Finansdepartementet (FIN)

Prop. 1 S GUL BOK

(2014–2015)

Statsbudsjettet 2015

Statlig sektor er i hovedsak utenfor merverdiavgiftssystemet. De fleste virksomheter i statlig sektor har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften skaper således en konkurransevridning i favør av staten når tjenester kan produseres med egne ansatte uten plikt til å beregne merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private. Dette motiverer til egenproduksjon av enkelte tjenester, og kan være til hinder for å kunne utnytte samfunnets ressurser på best mulig måte.

Regjeringen har varslet at den vil innføre nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. En ordning som nøytraliserer merverdiavgiften i statlig sektor kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og dermed lavere samlede kostnader i utføringen av statlige oppgaver. Saken ble omtalt i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014).

Regjeringen foreslår nå en ordning med nettoføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Regjeringen arbeider også med å utrede en ordning som kan nøytralisere merverdiavgiften for helseforetakene, se omtale i Prop. 1 LS (2014-2015) Skatter, avgifter og toll 2015 kap. 21.

7.2.1 Innføring av nettoføringsordning for ordinære statlige forvaltningsorgan

Regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. De ordinære statlige forvaltningsorganene omfatter i hovedsak departementer og underliggende etater. Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene ikke belastes merverdiavgift for utgifter på post 01-49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre merverdiavgiftsutgiftene på et sentralt kapittel og post for merverdiavgift. Merverdiavgiften er dermed ikke lenger en kostnad for forvaltningsorganene, noe som vil fjerne dagens konkurranseulempe for private aktører. Nettoføringsordningen er en administrativ ordning innen statsforvaltningen og ikke en del av merverdiavgiftssystemet.

I arbeidet med å utrede nøytral merverdiavgift er det flere forhold som må vurderes nøye. Særlig viktig er det at det ikke legges opp til en ordning som skaper nye konkurransevridninger mot private tilbydere, og at statsstøtteregelverket i EØS-avtalen er overholdt. En ordning bør være budsjettnøytral, slik at bevilgningene til statlige virksomheter blir justert ned tilsvarende forventede merverdiavgiftsutgifter. Ordningen som foreslås innført fra 2015 omfatter ordinære bruttobudsjetterte statlige forvaltningsorgan som rapporterer bevilgningsregnskap til statsregnskapet og har et mellomværende med statskassen. Det innebærer at nettobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedriftene holdes utenfor ordningen nå.

For å unngå at det oppstår nye konkurransevridninger i disfavør av private aktører, foreslås det at enkelte statlige forvaltningsorgan holdes utenfor ordningen. Dette er forvaltningsorgan som må antas å produsere, eller kunne produsere, tjenester i konkurranse med private aktører hvor tjenestene er unntatt merverdiavgiftsplikt. Produsentene av tjenestene får dermed ikke fradragsført merverdiavgiften på anskaffelsene. Dette gjelder blant annet sosiale tjenester, undervisningstjenester og finansielle tjenester. Dersom de statlige forvaltningsorganene hadde blitt inkludert i nettoføringsordningen, ville de fått en konkurransefordel ved at de slipper merverdiavgift på anskaffelsene. Private aktører som produserer slike tjenester, vil fortsatt bli belastet merverdiavgift på sine innkjøp.

NAV, Statens vegvesen og BUF-etat er de største virksomhetene som holdes utenfor ordningen. Så snart som mulig skal det vurderes å ta flere av disse organene inn i ordningen. En utvidelse må baseres på en konkret vurdering. Tabell 7.1 nedenfor gir en fullstendig oversikt over forvaltningsorganene som holdes utenfor.

Forvaltningsorganene som inkluderes i ordningen nå, utgjør om lag 65 pst. av alle årsverk og om lag 50 pst. av samlede utgifter på post 01-49 i alle ordinære statlige forvaltningsorgan.

Tabell 7.1 Oversikt over ordinære statlige forvaltningsorgan som foreløpig holdes utenfor ordningen med nøytral merverdiavgift

Organer som holdes utenfor ordningen nå

Begrunnelse

Arbeids- og velferdsetaten (Nav), Barne- ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) og Utlendingsdirektoratet

Sosiale tjenester (unntatt mva.)

Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, Statped, Politihøgskolen, sameskolene i Midt-Norge, Karasjok og Kautokeino, og Det praktisk-teologiske seminar

Undervisningstjenester (unntatt mva.)

Lånekassen, Husbanken og Statens pensjonskasses boliglånsordning

Finansielle tjenester (unntatt mva.)

Rikskonsertene, Riksteateret og Kunst i offentlige rom

Kulturelle tjenester (unntatt mva.)

Forsvarsbygg

Fast eiendom (unntatt mva.)

Statens vegvesen

Fast eiendom (unntatt mva.)

Den norske kirke (Kirkerådet og Bispedømmerådene)

Pågående arbeid med et tydelig skille mellom kirken og staten

Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), NVE-anlegg, SDØE*

Forvaltningsbedrifter

Direktoratet for nødkommunikasjon og Jernbaneverket

Fullt ut mva.-pliktige, dvs. får allerede fradragsført all merverdiavgift

Virksomheter som mottar budsjettildeling ved utbetaling fra fagdepartementet over 50-post

Nettobudsjetterte virksomheter

* Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) budsjetteres på samme måte som forvaltningsbedriftene på inntektssiden av statsbudsjettet.

Det gjøres også visse begrensninger i hvilke merverdiavgiftsutgifter som kan nettoføres av forvaltningsorganene som omfattes av ordningen. Merverdiavgift som ikke er fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven kap. 8 skal ikke kunne nettoføres. Dette gjelder blant annet merverdiavgift på varer og tjenester som også kan benyttes til formål privat, som servering, personkjøretøy mv. Dette er de samme begrensningene som gjelder i fradragsretten for merverdiavgiftspliktige virksomheter og i kompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner mv. Videre vil som hovedregel ikke merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom omfattes av ordningen. Det foreslås ikke endringer i merverdiavgiftsloven som følge av nettoføringsordningen.

Det legges opp til at nettoføringsordningen skal være provenynøytral. Det skjer ved at budsjettene til forvaltningsorganene som inkluderes i ordningen, nedjusteres tilsvarende deres forventede merverdiavgiftsutgifter. Tilsvarende budsjetteres alle forventede merverdiavgiftsutgifter på et sentralt kapittel og post for merverdiavgift i forvaltningsorganene hvor forvaltningsorganene kan føre sine merverdiavgiftsutgifter. Samlet sett anslås det å utgjøre 5,2 mrd. kroner som foreslås bevilget på kap. 1633 under Finansdepartementet.

7.2.2 Praktisk gjennomføring

Betalt merverdiavgift for virksomhetene som inngår i ordningen budsjetteres på sentralt utgiftskapittel under Finansdepartementet, kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter.

Virksomhetene som omfattes av ordningen gis fullmakt til å rapportere betalt merverdiavgift på kap 1633, post 01 i statsregnskapet. Dette gjelder merverdiavgift knyttet til virksomhetenes utgifter ført på postene 01-49.

Finansdepartementet gir nærmere bestemmelser om ordningen i et eget rundskriv til forvaltningen.