Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

De siste 20 årene har alle grupper i Norge, uavhengig av utdanning og inntekt, fått bedre helse. Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden. Gjennomsnittlig forventet levealder i 1970 var 71 år for menn, og 77 år for kvinner. I 2013 er tallene 79,7 år for menn og 83,6 år for kvinner. Levealderen øker i alle grupper, men det er fortsatt store sosiale ulikheter i forventet levealder. Spedbarnsdødeligheten er svært lav, omkring 3 per 1000 levende fødte. Stadig færre dør før pensjonsalderen.

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2013 brukte om lag 288 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Det svarer til i overkant av 56 700 kroner per innbygger. Dette omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per innbygger. Det offentlige dekker om lag 86 pst. av de samlede helseutgiftene i Norge, noe som gjør at offentlige helsebevilgninger er høyere enn i USA, der relativt mer er privatfinansiert. Den offentlig finansierte andelen har vært stabil her i landet de siste årene, og noe høyere sammenliknet med første halvdel av 2000-tallet. Andelen av BNP som benyttes til helse- og omsorgsformål er omtrent på gjennomsnittet av OECD-landene når privat og offentlig finansiering ses under ett.

5.1 Sykelighet og sykdomsfaktorer

Tre av ti oppgir at de har helseproblemer som påvirker hverdagen. Én av fire har muskel- og skjelettlidelser, 10–15 pst. har psykiske problemer.

35 pst. av alle dødsfall skyldes hjerte- og karsykdommer og 25 pst. skyldes kreft.

Kreftdødeligheten har endret seg lite fra 1950 til i dag – når vi ser på antall dødsfall per 100 000 innbyggere og korrigerer for økt levealder. Kreftforekomsten har derimot økt. Med bedre diagnostikk oppdages flere tilfeller av kreft tidligere.

10 pst. i yrkesaktiv alder mottar uførepensjon. Over 60 pst. av uførepensjonistene har enten en psykisk lidelse eller sykdommer i muskel- og skjelettsystem og bindevev. I 2011 var andelen med psykiske lidelser (31,6 pst.) for første gang høyere enn andelen med muskel- og skjelettlidelser.

Om lag 40 pst. av eldre over 90 år rammes av demens.

Mellom 20 og 50 pst. av pasienter på institusjon har en underernæringstilstand (inkl. eldre, funksjonshemmede, langtidspasienter mv. i sykehus og sykehjem).

Psykiske lidelser er skyld i nær 20 pst. av sykefraværsdagsverkene i Norge. Angst og depresjon er de vanligste psykiske lidelsene.

15–20 pst. av barn og unge har psykiske vansker som går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Om lag 8 pst. (70 000) av barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. Angst, depresjon og atferdsproblemer er de vanligste lidelsene.

290 000 barn har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholproblemer som går ut over daglig fungering.

Om lag 8 pst. av den voksne befolkningen har astma. Om lag 20 pst. av barn og unge har astma.

Det anslås at 2–3 pst. har plager pga. matallergi. Anslagsvis 6 pst. av barn under skolealder har plager pga. matallergi.

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Antall personer med diabetes i Norge er anslått til 340 000, og av disse kan så mange som 100 000 ha sykdommen uten å vite det. Tilnærmet 90 pst. av pakistanske kvinner i Oslo har forhøyet risiko for å utvike diabetes type 2.

Mellom 15 og 20 pst. av alle voksne anslås å lide av fedme (kroppsmasseindeks over 30). 16 pst. av 8–9-åringer har overvekt eller fedme. Av disse har 3,5 pst. fedme.

Tre av ti voksne oppfyller anbefalingen om minst to og en halv times ukentlig moderat fysisk aktivitet. Kvinner er mer aktive enn menn, og aktivitetsnivået øker med utdanningsnivå i alle aldersgrupper. Voksne bruker 62 pst. av våken tid til stillesitting. Aldersgruppen 20–29 år har mest stillesittende tid. Menn sitter mer i ro enn kvinner. Stillesitting og fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor for sykdom og helseplager.

Statistikken viser at barn og unge sitter mer stille og er mindre fysisk aktive enn før. Aktivitetsnivået synker kraftig fra 9 til 15 års alder. Bare halvparten av 15-åringene er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Daglig variert fysisk aktivitet er nødvendig for barn og unges normale vekst og utvikling.

Om lag en av fem voksne spiser anbefalt mengde frukt og grønt daglig. Voksne inntar dobbelt så mye salt som anbefalt. Om lag 40 pst. av 16-årige gutter drikker brus 5–6 ganger per uke, og under halvparten spiser grønnsaker 5–6 ganger per uke.

Om lag 15 pst. voksne røyker daglig, og om lag 9 pst. røyker av og til. Dette tilsvarer om lag 35 000 færre røykere siden 2012. Hvert år dør om lag 5100 personer av sykdommer knyttet til røyking. Om lag 7 pst. av 16–24-åringer røyker daglig, og om lag 15 pst. røyker av og til.

Om lag 21 pst. av 16–24-åringer snuser daglig, og om lag 8 pst. snuser av og til. Dette betyr at om lag 130 000 unge bruker snus daglig.

Alkoholforbruket er lavt i europeisk sammenheng, men alkoholkonsumet i Norge har lenge vært økende. Et betydelig antall mennesker rammes av passiv drikking, dvs. skader og problemer den som drikker påfører andre enn seg selv.

Bruk av illegale rusmidler i Norge er lavt, men antallet overdosedødsfall er høyt.

Hvert år forårsaker akutte forgiftninger om lag 500 dødsfall og 14 000 sykehusinnleggelser.

Om lag 1800 dødsfall hvert år skyldes ulykker. Skader og ulykker er årsak til rundt 10 pst. av alle døgnopphold i sykehus.

Forekomst av resistente sykdomsframkallende mikrober øker både hos dyr og mennesker. Norge er fortsatt blant de landene som er best stilt når det gjelder antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner.

Det er lav forekomst av smittestoffer i drikkevann, mat og hos husdyr, men det er likevel nødvendig med systematisk tilsyn.

5.2 Omsorgstjeneste

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2013 viser bl.a. at samlede brutto driftsutgifter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene var på om lag 114 mrd. kroner, hvorav 5,5 mrd. kroner var knyttet til kommunenes utgifter til samhandlingsreformen. Dette tilsvarer nesten 32 pst. av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Omsorgstjenestene alene representerte over 94 mrd. kroner, og om lag 345 000 personer mottok kommunale omsorgstjenester i løpet av 2013. Bl.a. veksten i antall yngre tjenestemottakere har ført til en vridning av ressursbruken i omsorgstjenestene mot hjemmebaserte tjenester og bort fra tradisjonelle institusjonstjenester. I 2013 gikk 54 pst. av kommunenes brutto driftsutgifter til omsorgstjenestene til tjenester til hjemmeboende, inkludert aktiviserings- og støttetjenestetiltak. De kommunale omsorgstjenestene utførte om lag 132 700 årsverk i 2013. Antall årsverk økte i 2013 med om lag 1500.

5.3 Primærhelsetjeneste

I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2013 var det 4217 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, en økning på 8,8 pst. fra året før. Om lag fire av fem kommuner tilbyr helsestasjon for ungdom.

I 2013 ble det utført 14 773 svangerskapsavbrudd. Dette gir en abortrate på 12,5 per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Abortraten blant tenåringer i alderen 19 år og yngre var 10,1. Dette er den laveste abortrate blant tenåringer siden registreringen begynte og den laveste i Skandinavia. Abortraten er fortsatt høyest i aldersgruppen 20–24 år, men også her har det vært en nedgang fra 26,6 per 1000 kvinner i 2012 til 24,5 i 2013. I aldersgrupper over 25 år er abortratene stabile sammenliknet med 2012.

I følge foreløpige tall fra Sintef og Rambøll for 2013 var det totalt 15 945 årsverk innen kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid, hhv. 11 955 og 3900 innen hvert område. I 2013 hadde om lag 57 pst. av personalet innenfor kommunalt psykisk helsearbeid relevant høyskoleutdanning/universitetsutdanning. For tjenester rettet mot barn og unge hadde 88 pst. av personalet i 2013 høyskoleutdanning/ universitetsutdanning. Det var totalt om lag 10 pst. ufaglært personell i kommunalt psykisk helsearbeid.

Om lag 73 pst. av personalet i kommunalt rusarbeid hadde relevant høyskoleutdanning/universitetsutdanning. I 2013 ble om lag 46 pst. av årsverkene innenfor kommunalt psykisk helsearbeid til voksne avsatt til tjenester i bolig med fast personell. Innenfor kommunalt rusarbeid var i 2013 flest årsverk knyttet til oppfølgingstjenester i bolig (om lag 31 pst.).

I følge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2013 var antall årsverk i allmennlegetjenesten 5197, og hadde økt med 3,5 pst. fra 2012. Økningen fordeler seg med 152 årsverk til fastlegevirksomhet og 30 årsverk til institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Ved utgangen av andre halvdel av 2013 var det 4387 fastleger. Antall fysioterapiårsverk i kommunene viser en positiv utvikling. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2013 var registrert 4535 fysioterapeutårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Av disse var 2642 årsverk avtalefysioterapeuter og 1893 fastlønte inkludert 163 årsverk for turnuskandidater. I 2013 var det 391 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i Norge, hvorav 17 sysselsatt i kommunehelsetjenesten i ulike stillingsbrøker.

Det vises til videre omtale under 7 Utviklingstrekk i kommunale helse- og omsorgstjenester.

5.4 Tannhelsetjeneste

Om lag en million personer ble undersøkt og behandlet i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2013. Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til tannhelsetjenester utgjorde om lag 3,1 mrd. kroner. I tillegg ble det gitt i underkant av 1,9 mrd. kroner i statlig stønad over folketrygden til å dekke utgifter til tannbehandling.

5.5 Spesialisthelsetjeneste

I følge Samdata var i 2013 de samlede driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten om lag 119,6 mrd. kroner inkl. kapitalkostnader. Kostnadene (målt i faste priser) har økt med 0,4 pst. sammenliknet med 2012. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall årsverk var om lag 102 000 i 2013, dvs. en økning på én pst. fra 2012. Aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. Det var om lag 890 000 døgnopphold, 423 000 dagbehandlinger og om 5 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2013. I overkant av 1,8 mill. pasienter hadde minst én kontakt ved somatiske sykehus. Innen spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern barn og unge ble det i 2013 behandlet om lag 55 000 pasienter samlet i offentlig institusjoner. Poliklinisk behandling er det dominerende behandlingstilbudet. Tilsvarende tall for spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern voksne var om lag 128 000 pasienter.

Gjennomsnittlig ventetid til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, inkl. psykisk helse og rusbehandling, var 74 dager i 2013, uendret sammenliknet med 2012. Det var om lag 1,4 mill. nyhenviste til spesialisthelsetjenesten i 2013. Dette er en nedgang på 0,6 pst. sammenliknet med 2012.

5.6 Legemidler

Ifølge Folkehelseinstituttet ble det solgt legemidler med markedsføringstillatelse for vel 20 mrd. kroner i 2013. Sammenliknet med 2012 har omsetningen av legemidler til mennesker økt med 2,5 pst. Det offentlige gjennom helseforetak eller folketrygd dekker om lag to tredeler av disse legemiddelkostnadene.