Faktaark: Hovedtrekk i den økonomiske utvklingen

 

Svak, men tiltakende vekst hos Norges handelspartnere

Utviklingen i verdensøkonomien de siste årene illustrerer at det kan ta lang tid å komme tilbake i normal gjenge etter en finanskrise. Særlig i euroområdet er det fortsatt land som sliter med å rette opp ubalanser som bygget seg opp i forkant av og under krisen. I mange land er utnyttelsen av produksjonskapasiteten lavere enn før krisen og arbeidsledigheten høy.

Veksten i produksjonen i de tradisjonelle industrilandene ventes imidlertid å ta seg forsiktig opp framover, understøttet av lave renter, bedre tilgang på kreditt og mindre innstramminger i offentlige budsjetter. For Norges handelspartnere anslås veksten i BNP til 2 prosent i 2014 og 2½ prosent i 2015. Dette er nær de anslagene som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Anslaget for neste år er på linje med gjennomsnittet for de siste tjue årene.

Situasjonen er fortsatt usikker. Det siste året har utviklingen i Midtøsten og Ukraina vært kilde til ny regional og geopolitisk uro. De restriktive økonomiske tiltakene mot Russland, og landets mottiltak, kan dempe veksten hos våre handelspartnere. Også i framvoksende økonomier har usikkerheten økt det siste året. Et markert tilbakeslag i disse økonomiene vil trekke veksten i verdensøkonomien ned og gi lavere priser på petroleum og andre råvarer. I euroområdet er det fare for at inflasjonen forblir lav lenge eller at prisveksten blir negativ (deflasjon).

Litt lavere vekst i norsk økonomi

Siden årtusenskiftet har veksten i norsk økonomi blitt understøttet av en kraftig oppgang i oljeprisen og lav vekst i prisene på enkelte importerte varer. Det har bidratt til sterk oppgang i Norges realinntekt. Høy vekst i inntektene har sammen med lave realrenter og høy opplåning bidratt til å trekke etterspørselen fra husholdningene opp. Større aktivitet på norsk sokkel og økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet har bidratt til høy vekst i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft. Samtidig har betydelig arbeidsinnvandring fra EU løftet vår evne til å produsere.

Flere utviklingstrekk peker nå i retning av at vi ikke kan forvente like høy vekst i årene framover som det vi har sett de siste tiårene. Svakere impulser fra petroleumsnæringen er ventet å bremse veksten i fastlandsøkonomien framover. Produktivitetsveksten har vært lav de siste åtte årene. Dersom den ikke tar seg opp kan også det bremse veksten i økonomien sammenliknet med hva vi har sett tidligere. Samtidig er lønnskostnadene for næringslivet langt høyere i Norge enn i land vi konkurrerer med, selv om svekkelsen av kronen gjennom fjoråret bidro til å lette situasjonen noe. Også boligpriser og husholdningenes gjeld er kommet opp på svært høye nivåer.

Svak utvikling i petroleumsinvesteringene er ventet å trekke veksten i fastlandsøkonomien ned i år og neste år. Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2,2 prosent i år og 2 prosent neste år. Det er lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene på 2,6 pst. Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2014 er anslaget justert opp med ¼ prosentenhet for i år og justert ned tilsvarende for neste år. Oppgangen i sysselsettingen er ventet å fortsette både i år og neste år, men veksttakten er ventet å avta noe fra i fjor. Arbeidsledigheten ventes å holde seg nær resultatet for fjoråret.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før

 

Mrd kroner1

     

 

2013

2013

2014

2015

Privat konsum

1 234,5

2,1

2,1

2,7

Offentlig konsum

658,1

1,8

2,1

2,2

Bruttoinvesteringer i fast kapital

681,9

8,4

1,0

-0,9

Herav:  Oljeutvinning og rørtransport

208,3

17,1

0,0

-8,0

              Bedrifter i Fastlands-Norge

185,6

0,2

0,1

1,2

              Boliger

147,0

6,4

-2,0

3,4

              Offentlig forvaltning

108,0

9,9

9,4

3,2

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

2 333,1

2,5

2,0

2,5

Eksport

1 170,8

-3,3

2,2

2,2

  Herav: Råolje og naturgass

570,4

-7,7

0,9

0,6

              Tradisjonelle varer

322,1

0,4

3,1

3,6

              Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart

155,9

5,5

3,5

3,5

Import

847,9

2,9

2,3

2,5

  Herav: Tradisjonelle varer

508,1

2,5

1,4

3,6

Bruttonasjonalprodukt

3 011,4

0,6

1,8

1,6

  Herav: Fastlands-Norge

2 314,0

2,0

2,2

2,0

              Fastlands-Norge ekskl. el-forsyning

2 259,7

2,2

2,2

2,1

Andre nøkkeltall:

       

  Sysselsetting, personer

 

1,2

0,9

0,8

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,5

3,4

3,6

  Årslønnsvekst

 

3,9

3,3

  Konsumprisindeksen (KPI)

 

2,1

2,1

2,1

  KPI-JAE

 

1,6

2,4

2,1

  Råoljepris, kroner pr. fat3

 

639

656

650

  Driftsbalansen (pst. av BNP)

 

11,1

11,6

11,7

  Bruttonasjonalinntekt, mrd. kroner

 

3 060,2

3 193,7

3 318,2

  Tremåneders pengemarkedsrente, pst.4

 

1,8

1,7

1,7

  Konkurransekursindeksen, årlig vekst i pst.5

 

3,0

5,4

1,9

  Husholdningenes sparerate (nivå)6

 

9,0

9,3

9,5

1) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
2) Utenom lagerendring.
3) Løpende priser.
4) Beregningsmessig forutsetning basert på terminpriser i september.
5) Postivt tall angir svakere krone.
6) Husholdningenes sparing i prosent av disponibel inntekt.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.