Faktaark: Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Svake vekstutsikter internasjonalt

Det er nå fem år siden den internasjonale finanskrisen brøt ut, og krisen har fått svært alvorlige virkninger. Situasjonen i de internasjonale finans­markedene har bedret seg den senere tiden, med utviklingen i produksjon og sysselsetting henger likevel etter, særlig i Europa. Flere indikatorer kan imidlertid tyde på at den økonomiske utviklingen er i ferd med å snu til det bedre.

Etter nedgang i BNP i euroområdet seks kvartaler på rad, var det igjen vekst i 2. kvartal i år. Arbeidsledigheten er kommet opp på et svært høyt nivå, men økningen har stoppet opp de siste månedene. I USA er veksten på vei opp og arbeidsledigheten på vei ned. Stram og uforutsigbar finanspolitikk som følge av uenighet i Kongressen bidrar likevel til å trekke veksten ned. Bedrede vekstutsikter har bidratt til at den amerikanske sentralbanken har varslet at den snart vil begynne å stramme til i pengepolitikken.

I flere framvoksende økonomier, blant annet Kina, har den økonomiske veksten vært lavere enn ventet så langt i år, og utsiktene er svekket. Veksten er likevel fortsatt på et høyt nivå og mye sterkere enn i de tradisjonelle industrilandene.

Samlet sett anslås veksten i BNP hos Norges handelspartnere til vel 1prosent i 2013 og det dobbelte i 2014. Dette er litt lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Arbeidsledigheten ventes å holde seg rundt dagens nivå på 12prosent i euroområdet, mens den i USA var 7,3 prosent i august og ligger an til å falle ytterligere. Usikkerheten om utviklingen internasjonalt er imidlertid fortsatt stor.

God vekst og lav arbeidsledighet i norsk økonomi

Forholdene i norsk økonomi skiller seg fra situasjonen hos mange av våre handelspartnere. Aktiviteten tok seg raskt opp igjen etter tilbakeslaget i 2009, og sysselsettingen er nå vesentlig høyere enn før finanskrisen. Arbeidsledigheten er lav.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært relativt stabil, og oppgangen i sysselsettingen har fortsatt i inneværende år. De siste årene har arbeidsinnvandringen gitt et betydelig bidrag til oppgangen i arbeidsstyrken. AKU-ledigheten anslås å holde seg rundt 3½prosent av arbeidsstyrken.

Samtidig har økte lønninger og en sterkere krone gitt et høyt kostnadsnivå i økonomien, selv etter svekkelsen av krona i år. Med lav etterspørsel ute er situasjonen krevende for konkurranseutsatte virksomheter.

Høy etterspørsel fra oljevirksomheten og økt privat forbruk ventes å bidra til en vekst i norsk fastlandsøkonomi på 2,2 prosent i år og 2,7 prosent neste år, mot et gjennomsnitt på 2,6 prosent for de siste 40 årene. Anslagene er litt lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2013. For inneværende år trekkes veksten ned med 0,3prosentenhet som følge av lav produksjon av elektrisk kraft.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før

 

Mrd kroner1

     

 

2012

2012

2013

2014

Privat konsum

1 175,0

3,0

2,3

2,7

Offentlig konsum

619,5

1,8

2,6

2,2

Bruttoinvesteringer i fast kapital

598,0

8,0

5,1

5,1

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

171,8

14,5

9,0

7,5

              Bedrifter i Fastlands-Norge

180,9

3,2

1,6

5,5

              Boliger

139,8

7,4

5,0

3,0

              Offentlig forvaltning

89,2

-0,6

5,9

3,6

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

2204,4

2,8

2,6

2,8

Eksport

1183,0

1,8

-1,6

3,2

   Herav: Råolje og naturgass

604,4

0,9

-5,5

4,2

                 Tradisjonelle varer

310,3

2,6

0,1

2,6

                 Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart

143,5

1,3

3,0

2,1

Import

798,8

2,4

3,3

4,3

   Herav: Tradisjonelle varer

486,0

2,7

3,2

3,5

Bruttonasjonalprodukt

2906,8

3,1

0,9

2,7

   Herav: Fastlands-Norge

2200,3

3,4

2,2

2,7

                 Fastlands-Norge ekskl. el-forsyning

2 148,9

3,1

2,5

2,7

Andre nøkkeltall:

       

  Sysselsetting, personer

 

2,2

1,1

1,0

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,2

3,4

3,5

  Årslønnsvekst

 

4,0

  Konsumprisindeksen (KPI)

 

0,8

1,9

1,6

  KPI-JAE

 

1,2

1,5

1,8

  Råoljepris, kroner pr. fat3

 

649

623

600

  Driftsbalansen (pst. av BNP)

 

14,2

11,1

10,5

  Bruttonasjonalinntekt, mrd. kroner

 

2 964

3 028

3 166

  Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4

 

2,2

1,8

1,9

  Konkurransekursindeksen, årlig vekst i pst.5

 

-1,6

2,1

3,1

  Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt

 

8,5

8,4

8,6

1) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser
2) Utenom lagerendring
3) Løpende priser
4) Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september
5) Postivt tall angir svakere krone