Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Automatiske stabilisatorer

Myndighetene kan påvirke aktiviteten i økonomien blant annet ved å endre skatte- og avgiftssatser, skattegrunnlagene eller utgiftsnivået. De offentlige budsjettene påvirker imidlertid også økonomien gjennom såkalte automatiske stabilisatorer. Automatiske stabilisatorer er mekanismer som bidrar til å redusere effekten av etterspørselssjokk på samlet etterspørsel og dermed aktivitetsnivået i økonomien.

Slike stabiliserende mekanismer er knyttet til inntekts- og utgiftsposter som varierer i takt med aktiviteten i økonomien. I en høykonjunktur vil for eksempel skatte- og avgiftsinntektene gå opp når produksjon og sysselsetting vokser. Skattesystemet endres ikke, men likevel øker skatteinntektene. Alt annet likt vil dette øke overskuddet på statsbudsjettet. Økningen i overskuddet innebærer at det trekkes inn kjøpekraft fra husholdninger og bedrifter. Slik får vi en en automatisk stabilisering.

I en lavkonjunktur er det omvendt. Da får vi lavere skatteinntekter og høyere utgifter til arbeidsledighetstrygd. Dermed svekkes budsjettbalansen uten at det er gjort noe budsjettvedtak. Budsjettsvekkelsen bidrar isolert sett til økt kjøpekraft for husholdninger og bedrifter, og til å holde aktiviteten oppe. Budsjettet virker dermed stabiliserende på økonomien.

Skatte- og avgiftsinntektene tilsvarer i underkant av halvparten av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Det indikerer at om lag halvparten av et konjunkturelt inntektsbortfall i Fastlands-Norge vil bli motsvart av lavere inntekter i offentlige budsjetter og tilsvarende mindre fall i kjøpekraften for privat sektor. Dette illustrerer at de automatiske stabilisatorene i betydelig grad bidrar til å dempe konjunktursvingningene i norsk økonomi.

Ved siden av skatter og avgifter er også ledighetstrygden en automatisk stabilisator. Den sikrer at personer som mister jobben ikke får en tilsvarende inntektsreduksjon som den lønnen som faller bort. Samtidig betyr ledighetstrygden at statsbudsjettet svekkes jo mer ledigheten stiger.