Statsbudsjettet fra A til Å

Klikk på første bokstav i det ordet du leter etter eller søk på ordet her.

Eller se alle stikkordene fra et departement

Klimakvoter

Kvotehandel skjer på grunnlag av Kyotoavtalen. Formålet med statens kjøp av kvoter er å sikre at Norges forpliktelse overholdes. Kvotene som kjøpes, skal ha sitt grunnlag i de tre såkalte Kyoto-mekanismene, som er internasjonal handel med tildelte utslippskvoter (Assigned Amount Unit, AAU), felles gjennomføring av prosjekter i land med kvoteplikt etter Kyotoprotokollen (Joint Implementation, JI) og Den grønne utviklingsmekansimen, som er et prosjektsamarbeid i utviklingsland (Clean Development Mechanism, CDM).

Finansdepartementet kjøper bare FN-godkjente kvoter, og som hovedregel betales kvotene først når disse er godkjent og utstedt av FN og overført til statens konto i kvoteregisteret.

Norge oppfyller sin Kyotoforpliktelse for perioden 2008-2012 uten behov for statlig kvotekjøp. Samtidig har Norge nasjonalt fastsatt et mål om å overoppfylle forpliktelsen i den første Kyotop-erioden med 10 prosent. I Nasjonalbudsjettet 2013 ble kjøpsbehovet for perioden 2008-2012 anslått til 19 millioner kvoter. Kjøpsbehovet kan nå anslås til 21½ millioner kvoter, som er en økning på 2½ millioner kvoter, blant annet som et resultat av oppjusterte utslipp fra landbrukssektoren. Finansdepartementet forventer å få levert dette volumet fra inngåtte kontrakter med ulike prosjekter.

Kontraktsporteføljen følges løpende og analyseres regelmessig for å anslå forventet levert volum fra prosjektene i porteføljen.

En oppdatert oversikt over inngåtte kontrakter ligger tilgjengelig på Finansdepartementets nettsider.

Partene til Kyotoprotokollen ble i desember 2012 enig om utslippsforpliktelser under protokollen for perioden 2013-2020. Kun EU, Norge og enkelte andre land har påtatt seg utslippsforpliktelser. I kap. 3.9 i Revidert nasjonalbudsjett 2013 drøftes behovet for kjøp av kvoter for den andre Kyoto-perioden.

Regjeringen vil i perioden 2013-2020 videreføre dagens retningslinjer for kjøp av klimakvoter. På grunn av den endrede situasjonen i markedet vil kvotekjøpene i hovedsak være fra prosjekter som står i fare for å avvikle driften, og fra nyutviklede prosjekter. En slik innretning av kvotekjøpene er en tilpasning til en endret, men usikker, situasjon i kvotemarkedene og i tråd med hensyn som ble trukket fram i Prop.1S (2009-2010). I tråd med EUs begrensninger på sine kvotekjøp vil ikke Norge kjøpe kvoter fra såkalte HFK-prosjekter. Norge vil heller ikke kjøpe kvoter fra kullbasert energiproduksjon uten karbonfangst og -lagring. Norge vil fortsatt kunne kjøpe kvoter fra FNs tilpasningsfond, et fond som finansierer tiltak i utviklingsland som skal forebygge skader som følge av klimaendringer.