Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Prop. 1 S

(2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

Norge deltar aktivt i internasjonalt helsesamarbeid og helseforskningssamarbeid på tvers av landegrensene. Hovedmålet er å medvirke til å realisere og videreutvikle sentrale helsepolitiske mål gjennom multilaterale og bilaterale kanaler, bl.a. i FN, Verdens helseorganisasjon, EU, Europarådet, OECD, Norden, nordområdene, Barents- og Russlandsamarbeidet.

FN/Verdens helseorganisasjon (WHO)

Som FNs særorganisasjon for helse er WHO en sentral arena for Norges internasjonale helseengasjement. Norge gir økonomisk støtte over Utenriksdepartementets budsjett i form av kontingent og frivillige bidrag.

Mål for 2015 er aktivt å støtte opp under gjennomføringen av WHO-reformen, der det fortsatt i WHO er gjenstående behov relatert til så vel finansiering, effektivisering av arbeidet i de styrende organer og mål- og resultatrapportering.

Helse- og omsorgsdepartementet leder delegasjonen til møtene i WHOs styrende organer.

I mai 2012 vedtok Verdens helseforsamling (WHA) på oppdrag for FNs generalforsamling et globalt mål om 25 pst. reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025. Som oppfølging av resolusjonen er det framforhandlet et rammeverk for monitoreringen av ikke-smittsomme sykdommer. De globale ambisjonene på dette området vil påvirke prioriteringene både nasjonalt og i det internasjonale helsesamarbeidet i årene som kommer. Ikke-smittsomme sykdommer er også aktuelt som delmål for helseområdet i de neste FN-målene for bærekraft og utvikling (’post 2015-agendaen’).

Det internasjonale toppmøtet om ernæring (ICN2) som skal arrangeres av WHO og FAO i november 2014, vil gi føringer for videre globalt og nasjonalt ernæringsarbeid og vil også bidra inn til post 2015-agendaen.

WHOs internasjonale helsereglement (IHR 2005) gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, bl.a. ved pandemier og grenseoverskridende kjemikaliehendelser. Norge har gjennomført hoveddelen av reglementet i norsk rett og arbeider med resterende implementering med hjemmel i folkehelseloven. Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt kontaktpunkt for IHR i Norge.

WHOs medlemsland har vedtatt et globalt rammeverk for pandemisk influensaberedskap og respons. Rammeverket skal sikre rask deling av virus gjennom WHO-samarbeidssentra for å legge grunnlaget for utvikling av vaksiner mot pandemier. Samtidig sørger rammeverket for at resultater og goder som følger av dette samarbeidet gjøres tilgjengelig for alle medlemsland, herunder vaksiner og samarbeid/kompetanseoverføring.

Verdens helseforsamling vedtok mai 2014 at det skal utarbeides en global tiltaksplan mot antimikrobiell resistens. Det er viktig med en tverrfaglig tilnærming mellom folkehelse-, dyrehelse-, mat- og miljømyndigheter. Planen utarbeides derfor i nært samarbeid med Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Norge vil delta aktivt i dette arbeidet.

Verdens helseforsamling vedtok i mai 2014 at det skal utarbeides en global strategi for helsefremmende aldring med et tverrsektorielt perspektiv. Norge vil støtte dette arbeidet.

Norge deltar aktivt i miljø- og helseprosessen i regi av WHOs europaregion (WHO EURO), herunder gjennomføring av WHO EURO/UNECE-protokollen (United Nations Economic Commission for Europe) om vann og helse. Norge arrangerte partsmøte for protokollen i november 2013 og sitter i byrået for perioden 2013–2016 samt deltar i arbeidsprogrammet til protokollen knyttet til overvåking av vannbårne sykdommer og overvåking av vannkvalitet. Norge har videre sluttet seg til og bidrar til oppfølgingen av Parmaerklæringen (2010) som ble vedtatt på WHOs 5. ministerkonferanse for miljø og helse i Europa. Erklæringen har som mål å styrke den politiske innflytelsen i helse- og miljøprosessen og styrke tiltakene mot konsekvenser av klimaendringer på fysiske og sosiale miljøfaktorer herunder transport. Norge deltar også aktivt i det Pan-europeiske programmet for transport, helse og miljø (THE PEP) og følger opp Paris-erklæringen fra 2014. Videre deltar Norge aktivt i arbeidet i Codex Alimentarius, der internasjonale standarder på matområdet utarbeides og vedtas.

Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer Norges internasjonale arbeid med narkotikaspørsmål og deltar i det styrende organet for FNs narkotikasamarbeid, FNs narkotikakommisjon (CND). Norge gir økonomisk støtte til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

EU og EØS

Mål for 2015 er å fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet.

Norge deltar i EFTAs og EU-kommisjonens arbeidsgrupper på helse- og mattrygghetsområdet.

Et prioritert område er direktivet om anvendelse av pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene, som ble vedtatt i EU 2011. Pasientrettighetsdirektivet ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen 9. juli 2014. Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp pasienten har valgt å få utført i et annet EØS-land. Reglene skaper større forutsigbarhet for pasientene. Dagens refusjonsordning for helsehjelp i andre EØS-land ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon, men omfatter imidlertid ikke refusjon av utgifter til sykehusbehandling. Stortinget har sluttet seg til å utvide dagens refusjonsordning til å omfatte utgifter til sykehusbehandling og har vedtatt en hjemmel med mulighet til å stille krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av slike utgifter. Departementet har sendt ut høringsnotat med forslag om å utvide refusjonsordningen slik at den omfatter utgifter til sykehusbehandling. Det foreslås ikke å stille krav om forhåndsgodkjenning. Et krav om forhåndsgodkjenning innebærer en begrensning i pasienters valgfrihet og vil være ressurskrevende å administrere. Departementet mener det er uhensiktsmessig å etablere en slik ordning for det antatt lave antallet pasienter som vil reise ut, men vil følge utviklingen over tid. Det foreslås videre at pasienter som er vurdert å ha rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven skal kunne søke om forhåndstilsagn.

Norge er forpliktet til å gjennomføre regler om produksjon, markedsføring og standarder for legemidler og næringsmidler. Norge har også gjennomført direktivet om kvalitets- og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon (organdirektivet).

EUs forordning om matinformasjon innfører bl.a. krav om obligatorisk merking av næringsinnhold for matvarer til forbruker. Merkingen med næringsinnhold skal gi informasjon om energi, fett, mettet fett, karbohydrater, protein og salt i matvarene. Regelverket vil bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

EU har vedtatt et nytt tobakksproduktdirektiv, som skal erstatte dagens direktiv. Direktivet inneholder bestemmelser om fremstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer og relaterte produkter. Regelverket vil bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.

Norge arbeider for å påvirke hvilke påstander om ernærings- og helseeffekter som skal kunne knyttes til mat, iht. det pågående arbeidet med det EØS-baserte påstandsregelverket.

Norge deltar på medlemsstatenes arenaer for oppfølging av alkoholpolitiske spørsmål, herunder har Norge deltatt aktivt i arbeidet for å utarbeide en handlingsplan samt for å legge til rette for en ny alkoholstrategi i EU.

Videre arbeides det med å innlemme i EØS-avtalen EUs forordning for ny mat, og EUs forordninger om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Norske fagmyndigheter deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA) og EU-byrået for godkjenning av legemidler, European Medicines Agency (EMA). Norge er medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter, The European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser, og formidler og distribuerer informasjon.

Norge deltar i EUs Health Security Committee (HSC). HSC utvikler bl.a. felles standarder, krisehåndteringsverktøy og har nettverk for informasjon og varsling. Videre deltar Norge i EUs senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer, European Centre of Disease Prevention and Control (ECDC) i Stockholm. Senteret ivaretar smittevernovervåkning, varsling og vitenskapelig basert rådgivning til landene om håndtering av sykdomsutbrudd. Nytt regelverk for å styrke EUs beredskap og håndtering av alvorlige grensekryssende helsetrusler er vedtatt i EU, og er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Beslutningen formaliserer HSC. Norge deltar også i komitologikomite som er etablert under beslutningen. Regelverket vil være kompatibelt med WHOs International Health Regulations (2005).

Norge vil delta i EUs tredje handlingsprogram på området helse (2014–2020), jf. Prop. 90 S (2013–2014), og Innst. 303 S (2013–2014). Norge ved helseforvaltningen er representert i programkomiteen og i gruppen av nasjonale kontaktpunkt. Norske fagmiljøer deltar i flere prosjekter.

1. januar 2014 startet det nye store forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 i EU, der Norge deltar. Health, Demographic Change and Wellbeing er en av de syv samfunnsutfordringene som er særlig prioritert. Helse- og omsorgsdepartementet har delegat i konfigurasjonen Health, Demographic Change and Wellbeing. Norges forskningsråd deltar som ekspert. Videre deltar Norge i totalt ti såkalte Fellesprogrammer, Joint Programming Initiatives (JPI) i EU, og av disse er tre særlig rettet mot helse – nevrodegenerative sykdommer og Alzheimer (JPND), anbibiotikaresistens (8AMR) og forebygging av kostholdrelaterte sykdommer (HDHL). Fellesprogrammene er medlemslandenes initiativ og Kommisjonen skal støtte opp under arbeidet ut fra sitt mandat og kompetanse.

Norge deltar i oppfølging av EUs hvitbok om kosthold og fysisk aktivitet, bl.a. gjennom deltakelse i High Level Group on Nutrition and Physical Activity. Denne høynivågruppen lanserte våren 2014 en EU Action Plan on Childhood Obesity 2014–2020. Norge deltar også i EUs regulatoriske komité under tobakksproduktdirektivet, i EU-kommisjonens ekspertgruppe på tobakk og i relevante fora for oppfølging av EUs alkoholpolitiske strategi.

Ny avtale om videreføring av EØS-finansieringsordninger for perioden 2009–2014 ble undertegnet i 2010. Norge har gjennom avtalen forpliktet seg til å bidra med nær 15 mrd. kroner i 2009–2014. Midlene skal støtte programmer og prosjekter innen en rekke sektorer, bl.a. helsesektoren. Norge samarbeider med Tsjekkia, Estland, Ungarn, Polen, Portugal og Slovenia på helseområdet. Hovedmålene er å forbedre folkehelsen i mottagerlandet og redusere sosial ulikhet i helse. Norge har i 2014 startet forhandlinger med EU om videreføring av EØS-finansieringsordninger for perioden 2015–2020.

Europarådet

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter. Europarådet har 47 medlemstater med tilsammen 820 millioner mennesker hvorav 28 av landene er medlemmer av EU. I 2012 ble det gjennomført en ny og forenklet struktur for komiteene og politiske saker er i større grad satt på Europarådets dagsorden. Samarbeidet med EU er styrket. EU er en viktig partner for å sikre samsvar mellom Europarådets og EUs mekanismer for ivaretakelse av grunnleggende rettigheter, demokrati og rettssikkerhet.

Retten til helse er forankret i den europeiske sosialpakten, the European Social Charter. Norge deltar i de mellomstatlige komiteer og i helsefaglige ekspertfora. Komiteen Bioethics, DH-BIO, arbeider med områdene rettigheter og vern av pasienter og forskningsdeltakere, veiledning for aktører på biomedisinområdet, genetiske undersøkelser, medisinsk- og helsefaglig forskning, transplantasjon, bruk av tvang innen psykisk helsevern, beslutningsprosesser ved livets slutt, bruk av biobanker, utfordringer ved nye teknologier mv. Norge leder i 2013 og 2014 styret for bioetikkomiteen.

Pompidou-gruppen er Europarådets helse-, sosial- og justispolitiskgruppe for narkotikaspørsmål. Norge er kandidat til å overta formannskapet i Pompidougruppen for perioden 2015 til 2018, og mener at gruppen kan bli en viktig forberedelsesarena fram mot FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotika (Ungass) i 2016.

Den mellomstatlige komitéstrukturen ble gjennomgått i 2013 og det er vedtatt ny struktur for perioden 2014–2015. Komiteen for sosialt samhold (CDCS) ble nedlagt og etterfulgt av en ny komité med utvidelse av ansvar og ressurser, Committee for Human Dignity, Equality and Social Cohesion (CDDECS).

Europarådets direktorat for kvalitet av legemidler (EDQM) fungerer som sekretariat for den europeiske farmakopékommisjonen som har ansvaret for utviklingen av den europeiske farmakopeen (Ph. Eur.) som ble vedtatt av Europarådet i 1964. Farmakopeen beskriver standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler. EDQM ble opprettet i 1994 ut fra et felles ønske i EU og Europarådet om å utvikle et europeisk nettverk mellom kontrollaboratoriene i de nasjonale legemiddelmyndigheten. EDQM har et utstrakt samarbeid med EUs legemiddelbyrå EMA og dens vitenskapelige komiteer og arbeidsgrupper i tillegg til ICH (The International Conference on Harmonisation) og andre aktører som arbeider med krav til farmasøytisk kvalitet av råvarer og legemidler.

Farmakopékommisjonen avgjør hvilke analysemetoder som skal være gjeldende, utformer standarder for kvalitet som blir tatt inn i den europeiske farmakopeen, og kommer med anbefalinger om å implementere nye krav i farmakopeen. Standardene blir utarbeidet i samarbeid med fageksperter i alle landene som er med i konvensjonen. Fra Norge deltar fageksperter fra Statens legemiddelverk, universiteter og den farmasøytiske industrien.

Nettverket av nasjonale laboratorier, Official Medicines Control Laboratories (OMCL), er involvert i kvalitetskontroll av legemidler. Nettverket samhandler for å frambringe felles prosedyrer for laboratoriekontroll av godkjente legemidler. Legemidler som er godkjent i fellskapsprosedyrene i EØS-området, blir kontrollert i denne ordningen. Laboratoriet hos Statens legemiddelverk deltar i dette nettverket.

EDQM utsteder også sertifikater for egnethet (Certificate of suitability) til produsenter av virkestoffer på bakgrunn av innsendt farmasøytisk-kjemisk dokumentasjon.

De senere årene har EDQM hatt en sentral rolle i arbeidet med vedtakelsen av den såkalte Medicrime konvensjonen som har som formål å forebygge og bekjempe trusler mot folkehelsen ved å (1) sørge for at partene kriminaliserer handlinger knyttet til forfalskninger av legemidler og medisinsk utstyr, (2) beskytte rettighetene til ofrene for slike lovbrudd og (3) fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot falske legemidler.

Nordisk Ministerråd

Mål for 2015 er å styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd (NMR).

Det er en hovedoppgave for Helse- og omsorgsdepartementet å ivareta samarbeidet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk.

Programmet Holdbar nordisk velferd (2013–2015) skal realisere de nordiske statsministres initiativ i 2012 om videreutvikling av det nordiske helsesamarbeidet. Programmet har sosial trygghet, forebygging og innovasjon og forskning som viktige politiske mål. Som ledd i dette programmet, har det blitt gjennomført en utredning av mulighetene for å styrke helsesamarbeidet (Könberg-rapporten), som skal drøftes på ministermøtet høsten 2014.

Satsningen Holdbar nordisk velferd i regi av Nordisk ministerråd inkluderer to samarbeidsprosjekter innen kliniske studier og høyspesialisert behandling, begge er treårige prosjekter. Prosjektet innen kliniske studier, Nordic Trials Alliance, har til formål å øke antall kliniske multisenterstudier i Norden. Sekretariatet er lagt til Nordforsk og nettverket er forankret i alle de nordiske landene gjennom de nasjonale EU-nodene/nettverkene for kliniske studier (Ecrin). Nordisk samarbeid om høyspesialisert behandling har som formål å sikre høyere kvalitet i høyspesialiserte tjenester enn det det enkelte landet kan oppnå hver for seg pga. kostnadskrevende behandlingsformer der pasientgrunnlaget er lite i hvert land, der det er behov for høyspesialisert kompetanse, og der investeringene ofte er svært store. Med bakgrunn i en rapport fra en nordisk ekspertgruppe er det etablert et treårig nordisk samarbeidsprosjekt med Helsedirektoratet (Norge) som sekretariat. Samarbeidet består av gjennomføring av pilotprosjekter på tre områder: erfarings- og kompetanseutveksling, nordiske databaser/kvalitetsregistre, og felles nordiske retningslinjer. På alle tre områder er det identifisert aktuelle fagområder og det er satt i gang pilotprosjekter.

Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom programmet Holdbar nordisk velferd fått midler av Nordisk ministerråd til å gjennomføre en kartlegging av arbeidet som blir gjort i de nordiske landa for å rekruttere og beholde personell i omsorgstjenestene. Kartleggingen skal danne grunnlaget for et mulig nordisk samarbeid på området. Kunnskapen fra dette prosjektet skal også brukes nasjonalt, bl.a. i oppfølgingen av stortingsmeldingen om morgendagens omsorg (Meld. St. 29 (2012–2013)).

Et NorForsk-støttet forskernettverk, The Nordic Network in Dementia Diagnostics (Nidd), arbeider for å øke kunnskapen om årsakene til demens. En multidisiplinær gruppe, satt sammen av ni forskergrupper fra fem nordiske land og Litauen, samarbeider om å harmonisere diagnostiske arbeidsmetoder og bidra til tidligere og bedre diagnostisering av sykdommen. Norge har òg en nasjonal plan for demensomsorg, Demensplan 2015 Den gode dagen.

De nordiske landene arbeider for å løse grensehindre mellom landene. Den nordiske arenaen utgjør også en plattform for samarbeidet inn mot EU og Nordens nærområder, FN/WHO, Europarådet og OECD.

Nordisk Ministerråd har besluttet at Nordic School of Public Health (NHV) skal avvikles innen 2015. Enkelte tilbud som i dag ikke eksisterer nasjonalt, skal videreføres i nordisk regi, dels ved integrering i og omdannelse av eksisterende virksomheter. Det nordiske folkehelsesamarbeidet skal videreføres med et høyt ambisjonsnivå.

Det nordiske helse- og mattrygghetssamarbeidet er en arena for samarbeid mellom naboland, bl.a. om helsetjenester, ernæring og mattrygghet, beredskap og krisehåndtering. Det arbeides for tiden med etablering av et Nordisk/Baltisk nettverk på drikkevannsområdet med koblinger til oppfølgingen av WHO/UNECE-protokollen om vann og helse.

Den nordlige dimensjon, Barents- og Russlandssamarbeidet

Mål for 2015 er å ivareta norsk deltakelse i Barents helse- og sosialsamarbeid, bidra til implementeringen av Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og videreføre det bilaterale norsk-russiske helsesamarbeidet.

Norge spiller en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår først og fremst gjennom Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og helsesamarbeidet under Barentsrådet. NDPHS arbeider for å bedre helsesituasjonen i regionen ved å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Barentssamarbeidet vektlegger særlig hiv/aids og tuberkulose, men også ikke-smittsomme sykdommer.

Norge har en bilateral helseavtale med Russland fra 1994, som følges opp gjennom norsk-russiske helsesamarbeidsprogram som utarbeides for avgrensede perioder. I programmene legges hovedføringene for helsesamarbeidet mellom de to land for den aktuelle perioden.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, på vegne av Utenriksdepartementet, en tilskuddsordning til samarbeidsprosjekter under Barents helsesamarbeid og NDPHS. Kompetanseutveksling, bærekraft og bidrag fra norsk og russisk partner til prosjektet vektlegges ved utvelgelsen av hvilke prosjekter som mottar støtte.

Andre internasjonale organisasjoner og avtaler

Mål for 2015 er å ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og frihandelsavtaler.

Norge er i handelssammenheng, både gjennom Efta og Verdens handelsorganisasjon (WTO), forpliktet på flere områder som angår helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Norge deltar i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på helse- og mattrygghetsområdet. Norge ved Helse- og omsorgsdepartementet leder fra 2014 helsekomiteen i OECD.

Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for norsk deltagelse i Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV), som lager internasjonale standarder på vinområdet.

Norge og Moldova inngikk en helseavtale 19. mai 2014. Formålet med avtalen er å utveksle informasjon om helsetjenester innenfor folkehelse, primærhelse og helsesystemer. Det vil også arbeides for besøk fra helsepersonell i landene for å utveksle kompetanse, og samarbeid mellom landenes folkehelseinstitutter. Det vil bli utarbeidet toårige arbeidsprogram under helseavtalen for å konkretisere samarbeidet nærmere.

Norge har et bilateralt helsesamarbeid med Kina. En prioritert oppgave i 2015 vil være å arbeide for snarlig undertegning av en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet. Et viktig element i samarbeidet med Kina vil være utvikling av helsesystemer, særlig primærhelse, pleie og omsorgstjenester. Andre sentrale områder er IKT og forebyggende folkehelsearbeid.

Norge er partner og bidragsyter til European Observatory on Health Systems and Policies sammen med Sverige, Finland, Spania og Hellas, WHOs Europakontor, Verdensbanken, The European Investment Bank, Open Society Institute, London School of Economics samt London School of Hygiene & Tropical Medicine. Formålet er, gjennom sammenliknende studier, å gjøre kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.

Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider med Utenriksdepartementet i initiativet Utenrikspolitikk og global helse. Initiativet drives av de sju landene Senegal, Sør-Afrika, Brasil, Indonesia, Frankrike, Thailand og Norge. Landene samarbeider om helsepolitiske områder der utenrikspolitikken kan representere en merverdi for å styrke arbeidet.