Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

Programområde 10 Helse og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

700

Helse- og omsorgsdepartementet

203 558

206 951

209 935

1,4

701

IKT i helse- og omsorgssektoren

314 667

354 962

12,8

702

Beredskap

37 782

39 941

33 489

-16,2

703

Internasjonalt samarbeid

73 202

72 081

81 456

13,0

Sum kategori 10.00

314 542

633 640

679 842

7,3

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

294 954

517 286

540 152

4,4

70–89

Andre overføringer

19 588

116 354

139 690

20,1

Sum kategori 10.00

314 542

633 640

679 842

7,3

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

203 558

206 951

209 935

Sum kap. 0700

203 558

206 951

209 935

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter:

  • Helsedirektoratet

  • Nasjonalt folkehelseinstitutt

  • Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

  • Statens helsetilsyn

  • Statens institutt for rusmiddelforskning

  • Statens legemiddelverk

  • Statens strålevern

  • Vitenskapskomiteen for mattrygghet

  • Mattilsynet (faglig ansvar)

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Norsk Helsenett SF

  • AS Vinmonopolet

  • Sekretariatet for Bioteknologirådet

  • Sekretariatet for Pasientskadenemnda

  • Sekretariatet for Statens Helsepersonellnemnd mv

Med virkning fra 1. mai 2014 er sekretariatet for Klagenemnda for behandling i utlandet, og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda slått sammen med sekretariatet for Statens Helsepersonellnemnd.

I sesjonen 2013–2014 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

  • Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Helse- og omsorgsdepartementet

  • Prop. 31 L (2013–2014) Endringer i genteknologiloven og bioteknologiloven (navneendring og hjemmel til felles forskrift)

  • Prop. 70 L (2013–2014) Lov om rituell omskjæring av gutter

  • Prop. 71 L (2013–2014) Oppheving av lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard og endringer i helsetilsynsloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr

  • Prop. 72 L (2013–2014) Pasientjournalloven og helseregisterloven

  • Prop. 86 L (2013–2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)

  • Prop. 114 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

  • Prop. 127 L (2013–2014) Endringer i alkoholloven (åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk)

  • Meld. St. 11 (2013–2014) Tilbaketrekning av Prop. 196 L (2012–2013) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (Avvikling av godkjenningsordningen for sykehus)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Det foreslås å flytte 0,2 mill. kroner til kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til at kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt, jf. Prop. 93 S (2013–2014).

Kap. 701 IKT i helse- og omsorgssektoren

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter

217 150

234 731

70

Norsk Helsenett SF

97 517

120 231

Sum kap. 0701

314 667

354 962

Det foreslås følgende styrkinger som oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal:

  • 20 mill. kroner til utredning én journal

  • 55 mill. kroner til sikkerhet, fordelt på 35 mill. kroner til informasjonssikkerhet og 20 mill. kroner til helseadministrative registre.

For øvrig vises det til omtale under post 21 og post 70.

Bedre IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste. Store nasjonale prosjekter som kjernejournal, e-resept og helsenorge-portalen er satt i gang og tilbyr stadig nye tjenester til både innbyggere og helsepersonell. Likevel er det behov for å styrke gjennomføringsevnen på IKT-området. Juridiske og organisatoriske grep skal vurderes.

Helsepersonell skal ha tilgang til relevante opplysninger uavhengig av hvor pasienten eller brukeren har vært utredet eller behandlet tidligere. Innbyggerne skal få enklere kontakt med helsetjenestene og mulighet til å delta i tilretteleggingen av egen behandling. Det gjenstår fortsatt mange utfordringer i digitaliseringen av helse- og omsorgstjenesten, og IKT-systemene som brukes i dag støtter i for liten grad opp under behovet for tilgang til nødvendig informasjon.

Ny lov om pasientjournal og ny helseregisterlov gir økte muligheter for digital informasjonsutveksling mellom virksomhetene og mellom helsetjenesten og innbyggerne mot målet om én innbygger – én journal. Dette krever utvikling av digitale løsninger som ivaretar krav til informasjonssikkerhet og personvern.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Hoveddelen av bevilgningen dekker oppfølging av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene:

  • 20 mill. kroner til styrking av utredning av én journal

  • 35 mill. kroner til styrking av arbeidet med informasjonssikkerhet og helseadministrative registre

  • 4,2 mill. kroner til styrking knyttet til ny pasient- og brukerrettighetslov, jf. omtale under kap. 720, post 01

  • 1,35 mill. kroner til styrking knyttet til ny løsning reservasjonssaken – grønt telefonnummer. Styrkningen skal benyttes til opplæring, oppdatering av redaksjonelt innhold på helsenorge-portalen, samt midler til verktøy for håndtering av kundehenvendelser.

  • 35,22 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

Det foreslås videre å flytte:

  • 15 mill. kroner til kap. 720, post 01 knyttet til Helsedirektoratets regulære forvaltning og drift av helsenorge-portalen, herunder applikasjonsforvaltning, lisensutgifter, vedlikehold av plattform, redaksjonelt vedlikehold av informasjon, samt administrasjon og service.

  • 1,4 mill. kroner fra kap. 781, post 21 kroner knyttet til telefontjenesten 800 Helse. I 2013 byttet telefontjenesten Helsetjenestens veiledningssenter navn til 800 Helse. 800 Helse er en felles telefontjeneste hvor innbyggerne kan få veiledning og brukerstøtte ved bruk av tjenester på helsenorge-portalen.

  • 0,193 mill. kroner til kap. 540 post 22 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til betaling for eID på nivå 4

Nasjonal styring og koordinering

Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal peker på behovet for økt bruk av nasjonale løsninger og sterkere nasjonal styring. Regjeringen vil øke gjennomføringsevnen gjennom å sikre en helhetlig og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Mange selvstendige aktører i sektoren gjør det nødvendig å tydeliggjøre det nasjonale ansvaret for IKT-utviklingen.

Regjeringen vil styrke gjennomføringsevnen og sikre best mulig ressursutnyttelse av IKT i helse- og omsorgssektoren. Virkemiddelbruken skal styrkes. Juridiske grep skal utredes og nye organisatoriske modeller skal vurderes for å utnytte mulighetene i teknologien bedre.

E-helsegruppen, Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (Nuit) og Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (Nufa) er etablert som nasjonale arenaer for styring, koordinering og faglige innspill. Roller og ansvar i en helhetlig koordinering- og prioriteringsprosess skal tydeliggjøres. De nasjonale utvalgene skal videreutvikles med riktig representasjon, kompetansesammensetning og saksinnretning. Utvalgene må ses i sammenheng med sektorens øvrige koordineringsorganer som Nasjonal IKT HF for spesialisthelsetjenesten og KommIT for kommunene.

Helsedirektoratet har i samarbeid med sektoren utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Handlingsplanen gir en samlet fremstilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal følges opp med konkrete tiltaksplaner som skal utarbeides for det enkelte år.

Utredning av én journal

Regjeringen vil modernisere IKT-plattformen slik at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. Helsedirektoratet gjennomfører på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredning av én journal. Utredningen gjennomføres som en konseptvalgutredning. Konseptvalgutredningen inkluderer gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av forstudien i tråd med KS-ordningen for store statlige investeringer. Når KS1 foreligger vil regjeringen kunne gi tilslutning til foreslått hovedkonsept, og ev. fremme nødvendig bevilgningsforslag for Stortinget.

Innbyggertjenester

Digitale tjenester skal bidra til å gi brukerne oversikt over og innflytelse på egen helse og behandling. Befolkningens økte bruk av teknologi, herunder personlige mobile helseløsninger (m-helse), legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle.

Helsenorge-portalen ble etablert i 2011 og skal være en felles inngangsport til offentlige helsetjenester på nett. Portalen er en viktig informasjonskilde og kommunikasjonskanal for pasienter og brukere. Innbyggerne besøker helsenorge-portalen for å finne informasjon om sykdom og behandling, og for å få råd og veiledning for å kunne ivareta egen helse. Ved å logge seg på Min helse, får innbyggerne tilgang til nyttige e-helsetjenester. På Min helse kan innbyggerne få oversikt over egne egenandeler, vaksiner og resepter, bytte fastlege og melde bivirkninger. Innbyggerne i Trøndelag og Rogaland kan se egen kjernejournal og har mulighet til å legge inn egne opplysninger og reservere seg. Dette er første skritt på vei mot innsyn i egen journal. Vestlandspasienter kan se egne timeavtaler på sykehus i Helse Vest-regionen.

Det arbeides med løsning for digital dialog mellom pasient og fastlege hvor innbyggerne skal få mulighet til å bestille time på nett, stille spørsmål til legen (e-kontakt og e-konsultasjon) og fornye resepter. Som den første helseregionen i landet, er Helse Nord i gang med et pilotprosjekt som gir innbyggerne mulighet til å se sin egen pasientjournal via helsenorge-portalen. Løsningene skal testes ut i 2014 og 2015.

Refusjonsordningen ved transport til og fra behandling (pasientreiser) skal forenkles med standardiserte satser og færre dokumentasjonskrav. Det legges opp til at elektronisk løsning skal etableres på helsenorge-portalen. Forslag om forenkling av refusjonsordning legges etter planen fram for Stortinget våren 2015, se også omtale under kap. 732.

Utviklingen på helsenorge-portalen skal støtte opp om vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Dette krever utvikling av nødvendig IKT-støtte. Det vises til omtale under kap. 720, post 01.

Helsenorge-portalen skal fungere som en integrert del av helsetilbudet og inkludere telefontjenester. Mer av innholdet skal oversettes til flere språk og det skal legges til rette for å informere minoritetsbefolkningen. Flere kvalitetsindikatorer skal presenteres.

Norge skal delta i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunion for m-helse, Be He@lthy – Be mobile. Formålet med prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy som et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Prosjektet starter opp høsten 2014 og vil vare i 3–4 år. Helsedirektoratet skal ha et operativt ansvar for prosjektet i Norge.

Helsepersonelltjenester

God kvalitet og pasientsikkerhet krever at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger uavhengig av hvor pasienten blir syk eller har blitt behandlet før. IKT-systemene har i liten grad vært preget av helhetstenkning. Det er behov for å videreutvikle nasjonale fellesløsninger som kan støtte helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivå.

Kjernejournal har vært under utprøving i pilotkommuner i Trøndelag fra høsten 2013 og Rogaland våren 2014. Formålet med en kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til viktig informasjon som legemidler (medisinkort), allergier og annen kritisk informasjon. Tilgang til slik informasjon vil være av vesentlig betydning for både fastlegene, helse- og omsorgstjenesten, legevakten, akuttmottak på sykehus, samt mellom og internt i sykehus. Utprøvingen av kjernejournal utvides etter planen til områder i Nord-Norge høsten 2014 og til områder på Østlandet i 2015. Det er lagt opp til gjenbruk av informasjon i sentrale registre som Norsk pasientregister og Reseptformidleren (databasen for elektroniske resepter). Utprøvingen av kjernejournal skal evalueres før nasjonal utrulling iverksettes.

E-resept er en elektronisk løsning for å rekvirere og ekspedere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr og næringsmidler. For pasientene gir e-resept bl.a. mindre risiko for feilekspederinger og oversikt over egne resepter på helsenorge-portalen. Nasjonal utbredelse hos fastleger, apotek og bandasjister ble ferdigstilt februar 2013. Helseforetakene har startet bruk av løsningen. Det er et mål at alle helseforetak skal være i gang i løpet av 2015. E-reseptløsningen videreutvikles i 2014 for å støtte bruk av multidose i helse- og omsorgssektoren, og skal kunne tas i bruk i kommunene i 2015.

For å understøtte grensekryssende pasientmobilitet, utreder EU-kommisjonen retningslinjer og systemer for utveksling av elektroniske journalopplysninger over landegrensene, i første omgang for sammenfattede journalopplysninger og for resepter. Norge deltar i arbeidet. Utredning av juridiske, tekniske, organisatoriske og andre vilkår for grensekryssende utveksling av norske elektroniske journalopplysninger følger disse EU-prosessene.

Personvern og informasjonssikkerhet

Innbyggerne skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov. Samtidig skal opplysningenes konfidensialitet og integritet ivaretas.

Det er behov for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur som bidrar til å ivareta den enkeltes personvern. Det skal utvikles tjenester for identitetsforvaltning, sporbarhet (logg) og tilgangsstyring. Slike tjenester krever helseadministrative registre med god datakvalitet og et forvaltningsapparat med tydelig ansvarsfordeling.

Standarder, terminologi og kodeverk

For at aktørene i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk må systemene bruke samme standarder for å definere og utveksle informasjonen. Standardisert elektronisk meldingsutveksling er utbredt på mange områder, men det er behov for styrket virkemiddelbruk for å sikre at alle tar løsningene i bruk. Det skal legges fram en forskrift med krav om at helse- og omsorgstjenesten dokumenterer helseopplysninger elektronisk, oppdaterer adresseregisteret i helsenettet og kan sende og motta elektroniske basismeldinger. Forskriften skal bidra til at helsepersonell som samarbeider om en pasient kan utveksle pasientopplysninger på en sikker måte.

Det er et mål at velferdsteknologi skal være tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene, jf. Meld. St. 29 (2012–2013) og Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjeneste hvor systemer fungerer sammen, er det nødvendig å ta i bruk felles standarder for velferdsteknologi. Som en del av velferdsteknologiprogrammet er Helsedirektoratet gitt et overordnet ansvar for standardiseringsarbeidet. Helsedirektoratet har våren 2014 utredet norsk tilknytning til det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance. Utredningen skal følges opp i 2015. Standardisering av velferdsteknologi skal sees i sammenheng med det øvrige standardiseringsarbeidet på e-helseområdet, og skal også omfatte personlig helseteknologi, telemedisin og m-helse. Se også omtale under kap. 761.

Standardisert terminologi og kodeverk vil understøtte bruk av strukturerte data i IKT-systemer og muliggjøre gjenbruk av data til kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. Nye standardiseringsprosjekt skal vurdere bruk av internasjonale standarder og gjenbrukbare informasjonskomponenter der det er hensiktsmessig.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Et nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler vil bedre tilgjengeligheten til legevakt for innbyggerne. Publikum skal raskt og enkelt komme i kontakt med kommunal legevaktsentral og legevakt i forbindelse med helsehjelp som haster, der fastlege ikke er tilgjengelig. Forberedelser skjer i regi av Helsedirektoratet og startet i 2011. Prøvedrift med EU-harmonisert telefonnummer 116 117 ble etablert i Østfold i februar 2012, og er så langt vellykket selv om brukshyppigheten for 116 117 viser moderat økning. Teknisk testing pågår i Sogn og Fjordane. Helsedirektoratet bistår, i samarbeid med landets fylkesmenn og kommunene, med å tilrettelegge organisatorisk og teknisk for en landsdekkende ordning. De fleste kommuner har nå fått på plass den grunnleggende infrastrukturen for telefoni hele døgnet. Oppstart er avhengig av at alle kommuner har gjennomført nødvendige tiltak. Det er etablert avtale mellom Helsedirektoratet og Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO HF) om driftssenter. En prøveordning med svarsentre for telefontrafikk med ukjent nummer mv. er planlagt etablert i samarbeid mellom Helsedirektoratet og regionale helseforetak og AMK-sentraler.

Etablering av telefonnummeret nasjonalt avventer også arbeidet med revidert akuttmedisinforskrift, der et forslag til forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. ble sendt på høring i slutten av mai 2014. Det tas sikte på innføring i januar 2015. Det vises for øvrig til omtale av legevakt under kap. 762.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 10 mill. kroner til styrking av informasjonssikkerhet

  • 10 mill. kroner til styrking av helseadministrative registre mv.

Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Norsk Helsenett SF har et ikke-økonomisk formål.

IKT-infrastruktur og drift av nasjonale tjenester

Norsk Helsenett SF har ansvaret for sektorens felles kommunikasjonsnettverk og drift av tjenester som er viktig for den elektroniske samhandlingen. Statsforetaket skal sørge for sikker, stabil og effektiv drift av helsenorge-portalen, nasjonal kjernejournal og andre løsninger og registre som statsforetaket har driftsansvar for. Statsforetaket skal fortsette arbeidet med flytting av database for elektroniske resepter (reseptformidleren).

Norsk Helsenett SF skal legge til rette for framtidsrettede løsninger som understøtter effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i sektoren. Helsenettet skal videreutvikles med robuste tjenester og tilstrekkelig kapasitet. En framtidsrettet infrastruktur må også ta høyde for etablering av én journal, jf. Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Norsk Helsenett SF etablerte i 2014 et testsenter for hele helse- og omsorgssektoren. Testsenteret skal tilby bistand til aktørene for å kunne teste ut funksjonalitet i de elektroniske pasientjournalsystemene.

Informasjonssikkerhet

Statsforetaket har etablert Helse-CSIRT (Computer Security Incident Response Team) som skal være helse- og omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Senteret skal spre kompetanse om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer, og kontinuerlig overvåke trafikken i helsenettet. Senteret skal samarbeide med Norcert og andre nasjonale og internasjonale enheter.

Norsk Helsenett SF skal sørge for etablering av felleskomponenter som del av den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Sentrale elementer vil være identitetshåndtering for autentisering og personlig signatur og informasjonsgrunnlag for tilgangskontroll.

Norsk Helsenett SF skal drifte og bidra i videreutviklingen av helseadministrative registre. Registrene er et fundament for den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Eksempler på slike registre er adresseregisteret, helsepersonellregisteret, fastlegeregisteret og legestillingsregisteret. Norsk Helsenett SF skal bidra i arbeidet med å etablere et forvaltningsapparat for å sikre robuste registre med høy datakvalitet. Det skal vurderes om statsforetaket skal drifte andre administrative registre enn de gjør i dag.

Utbredelse av elektroniske meldinger

Norsk Helsenett SF etablerte i 2012 et helhetlig program for utbredelse av elektroniske meldinger. Målet med programmet er å bistå sykehus, kommuner og fastleger med å etablere elektronisk meldingsutveksling innen utgangen av 2014. Antall elektroniske meldinger som utveksles økte betydelig i 2014. Alle sykehus, fastleger og kommuner ble tilkoplet helsenettet i 2013. Per 1. september 2014 rapporterte 386 kommuner at de er i gang med elektronisk meldingsutveksling. Dette utgjør en dekningsgrad i befolkningen på 95 pst.

En sentral oppgave i 2015 skal være å etablere et forvaltningsregime for bruk og vedlikehold av elektroniske meldinger, i samarbeid med de andre aktørene i sektoren. Kompetansen og nettverket som er etablert i arbeidet med meldingsutbredelse skal videreføres og støtte opp under behov og videre utvikling knyttet til elektronisk samhandling og IKT-tiltak i kommunesektoren.

Kap. 702 Beredskap

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 70

34 502

36 402

29 833

70

Tilskudd , kan overføres, kan nyttes under post 21

3 280

3 539

3 656

Sum kap. 0702

37 782

39 941

33 489

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 732, post 70 knyttet til nasjonalt beredskapslager av legemidler for spesialisthelsetjenesten, jf. omtale under post 21.

Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig og kriser og katastrofer i fredstid.

Ansvaret for helseberedskap følger av lov om helsemessig og sosial beredskap. Loven pålegger kommuner, regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner. Vannverk, Mattilsynet og næringsmiddellaboratorier har tilsvarende planplikt. Spesialisthelsetjenesteloven, smittevernloven, matloven, strålevernloven, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid har egne beredskapsbestemmelser. Helsedirektoratet, Statens strålevern og fylkesmennene gir veiledning til kommuner, regionale helseforetak og helseforetak, og bistår med øvelser og kompetansetiltak. Helsetilsynet og Mattilsynet fører tilsyn med etterlevelse av lovverket.

Terrorangrepet 22. juli 2011, terrorangrepet mot Statoil i Algerie 2013, orkanen på Vestlandet og katastrofen i Japan i 2011, samt terrortrusselsituasjonen i sommer er eksempler på hendelser hvor det er satt i verk beredskapstiltak i helsesektoren.

Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet, som også omfatter gjennomføring av tiltak etter lov om forebyggende sikkerhet.

Helseberedskap er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter, kap. 703, 710, 715, 719, 720, 732, 750 og 764. Det gis her en presentasjon av hovedområdene for helseberedskapsarbeidet.

Hovedinnsatsområdene er å:

  • styrke sektorens krisehåndteringsevne basert på øvelser og hendelser

  • sikre god CBRNe-beredskap – god kjemikalievernberedskap, smittevern- og pandemiberedskap, strålevernberedskap og beredskap mot eksplosiver.

  • sikre robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og næringen

  • sikre et godt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid

Mål for 2015:

  • delta på nasjonal helseøvelse HarbourEx 15

  • delta i arbeidet med nasjonal CBRN-stratergi

  • oppgradere atomberedskapen i tråd med planer for dette

  • implementere revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa

  • implementere nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer

  • implementere forskrift om beredskap ved helseskadelige miljøhendelser

  • prioritere tilsyn med, og bruke strengere virkemidler overfor, vannverk som ikke oppfyller regelverket for levering av drikkevann.

Krisehåndteringsevne

Helsesektorens krisehåndteringsevne utvikles løpende på basis av analyser, beredskapsplanlegging, øvelser og hendelser. Terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011 stilte norsk helsetjeneste på sin kanskje største prøve noensinne.

Sektorens innsats etter terrorangrepet 22. juli 2011 er gitt bred omtale i NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen, jf. Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap. Kommisjonens omtale av helsesektoren samsvarer i stor grad med Helsedirektoratets rapport. Hovedkonklusjonen er at det ikke er behov for å endre hovedinnretningen på dagens helseberedskap. Samtidig er det påpekt læringspunkter, bl.a. om oppfølging av overlevende og pårørende, systemer for varsling, kommunikasjon og informasjon, inkl. nødmeldetjenesten, behov for nasjonale retningslinjer f.eks. om samarbeid mellom nødetatene, samt behov for å videreutvikle planer, rutiner og kompetanse.

Helsedirektoratet følger opp anbefalte tiltak i samarbeid med regionale helseforetak, fylkesmenn, kommuner og andre berørte fagmiljøer. De regionale helseforetakene bidrar i direktoratets arbeid og følger opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten. RHFene skal sammen ha planer som bidrar til nasjonale beredskapsløsninger. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har gjort en stor innsats for å gi de som ble rammet og traumatisert et verdig og godt tilbud. Mange har fått støtte og behandling, samtidig som enkelte har opplevd å ikke få den hjelpen de trengte. Det pågår arbeid med en rekke tiltak. Rutiner for varsling og kommunikasjon i nødmeldetjenesten er under utbedring. Helsedirektoratet samarbeider med Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og felles planverk for nødetatene på skadested, som er på høring nå. Nasjonal veileder for triagering av pasienter ved masseskader er publisert og under implementering. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-1810) revideres og vil omfatte erfaringer etter 22. juli. Videre gjennomføres det tiltak i tjenesten for å heve kompetansen på oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiserende hendelser. Oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli vil fortsatt være en prioritert oppgave. Det vises til omtale under kap. 764.

CBRNe-beredskap

Helsemyndighetene har etablert tiltak for å styrke CBRNe-beredskapen, et felt som omfatter kjemikalievernberedskap, smittevern- og pandemiberedskap, strålevernberedskap og beredskap mot eksplosiver. Departementet samarbeider med Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet om en CBRN strategi.

Det er etablert en nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNe-skader). Tjenesten har spisskompetanse på stråleskader, radiologiske skader, biologiske og kjemiske skader. Tjenesten er tillagt Helse Sør-Øst RHF og etablert ved Oslo Universitetssykehus HF. Videre er det etablert ulike overvåknings-, måle- og analysekapasiteter, innsatsteam, øvelser og kompetansetiltak for å vedlikeholde og utvikle beredskapen på området.

Statens strålevern leder Kriseutvalget for atomberedskap, jf. revidert kgl.res. av 23. august 2013 om Atomberedskap, sentral og regional håndtering. Kriseutvalget for atomberedskap oppgraderer atomberedskapen bl.a. på bakgrunn av trusselvurderinger og hendelser, som atomulykken i Fukushima, terrorangrepet 22. juli og hendelsen med brann i atomubåt romjulen 2011. Arbeidet med å styrke atomberedskapen, herunder innkjøp av nytt utstyr for å bedre målekapasitet videreføres i 2015 jf. omtale under kap. 715, post 21 og post 45.

Pandemiberedskapen følges opp i tråd med prinsippene i Meld. St. 16 (2012–2013), jf. Innst. 298 S (2012–2013). Som ledd i dette vil det bli fastsatt en revidert nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa høsten 2014.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har beredskapsgrupper med fageksperter som skal bistå ved helseskadelige miljøhendelser. Departementet vil fastsette forskrift for å gjennomføre beredskapselementene i folkehelseloven.

Forsyningssikkerhet av legemidler, materiell og drikkevann

Kommuner, regionale helseforetak og helseforetak skal etter lov om helsemessig og sosial beredskap ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av materiell og legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer.

Helsedirektoratet har ansvar for å koordinere sektorens forsyningssikkerhet av legemidler og medisinsk materiell. Helsedirektoratet forvalter, som et supplement til helsetjenestens og næringens beredskap, avtaler med grossister om nasjonale beredskapslagre av materiell og legemidler. Helsedirektoratet forvalter avtaler med grossist om nasjonale beredskapslagre for primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Direktoratet har anbefalt at lageret for spesialisthelsetjenesten avvikles, og at oppgaven legges til de regionale helseforetakene. Den nye ordningen for å ivareta nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten skal gjelde f.o.m. 2015. De regionale helseforetakene legger til rette for at den nye beredskapen og beredskapen i overgangsperioden høsten 2014 vil ligge på det nivået som lovverket har forutsatt.

De regionale helseforetakene vil videre gjennomgå beredskapssituasjonen for legemidler i spesialisthelsetjenesten, og utarbeide mål og strategier for hvordan den bør håndteres framover. Helsedirektoratets ros-analyse av aktuelle legemidler skal inngå i grunnlaget for hvordan ivaretakelsen skal etableres, og direktoratet og andre sentrale aktører vil måtte bidra i de regionale helseforetakenes utviklingsarbeid for legemiddelberedskapen fram mot ev. planlagte endringer fra 2016. Lageret av legemidler hos grossist har for spesialisthelsetjenesten de senere år hatt et omfang på om lag 30 mill. kroner. De regionale helseforetakene vil vurdere omfang og organisering av lager både for 2015 og i den mer langsiktige håndtering av den nasjonale beredskapen.

Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Grossistene plikter etter grossistforskriften å føre det utvalg av legemidler som etterspørres i det norske markedet, og skal kunne levere legemidlene til landets apotek innen 24 timer. Statens legemiddelverk forvalter legemiddelloven og apotekloven. EU-lovgivning, implementert i norsk rett, pålegger legemiddelfirmaer med markedsføringstillatelse meldeplikt til myndighetene om midlertidig eller permanent avbrudd i legemiddelforsyningen.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nasjonal vaksineforsyning og har et beredskapslager av vaksiner og legemidler som immunglobuliner og sera.

Når det gjelder forsyning av drikkevann, har kun om lag 75 pst. av vannverkene rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. En del mindre vannverk mangler eller har mangler i sine beredskapsplaner. Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør den viktigste sikkerhetsutfordringen. Det er fastsatt nasjonale mål for arbeidet på drikkevannsområdet.

Helseberedskapssamarbeid nasjonalt og internasjonalt

Nasjonalt deltar departementet i Kriserådet og har ansvar for samarbeidsorganer som Helseberedskapsrådet, Pandemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap. Internasjonalt deltar Norge i Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyråets globale samarbeid om overvåking, analyse, varsling og tiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålerelaterte hendelser. Norge samarbeider med EU og Nato på helse- og mattrygghetsområdet og har en Nordisk helseberedskapsavtale som omfatter informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. Det vises til omtale av internasjonalt samarbeid i kapittel 9 i del III.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker særskilte beredskapstiltak, som plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, nasjonale beredskapslagre av legemidler og materiell, overvåknings-, måle- og varslingssystemer, laboratorieberedskap og bidrag til ulike innsatsteam.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner til kap. 732, post 70 knyttet til beredskapslager. Helsedirektoratet forvalter i dag avtaler med grossist om nasjonale beredskapslagre av legemidler. Avtalene utløper 31. desember 2014, og fra samme tidspunkt vil lageret av legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten avvikles. RHFene har fått i oppdrag å beredskapssikre legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til særskilte beredskapstiltak, som nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNe-skader samt Røde Kors for deres tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

56 894

56 783

65 653

70

Tilskudd , kan overføres

16 308

15 298

15 803

Sum kap. 0703

73 202

72 081

81 456

Det foreslås økt bevilgning med 7 mill. kroner til årlige kontingenter til EU-programmer og -byråer der Norge deltar, jf. omtale under post 21.

Formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng.

Stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende. Mens infeksjonssykdommer historisk har vært hovedutfordringen, er i dag ikke-smittsomme sykdommer den globalt viktigste årsaken til for tidlig død. Det har bl.a. sammenheng med økt levealder og flere eldre. Tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, overvekt og fedme er viktige faktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Helsesystemene i Norge og andre land og verdensdeler utfordres også av økt mobilitet av helsearbeidere og pasienter. Folkehelsen utfordres videre av klimaendringer og miljøforhold verden over. Økte økonomiske forskjeller mellom land og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse. Samtidig er det en tendens at internasjonale normer og regler blir mer forpliktende og berører vår nasjonale helsepolitikk.

Norge må derfor delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser og bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer og løsninger.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, nordisk samarbeid og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Moldova og Kina.

Det vises til kapittel 9 i del III for nærmere omtale av det internasjonale samarbeidet.

Mål for 2015:

  • støtte gjennomføringen av styringsreformen i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, samt helseutfordringer knyttet til miljø, antimikrobiell resistens og klima

  • fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet

  • delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

  • styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd

  • ivareta norsk deltakelse i Barents helse- og sosialsamarbeid, bidra til gjennomføring av Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og videreføre helsesamarbeidet med Russland

  • ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler og frihandelsavtaler

  • videreutvikle helseavtalen med Kina

  • videreutvikle helsesamarbeidet med Moldova

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kontingenter til programmer og deltakelse i byråer under EØS-avtalen og kostnader til ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner. Norge deltar i programmer og byråer i EU under EØS-avtalen. Bevilgningen dekker videre kontingent til Europarådet og bidrag til European Observatory on Health Systems and Policies.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Det foreslås 7,1 mill. kroner til styrking knyttet til økte årlige kontingenter til EU-programmer og -byråer der Norge deltar. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år med BNP, valutaforhold og programkostnader, jf. Prop. 93 S (2013–2014).

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til utdanning ved Nordic School of Public Health (NHV) for kandidater fra Norge. Nordisk Ministerråd har besluttet at Nordic School of Public Health (NHV) skal avvikles. Regjeringen vil komme tilbake til den videre oppfølgingen etter at prosessen er avsluttet i Nordisk Ministerråd.

Tilskudd til helse- og sosialprosjekter i Nordvest-Russland budsjetteres over Utenriksdepartementets kap. 118, post 70.

Programkategori 10.10 Folkehelse

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

710

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1 325 164

1 254 027

1 289 217

2,8

711

Ernæring og mattrygghet

52 407

48 456

59 013

21,8

712

Bioteknologirådet

8 085

8 847

8 788

-0,7

713

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

22 530

22 908

1,7

715

Statens strålevern

100 246

113 047

112 583

-0,4

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

41 548

47 075

47 229

0,3

718

Rusmiddelforebygging

216 000

216 964

212 322

-2,1

719

Annet folkehelsearbeid

159 091

166 232

140 979

-15,2

Sum kategori 10.10

1 902 541

1 877 178

1 893 039

0,8

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

1 657 492

1 619 421

1 634 430

0,9

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

20 192

18 859

21 717

15,2

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

30 918

23 156

39 563

70,9

70–89

Andre overføringer

193 939

215 742

197 329

-8,5

Sum kategori 10.10

1 902 541

1 877 178

1 893 039

0,8

De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er at:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Målene er nærmere beskrevet i Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar og Innst. 478 S (2012–2013). Levealdermålet skal nås gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale helseforskjeller. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons globale mål for forebygging og kontroll av livsstilssykdommer innen 2025. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken i 2015. I stortingsmeldingen vil regjeringen presentere ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye løsninger. Det gjelder spesielt psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. I tillegg vil forebyggende arbeid rettet mot barn og unge være prioritert. Meldingen vil bygge videre på de nasjonale målene og de overordnede rammene for folkehelsepolitikken.

Psykisk helse skal få en likeverdig plass i folkehelsearbeidet. Psykiske helseproblemer er en av de største folkehelseutfordringene vi har i dag. Det skal legges mer vekt på forhold som har betydning for helse, som sosiale nettverk, sosial støtte, mestring og trivsel.

Et av de viktigste utviklingstrekk ved samfunnet er aldringen av befolkningen. Norske eldre lever lenger og de fleste har god helse. En 65-åring kan forvente 15–20 funksjonsfriske år. Mange gamle mennesker opplever å være utenfor arbeids- og samfunnsliv. Det er uheldig for den enkelte så vel som for samfunnet at mennesker med ressurser og erfaring ikke deltar. Regjeringen vil derfor gjennom folkehelsemeldingen fremme en politikk for aktive eldre. Aldringen av befolkningen har konsekvenser for alle samfunnsområder. Å utvikle gode og trygge lokalsamfunn, boliger som er tilpasset, og innføring av ny teknologi slik at alle kan bruke den er forhold som fremmer aktive eldre. Aktivitet og arbeid er viktig for å sikre eldre menneskers deltakelse i samfunnet. Pensjonsreformen har bidratt til å heve avgangsalderen fra arbeidslivet, men det er fortsatt et stort potensial i å få mennesker i 60-årene til å arbeide lenger. Å stimulere til at langt flere eldre står lenger i arbeid vil være sentralt i arbeidet. Samtidig som det bidrar til å sikre velferden, er det også en økt forståelse for at det er en sammenheng mellom helse og arbeid, og at det er helsefremmende for mange eldre arbeidstakere å stå lenger i arbeid. En folkehelsepolitikk for aktive eldre skal bidra til å styrke eldres deltakelse i alle sektorer, og vektlegge helsefremmende forhold. Statens seniorråd, oppnevnt av Regjeringen for perioden 2014–2017, har fått i mandat å fremme aktiv og sunn aldring. Rådet skal bidra til å synliggjøre eldres ressurser, bekjempe aldersdiskriminering og være opptatt av forhold som bidrar til at eldre er lenger i arbeidslivet og er aktive i samfunnet. Helsedirektoratet har ansvar for sekretariatet for Statens seniorråd.

Videre skal arbeidet med livsstilssykdommer få en ny og positiv vinkling. Livsstilssykdommer har stor betydning for folkehelsen, og det forebyggende arbeidet mot disse sykdommene er avgjørende. Regjeringen vil legge vekt på positiv motivasjon i kombinasjon med tiltak som gjør det lettere for den enkelte å ta de sunne valgene. Tiltak for bedre folkehelse må også veies opp mot enkeltmenneskets valgfrihet. Dette dreier seg om forholdet mellom den enkeltes selvbestemmelse og samfunnsrettede tiltak, og hvordan politikken i større grad kan innrettes slik at den fremmer den enkeltes muligheter for livsutfoldelse.

Programkategorien omfatter bevilgninger til virksomhetene Nasjonalt folkehelseinstitutt, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Bioteknologirådet, Statens strålevern, Statens institutt for rusmiddelforskning og statens overskuddsandel og utbytte fra AS Vinmonopolet. Programkategorien omfatter spesielle driftsutgifter og tilskudd til bl.a. miljø og helse, fysisk aktivitet, kosthold og ernæring, tobakksforebygging og rusmiddelforebyggende arbeid. Kategorien dekker videre hiv-forebygging og annet smittevernarbeid, arbeid for mattrygghet og trygt drikkevann.

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

718 460

616 275

645 652

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

586 512

618 893

625 848

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

20 192

18 859

17 717

Sum kap. 0710

1 325 164

1 254 027

1 289 217

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 20 mill. kroner til vaksine mot rotavirusinfeksjon

  • 22,9 mill. kroner knyttet til virksomhetsoverdragelse av Giftinformasjon

  • 72,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

  • 6,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

  • 8 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav

For øvrige endringer vises til omtale under den enkelte post.

Folkehelseinstituttet skal gjennom forskning og formidling bidra til økt kunnskap om folkehelsen. På områdene smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, internasjonal helse, rettsmedisin og rusmiddelforskning har instituttet beredskapsoppgaver og bidrar med kunnskap, råd og tjenester til myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og innbyggere. Instituttet skal drive helseovervåking og helseanalyse for å følge befolkningens helsetilstand, drive forskning og gi vitenskapelig baserte råd, og det skal formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape et helsefremmende samfunn. Videre er det instituttets oppgave å sikre Norge nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Instituttet skal gi rettsmedisinsk støtte til politi- og påtalemyndigheten og domstoler i forbindelse med straffesaker og tilsvarende saker med krav til høy rettssikkerhet. Instituttet driver helseregistre, helseundersøkelser, laboratorier og biobanker. Instituttet skal ivareta norske interesser og forpliktelser internasjonalt samt bistå departementet i dette arbeidet.

Helseanalyse

Folkehelseinstituttet skal analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den. Instituttets analyse skal være tilpasset brukerne – dvs. befolkningen, kommunene, fylkene, helseregionene, helsetjenesten, helsemyndighetene og andre aktører. Den skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forskningsbasert, og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig.

Folkehelseprofiler for fylker og kommuner er videreutviklet og publisert. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet samarbeider tett, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å videreutvikle folkehelseprofilene.

Overvåkingssystemet Sykdomspulsen, som raskt skal gi oversikt over infeksjonspanoramaet i allmennpraksis, er etablert. Systemet vil styrke beredskapen ved at kommuneoverlegene og Folkehelseinstituttet blir i stand til å oppdage og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer vesentlig raskere enn i dag.

Folkehelseinstituttet har ansvar for 10 av 17 sentrale helseregistre. I april 2014 markerte Medisinsk fødselsregister at registret nå kun mottar elektroniske meldinger. Instituttet vil videreføre arbeidet i Nasjonalt helseregisterprosjekt med å forbedre de eksisterende helseregistrene, styrke personvernet og etablere nye former for datainnhenting for å få et raskere oppdatert og mer komplett bilde av helsesituasjonen.

Instituttet arbeider med å få bedre oversikt over befolkningens psykiske helse, og utreder i 2014 etablering av et register for psykisk helse og rus etter fellesregistermodellen. Instituttet skal arbeide videre med dette i 2015.

Folkehelseinstituttet har intensivert overvåkingen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt, og fortsetter arbeidet med å iverksette og evaluere effekten av tiltak mot antibiotikaresistens.

Forskning

Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål. Instituttets helseanalyse og forskning skal gi grunnlag for forebygging og helsefremmende arbeid ved å svare på spørsmål om:

  • forekomst og fordeling av risikofaktorer, sykdom og dødsårsaker i befolkningen,

  • årsaker til sykdom og for tidlig død, og å studere konsekvenser av sykdom samt

  • effekter av folkehelsetiltak.

Folkehelseinstituttet skal etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsgrupper som arbeider med temaer innenfor instituttets samfunnsoppdrag, og styrke forskningssamarbeid med universiteter og høyskoler, helseforetak og kunnskaps- og kompetansesentre i alle deler av landet.

Instituttet har de senere år styrket sin internasjonale konkurransedyktighet, og har nå bl.a. en sentral partnerrolle i EU-prosjektet Helix, som vil bidra til at instituttet utvikler viktig statistisk og analytisk kompetanse til bruk i videre satsning på miljøepidemiologisk forskning.

Instituttet har styrket forskningen på diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom og andre demenslidelser, smertelidelser, utviklingsforstyrrelser, angst og depresjon. Metoder for vurdering av sykdomstilfeller, sykdomsbyrdeanalyser, og forskning for å evaluere effekten av folkehelsetiltak skal prioriteres også i 2015.

Beredskapsarbeid

Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der det har en beredskapsrolle. Instituttet skal ha gode rutiner og høy rollebevissthet hos alle medarbeiderne i håndteringen av kriser. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med andre aktører som Helsedirektoratet, Mattilsynet, kommunene, politi/påtalemyndighet/rettsapparat og internasjonale partnere.

Instituttet yter bistand og råd ved utbrudd av smittsomme sykdommer, mulig helseskade forårsaket av kjemiske hendelser eller legemiddelbruk, uforklarlig opphopning av ikke-smittsomme sykdommer, hasteoppdrag for politi og domstoler og hendelser som kan forårsake psykisk eller fysisk helseskade.

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i beredskapen mot smittsomme sykdommer nasjonalt, og er aktive i internasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer. Arbeidet for å styrke influensaovervåkingen og vaksineoppfølgingen fortsetter i 2015.

Folkehelseloven (2012) ga instituttet i oppdrag å bygge opp beredskap i forbindelse med miljøhendelser som kan gi skader på mennesker. En slik beredskapsrolle er etablert og skal utvikles videre. Instituttet vil få på plass struktur og regelverk for kjemiske, radiologisk og nukleære hendelser etter mønster av det som foreligger for smittsomme sykdommer.

Rettsmedisinsk beredskap er etablert i forbindelse med hasteoppdrag for politi og domstoler, og spesielt ved større hendelser som terroraksjoner eller naturkatastrofer.

Råd

Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskapsbaserte råd til rett tid om rettsmedisinske fag, folkehelse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. Instituttet har som oppgave å gi råd om risikofaktorer og sykdom, og om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende (folkehelsetiltak). Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Der det er relevant skal rådene bygge på systematiske kunnskapsoppsummeringer.

Folkehelseinstituttet startet i 2014 arbeidet med å styrke kompetansen og kapasiteten til å utføre kunnskapsoppsummeringer og risikoanalyser på folkehelseområdet, og vil videreføre dette arbeidet i 2015.

Tjenester

En vesentlig del av Folkehelseinstituttet virksomhet er tjenesteyting. Instituttet leverer en rekke tjenester, bl.a. vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon, publikumstjenesten Mine vaksiner på nett, rettsmedisinske oppdrag, rapporter og analysesvar på kjemiske eller biologiske prøver, utlevering av data fra sentrale helseregistre og helseundersøkelser, biobanktjenester og datainnsamling.

Tjenestene har betydning for helse og rettssikkerhet, og skal alltid ha høy kvalitet. For å oppnå dette utfører instituttet et kontinuerlig kvalitetsarbeid som dokumenteres bl.a. gjennom sertifiseringer/ akkrediteringer og validering av metoder og ringtester. Instituttet skal i 2015 også jobbe med å profesjonalisere tjenesteytingen ved instituttet ytterligere gjennom mer effektiv bruk av laboratorier og bruk av kompetanse på tvers.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker driftsutgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

  • 22,955 mill. kroner fra kap. 720, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Giftinformasjon fra Helsedirektoratet

  • 0,7 mill. kroner til sammen fra kap. 718, post 21 og 764, post 21 til drapsregister

  • 2 mill. kroner til arbeidet med oversikt og analyse av skadebildet i Norge fra kap. 719, post 21

Bevilgningen foreslås videre økt med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3710, post 02. Den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet og dermed større inntekter over tid, jf. også regnskapsførte inntekter i statsregnskapet.

Giftinformasjonen driver døgnåpen rådgivningen til befolkningen og helsetjenesten om forgiftinger/forgiftningsrisiko. I tillegg har Giftinformasjonen forebyggende virksomhet, og driver noe forskning og utredning vedrørende forgiftninger. For å styrke rollen de allerede har på miljø-/kjemikaliefeltet og for å sikre faglig utvikling og rammevilkår, foreslås det å virksomhetsoverføre Giftinformasjon fra Helsedirektoratet til Nasjonalt folkehelseinstitutt med virkning fra 1. januar 2015.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter, bl.a. kjøp av vaksiner, Den norske mor og barn-undersøkelsen, helseregistre, Giftinformasjonen, ADHD-prosjektene og forsøksdyr.

Bevilgningen foreslås økt med:

  • 14,049 mill. kroner til leveringsavtale som skal sikre leveranser av vaksine mot pandemisk influensa. Ny avtale ble inngått med Novartis og GSK i juni 2014. Avtalen gjelder for fire år, med årlig forskuddsbetaling.

  • 20 mill. kroner til vaksine mot rotavirusinfeksjon, jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014).

  • 10 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3710, post 02. Den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet og dermed større inntekter over tid, jf. også regnskapsførte inntekter i statsregnskapet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

315 331

198 751

224 283

03

Vaksinesalg

109 177

99 300

98 803

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

735

16

Refusjon av foreldrepenger

7 645

17

Refusjon lærlinger

115

18

Refusjon av sykepenger

10 012

Sum kap. 3710

443 015

298 051

323 086

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra laboratorievirksomhet, sakkyndige uttalelser og obduksjoner, vaksinedistribusjon, datautlevering, rapporter og offshorevirksomhet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra konsulentoppdrag, laboratorieprøver, sakkyndige uttalelser, salg av forsøksdyr mv. Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner, jf. omtale under kap. 710, postene 01 og 21.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen er bl.a. knyttet til forsyning av vaksine til kommunene mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon, vaksiner som dekkes av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, vaksiner mot sjeldne sykdommer samt reisevaksine.

Kap. 711 Ernæring og mattrygghet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

21 427

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 70

10 922

21 488

20 135

70

Tilskudd , kan overføres, kan nyttes under post 21

1 074

1 112

2 149

74

Skolefrukt , kan overføres

18 984

25 856

36 729

Sum kap. 0711

52 407

48 456

59 013

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og uttak av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 0,95 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 9,7 mill. kroner til styrking av abonnementsordningen for skolefrukt i hele grunnskolen (konsekvensjustering), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014).

Bevilgningen omfatter innsats for bedre kosthold i befolkningen, tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen, til samarbeidsprosjektet Fiskesprell og til abonnementsordningen Skolefrukt. Bevilgningen omfatter også spesielle driftsutgifter til arbeid med antimikrobiell resistens, mattrygghet og drikkevann, herunder kontingenten til protokollen om vann og helse i regi av Verdens helseorganisasjons europakontor og FNs økonomiske kommisjon for Europa, samt oppfølging av norske vannmål. I tillegg omfatter kap. 719 også midler til ernæringsarbeid.

Helse- og omsorgsdepartementets ansvar for områder regulert av matloven og kosmetikkloven er omtalt under programkategori 15.10, Matpolitikk og kap. 1115, Mattilsynet i Prop. 1 S (2014–2015) for Landbruks- og matdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen er flyttet. Det vises til kap. 713, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 711, post 70, øremerket til tilskudd til fylkene til samarbeidsprosjektet Fiskesprell.

Formålet med bevilgningen er å bedre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, samt arbeid med mattrygghet, antimikrobiell resistens og drikkevann. Kostholdsarbeidet bygger på Verdens helseorganisasjons evaluering av handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011). Arbeidet ses i sammenheng med Verdens helseorganisasjons globale innsats for å forebygge og kontrollere ikke-smittsomme sykdommer, jf. WHOs handlingsplan på området for perioden 2013–2020.

Bevilgningen skal dekke utredninger og utarbeidelse av anbefalinger, evalueringer, internasjonalt samarbeid og overvåking av kostholdet samt informasjons- og holdningsskapende arbeid på ernæringsområdet. Bevilgningen skal videre dekke Mattilsynets og Helsedirektoratets videreutvikling av kostberegningsprogrammet Kostplanleggeren og gjennomføring av den landsomfattende kostholdsundersøkelsen blant barn og unge Ungkost.

Bevilgningen skal videre dekke arbeid for å bistå vannverk med å etterleve drikkevannsforskriftens krav, og understøtte de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet som er fastsatt under Verdens helseorganisasjon/UNECEs protokoll om vann og helse i 2014. Gjennomføringsplan for mål på drikkevannsområdet legges fram høsten 2014. Planen forelegges berørte departementer i forkant.

Usunt kosthold øker risikoen for de fleste ikke-smittsomme sykdommene. Forekomsten av disse kan reduseres betydelig med et sunt kosthold. For å fremme et sunt kosthold er det nødvendig å samarbeide med bl.a. matvarebransjen. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor etablert en næringslivsgruppe med toppledere i matvarebransjen med formål bl.a. å gjøre de mest brukte matvarene sunnere.

Saltinntaket i befolkningen er dobbelt så høyt som anbefalt. Arbeid med saltreduksjon vil bli prioritert. Helsedirektoratets tiltaksplan for reduksjon av salt vil følges opp bl.a. gjennom invitasjon til ulike aktører om forpliktende partnerskap og kommunikasjonstiltak. Videre skal det i arbeidet med å følge utviklingen i norsk kosthold legges særlig vekt på å samle informasjon om saltinnhold i ulike matvarer, og saltinntaket i befolkningen. Tydelig merking av næringsinnholdet er et virkemiddel for å gjøre det enkelt å velge sunt. Mulighet for enkel og forbedret merking av næringsinnhold i matvarer, som kan komme i tillegg til den obligatoriske merkingen og det frivillige symbolmerket nøkkelhullet, vil bli diskutert.

Helsedirektoratet vil videreføre arbeidet med å stimulere til sunnere tilbud i kiosker og kantiner i offentlige instanser, herunder vurdere muligheten for å bruke ernæringskriterier i anbudsrunder.

Bransjens selvregulering av markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og unge videreføres. I løpet av 2015 skal det foreligge en plan for evaluering av selvreguleringssystemet.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner flyttes fra kap. 711, post 21, øremerket til tilskudd til fylkene til samarbeidsprosjektet Fiskesprell.

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen og til samarbeidsprosjektet Fiskesprell. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming. Det skal gis tilskudd til samarbeidsprosjektet Fiskesprell. Fiskesprell er et samarbeidsprosjekt mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom fisk og helse, øke praktiske ferdigheter i matlaging blant barn og øke fiskekonsumet hos barn.

Post 74 Skolefrukt

Formålet med abonnementsordningen Skolefrukt er å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker hos elever i hele grunnskolen (1–10. trinn). Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker på oppdrag fra Helsedirektoratet. Ordningen gjennomgås for å se på alternative måter å øke inntaket av frukt og grønt i hele grunnskolen, og hvordan midlene kan brukes til å understøtte lokale initiativ. Det fins allerede mange gode måltidsløsninger i skolen som bl.a. inkluderer frukt og grønt.

Bevilgningen foreslås økt med 9,7 mill. kroner (konsekvensjustering), jf. Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014).

Kap. 712 Bioteknologirådet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

8 085

8 847

8 788

Sum kap. 0712

8 085

8 847

8 788

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi. Rådet skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av moderne bioteknologi.

Rådet endret navn fra Bioteknologinemnda til Bioteknologirådet 1. juni 2014. Det nåværende rådet ble oppnevnt av regjeringen i desember 2013 for fire år med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg innkalles observatører fra syv departementer til møtene. Bioteknologirådet arrangerer hvert år minst fire åpne debattmøter om aktuelle temaer innen moderne bioteknologi. Video fra de åpne møtene blir vanligvis lagt ut på nett i etterkant. Bioteknologirådet gir også ut temaark og tidsskriftet Genialt, som kommer ut fire ganger i året, og har et opplag på 7900 eksemplarer per utgave. Alle publikasjoner fra Bioteknologirådet er gratis. I 2014 har Bioteknologirådet fått i oppdrag å bistå med den forestående evalueringen av bioteknologiloven.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Kap. 713 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

22 530

22 908

Sum kap. 0713

22 530

22 908

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Vitenskapskomiteen skal sikre uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet, som grunnlag for å sikre trygg mat. Komiteen utfører også risikovurderinger på områdene dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk for Mattilsynet. Vitenskapskomiteen utfører også miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer på oppdrag fra Miljødirektoratet. Klima- og miljødepartementet vil nå legge flere miljørisikovurderinger til Vitenskapskomiteen for mattrygghet for en prøveperiode på 2 år.

Vitenskapskomiteen er norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority, EFSA). Ny vitenskapskomité er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for perioden 2014–2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for kostnader knyttet til arbeid innenfor deres ansvarsområde.

Kap. 3713 Vitenskapskomiteen for mattrygghet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

214

220

Sum kap. 3713

214

220

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker betaling Vitenskapskomiteen mottar som nasjonalt kontaktpunkt for EFSA, jf. kap. 713.

Kap. 715 Statens strålevern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

78 682

77 715

77 635

21

Spesielle driftsutgifter

21 564

35 332

30 948

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

4 000

Sum kap. 0715

100 246

113 047

112 583

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 0,56 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

  • 3,7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

Statens strålevern er fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Strålevernet ivaretar befolkningens helse, bl.a. ved tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning og med de to forskningsreaktorene i Norge. Videre overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Den nasjonale atomberedskapen ledes av Strålevernet. Strålevernet driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og internasjonale prosjekter til støtte for forvaltningen.

I samsvar med internasjonale anbefalinger om økt fokus på forebygging av skadelige virkninger av stråling på menneskers helse, skal Statens strålevern i 2015 bidra til at strålevernsprisippene bygges inn i helsevesenets IKT-system og at relevante data lagret i disse systemene kan brukes som kvalitetsindikatorer. Strålevernet vil også jobbe for en fullstendig implementering av strålevern i nasjonalt system for metodevurdering.

I 2013 ble det gjennomført et prosjekt for å kartlegge innholdet av strålevern i grunnutdanningen hos helsepersonellgrupper. Undersøkelsen viser at det er behov for å styrke utdanningene, og Strålevernet skal i 2015 følge opp disse resultatene overfor aktørene. Videre skal Statens strålevern utrede behovet for en styrket kompetanse i medisinsk fysikk i helsevesenet og med en nasjonal sertifiseringsordning av denne yrkesgruppen.

Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge (2009–2014) er evaluert i 2014. Evalueringen viser at mye av arbeidet med å nå strategiens mål er gjort, men at det fortsatt gjenstår viktig arbeid på området. Den viser også at det er viktig med en koordinering av radonarbeidet, og at et tverrsektorielt samarbeid er positivt. Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med berørte departementer vurdere videre arbeid på området.

Ledelse og sekretariat for atomberedskapen er lagt til Statens strålevern. Ved kgl.res. av 23. august 2013 er det fastsatt mandat og sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere og mandat for fylkesmannen. Strålevernet skal i 2015 skape gode arenaer for samarbeid og samvirke i atomberedskapsorganisasjonen, særlig ved å følge opp trusselvurderingen på atomområdet. Dette bl.a. ved å sikre trygg mat og trygt drikkevann mht. radioaktiv forurensning i tråd med gjennomføringsplanen for strategien for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler som er utarbeidet av Statens strålevern og Mattilsynet. Videre skal Strålevernet følge opp arbeidet med å utvikle en CBRN-strategi ved at erfaringer fra atomberedskapsarbeidet inngår i strategiarbeidet, og at det sikres god koordinering og avstemming mot atomberedskapen.

Strålevernet er forurensningsmyndighet og miljødirektorat for Klima- og miljøverndepartementet. Strålevernet skal i 2015 videreføre og utvikle forvaltningen av regelverket for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, herunder forbedre kunnskapsgrunnlaget om helse- og miljøeffekter fra radioaktive stoffer og være orientert om utenlandsk tilførsel og kilder til radioaktiv forurensning av norske områder.

Strålevernet gir Utenriksdepartementet råd i internasjonalt strålevern- og atomsikkerhetsarbeid. Strålevernet er delegert forvaltning av samtlige tilskuddsmidler under atomhandlingsplanen (2013–2017) fra Utenriksdepartementet.

I 2013 ble Strålevernet en av samarbeidspartnerne i et senter for framragende forskning for radioaktivitet – mennesker og miljø (Cerad – Center for environmental radioactivity). For å styrke forskningen som er relevant for miljøforvaltningen i Cerad, vil Strålevernet fokusere sin forskningsaktivitet på effekter av stråledose på miljø, samvirkeeffekter med andre miljøgifter, effekt av avrenning fra alunskifer deponier og avfall fra gruver/petroleumsindustrien.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner til kap. 715, post 45, knyttet til oppgradering og fornyelse av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner fra kap. 715, post 21, jf. omtale der.

Kap. 3715 Statens strålevern

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

21 174

28 280

29 068

04

Gebyrinntekter

4 334

4 486

4 611

05

Oppdragsinntekter

1 713

1 460

1 501

16

Refusjon av foreldrepenger

730

18

Refusjon av sykepenger

905

Sum kap. 3715

28 856

34 226

35 180

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen knyttet til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåkning, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra tilsyn ved Institutt for energiteknikk.

Post 05 Oppdragsinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra Innovasjon Norge mv.

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

41 548

47 075

47 229

Sum kap. 0716

41 548

47 075

47 229

Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) er det nasjonale kompetanseorganet på rusmiddelsituasjonen i Norge. Instituttet driver samfunnsvitenskapelig forskning som bidrar til økt kunnskap om rusmidler, doping, tobakk og avhengighet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Instituttet har gjennom mange tiår hatt ansvaret for overvåkingen av bruk av rusmidler i befolkningen. I 2012 startet instituttet en ny rekke av befolkningsundersøkelser for å kartlegge bruk av slike rusmidler, samt doping i befolkningen. Dette er en årlig undersøkelse som gjennomføres i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

Fra 2014 fikk instituttet også ansvaret for å overvåke bruk av tobakk i befolkningen. Dette vil skje i form av årlige undersøkelser som gjennomføres i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

I 2014 startet instituttet opp en pilotstudie for en nasjonal, longitudinell studie av ungdom. Det planlegges å følge et utvalg på 10 000 ungdommer i alderen 13–18 år over mange år. Studien vil kartlegge bruk av rusmidler og andre avhengighetsatferder. Første ordinære datainnsamling vil foregå i 2015.

Instituttet innhenter data om omfang, kartlegger sosiale og helsemessige skadevirkninger av bruk av rusmidler, årsakene til problemene og hvordan de skal kunne løses eller reduseres gjennom offentlig og privat innsats. Instituttet skal gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig og anvendbar for offentlig forvaltning og publikum gjennom dokumentasjon og formidling.

Instituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Norges deltakelse i EUs narkotikaovervåkingssenter (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA) og samordner den norske rapporteringen om narkotikasituasjonen til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drugs and Crime, UNODC).

Kap. 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

2 245

1 847

1 899

16

Refusjon av foreldrepenger

361

18

Refusjon av sykepenger

866

Sum kap. 3716

3 472

1 847

1 899

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker oppdragsinntekter mv.

Kap. 718 Rusmiddelforebygging

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 015

21

Spesielle driftsutgifter

94 820

86 875

79 957

63

Rusmiddeltiltak , kan overføres

15 875

16 484

17 011

70

Andre tilskudd , kan overføres

105 305

113 605

115 354

Sum kap. 0718

216 000

216 964

212 322

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 4,88 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

  • 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til produktivitetskrav

  • 1,95 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av oppgaver, jf. nærmere omtale under post 21

  • 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting av finansieringen av Ungdata, jf. nærmere omtale under post 70

Formålet med bevilgningen er å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader gjennom forebygging og tidlig intervensjon. Bevilgningen forvaltes i all hovedsak av Helsedirektoratet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utredninger, evalueringer, forsøksvirksomhet, internasjonalt samarbeid, informasjon og holdningsskapende arbeid og driftsstøtte til Atferdssenteret, de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og midler til Frivillighet Norge for å arrangere Møteplass for folkehelse. Bevilgningen dekker videre fylkesmennenes veiledning av kommunene i forvaltningen av alkoholloven.

Det foreslås å flytte:

  • 0,35 mill. kroner til kap. 710, post 01, knyttet til drapsregister

  • 1,6 mill. kroner til kap. 720, post 01, knyttet til lønnsutgifter

Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3718, post 04. Den foreslåtte reduksjon er begrunnet i mindre aktivitet og dermed mindre inntekter.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål bistår lokalt politisk og administrativt nivå i oversiktsarbeid og utvikling og implementering av rusmiddelforebyggende virkemidler. Sentrene skal bidra til kunnskap om rusmiddelsituasjonen i kommunene og fremme kunnskapsbaserte tiltak og strategier. Kunnskapsstøtte til kommunenes forvaltning av alkoholloven og utvikling og implementering av kompetanse om tidlig intervensjon er to viktig elementer. Se nærmere omtale under kap. 765, post 74.

Ansvarlig alkoholhåndtering er en satsing for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Målet er at kommunene i større grad skal ta ut potensialet i alkohollovgivningen som en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og begrense rusmiddelrelaterte skader. Det er nødvendig at kommunene møter utfordringene knyttet til alkoholbruk på en helhetlig måte, fra utforming av planverk til innvilgelsespolitikk og kontroll. Satsingen har som mål å utvikle et best mulig samarbeid mellom kommune, politi og bransje, heve kompetansen om alkoholhåndtering i salgs- og skjenkebransjene, og øke kvaliteten på salgs- og skjenkekontrollene. Satsingen bidrar til å legge grunnlaget for en ansvarlig og forutsigbar alkoholhåndtering i kommunene.

Tidlig intervensjon handler om å følge opp en bekymring for et annet menneske. Det handler om å ha kompetanse til å oppdage og kjenne igjen tegn på begynnende problemutvikling og ferdigheter til gripe inn. Tidlig intervensjonsarbeid er relevant overfor alle aldersgrupper. Målet er å styrke kompetansen om og implementere tidlig intervensjon lokalt, regionalt og nasjonalt.

Frivillighet Norge og Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen om å etablere Møteplass for folkehelse som en fast arena for samarbeid og erfaringsutveksling mellom frivillige organisasjoner og myndighetene. Idéutvikling og dialog mellom forvaltningen på sentralt og lokalt nivå, politikere og frivillige organisasjoner skal bidra til utvikling av frivillighets- og folkehelsepolitikken. Det foreslås satt av midler til Frivillighet Norge for å arrangere Møteplass for folkehelse.

Atferdssenteret (Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS) utvikler tverrfaglig kunnskap og styrker kompetansen i arbeidet med å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge. Resultater fra Atferdssenterets kunnskapsutvikling brukes i Helsedirektoratets arbeid med rusforebygging og tidlig intervensjon. Det foreslås 3,5 mill. kroner til driftsstøtte til Atferdssenteret.

Post 63 Rusmiddeltiltak

Bevilgningen dekker tilskuddsordningen for lokale rusforebyggende koordinatorer. Målet er tverrfaglig rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom aktuelle kommunale, regionale og statlige tjenester som politi, barnevern, barnehager, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, helsestasjon og skolehelsetjenesten, fritidsklubber, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker mv. Kriminalitetsforebyggende råd og Helsedirektoratet gjennomgår ordningen og deres vurdering vil foreligge høsten 2014.

Bevilgningen dekker videre deler av driftstilskuddet til Rustelefonen som drives av Oslo kommune ved Velferdsetaten. Det foreslås 0,7 mill. kroner til driftsstøtte til Rustelefonen.

Bevilgningen dekker videre deler av driftstilskuddet til rådgivningstjenesten Klara Klok som drives av Nordland fylkeskommune. Det foreslås 1,7 mill. kroner til driftsstøtte til Klara klok.

Post 70 Andre tilskudd

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner til kap. 719, post 21, knyttet til Ungdata.

Bevilgningen dekker driftstilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner, prosjekttilskudd til utvikling av frivillige rusforebyggende prosjekter og aktivitetstilskudd til frivillige rusforebyggende tiltak.

Bevilgningen dekker videre tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres arbeid med forebyggende strategier rettet mot kommunene. Tilskuddet skal bidra til bedre samordning og utnyttelse av lokale ressurser.

Bevilgningen dekker videre driftstilskudd til Dopingtelefonen som drives av Oslo universitetssykehus Aker. Det foreslås 1,4 mill. kroner til driftsstøtte til Dopingtelefonen.

Bevilgningen dekker videre driftstilskudd til Antidoping Norges arbeid mot doping som samfunnsproblem. Det foreslås 3,1 mill. kroner til driftsstøtte til Antidoping Norge.

Bevilgningen dekker videre driftstilskudd til Arbeidslivets kompetansesenter for rusmiddelspørsmål (Akan). Det foreslås 12,9 mill. kroner til driftsstøtte til Akan.

Bevilgningen dekker videre tilskuddsordning for rusmiddelforebygging i arbeidslivet.

Bevilgningen dekker videre tilskuddsordningen til utvikling og formidling av kunnskap om nasjonale folkehelsetiltak, jf. også omtale under kap. 719, post 79.

Kap. 3718 Rusmiddelforebygging

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

04

Gebyrinntekter

1 318

1 710

1 257

Sum kap. 3718

1 318

1 710

1 257

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 718, post 21. Den foreslåtte reduksjon er begrunnet i mindre aktivitet og dermed mindre inntekter.

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Ordningen er selvfinansiert, og gebyrene utgjør om lag 1 mill. kroner. Bevilgningen dekker videre gebyr på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-2 første ledd nr. 1 og 2.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

85

Statens overskuddsandel

60 293

30 000

30 000

86

Utbytte

3

2

2

Sum kap. 5631

60 296

30 002

30 002

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet iht. alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen, er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aktieselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer.

Selskapet er forpliktet til å gi leverandørene og produktene markedsadgang på like premisser. Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. Det ble åpnet 10 nye butikker i 2013. Ved utgangen av året hadde Vinmonopolet 288 utsalg i seks butikk-kategorier hvor utvalget varierer fra om lag 400 til om lag 2000 produkter. Bestilling kan også skje gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk. For å bedre tilgjengeligheten i distriktene utviklet Vinmonopolet en ny, liten butikkmodell i 2013. Denne butikk-kategorien er på snaut 50 kvadratmeter og vil ha et begrenset vareutvalg og åpningstider. Som en prøveordning ble det åpnet to kategori 1-butikker i 2014. Prøveordningen vil bli evaluert i løpet av høsten 2014. Evalueringen vil danne grunnlag for om det skal etableres flere butikker i butikk-kategori 1.

Nemnda for prøving av Vinmonopolets beslutninger om innkjøp ble opprettet i 1997 som ledd i å sikre leverandørene markedstilgang på like vilkår. I 2013 avgjorde nemnda ni klager. Sju av avgjørelsene gikk i favør av Vinmonopolet. En av klagene ble avvist.

Vinmonopolet solgte totalt 80,6 mill. liter i 2013, en økning på 1 pst. fra 2012. Salget av svakvin økte med 1,1 pst. til 66,4 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk ned med 3,1 pst. til 11,5 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 5 pst. til 636 000 liter, mens det ble solgt 1,8 mill. liter sterkøl, en økning på 25,5 pst. fra 2012. Salget av alkoholfrie drikker økte med 25,5 pst. til 280 000 liter.

Vinmonopolets omsetning var 12,3 mrd. kroner eksklusiv mva. i 2013, en omsetningsøkning på 335 mill. kroner fra 2012. Av dette var 6,6 mrd. kroner avgifter til staten. Driftsresultatet var 86,2 mill. kroner, som er 36,9 mill. kroner lavere enn i 2012. Resultatnedgangen skyldes i hovedsak økte lønns- og personalkostnader, og da hovedsakelig økning i pensjonskostnadene som har økt med 41,9 mill. kroner i forhold til 2012. Hovedårsaken til denne økningen er lavere avkastning på pensjonsmidlene. Resultatet før skatt er på 120,9 mill. kroner som er 46,7 mill. kroner lavere enn i 2012. Av dette er 36,2 mill. kroner beregnet til skattekostnad og 42,3 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 42,3 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2013 et resultat på 5,9 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet i 2014 er fastsatt til 50 pst. av resultatet før ekstraordinære poster i 2013. Andelen foreslås uendret i 2015. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2014.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2014. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 79

75 472

84 391

75 330

60

Kommunetilskudd , kan overføres

15 043

6 672

22 552

70

Smittevern mv. , kan overføres

20 801

21 093

21 789

73

Fysisk aktivitet , kan overføres

34 575

35 385

79

Andre tilskudd , kan overføres, kan nyttes under post 21

13 200

18 691

21 308

Sum kap. 0719

159 091

166 232

140 979

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 20,9 mill. kroner flyttes til kap. 1420, post 78 knyttet til friluftslivsaktivitet

  • 9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift

  • 0,4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

  • 2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav

For øvrige endringer vises til omtale under den enkelte post.

Formålet med bevilgningen er å styrke folkehelsearbeidet innenfor bl.a. områdene smittevern, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, kosthold og ernæring, sosiale helseforskjeller, astma og allergi, ulykker og skader, radon og annet miljørettet helsevern. Kosthold og ernæring er også omtalt under kap. 711. Rusmiddelforebygging er omtalt under kap. 718.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utredninger, evalueringer, forsøksvirksomhet, informasjon og holdningsskapende arbeid.

Det forelås å flytte:

  • 3,3 mill. kroner knyttet til gjennomføring av undersøkelsen Ungdata, jf. tekst nedenunder

  • 2 mill. kroner til kap. 710, post 01, knyttet til arbeidet med oversikt og analyse av skadebildet i Norge

  • 1,6 mill. kroner til kap. 762, post 21 knyttet til smittevern

Det foreslås å øremerke 3,3 mill. kroner til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata. Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Undersøkelsene har vært prosjektorganisert fram til 2014. Nå gjøres finansieringen mer permanent gjennom flytting av 0,8 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementets og 0,5 mill. kroner Justis- og beredskapsdepartementets budsjettkapitler samt 2 mill. kroner fra kap. 718 Rusmiddelforebygging. En permanent finansiering av undersøkelsene ses i sammenheng med oppfølgingen av folkehelselovens § 5 om kommunenes oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen, er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til både rusmiddelforebyggende arbeid blant ungdom og mer generelle forebyggende virkemidler av betydning for den lokale oppvekstsituasjonen.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som er lagt til Høgskolen i Bergen. Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter og arbeide helhetlig og tverrfaglig med mål om å fremme betydningen av god helse hos barn og unge. Senteret skal synliggjøre og formidle betydningen av god ernæring og regelmessig fysisk aktivitet for barn og unges helse og læring, og derigjennom bidra til å styrke barnehagens og skolens rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for alle barn og unge, og bidra til å redusere sosial ulikhet. Senteret skal bidra til å sette søkelys på hvordan ernæring og fysisk aktivitet kan være naturlig integrert på tvers av fag og særlig være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving.

Post 60 Kommunetilskudd

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunebasert utviklingstiltak og lokal implementering av nasjonale prioriterte satsinger på folkehelseområdet. Det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og på utjevning av sosiale helseforskjeller. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. Det foreslås også å videreføre øremerket tilskudd til sekretariat for nettverket Sunne kommuner.

Det foreslås å flytte 15,7 mill. kroner fra post 73, fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner, til utviklingsarbeid i kommuner med sikte på å styrke faktorer i miljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Utviklingsarbeidet knyttes bl.a. opp mot oversiktsbestemmelsen i folkehelselovens, jf. § 5c. Gode steder og lokalsamfunn har positiv innvirkning på livskvalitet og helse, deltakelse og mestring. Aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer og god tilgjengelighet til naturområder er sentralt for å fremme fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. Gode steder skal gi gode liv for alle, og de må ha kvaliteter som tar hensyn til at ulike grupper i befolkningen ut fra alder, livsfaser, etnisk bakgrunn og fysisk funksjon har ulike behov. Flyttingen er ledd i regjeringens arbeid med å forenkle tilskuddsordninger og i samsvar med prioriteringer i regjeringsplattformen om tilrettelegging for gode helsevalg.

Post 70 Smittevern mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige organisasjoner for oppfølging av Nasjonal hivstrategi og drift av tiltaket Aksept i regi av Kirkens bymisjon i Oslo. Formålet med tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner er å redusere nysmitte med hiv i nøkkelpopulasjoner som er særlig utsatt for hiv og at alle som lever med hiv skal sikres god behandling og oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell orientering og/eller praksis, bosted, etnisk bakgrunn og økonomi. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept. Aksept har lang erfaring med å arbeide med mennesker som lever med hiv i Norge og er et sentralt fag- og ressursmiljø for personer berørt av hiv.

Post 73 Fysisk aktivitet

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet.

Det foreslås å flytte 20,9 mill. kroner til kap. 1420, post 78 til friluftslivsaktivitet i regi av friluftsråd, lag og organisasjoner. Flyttingen er ledd i regjeringens arbeid med å forenkle tilskuddsordninger og søknadsprosesser. Regjeringen vil styrke friluftslivet og samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen gjennom friluftsliv. Forslaget innebærer en tydelig friluftslivsprofil i samsvar med regjeringsplattformen. I lys av folks preferanser til fysisk aktivitet og mange gruppers behov for aktiviteter med lav terskel, er friluftsliv – og særlig nærfriluftslivet, egnet til å øke den samlede fysiske aktiviteten i befolkningen. Formålet med Klima- og miljødepartementets ordning er å fremme et friluftsliv for alle og bidra til å senke terskelen for å ta naturen og nærmiljøet i bruk til friluftsliv. Tiltak rettes særlig mot grupper i befolkningen som av ulike årsaker er for lite fysisk aktive herunder også barn og ungdom som faller utenfor de ordinære aktivitetstilbudene.

Videre foreslås å flytte 15,7 mill. kroner til kap. 719, post 60, jf. omtale der.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til folkehelsearbeid bl.a. innenfor områdene smittevern, fysisk aktivitet, tobakksforebygging, kosthold og ernæring, sosiale helseforskjeller, astma og allergi, ulykker og skader, radon og annet miljørettet helsevern m.v. Kosthold og ernæring, og alkohol er nærmere omtalt i hhv. kap. 711 og kap. 718.

Det foreslås å øremerke 3,75 mill. kroner til Norges astma- og allergiforbund bl.a. for å sikre at tjenesten Pollenvarsling opprettholdes.

Det forelås å øremerke 1 mill. kroner i tilskudd til Skadebyggende forum til drift av aktivitet iht. samarbeidsavtale.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Hunt forskningssenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det foreslås også å videreføre øremerket tilskudd til Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø for å ivareta utdanning og forskning på det rettsgenetiske feltet.

Tilskuddene forvaltes av Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Programkategori 10.20 Helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

720

Helsedirektoratet

1 339 023

1 084 286

1 166 113

7,5

721

Statens helsetilsyn

101 742

127 255

131 567

3,4

722

Norsk pasientskadeerstatning

261 586

303 847

282 679

-7,0

723

Pasientskadenemnda

65 737

61 757

68 662

11,2

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

43 390

37 692

37 373

-0,8

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

211 423

182 294

172 158

-5,6

726

Statens helsepersonellnemnd mv.

8 434

8 234

13 225

60,6

728

Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

2 874

3 244

-100,0

729

Pasient- og brukerombud

63 666

59 691

61 001

2,2

Sum kategori 10.20

2 097 875

1 868 300

1 932 778

3,5

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

1 978 780

1 703 921

1 765 944

3,6

70–89

Andre overføringer

119 095

164 379

166 834

1,5

Sum kategori 10.20

2 097 875

1 868 300

1 932 778

3,5

Programkategorien omfatter virksomheter som retter seg mot spesialisthelsetjenester og helsetjenester i kommuner og fylkeskommuner, samt ivaretakelse av pasienters rettigheter.

Kap. 720 Helsedirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

1 056 292

1 039 044

1 092 501

21

Spesielle driftsutgifter

215 093

20 402

28 612

22

Elektroniske resepter , kan overføres

46 911

70

Helsetjenester i annet EØS-land

20 727

24 840

45 000

Sum kap. 0720

1 339 023

1 084 286

1 166 113

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

  • 6 mill. kroner til dekning av Helfos kostnader ved å forvalte vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.

  • 20 mill. kroner til forvaltning og IKT som følge av fritt behandlingsvalg.

  • 5,4 mill. kroner til dekning av Helfos utgifter ved implementering av nytt pasientrettighetsdirektiv. Beløpet dekker bl.a. utgifter til saksbehandling, forhåndstilsagn og til oppgaven som nasjonalt kontaktpunkt.

  • 1 mill. kroner knyttet til området medisinsk forbruksmateriell.

  • 37,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 5,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

  • 6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Dette innebærer å:

  • Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen.

  • Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder.

  • Være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til.

  • Inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge.

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål, oppdrag og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet. Direktoratet har følgende hovedmål for sitt arbeid:

  • Bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

  • Redusere forskjellene i helse og levekår

  • Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå. Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv.

Rapportering 2013 og status 2014

Omtalen av utviklingen på de forskjellige fag- og politikkområder hvor Helsedirektoratet har en rolle, er innarbeidet i teksten under de ulike bevilgninger og refusjonsordninger. Under kap. 720, post 01 begrenes omtalen til de viktigste tiltakene i direktoratet i 2013 og 2014:

  • Arbeid med endringer i alkohollovgivningen og endringer i tobakkskadeloven samt kampanjer på områdene for å understøtte de strukturelle tiltakene.

  • Omfattende gjennomgang av sosial ulikhet i helse som ferdigstilles i 2014.

  • Forslag til organisering og gjennomføring av omsorgsplan 2020.

  • Utvikling og publisering av nye kvalitetsindikatorer på helsenorge-portalen i samarbeid med helseforetakene, KS, kommunene, fag og forskningsmiljøer, yrkesorganisasjoner, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner.

  • Tiltak i samarbeid med kommunene for å forbedre omsorgstjenestene, ved å øke kapasiteten, bidra til kompetanseøkning, og iverksette prosjekter for å utvikle tjenestene iht. de prioriterte behovene.

  • Som et ledd i kompetanseoppbygging gis støtte til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester som aktive pådrivere for kunnskap og kvalitet i tjenestene.

  • Fremme forskning og innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren.

  • Utvikle tjenester og informasjonskampanjer både for pasienter og pårørende innenfor demensomsorgen.

  • Tiltak for å øke kunnskapen og statistikk om behov og tilbud av habiliterings- og rehabiliteringsområdet.

  • Kartlegging av bruken av tolketjenester innenfor kommunal helse- og omsorgstjenester for å få bedre oversikt over behovet.

  • Utvikling av ny strategi for å sikre den tverretatlige oppfølgingen av barn og unges psykiske helse og gi tilskudd til satsinger for barn og unge i skolealder.

  • Kartlegging av behovet for et tverrfaglig behandlingstilbud for personer med tortur- og krigsskader.

  • Oppfølging etter 22. juli-terroren i tråd med oppfølgingsplanen.

  • Opplæringsprogram i kommunene for å følge opp gravide og småbarnsforeldre med vansker knyttet til rus, psykiske helseproblemer og vold i nære relasjoner.

  • Helsedirektoratet overvåker utviklingen innenfor tannhelsetjenesten herunder kapasiteten og utviklingen i tannhelsen for barn. Et område med stor oppmerksomhet er sammenhengen mellom amalgamfyllinger og helseplager. Direktoratet har iverksatt et arbeid for å få bedre kunnskap om dette.

  • Innenfor beredskap var Helsedirektoratet i 2013 involvert i 26 hendelser av ulik størrelse og alvorlighetsgrad, hvorav terroraksjonen i In Amenas var særlig krevende.

  • Tiltak innenfor smittevern og utbredelsen av smittsomme sykdommer i Norge på flere ulike arenaer, herunder tiltak innenfor hivområdet. Hivstrategien er revidert og forlenget til 2015. Det er foretatt evalueringer av tilskuddordninger innenfor hivstrategien og strategier for seksuell helse og disse områdene følges opp i 2014.

  • Implementering av det internasjonale helsereglementet (IHR) og oppfølgingen av arbeidet mot spredning av tuberkulose samt oppfølging av risikosituasjonen knyttet til andre smittsomme sykdommer.

  • Gjennomføring av en rekke forvaltningsoppgaver på legemiddelområdet, og analyser knyttet til kritisk viktige legemidler i pandemiplan.

  • Helsedirektoratet leder styringsgruppen for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som i 2014 videreføres som et femårig program. Fra og med 1. juli 2014 er sekretariatet for nasjonalt program for pasientsikkerhet lagt til Helsedirektoratet.

  • I 2013 har direktoratet bl.a. gitt ut retningslinjer og veiledere innen psykose, antibiotikabruk, CFS/ME og kreft. Det er nå ferdigstilt og publisert totalt 16 nasjonale handlingsprogrammer på ulike kreftformer. Ytterligere seks er under utvikling. En ny nasjonal kreftstrategi 2013–2017 er ferdigstilt.

  • Helsedirektoratet leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet har jobbet med nordiske samarbeidspartnere og drøfter temaet i WHO.

  • Helsedirektoratet har etablert et sekretariat som har fasilitert et nasjonalt system for innføring av nye metoder og legemidler. Det er lagt stor vekt på å forankre systemet i helsesektoren.

  • E-reseptordningen bidrar til tryggere legemiddelbruk, og er nå implementert i hele landet.

  • Utvikling av pilot på Kjernejournal i Trondheim- og Stavangerområdet. Pilot i Trondheimsområdet er avsluttet og løsningen er godt mottatt.

  • 2013 har vært et oppstartsår for det nasjonale innføringsprosjektet for Nødnett, og nettet har blitt innført i spesialisthelsetjenesten i innlandet.

  • Helsedirektoratet har levert forslag til nasjonal handlingsplan for e-helse 2014–2016. Å utvikle en journal per innbygger er et prioritert område som direktoratet har startet. Kvalitetssikret nettinformasjon og gode elektroniske tjenester fra flere aktører i helsetjenesten utvikles på helsenorge-portalen (målgruppen befolkning) og direktoratets hjemmesider (målgruppe helsepersonell). Nettstedene har mellom 300 000–400 000 brukere i måneden og bruken av nett øker.

  • Helsedirektoratet har gjort tilgjengelig både data og informasjonsartikler på helsenorge-portalen, som igjen har ført til utvikling av apper på området. Min helse ble lansert i 2013, med formål å øke brukervennligheten og få tilgang til kjernejournalen. For minoritetsbefolkningen er det utviklet en egen inngangsside til helsenorge-portalen.

  • Et viktig nytt element i arbeidet med helsefinansiering er å få kunnskap om kostnad per pasient. Helsedirektoratet har tilrettelagt for å ta i bruk et slikt system og samarbeider med helseforetak som ønsker å gjøre dette.

  • Arbeidet med kvalitetsbasert finansiering ble spesielt prioritert i 2013. En utvidelse av ordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) ble gjennomført. Gjennom EØS-avtalen har norske borgere pasientrettigheter i EU og EU-borgere tilvarende rettigheter i Norge (pasientsikkerhetsdirektivet). Det er etablert et nasjonalt kontaktpunkt i Helfo for ordningen. Samarbeidet med EU om landoppgjør har vært vellykket.

  • Helsedirektoratet ble i mai 2013 delegert myndighet til å behandle klager på avslag på søknader om tildeling av behandlingsreiser, behandlingshjelpemidler og avtalespesialisthjemler. Klager på tildeling av behandlingsreiser utgjør det største antallet klagesaker.

Helserefusjonsområdet

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo har om lag 550 årsverk og forvalter om lag 29 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. Følgende overordnede mål er knyttet til helseøkonomiforvaltningen:

  • Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

  • Rett ytelse til rett tid

  • Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

  • Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Helfo har i 2013 opprettholdt høy aktivitet på søknadsbehandling til brukere og utbetaling av refusjonskrav til samhandlere. Antall søknader om refusjon av utgifter til legemidler har i perioden 2010–2013 hatt en svak nedgang, men ser ut til å stabilisere seg på et nivå omkring 90 000 saker. Det er i tillegg mottatt og behandlet om lag 45 000 individuelle søknader om refusjon av utgifter til tannbehandling.

Målrettet innsats med økt elektronisk innsending og effektivisering av arbeidsprosesser har gitt gevinster. Gevinstrealiseringen har gått til kvalitetsforbedring av prioriterte områder og til dekning av drifts- og forvaltningskostnader for nye applikasjoner.

Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, planlagt ikke-sykehusbehandling, har hatt en nedgang i 2013 i forhold til 2012. Saksinngangen var vel 8 000 saker i 2013, mens inngangen i 2012 var på 9 000 saker. Utbetalt beløp er imidlertid 28 pst. høyere i 2013.

Forordninger og forpliktelser overfor EØS innebærer fortsatt utfordringer innenfor utlandsområdet. Utlandsområdet er preget av et komplisert regelverk, begrenset systemstøtte og mangel på gode styringsdata.

Det er fortsatt en positiv utvikling i antall helseaktører som sender elektronisk oppgjør over linje, men potensialet for ytterligere økning er fortsatt stort.

Antall henvendelser til Helfo Servicesenter er nær fordoblet de siste årene – fra om lag 320 000 henvendelser i 2009 til nær 600 000 i 2012. Antall telefonhenvendelser i 2013 var om lag 557 000. Ventetid på telefon er redusert i løpet av 2012 og 2013, men ventetiden er fortsatt lengre enn målkravet. Brukerundersøkelser viser at 93,9 pst. av kundene er fornøyde med servicenivået til Helfo Servicesenter.

Telefontjenesten 800 Helse ble lansert i mai 2013 som brukerstøtte til helsenorge-portalen. Helsetjenestens veiledningssenter er lagt inn i den nye telefontjenesten. Informasjonsinnhold for de områder som Helfo forvalter er videreutviklet og tilpasset helsenorge-portalen.

Det gjennomføres årlig risikoanalyser og utarbeides tilhørende kontrollstrategier og nasjonale og regionale kontrollplaner for helserefusjonsområdet. Økt elektronisk innsending av refusjonskrav fra behandlere og tjenesteytere styrker mulighetene for automatiske kontroller.

For øvrig har 2013 for Helfo vært preget av utviklingsoppgaver som forberedelser og innføring av ny saksbehandlings- og arkivløsning, utredninger knyttet til pasientrettighetsdirektivet samt utredninger og forberedelser til iverksettelse av ny organisasjonsløsning fra 1. januar 2014. En funksjonsdelt linjeorganisering erstatter tidligere modell med geografisk inndeling av ansvar og oppgaver. Ny organisasjonsmodell vil over tid legge til rette for økt spesialisering, effektivisering og fleksibilitet i forhold til nye oppgaver, samt bedre utnyttelse av nye arbeidsverktøy.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Det foreslås følgende flyttinger:

  • 1 mill. kroner fra kap. 781, post 21 til Helsedirektoratets arbeid knyttet til fødselsomsorgen. Det vises til nærmere omtale under kap. 781, post 21.

  • 2,2 mill. kroner fra kap. 781, post 21 knyttet til utredningsoppgaver for spesialisthelsetjenesten. Beløpet dekker videreføring av funksjoner som tidligere ble utført av Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten.

  • 13 mill. kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett kap. 605, post 01 til utvikling av nytt saksbehandlerverktøy. Flyttingen er iht. avtale mellom Helsedirektoratet og Nav.

  • 5 mill. kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett kap. 605, post 01 som følge av at Helsedirektoratet har overtatt sekretariatsfunksjonen for Statens seniorråd i 2014, jf. omtale under programkategori 10.10 Folkehelse.

  • 15 mill. kroner fra kap. 701 post 21 til drift av helsenorge-portalen. Beløpet medgår til dekning av Helsedirektoratets forvaltning og drift av portalen. Beløpet omfatter utgifter til applikasjonsforvaltning, lisenser, vedlikehold av plattform, service og redaksjonelt vedlikehold av informasjon.

  • 1,6 mill. kroner fra kap. 718, post 21 til dekning av faste lønnsutgifter til arbeidet med rusmiddelforebygging.

  • 10,5 mill. kroner fra kap. 725, post 01. Beløpet dekker utgifter til drift av sekretariatet for programmet for pasientsikkerhet. Sekretariatsfunksjonen ble i 2014 flyttet fra Kunnskapssenteret til Helsedirektoratet.

  • 2 mill. kroner fra kap. 751 post 21 for å styrke arbeidet med medisinsk utstyr som følge av EUs revisjon av regelverket. Ny regelverk stiller økte krav til tilsyn med aktører involvert i sertifisering, omsetning, produksjon, import og produkttesting. Da dette er en fast oppgave flyttes midlene til ordinær driftspost.

  • 1 mill. kroner fra kap. 2751 post 72 til Helfos arbeid med effektivisering og mulige innsparinger på området medisinsk forbruksmateriell.

  • 22,955 mill. kroner til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt i forbindelse med virksomhetsoverføring av Giftinformasjonssentralen. Det vises til omtale under kap. 710 post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3720, post 02. Den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet og dermed større inntekter over tid, jf. også regnskapsførte inntekter i statsregnskapet.

Forvaltning og IKT som følge av fritt behandlingsvalg

Det vil være behov for midler til forvaltning og drift av ordningen med fritt behandlingsvalg. Det er i tillegg behov for midler til utvikling av nødvendig IKT-støtte. Manglende utvikling av nødvendig IKT-løsninger vil medføre oppbygging av manuelle rutiner. Det legges opp til at Helsedirektoratet skal forvalte fritt behandlingsvalg og at ordningen skal inngå som et element i en utvidelse av eksisterende systemer, bl.a. oppgjørsordningen i Helfo og fritt sykehusvalg. Ordningen skal gjøres tilgjengelig på nett via helsenorge-portalen. Det foreslås 20 mill. kroner til forvaltning og IKT som følge av ordningen med fritt behandlingsvalg.

Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Det foreslås til sammen 13,5 mill. kroner til videreføring og styrking av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Prop. 1 S (2013–2014) til å gjennomføre vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Forslaget på 13,5 mill. kroner skal i hovedsak gå til forvaltning i Helfo, nødvendige IKT-investeringer og revisjon av prioriteringsveiledere. Av beløpet på 13,5 mill. kroner foreslås 6 mill. kroner bevilget over Helsedirektoratets budsjett, kap 720, post 01. Det resterende beløp på 7,5 mill. kroner er fordelt med 4,2 mill. kroner over kap. 701, post 21 og 3,3 mill. kroner over kap. 781, post 21.

Konsekvensene for Helfo av vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven vil være at de skal motta sykehusenes automatiske henvendelser om fristbrudd, samt bistå pasienter. Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven krever utvikling av nødvendig IKT-støtte. Det foreslås 4,2 mill. kroner til dette formålet i 2015. Det vises til omtale under kap. 701, post 21. Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven krever revisjon av prioriteringsveiledere. Det ble i 2014, jf. Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014), bevilget 5 mill. kroner til arbeidet med å revidere de 33 prioriteringsveilederne. Det skal i tillegg utarbeides en henvisningsveileder. Tilskuddet foreslås videreført i 2015 med 3,3 mill. kroner. Arbeidet med å revidere prioriteringsveilederne vil ferdigstilles i 2015. Det vises til omtale under kap. 781, post 21. Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven trer i kraft ila. andre halvår 2015.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3720, post 02. Den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet og dermed større inntekter over tid for Helsedirektoratet, jf. også regnskapsførte inntekter i statsregnskapet.

Det ble i 2011 etablert et fireårig gjennomføringsprosjekt for samhandlingsreformen. Det foreslås 19,6 mill. kroner til gjennomføringsarbeidet knyttet til samhandlingsreformen i 2015.

Midlene til samhandlingsreformen skal dekke Helsedirektoratet sitt arbeid med å følge opp reformen, herunder drift av nasjonal tvisteløsningsnemnd. Videre skal midlene dekke drift av det nasjonale nettverket for gjennomføring av reformen, samt KS sitt arbeid knyttet til gjennomføringsprosesser lokalt og sentralt. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om gjennomføring av reformen.

I 2013 ble det bevilget til sammen 5,5 mill. kroner til Nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for personer med kroniske lidelser og eldre, hvorav 1,5 mill. kroner over denne posten. Resterende bevilgning på 4 mill. kroner ble tildelt over kap. 761, post 67. Det tildeles ikke midler til tiltaket i 2015. Det vises også til omtale av pasientforløp i kommunene for personer med psykisk helse- eller rusproblemer før og etter opphold på institusjon over kap. 765, post 21.

For videre omtale av samhandlingsreformen vises til omtale innledningsvis under programkategori 10.60 og kap. 732.

Post 22 Elektroniske resepter

Bevilgningen er flyttet. Det vises til kap. 701, post 21.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Pasienten må selv betale alle utgifter til behandlingen, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfo skal refundere midler til pasienter innenfor bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen jf. tannhelsetjenesteloven, ikke-sykehusbehandling i spesialisthelsetjenesten og fysioterapi over posten. Det ble utbetalt refusjoner for 20,7 mill. kroner på posten i 2013. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. De fleste sakene og utbetalingene gjelder fysioterapibehandling i utlandet som belastes kommunene. I tillegg ble det utbetalt 7 mill. kroner over kap. 2756, post 70 under folketrygden for utgiftene til behandling i utlandet hos bl.a. kiropraktor, tannbehandling og blåreseptordningen.

Det vises til Stortingets behandling av Prop. 118 L (2012–2013) om bl.a. nødvendige lovendringer for å gjennomføre EUs pasientrettighetsdirektiv. Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet vil dagens forskrift utvides til å omfatte sykehusbehandling. Fra 2015 inkluderer posten utgifter til sykehusbehandling. Det foreslås bevilget 45 mill. kroner i 2015. Det er usikkerhet knyttet til omfanget av utvidelsen av forskriften.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

24 138

2 736

17 812

03

Helsetjenester i annet EØS-land

20 748

24 840

45 000

04

Gebyrinntekter

6 553

3 241

3 331

05

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

50 000

65 000

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

201

16

Refusjon av foreldrepenger

2 892

17

Refusjon lærlinger

12

18

Refusjon av sykepenger

39 138

Sum kap. 3720

93 682

80 817

131 143

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer. Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 720, post 01 og kap. 720, post 21.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 720, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. Dette inntektsføres på kap. 3720, post 03. Det foreslås å bevilge 45 mill. kroner i 2015.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning, jf. Kap. 783, post 79. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger.

Post 05 Helsehjelp i Norge

Bevilgningen omfatter refusjon fra utlandet for pasienter som har fått medisinsk behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

89 352

127 255

131 567

21

Spesielle driftsutgifter

12 390

Sum kap. 0721

101 742

127 255

131 567

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

  • 2,7 mill. kroner i økt bevilgning mot tilsvarende økning over kap. 3721, post 02 og 04. Den foreslåtte økningen er knyttet til at det innføres budsjettering av inntekter på kap. 3721, post 02 og 04.

  • 2,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 0,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav og helse- og omsorgstjenester, er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsinstans og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid.

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker etter lov om medisinsk og helsefaglig forskning, samt tilsyn med blodbanker og virksomheter som håndterer humane celler og vev. Basert på avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fører også Statens helsetilsyn tilsyn med Forsvarets helsetjenester til norsk militært personell under operasjoner i utlandet på nærmere definerte områder.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god styring av tilsynet med tjenestene, herunder sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

  • befolkningens behov for tjenester ivaretas

  • sosiale tjenester i Nav og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

  • barneverntjenester er forsvarlige og til barnas beste

  • svikt i tjenestene forebygges

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.

Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), tidligere gjennomførte tilsyn, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Virksomheter som har fått påpekt brudd på lov- og forskriftskrav fra tilsynsmyndigheten skal sørge for at forholdene bringes i orden. Tilsynsmyndigheten følger med på at dette skjer.

Resultat 2013

Presentasjon av enkelte av tilsynserfaringene er plassert i tilknytning til omtalen av de berørte tjenesteområdene. For øvrige tilsynserfaringer og bredere omtale av Helsetilsynets måloppnåelse vises det til Statens helsetilsyns hjemmeside, bl.a. tilsynsmelding, årsrapport og andre publikasjoner.

Fylkesmennenes aktivitet innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2013:

  • tilsyn med 189 barneverninstitusjoner og 1487 samtaler med barna i disse institusjonene

  • landsomfattende tilsyn i 52 kommuner om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem

  • 88 systemrevisjoner etter lov om sosiale tjenester i Nav, hvorav 56 var del av det landsomfattende tilsynet med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet

  • 232 systemrevisjoner og tilsvarende etter helse- og omsorgstjenesteloven, hvorav 78 tilsyn var ledd i det landsomfattende tilsynet med helsestasjonstjenester til barn i alderen 0–6 år

  • 75 tilsyn med spesialisthelsetjenesten, hvorav 20 systemrevisjoner var del i det landsomfattende tilsynet med psykisk helsevern til barn og unge

  • 461 klagesaker rettet mot barneverninstitusjoner

  • 3435 klagesaker etter lov om sosiale tjenester (flest om stønad til mat, boutgifter, klær og andre livsoppholdsutgifter)

  • godkjenning av 1259 vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og innvilging av 973 søknader om dispensasjon fra utdanningskrav

  • 2983 klagesaker etter helse- og omsorgslovgivningen

Fylkesmannen oppretter tilsynssaker på grunnlag av klager fra pasienter, brukere og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Det var 2905 nye tilsynssaker rettet mot helse- og omsorgstjenesten i 2013, omtrent fem pst. mer enn de foregående tre årene. Statens helsetilsyn behandler de alvorligste tilsynssakene. I 2013 ble det behandlet 363 saker, hvorav 60 var rettet mot virksomheter. Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner. 23 helsepersonell fikk ny autorisasjon uten begrensninger og 12 fikk begrenset autorisasjon. Fylkesmannen opprettet 815 nye tilsynssaker rettet mot barneverntjenesten, herunder institusjoner, og 85 nye tilsynssaker mot kommunens virksomhet i Nav.

Statens helsetilsyn mottok 399 varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Undersøkelsesenheten gjennomførte 13 stedlige tilsyn. 176 varsler ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessig oppfølging. I 36 av varslene ba Statens helsetilsyn om redegjørelse der virksomhetene selv kartlegger og analyserer hendelsen (for å identifisere områder hvor det er nødvendig med korrigerende tiltak).

Avtalen om at Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med helsehjelp til norsk militærpersonell som deltar i utenlandsoperasjoner ble forlenget til utgangen av 2014. Helsetilsynet fulgte i 2013 opp Forsvarets arbeid med å rette opp påviste lovbrudd fra tilsynet som ble gjennomført i 2012, og deltok i evalueringen av det avtalebaserte tilsynet med helsetjenester til militærpersonell i utenlandsoperasjoner.

Statens helsetilsyn fikk høsten 2013 i oppdrag å gjennomføre tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Politidirektoratet og utvalgte politidistrikt. Oppdraget ble gjennomført i samarbeid med personell fra Helsedirektoratet og DSB.

Satsingsområder og mål for 2015

Statens helsetilsyn beslutter overordnede tilsynstema for alle fagområder gjennom en prioriteringsprosess, der begrunnede og risikovurderte innspill fra departementer, direktorater, ombud og fylkesmannsembeter og egne fagavdelinger veier tungt i beslutningen. Mange tema er grundig belyst også gjennom forskning og offentlige rapporter. Tema for landsomfattende tilsyn 2015 er besluttet gjennom slik prosess høsten 2013. Helsetilsynet møter også fagfelt og brukerorganisasjoner under beslutningsprosessen for ytterligere å sikre tilsynstema og planlagt metodikk.

Fylkesmennene skal gjennomføre landsomfattende tilsyn i 2015 med:

  • hvordan tjenester til ungdom over 17 år styres av kommunen i Nav, herunder samhandling med barnevern og helse- og omsorgstjenesten

  • barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder

  • samhandling om utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune

Statens helsetilsyn skal i 2015

  • arbeide med hvordan tilsynsmyndighetene hensiktsmessig og konkret kan styrke bruker- og pårørendeinvolvering i de ulike tilsynsaktivitetene

  • ta i mot, undersøke og håndtere alle varsler om alvorlige hendelser og gjennomføre stedlige tilsyn (utrykning) når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst

  • videreutvikle tilsynsmetodikken for å følge opp alvorlige hendelser, og utarbeide tydeligere kriterier for varsling

  • gjennomføre årsaksanalyser med tanke på andre forhold som har betydning for pasient- og brukersikkerheten

  • utarbeide årlig rapport fra Undersøkelsesenheten som utformes særlig med tanke på læring ute i tjenestene

  • planlegge, gjennomføre og utvikle tilsyn etter blodforskriften, forskrift om håndtering av humane celler og vev og forskrift om kvalitet og sikkerhet for humane organer beregnet for transplantasjon

  • følge opp forskriftens krav om å overvåke utvekslingen av organer mellom Norge og de øvrige EU- og EØS-landene

  • videreføre det avtalebaserte tilsynet med helsetjenester til militærpersonell i utenlandsoperasjoner

Resultatmål og saksbehandlingstid i 2015

Krav til saksbehandlingstid eller volum går fram av lover og forskrifter. I tillegg settes følgende krav:

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker som avsluttes i Statens helsetilsyn skal være seks måneder eller mindre ved maksimalt 300 nye saker, og hos Fylkesmannen, fem måneder eller mindre ved maksimalt 2500 nye saker.

For varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a skal Statens helsetilsyn håndtere 90 pst. av varslene innen sju virkedager. Ved stedlige tilsyn skal foreløpig rapport sendes til virksomhetene innen åtte uker og endelig rapport innen seks måneder.

Tilsynssaker etter barnevernloven og lov om sosiale tjenester i Nav skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet. Henvendelser som omfatter fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp.

Av klagesakene som Fylkesmannen avslutter om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester i Nav eller barnevern, skal minst 90 pst. ha en saksbehandlingstid på tre måneder eller mindre. Saker som gjelder dekning av nødvendige reiseutgifter til behandlingssted skal ha median behandlingstid på tre måneder eller mindre.

Fylkesmennene skal overprøve vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og behandle søknader om dispensasjon fra utdanningskrav innen tre måneder.

Fylkesmennene skal gjennomføre tilsyn i et omfang tilsvarende

  • minst 100 systemrevisjoner med sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen

  • 370 systemrevisjoner med helse- og omsorgstjenestene (hvorav minst 70 skal rettes inn mot spesialisthelsetjenesten)

  • det antall systemrevisjoner med barnevernstjenestens arbeid med meldinger som beskrives i veileder for det landsomfattende tilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser varer og tjenester. Det forelås bevilget 131,6 mill. kroner i 2014.

Bevilgningen foreslås økt med 2,7 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3721, post 02 og 04. Den foreslåtte økningen er knyttet til at det innføres budsjettering av inntekter på kap. 3721, post 02 og 04.

Bevilgningen på posten ble styrket med 18 mill. kroner i 2014, knyttet til ekstra kostnader for Statens helsetilsyn og fylkesmennene som følge av endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Midlene foreslås videreført i 2015. Det er imidlertid behov for ytterligere aktiviteter for å ivareta pasienters, pårørendes og brukeres stilling i tilsynssaker, ved uønskede hendelser og planlagt tilsyn. Sentrale elementer vil være hvordan man kan bygge kunnskap om deres erfaringer og tilbakemeldinger og bruke denne kunnskapen i kommunikasjon med dem. Videre vil spørsmål om hvordan denne kunnskapen kan brukes i videreutvikling og styring av tilsynets virksomhet samt tilbakemelding til tjenestene være grunnlag for arbeidet. Fylkesmannsembetene vil bli trukket inn i arbeidet. Det foreslås å omdisponere 4 mill. kroner som finansierte Helsetilsynets eldresatsing 2009–2013 til dette formålet. Statens helsetilsyn har ansvaret for med å forvalte tildelingen av midlene til fylkesmennene.

Kap. 3721 Statens helsetilsyn

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Salgs- og leieinntekter

479

380

04

Diverse inntekter

2 639

2 300

16

Refusjon av foreldrepenger

488

18

Refusjon av sykepenger

1 162

Sum kap. 3721

4 768

2 680

Det foreslås å innføre budsjettering av inntekter på kap. 3721, post 02 og 04.

Post 02 Salgs- og leieinntekter

Inntektene er i hovedsak knyttet til levering av løpende tjenester til Statens autorisasjonskontor.

Post 04 Diverse inntekter

Inntektene skyldes i hovedsak refusjon av leie fra Statens autorisasjonskontor, samt overføring fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med tilsyn med helsetjeneste til militært personell.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

163 218

164 308

160 845

70

Advokatutgifter

37 511

34 056

35 180

71

Særskilte tilskudd

60 857

105 483

86 654

Sum kap. 0722

261 586

303 847

282 679

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Styret for NPE fører bl.a. tilsyn med at erstatningsordningens samlede virksomhet er organisert i tråd med lover, forskrifter og instrukser.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2013 har NPE mottatt nesten 65 000 erstatningskrav. Saksmengden – eksklusive legemiddelsaker – hadde en liten nedgang fra 5124 saker i 2012 til 5026 saker i 2013. 470 av sakene knyttet seg til privat sektor. 1384 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 3362 fikk avslag i 2013. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på i overkant av 30 pst.

I 2013 ble erstatningsutbetalingene i offentlig sektor 946 mill. kroner. Dette er en økning på 34 pst. fra 2012. Det ble utbetalt i overkant av 32 mill. kroner i saker knyttet til privat sektor. Hovedårsaken til økningen i utbetalinger i 2013 var bedret kapasitet i NPE på utmålingssiden. For erstatninger hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2013, ble det i gjennomsnitt utbetalt 681 000 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til ni millioner kroner.

I 2013 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker mht. om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 278 dager, mot 316 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 338 dager, mot 383 dager året før.

Det har vært en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden i NPE. Med unntak for utmålingssakene i 2012, har saksbehandlingstiden gått ned for både ansvars- og utmålingssakene hvert år siden 2010. Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for begge utredningsløpene i 2014 og 2015.

Det har videre vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen økte for femte år på rad i 2013.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. De organisatoriske grep som er gjennomført med økt spesialisering og nye arbeidsmetoder (Lean-metodikk) har gitt positive resultater. I 2014 arbeides det bl.a. videre med Lean.

NPE og Pasientskadenemnda har gjennom 2013 og 2014 arbeidet med å utvikle en felles fullelektronisk saksbehandlingsløsning. Formålet er en løsning med gjenbruk av fellesdata og en smidig overføring av saker mellom NPE og nemnda i klagesaksbehandlingen. Systemet vil også gi nye muligheter for digital kommunikasjon med erstatningssøkere og effektivisere tidligere manuelle rutiner. Den nye løsningen skal tas i bruk i 2015. Fra dette tidspunktet vil NPE også ta over driften av nemndas IKT-løsninger. Dette gir en mer effektiv ressursbruk enn om etatene skulle fortsette sin IKT-utvikling hver for seg.

NPE vil utvikle arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Det er i den forbindelse ansatt en fagsjef for pasientsikkerhet og statistikk. Etaten tar med dette sikte på å styrke kontakten med helsetjenesten om bruk av erfaringsmaterialet i skadedatabasen, samt utvikle allerede etablert samarbeid med sentrale aktører innen helseforvaltningen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er videre redusert med 8,1 mill. kroner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom de som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Det foreslås å sette av 80 mill. kroner til dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det er funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt fremstilling eller kontroll av vaksinen, at produsentene ikke er ansvarlig for finansiering av ev. framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og ev. skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordingen. Per 1. mai 2014 hadde NPE mottatt 448 saker knyttet til Pandemrix. Det var fattet 358 ansvarsvedtak. I 89 saker ble det gitt medhold, hvorav barn med narkolepsi utgjorde 61. 14 saker er henlagt eller avvist. Ved inngangen til mai var det utbetalt 95,2 mill. kroner i erstatninger. Det er knyttet stor usikkerhet til prognosene for erstatningsutbetalinger.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

1 139

1 326

1 363

16

Refusjon av foreldrepenger

783

18

Refusjon av sykepenger

1 777

50

Premie fra private

14 779

18 400

18 308

Sum kap. 3722

18 478

19 726

19 671

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddene skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 723 Pasientskadenemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

65 737

61 757

68 662

Sum kap. 0723

65 737

61 757

68 662

Pasientskadenemnda behandler klagesaker om erstatningskrav fra pasienter som mener at de er blitt påført skade etter behandling i offentlig og privat helsetjeneste.

Det foreslås 7 mill. kroner til styrking av driftsrammen.

Det er fortrinnsvis klagesaker som tidligere har vært behandlet i Norsk pasientskadeerstatning som behandles av Pasientskadenemnda, men i tillegg behandles også begjæringer om gjenopptak av tidligere nemndbehandlede saker. Både selve ansvarsvedtaket og erstatningsutmålingen kan påklages.

For å ha krav på erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkårene framgår av pasientskadeloven, og hovedregelen er at skaden må skyldes svikt ved behandlingen, uten at noen nødvendigvis kan lastes. Dessuten må det foreligge et økonomisk tap på minst 5 000 kroner.

Klagesakene framlegges for en nemnd med fem medlemmer. For tiden er det fem sirkulerende nemnder. Departementet tar sikte på å oppnevne et sjette sett med nemndmedlemmer. Nemnda har et eget sekretariat som utreder klagesakene. Pga. saksøkningen som har funnet sted i de senere år, med en dobling i antall saker i løpet av fire år, har nemnda delegert deler av sin vedtaksfullmakt til sitt sekretariat. I dag behandles om lag 35 pst. av alle innkomne klagesaker – dvs. fortrinnsvis enklere saker – etter en slik delegasjonsfullmakt.

For tiden arbeider det 78 medarbeidere i sekretariatet.

Fra opprettelsen av Pasientskadenemnda i 2003 og til utgangen av 2013 har Pasientskadenemnda mottatt mer enn 13 500 saker. Flertallet av sakene gjelder offentlig helsesektor, mens rundt 10 pst. av sakene gjelder privat helsesektor. I årene 2009–2013 har saksmengden økt med over 100 pst.

Nesten 12 000 saker er behandlet av Pasientskadenemnda i perioden 2003–2013. Ansettelse av flere medarbeidere, utvidelse av delegasjonsfullmakten samt oppnevnelse av flere nemndmedlemmer er blant tiltakene som har vært iverksatt for å øke saksavviklingen i Pasientskadenemnda.

Til tross for iverksatte tiltak har antall saker under behandling økt, og saksbehandlingstiden har nærmet seg 14 måneder i gjennomsnitt ved utgangen av 2013.

Gjennomsnittlig fører om lag 13 pst. av klagesakene fram for pasientene. I erstatningsutmålingssakene er omgjøringsprosenten en del høyere enn i ansvarssakene. Gjennomsnittlig økes erstatningsnivået med om lag 15 pst.

Fra 1. januar 2004 ble Staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen. Totalt har det i perioden 2004–2013 innkommet mer enn 1140 stevninger, noe som utgjør om lag 11 pst. av alle realitetsbehandlede saker i samme periode. Antall stevninger økte fra 133 i 2011 til 190 i 2013. Det forlikes nå flere saker enn tidligere, 37 pst. av alle avsluttede saker i 2013, mot gjennomsnittlig 25 pst. i tidligere år, og færre saker ankes fra tingrett til lagmannsrett av staten. En tredjedel av alle saker staten har tapt ankes videre, mens to tredjedeler av alle saker der staten er frifunnet, ankes videre av pasientene. Dette har ført til at antall saker under behandling har holdt seg konstant det siste året.

Av de i alt 397 rettskraftige dommene som er avsagt i perioden 2004 til 2013, er Staten ved Pasientskadenemnda frifunnet i 2/3 av disse.

Det forventes vekst i både antall nye klage- og gjenopptakssaker, og antall stevninger i 2014 og 2015. Det er en målsetning at gjennomsnittlig saksbehandlingstid skal reduseres, og det påregnes at oppnevnelse av et sjette sett med nemndmedlemmer samt ytterligere utvidelse av delegasjonsfullmakten vil ha gunstig effekt på denne.

Post 01 Driftsutgifter

Pasientskadenemnda har hatt en betydelig økning i saksmengde de siste fire-fem årene. For å opprettholde saksbehandlingskapasiteten som er styrket betydelig i det siste året, finansiering av utvidelse av lokalene og dekning av utgiftene til flere nemndsmedlemmer, er driftsrammen foreslått styrket med 7 mill. kroner.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er redusert med 0,3 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er videre redusert med 1,9 mill. kroner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

16

Refusjon av foreldrepenger

983

18

Refusjon av sykepenger

468

50

Premie fra private

3 920

2 500

2 487

Sum kap. 3723

5 371

2 500

2 487

Post 50 Premie fra private

Det vises til omtale under kap. 3722, post 50. Overføringen fra fondet for privat helsetjeneste til Pasientskadenemnda skal dekke nemndas utgifter til behandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

43 390

37 692

37 373

Sum kap. 0724

43 390

37 692

37 373

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell har ansvar for å behandle søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet, samt lisens til helsepersonell over 75 år. Helsedirektoratet har etatsstyringsansvaret. Autorisasjonsordningen er viktig av hensyn til pasientsikkerhet. Saksbehandlingen skal sikre at søkere som får autorisasjon og lisens har de nødvendige kvalifikasjoner etter gjeldende lov- og rammeverk på området.

Autorisasjonskontoret har også administrative oppgaver knyttet til turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, herunder tilskuddsforvaltning av turnustjeneste og enkelte andre tiltak. I tillegg administrerer kontoret helsepersonellregisteret på vegne av Helsedirektoratet.

Autorisasjonskontoret forvaltet 133,6 mill. kroner i tilskuddsmidler i 2013, og sto for saksbehandling og utbetaling av følgende tilskudd:

  • Refusjon av reise- og flytteutgifter ifm. turnustjeneste for leger og fysioterapeuter

  • Tilskudd til kommunene ifm. turnustjeneste for leger

  • Tilskudd for turnusveiledning ifm. turnustjeneste for kiropraktor

  • Tilskudd for veiledning ifm. allmennlegeordningen

Det er i alt 29 helseprofesjoner som omfattes av autorisasjonsordningen. Autorisasjonskontoret fatter årlig omkring 23 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens. 45,3 pst. av sykepleierne og 54,8 pst. av legene som får autorisasjon er utdannet utenfor Norge. I 2013 var 2472 av de autoriserte fra land utenfor EU/EØS. Dette er en økning på over 100 pst. fra 2012 hvor tallet var 1205. I 2013 ble det gitt totalt 20 441 autorisasjoner, en økning på nesten 34 pst. fra 2012. Antall søknader i 2013 var 20 833, en økning på 15,8 pst. fra 2012 hvor kontoret mottok 17 997 søknader.

Saksbehandlingstiden ved Autorisasjonskontoret varierer hovedsakelig med hvilket land søkere har utdanning fra og med profesjon. Saksbehandlingstiden starter når betaling og alle nødvendige dokumenter er mottatt, og slutter når vedtak er sendt søker. Saksbehandlingstiden med utdanning innen Norden er inntil 4–6 uker, innen EU/EØS-området 2–4 måneder og fra land utenfor EU/EØS 4–6 måneder. Kontoret har per september 2014 ikke hatt avvik på saksbehandlingstiden som er oppgitt på deres hjemmesider. Søker kan oppleve at det tar lenger tid når søknaden mangler nødvendig dokumentasjon. Det er tidkrevende for enkelte å skaffe til veie nødvendige dokumenter, f.eks. utdanningsdokumenter, for å supplere sin søknad.

Totalt 117 av Autorisasjonskontorets avgjørelser ble klaget inn til Statens helsepersonellnemnd i 2013. Nemnda stadfestet kontorets vedtak i 93,2 pst. av sakene.

Autorisasjonskontoret har egen stikkprøvekontroll for verifisering av søknader. Kontoret samarbeider tett med profesjonsorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidsgivere, studentorganisasjoner, utdanningsmyndigheter og andre interessenter.

Autorisasjonskontoret lanserte høsten 2012 ny hjemmeside som er mye benyttet Kundesenteret besvarer om lag 70 e-poster og svarer på om lag 150 telefonsamtaler daglig.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det foreslås å flytte 0,057 mill. kroner til Finansdepartementets budsjett kap. 1650, post 01 knyttet til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ønsker å endre nåværende tjenestemodell med Direktoratet for økonomiforvaltning.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er redusert med til sammen 1,6 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og innføring av nøytral merverdiavgift.

Kap. 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

04

Gebyrinntekter

37 568

29 021

29 829

16

Refusjon av foreldrepenger

114

18

Refusjon av sykepenger

1 025

Sum kap. 3724

38 707

29 021

29 829

Post 04 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene utgjør vel tre fjerdedeler av finansieringen av autorisasjonskontoret.

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

211 423

182 294

172 158

Sum kap. 0725

211 423

182 294

172 158

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. De viktigste endringene i bevilgningen er knyttet til:

  • 1 mill. kroner til nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

  • 16,7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 0,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

  • 1,1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er et selvstendig forvaltningsorgan som etatstyres av Helsedirektoratet. Kunnskapssenteret skaffer fram, analyserer, formidler og støtter bruk av kunnskap. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten, å støtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten og å bidra til virksomme og trygge tjenester som ivaretar brukernes behov.

Kunnskapsbasert praksis og policybeslutninger

Kunnskapssenteret utarbeider systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og sikkerhet av tiltak i helsetjenesten og støtter utvikling av gode faglige retningslinjer og fagprosedyrer. Kunnskapssenteret utarbeider helseøkonomiske evalueringer og støtter arbeidet med de nasjonale krefthandlingsplanene. Kunnskapssenteret samarbeider med nettverket av direktører for velferdsetatene om å etablere en kunnskapssenterfunksjon for velferdstjenestene. Hensikten er å bygge kapasitet for å lage systematiske oversikter og derved bidra til bedre beslutninger om policy og praksis i velferdstjenestene.

System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder og ny teknologi i spesialisthelsetjenesten ble etablert i 2013. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har ansvar for å utføre hurtige og fullstendige metodevurderinger etter bestilling fra de fire regionale helseforetakene. Funksjonen vil bli styrket ved nasjonale metodevurderinger, metodevarslingsfunksjon og støttefunksjoner når det gjelder veiledning om metodevurderinger til helsetjenesten, jf. også omtale i kap. 750 post 01 Statens Legemiddelverk og kap. 781 post 21.

Kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeid

Kunnskapssenteret utvikler og formidler metoder for forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret vektlegger særlig å utvikle metoder for å inkludere pasienter og brukere i kvalitetsforbedringsarbeidet, og å bidra til å utvikle helhetlige, koordinerte og sikre pasientforløp. Kunnskapssenteret bistår Helsedirektoratet med utvikling, analyse, drift og vurdering av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Kunnskapssenteret gjennomfører de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene. Dette arbeidet skal videreutvikles, med særlig vekt på områdene psykisk helse og rus. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert i Kunnskapssenteret i 2007 for å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Iht. endringene av 1. juli 2012 i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 tar Kunnskapssenteret imot meldinger om hendelser som har eller som kunne ha ført til betydelig skade på pasient. Kunnskapssenteret behandler meldingene med mål om å redusere pasientskader gjennom å bidra til læring og forbedring i helsetjenesten, både lokalt og nasjonalt. I 2014 startet arbeidet med en felles nasjonal klassifisering av uønskede pasienthendelser. Kunnskapssenteret hadde ansvaret for sekretariatet for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender som ble gjennomført fra 2011 til og med 2013. Kampanjen er fra og med 2014 videreført i et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet, og sekretariatet for programmet ble fra 1. juli 2014 flyttet fra Kunnskapssenteret til Helsedirektoratet.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder. Formålet med Helsebiblioteket er å bidra til å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å tilby fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Mye av innholdet er også tilgjengelig for hele befolkningen. Helsebiblioteket kjøper tilgang til lisensbelagte ressurser som oppslagsverk, databaser og tidsskrifter. I tillegg tilbys en søketjeneste for klinikere og beslutningstakere i helsetjenesten der de kan sende inn spørsmål om effekt av tiltak og få hjelp til å finne oppsummert forskning som belyser spørsmålet. Helsebiblioteket er også en delingsplattform for norske retningslinjer, veiledere, fagprosedyrer og annet stoff som utvikles i det offentlige Helse-Norge. Slik bidrar Helsebiblioteket til å redusere dobbeltarbeid, til kvalitetsforbedring og til deling og åpenhet i helsevesenet. Helsebiblioteket utjevner tilgangen til faglitteratur på tvers av institusjoner og sektorer og bidrar til kvalitet i forskning og pasientbehandling ved å sørge for enkel tilgang til kunnskap.

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer

Helsetjenesten i Norge har i mange år laget titusenvis av fagprosedyrer. Ved å dele og koordinere kan man unngå dobbeltarbeid, og få bedre kvalitet på innholdet. Det nasjonale nettverket for fagprosedyrer har en god metode for utarbeidelse, de deler maler, verktøy og andre nyttige hjelpemidler, og når prosedyren er ferdig, publiseres den på Helsebiblioteket. Alle helseforetak og primærhelsetjenesten kan ta prosedyren i bruk hos seg, og man kan få mer standardisert behandling i hele landet. Prosedyrene blir også tilgjengelig for pasientene. Nettverket jobber for at prosedyrene som lages, skal være tverrfaglige og kunnskapsbaserte. Sekretariatet for nettverket er etablert i Kunnskapssenteret, baserte bl.a. ved hjelp av midler fra de regionale helseforetakene.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble etablert i 2007 og gjenoppnevnt i 2011 for en ny fireårsperiode. Rådets formål er å bidra til en helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering og en felles problem- og situasjonsforståelse, foruten å være en arena for dialog mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten. Brukerorganisasjonene er tungt representert i rådet. Sekretariatet for rådet, som er lagt til Kunnskapssenteret, er ansvarlig for å forberede, utrede, følge opp og informere om sakene som rådet behandler. På vegne av rådet driver sekretariatet omfattende utadrettet virksomhet i form av konferanser og seminarer og drifter dessuten rådets eget nettsted. Rådets oppnevningsperiode er forlenget fra 31. desember 2014 til 31. mai 2015. Rådet skal evalueres høsten 2014. Evalueringen, samt Prioriteringsutvalgets offentlig utredning om prioritering, vil være viktig grunnlag for oppnevning av nytt råd, samt ev. revisjon av mandatet.

Komparative helsetjenesteanalyser og Internasjonal aktivitet

Internasjonalt samarbeid er en del av aktiviteten til Kunnskapssenteret. Det bidrar til at det kan formidles relevant kunnskap fra internasjonale søsterorganisasjoner til norsk helseforvaltning og helsetjeneste. Kunnskapssenterets arbeid innen global helse dreier seg mest om kunnskapshåndtering, med særlig vekt på bruk av forskning ved utarbeiding av anbefalinger (WHO guidelines) og som grunnlag i politikkutforming. Kunnskapssenteret ivaretar ansvaret for sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration. Kunnskapssenteret arbeider med forskjellige typer komparative helsetjenesteanalyser, f.eks. gjennom bidrag til det nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet. Kunnskapssenteret deltar internasjonalt i arbeidet med kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet bl.a. gjennom samarbeid med Commonwealth Fund, EUnetHTA Joint Action, OECD og European Observatory. Komparative helsetjenesteanalyser vil kunne avdekke variasjoner i praksis, tjenestekvalitet og pasientsikkerhet, og skal videreutvikles i Kunnskapssenteret i årene som kommer.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 10,5 mill. kroner til kap. 720, post 01 og 9,9 mill. kroner til kap. 781, post 21 knyttet til at sekretariatet for Nasjonalt program for pasientsikkerhet er flyttet til Helsedirektoratet i 2014.

Bevilgningen foreslås økt med 22,5 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3725, post 02. Den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet og dermed større inntekter over tid, jf. også regnskapsførte inntekter i statsregnskapet.

Kap. 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

43 733

141

22 645

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

7

16

Refusjon av foreldrepenger

1 734

18

Refusjon av sykepenger

937

Sum kap. 3725

46 411

141

22 645

Bevilgningen dekker oppdragsinntekter.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås økt med 22,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 725, post 01.

Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

8 434

8 234

13 225

Sum kap. 0726

8 434

8 234

13 225

Våren 2014 ble Helsepersonellnemndas sekretariat slått sammen med sekretariatet for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet. Det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i helsepersonellsaker.

Statens Helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over avslag på søknad om autorisasjon og spesialistgodkjenning, samt administrative reaksjoner som advarsel og tilbakekall av autorisasjon. Nemnda er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Nemndas virksomhet skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal nemnda ivareta helsepersonellets rettssikkerhet.

Det var i 2013 en markant økning i saksmengden. Helsepersonellnemnda mottok da 242 klagesaker til behandling, en økning på 70 pst. fra 132 klagesaker i 2012. Nemnda behandlet 201 saker i 2013 (156 i 2012), 118 klaget over vedtak fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, 77 klager over vedtak fra Statens helsetilsyn og 6 klaget over vedtak fra Helsedirektoratet. 12 saker ble helt eller delvis omgjort (om lag 6 pst.) og 2 saker ble opphevet og hjemvist til ny behandling. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var innenfor målet på fire måneder. Ved årsskifte 2013–2014 hadde nemnda 65 klagesaker under behandling. Apotekklagenemnda hadde ingen saker til behandling i 2013.

Økningen i innkomne saker har fortsatt i 2014. Ved utgangen av august 2014 var det kommet 206 klagesaker, mot 178 klagesaker i samme periode i 2013. Nemnda har behandlet 135 klagesaker de åtte første månedene i år, mot 90 saker i samme tidsrom i 2013.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Klagenemnda for behandling i utlandet behandler klager etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagene gjelder avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Nemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Klagenemnda for behandling i utlandet behandlet 40 saker i 2013 (37 i 2012). Fem av klagene førte fram, dvs. 16 pst. I tillegg ble 4 vedtak opphevet og sendt tilbake til ny behandling i førsteinstansen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,6 måneder.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda) behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven. Nemnda har åtte medlemmer med personlige varamedlemmer. Foruten søknadsbehandling skal nemnda gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene. PGD-nemnda behandlet 33 saker i 2013 (34 i 2012). Nemnda innvilget 30 søknader om PGD. Nemnda har i tillegg innvilget én søknad om PGD/HLA, dvs. søknad om PGD i kombinasjon med vevstyping med sikte på at et kommende barn kan bli donor for et alvorlig sykt søsken. To av søknadene ble avslått, dvs. 6 pst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,1 måneder.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Som følge av sammenslåing av sekretariatene til Helsepersonellnemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda er det overført 3,2 mill. kroner fra kap. 728 post 01.

Det vises til innlendingen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er redusert med til sammen 0,1 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og innføring av nøytral merverdiavgift.

Kap. 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

2 874

3 244

Sum kap. 0728

2 874

3 244

Våren 2014 ble sekretariatet for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda slått sammen med helsepersonellnemndas sekretariat. Det vises til omtale under kap. 726 Statens helsepersonellnemnd mv.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

63 666

59 691

61 001

Sum kap. 0729

63 666

59 691

61 001

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ordningen skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemlet i lov om pasient- og brukerrettigheter av. 2. juli 1999 nr 63, kapittel 8. I 2003 ble ansvaret for ordningen overført fra fylkeskommunene til staten. Fra 1. september 2009 ble ordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det er et Pasient- og brukerombud i hvert fylke. I Hedmark og Oppland er det et ombud. Det er tett kontakt og faglig samarbeid mellom ombudskontorene. Pasient- og brukerombudet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, men utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig

Antallet henvendelser har vært stigende. I 2011 mottok ombudene 13 913 nye henvendelser, i 2012 15 225, mens det i 2013 ble registrert 14 433. Ombudene tok sommeren 2012 i bruk nytt saksbehandlersystem og for 2013 er det innført kodeverk og statistikkprogram som avviker noe fra tidligere registreringssystem. Tallene fra 2012 til 2013 er derfor ikke helt sammenliknbare.

Det ble i 2012 gjort en evaluering av utvidelsen av ombudsordningen. I evalueringsrapporten ble det understreket at ombudene må ha som målsetting en økning i henvendelser som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. For å få dette til må ombudsordningen gjøres bedre kjent i befolkningen, f.eks. ved økt kontakt med brukerorganisasjonene, utvikling av hjemmesidene og mer aktiv bruk av sosiale medier.

De fleste henvendelser gjelder spesialisthelsetjenesten, men registreringer om kommunale helse- og omsorgstjenester er stigende og utgjør nå i enkelte fylker opp mot 40 pst.

Henvendelser til pasient- og brukerombudene handler oftest om brudd på lovfestede rettigheter, feilbehandling og pasientskader. Erfaringer etter utvidelsen av ordningen er en dreining i arbeidsoppgaver: I henvendelser fra spesialisthelsetjenesten gis det oftest bistand i etterkant av helsehjelpen mens det i forhold til kommuner er behov for bistand på et tidligere tidspunkt i forløpet, f.eks. i forbindelse med søkeprosessen og i tildelingen og utformingen av tilbudet. Ombudene tilstreber å løse saker på lavest mulig nivå og bidrar ofte i dialog med tjenestestedene.

Det utarbeides felles årsmeldinger for pasient- og brukerombudene, og de har felles nettsted.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det vises til innlendingen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Bevilgningen er redusert med til sammen 0,8 mill. kroner knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og innføring av nøytral merverdiavgift.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

732

Regionale helseforetak

112 005 335

118 592 944

131 732 173

11,1

733

Habilitering og rehabilitering

145 442

147 395

153 977

4,5

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

184 800

147 868

160 171

8,3

Sum kategori 10.30

112 335 577

118 888 207

132 046 321

11,1

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

84 438

86 420

95 318

10,3

70–89

Andre overføringer

112 249 600

118 799 287

131 951 003

11,1

90–99

Utlån, statsgjeld m.v.

1 539

2 500

-100,0

Sum kategori 10.30

112 335 577

118 888 207

132 046 321

11,1

Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og fyller en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas primært gjennom den offentlige helsetjenesten og driftsavtaler med ideelle institusjoner, supplert med ytterligere kjøp av tjenester fra andre private aktører.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastsatt økonomisk og i lover og forskrifter. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomhetene drives i samsvar med de krav som er stilt gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.

Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2007 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Sør-Øst består av Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Sunnaas sykehus HF og Sykehusapotekene HF. Sykehuspartner er en egen enhet i Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst forvalter driftsavtaler med Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital og Revmatismesykehuset. I tillegg forvalter Helse Sør-Øst avtaler med om lag 1100 avtalespesialister og om lag 80 avtaler med private institusjoner. Helse Sør-Øst har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 2,8 mill. innbyggere og hadde i 2013 om lag 77 000 medarbeidere som utførte om lag 57 000 årsverk. Helse Sør-Øst har et samlet inntektsbudsjett på om lag 72 mrd. kroner i 2014. Helse Sør-Øst RHF har om lag 170 medarbeidere. I tillegg kommer Sykehuspartner med om lag 1080 ansatte. Sykehuspartner har det overordnede ansvaret for IKT-, HR- og innkjøpstjenester til alle sykehusene i regionen.

Helse Vest RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Vest består av Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF og Sjukehusapoteka Vest HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Vest IKT AS. Helse Vest RHF har driftsavtale med Haraldsplass Diakonale Sykehus som en del av lokalsykehustilbudet, og forvalter avtaler med om lag 290 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Vest har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 1,1 mill. innbyggere og hadde i 2013 om lag 27 000 medarbeidere som utførte om lag 20 000 årsverk. Helse Vest har et samlet inntektsbudsjett på 25,5 mrd. kroner i 2014. Helse Vest RHF har om lag 60 medarbeidere.

Helse Midt-Norge RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Midt-Norge gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge består av Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Ambulanse Midt-Norge HF. I tillegg driver Helse Midt-Norge RHF Helsebygg Midt-Norge og Helse Midt-Norge IKT. Helse Midt-Norge RHF forvalter avtaler med om lag 135 avtalespesialister og 20 avtaler med private institusjoner. Helse Midt-Norge har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 700 000 innbyggere og hadde i 2013 om lag 22 000 medarbeidere som utførte om lag 15 000 årsverk. Helse Midt-Norge har et samlet inntektsbudsjett på om lag 19,3 mrd. kroner i 2014. Helse Midt-Norge RHF har om lag 70 medarbeidere. Helsebygg Midt-Norge har om lag 20 ansatte og Helse Midt-Norge IKT om lag 300 ansatte.

Helse Nord RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. De har også en særskilt oppgave i å sikre den samiske befolkningen en tilpasset og likeverdig spesialisthelsetjeneste. Helse Nord består av Finnmarkssykehuset HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Nord IKT og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helse Nord forvalter avtaler med om lag 80 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Nord har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 475 000 innbyggere og hadde i 2013 om lag 17 000 medarbeidere som utførte om lag 13 000 årsverk. Helse Nord har et samlet inntektsbudsjett på om lag 15,8 mrd. kroner i 2014. Helse Nord RHF har om lag 56 medarbeidere, i tillegg kommer prosjektorganisasjonen for felles innføring av kliniske systemer på 24 personer. Helse Nord IKT har om lag 230 medarbeidere og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 23 medarbeidere.

Regjeringen vil legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget, der Stortinget kan behandle de overordnede prinsipper for utvikling og struktur for sykehus og spesialisthelsetjenesten i planperioden. Planen vil drøfte status og utviklingsbehov i spesialisthelsetjenesten med utgangspunkt i pasientenes behov og perspektiver.

Programkategorien omfatter bevilgninger til drift og lån til de regionale helseforetakene (kap. 732), bevilgninger til tiltak innenfor habilitering/rehabilitering (kap. 733) og bevilgninger til tiltak innenfor psykisk helse- og rustiltak (kap. 734).

Kap. 732 Regionale helseforetak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

9 140

18 602

19 120

70

Særskilte tilskudd , kan overføres, kan nyttes under post 72, 73, 74 og 75

632 636

630 705

676 980

71

Kvalitetsbasert finansiering , kan overføres

497 000

509 845

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF , kan overføres

47 629 589

46 875 111

50 933 711

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF , kan overføres

16 719 486

16 499 287

17 980 005

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF , kan overføres

12 649 561

12 498 094

13 592 624

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF , kan overføres

11 212 920

11 219 609

12 193 621

76

Innsatsstyrt finansiering , overslagsbevilgning

16 536 667

23 124 615

29 713 995

77

Poliklinisk virksomhet mv. , overslagsbevilgning

3 056 426

3 349 908

3 634 254

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester , kan overføres

945 952

1 083 160

1 115 410

79

Raskere tilbake , kan overføres

530 975

549 559

567 694

82

Investeringslån , kan overføres

2 009 931

1 592 794

697 914

83

Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008 , overslagsbevilgning

70 513

142 000

97 000

86

Driftskreditter

510 000

91

Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007 , overslagsbevilgning

1 539

2 500

Sum kap. 0732

112 005 335

118 592 944

131 732 173

Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, post 77 Poliklinisk virksomhet mv.). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også et tilskudd til kvalitet (kap. 732, post 71) og forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Hvert år rapporterer de regionale helseforetakene til departementet i årlig melding, som også inneholder en plandel. Innspillene her er en del av grunnlaget for Helse- og omsorgdepartementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2015.

Hovedtrekk i forslag 2015

Det foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2 022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2014. For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes, kjøp fra private gjennom anbud skal økes og offentlige sykehus skal få økt frihet til å behandle flere pasienter. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Utgiftene i 2015 til bruk av retten til fritt behandlingsvalg er anslått til 150 mill. kroner. I tillegg kommer 20 mill. kroner til administrasjon av ordningen, til sammen 170 mill. kroner, som inngår i den samlede styrkingen. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal fortsatt prioriteres høyt.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter, som for helseforetakene utgjør 625 mill. kroner i 2015. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Parallelt med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslår regjeringen derfor å tilføre vel 590 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2015 for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2015.

Det er fortsatt for mange som uten gyldig grunn ikke møter til avtalt time ved poliklinikk, noe som medfører dårlig ressursutnyttelse i sykehus og lengre ventetider. For å understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere antall pasienter som ikke møter til poliklinisk konsultasjon, foreslås det å øke gebyret ved manglende oppmøte fra 320 til 640 kroner fra 1. januar 2015. For å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser for gebyret i de tilfeller dette vurderes nødvendig, vil departementet spesifisere overfor de regionale helseforetakene at det skal utvises et skjønn for disse pasientgruppene. Det legges til grunn at flere vil møte til avtalt time ved poliklinikk, men også at helseforetakene vil få noe økte inntekter knyttet til manglende oppmøte. Denne inntektsøkningen motsvares av tilsvarende redusert bevilgning med 30 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering foreslås det at refusjonstakstene for offentlige og private laboratorietjenester ikke prisjusteres i 2015, svarende til om lag 60 mill. kroner.

I 2013 og i 2014 er det bevilget 110 mill. kroner til forskningsstudie av nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, til sammen om lag 220 mill. kroner. Den femårige studien startet opp i januar 2014. Kostnader knyttet til behandling av 100 pasienter som inngår i studien og forskning vil være fullfinansiert av bevilget beløp disse to årene. For 2015 forutsettes det at ev. bruk av legemiddelet i pasientbehandling dekkes innenfor den foreslåtte veksten.

Bevilgningene er pris- og lønnsjustert med 3,1 pst. Det foreslås i tillegg bevilget midler for å dekke anslått økte pensjonskostnader, slik at det samlet foreslås bevilget vel 4 mrd. kroner til håndtering av økte pensjonskostnader.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,15 pst. inkludert 0,15 pst. aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Dette er en høy vekst sammenliknet med tidligere år. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2014, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2014. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2015. Det er da ikke tatt hensyn til forbedringen fra år til år i befolkningens helsetilstand.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2014 til 2015. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF. Kommunal medfinansiering avvikles fra 2015, og det overføres om lag 5,7 mrd. kroner fra kommunenes inntektsrammer til ISF-bevilgningen. Det er budsjettert med en vekst på 6 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Departementet vil fra 2015 gå bort fra dagens system med streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 pst. ISF-refusjon. Det skal samtidig stilles krav om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft.

Ut over ovennevnte bevilgning til fritt behandlingsvalg, foreslås følgende tiltak dekket innenfor den foreslåtte styrkingen på 2 022 mill. kroner:

De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentene bedt om å kjøpe mer døgnkapasitet innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer fra ideelle virksomheter i løpet av 2014. Det er en målsetting å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Resterende helårsvirkning av økt kapasitet vil komme i 2015.

Langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. En rekke kliniske tilstander befinner seg i denne gruppen, bl.a. de mange såkalt medisinsk uforklarte tilstandene som f.eks. fibromyalgi, utmattelsessyndrom og el-overfølsomhet. Det foreslås 20 mill. kroner til et pilotprosjekt der det opprettes tverrfaglige poliklinikker /diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og utmattelsestilstander.

I Prop. 70 L (2013–2014) ble det foreslått å lovfeste at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av gutter. Det ble videre foreslått at det skal kreves egenbetaling dersom inngrepet utføres i regi av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Stortinget har sluttet seg til forslaget i proposisjonen, jf. Innst. 290 L (2013–2014). Det foreslås en egenbetaling på 4000 kroner per inngrep. Egenbetalingen dekker om lag halvparten av kostnaden. Resterende 9,1 mill. kroner foreslås dekket av basisbevilgningene.

Det foreslås å gi lån til to nye byggeprosjekter med til sammen 90 mill. kroner. Sykehuset i Vestfold skal gjennomføre Tønsbergprosjektet innen 2020. Det innebærer fullføring av somatikkutbyggingen i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien, inklusive alderspsykiatrien. Det foreslås en låneramme på 1,87 mrd. 2014-kroner og en lånebevilgning på 70 mill. kroner i 2015. Helse Bergen skal i gang med fase 2 av nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland universitetssjukehus. Nybygget skal tas i bruk i 2022 og vil samle behandlingen av barn og unge, og øke kvaliteten og behandlingskapasiteten. Det foreslås en låneramme på 2,084 mrd. 2014-kroner og en lånebevilgning på 20 mill. kroner i 2015.

Rapportering 2013 og status 2014

I årlig melding 2013 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametre i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i mai 2014.

Oppdragsdokumentene for 2014 er forenklet sammenliknet med 2013. Det er færre mål og det må sees i sammenheng med målet om å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling. I 2014 legger ressursrammen til rette for en generell aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på om lag 2,6 pst. fra 2013. Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er stilt krav i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene om at de i større grad gjør bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Innenfor aktivitetsveksten skal de regionale helseforetakene øke antall plasser innen rusbehandling med om lag 200 plasser. Dette skal skje gjennom å kjøpe flere plasser fra ideelle virksomheter. De regionale helseforetakene er bedt om å øke kjøpet fra private innen psykisk helsevern, rus, rehabilitering og MR-undersøkelser. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk ble gjeninnført i 2014. Veksten måles gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Bevilgningen til forskning ble styrket med 100 mill. kroner i 2014.

Særskilte satsingsområder i oppdragsdokument 2013 var:

  • Tilgjengelighet og brukerorientering

  • Kvalitetsforbedring

  • Pasientsikkerhet

  • System for innføring av nye metoder og teknologi

  • Samhandlingsreformen

  • Kreftbehandling

  • Behandling av hjerneslag

  • Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og annen avhengighetsbehandling

  • Psykisk helsevern

  • Habilitering og rehabilitering

  • Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati

  • Fødselsomsorg

  • Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling

  • Kjeveleddsdysfunksjon

  • Livsstilsrelaterte tilstander

  • Helseberedskap

Aktivitet

I 2013 ble det budsjettert med en samlet vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. For den delen av aktiviteten som omfattes av Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble det lagt til rette for en vekst på 1,6 pst. hensyntatt dugnad brystrekonstruksjon. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten. Aktiviteten i 2012 ble om lag 0,4 pst. lavere enn lagt til grunn. Samlet var det derfor budsjettmessig dekning for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. (1,6 pst. – 0,8 pst. + 0,4 pst.). Aktivitetsveksten ble om lag 1,1 pst. Dette er 0,1 pst. lavere enn lagt til grunn i aktivitetsbestillingen til regionale helseforetak.

Innenfor det polikliniske aktivitetsområdet, dvs. psykisk helsevern, rus, laboratorie- og radiologivirksomhet var det budsjettert med en vekst på om lag 6,5 pst., mens faktisk aktivitetsvekst var nær 4 pst. Veksten var størst innen laboratorie- og radiologivirksomhet.

Tilgjengelighet og brukerorientering

Det er et mål at reell brukermedvirkning skal ligge til grunn for lokalt utviklings- og omstillingsarbeid og forskning. Tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Dette ble i 2013 fulgt opp gjennom styringsparametre på gjennomsnittlig ventetid, andel fristbrudd, oppdatert informasjon på nettsiden fritt sykehusvalg og brukererfaringer.

Hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene. Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. I 2013 og 2014 er det satt som mål at ventetidene skal reduseres. Regjeringen vil gjøre mer bruk av de private der dette kan bidra til å redusere ventetidene. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Som vist i tabell 4.1 var den gjennomsnittlige ventetiden uendret for hele landet fra 2012 til 2013. Ventetiden gikk ned i Helse Nord og Helse Vest. Andelen fristbrudd er redusert med ett prosentpoeng til 6 pst. i tredje tertial 2013. Det har vært størst reduksjon i Helse Nord og Helse Vest. I løpet av 2013 ble nær 1,37 mill. henvisninger vurdert. Dette er om lag like mange som i 2012. I første tertial 2014 var gjennomsnittlig ventetid 73 dager for hele landet, noe som er en nedgang med én dag sammenliknet med samme periode i 2013. Andelen fristbrudd var 5 pst. i første tertial 2014 mot 6 pst. i samme periode året før.

De regionale helseforetakene og sykehusene har satt i gang flere tiltak for å redusere ventetiden. Flere sykehus har bedret aktivitetsplanleggingen og bruker ventelistene aktivt i planleggingen av driften. Andre tiltak er utvidet kjøp fra private aktører, utvidede åpningstider på sykehusene, samarbeid mellom sykehusene og Kontoret for fritt sykehusvalg og kontakt med enkeltpasienter for å avklare videre behandling. For å få brukt ressursene på sykehusene optimalt er det igangsatt omfattende prosjekter for å få flere pasienter til å møte opp til time. Anslag kan tyde på at pasientene ikke møter opp til time i om lag 200 000 polikliniske konsultasjoner hvert år. Det vises til forslag om å øke gebyret for manglende oppmøte til poliklinikk fra 2015 under kap. 732, postene 72–75.

Tabell 4.1 Ventetider og fristbrudd

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2012

2013

2012

2013

2012

2013

2012

2103

2012

2013

Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten (dager)

74

74

74

72

72

73

80

76

74

74

Andel fristbrudd for rettighetspasienter 1 (pst.)

7

7

7

4

5

6

12

8

7

6

1 Basert på tredje tertialtall fra Norsk pasientregister

Regionale helseforetak er gjennom oppdragsdokumentene pålagt å gi god og forståelig informasjon om fritt sykehusvalg. Informasjonen på nettstedet Fritt sykehusvalg i Norge skal være pålitelig, oppdatert og relevant som grunnlag for å gjøre informerte valg av behandlingssted, jf. pasient- og brukerrettighetsloven. Det ble satt som mål at 100 pst. av ventetidene på nettsiden fritt sykehusvalg innen somatikk er oppdatert siste fire uker, jf. tabell 4.2. Indikatoren brukes som et mål på hvor oppdatert informasjonen på nettstedet er. Indikatoren er også et mål på hvor vidt helseinstitusjonene oppfyller plikten om å gi pasienter og brukere nødvendig informasjon. Helse Vest og Helse Midt-Norge har høyest andel oppdaterte ventetider i 2012 og 2013. Andelen oppdaterte ventetider sank betydelig i Helse Sør-Øst i 2013. Det var i hovedsak hovedstadsområdet som hadde nedgang. Helsedirektoratet melder imidlertid at andelen oppdaterte ventetider første halvår 2014 er godt over 90 pst. i Helse Sør-Øst.

Tabell 4.2 Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste fire uker (pst.)

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

2012

2013

2012

2013

2012

2013

2012

2013

Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste fire uker 1

92

72

96

99

98

97

90

92

1 Basert på annen tertialtall rapportering fra regionale helseforetak.

Det er flere helseforetak som bruker resultatene av pasienterfaringsundersøkelser aktivt i forbedringsarbeid og de legger resultatene ut på sine hjemmesider. I tillegg arbeider flere helseforetak med lokale undersøkelser, og med system for kontinuerlig tilbakemelding fra pasienter som har vært i kontakt med sykehuset.

Et av målene i oppdragsdokumentet for 2013 var at det skulle utarbeides en behandlingsplan for pasienter som skulle gjennom omfattende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, og at planen skulle dokumenteres i journal. Helseforetakene har kommet ulikt i dette arbeidet. Behandlingsplan er særlig utarbeidet for kreftpasienter og andre pasientgrupper som følges opp gjennom et planlagt pasientforløp.

Kvalitetsforbedring

Tjenester av god kvalitet er sentralt mål i oppdragsdokumentet. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess som må forankres organisatorisk hos ledelsen på alle nivå i tjenesten. Tabell 4.4 viser resultater på styringsparametrene i 2013 sammenliknet med 2012.

Tabell 4.3 Styringsparametre, kvalitet 2012 1 (pst.)

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Total

2011

2012

2011

2012

2011

2012

2011

2012

2011

2012

30-dagers overlevelse etter innleggelse for lårhalsbrudd

90,7

90,8

91,6

92,2

92,4

91,6

91,2

91

91,6

91,4

30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt

87,6

87,2

87,3

88,1

86,9

87,8

86,6

87,1

87,1

87,6

30-dagers overlevelse etter innleggelse for hjerneslag

86,3

85,9

86,7

86,7

86,8

86,8

87,3

86,9

86,5

86,6

30-dagers risikojustert totaloverlevelse

94,5

94,3

94,7

95

94,8

94,9

94,4

94,6

94,6

94,7

1 Årlige tall, somatikk. Data beregnet for regionene inneholder også data for private institusjoner med avtale med det offentlige. Data for 2013 er ikke tilgjengelig før november 2014.

Kilde: https://helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Kvalitet-i-helsetjenesten.aspx

Tallene i tabell 4.3 viser sannsynligheten (i pst.) for å overleve 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres tall for total overlevelse. Tallene representeres her på regionsnivå.

Tabell 4.4 Styringsparametre, kvalitet 2013 (pst.)

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Total

2012

2013

2012

2013

2012

2013

2012

2013

2012

2013

Andel forløsninger foretatt ved keisersnitt totalt, og andel keisersnitt utført hhv. som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt) 1

16,9

17,1

12,8

13

16,4

15,6

16,3

17

15,9

16

Andel epikriser sendt innen 7 dager (Mål: 100 %) 1

86,8

87,7

77,5

83,2

2

99,6

76,9

78,5

82,9

85,3

Andel korridorpasienter (Mål: 0 %) 1

1,9

1,5

2,2

2,1

0,6

0,9

1,8

1,2

1,8

1,5

1 Data for andre tertial, somatikk.

2 Helse Midt-Norge, Sykehuset Telemark og Oslo universitetssykehus (med unntak av Aker) har ikke rapportert grunnet tekniske utfordringer.​

Kilde: https://helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Kvalitet-i-helsetjenesten.aspx

Andelen keisersnitt varierer mellom regionene. I 2013 var totalt andel keisersnitt høyest i Helse Sør-Øst med 17,1 pst., og lavest i Helse Vest med 13 pst. At Helse Vest har en betydelig lavere andel keisersnitt sammenliknet med de andre helseregionene er gjennomgående også bakover i tid.

Epikrise er en oppdatert informasjon om sykehusoppholdet som sendes til andre deler av helsetjenesten for at pasienten skal få best mulig oppfølging. Kort epikrisetid gir et mer helhetlig og kontinuerlig tilbud til pasientene. Ingen av regionene nådde målet om at alle epikriser skal være sendt innen syv dager i 2013. Andelen er høyest i Helse Midt-Norge med hele 99,6 pst. i andre tertial 2013. Alle regionene økte andelen utsendte epikriser innen syv dager fra 2012 til 2013. Helse Midt-Norge leverte ikke data i 2012 pga. tekniske problemer med å eksportere data fra elektronisk pasientjournal til Norsk pasientregister, og har levert manuelt i 2013. De informerer om at elektronisk rapportering skal komme i orden i 2014.

Ingen av regionene har nådd målet om ikke å ha korridorpasienter, men andel korridorpasienter ble redusert fra 1,8 til 1,5 pst. på landsbasis fra 2012 til 2013. Helse Midt-Norge har lavest andel korridorpasienter (0,9 pst.). Helse Vest har høyest andel korridorpasienter med 2,1 pst.

Når det gjelder målet om at helseforetakene skal ha planer for implementering av sentrale anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer, er det også ulikt hvordan dette er fulgt opp. Få helseforetak har utarbeidet egne planer, men har i stor grad overlatt implementeringen til de enkelte fagmiljøene. Ved utarbeidelse av pasientforløp for ulike grupper av pasienter legges faglige retningslinjer til grunn for arbeidet.

Det er et mål at data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre benyttes til regelmessig evaluering av klinisk praksis og til systematisk forbedringsarbeid, inkludert utarbeidelse av nasjonale kvalitetsindikatorer og oppfølging av sentrale anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. I 2013 ble det satt som mål at nasjonale medisinske kvalitetsregistre leverer offentlig tilgjengelige årsrapporter basert på en felles mal. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord har på bestilling fra de regionale helseforetakenes (interregionale styringsgruppe) utarbeidet en mal for årsrapport som ble tatt i bruk høsten 2013 for rapporteringsåret 2012. Mal for årsrapporten er utarbeidet med tanke på å vise hvilken nytte registeret har hatt for helsetjenesten, og hvordan registeret kan brukes til forbedring. Alle medisinske kvalitetsregistre som hadde nasjonal status i 2012 har levert årsrapport. Med unntak av enkelte kvalitetsregistre, primært i Helse Sør-Øst, bruker alle kvalitetsregistrene felles mal utarbeidet av nasjonalt servicemiljø. Helse Sør-Øst RHF har skissert tiltak for å få alle til å rapportere etter felles mal i 2014. De medisinske kvalitetsregistrene som fikk nasjonal status i 2013, vil rapportere etter felles mal fra og med 2014.

Pasientsikkerhet

Det er et mål å redusere antall uønskede hendelser og pasientskader i spesialisthelsetjenesten. En forutsetning for dette er åpenhet om risiko og uønskede hendelser, og at virksomheten arbeider systematisk med tiltak for å forebygge svikt på risikoområder. Ledere på alle nivåer har ansvar for å sikre velfungerende systemer for melding av uønskede hendelser, at ansatte opplever det trygt å melde, at hendelsene undersøkes og følges opp med tiltak ut fra et system- og læringsperspektiv, samt involverer og følger opp pasienter og pårørende på en god måte.

Styringsparametre for pasientsikkerhet:

  • Andel sykehus og helseforetak som har gjennomført journalundersøkelser etter Global Trigger Tool-metoden (GTT), i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer (mål: 100 pst.)

  • Prevalens av sykehusinfeksjoner

De regionale helseforetakene har levert på målene i oppdragsdokumentet.

Alle helseforetakene har kartlagt omfang av pasientskader i 2013 ved å gå gjennom et utvalg journaler i tråd med pasientsikkerhetskampanjens føringer. I 13 pst. av pasientoppholdene som ble undersøkt, ble det funnet minst en utilsiktet fysisk skade.

Dette er en nedgang fra 14 pst. i 2012 og 16 pst. i 2011. I 8 pst. av pasientoppholdene førte skaden til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Andelen var den samme i 2012, men er redusert fra 9 pst. i 2011. Hensikten med å gjøre journalundersøkelse med GTT-metoden er at ledere i helseforetakene skal kunne følge forekomsten av pasientskader i egen virksomhet over tid, og kunne sette i verk målrettede tiltak for å redusere pasientskader. Metoden kan ikke brukes for å kunne sammenlikne resultater mellom helseforetak. De nasjonale estimatene er utarbeidet for å følge utviklingen på nasjonalt nivå i pasientsikkerhetskampanjen. Kartlegging av pasientskader videreføres i 2014 som del av nasjonalt program for pasientsikkerhet.

Det er i regi av pasientsikkerhetskampanjen utarbeidet 12 tiltakspakker på risikoområder i helse- og omsorgstjenesten, samt ledelse. Departementet har satt som mål at alle sykehus og helseforetak implementerer alle tiltakspakkene i kampanjen og rapporterer egne resultater. De regionale helseforetakene rapporterer i årlig melding at alle helseforetakene er godt i gang med å implementere tiltakspakkene for sykehus, men at implementeringen er kommet noe ulikt på de ulike områdene. Implementering av tiltakspakkene videreføres i nasjonalt program for pasientsikkerhet, og de regionale helseforetakene melder at arbeidet med implementering vil fortsette med full tyngde i 2014. Helse Vest og Helse Midt-Norge har organisert arbeidet gjennom regionale program for pasientsikkerhet.

Helseforetakene har i 2013 arbeidet med å gi informasjon om uønskede hendelser og pasientskader på egnet måte. Alle de regionale helseforetakene melder at egne helseforetak offentliggjør hendelser som er meldt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3. Enkelte foretak legger ut alle meldte hendelser på nett, mens andre legger ut utvalgte hendelser. Kun enkelte helseforetak har tilrettelagt for offentliggjøring av egne resultater fra journalundersøkelsen etter GTT-metoden. Resultatene er likevel stort sett offentlig tilgjengelige ved at resultater fra kampanjen og pasientskadeundersøkelsen rapporteres til ledelse og styre.

Det er et mål å redusere forekomsten av sykehusinfeksjoner. Måling av forekomst gjennomføres hvert halvår av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Landsgjennomsnittet for forekomst av sykehusinfeksjoner var 5,1 pst. høsten 2013. Andelen varierte fra 4,7 pst. til 6,2 pst. mellom de fire regionale helseforetakene. Helse Vest hadde høyest andel, mens Helse Sør-Øst hadde lavest andel. Resultatet våren 2013 var 4,8 pst., og dette er den laveste siden undersøkelsene startet i 2002.

IKT og medisinskteknisk utstyr

De regionale helseforetakene har i 2013 arbeidet med regional konsolidering av IKT-løsningene i sykehusene. Videre har de regionale helseforetakene bidratt i de nasjonale prosjektene på e-helseområdet, som bl.a. e-resept, kjernejournal, helsenorge-portalen, elektronisk meldingsutbredelse og helse- og kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene arbeider med å ta i bruk etablerte løsninger for elektronisk meldingsutveksling i 2014.

System for innføring av nye metoder

Fra 2013 er systemet for innføring av nye metoder og ny teknologi etablert i spesialisthelsetjenesten. Systemet forutsetter at det skal utføres en metodevurdering som beskriver nytte, effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av en ny metode, teknologi eller legemiddel før det tas beslutning om den nye metoden skal tas i bruk eller ikke. Metodevurderingene utføres på lokalt eller nasjonalt nivå. De regionale helseforetakene er en av hovedaktørene i systemet, og ivaretar rollen som bestiller av metodevurderinger og rollen som beslutningstaker når det gjelder hvilke metoder som skal innføres i spesialisthelsetjenesten. For å understøtte systemet skal de regionale helseforetakene etablere en enhetlig og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metoder og ny teknologi.

Alle de regionale helseforetakene har deltatt i den nasjonale arbeidsgruppen som har som oppgave å utvikle elementene i systemet gjennom en helhetlig tilnærming. De regionale helseforetakene har videre i samarbeid med Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etablert de regionale helseforetakenes bestillerforum, Bestillerforum RHF. Bestillerforumet har ansvaret for å bestille metodevurderinger basert på innkomne forslag. Beslutninger om ev. innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten etter gjennomførte nasjonale metodevurderinger skal fattes innenfor eksisterende beslutningsstrukturer i de regionale helseforetakene. Disse beslutningene skal koordineres med Helsedirektoratets ansvar for nasjonale faglige retningslinjer. Innholdet i beslutningsprosessen og kriteriene for beslutninger er utarbeidet av og styrebehandlet i de regionale helseforetak. Beslutningen om innføring av nye metoder tas i de regionale helseforetakenes beslutningsforum. Alle regionale helseforetak, med unntak av Helse Nord RHF, har etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utførelse av lokale metodevurderingen, såkalte minimetodevurderinger, i form av regionale kompetansemiljøer. I løpet av 2013 ble det sendt inn to mini-metodevurderinger til Kunnskapssenterets database.

Samhandlingsreformen

Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud på rett nivå, av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Alle de regionale helseforetakene er i prosess for å utarbeide planer for desentralisering av spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak samarbeider om etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnopphold som et alternativ til sykehusinnleggelse. Det pågår et kontinuerlig arbeid rundt opprettelsen av nye øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene. I Finnmark inngår dette i sykestuene, og det er ikke etablert nye plasser i fylket. Det er et pågående arbeid i alle helseforetakene for å vurdere om desentraliserte spesialisthelsetjenester bør samlokaliseres med det nye kommunale tilbudet.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi (2013–2017) skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter.

Det er fastsatt målsettinger for forløpstider, og disse har vært viktige for å identifisere flaskehalser, bedre logistikk og forbedre pasientforløp. Selv om det ofte er medisinsk forsvarlig å bruke mer enn 20 virkedager på oppstart av behandling, så er det viktig for pasientens opplevelse å få en raskest mulig avklaring av ev. diagnose og behandling. Normtiden er at vurdering av henvisning skal skje innen 5 virkedager, oppstart utredning innen 10 virkedager og oppstart behandling innen 20 virkedager. Målsettingen er at normtiden skal overholdes for 80 pst. av kreftpasientene, og at dette legges til grunn i rapporteringen til departementet. Begrunnelsen er at ingen pasienter er helt like og symptomene vil variere fra pasient til pasient.

Styringsparametre:

  • Tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft

  • Tid fra henvisning til første behandling brystkreft

  • Tid fra henvisning til første behandling lungekreft

Resultatene fra første tertial 2014 viser at flere pasienter med lungekreft og tykktarmskreft får behandling innen 20 dager sammenliknet med samme periode i 2013, mens det er en liten nedgang for behandling av brystkreft. Det er små endringer for landet som helhet fra første tertial 2013 til første tertial 2014. Landsgjennomsnittet for brystkreft i første tertial 2014 er 53,9 pst., for tykktarmskreft 58,6 pst. og for lungekreft 38 pst. Det er stor variasjon i disse resultatene. Mange sykehus gir over 80 pst. av brystkreftpasientene behandling innen 20 virkedager. Tallene viser også at sykehusene må prioritere raskere og mer effektiv utredning og diagnostisering.

Tabell 4.5 Andel pasienter med behandling innen 20 virkedager (pst.)

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Landet

2013

2014

2013

2014

2013

2014

2013

2014

2013

2014

Tykktarmskreft

53,4

55,2

50,5

64,4

58,1

65,0

45,6

62,7

52,4

58,6

Lungekreft

31,4

31,6

48,7

42,6

40,5

41,9

42,2

52,7

37,4

38,0

Brystkreft

61,1

49,9

62,2

51,4

74,1

67,8

73,3

63,8

64,3

53,9

Basert på første tertialtall fra Norsk pasientregister.

Sykehusene skal oppnevne en egen kontaktperson som skal bidra til at kreftpasienter får nødvendig informasjon om behandlingsforløp, rettigheter og ventetider, og som bidrar til å koordinere forløpet for pasienten. Mange sykehus har opprettet egne kreftkoordinatorstillinger, og flere sykehus arbeider med å få slike stillinger på plass. Bruk av kreftkoordinatorer er et viktig tiltak i Nasjonal kreftstrategi 2013–2017.

Det blir gjennomført stadig flere primære rekonstruksjoner av bryst og det er bygd opp robuste fagmiljøer ved flere helseforetak. Ved primær rekonstruksjon gjenoppbygges et nytt bryst i samme inngrep som brystet fjernes, enten ved at det benyttes en protese, eller pasientens eget vev. Ventetiden for brystrekonstruksjon er redusert betydelig, særlig i Helse Sør-Øst, og flere pasienter enn tidligere har fått tilbud om behandling. De fleste helseforetak har ikke ventetid utover ventetid som er anbefalt ut fra medisinske forhold. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene per 1. mai 2014 viser en nedgang i antall kvinner som venter på brystrekonstruksjon. Per 1. mai 2014 ventet om lag 760 kvinner på operasjon med protese eller eget vev, sammenliknet med 1 400 kvinner per 1. mai 2012 og 913 kvinner på samme tidspunkt i 2013. Rapporteringen viser at de regionale helseforetakene samlet forventer å operere om lag 1 325 kvinner i løpet av hele 2014, sammenliknet med et måltall på 850 operasjoner for 2013.

Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF fikk i 2013 i oppdrag å sette i verk en pilot med tverrfaglig diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand og mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. I 2014 er det stilt krav om at det etableres minst ett tverrfaglig diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand i hver helseregion. Det ble åpnet diagnosesenter på Universitetssykehuset Nord-Norge i desember 2013 og på Akershus universitetssykehus i mars 2014. Helse Sør-Øst vurderer å etablere ytterligere ett til to diagnosesentre. I Helse Vest er det første diagnosesenteret planlagt etablert ved Helse Bergen i løpet av 2014. Helse Midt-Norge etablerte et diagnosesenter ved St. Olavs Hospital i september 2014.

Som følge av Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) ble det gitt tilskudd på 10 mill. kroner til etablering av prostatasentre i 2013. Tilskuddet ble videreført med 15,5 mill. kroner i 2014. Helse Sør-Øst har gitt tilskudd til opprettelse av prostatasentre ved Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet og Sørlandet sykehus. Disse tre kommer i tillegg til et etablert prostatasenter ved Oslo universitetssykehus. Helse Midt-Norge har etablert et prostatasenter ved St. Olavs Hospital. Helse Vest og Helse Nord har planlagt etablering av prostatasentre i løpet av 2014.

Det er etablert tilbud om pasientopplæring, likemannsarbeid og mestring, bl.a. lavterskel trenings- og aktivitetssentre (pusterom) og vardesentre ved mange helseforetak, og flere tilbud er under planlegging og etablering.

Behandling av hjerneslag

For 2013 ble det satt som mål at 20 pst. av pasientene med hjerneinfarkt under 80 år får trombolyse. På landsbasis fikk 17,3 pst. av pasienter innlagt med akutt hjerneinfarkt trombolysebehandling i tredje tertial 2013 ifølge tall fra Norsk Pasientregister/Helsedirektoratet. Dette er en økning fra 10,4 pst. i samme tertial 2012. Det var store regionale forskjeller. I Helse Sør-Øst fikk 19,8 pst. av de aktuelle pasientene trombolysebehandling, i Helse Vest 18,6 pst., i Helse Midt-Norge 10,9 pst. og i Helse Nord 10,6 pst.

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer og annen avhengighetsbehandling (TSB)

Selv om tjenestene innen det psykiske helsevernet og TSB i økende grad samorganiseres og samlokaliseres, er det nødvendig å fortsette denne utviklingen. Dette ble også fastsatt som et overordnet mål for de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2013. «Distriktspsykiatriske sentre er lagt til grunn som nøkkelstruktur for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus og avhengighetslidelser der lokale forhold tilsier det.» En slik utvikling vil understøtte at pasienter med samtidig rus- og psykiske lidelser får et helhetlig og sammensatt tilbud fra spesialisthelsetjenesten – tilpasset de behovene pasientene har. I tillegg vil et behandlingsresultat til beste for den enkelte rusavhengige også være avhengig av et godt samarbeid og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene.

I 2013 ble de regionale helseforetakene bedt om følgende:

  • å etablere tilbud om lavterskel-lar for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige med sammensatte sykdommer – i samarbeid med kommunene

  • å etablere brukerstyrte plasser innen TSB

Begge disse tiltakene er etablert i alle helseregionene.

I 2013 ble det gjennomført en landsdekkende brukerundersøkelse innen døgninstitusjonene innen TSB. Det er første gang en slik undersøkelse er blitt gjennomført, og svarprosenten var 91. Undersøkelsen viste at de fleste pasientene var tilfreds med oppholdet og at de hadde stort utbytte av behandlingen. I tillegg oppga de aller fleste at de var blitt møtt på en god måte av behandler/personalet. Samtidig oppga mange at de måtte vente lenge før oppstart av behandlingen. Videre oppga de fleste at de i liten grad hadde fått hjelp med psykiske og fysiske plager. I tillegg oppga de fleste at de hadde fått mangelfull hjelp fra institusjonen med å forberede seg til utskrivning og oppfølging etter endt opphold.

Det legges opp til at det årlig skal gjennomføres brukerundersøkelser ved døgninstitusjoner innen TSB. Undersøkelsen understreker behov for å i større grad hjelpe pasienter med sammensatte lidelser til å forberede utskrivning – i samarbeid med kommunene.

Samdata 2013 viser at personellressursene er styrket gjennom økt kompetanse de siste 5 år. Andel årsverk med høyskole/universitetsutdanning er 70 pst. i 2013, mot 62 pst. i 2009. En tredel av årsverkene hadde spesialisering eller videreutdanning innen psykisk helsearbeid/rusproblematikk sammenliknet med en fjerdedel i 2009. Antall døgnplasser økte fra 2008 til 2011, men i de to siste årene har veksten i antall døgnplasser stoppet opp. Den offentlige tjenesten har vært preget av omorganiseringer og nyetablering av rusposter ved helseforetak som tidligere manglet døgntjeneste innen TSB, og samlet sett har antall døgnplasser økt. De avtalte døgnplassene med private behandlingsenheter i 2013 ligger på samme nivå som i 2008, og i alt 55 pst. av døgnplassene er ved private avtaleinstitusjoner. Etter en svak nedgang i antall døgnplasser fra 2011 til 2012 er det en svak økning i antall døgnplasser fra 2012 til 2013. Døgnplasskapasiteten økte. I 2013 var det om lag 570 000 oppholdsdøgn i TSB, dvs. en nedgang på 2 pst. fra 2012. For 2013 var det i alt 360 661 polikliniske konsultasjoner, dvs. en økning på 3 pst. fra 2012.

Regjeringen ønsker å styrke det døgnbaserte tilbudet innen TSB og sier i den politiske plattformen at den raskt vil utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling. I løpet av 2014 vil de regionale helseforetakene ha inngått avtaler med private ideelle institusjoner om 200 nye døgnplasser der også langtidsplasser er inkludert.

Helsedirektoratet har i 2014 publisert de første kvalitetsindikatorene på TSB, bl.a. epikrisetid ved utskrivning fra døgnbehandling, fristbrudd for pasienter som har påbegynt helsehjelp og registrert hovedtilstand for pasienter innen TSB.

I 2014 skal det være høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Målene er satt i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2014. Rapportering på dette vil foreligge i årlig melding for 2014.

Psykisk helsevern

I overkant av 136 000 voksne fikk behandling i psykisk helsevern i 2013. Det er en økning på 4,4 pst. fra 2012. I psykisk helsevern for voksne reduseres døgnbehandling og dagbehandling, mens poliklinisk behandling fortsetter å øke. Om lag 80 pst. av driftsutgiftene går til døgnbehandling og 20 pst. til ambulante tjenester, poliklinikk og samhandlingstiltak. I 2012 gikk 59 pst. av ressursene til sykehus og 41 pst. til DPS-sektoren. Det innebærer at omstillingen mellom sykehus og DPS går saktere enn ønsket. Ventetidene til psykisk helsevern for voksne har i en årrekke ligget rundt 55 dager. Andel fristbrudd er sterkt redusert.

55 300 barn og unge fikk behandling i 2013, som er en nedgang på 0,5 pst. fra 2012. Nedgangen gjelder hovedsakelig Helse Nord. Behandlingstilbudet for barn og unge gjelder i hovedsak poliklinisk behandling. Ventetidene for barn og unge er redusert de siste årene og er i underkant av 60 dager. Andel fristbrudd er markant redusert de siste årene.

På landsbasis fikk 4,9 pst. av alle under 18 år behandling i psykisk helsevern. Dette nivået tilsvarer tidligere år. Omtrent halvparten av pasientene som fikk behandling innen psykisk helsevern for barn og unge er over 13 år.

Omstillingen i retning av et mer desentralisert psykisk helsevern med etablering av akutt døgnberedskap ved DPS var et sentralt styringskrav for 2013. Data for 2012 tyder på manglende sammenheng i omstillingen da aktiviteten øker sterkt i DPS som ønsket, mens tilgangen på nye psykiatere i sin helhet gikk til sykehusavdelingene. Data for 2013 foreligger høsten 2014.

De fleste DPS har etablert akuttfunksjoner, men få har organisert tjenesten på døgnbasis. Fortsatt har mange ambulante akutteam kort åpningstid. Styringskravet for 2013 er delvis innfridd.

For å sikre kvalitet i utredning og behandling i akutteamene er det for 2013 stilt krav om at lege- og psykologspesialister inngår i teamene. Data for 2012 viser at et fåtall team har psykiater. Mange mangler også psykolog. Data for 2013 foreligger høsten 2014.

For 2013 er det stilt styringskrav om en reduksjon i antall tvangsinnleggelser og tvangsbehandling på 5 pst. Med forbehold om datakvalitet viste data for 2012 en svak nedgang i antall tvangsinnleggelser sammenliknet med 2011. Data for 2013 foreligger høsten 2014. Det er fortsatt store forskjeller mellom helseregionene, innad i helseregionene og mellom helseforetak når det gjelder bruk av tvang og tvangsmidler i psykisk helsevern.

Innen psykisk helsevern for voksne rapporterer mange enheter komplette data av god kvalitet mens andre har alvorlige mangler i rapporteringen. Det er store variasjoner mellom helseforetakene, og også mellom enheter innen samme helseforetak. Helsedirektoratet mener likevel at tallene som legges fram for 2013 gir et riktig bilde av aktivitetsnivået. I regi av Helsedirektoratet og i samarbeid med de regionale helseforetakene er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag for mer korrekt og enhetlig registrering av data. Arbeidsgruppen skal sluttføre sitt arbeid og skal rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten 2014.

Samisk nasjonal kompetansetjenester for psykisk helsevern og rus (Sanks) i Finnmarkssykehuset er fra januar 2014 godkjent som en nasjonal kompetansetjeneste.

Habilitering og rehabilitering

I oppdragsdokument for 2013 ble det satt som mål at de regionale helseforetakene har lagt Helsedirektoratets modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn i det videre arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Rapport IS-1947 gir en avklaring av ansvars- og oppgavedelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av samhandlingsreformen der kommunene skal få en sterkere rolle. De regionale helseforetakene rapporterer at nevnte rapport legges til grunn i videre utvikling av rehabiliteringsfeltet. Dette gjelder også ved kjøp av tjenester fra private leverandører.

Behandling av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati

I oppdragsdokumentet for 2013 ble det satt som mål at det er iverksatt tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Behandlingstilbudet og kunnskapsgrunnlaget er styrket, men det rapporteres om behov for ytterligere styrking av kunnskapsgrunnlaget, utvikling og iverksetting av konkrete tiltak. En forskningsstudie med bruk av kreftmedisinen Rituximab vil starte opp høsten 2014. Det er planlagt en studie med inklusjon av 140 pasienter, hvorav 50 pst. av disse vil få narremedisin (placebo). Studien vil gjennomføres som en multisenterstudie der alle helseregionene deltar og er finansiert av bl.a. Norges forskningsråd og gjennom Helse Vest RHF.

Fødselsomsorg

Målet er høy kvalitet og dette måles gjennom redusert andel fødselsrifter. Det har vært en reduksjon i andelen kvinner som får alvorlige fødselsrifter de senere årene fra om lag 4 pst. rundt år 2000 til i overkant av 2 pst. i 2013. Denne bedringen kan i stor grad tilskrives bedre fødselshjelp og mer skånsom forløsning av hodet. Helse Nord skiller seg fra de andre regionene med lavest andel på 1,7 pst. og uendret fra 2012. Helse Midt-Norge (2,3 pst.), Helse Sør-Øst (2,2 pst.) og Helse Vest (2 pst.) ligger stabilt i forhold til resultatet for 2012.

Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling

Det er god kompetanse og gode rutiner for å ivareta barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling ved regionsykehusene, noe mer variabelt ved øvrige helseforetak der tilbudet er under oppbygging. I Helse Sør-Øst ble det etablert en regional kompetansetjeneste i 2013. Helse Midt-Norge RHF vurderer en regional funksjon.

Kjeveleddsdysfunksjon

Oppdragsdokumentet for 2013 satte som mål at det er gitt behandlingstilbud til pasienter med alvorlig kjeveleddsdysfunksjon (TMD) som er vurdert og utredet ved det tverrfaglige tilbudet i Helse Bergen. Alle de regionale helseforetakene rapporterte at pasientene i deres opptaksområde ble henvist til utredning og ev. behandling ved tilbudet i Helse Bergen i 2013. Tiltaket med tverrfaglig utredningstilbud til pasienter med alvorlig TMD er rettet til pasienter over hele landet og er et samarbeidsprosjekt mellom de regionale helseforetakene. Prosjektet skal evalueres.

Livsstilsrelaterte tilstander

I oppdragsdokumentet 2013 ble det satt som mål at helseforetakene skulle etablere en ernæringsstrategi. I Helse Midt-Norge har alle helseforetak en strategi. I de øvrige helseregionene er det ett helseforetak i hver region som har nådd målet. I de øvrige helseforetakene arbeides det målrettet i tråd med faglige retningslinjer og Kosthåndboken, og det forventes at målet vil være nådd i løpet av 2014.

Da det var svært varierende ventetid for fedmekirurgi ved sykehusene, satte departementet som mål i 2013 at kapasiteten på dette området skulle økes. Helse Sør-Øst og Helse Vest har økt kapasiteten, mens det har vært en nedgang i operasjoner i de to andre helseregionene. Dette skyldes mangel på personell til utredning før operasjon, mangel på kirurger og manglende kapasitet på operasjonssaler. Regionale helseforetak rapporterer at de vil iverksette tiltak for å nå målet i løpet av 2014.

Det ble satt som mål at helseforetakene skal rapportere data om skader og ulykker til Norsk pasientregister i 2013. Dette for å få mer kunnskap om skader og ulykker som kan forebygges. Det mangler fortsatt en del på registreringene. En arbeidsgruppe, ledet av Helsedirektoratet, arbeider for bedre skadedata.

Helseberedskap

De regionale helseforetakene fikk i 2013 i oppdrag å oppdatere sine beredskapsplaner og tilpasse disse erfaringene fra håndteringene av terrorangrepet 22. juli 2011 og erfaringer fra øvelser og hendelser. Felles trening og øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner har også vært et mål. Rapporteringen viser at regionene og helseforetakene har gjennomgått og oppdatert sine beredskapsplaner. Alle regioner har planlagt og gjennomført felles øvelser med andre nødetater og frivillige organisasjoner. Flere steder meldes det om omfattende øvingsaktivitet i 2013.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2013 en kartlegging av sykehusenes intensivkapasitet og bruk av respiratorer ved økt belastning, f.eks. som følge av en influensaepidemi eller pandemi. Kartleggingen viste variasjon i hvor godt forberedt sykehusene er på å møte en situasjon med betydelig økt pasienttilstrømning. Det er avdekket utfordringer når det gjelder samordning og koordinering lokalt og mellom regioner. De regionale helseforetakene ble derfor i revidert oppdragsdokument 2013 bedt om å gjennomgå planer og gjennomføre øvelser for å sikre en god beredskap ved ev. krisesituasjoner. Samtlige regioner har startet arbeidet med gjennomgang av sine planer og har enten gjennomført eller planlegger øvelser. Helsedirektoratet skal i samarbeid med de regionale helseforetakene innhente status for de områder som gjenstår ved ev. krisesituasjoner i sykehusene, regionene og mellom regionene.

Utdanning

Overordnede mål er bl.a. å sikre tilstrekkelig helsepersonell med riktig kompetanse for å ivareta gode og trygge tjenestetilbud, og ha en god utnyttelse av personellressursene. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring skal støtte opp under samhandlingsreformen. Etablerte samarbeidsorganer med utdanningsinstitusjonene skal utnyttes på en god og kraftfull måte i samsvar med utviklingen av tjenestetilbudet.

Mål for 2013 var effektiv tilsettingsprosess for turnusleger og at antall turnusplasser for fysioterapeuter skal øke. Turnustjenesten for leger ble endret 1. desember 2012 og lagt om til en søknadsbasert ordning. Søkning og tilsetting av nyutdannede leger skjer av arbeidsgivere ved bruk av en webbasert portal som er etablert for formålet. Rapporteringen viser at de regionale helseforetakene har oppnådd målet om effektive tilsettingsprosesser for turnusleger. Utlysninger og tilsettinger er gjennomført i samarbeid med aktuelle kommuner og i tråd med fastsatte føringer fra Helsedirektoratet. De regionale helseforetakene har økt antall turnusplasser for fysioterapeuter noe, men viser til at fagmiljø og veiledningskompetanse gjør det utfordrende å tilby flere plasser. Et annet mål for 2013 var at helseforetakene skulle bidra til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelse- og omsorgstjeneste, spesielt innen geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengighet. Helseforetakene arbeider med dette kravet bl.a. som ledd i oppfølgingen av samarbeidsavtalene med kommunene. Det legges vekt på å etablere strukturer for kompetanseutveksling slik at tilbudene etableres ut fra behov innmeldt fra kommuner og helseforetak i fellesskap, og hvor utdanningsinstitusjonene også er med. Det understrekes at kunnskapsoverføring, kompetansebygging og informasjonsutveksling er en gjensidig oppgave, der det satses på faglige nettverk, ambulant virksomhet, hospiteringsordninger og konkrete samarbeid om felles kurs og konferanser. Det er likevel en erkjennelse at det fortsatt er mye å hente på å utvikle og styrke et tett faglig samarbeid mellom kommuner og helseforetak, der en spesielt løfter fram felles fagområder som geriatri, nevrologi og psykisk helse.

Forskning

De regionale helseforetakene har levert på alle mål i oppdragsdokumentet for 2013, med unntak av målsetningen om felles retningslinjer for fordeling av ansvar og finansiering ved gjennomføring av kliniske studier der flere regioner deltar. Arbeidet er påbegynt og sluttføres i 2014. Videre har Helse Midt-Norge og Helse Nord ikke fullt ut nådd målsetningen om å etablere insentiv- og/eller støttesystemer for å øke omfanget av søknader til EUs rammeprogram for forskning, begge har imidlertid lagt planer for etablering av slike i 2014.

Det er en økning på 10 pst. i publiseringspoeng fra 2012 til 2013. Det ble registrert 3 255 vitenskapelige artikler fra helseforetakene i 2013 av totalt 15 890 vitenskapelige artikler publisert i universitets-, høyskole-, institutt- og helsesektoren og rapportert inn 340 avlagte doktorgrader, som er en liten nedgang fra rekordåret 2012. Helse Sør-Øst hadde en andel på 59,1 pst. av publiseringspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 23,1 pst., Helse Midt-Norge 9,9 pst. og Helse Nord 7,9 pst. I forbindelse med endringer i forskningsindikatoren gjennomført i 2013, ble det for første gang på bakgrunn av 2013-tallene gitt uttelling for tildeling av finansiering fra Norges forskningsråd og EU. Beregningen inngår i de endelige forskningspoengene, sammen med publiseringspoengene. Helse Sør-Øst hadde en andel på 60 pst. av de totale forskningspoengene, etterfulgt av Helse Vest med 22,1 pst., Helse Midt-Norge med 9,2 pst. og Helse Nord med 8,7 pst.

I 2013 hadde 45,4 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap (mål: over 40 pst.) og 22,3 pst. var publisert i ledende tidsskrifter (mål: over 20 pst.), jf. tabell 4.6.

Tabell 4.6 Internasjonalt medforfatterskap og publisering i ledende tidsskrifter, høyeste nivå i målesystemet (pst.)

2013

2012

Int.

Nivå 2/2a

Int.

Nivå 2/2a

Helse Sør-Øst

45,5

24,4

43,1

22,5

Helse Vest

48,8

22,3

48,4

23,4

Helse Midt-Norge

36,9

19,8

32,9

21,3

Helse Nord

40,9

22,4

43,2

19,9

Totalt

45,5

22,3

43,7

21,9

Det er samlet sett en klar økning i andelen av forskningen som er internasjonalt sampublisert. Andelen artikler i ledende tidsskrifter har økt fra de foregående år, til tross for at det fra og med 2011 er et større antall tidsskrifter som inngår i målingen.

Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak. Universitetssykehusene stod for 82 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 80 pst. av forskningsårsverkene i sektoren. Hovedtyngden av forskningen er pasientrettet forskning for å utvikle ny diagnostikk og behandling, og for å kvalitetssikre behandlingstilbudet. Den totale ressursbruken til forskning inkl. personell, infrastruktur og eksterne finansieringskilder i de regionale helseforetakene tilsvarte om lag 2,6 pst. av totale driftskostnader i 2013, mot 2,5 pst. i 2012. Av forskningsmidlene gikk om lag 13 pst. til psykisk helseforskning og 1,4 pst. til rusforskning.

Det er fortsatt et potensial for å øke omfanget av søknader til Norges forskningsråd og EUs rammeprogram for helseforskning. For å øke omfanget av søknader fra helseforetakene til EUs rammeprogram for forskning er det i to av de regionale helseforetakene etablert insentiv- og/eller støttesystemer, i de to øvrige helseregionene er det lagt planer for 2014 om å etablere slike. Samtlige regionale helseforetak samarbeider med universitetene i regionen om dette tiltaket.

For første gang har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport som beskriver forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2013. De regionale helseforetakene har i samarbeid utarbeidet retningslinjer for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser og lagt utkast til en plan for implementering av disse. Arbeidet ferdigstilles i 2014.

Videre er det utarbeidet en rapport i samarbeid med Norges forskningsråd og CRIStin (Current Research Information System In Norway) om videreutvikling av klassifiseringssystemet for helseforskning (Health Research Classification System).

Det er påbegynt et arbeid med å utvikle retningslinjer for fordeling av ansvar og finansiering ved gjennomføring av kliniske studier der flere regioner deltar. Arbeidet sluttføres i 2014 og er forankret i forskningsinfrastrukturnettverket for kliniske studier, NorCRIN. De regionale helseforetakene har i 2013 gjennom ulike aktiviteter støttet opp om det nordiske samarbeidet om kliniske studier, Nordic Trials Alliance. Fra Helse Midt-Norge deltar eksempelvis flere forskere i arbeidsgrupper initiert av samarbeidet og regionen har en klinisk studie tilknyttet samarbeidet.

Alle de fire regionale helseforetakene har iverksatt tiltak for å øke forskning på pasientsikkerhet. Det er lyst ut midler til forskning på pasientsikkerhet. I Helse Vest er det også lyst ut stimuleringsmidler for forskning på kvalitetsregistre, og Helse Sør-Øst RHF er i dialog med et helseforetak om å opprette et kompetansemiljø for forskning på pasientsikkerhet. Alle de regionale helseforetakene har tildelt midler til samhandlings- og tjenesteforskning iht. krav i oppdragsdokumentet.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker ved helseinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Det ble i 2013 behandlet to tilsynssaker om medisinsk og helsefaglig forskning, det ble ikke funnet brudd på helseforskningsloven i noen av sakene.

Innovasjon

De regionale helseforetakene har levert på alle tre målsetninger i oppdragsdokumentet for 2013. Det har vært en betydelig innovasjonsaktivitet i sykehusene. Rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste, Fellesrapport fra spesialisthelsetjenesten 2013 presenterer innovasjonsprosjekter og nasjonale nøkkeltall for innovasjonsaktiviteten. Det har vært en økning i antall gjennomførte bedriftsetableringer, antall undertegnede lisensavtaler, antall kommersialiseringsprosjekter i arbeid og antall forskningsbaserte forretningsideer vurdert som interessante fra 2012 til 2013. I 2013 ble det inngått en historisk lisensavtale mellom Sørlandet sykehus, teknologioverføringskontoret Inven2 og farmasiselskapet Merck etter en oppdagelse gjort av tre kreftleger ved sykehuset.

De regionale helseforetakene har videreført Nasjonal samarbeidsavtale og tiltaksplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Mht. etablering av en nasjonal database for innovasjonsindikatorer er dette arbeidet i samråd med departementet satt på vent mens det er pågår en utvikling av en innovasjonsindeks for helseforetakene. De regionale helseforetakene har utarbeidet en veileder for før-kommersielle anskaffelser som oppfølging av rapporten Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten, gjennom offentlige anskaffelser fra 2012.

Økonomi og investeringer

God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Tidligere negative resultater har ført til redusert egenkapital og bruk av driftskreditter. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2013 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær, samt tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2013 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle gå i økonomisk balanse i 2013, samt at det ble satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme. Samtidig ble det tatt følgende forbehold:

«Foretaksmøtet viste til at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader. Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2013 er under utarbeidelse og det samlede kostnadsnivået for de regionale helseforetakene foreligger derfor ikke. Dersom det viser seg at det blir større endringer i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S (2012–2013), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen.»

Endelig beregning av pensjonskostnader for 2013 ga en kostnadsreduksjon på 100 mill. kroner. Ved Stortingets behandling av Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 72 S (2013–2014), ble helseforetakenes basisbevilgning redusert i tråd med kostnadsreduksjonen på 100 mill. kroner. Styringskravet for 2013 om økonomisk balanse ble således opprettholdt.

I perioden 2002–2013 er det akkumulerte korrigerte regnskapsmessige underskuddet på 4,1 mrd. kroner og det akkumulerte ordinære regnskapsmessige årsresultatet minus 14,4 mrd. kroner for de regionale helseforetakene. Forskjellen mellom resultatbegrepene skyldes unntak for regnskapsmessige avskrivninger, som var høyere enn bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr på 10,3 mrd. kroner i perioden 2003–2007. Økte pensjonskostnader på til sammen 4,8 mrd. kroner ble unntatt fra resultatkravet i perioden 2006–2008 og i sin helhet kompensert i 2010.

Tabell 4.7 Akkumulert resultat 2002–2013

Akkumulert regnskapsmessig underskudd

14,4 mrd. kr

Unntak for udekkede regnskapsmessige avskrivninger

10,3 mrd. kr

Akkumulert korrigert resultat

4,1 mrd. kr

Årsregnskapene for 2013 ble godkjent i foretaksmøter i mai 2014. Alle helseregioner oppnådde positive økonomiske resultater, og for femte år på rad etter at staten overtok eierskapet for spesialisthelsetjenesten, ble det et positivt resultat for de regionale helseforetakene samlet sett. Det ble i 2013 et samlet positivt avvik fra resultatkravet på 1 906 mill. kroner. Dette er noe høyere enn i 2012 og forklares hovedsakelig med resultatforbedring i Helse Sør-Øst. De positive resultatene de senere årene må ses opp mot tidligere års underskudd og investeringsbehovene i årene framover. Helse Vest kan nå vise til et samlet positivt avvik i forhold til styringskravet for perioden 2002 til 2013.

Tabell 4.8 Utvikling i korrigert årsresultat 2002–2013 (mill. kr)

 

Helse Sør

Helse Øst

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Sum

2002

-514

97

-313

24

-120

-826

2003

-697

-29

-524

-461

-262

-1 973

2004

-779

58

-531

-498

-175

-1 925

2005

-498

42

-182

-572

-165

-1 375

2006 1

-307

-15

-405

-711

-433

-1 870

Perioden 2002–2006

-2 795

153

-2 642

-1 955

-2 218

-1 154

-7 969

2007 2

-1 087

-90

-10

-263

-1 450

2008 3

-425

-141

86

-221

-700

2009 4

-157

156

214

100

312

2010 5

172

436

548

112

1 267

2011 4

-478

455

417

373

766

2012 4

211

565

524

437

1 737

2013 4

483

648

286

488

1 906

Akkumulert

-3 923

74

-153

-129

-4 130

1 For 2006 vises korrigert årsresultat justert for økte pensjonskostnader på til sammen 1 mrd. kroner som ble unntatt fra balansekravet.

2 For 2007 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål der det samlede ordinære årsresultatet ikke skulle være større enn -1,4 mrd. kroner. I tillegg er økte pensjonskostnader på til sammen 3,26 mrd. kroner unntatt fra dette resultatkravet.

3 For 2008 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål der 600 mill. kroner i økte pensjonskostnader ble unntatt fra et opprinnelig krav til økonomisk balanse.

4 For 2009, 2011, 2012 og 2013 vises ordinært regnskapsmessig resultat ettersom eiers styringsmål var et årsresultat i balanse.

5 For 2010 vises de økonomiske resultatene som avvik sammenliknet med eiers styringsmål om et positivt resultat på samlet 4,8 mrd. kroner.

Det positive resultatet i 2013 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 64 mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag 146 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 1 988 mill. kroner.

Tabell 4.9 Budsjettert økonomisk resultat i 2014 (mill.kr)

Helse Sør-Øst

418

Helse Vest

310

Helse Midt-Norge

535

Helse Nord

435

De regionale helseforetakene har budsjettert med positive resultater på til sammen om lag 1,7 mrd. kroner i 2014. Det er for 2014 stilt krav om at de regionale helseforetakene skal sikre en bærekraftig utvikling over tid. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer. De budsjetterte resultatene må sees i sammenheng med de regionale helseforetakenes investeringsplaner.

Fra 2015 vil helseforetakene bli gitt økt fleksibilitet knyttet til å inngå langsiktige leieavtaler, og helseforetakenes vedtekter vil gi åpning for å inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale. Departementet vil følge med på omfang og utvikling i bruken av slike avtaler.

Hovedstadsprosessen

Helse Sør-Øst hadde samlet sett et positivt resultat på nær 0,5 mrd. kroner i 2013. Det er tredje gang siden sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst at det økonomiske kravet nås. Helse Sør-Øst har imidlertid fortsatt noen utfordringer når det gjelder økonomisk balanse i hovedstadsområdet. Mens Vestre Viken leverte et positivt resultat i 2013, hadde de to universitetssykehusene i hovedstadsområdet samlet sett et regnskapsmessig underskudd på om lag 0,5 mrd. kroner i 2013. Vestre Viken forventes å få et positivt resultat også i 2014. Oslo universitetssykehus forventes å levere et resultat i balanse i 2014.

Oslo universitetssykehus tar i bruk nytt felles regionalt pasientjournalsystem høsten 2014.

Rapporten Idéfase OUS – Campus Oslo er sendt ut på høring, med frist 1. november 2014.

Oslo universitetssykehus gjennomfører et investeringsprogram knyttet til omstillingene og har også etablert et investeringsprogram knyttet til lukking av tilsynsavvik innenfor brann og arbeidsmiljø, som kommer i tillegg til ordinære investeringer.

Det er nå fem år siden Oslo universitetssykehus ble etablert, og drøyt fire år siden den nåværende organisasjonsformen ved sykehuset ble iverksatt. Oslo universitetssykehus har på den bakgrunn satt ned et prosjekt for gjennomgang og utvikling av organiseringen. Det legges opp til at denne gjennomgangen blir avsluttet i løpet av 2015.

Akershus universitetssykehus har hatt mindre utfordringer vinteren 2013/2014 enn året før knyttet til kapasitet. Dette skyldes bl.a. mindre pågang av bruddskader og færre med luftveisinfeksjoner. Akershus universitetssykehus har allikevel fortsatt en krevende driftssituasjon og har budsjettert med et negativt resultat i 2014 i tråd med godkjent resultatkrav. Akershus universitetssykehus forventes å levere et resultat som er dårligere enn budsjettert. Akershus universitetssykehus fikk nytt styre i april 2014 og ny administrerende direktør i mai 2014.

Helse Sør-Øst har nylig lagt fram en ny rapport om aktivitets- og kapasitetsbehov for somatiske spesialisthelsetjenester i hovedstadsområdet fram til 2030. Det blir arbeidet videre med tilsvarende analyser for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer. Rapporten om behovet innen somatikken antyder at Oslo universitetssykehus og Vestre Viken har en overkapasitet på senger, mens Akershus universitetssykehus har en underkapasitet. Det blir oppgitt at det er ledig romkapasitet ved poliklinikkene for dagens virksomhet. Det planlegges utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus som bidrag for å sikre nødvendig behandlingskapasitet i hovedstadsområdet. Det vil bli lagt fram en samlet fremstilling av kapasitetsbehovet i Helse Sør-Øst høsten 2014.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2013 kan helseforetakene få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad basert på kvalitetssikrede konseptplaner.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Ordningen har til nå vært en prøveordning, men blir nå videreført permanent.

Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer dermed tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. I 2013 investerte helseforetakene for om lag 9,6 mrd. kroner i bygg og utstyr. Hensyntatt av- og nedskrivninger samt salg og korrigeringer i balansen, innebar dette at verdien på helseforetakenes driftsmidler økte med nær 3,1 mrd. kroner i 2013.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med om lag 13,2 mrd. kroner fra 66,6 mrd. kroner i 2003 til 79,8 mrd. kroner i 2013. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Helse Nord er den regionen hvor verdien av bygg og utstyr har hatt den laveste økningen i perioden. Det er satt i gang og planlegges flere større byggeprosjekter i regionen og Helse Nord er den regionen hvor verdien av bygg og utstyr har økt mest i 2013.

Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Tabell 4.10 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier 2003–2013 (mill. kr)

2003

2012

2013

Endr. 12/13

Pst. endr. 11/12

Endr. 03/13

Pst. endr. 03/13

Helse Sør-Øst

36 913

40 074

42 393

2 322

5,8

5 480

14,8

Helse Vest

12 095

13 325

13 615

290

2,2

1 519

12,6

Helse Midt-Norge

9 001

14 713

14 190

-523

-3,6

5 189

57,6

Helse Nord

8 578

8 602

9 583

980

11,4

1 005

11,7

Sum

66 587

76 714

79 780

3 069

1,6

13 193

19,8

Kilde: Samdata, spesialisthelsetjenesten, 2013

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen. Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

Det er gjennom god styring og god drift at helseforetakene legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling og forbedring av behandlingstilbudet. De regionale helseforetakene har ansvar både for drift og investeringer og må planlegge langsiktig og se dette i sammenheng.

Tabell 4.11 Helseforetakenes investeringsplaner i perioden 2015–2018 (mill. kr)

2015

2016

2017

2018

Sum

Prosjekter og bygningsmessige investeringer over 100 mill. kroner

3 512

3 283

4 089

6 205

17 090

Øvrige bygningsmessige investeringer

1 806

1 296

1 387

2 027

6 517

Sum bygg

5 318

4 579

5 476

8 233

23 606

Medisinskteknisk utstyr

1 338

1 510

1 485

1 628

5 961

IKT

1 970

2 435

2 267

2 155

8 826

Annet

466

456

419

513

1 853

Sum totale investeringer

9 092

8 979

9 647

12 528

40 246

Helseforetakenes langtidsplaner viser at de planlegger investeringer for mer enn 40 mrd. kroner i perioden 2015–2018. Planen forutsetter årlige effektiviseringskrav i helseforetakene og god økonomisk kontroll i helseregionene. Ev. overskridelser av budsjettene medfører utsettelse av nye investeringer og redusert handlingsrom. Selv med et betydelig investeringsomfang er det utfordringer med å fornye bygningsmassen og medisinskteknisk utstyr samt gjennomføre nødvendige IKT satsinger.

Helse Sør-Øst

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Sør-Øst å investere for 20,2 mrd. kroner, herav 3,1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 5,6 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

  • nytt østfoldsykehus ferdigstilles etter planen

  • Oslo universitetssykehus viderefører samlokalisering fase I

  • ny sykehusfløy ved Sunnaas sykehus sluttføres

  • vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus inkl. medisinskteknisk utstyr

Prosjekter under planlegging:

  • Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold videreføres til forprosjekt og får lån i 2015 som sikrer byggestart

  • prosjektet nytt sykehus i Vestre Viken videreføres til konseptfase

I tillegg pågår det planleggingsarbeid ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark (utvidelse og ombygging), Akershus universitetssykehus, samt Sykehuset Innlandet.

Helse Vest

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Vest å investere for 8,6 mrd. kroner, herav 1 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

  • nytt barne- og ungdomssenter fase I ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, planlagt ferdigstilt i 2015

  • ombygging i sentralblokken og av mottaksklinikk, i tillegg til nytt sengebygg sør ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

Prosjekter under planlegging:

  • nytt barne- og ungdomssenter fase II ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, prosjektet er i forprosjektfasen og vil få lån i 2015 som sikrer byggestart

  • nytt sykehus i Helse Stavanger, hvor konseptfaseutredning planlegges ferdigstilt i løpet av 2015, planlagt start på sykehusutbyggingen er i 2016/2017

I tillegg pågår det planleggingsarbeid knyttet til nybygg og rehabilitering ved Haugesund sykehus i Helse Fonna. Foreløpig framdriftsplan tilsier igangsetting av prosjektet i 2018. Helse Førde er i ferd med å utarbeide en arealplan for bygningsmassen i hele helseforetaket.

Helse Midt-Norge

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Midt-Norge å investere for 4,9 mrd. kroner, herav 1,3 mrd. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 1,5 mrd. kroner til IKT.

Prosjekter under planlegging:

  • nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal

  • nybygg innen psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital, planen omfatter både akuttpsykiatri og sikkerhetsavdeling

Helse Nord

I perioden 2015–2018 planlegger Helse Nord å investere for 6,5 mrd. kroner, herav 600 mill. kroner til investeringer i medisinskteknisk utstyr og 766 mill. kroner til IKT.

Prosjekter under gjennomføring:

  • nytt sykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, sykehuset ble tatt i bruk i mai 2014

  • nybygg og renovering ved Nordlandssykehuset, Bodø, prosjektet ferdigstilles i 2018, det største byggetrinnet ferdigstilles og tas i bruk i 2015

  • ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, i drift 1. kvartal 2016

  • nytt pasienthotell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, ferdigstilles våren 2015

  • nybygg ved Finnmarkssykehuset, klinikk Kirkenes, prosjektet hadde byggestart våren 2014

  • utvikling av spesialistsenteret ved Finnmarkssykehuset, Alta

  • regionalt IKT-prosjekt for felles innføring av kliniske systemer (Fiks) og tilhørende infrastruktur, ferdigstilles 2016

Prosjekter under planlegging:

  • PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, planlagt byggestart 2016–2017

I tillegg pågår det planleggingsarbeid vedrørende nytt sykehus ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Narvik, nybygg ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest og videre utvikling av Helgelandssykehuset.

Særskilte satsingsområder 2015

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte vil for 2015 samles i følgende hovedområder:

  • pasientens helsetjeneste

  • kvalitet og pasientsikkerhet

  • personell, utdanning og kompetanse

  • forskning og innovasjon

  • fornying og utvikling av organisasjonen

  • samordning på tvers av regionene

  • IKT

  • økonomistyring

Pasientens helsetjeneste

Spesialisthelsetjenesten skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingssted skal styrkes. Pasienter og brukere skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og brukernes erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet.

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, vil regjeringen ta i bruk flere virkemidler.

Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven trer i kraft ila. andre halvår 2015. De vedtatte lovendringene skal bidra til å sikre at pasienter får helsehjelp innen forsvarlig tid og til likeverdige tjenester i den forstand at det ikke kun er de ressurssterke pasientene som sikres helsehjelp innen fristen. Et av de nye kravene er at det er spesialisthelsetjenesten, ikke pasienten selv, som skal ta kontakt med Helfo dersom helseforetakene ser at de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis. De regionale helseforetakene må videreutvikle sine pasientadministrative systemer slik at de kan bidra til bedre pasientsikkerhet, gode pasientforløp og til å unngå fristbrudd.

Fritt behandlingsvalgreformen innføres i 2015. Pasienter kan velge fritt behandlingsvalgleverandører dersom de synes ventetiden er for lang. Regionale helseforetak kan øke kostnadseffektiviteten gjennom en ny anskaffelsesstrategi. De offentlige sykehusene får økt konkurranse og insentiver til å bli mer effektive. Fjerning av aktivitetstaket legger samtidig til rette for at mer effektive offentlige sykehus kan behandle flere pasienter.

Det skal utarbeides pakkeforløp for kreftpasienter. Pakkeforløp gir en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Når det er konkret mistanke om en type kreft skal pasienten inn i et pakkeforløp og målet er å fjerne venting som ikke er medisinsk begrunnet. Det skal utarbeides pakkeforløp for de fleste kreftformer. Målet er å innføre pakkeforløpene i løpet av 2015.

Behandlingen av pasienter med uklare tilstander bør organiseres som helhetlige tilbud, heller enn at forskjellige spesialister forholder seg til isolerte symptomer, organer eller funksjoner. Arbeidet med å etablere diagnosesentre for pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom skal videreføres. For pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander der årsaken er uklar, foreslås det å etablere et pilotprosjekt i form av felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker i spesialisthelsetjenesten, jf. kap. 732, post 70.

Satsingen på tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer og utvikling og omstilling av de psykiske helsetjenestene skal videreføres. Det skal også i 2015 være større vekst innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern enn somatisk sektor. Innen psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2015 prioriteres med sikte på økt tilgjengelighet gjennom utvikling av ambulante og polikliniske tjenester. Mål for de distriktspsykiatriske sentrene er å etablere beredskap gjennom døgnet og økt bruk av spesialister i fremste rekke. Oppgaver og ressurser forutsettes overført fra sykehus til sentrene som ledd i pågående omstilling av tjenesten.

Spesialisthelsetjenesten får hovedansvaret for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep fra 2016, jf. omtale under kap. 762. De eksisterende robuste kommunale mottakene skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Dagens praksis, der helsetjenesten utfører rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid der forholdet er anmeldt, foreslås videreført. Regionale helseforetak får ansvar for å inngå avtaler med justissektoren om slik bistand. De regionale helseforetakene må forberede dette fram mot 1. januar 2016.

Avtalespesialistenes rolle og tjenesteyting må ses i sammenheng med øvrig helsetjeneste slik at ordningen kan anvendes mer målrettet og effektivt i behandlingen av prioriterte grupper og områder der det foreligger kapasitetsproblemer.

Norske pasienter vil fra første halvår 2015 få refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EU/EØS-land uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning, jf. innlemming av pasientrettighetsdirektivet i norsk rett. Forutsetningen er at helsehjelpen tilsvarer helsehjelp pasienten ville ha fått bekostet av det offentlige i Norge. Refusjonen er begrenset til hva helsehjelpen ville ha kostet det offentlige her i landet.

I budsjettforslag 2015 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 2,15 pst.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Et sentralt mål er å sikre høy kvalitet i diagnostikk, behandling og oppfølging og et likeverdig tilbud nasjonalt. Det skal legges fram en årlig melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet som skal gi en overordnet beskrivelse av status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Kvalitetsforbedring forutsetter systematisk arbeid som er godt forankret hos ledelsen på alle nivåer. Det må utvikles gode mål på kvalitet, og resultatene må etterspørres på alle nivåer. Det skal være full åpenhet om kvalitet og risikonivå. Foretakene må bygge kompetanse i formidling og kommunikasjon av kvalitetsresultater og uønskede hendelser til pasienter, pårørende og offentligheten.

Det skal legges til rette for gode og effektive pasientforløp basert på kunnskap om beste praksis. Standardiserte pasientforløp vil kunne bidra til mindre uønsket variasjon i tjenestetilbud og i behandlingsresultat.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre bør utnyttes bedre til kvalitetsforbedring. Det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet videreføres i 2015. For at programmet skal kunne føre til en målbar reduksjon i antallet uønskede hendelser, må tiltakene i programmet bli en integrert del av den daglige virksomheten.

Personell, utdanning og kompetanse

For å skape pasientens helsetjeneste må regionale helseforetak og sykehusene ha kunnskap om framtidig behov for kompetanse og personell i tjenesten. Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse og god arbeidsdeling inngår som tema i nasjonal helse- og sykehusplan og er viktige innsatsområder i helseforetakene. Samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og utdanningsinstitusjonene brukes aktivt i arbeidet med å skaffe rett kompetanse. Sykehusene skal være attraktive og utviklende arbeidsplasser. Samarbeid med kommunene om kompetanseutvikling og kompetanseoverføring er vesentlig for at pasienten skal få en helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Prosjekter bør vurderes ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere må involveres aktivt i utforming og gjennomføring av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av tiltak, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er et mål å bedre pasienters mulighet til å delta i kliniske studier. Det er også et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Forslagene i HelseOmsorg21-strategien bør vurderes i forsknings- og innovasjonsarbeidet i de regionale helseforetakene. Det må utvikles bedre systemer for spredning og implementering av forskningsresultater og innovasjoner for å sikre kunnskapsbaserte og effektive tjenester. Innovasjonseffekten av anskaffelser i helseforetakene bør økes, eksempelvis innen bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT.

Fornying og utvikling av organisasjonen

Pasientsikkerhet skal være integrert i helseforetakenes virksomhetsstyring. Å sikre god og trygg pasientbehandling er styrenes og ledelsens overordnede ansvar. Det er viktig at kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeidet inngår i helseforetakenes samlede virksomhetsstyring slik at virksomhetens organisering og ledelse systematisk understøtter pasientsikkerheten på en god måte. Styret for det enkelte helseforetak og styret for det regionale helseforetaket skal minimum en gang i året ha en samlet gjennomgang av virksomheten, basert på foreliggende sammenliknbar statistikk, som omfatter kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeidet.

Samordning på tvers av regionene

De regionale helseforetakene fortsetter sitt arbeid med å tilrettelegge for mer standardisert og effektiv oppgaveløsning bl.a. gjennom å etablere felles organisasjoner.

De regionale helseforetakene etablerte i januar 2014 det felles eide helseforetaket Nasjonal IKT HF for strategisk samarbeid på IKT-området i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. En sentral oppgave for Nasjonal IKT er å koordinere de regionale helseforetakene sitt arbeid i nasjonale IKT-prosjekter som gjennomføres av Helsedirektoratet. Det gjelder både tiltak for bedre IKT-samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten og nye IKT-løsninger for digital kommunikasjon med pasienter og innbyggere.

De regionale helseforetakene vil i løpet av 2014 etablere et felles eid helseforetak – Sykehusbygg HF. Helseforetaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer på området sykehusbygg, samt rådgivning og byggherrefunksjoner ved gjennomføring av sykehusbyggprosjekter. Helseforetaket skal ha en desentralisert organisasjon med hovedkontor i Trondheim.

De regionale helseforetakene arbeider med å samordne og standardisere innkjøp og logistikk for å sikre effektive nasjonale løsninger, både kvalitets- og kostnadsmessig. Innen 1. november 2014 skal de komme med forslag til hvordan en kan videreutvikle de nasjonale innkjøpsorganisasjonene. Helseforetakenes innkjøpsservice (Hinas) og legemiddelinnkjøpssamarbeidet (Lis) vil være viktige elementer i den nye organisasjonen.

De regionale helseforetakene har plikt til å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer. De regionale helseforetakene tar f.o.m. 2015 over oppgaver knyttet til legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten som tidligere har ligget i Helsedirektoratet.

IKT

De regionale helseforetakene skal fortsette arbeidet med konsolidering og standardisering av regionale IKT-systemer, bidra i utviklingen av nasjonale IKT-løsninger og understøtte Helsedirektoratets myndighetsrolle på IKT-feltet. De regionale helseforetakene skal i 2015 bl.a. legge til rette for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører, herunder at henvisning mellom helseforetak ferdigstilles og at forvaltningsordning for elektroniske meldinger etableres. Det skal videre legges til rette for sikker identifisering av helsepersonell og etablering av en mer kostnadseffektiv administrasjon av refusjonsordningen for transport til og fra behandling (pasientreiser). Ordningen med pasientreiser skal forenkles med standardiserte satser, elektronisk løsning og færre dokumentasjonskrav, se også omtale under kap. 701. Det skal også videreføres tiltak for bedre utnyttelse av dagens IKT-systemer og for å støtte opp under målene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Økonomistyring

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles. Det skal også legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som er finansiert i 2013 eller 2014. Det foreslås bevilget 19,1 mill. kroner.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet måler Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) forskningsaktiviteten i helseforetakene. Måleresultatene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning over kap. 732, post 78. Oppdraget til Nifu inkluderer også videreutvikling av målesystemet for forskning i de regionale helseforetakene, samt utarbeidelse av en innovasjonsindeks for helseforetakene, aggregert opp til hvert regionale helseforetak. Fra 2012 brukes Nasjonal vitenskapsindeks (NVI) for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i CRIStin, et felles forskningsdokumentasjonssystem for universitets-, høyskole- og institutt- og helsesektoren.

Akuttutvalget

Det offentlige utvalget som skal utrede et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (Akuttutvalget) ble oppnevnt 4. oktober 2013 og skal levere NOU i 2015. Utvalget skal avklare roller, se på behov for folkeopplysnings- og kompetansehevingstiltak, utrede samarbeidsformer, etablere felles strategier og tiltak på tvers av organisasjoner, og gjennomgå dagens regelverk. Det ble gitt et tilskudd på 4,4 mill. kroner til utvalget i 2014. Det foreslås 4,4 mill. kroner for 2015.

Post 70 Særskilte tilskudd

Det foreslås å flytte:

  • 1,1 mill. kroner til kap. 764, post 72 knyttet til Institutt for sjelesorg ved Modum Bad

  • 10,3 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 knyttet til drop-out

  • 16 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 knyttet til prostatasentre

  • 2 mill. kroner fra kap. 781, post 79 knyttet til nasjonal klinisk multisenterstudie på CFS/ME

  • 1 mill. kroner fra kap. 781, post 21 knyttet til tematisk biobank CFS/ME

  • 10 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01 knyttet til transport av psykisk syke

  • 5 mill. kroner fra kap. 702, post 21 knyttet til beredskapslager for legemidler

Hovedregelen er at basisbevilgningen til de regionale helseforetakene budsjetteres over post 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å bevilge 677 mill. kroner i 2015 til tilskudd som er omtalt nedenfor. I forslaget er det tatt hensyn til 3,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. innledningen del I, tabell innledningsvis i del II og postene 72–75.

Langvarige smerte- og utmattelsestilstander med uklar årsak

Langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander kan gi betydelige plager og funksjonssvikt. En rekke kliniske tilstander befinner seg i denne gruppen, ikke minst de mange såkalte medisinsk uforklarte tilstandene som f.eks. fibromyalgi og utmattelsessyndrom. Forskning og behandling har tradisjonelt vært rettet mot de enkelte sykdommene og skadene. Smerter er trolig den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker helsevesenet. I følge sykdomsbyrdestudien 2010 er rygg- og nakkesmerter, samt migrene, de tilstandene som medfører størst sykdomsbyrde. Langvarige smerter er mer utbredt blant kvinner enn blant menn. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel-skjelettlidelse som hoveddiagnose. En utfordring i dag er organspesialiseringen i sykehus. Denne rammer særlig pasienter med uklare symptomer som ofte blir henvist til en rekke ulike polikliniske utredninger. Ved inngangen til 2012 var om lag 130 000 personer uføretrygdet pga. ME/CFS, fibromyalgi, nakkesmerte, muskel- og skjelettlidelser, uspesifiserte ryggsmerter og uspesifisert sykdom i kjeve. Det var en økning på 3 000 fra 2010 til 2011 hvor den største prosentvise økningen var i de yngste aldersgruppene.

Det foreslås 20 mill. kroner til pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre i spesialisthelsetjenesten for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander. Et mål er at pasientgruppen skal få et enklere møte med helsetjenestene enn det de har i dag. Prosjektet evalueres. Evalueringen vil danne grunnlag for et ev. forslag om videre satsing på landsbasis.

Nasjonal kreftstrategi 2013–2017

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram en nasjonal kreftstrategi Sammen mot kreft, Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 som skal bidra til å bedre kvaliteten i norsk kreftomsorg. Strategien er utarbeidet på bakgrunn av bidrag fra fagfolk, brukere og representanter for tjenesten. Kreftforeningen har hatt en viktig rolle i arbeidet med strategien. Målene i strategien må konkretiseres og tiltakene gjennomføres av helsemyndighetene og de ulike deler av helse- og omsorgstjenestene innenfor deres økonomiske rammer og ansvarsområder.

De fem hovedmålene i kreftstrategien er:

  • En mer brukerorientert kreftomsorg

  • Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp

  • Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging

  • Flere skal overleve og leve lenger med kreft

  • Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

Etablering av standardisert pasientforløp integrert i alle handlingsprogram er et mål i kreftstrategien. Pakkeforløp for kreft vil bli etablert i løpet av 2015, jf. kap. 781, post 79.

Nedenfor følger omtale av ulike tilskudd til kreftområdet under post 70. Midlene til Prostatasentre, Pusterom og Vardesentre foreslås videreført over postene 72–75.

Pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft

Pilotprosjekt for et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft ble igangsatt i 2012 i to helseforetak i Helse Sør-Øst. Pilotprosjektet har vært planlagt som et fireårig pilotprogram som etter planen skal invitere 140 000 deltakere til screening. Målet for prosjektet er å forebygge utviklingen og dødsfall av tarmkreft. Tarmkreft kan forebygges ved å oppdage og fjerne godartede forstadier til tarmkreft. Sekundært vil dødeligheten av sykdommen kunne reduseres ved å påvise tarmkreft på et asymptomatisk tidlig stadium. På bakgrunn av erfaringene man får i pilotprosjektet, skal det ev. startes opp et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. På sikt mener man at screeningen på landsbasis kan redde opp til 300 liv hvert år.

Sekretariatet og prosjektledelsen for prosjektet er i Kreftregisteret. Styringsgruppen for prosjektet ledes av Helsedirektoratet. To screeningsentre som utfører tarmundersøkelser er i drift i Vestre Viken HF, Bærum sykehus og Sykehuset Østfold HF, Moss. Et eget laboratorium for analyse av avføringsprøver i prosjektet er i drift ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Prosjektet har per mai 2014 invitert 56 475 deltakere. De foreløpige driftsresultatene tilsier at oppmøtet i prosjektet blir lavere enn forventet. Følgeevaluering for å avdekke ev. negative effekter av prosjektet pågår med innsamling av data. Det vil i løpet av 2014 og 2015 foreligge betydelige mengder data som det vil være viktig å analysere for at sekretariatet og styringsgruppen skal kunne gi råd om og planlegge et ev. nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft. Det foreslås et tilskudd på 42 mill. kroner til prosjektet i 2015.

Partikkelterapi

Helseregionene har, under ledelse av Helse Vest, utredet ulike muligheter for etablering av partikkelterapi som behandling i Norge. Rapporten forelå i juni 2013. En ev. etablering av partikkelterapi i Norge vil være et betydelig løft for kreftpasienter og for pasientrettet forskning. Behandling med protoner og annen type partikkelterapi som alternativ til ordinær strålebehandling gjør det mulig å gi høyere stråledoser til dyptliggende svulstvev og tilsvarende lavere doser til nærliggende normalvev. Dette reduserer risikoen for langtidsskader av behandlingen og kan også gi økt helbredelse. Risikoen for langtidsskader gjelder særlig for barn. For barn vil derfor tilgang til partikkelterapi føre til mindre risiko for senskader, noe som gjør at flere kan leve som normalt etter kreftsykdom og være i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet. Det ble i statsbudsjettet for 2013 gitt et tilskudd på 15 mill. kroner til planlegging av et ev. norsk senter for partikkelterapi. Arbeidsgruppen vurderer at regionale protonanlegg er en bedre løsning enn et stort nasjonalt protonanlegg. Begrunnelsen er at kompakte anlegg er teknologisk mer framtidsrettet og gir større nærhet til pasientens bosted. Tilskuddet ble videreført i 2014 til videre utredning av regionale sentre for protonterapi gjennom et samarbeid mellom de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene vil komme tilbake til departementet med planer om regionale protonsentre i desember 2014. Tilskuddet foreslås videreført med 15,9 mill. kroner i 2015 til videre utredninger.

Kreftregisteret

Kreftregisteret er en enhet i Oslo universitetssykehus HF, som har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterets hovedmål er registrering, forskning, rådgivning og informasjon, jf. Kreftregisterforskriften. Kreftregisteret registrerer alle krefttilfeller samt en rekke forstadier til kreft i et landsdekkende register. Et mål er å sikre komplette data med høy kvalitet som kan brukes til helseovervåking, kvalitetssikring og forskning. Kvalitetsundersøkelser har vist en kompletthet av kreftdiagnoser på 98,8 pst. Cancer in Norway publiseres årlig, og inneholder data over alle krefttyper, fordelt på bl.a. kjønn, alder og bostedsfylke.

Datamengden som Kreftregisteret bearbeider har økt over tid, både pga. økt kreftforekomst, økt overlevelse og fordi datamengden per krefttilfelle har økt. For å kunne håndtere datamengden på en trygg, effektiv og rask måte, har Kreftregisteret påbegynt utvikling av en ny IKT-infrastruktur som er planlagt ferdigstilt i slutten av 2015. Kreftregisteret har, sammen med kliniske miljøer, etablert populasjonsbaserte kvalitetsregistre for enkelte kreftformer. Disse registrene vil i tiden framover gi mer utfyllende og komplett informasjon om diagnostisk utredning, primærbehandling, sykdomsprogresjon, behandlingsintensjon, metoder og resultat. Slike data er nødvendige og verdifulle for forskning, for kvalitetssikring av at norske sykehus bruker de beste behandlingsmetoder og for å sikre likt behandlingstilbud i hele landet. Åtte kvalitetsregistre har nasjonal status. Kreftregisteret driver forskning på risikofaktorer for kreftutvikling og progresjon, registerbasert klinisk forskning og forskningsbasert kvalitetssikring av diagnostikk og behandling.

Kreftregisteret har ansvar for masseundersøkelser (screening) som har til hensikt å forebygge kreftdød ved å oppdage kreftsykdom eller forstadier til kreftsykdom så tidlig som mulig. Det foreslås et tilskudd på 105,4 mill. kroner i 2015. Det vises til omtale av evaluering av Mammografiprogrammet under kap. 780 Forskning.

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt skal ferdigstille sitt forslag til framtidig forbedring av nødmeldetjenesten innen utgangen av 2014. Hensikten med prosjektet er å komme fram til tiltak som gir publikum bedre tjenester enn i dag. Utredningen prosjektet legger fram vil inneholde anbefalinger om i hvilken grad nødmeldesentralene for brann, politi og helse bør samlokaliseres og hvilken samfunnsverdi dette ev. vil kunne gi. Dette vil være utgangspunkt for et beslutningsgrunnlag om framtidig organisering av nødmeldetjenesten. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 0,9 mill. kroner i 2015.

Nødnett

Det foreslås et tilskudd på 57 mill. kroner til å dekke de midlertidige kostnader spesialisthelsetjenesten har ved innføring av nødnett i kommunene i 2015. Det ble også gitt tilskudd til det samme formålet i 2013 og 2014. Som følge av forventede forskyvninger i framdriften i prosjektet, vil en få innføringsaktiviteter også i 2016. Nødetatene i spesialisthelsetjenesten har i tillegg betydelige egne utgifter til innføring og drift av nødnett. Disse forutsettes dekket innenfor spesialisthelsetjenestens ordinære rammer. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett vil stå for mye av den praktiske innføringen i sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Det vises for øvrig til omtale av organisering og status i prosjektet under kap. 781, post 21.

Kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler.

I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) ble det gitt et tilskudd på 20 mill. kroner til kliniske studier av bytte mellom biologiske og biotilsvarende legemidler. Studien fikk de nødvendige formelle godkjenninger i august 2014, og gjennomføres i samarbeid mellom de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Sør-Øst RHF. Studien vil omfatte om lag 500 pasienter fra alle helseregioner. Finansiering av legemiddelbehandlingen er forutsatt ivaretatt gjennom de ordinære finansieringssystemene for pasientbehandling, mens tilskuddet på 20 mill. kroner i 2014 vil dekke kostnader knyttet til gjennomføring av selve forskningsstudien. Tilskuddet bortfaller i 2015.

Forskningsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumab

I 2013 og i 2014 er det bevilget 110 mill. kroner til forskningsstudie av nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, til sammen om lag 220 mill. kroner. Den femårige studien startet opp i januar 2014. Studien ledes av Helse Sør-Øst RHF, og gjennomføres i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og NorCRIN. Formålet med studien er å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke pasienter med føflekkreft medisinen er særlig virksom på, slik at behandlingen kan målrettes mot de pasientene som har effekt av behandlingen. Kostnader knyttet til behandling av 100 pasienter som inngår i studien og forskning vil være fullfinansiert av bevilget beløp disse to årene. Legemiddelet ble i 2013 godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) for 2. linje behandling, mens det fra 2014 er godkjent for 1. linje behandling. For 2015 forutsettes det at ev. bruk av legemiddelet i pasientbehandling dekkes innenfor den foreslåtte veksten.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 781, post 79 til nasjonal klinisk multisenterstudie av CFS/ME, ledet av Helse Vest RHF.

Det foreslås videre å flytte 1 mill. kroner fra kap. 781, post 21 knyttet til tematisk biobank for CFS/ME. Helsedirektoratet har i en avtalt tidsperiode gitt driftsstøtte på 1 mill. kroner årlig i 5 år til å bygge opp en tematisk biobank for CFS/ME på Oslo universitetssykehus Aker, der blodprøver lagres og kan knyttes til diagnoseverktøy. Biobanken er også viktig for forskning på CFS/ME. Det foreslås å flytte tilskuddet for å sikre permanent drift av biobanken.

Transporttilbud for psykisk syke

Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01. I Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble det gitt et tilskudd på 10 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementet til å la spesialistutdannet helsepersonell gjennomføre transport av psykisk syke. Helsetjenesten har ansvar for transport av psykisk syke personer. Det er et mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Flyttingen av midler er knyttet til arbeidet Helse- og omsorgsdepartementet skal gjøre med å videreutvikle transporttilbudet for psykisk syke. Det ble flyttet 10 mill. kroner også i 2014, jf. Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Helårsvirkningen for 2015 vil være 20 mill. kroner.

Tilskuddet fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakene:

  • 8 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

  • 4 mill. kroner til Helse Vest RHF

  • 4 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

  • 4 mill. kroner til Helse Nord RHF

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Formålet med turnustjenesten for fysioterapeuter er å kvalifisere turnuskandidatene til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. Det vises også til kap. 783, post 61 for omtale av bl.a. turnustjeneste for leger.

Det ansettes om lag 475 leger i turnusstillinger i sykehus hvert halvår. Hoveddelen av kostnadene for kandidater i sykehus dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, post 72–75).

Om lag 300 kandidater hadde turnustjeneste innen fysioterapi i 2013. Ved valg av turnusplass for 2014 fikk alle 320 søkere turnusplass. Estimater tilsier at økningen av søkere til turnustjeneste i fysioterapi fortsetter i 2015.

Det årlige tilskuddet per turnusplass er 28 200 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med.

Det foreslås et tilskudd på 32,8 mill. kroner i 2015. Tilskuddet vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i Oppdragsdokument for 2015.

Pensjon

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres av de regionale helseforetakene på linje med egne helseforetak. Oppdaterte anslag tilsier at pensjonskostnadene til disse institusjonene øker med om lag 200 mill. kroner i 2015. For å sette Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF i stand til å håndtere denne kostnadsøkningen, foreslås det 200 mill. kroner i 2015 til pensjonskostnader. Midlene foreslås fordelt mellom de to regionene etter faktiske økte kostnader. Endrede pensjonskostnader for private institusjoner som har kjøpsavtale med regionale helseforetak etter anbudskonkurranse forutsettes dekket innenfor avtaleprisene.

Omlegging av arbeidsgiveravgift

Omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 innebar fortsatt nullsats i Nord-Troms og Finnmark, mens det i øvrige soner skulle brukes høyeste sats (14,1 pst.). Samtidig ble det innført en kompensasjonsordning for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Fra 2007 ble differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnført i Nord-Norge og i mange enkeltkommuner i landet for øvrig. Kompensasjonen til de regionale helseforetakene ble derfor redusert fra 2007. Det er ikke tatt hensyn til endringer i arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2014 i kompensasjonsbeløpet. Kompensasjonen foreslås videreført i 2015 med 156,9 mill. kroner, med følgende fordeling:

  • 23,1 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

  • 27,1 mill. kroner til Helse Vest RHF

  • 27,6 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

  • 79 mill. kroner til Helse Nord RHF

Skadelig bruk av doping

I 2014 fikk Helse Sør-Øst RHF 4,1 mill. kroner til å styrke kunnskapen om behandling av personer med skadelig bruk av doping. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 4,2 mill. kroner i 2015.

Narkolepsi hos barn

Det er behov for å sikre god oppfølging av barn og unge som blir identifisert med narkolepsi som mulig følge av bruk av influensavaksinen Pandemrix. Det er etablert et prosjekt ved Oslo universitetssykehus for å utvikle tjenestetilbudet til barn og unge med narkolepsi med flere konkrete tiltak for familier og kurs for helseinstitusjoner og skoler. Det er utarbeidet en retningslinje for utredning og behandling av barn og unge med narkolepsi for målgruppen fastleger og barnehager. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 3,2 mill. kroner i 2015.

Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

I Helse Sør-Øst er det opprettet en koordineringsenhet for dom til behandling. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 1,6 mill. kroner i 2015.

Sykestuefinansiering

Det foreslås å videreføre tilskuddet til sykestuene i Finnmark med 9,1 mill. kroner i 2015. Kravene til registrering og rapportering av pasientbehandlingen til Norsk pasientregister videreføres i 2015. Det er behov for desentraliserte spesialisthelsetjenester ved sykestuene i Finnmark.

Beredskapslager for legemidler

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 702, post 21 til dekning av de regionale helseforetakenes kostnader for å ivareta legemiddelberedskapen fra 2015. De regionale helseforetakene har iht. helseregelverket allerede ansvaret for forsyning av legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer. Helsedirektoratet har ivaretatt nasjonale beredskapsoppgaver og hatt avtaler med grossist om nasjonale beredskapslagre for legemidler, men disse avtalene avsluttes i 2014. Direktoratet har anbefalt at dette nasjonale lageret avvikles, og oppgaven legges til de regionale helseforetakene. Dette innebærer ingen endring av de regionale helseforetakenes formelle ansvar, men betyr at helseforetakene må heve nivået på lagerbeholdning og beredskapssikring av legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Ansvarsoverføringen omfatter ikke ansvar for primærhelsetjenestens beredskap på dette området. Den nye ordningen vil gjelde fra 1. januar 2015. De regionale helseforetakene er også bedt om å gjennomgå dagens beredskapssituasjon for legemidler i spesialisthelsetjenesten, og utarbeide mål og strategier for hvordan denne bør håndteres framover. Tilskuddet vil fordeles mellom de regionale helseforetakene når ny nasjonal organisering av legemiddelberedskapen for spesialisthelsetjenesten er nærmere avklart.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene. Det foreslås bevilget 509,8 mill. kroner i 2015. I forslaget er det tatt hensyn til 2,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. innledningen del I, tabell innledningsvis i del II og postene 72–75.

Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet gjøres avhengig av måloppnåelse på kvalitetsindikatorer. Det foretas en helhetlig evaluering av ordningen etter tre år. Forsøksordningen bruker indikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De fleste indikatorene (33 i alt) oppdateres årlig eller oftere. En bred tilnærming gjør ordningen mer robust og reduserer risiko for uønskede tilpasninger. Forsøksordningen inkluderer både resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (i hovedsak femårs- og 30 dagers overlevelsesrater) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Det er viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. andel korridorpasienter, epikriser innen 7 dager og strykninger fra planlagt operasjonsprogram), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet. I 2015 er antall indikatorer økt fra 29 til 33. Det er inkludert fire nye prosessindikatorer innenfor psykisk helsevern og rus som vil bidra til å balansere oppmerksomheten rundt kvalitet mellom de ulike fagområdene.

Det brukes ulike typer prestasjonsmål, dvs. både absolutte og relative prestasjonsmål. Ved å kombinere ulike typer prestasjonsmål blir fordelingen av den økonomiske rammen mellom helseregionene mindre følsom for utvikling i enkeltindikatorer. Data for de fleste indikatorene foreligger på sykehusnivå. Dette innebærer at helseregionene kan identifisere sykehusene som bidrar til å heve eller senke inntektene til helseregionene.

Fordelingen av tilskuddet mellom de regionale helseforetakene vil bli oppdatert i hvert års statsbudsjett. Fordelingen for 2015 følger av tabell 4.12.

Tabell 4.12 Fordeling av tilskuddet til kvalitetsbasert finansiering (mill. kr)

Fordeling 2015

Fordeling 2014

Endring fra 2014 til 2015

Endring fra 2014 til 2015 i pst.

Fordeling sammenliknet med fordeling av basisbevilgning

Helse Sør-Øst

253,0

241,9

11,1

4,6 %

-21,2

Helse Vest

104,7

93,9

10,8

11,5 %

7,9

Helse Midt-Norge

80,8

95,1

-14,3

-15,0 %

7,6

Helse Nord

71,3

66,2

5,1

7,7 %

5,6

Sum

509,8

497,0

12,7

2,6 %

0,0

Ved å sammenlikne tilskuddet til kvalitetsbasert finansiering med fordelingen av basisbevilgningen, kan en se hvilke helseregioner som gjør det godt eller dårlig, jf. tabell 4.12. Helse Sør-Øst taper om lag 21 mill. kroner mens de andre helseregionene vinner mellom 6 (Helse Nord) og 8 mill. kroner (Helse Vest og Helse Midt-Norge).

Den største endringen fra 2014 til 2015 er i fordelingen av forbedringspoeng. Helse Sør-Øst og Helse Vest har størst forbedring. Helse Midt-Norge har minst forbedring. Dette gjør at midler omfordeles mellom Helse Midt-Norge og de andre helseregionene.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det ble innført et nytt inntektssystem i 2009 som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. Inntektssystemet er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2015.

Aktivitetsvekst om lag 2,15 pst.

Det foreslås å styrke sykehusenes økonomi med 2 022 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2014. For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten, jf. omtale nedenfor. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Utgiftene i 2015 til bruk av retten til fritt behandlingsvalg er anslått til 150 mill. kroner. I tillegg kommer 20 mill. kroner til administrasjon av ordningen, til sammen 170 mill. kroner, som inngår i den samlede styrkingen. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal fortsatt prioriteres høyt.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter, som for helseforetakene utgjør 625 mill. kroner i 2015. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Parallelt med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen foreslår regjeringen derfor å tilføre vel 590 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene i 2015 for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2015.

Utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering foreslås det at refusjonstakstene for offentlige og private laboratorietjenester ikke prisjusteres i 2015, svarende til om lag 60 mill. kroner.

I 2013 og i 2014 er det bevilget 110 mill. kroner til forskningsstudie av nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, til sammen om lag 220 mill. kroner. Den femårige studien startet opp i januar 2014. Kostnader knyttet til behandling av 100 pasienter som inngår i studien og forskning vil være fullfinansiert av bevilget beløp disse to årene. For 2015 forutsettes det at ev. bruk av legemiddelet i pasientbehandling dekkes innenfor den foreslåtte veksten.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,15 pst. inkludert 0,15 pst. aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Dette er en høy vekst sammenliknet med tidligere år. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres.

Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2014, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2014. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2015. Det er da ikke tatt hensyn til forbedringen fra år til år i befolkningens helsetilstand.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2014 til 2015. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF. Kommunal medfinansiering avvikles fra 2015, og det overføres om lag 5,7 mrd. kroner fra kommunenes inntektsrammer til ISF-bevilgningen. Det er budsjettert med en vekst på 6 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Departementet vil fra 2015 gå bort fra dagens system med streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 pst. ISF-refusjon. Det skal samtidig stilles krav om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft.

Ut over ovennevnte bevilgning til fritt behandlingsvalg, foreslås følgende tiltak dekket innenfor den foreslåtte styrkingen på 2 022 mill. kroner:

  • De regionale helseforetakene er i oppdragsdokumentene bedt om å kjøpe mer døgnkapasitet innen TSB fra ideelle virksomheter i løpet av 2014. Det er en målsetting å øke antall plasser med om lag 200 totalt i de fire helseregionene. Resterende helårsvirkning av økt kapasitet vil komme i 2015.

  • 20 mill. kroner til et pilotprosjekt der det opprettes tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og utmattelsestilstander, jf. omtale under kap. 732, post 70.

  • 9,1 mill. kroner til rituell omskjæring av gutter, jf. innføring av egenbetaling på 4000 kroner per inngrep omtalt under kap. 732, postene 72–75.

Den generelle veksten i pasientbehandlingen er beregnet på hele inntektsgrunnlaget til helseforetakene, og gjelder derfor all pasientbehandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2015 med 1 320,4 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 710,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 250,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 189,5 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 170,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern, foreslås det å flytte til sammen 50 mill. kroner fra basisbevilgningene til kap. 732, post 77, med følgende fordeling:

  • 26,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 9,5 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 7,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 6,4 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Fritt behandlingsvalg er en reform med tre søyler.

For det første innføres retten til fritt behandlingsvalg. Virksomheter som blir godkjent for å levere helsetjenester gjennom fritt behandlingsvalgordningen, gis mulighet til å levere definerte helsetjenester til en pris fastsatt av staten. Dette vil gi pasientene økt valgfrihet, mobilisere kapasitet hos private leverandører og stimulere de offentlige sykehusene til å drive mer effektivt. Retten til fritt behandlingsvalg skal være en sikkerhetsventil for pasientene. Gjennom ordningen får pasienter som ikke er fornøyd med tilbudet i de offentlige sykehusene rett til å bli behandlet hos godkjente private institusjoner på helseforetakets regning.

For det andre legger departementet opp til økte kjøp gjennom anbud. Anskaffelser gjennom anbudskonkurranse legger til rette for kostnadseffektive kjøp fra private, samtidig som det kan legges vekt på kvalitet i tillegg til pris. Anbud skal fortsatt være hovedkanalen for kjøp fra private. All aktivitet som omfattes av ISF på de offentlige sykehusene, utløser også ISF til de regionale helseforetakene gjennom bruk av retten til fritt behandlingsvalg og anskaffelser gjennom anbud.

For det tredje får helseforetakene mulighet til å behandle flere pasienter enn i dag. Det store volumet av pasientbehandling vil fortsatt skje i de offentlige sykehusene. Det er her de største gevinstene av fritt behandlingsvalgsreformen i form av reduserte ventetider må realiseres. Med dagens aktivitetsstyring vil imidlertid økt aktivitet innen somatikk hos fritt behandlingsvalgleverandører i prinsippet måtte motsvares av redusert aktivitet hos de offentlige sykehusene. Dagens system for aktivitetsstyring avvikles derfor fra og med 2015. Å flytte ventelisten fra offentlig til privat sektor gir ikke kortere ventetider samlet sett og motvirker et viktig mål med fritt behandlingsvalg – nemlig å stimulere de offentlige sykehusene til å bli bedre. I tillegg vil en slik flytting av aktivitet trolig endre prioriteringene siden det neppe vil være sammenfall mellom pasientgruppene som omfattes av hhv. aktivitetsøkningen i privat sektor og aktivitetsnedgangen i de offentlige sykehusene.

Gjennomsnittlig ventetid for somatisk sektor har økt med fem dager fra 2006 til 2013, og fra 2008 til 2012 holdt den budsjetterte aktivitetsveksten bare så vidt følge med utviklingen i behovet for spesialisthelsetjenester som følge av demografiske endringer. Etter departementets vurdering har styringen på aktivitet de siste årene bidratt til at foretak med effektiviseringsmuligheter ikke har kunnet øke behandlingen og redusere ventetider. Samtidig gikk alle de regionale helseforetakene med overskudd i 2013 og det er etablert god kostnadskontroll. Det er utarbeidet bærekraftige langtidsplaner for investeringer og drift som gir sterke insentiver til effektivisering og ansvarlig drift. Flere sykehus kan framover ha potensial til å øke aktiviteten uten å gå med underskudd eller avvike fra langtidsplanene sine. Ved å gå bort fra dagens system med streng aktivitetsstyring legges det til rette for at sykehusene kan møte økt konkurranse gjennom å øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Samtidig gir dette også rom for at de regionale helseforetakene kan styre aktivitetsøkningen mot de mest effektive behandlingsenhetene.

Staten vil påta seg større økonomisk risiko ved å styre på denne måten. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 pst. ISF-refusjon. Departementet understreker samtidig at det fortsatt skal stilles tydelige krav til sykehusene om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft. Det er nødvendig for å redusere risikoen for at sykehusene øker aktiviteten på bekostning av nødvendige årlige avsetninger til investeringer. I tillegg innførte regjeringen i 2014 regelen om at det skal være høyere vekst i aktivitet innenfor psykisk helsevern og rus enn innenfor somatikk. Dette vil redusere risikoen for utilsiktede prioriteringer bort fra tjenester som i dag ikke omfattes av aktivitetsbaserte tilskudd.

Endring av aktivitetsstyring skal videre gå hånd i hånd med fortsatt styring på mål for kvalitet og resultater som fastsettes i styringsdokumentene. Utviklingen i aktiviteten som følge av endringene i aktivitetsstyringen, innføring av fritt behandlingsvalg og økt ISF-andel, skal følges nøye av beregningsgruppen for ISF og poliklinikk. Beregningsgruppens vurderinger skal inngå i grunnlaget for framtidig aktivitetsstyring og senere utvidelser av fritt behandlingsvalg.

Psykisk helsevern og rus er finansiert over basisbevilgningene, og omfattes ikke av aktivitetsstyringen. For disse områdene vil derfor de regionale helseforetakene fortsatt bære risikoen dersom aktiviteten blir høyere enn anslått. For å unngå flytting av pasienter på venteliste fra offentlig til privat sektor innen disse områdene, er det derfor avgjørende at utgiftene til fritt behandlingsvalg for psykisk helsevern og rus budsjetteres realistisk, og kommer i tillegg til den aktivitetsveksten som ellers ville blitt lagt til grunn for bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Etter departementets vurdering vil imidlertid brorparten av volumet i ordningen med fritt behandlingsvalg på sikt komme innen somatikk, og det er her behovet for å avlaste de regionale helseforetakene for risiko er størst.

Fritt behandlingsvalg skal budsjetteres og dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Utgiftene skal budsjetteres realistisk i de årlige budsjettene, og skal budsjetteres i tillegg til den aktivitetsveksten som ellers ville blitt lagt til grunn for bevilgningene til spesialisthelsetjenesten.

Det tas sikte på å innføre fritt behandlingsvalg i 2015 innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Utgiftene i 2015 er anslått til 150 mill. kroner. Anslått nivå på kjøp av rusbehandling i 2014 er om lag 1,5 mrd. kroner. For 2015 legges det til grunn at fritt behandlingsvalg innenfor rus gir en aktivitetsvekst på 10 pst. Gitt at ordningen iverksettes 1. juli 2015, tilsvarer en halvårseffekt 75 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en halvårseffekt på 25 mill. kroner innenfor psykisk helsevern. Innenfor somatikk er det anslått en halvårseffekt på 50 mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet til anslagene og departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av beløpene i revidert budsjett i lys av utredningsarbeidet og eksakt tidspunkt for iverksetting. Det foreslås 20 mill. kroner til forvaltning av fritt behandlingsvalg. Det vises til omtale under kap. 720 Helsedirektoratet.

De budsjettmessige konsekvensene av reformen fritt behandlingsvalg vil i sum avhenge både av hvor mange pasienter som velger å benytte fritt behandlingsvalg og av sykehusenes evne til å øke aktiviteten utover budsjettert aktivitetsvekst. Den største kostnaden vil trolig komme som følge av økt aktivitet i den offentlige styrte spesialisthelsetjenesten. Budsjettmessige konsekvenser av å innføre fritt behandlingsvalg vil framgå av de årlige budsjettforslagene.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 16 700 mill. kroner. Dette er 3 860 mill. kroner høyere enn bevilgningsnivået for 2014, vedtatt gjennom behandling av Prop. 1 S (2013–2014). Økningen foreslås fordelt på følgende måte:

  • 2 077,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 731,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 553,9 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 497,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Kvaliteten på ventetidsdata i spesialisthelsetjenesten

Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper (Dok. 3:2 (2012–2013)) og Helsetilsynets tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av pasienter med kolorektalkreft viste at sykehusene registrerer ventetid slutt til Norsk pasientregister (NPR) ulikt. Ifølge Riksrevisjonen medfører dette at de reelle ventetidene ved noen helseforetak er vesentlig lenger enn det som registreres.

Departementet ba i 2013 Helsedirektoratet om å gjennomføre tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis for registrering av ventetider. En arbeidsgruppe med representanter fra sykehus, regionale helseforetak og Helsedirektoratet har kartlagt kvaliteten i et utvalg data og funnet følgende:

  • Henvisninger registreres mer enn én gang, slik at volumtallene registrert i NPR er feilaktige høye. Dette gjelder antall ventende, nyhenviste og ordinært avviklede.

  • Ventetidene for pasienter som skal til behandling kan være vesentlig høyere enn registrert i NPR (om lag 46 dager). Disse pasientene skal tas av ventelisten når behandlingen starter. Gjennomgangen viser at mange blir strøket av ventelisten når de møter til første konsultasjon, og ikke når de mottar behandling.

  • Ventetidene for pasienter som skal til utredning kan være lavere enn det som er registrert i NPR (om lag 7 dager).

  • Det er usikkerhet i datakvaliteten. Dette kan skyldes manglende kunnskap hos den som registrerer og manglende tilrettelegging av tekniske løsninger.

Formålet med arbeidsgruppens undersøkelse var å identifisere problemene og ikke anslå totalvolumet på feilregistreringer eller utslag på ventetidsstatistikken. Resultatene i rapporten er derfor ikke generaliserbare.

Arbeidsgruppen har identifisert flere tiltak for å forbedre kvaliteten i ventetidsstatistikken. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har ansvaret for å følge opp disse. Noen foreslåtte tiltak er:

  • Revisjon av ventelisterundskriv, registreringsveiledere og prioriteringsveiledere

  • Opplæring av personell som er ansvarlig for registrering

  • Forbedringer av pasientadministrative systemer

  • Fjerne rapporteringskrav på lite etterspurt informasjon

  • Innhente ventelisteinformasjon fra private aktører og enheter innen radiologi

Effekten på ventetidene av forbedret registreringspraksis vil variere for ulike grupper av ventende, bl.a. mellom de som venter på behandling og de som venter på utredning. En forbedring av registreringsrutinene kan føre til tidsseriebrudd i statistikken og gi et skift i nivået på ventetidene.

Helsedirektoratet har videre igangsatt et arbeid for å måle ventetider på flere målepunkter enn start utredning eller behandling. Med innføring av disse målepunktene vil vi få en bedre samlet ventetidsstatistikk. Endringen krever omlegging av pasientadministrative systemer som erfaringsmessig er tidkrevende. Når det gjelder måling av ventetider for pakkeforløp for kreftpasienter fra 2015, er det valgt en midlertidig løsning.

En arbeidsgruppe med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene foretok i 2010 en gjennomgang av ventetidsmålene. Konklusjonen var at gjennomsnittlig ventetid er et lite presist mål og ikke gir et godt nok bilde av den faktiske situasjonen. Det ble vist til at pasienter med lange ventetider påvirker gjennomsnittet i for stor grad, mens median ventetid er mer robust, og mindre påvirket av langtidsventende. 90 percentil ventetid ble også trukket fram i rapporten som et godt uttrykk for spredning i ventetidene. I dag publiseres både median ventetid og 90 percentil ventetid av NPR, men brukes i liten grad i styring og oppfølging av departementet. Departementet vil vurdere hvilke ventetidsmål som er best egnet i sin styring av spesialisthelsetjenesten fra 2015. Ved en ev. endring forutsettes det at gjennomsnittsmål fortsatt publiseres og følges opp slik at en har den historiske utviklingen.

Rituell omskjæring av gutter

I Prop. 70 L (2013–2014) ble det foreslått å lovfeste at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring av gutter. Det ble videre foreslått at det skal kreves egenbetaling dersom inngrepet utføres i regi av den offentlige spesialisthelsetjenesten, men at departementet i budsjettsammenheng skulle komme tilbake med forslag til egenbetalingens størrelse. Stortinget har ved lovvedtak sluttet seg til forslaget i proposisjonen, jf. Innst. 290 L (2013–2014). Det tas sikte på at loven skal settes i kraft fra 1. januar 2015. I tråd med dette foreslår departementet en egenbetaling på 4000 kroner per inngrep. Egenbetalingen dekker om lag halvparten av kostnaden. ISF-refusjonen reduseres med egenbetalingen for omskjæring. Det foreslås 9,1 mill. kroner til rituell omskjæring av gutter til de regionale helseforetakenes basisbevilgning med følgende fordeling:

  • 4,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 1,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 1,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 1,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Økt gebyr ved manglende oppmøte til poliklinikk

Det foreslås å doble gebyret ved manglende oppmøte til poliklinikk fra 1. januar 2015. Det er fortsatt mange som ikke møter til poliklinisk behandling. Det er variasjoner mellom sykehus og mellom fagområder. Manglende oppmøte medfører dårlig ressursutnyttelse i sykehus og kan innebære lengre ventetider. De regionale helseforetakene ble i foretaksmøtene i 2013 bedt om å iverksette bedre rutiner for innkalling og påminnelse, og bedre tilgjengelighet for endring av timeavtale. Etter gjeldende ordning kan pasienten avkreves gebyr som tilsvarer ordinær egenandel (for tiden 320 kroner) for bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid. Pasienten skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Gebyret kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra betaling av egenandel.

Forslaget innebærer at gebyret fastsettes til det dobbelte av ordinær egenandel. For å skjerme rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser for gebyret i de tilfeller dette vurderes nødvendig, vil departementet spesifisere overfor de regionale helseforetakene at det skal utvises et skjønn for disse pasientgruppene. Formålet med å doble gebyret er hovedsakelig å understøtte de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere antall pasienter som ikke møter. Det legges til grunn at flere vil møte til avtalt time ved poliklinikk, men også at helseforetakene vil få noe økte inntekter knyttet til manglende oppmøte. Denne inntektsøkningen motsvares av tilsvarende redusert bevilgning med 30 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 16,1 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 5,7 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 4,3 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 3,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (Sanks)

Det foreslås å flytte 3,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75 til kap. 732, post 78 til Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (Sanks). Sanks ble etablert i 2001 som del av opptrappingsplanen for psykisk helsevern. I tillegg til nasjonal kompetansesenterfunksjon innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i hele Norge, har kompetansesenteret flere kliniske funksjoner.

Sanks er fra 1. januar 2014 godkjent som en nasjonal kompetansetjeneste. Tjenesten omfatter nå også kompetansetiltak på rusbehandling, jf. omtale på kap. 732, post 78.

Samordning innenfor eiendomsområdet

Fra og med 2015 skal det være etablert et helseforetak for samordning innenfor eiendomsområdet, eid i fellesskap av de regionale helseforetakene. Det foreslås å flytte 1,8 mill. kroner fra kap. 781, post 21. Midlene har så langt vært disponert av Helsedirektoratet til Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Fordelingen blir som følger:

  • 1 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 0,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Prostatasentre

Det foreslås å flytte 16 mill. kroner fra kap. 732, post 70 knyttet til prostatasentre. I 2014 er det bevilget midler til drift av minst to prostatasentre i Helse Sør-Øst, og ett i hver av de tre andre regionale helseforetakene. Det er nå under planlegging og etablering prostatasentre i alle helseregioner. Det ble lagt til grunn at tilskuddet skulle flyttes til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger fra og med 2015. Fordelingen blir som følger:

  • 6,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 3,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 3,2 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 3,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Drop-out

Det foreslås å flytte 10,3 mill. kroner fra kap. 732, post 70 til drop-out. I 2014 er det bevilget midler til de fire regionale helseforetakene til etablering av prøveprosjekter i alle helseregioner (to i Helse Sør-Øst) for å redusere drop-out innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Alle de regionale helseforetakene har etablert eller er i ferd med å etablere egne drop-out team i 2014. Det ble lagt til grunn at tilskuddet skulle flyttes til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger fra og med 2015. Fordelingen blir som følger:

  • 4,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 2,1 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 2,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 2,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Tuberkuloseforebyggende arbeid

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60 til tuberkuloseforebyggende arbeid. Rutinene for det tuberkuloseforebyggende arbeidet er lagt om fra juli 2014, jf. Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Omleggingen av screeningprogram for tuberkulose av asylsøkere og andre innvandrere innebærer at testing som tidligere ble gjennomført i kommunene, er erstattet av test som gjennomføres i sykehusene. BCG-vaksinering av nyfødte i risikogruppen for tuberkulose er flyttet fra nyfødtavdelingen på sykehusene til den kommunale helsetjenesten (helsestasjonene). Fordelingen blir som følger:

  • 1,1 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 0,4 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Poliklinisk radiologi

Det aktivitetsbaserte refusjonssystemet for poliklinisk radiologi er endret fra 1. juli 2014 slik at utgifter til radioaktive legemidler ved pet-skanning (positronemisjonstomografi) refunderes etter fastsatte satser i tråd med de etablerte prinsippene for aktivitetsbasert finansiering. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Det foreslås å flytte 34,2 mill. kroner fra kap. 732, post 77. Det foreslås i tillegg å flytte 0,2 mill. kroner fra kap. 2711, post 76. Til sammen foreslås det å flytte 34,5 mill. kroner til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger, med følgende fordeling:

  • 18,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 6,5 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 4,9 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 4,4 mill. kroner til kap. 732, post 75

Samhandlingsreformen

Kommunal medfinansiering

Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene. I regjeringserklæringen står det at man skal «følge opp enigheten mellom partiene under Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere kommunal medfinansiering». Som en oppfølging av dette avvikles kommunal medfinansiering fra 1. januar 2015.

Etablert praksis ved overføring av midler mellom forvaltningsnivåene i forbindelse med oppgaveoverføringer er at dette skal baseres på faktiske utgifter som er brukt på oppgaven. I tråd med dette vil grunnlaget for overføring av midler fra kommunene til de regionale helseforetakene baseres på beste anslag for kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015. Som følge av dette overføres det 5 674,7 mill. kroner fra kommunene til de regionale helseforetakene, kap. 732, post 76, i 2015.

Utskrivningsklare pasienter

Tall for utskrivningsklare pasienter for hele 2013 viser at ordningen fungerer etter intensjonen. Kommunene tar i mot utskrivningsklare pasienter raskere, noe som frigjør kapasitet i sykehusene. I 2014 er betalingssatsen 4 255 kroner. Satsen for 2015 prisjusteres til 4 387 kroner.

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Iht. ny helse- og omsorgstjenestelov vil kommunene fra 2016 få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tilbudet skal fases inn i kommunene over en fireårs periode fram til plikten trer i kraft. I det året tilbudet starter opp skal kommunen søke om tilskudd fra Helsedirektoratet. Dette tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift. Den andre halvparten tilføres konkrete prosjekter gjennom direkte bidrag i samme størrelse per kommune fra regionale helseforetak. Det er avsatt rammer for hver region og ev. ubrukte midler skal tilbakeføres de regionale helseforetak etter samme nøkkel som uttrekket. I 2013 fikk 204 kommuner tilskudd. 42 nye kommuner har søkt om tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold med planlagt oppstart i 2014. Søknadsfristen gikk ut 1. mars. Av disse har 35 kommuner fått tilskudd. 75 pst. av kommunene har organiserer tilbudet sitt gjennom interkommunalt samarbeid. Foreløpige resultater fra evalueringen av samhandlingsreformen viser en reduksjon på 3–10 pst. i sykehusinnleggelser for pasienter over 80 år i de kommunene som har etablert tilbud.

Det foreslås å flytte 153,8 mill. kroner fra regionale helseforetak til kap. 762, post 62 i 2015. Av disse flyttes 132,7 mill. kroner fra kap. 732, post 76 og 21,1 mill. kroner fra basisbevilgingene med følgende fordeling:

  • 11,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 4 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 3 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 2,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75

I tillegg vil ordningen innebære økte kostnader til legetjenester i kommunene, som dekkes av takster over folketrygdens budsjett. Det foreslås derfor å flytte 6,8 mill. kroner fra basisbevilgningene til kap. 2755, post 70, med følgende fordeling:

  • 3,7 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 1,4 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 0,9 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 0,8 mill. kroner fra kap. 732, post 75

ISF av pasientadministrert legemiddelbehandling av kreft

I budsjettet for 2014 ble finansieringsansvaret for enkelte kreftlegemidler i folketrygden overført til de regionale helseforetakene, jf. overføringen av 300 mill. kroner fra kap. 2751, post 70 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Helsedirektoratet tilrår at det fra 2015 etableres en ISF-finansiering for pasientadministrert legemiddelbehandling av kreft, som for annen pasientadministrert legemiddelbehandling i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås å flytte 155 mill. kroner fra basisbevilgningene til kap. 732, post 76, med følgende fordeling:

  • 83,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 29,4 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 22,2 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 20 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Medisinsk bibliotek til Universitetet i Oslo

Det medisinske bibliotek ved Rikshospitalet ble virksomhetsoverdratt til Universitetet i Oslo i 1998. For å sikre at kvaliteten og omfanget av tjenesten blir lik for alle brukere, har Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus blitt enige om virksomhetsoverdragelse av de medisinske bibliotekene ved Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Det foreslås å overføre 16,2 mill. kroner fra kap. 732, post 72 og 1,6 mill. kroner fra kap. 732, post 78 til kap. 260, post 50 over Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2015.

Forskning, samhandling

Kravet om at minst 15 mill. kroner av basisbevilgningen skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene, foreslås videreført i 2015.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

På grunnlag av de positive resultatene fra oppfølgingsstudien til Statens institutt for rusmiddelforskning, foreslås at Narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres ut 2015 i Bergen og Oslo. Det vil vurderes å gjøre ordningen permanent fra 2016.

Inntektssystemet for regionale helseforetak

Magnussenutvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til regionale helseforetak (NOU 2008: 2) ble innført i 2009 til 2010.

Systemet for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlede ressursbehovet for hvert regionalt helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen endres hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helse, rusbehandling og prehospitale tjenester. Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, ulike sosiale kriterier og kostnadsandeler. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel per region for 2015 som vist i tabell 4.13.

Tabell 4.13 Ressursbehovsindeks, andel befolkning og fordelingsnøkkel i 2014 og 2015

Ressursbehovsindeks

Andel befolkning per

Fordelingsnøkkel 1

2014

2015

1.1.2013

1.1.2014

2014

2015

Helse Sør-Øst RHF

97,2

97,1

0,5585

0,5587

0,5428

0,5422

Helse Vest RHF

91,0

90,9

0,2096

0,2102

0,1907

0,1910

Helse Midt-Norge RHF

103,9

104,2

0,1379

0,1376

0,1433

0,1433

Helse Nord RHF

131,2

131,9

0,0939

0,0936

0,1233

0,1234

Norge

100,0

100,0

1,0000

1,0000

1,0000

1,0000

1 Fordelingsnøkkelen for inntektsgrunnlaget til regionale helseforetak. I tillegg kommer utvalgets forslag mht. korreksjon av kapital og gjestepasientoppgjør.

Endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2015 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2014 til 2015 vil også påvirke fordelingen. Tabell 4.14 viser de samlede endringene i 2015 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring for 2015. Effekten av kapital og gjestepasientoppgjør er innarbeidet.

Tabell 4.14 Endring i basisbevilgning i 2015 inkl. effekt av kapital og gjestepasientoppgjør (mill. kr (og andel av basisbevilgning))

Helse Sør-Øst RHF

-27 (-0,1 %)

Helse Vest RHF

36 (0,2 %)

Helse Midt-Norge RHF

-2 (0,0 %)

Helse Nord RHF

-7 (-0,1 %)

Sum

0 (0,0 %)

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2013 og status 2014 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 50 933,7 mill. kroner.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2013 og status 2014 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 17 980 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2013 og status 2014 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 13 592,6 mill. kroner.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2013 og status 2014 vises det til omtalen innledningsvis på budsjettkapitlet. Det foreslås bevilget 12 193,6 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det foreslås å flytte:

  • 1,5 mill. kroner til kap. 2711, post 70 knyttet til leger i spesialisering, jf. omtale i Prop. 93 S (2013–2014)

  • 132,7 mill. kroner til kap. 762, post 62 knyttet til døgntilbud øyeblikkelig hjelp

  • 155,5 mill. kroner fra kap. 732, postene 72 til 75 knyttet til inkludering av selvadministrerte kreftlegemidler i ISF, jf. omtale under postene 72 til 75

  • 5 675 mill. kroner fra kap. 571, post 60 knyttet til reversering av kommunal medfinansiering

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange, og hva slags, pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er å stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Høyere aktivitet enn forutsatt blir bare kompensert gjennom innsatsstyrt finansiering. Refusjonene er i gjennomsnitt bare ment å dekke deler av kostnadene ved økt aktivitet. Resten må dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter (bl.a. prioriteringsforskriften) angir. Basisbevilgningen skal brukes til å understøtte ønsket prioritering. Utbetalingene gjennom innsatsstyrt finansiering skal avspeile reell behandlingsaktivitet. Finansieringsmodellen for regionale helseforetak innebærer at helseregionene fordeler basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering til det enkelte helseforetak. Det er viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. De regionale helseforetakene skal sikre at den medisinske kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering.

Det tas sikte på å innføre fritt behandlingsvalg i 2015. Det vises til egen omtale under kap. 732, postene 72 til 75. Fritt behandlingsvalg skal budsjetteres og dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene (basisbevilgning og ISF). Innføring av fritt behandlingsvalg gir samtidig større uforutsigbarhet i de økonomiske rammene til de regionale helseforetakene. Staten avlaster imidlertid de regionale helseforetakene for en betydelig del av risikoen gjennom økte utbetalinger over ISF. Aktivitet som ikke alene kan finansieres av ISF-refusjoner må dekkes av basisbevilgningen. For å stimulere de regionale helseforetakene til å inngå anbud, avlaste de regionale helseforetakene for risiko og sidestille bruk av anbud med fritt behandlingsvalg, vil all aktivitet som omfattes av ISF på de offentlige sykehusene, også utløse ISF gjennom anbud.

Nærmere om finansieringsordningen

ISF-ordningen omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen dekker 50 pst. av enhetsprisen. De øvrige kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, post 72–75.

Prisen som de regionale helseforetakene betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger eller anbud på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til ISF-refusjonen. ISF bygger på DRG-systemet (se boks 4.1). Innenfor hver enkelt pasientgruppe (DRG) kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige endringer skal sikre at finansieringsordningen i størst mulig grad avspeiler medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering.

Boks 4.1 Diagnoserelaterte grupper (DRG)

DRG er et system for å klassifisere sykehusaktivitet i ulike grupper basert på bl.a. diagnoser og prosedyrer. Systemet gjør det mulig å sammenlikne sykehus selv om de behandler forskjellige pasienter. Det er i alt om lag 860 diagnoserelaterte grupper. Målsetningen er at hver enkelt gruppe skal inneholde mest mulig like pasienter medisinsk og ressursmessig. Inndelingen i grupper bygger på om lag 20 000 diagnosekoder og om lag 8 000 prosedyre- eller tiltakskoder. DRG-systemet innebærer en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske virkeligheten. Innenfor hver diagnosegruppe vil det derfor måtte være opphold som er mer eller mindre ressurskrevende enn gjennomsnittet for diagnosegruppen. Hver enkelt DRG har en kostnadsvekt som er en relativ størrelse som uttrykker hva oppholdene koster i forhold til gjennomsnittspasienten. Mens gjennomsnittsbehandlingen som gir DRG-poeng har en kostnadsvekt på om lag 0,2, vil de mest ressurskrevende behandlingene ha en kostnadsvekt på om lag 35. Dette gjelder stamcelletransplantasjoner. Kostnaden ved å behandle disse pasientene er m.a.o. beregnet til å være om lag 175 ganger høyere enn for gjennomsnittspasienten. I 2013 ble det gjennomført 6,5 mill. behandlinger fordelt på 1,3 mill. døgn- og dagbehandlinger og 5,2 mill. polikliniske konsultasjoner. I overkant av 1,8 mill. pasienter hadde minst en kontakt med somatiske sykehus i 2013. Utbetalingene gjennom ISF-ordningen påvirkes i all hovedsak av fire faktorer:

  • antall behandlinger

  • gjennomsnittlig kostnadsvekt (DRG-indeks)

  • enhetspris

  • ISF-sats (50 pst. av enhetsprisen)

Aktivitetsutviklingen i ISF-ordningen måles i antall DRG-poeng. Antallet DRG-poeng kommer fram ved å multiplisere antall behandlinger med gjennomsnittlig kostnadsvekt. Den gjennomsnittlige kostnadsvekten for alle pasienter kan øke som følge av at pasientbehandlingen er blitt mer ressurskrevende, men også at det har skjedd endringer i registreringspraksis. Dersom det siste er tilfelle, vil ikke det medføre økte kostnader for sykehusene og derfor skal det heller ikke utbetales ISF-refusjon for dette. Sykehusene ville i så fall fått utbetalt en høyere ISF-refusjon for reelt sett samme aktivitet. Dette er i strid med intensjonen i ISF-ordningen. Endringer i registreringspraksis håndteres gjennom underregulering av enhetsprisen.

Regelverket for ISF beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

ISF og KPP

Kostnader per pasient (KPP) er en betegnelse på en metode for oppstilling av hvilken helsehjelp en pasient har mottatt og hva denne helsehjelpen har kostet, enten det er et døgnopphold, en dagbehandling eller en poliklinisk konsultasjon. Med publiseringen av en nasjonal spesifikasjon for kostnader per pasient (KPP) etableres en felles standard for beregning av kostnader på pasientnivå i spesialisthelsetjenesten. Spesifikasjonen skal danne grunnlaget for oppbygging av KPP-modeller i helseforetakene. I 2010 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å etablere KPP som grunnlag for god styring av sykehusene samt å få bedre beregninger av kostnadsvekter. I 2012 publiserte Helsedirektoratet en nasjonal spesifikasjon for KPP. KPP er et viktig verktøy for å analysere medisinsk praksis og kvalitet, for styring på ulike nivåer i helsetjenesten, og for sammenlikning mellom ulike organisatoriske enheter. I tillegg vil KPP kunne brukes i forvaltningen av ISF. Helse- og omsorgsdepartementet ba de regionale helseforetakene i foretaksmøtene i januar 2014 om å utarbeide en felles strategi med leveranser og milepæler som er nødvendig for å sikre en implementering av KPP-modeller i alle helseforetak. Målsettingen er at KPP skal være implementert som gjennomgående kvalitets- og styringsverktøy for alle helseforetak innen 1. januar 2017. Flere helseforetak har levert KPP-data i 2014. Disse KPP-dataene er tatt inn i kostnadsvektarbeidet.

Resultat 2013

I saldert budsjett 2013 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,7 pst. fra 2012 til 2013 med utgangspunkt i anslag for 2012 basert på aktivitetstall for første tertial 2012. Endelig aktivitet i 2012 ble om lag 0,4 pst. lavere enn anslått. Dette innebærer at saldert budsjett 2013 la til rette for en vekst på 2,1 pst. fra faktisk nivå i 2012. Til fradrag fra dette kommer økt pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene. I budsjettet for 2013 er dette anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten.

Faktisk aktivitet i 2013 viser en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1 pst. fra endelig nivå i 2012. Dette er noe lavere enn lagt til grunn i Prop. 12 S (2013–2014), jf. Innst. 72 S (2013–2014), hvor bevilgningen for 2013 ble økt med 80 mill. kroner bl.a. som følge av økt anslag for aktivitet i 2013. Foreløpig avregning for 2013 tilsier samlet økning i bevilgningsbehov for ISF i 2013 på 10 mill. kroner. Dette er om lag 70 mill. kroner lavere enn lagt til grunn basert på aktivitetstall per andre tertial.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2013 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2014, inkl. ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutbetalinger i 2013 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2014. Faktisk aktivitet i 2013 tilsier at kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er 5,31 mrd. kroner. Dette er om lag 40 mill. kroner lavere enn anslått i Prop. 12 S (2013–2014).

Status 2014

Saldert budsjettet for 2014 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2013. Som følge av at midlene til brystrekonstruksjon ikke er videreført, reduseres vekstanslaget med 0,1 pst. til 1,6 pst. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av ISF-aktiviteten. Foreløpige tall for hele 2013 viser at veksten i antall DRG-poeng i 2013 ble om lag 0,7 pst. lavere enn lagt til grunn i første tertial. Saldert budsjett 2014 legger dermed til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 1,5 pst. hensyntatt faktisk vekst i 2013.

Basert på aktivitetstall for første tertial 2014 indikerer en prognose for hele året en vekst i aktiviteten på 1,6 pst. i 2014 fra faktisk nivå i 2013. Dette tilsvarer en vekst utover budsjettforutsetningene for 2014 på 0,1 pst. Når beløpet fordeles på aktivitet med hhv. 50 og 30 pst. ISF-refusjon tilsier dette et mindrebehov på ISF på 20 mill. kroner, og 5 mill. kroner i mindreinntekter fra kommunal medfinansiering. Årsaken til at det er et mindrebehov på 20 mill. kroner på ISF selv om aktiviteten er 0,1 pst. høyere enn styringsmålet, er at det er lagt inn 55 mill. kroner for å ta høyde for vridning mellom aktivitet med 30 pst. og 50 pst. ISF-refusjon i 2014.

Enhetsprisen for ett DRG-poeng i 2014 er underregulert med 0,1 pst. for å ta høyde for registreringsendring i 2013 og 2014. For 2013 er omfanget av registreringsendring anslått til å utgjøre 0,15 pst. Dette betyr at enhetsprisen for ett DRG-poeng i 2014 legger til grunn en negativ registreringsendring på 0,05 pst. Endringene i regelverket for 2014 reduserer antall DRG-poeng med 0,2 pst. Når dette motregnes mot 0,05 pst. negativ registreringsendring, tilsier dette at enhetsprisen i 2014 er underregulert med 0,15 pst. for å ta høyde for registreringsendring i 2014. Aktivitetstall for første tertial 2014 tilsier at enhetsprisen skulle vært underregulert med ytterligere 0,3 pst. pst. og at den dermed er fastsatt 0,3 pst. eller 122 kroner for høyt. Redusert enhetspris gjør at bevilgningen isolert sett kan reduseres med 70 mill. kroner for antall DRG-poeng. Den lavere enhetsprisen får også konsekvenser for kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering i 2014. Samlet sett gir dette et redusert bevilgningsbehov på ISF på 90 mill. kroner for å kunne videreføre antatt aktivitetsnivå i 2014 i 2015-budsjettet. Departementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014.

En prognose tilsier at kommunene får utgifter til kommunal medfinansiering på 5 534 mill. kroner i 2014.

Mål 2015

For 2015 foreslås det bevilget 29 714 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2015 som ligger om lag 1,6 pst. over anslått nivå for 2014 basert på aktivitet per første tertial 2014. Vekstanslaget inkluderer midler til fritt behandlingsvalg. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av ISF-aktiviteten. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Enhetsprisen for antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet foreslås satt til 41 494 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn at enhetsprisen for 2014 er fastsatt 0,3 pst. eller 122 kroner for høyt. Enhetsprisen er videre prisomregnet med 3,1 pst. En enhetspris på 41 494 kroner tilsvarer en underregulering av enhetsprisen med 0,5 pst. i 2015. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med den endelige avregningen for 2015. I forslaget er det tatt hensyn til 119,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. innledningen del I, tabell innledningsvis i del II og postene 72–75. Dette innebærer at enhetsprisen er redusert med 0,5 pst.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Det foreslås å flytte 34,2 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 knyttet til utgifter til radioaktive legemidler ved pet-skanning.

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene psykisk helsevern, rusbehandling, radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet inngår også i ordningen.

For 2015 foreslås bevilget 3634,3 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet tilsvarende en vekst på 6 pst. fra anslag basert på regnskapstall per mai 2014. I forslaget er det tatt hensyn til 17,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. innledningen del I, tabell innledningsvis i del II og postene 72–75.

Takstene eksklusive laboratorieanalyser prisomregnes med 3,1 pst. og hensyntatt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, blir endringen 2,6 pst.

Laboratorieanalyser blir finansiert av basisbevilgningene og aktivitetsbasert refusjon (takster). Utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering foreslås det at refusjonstakstene for laboratorietjenester ikke prisjusteres i 2015. Det vises til tilsvarende forslag på private laboratorietjenester under kap. 2711, post 76.

Det ble anvendt feil deflator ved prisjusteringen fra 1. januar 2014 av takstene/refusjonene bevilget på posten. For å rette opp dette vil takstene/refusjonene underreguleres tilsvarende 12,5 mill. kroner fra 1. januar 2015.

Status 2014

Alle refusjonstakstene ble prisjustert med 3,5 pst. fra 1. januar 2014. I saldert budsjett ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 6 pst. utover anslått nivå i 2013, basert på regnskapstall per mai 2013, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Egenandelene økte med 1,5 pst. fra 1. juli 2014. Det aktivitetsbaserte refusjonssystemet for poliklinisk radiologi ble endret fra 1. juli 2014 slik at utgifter til radioaktive legemidler ved pet-skanning (positronemisjonstomografi) refunderes etter fastsatte satser i tråd med de etablerte prinsippene for aktivitetsbasert finansiering, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og Innst. 260 S (2013–2014).

Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2014, er samlede utbetalinger i 2014 anslått til 3410 mill. kroner. Dette er 77 mill. kroner høyere enn gjeldende budsjett 2014. Anslaget legger til grunn en aktivitetsvekst på 1 pst. i refusjon av egenandeler i forbindelse med somatisk poliklinisk behandling, 6 pst. innenfor voksenpsykiatri/rusbehandling, 6 pst. innenfor barne- og ungdomspsykiatri, 14 pst. innenfor offentlig laboratorievirksomhet og 12 pst. innenfor offentlig radiologi.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning som en integrert del av sin virksomhet. Forskning er viktig for å bidra til ny kunnskap, og til kompetanse og utvikling i sykehusene. Det foreslås å videreføre økningen i bevilgningen til de regionale helseforetakene på 100 mill. kroner til flerregionale kliniske forskningsprosjekter forankret i alle de regionale helseforetakene innenfor satsingsområdene hjerte- og karsykdommer (Unikard), muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjenesteforskning, kreftforskning, nevrologiske sykdommer inkludert demens (Nevronor), samt smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, borreliose, fibromyalgi mv.

Det foreslås å flytte:

  • 3,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75 til nasjonale kompetansetjenester i Helse Nord RHF til drift av Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 72–75

  • 1,6 mill. kroner til kap. 260, post 50 over Kunnskapsdepartementets budsjett i forbindelse med virksomhetsoverdragelse av de medisinske bibliotekene ved Ullevål sykehus og Radiumhospitalet til Universitetet i Oslo

Bevilgningen dekker:

  • Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Basistilskuddet på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler, avlagte doktorgrader og uttelling for tverregionalt samarbeid og for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Tilskuddet fordeles av samarbeidsorganet mellom regionalt helseforetak og universiteter. Det er ikke lagt føringer for finansieringsmodell for forskning i helseforetakene

  • Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å bidra til å utvikle og heve kvaliteten på tjenestene i hele behandlingskjeden

Resultat 2013 og status 2014

Samlet bevilgning var 945,9 mill. kroner i 2013. Tilskudd til forskning utgjorde 504,2 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 441,7 mill. kroner, herunder 173,4 mill. kroner til Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 47 mill. kroner til Nasjonal kompetansesenter for døvblinde i Helse Nord.

Forskning

Tilskudd til forskning utgjør 621,8 mill. kroner i 2014. CRIStin og Norsk vitenskapsindeks (NVI) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Justeringene i indikatorer for forskningsaktivitet som ble innført i 2014 videreføres, jf. Prop. 1 S (2013–2014), herunder prøverapportering på antall pågående kliniske studier og antall pasienter som deltar i kliniske studier i 2015. Nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier er ventet etablert i 2014 og vil utgjøre datagrunnlaget for en slik prøverapportering.

Fordelingen av forskningsmidler over statsbudsjettet gjøres på bakgrunn av glidende gjennomsnitt i forskningspoeng over tre år (tabell 4.15). For omtale av forskningspoeng for 2013, se omtale under meldingsdelen på kap. 732.

Tabell 4.15 Gjennomsnittlig treårlige beregninger av forskningspoeng i regionale helseforetak

Gjennomsnitt

2011–2013

2010–2012

2009–2011

2008–2010

2007–2009

Helse Sør-Øst

61,5

61,3

60,2

59,3

59,9

Helse Vest

20,6

20,6

21,7

22,8

22,3

Helse Midt-Norge

9,5

9,9

9,6

9,8

9,8

Helse Nord

8,4

8,2

8,4

8,1

8,0

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 461,3 mill. kroner i 2014, herunder 193,2 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Det er godkjent 50 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2014 etter forskrift.

Mål 2015

Det foreslås bevilget 1115,4 mill. kroner i 2015. I forslaget er det tatt hensyn til 5,6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, jf. innledningen del I, tabell innledningsvis i del II og postene 72–75.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 637,7 mill. kroner til forskning i 2015, jf. tabell 4.16. Det inkluderer en videreføring av styrkning på 100 mill. kroner som skal understøtte det etablerte, nasjonale forskningssamarbeidet på tvers av de regionale helseforetakene, samt mer forskning knyttet til smerte- og utmattelsessykdommer som CFS/ME, fibromyalgi, borreliose mv. Det foreslås å flytte 1,6 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets budsjett som følge av virksomhetsoverdragelse av Medisinsk bibliotek fra Oslo universitetssykehus HF til Universitetet i Oslo. Beløpet trekkes fra Helse Sør-Øst RHF.

Tabell 4.16 Fordeling av tilskuddet til forskning i spesialisthelsetjenesten (mill. kroner)

Basis (30 %)

Resultat (70 %) 1

Sum

Helse Sør-Øst RHF

47,9

273,6 2

321,5

Helse Vest RHF

47,9

92,2

140,1

Helse Midt-Norge RHF

47,9

42,5

90,4

Helse Nord RHF

47,9

37,6

85,5

Totalt

191,7

445,9

637,7

1 Forskningsresultater for perioden 2011–2013 ligger til grunn for fordeling av midler i 2015, jf. tabell 4.15. Departementet tar forbehold om justering av beløpene i tabellen mellom tilskuddsmottakere som følge av ytterligere kvalitetssikring av data som ligger til grunn for poengberegningen.

2 Beløpet inkluderer flytting av 1,6 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets budsjett som følge av virksomhetsoverdragelse av de medisinske bibliotekene fra Oslo universitetssykehus HF til Universitetet i Oslo.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 477,7 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 198,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 50 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord.

Det vises til omtale av flyttinger innledningsvis på posten. Sanks (Samisk nasjonal kompetansesenter – psykisk helsevern) ble godkjent som en nasjonal kompetansetjeneste under navnet Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus. Tjenesten omfatter nå også kompetansetiltak på rusbehandling. Det foreslås at finansiering av Sanks videreføres og at det foretas en omfordeling av midler fra basisbevilgninger til øremerket tilskudd til nasjonale kompetansetjenester.

Tabell 4.17 Fordeling av tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten (mill. kroner)

Helse Sør-Øst RHF

312,7

Helse Vest RHF

31,6

Helse Midt-Norge RHF

32,9

Helse Nord RHF 1

100,5

Sum

477,7

1 Beløpet inkluderer flytting av 3,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75 til Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus.

Post 79 Raskere tilbake

Bevilgningen dekker alle utgifter for Raskere tilbake i spesialisthelsetjenesten, bl.a. behandling og transport. Midler til videreføring av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er inkludert. Samlet foreslås bevilget 567,7 mill. kroner.

Ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte ble etablert med utgangspunkt i sykefraværsutvalget, Ot. prp. nr. 6 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006–2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006–2007). Målgruppen er sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt. Det er et vilkår at personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som direkte følge av behandlingen som tilbys. Det er etablert styrings- og kontrollsystemer som skal sikre at bevilgningen brukes i samsvar med ordningens formål.

I 2013 ble bevilget 531 mill. kroner til de regionale helseforetakene under denne posten. Midlene i 2013 ble i hovedsak benyttet til ortopedi, annen kirurgi, rehabilitering i sykehus, rehabiliteringsopphold i private rehabiliteringsinstitusjoner, psykisk helsevern og tiltak for personer med sammensatte lidelser. Bevilgningen i 2014 er på 550 mill. kroner.

Post 82 Investeringslån

I 2013 ble det utbetalt 2 009,9 mill. kroner i investeringslån til utbygging av nytt østfoldsykehus, investeringstiltak ved omstillingen ved Oslo universitetssykehus, nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland i Helse Bergen, kunnskapssenter ved St. Olavs Hospital, modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset i Vesterålen, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og nytt lokalsykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes. Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital ble offisielt åpnet i september 2013.

Tabell 4.18 Oversikt over totalt låneopptak per 31. desember 2013 fordelt på de regionale helseforetakene (mill. kr)

Lånesaldo per 31.12.12

Tildelt låneramme 2013

Påløpte opptrekksrenter 2013 jf. kap. 3732, post 83 og 91

Innbetalte avdrag 2013 jf. kap. 3732, post 85 og 90

Lånesaldo per 31.12.13

Helse Sør-Øst RHF

7 576

1 134,9

43,2

426,7

8 328

Helse Vest RHF

2 227

185

6,0

130,5

2 288

Helse Midt-Norge RHF

3 714

265

7,4

223,6

3 763

Helse Nord RHF

1 656

425

15,4

94,2

2 003

Sum

15 173

2 009,9

72,0

875,0

16 381

Ved inngangen til 2014 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene 16,4 mrd. kroner. Av dette er 12,3 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 4,1 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Lånebevilgningen for 2014 utgjør 1591,9 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, nytt østfoldsykehus, nytt barne- og ungdomssenter ved Haukeland i Helse Bergen, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, nytt sykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes, sluttføring av nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset i Vesterålen og fase 1 av investeringstiltak ved Oslo universitetssykehus. Nytt akuttmottak ved Ullevål ble åpnet i februar 2014. Nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset i Vesterålen ble ferdigstilt i mai 2014.

Budsjettforslag 2015

Det foreslås bevilget 697,9 mill. kroner i investeringslån for 2015 og at to nye prosjekter tas inn i låneordningen i 2015. De nye prosjektene er Barne- og ungdomssenter (Busp) fase 2 ved Haukeland universitetssjukehus og Tønsbergprosjektet.

Nytt senter for barn, unge og fødende (Busp fase 2) ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, vil samle all behandling av barn og unge og gjør sykehuset i stand til å tilby pasientene langt bedre behandlingsfasiliteter enn det sykehuset har mulighet til i dagens nedslitte bygningsmasse. Prosjektet gjør det mulig å samle føde og barsel med nyfødt- og prematuravdeling og øke kvaliteten og behandlingskapasiteten til pasientgruppen. Prosjektet vil også frigjøre kapasitet i Sentralblokken slik at denne kan oppgraderes og være hovedbygget i Helse Bergen i årene framover. Forprosjekt skal være ferdigstilt januar 2015, med detaljprosjektering fra mars 2015 og ibruktaking fra 2022. Det foreslås en låneramme til prosjektet på 2 084 mill. 2014-kroner, som utgjør 70 pst. av forventede prosjektkostnader på 2 978 mill. kroner. Lånerammen utbetales i takt med utbyggingsperioden 2015–2022. Det foreslås en lånebevilgning på 20 mill. kroner i 2015.

Tønsbergprosjektet består av det 7. byggetrinnet på sykehuset i Tønsberg, Sykehuset i Vestfold, som innebærer fullføring av somatikkutbyggingen i Tønsberg, samt erstatningsbygg for sykehuspsykiatrien, inklusive alderspsykiatrien. Prosjektet vil erstatte gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse for somatikk og akuttpsykiatri med nye tidsriktige bygg tilpasset virksomhetens behov. Byggestart forventes 3. kvartal 2015 med ferdig psykiatribygg i 2018 og ferdig somatikkbygg i 2020. Det foreslås en låneramme til prosjektet på 1 870 mill. 2014-kroner, som utgjør 70 pst. av forventede prosjektkostnader på 2 672 mill. kroner. Lånerammen vil utbetales i takt med utbyggingen i perioden 2015 til 2020. Det foreslås en lånebevilgning på 70 mill. kroner i 2015.

Lån til nytt østfoldsykehus ble vedtatt med en øvre ramme på 2 500 mill. 2009-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011). Til og med 2014 er det bevilget 2705 mill. kroner i lån til prosjektet. Resterende låneramme på 114,09 mill. kroner foreslås bevilget i 2015. Med dette blir den samlede lånerammen på 2 500 mill. 2009-kroner utbetalt.

Lån til nytt barne- og ungdomssenter (Busp) ved Haukeland i Helse Bergen ble vedtatt med en øvre ramme på 700 mill. 2009-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011). Til og med 2014 er det bevilget 638 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 105 mill. kroner i lån til prosjektet i 2015. Prosjektet var planlagt ferdigstilt i 2015, men er nå skjøvet til 2016. Den resterende låneramme vil utbetales da.

Lån til gjennomføring av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 328 mill. 2008-kroner gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009). Til og med 2014 er det bevilget 1044 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 128 mill. kroner i lån til prosjektet i 2015. Prosjektet var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2016, men framdriften tilsier at prosjektet ferdigstilles i 2018. Den resterende lånerammen vil utbetales i tråd med dette.

Lån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø ble vedtatt med en øvre låneramme på 455 mill. 2012-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012). Det er foretatt noen endringer i forprosjektet fra konseptfasen. Til og med 2014 er det bevilget 215 mill. kroner i lån til formålet. Det foreslås bevilget 110 mill. kroner i lån til prosjektet i 2015.

Lån til nytt sykehus ved Finnmarkssykehuset i Kirkenes ble vedtatt med en øvre låneramme på 600 mill. 2013-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2013–2018. Til og med 2014 er det bevilget 80 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås utbetalt 150 mill. kroner av samlet låneramme i 2015.

Opptrekksrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). Endring i låneordningen fra 2008 med at investeringslån bevilges som en ordinær tilskuddspost innebærer at budsjetteringen av tilhørende opptrekksrenter blir delt når det gjelder lån tatt opp før og etter 2008, jf. post 83 og post 91 nedenfor. Samlede opptrekksrenter på helseforetakenes investeringslån utgjorde 72 mill. kroner i 2013.

Post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008

I 2013 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 70,5 mill. kroner. For 2015 foreslås det budsjettert med 97 mill. kroner i opptrekksrenter på lån gitt f.o.m. 2008.

Post 86 Driftskreditter

Se omtale under kap. 3732, post 86.

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007

Bevilgningen er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2013 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 1,5 mill. kroner. De regionale helseforetakene har konvertert alle byggelån tatt opp før 2008 slik at det ikke vil bli budsjettert med opptrekksrenter på denne budsjettposten lenger.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

80

Renter på investeringslån

430 405

404 000

383 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

186 188

212 000

257 000

86

Driftskreditter

1 050 000

2 400 000

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

688 776

676 000

670 000

Sum kap. 3732

2 355 369

1 292 000

3 710 000

Bevilgningen dekker renter og avdrag.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2013 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 430,4 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Tabell 4.19 Oversikt over innbetalte renter i 2013 fordelt på regionale helseforetak (mill. kroner)

Helse Sør-Øst RHF

213,6

Helse Vest RHF

57,2

Helse Midt-Norge RHF

124,4

Helse Nord RHF

35,2

Sum

430,4

Det foreslås at renter på investeringslån budsjetteres med 383 mill. kroner i 2015.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2013 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 875 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2013 utgjorde avdrag på denne posten 186,2 mill. kroner. Avdrag på investeringslån tatt opp etter 2008 foreslås budsjettert med 257 mill. kroner for 2015.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Som følge av at de regionale helseforetakene over år har hatt store merutbetalinger knyttet til pensjonspremier, samt tidligere års underskudd, har de fått behov for driftskreditter. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene. I tillegg skal pensjonskostnaden som hovedregel legges til grunn ved fastsetting av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Opplegget innebærer at differansen mellom pensjonskostnader og -premier håndteres gjennom bevilgninger på denne posten eller på den tilhørende utgiftsposten kap. 732, post 86 avhengig av differansen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie. Dette er størrelser som de regionale helseforetakene i liten grad kan styre. Den resterende aktiviteten ved sykehusene skal håndteres innenfor årlige bevilgninger. Driftskredittrammene er av flere årsaker ulikt fordelt mellom de regionale helseforetakene. Med utgangspunkt i at helseforetakene nå gjennomgående har god økonomisk kontroll og er gitt forutsigbare rammebetingelser, er det lagt til grunn at driftskredittrammene skal fordeles iht. ordinær inntektsfordeling. Den interne omfordelingen mellom de regionale helseforetakene skjer over en periode på tre år og avsluttes i 2015.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2013

Ramme for driftskreditt var per 1. januar 2013 på 8 226 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ble det lagt til grunn en samlet pensjonskostnad på 12 950 mill. kroner, mens pensjonspremien ble videreført på samme nivå som i 2012, dvs. 12 580 mill. kroner. Pensjonspremien var følgelig anslått til å være 370 mill. kroner lavere enn pensjonskostnaden, og de regionale helseforetakenes ramme for driftskreditter ble redusert med tilsvarende beløp.

Endelig beregning av pensjonskostnader for 2013 ga en kostnadsreduksjon på 100 mill. kroner til 12 850 mill. kroner. Ny informasjon viste at pensjonspremien for 2013 ble på 11 800 mill. kroner hvilket var 780 mill. kroner lavere enn tidligere antatt. Ved Stortingets behandling av Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 72 S (2013–2014), ble helseforetakenes basisbevilgning redusert i tråd med kostnadsreduksjonen på 100 mill. kroner. Rammen for driftskreditt ble samtidig nedjustert med 680 mill. kroner, slik at samlet nedjustering utgjorde 1 050 mill. kroner for 2013. Samlet ramme for driftskreditt utgjorde 7 176 mill. kroner ved utgangen av 2013. Det ble lagt til grunn at tilbakeført overskudd fra pensjonskassene fra 2012 i sin helhet skulle tilføres premiefond.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2014

2014-budsjettet bygger på anslag fra pensjonsleverandørene for samlede pensjonskostnader på 12 840 mill. kroner og for pensjonspremier på 13 350 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 510 mill. kroner, som er foreslått håndtert gjennom en tilsvarende økning av driftskreditten.

I tillegg til anslaget fra pensjonsleverandørene er det nå kjent at fra og med regnskapsåret 2014 skal det benyttes en ny dødelighetstabell (risiko for at vi lever lenge) ved beregning av pensjonskostnader. Denne endringen er regnskapsmessig å regne som et estimatavvik, og innebærer at pensjonskostnaden for 2014 isolert sett øker med 15–20 pst., anslagsvis 2 500 mill. kroner, ut over nivået som ble lagt til grunn for 2014-budsjettet. Den forrige dødelighetstabellen var fra 2005. For beregning av pensjonskostnaden for 2014 skal det også legges til grunn 0,25 prosentpoeng høyere antatt lønnsvekst og 0,05 prosentpoeng lavere diskonteringsrente. Isolert sett anslås denne innstrammingen å øke pensjonskostnaden med om lag 1 000 mill. kroner ut over det som er lagt til grunn i budsjettet.

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 202 L (2012–2013) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), jf. Innst. 126 L (2013–2014), ble det vedtatt en endret uførepensjonsordning. Dette er regnskapsmessig å regne som en planendring og hele virkningen skal tas i 2014. Hovedbildet er at dette innebærer en innsparing og foreløpige anslag fra enkelte pensjonsleverandører indikerer at dette kan bringe pensjonskostnaden for 2014 om lag på nivå med det som er lagt til grunn i 2014-budsjettet.

Norsk Regnskapsstiftelse ventes i løpet av høsten å komme med en avklaring av hvorvidt endret levealdersjustering for grupper født i 1954 eller senere skal tas inn i beregningen av pensjonskostnader. Dette vil i så fall være en planendring og vil gi en ytterligere reduksjon av pensjonskostnaden for 2014.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad og pensjonspremie for 2014 vil dermed først være kjent høsten 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av ev. endringer.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2015

Budsjettforslaget for 2015 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 16 700 mill. kroner og pensjonspremier på 14 300 mill. kroner. Det tas forbehold om at ikke alle pensjonsleverandørene har vært i stand til å utarbeide beregninger basert ensartede forutsetninger. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 2 400 mill. kroner som foreslås håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskredittrammen. Årsaken til det økte kostnadsanslaget i forhold til 2014 er at effekten av den nye uførepensjonsordningen i sin helhet ble hensyntatt regnskapmessig i 2014, som en engangseffekt.

Tabell 4.20 Oversikt over endringer i driftskredittramme (mill. kr)

 

Årsslutt 2012

Prop.1 S (2012–2013)

Nysaldering 2013 1

Prop.1 S (2013–2014)

Anslag 2015

1. Innrapportert pensjonskostnad

12 950

12 950

12 840

16 700

2. Pensjonspremie

12 580

12 580

13 350

14 300

3. Endring i driftskredittramme (2–1)

-370

-680

510

-2 400

4. Endring driftskreditt (akkumulert gjennom året)

-370

-1 050

510

-2 400

5. Samlet driftskredittramme

8 226

7 856

7 106

7 856

5 286

1 Jf. Prop. 12 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet for 2013 under Helse- og omsorgsdepartementet

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 688,8 mill. kroner i 2013. Det foreslås budsjettert 670 mill. kroner i 2015.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 79

12 683

13 252

12 408

70

Behandlingsreiser til utlandet

111 936

115 854

119 677

72

Kjøp av opptrening mv. , kan overføres

2 455

578

6 097

79

Andre tilskudd , kan nyttes under post 21

18 368

17 711

15 795

Sum kap. 0733

145 442

147 395

153 977

Habiliterings- og rehabiliteringstjenester skal være koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Tjenester skal tilbys og ytes i eller nærmest mulig brukers vante miljø. Habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Det er viktig å oppleve å kunne mestre sitt liv i størst mulig grad. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Det forutsettes at både kommunene og de regionale helseforetakene kan kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

Det følger av dagens pasient- og brukerrettighetslov at pasienter har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, behandlingen skal foretas. Fra 1. januar 2014 er også private radiologiske virksomheter omfattet av denne ordningen.

Valgfrihet er positivt for pasienten, og kan bidra til å øke pasientens mulighet til medbestemmelse på helseområdet. En slik valgfrihet er viktig også for pasienter og brukere med behov for rehabilitering i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med regionalt helseforetak. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å utrede organisatoriske, juridiske og økonomiske konsekvenser en slik utvidelse vil innebære. Departementet tar sikte på å sende et lovforslag på høring ila. høsten 2014.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

  • 5,5 mill. kroner i økt bevilgning til videreføring av livsstilsendringsprosjektet ved Feiringklinikken.

  • til sammen 2,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav og styrking av andre prioriterte tiltak.

Øvrig flytting av midler er omtalt under de enkelte postene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester, og å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av feltet.

I samhandlingsreformen er det innført en lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Forpliktende samarbeidsavtaler vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen og oppfølgingen av samhandlingsreformen. For at kommunene skal kunne yte gode og helhetlige tjenester innenfor habiliterings- og rehabiliteringsfeltet forutsettes det at spesialisthelsetjenesten følger opp sitt veiledningsansvar overfor kommunene.

Det ble i 2013 gitt støtte til prosjekter som forutsettes å bidra til å utvikle habiliterings- og rehabiliteringstjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder bl.a. opplæring av tjenesteytere, kompetansespredning, kompetanseutvikling og videreutvikling av tilbud. Eksempler er et prosjekt som har som mål å øke kunnskapen om kompetansebehov hos tjenesteytere som gir tjenester til brukere med store sammensatte behov, kroniske problemer og som har langvarig nedsatt funksjonsevne, og et prosjekt som har som mål å styrke tilbudet til små barn med hørselshemming.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten har videre et ansvar for å tilby tjenester som krever særskilt og tverrfaglig kompetanse og er innrettet mot å gi råd, veiledning og opplæring til kommunene, brukere, pårørende, foreldre og foresatte. Bevilgningen på posten er redusert med 1 mill. kroner knyttet til produktivitetskrav. Det foreslås bevilget 12,4 mill. kroner i 2015.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge. Ordningen innebærer behandlingstiltak i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal tilfredsstille faglige krav etter norsk vurdering og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelene er omfattet av egenandelstak 2. I 2013 fikk 2599 pasienter plass på behandlingsreiser til utlandet, samt 199 ledsagere til barn.

Ordningen er evaluert, og saken har vært behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer flere aspekter ved ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Forslag til hvordan tilbudet om behandlingsreiser best kan utvikles videre vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Samlet sett for årene 2013 og 2014 er det et forventet mindreforbruk når det gjelder livsstilsendringsprosjektet ved Feiringklinikken. På denne bakgrunn ble bevilgningen på posten redusert med 4,4 mill. kroner i 2014, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1. Livsstilsendringsprosjektet er planlagt videreført til 2016. Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2015.

Post 79 Andre tilskudd

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 847, post 70, under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett, knyttet til tilskudd til organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne. Bevilgningen på posten er redusert med 1,5 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen dekker samme formål som under post 21. Det vises til omtale under post 21, jf. ovenfor.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

48 754

39 650

49 639

21

Spesielle driftsutgifter

13 861

14 916

14 151

70

Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

2 905

2 411

2 491

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

75 757

74 394

76 849

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

43 523

16 497

17 041

Sum kap. 0734

184 800

147 868

160 171

Tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Det er et mål at forpliktende samhandling i tjenestene styrkes, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Tjenestene bør fortrinnsvis tilbys nært pasientenes bosted. Det er et mål å ha gode rutiner for samarbeid med kommunen før, under og ved endt behandling eller behandlingsavbrudd, herunder rutiner for hurtig reinntak i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved behandlingsavbrudd dersom pasienten ønsker dette. Det legges til grunn at det fortsatt er behov for en langsiktig omstilling av de psykiske helsetjenestene fra et tradisjonelt døgnbasert tilbud til en mer åpen og utadrettet tjeneste hvor målet er å legge til rette for et verdig og mest mulig vanlig liv for mennesker med psykiske lidelser. Det innebærer at styringskravet om styrking av distriktspsykiatriske sentre med vekt på videre utvikling av tjenestene med bl.a. økt tilgjengelighet og beredskap gjennom døgnet videreføres.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

  • 9 mill. kroner til styrking av kontrollkommisjonene.

  • 1 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til ytterligere produktivitetskrav.

Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid og kap. 732 Regionale helseforetak.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 56 kontrollkommisjoner som skal ivareta rettssikkerheten til pasienter i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7-1. I perioden fra 2002 til 2012 har antall vedtak som har blitt brakt inn for domstolene doblet seg fra om lag 100 saker til over 200 saker. Økningen forventes å fortsette. Dette antas å henge sammen med økt fokus på pasientenes rettsikkerhet og på riktig bruk av tvang i det psykiske helsevernet.

Helsedirektoratet har i 2014 revidert Rundskriv for fylkesmannen vedrørende oppnevning av medlemmer til kontrollkommisjonen i det psykiske helsevernet. Revideringen er gjort for ytterligere å sikre en åpen og betryggende prosess ved oppnevninger. Analyser av data fra kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent mellom kommisjonene og mellom fylkesmannsembetene. I nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012– 2015) inneholder den statlige plandelen tiltak for å oppnå bedre kvalitetssikring av kommisjonenes arbeid og en mer enhetlig praksis nasjonalt. Helsedirektoratet startet arbeidet med disse tiltakene i 2013. I 2014 skal det ferdigstilles et eget opplæringskurs for kontrollkommisjonsmedlemmer, og den menneskerettslige kompetansen i kontrollkommisjonene og fylkesmannsembetene skal styrkes.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til landets fylkesmenn gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev. Helsedirektoratet har i 2014 gjennomgått dagens rutiner for å oppnå en mer forutsigbar økonomistyring av kontrollkommisjonene. Det er nå bl.a. satt et krav om at kommisjonene sender sine salærkrav til fylkesmannen kvartalsvis. Det foreslås en styrking av kontrollkommisjonene på 9 mill. kroner i 2015 til dekning av utgiftene til kommisjonenes arbeid. Det foreslås bevilget 49,6 mill. kroner i 2015.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med posten er å følge opp nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Videre skal bevilgningen finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og utviklingsarbeid innen rusområdet og psykisk helsevern, samt oppfølgingstiltak på andre områder. Se også omtale under post 72. Bevilgningen på posten er redusert med 1 mill. kroner knyttet til produktivitetskrav. Det foreslås bevilget 14,2 mill. kroner i 2015.

Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i de psykiske helsetjenester

Den statlige delen av Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet i de psykiske helsetjenester omfatter 14 tiltak som skal gjennomføres i perioden 2012–2015. De nasjonale tiltakene skal understøtte tiltaksplaner på regionalt og lokalt nivå. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, helhetlige pasientforløp og alternative frivillige løsninger basert på mest mulig likeverd mellom brukere, pårørende og helsepersonell er sentrale elementer i arbeidet med å redusere bruk av tvang. Økt frivillighet handler i stor grad om forebygging, og om å komme tidlig til med behandling slik at bruk av tvang kan unngås eller reduseres mest mulig. Flesteparten av tiltakene i den statlige delen av strategien er igangsatt.

Hovedprioriteringene for siste del av strategiperioden er å ferdigstille veiledning til ansatte i de psykiske helsetjenestene, utarbeide veiledning om frivillige og brukerstyrte tilbud, herunder medisinfrie behandlingstilbud og sikre bedre datakvalitet for økt kunnskap om bruk av tvang. Det vises også til omtale under kap. 732 om årsrapportering for psykisk helsevern og kap. 765 om kommunalt psykisk helsearbeid.

Særskilte oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere

For å forebygge vedvarende og samfunnsskadelige kriminelle handlinger begått av utilregnelige personer er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å etablere et prosjekt, Mellom alle stoler, i samarbeid med politiet i Oslo, Bergen og Trondheim. Politiet har identifisert i alt 107 aktuelle personer i de tre byene som faller innenfor prosjektets kriterier. Disse tas inn i tiltaket etter hvert som de begår nye lovbrudd. Om lag 30 personer er per august 2014 inne i prosjektet. Tiltaket innebærer tilbud om utredning og oppfølging med sikte på å mestre sin hverdag uten kriminalitet. Prosjektet koordineres av Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo.

Post 70 Tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket

Bevilgningen dekker utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5–3. Bevilgningen skal også dekke utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Videre kan norske myndigheter legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten. I 2013 ble det til sammen transportert 29 pasienter med alvorlig psykisk sykdom, hvorav 19 ble hjemhentet og 10 ble sendt ut. Ingen somatiske transporter er dekket over ordningen i 2013. Helsemyndighetene arbeider med å styrke oppfølgingen av ordningen, bl.a. med bakgrunn i merforbruket på posten i 2012.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge RHF. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Det foreslås bevilget 76,8 mill. kroner i 2015. Ved gjennomføring av dom til tvungen omsorg gjelder psykisk helsevernlovens kapittel1, kapittel 4 med unntak og kapittel 6 om kontroll etterprøving så langt den passer. Ved fagenheten er det opprettet en egen kontrollkommisjon med ansvar for alle psykiske utviklingshemmede som dømmes til tvungen omsorg. Det er anslått at kapasitetsbehovet totalt er 15 personer, basert på at en til to personer dømmes til tvungen omsorg per år. Fagenheten er organisatorisk knyttet til St. Olavs Hospital ved regional sikkerhetsavdeling.

Fagenheten inngår avtaler med berørte bostedskommuner om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der, når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler mot. Fra januar 2002 til mai 2014 er til sammen 21 personer dømt til tvungen omsorg. Per mai 2014 er én person innlagt i fagenhetens sengepost med gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg etter straffelovens § 39a. Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært to til tre personer. 9 personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar. For 11 personer er dom til tvungen omsorg opphørt. Fra januar 2002 til mai 2014 har til sammen 25 personer vært innlagt i fagenheten etter kjennelse fra retten om gjennomføring av varetektssurrogat etter straffeprosessloven § 188 og/eller rettspsykiatrisk undersøkelse etter straffeprosessloven § 167. Per mai 2014 var én person innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av varetektssurrogat og én person innlagt for gjennomføring av rettspsykiatrisk undersøkelse.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatri

Helse- og omsorgsdepartementet har ledet arbeidet med å utrede en modell for organisering og kvalitetsheving av rettspsykiatrien, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Det overordnede målet er å bedre domstolenes og politi/påtalemyndighetens tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. En ev. framtidig landsdekkende organisasjonsmodell bør bygge på etablerte strukturer og knyttes til de tre regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Modellen prøves ut gjennom et toårig pilotprosjekt ved kompetansesenteret på Brøset i Trondheim. Prosjektet skal bl.a. bygge opp et register over rettspsykiatrisk sakkyndige som fyller nye formalkrav, utvikle rutiner for å motta henvendelser fra rekvirenter, utøve servicefunksjoner overfor sakkyndige, samt etablere et system for håndtering av dokumenter som møter lovkrav til håndtering av personopplysninger. Prosjektet skal også bidra til å styrke fagfeltets akademiske forankring. Tilskuddet til prosjektet foreslås videreført med samlet 3 mill. kroner i 2015. Det vises til omtale under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Tvang i psykisk helsevern

Frivillighet er grunnprinsippet i all behandling, også i psykisk helsevern. Tvang er et alvorlig inngrep i et enkeltmenneskes liv og skal kun benyttes når frivillige løsninger er dokumentert ikke å føre fram. Psykisk helsevernloven åpner for at det i noen situasjoner kan brukes tvang, når dette er strengt nødvendig av hensyn til pasienten og/eller omgivelsene. Som ledd i Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) Bedre kvalitet – økt frivillighet er det i Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2014 satt som mål at omfanget av tvangsinnleggelser reduseres med 5 pst. i samarbeid med de kommunale tjenestene. Det samme kravet ble stilt i 2013, dvs. samlet et krav om 10 pst. reduksjon fra 2012-nivået. Det samme måltallet gjelder for reduksjon av andelen tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering). Som ledd i den nasjonale strategien er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til hvordan korrekt registrering og rapportering av tvangsdata kan sikres ved alle behandlingssteder.

Det gjennomføres to større kartlegginger innen psykisk helsevern og rusbehandling med relevans for bruk av tvang i psykisk helsevern: Pasienttellingen 2012–2013 som har kartlagt kjennetegn ved pasienter og brukere i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og en analyse av bruk av tvangsmidler og vedtak om bruk av skjerming i psykisk helsevern. Hittil er resultatene fra 2012-kartleggingen publisert. Tilskuddet vil bl.a. gå til videreføring av enkelte tiltak i Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015), herunder Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i psykisk helsevern og til tiltak som retter seg mot økt frivillighet og forebygging i bruk av tvang i regi av brukerorganisasjoner og spesialisthelsetjenesten. Det vises til omtale av strategien under kapittel 734, post 21.

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (i Oslo, Bergen og Trondheim) har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene (Sifer). I 2013 fikk Sifer i oppdrag å revidere rundskriv om vurdering av risiko for voldelig atferd. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo, Bergen og Trondheim til utviklingsprosjekter.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Det er et mål å styrke kvaliteten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utarbeidelse og implementering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er et sentralt virkemiddel for å styrke kvalitet og kunnskapsbasert praksis i tjenestene.

Som del av arbeidet med retningslinjen behandling og rehabilitering av rusmiddelavhengige ble Alkoholkonferansen arrangert i 2013 med 450 deltakere fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer mv. Nasjonale og internasjonale foredragsholdere med tema innen folkehelse, kommune- og spesialisthelsetjeneste deltok. Retningslinjen for behandling og rehabilitering av rusmiddelavhengige skal på ekstern høring i løpet av høsten 2014 med endelig publisering i løpet av 2015.

Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende medikamenter ferdigstilles i løpet av 2014. Dette gjelder også for veileder for tilbakehold iht. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 til 10-4. Arbeidet med revisjon av lar-retningslinjen startes i 2014/2015. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest RHF i samarbeid med andre instanser arbeider med å utvikle et nasjonalt kvalitetsregister for tverrfaglig spesialisert rusbehandling med sikte på utprøving i løpet av 2015. Helsedirektoratet vil også delta i dette arbeidet.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til Seraf foreslås videreført i 2015.

Programkategori 10.50 Legemidler

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

750

Statens legemiddelverk

246 472

232 186

240 266

3,5

751

Legemiddeltiltak

73 579

75 159

75 554

0,5

Sum kategori 10.50

320 051

307 345

315 820

2,8

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

257 927

244 437

250 836

2,6

70–89

Andre overføringer

62 124

62 908

64 984

3,3

Sum kategori 10.50

320 051

307 345

315 820

2,8

Programkategorien omfatter bevilgning til Statens legemiddelverk samt spesielle driftsutgifter og tilskudd til bl.a. Legemiddelhåndboka, tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk, kompetansenettverk legemidler til barn, driftsstøtte til apotek, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til regionale legemiddelsentra og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter. Kategorien dekker videre gebyrer og avgifter på legemiddelområdet.

Kap. 750 Statens legemiddelverk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

246 472

232 186

240 266

Sum kap. 0750

246 472

232 186

240 266

Det foreslås følgende styrking:

  • 1,95 mill. kroner til system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Det foreslås en styrking av gjennomføringen av metodevurderinger knyttet til system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, jf. også omtale i kap. 725 post 01 og kap. 781 post 21.

De overordnede målene for legemiddelpolitikken er at legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk. Pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne, og legemidler skal ha lavest mulig pris.

Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet og skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Legemiddelområdet omfatter legemidler til bruk både av mennesker og dyr. Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler til mennesker, opptak på forhåndsgodkjent refusjon, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tydeliggjøre tilbudet og tilrettelegge for mer systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenfor apotek (Lua). Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter).

Tilgang til trygge og effektive legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats på områdene kreftlegemidler, vaksiner, diabeteslegemidler og antibiotika. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å påvirke godkjenning og bruk av legemidler og det europeiske regelverket.

Innen veterinærmedisin er legemidler til fisk et spesielt viktig område siden tilgangen på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Legemiddelverket har utviklet en digital saksbehandlingsløsning for søknader om markedsføringstillatelse og endringer av markedsføringstillatelse. Denne ble lansert desember 2013. Løsningen bidrar til bedre samhandling med søker, bedre forutsigbarhet og mer effektiv håndtering av utvalgte saksbehandlingsprosesser.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste 10 årene mer enn firedoblet. Likevel er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. I Norge skyldes dette i stor grad forhold utenfor våre grenser og utenfor vår kontroll. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Det er derfor viktig å ha en effektiv organisering av legemiddelberedskapen. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustriforeningen, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst (OUS) og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig, jf. også omtale av legemiddelberedskap under kap. 702 post 21.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i en nasjonal database ved Legemiddelverket. Data i denne databasen deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk. I 2014 startet Legemiddelverket arbeidet med å fornye og digitalisere det nasjonale systemet for bivirkningsovervåking.

Legemiddelverkets tilsynsaktivitet omfatter årlig om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Nytt internasjonalt regelverk skal gjøre det vanskeligere å forfalske legemidler, og dette gjelder nå også i Norge. Dette omfatter skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler og vil innebære en økning av Legemiddelverkets tilsynsoppgaver.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder.

Stortinget har i 2014 vedtatt en hjemmel for at myndighetene kan beslaglegge og destruere ulovlig privatimporterte legemidler, uten at det skal være nødvendig å involvere politi- og påtalemyndigheter.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Før oppføring vurderer Legemiddelverket hvor farlig og hvor vanedannende et stoff er.

Refusjonsordning som gir lik og enkel tilgang til effektive legemidler ved dokumentert behov

Legemiddelverket har fullmakt til å innvilge forhåndsgodkjent refusjon for et legemiddel, dersom utgiftsveksten for trygden er under bagatellgrensen, jf. legemiddelforskriften § 14-15. Legen skal vurdere om pasientene oppfyller de vilkår som Legemiddelverket har satt for refusjon.

I 2013 behandlet Legemiddelverket 70 refusjonssaker, hvorav 61 ble innvilget refusjon. Tre legemidler ble avslått da de faglige kriteriene ikke var oppfylt og seks av søknadene ble oversendt departementet da merutgiftene ved å ta opp legemidlene ble antatt å overskride bagatellgrensen.

Medisinsk og økonomisk riktig bruk av legemidler

Legemiddelverket informerer om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte, Fest, som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder nå også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen. Legemiddelverket jobber for bruk av varselfunksjonen også i andre informasjonskanaler.

Statens legemiddelverk har ansvar for å utføre hurtige metodevurderinger av legemidler etter bestilling fra regionale helseforetak i nasjonalt system for vurdering av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Legemiddelverket deltar i arbeidsgruppen som bidrar i arbeidet med å etablere og drifte en ny metodevarslingsfunksjon og er observatør i de regionale helseforetakenes bestillerforum. Det har kommet 20 oppdrag på hurtig metodevurdering siden oppstarten av de regionale helseforetakenes bestillerforum 26. september 2013.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes det årlig en maksimal utsalgspris lik gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler ble trinnprissystemet innført i 2005. Fra 2014 ble det innført nye kuttsatser og endret apotekavanse. Trinnprissystemet omfatter om lag 100 virkestoff. Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 1,161 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

  • 11,274 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 1,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til produktivitetskrav.

Bevilgningen foreslås videre økt med 12,33 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3750, post 02. Den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet og dermed større inntekter over tid, jf. også regnskapsførte inntekter i statsregnskapet.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

02

Diverse inntekter

16 088

2 246

14 639

04

Registreringsgebyr

95 109

102 832

105 694

06

Refusjonsgebyr

2 020

2 829

2 908

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

338

16

Refusjon av foreldrepenger

1 507

18

Refusjon av sykepenger

2 201

Sum kap. 3750

117 263

107 907

123 241

Bevilgningen dekker ulike gebyrer industrien må betale for Legemiddelverkets arbeid med godkjenning av produkter og virksomhet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.). Bevilgningen foreslås økt med 12,33 mill. kroner, jf. omtale under kap 750 post 01.

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelser eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel.

Post 06 Refusjonsgebyr

Bevilgningen dekker det legemiddelfirmaene betaler for å få behandlet søknader om forhåndsgodkjent refusjon.

Kap. 751 Legemiddeltiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

11 455

12 251

10 570

70

Tilskudd

62 124

62 908

64 984

Sum kap. 0751

73 579

75 159

75 554

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter og tilskudd på legemiddelområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboka. I tillegg nyttes bevilgningen til bl.a. Helsedirektoratets arbeid med tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk og til direktoratets tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr.

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner til kap 720, post 01, Helsedirektoratet, for å styrke arbeidet med medisinsk utstyr.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike legemiddeltiltak.

Kompetansenettverk legemidler for barn

Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har følgende fire prioriterte arbeidsfelt: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2014 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg til etablerte oppgaver har det fra 2013 blitt bevilget en million kroner til et sekretariat for et forskningsnettverk for legemidler til bruk hos barn. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 6 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus for drifting av kompetansenettverket i 2015.

Apotek

Ved utgangen av 2013 var det 767 apotek i Norge, en økning på 29 apotek sammenliknet med året før. Per 12. august 2014 var det 780 apotek i Norge.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Under denne ordningen dekkes inntil 50 pst. av forsendelseskostnaden. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

70

Legemiddelomsetningsavgift

77 545

73 000

73 000

71

Vinmonopolavgift

36 260

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

6 508

4 900

4 900

73

Legemiddelkontrollavgift

71 466

75 322

75 322

Sum kap. 5572

191 779

153 222

153 222

Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiftssats foreslås uendret fra 2014 på 0,55 pst. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).

Post 71 Vinmonopolavgift

Vinmonopolavgiften er avviklet, jf. omtale i Prop. 1 S (2013–2014).

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften §15-3 tredje og femte ledd. Det er lagt til grunn samme avgiftssats som for 2014 på 0,6 pst. Avgiften skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

761

Omsorgstjeneste

1 766 579

3 922 431

4 587 904

17,0

762

Primærhelsetjeneste

663 926

875 673

1 057 835

20,8

763

Rustiltak

398 182

782 879

-100,0

764

Psykisk helse

793 434

902 104

-100,0

765

Psykisk helse og rusarbeid

1 721 409

769

Utredningsvirksomhet mv.

37 009

33 604

19 039

-43,3

Sum kategori 10.60

3 659 130

6 516 691

7 386 187

13,3

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

363 196

403 766

380 682

-5,7

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

6 036

5 247

5 393

2,8

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

2 234 142

5 043 534

5 878 852

16,6

70–89

Andre overføringer

1 055 756

1 064 144

1 121 260

5,4

Sum kategori 10.60

3 659 130

6 516 691

7 386 187

13,3

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 20 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til utredning av statlig finansiering av omsorgstjenestene.

  • 133,8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til dagaktivitetstilskudd, hvorav 62 mill. kroner til 1070 nye plasser i 2015.

  • 541 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til investeringstilskuddet, hvorav 199,4 mill. kroner i 2015 til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Resterende bevilgning går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år, som kommer til utbetaling i 2015.

  • 64,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag, som følge av redusert rentesats.

  • 28,9 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner, som følge av frafall av beboere.

  • 11,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 16,5 mill. kroner i økt bevilgning som følge av flytting av tilskuddsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, knyttet til skolehelsetjenesten, Harry Benjaminsenter, Mot og handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading.

  • 153,8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring fra regionale helseforetak til etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene

  • 33 mill. kroner i redusert bevilging knyttet til opplæring om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette må bl.a. ses i sammenheng med styrkingen av kommunenes frie inntekter med 300 mill. kroner til rettighetsfesting av BPA, og at det har vært mindreforbruk på ordningen.

  • 10 mill. kroner til beslutningsverktøy for sykmeldere.

For øvrig er andre bevilgninger under kategori 10.60 redusert med til sammen om lag 55 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å sikre at tjenestene som ytes er forsvarlige, pålegger helse- og omsorgstjenesteloven kommunene å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.

Helse- og omsorgstjenestens formål er bl.a. å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. For å sikre en framtidsrettet og pasientorientert tjeneste, må det i sterkere grad enn i dag legges vekt på forebygging, proaktiv oppfølging og gode pasientforløp. Fra kun å yte tjenester når brukere på eget initiativ tar kontakt, må kommunene være mer proaktive overfor sin befolkning. Målet er å nå personer som i for liten grad etterspør tjenester, og rette ressursene mot grupper der sykdomsutvikling og sykehusinnleggelser kan forebygges gjennom forebygging, tettere oppfølging, opplæring og målrettede, planlagte og strukturerte forløp og tiltak.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er i dag organisert og finansiert på ulike måter. For bedre å se kommunenes samlede ansvar innenfor de ulike tjenestene, og gi en politisk retning på et bedre framtidig tilbud til befolkningen, vil regjeringen i 2015:

  • legge fram en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten.

  • utvikle og gjennomføre Omsorg 2020.

  • legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet.

  • legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering.

En ny og framtidsrettet primærhelsetjeneste

Regjeringen vil i 2015 legge fram en melding til Stortinget om framtidens primærhelsetjeneste. Utfordringene i primærhelsetjenesten er mange og av ulik karakter. De er knyttet både til arbeidsformer, kompetanse, organisering, finansieringsformer, roller gitt ulike yrkesgrupper gjennom utdanning og regelverk, mangelfulle IKT-systemer og mangel på data til styring og kvalitetsarbeid. Kort oppsummert er dagens primærhelsetjeneste ikke utformet til å møte dagens og morgendagens behov med krav til god tilgjengelighet, tilstrekkelig vekt på forebygging og mestring, helhet og koordinering. Personellressursene benyttes ikke på en optimal måte.

Forventninger til kommunene er i endring, selv om det formelle ansvaret ikke er utvidet. Det skyldes både samhandlingsreformen og den kommende kommunereformen. På flere områder, framfor alt innenfor psykisk helse, rus, pasientopplæring og rehabilitering bør det presiseres hva som forventes/kreves av kommunene. Dette vil drøftes nærmere i meldingen.

Et sentralt tema i meldingen vil være å beskrive hvordan tjenestene kan utformes slik at pasienter og brukere opplever dem som koordinerte og helhetlige, samtidig som de samlede ressursene utnyttes effektivt. Fastlegenes rammebetingelser og samvirke med andre personellgrupper og tjenesteområder, er en helt sentral del av denne tematikken.

Behovet for personell i helse- og omsorgstjenesten vil øke i årene framover. Kompetansebehovet vil også øke. Samtidig vil det være knapphet på personell. Derfor må målet være en best mulig bruk av de samlede ressurser. I meldingen skal det drøftes hvordan behovet for en sterkere regulering av kravet til kompetanse bør balanseres mot kommunenes mulighet til å finne gode og effektive lokale løsninger.

Utvikling av gode helse- og omsorgstjenester forutsetter god ledelse på alle nivåer, fra ledelse på overordnet nivå til faglig ledelse i de utøvende tjenestene. For å utvikle tjenestene i tråd med endringer i demografi, sykdomsutvikling og fagutvikling, legge til rette for riktig kapasitet og for helhet og sammenheng på tvers av deltjenester, er det behov for strategisk ledelse av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det er behov for oversikt over planer for rekruttering og kompetanseutvikling, etablering av samarbeidsrutiner mv. I meldingen vil det bli drøftet tiltak for å styrke de ulike lederfunksjonene.

Meldingen utarbeides i dialog med bruker- og pasientorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner og KS. Regjeringen tar sikte på å fremme meldingen for Stortinget i løpet av våren 2015.

Omsorg 2020

Omsorgstjenestene skal bidra til at hver enkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Omsorgstjenestene skal bygges ut for å gi alle som trenger det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Gjennom en ny politisk retning vil regjeringen sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, større valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud. Regjeringen vil legge til rette for en utvikling som sikrer god ledelse, bedre kompetanse, nødvendig fagutvikling og robuste fagmiljø i omsorgssektoren. Staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene.

Regjeringens omsorgspolitikk bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103). For å sikre en ny og framtidsrettet omsorgstjeneste, skal hovedsakene i Omsorgsplan 2020 videreutvikles i tråd med dagens og morgendagens behov.

Rus og psykisk helse

Regjeringen vil gjennomføre et særlig løft for mennesker med rusproblemer og psykiske helseproblemer. Gjennom bedre tilgjengelighet og kapasitet i lavterskeltilbud, og ved styrket oppfølging og samarbeid, skal tilbudet til disse gruppene forbedres. Tilbudet innen psykisk helse i kommunene vil være et sentralt tema i meldingen til Stortinget om primærhelsetjenesten.

Videre vil regjeringen styrke det tverrfaglige samarbeidet på tvers av psykisk helse- og rusbehandling. For å bidra til at disse feltene i større grad ses i sammenheng, foreslås det å slå sammen budsjettkapitlene for psykisk helsearbeid og rusarbeid, og at ordninger med overlappende målgruppe og formål slås sammen.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan, som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Planen vil i hovedsak innrettes mot personer som er i ferd med å utvikle, eller allerede har etablert, et rusmiddelproblem, og hvor hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Forebyggende tjenester vil derfor omfattes av planen, mens befolkningsrettede tiltak er behandlet i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!. De befolkningsrettede tiltakene vil i første rekke videreføres og følges opp innenfor den generelle folkehelsepolitikken, jf. at det skal legges fram en ny storingsmelding om folkehelsepolitikken i 2015.

Det tar noe tid å utarbeide en ny opptrappingsplan, og utarbeidelse vil kreve tett dialog med fag-, interesse-, bruker- og pårørendeorganisasjoner. Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med berørte departementer startet arbeidet med å utarbeide denne planen. Det tas sikte på å fremme opptrappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015.

Opptrappingsplan for rehabilitering

Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen videreføres gjennom et bredt virkemiddelapparat, herunder betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene, innfasing av øyeblikkelig hjelp døgnopphold og et forvaltningsmessig følge-med opplegg i regi av Helsedirektoratet og følgeforskningsprosjekt i regi av Norges forskningsråd. Helsedirektoratet utgir hvert år en rapport på samhandlingsstatistikk. De første endelige resultatene i følgeforskningsprosjektene vil foreligge våren 2015. Kommunal medfinansiering avvikles fra 1. januar 2015. Det vises til nærmere omtale av forslag om budsjettmessige endringer vedrørende kommunal medfinansiering, utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig hjelp døgnopphold under kap. 732.

Kompetansesentre

De regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentrene utgjør en sentral del av nasjonale myndigheters satsning på å styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og andre sektorer. Det er i gang en samlet gjennomgang av sentrene knyttet til samfunnsoppdrag, organisering og finansiering. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har på oppdrag fra departementene utarbeidet en rapport om samfunnsoppdrag til sentrene. Rapporten har vært på høring. Departementet vil arbeide videre med løsninger som skal sikre en bedre utnytting av ressursene, og som gjør det lettere for kommunene å henvende seg for å søke bistand, råd og veiledning. Departementet vil komme nærmere tilbake til gjennomgangen av kunnskaps- og kompetansesentrene i løpet av 2015.

Det er utarbeidet en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorg etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne har fått navnet HelseOmsorg21. Det vises til del III kap. 8 for nærmere omtale. Et forslag til innsatsområder i strategien er et kunnskapsløft for kommunene. Organisering og innretning av sentrene vil være en sentral del i oppfølgingen av strategien.

Vold og traumatisk stress

En ny omfangundersøkelse dokumenterer at forekomsten av vold og overgrep i Norge er stor. Å utsettes for vold og traumatiske hendelser kan gi fysiske og psykiske plager og lidelser, både på kort og lang sikt. De helsemessige konsekvensene kan være omfattende, alvorlige og potensielt livstruende. Vold og overgrep er et folkehelseproblem i Norge.

Det gjennomføres et omfattende tverrdepartementalt arbeid for å forebygge og bedre tilbudet til voldsutsatte, voldsutøvere og traumatiserte. Dette gjelder bl.a. traumatiserte asylsøkere og flyktninger, overgrepsofre, herunder barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, selvskadere og selvmordsutsatte. Videre er personer som utsettes for menneskehandel, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap særskilt sårbare grupper.

Arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen har lagt fram og i gangsatt arbeidet med en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er ni departementer som deltar, og som samarbeider om fellestiltakene i planen. For helsetjenestene er det nødvendig å bygge kompetanse både gjennom forskning, undervisning og veiledning generelt, og mer spesifikt for nye metoder i behandling av traumer. Planen skal rulleres hvert år, og helsemyndighetene vil vurdere ytterligere tiltak i 2015.

Helsetjenester til personell som har tjenestegjort for Norge i utlandet

Som oppfølging av St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran, om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner, og den interdepartementale handlingsplanen I tjeneste for Norge, ble det i 2014 lansert en oppfølgingsplan kalt I tjeneste for Norge. Handlingsplanen adresserer helsetjenestens rolle gjennom ulike tiltak. Utvikling og oppfølging av tiltak i oppfølgingsplanen gjennomføres i samarbeid mellom syv departementer.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 79

169 109

214 192

202 967

60

Kommunale kompetansetiltak , kan overføres

205 582

262 888

113 460

61

Vertskommuner

952 588

947 723

949 150

62

Dagaktivitetstilbud , kan overføres

61 472

81 400

220 608

63

Investeringstilskudd , kan overføres

1 069 550

1 655 641

64

Kompensasjon for renter og avdrag

1 055 900

984 700

66

Brukerstyrt personlig assistanse

53 752

90 004

67

Utviklingstiltak

120 351

75 753

71 277

68

Kompetanse og innovasjon

259 954

71

Frivillig arbeid mv.

66 245

9 839

10 164

72

Landsbystiftelsen

67 778

70 150

72 465

73

Særlige omsorgsbehov

21 060

21 497

22 206

75

Andre kompetansetiltak

9 920

9 418

10 729

79

Andre tilskudd , kan nyttes under post 21

38 722

14 117

14 583

Sum kap. 0761

1 766 579

3 922 431

4 587 904

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 20 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til utredning av statlig finansiering av omsorgstjenestene.

  • 133,8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til dagaktivitetstilskudd, hvorav 62 mill. kroner til 1070 nye plasser i 2015.

  • 541 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til investeringstilskuddet, hvorav 199,4 mill. kroner i 2015 til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Resterende går til å dekke tilsagn om tilskudd gitt tidligere år, som kommer til utbetaling i 2015.

  • 64,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet kompensasjon for renter og avdrag som følge av redusert rentesats.

  • 28,9 mill. kroner i redusert tilskudd til vertskommuner som følge av frafall av beboere.

  • 6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 10 mill. kroner flyttet fra andre kapitler til nytt kompetanse- og innovasjonstilskudd.

  • 4,5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til flytting til kap. 762, til lønnstilskudd til videreutdanning for sykepleiere.

  • 15,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til opplæring innen miljøbehandling og til utvikling av tiltak for aktivitet og kultur i omsorgstjenestene, som følge av avvikling av Den kulturelle spaserstokken.

  • 33 mill. kroner i redusert bevilging knyttet til opplæring av BPA. Dette må bl.a. ses i sammenheng med styrkingen av kommunenes frie inntekter med 300 mill. kroner til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og at det har vært mindreforbruk på ordningen.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med til sammen om lag 17 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Hovedsatsinger i regjeringens omsorgspolitikk – Omsorg 2020

Regjeringen vil skape en omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får mulighet til å leve et aktivt og godt liv. Brukere skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Regjeringen vil bygge ut de kommunale omsorgstjenestene for å gi alle som trenger det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene.

Regjeringens samlede omsorgspolitikk, Omsorg 2020, omfatter tiltak som følger av Omsorgsplan 2015 og Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103), samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene.

Samtidig som Omsorgsplan 2015 sluttføres ved utgangen av 2015, har arbeidet startet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger for å møte dagens og framtidens utfordringer.

Brukernes omsorgstjeneste: Mestring og mangfold

Regjeringen vil skape brukernes helse- og omsorgstjeneste, og ta i bruk alle gode krefter for å sikre pasientene og brukerne tjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet.

Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i 2016. Det foreslås på denne bakgrunn å styrke de frie inntektene til kommunene med 300 mill. kroner til oppfølging av rettighetsfestingen i 2015. Oppfølgingen av rettighetsfestingen må ses i sammenheng med andre tiltak, herunder nytt rundskriv, kompetansetilskudd, samt utarbeiding av opplæringsmateriell og kurs. Departementet vil sørge for en følgeevaluering av rettighetsforslaget. Det vises til nærmere omtale på post 21 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571, post 60.

Regjeringen vil utrede en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere et begrenset antall kommuner, vare over tid og evalueres. For å forberede forsøket foreslås 20 mill. kroner i 2015 til et utredningsprosjekt, som skal skissere ulike modeller for forsøket. Utredningsprosjektet skal gjennomføres i nær dialog med KS, og i samarbeid med et utvalg kommuner. Det vises til post 21 for nærmere omtale.

Brukere og pårørende skal i større grad delta i utforming av tjenestene. Det foreslås å utvikle en ny handlingsplan for å styrke demensomsorgen, Demensplan 2020. Handlingsplanen skal utarbeides gjennom stor grad av brukerinvolvering, og bidra til å bedre kvaliteten og kompetansen i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Det tas sikte på å legge fram handlingsplanen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016. For å bygge ut dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende personer med demens, foreslås det å styrke tilskuddet til dagaktivitetsplasser i 2015. Bevilgningsforslaget legger til rette for 1070 nye plasser i 2015. Bevilgningen foreslås økt med 133,8 mill. kroner i 2015, hvorav 62 mill. kroner til 1070 nye plasser. Resterende går til å dekke plasser opprettet tidligere år. Det vises til post 62 for nærmere omtale.

Mange brukere opplever at deres rettigheter til heldøgns omsorg er uklare. Det er derfor startet et arbeid med å se nærmere på dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns omsorgstjenester. På bakgrunn av denne prosessen vil regjeringen vurdere ev. behov for lov- og/eller forskriftsendringer.

Regjeringen vil støtte og veilede pårørende gjennom å videreutvikle og gjennomføre program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. For å mobilisere og ta i bruk frivillige krefter, skal det utvikles en nasjonal strategi for frivillig arbeid i omsorgssektoren. Videre skal det utvikles kvalitetsindikatorer basert på bruker- og pårørendeerfaringer.

For å sikre økt trygghet og bedre mestring, skal velferdsteknologiske løsninger videreutvikles og spres gjennom Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Videre skal satsingen på hverdagsrehabilitering videreføres.

Ledelse, kompetanse og fagutvikling

For å bidra til rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, foreslås det å utvikle et nytt kompetanseløft for perioden 2016–2020, Kompetanseløft 2020. Planen skal bidra til å sikre at omsorgssektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Planen skal også bidra til utvikling av en faglig sterk omsorgstjeneste. Planen skal bygge videre på de gode erfaringene fra Kompetanseløftet 2015. Det planlegges å legge fram Kompetanseløft 2020 i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016.

God ledelse er avgjørende for utviklingen av gode tjenester. For å bidra til økt ledelseskompetanse, foreslås det å videreføre satsingen på lederopplæring for ansatte i omsorgssektoren. Det skal også utredes innføring av normer eller veiledere for bemanning og kvalitet i omsorgssektoren, samt innføring av kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det er et stort behov for å utvikle og implementere ny kunnskap i omsorgssektoren. For å bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i omsorgstjenestene, er det etablert utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke og fem sentre for omsorgsforskning. Sentrene skal videreutvikles for å møte framtidens behov for forskning, innovasjon og utvikling i sektoren. For å styrke kunnskapsgrunnlaget i tjenestene, skal satsingen på omsorgsforskning videreføres. Det vises til kap. 780, post 50 for nærmere omtale.

Sykehjem og omsorgsboliger – økning og fornyelse

Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre med sammensatte omsorgsbehov. Det vil være behov for utbygging og modernisering av både sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen mener det er behov for en langsiktig plan for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser, og har etablert et samarbeid med KS for å vurdere årlige mål for utbygging av flere plasser for heldøgns omsorg.

Fra 1. juli 2014 ble forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester endret, slik at langtidsbeboere på sykehjem som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. For å stimulere kommunene ytterligere til både fornyelse og økning av tilbudet, foreslås det å legge til rette for tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser i 2015. Det foreslås 199 mill. kroner som første års utbetaling av innvilgede tilskudd i 2015. Det vises til post 63 for nærmere omtale.

Enklere ordninger

Dagens finansierings- og egenbetalingsordninger er ulike avhengig av om tjenestemottakeren bor i eget hjem/omsorgsbolig eller i institusjon. Regjeringen vil utrede finansierings- og egenbetalingsordningene.

Som oppfølging av regjeringens mål om å forenkle og fornye offentlig sektor, foreslås det å slå sammen flere av tilskuddene til kommunenes kompetanse- og innovasjonsarbeid på omsorgsfeltet til et nytt samlet tilskudd. Tilskuddet skal gi rom for at kommunene setter i verk kompetansetiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Det skal prioriteres midler til opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse og til grunn-, etter og videreutdanning. Videre skal utvikling av nye tiltak og metoder, som bidrar til større grad av forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet, kultur og rehabilitering, samspill med pårørende og frivillige og utvikling av velferdsteknologiske løsninger prioriteres. En sammenslåing av tilskudd vil sikre en enklere og mindre byråkratisk tilskuddsforvaltning, i tråd med kommunenes behov. Det foreslås å opprette en ny tilskuddspost. Det vises til post 68 for nærmere omtale.

Nye satser

Langtidsbeboere på sykehjem som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 35 000 kroner til 36 200 kroner med virkning fra 1. januar 2015.

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2014 endret som følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 7500 kroner med virkning fra 1. januar 2015. Samtidig justeres maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G fra 180 kroner til 186 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, endres maksimal egenandel fra 142 kroner til 147 kroner per døgn, og fra 74 kroner til 77 kroner per dag/natt.

Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i alders- og sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet på eldre. Fylkesmennene har i 2014, som tidligere år, fulgt opp kommuner som har unge personer under 50 år bosatt i alders- eller sykehjem eller i boform med heldøgns omsorg og pleie. Helsedirektoratet rapporterer at fylkesmennene, med bakgrunn i foreløpige Iplos-tall fra 2013, har fulgt opp 145 personer under 50 år som bor i en type institusjon nevnt ovenfor. Fylkesmennenes gjennomgang viser at det var 26 personer av de 145, som ønsket et annet botilbud. Av disse opplyser fylkesmennene at 15 hadde en flytteplan. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Det vil fra 2015 bli innført endringer i rutinene for oppfølging av personer mellom 18 og 49 år som er bosatt i alders- og sykehjem eller i boform for heldøgns omsorg og pleie. Rutinen er ment spesielt å ivareta oppfølgingen av de personer som ønsker å flytte ut. Informasjonen blir som tidligere hentet fra Iplos-registeret, men i tillegg vil kommunene få ansvar for å melde til fylkesmennene hvor mange personer som er i målgruppen per 31. desember hvert år. Det vil også bli etterspurt tilleggsinformasjon, som alder og innflyttingstidspunkt, om vedkommende ønsker annen boform osv. Fylkesmennene skal så veilede kommunene for å finne en tilfredsstillende løsning. Endringen er drøftet med NHF, FFO og KS. Helse- og omsorgsdepartementet viser for øvrig til finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Tilsynserfaringer

Satsing på tilsyn med tjenester til eldre

Statens helsetilsyn og fylkesmennene gjennomførte i perioden 2009–2012 en større satsing på tilsyn med tjenester til eldre. Det ble gjort mer enn 500 tilsyn i om lag tre firedeler av landets kommuner, og om lag 45 tilsyn med spesialisthelsetjenestens behandling av eldre med hjerneslag og hoftebrudd. Statens helsetilsyn og fylkesmennene ble bevilget en årlig ekstra bevilgning på 4 mill. kroner for å styrke satsingen. Agenda Kaupang gjennomførte i 2012 på oppdrag fra Statens helsetilsyn en undersøkelse av hva som skjedde i kommunene etter tilsyn. Om lag 90 pst. av virksomhetene som var omfattet av undersøkelsen svarte at dialogen med fylkesmennene, og rapporten fra tilsynet, samlet sett har gitt et godt grunnlag for kommunens arbeid med å forbedre tjenestetilbudet til eldre.

Tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem

Kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven inneholder bestemmelser som skal begrense bruken av tvang og gi pasienter bedre rettssikkerhet i situasjoner hvor det ikke er mulig å unngå bruk av tvang. Statens helsetilsyn har oppsummert landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Fylkesmennene har gjennomført tilsyn med 103 kommuner, undersøkt om pasienter som mangler evne til å gi samtykke og ikke vil ta i mot hjelp, får nødvendig og forsvarlig helsehjelp. I 89 av de undersøkte kommunene ble det påvist lovbrudd (avvik fra regelverket). Tilsynet viste at lovbestemmelsene ikke er godt nok kjent og innarbeidet i praksis. Ansatte var usikre på reglene om tvungen helsehjelp, hva begrepet tvang innebærer, hvordan motstand identifiseres og håndteres, hvordan og når pasientens evne til å gi samtykke skal vurderes og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre slike vurderinger. Videre avdekket tilsynet mangler i gjennomføring av opplæringstiltak, manglende oversikt over ansattes opplæringsbehov og sviktende rapporteringsrutiner på området. Mange av de undersøkte kommunene hadde betydelige utfordringer i å sikre tilstrekkelig styring og kontroll med bruk av tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem.

Helsedirektoratet har utviklet et omfattende opplærings- og veiledningsmateriale til bestemmelsene. Fylkesmennene driver opplæring av helsepersonell med utgangspunkt i materialet. Oxford Research AS sluttførte i 2014 på oppdrag fra Helsedirektoratet en evaluering av regelverket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med resultater og oppfølging i egnet form.

Det vises til kap. 721, post 01 for nærmere omtale av prioriterte områder for tilsyn i 2015.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

  • 5,2 mill. kroner knyttet til Nevroplan 2015 til post 68.

  • 12,4 mill. kroner knyttet til tilskudd til hverdagsrehabilitering til post 68.

  • 20,7 mill. kroner knyttet til tilskudd til velferdsteknologi til post 68.

  • 2 mill. kroner fra post 67 knyttet til oppfølging av utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk hos eldre.

  • 5 mill. kroner fra post 60 knyttet til ledelsesutvikling.

Bevilgningen foreslås økt med:

  • 20 mill. kroner til utredning av forsøksordning for statlig finansiering av omsorgstjenestene.

  • 5 mill. kroner knyttet til opplæring innen miljøbehandling, som følge av avvikling av Den kulturelle spaserstokken, jf. omtale under kap. 769, post 21.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Midlene på posten kan nyttes under post 79.

Fylkesmennene

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak som oppfølging av regjeringens samlede omsorgspolitikk, Omsorg 2020, herunder tiltak som følger av Omsorgsplan 2015 og Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103), samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene.

Bevilgningen går til fylkesmennenes oppfølging av Kompetanseløftet 2015, investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2015 mv., samt tiltak som følger av Meld. St. 29 (2012–2013). Det foreslås at fylkesmennene får ansvaret for det nye kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet, som del av sitt arbeid med å følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på utvikling og innovasjon i omsorgstjenestene.

Fylkesmennene skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser. Fylkesmennene skal også følge opp tiltak for å bedre kvaliteten i omsorgstjenestene, bl.a. i tråd med avtalen om kvalitetsutvikling som er inngått mellom staten og KS. Fylkesmennene har utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser, som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet

Midler over denne bevilgningen nyttes til utvikling av omsorgstjenestene, tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, personer med nedsatt funksjonsevne, herunder barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier, personer med psykisk utviklingshemming og andre vanskeligstilte grupper. Oppfølgingen av Omsorg 2020, inkl. Omsorgsplan 2015 skal prioriteres. Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell og bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Omsorg 2020

Statlig finansiering av omsorgstjenestene

Det foreslås 20 mill. kroner i 2015 til et utredningsprosjekt, som skal danne grunnlag for et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Prosjektet skal også utforme hvordan forsøket kan evalueres. Det vil bli lagt opp til et særskilt inntektspåslag for de kommuner som får delta i forsøket. Helsedirektoratet vil få ansvaret for gjennomføringen av utredningsprosjektet i dialog med departementet. Utredningsprosjektet skal gjennomføres i nær dialog med KS og med de kommuner som skal delta i forsøket.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Helsedirektoratet skal utvikle veilednings- og opplæringstilbud for arbeidsledere og assistenter som også omfatter kommunenes saksbehandlere. Videre har Helsedirektoratet igangsatt prosjekter som skal gi økt kunnskap om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Arbeidet med utarbeidelse av en opplæringshåndbok for BPA vil ferdigstilles innen utgangen av 2014. Direktoratet jobber parallelt med utvikling av kursopplegg for arbeidsledere og assistenter.

Helsedirektoratet har gitt Høgskolen i Lillehammer (HiL) et utredningsoppdrag om kunnskapsoppsummering og forslag til forbedring av datainnhenting om BPA. Sluttrapporten skal leveres i desember 2014.

Stortinget har vedtatt endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringen gir rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Loven skal etter planen tre i kraft fra og med 2015. Lovendringen skal følgeevalueres, og KS skal involveres gjennom konsultasjonsordningen.

Det foreslås å videreføre midlene i 2015 til følgeevaluering av lovendringen. Oppfølgingen av rettighetsfestingen må ses i sammenheng med annet generelt arbeid som foregår på området, bl.a. nytt rundskriv, opplæringsmateriell og opplæringstilbud. Nytt rundskriv om BPA vil bli utarbeidet med formålet om å gjøre lovbestemmelsene om BPA mer tilgjengelige for brukerne, kommunene og andre som skal anvende regelverket, og bidra til å gi økt rettssikkerhet og god praksis. Det vises til post 68 for nærmere omtale.

Pårørendeprogrammet

Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet 2020) skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. Et av målene i Pårørendeprogrammet er å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen. Regjeringen vil legge til rette for å bruke pårørende som aktive endringsagenter til beste for sine nære, og for kvalitetsutvikling i tjenesten.

Helsedirektoratet er i gang med kunnskapsinnhenting og et flerårig utviklingsarbeid sammen med kommuner, og er i dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. Omsorgslønnsordningen er en sentral del av dette arbeidet. Helsedirektoratet vil ved årsskiftet 2014/2015 gi en tilrådning om en mer rettferdig og forutsigbar ordning for brukerne av omsorgslønnsordningen. Hvordan omsorgslønnsordningen skal reformeres, vil også bli sett i sammenheng med tilsvarende prosess i Arbeids- og sosialdepartementet om pleiepengeordningen.

I 2013 etablerte Helsedirektoratet en tilskuddsordning med mål om å utvikle kommunale modeller, som skal bidra til å forbedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver gjennom f.eks. fleksibel avlastning, opplæring, råd og tilpasset veiledning, sosiale nettverk, omsorgslønn mv. 21 kommuner deltar i dette arbeidet.

Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide en overordnet pårørendeveileder for kommunene, på tvers av alle pårørendegrupper. Opplæringstiltak rettet mot spesielle målgrupper planlegges i oppfølgingen av veilederen. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å se nærmere på potensialet og utfordringene knyttet til formalisert samspill mellom brukere/pårørende og tjenesteleverandørene.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til Pårørendeprogrammet i 2015.

Frivillig arbeid

Det skal utvikles en nasjonal strategi for frivillig arbeid på omsorgsfeltet. Aktivitet ved eldresentra, livsglede for eldre og livsgledesertifisering er pågående tiltak som omhandler frivillighet, og som foreslås videreført. Helse- og omsorgsdepartementet deltar også i Kulturdepartementets forskningsprogram på sivilsamfunn og sivil sektor. Det vises til kap. 769, post 70 for nærmere omtale. Det vises også til kap. 718, post 21 for omtale av Møteplass for frivillighet.

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på omsorgsfeltet

I samarbeid med KS og Frivillighet Norge er det igangsatt et samarbeid for å utvikle en strategi for frivillig arbeid på omsorgsfeltet. Strategien skal legge til rette for godt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor, og bidra til å øke den frivillige innsatsen i omsorgssektoren. Strategien skal utformes slik at den kan danne grunnlaget for lokale strategier på kommunalt nivå.

Aktivitet ved eldresentra

Tilskuddet til aktivitet ved eldresentra skal bidra til å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning, og skape aktivitet og sosialt fellesskap. Ordningen er rettet mot å skape møteplasser som er åpne for alle seniorer og eldre, enten gjennom egne tilbud til gruppen eller ved å legge til rette for møteplasser på tvers av generasjonene. For 2014 er yngre seniorer og nye pensjonister, samt tiltak som styrker samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommuner prioritert. Det ble i 2014 bevilget 10 mill. kroner til tilskudd til aktivitet ved eldresentra. Midlene foreslås videreført i 2015.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Det ble i 2013 igangsatt en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. Ti sykehjem har per august 2014 status som Livsgledesykehjem. Det ble i 2014 bevilget 5,5 mill. kroner til stiftelsen Livsglede for eldre og livsgledesertifisering av sykehjem. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Stiftelsen Livsglede for eldre til livsgledesertifisering av sykehjem og annet utviklingsarbeid i regi av stiftelsen i 2015.

Frivillighetskoordinatorer

For å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige gis det støtte til opplæring av koordinatorer for frivillig arbeid gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Stiftelsens hovedsatsingsområder i 2014 er de nasjonale opplæringsprogrammene Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom og Frivillighetskoordinering – eldreomsorg. Målgruppene er fagpersonell ved sykehjem, frivillig sektor og helse- og omsorgssektoren.

Det ble i 2014 bevilget 7 mill. kroner til opplæring av frivillighetskoordinatorer, og spredning av opplæringsprogrammet Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Verdighetssenteret i Bergen til disse tiltakene i 2015.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020

Det er gjennom Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi gitt støtte til ti prosjekter med formål å utvikle og utprøve velferdsteknologiske løsninger. Prosjekter knyttet til utvikling av trygghetspakker er blitt prioritert. Prosjektene dekker 32 kommuner i et tett samarbeid med FoU-miljøer og næringsliv. Utvikling og utprøving av trygghetspakker er tema i åtte av prosjektene. I tillegg er det forsøk knyttet til GPS, alarmmottak, elektroniske dørlåser, elektroniske medisindosetter, digitalt tilsyn på nattestid og verktøy for bedre ruteplanlegging i hjemmetjenesten.

Helsedirektoratet inngikk i juli 2014 en avtale med KS om videreutvikling av verktøyet Veikart for velferdsteknologi og Velferdsteknologiens ABC. Veikart for velferdsteknologi gir veiledning for kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan drives fram i praksis, og skal etter planen lanseres med nye verktøy i 2015. Velferdsteknologiens ABC vil foreligge i første versjon i 2015, og skal bli en praktisk opplæringspakke for kommunene.

I tillegg pågår et arbeid ledet av Helsedirektoratet med å utvikle en veileder innen velferdsteknologi knyttet til Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen er forventet ferdig innen utgangen av 2014.

Helsedirektoratet har i arbeidet med å etablere åpne standarder for velferdsteknologi utredet norsk tilknytning til det internasjonale rammeverket Continua Health Alliance. Utredningen ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2014. Oppfølging av utredningen er til vurdering i departementet.

Det foreslås å flytte 20,7 mill. kroner til post 68 til utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger. Fordelingen av midlene på post 68 skal ta høyde for at pågående tiltak sikres finansiering, slik at de fullføres. Det foreslås bevilget 13,3 mill. kroner på post 21 i 2015.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 inngår i Omsorgsplan 2015. Gjennom planens tre hovedsaker om tilpasset dagaktivitetstilbud, tilrettelagte boliger og økt kunnskap og kompetanse, har kommunene iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til personer med demens. Om lag 18 000 ansatte i over 90 pst. av landets kommuner får opplæring i demens gjennom Demensomsorgens ABC, og mer enn 75 pst. av kommunene har tilbud om pårørendeskoler eller samtalegrupper. Det er gjennomført kurs i opprettelse av demensteam, og informasjonsmateriale om utredning og diagnostisering av demens ble i 2013 sendt til alle landets kommuner.

Det foreslås at bevilgningen i 2015 benyttes til spredning av tilbudet om pårørendeskoler og samtalegrupper, og implementering av opplæringspakker om demens for personell, frivillige og pårørende. Videre foreslås det at bevilgningen benyttes til drift av erfaringsbank om demens, informasjonsarbeid om demens, støtte til det lokale arbeidet som utføres av Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen og veiledningsarbeid til pårørende. Det foreslås i tillegg at deler av midlene skal benyttes til gjennomføring og sluttføring av utviklingsprogrammer for yngre personer med demens, personer med innvandrerbakgrunn med demens, personer med samisk språklig og kulturell identitet med demens, samt til spredning av gode modeller for utredning og diagnostikk av demens og miljøbehandling/miljøterapi. Det foreslås videre å avsette midler til utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser av demens, og utvikling av retningslinjer og veiledere på demensområdet.

Helsetilsynets rapporter viser at det fortsatt er utfordringer og mangler i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Det er spesielt behov for økt oppmerksomhet om utredning og diagnostisering av demens, tidlig innsats og styrking av tjenestetilbudet til hjemmeboende med demens. Basert på erfaringene fra Demensplan 2015, ny kunnskap og innspill fra brukere og pårørende, vil regjeringen utvikle en ny demensplan, Demensplan 2020. Det tas sikte på å legge fram handlingsplanen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016.

Det foreslås bevilget 40,8 mill. kroner over post 21 til Demensplan 2015 i 2015. Det vises videre til tilskudd til Demensplan 2015 over post 60, 62, 67, 71, kap. 769, post 21 og kap. 780, post 50.

Nevroplan 2015

Nevroplan 2015 inngår i Omsorgsplan 2015, og skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske lidelser. To kommunale treårige utviklingsprogram innen området dag- og aktivitetstilbud og tilpasset treningstilbud ble etablert i 2012. Det ble i 2013 tildelt 3 mill. kroner til ti prosjekter for utprøving av dag- og aktivitetstilbud, samt 3 mill. kroner til ti prosjekter til utprøving av tilrettelagte treningstilbud. Utviklingsprogrammene avsluttes ved utgangen av 2014.

Det ble i 2010 etablert en tilskuddsordning til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner for personer med nevrologiske skader og sykdommer. I 2014 ble det utbetalt 3 mill. kroner til 12 organisasjoner.

Det ble i 2014 bevilget 10 mill. kroner til Nevroplan 2015. Det foreslås at tilskuddsordning til informasjons- og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjonene videreføres i 2015, og at det utvikles generelle modeller for dag- og aktivitetstilbud og tilpassede treningstilbud basert på erfaringer fra utviklingsprogrammene. Det foreslås også å gjennomføre en evaluering av tilskuddsordningen. Det foreslås bevilget 4,8 mill. kroner over post 21 til Nevroplan 2015 i 2015. Videre foreslås det å flytte 5,2 mill. kroner til post 68. Midlene skal gi rom for at kommunene setter i verk kompetansetiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid, bl.a. for å styrke rehabiliterings- og aktivitetstiltak i kommunene.

Ledelse, rekruttering og fagutvikling

Det foreslås følgende tiltak for å styrke ledelse, rekruttering og fagutvikling over post 21 i 2015:

Styrking av ledelseskompetanse

Som del av Kompetanseløftet 2015 er det etablert en praktisk lederopplæringspakke for ledere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Lederutdanningen tilbys av Høgskolen i Hedmark i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommunene og Fagakademiet. Utdanningen bestilles av en eller flere samarbeidende kommuner, og kan skreddersys etter behov. Helsedirektoratet vurderer lederutdanningen som vellykket. Det er i dag om lag 100 deltakende kommuner. Det ble i 2014 bevilget 5,7 mill. kroner til tiltaket. Midlene foreslås videreført i 2015.

I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og KS, er det igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Satsingen finansieres med 5 mill. kroner over post 21, og 5 mill. kroner over kap. 765, post 21. Satsingen foreslås videreført i 2015.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren er det etablert et nasjonalt prosjekt basert på erfaringer fra prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim kommune. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommune og Nav lokalt. KS har mottatt tilskudd til iverksetting og gjennomføring av prosjektet, i nært samarbeid prosjektet i Trondheim. Modellen er spredt til andre kommuner i Sør-Trøndelag. Det er i 2014 arbeidet med å inngå avtaler om oppstart i kommuner i Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Det ble i 2014 bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til KS til prosjektet Menn i helse i 2015.

Hverdagsrehabilitering

I 2013 ble det etablert et tilskudd til kommuner for utvikling og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering skal bidra til økt livskvalitet og forbedret funksjonsnivå hos brukerne gjennom å ta utgangspunkt i brukernes egne muligheter og støtte den enkeltes evner til å bidra aktivt for å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddet, og fordelte tilskudd til 39 kommuner i 2013. Disse har også fått tilskudd i 2014. I 2014 utlyste Helsedirektoratet 20 mill. kroner i tilskudd til videreføring av prosjektet. Så langt er det gitt tilskudd til fire nye prosjekter.

Prosjektene skal følgeevalueres for å dokumentere effekter og gevinster for kommunene og brukerne. Evalueringen skal pågå ut 2015, og prosjektrapporten skal etter planen leveres i februar 2016.

Det foreslås å flytte 12,4 mill. kroner til post 68. Fordelingen av midlene på post 68 skal ta høyde for at pågående tiltak sikres finansiering, slik at de fullføres. Det vises til kap. 762, post 62 for videre omtale av hverdagsrehabilitering.

Forebyggende hjemmebesøk

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til en sammenstilling og videreutvikling av de modellene som har vært utprøvd i det treårige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk. Det vises til omtale under post 67.

Kompetansemiljø for kultur, helse og omsorg

Levanger kommune skal, i samarbeid med Forsknings- og kompetansenettverk innen kultur, helse og omsorg, bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Det er et mål å få fram ny kunnskap, der sammenhenger mellom forskning, utdanning og praksisutvikling blir ivaretatt på en innovativ måte. Kompetansemiljøet skal etter planen starte opp høsten 2014. Det ble i 2014 bevilget 3 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Levanger kommune i samarbeid med forsknings- og kompetansenettverk, til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak i 2015.

Videre foreslås det bevilget 5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene.

Styrking av kompetansen på aktiv omsorg

Kultur, aktivitet og trivsel er grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. For å styrke kompetansen i aktiv omsorg ble det i 2013 bevilget midler til et opplæringsprogram i aktiv omsorg for ansatte i de kommunale omsorgstjenestene. Programmet er utviklet av Senter for omsorgsforskning Sør ved Høgskolen i Telemark. Høgskolen samarbeider med Fagakademiet om gjennomføring. Opplæringsprogrammet skal gi en bred kompetanse i aktiv omsorg, og i hvordan ansatte i omsorgstjenesten kan arbeide slik at ulike pasient- og brukergrupper får et mer meningsfylt liv. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Per april 2014 har nærmere 300 deltakere gjennomført opplæringsprogrammet. Det ble i 2014 bevilget 5,7 mill. kroner til tiltaket. Midlene foreslås videreført i 2015.

Fritidsaktivitet med assistanse

Gjennom utviklingsprosjektet Støttekontakt, kultur og avlastning er det etablert et nasjonalt nettsted Fritid for alle. Nettstedet driftes av Helse-Nord gjennom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Prosjekt Aktive muligheter skal bidra til at personer med psykisk utviklingshemming får reelle muligheter til deltakelse i ordinære fritidsorganisasjoner og aktiviteter. Dette er et kommunesamarbeid mellom flere kommuner.

Det gis tilskudd til videreutdanning i organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige ved høgskolen i Bergen. Videreutdanningen arrangeres på deltid i løpet av 2014. Målet for 2014 er å gjennomføre videreutdanningen med ett studiekull i Bergen og ett i Oslo. Midlene skal bidra til å møte kompetansebehov hos yrkesutøvere som legger til rette og tilpasser tiltak og tjenester knyttet til fritiden for mennesker med spesielle behov. Studiet er tverrfaglig, og retter seg mot fagpersoner som arbeider innenfor sosial-, helse-, oppvekst – og kultursektoren i både offentlig og privat sektor.

Det ble bevilget 4,4 mill. kroner til fritidsaktivitet med assistanse i 2014. Midlene foreslås videreført i 2015.

Mat, måltider og ernæring i omsorgstjenestene

Formålet med satsingen er å styrke ernæringskompetansen i helse- og omsorgssektoren. Satsingen inngår i Kompetanseløftet 2015. I 2013 mottok ti kommuner tilskudd til utvikling og implementering av kompetansetiltak innen ernæring. Gjennom satsingen har kommunene utviklet e-læringskurs, opplæringsfilm, oppskriftskort, kursopplegg mv. som skal spres til andre kommuner. Høgskolen i Østfold vil på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomføre en landsomfattende spørreundersøkelse om mat og måltider i sykehjem i 2014. Arbeidet med kompetanseheving og implementering av rutiner for god ernæringspraksis skal ses i sammenheng med utvikling og implementering av kvalitetsindikatorer. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Det ble i 2014 bevilget 1,1 mill. kroner over post 21 og 3,4 mill. kroner over post 60 til satsingen. Midlene foreslås videreført i 2015.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom

Det ble ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014), bevilget 2 mill. kroner til kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom i 2014. Midlene skal tildeles frivillige organisasjoner. Midlene foreslås videreført i 2015.

Kompetansehevende tiltak for tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Helsedirektoratet skal utvikle opplæringsverktøy/program for barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Satsingen skal bidra til økt kompetanse om tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne i omsorgstjenestene, og bidra til at foreldre skal kunne kombinere arbeid med omsorg for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det ble i 2014 bevilget 4 mill. kroner til formålet. Midlene foreslås videreført i 2015.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming, herunder Mitt livs ABC. Det overordnede målet med Mitt livs ABC er å bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset den enkeltes behov, og at alle brukere med utviklingshemming blir møtt med respekt og får mulighet til å leve selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Målet er også å beholde personell og rekruttere til videre formell utdanning. Innhenting av kunnskap om kompetansesituasjonen og utredning av etiske problemstillinger, vil utgjøre en del av tiltaket. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Mitt livs ABC skal utvikles etter samme mal som Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Det ble bevilget 6 mill. kroner til tiltaket i 2014, hvorav 2 mill. kroner av det samlede beløpet ble bevilget over post 21. De øvrige midlene bevilges over post 60. Midlene foreslås videreført i 2015. Det vises til post 60 for nærmere omtale.

Formidling av forskning og innovasjon

Det ble i 2014 bevilget 1 mill. kroner til omsorgsforskningssentrenes arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene har i 2014 igangsatt et arbeid med å utvikle et omsorgsbibliotek, som skal samle dokumentasjon fra innovasjonsprosjekter, utviklingsarbeid og resultater fra følge-forskning. Formidlingsarbeidet er lagt til Senter for omsorgsforskning Øst, som innehar koordineringsansvaret for omsorgsforskningssentrene. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Senter for omsorgsforskning Øst til formidling av forskning og innovasjon i 2015.

Andre tiltak

Oppfølging av kvalitetsavtalen

Tiltakene i den bilaterale avtalen mellom staten og KS om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene knytter seg til ledelsesutvikling, innovasjon, kvalitetssystemer, personell og kompetanse, mestring blant brukere, boligløsninger, psykisk helse og rus og folkehelsearbeid. Helsedirektoratet har en sentral rolle i utvikling og oppfølging av tiltak i avtalen. Det vises til omtale av avtalen under kap. 769, post 70.

Noklus

Det er i 2014 igangsatt et pilotprosjekt for å vurdere organiseringen av laboratorievirksomheten for brukere av hjemmetjenestene. Det utvikles ulike modeller som prøves ut i tre fylker i 2014 og 2015. Hjemmetjenesteprosjektet må ses i sammenheng med arbeidet for å kvalitetssikre laboratorievirksomhet i sykehjem.

Det ble i 2014 bevilget 6 mill. kroner til Noklus. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Noklus til pilotprosjekt i 2015.

Helse og omsorg i plan

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 11 S (2010–2011), sluttet Stortinget seg til at det skal utvikles et opplærings- og utviklingsprogram i langsiktig og strategisk samfunnsplanlegging innen folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Målgruppen er medarbeidere som har ansvar for planlegging i kommuner og helseforetak.

For studieåret 2013–2014 fikk 174 personer tildelt studieplass. Norsk institutt for by- og regionsforskning (Nibr) har fått i oppdrag å evaluere studiet gjennom prosjektperioden (2011–2015). I tillegg til en sluttrapport, som skal ferdigstilles våren 2016, skal det utarbeides delrapporter som leveres ved avslutningen av hvert kull.

Iplos

Iplos er et nasjonalt helseregister, som danner grunnlag for statistikk for pleie- og omsorgstjenesten. Registeret er pseudonymt, og inneholder ikke personidentifiserbare opplysninger om enkeltpersoner. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig, og forvalter og videreutvikler Iplos-registeret.

Helsedirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå, fylkesmennene og kommunene for å sikre komplette data av god kvalitet. Revidert veileder ble publisert i mars 2014.

Prosjekt Innsending av Iplos-data, i regi av Norsk Helsenett, hadde oppstart i februar 2014. Formålet med prosjektet er å effektivisere kommunenes innsendingsrutiner til Statistisk sentralbyrå, tilbakemeldinger av resultat til kommunene, samt kvalitetssikring av personvern og informasjonssikkerhet i innsendingsrutinene.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Det foreslås å flytte:

  • 143,8 mill. kroner knyttet til tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning til post 68.

  • 5 mill. kroner til post 21 knyttet til ledelsesutvikling.

  • 4,5 mill. til kap. 762, post 63 knyttet til lønnstilskudd til videreutdanning.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med 4,5 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 inngår i Omsorgsplan 2015, og har som hovedmål å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning, og å bidra til utvikling av kompetanse, tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren.

Tilskudd til Kompetanseløftet 2015 gis i 2014 over post 21, 60, 67, 68 og kap. 769, post 70. Samlet foreslås det bevilget 402,7 mill. kroner til Kompetanseløftet 2015 i 2015. Dette inkluderer 143,8 mill. kroner i tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning, som foreslås overført til nytt kompetanse- og innovasjonstilskudd på post 68. Fordelingen av midlene på post 68 skal ta høyde for at pågående tiltak sikres finansiering, slik at de fullføres.

Kompetanseløftet 2015 ble ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1, jf. Innst. 11 S (2013–2014) styrket med 50 mill. kroner på post 60 til økt tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning, og 2 mill. kroner på post 21 til økt kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom.

Det foreslås å utvikle en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Planen skal bygge videre på de gode erfaringene fra Kompetanseløftet 2015. Planen planlegges lagt fram i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016. Det vises til kapittelinnledning for nærmere omtale.

I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var veksten i antall årsverk i omsorgssektoren i 2013 på om lag 1500. Rapportering fra fylkesmennene til Helsedirektoratet viser at kommunene planlegger en vekst på i overkant av 1000 årsverk i 2014.

Årsverksveksten de siste årene har i hovedsak bestått av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning var i 2013 om lag 70,9 pst., som er en økning på om lag 3,4 prosentpoeng siden planen ble satt i verk i 2007. Veksten i andelen personell med høgskoleutdanning har vært spesielt høy. I 2013 utgjorde sykepleiere over 56 pst. av årsverksveksten. Det var også god rekruttering av vernepleiere med om lag 18 pst. av årsverksveksten, mens helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere utgjorde om lag 16 pst. av årsverksveksten.

I følge tall fra kommunene gjennomførte i overkant av 1000 personer i 2013, med midler fra Kompetanseløftet 2015, et kvalifiseringsløp som fører til fagbrev svarende til helsefagarbeider. Om lag 350 personer fullførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag i 2013, og tiltaket vurderes som et meget godt virkemiddel for å rekruttere høgskoleutdannet personell til distriktskommuner.

Antall fagprøvekandidater og avgangselever innen hjelpepleierutdanningen, omsorgsarbeiderfaget eller helsearbeiderfaget ble halvert etter omleggingen fra hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene til helsearbeiderfaget fra 2006. Fra et nivå på om lag 4500 kandidater årlig i perioden 2002–2007, var antallet om lag 2250 i 2013.

Nedgangen er spesielt stor blant voksne. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har siden 2011 samarbeidet om forsøk med videregående opplæring på arbeidsplass, Fagbrev på jobb. Prosjektet er avsluttet i 2014. Erfaringene fra prosjektet følges opp av Kunnskapsdepartementet i tett samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

I de sju første årene i planperioden (2007–2013) har i overkant av 25 000 personer gjennomført grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet 2015, hvorav om lag 12 000 var knyttet til videregående opplæring og om lag 11 000 var knyttet til høyskoleutdanning.

Følgende tiltak foreslås å inngå i Kompetanseløftet 2015 på post 60 i 2015:

Fagskoletilskudd

Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Gjennom fagskolene tilbys videreutdanning av personell med videregående opplæring innen helse- og sosialfag. Tilskuddet forvaltes av fylkeskommunene. I 2013 gjennomførte om lag 600 personer fagskoleutdanning i helse- og sosialfag med støtte fra Kompetanseløftet 2015. Om lag 4700 personer har fullført fagskoleutdanning de sju første årene i planperioden med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015. Det ble bevilget 84,8 mill. kroner til tiltaket i 2014. Tiltaket foreslås videreført i 2015.

Styrket kompetanse i legemiddelhåndtering

Det ble i 2013 bevilget midler til en satsing for å styrke kompetansen i legemiddelhåndtering i de kommunale omsorgstjenestene. I 2013 og 2014 er bevilgningen benyttet til gjennomføring av læringsnettverk i Pasientsikkerhetskampanjen. Det ble bevilget 2 mill. kroner til tiltaket i 2014. Tiltaket foreslås videreført i 2015. Det vises kap. 769, post 70 for nærmere omtale.

Kurspakke for ufaglærte

I 2013 har 266 ufaglærte deltatt i undervisningsopplegget Med ABC til fagbrev, som gir deltakerne mulighet til å ta eksamen i helsearbeiderfaget. 72 har bestått Vg3 tverrfaglig eksamen, og 26 har bestått fagprøven i 2012/2013. Modellen bygger på eksisterende opplæringsmodeller, som Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC. Det ble bevilget 5,8 mill. kroner til tiltaket i 2014. Tiltaket foreslås videreført i 2015.

Kvalifisering av fremmedspråklige

Det ble i 2013 etablert en tilskuddsordning som skal stimulere til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget. Det ble i 2013 også gitt tilskudd til et pilotprosjekt med kurs i nasjonale fag for helsefagarbeidere fra land utenfor EØS ansatt i omsorgstjenestene. Det ble bevilget 3,1 mill. kroner til tiltaket i 2014. Tiltaket foreslås videreført i 2015.

Andre tiltak

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming, herunder Mitt livs ABC. Det vises til post 21 og post 67 for nærmere omtale.

I Kompetanseløftet 2015 inngår også en satsing på styrking av ernæringskompetansen i omsorgstjenestene. Det vises til post 21 for nærmere omtale.

Gjennom ABC-modellene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Det ble bevilget 4,2 mill. kroner over post 60 til tiltakene i 2014. Det vises til post 21 for nærmere omtale.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

En del av vertskommunene vil, pga. frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner, som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. Det foreslås å redusere bevilgningen med 28,9 mill. kroner i 2015 som følge av dette.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Regjeringen vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens, og legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. De siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for eldre som rammes av demens og andre lidelser. Dag- og aktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende, i tillegg til å bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Alle kommuner kan søke om tilskudd, og tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Fra og med 2014 ble regelverket for tilskuddsordningen endret. Dette har forenklet saksbehandlingen av søknader fra kommunene.

Det er anslått et behov for 9200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. I 2012 og 2013 er det etablert til sammen om lag 1300 plasser. I budsjettet for 2014 ble det lagt til rette for 1200 nye plasser. Ved utgangen av august 2014 er det opprettet noe over 600 nye plasser, hvilket kan tilsi om lag 970 nye plasser i 2014.

Med dette som utgangspunkt, legger bevilgningsforslaget til rette for 1070 nye plasser i 2015. Bevilgningen foreslås økt med 133,8 mill. kroner i 2015, hvorav 62 mill. kroner til 1070 nye plasser. Resterende går til å dekke plasser opprettet tidligere år. Dersom antallet nye plasser i 2014 blir høyere enn her lagt til grunn, vil det være tilsvarende mindre rom for nye plasser i 2015.

Post 63 Investeringstilskudd

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble innført i 2008. Tilskuddet skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan vare over flere år. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning, jf. boks 4.2. Utbetalingsprofilen på posten er 5 pst. første år, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 1 655,6 mill. kroner i 2015, hvorav 199,4 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2015 og 1 378,7 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2015. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 7 785,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner i 2015. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet fra 2,885 mill. kroner til 2,972 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og fra 3,3 mill. kroner til 3,4 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.21.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014), ble investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser styrket betydelig. Den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet ble økt fra 35 pst. til 50 pst. av den maksimale godkjente anleggskostnaden. Den maksimale godkjente anleggskostnaden per enhet ble i tilleggsproposisjonen økt fra 2,8 mill. kroner til 3,3 mill. kroner for pressområdekommuner, og fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder. I tillegg ble tilsagnsrammen for ordningen økt tilsvarende 500 enheter utover forrige regjerings forslag på 2000 plasser. Samlet tilsvarte styrkingen av ordningen i 2014 en økning på 1,85 mrd. kroner utover forrige regjerings forslag i Prop. 1 S (2013–2014).

Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Medregnet momskompensasjonsordningen for kommunesektoren, som også omfatter kommunenes investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, vil staten dermed gjennomsnittlig kunne dekke om lag 70 pst. av godkjente anleggskostnader per enhet. Det er på denne bakgrunn ikke nødvendig å etablere en særskilt rentekompensasjonsordning på toppen av investeringsordningen. Gjennom den betydelige styrkingen av investeringstilskuddet har regjeringen etablert et virkningsfullt og treffsikkert stimuleringstiltak for å gjøre kommunene bedre i stand til å fornye og øke antallet kommunale heldøgns omsorgsplasser.

Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Rapport

I 2013 innvilget Husbanken investeringstilskudd for om lag 1 316 mill. kroner. Det ble innvilget tilskudd til 1378 omsorgsplasser, fordelt på 667 omsorgsboliger og 711 sykehjemsplasser. Det ble også innvilget tilskudd til bygging av 12 430 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger, slik at det kan ytes heldøgnstjenester i boligene.

I perioden 2008 til utgangen av august 2014 har Husbanken mottatt søknader om investeringstilskudd til totalt 8942 heldøgns omsorgsplasser, innvilget tilskudd til totalt 8448 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 3955 plasser i omsorgsbolig og 4493 plasser i sykehjem, og utbetalt tilskudd til totalt 5220 heldøgns omsorgsplasser. Det er i samme periode også innvilget tilskudd til totalt 65 366 kvadratmeter fellesareal for å kunne yte heldøgns tjenester i allerede eksisterende omsorgsboliger.

Tilsagnsrammen for 2014 er satt til 3 865,6 mill. kroner. Rammen gir rom for at det i 2014 kan innvilges tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser. Av denne rammen var det ved utgangen av august 2014 innvilget tilskudd til i alt 1035 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 554 plasser i omsorgsbolig og 481 plasser i sykehjem. Fra årets start til utgangen av august er det fremmet søknader fra kommunene tilsvarende 1341 heldøgns omsorgsplasser.

Oppfølging og kontroll

Fylkesmannen gir Husbanken faglig assistanse under søknadsbehandlingen for å sikre kvaliteten på prosjektene. Bl.a. gir fylkesmannen bistand ved vurderinger av ev. spørsmål knyttet til kravet om at omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgns omsorg. Fylkesmannen bistår også ved ev. spørsmål om omsorgsplassene er utformet i tråd med Demensplan 2015 og formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Tabell 4.21 Foreslåtte tilskuddssatser i 2015 for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Foreslåtte tilskuddssatser per enhet i 2015 (tusen kroner)

Pressområdekommuner

Andre kommuner

Plass i sykehjem, 55 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

1 870

1 634,6

Plass i omsorgsbolig, 45 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

1 530

1 337,4

Gjennomsnittlig tilskuddssats per boenhet, 50 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

1 700

1 486

Maksimal godkjent anleggskostnad per enhet

3 400

2 972

Boks 4.2 Budsjetteringssystemet for poster med tilsagnsfullmakt

Post 63 budsjetteres med tilsagnsfullmakt, fordi det kan ta flere år å gjennomføre prosjektene det gis tilsagn om tilskudd til.

Det opereres med tre begreper: Tilsagnsramme (aktivitetsnivå), bevilgning og tilsagnsfullmakt.

Tilsagnsrammen, eller aktivitetsnivået, er summen av nye tilsagn om tilskudd som kan gis i budsjettåret. Det er tilsagnsrammen som definerer hvor stor aktivitet det kan legges opp til i budsjettåret, ikke bevilgningen.

Bevilgningen på posten er beregnet ut fra en utbetalingsprofil, dvs. hvor stor prosentandel av aktivitetsnivået som antas å komme til utbetaling de enkelte budsjettårene. Bevilgningen skal dekke den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år, samt tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling i dette budsjettåret.

For den delen av aktivitetsnivået som kommer til utbetaling i senere budsjettår, må det gis en tilsagnsfullmakt. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser på posten ved utgangen av budsjettåret, dvs. den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt. Det er et eget romertallsvedtak for tilsagnsfullmaktene.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Tilskuddene som bevilges over posten er knyttet til omsorgsbolig- og sykehjemsprosjekter som fikk oppstartingstilskudd under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2004. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen forvaltes av Husbanken.

I 2013 ble det utbetalt om lag 1 031 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2014 er på 1 055,9 mill. kroner.

Som følge av at rentesatsen er redusert fra 2,5 pst. til 2 pst. for 2015, foreslås bevilgningen satt ned med 64,2 mill. kroner. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 984,7 mill. kroner i 2015.

Post 66 Brukerstyrt personlig assistanse

Formålet med dagens tilskuddsordning er å bidra til nødvendig og tilstrekkelig opplæring om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for brukere, arbeidsledere og assistenter, samt ansatte i kommunens forvaltning. Det ble i 2013 gitt tilskudd til 43 kommuner, fordelt på 118 arbeidsledere, 86 kommunale saksbehandlere og 172 assistenter. Helsedirektoratet forvalter ordningen.

Stortinget vedtok i juni 2014 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringen gir rett til BPA for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Kommunene har også plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven til å vurdere om det er hensiktsmessig å tilby BPA til søkere som ikke fyller vilkårene i rettighetsbestemmelsen.

Stimuleringstilskuddet ble etablert i 1994. Ordningen er godt kjent, og stimuleringsmidlene antas å ha bidratt til en vesentlig kompetanseheving. Det har vært et mindreforbruk på ordningen. Ved innføring av rett til BPA vil det fortsatt være behov for midler til opplæring. Det foreslås derfor å videreføre et betydelig beløp.

Det foreslås å overføre 33 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for å styrke kommunenes frie inntekter i forbindelse med innføring av rett til BPA. Samlet foreslås kommunenes frie inntekter styrket med 300 mill. kroner i 2015 knyttet til rettighetsbestemmelsen.

Resterende bevilgning på 59,9 mill. kroner foreslås flyttet til post 68, knyttet til opplæring om BPA. Midlene skal legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid i omsorgstjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov. Det skal prioriteres midler til opplæring knyttet til BPA.

Post 67 Utviklingstiltak

Det foreslås å flytte:

  • 3,1 mill. kroner til post 68, knyttet til tilskudd til kommunalt kompetanse- og innovasjonsarbeid.

  • 2 mill. kroner til post 21, knyttet til nasjonal veileder og oppfølging av utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk til eldre.

Bevilgningen skal gå til ulike kompetansehevende tiltak, herunder utvikling og spredning av kunnskap, samt organisasjonsfremmende tiltak. Tilskuddene skal bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren.

Det er i gang en samlet gjennomgang av de regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentrenes samfunnsoppdrag, organisering og finansiering. Se omtale i innledningen til programkategori 10.60.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i alle landets fylker skal være pådrivere for kunnskap og kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving, samt være pådrivere for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Utviklingssentrene skal være modeller for andre hjemmetjenester og sykehjem i fylket, og bidra til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Sentrene for omsorgsforskning får midler til å følge opp utviklingssentrene i sin region. Det er utviklet en samlet strategiplan for utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester for årene 2011–2015. Utviklingssentrene skal evalueres i 2014/2015.

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013), ble bevilgningen til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester økt med 10 mill. kroner i 2014. Midlene er benyttet til utvikling og gjennomføring av lokale prosjekter for innovasjonstiltak og velferdsteknologi. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015. Tiltaket foreslås videreført i 2015.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Det er etablert en tilskuddsordning som skal bidra til kompetanseutvikling i landets kommuner. Formålet er å styrke kvaliteten i tilbudet til pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Tilskuddsordningen skal også bidra til å sette søkelys på tiltak for å ivareta pårørendes behov. Prosjekter skal bidra til god fagutvikling, kompetanseheving og ha nasjonal overføringsverdi. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Det ble i 2014 bevilget 16 mill. kroner til tilskuddsordningen. Midlene foreslås videreført i 2015.

For å styrke tjenestetilbudet innen palliasjon og lindrende behandling har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utforme en fagrapport om sentrale temaer ved helse- og omsorgstjenestens tilbud på dette området. Fagrapporten vil ligge til grunn for vurderinger av tiltak innenfor palliasjon og lindrende behandling. Det vises til kap. 769, post 70 for nærmere omtale.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en opplæringspakke om grunnleggende kunnskap for ansatte i omsorgstjenestene om lindrende behandling.

Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å utarbeide egne diagnoseuavhengige retningslinjer for lindrende behandling spesielt knyttet til barns behov fra nyfødtperiode og gjennom hele barnealderen. Arbeidet skal etter planen ferdigstilles i 2014.

Det vises også til post 21 for omtale av tilskuddsordning til styrking av frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

For å styrke fag- og tjenesteutvikling, og sørge for kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemming, er det etablert en kommunal tilskuddsordning. Tiltakene som mottar tilskudd skal sikre god fagutvikling, tjenesteutvikling og kompetanseheving, og ha nasjonal overføringsverdi. Tilskuddsordningen ble opprettet i 2014, og inngår i Kompetanseløftet 2015. Det ble bevilget 7 mill. kroner til ordningen i 2014. Midlene foreslås videreført i 2015.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å revidere rundskriv IS-10/2004 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Revisjonen skal ferdigstilles våren 2015.

Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om forholdet mellom reglene i kap. 9 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kompetansesituasjonen i tjenestene til personer med utviklingshemming. Kap. 9 i loven omhandler regler om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere videre oppfølging av rapporten.

Forebyggende hjemmebesøk

Det treårige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk startet høsten 2011. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015. Seks utviklingssentre for hjemmetjenester, med samarbeidspartnere, fikk innvilget midler og deltar i programmet. Tilskuddsmottakerne skal utvikle verktøy og metodikk for forebyggende hjemmebesøk, og metodene som utvikles skal ha nasjonal overføringsverdi.

Det ble bevilget 5,1 mill. kroner til forebyggende hjemmebesøk i 2014. Modellforsøkene avsluttes i 2014, og det foreslås å flytte 3,1 mill. kroner til post 68. Midlene på post 68 skal legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid, bl.a. for å styrke det forebyggende arbeidet i omsorgstjenestene. Det foreslås videre å flytte 2 mill. kroner til post 21. Midlene skal benyttes til en sammenstilling og videreutvikling av modellene for forebyggende hjemmebesøk, som har vært utprøvd i prosjektene.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Det foreslås å flytte:

  • 143,8 mill. kroner fra post 60, jf. omtale der.

  • 5,2 mill. kroner fra post 21, jf. omtale der.

  • 12,4 mill. kroner fra post 21, jf. omtale der.

  • 20,7 mill. kroner fra post 21, jf. omtale der.

  • 59,9 mill. kroner fra post 66, jf. omtale der.

  • 3,1 mill. kroner fra post 67, jf. omtale der.

  • 10 mill. kroner fra kap. 762, post 60 jf. omtale der.

Bevilgningen foreslås økt med 10,4 mill. kroner som følge av avvikling av Den kulturelle spaserstokken, jf. omtale under kap. 769, post 21.

Det foreslås å etablere et kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd. Tilskuddet skal understøtte regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgstjeneste som i større grad preges av brukerdeltakelse, aktiv omsorg, egenmestring og faglig kvalitet. Tilskuddet skal inngå i regjeringens omsorgspolitikk, Omsorg 2020.

Målet med det nye kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på omsorgsfeltet. Bevilgningen skal gi rom for at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Det skal prioriteres midler til opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse, og til grunn-, etter og videreutdanning. Videre skal utvikling av nye tiltak og metoder, som bidrar til større grad av forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet, kultur og rehabilitering, samspill med pårørende og frivillige, og utvikling av velferdsteknologiske løsninger, prioriteres.

Etablering av tilskuddet medfører at ulike eksisterende tilskudd samles i ett tilskudd. Formålet med dette er å forenkle tilskuddsforvaltningen, og gjøre tilskuddene mer oversiktlige, robuste og fleksible i tråd med kommunenes behov. Dette er i tråd med regjeringens mål om å forenkle og fornye offentlig sektor.

En større og mer fleksibel tilskuddsordning skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng, og sikre bedre samordning med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder under Helse- og omsorgdepartementets budsjett. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling.

Det foreslås at tilskuddet til kommunene forvaltes av fylkesmennene. Fylkesmennene har med sin nærhet og kjennskap til kommunene et svært godt utgangspunkt for å vurdere søknader, og følge opp kommunene med råd og veiledning på en enkel måte. De har også hatt et mangeårig samarbeid med Husbankens regionkontorer gjennom handlingsplan for eldreomsorgen, opptrappingsplan for psykisk helse og Omsorgsplan 2015. Fylkesmennene har lang erfaring med, og kompetanse på, tilskuddsforvaltning overfor kommunene, og forvalter i dag tilskudd til Kompetanseløftet 2015 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd til kommunal innovasjon og utvikling.

Helsedirektoratet skal fortsatt ha det nasjonale ansvaret for oppfølging av det helhetlige omsorgsplanarbeidet, og drive nasjonalt utviklingsarbeid.

Tilskuddet skal være søknadsbasert. Midler til fylkesmennene fordeles etter en fordelingsnøkkel basert på dagens fordeling av midlene til Kompetanseløftet 2015 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets fordeling av innovasjonsmidlene i skjønnstilskuddsordningen til kommunene. I en overgangsfase må pågående tiltak sikres finansiering, slik at disse fullføres.

Helsedirektoratet vil ha ansvar for styringsdialogen med fylkesmennene. Det foreslås en samlet bevilgning på 259,9 mill. kroner til tiltaket i 2015.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

Det foreslås å videreføre tilskudd til fire særskilte tiltak:

  • 1,5 mill. kroner til Hørselshemmedes Landsforbund likemannsarbeid, hørselshjelperordningen

  • 1,5 mill. kroner til Demenslinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Røde kors besøkstjeneste

  • Hjertelinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Det er også anledning for andre landsdekkende frivillige organisasjoner å søke om tilskudd. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet, som følger opp virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Post 72 Landsbystiftelsen

Camphill Landsbystiftelsen i Norge eier og driver landsbyer (også kalt Camphill-landsbyer), som fram til 1986 var en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens institusjoner. Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Institusjonene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Følgende institusjoner omfattes av tilskuddsordningen:

  • Vidaråsen landsby, Vestfold

  • Hogganvik landsby, Rogaland

  • Jøssåsen landsby, Sør-Trøndelag

  • Solborg, Oppland

  • Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

  • Kristoffertunet, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til institusjonene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap og følger opp arbeidet med fastlegging av beleggskrav knyttet til antall og type plasser. Kommuner som har psykisk utviklingshemmede beboere ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Bevilgningen skal delvis dekke utgifter til drift av en spesialisert fagavdeling ved Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.

Tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter

Bevilgningen går til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, som gir helsemessig og sosialmedisinsk behandlings- og omsorgstilbud til døve og døvblinde med særskilte og sammensatte behov.

Formålet med tilskuddet er å bidra til drift av en spesialisert fagavdeling ved senteret. Fag- og opplæringsseksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde internt på Signo Conrad Svendsen senter, i omsorgsboliger, arbeids- og fritidstilbud og i rehabiliteringsavdelingen. Seksjonen gir også opplæring og veiledning rundt døve og døvblinde med tilleggsvansker i landets kommuner. I tillegg til kunnskapsutvikling og -spredning gjennom flere prosjekter, har seksjonen fokus på å utvikle tegnspråkferdigheter, samt bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. I 2014 ble det bevilget om lag 13 mill. kroner til senteret.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

  • Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

  • Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

  • Tilskuddet skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tjenestetilbud.

  • Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass og hjemmebesøk mv.

Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskuddet mellom de to institusjonene. I 2014 ble det samlet bevilget om lag 8 mill. kroner til de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner fra kap. 781, post 79 knyttet til Fagnettverk Huntington.

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier, og en best mulig ressursforvaltning. Midlene skal gå til administrasjon av Fagnettverk Huntington, hvor Landsforeningen for Huntington, Senter for sjeldne diagnoser (SSD)/Oslo Universitetssykehus (OUS), Helse Sør-Øst RHF (eier av SSD), NKS Kløverinstitusjon og de fem ressurssentrene for Huntington er representert. Helsedirektoratet forvalter tilskuddet til Fagnettverk Huntington, og NKS Kløverinstitusjon koordinerer nettverket. Videre tildeles en del av midlene som tilskudd til de fem Huntington ressurssentrene (NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, Ranheim Helse- og velferdssenter, Helsesenteret Sonjatun, NKS Grefsenlia, Presteheia omsorgssenter). Ressurssentrene skal ha ansvar for drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk, samt delta i det nasjonale fagnettverket. I samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser skal fagnettverk Huntington samle og spre informasjon, kunnskap og kompetanse. Det ble bevilget 4 mill. kroner til Fagnettverk Huntington i 2014. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Fagnettverk Huntington i 2015.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (Naku)

Naku skal utvikle og styrke tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming, og være et faglig knutepunkt for utvikling av tjenestene. Utvikling av nettbank og fagnettverket Psykisk helse og utvikling videreføres. Naku har, sammen med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt kompetansetiltak for å bedre tjenestene til mennesker med utviklingshemming, Mitt livs ABC. Det ble bevilget 6,4 mill. kroner til Naku i 2014. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Naku til utvikling og styrking av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming i 2015. Det vises til innledning på programkategori 10.60 for nærmere omtale.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Det vises til omtale på post 21.

Betinget tilsagn om tilskudd

Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 70

25 150

30 196

40 314

50

Samisk helse

6 036

5 247

5 393

60

Forebyggende helsetjenester

70 669

62 113

51 101

61

Fengselshelsetjeneste

131 027

135 176

142 517

62

Øyeblikkelig hjelp , kan overføres, kan nyttes under kap. 732, post 70 og 76

256 047

419 108

586 319

63

Allmennlegetjenester

78 693

128 208

133 411

70

Tilskudd , kan nyttes under post 21

48 568

46 720

48 262

71

Frivillig arbeid mv.

6 254

6 373

6 583

73

Forebygging uønskede svangerskap og abort , kan overføres

25 614

26 309

27 177

74

Stiftelsen Amathea

15 868

16 223

16 758

Sum kap. 0762

663 926

875 673

1 057 835

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene knyttet til:

  • 153,8 mill. kroner foreslås overført fra de regionale helseforetak til etablering av døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene.

  • 3 mill. kroner til styrking av fengselshelsetjenesten.

  • 10,3 mill. kroner foreslås flyttet fra kap. 571, post 64 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, knyttet til skolehelsetjenesten i videregående skole.

  • 4,5 mill. kroner foreslås flyttet fra kap. 761, post 60 knyttet til lønnstilskudd til videreutdanning for sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester.

  • 10 mill. kroner foreslås flyttet til nytt kompetanse- og innovasjonstilskudd på kap. 761.

  • 10 mill. kroner til utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere.

For øvrig foreslås bevilgningen redusert med om lag 17 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Primærhelsetjenestene er de helsetjenestene kommunene har ansvar for. Det omfatter forebyggende tjenester, allmennlegetjenester, habilitering og rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, psykisk helse, rustiltak og helsetjenester i omsorgstjenesten og i fengsel.

Regjeringen vil i 2015 legge fram en melding til Stortinget om framtidens primærhelsetjeneste. Pasienten skal oppleve helsetjenestene som koordinerte og helhetlige. Meldingen utarbeides i dialog med bruker- og pasientorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner og KS. Det vises til kategoriomtalen for nærmere omtale.

Det arbeides med å få på plass en samlet strategi for seksuell helse fra 2016. Det vises til kap. 762, post 73 for nærmere omtale.

Forebyggende tjenester

I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. Det foreslås å styrke disse tjenestene med ytterligere 200 mill. kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 385 mill. 2015-kroner.

For å oppfylle ansvaret for helse- og omsorgstjenester skal kommunen bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste er en lovpålagt forebyggende tjeneste.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et tilbud til gravide og barn og unge i alderen 0–19 år. Tjenesten skal arbeide både individ- og miljørettet, med mål om å fremme god helse og gode sosiale og miljømessige forhold for familier samt forebygge sykdom og skader. Tjenesten har et stort potensial for å forebygge, og for å identifisere utsatte gravide, barn og unge. Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, vaksinasjon, veiledning og rådgivning, opplysningsvirksomhet, samarbeid med andre etater og forebyggende arbeid.

I tillegg ytes forebyggende tjenester som en integrert del av andre tjenester, bl.a. hos fastleger og fysioterapeuter.

Det er et mål å styrke de forebyggende og helsefremmende tjenestene. Tjenestene må bli bedre på primærforebygging og tidlig diagnostikk. Når sykdom har oppstått og blitt diagnostisert, må tjenestene aktivt bidra til å hindre forverring og at komplikasjoner oppstår. Folk må få bedre hjelp til å endre livsstil og mestre livet med sykdom. For å bidra til dette har det over flere år blitt ytt tilskudd til etablering av frisklivssentraler. Disse har som mål å bidra med livsstilsendring. Det ytes også tilskudd til arbeid med å forebygge uønskede svangerskap og abort. Overordnede mål for dette arbeidet er fortsatt nedgang i abortratene, og at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for et trygt seksualliv.

I 2013 ble det i nært samarbeid med sentrale brukerorganisasjoner utarbeidet en strategi for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer – hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft (UNECE-strategi 2013–2017). Det arbeides videre for å nå de målsettingene som denne angir og etter den samme hovedinnretningen som presenteres for hvordan vi skal møte utfordringene. Strategien har en bred tilnærming som tar utgangspunkt i sektorovergripende folkehelsearbeid, i tillegg til at den gir føringer for arbeidet relatert til de enkelte sykdommene. Bedre opplæring for å mestre livet med sykdom og unngå forverrelser er viktig for alle disse gruppene.

Habilitering og rehabilitering

Kommunenes ansvar for å sørge for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering uavhengig av diagnoser og helseprofesjoner er tydeliggjort i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter har gitt kommunene insentiv til å styrke sitt tilbud innen habilitering og rehabilitering som en integrert del av lov om helse- og omsorgstjenester, og i større grad ta i bruk tverrfaglig kompetanse. Pasienter som skrives ut tidlig fra sykehus, vil ha behov for oppfølging i kommunene, og bedre tilbud i kommunene vil også kunne redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Habilitering og rehabilitering skjer ofte som en integrert del av de ulike deltjenester. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene.

Allmennlegetjenesten

Kommunene har ansvar for å sikre nødvendig kapasitet og god kvalitet i allmennlegetjenesten. Denne omfatter fastlegeordningen, legevakttjenesten og legetjenester i sykehjem, helsestasjons- og skolehelsetjenesten mv.

Revidert fastlegeforskrift trådte i kraft 1. januar 2013. Formålet med den reviderte forskriften er en mer likeverdig tjeneste, og at fastlegene skal ta et mer helhetlig ansvar for tjenestene til innbyggerne på sine lister. Helse- og omsorgsdepartementet vil jobbe videre med tiltak som kan bidra til bedre kapasitet, kvalitet og integrering av allmennlegetjenesten i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises til omtale av arbeidet med en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten innledningsvis og omtale under kap. 762, post 63 om rekruttering og aktiviteten i fastlegeordningen.

Det arbeides med å styrke legevakttjenesten. Fastlegenes deltakelse i legevakt er lavere enn for få år siden. Vaktene dekkes i økende grad av leger med liten erfaring i allmennmedisinsk arbeid (færre spesialister deltar i vakt) og/eller av utenlandske leger med kort botid i Norge. En stor andel av øyeblikkelig hjelpinnleggelser foretas av legevaktleger. Forskning viser at uerfarne leger legger inn pasienter hyppigere på sykehus enn mer erfarne.

Helse- og omsorgsdepartementet har begynt et arbeid med å styrke kompetanse og kvalitet i kommunal legevakttjeneste. Det skal stilles krav til minimumskompetanse for å kunne ha legevakt alene og innføres et nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. Det har pågått et arbeid med revisjon av forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I slutten av mai 2014 ble det sendt på høring et forslag til forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) med høringsfrist 15. september 2014. I forskriften foreslås bl.a. å stille kompetansekrav til leger og annet helsepersonell i legevakt. Legevakt vil også inngå som tema i meldingen til Stortinget om primærhelsetjenesten.

Det vises til kap. 762, post 63 for nærmere omtale. Det vises også til kap. 701, post 21 for nærmere omtale av nasjonalt legevaktnummer.

Overgrepsmottak

Det arbeides med å styrke helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte. Tilbudet må inkludere sikring av spor, skadedokumentasjon, medisinsk behandling og psykososial oppfølging. Utgangspunktet har vært Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2012–2013) om vold i nære relasjoner, jf. Innst. 339 S (2012–2013), og Nordlandsforskning sin evaluering i 2012 og 2013 på oppdrag fra Helsedirektoratet. Evalueringen viste store variasjoner i innhold, kapasitet, kvalitet og kompetanse mellom landets mottak og avdekket uklarhet i ansvarsforhold. Medisinsk undersøkelse og behandling fungerte godt, mens det var mangler ved mange mottak når det gjelder rettsmedisinsk undersøkelse og psykososial oppfølging.

De fleste personer utsatt for vold i nære relasjoner uten at det samtidig foreligger et seksuelt overgrep, oppsøker i dag kommunal legevakt. Legevakten, ev. også fastlegen, er oftest nærmest brukeren og en inngangsport for å søke hjelp, også for personer utsatt for seksuelle overgrep. Legevakten skal håndtere akutte hendelser og ved behov henvise videre og sørge for transport av pasienten til overgrepsmottaket/sykehuset.

Tjenestene til volds- og overgrepsutsatte skal integreres i de ordinære tjenestene, og spesialisthelsetjenesten vil få hovedansvar for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep. Det foreslås at dette skjer fra 2016. Eksisterende, robuste kommunale mottak skal videreføres gjennom avtaler mellom regionale helseforetak og kommuner. Helsetjenesten skal fortsatt utføre rettsmedisinske undersøkelser som bistand til politiets arbeid der forholdet er anmeldt. Regionale helseforetak får ansvar for å inngå avtaler med justissektoren om slik bistand. Ansvarsforhold knyttet til sporsikring der anmeldelse ikke foreligger, herunder økonomiske konsekvenser, foreslås utredet nærmere av Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er viktig at både kommunene og de regionale helseforetakene øker kompetansen på respektive områder. Det vises til post 63 for omtale av kompetansehevende tiltak knyttet til legevakttjenesten. Det vises også til kap. 732 for videre omtale .

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 1,6 mill. kroner fra kap. 719, post 21 knyttet til smittevern.

Smittevern

Det foreslås å flytte 1,6 mill. kroner fra kap. 719, post 21 knyttet til smittevern. Det er behov for å fokusere på antibiotikaresistens, tuberkuloseutfordringer, riktig bruk av antibiotika, smittevernkonferanser og smittevernhygiene på sykehjem og oppfølging av smittevernarbeidet i kommunene mv. Midlene skal disponeres av Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgstjenester i fengsel

Helsedirektoratet ivaretar tilskuddsforvaltning til kommuner og fylkeskommuner med fengsel og følger med på faglige problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenester til innsatte. I 2012 ble det etablert et fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte, der både helsetjenesten og kriminalomsorgen er representert. Det foreslås 0,4 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid på dette området i 2015. For øvrig vises til omtale av fengselshelsetjenesten under post 61.

Utdanningsstillinger allmennmedisin

Det er driftsoppgaver knyttet til tilskuddsordningen med utdanningsstillinger i allmennmedisin. Det foreslås 1 mill. kroner til dette formålet i 2015. Det vises for øvrig til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under post 63.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Staten finansierer prosjektering/etablering og drift av et felles nasjonalt telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. I 2014 ble det bevilget 2 mill. kroner til tiltaket på kap. 762, post 21. Midlene foreslås videreført i 2015. For øvrig vises til omtale under kap. 701, post 21.

Delegering av myndighetsansvaret for å godkjenne takstkompetanse for fysioterapeuter med videreutdanning fra utlandet

Myndighetsansvaret for å godkjenne takstkompetanse for fysioterapeuter med videreutdanning fra utlandet i manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi er overtatt av Helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Oppdraget innebærer også myndighetsansvaret til å godkjenne tilleggskompetanse til å utløse særskilte rettigheter for manuellterapeutene. Det foreslås å bevilge 0,8 mill. kroner til denne oppgaven i 2015.

Kondomordningen

Det foreslås 1 mill. kroner til anskaffelser i forbindelse Kondomordningen, som er en del av handlingsplanen for uønskede svangerskap og abort. Det vises for øvrig til omtale under post 73.

Utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere

Det er dokumentert at det er variasjon i bruken av gradert sykmelding, og at fastlegene kan påvirke sin pasientgruppes sykefraværsadferd. Regjeringen ønsker å legge til rette for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen, og vil derfor innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder. Det ble derfor iverksatt et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014 med sikte på implementering så snart det er faglig forsvarlig. Verktøyet vil kunne bidra til større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. Det ble bevilget 7 mill. kroner til tiltaket ved Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014), jf. Innst. 260 S (2013–2014). Bevilgingen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner utover tilleggsbevilgningen ifm. Prop. 93 S (2013–2014). Til sammen foreslås det å bevilge 10 mill. kroner i 2015 for å dekke kostnader knyttet til gjennomføring av et utviklingsarbeid med beslutningsstøttesystem (normerte sykmeldinger).

Anvendelse av deler av helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Det tas sikte på å gi deler av helselovgivningen anvendelse på Svalbard og Jan Mayen f.o.m. 2015. Iverksetting vil kunne medføre noen nye oppgaver for Fylkesmannen i Troms, f.eks. i form av behov for økt beredskap og økt tilsynsvirksomhet. Det foreslås å øremerke 0,2 mill. kroner til Fylkesmannen i Troms knyttet til disse oppgavene.

Post 50 Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Dette skjer bl.a. gjennom utvikling av Sametingets helsepolitiske innspill til sentrale myndigheter, dialog med helseforetakene og saksbehandling i forbindelse med tildeling av prosjektmidler til samiske helseformål og administrasjon av tilskuddsordningen. Det ble i 2014 bevilget 5,2 mill. kroner til Sametingets arbeid med samisk helse. Det foreslås 5,4 mill. kroner i 2015.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Det foreslås å flytte:

  • 10,3 mill. kroner fra kap. 571, post 64 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, knyttet til skolehelsetjenesten i videregående skole.

  • 10 mill. kroner til kap. 761, post 68 knyttet til hverdagsrehabilitering.

For øvrig er bevilgningen på posten er redusert med 13,3 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Forebygging av og mestring av sykdom kan utføres av kommunene på mange ulike måter. Sentrale deler av tjenestene tilbys gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og frisklivssentraler. Finansieringen av forebyggende tjenester over dette kapittel går i hovdesak til disse tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I 2013 ble det gjennomført et landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjenester til barn i alderen 0–6 år. Tilsynet omfattet utvalgte helsestasjoner i 78 kommuner og bydeler. Kommunene representerer ikke et tilfeldig utvalg, men er plukket ut på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Fylkesmennene fant lovbrudd i 56 av de 78 kommunene/bydelene. Tilsynets temaer var hvorvidt kommunen sikrer at alle barn i aldersgruppen 0–6 år får forsvarlige helsekontroller og om helsestasjonstjenesten bidrar til at barn og familier med spesielle behov mottar et helhetlig tjenestetilbud, tilbyr tjenester til barn og foreldre tilpasset egen språkbakgrunn og gir en faglig forsvarlig kostholdsveiledning for å forebygge feilernæring. Fylkesmennene konstaterte at nær halvparten av kommunene hadde redusert programmet og/eller slått sammen kontroller, i mange tilfeller uten medisinskfaglig vurdering eller risikovurdering. Tilsynet avdekket også i mange kommuner mangelfull styring av helsestasjonstjenesten (Rapport fra Helsetilsynet 4/2014).

I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. Det foreslås å styrke disse tjenestene med ytterligere 200 mill. kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 385 mill. 2015-kroner.

Gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid kan helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til å skape et godt oppvekst- og læringsmiljø for barn og ungdom. Det er viktig med en helhetlig og tverrfaglig organisering av de kommunale helsetjenestene til barn og unge. Helsesøster er en viktig aktør, men mange kommuner har behov for å styrke også andre personellgrupper knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som jordmor, fysioterapeut, psykolog og lege, for å nevne noen. Styrkingen vil bl.a. kunne bidra til en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste slik at elevene lettere kan nå tjenesten.

Tilskuddet til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer ble styrket med 10,3 mill. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tilegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014). Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen i 2015 med 27,6 mill. kroner.

Det foreslås å videreføre 4,1 mill. kroner til områdesatsingen i indre Oslo øst, til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Områdesatsingen er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i indre Oslo øst, et område av byen med særskilte levekårsutfordringer. Arbeidet med områdesatsingen ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Flere departementer deltar i samarbeidet.

Friskliv og mestring av sykdom

Det er etablert to tilskuddsordninger til utvikling av kommunale tilbud for personer som står i fare for å utvikle sykdom. Ordningene skal stimulere kommunene til å utvikle modeller, som bidrar til et mer integrert og tverrfaglig kommunalt oppfølgings- og behandlingstilbud til de store gruppene med kroniske lidelser. Tilskuddsordningene forvaltes av Fylkesmannen. Det skal legges vekt på brukerinvolvering og utnyttelse av likemannsarbeid.

En ordning hadde som formål å styrke de forebyggende helsetjenester i kommunene. Det ble bevilget 23 mill. kroner i 2014, hvorav 3 mill. kroner til tiltak for lærings- og mestringsfunksjoner for voksne personer med diabetes.

Prosjekter som får tilskudd vil være forebyggende tjenester, etablering av frisklivstilbud som frisklivssentraler, lærings- og mestringstilbud og tiltak som er særlig rettet mot personer som kan utvikle kroniske lidelser. Tiltakene vil variere avhengig av organisering og kommunestørrelse. Tilskuddene skal bidra til mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester, økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse i kommunene. Det ble utbetalt tilskudd på totalt 20 mill. kroner til 43 kommuner i 2013. Flere prosjekter er interkommunale der en kommune søker på vegne av flere. Tildeling av tilskudd er sett i sammenheng med øvrige tilskuddsordninger. Kommuner i samme fylke eller region er gjort oppmerksom på hvilke kommuner som har fått tilskudd fra samme tilskuddsordning og bedt om å vurdere muligheter for erfaringsutveksling og samarbeid. Siden tilskuddet ble utbetalt sent på året, har alle kommunene søkt og fått innvilget søknad om å overføre gjenværende prosjektmidler fra 2013 til budsjettåret 2014.

Den andre ordningen er forbeholdt utvikling av frisklivssentraler. Dette er et tiltak med formål å endre levevaner for personer med økt risiko for, eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaner. Tiltakene retter seg bl.a. mot personer med overvekt, storrøykere, et høyt alkoholforbruk eller som er i dårlig fysisk form. Frisklivssentralene har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. Ved utgangen av 2013 var det etablert frisklivssentraler i 202 kommuner eller gjennom interkommunalt samarbeid. De samlede tilskuddsbeløpene til tre ulike forebyggingstiltak som frisklivssentraler og funksjoner for læring og mestring av sykdom mv. er i 2014 på til sammen 30,5 mill. kroner.

Fra 2015 foreslås det at de ulike tilskuddsordningene til friskliv, læring og mestring av sykdom blir slått sammen til en tilskuddsordning. Det foreslås 19,4 mill. kroner til denne ordningen i 2015.

Hverdagsrehabilitering

Tilskuddet til hverdagsrehabilitering foreslås flyttet til kap. 761, post 68 og nytt kompetanse- og innovasjonstilskudd. For rapporering på bruk av midlene i 2013 vises det til samlet omtale på kap. 761, post 21.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Det foreslås 142,5 mill. kroner til vertskommune og vertsfylkeskommuner for fengsler for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte. Spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer dekkes ikke av denne bevilgningen. Det er foreslått å øke soningskapasiteten i Norge, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2013–2014). Utvidelsen av antall fengselsplasser medfører konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for å tilby nødvendige helse- og tannhelsetjenester til de innsatte. Det foreslås å styrke bevilgningen med 0,5 mill. kroner knyttet til forslag om nye soningsplasser i 2015. Det foreslås også å videreføre tilleggsbevilgningen ifm. Prop. 93 S (2013–2014) med 2,5 mill. kroner, knyttet til at soningskapasiteten i 2014 ble økt med 70 plasser.

I tillegg foreslås det 1,5 mill. kroner over denne posten øremerket til prøveordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll. Det vises til nærmere omtale under kap. 734, post 72.

I 2013 ble det fordelt 146,5 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner for å yte helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i fengsel. Av dette ble 129,5 mill. kroner fordelt til kommunene (helse- og omsorgstjenester) og 17 mill. kroner til fylkeskommunene (tannhelsetjenester). Det rapporteres om gradvis endring i populasjonen av innsatte. Fengselshelsetjenesten opplever økte utfordringer relatert til psykisk helse og rusavhengighet. Det er økt behov for tolketjenester, da rundt 30 pst. av de innsatte har utenlandsk bakgrunn. Antall årsverk sykepleiere i fengselshelsetjenesten har økt med 7 pst. fra 2012 til 2013, mens antall legeårsverk er tilnærmet uendret. For nærmere omtale, se kap. 762, post 21.

Post 62 Øyeblikkelig hjelp

Det foreslås å flytte 153,8 mill. kroner fra kap. 732, post 72–76 knyttet til kommunal etablering av øyeblikkelig hjelp.

Iht. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. tas det sikte på at kommunene fra 2016 vil få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tilbudet innen somatikk er blitt faset inn fra 2012. I det året tilbudet starter opp skal kommunen søke om tilskudd fra Helsedirektoratet. Dette tilskuddet skal dekke halvparten av etableringskostnadene. Den andre halvparten tilføres konkrete prosjekter gjennom direkte bidrag i tilsvarende størrelse per kommune fra regionalt helseforetak. Det er avsatt rammer for hver region og ev. ubrukte midler skal tilbakeføres de regionale helseforetak etter samme nøkkel som uttrekket. 47 pst. av landets kommuner hadde etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud ved utgangen av 2013. 75 pst. av kommunene har organisert dette som et interkommunalt tilbud. Det er betydelig færre nyetableringer i 2014 sammenliknet med de to første årene.

Post 63 Allmennlegetjenester

Det foreslås å flytte 4,5 mill. kroner fra kap. 761, post 60, knyttet til lønnstilskudd videreutdanning.

Det er bevilget til sammen 100 mill. kroner for å styrke fastlegeordningen som ledd i revidering av fastlegeforskriften. Revidert fastlegeforskrift trådte i kraft 1. januar 2013. Av de bevilgede midler er 49 mill. kroner benyttet til en ny takst for legemiddelgjennomgang for fastleger som ble innført 1. mai 2013.

I 2012 ble det opprettet et rekrutteringstilskudd med formål å stimulere til etablering av nye fastlegehjemler/-stillinger og redusere antallet ubesatte hjemler/stillinger. Dette har vært et engangstilskudd på 0,3 mill. kroner som tildeles kommuner etter søknad basert på spesifikke kriterier. Veksten i hjemler skal komme i tillegg til den naturlige veksten som de senere år har vært 60–80 hjemler i året. Data fra Helsedirektoratet viser at antallet fastleger i 2013 økte med 108. Rundt 40 pst. av kommunene som mottok tilskudd overførte hele eller deler av tilskuddet til 2014 fordi deres søknader ble innsendt og behandlet sent på året i 2013. Total effekt av tilskuddet i 2013 vil dermed ikke vise seg før i løpet av 2014. Kommunene melder om at tilskuddet har ført til tilfredsstillende legedekning og større valgfrihet for innbyggerne i ordningen. Det foreslås å gjøre endringer i tildelingskriteriene i 2014, jf. forslag under.

Legevakt utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Det er tidligere vedtatt at det skal stilles krav til minimumskompetanse for leger som skal ha legevakt alene (uten kvalifisert bakvakt). Helse- og omsorgsdepartementet sendte i slutten av mai 2014 på høring et forslag til forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) med høringsfrist 15. september. I forskriftsutkastet foreslås bl.a. spesifikke krav til grunnkompetanse for lege som skal ha selvstendig legevakt, krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i legevakt og krav til lydopptaksutstyr i kommunale legevaktsentraler som mangler dette. De foreslåtte kompetansekravene vil medføre ekstra kostnader til bakvakt for noen kommuner. Det ble bevilget 17 mill. kroner til kompensasjon for bakvakt i 2012 og 17 mill. kroner i 2013. I 2014 ble det bevilget ytterligere 50 mill. kroner for å styrke kvalitet og kompetanse i legevakt, der konkrete tiltak skulle fremmes i forslag til revidert akuttmedisinforskrift. I budsjettforslaget for 2015 foreslås 73 mill. kroner til å dekke merkostnader for kommunene ved innføring av revidert akuttmedisinforskrift. Aktuelle tilskuddsordninger vil bli forvaltet av Helsedirektoratet.

Det tas sikte på at revidert akuttmedisinforskrift kan tre i kraft i januar 2015. Forsinkelsen i arbeidet medfører at midler til kompensasjon for utgifter til bakvakt ikke kan benyttes i 2014. Helsedirektoratet kan i 2014 benytte inntil 28 mill. kroner til å utvikle og gjennomføre kompetansehevende kurs for leger og annet helsepersonell, samt utstyr til lydopptak. Direktoratet kan benytte bistand fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Rundt 2 mill. kroner i 2014 benyttes til forsterket veiledning av allmenn-/fastleger utdannet i EØS-land.

8,5 mill. kroner er i 2014 benyttet til utviklingsarbeid av elektronisk pasientjournal (EPJ) ved allmennlegekontorene. Dette er et arbeid som ledes av Helsedirektoratet og finansieres sammen med Legeforeningen. Utviklingsarbeidet skal gjøre EPJ-systemene bedre tilpasset dagens krav som hjelpemiddel til effektiv virksomhet ved legekontorene. Dette omfatter bl.a. bedre oversikter, rapportering og kommunikasjon.

Fastlegestatistikken viser at det er mange små- og utkantkommuner som over tid har rekrutterings- og stabilitetsutfordringer i fastlegetjenesten. Undersøkelser viser at det er svært sannsynlig at de samme kommunene har spesielle utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i legevakt. Ut fra dette brukes øvrige midler til legevakttjenesten i 2014 sammen med midlene til rekrutteringstilskuddet til et felles tilskudd til rekruttering av fastleger og kvalitetshevende tiltak i legevakt. Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Helsedirektoratet, utarbeider kriterier for et tilskudd rettet inn mot distriktskommuner med rekrutteringsutfordringer.

Midlene, inkludert 73 mill. kroner til innføring og oppfølging av revidert akuttmedisinforskrift, foreslås videreført i 2015. For øvrige stimuleringstiltak knyttet til allmennlegetjenesten vises det til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under, og til post 70.

Lønnstilskudd til videreutdanning for sykepleiere som arbeider i kommunale helse- og omsorgstjenester

Formålet med lønnstilskuddet er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere i avansert klinisk sykepleie rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Sykepleierne vil kunne avlaste fastlegene for oppgaver de i dag utfører. Fylkesmennene skal forvalte ordningen. Det foreslås 12,5 mill. kroner til formålet i 2015.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

For å styrke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i distriktene og innhente erfaringer om hva som bidrar til å motivere og stimulere legene og øke kommunenes evne til å legge til rette for et fullstendig utdanningsløp for leger som ønsker å bli spesialister i allmennmedisin, ble det i 2012 utviklet en tilskuddsordning som en prøveordning som vil gå over en femårsperiode. Tilskuddsmidlene kan benyttes av de utvalgte kommuner ut fra lokale behov. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. 21 kommuner mottok tilskudd i 2013. Tilskuddsmidler er i hovedsak fordelt på leger tidlig i spesialiseringsløpet. I 2014 stilles totalt til disposisjon inntil 5,5 mill. kroner til formålet på post 63. Bevilgningen foreslås videreført i 2015 med 4,1 mill. kroner over post 63 og 1 mill. kroner over post 21.

Post 70 Tilskudd

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 skal revideres og utgjøre en del av en felles retningslinje for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009), En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps, fødsels- og barselomsorg. Retningslinje for barselomsorgen, Nytt liv og trygg barseltid for familien, ble publisert i april 2014. Temaet vold mot gravide i eksisterende svangerskapsretningslinje er oppdatert og ble publisert i mai 2014 – Retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold. Gjennomgangen av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen i sin helhet skal starte høsten 2014 med sikte på ferdigstillelse så raskt det lar seg gjøre. 1,1 mill. kroner foreslås videreført over kap. 762, post 21/70.

Tidlig samtale om livsvaner i graviditet som del av svangerskapsomsorg

Som del av oppdrag knyttet til opptrappingsplan for rus (2007–2012), jf. også Meld. St. 30 (2011–2012), Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, og Innst. 207 S (2012–2013), startet Helsedirektoratet høsten 2012 opp et pilotprosjekt i svangerskapsomsorgen med tidlig samtale om livsvaner i graviditet. Formålet har vært å prøve ut tidlig samtale med rådgivning, utvikling av samtalemetode og samtalerutiner, og få erfaringer med forebygging av medfødte alkoholskader og andre skader. Direktoratet ønsket også erfaring med rekruttering av kvinner til tidlig samtale og organisering av arbeidet. Evalueringen av prosjektet er utført av forskningsinstituttet Iris. Rapporten forelå medio mai 2014. Denne viser at både gravide og jordmødre er fornøyde og mener tidlig samtale dekker et reelt behov hos gravide. Utfordringer er bl.a. å etablere kontakt med gravide tidlig i svangerskapet og kapasiteten i jordmortjenesten. Utvalget er lite, men en ser at høyt utdannete kvinner oftere går til jordmor i svangerskapet og er overrepresentert i utvalget. Innvandrere er i liten grad blitt del av prosjektet. Organiseringen under helsestasjonene har fungert godt.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til gjennomgangen av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 omtalt over. Mange temaer, også nye, skal gjennomgås. Et forslag til revidert retningslinje må omfatte en anbefaling om antall konsultasjoner i svangerskapet ut fra en totalvurdering basert på prioritering og utredning av økonomiske og administrative konsekvenser. Tidlig samtale i svangerskapsomsorgen har et potensial for å ta opp forskjellige temaer. Erfaringene fra pilotprosjektet må tas inn i retningslinjearbeidet. Det foreslås derfor ikke å videreføre eller utvide prosjektet. 2 mill. kroner foreslås omdisponert til de allmennmedisinske forskningsenhetene, se under.

Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formålet med tilskuddsordningene er å bidra til rekruttering og stabilisering av leger i primærhelsetjenesten, særlig i distriktskommuner.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane omfatter samfunnsmedisinsk nettverk, læringsnettverk for sykehjemsleger og samfunnsmedisinsk gruppeveiledning. Det arbeides også med å etablere et nettverk for helsestasjonsleger. Slike nettverk antas å føre til at legene blir lengre i sine stillinger/avtaler og har dermed en stabiliserende effekt. En kartlegging utført av Fylkesmannen i januar 2013 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i flere kommuner. Nær 20 pst. av fastlegestillingene i fylket er ubesatte eller betjenes av vikarer.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Finnmark omfattet i 2013 kurs og veiledningssamlinger for unge leger i hele fylket, arbeid med rekruttering av turnusleger i den nye ordningen og med rekruttering av medisinerstudenter fra Universitetet i Tromsø (UiT) til Finnmark. Midler til særskilte rekrutterings- og stabiliseringsprogrammer ble tildelt kommunene Nordkapp, Måsøy, Lebesby og Gamvik etter søknad.

Veiledningsgrupper for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin i Nord-Norge bidrar til å styrke rekruttering og stabilisering av primærleger. Resultatene har vakt oppsikt internasjonalt. Midlene skal dekke legenes utgifter i forbindelse med deltakelse i veiledningsgrupper i de to spesialitetene. Utdanningsgruppen i samfunnsmedisin har i tillegg to andre funksjoner som virker stabiliserende. I 2013 formidlet Fylkesmannen i Finnmark tilskudd til spesialisering i allmennmedisin for 76 leger (til sammenlikning var det totalt 37 i 2012). Ni leger fikk tilskudd til spesialisering i samfunnsmedisin i 2013 (15 i 2012).

Tiltakene foreslås videreført i 2015.

Det er etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet med dem er å styrke kunnskapsgrunnlaget i praktisk utøvende allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene.

De fire AFE ble i 2012 innvilget midler fra Norges forskningsråd til et åtteårig prosjekt for å etablere Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Det er inngått forskningssamarbeid mellom AFE og de regionale odontologiske kompetansesentra. Det ble i 2013 publisert en rekke arbeider ved de fire AFE, bl.a. vitenskapelige artikler i indekserte, fagfellevurderte tidsskrift, og det ble avholdt fem disputaser for ph.d.-graden. Det ble i tillegg drevet omfattende forskningsformidling.

For 2014 ble det bevilget 14,5 mill. kroner til AFE, hvorav 4 mill. kroner til forskning med spesielt fokus på tjenester til brukere med sammensatte behov, herunder mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. AFE-ene vil kunne gi viktige bidrag til den nylig framlagte Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (HelseOmsorg21) som er utarbeidet etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det vises til del III kap. 8 for nærmere beskrivelse av strategien. Ett av satsningsområdene er et kunnskapsløft for kommunene. Det foreslås videreført totalt 16,5 mill. kroner til formålet i 2015, jf. omtale av svangerskapsomsorg.

Det er behov for å opprettholde forskningsaktiviteten på kiropraktikk. Norsk Kiropraktorforbund har etablert en forskningsstiftelse som i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger vil bidra til opprettelse av forskningsaktivitet på feltet. Det planlegges utdanning i tilknytning til et etablert universitetsmiljø i Norge. Det er naturlig at midlene senere vil inngå i forskningsaktiviteten ved den aktuelle undervisningsinstitusjonen. Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til formålet i 2015.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble etablert i 2004 og er organisatorisk tilknyttet Uni Research Helse og faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Senteret skal gjennom forskning, fagutvikling og undervisning, i samarbeid med andre fagmiljø, bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Blant senterets hovedoppgaver er å bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet samt bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet, etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet og sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse. Senteret bidrar også i mange kartleggingsprosjekter. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. ved overgrepsmottakene. Basisfinansieringen av driften av Nklm bevilges over kap. 762, post 70. Det ble bevilget 8,7 mill. kroner i 2012 og 2013 og 11 mill. kroner i 2014. Tilskuddet foreslås videreført med 11,4 mill. kroner i 2015.

I 2008 ble det innført en tilskuddsordning for etablering og/eller utvidelse av interkommunale legevaktsamarbeid (IKL-samarbeid). Det har vært få søknader de senere år. I 2013 fikk fire søknader støtte. Tiltaket foreslås avviklet fra og med 2015.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har siden 2007 vært fast etablert som et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Formålet med senteret er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger samt å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene. Senteret skal bidra til å bygge bro mellom praksis og akademi og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten. Et program for distriktsmedisinsk forskning og fagutvikling gir såkornmidler til lokale prosjekter og ph.d.- prosjekter med relevans for distriktsmedisin. Utover avtalte kjerneoppgaver arrangerer senteret konferanser. Driften dekkes i hovedsak over kap. 762. I tillegg gis et mindre tilskudd fra Helse Nord RHF. Det er rapportert om stor aktivitet i 2013 når det gjelder kunnskapsoppbygging, formidling og innovasjon. Senteret har gitt bidrag til to ph.d.-prosjekter og hatt to disputaser. Det foreslås å gi tilskudd til NSDM også i 2015.

Data fra fastlegedatabasen i Helsedirektoratet ved Helfo tilrettelegges for forskere av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Det er gitt tilskudd til NSD til formålet i forlengelsen av den forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen. Det foreslås å avvikle støtten til NSD i 2015 da etterspørselen fra forskere har vært avtagende.

Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016)

Handlingsplanen koordineres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den er en videreføring av tidligere handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men er utvidet til å omfatte forebyggende tiltak mot alvorlige begrensninger av unges frihet.

Helsetjenestens hovedmål på området kjønnslemlestelse er effektivt forebyggende arbeid for å forhindre at jenter blir kjønnslemlestet, og god behandling av jenter/kvinner som allerede er kjønnslemlestet. Arbeidet er en del av regjeringens samlede arbeid på området.

I 2013 ble det tildelt midler til Nasjonal kunnskapsenhet for minoritetshelse (Nakmi), Fylkesmennene og de regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot kjønnslemlestelse. Brukerundersøkelse fra 2013 (Nakmi) viser at det fortsatt er behov for mer kunnskap om helsekonsekvenser ved kjønnslemlestelse og muligheter for helsehjelp.

RVTS har som oppgave å undervise og veilede tjenester, sørge for informasjon og nettverk på vold og traumeområdet.

Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner i 2015 til arbeidet mot kjønnslemlestelse. Av disse midler tilstilles de fem sentrene 2 mill. kroner for å sørge for kompetanse hos helsepersonell og andre berørte aktører, informasjonsarbeid, utvikling av nettverks- og likemannsarbeid rettet mot kjønnslemlestelse. De resterende midlene skal gå til videreføring av et forskningsprosjekt ved Nakmi og Helsedirektoratets arbeid med kjønnslemlestelse.

Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning og til at tjenestene er kunnskapsbaserte. Helsedirektoratet arbeider for å fremme samisk språk og kulturkompetanse gjennom rådgivning og nettverksvirksomhet mot kommuner, helseforetak, fylkesmenn og utdanningsinstitusjoner og andre aktører med en rolle i helse- og omsorgtjenesten. Bevilgningen dekker primært tilskudd til Senter for samisk helseforskning. Senteret startet i 2012 en oppfølgingsstudie kalt Saminor II. Studien har større bredde i problemstillingene enn tidligere gjennomført Saminor I. Den har pågått i 2012–2014 og har hatt god svarprosent. I tillegg gjennomføres en egen tannhelsestudie fra forskningssenterets side i samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten i de nordligste fylkene. Formålet med studien er å få mer kunnskap om helse- og levekårsrelaterte temaer i befolkningen i områder med samisk og norsk bosetting i Norge. Undersøkelsen baseres på epidemiologisk forskningsmetodikk og er tilrettelagt med generell relevans for befolkningen bosatt i rurale områder i nord og i relasjon til den samiske befolkningens helse og levekår spesielt. Studien vekker internasjonal oppsikt pga. størrelsen på datainnsamlingen. Direktoratet finansierer også en del enkeltprosjekter. Det ble i 2014 bevilget 7 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført i 2015 med 7,2 mill. kroner.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Per 1. januar 2014 har om lag 14 pst. av befolkningen innvandrerbakgrunn. Innvandreres helse varierer etter sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. Det er store helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper. Regjeringen er opptatt av å tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen og viderefører Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013–2017. Tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen og kvaliteten blir like god uavhengig av brukerens norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet og sosioøkonomisk bakgrunn. Tilskudd til Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi) på 8 mill. kroner videreføres. Nakmi arbeider for å utvikle og formidle kunnskap om helse og omsorg for innvandrerbefolkningen. Senteret driver flere forsknings- og utviklingsprosjekter som skal bidra til å tilgjengeliggjøre tjenester og bedre kvalitet for innvandrerbefolkningen.

Det foreslås å videreføre midler til Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (Sohemi) i 2015. Sohemi har en viktig rolle som Helsedirektoratets rådgivende organ når det gjelder å opprettholde gode tjenester til innvandrerbefolkningen.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Antibiotikasenter for primærmedisin er et kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til senteret.

Kompetansesentre

Det vises til innledningen i programkategorien 10.60 for generell omtale av gjennomgangen av kompetansesentre.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Formålet med bevilgningen er å fremme særskilt informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv. Bevilgningen tildeles Norsk pasientforening og Landsforeningen uventet barnedød. Tilskuddene foreslås videreført i 2015. Norsk pasientforening gir medisinsk og juridisk bistand til pasienter og pårørende som søker hjelp. Landsforeningen uventet barnedød arbeider med forskning på og forebygging av uventet barnedød.

Post 73 Forebygging uønskede svangerskap og abort

I 2014 er det bevilget 32,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse. Av dette er 26,3 mill. kroner bevilget over denne posten og 6 mill. kroner over post 21. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av handlingsplanen. Som en del av handlingsplanen ble det i 2013 bevilget tilskudd til nærmere 30 ulike tilskuddsmottakere. Mottakerne representerer arbeid for bedre seksuell helse i bredt, herunder arbeid rettet minoritetsgrupper, LHBT-ungdom, arbeid for å øke prevensjonsbruk samt familieplanlegging og svangerskapsforebyggende arbeid.

Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste femårs periode. Forbruket av prevensjon øker, abortraten fortsetter å gå tilbake. Meldte tilfeller av klamydia viser imidlertid en økning på 6 pst. fra 2012 til 2013. Det har vært en tilsvarende økning i antall som har testet seg for klamydia fra 2012 til 2013. Det er i aldersgruppen 20–24 år det er størst potensial for å få en reduksjon i aborttallene, og det er gjennomført flere tiltak som ledd i arbeidet med å redusere aborttallene i denne aldersgruppen. Eksempler på lokale tiltak er prevensjons- og veiledningstilbud (studenthelsetjenester) ved over 20 studiesteder i landet, og helsestasjoner for ungdom som har hevet øvre aldersgrense til 25 år. Viktige satsingsområder er lett tilgjengelighet til helsetjenester og prevensjonsveiledning samt lett tilgjengelighet til prevensjon.

Det vil i løpet av høsten 2014 sendes ut et høringsutkast med forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av alle typer prevensjonsmidler. Forslaget innebærer at retten helsesøstre og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har til å rekvirere korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler til kvinner i alderen 16–19 år, utvides til å gjelde alle kvinner over 16 år, uavhengig av tjenestested og for alle typer prevensjonsmidler. Dette vil øke tilgjengeligheten til prevensjon for alle kvinner.

Sentralt i arbeidet står forebygging av klamydiainfeksjoner og tilgjengelighet og bruk av kondomer. Tiltak for å øke testfrekvens og behandling blant ungdom og unge voksne videreføres. Tilgjengeligheten til kondomer er god. Gjennom ordningen med gratiskondomer får ungdom, studenter, soldater, hivpositive, menn som har sex med menn, sexarbeidere og fengslede tilbud om gratis kondomer. Distribusjon av kondomer økte med 6 pst. fra 2012 til 2013, til i overkant av 3 100 000 kondomer. Anonymitet og tilgjengelighet er sikret gjennom helsenorge-portalen, hvor befolkningen kan bestille gratis kondomer hjem i posten. Antallet bestillinger økte med 4 pst. fra 2012 til 2013, til 105 000 forsendelser.

Det har tidligere vært varslet en samlet strategi for seksuell helse fra 2015. Det jobbes nå med å få på plass en samlet strategi for seksuell helse fra 2016. Strategien skal omfatte områder som dekkes av hhv. handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009–2014) forlenget til 2015. Det skal legges vekt på samordning og målrettede virkemidler og tiltak, og vurderes om det er behov for egne delstrategier og handlingsplaner f.eks. på forebygging av uønskede svangerskap og abort samt hiv-området.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Det foreslås 16,8 mill. kroner til Stiftelsen Amathea. Bevilgningen dekker driftstilskudd til Stiftelsen Amathea. Stiftelsen tilbyr gratis informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide, samt tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort. Stiftelsen ønsker å bidra til å gi kvinner et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og å imøtekomme et behov hos særlig vanskeligstilte kvinner og par. Stiftelsen har 13 veiledningskontorer. I 2013 var det 29 ansatte fordelt på 23 årsverk. Det ble gjennomført 11 122 konsultasjoner der 4340 av klientene hadde personlig frammøte. Av klientene var 97 pst. kvinner og 375 av konsultasjonene var parsamtaler. Av nyregistrerte klienter i 2013 var 18 pst. i aldersgruppen 21–25 år, 12 pst. var mellom 26 og 30 år og 19 pst. var over 30 år mens 32 pst. hadde ukjent fødselsdato.

Kap. 763 Rustiltak

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 71

47 096

50 706

61

Kommunalt rusarbeid , kan overføres

85 793

447 068

71

Frivillig arbeid mv. , kan overføres, kan nyttes under post 21

173 971

191 013

72

Kompetansesentre mv.

91 322

94 092

Sum kap. 0763

398 182

782 879

Det foreslås å opprette et felles budsjettkapittel for rus- og psykisk helsearbeid, jf. omtale under kap. 765.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 21 flyttet til kap. 765, post 21. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 21.

Post 61 kommunalt rusarbeid

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 61 flyttet til kap. 765, post 61, 62 og 63.

Utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet

Det ble i 2013 fordelt 61,3 mill. kroner til 82 ulike tiltak i til sammen 78 kommuner og bydeler. Det er utviklet modeller som stimulerer til forpliktende samhandling både innad i kommunen og som tilrettelegger for et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Videre er det opprettet tverrfaglige behandlings- og oppfølgingsteam, samt modeller som tar i bruk egnet bolig som samhandlingsarena, f.eks. Housing First modeller.

Samarbeid om utskrivningsklare pasienter

Det ble i 2014 bevilget 10 mill. kroner til å styrke samarbeidet mellom institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og kommunene om inneliggende og utskrivningsklare pasienter. Mål for tilskuddsordningen er å etablere forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak om pasienter i rusbehandling.

Stimuleringstilskudd til videre- og etterutdanning

Sammenstilling av fylkesmennenes rapportering viser at om lag 300 personer har gjennomført enten studiepoenggivende videreutdanning ved universitet eller høgskole, eller annen form for etterutdanning i form av kurs eller veiledning. Det er i hovedsak kommunene som benytter seg av ordningen.

Tilskudd til kapasitetsvekst i kommunene

Tilskudd til kommunalt rusarbeid ble i 2013 innlemmet i inntektssystemet for kommunesektoren. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014), ble en øremerket, søknadsbasert ordning gjeninnført ved at 343 mill. kroner ble flyttet fra kap. 571, post 60 til kap. 763, post 61.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 71 flyttet til kap. 765, post 71 og 72.

Tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen rusfeltet

I 2013 ble det gitt tilskudd på om lag 32 mill. kroner til 27 bruker- og pårørendeorganisasjoner, interessepolitiske foreninger og pårørendesentre. Resultatrapporteringen viser at organisasjonene bidrar positivt til å fremme brukermedvirkning på rusfeltet. Flere av tilskuddsmottakerne har bygget opp solide organisasjoner, som er synlige og aktive med å fremme brukermedvirkning.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester

Det ble bevilget om lag 104 mill. kroner i tilskudd til 20 tilskuddsmottakere i 2013. Resultatrapporteringen viser at ordningen har bidratt til å støtte opp om institusjonsbaserte tiltak i regi av frivillige og ideelle organisasjoner. Samtidig er det behov for å tydeliggjøre tildelingskriteriene, slik at ordningen sikrer mangfold.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud

I 2013 ble det gitt tilskudd til 57 tilskuddmottakere. Resultatrapporteringen viser at ordningen oppfyller sitt formål om å støtte opp om frivillige virksomheter, og skape større mangfold i samfunnets samlede innsats overfor målgruppen. Ordningen bidrar i mindre grad til å utvikle frivillighetsfeltet videre gjennom å mobilisere nye aktører og å legge til rette for ildsjeler og innovatører.

Post 72 Kompetansesentra mv.

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 72 flyttet til kap. 765, post 73, 74 og 75.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

For 2013 har sentrene bl.a. gjennomført tiltak for å øke forståelsen av alkoholpolitiske virkemidler i kommunene. Opplæringsprogrammet innen tidlig intervensjon, og pilotprosjektet om tidlig samtale med gravide, er videreført. Sentrene har bistått Helsedirektoratet med revisjon av veileder om tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgsloven, og i arbeidet med nasjonal overdosestrategi. Sentrene har videre bistått Napha i gjennomgang av samarbeidsavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten vedrørende psykisk helse og rus. Sentrene har også bistått Helse Stavanger HF i arbeidet med å gjennomføre kartlegginger ved bruk av Brukerplan.

Tiltak innen fengsel, prostitusjon og menneskehandel

I 2013 var det fem tiltak som mottok tilskudd, herunder Pro Sentret og Lauras hus. En gjennomgang av rapportene fra tilskuddsmottakerne viser at tiltakene lykkes med å nå og gi et brukernært og tilpasset tilbud til sårbare og vanskeligstilte målgrupper, som kan være vanskelig for de ordinære tjenestene å nå. Tiltakene besitter høy kompetanse om målgruppene og deres behov, som i varierende grad blir overført og implementert i øvrige tjenester. Tiltakene rapporterer om at det er etablert samarbeid med andre aktører.

Kap. 764 Psykisk helse

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

91 282

75 802

60

Psykisk helsearbeid , kan overføres

218 168

268 643

72

Utviklingstiltak , kan overføres

376 502

433 415

73

Vold og traumatisk stress , kan overføres

107 482

124 244

Sum kap. 0764

793 434

902 104

Det foreslås å opprette et felles budsjettkapittel for rus- og psykisk helsearbeid, jf. omtale under kap. 765.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 21 flyttet til kap. 765, post 21. Det vises til nærmere omtale under kap. 765, post 21.

Post 60 Psykisk helsearbeid

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 61 flyttet til kap. 765, post 60 og 61.

Oppsøkende behandlingsteam

Det ble i 2013 gitt midler til etablering og drift av 15 oppsøkende behandlingsteam etter ACT-team modell (Assertive community treatment), og to FACT-team, dvs. oppsøkende behandlingsteam med noe utvidet målgruppe. Samtlige team er opprettet gjennom et forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Datainnsamling til evalueringen avsluttes i 2014. Midtveisrapporten viser allerede gode resultater med reduksjon i både antall innleggelser og liggedøgn. Brukertilfredshet er en del av evalueringen.

Organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller

I 2013 mottok 57 samhandlingsprosjekter tilskudd over ordningen. Prosjektene har ulike målgrupper tilpasset lokale forhold og behov, og har god geografisk spredning. Samhandlingsmodellene dekker utviklingsarbeid rettet mot system-, tjeneste- og individnivå.

Storbysatsingen

Bevilgningen ble i 2013 fordelt på 23 tiltak, hvorav to er nye. Mange av tiltakene retter seg mot bolig og oppfølgingstjenester i bolig.

Lønnstilskudd til kommuner

I 2013 fullførte totalt 185 personer videreutdanning med stimuleringstilskudd. 100 personer fullførte tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, og 85 personer fullførte tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

Rekruttering av psykologer i kommunene

I 2013 ble det innvilget tilskudd til 179 stillinger, herunder 80 nye, i totalt 115 kommuner. Dette tilsvarer en økning i antall psykologstillinger på om lag 40 pst. fra 2012 til 2013.

Tilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon

Det ble i 2013 startet opp drift i 12 pilotkommuner. Alle ansatte i pilotene har gjennomført videreutdanning i kognitiv terapi. Det ble videre gitt tilskudd til fire nye piloter, som vil starte opp drift i løpet av 2014.

Post 72 Utviklingstiltak

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 72 flyttet til kap. 765, post 72, 73 og 74.

Brukerstyrking

I 2013 ble brukerkunnskap og -innflytelse styrket gjennom f.eks. tilskudd til drift av bruker- og pårørendeorganisasjoner, Verktøykassa for brukermedvirkning, brukerstyrte sentre og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.

Verdensdagen for psykisk helse

Hovedmålsettingen for 2013 var å øke bevisstheten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk helse, og bidra til at flere blir oppmerksomme på at vi alle kan gjøre en forskjell i noens liv. Det ble gjennomført nærmere 600 arrangementer rundt om i Norge. Dialogkonferansen hadde 650 deltakere. Arrangementene har i stor grad vært oppsøkende, slik at arrangørene har truffet målgruppene der de er.

Selvhjelp

I 2013 var det et mål at befolkningen skulle få informasjon om hvordan grupper for selvhjelp kan komme i gang. Det ble gjennomført en nasjonal informasjonskampanje på radio, og i helsides annonser i nasjonale og lokale medier. For første gang var alle syv distriktskontorene for selvhjelp i full drift i 2013, og antall lokale kontaktpunkter økte fra 70 til 90. Selvhjelp Norge arrangerte i 2013 bl.a. en nasjonal og seks regionale konferanser, gjennomførte 18 opplæringsseminarer for igangsettere av selvhjelpsgrupper og hadde drøyt 192 000 sidevisninger på sin nettjeneste.

Rådet for psykisk helse

Rådet for psykisk helse samler kunnskap, og sprer dette gjennom dokumentasjon ved debattinnlegg, holder innlegg i mange ulike miljøer og er en høringsinstans. I tillegg har Rådet gitt ut bladet Psykisk helse, gjennomført dialogkonferanser, bidratt med opplysningsarbeid i skole, barnehager, eldresenter og arbeidsplasser og gjennom en rekke andre tiltak bidratt til å sette psykisk helse på dagsorden.

Mental Helses hjelpetelefon og Kirkens SOS

I 2013 besvarte Hjelpetelefonen 64 064 anrop, en nedgang på om lag 4000 anrop fra 2012. Videre ble 4912 veiledningsmeldinger besvart gjennom nettjenesten Sidetmedord.no. Kirkens SOS besvarte i 2013 totalt 183 729 henvendelser, fordelt mellom krisetelefonen, SOS-meldinger og SOS-chat.

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

De tre regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU) i Tromsø, Trondheim og Bergen, samt Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-bup) øst og sør i Oslo, deltok i 2013 i tverrfaglige utviklingsprosjekter og i utvikling av lavterskeltiltak med kommunepsykologer.

Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid

I 2013 videreførte senteret bl.a. arbeidet med å styrke samarbeidet mellom kompetansesentere på rus- og psykisk helsefeltet, bidro til utviklingen av faglige nettverk i samarbeid med fylkesmennene og gjennomførte den årlige nasjonale nettverkssamlingen for ACT/FACT-team.

Seksuelle minoriteter

Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom senket i 2013 terskelen for henvendelser gjennom å aktivt bruke sosiale medier, og økte antall vakter slik at tilgjengeligheten ble bedret. Vaktene fikk også opplæring i samtaleteknikk og kurs i Motiverende Intervju, samt Vivats kurs i førstehjelp ved selvmordsfare.

Rosa Kompetanse-prosjektet til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner drev i 2013 bl.a. undervisning, kunnskapsspredning på nett og i sosiale medier og samarbeidet med ulike profesjonsorganisasjoner for å bedre kompetansen i tjenesteapparatet. I 2013 hadde Rosa Kompetanse helse og sosial totalt 52 oppdrag, nær en dobling fra 2012.

Post 73 Vold og traumatisk stress

Som følge av ny kapittelinndeling foreslås bevilgningene over post 73 flyttet til kap. 765, post 75.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

NKVTS har i 2013 jobbet aktivt med forsknings- og utviklingsprosjekter, formidlingsaktiviteter og studentrelatert arbeid inkludert masterutdanningen i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer. Det var 46 pågående FoU-prosjekter, og 43 publiserte artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Terrorhandlingene som rammet Norge 22. juli 2011 har preget senterets virksomhet i stor grad, og har bidratt til kapasitetsutfordringer. Tre hovedprosjekter ble satt i gang i 2011 og videreført i 2013. Formålet med forskningsprosjektene er å skaffe ny kunnskap om konsekvensene av terroraksjonen for direkte berørte på Utøya og i regjeringskvartalet, samt for befolkningen generelt. Planen er at datainnsamlingen skal avsluttes i 2014.

Prosjektet Implementering av traumefokusert kognitiv atferdsterapi i klinikk har vært et omfattende arbeid for NKVTS i 2013. Senteret har opplevd stor etterspørsel etter deltagelse i prosjektet, og 23 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ble inkludert i opplæringen i 2013.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

RVTS-ene har i 2013 jobbet aktivt med kompetanseheving og utviklingsarbeid, veiledning og konsultasjoner for primær- og spesialisthelsetjenesten, barnevernet, Barnehusene, familievernet, krisesenter, asylmottak, Nav og andre relevante tjenester. Sentrale temaer i RVTS-enes arbeid for å understøtte tjenestene har vært selvmordsforebygging, kompetanse om traumer og sorg og psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer, flyktningehelse og tvungen migrasjon, oppfølging av beboere på asylmottak, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, oppfølgingstilbud til FN/Nato-veteraner, vold i nære relasjoner, seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. RVTS-ene har bidratt til implementering og spredning av sinnemestringsmodellen fra Brøset i nært samarbeid med St. Olavs Hospital, avd. Brøset. Brøset rapporterer stor etterspørsel etter Sinnemestringsutdanningen og har gjennomført utdanning etter planen, samt startet nye utdanningskull. En rekke tjenestesteder har forpliktet seg til oppstart av behandlingstilbud for voldsutøvere i 2013.

Vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) og strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) ble igangsatt i 2014. En rekke tiltak er påbegynt, bl.a. å utarbeide e-læringskurs for fastleger og en kartlegging av hvordan kommunale helsetjenester arbeider med vold i nære relasjoner. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen ble oppdatert våren 2014, slik at rutinemessige spørsmål om vold og overgrep inngår.

Nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt for vold

I 2013 ble det registrert 273 henvendelser til kontakttelefonen, en nedgang fra 394 i 2012. 62 pst. av henvendelsene kommer fra Oslo. De fleste som tar kontakt er private meldere (74 pst.). 50 pst. av disse er den voldsutsatte personen selv. Den nasjonale kontakttelefonen ble fra 2013 etablert som et fast tilbud. Tjenesten har tidligere utviklet e-læringsprogram om vold mot hjemmeboende eldre, og utviklet i 2013 et nytt program om vold mot eldre i institusjon.

Nasjonale tiltak mot selvmord og selvskading

I 2013 ble det gitt tilskudd til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (Leve) og Vivat selvmordsforebygging. Gjennom utdanningen i dialektisk atferdsterapi som tilbys av NSSF, har det blitt utdannet om lag 140 terapeuter i en terapiform som er dokumentert effektiv mot selvskading og selvmordsproblematikk. Gjennom støtte til Vivat har kompetansen i selvmordsrisikovurderinger i helsetjenestens førstelinje blitt styrket. Tilskuddet til Leve bidro i 2013 til bedre støtte, informasjon og omsorg for etterlatte etter selvmord.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres, kan nyttes under post 72

119 120

60

Kommunale tjenester , kan overføres

309 308

61

Kompetansetiltak , kan overføres

52 532

62

Rusarbeid , kan overføres

348 874

71

Brukere og pårørende , kan overføres

123 341

72

Frivillig arbeid mv. , kan overføres, kan nyttes under post 21

187 723

73

Utviklingstiltak mv.

135 499

74

Kompetansesentre

298 151

75

Vold og traumatisk stress

146 861

Sum kap. 0765

1 721 409

Bevilgningen dekker bl.a. statlige stimuleringsmidler til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyring, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord.

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Øvrige øremerkede bevilgninger til kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer foreslås redusert med 18 mill. kroner til styrking av andre prioriterte tiltak.

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås det å flytte følgende bevilgninger:

  • kap. 763, post 21 til kap. 765, post 21 og 71

  • kap. 763, post 61 til kap. 765, post 60, 61 og 62

  • kap. 763, post 71 til kap. 765, post 71 og 72

  • kap. 763, post 72 til kap. 765, post 73, 74 og 75

  • kap. 764, post 21 til kap. 765, post 21

  • kap. 764, post 60 til kap. 765, post 60 og 61

  • kap. 764, post 72 til kap. 765, post 72,73 og 74

  • kap. 764, post 73 til kap. 765, post 75

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Regjeringen har som overordnet mål at tjenestene til personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Arbeidet omfatter også volds- og traumefeltet.

Regjeringen har som målsetning å sikre pasienter med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Dette skal skje bl.a. gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i kommunene. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen. Brukerinnflytelse er viktig på systemnivå for å sikre at tjenestene utvikler seg til det beste for brukerne, men er minst like viktig på individnivå. At også mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer får råderett over sine egne liv og økt valgfrihet er et mål i seg selv. Gjennom å arbeide for reduksjon av tvangsbruk i psykisk helsevern, bedre tverrfaglig oppfølging, bedre samarbeid mellom tjenestenivåene og flere brukerstyrte plasser får brukerne tilbake makten i eget liv.

Samtidig vil regjeringen styrke det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusområdet. En styrket satsning på forebygging av psykiske problemer og rusproblemer hos barn og unge, vil kunne gi store samfunnsmessige gevinster og gi økt livskvalitet og mulighet til livsutfoldelse for den enkelte. En hovedoppgave de kommende årene vil derfor være å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusproblemer for å sikre enkeltmennesker bedre livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Gjennom forebygging, tidlig intervensjon, god behandling, oppfølging og tilrettelegging kan konsekvensene av psykiske lidelser reduseres.

Kommunene er sentrale for å lykkes med alle regjeringens mål. Et godt kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bygger på bred tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning. De kommunale tjenestene til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer utføres i flere sektorer og av ulike faggrupper i kommunen, og fordrer således tett samarbeid både innad i kommunene, med relevante spesialisthelsetjenester og med frivillig sektor. God kunnskap hos de ansatte som jobber i helse- og omsorgstjenesten om rus- og voldsproblemer og psykisk lidelse er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige.

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Planen vil i hovedsak innrettes mot personer som er i ferd med å utvikle, eller allerede har etablert, et rusmiddelproblem, og hvor hovedinnsatsen rettes mot kommunesektoren. Forebyggende tjenester vil derfor omfattes av planen, mens befolkningsrettede tiltak er behandlet i Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg!

Et viktig mål for regjeringen er å bekjempe de tabuer som fortsatt fester ved psykisk sykdom, og å styrke arbeidet mot selvmord og selvskading. Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading ble lagt fram i april 2014. Planen forankrer etablering av nye tiltak, samt videreføring og videreutvikling av pågående tiltak, og har som målsetning å redusere forekomst av selvmord og selvskading.

Regjeringen ser radikalisering og voldelig ekstremisme som en stor utfordring for det norske samfunn, og har lansert en ny handlingsplan. For første gang har helsemyndighetene flere spesielle tiltak, og planen skal oppdateres fortløpende. Regjeringen prioriterer også arbeidet mot vold og traumer gjennom et omfattende tverrdepartementalt arbeid og flere tiltaksplaner.

Regjeringen vil styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom psykisk helse- og rusfeltet. En uhensiktsmessig budsjettstruktur kan være til hinder for godt, tverrfaglig samarbeid, både i forvaltning av tilskuddsordningene og ikke minst i kommuner som ønsker å stimulere til tverrfaglighet og samarbeid. Det foreslås derfor at det opprettes et felles budsjettkapittel for rus- og psykisk helsearbeid. Et felles kapittel for rus- og psykisk helsearbeid sikrer at både statlig forvaltning og tjenesteapparatet i større grad må se feltene i sammenheng.

Tidligere har tilskudd til rus- og psykisk helsearbeid blitt bevilget på to budsjettkapitler, kap. 763 og 764. Det er stor grad av overlappende struktur og innretning på flere av tilskuddsordningene, og i praksis også betydelig grad av overlappende formål. Dette gjelder både innad i kapitler, og mellom de to kapitlene. En sammenslåing av kapitlene innebærer derfor også potensial for forenklinger både for søkere på ordninger og i forvaltningen av disse.

For 2015 foreslås det at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter skal gå til å styrke kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer, samt 200 mill. kroner til å bedre skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Videre foreslås om lag 18 mill. kroner til tiltak for bruker- og pårørendestyrking (kap. 765, post 71).

For en nærmere omtale av satsingen på det rusmiddelforebyggende arbeidet vises det til kap. 718, og for satsingen innen spesialisthelsetjenesten vises det til kap. 732 og 734. Det vises også til omtale under kap. 5631 og 716.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 39,7 mill. kroner fra kap. 763, post 21 til kap. 765, post 21.

  • 79,2 mill. kroner fra kap. 764, post 21 til kap. 765, post 21.

Posten er for øvrig redusert med 0,6 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen dekker statlige driftsutgifter til kompetanse- og kvalitetsutvikling på rus-, volds- og psykisk helsefeltet. Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til bl.a. statistikkutvikling, anskaffelser, opplæringstiltak og evalueringer i regi av Helsedirektoratet og fylkesmannen.

Det foreslås å øremerke 17,5 mill. kroner til Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Sørs grunnbevilgning over denne posten. I tillegg kan senteret få finansiering knyttet til særskilte oppdrag.

Statistikkutvikling

Helsedirektoratet har igangsatt ulike tiltak for å forbedre kunnskaps- og statistikkgrunnlaget om kommunale tjenester til personer med rus og/eller psykiske problemer. Brukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelproblemer i kommunen, utviklet av Helse Fonna, Iris og Korfor. I 2013 og 2014 gjennomfører Helse Stavanger HF ved Korfor på oppdrag fra Helsedirektoratet et systematisk arbeid med å tilrettelegge for Brukerplan-kartlegging blant landets kommuner.

I 2013 gjennomførte 130 kommuner Brukerplankartlegging, og 11 400 brukere av kommunenes helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester med vurdert rusmiddelproblem ble kartlagt. Resultatrapport fra kartleggingen vil foreligge i 2014.

Videreutvikling av kommunenes rapportering er en prioritert oppgave, og det pågår løpende arbeid med å utvikle bedre statistikk over psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Arbeidet med kommunal statistikkutvikling videreføres. Det vises for øvrig til omtale av utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer under kap. 781, post 21 og kap. 734 for utvikling av statistikk innen spesialisthelsetjenesten.

Verktøy for forbedring av pasientforløp i kommunene

Helsedirektoratet har ved Kunnskapssenteret fått i oppdrag å utvikle et verktøy for forbedring av pasientforløp i kommunene for personer med psykisk helse og eller rusproblemer før og etter opphold i institusjon, jf. Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester og Innst. 250 S (2012–2013). Tiltaket er forankret i kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS. Læringsnettverket hvor verktøyet skal utvikles kan rekrutteres fra kommuner som mottar tilskudd til samhandlingsmodeller over kap. 765, post 60. I 2014 ble det bevilget 2 mill. kroner til utviklingen av verktøyet til KS. Se for øvrig omtale av pasientforløp i kommunene for personer med kroniske lidelser og eldre, kap. 720, post 21.

Rådgivere i rusmiddelspørsmål og i psykisk helse

Det er ved samtlige fylkesmannsembeter etablert egne stillinger med et særlig ansvar for å gi faglig bistand og oppfølging til kommunene om rus- og psykisk helse. Fylkesmannen er en viktig ressurs i styrkingen av det kommunale rus- og psykisk helsearbeidet, og belastningsfullmaktene til fylkesmannen bidrar til drift av tverrfaglige regionale fora og nettverk, samt iverksetting av ulike kompetanseutviklingstiltak. Bevilgningen foreslås videreført i 2015.

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Formålet med tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er å tilby en praksisnær videreutdanning for høgskoleutdannet personell. Ti høgskoler og universiteter over hele landet tilbød videreutdanning i 2013. I 2014 ble det bevilget 20 mill. kroner til videreutdanningen. Bevilgningen foreslås videreført i 2015.

Ledelses-, kunnskaps- og organisasjonsutvikling

I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene mellom regjeringen og KS, er det igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring for ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Satsingen finansieres med 5 mill. kroner over kap. 761, post 21 og 5 mill. kroner over kap. 765, post 21. Midlene foreslås videreført i 2015.

Vold og traumatisk stress

Bevilgningen over posten kan dekke arbeid med tiltak mot vold og seksuelle overgrep, herunder ny tiltaksplan om barn og unge, arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, arbeid med traumatiserte, og arbeid med overgripere. Bevilgningen kan dekke finansiering av handlingsplantiltak som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og de fem Regionale kompetansesentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging skal gjennomføre.

Barnehusene

Barnehusene skal gi et bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep ved at dommeravhør, medisinsk undersøkelse og behandlingstilbud tilbys samlet. De skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom de involverte faginstansene, og dermed sikre best mulig ivaretakelse av barnet og behandling av saken. Tilskuddet gis som belastningsfullmakt til Politidirektoratet, og er et ledd i satsningen på vold- og traumefeltet. I 2014 ble det bevilget 4,3 mill. kroner til Barnehusene. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Barnehusene i 2015.

Nasjonal overdosestrategi

Stortinget ga gjennom behandlingen av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!, jf. Innst. 207 S (2012–2013), tilslutning til at det skal utarbeides en egen nasjonal femårig overdosestrategi med mål om en årlig nedgang i antallet narkotikadødsfall. Det ble videre besluttet å legge til grunn en nasjonal nullvisjon for overdosedødsfall, jf. Innst. 207 S (2012–2013).

Strategien ble lansert våren 2014 for perioden 2014–2017. Målsetningen er å redusere antall overdosedødsfall. Hovedelementene i strategien er å:

  • legge til rette for overgang fra inntak av rusmidler med sprøyte til mindre skadelige inntaksmåter,

  • bistå i utviklingen av kommunale handlingsplaner mot overdoser gjennom et læringsnettverk i de ni kommunene med flest overdosedødsfall,

  • gjøre livreddende motgift, nalokson nesespray, tilgjengelig for brukere og andre i forsøksprosjekt i Oslo og Bergen,

  • styrke det overdoseforebyggende fokuset i eksisterende tiltak.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til overdosestrategien i 2015.

Etablering av ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!, jf. Innst. 207 S (2012–2013), vedtok Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2012 å etablere en egen spesialitet innen rus- og avhengighetsmedisin. Formålet med den nye spesialiteten er å bedre pasientbehandlingen, sikre rekruttering til legestillingene innen tverrfaglig spesialisert behandling, stimulere til mer forskning på rusfeltet og styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til innretning av spesialiteten, og en plan for hvordan den kan etableres. I løpet av høsten 2014 vil det foreligge en godkjenning, og arbeidet med å utdanne de første spesialister innen rus- og avhengighetsmedisin vil starte opp.

Post 60 Kommunale tjenester

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 77,6 mill. kroner fra kap. 763, post 61 til kap. 765, post 60.

  • 239,6 mill. kroner fra kap. 764, post 60 til kap. 765, post 60

Posten er for øvrig redusert med 7,9 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingstiltak og kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Videre er formålet med bevilgningen å stimulere til utvikling og videreutvikling av samhandlingsprosjekter mellom kommunalt psykisk helse- og rusarbeid og psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer, herunder private og ideelle behandlingsinstitusjoner.

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester, og barn og unge med sammensatte hjelpebehov

Det foreslås at de tidligere tilskuddsordningene for oppsøkende behandlingsteam, storbymidler, gjensidig forpliktende samarbeidsmodeller og utvikling, utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet og samarbeid om utskrivningsklare pasienter samles i en tilskuddsordning. Målgruppene for, og formålet med, tilskuddsordningene under tiltaket er i stor grad overlappende, og skal ses i sammenheng. Å samle disse tiltakene under en tilskuddsordning gir mer effektiv og fleksibel tilskuddsforvaltning, og oppfordrer både tilskuddssøkere og –forvalter til i større grad å se tiltakene i sammenheng.

Formålet med ordningen er å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer. Formålet rommer også utvikling av tjenester til barn og unge. Det er også behov for å styrke brukerinnflytelsen i disse tjenestene. Konkrete løsninger må utvikles lokalt, men det er behov for å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Tiltak som lavterskeltilbud, MO-sentre, behandlingsforberedende tiltak, oppsøkende behandlingsteam, tiltak rettet mot storbyproblematikk og oppfølgingstjenester i bolig vil bli prioritert.

Det foreslås til sammen 192 mill. kroner til utvikling av tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester i 2015.

Rekruttering av psykologer i kommunene

Regjeringen vil bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene, og mener økt psykologkompetanse er en forutsetning for å sikre den faglige kvaliteten i et slikt tilbud. Den kommende meldingen til Stortinget om primærhelsetjenesten vil bl.a. drøfte psykologenes rolle i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

Det foreslås å videreføre et tilskudd til rekruttering av psykologer i 2015. Rekrutteringstilskuddet ytes over seks år. Psykologene skal arbeide med mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer. Videre er målgruppen utvidet til også spesifikt å omfatte barn og unge som står i fare for å falle ut av, eller har falt ut av skolen. Det er også et mål for ordningen å styrke helsefremmende tiltak i kommunene, f.eks. gjennom lærings- og mestringstiltak i frisklivssentraler. Det er et krav om at tilbud som opprettes gjennom ordningen skal være gratis, og ytes uten henvisning.

I 2014 ble det bevilget 100 mill. kroner til rekrutteringstilskuddet. Det foreslås bevilget 100 mill. kroner til formålet i 2015.

Tilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon

Formålet med bevilgningen er å prøve ut og evaluere et lavterskel kommunalt behandlingstilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å evaluere tilbudet.

I 2014 ble det bevilget 17 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 17 mill. kroner til formålet i 2015.

Post 61 Kompetansetiltak

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 20 mill. kroner fra kap. 763, post 61 til kap. 765, post 61.

  • 33,8 mill. kroner fra kap. 764, post 60 til kap. 765, post 61

Posten er for øvrig redusert med 1,3 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Det foreslås at de tidligere tilskuddsordningene for lønnstilskudd kommuner (kap. 764, post 60) og stimuleringstilskudd til videre-/etterutdanning i rusproblematikk (kap. 763, post 61) samles i en tilskuddsordning. Målgruppene for, og formålet med tilskuddsordningene under tiltaket, er i stor grad overlappende, og skal ses i sammenheng. Å samle disse tiltakene under en tilskuddsordning gir mer effektiv og fleksibel tilskuddsforvaltning, og oppfordrer både tilskuddssøkere og –forvalter til i større grad å se tiltakene i sammenheng. Det forslås at ordningen forvaltes av fylkesmannen basert på fylkesvise fordelinger av Helsedirektoratet.

Formålet med bevilgningen er å øke den faglige kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten om rusproblematikk og psykisk helse. Rus- og psykiske problemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper, og i alle deler av befolkningen. Det er behov for å øke kompetansen om rus- og psykiske problemer i omsorgstjenesten, og spesielt blant eldre. Målgruppen er personell som jobber i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, herunder medarbeidere med brukererfaring eller erfaringskonsulenter.

Tilskuddsordningen må ses i sammenheng med tilskudd til kompetanse og innovasjon over kap. 761, post 68.

I 2014 ble det bevilget om lag 53 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 52,5 mill. kroner til formålet i 2015.

Post 62 Rusarbeid

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flytting:

  • 357,8 mill. kroner fra kap. 763, post 61 til kap. 765, post 62.

Posten er for øvrig redusert med 8,9 mill. kroner til å styrke andre prioriterte tiltak.

Formålet med bevilgningen er å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Tilskuddet skal bidra til en reell kapasitetsøkning i det samlede kommunale arbeidet på rusfeltet. Videre er det et prioritert mål for regjeringen å styrke bruker- og pårørendeperspektivet i tjenestene. Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre at brukernes erfaringer blir hørt, og at deres behov blir ivaretatt. Medarbeidere med brukererfaring eller erfaringskonsulenter kan ansettes gjennom ordningen.

Det ble bevilget 343 mill. kroner til formålet i 2014. Det foreslås bevilget 348,8 mill. kroner i 2015.

Post 71 Brukere og pårørende

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 50,4 mill. kroner fra kap. 763, post 71 til kap. 765, post 71.

  • 72,9 mill. kroner fra kap. 764, post 72 til kap. 765, post 71

Videre foreslås å flytte:

  • 1 mill. kroner fra kap. 571, post 64 til kap. 765, post 71 for tilskudd til Mot og økt tilskudd til Harry Benjamin ressurssenter.

Bevilgningen dekker tilskudd til styrking av bruker- og pårørendearbeid, og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på rus- og psykisk helsefeltet.

Tilskudd til bruker- og pårørendearbeid

Det foreslås at de tidligere tilskuddsordningene for tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen rusfeltet (kap. 763, post 71) og tilskudd til brukerstyrking (kap. 764, post 72) samles i en tilskuddsordning. Målgruppene for, og formålet med tilskuddsordningene under tiltaket, er i stor grad overlappende, og skal ses i sammenheng. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide kvalitetskriterier som skal benyttes til utmåling av tilskudd, og oppfølging av bevilgede midler.

Formålet med tilskuddet er å styrke bruker- og pårørendeorganisasjonenes drift og informasjonsvirksomhet, slik at de kan fremme økt brukermedvirkning både individuelt og på systemnivå i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Tilskuddet dekker videre støtte til brukerstyrte tiltak og selvhjelpsgrupper mv.

Det foreslås bevilget 96,3 mill. kroner til tilskudd til bruker- og pårørendearbeid i 2015.

Det foreslås å øremerke 1,8 mill. kroner til Harry Benjamin ressurssenter og 0,5 mill. kroner til organisasjonen Mot.

Rådet for psykisk helse

Rådet for psykisk helse arbeider for økt kunnskap, og en helhetlig forståelse av psykiske lidelser, forebygging, behandling og rehabilitering. Rådet for psykisk helse gjennomfører opplysningsarbeid innen psykisk helsefeltet på en rekke ulike arenaer. I 2014 ble det bevilget 3,5 mill. kroner til Rådet for psykisk helse. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Rådet for psykisk helse i 2015.

Verdensdagen for psykisk helse

Målet med Verdensdagen for psykisk helse er å øke befolkningens forståelse av egen psykiske helse, hva som bidrar til god psykisk helse, samt øke kunnskap og åpenhet om psykisk helse. Mental Helse koordinerer arrangementene som blir gjennomført for å nå målene med bevilgningen. Tilskuddet skal bidra til at flest mulig arrangementer og tiltak blir gjennomført i tiden rundt 10. oktober. Temaet for 2014 er hverdagsstress og psykisk helse. I 2014 ble det bevilget 6 mill. kroner til Verdensdagen. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2015.

Selvhjelp

Målet med bevilgningen er å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet. Selvorganisert selvhjelp er et viktig supplement for mange som har behov for å styrke sin psykiske helse. I 2014 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til selvhjelpsarbeid. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Selvhjelp Norge i 2015.

Post 72 Frivillig arbeid mv.

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 155,7 mill. kroner fra kap. 763, post 71 til kap. 765, post 72

  • 32 mill. kroner fra kap. 764, post 72 til kap. 765, post 72

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester

Målet med ordningen er å støtte opp om frivillige eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring.

Tiltakene det gis tilskudd til skal være et supplement til det offentlige tiltaksapparatet, og bidra til styrking og samordning av samfunnets samlede innsats overfor målgruppene. Det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid med kommunen, som har hovedansvaret for tjenester til personer med rusproblemer, og at det er etablert et system for brukermedvirkning. Tilskuddsordningen kunngjøres årlig blant aktuelle ideelle leverandører.

Det ble gitt tilskudd på om lag 100 mill. kroner til 20 tilskuddsmottakere i 2013. Bevilgningen foreslås videreført i 2015. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Gatehospitalet i Oslo og 24sju i Oslo i 2015.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud

Formålet med ordningen er å støtte opp om frivillige og ideelle virksomheter som driver aktivitets- og oppfølgingstilbud overfor personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Tiltakene skal bidra til større mangfold i samfunnets samlede innsats overfor målgruppen. Tiltakene skal som en hovedregel komme i tillegg til de ordinære, lovpålagte oppgavene som utføres i regi av kommunene. Det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid med kommunen, som har hovedansvaret for tjenester til personer med rusproblemer, og at det er etablert et system for brukermedvirkning.

I 2013 ble det gitt tilskudd på om lag 39 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videreført.

Hjelpetelefoner

Formålet med bevilgningen er å sikre driften av den landsdekkende hjelpetelefonen og nettsiden for mennesker med psykiske vansker og deres pårørende drevet av Mental Helse og Kirkens SOS krisetjeneste. Videre er formålet også å bidra til drift av den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre i Oslo, et tilbud for støtte, informasjon, råd og veiledning til voldsutsatte eldre, til pårørende og til ansatte i hjelpeapparatet.

I 2014 ble det bevilget 32,1 mill. kroner til formålet. For 2015 foreslås det at bevilgningen til formålet styrkes med 2 mill. kroner. Det foreslås at 1,1 mill. kroner øremerkes den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre i Oslo, 16,5 mill. kroner øremerkes Mental Helses hjelpetelefon, og 16,5 mill. kroner øremerkes Kirkens SOS’ krisetjeneste.

Post 73 Utviklingstiltak mv.

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 2 mill. kroner fra kap. 763, post 72 til kap. 765, post 73

  • 133,5 mill. kroner fra kap. 764, post 72 til kap. 765, post 73

Formålet med bevilgningen er å styrke befolkningens kunnskap om psykisk helse og rusproblematikk, øke den samlede kompetansen i helsetjenestene og bidra til utviklingsarbeid på særskilte satsningsområder. Formålet favner også økt kompetanse om vold og traumer. Kommunal sektor skal prioriteres.

Stimuleringstiltak for psykologer

Det nasjonale rekrutteringsprogrammet Dobbeltkompetanse i psykologi ble etablert for å bedre tilgangen på kompetente søkere til stillinger ved universiteter, høyskoler og i helsevesenet, som krever eller har behov for både forskningsmessig og klinisk kompetanse. Prosjektet omfatter et utdanningsløp for 28 stipendiater/ spesialistkandidater, og evalueres av Nifu Step. Evalueringen ferdigstilles i 2014. I 2014 ble det bevilget 5,3 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført i 2015.

Institutter og foreninger

Det gis tilskudd over denne posten til institutter og foreninger som driver etter-, videre- og spesialistutdanning innen psykisk helse. Det gis også tilskudd til Tilskuddsordningen for videregående utdanning i psykoterapi og psykoanalyse, som er en individuell støtteordning. Administrasjon av tilskuddsordningen finansieres over post 21. Det pågår et arbeid med gjennomgang av tilskuddsordningen. I 2014 ble det bevilget 32,2 mill. kroner til formålet.

Arbeid og psykisk helse

Målet med bevilgningen er å styrke satsingen på arbeid og psykisk helse gjennom å videreutvikle samhandlingsmodeller mellom helsetjenesten og Nav. Bevilgningen går til tilskuddsordninger for Jobbmestrende oppfølging, utprøving av Individuell jobbstøtte og til tilskudd til drift av landets fontenehus og organisasjonen Fontenehus Norge. Støtten til Fontenehusene og Fontenehus Norge videreføres på samme nivå som totalt tilskudd i 2014.

De fleste som har et psykisk helseproblem deltar i arbeid. Samtidig har mange mennesker med psykiske lidelser svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Nyere forskning viser at arbeid kan bidra til en god helse, og at behandling samtidig med deltakelse i arbeidslivet kan bidra til å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. Et tiltak på området er å tilby kurslederopplæring i mestring av depresjon for å bidra til å hindre utstøting og øke inkludering i ordinært arbeidsliv. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner til dette tiltaket i 2015.

I 2014 ble det bevilget 40,5 mill. kroner til tiltak innen området arbeid og psykisk helse. Det foreslås at bevilgningen videreføres i 2015.

Psykisk helse i skolen

Målet med bevilgningen er å styrke det forebyggende psykiske helsearbeidet gjennom å øke kompetansen i skolen om psykisk helse, og bidra til å styrke skolens systematiske arbeid for å skape læringsmiljø som fremmer elevers psykiske helse.

Tilskuddsordningen Psykisk helse ble i 2013 åpnet, slik at den ikke lenger var øremerket de programmene som var med under opptrappingsplanen for psykisk helse. Aktører som kan motta støtte må ha et nasjonalt nedslagsfelt.

I 2014 ble det bevilget 18,6 mill. kroner til formålet. Bevilgningen foreslås videreført i 2015.

Arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt kompetanse i helsetjenestene om radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er videre et mål å styrke kompetansen i helsetjenesten om behandling av traumer hos voksne.

Regjeringen har i 2014 vedtatt en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I planen er arbeidet i helsetjenesten knyttet både til forskning og til økt kompetanse i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Planen skal rulleres fortløpende, og det er i 2015 aktuelt å oppdatere planen når ny og økt kunnskap blir tilgjengelig.

EUs Radicalization Awareness Network (RAN) har utviklet en metode som er anvendbar for ansatte i førstelinjetjenester som møter radikaliserte. Modellen implementeres i mange europeiske land.

Arbeidet med opplæring av helsepersonell i traumebehandling for barn (TF-CBT) har pågått over flere år. Det har ikke vært noen tilsvarende satsning for voksne. Denne mangelen er på ny aktualisert gjennom de særlige problemstillingene fremmedkrigere representerer for helsetjenestene. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges midler til en satsning på traumebehandling for voksne. En slik satsning vil også komme andre traumatiserte til gode, slik som asylsøkere, flyktninger og andre voldsutsatte.

Det foreslås å øremerke 2,5 mill. kroner til RVTS-ene for implementering av ran-modellen i Norge. Det foreslås videre bevilget 5 mill. kroner til NKVTS og RVTS-ene til utvikling og implementering av traumebehandling (TF-CBT) for voksne.

Seksuelle minoriteter

Formålet med bevilgningen er å støtte arbeidet med å forebygge psykisk uhelse bl.a. gjennom å øke kompetansen om psykisk helse i gruppene av seksuelle minoriteter. Bevilgningen dekker tilskudd til Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom, og Rosa Kompetanse-prosjektet til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).

I 2014 ble det bevilget 2,2 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Skeiv ungdom og LLH i 2015.

Post 74 Kompetansesentre

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 91,2 mill. kroner fra kap. 763, post 72 til kap. 765, post 74

  • 207 mill. kroner fra kap. 764, post 72 til kap. 765, post 74

Formålet med bevilgningen er å sikre drift av nasjonale og regionale kunnskaps- og kompetansesentre innen rus- og psykisk helseområdet. Kunnskaps- og kompetansesentrene som mottar midler under denne posten driver viktig kunnskapsformidling til, og kompetanseheving i, ulike tjenester, og bidrar til å sikre god og lik tilgang på oppdatert kunnskap i tjenestene.

Det er i gang en samlet gjennomgang av de regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentrenes samfunnsoppdrag, organisering og finansiering. Se omtale i innledningen til programkategori 10.60.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Senteret skal være en brobygger i møtet mellom erfaringskompetanse og fagkunnskap innen psykisk helsefeltet gjennom å samle, gyldiggjøre og formidle bruker- og pårørendekunnskap.

Bevilgningen går til drift av Senter for erfaringskompetanse i Skien. Senteret bidrar til innovasjon i helsetjenestene, slik at disse blir mer helsefremmende og bedre treffer den enkelte brukers behov. Senteret driver den nasjonale kunnskapsbasen i erfaringskompetanse, og arrangerer konferanser, fagmøter og paneldebatter.

I 2014 ble det bevilget 9,6 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i Skien.

Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

Bevilgningen går til drift av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU) i Tromsø, Trondheim og Bergen, samt Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-bup) øst og sør i Oslo og sped- og småbarnsnettverket ved R-bup øst og sør. Målet er å styrke kompetanse- og kunnskapsutvikling i arbeidet med barn og unge.

Sentrene har omfattende samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljøer i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Det er etablert samarbeid med landets fylkesmenn, og den oppsøkende virksomheten mot kommunene er styrket gjennom egne ansatte som jobber direkte mot kommunene. Regionsentrene skal fortsatt ha fokus på kommunene og det forebyggende perspektivet i kompetanseheving, forskning og formidling. I 2014 ble det bevilget totalt 170,8 mill. kroner til regionsentrene og sped- og småbarnsnettverket. Bevilgningen foreslås videreført i 2015.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge –psykisk helse og barnevern (RKBU) i Tromsø, Trondheim og Bergen, samt Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (R-bup) øst og sør i Oslo og sped- og småbarnsnettverket ved R-bup øst og sør i 2015.

Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid

Bevilgningen går til drift av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Senteret ble opprettet for å øke forskning og styrke kunnskapsgrunnlaget for det psykiske helsearbeidet i kommunene. Prioriterte oppgaver for senteret er innsamling, systematisering og formidling av dokumentasjon om psykisk helsearbeid. Videre skal senteret samarbeide med relevante fag- og kompetansemiljøer, og vurdere behov for kompetansehevende tiltak. Senteret skal vektlegge sammenhengen mellom psykisk helsefeltet og rusfeltet.

I 2014 ble det bevilget 22,8 mill. kroner til Napha i Trondheim. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Napha i 2015.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål

De sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal bidra til å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Sentrene skal bidra med kunnskapsstøtte til tjenestene, og i samarbeid med fylkesmannen iverksette ulike kompetanse- og utviklingstiltak og bidra til at kommunene tar i bruk kunnskap som er basert på forskning og god praksis.

Det ble i Prop. 1 S (2012–2013) avsatt 6 mill. kroner til etterutdanning og opplæring av personell som fremmer saker om tilbakehold og tvang overfor rusavhengige. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal stå for utviklingen av opplæringsprogrammet og tilby kommunene opplæring.

I 2014 ble det bevilget 84 mill. kroner til følgende sentre:

  • Kompetansesenter rus – region Sør i Skien.

  • Kompetansesenter rus – region Oslo i Oslo.

  • Kompetansesenter rus – region Øst i Hamar/Ottestad.

  • Kompetansesenter rus – region Vest Bergen i Bergen.

  • Kompetansesenter rus – region Vest Stavanger i Stavanger.

  • Kompetansesenter rus – region Midt-Norge i Trondheim.

  • Kompetansesenter rus – region Nord i Narvik.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til overnevnte kompetansesentre i 2015.

Post 75 Vold og traumatisk stress

Som ledd i ny kapittelinndeling foreslås følgende flyttinger:

  • 8 mill. kroner fra kap. 763, post 72 til kap. 765, post 75.

  • 133,7 mill. kroner fra kap. 764, post 73.

Videre foreslås å flytte:

  • 5,2 mill. kroner fra kap. 571, post 64 til kap. 765, post 75 til oppfølging av tiltak i handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading.

Å utsettes for vold og traumatiske hendelser kan gi fysiske og psykiske plager og lidelser, både på kort og lang sikt. De helsemessige konsekvensene kan være omfattende, alvorlige og potensielt livstruende. Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i ulike deler av tjenesteapparatet om forebygging av vold, traumatisk stress og selvmord/selvskading, samt behandling av allerede oppståtte skader hos rammede. Kompetansetiltak overfor voldsutøvere er inkludert. Posten omfatter også midler til forskning på feltet. Det vises for øvrig til post 21 og post 73 hvor det ytes tilskudd til flere utrednings- og kompetansetiltak innen vold og traumefeltet.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Målet med bevilgningen er å styrke forskning, utviklingsarbeid, kunnskapsformidling og kompetanseutvikling på vold- og traumefeltet på nasjonalt nivå. Videre er målet også å bidra til internasjonalt samarbeid på feltet. Bevilgningen dekker Helse- og omsorgsdepartementets del av grunnbevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Kunnskapssenteret ble etablert i 2004 som en tverrdepartemental satsing. Senteret er et datterselskap av Unirand AS. Det er et frittstående og faglig uavhengig senter, som er fullfinansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Grunnbevilgningen skal dekke senterets arbeid med sentrale temaer som vold i nære relasjoner, traumatiserte flyktninger, mindreårige asylsøkere, kjønnslemlestelse, samt andre seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Videre dekker bevilgningen også senterets arbeid med de tre hovedprosjektene som ble satt i gang etter terrorhandlingene som rammet Norge 22. juli 2011. Arbeidet i 2015 vil primært være knyttet til analyser av innsamlet datamateriale.

Grunnbevilgningen dekker også senterets oppgaver knyttet til helsemyndighetenes tiltak i flere tverrdepartementale handlingsplaner. Dette inkluderer bl.a. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014–2017, oppfølgingsplanen I tjeneste for Norge, Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) og en ny tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Videre skal NKVTS utvikle kompetanse på helsetjenestens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Det foreslås å øremerke 35 mill. kroner til NKVTS grunnbevilgning i 2015. I tillegg kan senteret få finansiering fra denne eller andre poster knyttet til særskilte oppdrag.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

Målet med bevilgningen er å bidra til økt kompetanse og bedre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i regionene på områdene vold, traumer og selvmordsforebygging. Bevilgningen går til drift av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene).

Grunnbevilgningen dekker de regionale sentrenes primære oppgaver, som er å sørge for undervisning, veiledning, informasjon og nettverksbygging på vold og traumeområdet. Sentrene har sentrale oppgaver og tiltak i alle handlingsplaner og strategier innenfor tematikken. RVTS-ene er fra 2014 gitt i oppdrag å utvikle kompetanse på helsetjenestens arbeid på området, slik at de kan veilede, ha nettverk og gi undervisning om dette.

Ny tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge kommer i løpet av 2014. RVTS vil få oppdrag å gjennomføre enkelte tiltak i planen.

Det foreslås å øremerke 70 mill. kroner til de fire sentrenes grunnbevilgning i 2015. I tillegg kan sentrene få finansiering knyttet til særskilte oppdrag. Det femte senteret ytes tilskudd over post 21. Sentrenes arbeid mot kjønnslemlestelse ytes tilskudd over kap. 762, post 21.

Arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringen har i 2014 vedtatt en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I planen er arbeidet i helsetjenesten knyttet både til forskning og til økt kompetanse i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. NKVTS og RVTS-ene er tillagt oppgaver med arbeidet. Det igangsettes et utviklingsprosjekt som omhandler hvordan personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet utenfor regulære væpnede styrker (fremmedkrigere), og deres familier, skal følges opp. Prosjektet skal omhandle skolering av kommunale psykososiale team. Videre skal traumefokusert behandling for barn og unge styrkes i spesialisthelsetjenesten. Traumekompetansen i tilbudet til voksne skal gjennomgås i samarbeid med de regionale helseforetakene. Planen skal rulleres fortløpende, og det er i 2015 aktuelt å oppdatere planen når ny og økt kunnskap blir tilgjengelig. Midler til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme kan finansieres både over denne posten og postene 21, 60 og 73 under dette kapittelet.

Sinnemestring

Målet med bevilgningen er å sikre videre spredning av sinnemestringstilbudet utviklet ved Brøset Kompetansesenter. Bevilgningen går til Brøset kompetansesenter, og dekker deres bidrag til RVTS-enes arbeid med spredning av sinnemestringsmodellen.

Siden 2003 har Brøsetmodellen blitt spredt til om lag 350 fagpersoner, som igjen har etablert gode og effektive behandlingstilbud til voldsutøvere i deres hjemkommuner.

Det foreslås å øremerke 1,5 mill. kroner til Brøset Kompetansesenter i 2015.

Traumebehandling

Målet med bevilgningen er å spre traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), en kunnskapsbasert metode for traumebehandling, i spesialisthelsetjenesten for barn og unge. NKVTS har forsket på traumebehandling (TF-CBT) for barn og unge, og utviklet et opplæringsprogram for tjenestene. Det er behov for videre implementering og utvidelse av tjenester som får opplæring i denne traumebehandling. NKVTS og alle RVTS-ene skal arbeide videre med dette. Det foreslås å øremerke 6,5 mill. kroner i 2015 til NKVTS og RVTS-ene for å implementere traumebehandlingen.

Oppfølging etter 22. juli

Helsedirektoratet har i oppdrag å forestå koordinert oppfølging av helsetjenestens innsats etter 22. juli. De regionale helseforetakene har samtidig fått i oppdrag å bidra til direktoratets arbeid og følge opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgsministeren har i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsministeren sendt brev til alle landets kommuner, helseforetak og fylkeskommuner med oppfordring om fortsatt oppmerksomhet på oppfølging av rammede og berørte etter terroren. Det ble i 2014 gitt 3,7 mill. kroner til en ettårig tilskuddsordning, hvor formålet er støttegruppevirksomhet etter 22. juli, over kap. 764, post 21.

Regjeringen vil i forbindelse med revidert budsjett for 2015 komme tilbake til en vurdering av tilskudd til støttegruppen etter 22. juli.

Helsetjenestetilbud ved legevakt og overgrepsmottak

Målet med bevilgningen er å styrke helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Dette skal skje gjennom kompetansehevende tiltak for ansatte i legevakt og overgrepsmottak. Det foreslås å øremerke 2,8 mill. kroner til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).

Selvskading og selvmord

Målet med bevilgningen er å bidra til å redusere forekomsten av selvmord og selvskading. Bevilgningen går bl.a. til drift av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), videreføring av Vivat-kurs i selvmordsforebygging og til å arrangere Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september.

Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading ble lagt fram i april 2014. Planen setter i gang nye tiltak, og viderefører og videreutvikler pågående arbeid, med mål om å redusere forekomst av selvmord og selvskading.

Ordningen foreslås styrket med 5 mill. kroner i 2015 for oppfølging av den nye handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading. Det foreslås at kap. 571, post 64 reduseres tilsvarende. Totalt foreslås det bevilget 23 mill. kroner til arbeid mot selvmord og selvskading i 2015.

Tiltak mot prostitusjon og menneskehandel

Formålet er å sikre oppfølgingen av, og tjenestetilbudet til, personer som er i prostitusjonstiltak, herunder ofre/mulige ofre for menneskehandel. I 2014 ble det bevilget 8 mill. kroner til formålet. Tiltakene inngår som del av Handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014). Tiltakene lykkes med å gi et tilpasset tilbud til sårbare og vanskeligstilte personer, som kan være vanskelig å nå for de ordinære tjenestene. Det foreslås at tilskudd til tiltakene videreføres i 2015.

Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 70

30 559

32 870

18 281

70

Tilskudd , kan nyttes under post 21

6 450

734

758

Sum kap. 0769

37 009

33 604

19 039

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er den viktigste endringene knyttet til at bevilgningen foreslås redusert med 15,4 mil. kroner knyttet til Den kulturelle spaserstokken.

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til oppfølging av Omsorg 2020, inkl. oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 S (2012–2013), Omsorgsplan 2015, og andre tiltak for å styrke kunnskapsutviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt utredningsvirksomhet for å utvikle nye og innovative løsninger i omsorgssektoren.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

  • 10,4 mill. kroner til kap. 761, post 68, jf. omtale der.

  • 5 mill. kroner til kap. 761, post 21, jf. omtale der.

Det foreslås å avvikle tilskuddsordningen Den kulturelle spaserstokken. Midlene foreslås omdisponert til andre tiltak innenfor Omsorg 2020, jf. omtale under post 70.

Bevilgningen kan nyttes under post 70. Det vises til nærmere omtale under post 70.

Post 70 Utredningsvirksomhet mv.

Bevilgningen kan nyttes under post 21.

Avtalen med KS om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Den tredje avtalen mellom regjeringen og KS om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ble inngått i 2012. Avtalen er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren, representert ved KS. Målene i avtalen knytter seg til bærekraft og nye løsninger, tjenesteutvikling, og personell og kompetanse. Helsedirektoratet har en sentral rolle i utvikling og oppfølging av tiltak i avtalen. Målsettingene i avtalen vil bli fulgt opp gjennom tiltak knyttet til ledelsesutvikling, innovasjon, kvalitetssystemer, personell og kompetanse, mestring blant brukere, boligløsninger, psykisk helse og rus og folkehelsearbeid.

Etikkprosjektet

Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving skal bidra til å styrke den etiske kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Over 200 kommuner deltar i prosjektet. Erfaringene viser at kommunene har etablert ulike møteplasser for systematisk etisk refleksjon, og forankret etikksatsingen i kommunens administrative ledelse. Det er utviklet metodebok og e-læringsverktøy i etisk refleksjonsarbeid. Prosjektet videreføres ut 2015, slik at flest mulig kommuner over tid skal få mulighet til å styrke den etiske kompetanse blant ansatte i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2015.

Senter for medisinsk etikk

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo skal sikre et langsiktig og helhetlig arbeid med utviklingen av den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Midlene benyttes til veiledning og undervisning av kommuner som driver systematisk etikkarbeid, tilbud om kompetanseutvikling og bistand til pågående prosjekter. Senteret har også bidratt med undervisning og veiledning overfor kommuner som er med i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. I 2014 har senteret fått et oppdrag med å evaluere den nasjonale etikksatsingen i kommunene. Det ble i 2014 bevilget 2,2 mill. kroner til senteret. Det foreslås å øremerke en bevilgning på 3,2 mill. kroner til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo til disse tiltakene i 2015.

Bevegelse fra hjertet og kreativ skriving for eldre

Prosjektene Bevegelse fra hjertet og Kreativ skriving for eldre i regi av Kirkens Bymisjon skal bidra til spredning av bevegelsesveiledning som metode i demensomsorgen, og til utvikling og spredning av kreativt skrivearbeid innenfor omsorgstjenestene. Det er i 2013 utviklet en metodebok for bruk i bevegelsesveiledningen. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Kirkens Bymisjon til prosjektene Bevegelse fra hjertet og Kreativ skriving for eldre i 2015.

Den kulturelle spaserstokken

Formålet med tilskuddsordningen Den kulturelle spaserstokken er å sørge for kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til omsorgstjenestens brukere, og legge til rette for økt samarbeid mellom kultur- og omsorgssektoren. Ordningen bidrar til et tilpasset kulturtilbud til omsorgstjenestens brukere.

I 2013 fikk 361 kommuner midler fra Den kulturelle spaserstokken. Noen kommuner fikk midler til samarbeidsprosjekter som omfatter flere kommuner. Med dette ble 387 av de totalt 428 kommunene i landet dekket av ordningen i 2013.

Samlet tilskudd til kommunene fra Den kulturelle spaserstokken i 2013 utgjorde 29,8 mill. kroner, med 14,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 14,9 mill. kroner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS over Kulturdepartementets budsjett. Det ble bevilget 15,4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Den kulturelle spaserstokken i 2014. Tilskuddsordningen foreslås avviklet f.o.m. 2015.

I tråd med regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgstjeneste mer preget av aktivitet, mestring og kvalitet, foreslås det å benytte 15,4 mill. kroner i 2015 til tiltak for å øke kunnskap og kompetanse om bruk av kultur og kulturuttrykk i omsorgssektoren, og til utvikling av tiltak for aktivitet og kultur i omsorgstjenestene. Det er godt dokumentert at integrert bruk av sang og musikk ved stell og daglige aktiviteter, fungerer mot uro, depresjon og utagering. Andre gevinster er reduksjon av psykofarmaka, og økt tilfredshet både blant ansatte og pårørende. Det er et stort behov for opplæring og veiledning av ansatte for å bidra til at musikk og sang benyttes systematisk i omsorgstjenestene. Det forelås av den grunn å omdisponere bevilgningen til dette.

Det foreslås å omdisponere 5 mill. kroner til kap. 761, post 21 for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Videre foreslås å omdisponere 10,4 mill. kroner til kap. 761, post 68. Tilskuddet skal understøtte regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgssektor som i større grad preges av aktivitet, egenmestring og kvalitet gjennom å legge til rette for at kommunene setter i verk kompetansetiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov.

Systematisere og lære av de gode erfaringene innenfor omsorgssektoren

For å gi brukere trygge og sikre omsorgstjenester, er det nødvendig med kunnskap om hva som kjennetegner effektive og gode tjenester. I 2012 ble det derfor satt i verk et treårig utredningsarbeid for å kartlegge og vurdere de strukturer som er etablert for erfarings- og kunnskapsutveksling mellom kommuner, og hva som kjennetegner kommuner som driver gode omsorgstjenester. Det ble i 2014 bevilget 3 mill. kroner til dette utredningsarbeidet. Våren 2014 ble det lagt fram en rapport om effekter av læringsnettverk i kommunene.

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner i 2015 til å iverksette et kvalitetsutviklingsarbeid basert på fem hovedområder – ledelse, organisering, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater.

Kommunal innovasjon i omsorg

Som en del av satsingen på kommunalt innovasjons- og utviklingsarbeid, er det f.o.m. 2012 gitt støtte til et fireårig velferdsteknologiprosjekt i tre fylker i Midt-Norge. Fylkene samarbeider med KS om utprøving av velferdsteknologi i 15 av regionens kommuner. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til tiltaket i 2015.

Det nasjonale programmet for leverandørutvikling

Nasjonalt program for leverandørutvikling går inn i en ny fase. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i programmet, som er initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon og KS. Programmet skal bidra til innovative offentlige anskaffelser og verdiskapning. Tiltaket foreslås videreført i 2015.

Analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunene

Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag leder et flerårig arbeid med å utvikle en felles plattform for presentasjon og analyse av tilgjengelige styringsdata til bruk i kommunenes plan-, innovasjons- og utviklingsarbeid. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med kommuner, helseforetak og ulike fagmiljø. Prosjektet har som overordnet mål å utvikle en felles portal, hvor kommunene på en enkel måte kan finne relevante plan- og styringsdata og analyseveiledning. Verktøyet prøves nå ut i Nord- og Sør- Trønderlag. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til tiltaket i 2015.

Forskning på frivillighet

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for langsiktig planlegging og systematisk samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, deltar Helse- og omsorgsdepartementet i Kulturdepartementets forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor. Det vises til kap. 719, post 21 for nærmere omtale.

Avtalen om Sevs og Samplan

Samarbeidsavtalen mellom KS og flere departement om etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging er fornyet. Dette samarbeidet står bl.a. for gjennomføringen av utdanningsprogrammene Samplan og Helse- og omsorg i plan. Tiltaket foreslås videreført i 2015.

Pasientsikkerhetsprogrammet

Det ble i 2014 bevilget midler til det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Sentralt i programmet er å videreutvikle kommuneperspektivet. Pasientsikkerhetsprogrammet har fokus på riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste, forebygge infeksjoner, trykksår og fall. Arbeidet videreføres i 2015. Det vises til kap. 781, post 21 for nærmere omtale.

Pensjonistforbundets bekymringstelefon

Norsk Pensjonistforbund har i flere år drevet Bekymringstelefon for eldre og uføre. Telefontjenesten er nå utvidet med fire telefonverter under faglig ledelse, som kan gi faglig kvalifisert informasjon, råd og veiledning. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Norsk Pensjonistforbund til Bekymringstelefon for eldre og uføre i 2015.

Fagrapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

For å styrke tjenestetilbudet innen palliasjon og lindrende behandling, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utforme en fagrapport om sentrale temaer ved helse- og omsorgstjenestens tilbud på dette området. Fagrapporten skal også ha et fokus på barn og unge. Rapporten skal ferdigstilles i 2014. Det ble i 2014 bevilget 1 mill. kroner til tiltaket.

Programkategori 10.70 Tannhelse

Utgifter under programkategori 10.70 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

770

Tannhelsetjenester

164 631

204 204

231 598

13,4

Sum kategori 10.70

164 631

204 204

231 598

13,4

Utgifter under programkategori 10.70 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

25 527

24 363

23 822

-2,2

70–89

Andre overføringer

139 104

179 841

207 776

15,5

Sum kategori 10.70

164 631

204 204

231 598

13,4

Programkategorien omfatter statlige tilskudd og virksomhet som retter seg mot hele tannhelsetjenesten.

Brukere av tannhelsetjenesten

Tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. Befolkningens rettigheter til offentlig finansierte tannhelsetjenester går fram av lov om tannhelsetjenesten og av lov om folketrygd og forskrifter til disse to lovene.

Fylkeskommunen skal etter tannhelsetjenesteloven sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen er videre pålagt et samordningsansvar for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og privat sektor. Videre skal den gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til definerte grupper etter lovens § 1-3. Gruppene er barn og ungdom 0–18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, samt andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg skal fylkeskommuner, som følge av Stortingets budsjettbevilgning, tilby gratis tannhelsehjelp til rusmiddelavhengige og til innsatte i fengsel. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten kan også tilby tjenester til den øvrige befolkningen etter priser fastsatt av fylkeskommunen, for dermed å sikre at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket.

Personer med gitte lidelser og/eller sykdomstilstander i kjever/munnhulen, og som ikke har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, kan få stønad til tannbehandling etter folketrygdens regelverk. Størstedelen av tannbehandling med trygdefinansiering blir utført i privat sektor. Det vises til omtale av stønad ved tannbehandling under kap. 2711, post 72, under programområde 30.

Tabell 4.22 Antall personer undersøkt/behandlet i fylkeskommunal tannhelsetjeneste

2008

2012

2013

Prioriterte personer, undersøkt/behandlet

824 977

837 409

851 614

Voksne betalende personer

169 172

190 677

196 084

Sum

994 149

1 028 086

1 047 698

Tabellen viser at om lag 20 000 flere ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2013 sammenliknet med 2012. Dette er en økning på om lag 2 pst. I fylker der den private tannlegedekningen er svak, er det mange voksne som selv betaler for utgiftene til tannbehandling som oppsøker den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Dette er særlig tydelig i Midt-Norge og i Nord-Norge. På landsbasis utgjorde voksne 18,7 pst. av alle som ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2013.

Bedre tannhelse hos barn og unge

En økende andel barn og unge er uten karies (hull i tennene). Av femåringene som ble undersøkt, var det 82,9 pst. som verken hadde tenner som trengte behandling eller tenner som tidligere hadde vært behandlet. For tolvåringene som ble undersøkt i 2013, gjaldt det samme for 56,5 pst. For 18-åringene var andelen 19,8 pst.

Personell

Sammenliknet med andre land har Norge god tannlegedekning. Antall tannlegeårsverk har økt med om lag 22 pst. fra 2003 til 2013. Veksten i antall tannpleierårsverk var om lag 49 pst. i samme tiårsperiode.

Sett i sammenheng med veksten i befolkningen har tannlegedekningen økt fra 0,8 avtalte tannlegeårsverk per 1000 innbyggere i 2003 til 0,88 i 2013. Fra 2012 til 2013 økte dekningsgraden fra 0,87 til 0,88 tannlegeårsverk per 1000 innbyggere, dvs. med 1,1 pst.

Fylkeskommunal og privat tannhelsetjeneste har til sammen 10 614 avtalte årsverk, hvorav 7298 avtalte årsverk i privat tannhelsetjeneste, og 3321 årsverk i fylkeskommunal tannhelsetjeneste.

Tabell 4.23 Avtalte årsverk i tannhelsetjenesten samlet for fylkeskommunal og privat sektor

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Antall årsverk

9 817

9 723

9 931

10 565

10 467

10 614

Herav:

Tannlegespesialister

384

387

386

452

519

447

Allmenntannleger

3 710

3 638

3 703

4 050

3 961

4 012

Tannpleiere

753

735

774

826

834

859

Tannhelsesekretærer

3 718

3 769

3 854

3 934

4 000

4 100

Andelen ubesatte tannlegestillinger i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er redusert fra 10,1 pst. i 2003 til 3,5 pst. i 2013. Tilgangen på tannleger i Nord-Norge er blitt betydelig bedre etter at tannlegeutdanningen i Tromsø kom i drift. Over 90 pst. av tannlegene som så langt er utdannet i Tromsø, arbeider i Nord-Norge, de fleste i fylkeskommunale stillinger. For Finnmark har ubesatte tannlegestillinger i fylkeskommunal tannhelsetjeneste gått ned fra 39,2 pst. i 2003 til 6,7 pst. i 2013. De nord-norske fylkene har ikke lenger høy andel ubesatte tannlegestillinger, sammenliknet med f.eks. fylkene i Midt-Norge. Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane hadde i 2013 en andel av ubesatte stillinger på over 15 pst.

Om lag 1300 tannleger med utenlandsk landbakgrunn arbeidet i Norge i 2013. Disse utgjorde om lag 29 pst. av alle tannlegeårsverk. Størst er andelen i fylkeskommunal tannhelsetjeneste, med om lag 44 pst. utenlandske tannleger. Andelen utenlandske tannleger i privat sektor er om lag 24 pst. I både privat og offentlig tannhelsetjeneste er om lag to tredeler av de utenlandske tannlegene fra europeiske land.

Finansiering

Tabell 4.24 Fylkeskommunenes brutto og netto driftsutgifter til tannhelsetjenester

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Brutto driftsutgifter, konsern

2 464 233

2 602 675

2 749 416

2 901 437

2 937 059

3 075 724

Netto driftsutgifter, konsern

1 855 354

1 962 762

2 059 309

2 159 037

2 135 534

2 208 585

Målt i brutto driftsutgifter brukte fylkeskommunene til sammen 3,1 mrd. kroner på tannhelsetjenester i 2013. Dette omfatter også fylkeskommunenes utgifter til helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid, til drift av regionale odontologiske kompetansesentre og til tannbehandling til voksne som selv betaler for behandlingen. Utgiftene i 2013 økte med om lag 4,7 pst. sammenliknet med 2012, og var om lag 24,8 pst. høyere sammenliknet med 2008. Fylkeskommunenes netto driftsutgifter utgjorde 2,2 mrd. kroner i 2013. Sammenliknet med 2008 har netto driftsutgifter økt med 19 pst. Dette betyr at fylkeskommunenes inntekter knyttet til tannhelse, som i stor grad består av egenbetaling fra voksne pasienter, har økt med 42,4 pst. i denne perioden.

Fra folketrygden ble det etter kapittel 5 i folketrygdloven utbetalt 1 876 mill. kroner i stønad til tannbehandling i 2013. Det vises til nærmere omtale under programområde 30, Stønad ved helsetjenester.

Oppfølging av St.meld. nr. 35 (2006–2007)

Regjeringen viderefører oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning, framtidas tannhelsetjenester, jf. Innst. S. nr. 155 (2007–2008). Meldingen skisserer fire hovedinnsatsområder: geografisk tilgjengelighet til tannhelsetjenester, utjevning av sosial ulikhet i tannhelse, kompetanse og kvalitet, og forbrukerrettigheter og prispolitikk. I budsjettsammenheng prioriterer regjeringen geografisk tilgjenglighet og kompetanseløftet i tannhelsetjenesten.

En markedsportal med elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling ble åpnet vinteren 2013. Markedsportalen inneholder et utvalg av tannlegers og tannpleieres priser. Forbrukerrådet har ansvar for driften og utviklingen av markedsportalen.

Bevilgningene til kompetanseløftet i tannhelsetjenesten foreslås økt med 22 mill. kroner, se omtale under.

Kap. 770 Tannhelsetjenester

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 70

25 527

24 363

23 822

70

Tilskudd , kan overføres, kan nyttes under post 21

139 104

179 841

207 776

Sum kap. 0770

164 631

204 204

231 598

Det foreslås å styrke tiltakene på tannhelsefeltet under kap. 770, post 21 og post 70, med 22 mill. kroner gjennom omdisponering av 22 mill. kroner fra kap. 2711, post 72 Tannbehandling under folketrygdens stønad til tannbehandling.

Formålet med bevilgningen under kap. 770 er å bidra til likeverdig geografisk tilgjenglighet til tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjeneste, til å bedre tilbudet til særskilte grupper med tannhelseproblemer, kunnskapsutvikling og kvalitet i tjenestetilbudet.

Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten:

  • 14 mill. kroner til videre oppbygging av virksomheten ved regionale odontologiske kompetansesentre, inkl. oppbygging av infrastruktur for forskning og forskningsaktivitet

  • 8 mill. kroner til spesialistutdanning av tannleger, inkl. tilskudd til lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti (barnetannpleie).

For øvrige tilskuddsområder foreslås budsjettet videreført om lag på samme nivå som saldert budsjett 2014, justert for prisstigning. Forslag om flytting av bevilgning mellom kapittel og post er omtalt under aktuell post.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utredningsarbeid og forsøksordningen på tannhelsefeltet.

Bevilgningen kan nyttes under post 70.

Tannbehandlingstilbud

Som del av oppfølging av St.meld. nr. 35 (2006–2007) er det fra 2012 gitt tilskudd til regionale helseforetak til forsøksordning med tannhelsetjenester på sykehus. Tilskuddet utgjør 14 mill. kroner i 2014. Tilskuddet foreslås videreført i 2015 med 15,5 mill. kroner. De sykehus som deltar i forsøksordningen er St. Olav i Trondheim, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, Oslo Universitetssykehus og Lovisenberg sykehus (Oslo). Formålet med forsøket er kunnskapsoppbygging av behovet for tannhelsetjenester til innlagte pasienter på sykehus. Forsøket omfatter forebyggende tjenester, undersøkelser og aktuell tannbehandling av sykehusets pasienter, og utvikling av rutiner for systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten etter utskriving fra sykehus. Tjenestene skal bl.a. rettes inn mot pasienter hvor de odontologiske tilstander har sammenheng med eller påvirker den sykdommen pasienten er innlagt for eller er til behandling for. Dette gjelder særskilt pasienter som har sammensatte og kompliserte behov for helsehjelp. Eksempler her er medfødte lidelser/syndromer eller alvorlig sykdom, skade eller multihandikap. Det tas sikte på at Haukeland sykehus (Bergen) inkluderes i forsøket fra 2015.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen har som formål å forbedre tilgjengeligheten til spesialisttannlegetjenester, økt kunnskapsutvikling, forskning og kompetanseutvikling i tannhelsetjenesten.

Det foreslås følgende omdisponering:

  • 22 mill. kroner fra kap. 2711, post 72.

Tannbehandlingstilbud

Tilskudd til landets fylkeskommuner til oppbygging av tannlege-/psykologteam for utredning og nødvendig behandling av tortur- og voldsutsatte, og personer med odontofobi (stor angst for tannbehandling), foreslås videreført i 2015 på samme nivå som i 2014. Tiltaket er en oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget. I 2014 gis det om lag 20 mill. kroner i tilskudd til formålet. Tilskuddet dekker kostnader til opplæring av behandlerteam, kostnader til fobibehandling (behandling av angst for tannbehandling) og til kunnskapsoppbygging. Utgifter til selve tannbehandlingen blir i hovedsak dekket gjennom refusjoner fra folketrygden, ettersom de fleste vil falle inn under rettighetsbestemmelsene til stønad til tannbehandling.

Kompetanseløftet i tannhelsetjenesten

Formålet med tilskuddet er å bidra til nødvendig tilgang på tannhelsepersonell, særskilt tannnlegespesialister, og en god geografisk fordeling av disse. Det er videre et formål å bidra til nødvendig kunnskapsutvikling i tannhelsetjenesten gjennom oppbygging av forskningsenheter ved de regionale odontologiske kompetansesentrene som er etablert av fylkeskommunene. Utvikling av infrastruktur for forskning ved kompetansesentrene inngår i dette, i et samarbeid med statsaksjeselskapet Nordisk institutt for odontologiske materialer (Niom AS), universitetene, allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) og med andre.

Det foreslås å videreføre tilskudd til Universitetet i Bergen til kvalifiseringsprogram for utenlandske tannleger som er bosatt i Norge og som har utdanning fra land utenfor EØS-området, med sikte på norsk autorisasjon. Tilskudd til Hedmark fylkeskommune til praksisplasser for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Hedmark foreslås videreført. All praksis for disse studentene foregår i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med nabofylker.

Som oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, jf Innst. 320 S (2011–2012), har departementet igangsatt en komparativ studie av praksis i tannhelsefagutdanningene. Det er store forskjeller mellom helse- og velferdsutdanningene når det gjelder omfanget av og innholdet i praksis i tjenestesektoren. Studien vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet med oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012).

Tilskudd til oppbygging av etter- og videreutdanningstilbud for tannpleiere foreslås videreført i 2015.

Bevilgningen til spesialistutdanning av tannleger foreslås økt med 8 mill. kroner i 2015. Tilskudd til dette formålet utgjør i 2014 om lag 70 mill. kroner. Om lag 85 kandidater utdannes ved universitetene i hhv. Oslo, Bergen og Tromsø. Utdanningen ved Universitetet i Tromsø skjer i nært samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). Tilskudd gis også til de øvrige regionale odontologiske kompetansesentre til for å dekke kostnader til bl.a. praksisperioder for spesialistkandidater på kompetansesentrene. Utprøving av en ev. ny breddespesialitet i klinisk odontologi startet opp i Tromsø i 2011 og videreføres i 2015. Tilskudd til spesialistutdanning skal også bidra til å øke tilgangen på tannleger med dobbelkompetanse (både spesialistkompetanse og forskerkompetanse). Det er behov for tannleger med slik kompetanse ved de odontologiske lærestedene og ved de regionale odontologiske kompetansesentre.

Gjennom tilskuddet til universitetene forutsettes det at disse i betydelig grad bistår de regionale odontologiske kompetansesentre i forskningssammenheng. Det planlegges at spesialistutdanning av tannleger fra 2015 gradvis organiseres som en integrert samarbeidsmodell mellom universitetene og de regionale odontologiske kompetansesentre, jf. spesialistutdanningen i Tromsø. Avhengig av oppbyggingen av kompetansesentrene og pasienttilgangen ved sentrene, vil disse på sikt kunne organisere store deler av den kliniske praksis i spesialistutdanningene. Departementet vil bidra til å få på plass en samordnet veilederfunksjon for kandidatene.

Bevilgningen til videre oppbygging og drift av regionale odontologiske kompetansesentre organisert av fylkeskommunene foreslås økt med 14 mill. kroner. Tilskuddet til kompetansesentrene utgjør i 2014 om lag 48 mill. kroner. Tre av kompetansesentrene er organisert som interkommunalt selskap, ett som fylkeskommunalt foretak og to som forvaltningsenhet i fylkeskommunen.

De regionale odontologiske kompetansesentra skal bidra til å sikre befolkningen tilgang til spesialisttannlegetjenester i alle regioner. De regionale kompetansesentrene skal samarbeide med aktuelle sykehusavdelinger om pasientutredning og behandling, og skal gi råd, veiledning og opplæring av tannhelsepersonell i fylkene. Sentrene skal bidra til generell kompetanseheving, forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten.

Som beskrevet i Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, jf. Innst. 129 S (2012–2013), er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor tannhelse. Dette understrekes også i forslag til Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg (HelseOmsorg21). Departementet har startet et arbeid med en egen forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Det legges til grunn at de regionale odontologiske kompetansesentrene skal ha en viktig rolle i særskilt den praksisnære tannhelseforskningen. Forskningen vil foregå i samarbeid med universitetene, med Niom AS, med Bivirkningsgruppen for odontologiske materialer (BVG), med allmennmedisinske forskningsenheter og ev. med andre forskningsmiljøer.

Tilskuddet inkluderer oppbygging av infrastruktur for forskning og basiskompetanse i praksisnær klinisk forskning, epidemiologisk forskning og annen relevant forskning. Fylkeskommunene opplyser at kompetansesentrene har hatt stor betydning for kompetanse- og fagutvikling i den samlede fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det har bidratt til en betydelig kvalitetsheving av de fylkeskommunale tannhelsetjenester.

Nytt regionalt odontologisk kompetansesenter blir i løpet av høsten 2014 etablert i Midt-Norge (Trondheim). For fylkeskommunene i region øst planlegges nytt kompetansesenter etablert i Oslo i løpet av 2015, mens Regionalt kompetansesenter Vest, avd. Rogaland, flytter inn i nye lokaler sommeren 2015.

Tannbehandlingsmaterialer

Formålet med tilskuddet er å heve kvaliteten i tannhelsetilbudet gjennom å øke kunnskapen om odontologiske biomaterialer, bidra til å sikre kvaliteten på materialene som anvendes i tannhelsetjenesten og øke kunnskapen om bivirkningsproblematikk knyttet til slike materialer. Tiltakene inngår i departementets oppfølging av Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 250 S (2012–2013).

Tilskudd til et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av tannfyllingsmaterialet amalgam foreslås videreført i 2015. Prosjektet innebærer bl.a. at tannleger, fastleger og spesialisthelsetjenesten samarbeider om utprøvende behandling for aktuelle pasientgrupper. Målet er bedre helse og livskvalitet til personer med mistanke om helseproblemer knyttet til bruk av amalgam. I internasjonal sammenheng er dette et unikt prosjekt, som vil måtte strekke seg over noen år.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til drift og aktivitet ved BVG ved Universitetet i Bergen/Uni Helse med 5,2 mill. kroner i 2015. BVG har også en sentral rolle i det ovenfor omtalte samarbeidsprosjektet.

Basisbevilgningen til Niom AS foreslås økt med 2,4 mill. kroner til 14 mill. kroner i 2015. Klinisk odontologisk materialforskning, opplæring og kunnskapsformidling skal prioriteres innenfor denne økningen. Aktivitetene skal foregå i et samarbeid med de regionale odontologiske kompetansesentre og med utdanningsinstitusjonene. Arbeidet ved Niom bidrar til kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer i de nordiske land. Materialforskningen ved Niom har høy internasjonal anerkjennelse. Tilskuddet dekker også Nioms deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid og drift av nordisk produktdatabase mv. Nordisk Ministerråd finansierer i underkant av 50 pst. av driften av Niom. Tilskuddet fra ministerrådet vil bli redusert med om lag 1 mill. kroner i 2015. Helse- og omsorgsdepartementet eier 49 pst. av aksjekapitalen til Niom AS.

Systematisk kvalitetsarbeid i tannhelsetjenesten

Bevilgninger til følgende tiltak foreslås videreført i 2015:

  • Utarbeiding av veileder for tannleger, allmennleger og spesialisthelsetjenesten angående utredning og behandling ved helsetilbud til personer med kjeveleddslidelser (TMD).

  • Undersøkelser med formål å øke kunnskapen om tannhelsen i den voksne befolkningen generelt og i den samiske befolkningen spesielt.

  • Prosjekter i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten som har systematisk kvalitetsforbedring som formål og til helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid.

  • Tiltak under Kvalitetsavtalen med KS – lederutvikling i systematisk kvalitetsforbedring.

  • Prosjekt om IKT-utvikling i tannhelsetjenesten, offentlig som privat. Dette omfatter utvikling av standard kodeverk for diagnoser og behandlinger som kan anvendes i elektronisk pasientjournal (EPJ).

Programkategori 10.80 Kunnskap og kompetanse

Utgifter under programkategori 10.80 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

780

Forskning

307 518

323 306

337 505

4,4

781

Forsøk og utvikling mv.

221 708

123 201

128 780

4,5

782

Helseregistre

51 313

53 130

84 194

58,5

783

Personell

169 839

192 791

200 301

3,9

Sum kategori 10.80

750 378

692 428

750 780

8,4

Utgifter under programkategori 10.80 fordelt på postgrupper

         

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

01–23

Statens egne driftsutgifter

120 021

117 654

161 342

37,1

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

307 518

323 306

337 505

4,4

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

115 472

133 400

137 669

3,2

70–89

Andre overføringer

207 367

118 068

114 264

-3,2

Sum kategori 10.80

750 378

692 428

750 780

8,4

Forskning, utdanning og innovasjon er viktige virkemidler for å nå målsettingen om å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid og gi befolkningen trygge og gode helse- og omsorgstjenester, og for å nå samhandlingsreformens målsettinger. Helse- og omsorgstjenesten er personell- og kunnskapsintensiv og krever en stadig økende andel av arbeidskraften. Tjenesten har viktige roller inn mot utdanningssystemet som praksisarena og som framtidig arbeidsgiver og avtalepart. Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og relevant forskning er avgjørende for å kunne yte gode helse- og omsorgstjenester til befolkningen. En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse er derfor viktig for å legge til rette for en kunnskapsbasert, framtidsrettet og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Regjeringen legger sammen med budsjettet fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Med langtidsplanen varsler regjeringen en ambisiøs og forutsigbar politikk for forskning og høyere utdanning. Satsingen gir forutsigbare rammer gjennom langsiktige mål og prioriteringer, og konkrete satsinger på forskningsinfrastruktur, rekrutteringsstillinger og tiltak for å stimulere til god deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. For nærmere omtale, se Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

Kap. 780 Forskning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

50

Norges forskningsråd mv.

307 518

323 306

337 505

Sum kap. 0780

307 518

323 306

337 505

Forskning, utvikling og innovasjon er sentrale elementer i arbeidet for utvikling av kvalitet, pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet i helse- og omsorgstjenesten og i folkehelsearbeidet. Sektoransvaret for forskningen innebærer bl.a. et overordnet ansvar for anvendt forskning og utvikling av langsiktige strategier for kunnskapsoppbygging. Det er et nasjonalt mål å øke forskningsaktiviteten. Denne forskningen skal kjennetegnes av høy kvalitet og nytte for tjenesten. I 2014 er det utarbeidet en helhetlig strategi for helse- omsorgsforskning og innovasjon, HelseOmsorg21, jf. nærmere omtale i del III.

Forskning og driftstilskudd

Departementet finansierer i hovedsak forskning om og for helse- og omsorgssektoren gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale kompetansetjenester og forskningssentre. I tillegg gis tilskudd til drift og oppbygging av forskningsmiljøer slik at forskning og kompetanse på departementets ansvarsområde kan opprettholdes og styrkes. For forskning og innovasjon i helseforetakene vises det til omtale under kap. 732. For forskning og innovasjon knyttet til den kommunale helse- og omsorgssektoren og tannhelsetjenesten vises det til omtale under kap. 762 og 770. Forsknings- og utviklingsarbeid er en integrert del av arbeidsoppgavene til Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern og Statens institutt for rusmiddelforskning, jf. kap. 710, kap. 715 og kap. 716. De viktigste tiltakene er omtalt under følgende kapitler og poster:

  • kap. 719, Folkehelse, post 79, Andre tilskudd

  • kap. 725, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, post 01, Driftsutgifter.

  • kap. 732, Regionale helseforetak, post 70, Kreftregistret

  • kap. 732, Regionale helseforetak

  • kap. 761, Omsorgstjeneste, postene 21, 60 og 67

  • kap. 762, Primærhelsetjeneste, postene 21 og 70

  • kap. 765, Psykisk helse og rusarbeid, postene 21, 74 og 75

  • kap. 770, Tannhelsetjenester, postene 21 og 70

  • kap. 781, Forsøk og utvikling mv., post 21

  • kap. 783, Personell, postene 21 og 70

Post 50 Norges forskningsråd mv.

Bevilgningen dekker ni forskningsprogram, fire strategiske satsinger og to evalueringer i Norges forskningsråd. Det foreslås bevilget 337,5 mill. kroner i 2015.

Det foreslås følgende flytting:

  • 5,2 mill. kroner fra kap. 781, post 79 knyttet til Barn som pårørende.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er at både evalueringen av Forskningsrådet og Riksrevisjonen pekte på utfordringer knyttet til det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet. Bevilgningene til Forskningsrådets går over budsjettene til 15 departementer, og Forskningsrådet stilles overfor mange mål/delmål og en rekke føringer fra departementene. Det fører til at den samlede styringen av Forskningsrådet fremstår som uoversiktlig og styringsstrukturen som lite egnet. Kunnskapsdepartementet startet derfor høsten 2013 et prosjekt for å videreutvikle systemet for mål- og resultatstyring av Forskningsrådet.

Hensikten er å sikre et system med mer overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet fra departementenes side, der den samlede styringen dreies mer over i retning av resultater av Forskningsrådets virksomhet og der Forskningsrådet får større frihet til å forvalte sine programmer og aktiviteter på tvers av departementsgrensene. Departementene og Forskningsrådet har deltatt i arbeidet med å utvikle det nye systemet. Regjeringen har fastsatt følgende mål for Forskningsrådets virksomhet fra 2015:

  • Økt vitenskapelig kvalitet

  • Økt verdiskaping i næringslivet

  • Møte store samfunnsutfordringer

  • Et velfungerende forskningssystem

  • God rådgiving

Systemet for styring av Forskningsrådet vil bli videre utviklet i løpet av høsten 2014. For nærmere omtale av Forskningsrådet vises det til Forskning og utvikling i statsbudsjettet 2015 i Prop. 1 S (2014–2015) Kunnskapsdepartementet.

Forskningsrådet skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger om nasjonale prosjekt, mens forskningsinstitusjonene skal finansiere mindre forskningsprosjekt.

Forskningsrådets totale innsats innenfor temaområdet helse var på vel 954 mill. kroner i 2013, dette er en økning fra 2012 da den var på 921 mill. kroner. Midlene omfatter tilskudd til prosjektstøtte, forskningsinfrastruktur, sentre/nettverk, miljøstøtte og arrangementer. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidrar mest til finansiering av temaområdet helse. I tillegg kommer bidrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet. En analyse av i alt 703 helseforskningsprosjekter, som omfatter tre fjerdedeler av forskningstøtten ved bruk av Health Research Classification System (HRCS-systemet) viste at 25 pst. var knyttet til forskning på årsaks- og sykdomsforståelse, 16 pst. identifisering og utvikling av nye behandlingsformer og 13 pst. på underbyggende helserelevant forskning og helse- og omsorgstjenesteforskning. Den største innsatsen er forskning med relevans for mange sykdommer eller mer generell for helseforskning. Program for helse- og omsorgstjenester har høyest aktivitet. Videre følger forskning på kreft, infeksjoner og deretter psykisk helse. Økningen fra 2012 på infeksjoner har sannsynligvis sammenheng med en midlertidig nedgang i 2012 på Global helse- og vaksinasjonsforskningsprogrammet.

Programmer

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 mv.

Forskningsrådet har det operative ansvaret for realiseringen av samarbeidet om EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og det europeiske forskningsområdet European Research Area (ERA). I 2013 var 8,6 pst. av søknadene til helseprogrammet under EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling fra Norge, dette tilsvarer 339 søknader, mot hhv. 1072 søknader fra Sverige og 681 fra Danmark. Av disse ble 93 prosjekter med norsk deltakelse innvilget støtte i helseprogrammet for forskning, tilsvarende for 2012 var 83 prosjekter. For 2013 tilsvarer dette en suksessrate på 27 pst. som ligger på linje med de øvrig nordiske landene. Av de 93 prosjektene deltar universitet og helseforetak i 75 av prosjektene. Programmet utløp i 2013. Horisont 2020 startet opp i 2014 som det nye store forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU.

Fellesprogrammene i EU (Joint Programming) er et viktig virkemiddel i utviklingen av ERA. Norge deltar i tre helserelaterte fellesprogrammer. Disse er programmer for nevrodegenerative sykdommer/Alzheimer (JPND), antibiotikaresistens (AMR) og helse, mat og forebygging av kostholdsrelaterte sykdommer (HDHL). Forskere i Norge har fått gjennomslag i flere av prosjektene fra utlysningene i JPND både i 2012 og 2013, i ett av prosjektene skal et norsk miljø lede prosjektet. Satsingen omfatter både helse- og omsorgstjenesteforskning og biologisk og medisinsk demensforskning.

Norge deltar også i felles forskningsinfrastrukturprogrammer innenfor klinisk forskning (ECRIN) og som observatør i det felles europeiske samarbeidet kalt Biobanking and Biomolecular Resources Research Infrastructure (BBMRI), Biobank Norge er tilpasset en deltakelse her. Norge deltar også i videreføringen av European & Developing Countries Clinical Trials Partnership (EDCTPII) og Active Assisted Living (AAL2).

Forskningsprogrammet til Euratom er en del av EUs rammeprogram for forskning, men er ikke en del av Horisont 2020 og omfattes ikke av EØS-avtalen. Det er ønskelig at de norske fagmiljøer deltar i programmet. Innenfor EUs i 7. rammeprogram, har det innenfor strålevernsforskning blitt startet opp 16 nye prosjekter med deltakere fra Statens strålevern, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Oslo, Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet.

Norsk kreftforskning bør være med på arbeidet med integrering av grunnforskning, klinisk- og epidemiologisk forskning i Europa, derfor er bl.a. bidrag til ERA-net på Translational Cancer Research (Transcan) viktig.

Folkehelseprogrammet (2011–2015)

Programmets overordnede mål er å bidra til ny kunnskap om forhold som påvirker helse og sosiale forskjeller i helse i befolkning og virkemidler for å redusere forskjeller og bedre folkehelsen. Programmet hadde en utlysning i 2013 over hele bredden av programmet. 10 av 90 søknader ble innvilget, ett av de ti var finansiert av kvinnehelsesatsingen og fem av prosjektene var intervensjonsstudier. I tillegg bevilget programmet seks mill. kroner til to konsortier som deltar i et nettverk i Joint Programming Initiative, a Healthy Diet on Healthy Life (JPI HDHL) med 160 konsortier fra 12 forskjellige land. Programstyret vil gjennomføre en undersøkelse hvordan resultatene fra de avsluttede prosjektene formidles og tas i bruk av offentlig forvaltning.

Program for helse- og omsorgstjenester (2011–2015)

Programmets overordnede mål er å identifisere de mest effektive måtene å organisere, lede, finansiere og levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet på, å redusere uønskede hendelser og ulik tilgang til helsetjenester, samt å gi bedre sikkerhet for den enkelte pasient og bruker. I programperioden skal satsingen i og om de kommunale helse- og omsorgstjenestene prioriteres, og forskning som kan bidra til innovasjon, anvendelse og implementering av forskningsresultater i praksis, styrkes.

Programmet hadde totalt 95 prosjekter i porteføljen i 2013, herav 11 nye i 2013. Ett av disse var et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. I tillegg finansieres ett Harkness Fellowship, (re)habiliteringssenteret Charm og resultatevalueringen av Omsorgsplan 2015 gjennom programmet. Totalt 20 prosjekter er direkte relatert til kommunale helse- og omsorgstjenester. Programmet finansierer 17 prosjekter med utfordringer knyttet til alderdom og eldres sykdom. 16 prosjekter har særlig relevans for samhandling mellom tjenestenivåer og sektorer. Programmet skal sammen med Program for psykisk helse legge til rette for forskning knyttet til 22. juli.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget for kommunal planlegging, innovasjon og utforming av framtidens omsorgsløsninger, er programmet styrket med 40 mill. kroner til omsorgsforskning i perioden fra 2007. Midlene til omsorgsforskningssentrene skal gå til å utvikle og etablere et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings-, og innovasjonsarbeid i sektoren. Det vises forøvrig til omtale av omsorgsforskning under kap. 761.

Program for klinisk forskning (programperiode 2011–2015)

Programmets overordnede mål er å øke kunnskapsgrunnlaget om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og behandlings- og rehabiliteringstiltak gjennom kliniske studier. Programmet har hatt én utlysning i 2013 her ble 11 av 66 søknader innvilget. Ved siste utlysning, ble søknadstypen personlig postdoktorstipend forbeholdt kandidater som søkte om prosjekter i tannhelsetjeneste, allmennmedisin og primærhelsetjeneste. Det ble innvilget hhv. ett og tre prosjekter innenfor tannhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Programmet har fortsatt fokus på utfordringer ved oppstart og gjennomføring av store kliniske studier og har arrangert et forskerseminar hvor konkrete utfordringer ved randomiserte kliniske studier har blitt belyst. Programstyret har videre arrangert et åpent seminar om årsaker og mulige behandlingstiltak av CFS/ME.

Program for miljøpåvirkning og helse (programperiode 2011–2015)

Programmets overordnede mål er å generere ny forskningsbasert kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om sammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helse for å forebygge helseskader for og bidra til bedre folkehelse. Totalt finansierte programmet 30 prosjekter, inkludert 7 doktorgradsstipendiater og 13 postdoktorstipendiater. 5 nye prosjekter ble startet opp i 2013 og 8 prosjekter ble avsluttet. Programmet finansierer norsk deltakelse i den vitenskapelige rådgivende komiteen i Fellesprogrammet gjennom EU, Joint Programming Initiative innenfor Antimikrobiell resistens (JPI-AMR).

Program for psykisk helse (programperiode 2011– 2015)

Programmets overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om årsaksforhold, forebygging og behandling med sikte på å fremme den psykiske helsen i befolkningen. Program for psykisk helse og Program for rusmiddelforskning fikk fra 2013 ett felles programstyre som et tiltak for å se forskning på rus og psykisk helse i sammenheng. I 2013 ble det totalt 6 av 75 søknader innvilget. I tillegg fikk 2 av søknadene til Psykisk helse finansiering fra satsingen Kvinners helse. Programmet samarbeider med det nasjonale satsingsområdet Alvorlige psykiske lidelser, i samarbeid med de regionale helseforetakene. For å stimulere til psykisk helseforskning i de forskjellige helseregionene arrangeres det årlige forskningskonferanser. Det er også planlagt en felles satsning for å øke antall søknader til Horizon 2020, og en oppfølging av arbeidet med å få i gang samarbeidsprosjekter med National Institutes of Health i USA.

Rusmiddelforskningsprogrammet (programperiode 2013–2015)

Programmets overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap på rusmiddelfeltet med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet. Om lag halvparten av satsingen går til oppbygging og utvikling av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo. Seraf har fått forlenget sin finansiering for perioden 2013–2018. Programmet finansierte i 2012 og 2013 i alt 28 prosjekter. Det var ingen utlysning i 2013 men det planlegges en utlysning i 2014. Programmets tematiske prioriteringer er alkohol og alkoholrelaterte problemer, spillproblematikk og doping og narkotikapolitiske utviklingstrekk. Programmet vil vektlegge brukermedvirkning og kjønnsperspektiver i forskningen. Det satses på økt internasjonalt forskningssamarbeid, herunder en felles satsing for å øke antall søknader til Horizon 2020, og en oppfølging av arbeidet med å få i gang samarbeidsprosjekter med National Institutes of Health i USA, slik som for Program for psykisk helse.

Program for global helse- og vaksinasjonsforskning (programperiode 2012–2020)

Programmets overordnede mål er å støtte forskning som kan bidra til vedvarende bedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i lav- og mellominntektsland. I 2013 ble programmet utvidet og revidert, de nye midlene er øremerket forskning på familieplanlegging, mødre- og barnehelse knyttet til rapporten fra FN-kommisjonen for livsviktige medisiner for kvinner og barn. De prioriterte temaområdene er vaksine- og vaksinasjonsforskning, helsesystem- og helsepolitikkforskning, innovasjon i teknologi og metodeutvikling og implementeringsforskning. Programmet har fem tematiske hovedprioriteringer knyttet til a) Forebygging, behandling og diagnostikk av smittsomme sykdommer med særlig relevans for lavinntekts- og lavere mellominntektsland, b) Familieplanlegging, reproduktiv helse, mødre-, nyfødt- barne- og ungdomshelse, c) Forskning på helsesystemer og helsepolitikk, d) Implementeringsforskning og e) Innovasjon i teknologi og metodeutvikling for mødre- og barnehelse. I 2013 ble i alt 41 prosjekter finansiert i programmet, herav 18 nye prosjekter. Programmet finansierer også deler av fase 2 av EUs forskningsprogram The European and Developing Countries Clinical Trials Partnership2 (EDCTP2).

Program for stamcelleforskning (programperiode 2013–2017)

Programmet har som overordnet mål å utvikle og styrke kompetansen innenfor grunnforskning og klinisk forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig og kronisk syke pasienter. I 2013 ble 23 forskerprosjekter finansiert gjennom programmet, av disse fikk syv nye prosjekt støtte.

Offentlige initierte kliniske studier (programperiode 2011–2015)

Programmet skal finansiere kliniske studier/prosjekter der det offentlige og andre aktører (som pasientorganisasjoner) ser behov for kunnskap, og som ikke initieres og/eller finansieres av andre. I 2013 er det 11 pågående forskerprosjekter (tre fra det nye programmet og åtte fra den avsluttede strategisk satsing på kreftforskning), hvorav 7 med disponibelt budsjett i 2013. Utlysningen i 2013 ble forbeholdt kliniske fase IV-studier og/eller andre sammenliknende effektstudier, fire søknader ble mottatt til søknadsfristen.

Strategiske satsinger

Strategisk satsing brukes som en betegnelse for aktiviteter som ikke organiseres gjennom eget program. Dette omfatter tverrgående temaer som f.eks. kvinnehelse, og temaer der bevilgningen er for liten til å forsvare egne programetableringer.

Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene

Satsingen skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert yrkesutøvelse i helse- og sosialfag, for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom styrking av praksisnær forskning jf. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Satsingen er et samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og skal bygge erfaringene fra Høgskole- og universitetssosialkontor- prosjektet (Husk-prosjektet).

Kvinnehelse

Totalt har satsingen på kvinners helse basert på kvinnehelsestrategien finansiert 19 prosjekter i perioden 2004–2014. Det er i tillegg flere pågående prosjekter med relevans for kvinners helse både i Forskningsrådets helseprogrammer og i øvrig programportefølje. Et eksempel er en studie som skal se på basale sykdomsmekanismer kombinert med en klinisk studie på behandling av ME.

Barn som pårørende

Forskningen forankres i et barne- og familieperspektiv. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 5,2 mill. kroner i 2015, 4 prosjekt er innvilget prosjektstøtte. Midlene foreslås flyttet fra kap. 781, post 79 til kap. 780, post 50 i 2015.

Evalueringer

Mammografiprogrammet

Mammografiprogrammet er et tilbud der kvinner mellom 50 og 69 år blir invitert til å delta i en mammografiundersøkelse hvert annet år. Syv delprosjekter inngår i evalueringen av mammografiprogrammet, og omfatter bl.a. studier om dødelighet, omfang av kreft oppdaget mellom to screeningsrunder (intervallkreft), omfang av overdiagnostikk, kvinners opplevelse av og erfaring med screeningsprogrammet og en økonomisk evaluering av Mammografiprogrammets kostnader. Evalueringen er kraftig forsinket og vil etter planen avsluttes i 2014. Et av delprosjektene i evalueringen, Mammografi screening i Norge – Evaluering av helseeffekter, ble publisert i British Medical Journal i juni 2014. Studien fant at kvinner som ble invitert til det norske mammografiprogrammet hadde 28 pst. lavere risiko for å dø av brystkreft, sammenliknet med en gruppe av jevngamle kvinner som ikke fikk invitasjon til screening. Studien konkluderer også med at utviklingen av bedre behandlingsmetoder sannsynligvis vil føre til en gradvis reduksjon i den absolutte fordelen ved screening.

Følgeevaluering av samhandlingsreformen

Det ble i 2012 tildelt 10 mill. kroner til en forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen. Evalueringen skal omfatte første del av implementeringsfasen for reformen (2011–2015). Midlene videreføres i prosjektperioden, som til sammen blir 40 mill. kroner. Det er etablert en styringsgruppe og utarbeidet mål- og rammedokumentet for evalueringen. I første fase av evalueringen legges det størst vekt på implementeringen av reformens ulike virkemidler, mens det i andre fase er effektene av reformen som skal evalueres. Tre større tverrfaglige evalueringsprosjekter startet opp i 2012, og ytterligere tre prosjekter ble igangsatt i 2013. Rapportering og erfaringsutveksling mellom prosjektene skjer halvårlig. Evalueringen omfatter prosjekter om pasientforløp og samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og helseforetakene, styringsvirkemidler og kommunale innovasjoner, effekter på helse, helsetjenester og samfunnsøkonomi, konsekvenser for eldre og deres pårørende, kommunenes arbeid med helsefremme og sykdomsforebygging, samt informasjonsutveksling og IKT-løsninger. Det skal utarbeides en samlet evalueringsrapport etter at alle prosjektene er ferdigstilt ved utgangen av 2015.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter , kan nyttes under post 79

78 040

71 062

85 620

70

Norsk Helsenett SF

79 727

79

Tilskudd , kan nyttes under post 21

63 941

52 139

43 160

Sum kap. 0781

221 708

123 201

128 780

Det vises til innledningen del I og tabell innledningsvis i del II om bevilgningsreduksjoner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Utover generell pris- og lønnsjustering er de viktigste endringene i bevilgningen knyttet til:

  • 1 mill. kroner til nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

  • 1 mill. kroner til legenes spesialistutdanning.

  • 8 mill. kroner til nødnett.

  • 3,5 mill. kroner til pakkeforløp kreft.

  • 3,3 mill. kroner til vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.

  • 5,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

  • 1,3 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til styrking av andre prioriterte tiltak.

Øvrige flyttinger er omtalt under de enkelte postene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av helsetjenester. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som ble finansiert i 2014, og enkelte av prosjektene som vil bli finansiert i 2015. Bevilgningen er redusert med 5,9 mill. kroner knyttet til innføring av nøytral merverdiavgift.

Det foreslås følgende flyttinger:

  • 2,2 mill. kroner til kap. 720, post 01 knyttet til utredningsoppgaver for spesialisthelsetjenesten, tidligere Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenester. Oppgaven er av varig karakter og hører inn under Helsedirektoratets faste oppgaver.

  • 1 mill. kroner til kap. 720, post 01 til Helsedirektoratets arbeid knyttet til fødselsområdet.

  • 9,9 mill. kroner fra kap. 725, post 01 knyttet til nasjonalt program for pasientsikkerhet.

  • 1,8 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 knyttet til samordning innenfor eiendomsområdet. Det vises til omtale der.

  • 1 mill. kroner til kap. 732, post 70 knyttet til kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME).

  • 1,4 mill. kroner til kap. 701, post 21 knyttet til telefontjenesten 800 Helse.

Nødnett

Nødnett er det nye digitale radiosambandet for landets nød- og beredskapsetater. Første byggetrinn ble avsluttet i 2011, og samme år ble nasjonal utbygging vedtatt i Stortinget. Første fase i den nasjonale utbyggingen, Hedmark og Oppland, ble ferdigstilt etter planen i 2013, og andre fase (Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder) starter drift i 2014.

Erfaringene med bruk av nødnettet tyder på at teknologien, rutinene for bruk og opplæringsmodellene i hovedsak fungerer i samsvar med forutsetningene. Sluttbrukere fra alle tre etater peker på at systemet gir en mer effektiv samhandling og koordinering både mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, samt med de øvrige nødetatene.

Helsedirektoratet ivaretar det overordnede prosjektansvaret for innføring av nødnett i helsetjenesten. De regionale helseforetakene har gjennom Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) det praktiske ansvaret for utbygging og drift i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Som følge av forskyvninger i både radionettleveransene og leveransene av små kontrollrom vil utbyggingen bli spesielt krevende i 2015, siden tre helseregioner vil ha innføringsaktiviteter samtidig. Disse forskyvningene innebærer at innføringen i helsetjenesten vil pågå inn i 2016.

Drift og oppgradering av det eksisterende helseradionettet er nødvendig inntil nytt nødnett er ferdig utbygget i Fastlands-Norge. Det har i 2012 og 2013 vært gjort nødvendige tilpasninger av helseradionettet for å sikre at nettet har nødvendig funksjonalitet i utbyggingsperioden og i overgangen mellom gammel og ny teknologi. Det vil være nødvendig å fortsette med denne type tiltak og justeringer i 2014 og 2015 med bakgrunn i utviklingen i telenettet og utbyggingen av nødnettet.

For å sikre en effektiv og godt organisert svartjeneste i landets legevaktsentraler, har Helsedirektoratet gjennomført informasjons- og kartleggingsmøter for samtlige av landets kommuner i 2012 og 2013. Alle kommuner som omfattes av den nasjonale utbyggingen, har gjennomgått og vurdert egen organisering. Flere mindre og sårbare legevaktsentraler og svartjenester på dagtid planlegges omdannet til større og mer robuste interkommunale legevaktsentraler. Det forventes derfor at omfanget i den videre nasjonale utbyggingen reduseres fra totalt 165 legevaktsentraler til rett i overkant av 100. Dette vurderes som en faglig styrking av tjenesten.

Staten finansierer store deler av innføringsarbeidet og investeringene i utstyr også for kommunehelsetjenesten, men kommunene må selv bidra med ressurser og investeringer. Dette finansieringsbildet er det redegjort for i Prop. 100 S (2010–2011) under pkt. 9.1 Bakgrunn for abonnementsordningen: «Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert som dette bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004–2005)». Det legges opp til iverksetting av betalingsordning for driftskostnadene i HDO fra 2015 for de kommuner som har tatt nødnett i bruk. HDO vil administrere betalingsordningen.

Det foreslås at tilskuddet videreføres med 15,6 mill. kroner i 2015 til finansiering av Helsedirektoratets aktiviteter i prosjektet. I tillegg foreslås det videreført et tilskudd på 8 mill. kroner til direktoratets ansvar for områdeledelse ved innføringen i kommunene. Det vises også til forslag til tilskudd på 57 mill. kroner under kap. 732, post 70 til dekning av de regionale helseforetakenes kostnader ved innføringen i kommunene.

Pakkeforløp kreft

Helsedirektoratet har i 2014 fått i oppdrag å følge opp Nasjonal kreftstrategi 2013–2017 med en plan for gjennomføring av tiltak og oppfyllelse av mål og delmål i strategien. I tillegg har Helsedirektoratet fått et eget oppdrag på kreftområdet som innebærer ansvar for utvikling av pakkeforløp på kreft, inkludert diagnoseveiledere til fastlegene og en implementeringsplan for pakkeforløp i sykehusene. Det er bl.a. behov for frikjøp av fagekspertise, drifting av 20 nye faggrupper, regionale konferanser før implementering av pakkeforløpene og utarbeidelse av informasjonsmateriale. Pakkeforløpene skal integreres med de eksisterende handlingsprogrammene for kreft.

Det ble i 2014 gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til pakkeforløp kreft, jf. Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Det vil påløpe utgifter til videreføring av arbeidet med pakkeforløpene også i 2015. Tilskuddet foreslås videreført med 3,5 mill. kroner i 2015.

Norsk helsearkiv

Det er besluttet å etablere Norsk helsearkiv på Tynset, organisert som en enhet i Arkivverket. Formålet med helsearkivet er å sikre en forsvarlig oppbevaring og tilgjengeliggjøring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv vil være en stor satsning for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Det vil også være nyttig for annen type forskning og andre dokumentasjonsformål.

De nødvendige lovendringer er gjennomført, jf. Prop. 99 L (2011–2012) Endringar i helseregisterlova mv. (etablering av Norsk helsearkiv m.m.) og Innst. 351 L (2011–2012). Forslag til forskrifter har vært på alminnelig høring. Departementet arbeider med å sluttføre forskriften på bakgrunn av høringsinnspillene.

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for etableringen og oppbyggingen av Norsk helsearkiv, og departementet har budsjettansvar for Norsk helsearkiv i denne perioden. Riksarkivaren har, etter oppdrag fra Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, etablert en interimsorganisasjon for Norsk helsearkiv. Interimsorganisasjon har bl.a. som oppgave å:

  • kartlegge og vurdere aktuelt papirbasert og elektronisk arkivmateriale mv. som kan avleveres til Norsk helsearkiv

  • utvikle/tilpasse IT-systemer til bruk i Norsk helsearkiv

  • legge til rette for etablering av organisasjonen på Tynset

  • bidra i arbeidet med avklaring av egnede lokaler for Norsk helsearkiv på Tynset

Det foreslås å videreføre bevilgningen på 10 mill. kroner i 2015. Bevilgningen skal i hovedsak dekke interimsorganisasjonens utgifter til administrativ grunnbemanning, prosjektleder, IKT-utstyr og andre utgifter knyttet til forprosjektet.

For byggeprosjektet med samlokalisering av Norsk helsearkiv og sentraldepot for Arkivverket på Tynset vises det til omtale i budsjettproposisjonen til Kulturdepartementet.

Nasjonalt program for kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i Helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

Målsettingen til InnoMed er å utvikle løsninger basert på brukernes og pasientenes behov for å øke kvaliteten og effektiviteten i sektoren. InnoMed har et strategisk samarbeid med Innovasjon Norge og inngår i den tiårige satsningen på innovasjon i helse- og omsorgssektoren mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. InnoMed deltar sammen med Helse- og omsorgsdepartementet i nasjonalt program for leverandørutvikling initiert av Næringslivets Hovedorganisasjon og KS, jf. omtale under kap. 769, postene 21 og 70.

Det foreslås en videreføring av styrkingen av InnoMeds aktivitet på 5 mill. kroner i 2015, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014), som en oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. Midlene skal bl.a. gå til å følge opp et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon og kompetanseheving og prosessveiledning for kommuner som deltar i nettverket.

I 2013 ble sekretariatsfunksjonen for InnoMed styrket for å bedre tilrettelegge for utvikling og formidling av metodeverktøy til kommunene. KS har fått i oppdrag å etablere et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon for kommunale helse- og omsorgstjenester. Nettverket skal driftes av KS i samarbeid med Helsedirektoratet og InnoMed. Det er gitt tilskudd til innovasjonsprosjekter for oppfølging av Meld. St. 29 (2012–2013): Morgendagens omsorg. Videre ble det i 2013 gjennomført en ekstern evaluering av InnoMed som vektla et av InnoMeds tre virksomhetsområder, innovasjonsprosjekter. Resultatene av evalueringen viser at InnoMed har levert flere nasjonale løsninger og har en aktiv prosjektportefølje, hvilket tilsier at det er et potensial til å levere flere nasjonale løsninger. InnoMeds virksomhet har i 2013 resultert i 11 nye forprosjekter, 22 nye hovedprosjekter, hvorav 15 prosjekter er finansiert og iverksatt og 6 søknader er under utarbeidelse. I løpet av 2014 skal det gjennomføres en ny anskaffelse av InnoMed sitt sekretariat.

Abort- og steriliseringsnemndene

Gode rutiner for ivaretakelse av kvinner som søker abort etter svangerskapsuke 12, skal sikres via behandling i en av landets 34 abortnemnder. Helsedirektoratet har utarbeidet og reviderer Håndbok for abortnemndsarbeid som er et viktig verktøy for nemndene. Sentral klagenemnd for abortsaker oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har ansvaret for nemndas sekretariat. I januar 2014 ble det utnevnt ny sentral abortklagenemnd for fire år.

I april 2013 avla en uavhengig ekspertgruppe en rapport om abortpraksis. Rapporten beskrev utfordringene knyttet til organisering av landets 34 primærnemnder og den sentrale klagenemnden for abortsaker. Ekspertgruppen foreslo bl.a. å redusere antall primærnemnder fra 34 til under 17, og at helseforetakene bedre må legge til rette for abortnemndsarbeid ved å utnevne faste medlemmer og varamedlemmer. Gruppen foreslo også å forskriftsfeste dagens yttergrense for abort.

Helsedirektoratet følger opp ekspertgruppens anbefalinger for å sikre best praksis i landets abortnemnder. I dette arbeidet samarbeider Helsedirektoratet med de regionale helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Dette for å kunne beskrive best praksis for abortnemndsarbeid, anbefale ny organisering og sikre gode rutiner for arbeidet. Det arrangeres årlige abortnemndskonferanser som et ledd i opplæring og kunnskapsformidling til medlemmene både i primær- og klagenemnd. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om å forskriftsfeste 22 fullgåtte svangerskapsuker som yttergrense for abort. Departementet foreslår også en presisering av at medlemmer og varamedlemmer skal være faste. Høringsfristen er 1. oktober 2014.

Nasjonale helsekonferanser

Det er behov for arenaer hvor aktører i helse- og omsorgstjenesten kan møtes for å stimulere til videreutvikling av tjenesten for å nå de helsepolitiske målene. Helse- og omsorgsdepartementet har, i samarbeid med Helsedirektoratet, invitert til nasjonale helsekonferanser siden 2007. Konferansene er blitt et møtested for ledere, brukere, bransjeorganisasjoner og fagfolk, og er en viktig arena for dialog.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Utvikling og publisering av kvalitetsindikatorer er viktige bidrag i arbeidet med mer åpenhet om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsehjelp av god kvalitet. Gjennom kvalitetsindikatorsystemet gis det gyldig og pålitelig informasjon om helse- og omsorgstjenestens kvalitet og prestasjoner, både når det gjelder status og langsiktige trender. Kvalitetsindikatorer kan fungere som grunnlag og insitament for kvalitetsforbedring, og for styring og helsepolitiske prioriteringer. De kan også benyttes av pasienter og brukere som grunnlag for å velge tjenestested. Helsedirektoratet har ansvar for å drifte og videreutvikle det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet og å inkludere nye områder innen helse- og omsorgstjenesten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal på oppdrag fra Helsedirektoratet bistå med utvikling, drift og validering. I 2013 ble det lansert ny publiseringsløsning på helsenorge-portalen, antall kvalitetsindikatorer økte fra 33 til 54 og antall kvalitetsindikatorgrupper økte fra 3 til 5. På området psykisk helsevern og rus er det gjort et betydelig løft, og 17 nye kvalitetsindikatorer ble ferdigstilt og publisert i 2013. Helsedirektoratet skal levere en treårig handlingsplan for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem i 2014.

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er virkemidler for å redusere uønsket variasjon og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. De skal også bidra til riktigere prioriteringer, bidra til å løse samhandlingsutfordringer og bidra til helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, videreformidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

I lys av vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Stortingets behandling av Prop. 118 L (2012–2013), ble det i 2014 gitt et tilskudd på 5 mill. kroner til arbeidet med å revidere prioriteringsveilederne, jf. Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Tilskuddet foreslås videreført i 2015 med 3,3 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 720, post 01.

Legenes spesialistutdanning

Det foreslås 1 mill. kroner knyttet til legenes spesialistutdanning. Det foreslås også 1,7 mill. kroner under kap. 783, post 21 til samme formål. Det vises til nærmere omtale der.

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Helsedirektoratet har utarbeidet veileder til fastleger, helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Veilederen består av råd om utredning, diagnostikk og rehabilitering samt oppfølging med pleie og omsorg av pasienter med CFS/ME. Veilederen er utviklet i samarbeid med brukerne og med Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME. Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 732, post 70 til tematisk biobank for CFS/ME, jf. omtale der.

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

System for innføring og håndtering av nye metoder, dvs. legemidler, medisinskteknisk utstyr, medisinske prosedyrer og diagnostiske tester i spesialisthelsetjenesten, ble innført i 2013 i tråd med føringer i Meld. St. 10 (2012–2013), God kvalitet – trygge tjenester. Systemet legger opp til systematisk bruk av metodevarsling for tidlig å fange opp ny teknologi og metoder, samt kunnskapsbaserte metodevurderinger for å dokumentere nytte, bivirkninger, sikkerhet, ev. organisatoriske konsekvenser, samt kostnadseffektivitet på lokalt og nasjonalt nivå før det tas beslutninger om innføring av nye metoder. Nasjonale metodevurderinger gjennomføres av fagpersonell ved hhv. Statens Legemiddelverk (for legemidler) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (for øvrige metoder). Helsedirektoratet har fått tildelt rolle som sekretariat og koordinator for system for innføring av nye metoder. Det er behov for å styrke og utvide sekretariatets funksjoner når det gjelder igangsetting av nødvendige evaluerings- og monitoreringstiltak, samt styrking av informasjonsvirksomhet rettet mot helsetjenesten.

Det foreslås 1 mill. kroner til Helsedirektoratets funksjon i systemet for innføring av nye metoder. Det vises til omtale også under kap. 750 post 01 Statens Legemiddelverk og kap. 725 post 01 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Nasjonalt program for pasientsikkerhet

I 2014 startet det femårige nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Programmet viderefører tiltak og metodikk fra pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender, som ble avsluttet i 2013. Det er utarbeidet en sluttrapport for pasientsikkerhetskampanjen som er tilgjengelig på pasientsikkerhetsprogrammets nettsted I trygge hender. Sluttrapporten viser bl.a. at andel pasientskader i sykehus er blitt redusert fra 16 pst. til 13 pst. i kampanjeperioden, målt ved metoden Global Trigger Tool. Rapporten viser også at enkelte tiltakspakker langt på vei er implementert i tjenesten, men at det fortsatt er langt igjen før full implementering av alle tiltakspakkene. Det femårige programmet skal videreføre arbeidet fra kampanjen, med særlig vekt på videreutvikling av kommuneperspektivet og brukerperspektivet. Gjennom konkrete tiltakspakker og forbedringskompetanse er målet å forbedre pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten ytterligere.

Det er etablert en egen styringsgruppe for programmet. Styringsgruppen, som ledes av direktøren i Helsedirektoratet, har det formelle ansvaret for programmet. Styringsgruppen beslutter innsatsområder, vedtar disponering av budsjett og saker av prinsipiell betydning vedrørende gjennomføring og profilering av programmet. Sekretariatet for programmet rapporterer til og er underlagt styringsgruppen for programmet. Sekretariatets hovedoppgave er å forberede saker til styringsgruppen og ivareta nasjonal samordning og koordinering ved gjennomføring av tiltak i programmet. Det er utarbeidet eget nettsted for programmet.

Det ble i 2014 vedtatt å flytte sekretariatet for programmet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helsedirektoratet for å forenkle organiseringen og styringen, jf. Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013–2014). Programmet hadde i 2014 en grunnfinansiering på 20,2 mill. kroner. Det foreslås i 2015 å flytte 10,5 mill. kroner fra kap. 725, post 01 til kap. 720, post 01 til drift av sekretariatet. Videre foreslås det å flytte 9,9 mill. kroner fra kap. 725, post 01 til denne posten til dekning av tiltak og aktiviteter knyttet til gjennomføringen av program for pasientsikkerhet. Det vises til omtale under kap. 725, post 01 og kap. 720, post 01.

Helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Stortinget behandlet våren 2009 St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009). Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utrede felles nasjonale retningslinjer for en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Retningslinje for barselomsorgen er publisert i 2014. Revisjon av retningslinje for svangerskapsomsorgen er under arbeid. Iht. helse- og omsorgstjenesteloven, er det i 2013 inngått lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus som skal bidra til en god organisering som kan føre til bedre pasientforløp. Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 720, post 01 til Helsedirektoratets arbeid knyttet til fødselsomsorgen. Oppgaver innenfor fødselsområdet er av varig karakter og hører inn under Helsedirektoratets driftskapittel.

Styrking av den akuttmedisinske kjede

En sammenhengende god behandlingskjede er avgjørende for å sikre befolkningen rask tilgang til gode likeverdige helsetjenester når akutt sykdom eller skade oppstår. Evalueringene og oppfølgingen etter hendelsene den 22. juli viste at helsetjenesten i hovedsak fungerte godt, men at det på noen områder var behov for forbedringer. Helsedirektoratet har i 2013 utredet og fulgt opp helsetjenestens lærings- og forbedringspunkter etter hendelsene 22. juli. Flere av disse punktene leder fram til faglige anbefalinger om styrking av kjeden. Anbefalingene omfatter vurdering og prioritering av pasienter ved store hendelser, nødetatenes håndtering av situasjoner hvor det utøves dødelig vold og organisering av helsetjenesten ved store he