Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med en felles rapportering om status for departementenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. Regjeringen la i november 2011 fram Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler . Meldingen gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk og redegjør for visjoner, mål og virkemidler og ligger derfor til grunn for denne oversikten over status og videre planer for regjeringens nordområdetiltak. Dette er ikke en uttømmende gjennomgang, men gir en oversikt over utviklingen i satsingen over tid.

Regjeringen foreslår for 2014 å bevilge nærmere 2,5 mrd. kroner til nordområdetiltak. Forslaget innebærer en økning på om lag 287 mill. kroner sammenliknet med 2013.

Regjeringens forslag for 2014 innebærer en styrking på flere områder. Blant forslagene til nye satsinger i 2014 er startbevilgning til nytt bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø (50 mill. kroner), igangsetting av et nybygg for Framsenteret i Tromsø (25 mill. kroner) samt innfrysing av forskningsskipet Lance i polisen (12 mill. kroner) og opplæringsprogram for kvalitetsbearbeiding av fisk (6 mill. kroner).

I tillegg vil regjeringen øke nivået på bevilgningene til nytt isgående forskningsfartøy (til 300 mill. kroner), nytt geodesilaboratorium i Ny-Ålesund (til 65 mill. kroner) og ny helikopteravtale og nytt tjenestefartøy for Sysselmannen på Svalbard (til 163 mill. kroner), samt helikopterberedskap på Bardufoss (til 3,5 mill. kroner). Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til geologisk kartlegging øst i Barentshavet, ved Jan Mayen og i det nordøstlige Norskehavet (til 130 mill. kroner), satelittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS (til 211 mill. kroner) og til tilskuddsordningen for arktisk samarbeid (til 61 mill. kroner).

Regjeringen vil videreføre bevilgningene til Forskningsløft i nord (44 mill. kroner), MAREANO-programmet (92 mill. kroner), BarentsWatch (47 mill. kroner), Polarforskningsprogrammet gjennom Norges forskningsråd (40 mill. kroner), kartlegging av mineralressursene i Nord-Norge (40 mill. kroner) og tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (45 mill. kroner), for å nevne noen av de sentrale tiltakene.

Strategiske satsinger – resultater og prioriteringer

For å gjennomføre hovedmålsettingene i nordområdepolitikken har regjeringen formulert en rekke overordnede strategiske prioriteringer. Disse kan sammenfattes i 15 punkter. I det følgende gis en oversikt over status og prioriteringene for 2014 relatert til hver av de 15 overordnede prioriteringene.

1. Norge skal være ledende på kunnskap om, for og i nordområdene

• Det ble gitt startbevilgning til nytt isgående forskningsfartøy i statsbudsjettet for 2013. Anbudsprosessen for valg av verft er satt i gang, og kontrakt vil bli underskrevet i desember 2013. Fartøyet vil være ferdig i 2016. Det vil ha hjemmehavn i Tromsø og vil være svært viktig for polar- og miljøforskningen og ressurskartleggingen i nordområdene.

• Ved Framsenteret i Tromsø er forskingen på alle fem flaggskipsområder godt i gang. I 2013 ble også oppbygging av nytt kompetansemiljø/flaggskip i Framsenteret startet. Målsettingen er å bygge opp kunnskap og kompetanse om miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord. Regjeringen foreslår å bevilge 7 mill. kroner til videre oppbygging av dette kompetansemiljøet i 2014. Det er også gitt en oppstartsbevilgning på 25 mill. kroner til nybygg for Framsenteret på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett.

• Norsk Polarinstitutt vil la forskningsskipet RV Lance fryse inn i isen nord-nordøst av Svalbard sent på høsten 2014. Den transpolare isdriften vil føre RV Lance sør-vestover og over Yermakplatået. Selve driften er antatt å ta 5-7 måneder. Lance-prosjektet vil kunne bidra med svært viktige målinger og forskningsresultater som kan bidra til å forbedre dagens klimamodeller. Det er også et mål å skaffe kunnskap som kan forbedre de meterologiske modellene. Videre skal toktet gi viktig ny kunnskap om havforsuring, og om hva som skjer med økosystemene og de andre artene som er særlig utsatt. Prosjektet vil ha tung internasjonal deltakelse. Regjeringen foreslår å bevilge samlet 12 mill. kroner til dette prosjektet i 2014.

• For perioden 2011-2012 tildelte Utenriksdepartementet 3 mill. kroner over Barents 2020 til Framsenteret for polarforskningssamarbeid med Kina. Ytterligere 4 mill. kroner er gitt i støtte til internasjonaliseringsaktiviteter for 2010-2013.

• Nordområdesatsingen gjennom Forskningsrådet utgjorde 553 mill. kroner i 2012. En stor del av satsingen gjelder marin forskning, petroleums-, klima-, polar- og romforskning. Svalbard er spesielt prioritert i Polarprogrammet. Fem nordområderelaterte rekrutteringsstillinger gjennom Norges forskningsråd ble avsluttet i 2012/2013 og midlene videreføres gjennom Program for romforskning.

• Svalbard Science Forum videreutvikles som et viktig redskap for informasjon, forskningssamarbeid og koordinering av den internasjonale forskningsvirksomheten på Svalbard. Blant annet skal databasen Research in Svalbard oppgraderes. Forprosjektfasen for SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System) er forlenget ut 2014.

• Første fase av byggearbeidene for et nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund startet i 2013. Observatoriet skal stå klart i 2018.

• I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble det bevilget 60 mill. kroner til UNINETT AS for å legge en fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. For å ha en reserveløsning ved eventuelle driftsbrudd ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 gitt tilskudd på ytterligere 30 mill. kroner for å legge en ekstra kabel.

• I 2011 tildelte Kunnskapsdepartementet 1 mill. kroner til SAK – samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon – mellom Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og de norske samarbeidspartnerne. En ny samarbeidsavtale mellom UNIS og alle de åtte fastlandsuniversitetene er inngått.

• I 2012 tildelte Kunnskapsdepartementet 2,8 mill. kroner i SAK-midler til Universitetet i Tromsø til samarbeid om utarbeidelse av en samlet forskningsplan for en bedre forståelse av det marine miljøet i sentrale og nordlige deler av Barentshavet. Øvrige samarbeidspartnerer er UNIS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt med Det norske vitenskapsakademi som observatør. Forskningsprosjektet gjennomføres som en integrert aktivitet under Framsenteret i Tromsø. Prosjektet avsluttes i mars 2014.

• Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø er organisert som én institusjon under navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet fra 1. august 2013. Kunnskapsdepartementet tildeler 20 mill. kroner i SAK-midler i 2013 til de fusjonerte institusjonene og legger opp til å tildele ytterligere 12,5 mill. kroner i 2014.

• Universiteter og høyskoler i Nord-Norge er siden 2009 blitt tildelt midler til nesten 800 nye studieplasser, i hovedsak ved Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø. Budsjettforslaget for 2014 innebærer en videreføring av disse studieplassene, samt midler til opptak av nye kull ved flerårige studier som er under oppbygging, totalt 151 mill. kroner. Fullt utbygd vil dette innebære en finansiering av over 2100 nye studieplasser, hvorav 120 ved UNIS. I tillegg foreslås det i 2014 i alt 5,8 mill. kroner til 166 nye studieplasser for ytterligere å øke opptakskapasiteten ved Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik innen ingeniørutdanning, medisin og internasjonal beredskap. Budsjettforslaget innebærer også en videreføring av trafkkflygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø med 30 mill. kroner i 2014.

• Barentsinstituttet er fra 2010 formelt lagt under Universitetet i Tromsø. I 2012 tildelte Kunnskapsdepartementet 5 mill. kroner til Barentsinstituttet. Midlene ble fra og med 2013 lagt inn i rammebevilgningen til Universitetet i Tromsø og videreføres dermed permanent.

• I 2012 ble det tildelt ekstra midler til en ekstern evaluering av Arktisk universitets virksomhet. Evalueringen ble offentliggjort i februar 2013.

• Samarbeid med institusjonene i Nord-Norge om utbygging og oppgradering av IKT-infrastrukturen i universitets- og høyskolesektoren har vært særlig prioritert i eCampus-prosjektet. Støtten til prosjektet ble økt fra 12 mill. kroner i 2012 til 15 mill. kroner i 2013, og Kunnskapsdepartementet foreslår å videreføre denne bevilgningen i 2014. Prosjektet vil da ha fått totalt 45,5 mill. kroner over fire år.

• Det foreslås å videreføre at fem prosent av avkastningen fra de regionale forskningsfondene øremerkes fondsregionen Nord-Norge.

• Mer enn 50 prosent av prosjektene fra tilskuddsordningen Barents 2020 involverer ett eller flere nordnorske kunnskapsmiljøer.

• I 2013 ble det gitt en grunnbevilgning til Universitetet i Nordland på 10 mill. kroner for å sikre langsiktig og stabil drift ved Nordområdesenteret, som ble etablert i 2007. Bevilgningen foreslås videreført i 2014.

• Regjeringen foreslår 50 mill. kroner i 2014 i startbevilgning til nytt bygg for medisin- og helsefag ved Universitetet i Tromsø. Bygget vil legge til rette for godt samarbeid mellom universitetet og andre statlige og fylkeskommunale aktører. Hele prosjektet har en samlet kostnadsramme på om lag 1,3 mrd. kroner. Bygget forventes ferdigstilt i 2017.

• Regjeringen foreslår 114 mill. kroner i 2014 for å videreføre bygging av et nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø. Bygget har en total kostnadsramme på om lag 440 mill. kroner. Det vil tas i bruk til semesterstart høsten 2014.

• Våren 2013 ble det etablert et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i arktiske strøk ved Universitetet i Tromsø. Senteret skal fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Forskningsprogrammet PETROMAKS 2 vil videreføre prioriterte teknologiområder som har relevans for nordområdene, herunder utvikling av nye systemer for deteksjon av utslipp, økt kunnskap om risiko og risikostyring og forbedringer i energieffektiviteten ved offshoreoperasjoner.

• Universitetet i Tromsø etablerte høsten 2008 en tverrfaglig bachelorgrad i luftfartsfag som utdanner trafikkflygere. 69 studenter var registrert på studieprogrammet våren 2013.

• Universitetet i Tromsø etablerer i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) et nytt studietilbud i landskapsarkitektur. En pilotklasse i regi av AHO starter opp høsten 2013. Det vil uteksamineres landskapsarkitekter med særskilt kompetanse på nordlige og arktiske landskap og territorier.

• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 5,8 mill. kroner i 2014 til nye studieplasser for ytterligere å øke opptakskapasiteten ved universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. 166 nye studieplasser tildeles til ingeniørutdanning, medisin og internasjonal beredskap.

• Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,4 mill. kroner til nye stipendiatstillinger ved universitetene i Nordland og Tromsø. Stillingene skal rettes inn mot profesjonsfagene, og for Universitetet i Tromsø sin del er bevilgningen øremerket fagområdene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT).

• Regjeringen foreslår å øke rammebevilgningen til Universitetet i Tromsø med om lag 10 mill. kroner i forbindelse med flytting av Seksjon for Arktisk Veterinærmedisin frå Norges veterinærhøyskole til UiT.

2. Regjeringen vil hevde suverenitet og utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte

• Norge har mottatt fire av i alt 14 NH90 maritime helikoptre til bruk for Kystvakten og fregattene. Disse har vært brukt til trening, operativ og teknisk evaluering i 2013 på Bardufoss.

• I 2013 ferdigstilles den første av de to nye stasjonene til grensevakten i Sør-Varanger, i sør i Svanvik.

• Forsvarets betydelige aktivitet i nordområdene foreslås videreført i 2014.

3. Regjeringen vil at Norge skal være den fremste forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene

• Norge har i Arktisk råd tatt initiativ til å gjennomføre en helhetlig vurdering av de samlede effektene av klimaendringer og andre endringer i Arktis. Prosjektet «Adaptation Actions for a Changing Arctic» ble vedtatt av Arktisk råd i 2012, med formål å legge til rette for bedre tilpasning til et Arktis i rask endring.

• Arktisk råds oppdatering av den vitenskapelige kunnskapen om klimaendringene i Arktis ble en viktig del av Klimakonvensjonens partsmøte i Durban i desember 2011.

• Et utkast til forvaltningsplan for verneområdene på Øst-Svalbard ble sendt på høring med frist i oktober 2012. Miljøverndepartementet tar sikte på at nødvendige forskriftsendringer i den forbindelse blir fastsatt høsten 2013 med ikrafttredelse fra 1. januar 2014.

• Klimatilpasning i nordområdene og Arktis er et viktig tema i Meld. St.33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge.

• Miljødirektoratet leder et prosjekt for å redusere utslipp av svart karbon fra vedovner i Arktis.

• Det pågår et tett havmiljøsamarbeid med Russland gjennom ulike prosjekter, herunder et miljøovervåkningsprogram for Barentshavet.

• MAREANO-programmet kartlegger i 2013 havbunnen i deler av det tidligere omstridte området i Barentshavet vest for avgrensningslinjen mot Russland og i det kystnære Norskehavet. Resultatene vil bl.a. inngå i en kommende oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. Det ble gjennomført en evaluering av MAREANO-programmet i 2012.

• Norsk innsats for atomsikkerhet og beredskap i nordområdene er konsentrert om prosjekter om miljø, helse og sikkerhet. Satsingsprosjektene omfatter sikring av kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta, miljøovervåkning, varsling og beredskap. De norske satsingsområdene inngår i prioriteringene i G8-landenes Globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materiale, i tillegg til i prioriteringene i Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap.

• I 2012 ble det startet opp forhandlinger med Finland om bærekraftig fiske i Tanavassdraget i juni 2012, samt iverksatt midlertidige fiskebesparende tiltak i vassdraget.

4. Regjeringen vil styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder

• Som en del av regjeringens nordområdearbeid leder Kystverket utviklingen av BarentsWatch. Initiativet sammenstiller informasjon og gjør den allment tilgjengelig i portalen barentswatch.no. Dessuten skal BarentsWatch bidra til bedre samhandling mellom etater gjennom lettere informasjonsutveksling og utvikling av tjenester basert på denne informasjonen.

• I 2012 sluttet Norge seg til den innledende driftsfasen i det europeiske jordobservasjonsprogrammet Global Monitoring for Environment and Security (GMES). Driftsfasen varer fra 2011 til 2013. GMES ble omdøpt til Copernicus i 2013. Formålet med Copernicus er å skaffe til veie jordobservasjonsdata fra satellitter, hav- og luftbårne sensorer og bakkebaserte målestasjoner og å drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere. Videre formell norsk deltakelse fra 2014 krever stortingsvedtak. Dette arbeidet avventer vedtak om både budsjett og relevante rettsakter i EU.

• De åtte medlemslandene i Arktisk råd undertegnet i mai 2011 en avtale om samarbeid om søk og redning i Arktis som etablerer et mer forpliktende redningssamarbeid, herunder en bedre regional organisering av søk og redning. Norges ansvarsområde er med dette utvidet lenger øst og lenger nord enn tidligere. Avtalen trådte i kraft 19. januar 2013. Medlemslandene i Arktisk råd undertegnet i mai 2013 en avtale om å samarbeide om håndtering av marin oljeforurensning i arktiske områder. Avtalen vil legge til rette for et koordinert samarbeid på operativt nivå mellom medlemslandene i Arktisk råd.

• Det er etablert helårlig statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge som et tiltak for å hindre alvorlige skipsulykker og som følge av det, akutte oljeutslipp. Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en ny og samlet vurdering av den nasjonale slepebåtberedskapen.

• På initiativ fra Norge og Russland godkjente Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) i november 2012 det obligatoriske skipsrapporteringssystemet (Barents Ship Reporting System – Barents SRS) for området mellom Lofoten og Murmansk. Systemet var i drift fra 1. juni 2013. Formålet med skipsrapporteringssystemet er å styrke sjøsikkerheten ytterligere i området gjennom en systematisert informasjonsutveksling mellom land og sjø.

• Høsten 2012 ble ny værradar på Gednje i Finnmark ferdigstilt. I 2013 starter Meteorologisk institutt utbyggingen av værradar på Helgelandskysten. Værradaren planlegges å settes i drift i løpet av 2014.

• Regjeringen foreslår å styrke senter for sjøsikkerhet, oljevern og havovervåking i nordområdene ved sjøtrafikksentralen i Vardø.

• Forskrift om lostjeneste på Svalbard trådte i kraft 1. juli 2012. Forskriften angir en trinnvis innføring for å gi næringen tid til å tilpasse seg de nye kravene. Seilingssesongen 2014 vil være første sesong med full losplikt for alle fartøygrupper på Svalbard.

• Det er inngått ny tjenestekjøpsavtale med to store helikoptre for Sysselmannen på Svalbard fra april 2014 som del av prosjektet for anskaffelsen av nye redningshelikoptre. Arbeidet med bygging av ny hangar til de nye helikoptrene er igangsatt og skal etter planen ferdigstilles i 2014.

• Det er inngått avtale om leie av nytt isgående tjenestefartøy for Sysselmannen på Svalbard. Avtalen gjelder fra 2014.

• I Meld. St. 21(2012-2013) Terrorberedskap foreslår regjeringen å etablere militær helikopterberedskap med to Bell 412 helikopter i Nord-Norge med utgangspunkt i Bardufoss som på anmodning også kan yte alminnelig bistand til politiet. Ordningen ble etablert i april 2013.

• På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet startet Kystverket i 2013 arbeidet med å utarbeide en miljø- og beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen.

• Norge har i 2013 vært vertskap for øvelsen Barents Rescue som gjennomføres annethvert år. Øvelsene er et samarbeid mellom Finland, Russland, Sverige og Norge i regi av Barentsrådet. Øvelsene skal forenkle og bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i regionen.

• COSPAS-SARSAT er et nødvarslingssystem innen den internasjonale redningstjenesten. Hovedredningssentralen i Bodø er Mission Control Centre med ansvar for videreformidling av nødmeldinger til en rekke land. I 2013 ble det startet innføring av ny teknologi som skal erstatte dagens system, både når det gjelder rom- og bakkesegmentet. Som følge av innføring av ny teknologi er det startet en demonstrasjons- og evalueringsfase som vil vare ut 2014. Hovedredningssentralen i Bodø deltar i dette arbeidet.

5. Regjeringen vil styrke og videreutvikle samarbeidet med Russland

• Statsbygg fikk i 2011 i oppdrag å prosjektere for ny grensekontrollstasjon ved Storskog. Som ledd i dette arbeidet er det avdekket vanskelige grunnforhold med fare for eksplosiver. Estimert kostnad er nå nær grensen for ekstern kvalitetssikring og det vil derfor bli utarbeidet en konseptvalgsutredning som grunnlag for videre kvalitetssikring, og vurdering av prosjektet. For å håndtere den økte trafikken over grensen mellom Norge og Russland ble det i 2012 innført strakstiltak som å øke bemanning og bygningsmessige utvidelse.

• I 2013 ble det foretatt ytterligere forenklinger for russiske visumsøkere til Norge. Sett hen til finsk praksis ble det blant annet lagt til rette for økt bruk av flerreisevisum. Søknadsmottaket ved generalkonsulatet i Murmansk og ambassaden i Moskva er nå tjenesteutsatt til en ekstern tjenesteyter, noe som har redusert ventetiden for å levere søknader, samt bedrede fasiliteter for søkere.

• Avtalen om grenseboertrafikk trådte i kraft 29. mai 2012. Så langt har over 1000 russere mottatt grenseboerbevis. Det utredes nå hvordan en justering av grenseboersonen kan gjennomføres, slik at den får en mer naturlig geografisk og demografisk avgrensning.

• Samarbeidet med Russland om forvaltning og miljøovervåkning i grenseområdet blir videreført og styrket med vekt på overvåkning av grenseoverskridende forurensing fra nikkelproduksjonen på russisk side. Norske myndigheter vil fortsette å øve påtrykk overfor russiske myndigheter for å få redusert utslippene fra smelteverket i Nikel til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdet.

• I oktober 2011 ble arbeidsplanen for den norsk-russiske arbeidsgruppen for regionalt og grensenært samarbeid gjennomgått. På neste møte i arbeidsgruppen, tentativt i løpet av høsten 2013, vil man vurdere å revidere arbeidsplanen. Utkast til avtale om landgrenseovergangssteder mellom Norge og Russland er sluttforhandlet og avtale om informasjonsutveksling er undertegnet.

• Utenriksdepartementet er i dialog med Arbeidsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og norske bedrifter om mulig behov for en bilateral avtale om faglært arbeidskraft. Erfaringer etter innførte lettelser i Russland i 2010 tas i betraktning.

• I 2010 ble det inngått en avtale om høyere utdanningssamarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Utdannings- og vitenskapsdepartementet i Russland, og en gjensidig stipendutvekslingsordning ble etablert i 2012. Det har vært avholdt flere møter under avtalen.

• En ny stilling som spesialutsending for utdanning, forskning og teknologi er etablert ved Norges ambassade i Moskva. Stillingen ble besatt i januar 2013.

• Fra undervisningsåret 2012–2013 gis det støtte til første år av en fireårig bachelorutdanning ved russiske universiteter som er plassert på anerkjente internasjonale rankinglister. I tillegg er det innført en forsøksordning med støtte til språkopplæring i Russland i inntil ett år for studenter som planlegger en etterfølgende gradsutdanning i Russland.

• Regjeringen viderefører energidialogen med Russland. I 2011 undertegnet Norge og Russland et Memorandum om gjensidig forståelse for å videreutvikle og styrke energidialogen. Dette gjelder ikke minst spørsmål om effektiv og forsvarlig ressursforvaltning og dialogbehov som følge av delelinjeavtalen.

• Det gjennomføres norsk-russiske kulturdager i Svolvær i september 2013. Arrangementet er forankret i handlingsplan for norsk-russisk kultursamarbeid i nordområdene.

• I april 2013 ble et nytt treårig program for norsk-russisk kultursamarbeid i nordområdene signert for perioden 2013-2015. Prioriterte områder er visuell kunst og dans, samt kulturturisme. Som ledd i oppfølgingen av programmet er det tildelt midler til samarbeidsprosjekter etter utlysning våren 2013.

6. Regjeringen vil styrke og videreutvikle samarbeidet med øvrige arktiske land og intensivere dialogen med andre partnere vi har felles interesser med i Arktis

• I 2012 ble det inngått samarbeidsavtale med Storbritannia om forskning i polarområdene og kulturminnevern i Antarktis. Det var kontakt på embets- og ekspertnivå om oppfølging av avtalen høsten 2013.

• Med utgangspunkt i samarbeidsavtalen med Island om polarforskning fra 2011 har det blitt etablert et Nansen-professorat ved Universitetet i Akureyri og gjennomført student– og forskerutveksling.

• Nordområdediplomatiet overfor sentrale aktører og institusjoner i EU har hatt høy prioritet, spesielt opp mot arbeidet med EU-kommisjonens og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikkens felles kommunikasjon om Arktis, som ble lansert i juni 2012. Utenriksministeren holdt innlegg i Europaparlamentet med vekt på nordområdene og Arktis våren 2012 og 2013.

• Det er også videreført et aktivt nordområdediplomati overfor NATOs råd, for å øke forståelsen for den sikkerhetspolitiske utviklingen i nord og norske perspektiver. Utenriksministeren holdt innlegg om Arktis i NATOs råd i november 2012, og NATOs råd besøkte Tromsø og Bodø i mai 2013.

• Den første nordområdedialogen med Sør-Korea ble gjennomført i 2012.

• Konsultasjoner på embetsnivå med USA om nordområdene og Arktis ble avholdt i september 2013.

• Et bilateralt seminar om nordområdene/Arktis ble avholdt i Berlin i mars 2013 i regi av de to lands utenriksdepartementer med deltakelse av øvrige departementer. Seminaret var en oppfølging av daværende utenriksminister Westerwelles besøk til Norge i august 2012. Det ble her besluttet å opprette en tysk-norsk kontaktgruppe for nordområdene/Arktis. Første møte ble avholdt i september 2013.

• Ny-Ålesund-symposiet er videreutviklet som en arena for nettverksbygging, kunnskapsdeling og bevisstgjøring om utviklingstrekk i nordområdene og Arktis. I 2013 deltok den sørkoreanske viseutenriksministeren.

• En rekke høynivåbesøk til Svalbard fra land og organisasjoner som Sør-Korea, India og EU er gjennomført for å øke kunnskapen om Svalbard og utviklingen i Arktis og prioriteringer i norsk nordområdepolitikk.

• Den sjette i rekken av High North Study Tour ble gjennomført juli 2013 med sentrale representanter fra Danmark, EU, Frankrike, India, Italia, Japan, Nederland, Polen, Singapore, Sør-Korea, Tyskland og USA.

• I løpet av våren 2013 gjennomførte Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet en møteserie på statssekretærnivå i de nordiske land og i Nordisk råd med parlaments- og myndighetsrepresentanter. Hensikten var å formidle norsk syn på og norske erfaringer med ressursutvinning i Arktis.

7. Regjeringen vil styrke samarbeidet i Arktisk råd og i regionale fora som Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon

• Medlemslandene i Arktisk råd har siden 2011 inngått to bindende avtaler om samarbeid om henholdsvis søk og redning og oljevernberedskap. Avtalene bidrar til å styrke og befeste Arktisk råd som den viktigste internasjonale møteplass for politikkutforming i Arktis.

• På ministermøtet i Kiruna i mai 2013 ble det tatt opp sju nye observatører i Arktisk råd (Italia, India, Japan, Kina, Singapore, Sør-Korea og i prinsippet også EU). Dette bidrar til å gjøre Arktisk råd mer relevant i en internasjonal sammenheng. Etableringen av Arktisk råds sekretariat i Tromsø i mai 2013 er først og fremst et ledd i å styrke Arktisk råd, men bidrar også til å styrke Tromsø som kunnskapssenter i nord.

• Kortlivede klimadrivere som sot og metan står for hele 30–40 prosent av de menneskeskapte klimaendringene. Reduksjon i slike utslipp vil gi positiv klimaeffekt, også på kort sikt. Det er opprettet en særskilt arbeidsgruppe i Arktisk råd som skal se på tiltak for reduksjon av svart karbon og metan i de arktiske landene.

• Det er et mål å styrke den parlamentariske dimensjonen i det arktiske samarbeidet. Utenriksministeren møtte parlamentarikerdelegasjoner i Stortinget for samtale om nordområde-/arktisspørsmål i mars 2013. Det er videre gitt orienteringer på embetsnivå om Svalbard til parlamentarikerdelegasjonen til Arktis råd.

• Det norske formannskapet i Barentsrådet (2011–13) har fokusert på Barentsregionen som en ressursregion i og for Europa. Utkast til handlingsplaner for klima og for transport er utarbeidet. På norsk initiativ ble en ny Kirkeneserklæring, som styrker grunnlaget for det videre Barentssamarbeidet, vedtatt på 20-årsjubileumsmøtet i juni 2013, under ledelse av statsministeren.

• 20. årsjubileet for helsesamarbeidet i Barentsregionen ble markert i mars 2013 i Kirkenes, med deltakere fra Barentslandene og Den nordlige dimensjons helsepartnerskap.

• På norsk initiativ er det vedtatt å opprette en Barents kulturpris.

• Det er inngått en treårig avtale med Barentssekretariatet som sikrer en mer langsiktig og stabil finansiering.

• I januar 2012 ble det avholdt et statssekretærmøte i de fire regionale samarbeidsrådene Nordisk ministerråd, Barentsrådet, Arktisk råd, Østersjørådet, samt Den nordlige dimensjon i Oslo. Det er et mål å øke koordineringen mellom Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon innen bl.a. transport og logistikk.

• I statsbudsjettet for 2013 ble det gitt en øvre låneramme til prosjektet nytt sykehus i Kirkenes med 600 mill. 2013-kroner (50 prosent av byggekostnaden). Sykehuset er planlagt ferdigstilt i 2018.

• Mer enn 30 norsk-russiske faglige samarbeidsprosjekter om smittsomme sykdommer, fremme av sunn livsstil og koordinering av primær- og spesialisthelsetjenesten ble støttet i 2013.

8. Regjeringen vil fortsette arbeidet for gjennomføringen av havretten, og videreutvikle standarder og regelverk på relevante områder

• Det er gjort en innsats i relevante fora og sammenhenger for generelt å styrke implementeringen av havretten, herunder utviklingen av en bindende polarkode i IMO (International Maritime Organisation), bidra til samarbeid mellom kyststatene i Polhavet med sikte på å dokumentere kontinentalsoklenes yttergrense for sokkelkommisjonen, samt vedtagelse av et instrument for oljevernberedskap i Arktis.

• Regjeringen har som mål å være pådriver for utvikling av en polarkode med et innhold og anvendelsesområde som bidrar til sikker og miljøvennlig skipsfart og sikkerhet i nordområdene.

9. Regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring i nord

• Det norsk-russiske samarbeidet om forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet følges opp som del av fiskerisamarbeidet med Russland og de øvrige landene i Nordøst-Atlanteren.

• Marint verdiskapningsprogram er et viktig virkemiddel for å stimulere til omstilling og nyskaping i sjømatnæringen.

• Prosjektet «Sett sjøbein» arbeider med å synliggjøre karrieremulighetene i sjømatnæringen overfor ungdom og arbeider for å gi ansatte i næringen muligheten til å formalisere sin kompetanse.

• Nasjonal strategi for marin bioprospektering følges bl.a. opp gjennom Forskningsrådets program BIOTEK 2021, hvor målet er å legge til rette for forskningsbasert næringsutvikling. MABIT-programmet og den nasjonale marine biobanken Marbank er også en del av satsingen.

• Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet har hatt et utkast til forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale (bioprospekteringsforskriften) på høring. Forskriftens hovedmål er å få oversikt over uttak og utnytting av genetisk materiale og sikre at deler av eventuelle fordeler fra utnyttingen skal tilfalle fellesskapet i Norge.

• Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementets midler til BIOTEK2021 vil benyttes strategisk på næringsrelevante FoU-prosjekter. Fiskeri- og kystdepartementet viderefører ellers sin aktivitet på MABIT og Marbank i 2013. Gjennom ny forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale (bioprospekteringsforskriften) ønsker regjeringen å få oversikt over uttak og sikre at deler av eventuelle fordeler fra utnyttingen skal tilfalle fellesskapet i Norge. Imidlertid er beslutning ikke tatt med hensyn til forskriftens endelige utforming og innhold.

• Overvåking av fremmedstoffer i fisk følges opp som del av den løpende virksomheten til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning.

• Sett i lys av utviklingen i kommersielt torskeoppdrett vil Fiskeri- og kystdepartementet sammen med Nofima gjennomgå torskeavlsprogrammet for å finne et nivå på programmet som både ivaretar de gode resultatene som er oppnådd og samtidig tilpasses næringens behov for yngel.

• Som en del av tiltakspakken for torskenæringen foreslår regjeringen at det bevilges 6 mill. kroner i 2014 til et opplæringsprogram for kvalitetsbehandling av fisk. Målgruppen til prosjektet er fiskere og ansatte ved fiskemottak. I Prop. 192 S (2012–2013) er det foreslått en bevilgning på 4 mill. kroner til tiltaket i 2013.

10. Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av petroleumsressursene i nord

• Det er gjennomført en åpningsprosess for Barentshavet sørøst, og Stortinget har åpnet området for petroleumsvirksomhet. Areal i Barentshavet sørøst vil bli inkludert i 23. konsesjonsrunde. Det vil bli invitert til nominasjoner til denne konsesjonsrunden høsten 2013.

• Det er gjennomført en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet. En sammenstillingsrapport av ulike fagutredninger ble lagt frem høsten 2012. Det ble samlet inn seismikk i Nordland IV og V sommeren 2012.

• I 2013 ble plan for utbygging og drift av Aasta Hansten-feltet og plan for anlegg og drift av gassrørledningen Polarled godkjent. Disse prosjektene etablerer ny infrastruktur nord i Norskehavet og legger til rette for økt leteaktivitet og nye utbygginger i området.

• Regjeringen legger til rette for lønnsom næringsvirksomhet til havs som gir grunnlag for aktivitet på fastlandet. Mer enn 200 bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark har petroleumsrelaterte leveranser. De fleste leverandørbedrifter er lokalisert i Hammerfest-regionen, Harstad, Bodø, Sandnessjøen, Mo i Rana og Tromsø.

• Petroleumsvirksomheten er på vei nordover i alle kyststatene i Arktis. I 2012 samlet derfor Norge relevante myndigheter og selskaper for å dele erfaringer og diskutere utfordringer knyttet til petroleumsvirksomhet i Arktis.

• En nøkkel for økt petroleumsaktivitet i Barentshavet er å få etablert gassinfrastruktur. Gassco har på bakgrunn av dette initiert Barents Sea Gas Infrastructure forum, hvor 21 oljeselskaper har meldt seg på. Formålet er å evaluere gasstransportløsninger for nordområdene og legge til rette for investeringsbeslutninger.

• I kjølvannet av overenskomsten om maritim avgrensning i Barentshavet har regjeringen gjennom aktiv utforskning økt kunnskapen om potensialet for olje- og gass i Barentshavet sørøst og kunnskapen om virkninger av petroleumsvirksomhet i samme området. På bakgrunn av dette ble Barentshavet sørøst åpnet for petroleumsvirksomhet i 2013. Kartleggingen av mulige olje- og gassressurser i Barentshavet nordøst fortsetter i 2013.

• I 2012 ble Standard Norge tildelt midler fra tilskuddsordningen Barents 2020 for å bidra til å utvikle gode og funksjonelle tekniske internasjonale standarder for petroleumsvirksomhet i arktiske områder innenfor International Organization for Standardization (ISO). ISO-prosjektet er en videreføring av det felles norsk-russiske prosjektet med tilskudd fra Barents 2020 for harmonisering av standarder for HMS for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det norsk-russiske prosjektet blir nå utvidet med et sirkumpolart fokus.

11. Regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord

• I regjeringens maritime strategi, «Stø kurs» fra 2007, er kompetanseutvikling om maritim aktivitet prioritert. MAROFF-programmet (maritim virksomhet og offshore operasjoner) under Norges forskningsråd og de finansielle tjenestene under Innovasjon Norge bidrar til innovasjon og verdiskapning i maritim næring også i nordområdene.

• I 2013 ga Kunnskapsdepartementet 18,5 mill. kroner i støtte til MARKOM 2020 for å videreføre samarbeidet mellom institusjonene som tilbyr maritim fagskole- og profesjonsutdanning. Midlene foreslås videreført i 2014. Universitetet i Tromsø er blant initiativtakerne og leder en del av prosjektet.

• Et femårig professorat om bærekraftig skipsfart i nordområdene ble i 2011 etablert ved NTNU, og finansieres over Nærings- og handelsdepartementet med 7,5 mill. kroner over fem år gjennom den maritime strategien.

• En faggruppe nedsatt av utenriksministeren la våren 2013 fram en rapport om norske interesser i lys av nordlige havområders økende tilgjengelighet. Hovedkonklusjonen var at Norge har forutsetninger for og forpliktelse til å innta en lederrolle for å sikre at regelverk og infrastruktur tilpasses aktivitetsøkningen på en sikker, miljøvennlig og effektiv måte. Rapportens anbefalinger vurderes nå i samarbeid med berørte departementer.

12. Regjeringen vil fremme landbasert næringsutvikling i nord

• Som en oppfølging av eierskapsmeldingen i 2011 og meldingen Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, har regjeringen presentert rammeverket for en ny, landsdekkende såkornfondordning. I 2012 ble det bevilget midler til å opprette to av inntil seks nye landsdekkende fond. Ett av fondene vil bli etablert i Nord-Norge.

• Regjeringen har lagt frem en strategi for mineralnæringen i 2013. Strategien skal bidra til økt vekst i norsk mineralindustri

• Regjeringen vil videreføre kartlegging av mineralressursene i nord. Geofysiske målinger fra fly og helikopter, jordprøver og geologisk feltarbeid er gjennomført. Måleprogrammet foreslås videreført som planlagt med varighet ut 2014.

• Satsing rettet mot entreprenørskap blant unge er videreført (bl.a. gjennom Ungt Entreprenørskaps skolekonferanse for de tre nordligste fylkene i 2013 og GründerCamp).

• Som et ledd i det norske formannskapet i Barentsrådet arrangerte Nærings- og handelsdepartementet i mai 2013 Barents Industrial Partnership Meeting. Møtet hadde fokus på bærekraftig økonomisk og industriell utvikling, en kunnskapsbasert miljø- og klimavennlig utvikling og videreføring av folk-til-folk-samarbeidet.

• I regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» videreføres satsingen på reiselivsnæringen som en av grunnpilarene for samfunnsutviklingen på Svalbard. Tilskuddet til Svalbard Reiseliv AS opprettholdes i 2013. Av Nærings- og handelsdepartementets tildeling til Innovasjon Norges reiselivsarbeid skal minst 15 mill. kroner benyttes til særskilt markedsføring av Nord-Norge. Satsingen fastsettes i samarbeid med Nordnorsk Reiseliv AS.

• Som oppfølging av den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten gjennomføres en kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping som reiseliv og fiskerirelaterte virksomheter i Nord-Norge. I første halvdel av 2013 er det gjennomført i alt 10 utredninger. Sluttrapporten for hele kunnskapsinnhentingen vil ferdigstilles innen utgangen av 2013 og sendes ut på høring. Prosjektet skal ferdigstilles i første halvår 2014.

• I tillegg til den generelle satsingen på landbruket i Nord-Norge ble det i jordbruksoppgjøret 2013 avsatt 3 mill. kroner i 2014 til videreføring av satsingen på arktisk landbruk. Avsetningen skal bidra til utvikling og økt utnyttelse av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene. Som en del av satsingen på arktisk landbruk ble avsetningen til Sametingets midler til næringsformål videreført med 4 mill. kroner i 2014.

• Regjeringen vil styrke arbeidet med å sikre en livskraftig reindriftsnæring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon i balanse med beiteressursene og derigjennom medvirke til å opprettholde samisk egenart.

• I 2009 ble Forskningsløft i Nord i regi av Norges forskningsråd satt i gang. Tiltaket skal styrke næringsrettet forskningskompetanse hos kunnskapsmiljøene i Nord-Norge innenfor reiseliv og arktisk teknologi og styrke samarbeidet mellom næringsliv og forskning. I 2013 ble bevilgningen økt med 5 mill. kroner til 40 mill. kroner. Forskningsløft i Nord forlenges med ytterligere tre år fra og med 2014.

• Utenriksdepartementet tar høsten 2013 sikte på å inngå en avtale med Innovasjon Norge om forvaltning av deler av tilskuddsordningene Barents 2020 og Prosjektsamarbeid med Russland. Avtalen gjelder perioden 2013–2018 og skal legge til rette for økt næringslivssamarbeid med Russland og støtte internasjonale næringsrettede kunnskapsprosjekter med relevans for nordområdene.

13. Regjeringen vil, også i samarbeid med våre naboland, videreutvikle infrastrukturen i nord for å støtte opp om næringsutvikling

• For å få en mest mulig rasjonell framdrift i prosjektet om utbedring av E6 vest for Alta er det satt av midler på en egen post på vegbudsjettet. Strekningen Møllnes-Kvenvik-Hjemmeluft åpner for trafikk høsten 2013 og strekningen Jansnes – Halselv åpner for trafikk høsten 2014.

• E105 er den eneste vegforbindelsen mellom Norge og Russland og har blitt viktigere i takt med økt samhandel med Russland. Utbedringsarbeidet ble startet opp i juni 2011, og første del er ventet åpnet for trafikk høsten 2013. Utbyggingen videreføres i 2014 og strekningen Rundvannet-Hesseng forutsettes åpnet for trafikk høsten 2014.

• Anleggsarbeidene startet i februar 2013 på E6 Hålogalandsbrua, som vil gi 15-20 minutters redusert kjøretid mellom Narvik og Bjerkvik og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Brua ventes åpnet i 2017.

• Det er inngått en avtale mellom staten og LKAB om finansiering av forlengelse av krysningssporene på to stasjoner på Ofotbanen. Avtalen skal imøtekomme en forventet stor økning i malmtransporten. Det er også lagt til rette for at Northland Resources kan ta i bruk et nytt utskipningsanlegg ved containerterminalen i Narvik høsten 2013.

• I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan er det satt av 1,6 mrd. kroner (2013-kroner) til investeringstiltak på Ofotbanen. Det pågår også et samarbeid med svenske myndigheter om langsiktig kapasitets- og finansieringsbehov på Ofotbanen. Jernbaneverket gjennomfører samtidig en utredning av behov for dobbeltspor på Ofotbanen i samarbeid med det svenske Trafikverket.

• I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 og i Meld. St. 38 (2012–2013) Verksemda til Avinor AS framgår det at regjeringen er positiv til at Avinor planlegger videre med sikte på investeringer i nye lufthavner på Helgeland i Mo i Rana og i Hammerfest. Det er ellers behov for videre utredning av spørsmålet om ny lufthavnløsning for Lofoten. Det skal også startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø.

• Det norske formannskapet i transportsamarbeidet under Barentsrådet har fått utarbeidet et forslag til en felles Barents transportplan, som ble presentert for transportministrene i Barentsområdet høsten 2013. Forslaget er utarbeidet av en ekspertgruppe sammensatt av transportmyndigheter i Norge, Sverige, Finland og Russland.

• For å bedre kraftforsyningen i nord har Statnett fått konsesjon til å bygge en kraftledning fra Ofoten til Balsfjord. Konsesjonen til å videreføre ledningen fra Balsfjord til Hammerfest er til klagebehandling i Olje- og energidepartementet.

• For å videreføre satsing på romvirksomhet i nord er skipsovervåkingssatellitten AISSat-2 under bygging og skal skytes opp i 2013. Det er satt av 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013 til dette formålet. Det foreslås satt av 15 mill. kroner til en ny AIS-satellitt og 2 mill. kroner til videreutvikling av AIS-satellittkonseptet i 2014. Infrastrukturen ved Andøya rakettskytefelt vil rustes opp. Det er avsatt 6 mill. kroner til opprusting for 2013 og foreslått samme beløp for 2014.

• Norge har inngått avtale med EU om deltakelse i satellittnavigasjonsprogrammet Galileo for perioden 2009–2013. Det pågår innledende samtaler med Europakommisjonen med sikte på å legge til rette for videre formell deltakelse i Galileo etter 2013. Dette krever vedtak i Stortinget.

14. Regjeringen vil at nordområdepolitikken fortsatt skal bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag

• Utenriksdepartementet gjennomfører halvårige konsultasjoner med Sametinget. Departementet finansierer nettbasert informasjonsarbeid i Nordvest-Russland, Barents urfolkskontor og bidrar til at urfolk fra hele Barentsregionen kan delta i samarbeidet.

• For å sikre nødvendig deltakelse av urfolk i beslutningsprosesser vil den økonomiske støtten til Barents arbeidsgruppe for urfolk (WGIP) videreføres. Arbeidsgruppen deltar og gir råd til Barentsrådet og Barents regionråd.

• Et eget handlingsprogram for urfolk i Barentsregionen for 2013–2016 ble vedtatt av den andre Barents urfolkskongressen i februar 2012. Det norske Barentssekretariatet har en egen urfolksmedarbeider finansiert av Utenriksdepartementet og en urfolksmedarbeider som er sekondert til det internasjonale Barentssekretariatet, finansiert av Utenriksdepartementet og Sametinget i fellesskap.

• Arbeidet med et program for ungt entreprenørskap for urfolk i regionen vil bli videreført i regi av det internasjonale Barentssekretariatet. Norge vil arbeide for at øvrige land i Barentsregionen bidrar finansielt til at urfolk fra alle land i regionen fortsatt skal delta aktivt i Barentssamarbeidet.

• Arbeidet med å evaluere etiske retningslinjer for økonomisk virksomhet i nord er igangsatt. Árran fikk i 2012 tildelt Barents 2020-midler til et forprosjekt. Søknad om et hovedprosjekt er høsten 2013 til behandling i Utenriksdepartementet.

• En konferanse om urfolk, næring og miljø ble avholdt i Kirkenes i februar 2012. Et seminar om mineralnæringen og urfolks rettigheter ble avholdt i Tromsø i september 2012.

• Árbediehtu-prosjektet om samisk tradisjonell kunnskap i Norge vil bli videreført. Den første nordiske konferansen om tradisjonell kunnskap ble arrangert av Sametinget og Samisk høgskole i Kautokeino våren 2011.

• Klimaendringers virkninger på urfolk er tema i Framsenterets flaggskip «Effekter av klimaendringer på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk». Klimahandlingsplan for Barentssamarbeidet vil også reflektere urfolks utfordringer.

• I juni 2012 ble det avgitt innstilling fra et utvalg som var nedsatt for å utrede utviklingstrekk, behov og målsettinger for samisk forskning og høyere utdanning. Utvalget la i innstillingen vekt på rekruttering, språkrøkt og styrking av det institusjonelle samarbeidet mellom samiske institusjoner. Kunnskapsdepartementet arbeider med oppfølging av utvalgets innstilling.

• Som et av tiltakene i regjeringens kulturnæringsplan som ble fremlagt april 2013, er det satt av midler til styrking av samlokaliseringer og nettverk av kulturnæringsaktører. Det er øremerket midler under denne ordningen til samiske kulturnæringsaktører.

• Forskningsrådets program Samisk forskning II (2007–2017) har en totalramme på 98 mill. kroner (fra KD og FAD) og lyser i 2013 ut 22 mill. kroner til samisk forskning for perioden 2014-2016.

15. Regjeringen vil videreutvikle kultursamarbeidet og folk-til-folk-samarbeidet i nord

• Barentssekretariatets prioritering av støtte til folk-til-folk-prosjekter vil bli videreført. Barn og unge, frivillige organisasjoner, demokratiutvikling og sivilt samfunn prioriteres. Barents ungdomsråd bidro i utarbeidelsen av den nye Kirkenes-erklæringen.

• Utenriksdepartementet forvalter over Kap. 115 om lag 13 mill. kroner årlig til tiltak i nord. Blant disse er Barentskult, Barentsspektakel, Riddu Riđđu, Nordlysfestivalen og Tromsø filmfestival. Det arbeides med rundt 20 større prosjekter for å øke kontaktflaten mellom nordnorsk og nordvestrussisk kulturliv.

• Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet og Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner finansierer sammen kulturprogrammet Barentskult, som gjennom to årlige utlysningsrunder støtter samarbeidsprosjekter innen profesjonell kultur mellom aktører i Nord-Norge og Nordvest-Russland.

• Det arbeides for å utvikle samarbeidet med kulturaktører i Nordvest-Russland også gjennom arbeidet i Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap og Barentsrådets arbeidsgruppe for kultur.

• Kulturdepartementet følger opp nordområdesatsingen gjennom «Mulighetenes landsdel», en handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene og gjennom handlingsplanen for norsk-russisk kultursamarbeid fra 2009.