FN. En egen stilling som FN spesialrådgiver for ungdom er opprettet. Det er også utarbeidet et arbeidsprogram for ungdom som omfatter hele FN. For å styrke ungdoms stemme i verdensorganisasjonen har Norge argumentert for å opprette et «Ungdomsforum» etter mønster av FNs Urfolksforum. UN-Habitat har gjennom «Opportunities Fund for Youth led development» gitt økonomisk støtte til 170 ungdomsledede, urbane tiltak i mer enn 30 utviklingsland innen sysselsetting, miljø, utdanning, helse og likestilling.

Byer står for 80 pst. av energiforbruket og 71 pst. CO 2 – utslipp. UN-Habitat vektlegger nedgang i utslipp og tilpasning til klimaendringer. UN-Habitat har bidratt til at særlig klimasårbare og risikoutsatte byer i Afrika, Asia, Oceania og Latin-Amerika i fellesskap utviklet en egen handlingsagenda om klimaendring. Innenfor agendaen utveksles løpende erfaringer om konkrete, praktiske tiltak som kan redusere byers og lokale myndigheters risiko og sårbarhet. I Bamako har en med solenergi gitt rent vann til 230 hushold og kuttet energikostnadene med 52 pst. for hvert hushold. På landnivå er UN-Habitats 30 landprogrammer utviklet sammen med myndigheter, sivilt samfunn og privat sektor. Nasjonalt eierskap er en forutsetning for deltakelsen i FNs utviklingsrammeverk (UNDAF).

Innen boligbygging ble det gjennomført studier i Ecuador, El-Salvador, Ghana, Tunisia, Uganda og Zambia. I Sudan bidro en til planlegging boliger for flyktninger i Darfur. I Irak ble det levert 233 boliger og 10 skoler. 30 land deltar i programmet for oppgradering av slum. UN-Habitat vektlegger koordinering av utviklingsaktører innen lokale og nasjonale strukturer. Institusjonsutvikling skjer gjennom spredning av planleggingskompetanse, nye standarder, normer og virkemidler som f.eks. skattlegging og inntektsgenerering. Dette reduserer bistandsavhengighet. I arbeidet med styresett søkes fattige og sårbare grupper tilgodesett. Fokuset er skiftet fra opplæring av enkeltpersoner til endring av institusjoners transaksjonssystemer.

I 2012 ble en mer uavhengig evalueringsenhet opprettet under eksekutivdirektørens kontor. Evalueringskontoret rapporterer til styret og komiteen for faste representanter gjennom Eksekutivdirektøren. Resultatrapportering og evalueringsfunn brukes i økende grad til å endre prioriteringer og arbeidsform. Ledere, ansatte og veiledere vurderes regelmessig ut fra resultatoppnåelse.

UN-Habitat har utfordringer med å forbedre den interne effektiviteten. Dette skyldes delvis lav kapasitet og delvis forholdet til UNEPs og UN-Habitats felles administrative organ, FN-sekretariatets kontor i Nairobi (UNON).

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Utenriksdepartementet har gitt støtte til tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, EIF, FAO og CFC.

Norge videreførte i 2012 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene WTO-tiltredelse, likestilling, toll-modernisering, handelsfasilitering og investeringspolitikk.

Det styrkede integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF) skal integrere handel i landenes utviklingsplaner, styrke nødvendige institusjoner på landnivå, og samordne bistand på handelsområdet. Ut fra en landspesifikk analyse skal byråkratiske og praktiske flaskehalser for eksport fjernes. Antallet prosjekter på landnivå øker raskt. Norge bidro med 19,5 mill. kroner til EIF i 2012. Støtten til Det internasjonale handelssenter (ITC) på 12,3 mill. kroner ble benyttet til tiltak for å styrke privat næringsliv, særlig små- og mellomstore bedrifter. Norge støtter også egne programmer for kvinner og etisk handel i ITC. Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble i 2012 økt til 15 mill. kroner. Norge er en av de største bidragsyterne. En lang rekke opplæringstiltak, både på regionalt og nasjonalt nivå, ble gjennomført, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk. Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene. Det er behov for organisatoriske reformer av råvarefondet, og endringer av avtalen om fondet drøftes.

FAO har som mandat å fremme globalt samarbeid og spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og tusenårsmål 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. Fra norsk side ønsker en å styrke FNs komité for global matsikkerhet (CFS) som den sentrale politiske plattformen for global matsikkerhet, ernæring og retten til mat.

Norge har arbeidet for at FAO må effektiviseres og moderniseres i tråd med anbefalingene i evalueringen av FAO i 2007. Norge har etterlyst raskere oppfølging og bedre styring med større fokus på resultatoppnåelse. Dette medførte at Norge i 2009 besluttet å redusere sin frivillige støtte til FAO og ikke inngå ny samarbeidsavtale. Norge gir nå øremerket støtte til kun et fåtall utvalgte programområder der FAO kan vise til resultater og har særlig forutsetninger for å bidra i tråd med norske prioriteringer. Dette gjelder spesielt FAOs arbeid med konsekvensene av klimaendringene for landbruk, skog og fiskeri, samt arbeidet med retten til mat. Norsk tilleggsstøtte muliggjorde i 2012 at FAO kunne gi faglig støtte til integrering av retten til mat og godt styresett i nasjonal politikk, lovgiving og institusjoner; informere om de internasjonale retningslinjene for forvaltning av dyphavsfiske; samle fakta sårbarheten for klimaendring for fiskeri og fiskeoppdrett; overvåke klimagassutslipp i landbruk og fiskeri; og arbeide videre med genetisk mangfold for å møte utfordringene knyttet til matsikkerhet og klimaendringer. Oppfølgingen av reformprogrammet fra 2007 og den økte endringsviljen internt i organisasjonen etter at ny generaldirektør tiltrådte i 2012 er positiv, og Norge vil vurdere framtidig nivå og form på samarbeidet med FAO i lys av resultatene av disse endringene.

FAO er som nevnt under omtalen under kap. post 116.70 svært viktig for flere norske departementer for å forhandle fram normative retningslinjer innen sine fagområder. Også i 2012 deltok disse departementene i en rekke forhandlinger. Særlig er arbeidet for global, bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene sentralt for Norge. Resultater omfatter adferdskodeks for ansvarlig fiskeri, avtaler om flaggstats- og havnestatskontroll og retningslinjer for dyphavsfiske og mot utkast av fangst. Norge er en pådriver i dette arbeidet og ledet FAOs fiskerikomité i 2012.

FAOs arbeid med matsikkerhet har resultert i at det nå er betydelig mer fokus på klimaendringens betydning for tilgangen på mat i en rekke av medlemslandene. Det har samtidig blitt større erkjenning av at matsikkerheten ikke bare er avhengig av produksjon, men vel så mye av at det finnes sosiale sikkerhetssystemer som kan tre i kraft når en krise truer. Sammen med OECD har FAO vært faglig ledende i G20s arbeid med å redusere skadevirkningen av økte matpriser og er sekretariat for G20s nye mekanisme for å forebygge slike hendelser (AMIS). Gjennom feltprogrammer bistår FAO medlemslandene i å gjennomføre politikktiltak på relevante områder. Evalueringer viser at det arbeidet gjør f.eks. med hensyn til adferdskodeksen for ansvarlig fiske er av stor betydning for landene, samtidig som overvåkningen av kodeksen kunne vært betydelig bedre. Evalueringer har også vist at FAOs arbeid med å integrere likestillingshensyn i sine programmer fortsatt kan bli langt bedre. FAO har vært ledende i arbeidet som gjorde at husdyrsykdommen kvegpest ble erklært utryddet i 2011. Under tørkekatastrofen i Somalia i 2011 var FAOs innsats viktig ved at de bidro med forsyninger og bl.a. vaksinasjon av kveg som lokalbefolkningen er avhengig av.

Offentlige velferdstjenester

Norge støtter arbeidet med å bygge opp og styrke helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå. Støtten kanaliseres gjennom WHO og gjennom helsesystemstøtte i GAVI og det Globale Fondet. WHOs innsats omfatter rådgivning og bistand til nasjonale helseplaner, standarder for utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi, samt imøtekommer helsepersonellutfordringen. Mangel på og skjev fordeling av helsepersonell, samt manglende helsefaglig kompetanse, er et alvorlig hinder for at de helserelaterte tusenårsmålene kan nås. Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt. WHOs helseforsamlings vedtak i 2010 om retningslinjer for internasjonal rekruttering av helsepersonell har hatt stor betydning ikke minst i dialogen mellom land. Norge har deltatt i Den globale helsearbeideralliansen, som har til oppgave er å mobilisere alle sektoraktører som kan medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester.

I 2012 ble det utbetalt 238,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett, hvorav 223,5 mill. kroner over kap. 170, post 76. Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjennom en 2-årig programavtale (2012-2013). Norge har vektlagt at midlene i størst mulig grad gis som ikke-øremerket støtte som et virkemiddel for å understøtte mulighetene for realistisk budsjettering og programimplementering i henhold til pågående reformprosess i organisasjonen omtalt nærmere under kap. 116 post 70.

WHO er som normativ organisasjon innen helse både en viktig aktør i seg selv og en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) og Den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjørende faglig støtte til, jf. kap.169 Globale helse- og vaksineinitiativ. For at WHO skal kunne opprettholde og styrke sin normative og operative rolle, har de i 2012 videreført reformprosessen hvor et av de viktigste målene er å bedre samsvar mellom prioriteringer og finansiering.

WHO og Unicef er sentrale partnere i det globale polioutryddelsesinitiativet. Utbredelsen av polio er redusert betydelig siden etableringen av initiativet og det var et stort fremskritt at India i 2012 ble annonsert som poliofritt. Kun enkelte deler av Nigeria, Pakistan og Afghanistan er endemiske i dag. I tillegg har enkeltland registrert importsmitte, men kun enkelttilfeller. Selv om kampen for å utrydde polio har opplevd tilbakeslag de siste årene, stupte antall tilfeller ved utgangen av 2012 med 66 pst. sammenliknet med året før. Arbeidet fremover vil følge en ny strategi «The Polio Eradication and Endgame Strategic Plan 2013-2018», som under FNs generalsekretærs ledelse tar sikte på full utryddelse av polio innen 2018. En del av planen er så snart som mulig å fjerne poliovirus type 2 fra den orale poliovaksinen (OPV), og å introdusere en dose inaktivert poliovaksine (IPV) til alle. Bruk av inaktivert vaksine anses som et nødvendig ledd for å fullføre polioutryddingen. Norge ønsker å bidra til kampanjen og vil øke bevilgningen til det globale polioutryddingsarbeidet i 2014 fra 50 mill. kroner til 240 mill. kroner. Det vises til ytterligere omtale under kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine og helse og post 71 Andre helse- og aidstiltak.

Norge ønsker å styrke WHOs globale lederrolle innen global helseforskning, herunder helsesystemforskning og bruk av forskning for politikkutvikling. Øremerkede tilskudd til to spesialprogrammer i regi av WHO ble videreført. Det ene – Forskningsprogrammet for reproduktiv helse (HRP) – drives i samarbeid med UNFPA, UNDP og Verdensbanken og er ledende i forskning og kapasitetsbygging innen familieplanlegging, trygg abort, og andre tiltak som gjør det mulig for kvinner trygt å unngå eller gjennomgå graviditet og fødsel. Det andre, spesialprogrammet for forskning og trening på tropiske sykdommer (TDR) understøtter i samarbeid med Unicef, UNDP og Verdensbanken forskning på ti neglisjerte tropiske sykdommer, deriblant malaria og elveblindhet. I tillegg videreførte Norge i 2012 støtten til Den internasjonale alliansen for helsepolitikk- og helsesystemforskning (AHPSR) knyttet til WHO, samt videreførte et delprogram for implementeringsforskning med fokus på helsetusenårsmålene.

WHOs arbeid på landnivå har vært gjenstand for flere evalueringer, blant annet etter norsk initiativ. Evalueringene påpeker at effektiviteten ved landkontorene er av varierende kvalitet, særlig i den afrikanske regionen. Et viktig ledd i reformarbeidet er å sikre bedre kompetanse, ledelse, kvalitet og autonomi på landkontorene, samt bedre samsvar mellom de tre nivåene i organisasjonen.

Det vises til ytterligere omtale av WHO under kap.116, post 70.

UNESCO har en viktig talsmanns- og koordineringsfunksjon for tusenårsmål 2 om utdanning og Utdanning for alle -målene. I Global Monitoring Report 2012 om «Ungdom, kvalifikasjoner og arbeid; omsetting av utdanning til arbeid» fokuserer UNESCO på behovet for å skaffe store ungdomskull en utdanning som kvalifiserer for deltakelse i det praktiske arbeidslivet. Global Monitoring Report er et sentralt referansedokument for alle partnere i Utdanning for alle -programmet. Norge støttet Global Monitoring Report med 3 mill. kroner i 2012. UNESCO Institute of Statistics (UIS) står sentralt i arbeidet med å sikre god statistikk og måle fremdrift i de internasjonale utviklingsmålene om utdanning. Kompetanseutvikling for levering av god statistikk fra MUL-landene, særlig i Afrika, er en viktig oppgave for instituttet. Norge støttet UIS med 4 mill. kroner i 2012. Gjennom UNESCOs program for kapasitetsutvikling for utdanning for alle (CapEFA) og International Institute for Educational Planning (IIEP) har Norge bidratt til styrke nasjonale myndigheters kapasitet innen utdanningssektoren i utviklingsland. CapEFA prioriterte i 2012 de 31 landene som er lengst fra å nå utdanningsmålene. Norge støttet CapEFA og IIEP med hhv. 18,4 og 14,5mill. kroner i 2012. UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL) bidrar til Utdanning for alle -målene alfabetisering, voksenopplæring og livslang læring og ikke-formell utdanning. Norge støttet UIL med 1,5 mill. kroner i 2012.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som bidro til utviklingen av frie medier og styrket arbeid for beskyttelse av journalister, samt innsats mot straffrihet for personer som begår straffbare handlinger mot journalister. Støtten for 2012 var på 2 mill. kroner.

International Bureau of Education, IBE, har utviklet en strategi for å fremme og implementere innhold og kvalitet i utdanningen. Arbeidet er nært knyttet til Utdanning for alle-programmet . Instituttet ble tildelt 4 mill. kroner i 2012.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Norge har vært en aktiv pådriver for å styrke og effektivisere FNs utviklingsarbeid på land- og hovedkvartersnivå, i mellomstatlige forhandlinger og i de enkelte FN-organisasjonenes styrer, jf. også kapittelomtale kap. 170. Siden den nye rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter slår fast at Ett FN-modellen skal innføres i alle land som ønsker det, forventes det at et stort antall land vil ønske å ta i bruk modellen. Hittil har 34 land tatt i bruk modellen. Dagens finansiering av FN-organisasjonene med en stor grad av bidrag som er sterkt øremerket, gjør at organisasjonene har lite frie midler som kan brukes til landfondene for programaktiviteter i land som tar i bruk Ett FN-modellen. Det anses derfor fortsatt nødvendig med tilleggsfinansiering. Etter at pilotfasen for Ett FN er over, arbeides det nå med å få på plass en ny sentral finansieringsmekanisme som skal bidra med som er nødvendig for å realisere fellesprogrammene.

FNs utviklingsgruppe (UNDG) har i 2013 blitt enig om at alle medlemsorganisasjonene skal bidra til finansieringen av koordineringen av FN på landnivå. Dette har tidligere blitt finansiert av UNDP og gjennom bidrag fra givere. Flere av organisasjonene har innarbeidet sin andel av utgiftene i budsjettene som gjelder fra 2014. Enkelte organisasjoner vil først kunne ta sin del av finansieringen fra 2015 eller 2016. Det vil derfor fortsatt være behov for giverbidrag i en periode.

Norge videreførte i 2012 støtten til en sentral finansieringsmekanisme, som Norge var en initiativtakerne til, for å støtte opp om programaktiviteter i Ett FN-land med 73,5 mill. kroner. Et stadig økende antall land som velger å følge Ett FN-modellen på landnivå gir reformprosessen momentum. Den sentrale finansieringsmekanismen (Expanded Delivering as One Funding Window) har spilt en viktig rolle i å mobilisere såkalte selvstartere – land som i pilotasen på eget initiativ har bedt FN organisere seg etter Ett FN-modellen, hvorav 15 fikk støtte fra EFW i 2012. Reformagendaen drives i stor grad av mottakerland som ønsker denne tilnærmingen.

En uavhengig evaluering av EFW ble gjennomført i 2012. Evalueringen bekrefter tidligere påviste fremskritt og konkluderer med at EFW har fortrinnsvis har fungert ihht intensjonene. I hvilken grad EWF har bidratt til å mobilisere ressurser til Ett FN, og mer forutsigbar finansiering imidlertid vanskelig å fastslå.

Totalt 19 land har mottatt støtte fra EWF.

Rapportering har frem til nå skjedd gjennom rapportering på Ett FN fond fra hvert enkelt mottakerland. Etter påtrykk fra giverne ble det i 2011 utarbeidet fire resultatindikatorer for å bidra til en samlet rapportering som vil gi et bedre inntrykk av overordnet måloppnåelse for finansieringsmekanismen.

FNs kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter (UN Development Operations Coordination Office, DOCO) har en sentral rolle i utviklingen og gjennomføringen av reformer i FNs utviklingssystem. Norge videreførte støtten til fond for å fremme FN-koordinering på landnivå med 20 mill. kroner i 2012.

Norge har også støttet DOCO med 35 mill. kroner til et eget prosjekt for å styrke FNs ledelse i felt i krise- og konfliktrammede land med fokus på å øke landkontorenes koordineringsfunksjon. Prosjektet som p.t. går i om lag 20 land, inngår i et større prosjekt for et mer effektivt og relevant FN, og er en viktig oppfølging av Norsk fokus på, og arbeidet med å sikre en integrert tilnærming til postkonfliktsituasjoner.

Norge bidro i 2012 også til reform av FN på utviklingsområdet ved å støtte forberedelsene til rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter med 1,2 mill. kroner.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 882,8 mill. kroner.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FNs fellesprogram for hiv og aids, UNAIDS, ble etablert i 1996 for å sikre koordinering på landnivå og en integrert og helhetlig tilnærming i bekjempelsen av hiv og aids. Programmet består av et sekretariat og elleve medeierorganisasjoner med tydelig arbeidsdeling for hiv- og aidsrelaterte aktiviteter. UNAIDS’ strategi for 2011-2015 har visjoner om ingen nye infeksjoner, ingen aidsrelaterte dødsfall og ingen diskriminering. Norge sitter i styret for UNAIDS i 2012 og 2013. Posisjonsnotatet for styrearbeidet legger bl.a. vekt på styrking av rettighetsperspektivet og beskyttelse av sårbare grupper.

Det anslås at omkring 34 millioner mennesker levde med hiv ved utgangen av 2011. Flere enn noensinne mottar behandling for hiv. Hele 9,7 millioner mennesker i lav- og mellominntektsland mottok hiv-medisiner i 2012. Dette er en økning på hele 1,6 millioner fra 2011 – den største årlige økningen noensinne. Økningen har ført til en betraktelig nedgang i antall hiv-relaterte dødsfall, og hvis den fortsetter kan verden nå målet fra 2011 om 15 millioner på behandling innen 2015.

I juni 2013 kom det nye retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon som anbefaler at man begynner behandling for hiv langt tidligere enn før. Dette medfører at et langt større antall hivsmittede defineres som at de trenger behandling, hele 26 millioner, og at kun i underkant av 40 pst. av de som trenger behandling mottar det.

Hiv behandles med antiretroviral behandling (ART) som bremser formeringen av hiv-virus i blodet. Nyere forskning dokumenterer at mennesker som mottar ART, er langt mindre smitteførende enn de som ennå ikke har påbegynt behandling. Det er derfor viktig å øke antall pasienter som får behandling, både som bidrag til forebygging og for deres egen helses skyld.

Norge arbeider sammen med UNAIDS og andre for å støtte økningen i landenes egen finansiering og for å utnytte tilgjengelige ressurser mer effektivt. I 2011 var første gang landenes egen finansiering av hiv- og aidsresponsen var større enn den internasjonale giverfinansieringen. Imidlertid er det fortsatt et finansieringsgap. Under FNs høynivåmøte om aids i New York i 2011 ble man enige om en målsetting om 22 – 24 mrd. USD i årlig aidsfinansiering innen 2015. I 2011 manglet det 7 mrd. USD for å nå dette målet. WHO, UNAIDS og Unicef anslår at en full implementering av de nye retningslinjene for hivbehandling gir et behov for investeringer som ligger ca. 10 pst. høyere enn målet fra 2011. Samtidig anslås det at en slik investering vil være meget kosteffektiv idet det vil hindre kostnader knyttet til fremtidig hiv-smitte.

Norsk støtte til UNAIDS er et viktig element i arbeidet for de helserelaterte tusenårsmålene med fokus på tusenårsmål 6 om bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Det legges vekt på at arbeidet mot hiv og aids gjennom UNAIDS og medeierorganisasjonene kobles tett til øvrige innsatser for å nå de helserelaterte tusenårsmålene.

UNAIDS er dessuten en viktig organisasjon i arbeidet for å styrke menneskerettighetene, særlig for utsatte grupper som mennesker som injiserer narkotika, personer som selger sex og seksuelle minoriteter. Norge vil fortsette å legge vekt på at UNAIDS skal ha et menneskerettighets- og likestillingsperspektiv i sitt arbeid, og støtter prioriteringen av arbeid for lovgivning som sikrer rettigheter til kvinner og jenter og til utsatte grupper, samt arbeid for å redusere lovgivning som kriminaliserer hivsmitte.

Norge ønsker å styrke UNAIDS som hovedorgan for normutvikling og overvåking av aidsepidemien og å videreutvikle UNAIDS sin rolle som rådgiver for land om optimal forebygging, gitt til enhver tid tilgjengelig teknologi og kunnskap, og tilpasset epidemiens profil i hvert land.

All støtte fra posten gis som norske kjernebidraget til UNAIDS.

Multilateral Organizations Performance Assessment Network (MOPAN) foretok i 2012 en gjennomgang av UNAIDS. Evalueringen er positiv når det gjelder teknisk kunnskap, dialogfokus og evne til å bygge partnerskap. UNAIDS har gjort betydelige forbedringer i resultatfokus, men evnen til å måle egne prestasjoner og evnen til å evaluere eksterne resultater bør forbedres.

Mål

Det overordnede målet er de helserelaterte tusenårsmålene, og særlig tusenårsmål 6 om å bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer.

UNAIDS’ globale mål som skal nås innen 2015 er:

  • 15 millioner mennesker på behandling

  • Halvering av seksuell smitte

  • Kraftig reduksjon av mor-barn smitte innen 2015.

Fokus på rettigheter og bekjempelse av stigma og diskriminering skal legges til grunn.

Satsningsområder i tråd med UNAIDS’ strategi for 2011–2015

  • Hindre seksuell overføring av hiv, blant ungdom, menn som har sex med menn og sexarbeidere

  • Hindre at mødre dør og at spedbarn smittes av hiv

  • Sikre universell tilgang til antiretrovial terapi for hivsmittede

  • Beskytte mennesker som injiserer narkotika mot hivsmitte

  • Forebygge at hiv positive dør av tuberkulose

  • Øke det sosiale sikkerhetsnettet og sikre at personer som lever med hiv får tilgang til behandling

  • Avskaffe lover, politikk og diskriminerende praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids

  • Avskaffe lover som hindrer innreise, opphold og bosetting for hivsmittede

  • Sikre at kvinners og jenters behov ivaretas i nasjonal hiv respons

  • Stanse vold mot kvinner og jenter

Rapport 2012

Organisasjonen mottok i 2012 i overkant av USD 251 mill. Norge var i 2012 den tredje største bidragsyteren med et bidrag på 165 mill. kroner. UNAIDS har i 2012 videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang til forebygging, behandling, omsorg og støtte for mennesker som lever med hiv og aids. I etterkant av at UNAIDS’ strategi ble vedtatt i 2010 ble det utarbeidet et felles resultatrammeverk for alle medeierorganisasjonene slik at man kan målretta innsatsene bedre og få bedre dokumentasjon av resultater. I 2012 har organisasjonen sluttført restruktureringsprosessen som ble igangsatt i 2011 for å bedre kunne følge opp målene i strategien. Arbeidet på land- og regionnivå er blitt styrket, mens sekretariatet i Genève er blitt redusert og reorganisert.

Den globale innsatsen mot hiv og aids har gitt imponerende resultater de siste 10 årene. Nysmitten har gått ned med 700 000 i året fra 2001 (3,2 mill.) til 2011 (2,5 mill.). Hiv-forekomsten har gått ned i 39 land, hvorav 23 i Afrika. I 2011 var det 1,7 millioner aids-relaterte dødsfall, dette er en nedgang på 24 pst. siden 2005. Mor-til-barn-smitten har gått ned fra over 500 000 i 2001 til like over 300 000 i 2011. Fremskrittene til tross, hvis dagens ikke økes, vil fortsatt 200 000 barn fødes med hiv i 2015.

UNAIDS har utarbeidet og fremmer smittebegrensende tiltak rettet inn mot personer som injiserer narkotika. Dette har vist seg å gi svært gode resultater når det gjelder hivforebygging, men mange land er likevel avvisende til slike tiltak. I 2012 opptrappet imidlertid en rekke land, blant dem Egypt, Iran, Libanon, Libya og Marokko, sine tiltak for å forebygge og behandle for personer i fengsel, mange av disse bruker narkotika.

UNAIDS arbeider for å bekjempe usaklig diskriminering av mennesker som lever med hiv, i lovverket og i praksis. UNAIDS har hatt et eget prosjekt om innreise- og oppholdsrestriksjoner for mennesker med hiv. Antallet land, territorier og områder som hadde denne typen restriksjoner ble redusert fra 47 til 44 mellom desember 2011 og januar 2013. Et økende antall land har også lovverk som beskytter mot diskriminering av personer som lever med hiv. Imidlertid synliggjør UNAIDS gjennom sitt arbeid at det fortsatt mangler ressurser til, og mekanismer for å dokumentere resultater av arbeidet. Diskriminering og stigmatisering øker risikoen for at epidemien spres ytterligere fordi folk kan være redde for å teste seg, eller for å opplyse at de er smittet, og dermed ikke mottar behandling eller beskytter seg.

For å rette søkelyset på det økende antall hivsmittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet til begge kjønn ivaretas godt i alt aidsarbeid. Kvinner og jenters spesielle behov er inkludert i 80 pst. av de nasjonale hiv-strategiene, men under halvparten av landene har satt av egne ressurser til dette, og mange kvinner og jenter utsettes fortsatt for kjønnsbasert vold.

Andelen ungdom (15-24 år) som lever med hiv ble redusert med 27 pst. fra 2001 til 2011. Fremgangen har vært størst i Sør- og Sør-Øst Asia (50 pst. nedgang). I Afrika sør for Sahara var nedgangen 35 pst. Til tross for dette stod ungdom i 2011 fortsatt for 40 pst. av all nysmitte blant voksne. Det er en bekymringsfull tendens til manglende kunnskap om hiv blant unge, og i flere land i Afrika sør for Sahara rapporteres det om økt risikofylt seksuell aktivitet blant unge. I 2012 styrket UNAIDS sitt arbeid med ungdom for å motarbeide denne trenden.

Gjennom UNAIDS’ medeierorganisasjoner er det satt økt søkelys på behovene til sårbare grupper som barn, kvinner og mennesker berørt av humanitære katastrofer, men det er fortsatt mange husholdninger rammet av aids som ikke mottar noen form for sosial støtte.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 12 pst., for FNs fredsbevarende operasjoner 6 pst., for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 60 pst., for FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 76 pst. Videre dekker posten ODA-godkjent andel på 74 pst. av pliktig bidrag til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), 33 pst. av pliktig bidrag til Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) samt bidraget til IAEAs Technical Cooperation Fund som i sin helhet er ODA-godkjent.

Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningsforslaget dekker pliktige bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafondene, andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR).

Bevilgningen dekker også ODA-godkjent andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet av andre departementer, herunder FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN).

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. GEF er finansieringsmekanisme for klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter, samt for forørkningskonvensjonen. Norge er part til og har forpliktet seg til å følge opp og støtte disse konvensjonenes virkeområder. GEF er også blitt anmodet om å bli finansieringsmekanisme for den nye kvikksølvkonvensjonen.

GEF er verdens største miljøfond. Siden oppstarten i 1991 har GEF bevilget over 11 milliarder USD til over 3200 prosjekter og programmer i 165 land. GEFs prosjektvirksomhet har utløst ca. USD 57 mrd. i samfinansieringsmidler.

GEF finansierer tiltak innen seks fokusområder. Tiltak under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar til sammen nærmere 60 pst. av GEFs midler. GEF er en nettverksorganisasjon som ikke selv er representert på landnivå, men opererer gjennom samarbeidende/utførende organisasjoner. UNDP, UNEP og Verdensbanken er de viktigste av disse, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO og IFAD) kan utføre prosjekt- og programarbeid finansiert av GEF. Det er nå dessuten åpnet for at mottakerlandenes egne institusjoner kan motta midler direkte fra GEF uten å gå veien om multilaterale organisasjoner.

GEF satser i økende grad på en mer programmatisk tilnærming på tvers av flere fokusområder. Dette med særlig med henblikk på synergieffekter innenfor områdene klima, naturmangfold og forørkning/skogskjøtsel. GEFs styre mottar prioriteringer for fokusområdene fra miljøkonvensjonenes partsmøter og er ansvarlig overfor disse. GEFs uavhengige evalueringskontor nyter stor anerkjennelse internasjonalt. GEF har også en ombudsmann for klagemål, samt et teknisk-vitenskapelig rådgivende panel.

GEF er fra 1. juli 2010 inne i sin femte fireårsperiode (GEF 5). Forhandlinger om kapitalpåfylling for neste periode (1. juli 2014 – 30. juni 2018) ble innledet våren 2013 og ventes sluttført i første halvår 2014. Bidrag til GEF gis for perioder på fire år. Siste gjeldsbrev for GEF 5 ble utstedt i 2013. Pga. ulike regnskapsår er praksis at det siste årlige bidraget til én GEF-periode videreføres i statsbudsjettet for første år i neste periode (i dette tilfelle 2014), før forhandlingsresultatet er klart. For påfølgende statsbudsjett (2015) rapporteres om og bes om godkjenning og fullmakt ved romertallsvedtak til norsk total forpliktelse for perioden.

Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige ressurser. Hver kapitalpåfylling i GEF ledsages av politikkanbefalinger for den aktuelle periode. Under GEF 5 har sentrale mål og målsettinger vært fremme av nasjonalt eierskap, forbedret institusjonell effektivitet, forbedret resultatlevering og styrket forhold til konvensjonene og sentrale samarbeidspartnere.

Rundt 40 pst. av GEFs prosjekter inneholder konkrete tiltak for kvinner. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene). De siste årene har det vært en konkret målsetting å integrere kjønnsperspektivet i all virksomhet. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor.

Mål

Bevilgningen forutsettes brukt til finansiering av tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor fokusområdene iht GEFs statutter:

  • Biologisk mangfold

  • Klima

  • Internasjonale vannspørsmål

  • Landforringelse (forørkning og avskoging)

  • Beskyttelse av ozonlaget og organiske miljøgifter

Rapport 2012

Norges bidrag til GEF var i 2012 på 106,3 mill. kroner. Kapitalen for perioden 1.7.2010 – 30.6.2014 utgjør (GEF 5) USD 4,35 mrd. Det norske bidraget er totalt på 376 mill. kroner. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet (øremerking er ikke tillatt). GEFs pågående prosjekter/programmer per 30.6.2012 er blitt evaluert til 82 pst. tilfredsstillende eller bedre, mot en internasjonal norm på 75 pst., mens kvaliteten på 87 pst. av sluttevalueringene (78) levert i året til 30.6.2012 ble vurdert som tilfredsstillende eller bedre. I de siste år har GEF gjennomgått en betydelig reformprosess som ennå pågår. De siste anbefalinger for GEF 5 ble gjennomført i 2012. Prosessen med innføring av direkte tilgang til ressurser for nasjonale (og regionale) institusjoner som tilfredsstiller strenge krav til regnskap, kontroll mv. ble videreført. Nagoyaprotokoll-fondet (genressurser) ble gjennomført, og det ble startet med direkte finansiering av utviklingslands nye rapporteringsforpliktelser under klimakonvensjonen.

GEF ble sammen med sekretariatet for klimakonvensjonen pålagt oppgaven som midlertidig sekretariat for Det grønne klimafondet.

Den årlige prosjektrapport for finansåret 2012 peker på en økende katalytisk rolle for GEF hva gjelder innflytelse på politikk, samfinansiering og opptrapping/integrasjon av beste løsninger på stort sett alle fokusområder. Samfinansiering har vært større enn ventet ved prosjektstart (+ 40 pst.), og privat sektor står nå for 35 pst. av all samfinansiering i GEF.

Frivillige klimafond mv.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen ligger to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det enda viktigere å bistå de fattigste og mest sårbare blant utviklingslandene med forebygging og tilpasning, og det tas derfor sikte på fortsatte norske bidrag til disse klimafondene.

Fondenes framtid er nært knyttet til hvordan tilpasningstiltak vil bli finansiert under Det grønne klimafondet. Når dette er operativt vil det være naturlig å se nærmere på hvordan de ulike tilpasningsfond kan koordineres. GEF har i seinere år bevisst satset på kombinerte prosjekter/programmer med finansiering både fra disse fondene og fra hovedfondet, med sikte på brede synergieffekter.

Begge fond bistår utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. MUL-fondet, som finansierer klimatiltak i de minst utviklete land, er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak for alle MUL-land, pågår nå gjennomføring av de høyest prioriterte tiltak i disse. Etter anmodning fra klimapartsmøtet er en også i ferd med å konkretisere støtte til utviklingslandenes utarbeidelse av såkalte nasjonale tilpasningsplaner. Fondet fylles i prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivitetene, men de frivillige bidrag som fondet er avhengig av kommer inn i ujevnt tempo og er ikke store nok til å dekke etterspørselen. Finansieringsformen skaper heller ikke nødvendig forutsigbarhet, slik at det blir vanskelig for mottakerlandene å drive effektiv planlegging. Toneangivende giverland har imidlertid motsatt seg flerårige tilsagn etter modell av GEFs hovedfond.

Alle utviklingsland er berettiget til støtte fra Spesialfondet. Her er en også i gang med finansiering av prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Fondet har også et mindre teknologivindu. Etterspørselen etter midler fra dette fondet overstiger i enda større grad enn for MUL-fondet tilgjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny klimaavtale.

Det foregår videre et omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag. I tillegg til reise- og oppholdsutgifter for deltakere fra utviklingsland, gjelder dette bl.a. arbeidet i ulike ekspertgrupper, seminarer på ulike områder vedtatt av partene, utarbeidelse av spesialrapporter bl.a. om finansiering, mv. jf. også bidrag til liknende formål under kap. 118 post 76.

Mål

  • Tilpasning til de negative sidene av klimaendringene

  • Gjennomføring av vedtatte klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, inkludert reisestøtte for deltakere fra utviklingsland.

Rapport 2012

MUL-fondet:

  • MUL-fondet hadde ved utgangen av 2012 mottatt tilsagn om i alt vel USD 600 mill. Av dette var USD 460 mill. disponert pr. februar 2013, i hovedsak for nasjonale planer for tilpasning og for tiltak iht. disse planene. Disse midlene har igjen utløst USD 2 mrd. i samfinansiering. Norges bidrag i 2012 var på 20 mill. kroner. Støtten går i hovedsak til jordbruk, tidlig varslingssystemer og vannressursforvaltning.

Spesialfondet:

  • Fondet hadde per utgangen av 2012 mottatt bidrag på USD 258 millioner (216 mill. til tilpasning og 42 mill. til teknologioverføring), med USD 1,4 mrd. i samfinansiering. Norges bidrag i 2012 var 17 mill. kroner. De sektorene som mottar mest bistand er jordbruk, vannressursforvaltning og kystforvaltning.

Andre forMål

  • Det ble det utbetalt 19 mill. kroner til klimasekretariatet til aktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen under denne posten, bl.a. som støtte til avholdelse av ekstra forhandlingsmøter om en ny klimaavtale, ekspertgruppe- og komitéarbeid, skogregnskapssystemer i utviklingsland og deltakelse fra utviklingsland.

Ozonfondet – Montreal-protokollen

Situasjonsbeskrivelse

Montreal-protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP, og er ratifisert av 197 land. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er over 98 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montreal-protokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta lang tid før ozonlaget er restituert.

I 2011 ble det vedtatt at Ozonfondet for perioden 2012-2014 skal ha en kapital på USD 450 mill. Finansieringsbehovet er mest knyttet til forsert utfasing av hydroklorfluorkarboner (HKFK) i utviklingslandene, der produksjonen i særlig India og Kina har økt kraftig de siste år. Produksjonen skal «fryses» på 2009/10 nivå i 2013 og reduseres med 10 pst innen 2015, med videre nedfasing og endelig utfasing innen 2030. Selv om fondets kapital i perioden 2012-2014 er lavere enn i foregående periode, er det norske bidrag høyere. Dette er fordi Norge har en høyere prosentsats i fordelingsnøkkelen enn tidligere, og at kursen for USD som legges til grunn, er høyere i inneværende periode. Det årlige norske bidraget er 8 351 275 kroner i perioden 2012-2014.

Mål

  • Utfasing av ozonnedbrytende stoffer i utviklingsland, inkludert raskere frivillig utfasing av skadelige stoffer enn det de har forpliktet seg til.

Rapport 2012

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. 2010 representerte en viktig milepæl, da alle utviklingsland da hadde faset ut bruk av klorfluorkarboner (KFK), haloner og karbintetraklorid. I følge den siste vurderingsrapporten som ble publisert i 2010 er det under visse forutsetninger ventet at utenfor polområdene vil ozonlaget kunne gå tilbake til pre-1980 nivå i perioden 2030–2040. Over Antarktis vil dette først skje 2045–2060, og noe tidligere over Arktis. Arbeidet med å begrense bruken av HKFK, forebygging av ulovlig handel med resterende ozonreduserende stoffer, pilotprosjekt for innsamling og destruksjon, samt styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold, ble videreført i 2012. Norges bidrag til Ozonfondet i 2012 var 8,35 mill. kroner.

Andre tiltak

Situasjonsbeskrivelse

De pliktige bidragene til FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) og Den internasjonale konvensjonen for tropisk tømmer (ITTO) og bidraget til Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR) dekkes over denne posten.

Mål

  • Gjennomføring av UNCCD, ITTO og ITPGR egne mål

Rapport 2012

Det norske pliktige bidraget for UNCCD var i 2012 i underkant av kr 500 000, og for ITTO på om lag kr 240 000. Bidragene gikk til sekretariatets utgifter i henhold til framforhandlet budsjett. Bidraget til ITPGR var i 2012 på om lag kr 400 000.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 311 mill. kroner fordelt på følgende ordninger:

  • GEF, 106,5 mill. kroner.

  • Frivillige klimafond mv., Montreal-protokollens Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD), Den int. org for tropisk tømmer (ITTO), Den internasjonale plantetraktaten (ITPGR): 65,2 mill. kroner

  • Bistandsandel av FNs fredsbevarende operasjoner: 25,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 21,2 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 13,7 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 7,7 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 12,7 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 18,3 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IAEA: 12,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til OSSE: 18,0 mill. kroner

  • Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IOM: 2,5 mill. kroner

  • Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer (UNESCO, WIPO, ITU, UPO, IUCN): 8,2 mill. kroner

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Finansiering av norske eksperter, junioreksperter, fredskorpsdeltakere og praktikanter er et viktig bidrag til utviklingsarbeidet i FN og andre internasjonale organisasjoner.

Junioreksperter er yngre fagfolk som finansieres av Norge, men ansettes av den enkelte FN-organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1961, er over 1000 junioreksperter stilt til disposisjon for en rekke internasjonale organisasjoner. I 2013 har Norge i tillegg inngått rammeavtaler med WMO (World Meteorological Organization) og GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) om finansiering av junioreksperter. Interessen for å søke slike stillinger er stor, og Norge finansierer i dag 70-80 junioreksperter som har sine arbeidsoppgaver innenfor blant annet områder som likestilling, miljø, klima, menneskerettigheter, helse, utdanning, flyktninger og humanitært arbeid.

Programmet bidrar til å kvalifisere nordmenn for videre karriere i internasjonale organisasjoner, og mange junioreksperter har fått tilbud om stillinger etter fullført kontrakt. På sikt vil ordningen bidra til å få flere nordmenn inn i høyere stillinger i FN-systemet. Andre bruker sin internasjonale kompetanse i norsk offentlig sektor eller frivillige organisasjoner etter avsluttet kontrakt. For å øke sjansen for å få til høyere stillinger i FN-systemet finansierer Norge i 2013 fem SARC-stillinger * i UNDP. Disse stillingene er på nivået over juniorekspertstillingene og gir solid innsikt i samordning av FNs aktiviteter på landnivå.

Norge får jevnlig forespørsler om å finansiere andre eksperter (norske) i ulike internasjonale organisasjoner. Dette gjøres i begrenset utstrekning og kun når formålet er i overensstemmelse med norske prioriteringer.

Støtte til deltakere i FNs fredskorps (UNV) er videreført, og vurderes utvidet til også å dekke ordning med ungdomsdelegater. Ordningen med stipend til praktikanter i internasjonale organisasjoner gir flere yngre nordmenn internasjonal praksis og erfaringene fra ordningen er gode. Flere stipendiater søker senere stillinger i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.

Fra 2013 vil FN etablere Developing Country Candidates (DCC) trust fund som har til formål å finansiere junioreksperter fra utviklingsland. Det foreslås at Norge bidrar til å støtte dette fondet med årlig beløp begrenset oppad til 2 prosent av postens samlede bevilgning.

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å:

  • Finansiere norske junioreksperter i FN og internasjonale organisasjoner samt stiftelser som samarbeider med FN oppad begrenset til 3 år (med mulighet for ytterligere ett år samfinansiert med den respektive organisasjon).

  • Finansiere eksperter til internasjonale organisasjoner oppad begrenset til 2 år.

  • Finansiere nordmenn i FNs fredskorps (United Nations Volunteers – UNV).

  • Finansiere stipend til ulønnede praktikanter i FNs organisasjoner og organisasjoner som samarbeider med FN.

  • Finansiere norsk bidrag til Developing Country Candidates (DCC) trust fund begrenset oppad til 2 prosent av postens samlede bevilgning.

  • Bidra til at nordmenn kan utgjøre en viktig rekrutteringsbase for ansettelse i internasjonale organisasjoner

Rapport 2012

Medio 2012 finansierte Norge 74 junioreksperter personer, hvorav 54 kvinner og 20 menn. Dette var om lag på nivå med foregående år. Geografisk fordeling av årsverkene var 31 ved organisasjonenes hovedkontorer (New York, Genève, Wien, Roma og Nairobi), 24 i Afrika, 15 i Asia og 2 i Latin-Amerika. Norge finansierte i tillegg tre SARC-stillinger (Etiopia, Yemen og Libya) samt tre andre eksperter over denne posten. Videre tjenestegjorde 6 nordmenn i FNs fredskorps. Disse kategoriene arbeider hovedsakelig innenfor områder prioritert av Norge. Det ble i tillegg tildelt stipend til 47 norske hospitanter i FNs organisasjoner. Om lag 500 nordmenn jobbet i internasjonale organisasjoner i 2012, hvorav om lag 300 i FN (inkludert norskfinansierte).

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 77 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Befolkningsvekst, endrede forbruksmønstre, og høyere energipriser legger press på verdens matvareproduksjon. Samtidig trues produksjonen av overutnyttelse av naturressurser og negative effekter av klimaendringer.

Selv om det i p.t. produseres nok mat i verden, er den ujevnt fordelt., Nærmere en milliard mennesker vært uten tilstrekkelig mat hele det siste tiåret. Andelen underernærte er fortsatt størst i Afrika sør for Sahara, mens Asia og Stillehavsregionen har det høyest antallet underernærte.

I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig mat, er forskning en vesentlig komponent. For landbruksutvikling i utviklingsland og regjeringens satsning på dette området, er Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR * ) en sentral aktør, som ser på hele systemer og har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til landbruksforskning.

Områdene det forskes innen strekker seg over et bredt spekter, fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete), husdyr, fisk, vann- og skogforvaltning, via rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, samt landbruks- og matpolitikk, til kvinners rolle i landbruket. Målsettingen er gjennom dette arbeidet å redusere rural fattigdom, styrke matsikkerheten, forbedret ernæring og helse, samt å sikre børekraftig forvaltning av naturressursene.

Dagens kommersielle landbruksplanter har mistet mye av sitt opprinnelige genetiske mangfold, fordi de er dyrket fram for å gi maksimal avkastning under dagens klimaforhold. De vil klare seg dårlig i et endret klima. Genmateriale som kan brukes til å tilpasse dagens kommersielle landbruksplanter til morgendagens klimaforhold, må derfor finnes hos de ville slektningene av disse plantene.

Global Crop Diversity Trust (GCDT samler inn og bevarer frø fra ville slektninger av de viktigste matplantene). Egenskaper av betydning for klimatilpasning identifiseres og bidrar til fram dyrking av nye, tilpasningsdyktige varianter av plantene. Disse nye variantene blir gjort tilgjengelige for bønder, bla gjennom CGIAR. Elleve av CGIAR senterne har genbanker med verdenskolleksjoner av frøprøver av alle kulturplanter av betydning for matvaresikkerhet i verden (til sammen over 700 000). Dette er de viktigste samlingene i sitt slag. Samlingene er duplisert og lagret i frøhvelvet på Svalbard.

Som et ledd i økt innsats for klimarobust landbruk, har regjeringen over en tiårsperiode, bevilget inntil 300 mill. kroner til initiativet for utvikling av klimarobuste matplanter i regi av GCDT gjennom Crop Wild Relatives (CWR) initiativet.

Utenriksdepartementet delegerte forvaltningen av CGIAR og GCDTs CWR prosjektet til Norad fra 2012

Mål

Organisasjonens mål er 1) redusert rural fattigdom gjennom bl.a. styrking av småbønders og kvinners innflytelse, 2) styrket matsikkerhet gjennom å fremme klimarobust og bærekraftig landbruk, 3) forbedret ernæring og helse og 4) bærekraftig forvaltning av naturresursene, inkludert sikring av det biologiske og genetiske mangfoldet.

Rapport 2012

Den økonomiske verdien av CGIARs arbeid for mais, hvete og ris er beregnet til henholdsvis 0,8 milliarder USD, 2,5 milliarder USD og 10,8 milliarder USD årlig bare i Asia. For disse tre kornartene har genetiske forbedringer bidradd til 0,7 – 1 prosent produktivitetsvekst pr år. Til sammen er det introdusert 7250 nye sorter av de rundt 20 viktigste matplantene tilpasset lokale forhold i alle utviklingsland. Sortene er forbedret med hensyn til avkastningsevne, resistens mot plantesjukdommer og insekter, tørketoleranse, ernæring med mer.

På husdyrsektoren har produksjon og spredning av vaksine mot østkystfeber fått særlig stor betydning. Foredling av Nil-tilapia (ferskvanns-oppdrettsfisk) har bidradd til en enorm vekst i produksjonen og har vært av betydning for framvekst av en tilapia-næring som sysselsetter rundt 300 000 mennesker bare på Filippinene. Policy-arbeid har bidradd til utfasing av de farligste og mest miljø-skadelige pesticidene i mange utviklingsland.

Dette arbeidet ble vedlikeholdt og videreført i 2012, for å sikre fortsatt produktivitetsøkning i et klima i endring. Produksjonsøkning er en viktig forutsetting for å bedre matsikkerheten for store befolkningsgrupper. CGIAR har forsket på produksjonsmetoder over lang tid. Fra ICRISAT (International Crops Research Institute for the Semi-Arid Tropics) kommer nyheter om en jordanalysebasert strategi for å tilpasse tilførsel av manglende mikronæringsstoffer kombinert med bedre vannforvaltning og kulturplantevariasjon. Metoden er billig for bøndene, og gir gode resultater.

Siden avsløringer om mislighold i et av CGIAR sentrene (IITA), har CGIAR Konsortiet hatt IITA under finansiell administrasjon. Fund Council ( eller – CGIAR Fondets Styret ) har mottatt den 3. monitoreringsrapportenr fra konsortiet, som stadfester at forbruket i IITA er i henhold til regelverket og at man har god økonomistyring. I henhold til rapporten vil IITA avskrive de tapte midlene i 2012-regnskapet, ettersom man ikke forventer at midlene vil bli gjenvunnet. Saken er fremdeles under etterforskning av FBI i USA.

På bakgrunn av IITA saken gjennomfører nå Fund Council ( eller – CGIAR Fondets Styret ) en «governance gjennomgang» av hele CGIAR med formål å etablere systemer som sikrer at lignende tilfeller ikke gjentar seg. Norge var representert i undergruppen som utarbeidet forslaget til gjennomgang.

Governance gjennomgangen omfatter en grundig vurdering av styresettsoppsettet i hele CGIAR-systemet. Gjennomgangen legger vekt på å prioritere reell risiko og inkluderer en vurdering av anti-korrupsjonspolicy og praksis.

Den endelige rapport forventes i andre halvdel av 2013.

I 2011 inngikk Norge en avtale med Global Crop Diversity Trust (GCDT) for å gjennomføre et tiårsprosjekt innenfor Crop Wild Relatives (CWR). som et første ledd i denne avtalen, ble det inngått en treårig avtale på inntil 90 mill. kroner, for å bygge en global database for ville slektninger, identifisere hull i eksisterende samlinger, utvikle strategier og guider for komplementering, og for utarbeidelse av pre-avl strategier for prioriterte avlinger. Denne avtalen nærmer seg slutten, og man kan begynne med innsamling av planter og materiale fra feltet. I tillegg fortsetter og utvider man arbeidet i forbindelse med Pre-breeding for å gjøre CWR-materialet tilgjengelig for frøprodusenter/ forskere. Prosjektet har god styring og utviklingen går etter planen.

Den norske støtten til CGIAR i 2012 var på 110 mill. kroner og støtten til GCDT var på 24,5 mill. kroner.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

FN-organisasjonen for kvinners rettigheter og likestilling – UN Women – ble operativ i januar 2011. Norge var pådriver for opprettelsen av organisasjonen. UN Women har både et normativt og et operativt mandat. Organisasjonen har sekretariatsfunksjoner for FNs Kvinnekommisjon, Commission on the Status of Women – CSW. UN Women tilbyr støtte til nasjonale partnere for gjennomføring av internasjonale avtaler og standarder. Den har en ledende og koordinerende rolle for FN-systemets samlede innsats for likestilling og for utvikling og formidling av erfaringsbasert kunnskap og veiledning globalt og på landnivå.

Mål

  • Styrke kvinners lederskap og politiske deltakelse

  • Øke kvinners økonomiske deltakelse og innflytelse

  • Eliminere vold mot kvinner

  • Fremme kvinner, fred og sikkerhet i tråd med relevante sikkerhetsrådsresolusjoner

  • Øke kvinners deltakelse i freds- og forsoningsprosesser.

  • Styrke likestillingsagendaen på alle nivåer i nasjonale planleggings- og budsjettprosesser

  • Bidra til at de mellomstatlige prosessene i FN-systemet blir mer omfattende, dynamiske og forpliktende om normer og standarder i likestillingspolitikken.

Norge vil som bidragsyter og styremedlem ut 2014 fremme organisasjonens arbeid, herunder sikre at den drives effektivt og målrettet i henhold til mandatet. Norge har bidratt med konkrete innspill til utformingen av UN Women’s reviderte strategiske plan for perioden 2014–2017.

Rapport 2012

I 2012 fokuserte UN Women på å konsolidere organisasjonen institusjonelt og implementere den strategiske planen for 2011-2013. Norge har i 2012 gjennom sin styreplass arbeidet aktivt for at UN Women skal få på plass gode strukturer og verktøy for å måle resultatoppnåelse. I 2012 introduserte UN Women en felles handlingsplan for å måle likestillingsarbeidet i hele FN-systemet, System Wide Action Plan for Gender Equality (SWAP). Handlingsplanen har synliggjort UNWomens koordinerende rolle og bidratt til å styrke likestillingsdimensjonen i alle deler av FNs arbeid. UNWomen har bistått over 50 ulike enheter innenfor FN-systemet i utarbeidelsen av resultatmål for å rapportere om fremdrift i forhold til handlingsplanen. Under Rio+20 konferansen bidro UNWomen sterkt til et resultat som anerkjenner likestilling som forutsetning for bærekraftig utvikling, og et prioritert område for post-2015 utviklingsagendaen. I løpet av året bidro 62 UN Women landkontorer til at myndighetene innlemmet likestillingsperspektivet i sine nasjonale plandokumenter.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 95 mill. kroner.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Verdensbanken , kan overføres

809 780

814 000

871 000

71

Regionale banker og fond , kan overføres

734 404

772 500

854 000

72

Samfinansiering via finansinstitusjoner , kan overføres

469 634

559 500

559 500

Sum kap. 0171

2 013 818

2 146 000

2 284 500

Utviklingsbankene er viktige finansieringskilder og rådgivere for låntakerlandene, og sentrale aktører i utviklingsdebatten. De har også normativ innflytelse i kraft av sin finansielle tyngde, inngrep med finansdepartementene og sitt brede tematiske engasjement. Som de største finansieringskilder for fattige land er utviklingsbankene svært viktige kanaler for norsk bistand til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Finanskrisen skapte en økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene som førte til at det nå er gjennomført kapitaløkninger i alle utviklingsbankene. Som ved de fleste utviklingstiltak er det en viss risiko knyttet til bankenes lån og prosjektvirksomhet, men med klare retningslinjer for risikovurdering og bruk av resultater fra evalueringer har utviklingsbankene robuste systemer.

Den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken, IMF og de regionale utviklingsbankene brukes strategisk for å påvirke og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. I vår politikk overfor bankene generelt, og spesielt i forbindelse med påfyllingsforhandlingene i utviklingsfondene, har man fra norsk side vært opptatt av at bankene i større grad vektlegger fordelingspolitikk, harmonisering på landnivå, klima, likestilling og anti-korrupsjon. Arbeidet mot ulovlig kapitalflyt, korrupsjon, kriminalitet og skatteunndragelser er også prioritert. Videre er vi opptatt av at norsk multilateral bistand ikke skal gå til programmer som pålegger mottakerne privatisering av offentlig virksomhet. Alle bankene har egne handlingsplaner for likestilling, og det arbeides både analytisk og operasjonelt for å integrere likestillingsperspektivet i bankenes programmer og prosjekter. Det et imidlertid behov for bedre indikatorer og verktøy for å kunne måle hva som er oppnådd på likestillingsområdet. Demokratisering og større åpenhet er områder Norge vektlegger i sitt arbeid mot bankene. Generelt har arbeidet med å forbedre resultatrapportering vært en sentral oppgave i alle bankene de siste årene. Bankene har fått på plass bedre systemer for resultatrapportering.

Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene kjennetegnes ved mange organisatoriske fellestrekk. Foruten å drive utlånsvirksomhet på gunstige vilkår til mellominntektsland har de alle utviklingsfond for svært gunstige utlån og gavebistand til de fattigste landene. Fondene blir regelmessig påfylt etter omfattende forhandlinger om nivå, byrdefordeling og utviklingspolitiske retningslinjer for bruk av midlene. Forhandlingene er også en viktig arena for politikkutforming som legger premisser for bankenes virksomhet. Styret er utviklingsbankenes utøvende myndighet, med ansvar for den løpende virksomhet. Norge representeres i hver bank av et valggruppekontor med utsendinger fra hovedstedene og har stemmevekt etter andel av aksjekapitalen. Dette ledes av en Eksekutivdirektør som er valggruppelandenes felles styrerepresentant. Norge deler styreplass og er i valggruppe med bl.a. de andre nordiske land i alle bankene. Felles posisjoner utarbeides gjennom en løpende koordineringsprosess. Det aktive nordiske samarbeidet gir større gjennomslag og gehør for Norges synspunkter i utviklingsbankene.

Tabell 9.2 Fakta om utviklingsbankene

Verdensbanken

IDB/Latin-Amerika

Afrikabanken

Asiabanken

Etablert

1944

1959

1964

1966

Hovedsete

Washington

Washington

Tunis (midlertidig)

Manila

President

Jim Yong Kim (USA)

Luis Alberto Moreno (Colombia)

Donald Kaberuka (Rwanda)

Takehiko Nakao (Japan)

Antall ansatte

Ca. 16.000

Ca. 1.900

Ca. 2.005

Ca. 2.900

Utlån 2012

308 mrd. kr.

60 mrd. kr.

39 mrd. kr.

125 mrd. kr (kurs 5,8191)

Antall medlemsland

187

48, hvorav 20 ikke-regionale

77, hvorav 24 ikke-regionale

67, hvorav 19 ikke-regionale

Norsk årlig bidrag 2012

779 mill.kr (fond) 30 mill.kr (bank)

3,6 mill. kr.

500 mill. kr. (fond), 32 mill. kr. (bank)

60 mill. kr. (fond) 14,3 mill. kr (bank)

Norsk andel, pst. i 2012

Bank: 0,63 Fond: 1,34

Bank:0,17 sjekkes Fond:0,20

Bank: 1,17 Fond: 2,20

Bank: 0,386 Fond: 0,97

Norsk samfinansiering i 2012 1

431 mill. kr.

6,4 mill

50 mill. kr

Valggruppe

Norden, baltiske land

Norden, Spania, Frankrike, Østerrike

Norden, India

Norden, Canada, Nederland, Irland

1 Inkluderer kun samfinansiering over kap. 171.72 Samfinansiering med utviklingsbankene

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbanken arbeider nå med en ny strategisk plan der viktige elementer er bedre synergi innen Verdensbankgruppen, selektivitet for å sikre at banken jobber på områder den er best egnet og større sammenheng mellom kunnskapsproduksjonen og det operasjonelle. Samtidig gjennomføres det en rekke viktige interne reformer for å gjøre banken mer åpen, effektiv, fleksibel og bedre tilpasset nye utfordringer. Verdensbanken har fått på plass et robust resultatrammeverk med et karaktersystem, Corporate Scorecard, som også måler hvor effektivt banken oppnår resultater i tillegg til institusjonens interne effektivitet. Det er fortsatt fokus på intern kontroll av pengebruk, med en sterk kultur på å etterleve revisors merknader. Det er igangsatt en rekke tiltak for å forebygge korrupsjon, både internt i banken og i mottakerlandene. Vurderinger viser at Verdensbanken på en systematisk måte bruker evalueringer til å endre innsats og fokus om det er nødvendig. Det legges nå mer til rette for reelt nasjonalt eierskap, samt at landene gis reell mulighet til å velge sin egen politikk.

Verdensbanken vil ha utrydding av fattigdom som sitt viktigste mål i tillegg til at en vil sikre inntektsvekst for de 40 pst. fattigste i hvert land. Det skal legges til rette for inkluderende økonomisk vekst, og banken skal fremme globale løsninger på områder som klima, handel og helse. Kriseforebygging har også fått økt vekt. Godt styresett med vekt på anti-korrupsjon er sentralt i Verdensbankens arbeid Det norske kjernebidraget til Verdensbanken går utelukkende til Verdensbankens fond for de fattigste land (IDA) som påfylles hvert tredje år, og det er bl.a. gjennom disse påfyllingsforhandlingene at Verdensbankens politikk overfor de fattigste landene blir utformet. Påfyllingsforhandlingene for IDA (IDA 17) avsluttes i 2013. Fokuset er blant annet på å oppnå resultater på en effektiv måte, likestilling, bankens arbeid i sårbare stater og klima. I tillegg er det nå fokus på inkluderende vekst for å sikre at den økonomiske veksten kommer alle grupper til gode. I tråd med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken arbeider Norge meget aktivt for at inkluderende vekst må omfatte målrettet fordelingspolitikk og inntektsutjevning.

Den totale norske støtten til Verdensbankgruppen over samtlige poster var i 2012 på om lag 3,3 mrd. kroner. Dette inkluderer betydelige bidrag til fond for gjenoppbygging i en rekke land rammet av konflikt og til tiltak innen klima, miljø og energi.

IFC opererer innenfor 5 fokusområder; klimaendring og miljø og sosial bærekraft; infrastruktur, helse og utdanning; matforsyningskjeden; lokale finansmarkeder; og klientrelasjoner. De driver også et spesielt program for opplæring og utvikling av kvinnelige entreprenører; «Women i Business». Resultatene måles gjennom et karaktersystem og i 2011 ble det innført utviklingsmål for virksomheten. IFC bidrar hvert år med overføringer til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA)sin nettoinntekt.

Energitilgang, fornybar energi og klima er et viktig innsatsområde i Verdensbanken.For å oppnå utbredelse av ren energi i stor skala, arbeider Banken og IFC blant annet med å utvikle insentiver, som garantier/risikodeling/karbonfinansiering, for å få privat sektor til å investere i klimavennlig energi og teknologi. Parallelt med sine energiinvesteringer arbeider Banken med å bedre rammevilkår som legalt rammeverk og investeringsklima i land der høy risiko og uforutsigbarhet hindrer private investeringer. Verdensbanken har i 2013 utviklet et Energy Sector Direction Paper, som synliggjør hva Verdensbanken vil gjøre på energisektoren. Policy-dokumentet legger vekt på økning av tilgang til energi, fornybar energi, energieffektivisering, gass og store og små vannkraftverk. Bare i unntakstilfeller vil Banken i framtiden støtte nye kullkraftverk i et utviklingsland, og da ihht svært strenge kriterier.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD). For Norges del innebar en kapitaløkning en garanti på om lag 2,1 mrd. kroner, og et innbetalt beløp på om lag 134 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det ble også vedtatt å gjennomføre en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom en selektiv kapitaløkning i IBRD For Norges del innebar deltakelse i den selektive kapitaløkningen en garanti på om lag 450 mill. kroner og et innbetalt beløp på totalt 29 mill. kroner, som innbetales over fire år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

  • Utrydde ekstrem fattigdom: antall mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen skal reduseres til 3 pst innen 2030.

  • Sikre inntekstvekst for de 40 pst fattigste i hvert land.

Rapport 2012

Verdensbankens utlånsvolum til utviklingsland gjennom IDA utgjorde i 2012 rundt 95 mrd. kroner, som er historisk høyt. Rundt halvparten av bistanden fra IDA gikk til Afrika. Infrastruktur, landbruk og sosial sektor var de tre områdene som mottok størst andel av Verdensbankens samlete utlån. De største låntakere var India, Vietnam, Etiopia, Nigeria og Bangladesh. Gaveandelen var på 18 pst. Verdensbankens utlånsvolum gjennom IBRD var i 2012 på 89 mrd kroner som er en nedgang fra 2011. De største låntakere var India, Kina, Polen, Brasil og Tyrkia. Rundt halvparten av lånene var i form av budsjettstøtte.

Etter en voldsom økning i bidragene fra Verdensbanken i 2009 for å hjelpe landene i å møte finanskrisen, var aktivitetsnivået i 2012 fortsatt litt over nivået fra før bankkrisen. De store satsingene på infrastruktur støtter opp under økonomisk vekst, og skaper samtidig viktige arbeidsplasser i mottakerlandene. Det gis også betydelig midler til sosiale programmer, og kvinner og sårbare gruppers særskilte situasjon har blitt fremhevet i dette arbeidet. Verdensbanken bidro også med finansielle pakker og rådgivning som reduserer mottakerlandenes sårbarhet, og støtten til landbruksektoren økte fra 9 pst. til 12 pst. i 2012.

Bankens evaluering av prosjektenes resultater viser at 85 prosent av prosjektene nådde sine forventede resultater på en tilfredsstillende måte, men når det gjelder utviklingseffekten er det bare 70 prosent som har nådd sine forventede resultater. Det arbeides derfor med et nytt og mer presist system for å måle utviklingseffekt og for å få bedre resultater.

I resultatrapporteringen til midtveisgjennomgangen av IDA fremheves det at utviklingseffekten av prosjektene i sårbare stater har nådd sine forventede resultater og er bedre enn i land med en mer normal situasjon. Kvaliteten på prosjektene har også økt. Videre er det gjort store fremskritt på å integrere likestilling og miljøhensyn i landstrategiene.

Det er også en viss fremgang på organisatorisk effektivitet. Prosjekter implementeres raskere enn tidligere og kostnadene har også gått ned. Videre har banken desentralisert en større del av sin stab til landnivå, og personell brukes mer effektivt. Investeringslånene har gjennomgått en omfattende reform med større vekt på risikohåndtering samt bedre støtte og overvåking av gjennomføringen. Videre er det innført resultatbaserte lån der en betaler ut i takt med forventede resultater.

Gjennom det siste tiåret har bistand fra banken bidratt til å gi vaksiner til 497 millioner barn, 4 millioner lærere har blitt utdannet og dette har gitt flere barn muligheten til å gå på skole. Videre har 267 millioner mennesker fått nytte av ulike former for sosiale sikkerhetsnett. Innen infrastruktur har 31 millioner mennesker fått bedre tilgang til vann. Det er bygd eller rehabilitert 189 000 km med veier.

Kampen mot korrupsjon ble ytterligere trappet opp som en oppfølging av styresett- og antikorrupsjonsstrategien, og banken har styrket sitt samarbeid med myndigheter i 12 nye land for å støtte reformer i anskaffelsessystemer. Banken bidrar med støtte til reform av offentlig finansforvaltning i 57 land. Svartelisting av selskaper som har vært involvert i korrupsjon er nå blitt et institusjonalisert samarbeid mellom alle bankene.

Støtte til Verdensbankens arbeid i sårbare stater og land rammet av konflikt eller naturkatastrofer har bidratt til å sette fokus på økt samarbeid med FN-organisasjonene og til økt kapasitet og kompetanse i banken. Forebygging av kriser har fått økt innsats.

I 2012 bidro IFC med rekordhøye 107 mrd. kroner til privat sektor i tillegg til over 30 mrd. kroner mobilisert fra private investorer som har bidratt til å sysselsette 2,7 millioner mennesker og ga 27 millioner lån til små og mellomstore bedrifter og mikrofinansprosjekter.

Det er nå satt mål for likestillingsarbeidet i Verdensbanken. 86 prosent av alle IDA-operasjoner er nå vurdert opp mot likestillingsperspektivet, og det er mer enn målsettingen på 60 prosent. Det er avgjørende at banken kan måle resultatene av sin innsats, også med kjønnssegregerte data. Norge har, og vil fortsatt, støtte banken i dette arbeidet. Banken har også innført måling av sine ledere på alle nivå, for å sikre at kjønnsperspektivet ivaretas, både i programvirksomhet og i egen organisasjon. Resultatene vil forhåpentligvis gi utslag i løpet av påfyllingsperioden.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 871 mill. kroner. De pågående forhandlingene om IDA17 avsluttes ikke formelt før i desember. Så langt har imidlertid forhandlingene utviklet seg positivt ut fra norske prioriteringer og posisjoner, inkludert innenfor fordeling. Dersom de endelige forhandlingene gir et tilfredsstillende resultat, vil regjeringen foreslå å øke bevilgningen til IDA ytterligere. Dette vil da skje gjennom omprioriteringer innenfor en uendret budsjettramme. Regjeringen vil komme tilbake til dette i RNB.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

Situasjonsbeskrivelse

AfDB har som mandat å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. AfDBs strategi for 2013-2022 slår fast at banken skal bidra til inkluderende vekst og til overgang mot grønn vekst. AfDB er sterkt engasjert i å mobilisere støtte til et nytt finansieringsinstrument for å mobilisere privat kapital og investeringer i infrastruktur, ikke minst fra afrikanske land selv (Africa50fund). Av de 40 fattigste medlemslandene er nærmere halvparten kategorisert som sårbare stater. Dette gjør utviklingsagendaen særlig utfordrende.

Det afrikanske eierskapet gir AfDB stor legitimitet (de afrikanske medlemsland har ca. 60 pst av aksjekapitalen og stemmene i bankens styre). AfDB har midlertidig hovedkontor i Tunis, men under årsmøtet i 2013 ble det besluttet at Banken skal returnere til sitt opprinnelige hovedkontor i Abidjan. Flyttingen til Abidjan og videre arbeid med desentralisering vil være to institusjonelle hovedutfordringer i 2014, og samtidig skal reformprosessen videreføres. Denne har fokus på desentralisering, bedre resultatstyring og omlegging av prosedyrer og rutiner for mer effektiv forvaltning samt bredere partnerskap og større åpenhet. Bankens resultatrammeverk holder generelt høy standard. Det fokuseres på måling av resultater ved hjelp av systematisk bruk av grunnlagsdata og standardiserte indikatorer. Det rapporteres årlig på utviklingseffektivitet og i 2012 ble det utarbeidet tematiske resultatrapporter om Bankens rolle i sårbare stater, regional integrasjon og styresett. Med ny strategi er det igangsatt en prosess for å revidere resultatrammeverket.

I 2010 vedtok medlemslandene å gjennomføre en kapitaløkning, som for Norges del innebar en statsgaranti på om lag 4,5 mrd. kroner og et innbetalt beløp på totalt ca. 290 mill. kroner over åtte år, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av formalisering av Sør-Sudans medlemskap i banken forventes en justering av aksjeandelene til medlemslandene gjennom en selektiv kapitaløkning, trolig i 2014. Økningen forventes finansiert med 94 pst garantier og 6 pst innbetaling, basert på forpliktelse i UA ( Units of Accounts ). For Norges del vil dette kunne innebære en økt statsgaranti på 12 107 200 UA (om lag 110 mill kroner) og et økt innbetalt årlig beløp på 96 600 UA (i underkant av 900.000 kroner) innbetalt over 8 år, evt. over en kortere tidsperiode med et høyere årlig beløp, jf. forslag til romertallsvedtak hvor det fremmes forslag til å inngå en selektiv kapitaløkning som en følge av Sør-Sudans medlemskap i banken.

Bankens fond, Det afrikanske utviklingsfondet (ADF), retter seg mot de 40 fattigste landene i regionen (ADF-land). Ressursallokeringssystemet for fondet er i stor grad basert på landenes resultater («performance«), med indikatorer som vektlegger godt styresett og økonomisk åpenhet. Innen fondet avsettes det midler for å fremme regional integrasjon og sårbare stater. Forhandlinger om påfylling av fondet for perioden 2014-2016 sluttføres høsten 2013. Tema for forhandlingene er hvordan bankens overordnede mål om inkluderende og grønn vekst skal operasjonaliseres i ADF-land.

AfDBs strategi for 2013–2022 harmonerer godt med Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken. Norsk politikk under påfyllingsforhandlingene og overfor banken generelt fokuserer på å sikre god oppfølging av strategien med vekt på fattigdomsbekjempelse, fordelingspolitikk, likestilling, godt styresett, åpenhet, bærekraftig naturressursforvaltning og tiltak mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Fra norsk side legges hovedvekt på de fattigste landene og kjernestøtten gjennom Afrikafondet. I tillegg gis samfinansiering i form av øremerket addisjonell støtte begrenset til et fåtall områder av strategisk betydning, som styresett og anti-korrupsjon, likestilling og klima. Fremdriften i pågående institusjonelle reformer følges tett opp.

Mål

AfDBs strategi har to overordnede mål for sitt arbeid i regionen:

  • inkluderende vekst, som vektlegger like muligheter, fattigdomsreduksjon og økt sysselsetting, og;

  • overgang til grønn vekst, ved særlig å bygge motstandsdyktighet mot klimasjokk, bærekraftig infrastruktur og tilrettelegge for mer bærekraftig bruk av naturressurser.

Målene skal nås gjennom fokus på bankens fem kjerneområder infrastruktur, regional integrasjon, privat sektor, styresett og åpenhet samt yrkesfaglig opplæring og teknologi, med vekt på de tre tverrgående temaene sårbare stater, jordbruk og matsikkerhet og likestilling.

Rapport 2012

Banken har under president Kaberukas lederskap styrket sin rolle og sitt omdømme i regionen, ved å vise fremdrift i institusjonelle reformer og gjennom god dialog og samarbeid med Den afrikanske union (AU), regionale organisasjoner og nasjonale myndigheter. I 2012 innvilget Banken nye lån og gaver for om lag 39 mrd. kroner. Om lag halvparten gikk til infrastruktur, hvorav energisektoren er den største komponenten (74 pst). Flere investeringer i andre sektorer, som sosial sektor og landbruk, har i tillegg en sterk infrastrukturdimensjon.

Mellom 2007 og 2011 er støtten til privat sektor doblet, og utgjorde om lag 25 pst av verdien av godkjente prosjekter over denne perioden. I 2012 gikk om lag 20 pst av disse lånene til lavinntektsland. I 2013 ble det utarbeidet en revidert revidert privat sektor policy og strategi, som reflekterer bankens nye strategi.

Banken har økt sin tilstedeværelse i sårbare stater og hadde ved utgangen av 2012 landkontorer i 11 slike land. Basert på anbefalingene fra en uavhengig evaluering i 2012 utarbeider banken en revidert strategi for sårbare land, som forventes ferdigstilt i 2013/2014. Evalueringen pekte på at en svært betydningsfull effekt av støtten har vært bankens bidrag til gjeldsletteoperasjoner og dermed normalisering av mottakerlandenes internasjonale relasjoner.

Støtten til regional integrasjon økte fra 6 pst i 2000 til 15 pst i 2010, og Banken registrerer økende etterspørsel etter prosjekter med regionale dimensjoner. En vesentlig andel (60 pst) inkluderer sårbare stater.

Innen styresett har Banken bl.a. bidratt til reformer i finansforvaltning og økonomistyring, ofte i kombinasjon med budsjettstøtte med fokus på åpenhet og transparens. Eksempelvis bidro støtte til skatte- og inntektsreformer i 14 land til å øke skatteinntektene i disse landene fra 10 pst av BNP i 2005 til 15 pst i 2011. Banken har bidratt til større åpenhet omkring inntekter fra utvinningsindustrien gjennom støtte til bl.a. Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) prosessen i 11 land over perioden 2009-2011.

I bankens 2013 resultatrapport (som viser resultater for perioden 2010–2012) trekkes bl.a. frem at investeringer i denne perioden bl.a. har finansiert bygging, rehabilitering og vedlikehold av 13.000 km hovedveier og 5.000 mindre veier, og gjennom dette bidratt til at 35 millioner mennesker har fått bedre tilgang til transport. 15 millioner mennesker har fått bedre tilgang til vann og sanitet gjennom 60 prosjekter i 35 land. Bankens prosjekter har i denne perioden bidratt til at 560 000 nye husholdninger er koblet til strømnettet og til bygging eller rehabilitering av nær 14 500 km transmisjonslinjer. Om lag 27 millioner mennesker har fått bedre tilgang til helsetjenester gjennom bankens bidrag til bygging av helsesentre og opplæring av helsearbeidere. Over 600 000 flere barn er innskrevet i skolen som følge av bankens bidrag til bygging og rehabilitering av 4 500 klasserom og utstyrsleveranser.

78 pst av nye prosjekter i 2012 hadde minst en indikator for å måle likestillingseffekt, som var over målet for 2012 på 70 pst. I 2012 ble 65 pst av prosjektene vurdert i forhold til klimaeffekt, noe som er en fremdrift, men fortsatt under målet for 2012 på 75 pst. I 2012 ble det vedtatt en revidert energipolitikk og et strategisk rammeverk for å styrke bankens arbeid med klima.Den nye energipolitikken har universell energitilgang innen 2030 som overordnet mål. Banken har i 2012 arbeidet et mer helhetlig rammeverk for sosiale og miljømessige standarder for virksomheten, som forventes godkjent før utgangen av 2013.

I rapporteringen til midtveisgjennomgangen i 2012 av Afrikafondet fremhevet banken at den gjennom sine investeringer i lavinntektsland har bidratt til å mobilisere kommersielle ressurser mellom 5 til 7 ganger investert beløp. En betydelig andel av investeringene er lokalisert i områder der behovene er størst, med høy konsentrasjon av fattige. Midtveisgjennomgangen av Afrikafondet i 2012 bekreftet gode fremskritt i reformprosessen, ikke minst når det gjelder bedre kvalitetssikring av prosjekter og landprogram. Av prosjektene som ble avsluttet mellom 2009 og 2011 ble 90 pst av forventede resultater innfridde (40 av 45 indikatorene nådde målet). Økt desentralisering har bidratt til bedre oppfølging av porteføljen på landnivå. Det erkjennes imidlertid at det tar tid å innføre en kultur for bedre resultatstyring på alle nivåer av virksomheten, og det gjenstår utfordringer i forhold til videre styrking av kvalitet og oppfølging. Banken legger i større grad vekt på åpenhet og innsyn i virksomheten, og en ny, mer åpen innsynspolicy ble godkjent i 2012. Banken bidrar til informasjonsdeling gjennom bl.a. deltakelse i International Aid Transparency Initiative .

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den overordnede visjonen i bankens langsiktige strategi frem mot 2020 er å bidra til fattigdomsreduksjon i regionen gjennom lån og gavemidler til prosjekter i bankens regionale medlemsland. En viktig målsetning for å nå dette er å bidra til inkluderende vekst gjennom å skape og utvide økonomiske muligheter, utvide tilgang til tjenester som utdanning og helse samt å skape flere arbeidsplasser og å hindre ekstrem fattigdom og nød.

Et eget fond, Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF), er spesielt rettet mot de 28 fattigste medlemslandene.

I Norges overordnede dialog med banken legges det vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, likestilling godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Videre har Norge fokusert på viktigheten av at banken fortsetter arbeidet med en åpnere personalpolitikk, ytterligere desentralisering samt resultatstyrt forvaltning. Gjennom tematisk støtte bidrar Norge til et flergiverfond for å fremme ren energi.

Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok medlemslandene i 2009 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på ca. 2,2 mrd. kroner og et innbetalt beløp på ca. 75 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom investeringer som bidrar til å fremme:

  • inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på utdanning og likestilling, infrastruktur og utvikling av finanssektor,

  • miljømessig bærekraftig utvikling, med særlig fokus på klimatiltak og investeringer i ren energi,

  • regionalt samarbeid og integrasjon.

Banken vil i 2014 fortsette arbeidet med å gjennomføre interne reformer og forbedre resultatoppnåelsen. En gjennomgang av Strategi 2020 vil gjennomføres og evalueringen om bankens desentralisering vil ferdigstilles.

Rapport 2012

Det ble gitt tilsagn om lån og gaver til en verdi av 125 mrd. kroner. (USD 21,6 mrd USD), inkludert samfinansiering. Omlag 4 mrd. kroner (USD 700 mill.) ble gitt i gavebistand til de fattigste landene. De største enkeltsektorene var henholdsvis transport og IKT og energi på i overkant av 20 pst. hver. 85 pst. av nye programmer er nå innenfor bankens fem kjerneområder.

Bankens årsrapport viser at har banken hatt fremgang på samtlige indikatorer i resultatrammeverket siden 2008. Banken har blant annet bidratt til at over 11 millioner elever har nytt godt av bedre skoler og skoleprogram, at over 2,3 mill. nye husholdninger har fått tilgang til elektrisitet og til at over 3,7 mill. nye mikrofinanskontoer har blitt åpnet. I tillegg har over 300 mill. mennesker fått tilgang til nye og forbedrede veier og over 6 mill. husholdninger har fått tilgang til vann.

Investeringer i ren energi og tilgang til energi for alle er sentralt i bankens investeringer innen energi og banken har en eget program rettet mot ren energi og energi tilgang for alle. I 2012 var 2,3 mrd. USD investert i ren energiprosjekter. I 2012 bidro Norge også med en engangsstøtte til et prosjekt som bistår små bedrifter i å utvikle produkter for å øke fattiges tilgang til energi.

Resultatrapporten viser også at banken har gjort betydelig fremgang når det gjelder integrering av likestillingshensyn, desentralisering av personell og myndighet til landkontorene, kvalitet i utforming av prosjekter og raskere utbetalingstakt. Samtidig viser rapporten at banken fortsatt har et forbedrings potensiale når det gjelder å dokumentere og sørge for at prosjektene oppnår den planlagte utviklingseffekten. Rapporten for 2012 viser at 76 pst. prosent av prosjekter implementert av offentlige myndigheter nådde målsettingene på en tilfredsstillende måte. Dette er en fremgang, men fremdeles noe under målsetningen på 80 pst. Overambisiøse planer, komplekse prosjekter, forsinkelser i gjennomførelsen av prosjekter både på grunn av for dårlige forberedelser, uforutsigbare politiske og økonomiske faktorer samt overvurdering av mottakers kapasitet er noen av årsakene til lavere resultatoppnåelse enn forventet. Banken har derfor satt i verk en rekke tiltak for å forbedre dette, blant annet styrket utformingen og planlegging av prosjektene, fokus på anbudsprosesser og oppfølging av prosjektene.

En ny «krisemekanisme» hvor de fattigste medlemslandene kan søke om ekstra støtte dersom de skulle bli utsatt for alvorlige naturkatastrofer, ble godkjent av styret. Mekanismen er en 3-årig pilot og skal evalueres før den eventuelt blir permanent.

Asiabankens tvisteløsningsmekanisme ble revidert for å forbedre tilgjengeligheten og effektiviteten for slik å gjøre det lettere for personer berørt av bankfinansierte prosjekter å klage når de mener at banken har brutt sine egne retningslinjer.

Banken startet en omfattende gjennomgang av resultatrammeverket fra 2008. Et nytt og forbedret rammeverk ble vedtatt i januar 2013. Norge og flere andre givere hadde imidlertid ønsket enda mer konkrete indikatorer på inkluderende vekst, for eksempel en konkret målsetning om å øke antall prosjekter som støtter ordninger med direkte pengeoverføringer til utsatte grupper.

Banken normaliserte forholdet til Myanmar ved å etablere et kontor i Yongon og gjenoppta faglig bistandsprosjekter. En foreløpig landstrategi ble vedtatt i 2013 og landet ble gitt et stort lån som blant annet slettet Myanmars gjeld til Asiabanken.

Den interamerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

IDB er den største og mest attraktive multilaterale finansinstitusjonen i Latin-Amerika og Karibia. Bankens hovedformål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet gjennom en bærekraftig vekst. IDB gir lån til regionens 26 medlemsland. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir ekstra billige lån til Bolivia, Guyana, Honduras og Nicaragua og gavebistand til Haiti. Banken har en sentral rolle i å påvirke politikkutformingen til samarbeidslandene. Det gjøres blant annet gjennom en rekke spesielle programmer som Sustainable Cities (bærekraftige byer-prosjektet) – som har utviklet et analyserammeverk for å planlegge byutvikling, og gjennom et fond for kapasitetsutvikling av nasjonale institusjoner.

I Norges overordnede dialog med banken leggers særlig vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, utjevning og likhet, godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Gjennom særskilt tematisk støtte støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, samt likestilling og anti-korrupsjon.

Også IDB preges av den internasjonale økonomiske krisen. Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok derfor medlemslandene i 2010 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på 761 mill. kroner og et innbetalt beløp på ca. 17 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

Den inter-amerikanske utviklingsbankens (IDB) overordnede mål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet og å bidra til en bærekraftig økonomisk vekst i Latin-Amerika og Karibia, med fokus på 5 hovedinnsatsområder:

  • Sosial utvikling for likhet og vekst

  • Infrastruktur for bedre konkurranseevne og sosial velferd.

  • Institusjoner for vekst og sosial velferd.

  • Konkurransedyktig regional og global internasjonal integrasjon

  • Beskyttelse av miljøet, respons på klimaendringer, satsing på fornybar energi og matvaresikkerhet.

Rapport 2012

44 pst. av bankens utlån gikk til prosjekter med fattigdomsreduserende komponenter, noe som er en klar forbedring i fra 2011 (36 pst.). Banken har forpliktet seg til at 25 pst. av all utlån skal gå til klima og miljøarbeid, og IDB har allerede oversteget det langsiktige målet for 2015 med 8 prosentpoeng. Sosial ulikhet måles på overordnet regionalt nivå ved gini-koeffisienten, mens bankens innsats for økt sosial likhet måles ved indikatorer på gutters og jenters utdanning, tilgang på helsetjenester i forhold til etnisitet, og deltakelse i arbeidsmarkedsprogrammer. Alle indikatorene viser klar framgang i forhold til de måltall som var satt, selv om det fremdeles er flere gutter som deltar i skoleprogrammer enn jenter. Regional statistikk viser at sosial ulikhet har gått betydelig ned de siste årene, om enn fra et høyt nivå. Det satses stort på vann- og sanitærsektoren, som har stor innvirkning på levekår for den fattige delen av befolkningen. Sektoren er mer enn doblet de siste årene, og IDB er på god vei til å nå sine langsiktige mål for bedre vann- og sanitærforhold. Det samme gjelder for infrastrukturutvikling, som elektrisitetsforsyning og boligforhold.

Støtten til IDBs enhet for kvinner og likestilling har primært gått til enhetens prosjekter og fond, men dette har også styrket enheten internt i banken og bidratt til at flere prosjekter får et større kvinne- og likestillingsperspektiv. I 2011 ble det innført en flerårig handlingsplan for likestilling og mangfold både internt i Banken og i det operasjonelle arbeidet.

I 2012 gjennomførte den uavhengige evalueringsenheten en omfattende midtveisgjennomgang av IDBs niende kapitalpåfylling. Rapporten konkluderte med at IDB er på god vei til å nå de mål som var satt for perioden 2010-2015; samtidig som den identifiserte flere viktige reformer for banken. Det viktigste er behovet for en strategi for bankens virksomhet innen privat sektor utvikling i tråd med bankens mandat; reform av makroøkonomisk risikoanalyse, og den uavhengige klageinstansen.

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

NDF fikk i 2009 et nytt mandat med fokus på finansiering av klimatiltak på gavevilkår til fattige land, formelt godkjent av Nordisk Ministerråd. Etter siste avtalte innbetaling til NDF i 2015 vil fondets finansiering vil være basert på tilbakebetaling av tidligere lån, anslagsvis en milliard euro over en periode på 35 år. Nordisk Råd fremmet i 2012 en anbefaling om at de nordiske regjeringer allikevel bevilger nye penger til NDF for å styrke klimainnsatsen. Det meste av støtten vil fortsatt kanaliseres gjennom eller i samarbeid med de multilaterale utviklingsbankene.

Mål

NDFs operasjonelle mål er å fremme investeringer i lavinntektsland for å motvirke klimaendringer.

  • Strategidokumentet for perioden 2012-2013 gir grunnlaget for prioriteringer, som er å tilrettelegge for økte investeringer i utviklingsland for å motvirke årsaker til og virkninger av klimaendringer;

  • støtte utarbeidelse av klimastrategier i utviklingsland;

  • maksimere tilleggsverdi og komplementaritet i forhold til annen tilgjengelig finansiering;

  • gjenspeile de nordiske lands prioriteringer i forhold til klima og utvikling.

Rapport 2012

11 prosjekter til en verdi av EUR 28 mill. ble innvilget, mot 18 prosjekter for EUR 32,5 mill. i 2011. Innsatsen i 2013 og 2014 forventes å ville være omlag EUR 35-40 mill.

NDF har oppnådd anerkjennelse som en liten, men viktig aktør på klimafinansieringsområdet. En ekstern evaluering av NDFs arbeid på klimaområdet under de to første årene (i perioden 2009-2011) ble gjort i 2012 og konkluderer med at NDFs arbeidsmåte og verktøy er vel tilpasset den internasjonale klimafinansieringsagendaen og at finansieringen når land med størst behov. Evalueringen viser også til god måloppnåelse, økt merverdi av innsatsen, strømlinjeforming av prosedyrer og rutiner, og organisasjonens resultatorientering.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) er et fond under FN som bidrar til å øke matsikkerhet og bekjempe fattigdom på landsbygda. IFAD gir lån til gunstige vilkår til fattige land og til mellominntektsland med rurale fattigdomsproblemer. I tillegg bidrar IFAD med faglig rådgivning og opplæring innen landbrukssektoren og fiskeri, støtter forskning og bidrar til økt markedsadgang og markedsinformasjon. IFAD skal bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme tilpasset klimaendringer, samt bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet. IFAD har for den perioden økt innsatsen i forhold til tilpasning til klimaendringer, samt til utslipp av klimagasser.

IFADs finansielle ressurser hentes fra den opprinnelig innskutte kapitalen i fondet, inntekter som genereres fra investeringer, innbetalte lån, bidrag fra medlemsland og multilaterale institusjoner. Bidrag innhentes gjennom regulære påfyllingsforhandlinger, som skjer hvert tredje år, i tillegg til særtildelinger. IFAD har et strategisk rammeverk for 2011-15, føringer legges også i påfyllingsrundene, den siste for 2013-15. Det ble lagt opp til et påfyllingsmål på USD 1,5 mrd. for 2013 – 2015. Dette representerer en økning på 25 pst. Norge vil bidra med 111 mill. kroner i 2014. For hver krone IFAD har fått påfylt mobiliseres det omlag 6 nye kroner fra andre partnere. Lånene fra IFAD gis i hovedsak til en gunstig rente, med en grad av subsidier som er avhengig av inntektsnivået til mottakerlandet.

Midlene går til utviklingstiltak på landsbygda for eksempel gjennom opplæring i landbruksteknikker og naturressursforvaltning, eller utvikling av finansielle tjenester på landsbygda, infrastruktur og markeder. Samarbeidspartnere i mottakerlandene er myndigheter, bondeorganisasjoner og andre ikke-statlige organisasjoner, i tillegg til privat sektor. Myndigheter har selv ansvaret for gjennomføring av de lånefinansierte programmene, men IFAD fører tilsyn med gjennomføringen og bidrar med rådgivning både faglig og til politikkutforming. IFAD arbeider også i partnerskap med andre multilaterale organisasjoner og medlemsland. IFAD hadde tidligere en begrenset permanent tilstedeværelse i medlemslandene, men har hatt en sterk økning de siste årene. Det er en økende forståelse i IFAD at likestilling er sentralt for å oppnå tusenårsmålene relatert til matsikkerhet, gitt kvinners sentrale rolle i primærnæringene. IFAD arbeider ofte med svært marginaliserte befolkningsgrupper og har nå spesiell fokus på kvinner, ungdom og urbefolkning. Norge, har i samarbeid med andre nordiske land, vært pådriver for likestilling med et fokus på kvinner i Afrika. IFAD vektlegger støtte til fattige småbrukere og landbruksorganisasjoner, det legges nå økt vekt på klimatilpasning. En omfattende strategi for IFADs tilnærming til klimaforandringer ble vedtatt i 2012, og en strategi for deres arbeid med miljø og naturressursforvaltning ble vedtatt i 2011. Styret godkjente også i 2012 opprettelsen av et separat fond for klimatilpasning for småbrukere.

Mål

IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å:

  • Øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme tilpasset klimaendringer

  • Bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet

Rapport 2012

Det ble utstedt lån og gavebistand på USD 1,85 mrd. USD 1,2 mrd. ble finansiert over IFADs egne ressurser, mens USD 0,65 mrd. ble eksternt delfinansiert og forvaltet av IFAD. Dette representerer det største arbeidsprogrammet i IFADs historie, 40-50 pst. av programmet gikk til Afrika sør for Sahara.

IFAD har siden oppstart nådd mer enn 300 millioner fattige på landsbygda, ofte vanskelig tilgjengelige og avsidesliggende områder. IFAD arbeidet i 2012 direkte med 60 millioner mennesker gjennom 255 programmer og prosjekter. På landnivå viser evalueringer at IFAD bidrar til fattigdomsreduksjon.

IFAD når mange fattige på landsbygda gjennom sin aktivitet, men bør forbedre resultatrapporteringen mht. hvordan dette påvirker deres livsstandard og muligheter. IFAD arbeider med å forbedre dette i inneværende påfyllingsperiode. En sammenlikning med andre internasjonale finansinstitusjoner foretatt av evalueringskontoret viser at IFADs prosjekter oppnår bedre resultater enn Asiabanken og Afrikabankens landbruksprosjekter mens de ligger omtrent på samme nivå som Verdensbanken.

IFAD har gjennom de siste årene fått mer fokus på kvinners rolle. Kvinner utgjør 50 prosent av de som drar nytte av IFADs programmer globalt. En overvekt av kvinner har fått opplæring innen entreprenørskap, lokal ledelse og husdyrhold. IFAD har kjønnsspesifikke data på sine leveranser som utlån og opplæring, noe som er et godt utgangspunkt for å måle effekter i forhold til likestilling. IFADs nye retningslinjer på kvinner og likestilling ble endelig godkjent på guvernørmøtet i februar 2012. Evalueringer viser at IFAD scorer generelt bra når det gjelder målretting av innsatsen mot kvinner, hele 94 pst av prosjektene blir vurdert som tilfredsstillende når det gjelder kvinner og likestilling.

Evalueringer bekrefter at IFAD leverer bra i henhold til de fleste evalueringskriterier og at prosjektene er relevante for mottakerne. På landnivå viser resultater at IFAD bidrar til fattigdomsutrydning. IFAD har nå etablert et gjennomarbeidet og godt resultatrammeverk. Det er gjennomført et omfattende reformprogram og organisasjonen får nå gode skussmål internasjonalt på resultatmåling og rapportering. IFAD har en egen avdeling for finansforvaltning og styring, over 60 pst. av IFADs ansatte, inkludert innleide konsulenter, jobbet direkte inn mot utvikling og gjennomføring av landprogrammer. Nasjonalt eierskap og ivaretakelse av mottakerlandets prioriteringer er blant de faktorene hvor IFAD får gode tilbakemeldinger i eksterne gjennomganger. Organisasjonen sørger for at initiativer tilpasses den lokale konteksten og tilpasser sin faglige rådgivning til andre pågående aktiviteter. Relevansen av prosjektene måles til 98 prosent i deres eget resultatrammeverk. Det er ennå svakheter når det gjelder effektivitet og bærekraft. Det trengs mer realisme i formulering av tiltak, forbedret institusjonelle rammeverk, styrket lokal kapasitet og bedre tilpasset faglig støtte. Det må også til mer eierskap hos mottakere for å sikre bærekraft. De absolutt største utfordringene finner en i institusjonell bærekraft når det gjelder ulike samvirketyper.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 854 mill. kroner, fordelt som følger:

  • Det afrikanske utviklingsfond (AfDF): 588,6 mill. kroner

  • Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB): 36,9 mill. kroner

  • Det asiatiske utviklingsfond (AsDF): 64,0 mill. kroner

  • Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB): 16,0 mill. kroner

  • Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB): 3,5 mill. kroner

  • Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD): 111,0 mill. kroner

  • Nordisk utviklingsfond (NDF): 34,0 mill. kroner

Det vises for øvrig til forslag til romertallsvedtak vedrørende kapitaløkning i Den asiatiske utviklingsbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og Den interamerikanske utviklingsbanken.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I tillegg til den generelle støtten til utviklingsbankene bidrar Norge med øremerkede midler gjennom ulike fond som finansierer utredningstiltak og innovative operasjonelle aktiviteter på prioriterte politikkområder. I disse tilfellene brukes fondene som utgangspunkt for dialog med bankene for å støtte og påvirke dem til større utviklingseffektivitet og bedre resultater. Videre benytter Norge bankene som kanal for norske bidrag til viktige tematiske satsninger. Det globale partnerskapet for utdanning, Global Partnership for Education , mottar også støtte under denne posten, selv om det ikke lenger er knyttet til banken.

Mål

  • Bekjempe fattigdom og nå tusenårsmålene gjennom å styrke og effektivisere de angjeldende finansinstitusjoner og fond, som viktige finansieringskilder og rådgivere for mottakerlandene.

  • Påvirke og utvikle utviklingsbankenes politikk og å styrke institusjonenes virksomhet i partnerlandene gjennom å prøve ut innovative og mer effektive tilnærmingsmåter

  • Å sette nye temaer på institusjonenes dagsorden, som f.eks. arbeidet for rettferdig fordeling og mot ulovlig kapitalflyt.

  • Bruke finansinstitusjonene som kanaler for norsk bistand på prioriterte områder hvor institusjonene anses å ha komparative fortrinn

  • Redusere transaksjonskostnader og øke giversamarbeid gjennom deltakelse i flergiverfond

Rapport 2012

Godt styresett og institusjonsbygging herunder anti-korrupsjon

Norge har i mange år bidratt med støtte til Verdensbankens program for antikorrupsjon og godt styresett. Dette har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden. Norge har i dialog med banken videreført støtten i et overordnet tematisk fond for godt styresett og finansforvaltning, som bistår partnerlandene med reform av offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse. Fondet støtter også gjennomføring av bankens egen handlingsplan mot anti-korrupsjon. Norge støtter Initiativet for tilbakeføring av stjålne midler (StAR), et samarbeid mellom Verdensbanken og FNs organisasjon mot kriminalitet og korrupsjon (UNODC). StAR yter hjelp til land som ønsker å hente tilbake penger stjålet av diktatorer og oftest gjemt bort i banker i vestlige land. Initiativet har særlig lykkes bl.a. gjennom publikasjoner og dialog å fremheve den rolle det globale finanssystem spiller i å hvitvaske og skjule kriminell profitt. Norge støtter et flergiverfond for godt styresett i Afrikabanken, som skal støtte opp om Bankens handlingsplan for arbeid med godt styresett. Etter en oppstartsfase er så langt 14 prosjekter godkjente, til en total verdi av 28 mill kroner. Eksempelvis støttes en studie for skattereformer i Togo, som trekker på gode erfaringer fra tilsvarende i Ghana, og Banken er i dialog med myndighetene om oppfølging av denne. Resultatene så langt og erfaringene med Fondet skal gjennomgås i 2013/2014. Asiabankens flergiverfond innen godt styresett har bidratt til oppfølgning av bankens handlingsplan for arbeid med styresett og anti-korrupsjon. Norge har støttet utplassering av styresetteksperter på bankens landkontorer gjennom fondet.

Norge støtter også finansforvaltningsprogrammet Public Expenditure and Financial Accountability program (PEFA), som både er et diagnoseverktøy og, etter hvert, et faglig utgangspunkt for reform av lands finansforvaltningssystem.

Norge samarbeider med Det internasjonale pengefondet (IMF) på ulike tematiske områder, herunder anti-hvitvasking, skatt og naturressursforvaltning. Alle programmene er med på å sikre tilstrekkelig åpenhet og godt styresett på disse områdene. Programmene bidrar med råd, opplæring og analyse, og IMFs kompetanse på dette området er meget etterspurt over store deler av verden.

I Den inter-amerikanske utviklingsbank (IDB) samarbeider vi om tiltak for åpenhet og anti-korrupsjon. Med relativt små midler har tiltak under dette fondet gitt svært gode resultater i en rekke land.

På området ulovlig kapitalflyt er Norge engasjert i en lang rekke initiativer, både med henblikk på å bygge nødvendig kapasitet og kompetanse i fattige land, men også for å bidra til fortsatt fokus på hvordan manglende åpenhet om kapitalstrømmer globalt tilrettelegger for skatteunndragelse, organisert kriminalitet og korrupsjon.

Inkluderende vekst, likestilling og bærekraftig utvikling

Matvare-, drivstoff- og finans-krisene som påvirket særlig fattige land fra 2008/2009, medførte at Verdensbanken opprettet et fond for vern av sosial sektor, Rapid Social Response , støttet av Norge, Russland og Storbritannia. Fondet har arbeidet for at utsatte land får forsterket sin kapasitet til å respondere i krisetider, særlig ved at landene settes i stand til å hjelpe de mest marginaliserte med sosiale støtteordninger. Fondet har etter hvert fått en mer langsiktig kapasitetsbyggingsrolle, og viser gode resultater i evalueringer. Halvparten av de nærmere 50 landene som har mottatt støtte er i Afrika sør for Sahara. Fondet gir ikke penger direkte til fattige, men bygger landets egen kapasitet til å etablere sosiale støtteordninger, og tilrettelegger for større bidrag fra IDA eller annen finansiering til landet egne ordninger. Verdensbanken anser dette fondet til å være et sentralt instrument i bankens operasjonalisering av den nye strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeid. Fondet bidrar til rettferdig fordeling. Flere givere kom inn i fondet i 2012, bl.a. Sverige. Også Verdensbankens World Development Report 2013 (lansert i 2012) om arbeid og jobbskaping, er tydelig på viktigheten av sosiale sikkerhetsnett.

Norge ønsket å styrke Verdensbankens arbeid innen sosial sektor og miljø, og opprettet i 2000 et trust fond i banken for støtte til sektorene ( Trust Fund for Environmentally and Socially Sustainable Development , TFESSD). Fondet har som formål å bidra til en helhetlig bærekraftig utviklingspolitikk både i banken og i mottakerlandene, særlig gjennom integrasjon av spørsmål knyttet til sosial utvikling og beskyttelse, miljø og fattigdomsanalyser. Aktivitetene foregår da både i bankens egne analyseavdelinger, på landnivå (analytisk eller praktisk) og gjennom regionale aktiviteter (særlig kunnskapsdeling).

For bankens finansår 2011 og 2012 ble aktiviteter prioritert som bidro til økt kunnskap om redusert ulikhet og sosial ekskludering. En rekke prosjekter er igangsatt, både med formål å få økt kunnskap om årsakssammenhengene, men også bistå utviklingsland til å utvikle programmer og politikk. Eksempler på konkrete tiltak på landnivå er tilrettelegging for ulike former for forsikringsordninger og sosiale ytelser. Norge har i ulike sammenhenger fremmet viktigheten av skatt for å sikre bærekraftig finansiering av statlige utgifter samt som verktøy for omfordeling. TFESSD har finansiert studier som ser på fattigdomseffekten av skatt, statens bruk av skatteinntekter, etc. Banken trekker også på fondet i utarbeidelse av utvalgte strategier, som bankens miljøstrategi, og den nylig vedtatte strategien for sosiale sikkerhetsnett og arbeidsmarked. De fire siste årene har185 millioner kroner gått til aktiviteter knyttet til klimaendring. Ved utgangen av 2011 hadde fondet støttet 500 aktiviteter, noen av analytisk karakter, andre i form av praktisk faglig støtte til mottakerland eller grupper. Mer enn halvparten av aktivitetene er relatert til Afrika. Mange land, også Norge, har dratt nytte av den kunnskapen og erfaringene banken har akkumulert, gjennom blant annet seminarer og ekspert samarbeid. Det ble i 2011 besluttet å avvikle TFESSD, etter 12 års økonomisk støtte til en rekke tematiske områder. Dette både for å fornye samarbeidsmåten mellom Norge og Verdensbanken, og for å spisse innsatsen inn mot dagsaktuelle tematiske satsinger. En gjennomgang ble besluttet, med sikte på å hente ut læring til en evt. ny samarbeidsfase innen sosial sektor, økonomi og styresett. Det er spesielt interessant for Norge å bidra til at banken videreutvikler analytisk arbeid og policy i retning av rettferdig fordeling, herunder inkluderende vekst.

Norge har i en årrekke vært en forkjemper for å få kvinner og likestilling inn i Verdensbankens arbeid. Vi ser nå resultater bl.a. gjennom nye kjønnssensitive prosedyrer for landstrategier, midler til likestillingsarbeidet prioritert i bankens eget budsjett, og resultatmåling som fanger opp likestillingsperspektivet. Landkontorene er en klar målgruppe for å sikre konkrete resultater i det videre arbeidet. Bankens World Development Report 2012 (lansert i 2011) omhandlet kvinner og likestilling. Analyser, nøkkelinformasjon på land og globalt, og konkrete politikkråd, gjør rapporten til et svært nyttig verktøy for mange brukere. Norge har støttet utarbeidelsen, økonomisk og faglig, og vært pådriver for dens tilblivelse. I samarbeid med de nordiske landene vil Norge fortsette påtrykket for ivaretakelse av kjønnsperspektivet i Verdensbankens arbeid, også gjennom bankens styre. Norges utviklingsminister er medlem av bankens Gender Advisory Council. I de pågående forhandlingene om påfylling av Verdensbankens utviklingsfond, IDA, legges det påtrykk for tydelige indikatorer på bankens likestillingsarbeid.

Norge har i flere år støttet et fond i Den asiatiske utviklingsbanken for å styrke bankens og regionale medlemslands integrering av likestillingshensyn i deres programmer og prosjekter. Fondet finansierer likestillingsspesialister, analyser, utarbeidelse av landstrategier og støtte til utforming av prosjekter og lån, samt kapasitetsbygging.

Støtten til IDBs enhet for kvinner og likestilling har primært gått til enhetens prosjekter og fond, men dette har også styrket enheten internt i banken og bidratt til at flere prosjekter får et bedre kvinne- og likestillingsperspektiv. I 2011 innføres en ny strategi for kvinner og likestilling i IDB. Enheten for kvinner og likestilling og prosjektene Norge finansierer i denne enheten, er sentrale i utarbeidelsen og oppfølgingen av denne strategien.

I Afrikabanken støtter Norge African Women in Business Initiative, som har som formål å bedre rammevilkår og vekstmuligheter for kvinnelige entreprenører og bedriftsledere. Det er i 2012 gitt støtte til opplæring av kvinnelige entreprenører fra ulike subregioner i Afrika, med vekt på erfaringsutveksling og nettverksbygging. Det arbeides med hvordan dette kan systematiseres og kobles til et revidert strategisk rammeverk for bankens arbeid med likestilling, som forventes styrebehandlet høsten 2013.

Norge støtter også kunnskapsbasen i Verdensbanken som samler og videreformidler erfaringer innen mikrofinans (CGAP), for best mulig utvikling av finansielle tjenester til fattige.

Norge har videreført støtten til flergiverfondet Conflict Affected States in Africa (CASA) med 10 mill. kroner. Siden oppstart i 2008 er 39 prosjekter igangsatt i de 7 landene programmet omfatter. CASA har bidratt til finansiering av små og mellomstore virksomheter med til sammen USD 136 mill. og rådgivingsassistanse har blitt gitt til 328 foretak omfattende 7,158 personer. I tillegg er 49 reformer av investeringsklimaet gjennomført. Et eksempel er Liberia der fokus også har vært på investeringsklima og utvikling av privat sektor. Fondet har bidratt til utvikling av policy for utvikling av små og mellomstor bedringer. Arbeidet har medført at Liberia vesentlig har forbedret rangering innen «Doing Business Reforms», (forenklet innbetaling av skatt ble forbedret med 53 rangeringsplasseringer i 2013, muligheter for kreditt ble forbedret med 40 i 2011). Et moderne foretaksregister er etablert, noe som har redusert tiden for å registrere en bedrift fra 99 til 2 dager, og det kan gjøres «on-line». CASA har også bidratt til utarbeidelse av et legalt rammeverk for finanssektoren (Commercial Code). Videre har det vært jobbet med kapasitetsutvikling med offentlige myndigheter og privat sektor. Totalt har programmet bidratt til vesentlig bedring av rammebetingelser for utenlandske og lokale investeringer, etablering av arbeidsplasser og forbedret tilgang til kreditt for foretak.

Norge har vært en pådriver for økt oppmerksom rundt fordelingsspørsmål og sosiale konsekvenser av låneprogram i Verdensbanken. Utarbeiding og bruk av en rekke analyseverktøy på dette område har vært initiert. I første rekke det såkalte Poverty and Social Impact Analysis som har vært et viktig verktøy for å se på hvem som er vinnere og hvem som er tapere av ulike reformer i mottakerlandene, men også i forhold til innrettingen av låneprogram.

Klima, energi og miljø

Norge har i flere år støttet Ren energifasilitet i Den asiatiske utviklingsbanken. Fasiliteten skal bidra med tilleggsfinansiering og faglig støtte for å forbedre energisikkerheten og øke bruken av ren energi i regionen. I løpet av 2012 støttet fasiliteten ni prosjekter for å øke bruken av ny teknologi innen ren energi. Ett av dem var f.eks. støtte til forprosjekt til et 1.2 megawatt solcelleanlegg på Tonga.

Norge har deltatt aktivt i utviklingen av de store klimafondene, Climate Investment Funds. Disse er et samarbeid mellom de regionale utviklingsbankene og Verdensbanken. Det gis støtte til fondene for tilpasning i fattige land, skoginvesteringsfondet for å hindre avskoging, og et fond for å øke investeringer i ren energi i lavinntektsland (sol, vind, geotermisk, bio og små vannkraftverk under 10 MW). Støtten til ren energifondet kommer fra samfinansieringsbudsjettet, og 390 mill. kroner er lovet over 5 år. Investeringsplaner for å øke tilgang til ren energi er utarbeidet og godkjent for Kenya, Nepal, Etiopia, Honduras, Mali, Maldivene og Tanzania, og under utvikling i Liberia. Både i Mali og Maldivene har politisk uro hindret framdrift. Under investeringsplanene er enkeltprosjekter under utvikling, blant annet et stort vindkraftverk i Etiopia, og et geotermisk kraftverk i Kenya. Kraftverket i Kenya vil potensielt kunne bidra med 200 MW strøm eller mer, og legger grunnlag for involvering fra privat sektor ved at risikoen ved drilling blir redusert. Investeringsplanene gir grunnlag for reduksjon av nåværende og framtidige utslipp ved at mer av den nødvendige energien for utvikling produseres fra rene kilder i stedet for skitne.

Norge gir også støtte til flere karbonfond, bl.a. et partnerskap for kjøp og salg av karbonkvoter ved bevaring av skog, samt et karbonsalgfond innen infrastruktur. Den lave prisen på karbon har vært en utfordring for karbonfondene, mens et partnerskap med mellominntektsland for å utvikle innenlandske karbonmarkeder som senere evt. kan integreres mellom landene har hatt en lovende start. Kina har i samarbeid med dette initiativet utviklet og planlagt et prøveprosjekt for kjøp og salg av karbonkvoter i syv provinser i 2013. Verdensbanken har også, i samarbeid med Norge, etablert et fond for kapasitetsbygging innen karbonfangst og lagring i utviklingsland og framvoksende økonomier. Norge støtter også et globalt partnerskap for å redusere fakling av gass ved oljeinstallasjoner, for å redusere utslipp av klimagasser, og for å bruke gassressursene bedre. Landene som er med i initiativet kan gjennomgående vise til reduksjon av fakling, unntatt i de land der oljeproduksjonen øker sterkt.

Norge støtter et energisektorprogram (ESMAP) som er et globalt rådgivnings-, tenketank- og kapasitetsbyggingsprogram for å fremme bærekraftige energiløsninger. Programmet fokuserer særlig på energisikkerhet, energifattigdom og klimaendringer. ESMAP er ledende i tenkning rundt resultatbasert finansiering innen energisektoren, legger vekt på kartlegging av utviklingslands potensielle ressurser for ren energi (sol, vind, geotermisk, vannkraft etc), og er en viktig medspiller inn i FN-initiativet Sustainable Energy for all. En uavhengig evaluering høsten 2011 ga programmet et godt skussmål.

Norge støttet i 2012 utvikling av Verdensbankens nye program «Global Partnership for Oceans» med 11,3 mill. kroner. Programmet som ble etablert under Rio+20 vil bidra til å øke kvaliteten på verdenshavene, redusere forurensning og øke produksjon av sjømat. «Global Partnership for Oceans» vil bli et nytt instrument til styrking av den globale matvaresikkerheten. Programmet vil arbeide for bredere nasjonal kontroll og regulering av fiskerier, bedring av levekår og tiltak mot ulovlig fiske. Programmet er et trepartssamarbeid mellom representanter for myndigheter, privat sektor og representanter for sivile samfunn.

Fredsbygging og menneskerettigheter

Verdensbanken har økt sin innsats inne fredsbygging de senere år og økt fokus på politiske faktorer, institusjonsbygging og godt styresett har vært viktige elementer i bankens arbeid i de såkalte sårbare stater. Det er økt erkjennelse for at banken må tidlige inn etter en konflikts avslutning for å kunne bidra til så sikre gjenoppbygging og en langsiktig fred.

Gjennom støtte til, State and Peacebuilding Fund, bidrar en til å understøtte bankens innsats i sårbare stater gjennom en rekke og nye innovative tiltak i tråd med anbefalingene fra bankens flaggskipsrapport fra 2011, World Development Report on Conflict, Security and Developement. Det har vært en gjennomgang av fondet som har kommet med en rekke forbedringspunkter ikke minst for å sikre at flergiverfondet er en mekanisme for kanalisering av det internasjonale samfunns innsats for gjenoppbyggingen av sårbare stater og som svar på nytenkningen omkring innsatsen i den type land. Fondet skal etter gjennomgangen i større grad være tilpasset bankens strategier for arbeid i denne type land rammet av konflikt og sårbarhet, bidra til å implementere de nye statsbyggings- og fredsbyggingsmål som kommer ut fra New Deal.

Arbeid i sårbare stater krever godt samarbeid mellom alle aktører og ikke minst mellom Verdensbanken og FN-systemet. Dette samarbeidet har bedret seg de senere årene, men det er fortsatt rom for forbedring. Norge har derfor støttet et fond UN-World Bank Trust Fund , som skal bidra til å skape bedre dialog, felles forståelse og bedre kunnskap om og mellom de to institusjonene. Videre har det bidratt til felles analyse og planlegging og ikke minst operasjonelt samarbeid.

Norge har også hatt en aktiv rolle i å få satt menneskerettigheter høyere på agendaen i Verdensbanken, ikke minst gjennom et fond som gjennom en rekke innovative tiltak har bidratt til å bli en viktig plattform for diskusjon og kunnskap om koplingen mellom menneskerettigheter og utviklingen både internt i banken og på landnivå.

Utdanning

Mer enn halvparten av Norges bistand til utdanning går gjennom to multilaterale kanaler, Unicef og Global Partnership for Education (GPE). Hovedformålet er at alle barn i fattige og kriserammede land skal få mulighet til å lære ved å gå på skole. Med i partnerskapet er utviklingsland, giverland, internasjonale organisasjoner (inkludert Verdensbanken, Unicef og UNESCO) frivillige organisasjoner og privat sektor. Noe av formålet med partnerskapet er å forplikte også mottakerland til å prioritere utdanning i sine egne budsjetter. Effektivisering av bistanden gjennom en samlet dialog på landnivå ( Local Education Groups ), er nok et formål med partnerskapet.

GPE har bidratt til betydelig bedring i skoledekningen, og har også gjennom 2012 hatt et spesielt fokus på grunnutdanning i konfliktfylte land, jenters utdanning og resultater i skolen. Dette er hovedstolper i partnerskapets strategi, som konkretiseres gjennom et sett av indikatorer for resultatmåling. Målene har stort sammenfall med norsk bistandspolitikk. Når GPE bidrar med støtte til et lands utdanningsplan, bidrar landet selv med 70-80 prosent av midlene.

Per juni 2012 hadde 46 land mottatt finansiell støtte i størrelsesorden 2,25 milliarder dollar. GPE har med disse midlene lykkes i å bedre skoledekningen. GPE-partnere har bidratt til at 23 millioner flere barn får gå på skole, til utdanningen av 413 000 ekstra lærere, bygging av 37 000 klasselokaler og fordeling av 220 millioner lærebøker. 71 prosent av barn i GPE land fullførte skole i 2011 sammenlignet med 56 prosent i 2002, mens 68 prosent av jenter i GPE- land nå fullfører grunnskolen sammenlignet med 56 prosent i 2002.

I 2012 har GPE hatt et spesielt fokus på grunnutdanning i konfliktfylte land, jenters utdanning og læringsresultater i skolen. Dette er hovedstolper i partnerskapets strategi, som konkretiseres gjennom et sett av indikatorer for resultatmåling. Målene har stort sammenfall med norsk bistandspolitikk. Når GPE bidrar med støtte til et lands utdanningsplan, bidrar landet selv med 70–80 prosent av midlene.

Norge har fått rollen som leder for den nyetablerte finanskomiteen i GPE, en arbeidskrevende og viktig oppgave. For øvrig samarbeider de skandinaviske land og Irland i partnerskapets styre, og utgjør en svært aktiv givergruppe. Norge overtok styreplassen i 2013. Norges bidrag i 2012 var 240 mill. kroner.

Gjennom Verdensbanken støtter Norge også utdanning gjennom Trust Fund for Pre and Post-Primary Education in Africa . Fondet støtter flere regionale utdanningsinitiativ samt 28 afrikanske land, bl.a. i utvikling av deres utdanningsplaner, med fokus på videregående og høyere utdanning, samt førskolestadiet. Fondet har oppnådd betydelig resultater blant annet i forhold til å generere og spre ny kunnskap, bidra til å bygge opp felles plattform for arbeidet med høyere utdanning. I sårbare stater har fondet bidratt til å igangsette viktige utdanningsreformer. I 2013 vil Norge inngå en ny avtale for neste fase av fondet: Multi-donor Education and Skills Fund (MESF). Dette fondet vil fokusere på videregående, yrkes og høyere utdanning og vil se koblinger til økonomiske og næringslivs behov i Afrika sør for Sahara.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 559,5 mill. kroner.

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging , kan overføres

264 790

292 000

250 000

Sum kap. 0172

264 790

292 000

250 000

Norge har i flere år vært i førersetet når det gjelder internasjonal gjeldspolitikk. Det er vi fortsatt. Handlingsplanen om gjeldslette for utvikling, kalt gjeldsplanen, er retningsgivende for norsk gjeldspolitikk. Den legger opp til at Norge skal lede an i arbeidet med å slette de fattigste landenes gjeld, både ved aktiv bilateral gjeldssletting, ved å være en sterk støttespiller for multilaterale gjeldssletteordninger og gjennom gjeldspolitisk nytenkning. Samtidig jobber Norge nå aktivt for å fremme mer ansvarlig långivning og lånopptak både fra kreditor og debitor sin side. En nylig gjennomført norsk gjeldsrevisjon er ett viktig skritt i denne retningen. Norge har i en årrekke arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldstyngede land skal bringes ned på et håndterbart nivå og at frigjorte betalingsforpliktelser omdisponeres til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak. For de fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette sletting av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Internasjonal økonomisk uro de siste årene har forsterket behovet for å være ansvarlige långivere og for å styrke fattige lands kapasitet til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.

Gjeldsplanen har ulike finansieringsløsninger for ulike typer gjeld:

Bilateral gjeldssletting holdes utenfor utviklingsbudsjettet. Innenfor gjeldsplanens ramme på 3,173 mrd. kroner kan bilateral gjeldssletting skje uten bevilgning, såfremt de aktuelle landene og fordringene er omfattet av rammen. Rammen omfatter 21 utviklingsland.

Sletting av gjelden de fattigste landene har til Norge blir ikke rapportert som bistand til OECDs utviklingskomité (DAC) og kommer på denne måten i tillegg til norsk bistand. Norge er det eneste kreditorlandet som følger dette prinsippet. Dette har gitt Norge positiv oppmerksomhet i den internasjonale gjeldsbevegelsen. Det er all grunn til å videreføre dette bærende prinsippet i norsk gjeldspolitikk.

Andre norske bidrag og tiltak på gjeldsområdet bevilges over utviklingsbudsjettet, kap. 172, post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging. Bevilgningen skal gå til gjeldslettetiltak, betalingsbalansestøtte, kapasitetsbygging og fremme av gjeldspolitisk nytenkning i regi av, eller i samarbeid med, Verdensbanken, IMF, FN, regionale utviklingsbanker, andre utviklingsrelaterte organisasjoner eller andre kreditorland. Bevilgningen dekker også finansieringsbehov ved oppfølging av avtaler med utviklingsland inngått i Parisklubben eller annen sletting av utviklingslands statsgjeld til Norge, i den grad dette ikke kan belastes gjeldsplanens ramme.

Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Norges fordringer overfor utviklingsland og antall land Norge har fordringer på er nedadgående. Dette skjer i takt med den internasjonale gjeldsslettingen for de fattigste og mest gjeldstyngede land (HIPC-initiativet), og ved ensidige norske gjeldslettetiltak. Ved utgangen av 2012 hadde Norge ettergitt til sammen 2,545 mrd. kroner av utviklingslandenes bilaterale gjeld til Norge, hvorav 2, 051 mrd. kroner er belastet gjeldsplanens ramme og 494 mill. kroner er avskrevet mot Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEK) landspesifikke tapsavsetninger. Innenfor rammen gjenstår dermed 1,122 mrd. kroner, som kan slettes uten bevilgning og uten ODA-rapportering til OECD/DAC. I tillegg ble 438 mill. kroner fra skipseksportkampanjen slettet ensidig i 2007 og ytterligere 3,2 mrd. kroner, hele Myanmars skipseksportgjeld til Norge, slettes i 2013 på samme måte.

Norge har i 2013 gjennomført en gjeldsrevisjon, en normativ gjennomgang av alle Norges fordringer på utviklingsland inklusive Myanmar, som er ettergitt. Norge jobber med FN for å utvikle en ny gjeldsmekanisme, som skal ivareta både kreditorers og debitorers interesser og sørge for at gjeldshåndtering i kriser skjer til rett tid og på en kostnadseffektiv måte.

Mål

  • Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multilaterale gjeldsoperasjoner og finansieringsmekanismer.

  • Prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og katastrofer.

  • Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig håndtering av gjeld, betalingsbalanse og valuta.

  • Strategisk samarbeid med norske og internasjonale aktører for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover.

Rapport 2012

109 mill. kroner ble overført til Verdensbanken for å kompensere for deres deltakelse i HIPC-initiativet. Norske bidrag til Verdensbankens og Afrikabankens deltakelse i MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative) var i 2012 på 123 mill. kroner.

Til nå har 36 land kvalifisert seg for HIPC-initiativet, hvorav 35 har fullført sin behandling. Det gjenstår for Eritrea, Somalia og Sudan å kvalifisere seg for gjeldslette under HIPC- initiativet. Gjeldsbetjeningen til de 35 landene som har fullført HIPC-behandling har gått ned fra 2,9 pst. av BNP i 2001 til 0,9 pst. i 2011. Reduserte utgifter til gjeldsbetjening er gjenspeilet i markant økte investeringer for fattigdomsreduksjon, som helse, infrastrukturtilgang på landsbygda og utdanning. Utgifter til fattigdomsreduserende tiltak har faktisk gått opp med 3,4 prosentpoeng i perioden 2001 til 2012, i fra 6,3 prosent til estimerte 9,7 prosent av BNP.

I 2012 har Norge kompensert Verdensbankens IDA med 6,3 mill. kroner for tapte tilbakebetalinger på inngåtte lån med Verdensbanken. Dette er en følge av påfyllingsforhandlingene av IDA 14, hvor det ble bestemt at enkelte fattige land med for høy gjeld og for lave inntekter bare skulle motta gavebistand fra IDA og at IDA dermed skulle kompenseres av giverne for tapte tilbakebetalinger. Det samme var tilfellet for Afrikabanken. Norge videreførte støtten til FN-programmet Debt Management and Financial Analysis System (DMFAS), et databasert system for gjeldshåndtering og finansiell analyse. Kapasiteten til å drive gjeldshåndtering er svært begrenset i lavinntektslandene. FN-programmet betjener 65 land, hvorav 34 er lavinntektsland.

I 2008 undertegnet Norge en avtale med FN/UNCTAD om støtte for å utarbeide kriterier for ansvarlig långivning og lånopptak. Det foreligger nå internasjonalt anerkjente prinsipper for dette, som vi arbeider for at flest mulig land skal slutte seg til. . Oppfølging og økonomisk støtte under den treårige avtalen ble videreført i 2012 med formål om utvikling av internasjonale retningslinjer for ansvarlig långivning og lånopptak, samt oppretting av en ny gjeldslettemekanisme. Avtalen inngår som en strategisk komponent i Norges arbeid på gjeldsområdet og følger som en naturlig forlengelse av slettingen av restgjelden fra Skipseksportkampanjen i 2007 og 2013 (Myanmar), norsk gjeldsrevisjon, samt arbeidet med ansvarlig långivning, ref. Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape. Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken, kap.8.3.

I 2012 avsluttet Norge sine avtalte forpliktelser med IMF i forhold til låneordningene for lavinntektsland. Da ble resten av avtalebeløpet fra 2005 på totalt SDR 24,7 mill., eller vel 221 mill. kroner, overført til IMF for å bidra til subsidiemidler til de kortsiktige låneordningene for lavinntektsland.

Budsjett 2014

For 2014 foreslås bevilget 250 mill. kroner.

Det foreslås lagt til rette for en eventuell gjeldsletteoperasjon for Sudan i tråd med forventede multilateralt koordinerte gjeldsforhandlinger i Parisklubben, jf. forslag til romertallsvedtak.