Faktaark: Statens inntekter og utgifter

 

I 2015 er statens samlede inntekter beregnet til 1 329 milliarder kroner og samlede utgifter til 1 199 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Holdes også petroleumsvirksomheten utenom, er inntektene 987 milliarder kroner og utgiftene 1 161 milliarder kroner.

Statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 342 milliarder kroner i 2015. Utgiftene til petroleumsvirksomheten er anslått til 38 milliarder kroner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter gir en netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 304 milliarder kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet et underskudd på 174 milliarder kroner. Dette oljekorrigerte underskuddet*) dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Figur 1. Inntektene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner

De største inntektene er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 87 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2015, jf. figur 1. Andre store inntekter er særavgifter knyttet til blant annet kjøretøy, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

Utgiftene på 1 199 milliarder kroner er fordelt på en rekke formål. De går både til drift, investeringer og overføringer. Figur 2 viser de største utgiftskategoriene.

Figur 2. Utgiftene på statsbudsjettet, utenom lånetransaksjoner

De største utgiftene er: 

  • Ytelser fra folketrygden, blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader.
  • Overføringer til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet barnehage, skole og helse og omsorg. Dette omfatter både rammeoverføringer og øremerkede tilskudd.
  • Lønns- og driftsutgifter i staten. Større utgifter i denne kategorien er Forsvaret, politiet, Arbeids- og velferdsetaten, samferdselssektoren og øvrige direktorater.
  • Utgifter til høyere utdanning og fagskoler og tilskudd til helseforetakene.

Kategorien andre utgifter i figur 2 gjelder blant annet overføringer, som internasjonal bistand, barnetrygd, jordbruksavtalen og næringsstøtte. Den omfatter også investeringer og renter på innenlandsk statsgjeld.

Tabellen nedenfor viser en mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene i Regjeringens budsjettforslag for 2015. Beløpene i tabellen inkluderer ikke lånetransaksjoner eller petroleumsvirksomheten. Det vises til Prop. 1 S (2014-2015) for en nærmere omtale av statens inntekter og utgifter.

 

Tabell. Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2015, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten (milliarder kroner)

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

   

987,0

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

 

919,8

 

Skatt på formue og inntekt

259,2

 

  

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

301,7

   

Merverdiavgift

256,2

   

Avgifter på tobakk og alkohol

19,8

   

Avgift på bil, bensin mv.

47,7

   

Elektrisitetsavgift

8,4

   

Tollinntekter

3,2

   

Andre avgifter

23,6

   

Inntekter av statens forretningsdrift

 

2,1

 

Renter og aksjeutbytte

 

31,6

 

Andre inntekter

 

33,4

 

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

   

1161,2

Sum folketrygden

 

418,6

 

Alderspensjon

190,2

 

 

Sykepenger

39,6

 

 

Øvrige sosiale formål

127,6

 

 

Helsetjenester

29,0

 

 

Foreldrepenger

19,0

 

 

Arbeidsliv

13,2

 

 

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

 

152,7

 

Regionale helseforetak

 

131,7

 

Transport og kommunikasjon

 

54,1

 

Forsvaret

 

43,8

 

Høyere utdanning og fagskoler

 

32,3

 

Offisiell utviklingshjelp1

 

31,4

 

Barnetrygd og kontantstøtte

 

17,0

 

Politi og påtalemyndighet

 

15,3

 

Jordbruksavtalen

 

14,3

 

Renter på statsgjeld

 

12,9

 

Andre utgifter

 

237,0

 

Oljekorrigert overskudd

  

  

-174,2

1) Den ODA-godkjente offisielle utviklingshjelpen inkluderer i tillegg midler til NORFUND (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland) og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

*) Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 164 milliarder kroner. I beregningen av det strukturelle underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.