Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og sin familie, når man trenger det.

Sentrale mål for regjeringen innenfor helse- og omsorgssektoren er:

  1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

  2. Øke kapasiteten og styrke kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren

  3. Prioritere bedre behandling og forebygging innen psykisk helse- og rusfeltet

Gjennom plan- og reformarbeid foretar regjeringen en helhetlig nytenkning i store deler av sektoren. Regjeringen vil i 2015 starte innføringen av fritt behandlingsvalg, samt legge fram for Stortinget viktige dokumenter som nasjonal helse- og sykehusplan, melding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplan på rusfeltet, ny folkehelsemelding og melding om legemiddelpolitikken.

Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres. Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter. Vi skal flytte makt fra systemer til den enkelte, fordi alt vi gjør skal gjøres for å gi bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs i synet på samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private og ideelle aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Mye er bra i norsk helsetjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenesten gjør en uvurderlig jobb, og sørger for god kvalitet gjennom hele døgnet. Samtidig ser vi på viktige områder at det er behov for endringer og forbedringer. Dette handler særlig om behovet for bedre organisering, effektivitet og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus, kommuner og tilbud vitner om potensial for bedring. For mange venter for lenge på hjelp. Regjeringen vil ta vare på det som er godt, og forbedre det som kan bedres.

1.1 Fritt behandlingsvalg

Norsk helsetjeneste er god på resultat av behandling på flere områder. Det skal vi bygge videre på. Det er behov for forbedringer innen samhandling internt i tjenesten, og mellom tjenesten og pasienter. Altfor mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes.

Regjeringen starter i 2015 innføringen av vår reform fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes. Kjøp av private gjennom anbud skal økes og offentlige sykehus skal få økt frihet til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern samt innenfor enkelte områder av somatikken.

1.2 Nasjonal helse- og sykehusplan

Regjeringen vil legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget høsten 2015. Planen skal informere Stortinget om status og utfordringer i spesialisthelsetjenesten og gjøre det mulig for Stortinget å ta de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles. Planen vil gi oversikt over framtidige utviklings- og investeringsplaner på overordnet nivå. Den vil inneholde forslag til tiltak for å sikre tilstrekkelig personell og kompetanse. Nasjonal helse- og sykehusplan vil drøfte prinsipper for sykehusstruktur og kriterier for ulike typer sykehus, slik at Stortinget kan beslutte hvilke prinsipper som skal gjelde for en nasjonal sykehusstruktur og hvilke typer sykehus vi trenger i framtiden.

1.3 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringen ønsker å supplere den nasjonale kreftstrategien (2013–2017) med en plan for arbeidet. Gode pasientforløp skal hindre unødvendig venting på utredning og behandling. I 2015 innføres standardiserte pakkeforløp for kreftbehandling. Hovedelementer i regjeringens satsing innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene.

1.4 Kunnskapsbaserte tjenester

Gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, og omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Regjeringen vil styrke forskningen og legge bedre til rette for innovasjon, jf. bl.a. satsing på innovasjon i omsorgssektoren. Mer bruk av kvalitetsindikatorer, data og registre, samt beslutningsstøtte for ansatte, skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet. Pasienter må få rask tilgang til nye og innovative legemidler. Bagatellgrensen for godkjenning av forhåndsgodkjent refusjon av legemidler økes. Legemiddelpolitikken skal behandles i en egen stortingsmelding.

1.5 Omsorgssektoren

Norge venter en stor økning i antall eldre, i takt med at befolkningen lever lenger. Samtidig ser vi en vekst i behov for omsorgstjenester også blant de under 67 år. Omsorgstjenesten er til for pasienter og brukere, og skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Regjeringen vil legge til rette for at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Samtidig må kapasiteten økes og kvaliteten i omsorgstjenestene styrkes, så alle kan få et tilbud tilpasset sitt behov. Gode tjenester er avhengig av kompetanse hos de ansatte, framtidsrettet organisering og bedre samarbeid mellom fagmiljøene.

Regjeringen vil utrede lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg, og vil etablere en plan sammen med KS om årlige mål for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene får mulighet til å bygge ut kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten. Regjeringen vil ta initiativ til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten.

1.6 Primærhelsetjenesten

Alle er i større eller mindre grad berørt av helsetjenestene i kommunen. Regjeringen jobber med stortingsmelding som skal beskrive framtidens primærhelsetjeneste og tydeliggjøre krav til det faglige innholdet i tjenestene. Regjeringen vil følge opp intensjonene i samhandlingsreformen. Skal reformens målsetninger nås, kreves det satsing på kvalitet og innhold i de kommunale tjenestene og drøfting av nye roller, samarbeidsformer, organisering og strategisk lederskap.

1.7 Rus og psykisk helse

Mange i de svakeste pasientgruppene får ikke god nok og rask nok hjelp. Regjeringen vil styrke tilbudet til ruspasienter og pasienter med psykiske lidelser. Allerede er bevilgningene økt i spesialisthelsetjenesten, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Særlig i kommunene må tjenestene styrkes, for å sikre kvalitet og tilgjengelighet. Regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan på rusfeltet i 2015, og styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene. I budsjettet for 2015 får kommunene ytterligere 200 mill. kroner til å styrke deres arbeid med rus og psykisk helse, og i tillegg 200 mill. kroner til å bedre skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

1.8 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller andre lidelser. God helse ligger i mestring: evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Regjeringen vil føre en politikk som bedre legger til rette for dette. Derfor vil regjeringen bedre tilbudet innen rehabilitering. Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse fra 2015 gir mer frihet og makt over egen hverdag for personer med store bistandsbehov.

1.9 Folkehelse

Det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse, med flere sunne leveår og økt livskvalitet i befolkningen. Samfunnet må bli bedre på å forebygge helseproblemer. Regjeringen vil føre en bredere og mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk, som legger til rette for at befolkningen enklere kan ta sunne og aktive valg.

Mestringsperspektivet må styrkes i tjenestene og samfunnet for øvrig. Aktiv og sunn aldring skal gis en tydeligere plass i folkehelsearbeidet – med vekt på livskvalitet gjennom deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Psykiske lidelser er en av samfunnets største helseutfordringer. Psykisk helse skal bli en integrert og likeverdig del av folkehelsearbeidet.

1.10 IKT og digitalisering

En moderne helsetjeneste krever gode og brukervennlige IKT-løsninger for både helsepersonell, pasienter og innbyggere. IKT gir oss nødvendige verktøy for å skape en trygg og moderne helse- og omsorgstjeneste. En styrket satsing på IKT er en forutsetning for å oppnå helhetlige pasientforløp gjennom bedre samhandling, mer effektivitet og økt brukervennlighet. Regjeringen støtter og jobber med flere tiltak for å realisere dette.

Å styrke pasientenes rettigheter og flytte makt til pasienten, innebærer også å satse på åpenhet, informasjon og medbestemmelse. Regjeringen vil åpne helsetjenesten. Pasienter, brukere og pårørende skal få en sterkere stemme i hele tjenesten. Endringsarbeid skal ta utgangspunkt i pasientenes behov, og kvalitetsdata må i større grad reflektere pasienter og pårørendes opplevelser og erfaringer. Data må være enkelt og åpent tilgjengelig for pasienter, brukere, personell og ledere.

1.11 Pasientens helsetjeneste

Å skape pasientens helsetjeneste handler om å sikre et godt møte med helse- og omsorgstjenesten på alle nivåer, enten man er pasient, bruker eller pårørende. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av tillit fra befolkningen. Skal den tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og pasientene gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene. Regjeringen vil i budsjettet for 2015 prioritere tiltak som styrker disse målsettingene.