Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 174,2 mrd. kroner. Dette er fordelt med 145,2 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 29 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabell side 19.

Samlet foreslås om lag 16,7 mrd. kroner, eller 10,6 pst., mer enn i saldert budsjett 2014. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra dette, samt overføring av om lag 5,67 mrd. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett i forbindelse med avvikling av kommunal medfinansiering og flytting av enkelte andre oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,2 mrd. kroner, eller om lag 2,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2014. Realveksten fordeler seg med om lag 1,4 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,8 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Bevilgningsforslaget for programområde 10 er bl.a. påvirket av nedgang i bevilgning til investeringslån til store sykehusbygg på til sammen om lag 1 mrd. kroner som følge av prosjektframdrift og ferdigstilling samt vel 300 mill. kroner i økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser knyttet til tilsagn gitt tidligere år. Av realveksten på programområde 30 utgjør legemidler opp mot 1,3 mrd. kroner.

I tillegg foreslås både helsestasjons- og skolehelsetjenesten og kommunale tjenester til personer med rus- og eller/psykiske problemer styrket med 200 mill. kroner, til sammen 400 mill. kroner innenfor den foreslåtte veksten i kommunenes frie inntekter på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Videre foreslås de frie inntektene økt med 300 mill. kroner til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven.

De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger går fram av boks 2.1.

Boks 2.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2014

Økt pasientbehandling 2 022 mill. kroner

Lånebevilgning til sykehusinvesteringer 90 mill. kroner

Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten 568 mill. kroner

Psykisk helse og rus 182 mill. kroner

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 200 mill. kroner

Elektronisk samhandling 75 mill. kroner

Økt bagatellgrense og refusjon av nye legemidler 20 mill. kroner

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven 13,5 mill. kroner

Transport av psykisk syke 10 mill. kroner

Kontrollkommisjonene 9 mill. kroner

Pasientskadenemnda 7 mill. kroner

Utdanning og personell 6,7 mill. kroner

Pasientrettighetsdirektivet 5,4 mill. kroner

Nasjonalt system for innføring av ny teknologi 4 mill. kroner

Pakkeforløp kreft 3,5 mill. kroner

Merknad: Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste med 200 mill. kroner og kommunale tjenester til personer med rus- og eller/psykiske problemer med 200 mill. kroner, samt 300 mill. kroner til rettighetsfesting av BPA for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven, bevilges som frie inntekter til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

2.1 Økt pasientbehandling

Det foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2 022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2014. For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes, kjøp fra private gjennom anbud skal økes og offentlige sykehus skal få økt frihet til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Utgiftene i 2015 til bruk av retten til fritt behandlingsvalg er anslått til 150 mill. kroner. I tillegg kommer 20 mill. kroner til administrasjon av ordningen, til sammen 170 mill. kroner, som inngår i den samlede styrkingen. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal fortsatt prioriteres høyt.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter, som for helseforetakene utgjør 625 mill. kroner i 2015. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Parallelt med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslår regjeringen derfor å tilføre vel 590 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2015 for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2015.

Det er fortsatt for mange som uten gyldig grunn ikke møter til avtalt time ved poliklinikk, noe som medfører dårlig ressursutnyttelse i sykehus og lengre ventetider. For å understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere antall pasienter som ikke møter til poliklinisk konsultasjon, foreslås det å øke gebyret ved manglende oppmøte fra 320 til 640 kroner fra 1. januar 2015. For å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser for gebyret i de tilfeller dette vurderes nødvendig, vil departementet spesifisere overfor de regionale helseforetakene at det skal utvises et skjønn for disse pasientgruppene. Det legges til grunn at flere vil møte til avtalt time ved poliklinikk, men også at helseforetakene vil få noe økte inntekter knyttet til manglende oppmøte. Denne inntektsøkningen motsvares av tilsvarende redusert bevilgning med 30 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering foreslås det at refusjonstakstene for offentlige og private laboratorietjenester ikke prisjusteres i 2015, svarende til om lag 60 mill. kroner.

I 2013 og i 2014 er det bevilget 110 mill. kroner til forskningsstudie av nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, til sammen om lag 220 mill. kroner. Den femårige studien startet opp i januar 2014. Kostnader knyttet til behandling av 100 pasienter som inngår i studien og forskning vil være fullfinansiert av bevilget beløp disse to årene. For 2015 forutsettes det at ev. bruk av legemiddelet i pasientbehandling dekkes innenfor den foreslåtte veksten.

Bevilgningene er pris- og lønnsjustert med 3,1 pst. Det foreslås i tillegg bevilget midler for å dekke anslått økte pensjonskostnader, slik at det samlet foreslås bevilget vel 4 mrd. kroner til håndtering av økte pensjonskostnader.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,15 pst. inkludert 0,15 pst. aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Dette er en høy vekst sammenliknet med tidligere år. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2014, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2014. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2015. Det er da ikke tatt hensyn til forbedringen fra år til år i befolkningens helsetilstand.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2014 til 2015. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF. Kommunal medfinansiering avvikles fra 2015, og det overføres om lag 5,7 mrd. kroner fra kommunenes inntektsrammer til ISF-bevilgningen. Det er budsjettert med en vekst på 6 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Departementet vil fra 2015 gå bort fra dagens system med streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 pst. ISF-refusjon. Det skal samtidig stilles krav om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft.

Ut over ovennevnte bevilgning til fritt behandlingsvalg, foreslås følgende tiltak dekket innenfor den foreslåtte styrkingen på 2 022 mill. kroner:

De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentene bedt om å kjøpe mer døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra ideelle virksomheter i løpet av 2014. Det er en målsetting å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Resterende helårsvirkning av økt kapasitet vil komme i 2015.

Langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. En rekke kliniske tilstander befinner seg i denne gruppen, bl.a. de mange såkalt medisinsk uforklarte tilstandene som f.eks. fibromyalgi, utmattelsessyndrom og el-overfølsomhet. Det foreslås 20 mill. kroner til et pilotprosjekt der det opprettes tverrfaglige poliklinikker /diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og utmattelsestilstander.

I Prop. 70 L (2013–2014) ble det foreslått å lovfeste at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av gutter. Det ble videre foreslått at det skal kreves egenbetaling dersom inngrepet utføres i regi av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Stortinget har sluttet seg til forslaget i proposisjonen, jf. Innst. 290 L (2013–2014). Det foreslås en egenbetaling på 4000 kroner per inngrep. Egenbetalingen dekker om lag halvparten av kostnaden. Resterende 9,1 mill. kroner foreslås dekket av basisbevilgningene.

2.2 Lånebevilgning til sykehusinvesteringer

Det foreslås å gi lån til to nye byggeprosjekter med til sammen 90 mill. kroner. Sykehuset i Vestfold skal gjennomføre Tønsbergprosjektet innen 2020. Det innebærer fullføring av somatikkutbyggingen i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien, inklusive alderspsykiatrien. Det foreslås en låneramme på 1,87 mrd. 2014-kroner og en lånebevilgning på 70 mill. kroner i 2015. Helse Bergen skal i gang med fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Nybygget skal tas i bruk i 2022 og vil samle behandlingen av barn og unge, og øke kvaliteten og behandlingskapasiteten. Det foreslås en låneramme på 2,084 mrd. 2014-kroner og en lånebevilgning på 20 mill. kroner i 2015.

2.3 Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene

For å bedre kvaliteten, kapasiteten og valgfriheten i omsorgstjenesten foreslås det en samlet netto styrking på 568 mill. kroner i 2015.

Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 199 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser.

Med utgangspunkt i oppdatert anslag for antall dagaktivitetsplasser i 2014 for personer med demens, legger budsjettforslaget til rette for 1070 nye dagaktivitetsplasser i 2015, svarende til om lag 60 mill. kroner.

Det foreslås 30 mill. kroner til å utvikle et samlet helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er i dag betydelige mangler i kunnskapsgrunnlaget om disse tjenestene, både knyttet til aktivitet og kvalitet.

Det foreslås 20 mill. kroner til utredning av en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres. Utredningsprosjektet skal skissere ulike modeller for forsøket. Regjeringen vil vektlegge god dialog med kommunene og KS i utformingen av ordningen.

Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås 300 mill. kroner i 2015 til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Endringen innebærer rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Opplæringstiltak knyttet til BPA foreslås samtidig redusert med om lag 30 mill. kroner, bl.a. i lys av mindreforbruk av ordningen.

Øvrige tilskudd til kommunale omsorgstjenester foreslås redusert med 10 mill. kroner til styrking av andre prioriterte tiltak.

2.4 Psykisk helse og rus

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet i 2015 og en melding til Stortinget om framtidens primærhelsetjeneste. Stortingsmeldingen vil bl.a. drøfte psykologenes rolle i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det foreslås derfor å videreføre rekrutteringstilskuddet i 2015, som gir rom for å nyrekruttere om lag nye 40 psykologstillinger i 2015.

Kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer foreslås styrket med 200 mill. kroner som del av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Øvrige øremerkede bevilgninger til kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer foreslås redusert med 18 mill. kroner til styrking av andre prioriterte tiltak. Innenfor de samlede bevilgningene til psykisk helse og rus foreslås omdisponert 18 mill. kroner til brukerstyrking, herunder 4,8 mill. kroner til bruker- og pårørendeorganisasjoner.

I tillegg styrkes psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom den foreslåtte inntektsveksten på 2,15 pst. i spesialisthelsetjenesten omtalt under avsnitt 2.1. Regelen om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha årlig vekst som er større enn somatikk videreføres og innebærer at disse fagområdene gis høy prioritet. Videre innføres retten til fritt behandlingsvalg innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern i 2015.

Det foreslås å styrke tilskudd til utleieboliger på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett med 50 mill. kroner, for bl.a. å skaffe bolig til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.

2.5 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten foreslås styrket med 200 mill. kroner som del av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til styrkingen i 2014 på 180 mill. kroner, til sammen 385 mill. 2015-kroner.

Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet til familievernet, arbeid rettet mot familier med høy konflikt og familier og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Styrkingen av det forebyggende arbeidet er svært viktig og har som mål å bedre relasjonen og samhandlingen mellom foreldre og styrke omsorgskompetansen deres for å gi barn gode, trygge og utviklingsfremmende oppvekstvilkår. Det vil bli satt i gang et arbeid med økt satsing på forebygging og samarbeid med andre tjenester som f.eks. helsestasjonene. Helsestasjonene møter de aller fleste barn til kontroller i de første leveårene og er derfor en ideell arena for å kunne fange opp barn og familier i risikosonen. Et nærmere samarbeid mellom familievernkontorene og helsestasjonene vil kunne gjøre det lettere å fange opp familier som trenger samlivshjelp, på et tidlig stadium.

2.6 Elektronisk samhandling

Det foreslås til sammen 75 mill. kroner mer til elektronisk samhandling.

Det foreslås 55 mill. kroner til informasjonssikkerhet og helseadministrative registre. Det skal etableres en felles sikkerhetsinfrastruktur for identitets- og tilgangsstyring for samhandling og informasjonsdeling på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren. En nasjonal sikkerhetsinfrastruktur er avhengig av koordinerte registre over helseadministrative opplysninger, som er oppdaterte og kvalitetssikrede. Registre som adresseregisteret, helsepersonellregisteret, legestillingsregisteret mv. skal videreutvikles og samordnes. Samordningen skal sikre at de er tilgjengelige og har god datakvalitet. Samordning av drift og forvaltning vil gi betydelig økt kvalitet i registrene.

Det foreslås 20 mill. kroner til det videre arbeidet med forstudien i konseptvalgutredningen Én innbygger – én journal. Målet er at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. Utredningen skal vurdere helsefaglige behov og foreslå ulike konsepter for mer integrerte og helhetlige nasjonale løsninger. Konseptvalgutredningen inkluderer kvalitetssikring av forstudien gjennom KS-ordningen for store statlige investeringer.

2.7 Økt bagatellgrense og refusjon av nye legemidler

Iht. dagens regelverk skal ikke forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel innvilges uten Stortingets samtykke dersom det vil lede til en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger 5 mill. kroner etter fem år. Det foreslås å heve denne grensen til 25 mill. kroner. En slik heving av den såkalte bagatellgrensen vil innebære utvidet fullmakt for Statens legemiddelverk til å innvilge forhåndsgodkjent refusjon, herunder fullmakt til å innvilge refusjon for tre legemiddelsaker som er oversendt departementet fordi kostnadene er anslått å overstige 5 mill. kroner.

Per i dag har Helse- og omsorgsdepartementet fem refusjonssaker der Legemiddelverket har vurdert de faglige kriteriene for refusjon som oppfylt, men der refusjon overstiger gjeldene grense på 5 mill. kroner. Ved å heve grensen fra 5 til 25 mill. kroner vil tre av disse sakene falle inn under Legemiddelverkets utvidede fullmakt til å kunne innvilge forhåndsgodkjent refusjon. Dette gjelder legemidler til behandling av diabetes type 2 og legemidler til behandling av hhv. høysnue og alvorlig håndeksem. En heving av bagatellgrensen til 25 mill. kroner er anslått å gi en ekstra kostnad for folketrygden på 20 mill. kroner i 2015.

2.8 Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Det foreslås 13,5 mill. kroner til videreføring og styrking av tilleggsbevilgninger ifm. Prop. 93 S (2013–2014) til å gjennomføre vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. behandling av Prop. 118 L (2012–2013). Med de vedtatte endringene skal det ikke lenger være den enkelte pasient sitt ansvar å skaffe behandling når fristen er utløpt, men sykehuset sitt ansvar å sørge for dette. Midlene skal i hovedsak gå til planlegging og nødvendig IKT-utvikling, revisjon av prioriteringsveiledere og forvaltning. Konsekvensene for Helfo vil være at de skal motta sykehusenes automatiske henvendelser om fristbrudd, samt bistå pasienter. Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven trer i kraft ila. andre halvår 2015.

2.9 Transport av psykisk syke

Helsetjenesten har ansvar for transport av psykisk syke personer. Det er et mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble det bevilget 10 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartements budsjett til å la spesialistutdannet helsepersonell gjennomføre transport av psykisk syke. Midlene ble foreslått flyttet til Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 93 S (2013–2014). De fire regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere prosjekter i tre år under forutsetning av Stortingets årlige budsjettvedtak. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner i 2015, til sammen 20 mill. kroner til prosjektet i 2015.

2.10 Kontrollkommisjonene

Det foreslås å styrke landets kontrollkommisjoner med 9 mill. kroner til dekning av utgiftene til kommisjonenes arbeid.

Landet har 56 kontrollkommisjoner som skal ivareta rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Driftsutgiftene for kontrollkommisjonene har økt de siste årene. Det er flere årsaker til utgiftsutviklingen. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) har det bl.a. vært en utbygging av tjenestetilbudet og en økning av antall pasienter også for kommisjonene.

2.11 Pasientskadenemnda

Det har vært en vekst i antall nye saker i Pasientskadenemnda, og det forventes ytterligere økning i 2015. Det foreslås 7 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Pasientskadenemnda.

2.12 Utdanning og personell

Det foreslås en styrking på til sammen 6,7 mill. kroner innenfor området utdanning og personell. Helsetjenesten har mange viktige roller inn mot det formelle utdanningssystemet. Det forslås 2,7 mill. kroner til Helsedirektoratet for å ivareta det helhetlige myndighetsansvaret for legenes spesialistutdanning, hvor endringer er til vurdering. Utdanningen skal innrettes mot dagens og morgendagens pasienter, teknologi og der hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet er førende. I 2015 tas det bl.a. sikte på å etablere en ny spesialitet i mottaks- og indremedisin. Det foreslås videre 4 mill. kroner til ny godkjenningsordning for helsepersonell utdannet i land utenfor EØS-området. Departementet tar sikte på å sende forslag til lov- og forskriftsendringer på høring ila. høsten 2014.

2.13 Pasientrettighetsdirektivet

Norske pasienter vil fra første halvår 2015 få refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EU/EØS-land uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning, jf. innlemming av pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Forutsetningen er at helsehjelpen tilsvarer helsehjelp pasienten ville ha fått bekostet av det offentlige i Norge. Det foreslås 5,4 mill. kroner til administrasjon av ordningen i Helsedirektoratet/Helfo. De regionale helseforetakene finansierer behandlingskostnadene av sin basisbevilgning.

2.14 Nasjonalt system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten

Det foreslås 4 mill. kroner til nasjonalt system for innføring av nye metoder for å styrke kapasiteten når det gjelder utarbeidelse av metodevurderinger, informasjonstiltak rettet mot helsetjenesten, samt evaluering av systemet. Internasjonale studier viser at den medisinskteknologiske utviklingen er blant de viktigste årsakene til kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for mer kunnskapsbaserte beslutninger om innføring av ny teknologi og legemidler og utfasing av eksisterende metoder i spesialisthelsetjenesten. Systemets formål er å sikre likeverdig tilgang til nye metoder som er trygge, som har dokumentert effekt og som er kostnadseffektive. Systemet bidrar til økt kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten og er et viktig virkemiddel for å understøtte kunnskapsbaserte prioriteringsbeslutninger i tjenesten.

2.15 Pakkeforløp kreft

Det foreslås å videreføre tilleggsbevilgning ifm. Prop. 93 S (2013–2014) med 3,5 mill. kroner til utvikling av pakkeforløp kreft, inkludert diagnoseveiledere til fastlegene og en implementeringsplan av pakkeforløp i sykehusene. Pakkeforløp innebærer en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta, og vil bidra til at pasientenes forløp gjennom sykehuset – fra utredning til behandling – blir mer ensartet og strømlinjeformet. Tverrfaglige grupper skal utarbeide pakkeforløp bygd på dansk erfaring og de behandlingsretningslinjene som allerede er utarbeidet i Norge. Pakkeforløpene skal integreres med de eksisterende handlingsprogrammene for kreft, og vil supplere den nasjonale kreftstrategien som kom i 2013 med en plan der raskere diagnose og kortere ventetid er sentrale mål.

2.16 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Den årlige produktivitetsveksten er viktig for velstandsøkningen i et land. Regjeringen følger dette opp i Sundvolden-erklæringen og har nedsatt en egen produktivitetskommisjon. Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015. For Helse- og omsorgsdepartementet foreslås å redusere bevilgningene med om lag 0,65 mrd. kroner knyttet til reformen, hvorav 625 mill. kroner for regionale helseforetak. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Parallelt med innføring av det statlige effektiviseringskravet foreslår regjeringen derfor å tilføre vel 590 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2015 for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at det statlige effektiviseringskravet ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2015.

Ut over bevilgningsreduksjonen knyttet til reformen omtalt ovenfor, foreslås det i tillegg å redusere driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon, herunder spesielle driftsutgifter, med til sammen 34 mill. kroner.

2.17 Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

Egenandeler

En ordinær prisomregning av egenandelene under egenandelstakene utgjør om lag 92 mill. kroner i 2015 når det tas hensyn til helårsvirkning av økte egenandeler fra 1. juli 2014. Det foreslås at en slik prisomregning i sin helhet gjennomføres ved at tak 1 økes med 80 kroner fra 2105 kroner i 2014 til 2185 kroner i 2015. Egenandelstak 2 og øvrige egenandeler foreslås ikke endret.

Prisreduksjon på inhalasjonspulver for astma og kols

Etter høring av forslag om å gjøre legemidlet Seretide (inhalasjonspulver for astma og kols) byttbart i apotek med generisk alternativ, konkluderte Legemiddelverket med at dette legemidlet ikke skal tas opp på den såkalte byttelisten. Dette skyldes ulikheter mht. inhalasjonsteknikk og mulig feilbruk. Selv om patenttiden har utløpt for legemidlet, innebærer det at dette legemiddelet ikke omfattes av de prisreduksjoner som følger av den såkalte trinnprismodellen. Prisen på legemidlene er imidlertid redusert med virkning fra 1. august i år og reduseres ytterligere 1. januar 2015, svarende til om lag 68 mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden i 2015.

Redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin

Statiner er en legemiddelgruppe som benyttes av pasienter med hjerte/karsykdom og individer med økt risiko for utvikling av hjerte/karsykdom. Virkestoffene simvastatin og atorvastatin utgjør størstedelen av salget av statiner i Norge. Statens legemiddelverk anser at simvastatin og atorvastatin er likverdige preparater, men prisen på atorvastatin er høyere enn prisen på simvastatin. Det foreslås å redusere trinnpris for virkestoffet atorvastatin, svarende til om lag 23 mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden.

Nominell videreføring av takster for tannbehandling og omdisponering til tannhelsetjenester

Folketrygden yter stønad, basert på takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, til undersøkelse og behandling som utføres av tannlege og tannpleier ved angitte diagnoser eller tilstander. Trygdens utgifter til stønad til tannbehandling har økt med mer enn 60 pst. fra 2008 til 2013. Dette er en betydelig vekst ut over politiske satsinger og takstjusteringer basert på forventet kostnadsutvikling. Utgiftsveksten så langt i 2014 er betydelig, og det anslås en fortsatt vekst i utgiftene framover. Det foreslås på denne bakgrunn at takstene ikke oppjusteres for 2015, svarende til om lag 74 mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden. Videre foreslås å styrke prioriterte tiltak innenfor tannhelsetjenesten med 22 mill. kroner ved å omdisponere fra folketrygdens stønadsordning til tannlegehjelp. Det foreslås en reduksjon på 10,4 mill. kroner i tilskudd til Den norske tannlegeforening sin sykehjelpsordning for tannleger og 11,6 mill. kroner ved nedjustering av enkelte takster, bl.a. takster for behandling av periodontitt og for enkelte andre sykdomstilstander.

Medisinsk forbruksmateriell

Helfo har påbegynt en nærmere gjennomgang av de største produktområdene med sikte på å vurdere hvilke produkter det gis støtte til, prisfastsetting, avanseregulering, utleveringsmetode, antallsbegrensing samt vilkår for å få medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Formålet er å sikre rett prioritering og god kostnadskontroll. Det foreslås på denne bakgrunn å fjerne hudfilmprodukter fra produkt- og prislisten for urinretensjon, ultra mini/micro bleier, natriumklorid og kompresser fra produkt- og prislisten for inkontinens og bommullstruser fra blåreseptordningen for alle brukere. Dette innebærer at brukere med lett inkontinens ikke lenger vil få dekket utgifter til produkter som selges i dagligvarehandelen–utgifter de har på linje med andre personer. Natriumklorid og kompresser brukes i stor grad til forebygging og vask framfor behandling, i strid med formålet med blåreseptforskriften. Videre foreslås det å redusere avansesatsen til utleverer for urinretensjon fra 25 pst. til 22 pst. og avansesatsen til utleverer for inkontinens fra 40 pst. til 37 pst. Bakgrunnen for reduksjonen er at forbruket har endret seg til en dyrere produktgruppe som har medført høyere avanse for utleverer. Tiltakene innebærer en samlet innsparing for folketrygden med anslagsvis 41,7 mill. kroner.

2.18 Nøytral merverdiavgift

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01, Driftsutgifter. Driftspostene 01–49 budsjetteres fra 2015 uten merverdiavgift.

Ordningen fjerner en konkurranseulempe for private aktører. For å unngå nye konkurransevridninger som går ut over private aktører holdes enkelte forvaltningsorgan utenfor ordningen. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015. For Helse- og omsorgsdepartementet foreslås å flytte 234,6 mill. kroner til kap. 1633, post 01, jf. tabell innledningsvis i kap. 4, Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Det innføres ikke nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 2015, men det vil bli sendt på høring et slikt forslag med sikte på innføring fra 1. januar 2016. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.